Innholdsfortegnelse. Utviklingstrekk og utfordringer 6. Strategi 12. Innledning 4 Kredittilsynets hovedmål 5

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innholdsfortegnelse. Utviklingstrekk og utfordringer 6. Strategi 12. Innledning 4 Kredittilsynets hovedmål 5"

Transkript

1 Strategi

2

3 Innholdsfortegnelse Innledning 4 Kredittilsynets hovedmål 5 Utviklingstrekk og utfordringer 6 Hvorfor regulering og tilsyn? 6 Økonomi og markeder 8 Internasjonale reguleringer og standarder 10 Strategi 12 Foretak 12 Markeder og markedsplasser 14 Brukere av finansielle tjenester 15 Kredittilsynets virksomhetsutøvelse 16 Kommunikasjon og samarbeid 18 Strategiske prosjekter 20 3

4 Innledning Kredittilsynets virksomhet bygger på lover og vedtak fra Stortinget, Regjeringen og Finansdepartementet. Hovedoppgavene framgår av 3 i kredittilsynsloven der det heter: Tilsynet skal se til at de institusjoner det har tilsyn med virker på hensiktsmessig og betryggende måte i samsvar med lov og bestemmelser gitt i medhold av lov samt med den hensikt som ligger til grunn for institusjonens opprettelse, dens formål og vedtekter. Kredittilsynets arbeidsoppgaver omfatter finanssektoren, med bank-, forsikrings- og verdipapirvirksomhet, og dessuten eiendomsmegling, inkasso-, revisor- og regnskapsførervirksomhet. Gjennom de siste årene har Kredittilsynet fått ansvar for flere nye oppgaver, samtidig som arbeidsmengden innenfor eksisterende ansvarsområder har økt vesentlig. For å løse oppgavene har Kredittilsynet fått en markert økning av sine ressurser. I dag har Kredittilsynet over 170 medarbeidere som til sammen har betydelig kompetanse og erfaring. Også i årene som kommer må en regne med at økt aktivitet i finansmarkedene - og ellers - vil gi en økende arbeidsmengde på Kredittilsynets ansvarsområder. Samtidig vil det være aktuelt at Kredittilsynet får nye oppgaver, ikke minst knyttet til den internasjonale utviklingen på verdipapir- og regnskapsområdene. Høy standard på regnskapene i børsnoterte foretak og uavhengige revisorer vil stå sentralt for å sikre tilliten til finansmarkedene. Kredittilsynet har et videre ansvarsområde enn finanstilsyn i andre land. Det er en krevende oppgave å sikre at Kredittilsynet til enhver tid er tilstrekkelig fokusert og faglig rustet til å møte utfordringene i et komplisert og internasjonalt orientert finansmarked. Det er derfor viktig at både politiske myndigheter og Kredittilsynet selv med jevne mellomrom vurderer om det er oppgaver som ikke lenger er nødvendige, som kan forenkles, eller som like gjerne kan utføres av andre. Strategien er et viktig virkemiddel for å bidra til at Kredittilsynet de nærmeste 3 4 årene kan utføre de oppgavene det har ansvar for på en effektiv og god måte, til beste for samfunnet, brukerne av finansielle tjenester og de som utøver virksomheten. I større grad enn i tidligere planer har vi søkt å belyse forholdet mellom regulering og tilsyn med foretak og virksomheter, og de bedrifter og personer som er de endelige brukerne av tjenestene. Kredittilsynet skal være en åpen og forutsigbar tilsynsvirksomhet, med rask og god behandling av sakene. Strategien er forankret i en omfattende prosess der det er hentet inn synspunkter fra dem Kredittilsynet har tilsyn med, og i analyser av utvikling av markeder og regelverk nasjonalt og internasjonalt. Både medarbeiderne og styret selv har tatt aktivt del i utformingen av strategien. Den skal følges opp gjennom de årlige virksomhetsplanene og flerårige strategiske prosjekter med sikte på en systematisk videreutvikling av tilsynets arbeidsmetoder og organisasjon. Også i årene som kommer vil vi gjerne ha tilbakespill og synspunkter fra dem vi har tilsyn med, for å få en god og effektiv virksomhet. Oslo, 21. november 2002 Finn Hvistendahl Styreleder Bjørn Skogstad Aamo Kredittilsynsdirektør 4

5 Kredittilsynets hovedmål Kredittilsynet vil arbeide for at finansforetak og markeder fungerer trygt og effektivt til beste for samfunnet og brukerne av finansielle tjenester, og for at de som utøver virksomheten har hensiktsmessige rammebetingelser. Kredittilsynet er et selvstendig myndighetsorgan som bygger på lover og vedtak fra Stortinget, Regjeringen og Finansdepartementet og på internasjonale standarder for finansielt tilsyn. Gjennom tilsyn med foretak og markeder skal Kredittilsynet bidra til finansiell stabilitet og ordnede markedsforhold og til at brukerne kan ha tillit til at finansielle avtaler og tjenester blir fulgt opp etter sin hensikt. Kredittilsynet må, i tillegg til sitt forebyggende arbeid, ha beredskap for å bidra til å løse problemer som kan oppstå. Kredittilsynet legger til grunn at norsk virksomhet skal ha konkurransevilkår som samlet sett er på linje med virksomheter i andre EØS-land. For å nå de overordnede målene vil Kredittilsynet innrette sitt arbeid slik: Foretak Kredittilsynets arbeid bygger på at ansvaret for den forretningsmessige driften ligger hos styre og ledelse i foretakene selv. Kredittilsynet skal arbeide for betryggende soliditet, risikobevissthet, styring og kontroll i foretak under tilsyn. Det må gjennom forvaltning og effektiv håndheving legges vekt på at foretak og andre aktører etterlever lover, regelverk og gode etiske normer. I tilsynsarbeidet prioriteres virksomheter som betyr mye for finansiell stabilitet og for brukerne. Brukere av finansielle tjenester Kredittilsynet skal bidra til at interessene til brukerne av finansielle tjenester ivaretas gjennom sitt arbeid overfor foretak, markeder og markedsplasser. Kredittilsynet vil bidra til regelverk og ordninger som gjør at brukerne får korrekt informasjon om foretakene, deres produkter og om risiko, i første rekke fra foretakene selv. Markeder og markedsplasser Kredittilsynet skal arbeide for effektiv konkurranse og prisdannelse i verdipapirmarkeder, kredittmarkeder og øvrige markeder under tilsyn. Oppgjørs- og betalingssystemer og den finansielle infrastrukturen for øvrig må fungere hensiktsmessig og betryggende. Markeder og markedsplasser må ha tilstrekkelig åpenhet og gjennomsiktighet, og markedsaktørene må utvise god atferd. Kredittilsynets virksomhetsutøvelse Kredittilsynet skal være en effektiv, fleksibel og selvstendig virksomhet med høy kompetanse og god service. Det skal legges vekt på åpenhet og forutsigbarhet i virksomheten, god kommunikasjon med tilsynsenheter og allmennheten, og et godt samarbeid med andre myndigheter og bransjeorganisasjoner. 5

6 Utviklingstrekk og utfordringer Hvorfor regulering og tilsyn? Opprettholdelse av finansiell stabilitet og tillit er et hovedmål for reguleringen av finanssektoren. I alle land er regulering av finanssektoren vesentlig mer omfattende enn regulering av andre næringer. Det finansielle systemet sørger for fordeling av kapital og risiko og ivaretar betalingsog oppgjørsfunksjoner. En effektiv finanssektor er derfor nødvendig for at de øvrige sektorene i økonomien skal kunne fungere effektivt. Dersom den allmenne tilliten til det finansielle systemet svikter, vil det ha svært uheldige følger for økonomien for øvrig. Opprettholdelse av finansiell stabilitet og tillit er derfor et hovedmål for reguleringen av finanssektoren. Etter 1980 har en rekke land, også flere av de nordiske, hatt tilfeller av alvorlige problemer i sine finanssektorer. De samfunnsøkonomiske kostnadene har vært store, og har vist at en velfungerende finanssektor er viktig for en jevn og god realøkonomisk utvikling. Regulering av bankvirksomhet er sentral, men også regulering av annen finansvirksomhet har betydning for å opprettholde stabilitet og tillit i det finansielle systemet. Utviklingen i aksjemarkedene og andre verdipapirmarkeder kan også være kilde til finansiell uro og stabilitetsproblemer. Reguleringer som skal sikre ryddige og effektive markeder, herunder atferdsregler og regler for å sikre korrekt informasjon fra foretakene, er derfor også viktig for å nå målet om stabilitet i det finansielle systemet. Når verdipapirmarkedene fungerer ryddig og effektivt kan de bidra til høyere avkastning på sparekapital, til å skaffe risikokapital til næringslivet og til å gjøre det finansielle systemet mer robust. En betryggende forsikringsvirksomhet kan gi viktige bidrag til langsiktig sparing og kapitaloppbygging og til å begrense risikoen for bedrifter og husholdninger. Regulering av forsikring er derfor av stor betydning for et effektivt finansielt system og for samfunnsøkonomien. Det finansielle tilsynet med finansforetak og markeder skal avdekke og hindre brudd på gjeldende reguleringer for det finansielle systemet. Økende kompleksitet i foretak og markeder har ført til at kontroll av risiko gjennom bruk av reguleringer er blitt vanskeligere. En stadig vik- 6

7 tigere del av det finansielle tilsynet består derfor av identifikasjon av risiko i finansmarkeder og foretak for å sikre at risikoen ikke er større enn evnen til å bære slik risiko. Et annet hovedmål for regulering og tilsyn, som også gjelder for andre næringer, er å beskytte forbrukerne og andre brukere av finansielle tjenester. På viktige områder forvalter tilsynsenhetene på ulike måter kapital for sine kunder. Dette omfatter innskytere i bank, forsikringstakere og investorer i verdipapirmarkedene. En vesentlig del av brukerbeskyttelsen på dette området skjer gjennom regulering og tilsyn med soliditeten i foretakene og gjennom ulike offentlige garantiordninger, slik som innskytergaranti i bank. En viktig del av regulering og tilsyn som skal beskytte brukerne, er rettet inn mot ulike typer mellommannsfunksjoner i finansmarkedene, samt eiendomsmegling og inkassovirksomhet. Sentralt på dette området står tilsyn og regulering som søker å hindre både misbruk av kundemidler og annen atferd som fremmer formidlers eller mellommanns interesser på bekostning av brukers interesser. Det er ikke en oppgave for tilsynsmyndighetene å beskytte brukerne mot all risiko. Den enkelte aktør vil ofte selv kunne velge sitt risikonivå. Regulering og tilsyn skal bidra til at brukerne får korrekt og tilstrekkelig informasjon slik at de forstår risikoen ved sine valg, enten de er innskytere, låntakere, investorer, utstedere, forsikringstakere eller andre brukere av tjenester fra foretak under tilsyn. De to hovedmålene for regulering av finansmarkedene utfyller hverandre. Opprettholdelse av finansiell stabilitet beskytter brukerne av finansielle tjenester. Samtidig kan effektiv beskyttelse av brukere styrke tilliten til det finansielle systemet og redusere faren for ustabilitet. Regulering for å hindre utnytting av markedsmakt skal bidra til effektiv bruk av ressurser i samfunnet. Konkurranse på tvers av markeder, bransjer og landegrenser begrenser problemene forbundet med utnyttelse av markedsmakt i den finansielle sektoren. Et annet hovedmål for regulering og tilsyn er å beskytte forbrukerne og andre brukere av finansielle tjenester. 7

8 Sterkt svekket tillit til økonomi og markeder kan føre til at husholdninger, foretak og finansielle aktører ønsker å begrense sin risiko og sikre sin finansielle stilling. Økonomi og markeder Konjunkturutvikling, strukturendringer og endringer i regulering er viktige rammebetingelser for aktørene i finansmarkedene. Sterkere integrering mellom nasjonale økonomier og mellom nasjonale finansmarkeder har ført til at den internasjonale utviklingen i økende grad påvirker utviklingen i de enkelte landene. Konjunkturer og verdipapirmarkeder Internasjonal økonomi var ved årsskiftet 2002/2003 preget av lav vekst i USA, i EU-området og i Japan. Problemene i en rekke framvoksende økonomier forsterkes av lavkonjunkturen i de store industrilandene. Det er usikkert når internasjonal økonomi kan komme inn i en ny vekstperiode. Utviklingen i aksjemarkedene avspeiler konjunktursituasjonen, og den var i årene preget av fall og store fluktuasjoner. Svekket tillit til markedene som følge av regnskaps- og ledelsesskandalene i USA bidro sterkt til nedgangen. Videre har frykt for terrorangrep og krig økt usikkerheten og forsterket problemene i markedene. Det var likevel ikke alvorlige tilløp til ustabilitet i det internasjonale finansielle systemet i disse årene. De tilløpene som forekom ble håndtert slik at vesentlige ringvirkninger ikke oppstod. Faren for et langvarig internasjonalt tilbakeslag har økt. Oppgang i USA er avgjørende for økt vekst i de øvrige regionene. Ubalanser i amerikansk økonomi, særlig et betydelig underskudd på handelsbalansen finansiert ved kapitalinnstrømning fra andre regioner, kan utløse en negativ utvikling. Sterkt svekket tillit til økonomi og markeder kan føre til at husholdninger, foretak og finansielle aktører ønsker å begrense sin risiko og sikre sin finansielle stilling. Norsk økonomi er inne i en periode med svakere vekst enn i siste halvdel av 1990-tallet. Usikkerheten om utviklingen i økonomi og finansmarkeder har økt, og sterk vekst i lønninger, boligpriser og kreditt til husholdningene har bygd opp spenninger og risiko. Handlingsregelen innebærer et mer ekspansivt element i finanspolitikken. Høyt rentenivå og gunstig utenriksøkonomi har på kort tid gitt kraftig valutastyrking. Endringen i næringssammensetningen i favør av skjermet sektor vil trolig fortsette. Dette vil i første rekke kunne føre til konkurser og økt arbeidsledighet i næringer og regioner knyttet til konkurranseutsatt sektor, men også deler av skjermet sektor og eiendomsmarkedene vil kunne berøres. Lønnsomhet og soliditet i finansforetakene framover avhenger av utviklingen i konjunkturer og verdipapirmarkeder. Sterk utlånsvekst over flere år har lagt grunnlag for økt kredittrisiko i bankene. Eksponeringen er særlig høy mot eiendomssektoren. Økt arbeidsledighet og fall i eiendomsmarkedene vil redusere kvalite- 8

