N O R S K S O K K E L T I DSS K R I F T F R A O L J E D I R E K T O R AT E T

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "N O R S K S O K K E L T I DSS K R I F T F R A O L J E D I R E K T O R AT E T 3-2005"

Transkript

1 N O R S K S O K K E L T I D S S K R I F T F R A O L J E D I R E K T O R AT E T

2 2 N O R S K DJERVE MÅL 3 I N N H O L D f o k u s : l e d e l s e s t r a t e g i s t r a t e g i r e s s u r s e r l e t i n g s t r a t e g i t e k n o l o g i l e t i n g g e o l o g i g e o l o g i g e o l o g i f o r s k n i n g g e o l o g i t e k n o l o g i u t d a n n i n g Djerve mål 3 Mot til å møte framtiden 4-5 Lønn for strevet 6-9 Velfylt verktøykasse 10 Årlige førjulsgaver 1 1 Effektiv drift They always say time changes ( ) åring med nese for petroleum Oljehåp i gammel ørkensand Borehull fyller kunnskapshull 20 Jorda si historie 21 Norges ytterste grenser Kortvarig kullfeber Med hjarta på rette staden Med utsikt frå lesesalen Fem milliarder fat olje ekstra innen Dette er myndighetenes nye målsetting for norsk sokkel i kommende tiårsperiode. De siste ti årene har Oljedirektoratet hatt en målsetting om å nå femti prosent utvinning av olje. Målsettingen har vært et strekkmål og inspirasjon for næringen. Og den har gitt resultater. Den gjennomsnittlige utvinningsgraden av olje har siden 1996 økt fra 40 prosent til 46 prosent. Med det nye målet ønsker Oljedirektoratet fokus på alle volumer som kan bygges ut ikke bare de som kan bidra til økt utvinningsgrad. Mange forekomster blir i dag produsert ved hjelp av havbunnskompletterte løsninger. Denne løsningen gir som regel lavere utvinningsgrad enn utbygginger med faste innretninger. Utvinningsgraden er også lav i forekomster hvor det ikke lønner seg å tilføre trykkstøtte i form av vann- eller gassinjeksjon. Det er likevel viktig at disse ressursene utnyttes ikke minst når de ligger nær eksisterende infrastruktur. Den nye målsettingen innebærer at en rekke prosjekter må realiseres før Dette inkluderer tiltak for økt utvinning på felt som allerede er i produksjon, og utbygging av funn som er påvist, men ennå ikke besluttet utbygget. Påvisning og utbygging av hittil uoppdagede ressurser vil også kunne bringe oss et steg videre på veien mot målet. Men en ting er sikkert: Dette vil kreve betydelig innsats fra alle deltakerne i den norske petroleumsnæringen. de skal for å utnytte mulighetene på arealet de har fått tildelt. Siden 2002 er det foretatt en grundig gjennomgang av alle felt i drift på norsk sokkel med tanke på utfordringer og muligheter for bedre ressursutnyttelse og dermed økte inntekter. Prosjektet er videreutviklet, og i høst har OD sammen med Olje- og energidepartementet lansert et nytt system for oppfølging av operatørene på norsk sokkel. Det nye systemet innebærer blant annet dialog med selskapene om reservetilvekst, produksjon, investeringer, leting og en rekke kvalitative parametere. Dette er hovedtema for denne utgaven av Norsk sokkel. I høst har OD vært på tokt. For å lære mer om geologien i Barentshavet og for å innhente informasjon som kan medføre en utvidelse av norsk kontinentalsokkel. Resultatet av begge toktene har så absolutt svart til forventningene. Nå skal innsamlet materiale bearbeides videre les mer om OD på tokt i denne utgaven av Norsk Sokkel. Oljeindustriens Landsforening gjennomførte i høst en undersøkelse som viste at sju av ti nordmenn mener at det vil være petroleumsarbeidsplasser i Norge også om 50 år. Det mener vi også og at oljeindustrien vil by på spennende utfordringer for ungdom som velger en utdanning som gir muligheter i næringen. Møt unge optimister med tro på en framtid i oljå. Ettersom dette er siste utgave av Norsk Sokkel i 2005, vil jeg benytte anledningen til å ønske våre lesere en riktig god jul og et godt nytt år. u t d a n n i n g Ein halv generasjon ingeniørstudentar vekke 33 Prosjektet Verdipotensialet i modne områder ble satt i gang i s o k k e l d r y p p Bakgrunnen er at myndighetene er opptatt av at oljeselskapene gjør det Gunnar Berge Oljedirektør Foto: Emile Ashley

3 4 f o k u s : s t r a t e g i N O R S K 5 MOT til å møte framtiden Mennesker, organisasjon og teknologi. Samvirke mellom de tre er framtidens utfordring. Grete Faremo tror at petroleumsnæringen har mye å vinne på å se at arbeid kan innrettes og organiseres på andre måter enn i dag. - Petroleumsnæringen har oppnådd utrolige resultater de siste 30 årene. Mye av nasjonens fremste kompetanse er utviklet i denne næringen, i tett samarbeid med våre forsknings- og utviklingsmiljøer. Jeg ser ingen avgjørende hindre for at næringen skal kunne ta nye spennende steg for å styrke sin posisjon så vel nasjonalt som internasjonalt, også ved å ta i bruk ny IKT-basert teknologi. Men det vil utvilsomt bli stilt krav til etablerte sannheter om hvordan arbeidet må innrettes og organiseres, sier Grete Faremo, direktør for jus og samfunnskontakt i Microsoft, region Vest-Europa. Tekst: Kristin Henanger Haugen Foto: Bård Gudim Som leder for en avdeling med 25 medarbeidere fordelt på 12 land, sitter den tidligere statsråden selv midt i framtidens globale arbeidsorganisering. Halvparten av medarbeiderne fungerer som ett juridisk kontor, og skal gi interne klienter i regionen raske og gode svar på ulike juridiske spørsmål knyttet til virksomheten. De øvrige medarbeidere tar vare på dialogen med myndighetene om næringens rammevilkår i de ulike landene. I virtuelle kontor som dette spiller teknologi en E-drift E-drift betyr å ta i bruk IKTløsninger der sanntidsdata blir gjort tilgjengelig for å integrere arbeidsprosesser på tvers av fag og mellom organisasjoner. Ved hjelp av e-drift kan operasjoner overvåkes, kontrolleres eller styres uavhengig av avstand. Dette medfører at arbeidsprosesser for eksempel kan integreres bedre mellom hav og land. I tillegg til datateknologi som gjør det mulig å overføre informasjon uten nevneverdig tidsforsinkelse over lange avstander, krever e-drift også endringer i måten å jobbe på. Det er industrien selv som driver frem den nye driftspraksisen og Oljeindustriens Landsforening (OLF) har vært aktive i dette arbeidet. Teknologien er tilgjengelig, men petroleumsindustrien har til nå i liten grad utnyttet denne. En av de store utfordringene er å få til et bedre samarbeid mellom aktørene og mellom driftsorganisasjoner for ulike felt. Verdipotensialet ved overgang til e-drift er så stort at myndighetene har satt seg som mål å være en pådriver i denne utviklingen. Regjeringen har bedt Oljedirektoratet ta initiativ til et samarbeid innenfor petroleumsnæringen for å fremme bruk av e-drift på norsk sokkel og i 2004 ble E-driftforum etablert. Gjennom e-driftforum skal rettighetshavere, service- og leverandørselskap, forskningsinstitusjoner og myndigheter møtes for å dele kunnskap og erfaringer om emnet. avgjørende rolle. Team blir satt sammen etter behov, for å løse oppgaver fortløpende og interaktivt på nettet, uavhengig av geografi. Større saker finner også sine løsninger i samarbeid med kompetansemiljøene ved Microsofts hovedkontor i Seattle i USA. - Vår verdibaserte ledelse er et viktig lim i en organisasjon som er spredd over hele verden. Vi har felles fokus på kundens behov og dermed på hvordan vi som ansvarlige ledere kan skape trivsel og vekst for våre medarbeidere for å muliggjøre dette. Effektiv anvendelse av ny teknologi innenfor petroleumssektoren har relevans for mange forhold Grete Faremo jobber med til daglig, slik som organisering, kompetanse, sikkerhet og personvern. Faremo er medlem i styringsgruppen til E-driftforum, en arena der petroleumsnæringen kan dele kunnskap og erfaring ved innføring av e-drift (se marg) og diskutere muligheter og utfordringer innenfor dette området. - ODs initiativ til E-driftforum er et viktig tiltak for å sikre oppmerksomhet rundt nye måter å løse oppgavene på. Her møtes alle aktørene til saklig diskusjon. Samtidig skjer det mye i selskapene på norsk sokkel som jeg tror vil bidra i samme retning. Min spådom er at vi vil se spennende endringer i tida som kommer. - Jeg ser at det fortsatt er store utviklingsmuligheter i samarbeid mellom myndigheter og næring. Her er rollen de ansattes organisasjoner kan spille, også av sentral betydning. Konkurransemessig har Norge en meget sterk stilling internasjonalt. Og nettopp samarbeidet mellom myndigheter, bedrift og arbeidstakere tror jeg er svært viktig for beholde denne posisjonen. Grete Faremo er mest kjent for sin politiske karriere i Arbeiderpartiet, hvor hun blant annet var statsråd i utenriksdepartementet med ansvar for bistandssaker ( ), justisminister ( ), stortingsrepresentant ( ) og olje- og energiminister (1996). Før sin nåværende jobb i Microsoft, var hun direktør i forsikringsselskapet Storebrand. Som leder for en Microsoft-avdeling med 25 medarbeidere fordelt på 12 land, sitter tidligere statsråd Grete Faremo selv midt i framtidens globale arbeidsorganisering. Hun vet hvordan god samhandling mellom mennesker, teknologi og organisasjon kan gjøre arbeidet enda bedre. Foto: Bård Gudim

4 6 f o k u s : s t r a t e g i N O R S K 7 Tekst: Eldbjørg Vaage Melberg Foto: Emile Ashley ØNN FOR STREVET Når olje- og gassfelt skal bygges ut på norsk kontinentalsokkel, er utbyggingsplanene blant annet basert på grundige vurderinger av produksjonsmulighetene på feltet. Men utvinningsmål er bevegelige. Oljedirektoratets tall viser at for 85 prosent av oljefeltene som er bygd ut på norsk sokkel, er ressursanslaget økt i forhold til opprinnelige planer. I snitt har økningen vært på hele 70 prosent. De største bidragsyterne til denne økningen er felt som ble godkjent for utbygging på og 1980-tallet. Teknologiutvikling er en viktig årsak til økningen i ressursanslaget. Ny teknologi gjør det mulig å produsere olje og gass som i utgangspunktet enten var teknisk svært vanskelig eller ikke lønnsom å utvinne. Langtrekkende horisontale brønner, bedre reservoarstyring og vedlikehold av reservoartrykket ved vann- eller gassinjeksjon er eksempler på metoder som har ført til økt verdiskaping fra sokkelen. Mulighetene som ligger i å øke verdiskapingen fra modne områder, er en svært aktuell problemstilling som OD har grepet fatt i, forteller direktør Eva Halland i OD. Modne områder omfatter i prinsippet alle felt som er i produksjon på sokkelen. Det vil si områder med utbygd infrastruktur som plattformer og rørledninger. Verdipotensialet kan ligge i å øke utvinningen på et felt, gjøre funn rundt feltet som kan knyttes til eksisterende infrastruktur eller å finne andre løsninger som forlenger et felts levetid. Prosjektet Verdipotensialet i modne områder ble satt i gang av OD i Bakgrunnen er at myndighetene er opptatt av at oljeselskapene gjør det de skal for å utnytte mulighetene i arealet de har fått tildelt. Siden 2002 er det foretatt en grundig gjennomgang av alle felt i drift på norsk sokkel med tanke på utfordringer og muligheter for bedre ressursutnyttelse og dermed økte inntekter. Prosjektet er videreutviklet, og i høst har OD sammen med Olje- og energidepartementet (OED) tatt i bruk et nytt system for oppfølging av operatørene på norsk sokkel. Det nye systemet innebærer blant annet dialog med selskapene om reservetilvekst, produksjon, investeringer, leting og en rekke kvalitative parametere. Oljedirektoratets rolle Oljedirektoratet forvalter store mengder informasjon om virksomheten på norsk sokkel. Mye av informasjonen er innrapportert av oljeselskapene i forbindelse med utarbeidelse av revidert nasjonalbudsjett (RNB). Blant annet rapporterer selskapene hvert år ressursestimater, planlagt produksjon, tiltak for økt utvinning, leting og kostnader. Informasjonen analyseres, kvalitetssikres og bearbeides av OD, som sender den videre til OED. Et reservoar kan sammenlignes med et glass fylt av isbiter og leskedrikk. Direktør Eva Halland og sjefingeniør Else K. Norland er opptatt av å få i seg mest mulig av leskedrikken ved hjelp av sugerør. Industrien bruker mange metoder for å få mest mulig petroleum ut av et reservoar, blant annet å drenere reservoaret med et optimalt antall brønner.

5 8 f o k u s : s t r a t e g i N O R S K 9 Look to England Britisk kontinentalsokkel ligger 15 år foran norsk kontinentalsokkel når det gjelder modenhet. Dermed har britene erfaring med en del av de problemstillingene som nå er aktuelle på norsk sokkel. Storbritannia er i likhet med Norge opptatt av å optimalisere verdiskapingen fra sin sokkel og de møter de samme utfordringene som på norsk sokkel, for eksempel høyt kostnadsnivå og mangel på fagfolk. Britenes erfaring kan derfor være gode å trekke på. OD bruker denne informasjonen i arbeidet med å følge opp de modne områdene på sokkelen. ODs mål er å bidra til å skape størst mulig verdier for samfunnet fra olje- og gassindustrien, gjennom god ressursforvaltning, sier Eva Halland. Selskapene er naturligvis opptatt av sin økonomi og av sine inntekter på samme måte som myndighetene er opptatt av samfunnets inntekter. Ofte vil det som gir god økonomi for selskapene, også komme samfunnet til gode i form av inntekter til staten. Men det er ikke alltid sammenfall mellom selskapenes og myndighetenes interesser. Da har OD en viktig rolle å spille, understreker Halland. Det kan være flere grunner til at selskapenes interesser ikke sammenfaller med myndighetenes interesser. Et selskap vil som regel være opptatt av enkeltfelt, mens myndighetene, som sitter med en samlet oversikt, er opptatt av å få til gode områdeløsninger slik at flere kan dele på utgiftene. Ofte vil det kreve store investeringer og topp ekspertise å gjøre det som skal til for å øke verdien fra et felt. Da kan prosjekt i modne områder måtte konkurrerer om midler og ekspertise med prosjekt andre steder på norsk sokkel eller internasjonalt. I slike tilfeller er det ODs ansvar å se til at prosjekter i modne områder på norsk sokkel blir gjennomført. Fem milliarder fat ekstra Reserver er petroleum som er funnet og som er besluttet utvunnet, mens ressurser omfatter reserver, petroleum som ennå ikke er besluttet utvunnet, eller som gjenstår å finne, altså all petroleum som beskrives i ODs ressursregnskap. Ressursene må modnes gjennom en beslutning om utvinning før vi kan kalle dem reserver. Ved utgangen av 2004 var de gjenværende oljereservene på norsk sokkel nær åtte milliarder fat. Våren 2005 formulerte myndighetene et nytt strekkmål for utvinningen på norsk sokkel. Strekkmålet er å øke reservene med fem milliarder fat i løpet av ti år. Store deler av dette må komme fra felt som allerede er i produksjon, altså fra modne områder. Det forutsetter at industrien klarer å øke utvinningen fra feltene, at nye funn blir bygd ut og at det blir utviklet stadig bedre og mer kostnadseffektive metoder for utvinning. I løpet av de siste ti årene har tiltak for å øke produksjonen fra felt i drift på norsk sokkel medført vel 800 mill. Sm 3 ekstra olje, tilsvarende fem milliarder fat, altså like mye som det nye strekkmålet. Tidskritiske ressurser -Tidskritikalitet er et viktig stikkord i arbeidet for å øke verdiene fra modne felt, understreker sjefingeniør Else K. Norland i OD, som de siste par årene har arbeidet med verdipotensialet i modne felt. I vår næring kan tidskritisk bety at vi kan ha fem, ti eller 15 år på oss. -Feltene på sokkelen er bygd ut for å ha en bestemt levetid. Dersom denne levetiden skal forlenges, er det viktig med god planlegging i tide. Revidert nasjonalbudsjett Alle operatørene på norsk sokkel må hvert år i oktober rapportere ressurser, prognoser for produksjon, kostnader og fremtidige miljøutslipp. Dette gjøres i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett (RNB) som blir behandlet av Stortinget før sommeren hvert år. Denne rapporteringen, sammen med ODs egne vurderinger og beregninger, er også en del av grunnlaget for regjeringens årlige budsjettkonferanse i mars. Den måten OD får inn og håndterer disse enorme datamengdene, er unik i forhold til andre land med petroleumsaktivitet. Prosessen benyttes ofte som mønster for etablering av petroleumsforvaltning i andre land. For å ivareta krav til helse, miljø og sikkerhet er det for eksempel viktig å ha strategier for vedlikehold som gjør at innretningene på feltet tilfredsstiller krav til sikkerhet og ytre miljø, samtidig som det er viktig at funn nær felt i drift blir knyttet til eksisterende infrastruktur i tide. Da fordeles kostnadene ved å forlenge levetiden til hovedfeltet på flere utbygginger. Ofte er funn for små til å forsvare egne utbygginger de er avhengige av å knyttes til eksisterende infrastruktur for i det hele tatt å bli utvunnet. All erfaring så langt tilsier at det er viktig å tenke på mulighetene for forlenget levetid av et felt allerede i planleggingsfasen, sier Nordland. Jo lengre mot slutten av et felts levetid det går før slike prosjekter settes i gang, jo dyrere kan det bli. Men kanskje viktigst av alt er at selskapene har vilje til å gjennomføre prosjekter og at det er entusiaster som jobber med dem, sier hun. Hva gjør myndighetene? Eva Halland er opptatt av at myndighetene spiller på lag med selskapene for å legge til rette for å få ut potensialet på norsk sokkel. Fra 2004 ble det lagt opp til en kraftig økning i de statlige bevilgningene til petroleumsforskning. Dette ser ut til å fortsette. Myndighetene har åpnet for nye aktører på norsk sokkel. I løpet av de siste årene er flere nye selskap prekvalifisert som operatør eller rettighetshaver på sokkelen, og mange selskap er inne i en prekvalifiseringsprosess. Det er viktig at OD har oppmerksomheten rettet mot mulighetene for å øke verdien av felt i drift. Vi har kartlagt potensialet, og vi arbeider mer fokusert med å følge opp selskapene. Vi skaffer oss ikke bare et bilde av aktiviteten på felt og rundt felt, men også av eventuell manglende aktivitet. Det nye systemet for myndighetsoppfølging medfører ikke nye rapporteringer for selskapene, sier Else Nordland. Vi bruker informasjon som selskapene allerede gir oss. Vårt mål er å påvirke selskapene til å ta de riktige beslutninger til riktig tid sett med myndighetenes øyne. Oljedirektoratet vil tilføre noe bidra der det er behov for at vi bidrar. Vår jobb er å se hva som kan gjøres for å ivareta samfunnets interesser. Slik får både samfunnet og selskapene lønn for strevet.

