US 153/2014 Budsjett og tiltaksplan 2015

Transkript

1 1 av 40 US 153/2014 Budsjett og tiltaksplan 2015 Universitetsledelsen Saksansvarlig: Saksbehandler(e): Arkivnr:14/03209 Økonomi- og eiendomsdirektør og administrasjonsdirektør Jan Aldal, Hans Chr. Sundby, Jan Olav Aasbø, Paul Stray Vedlegg: 1. Budsjett og tiltaksplan 2015 med vedlegg Forslag til vedtak: 1. Under forutsetning av at Stortinget fastsetter et budsjett for NMBU på 1109,283 mill. kroner for 2015 vedtar Universitetsstyret følgende fordeling av budsjettet: NMBU Universitetsstyret Møtedato

2 2 av 40 2 (1000 kroner) Nettoramme Budsjettenhet 2015 Institutter og fakulteter Sentre Rektorat Universitetsadministrasjonen Felles tiltak Felles poster Internhusleie, felles arealer Oppfølging byggeprosjektene Vedlikehold og bygningsmessige investeringer SEM-midler: div oppgradering, inkl Jordfagbygget Utstyr og inventar Urbygningen Kostnader ved fusjonen Nye studieplasser, ufordelt Rekrutteringsstillinger Satsningsmidler Rektors reserve Universitetsstyrets reserve Samlet budsjettramme Tildeling fra KD Midler overført fra Disponering midler fra salg av SEM Bruk av virk somhetsk apital (-) Over- /(+)underdisponert Det innføres internhusleie ved Adamstuen i Husleien settes opp på bakgrunn av de arealer som enhetene bruker. 3. Det disponeres totalt 43,4 mill. kr av midlene fra salget av SEM i ,4 mill. kr til Prosjekt Campus og 38 mill. kr til oppgraderinger av Jordfagbygget. De resterende 6,6 mill. kr settes av til Prosjekt Campus i perioden Universitetsstyret slutter seg til den framlagte tiltaksplan for 2015 knyttet til NMBUs 11 virksomhetsmål Mari Sundli Tveit Rektor NMBU Universitetsstyret Møtedato

3 3 av 40 3 Innledning I denne sak legger rektor fram forslag til budsjettrammer for NMBU for Forventet budsjettramme fra Kunnskapsdepartementet er på 1.109,283 mill. kroner. På grunn av usikkert utfall om budsjettforliket i Stortinget hefter det usikkerhet med henhold til den endelige budsjettrammen. NMBUs endelige budsjettramme er ikke kjent før ved tildelingsbrevet (forventes mottatt til jul). Samtidig med budsjettrammefordelingen legges også fram oversikt over hvilke tiltak rektor planlegger å legge vekt på for å oppnå god måloppnåelse i 2015 knyttet til de 11 virksomhetsmålene universitetsstyret har fastsatt. Kunnskapsdepartementet har fastsatt nye sektormål fra Det hele integreres i ett dokument; Budsjett og tiltaksplan Budsjettrammefordeling Forslag til endelig budsjett 2015 bygger på de innspill som kom fra Styret i første gangs styrebehandling av budsjett NMBU 2015 den 6. november samt de resultater som er kommet frem etter regjeringsforhandlingene om Statsbudsjett Budsjettforslaget legges frem i tilnærmet balanse. Langtidsbudsjett for NMBU vedtas 29. januar Sammendrag NMBU står foran noen krevende budsjettår som følge av årlige effektiviserings- og avbyråkratiseringskutt, økende kostnader rundt byggeprosjektene og stabil incentivbasert tildeling. NMBU etablerer et prosjekt som utreder hvordan organisasjonen kan effektiviseres og avbyråkratiseres, med forslag til spesifikke tiltak som gir budsjettmessig effekt fra Kutt for effektivisering og avbyråkratisering fordeles i 2015 mellom sentralt og lokalt nivå, og med fokus på administrasjon. Det påløper til dels betydelige fusjonsrelatert kostnader også i Budsjettrammer NMBU 2015 Budsjettrammen fra Kunnskapsdepartementet for 2015 er satt til 1.109,283 mill. kroner. Det hefter noe usikkerhet med den endelige rammen på grunn av behandlingen i Stortinget. Den endelige budsjettrammen fastsettes i tildelingsbrevet. Rammen for 2015 og de endringer som ligger til grunn for den sees av oversikten under. NMBU Universitetsstyret Møtedato

4 4 av 40 4 Endr Ramme -15 Ramme NMBU prop. 1S ( ) Tekniske endringer: Nye studieplasser tildelt i tidligere år Endret uttelling i KD sin finansieringsmodell Undervisning - økt produksjon studiepoeng Forskning - RBO reduksjon Lønns-/prisjustering: Lønns- /prisjustering 3,3 % Andre endringer: Studieplasser 2015 (konsekvensjustering) Andre endringer: Utfasing midler til inventar Ur Overføring av brukerutstyrsmidler SLP Effektivisering og avbyråkratisering (0,6%) Rekruttering av fremragende forskere Videreføring av styrking basis i RNB Etter- og viderutdanning lærere Rekrutteringsstillinger 2015 (konskv.) Ramme NMBU prop. 1S ( ) Tabell 1. Utvikling i budsjettramme NMBU Svekkelse i uttellingen på den incentivbaserte tildelingen innen forskningskomponenten skyldes hovedsakelig lavere relativ andel for NMBU av de samlede EU-inntektene i universitets- og høyskolesektoren. Kuttet for effektivisering og avbyråkratisering gjelder nesten hele statlig sektor og beregnes ut fra den totale budsjettrammen. Beløpet for rekrutteringsstillinger inkluderer ikke de 100 nye stillinger som ble et resultat av budsjettforhandlingene i Stortinget. Incentivmidler over forskningskomponenten. Det er fortsatt usikkert hvordan 50 ekstra mill. kr til forskningsincentiver i KD sin finansieringsmodell fordeles. Incentivmidlene fordeles mellom institusjonene i universitets og høyskolesektoren etter de incentivpriser og den produksjon som ligger registrert for hver enhet. Incentivprisene er ikke fast angitt men avhenger av den samlede produksjon (såkalt resultatbasert omfordeling) i sektoren. Tildeling per enhet avhenger derfor av den enkelte enhets relative produksjon i forhold til andre enheter, og den relative endring fra produksjonsåret På grunn av denne usikkerheten vil fordeling av disse ekstra incentivmidler skje etter at KD har sendt ut sitt tildelingsbrev. Estimert merfordeling til NMBU i forhold til statsbudsjettet 8. oktober er på 2,2 mill. kr. Midlene blir senere fordelt i henhold til NMBU sin budsjettfordelingsmodell for NMBU Universitetsstyret Møtedato

