NOTAT. Arkivsak nr. Løpenr. Arkivkode Avd/Sakshandsamar Dato 2014/ / ADM/RSJ
|
|
- Ådne Askeland
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 VOLDA KOMMUNE NOTAT Formannskapet Sak: Kommunereformen Arkivsak nr. Løpenr. Arkivkode Avd/Sakshandsamar Dato 2014/ / ADM/RSJ KOMMUNEREFORMA - DRØFTINGSNOTAT NR 3 Dette notatet er ei vidareføring av notat frå og med ei påbygging som omhandlar kommunen si rolle som myndigheitsutøvar. I tillegg er moment frå formannskapet si drøfting av kommunen si rolle som myndigheitsutøver den 17. februar innarbeidd på slutten av kapitlet om myndigheitsutøving. INNLEIING Fasar i reformutgreiinga: Kommunen vurderer status Kommunen vedtek å utgreie saman med andre Kommunen vedtek å halde fram som før Staten vurderer og konkluderer Kommunen utgreier samanslåing Kommunen vedtek ikkje samanslåing Kommunane etablerer ei ny kommune (18 30 mnd) Kommunen vedtek samanslåing Staten vedtek samanslåing Kommunestyret har i K-sak 64/14 gjort vedtak om lokal prosess for kommunereforma. Det vert arbeidd med førebuing til folkemøte og tenkjetank. Erfaring frå andre stader viser at det er viktig med informasjon og involvering av innbyggjarane i spørsmålet om kommunesamanslåing. Folkemøte og tenkjetank vert arenaer for å invitere inn til innspel og debatt. Parallelt med dette vil rådmannen lage drøftingsnotat til
2 formannskapet framover. Eg ser for meg å lage eit notat for kvart av eller grupper av dei 10 kriteriene som ekspertutvalet har lagt til grunn: 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig distanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder 8. Høy politisk deltakelse 9. Lokal politisk styring 10. Lokal identitet Desse vert vidare gruppert innanfor kommunen sine fire roller: Kommunens fire roller, samfunnsmessige hensyn og kriterier Samfunnshensyn Kvalitet i tenestene Effektiv bruk av samfunnets ressursar Likeverdigheit Samfunnshensyn Rettsikkerheit Samfunnshensyn Heilheitleg areal- og transportplanlegging Tilrettelegging for positiv utvikling Samfunnshensyn Lokal politisk styring Levande lokalt folkestyre Aktiv lokal politisk arena TENESTEYTING MYNDIGHEITSUTØVING SAMFUNNSUTVIKLING DEMOKRATISK ARENA Kriterier Tiltrekkeleg kapasitet Relevant kompetanse Effektiv tenesteproduksjon Økonomisk soliditet Valfridom Statleg rammestyring Kriterier Tilstrekkeleg kapasitet Relevant kompetanse Tilstrekkeleg distanse Kriterier Funksjonelle samfunnsutv.område Tilstrekkeleg kapasitet Relevant kompetanse Kriterier Høg politisk deltaking Lokal politisk styring Lokal identitet Brei oppgåveportefølgje Statleg rammestyring Formannskapet kan i arbeidsprosess gå gjennom kommunen sine fire roller og skildre kommunen sin status på grunnlag av statistikk og eigne oppfatningar av situasjonen. Deretter kan ein gjere ei vurdering av om kommunen er robust nok til å møte dei framtidige utfordringane, og ev kor stor må kommunen måtte vere.
3 TENESTEPRODUKSJONEN Den kommunale tenesteytinga skjer både direkte og frå kommunen sine tilsette, gjennom interkommunale samarbeidsordningar elelr ved at kommunen kjøper tenester av andre kommunar eller private aktørar. Volda kommune er med i mange interkommunale samarbeidsordningar. Fylkesmannen ga Nivi analyse i oppdrag å utarbeide ein rapport over interkommunale samarbeid for kommunane i Møre og Romsdal i Volda har flest tenestesamarbeid med Ørsta kommune og ein del samarbeid saman med alle kommunane på søre Sunnmøre. Tilstrekkeleg kapasitet Kommunane må ha tilstrekkeleg kapasitet både fagleg og administrativt for å kunne gi innbyggjarane dei tilboda dei har krav på. Kapasiteten kan skildrast på fleire måtar: Antal årsverk pr brukar/brukargruppe Tilbod pr brukar/brukargruppe (dekningsgrader) Brukarundersøkingar/innbyggjarundersøkingar om slike finst Kapasiteten vil også avhenge av kommunen sin faglege kompetanse og organisering. Tenesteyting kapasitetsindikatorar 2013: Andel barn 1-5 år med barnehageplass Legeårsverk pr innb. i kommunehelsetenesta Fysioterapiårsverk pr innb i kommunehelsetenesta Årsverk av psykiatriske sjukepleiara pr innb i k- helse og plo Andel plassar i einerom i plo og i omsorgsinst Plassar i institusjon i prosent av innb over 80 år Årsverk i sosialtenesta Pr 1000 innb Gj.snittleg sakshandsamingstid med 12 vekers frist (kalenderdagar) Volda 100,4 9,8 7,1 8, ,2 0,27 18 Ørsta 93,4 12,5 8,0 5,0 92,3 18,2 0,39 0 Møre og 92,6 10,7 8,3 5,2 92,7 14,8 1,1 Romsdal Landet 90,0 10,2 8,9 4,2 93,9 13,8 1,15 Kvalitet og kompetanse Relevant kompetanse er avgjerande for å sikre tilfredsstillande kvalitet på kommunen sine tenester. Det er også av omsyn til god lokaldemokratisk styring viktig at kommunen sjølv har eigen kompetnase og har stekre kompetansemiljø (utgreiingskapasitet). Høg kompetnase i tenesteproduksjonen medverkar også til å sikre likebehandling. Kvalitet og kompetanse kan skildrast på grunnlag av: Andel tilsette med profesjonsutdanning pr brukar/-gruppe Tilbod av fagpersonell pr brukar/-gruppe Brukarundersøkingar/innbyggjarundersøkingar om slike finst
