SIKRE HENDER. En eneste person som ikke oppdages i forbindelse med smittespreding, kan spre MRSA til hundrevis av andre.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SIKRE HENDER. En eneste person som ikke oppdages i forbindelse med smittespreding, kan spre MRSA til hundrevis av andre."

Transkript

1 SIKRE HENDER NYHETSBREV OM INFEKSJONSFOREBYGGING En eneste person som ikke oppdages i forbindelse med smittespreding, kan spre MRSA til hundrevis av andre.

2 2 Oversikt over fire forskjellige måter å måle proteinnivået på i kirurgiske hansker av naturgummilateks DR. JAN ROGERS, FORSKNINGS- OG UTVIKLINGSSJEF, REGENT MEDICAL Naturgummilateks inneholder cirka 250 proteiner, noen av disse proteinene (57) er identifisert som antigene, og kan fremkalle allergiske reaksjoner type 1 hos enkelte personer (1). Av disse 57 proteinene er 37 karakterisert og navngitt (2). En signifikant andel av proteinene som er til stede i naturgummilateks, blir fjernet fra kirurgiske hansker under produksjonsprosessen, men en liten mengde vandig protein, som kan trekkes ut, kan være igjen i hanskene. Derfor er det viktig å utvikle prøvemetoder som kan måle og kvantifisere mengden protein som er til stede i hanskene etter sluttbehandling. Det finnes to typer proteintesting, for begge metodene utføres testen på et vandig uttrekk av hansken. Testmetodene er: Kjemisk test for totalt protein Modifisert Lowry Antigen-proteinvurdering ELISA-inhibisjonstest, RAST-, FitKIT TM -test Modifisert Lowry og ELISA-inhibisjonstest anerkjennes som bransjestandardene for påvisning av nivået av uttrekkbart protein i kirurgiske hansker. RAST-inhibisjon og FitKIT-test brukes også av bransjen, men disse er ikke anerkjent som bransjestandarder. Det finnes fordeler og begrensninger ved alle nåværende testmetoder som brukes til påvisning av nivået av proteiner som er til stede i kirurgiske hansker. Nedenfor gis en kort oversikt over hver testmetode. Modifisert Lowry Dette er den anerkjente standard testemetoden for påvisning av totalt uttrekkbart proteininnhold Kjemiske tester for proteiner Skiller ikke mellom antigene og ikke-antigene proteiner. Alle resterende vannløselige proteiner utvinnes fra hansken og utfelles med syre for å fjerne all påvirkning fra andre vannløselige stoffer. Proteinene løses opp på nytt i alkali og får reagere med en rekke reagenser (kopper og de syreholdige sammensetningene molybden og tungsten), slik at det oppstår blå farge. Proteininnholdet kan så fastsettes ved spektrofotometri med intensiteten til den blå fargen. Laveste tillatte etikettkrav er <50 µg/g i EU. Fordeler Lett å utføre Billig Ulemper Ingen differensiering mellom antigene og ikkeantigene proteiner Mulig interferens Begrenset følsomhet Referanser 1. I.T Palosuo, Identifying and quantifying NRL protein allergens. European Rubber Journal, endagskonferanse Amsterdam, feb Databasen Allergome, Søk på Hevea Brasiliensis, juni T. Palosuo et al.the major latex allergens Hev B 6.02 (hevein) and Hev B 5 are regularly detected in medical gloves with moderate or high allergen contents. J.Allergy Clin Immunol årgang 107, nr. 2: HY.Yeang et al.the 14.6 kd rubber elongation factor (Hev b 1) and 24 kd (Hev b 3) rubber particle protein are recognized by IgE from patients with spina bifida and latex allergy. J.Allergy Clin Immunol 1996; årgang 98, nr. 3: T. Palosuo et al. Recombinant allergen-based ELISA for the simultaneous detection of IgE to clinically relevant latex allergens. Poster presentation No 423; AAAAIs årsmøte, Denver, USA.

3 ELISA-inhibisjonstest (Enzyme Linked Imjuno-Sorbant Assay) Dette er amerikanske ASTMs standard testmetode for immunologiske målinger av antigent protein i naturgummilateks. Denne testmetoden skiller mellom antigene og ikke-antigene proteiner. Det vandige uttrekket blandes med et lateksspesifikt antistoff (som tas fra kaninserum) og legges på en testplate som er immobilisert med et lateksspesifikt antigen. Lateksspesifikt antistoff som ikke er bundet til det løselige lateksproteinet i prøveuttrekket, bindes til det immobiliserte antigenet. Etter ytterligere behandling med et sekundært antistoff, kan mengden antigent protein påvises ved hjelp av kolorimetri. Grensen for påvisning ved bruk av denne teknikken, er 0,2 µ /g. Fordeler Ulemper Mer sensitiv enn Bruker kaninserum modifisert Lowry fremfor humant Skiller mellom antigent serum og ikke-antigent protein Måler antigene proteiner, ikke allergent protein RAST-inhibisjon (Radioallergosorbant Test) Måler allergene proteiner Ligner ELISA-inhibisjon med unntak av at serumet tas fra lateksfølsomme personer, derfor lateksspesifikke IgE-antistoffer. Latekssensitive personer har tidligere fått bekreftet lateksallergi via prikktesting på hud. Det finnes 57 kjente antigene naturgummilateksproteiner (1). Forskjellige personer kan være allergiske for forskjellige allergener, og derfor samles serum fra alle personene for å sikre at hele spekteret av antistoffer er til stede. Testen kan også være populasjonsspesifikk, noe som vil si at proteinene som personene er allergisk for, blir begrenset til de som de har vært eksponert for. Dette kan variere fra region til region. Dette er ikke en bransjeanerkjent standard testmetode, resultatene kan kun brukes til informasjon. Fordeler Svært sensitiv teknikk Bruker humant serum Ulemper Kan være populasjonsspesifikk Ikke standardisert serum og kan ikke tilberedes reproduserbart Dyrt Ikke lett tilgjengelig FITKit -test En sensitiv og nøyaktig immunologisk testmetode for påvisning av 4 spesifikke større lateksallergen-proteiner (Hev b1, Hev b3, Hev b5, Hev b 6.02). De fire spesifikke lateksallergenene som brukes i testen, har tidligere blitt identifisert som klinisk relevante. Hev b5 og Hev 6.02 er kjent for å tåle de fleste hanskeproduksjonsprosesser (3), Hev b1 og Hev b3 er de to viktigste lateksallergenene for pasienter med spina bifida (4). Ved en nylig studie (5) hadde 93 % av lateksallergipasientene IgE for Hev b6.02, 57 % for Hev b5, 57 % for Hev b1 og 36 % for Hev b3. FITKit -testen viser utmerket korrelasjon til allergenisiteten til hanskene målt med de IgEbaserte metodene som er tilgjengelig nå. Proteinene trekkes ut fra hanskene og kommer i kontakt med de individuelle, spesifikke antistoffene. Antistoffene er syntetisert, og er monoklonale (spesifikke for hver av de fire lateksallergenene). Det foretas en direkte måling av det spesifikke allergenproteininnholdet for hanskene. Sensitivitetsnivåene for de fire allergenene er: Hev b1 = 0,05 µg/g Hev b3 = 0,05 µg/g Hev b5 = 0,025 µg/g Hev b6.02 = 0,025 µg/g Dette er ikke en bransjeanerkjent test. Resultatene av denne testmetoden kan kun brukes i forskningsøyemed. Fordeler Bra spesifisitet Lett å utføre Svært sensitiv Ulemper Krever utføring av 4 separate tester Måler kun 4 større allergener Testens robusthet er ennå ikke påvist 3

4 4 Scenariet er det samme overalt. Infeksjoner med meticillinresistente stafylokker MRSA, blir stadig vanligere i Danmark, Finland og Norge, så vel som i Sverige. Allikevel ligger disse landene fremdeles bra an, når vi sammenlignes internasjonalt. Men dersom ingenting gjøres raskt for å bremse økningen, vil disse nordiske landene raskt følge på. Tidligere forekom MRSA-smitte så godt som utelukkende i form av sykehusinfeksjoner. Men i de senere år har såkalt samfunnservervet MRSA, som angriper tidligere fullt friske mennesker, blitt mer og mer vanlig. For å forhindre en på sikt ukontrollerbar spredning av resistente mikrober, kreves en konsekvent håndtering av smittetiltak, smittesporing og etterkontroll. En eneste person som ikke oppdages i forbindelse med smittespreding, kan spre MRSA til hundrevis av andre. MRSA i epidemisk vekst: Skrekkscenariet er at det kommer ut av kontroll AV LINE SIERT, JOURNALIST Retningslinjer for primærsektoren, retningslinjer for undersøkelse av personale, meldeplikt og etablering av regionale infeksjonshygieniske enheter er viktige elementer i innstillingen til nasjonale retningslinjer fra Statens Serum Institut til Sundhedsstyrelsen Situasjonen er helt klart alvorlig. Økningsfrekvensen for MRSA har i løpet av de seneste årene vært og er voldsom. Antallet pasienter fordobles på under ett år. Skrekkscenariet er at det kommer ut av kontroll, slik at vi ikke er i stand til å bremse økningen. England er et skremmende eksempel. For ti år siden var de i den situasjonen vi befinner oss i nå. Og deres innsats var ikke god nok. Derfor har de i dag problemer med å kontrollere utviklingen. Dette opplyser Elsebeth Tvenstrup Jensen, mikrobiolog og avdelingsleder hos Statens Serum Institut. Det er derfor uhyre viktig å sette inn en ekstrainnsats nå, slik at vi i det minste kan bremse økningsfrekvensen og i beste fall også redusere det nåværende antallet tilfeller, sier Elsebeth Tvenstrup Jensen. Tidligere har antallet av MRSA-tilfeller vært på under 1 % av alle stafylokokk-tilfeller. Det har utelukkende vært et sykehusrelatert fenomen og problem, som oftest har oppstått i forbindelse med pasienter som har vært sykehusinnlagt i utlandet. Dem var det mulig å ta hånd om og isolere, slik at smitterisikoen var minimal. I dag ser vi en stadig voksende forekomst i primærsektoren, på pleiehjem, på spesialinstitusjoner og i hjemmesykepleien. Det er umulig å utpeke en enkelt årsak til fenomenet, men en del av forklaringen ligger i det faktum at selve bakterien har endret karakter. Den spres lettere i dag, og den er vanskeligere å få bukt med. Så delvis kan vi ikke lenger kun skrive ut en pasient fra sykehuset og regne med at bakterien forsvinner av seg selv etter endt behandling, som til en viss grad har vært tilfelle tidligere, og delvis må vi også håndtere problemet i primærsektoren, hvor vi ennå ikke har så mange erfaringer. Større mortalitet og morbiditet Den eksplosive veksten i utbredelsen av MRSA har konsekvenser både på det personlige og det samfunnsøkonomiske planet. For den enkelte pasienten betyr det en lett økning i mortalitet og morbiditet i forhold til stafylokokker i alminnelighet. I tillegg behandles et tilfelle av mistenkt stafylokokkinfeksjon generelt sett med antibiotika som ikke har effekt på MRSA, slik at MRSA-behandlingen først igangsettes når en har konstatert at det er det som er problemet. Derfor kan det bli nødvendig å endre den empiriske praksisen som er benyttet hittil. Økes eller endres behandlingene, risikerer en samtidig å delta i å utvikle ny resistens. I denne sammenhengen er det heller ikke samfunnsøkonomisk uvesentlig at MRSA-behandlingen er mye dyrere enn standardbehandlingen. På vei: Nasjonale retningslinjer I de siste månedene har en ekspertgruppe sammensatt av relevante aktører, blant annet Elsebeth Tvenstrup Jensen, utarbeidet en innstilling med en rekke anbefalinger til nasjonale retningslinjer, som akkurat nå er til behandling hos Sundhedsstyrelsen. Anbefalingene omfatter for eksempel: Undersøkelse av personale I dag er det frivillig for helsepersonale å la seg teste som bærere av MRSA. Langt de fleste velger å si ja fremfor å leve med risikoen for å være smittebærer uten å vite det, og dermed bidra til utbredelse. Men jeg kan også godt forstå at noen sier nei, sier Elsebeth Tvenstrup Jensen. De frykter at bakterien ikke kan fjernes, og at det kan innebære at de mister jobben sin. Det er likevel viktig å understreke at det er ytterst få eksempler og ingen i Danmark på at bakterien ikke har kunnet fjernes totalt. Forslaget spesifiserer når det er relevant å undersøke helsepersonale og underbygger de fornuftige argumentene for å la seg undersøke. Det er for øvrig ikke bare Sundhedsstyrelsen, men også Helbreds-

