NOTAT. Arkivsak nr. Løpenr. Arkivkode Avd/Sakshandsamar Dato 2014/ / ADM/RSJ

Transkript

1 VOLDA KOMMUNE NOTAT Formannskapet Sak: Kommunereformen Arkivsak nr. Løpenr. Arkivkode Avd/Sakshandsamar Dato 2014/ / ADM/RSJ KOMMUNEREFORMA - DRØFTINGSNOTAT NR 3 Dette notatet er ei vidareføring av notat frå og med ei påbygging som omhandlar kommunen si rolle som myndigheitsutøvar. I tillegg er moment frå formannskapet si drøfting av kommunen si rolle som myndigheitsutøver den 17. februar innarbeidd på slutten av kapitlet om myndigheitsutøving. INNLEIING Fasar i reformutgreiinga: Kommunen vurderer status Kommunen vedtek å utgreie saman med andre Kommunen vedtek å halde fram som før Staten vurderer og konkluderer Kommunen utgreier samanslåing Kommunen vedtek ikkje samanslåing Kommunane etablerer ei ny kommune (18 30 mnd) Kommunen vedtek samanslåing Staten vedtek samanslåing Kommunestyret har i K-sak 64/14 gjort vedtak om lokal prosess for kommunereforma. Det vert arbeidd med førebuing til folkemøte og tenkjetank. Erfaring frå andre stader viser at det er viktig med informasjon og involvering av innbyggjarane i spørsmålet om kommunesamanslåing. Folkemøte og tenkjetank vert arenaer for å invitere inn til innspel og debatt. Parallelt med dette vil rådmannen lage drøftingsnotat til

2 formannskapet framover. Eg ser for meg å lage eit notat for kvart av eller grupper av dei 10 kriteriene som ekspertutvalet har lagt til grunn: 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig distanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder 8. Høy politisk deltakelse 9. Lokal politisk styring 10. Lokal identitet Desse vert vidare gruppert innanfor kommunen sine fire roller: Kommunens fire roller, samfunnsmessige hensyn og kriterier Samfunnshensyn Kvalitet i tenestene Effektiv bruk av samfunnets ressursar Likeverdigheit Samfunnshensyn Rettsikkerheit Samfunnshensyn Heilheitleg areal- og transportplanlegging Tilrettelegging for positiv utvikling Samfunnshensyn Lokal politisk styring Levande lokalt folkestyre Aktiv lokal politisk arena TENESTEYTING MYNDIGHEITSUTØVING SAMFUNNSUTVIKLING DEMOKRATISK ARENA Kriterier Tiltrekkeleg kapasitet Relevant kompetanse Effektiv tenesteproduksjon Økonomisk soliditet Valfridom Statleg rammestyring Kriterier Tilstrekkeleg kapasitet Relevant kompetanse Tilstrekkeleg distanse Kriterier Funksjonelle samfunnsutv.område Tilstrekkeleg kapasitet Relevant kompetanse Kriterier Høg politisk deltaking Lokal politisk styring Lokal identitet Brei oppgåveportefølgje Statleg rammestyring Formannskapet kan i arbeidsprosess gå gjennom kommunen sine fire roller og skildre kommunen sin status på grunnlag av statistikk og eigne oppfatningar av situasjonen. Deretter kan ein gjere ei vurdering av om kommunen er robust nok til å møte dei framtidige utfordringane, og ev kor stor må kommunen måtte vere.