4 Tenesteyting - kvalitetsindikatorar/kompetanse 2013 Andel tilsette med barnehagelærarutdanning Andel lærarar med universitets/ Høgskuleutd og pedagogisk utd Legetime pr veke pr bebuar i sjukeheim Fysioterapitime pr veke pr bebuar i sjukeheim Andel årsverk brukarretta tenester m fagutdanning frå høgsk/univers Stillingar i barnevernet med fagutd pr 1000 barn 0 17 år Volda 36,2 92,5 0,4 0,3 3,4 Ørsta 43,0 92,9 0,34 0,06 2,8 Møre og 30,2 87,0 0,41 0,25 3,4 Romsdal Landet 33,7 86,5 0,46 0,38 3,9 Tenesteying og stab/støttefunksjonar noverande fagkompetanse (kryss av) Fagområde Formell kompetanse Erfaringskompetanse Rekrutteringsmoglegh. God Middels Dårleg God Middels Dårleg God Middels Dårleg Grunnskule Pleie og omsorg Sosialtenester Barnevern Helse Byggjesaksh/reguleringsplan Planlegging Økonomi Personal IKT Sentrale spørsmål til drøfting: Kva er sterke og svake sider ved kommune som tenesteytar i dag? Kva er utfordringane i høve til forventa demografisk utvikling? Kva utfordringar har kommuanne når det gjeld kompetanse, spesialisering og rekruttering? Kva er status i kommunen når det gjeld utviklinga i netto driftsresultat? Skaper mangel på kapasitet og kompetanse utfordringar for myndigheitsutøvinga? Korleis er tilgangen på juridisk kompetanse i dag? Kva er omfanget av klager, og korleis fordeler desse seg på ulike forvaltningsområde? Korleis er sakshandsamingstida og kvaliteten på sakshandsaminga? Har kommunen gode rutiner og system for myndigheitsutøving og kva for utfordringar vert avdekt gjennom statlege tilsyn? I kva grad er det utfordringar med habilitet, og kva utfordringar skaper dette? På område der de kjem fram til mangel på kapasitet og/el kompetanse kva skuldast dette (manglande økonomi til å prioritere, ikkje attraktivt nok miljø mv)? Kommunane skal utgreie spørsmålet om samanslåing. I dette oppdraget ligg også å vurdere konsekvensane av å stå som sjølvstendig kommune opp mot kommunesamanslåing. Ved alternativet kommunesamanslåing må storleik på kommunen også vurderast. I oppsetta over er det berre fylt inn for Volda og Ørsta. Her kan det etter kvart fyllast inn for fleire kommunar dersom det vert vurdert som aktuelt. I øvinga skal Volda kommune først vurdere 0-alternativet, altså om Volda kommune framleis skal vere eiga kommune i framtida. Deretter skal ein vurdere om Volda skal slå seg saman med nokon. Da vil det vere
5 nærliggjande å tenkje Ørsta, og ev om det ikkje vert stort nok vurdere om ein skal utgreie modell med fleire kommunar. Det ligg ved faktaark/statistikk som kan nyttast som grunnlag for drøftinga. Vurderingar Beskriv kort kommunen sterke og svake sider og framtidige utfordringar med omsyn til kapasitet og kompetanse. Vidare om det er noko å vinne ved å inngå i ein større kommune. Vidare er det viktig å drøfte kva vil ein oppnå med kommunesamanslåing når det gjeld tenesteytinga. Moment frå formannskapet si drøfting Ta utgangspunkt i tenestestruktur som gjer oss til optimale tenesteprodusentar (gode barnehagar, gode skular, god eldreomsorg mv) Spørsmålet er kor stor må ein kommune vere for å få dette til. Storkommune kan vere argument for å setje bort teneste til private. Det vil vere interkommunalt samarbeid om tenesteyting også ved større kommunar. Det er dei største kommunane som i dag har flest interkommunalt samarbeid. Utfordringa vil liggje på det såkalla 2. tenestenivået, slik som til dømes PPT, som kan liggje litt lenger unna. Ekspertutvalet har uttalt at kommunane bør vere innbyggjarar for å løyse dagens tenester. 80 % av kostnadene er knytt til dei grunnleggjande tenestene (grunnskule, barnehage, omsorg mv) Dette er tenester der kommunane ut frå dagens struktur kan hente ut rasjonaliseringsgevinstar, og det er ikkje noko å hente på samanslåing når det gjeld desse tenstene. Strukturendring og nedlegging vil skje uavhengig av kommunesamanslåing. Det er viktig å identifisere område der kommunesamanslåing kan gi forbetring, t.d planlegging og byggjesakshandsaming. Volda og Ørsta ville verte ei meir slagkraftig utviklingseining. Det vil drive seg fram at det vil dreie seg om Volda og Ørsta som vert naturleg å diskutere. Dette vil gi betre tenester og redusert sårbarheit. I prosessen vidare er det viktig å ha eit skriftleg dokument før sommaren som synleggjer problema og der ein listar opp nokre alternativ. Ein bør stille spørsmål om kvar vi dag ikkje er gode nok, og bruke prosessen til å verte betre. Viktig å ikkje gå for tidleg ut med konkrete løysingar. Det er kommunestyret i neste periode som skal gjere vedtak om kommunestruktur. Det er ei utfordring å få ut informasjon til innbyggjarane om kva dette dreier seg om. Viktig å stille spørsmål til kva som er det overordna målet, og kva vi vil oppnå med kommunereforma. Den demografiske utviklinga viser at det vert fleire eldre og færre til å yte tenester. Geografien i distriktet er ei utfordring med sikte på framtidig tenestestruktur. Leverer rimeleg gode og kostnadseffektive tenester i Volda kommune i dag. Volda har eit potensial for å oppnå betre resultat i skulen. Resultata i dag gjenspeglar ikkje at Volda er ei høgskulebygd med lærarutdanning. Samanslåing av skulekontora i Volda og Ørsta vil samle eit større fagleg miljø. Ikkje gitt at store kommunar gir betre tenester. Kommunebarometeret viser at små kommunar yter gode tenester. Enkelte alternativ er meir innlysande enn andre. Volda og Ørsta veks i hop, og desse kommunane utviklar etter kvart meir felles kulturell identitet. Må differensiere tenestene der kompetansekrevjande tenester som t.d barnevern må løysast gjennom interkommunalt samarbeid. Naturleg at kommunar som vil gjere noko i lag slår seg saman. I enkelte miljø vert næringslivet trekt fram i reformprosessen, medan den offentlege framtida ikkje vert like godt belyst.
