Vår ref MEBO

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE BYRÅDSAVDELING FOR BARNEHAGE OG SKOLE Bergen Rådhus Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon Telefaks barnehage.skole bergen.lcommune.no Arbeidstilsynet Postboks 470 Sluppen 7468 TRONDHEIM Deres ref. 2011/12243 Deres brev av: Vår ref MEBO Emnekode SARK-0305 Dato 10. november 2011 Iverksetting av pålegg ved Laudås skole Vi viser til vedtak om stansing av virksomheten Ved Landås skole datert for iverksettelse av tiltak var satt til 8. november , hvor frist Pålegget fra Arbeidstilsynet var: Bergen kommune må iverksette tiltak ved Landås skole som sikrer et tilfredsstillende inneklima som ikke medfører risiko for utvikling ellerforverring av helseskader. Stengningsvedtaket var relatert til uholdbare forhold ved bygg E og F. Tiltakene ved Landås skole var iverksatt innen 8. november, men målingsresultatene var ikke ferdigstilt innen denne fristen. Etter avtale med regionsdirektør for Arbeidstilsynet fikk man fristutsettelse til fredag kl for fremleggelse av målingsresultatene på bakgrunn av de iverksatte tiltakene. Med dette oversendes oversikt over de iverksatte tiltak, videre en oversikt over de undersøkelser som er gjort for å male effekten av de iverksatte tiltakene, målefunn, samt en helsefaglig vurdering. Det vedlegges ogsa resultat av en kartlegging av helseplager hos de ansatte, denne riktignok utførtfør tiltak var iverksatt. Iverksatte tiltak etter vedtak : * Utvendig drenering og fuktsikring på utsiden av kjellervegg under terrengnivå, blokk E og F. Det er foretatt masseutskiftning, drenering og fuktbeskyttelse av fasade, samt isolering av yttervegger. * Utvendig tettetiltak også på yttervegger over terreng * Tiltak for å sikre seg mot kapillært oppsug via fundament og innvendige bærevegger * Lagt drensledninger med fall og oppfylt med pukk og fiberduk * Planert terrengoverfiate med fall fra bygg * Vann fra taknedløp ført til sandfangkum * Utviklet rutiner for å sikre at spalteventiler i vinduene er åpne

2 * Utbedring av vinduer * Montering av ovner og romaggregater * Personalet er informert om iverksatte tiltak og at terskelen for sykefravær/omplassering er senket. Det er utarbeidet egne prosedyrer for håndtering av forverring i ansattes helsetilstand som følge av inneklima, slik at vedvarende skadelig eksponering avbrytes. * Bedriftshelsetjenesten har gjennomført en spørreundersøkelse for å kartlegge helseplager relatert til inneklima. Resultatene presentert for de ansatte. Tiltakene er ferdigstilt, med unntak av noe masseutskiftning ved yttervegg ved blokk F. Dette vil bli ferdigstilt Måjeundersøkelser: Følgende undersøkelser er utført for å måle effekten av tiltakene: * Inneklimamålinger som måler forekomst av C02, relativ fuktighet og temperatur * Målinger av mulig milcrobiologisk forurensing (muggsopp og lignende) ved Cytox * Fuktmålinger i veggene(kjerneboring inn i betongen og måling ved hjelp av sonder) * Uthenting av data fra HsPro (helsedatasystemet til skolehelsetjenesten) samt data fra skolehelsesøster. Helsefaglig vurdering/resultat av målinger: Det vises til rapport fra Helsevernetaten av som omtaler nærmere hvilke målinger som er foretatt og hvilke funn som foreligger. Oppsummert resultat av målingene: Det er foretatt målinger av forekomst av C02, relativ fuktighet og temperatur i 12 rom i blokk og F ved Landås skole i perioden 2/il til 4/il ved normal bruk av rommene. Målingene er alle på et tilfredsstillende nivå. Med bakgrunn i noe forhøyet C02-nivå i SFO s lokaler over et kortere tidsrom på dagen, vil man som tiltak organisere SFO-aktiviteten over flere rom. Målingene av mulig mikrobiologisk forurensing foretatt av Cytox viser tilfredsstillende resultater. Det er imidlertid påvist forhøyet bakterienivå i to tom. Dette relateres ikke til bygningsmessige forhold, og vil bli fjernet ved enkle tiltak. Det er utført to ulike typer fuktmålinger i flere vegger (utvendige og innvendige) samt gulv. Målingene viser alle tilfredsstillende nivå og viser også nedgang i fukt siden tiltakene ble iverksatt. Unntaket er måling av relativ fuktighet foretatt under balckeplan i bygg F, der tiltakene ennå ikke er ferdigstilt. Det vil her bliforetattfortiøpende målinger, og inntil målingene viser tilfredsstillende resultater vil de rommene det gjelder (musikkrom, naturfagrom) bli stengt og undervisningen vil finne sted i andre arealer på skolen. Side 2 av 4

