Vår ref MEBO

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vår ref. 200802920-27 MEBO"

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE BYRÅDSAVDELING FOR BARNEHAGE OG SKOLE Bergen Rådhus Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon Telefaks barnehage.skole bergen.lcommune.no Arbeidstilsynet Postboks 470 Sluppen 7468 TRONDHEIM Deres ref. 2011/12243 Deres brev av: Vår ref MEBO Emnekode SARK-0305 Dato 10. november 2011 Iverksetting av pålegg ved Laudås skole Vi viser til vedtak om stansing av virksomheten Ved Landås skole datert for iverksettelse av tiltak var satt til 8. november , hvor frist Pålegget fra Arbeidstilsynet var: Bergen kommune må iverksette tiltak ved Landås skole som sikrer et tilfredsstillende inneklima som ikke medfører risiko for utvikling ellerforverring av helseskader. Stengningsvedtaket var relatert til uholdbare forhold ved bygg E og F. Tiltakene ved Landås skole var iverksatt innen 8. november, men målingsresultatene var ikke ferdigstilt innen denne fristen. Etter avtale med regionsdirektør for Arbeidstilsynet fikk man fristutsettelse til fredag kl for fremleggelse av målingsresultatene på bakgrunn av de iverksatte tiltakene. Med dette oversendes oversikt over de iverksatte tiltak, videre en oversikt over de undersøkelser som er gjort for å male effekten av de iverksatte tiltakene, målefunn, samt en helsefaglig vurdering. Det vedlegges ogsa resultat av en kartlegging av helseplager hos de ansatte, denne riktignok utførtfør tiltak var iverksatt. Iverksatte tiltak etter vedtak : * Utvendig drenering og fuktsikring på utsiden av kjellervegg under terrengnivå, blokk E og F. Det er foretatt masseutskiftning, drenering og fuktbeskyttelse av fasade, samt isolering av yttervegger. * Utvendig tettetiltak også på yttervegger over terreng * Tiltak for å sikre seg mot kapillært oppsug via fundament og innvendige bærevegger * Lagt drensledninger med fall og oppfylt med pukk og fiberduk * Planert terrengoverfiate med fall fra bygg * Vann fra taknedløp ført til sandfangkum * Utviklet rutiner for å sikre at spalteventiler i vinduene er åpne

2 * Utbedring av vinduer * Montering av ovner og romaggregater * Personalet er informert om iverksatte tiltak og at terskelen for sykefravær/omplassering er senket. Det er utarbeidet egne prosedyrer for håndtering av forverring i ansattes helsetilstand som følge av inneklima, slik at vedvarende skadelig eksponering avbrytes. * Bedriftshelsetjenesten har gjennomført en spørreundersøkelse for å kartlegge helseplager relatert til inneklima. Resultatene presentert for de ansatte. Tiltakene er ferdigstilt, med unntak av noe masseutskiftning ved yttervegg ved blokk F. Dette vil bli ferdigstilt Måjeundersøkelser: Følgende undersøkelser er utført for å måle effekten av tiltakene: * Inneklimamålinger som måler forekomst av C02, relativ fuktighet og temperatur * Målinger av mulig milcrobiologisk forurensing (muggsopp og lignende) ved Cytox * Fuktmålinger i veggene(kjerneboring inn i betongen og måling ved hjelp av sonder) * Uthenting av data fra HsPro (helsedatasystemet til skolehelsetjenesten) samt data fra skolehelsesøster. Helsefaglig vurdering/resultat av målinger: Det vises til rapport fra Helsevernetaten av som omtaler nærmere hvilke målinger som er foretatt og hvilke funn som foreligger. Oppsummert resultat av målingene: Det er foretatt målinger av forekomst av C02, relativ fuktighet og temperatur i 12 rom i blokk og F ved Landås skole i perioden 2/il til 4/il ved normal bruk av rommene. Målingene er alle på et tilfredsstillende nivå. Med bakgrunn i noe forhøyet C02-nivå i SFO s lokaler over et kortere tidsrom på dagen, vil man som tiltak organisere SFO-aktiviteten over flere rom. Målingene av mulig mikrobiologisk forurensing foretatt av Cytox viser tilfredsstillende resultater. Det er imidlertid påvist forhøyet bakterienivå i to tom. Dette relateres ikke til bygningsmessige forhold, og vil bli fjernet ved enkle tiltak. Det er utført to ulike typer fuktmålinger i flere vegger (utvendige og innvendige) samt gulv. Målingene viser alle tilfredsstillende nivå og viser også nedgang i fukt siden tiltakene ble iverksatt. Unntaket er måling av relativ fuktighet foretatt under balckeplan i bygg F, der tiltakene ennå ikke er ferdigstilt. Det vil her bliforetattfortiøpende målinger, og inntil målingene viser tilfredsstillende resultater vil de rommene det gjelder (musikkrom, naturfagrom) bli stengt og undervisningen vil finne sted i andre arealer på skolen. Side 2 av 4

3 Kartleggingen av de ansattes helseplager: Sykefraværsstatistikken for Landås skole viser et fravær på 7 % i 2. kvartal 2011, hvorav korttidsfravær utgjorde 1,1 %. Dette er under gjennomsnittet for sykefravær i barnehager og skoler i Bergen kommune. Oversikt over sykefravær ved Landås skole følger vedlagt. Når det gjelder elevene er det siste året via helsesøster meldt om 5-6 tilfeller ulike luftveisutfordringer, og via skolelegen meldt om 2 tilfeller. MedarbeiderundersØkelsen viser at de ansatte ved Landås skole ikke er fornøyd med inneklima ved skolen. Bedriftshelsetjenesten har gjennomført en kartlegging av helseplager hos ansatte relatert til inneklima. Da kartleggingen har som mål å se mulige sammenhenger mellom plager og innelclima, ble det presisert at kun symptomer den ansatte selv tror er relatert til inneklima på arbeidsplassen, skulle angis. Spørreskjema rettet seg i hovedsak mot luftveisplager og symptomer knyttet til dette. I tillegg mer generelle symptomer som svimmelhet, hodepine og unormal tretthet. Sistnevnte symptomer kan også knyttes til stressrelaterte plager eller andre årsaksforhold. Svarprosenten var på 81 % og viser at kategoriene unormal tretthet, irritasjonsfølelse i luftveiene og hodepine peker seg ut i hyppighet og omfang. Det understrekes at kartleggingen er foretattfør inneklimatiltakene ved skolen ble iverksatt. Videre tiltak ansatte: Dersom de ansatte opplever forverring av allergisk luftveissykdom, økt hyppighet av luftveisinfeksjoner og irritasjonsplager i luftveien, skal terskelen for å melde fra om dette, være lav. Foruten sykemelding kan det være aktuelt med midlertidig omplassering. Nye kartlegginger må gjennomføres for å se om tiltakene som er utført har hatt effekt på de ansattes oppgitte helseplager. Ny kartlegging vil bli foretatt om 2 måneder. Konklusjon: Fuktkilden ved Landås skole er fjernet og inneklima måles til å være tilfredsstillende. Slik Bergen kommune vurderer det, foreligger det ikke lenger grunnlag for stengning av Landas skole. I denne vurderingen er det sett hen til at Landås skole kun skal være i bruk frem til skoleslutt Etter dette skal ikke lenger bygningene A II brukes til undervisningsformå I. Side 3 av4

4 Med v- - lig hilsen B ài.. eling for barnehage ogskole - e -.~af A e- arit Presterud Kommunaldirektør t~-ttr(*~ Rc~»c/cJ &c Merete Rosvold Bogen Seksjonsleder strategi og utredning Vedle~g: 1. Beskrivelse bygningsmessige tiltak, Bergen kommunale bygg datert 06.11~11 2. Rapport fra Helsevernetaten, kartlegging inneklima datert 11.11~11 a. 3 vedlegg 3. Statistikk sykefravær BBS og Landås skole Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, Bedriftshelsetjenesten Side 4 av 4

5 Landås skole. Referanse nr. 2011/12243 A B H G C F D E Landås skole blokk F og E er fundamentert delvis på fjell og delvis på grusholdig leire. Fundamenter og grunnmur er av armert betong. Innvendig isolert med gassbetong (Siporex) Utvendig pusset, grunnmur under terreng er smurt med to lag tjære. Dekker er av armert betong. 1

6 Snittet i blokkene viser terrengsituasjonen. Snitt i blokk E og F Det er ikke registrert skader på bygget som tyder på setninger. Grunnmurer/yttervegger mot terreng har skader i form av saltutslag som kommer av dårlig drenering. Dette er nå under utbedring. Ved Landås skole er det brukt isolasjon på innsiden av veggene uten dampsperre. Det skal ikke brukes dampsperre ved innvendig isolering hvis mer enn 50 % av veggen er under terreng. Dette er tilfredsstillende. Yttervegger mot terreng - blokk F og E. Bergen kommune utfører drenering og fuktsikring av fasadene for å hindre fuktskader og bedre innemiljøet ved Landås skole. For å hindre fuktskader og kuldebroeffekter bør så mye som mulig av varmeisolasjonen plasseres på utsiden av veggen. Minst 1/3 av isolasjonsmaterialet under terrengnivå skal plasseres på utsiden av veggen. Bergen kommune utbedrer nå terrenget ved masseutskiftning, drenering og fuktbeskyttelse av fasadene, samt isolering av ytterveggen. Grunnmursplater av plast med knotter som kapillærbrytende og vannavvisende sjikt. Det legges drensledninger med fall og omfylles med finpukk og fiberduk over. Mot veggen fyller vi opp med drenerende masser. Terrengoverflaten blir planert med godt fall fra skolen. Vann fra taknedløp blir ført til sandfangskum. Den relative fuktigheten (RF) i ytterveggene inne, ute og i gulvene blir målt, arbeidet blir utført av entreprenøren. Rapporten blir levert 9. november

7 Snitt av ytterveggene mot terrenget. Sundolit YPS Siporex Innvendig puss 3

8 Bygningsmessig arbeider som er oppstartet for å bedre innemiljøet ved Landås skole. Viser til e-post datert 27.oktober Utvendig drenering og fuktsikring på utsiden av kjellervegg, blokk F og E 2. Utvendig tettetiltak også på yttervegger over terreng 3. Tiltak for å sikre seg mot kapillært oppsug via fundament og innvendige bærevegger 4. Utvikle rutiner for å sikre at spalteventiler i vinduene er åpne 5. Måle CO 2 i pustesonen, samtidig skal CO 2 -nivået i avtrekket på rom 20 registreres. 6. Skifte ovnene til stråleovner med relativt lav temperatur i de to lærerarbeidsrommene og utbedre vinduene der slik at det kan luftes 7. Utbedre og forsterke ventilasjon i lærerarbeidsrom i blokk D Utvendig drenering og fuktsikring ved blokk F og E, er under arbeid. Se beskrivelse og detaljert skisse av arbeidene som pågår. Den relative fuktigheten (RF) blir målt i ytterveggene inne, ute og i gulvene, utført av entreprenøren. Rapporten blir oversendt 11. november CO 2 blir målt i pustesonen og i avtrekket på rom nr. 20. Alle ovnene under vinduene på arbeidsrommene ble skiftet ut under totalutskiftingen i september Derimot ble det funnet 7 gamle ovner bak div. møbler på rom 107, 108,112, 134,135, 136 og 137. Ovnene som kom fram i dagen har ikke vært i bruk, men blir nå demontert. Malerne vasker, flikker/maler etter demonteringen av ovnene lørdag 29/10-11 Tømrere utbedrer vinduene med oppstart 28/10-11 Klimateknikk har bestilt 3 nye romaggregater, som er montert i arbeidsrommene Blokk D. Lang leveringstid, blir levert i uke nr. 46 Ny 16 A kurs blir også lagt fram til arbeidsrommene i uke nr nye ovner blir montert på grunn av dårlig eswa i korridoren 1.etg, høyblokken. Rektor er orientert om arbeidene som pågår ved Landås skole. Bergen kommunale bygg, Per Fredrik Gjesdahl Driftssjef 4