5 rådet, som skal ta stilling til om det kan innføres plikt til å la seg teste, da det i siste instans er en juridisk beslutning. Oppgradering av infeksjonshygienen Da infeksjonshygienen på sykehusene ble kraftig oppgradert på slutten av 1960-tallet, kunne en raskt avlese et drastisk fall i antallet MRSA-tilfeller, som på det tidspunktet også var voldsomt. Derfor er ennå en oppgradering av infeksjonshygienen med i innstillingen til Sundhedsstyrelsen, sammen med en oppfordring til i det hele tatt å overholde de generelle retningslinjene som allerede er fastsatt. En bedre håndhygiene er klart det viktigste, sier Elsebeth Tvenstrup Jensen. Hendene er ubetinget den primære vektor ved overføring av smitte. Vi anbefaler økt bruk av hansker ved enhver kontakt med urene områder, sekreter og ekskrementer, samt hyppig håndvask og hånddesinfeksjon med sprit. Videre anbefaler vi ved MRSA økt bruk av verneutstyr, ikke bare hansker, men også i mange tilfeller frakk og eventuelt maske. Økt påpasselighet Vi oppfordrer til økt påpasselighet i hele primærsektoren. Det vil si hos primærleger, i hjemmesykepleien, på pleiehjemmene, hos fysioterapeuten, tannlegen, fotterapeuten osv. Alle steder hvor en kommer i direkte kontakt med mennesker som i denne sammenheng har status som pasienter. Regionale infeksjonshygieniske enheter Vi foreslår videre etablering av infeksjonshygieniske enheter i de kommende regionene. En sentral organisatorisk enhet i hver region, som er sammensatt av eksperter innenfor sitt relevante område av behandlingssystemet, f.eks. fastleger, hygienesykepleiere, mikrobiologer, praktiserende leger, pleiehjemsledere osv. Enheten skal delvis fungere som rådgivende organ og informasjonskilde for alle behandlere, delvis medvirke til at pasienten holdes fast så lenge det er nødvendig på tvers av sykehus, primær helse- og pleiesektor. Meldeplikt Langt de fleste tilfellene registreres i dag ved innsending til Stafylokoklaboratoriet hos Statens Serum Institut. Men fordi det ikke er obligatorisk, kan det forekomme enten at noe hoppes over, eller at det ikke gjøres med det samme. Vi anbefaler meldeplikt. Og vi anbefaler også at det tas prøver ved hver infeksjon der Staphylococcus aureus er den sannsynlige årsaken, spesielt i forbindelse med sår som ikke gror som forventet. Og ikke bare i forbindelse med særlige risikofaktorer, slik praksis er i dag. Samme problem i sammenlignbare land Danmark er langt fra alene med problemene. I de landene vi vanligvis sammenligner oss med, som Sverige, Norge, Finland, Island og Nederland, er problemet akkurat det samme. Også her er man i ferd med å utarbeide, eller har utarbeidet, nasjonale retningslinjer, som den danske ekspertgruppen naturligvis har latt seg inspirere av. Det finnes land der utbredelsen av sykehusoverført MRSA utgjør opptil 80 % av stafylokokkinfeksjonene. Kilder: Avdelingsleder Elsebeth Tvenstrup Jensen, Statens Serum Institut Ugeskrift for Læger 2005; 167(12-13): 1396 Kuren er enkel Ansatte i Sundhedssektoren som tester positivt som bærere av MRSA-bakterien, skal gjennom en kur som er relativt enkel. Den består i tillegg til antibiotika av behandling med nesekrem flere ganger daglig, samt dusj med klorheksidinholdig såpe daglig over fem dager. Kuren er effektiv, bortsett fra de sjeldne tilfellene der bakterien sitter i svelget, men det finnes også andre midler. Det er ingen danske eksempler på at det ikke har vært mulig å fjerne bakterien. Historie og utbredelse På slutten av 1960-tallet utgjorde MRSA 20 % av alle Staphylococcus aureus-tilfellene og over 40 % i bloddyrkninger. Det medførte en kraftig oppgradering av den danske sykehushygienen, en etablering av lokale kliniske mikrobiologiske avdelinger, samt ikke minst en restriktiv antibiotikapolitikk. Mindre enn ti år senere utgjorde MRSA under 0,5 % av staphylococcus aureus-tilfellene i Danmark. Det var situasjonen frem til for et par år siden. I dag er antallet påviste tilfeller i epidemisk økning. I England og Tyskland har økningen over ti år gått fra rundt 1 % til %. I Danmark er det akkurat nå omtrent 1 %, men antallet fordobles på under ett år. Og langt over halvparten av tilfellene forekommer som noe hittil enestående utenfor sykehusmiljøet, i primærsektoren. I 2004 var det i alt omtrent 600 tilfeller. I 2003 rundt 250. I 2002 rundt 125. I 2005 kan det derfor forventes over

6 6 MRSA smitte; påvisning, isolering, sanering og oppfølging BJØRG MARIT ANDERSEN MD, PHD, AVDELINGSOVERLEGE, SYKEHUSHYGIENIKER AVDELING FOR HYGIENE OG SMITTEVERN, ULLEVÅL UNIVERSITETSSYKEHUS Stafylococcus aureus; gule stafylokokker, er den hyppigste årsak til hud- og sårinfeksjoner og sykehusinfeksjoner. Bakterien er årsak til septikemi/ bakteriemi, osteomyelitt og pneumoni, og bakteriens toksiner er en hovedårsak til raskt innsettende matforgiftning (1). S aureus er ofte en normalflora i nese, hals og på huden og kan være et problem med hensyn til smittespredning og infeksjoner både i og utenfor helseinstitusjoner. Meticillinresistente S aureus; MRSA, er som andre gule stafylokokker og finnes på de samme steder på kroppen. MRSA har ett (MecA gen) eller flere resistensgener som gjør bakterien resistent (motstandsdyktig) mot alle typer penicilliner, kefalosporiner og karbapenem/meropenem, og ofte også mot andre stafylokokkmidler (1). MRSA, ble observert like etter at man begynte med meticillinbehandling av pasienter i begynnelsen av 1960-årene. Penicillin var før et meget godt middel mot S aureus, men mange bakterier utviklet etter hvert resistens ved å produsere et penicillinnedbrytende enzym; penicillinase. Derfor ble et penicillinase-stabilt penicillin laget; meticillin. Det varte ikke lenge før S aureus utviklet motstand mot meticillin og alle beslektede stoffer. Uforstandig bruk av antibiotika i stedet for hygiene og smittevern de siste 50 år har gjort at MRSA har fått full anledning til å spre seg globalt. Spredning og resistens S aureus har en formidabel evne til å utvikle resistens og tilegne seg virulensgener med et stort spredningspotensiale. MRSA ble beskrevet i England i 1961 like etter introduksjon av meticillinbehandling for S aureus hos sykehuspasienter. Etter hvert oppsto det i 1970-årene epidemiske stammer (EMRSA) av multiresistente MRSA, først i Australia (Øst), senere tilbake til Europa og USA, med tendens til horisontal smittespredning mellom pasienter og sykehus via infiserte pasienter (1). Epidemiske utbrudd av MRSA er nå et stort og økende globalt problem. Dette er særlig observert i England, Sør- Europa, Australia, Japan og USA. Tidligere var MRSA-utbrudd assosiert til sykehus og sykehjem og ble definert som sykehusinfeksjon. I dag har MRSA vandret ut i samfunnet, til friske personer som tidligere ikke har vært i kontakt med helsevesenet: community-acquired/ associated/onset MRSA (CA-MRSA eller CO-MRSA) (1). Disse kommunale MRSA bakteriene bærer oftere med seg virulensgenet PVL (panton valentin leukocidin) som øker bakteriens farlighet. Heldigvis er CA- MRSA mer følsomme for stafylokokkmidler enn nosokomiale (sykehus) -MRSA. Resistens mot andre gode stafylokokkmidler som aminoglykosider, klindamycin, kinoloner osv påvises oftest hos importpasienter fra land med høyt antibiotikaforbruk og manglende smittevern. Infeksjoner med MRSA har sammen med en rekke andre faktorer som blant annet manglende hygiene og smittevern generert økt forbruk av vankomycin som igjen har ført til selektering av vankomycin-tolerante eller resistente MRSA (VISA, VRSA). Dette er et økende problem i Asia, Europa og USA. MRSA er derfor både et alvorlig epidemisk smitteproblem og et stort behandlingsmessig problem. Forekomst i Norge MRSA er et økende problem i Norge og i andre Skandinaviske land. I Sverige og Finland anser man nå MRSA situasjonen som kritisk, endemisk og delvis ute av kontroll i enkelte regioner. MRSA var tidligere stort sett importsmitte i Norge med unntak for et stort utbrudd ved RIT i Trondheim i midten av 1970-årene (1-4). I 1990-årene ble det ved utbrudd i Oslo observert sensitive norske MRSA, av og til med fucidinresistens (1-4). Antall MRSA pasienter i Norge er steget: ett tilfelle i 1993, 21 i 1995, 210 i 2003, og 222 infeksjoner i 2004 (1, 3,4, MSIS 2005). Det er påvist spredning mellom sykehus og til og fra primærhelsetjenesten.