3 Kartleggingen av de ansattes helseplager: Sykefraværsstatistikken for Landås skole viser et fravær på 7 % i 2. kvartal 2011, hvorav korttidsfravær utgjorde 1,1 %. Dette er under gjennomsnittet for sykefravær i barnehager og skoler i Bergen kommune. Oversikt over sykefravær ved Landås skole følger vedlagt. Når det gjelder elevene er det siste året via helsesøster meldt om 5-6 tilfeller ulike luftveisutfordringer, og via skolelegen meldt om 2 tilfeller. MedarbeiderundersØkelsen viser at de ansatte ved Landås skole ikke er fornøyd med inneklima ved skolen. Bedriftshelsetjenesten har gjennomført en kartlegging av helseplager hos ansatte relatert til inneklima. Da kartleggingen har som mål å se mulige sammenhenger mellom plager og innelclima, ble det presisert at kun symptomer den ansatte selv tror er relatert til inneklima på arbeidsplassen, skulle angis. Spørreskjema rettet seg i hovedsak mot luftveisplager og symptomer knyttet til dette. I tillegg mer generelle symptomer som svimmelhet, hodepine og unormal tretthet. Sistnevnte symptomer kan også knyttes til stressrelaterte plager eller andre årsaksforhold. Svarprosenten var på 81 % og viser at kategoriene unormal tretthet, irritasjonsfølelse i luftveiene og hodepine peker seg ut i hyppighet og omfang. Det understrekes at kartleggingen er foretattfør inneklimatiltakene ved skolen ble iverksatt. Videre tiltak ansatte: Dersom de ansatte opplever forverring av allergisk luftveissykdom, økt hyppighet av luftveisinfeksjoner og irritasjonsplager i luftveien, skal terskelen for å melde fra om dette, være lav. Foruten sykemelding kan det være aktuelt med midlertidig omplassering. Nye kartlegginger må gjennomføres for å se om tiltakene som er utført har hatt effekt på de ansattes oppgitte helseplager. Ny kartlegging vil bli foretatt om 2 måneder. Konklusjon: Fuktkilden ved Landås skole er fjernet og inneklima måles til å være tilfredsstillende. Slik Bergen kommune vurderer det, foreligger det ikke lenger grunnlag for stengning av Landas skole. I denne vurderingen er det sett hen til at Landås skole kun skal være i bruk frem til skoleslutt Etter dette skal ikke lenger bygningene A II brukes til undervisningsformå I. Side 3 av4

4 Med v- - lig hilsen B ài.. eling for barnehage ogskole - e -.~af A e- arit Presterud Kommunaldirektør t~-ttr(*~ Rc~»c/cJ &c Merete Rosvold Bogen Seksjonsleder strategi og utredning Vedle~g: 1. Beskrivelse bygningsmessige tiltak, Bergen kommunale bygg datert 06.11~11 2. Rapport fra Helsevernetaten, kartlegging inneklima datert 11.11~11 a. 3 vedlegg 3. Statistikk sykefravær BBS og Landås skole Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, Bedriftshelsetjenesten Side 4 av 4

5 Landås skole. Referanse nr. 2011/12243 A B H G C F D E Landås skole blokk F og E er fundamentert delvis på fjell og delvis på grusholdig leire. Fundamenter og grunnmur er av armert betong. Innvendig isolert med gassbetong (Siporex) Utvendig pusset, grunnmur under terreng er smurt med to lag tjære. Dekker er av armert betong. 1

6 Snittet i blokkene viser terrengsituasjonen. Snitt i blokk E og F Det er ikke registrert skader på bygget som tyder på setninger. Grunnmurer/yttervegger mot terreng har skader i form av saltutslag som kommer av dårlig drenering. Dette er nå under utbedring. Ved Landås skole er det brukt isolasjon på innsiden av veggene uten dampsperre. Det skal ikke brukes dampsperre ved innvendig isolering hvis mer enn 50 % av veggen er under terreng. Dette er tilfredsstillende. Yttervegger mot terreng - blokk F og E. Bergen kommune utfører drenering og fuktsikring av fasadene for å hindre fuktskader og bedre innemiljøet ved Landås skole. For å hindre fuktskader og kuldebroeffekter bør så mye som mulig av varmeisolasjonen plasseres på utsiden av veggen. Minst 1/3 av isolasjonsmaterialet under terrengnivå skal plasseres på utsiden av veggen. Bergen kommune utbedrer nå terrenget ved masseutskiftning, drenering og fuktbeskyttelse av fasadene, samt isolering av ytterveggen. Grunnmursplater av plast med knotter som kapillærbrytende og vannavvisende sjikt. Det legges drensledninger med fall og omfylles med finpukk og fiberduk over. Mot veggen fyller vi opp med drenerende masser. Terrengoverflaten blir planert med godt fall fra skolen. Vann fra taknedløp blir ført til sandfangskum. Den relative fuktigheten (RF) i ytterveggene inne, ute og i gulvene blir målt, arbeidet blir utført av entreprenøren. Rapporten blir levert 9. november

7 Snitt av ytterveggene mot terrenget. Sundolit YPS Siporex Innvendig puss 3

8 Bygningsmessig arbeider som er oppstartet for å bedre innemiljøet ved Landås skole. Viser til e-post datert 27.oktober Utvendig drenering og fuktsikring på utsiden av kjellervegg, blokk F og E 2. Utvendig tettetiltak også på yttervegger over terreng 3. Tiltak for å sikre seg mot kapillært oppsug via fundament og innvendige bærevegger 4. Utvikle rutiner for å sikre at spalteventiler i vinduene er åpne 5. Måle CO 2 i pustesonen, samtidig skal CO 2 -nivået i avtrekket på rom 20 registreres. 6. Skifte ovnene til stråleovner med relativt lav temperatur i de to lærerarbeidsrommene og utbedre vinduene der slik at det kan luftes 7. Utbedre og forsterke ventilasjon i lærerarbeidsrom i blokk D Utvendig drenering og fuktsikring ved blokk F og E, er under arbeid. Se beskrivelse og detaljert skisse av arbeidene som pågår. Den relative fuktigheten (RF) blir målt i ytterveggene inne, ute og i gulvene, utført av entreprenøren. Rapporten blir oversendt 11. november CO 2 blir målt i pustesonen og i avtrekket på rom nr. 20. Alle ovnene under vinduene på arbeidsrommene ble skiftet ut under totalutskiftingen i september Derimot ble det funnet 7 gamle ovner bak div. møbler på rom 107, 108,112, 134,135, 136 og 137. Ovnene som kom fram i dagen har ikke vært i bruk, men blir nå demontert. Malerne vasker, flikker/maler etter demonteringen av ovnene lørdag 29/10-11 Tømrere utbedrer vinduene med oppstart 28/10-11 Klimateknikk har bestilt 3 nye romaggregater, som er montert i arbeidsrommene Blokk D. Lang leveringstid, blir levert i uke nr. 46 Ny 16 A kurs blir også lagt fram til arbeidsrommene i uke nr nye ovner blir montert på grunn av dårlig eswa i korridoren 1.etg, høyblokken. Rektor er orientert om arbeidene som pågår ved Landås skole. Bergen kommunale bygg, Per Fredrik Gjesdahl Driftssjef 4