9 ~ BERGEN KOMMUNE fl fl U HELSEVERNETATEN Bontelabo SA, 5003 Bergen helsevemetaten~bergen.kommune.no BYRÅDSAVDELING FOR BARNEHAGE OG SKOLE POSTBOKS BERGEN NTB RAPPORT VEDRØRENDE JIELSEFAGLIGE VURDERINGER ETTER MÅLINGER GJENNOMFØRT ~Å LANDÅS SKOLE Helsevernetaten har på oppdrag fra Byrådsavdeling for bamehage og skole foretatt en helsefaglig vurdering av forholdene ved Landås skole. Vurderingen er gjort på bakgrunn av inneklimamålinger (CO2, relativ luftfuktighet og temperatur), målinger av mulig mikrobiologisk forurensning (muggsopp Ol.), fuktmålinger i veggene (kjerneboring inn i betong med påfølgende målinger vha. sonder) og uthenting av data fra HsPro (helsedatasystemet til skolehelsetjenesten). Målingene ble gjennomført i blokk E og F i perioden Værforhold: : Sol 8-12 C, : Sol C, : Overskyet 8-17 C. I. ULIKE ENNEKLIMAFAKTORER Karbondiobid CO2 dannes vedforbrenning og produseres ved sto/fskzftet i organ ismen ogfinnes derfor i menneskets utåndingsluft. CO2 gir i seg selv ikke helseskader i de konsentrasjoner som vanligvis finnes i skoler og barnehager. I rom der det er høy personbelastn ing, vil et høyt CO2 -nivå indikere at luftskzftet (ventilasjonen) erfor dårlig i forhold til antall personer i rotnmet. Dette betyr at andreforurensninger kan hope seg opp i inneluften. Et høyt CO2 niva følges ofie avfolelse av tung og ufrisk luft og vond lukt, og CO2 brukes der/hr som indikator for dårlig luftkvalitet. Temperatur Inneklimaet har betydningfor kroppens varmehalanse. Viktige begreper foruten ro~n temperatur blir her lufthastighet, relativ fuktighet, aktivitetsnivå og bekledning. Såvel hav som lav lu/?temperatur kan forårsake helse og trivsel.sprohleiner. Lav luf?tenzperatur og trekk kan øke risikoen/hr reumatiske lidelser. Både for lav og/hr høy!u/tteinperatur reduserer arheidsprestasjoner og øker ulvkkesrisiko. Ubehag ved at luften /bles tørr, hen ~er ofte va,ninen med hog innetemperatur og/eller vtøv i innelu/?a.scun,nen mccl høy /id~tighet til hoj

10 temperatur dessuten /remlne vekst av husstøvinidd og mikroorganistner samt bidra til a øke avgassingen fra oveijiatematerialene i rommet. Relativ luftfuktighet Relativ luftjiæktighet angis i prosent., og sier hvor ine vanndamp luften inneholde,- i forhold til det den maksi,nalt kan inneholde ved den aktuelle temperaturen.! /ar den relative luftfuktigheten er 0 00, er luften flælistendig tørr, og ved 100 0~ er den mettet med vanndamp. Luftfuktigheten inne avhenger i stor grad av luftfuktigheten utendørs, samtfriktorer i rommet som antall personer, tilstedeværelsen av andre fuktkilder, temperatur og ventilasjon. Luftens absolutte innhold avfuktighet vann varierer i løpet av året. Pa grunn av oppvarming, er den relativefuktigheten innendørs, ofte lav om vinteren. Luftfuktigheten kan justeres opp ved å senke temperaturen inne. Retningslinjer for inneklimaet Retningslinjer for aktuelle inneklimaparameter etter veileder fra Statens helsetilsyn (nå Sosial- og helsedirektoratet): Inneklima en veileder for kommunehelsetjenesten. Innekliiûäpaéåùieter ~J. ~ ~ :.~ : Temperatur C* Karbonclioksid CO2 Maks mg/m3 0,10 vol o 1000 ppm Relativ luftfuktighet Ingen generelle krav (men bør holdes så lav som mulig)** Muggsopp Synlig muggsoppvekst og mugglukt skal ikke forekomme Fukt og råte Fukt og råteskader skal ikke forekomme * En anbefaler at temperaturen så langt som mulig holdes under 22 C, spesielt når det er oppvarmingsbehov (i vinterhalvåret). Overskridinger av den høyeste verdien kan aksepteres i varme sommerperioder, men overskridinger bør ikke utgjøre mer enn høyst to uker i et normalår. Solskjerming bør uansett finnes. ** Luftfuktigheten bør holdes så lav som mulig. En anbefaler ikke høyere verdier enn RF 70% sommerstid, og en bør prøve å holde luftfuktigheten ned mot RF 40% vinterstid. Dette for å hindre kondens og gode vekstvilkår for mugg og bakterier. Resultat av inneklimamålingene Inneklimamålingene er utført med måleinstrumentet Q-trak modell 7565/8552/8554, plassert i blokk E (rom 29, Ml, H3) og blokk F (rom 21, 22, 23, 24, 25, 27 og musikkrom) ca cm over gulvet, festet på strietavlen bakerst i klasserommet eller i hyllene langsetter rommet. Skolen har mekanisk avtrekk. Målingene ble gjennomført i perioden fra kl den til kl den Det var varierende antall personer tilstede i rommene i måleperiodene. Det har vært luftet ved hjelp av dører eller vinduer i pausene.

11 ANT. PERSONER I ROMMET NORMAL : PERSON : BELASTNING (50 Itluke I 24+1/ /36 + I ,4-8 I/uke tluke 24 + I 24 + I Angir målinger der konsentrasjonen av CO2 viser verdier under 1000 ppm. Angir målinger der konsentrasjohen av CO2 viser verdier mellom ppzii. * Kurven for CO2 Mr en kortvarig topp på nindt 1200 ppm, noe trolig skyldes at enkeltpersoner puster direkte på måleren Konsentrasj onen av CO2 holdt seg stort sett under grenseverdien på 1000 ppm i den tida det var aktivitet i rommet. Unntak ble registrert i rom 22, 29 og H3 der konsentrasjonen var mellom ppm over en periode på min. Temperaturen holdt seg innenfor normalen og mellom 19 C og 24 C i den tida det var aktivitet i rommet. Den relative luftfuktigheten lå mellom 34 0o og 46 0~ den tida det var aktivitet i rommet. Unntak var klasserom 22 som hadde verdier opp mot 50 0o i en kort periode og med en personbelastning på over 50. Viser til vedlegg 1(12 inneklimamålinger) Konklusjon av inneklimamålinger Lufiskiftet (CO2), temperatur og luftfliktighet ligger, med fire små unntak, på et akseptabelt nivå i rommene med den personbelastningen som var gjeldende i det tidsrommet målingene ble utført. Dette er oppgitt å være normalbelastning ut skoleåret 2011/2012. Kun over en periode på minutter oversteg CO2 nivået 1000 ppm. Høyeste målte CO2 verdi i denne perioden var 1300 ppm. Temperaturen ligger på et akseptabelt nivå bortsett fra i rom H3 (SF0) hvor temperaturen oversteg 22 C i en kort periode når det var 23 elever i rommet.

12 2. KARTLEGGING AV FOREKOMSTER AV MUGGSOPPSPORERI MIKROBIOLOGISK FORURENSNING I LUFTEN. Undersøkelsen omfatter prøver av luften i rommene, og hvor dette kan si noe om en eventuell muggsoppbelastning i rommene. Undersøkelsen omfatter også tapavtrekk fra 3 stk. overfiater i rom 133 for kartlegging av eventuell muggsopputvikling på disse. Undersøkelsen er utført ved prøvetaking av luften i aktuelle lokaler/rom, og da under en tilnærmet normalsituasjon for lokalene. Prøvene er utført med MAS 100 ECO luftsampler, og prøvevolum er for hver prøve satt i forhold til en totalvurdering av sannsynlig infeksjonsnivå for lokalene. Resultat av målingene Muggsoppsporenivåene er som lave å regne, og mengdene i seg selv utgjør normalt ikke noe problem i en inneklimasammenheng. Selv om det i enkelte prøver er påvist sopper i Aspergillus-slekten, er mengdene så små at dette normalt blir uten praktisk betydning. I rom 040(korridor) ble det registrert en relativt tydelig lukt, og som kan ha sammenheng med en evt. fuktsituasjon under belegg på gulvet i rommet. Lufiprøvene fra rommet viser funn av både gjær- og muggsopper, men i begrenset grad. Lukten kan være organiske forbindelser med utgangspunkt i mikrobiologisk vekst under belegget. Lukten kan også være et nedbrytningsprodukt av limstoffer i/under belegget, og da som følge av fukttilgang på beleggets underside. Også en grad av blanding av ovennevnte faktorer kan være aktuell. Lukten i seg selv vurderes å ikke utgjøre en helserisiko, men kan mulig være plagsom med lettere helseeffekter(typisk hodepine) ved lengre tids opphold i rommet. For anbefalt normer og relevant informasjon ellers om faktorene (nevnt over) i forhold til begrepet inneklima, refereres det til Folkehelseinstituttets rapport 2009:2 «Miljø og helse, en forskningsbasert kunnskapsbase» kap.b.3. Kimtallene i prøve 14 og 18 er relativt høye (1600 og 950) og utgjores i hovedsak av bakterier. Mulige problemstillinger ved eksponering for bakterier er omtalt i kap «Helseeffekter av annen biologisk forurensning(bakterier, midd)» i Folkehelseinstituttets «Miljø og helse en forskningsbasert kunnskapsbase». Aktuelle bakteriefremmere i rom 148 kan være: -avfallsbeholdere plassert ved inngangsdør til rommet -lekkasjeproblematikk ved vask ved inngangsdør til rommet -elevene selv. Analyser av luftprover som her innbefatter normalt ikke spesifikke bestemmelser av bakterier. Luftprøver fra tapeavtrekk i rom 133 viser et lavt muggsoppsporeinnhold i romluften. Vi kan ikke finne at en begrenset grad av muggsopputvikling i en av blomsterpottene har påvirket romluften i noen grad av betydning. Viser til vedlegg 2 Konklusjon av muggsoppmålinger Luftprøvene fra rommene viser en tilnærmet normal situasjon hva angår muggsopper. Sammenligning med prøver fra uteluften kan være relevant i mange saker, men ikke nødvendigvis gi et godt nok vurderingsgrunnlag ved enkeltprøver som her. Enkle luftprøver som her gir et svar på en dagsaktuell situasjon, og prøver neste dag, eller uken efter, kan gi