9 ten på bankenes utlån. Sterk utenriksøkonomi og gode statsfinanser begrenser imidlertid faren for et alvorlig tilbakeslag i norsk økonomi. Relativt gunstig utvikling i norsk økonomi samlet sett kan veie opp for økt kredittrisiko knyttet til utsatte næringer og regioner. Blandede finanskonsern og forsikringsselskaper er også i større grad enn banker eksponert for markedsrisiko, og de er mer sårbare for svekkede internasjonale aksje- og rentemarkeder. Det er betydelig usikkerhet knyttet til oljeprisutviklingen. Et prisfall fulgt av en langvarig lav oljepris vil i en oljeavhengig økonomi med høy importandel kunne føre til usikkerhet og problemer i økonomien. Sårbarhet for denne type sjokk er større jo lenger en eventuell oppbygging av systemrisiko gjennom kreditt- og eiendomsmarkeder har funnet sted. Dersom husholdninger, foretak og finansinstitusjoner tror at staten alltid vil iverksette nødvendige tiltak for å motvirke en negativ økonomisk utvikling, kan slik oppbygging av systemrisiko bli sterkere og foregå over lengre tid i Norge enn i andre land. Konkurranse og strukturendringer i finansmarkedene Internasjonale finansmarkeder er preget av omfattende strukturendringer. Gjennom handel, teknologi, verdipapirmarkeder og grensekryssende etableringer er økonomier og finansmarkeder tettere integrert. Markedene er dermed utsatt for flere kilder til forstyrrelser, samtidig som smittevirkningene skjer raskere. Finansmarkedene har siden begynnelsen av 1990-tallet vært utsatt for et stort antall vesentlige sjokk og ekstremhendelser. Samvirkningene mellom realøkonomi, kredittmarkeder og øvrige finansmarkeder er sterkere. Finansmarkedene synes å forsterke konjunktursvingninger mer enn før. For tilsynsmyndighetene er det blitt viktigere, men samtidig vanskeligere, å identifisere oppbygging av risiko i finansforetak og markeder. Oppkjøps- og fusjonsaktiviteten var høy på og 1990-tallet. Det nordiske finansområdet er i større grad enn resten av Europa preget av flernasjonale etableringer. Hensynet til konkurransen begrenser i mange land videre konsolidering i nasjonale markeder, og kan føre til flere grensekryssende etableringer og oppkjøp. Også innenfor den finansielle infrastrukturen øker konsentrasjonen, og det nordiske børssamarbeidet illustrerer internasjonaliseringen av børsvirksomheten. Den samme utviklingen gjelder clearing og oppgjør i verdipapirmarkedene og innenfor bankenes betalings- og oppgjørssystemer. Hastighet og retning for videre konsolidering kan endres dersom det internasjonale konjunkturtilbakeslaget blir langvarig. Strukturendringene påvirkes også av viktige internasjonale reguleringsendringer. Endringene i internasjonale kapitaldekningsregler, endringer i regnskapsregler i retning av markedsverdiprinsipper for alle balanseposter og EUs handlingsplan for å realisere EUs indre marked, er spesielt viktige. Noen av disse reguleringene skal først tre i kraft etter 2005, men de har betydning for foretak, markeder og myndigheter også før dette tidspunktet. Det norske markedet er dominert av blandede finanskonsern. I bankmarkedet er konsentrasjonen lav i nordisk, men høy i europeisk målestokk. Utenlandske datterselskaper og filialer har høye markedsandeler i det norske bankmarkedet. Innen forsikring er konsentrasjonen høy både i Norge og Norden sammenlignet med Europa for øvrig. Utenlandske selskaper har høye markedsandeler i skadeforsikring. Konkurransen innen kapitalforvaltning er økende. Ytterligere konsolidering må forventes både i Norge og i det nordiske markedet. Konkurransen i finansmarkedene er sterk. Kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper, verdipapirforetak og fondsforvaltere konkurrerer også utenfor sine tradisjonelle områder. Som følge av den teknologiske utviklingen skifter finansforetakenes kunder oftere leverandør av finansielle tjenester. Demografiske endringer har ført til press på pensjonssystemene i de fleste land og behov for økt privat pensjonssparing. Konkurransen i sparemarkedet involverer praktisk talt alle aktører i finansmarkedene. Også konkurransen i lånemarkedene er blitt sterkere. Europeiske verdipapirmarkeder blir mer attraktive som finansieringskilde for foretakene, og fører gradvis til et mindre bankdominert europeisk finansmarked. Økt konkurranse gir mer effektiv bruk av ressurser og er fordelaktig for brukerne av de finansielle tjenestene. Samtidig er risikobildet blitt mer komplekst og mindre oversiktlig, blant annet som følge av nye finansielle teknikker og produkter. For finansforetakene betyr den økte konkurransen og et mer komplekst risikobilde at den strategiske risikoen øker. Det er også økt vektlegging på avkastning på egenkapitalen i foretakene, med incitamenter til å økonomisere med kapital. Dette fører til at foretakenes buffere mot uheldige begivenheter, svak styring eller svakt funderte strategier, blir mindre. Tilsynsmyndighetene står derfor overfor større utfordringer enn tidligere i sin overvåking av om risikobærende evne i finansforetakene står i forhold til deres risikoeksponering og risikostyring. Demografiske endringer har ført til press på pensjonssystemene i de fleste land og behov for økt privat pensjonssparing. Konkurransen i sparemarkedet involverer praktisk talt alle aktører i finansmarkedene. 9

10 Internasjonale reguleringer og standarder For finansmarkedet i Norge er regelverksutviklingen i betydelig grad knyttet til EUs oppfølging av Handlingsplanen for finansielle tjenester the Financial Services Action Plan (FSAP) fra For finansmarkedet i Norge er regelverksutviklingen i betydelig grad knyttet til EUs oppfølging av Handlingsplanen for finansielle tjenester the Financial Services Action Plan (FSAP) fra Gjennom EØSavtalen er Norge forpliktet til å gjennomføre endringene nasjonalt. Handlingsplanen skal være fullt ut gjennomført innen 2005, men for tiltak knyttet til verdipapirmarkedene er fristen utgangen av En rekke tiltak er gjennomført, men flere viktige reguleringer vil komme i den gjenstående delen av perioden. Regelverksutviklingen vil ha betydning for markeder og foretakenes rammebetingelser og dermed for den økonomiske aktiviteten og risikobildet i ulike sektorer og virksomhetstyper. Mer omfattende og detaljert regulering og harmonisering påvirker myndighetenes handlingsrom for nasjonal regulering, tilsyn, sanksjonering og annen oppfølging. Videre er det et forsterket behov for samordning av standarder for tilsyn og tilsynspraksis. De kommende endringene medfører at Kredittilsynet kan bli tillagt flere nye ansvarsområder og oppgaver. EUs handlingsplan dekker til sammen 42 ulike enkelttiltak, med særlig vekt på tiltak for å etablere et velfungerende indre marked for kapital og investeringstjenester. Målene er å fjerne hindre for grensekryssende investeringer og finansielle tjenester, skape gjennomsiktige og tillitvekkende markeder for investorer og forbrukere, og å sikre kvalitet og effektivitet i regulering og tilsyn. I tillegg til regulering av verdipapirmarkedet, omfatter planen også tiltak på tilstøtende områder, som innføring av internasjonale regnskapsstandarder og modernisering av regnskapsdirektivene, tilsyn med finansielle konglomerater og med pensjonsordninger og -fond. For kredittinstitusjoner og verdipapirforetak vil nye kapitaldekningsregler for kredittrisiko og operasjonell risiko innebære en vesentlig omlegging, og skape store utfordringer for Kredittilsynet i form av metodeutvikling og oppbygging av kompetanse og kapasitet. Et viktig område er tiltak for å styrke kvaliteten på selskapsinformasjon mv. til verdipapirmarkedet, herunder regnskapsavleggelse. Dette omfatter forslagene til prospektdirektiv, markedsmisbruksdirektiv, om børsnoterte selskapers løpende informasjonsplikt og regnskapsrapportering og forordningen om innføring av internasjonale regnskapsstandarder. Som ledd i dette arbeides det også med nærmere regulering av, og krav til revisorer og revisjon, herunder om revisors uavhengighet, offentlig tilsyn, erstatningsansvar og bindende internasjonale revisjonsstandarder. Det arbeides også med revisjon av investeringstjenestedirektivet for regulering av verdipapir- og varederivatbørser, og med regulering av systemer for avregning og oppgjør av verdipapirer ( clearing and settlement ). 10

11 På de nevnte områdene er det en klar utvikling i retning av at nasjonalt tilsyn og kontroll skal utøves av en offentlig tilsynsmyndighet. Tilsvarende regulering vil ventelig komme i nytt direktiv om tilbudsplikt og frivillige oppkjøpstilbud. Dette kan få betydelige konsekvenser for Kredittilsynets ansvarsområder og oppgaver. Omfanget er likevel avhengig av i hvilken utstrekning offentlige myndigheter kan utkontraktere eller delegere slike myndighetsoppgaver til private institusjoner eller organisasjoner, slik som børser. I EUs handlingsplan for finansielle tjenester legges det økt vekt på innføring av sterke og effektive sanksjoner ved overtredelse av reguleringen. Det er også en utvikling i retning av økt bruk av administrative sanksjoner som ilegges av tilsynsmyndigheten eller et annet forvaltningsorgan. Flere direktiver berører den privatrettslige reguleringen i medlemslandene, det vil si at de retter seg mot selve produktene og den utadrettede virksomheten i forhold til kunder og andre. Det gjelder eksempelvis direktivene om e-handel og om fjernsalg av finansielle tjenester. Dette er del av den økte oppmerksomheten knyttet til forbruker- og investorbeskyttelse for å skape tillit til finansmarkedene. Internasjonaliseringen av finansnæringen med multinasjonale finanskonsern og grenseoverskridende tjenesteyting har forsterket behovet for samarbeid og samordning av tilsyn og tilsynspraksis. Oppfølgingen av nye kapitaldekningsregler for kredittinstitusjoner og verdipapirforetak er et viktig eksempel på dette. Det er utarbeidet internasjonale standarder for tilsyn innenfor de sentrale områdene, det vil si for bank-, forsikringsog verdipapirsektorene, fra henholdsvis Basel-komiteen for banktilsyn, Den internasjonale organisasjonen for forsikringstilsyn (IAIS) og Den internasjonale organisasjonen for verdipapirtilsyn (IOSCO). De nevnte standardene utgjør en del av grunnlaget for de evalueringene av enkeltlands finansielle systemer, herunder av finanstilsyn, som foretas av Det internasjonale valutafondet (IMF) gjennom det såkalte Financial Sector Assessment Program. Det er ventet at Norge og dermed Kredittilsynet vil bli vurdert tidlig i strategiperioden. Dette kan lede til anbefalinger om endringer også for Kredittilsynets virksomhet. Internasjonalt er det økt engasjement for bekjempelse av hvitvasking og finansiering av terrorisme. Endringer i EUs hvitvaskingsdirektiv og oppfølging av blant annet FNs tiltak mot terrorisme leder til endringer i og utvidelser av det norske hvitvaskingsregelverket og forsterket innsats mot denne typen kriminalitet også i Norge. Internasjonaliseringen av finansnæringen med multinasjonale finanskonsern og grenseoverskridende tjenesteyting har forsterket behovet for samarbeid og samordning av tilsyn og tilsynspraksis. 11

