Bespisning kl 16:30 på Haugestad. Vennligst gi beskjed dersom du ikke skal spise. Før møtet settes gis publikum anledning til å stille spørsmål.

Transkript

1 Lier kommune Politisk sekretariat INNKALLING TIL MØTE I Tjenesteutvalget Kl 18:00 på Glitra Bespisning kl 16:30 på Haugestad. Vennligst gi beskjed dersom du ikke skal spise. Gruppemøter fra kl 17:00. Eventuelt forfall meldes til Servicetorget, telefon eller servicetorg@lier.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. For rådmannen møter: kommunalsjef Bjørn Harry Støle Før møtet settes gis publikum anledning til å stille spørsmål. Orientering: Barnas Stasjon Lier / Drammen vil i møtet i gi en orientering om tilbudet til barn og foreldre fra Lier.

2 SAKSLISTE: Saksnr 1/2014 Godkjenning av protokoll 2/2014 Meldinger 1/2014 Omsorgstjenestene - Bruker og pårørendeundersøkelser /2014 Melding om Lier kommunes arbeid overfor kreftrammede 3/2014 Kommunehelsesamarbeidet - prosjekter der Lier kommune deltar 4/2014 Rapport fra jule- og nyttårshelgen i helse-, sosial- og omsorgstjenestene 5/2014 Innleggelser ved sykehuset Vestre Viken - november /2014 Status for barneverntjenestens arbeid i perioden november - desember /2014 Resultater i lesing - Nasjonale prøver 8/2014 Tilsyn barnehager høst /2014 Protokoll fra møte i Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne 10/2014 Revisjon av driftsavtale med Blå Kors - utsatt behandling 3/2014 Styrking av kommunalt barnevern 4/2014 Revidering av Lokale retningslinjer for ikke-kommunale barnehager.

3 1/2014Godkjenningavprotokoll

4 2/2014Meldinger

5 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2013/4901 Saksbehandler: Torill E. Groth 1/2014 Tjenesteutvalget /2014 Kommunestyret Omsorgstjenestene - Bruker og pårørendeundersøkelsen 2013 Bakgrunn Kommunestyret vedtok ved behandlingen av Omsorgsplan 2018, (sak 3/2009) at det skal gjennomføres årlige brukerundersøkelser, og at tilfredsheten til brukerne skal ligge over den gjennomsnittlige brukertilfredsheten, i landet. Gjennomsnittlig tilfredshet er gjennomsnittskår for summen av alle spørsmålene, i undersøkelsen. Landsgjennomsnittet kan variere for de ulike tjenester, da det varierer innenfor hvilke tjenester den enkelte kommune gjennomfører brukerundersøkelse det enkelte år, og når undersøkelsene gjennomføres. Lier benytter standardiserte undersøkelser utviklet av KS: De fleste av landets kommune benytter samme type undersøkelse, noe som gir et viktig grunnlag, og mulighet for systematisk sammenlikning med andre kommuner, og med seg selv, over tid. Brukerundersøkelsen for pleie- og omsorgstjenestene består av 5 ulike dimensjoner som dekker de tre kvalitetsområdene; Resultat, Prosess og Struktur. Resultat Her settes fokus på det resultatet som skapes av tjenesten. I hvor stor grad er resultatene preget av god kvalitet? Prosess På dette området rettes oppmerksomheten på de prosessene som foregår i tjenesteproduksjonen. Det gjelder spesielt forholdet mellom brukeren og de personene som har ansvaret for å gi tjenestene. Struktur Her er det samlet påstander og spørsmål som mer setter fokus på de rammebetingelser som er viktige for å kunne skape god kvalitet.

6 Innenfor hver dimensjon er det valgt ut et ulikt antall spørsmål for å kunne avdekke hva som er brukernes vurderinger/oppfatninger innenfor; Trivsel Brukermedvirkning Tilgjengelighet Respektfull behandling Informasjon Gjennom brukerundersøkelser måles brukeropplevd kvalitet. Denne er subjektiv og er bl.a. påvirket av brukernes forventninger og det omdømme tjenesten har. Bederekommune.no har revurdert sine undersøkelser og gjort endringer både i spørsmålene, men også i bruken av svarskala. Alle områdene er ikke gjennomgått slik at det i årets undersøkelse benytter svarskala 1-6 innenfor institusjon og hjemmetjenester. Innenfor områdene psykisk helse, samt tjenester til personer med utviklingshemming, benyttes fortsatt svarskala 1-4. Undersøkelsen for personer med utviklingshemming har gjennomgått en pilot i år, og vil komme i ny versjon fra I undersøkelsen blir brukerne og pårørende bedt om å ta stilling til ulike påstander knyttet til tjenestene de mottar. Undersøkelsen besvares ved å krysse av på en 6-delt skala, eventuelt en 4- delt skal, hvor 1 er «Helt uenig» og 6 er «Helt enig» (tilsvarende 4 i skalaen 1-4). Undersøkelsen omfatter to respondentgrupper: 1) brukere/pasienter og 2) pårørende. Brukerundersøkelsen innenfor omsorgstjenestene 1 ble gjennomført i perioden oktober - desember Det var 507 som besvarte brukerundersøkelsen, noe som utgjør en samlet svarprosent på i underkant av 36 %, en nedgang fra 2012 på 2 prosentpoeng, men dog flere som besvarte enn i 2012 (408 personer). Det er stor variasjon i deltakelsen fra virksomhet til virksomhet, fra 21 % til 90 % (i 2012 varierte det fra 17 % til 89 %). Undersøkelsen ble fysisk lukket for registreringer 15.desember (fra leverandøren). Kommunen har mottatt noen få svar etter denne fristen, men disse lot seg ikke registrere og er derfor ikke med i resultatet. 1 Omfatter 11 virksomheter; Ytre Lier hjemmetjeneste, Øvre Lier hjemmetjeneste, Frogner, Liertun, Nøstehagen, bofellesskapene Frogner og Bratromveien 7/9/11, Ytre Lier bofellesskap, Øvre Lier bofellesskap, Psykisk helse, Rehabilitering og Habiliteringsvirksomheten.

7 Tjenesteutvikling er en kontinuerlig prosess, hvor tilbakemeldingene fra brukere og pårørende er et viktig korrektiv i arbeidet for å videreutvikle tjenestene. Formålet med undersøkelser å få et bilde av kvaliteten i tjenesteytingen. Sammendrag I og med at landsgjennomsnittet varierer blant de ulike gruppene undersøkelsen er foretatt blant, er gjennomsnittet i første omgang sett innenfor de ulike gruppene. Nederst i sammendraget er det en sammenligning over tid der landsgjennomsnittet i alle gruppene er satt lik 100. Landsgjennomsnittet, er nådd i 5 av de 10 virksomhetene som har gjennomført undersøkelse (Habiliteringsvirksomheten har ikke gjennomført i påvente av en ny undersøkelse for denne brukergruppen): Nøstehagen (pårørende), bofellesskapene Frogner/Bratromveien 7/9/11, Liertun(brukere), Rehabilitering og Ytre Lier hjemmetjeneste. Øvre Lier hjemmetjeneste og Øvre Lier bofellesskap, Nøstehagen (brukere) og Liertun (pårørende), skårer likt med landsgjennomsnittet, mens Frogner sykehjem og Ytre Lier bofellesskap ligger under landsgjennomsnittet. Hjemmetjenestebrukere Snitt totalt 2012 Snitt totalt 2013 Ytre Lier hjemmetjeneste 5,0 5,1 Øvre Lier hjemmetjeneste 4,9 4,9 Landsgjennomsnittet 5,0 4,9 Beboere i sykehjem Snitt totalt 2012 Snitt totalt 2013 Liertun 5,1 5,2 Nøstehagen 5,7 5,0 Landsgjennomsnitt 5,2 5,0 Pårørende for beboere i sykehjem Snitt totalt 2012 Snitt totalt 2013 Nøstehagen 5,4 5,0 Liertun 4,6 4,6 Frogner 3,6 4,3 Landsgjennomsnitt 4,6 4,6 Pårørende til beboere med demens - boliger Snitt totalt 2012 Snitt totalt 2013 Bofellesskapene Frogner/Bratromveien 7/9/11 4,8 5,0 Landsgjennomsnitt 4,6 4,6 Pårørende til funksjonshemmede Snitt totalt 2012 Snitt totalt 2013 Øvre Lier bofellesskap 3,2 4,6 Ytre Lier bofellesskap 2,7 3,9 Habiliteringsvirksomheten 3,3 Avventer ny us i 2014 Landsgjennomsnitt 3,1 4,6