6 Volda og Ørsta har drive ein eigen prosess for kommunesamanslåing. Det kan vere utfordrande nok å ha kontroll og lykkast med tenesteytinga ved samanslåing av desse to kommunane. Det vert spennande å sjå kva veg prosessen går etter kommunevalet. Korleis skal ein ny kommune styrast? Ved Ørsta/Volda-alternativet vil fleirtalet i det nye kommunestyret kome frå Ørsta. Kunne vurdert parlementarisme. Naturleg å slå saman kommunar som har felles forståing og der utfordringane er like. Kommunane vil få utfordringar med å rekruttere lærarar og sjukepleiarar. Korleis få dyktige folk i tenesteproduksjonen i framtida? Dersom kommunane får fleire oppgåver, vert avgjerda lagt nærare innbyggjarane. Dette er meir demokratisk. Spørsmålet er om staten vil dette? Volda har diskutert kommunesamanslåing før, og kommunestyret har vedteke å gå vidare med sikte på ei samanslåing med Ørsta. Volda bør ta initiativ til eit regionmøte der det vert fokusert på det offentlege. Tre sentrale kriterier som må oppfyllast for å slå saman Volda og Ørsta - Felles fotballag (vanskeleg, men idrettslaga samarbeider meir) - Felles dagsavis (vanskeleg, men digitaliseringa kan løyse dette) - Gamle patriotar må gå bort (desse regenerer seg) Før ein slår saman Volda og Ørsta er det viktig å få opparbeidd felles forståing om å dra lasset i lag. Det har skjedd mykje samarbeid på tenesteområda den siste tida. Ein veit ikkje korleis tenesteproduksjonen vert i ein større kommune. Må ha ein del tenester der folk bur. Det er ikkje økonomi til å byggje nye lokale for å samle funksjonar. Det er krevjande å tenkje langt fram. Mange ting er usikre. Mellom anna tek vi for gitt at velstandsutviklinga held fram og at folketalsutviklinga vil vere positiv. Det er sterke sentraliserande prosessar på gang. Kor vidt kan desse få konsekvensar for strukturen innanfor helsetenesta, vidaregåande skule, høgskule mv. Dette gjer det vanskelegare å planleggje for framtida. Det vil vere aktuelt å samarbeide om tenesteområde for å demme opp mot sentralisering. På enkelte tenesteområde er vi store nok, medan på andre område vert vi for små. MYNDIGHEITSUTØVING Kommunen driv myndigheitsutøving på fleire område. Deet vil seie at det vert fatta vedtak med heimel i lover og forskrifter og i høve til føresenger i kommunen sine eigne planar. Det vert sett store krav både til fagleg innsikt, og ikkje minst juridisk kompetanse som gjev innbyggjarane nødvendig rettssikkerheit og likehandsaming. Da det ikkje ligg føre KOSTRA-rapportering på kommunane si juridiske komepetanse, så bør ein gjere ei vurdering av situasjonen og kva utfordring kommunen ev. har. Volda kommune har to juristar tilsett i administrasjonen (om lag 1,3 stilling). Det vert kjøpt juridiske tenester til barnevern og i saker om grunnspørsmål. Statistikk over klage der Fylkesmannen ev. har gjort om det kommunale vedtaket er interessant i høve til vurdering av kommunen sin kompetanse på myndigheitsutøving. Rådmannen har bedt om slik statistikk og ventar på å få den oversendt frå Fylkesmannen.
7 Myndigheitsutøving noverande juridisk kompetanse (kryss av) Fagområde Formell kompetanse Erfaringskompetanse Rekrutteringsmoglegh. God Middels Dårleg God Middels Dårleg God Middels Dårleg Forvaltningslov/offentlighetslov Plan- og bygningslov Lov om barnevern Helse- og omsorgslova Opplæringslova Arbeidsmiljølova Personvernlova Kompetansenivået kan ikkje isolert vurderast mot storleiken på fagmiljøet. Tilrettelegging og tilbod om kurs og juridisk fagleg oppdatering er grunnleggjande for å halde eit rimeleg godt nivå på desse områda. Her kan det vere noko vilkårleg, og særleg innanfor forvaltningslov, offentlegheitslov og personvernlov er det behov for felles kursing med jamne mellomrom. Rådmannen planlegg å utfordre sektorane sjølve på å vurdere korleis dei ser sitt eige kompetansenivå. Dette kjem eg attende til i samband med sak om status i kommunereformprosessen i juni. Vurderingar Drøft sterke og svake sider ved myndigheitsutøvinga til kommunen og framtidige utfordringar. Korleis er systemet for eigenkontroll? Er sakshandsamingstida tilstrekkeleg for å imøtekome næringslivet og innbyggjarane sine behov? Kva er det ev. å vinne ved å inngå i ein større kommune? Legg spesielt vekt på rettssikkerheit og likehandsaming. Moment frå formannskapet si drøfting : - Ut frå klagestatistikken frå fylkesmannen, så ser det ut til at kommunen ligg godt an. - Vurdere kor stor kommunen må vere for at kompetansen og kapasiteten er god nok. Til dømes treng vi å vere så stor at vi er dekt opp med spesialkompetanse på ulike juridiske område, eller skal ein kjøpe denne. - Ikkje alle får svar innan rimeleg tid etter forvaltningslova. Dette går ikkje kompetanse, men på ressursprioritering. - Fornuftig å drøfte kommunereforma ut frå status og ut frå dette finne svaret på kva val Volda kommune bør gjere. - Tillit er sentralt ved myndigheitsutøving der dei vurderingane og avgjerdene er dei rette, og at dei som skal handsame sakene er objektive og ikkje let seg påverke. Av og til er det ein fordel med nærleik og lokal kunnskap, medan i andre samanhengar er det ein fordel å vere større og ha avstand. - Viktig å vurdere sårbarheit og storleiken på det faglege miljøet for å ha kontinuitet og framdrift. Planlegging er eit sårbart område. Barnevernet har vorte styrka ved interkommunalt samarbeid. Kompetanse må også sjåast i samanheng med kultur i organisasjonen, der mindre kommunar kan vere gode på myndigheitsutøving sjølv om dei har mindre fagleg miljø. - Det er ein logikk i at ein større organisasjon, dersom ein organiserer ressursane optimalt, har betre føresetnader for å ha større kapasitet og kompetanse. Spørsmålet er kor stor eller liten kan ein vere for å ha forsvarleg forvaltningsmiljø innanfor ulike område.