12 Strategi Gjennom tilsyn med foretak og markeder skal Kredittilsynet bidra til finansiell stabilitet og ordnede markedsforhold, og til at brukerne kan ha tillit til at finansielle avtaler og tjenester blir fulgt opp etter sin hensikt. Foretak Tilsyn og regulering av foretak kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper, revisjonsselskaper, foretak i verdipapirmarkedene, eiendomsmeglere, forsikringsmeglere og inkassoforetak utgjør en sentral del av Kredittilsynets arbeid. Kredittilsynet bygger i sitt arbeid på at ansvaret for den forretningsmessige driften og ansvaret for å opprettholde en betryggende soliditet ligger hos styre og ledelse i foretakene selv. Disse har ansvar for at lover og regler etterleves, og at virksomheten drives på en forsvarlig måte. Foretakene må ha rutiner som sikrer at regelverk mot hvitvasking og terrorfinansiering blir overholdt. Tilsynsarbeidet skal sikre at foretakenes ledelse er egnet, at risikoen står i et rimelig forhold til soliditet og kvalitet på risikostyrings- og kontrollsystemer, og at lover og regler etterleves. Kredittilsynet prioriterer i sitt arbeid de foretakene som er viktigst for opprettholdelse av finansiell stabilitet, eller som betyr mye for brukerne. Kredittilsynets strategi er å følge opp at foretakene har egnet ledelse og utvikler systemer for styring og kontroll i samsvar med endrede risikofaktorer og rammebetingelser, og som sikrer at lover, retningslinjer og annet regelverk blir fulgt Konjunkturer og verdipapirmarkeder er preget av usikkerhet. Strukturendringene i finansmarkedene er omfattende, der nye finansielle produkter og aktører, nedbryting av bransjeskiller og internasjonalisering øker konkurranse og kompleksitet. Dette har betydning for kreditt-, Kredittvekst i bankene (12-månedersvekst) 17,5 15,0 Kilde: Norges Bank markeds-, likviditets-, forsikrings- og operasjonell risiko i kredittinstitusjoner og forsikringsselskaper. Foretakenes strategiske risiko forbundet med tilpasning til endret struktur under usikre konjunkturforhold øker, samtidig som økte avkastningskrav på egenkapitalen tvinger foretakene til å økonomisere med sine buffere. Kredittilsynets strategi er å se til at foretakenes risikoeksponering er tilpasset soliditet og kvalitet på risikostyrings- og risikokontrollsystemer gjennomføre analyser av utviklingstrekk i makroøkonomi og bransjer som tidlig kan gi indikasjoner om endringer i finansforetakenes risiko identifisere mulige konsekvenser for lønnsomhet i foretakene som følge av strukturelle endringer i sparing og finansiering gjennomgå metoder, rapportering og organisering av tilsyn med kapitalforvaltning ha økt oppmerksomhet rettet mot utvikling og bruk av risikooverførende teknikker og produkter i foretak og markeder Utviklingen innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) innebærer nye former for risikoeksponering og systemsårbarhet som påvirker operasjonell risiko i foretakene. Finansforetakene har i stor grad utkontraktert sine IKT-aktiviteter. For norske banker er konsentrasjonen av systemleveranser gått særlig langt, noe som kan øke sårbarheten. Foretakene må også ha beredskap for en eventuell økning i frekvensen av vesentlige sjokk og ekstremhendelser i økonomi og markeder. Kredittilsynets strategi er å følge opp overvåking av operasjonell risiko gjennom økt vekt på IKT-rettet tilsynsvirksomhet og regelmessige risiko- og sårbarhetsanalyser for IKT-området se til at foretakene styrker sin oppfølging av utkontrakterte tjenester gjennom avtaler og krav, og følge dette opp gjennom undersøkelser, også hos foretakenes sentrale leverandører Prosent 12,5 10,0 7,5 5,0 2,5 0,0-2,5-5,0-7, Viktige internasjonale og nasjonale reguleringsendringer vil i løpet av strategiperioden få betydning for foretak og tilsynsvirksomhet. Nye kapitaldekningsregler for kredittinstitusjoner og verdipapirforetak (Basel II/EU) skaper nye utfordringer for foretak og tilsynsmyndigheter. I arbeidet med innføring av nye internasjonale regnskapsstandarder (International Accounting Standards) er det forslag om bokføring av forsikringskontrakter etter virkelig verdi. Forslagene innebærer en radikal endring i forhold til dagens regler og vil kreve omfattende endringer, blant annet av gjeldende solvensregulering. Foreslåtte endringer i de norske reglene om eierbegrensninger og eierkontroll øker mulighetene for ytterligere endringer i eierfor- 12

13 hold for norske finansinstitusjoner. Det legges til grunn i tilsynsarbeidet at den forretningsmessige driften ikke skal være vanskeligere gjennom datterselskaper enn gjennom filialer. Ny lovgiving for verdipapirisering og utstedelse av særskilt sikrede obligasjoner vil føre til endringer i bankenes kredittrisiko. Banklovkommisjonens forslag til endret regulering av livsforsikringsselskapene kan gi bedre ansvarsforhold der en større del av risikoen bæres av forsikringstakerne. Kredittilsynets strategi er å bidra til klargjøring av forholdet mellom hjemlandsog vertslandsansvar, og videreutvikle samarbeid med andre lands tilsynsmyndigheter tilpasse norsk kapitaldekningsregelverk til Basel II/EU-kravene, og følge opp konsekvensene for finansforetak og markeder tilrettelegge et risikobasert tilsyn både i forhold til metoder og prioritering av risikoområder og institusjoner (se nærmere omtale under) utrede og forberede nødvendige tilpasninger av regelverk og tilsynspraksis til nye regnskapsstandarder for forsikring og bank følge opp effekter på risiko av verdipapirisering og innføring av særskilt sikre obligasjoner Tilsynsområdene revisjon, regnskapsførervirksomhet, eiendomsmegling og inkassovirksomhet er preget av økt konsentrasjon, effektivisering og satsing på tjenesteområder utenfor primæroppgaven. Revisors betydning for tilliten til kapitalmarkedet er blitt enda tydeligere enn før, og dette gjør tilsynet med de største revisjonsselskapene viktigere. Det er fare for en viss overetablering innenfor eiendomsmegling, samtidig som utenlandske meglerkjeder kan komme sterkere inn. Eiendomsmegling har økt sin virksomhet innenfor salg og utleie av næringseiendommer og megling av eiendommer i utlandet, innenfor et regelverk som ikke er tilpasset dette. Kredittilsynets strategi er å sikre den allmenne tilliten til revisorenes uavhengighet, blant annet ved å sette nødvendige grenser for utførelse av andre tjenester målrette tilsynet med revisorer bedre, blant annet gjennom en effektiv samordning med revisorforeningens kvalitetskontroll intensivere tilsynet med de største revisjons- og regnskapsførerselskapene og videreutvikle en temabasert tilsynsmodell sikre en effektiv kontroll med klientmidler i eiendomsmeglings- og inkassobransjen foreta løpende vurdering og utvikling av de rettslige rammebetingelsene for eiendomsmeglings- og inkassobransjene bidra til at yrkesutøvelsen innenfor revisjon, regnskapsførervirksomhet, eiendomsmegling og inkassovirksomhet skjer i samsvar med anerkjente standarder og etiske normer Utvikling av risikobasert tilsyn Kredittilsynets virkemidler blir i strategiperioden videreført i nåværende form for de fleste tilsynsområdene (se egen oversikt over virkemidler side 17). En prioritering basert på risiko og vesentlighet legges fortsatt til grunn på alle områder. Det blir imidlertid lagt opp til en betydelig omlegging av tilsynsmetodene innenfor finans-, forsikrings- og verdipapirområdet i retning av et risikobasert tilsynsprinsipp. Det blir også lagt større vekt på en systematisk vurdering av de ulike risikoer som kan true foretakenes soliditet. Endringene i tilsynsmetodene henger delvis sammen med overgangen til nye kapitaldekningsregler. Generelt følger det av denne omleggingen at blant annet banker og forsikringsselskaper blir gjenstand for en mer inngående tilsynsmessig oppfølging der vurdering av foretakenes risikoeksponering, risikostyring og beregning av nødvendig kapitaldekning blir sentral. Fortsatt vil mest ressurser anvendes på de større institusjonene og finanskonsernene som er av særlig betydning for den finansielle stabiliteten. For verdipapirforetakene vil det bli videreutviklet modellbaserte og andre analysemetoder av foretakenes virksomhet. Kredittilsynets rolle blir å påse at kapitaldekningen er konsistent med foretakets risikoprofil og styringssystemer. Videre skal Kredittilsynet kunne fastsette individuelle kapitalkrav i tilfeller hvor kapitaldekningen er for svak i forhold til risikoen. Dette innebærer at Kredittilsynet på selvstendig grunnlag må vurdere foretakenes risikoeksponering og risikostyringssystemer, herunder modeller for identifisering og kvantifisering av risiko. Dette skaper betydelige utfordringer for Kredittilsynet når det gjelder kompetanse, utvikling av modeller for å kunne foreta nødvendige vurderinger og til samordning av stedlig og dokumentbasert tilsyn. Kredittilsynet må i strategiperioden prioritere oppbygging av kompetanse og utforming av relevant metodikk for å foreta tilsynsmessige vurderinger. I tillegg kommer tilpasning av det norske regelverket til de nye kravene. Det er nødvendig med en vesentlig ressursøkning i forbindelse med nye kapitaldekningsregler og endringer i tilsynsmetodikk. 13

14 *Indeks (desember 1991=100) * Aksjeindekser i USA og Norge Markeder og markedsplasser Regulering og tilsyn med finansielle markeder og markedsplasser skal bidra til stabilitet og ordnede forhold i markedene. Håndheving av atferdsreglene er viktig, og det er vesentlig at finansiell rapportering og annen informasjon til verdipapirmarkedene er av høy kvalitet. En hensiktsmessig og betryggende infrastruktur bidrar til at verdipapirmarkedet kan fylle sin funksjon som kapitalkilde for næringslivet og som sparealternativ for brukerne. Reguleringen bør også gi effektiv konkurranse og prisdannelse i markedene. Usikkerheten i verdipapirmarkedene er stor, også fordi det er svekket tillit til grunnlaget for og utøvelsen av en effektiv markedsdisiplin. Viktige endringer i EUs regulering av verdipapir- og finanssektoren, blant annet ved nye regnskapsstandarder og krav til prospekter og informasjonsgiving i markedene, krever oppfølging fra Kredittilsynets side. Økt omfang og kompleksitet i teknologiske løsninger og systemer hos markedsaktørene og de institusjonene som står for infrastrukturen (som VPS, NOS mv.), påvirker risikobildet og tilsynsoppgavene. Kredittilsynets strategi er å arbeide for at reguleringen av markeder og markedsplasser er hensiktsmessig, det vil si at lovverk og praktisering og håndheving av dette er oppdatert i henhold til utviklingen av markedet, produkter og internasjonale regler følge opp endringene i den internasjonale reguleringen av verdipapirmarkedsområdet, og legge vekt på internasjonalt arbeid og samarbeid, blant annet for å bidra til at aktørene i det norske verdipapirmarkedet har rammebetingelser som samlet sett er på linje med det som gjelder for aktørene i andre EØS-land S&P500 (1991:12 = 100) OSEAX (1991:12 = 100) : :3 1994:6 1995:9 1996: :3 1999:6 2000:9 2001:12 Kilde: EcoWin bidra til bekjemping av organisert økonomisk kriminalitet gjennom tiltak for å forhindre hvitvasking av penger og finansiering av terrorisme legge vekt på verdipapirmarkedenes økte betydning som finansieringskilde, sparealternativ og kilde for hensiktsmessig risikospredning, men også som mulig kilde til finansiell ustabilitet Ordnede markedsforhold er viktig for brukernes tillit til markedsplassene og markedsaktørene. I tillegg til overholdelse av formelle krav og atferdsregler, er det sentralt at foretak med mellommannsfunksjoner i verdipapirmarkedet har en økonomisk stilling som gir tillit til at oppgjør av finansielle avtaler kan skje som forutsatt. Kredittilsynets strategi er å se til at markedsaktører som verdipapirforetak og forvaltningsselskaper har kompetent og egnet ledelse som forstår og møter kravene som gjelder for virksomheten, herunder atferdsnormene i verdipapirmarkedet og at foretakene har oppdaterte etiske retningslinjer som etterleves påse at foretakene har tilstrekkelig soliditet og likviditet, herunder at de har bevissthet om, kontrollerer og styrer forhold og hendelser (risikoer) som kan true deres finansielle styrke sikre at det er klare og hensiktsmessige atferdsregler i verdipapirmarkedet, tilpasset den internasjonale utviklingen, og effektiv håndheving og sanksjonering av overtredelser Organisering og samarbeidsforhold i markedenes infrastruktur som børser, markedsplasser, oppgjørs- og betalingssystemer er i endring. Regelverk endres og nye typer regulerte markeder, produkter og handelsteknikker kommer til. Den operasjonelle risikoen øker som følge av økt omfang og kompleksitet av teknologiske løsninger. Kredittilsynets strategi er å overvåke utviklingstrekk og institusjoner innenfor infrastrukturen, som børser, verdipapirregistre, oppgjørssentraler og betalingssystemer være oppdatert i forhold til den teknologiske utviklingen blant annet gjennom tilsyn med institusjonenes IKT-systemer, beredskapsplaner og utkontraktering videreutvikle tilsyn og forvaltning overfor nye markeder og produkter, som varederivater knyttet til kraft, skipsfraktskontrakter mv., og bidra til utvikling av et hensiktsmessig regelverk på området Tilstrekkelig åpenhet og gjennomsiktighet er viktig for tilliten til markedene og markedsplassene. Dette kan også bidra til effektiv konkurranse og prisdannelse. Den finansielle rapporteringen og informasjonsgivingen i verdipapirmarkedet må være av høy kvalitet. En kompetent og 14