7 Smittespredning i sykehjem kan tyde på at den nasjonal veilederen ikke fungerer I hovedsak skyldes økningen i 2003 ukontrollerte utbrudd i Vest-Agder, Hordaland, Nord-Trøndelag og Finnmark. Antallet var høyest i Hordaland; nærmere 30 tilfeller, til tross for at dette fylket har mindre importbelastning enn Østlandsområdet og særlig Oslo. I 2004 var det en firdoblet økning av MRSA i Osloområdet; fra 18 personer smittet i 2003 til 76 personer i 2004, med 51 infeksjonstilfeller i primærhelsetjenesten i Oslo. Økningen skjedde først og fremst i sykehjem der MRSA var ute av kontroll. Dette utviklet seg parallelt med at man i Oslo kommune reduserte tiltak mot MRSA. Fra tidligere å ha benyttet Ullevål-standarden for smitteoppsporing og smitteverntiltak gikk Oslo kommune i 2004 over til å benytte Nasjonal veileder for MRSA. Den nasjonale veilederen har en lavere standard med færre kontrolltiltak og mindre smitteoppsporing/testing, noe som kan medføre at en relativt høy andel smittede personer ikke blir oppdaget. Tabell 1 viser i store trekk rutiner for screening og oppfølging ved MRSA; Nasjonal veileder sammenlignet med Ullevål-standarden. Infeksjonskontroll Infeksjonskontroll er den eneste farbare vei for å redusere det globale problem med resistente mikrober (1, 6). Det er trolig bare et tidsspørsmål før Norge er blitt som et annet europeisk land med hensyn til forekomst av MRSA og andre resistente bakterier, dersom ikke infeksjonskontroll blir tatt på alvor. Det mangler fremdeles kunnskap og forståelse fra helsemyndigheter med hensyn til å bekjempe et felles problem, også i Norge (1). De sykehusrettede tiltak blir sterkt svekket av at det er en fullstendig mangel på informasjon, kontroll og oppfølging ved langtidsinstitusjoner, i primærhelsetjenesten, og ved paramedisinske og andre tjenester tilknyttet pasientene. MRSA-pasienter utskrevet til primærhelsetjenesten vil spre smitten der og utgjør en boomerang -effekt for sykehus. Smittevern krever ressurser og må gjennomføres helhetlig og tilstrekkelig. Smitten følger alle mulige veier og må bekjempes på en fullstendig måte. En smittet person som ikke blir oppdaget under en smitteoppsporing kan medføre store utbrudd. Hvor påvises gule stafylokokker (S aureus) og MRSA? MRSA påvises på de samme steder som vanlige gule stafylokokker og finnes samtidig med disse eller 7 Tabell 1. MRSA-rutiner for screening og oppfølging; Nasjonal veileder sammenlignet med Ullevål-standarden Pasienter Nasjonal standard Ullevål standard Registreres/flagges ut infeksjoner alle Testes Import/eksponert siste 6 mndr (unntak: Norden og Nederland) siste 12 mndr -all import Tidligere MRSA < 6 mndr - ved risiko-alltid alltid Test lokalisasjon nese, perineum (+ ) nese, hals, perineum, hender/håndledd (+) Test sett to sett med 1-2 timers mellomrom ett sett Sanering/behandling x 5 dager x 5-10 (14) dager Kontroll x 3 sett (varierer) x 3 sett (som ovenfor) Oppfølging 6 mndr 12 mndr ( 3, 6, 9, 12 mndr) Kontrollprøver x 2 sett x 3 sett (hver gang) Personell Nasjonal standard Ullevål standard Registreres infeksjoner alle Testes Import/eksponert siste 6 mndr (unntak: Norden og Nederland) siste 12 mndr -all import Tidligere MRSA siste 6 mndr alltid Test lokalisasjon nese (+) nese, perineum, hals, hender/håndledd (+) Antall test sett to sett med 1-2 timers mellomrom ett sett Sanering/behandling x 5 dager x 5-10 (14) dager Kontroll x 3 sett (varierer) x 3 sett (som ovenfor) Oppfølging 6 mndr 12 mndr (3, 6, 9, 12) Kontrollprøver x 2 sett (hver gang) x 3 sett (hver gang)

8 8 erstatter disse i perioder. Vanlige gule stafylokokker finnes hos friske personer i: nese, hals, aksiller, perineum, feces, eller mellom tær hos henholdsvis 20-40%, 4-64%, 10%, 15-20%, 20% og 5% av en normalbefolkning (1). Ca 35% av voksne har gule stafylokokker i fremre del av nesens innside; 65% av disse har bakterien i nasofarynks, og nesebærere har oftere bakterien i rektum/feces enn ikke-bærere % av bærere har en kronisk bærertilstand, 30-70% av og til, og 10-40% er aldri bærere av S aureus i nesen (1). Bakterien er ofte bare transitorisk eller periodevis til stede, men noen ganger som permanent flora på hud og i hår. Den er enda hyppigere forekommende som normalflora hos pasienter ved sykehus og sykehjem enn utenfor institusjoner. Samtidig som gule stafylokokker er en del av normalfloraen på hud og slimhinner hos mange mennesker, er den en av de vanligste årsaker til infeksjoner både i og utenfor sykehus. Bakterien forårsaker 70% av hud- og bløtdelsinfeksjoner i og utenfor sykehus. I alt 1-2% av inneliggende pasienter ved norske sykehus har gul stafylokokk infeksjon. Bakterien kan aldri penetrere frisk hud eller hele slimhinner og er derfor stort sett ufarlig for friske mennesker. Kolonisering påvises hyppigst i nese (10 80% innside, fremre del), perineum (15-40% og kan ofte bare finnes her; ca. 15%), hals (15-50% eller mer, og kan etter en tid bare påvises her) og hender (inkludert håndledd), i tillegg til sår, forandret hud og eksem (1). Coello undersøkte 403 MRSA bærere og påviste MRSA i nese alene hos: 78,5%, nese + hals: 85,6%, nese + perineum: 93,4%, hals + perineum: 98,3%, lyske 15,6%, aksiller 10,1%, perineum 38,1%, og hals 30,8%. I alt 51% av MRSA-pasienter var koloniserte i hals under et utbrudd av EMRSA- 16, og manglende prøvetaking fra hals forlenget utbruddet (1). Infeksjon med MRSA. Pasienter med MRSA infeksjon kan samtidig ha bakterien over hele kroppen, inkludert luftveier og sår. Særlig affisert er kateteråpninger, rundt trakealtuber, dren, sår, arr og hudforandringer som eksem. Visse pasientkategorier som dialysepasienter og pasienter med kroniske hudlesjoner har generelt større tendens enn andre til å bli kronisk infisert av MRSA. Helsepersonell blir oftest infisert i eksem og neglebånd. Primærtesting av MRSA Ullevål-standarden (Tabell 2) Ullevål-standarden inkluderer screening, oppfølging og kontroll av mulige MRSA - eksponerte pasienter og personell ved Ullevål universitetssykehus. Ullevål-standarden er ett prøvesett av nese, hals, perineum, hender og håndledd + sår/arr/eksem/fremmedlegeme gjelder alle eksponerte/smittede personer; pasienter og personell gjelder siste 12 mndr etter MRSA-eksponering eller alltid dersom tidligere MRSA positiv pasient Mer enn to prøvesett er trolig unødvendig dersom ikke reeksponert/smittet eller som ledd i smitteoppfølging av MRSA positiv person (1). Uansett antall prøver avslører man ikke alle bærere/infiserte på grunn av periodevis (intermitterende) bærertilstand (1). Før behandling må pasienten være grundig kartlagt mht bærertilstand; nese, hals, perineum, hender sår, etc, for å forhindre reinfeksjon/residiv. Kontakt med helsevesenet (primæreller sekundær) ved kjent MRSA Informasjonsplikt. Innleggende lege/annet helsepersonell/hjemmesykepleie/ sykehusavdeling/annen helseinstitusjon osv. plikter å melde fra om kjent MRSA (aktuell eller tidligere påvist) til mottaker og til andre som skal behandle/undersøke pasienten Innleggelse bør planlegges i god tid før overføring med opplæring av personell som skal ta hånd om pasienten Informasjon til personell på avdelingen. Isolat. Pasienten legges direkte på isolat/enerom, med forgang og eget toalett/dusj i et bygg tilpasset isolasjon. Helst luftsmitteisolat med undertrykk og eget ventilasjonssystem Plassering. Pasienten må ikke innlegges i skjermet enhet på sykehjem eller på flersengsrom. Serviceenheter som tøy, lager, desinfeksjon, bøttekott, avfallsrom bør etableres tilknyttet isolatenheten og det må ikke være sambruk med andre pasienter Restriksjoner. Ved påvist MRSA skal pasienten holdes isolert fra andre pasienter. Det er ikke restriksjoner for pasienten utenfor helseinstitusjon/helsevesen Unngå ubeskyttet kontakt mellom pasient og helsepersonell Personlig smittevernutstyr. Personell behandler pasienten som kontakt- og luftsmitte med bruk av munnbind, frakk med lang arm og mansjett og hansker Pasienten kartlegges og saneres for MRSA og følges opp over en 12 mndr periode (se tabell 2 og sanering). I denne tiden bør han holdes atskilt fra andre pasienter, men kan motta besøk og kan gå ute fritt utenfor helseinstitusjon/helsevesen Besøk til pasienten tilbys bruk av personlig smittevernutstyr og oppholder seg ikke andre steder i institusjonen

9 Tabell 2. Ullevål-standard for påvisning, isolering og oppfølging ved mistanke om MRSA hos pasienter eller personell (Innleggelse/poliklinikk/annen kontakt med sykehuset) NB! Ingen undersøkelse eller behandling utsettes på grunn av mistanke om MRSA. 9 Spør pasienten Svar Tiltak 1: Importsmitte? Direkte i isolat og testes (polikl. eller innlagt) - har pasienten vært behandlet*/arbeidet i helsevesenet i utlandet siste 12 mnd.? JA Smittevernutstyr: munnbind, smittefrakk, hansker 2: Tidligere MRSA-smittet? Direkte i isolat og testes (polikl. eller innlagt) - har pasienten tidligere hatt MRSA JA Smittevernutstyr: munnbind, smittefrakk, hansker 3: Utsatt for smitte med MRSA siste 12 mnd. Direkte i isolat og testes (polikl. eller innlagt) - har pasienten vært utsatt for kjent smitte? JA Smittevernutstyr: munnbind, smittefrakk, hansker * Undersøkt eller behandlet ved sykehus, poliklinikk, primærhelsetjenesten i utlandet. Unntak er samtale, resept- eller attest hos lege. Ved tvil kontakt: Avdeling for hygiene og smittevern, tlf / / MRSA-test/screening Dersom pasienten svarer ja på spørsmål 1, 2 eller 3 Helst poliklinisk eller hos fastlegen før innleggelse. Ved behov isoleres i sykehus og testes. Bruk smittevernutstyr ved testing av mistenkt MRSA. Personalet Ved smitteoppsporing på avdelinger screenes personalet på samme måte som pasienter, dvs. samme tester. Det gjennomføres på aktuelle avdelinger med avdelingsoverlege som rekvirent. Lag liste over antall eksponerte personer og gi melding til Mikrobiologisk. Avdeling om antall personer som skal testes. IKKE-helsepersonell henvender seg til Arbeidsmiljøavdelingen etter avtale. Viktig Personalet som har vært i nærkontakt med MRSA pasienter, utstyr/seng, testes på MRSA. I påvente av testsvar (3-5 dg.) bruker personalet munnbind, frakk og hansker ved all pasientbehandling. Remisse - En remisse per prøvesett fra en pasient/person. - Noter navn, dato og prøvested på remisser og prøvene. - Merk remissen MRSA (import osv.) - Avdelingsoverlegen eller delegert er rekvirent ved screening av personell. Prøveglass ett sett: buntes sammen med strikk og remisse Leveres Mikrobiologisk avdeling snarest mulig direkte. Ikke send prøvene pr. post. Det tar for lang tid. Tolking av prøvesvar Dersom tidligere ikke påvist MRSA positiv og alle prøver er negative, erklæres pasienten smittefri etter ett komplett prøvesett. forskriftsmessig og at pasienten ikke nylig har stått på antibiotika eller nettopp ferdig med sanering. Dersom tidligere MRSA positiv skal tre påfølgende prøvesett være negative før pasienten defineres lite MRSA-aktiv. Følges opp over 12 mndr med 3 prøvesett x 5. Etter 15 fortløpende negative prøvesett (0, 3, 6, 9, 12 mndr) er det mindre sjanse for varig MRSA-tilstand. Prøvetakingsutstyr Steril pensel, transportmedium (Mikrobiologen), sterilt vann/saltvann. Penselen vætes med vann/saltvann. Prøvesteder Nesebor - innside fremre tredel Hals tonsiller og ganebue Hender og håndledd Perineum mellom urinrørsåpning og endetarm Eksem, sår, arr, kateter og dren. Ett vanlig prøvesett består av: nese,hals,hender,perineum Fremgangsmåte Nese begge nesebor Væt penselen Rull penselen tre ganger rundt i hvert nesebor, ytterst. Hals Væt penselen. Stryk penselen over ganebuen og tonsillregionen tre ganger Hender begge Væt penselen. Stryk penselen på begge sider av håndflaten, mellom fingrene, over fingertuppene, rundt håndleddet. Perineum Væt penselen Stryk penselen mellom urinrørsåpning og endetarmsåpning. Personalet tar prøven selv. forskriftsmessig og at pasienten ikke nylig har stått på antibiotika Sår/arr/eksem Væt penselen og stryk den over områder med sår, eksem, arr Alle typer kateter/dren Væt penselen og stryk den godt rundt innstikkstedet /kateter/ dren Avdeling for hygiene og smittevern mai 2005