8 Psykisk helse - over 18 år Snitt totalt 2012 Snitt totalt 2013 Psykisk helse 3,5 3,4 Landsgjennomsnitt 3,4 3,5 Ergo- og fysioterapitjeneste Snitt totalt 2012 Snitt totalt 2013 Rehabiliteringsvirksomheten 5 5,3 Landsgjennomsnitt 5,1 5,1 Dagsenter Snitt totalt 2012 Snitt total 2013 Gjennomsnitt Lier 5,6 5,5 Landsgjennomsnittet 5,5 5,5 Dersom vi lar den gjennomsnittlige brukertilfredsheten i landet være 100, har våre virksomheter, følgende resultater i forhold til den, de senere år: Virksomhet Ytre Lier hjemmetjeneste 100,0 94,1 103,0 100,0 102,0 2,0 Øvre Lier hjemmetjeneste 93,9 91,2 100,0 98,0 98,0 4,1 Frogner* 87,1 87,1 100,0 78,3 94,0 6,9 Liertun** 100,0 93,9 109,1 98,1 100,0 0,0 Nøstehagen** 97,0 100,0 112,1 109,6 109,0 12,0 Bratromvn 7/9/11-Frogner 100,0 96,7 93,6 104,3 109,0 9,0 Rehabiliteringsvirksomheten - 94,1-98,0 104,0 9,9 Psykisk helse - 100,0-102,9 97,0-3,0 Habiliteringsvirksomheten 90,9 106,9 106,7 106,5-15,6 Ytre Lier bofellesskap* 84,9 82,8 93,3 87,1 85,0 0,1 Øvre Lier bofellesskap* 87,9 110,3 106,7 103,2 100,0 12,1 93,5 96,1 102,7 98,7 99,8 *Pårørende **Pårørende i 2013 For Rehabiliteringsvirksomheten og Psykisk helse er 2010-tallene fra 2011 Etter rådmannens vurdering har virksomhetene i overveiende grad resultater over, lik, eller like under landsgjennomsnittet de fleste over tid, men med enkelte variasjoner. En virksomhet, Ytre Lier bofellesskap har en for lav gjennomsnittlig tilfredshet hos pårørende, men selv om den gjennomsnittlige tilfredsheten sammenlignet med 100 er lav, har virksomhetene innenfor kategorien «pårørende til funksjonshemmede», økt tilfredsheten som det fremgår av tabellen nedenfor. Resultatene på virksomhetsnivå Hjemmetjenestene Hjemmetjenestene omfatter i hovedsak praktisk bistand/hjemmehjelp og hjemmesykepleie og undersøkelsen omfatter 29 spørsmål, fordelt på 6 tema 2. 2 Resultat for brukeren, Brukermedvirkning, Trygghet og respektfull behandling, Tilgjengelighet, Informasjon, Generelt.

9 Brukertilfredsheten er stabilt høy. Ytre Lier hjemmetjeneste har fortsatt noe høyere brukertilfredshet enn Øvre Lier hjemmetjeneste. Ytre Lier hjemmetjenesten har en svarprosent på 40 % (38 % i 2012), og Øvre Lier hjemmetjeneste en svarprosent 26 % (26 % i 2012). Ytre Lier hjemmetjeneste har i forhold til øvrige «hjemmetjenester» en brukertilfredshet som er 0,1 over landsgjennomsnittet, mens Øvre Lier hjemmetjeneste har 0,1poeng under. Øvre Lier hjemmetjeneste Ytre Lier hjemmetjeneste Landet Kategori Resultat for brukeren 5,1 5,1 5,2 5,3 5,2 Brukermedvirkning 4,5 4,3 4,7 4,8 4,5 Trygghet og respektfull behandling 4,6 4,8 4,6 4,9 4,7 Tilgjengelighet 4,9 4,9 5,1 5,3 5,0 Informasjon 4,9 4,8 4,9 5,0 4,9 Generelt 5,4 5,2 5,4 5,4 5,3 Gjennomsnitt 4,9 4,9 5,0 5,1 4,9 Brukerne av Ytre Lier hjemmetjeneste er mest fornøyd med (og over landsgjennomsnittet): De ansatte vet hva de skal gjøre når de kommer: Utfører oppgaver på en god måte De ansatte er omsorgsfulle Får den hjelpen jeg trenger så jeg kan bo hjemme Får være med å bestemme hvilken hjelp jeg skal motta (5,6, mot landet 4,9) Ved Ytre Lier hjemmetjeneste opplever også brukerne å bli møtt med respekt (5,6-0,1 under landet). Alt i alt er brukerne her mer fornøyd med hjemmesykepleien enn landet for øvrig (5,1 mot 5,0) og med hjemmehjelpen de får (5,6), opp 0,3 fra 2012 og 0,6 høyere enn landsgjennomsnittet. Brukerne ved Ytre Lier hjemmetjeneste er mindre tilfreds enn landet med: - Ukjentes ansattes bruk av legitimasjon - Ikke med på å utarbeide planer - Informasjon om tjenesten man får Ved Øvre Lier hjemmetjeneste er brukerne mest fornøyd med (over eller likt med landsgjennomsnittet): De ansatte yter god omsorg Respektfull behandling De ansatte hører på om jeg har noe å klage på Fornøyd med praktisk bistand Tjenestene hjemme gjør at jeg føler meg trygg De ansatte utfører oppgavene på en god måte De ansatte vet hva de skal gjøre når de kommer Brukerne ved Øvre Lier hjemmetjeneste er mindre tilfreds enn landet med: - Ukjentes ansattes bruk av legitimasjon - Er ikke med på utarbeidelse av planer.