8 SAMFUNNSUTVIKLING Det er vanleg å leggje ein brei definisjon av samfunnsutvikling til grunn i analyser av kommunen si rolle som samfunnsutviklar. Det dreier seg om langsiktig arealbruk og utbyggingsmønster, utbygging av infrastruktur, steds- og sentrumsutvikling, næringsutvikling, miljø og folkehelse i vidaste forstand. Kva kan skape attraktive lokalsamfunn? Kommunen si rolle som samfunnsutviklar skjer i mange samanhengar, men det er i samband med kommuneplanen at hovudpremissane for samfunnsutviklinga vert lagt. Revisjon av kommuneplanen for Volda er under oppstart, og denne prosessen vert kopla opp mot arbeidet med kommunereforma. Ekspertutvalet la til grunn følgjande kriterier for at kommunane skal ivareta si rolle som samfunnsutviklarar: Funksjonelle samfunnsutviklingsområde Tilstrekkeleg kapasitet Relevant kompetanse Funksjonelle samfunnsområde har i debatten om kommunereforma vore definert som kvardagsregionar. Ekspertutvalet seier m.a. følgjande om dette i delrapporten av mars 2014:
9 Befolknings- og kommunikasjonsutviklingen har endret de funksjonelle samfunnsutviklingsområdene. Kommunikasjonsstrukturen er i liten grad endret i tråd med denne utviklingen. De fleste funksjonelle samfunnsutviklingsområder dekker i dag flere kommuner. Utvalgets anbefaling om en minstestørrelse på innbyggere vil i mange områder kunne gi bedre sansvar mellom kommunegrenser og funksjonelle samfunnsutviklingsområde. Nedanfor er det teke inn statistikk m.v som har verknad for vurdering av rolla til kommunen som samfunnsutviklar. Noko av dette er utdrag frå byregionanalyse for Volda og Ørsta som vil liggje føre i eiga sak til formannskapet og kommunestyret i løpet av mars.
10 Innpendling til Volda og Ørsta Volda 779 Ørsta 953 Ålesund Ulstein Herøy Innpendlere til Ørsta Ulstein Ålesund Herøy Innpendlere til Volda Vanylven 20 Vanylven 39 Eid 18 Oslo Stranda 13 Stryn Eid 26 Hareid Figur 56: Antall pendlere til Ørsta fra de åtte kommunene med størst innpendling til Ørsta Figur 57: Antall pendlere til Volda fra de åtte kommunene med størst innpendling til Volda Utpendling frå Volda og Ørsta Volda Ulstein Ålesund Oslo Utpendling fra Ørsta 953 Ørsta Ulstein Ålesund Oslo Utpendling fra Volda Kont. Sokkel 59 Bergen 58 Bergen 47 Herøy 51 Herøy 47 Kont. Sokkel 41 Sula 26 Eid Figur 54: Antall pendlere fra Ørsta til de åtte kommunene det pendles mest til. Figur 55: Antall pendlere fra Volda til de åtte kommunene det pendles mest til.
11 Besøksattraktivitet i Møre og Romsdal Nasjonalt Bidrag Befolkningseffekt Besøksoverskudd Vanylven - 13 Smøla - 15 Norddal - 34 Gjemnes - 59 Halsa - 89 Stranda - 94 Rindal Skodje Sykkylven Aure Fræna Ørsta Volda Ørskog Tingvoll Rauma Surnadal Nesset Haram Averøy Vestnes Sula Stordal Sande Eide Hareid Midsund Ålesund Molde Sunndal Giske Aukra Herøy Kristiansund Ulstein Sandøy Besøksnæringar er: overnatting, servering, handel, kulturtilbod personlege tenester Betre besøksattraktivitet enn Ulstein og Ålesund der besøksattraktivteten er negativ. Vanylven, Stranda og Stryn har også positiv besøksattraktivitet (jf. TF-notat nr. 46/2013) Figur 43: Vekstimpulser fra besøksnæringene i perioden i kommunene i Møre og Romsdal dekomponert i nasjonal vekst, befolkningseffekt og besøksoverskudd. Rangering mht. besøksoverskudd blant landets 428 kommuner. Næringsstruktur i Volda og Ørsta Fylke og stat % Netto utpendling % Basis % Fylke og stat % Netto utpendling 64 2 % Basis % Besøk % Lokal og kommune % Besøk % Regional % Lokal og kommune % Regional % Ørsta, sysselsetting 2013 Volda, sysselsetting 2013
12 Tal personar Folketalsutvikling Volda kommune. Innvandrarar og øvrig befolkning Befolkninga for øvrig Innvandrarar
13 Folketal og framskriving Volda kommune med og utan nettoinnvandring Folketal Framkriving utan nettoinnvandring Framskriving med nettoinnvandring MMMM Forklaring: dei blå søylene viser kommunens folketal frå år 2000 og fram til Grønn og rød søyle viser forventa vekst i folketalet fram mot 2024 med og utan innvandring. Folketal og framskrive folketal (MMMM) for Volda kommune dei neste 10 åra fordelt på aldersgrupper 67 år år år år 6-12 år 1-5 år år 6-12 år år år år 67 år Tal personar Dei fire siste presentasjonane er henta frå fylkesstatistikken. Powerpointpresentasjonen med statistikk for Volda kommune følgjer vedlagt. Møreforsking og Telemarkforsking sin rapport om byregion vil vere relevant for kommunereformprosessen. Den vil berøre sentrale moment knytt til samfunnsutvikling. Det kan vere fornuftig at formannskapet drøftar temaet samfunnsutvikling i to møte, slik at ein også får høve til å drøfte kommunen si rolle som samfunnsutviklar også når ein har fått sett seg inn inn i rapporten frå Møreforsking og Telemarkforsking som vil liggje føre til møtet den 17. mars. Vurderingar
14 Kva for utfordringar står Volda kommunen framfor i dag med tanke på å fremje ei langsiktig og heilskapleg utvikling? Kva er situasjonen når det gjeld folketalsutvikling, næringsutvikling og sysselsetjing? Korleis er inn- og utpendlingsmønsteret i regionen og mellom eventuelle samanslåingskandidatar med Volda kommune? I kva grad er det ulikskap eller ulike strategiar mellom kommunane i synet på framtidig utvikling, og kva er det eventuelt desse ulikskapane/ulike strategiene dreier seg om? Kva for oppgåver og utfordringar krev felles løysingar på tvers av kommunegrensene? I kva grad evnar kommunen å gjennomføre vedtak i plan- og utbyggingssaker? Kva er kapasitets- og kompetanseutfordringane innanfor samfunnsutviklingsområdet? Gir samanslåing betre kapasitet til å drive innovasjonsarbeid? Kva fordelar gir færre kommunegrenser i planlegginga av ei langsiktig og heilskapleg utvikling?
