~va'fd1~i~_'l~,,;1. Hva er støv? Side 3. Tilta Side 11. ~~ìltl!lijil:l~#j~~f/lllg~~~~-r~;ß.~:d.~~, Ri 6. Kroppens reajoner på biologik støv Side 7

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "~va'fd1~i~_'l~,,;1. Hva er støv? Side 3. Tilta Side 11. ~~ìltl!lijil:l~#j~~f/lllg~~~~-r~;ß.~:d.~~, Ri 6. Kroppens reajoner på biologik støv Side 7"

Transkript

1

2 ~va'fd1~i~_'l~,,;1 ~~ìltl!lijil:l~#j~~f/lllg~~~~-r~;ß.~:d.~~, Ri 6 Hva er støv? Side 3 Hva kan støvet i landbruket inneholde? (( 4 Administrative normer Eksponering i landbruket... 5 Vurdering av eksponering for biologisk støv Kroppens reajoner på biologik støv Side 7 Helserisiko ved støv i landbruket Tilta Side 11 Tiltak mot støv Korntørker Høytørke... Husdyrrom Grisehus Jordstøv... Generelt om støvdemping i romluf

3 STØV I LADBRUKET Dette temaheftet på støver en utgivelse i serien Helse og Landbruk som utgis av LADBRUKSHELSEN. Det faglige innholdet i heftet er ivaretatt av Torgeir Lyngteit fra Institutt for Tekniske fag ved NLH, Erik Melbostad og Wijnand Eduard ved Statens arbeidsmiljøinstitutt. Det redaksjonelle arbeidet er utført av Kari-Anne Sand ved Landbrukshelsen. Temaheftet beskriver aktuelle helserisikoer knytet til støv som bønder kan bli utsatt for i sitt arbeid samt de mest aktuelle mulighetene vi har for å begrense utvikg av støv. Støver faste stoffer som er finordelt. Støv kan holde seg svevende i lufen med en oppholdstid som er avhengig av partikelstørreisen. En regner med at pariker som er midre enn 10. (1.m = 0,001 mm) vil holde seg svevende i lufen mens større partiker vil fale ned på underlag. Totalstøv er defiert som ale parter som er blandet i lufen. Men ike alle partiker kan pustes in. Av pariker som er større enn 20.m bli bare halvparten pustet in. Støv som pustes in bli grdvis adskit når inåndigslufen passerer lufrør, forgreniger og bend i lufeiene. En tommelfingerregel sier at partiker som er større enn 10.m adskies i nese og hals, pariker som er midre enn 10. adskies i lufrørsgrenene og partiker som er midre enn 5.m kan nå helt ned til lungeblærene. Det er det som kalles respirabelt støv. Figur 1 0,0001 0,001 0,01 Partikkelstørreise, mm Størrelse av ulike typer biologisk støv og hvor støvet avsettes i luftveiene. Store partikler deponeres i nesen og øyne. Små partikler kan nå helt ut tillungeblærene. 0,1 3

4 '" "= Hva kan støvet i landbruket inneholde? Støvet som bonden kan utsettes for stamer fra planter, dyr, mioorgansmer, sprøytemidler og jordsmonnet. Det kan ineholde stoffer som påvirker imunapparatet f.eks. alergener, sprøytemidler, bakteriegifer som endotoksin og muggsoppgifer som kales mykotoksiner. Ved håndtering av fôr og strø, som er angrepet av mioorganismer kan støv fra muggsopp, bakterier og midd frigjøres i store mengder. Spesielt gjelder dette om det har vært varmgang i fôr og strø. (Varmgang skyldes mikrobiell vekst i det organiske materialet.) Organk støv Organsk støv kan ineholde organsk-kjemiske produkter og støv som stammer fra planter, dyr og mioorganismer. De viktigste organisk-kjemiske produkter som anvendes i landbruket er sprøytemidler. De aktive stoffene i sprøytemidler er kjemisk meget forskjellge og kan ha ule og ofte sterke helseeffekter. Sprøytemidler er blitt viet spesiell oppmerksomhet i andre publiasjoner og omtales derfor ike nærmere her. Støv fra planter, dyr og mioorgansmer kalles også biologisk støv for å skie dette støvet fra f.eks. sprøytemidler. Bakterier Bakterier fines i store mengder i gjødsel og i midre mengder på hudpartiker og i humus. Bakterier formerer seg meget hurig når vekstbetingelsene er gunstige: høy fuighet, varme og god næringstigang. Bakterier formerer seg ved deling. Det kan gå bare 20 min mellom Figur 2 Støvprøve fra hønsehus. Bakterier er merket med et fluorescerende stoff hver deling. Således kan en bakterie bli til bakterier etter ca 7 timer hvis vekstforholdene er gunstige. Når vekstforholdene bli ugunstige, dør bakerie-. ne eller daner sporel Sporene kan overleve til vekstforholdene forbedrer seg. En spesiell type bakterier er de såkalte aktinomyceter som vokser som muggsopp, f.eks. på korn og høy. De kan utvike meget store mengder av sporer som lett frigjøres ved håndtering av ((mugne)) materialer. Innånding av bakterier kan gi helseeffekter som følge av at immunforsvaret reagerer selv om bakteriene er døde. Flere bakteriearer, som vokser under oksygenfattige forhold, ineholder gifstoffet endotoksin. Bakterier kan også skie ut gifstoffer og enzymer i materialet som bakteriene vokser i. Muggsopp Muggsopp stiler noe mindre krav til vanninhold enn bakterier. Den vokser på plantematerialer som korn, høy og kraffôr hvis vanninoldet er ;: 18-20%. Muggsopp formerer seg også raskt. På midre enn 24 timer kan en spore vokse til en koloni og produsere mioner av sporer. Først vokser muggsopper som trives ved omgivelsestemperatur. U~der veksten produseres varme som ike lett føres bort gjennom tykke lag med korn eller høy. Ved høyere temperatur hemmes veksten. Men så overtar muggsopparter som foretrekker høyere temperatur. Ved temperaturer over 40 e kan bare noen få såkalte termoile muggsopper og aktinomyceter leve og formere seg. Veksten stoppes opp helt når temperaturen når 60 0e. Da kan det være produsert gass som kan antennes. De termoile organismene vokser hurtigst. Hvis det har Figur 3 MuggsoppenAspergillus fumigatus etter vekst i et døgn i laboratoriet. vært varmgang i korn eller høy, dominerer sporer fra disse arter eksponeringen ved håndtering. Muggsopper kan også produsere sterke gifstoffer, mykotoksiner, som skies ut i korn eller høy. Disse gifstoffer kan fies også i muggsoppen eller sporene. Helserisiko knyttet til mykotoksinene gjelder mest drektige dyr som kan abortere hvis de spiser muggent fôr. Midder Midder er små edderkoppdyr som er ca mm store. Midder lever av muggsopp, kornkier og andre midder. Middens livssyklus varer ca to uker. Krvene til luffuktighet og temperatur varierer for de ulike artene. Relativ luftfuktighet ligger omtrent på 60% eller 4

5 Figur 4 Midd høyere. Temperaturen kan variere mellom 5 og 35 0e. Selv om midder formerer seg betydelig saktere enn mioorgansmer, kan store bestander utvikes når forholdene er gunstige. Under midre gunstige forhold utvikes hvilestadier som tåler større påkjenninger. Midden og spesielt ekskrementene fra midden ineholder alergener som er en viktig årsak til plager hos alergikere. Jordstøv Jordstøv frigjøres ved arbeid på åkeren eller ved handterig av avlig som ineholder jordrester, f.eks. sortering av poteter og rotvekster. Jordsmonnet kan ineholde leire, kvarts, kalk og humus.av disse komponenter har kvars størst yrkeshygienisk betydnig. Administrative normer Risikoen for å få yrkessykdom er avhengig av støvmengden som man bli utsatt for, og for mange stoffer kjenner vi ti nivåer som kan føre til sykdom. På grag av sli kunnskap har Arbeidstisynet fastsatt såkalte admstrative normer. Dersom nivået i arbeidsmijøet ike overskrider den admistrative norm for det aktuelle stoffet vuderes forholdene som akseptable. For flere støvtper som er akelle i landbruet fines normer, se tabell. Admistrative normer gjelder vanigvis for gjennomsnittet aven 8 timers arbeidsdag. Det fines også normer for vurdering av eksponering i kortere perioder, hvile er mer anvendelig i landbruket. Disse er også angitt i tabellen. For biologisk støver våre kunnskaper for begrenset til å sette slie grenser. Ved vurderig av eksponerig for biologisk støv må man pr. i dag benyte den admstrative normen for organisk støv. Denne normen tar ike hensy til at biologisk støv kan ineholde aktive stoffer og er antagelig for høy i vurderigen av støvbelastnigen i landbruet. Normen for bomulstøv ligger betydelig lavere enn normen for organsk støv fordi dette støvet som ineholder bakterier og endotoksin kan forårsake lufeissykdommer hos. bomulls- Admstrativ norm, mg/m' Støvtpe middelverdi middelverdi over 8 timer :: 15 mi Sjenerende støv, totalstøv 10,0 20,0 Sjenerende støv, respirbelt 5,0 10,0 Kvars, totalstøv 0,3 0,9 Kvars, respirbelt 0,1 0,3 Organsk støv, totalstøv 5,0 10,0 Trestøv fra tropiske treslag, Eik og bøk, totalstøv 1,0 3,0 K Trestøv fra nordiske treslag, Unntatt eik og bøk, totalstøv 2,0 4,0 K Råbomullsstøv, støv o( 15 mm 0,2 0,6 K = kreftremkallende arbeidere. Denne normen gir derfor en pekepin om at man bør tilstrebe et betydelig lavere eksponeringsnivå i landbruket enn normen for organsk støv antyder. Eksponering for støv i landbruket Bonden utfører mange ulie arbeidsoppgaver der han kan bli utsatt for støv. I tilegg til dyrestell er kornhåndtering, fôrhåndtering, sorterig av løk og poteter aktuelle arbeidsoppgaver hvor en må tenke på støveksponering. Støvpartiker frigjøres lett ved handtering av tørre plantematerialer som korn og høy. Støvutvikgen avtar med økende vannold. Men høyt vanold i korn, hal og høy kan også føre til tilvekst av mioorgansmer under lagring. Hvis det har gått varmgang i fôret bli sporemengden særdeles høy. Dyr avgir støv fra hud og hår som stadig fornyes. Naturgjødsel ineholder store mengder tarmbakterier. Støv kan utvikes ved håndterig av tørrgjødsel, og fra flytende gjødsel når forstøvede dråper tørker in. Figur 5 DyrestelI er et eksempel på en arbeidsoppgave som utsetter bonden for biologisk støv: 5