6 10 f o k u s : r e s s u r s e r f o k u s : l e t i n g N O R S K 11 VELFYLT VERKTØYKASSE Vann, gass, vann og gass, skum og vann og gass, kjemikalier, bakterier, brønnstyring, ny teknologi. Verktøyene for å øke utvinningen fra feltene på norsk kontinentalsokkel er mange og ulike - akkurat som feltene der de tas i bruk. Tekst: Øyvind Midttun Injeksjon av vann eller gass vil ofte være avgjørende for å oppnå høy utvinningsgrad for olje. Feltspesifikke forhold avgjør om det er vanninjeksjon, gassinjeksjon eller en kombinasjon av disse som er mest effektivt. Antall produksjonsbrønner og plassering av brønnene er også viktig for en effektiv utvinning. Det er satt i verk en rekke ulike tiltak for å øke utvinningen fra feltene på norsk kontinentalsokkel. Et velkjent eksempel er vanninjeksjon på Ekofisk. Vann som fortrenger olje samtidig som vann bidrar til økt sammentrykking av reservoaret, har gitt en vesentlig økning i utvinningsgrad i forhold til det som opprinnelig ble estimert. Et annet viktig eksempel er framskritt innenfor boring. Lange, horisontale brønner er nå blitt konvensjonell teknologi, og brønner med flere greiner blir brukt på mange felt. Dette har bidratt betydelig til å øke utvinningen på norsk sokkel. Utviklingen av slike brønner har vært avgjørende for oljeutvinningen på Troll, og samtidig bidratt positivt til produksjonen på en rekke andre felt. Injeksjon av naturgass og bruk av VAG (vekslende vann- og gassinjeksjon) har også bidratt til høy utvinningsgrad. Det samme har bedre verktøy for reservoarvisualisering og brønnstyring. VAG er en metode der de positive effektene av injisert vann og injisert gass kombineres i reservoaret. Dette kan gi svært lav restoljemetning, og behovet for gass, som det kan være begrenset tilgang til, blir mindre. I tillegg til naturgass kan CO2, nitrogen og luft brukes som injeksjonsgass. CO2-injeksjon har vært benyttet til trykkstøtte for oljeproduksjon i mange år på land, særlig i USA, hvor det er tilgang til reservoar med ren CO2- gass. Injeksjon av CO2 som er skilt ut fra eksosen fra gass- eller kullkraftverk eller annen industri, har så langt ikke vært benyttet til økt utvinning på norsk kontinentalsokkel. Injeksjon av nitrogen og luft er ikke-konvensjonelle metoder og har store reservoar- og sikkerhetsmessige utfordringer. Mer utradisjonelle metoder, som bruk av skum kombinert med VAG (FAWAG) og bruk av mikrober (MIOR) som danner kjemikalier i reservoaret, er også prøvd ut på norsk kontinentalsokkel. FAWAG er brukt i flere brønner på Snorre, og MIOR er brukt over lang tid på Norne. Disse metodene har foreløpig hatt en begrenset effekt på samlet oljeutvinning fra norsk kontinentalsokkel. Det blir også forsket på tilsetningsstoffer til injeksjonsvannet som skal kunne redusere restoljemetningen eller mengden olje som blir liggende igjen i reservoaret, men denne metoden er ennå ikke tatt i bruk. I de foregående år da oljeprisene var lavere enn de er i dag, ble en stor del av forskningsressursene innenfor olje- og gassutvinning rettet mot teknologi med kort gjennomføringstid. Dette gjelder boring og brønnstyring og kartlegging av oljerike lommer i reservoaret der innfyllingsbrønner kan plasseres (seismiske metoder og visualisering). Innsatsen har gitt til dels svært gode resultat og har bidratt til å opprettholde produksjonsnivået for olje fra norsk kontinentalsokkel de senere årene. Forskning på metoder for å redusere restoljemetningen bør ha et mer langsiktig perspektiv. Innsatsen i Norge, som i resten av verden, har variert i takt med oljeprisen. Fra å være et satsingsområde på 1980-tallet, ble aktiviteten sterkt redusert tidlig på 1990-tallet, både i selskapene og ved forskningsinstituttene. Det er viktig at det stadig foregår forskning og utvikling innenfor et bredt spekter av metoder. Slik kan industrien ha alternative metoder til bruk når forholdene ligger til rette, eller for å løse spesielle problemer. Dersom oljeprisen ligger på et høyt nivå over lang tid, er det også naturlig å anta at det blir større muligheter for bruk av slike avanserte metoder. Teksten er basert på Oljedirektoratets ressursrapport Petroleumsressursene på norsk kontinentalsokkel 2005, som ble gitt ut i juni i år. Ressursrapporten kan leses og lastes ned fra Oljedirektoratets nettsted Tildelingsystemet på norsk sokkel: Siden 1965 har det vært gjennomført 18 konsesjonsrunder på norsk kontinentalsokkel. Arbeidet med 19. runde er i full gang. De nummererte rundene kjennetegnes ved at områder som ikke har vært utforsket tidligere blir gjort tilgjengelige for industrien. De siste årene har det vært nye konsesjonsrunder hvert annet år. I 1999 ble ordningen med Nordsjøtildelinger innført. Dette ble gjort for å øke leteaktiviteten i den modne delen av Nordsjøen. Etter at det var gjennomført tre Nordsjøtildelinger, ble ordningen erstattet av Tildeling i forhåndsdefinerte områder TFO, som i tillegg til Nordsjøen, inkluderte modne områder i andre deler av sokkelen Bergen # Stavanger # Kristiansand # Årlige FØRJULSGAVER Tekst: Eldbjørg Vaage Melberg I 2003 la myndighetene om ordningen for tildeling av blokker i de modne delene av norsk sokkel. Ordningen med tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) ble introdusert. Denne innebærer at myndighetene hvert år i desember tildeler nye utvinningstillatelser i modne deler av norsk sokkel. Formålet med TFO er å gi selskapene større forutsigbarhet og stimulere til mer effektiv utforskning av de modne områdene. I disse områdene er det betydelige muligheter for å påvise nye ressurser. I TFO 2005 ble selskapene invitert til å søke på blokker både i Nordsjøen, i Norskehavet og i området rundt Snøhvit i Barentshavet. De forhåndsdefinerte områdene kan endres hvert år, men de kan bare bli større, ikke mindre. I største delen av områdene har det foregått leting i lang tid, men områdene kan også omfatte blokker der det ikke har foregått leting på lenge. Blokker eller deler av blokker innenfor de forhåndsdefinerte områdene som Molde # Kristiansu nd # leveres tilbake til myndighetene, blir fortløpende inkludert i de forhåndsdefinerte områdene. Årlig søknadsfrist er 1. oktober - med tildeling før jul. I januar lyses det ut nytt areal igjen. I forbindelse med TFO settes det krav til raskere utforskning av et område enn det som har vært og er vanlig i de tradisjonelle rundene. Selskapene har kortere tid på seg til å vurdere om de vil lete og bygge ut eventuelle funn enn det som har vært vanlig på norsk sokkel. Dersom de beslutter at de ikke vil bygge ut, må området leveres tilbake. Ordningen med TFO har så langt vist seg å være svært vellykket. Interessen har økt for hvert år siden 2003 det samme har størrelsen på det utlyste arealet. I 2003 mottok myndighetene 16 søknader, i 2004 hadde søknadsmengden økt til 22, og i 2005 behandlet myndighetene 29 søknader. Tildeling i forhåndsdefinerte områder TFO omfatter alle modne områder på norsk kontinentalsokkel. Illustrasjon: Oljedirektoratet Felt og funn, NORSKE Olje Gass Olje m/gass Gass/kondensat TFO 2005 TFO 2004 Seismikkområder Utvinningstillatelser TFO omsøkbart areal TFO omsøkbart areal (2005 utvidelse) Hammerfest #

7 12 f o k u s : s t r a t e g i 13 Den mest effektive drifta er det der merksemda på den eine sida er retta mot å finne og utvikle nye ressursar som kan gi god vind i segla, og på den andre sida mot samarbeid om å redusere kosnadene. Foto: G.Salter/Zefa/ Scanpix. N O R S K produksjon, har gjerne mange funksjonar. Mange funksjonar medfører mykje utstyr og mykje vedlikehald. Mykje utstyr gjer og at kompleksiteten og plattformvekta går opp. Dermed må bærestrukturen gjerast større for å gi plass nok, og for å vere sterk nok til å bære alt utstyret. Denne strukturen krev i sin tur også vedlikehald. Det må med andre ord mykje personell til for å drive og vedlikehalde alt utstyret og sjå til at strukturen ikkje forvitrar. Store organisasjonar krev i neste omgang fleire personar til administrasjon og forpleining, meir helikoptertransport og meir logistikk. Men det er håp. Felta kan drivast smartare og billigare. Det er mange døme på det. På dei seks plattformene som produserer frå Statfjord og Gullfaks, har Statoil klart å redusere dei samla årlege driftskostnadene med 1,2 milliardar kroner sidan Dette arbeidet skaper samstundes grunnlag og inspirasjon til å fokusere systematisk på å auke ressurstilfanget, noko som har gitt gode resultat. Tekst: Kalmar Ildstad Det vil vere svært verdifullt å klare å drive utvinninga frå felta på meir kostnadseffektive måtar. Kunsten er berre å finna den rette balansen mellom ressurstilvekst og lågare driftskostnader. Ef fek tiv drif t Driftsfasen har etter kvart blitt den fasen av petroleumsverksemda som representerer dei største kostnadene på norsk sokkel. Både i Nordsjøen og i Norskehavet er det mange felt i produksjon, og nettverket av plattformer og transportrøyr er omfattande. Ein kontinuerleg innsats retta mot å betre driftseffektiviteten av denne infrastrukturen, vil vere heilt avgjerande for å få til ei vidare ressursutvikling i desse modne provinsane. Produksjonen frå mange av dei store felta som har eigne plattformer, vil ettersom tida går bli redusert, og plattformene får ledig kapasitet. Dette gjer det mogleg å bruke desse plattformene og røyra til å prosessere og transportere ressursar frå nye funn i nærleiken. Då blir drifta av infrastrukturen forlenga, noko som kan gi grunnlag for å skape endå større verdiar. Ressurstilveksten kan aukast ved å auke utvinninga frå sjølve feltet og ved å modne fram og fase inn nye ressursar til plattformene. Vedlikehaldet på plattformene må på same tid oppretthaldast, og drifta må bli stadig meir kostnadseffektiv. Arbeidet med tiltak for å gjere drifta meir effektiv har vist at det vil vere mogleg å oppnå markerte reduksjonar i dei årlege driftskostnadane. OD har anslått at dei årlege driftskostnadene på sokkelen kan reduserast med gjennomsnittleg om lag 30 prosent berre ved å lære av dei felta som driv på den beste måten. Endå større kan kostnadsreduksjonane bli dersom ny teknologi og potensialet i til dømes e-drift blir nytta fullt ut. Ein årleg reduksjon i driftskostnadene på 30 prosent vil kunne gi På norsk sokkel er det i dag 49 produserande felt med samla årlege driftskostnader på om lag 30 milliardar kroner. Selskapa investerer også mykje i felta, og i 2004 var dei samla investeringane i driftsfasen omlag 32 milliardar kroner. Til samanlikning var investeringane i nye feltutbyggingar i 2004 om lag 34 milliardar kroner. ein gevinst på 120 milliardar kroner dei neste 15 åra. På toppen av dette kjem verdien av auka ressurstilvekst. Det finns mange døme på at denne verdien er svært mykje større enn gevinsten av sjølve kostnadsreduksjonen. Det er med andre ord snakk om viktige grep som kan gi store verdiar. Alle plattformene på sokkelen er spesialbygde og tilpassa felta dei er sett til å produsere. Alder, storleik, talet på funksjonar og type understell varierer. Difor er det naturleg at driftskostnadene for ulike plattformer varierer. For mange utbyggingar har høge driftskostnader mellom anna kome som eit resultat av at det i for liten grad blei teke omsyn til driftsfasen då plattforma blei designa. Slik har driftskostnads-snøballen byrja å rulla; store plattformer, som er bygde for høg Eit anna døme er Bragefeltet, der Hydro har klart å redusere driftskostnadene med litt under 30 prosent frå nivået i Også for Brage har dette medverka til at nye ressursar er modna fram til produksjon, og drifta er forlenga med mange år. På Friggfeltet, som i mange år var i ein slak halefase, klarte Total å redusere driftskostnadene med om lag 40 prosent og dermed forlenge drifta med fleire år. Det vil bli lagt ulik vekt på tiltak i alle slike prosjekt, alt etter dei utfordringane feltet står overfor. Nokre fellesnemnarar er det likevel. Både på Statfjord, Gullfaks, Brage og Frigg er det blitt fokusert på å arbeide smartare og fjerne oppgåver som ikkje trengst, på meir bruk av tilstandsbasert og kampanjebasert vedlikehald og på å utnytte informasjons- og kommunikasjonsteknologi betre, slik at oppgåver kan overførast til land. Men den viktigaste faktoren for å lukkast, er i alle tilfella at vilje, motivasjon og innsats har vore tilstades i alle ledd i organisasjonen.