15 Med helsing Rune Sjurgard Rådmann Vedlegg: Statistikk for Volda kommune utarbeidd av Møre og Romsdal fylkeskommune Notat frå Tenketanken
NOTAT. Arkivsak nr. Løpenr. Arkivkode Avd/Sakshandsamar Dato 2014/ / ADM/RSJ
VOLDA KOMMUNE NOTAT Formannskapet Sak: Kommunereformen Arkivsak nr. Løpenr. Arkivkode Avd/Sakshandsamar Dato 2014/137 698/2015 020 ADM/RSJ 22.01.2015 KOMMUNEREFORM - DRØFTINGSNOTAT Innleiing Fasar i reformutgreiinga:
DetaljerNOTAT. Arkivsak nr. Løpenr. Arkivkode Avd/Sakshandsamar Dato 2014/ / ADM/RSJ
VOLDA KOMMUNE NOTAT Formannskapet Sak: Kommunereformen Arkivsak nr. Løpenr. Arkivkode Avd/Sakshandsamar Dato 2014/137 1389/2015 020 ADM/RSJ 10.02.2015 KOMMUNEREFORMA - DRØFTINGSNOTAT NR 2 Dette notatet
DetaljerTILRÅDING. Kommunereforma i Møre og Romsdal. Oslo 8. des Prosjektleiar Vigdis Rotlid Vestad
TILRÅDING Kommunereforma i Møre og Romsdal Oslo 8. des. 2016 Prosjektleiar Vigdis Rotlid Vestad Kommunereforma har engasjert Folkemøte i Vestnes Ungdomspanelet på besøk hos statsråden Litt om innhaldet
DetaljerNOTAT. Arkivsak nr. Løpenr. Arkivkode Avd/Sakshandsamar Dato 2014/ / ADM/RSJ
VOLDA KOMMUNE NOTAT Formannskapet Sak: Kommunereformen Arkivsak nr. Løpenr. Arkivkode Avd/Sakshandsamar Dato 2014/137 4257/2015 020 ADM/RSJ 27.04.2015 KOMMUNEREFORMA - DRØFTINGSNOTAT NR 6 Dette notatet
DetaljerKommunereform Samfunnsutviklerrollen
-Ein tydeleg medspelar Kommunereform Samfunnsutviklerrollen Ole Helge Haugen, fylkesplansjef Møre og Romsdal fylkeskommune Kommunen sine ulike roller Samfunnsutvikler, Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling
DetaljerKap 4 Kap 5 Kap 7 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 4. Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 9 200 9 060 Haram 9156 8 920 8 780 8 640 8753 8 500 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1
DetaljerKommunereform Samfunnsutviklerrollen
-Ein tydeleg medspelar Kommunereform Samfunnsutviklerrollen Ole Helge Haugen, fylkesplansjef Møre og Romsdal fylkeskommune Kommunen sine ulike roller Samfunnsutvikler, Tjenesteleverandør, Myndighetsutøver
DetaljerVOLDA KOMMUNE Rådmann NOTAT. Arkivsak nr. Løpenr. Arkivkode Avd / Sakshandsamar Dato 2014/ / ADM/RSJ
Til: Frå: Sak: Formannskapet en Kommunereformen NOTAT Arkivsak nr. Løpenr. Arkivkode Avd / Sakshandsamar Dato 2014/137 4853/2015 020 ADM/RSJ 11.05.2015 KOMMUNEREFORMA - SLUTTDOKUMENT DRØFTINGSNOTAT Dette
DetaljerVOLDA KOMMUNE Rådmann NOTAT. Arkivsak nr. Løpenr. Arkivkode Avd / Sakshandsamar Dato 2014/ / ADM/RSJ
Til: Frå: Sak: Formannskapet en Kommunereformen NOTAT Arkivsak nr. Løpenr. Arkivkode Avd / Sakshandsamar Dato 2014/137 4853/2015 020 ADM/RSJ 11.05.2015 KOMMUNEREFORMA - SLUTTDOKUMENT DRØFTINGSNOTAT Dette
DetaljerKap 4 Kap 5 Kap 7 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling
Kap 4 Kap 5 Kap 7 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 4. Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 9 200 9 060 Haram 9156 8 920 8 780 8 640 8753 8 500 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1
DetaljerAlternative «ekteskap» i Molde-regionen. Forsker Anja Hjelseth, Raumakonferansen
Alternative «ekteskap» i Molde-regionen Forsker Anja Hjelseth, Raumakonferansen 20.05.2015 1 Innledning Alternativ Kommuner Innbyggertall per 1.1.2015 1 Hele ROR Molde + Vestnes + Rauma + Nesset + Midsund
DetaljerUtvalgte KOSTRA tall.