5 5 av 40 5 forskningsincentiver. 60 % blir fordelt til instituttene og 40 % til sentralnivået. Rektor vil prioritere bruken av sentralnivået sin andel til vitenskapelig utstyr, infrastruktur og støttefunksjoner rettet mot EU-prosjekter. Kutt for effektivisering og avbyråkratisering. Resultatet av budsjettforhandlingene ble at kuttet økes fra 0,5 % til 0,6 % av rammene til institusjonene. For NMBU ble kuttet økt fra 5,8 til ca. 7,1 mill. kr. Kuttet er innregnet i budsjettvedtaket og fordelt på sentralt og lokalt nivå (se omtale kapittel 4). Det er grunn til å forvente tilsvarende årlige kutt frem til Reversert ordning skolepenger for utenlandske studenter. Forslaget ble fjernet i løpet av budsjettforhandlingene. For NMBU medfører dette at 3,2 mill. kr ikke blir tatt ut av rammen. Rekrutteringsstillinger. Det blir som en følge av budsjettforhandlingene besluttet opprettet 100 nye rekrutteringsstillinger i sektoren, der 50 av disse er øremerket de nye universitetene. Stillingene er ikke lagt inn i budsjettforslaget til styret. Internhusleie Adamstuen Det er et krav fra Kunnskapsdepartementet om at universitetene og de store høyskolene skal ha internhusleieordning. For tidligere NVH var dette ikke et krav, men siden enhetene på Adamstuen nå er en del av et Universitet må tilsvarende ordning innføres for den del av campus fra Risikovurderinger Universitetsstyret samlet seg på møtet (jf US 131/2014) om disse tre overordnete risikoområdene: 1. Økonomiske rammer og frihetsgrader. 2. Organisasjon og ledelse (kulturbygging for å støtte opp om fusjonen, omstillingsevne og gjennomføringskraft, evnen til å utvikle kultur for excellence). 3. Fokus på kjernevirksomheten (risiko for at ressurser og ledelsesoppmerksomhet flyttes til de store bygge- og omstillingsprosjektene frem til 2019 på bekostning av kjernevirksomheten). Rektor har, i samarbeid med ledelsen (dekaner, instituttledere, direktører og avdelingsdirektører), vurdert konkrete risikoer innenfor de tre risikoområdene styret har vektlagt for å kunne gi et uttrykk for graden av risiko knyttet til de tre nevnte områdene. Risikovurderingen framgår av det vedlagte budsjett- og tiltaksplandokumentet. Disse tre overordnete risikovurderingene ligger til grunn for den foreslåtte tiltaksplanen for NMBU Universitetsstyret Møtedato

6 6 av Tiltaksplan for 2015 knyttet opp mot NMBUs 11 virksomhetsmål Kunnskapsdepartementets nye sektormål Med virkning fra 2015 har kunnskapsdepartementet fastsatt nye sektormål. Disse er: KDs Sektormål frem til 2014 KDs nye sektormål fra Universiteter og høyskoler skal gi Høy kvalitet i utdanning og forskning. utdanning av høy internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov. 2. Universiteter og høyskoler skal i tråd med sin egenart utføre forskning, kunstnerisk og faglig utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet. 3. Universiteter og høyskoler skal være tydelige samfunnsaktører og bidra til internasjonal, nasjonal og regional utvikling, innovasjon og verdiskaping. 4. Universiteter og høyskoler skal ha effektiv forvaltning av virksomheten, kompetansen og ressursene i samsvar med sin samfunnsrolle. Forskning og utdanning for velferd, verdiskaping og omstilling. God tilgang til utdanning. Effektiv, mangfoldig og solid høyere utdanningssektor og forskningssystem Kunnskapsdepartementet har ikke endret på styringsparametere som skal måle resultatoppnåelse bortsett fra å legge til en ny: «Deltakelse i Horisont 2020 og Erasmus+». Universitetsstyret vedtok på møtet (jf. US 5/2014) en målstruktur som omfatter 11 virksomhetsmål. Disse 11 virksomhetsmålene skal vise hvordan NMBU deltar i arbeidet med å nå de nasjonale sektormålene. Tiltakene knyttet til de 11 virksomhetsmålene I tiltaksplanen framkommer hvilke tiltak rektor vil vektlegge i 2015 for å bidra til god måloppnåelse. NMBU skal, i forbindelse med årsrapporten for 2014 som skal sendes Kunnskapsdepartementet innen 15. mars, redegjøre for hvilke planer universitetet har lagt for Behandlingen i styret av denne saken er dermed første steg i arbeidet med utarbeidelse av årsrapporten for Det er lagt vekt på å utforme tiltak som møter risikovurderingene innenfor de tre områdene styret har fastsatt. Konkret har dette gitt seg uttrykk i bla: NMBU Universitetsstyret Møtedato

7 7 av 40 7 Økonomisk handlingsrom: Økte ressurser til vedlikehold og til infrastruktur for undervisning og forskning, økte avsetninger til omstillings- og utviklingsprosjekter og til strategimidler. Organisasjon og ledelse: Etablering av et toppforskningsprogram, administrativ omstilling knyttet til avbyråkratiserings- og effektiviseringskuttet, organisasjonsutvikling, implementere ny prosjektorganisasjon for byggeprosjektene i regi av Statsbygg. Fokus på kjernevirksomheten: Fortsatt høy oppmerksomhet på utvikling av studiekvalitet, utvikling av EU-støtteapparat, utvikle ny kommunikasjonsstrategi, implementere fakultetsstrategiene gjennom tiltak både innen og mellom fakultetene. NMBU Universitetsstyret Møtedato

8 US-sak 153/2014 Vedlegg 1 8 av 40 Budsjett og tiltaksplan 2015

9 9 av 40 Innhold 1. Styrets overordnete risikovurderinger Budsjettrammer NMBU Budsjettutsikter Fordeling av effektiviserings- og avbyråkratiseringskutt Satsninger i budsjett Finansiering av byggeprosjektene og Prosjekt Campus Kostnader ved fusjonen Disponering av midler fra salg av SEM ( ) Internhusleie Adamstuen Rammer til enhetene Tiltaksplan 2015 knyttet opp mot NMBUs 11 virksomhetsmål