9 ~ BERGEN KOMMUNE fl fl U HELSEVERNETATEN Bontelabo SA, 5003 Bergen helsevemetaten~bergen.kommune.no BYRÅDSAVDELING FOR BARNEHAGE OG SKOLE POSTBOKS BERGEN NTB RAPPORT VEDRØRENDE JIELSEFAGLIGE VURDERINGER ETTER MÅLINGER GJENNOMFØRT ~Å LANDÅS SKOLE Helsevernetaten har på oppdrag fra Byrådsavdeling for bamehage og skole foretatt en helsefaglig vurdering av forholdene ved Landås skole. Vurderingen er gjort på bakgrunn av inneklimamålinger (CO2, relativ luftfuktighet og temperatur), målinger av mulig mikrobiologisk forurensning (muggsopp Ol.), fuktmålinger i veggene (kjerneboring inn i betong med påfølgende målinger vha. sonder) og uthenting av data fra HsPro (helsedatasystemet til skolehelsetjenesten). Målingene ble gjennomført i blokk E og F i perioden Værforhold: : Sol 8-12 C, : Sol C, : Overskyet 8-17 C. I. ULIKE ENNEKLIMAFAKTORER Karbondiobid CO2 dannes vedforbrenning og produseres ved sto/fskzftet i organ ismen ogfinnes derfor i menneskets utåndingsluft. CO2 gir i seg selv ikke helseskader i de konsentrasjoner som vanligvis finnes i skoler og barnehager. I rom der det er høy personbelastn ing, vil et høyt CO2 -nivå indikere at luftskzftet (ventilasjonen) erfor dårlig i forhold til antall personer i rotnmet. Dette betyr at andreforurensninger kan hope seg opp i inneluften. Et høyt CO2 niva følges ofie avfolelse av tung og ufrisk luft og vond lukt, og CO2 brukes der/hr som indikator for dårlig luftkvalitet. Temperatur Inneklimaet har betydningfor kroppens varmehalanse. Viktige begreper foruten ro~n temperatur blir her lufthastighet, relativ fuktighet, aktivitetsnivå og bekledning. Såvel hav som lav lu/?temperatur kan forårsake helse og trivsel.sprohleiner. Lav luf?tenzperatur og trekk kan øke risikoen/hr reumatiske lidelser. Både for lav og/hr høy!u/tteinperatur reduserer arheidsprestasjoner og øker ulvkkesrisiko. Ubehag ved at luften /bles tørr, hen ~er ofte va,ninen med hog innetemperatur og/eller vtøv i innelu/?a.scun,nen mccl høy /id~tighet til hoj

10 temperatur dessuten /remlne vekst av husstøvinidd og mikroorganistner samt bidra til a øke avgassingen fra oveijiatematerialene i rommet. Relativ luftfuktighet Relativ luftjiæktighet angis i prosent., og sier hvor ine vanndamp luften inneholde,- i forhold til det den maksi,nalt kan inneholde ved den aktuelle temperaturen.! /ar den relative luftfuktigheten er 0 00, er luften flælistendig tørr, og ved 100 0~ er den mettet med vanndamp. Luftfuktigheten inne avhenger i stor grad av luftfuktigheten utendørs, samtfriktorer i rommet som antall personer, tilstedeværelsen av andre fuktkilder, temperatur og ventilasjon. Luftens absolutte innhold avfuktighet vann varierer i løpet av året. Pa grunn av oppvarming, er den relativefuktigheten innendørs, ofte lav om vinteren. Luftfuktigheten kan justeres opp ved å senke temperaturen inne. Retningslinjer for inneklimaet Retningslinjer for aktuelle inneklimaparameter etter veileder fra Statens helsetilsyn (nå Sosial- og helsedirektoratet): Inneklima en veileder for kommunehelsetjenesten. Innekliiûäpaéåùieter ~J. ~ ~ :.~ : Temperatur C* Karbonclioksid CO2 Maks mg/m3 0,10 vol o 1000 ppm Relativ luftfuktighet Ingen generelle krav (men bør holdes så lav som mulig)** Muggsopp Synlig muggsoppvekst og mugglukt skal ikke forekomme Fukt og råte Fukt og råteskader skal ikke forekomme * En anbefaler at temperaturen så langt som mulig holdes under 22 C, spesielt når det er oppvarmingsbehov (i vinterhalvåret). Overskridinger av den høyeste verdien kan aksepteres i varme sommerperioder, men overskridinger bør ikke utgjøre mer enn høyst to uker i et normalår. Solskjerming bør uansett finnes. ** Luftfuktigheten bør holdes så lav som mulig. En anbefaler ikke høyere verdier enn RF 70% sommerstid, og en bør prøve å holde luftfuktigheten ned mot RF 40% vinterstid. Dette for å hindre kondens og gode vekstvilkår for mugg og bakterier. Resultat av inneklimamålingene Inneklimamålingene er utført med måleinstrumentet Q-trak modell 7565/8552/8554, plassert i blokk E (rom 29, Ml, H3) og blokk F (rom 21, 22, 23, 24, 25, 27 og musikkrom) ca cm over gulvet, festet på strietavlen bakerst i klasserommet eller i hyllene langsetter rommet. Skolen har mekanisk avtrekk. Målingene ble gjennomført i perioden fra kl den til kl den Det var varierende antall personer tilstede i rommene i måleperiodene. Det har vært luftet ved hjelp av dører eller vinduer i pausene.