10 10 Smittevask og annen miljøsanering (for eksempel gassing av rom) gjennomføres rutinemessig for å redusere smittemengde MRSA miljøundersøkelser er unødvendig (andre pasienter og personell) dersom rutiner er fulgt helt fra innleggelsen og eksponering for smitte ikke har forekommet Tilfeldig funn eller mistanke om MRSA hos innlagt pasient Isolasjon. Pasienten isoleres (se ovenfor) Eksponerte medpasienter isoleres separat, eventuelt kohortisoleres og MRSA-testes (se ovenfor). Unngå flytting av medpasienter til andre avdelinger/institusjoner. Dersom nødvendig flytting til andre helseinstitusjoner, hjemmesykepleie etc testes pasienten før overføring Informasjon til alt personell på avdelingen, institusjonsledelse og bistandsenhet for sykehushygiene Smittevask/miljøsanering gjennomføres på de rom pasienten har oppholdt seg før smitte ble påvist Eksponert personell MRSA-testes (direkte kontakt med pasienten eller pasientens brukte utstyr). Husk deltidsjobb, nattvakter, fysioterapeuter, ergoterapeuter, fotterapeuter, legevaktstilsyn, hjemmebasert tjeneste, etc Arbeidsrestriksjon for personell utenom aktuell avdeling (ikke annet helsearbeid ved andre avdelinger / helseinstitusjoner) mens smitteoppsporing pågår Personlig smittevernutstyr: hansker, munnbind og smittefrakk, brukes på alle pasientrom før smitteoppsporing og andre tiltak er avklaret Håndhygiene og bruk av hånddesinfeksjonsmiddel vektlegges Informasjon til pårørende/besøkende som orienteres om smitten, personlig smittevernutstyr, vask av hender/hånddesinfeksjon før rommet forlates, og unngå kontakt med andre pasienter Vurder inntakstopp til avdelingen Uventet funn av MRSA hos to eller flere inneliggende pasienter Isoler pasientene og tiltak som ovenfor Inntakstopp ved aktuelle avdeling/post Hele posten/avdelingen er eksponert. Alle pasienter og personell tilknyttet posten/avdelingen regnes som smitteeksponerte og behandles som sådan. MRSA test av alle pasienter og personell på posten og andre som har vært i arbeid med pasientene på posten (se ovenfor) Informasjon til alle som har mottatt pasienter fra aktuelle avdeling siste mndr relatert til når man tror den første pasienten ble smittet. Disse pasienter testes umiddelbart der de pleies. Personlig smittevern og isolasjon som for eksponerte pasienter inntil prøvesvar foreligger Personlig smittevernutstyr: hansker, munnbind og smittefrakk, brukes på alle pasientrom i posten før smitteoppsporing er ferdig og andre tiltak er avklaret. Dette for å beskytte de andre pasientene og personell før smittestatus er kartlagt Pasient utsatt for MRSA smitte eksponert- siste 12 mndr (Import fra institusjon i utlandet eller utsatt for smitte i Norge i løpet av siste 12 mndr, se tabell 2. MRSA ikke tidligere påvist)

11 Isolat. Pasienten legges direkte på isolat/enerom, med forgang og eget toalett/dusj Personlig smittevernutstyr: hansker, munnbind og smittefrakk MRSA-test av pasienten - ett prøvesett (hals, hender, nese, perineum, sår, eksem, dren etc). Obs flere prøvesett dersom pasienten nylig har fått antibiotika Isolasjon oppheves ved negative funn Uventet funn av MRSA hos helsearbeider Helsearbeider sykemeldes og behandles Inntakstopp ved aktuelle avdeling/post til smitteoppsporing er ferdig Arbeidssted(er) (avdeling, post etc) MRSA testes; pasienter og personell Miljøsanering omfang vurderes i samarbeid med bistandsenhet for sykehushygiene Personlig smittevernutstyr: hansker, munnbind og smittefrakk, brukes på alle pasientrom til smittestatus er avklaret Prøvetaking (se tabell 2) Disse testes: tidligere påvist MRSA/eksponert for MRSA/behandlet i utlandet siste 12 mndr Ett prøvesett er: hals, nese, perineum, hender, eksem, sår, arr, dren, kateterurin (se skjema) Ett prøvesett er nok ved vanlig smitteoppsporing eksponerte personer Flere prøvesett er nødvendig dersom nylig antibakteriell behandling eller tidligere kjent MRSA For veiledning kontakt bistandsenhet for sykehushygiene. Gi beskjed om antall personer (pasienter og personell) som har vært i kontakt med pasienten og hvor mange prøver som planlegges å tas til Mikrobiologisk avdeling. Bruk personlig smittevernutstyr (frakk, hansker, munnbind) ved prøvetaking av pasient. Etter gjennomført sanering eller ved antibakteriell behandling må prøvetaking utsettes i 5-7 dager slik at man får tak i MRSA som kan være supprimert av saneringen/ behandlingen. Tolking av pøvesvar Dersom tidligere ikke påvist MRSA positiv og alle prøver er negative, erklæres pasienten smittefri etter ett komplett prøvesett. Forutsetning er at MRSA-tester er gjennomført forskriftsmessig og at pasienten ikke nylig har stått på antibiotika eller nettopp ferdig med sanering. Dersom tidligere MRSA positiv skal tre påfølgende prøvesett være negative før pasienten defineres lite MRSA-aktiv. Følges opp over 12 mndr med 3 prøvesett x 5. Etter 15 fortløpende negative prøvesett (0, 3, 6, 9, 12 mndr) er det mindre sjanse for varig MRSA-tilstand, men kan ikke utelukkes. Behandling Pasienter skal behandles med kontakt- og luftsmitteregime, inkludert bruk av munnbind, på eneromhelst luftsmitteisolat (1-3). Smitteoppsporing og oppfølging av pasient og kontakter og desinfeksjon er nødvendige rutinetiltak dersom man skal beholde kontrollen over MRSA. Alle tiltak må gjennomføres samtidig og pasienten må være godt kartlagt mht bærertilstand. Behandlingen kan svikte, særlig ved MRSA i hals eller sår. MRSA fjernes hos 64%, 2 9 dager etter avsluttet behandling, men det kan skje en rekolonisering. Ved bærertilstand i hals skjer residiv/rekolonisering i opptil 60%. Mupirocinresistens utvikles under profylaktisk bruk og blir ikke anbefalt brukt som profylakse ved endemiske tilstander av MRSA. Noen pasienter har MRSA både i feces og i luftveier, og sanering av disse kan være vanskelig. Standard behandling. Mupirocin intranasalt (dersom positiv, x 3/dag i dager), kroppsvask inkludert hår med hibiscrub (klorhexidin x 1/dag dager) eller andre sanerende midler som Stellisept, og daglig skifte av sengetøy og eget tøy etter kroppssanering. Obs behandling av tannbørste, tannpasta, glass, proteser etc. for å unngå reinfeksjon fra slik pasientnært utstyr. MRSA overlever i opptil 10 måneder i miljøet. Halssanering. For å fjerne bærertilstanden i hals er det nødvendig å behandle nesen med mupirocin samtidig med at man forsøker klorheksidin halsskyllevann (x 2 i 10 dager), eventuelt andre typer desinfiserende munnskyllevann, eller i tillegg systemisk behandling; rifampicin (600 mg x2/dag i 2 d), minocyclin (100 mg x 2/dag i 10 d), linezolid (10 dager) eller kombinasjonen rifampicin/teikoplanin. Cystisk fibrosepasienter har god nytte av forsøk på sanering av bærertilstand, særlig med hensyn til å redusere bruk av antibiotika (1). Sårsanering inngår i den generelle standard behandling ved at man benytter fortynnet klorheksidinsprit (til slimhinner), desinfiserende sårsalver eller Stellisept. Sanering av MRSA bærertilstand/infeksjon Kartlegg MRSA forekomst på kroppen før sanering med ett eller flere prøvesett og be om komplett resistensskjema fra Mikrobiologisk avdeling Pasient og pårørende orienteres om behandlingen All sanering bør foregå samtidig, eventuelt med tillegg av antibakteriell behandling. 11

12 12 Smittevask og miljøsanering - daglig- er viktig i prosessen for å unngå resmitte fra eget miljø Desinfiser kropp og hår x 1 per dag (Hibiscrub/ Stellisept) i 7-10 (-14) dager. Skyll av middelet grundig etterpå ellers problemer med huden! Desinfeksjonsmiddelet må tåles! Skift til rent personlig tøy og sengetøy etter hver helkropps desinfeksjon Tøyet må tåle vask; C Desinfiser nesehulen med Bactroban nasal (mupirocin) x 3 per dag i 7-10 dager Desinfiser munnen med klorheksidin munnskyllevann x 3 per dag i 7-10 dager Desinfiser tannbørste, gebiss, protese etc x 2 per dag i 7-10 dager (vask ved temp > 65 C, 70 % klorheksidin sprit eller lignede). Nytt glass/engangsbeger for hvert munnstell. Ikke forurens tannpastaen (eller porsjoner i engangsbeger). Håndhygiene med 70% klorheksidin sprit/glycerol: ganger per dag, eventuelt bruk spritserviett Spesielle problemer Overfladiske sår/eksem: kroppsdesinfeksjonmiddelet (Hibiscrub/Stellisept) tåles som regel dersom overfladisk sår, eventuelt bruk klorheksidin 0,5-1 mg/ml i vandig oppløsning x 3-4/dag (Obs klorheksidin ikke i øret, og kort holdbarhet; 1 uke). Alternativt ved sår: Klorheksidin liniment/skyllevæske til sår/slimhinner, Bactroban salve x 3/dag, Bacimycin sårpulver/salve, ikke bruk fucidinsalve. Be om resistenssvar. Eksem: Kontakt hudspesialist dersom utbredte overfladiske sår/eksem Bærertilstand i hals etc. Kontakt infeksjonsmedisiner for valg av antibakterielt middel til systemisk terapi Infeksjon med feber. Kontakt infeksjonsmedisiner Oppfølging, kontroll og reinnleggelse Oppfølging starter 3-7 dager etter gjennomgått behandling. Tre dager fortløpende blir ett daglig prøvesett (nese, hals, perineum, hender og håndledd + sår/eksem) tatt. Når tre påfølgende prøvesett er negative, erklæres MRSA «inaktiv». Men bærertilstanden kan være intermitterende og vanskelig å oppdage. Derfor er det nødvendig å følge både pasient og helsepersonell med kontrollprøver i opptil ett år med testing 3 prøvesett- hver tredje måned. Dersom man i denne tiden blir positiv, vil ny test runde og kontroll påbegynnes etter ny behandling. Noen følger opp «inaktive» MRSA personer (med tre negative testsett) med prøvetaking hver uke i 10 uker, eller venter i 10 uker og så gjennomgår nye tre testsett med ett døgns mellomrom, før erklært negative. Cox og Conquest har fulgt opp 75 MRSA positive helsepersonell med ukentlige prøvesett i en måned, fulgt av månedlige prøvesett i 6 mndr. I 30% av tilfellene var det vanskelig å fjerne MRSA, særlig fra nese og hals. Ved reinnleggelse kan opptil 62% av tidligere MRSAbærere være positive. Journalen må derfor merkes tydelig MRSA, og prøver bør alltid tas ved innleggelse. Helsepersonell kan spre MRSA til hjemmet og ha en betydelig MRSA kilde for egen reinfeksjon i sin familie og miljøet i hjemmet. I en undersøkelse fra Paris ble det påvist en prevalens av MRSA blant helsepersonell på 6,2% (60 av 965 personer), og i 4 av 10 undersøkte familier av smittet helsepersonell fant man bærertilstand av MRSA. Oppfølging av helsepersonell for å sikre at de ikke blir persisterende bærere er derfor viktig. I Norge må det sikres en god oppfølging av MRSA-smittede personer både i og utenfor sykehus, og full sanering av smitten slik at vi ikke får endemiske forhold. Fra Spania er det nå rapportert om vankomycin brukt profylaktisk til intensivt behandlede pasienter for å kontrollere endemisk MRSA. Dette er tiltak som øker presset på en lett påvirkelig mikrobe til en enda større grad av farlighet for mennesker. Oppfølging av MRSA smittet person Informasjon og registrering Pasient med påvist MRSA kan periodevis være bærer i 12 måneder eller mer (40-60%), særlig hvis ikke grundig sanert Pasient og pårørende bør orienteres om MRSA og må gi opplysninger til annet behandlende helsepersonell om at pasienten har hatt MRSA Pasientskriv for informasjon Journalen må merkes MRSA! Pasienten må senere kontrolleres for MRSA bærertilstand ved innleggelser eller polikliniske behandlinger Ved varig bærertilstand av MRSA og andre resistente mikrober, kontaktes kommunelegen/smittevernlegen og bistandsenhet for sykehushygiene Kontrollprøver Etter sanering avventer man 5-7 dager før kontrollprøver tas Pasienten kontrolleres med 3 prøvesett (ett prøvesett er: hals, nese, perineum, hender, eksem, sår dren etc) hver tredje måned i 12 mndr. Etter fortløpende negative funn i 12 mndr dvs 15 prøvesett ansees smittefaren som minimal, men residiv kan ikke utelukkes Dersom det er påvist stor smittespredning i miljøet på en avdeling, kan det være aktuelt med