10 10 av 40 Budsjett og tiltaksplan 2015 redegjør for fordeling av midler tildelt NMBU over statsbudsjettet. Videre vises hvilke tiltak NMBU vil legge vekt på i 2015 for å sikre god måloppnåelse knyttet til NMBUs 11 virksomhetsmål. Til grunn for NMBUs Budsjett og tiltaksplan 2015 ligger styrets overordnete risikovurderinger. 1. Styrets overordnete risikovurderinger Universitetsstyret har pekt ut (US 131/2014, ) disse tre områdene som uttrykk for de overordnete risikovurderingene som vil ligge til grunn for Budsjett og tiltaksplan 2015: 1. Økonomiske rammer og frihetsgrader 2. Organisasjon og ledelse (kulturbygging for å støtte opp om fusjonen, omstillingsevne og gjennomføringskraft, evnen til å utvikle kultur for excellence) 3. Fokus på kjernevirksomheten (risiko for at ressurser og ledelsesoppmerksomhet flyttet til de store bygge- og omstillingsprosjektene fram til 2019 på bekostning av kjernevirksomheten) NMBUs ledere (rektorat, dekaner, instituttledere, direktører og avdelingsdirektører) har vurdert risikoene slik det er oppsummert i figuren under. Svært alvorlig Høy risiko Konsekvenser Alvorlig Moderat Høy risiko Begrenset Ubetydelig Meget høy Høy Middels Lav Svært lav Sannsynlighet Risikoer knyttet til økonomiske frihetsgrader (markert som nr. 1) er området som vurderes å ha høyest risiko, vurdert til medium/høy risiko. Risikoene som har vært vurdert høyest er manglende ressurser til infrastruktur, til vedlikehold, og til omstilling og satsinger. Deretter følger risikoer knyttet til organisasjon og ledelse (markert som nr. 2) som vurderes til å ha noe lavere risiko, vurdert til medium risiko. Risikoer knyttet til kjernevirksomheten (markert som nr. 3) vurderes til å ligge i området middels/lav, men har noe annen innretning enn de øvrige risikoene slik det er markert i figuren. Innenfor dette risikoområdet vurderes sannsynligheten for at risikoene skal inntreffe som lav, mens konsekvensene er alvorlige/svært alvorlige dersom de skulle inntreffe. Budsjett og tiltaksplanen har lagt dette risikobildet til grunn for tiltakene i

11 11 av Budsjettrammer NMBU 2015 Budsjettrammen fra Kunnskapsdepartementet for 2015 er satt til 1.109,283 mill. kroner. Det hefter noe usikkerhet med den endelige rammen på grunn av behandlingen i Stortinget. Den endelige budsjettrammen fastsettes i tildelingsbrevet. Rammen for 2015 og de endringer som ligger til grunn for den sees av oversikten under. Endr Ramme -15 Ramme NMBU prop. 1S ( ) Tekniske endringer: Nye studieplasser tildelt i tidligere år Endret uttelling i KD sin finansieringsmodell Undervisning - økt produksjon studiepoeng Forskning - RBO reduksjon Lønns-/prisjustering: Lønns- /prisjustering 3,3 % Andre endringer: Studieplasser 2015 (konsekvensjustering) Andre endringer: Utfasing midler til inventar Ur Overføring av brukerutstyrsmidler SLP Effektivisering og avbyråkratisering (0,6%) Rekruttering av fremragende forskere Videreføring av styrking basis i RNB Etter- og viderutdanning lærere Rekrutteringsstillinger 2015 (konskv.) Ramme NMBU prop. 1S ( ) Tabell 1. Utvikling i budsjettramme NMBU Svekkelse i uttelling incentiver innen forskningskomponenten skyldes hovedsakelig lavere relativ andel for NMBU av de samlede EU-inntektene i universitets- og høyskolesektoren. Kuttet for effektivisering og avbyråkratisering gjelder nesten hele statlig sektor og beregnes ut fra den totale budsjettrammen. Beløpet for rekrutteringsstillinger inkluderer ikke de 100 nye stillinger som ble et resultat av budsjettforhandlingene i Stortinget. 2.1 Budsjettutsikter Budsjettutsiktene for preges av noen hovedtrender som trolig vil følge NMBU i hele regjeringsperioden: 1. Svekket eller stabil incentivproduksjon innen forskningskomponenten (RBO) Langsiktig budsjettbalanse avhenger delvis av om NMBU klarer å produsere mer innen de enkelte incentivkomponentene i KD sin finansieringsmodell. På forskningskomponenten, 3

12 12 av 40 som har en lukket budsjettramme (Resultat Basert Omfordeling = RBO), er det nødvendig med økt incentivproduksjon hvert år for å beholde det samme nivået på incentivmidler fra KD. Synkende relativ andel av produksjonen innen RBO gir mindre incentivmidler. På flere av komponentene har det vært god økning i sektorproduksjon i de senere år. På fullførte doktorgrader og publiseringspoeng henger NMBU godt med. På NFR har trenden hittil vært stabil produksjon i sektoren, men en svak tilbakegang på NMBU. Innen EUkomponenten har de store universitetene økt sine EU-inntekter betydelig, spesielt de 2 siste kjente produksjonsår (opp 62 % fra 2012 til 2013). Estimater på produksjon ved NMBU i 2014 (som gir uttelling i KD sin finansieringsmodell 2016) er disse: INCENTIVPRODUKSJON Komponent 2013 Estimat 2014 NFR 174,9 mill. kr 174,4 mill. kr EU 13,2 mill. kr 13,1 mill. kr Fullførte PhD 103 stk 96 stk Tabell 2. Utvikling i incentivbasert produksjon forskning En rask sjekk i regnskapene per 2 tertial 2014 hos de største universitetene viser at NFRinntektene deres er noenlunde stabile men for EU er det en mindre økning enn det har vært de senere år. Dette taler for at NMBU ikke vil oppleve økte incentivinntekter på disse to komponentene i budsjett Incentivinntekter fra studiepoengproduksjon er økende etter at tidligere UMB fikk tildelt nye fullfinansierte studieplasser i perioden Studieavdelingen har tidligere estimert en vekst i antall produserte 60-studiepoengsenheter fra i overkant av studiepoengsenheter i 2012 til 150 i 2013 og Framskrivning av disse prognosene tilsier en økning i tildelingen på ca. 8 mill. kroner i Midlene deles med 60/40 mellom instituttene og sentralnivået i henhold til vedtatt budsjettfordelingsmodell. 2. Årlige rammekutt på 7 mill. kr Kuttet på 7,1 mill. kr som NMBU fikk av KD for 2015 på effektivisering og avbyråkratisering er varslet å komme i hele regjeringsperioden. Tar en utgangspunkt i et årlig kutt på 7 mill. kr også i de neste 3 år vil NMBU samlet få et kutt på rundt 28 mill. kr i fireårsperioden. 3. Nye varige tiltak for 10 mill. kr engangsfinansiert i 2015 Av de nye varige tiltakene igangsatt i 2014 eller med oppstart i 2015 er ca. 10 mill. kr kortsiktig finansiert ved hjelp av engangsmidler overført fra Dette medfører at det må finnes ny kortsiktig eller varig finansiering av disse tiltakene i budsjett Stigende kostnader rundt byggeprosjektene Det er vedtatt nye støttefunksjoner for byggeprosjektene i Disse påfører NMBU økte kostnader på til sammen 12,1 mill. kr i Med de nye tiltak som er lagt inn i budsjettet i 2015 er støttefunksjonene rundt byggeprosjektene betydelig styrket. Likevel er det en risiko for at ytterligere tiltak vil måtte iverksettes når NMBU nærmer seg flyttetidspunktet for veterinærmiljøene. Det vil måtte avsettes betydelige midler til flyttingen i