10 Institusjon Undersøkelsen omfatter både brukere og pårørende, og gjelder virksomhetene Liertun, Nøstehagen og Frogner. Ved Liertun og Nøstehagen omfatter undersøkelsen både brukere og pårørende. Ved Frogner omfatter undersøkelsen bare pårørende. Undersøkelsen består av i alt 36 spørsmål, fordelt på 7 tema 3. Resultatene for institusjonene i 2013 viser at beboerne i hovedsak mer fornøyd med tjenesten enn pårørende. Dette var også en tendens vi så i Deltakelsen i undersøkelsen varierer fra 43 % til 90 % (29 % til 89 % i 2012). Pårørende Tilfredsheten til pårørende ved Nøstehagen har hatt en nedgang på 0,4 siden Nøstehagen har likevel høyest tilfredshet og ligger også i år over landsgjennomsnittet innenfor alle tema. Liertun har nå en pårørendetilfredshet på over landsgjennomsnittet innenfor 2 av 7 tema. Frogner ligger på landsgjennomsnittet på ett tema og for øvrig under landsgjennomsnittet. I undersøkelsen er det mulig å fylle inn kommentarer og noen få benytter seg av denne muligheten. Nøstehagen Frogner Liertun Landsgjennomsnitt Kategori Resultat for beboeren 5,2 4,7 3,5 4,3 4,3 4,4 4,3 4,3 Trivsel 5,4 4,9 3,6 4,4 4,7 4,7 4,8 4,8 Brukermedvirkning 5,3 4,7 3,2 3,9 3,6 3,9 4,2 4,1 Respektfull behandling 5,6 5,5 4,7 4,6 5,2 4,9 5,1 5,0 Tilgjengelighet 5,4 5,1 3,7 4,2 4,9 4,9 4,6 4,5 Informasjon 5,2 4,8 2,6 3,8 4,7 4,5 4,4 4,3 Generelt 5,8 5,3 3,9 4,8 5,0 4,6 5,0 4,9 Gjennomsnitt 5,4 5 3,6 4,3 4,6 4,6 4,6 4,6 Undersøkelsen ved Nøstehagen har en svarprosent på 90 % (75 % i 2012), og viser at pårørende har en tilfredshet som ligger over landsgjennomsnittet på alle spørsmålene i undersøkelsen. Dette er likevel en nedgang fra undersøkelsen i Pårørende er mest tilfreds med at: - beboerne trives sammen med de ansatte - hjelp til personlig hygiene - beboerne opplever å bli behandlet med respekt - man blir hørt dersom man har noe å utsette på tjenesten - Baderommet er tilrettelagt - man fikk plass ved sykehjemmet når man trengte det - man alt i alt er fornøyd med Nøstehagen bo og omsorgssenter Dårligst skår er på å være med på utarbeidelse av planer, for øvrig lite å sette fingeren på 3 Resultat for brukeren, Trivsel, Brukermedvirkning, Respektfull behandling, Tilgjengelighet, Informasjon, Generelt

11 Ved Liertun er svarprosenten 46 % (41 % i 2012), og undersøkelsen viser at pårørendetilfredsheten fortsatt er høy og lik landet for øvrig. Pårørende er mest fornøyd med (over landsgjennomsnittet): Lege og tannlegehjelp ved behov Smertelindring ved behov Trives sammen med de ansatte Fikk plass på sykehjemmet da behovet oppstod Opplevelse av at verdighet blir ivaretatt Opplever at beboerne er trygge Pårørende ved Liertun er mindre tilfreds med: - Arbeid med planer som omhandler beboer - Fysioterapi ved behov Ved Frogner er deltakelsen i undersøkelsen økende fra 2012 fra 28 % til 43 %. Pårørendes tilfredshet har gått opp på samtlige områder utenom området om respektfull behandling. Tilbakemeldinger fra undersøkelsen viser at de er fornøyde med (over landsgjennomsnittet): - At beboerne tilbys matservering på kveld/natt - Smertelindring ved behov - Få plass på institusjonen når man trengte det. Videre oppnår man en høy skår på spørsmål som omhandler: - Opplevelse av trygghet - Beboernes trivsel med ansatte - Beboernes opplevelse av å bli behandlet med respekt - God opplevelse og nytte av pårørendesamtaler Pårørende ved Frogner er mindre tilfreds med: - Arbeid med planer som omhandler beboer - Vet du hvem som er brukers kontakter - Mulighet til å snakke med noen om det er behov Pårørende er en viktig ressurs både for brukerne og for kommunen som tjenesteutøver, og det er viktig å videreføre dialogen med dem i vårt kontinuerlige forbedringsarbeid. Brukere Liertun Nøstehagen Landssnitt Kategori Resultat for brukeren 5,0 5,3 5,5 4,9 5,0 Trivsel 5,1 5,4 5,8 5,1 5,3 Brukermedvirkning 5,2 5,5 5,8 4,8 4,7 Respektfull behandling 5,7 5,5 5,9 4,9 5,4 Tilgjengelighet 4,7 4,8 5,8 5,0 4,8 Informasjon 4,5 4,9 5,9 5,3 4,7 Generelt 5,4 4,9 5,9 5,2 5,4 Gjennomsnitt 5,1 5,2 5,7 5,0 5,0 Liertun har en svarprosent på 90 % (83 % i 2012), og har høyere skår enn landsgjennomsnittet på 24 av 34 spørsmål, og 1 lik gjennomsnittet. Dette er en oppgang siden Svarprosenten ved Nøstehagen er 67 % (89 % i 2012), og viser at beboerne har høyere brukertilfredshet på 13 av 34 spørsmål, og 2 lik gjennomsnittet.

12 Brukerne ved Nøstehagen er mest fornøyd med: - Hjelpen til personlig hygiene - Lege ved behov - Kultur og underholdningstilbudet, og informasjonen om dette - Spise når jeg ønsker - Å oppleve trygghet - God informasjon om tjenestene - Kjent med klagegang 5 Brukerne ved Nøstehagen er i all hovedsak fornøyd med tilbudet, men ligger under landsgjennomsnittet på spørsmål som omhandler: - Mulighet til å komme ut i frisk luft, (4,2 0,6 under landsgjennomsnittet) - Fysioterapi ved behov (4,3 og likt med landsgjennomsnittet). Brukerundersøkelsen ved Liertun viser at beboerne er fornøyd med: - Mulighet for å få mat på kveld/natt - Tilgang på lege og tannlege - At man fikk sykehjemsplass når man trengte det - God info om kultur og aktivitetstilbud - Smertelindring ved behov - Trygghet - Trives med de ansatte - Får legge seg når de vil. Beboerne ved Liertun er veldig fornøyde stort sett, men på to områder er resultatet under 4: Vet hvem som er kontaktperson Kjent med klagegang om det er noe jeg vil klage på. Undersøkelsen har et spørsmål hvor respondenten til slutt får spørsmål om: Alt i alt, jeg er fornøyd med sykehjemmet der jeg bor. Nøstehagen får her et resultat på 5,2 som er en nedgang på 0,7 fra 2012, og Liertun 4,9, som er en nedgang fra 2012 på 0,5. Bofellesskap for personer med demens sykdom. Undersøkelsen omfatter bofellesskapene Frogner og Bratromveien 7,9,11. For denne brukergruppen er det bare pårørende som har besvart undersøkelsen og svarprosenten er 43 %. Gjennomsnitts tilfredshet til pårørende har økt fra 2011 og øker fortsatt fra 2012 og ligger fortsatt over landsgjennomsnittet. Lier Landssnitt Kategori Resultat for beboeren 4,5 4,9 4,3 Trivsel 4,8 5,2 4,8 Brukermedvirkning 4,7 4,6 4,1 Respektfull behandling 5,1 5,7 5,0 Tilgjengelighet 4,9 4,8 4,5 Informasjon 4,8 4,4 4,3 Generelt 5,1 5,3 4,9 Gjennomsnitt 4,8 5 4,6 Pårørende er særlig fornøyd med temaene som omhandler: - Den sosiale rammen rundt måltider - Legehjelp