15 uavhengig revisorstand vil være et viktig supplement til myndighetenes kontroll med regnskapsavleggelse og annen finansiell informasjon til markedene. Kredittilsynets strategi er å bidra til at det gis god, rettidig og samtidig informasjon til markedet fra de verdipapirutstedende foretakene. Dette innebærer at Kredittilsynet vil vektlegge utvikling og håndheving av regelverk om selskapenes periodiske og løpende informasjonsforpliktelser og håndtering av markedsrelevant informasjon. vektlegge god og ensartet gjennomføring av internasjonalt tilpassede regnskapsregler og -standarder utvikle regler og føre et tilsyn som bidrar til en god og uavhengig revisjon av verdipapirutstedende foretaks regnskaper mv. Brukere av finansielle tjenester Regulering og tilsyn med foretakene, markeder og markedsplasser for å sikre stabilitet, funksjonsdyktige markeder og ordnede markedsforhold er vesentlig for brukerne av finansielle tjenester. Brukernes mer direkte interesser knytter seg primært til enkeltforetak og måten disse ivaretar sine kunderelasjoner på. EUs finansielle handlingsplan legger økt vekt på investor- og forbrukerbeskyttelse. Selv om hensynet til finansiell stabilitet og foretakenes soliditet på lang sikt er avgjørende for å ivareta brukernes interesser, kan disse hensynene i enkelte sammenhenger og på kort sikt også stå i en viss motsetning til hverandre. I Kredittilsynets arbeid legges det også vekt på forhold som har direkte betydning for brukerne, og som ikke først og fremst er motivert av hensynet til stabilitet i finansmarkedene. Kredittilsynets strategi er å arbeide for at finansmarkedet er preget av en effektiv konkurranse og prisdannelse se til at det ikke utvikles markedsmakt og monopoldannelser som virker uheldig for brukerne Brukernes tillit avhenger av at foretakene driver sin virksomhet innenfor gode etiske rammer og i henhold til god forretningsskikk. Kontrakter og finansielle avtaler må overholdes. Fondsforvaltere, revisorer og meglere, både i verdipapir-, forsikrings- og eiendomsmarkedet, ivaretar viktige mellommanns- og tillitsmannsfunksjoner der brukerne må kunne ha tillit til at oppgavene og yrkesutøvelsen ivaretas på en tilfredsstillende måte. For tilliten til eiendomsmeglere og inkassoforetak er særlig håndteringen av klientmidler viktig. Andel av totale fordringer i prosent Husholdningenes finanssparing Kredittilsynets strategi er å påse at foretakene har rutiner og systemer som sikrer at kontrakter og finansielle avtaler overholdes, og at kundemidler behandles forsvarlig se til at foretak har tilfredsstillende styring og kontroll, og at virksomheten drives i samsvar med god forretningsskikk og gode yrkesetiske normer påse at foretakenes eksterne informasjon gir et riktig og fullstendig bilde av virksomheten Foretakene må gi god og pålitelig informasjon om produkter og tjenester, de risikoforholdene som knytter seg til dem og aktuelle valgmuligheter, særlig i verdipapirmarkedet. Informasjon om priser og betingelser som gir mulighet for produktsammenligning er viktig for brukerne. Det må unngås at det oppstår uheldige bindinger mellom salg av finansielle produkter til kunder og foretakenes egne interesser. Finansiell rådgiving må være mest mulig objektiv i forhold til finansforetakenes egne produkter. 87 Kredittilsynets strategi er å arbeide for at foretakenes kunderådgivere har en nødvendig objektivitet i forhold til salg av foretakenes produkter og egne økonomiske interesser se til at foretakene søker å ha personale og kunderådgivere med høy kompetanse som gir pålitelig og objektiv informasjon samarbeide med forbrukermyndighetene og bransjeorganisasjonene for å bidra til bedret informasjon til forbrukerne om finansielle produkter og risiko forbundet med disse utarbeide forskrifter og krav om at foretakene gir korrekt og utfyllende informasjon om produkter og tjenester og de risikoforholdene som gjør seg gjeldende, og legge til rette for produktsammenligninger Kilde: Norges Bank Bankinnskudd mv. Finansielle instrumenter

16 Kredittilsynets virksomhetsutøvelse En effektiv ressursbruk Kredittilsynet legger vekt på effektiv og rasjonell ressursutnytting. Det skal ligge en klar prioritering til grunn for ressursanvendelsen. Det skal samtidig være oppmerksomhet rettet mot mulighetene for rasjonalisering. Bemanningen må være tilstrekkelig, men heller ikke større enn det som er nødvendig for å løse oppgavene på en god måte. Nye oppgaver knyttet til risikobasert tilsyn og oppfølging av internasjonalt regelverk for regnskapsprinsipper og prospektkontroll vil kreve vesentlige ressurser. Organiseringen må bygge på klare ansvarsforhold, men må være fleksibel slik at endrede og nye oppgaver kan løses på en god måte. Tilsynsarbeidet må være i stand til å møte uforutsette omgivelsesendringer med konsekvenser for tilsynsenheter og markeder. Det skal være gode interne rutiner og prosesser, med blant annet økt bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Kredittilsynet skal ha oppdaterte planer for framtidige ressursbehov med klare prioriteringer. Dette skal sikre at Kredittilsynet har tilstrekkelige økonomiske rammer til å opprettholde kvaliteten på arbeidet med eksisterende tilsynsoppgaver, og til å løse nye oppgaver. jevnlig foreta en systematisk gjennomgang av forenklings- og effektiviseringsmuligheter innenfor Kredittilsynets ansvarsområde Utdanningsfordeling pr Totalt 176 fast tilsatte. Jurist 23 prosent Siviløkonom 17 prosent Uten høyere utdanning 18 prosent Sosialøkonom 13 prosent Annen høyere utdanning 10 prosent Bedriftsøkonom/cand.mag 9 prosent Revisor 5 prosent Aktuar 5 prosent videreutvikle samarbeidet mellom de ulike organisatoriske enhetene, og benytte tverrgående prosjektog arbeidsgrupper der dette er hensiktsmessig øke bruken av elektroniske løsninger i rapporteringen fra tilsynsenhetene og i interne systemer En kompetent organisasjon Kredittilsynet stiller høye krav til kompetanse hos ledere og medarbeidere. Dette gjelder i forhold til tilsynsenhetenes virksomhet, markeds- og produktkunnskap, og i forhold til tilsynsmetodikk og regelverksutvikling. En økning av organisasjonens kompetanse vil ofte være viktigere enn å øke bemanningen. Kredittilsynet skal ha en lønns- og personalpolitikk som prioriterer kompetanse og erfaring være oppdatert på, og følge internasjonale standarder for tilsyn og videreutvikle egen tilsynsmetodikk sikre tilstrekkelig kompetanse om tilsynsenhetenes virksomhet, nye produkter og markeder og nytt regelverk, særlig kapitaldekningsregelverket og nytt regelverk for børsnoterte selskapers finansielle informasjon bidra til hensiktsmessig og oppdatert regulering, det vil si at lovverk og praksis er oppdatert i forhold til markeds- og produktutvikling og internasjonale regler. Det skal legges vekt på at kostnadene ved reguleringen står i rimelig forhold til formålet, og at reguleringen ikke går lenger enn det som er nødvendig for å oppnå det aktuelle målet. En åpen og forutsigbar organisasjon Kredittilsynets mål, metoder og praksis skal være kjent, og resultater skal rapporteres og offentliggjøres. Det skal gis nødvendig innsyn i virksomheten, og Kredittilsynet skal alltid kunne redegjøre for og kommentere virksomhetsutøvelsen. Kredittilsynet skal legge vekt på offentlighet og aktiv informasjon om forvaltning og håndheving av regelverket for å sikre forutsigbarhet og for å forebygge overtredelser informere om mål, metoder og resultatoppnåelse i Kredittilsynets virksomhet En serviceorientert organisasjon Generelt kan servicebegrepet knyttes til hvordan vi møter og behandler våre brukere. Disse kan være overordnet myndighet, tilsynsenheter, andre norske myndigheter, utenlandske tilsynsorganer og internasjonale organisasjoner, bransjeorganer, medier, foretak og enkeltpersoner. For Kredittilsynet vil tilsynsenhetene være den viktigste gruppen av brukere. 16

17 God service innebærer at henvendelser og andre saker skal behandles så raskt som mulig, at kvaliteten på arbeidet er god, og at behandlingen av brukerne er korrekt og respektfull, også når myndighetsutøvelsen tilsier reaksjoner som kan oppleves som negative, eller har negative konsekvenser for den det gjelder. Videre har Kredittilsynet et ansvar for å medvirke til at regelverk mv. på området blir så enkelt som mulig. En effektiv, åpen og forutsigbar organisasjon med høy kompetanse og klare ansvarsforhold er en forutsetning for å gi god service. Kredittilsynet skal årlig fastsette konkrete mål for saksbehandlingstid for forvaltningssaker som er viktige for brukerne, og for inspeksjonsrapporter og -merknader. Utgangspunktet er at 90 prosent av de vanlige forvaltningssakene bør behandles innen 30 dager. For inspeksjonsrapporter og for enkelte sakstyper settes lengre frist. Målene skal gjøres kjent på Kredittilsynets nettsted på Internett, og resultatene rapporteres i årsmelding og på Internett. ha en ensartet praksis og likebehandling i utførelsen av arbeidet arbeide for at den samlede behandlingen av konsesjonssaker på finansområdet blir raskere og enklere. En økt delegering fra Finansdepartementet vil kunne bidra til dette. Oversikt over tilsynsvirkemidler og -aktiviteter Kredittilsynet benytter et bredt sett av virkemidler med vesentlig grad av innbyrdes avhengighet. Stedlig tilsyn bygger i stor grad på det som kommer fram i det dokumentbaserte tilsynet. Vektleggingen av og samspillet mellom virkemidlene kan variere over tid og fra område til område, og må baseres på en grundig vurdering og prioritering i det løpende tilsynsarbeidet. Det er for eksempel viktig at de forvaltningsmessige oppgavene over tid ikke skjer på bekostning av operativt tilsyn. Virkemidlene skal være i samsvar med internasjonalt anerkjente standarder og metoder for tilsyn, og danner et viktig utgangspunkt for organisering og planlegging av tilsynsvirksomheten i vid forstand. Forvaltning og håndheving av lover og regelverk Kredittilsynet ivaretar forvaltningsoppgaver for en rekke lover og forskrifter. Utgangspunktet er lovfestede oppgaver og delegasjonen av fullmakter fra Finansdepartementet. Regelverket for de bransjene Kredittilsynet har tilsyn med er omfattende og komplisert, og det må stilles strenge krav til kvalitet, hurtighet og orden i saksbehandlingen. Utvikling og forenkling av regelverket Det er nødvendig og ønskelig at regelverket er oppdatert og hensiktsmessig i forhold til foretak, markeder og de hensyn som ligger til grunn for reguleringen. Kredittilsynet skal legge stor vekt på at regelverket er ajour i forhold til utviklingen i markedene og foretakenes virksomhet, og at reguleringer står i rimelig forhold til formålet. Med jevne mellomrom må eksisterende regelverk gjennomgås for å se om det er deler som kan oppheves eller forenkles. Stedlig tilsyn For å få innsikt i foretakenes virksomhet er tilstrekkelig kapasitet for stedlig tilsyn meget viktig. Det gis prioritet til forhold som har betydning for soliditet og risiko, etterlevelse av gjeldende regelverk, samt foretakenes styring og kontroll av virksomheten. Det er de foretakene som har størst betydning for markeder og brukerne som skal prioriteres. Dokumentbasert tilsyn Innhenting av opplysninger fra tilsynsenhetene for kontroll- og analyseformål er vesentlig. Aktuell, relevant og pålitelig informasjon som grunnlag for å bedømme foretakenes økonomiske stilling og risikoeksponering er nødvendig for et effektivt tilsyn med foretak og markeder. Rapporteringen bør i størst mulig grad skje elektronisk. Overvåking av makroøkonomi og andre utviklingstrekk Utviklingen i det makroøkonomiske bildet har stor betydning for finansforetakene og for stabiliteten i den finansielle sektoren. Kredittilsynet legger vekt på å følge den makroøkonomiske utviklingen i tillegg til andre utviklingstrekk som har betydning for bransjene som er under tilsyn. Internasjonalt samarbeid Kontakt og samarbeid med andre lands tilsynsmyndigheter og oppfølging av internasjonal regelverksutvikling, særlig i regi av EU-kommisjonen, er viktig for Kredittilsynets rolle som tilsynsorgan. Økt internasjonalisering i finansnæringen og den betydning regelverksutviklingen i EU får for Norge, gjør at dette er et område som prioriteres. Informasjon og kommunikasjon En viktig del av tilsynsarbeidet er å bidra til forståelse for og kunnskap om gjeldende regelverk og Kredittilsynets rolle som tilsynsorgan. Premissgiving, informasjon og dialog i forhold til målgruppene er sentralt. Organisasjonsutvikling, ledelse og administrasjon En effektiv administrasjon, god ledelse og planmessig organisasjonsutvikling er nødvendige forutsetninger for at tilsynsoppgavene skal løses på en god måte. Det må derfor stilles tilstrekkelige og kompetente ressurser til rådighet for disse formålene. 17