13 13 av 40 Universitetsstyret må i den langsiktige aktivitetsplanleggingen være forberedt på å ta høyde for dette. 2.2 Fordeling av effektiviserings- og avbyråkratiseringskutt Budsjettforhandlingene medførte at det statlige kutt økte med 0,1 %. For NMBU økte kuttet til 7,1 mill. kr. Rektor foreslår at 4,3 mill. kr av effektivisering og avbyråkratiseringskuttet tas innenfor universitetsadministrasjonen. Øvrige 2,8 mill. kr fordeles til institutter og sentre. Årsaken til at en velger å legge kuttene flatt ut på alle enheter er at det er vanskelig å legge frem konkrete tiltak på kutt i det korte tidsrom som er mellom statsbudsjettet legges ut og når tiltakene skal ha effekt. Rektor vil som tilsvar på dette be dekaner og direktører jobbe frem tiltak for å frigjøre midler i takt med de effektiviserings- og avbyråkratiseringskutt som KD vil pålegge i kommende år. Forventet kutt for NMBU i regjeringsperioden er på 28 mill. kr. 2.3 Satsninger i budsjett 2015 Det er avsatt midler til følgende faglige og øvrige satsninger i 2015: 1. Universitetsstyrets reserve 7,0 mill. kr 2. Rekrutteringsstillinger (den 1/3 som refordeles årlig) 33,9 mill. kr 3. Satsningsmidler 32,7 mill. kr o Herav nye tiltak i 2015: o Toppforskning 3,7 mill. kr o Satsningsmidler fakulteter 7,0 mill. kr o SFI (fra andre halvår 2015) 0,7 mill. kr 4. Rektors reserve 2,9 mill. kr 5. Administrativ støtte EU 1,0 mill. kr 2.4 Finansiering av byggeprosjektene og Prosjekt Campus Byggeprosjektene og relaterte aktiviteter legger beslag på betydelig midler i kommende budsjettår. Finansieringen foregår på tre ulike vis: 1. Egne budsjettmidler 7,0 mill. kr 2. Finansiering med virksomhetskapital 5,1 mill. kr 3. Finansiering ved bruk av midler fra salg av Sem 5,4 mill. kr Følgende aktiviteter relatert til byggeprosjektene, Prosjekt Campus og Jordfagbygget er foreslått disponert over disse tre finansieringsformene i budsjett 2015: 5

14 14 av 40 Budsjett 2015 Mill. kroner # Tiltak Felles SHF BUT SLP Sum 1. Prosjektleder brukerutstyr 1,0 1,0 2. Delprosjektleder BUT/SLP/SHF 0,3 0,3 0,3 1,0 3. Frikjøp brukermedvirkning Vetbio BUT/SLP 1,0 1,0 2,0 4. Byggeplassprosjektleder 0,3 0,3 0,3 1,0 5. IT-prosjektleder SLP 0,5 0,5 6. Driftsleder teknisk drift SLP 0,5 0,5 7. Brofinansiering tapt omsetning 1,0 1,0 Sum avsatt i budsjett 0,0 1,7 2,7 2,7 7,0 7. Kommunikasjonsrådgiver (1 årsverk) 0,7 0,7 8. Stilling optimal drift SLP (0,6 årsverk) 0,5 0,5 9. Kvalitetssikr. elektro, VVS, park (0,4 årsverk) 0,3 0,3 10. Rådgivning byggeteknisk/vvs (1 årsverk) 0,7 0,7 11. Frikjøp brukermedvirkning SHF (0,5 årsverk) 0,5 0,5 12. Generell kompensasjon TA 1,0 1,0 13. Økonomicontroller BUT/SLP/SHF 0,2 0,2 0,2 0,7 14. Innkjøper BUT/SLP/SHF 0,2 0,2 0,2 0,7 Sum finansiert med virksomhetskapital 2,7 1,0 0,5 1,0 5,1 Sum kostnader relatert til byggeprosjektene 12,1 15. Prosjekt Campus 3,4 3,4 16. Prosjektledelse prosjekt Campus 2,0 2,0 Sum finansiert ved salg av Sem 5,4 0,0 0,0 0,0 5,4 Totale kostnader byggeprosjekter m.m. 8,1 2,6 3,1 3,6 17,5 Tabell 3. Avsatte midler tilknyttet byggeprosjektene 2015 SHF Nytt senter for husdyrforsøk SLP Samlokaliseringsprosjektet: veterinærbygget + fellesbygget BUT brukerutstyr veterinærbygget + fellesbygget Det er foreslått å bruk 5,1 mill. kr av virksomhetskapitalen, finansiering vil bli erstattet med SAKSmidler fra KD hvis NMBU får dette i Kostnader ved fusjonen. Foruten kostnader relatert til byggeprosjektene vil det i 2015 også være kostnader tilknyttet fusjonen. Kostnadene er relatert til samkjøring til felles IT-plattform, trådløst nett på Campus, felles plattformer for kommunikasjon samt ytterligere samkjøring av organisasjonen. Gjennom disse tiltakene og aktiviteter fortsetter NMBU å bygge felles identitet, bedrer samhandling mellom de to Campus og gir studentene et mer enhetlig tjenestetilbud. Det er i budsjettet foreslått satt av 5,2 mill. kr til slike tiltak. Alle er engangskostnader. Forslaget er: 6