6 STØV FRA Arbeids- actiomyoppgave ceter(sporejord planter dyr bakerier daende bakerier) mugg- sopp midd Harving Treskig Anet arbeid med korn Arbeid med krôr Arbeid med silogrs Arbeid med høy Arbeid med halm Stell av høns Ste! av småfé Stell av gris Stell av storfé Handtering av bløtgjødsel + ++ Handtering av tørrgjødse! Handtering av trefls Sortering av poteter \. "= Figur 6 Arbeidsoppgaver med mulig eksponering for støv + eksponering mulig ++ høy eksponering mulig Tabellen over gir en oversikt av de viktigste arbeidsoperasjoner hvor vi antar at bonden kan bli eksponert for støv. Sansynlghet for høy eksponering er også angitt. Det er hittil utført få støvmåliger i norsk landbruk. Derfor er det vanskelig å angi eksponeringsnivåer mer nøyaktig. Spesielt gjelder dette for mange komponenter i biologisk støv. Vurdering av eksponering for biologisk støv Kaegge riiko Eksponering for støver meget variabel, både i mengde og samensetnig. Derfor er det et meget omfattende arbeide å kartlegge bondens totale eksponering ved hjelp av måliger. Måliger kan være mest aktuelt for kartlegging av eksponering i spesielle arbeidsoppgaver. I praksis vil de fleste kartlegginger bli basert på å registrere hvile arbeidsoppgaver som utføres og forhold som kan påvirke utvikg av biologisk støv, f.eks. avsug og andre ventilasjonstiltak, landbruksmaskier med lukket førerhytte, vanoldet i korn og høy ved inøsting og om korn og høy har vært tørket i tørkeanlegg. Hjelp til kartlegging av eksponerig og vudering av aktuelle forebyggende tiltak kan du få gjennom medlemskap i Landbrukshelsen. Arbeidstilsynet vil også kunne gi råd om forebyggende tiltak. Vurdering av måleresultater Vangvis samenlgnes måleresultater med den admistrative norm for den aktuelle støvtpen. Men fordi det er stor usikerhet om relevante admstrative normer for biologisk støv i landbruket har disse foreløpig midre betydng for vudering av helserisiko. Det er derfor viktig å tilstrebe lavest mulig eksponerig. Forskningsprosjekter vil i tiden fremover forhåpentligvis danne bedre grunnlag for vurdering av bondens risiko for sykdom som følge av støveksponering. Metabolisme Figur 7 Oversikt over eksponering og helseeffekt av støv. 6

7 ...;d:' Hfi3i!i"i~~I79?~.i1N"StffiÌE~'ll'r.lQÍ~iiil 1ll:~~il~'L~~l~l~il:~\1~ ~'t:f~f ' relse og inold. Disse partikene vil når de treffer slimhinnene i øynene og de øvre og de nedre lufeiene ha forskjellig evne ti å fremkalle forsvarsreaksjoner fra kroppens immunapparat. LUNGE- BLÆRER (ALVEOLER) SLIMCELLER Biologisk materiale danner grunnag for vekst av muggsopper og bakterier når futighet og temperatur er gunstig for mioorgansmene. Biologisk støv kan bestå av levende og døde mioorgansmer, toksiner og ekskrementer, partiker fra dyr og planter av varierende stør- Figur 8 Luftvegene og lungene. Når støvet har passert de øvre luftveiene (nesen og halsen) føres de mindre partiklene via luftrøret ut i bronkiegrenene, hvor de kan fanges opp i slimhinnene. De minste partiklene (det respirable støvet) kan havne helt ute i lungeblærene ST0VPÂRTIKLER " 1\ i&i~:~~~l~:;:~~/ti;.i/:.:i~~~0?1r.~;l~f~~'~f;~~:~~~t.~~~~~ts~:: :.:-:.,...:...;...:..:.. D.unappartetog betennelsesreaksjoner kan gi symptoiner str, og på lengte sik. Immunapparatet har som hovedoppgave å holde rede på og kontrollere inntrengende skadelige påvirknger og danner antistoffer mot plantepartiker, dyrepartiker, og mikroorganismer av forskjellg art. Disse antistoffene hjelper sammen med hvite blodlegemer til å begrense skadevirknigene av intrengende mikroorganismer. Dette SLIMET BEVEGES MOT SVELGET. :;~;Ä%f;a,~: SLIM FLiMMERHAR ~-~~- SLIMKJERTLER Figur 9 Luftvegslimhinner Støvpartiklene fanges opp i slimet som dekker innsiden av luftrøret og bronkiegrenene ogfraktes umerkelig i slimet som beveges mot svelget ved hjelp av flimmerhårene. Støv som irriterer slimhinnen kan gi betennelsesreaksjon og økt slimproduksjon. skjer via såkalte betennelsesreaksjoner som har mange felles trekk. Sliene bli irriterte, røde evt. hovne, med økt sekresjon, f.eks. tårer eller sli. Dessuten kan det komme kløe eller hoste pa grunn av irritasjon av slihiene. Slie betenneisesreaksjoner kan være akutte og kortvarige i forbindelse med støvete arbeidsoperasjoner, eller de kan komme noe mer langsomt og vare i timer til dager avhengig av påvirkngens art og mengde. Ved langvarig påvirkng av lufeisirriterende støv kan det komme mer kroniske forandringer av slimhinnene med fortykkelse og evt. økt sekresjon f.eks. som kronisk bronkitt. Slik påvirkng kan også føre til økt irritabiltet med hoste og tungpustenhet som ved astma. Kronisk bronktt kan også med tiden gi pustevansker. Støvpåvirkning av lufeiene kan derfor ha både kortsiktige og langsiktige virkninger med svært varierende karakter og alvorlighetsgrd. Kort beskrivelse av endel plager bøndene kan ha og noen resultater fra prosjektet ((Helserisiko ved støv i landbruked). I prosjektet "Helserisiko ved støv i landbrukeb har vi forsøkt å karlegge de forskjellge virkngene av støvet som bonden utsettes for i sitt arbeide, og vi vil her gi en kort beskrivelse av resultatene. Sliesymptomer i forbindelse med støvet arbeid Plager fra øyne, nese og de nedre lufeier er svært vanlig i forbindelse med støvet arbeid. ea. 20 % av bøndene har plager som kløe i øynene, renng, nysing og hoste, ofte i forbindelse med arbeidet, og ved enkelte arbeidsoperasjoner angir opptil 50 % av de som utfører arbeidet at de kan ha slie plager. Feberreakjoner I forbindelse med støvende arbeidsoperasjoner, kanskje særlig rengjøring av kornbinger med gamelt korn, hvor det har vært mugg, og ved lignende arbeid som medfører eksponering for store mengder muggsoppsporer, kan bonden etter noen timer oppleve frys- 7

8 STØVKORN (MUGGSPORER EL) ning, verk i muskulaturen og feber nesten som en infuensa. Dette er ofte ledsaget av hoste og evt. følelse av tetthet i brystet. ea % av bøndene har opplevd slie plager ved støvflte arbeidsoperasjoner. Noen har lagt merke ti at det skal midre ti før de får slie reaksjoner dersom de bli eksponert flere ganger for det same støvet. Det er derfor all grnn til å forsøke å holde eksponeringen så lav som mulig. Feberreaksjoner må oppfattes som tegn på ekstremt høy eksponering. Det har ike vært uvanlig å forveksle disse feberreaksjonene (også kalt inalasjonsfeber, toksisk feber, giffeber) med bondelunge som er en alvorligere og mer langvarig tilstand. BLODARE ALVEOLE CELLER VÆSKE- SPISECELLE SPALTE (MAKROFAGER) Figur loa Lungeblærer med betennelse etter støveksponering. Støv. som. passerer. helt. ut. i llingeblærene bli ((spist OpP)) av spiseceller (makr()\ager) som sender bûd på betennelsesceller. Dette ir.. feber. V~d Kronik bronktt Stadig påvirkng på slimhiene av lufeisirritanter som tobaksrøyk eller støv i landbruket kan føre til en fortkkelse av slinen i de mellomstore og små lufeier med økt sliproduksjon, hoste og oppspytt. Dersom dette er en varig tilstand, kales den gjerne kronisk bronktt. Mange røykere synes det er naturlig med litt hoste om morgenen. Men kombinasjonen av tobaksrøyk og støv i landbruket kan etter hvert gi betydelige plager med hoste og oppspytt, og ti sist tung pust først ved anstrengelser, og ti slutt i hvile. Selv om kronisk bronktt begynner relativt uskyldig med hoste og slimet oppspytt, kan altså sykdommen ved røykig og mye støvpåviknig utvike seg til å bli invalidiserende. Ca 8 % av de norske bøndene hadde kronisk bronktt bedømt ut fra spørreskjemasvar. Risikoen økte med røykig, støveksponering utenom landbruket, ved dyrehold og for heltidsbønder i forhold til deltidsbønder. Sli at risikoen for røykende heltidsbønder med dyr var ca 6 ganger økt i forhold til ike røykende deltidsbønder uten dyr. Røykestopp og forebygging av støveksponering i landbruet er to vitige tiltak her. ARRAKTIGE OMDANNEDE LUNGEBLÆRER Astma Astma er en sykdom som skyldes en kombinasjon av arelige anegg for astma, anegg for allergi og påvirkning av miljøfaktorer som f.eks.pollen, dyrehår og støv i landbruet. 'i...=l Figur 10 B Lungeblærer med betennelse og arrdannelse som har utviklet seg fra ((bondelunge)), ett~r langvarig ~ksponerig forekommer svært skjelden.. a: Slien.. hovner opp Bondelunge Bondelunge skyldes også eksponering for mikroorgansmer i store mengder. Bondelunge er imidlertid ekstremt sjeldent (ca. 1-2 pr. 10 OOO/år).Tilstanden synes å henge sammen med gjentatt eksponering over tid. Feberreaksjoner kan være et forvarsel. Bondelunge kan på sikt føre til arraktig omdannelse av lungevevet, såkalt lungefibrose. Men de fleste tilfelle av bondelunge går over i løpet av noen måneder dersom eksponeringen blir holdt tistrekkelig lav. Oppfølging hos lungelege er nødvendig. Figur 11 Utvikling av astmaanfall ilustrert ved tverrsnitt aven bronkiegren. 8

9 Tobakksrøykig kan også spile in, men alergi mot forskjellge allergener som husdyr, muggsopper og midder betyr langt mer ved astma enn ved kronisk bronktt. Ved astmaanfall reagerer slimhene akutt med hevelse og økt sekresjon. Dette kan arte seg som hoste med sli. I tilegg kan det komme sammentrekng av muskulaturen i bronkiene. HeveIsen, sliet og sammentrekng av muskulaturen reduserer i betydelig grad hulrommet inne i de mellomstore og små bronkegrenene og øker derved motstanden mot luftstrømmen. Pustingen kan bli svært tung med hvesing og piping.(fig Ila-c) Astma kan gi voldsomme anfall som noen ganger kan være svært draatiske og enkelte ganger livstruende. Særlig gjelder dette svært allergiske personer som plutselig bli utsatt for store mengder av allergener.lufbårne allergener svever som finordelt støv i lufen. En del astmatikere har ike så voldsomme anfall, men kan likevel være svært plaget i det daglige arbeidet. I landbruket er det særlig arbeid i støv og dyrestell som synes å være risikofaktorer for astma i tiegg til tobaksrøykig. Det er også viktig å være oppmerksom på at akutte lufveisineksjoner som forkjølelse og inuensa kan føre ti betydelig forverreise av astma, særlig i kombinasjon med lufeisirritamenter og alergener. En sykdom som tidlgere har vært ganske fredelig kan bli svært alvorlig i forbindelse med nedre lufeisineksjoner. Vi har fuet at ca 6 % av norske bønder har hatt astma, mens ca 3 % opplyste å ha astmå nå (for tiden). Hyppigheten av astma øker med alderen, og det er særlig hos de yngre astmatikerne at alergi overfor husdyr, plantepartiker og midder er betydnigsfut (alder år). Røyking og andre lufeisirritanter betyr mer ved alderen. Ved siden av husdyrhold generelt er det særlig arbeid med høner og griser som synes å gi overhyppighet av astma i vår undersøkelse. Arbeid i støv som kan gi slieplager fra de øvre lufeiene, kan også gi astmalignende symptomer i arbeidet. Slie symptomer er ganske hyppige. Mellom 10 og 20 prosent av bøndene har ofte symptomer som hoste, tett pust og hvesing eller piping i brystet i forbindelse med støvende arbeid. Handtering av korn, kror og fls er her viktig i tilegg ti husdyrstell. Alergikere har spesielle problemer med de allergene som de reagerer på og har dannet antistoffer mot det (se fig. 12). 9 A ALLERGEN SLIM SLIMHINNE MASTCELLE MED ANTISTOFF Figur 12 Luftvegene og deres reaksjon på støveksponering. B J :~-''.:'~ t1,.,-. 'i..'l /iä-:"i~":).'m~...::.t~.~...,v...~..."...;i,i. t,'f,\".r':$.'"..., - : :Y!7'ci: j,~' ~. ~'f.. ~.... f.. BRONKIAL '-, ATUR-~ MUSKUL- ~ ~q j f~': Illustrasjonen viser den allergiske reaksjonen: Allergenet fraktes med luftstrømmen, fanges opp i slimet og kan trenge ned i slimhinnens øvre lag, hvor det kan komme i kontakt med antistoffet som sitter på mastcellens overflate (A). Når allergenet kommer i kontakt med antistoffet, skjer en reaksjon inne i mastcellen, som frigir histamin til vevet omkring. Histamin utvider blodårene i slimhinnen og gjør at væske siver ut. Slimhinen svulmer da opp. Histamin virker også sammentrekkende på bronkialmuskulaturen (B). Redusert lungefunkjon over tid Ved astmaanfall øker motstanden mot lufstrømmen ved pustingen i betydelig grd. Men det hele kan gå fustendig tilbake når anfallet går over. Ved astma som vedvarer over tid kan det være at motstanden mot lufstrømmen ike bli helt normal igjen mellom anallene, eller at det etter hvert ike bli så markerte anfall, bare en jevn tetthet i pusten. En anen mulighet er at kronisk bronktt pga. fortkkelse av slihinnen i de små lufeiene gir gradvis utvikling av økt motstand mot luftstrømmen. De første årene kan dette være lite