8 14 f o k u s : t e k n o l o g i N O R S K 15 Andy Warhol: Time Capsule 44 Andy Warhol / BONO 2005 Foto: Richard Stoner Founding Collection, The Andy Warhol Museum, Pittsburgh TM 2005 Marilyn Monroe LLC by CMG Worldwide, Inc / Tekst: Eric Mathiesen Popkunstneren Andy Warhol blir ofte sitert på tittelen i denne artikkelen. Og han har rett. Tiden kan ikke endre noe, men vi kan velge å endre på ting etter hvert som tiden går. Har du noen gang tenkt over hvordan teknologi har utviklet seg over tid? Eller hvor fort denne utviklingen egentlig går? Skru klokken 20 år tilbake - til Hvor mange hadde da hørt om SMS, chatting på internett, induksjonskomfyrer eller pelletskaminer? På slutten av 1980-årene var det langt fra alle husstander som hadde PC, digitalt TV eller dataspill. Det har foregått en rivende utvikling innenfor både telefoni og data i løpet av disse årene. Hva har skjedd i oljesektoren? Oljeindustrien i Norge nærmer I tillegg til mange berømte bilder er Andy Warhol kjent for at han samlet gjenstander i esker. Mer enn 3000 gjenstander er pakket i 600 esker kalt Time capsules. I tillegg til å gi oss et innblikk i hans liv, gir de oss også et innblikk i hvordan kultur endres over tid. They always say time changes things, but you actually have to change them yourself. seg 40 år. Vi har opplevd bygging av store betongplattformer den ene større enn den andre. Felt blir bygd ut med havbunnsbrønner. Det bores både horisontale brønner og flergrensbrønner. Når feltene Ormen Lange og Snøhvit settes i produksjon, vil olje og gass bli ført direkte til land i rør, uten å gå om plattformer eller skip. Teknologiutviklingen har hjulpet oss til å kunne produsere økonomisk fra stadig mer utfordrende reservoarer og større havdyp. I 1985 hadde vi påvist 1,5 milliarder standard kubikkmeter (Sm 3 ) olje på norsk sokkel. Av dette var kun 900 millioner Sm 3 besluttet bygd ut. Nå, 20 år senere, har vi konkrete planer om å utvinne 1,2 milliarder Sm 3 olje og påvist ytterligere 600 millioner Sm 3. I mellomtiden har vi produsert over 2,6 milliarder Sm 3 olje! I mange industrier snakkes det om behovet for teknologiutvikling for å realisere enkelte prosjekter, oljeindustrien er intet unntak. Mange av funnene er mindre enn tidligere, samtidig som reservoarene er mer utfordrende. Det er mer krevende Nytt liv i gamle felt Etter hvert som tiden går og ny teknologi tas i bruk, vil det bli mulig å gjenåpne felt på sokkelen som i dag er stengt. To eksempler på dette er Vest Ekofisk og Yme. Vest Ekofisk var et av de første feltene som ble satt i produksjon på norsk sokkel. Gasskondensatfeltet ble påvist i 1970 og ble bygd ut med egen innretning. Produksjonen startet i mai Fra 1994 ble produksjonen fra Vest Ekofisk 2/4 D fjernstyrt fra kontrollrommet på Ekofisk 2/4 T (Ekofisktanken). I 1997 ble boreriggen fjernet. Plattformen ble stengt ned i forbindelse med ombyggingen av Ekofisk Senter i Da hadde 20 brønner produsert 26 milliarder Sm3 gass og 12 millioner Sm3 olje. Dette tilsvarer en utviningsgrad på omlag 50 prosent av gassen og om lag 12 prosent av oljen Vest Ekofisk ligger 4,5 kilometer fra Ekofisk. Den korte avstanden til Ekofisk kan gi muligheter for å drenere enda mer ressurser fra feltet. I løpet av de 30 årene som er gått siden den første utbyggingen ble godkjent, har teknologien både med hensyn til undervannsutbygginger og langtrekkende brønner blitt betydelig utviklet. Operatøren ConocoPhillips vurderer en mulig framtidig ny utbygging av Vest Ekofisk ved bruk av ny avansert teknologi. Dette kan eventuelt gi en ytterligere ressurstilvekst og viser at selv felt som er nedstengt, kan ha et ressurspotensial når det finnes vilje til å ta i bruk ny teknologi. Ymefeltet, som ligger i Egersundsbassenget midt mellom det norske fastlandet og feltene Ula og Gyda, ble produsert fra 1996 til Etter bare fem års produksjon valgte å operatøren Statoil å stenge feltet. Høy vannproduksjon sammen med lav oljepris var blant årsakene til at feltet ble stengt. Kun 18 prosent av oljen i reservoarene ble hentet opp. I dag er oljeselskapet Paladin Resources Norge operatør for Yme og området rundt. Andre nye aktører er med; Revus og Talisman. Paladin arbeider nå med planer om å gjenåpne feltet. For å få dette til, må ny teknologi tas i bruk. Horisontale flergrensbrønner med avanserte nedihullspumper vil få i gang produksjonen igjen. Ulike utbyggingskonsepter blir vurdert noen av disse inkluderer fjerndrift. Uansett utbyggingsløsning vil en ny utbygging doble oljeutvinningen fra feltet. Utvinningsgraden kan komme opp i over 40 prosent. å få til gode økonomiske prosjekter. Utbyggingen av Tyrihans er et eksempel som viser hvordan teknologiutviklingen kan bidra til lønnsomme og gode prosjekter. Tyrihans ble funnet i Norskehavet av Statoil i Feltet består av to strukturer; Tyrihans Sør og Tyrihans Nord. Plan for utbygging og drift ble utarbeidet av operatøren Statoil i 1997, men den ble trukket på grunn av dårlig økonomi i prosjektet. Ny plan for utbygging ble levert til myndighetene sommeren Den nye planen inkluderer utstrakt bruk av ny teknologi. Tyrihansfeltet er kanskje det feltet på norsk sokkel som benytter avansert teknologi i størst utstrekning. Mye av teknologien er utviklet og testet på andre felt de siste årene. Tyrihans er foreslått bygd ut med svært avanserte brønner fra fem havbunnsrammer hvor det blant annet er mulig å kontrollere innstrømningen av olje, gass og vann fra ulike soner i reservoaret - fra land. Havbunnsrammene vil ligge på 300 meters havdyp. Den tynne oljesonen på Tyrihans er foreslått drenert med avanserte flergreinsbrønner. Tyrihans blir bygd ut både med vanninjeksjon og gassinjeksjon for å tilføre trykkstøtte til reservoaret. Oversikt over nedstengte felt på norsk kontinentalsokkel Sjøvann vil bli pumpet ned i reservoaret ved hjelp av en pumpe plassert på havbunnen. Dette gjør rørledning for vann til injeksjonsformål overflødig. Gass transporteres fra Åsgard B til injeksjonsformål. Produksjonen fra Tyrihans vil bli ledet i rør til Kristinfeltet, 40 kilometer unna. For å unngå isdannelse i røret, vil det holdes oppvarmet - elektrisk. Både gassinjeksjon i Tyrihans Sør og drenering av den tynne oljesonen i Tyrihans Nord gir viktige bidrag til våre oljereserver. Utbyggingen av feltet krever ikke ekstra bemanning, verken på Kristin eller Åsgard. Tvert i mot, personer skal styre produksjonen fra Tyrihans fra Statoils kontorer i Stjørdal. De tidligste planene for Tyrihans omfattet enkel drenering av forekomstene med en flytende produksjonsenhet. I årsberetningen for Oljedirektoratet fra 1998 var ressursene estimert til 29 milliarder Sm 3 gass og 23 millioner Sm 3 olje. Nå, ti år etterpå og med bruk av ny teknologi, har volumene økt til 35 milliarder Sm 3 gass og 29 millioner Sm 3 olje. Produksjon fra Tyrihans er ventet å starte i Ved bruk av ny teknologi vil utvinningsgraden av olje kunne nærme seg 50 prosent. Dette sikrer produksjon i alle fall fram til år Felt Produksjonstart Stengt Produsert volum (millioner Sm3 oljeekvivalenter) Frigg ,6 Vest Ekofisk ,8 Odin ,5 Albuskjell ,8 Tommeliten gamma ,6 Nordøst Frigg ,7 Cod ,1 Øst Frigg ,3 Yme ,9 Frøy ,3 Edda ,2 Lille-Frigg ,5 Mime ,5

9 16 f o k u s : l e t i n g N O R S K 17 KORNAKS: Hydros første varemerke var det såkalte Kornakset. En flammeovn, som ble brukt til å binde nitrogen fra luften, er omkranset av tre kornaksornamenter. Mellom aksene er det et bokstavbilde sammensatt av forbokstavene i etternavnene til Norsk Hydros grunnleggere Samuel Eyde og Kristian Birkeland. (Kilde: Hydro) 100-ÅRING med nese for petroleum 2005 har vært Hydros år. Den norske industrigiganten har feiret sitt 100-årsjubileum med bøker, skuespill, konserter, utstillinger og gaver til gode formål. Jubileumsåret har også vært et godt år for Hydro-medarbeidere som leter etter olje og gass på norsk sokkel. Tekst: Eldbjørg Vaage Melberg Letesjef Nils Telnæs i Hydro er godt fornøyd med årets leteresultater. I 2005 har Hydro boret på ni letemål - både rene letebrønner og forlengelse av produksjonsbrønner - i jakten på olje og gass. Seks av disse brønnene har gitt funn. Dermed er 100-åringen årets letevinner på norsk sokkel. er det fortsatt usikkert hvor stort funnet er, derfor planlegges en avgrensningsbrønn som kan fortelle oss mer. Funnet er gledelig fordi det forteller at det fortsatt er mulig å gjøre lønnsomme funn i områder som allerede er godt utforsket, sier Telnæs. Telnæs karakteriserer bergarten i området der gassen ble funnet som sand i en sandkasse, med alt det innebærer av utfordringer for de som borer både i forhold til sikkerhet og teknologi. - Minst like store er utfordringene knyttet til eventuell produksjon av gassen. Men norsk sokkel er full av teknologiske utfordringer, sier Telnæs, som viser til at utbyggingen av Norges mest produserende oljefelt, Troll olje, også ble betraktet som en umulighet. Funnet på Peon-prospektet har vakt stor oppmerksomhet, både nasjonalt og internasjonalt. Oljedirektoratets direktør for leting, Bente Nyland, berømmer Hydro som så muligheten og gjorde noe med den. Funnet representerer en helt ny letemodell på norsk sokkel og kan åpne for andre spennende muligheter også. - Peon representerer en unik idé. Vi har sett noe som ingen andre har sett. Funnet viser noe av kreativiteten i fagmiljøet i selskapet. Hardt arbeid er kronet med suksess, sier Nils Telnæs. Stetind Hydros gullrekke i 2005 sluttet ikke med funnet i Peonprospektet. I september kom gassfunnet i undersøkelsesbrønn 6605/8-1, på Stetind-prospektet i Norskehavet. - Dette er det mest interessante gassfunnet som er gjort i Norskehavet siden Ormen langefunnet og funnet i brønn 6707/10-1 i Det viktigste med funnet i Stetindprospektet er etter hans oppfatning at det gir et løft til hele området og at det kan inspirere til mer utforskning. Nye oppgaver Nils Telnæs synes det er givende å være leder for de mange entusiastene i Hydros leteorganisasjon. Han synes også at de fortjener den suksessen de har hatt i år. - Det er nok av nedturer for folk som driver med leting, og vi har hatt vår andel. Rundt neste sving står nye utfordringer i kø: Tildelingene i forhåndsdefinerte områder i desember, og enda mer spennende: 19. konsesjonsrunde i VIKINGSKIP: Vikingskipet til Hydro ble tegnet av maleren Thorolf Holmboe i 1910, men ble opp gjennom årene stilisert til en enklere form. Denne utgaven er fra (Kilde: Hydro) Tusenvis av mennesker strømmet til Hydros jubileumskonserter sommeren Her fra Frognerparken i Oslo. Foto: Hydro Letesjef Nils Telnæs. Foto: Hydro Stigning i programmet Begynnelsen av året bød på et par skuffelser. Den første kom i nærheten av Bragefeltet i nordlige del av Nordsjøen. En pressemelding fra Oljedirektoratet 16. mars slår fast det ikke ble påvist hydrokarboner i brønnen. Neste skuffelse og den var større kom med brønn 7220/6-1 på det såkalte Obelix prospektet i Barentshavet. ODs pressemelding 23. mars slår fast at det ble funnet restolje i brønnen, men at hydrokarbonene ikke kan produseres. Så snudde det. 13. mai kom nyheten om at det var gjort et oljefunn i brønn 35/11-1 (Astero-prospektet), i nærheten av Framfeltet i nordlige Nordsjø. - Mulighetene for å knytte dette funnet opp mot Fram og sette det i produksjon er gode. Imidlertid I august kom gladmeldingene på rekke og rad, med et gassfunn i nordlige Nordsjø på Peon-prospektet, et oljefunn på Trollfeltet og et olje- og gassfunn i en produksjonsbrønn på Oseberg. Peon Gassfunnet i Peon-prospektet åpner for helt nye perspektiver på deler av norsk kontinentalsokkel. Funnet ble gjort bare 165 meter under havbunnen, og er dermed det grunneste funnet noensinne på norsk sokkel. I petroleumsnæringen har denne typen grunn gass tradisjonelt vært betraktet som et problem. Grunn gass kan medføre såkalte brønnspark når det påtreffes gasslommer i forbindelse med boring. Men for tre-fire år siden mente Hydro at de kunne se så store mengder gass i området at det kunne være kommersielt interessant.

10 18 f o k u s : g e o l o g i N O R S K 19 OLJEHÅP I GAMMEL ØRKENSAND Nordsjøen omtales som et modent område av norsk sokkel, med kjente geologiske forhold og mange gamle felt, men også her er det ukjente områder å lete i og overraskelser å finne. Med to letebrønner markeres nå starten på en ny æra for olje- og gassleting i østlig del av Nordsjøen. Det skal bores flere brønner i østlige Nordsjø i nær framtid. Størst interesse knytter det seg til det såkalte Koggeprospektet i undersøkelsesbrønn 9/4-5 i utvinningstillatelse 315 som er operert av ExxonMobil. En av utfordringene med Koggeprospektet er at det ennå ikke er påvist en potensiell kildebergart som kan generere hydrokarboner til prospektet. Øvre jura, som er opphavet for de fleste olje- og gassfunn i Nordsjøen, ligger ikke i kontakt med prospektet, og er således uaktuell som kilde. Koggeprospektet er derfor avhengig av at det finnes alternative kildebergarter, som for eksempel kull, dannet i Karbontiden for cirka 300 millioner år siden. Det er for øvrig kull fra karbon som er kildebergart for Groningenfeltet og for felt i sørlig del av britisk sektor. Tekst: Espen Bråstein, Bernt Egeland og Christian Magnus For mer enn 250 millioner år siden, i permperioden, besto jorden av ett superkontinent, Pangea. Kontinentet var dominert av Den varisiske fjellkjeden som strakk seg fra dagens Sør-Amerika i vest, via Karibia og Appalachene i Nord-Amerika, videre gjennom sentral-europa og øst til dagens Kaspihavet. Denne fjellkjeden delte Pangea i to og dannet klimatiske barrierer som medførte at dagens Nordsjøområde lå i regnskyggen. Den nordlige delen av sentral-europa og Nordsjøen ble derfor et ørkenområde. Et høydedrag delte ørkenbassenget i et nordlig og et sørlig basseng. Sterke vinder dannet svære sanddyner som kunne vandre uhindret over store avstander. Vindblåste sedimenter er vanligvis godt sortert og har dermed også et godt reservoarpotensial. De kraftige vindene og den høye temperaturen gjorde området lite gjestmildt. Etter hvert sank området inn og ble oversvømmet av grunt hav. På grunn av det tørre og ekstremt varme klimaet, skjedde det stadig fordamping av havvannet som strømmet inn, men saltet ble liggende igjen på bunnen. Lignende prosesser finner vi i dag i Dødehavet. Saltet ligger nå på meters dyp under havbunnen. Det tilhører Zechsteingruppen, som er en potensiell kappebergart over permreservoaret (ørkensanden). Inspirert av storfunn Etter at Groningenfeltet i Nederland ble oppdaget for snart 50 år siden, ble ørkensandstein av perm alder viktig for leting etter hydrokarboner i områdene rundt Nordsjøen. De østlige delene av Nordsjøen ble åpnet i forbindelse med den aller første konsesjonsrunden på norsk sokkel i Den første undersøkelsesbrønnen på norsk sokkel ble boret av Esso i blokk 8/3 i Men selv om det ble utført et omfattende utforskningsprogram i området, er det kun gjort ett drivverdig funn. Dette er det nå nedstengte Ymefeltet i blokk 9/2, som ble operert av Statoil. Havområdet i øst mistet etter hvert oppmerksomheten, fordi det ble gjort store olje og gassfunn i sør og i de vestre deler av Nordsjøen, langs grensen mot Danmark og Storbritannia. Den østlige delen kom dermed i bakleksa da selskapenes ønsker og myndighetenes konsesjonspolitikk staket kursen nordover kontinentalsokkelen. Nå er østlig del av Nordsjøen på nytt i fokus. Årsaken til det er blant annet store framskritt innenfor leteteknologi. Utvinningstillatelser i østlig del av Nordsjøen, tildelt i 18. konsesjonsrunde: 315 ExxonMobil fikk tildelt en stor utvinningstillatelse 315 med fokus på å utforske en perm letemodell. ExxonMobil vil i nær framtid starte boring av undersøkelsesbrønn 9/4-5 for å teste et stort gassprospekt av perm alder, kalt Kogge. Resultatene fra brønnen vil foreligge i begynnelsen av Paladin fikk tildelt utvinningstillatelse 316 som delvis ligger over utvinningstillatelse 315 (stratigrafisk deling). Rettighetshaverne har flere planer her, blant annet gjenåpning av det nedstengte Ymefeltet og videre jura utforskning rundt Egersundbassenget. Sommeren 2005 ble det samlet inn ny 3D-seismikk. Undersøkelsesbrønn 9/3-2, like i nærheten av Yme, ble avsluttet i november Brønnen var tørr. 317 Hydro ble tildelt operatøransvar for blokk 11/5 og 11/6 like sør for Farsundbassenget. Dette er det siste uutforskete bassenget i Nordsjøen og ligger like sør for Lista. Det ble samlet inn 3D-seismikk sommeren Den første undersøkelsesbrønnen i bassenget er planlagt boret i Oslofeltet Sandstein av samme alder som i Groningenfeltet finnes på land i Norge, i Oslograben eller Oslofeltet, som denne geologiske provinsen også kalles. Tidlig på 1960-tallet boret Esso to brønner i Oslofeltet. En rød sandsteinskulptur utenfor Oljemuseet i Stavanger er laget av sandstein av perm alder fra nordlig del av Oslofeltet. Slik mener kunstneren Nordsjøen så ut da Koggereservoaret ble til for over 250 millioner år siden. Illustrasjon: Robert W. Williams. Rød sandsteinskulptur utenfor Norsk Oljemuseum i Stavanger. Foto: Christian Magnus Figuren viser et seismisk snitt over Koggeprospektet (innringet). Oransje lag representerer reservoaret og rosa representerer Zechsteinsalt. Illustrasjon: Espen Bråstein Detalj fra sandsteinskulpturen. Foto: Christian Magnus