15 15 av 40 Nr. Tiltak/aktivitet Beløp (i mill. kr) Ansvarlig 1 Enhetlig intranett 1,0 Kommunikasjonsavdelingen 2 Felles plattform trådløst nett 1,9 IT-avdelingen 3 Medarbeiderundersøkelse 0,3 Personalavdelingen 4 Organisasjonsutvikling 0,5 Personalavdelingen 5 Skilting Campus 1,0 Teknisk avdeling 6 Avlevering arkiver 0,5 Dokumenttjenesten Sum forslag 5,2 Tabell 4. Avsatte midler tilknyttet fusjonskostnader Disponering av midler fra salg av SEM ( ). Det legges opp til å bruke salgsmidlene fra SEM til oppgradering av bygg, Prosjekt Campus og prosjektledelse Prosjekt Campus; til sammen 43,4 mill. kroner i Forslag til disponering er som følger: 1. Opprustning Jordfagsbygget 38 mill. kr De planlagte tiltakene i Jordfagsbygningen er: Nytt ventilasjonsanlegg i teknisk rom på taket/4.etasje Full oppgradering ventilasjon 3. etasje. Innredning av åpent fleksibelt rom 3. etasje. Utskifting av vinduer i tredje etasje (øvrige etasjer må tas dersom finansiering tillater det) Utbedring av fasade, med tanke på å fjerne kuldebroer og hindre fuktgjennomtrengning og muggdannelse (finansiering og tilbud avgjør omfang) Universell utforming ved hovedinngang mot Urbygningen Utbedring av ventilasjon i hele bygget og solskjerming tas dersom finansieringen tillater det. Dette arbeidet blir påbegynt i 2015 og forventes fullført i løpet av Prosjekt Campus 12 mill. kr Det foreslåes å disponere 12 mill. kr i en 4-årsperiode til Prosjekt Campus. For 2015 er det planlagt å bruke 3,4 mill. kr på kartlegging og utredning. Det vil videre bli brukt 2,0 mill. kr på prosjektledelse. 2.7 Internhusleie Adamstuen Det har lenge vært er et krav fra Kunnskapsdepartementet om at universitetene og de store høyskolene skal ha internhusleieordning. For tidligere NVH var dette ikke et krav, men siden enhetene på Adamstuen nå er en del av et Universitetet, må tilsvarende ordning innføres for den delen av campus. 7

16 16 av Rammer til enhetene. Rektor foreslår følgende budsjettrammer til instituttene basert på produksjon i 2013: Tabell 5. Budsjettramme institutter og fakulteter (1000 kroner) A B C D Nettorammramme Netto- %-vis Budsjettenhet Endring endring Fak ultet for samfunnsvitensk ap (SamVit) Institutt for landskapsplanlegging ,3 % Handelshøyskolen NMBU ,4 % Noragric ,1 % Dekan SamVit ,3 % Sum SamVit ,8 % Fak ultet for Miljøvitensk ap og tek nologi (MiljøTek) Institutt for matematiske realfag og teknologi ,2 % IMT - Senter for fiskeforsøk ,8 % IMT - Biogasslabben ,8 % Institutt for naturforvaltning ,2 % Institutt for miljøvitenskap ,7 % Dekan MiljøTek ,3 % Sum MiljøTek ,8 % Fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap (VetBio) Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap ,2 % Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap ,0 % Institutt for plantevitenskap ,0 % Institutt for produksjonsdyrmedisin ,6 % Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi ,6 % Institutt for sports- og familiedyrmedisin ,0 % Institutt for basalfag og akvamedisin ,4 % Dekan VetBio ,3 % Sum VetBio ,8 % Sum institutter og fakulteter ,4 % NB. Tallene inkluderer ikke rekrutteringsstillinger Lønns- og priskompensasjon er på 3,3 %. Tabell 6: Budsjettramme sentre. (1000 kroner) A B C D Nettorammramme Netto- %-vis Budsjettenhet Endring endring Senter for husdyrforsøk ,9 % Senter for husdyrforsøk-fortek ,0 % Senter for klimaregulert planteforskning ,9 % Sum sentre ,9 % 8

17 17 av 40 Tabell 7: Budsjettramme rektorat og universitetsadministrasjonen. (1000 kroner) A B C D Nettorammramme Netto- %-vis Budsjettenhet Endring endring Rektorat ,1 % Universitetsadministrasjonen Økonomi- og eiendomsdirektør ,7 % Økonomiavdelingen ,1 % Felles ressurssenter* ,0 % Teknisk avdeling ,0 % IT-avdelingen* ,6 % Sum øk onomi- og eiendomsdirek tør ,0 % Adminstrasjonsdirektør* ,5 % Ledelsesstab* ,3 % Personal- og organisasjonsavdelingen ,7 % Studieavdelingen ,0 % Forskningsavdelingen ,0 % Kommunikasjon- og markedsføringsavd ,0 % Universitetsbiblioteket ,9 % Senter for etter- og videreutdanning ,7 % Sum administrasjonsdirek tør ,6 % Sum Universitetsadministrasjonen ,2 % Tabell 8. Satsningsmidler Satsningsmidler 2014 Endring Animal genetic resources for the adaptation to climate change Etablering av "International Commodity Market Center" Strategimidler til Senter for studier av eiendomsforhold Bioenergi SFF-CERAD egenandel SFI Foods of Norway (egenandel 2 halvår 2015) MATsatsningen TVERRFORSK Utenlandsopphold Prioriterte forskn.prosj, gjesteforelesere, forskergruppe etbl Rekruttering fremragende forskere (KD 2015) Utstyrsmidler Satsningsmidler fakultetene Udisponerte midler Totalt satsningsmidler NMBU

18 18 av 40 Tabell 9. Felles tiltak (1000 kroner) A B C D Nettorammramme Netto- %-vis Budsjettenhet Endring endring Felles tiltak Felles poster ,5 % Internhusleie, felles arealer ,3 % Oppfølging byggeprosjektene ,0 % Vedlikehold og bygningsmessige investeringer ,7 % SEM-midler: div oppgradering, inkl Jordfagbygg Midler avsatt ved bortfall av husleie Sem ,0 % Utstyr og inventar Urbygningen ,1 % Utstyr og inventar SLP ,0 % Kostnader ved fusjonen ,3 % Nye studieplasser, ufordelt ,7 % Rekrutteringsstillinger ,2 % Satsningsmidler ,5 % Rektors reserve ,0 % Universitetsstyrets reserve ,3 % Sum felles tiltak ,0 % 3. Tiltaksplan 2015 knyttet opp mot NMBUs 11 virksomhetsmål Strategisk grunnlag NMBUs strategi vil i løpet av 2015 bli supplert med fakultetenes anbefalinger om spesielle satsingsområder. Tiltaksplanen har utgangspunkt i fakultetsstrategiene som legges frem for universitetsstyret i sak US-151/2014 på møtet Tiltaksplan 2015 På bakgrunn av NMBUs budsjettramme for 2015 har rektor hatt en nøye prioritering av tiltak. Det er lagt vekt på å sikre at tiltakene fører til bedre kvalitet og at de har betydning for hele universitetet. Tiltaksplanen er utformet i lys av risikovurderingene. Virksomhetsmål risikovurdering tiltak er i dette forslaget sett i sammenheng. Rektor har lagt spesiell vekt på tiltak som kan styrke NMBUs studiekvalitet og styrke etableringen NMBUs toppforskningsprogram. KD har bevilget øremerkede midler relatert til dette. Toppforskningsprogrammet vil inneholde flere elementer, blant annet talentsatsing, såkornmidler, rekrutteringsstillinger og dermed være med å utvikle NMBUs kultur for excellence. 10