10 merkbart, men etter hvert som lufeismotstanden øker, kan det gi symptomer ved arbeide, anstrengelser og kanskje ekstra symptomer ved kulde og lufeisirritasjon og gi opphav til astmalignende anall, evt. en tilstand som mier om "kronisk astma)). Ved målig av lungefusjonen vi man kunne se tendens til reduksjon i lufstrømshastigheten som uttrykk for økt lufeismotstand før dette gir symptomer.vi har påvist tegn til slikt økt motstand mot lufstrømmen hos ca % av bøndene. Risikofaktorer for dette er tobaksrøykig, og støveksponering i og utenfor landbruet, antall år i landbruket, astma og kronisk bronktt. Det synes derfor viktig å forebygge utviklg av kronisk bronktt og astma ved å redusere støveksponering og tobaksrøykig for å bevare bondens lungefunksjon. Dermed sikres arbeidskapasitet og livskvalitet best mulg. Det kan også danes ørsmå arratige knuter. På et røntgenbilde kan de se ut som små prikker. Tilstanden kalles lungefibrose, eller når man vet den skyldes støv, støvlungesykdom. Undersøkelser med tanke på utvikg av støvlungesykdom eller lungefibrose hos bønder har det vært gjort svært lite av tidligere. "Helserisiko ved støv i landbruet)) har gjennomført røntgenundersøkelse av 8400 bønder. Man finer at ca. 1-2 % av bøndene har tegn til lett grad av lungefibrose. Dette funnet bli fulgt opp nærmere med tanke om det utvikler seg over tid, og om det har noen betydning for lungefunksjonen. Støvlungesykdom bruker å ha et svært godartet forløp, men man vet ikke om kombinasjonen av mieralstøv og tildels svært høye nivåer for biologisk støv (muggsopper, bakterier etc.) kan ha spesielle virknger. '..,~ Støvlungesykdom, lungefibrose Bønder er utsatt for forskjellge typer støv i sitt arbeide. Mineralstøv med inold av kvarts og andre typer mieralpartiker hvirvles opp ved bearbeiding av jorda, ved inøsting og håndtering av f.eks. korn eller poteter. Det følger altid en del jordpartikler eller sand med, og ~e fineste partikene kan og sveve i lufen i timesvis og bli pustet helt ned i de miste lufeiene og lungeblærene (Fig. 8 og 9). Mesteparten av støvet bli fraktet opp igjen av flierhårene i lufeiene, harket og hostet opp med sli eller svelget umerkelig ned. Men noen av de miste støvpartikene kan bli igjen og gi reaksjoner fra de miste lufeiene og lungeblærene, reaksjoner som ligner på bondelunge (Fig. 10) Dersom det dreier seg om muggsopper eller bakterier, kan man få akutte feberreaksjoner. Dreier det seg imidlertid om mineralstøv, kommer det ingen umiddelbare reaksjoner, men over tid kan det utvikes små forandringer i lufeiene og lungeblærene, hvor veggen kan bli fortkket.,-o,,::. _,'0,:. c' ',_::.-"... - _ : _,.., _,::,'...,":.;. _: - -, ~,." - d:':,.:,~::' ".'" ~ -... _."..,...,....,...,.',.... _.--~ Oppsumerig #èJ:g., utsatt for støv eller påvirkng fra dyr, planter, mi0orgatl~mersoin de 10

11 Når risiko foreligger eller antas å foreligge bør forebyggende tiltak vurderes. Tiltak kan deles in i fire kategorier: - forebygge danelse av støv og gass - fjerne kider til støv og gass - bygge in kider til støv og gass - beskyte seg selv mot støv og gass Produktkontroll og -inormasjon Kvalteten avegenprodusert avlig kan bonden styre selv. Det er også viktig å ungå vekst av mioorgansmer i strømaterialer som halm og fls, fordi støv frigjøres fra strø ved dyrestell. Ved injøpt fôr vile det være ønskelig å få garantier for at innold av mikoorgansmer og midd er på et akseptabelt nivå ved en varedeklarasjon. r t Tiltak mot støv Hindre vekst av mioorganismer Vekst av muggsopp, aktinomyceter og midd i korn og høy fører til økonomisk tap for bonden fordi avlingen bli midre verd. Angrepet korn vil f.eks. ike kune benyttes som menneskeføde. Det kan være betenkelig å brue muggskadd korn til dyrefor fordi mugg og midd kan kan føre til nedsatt dyrehelse og produksjon. Videre vet man lite om hvordan kjøtt fra slie dyr invirker på konsumentenes helse. Forebyggelse av vekst av mioorgansmer gir både økonomiske og arbeidsmijøgevinster. Ved tørkig av korn og høy er det viktig at avligen tørkes raskt til dagerfasb vare. Lagerfast vare har ku 15 % vannold. Til tørkig av korn benyttes kaldlufstørker, kaldluf størker med soloppvarmig og varmlufstørker. Det markedsføres også ventilerte lagre. Ventilerte lagre er kornsiloer med flere meter kornsjikt. Bunnen av siloen er av perforerte lufeplater. Disse siloene egner seg ike til tørkig. Varmluftørker er å foretrekke fordi tørkig vil kunne utføres uansett værforhold. Det er en forutsetnig at tørkekapasiteten er tilstrekkelig stor i forhold til innøstingskapasiteten, slik at mellomlagring av avling før tørkig unngås. Det går fort varme i en rå kornhaug. Dersom kornet først er blitt varmt, har skaden allerede skjedd. Selv om avligen er tørket til lagerfast vare, er det mulig at fuktighet kan tas opp igjen ved lekkasjer eller kondensdannelse med fornyet vekst til følge. Det er derfor svært viktig at man har kontroll med futighetsutvikgen i kornlageret og har mulighet til å få ned fuktigheten igjen. Dette kan oppnås ved ruering av kornet eller ettertørkig. Rulering vil si å blande kornet sli at al varen har samme fuktighet. Det er en fordel at lagersiloene er utstyrt med lufeplater. En gjennomlufing vil bidra til å senke temperaturen i påvente aven ettertørking. Korntørker De største støvkonsentrasjonene i landbrukets drifsbygniger finner vi i korntørkeanlegg. Støvkonsentrasjonene varierer mellom 1 og 200 mg/m3. Det fines i dag en del systemer som frigjør svært mye støv. Støvplagen er størst i anlegg med trasportplater eller blåsende sidekanaler, fordi mye støv blåses ut i romlufen og det er vang å registrere mg/m3 under tømming av lagrene. Korntransport gjennom fallrør frigjør også store støvmengder. Støvmengden øker med falløyden. Kornrensesystemer (støvsugere) reduserer støvkonsentrasjonen noe, men resultatet er langt fra tilredsstilende. En del korntørkeanlegg markedsføres i dag som støvfrie anlegg. Dette er anlegg med selvtømmende bun etter sugeprinsippet. Kornet suges ut og transporteres videre med en skre eller et trasportband.transportlufa føres til et støvfilter som fanger opp de grove partikene mens de fine slipper gjennom og blåses rundt i drifsbygnigen. Det er mulig å instalere industrifiltre i tørkeanleggene men slie anlegg vil bli svært kostbare, over kr ,- til ei middels stor korntørke. Dagens løsnig må derfor være å benytte syklon for fjerning av grovstøv. Syklonen bør plasseres i rom med adkomst kun fra utsiden av bygningen. ~ Figur 13 Universaltørka er den tørketypen som medfører minst støveksponering på arbeidsutøver. 11

12 Universaltørka er den tørketypen som frigjør mist støv, fordi kontakten mellom korn og romluf er lite intensivt. Tørka fylles ved at kornhengeren tippes direkte på tørkegolvet og kornet fordeles ut ved hjelp av tratorskufa. Eksponeringen under denne operasjonen er i snitt 2 mg støv/m3. Lageret tømmes med traktor og frontlaster og siden frontlasteren tømmes på lasteplan utenfor drifsbygningen fortnnes støvkonsentrasjonen raskt. Føreren som sitter på traktoren under arbeidet, eksponeres ca 0,2 mg/m3 hvis traktoren er utstyrt med lukket førerkabin. For å få systemet til å fungere godt er det en forutsetning at det er et bredt støpt dekke på utsiden av bygningen sli at kornet holder seg i ro i frontlasteren under uttransporten. Eksisterende korntørker Siloanegg med transportplater eller blåsende sidekanaler kan forbedres vesentlig dersom de bygges tett slik at støv holdes inenfor Figur 14 Tørker med transportplater (blåsende luftransport) sprer store mengder støvmengder under transport av kornet. Figur 15 Ved institutt for tekniske fag er det utviklet et membransystem som sikrer mot at støvet trenger ut av kornlageret under fylling, rullering og transport. tørke-, lager- og trasportsystemet. Ved Institutt for teknske fag, Norges landbrukshøyskole, er det utviket et membransystem for støvbegrensnig, som gir en støvreduksjon på 93 % under fyllg av lager og 96 % under tømmig uten avsug. Hvis det instaleres et avsugsystem i tilegg oppnås en støvreduksjon på 96 % under fyllg av lageret og 99 % når lageret tømmes Handterigssystemer for korn Det er under kornhandteringen at støvet frigjøres. Det er stor forskjell på hvor mye støv handteringssystemene frigjør. Ved valg av handteringskjede bør en tilstrebe en så skånsom kornbehandling som mulg. Blåsende handteringslijer støver mest og sugende handteringer kommer i en mellomstilg. Kornhandtering ved hjelp av traktor og tilhenger gir den miste støvbelastnigen. Tippesjakt: Under tipping i tippesjakt frigjøres det forholdsvis mye støv. Vanlgvis varierer konsentrasjonen mellom 5 og 35 mg/m3. I forhold til kornmengden som handteres er frigjort støv lite fordi handteringstiden er noen få sekunder. Det frigjorte støvet sedimenterer i løpet av noen få miutter. Det er gjort forsøk med lokale avsug ved tippesjakta. Slie instalasjoner har liten effekt. Har man plantørke med mulighet for å sette hovedkanalen under undertrykk, kan døra ti hovedkanalen med fordel plasseres i nærheten av tippesjakta. Under tipping av tilengerlass åpnes døra og vifa startes i sugeposisjon. Tiltaket kan reduseres støvmengden med 90 %. MG/M3 50 '.. "= ' STØV i Lunt:. t.fft.kt AV TiLTAK. Elevatorgrop: I elevatorgroper kan støvmengden komme opp i over 200 mg/m3. Stor støvmengde skyldes utett overgang mellom buntrasportør fra tippesjakt til elevator. Korntørkelevaradører bør tilstrebe å levere så tette systemer som mulg. I tilegg til bedre tetting vil man oppnå langt midre støving dersom elevatorgropa ventileres mekanisk. Lufen fra gropa skal da føres ut i friluf eller in i eget støvrom. 5 o F"LLiI'C AV TØHiNC AV F;l.iiNC AV SILO SILO TILtlE"'CE:R ~UTEN TtLTIlME. n:li IIM.TE" o. AVS. Figur 16 Effekt av støvreduserende tiltak ikorntørker. Andre mekaniske tranportinnretninger: Støvet frigjøres i utettheter i tranportlijen. Videre slipper det ut av systemet ved overgang mellom transportinnretninger. Maskinene og kanalene bør forsynes med pakninger 12