11 20 f o k u s : g e o l o g i N O R S K 21 Tekst: Jan Terje Johansen Bilder fra toktet med MV Bucentaur. Foto: Sintef Petroleumsforskning Borehull fyller kunnskapshull Oljedirektoratet(OD) gjennomførte i september i år flere grunne, stratigrafiske boringer i Barentshavet nord for å øke kunnskapen om ressurspotensialet i området. OD har ansvaret for innsamling av data i områder som ikke er åpnet for petroleumsvirksomhet. Den nordlige delen av Barentshavet er et slikt område. Siden 1970-tallet har OD samlet inn seismikk og foretatt grunne stratigrafiske boringer. Formålet med de grunne stratigrafiske boringene er å supplere seismisk kartlegging med geologisk informasjon i form av kjerneprøver av faste bergarter under løsmassene på havbunnen. OD har i høst boret fem nye grunne stratigrafiske borehull i den nordlige delen av Barentshavet. Hullene er boret øst for Svalbard, like ved Kongsøya. Gode isforhold gjorde det mulig å gjennomføre boringene i et område som OD til nå har hatt relativt lite informasjon om. Under toktet ble det samlet inn totalt cirka 400 meter kjerner med en diameter på om lag fem centimeter. Borehullene er også blitt logget. Hullene er boret til et maksimalt dyp på 200 meter under havbunnen. De foreløpige resultatene fra kjerneprøvene som er tatt fra trias- og permformasjonene, har gitt meget interessante opplysninger for videre ressurskartlegging i området. Kunnskapsløfter I forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2005, vedtok Stortinget å bevilge cirka 20 millioner kroner til kartlegging av ressursene i Barentshavet. Regjeringen ønsket å styrke det vitenskapelige kunnskapsgrunnlaget i tilknytning til nordområdene. Dette er et ledd i regjeringens planer for å sikre Norges langsiktige interesser i nordområdene. Det innsamlede materialet skal nå aldersdateres, tolkes, analyseres geologisk og geokjemisk og sammenstilles med seismiske data fra området. I perioden har OD gjennomført 28 stratigrafiske grunne boringer i Barentshavet. I løpet av disse årene ble det boret totalt 2586 meter og samlet inn 2509 meter kjerneprøver. Resultatene fra boringene, både årets og tidligere grunne boringer, skal i framtiden gjøres tilgjengelig for industri og forskningsinstitusjoner. ODs ressursregnskap, med anslag over petroleumsressursene på norsk kontinentalsokkel, omfatter alle områdene på norsk kontinentalsokkel. Det betyr at områder som i dag ikke er åpnet for petroleumsvirksomhet, er inkludert i ressursregnskapet. Omdiskutert område i Barentshavet, og kontinentalsokkelen rundt Jan Mayen er ikke inkludert. Om lag 60 prosent av norsk kontinentalsokkel er åpnet for undersøkelsesaktivitet, og store områder er fortsatt ikke utforsket. Kentauren Høstens tokt ble utført av selskapet Fugro Geotechnics med borefartøyet MV Bucentaur. Vitenskapelig ansvarlig på båten var Sintef Petroleumforskning. Bucentaur er en mytologisk skikkelse som er halvt okse og halvt menneske. Det er også betegnelsen på en historisk fartøytype fra Venezia. 65,5 millionar år kambrium 542 millionar år JORDA SI HISTORIE Historia til jorda kan teiknast langs ei tidslinje. Tidslinja illustrerer perioden frå det store smellet (The big bang) fram til vår tid. Når vi teikner ei tidslinje på 14 meter, utgjer kvar millimeter éin million år. Jorda og solsystemet blei danna for om lag 4,6 millionar år sidan. Dette svarer til 4,6 milliardar meter på tidslinja. Dei første gode spora etter dyr og planter finn vi for 540 millionar år sidan. Menneska si skriftlege historie dekker berre dei siste 0,006 millimetrane på tidslinja. Den geologiske tidsskalaen er eit viktig dokument, og fortel oss historia om jorda og liv på jorda. I denne utgåva av Norsk Sokkel bruker vi fleire uttrykk frå den geologiske tidsskalaen. Illustrasjonen på denne sida vil være til hjelp for å forstå rekkefølga av dei geologiske epokane og prosessane som mellom anna har gjort Noreg til ein petroleumsnasjon. (Grafikk: Robert W. Williams) paleocen eocen oligocen miocen pliocen skaldyr og korallar fisk hestar kval apekattar ,8 ordovicium silur devon karbon perm trias jura kritt paleogen neogen aper landplanter insekt tetrapoder krypdyr pattedyrliknande krypdyr dinosaurar pattedyr 200 fuglar hominidar Siste dinosaurar blomster 145,5 65,5 moderne menneske pleistocen / holocen paleozoikuzoikum meso- 0 millionar år

12 22 f o k u s : f o r s k n i n g N O R S K 23 Siden 1996 har Oljedirektoratet på oppdrag fra Utenriksdepartementet drevet datainnsamling og kartlegging for å fastslå de endelige grensene for Norges kontinentalsokkel ut over 200-milsgrensen. Arbeidet går nå mot slutten, og sokkelgrensene for Smutthavet, Smutthullet og Polhavet vil bli lagt fram for FNs Kontinentalsokkelkommisjon i juli N O R G E S Y T T E R S T E G R E N S E R 76, er blitt en enestående blanding av naturfag og jus. Den tar utgangspunkt i et naturgitt fenomen som er felles for alle verdenshav nemlig kontinentalskråningen. Den skråningen finnes over hele verden og går fra kanten av de grunne sokkelområdene utenfor kysten ( eggakanten ) ned til de store havdypene på meter. Artikkel 76 sier at den ytre grensen av en kyststats kontinentalsokkel i juridisk forstand kan fastsettes på to likeverdige måter. Enten kan grensen settes ved 60 nautiske mil fra foten av kontinentalskråningen eller ved det ytterste punkt der tykkelsen på sedimentene under havbunnen er minst én prosent av avstanden tilbake til foten av kontinentalskråningen. Kyststaten kan ta disse anbefalingene til følge, fastsette sine endelige grenser og registrere disse i FN. Da vil de være endelige og bindende. Dersom kyststaten ikke er enig i kommisjonens anmerkninger og anbefalinger, kan staten komme med et nytt eller revidert grenseframlegg. Her kan det altså bli flere runder før alt er på plass. Norges ytre grenser Norges kontinentalsokkel strekker seg utover 200-milsgrensen i Smutthavet i Norskehavet mellom fastlandet og Jan Mayen, i Nansenbassenget i Polhavet nord for Svalbard og i Smutthullet på grensen mot Russland i Barentshavet (se kart). Det begynte med USAs president Harry S. Truman. 28. september 1945 proklamerte han at kontinentalsokkelen var å betrakte som den naturlige, undersjøiske forlengelsen av land, og at det derfor bare var rett og rimelig at denne sokkelen også juridisk sett skulle tilhøre kyststaten på samme måte som land. Tekst: Harald Brekke Foto: Jan Stenløkk Truman nevnte i proklamasjonen ingenting om hvor langt ut en slik naturlige forlengelse skulle gå. Men i en tilleggskommentar foreslo USAs regjering at 100 favners vanndyp ville være en rimelig grense. Kyststatene verden rundt tok godt imot selve prinsippet, men hadde egne oppfatninger av hva som ville være en rimelig ytre grense. Dermed var kappløpet om havet i gang. Prinsippet om kyststatens rett til kontinentalsokkelen ble slått fast på FNs Genevekonferanse i Det ble presisert at kontinentalsokkelens ytre grense skulle settes ved et vanndyp på 200 meter eller så langt ut det er mulig å utnytte ressursene på havbunnen.. Men prinsippet viste seg snart å være ubrukelig utviklingen av utvinningsteknologi har ingen grense. Dermed kunne kyststatene fritt ese utover i havet etter som tiden og teknologiutviklingen gikk. Havrettstraktaten På 1960-tallet nedsatte FN en komité som skulle se på uavklarte spørsmål i havretten, deriblant problemstillingen om kontinentalsokkelens ytre grense. Dette ledet til FNs tredje havrettskonferanse som startet i 1973 og som endte opp med FNs Havrettstraktat i I spørsmålet om de ytre grensene for kyststatenes kontinentalsokkel, ble det forutsatt at den endelige Havrettstraktaten skulle fastsette grensene en gang for alle, og at de skulle gjøres bindende for alle parter. Dette ble et av de vanskeligste forhandlingstemaene under konferansen, der vår egen havrettsminister, Jens Evensen, fikk et internasjonalt navn. Til slutt ble det enighet om en egen artikkel som fastlegger prinsippene for hvordan kontinentalsokkelens grenser skal måles ut og fastsettes. Denne artikkelen, Havrettstraktatens artikkel Glimt fra årets tokt med isbryteren Oden. Til venstre et motiv fra Daudmannsodden ytterst i Isfjorden på Svalbard. Fotoserien viser også tre av ODs ekspedisjonsdeltakere. Bildene av solnedgangen i Polhavet, nordområdets ubestridte hersker, isbjørnen og drivisen opp mot 83 o nord, burde vise hvorfor dette var en fantastisk opplevelse for alle om bord på Oden. Men dette får bare betydning der disse to metodene gir en grense som ligger lengre ut enn 200 nautiske mil (200-milsgrensen). Alle andre steder skal den ytre grensen av kontinentalsokkelen følge 200-milsgrensen eller grensen mot nabostater der det blir overlapping. Kontinentalsokkelkommisjonen Havrettstraktaten sier at de kyststater som har kontinentalsokkel som går lenger ut enn 200-milsgrensen, må fastsette grensene basert på relevante naturvitenskapelige data og legge saken fram for FNs Kontinentalsokkelkommisjon innen en viss tidsfrist. Mange av verdens kyststater har dermed en jobb å gjøre; deriblant Norge. Når Kontinentalsokkelkommisjonen har gått gjennom en stats grenseframlegg i detalj, kommer den tilbake med sine anmerkninger og anbefalinger. Grensene er ikke endelig klarlagt, men det ser ut til at det samlede arealet av norsk sokkel utenfor 200-milsgrensen i de tre områdene tilsvarer halve fastlands-norge. For å fastslå de endelige grensene i henhold til Havrettstraktatens artikkel 76, har Oljedirektoratet (OD) på oppdrag av Utenriksdepartementet drevet datainnsamling og kartlegging i disse områdene siden Arbeidet går nå mot slutten, og sokkelgrensene med dokumentasjon vil bli lagt fram for Kontinentalsokkelkommisjonen i juli En vesentlig grunn til at dette arbeidet har tatt såpass lang tid, er at prosjektet har krevd omfattende innsamling av data til havs. Dette har vært gjort gjennom årlige innsamlingstokt. De viktigste dataene har vært vanndypsmålinger (batymetri) som viser havbunnens topografi, og seis-

13 24 f o k u s : f o r s k n i n g N O R S K 25 miske data som viser tykkelsen av sedimentene under havbunnen. I de åpne havområdene i Norskehavet har datainnsamlingen vært utført av kommersielle selskaper som det har vært kurant å leie inn for formålet. Polhavet - en særlig utfordring De permanent islagte områdene i Polhavet, derimot, byr på langt større utfordringer. Det finnes ikke hyllevare for å samle inn verken batymetri eller seismikk på islagt hav. Da den kalde krigen var over tidlig på tallet, økte den sivile forskningsaktiviteten over hele Polhavet, og gamle, militære data begynte å bli frigitt. Forskningsverdenen oppdaget at dieseldrevne isbrytere kunne gå helt til Nordpolen uten nevneverdige problemer de russiske atomisbryterne fikk etter hvert selskap. Slik begynte en ny epoke med årlige forskningstokt med isbrytere. Norge kunne dra nytte av innsamlingsteknologien som utviklet seg i kjølvannet av denne forskningen. 106 år etter Nansen Den svenske, statseide isbryteren Oden og professor i geofysikk ved Universitetet i Bergen Yngve Kristoffersen, har vært sentrale for ODs datainnsamling i Polhavet. Om vinteren holder Oden råkene åpne for skipstrafikken i Østersjøen. Om sommeren leies den inn av det svenske polarforskningssekretariatet for internasjonale forskningstokt i Polhavet. Sommeren 2001 leide OD for første gang Oden til et tokt for innsamling av seismikk i Polhavet i samarbeid med Universitetet i Bergen. På dette toktet samlet OD inn cirka 1000 kilometer refleksjonsseismikk i Nansenbassenget helt opp mot 86 o N. Ingen norskledet, vitenskaplig ekspedisjon hadde vært så langt nord siden Fridtjof Nansens Framekspedisjon 106 år tidligere. i dette området. Et nytt tokt med Oden ble planlagt, denne gang for å samle inn data om vanndyp. Toktet som spikret svaret 25. september i år gikk fire fagfolk fra OD, to fra Polarinstituttet og to ingeniører fra Kongsberg Maritime, om bord på Oden i Longyearbyen. Det tekniske utstyret besto av et ekkolodd som var fastmontert under skroget, og som ble operert fra en bærbar PC på brua. Jobben var å følge kontinuerlig med på ekkoloddet og å bearbeide data underveis. Etter et døgns forsinkelse på grunn av skade på ekkoloddet, gikk Oden ut Isfjorden. I løpet av det neste døgnet rundet ekspedisjonen nord av Spitsbergen og Nordaustlandet og kom i posisjon for de planlagte batymetriske profilene langs midtlinjen mot Russland. Ekkoloddet fungerte som det skulle, og isforholdene var perfekte. Vinden var gunstig, og det hadde lagt seg et lavtrykk over Polhavet. Dette medførte at polhavsisen fikk slappe av og drive ut til sidene. Dermed åpnet det seg råker som raskt frøs igjen med relativt tynn og slett ny-is. For en isbryter er slike råker å betrakte som Polhavets motorveier, og slikt farvann gir også relativt lite datastøy. Ekspedisjonens medbrakte helikopter ble brukt til å spane råkene for å kunne planlegge neste døgns seilingsrute. Med usvikelig hell åpnet de største og lengste råkene seg langs midtlinjen mot Russland helt opp til 83o 30 N. Aldeles i tråd med de mest optimale planene. I løpet av bare fire døgn var de nødvendige data i boks, og som håpet og antatt, dokumenterte de at det er hold i det nordøstligste og mest kritiske grensepunktet i området. Dermed kunne kursen settes mot Tromsø, der Oden var framme 4. oktober. ISLAND SMUTTHAVET NANSENBASSENGET SVALBARD NORGE SMUTTHULLET Dersom Norge vinner fram med sitt syn overfor Kontinentalsokkelkommisjonen, vil norsk kontinentalsokkel bli utvidet med de områdene som ligger innenfor de røde linjene. Disse tre områdene tilsvarer halvparten av størrelsen til fastlands-norge. Det norske synet skal legges fram for Kontinentalsokkelkommisjonen i juli Resultatene fra dette første toktet med Oden var ikke tilstrekkelige til å stadfeste norsk sokkels yttergrense Det siste toktet var over. Nå gjenstår papirarbeidet. Både helikopteret og dykkeren var nødvendige for gjennomføring av arbeidsoppgavene om bord på Oden. Ekspedisjonsleder Harald Brekke og Morten Sand, begge fra OD, følger ivrig med på ekkoloddet.