13 andre svar. En totalvurdering må derfor også baseres på visuelle registreringer, fukttekniske registreringer mm. Slik vi ser det, og basert på dagens kunnskap om muggsopper i inneklimasammenheng, er dagens situasjon hva angår muggsopper, normalt uproblematisk. Det er ikke funnet fbktforekomster av betydning i de rommene hvor prøvene er tatt utover det som er nevnt spesielt i analyseresultatene. 3. FUKTMÅLINGER Det er i perioden utført i alt 32 målinger av fukt i betongmurer inne og ute i blokk E og F. Utvendige målinger er gjort 2 dager efter fremgraving av mur, fortløpende efter som arbeidet skred frem. Målingene er utført av entreprenør Landås Hage & Boligservice AS ved bruk av Fulctmåler Moistec Merlin 2 mi (elektrokonduktivitetsmåling). Dette er en vanlig måte å måle flukt i byggkonstruksjoner. Dette apparatet har et måleområde fra 0 til 33, hvor 0-17 på skalaen angir tørr overflate, noe Riktig og økende grad av våt. Viser til vedlegg 3. Målinger efter fremgraving av vegg ved blokk E angir at vegg utvendig da var våt (22,8-24,6) kontrollmålinger (efter iverksatte tiltak) efter 10 dager viser at den nå er tørr (11,9-14,5). Tilsvarende innvendige målinger i blokk E underetasje ved gulvnivå angir tørr veggflate (9,1-11,8 kontroll efter 10 dager: 7,7 11,0) I vedlegg 3 er listet målepunkt ute og inne, tidspunkt for måling og plantegninger med angift malepunkt. Kun 2 steder, hhv målepunkt 13 yttervegg blokk E og målepunkt 23 yttervegg blokk F, er det måleresultat som ikke er tørre. Det er også blitt gjort målinger i 2 klasserom i blokk E som viser tørre flater ute og inne (målepunktene 17,18,21,22). Det er videre gjort målinger av relativ flulctighet (RF) i grunnmurene i blokk E og F med hygrometrisk metode (Protimeter System MMS) Dette er gjort ved kjerneboring fra innsiden av veggene på 7 steder, 10cm over gulvnivå. Normalt vil verdien av RF i eldre betong være ca. 80% på utsiden, tilsvarende ca 60% på innsiden av yttervegg. Det vises til vedlegg (tegninger datert og måleresultat datert ). Her fremgår det at for imisiden av vegg i underetasjen i blokk E er RF målt til hhv 67.8 % og 56,1 %. Tilsvarende i underetasjen av blokk F er NY målt til hhv 77,5 o, 81,9%, 86,8%, 76,9% og 72,5 o. Det innebærer at relativ fuktighet i grunnmuren i blokk F, hvor det foreløpig bare er gjort delvis fremgraving med påfølgende tiltak, er for høy. Det vises til vedlegg 3 Konklusjon Malingene har avdekket at grunnmuren i blokk F er våt tvers igjennom, I blokk E har de gjennomførte tiltak hatt effekt idet målingene her viser at veggen ikke unormalt fuktig. Alle mnnvendige og de aller fleste utvendige elektrokonduktive målinger viser verdier som tilsier at konstruksj onene er tørre i 1 etg. blokk E og F samt i underetasj en blokk E. Viser til vedlegg 3 (totalt 8 ark) 4. DATA FRA SKOLEHELSETJENESTEN Skolehelsetjenesten v helsesøster har opplyst at de har hatt inne 5-6 elever i løpet av de siste 2 år som har vært spesielt plaget med hodepine, kvalme og/eller irritasjon i luftveiene, der det var mistanke om at plagene kunne skyldes inneklimaet. Dette kom enten opp ifh~ at foresatte selv tok kontakt med skolehelsetjenesten for ønske om time, eller at det kom fram ved

14 skolestartundersøkelsen. Videre har skolelegen sendt bekymringsmelding til (daværende) Helsevernetaten for 2 elever med mye fravær pga luftveissykdom, det fremgår ikke om dette er elever som også er registrert av skolehelsesøster. 5. RENJIOLD Ved befaring av blokic E og F den ble det observert mye støv og skit i klasserom og i korridorer. Det var betydelig støvansamlinger på gardinene som hang tett opp mot ventilasjonsavtrekket. Det ble også observert mye støv på høyereliggende flater, lister og hyllene som elevene har til oppbevaring av bøker, papirer etc. konsekvensen av dette er at hver gang en elev tar noe ut fra hyllen vil det f~ke myriader av svevestøv ut i rommet. Av erfaring vet vi at slike flater sjeldent blir rengj ort annet enn ved hovedrengjøring. I tillegg til dette var gulvene flere steder skitne og boss lå enkelte steder strødd rundt avfallsbeholderne. Støv og spesielt svevestøv er en viktig årsak til dårlig inneklima og til sykdom og plager som en følge av dette. Dårlig renhold kan i høy grad bidrar til flere og verre luftveisinfeksjoner, inneklimasyke med bl.a. mye hodepine og unormal tretthet og dårligere læring, og at det forverrer allergier, neseplager og astma til de som oppholder seg mye i rommet. Vi viser til Forskr(fl om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. 13. Rengjøring og vedlikehold. De deler av virksomhetens innendørs arealer som er i daglig bruk, skal ha forsvarlig renhold etter hygienisk tilfredsstillende metoder. Det er svært viktig at støvbelastningen er minst mulig, og at man forhindrer vekst av mikroorganismer, oppsamling av fibrer, partikler o.l. Dette er forhold som ikke har noe med bygningen som sådan å gjøre men som inngår i den daglige driften av skolen. Forholdene vil sannsynligvis være forholdsvis enkle å rene på. MEDISINSKFAGLIG VURDERING Utført av overlege Arve Bang ved helsevernetaten. Det er i perioden gjort en omfattende kartlegging av inneklima, mikrobiologisk forurensing i atmosfæren og måling av fhkt i hhv blokk E og F ved Landås skole. Jnneklima målingene viser at med den elevbelastning som er for skoleåret så er luftskiftet helt tilfredstillende og temperaturkontroll innenfor veiledende grenseverdier, unntaket er ved unormal (dobbel) elevbelastning i enkelttimer. Det er gjort omfattende målinger av fukt med 2 ulike metoder, verdiene viser at det ikke er unormal f ukt målt på overflaten av veggene i 1 etasje i begge blokkene, det er heller ikke påvist unormal relativ fukt ved hygrometrisk måling i innervegg underetasj e blokk E, men det er påvist unormal høy relativ fhktighet tilsvarende målt i innervegg underetasje blokk F. Omfattende mikrobiologiske undersøkelser har ikke vist unormal forekomst av muggsoppsporer i inneluften noe sted, men det er i 2 rom påvist forhøyet kimtall der årsaken er bakteriell forurensing. Denne forurensingen kan mest sannsynlig henføres til aktivitet i klasserommene (elevene selv, avfallsbeholdere og dårlig renhold). De siste 2 år er det i skolehelsetjenesten registrer inntil 8 elever med plager hvor det kunne være mistanke om at dette skyldtes iimeklimaet. Disse elevene utgjør ca 2,3 % av elevmassen (totalt 350 elever)

15 KONKLUSJON Underetasjen i blokk F må stenges av for bruk fordi det er påvist høy fuktighet i grunnmuren. Dette er den delen av bygget hvor det pr dato ikke er gjennomført tiltak i form av fremgraving av grunnmur, drenering og isolering. Når dette er gjennomført så vil evt nye målinger avgjøre om og når denne delen av bygget kan tas i bruk igjen. Det er ikke fhnnet tegn til at inneklimaet i I etasje i blokkene E og F samt underetasjen i blokk E ikke er tilfredsstillende. Det er ikke påvist tegn til unormal fuktighet i grunnmur her (tiltak er gjennomført) og omfattende elektrokonduktive målinger i overfiater viser tørre forhold. Det er funnet mangler ved renholdet i begge byggene som må rettes opp, dette skyldes ikke forhold ved konstruksjonen, men har sin årsak i driften av skolen. Forutsatt tilstrekkelig godt renhold ansees det ikke å være overhengende helsefare knyttet til opphold i 1. etasje av blokk E og F, samt underetasjen av blokk E med en elevbelastning som byggene har for skoleåret Hel: Elisabeth Samset Overingeniør

16 Sykefravær kvartal 2010: Korttidssykefravær: Landås skole: 9,5% 1,6 % BBS: 9,8% 1,9 % 2. kvartal 2010: Landås skole: 7,9% 0,6 % BBS: 8,4% 1,1 % 3. kvartal 2010: Landås skole: 10,4% 1,1 % BBS: 7,7% 1,0 % 4. kvartal 2010: Landås skole: 9,2% 1,7 % BBS: 9,2% 1,7 % 1. kvartal 2011: Landås skole: 13,1 1,6 % BBS: 9,8% 1,9 % *Rådalslien 9,2% 2,4% *Sædalen 6,5% 1,2% 2. kvartal 2011: Landås skole: 7% 1,1 % BBS: 7,6% 1,3 % *Rådalslien 6,6% 1,1 % *Sædalen 7,4% 1,1% 2. kvartal 2011: Bjørndalsskogen skole: 2,6% Christi Krybbe skole: 15% * Rådalslien skole åpnet i 2008 og Sædalen skole åpnet i 2010

17 Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Landås Skole 2011 Med bakgrunn i Arbeidstilsynets pålegg om å gjøre en kartlegging av potensielle helseplager knyttet til inneklimaforhold, er det sendt ut et spørreskjema for å kartlegge eventuelle helseplager hos ansatte ved Landås skole. Dette skjedde først etter at Arbeidstilsynet i sitt siste brev av , med overskrift Vedtak om stansing, påpeker at «Arbeidstilsynet kan heller ikke se at Bergen kommune har gjort relevante risikovurderinger og kartlegging av omfang av helseproblemer hos ansatte og elever ved Landås skole.» Selve skjemaet ble oversendt rektor på mail torsdag 27. oktober og distribuert til alle ansatte med svarfrist innen arbeidsdagens slutt tirsdag 1. november. De ansatte leverte sine besvarelser i lukket konvolutt til skolens administrasjon innen svarfristen og deretter ble de viderelevert samlet til Bedriftshelsetjenesten onsdag 2. november. Metode Spørreskjemaet er utviklet av Bedriftshelsetjenesten i Bergen kommune basert på tidligere erfaringer med inneklimaforhold. De utfylte spørreskjemaene inneholder personopplysninger og vil derfor bli behandlet konfidensielt tilsvarende helseopplysninger. Da kartleggingen hadde som mål å se mulige sammenhenger mellom plager og inneklimaforholdene på skolen, ble det presisert at kun evt. symptomer som den ansatte tror har sammenheng med inneklimaforholdene på skolen, skulle angis. Spørreskjemaet rettet seg i hovedsak mot luftveisplager og symptomer. I tillegg ble de ansatte også spurt om forekomst av mer generelle symptomer som svimmelhet, hodepine og unormal trøtthet. Sistnevnte symptomer kan man også finne som stressrelaterte plager, eller med andre årsaksforhold. Videre er det spurt om røykevaner og forekomst av astma og allergi fordi det er viktig å kjenne til når noen har plager fra luftveiene siden det kan gjøre en mer disponert for slike symptomer. Rapporten er en samlerapport med anonymiserte resultater fra undersøkelsen. Funn Det er opplyst om at det er 64 ansatte ved skolen. Totalt 52 av de 64 ansatte ved skolen har besvart spørreskjemaet. Det utgjør en svarprosent på 81 %. Av disse har 37 personer krysset av på alle kategoriene i tabellen under, mens 15 personer bare har krysset på en eller noen av kategoriene. Bedriftshelsetjenesten