19 19 av 40 KDs nye sektormål 1 NMBUs virksomhetsmål Høy kvalitet i utdanning og forskning «NMBUs kandidater har kompetanse på høyt faglig nivå, er etterspurte og bidrar til bærekraftig verdiskaping for å sikre fremtidens livsgrunnlag». «NMBUs kandidater har faglig dybde, tverrfaglig forståelse og internasjonalt perspektiv». «NMBU har fri og uavhengig forskning på høyt internasjonalt nivå som gir ny kunnskap for en bærekraftig utvikling.» NMBUs risikovurderinger Økonomisk handlingsrom - Manglende ressurser til infrastruktur - Manglende ressurser til fysiske arbeidsmiljø - Svak utnyttelse av Horisont 2020 Organisasjon og ledelse - Manglende rekruttering av de beste forskere. Kjernevirksomheten - Svikt i studentrekruttering. NMBUs tiltak 2015 Utvikling av kvalitetssikringssystemer for økt studiekvalitet. Rekruttering til toppforskningsprogrammet. Tverrfaglig fakultetssamarbeid. Satsing på Horisont Gjennomføring av tiltaksplan for forskerutdanning. Merkevarebygging og profilering. Nærmere omtale av tiltak under sektormål 1: Høy kvalitet i utdanning og forskning - Kvalitetssikringssystemer omfatter utvikling av studieprogramporteføljen, pedagogisk utviklingsarbeid, gjennomgang av flere studieprogram, utvikling av læringssenter m.m. - Etablering av ettoppforskningsprogram. - Talentsatsing for utvikling av noen verdensledende fagmiljøer. - Merkevarebygging og profilering omfatter utvikling av nye internettsider, deltakelse på messer m.m. - Tverrfaglig fakultetssamarbeid omfatter tverrfaglige tilbud, læringsfilosofi, faglige «hjem» for studenter, utvikling av undervisningskvalitet og styrking av internasjonal dimensjon i studieprogrammene. - Satsing på Horisont 2020 og EU-programmer omfatter styrking av forskningsadministrativt støtteapparat, incentiver for innvilgede koordinator- og partnerprosjekter, utvikling av forskernettverk. - Gjennomføring av tiltaksplan for forskerutdanning omfatter videreutvikling av forskningsadministrativt støtteapparat og rekruttering til ph.d.-stillinger. 11

20 20 av 40 KDs nye sektormål 2 NMBUs vedtatte virksomhetsmål Forskning og utdanning for velferd, verdiskaping og omstilling «NMBU har sammen med strategiske samarbeidspartnere en internasjonal ledende rolle innen fremtidsrettede områder av miljø- og biovitenskap, og skaper ny faglig synergi sammen med forskningsklyngen på Adamstuen og Ås». «NMBU er sammen med forskningsinstituttene på Ås og Adamstuen den fremste nasjonale forskningsklyngen som bidrar til innovasjon og verdiskaping i miljø- og biovitenskapene». NMBUs risikovurderinger Økonomisk handlingsrom - Manglende ressurser til undervisnings- og forskningsinfrastruktur. Organisasjon og ledelse - Manglende kultur for omstilling. Kjernevirksomheten - Manglende rekruttering av de beste forskere. NMBUs tiltak 2015 Samarbeidsutvalg med forskningsinstitusjonene på Campus Ås/Adamstuen. Samarbeid med Universitetet i Oslo om livsvitenskap. Oppfølging av vedtatte innovasjonsstrategi. Nærmere omtale av tiltak under sektormål 2: Velferd, verdiskaping og omstilling - Samarbeidsutvalget for Campus Ås og Adamstuen som ble vedtatt i US-116/2014, er en oppfølging av innspill til regjeringens nye melding om UH-sektoren med vekt på samarbeidsavtaler for utvikling av vitenskapelig infrastruktur. - Samarbeid om livsvitenskapene med Universitetet i Oslo er startet og videreføres. - Innovasjonsstrategien er vedtatt og følges opp i 2015 og omfatter utvikling av innovasjonsog entreprenørskapskultur, eierskapsstrategi for oppstartselskaper, «proof-of-principle» fond, organisatoriske tiltak for utleie av laboratorier og kontorer til oppstartselskaper, profilering av NMBU m.m. 12

21 21 av 40 KDs nye sektormål 3 NMBUs vedtatte virksomhetsmål NMBUs risikovurderinger God tilgang til utdanning «NMBU er best i Norge i formidling av forskningsresultater.» «NMBU gir relevant etter- og videreutdanning.» Økonomisk handlingsrom Organisasjon og ledelse - Uklar posisjon som samfunnsaktør. Kjernevirksomheten - For svak oppmerksomhet på formidlingsvirksomhet. NMBUs tiltak 2015 Merkevarebygging og profilering. Ny kommunikasjonsstrategi. Utvikle nye etter- og videreutdanningstilbud. Nærmere omtale av tiltak under sektormål 3: - Merkevarebygging og profilering omfatter kursing av forskere i kronikkskriving og medietrening. - Ny kommunikasjonsstrategi omfatter forskningsformidling, og nye internettsider gir bedre tilgang til NMBUs studietilbud og forskningsresultater. - Utvikle nye digitale etter- og videreutdanningstilbud og tettere samarbeid med forvaltning og næringsliv. 13