14 26 f o k u s : g e o l o g i N O R S K 27 KORT VARIG KULLFEBER Tekst: Fridtjof Riis Foto: Øyvind Midttun Det er langt mer kull i verden enn olje og gass. Steinkull finnes i fjellet, brytes i gruver på alle kontinent og er en av de viktigste energikildene i verden, etter olje og gass. Også i Norge finns det kull men bare under blåmyra. Trekull og steinkull Kølabonnene på Østlandet er spor etter kullmiler der arbeiderne i sin tid brente ved for å produsere trekull til gruvedrift. Det tok flere dager å brenne en mile, og veden måtte brenne under stor varme og med minst mulig luft, slik at mest mulig ble til kull. Dette er årsaken til at skogen forsvant gradvis fra gruveområdene. På trefattige Jæren brukte folk torv som brensel i hjemmene, og torvrøyken hang sur over landskapet. Større og mindre mengder kull finnes i alle sedimentære bergarter som har inneholdt rester av landplanter. Men landplanter er et ganske nytt fenomen i jordas historie, og først i karbontida, for cirka millioner år siden, var trær og annen vegetasjon på land godt nok utviklet til at det kunne dannes kull i interessante mengder. På norsk fastland er nesten alle de sedimentære bergartene eldre enn karbon. Derfor finnes ikke steinkull på landjorda i Norge. Men kullfeber har vi hatt. På Jæren i 1870-årene ble det funnet kullbiter i moreneleire. Kullboringene ble ledet av Tellef Dahl, sjefen for Norsk Geologisk Undersøkelse, som leverte daily drilling reports til avisa Stavangeren. På Grødaland gikk boret til slutt ned i grunnfjellet. Håpet om å finne kull-lag i fast fjell svant, feberen sank og investorene tapte innsatsen. Plantefossilene i steinkullet i morenene på Jæren og på Karmøy stammer fra den første delen av juraperioden, for millioner år siden. På denne tida var Nord-Europa og hele kontinentalsokkelen utenfor et sammenhengende lavtliggende sletteland der bare enkelte lave åser stakk opp. Store elver rant rolig gjennom landskapet. Klimaet var varmt og fuktig, og en rik vegetasjon ble kilde til kull-lag etter hvert som torv, løv og trestammer ble begravd. Forkullingsprosessen i de begravde lagene er omtrent som i en kullmile, bortsett fra at temperaturen er lav (størrelsesorden 100 o C) og tida er lang (flere millioner år). Kyst-kull-tur En tur langs strendene på Jæren kan lære oss mer om kull. Hvis du går på de rette stedene, helst etter en storm, kan du finne tre ulike typer kull: Det vanlige trekullet er spor etter menneskenes bål og brann. Skipskullet er kullstykker som stammer fra kullbåter som forliste, eller mistet lasten over bord. Mye av dette kommer fra England. Det lokale steinkullet er vasket ut av morenene på Jæren og finnes i små og store biter. Med litt øvelse er det mulig å skille de tre typene fra hverandre. I verdensmålestokk er kullreservene mye større enn oljereservene, og det er ikke utenkelig at det kan komme en ny kullfeber en gang i framtiden, for det fins et forråd av jurakull på norsk sokkel som strekker seg nesten fra fjæresteinene og ut forbi olje- og gassfeltene. Jurakullet har stor utbredelse på norsk sokkel, men det er ikke påvist kull-lag av betydning fra andre epoker. Det kommer av at klimaet i Nordsjøområdet i tida før jura var tørt, og landskapet var ørkenaktig og ikke gav gode nok levekår for landplanter. I slutten av jura ble hele slettelandet oversvømt av havet, og nåtidas sokkelområder har stort sett ligget under havflata etter dette. Derfor var det ikke rester av landplanter i sedimentene, og det ble ikke dannet kull. Barentshavet var dekket av hav også i periodene før jura. Kullforekomster av sein trias og jura alder finner vi på hele sokkelen fra Nordsjøen i sør til Barentshavet i nord. På land finner vi blokker og biter av kull og sedimenter fra denne perioden langs hele kysten, fra Lista, Jæren og Bergen til Lofoten og på Andøya. Yngre lag på sokkelen har ubetydelige mengder kull, for de er avsatt i havet, og har ikke inneholdt landplanter. Trondheimsfjorden og Beitstadfjorden var opprinnelig bassenger fylt med sedimentære bergarter fra jura tid. Disse bergartene er lite motstandsdyktige, og derfor ble de erodert i løpet av istidene. Bare i bunnen av Beitstadfjorden er jurasedimentene bevart. På Andøya ligger juralagene oppe i dagen, men for å finne kull-lagene, må det graves eller bores. Det blir mer om kull på norsk kontinentalsokkel i en senere utgave av magasinet Norsk Sokkel. I havgapet på Grødaland i Hå kommune på Jæren er det lødd opp en liten steinpyramide til minne om kullboringen som fant sted her. Bronseplata på pyramiden har følgende tekst: I 1870-åra blei det bora etter kol fleire stader på Jæren. Djupaste holet bora dei her like til grunnfjellet 133 meter. Det var i Steinkull er naturens måte å produsere kull fra torv og tre. Planterester som blir dekket av leire og slam, har ikke tilgang til oksygen og blir forkullet ved mye lavere temperaturer enn i kullmilene. Svart kull dannes allerede ved cirka 100 grader, men med så lav varme tar omdanningen noen millioner år

15 28 f o k u s : t e k n o l o g i N O R S K 29 Med HJARTA på rette staden Tekst: Kalmar Ildstad Petroleumsverksemda på norsk sokkel leverer energi til verda i stor stil. Samstundes er sjølve produksjonen, prosesseringa og transporten av olje og gass til marknaden energikrevjande. Det behovet blir dekka med gass og ei over hundre år gammal norsk oppfinning. Energimengda som trengs, varierer frå plattform til plattform, avhengig av kva slags funksjonar plattforma har. For felt med mykje olje vil det vere viktig å oppretthalde trykket i reservoaret etter kvart som olje og gass blir produsert. For mange felt blir dette gjort ved å pumpe gass eller sjøvatn ned i reservoaret. Slik injeksjon er vanlegvis den mest kraftkrevjande operasjonen på eit oljefelt. Dersom feltet leverer gassen i staden for å injisere, vil gasskompresjon for transport vere ein stor kraftforbrukar. I tillegg kjem boring av brønnar, pumping av olje og løfting av sjøvatn opp på plattforma. For gassfelt er kraftbehovet oftast dominert av kompresjon for gasseksport. Fellesnemnaren for dei mest kraftkrevjande funksjonane på ei plattform er roterande utstyr, slik som pumper og kompressorar. I tillegg til å forbruka mykje energi, krev alt roterande utstyr mykje drift- og vedlikehaldsarbeid. Dermed trengs det fleire folk. Bustadkvarteret blir større, og dermed aukar Det totale kraftbehovet på norsk sokkel er i dag rundt 15 TWh, noko som utgjer om lag 11 prosent av det samla norske kraftforbruket. På same tid produserer petroleumsverksemda på sokkelen årleg energimengder tilsvarande om lag 3200 TWh. også spurnaden etter energi i form av lys og varme. Store anlegg med mange funksjonar, store prosessanlegg og mange tilsette generer tilsvarande store tryggings- og hjelpesystem. Skal alt dette vere i drift, vil det vere avgjerande å ha tilstrekkeleg og sikker tilgang på kraft. Sjølvforsynt Plattformene på norsk sokkel er med få unnatak bygd ut med gassturbinar som energikjelde. Då petroleumsverksemda på norsk sokkel tok til, var verdien av produksjonen i første rekke knytta til olja. Gassen var meir eit problematisk biprodukt enn ei verdfull salsvare. Like fullt var det rikeleg tilgang til gass på plattformene, og det blei difor nærliggande å bruke denne til energiproduksjon. Såleis blei gassen både ei billig og lett tilgjengeleg energikjelde. RB-211 er eit døme på ein gassturbin som er i bruk på norsk sokkel. Her i testbenken hjå Rolls-Royce. (Foto: Rolls-Royce plc) Alle andre alternative energikjelder var både dyrare og teknisk meir kompliserte, og blei difor sett på som å gå over bekken etter vatn. Seinare har gassprisane og miljøkrava endra seg, noko som har ført til at det stadig blir vurdert om det vil vere rekningsvarande å legge straumkablar frå land ut til installasjonane på sokkelen. Til no er det berre Troll A-plattforma som har straum frå land. På Valhall er det avgjort å legge om frå gassturbindrift til elkraft frå land i framtida. Ut over dette er det installert nokre små gass- og dieseldrivne motorar rundt om på plattformene, men samla utgjer desse ein liten del av den totale kraftproduksjonen. All anna kraftgenerering på sokkelen er basert på gassturbindrift. Gassturbinen Gassturbinen har blitt sjølve hjarta for drifta på plattformene der han pumpar energi rundt til alle store og små funksjonar. Til saman er det installert 182 gassturbinar på den norske sokkelen. Samla utgjer dette ein installert effekt på om lag 3200 MW. Dei aller fleste turbinane på sokkelen er utvikla vidare med utgangspunkt i flyturbinar. Denne typen turbinar er lettare og mindre plasskrevande enn dei som til vanleg blir brukte i gasskraftanlegg på land og egnar seg difor godt offshore der plass og vektmarginane er knappe. Gassturbinen har tre hovuddelar; ein kompressor som sug inn og komprimerer store mengder luft, og som blir driven av sjølve gassturbinen; eit brennkammer der naturgassen blir blanda med den trykksette lufta og brent under svært høge temperaturar ( o C), og til slutt sjølve turbinen som omformar varmen og

16 30 f o k u s : t e k n o l o g i f o k u s : u t d a n n i n g N O R S K 31 trykkavlastinga i avgassane (eksosen) til mekanisk energi. Til turbinen kan det så koplast ein generator som gjer den mekaniske energien om til elektrisk straum. Sjølv etter å ha passert turbinen, vil eksosen ha ein temperatur på om lag 500 o C. Dersom denne varmen ikkje blir utnytta, forsvinn prosent av energien rett opp i lufta prosent av den totale energien i gassen blir omgjort til elektrisk straum. Dette blir omtala som verknadsgraden for gassturbinen, og er eit mål på kor effektiv gassturbinen er. Effektiviteten er best når maskinen blir kjørt på full last. Dersom turbinen går på under 50 prosent last vil effektiviteten falle markert. Med eit varmegjenvinningsanlegg kan også eksosvarmen utnyttast, og på mange plattformer blir han nytta til å varme opp mellom anna prosesstraumar og bustadkvarter. Slik vil verknadsgraden auke til opp mot 60 prosent. Det er i dag 58 slike varmegjenvinningsanlegg på sokkelen. Eksosvarmen kan også nyttast til å varme opp vatn til damp under høgt trykk som i sin tur driv ein straumproduserande dampturbin. Slike anlegg er installert på Snorre, Oseberg og Eldfisk som dermed har dei einaste offshore kombikraftverka i verda. I dei tilfella der heile krafta frå gassturbinen går med til å drive ein einskild energiforbrukar (ein kompressor eller ei pumpe), blir denne kopla direkte på turbinen i staden for først å lage straum i ein generator. På norsk sokkel er 81 turbinar nytta til slik direktedrift og 101 til generatordrift. Foto: Norsk Teknisk Museum Oppfinnaren Det var nordmannen Ægidius Elling ( ) (biletet) som fann opp gassturbinen. Han var utdanna maskiningeniør frå Kristiania tekniske skole, og i 1884 tok han ut patent på gassturbinen. Likevel skulle det gå mange år før han lukkast med å lage verdas første gassturbin som genererte overskotskraft. Dette skjedde i 1903, det same året som brørne Wright tok den første kontrollerte flyturen i verda. Lite visste dei den gongen kor viktig gassturbinen skulle bli for utviklinga av flymotoren, og vidare, kor viktig flymotoren skulle bli for petroleumsverksemda til havs. Elling arbeidde heile livet med å betra gassturbinen (blant anna ved Kongsberg Våpenfabrikk). Han kom svært langt i å løyse både dei termodynamiske og aerodynamiske utfordringane, men lukkast i mindre grad å løyse den materialtekniske utfordringa. På den tida var turbinen laga av støypejern som ikkje tålte temperaturar over o C. Dermed klarte han ikkje fullt ut å utnytte det teoretiske termodynamiske potensialet som han visste det var grunnlag for i patenten hans. Like før og under den 2. verdskrigen arbeidde både britar og tyskarar med å utvikle jetmotoren for fly etter Elling sine gassturbinprinsipp, noko begge partar lukkast med. Etter at Elling døydde i 1949, har gassturbinen hans difor hatt ei svært sentral rolle i utviklinga av både flytrafikk, industriverksemd og ikkje minst petroleumsverksemd. Rotor Magnus Midthassel (23) og Siri Louise Eide Brobak (23), studentar ved Institutt for petroleumsteknologi, Universitetet i Stavanger, ser fram til fleire semester med lesing før industrien kan få glede av kunnskapen deira. Foto: Emile Ashley MED UTSIKT FRÅ LESESALEN Tekst: Kristin Henanger Haugen Foto: Emile Ashley Ny teknologi, global industri og mykje matte. To studentar med kjærleik til realfag går ei ljos framtid i møte. Men dei har is i magen og let seg ikkje freiste av ein lokkande industri som manglar mannskap. Brennkammer Turbin Luftkompressor Oljeverksemda skrik etter folk. Magnus Midthassel (23) og Siri Louise Eide Brobak (23), studentar ved Institutt for petroleumsteknologi, Universitetet i Stavanger, får stadige vitjingar av selskap som er på jakt etter unge som skal ut i sitt første møte med yrkeslivet. Dei har heller ikkje vanskar med å finna ivrige sponsorar til studieturar. Men begge vil gjera seg ferdige med masterstudium før dei nærmar seg petroleumsnæringa. For Midthassel tyder det halvtanna år igjen ved UiS, for Eide Brobak blir det nærare tre år før jobbsøknadene skal skrivast. Blant anna skal ho ha eitt år ved University of Texas i Austin. Men så er dei klare for ei næring der tilsettingsbølgjene går høgare enn dei som innretningane på norsk sokkel har sett ein hausttung novemberdag. - Me er vane med ulike bodskap frå næringa, eg kan ikkje bry meg om det. Det var dette eg ville studera Snitt gjennom ein gassturbin Kilde: Siemens