18 De ansatte ble bedt om å angi på en skala fra 1 til 6 hvilke helseplager / symptomer vedkommende har som en mener har sammenheng med inneklimaforholdene på skolen. Verdien 1 angir ingen symptomer og 6 angir svært sterke symptomer på de følgende helseplagene: Symptom Svimmelhet Hodepine Tetthet i luftveiene / tung pust (nese / hals / lunger) Heshet Piping i brystet Smerter i muskler / ledd, frysning, feber Unormal trøtthet Irritasjonsfølelse i luftveiene Daglig hoste Hyppige luftveisinfeksjoner Bedriftshelsetjenesten

19 Ved å dele svaralternativene inn i to grupper, 1-3 med ingen eller mindre grad av symptomer, og 4-6 moderate til svært sterke symptomer er det følgende funn. Symptom Svimmelhet 37 6 Hodepine Tetthet i luftveiene / tung pust (nese / hals / lunger) Heshet Piping i brystet 36 2 Smerter i muskler / ledd, frysning, feber Unormal trøtthet Irritasjonsfølelse i luftveiene Daglig hoste Hyppige luftveisinfeksjoner 33 7 Forekomst av symptomer De ansatte ble spurt om når forekommer symptomene (på jobb, hjemme eller begge deler), hvor lenge varer symptomene, og forsvinner symptomene når du ikke er på samme sted som der de oppstår? Ikke alle har besvart disse spørsmålene. Når forekommer symptomene? Her kom det mange nyanser av svar, men inndelt i på jobb, hjemme eller begge deler fremkom følgende svar: 21 personer skriver at de forekommer på jobb. 23 personer skriver at de forekommer både på jobb og hjemme, men for mange starter de på jobb og reduseres etter noen timer hjemme. 5 personer beskriver også at de blir bedre i helger, på fridager og i ferier. Ingen har skrevet at de bare har symptomer hjemme. Hvor lenge varer symptomene? 10 personer har skrevet at de har symptomer konstant og vedvarende. 15 personer har skrevet at de har symptomer på dagtid i jobben og at de forsvinner i løpet av ettermiddag og kveld. 7 personer har skrevet at de har symptomer i arbeidsuken og blir bedre i helg, ferie og fridager. 9 personer har skrevet at det varierer, er periodevis og av og til. Bedriftshelsetjenesten

20 Forsvinner symptomene når du ikke er på samme sted som der de oppstår? 20 personer svarer ja. 7 personer svarer nei. 9 personer svarer gradvis, oftest, de fleste ganger. 2 personer svarer vet ikke. Røykevaner Det ble spurt om den ansatte røyker (ja/nei), hvis ja, hvor lenge vedkommende har røykt, og hvor mange sigaretter som røykes pr dag. Totalt har 45 personer svart på spørsmålet om de røyker eller ikke. 12 av disse svarte at de røyker, mens 33 personer svarte at de ikke røyker. Det vil si at av de som har besvart spørsmålet er det 26,6 % som røyker. Røykere Av de 12 som røyker har flere ikke svart på alle spørsmålene i spørreskjemaet. Symptom Svimmelhet 7 3 Hodepine 4 7 Tetthet i luftveiene / tung pust 5 7 (nese / hals / lunger) Heshet 9 0 Piping i brystet 7 1 Smerter i muskler / ledd, frysning, feber 7 3 Unormal trøtthet 5 7 Irritasjonsfølelse i luftveiene 4 5 Daglig hoste 7 3 Hyppige luftveisinfeksjoner 6 3 Bedriftshelsetjenesten

21 Påvist astma og allergi Det ble spurt om de ansatte har fått påvist astma eller allergi, hvilken type allergi som var påvist og når astma eller allergi var påvist. En person har fått påvist astma av de 52 som har besvart undersøkelsen. I dette tilfellet er astma påvist 10 år etter ansettelse ved skolen. Til sammen 14 personer har allergi i en eller annen form, hvorav 5 personer oppgir støvallergi. 10 personer oppgir at allergien ble påvist før de ble ansatt ved Landås skole. 1 person oppgir at den ble påvist etter ansettelse. 3 personer kommenterte ikke når allergien ble påvist. Ansatte med allergi Av de 14 som har påvist allergi har flere ikke svart på alle spørsmålene i spørreskjemaet. Symptom Svimmelhet 11 2 Hodepine 7 7 Tetthet i luftveiene / tung pust 7 6 (nese / hals / lunger) Heshet 10 3 Piping i brystet 10 1 Smerter i muskler / ledd, frysning, feber 10 4 Unormal trøtthet 4 10 Irritasjonsfølelse i luftveiene 6 7 Daglig hoste 10 3 Hyppige luftveisinfeksjoner 10 2 Bedriftshelsetjenesten

22 Andre kommentarer eller opplysninger De ansatte ble tilslutt spurt om de hadde andre kommentarer eller opplysninger som de ønsket å komme med i forbindelse med denne kartleggingen. I det videre følger en oppsummering av disse kommentarene. Av hensyn til personvernet er opplysninger av helserelatert art kategorisert og telt opp slik at detaljer i beskrivelsene ikke fremkommer. Tilslutt er kommentarer av arbeidsmiljømessig karakter tatt med slik de er skrevet i skjemaene. Mange av de ansatte har beskrevet og utdypet ulike symptomer som de plages av og som de relaterer til jobbsituasjonen ved Landås skole. Det understrekes av flere at de er bedre i ferier, at symptomene har oppstått etter at de har startet ved skolen, og at de har sammenheng med arbeidsdagen. Flere ansatte som har beskrevet symptomer har beskrevet mer enn et symptom. 11 personer har beskrevet plager med tørrhet og irritasjon i øynene. 2 personer har beskrevet heshet og kremting. 8 personer har beskrevet plager i halsen slik som tørrhet, slim, kløe og svie. 8 personer har beskrevet plager fra luftveiene slik som tetthet, hoste, økning i infeksjoner og forverring av kroniske plager. 5 personer har beskrevet trøtthet, slitenhet, hodepine og tung i hodet. 2 personer har beskrevet smerter i muskler og ledd. Videre følger kommentarer fra de ansatte som vedrører arbeidsmiljøforhold av både fysisk og psykososial karakter. - «Store temperaturvariasjoner inne - ute. Lite estetiske lokaler med avflassing av maling, murpuss som faller av osv. - Etter monterte varmepumper - forverret tilstand. - Det er blitt verre etter det er kommet nye ovner i bygget. - Merker spesielt dårlig luft på arbeidsrommet. - Området jeg har kontor i er blitt bedre etter at jeg har fått bedre ventilasjon. - Det oppleves stressende å være på et arbeidssted hvor det til stadighet er undersøkelser/snakk om dårlig inneklima og om det er skadelig å være i bygget. De årene jeg har jobbet der har det vært mye fokus på dette. Det er forstyrrende i arbeidssituasjonen. Får ikke ro til å tenke langsiktig pga. usikkerhet om hvordan situasjonen blir fremover. Bruker mye tid på dette, som jeg heller ville brukt på å planlegge undervisningen. - Forfallet av skolen, det er så stygt her til tider også så kaldt (selv om det er gledelig at det etter 20 år er kommet varme i gangene) - gjør noe med vår psykiske helse. Prosessene rundt planer om ny skole, stadige nye beskjeder, løfter, nye undersøkelser, banking, reparasjoner, boring og graving er belastende. Vi føler oss sviktet av skole administrasjonen og politikere - og akkurat nå som brikker i et spill mellom ulike etater. Bedriftshelsetjenesten

23 - Ekstra belastning rundt hele situasjonen med rivning/ikke rivning. Stygge omgivelser, usikker fremtid, når flytte? Hvor flytte? - Kjenner at dette med skolen/skolebygget begynner å tære på psykisk. Er bygget sykt? Utsetter vi oss for stor fare ved å være her? Stenging/ikke stenging? Og nå graver de opp lekeplassen til de små. Føler meg sliten av ikke å vite, og hele tiden få nye beskjeder. Nå må vi rett og slett få ny skole. - NY SKOLE. - Ta vare på oss» Vurdering I alt 52 av de 64 ansatte har besvart skjemaet. Dette utgjør en svarprosent på 81 %. Dette vurderes til å være en meget høy svarprosent, spesielt ut fra de korte svarfristene. 37 av de ansatte har krysset av på alle kategorier helseplager, mens 15 ansatte har bare krysset på en eller noen av kategoriene. Samlet sett gir dette et godt bilde av de ansattes helseplager. Det er kategoriene helseplager som unormal trøtthet, irritasjonsfølelse i luftveiene og hodepine som peker seg mest ut, etterfulgt av tetthet i luftveiene/tung pust. Av de ansatte angir 21 at symptomene forekommer på jobb, mens 23 ansatte angir at symptomene forekommer både på jobb og hjemme. 10 personer beskriver at de har symptomer konstant og vedvarende på spørsmålet om hvor lenge symptomene varer. 7 personer svarer at symptomene ikke forsvinner når de ikke er på samme sted som der symptomene oppstår. Det er 12 av skolens ansatte som røyker. Kategoriene av helseplager for denne gruppen er unormal trøtthet, hodepine, tetthet i luftveiene/tung pust, etterfulgt av irritasjonsfølelse i luftveiene. Således samsvarer denne gruppens helseplager godt med gruppen totalansatte. Det er 14 av de ansatte som har en eller annen form for påvist allergi. Av disse oppgir 10 at allergien ble påvist før de ble ansatt ved Landås skole. For gruppen med allergi er kategoriene av helseplager høyest for unormal trøtthet, hodepine, irritasjonsfølelse i luftveiene, etterfulgt av tetthet i luftveiene/tung pust. Også dette samsvarer godt med gruppen totalansatte. Mange av de ansatte har beskrevet og utdypet ulike symptomer som de plages av og som de relaterer til jobbsituasjonen ved Landås skole. Det understrekes av flere at de er bedre i ferier, at symptomene har oppstått etter at de har startet ved skolen, og at de har sammenheng med arbeidsdagen. Andelen som oppgir å ha økt forekomst av irritasjonsfølelse i luftveiene og tetthet i luftveiene/tung pust, bør være spesielt oppmerksom på en eventuell forverring av symptomene. I tillegg er det en ganske stor andel av de ansatte som har oppgitt moderate til sterke symptomer på andre faktorer enn luftveisplager. Spesielt gjelder dette unormal trøtthet og forekomst av hodepine. Bedriftshelsetjenesten