13 - Trivsel med ansatte - Mulighet til å stå opp og legge seg når man vil - Ansattes behandler beboerne med respekt - Ivaretatt verdighet Undersøkelsen viser at pårørende er mindre fornøyd i spørsmål som omhandler: - Klageadgang ved behov - Tilgang på fysioterapi - Deltakelse i planprosesser På spørsmål om: Alt i alt, opplever du at beboeren er fornøyd med omsorgsboligen hvor han/hun bor, gir pårørende en skår på 5,3, opp 0,2 fra 2012 og over landsgjennomsnittet. Tjenester til personer med funksjonsnedsettelser. I år har enkelte virksomheter deltatt pilot for en ny undersøkelse for personer med utviklingshemming. Det har tidligere ikke vært en undersøkelse for disse, men denne gjennomføres i I tillegg er den tidligere undersøkelsen gjennomført nå. Resultatet etter årets undersøkelse viser at Øvre Lier bofellesskap ligger over landsgjennomsnittet. Øvre Lier bf Ytre Lier bf Landssnitt Kategori Resultat for brukeren 2,8 4,6 2,5 3,4 4,3 Trivsel 3,5 5,0 3,3 4,3 4,8 Brukermedvirkning 2,0 4,3 1,9 4,5 4,1 Respektfull behandling 3,4 5,0 2,7 3,4 5,0 Tilgjengelighet 3,6 4,5 2,8 4,1 4,5 Informasjon 3,1 4,1 2,7 3,6 4,3 Generelt 3,5 4,6 2,5 3,8 4,9 Gjennomsnitt 3,2 4,6 2,7 3,9 4,6 Øvre Lier bofellesskap har en svarprosent på 42 % (61 % i 2012), og undersøkelsen viser at pårørendetilfredsheten har økt siden 2012, den hadde også økt fra 2011 til Pårørende gir tilbakemeldinger om at de særlig er fornøyd med spørsmål som omhandler: Hjelp til personlig hygiene Mulighet til å komme til tannlege Beboere føler seg trygge. Beboerne trives sammen med de ansatte Baderommet er tilrettelagt for beboeren De ansatte behandler beboeren med respekt Beboere opplever at deres verdighet blir ivaretatt Fikk plass i boligen da de trengte det Beboer er trygg på at ansatte kommer når de trenger det. Pårørende er ikke så fornøyd med: Være med på utarbeidelse med planer. Informasjon om aktivitets og kultur tilbud. På spørsmål om: Alt i alt, hvor fornøyd med tjenesten brukeren mottar, gir pårørende en skår på 4,6 og det er under landsgjennomsnittet.

14 Ytre Lier bofellesskap har en svarprosent på 29 % (41 % i 2012), og undersøkelsen viser at pårørendetilfredsheten har gått opp siden Brukerundersøkelsen for Ytre Lier bofellesskap ble i 2012 ved en inkurie gjennomført etter mal som sykehjem, og alle spørsmålene har derfor ikke relevans eller overføringsverdi, og ble derfor ikke besvart av informanten (pårørende). Dette gjør det noe krevende å skulle sammenlikne - da ikke alle spørsmål ble belyst i Pårørende ved Ytre Lier bofellesskap er mest fornøyd med spørsmål som omhandler: Tilrettelagt baderom Beboer får legge seg når de vil Fikk plass i boligen da behovet var der. Pårørende er mindre fornøyd med tema som omhandler: - Tilbud om matservering til beboer kveld/natt - brukers mulighet til å klage om det er noe man har å utsette på tjenesten - Kulturelle tilbud - Den sosiale rammen rundt beboerens måltid På spørsmål om: Alt i alt, hvor fornøyd med tjenesten brukeren mottar, gir pårørende en skår på 3,8 og det er 1,1 under landsgjennomsnittet. Psykisk helse Psykisk helse har en svarprosent på 22 % (26 % i 2012). Brukertilfredsheten noen under landsgjennomsnittet, med en nedgang på 0,1fra Undersøkelsen består av 24 spørsmål, innenfor de nedenstående kategorier: Lier Landssnitt Kategori Tilgjengelighet 3,6 3,4 3,6 Informasjon 3,0 3,0 3,1 Personalets kompetanse 3,6 3,5 3,6 Samarbeid med andre tj. 3,5 3,6 3,6 Brukermdvirkning 3,4 3,4 3,4 Respektfull behandling 3,7 3,6 3,7 Resultat for brukeren 3,4 3,1 3,4 Generelt 3,6 3,4 3,6 Gjennomsnitt 3,5 3,4 3,5 Brukerne gir i undersøkelsen tilbakemelding om at de særlig er tilfreds med: - At man får mulighet til å ha fortrolige samtaler med ansatte - Ivaretakelse av taushetsplikten - At avtaler overholdes, og at det gis beskjed dersom man blir forsinket - At ansatte samarbeider på en god måte - Opplever å bli behandlet med respekt Brukerne gir er i hovedsak fornøyde, men man ser av undersøkelsen at brukerne er mindre fornøyd med: - Kjent med klagegang om det skulle være behov - Informasjon om hva brukermedvirkning innebærer - Tjenestene jeg mottar er tilrettelagt i forhold til mine rusrelaterte problemer

15 På spørsmål om: Alt i alt, jeg er fornøyd med tjenesten jeg mottar, oppnår virksomheten en skår på 3,4 noe som er 0,2 under landsgjennomsnittet. Rehabiliteringsvirksomheten Brukerundersøkelsen for Rehabiliteringsvirksomheten har en svarprosent på 21 % (opp 4 % fra 2012), og viser at tilfredsheten er høy (5,3 og ligger nå 0,2 over landsgjennomsnittet). Kategori Resultat for brukeren 4,5 4,9 4,6 Brukermedvirkning 4,9 5,2 5,1 Respekfull behandling 5,6 5,6 5,7 Pålitelighet 5,3 5,6 5,4 Tilgjengelighet 5,1 5,4 5,1 Informasjon 4,0 4,6 4,3 Fysisk miljø 5,0 5,0 4,8 Personalets kompetanse 5,2 5,6 5,4 Samordning 5,0 5,4 5,3 Gjennomsnitt 5,0 5,3 5,1 Tilbakemeldingene viser at man innenfor disse tjenestene er særlig fornøyde med: - Overholder taushetsplikten - Opplevelsen av å bli behandlet med respekt - De ansatte gjør en god jobb - Får tjenesten på det stedet de ønsker, enten det er hjemme, på institusjon eller i tjenestens lokaler mv. Undersøkelsen viser at brukerne ikke er fullt så fornøyd med: - Spørsmål som omhandler informasjon På spørsmål om: Alt i alt, jeg er fornøyd med tjenesten jeg mottar, oppnår virksomheten en skår på 5,4 (0,2 over landsgjennomsnittet). Dagsenter for eldre Svarprosenten for de to dagsentrene (Gifstad og Heggveien)som er med i undersøkelsen er 55 %, og den viser at tilfredsstillelsen samlet sett, er på landsgjennomsnittet. Undersøkelsen er inndelt i 7 kategorier og resultatet viser en brukertilfredshets over landsgjennomsnittet innenfor 2 av 7 kategorier: Lier Landssnitt Kategori Resultat for brukeren 5,7 5,4 5,4 Trivsel 5,7 5,6 5,7 Brukermedvirkning 5,1 5,1 5,0 Respektfull behandling 5,8 5,6 5,7 Tilgjengelighet 5,8 5,7 5,6 Informasjon 5,6 5,5 5,6 Generelt 5,8 5,7 5,8 Gjennomsnitt 5,6 5,5 5,5 Undersøkelsen er inndelt i 22 spørsmål og viser at brukerne opplever å være mest fornøyd med: - At måltidene er hyggelige