17 32 f o k u s : u t d a n n i n g N O R S K 33 og arbeida med, svingingane i næringa får eg ta med på kjøpet, seier Magnus Midthassel, som gjerne ser seg sjølv i arbeid i eit operatørselskap om eit par år. Men studiet kunne gjerne hatt undervisning om dei politiske, økonomiske og globale mekanismane som i stor grad styrer næringa, det ville gitt alle den forståinga som nokre av oss i dag les oss til på eiga hand. Dei to er einige om at dei får mykje gratis ved å bu i den regionen som er det norske hovudsetet for petroleumsnæringa. Her er det ikkje mykje svartmåling av næringa, dei aller fleste kjenner nokon som arbeider i oljå og forstår studievalet deira. Har tru på næringa - Det ville nok vore annleis andre stader i landet. Her i distriktet er me vane med at næringa har sine opp- og nedturar, det er ein del av det daglege. Eg opplever at dei fleste ser kor viktig det er med rekruttering og fokus på næringa, med teknologiutvikling og forsking, seier Eide Brobak, som sjølv vil spesialisera seg innanfor boring og tykkjer at offshorelivet verkar forlokkande. Eg vil gjerne arbeida der det skjer, vera med på sjølve boreprosessen. Det er godt for oss som studentar å sjå at næringa er opptatt av å auka utvinninga og potensialet som ligg i eksisterande brønnar og ikkje berre jaktar på nye funn. Det seier oss at næringa har mykje å by på av ny teknologi og nye arbeidsmetodar, samstundes som det er ein global industri som gjer det mogleg å arbeida andre stader i verda. Det trur eg freistar mange. Dei er godt nøgde med studia så langt, men skulle gjerne sett meir praktisk arbeid. - Eg forstår at teorien må liggja til grunn før me kan arbeida praktisk, men me har jo lyst til å koma i gang, få sette teorien ut i livet. Det mest positive med studiet er vel først og fremst det tverrfaglege me er innom mange fagfelt, det tvingar oss til å sjå heile faget under eitt og får oss til å forstå kor viktig det er at me arbeider tett saman, seier Midthassel. Matte og forsking - Det beste er all matten, utbryt Eide Brobak entusiastisk. - Det er spanande å arbeida så mykje med problemløysing og finna svar. Det får oss til å tenka problemløysing på andre område óg, det er godt å ta med seg. Det internasjonale miljøet ved instituttet ser dei begge som eit stort pluss. 20 av studieplassane er reservert for studentar frå andre land. - Det gir oss breiare innsikt i politikk og kultur andre stader, samstundes som me har faglege oppgåver me skal løysa saman, fortel Midthassel, som seinare i yrkeslivet håpar han sjølv kan bruke kompetansen sin på forsking og undervisning. - Det ville vore fantastisk om eg kunne bruke tida på forsking og undervisning etter nokre års arbeid i næringa for å få erfaring. Petroleumsteknologi er så spanande og det er så mange utfordringar som må finna ei løysing at eg godt kan tenka med å vidareformidla noko av dette til dei som kjem etter oss. Ein halv generasjon ingeniørstudentar V E K K E Mange lovande realfagsstudentar gjekk tapt for olje-industrien då næringa svartmåla eiga framtid mot slutten av 90-talet - på grunn av dei låge oljeprisane. No er trenden endeleg i ferd med å snu. Tekst: Kristin Henanger Haugen - Me kan måla kor attraktiv oljeindustrien er gjennom søknadsmengden til petroleumsstudiet, seier Arild Bøe, dekan ved det teknisk-naturvitenskaplege fakultet ved Universitetet i Stavanger. Svartmålinga i 1998 hadde ein dramatisk verknad; industrien skremde vekk ein halv generasjon studentar. Talet på søkjarar til petroleumsstudia ved UiS fall frå mest 300 til litt over 50 på eit par år mot slutten av 1990-tallet. Kurvane er på veg opp att, men det tek tid, og industrien må truleg slikka såra sine i åra som kjem. I 2005 byrja det om lag 125 studentar på petroleumsteknologi ved Universitetet i Stavanger. Talet søkjarar var om lag det dobbelte. Petroleumsteknologi er eit studium som fins ved UiS og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). I tillegg har Universitetet i Bergen (UiB) naturvitenskaplege studieretningar (matematikk, fysikk, kjemi osv.) med spesialisering innanfor petroleum. - Generelt har det i fleire år vore vanskeleg å få mange nok unge menneske til å studera realfag og teknologi. Det gjeld i Noreg og stort sett i heile den vestlege verda. Magasinet Time skreiv i juni 2005 at 70 prosent av ingeniørane i verda nå blir utdanna i Kina og India. For UiS er situasjonen litt spesiell, i og med at me hadde ein markant auke (meir enn 30 prosent) i søkinga til real- og teknologistudiet hos oss i Noko av dette er ein universitetseffekt (Høgskolen i Stavanger fekk universitetsstatus i 2005 red.anm.). Ein annan grunn er at det gjennomgåande er større realfags- og teknologiinteresse i Rogaland enn elles i landet. Talet på dei som vél realfag i vidaregåande skule er óg eit teikn på dette. - Korleis ser de framtidsutsiktene for petroleumstudentane på UiS? - Framtidsutsiktene er betre enn for nokon annan kjent bransje, av fleire grunnar: Internasjonalt er det betydeleg uro rundt det som kallast The great crew change. Mange sentrale medarbeidarar i den internasjonale oljeindustrien vil forlate han dei neste fem åra. Sjølv om noko kan kompenserast ved hjelp av ny teknologi og meir effektive arbeidsprosessar, er det stort behov for nye ingeniørar. Noreg er ei stormakt innanfor petroleumsutdanning. Det kan høyrast rart ut, men det er ikkje desto mindre sant. Internasjonalt er petroleum engineering ei lita akademisk øving som blir drive av få universitet og med relativt begrensa opptak. I Noreg er petroleum stort og UiS, NTNU og UiB er alle store internasjonalt på dette området. Noreg vil med andre ord vera ein betydeleg internasjonal leverandør av neste generasjons petroleumsingeniører. Det er rimeleg å tru at den norskbaserte olje- og gassindustrien står foran mange år med store oppgåver både knytta til norsk sokkel, teknologieksport og internasjonal petroleumsverksemd. Arild Bøe, dekan ved det teknisk-naturvitenskaplege fakultet ved Universitetet i Stavanger meiner industrien skremte vekk mange framtidige ingeniørar på slutten av 90-talet. Foto: Elisabeth Tønnessen

18 34 f o k u s : s o k k e l d r y p p N O R S K 35 Politisk plattform for en flertallsregjering Utgått av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet Framforhandlet på Soria Moria 26. september til 13. oktober 2005 OLJE- OG GASSVIRKSOMHETEN Vi vil opprettholde verdiskapingen, sysselsettingen og kompetansen i petroleumsnæringen på et høyt nivå. Det må være lønnsomt å øke utvinningsgraden i eksisterende felt. En prioritet i petroleumsvirksomheten skal være å få mest mulig petroleum ut av hvert felt. Petroleumsvirksomheten må ta utgangspunkt i at olje og gass er ikkefornybare ressurser som må forvaltes i et langsiktig perspektiv. Vi vil opprettholde leteaktiviteten etter olje og gass, og oljeindustrien må få tilgang til interessante letearealer. Petroleumsvirksomhet i Barentshavet og Norskehavet skal være verdens fremste i forhold til oljevernberedskap og miljøovervåking. Norge må delta i utviklingen av petroleumsvirksomheten i nord i samspill med Russland. En offensiv nordområdestrategi vil gi Norge et bedre utgangspunkt for å engasjere Russland, USA og EU i et sterkere samarbeid om blant annet sjøsikkerhet og oljevernberedskap. REGJERINGEN VIL: sikre stabil aktivitet i norsk olje- og gas svirksomhet. Vi skal være verdensledende på teknologi og miljø. Et mangfold av statlige og private små og store aktører er nødvendig for å oppnå dette. at utvinningsgraden i feltene må økes gjennom økt forskning og også ved bruk av CO2-injeksjon. trappe opp innsatsen for å redusere CO2- utslippene fra norsk sokkel, blant annet gjennom økt energieffektivitet, elektrifisering og CO2-deponering. bidra til fortsatt internasjonalisering av oljeselskap og leverandørindustrien. gjennom høye nasjonale miljøkrav og en aktiv nordområdestrategi, legge til rette for at norske selskaper får en plass i fremtidig petroleumsutvinning også på russisk side. at det vedtatte mønsteret for drifts- og basestruktur i oljesektoren skal ligge fast og brukes aktivt i forbindelse med nye utbygginger på sokkelen. at helse, miljø og sikkerhet innen oljeindustrien skal være verdensledende. at virksomheten i Barentshavet skal baseres på mål om null-utslipp til sjø. de miljøfaglige vurderingene som gjøres i forbindelse med konsesjonsrundene, skal innenfor Miljøinformasjonslovens rammer være offentlige for allmennheten. Dette gjelder også vurderingen av de enkelte blokkene som skal tildeles. sluttføre den 19. konsesjonsrunde som forutsatt. at det i Nordland VI ikke skal igangsettes petroleumsvirksomhet i perioden. Når den helhetlige forvaltningsplanen foreligger skal det for de øvrige havområdene utenfor Lofoten og nordover, inkludert Barentshavet avgjøres hvilke områder som skal åpnes, og hvilke områder det ikke skal foregå petroleumsaktivitet i. Dette skal bestemmes av Stortinget. i forbindelse med forvaltningsplanen vurdere om det skal sendes søknad til IMO om at Barentshavet blir gitt status som PSSA-område. det skal lages en egen utredning som ser på konsekvensene av global oppvarming for miljøet og naturressursene i Barentshavet. Soria Moria erklæringen Odd Roger Enoksen (f ) Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen er født og oppvokst på Andøy i Nordland. Enoksen er utdannet agronom, har drevet som gårdbruker og vært daglig leder i flere firma. Han har i løpet av sin politiske karriære hatt en lang rekke verv, og satt blant annet som kommunalminister i Bondevik I-regjeringen. Enoksen var partileder for Senterpartiet fra 1999 til Energi og miljø Stortingets energi- og miljøkomité har i perioden 2005 til 2009 disse medlemmene: Gunnar Kvassheim (v) (leder), Børge Brende (h), Tore Nordtun (ap), Torbjørn Andersen (frp), Line Henriette Holten Hjemdal (krf), Ivar Kristiansen (h), Asmund Kristoffersen (a), Tord Lien (frp), Marianne Marthinsen (a), Ola Borten Moe (sp), Eva M. Nielsen (a), Torny Pedersen (a), Ketil Solvik-Olsen (frp), Heidi Sørensen (sv), Terje Aasland (a). Sokkelkartet 2005 Sokkelkartet Den norske kontinentalsokkel for 2005 er nå publisert. Kartet viser blant annet samtlige felt, funn, tildelte områder og områder åpnet for leting per 1. september Sokkelkartet gir også en oversikt over samtlige utvinningstillatelser på norsk sokkel. Kartet kan lastes ned fra Oljedirektoratets nettsted eller bestilles som papirkopi. Sokkelkartet er trykket i 3000 eksemplarer. ÅRGANG 2, 2005 Ansvarlig utgiver: Oljedirektoratet, Postboks 600, 4003 Stavanger Telefon: Telefaks: e-post: postboks@npd.no Redaksjon: Eldbjørg Vaage Melberg - redaktør Øyvind Midttun - journalist Kristin Henanger Haugen - journalist Janne N jai - design/layout Arne Bjørøen - grafisk produksjon Kalmar Ildstad - sjefingeniør Eric Mathiesen - sjefingeniør Opplag norsk: 7000 Opplag engelsk: 2000 Trykk: Kai Hansen, Stavanger Papir: Arctic Volume 200/130 gr Abonnement: NorskSokkel@npd.no Magasinet er gratis Neste nummer: Mars 2006 Norsk Sokkel på nett: Omslagsfoto: Emile Ashley

Letevirksomhet. Seismiske undersøkelser. Leteboring. Funnresultater. Fremtidig leting

Letevirksomhet. Seismiske undersøkelser. Leteboring. Funnresultater. Fremtidig leting Letevirksomhet Seismiske undersøkelser Leteboring Funnresultater Fremtidig leting 5 Avgrensning antall brønner 3 Undersøkelse 197 1975 19 195 199 1995 Figur.1 Letebrønner avsluttet per år etter reklassifisering.

Detaljer

Letevirksomhet. Seismiske undersøkelser. Leteboring. Funnresultater. Fremtidig leting

Letevirksomhet. Seismiske undersøkelser. Leteboring. Funnresultater. Fremtidig leting 13 Letevirksomhet Seismiske undersøkelser Leteboring Funnresultater Fremtidig leting Siktemålet med letevirksomheten er å påvise nye, lønnsomme petroleumsressurser, samt bidra til et stabilt og jevnt aktivitetsnivå.

Detaljer

Sokkelåret Oljedirektør Gunnar Berge. Oljedirektoratet, 12. januar 2006

Sokkelåret Oljedirektør Gunnar Berge. Oljedirektoratet, 12. januar 2006 Sokkelåret 2005 Oljedirektør Gunnar Berge Oljedirektoratet, 12. januar 2006 Leteåret 2005 12 påbegynte letebrønner Ni undersøkelsesbrønner og tre avgrensningsbrønner Seks nye funn To oljefunn og ett gassfunn

Detaljer

Sokkelåret 2009. Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 15. januar 2010

Sokkelåret 2009. Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 15. januar 2010 Sokkelåret 2009 Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 15. januar 2010 Innhold Produksjon Utbyggingsplaner Investeringer Leting Seismikk Karbonfangst og -lagring Klimakur Utslipp til vann og luft 20.01.2010

Detaljer

9 Letevirksomhet. Seismiske undersøkelser. Leteboring. Nye funn. Fremtidig leting. Nordsjøen. Norskehavet. Barentshavet

9 Letevirksomhet. Seismiske undersøkelser. Leteboring. Nye funn. Fremtidig leting. Nordsjøen. Norskehavet. Barentshavet 9 Letevirksomhet Seismiske undersøkelser Leteboring Nye funn Fremtidig leting Nordsjøen Norskehavet Barentshavet 60 50 Undersøkelse Avgrensning Antall brønner 40 30 20 10 0 66 68 70 72 74 76 78 80 82 84

Detaljer

Leteboring. Seismiske undersøkelser. Nye funn

Leteboring. Seismiske undersøkelser. Nye funn 9 Letevirksomhet 6 5 Avgrensning Undersøkelse 4 Wells 3 2 66 68 7 72 74 76 78 8 82 84 Figur 13.1 Letebrønner avsluttet per år etter reklasssifisering 86 88 9 92 94 96 98 2 9 Siktemålet med letevirksomheten

Detaljer

Sokkelåret 2010. Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 13. januar 2011

Sokkelåret 2010. Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 13. januar 2011 Sokkelåret 2010 Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 13. januar 2011 Innhold Leting Utbygging Produksjon Ressursregnskap Investeringer CO 2 -lagring på norsk sokkel Framtidsutsikter 2 Oljeprisutviklingen

Detaljer

Offshore Strategikonferansen 2007. Oljedirektør Gunnar Berge

Offshore Strategikonferansen 2007. Oljedirektør Gunnar Berge Offshore Strategikonferansen 2007 Oljedirektør Gunnar Berge Leteåret 2006 Det er påbegynt 26 letebrønner: 18 undersøkelsesbrønner og åtte avgrensningsbrønner. 23 letebrønner er avsluttet. Barentshavet:

Detaljer

13 Letevirksomhet. Seismiske undersøkelser. Leteboring. Nye funn. Fremtidig leting

13 Letevirksomhet. Seismiske undersøkelser. Leteboring. Nye funn. Fremtidig leting 13 Letevirksomhet Seismiske undersøkelser Leteboring Nye funn Fremtidig leting Antall brønner 60 50 40 30 20 Avgrensning Undersøkelse 10 1966 1971 1976 1981 1986 1991 1996 2001 Figur 13.1 Letebrønner avsluttet

Detaljer

Sokkelåret Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 14. januar 2008

Sokkelåret Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 14. januar 2008 Sokkelåret 2007 Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 14. januar 2008 Leteåret 2007 Det er påbegynt 32 letebrønner: 20 undersøkelsesbrønner og 12 avgrensningsbrønner. 33 letebrønner er avsluttet.

Detaljer

Noe historie om norsk olje

Noe historie om norsk olje Noe historie om norsk olje Lite visste vi om hvor betydningsfull petroleumsnæringen skulle bli for norsk økonomi da de første utvinningstillatelsene ble tildelt midt på 1960-tallet. 50 år senere er næringen

Detaljer

Ressurser og forventninger i nordlige Nordsjø. Tomas Mørch, Direktør for funn og felt Nordsjøen Nord

Ressurser og forventninger i nordlige Nordsjø. Tomas Mørch, Direktør for funn og felt Nordsjøen Nord Ressurser og forventninger i nordlige Nordsjø Tomas Mørch, Direktør for funn og felt Nordsjøen Nord Ressurser og forventninger i nordlige Nordsjø ODs rolle og målsetting Ressurssituasjonen på norsk sokkel

Detaljer

Verdier for framtiden

Verdier for framtiden Verdier for framtiden Ressursrapport for felt og funn 2017 15. juni 2017 Ingrid Sølvberg, direktør for utbygging og drift Les rapporten på www.npd.no OLJEDIREKTORATETS ROLLE Størst mulig verdi for samfunnet

Detaljer

på bekostning av tiltak for å økte utvinningsgraden i eksisterende prosjekter, tiltak som for eksempel produksjonsboring og brønnintervensjon.

på bekostning av tiltak for å økte utvinningsgraden i eksisterende prosjekter, tiltak som for eksempel produksjonsboring og brønnintervensjon. NOTAT Økt utvinning på norsk sokkel Bellona stiller seg uforstående til det høye tempoet som åpning av nye områder og tildeling av nye lisenser i kystnære områder og områder langt nord, nå skjer med. Det

Detaljer

Aktivitetsbilder for petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet

Aktivitetsbilder for petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet Aktivitetsbilder for petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved Olje- og

Detaljer

Produksjonsutviklingen

Produksjonsutviklingen Et sammendrag av KonKraft-rapport 2 Produksjonsutviklingen på norsk sokkel 3 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 Produksjon ( millioner fat o.e./d) Historisk Prognose 0,0 1970 2008 2040 Historisk

Detaljer

1 INNLEDNING. 1.1 Konsesjonspolitikk og utforskingshistorie Figur 1.1 gir en oversikt over status for områder på norsk kontinentalsokkel.

1 INNLEDNING. 1.1 Konsesjonspolitikk og utforskingshistorie Figur 1.1 gir en oversikt over status for områder på norsk kontinentalsokkel. 1 INNLEDNING Bakgrunn for arbeidet Forvaltningsplanen Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (FLB) ble lagt fram for Stortinget i Stortingsmelding nr. 8

Detaljer

Sokkelåret Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 8. januar 2009

Sokkelåret Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 8. januar 2009 Sokkelåret 2008 Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 8. januar 2009 Innhold Økonomisk bakteppe Leting Produksjon og ressursregnskap Seismikk og sameksistens Utfordringer Oljeprisutvikling Økonomisk

Detaljer

Konsesjonsrunder og tildelinger

Konsesjonsrunder og tildelinger Konsesjonsrunder og tildelinger 1. 4. konsesjonsrunde 5. 10. konsesjonsrunde 11. 17. konsesjonsrunde 18. konsesjonsrunde Barentshavsprosjektet Nordsjøtildelingene Tildeling i forhåndsdefinerte områder

Detaljer

Ressursforvaltningen i Norskehavet - ODs fire scenarier - hva er gjennomførbart?