13 ELEVATOR,/ Figur 17 Alle overganger mellom transportinnretninger bør ha tette sammenføyninger. Figur 18 Mekaniske transportsystemer kan kobles til et undertrykksanlegg som hindrer støvet å sive ut av anlegget. i alle sammenføyniger. Ale overganger bør bygges in med støvtette deksler. En vil oppnå en stor reduksjon av støvnivået i kornbygnigen dersom man monterer et avsuganlegg som flere plasser er koblet in på transportsystemet. Tiltaket vil føre til at romluf vil trekkes in gjennom utettheter og dermed hidre støvpartiker å trenge ut i romlufen. ~~~;i~~;\t;'\b:;: '", l \ t.;~~\~~/:\~ : ~':;;/r::.~c~ \.~i:;!"::~;~'~?~~:'/:::~;)~:i.its: Figur 19 Operatør i ferd med å tømme et kornlager ved hjelp aven sugetrykkblåser. Støveksponeringer er moderat på sugesiden, men stor på utblåsningssiden. Fallrør: Når kornet tranporteres med fallrør, frigjøres det mye støv. Støvmengden øker med økende avstand fra fallrør til kornlageret. Det er en fordel at toppen på kornsiloene har tak sli at støvet ikke trenger ut i bygnigen. Taket kan lages av treplater eller armert presenng. Ved fyllg av gre lagere eller tilengere kan støvmengden begrenses Kornrensere (korntøvsugere): På toppen av kornelevator er det vang å montere en kornrenser. Hver gang kornet renner ut av elevatoren, passerer det renseren som fjerner en del av støvet. Korn som tørkes i kontinuerlig satstørke passerer kornrenseren flere ganger og bli dermed renere for hver gang. Sugetrykkblåsere: En sugetrykkblåser er en slags stor støvsuger for korntrasport. Handterig av sugemunstykket er forholdsvis arbeidskrevende. På sugesiden er støvmengde akseptabel. Operatøren bør lievel benyte støvitermaske. På utblåsingssiden frigjøres det store mengder støv. Utblåsnigsrøret ender i en syklon. Syklonen bør kobles ti ei sugende vife som trasporterer støvet ut av bygngen. Støvkonsentrasj0- nen blir likevel stor under syklonen. Figur 20 Transportrøret til en sugetrykkblåser skal ende i en syklon med vife for utskiling av støv og bøss. Avfallet skal føres til avlukket støvrom. l.,i~:';:~f\"::":'".,:.., 1./1 '.'.;".,t".,j!l...id\ STØVMENCl DEN ØKER NE:D FALLHÇb'l DEN Figur 21 Støvmengden øker med fri fallhøyde utenfor transportsystemet. tt 13

14 Den beste måte å få redusert mengden Omuggsopp i høyet og sporer som frigjøres under handtering er å bygge høytørke gjerne med forvarmig fra solfangertak. Dessuten bør det satses på en handteringstekn for uttak og fordelig som frigjør mist mulg høystøv. Uttak ved hjelp av selvfllende grabb og fordelig med selvgående grsriver gir liten støvbelastnig på røkteren. Figur 22 Fleksibelopplastingsslange vil redusere fallhøyden i friluft og dermed støvmengden i romluften. vesentlg ved å benytte teleskopiske fallør som trekkes i sammen etter hvert som lageret fylles. Systemet er egnet ved større anlegg og på kornlagre der operatør er sterkt plaget av kornstøv. Krafôrsystemer Dagens handterings- og lagringssystem for krafôr fører til stor sprednig av støv. Under fyllng av lagerert blåses vanlgvis kraffôret inn i siloen. De fleste siloer mangler utluftingssystem for transportlufa og støvtung Selvfllende støvtett tienger Ved Institutt for teknske fag, Norges landbrukshøyskole, er det konstruert en selvfllende tett tilenger som reduserer støvbelastningen under fyllg 80 % i forhold til tradisjonell fyllg aven korntilenger. Selvfllende tilenger egner seg godt for større anegg. Belastnigen på operatør kan helt fjernes fordi tilhengeren selv jevner ut kornet. \,~-.=! Høytørke Røktere som handterer dårlig tørket høy er sterkt eksponert for mugg. De fleste handterer høyet manuelt og kommer ofte i nær kontakt med det. Arbeidet er forholdsvis tungt og pustefrekvensen kan bli stor under høyhandteringen. Det er derfor stor risiko for at operatøren får mye muggstøv inn i lufeiene. Figur 24 a og b Kraftôrsiloer bør ha tette konstr.uksjoner og utluftingsrør for transportluft. ~ Figur 23 Riktig dimensjonert høytørke er et godt tiltak mot uheldig støveksponering. Figur 25 Uttappingsåpning for kraftör kan utstyres med avtrekks-hette for å redusere støveksponeringen. 14

15 luf finer derfor vegen ut gjennom siloduk og sprekker i siloen. En krfôrsilo bør ha riktig dimensjonert utlufingssystem for transportlufa. Siloen skal være støvtett sli at fistøv ike trenger ut gjennom vegger, tak og sammenføyniger. Ved manuelt uttak av krôr bli røkteren sterkt utsatt for støv når krôret styrtes ned i krôrvogna. For å redusere dette problemet kan en under tappespjeldet montere en fleksislange som løftes opp etter hvert som kraftfôrvogna fylles med avsug nær tappeåpnigen. En annen effektiv løsnig er å montere avtrekkshette over vogna. Hette med avsug skal spesiallages slik at den passer til toppen av vogna. Spalte mellom vogn og hette skal ike være større enn 3 cm. Husdyrrom Hønehus og grisehus er de husdyrrommene vi finer de største støvkonsentrasjonene. Utvikg av støv påvirkes sterkt av dyrenes aktivitetsnivå og aktivitetsnivået er igjen avhengig av røkterens adferd, inedngssystemer, plassforhold og dyrenes alder. Strø: Godt strø som er fritt for mugg og gifstoffer er sjelden vare i norsk husdyrhold. Mange må ta til take med dårlig, fuktig strø som lieholder muggsopp og soppsporer. En skal,vokte seg vel for sagfs eller blandig av sagfs og kutterfs da denne som regel har vært fuktig over lengre tid og derfor sansynlg ineholder muggsporer. Det beste treproduktstrøet er kutterfis som er kommer fra justering av alerede tørkede materialer. I løpet av de siste årene har det blitt byggeten del husdyrrom der dyra går på tale. Det er vanlig å bruke halm som strø. For å få god halmalitet er man avhengig av gode tørkebetingeiser. Ofte har det fått utvike seg mugg både på jordet og etter at den ofte for rå halmen har blitt presset til baler. Det må forventes at dårlig strøkvalitet har invirkng på dyrehelsa og røkterens helse. hønene når sine mål med midre anstrengelse.videre vil det oppstå mer støv i et system der hønene føler seg utrygge. Blant systemene uten strø støver det mist i landskapssystemer og mest i systemer der hønene går på trappestegbur over åpen gjødselkjeller. Når røkteren arbeider i hønehuset, øker uroen blant hønene og støvkonsentrasjonen i lufa kan stige 10 ganger i forhold til konsentrasjonen om natten. I hønehus har hønenes alder stor betydning for støvkonsentrasjonen. Høner skier fjær når de er uker gamle og da er støvkonsentrasjonen størst. Røktere skal derfor være ekstra påpasselige med å verne seg med skielig støvfiltermaske når hønene er unge. Morgendagens hønehus bør inedes sli at arbeidstiden i husdyrrom reduseres i forhold til hva som er vanlig i dagens hus. Røktere som arbeider i hus med landskapssystem, (se fig. 20) blir eksponert for betydelig midre støv enn ved arbeide i andre hønehus, fordi eggene automatisk bli fraktet in til sorteringsrommet på belter. Røkterens eneste oppgave i hønerommet er inspeksjon og vedlehold. Det gjennomsnittlige støvnivået i romlufen er dessuten lavere i et hus med landskapssystemiednig enn i hus med andre systemer. Fig. 26 viser støvkonsentrasjon man kan forvente å fine i de mest benytede hønehus: Hønehus: I hønehus med dypstrø er det vang å fine seks ganger så mye støv som i et hønehus uten strø. Støvkonsentrasjonen er avhengig av hvordan hønehuset er inedet. I hus der hønene må "flp langt for å nå vagler, reirkasser og nettinghyller, støver det mer enn der Figur 26 Figuren viser de vanligste hønsehustyper. 15

16 ,~ '=1 Grisehus Støv i grisehus kommer fra fôr, strø, hudpartikler, uri og avføring. Dersom grisene ike får fôret samtidig, bli det kamp om eteplassene og dermed mye støv i lufa. Et automatisk fôringsystem som fyller krbbene samtidig vi rette mye på dette problemet. Det oppnås en ytterligere støvreduksjon dersom fôret blandes med vann og leveres som våtfôr. R~dusert eksponeringstid Det er viktig å ta hensyn til hvor lenge røkteren oppholder seg i husdyrrommet under arbeidet. Valg av inednigs- og fôrigssystemer samt arbeidsrutiner har stor betydng for eksponeringstiden. Automatiske fôrigssystemer har den fordel at røkteren slipper å oppholde seg i husdyrrommet når støvkonsentrasjonen er på det høyeste. Støvkonsentrasjonen synker raskt etter at fôringen er avsluttet. Etter ca. et kvarter er støvinoldet nede på et normalt nivå. Jordstøv Arbeidstaker bli eksponert for jordstøv under jordarbeiding og handterig av lagervare og feltmaskier. En skal være oppmerksom på at støvpåkjennigen er '~kstra stor når været er tørt eller lagervaren tørr. Moderne traktorer med tett hytte og friskluffiter vil skape et forholdsvis støvfritt mijø ine i hytta. Fordelen med tett hytte og frisklufter vil skape et forholdsvis støvfritt mijø ine i hytta. Fordelen med tett hytte forsvinner når vinduet åpnes for å lufe. Når tratorkjører forventer å utsettes for stor støybelastnig over lengre tid, bør han benytte motordrevet frisklufette. Under potetsortering kan konsentrasjonen av jordstøv bli svært stor. Et tiltak kan være å byg- ge telt med avsug over kassetømmer, børstemaski og sorteringsbord. Vaskelije vil eliminere store deler av støvproblemene i potetsorterigsanegg. Installasjon av befruingsanegg i potetsorteringsrom har liten eller ingen effekt fordi det hele tiden frigjøres store mengder tørt støv etter hvert som poteten trasporteres in. Når det arbeides med sortering av uvasket potet, bør det alltid benyttes åndedrettsvern med P2 ilter eller bedre. Generelt om støvdemping i romluft Ventilasjon: Ionierig De siste årene er det markedsført ioniseringsanlegg for rensing av luf i husdyrrom. Et ioniseringsapparat genererer ioner som fester seg på støvparter. Støvpartikene kan da klumpe seg samen til større aggregater og faler mot golvet eller ladede pariker avsettes på flater med motsatt ladnig. Forsøk foretatt av anerkjente forskngsinstitusjoner, viser liten effekt og forsøk som er foretatt i hønehus i regi av Institutt for teknske fag ved Norges Landbrushøyskole viser en støvreduksjon på ca 17 %. Resultatet er beskjedent i forhold til prisen på ioniseringsanegg. Teoretiske betrtnger indikerer også at det er vanskelig å oppnå større effekt av ionisering. Dusjing og tåesprednig: Den mest effektive måten å få renere luf i et støvete husdyrrom er å vaske inedniger og dyr med van. Den enkeste metoden er å benytte en høytrykkspyler med regulerbart trykk. Metoden er spesielt effektiv i hønehus med kompaktbur. Både vegger, hig, golvinedniger og dyr bør spyles. Det C;E.NE.RATOR KULLBØR5TE:.. -- i I -..- BUR _4.. --_-0 i \, : i BUR. I i I i r ~ \ BUR I i L..----~ o -o -o----.., L_..._ _.._.....J Figur 27 Planskisse av hønsehus med kompaktbur som viser plassering av ioniseringsanlegg. ~ Figur 28 Prinsippskisse av sentralstøvsugeranlegg. Legg merke til at filterets avtrekksluft sendes ut av bygningen. -l ~ (~':"'::':';"l šk J 16