16 - Trives med de ansatte - Mulighet til å snakke med de ansatte - De ansatte snakker klart og tydelig så jeg forstår - At man er fornøyd med tildelte antall dager - At man blir behandlet med respekt og verdighet På spørsmål om: Alt i alt, jeg er fornøyd med dagsenteret jeg er på, oppnår de to dagsentrene en samlet skår på 5,7 som 0,1 under landsgjennomsnittet. Tiltak og oppfølging av resultater fra Som tidligere anser rådmannen brukerundersøkelser og fortløpende dialog med brukerne/pårørende som viktige redskaper for å kunne videreutvikle organisasjonen som tjenesteutøver. Det legges derfor fortsatt opp til et systematisk oppfølgings- og forbedringsarbeid, hvor brukerundersøkelsen er et av flere barometer som benyttes for å kunne videreutvikle kvaliteten på tjenestene. Omsorgstjenestene har siden høsten 2010 jobbet med en rekke tiltak hvor man har hatt et ekstra fokus på kvalitet. Gjennom positive holdninger, kompetanse og tydelig ledelse skal omsorgstjenesten nå målsettingen om å ligge over landsgjennomsnittet i brukertilfredshet. I stedet for å ha fokus på om tjenesten er lovpålagt, skal fokus være på opplevd kvalitet. I tiden fremover skal resultatene fra undersøkelsene gjøres kjent og følges opp ute i den enkelte virksomhet. Resultatene skal også være tilgjengelig for brukerne og pårørende i den enkelte virksomhet og på kommunens hjemmeside. Undersøkelsen fra 2013 viser at innenfor flere områder er det langt på vei nådd, men det er også avdekket forbedringsområder i alle virksomheter. 1. Virksomhetene skal etter hver brukerundersøkelse gjennomgå resultatene og velge ut de 5 beste resultatene, samt de 5 punktene hvor det vurderes å ha størst forbedringspotensial. 2. Det er viktig å være tydelig på hvilke tjenester, omfang og kvalitet brukeren kan forvente som tjenestemottaker og at denne gjennomgås med den enkelte. Omsorgstjenestene benytter omsorgsplaner i sitt arbeid. Dette er en utdyping av det tjenestetilbudet den enkelte skal ha, og utarbeides i samråd med bruker/pårørende. Dette er også et viktig verktøy og prosess for å sikre brukerne riktig tjeneste, til rett tid i riktig omfang- samt avstemming av forventninger. 3. Det har vært vurdert om det er behov for å innføre bruker-/pårørenderåd ved den enkelte virksomhet. Rådmannen er usikker på om dette er mulig å gjennomføre i alle virksomheter, mye pga av helsetilstanden til brukerne og skifte av brukere og dermed av mulige pårørende det vil være mer hensiktsmessig å ha dialog med. Imidlertid er pårørendemøter et godt alternativ som benyttes regelmessig for å ha dialog. 4. Omsorgstjenestene har etablert arenaer for etisk refleksjon. Ved å satse på etikk ønsker rådmannen å utvikle kvaliteten på tjenestene, sikre at brukernes behov blir godt ivaretatt og styrke tjenestenes og kommunens omdømme. Høy etisk standard på arbeidsplassen er stimulerende for arbeidsmiljøet, gir mening i arbeidet, stimulerer motivasjonen og øker evnen til mestring. Heving av etisk kompetanse i kommunen innebærer økt kompetanse i praktisk etikk, både individuelt og i organisasjonen som helhet. Arbeid med etisk

17 refleksjon innebærer autentisk læring og er et viktig element innenfor nødvendig fagutvikling. Avslutning Bruker- og kvalitetsundersøkelse alene kan ikke gi et helt og fullgodt svar på hvordan kvaliteten er i tjenestene. En slik undersøkelse kan kun fungere som temperaturmåler og et grunnlag for videre drøfting og tolkning av kvaliteten ved tjenesten. Formålet med undersøkelser å få et bilde av kvaliteten i tjenesteytingen. Resultatene fra undersøkelsen viser at tilfredsheten jevnt over er god. Høflighet, respektfull behandling er bruker/pårørende gjennomgående fornøyd med. Undersøkelsen viser også at trivselen hos brukerne er god. I fht målsettingen om å ligge over landsgjennomsnittet er virksomhetene på vei, selv om vi ser en nedgang i de som ligger over gjennomsnittet i år. Arbeid og tiltak som er gjennomført og skal gjennomføres, er avgjørende for å sikre kommunens arbeid mot målet.

18 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2014/57 Saksbehandler: Bjørn Harry Støle 2/2014 Tjenesteutvalget Kreftrammede - Lier kommunes arbeid overfor pasientgruppen Bakgrunn Kreftforeningen har bevilget penger til stilling som kreftkoordinator i Lier kommune. I tilskuddsbrevet går det frem at tilskuddet er bevilget for ett år ad gangen, og har som intensjon å videreføre satsingen til utgangen av Tilskuddet dekker 75 % av bruttolønnen i enten 50 % eller 100 % stilling og inkluderer sosiale kostnader med inntil 35 % av bruttolønn. Tilskuddet utgjorde kr i Stillingen som kreftkoordinator i Lier ble etablert fra 1. september 2012 og er tilknyttet Nøstehagen der kommunen lindrende enhet er etablert. Inneværende tilskuddsperiode utløper 26. april 2014 og videre midler må søkes før dette tidspunkt. Intensjon med Kreftforeningens satsning er å bedre omsorgen for kreftrammede, der de bor. Kreft rammer mange mennesker hvert år og i dag lever ca personer i Norge som har eller har hatt kreft. Mål for kreftkoordinator Mål for kreftkoordinatorstillingen er: Å koordinere tjenester til beste for kreftpasienter og deres pårørende i samarbeid med de øvrige tjenester i Lier kommune Kreftpasienter og deres pårørende skal oppleve en helhetlig helse- og omsorgstjeneste Etablere nettverk med spesialisthelsetjenesten, fastlege, frivillige organisasjoner, ressurssykepleiere i hjemmetjenesten og kreftkoordinatorene i andre kommuner Være lett tilgjengelig for pasienter, pårørende og aktuelle samarbeidspartnerne Bidra til gode rutiner og systemer for kreftomsorgen i kommunen