13 gjentatte kontroller av pasienter og personalet, ut over vanlige rutiner og hyppigere hver uke til 14 dager Isolasjon Vurderes opphevet etter tre eller flere negative prøvesett, avhengig av klinikk, sanering, risiko for smittespredning etc. Dersom pasienten tidligere har vært MRSA-positiv, eller har sår, dren, eksem etc. bør isolasjonstid vurderes utvidet til flere kontroller er gjennomført. Personell med bærertilstand Personell med påvist MRSA og andre resistente mikrober sykemeldes og følges opp, behandles og etterkontrolleres av bedriftslege/infeksjonsmedisiner i samarbeid med bistandsenhet for sykehushygiene Testes på samme måte som pasienter, både ved primær screeening og ved oppfølging av positiv person MRSA smitte blant personell i helseinstitusjoner regnes som yrkesskade Administrative tiltak og oppheving av restriksjoner 1. MRSA-pasient er isolert på tilfredsstillende måte, informert skriftlig og muntlig (også pårørende), og registrert som MRSA positiv. Informasjonsskriv medsendes pasienten ved senere undersøkelse og behandling andre steder 2. Personell som er bærere/infiserte er sykemeldt og skademeldingsskjema (RTV blankett ) fylles ut og sendes trygdekontoret. Henvises for sanering 3. Smittevask og annen miljøsanering skal være gjennomført 4. Personlig og generell hygiene skal være skjerpet 5. Første gangs kontroll av smitteutsatte pasienter og personell bør stort sett være gjennomført med negative funn 6. Personell som har vært eksponert for smitte, har ikke jobbet i annen helseinstitusjon mens smitteoppsporing pågikk 7. Aktivitet normaliseres, etter avtale med bistandsenhet for sykehushygiene 13 Litteratur 1. Andersen BM. Bakterier og sykdom. Epidemiologi, infeksjoner og smittevern. Gyldendal akademisk, Oslo Andersen BM (red).. Håndbok i hygiene og smittevern, Ullevål universitetssykehus, Andersen BM, Bergh K, Steinbakk M, Syversen G, Magnæs B, Dalen H, Bruun JN. A Norwegian nosocomial outbreak of methicillin-resistant Staphylococcus aureus resistant to fusidic acid and susceptible to other antistaphylococcal agents. J Hosp Infect 1999; 41: Andersen BM, Lindemann R, Bergh K, Nesheim B-I, Syversen G, Solheim N, Laugerud F. Spread of methicillin-resistant Staphylococcus aureus in a neonatal intensive unit associated with understaffing, overcrowding and mixing of patients. J Hosp Infect 2002; 1: MRSA-veilederen. Folkehelseinstituttet og Sosial- og helsedirektoratet, smittevern 10, Wernitz MH, Swidsinski S, Weist K, Sohr D, Witte W, Franke K-P et al. Effectiveness of a hospital-wide selective screening programme for methicillin-resistant Staphylococcus aureus (MRSA) carriers at hospital admission to prevent hospital-acquired MRSA infections. Clin Microbiol Infect 2005; 11: Bjørg Marit Andersen Bakterier og sykdom Epidemiologi, infeksjoner og smittevern Denne fagboken gir en oversikt over de farligste, sykdomsfremkallende bakteriene, som bl.a. kan forekomme i helseinstitusjoner og på sykehus. Boken gir informasjon om hvordan bakteriene kan påvises og bekjempes, samt hvordan man kan sette inn forebyggende tiltak. Boken er beregnet for alle som er opptatt av hygiene på sykehus og institusjoner, samt alle grupper av helsepersonell med smitteforebyggende ansvar innen helsevesenet. Boken vil også være av nytte personell tilknyttet forsvar og sanitet. Bjørg Marit Andersen er professor dr. med. og avdelingsoverlege ved Avdeling for hygiene og smittevern, Ullevål universitetssykehus. Hun er også konsulent ved Forsvarets Sanitet.

14 14 Nye skritt tatt mot nordisk samarbeid AV LINE SIERT, JOURNALIST Felles forståelse og felles utfordringer. Det er et godt grunnlag for å styrke det tverrnordiske samarbeidet ytterligere. Og det ble tatt mange nye skritt mot dette på Nordisk Hygiejnekonference i DGI-byen i København mellom 24. og 26. august. Konferansen var arrangert av Nordisk Sammenslutning for Hygiejnesygeplejersker, som ble etablert i 2003 Det ble bygd både faglige og sosiale broer gjennom de 15 lærerike foredragene, over en vellykket festmiddag og under tallrike besøk på en interessant og bredspektret utstilling med 35 forskjellige utstillere, blant disse de tre hovedsponsorene: Getinge, Sterisol og Regent Medical. Det var rundt 350 deltakere fra Sverige, Norge, Island, Finland og Danmark på konferansen, med hygienesykepleiere som den sterkest representerte yrkesgruppen. En styregruppe på 10 medlemmer har lagt ned nesten tre års forarbeid i den vellykkede og godt besøkte konferansen. Hovedformålet var å ytterligere styrke det tverrnordiske samarbeidet innenfor hygieneområdet. Vi har mye å være stolte av på dette området, sa møteleder for første dag, Jette Houlind, sekretær i Dansk Selskab for Hygiejnesygeplejersker. Men det er også fortsatt noe å lære, og det er nå lagt opp til en kontinuerlig prosess med konferanser, om ikke årlig, så i hvert fall hvert år, om nye kunnskaper på hygieneområdet i Norden. Så mange er det I de fem representerte landene er antallet hygienesykepleiere som følger: Sverige 90 Norge 80 Finland 60 Danmark 60 Island 8 MRSA i Europa - et felles problem MRSA var av svært gode grunner et av hovedemnene på den nordiske hygienekonferansen. Åpningsforelesningen MRSA in a European Perspective ble holdt av professor i hygiene og infeksjonskontroll, Andreas Voss, Nijmegen University Center for Infections i Nederland. Han understreket blant annet viktigheten av å ikke bare se på prevalensen, men også mye på utviklingen og variansen. Han tegnet også det kjente bildet av et Europa, med et epidemisk økende MRSA-problem, størst i Sør-Europa og England, minst i Norden. Andreas Voss understreket i tillegg viktigheten av internasjonalt samarbeid. Selv om forekomsten er relativt lav i de nordiske landene, vil den ikke fortsette å holde seg på dette nivået med mindre det dels gjøres en stor innsats i de respektive landene, dels samarbeides på tvers av landegrensene, som MRSA er kjent for ikke å respektere. Rundt dør hvert år i EU-landene på grunn av MRSA MRSA kan dukke opp hvor som helst i dag. Og det er den største trusselen. I EU-landene dør det hvert år mellom og mennesker som følge av MRSA. Det opplyste professor Otto Cars, Smittskyddsinstitutet i Sverige, som også ønsket de nordiske hygienesykepleierne til lykke med foreningen og understreket viktigheten av et nordisk samarbeid. Generell antibiotikaresistens er et stigende globalt problem. Forbruket stiger, i mange land tas det mot stort sett alle sykdommer, og det kan kjøpes uten resept til og med på tilbud! Frankrike har det største forbruket. Nederland det laveste. Norden ligger relativt lavt, sa Otto Cars i sitt innlegg MRSA en nordisk utfordring. Det er alltid sammenheng mellom forbruk og resistens. Men det er ikke bare forbruket som styrer utviklingen. Det samme gjør hygienen, og det kan vi i hvert fall gjøre noe med umiddelbart. Vi ser en kraftig økt dødelighet som følge av MRSA. På europeisk basis er situasjonen verst i Romania, minst problematisk på Island. I EU-landene topper Malta kurven, tett fulgt av Portugal, England, Belgia og Tyskland. I Norden er økningen størst i Finland, men vi er alle i risiko for å miste kontrollen med England som skremmende og nærliggende eksempel. Hva kreves? For å unngå en lignende situasjon i Norden kreves: Politisk prioritering. Vi vet at det alltid er vanskelig å få penger til forebygging, men kan eksempelvis dokumentere at et utbrudd i Göteborg kostet 12

Case desember 2011 MRSA. MRSA = Meticillin-resistent Staphylococcus aureus. Kvinnedagen 8. Mars GRATULERER!

Case desember 2011 MRSA. MRSA = Meticillin-resistent Staphylococcus aureus. Kvinnedagen 8. Mars GRATULERER! Kvinnedagen 8. Mars GRATULERER! MRSA MRSA = Meticillin-resistent Staphylococcus aureus MRSA Meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA) er resistente mot alle beta-laktamantibiotika (penicilliner, cefalosporiner,

Detaljer

MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august 2013. Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF

MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august 2013. Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august 2013 Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF Staph. aureus = gule stafylokokker Vanlig hos mennesker 20 40 % av befolkningen kan

Detaljer

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem og i hjemmetjenesten. - MRSA, ESBL og VRE

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem og i hjemmetjenesten. - MRSA, ESBL og VRE Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem og i hjemmetjenesten. - MRSA, ESBL og VRE Fylkeskonferanse Sykehjem og Hjemmetjenesten Sandnessjøen 21.04.16 Øyunn Holen Overlege, Avdeling for smittevern

Detaljer

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Hvorfor er gjeldende retningslinjer forskjellig? IKP kap 8.1 Hva er MRSA? Gule stafylokokker

Detaljer

I denne utgaven av smittevernnytt kan du lese om MRSA

I denne utgaven av smittevernnytt kan du lese om MRSA Uke 13, 2014, Smittevernseksjonen I denne utgaven av smittevernnytt kan du lese om MRSA Hva er MRSA? Gule stafylokokker (Staphylococcus aureus) er bakterier som tilhører menneskets normalflora på hud og

Detaljer

MRSA-SCREENING. Berit Sofie Karlsen Hygienesykepleier 19.april 2016

MRSA-SCREENING. Berit Sofie Karlsen Hygienesykepleier 19.april 2016 MRSA-SCREENING Berit Sofie Karlsen Hygienesykepleier 19.april 2016 Screening hvem og når? Screening og isolering i påvente av prøvesvar utføres hos alle som: Tidligere har fått påvist MRSA, men ikke senere

Detaljer

Bedriftshelsetjenesten SMITTEOPPSPORING. Tuberkulose og MRSA

Bedriftshelsetjenesten SMITTEOPPSPORING. Tuberkulose og MRSA SMITTEOPPSPORING Tuberkulose og MRSA Hensikt med smitteoppsporing Tuberkulose: Spore opp personell som kan ha blitt smittet etter å ha vært i kontakt med smitteførende tuberkulose. Hindre videre smitte.