11 ANT. PERSONER I ROMMET NORMAL : PERSON : BELASTNING (50 Itluke I 24+1/ /36 + I ,4-8 I/uke tluke 24 + I 24 + I Angir målinger der konsentrasjonen av CO2 viser verdier under 1000 ppm. Angir målinger der konsentrasjohen av CO2 viser verdier mellom ppzii. * Kurven for CO2 Mr en kortvarig topp på nindt 1200 ppm, noe trolig skyldes at enkeltpersoner puster direkte på måleren Konsentrasj onen av CO2 holdt seg stort sett under grenseverdien på 1000 ppm i den tida det var aktivitet i rommet. Unntak ble registrert i rom 22, 29 og H3 der konsentrasjonen var mellom ppm over en periode på min. Temperaturen holdt seg innenfor normalen og mellom 19 C og 24 C i den tida det var aktivitet i rommet. Den relative luftfuktigheten lå mellom 34 0o og 46 0~ den tida det var aktivitet i rommet. Unntak var klasserom 22 som hadde verdier opp mot 50 0o i en kort periode og med en personbelastning på over 50. Viser til vedlegg 1(12 inneklimamålinger) Konklusjon av inneklimamålinger Lufiskiftet (CO2), temperatur og luftfliktighet ligger, med fire små unntak, på et akseptabelt nivå i rommene med den personbelastningen som var gjeldende i det tidsrommet målingene ble utført. Dette er oppgitt å være normalbelastning ut skoleåret 2011/2012. Kun over en periode på minutter oversteg CO2 nivået 1000 ppm. Høyeste målte CO2 verdi i denne perioden var 1300 ppm. Temperaturen ligger på et akseptabelt nivå bortsett fra i rom H3 (SF0) hvor temperaturen oversteg 22 C i en kort periode når det var 23 elever i rommet.

12 2. KARTLEGGING AV FOREKOMSTER AV MUGGSOPPSPORERI MIKROBIOLOGISK FORURENSNING I LUFTEN. Undersøkelsen omfatter prøver av luften i rommene, og hvor dette kan si noe om en eventuell muggsoppbelastning i rommene. Undersøkelsen omfatter også tapavtrekk fra 3 stk. overfiater i rom 133 for kartlegging av eventuell muggsopputvikling på disse. Undersøkelsen er utført ved prøvetaking av luften i aktuelle lokaler/rom, og da under en tilnærmet normalsituasjon for lokalene. Prøvene er utført med MAS 100 ECO luftsampler, og prøvevolum er for hver prøve satt i forhold til en totalvurdering av sannsynlig infeksjonsnivå for lokalene. Resultat av målingene Muggsoppsporenivåene er som lave å regne, og mengdene i seg selv utgjør normalt ikke noe problem i en inneklimasammenheng. Selv om det i enkelte prøver er påvist sopper i Aspergillus-slekten, er mengdene så små at dette normalt blir uten praktisk betydning. I rom 040(korridor) ble det registrert en relativt tydelig lukt, og som kan ha sammenheng med en evt. fuktsituasjon under belegg på gulvet i rommet. Lufiprøvene fra rommet viser funn av både gjær- og muggsopper, men i begrenset grad. Lukten kan være organiske forbindelser med utgangspunkt i mikrobiologisk vekst under belegget. Lukten kan også være et nedbrytningsprodukt av limstoffer i/under belegget, og da som følge av fukttilgang på beleggets underside. Også en grad av blanding av ovennevnte faktorer kan være aktuell. Lukten i seg selv vurderes å ikke utgjøre en helserisiko, men kan mulig være plagsom med lettere helseeffekter(typisk hodepine) ved lengre tids opphold i rommet. For anbefalt normer og relevant informasjon ellers om faktorene (nevnt over) i forhold til begrepet inneklima, refereres det til Folkehelseinstituttets rapport 2009:2 «Miljø og helse, en forskningsbasert kunnskapsbase» kap.b.3. Kimtallene i prøve 14 og 18 er relativt høye (1600 og 950) og utgjores i hovedsak av bakterier. Mulige problemstillinger ved eksponering for bakterier er omtalt i kap «Helseeffekter av annen biologisk forurensning(bakterier, midd)» i Folkehelseinstituttets «Miljø og helse en forskningsbasert kunnskapsbase». Aktuelle bakteriefremmere i rom 148 kan være: -avfallsbeholdere plassert ved inngangsdør til rommet -lekkasjeproblematikk ved vask ved inngangsdør til rommet -elevene selv. Analyser av luftprover som her innbefatter normalt ikke spesifikke bestemmelser av bakterier. Luftprøver fra tapeavtrekk i rom 133 viser et lavt muggsoppsporeinnhold i romluften. Vi kan ikke finne at en begrenset grad av muggsopputvikling i en av blomsterpottene har påvirket romluften i noen grad av betydning. Viser til vedlegg 2 Konklusjon av muggsoppmålinger Luftprøvene fra rommene viser en tilnærmet normal situasjon hva angår muggsopper. Sammenligning med prøver fra uteluften kan være relevant i mange saker, men ikke nødvendigvis gi et godt nok vurderingsgrunnlag ved enkeltprøver som her. Enkle luftprøver som her gir et svar på en dagsaktuell situasjon, og prøver neste dag, eller uken efter, kan gi