Ressursforvaltningen i Norskehavet - ODs fire scenarier - hva er gjennomførbart? Produksjon (millioner Sm 3 o.e. per år) 300 250 200 150 100 50 Ressursforvaltningen i Norskehavet - ODs fire scenarier - hva er gjennomførbart? Bente Nyland Oljedirektør Historisk produksjon Basisprognose

Detaljer

Leteaktiviteten påvirkes blant annet av antatt

Leteaktiviteten påvirkes blant annet av antatt KAPITTEL 2 LETING PÅ NORSK SOKKEL Myndighetene legger til rette for jevn tilgang på leteareal gjennom regelmessige konsesjonsrunder. I de siste konsesjonsrundene har det vært stor interesse fra industrien.

Detaljer

Konsekvensutredning for åpning av havområdene ved Jan Mayen for petroleumsvirksomhet Oljedirektoratets kommentarer

Konsekvensutredning for åpning av havområdene ved Jan Mayen for petroleumsvirksomhet Oljedirektoratets kommentarer Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 OSLO Ved: Gaute Erichsen Vår saksbehandler Benvenutta Henriksen Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato OD 2012/1070 /SE/KSR/BeH/TSø Konsekvensutredning

Detaljer

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan olje- og gassfelt i norge kulturminneplan 87 ULAOMRÅDET området omfatter feltene, Tambar, Blane og Oselvar. Blane, som ligger på både norsk og britisk sokkel, var det andre feltet som ble bygget ut, etter

Detaljer

Sokkelåret januar 2019 Oljedirektør Bente Nyland

Sokkelåret januar 2019 Oljedirektør Bente Nyland Sokkelåret 2018 10. januar 2019 Oljedirektør Bente Nyland Høy aktivitet Mot ny produksjonsrekord i 2023 Investeringene øker i 2019 Reduserte kostnader Høy reservetilvekst Leting har tatt seg opp Rekordmange

Detaljer

Felt og prosjekt under utbygging

Felt og prosjekt under utbygging Felt og prosjekt under utbygging Tune Huldra Gullfaks Sør Fase 2 Snorre B Grane Ringhorne Kvitebjørn Tambar Glitne Valhall Vanninjeksjon Tune Blokk og utvinnings- Blokk 30/5 - utvinningstillatelse 034.Tildelt

Detaljer

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan olje- og gassfelt i norge kulturminneplan 165 området området ligger sammen med Snorreområdet og Statfjordområdet på Tampen i den nordlige delen av Nordsjøen. området omfatter feltene, Sør, Gimle og Tordis.

Detaljer

Hydro vil videreutvikle norsk sokkel

Hydro vil videreutvikle norsk sokkel Hydro vil videreutvikle norsk sokkel Assisterende Direktør Nils Telnæs Hydro Olje & Energi Hydro Oil & Energy 2005-05-31 Hydro vil videreutvikle norsk sokkel Fortsatt førsteklasses prosjektgjennomføring

Detaljer

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan olje- og gassfelt i norge kulturminneplan 92 er et oljefelt i den sørøstlige delen av norsk sokkel i Nordsjøen på 77-93 meters havdyp. Det er det første oljefeltet på norsk sokkel som blir bygd ut på ny

Detaljer

Forskning- og utvikling Nøkkelen til økt verdiskaping for norsk petroleumsvirksomhet!

Forskning- og utvikling Nøkkelen til økt verdiskaping for norsk petroleumsvirksomhet! Ministry of Petroleum and Energy Olje- og energiminister Thorhild Widvey Forskning- og utvikling Nøkkelen til økt verdiskaping for norsk petroleumsvirksomhet! BRU-seminar Teknologi- og strategi innen petroleum

Detaljer

KAPITTEL 1. Status og utfordringer på norsk sokkel PE TROL EU M S R ES S U R S EN E PÅ NO R S K KONTI N ENTAL SOKK EL 2 011

KAPITTEL 1. Status og utfordringer på norsk sokkel PE TROL EU M S R ES S U R S EN E PÅ NO R S K KONTI N ENTAL SOKK EL 2 011 PE TROL EU M S R ES S U R S EN E PÅ NO R S K KONTI N ENTAL SOKK EL 2 11 7 Innledning I år er det 45 år siden Ocean Traveler kom til Norge og boret den første letebrønnen på norsk kontinentalsokkel og 4

Detaljer

Potensialet på norsk sokkel i et utfordrende prisregime

Potensialet på norsk sokkel i et utfordrende prisregime Potensialet på norsk sokkel i et utfordrende prisregime Kjell Agnar Dragvik - OD 3. Mai 2016 2 Et kort tilbakeblikk 2012-2013 3 Skuffende avkastning til tross for høye priser De neste fem åra vil det skje

Detaljer

KAPITTEL 4. Fra funn til felt

KAPITTEL 4. Fra funn til felt KAPITTEL 4. Fra funn til felt PETROLEUMSRESSURSENE PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL 211 KAPITTEL 4. Fra funn til felt 37 Innledning Ressursene i funn som ikke er besluttet utbygd per 31. desember 21 utgjør fem

Detaljer

Denne boken inneholder 5 GRAFISKE SYMBOLER. bruk dem til å finne ut mer om Petoro og hva vi gjør på norsk sokkel.

Denne boken inneholder 5 GRAFISKE SYMBOLER. bruk dem til å finne ut mer om Petoro og hva vi gjør på norsk sokkel. Denne boken inneholder 5 GRAFISKE SYMBOLER. bruk dem til å finne ut mer om Petoro og hva vi gjør på norsk sokkel. Dette gjør du: 1. Gå til www.petoroboken.no. Husk at pc-en din må ha tilknyttet kamera

Detaljer

Exploration Manager RWE Dea Norge, Erik Karlstrøm Leder Utvalget for Lisenspolitikk i Oljeindustriens Landsforening

Exploration Manager RWE Dea Norge, Erik Karlstrøm Leder Utvalget for Lisenspolitikk i Oljeindustriens Landsforening Barentshavet Muligheter og Utfordringer Finnmarkskonferansen Alta 08.09.04 Exploration Manager RWE Dea Norge, Erik Karlstrøm Leder Utvalget for Lisenspolitikk i Oljeindustriens Landsforening Barentshavet

Detaljer

Hva vet du om Oljedirektoratet ODs oppgaver og roller. 13. desember

Hva vet du om Oljedirektoratet ODs oppgaver og roller. 13. desember Hva vet du om Oljedirektoratet ODs oppgaver og roller 13. desember Hva vet du om oljedirektoratet? 08:30 Registrering og kaffe 09:00 Velkommen Eldbjørg Vaage Melberg 09:15 Rammeverk og myndighetsroller

Detaljer

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan olje- og gassfelt i norge kulturminneplan 123 området området omfatter feltene, Skirne og Vale i den nordlige delen av Nordsjøen. I tillegg blir gass fra Oseberg og Huldra transportert via. Det er også

Detaljer

Høyring - forslag om blokker til utlysing i 21.konsesjonsrunde

Høyring - forslag om blokker til utlysing i 21.konsesjonsrunde Møre og Romsdal fylkeskommune saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 10.05.2010 23880/2010 Bengt Endreseth Saksnr Utval Møtedato Fylkesutvalet 31.05.2010 Høyring - forslag om blokker til utlysing

Detaljer

14 Fremtidige utbygginger

14 Fremtidige utbygginger Fremtidige utbygginger Funn i planleggingsfase (hvor beslutning om utbygging ventes innen 4 år. Listen omfatter ikke funn som faller inn under nye ressurser i eksisterende felt). 2/12-1 Freja...135 3/7-4

Detaljer

Hva står på spill for Norge - og Rogaland? Kjell Pedersen administrerende direktør Petoro AS

Hva står på spill for Norge - og Rogaland? Kjell Pedersen administrerende direktør Petoro AS Kjell Pedersen administrerende direktør Petoro AS Hva står på spill? Kjøpekraft Arbeidsledighet Norge Fastlands- Sverige Danmark Euro- USA Norge området Kjøpekraftsjustert BNP per innbygger. Indeks. OECD-gjennomsnitt

Detaljer

Utfordringer på norsk sokkel

Utfordringer på norsk sokkel Utfordringer på norsk sokkel Nye funn, infrastruktur, nye områder, Teknologibehov Bente Nyland Oljedirektoratet "DEMO 2000 i 10 år - hva er oppnådd" Årskonferanse 22.10 2009 Viktigste bidragsyter til norsk

Detaljer

Pressekonferanse SDØE-resultat per 3. kvartal 2010

Pressekonferanse SDØE-resultat per 3. kvartal 2010 Pressekonferanse SDØE-resultat per 3. kvartal 2010 Stavanger 10. november 2010 FRA PETORO: Administrerende direktør Kjell Pedersen Økonomidirektør Marion Svihus Informasjonsdirektør Sveinung Sletten Per

Detaljer

Olje og gass Innholdsfortegnelse. Side 1 / 226

Olje og gass Innholdsfortegnelse.   Side 1 / 226 Olje og gass Innholdsfortegnelse 1) Olje- og gassvirksomhet i norske havområder 2) Miljøkonsekvenser av olje og gassutvinning 3) Utslipp til luft fra olje og gass 4) Utslipp til sjø fra olje og gass 4.1)

Detaljer

Scenarioer for petroleumsvirksomhet i Barentshavet sørøst

Scenarioer for petroleumsvirksomhet i Barentshavet sørøst Scenarioer for petroleumsvirksomhet i Barentshavet sørøst Konsekvensutredning for Barentshavet sørøst Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved Olje- og energidepartementet

Detaljer

Ressurspotensialet i Lofoten, Vesterålen og Senja

Ressurspotensialet i Lofoten, Vesterålen og Senja Ressurspotensialet i Lofoten, Vesterålen og Senja (Nordland V, VI, VII og Troms II) Novemberkonferansen Narvik 2014 Stig-Morten Knutsen Oljedirektoratet Harstad 18. Mai 2010 Petroleumsressursene i havområdene

Detaljer

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan olje- og gassfelt i norge kulturminneplan 114 Balderområdet Balderområdet omfatter feltene Balder, Ringhorne, Ringhorne Øst og Jotun. Det ligger omtrent 190 km vest av Stavanger der havdypet er mellom

Detaljer

Hvordan takle klimautfordringene og fortsatt høy aktivitet. Per Terje Vold, adm. dir. i OLF Orkanger-konferansen 29. mai 2008

Hvordan takle klimautfordringene og fortsatt høy aktivitet. Per Terje Vold, adm. dir. i OLF Orkanger-konferansen 29. mai 2008 Hvordan takle klimautfordringene og fortsatt høy aktivitet Per Terje Vold, adm. dir. i OLF Orkanger-konferansen 29. mai 2008 100 medlemsbedrifter tuftet på kunnskap og teknologi 44 oljeselskaper Operatører/rettighetshavere

Detaljer

Konsesjonsrunder og tildelinger

Konsesjonsrunder og tildelinger Konsesjonsrunder og tildelinger 1. - 4. konsesjonsrunde 5. - 10. konsesjonsrunde 11. - 16. konsesjonsrunde Barentshavsprosjektet Tildelinger utenom konsesjonsrunder Nordsjøtildelingene Gjennom tildelingspolitikken

Detaljer

HKS-354 BNN til NNE. Anita A. Stenhaug, produksjonsdirektør Norne

HKS-354 BNN til NNE. Anita A. Stenhaug, produksjonsdirektør Norne HKS-354 BNN til NNE Anita A. Stenhaug, produksjonsdirektør Norne Statoil i Nord Nord-Norges ledende industriutvikler. Etablert i Harstad i 1976 3.500 fra Nord-Norge jobber i oljeindustrien, nesten

Detaljer

12 Felt under utbygging

12 Felt under utbygging 12 Felt under utbygging FAKTA 2009 169 Alve Blokk og utvinningsløyve Blokk 6507/3 - utvinningsløyve 159 B, tildelt 2004 Funnår 1990 16.03.2007 av Kongen i statsråd StatoilHydro ASA Rettshavarar DONG E&P

Detaljer

Petroleumsaktiviteten på norsk sokkel Hvor står vi i dag hvor kan vi være i morgen Veien videre slik KonKraft ser det. Ann Kristin Sjøtveit

Petroleumsaktiviteten på norsk sokkel Hvor står vi i dag hvor kan vi være i morgen Veien videre slik KonKraft ser det. Ann Kristin Sjøtveit Petroleumsaktiviteten på norsk sokkel Hvor står vi i dag hvor kan vi være i morgen Veien videre slik KonKraft ser det Ann Kristin Sjøtveit Nasjonal Strategi for petroleumsvirksomheten Arbeid initiert høsten

Detaljer

Norsk petroleumsvirksomhet

Norsk petroleumsvirksomhet Olje- og energidepartementet Norsk petroleumsvirksomhet Mette Karine Gravdahl Agerup 27. mars 2019 1971 1973 1975 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011

Detaljer

Fakta Norsk petroleumsvirksomhet. Olje- og energidepartementet. Gateadresse: Einar Gerhardsens plass 1

Fakta Norsk petroleumsvirksomhet. Olje- og energidepartementet. Gateadresse: Einar Gerhardsens plass 1 Fakta 2003 Norsk petroleumsvirksomhet Olje- og energidepartementet Gateadresse: Einar Gerhardsens plass 1 Postadresse: Postboks 8148 Dep, 0033 Oslo Telefon 22 24 90 90 Faks 22 24 95 65 http://www.oed.dep.no

Detaljer

Fremtidige utbygginger

Fremtidige utbygginger Fremtidige utbygginger Freja Dagny og Glitne Volve Sigyn Grane Vale Skirne Byggve Tune Kvitebjørn 34/7 25S (STUJ) Gjøa Fram Mikkel Kristin Lavrans Trestakk Tyrihans Heidrun Nord Snøhvit Ringhorne Tambar

Detaljer

Kortsiktig gevinst eller langsiktig inntektstrøm Petoros dilemma? IOR seminar Tor Rasmus Skjærpe, Lisensdirektør Petoro

Kortsiktig gevinst eller langsiktig inntektstrøm Petoros dilemma? IOR seminar Tor Rasmus Skjærpe, Lisensdirektør Petoro Kortsiktig gevinst eller langsiktig inntektstrøm Petoros dilemma? IOR seminar 30.09.10 Tor Rasmus Skjærpe, Lisensdirektør Petoro Hovedutfordringer for en langsiktig inntektstrøm fra IOR Begrenset levetid

Detaljer

Hva vet du om Oljedirektoratet?

Hva vet du om Oljedirektoratet? 08:30 Registrering og kaffe 09:00 Rammeverk og myndighetsroller Petroleumsforvaltning og rammeverk ODs oppdrag, roller og organisering Kort om petroleumsregelverket Eldbjørg Vaage Melberg Kirsti Herredsvela

Detaljer

NORSK PETROLEUMSVERKSEMD

NORSK PETROLEUMSVERKSEMD 2014 NORSK PETROLEUMSVERKSEMD Send meininga di om Fakta 2014 til fakta@oed.dep.no Redaktør: Yngvild Tormodsgard, Olje- og energidepartementet Design: Artdirector/Klas Jønsson Papir: Omslag: Galerie art

Detaljer

Hva vet du om Oljedirektoratet?