Detaljer

MRSA i kroniske sår. Haakon Sjursen UiB 2009

MRSA i kroniske sår. Haakon Sjursen UiB 2009 MRSA i kroniske sår Haakon Sjursen UiB 2009 MRSA Hva er MRSA? Er MRSA farlig? Hvorfor vil vi hindre spredning av MRSA? Hva er tiltakene for å hindre spredning? Sanering i kroniske sår? Staphylococcus aureus

Detaljer

Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015

Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015 Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015 Antibiotika stoffer som dreper eller inaktiverer bakterier http://lumibyte.eu/medical/antibiotic-resistance-timeline/

Detaljer

MRSA i kommunehelsetjenesten, utfordringer

MRSA i kommunehelsetjenesten, utfordringer MRSA i kommunehelsetjenesten, utfordringer 11.09.13 Jon Sundal 1 Stafylococcusaureus reservoar og smittekilder Finnes nesten over alt i sykehjem/sykehus I luften, på sengeklær, møbler, gulv etc. Kan holde

Detaljer

Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune. Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune

Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune. Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune Disposisjon - Bakgrunn - Smitteoppsporing - Sanering - Utfordringer - Videre plan Bakgrunn - LA-MRSA hos smågrisprodusent

Detaljer

MRSA. Meticillinresistente Staphylococcus aureus. MRSA er et økende problem også utenfor institusjoner i Vestfold.

MRSA. Meticillinresistente Staphylococcus aureus. MRSA er et økende problem også utenfor institusjoner i Vestfold. Smittevernsenhet MRSA Meticillinresistente Staphylococcus aureus MRSA er et økende problem også utenfor institusjoner i Vestfold. I årene etter 2004 har det skjedd en markant økning i MRSA funn utenfor

Detaljer

MRSA. Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015

MRSA. Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015 MRSA Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015 Carl Andreas Grøntvedt, Dipl. ECPHM Svinehelseansvarlig Veterinærinstituttet Postboks 750 Sentrum 0106 Oslo Tel: 23 21 63 87 Mob: 91

Detaljer

MRSA og tuberkulose i allmenpraksis. Nidaroskongressen 22.10.2015 Kjersti Wik Larssen

MRSA og tuberkulose i allmenpraksis. Nidaroskongressen 22.10.2015 Kjersti Wik Larssen MRSA og tuberkulose i allmenpraksis Nidaroskongressen 22.10.2015 Kjersti Wik Larssen Hensikt Kjenne til forekomst av MRSA og tuberkulose i Norge og Globalt Kjenne til prøvetaking/diagnostikk for MRSA og

Detaljer

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Sentrale begreper og definisjoner Antibiotikaassosiert diaré colitt forårsaket av antibiotikabehandling, hvor bakterien Clostridium difficile produserer toksiner

Detaljer

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem. - MRSA, ESBL og VRE

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem. - MRSA, ESBL og VRE Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem. - MRSA, ESBL og VRE Smittevernkonferanse Stavanger 06.10.15 Øyunn Holen Overlege, Avdeling for smittevern og infeksjonsovervåkning Folkehelseinstituttet

Detaljer

MRSA i primærhelsetjenesten - En miniveiledning til fastleger i Østfold fylke

MRSA i primærhelsetjenesten - En miniveiledning til fastleger i Østfold fylke MRSA i primærhelsetjenesten - En miniveiledning til fastleger i Østfold fylke Hensikt Folkehelseinstituttets MRSA-veileder (Smittevern 16), gir nasjonale anbefalinger for håndtering av MRSA i helsetjenesten.

Detaljer

Utfordringer ved MRSA-sanering i kommunen. Hygienesykepleier Pia Cathrin Kristiansen

Utfordringer ved MRSA-sanering i kommunen. Hygienesykepleier Pia Cathrin Kristiansen Utfordringer ved MRSA-sanering i kommunen Hygienesykepleier Pia Cathrin Kristiansen Hva skal jeg si noe om? Kort om hva MRSA er MRSA i Skedsmo kommune Erfaringer med MRSA sanering Metode for sanering Risikofaktorer

Detaljer

Utfordringer i en hemodialyseavdeling

Utfordringer i en hemodialyseavdeling Utfordringer i en hemodialyseavdeling NSFs Faggruppe for nyresykepleiere Vårkurs 26.april 2013 Dialysepasienter og infeksjoner Infeksjoner; en av de største årsakene til morbiditet, mortalitet og sykehusinnleggelser

Detaljer

Veiledning for håndtering av MRSA i allmennpraksis MRSA. Meticillinresistente Staphylococcus aureus

Veiledning for håndtering av MRSA i allmennpraksis MRSA. Meticillinresistente Staphylococcus aureus Veiledning for håndtering av MRSA i allmennpraksis MRSA Meticillinresistente Staphylococcus aureus I årene etter 2004 har det skjedd en markant økning i MRSA funn utenfor sykehus. Registrering av MRSA-bærerskap

Detaljer

Gjelder til: 20.09.2014. Systemansvarlig: Hygienesykepleier Gro Bøhler

Gjelder til: 20.09.2014. Systemansvarlig: Hygienesykepleier Gro Bøhler Østfold Fylke Kommuner med avtale Vancomycinresistente enterokokker i sykehjem Gjelder fra: 20.09.2012 Gjelder til: 20.09.2014 Dokumentnr: SMV 0823 Utarbeidet av: Seksjon smittevern Systemansvarlig: Hygienesykepleier

Detaljer

Multiresistente bakterier i sykehjem. Velferdsenteret Radøy, sykehjem 2009-2014, sykehjemslege GF 24.09.15

Multiresistente bakterier i sykehjem. Velferdsenteret Radøy, sykehjem 2009-2014, sykehjemslege GF 24.09.15 Multiresistente bakterier i sykehjem Velferdsenteret Radøy, sykehjem 2009-2014, sykehjemslege GF 24.09.15 MRSA status Kan hos individer med svekket immunforsvar gi en alvorlig infeksjon. Bakterier som

Detaljer

Smitteverntiltak ved MRSA - case. 28.11.12 Sykehusinfeksjoner, kontroll og forebygging Kurs nr. 25841 Brita Skodvin, infeksjonsseksjonen, HUS

Smitteverntiltak ved MRSA - case. 28.11.12 Sykehusinfeksjoner, kontroll og forebygging Kurs nr. 25841 Brita Skodvin, infeksjonsseksjonen, HUS Smitteverntiltak ved MRSA - case 28.11.12 Sykehusinfeksjoner, kontroll og forebygging Kurs nr. 25841 Brita Skodvin, infeksjonsseksjonen, HUS Proportion of Methicillin Resistant Staphylococcus aureus (MRSA)

Detaljer

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter 30.08.2012. Andreas Radtke Seksjon for smittevern St. Olavs Hospital Beskytte pasienter og personale mot sykehusinfeksjoner/smitte. Rådgivende instans

Detaljer

Erfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner

Erfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner Erfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner MRSA/ESBL Karin Harris, Stavanger 11.sept. - 13 1 Hva er et utbrudd? Flere tilfelle enn forventet av en bestemt sykdom innenfor et bestemt område i et

Detaljer

MRSA/ ESBL/VRE - Håndtering i kommunale helseinstitusjoner nasjonale anbefalinger

MRSA/ ESBL/VRE - Håndtering i kommunale helseinstitusjoner nasjonale anbefalinger MRSA/ ESBL/VRE - Håndtering i kommunale helseinstitusjoner nasjonale anbefalinger Smittevernkonferanse i Bodø, Nordland 2015 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet Utarbeidet i samarbeid med

Detaljer

MRSA-veileder. Nasjonal veileder for å forebygge spredning av meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA) i helseinstitusjoner

MRSA-veileder. Nasjonal veileder for å forebygge spredning av meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA) i helseinstitusjoner MRSA-veileder Nasjonal veileder for å forebygge spredning av meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA) i helseinstitusjoner Nasjonalt folkehelseinstitutt og Helsedirektoratet September 2008 MRSA-veileder.

Detaljer

Håndhygiene som forebyggende tiltak

Håndhygiene som forebyggende tiltak Håndhygiene som forebyggende tiltak Hvorfor, hvordan, hvor og når? Utarbeidet i anledning Håndhygienens dag 5. mai 2014 Smittevernkonferanse i Buskerud 15.04.2015 Regionale kompetansesentre for smittevern

Detaljer

Infeksjoner i sykehjem

Infeksjoner i sykehjem Oslo kommune Helseetaten Infeksjoner i sykehjem Tore W Steen 22.10.2014 Disposisjon Litt om prevalensundersøkelser Litt om antibiotikabruk Mest om MRSA Infeksjoner i sykehjem - prevalens www.fhi.no Antibiotikabruk

Detaljer

ESBL i institusjoner. Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13

ESBL i institusjoner. Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13 ESBL i institusjoner Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13 ESBL - hva er det? Ekstendert spektrum betalaktamase Egenskap hos noen mikrober som gjør dem motstandsdyktige mot flere typer antibiotika Enzymer

Detaljer

Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram

Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram Smittevernkurs Sandefjord 05.11.13 Per Espen Akselsen Seksjon for pasientsikkerhet/ Regionalt kompetansesenter i sykehushygiene for Helse vest Haukeland

Detaljer

smittevern 16 MRSA-veilederen Nasjonal veileder for å forebygge spredning av meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA) i helseinstitusjoner

smittevern 16 MRSA-veilederen Nasjonal veileder for å forebygge spredning av meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA) i helseinstitusjoner smittevern 16 MRSA-veilederen Nasjonal veileder for å forebygge spredning av meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA) i helseinstitusjoner Nasjonalt folkehelseinstitutt og Helsedirektoratet Juni

Detaljer

Håndtering av pasienter med MRSA og MRSA i sykehusmiljøet. Aud Iren Terjesen, Hygienesykepleier 20. og 27.04.2016

Håndtering av pasienter med MRSA og MRSA i sykehusmiljøet. Aud Iren Terjesen, Hygienesykepleier 20. og 27.04.2016 Håndtering av pasienter med MRSA og MRSA i sykehusmiljøet Aud Iren Terjesen, Hygienesykepleier 20. og 27.04.2016 Hovedtiltak for pasienter på sykehus Identifisere og screene de som skal det etter retningslinjen

Detaljer

Infeksjoner på sykehjem. Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009

Infeksjoner på sykehjem. Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009 Infeksjoner på sykehjem Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009 Hva skal jeg snakke om? Hva kjennetegner sykehjemsbeboeren? Risikofaktorer for infeksjoner Konsekvenser av infeksjoner

Detaljer

ESBL. Anna Senske Lege Avdeling for smittevern 19. 20 og 27. april 2016

ESBL. Anna Senske Lege Avdeling for smittevern 19. 20 og 27. april 2016 ESBL Anna Senske Lege Avdeling for smittevern 19. 20 og 27. april 2016 April 2016 Inndeling Hva er ESBL? Forekomsten av ESBL ESBL-spredning ESBL-bærerskap Betydning av ESBL på sykehuset Terapi og sanering

Detaljer

Effekt av smitteverntiltak i barnehager og skoler

Effekt av smitteverntiltak i barnehager og skoler Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Effekt av smitteverntiltak i barnehager og skoler Ingeborg Lidal, Berg RC, Austvoll-Dahlgren A, GH Straumann, Vist GE Problemstilling Hva er den dokumenterte effekten av

Detaljer

MRSA - sanering. Kurs om resistente bakterier. 19. 20. og 27. april 2016. Egil Lingaas. Avdeling for smittevern. Oslo universitetssykehus

MRSA - sanering. Kurs om resistente bakterier. 19. 20. og 27. april 2016. Egil Lingaas. Avdeling for smittevern. Oslo universitetssykehus Kurs om resistente bakterier 19. 20. og 27. april 2016 MRSA - sanering Avdeling for smittevern Sanering av MRSA Infeksjoner behandles etter resistensbestemmelse Katetre, dren osv må være fjernet Eksem

Detaljer

PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013,

PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013, 1 PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013, På flervalgspørsmålene er det kun mulig å krysse av for et svaralternativ, påstanden som stemmer best skal velges. Korrekt svar gir ett

Detaljer

Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje

Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje Ny nasjonal veileder: Hvorfor? Hva er nytt? Hvordan utføre håndhygiene? Når er håndhygiene viktig? Hvorfor er håndhygiene viktig?