13 andre svar. En totalvurdering må derfor også baseres på visuelle registreringer, fukttekniske registreringer mm. Slik vi ser det, og basert på dagens kunnskap om muggsopper i inneklimasammenheng, er dagens situasjon hva angår muggsopper, normalt uproblematisk. Det er ikke funnet fbktforekomster av betydning i de rommene hvor prøvene er tatt utover det som er nevnt spesielt i analyseresultatene. 3. FUKTMÅLINGER Det er i perioden utført i alt 32 målinger av fukt i betongmurer inne og ute i blokk E og F. Utvendige målinger er gjort 2 dager efter fremgraving av mur, fortløpende efter som arbeidet skred frem. Målingene er utført av entreprenør Landås Hage & Boligservice AS ved bruk av Fulctmåler Moistec Merlin 2 mi (elektrokonduktivitetsmåling). Dette er en vanlig måte å måle flukt i byggkonstruksjoner. Dette apparatet har et måleområde fra 0 til 33, hvor 0-17 på skalaen angir tørr overflate, noe Riktig og økende grad av våt. Viser til vedlegg 3. Målinger efter fremgraving av vegg ved blokk E angir at vegg utvendig da var våt (22,8-24,6) kontrollmålinger (efter iverksatte tiltak) efter 10 dager viser at den nå er tørr (11,9-14,5). Tilsvarende innvendige målinger i blokk E underetasje ved gulvnivå angir tørr veggflate (9,1-11,8 kontroll efter 10 dager: 7,7 11,0) I vedlegg 3 er listet målepunkt ute og inne, tidspunkt for måling og plantegninger med angift malepunkt. Kun 2 steder, hhv målepunkt 13 yttervegg blokk E og målepunkt 23 yttervegg blokk F, er det måleresultat som ikke er tørre. Det er også blitt gjort målinger i 2 klasserom i blokk E som viser tørre flater ute og inne (målepunktene 17,18,21,22). Det er videre gjort målinger av relativ flulctighet (RF) i grunnmurene i blokk E og F med hygrometrisk metode (Protimeter System MMS) Dette er gjort ved kjerneboring fra innsiden av veggene på 7 steder, 10cm over gulvnivå. Normalt vil verdien av RF i eldre betong være ca. 80% på utsiden, tilsvarende ca 60% på innsiden av yttervegg. Det vises til vedlegg (tegninger datert og måleresultat datert ). Her fremgår det at for imisiden av vegg i underetasjen i blokk E er RF målt til hhv 67.8 % og 56,1 %. Tilsvarende i underetasjen av blokk F er NY målt til hhv 77,5 o, 81,9%, 86,8%, 76,9% og 72,5 o. Det innebærer at relativ fuktighet i grunnmuren i blokk F, hvor det foreløpig bare er gjort delvis fremgraving med påfølgende tiltak, er for høy. Det vises til vedlegg 3 Konklusjon Malingene har avdekket at grunnmuren i blokk F er våt tvers igjennom, I blokk E har de gjennomførte tiltak hatt effekt idet målingene her viser at veggen ikke unormalt fuktig. Alle mnnvendige og de aller fleste utvendige elektrokonduktive målinger viser verdier som tilsier at konstruksj onene er tørre i 1 etg. blokk E og F samt i underetasj en blokk E. Viser til vedlegg 3 (totalt 8 ark) 4. DATA FRA SKOLEHELSETJENESTEN Skolehelsetjenesten v helsesøster har opplyst at de har hatt inne 5-6 elever i løpet av de siste 2 år som har vært spesielt plaget med hodepine, kvalme og/eller irritasjon i luftveiene, der det var mistanke om at plagene kunne skyldes inneklimaet. Dette kom enten opp ifh~ at foresatte selv tok kontakt med skolehelsetjenesten for ønske om time, eller at det kom fram ved

14 skolestartundersøkelsen. Videre har skolelegen sendt bekymringsmelding til (daværende) Helsevernetaten for 2 elever med mye fravær pga luftveissykdom, det fremgår ikke om dette er elever som også er registrert av skolehelsesøster. 5. RENJIOLD Ved befaring av blokic E og F den ble det observert mye støv og skit i klasserom og i korridorer. Det var betydelig støvansamlinger på gardinene som hang tett opp mot ventilasjonsavtrekket. Det ble også observert mye støv på høyereliggende flater, lister og hyllene som elevene har til oppbevaring av bøker, papirer etc. konsekvensen av dette er at hver gang en elev tar noe ut fra hyllen vil det f~ke myriader av svevestøv ut i rommet. Av erfaring vet vi at slike flater sjeldent blir rengj ort annet enn ved hovedrengjøring. I tillegg til dette var gulvene flere steder skitne og boss lå enkelte steder strødd rundt avfallsbeholderne. Støv og spesielt svevestøv er en viktig årsak til dårlig inneklima og til sykdom og plager som en følge av dette. Dårlig renhold kan i høy grad bidrar til flere og verre luftveisinfeksjoner, inneklimasyke med bl.a. mye hodepine og unormal tretthet og dårligere læring, og at det forverrer allergier, neseplager og astma til de som oppholder seg mye i rommet. Vi viser til Forskr(fl om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. 13. Rengjøring og vedlikehold. De deler av virksomhetens innendørs arealer som er i daglig bruk, skal ha forsvarlig renhold etter hygienisk tilfredsstillende metoder. Det er svært viktig at støvbelastningen er minst mulig, og at man forhindrer vekst av mikroorganismer, oppsamling av fibrer, partikler o.l. Dette er forhold som ikke har noe med bygningen som sådan å gjøre men som inngår i den daglige driften av skolen. Forholdene vil sannsynligvis være forholdsvis enkle å rene på. MEDISINSKFAGLIG VURDERING Utført av overlege Arve Bang ved helsevernetaten. Det er i perioden gjort en omfattende kartlegging av inneklima, mikrobiologisk forurensing i atmosfæren og måling av fhkt i hhv blokk E og F ved Landås skole. Jnneklima målingene viser at med den elevbelastning som er for skoleåret så er luftskiftet helt tilfredstillende og temperaturkontroll innenfor veiledende grenseverdier, unntaket er ved unormal (dobbel) elevbelastning i enkelttimer. Det er gjort omfattende målinger av fukt med 2 ulike metoder, verdiene viser at det ikke er unormal f ukt målt på overflaten av veggene i 1 etasje i begge blokkene, det er heller ikke påvist unormal relativ fukt ved hygrometrisk måling i innervegg underetasj e blokk E, men det er påvist unormal høy relativ fhktighet tilsvarende målt i innervegg underetasje blokk F. Omfattende mikrobiologiske undersøkelser har ikke vist unormal forekomst av muggsoppsporer i inneluften noe sted, men det er i 2 rom påvist forhøyet kimtall der årsaken er bakteriell forurensing. Denne forurensingen kan mest sannsynlig henføres til aktivitet i klasserommene (elevene selv, avfallsbeholdere og dårlig renhold). De siste 2 år er det i skolehelsetjenesten registrer inntil 8 elever med plager hvor det kunne være mistanke om at dette skyldtes iimeklimaet. Disse elevene utgjør ca 2,3 % av elevmassen (totalt 350 elever)