3 TENESTEPRODUKSJONEN Den kommunale tenesteytinga skjer både direkte og frå kommunen sine tilsette, gjennom interkommunale samarbeidsordningar elelr ved at kommunen kjøper tenester av andre kommunar eller private aktørar. Volda kommune er med i mange interkommunale samarbeidsordningar. Fylkesmannen ga Nivi analyse i oppdrag å utarbeide ein rapport over interkommunale samarbeid for kommunane i Møre og Romsdal i Volda har flest tenestesamarbeid med Ørsta kommune og ein del samarbeid saman med alle kommunane på søre Sunnmøre. Tilstrekkeleg kapasitet Kommunane må ha tilstrekkeleg kapasitet både fagleg og administrativt for å kunne gi innbyggjarane dei tilboda dei har krav på. Kapasiteten kan skildrast på fleire måtar: Antal årsverk pr brukar/brukargruppe Tilbod pr brukar/brukargruppe (dekningsgrader) Brukarundersøkingar/innbyggjarundersøkingar om slike finst Kapasiteten vil også avhenge av kommunen sin faglege kompetanse og organisering. Tenesteyting kapasitetsindikatorar 2013: Andel barn 1-5 år med barnehageplass Legeårsverk pr innb. i kommunehelsetenesta Fysioterapiårsverk pr innb i kommunehelsetenesta Årsverk av psykiatriske sjukepleiara pr innb i k- helse og plo Andel plassar i einerom i plo og i omsorgsinst Plassar i institusjon i prosent av innb over 80 år Årsverk i sosialtenesta Pr 1000 innb Gj.snittleg sakshandsamingstid med 12 vekers frist (kalenderdagar) Volda 100,4 9,8 7,1 8, ,2 0,27 18 Ørsta 93,4 12,5 8,0 5,0 92,3 18,2 0,39 0 Møre og 92,6 10,7 8,3 5,2 92,7 14,8 1,1 Romsdal Landet 90,0 10,2 8,9 4,2 93,9 13,8 1,15 Kvalitet og kompetanse Relevant kompetanse er avgjerande for å sikre tilfredsstillande kvalitet på kommunen sine tenester. Det er også av omsyn til god lokaldemokratisk styring viktig at kommunen sjølv har eigen kompetnase og har stekre kompetansemiljø (utgreiingskapasitet). Høg kompetnase i tenesteproduksjonen medverkar også til å sikre likebehandling. Kvalitet og kompetanse kan skildrast på grunnlag av: Andel tilsette med profesjonsutdanning pr brukar/-gruppe Tilbod av fagpersonell pr brukar/-gruppe Brukarundersøkingar/innbyggjarundersøkingar om slike finst

4 Tenesteyting - kvalitetsindikatorar/kompetanse 2013 Andel tilsette med barnehagelærarutdanning Andel lærarar med universitets/ Høgskuleutd og pedagogisk utd Legetime pr veke pr bebuar i sjukeheim Fysioterapitime pr veke pr bebuar i sjukeheim Andel årsverk brukarretta tenester m fagutdanning frå høgsk/univers Stillingar i barnevernet med fagutd pr 1000 barn 0 17 år Volda 36,2 92,5 0,4 0,3 3,4 Ørsta 43,0 92,9 0,34 0,06 2,8 Møre og 30,2 87,0 0,41 0,25 3,4 Romsdal Landet 33,7 86,5 0,46 0,38 3,9 Tenesteying og stab/støttefunksjonar noverande fagkompetanse (kryss av) Fagområde Formell kompetanse Erfaringskompetanse Rekrutteringsmoglegh. God Middels Dårleg God Middels Dårleg God Middels Dårleg Grunnskule Pleie og omsorg Sosialtenester Barnevern Helse Byggjesaksh/reguleringsplan Planlegging Økonomi Personal IKT Sentrale spørsmål til drøfting: Kva er sterke og svake sider ved kommune som tenesteytar i dag? Kva er utfordringane i høve til forventa demografisk utvikling? Kva utfordringar har kommuanne når det gjeld kompetanse, spesialisering og rekruttering? Kva er status i kommunen når det gjeld utviklinga i netto driftsresultat? Skaper mangel på kapasitet og kompetanse utfordringar for myndigheitsutøvinga? Korleis er tilgangen på juridisk kompetanse i dag? Kva er omfanget av klager, og korleis fordeler desse seg på ulike forvaltningsområde? Korleis er sakshandsamingstida og kvaliteten på sakshandsaminga? Har kommunen gode rutiner og system for myndigheitsutøving og kva for utfordringar vert avdekt gjennom statlege tilsyn? I kva grad er det utfordringar med habilitet, og kva utfordringar skaper dette? På område der de kjem fram til mangel på kapasitet og/el kompetanse kva skuldast dette (manglande økonomi til å prioritere, ikkje attraktivt nok miljø mv)? Kommunane skal utgreie spørsmålet om samanslåing. I dette oppdraget ligg også å vurdere konsekvensane av å stå som sjølvstendig kommune opp mot kommunesamanslåing. Ved alternativet kommunesamanslåing må storleik på kommunen også vurderast. I oppsetta over er det berre fylt inn for Volda og Ørsta. Her kan det etter kvart fyllast inn for fleire kommunar dersom det vert vurdert som aktuelt. I øvinga skal Volda kommune først vurdere 0-alternativet, altså om Volda kommune framleis skal vere eiga kommune i framtida. Deretter skal ein vurdere om Volda skal slå seg saman med nokon. Da vil det vere