19 Status og resultater så langt Kreftkoordinators oppgaver fra oppstart i september 2012 til nå har i hovedsak vært: 1. Leder Rådgivningsgruppe for alvorlig syke og dødende i kommunen og er en del av ett ressurssykepleiernettverk og et lokalt kreftkoordinatornettverk og har bistått ressurssykepleiere i faglige utfordringer, fagutvikling og koordinering av tjenester. 2. Deltar på møter med palliativ team ved Drammen sykehus når det kommer til lindrende enhet for møte, hver 14.dag. 3. Har sammen med Rådgivningsgruppe arrangert fagdag for aktuelle medarbeidere i kommunen, bl.a. var kommunikasjon «SE MEG» tema på en fagdag i oktober 2013 med 50 deltakere. 4. Kreftkoordinator har hatt samarbeid med rehabiliteringsvirksomheten, hjemmetjenesten, helsetjenesten, barneverntjenesten, diakon, prest, NAV Lier, frivillighetssentralen, pasientforeninger, fastleger og spesialisthelsetjenesten. 5. Tatt initiativ til felles hjemmebesøk og i noen tilfeller hatt tverrfaglige møter både i og utenfor institusjon/sykehus. 6. Sammen med kommunelege og ressurssykepleier innført bruk av «Medikamentskrin» for kreftpasienter som ønsker å få død hjemme, med felles undervisning til ressurssykepleiere om implementering og bruk av medikamentskrin. Målet var at ressurssykepleiere skulle lære opp sine kolleger. I tillegg har det vært to internundervisninger alle sykepleier i Øvre hjemmetjeneste om medikamentskrin og sykepleie til alvorlig syke og dødende. 7. Kreftkoordinator er vært tilgjengelig for å møte kreftpasienter og deres pårørende som er i et tidlig stadium av en kreftdiagnose. Dette er viktig hjelp i sortering av informasjon og for å komme videre. Kreftkoordinator har hatt direkte kontakt med 69 bruker og 75 pårørende siden oppstarten og har 2-3 hjemmebesøk i tillegg til flere telefonsamtaler pr. dag. Det som kreftrammede og pårørende etterspør mest er: støttesamtaler, økonomisk rettigheter, symptomlindring, seneeffekter av kreftbehandling, ernæring, kontaktformidling til forskjellige instanser, barn som pårørende, sorggrupper og hjemmedød. Kreftkoordinator erfarer at enkelte kreftpasienter trenger bare 1-2 støttesamtaler for å «sortere tankene» og få mer informasjon om hva slags tilbud som finnes i kommunen og ellers. Andre trenger flere støttesamtaler for å få råd og veiledning om hvordan de kan takle sykdom og hvordan de kan snakke med barna sine. Andre igjen trenger tett oppfølging over langt tid på grunn av f.eks.: sammensatte problemsstilling hjemme, bivirkninger av kreftbehandling, økonomisk problemsstilling, o.l. Konklusjon Etter rådmannens vurdering har trolig kreftkoordinators arbeid ført til at kreftpasienter og pårørende føler seg tryggere, mer ivaretatt, sett og hørt. De oppgaver som i tiden fremover vil ha oppmerksomhet er:

20 Videreutvikle samarbeidet med fastlegene i kommunen Forankre samarbeidet med Nav-kontoret i kommunen Fortsatt kompetanseheving blant medarbeiderne Videreutvikling av rådgivingsgruppen Videreutvikle samarbeidet med diakon, fysioterapeuter og pasientforeninger for opprettelse av møteplasser for personer som har eller har hatt kreft.

21 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2012/1202 Saksbehandler: Bjørn Harry Støle 3/2014 Tjenesteutvalget /2014 Kommunestyret Kommunehelsesamarbeidet - prosjekter der Lier kommune deltar Som ledd i kommunehelsesamarbeidet Vestre Viken, deltar Lier kommune i nedenstående prosjekter sammen med øvrige kommuner, helseforetak og i ett prosjekt, med høgskolen i Buskerud. Kommunenes egenfinansiering er en kombinasjon av bruk av tidsressurs og direkte pengebeløp. Elektronisk samhandling Prosjektet er en oppfølging av det såkalte «meldingsløftet» og innebærer elektronisk samhandling mellom sykehus, kommunene og fastlegekontorene. Prosjektledelsen er knyttet til Vestregionen med lokale prosjektdeltagere og er et gjennomføringsprosjekt som startet i 2011, og som foreløpig ikke har en fastsatt sluttdato. Det finansieres gjennom tilskudd fra Helsedirektoratet og egenfinansiering. Mobilt røntgen Dette er et prosjekt mellom Vestre Viken HF og kommunene Asker, Bærum, Drammen, Hurum, Lier, Røyken, Sande, Svelvik, Nedre Eiker og Øvre Eiker. Formålet er bruk av transportbil med et digitalt mobilt røntgenapparat, som er bemannet med en radiograf. Det tas sikte på å ta røntgenbilder av pasienter på sykehjem og i omsorgsboliger, og starter opp 1. januar 2014 og varer frem til Prosjektet er finansiert med 1 mill. kroner i tilskudd fra Helsedirektoratet og de øvrige kostnadene deles med 50 % av helseforetaket og 50 % av kommunene, fordelt etter innbyggertall. FOU-samarbeid Dette er et prosjekt for perioden mellom kommunene Drammen, Hurum, Lier, Røyken, Sande, Svelvik, Nedre Eiker, Øvre Eiker, Høgskolen i Buskerud og klinikk Drammen sykehus og klinikk for psykisk helse- og rus, der partene sammen skal utvikle en kunnskapsbasert helse- og omsorgstjeneste, der erfaring, brukerkunnskap og forskningsresultater implementeres. Samarbeidet skal fremme opplæring av både faglærte og ufaglærte medarbeidere i helsetjenestene i kommunene for å øke kvaliteten på kommunens tjenester, samt fremme kunnskap om innbyggernes og kommunehelsetjenestens behov. Det er finansiert ved skjønnsmidler og kommunal egenfinansiering. Bolighelseprosjektet Prosjektet startet i 2012 og er planlagt ferdigstilt i løpet av Det er et samarbeid mellom de 8 kommunene i Drammensområdet og klinikk for Psykisk helse og rus i Vestre Viken HF om å etablere et botilbud i en «kjede» mellom kommune og helseforetakets klinikk for Psykisk helse og rus. Så langt er det planlagt som et innkjøpssamarbeid der ulike botilbud

22 kjøpes av private leverandører. Det er finansiert gjennom 0,4 mill kroner fra Helsedirektoratet. Kompetanseutvikling og nettverksbygging Dette prosjektet startet før etableringen av FOU-prosjektet, for fag- og kompetanseutvikling innen psykisk helse/rus, men vil inkluderes i FOU-samarbeidet. Det er gitt tilskudd på 0,2 mill kroner fra Helsedirektoratet og det søkes videre finansiert av statlige tilskudd. Samhandlingsteam for psykisk helse og rus Dette er et prosjekt hvor Klinikk for psykisk helse og rus, i Vestre Viken HF deltar sammen med kommunene Drammen og Lier. Målet med prosjektet er å sikre at mennesker i målgruppen har et helhetlig og sammenhengende behandlings - og tjenestetilbud. Det tas sikte på at de øvrige kommunene i Drammensområde knyttes til etter hvert. Det er gitt tilskudd fra Helsedirektoratet og deltagerne deltar i prosjektet med stillingsressurser. Overgang mellom DPS og kommunene en helhetlig helsetjeneste Dette er et samhandlingsprosjekt mellom Lier kommune, NAV og Drammen DPS, rettet mot ungdom år med psykiske vansker eller rusproblemer, med sikte på: Et tydeligere grensesnitt mellom DPS, kommunens virksomhet for psykisk helse og NAV Økt samarbeid om pasientforløp og å etablere rutiner for samhandling Økt kunnskap om hverandres tilbud og kompetanse/fagfelt Prosjektet er planlagt for perioden og det er gitt tilskudd til prosjektleder i 50 % stilling, foreløpig for ett år. Kvalitetssikre ernæringstilbud til ulike kronikergrupper Dett er et samarbeidsprosjekt med Drammen sykehus og kommunene i sykehusets opptaksområde med sikte på etablering av kvalitetssikrede ernæringstilbud til ulike kronikergrupper i primærhelsetjenesten, tidlig intervensjon for å forebygge og behandle kostrelaterte kroniske sykdommer, samt heving av ernæringskompetanse blant helsepersonell. Prosjekttiden var opprinnelig fra oktober 2013 til oktober 2014, og det er gitt 1,2 mill. kroner i tilskudd fra Helsedirektoratet. Midlene er overført til Etablering av øyeblikkelig hjelp døgntilbud Legevakta i Drammensregionen IKS, har sammen med kommunene Lier, N. Eiker, Sande, Svelvik, og Drammen etter avtale med Vestre Viken HF, etablert øyeblikkelig hjelp døgntilbud fra september Oksygennettverk Drammen sykehus har sammen med Lier kommune og Legevakta i Drammensregionen IKS etablert et oksygennettverk som et pilotprosjekt med plan om bredde det ut til øvrige kommuner. Nettverket er dannet for å kunne gi opplæring i bruk av oksygen overfor de brukerne som er i behov av slik behandling.