15 KONKLUSJON Underetasjen i blokk F må stenges av for bruk fordi det er påvist høy fuktighet i grunnmuren. Dette er den delen av bygget hvor det pr dato ikke er gjennomført tiltak i form av fremgraving av grunnmur, drenering og isolering. Når dette er gjennomført så vil evt nye målinger avgjøre om og når denne delen av bygget kan tas i bruk igjen. Det er ikke fhnnet tegn til at inneklimaet i I etasje i blokkene E og F samt underetasjen i blokk E ikke er tilfredsstillende. Det er ikke påvist tegn til unormal fuktighet i grunnmur her (tiltak er gjennomført) og omfattende elektrokonduktive målinger i overfiater viser tørre forhold. Det er funnet mangler ved renholdet i begge byggene som må rettes opp, dette skyldes ikke forhold ved konstruksjonen, men har sin årsak i driften av skolen. Forutsatt tilstrekkelig godt renhold ansees det ikke å være overhengende helsefare knyttet til opphold i 1. etasje av blokk E og F, samt underetasjen av blokk E med en elevbelastning som byggene har for skoleåret Hel: Elisabeth Samset Overingeniør

16 Sykefravær kvartal 2010: Korttidssykefravær: Landås skole: 9,5% 1,6 % BBS: 9,8% 1,9 % 2. kvartal 2010: Landås skole: 7,9% 0,6 % BBS: 8,4% 1,1 % 3. kvartal 2010: Landås skole: 10,4% 1,1 % BBS: 7,7% 1,0 % 4. kvartal 2010: Landås skole: 9,2% 1,7 % BBS: 9,2% 1,7 % 1. kvartal 2011: Landås skole: 13,1 1,6 % BBS: 9,8% 1,9 % *Rådalslien 9,2% 2,4% *Sædalen 6,5% 1,2% 2. kvartal 2011: Landås skole: 7% 1,1 % BBS: 7,6% 1,3 % *Rådalslien 6,6% 1,1 % *Sædalen 7,4% 1,1% 2. kvartal 2011: Bjørndalsskogen skole: 2,6% Christi Krybbe skole: 15% * Rådalslien skole åpnet i 2008 og Sædalen skole åpnet i 2010

17 Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Landås Skole 2011 Med bakgrunn i Arbeidstilsynets pålegg om å gjøre en kartlegging av potensielle helseplager knyttet til inneklimaforhold, er det sendt ut et spørreskjema for å kartlegge eventuelle helseplager hos ansatte ved Landås skole. Dette skjedde først etter at Arbeidstilsynet i sitt siste brev av , med overskrift Vedtak om stansing, påpeker at «Arbeidstilsynet kan heller ikke se at Bergen kommune har gjort relevante risikovurderinger og kartlegging av omfang av helseproblemer hos ansatte og elever ved Landås skole.» Selve skjemaet ble oversendt rektor på mail torsdag 27. oktober og distribuert til alle ansatte med svarfrist innen arbeidsdagens slutt tirsdag 1. november. De ansatte leverte sine besvarelser i lukket konvolutt til skolens administrasjon innen svarfristen og deretter ble de viderelevert samlet til Bedriftshelsetjenesten onsdag 2. november. Metode Spørreskjemaet er utviklet av Bedriftshelsetjenesten i Bergen kommune basert på tidligere erfaringer med inneklimaforhold. De utfylte spørreskjemaene inneholder personopplysninger og vil derfor bli behandlet konfidensielt tilsvarende helseopplysninger. Da kartleggingen hadde som mål å se mulige sammenhenger mellom plager og inneklimaforholdene på skolen, ble det presisert at kun evt. symptomer som den ansatte tror har sammenheng med inneklimaforholdene på skolen, skulle angis. Spørreskjemaet rettet seg i hovedsak mot luftveisplager og symptomer. I tillegg ble de ansatte også spurt om forekomst av mer generelle symptomer som svimmelhet, hodepine og unormal trøtthet. Sistnevnte symptomer kan man også finne som stressrelaterte plager, eller med andre årsaksforhold. Videre er det spurt om røykevaner og forekomst av astma og allergi fordi det er viktig å kjenne til når noen har plager fra luftveiene siden det kan gjøre en mer disponert for slike symptomer. Rapporten er en samlerapport med anonymiserte resultater fra undersøkelsen. Funn Det er opplyst om at det er 64 ansatte ved skolen. Totalt 52 av de 64 ansatte ved skolen har besvart spørreskjemaet. Det utgjør en svarprosent på 81 %. Av disse har 37 personer krysset av på alle kategoriene i tabellen under, mens 15 personer bare har krysset på en eller noen av kategoriene. Bedriftshelsetjenesten