5 nærliggjande å tenkje Ørsta, og ev om det ikkje vert stort nok vurdere om ein skal utgreie modell med fleire kommunar. Det ligg ved faktaark/statistikk som kan nyttast som grunnlag for drøftinga. Vurderingar Beskriv kort kommunen sterke og svake sider og framtidige utfordringar med omsyn til kapasitet og kompetanse. Vidare om det er noko å vinne ved å inngå i ein større kommune. Vidare er det viktig å drøfte kva vil ein oppnå med kommunesamanslåing når det gjeld tenesteytinga. Moment frå formannskapet si drøfting Ta utgangspunkt i tenestestruktur som gjer oss til optimale tenesteprodusentar (gode barnehagar, gode skular, god eldreomsorg mv) Spørsmålet er kor stor må ein kommune vere for å få dette til. Storkommune kan vere argument for å setje bort teneste til private. Det vil vere interkommunalt samarbeid om tenesteyting også ved større kommunar. Det er dei største kommunane som i dag har flest interkommunalt samarbeid. Utfordringa vil liggje på det såkalla 2. tenestenivået, slik som til dømes PPT, som kan liggje litt lenger unna. Ekspertutvalet har uttalt at kommunane bør vere innbyggjarar for å løyse dagens tenester. 80 % av kostnadene er knytt til dei grunnleggjande tenestene (grunnskule, barnehage, omsorg mv) Dette er tenester der kommunane ut frå dagens struktur kan hente ut rasjonaliseringsgevinstar, og det er ikkje noko å hente på samanslåing når det gjeld desse tenstene. Strukturendring og nedlegging vil skje uavhengig av kommunesamanslåing. Det er viktig å identifisere område der kommunesamanslåing kan gi forbetring, t.d planlegging og byggjesakshandsaming. Volda og Ørsta ville verte ei meir slagkraftig utviklingseining. Det vil drive seg fram at det vil dreie seg om Volda og Ørsta som vert naturleg å diskutere. Dette vil gi betre tenester og redusert sårbarheit. I prosessen vidare er det viktig å ha eit skriftleg dokument før sommaren som synleggjer problema og der ein listar opp nokre alternativ. Ein bør stille spørsmål om kvar vi dag ikkje er gode nok, og bruke prosessen til å verte betre. Viktig å ikkje gå for tidleg ut med konkrete løysingar. Det er kommunestyret i neste periode som skal gjere vedtak om kommunestruktur. Det er ei utfordring å få ut informasjon til innbyggjarane om kva dette dreier seg om. Viktig å stille spørsmål til kva som er det overordna målet, og kva vi vil oppnå med kommunereforma. Den demografiske utviklinga viser at det vert fleire eldre og færre til å yte tenester. Geografien i distriktet er ei utfordring med sikte på framtidig tenestestruktur. Leverer rimeleg gode og kostnadseffektive tenester i Volda kommune i dag. Volda har eit potensial for å oppnå betre resultat i skulen. Resultata i dag gjenspeglar ikkje at Volda er ei høgskulebygd med lærarutdanning. Samanslåing av skulekontora i Volda og Ørsta vil samle eit større fagleg miljø. Ikkje gitt at store kommunar gir betre tenester. Kommunebarometeret viser at små kommunar yter gode tenester. Enkelte alternativ er meir innlysande enn andre. Volda og Ørsta veks i hop, og desse kommunane utviklar etter kvart meir felles kulturell identitet. Må differensiere tenestene der kompetansekrevjande tenester som t.d barnevern må løysast gjennom interkommunalt samarbeid. Naturleg at kommunar som vil gjere noko i lag slår seg saman. I enkelte miljø vert næringslivet trekt fram i reformprosessen, medan den offentlege framtida ikkje vert like godt belyst.