17 trengs ike store mengder vann. Overskuddsvann bør ledes eller svabbes mot sluk eller luker over gjødselkjeller. Vaskig en gang pr. uke gir gode resultater. Om en ike disponerer høytrykkspyler som kan levere lavt trykk, gir vanlg slange med spredemunnstykke forholdsvis godt resultat. Det markedsføres ule apparater for støvreduksjon gjennom oppfuting av romluf. Det er stor forskjell på effekten av slit utstyr. Undersøkelser foretatt i regi av Instiuttt for tekniske fag viser at utstyr drevet av vanlg vanntrykk (intil 6 kg/cm2) ikke har støvreduserende effekt. Utstyr der forstøvningen forårsakes av kompressor eller spesiell høytrykkspyler har god effekt. Vi har oppnådd opptil 40 % støvreduksjon ved bruk av tåkespredningsanegg drevet av kompressor. Undersøkelser har videre vist at tilsetting av olje i tåkesprednigsanlegg har støvbindende effekt. Vi vet foreløpig for lite om hvile mikobiologiske konsekvenser oljen har. Det kan hende at oljen er et godt vekstmedium for mikororganismer som kommer in i lufeiene. Støvsugig Godt renhold med støvsuger reduserer støvkonsentrasjonen i husdyrromslufa. Men under selve rengjøringsarbeidet var støvkonsentrasjonen høyere, slik at det er viktig at røkteren beskyter seg selv under rengjøringen. Rengjøring bør utføres med en sentralstøvsuger med motor og fiter plassert i eget rom adskilt fra husdyrrommet. Oppsamlgstanken bør ha et utblåsnigsrør som ender ut i friluf. En bør unngå bruk av vanlg støvsuger eller industristøvsuger fordi finpartikene (som er farligst) passerer støvsugerens fiter og blåses ut i rommet. Personlge vernetiltak Ved flere arbeidsoppgaver er det vanskelig å ungå høy eksponering og et personlg vern er den eneste mulghet for å redusere eksponering. Det fines ulike typer fitermasker både i utformig og type fiter. Filteret kan beskyte mot støv og mot spesielle gasser. Tabell 7.3 viser de viktigste fitertper. Tabell 7.3 Filtertper mot støv og gass Eksponering Filtertype Støv P2 Amoniakk K (grønn) Hydrogensulfd B (gå) Nitrøse gasser B (gå) Figur 29 Personlig verneutstyr 1 = engangsmaske 2 = halvmaske 3 = helmaske 4 = frisklufthette med visir Støv- og gassfitere kan brues kombinert i dertil egnede masker, og det fines også et kombinert gassilter for ammoniakk, hydrogensuld og nitrøse gasser. Ved arbeid i silo og i gjødselkjellere er kan det også være fare for oksygenmangel som masker ike kan beskyte mot. Ved slit arbeid er det viktig å ventilere mest mulg og benytte sikingslie som holdes av to voksne medhjelpere som er utenfor silo eller gjødselkjeller. Det fines ule utformiger av fitermasker. Halv- eller helmasker fugerer ved at man puster gjennom et fiter sli at det er undertrykk i masken. Disse masker må slutte tett til 17

18 ansiktet for å ungå lekkasjer. Undertrykksmasker kan oppleves ubehagelig ved tungt arbeid. Lekkasjeproblemer er midre med såkalte overtrykksmasker hvor en vife fùtrerer luften som føres in i masken. Disse maskene er lettere å puste i, men det er også rapportert problemer med trekk og ubehagelig vifestøy. De er for øvrig en del dyrere og en må sørge for å lade opp batteriet. Det fines antagelig ingen maske som ike medfører ubehag og valget vil være avhengig av hvor ofte masken brukes og arbeidets tyngde. Men selv om maskebru er ubehagelig, er det meget viktig at maske brues i situasjoner med forventet høy eksponering. Dette gjelder også for eksponering som man ser ut til å "tåle)), men som kan føre til utviking av overfølsomhet på lengre sikt. Dette er ofte tilellet med biologisk støv. Hvis man utviker overfølsomhet, er ofte de eneste alternativer for personlg vernetiltak å skie produksjon og til og med yrke. \~. r~ 18

19 Dette får du ved medlemskap i Landbrukshelsen En forebyggende helsetjeneste som er tilpasset ditt arbeid som gåradbruker. Gårdsbesøk av landbruksinstruktøren. Målrettede helseundersøkelser. Tilgang tillandbruksinstruktør og helsepersonell ved helse- og arbeidsmiljøprob1emer fra gårdsarbeidet. Nøytral rådgivning i investeringsspørsmål, bistand i byggespørsmål (nybygg/ombygging). Bistand i attføringsarbeid. Bistand til gjennomføring av internkontroll. Bistand fra hovedkontoret gjennom samarbeidende bedrifshelsetjeneste.

Kornstøveksponering og helseeffekter

Kornstøveksponering og helseeffekter Kornstøveksponering og helseeffekter Funn og forslag til tiltak Forsker Wijnand Eduard STAMI Oversikt Kort bakgrunn Resultat eksponeringsmålinger Resultat helseeffektmålinger Forslag til tiltak Bakgrunn

Detaljer

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF 2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Denne undervisningen skal handle om det som er i lufta på arbeidsplasser i fiskerinæringen. Nærmere bestemt den landbaserte

Detaljer

Problemstillinger. Oppsamlingsutstyr for matavfall. Eksponering ved innsamling av avfall

Problemstillinger. Oppsamlingsutstyr for matavfall. Eksponering ved innsamling av avfall Håndtering av husholdningsavfall Hvor helsefarlig er det? Kari Kulvik Heldal Statens arbeidsmiljøinstitutt Avfallskonferansen 7, Bodø Helseplager ved avfallshåndtering Irritasjoner i luftveiene Toksisk

Detaljer

Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler?

Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler? Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler? Symptomer og sykdom ved eksponering for bioaerosoler Helse effekter Infeksjon Patogener Toksiske effekter Mykotoksiner Inflammasjon Uspesifikt medfødt immunforsvar

Detaljer

TIL FORELDRE/FORESATTE - Søkere til Varden allergibarnehage

TIL FORELDRE/FORESATTE - Søkere til Varden allergibarnehage TIL FORELDRE/FORESATTE - Søkere til Varden allergibarnehage Barnets navn: Fødselsnummer: Adresse: Poststed: Foreldre/foresatte: Tlf. privat: Mor arb.: Far arb.: FAMILIE Har noen i familien (foreldre/søsken)

Detaljer

ANLEGGSDAGENE 2014. Arbeidstilsynets krav til støvhåndtering ved bergboring. Sjefingeniør Tone Hegghammer. Arbeidstilsynet 27.01.

ANLEGGSDAGENE 2014. Arbeidstilsynets krav til støvhåndtering ved bergboring. Sjefingeniør Tone Hegghammer. Arbeidstilsynet 27.01. ANLEGGSDAGENE 2014 s krav til støvhåndtering ved bergboring Sjefingeniør Tone Hegghammer 27.01.20142 Støvhandtering i anleggsbransjen Aktuelle spørsmål: Hva er problemet? Hvor stort er problemet og hva

Detaljer

Hva er det å være eksponert?

Hva er det å være eksponert? Hva er det å være eksponert? - Sett fra et yrkeshygienisk perspektiv Berit Bakke Avd. for kjemisk og biologisk arbeidsmiljø 05.11.2014 Definisjon - eksponering Å bli utsatt for helseskadelige eller helsefremmende

Detaljer

Folkehelsas normer for inneklima Hva sier de om fukt og muggsopp og hva betyr det i praksis? Rune Becher

Folkehelsas normer for inneklima Hva sier de om fukt og muggsopp og hva betyr det i praksis? Rune Becher Folkehelsas normer for inneklima Hva sier de om fukt og muggsopp og hva betyr det i praksis? Rune Becher For å sette helsebaserte faglige normer eller anbefalinger for inneklimaparametere må vi vite mest

Detaljer

Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Bargo- ja birasmedisiina ossodat

Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Bargo- ja birasmedisiina ossodat Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Bargo- ja birasmedisiina ossodat Fuktskader i bygninger, helse og tiltak Kvalitet Trygghet Respekt Omsorg Generell informasjon Helseeffekter Det er vist at fuktig innemiljø,

Detaljer

Muggsopp. Livssyklus - Muggsopp. Fag STE 6228 Innemiljø

Muggsopp. Livssyklus - Muggsopp. Fag STE 6228 Innemiljø Muggsopp Fag STE 6228 Innemiljø Livssyklus - Muggsopp Sporer er soppens formeringsenheter, Hyfer er mikroskopisk tynne tråder Mycel et sammenhengende nett av hyfer. Muggsopper er hurtigvoksende sopper

Detaljer

Vi har to kretsløp i kroppen. Det ene heter det lille kretsløpet. Det andre heter det store kretsløpet. kretsløpet pumpes blod ut fra hjertet

Vi har to kretsløp i kroppen. Det ene heter det lille kretsløpet. Det andre heter det store kretsløpet. kretsløpet pumpes blod ut fra hjertet hjertet pumper ut blod, og trekker seg sammen etterpå. Hvis du kjenner på en arterie, kan du føle hvert hjerteslag, hjertet pulserer. Derfor kalles arteriene pulsårer. Det er disse pulsårene som frakter

Detaljer

KONTORARBEIDSPLASSEN ERGONOMI OG INNEKLIMA

KONTORARBEIDSPLASSEN ERGONOMI OG INNEKLIMA KONTORARBEIDSPLASSEN ERGONOMI OG INNEKLIMA Programvare Sjekkliste - Justering av bord og stolhøyde: Beina skal være godt plassert på gulvet. Ryggstøtten justeres inntil svaien i korsryggen. Hoftene bør