18 Kommunikasjon og samarbeid Kommunikasjon Informasjon og kommunikasjon benyttes aktivt for å nå Kredittilsynets mål, både i form av dialog med omgivelsene og konkret ved formidling og tilrettelegging av informasjon for ulike målgrupper. Målgruppene er foretak under tilsyn og deres bransjeorganisasjoner, overordnet myndighet, samarbeidende myndigheter og allmennheten. En viktig del av Kredittilsynets arbeid i forhold til foretakene er å bidra til kunnskap om og forståelse for lover og regelverk, og om behovet for god atferdsstandard. Overfor allmennheten er forståelse for tilsynets samfunnsoppgave og generell informasjon om finanssektorens oppgaver av stor betydning. Ekstern informasjon skal gis korrekt, raskt og til rett tid på en profesjonell og lett tilgjengelig måte for mottakeren. Den skal bidra til god kontakt med omverdenen. Kredittilsynet skal ha en brukerorientert kommunikasjon basert på åpenhet og serviceinnstilling. Videre skal Kredittilsynets interninformasjon bidra til god informasjonsflyt i organisasjonen. De ansatte i Kredittilsynet skal ha lett tilgang til informasjon i tråd med organisasjonens og den enkeltes behov. Det er også viktig å arbeide for å videreutvikle tverrfaglig samarbeid og kunnskapsdeling internt. Kredittilsynet skal bidra til at sluttbrukere får god og tilrettelagt informasjon om ulike finansielle produkter og risikoer knyttet til disse, blant annet informasjon som gjør det mulig å sammenligne ulike tjenester og produkter. Dette skal først og fremst skje gjennom pålegg til foretakene om minstekrav til informasjon, men også gjennom egne informasjonstiltak av generell karakter og samarbeid med andre myndigheter og organisasjoner. Informasjons- og kommunikasjonsvirksomheten i Kredittilsynet skal ha høy kvalitet og bidra til å underbygge tilliten til tilsynsvirksomheten. Det legges vekt på sikkerheten i informasjonssystemene og nettverket. Informasjon og kommunikasjon er en integrert del av virksomhetsutøvelsen. Informasjonsansvaret er lagt til den enkelte avdeling og seksjon, mens informasjonsstaben står for koordinering og videreutvikling. Kredittilsynets skal styrke informasjon og kommunikasjon som virkemiddel i det forebyggende tilsynsarbeidet styrke informasjonsberedskapen og arbeidet med krisekommunikasjon i Kredittilsynet videreutvikle Kredittilsynets nettsted på Internett som en hovedkanal for informasjons- og kommunikasjonsvirksomheten, inkludert systemer for toveiskommunikasjon med foretak og andre brukere og for aktiv distribusjon av informasjon videreutvikle den interne informasjons- og kommunikasjonsvirksomheten innhente synspunkter fra foretakene/brukerne minst annethvert år for å sørge for at Kredittilsynets virksomhet og kommunikasjon til enhver tid er mest mulig i samsvar med brukernes behov legge forholdene til rette for offentlig innsyn i virksomheten, blant annet ved publisering av offentlig journal på Internett publisere tilsynsmerknader og andre premissleggende dokumenter på Internett-sidene for å bidra til forutsigbarhet i virksomheten Samarbeid For et moderne finanstilsyn er det viktig å ha gode relasjoner til sine omgivelser, både i forhold til overordnet myndighet, foretak under tilsyn, andre offentlige myndigheter, representanter for bransjeorganisasjoner, medier, forsknings- og utdanningsinstitusjoner, forbrukermyndigheter mv. Som følge av at markedene integreres og at foretak under tilsyn etablerer seg og tilbyr tjenester på tvers av landegrensene, er det behov for gode relasjoner og godt samarbeid med nordiske og internasjonale tilsynsmyndigheter og -organisasjoner. I Norge skal det som tidligere legges vekt på samarbeidet med Norges Bank i overvåkingen av finansiell stabilitet, og med Norges Bank og Statistisk sentralbyrå når det gjelder rapportering. Kredittilsynet vil fortsette samarbeidet med de ulike bransjeorganisasjonene for å utveksle informasjon og synspunkter. I tråd med økt oppmerksomhet på brukere av finansielle tjenester, vil Kredittilsynet legge økt vekt på samarbeidet med forbrukermyndighetene. Kredittilsynet vil videreføre samarbeidet med Konkurransetilsynet, blant annet med utgangspunkt i avtale om praktisk samordning av arbeid med saker som berører konkurranseforholdene i finansmarkedet. Internasjonalt samarbeider Kredittilsynet med tilsynsmyndigheter både innenfor EU/EØS og globalt, blant annet for å utveksle erfaringer og utvikle regelverk. Kredittilsynets samarbeid med tilsynsmyndighetene i Norden har kommet lenger enn samarbeidet med andre EØS-land. Det nære samarbeidet med de nordiske tilsynsmyndighetene må videreføres. 18

19 Kredittilsynets viktigste relasjoner STORTINGET REGJERINGEN FINANSDEPARTEMENTET NORGES BANK UTENLANDSKE TILSYNSMYND. STATISTISK SENTRALBYRÅ INTERNASJONALE TILSYNSORG. OSLO BØRS, NORD POOL BRANSJEORGANISASJONER KREDITTILSYNET ØKOKRIM FORBRUKERORGANER KONKURRANSETILSYNET MEDIA/OPINION TILSYNSENHETER DATATILSYNET BANK OG FINANS FORSIKRING OG PENSJON VERDIPAPIRFORETAK, FORVALTNINGS- SELSKAP, OSLO BØRS OG ANDRE AKTØRER I VERDIPAPIRMARKEDET REVISJONSVIRKSOMHET REGNSKAPSFØRERVIRKSOMHET EIENDOMSMEGLING INKASSOVIRKSOMHET SLUTTBRUKERE 19

20 Strategiske prosjekter Mål og prioriteringer i strategien følges opp gjennom Kredittilsynets årlige virksomhetsplaner. Som følge av faglige og organisasjonsmessige utfordringer, er det identifisert noen sentrale prosjekter som vil strekke seg over flere år. Hovedtrekkene er gjengitt nedenfor. Framdrift og nærmere innhold i prosjektene redegjøres det for i de årlige virksomhetsplanene. Endringer i Kredittilsynets omgivelser vil kunne kreve gjennomføring av ytterligere prosjekter. 1. Utvikling og oppbygging av risikobasert tilsyn Kredittilsynet har de senere årene forberedt innføringen av det nye kapitaldekningsregimet (Basel II) og overgangen til et mer risikobasert tilsyn etter internasjonalt mønster. Testing og videre bearbeiding av moduler for kartlegging av eksponering og styring/kontroll av kreditt-, markeds- og likviditetsrisiko vil skje i Moduler for operasjonell risiko og forsikringsrisiko skal være ferdige til testing i løpet av De samlede konsekvensene av nytt kapitaldekningsregelverk for tilsynsarbeidet utredes. Innføringen av risikobasert tilsyn vil gjøre tilsynsarbeidet mer systematisk, men også mer ressurskrevende. Nye tilsynsmetoder, økt bemanning og økt grad av spesialisering kan kreve en omorganisering internt. 2. Prospekt- og regnskapskontroll: Forberedelse og tilrettelegging for nye oppgaver Kartlegging av nye oppgaver knyttet til prospektkontroll og kontroll av internasjonale regnskapsstandarder vil skje tidlig i strategiperioden. Det samme gjelder konsekvensene av nye direktiver om løpende informasjonsplikt og regnskapsrapportering, samt om selskapsoppkjøp. Det er nødvendig å utrede hva nytt regelverk vil innebære når det gjelder ansvar og oppgaver, organisering, ressursbehov og metoder. Området representerer en betydelig utfordring fordi Kredittilsynet kan få direkte tilsynsoppgaver i forhold til alle børsnoterte foretak og andre foretak som nå ikke er under tilsyn. Dessuten vil det kreves en betydelig økning av kapasitet og kompetanse. 3. Metoder, rapportering og organisering av tilsyn med kapitalforvaltning Resultater fra en intern kartlegging av kapitalforvaltningen i foretak under tilsyn viste at foretakene i all hovedsak utkontrakterer kapitalforvaltningen til verdipapirforetakene, først og fremst i eget konsern. Også pensjonskassene utkontrakterer store deler av kapitalforvaltningen. Ny pensjonslovgiving, samt åpning for aktiv forvaltning hos fondsforvaltningsselskaper, har betydning for tilsyn med kapitalforvaltning. I prosjektet vurderes behov for endringer i tilsynsmetoder, rapporteringen fra foretakene og interne tilpasninger i form av endringer i samarbeidsforhold mellom seksjonene eller ved organisasjonsendringer. 4. Endringer i pensjonssystemet og konsekvenser for tilsynsvirksomheten Reformene av pensjonssystemene i en rekke land fører til endringer i 20

21 konkurransen mellom ulike tilbydere av spare- og forsikringsprodukter. Reformene kan føre til endret fordeling mellom forbrukere, foretak og finansinstitusjoner når det gjelder risiko knyttet til pensjoner. Endringene i pensjonssystemene representerer økte utfordringer også for tilsynsmyndighetene. Dette gjelder blant annet innenfor arbeidet med å bidra til at foretakene gir korrekt informasjon om produkter og risiko, og når det gjelder den generelle tilsynsmessige overvåkingen av risiko i finansforetak og markeder. Erfaringer fra andre land må vurderes mot konkrete anbefalinger og forslag fra arbeidet med endringer i det norske pensjonssystemet. 5. Tiltak for å bedre informasjonstilbudet til sluttbrukerne i finansmarkedet Kredittilsynet skal ta initiativ overfor forbrukermyndighetene for felles gjennomgang av informasjonstilbudet til sluttbrukerne i finansmarkedet. Det er blant annet viktig å bedre mulighetene for sammenligning av pris og risiko ved ulike produkter, særlig investerings- og forsikringsprodukter, bedre informasjon om klagebehandling mv. Fordeling av oppgaver og ansvar for ulike typer informasjonstiltak, herunder fra foretakene selv, bør avklares. Dessuten må nødvendige forutsetninger for å styrke informasjonstilbudet beskrives. Det tas også kontakt med bransjeorganisasjoner med sikte på samarbeid om relevante prosjekter. 6. Tilpasninger i tilsynets organisasjon Endringer i markedene, nye tilsynsmetoder, -områder og -oppgaver gjør det nødvendig med tilpasninger i Kredittilsynets organisasjon i løpet av perioden. Det vises blant annet til utvikling og oppbygging av risikobasert tilsyn, evalueringen av tilsynet med kapitalforvaltning og oppfølging av nytt regelverk for prospekt- og regnskapskontroll. Det må foretas en samlet vurdering av de organisatoriske tilpasningene. Økt bemanning kan gjøre det nødvendig med supplerende eller nye kontorlokaler. 7. Elektronisk forvaltning Kredittilsynet skal bedre sin service gjennom bedre utnyttelse av informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Elektronisk saksbehandling skal innføres i løpet av 2003 og Andre tjenester, som elektronisk offentlig postjournal, tilgang til viktige dokumenter, informasjon om tilsynsenheter mv., skal tilbys på Kredittilsynets nettsted på Internett. God rapportering av pålitelige tall for den økonomiske virksomheten i tilsynsenhetene danner grunnlag for mye av tilsynsarbeidet. Mulighetene for å forenkle og effektivisere innrapporteringen, blant annet med elektroniske hjelpemidler, skal videreutvikles. Vurdering av kostnader og forholdet til samarbeidspartnere inngår i dette arbeidet. 21

22 22

23

24 Kredittilsynet Østensjøveien 43 Postboks 100 Bryn 0611 Oslo Tlf Faks

Tilsyn med finansmarkedet FINANSTILSYNET

Tilsyn med finansmarkedet FINANSTILSYNET Tilsyn med finansmarkedet FINANSTILSYNET 1 2 FINANSTILSYNEt Finanstilsynets rolle og oppgaver Finanstilsynet er et selvstendig myndighetsorgan som arbeider med grunnlag i lover og vedtak fra Stortinget,

Detaljer

Tilsyn med finansmarkedet. Kort om Finanstilsynet

Tilsyn med finansmarkedet. Kort om Finanstilsynet Tilsyn med finansmarkedet Kort om Finanstilsynet 2 3 1 Finanstilsynets hovedmål er å bidra til finansiell stabilitet og velfungerende markeder. FINANSTILSYNETS ROLLE OG OPPGAVER Finanstilsynet er et selvstendig

Detaljer

Finanstilsynets årsmelding 2010. Styreleder Endre Skjørestad Pressekonferanse 10. mars 2011

Finanstilsynets årsmelding 2010. Styreleder Endre Skjørestad Pressekonferanse 10. mars 2011 Finanstilsynets årsmelding 2010 Styreleder Endre Skjørestad Pressekonferanse 2010 Norge har så langt kommet bedre fra finanskrisen enn de fleste andre land. I 2010 førte heller ikke ettervirkningene av

Detaljer

Mål og resultatkrav for finansiell stabilitet og velfungerende markeder 1

Mål og resultatkrav for finansiell stabilitet og velfungerende markeder 1 Kapittel 11 EMIL STEFFENSEN Mål og resultatkrav for finansiell stabilitet og velfungerende markeder 1 Emil Steffensen er leder av Seksjon for dokumentbasert tilsyn og analyser, Avdeling for finans- og

Detaljer

Årsmelding Styreleder Finn Hvistendahl Pressekonferanse 3. mars 2010

Årsmelding Styreleder Finn Hvistendahl Pressekonferanse 3. mars 2010 Årsmelding 2009 Styreleder Finn Hvistendahl Finanstilsynets arbeid i 2009 Krisen preget arbeidet Ny rekord i antall banktilsyn tett oppfølging av bankenes virksomhet med 58 stedlige tilsyn flere enn noen

Detaljer

Forutsetning for nyskaping og vekst

Forutsetning for nyskaping og vekst Regulering og tilsyn -betydning for nyskaping og vekst Anne Merethe Bellamy Forutsetning for nyskaping og vekst Næringslivet må ha tilgang på kapital til riktig pris! 2 6. juni 2014 Endres i topp-/bunntekst

Detaljer

Innhold. Del i Innledning og bakgrunn... 17. 1 Bokens tema... 19. 2 Det finansielle systemets oppbygging og samfunnsmessige rolle...