24 Videre oppfølging Dersom de ansatte opplever forverrelse av allergisk luftveissykdom, økt hyppighet av luftveisinfeksjoner og irritasjonsplager i luftveiene, bør terskelen for å melde fra om dette, være lav. Meldingen om helseplager bør følges opp med tilretteleggende tiltak. Foruten sykmelding kan dette f. eks være midlertidig omplassering slik at en eksponering avbrytes. Bedriftshelsetjenesten vil i tillegg, utfra en samlet risikovurdering, tilby individuell oppfølging av enkelte ansatte. Dette baseres da på en helsefaglig vurdering av besvarelsen på spørreskjemaet og kommentarene. I det videre bør også en melding om forverrelse av helseplage oversendes Bedriftshelsetjenesten. Bedriftshelsetjenesten

Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011

Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011 Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011 Bergen kommune har bestemt seg for å gjøre en kartlegging av potensielle helseplager knyttet til

Detaljer

Follo Bedriftshelsetjeneste AS

Follo Bedriftshelsetjeneste AS Follo Bedriftshelsetjeneste AS Johan K. Skanckesvei 1-3 1430 ÅS Sofiemyrtoppen skole v / Inger Benum Holbergs vei 41 1412 Sofiemyr Kopi skal sendes til: Verneombud Kopi er sendt til: Espen Halland Deres

Detaljer

Vår ref. 2012/1046-13

Vår ref. 2012/1046-13 Helse og rehabilitering Miljøretta helsevern Verksemd for Tekniske tenester v/ Grete Nesheim Rosendalsvegen 10 5470 ROSENDAL Rosendalsvegen 10 5470 ROSENDAL Tel: 53483100 Fax: 53483130 Org. nr: 964 967

Detaljer

KARTLEGGING AV MULIGE HELSEPLAGER KNYTTET VED LANDÅS S SKOLE

KARTLEGGING AV MULIGE HELSEPLAGER KNYTTET VED LANDÅS S SKOLE KARTLEGGING AV MULIGE HELSEPLAGER KNYTTET TIL DÅRLIG D INNEKLIMA VED LANDÅS S SKOLE Rapport utarbeidet av FAU ved Landås s skole November 2011 Innhold 1. Bakgrunn for undersøkelsen side 3 2. Kartleggingsskjemaet

Detaljer

Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Bargo- ja birasmedisiina ossodat

Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Bargo- ja birasmedisiina ossodat Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Bargo- ja birasmedisiina ossodat Fuktskader i bygninger, helse og tiltak Kvalitet Trygghet Respekt Omsorg Generell informasjon Helseeffekter Det er vist at fuktig innemiljø,

Detaljer

Kartlegging av Inneklima

Kartlegging av Inneklima Kommunehuset i Leirfjord Kommune v/ Asle Skog Leland 8890 Leirfjord kopi: Britt Jonassen Stamina Helse AS, avd. Helgeland Postboks 156 8801 Sandnessjøen Tlf: 02442 / 977 37 352 www.stamina.no Kartlegging

Detaljer

CYTOX AS. Garnes ungdomsskole, CO2- målinger 2012. Pål Ivarsøy, Morten Heimdal. 1. Innledning

CYTOX AS. Garnes ungdomsskole, CO2- målinger 2012. Pål Ivarsøy, Morten Heimdal. 1. Innledning CYTOX AS Nedre Nøttveit 58 N- 5238 Rådal Telefon: 55 99 86 00/02 Telefax: 55 99 86 01 E- post: paal@cytox.no Garnes ungdomsskole, CO2- målinger 2012 Oppdragsgiver: Bergen Kommune BKB, v/morten Bjordal

Detaljer

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF 2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Denne undervisningen skal handle om det som er i lufta på arbeidsplasser i fiskerinæringen. Nærmere bestemt den landbaserte

Detaljer

Muggsopp. Livssyklus - Muggsopp. Fag STE 6228 Innemiljø

Muggsopp. Livssyklus - Muggsopp. Fag STE 6228 Innemiljø Muggsopp Fag STE 6228 Innemiljø Livssyklus - Muggsopp Sporer er soppens formeringsenheter, Hyfer er mikroskopisk tynne tråder Mycel et sammenhengende nett av hyfer. Muggsopper er hurtigvoksende sopper

Detaljer

Rapport: Fuktskadekontroll m/ prøvetaking.

Rapport: Fuktskadekontroll m/ prøvetaking. 1 av Rapport: Fuktskadekontroll m/ prøvetaking. Dato for kontroll: 18-19.2.2009 Grunnkontroll: av 3 stk. bygninger. Kunde: kundenr.. Vestby kommune 1002000 Fakturaadresse Vestby kommune Eiendomsavdelingen

Detaljer

Rapport vedrørende fysisk arbeidsmiljø ved Landås skole

Rapport vedrørende fysisk arbeidsmiljø ved Landås skole Rapport vedrørende fysisk arbeidsmiljø ved Landås skole Tirsdag den 2.desember-08 gjennomførte Hovedverneombud Cecilie Abrahamsen en befaring på Landås skole. Befaringen ble foretatt sammen med resultatenhetsverneombud

Detaljer

Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 05.04.2016 Avsluttet

Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 05.04.2016 Avsluttet ID 296 Status Dato Risikoområde HMS Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Ansvarlig Tiltak besluttet 05.04.2016 Avsluttet Risikovurdering med fokus på inneklima

Detaljer

RAPPORT. Vurdering av inneklimaforhold ved fylkesbiblioteket i Ålesund

RAPPORT. Vurdering av inneklimaforhold ved fylkesbiblioteket i Ålesund RAPPORT Vurdering av inneklimaforhold ved fylkesbiblioteket i Ålesund Oppdragsgiver Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkesbiblioteket i Ålesund v/ Inger Lise Aarseth Postboks 1320 6001 Ålesund Gjennomført

Detaljer

Norges Astma- og Allergiforbunds Inneklimakontor

Norges Astma- og Allergiforbunds Inneklimakontor Norges Astma- og Allergiforbunds Inneklimakontor Ellen R.O. Strand Fagsjef / leder www.naaf.no/inneklima Inneklimakontoret Nasjonal rådgivning Telefon og epost fra hele landet: Private Arkitekter Bedriftshelsetjenester

Detaljer

Landås skole: Klage over vedtak om stansing av 24.10.11. og opprettholdelse av stengning 11.11.11

Landås skole: Klage over vedtak om stansing av 24.10.11. og opprettholdelse av stengning 11.11.11 BYRÅDSAVDELING FOR BARNEHAGE OG SKOLE Bergen Rådhus Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon 55 56 60 30 Telefaks 55 56 74 40 barnehage.skole@bergen.kommune.no www.bergen.kommune.no Arbeidstilsynet Vestlandet

Detaljer

Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 07.04.2016 Avsluttet

Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 07.04.2016 Avsluttet ID 300 Status Dato Risikoområde HMS Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Ansvarlig Steinar Hoftaniska Høgsve Tiltak besluttet 07.04.2016 Avsluttet Risikovurdering

Detaljer

Rapport: Fuktskadekontroll m/ prøvetaking

Rapport: Fuktskadekontroll m/ prøvetaking 1 av 6 Rapport: Fuktskadekontroll m/ prøvetaking Dato for kontroll: 16.2.2009 Grunnkontroll: Underetasje i Grendehus og Sirius bygg. Kunde: kundenr.. Vestby kommune 100200 Fakturaadresse Vestby kommune

Detaljer

0 07.05.2015 Utsendt til oppdragsgiver SK TSN TSN REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

0 07.05.2015 Utsendt til oppdragsgiver SK TSN TSN REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV NOTAT OPPDRAG Eiganes skole Inneklimavurderinger DOKUMENTKODE 217661 RIBfy NOT 002 EMNE Fukt og muggsoppkartlegging TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Stavanger Eiendom OPPDRAGSLEDER Svein Kyllingstad

Detaljer

Norges bygg- og eiendomsforenings årsmøtekonferanse. 22. mars 2012

Norges bygg- og eiendomsforenings årsmøtekonferanse. 22. mars 2012 19.03.2012 1 Norges bygg- og eiendomsforenings årsmøtekonferanse 22. mars 2012 v/ Conny Tove Bruun, nasjonal prosjektleder for «Inneklima i offentlige bygg», 19.03.2012 2 Bakgrunn «Med skolen som arbeidsplass»

Detaljer

TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG VESTLI SKOLE. Arbeidstilsynet Oslo viser til tilsyn ved Vestli skole 20.09.2011 hvor følgende deltok:

TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG VESTLI SKOLE. Arbeidstilsynet Oslo viser til tilsyn ved Vestli skole 20.09.2011 hvor følgende deltok: VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 11.10.2011 2011/19697 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Lena Blomdahl tlf 909 43 316 Utdanningsetaten Oslo kommune Postboks 6127 Etterstad 0602 OSLO TILSYNSRAPPORT OG

Detaljer

De «snille muggsoppskadene»

De «snille muggsoppskadene» De «snille muggsoppskadene» Ole Erik Carlson, Avd. leder inneklima Mycoteam as www.mycoteam.no «Snille» skader - innhold Hva vet man om fukt- og muggsoppskader? Hva er en «snill» skade? Hvordan vurderer

Detaljer

Folkehelsas normer for inneklima Hva sier de om fukt og muggsopp og hva betyr det i praksis? Rune Becher

Folkehelsas normer for inneklima Hva sier de om fukt og muggsopp og hva betyr det i praksis? Rune Becher Folkehelsas normer for inneklima Hva sier de om fukt og muggsopp og hva betyr det i praksis? Rune Becher For å sette helsebaserte faglige normer eller anbefalinger for inneklimaparametere må vi vite mest

Detaljer

Vi viser til tilsyn ved Kastellet skole den 13.9.2011 hvor følgende deltok:

Vi viser til tilsyn ved Kastellet skole den 13.9.2011 hvor følgende deltok: VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 20.09.2011 2011/16463 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Marianne Rustad Siljeholm tlf 938 21 781 Kastellet skole Birger Olivers vei 34 1176 OSLO TILSYNSRAPPORT OG VARSEL

Detaljer

Måling av viktige inneklimafaktorer. Fagsjef i Mycoteam AS

Måling av viktige inneklimafaktorer. Fagsjef i Mycoteam AS Måling av viktige inneklimafaktorer Johan Mattsson Fagsjef i Mycoteam AS Måling av viktige inneklimafaktorer - Hvordan ta fakta ut av løse luften? Johan Mattsson Fagsjef i Mycoteam AS Måling av viktige

Detaljer

Informasjonsmøte 1.november 2012

Informasjonsmøte 1.november 2012 Stokka i Stavanger Informasjonsmøte 1.november 2012 Informasjonsmøtet er ment som informasjon til beboerne fra det SBBL og styret har utredet av saker innen fukt i kjellerne og lekkasje fra takene. Dette

Detaljer

Luftforurensning ute og inne. Byluft Mest aktuelle komponenter i byluft. Mest aktuelle komponenter i byluft (forts.)