6 Volda og Ørsta har drive ein eigen prosess for kommunesamanslåing. Det kan vere utfordrande nok å ha kontroll og lykkast med tenesteytinga ved samanslåing av desse to kommunane. Det vert spennande å sjå kva veg prosessen går etter kommunevalet. Korleis skal ein ny kommune styrast? Ved Ørsta/Volda-alternativet vil fleirtalet i det nye kommunestyret kome frå Ørsta. Kunne vurdert parlementarisme. Naturleg å slå saman kommunar som har felles forståing og der utfordringane er like. Kommunane vil få utfordringar med å rekruttere lærarar og sjukepleiarar. Korleis få dyktige folk i tenesteproduksjonen i framtida? Dersom kommunane får fleire oppgåver, vert avgjerda lagt nærare innbyggjarane. Dette er meir demokratisk. Spørsmålet er om staten vil dette? Volda har diskutert kommunesamanslåing før, og kommunestyret har vedteke å gå vidare med sikte på ei samanslåing med Ørsta. Volda bør ta initiativ til eit regionmøte der det vert fokusert på det offentlege. Tre sentrale kriterier som må oppfyllast for å slå saman Volda og Ørsta - Felles fotballag (vanskeleg, men idrettslaga samarbeider meir) - Felles dagsavis (vanskeleg, men digitaliseringa kan løyse dette) - Gamle patriotar må gå bort (desse regenerer seg) Før ein slår saman Volda og Ørsta er det viktig å få opparbeidd felles forståing om å dra lasset i lag. Det har skjedd mykje samarbeid på tenesteområda den siste tida. Ein veit ikkje korleis tenesteproduksjonen vert i ein større kommune. Må ha ein del tenester der folk bur. Det er ikkje økonomi til å byggje nye lokale for å samle funksjonar. Det er krevjande å tenkje langt fram. Mange ting er usikre. Mellom anna tek vi for gitt at velstandsutviklinga held fram og at folketalsutviklinga vil vere positiv. Det er sterke sentraliserande prosessar på gang. Kor vidt kan desse få konsekvensar for strukturen innanfor helsetenesta, vidaregåande skule, høgskule mv. Dette gjer det vanskelegare å planleggje for framtida. Det vil vere aktuelt å samarbeide om tenesteområde for å demme opp mot sentralisering. På enkelte tenesteområde er vi store nok, medan på andre område vert vi for små. MYNDIGHEITSUTØVING Kommunen driv myndigheitsutøving på fleire område. Deet vil seie at det vert fatta vedtak med heimel i lover og forskrifter og i høve til føresenger i kommunen sine eigne planar. Det vert sett store krav både til fagleg innsikt, og ikkje minst juridisk kompetanse som gjev innbyggjarane nødvendig rettssikkerheit og likehandsaming. Da det ikkje ligg føre KOSTRA-rapportering på kommunane si juridiske komepetanse, så bør ein gjere ei vurdering av situasjonen og kva utfordring kommunen ev. har. Volda kommune har to juristar tilsett i administrasjonen (om lag 1,3 stilling). Det vert kjøpt juridiske tenester til barnevern og i saker om grunnspørsmål. Statistikk over klage der Fylkesmannen ev. har gjort om det kommunale vedtaket er interessant i høve til vurdering av kommunen sin kompetanse på myndigheitsutøving. Rådmannen har bedt om slik statistikk og ventar på å få den oversendt frå Fylkesmannen.