18 De ansatte ble bedt om å angi på en skala fra 1 til 6 hvilke helseplager / symptomer vedkommende har som en mener har sammenheng med inneklimaforholdene på skolen. Verdien 1 angir ingen symptomer og 6 angir svært sterke symptomer på de følgende helseplagene: Symptom Svimmelhet Hodepine Tetthet i luftveiene / tung pust (nese / hals / lunger) Heshet Piping i brystet Smerter i muskler / ledd, frysning, feber Unormal trøtthet Irritasjonsfølelse i luftveiene Daglig hoste Hyppige luftveisinfeksjoner Bedriftshelsetjenesten

19 Ved å dele svaralternativene inn i to grupper, 1-3 med ingen eller mindre grad av symptomer, og 4-6 moderate til svært sterke symptomer er det følgende funn. Symptom Svimmelhet 37 6 Hodepine Tetthet i luftveiene / tung pust (nese / hals / lunger) Heshet Piping i brystet 36 2 Smerter i muskler / ledd, frysning, feber Unormal trøtthet Irritasjonsfølelse i luftveiene Daglig hoste Hyppige luftveisinfeksjoner 33 7 Forekomst av symptomer De ansatte ble spurt om når forekommer symptomene (på jobb, hjemme eller begge deler), hvor lenge varer symptomene, og forsvinner symptomene når du ikke er på samme sted som der de oppstår? Ikke alle har besvart disse spørsmålene. Når forekommer symptomene? Her kom det mange nyanser av svar, men inndelt i på jobb, hjemme eller begge deler fremkom følgende svar: 21 personer skriver at de forekommer på jobb. 23 personer skriver at de forekommer både på jobb og hjemme, men for mange starter de på jobb og reduseres etter noen timer hjemme. 5 personer beskriver også at de blir bedre i helger, på fridager og i ferier. Ingen har skrevet at de bare har symptomer hjemme. Hvor lenge varer symptomene? 10 personer har skrevet at de har symptomer konstant og vedvarende. 15 personer har skrevet at de har symptomer på dagtid i jobben og at de forsvinner i løpet av ettermiddag og kveld. 7 personer har skrevet at de har symptomer i arbeidsuken og blir bedre i helg, ferie og fridager. 9 personer har skrevet at det varierer, er periodevis og av og til. Bedriftshelsetjenesten

20 Forsvinner symptomene når du ikke er på samme sted som der de oppstår? 20 personer svarer ja. 7 personer svarer nei. 9 personer svarer gradvis, oftest, de fleste ganger. 2 personer svarer vet ikke. Røykevaner Det ble spurt om den ansatte røyker (ja/nei), hvis ja, hvor lenge vedkommende har røykt, og hvor mange sigaretter som røykes pr dag. Totalt har 45 personer svart på spørsmålet om de røyker eller ikke. 12 av disse svarte at de røyker, mens 33 personer svarte at de ikke røyker. Det vil si at av de som har besvart spørsmålet er det 26,6 % som røyker. Røykere Av de 12 som røyker har flere ikke svart på alle spørsmålene i spørreskjemaet. Symptom Svimmelhet 7 3 Hodepine 4 7 Tetthet i luftveiene / tung pust 5 7 (nese / hals / lunger) Heshet 9 0 Piping i brystet 7 1 Smerter i muskler / ledd, frysning, feber 7 3 Unormal trøtthet 5 7 Irritasjonsfølelse i luftveiene 4 5 Daglig hoste 7 3 Hyppige luftveisinfeksjoner 6 3 Bedriftshelsetjenesten

21 Påvist astma og allergi Det ble spurt om de ansatte har fått påvist astma eller allergi, hvilken type allergi som var påvist og når astma eller allergi var påvist. En person har fått påvist astma av de 52 som har besvart undersøkelsen. I dette tilfellet er astma påvist 10 år etter ansettelse ved skolen. Til sammen 14 personer har allergi i en eller annen form, hvorav 5 personer oppgir støvallergi. 10 personer oppgir at allergien ble påvist før de ble ansatt ved Landås skole. 1 person oppgir at den ble påvist etter ansettelse. 3 personer kommenterte ikke når allergien ble påvist. Ansatte med allergi Av de 14 som har påvist allergi har flere ikke svart på alle spørsmålene i spørreskjemaet. Symptom Svimmelhet 11 2 Hodepine 7 7 Tetthet i luftveiene / tung pust 7 6 (nese / hals / lunger) Heshet 10 3 Piping i brystet 10 1 Smerter i muskler / ledd, frysning, feber 10 4 Unormal trøtthet 4 10 Irritasjonsfølelse i luftveiene 6 7 Daglig hoste 10 3 Hyppige luftveisinfeksjoner 10 2 Bedriftshelsetjenesten