Utvalgte KOSTRA tall KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er eit nasjonalt informasjonssystem som gir informasjon om kommunal og fylkeskommunal verksemd. Talmaterialet omfattar det meste av verksemda i kommunane
DetaljerKommunereforma i Møre og Romsdal 10. feb Oppstartsmøte Nye Norddal og Stordal kommune
Kommunereforma i Møre og Romsdal 10. feb. 2017 Oppstartsmøte Nye Norddal og Stordal kommune 1 Oppstartsmøte Nye Norddal og Stordal kommune PROGRAM Kl. 13.00 Vel møtt v/ordførar i Stordal Kl. 13.10 Helsing
DetaljerKommunereforma. Tilråding. 18. okt. 2016
Kommunereforma Tilråding 18. okt. 2016 Litt om innhaldet Oppdraget Kvifor reform Hovudmål og kriterier Fylkesmannens tilråding - på lang sikt Endring av kommunestruktur på kort sikt Vegen vidare Oppdragsbrev
DetaljerOle Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre og Romsdal Fylkeskommune
Kommunereform ei risikovurdering Har vi tilstrekkeleg beslutningsgrunnlag? Interkommunalt samarbeid Kommuneøkonomi Har vi vurdert risikoen hvis naboen..? Tenkjer vi langsiktig nok i reformarbeidet? Klarer
DetaljerTotalt Møre og Romsdal 2014: ,8 Totalt Møre og Romsdal 2015: ,3 Totalt Møre og Romsdal 2016: ,1
Møre og Romsdal Bondelag Mai 2017 Arild Erlien Slaktestatistikk fordelt på kjøttslag per kommune i Møre og Romsdal 2014, 2015 og 2016 2014 2015 2016 Totalt Møre og Romsdal 2014: 10 352 060,8 Totalt Møre
DetaljerHvor går utviklingen på Nordmøre? mulighetsrommet sett i et regionalt perspektiv
-Ein tydeleg medspelar Hvor går utviklingen på Nordmøre? mulighetsrommet sett i et regionalt perspektiv Nordmørskonferansen 22.januar 2015, Fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik Nasjonale utviklingstrekk
DetaljerKommunereforma Tilråding. Pressekonferanse Molde 3. okt. 2016
Kommunereforma Tilråding Pressekonferanse Molde 3. okt. 2016 Litt om innhaldet Oppdraget Kvifor reform Hovudmål og kriterier Fylkesmannens tilråding Endring av kommunestruktur på kort sikt Vegen vidare
DetaljerLANDSKONFERANSEN 2017 Fylkeskommunale eldreråd. Ålesund mai
LANDSKONFERANSEN 2017 Fylkeskommunale eldreråd Ålesund 22 24. mai FRAMTIDSOPPGAVEN Forstå framtida Se muligheter. Se utfordringer Finne framtidsløsningen 100 % BEHOVSGRUPPER ELDRE 67+ 90 % 80 % 80 % 70
DetaljerKommunereform. Ope møte i Volda 09.03.2015
Kommunereform Ope møte i Volda 09.03.2015 Historie - Formannskapslovene Formannskapslovene 1837 Inndeling etter prestegjeld Volda og Ørsta eitt distrikt 392 formannsskapsditrikt Oppretta folkevalde organ
DetaljerGjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal
Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal Høg gjeld = færre teneste? For å yte gode tenester til innbyggarane treng kommunane gode barnehage- og skulebygg, vegar, gode infrastrukturar for vassforsyning,
DetaljerSkodje kommune og interkommunale samarbeid
Skodje kommune 2014 Skodje kommune og interkommunale samarbeid Rådmannen Innhold Bakgrunn for notatet:... 2 Tabell 1... 2 Interkommunale samarbeid heimla i kommunelova:... 2 Tabell 2... 3 Interkommunale
DetaljerKommunereform Personalseminar
-Ein tydeleg medspelar Kommunereform Personalseminar Ole Helge Haugen, fylkesplansjef Møre og Romsdal fylkeskommune Nasjonal framdriftsplan Høst 2016 nye regioner Ole Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre
DetaljerArbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes
Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Anne og Thomas på flyttefot Flyttemønster blant ungdom/unge vaksne i Møre og Romsdal, 1980
DetaljerKOMMUNEREFORMA Ordførarsamling 11. nov v/fylkesmann Lodve Solholm
KOMMUNEREFORMA Ordførarsamling 11. nov. 2015 v/fylkesmann Lodve Solholm Noreg er forandra! 1964: Skole, skatt, sosialtrygdevesen, vei. Plan og bygg i byene. 2015: Tiårig grunnskole, beredskap mot forurensing,
DetaljerI landet er det heilt ledige. Dette er 3,1 prosent av arbeidsstokken, og er ei auke på 7,3 prosent samanlikna med same periode i fjor.
Nr.: 8/ 2015 28. august 2015 Vi er nå inne i ei utfordrande tid der arbeidsløysa stig raskt samtidig som delar av næringane i Møre og Romsdal har store utfordingar med å fylle ordrebøkene. Det gjer at
DetaljerStigande utdanningsnivå i Møre og Romsdal
UTDANNINGSNIVÅET Stigande utdanningsnivå i Møre og Romsdal Stigande utdanningsnivå Utdanningsnivået i den norske befolkninga er stadig stigande og andelen med ei utdanning på universitets og høgskolenivå
Detaljer-Ein tydeleg medspelar. Ålesundsregionen 2015
Ålesundsregionen 2015 Møre og Romsdal fylkeskommune, plan og analyseavdelinga, november 2015 Innhald Demografi Slide 3: Sårbarheitsindikatorar, kart Slide 4: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide
DetaljerSTATUS FOR DEMENSOMSORGA I MØRE OG ROMSDAL Demenskonferansen 2017 Ålesund, den mars Eli Mette Finnøy, rådgivar Omsorg 2020
STATUS FOR DEMENSOMSORGA I MØRE OG ROMSDAL Demenskonferansen 2017 Ålesund, den 8. 9. mars Eli Mette Finnøy, rådgivar Omsorg 2020 Demensplan 2020 Demensplan 2020 byggjer på erfaringar i Demensplan 2015
DetaljerI landet er det heilt ledige. Dette er 2,9 prosent av arbeidsstokken, og er ei auke på 10,9 prosent samanlikna med same periode i fjor.