Detaljer

SIKKERHETSDATABLAD 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FIRMA

SIKKERHETSDATABLAD 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FIRMA 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FIRMA 1.1: Varenavn: Ildfast stein Olivin (Thermtech M100, Thermtech M 100 B, Thermtech M100 BS, Thermtech M80) Revidert dato: 5.10.2012 Erstatter: HMS datablad

Detaljer

Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 05.04.2016 Avsluttet

Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 05.04.2016 Avsluttet ID 296 Status Dato Risikoområde HMS Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Ansvarlig Tiltak besluttet 05.04.2016 Avsluttet Risikovurdering med fokus på inneklima

Detaljer

Follo Bedriftshelsetjeneste AS

Follo Bedriftshelsetjeneste AS Follo Bedriftshelsetjeneste AS Johan K. Skanckesvei 1-3 1430 ÅS Sofiemyrtoppen skole v / Inger Benum Holbergs vei 41 1412 Sofiemyr Kopi skal sendes til: Verneombud Kopi er sendt til: Espen Halland Deres

Detaljer

Helsefremmende arbeid

Helsefremmende arbeid Figurer kapittel 10 : Transport i kroppen: respirasjon og sirkulasjon Figur side 202 Nesehule Munn Svelg Strupe Luftrør Lunge Luftrørsgrein (bronkie) Mellomgulv Figuren gir en oversikt over de forskjellige

Detaljer

Allergi og Hyposensibilisering

Allergi og Hyposensibilisering Allergi og Hyposensibilisering Denne brosjyren er beregnet for deg som vurderer å starte behandling med hyposensibilisering, eller til deg som allerede har tatt beslutningen. I brosjyren vil du finne informasjon

Detaljer

Biologiske faktorer. Arbeidstilsynet. Biologiske faktorer - Grete Wikstrand - Mo i Rana 14.03.2007 3

Biologiske faktorer. Arbeidstilsynet. Biologiske faktorer - Grete Wikstrand - Mo i Rana 14.03.2007 3 Biologiske faktorer Mikroorganismer, cellekulturer og endoparasitter som kan framkalle infeksjoner, allergi eller giftvirkninger hos mennesker som kommer i kontakt med slike. (Best.nr. 550). Biologiske

Detaljer

Eksponering for respirabel krystallinsk silika (RKS)

Eksponering for respirabel krystallinsk silika (RKS) Eksponering for respirabel krystallinsk silika (RKS) Program for opplæring i hht. Europeisk kvartsoverenskomst Utarbeidet av Jorunn Gundersen, 2008 NORCEM A.S, Brevik Innhold Europeisk avtale for respirabelt

Detaljer

Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011

Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011 Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011 Bergen kommune har bestemt seg for å gjøre en kartlegging av potensielle helseplager knyttet til

Detaljer

Støv og støy i landbruket -sjefens som svakeste ledd. Landbrukets HMS-tjeneste HMS-rådgiver May Ann Levik

Støv og støy i landbruket -sjefens som svakeste ledd. Landbrukets HMS-tjeneste HMS-rådgiver May Ann Levik Støv og støy i landbruket -sjefens som svakeste ledd Landbrukets HMS-tjeneste HMS-rådgiver May Ann Levik Landbrukets HMS-tjeneste Landbrukets egen forebyggende HMS-tjeneste Norges Bondelag og Norsk Bonde

Detaljer

Hvorfor er det så viktig å kontrollere hundens ører ofte?

Hvorfor er det så viktig å kontrollere hundens ører ofte? 1 Hundens øregang går rett ned og så i en nitti graders vinkel inn til selve trommehinnen. Man kan si at øregangen er formet som en stor L. Ørene må kontrolleres jevnlig. Anbefaler at man undersøker hundens

Detaljer

Flussmiddel SL-Fluss Bronse. BrazeTec Gmbh Sveiseeksperten AS Karihaugveien 102 1086 OSLO Jon Henning Oppegaard +47.22 08 00 92 +47.

Flussmiddel SL-Fluss Bronse. BrazeTec Gmbh Sveiseeksperten AS Karihaugveien 102 1086 OSLO Jon Henning Oppegaard +47.22 08 00 92 +47. 1. HANDELSNAVN OG ANSVARLIG FIRMA Produsent Importør Kontaktpersoner Telefon Telefax BrazeTec Gmbh Sveiseeksperten AS Karihaugveien 102 1086 OSLO Jon Henning Oppegaard +47.22 08 00 92 +47.22 08 00 85 2.

Detaljer

Timotei (Phleum Pratense) Burot (Artemisia vulgaris)

Timotei (Phleum Pratense) Burot (Artemisia vulgaris) Allergivaksinasjon Allergivaksinasjon 3 Denne brosjyren er beregnet for deg som vurderer å starte behandling med allergivaksinasjon, eller til deg som allerede har tatt beslutningen. I brosjyren vil du

Detaljer

Utstyr og tekniske hjelpemidler. Personlig verneutstyr Elizabeth Ravn, Direktoratet for arbeidstilsynet

Utstyr og tekniske hjelpemidler. Personlig verneutstyr Elizabeth Ravn, Direktoratet for arbeidstilsynet Utstyr og tekniske hjelpemidler Personlig verneutstyr, 2005 1 Utstyr og tekniske hjelpemidler - personlig verneutstyr Innhold KJEMISK HELSEFARE... 2 ORGANISKE LØSEMIDLER... 2 BIOLOGISKE FAKTORER... 3 VERN

Detaljer

Målrettet helseovervåking for kvartseksponerte. Bedriftssykepleier Ellen H. Irgens Konsernlege Thomas R. Thomassen

Målrettet helseovervåking for kvartseksponerte. Bedriftssykepleier Ellen H. Irgens Konsernlege Thomas R. Thomassen Målrettet helseovervåking for kvartseksponerte Bedriftssykepleier Ellen H. Irgens Konsernlege Thomas R. Thomassen Hensikt og omfang med veiledningen Sektoravtalen Selektiv, målrettet helseovervåking av

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 9 Transport i kroppen: respirasjon, sirkulasjon og urinutskilling

Figurer og tabeller kapittel 9 Transport i kroppen: respirasjon, sirkulasjon og urinutskilling Side 178 Nesehule Munn Svelg Strupe Luftrør Lunge Luftrørsgrein (bronkie) Mellomgulv Figuren viser en oversikt over de ulike delene av respirasjonssystemet. Side 179 Luftrør Lunge Luftrørsgrein (bronkie)

Detaljer

Sikkerhet. Personlig verneutstyr Gry EB Koller, Arbeidstilsynet

Sikkerhet. Personlig verneutstyr Gry EB Koller, Arbeidstilsynet Sikkerhet Personlig verneutstyr, 3 Innhold INNHOLD... 3 VERN MOT OPPTAK GJENNOM ÅNDEDRETTET... 4 FILTRERENDE ÅNDEDRETTSVERN... 4 LUFTFORSYNT ÅNDEDRETTSVERN... 4 VALG AV FILTER TIL ÅNDEDRETTSVERNET... 4

Detaljer

ALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011

ALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011 Rosemarie Braun Hudavd. UNN 2011 ALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011 OVERSIKT Allergi bakgrunn/ definisjon Allergiske sykdommer, symptomer Allergitester Allergier ervervet på arbeidsplassen

Detaljer

Norsk Industri Oscars gate 20 0306 Oslo - Tlf 22 59 00 00 - Faks 22 59 00 01 www.norskindustri.no

Norsk Industri Oscars gate 20 0306 Oslo - Tlf 22 59 00 00 - Faks 22 59 00 01 www.norskindustri.no HMS informasjon - 1/06 Helsefarer ved varmt arbeid på overflatebehandlet materiale Livsfarlig lungesykdom etter sveising på malte overflater Det er påvist flere tilfeller av akutt alvorlig lungesykdom

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte

Detaljer

BASF Coatings Safety Week. Luftveier

BASF Coatings Safety Week. Luftveier Luftveier 1 Luft Hva puster vi inn? Luften består av 78 % Nitrogen 21 % Oksygen 1 % Andre gasser Kroppens begrensninger Forsvarsystemets svakheter Smittsomma eller giftige partiklar Giftige gasser Høy

Detaljer

TRAKEOSTOMI INFORMASJON TIL DEG SOM ER TRAKEOSTOMERT

TRAKEOSTOMI INFORMASJON TIL DEG SOM ER TRAKEOSTOMERT TRAKEOSTOMI INFORMASJON TIL DEG SOM ER TRAKEOSTOMERT 1 Det å bli Trakeostomert/kanylebærer/kanylebruker medfører en ny livssituasjon. Tilstanden kan medføre visse utfordringer. Målet med denne informasjonen

Detaljer

Rutine for målrettet helseundersøkelse ved arbeid med forsøksdyr

Rutine for målrettet helseundersøkelse ved arbeid med forsøksdyr Rutine for målrettet helseundersøkelse ved arbeid med forsøksdyr Dokumenteier: Fakultetsdirektøren Dokumentansvarlig: Gyldig fra: 1.6.2012 Gjelder for: Universitetet i Tromsø, Det helsevitenskapelige fakultet

Detaljer

Ventilasjonsløsninger til glede eller sorg..

Ventilasjonsløsninger til glede eller sorg.. Ventilasjonsløsninger til glede eller sorg.. Innemiljø 09 17. 18. juni 2009 Generalsekretær, Geir Endregard Astma, allergi o.l er et stort problem Hvert femte barn i Oslo utvikler astma før de er ti år.

Detaljer

Biologiske arbeidsmiljøfaktorer

Biologiske arbeidsmiljøfaktorer Innhold Biologiske arbeidsmiljøfaktorer Temadag St. Olav, 2011 Bioaerosoler hva er de og hvor finnes de? Målestrategi og målemetoder Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler? Hva med nedbrytningsgasser?

Detaljer

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF 2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Denne forelesningen omhandler hudplager i fiskeindustrien. I den forbindelse snakker vi om: - hudens funksjon - hvordan

Detaljer

Utstyr og tekniske hjelpemidler. Personlig verneutstyr Gry EB Koller, Arbeidstilsynet

Utstyr og tekniske hjelpemidler. Personlig verneutstyr Gry EB Koller, Arbeidstilsynet Utstyr og tekniske hjelpemidler Personlig verneutstyr, Utstyr og tekniske hjelpemidler - personlig verneutstyr 3 Innhold INNHOLD... 3 VERN MOT OPPTAK GJENNOM ÅNDEDRETTET... 4 FILTRERENDE ÅNDEDRETTSVERN...

Detaljer

2. FAREINDENTIFIKASJON

2. FAREINDENTIFIKASJON SIKKERHETSDATABLAD 01.03.15 VARTDAL STEINULL 1. IDENTIFIKASJON AV PRODUKT OG FIRMA Produkt: Synonymer: Anvendelse: Beskrivelse: Produsent: VARTDAL STEINULL Mineralull Primært termisk-, brann- og lydisolering.

Detaljer

SIKKERHETSDATABLAD GLAVA GLASSULL

SIKKERHETSDATABLAD GLAVA GLASSULL 1 SIKKERHETSDATABLAD GLAVA GLASSULL 1. IDENTIFIKASJON AV PRODUKT OG FIRMA Revidert: 23.05.2011 Handelsnavn: Synonymer: Anvendelse: Beskrivelse: GLAVA GLASSULL Mineralull Primært termisk-, brann- og lydisolering.

Detaljer

Luftforurensning ute og inne. Byluft Mest aktuelle komponenter i byluft. Mest aktuelle komponenter i byluft (forts.)