Detaljer

Vankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus

Vankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus Vankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus Kristin Stenhaug Kilhus LIS, Mikrobiologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus 2 Enterokokker Gram positive

Detaljer

Problemmikrober - håndtering i primærhelsetjenesten. Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt

Problemmikrober - håndtering i primærhelsetjenesten. Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt Problemmikrober - håndtering i primærhelsetjenesten Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt Disposisjon Epidemiologi Risiko for smitte og infeksjon Forekomst og konsekvenser

Detaljer

Anne Mette Asfeldt Rådgivende smittevernoverlege for Finnmarkssykehuset tlf 77626039

Anne Mette Asfeldt Rådgivende smittevernoverlege for Finnmarkssykehuset tlf 77626039 Anne Mette Asfeldt Rådgivende smittevernoverlege for Finnmarkssykehuset tlf 77626039 ESBL og andre multiresistente gram negative bakterier Opplegg til diskusjon SUSH møte Tromsø 2014 Forebygge at multiresistens

Detaljer

ESBL Nye nasjonale anbefalinger fra FHI Fagdag for Smittevern November 2015

ESBL Nye nasjonale anbefalinger fra FHI Fagdag for Smittevern November 2015 ESBL Nye nasjonale anbefalinger fra FHI Fagdag for Smittevern November 2015 ESBL (extended spectrum betalactamase) ESBL=enzymer som produseres av visse gramnegative tarmbakterier. Bryter ned betalaktamantibiotika

Detaljer

Utbrudd av MRSA i sjukeheim. Erfaringer. Smittevernkonferanse 18. og 19. november 2014, Molde. Solbjørg Dahle Aslaksen og Laila K.

Utbrudd av MRSA i sjukeheim. Erfaringer. Smittevernkonferanse 18. og 19. november 2014, Molde. Solbjørg Dahle Aslaksen og Laila K. Utbrudd av MRSA i sjukeheim. Erfaringer. Smittevernkonferanse 18. og 19. november 2014, Molde. Solbjørg Dahle Aslaksen og Laila K. Sæth Gridset Rauma sjukeheim 2007 60 plasser fordelt på to avdelinger

Detaljer

Beredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system.

Beredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system. Beredskapsplan for utbrudd av svineinfluensa i Dronningåsen barnehage. Bakgrunn Det er stort fokus på forventet utbrudd av Svineinfluensa (H1N1-viruset) høsten 2009 og det forventes at alle virksomheter

Detaljer

MRSA-test hos risikogrupper før poliklinisk TB-kontroll i sykehus?

MRSA-test hos risikogrupper før poliklinisk TB-kontroll i sykehus? MRSA-test hos risikogrupper før poliklinisk TB-kontroll i sykehus? Smitteverndagene 2013 Merete Steen, bydelsoverlege Bydel Østensjø Aktørene Kriterier MRSA-risiko I løpet av siste 12 måneder vært utenfor

Detaljer

Håndhygiene. - hvorfor, hvor, når og hvordan. Praktisk smittevern i primærhelsetjenesten Sandefjord, 5. november 2013

Håndhygiene. - hvorfor, hvor, når og hvordan. Praktisk smittevern i primærhelsetjenesten Sandefjord, 5. november 2013 Håndhygiene - hvorfor, hvor, når og hvordan Praktisk smittevern i primærhelsetjenesten Sandefjord, 5. november 2013 Mette Fagernes Nasjonalt folkehelseinstitutt Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester,

Detaljer

Tuberkulose - smittevern Fagdag 21.mai 2014. Hygienesykepleier Kristin Broch Dahl

Tuberkulose - smittevern Fagdag 21.mai 2014. Hygienesykepleier Kristin Broch Dahl Tuberkulose - smittevern Fagdag 21.mai 2014 Hygienesykepleier Kristin Broch Dahl 1 Tuberkulose Infeksjonssykdom som kan ramme alle organer Lungetuberkulose er den vanligste formen, og den som er smittsom

Detaljer

Håndhygiene. Merete Lorentzen Regional hygienesykepleier

Håndhygiene. Merete Lorentzen Regional hygienesykepleier Håndhygiene Merete Lorentzen Regional hygienesykepleier Hvorfor håndhygiene? Til enhver tid har 6-7% norske pasienter/beboere i sykehus og sykehjem en helsetjenesteassosiert infeksjon (HAI) Helsepersonells

Detaljer

Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) og overvåking av antibiotikabruk på sykehjem

Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) og overvåking av antibiotikabruk på sykehjem Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) og overvåking av antibiotikabruk på sykehjem Stavanger 05.04.2011 Horst Bentele Rådgiver Nasjonalt Folkehelseinstituttet Disposisjon HAI i Norge Effekt av overvåkning

Detaljer

Håndtering av resistente bakterier i almenpraksis. Torgun Wæhre Infeksjonsmedisinsk avdeling OUS Ullevål

Håndtering av resistente bakterier i almenpraksis. Torgun Wæhre Infeksjonsmedisinsk avdeling OUS Ullevål Håndtering av resistente bakterier i almenpraksis Torgun Wæhre Infeksjonsmedisinsk avdeling OUS Ullevål Hur?gruta april 2016 Definisjoner MRSA Me?cillinresistente stafylokokker Resistente mot alle betalaktaman?bio?ka

Detaljer

Undervisning på Dialysen 27/2

Undervisning på Dialysen 27/2 Undervisning på Dialysen 27/2 Anaerob sporedannende bakterie Tilhører tykktarmens normalflora hos 5 10 % av oss (50% hos spedbarn, 2 3% hos voksne) Bakterien dør fort utenfor tarmen, men sporene utskilles

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Disposisjon Infeksjonskontrollprogram (IKP) o Bakgrunn

Detaljer

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten Smittevernkontoret Hilde Toresen T: 51508583 Anita Rognmo Grostøl T: 51508569 Hilde.toresen@stavanger.kommune.no Anita.rognmo.grostol@stavanger.kommune. no Torgveien 15 C 4016 Stavanger Basale smittevernrutiner

Detaljer

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Oversikt Hva er et utbrudd Utbruddshåndtering i helseinstitusjoner Utbruddsetterforskning:

Detaljer

MRSA-spredning i Norge en epidemiologisk kartlegging

MRSA-spredning i Norge en epidemiologisk kartlegging MRSA-spredning i Norge en epidemiologisk kartlegging MPH-oppgave, november 2014 NHV, Gøteborg Arnold Måsøval-Jensen, MPH Seniorrådgiver Helse Møre og Romsdal, Ålesund, Norge Veileder: Max Petzold, Professor

Detaljer

Basale smittevernrutiner og håndhygiene

Basale smittevernrutiner og håndhygiene Basale smittevernrutiner og håndhygiene Regional smittevernrådgiver Anita Wang Børseth Regionalt kompetansesenter for smittevern i Helse Midt-Norge Fagavdelingen, St. Olavs Hospital HF anita.borseth@stolav.no

Detaljer

Infeksjoner på sykehjem

Infeksjoner på sykehjem Infeksjoner på sykehjem Tromsø 19.11.09 Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus Sykehjem Største institusjonsvesen 38.000 plasser (17% av alle >80 år) Kvinner 70% av de med fast plass Økt

Detaljer

ALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011

ALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011 Rosemarie Braun Hudavd. UNN 2011 ALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011 OVERSIKT Allergi bakgrunn/ definisjon Allergiske sykdommer, symptomer Allergitester Allergier ervervet på arbeidsplassen

Detaljer

Norovirus. Undervisning Songdalen kommune 3/12-13

Norovirus. Undervisning Songdalen kommune 3/12-13 Norovirus Undervisning Songdalen kommune 3/12-13 Hva er Norovirus? En av de viktigste årsaker til utbrudd av mage tarminfeksjoner. Svært smittsomt, fører ofte til utbrudd i institusjoner. (10 100 viruspartikler

Detaljer

Overvåkning av MRSA i Norge Hva gjøres og hva finner vi. Kjersti Wik Larssen Nasjonalt referanselaboratorium for MRSA St.

Overvåkning av MRSA i Norge Hva gjøres og hva finner vi. Kjersti Wik Larssen Nasjonalt referanselaboratorium for MRSA St. Overvåkning av MRSA i Norge Hva gjøres og hva finner vi Kjersti Wik Larssen Nasjonalt referanselaboratorium for MRSA St. Olavs Hospital HF Innhold Kort om MRSA Historikk Kort om påvisning av MRSA Overvåkning

Detaljer

Antibiotikaresistens. Peter Meyer Avd. for Blod- og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus

Antibiotikaresistens. Peter Meyer Avd. for Blod- og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus Antibiotikaresistens Peter Meyer Avd. for Blod- og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus Antibiotikaresistens Europeisk antibiotikadag 18.11.2014 100 mio. europeere er bærere av resistente bakterier

Detaljer

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009 Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Hvordan begrense smitte av influensa A (H1N1)? Influensa

Detaljer

SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING

SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING Undersøkelser viser at barnehagebarn under 2 år får smittsomme sykdommer dobbelt så hyppig som hjemmeværende barn. Risikoen synes å øke med barnegruppens

Detaljer

Miljørettet helsevern i skole og barnehage Hvorfor bry seg?

Miljørettet helsevern i skole og barnehage Hvorfor bry seg? Miljørettet helsevern i skole og barnehage Hvorfor bry seg? Hygienesykepleier Pia Cathrin Kristiansen, Skedsmo kommune Seksjonsleder Runar Berget, Undervisningsbygg Oslo KF 27.10.2014 Skedsmo Kommune,

Detaljer

LA-MRSA. Estimert at over 60% av kommende menneskepatogene bakterier stammer fra dyr. Cutler, Emerging Infect Dis 2010 NATURE VOL 499 25 JULY 2013

LA-MRSA. Estimert at over 60% av kommende menneskepatogene bakterier stammer fra dyr. Cutler, Emerging Infect Dis 2010 NATURE VOL 499 25 JULY 2013 LA-MRSA NATURE VOL 499 25 JULY 2013 Estimert at over 60% av kommende menneskepatogene bakterier stammer fra dyr 1 Cutler, Emerging Infect Dis 2010 LA-MRSA S.aureus med meca/ mecc gen nytt penicillinbindende

Detaljer

Smittevern sett fra veterinærsiden utfordringer framover

Smittevern sett fra veterinærsiden utfordringer framover Smittevern sett fra veterinærsiden utfordringer framover Nasjonal konferanse om antibiotikaresistens og infeksjoner i helsetjenesten, Gardermoen 11. november 2015 Anne Margrete Urdahl Smittevern hindre

Detaljer

Håndtering av ESBL i sykehjem. Tore W Steen 21.04.2015

Håndtering av ESBL i sykehjem. Tore W Steen 21.04.2015 Håndtering av ESBL i sykehjem Tore W Steen 21.04.2015 ESBL-holdige bakterier Extended Spectrum BetaLactamase Hovedtyper: - ESBL A(mbler) - ESBL M(iscellaneous) - ESBL CARBA ESBL A, ESBL M resistente mot

Detaljer

Litt om resistente bakterier og litt om samhandling anno 2013. Jetmund Ringstad smittevernoverlege, dr. med. 080313

Litt om resistente bakterier og litt om samhandling anno 2013. Jetmund Ringstad smittevernoverlege, dr. med. 080313 Litt om resistente bakterier og litt om samhandling anno 2013 Jetmund Ringstad smittevernoverlege, dr. med. 080313 1 Trusselbildet ESBL-produserende gramnegative staver MRSA Andre gramnegative m multiresistens