22 22 av 40 KDs nye sektormål 4 NMBUs vedtatte virksomhetsmål Effektiv, mangfoldig og solid høyere utdanningssektor og forskningssystem «NMBU er Norges ledende miljøuniversitet». «NMBU har integrasjon av fagmiljøer og teknisk-administrative støttefunksjoner i en felles effektiv organisasjon som gir ansatte og studenter klar tilhørighet og stolthet over det nye universitetet». «NMBU har gode fysiske fasiliteter og forsknings- og studieinfrastruktur, og styrker HMS-innsatsen.». NMBUs risikovurderinger «NMBU deltar i gjennomføringen av de store byggeprosjektene, og har god ledelse av flytteprosessen». Økonomisk handlingsrom - Manglende ressurser til infrastruktur. - Manglende ressurser til fysiske lærings- og arbeidsmiljø. - Manglende vedlikehold. - Manglende midler til omstilling og satsinger. Organisasjon og ledelse - Mangel på administrativ kapasitet. - Ukoordinert gjennomføring av byggeprosjektene. NMBUs tiltak 2015 Kjernevirksomheten - Fravær av felles institusjonstilhørighet og stolthet. - Byggeprosjektene tar fokus bort fra kjernevirksomheten. Intern og ekstern finansiering av vitenskapelig utstyr og infrastruktur. Miljøplan. Forvaltningsplan. Campusutviklingsplan. Prosjektorganisasjon for byggeprosjektene Effektivisering av administrasjonen. Organisasjons- og ledelsesutvikling. Arbeids- og trivselsundersøkelser. Omdømmebygging og profilering. Nærmere omtale av tiltakene under sektormål 4: - Styrke tilgangen til vitenskapelig utstyr og infrastruktur for utdanning og forskning. - Miljøplan for å gjøre NMBU til Norges ledende miljøuniversitet. - Forvaltningsplan for bygninger på campus m.m. - Campusutviklingsplan viderefører satsingen på verdibevarende vedlikehold og tilrettelegging av ny og eldre bygningsmasse. I denne delen inngår etablering av trådløst nettverk på Adamstuen. - Prosjektorganisasjon for byggeprosjektene sikrer en effektiv, koordinert innsats sammen med Statsbygg i arbeidet med samlokaliseringsprosjektet og ferdigstillelse av SHF og Ur. - Effektivisering av administrasjonen omfatter plan for regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringskutt. - Organisasjons- og ledelsesutvikling igangsettes i Arbeids- og trivselsundersøkelser gjennomføres i

23 23 av 40 - HMS-innsatsen videreføres. - Sikkerhet/beredskapsarbeidet videreføres. - Ny likestillingsplan utarbeides. - Omdømmebygging og profilering av NMBU som Norges miljøuniversitet. - Forbedring av intranettet. 15

24 24 av 40 VEDLEGG 1 Beregningsteknisk dokumentasjon budsjett 2015

25 25 av 40 Vedlegg 1 Innhold 1. FASTSETTING AV BASISBEVILGNING BEREGNING AV NY BASIS RESULTATGRUNNLAG FASTSETTING AV BASIS BUDSJETTMODELLEN BASIS UNDERVISNINGSTILDELING FORSKNINGSTILDELING INTERN FORDELING AV MIDLENE SATSNINGSMIDLER SENTRALE TILTAK OPPFØLGING AV BYGGEPROSJEKTENE

26 26 av 40 Vedlegg 1 1. Fastsetting av basisbevilgning 2014 Utvalget som utarbeidet forslag til ny budsjettmodell for instituttene ved NMBU la i sitt forslag frem en anbefaling for hvordan den nye basiskomponenten i modellen skulle fastsettes som en inngangsverdi. Fellesstyret sluttet seg til denne modellen gjennom vedtak Utvalget la frem følgende: «.5. Basis-bevilgningen til hvert institutt beregnes som differansen mellom rammen i 2014 (fastsatt i samsvar med pkt 4) og hva instituttet ville fått av resultatbasert bevilgning under «ny modell». Dette er den Basis som vil inngå i budsjettet for Basis blir dermed i utgangspunktet historisk bestemt, og ikke bestemt av kriterier, mål og strategier. 6. Ettersom instituttenes framtidige basisbevilgning avhenger av oppnådde resultater i 2012, kan det vurderes om det er behov for å korrigere for «unormalt» høy eller lav produksjon i 2012 ved beregning av Basis i 2014.» Figuren under kan illustrere hvordan ny basis beregnes Beregning av ny basis 2014 Tabellen under viser hvordan ny basis blir fastsatt: Budsjettenhet/budsjettformål Nettoramme 2014* Tillegg U F Andel av BASIS Nettoramme 2014 NY BASIS Institutt for landskapsplanlegging Institutt for naturforvaltning Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap Institutt for plantevitenskap Institutt for miljøvitenskap Institutt for matematiske realfag og teknologi Handelshøyskolen UMB Noragric Institutt for produksjonsdyrmedisin Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi Institutt for sports- og familiedyrmedisin Institutt for basalfag og akvamedisin Sum instituttene Tilleggene i tabellen knytter seg til følgende: Institutt for landskapsplanlegging basis er tildelt 0,500 mill. kroner knyttet til kunstnerisk produksjon som ikke gir uttelling i resultatkomponentene. Midlene er tidligere gitt som S- midler i UMBs budsjettmodell. 2

27 27 av 40 Vedlegg 1 Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap ble i 2010 tildelt 1,294 mill. kroner til styrkning av grunnfagsmiljøet. Midlene ble trappet ned med 50 % i 2011 og videreføres fra 2015 som en del av basis. Institutt for miljøvitenskaps tildeling på 0,110 mill. kroner tilsvarende 20 % stilling til arbeidet med etikk innenfor forskningen videreføres som en del av basis. Institutt for miljøvitenskap tildeling på 0,420 mill. kroner i forbindelse med instituttets ansvar for grunnstudiet videreføres som en del av basis. Personell er overflyttet fra Noragric til Institutt for miljøvitenskap 1.2. Resultatgrunnlag fastsetting av basis Resultatdataene i finansieringsmodellen bygger på data fra Felles Studentsystem og Forskdok data A B C D E F Total 60-studiepoengsenheter Totalt Totalt Totalt Totalt Totalt Totalt Totalt Institutt for landskapsplanlegging - ILP Institutt for naturforvaltning - INA Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap - IHA Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap - IKBM Institutt for plantevitenskap - IPV Institutt for miljøvitenskap - IMV Institutt for matematiske realfag og teknologi IMT Handelshøyskolen UMB Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier Noragric Institutt for basalfag og akvamedisin Institutt for produksjonsdyrmedisin Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi Institutt for sports- og familiedyrmedisin Sum Publikasjonspoeng 2012 Institutt for landskapsplanlegging 35,5 Institutt for naturforvaltning 112,4 Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap 82,5 Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap 133,3 Institutt for plantevitenskap 34,9 Institutt for miljøvitenskap 50,3 Institutt for matematiske realfag og teknologi 55,1 Handelshøyskolen UMB 36,1 Noragric 58,5 Institutt for produksjonsdyrmedisin 30,7 Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi 60,0 Institutt for sports- og familiedyrmedisin 37,8 Institutt for basalfag og akvamedisin 51,1 778,2 Dr. grader 2012 Institutt for landskapsplanlegging 5 Institutt for naturforvaltning 8 Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap 10 Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap 14 Institutt for plantevitenskap 5 Institutt for miljøvitenskap 9 Institutt for matematiske realfag og teknologi 5 Handelshøyskolen UMB 5 Noragric 4 Institutt for produksjonsdyrmedisin 7 Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi 9 Institutt for sports- og familiedyrmedisin 2 Institutt for basalfag og akvamedisin 4 Sum 87 Dataene baserer seg på produksjon for 2012 og oppgis i 60-studiepoengsenheter, hentet fra DBH. Unntatt er dataene for EU-incentiv, der er data er hentet fra regnskapet for regnskapsførte kostnader på EU-prosjekter innen det 7 rammeprogram. Datagrunnlaget er et snitt av 3 siste kjente regnskapsår ( ) 3