Hva vet du om Oljedirektoratet? 08:30 Registrering og kaffe 09:00 Rammeverk og myndighetsroller Petroleumsforvaltning og rammeverk ODs oppdrag, roller og organisering Kort om petroleumsregelverket Eldbjørg Vaage Melberg Kirsti Herredsvela

Detaljer

Årsrapport 2014 - Utslipp fra Hymefeltet AU-HYME-00003. Classification: Open Status: Final Expiry date: 2016-02-23 Page 1 of 7

Årsrapport 2014 - Utslipp fra Hymefeltet AU-HYME-00003. Classification: Open Status: Final Expiry date: 2016-02-23 Page 1 of 7 Classification: Open Status: Final Expiry date: 2016-02-23 Page 1 of 7 Table of contents Innledning... 4 1 Feltets status... 4 1.1 Generelt... 4 1.2 Produksjon av olje og gass... 5 1.3 Gjeldende utslippstillatelser

Detaljer

Årsrapport 2012 Fram AU-DPN OE TRO-00175

Årsrapport 2012 Fram AU-DPN OE TRO-00175 Innhold 1 Feltets status... 4 1.1 Produksjon av olje/gass... 5 1.2 Gjeldende utslippstillatelser... 7 1.3 Overskridelser av utslippstillatelser... 8 1.4 Status for nullutslippsarbeidet... 8 1.5 Kjemikalier

Detaljer

16 Fremtidige utbygginger

16 Fremtidige utbygginger Fremtidige utbygginger (Funn i planleggingsfase, hvor beslutning om utbygging ventes innen 4 år. Listen omfatter ikke funn som faller inn under nye ressurser i eksisterende felt.) 2/12-1 Freja... 143 3/7-4

Detaljer

Risikoseminaret Geologi og petroleumsvirksomhet i Barentshavet. Oljedirektoratet

Risikoseminaret Geologi og petroleumsvirksomhet i Barentshavet. Oljedirektoratet Risikoseminaret 24.01.18 Geologi og petroleumsvirksomhet i Barentshavet Oljedirektoratet Bente Jarandsen, Stig-Morten Knutsen, Fridtjof Riis, Tom Andersen Petroleumsgeologi, hvilke faktorer er mest relevante

Detaljer

Årsrapport til Miljødirektoratet - Fram 2014

Årsrapport til Miljødirektoratet - Fram 2014 Gradering: Open Status: Final Side 1 av 9 Innhold 1 Innledning... 4 1.1 Produksjon av olje/gass... 5 1.2 Gjeldende utslippstillatelser... 6 1.3 Overskridelser av utslippstillatelser... 7 1.4 Status for

Detaljer

Scenarioer for petroleumsvirksomhet i havområdene ved Jan Mayen

Scenarioer for petroleumsvirksomhet i havområdene ved Jan Mayen Scenarioer for petroleumsvirksomhet i havområdene ved Jan Mayen Konsekvensutredning for havområdene ved Jan Mayen Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet KU-område Grense norsk sokkel Spesielle

Detaljer

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan olje- og gassfelt i norge kulturminneplan 189 er et gassfelt sør i Norskehavet, omtrent 130 km nordvest av Molde. Gassen blir ført i land til Nyhamna i Møre og Romsdal. ligger i et område hvor de klimatiske

Detaljer

Industriskisser. Nordland VI/VII. Oktober 2010

Industriskisser. Nordland VI/VII. Oktober 2010 Industriskisser Nordland VI/VII Oktober 2010 Utbygging av Nordland VI og VII Gitt at vi finner ODs antatte olje- og gassressurser: Nordland 7 bygges ut på havbunn med landanlegg i Vesterålen Nordland 6

Detaljer

14 Fremtidige utbygginger

14 Fremtidige utbygginger Fremtidige utbygginger (Funn i planleggingsfase, hvor beslutning om utbygging ventes innen 4 år. Listen omfatter ikke funn som faller inn under nye ressurser i eksisterende felt.) 2/12-1 Freja.................................................

Detaljer

Verdisetting. Metoder for verdisetting. Forutsetninger for verdisettingen. Miljø

Verdisetting. Metoder for verdisetting. Forutsetninger for verdisettingen. Miljø Verdisetting O har med bakgrunn i det oppdaterte ressursbildet foretatt en økonomisk verdisetting av de potensielle petroleumsressursene. eregningene er basert på en rekke tekniske og økonomiske forutsetninger.

Detaljer

Felt og prosjekt under utbygging

Felt og prosjekt under utbygging 3 Felt og prosjekt under utbygging (Godkjente utbygginger som betraktes som oppgradering av eksisterende felt er omtalt i kapittel 2. Dette selv om utbyggingen har krevd egen godkjennelse for Plan for

Detaljer

Av Line Grønhaug. TOTALs forvandling: Fra Frigg til fremtiden. Friggfeltet da det var i produksjon.

Av Line Grønhaug. TOTALs forvandling: Fra Frigg til fremtiden. Friggfeltet da det var i produksjon. NORSK OLJEMUSEUM ÅRBOK 2007 TOTALs forvandling: Fra Frigg til fremtiden Av Line Grønhaug TOTAL E&P NORGE AS er det eneste selskapet på norsk sokkel som har gått gjennom hele livssyklusen til et stort felt.

Detaljer

NORSK OLJEMUSEUM ÅRBOK 2012

NORSK OLJEMUSEUM ÅRBOK 2012 NORSK OLJEMUSEUM ÅRBOK 2012 MED ÅRSMELDING Redaksjonen: Finn E. Krogh Trude Meland Geir Mossige Johannesen Gunleiv Hadland Kristin Øye Gjerde Finn Harald Sandberg «Statfjord giganten som sprenger grenser»

Detaljer

3. kvartalsresultat 2009 Petoro pådriver for lønnsomme prosjekter. Pressekonferanse Stavanger 5. november 2009

3. kvartalsresultat 2009 Petoro pådriver for lønnsomme prosjekter. Pressekonferanse Stavanger 5. november 2009 Petoro pådriver for lønnsomme prosjekter Pressekonferanse Stavanger 5. november 29 SDØE kontantstrøm pr 3. kvartal: 77 milliarder Resultater Pr 3. kvartal 29 Pr 3. kvartal 28 Hele 28 Resultat etter finansposter

Detaljer

Framtidig aktivitet og konsesjonsrunder. Espen Myhra Leteseksjonen Olje- og energidepartementet

Framtidig aktivitet og konsesjonsrunder. Espen Myhra Leteseksjonen Olje- og energidepartementet Framtidig aktivitet og konsesjonsrunder Espen Myhra Leteseksjonen Norske konsesjonsrunder Kilde: OD 18. runde omfattende tildelinger sommeren 2004 Tildeling i Forhåndsdefinerte Områder 2004 Nordsjøen

Detaljer

Norsk sokkel ved et tidsskille klarere behov for en utfordrer. Kjell Pedersen, administrerende direktør i Petoro AS

Norsk sokkel ved et tidsskille klarere behov for en utfordrer. Kjell Pedersen, administrerende direktør i Petoro AS Norsk sokkel ved et tidsskille klarere behov for en utfordrer Tidsskille for aktører på norsk sokkel 1960 s 1970 s 1980 s 1990 s 2000 s Mer marked Mer myndigheter Utlendingene ruler sokkelen Mange internasjonale

Detaljer

NORSK PETROLEUM. 5/28/2016 Statens inntekter fra petroleumsvirksomhet - Norskpetroleum.no - Norsk Petroleum

NORSK PETROLEUM. 5/28/2016 Statens inntekter fra petroleumsvirksomhet - Norskpetroleum.no - Norsk Petroleum NORSK PETROLEUM Statens inntekter fra petroleumsvirksomheten falt i 015. Foreløpig anslag på statens samlede netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten, inkludert skatt, netto kontantstrøm fra SDØE,

Detaljer

Årsresultat SDØE 2010

Årsresultat SDØE 2010 Årsresultat SDØE 21 Stavanger 23.2.11 Kjell Pedersen, administrerende direktør Marion Svihus, økonomidirektør Sveinung Sletten, kommunikasjonssjef Store bevegelser i olje- og gassprisene Oljepris, Brent

Detaljer

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan olje- og gassfelt i norge kulturminneplan 185 området området ligger ca. 140 km vest for Sognefjorden. I samme område ligger også Statfjord- og Gullfaksfeltene. I området er feltene og Vigdis i produksjon.

Detaljer

Inntekter fra petroleumsvirksomhet på nasjonalt nivå

Inntekter fra petroleumsvirksomhet på nasjonalt nivå Inntekter fra petroleumsvirksomhet på nasjonalt nivå Konsekvensutredning for havområdene ved Jan Mayen Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet KU-område Grense norsk sokkel Spesielle ordninger

Detaljer

Petroleumsressursene på norsk kontinentalsokkel ISBN 82-7257- 655-4

Petroleumsressursene på norsk kontinentalsokkel ISBN 82-7257- 655-4 ISBN 82-7257- 655-4 2 3 Forord Oljedirektoratet skal bidra til å skape størst mulige verdier for samfunnet fra olje- og gassvirksomheten gjennom en forsvarlig ressursforvaltning med forankring i sikkerhet,

Detaljer

Utbygging og drift FAKTA 2013 37

Utbygging og drift FAKTA 2013 37 Utbygging og drift 6 Lista omformarstasjon. Valhallfeltet sør i Nordsjøen blir drive 1 prosent av elektrisk strøm frå land via ein 295 kilometer lang kraftkabel frå Lista. (Foto: BP) FAKTA 213 37 I 212

Detaljer

Olje og Gass i Norge. Begynnelsen

Olje og Gass i Norge. Begynnelsen Olje og Gass i Norge Begynnelsen Midtlinjen i Nordsjøen! Geneve konvensjonen krever en folkerettslig avgjørelse om delingsprinsippene til havs. I 1964 ble forhandlingene ferdigstilt og midtlinjedelingen

Detaljer

TRS - innlegg Barentshavkonferansen Tor Rasmus Skjærpe, Direktør Lisensoppfølging, Petoro

TRS - innlegg Barentshavkonferansen Tor Rasmus Skjærpe, Direktør Lisensoppfølging, Petoro Tor Rasmus Skjærpe, Direktør Lisensoppfølging, Petoro Petoro på norsk sokkel Andre Internasjonale oljeselskaper Totalt 52 mrd gjenværende fat oe. Staten eier SDØE og Petoro AS Petoro opptrer utad som eier

Detaljer

CO2 Lagring på Norsk Kontinentalsokkel

CO2 Lagring på Norsk Kontinentalsokkel CO2 Lagring på Norsk Kontinentalsokkel Project Director Eva Halland Oljedirektoratet, Norge ESO:s klimatseminarium 27.november 2018, Stockholm www.npd.no Beregnet CO 2 lagringskapasitet på Norsk Kontinentalsokkel

Detaljer

Inntekter fra petroleumsvirksomhet på nasjonalt nivå

Inntekter fra petroleumsvirksomhet på nasjonalt nivå Inntekter fra petroleumsvirksomhet på nasjonalt nivå Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved Olje- og energidepartementet

Detaljer

SDØE-resultater 1 kvartal 2012 - presentasjon

SDØE-resultater 1 kvartal 2012 - presentasjon SDØE-resultater 1 kvartal 2012 - presentasjon Kjell Pedersen, administrerende direktør Marion Svihus, økonomidirektør Jan Rosnes, direktør gassfelt og nye utbygginger Sveinung Sletten, kommunikasjonssjef

Detaljer

Innbydelse til å søke om utvinningstillatelse for petroleum

Innbydelse til å søke om utvinningstillatelse for petroleum Innbydelse til å søke om utvinningstillatelse for petroleum 1 Det kongelige olje- og energidepartement (Departementet) kunngjør herved innbydelse til å søke om utvinningstillatelse for petroleum på den

Detaljer

Hvordan realisere de fremlagte strategier for økt verdiskapning og eksport

Hvordan realisere de fremlagte strategier for økt verdiskapning og eksport Hvordan realisere de fremlagte strategier for økt verdiskapning og eksport Olje- og energiminister Einar Steensnæs OG 21 ForumInstitutt for energiteknikk, Kjeller 15. oktober 2003 Total olje- og gassproduksjon

Detaljer

ORGANISERING AV NORSK PETROLEUMSVERKSEMD

ORGANISERING AV NORSK PETROLEUMSVERKSEMD 2 ORGANISERING AV NORSK PETROLEUMSVERKSEMD FAKTA 2010 17 Interessa for oljeleiting på den norske kontinentalsokkelen oppstod tidleg i 1960-åra. På den tida fanst det ingen norske oljeselskap, og svært

Detaljer

Hva vet du om Oljedirektoratet ODs oppgaver og roller. 14. november

Hva vet du om Oljedirektoratet ODs oppgaver og roller. 14. november Hva vet du om Oljedirektoratet ODs oppgaver og roller 14. november 08:30 Registrering og kaffe 09:00 Rammeverk og myndighetsroller Petroleumsforvaltning og rammeverk ODs oppdrag, roller og organisering

Detaljer

Petroleumsrett høst 2010 Tilgang til petroleumsressursene 1

Petroleumsrett høst 2010 Tilgang til petroleumsressursene 1 Petroleumsrett høst 2010 Tilgang til petroleumsressursene 1 Mette Karine Gravdahl Agerup Underdirektør Petroleumsvirksomhet: Bare på kontinentalsokkelen Petroleumspolitiske mål Eiendomsretten til petroleumsressursene

Detaljer

Hvordan sikre god utvikling av nordlig Nordsjø? Line Geheb, Asset Manager, Petoro A/S

Hvordan sikre god utvikling av nordlig Nordsjø? Line Geheb, Asset Manager, Petoro A/S Hvordan sikre god utvikling av nordlig Nordsjø? Line Geheb, Asset Manager, Petoro A/S Innhold Litt om Petoro Petoros strategi Hovedutfordringene i modne felt Petoros portefølje i den nordlige Nordsjø Snorre

Detaljer

Gassperspektiver for Norskehavet. Sandnessjøen 22. juni 2009 Åse Boberg Haugland

Gassperspektiver for Norskehavet. Sandnessjøen 22. juni 2009 Åse Boberg Haugland Gassperspektiver for Norskehavet Sandnessjøen 22. juni 2009 Åse Boberg Haugland Agenda ODs rolle Status og utfordringer Norskehavet Mulige framtidsbilder 25.06.2009 2 ODs rolle/ målsetninger Bidra til

Detaljer

PETROLEUMSRESSURSENE PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL. npd.no FELT OG FUNN

PETROLEUMSRESSURSENE PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL. npd.no FELT OG FUNN PETROLEUMSRESSURSENE PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL npd.no FELT OG FUNN Ansvarlig utgiver: Oljedirektoratet Professor Olav Hanssens vei 1 Postboks 6 43 Stavanger Telefon: 51 87 6 Telefaks: 51 55 15 71 E-post:

Detaljer

Auka utvinning på norsk kontinentalsokkel. Ein presentasjon frå utvinningsutvalget 22. september 2010 Knut Åm

Auka utvinning på norsk kontinentalsokkel. Ein presentasjon frå utvinningsutvalget 22. september 2010 Knut Åm Auka utvinning på norsk kontinentalsokkel Ein presentasjon frå utvinningsutvalget 22. september 2010 Knut Åm Mandat Identifisere teknologiske, regulatoriske og økonomiske hindre for økt utvinning. Foreslå

Detaljer

4 RESSURSER Og PROgNOSER

4 RESSURSER Og PROgNOSER PETROLEUMSRESSURSENE PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL 29 35 kapittel 4 4 RESSURSER Og PROgNOSER 36 Innledning Hvor mye olje og gass som vil bli produsert fra norsk kontinentalsokkel, er ikke mulig å fastslå

Detaljer

Innbydelse til å søke om utvinningstillatelse for petroleum

Innbydelse til å søke om utvinningstillatelse for petroleum Innbydelse til å søke om utvinningstillatelse for petroleum 1 Det kongelige olje- og energidepartement (Departementet) kunngjør herved innbydelse til å søke om utvinningstillatelse for petroleum på den

Detaljer

PETROMAKS 2 10 nye år med petroleumsforskning. Per Gerhard Grini, leder for programplanutvalg og nyutnevnt leder av programstyret

PETROMAKS 2 10 nye år med petroleumsforskning. Per Gerhard Grini, leder for programplanutvalg og nyutnevnt leder av programstyret PETROMAKS 2 10 nye år med petroleumsforskning Per Gerhard Grini, leder for programplanutvalg og nyutnevnt leder av programstyret Programstyre for PETROMAKS 2 Per Gerhard Grini, Karin Andreassen, Anne Dalager

Detaljer

Ressursr appor t 2016 Ressursrapport Professor Olav Hanssensvei 10 Postboks Norge 2016 Telefon:

Ressursr appor t 2016 Ressursrapport Professor Olav Hanssensvei 10 Postboks Norge 2016 Telefon: Ressursrapport 216 1. Innledning og sammendrag 2. Leting på norsk sokkel 3. Uoppdagede ressurser 4. Lønnsomhet av leting 5. Aktørbildet 6. Geologisk kartlegging 5 1 24 34 4 48 2 PETROLEUMSRESSURSENE PÅ

Detaljer

Fakta Norsk petroleumsvirksomhet. Olje- og energidepartementet. Gateadresse: Einar Gerhardsens plass 1

Fakta Norsk petroleumsvirksomhet. Olje- og energidepartementet. Gateadresse: Einar Gerhardsens plass 1 Fakta 2004 Norsk petroleumsvirksomhet Olje- og energidepartementet Gateadresse: Einar Gerhardsens plass 1 Postadresse: Postboks 8148 Dep, 0033 Oslo Telefon 22 24 90 90 Faks 22 24 95 65 http://www.oed.dep.no

Detaljer

Oversikt over felt og viktige nullutslippstiltak per 13.09.02 Vedlegg

Oversikt over felt og viktige nullutslippstiltak per 13.09.02 Vedlegg Oversikt over felt og viktige nullutslippstiltak per 13.09.02 Vedlegg Felt Operatør Type PUD Prod.start Nullutslippstiltak Kommentar Albuskjell Olje/gass 25.04.75 26.05.79 Nedstengt 26.08.98 Balder og

Detaljer

Potensielle ressurser Betingede ressurser Reserver Funn som sannsynligvis ikke vil bli bygd ut.

Potensielle ressurser Betingede ressurser Reserver Funn som sannsynligvis ikke vil bli bygd ut. Årlig reserverapport Klassifisering av reserver og betingede ressurser Reserver og betingede ressurser er klassifisert i henhold til Oljedirektoratets klassifiseringssystem (http://www.npd.no/regelverk/r2002/ressursklassifisering_n.htm)

Detaljer