23 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2014/77 Saksbehandler: Bjørn Harry Støle 4/2014 Tjenesteutvalget Rapport fra jule- og nyttårshelgen i helse-, sosial- og omsorgstjenestene Rådmannen legger med dette frem en oppsummering av hvordan jule- og nyttårshelgen har vært, spesielt i virksomhetene med døgnbasert bemanning. Oppsummeringen bygger på de rapporter virksomhetslederne har gitt. Hjemmetjenestene Ytre Lier hjemmetjeneste rapporterer også i år om en stri jule- og nyttårshelg, til tross for nøye planlegging av turnus og arbeidslister. Det har vært spesiell oppmerksomhet mot å ivareta brukerne litt ekstra i høytiden, skape trygghet og opprettholde god faglig standard. Det er ikke uvanlig at virksomheten får ekstra brukere i forbindelser med høytider og ferier, i år var det 8: Tre som hadde permisjon fra rehabiliteringsinstitusjoner, tre som var hjemme fra avlastnings-/korttidsopphold i institusjon og to fra andre kommuner som var på besøk hos familie i Lier. Det har vært noe sykefravær på helligdagene, som har ført til ekstra belastning på øvrige medarbeidere. Det rapporteres at medarbeiderne har gjort en flott innsats og mange brukere/pårørende har satt ord på at de er fornøyde. Øvre Lier hjemmetjeneste rapporterer om en travel jul, og på enkelte av helligdagene har det vært nødvendig å bemanne opp som på hverdager. Sykepleierdekningen har vært god, bortsett fra enkelte nattevakter, pga sykdom, noe som har ført til bakvakter for de øvrige sykepleierne. Brukerne har fått sine tjenester, men det har enkelte dager ført til at medarbeiderne har kommet på etterskudd med å overvåke de elektroniske meldingene fra sykehus. I juleturnusens tre uker, har det vært relativt lite sykefravær, men pga. behovet for oppbemanning enkelte dager, og pga. enkelte sykefraværsdager, har det blitt brukt noe overtid. Institusjonene Jule- og nyttårshelgen har vært noe forskjellig i de ulike institusjonene. Nøstehagen melder at jule- og nyttårshelgen har gått greit. Enkelte av beboerne var på julaften noen timer hjemme hos familie.

24 Det har vært mye god mat, godt drikke og hygge og beboere og medarbeidere har gitt uttrykk for at de har hatt en hyggelig høytid. Det har vært noe sykdom blant medarbeiderne, men det har ikke vært behov for vikarer, men enkelte har arbeidet noen timer overtid. Frogner melder ingen spesielle hendelser. Liertun rapporterer at beboerne har hatt en bra jul, det har vært ganske rolig på «huset», med tid til å sitte sammen med dem i forbindelse med kaffe osv. Virksomheten har fått meldt enkelte pasienter fra sykehuset, som likevel ikke har kommet, uten at virksomhetsleder på rapporteringstidspunktet visste noe om årsaken til dette. For medarbeiderne har det hovedsak vært greit. Det kjente langtidsfraværet var dekket opp i forkant og det har vært lite akutt fravær. Fravær julaften kveld medførte imidlertid at en medarbeider måtte gå dobbel vakt. Rehabiliteringsenheten rapporterer om en fin jule- og nyttårshelgen. Enkelte av brukerne har i perioder vært hjemme hos familie enkelte dager, noe som har betydd at behandlingstilbudet til de gjenværende har vært bra. Medarbeiderne alltid et treningsfokus overfor brukerne, også de dagene det ikke er fysioterapeuter til stede. Det har vært noe sykefravær som har ført til noen få timer overtid Arbeidsdagene for den øvrige del av rehabiliteringsvirksomheten har vært planlagt slik at det alltid har vært en fysioterapeut til stede, hjelpemiddellageret skal ivaretas, samt at det er noen tilgjengelig til å ta imot henvendelser, når det gjelder fysioterapi til både barn og voksne. Det er ikke rapportert om noe manglende tilbud i jule- og nyttårshelgen. Barne- og avlastningsboligen Barneboligen har hatt åpent hele jule- og nyttårshelgen, mens avlastningsboligen har vært stengt rundt julaften og nyttårsaften. Det har vært en del sykdom blant medarbeidere og noe fravær pga dødsfall i nær familie. Et barn kom ikke til avtalt avlastning pga sykdom, samt at det var to familier som avlyste avlastningen kort tid før den skulle vært gjennomført. Det har også vært endringer i «hjemmeavtalen» for et av barna i barneboligen - virksomheten har blant annet måttet hente barnet hjemme, da barnet ikke fikk ro til å sove hjemme. Avlastningsboligen har fungert som SFO for flere barn enkelte av dem går på videregående skole, mens andre er elever på ungdomstrinnet på Tranby som ikke gir tilbud om SFO i ferier. Konklusjonen er at barna har hatt det bra på Eikenga! Bofellesskapene Jule- og nyttårshelgen har vært noe forskjellig også i de ulike bofellesskapene.