Nr.: 1/ 215 3. oktober 215 Fortsatt auke i arbeidsløysa Denne månaden har vi hatt ei auke i arbeidsløysa på nærare 3 når vi tek omsyn til dei normale sesongvariasjonane. Det er ei forventa auke, og me
DetaljerNy regionkommune HØNSSHUSSGÅSS
Ny regionkommune HØNSSHUSSGÅSS Strukturen i SWOT-analysen Analyse Den nye kommunen Styrke Svakheit Moglegheit Truslar Område 1. Samfunnsutvikling 2. Tenesteyting og utøving av mynde 3. Demokratisk arena
DetaljerKommunereform Samfunnsutviklerrollen
-Eintydelegmedspelar Kommunereform Samfunnsutviklerrollen Ole Helge Haugen, fylkesplansjef Møre og Romsdal fylkeskommune Kommunen sine ulike roller Samfunnsutvikler, Tjenesteleverandør, Myndighetsutøver
DetaljerARBEIDSINNVANDRING EIN RESSURS FOR VESTLANDET KVA KJENNETEIKNAR KOMMUNANE I MØRE OG ROMSDAL?
ARBEIDSINNVANDRING EIN RESSURS FOR VESTLANDET KVA KJENNETEIKNAR KOMMUNANE I MØRE OG ROMSDAL? FINN OVE BÅTEVIK Dialogmøte mangfald og inkludering. Møre og Romsdal fylkeskommune, Ålesund, 13. november 2014.
DetaljerPlanlegging, styring og digitalisering i Vanylven kommune. 12. februar 2019
Planlegging, styring og digitalisering i Vanylven kommune 12. februar 2019 Folketalsutviklinga frå 1951-2018 Folketalsutviklinga frå 1951-2 Vanylven kommune Inntektsnivå til Vanylven kommune Økonomiske
DetaljerHøyring om Nytt inntektssystem. Kommunereforma Kontaktpersonsamling 29. januar 2016 Molde
Høyring om Nytt inntektssystem Kommunereforma Kontaktpersonsamling 29. januar 2016 Molde Høyring om nytt inntektssystem Høyringa er på www.kmd.dep.no Høyringsfrist er 1. mars i år Endringar i tråd med
DetaljerSaksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet
saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 19.02.2019 16159/2019 May Britt Roald Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 05.03.2019 Fordeling av hoppid.no avklaringsmidlar 2019 Bakgrunn
DetaljerKommunestruktur i Molde-regionen
Kommunestruktur i Molde-regionen Presentasjon samfunnsutvikling og økonomi Forsker Anja Hjelseth, Telemarksforsking Felleskommunestyremøte mandag 23. februar 2015 1 Agenda Innledning Bakgrunn for vurderingene
DetaljerBransjeprogrammet. Møre og Romsdal. 13. Juni 2019, Astrid F. Paulsen, avd.dir NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal
Bransjeprogrammet Møre og Romsdal 13. Juni 2019, Astrid F. Paulsen, avd.dir NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal Antall bedrifter i Møre og Romsdal innenfor hver bransje 300 284 250 234 200 169 150 100
DetaljerOrganisering av folehelsearbeidet
Organisering av folehelsearbeidet Svein Neerland Seksjonsleder folkehelse og fysisk aktivitet, Møre og Romsdal fylkeskommune 1 Organisering av folkehelsearbeidet i Møre og Romsdal Politisk: 1.Fylkestinget
DetaljerUtval Utvalssak Møtedato Plan- og økonomiutvalet i Fræna kommune 135/ Kommunestyret i Fræna 41/
Fræna kommune Arkiv: 026 Arkivsaksnr: 2014/2013-7 Sakshandsamar: Anders Skipenes Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Plan- og økonomiutvalet i Fræna kommune 135/2014 03.11.2014 Kommunestyret i Fræna
DetaljerDato: Fredag 25. februar 2011 08:52 Emne: Sak til OD-møtet 9.mars 2011. Notat til organisasjonane. Sak til OD-møtet 9.mars 2011
Fra: Iver Kåre Mjelve/MRFYLKE Til: Arne.Yksnoy@fials.no, Einar Skjegstad/MRFYLKE@MRFYLKE, Ole Bjørn Helberg/MRFYLKE@MRFYLKE, ole.bjorn.helberg@utdanningsforbundet.no, Harriet Martinsen/MRFYLKE@MRFYLKE,
DetaljerNye Molde Molde, Nesset og Midsund. Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga April 2018
218 Molde, Nesset og Midsund Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga April 218 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå,
DetaljerNye Molde Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017
217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal Slide
DetaljerNye Molde 2019 Molde, Nesset og Midsund. Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2019
Nye Molde 219 Molde, Nesset og Midsund Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 219 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå,
DetaljerNye Ålesund Ålesund, Ørskog, Skodje, Haram og Sandøy. Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga April 2018
218 Ålesund, Ørskog, Skodje, Haram og Sandøy Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga April 218 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst
DetaljerMolde kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017
217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal Slide
DetaljerVirkestatistikk fra SKOG-DATA AS
Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Møre og Romsdal m/kommuner Dataene i rapporten er hentet fra VSOP-databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger til skogfond. Den 01.06.2015 tok Landbruksdirektoratet
DetaljerNye Ålesund Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017
217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal Slide
DetaljerRegion Ålesund Ålesund, Ørskog, Skodje, Sula, Giske, Haram og Sandøy. Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017
217 Ålesund, Ørskog, Skodje, Sula, Giske, Haram og Sandøy Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst
DetaljerNye Ålesund 2019 Ålesund, Ørskog, Skodje, Haram og Sandøy. Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2019
Nye Ålesund 219 Ålesund, Ørskog, Skodje, Haram og Sandøy Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 219 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst
DetaljerVolda kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017
217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal Slide
DetaljerKommunereform. Presentasjon på folkemøta Vinteren 2015 INFORMASJONSSTRIPE REDIGER VIA MASTER SLIDE
Kommunereform Presentasjon på folkemøta Vinteren 2015 INFORMASJONSSTRIPE REDIGER VIA MASTER SLIDE Regjeringas mål Regjeringa seier dei vil styrkja lokaldemokratiet og gjennomføra ei kommunereform. Målet
DetaljerRomsdal Molde, Vestnes, Rauma, Nesset, Midsund, Aukra, Fræna og Eide. Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017
217 Molde, Vestnes, Rauma, Nesset, Midsund, Aukra, Fræna og Eide Møre og fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og, kart Slide 4: Folketilvekst
DetaljerFræna_Eide Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017
217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal Slide
DetaljerHareid kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017
217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal Slide
DetaljerHaram kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017
217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal Slide
DetaljerSunnmøre Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017
217 Ålesund, Vanylven, Sande, Herøy, Ulstein, Hareid, Volda, Ørsta, Ørskog, Norddal, Stranda, Stordal, Sykkylven, Skodje, Sula, Giske, Haram og Sandøy Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga
DetaljerSkodje kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017
217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal Slide
DetaljerØrsta kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017
217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal Slide
DetaljerÅlesund kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017
217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal Slide
DetaljerSula kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017