Innhold. Del i Innledning og bakgrunn... 17. 1 Bokens tema... 19. 2 Det finansielle systemets oppbygging og samfunnsmessige rolle... Innføring i finansmarkedsrett_booktoc.fm Page 9 Thursday, June 9, 2011 12:33 PM Del i Innledning og bakgrunn... 17 1 Bokens tema... 19 2 Det finansielle systemets oppbygging og samfunnsmessige rolle...

Detaljer

HOVEDINSTRUKS TIL FINANSTILSYNET OM ØKONOMISTYRING I FINANSTILSYNET Fastsatt av Finansdepartementet 19. november 2014

HOVEDINSTRUKS TIL FINANSTILSYNET OM ØKONOMISTYRING I FINANSTILSYNET Fastsatt av Finansdepartementet 19. november 2014 HOVEDINSTRUKS TIL FINANSTILSYNET OM ØKONOMISTYRING I FINANSTILSYNET Fastsatt av Finansdepartementet 19. november 2014 1. Innledning og formål Instruksen er fastsatt av Finansdepartementet den 19. november

Detaljer

Regjeringens vurdering av tilsynets rolle

Regjeringens vurdering av tilsynets rolle NFT 4/2000 Regjeringens vurdering av tilsynets rolle av finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen Kredittilsynet arrangerte tidligere i høst et jubileumsseminar for å markere 100-årsjubileet for finansielt

Detaljer

Utfordringer for pensjonskasser og tilsyn som følge av finanskrisen

Utfordringer for pensjonskasser og tilsyn som følge av finanskrisen Utfordringer for pensjonskasser og tilsyn som følge av finanskrisen Direktør Bjørn Skogstad Aamo, Kredittilsynet Pensjonskasseforeningenes konferanse 22. april 2009 Hovedtema Litt om krisen, dens årsaker

Detaljer

PILAR 3 - Basel II. KLP Kapitalforvaltning AS 2010

PILAR 3 - Basel II. KLP Kapitalforvaltning AS 2010 PILAR 3 - Basel II KLP Kapitalforvaltning AS 2010 Innhold 1 Innledning... 2 2 Ansvarlig kapital og kapitalkrav Pilar 1... 3 2.1 Ansvarlig kapital... 3 2.2 Kapitalkrav... 3 3 Styring og kontroll av risiko

Detaljer

Oppgaver og organisering av compliance-funksjonen Foredrag ved Norges Interne Revisorers Forening - Nettverksgruppen Finanssektoren

Oppgaver og organisering av compliance-funksjonen Foredrag ved Norges Interne Revisorers Forening - Nettverksgruppen Finanssektoren Oppgaver og organisering av compliance-funksjonen Foredrag ved Norges Interne Revisorers Forening - Nettverksgruppen Finanssektoren Frede Aas Rognlien Head of Legal and Compliance SEB Enskilda AS 1 MiFID

Detaljer

Tilsynet med forvaltningsselskaper Hva legger Finanstilsynet vekt på? Direktør Anne Merethe Bellamy 24. August 2015

Tilsynet med forvaltningsselskaper Hva legger Finanstilsynet vekt på? Direktør Anne Merethe Bellamy 24. August 2015 Tilsynet med forvaltningsselskaper Hva legger Finanstilsynet vekt på? Direktør Anne Merethe Bellamy 24. August 2015 Finanstilsynets mål Hovedmål: Finansiell stabilitet og velfungerende markeder Delmål:

Detaljer

Risikostyringsfunksjonen

Risikostyringsfunksjonen Risikostyringsfunksjonen Bankenes sikringsfonds høstkonferanse 9. september 2014 Einar Westby, BDO AS Agenda Regelverk Organisering i banker av ulik størrelse Ressursbehov Innhold og oppgaver hvordan bidra

Detaljer

Lovvedtak 77. (2012 2013) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 295 L (2012 2013), jf. Prop. 96 L (2012 2013)

Lovvedtak 77. (2012 2013) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 295 L (2012 2013), jf. Prop. 96 L (2012 2013) Lovvedtak 77 (2012 2013) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 295 L (2012 2013), jf. Prop. 96 L (2012 2013) I Stortingets møte 4. juni 2013 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i finansieringsvirksomhetsloven

Detaljer

Tilsyn med FINANSMARKNADEN FINANSTILSYNET

Tilsyn med FINANSMARKNADEN FINANSTILSYNET Tilsyn med FINANSMARKNADEN FINANSTILSYNET 1 2 FINANSTILSYNEt Rolla og oppgåvene til Finanstilsynet Finanstilsynet er eit sjølvstendig myndigheitsorgan som arbeider med grunnlag i lover og vedtak frå Stortinget,

Detaljer

Statsbudsjettet 2008 Kredittilsynet Tildelingsbrev

Statsbudsjettet 2008 Kredittilsynet Tildelingsbrev DET KONGELIGE FINANSDEPARTEMENT Kredittilsynet Postboks 100 Bryn 0611 OSLO Deres ref Vår ref Dato 07/5012 FM KSj 21.12.2007 Statsbudsjettet 2008 Kredittilsynet Tildelingsbrev INNHOLD Side 1. Innledning...

Detaljer

FORORD Side 2. SENTRALE UTVIKLINGSTREKK OG UTFORDRINGER Side 4. KRAV TIL VIRKSOMHETEN Side 7. PRIORITERING AV TILSYNSOMRÅDER Side 8

FORORD Side 2. SENTRALE UTVIKLINGSTREKK OG UTFORDRINGER Side 4. KRAV TIL VIRKSOMHETEN Side 7. PRIORITERING AV TILSYNSOMRÅDER Side 8 FORORD Side 2 1 SENTRALE UTVIKLINGSTREKK OG UTFORDRINGER Side 4 2 KRAV TIL VIRKSOMHETEN Side 7 3 PRIORITERING AV TILSYNSOMRÅDER Side 8 4 S SKE MÅL Side 10 5 VIRKEMIDLER Side 12 6 MEDARBEIDERE OG KOMPETANSE

Detaljer

Policy for Eierstyring og Selskapsledelse

Policy for Eierstyring og Selskapsledelse Policy for Eierstyring og Selskapsledelse Innholdsfortegnelse 1.1 Formål... 2 1.2 Verdiskapning... 2 1.3 Roller og ansvar... 3 1.3.1 Styrende organer... 3 1.3.2 Kontrollorganer... 4 1.3.3 Valgorganer...

Detaljer

Intern kontroll i finansiell rapportering

Intern kontroll i finansiell rapportering Intern kontroll i finansiell rapportering EBL Spesialistseminar i økonomi 22. oktober 2008 Margrete Guthus, Deloitte Temaer Regelsett som omhandler intern kontroll Styrets ansvar for intern kontroll med

Detaljer

Norges Banks arbeid med å forebygge finansielle kriser. Oppfølging av Stortingets behandling av Smith-kommisjonens rapport.

Norges Banks arbeid med å forebygge finansielle kriser. Oppfølging av Stortingets behandling av Smith-kommisjonens rapport. Område II HK/AJLSmithbrev.doc 17. desember 1999 1 Til Finansdepartementet Norges Banks arbeid med å forebygge finansielle kriser. Oppfølging av Stortingets behandling av Smith-kommisjonens rapport. Bakgrunn

Detaljer

Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål

Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål Rundskriv Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål RUNDSKRIV: 29/2011 DATO: 01.12.2011 RUNDSKRIVET GJELDER FOR: Sparebanker Forretningsbanker Filialer av utenlandske kredittinstitusjoner

Detaljer

Alfred Berg Kapitalforvaltning AS

Alfred Berg Kapitalforvaltning AS ALFRED BERG KAPITALFORVALTNING AS PILAR 3 2018 WWW.ALFREDBERG.NO Alfred Berg Kapitalforvaltning AS Offentliggjøring av finansiell informasjon etter forskrift om kapitalkrav for forvaltningsselskap for

Detaljer

Behandling av MIFID i Stortinget

Behandling av MIFID i Stortinget Seminar NFMF Onsdag 20. juni 2007 Behandling av MIFID i Stortinget Gjermund Hagesæter Stortingsrepresentant FrP Saksordfører Verdipapirhandleloven & Børsloven Verdipapirhandlelov & Børslov De to nye lovene

Detaljer

Finanstilsynets prioriteringer. Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen

Finanstilsynets prioriteringer. Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Finanstilsynets prioriteringer Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Disposisjon Ulike myndigheter på hvitvaskingsområdet Finanstilsynets hvitvaskingstilsyn på ulike områder Finanstilsynets prioriteringer

Detaljer

PILAR ALFRED BERG KAPITALFORVALTNING AS

PILAR ALFRED BERG KAPITALFORVALTNING AS PILAR 3-2017 ALFRED BERG KAPITALFORVALTNING AS Alfred Berg Kapitalforvaltning AS Foretaksnr. 956 241 308 Munkedamsveien 35, Postboks 1294 Vika, N-0111 Oslo, Norway, Telefon +47 22 00 51 00, Faks +47 22

Detaljer

SKAGERRAK SPAREBANK. Basel II PILAR III

SKAGERRAK SPAREBANK. Basel II PILAR III SKAGERRAK SPAREBANK Basel II PILAR III 31.12.2017 Kapitaldekningsregelverket baseres på tre pilarer: Pilar I: Minimumskrav til ansvarlig kapital De metodene som banken bruker ved beregning av minimumskravene

Detaljer

Fondsdagen 2015. Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen

Fondsdagen 2015. Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Fondsdagen 2015 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Temaer Finanstilsynets strategi og prioriteringer Fondssparingens betydning i sparemarkedet Veksten i obligasjonsmarkedet Forvaltning av aksjefond

Detaljer

Strategi Vedtatt av Kredittilsynets styre 23. oktober 2006

Strategi Vedtatt av Kredittilsynets styre 23. oktober 2006 Strategi 2006-2010 Vedtatt av Kredittilsynets styre 23. oktober 2006 Kredittilsynets hovedmål er, gjennom tilsyn med institusjoner og markeder, å bidra til finansiell stabilitet og velfungerende markeder.

Detaljer

Regulering og forsikring. Den norske Forsikringsforening 26. januar Emil R. Steffensen Finanstilsynet

Regulering og forsikring. Den norske Forsikringsforening 26. januar Emil R. Steffensen Finanstilsynet Regulering og forsikring Den norske Forsikringsforening Emil R. Steffensen Finanstilsynet Økonomisk bakgrunn Lav oljepris Lav rente Moderat vekst og usikkerhet i verdensøkonomien Redusert aktivitet og

Detaljer

Statoil Kapitalforvaltning ASA Kapitalkravsforskriften (Basel II) pilar 3 31.12.2011

Statoil Kapitalforvaltning ASA Kapitalkravsforskriften (Basel II) pilar 3 31.12.2011 Statoil Kapitalforvaltning ASA Kapitalkravsforskriften (Basel II) pilar 3 31.12.2011 Innledning: Statoil Kapitalforvaltning ASA har siden år 2000 hatt konsesjon fra Finanstilsynet til å drive verdipapirforetak.