Luftforurensning ute og inne. Byluft Mest aktuelle komponenter i byluft. Mest aktuelle komponenter i byluft (forts.) Bio 453 Regulatorisk toksikologi Luftforurensninger over byområder -uteluft -inneklima Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Folkehelseinstituttet Luftforurensning ute og inne Hva inneholder

Detaljer

Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 05.04.2016 Avsluttet

Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 05.04.2016 Avsluttet ID 303 Status Dato Risikoområde HMS Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Ansvarlig Lisbeth Sandvik Tiltak besluttet 05.04.2016 Avsluttet Risikovurdering med fokus

Detaljer

Kornstøveksponering og helseeffekter

Kornstøveksponering og helseeffekter Kornstøveksponering og helseeffekter Funn og forslag til tiltak Forsker Wijnand Eduard STAMI Oversikt Kort bakgrunn Resultat eksponeringsmålinger Resultat helseeffektmålinger Forslag til tiltak Bakgrunn

Detaljer

Vernerunde ved Psykologisk Institutt 2002

Vernerunde ved Psykologisk Institutt 2002 Vernerunde ved Psykologisk Institutt 2002 Fysisk arbeidsmiljø Vernerunden ved instituttet denne våren ble gjennomført tirsdag 14 mai 2002. Følgende personer deltok: Rune Dahl Toril Frihagen Erling Hove

Detaljer

Inneklima Konnerud skole

Inneklima Konnerud skole Inneklima Konnerud skole Tema : Generelt om inneklima og internkontroll Konnerud skole Målinger og undersøkelser Hvor på skolen Tiltak Oppsummering Generelt om internkontroll Trygghet for helse miljø og

Detaljer

Inneklimafaktorer. -er lufthastigheten i ventilasjonskanalen for stor?

Inneklimafaktorer. -er lufthastigheten i ventilasjonskanalen for stor? Yrkeshygieniker ved SAGA BHT får innspill om symptomer/plager som ansatte har i innemiljøet. Dette gir grunnlag for hva man bør kartlegge i lokalene, og videre hvilke tiltak som kan vurderes. Listen nedenfor

Detaljer

Videokonferanse. Nettverksmøte NKF Finnmarksgruppa 26. og 27. august 2014 i Karasjok, Rica hotell

Videokonferanse. Nettverksmøte NKF Finnmarksgruppa 26. og 27. august 2014 i Karasjok, Rica hotell Videokonferanse NAAF en samarbeidspartener innen inneklima, HMS og miljørettet helsevern Nettverksmøte NKF Finnmarksgruppa 26. og 27. august 2014 i Karasjok, Rica hotell Kai Gustavsen. Fagsjef inneklima,

Detaljer

KONTORARBEIDSPLASSEN ERGONOMI OG INNEKLIMA

KONTORARBEIDSPLASSEN ERGONOMI OG INNEKLIMA KONTORARBEIDSPLASSEN ERGONOMI OG INNEKLIMA Programvare Sjekkliste - Justering av bord og stolhøyde: Beina skal være godt plassert på gulvet. Ryggstøtten justeres inntil svaien i korsryggen. Hoftene bør

Detaljer

Fysisk arbeidsmiljø - Inneklima. Kurs for erfarne tillitsvalgte OU-19 Geiranger 4. oktober 2012

Fysisk arbeidsmiljø - Inneklima. Kurs for erfarne tillitsvalgte OU-19 Geiranger 4. oktober 2012 Fysisk arbeidsmiljø - Inneklima Kurs for erfarne tillitsvalgte OU-19 Geiranger 4. oktober 2012 Inneklima Inneklima er et samspill mellom en rekke ulike miljøfaktorer. Verdens Helseorganisasjon (WHO) har

Detaljer

Rutine for målrettet helseundersøkelse ved arbeid med forsøksdyr

Rutine for målrettet helseundersøkelse ved arbeid med forsøksdyr Rutine for målrettet helseundersøkelse ved arbeid med forsøksdyr Dokumenteier: Fakultetsdirektøren Dokumentansvarlig: Gyldig fra: 1.6.2012 Gjelder for: Universitetet i Tromsø, Det helsevitenskapelige fakultet

Detaljer

Inneklima og teknisk tilstand - metoder og erfaringer

Inneklima og teknisk tilstand - metoder og erfaringer Post Occupancy Evaluation -Evaluering av bygninger i bruk -Evaluering av bruken av bygninger Trondheim 20. november 2003 Inneklima og teknisk tilstand - metoder og erfaringer Hans Martin Mathisen Energiprosesser

Detaljer

Reinveien 9B - muggsopp

Reinveien 9B - muggsopp Vår saksbehandler: Marianne Berdal Telefon dir.: 919 16 599 E-post: mbe@mycoteam.no Peab - Raaen Entreprenør A/S v/ Ernst Jørgensen Postboks 720 N-3196 Horten Dato: 31. mai 2013 Vår ref: 201305228 Deres

Detaljer

Inneklima hva er det og hvorfor er det så viktig? Inneklimafagdag i Harstad 29.04.2014

Inneklima hva er det og hvorfor er det så viktig? Inneklimafagdag i Harstad 29.04.2014 Inneklima hva er det og hvorfor er det så viktig? Inneklimafagdag i Harstad 29.04.2014 Forekomsttallene øker Antall Astma er den kroniske sykdommen som har økt mest blant barn i Norge fra slutten av 1940-tallet

Detaljer

godt inneklima i boligen

godt inneklima i boligen g o d e r å d o m godt inneklima i boligen Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn Innhold Forord 4 Barns helse og trivsel i boligen 5 Hva kjennetegner et dårlig inneklima i boligen? 7 Hva kan du gjøre

Detaljer

MØTEINNKALLING EKSTRAORDINÆRT MØTE. Utvalg: Steigen formannskap Møtested: Rådhuset, Leinesfjord Møtedato: 10.07.2008 Tid: Kl.

MØTEINNKALLING EKSTRAORDINÆRT MØTE. Utvalg: Steigen formannskap Møtested: Rådhuset, Leinesfjord Møtedato: 10.07.2008 Tid: Kl. STEIGEN KOMMUNE MØTEINNKALLING EKSTRAORDINÆRT MØTE Utvalg: Steigen formannskap Møtested: Rådhuset, Leinesfjord Møtedato: 10.07.2008 Tid: Kl. 12:00 Eventuelle forfall, samt forfallsgrunn bes meldt snarest

Detaljer

Rapport om fysisk arbeidsmiljø på Tysnes skule. November 2012

Rapport om fysisk arbeidsmiljø på Tysnes skule. November 2012 Rapport om fysisk arbeidsmiljø på Tysnes skule November 2012 Omvisning på Tysnes skule Underteikna vart invitert av rektor til eit møte den 1. november for å sjå på dei fysiske tilhøva på skulen. Delar

Detaljer

Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 07.04.2016 Avsluttet

Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 07.04.2016 Avsluttet ID 302 Status Dato Risikoområde HMS Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Ansvarlig Steinar Hoftaniska Høgsve Tiltak besluttet 07.04.2016 Avsluttet Risikovurdering

Detaljer

2. Bakgrunn og hensikt... 2. 3. Verdier..2. 4. Gjennomføring...4. 5. Resultater...4. 6. Vurdering med forslag til tiltak...10

2. Bakgrunn og hensikt... 2. 3. Verdier..2. 4. Gjennomføring...4. 5. Resultater...4. 6. Vurdering med forslag til tiltak...10 Måling av inneklima ved Postgården, Kirkenes Innhold 1. Innledning.....2 2. Bakgrunn og hensikt... 2 3. Verdier..2 4. Gjennomføring...4 5. Resultater...4 6. Vurdering med forslag til tiltak.....10 Bestilling

Detaljer

Jonas Marschner Kommunelege (vikar) Askvoll legesenter

Jonas Marschner Kommunelege (vikar) Askvoll legesenter VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 06.12.2011 2011/18266 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Oddvar Mikalsen tlf 958 16 314 Askvoll Kommune Postboks 174 6988 ASKVOLL TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG Vi

Detaljer

Klimalogging Eiganes Skole, Duesvei 35-4023 Stavanger

Klimalogging Eiganes Skole, Duesvei 35-4023 Stavanger Klimalogging Eiganes Skole, Duesvei 35-4023 Stavanger Klimaloggingen er utført i hovedbygget til Eiganes skole, Duesvei 35. Det ble lagt ut tre loggere. Uttak av data (grafer) ble satt fra 02.06.2014 (00:00)

Detaljer

Til stede fra Arbeidstilsynet ved samtlige verifikasjoner:

Til stede fra Arbeidstilsynet ved samtlige verifikasjoner: VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 21.02.2012 2012/1276 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Bjørn Maur tlf 905 82 205 AUKRA KOMMUNE SENTRALE ORGANER Postboks 64 6480 AUKRA Att: Rådmann TILSYNSRAPPORT OG

Detaljer

Veien til en solid og trygg grunnmur med tørr, varm kjeller

Veien til en solid og trygg grunnmur med tørr, varm kjeller GRUNNMUR GUIDEN Veien til en solid og trygg grunnmur med tørr, varm kjeller HVORFOR GRUNNMUR? Alle bygg trenger et fundament som trygt overfører vekten av bygget til grunnen. Fundamentet skal utformes

Detaljer

NOTAT VURDERING AV TILTAK FOR SANERING AV H-FLØY INNHOLDSFORTEGNELSE

NOTAT VURDERING AV TILTAK FOR SANERING AV H-FLØY INNHOLDSFORTEGNELSE Oppdragsnavn: Eiganes skole vurdering av tiltak for sanering av fuktskadet skole Oppdragsnummer: 011121 Oppdragsgiver: Dr. Laila Tjelta Hashemi Dato: 4. juni 2014 Revisjonsnummer: Revisjonsdato: Utarbeidet

Detaljer

Godt innemiljø - hva betyr det? Roy W. Norborg og Margit Gyllenhammar-Wiig Norconsult AS

Godt innemiljø - hva betyr det? Roy W. Norborg og Margit Gyllenhammar-Wiig Norconsult AS Godt innemiljø - hva betyr det? Roy W. Norborg og Margit Gyllenhammar-Wiig Norconsult AS Hvem er vi? Roy W. Norborg Master i helsefremmende arbeid, Høyskolen i Vestfold (2009) Natur og miljøvernfag, Høyskolen

Detaljer

Undersøkelsen ble gjennomført: 1. des. 2011-5. des. 2011

Undersøkelsen ble gjennomført: 1. des. 2011-5. des. 2011 Mitt inneklima - en kartlegging av elevenes opplevelse av inneklima ved NAAF skolen Antall skolebygg: 1 Antall elever som ble invitert til å delta: 200 Svarprosent: 80 Skolens kontaktperson: Ola Normann

Detaljer

Ventilasjonsløsninger til glede eller sorg..