217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal Slide
Detaljer«Opptakt» v/ass.fylkesmann Rigmor Brøste
«Opptakt» v/ass.fylkesmann Rigmor Brøste Dagens opptakt vil bestå av: Om Fylkesmannen Regionreform Nasjonale forventningar til kommunane Status kommunereform Møre og Romsdal 2025 Fylkesmannen sine roller
DetaljerKommunereforma i Møre og Romsdal
Kommunereforma i Møre og Romsdal Molde 29.nov. 2016 Prosjektleiar Vigdis Rotlid Vestad Kommunereforma har engasjert Folkemøte i Vestnes Ungdomspanelet på besøk hos statsråden Litt om innhaldet Oppdraget
DetaljerNorddal_Stordal Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017
217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal Slide
DetaljerOle Helge Haugen Fylkesplansjef Møre og Romsdal fylke
Ole Helge Haugen Fylkesplansjef Møre og Romsdal fylke SENTRALISERING EIN DEFINISJON Sentralisering kan definerast som ei utvikling der ein aukande del av befolkninga bur og arbeider i byar eller større
DetaljerStranda kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017
217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal Slide
DetaljerRegion Ålesund Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017
217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal Slide
DetaljerVolda kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 2017
217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal
DetaljerKommunereforma i Sunnfjord og Hafs. Status oktober 2015
Kommunereforma i Sunnfjord og Hafs Status oktober 2015 Sentrale mål og føringer frå «veien til ein ny kommune» Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende
DetaljerKVA MEINER INNBYGGJARANE I BYGDENE NORDDAL OG EIDSDAL OM KOMMUNETILKNYTING FOR FRAMTIDA?
KOMMUNEREFORM KVA MEINER INNBYGGJARANE I BYGDENE NORDDAL OG EIDSDAL OM KOMMUNETILKNYTING FOR FRAMTIDA? Resultat frå spørjegransking mellom innbyggjarane i bygdene 17. januar, 2016 Innbyggjarane i Norddal
DetaljerMolde kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 2017
217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal
DetaljerTingvoll kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017
217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal Slide
DetaljerUlstein kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017
217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal Slide
DetaljerStranda kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 2017
217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal
DetaljerFræna kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 2017
217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal
DetaljerSykkylven kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 2017
217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal
DetaljerGjemnes kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017
27 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 27 Innhald Demografi Slide : Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal Slide
DetaljerAverøy kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017
217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal Slide
DetaljerFjord Norddal og Stordal. Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga April 2018
218 Norddal og Stordal Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga April 218 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart
DetaljerAukra kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017
217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 217 Innhald Demografi Slide : Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal Slide
Detaljer-Ein tydeleg medspelar. Aukra og Midsund i eit regionalt perspektiv
-Ein tydeleg medspelar Aukra og Midsund i eit regionalt perspektiv Ole Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre og Ole Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre og Folketalsutvikling Midsund - Aukra 4000 3500 13,6
DetaljerHareid kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 2017
217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal
DetaljerRauma kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017
217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal Slide
DetaljerTingvoll kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 2017
217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal
DetaljerNorddal kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 2017
17 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 17 Innhald Demografi Slide : Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal
DetaljerKommunereforma - prosessvedtak med tidsplan for Vestnes kommune. Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet Kommunestyret
VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 2011/246 Saksbehandlar: Tone Roaldsnes Dato: 04.05.2015 Kommunereforma - prosessvedtak med tidsplan for Vestnes kommune Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet
DetaljerØrsta kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 2017
217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal
DetaljerUlstein kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 2017
217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal
Detaljer-Ein tydeleg medspelar. Ålesund kommune 2015
Ålesund kommune 2015 Møre og Romsdal fylkeskommune, plan og analyseavdelinga, november 2015 Innhald Demografi Slide 3: Sårbarheitsindikatorar, kart Slide 4: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide
DetaljerSkodje kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 2017
217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal
DetaljerVestnes kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 2017
217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal
DetaljerKristiansund kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017
217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal Slide
Detaljer-Ein tydeleg medspelar. Haram kommune 2015
Haram kommune 2015 Møre og Romsdal fylkeskommune, plan og analyseavdelinga, november 2015 Innhald Demografi Slide 3: Sårbarheitsindikatorar, kart Slide 4: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide
DetaljerMidsund kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017
27 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 27 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide : Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal Slide
DetaljerÅlesund kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 2017
217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal
DetaljerSaksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet
saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 02.03.2017 20606/2017 Kim Tornes Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 14.03.2017 Fordeling av kommunale næringsfond 2017 Bakgrunn Fylkeskommunen
DetaljerKommuneøkonomien i Møre og Romsdal
Kommuneøkonomien i Møre og Romsdal Seniorrådgivar Sissel Hol Ålesund, 18. oktober 2017 Tema Kommuneøkonomi M&R Skjønnsmidlar ROBEK Vekst i frie inntekter Møre og Romsdal Nominell vekst i frie inntekter
DetaljerSula kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 2017
217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal
DetaljerØrskog kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017
217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal Slide
Detaljer