Luftforurensning ute og inne. Byluft Mest aktuelle komponenter i byluft. Mest aktuelle komponenter i byluft (forts.) Bio 453 Regulatorisk toksikologi Luftforurensninger over byområder -uteluft -inneklima Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Folkehelseinstituttet Luftforurensning ute og inne Hva inneholder

Detaljer

Kjemisk og biologisk helsefare i avløpsanlegg. Mette Mathiesen VA-dagene for Innlandet 2009 onsdag 18.november

Kjemisk og biologisk helsefare i avløpsanlegg. Mette Mathiesen VA-dagene for Innlandet 2009 onsdag 18.november Kjemisk og biologisk helsefare i avløpsanlegg Mette Mathiesen VA-dagene for Innlandet 2009 onsdag 18.november Krav om fullt forsvarlig arbeidsmiljø ( 4-1) luftveisplager luftveisplager luftveisplager influensalignende

Detaljer

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40 første leveår

Detaljer

Er du i stopp sonen (rød sone)?

Er du i stopp sonen (rød sone)? Notater: 26 Er du i stopp sonen (rød sone)? Får du et kraftig anfall av tung pust og hoste må du stoppe opp. Luftveiene er nå trange. Det blir tungt å puste ut. Ta anfallsmedisin. Lukk opp vinduer og løs

Detaljer

Videokonferanse. Nettverksmøte NKF Finnmarksgruppa 26. og 27. august 2014 i Karasjok, Rica hotell

Videokonferanse. Nettverksmøte NKF Finnmarksgruppa 26. og 27. august 2014 i Karasjok, Rica hotell Videokonferanse NAAF en samarbeidspartener innen inneklima, HMS og miljørettet helsevern Nettverksmøte NKF Finnmarksgruppa 26. og 27. august 2014 i Karasjok, Rica hotell Kai Gustavsen. Fagsjef inneklima,

Detaljer

Hvordan skal bonden ivareta sikkerheten i en stadig mer stressa hverdag?

Hvordan skal bonden ivareta sikkerheten i en stadig mer stressa hverdag? Hvordan skal bonden ivareta sikkerheten i en stadig mer stressa hverdag? Målsetting Våre tjenester skal føre til økt lønnsomhet, og utføres uten skader eller ulykker på mennesker eller Arbeidsrelatert

Detaljer

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF 2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Denne forelesningen kan brukes i bedrifter hvor de benytter propantruck og/eller dieseltruck. Forelesningen tar for seg

Detaljer

Direktoratet i Trondheim 7 Regioner

Direktoratet i Trondheim 7 Regioner 1 Direktoratet i Trondheim 7 Regioner Region Indre Østland Hedmark, Oppland og Buskerud Kontorsteder: Hamar (Regionkontor) Lillehammer Gjøvik Drammen 2 HMS og arbeidsmiljø VA-dagene for Innlandet 2007,

Detaljer

PUST INN. PUST UT. Her er fremtidens luftrensing for bygg og industri.

PUST INN. PUST UT. Her er fremtidens luftrensing for bygg og industri. PUST INN. PUST UT. Her er fremtidens luftrensing for bygg og industri. FØR ETTER IONEX 600 og 2000 l IONEX er den mest effektive måten å rense luften på! l Takler byggebransjens tøffe krav til ytelse,

Detaljer

ASTMA. Ved barnesykepleier Trude Modell Oktober 2009

ASTMA. Ved barnesykepleier Trude Modell Oktober 2009 ASTMA -Hos barn og unge Ved barnesykepleier Trude Modell Oktober 2009 Hva er ASTMA? ASTMA er en kronisk irritasjon i luftveiene, alt fra nattehoste til Livstruende anfall * En overømfintlighet i lungene

Detaljer

STATENS FORSKNINGSSENTER FOR ARBEIDSMEDISINOG YRKESHYGIENE. og helseproblemer for kornprodusenter. Statens forskningssenter for arbeidsrnedisin og

STATENS FORSKNINGSSENTER FOR ARBEIDSMEDISINOG YRKESHYGIENE. og helseproblemer for kornprodusenter. Statens forskningssenter for arbeidsrnedisin og FIlßJ'KHbVOJ" AM SENTERETl) STATENS FORSKNINGSSENTER FOR ARBEIDSMEDISINOG YRKESHYGIENE Postadresse: P.b. 8149 Dep. 0033 Oslo 1 - Kontoradresse: Gydas vei 8 - Tlf. 02-466850 - Bankgiro 0629.05.81247 - Postgiro

Detaljer

Kortrapport Anne Straumfors Halstensen, Kari Kulvik Heldal, Wijnand Eduard, Marit Skogstad og Dag Gunnar Ellingsen,

Kortrapport Anne Straumfors Halstensen, Kari Kulvik Heldal, Wijnand Eduard, Marit Skogstad og Dag Gunnar Ellingsen, Kortrapport Kornstøveksponering og relaterte helseeffekter i møllebransjenn Forfattere: Anne Straumfors Halstensen, Kari Kulvik Heldal, Wijnand Eduard, Marit Skogstadd og Dag Gunnar Ellingsen, Statens

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være i

Detaljer

Eksos: et arbeidsmiljø- og folkehelseproblem. Magne Refsnes

Eksos: et arbeidsmiljø- og folkehelseproblem. Magne Refsnes Eksos: et arbeidsmiljø- og folkehelseproblem Magne Refsnes - Hva ønsker jeg å belyse Hva eksos består av, og hvilke helserisiko ulike komponenter i eksosen kan representere Ta mer mest utgangspunkt i eksos

Detaljer

KOLS. Vi gjør Norge friskere KOLS 1

KOLS. Vi gjør Norge friskere KOLS 1 KOLS Vi gjør Norge friskere KOLS 1 Røyking er hovedårsaken til utvikling av kols Brosjyren er utarbeidet av Norges Astma- og Allergiforbund. For mer informasjon se www.naaf.no 2 KOLS Hva er kols? Kols

Detaljer

Helse- miljø- og sikkerhetsdatablad ifølge 91/155/EØF og ISO 11014-1

Helse- miljø- og sikkerhetsdatablad ifølge 91/155/EØF og ISO 11014-1 Helse- miljø- og sikkerhetsdatablad ifølge 91/155/EØF og ISO 11014-1 (se instruksjon i vedlegg 93/112/EF) Side: 1/6 1. Identifikasjon av stoffet/preparatet og av selskapet Produktopplysninger Handelsnavn

Detaljer

Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 07.04.2016 Avsluttet

Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 07.04.2016 Avsluttet ID 300 Status Dato Risikoområde HMS Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Ansvarlig Steinar Hoftaniska Høgsve Tiltak besluttet 07.04.2016 Avsluttet Risikovurdering

Detaljer

HÅNDBOK FOR BRUKERE AV RESPIRATOR

HÅNDBOK FOR BRUKERE AV RESPIRATOR Bjørn Bjørnstad Capralhaugen 70 1358 Jar 90727547 bjorn@alltidlittsterkere.org HÅNDBOK FOR BRUKERE AV RESPIRATOR Av Bjørn Bjørnstad VOL. II @Bjørnstad / Bruk av respirator / 2 Innledning. I 2010 var det

Detaljer

Dyner KJØPEHJELP. Bli inspirert på IKEA.no. Syntetisk fiber. Cellulosefiber. Dun og fjær. Varmeregulerende fôr. Kan vaskes i maskin på 60 C

Dyner KJØPEHJELP. Bli inspirert på IKEA.no. Syntetisk fiber. Cellulosefiber. Dun og fjær. Varmeregulerende fôr. Kan vaskes i maskin på 60 C KJØPEHJELP Dyner Syntetisk fiber Cellulosefiber Dun og fjær Varmeregulerende fôr Velg den rette temperaturen i sengen! En god og varm dyne sørger for at du både sover bedre og våkner mer uthvilt. Riktig

Detaljer

Kjøkkenhette 602 12. NO Bruksanvisning

Kjøkkenhette 602 12. NO Bruksanvisning Kjøkkenhette 602 12 NO Bruksanvisning Sikkerhetsforskrifter... 3 Installasjon... 4 Tilpasning av luftstrømmen... 6 Bruk... 12 Service og garanti... 13 991.0292.836/125554/2014-05-02 (9093) SIKKERHETSFORSKRIFTER

Detaljer

Verdt å vite om prikktest

Verdt å vite om prikktest 3 Hva er allergi? Allergi er vår raskeste, voksende folkesykdom. Omtrent 30 prosent av befolkningen har en eller annen form for allergi - eller annen overfølsomhet. De vanligste symptomene er plager i

Detaljer

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe

Detaljer

Inneklimafaktorer. -er lufthastigheten i ventilasjonskanalen for stor?

Inneklimafaktorer. -er lufthastigheten i ventilasjonskanalen for stor? Yrkeshygieniker ved SAGA BHT får innspill om symptomer/plager som ansatte har i innemiljøet. Dette gir grunnlag for hva man bør kartlegge i lokalene, og videre hvilke tiltak som kan vurderes. Listen nedenfor

Detaljer

Hvordan måle eksponering for forurensninger i arbeidslufta? Berit Bakke bba@stami.no

Hvordan måle eksponering for forurensninger i arbeidslufta? Berit Bakke bba@stami.no Hvordan måle eksponering for forurensninger i arbeidslufta? Berit Bakke bba@stami.no Landskonferanse for bedriftshelsetjenesten 10. mars 2010 Kartleggingsprosessen: AT450 Innledende vurdering Forundersøkelse

Detaljer

Fever. Normal kroppstemperatur varierer fra person, alder, aktivitet og tid på døgnet. Gjennomsnittlig normal kroppstemperatur er 98,6 F (37 C).

Fever. Normal kroppstemperatur varierer fra person, alder, aktivitet og tid på døgnet. Gjennomsnittlig normal kroppstemperatur er 98,6 F (37 C). Fever sykdom Bla artikkelen Fever Definisjon Normal kroppstemperatur varierer fra person, alder, aktivitet og tid på døgnet. Gjennomsnittlig normal kroppstemperatur er 98,6 F (37 C). Bilder: Termometer

Detaljer

Primært termisk-, brann- og lydisolering. Grågrønn farge, leveres som plater, matter, rørskåler og granulat.

Primært termisk-, brann- og lydisolering. Grågrønn farge, leveres som plater, matter, rørskåler og granulat. SIKKERHETSDATABLAD Revidert 25.02.2013 ROCKWOOL STEINULL 1. IDENTIFIKASJON AV PRODUKT OG FIRMA Produkt: Synonymer: Anvendelse: Beskrivelse: Produsent: ROCKWOOL steinull. Mineralull. Primært termisk-, brann-

Detaljer

Yrkeshygieniker, rolle og funksjon. En yrkeshygieniker. En yrkeshygieniker har spesialkompetanse innen: Hvor finner man yrkeshygienikere?