22 Andre kommentarer eller opplysninger De ansatte ble tilslutt spurt om de hadde andre kommentarer eller opplysninger som de ønsket å komme med i forbindelse med denne kartleggingen. I det videre følger en oppsummering av disse kommentarene. Av hensyn til personvernet er opplysninger av helserelatert art kategorisert og telt opp slik at detaljer i beskrivelsene ikke fremkommer. Tilslutt er kommentarer av arbeidsmiljømessig karakter tatt med slik de er skrevet i skjemaene. Mange av de ansatte har beskrevet og utdypet ulike symptomer som de plages av og som de relaterer til jobbsituasjonen ved Landås skole. Det understrekes av flere at de er bedre i ferier, at symptomene har oppstått etter at de har startet ved skolen, og at de har sammenheng med arbeidsdagen. Flere ansatte som har beskrevet symptomer har beskrevet mer enn et symptom. 11 personer har beskrevet plager med tørrhet og irritasjon i øynene. 2 personer har beskrevet heshet og kremting. 8 personer har beskrevet plager i halsen slik som tørrhet, slim, kløe og svie. 8 personer har beskrevet plager fra luftveiene slik som tetthet, hoste, økning i infeksjoner og forverring av kroniske plager. 5 personer har beskrevet trøtthet, slitenhet, hodepine og tung i hodet. 2 personer har beskrevet smerter i muskler og ledd. Videre følger kommentarer fra de ansatte som vedrører arbeidsmiljøforhold av både fysisk og psykososial karakter. - «Store temperaturvariasjoner inne - ute. Lite estetiske lokaler med avflassing av maling, murpuss som faller av osv. - Etter monterte varmepumper - forverret tilstand. - Det er blitt verre etter det er kommet nye ovner i bygget. - Merker spesielt dårlig luft på arbeidsrommet. - Området jeg har kontor i er blitt bedre etter at jeg har fått bedre ventilasjon. - Det oppleves stressende å være på et arbeidssted hvor det til stadighet er undersøkelser/snakk om dårlig inneklima og om det er skadelig å være i bygget. De årene jeg har jobbet der har det vært mye fokus på dette. Det er forstyrrende i arbeidssituasjonen. Får ikke ro til å tenke langsiktig pga. usikkerhet om hvordan situasjonen blir fremover. Bruker mye tid på dette, som jeg heller ville brukt på å planlegge undervisningen. - Forfallet av skolen, det er så stygt her til tider også så kaldt (selv om det er gledelig at det etter 20 år er kommet varme i gangene) - gjør noe med vår psykiske helse. Prosessene rundt planer om ny skole, stadige nye beskjeder, løfter, nye undersøkelser, banking, reparasjoner, boring og graving er belastende. Vi føler oss sviktet av skole administrasjonen og politikere - og akkurat nå som brikker i et spill mellom ulike etater. Bedriftshelsetjenesten

23 - Ekstra belastning rundt hele situasjonen med rivning/ikke rivning. Stygge omgivelser, usikker fremtid, når flytte? Hvor flytte? - Kjenner at dette med skolen/skolebygget begynner å tære på psykisk. Er bygget sykt? Utsetter vi oss for stor fare ved å være her? Stenging/ikke stenging? Og nå graver de opp lekeplassen til de små. Føler meg sliten av ikke å vite, og hele tiden få nye beskjeder. Nå må vi rett og slett få ny skole. - NY SKOLE. - Ta vare på oss» Vurdering I alt 52 av de 64 ansatte har besvart skjemaet. Dette utgjør en svarprosent på 81 %. Dette vurderes til å være en meget høy svarprosent, spesielt ut fra de korte svarfristene. 37 av de ansatte har krysset av på alle kategorier helseplager, mens 15 ansatte har bare krysset på en eller noen av kategoriene. Samlet sett gir dette et godt bilde av de ansattes helseplager. Det er kategoriene helseplager som unormal trøtthet, irritasjonsfølelse i luftveiene og hodepine som peker seg mest ut, etterfulgt av tetthet i luftveiene/tung pust. Av de ansatte angir 21 at symptomene forekommer på jobb, mens 23 ansatte angir at symptomene forekommer både på jobb og hjemme. 10 personer beskriver at de har symptomer konstant og vedvarende på spørsmålet om hvor lenge symptomene varer. 7 personer svarer at symptomene ikke forsvinner når de ikke er på samme sted som der symptomene oppstår. Det er 12 av skolens ansatte som røyker. Kategoriene av helseplager for denne gruppen er unormal trøtthet, hodepine, tetthet i luftveiene/tung pust, etterfulgt av irritasjonsfølelse i luftveiene. Således samsvarer denne gruppens helseplager godt med gruppen totalansatte. Det er 14 av de ansatte som har en eller annen form for påvist allergi. Av disse oppgir 10 at allergien ble påvist før de ble ansatt ved Landås skole. For gruppen med allergi er kategoriene av helseplager høyest for unormal trøtthet, hodepine, irritasjonsfølelse i luftveiene, etterfulgt av tetthet i luftveiene/tung pust. Også dette samsvarer godt med gruppen totalansatte. Mange av de ansatte har beskrevet og utdypet ulike symptomer som de plages av og som de relaterer til jobbsituasjonen ved Landås skole. Det understrekes av flere at de er bedre i ferier, at symptomene har oppstått etter at de har startet ved skolen, og at de har sammenheng med arbeidsdagen. Andelen som oppgir å ha økt forekomst av irritasjonsfølelse i luftveiene og tetthet i luftveiene/tung pust, bør være spesielt oppmerksom på en eventuell forverring av symptomene. I tillegg er det en ganske stor andel av de ansatte som har oppgitt moderate til sterke symptomer på andre faktorer enn luftveisplager. Spesielt gjelder dette unormal trøtthet og forekomst av hodepine. Bedriftshelsetjenesten

24 Videre oppfølging Dersom de ansatte opplever forverrelse av allergisk luftveissykdom, økt hyppighet av luftveisinfeksjoner og irritasjonsplager i luftveiene, bør terskelen for å melde fra om dette, være lav. Meldingen om helseplager bør følges opp med tilretteleggende tiltak. Foruten sykmelding kan dette f. eks være midlertidig omplassering slik at en eksponering avbrytes. Bedriftshelsetjenesten vil i tillegg, utfra en samlet risikovurdering, tilby individuell oppfølging av enkelte ansatte. Dette baseres da på en helsefaglig vurdering av besvarelsen på spørreskjemaet og kommentarene. I det videre bør også en melding om forverrelse av helseplage oversendes Bedriftshelsetjenesten. Bedriftshelsetjenesten