Detaljer

MØTE MED FINANSTILSYNET 24. APRIL 2012. Innspill til dagsorden fra Referansegruppen for gjennomføring av CRD IV - FNO

MØTE MED FINANSTILSYNET 24. APRIL 2012. Innspill til dagsorden fra Referansegruppen for gjennomføring av CRD IV - FNO MØTE MED FINANSTILSYNET 24. APRIL 2012 Innspill til dagsorden fra Referansegruppen for gjennomføring av CRD IV - FNO 24.04.2012 Referansegruppe CRD IV Forslag til dagsorden 1) Gjennomføring i norsk rett

Detaljer

Aktuelt fra Finanstilsynet

Aktuelt fra Finanstilsynet Aktuelt fra Finanstilsynet Hvitvaskingskonferansen 10. november 2016 Emil Steffensen Direktør Bank- og forsikringstilsyn Disposisjon Finanstilsynets deltakelse i nasjonalt og internasjonalt arbeid Finanstilsynets

Detaljer

Strategisk plan for Forbrukertilsynet

Strategisk plan for Forbrukertilsynet Strategisk plan for Forbrukertilsynet 2018-2023 Innholdsfortegnelse Et sterkt forbrukervern... 3 Samfunnsoppdraget... 4 Visjonen og verdiene... 5 De strategiske satsningsområdene... 6 1. Forbrukertilsynet

Detaljer

HØRINGSNOTAT: FORSIKRINGSSELSKAPERS ADGANG TIL Å INNGÅ GJENKJØPSAVTALER

HØRINGSNOTAT: FORSIKRINGSSELSKAPERS ADGANG TIL Å INNGÅ GJENKJØPSAVTALER Dato: 01.03.2000 Til: Fra: Finansdepartementet Kredittilsynet HØRINGSNOTAT: FORSIKRINGSSELSKAPERS ADGANG TIL Å INNGÅ GJENKJØPSAVTALER INNLEDNING Finansdepartementet har i brev av 6. desember 1999 anmodet

Detaljer

Finanskrisen og forsikring. Forsikringskonferansen 2010 Emil Steffensen, Finanstilsynet

Finanskrisen og forsikring. Forsikringskonferansen 2010 Emil Steffensen, Finanstilsynet Finanskrisen og forsikring Forsikringskonferansen 2010 Emil Steffensen, Finanstilsynet Tilstanden i internasjonal økonomi og markeder Den internasjonale finanskrisen er den alvorligste siden 1930-tallet,

Detaljer

Anskaffelsesstrategi for Stavanger kommune

Anskaffelsesstrategi for Stavanger kommune Referanse: 13/5309 Anskaffelsesstrategi for Stavanger kommune «VERDISKAPENDE, INNOVATIVE OG BÆREKRAFTIGE ANSKAFFELSER» Målgruppen for dette dokument er politikere, ledere og personer som jobber med anskaffelser

Detaljer

Søknad om konsesjon. Advokat Søren L. Lous. når løsningen teller

Søknad om konsesjon. Advokat Søren L. Lous. når løsningen teller Advokat Søren L. Lous Forutsetninger for konsesjonssøknad Vphl 9-1 Investeringstjenester som ytes på forretningsmessig basis Virksomheten ikke faller inn under et eller flere unntak i vphl. 9-2 Vphl 9-1,

Detaljer

Informasjonsplikt før investering i et alternativt investeringsfond

Informasjonsplikt før investering i et alternativt investeringsfond Informasjonsplikt før investering i et alternativt investeringsfond Lov av 10 juni 2014 om forvaltning av alternative investeringsfond angir spesifikke krav til opplysninger som skal presenteres til kunden

Detaljer

Hva mener du (din virksomhet/ditt foretak) om Finanstilsynet?

Hva mener du (din virksomhet/ditt foretak) om Finanstilsynet? Hva mener du (din virksomhet/ditt foretak) om Finanstilsynet? Finanstilsynet ønsker å få mer kunnskap om hvordan brukerne vurderer tilsynets virksomhet generelt og dets virkemiddelbruk og tjenester spesielt.

Detaljer

Referansegruppen for Solvens II. Møte i Finanstilsynet 8. januar 2015

Referansegruppen for Solvens II. Møte i Finanstilsynet 8. januar 2015 Referansegruppen for Solvens II Møte i Finanstilsynet 8. januar 2015 Agenda Status i Solvens II-prosessen internasjonalt og i Norge Forslaget til forskrift om gjennomføring av Solvens II Kommisjonens forordning

Detaljer

Lov om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven)

Lov om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven) Lov om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven) DATO: LOV-2007-06-29-75 DEPARTEMENT: FIN (Finansdepartementet) PUBLISERT: I 2007 hefte 6 IKRAFTTREDELSE: 2007-11-01, 2008-01-01 ENDRER: LOV-1997-06-13-45,

Detaljer

1 FORSLAG TIL LOV OM ENDRINGER I LOV 12. JUNI 1981 NR. 52 OM VERDIPAPIRFOND MV 1.

1 FORSLAG TIL LOV OM ENDRINGER I LOV 12. JUNI 1981 NR. 52 OM VERDIPAPIRFOND MV 1. 1 FORSLAG TIL LOV OM ENDRINGER I LOV 12. JUNI 1981 NR. 52 OM VERDIPAPIRFOND MV 1. I lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond gjøres følgende endringer: 1-2 ny nr. 7 skal lyde: I Spesialfond: Verdipapirfond

Detaljer

Boligfinansiering og gjeldsproblemer

Boligfinansiering og gjeldsproblemer Boligfinansiering og gjeldsproblemer Penger til besvær 2012 Oslo 30. 31. oktober Emil R. Steffensen Direktør Finans- og Forsikringstilsyn, Finanstilsynet Agenda Bakgrunn Boligpriser og husholdningsgjeld

Detaljer

Pilar I: Minimumskrav til ansvarlig kapital

Pilar I: Minimumskrav til ansvarlig kapital Pilar I: Minimumskrav til ansvarlig kapital Pilar II: Vurderingen av samlet kapitalbehov og individuell tilsynsmessig oppfølging Pilar III: Institusjonenes offentliggjøring av informasjon Kombinert bufferk

Detaljer

PILAR 3 - rapport. KLP Kapitalforvaltning AS 2016

PILAR 3 - rapport. KLP Kapitalforvaltning AS 2016 PILAR 3 - rapport KLP Kapitalforvaltning AS 2016 Innhold 1 Innledning... 2 2 Ansvarlig kapital og kapitalkrav Pilar 1... 3 2.1 Ansvarlig kapital... 3 2.2 Minstekrav til ansvarlig kapital etter reglene

Detaljer

Høring i Stortingets finanskomité 2. mai 2017 om Statens pensjonsfond

Høring i Stortingets finanskomité 2. mai 2017 om Statens pensjonsfond Høring i Stortingets finanskomité 2. mai 2017 om Statens pensjonsfond Innledninger ved Folketrygdfondets styreleder Erik Keiserud og administrerende direktør Olaug Svarva Innledning ved Erik Keiserud På

Detaljer

DATO: 15. juni 2015. NUMMER: 14/8978 m.fl. markedstilsyn

DATO: 15. juni 2015. NUMMER: 14/8978 m.fl. markedstilsyn Fellesrapport Tilsyn med regnskapsførerselskaper som utfører regnskapstjenester for foretak av allmenn interesse Tematilsyn 2014 DATO: 15. juni 2015 NUMMER: 14/8978 m.fl. Seksjon/avdeling: Revisjon og

Detaljer

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Prosjekt virksomhetsstyring Prinsippnotat Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune 22.09.2011 2 1. Innledning Prinsipper for virksomhetsstyring som presenteres

Detaljer

JUS5880 Finansmarkedsrett

JUS5880 Finansmarkedsrett JUS5880 Finansmarkedsrett Forelesninger i valgfag (H 2015) Trude Myklebust Stipendiat, tilknyttet Finansmarkedsprosjektet (IFP) Dagens temaer Kapitalforhold i finansinstitusjoner Kapitaldekningsregler

Detaljer

Seminar om betalingssystemer og IKT i finanssektoren, 03.05.2012

Seminar om betalingssystemer og IKT i finanssektoren, 03.05.2012 Seminar om betalingssystemer og IKT i finanssektoren, 03.05.2012 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) Finansforetakenes bruk av IKT og betalingstjenester Seksjonssjef Frank Robert Berg Finanstilsynet Risikobildet

Detaljer

Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål

Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål Rundskriv Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål RUNDSKRIV: 11/2010 DATO: 03.03.2010 RUNDSKRIVET GJELDER FOR: Forretningsbanker Sparebanker FINANSTILSYNET Postboks 1187 Sentrum

Detaljer

Retningslinjer for Norges Banks arbeid med ansvarlig forvaltning og eierskapsutøvelse

Retningslinjer for Norges Banks arbeid med ansvarlig forvaltning og eierskapsutøvelse Retningslinjer for Norges Banks arbeid med ansvarlig forvaltning og eierskapsutøvelse 1 Norges Banks arbeid med ansvarlig forvaltning (1) Forvaltningen av fondsmidlene skal bygge på at kravet om høyest

Detaljer

Finansielt utsyn 2011 Risiko og finansiell stabilitet. Finanstilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo Pressekonferanse 10. mars 2011

Finansielt utsyn 2011 Risiko og finansiell stabilitet. Finanstilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo Pressekonferanse 10. mars 2011 Finansielt utsyn 2011 Risiko og finansiell stabilitet Finanstilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo Pressekonferanse 10. mars 2011 Basispunkter Statsfinansielle utfordringer Budsjettunderskudd og offentlig

Detaljer

Eierstyring og selskapsledelse

Eierstyring og selskapsledelse Eierstyring og selskapsledelse Eierstyring og selskapsledelse i Jæren Sparebank skal sikre at bankens virksomhetsstyring er i tråd med allmenne og anerkjente oppfatninger og standarder, samt lov og forskrift.

Detaljer

Operasjonell risiko - Hvitvasking

Operasjonell risiko - Hvitvasking Operasjonell risiko - Hvitvasking 5. september 2017 Atle Roaldsøy, Finans Norge Operasjonell risiko hvitvasking Risiko for hvitvasking og terrorfinansiering innebærer operasjonell risiko. Hvorfor skal

Detaljer

Pilar I: Minimumskrav til ansvarlig kapital

Pilar I: Minimumskrav til ansvarlig kapital Pilar I: Minimumskrav til ansvarlig kapital Pilar II: Vurderingen av samlet kapitalbehov og individuell tilsynsmessig oppfølging Pilar III: Institusjonenes offentliggjøring av informasjon Kombinert bufferk

Detaljer

IMF vurderer medlemslandenes finansielle systemer Norge står for tur

IMF vurderer medlemslandenes finansielle systemer Norge står for tur IMF vurderer medlemslandenes finansielle systemer Norge står for tur NR. 1 2015 Arild J. Lund og Thorvald Grung Moe Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatternes syn og kan ikke nødvendigvis

Detaljer

Utviklingen i finansmarkedene utfordringer for Kredittilsynet fremover 1

Utviklingen i finansmarkedene utfordringer for Kredittilsynet fremover 1 Kapittel 10 EMIL STEFFENSEN OG METTE ROLLAND Utviklingen i finansmarkedene utfordringer for Kredittilsynet fremover 1 Emil Steffensen er leder av Seksjon for dokumentbasert tilsyn og analyser, Avdeling

Detaljer

Kombinert bufferkrav

Kombinert bufferkrav Kombinert bufferkrav 79.235 Utlån og fordringer Ubenyttede rammer Garantier Sum Offentlig forvaltning - - - - Lønnstakere o.l. 2.316.240 66.790 18.689 2.401.719 Utlandet 2.844 35-2.879 Næringssektor

Detaljer

Bølgen av reguleringsreformer, følgene for kapitalmarkedene og tilsynsmessige utfordringer

Bølgen av reguleringsreformer, følgene for kapitalmarkedene og tilsynsmessige utfordringer Bølgen av reguleringsreformer, følgene for kapitalmarkedene og tilsynsmessige utfordringer v/anne Merethe Bellamy, Finanstilsynet, 28. oktober 2014 Jeg starter med litt orientering i dagens situasjon.

Detaljer

Kombinert bufferk rav 56,4

Kombinert bufferk rav 56,4 Kombinert bufferk rav 56,4 Utlån og fordringer Ubenyttede rammer Garantier Sum Offentlig forvaltning 18.886 - - 18.886 Lønnstakere o.l. 1.074.080 21.535 1.630 1.097.245 Utlandet 941 55-996 Næringssektor

Detaljer

ETISKE NORMER FOR BERGEN CAPITAL MANAGEMENT AS. (Basert på standard utarbeidet av Verdipapirforetakenes forbund)

ETISKE NORMER FOR BERGEN CAPITAL MANAGEMENT AS. (Basert på standard utarbeidet av Verdipapirforetakenes forbund) ETISKE NORMER FOR BERGEN CAPITAL MANAGEMENT AS (Basert på standard utarbeidet av Verdipapirforetakenes forbund) 1 Formål De etiske normene har som formål å bidra til at rådgivning og omsetning av finansielle

Detaljer

Regulatorisk utvikling Bankenes sikringsfonds høstkonferanse 8. september 2014. Morten Baltzersen, Finanstilsynsdirektør

Regulatorisk utvikling Bankenes sikringsfonds høstkonferanse 8. september 2014. Morten Baltzersen, Finanstilsynsdirektør Regulatorisk utvikling Bankenes sikringsfonds høstkonferanse 8. september 2014 Morten Baltzersen, Finanstilsynsdirektør Innhold Bankenes resultater og soliditet EUs krisehåndteringsdirektiv «Bail in» -

Detaljer

Styring og intern kontroll.

Styring og intern kontroll. Styring og intern kontroll. 8. november 2007 Eli Skrøvset Leiv L. Nergaard Margrete Guthus May-Kirsti Enger Temaer Regelsett som omhandler intern kontroll Foreslåtte lovendringer om pliktig revisjonsutvalg

Detaljer

Nytt fra fondsområdet, herunder lov om forvaltning av alternative investeringsfond

Nytt fra fondsområdet, herunder lov om forvaltning av alternative investeringsfond Nytt fra fondsområdet, herunder lov om forvaltning av alternative investeringsfond Verdipapirseminaret, 4. juni 2014 Britt Hjellegjerde og Lars Ove Hagset Disposisjon 1) Enkelte regelverksinitiativ på

Detaljer

Kombinert bufferkrav

Kombinert bufferkrav Kombinert bufferkrav 72.538 Utlån og fordringer Ubenyttede rammer Garantier Sum Offentlig forvaltning - - - - Lønnstakere o.l. 2.269.662 63.049 17.703 2.350.414 Utlandet 4.773 39-4.812 Næringssektor

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJONN Selbu kommune. Vedtatt i kommunestyrets møte , sak 68/14.