Yrkeshygieniker, rolle og funksjon. En yrkeshygieniker. En yrkeshygieniker har spesialkompetanse innen: Hvor finner man yrkeshygienikere? Yrkeshygieniker, rolle og funksjon Solveig Føreland Yrkeshygieniker Arbeidsmedisinsk avdeling St Olavs hospital En yrkeshygieniker Har som oftest en natur-/tekniskvitenskapelig bakgrunn. Tittelen eller

Detaljer

Registreringer av HMS-data 2006

Registreringer av HMS-data 2006 Registreringer av HMS-data Når et medlem av Landbrukets HMS-tjeneste (LHMS) er inne til helsekontakt/helsekontroll blir det utført registrering av ulike data for det enkelte medlem. Det gjelder data om

Detaljer

SIKKERHETSDATABLAD CERAL MURSPARKEL

SIKKERHETSDATABLAD CERAL MURSPARKEL SIKKERHETSDATABLAD WWW.STEINSTRUKTUR.NO Side 1/6 1. Identifikasjon av stoffet og selskapet 1.1. Identifikasjon av stoffet Handelsnavn: Ceral Mursparkel Klassifisering: PKWiU 26.64.10-00.11 Bestemmelse:

Detaljer

Reinveien 9B - muggsopp

Reinveien 9B - muggsopp Vår saksbehandler: Marianne Berdal Telefon dir.: 919 16 599 E-post: mbe@mycoteam.no Peab - Raaen Entreprenør A/S v/ Ernst Jørgensen Postboks 720 N-3196 Horten Dato: 31. mai 2013 Vår ref: 201305228 Deres

Detaljer

Helse- miljø- og sikkerhetsdatablad ifølge 91/155/EØF og ISO 11014-1

Helse- miljø- og sikkerhetsdatablad ifølge 91/155/EØF og ISO 11014-1 Helse- miljø- og sikkerhetsdatablad ifølge 91/155/EØF og ISO 11014-1 (se instruksjon i vedlegg 93/112/EF) Side: 1/5 1. Identifikasjon av stoffet/preparatet og av selskapet Produktopplysninger Handelsnavn

Detaljer

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Astma, KOLS, hjertesvikt Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette

Detaljer

VENTILASJON VENTILASJON

VENTILASJON VENTILASJON 32 VENTILASJON VENTILASJON Stikkordregister Blås opp en plastpose og legg den i fryseren. Etter en kort stund er posen full av dugg og vanndråper. Vannet kommer ikke ut fordi det ikke finnes ventilasjon.

Detaljer

Helseskadelige vibrasjoner Gjelder det meg?

Helseskadelige vibrasjoner Gjelder det meg? Helseskadelige vibrasjoner Gjelder det meg? Informasjon om hånd-arm vibrasjoner og hva man kan gjøre for å forebygge helseplager ved bruk av vibrerende verktøy Hva er hånd- og armvibrasjoner? Mekaniske

Detaljer

Sikringsprosedyrer ved arbeid på Silanlegg. Benchmarking Water Solutions

Sikringsprosedyrer ved arbeid på Silanlegg. Benchmarking Water Solutions Sikringsprosedyrer ved arbeid på Silanlegg Agenda Nye Salsnes - Trojan Utvidet fokus og nye produkter HMS bakgrunn Tiltak Prosedyrer på Silanlegg Selskapsfakta Etablert i 1991 Lokalisert i Namsos, Salsnes

Detaljer

Produktteknisk kompetanse- og servicesenter

Produktteknisk kompetanse- og servicesenter PKS Produktteknisk kompetanse- og servicesenter informerer MIKROBER Dieseldyr Mikroorganismer eller mikrober finnes over alt i miljøet rundt oss, enten som levende organismer eller som sporer. De lever

Detaljer

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 Praktiske smittevernrutiner Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 1 Mikroorganismer Levende organismer som ikke kan sees med det blotte øye Bakterier Virus Mikroorganismer har eksistert

Detaljer

Colostrum FAQ. Hyppig stilte spørsmål om LRs Colostrum-produkter

Colostrum FAQ. Hyppig stilte spørsmål om LRs Colostrum-produkter Colostrum FAQ Hyppig stilte spørsmål om LRs Colostrum-produkter Innholdsfortegnelse I. Hva er colostrum? S 3 II. Hvilket dyr kommer colostrum fra? S 3 III. Hva skjer med kalvene? S 3 IV. Hvorfor er colostrum

Detaljer

Støv og helse. Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Støv og helse. Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Nasjonalt folkehelseinstitutt Støv og helse Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Nasjonalt folkehelseinstitutt Ulike typer svevestøv fra veitrafikk Forbrenningspartikler (fra eksos) Diesel/biodiesel Bensin Gass Slitasjepartikler

Detaljer

Bygningsmaterialer og luftkvalitet

Bygningsmaterialer og luftkvalitet Bygningsmaterialer og luftkvalitet Fag STE 6228 Innemiljø Luftkvalitet og helse Totalkonsentrasjonen av flyktige organiske forbindelser (TVOC). De fleste organiske forbindelser forekommer i svært små konsentrasjoner

Detaljer

Ny utslippsteknologi og drivstofftyper hva er helsekonsekvensen av disse endringene i Norden

Ny utslippsteknologi og drivstofftyper hva er helsekonsekvensen av disse endringene i Norden Ny utslippsteknologi og drivstofftyper hva er helsekonsekvensen av disse endringene i Norden Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Nasjonalt folkehelseinstitutt Befolkningsstudier viser sammenheng

Detaljer

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling.

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. V A N N R E N S I N G Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. Hva skulle vi gjort uten tilgang på rent drikkbart vann? Heldigvis tar naturen hand om en stordel av vannrensingen og gir oss tilgang

Detaljer

Platevarmevekslere Type AM/AH. Installasjon. Montering SCHLØSSER MØLLER KULDE AS SMK05.01.02

Platevarmevekslere Type AM/AH. Installasjon. Montering SCHLØSSER MØLLER KULDE AS SMK05.01.02 Oppdatert: 15. mars 2002 Platevarmevekslere Type AM/AH Installasjon Platevarmeveksleren monteres slik at mediumet flyter motstrøms. Primærsiden er markert med et grønt punkt. Primærsidens kanaler er omgitt

Detaljer

HELSE, MILJØ OG SIKKERHETSDATABLAD

HELSE, MILJØ OG SIKKERHETSDATABLAD HELSE, MILJØ OG SIKKERHETSDATABLAD 1. Identifikasjon av kjemikaliet: Produktnavn: PUNKTERINGSHJELP Pnummer: Bruksområde: Reparasjon av dekk. Dato: 13.12.2001 Revidert: 21.01.2003 2. Opplysninger om kjemisk

Detaljer

B r u k e r m a n u a l

B r u k e r m a n u a l Eminent CSE Split aircondition E-CSE rev.1 Himlingsmontasje AS-44-67 AS-18-25-30 CSE Arbeidsprinsipp Airconditioneren er designet for å gi et idealt klima i rommet som den er montert i. Den kan helt automatisk

Detaljer

Tungpust dyspné hva er nå det?

Tungpust dyspné hva er nå det? Tungpust dyspné hva er nå det? Hva tenker du?? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40

Detaljer

Kjøkkenventilator 761 Opal

Kjøkkenventilator 761 Opal Kjøkkenventilator 761 Opal NO Bruksanvisning Sikkerhetsforskrifter... 3 Installasjon... 4 Bruk... 7 Service og garanti... 8 991.0292.966/124987/2014-05-02 (9084) SIKKERHETSFORSKRIFTER Les nøye gjennom

Detaljer

Mineralull. Mineralull, fellesbetegnelsen for glassull og steinull, er det mest benyttede isolasjonsproduktet.

Mineralull. Mineralull, fellesbetegnelsen for glassull og steinull, er det mest benyttede isolasjonsproduktet. Mineralull Gode råd og informasjon om arbeid med mineralull Denne brosjyren er utarbeidet av NORIMA (Norske mineralullprodusenters forening) Mineralull, fellesbetegnelsen for glassull og steinull, er det

Detaljer

Helse- miljø- og sikkerhetsdatablad ifølge 91/155/EØF og ISO 11014-1

Helse- miljø- og sikkerhetsdatablad ifølge 91/155/EØF og ISO 11014-1 Revidert: 05.05.2004 Helse- miljø- og sikkerhetsdatablad ifølge 91/155/EØF og ISO 11014-1 * 1. Identifikasjon av stoffet/preparatet og av selskapet Produktopplysninger Handelsnavn Sikafloor-83 EpoCem,

Detaljer

KOLS. Overlege Øystein Almås

KOLS. Overlege Øystein Almås KOLS Overlege Øystein Almås KOLS Samlebegrep for sykdommer der luftveismotstanden ikke er fullt reversibel, vanligvis progredierende, og assosiert med en abnorm inflammatorisk respons på skadelige partikler

Detaljer

Kjemisk helserisiko i elektriske anlegg. Vemund Digernes Fagsjef

Kjemisk helserisiko i elektriske anlegg. Vemund Digernes Fagsjef Kjemisk helserisiko i elektriske anlegg Vemund Digernes Fagsjef 1 Norsk Industri - Tall og fakta 2010 2 200 medlemsbedrifter Nærmere 120 000 ansatte i bedriftene Omsetning: ca 757 mrd kr Eksport: ca 300

Detaljer

Utfordringar i reinhaldsyrket

Utfordringar i reinhaldsyrket Utfordringar i reinhaldsyrket Caroline Henriksen, Haugaland HMS-senter Renhold har to sider Renholderens arbeidsmiljø Utsatt for irriterende bakterier og sporer Innånding av støv, gass og aerosoler Andre

Detaljer

Energi OG inneklima - et konkurransefortrinn. NegaWatt 2012, 9. oktober 2012 Fagsjef, Britt Ann K. Høiskar

Energi OG inneklima - et konkurransefortrinn. NegaWatt 2012, 9. oktober 2012 Fagsjef, Britt Ann K. Høiskar Energi OG inneklima - et konkurransefortrinn NegaWatt 2012, 9. oktober 2012 Fagsjef, Britt Ann K. Høiskar Norges Astma- og Allergiforbund Hovedkontor i Oslo 33 ansatte 16 regionssekretærer landet rundt

Detaljer

Kviser. Sannheter og myter

Kviser. Sannheter og myter Kviser Sannheter og myter NESTEN ALLE UNGDOMMER HAR OPPLEVD PROBLEMER MED KVISER I ANSIKTET, PÅ BRYSTET OG PÅ RYGGEN. DET ER SÅ VANLIG AT DET REGNES SOM EN DEL AV PUBERTETEN. Hva er kviser? I ansiktshuden

Detaljer

De «snille muggsoppskadene»

De «snille muggsoppskadene» De «snille muggsoppskadene» Ole Erik Carlson, Avd. leder inneklima Mycoteam as www.mycoteam.no «Snille» skader - innhold Hva vet man om fukt- og muggsoppskader? Hva er en «snill» skade? Hvordan vurderer

Detaljer

HMS - DATABLAD. NOBETEC væske

HMS - DATABLAD. NOBETEC væske HMS - DATABLAD Revisjonsdato:02.09.03 Datablad nr: 11122 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FIRMA Handelsnavn Kjemisk navn Leverandør Anvendelse Nordiska Dental AB Box 1082 262 21 Ängelsholm

Detaljer

å unngå allergenet (allergen = det stoffet som framkaller allergien) allergivaksinasjon symptomdempende medisiner

å unngå allergenet (allergen = det stoffet som framkaller allergien) allergivaksinasjon symptomdempende medisiner Immunterapi kan hjelpe - Er det mulig å behandle dyreallergi? - Det mest vanlige har vært å behandle selve symptomene. Til dette bruker man gjerne antihistaminer, enten i form av tabletter, inhalasjonsspray,

Detaljer

SIKKERHETSDATABLAD DECA-FLUX PINCEL ECOGEL

SIKKERHETSDATABLAD DECA-FLUX PINCEL ECOGEL SIKKERHETSDATABLAD DECA-FLUX PINCEL ECOGEL Dato: 2011.02.28 (Erstatter: 2008.04.15 ) 1. IDENTIFISERING AV PRODUKT OG SELSKAP PRODUKT: DECA-FLUX PINCEL ECOGEL BRUKSOMRÅDE: Flussmiddel for myklodding kopperrør

Detaljer

Rapport - Helseprofil (Overvåkning og kontroll av ansattes helse) for

Rapport - Helseprofil (Overvåkning og kontroll av ansattes helse) for Rapport - Helseprofil (Overvåkning og kontroll av ansattes helse) for 02.05.2013 Møre og Romsdal Fylkeskommune, avdeling Fræna VGS, M&R Fylkeskommune 26.11.2012-02.05.2013 Att: Ansvarlig for rapporten

Detaljer