25 Jule- og nyttårshelgen har vært relativt rolig i Bofellesskapet Frogner og Bratromvn. 7/9/11 etter en førjulstid med mye sykdom blant medarbeiderne (omgangssyke og influensa). Blant beboerne var det tre sykehusinnleggelser rett før jul, noe som har resultert i et par litt uheldige episoder, som er fulgt opp. Beboerne har i all hovedsak vært friske, med noen få unntak, slik at jula har forløpt rolig og fredelig. Det har vært mange positive tilbakemeldinger fra pårørende, som sier de føler seg privilegerte som får ha sine foreldre i bofellesskapene. Øvre Lier bofellesskap for funksjonshemmede rapporterer om en veldig rolig og fin jule- og nyttårshelg, både for beboere og medarbeidere. I forhold til samme periode i fjor har det vært et langt lavere sykefravær i år og dermed mye redusert bruk av overtid. Ytre Lier bofellesskap for funksjonshemmede rapporterer om en stille og rolig jule- og nyttårshelg. Som tidligere år har det vært vanskelig å få klarhet i når brukere skal være i boligen og når de skal være sammen med familien, men virksomheten har basert seg på mest mulig fleksibel turnus som har sikret at dersom brukere har kommet tidligere hjem enn først antatt, har det ved behov benyttet vikarer, noe som har fungert bra. Virksomheten har hatt noe sykefravær, som har medført noe bruk av overtid. Øvrige forhold Fra de øvrige virksomheter innenfor helse-, sosial- og omsorgstjenestene er det ikke rapportert om spesielle forhold. I fjor meldte barneverntjenesten om en hektisk jule- og nyttårshelg, mens i år rapporterer virksomhetsleder at mens november og desember ble en hektisk tid for dem, ble jule- og nyttårshelgen tilsvarende rolig. Det var kun to henvendelser mellom jul og nyttår i fht barn som hadde det vanskelig, men det var ikke noe akutt. Den 3. januar var det ikke kommet inn nye rapporter fra barnevernsvakt, heller. Uken før jul fikk barneverntjenesten igjen julekurver fra Frogner menighet som førte til at 12 barn med familier fikk glede av flotte kurver fylt med julesnaks, mat og drikke. Dette ble godt mottatt av familiene som ellers ikke hadde hatt mulighet til selv å gå til innkjøp av tilsvarende.

26 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2012/1202 Saksbehandler: Torill E. Groth 5/2014 Tjenesteutvalget Innleggelser ved sykehus i Vestre Viken - november 2013 I perioden januar - november 2013 har det i gjennomsnitt vært utskrevet ca. 60 personer pr. mnd.: Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Gj.snitt , ,4 Ca. 5 % har ikke hatt behov for kommunale tjenester, og i underkant av 50 % har mottatt tjenester fra hjemmetjenesten. De øvrige har fått sine tjenester fra våre institusjoner og bofellesskap. 17 % av de utskrivningsklare, er personer som er innlagt fra kommunens institusjoner og bofellesskap, og er blitt tilbakeført til disse ved utskrivning. Hittil i år har Lier kommune betalt for 8 døgn der det ved tidspunktet for utskrivning ikke var etablert et kommunalt tilbud. I 2013 var det totale antall døgn 22. I perioden august - november er alle utskrivningsklare pasienter med behov for kommunale helse- og omsorgstjenester, gitt et tilbud innen de fastsatte frister. Gjennomsnittlig har det så langt i 2013 vært 7,1 flere utskrivningsklare pasienter pr. mnd. enn i Samtidig har det gjennomsnittlig antall innleggelser fra kommunens virksomheter vært 6 flere pr. mnd. i år sammenlignet med fjoråret. Nedenfor vises oversikt over innleggelser i sykehus, fra kommunale omsorgstjenester, sammenlignet med gjennomsnittet i 2011 og Snitt Snitt Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sep Okt Nov Snitt Fra langtidsplass i sykehjem 3,8 2, ,5 Fra korttidspl i sykehj, inkl. rehab 3,8 4, ,6 Fra bofellesskap 5,4 4, ,8 Fra hjemmetjenesten 15,5 12, ,5 Fra psykisk helse - 4, ,6 Totalt 24,1 27, ,1

27 Årsakene til innleggelsene har vært: (Det kan være flere årsaker til en innleggelse) Jan Feb Mars Apr Mai Juni juli Aug Sept Okt Nov Gj.snitt Bevissthetstap 2,5 2, ,1 Fall med smerte 5,3 4, ,0 Kjent brudd 1,9 0, ,2 Mistanke om lungebetennelse 3,1 3, ,0 Mistanke om urinveisinfeksjon 1,9 1, ,9 Tungpusten 5,5 5, ,9 Mistanke om dehydrering 2,3 0, ,0 Surkling 2,1 1, ,9 Hjerte/brystsmerter 2,4 2, ,6 Feber 1,5 2, ,5 Kvalm og/eller svimmel 3,5 2, ,1 Mistanke om apoplexi evt parese 1,9 0, ,3 Rus/psykiatri 3,1 3, ,4 Planlagte innleggelser 3,3 2, ,7 Annet, blødninger, m.m 2, ,4 Sum 42,8 42, ,9

28 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2013/1175 Saksbehandler: Bjørn Harry Støle 6/2014 Tjenesteutvalget Status for barneverntjenestens arbeid i perioden november - desember 2013 MOTTAK: Gj.snitt/mnd Gj.snitt/mnd 1. halvår Juli Aug Sept Okt Nov Des Antall meldninger 15,9 22, Henlagte meldinger -3,5-1, Videreført som undersøkelse 12,4 21, UNDERSØKELSE: Meldinger som er overført til undersøkelser 12,4 21, Undersøkelser i arbeid 41 53, Henlagte undersøkelser 3,7 16, TILTAK I HJEMMET: Totalt antall tiltak ved slutten av måneden 144,5 119, TILTAK UTENFOR HJEMMET: Omsorgstiltak, tvang 27,3 34, herav i fosterhjem 23,5 23, herav i institusjon 3,8 10, Frivillig plassering 13,8 10, Totalt antall tiltak ved slutten av måneden 41,0 44, OPPFØLGING AV UNGD ÅR Antall i fosterhjem/institusjon 4,3 7, Antall i hybel 5,4 5, Annen oppfølging 10,4 10, Total 20,2 23, ANNET: Antall besluttet sendt Fylkesnemnda 8,5 3, Antall behandlet i fylkesnemda 0,6 0, Antall behandlet av Tingrett/Lagmannsrett 0,3 0,

29 Antall barn i overgrepsteamet MELDEINSTANS: Barnevernvakt 1,9 1, Politi/lensmann 2,1 3, Psykisk helse barn/unge/voksne 1,1 1, Barneverntjenesten 1,1 2, Mor/far/foresatte 0,8 1, Familie forøvrig 0,3 0, Skole 2,0 3, Krisesenter 0, NAV/Sosialtjenesten 0,7 2, Barnehage 1,3 1, Asylmottak/UDI/Innv.myndighet Helsestasjon/skolehelsetjenesten 0,3 0, Lege/sykehus 0,8 1, Tannhelsetjenesten 0, PP-tjenesten 0, Barnet selv 0,1 0, Anonym melder 1,1 1, Alternativ til vold 0,3 0, Familievernkontor 0 0, Frivilig organisasjon 0 0, Habiliteringsvirksomheten 0 0, Nabo Fysioterapeut Andre 1, ,9 22, ÅRSAK TIL MELDING: Forholdene i hjemmet/særlige behov 6,3 11, Adferdsavvik hos barnet 1,6 2, Omsorgssvikt/mishandling 5,3 7, Annet 2,7 0, SUM 15,9 22, ENSLIGE MINDREÅRIGE FLYKTNINGER Botiltak 4 4, Oppfølging i fosterhjem 3 2, Oppfølging i hybel 4,9 7, SUM 11,9 13, Bestemmelser i barneverntjenesteloven som grunnlag for vedtak:

30 4-4 Hjelpetiltak for barn og barnefamilier: 6 barn i kommunale fosterhjem 1 barn i institusjon 4-6 Midl vedtak i akuttsituasjoner 2 barn i beredskapshjem 4-12 Vedtak om å overta omsorgen for et barn: 38 barn i kommunale fosterhjem 4 barn i statlige fosterhjem 4-24 Plassering og tilbakehold i Ingen institusjon uten eget samtykke: ungd i kommunale fosterhjem 2 ungdom i institusjon