Detaljer

Infeksjonskontrollprogrammet i Stavanger. Praktiske retningslinjer MRSA Stikkskadeprosedyrer

Infeksjonskontrollprogrammet i Stavanger. Praktiske retningslinjer MRSA Stikkskadeprosedyrer Infeksjonskontrollprogrammet i Stavanger Praktiske retningslinjer MRSA Stikkskadeprosedyrer Hilde Toresen, rådgiver smittevern Smittevernkontoret, Torgveien 15 C, 4016 Stvg Hilde.toresen@stavanger.kommune.no

Detaljer

Kateter assosierte UVI Innlegging av KAD Indikasjon ved innlegging av KAD. Nettverkssamlingsmøte 22 januar 2014 Skei Hotell, Jølster

Kateter assosierte UVI Innlegging av KAD Indikasjon ved innlegging av KAD. Nettverkssamlingsmøte 22 januar 2014 Skei Hotell, Jølster Kateter assosierte UVI Innlegging av KAD Indikasjon ved innlegging av KAD Nettverkssamlingsmøte 22 januar 2014 Skei Hotell, Jølster Epidemiologi Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) er en hyppig komplikasjon

Detaljer

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 I 2013 ble det diagnostisert 22 946 av genitale klamydiainfeksjoner (klamydia) i Norge. Av disse var det 26 av LGV som skyldes smitte med en annen

Detaljer

Oppfølging av meslingetilfeller

Oppfølging av meslingetilfeller Oppfølging av meslingetilfeller Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Vaksinedagene 2015 Innhold Status på meslingetilfeller

Detaljer

CLOSTRIDIUM DIFFICILE OG SMITTEVERN

CLOSTRIDIUM DIFFICILE OG SMITTEVERN CLOSTRIDIUM DIFFICILE OG SMITTEVERN 19. 20. og 27. april 2016 Torunn Nygård Smittevernlege OUS Ullevål CLOSTRIDIUM DIFFICILE Gram positiv, anaerob stav Sporedanner Isolert første gang i 1935, Hall & O`Toole

Detaljer

Forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet - antibiotika resistente bakterier

Forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet - antibiotika resistente bakterier DET KONGELIGE SOSIAL- OG HELSEDEPARTEMENT Forskrift Forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet - antibiotika resistente bakterier * Forskrift om forhåndsundersøkelse av arbcidstakerc innen

Detaljer

Epidemiologi og overvåking av ESBL. Temadag om ESBL, 26. november 2008 Bjørn G. Iversen, Overlege, Folkehelseinstituttet

Epidemiologi og overvåking av ESBL. Temadag om ESBL, 26. november 2008 Bjørn G. Iversen, Overlege, Folkehelseinstituttet Epidemiologi og overvåking av ESBL Temadag om ESBL, 26. november 2008 Bjørn G. Iversen, Overlege, Folkehelseinstituttet Bakgrunn 1980-tallet: Første rapporterte tilfeller av pasienter med ESBL-dannende

Detaljer

Smittemåter og smittespredning

Smittemåter og smittespredning Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus Smittemåter og smittespredning Hygienesykepleier Ursula Hryszkiewicz 24. mars 2014 Smittekjeden Smittestoff Smittekilde Smittemåte/smitteoverføring Utgangsport/Inngangsport

Detaljer

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 Praktiske smittevernrutiner Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 1 Mikroorganismer Levende organismer som ikke kan sees med det blotte øye Bakterier Virus Mikroorganismer har eksistert

Detaljer

GONORÉ OG SYFILIS I NORGE 2014

GONORÉ OG SYFILIS I NORGE 2014 GONORÉ OG SYFILIS I NORGE 2014 Folkehelseinstituttet overvåker gonoré- og syfilissituasjonen i Norge ved anonymiserte meldinger fra leger til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). Antall meldte

Detaljer

Årsrapport vedr. smittevernbistand gitt fra Akershus universitetssykehus til kommuner med samarbeidsavtale innen smittevern i 2012.

Årsrapport vedr. smittevernbistand gitt fra Akershus universitetssykehus til kommuner med samarbeidsavtale innen smittevern i 2012. Smittevernseksjonen Årsrapport vedr. smittevernbistand gitt fra Akershus universitetssykehus til kommuner med samarbeidsavtale innen smittevern i 2012. Først av alt godt nytt år til dere alle. I 2012 har

Detaljer

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest PASS PÅ HESTEN DIN Luftveisinfeksjoner og andre smittsomme sykdommer kan idag spres raskt fordi hester transporteres i større grad i forbindelse

Detaljer

Basale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold

Basale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold Basale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold Felles SØ Infeksjonsforebygging [ ] Dokumentnr: Utarbeidet av: Hygienesykepleier Ellen Bjerkenes Godkjent av: Klinikkdirektør Tore Krogstad Formål: Sikre at

Detaljer

RESISTENSPROBLEMATIKK. Pål A. Jenum. september 2015

RESISTENSPROBLEMATIKK. Pål A. Jenum. september 2015 RESISTENSPROBLEMATIKK Pål A. Jenum september 2015 1 Hva er resistens? Motstandskraft mot ytre påvirkning Mikrober antibiotika desinfeksjonsmidler 2 Hva er naturlig resistens? Iboende egenskaper: Villtype

Detaljer

Råd til forskjellige kategorier personell om beskyttelse ved kontakt med vill- og tamfugl i ulike risikosituasjoner

Råd til forskjellige kategorier personell om beskyttelse ved kontakt med vill- og tamfugl i ulike risikosituasjoner Råd til forskjellige kategorier personell om beskyttelse ved kontakt med vill- og tamfugl i ulike risikosituasjoner Generelt Etter spredning av fugleinfluensaviruset H5N1 til flere europeiske land er sannsynligheten

Detaljer

«Multiresistente bakterier - en trussel for kommunen? Influensavaksinasjon et felles ansvar?»

«Multiresistente bakterier - en trussel for kommunen? Influensavaksinasjon et felles ansvar?» «Multiresistente bakterier - en trussel for kommunen? Influensavaksinasjon et felles ansvar?» Smittevernkonferanse i Telemark, oktober 2015 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet Utarbeidet

Detaljer

Import av antibiotikaresistente bakterier Hvilke antibiotika kan vi utstyre reisende med? Ragnhild Raastad Reiseklinikken

Import av antibiotikaresistente bakterier Hvilke antibiotika kan vi utstyre reisende med? Ragnhild Raastad Reiseklinikken Import av antibiotikaresistente bakterier Hvilke antibiotika kan vi utstyre reisende med? Ragnhild Raastad Reiseklinikken Hva er antibiotikaresistens? Antibiotikaresistens: Endring av bakterier slik de

Detaljer

Antibiotikaresistente bakterier i sykehjem. Hva gjør vi?

Antibiotikaresistente bakterier i sykehjem. Hva gjør vi? Antibiotikaresistente bakterier i sykehjem. Hva gjør vi? Emnekurs i sykehjemsmedisin Stavanger 26.04.2016 Per Espen Akselsen Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten /

Detaljer

Alvorlige resistensformer påvist hos bakterier fra norske produksjonsdyr

Alvorlige resistensformer påvist hos bakterier fra norske produksjonsdyr Alvorlige resistensformer påvist hos bakterier fra norske produksjonsdyr ARVE LUND OG MARIANNE SUNDE Veterinærinstituttet Innledning Norsk overvåkingsprogram for antibiotikaresistens i mikrober fra fôr,

Detaljer

Klinikk for diagnostikk

Klinikk for diagnostikk Klinikk for diagnostikk Avdeling for medisinsk mikrobiologi Seksjon Molde Seksjon Ålesund Turnuslegar 8. febr. 2013 1 Avd. for medisinsk mikrobiologi. 3 overlegestillingar: Alexa Stutzer, Einar Nilsen

Detaljer

BARRIEREPLEIE BARRIEREPLEIE: Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter.

BARRIEREPLEIE BARRIEREPLEIE: Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter. BARRIEREPLEIE Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. BARRIEREPLEIE: Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter. Barriere påp en og samme pasient. HENSIKTEN MED BARRIEREPLEIE ER

Detaljer

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim 1 Dødelighetskurven for brystkreft viste en svakt økende

Detaljer

Norovirus. Smitteforebyggende tiltak. Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier. Fagdag 26. oktober 2011

Norovirus. Smitteforebyggende tiltak. Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier. Fagdag 26. oktober 2011 Norovirus Smitteforebyggende tiltak Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier Fagdag 26. oktober 2011 1 Norovirus Smittemåter Fekal oral smitte Kontaktsmitte Direkte fra person til person Via hender

Detaljer

10. april 2014 Folkehelseinstituttet 1 GONORÉ OG SYFILIS I NORGE I 2013

10. april 2014 Folkehelseinstituttet 1 GONORÉ OG SYFILIS I NORGE I 2013 GONORÉ OG SYFILIS I NORGE I 2013 Folkehelseinstituttet overvåker gonoré- og syfilissituasjonen i Norge ved anonymiserte meldinger fra leger til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). Både antall

Detaljer

Stikkskade og blodsøl Side 1 av 5 Godkjent dato: 14.08.2014

Stikkskade og blodsøl Side 1 av 5 Godkjent dato: 14.08.2014 F o r e t a k s n i v å Retningslinje Dokument ID: Side 1 av 5 Gyldig til: 14.08.2016 1. Hensikt Forebygge smitte via blod og kroppsvæsker. 2. Omfang Gjelder personer som blir utsatt for stikkskade blodsøl/sprut

Detaljer

PIAH med fokus på overvåking av antibiotikabruk, Overvåkingsdagen 2010. Janne Møller-Stray Lege Avdeling for infeksjonsovervåking

PIAH med fokus på overvåking av antibiotikabruk, Overvåkingsdagen 2010. Janne Møller-Stray Lege Avdeling for infeksjonsovervåking PIAH med fokus på overvåking av antibiotikabruk, Overvåkingsdagen 2010 Janne Møller-Stray Lege Avdeling for infeksjonsovervåking PIAH? Prevalens av Infeksjoner og Antibiotikabruk i Helseinstitusjoner Prevalensundersøkelser

Detaljer

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk Pasientguide Lymfødempoliklinikk 1 Lymfødempoliklinikk Enhet fysioterapi og ergoterapi på Klinikk Kirkenes har poliklinisk tilbud til pasienter med lymfødem. Lymfødempoliklinikken prioriterer Pasienter

Detaljer

EHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd

EHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd EHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd Katrine Borgen Avdeling for infeksjonsovervåkning Nasjonalt folkehelseinstitutt November 2013 Overvåkning av EHEC og HUS EHEC:

Detaljer

Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile

Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile Rapport kvartal 2/2013 Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile Folkehelseinstituttet vil fremover publisere kvartalsvise rapporter om forekomst av infeksjon og bæreskap forårsaket av utvalgte

Detaljer

Ebola erfaringer fra Vest-Afrika og norsk beredskap

Ebola erfaringer fra Vest-Afrika og norsk beredskap Ebola erfaringer fra Vest-Afrika og norsk beredskap Arne Broch Brantsæter Infeksjonsmedisinsk avdeling og Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNe-medisin Oslo universitetssykehus Nettundervisning 16.10.2014

Detaljer

Norovirus. Stig Harthug, overlege/professor II Nasjonalt folkehelseinstitutt Aira Bucher, overlege Diakonhjemmet

Norovirus. Stig Harthug, overlege/professor II Nasjonalt folkehelseinstitutt Aira Bucher, overlege Diakonhjemmet Norovirus Stig Harthug, overlege/professor II Nasjonalt folkehelseinstitutt Aira Bucher, overlege Diakonhjemmet NOROVIRUSINFEKSJON SMITTEMÅTE: Vehikkelsmitte gjennom kontaminert vann og matvarer eller

Detaljer