7 Myndigheitsutøving noverande juridisk kompetanse (kryss av) Fagområde Formell kompetanse Erfaringskompetanse Rekrutteringsmoglegh. God Middels Dårleg God Middels Dårleg God Middels Dårleg Forvaltningslov/offentlighetslov Plan- og bygningslov Lov om barnevern Helse- og omsorgslova Opplæringslova Arbeidsmiljølova Personvernlova Kompetansenivået kan ikkje isolert vurderast mot storleiken på fagmiljøet. Tilrettelegging og tilbod om kurs og juridisk fagleg oppdatering er grunnleggjande for å halde eit rimeleg godt nivå på desse områda. Her kan det vere noko vilkårleg, og særleg innanfor forvaltningslov, offentlegheitslov og personvernlov er det behov for felles kursing med jamne mellomrom. Rådmannen planlegg å utfordre sektorane sjølve på å vurdere korleis dei ser sitt eige kompetansenivå. Dette kjem eg attende til i samband med sak om status i kommunereformprosessen i juni. Vurderingar Drøft sterke og svake sider ved myndigheitsutøvinga til kommunen og framtidige utfordringar. Korleis er systemet for eigenkontroll? Er sakshandsamingstida tilstrekkeleg for å imøtekome næringslivet og innbyggjarane sine behov? Kva er det ev. å vinne ved å inngå i ein større kommune? Legg spesielt vekt på rettssikkerheit og likehandsaming. Moment frå formannskapet si drøfting : - Ut frå klagestatistikken frå fylkesmannen, så ser det ut til at kommunen ligg godt an. - Vurdere kor stor kommunen må vere for at kompetansen og kapasiteten er god nok. Til dømes treng vi å vere så stor at vi er dekt opp med spesialkompetanse på ulike juridiske område, eller skal ein kjøpe denne. - Ikkje alle får svar innan rimeleg tid etter forvaltningslova. Dette går ikkje kompetanse, men på ressursprioritering. - Fornuftig å drøfte kommunereforma ut frå status og ut frå dette finne svaret på kva val Volda kommune bør gjere. - Tillit er sentralt ved myndigheitsutøving der dei vurderingane og avgjerdene er dei rette, og at dei som skal handsame sakene er objektive og ikkje let seg påverke. Av og til er det ein fordel med nærleik og lokal kunnskap, medan i andre samanhengar er det ein fordel å vere større og ha avstand. - Viktig å vurdere sårbarheit og storleiken på det faglege miljøet for å ha kontinuitet og framdrift. Planlegging er eit sårbart område. Barnevernet har vorte styrka ved interkommunalt samarbeid. Kompetanse må også sjåast i samanheng med kultur i organisasjonen, der mindre kommunar kan vere gode på myndigheitsutøving sjølv om dei har mindre fagleg miljø. - Det er ein logikk i at ein større organisasjon, dersom ein organiserer ressursane optimalt, har betre føresetnader for å ha større kapasitet og kompetanse. Spørsmålet er kor stor eller liten kan ein vere for å ha forsvarleg forvaltningsmiljø innanfor ulike område.

8 SAMFUNNSUTVIKLING Det er vanleg å leggje ein brei definisjon av samfunnsutvikling til grunn i analyser av kommunen si rolle som samfunnsutviklar. Det dreier seg om langsiktig arealbruk og utbyggingsmønster, utbygging av infrastruktur, steds- og sentrumsutvikling, næringsutvikling, miljø og folkehelse i vidaste forstand. Kva kan skape attraktive lokalsamfunn? Kommunen si rolle som samfunnsutviklar skjer i mange samanhengar, men det er i samband med kommuneplanen at hovudpremissane for samfunnsutviklinga vert lagt. Revisjon av kommuneplanen for Volda er under oppstart, og denne prosessen vert kopla opp mot arbeidet med kommunereforma. Ekspertutvalet la til grunn følgjande kriterier for at kommunane skal ivareta si rolle som samfunnsutviklarar: Funksjonelle samfunnsutviklingsområde Tilstrekkeleg kapasitet Relevant kompetanse Funksjonelle samfunnsområde har i debatten om kommunereforma vore definert som kvardagsregionar. Ekspertutvalet seier m.a. følgjande om dette i delrapporten av mars 2014:

9 Befolknings- og kommunikasjonsutviklingen har endret de funksjonelle samfunnsutviklingsområdene. Kommunikasjonsstrukturen er i liten grad endret i tråd med denne utviklingen. De fleste funksjonelle samfunnsutviklingsområder dekker i dag flere kommuner. Utvalgets anbefaling om en minstestørrelse på innbyggere vil i mange områder kunne gi bedre sansvar mellom kommunegrenser og funksjonelle samfunnsutviklingsområde. Nedanfor er det teke inn statistikk m.v som har verknad for vurdering av rolla til kommunen som samfunnsutviklar. Noko av dette er utdrag frå byregionanalyse for Volda og Ørsta som vil liggje føre i eiga sak til formannskapet og kommunestyret i løpet av mars.

10 Innpendling til Volda og Ørsta Volda 779 Ørsta 953 Ålesund Ulstein Herøy Innpendlere til Ørsta Ulstein Ålesund Herøy Innpendlere til Volda Vanylven 20 Vanylven 39 Eid 18 Oslo Stranda 13 Stryn Eid 26 Hareid Figur 56: Antall pendlere til Ørsta fra de åtte kommunene med størst innpendling til Ørsta Figur 57: Antall pendlere til Volda fra de åtte kommunene med størst innpendling til Volda Utpendling frå Volda og Ørsta Volda Ulstein Ålesund Oslo Utpendling fra Ørsta 953 Ørsta Ulstein Ålesund Oslo Utpendling fra Volda Kont. Sokkel 59 Bergen 58 Bergen 47 Herøy 51 Herøy 47 Kont. Sokkel 41 Sula 26 Eid Figur 54: Antall pendlere fra Ørsta til de åtte kommunene det pendles mest til. Figur 55: Antall pendlere fra Volda til de åtte kommunene det pendles mest til.