Ventilasjonsløsninger til glede eller sorg.. Ventilasjonsløsninger til glede eller sorg.. Innemiljø 09 17. 18. juni 2009 Generalsekretær, Geir Endregard Astma, allergi o.l er et stort problem Hvert femte barn i Oslo utvikler astma før de er ti år.

Detaljer

Åsgård skole logging av CO2 og luftprøver med tanke på muggsoppsporer i utvalgte rom.

Åsgård skole logging av CO2 og luftprøver med tanke på muggsoppsporer i utvalgte rom. Vår saksbehandler: Christiane Skogli Telefon dir.: 922 34 879 E-post: chr@mycoteam.no Ås Kommune v/ Vidar Sørensen Postboks 195 1431 ÅS Dato: 9. oktober 2014 Vår ref: 201409127 Deres ref: Åsgård skole

Detaljer

Termografi som et verktøy i FDV

Termografi som et verktøy i FDV Vedlikehold av bygninger, juni. 2013 Rolf Ekholt Termografi som et verktøy i FDV Termografi kan brukes til så mangt Fuktsøk i kompakte konstruksjoner 04.06.2013 Med kompetanse for det øyet ikke ser 2 Flate

Detaljer

02192 / 09 NTB-03-29.10.2009 940714

02192 / 09 NTB-03-29.10.2009 940714 HERO NORGE- ARNA MOTTAKSSENTER POSTBOKS 33 YTRE ARNA 5889 BERGEN 02192 / 09 NTB-03-29.10.2009 940714 VARSEL OM VEDTAK - PÅLEGG OM RETTING AV FORHOLD I ASYLMOTTAK I TUFTADALEN 24 I HENHOLD TIL FORSKRIFT

Detaljer

Undersøkelsen ble gjennomført: 29. jan. 2013 8. feb. 2013

Undersøkelsen ble gjennomført: 29. jan. 2013 8. feb. 2013 Mitt inneklima - en kartlegging av elevenes opplevelse av inneklima ved Horten videregående skole Antall skolebygg: 2 Antall elever som ble invitert til å delta: 997 Svarprosent: 83 Skolens kontaktperson:

Detaljer

Undelstadveien 88C vurdering av muggsopp på tak og fare for spredning av muggsoppsporer til inneklimaet.

Undelstadveien 88C vurdering av muggsopp på tak og fare for spredning av muggsoppsporer til inneklimaet. Vår saksbehandler: Christiane Skogli Telefon dir.: 922 34 879 E-post: chr@mycoteam.no OPAK AS v/ Jan Skau Postboks 128 Skøyen N-0212 Oslo Dato: 11. september 2015 Vår ref: 201508248 Deres ref: Undelstadveien

Detaljer

Videokonferanse Praktisk bruk av IK-bygg

Videokonferanse Praktisk bruk av IK-bygg Videokonferanse Praktisk bruk av IK-bygg Eksempler fra NAAF-prosjekter i Nord-Fron- og Bærum kommune 26. og 27. august 2014 i Karasjok, Rica hotell Kai Gustavsen. Fagsjef inneklima, HMS og miljørettet

Detaljer

Inneklima i skole/barnehage - hvor viktig er det? - hvordan få endring som monner?

Inneklima i skole/barnehage - hvor viktig er det? - hvordan få endring som monner? Inneklima i skole/barnehage - hvor viktig er det? - hvordan få endring som monner? Inneklimafagdag i Arendal 12. september 2013 Fagsjef, Britt Ann K. Høiskar Innhold Kort om NAAF Hvorfor er godt inneklima

Detaljer

Retningslinjer for dokumentasjon av inneklima i skoler og barnehager Karmøy kommune

Retningslinjer for dokumentasjon av inneklima i skoler og barnehager Karmøy kommune Retningslinjer for dokumentasjon av inneklima i skoler og barnehager Karmøy kommune Karmøy 013 Revidert juni 014 1 1. Bakgrunn, krav og forventninger Bakgrunnen for denne kommunale veilederen er at Karmøy

Detaljer

Økt komfort gir økt effektivitet

Økt komfort gir økt effektivitet Økt komfort gir økt effektivitet Bygg+ 2016, Oslo 1. juni 2016 Britt Ann Kåstad Høiskar NILU- Norsk Institutt for Luftforskning NILU Norsk Institutt for Luftforskning Grunnlagt i 1969 som et miljøinstitutt

Detaljer

Inneklima i norske skoler Arbeidstilsynets satsing 2011-2012

Inneklima i norske skoler Arbeidstilsynets satsing 2011-2012 Inneklima i norske skoler s satsing 2011-2012 Conny Bruun Prosjekteder Frisk inn frisk ut Alle arbeidstakere har krav på et godt og trygt arbeidsmiljø og de skal være like friske når de drar fra jobb som

Detaljer

FYSISK MILJØ I SKOLEN Hva kan vi gjøre for å oppfylle dagens krav?

FYSISK MILJØ I SKOLEN Hva kan vi gjøre for å oppfylle dagens krav? FYSISK MILJØ I SKOLEN Hva kan vi gjøre for å oppfylle dagens krav? Stavanger 14. og 15. oktober 2015 Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn (NFBIB) v/tore Andersen, leder BAKGRUNN - NASJONALT Det er

Detaljer

Vedlegg 3 - Teknisk/økonomisk vurdering av Landås skole

Vedlegg 3 - Teknisk/økonomisk vurdering av Landås skole Etter å ha vært på to befaringer er det vår klare oppfatning at Landås skole ikke er av bedre kvalitet enn Fridalen. Den bærer tydelig preg av manglende vedlikehold gjennom 47 år. Generell oppussing av

Detaljer

Kartlegging av inneklima ved Bibliotek for Humaniora

Kartlegging av inneklima ved Bibliotek for Humaniora UNIVERSITETET I BERGEN HR-avdelingen Helse-, miljø- og sikkerhetsseksjonen Universitetsbiblioteket Referanse Dato 2014/11146-BENLIL 24.06.2015 Kartlegging av inneklima ved Bibliotek for Humaniora Bakgrunn

Detaljer

Rapport - Helseprofil (Overvåkning og kontroll av ansattes helse) for

Rapport - Helseprofil (Overvåkning og kontroll av ansattes helse) for Rapport - Helseprofil (Overvåkning og kontroll av ansattes helse) for 02.05.2013 Møre og Romsdal Fylkeskommune, avdeling Fræna VGS, M&R Fylkeskommune 26.11.2012-02.05.2013 Att: Ansvarlig for rapporten

Detaljer

Analyse innsendte prøver OPPDRAGSGIVER. Eriksen Kurs AS OPPDRAGSGIVERS REF. Skjeilia 5 FORFATTER(E)

Analyse innsendte prøver OPPDRAGSGIVER. Eriksen Kurs AS OPPDRAGSGIVERS REF. Skjeilia 5 FORFATTER(E) TESTRAPPORT TITTEL Thelma AS Postadresse: Postboks 170, Sluppen 7435 Trondheim Besøksadresse: Sluppenveien 10 Telefon: 73 87 78 00 Telefax: 73 87 78 01 Org.nr: 981 92 273 Analyse innsendte prøver OPPDRAGSGIVER

Detaljer

bestemte grupper av kjøretøy, slik Helse- og omsorgsdepartementet gjorde for Bergen kommune i 2010. Vegtrafikklovens første ledd lyder nå som følger:

bestemte grupper av kjøretøy, slik Helse- og omsorgsdepartementet gjorde for Bergen kommune i 2010. Vegtrafikklovens første ledd lyder nå som følger: Nærmere avklaring av muligheten til å iverksette midlertidige trafikkbegrensede tiltak i perioder med lokal luftkvalitet som overstiger grensene i forurensningsforskriften kapittel 7 God luftkvalitet forutsetter

Detaljer

Ringerike kommune Kommuneoverlegen

Ringerike kommune Kommuneoverlegen Ringerike kommune Kommuneoverlegen Ullerål Skole Hovsmarkveien 7 3515 HØNEFOSS Saksnr. Løpenr. Arkivkode Deres ref. Dato 14/2537-4 7169/14 J07 16.12.2014 Delegasjonssak 28/14 MELDING OM DELEGERT VEDTAK

Detaljer

Nasjonalt Fuktseminar 2014

Nasjonalt Fuktseminar 2014 Nasjonalt Fuktseminar 2014 Radonsikring Hvordan unngår man at det oppstår fuktskader? John Einar Thommesen, SINTEF Byggforsk Teknologi for et bedre samfunn 1 Fukt og radonsikring Generelt om radon Regelverk

Detaljer

Vi viser til tilsyn gjennomført ved Åsen skole i Lørenskog kommune 20.10.2010. Mette S. Haugstvedt, verneombud skole Elin Wanne, rektor

Vi viser til tilsyn gjennomført ved Åsen skole i Lørenskog kommune 20.10.2010. Mette S. Haugstvedt, verneombud skole Elin Wanne, rektor VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 21.12.2010 2010/16935 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Lasse Skjelbostad tlf 920 35 096 Lørenskog kommune v/rådmannen Postboks 304 1471 LØRENSKOG TILSYNSRAPPORT MED

Detaljer

Undersøkelse av inneklima

Undersøkelse av inneklima Undersøkelse av inneklima n Brukerundersøkelse (Örebroskjema) n Intervju n Eksisterende rapporter (Intervjuer og spørreundersøkelser av Fjell Barnehage og Marienlyst skole) 1 Hva er forresten innemiljø?

Detaljer

Forenklet tilstandsvurdering av Høgreina Borettslag

Forenklet tilstandsvurdering av Høgreina Borettslag Forenklet tilstandsvurdering av Høgreina Borettslag Dato: 08.11.2013 Utarbeidet av: Runar Skippervik, TOBB Formål TOBB har på oppdrag fra styret i Høgreina BRL foretatt en tilstandsvurdering av deres bygningsmasse.

Detaljer

- Endret bygningsfysikk hva er mulig?

- Endret bygningsfysikk hva er mulig? 1 www.sintefbok.no 2 NBEF-kurs, 1-2. november 2011 Oppgradering av bygninger-utfordringer og muligheter Etterisolering - Endret bygningsfysikk hva er mulig? Stig Geving, prof. NTNU Institutt for bygg,

Detaljer

Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler?

Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler? Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler? Symptomer og sykdom ved eksponering for bioaerosoler Helse effekter Infeksjon Patogener Toksiske effekter Mykotoksiner Inflammasjon Uspesifikt medfødt immunforsvar

Detaljer

Norsk bygningsfysikkdag 2005

Norsk bygningsfysikkdag 2005 Norsk bygningsfysikkdag 2005 Fuktteknisk prosjektering lønnsom forebygging Støttet av Norsk bygningsfysikkdag 2005, 24.november, Oslo Dr.ing. Stig Geving, Byggforsk (stg@byggforsk.no) INNLEDNING Bakgrunn

Detaljer

Beskrivelse av tilsynstema og tilsynsprosessen I brev av 28.04.2009 etterspurte Arbeidstilsynet skriftlig dokumentasjon i forhold til følgende:

Beskrivelse av tilsynstema og tilsynsprosessen I brev av 28.04.2009 etterspurte Arbeidstilsynet skriftlig dokumentasjon i forhold til følgende: VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 29.06.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Jan Ivar Marthinsen tlf 918 14 505 Rakkestad Kommune Postboks 264 1891 RAKKESTAD RAKKESTAD KOMMUNE, ADMINISTRASJONEN V/RÅDMANNEN

Detaljer

Vik$ge'faktorer'for'sunne'hus!' ' Hvilke'farer'skal'du'unngå?' Hva'kan'gjøre'deg'syk?'