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJONN Selbu kommune. Vedtatt i kommunestyrets møte , sak 68/14. PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJONN 2015-2016 Selbu kommune Vedtatt i kommunestyrets møte 17.11.2014, sak 68/14. 1 Om forvaltningsrevisjon I henhold til kommuneloven 77 er kontrollutvalget ansvarlig for å påse

Detaljer

Høringsnotat - om långivers utlånsvirksomhet ved lånebasert folkefinansiering

Høringsnotat - om långivers utlånsvirksomhet ved lånebasert folkefinansiering 01.11.2018 Høringsnotat - om långivers utlånsvirksomhet ved lånebasert folkefinansiering Innhold 1 Sammendrag... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Problembeskrivelse... 4 4 Finansieringsvirksomhet... 6 4.1 Gjeldende

Detaljer

Regnskap og tilsyn Regnskapstreff i Sør juni Anne Merethe Bellamy

Regnskap og tilsyn Regnskapstreff i Sør juni Anne Merethe Bellamy Regnskap og tilsyn Regnskapstreff i Sør juni 2016 Anne Merethe Bellamy Et effektivt finansmarked noen kjennetegn Solide institusjoner og god virksomhetsstyring Effektiv fordeling av kapital og risiko til

Detaljer

Tilsyn med IKT-sikkerhet i finansnæringen. Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Dataforeningens seminar 14. november 2017

Tilsyn med IKT-sikkerhet i finansnæringen. Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Dataforeningens seminar 14. november 2017 Tilsyn med IKT-sikkerhet i finansnæringen Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Dataforeningens seminar 14. november 2017 Gjelder alle foretak under tilsyn Stiller krav til foretakenes styring og kontroll

Detaljer

Finans Norge OMF-forum 20. januar 2016

Finans Norge OMF-forum 20. januar 2016 Finans Norge OMF-forum OMF, regulering og tilsyn Emil R. Steffensen Direktør for Bank- og forsikringstilsyn Markedsutviklingen Agenda Erfaringer med OMF Finansiell stabilitet og systemrisiko Oppdrag fra

Detaljer

Finansdepartementet 18. mai Høringsnotat om enkelte endringer i styreordningen. for Folketrygdfondet

Finansdepartementet 18. mai Høringsnotat om enkelte endringer i styreordningen. for Folketrygdfondet Finansdepartementet 18. mai 2012 Høringsnotat om enkelte endringer i styreordningen for Folketrygdfondet 1 Innledning og sammendrag Finansdepartementet legger i dette høringsnotatet fram forslag til enkelte

Detaljer

Regjeringens strategi for bekjempelse av hvitvasking, finansiering av terror og finansiering av spredning av masseødeleggelsesvåpen

Regjeringens strategi for bekjempelse av hvitvasking, finansiering av terror og finansiering av spredning av masseødeleggelsesvåpen Justis- og beredskapsdepartementet Regjeringens strategi for bekjempelse av hvitvasking, finansiering av terror og finansiering av spredning av masseødeleggelsesvåpen Svein Wiiger Olsen, avdelingsdirektør

Detaljer

Oppfølging av IMFs Financial System Stability Assessment (del av FSAP)

Oppfølging av IMFs Financial System Stability Assessment (del av FSAP) Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Vår ref. NB/KO KT/LST Oslo, 16. desember 2005 Oppfølging av IMFs Financial System Stability Assessment (del av FSAP) Med dette oversendes redegjørelsen for

Detaljer

Jæren Sparebank. Basel II PILAR III

Jæren Sparebank. Basel II PILAR III Jæren Sparebank Basel II PILAR III 30.06.2015 Innholdsfortegnelse 1 BASEL II KAPITALDEKNINGSREGLER... 3 1.1 Kapitaldekningsregler... 3 2 ANSVARLIG KAPITAL OG KAPITALKRAV... 5 2.1 Ansvarlig kapital... 5

Detaljer

Høring - Utkast til tilpasning av regnskapsregler til IFRS for unoterte institusjoner Finansdepartementet. 15/2452 MaBo 18/

Høring - Utkast til tilpasning av regnskapsregler til IFRS for unoterte institusjoner Finansdepartementet. 15/2452 MaBo 18/ Høring - Utkast til tilpasning av regnskapsregler til IFRS for unoterte institusjoner Finansdepartementet 15/2452 MaBo 18/00042 26.04.2018 Finansdepartementet Høring - Utkast til tilpasning av regnskapsregler

Detaljer

Reglement for Finansforvaltning

Reglement for Finansforvaltning Reglement for Finansforvaltning Kommunestyrets vedtak 22.06.2010, ksak 067/10 1. Formål... 1 2. Hjemmel og gyldighet... 1 3. Målsetting... 1 4. Risiko... 2 5. Derivater... 2 6. Forvaltning av langsiktige

Detaljer

Policy for Eierstyring og Selskapsledelse

Policy for Eierstyring og Selskapsledelse Policy for Eierstyring og Selskapsledelse Innholdsfortegnelse 1.1 Formål... 2 1.2 Verdiskapning... 2 1.3 Roller og ansvar... 3 1.3.1 Styrende organer... 3 1.3.2 Kontrollorganer... 4 1.3.3 Valgorganer...

Detaljer

Instruks for Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst. Erstatter instruks av

Instruks for Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst. Erstatter instruks av Instruks for Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst Erstatter instruks av 26.02.2009 Fastsatt av styret i Helse Sør-Øst RHF 07.02.2012 Innhold 1 Konsernrevisjonens formål... 3 2 Organisering, ansvar og myndighet...

Detaljer

Uttalelse fra Regelrådet til forslag til ny verdipapirregisterlov og regler om innsyn i hvem som eier obligasjoner

Uttalelse fra Regelrådet til forslag til ny verdipapirregisterlov og regler om innsyn i hvem som eier obligasjoner Finansdepartementet Deres ref. Vår ref. Dato 16/00112-7 22.12.2016 Uttalelse fra Regelrådet til forslag til ny verdipapirregisterlov og regler om innsyn i hvem som eier obligasjoner Ansvarlig myndighet:

Detaljer

Arbeidstilsynets strategi

Arbeidstilsynets strategi Innholdsfortegnelse Innledning 3 visjon og målbilde 4 strategi for perioden 2017-2019 3.1 Strategisk område: Forebyggende arbeidsmiljøarbeid 3.1.1 Strategisk mål: Styrke arbeidsmiljøarbeidet i risikoutsatte

Detaljer

Høringssvar NOU 2018:17 Klimarisiko og norsk økonomi

Høringssvar NOU 2018:17 Klimarisiko og norsk økonomi Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Dato: 12.03.2019 Vår ref.: 18-1827/AS Deres ref.: 18/4677 Høringssvar NOU 2018:17 Klimarisiko og norsk økonomi Vi viser til høringsbrev datert 12.12.2018

Detaljer

Økonomidirektør og sjefssamling 2015

Økonomidirektør og sjefssamling 2015 Økonomidirektør og sjefssamling 2015 Avd. dir. Arne Lunde, Bergen 23.04.15 Hva er intern kontroll 14 Intern kontroll Alle virksomheter skal etablere systemer og rutiner som har innebygd intern kontroll

Detaljer

Ny sentralbanklov. Organisering av Norges Bank og forvaltningen av Statens pensjonsfond utland. Forslag fra sentralbanklovutvalget

Ny sentralbanklov. Organisering av Norges Bank og forvaltningen av Statens pensjonsfond utland. Forslag fra sentralbanklovutvalget Ny sentralbanklov. Organisering av Norges Bank og forvaltningen av Statens pensjonsfond utland Forslag fra sentralbanklovutvalget Utvalgets mandat Vurdere om Statens pensjonsfond utland fortsatt skal forvaltes

Detaljer

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 4/301 DELEGERT KOMMISJONSFORORDNING (EU) 2015/514. av 18.

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 4/301 DELEGERT KOMMISJONSFORORDNING (EU) 2015/514. av 18. 18.1.2018 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 4/301 DELEGERT KOMMISJONSFORORDNING (EU) 2015/514 2018/EØS/4/09 av 18. desember 2014 om de opplysningene vedkommende myndigheter skal oversende

Detaljer

Høringssvar Høringsuttalelse NOU 2018: 5 Kapital i omstillingens tid

Høringssvar Høringsuttalelse NOU 2018: 5 Kapital i omstillingens tid Nærings og Fiskeridepartementet Postboks 8129 Dep 0032 Oslo Deres ref.: Vår ref.: OMG Oslo 29.06.2018 Høringssvar Høringsuttalelse NOU 2018: 5 Kapital i omstillingens tid Det vises til Nærings- og fiskeridepartementets

Detaljer

Retningslinjer for utførelse av kundeordre. September 2007

Retningslinjer for utførelse av kundeordre. September 2007 Retningslinjer for utførelse av kundeordre September 2007 For SEB er Beste resultat mye mer enn et lovbestemt krav, det er en uunnværlig del av forretningsmodellen vår og en av hjørnesteinene i tjenestetilbudet

Detaljer

Finansiell stabilitet 2/11. Pressekonferanse, 29. november 2011

Finansiell stabilitet 2/11. Pressekonferanse, 29. november 2011 Finansiell stabilitet /11 Pressekonferanse, 9. november 11 Utsiktene for finansiell stabilitet er svekket Uroen i de internasjonale finansmarkedene har tiltatt Bankene må bli mer robuste Bankene må ha

Detaljer

Finanstilsynets retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for forbrukslån

Finanstilsynets retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for forbrukslån UUUTut Rundskriv Finanstilsynets retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for forbrukslån RUNDSKRIV: 5/2017 DATO: 7.06.2017 RUNDSKRIVET GJELDER FOR: Banker Finansieringsforetak Filialer av utenlandske

Detaljer

INSTRUKS TIL STATISTISK SENTRALBYRÅ Fastsatt av Finansdepartementet 1. august 2014

INSTRUKS TIL STATISTISK SENTRALBYRÅ Fastsatt av Finansdepartementet 1. august 2014 INSTRUKS TIL STATISTISK SENTRALBYRÅ Fastsatt av Finansdepartementet 1. august 2014 1. Innledning og formål Statistikkloven med forskrift regulerer arbeidsdelingen mellom Statistisk sentralbyrås (SSB) styre

Detaljer

Retningslinjer for stresstesting og retningslinjer for konsentrasjonsrisiko

Retningslinjer for stresstesting og retningslinjer for konsentrasjonsrisiko Rundskriv Retningslinjer for stresstesting og retningslinjer for konsentrasjonsrisiko RUNDSKRIV: 18/2010 DATO: 01.11.2010 MOTTAKERE: Sparebanker Forretningsbanker Holdingselskaper Finansieringsforetak

Detaljer

Strategi Mattilsynets strategi

Strategi Mattilsynets strategi Strategi 2010-2014 Mattilsynets strategi 2010 2014 FORORD Denne strategien er Mattilsynets overordnede svar på hvordan vi vil løse vårt samfunnsoppdrag i årene framover. Strategien gir retning for arbeidet

Detaljer

St.meld. nr. 16 ( ) Om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2007

St.meld. nr. 16 ( ) Om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2007 St.meld. nr. 16 (2007-2008) Om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2007 Finansminister Kristin Halvorsen 4. april 2008 1 2 1 Trygg og langsiktig forvaltning av Statens pensjonsfond Statens pensjonsfond

Detaljer

Etiske retningslinjer

Etiske retningslinjer Etiske retningslinjer Dokumentnavn Etiske retningslinjer Hjemmel Lov om finansforetak og finanskonsern (Finansforetaksloven), 8-6, annet ledd og 13-5, første ledd. EU direktiv 2009/138/EF om Solvens II

Detaljer

Risikostyring og intern kontroll i statlige virksomheter

Risikostyring og intern kontroll i statlige virksomheter Risikostyring og intern kontroll i statlige virksomheter Marianne Andreassen Direktør HIBO 26. oktober 2009 26.10.2009 Senter for statlig økonomistyring Side 1 Hvem er SSØ? Virksomhetsidé Som statens ekspertorgan

Detaljer

Høringsuttalelse til høring utkast til regler tilsvarende EUs reviderte betalingsdirektiv

Høringsuttalelse til høring utkast til regler tilsvarende EUs reviderte betalingsdirektiv Finansdepartementet Deres ref. Vår ref. Dato 13/3541 FMA IHE 17/00064 16.06.2017 Høringsuttalelse til høring utkast til regler tilsvarende EUs reviderte betalingsdirektiv Ansvarlig myndighet: Finansdepartementet

Detaljer

Markedsuro. Høydepunkter ...

Markedsuro. Høydepunkter ... Utarbeidet av Obligo Investment Management August 2015 Høydepunkter Markedsuro Bekymring knyttet til den økonomiske utviklingen i Kina har den siste tiden preget det globale finansmarkedet. Dette har gitt

Detaljer

Instruks Internrevisjonen for Pasientreiser ANS. Fastsatt av styret for Pasientreiser ANS, 12.12.2012

Instruks Internrevisjonen for Pasientreiser ANS. Fastsatt av styret for Pasientreiser ANS, 12.12.2012 Instruks Internrevisjonen for Pasientreiser ANS Fastsatt av styret for Pasientreiser ANS, 12.12.2012 Innhold 1. Internrevisjonens formål... 3 2. Organisering, ansvar og myndighet... 3 3. Oppgaver... 3

Detaljer