11 Besøksattraktivitet i Møre og Romsdal Nasjonalt Bidrag Befolkningseffekt Besøksoverskudd Vanylven - 13 Smøla - 15 Norddal - 34 Gjemnes - 59 Halsa - 89 Stranda - 94 Rindal Skodje Sykkylven Aure Fræna Ørsta Volda Ørskog Tingvoll Rauma Surnadal Nesset Haram Averøy Vestnes Sula Stordal Sande Eide Hareid Midsund Ålesund Molde Sunndal Giske Aukra Herøy Kristiansund Ulstein Sandøy Besøksnæringar er: overnatting, servering, handel, kulturtilbod personlege tenester Betre besøksattraktivitet enn Ulstein og Ålesund der besøksattraktivteten er negativ. Vanylven, Stranda og Stryn har også positiv besøksattraktivitet (jf. TF-notat nr. 46/2013) Figur 43: Vekstimpulser fra besøksnæringene i perioden i kommunene i Møre og Romsdal dekomponert i nasjonal vekst, befolkningseffekt og besøksoverskudd. Rangering mht. besøksoverskudd blant landets 428 kommuner. Næringsstruktur i Volda og Ørsta Fylke og stat % Netto utpendling % Basis % Fylke og stat % Netto utpendling 64 2 % Basis % Besøk % Lokal og kommune % Besøk % Regional % Lokal og kommune % Regional % Ørsta, sysselsetting 2013 Volda, sysselsetting 2013

12 Tal personar Folketalsutvikling Volda kommune. Innvandrarar og øvrig befolkning Befolkninga for øvrig Innvandrarar

13 Folketal og framskriving Volda kommune med og utan nettoinnvandring Folketal Framkriving utan nettoinnvandring Framskriving med nettoinnvandring MMMM Forklaring: dei blå søylene viser kommunens folketal frå år 2000 og fram til Grønn og rød søyle viser forventa vekst i folketalet fram mot 2024 med og utan innvandring. Folketal og framskrive folketal (MMMM) for Volda kommune dei neste 10 åra fordelt på aldersgrupper 67 år år år år 6-12 år 1-5 år år 6-12 år år år år 67 år Tal personar Dei fire siste presentasjonane er henta frå fylkesstatistikken. Powerpointpresentasjonen med statistikk for Volda kommune følgjer vedlagt. Møreforsking og Telemarkforsking sin rapport om byregion vil vere relevant for kommunereformprosessen. Den vil berøre sentrale moment knytt til samfunnsutvikling. Det kan vere fornuftig at formannskapet drøftar temaet samfunnsutvikling i to møte, slik at ein også får høve til å drøfte kommunen si rolle som samfunnsutviklar også når ein har fått sett seg inn inn i rapporten frå Møreforsking og Telemarkforsking som vil liggje føre til møtet den 17. mars. Vurderingar

14 Kva for utfordringar står Volda kommunen framfor i dag med tanke på å fremje ei langsiktig og heilskapleg utvikling? Kva er situasjonen når det gjeld folketalsutvikling, næringsutvikling og sysselsetjing? Korleis er inn- og utpendlingsmønsteret i regionen og mellom eventuelle samanslåingskandidatar med Volda kommune? I kva grad er det ulikskap eller ulike strategiar mellom kommunane i synet på framtidig utvikling, og kva er det eventuelt desse ulikskapane/ulike strategiene dreier seg om? Kva for oppgåver og utfordringar krev felles løysingar på tvers av kommunegrensene? I kva grad evnar kommunen å gjennomføre vedtak i plan- og utbyggingssaker? Kva er kapasitets- og kompetanseutfordringane innanfor samfunnsutviklingsområdet? Gir samanslåing betre kapasitet til å drive innovasjonsarbeid? Kva fordelar gir færre kommunegrenser i planlegginga av ei langsiktig og heilskapleg utvikling?

15 Med helsing Rune Sjurgard Rådmann Vedlegg: Statistikk for Volda kommune utarbeidd av Møre og Romsdal fylkeskommune Notat frå Tenketanken