Vik$ge'faktorer'for'sunne'hus!' ' Hvilke'farer'skal'du'unngå?' Hva'kan'gjøre'deg'syk?' Vik$gefaktorerforsunnehus! Hvilkefarerskalduunngå? Hvakangjøredegsyk? OverlegeTorErikDanielsen Oslouniversitetssykehus Miljø@ogarbeidsmedisin Minhverdag: Delavspesialisthelsetjenesten Fårhenvistpasientermedmistankeom

Detaljer

Årets 5 viktigste nyheter om fukt og fuktskader

Årets 5 viktigste nyheter om fukt og fuktskader Sverre Holøs, Årets 5 viktigste nyheter om fukt og fuktskader Nasjonalt Fuktseminar 2014 1 Viktige saker som ikke nådde helt opp: 2 Så over til de 5 viktigste sakene 3 Juryen (dvs. jeg!) mener at denne

Detaljer

21. -22. januar 2015, Clarion Hotel Ernst

21. -22. januar 2015, Clarion Hotel Ernst Nasjonale samarbeidskonferanser : Krafttak for et bedre miljø ved landets skoler Prosjektet «Inneklima i offentlige bygg» Arbeidstilsynets satsning for et bedre inneklima i skolene 2011-2012 Hva fant vi

Detaljer

Inneklima i skole/barnehage - hvor viktig er det? - hvordan få endring som monner?

Inneklima i skole/barnehage - hvor viktig er det? - hvordan få endring som monner? Inneklima i skole/barnehage - hvor viktig er det? - hvordan få endring som monner? Inneklimafagdag i Tromsø 13. mai 2012 Fagsjef, Britt Ann K. Høiskar Innhold Kort om NAAF Hvorfor er godt inneklima viktig?

Detaljer

med diffuse symptomer Mycoteam AS

med diffuse symptomer Mycoteam AS Kartlegging og forståelse av skader med diffuse symptomer John Einar Thommesen Mycoteam AS 1 Prinsipp ved skadehåndtering 2 Symptomer: 1. Klare og tydelige 2. Diffuse og utydelige Hvordan gjøre de riktige

Detaljer

Fukt i hus hva bør undersøkes og hva bør gjøres

Fukt i hus hva bør undersøkes og hva bør gjøres Undersøkelse av fuktskader Temadag 13. mars 2013 Arbeidsmedisinsk avdeling Fukt i hus hva bør undersøkes og hva bør gjøres Jonas Holme En forutsetning for en vellykket utbedring av fuktskade er at årsaken

Detaljer

Prosjektet «Inneklima i offentlige bygg» Arbeidstilsynets satsning for et bedre inneklima i skolene 2011-2012. Hva fant vi i skolene?

Prosjektet «Inneklima i offentlige bygg» Arbeidstilsynets satsning for et bedre inneklima i skolene 2011-2012. Hva fant vi i skolene? Nasjonale samarbeidskonferanser : Krafttak for et bedre miljø ved landets skoler Prosjektet «Inneklima i offentlige bygg» Arbeidstilsynets satsning for et bedre inneklima i skolene 2011-2012 Hva fant vi

Detaljer

Praktisk bruk av IK-bygg

Praktisk bruk av IK-bygg Praktisk bruk av IK-bygg Stavanger Folkets hus, Løkkeveien Dato: 25. november 2014 Eksempler fra NAAF-prosjekter i Nord-Fron og Bærum kommune. Kai Gustavsen. Fagsjef inneklima, HMS og miljørettet helsevern

Detaljer

30.10.2015. Skoler skal ha bra luft, og ikke sopp eller hull i veggene. Gjengangeren 12.04.2008. Frisk inn frisk ut

30.10.2015. Skoler skal ha bra luft, og ikke sopp eller hull i veggene. Gjengangeren 12.04.2008. Frisk inn frisk ut Nasjonale samarbeidskonferanser : Krafttak for et bedre miljø ved landets skoler Prosjektet «Inneklima i offentlige bygg» s satsning for et bedre inneklima i skolene 2011-2012 Hva fant vi i skolene? Regional

Detaljer

SUNNDAL KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJ Postboks 94 6601 SUNNDALSØRA TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG

SUNNDAL KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJ Postboks 94 6601 SUNNDALSØRA TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 13.05.2011 2011/11278 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Bjørn Maur tlf 905 82 205 SUNNDAL KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJ Postboks 94 6601 SUNNDALSØRA TILSYNSRAPPORT OG

Detaljer

Drensplate. Stopper fukt. Kapillær brytende. Effektiv drenering. Enkel å montere

Drensplate. Stopper fukt. Kapillær brytende. Effektiv drenering. Enkel å montere Drensplate I s o l e r e n d e d r e n s p l a t e 1 1 4 Stopper fukt Kapillær brytende Effektiv drenering Enkel å montere E n e r g i b e s p a r e n d e b y g g i s o l a s j o n E n d e l a v S u n

Detaljer

Kvinesdal kommune v/ rådmannen Nesgt.11 4480 Kvinesdal

Kvinesdal kommune v/ rådmannen Nesgt.11 4480 Kvinesdal VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 04.05.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Wenche Vik tlf 911 09 533 Kvinesdal kommune v/ rådmannen Nesgt.11 4480 Kvinesdal SKOLEPROSJEKTET MED SKOLEN SOM ARBEIDSPLASS

Detaljer

Bygningsmaterialer og luftkvalitet

Bygningsmaterialer og luftkvalitet Bygningsmaterialer og luftkvalitet Fag STE 6228 Innemiljø Luftkvalitet og helse Totalkonsentrasjonen av flyktige organiske forbindelser (TVOC). De fleste organiske forbindelser forekommer i svært små konsentrasjoner

Detaljer

Energi OG inneklima - et konkurransefortrinn. NegaWatt 2012, 9. oktober 2012 Fagsjef, Britt Ann K. Høiskar

Energi OG inneklima - et konkurransefortrinn. NegaWatt 2012, 9. oktober 2012 Fagsjef, Britt Ann K. Høiskar Energi OG inneklima - et konkurransefortrinn NegaWatt 2012, 9. oktober 2012 Fagsjef, Britt Ann K. Høiskar Norges Astma- og Allergiforbund Hovedkontor i Oslo 33 ansatte 16 regionssekretærer landet rundt

Detaljer

Eiganes skole, Stavanger Fuktmåling gulv sokkeletasje

Eiganes skole, Stavanger Fuktmåling gulv sokkeletasje Eiganes skole, Stavanger Fuktmåling gulv sokkeletasje Stavanger/Fagerstrand, 28. august 2014 - lavtox A/S v/svein Huus Folkedal Eiganes skole, Stavanger Fuktmåling gulv i sokkeletasje Oppdragsgiver: Stavanger

Detaljer

Innkalling til Arbeidsmiljøutvalet

Innkalling til Arbeidsmiljøutvalet FLORA KOMMUNE Innkalling til Arbeidsmiljøutvalet Møtedato: 26.05.2015 Møtestad: Flora samfunnshus Møtetid: 08.30 Fellesorienteringar politisk dag: Bruksplan skule og barnehage Kommuneplanens arealdel -

Detaljer

Marienlyst skole intervju med brukere og spørreundersøkelser inneklima

Marienlyst skole intervju med brukere og spørreundersøkelser inneklima Kari Thunshelle partnerseminar ZEB og reduceventilation 14.03.2012 Marienlyst skole intervju med brukere og spørreundersøkelser inneklima 1 Norges første passivhusskole Sentralt i Drammen eid av Drammen

Detaljer

Deres ref. Deres brev av: Vår ref. Emnekode Dato 2011/12243 200802920-82 SARK-0305 15. oktober 2012 CHRL

Deres ref. Deres brev av: Vår ref. Emnekode Dato 2011/12243 200802920-82 SARK-0305 15. oktober 2012 CHRL BYRÅDSAVDELING FOR BARNEHAGE OG SKOLE Bergen Rådhus Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon 55 56 60 30 Telefaks 55 56 74 40 barnehage.skole@bergen.kommune.no www.bergen.kommune.no Arbeidstilsynet Postboks

Detaljer

Overdimensjonerer vi luftmengdene i norske bygg? Dr. ing Mads Mysen

Overdimensjonerer vi luftmengdene i norske bygg? Dr. ing Mads Mysen Overdimensjonerer vi luftmengdene i norske bygg? Dr. ing Mads Mysen Overdimensjonerer vi luftmengdene i norske bygg? Luftmengder og bærekraft Krav, kunnskap og normer Luftkvalitet mer enn luftmengder Ole

Detaljer

Norsk Murdag 2012. Robuste løsninger for murverk opp av bakken. Geir Wold-Hansen, St. Gobain Byggevarer, Weber Tove Narvestad, Wienerberger

Norsk Murdag 2012. Robuste løsninger for murverk opp av bakken. Geir Wold-Hansen, St. Gobain Byggevarer, Weber Tove Narvestad, Wienerberger Norsk Murdag 2012 Robuste løsninger for murverk opp av bakken Geir Wold-Hansen, St. Gobain Byggevarer, Weber Tove Narvestad, Wienerberger Gårsdagens arkitektur og konstruksjoner 2 Gårsdagens arkitektur

Detaljer

MURSTEIN ØKER LÆRINGEN

MURSTEIN ØKER LÆRINGEN MURSTEIN ØKER LÆRINGEN Gode skolebygg gir klokere barn SUNT INNEKLIMA FORBEDRER KONSENTRASJONEN Inneklimaet i skolene har stor betydning for barn og unges helse og læringsevne. Undersøkelser viser at et

Detaljer

Inneklima og helse, orientering til kommunestyret 25 mars 2010. Max Jenssen personalsjef

Inneklima og helse, orientering til kommunestyret 25 mars 2010. Max Jenssen personalsjef Inneklima og helse, orientering til kommunestyret 25 mars 2010 Max Jenssen personalsjef Bakgrunn Deltakere 11 mars 2010 Arbeids- og miljømed.avd UNN (AMA) Fra Harstad kommune: Jan Vilis Haanes, avd.leder/avd.overlege

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG, RYKKIN SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Rykkin skole i Bærum kommune dato 7.5.09.

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG, RYKKIN SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Rykkin skole i Bærum kommune dato 7.5.09. VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 20.05.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Heidi Wølneberg tlf 922 31 717 Bærum kommune v/rådmann 1304 Sandvika TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG, RYKKIN SKOLE Vi

Detaljer

Råd og tips for et godt inneklima

Råd og tips for et godt inneklima Råd og tips for et godt inneklima for et bedre inneklima Veidekke samarbeider med Astma- og Allergiforbundet om å bygge og tilby boliger med godt og helsevennlig inneklima. Gjennom god arealutnyttelse,

Detaljer