28 28 av 40 Vedlegg 1 NFR EU Sted (alle tall i 1000 kr) 2012 Snitt Institutt for landskapsplanlegging Institutt for naturforvaltning Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap Institutt for plantevitenskap Institutt for miljøvitenskap Institutt for matematiske realfag og teknologi Handelshøyskolen UMB Noragric Institutt for produksjonsdyrmedisin Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi Institutt for sports- og familiedyrmedisin Institutt for basalfag og akvamedisin Sum ) 1) Tildelte midler NFR er midler som er utbetalt fra NFR i regnskapsåret korrigert for midler videreformidlet til kontraktspartnere Tildelte midler EU er midler knytttet til Eus rammeprogrammer som er utbetalt fra EU i regnskapsåret Omsetning EU* Sted (alle tall i 1000 kr) Gj.snitt Institutt for landskapsplanlegging Institutt for naturforvaltning Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap Institutt for plantevitenskap Institutt for miljøvitenskap Institutt for matematiske realfag og teknologi Handelshøyskolen UMB Noragric Institutt for produksjonsdyrmedisin Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi Institutt for sports- og familiedyrmedisin Institutt for basalfag og akvamedisin Sum * Omsetning innen Eus rammeprogrammer (kostnader = omsetning) 2. Budsjettmodellen 2015 Tabellen under viser de ulike detaljerte sammensetningene av de ulike elementer i budsjettmodellen for Resultatdataene i budsjettmodellen bygger på data fra Felles Studentsystem og Forskdok for Budsjettenhet/budsjettformål Nettoramme 2014* U F Basis Nettoramme 2015* Endring Institutt for landskapsplanlegging Institutt for naturforvaltning Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap Institutt for plantevitenskap Institutt for miljøvitenskap Institutt for matematiske realfag og teknologi Handelshøyskolen NMBU Noragric Institutt for produksjonsdyrmedisin Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi Institutt for sports- og familiedyrmedisin Institutt for basalfag og akvamedisin Sum instituttene

29 29 av 40 Vedlegg Basis Følgende endringer er gjort i forhold til grunnbevilgningen som er fastsatt som inngangsverdi. Budsjettenhet/budsjettformål Ny basis fra 2014 Studieplasser tildelt 2011 Studieplasser tildelt 2012 Studieplasser tildelt 2011, resikulert 2013 Samlet basis 2015 Institutt for landskapsplanlegging Institutt for naturforvaltning Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap Institutt for plantevitenskap Institutt for miljøvitenskap Institutt for matematiske realfag og teknologi Handelshøyskolen NMBU Noragric Institutt for produksjonsdyrmedisin Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi Institutt for sports- og familiedyrmedisin Institutt for basalfag og akvamedisin Sum instituttene Følgende styrkning av basis fordelt i henhold til fordelingen av nye studieplasser: Fordeling av plasser fra 2011 Institutt Andel Studium (1000 kroner) Antall plasser Tildeling 2011 Ytterligere tildeling 2012 Ytterligere tildeling 2013 Ytterligere tildeling 2014 Ytterligere tildeling 2015 Ytterligere tildeling 2016 ILP 20,0 % 2-årig master i folkehelsevitenskap ILP 50,0 % 2-årig master i folkehelsevitenskap IKBM 1,3 % 5-åring master i teknologi HH 1,3 % 5-åring master i teknologi IMT 67,3 % 5-åring master i teknologi IKBM 3,0 % 3-årig bachelor i økonomi og administrasjon IMT 1,0 % 3-årig bachelor i økonomi og administrasjon ILP 1,0 % 3-årig bachelor i økonomi og administrasjon HH 65,0 % 3-årig bachelor i økonomi og administrasjon HH 70,0 % 2-årig master i entreprenørskap ILP 67,0 % 5-årig master i eiendomsfag HH 2,6 % 5-årig master i eiendomsfag IMT 0,4 % 5-årig master i eiendomsfag INA 70,0 % 2-årig master i fornybar energi Totalt Plasser fra 2011 resirkulert i 2013 Institutt Program Andel Antall plasser Kategori plassering Kategorisats (1000 kroner) Akk. økning Institutt for landskapsplanlegging 2-årig master i økonomi og administrasjon 1,4 % 10 D Handelshøyskolen UMB 2-årig master i økonomi og administrasjon 68,6 % 10 D Noragric 2-årig master ved Noragric 70 % 20 D Totalt

30 30 av 40 Vedlegg 1 Fordeling av plasser fra Undervisningstildeling 2013-data A B C D E F Total 60-studiepoengsenheter Totalt Totalt Totalt Totalt Totalt Totalt Totalt Institutt for landskapsplanlegging - ILP Institutt for naturforvaltning - INA Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap - IHA Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap - IKBM Institutt for plantevitenskap - IPV Institutt for miljøvitenskap - IMV Institutt for matematiske realfag og teknologi IMT Handelshøyskolen UMB Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier Noragric Institutt for basalfag og akvamedisin Institutt for produksjonsdyrmedisin Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi Institutt for sports- og familiedyrmedisin Sum Dataene baserer seg på studieproduksjon for 2013 og oppgis i 60-studiepoengsenheter, hentet fra DBH. Andel til instituttene 60 % Kunnskapsdepartementets satser (1000 kroner) penger A B C D E F Total 1000 kroner Totalt Totalt Totalt Totalt Totalt Totalt Totalt Institutt for landskapsplanlegging - ILP Institutt for naturforvaltning - INA Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap - IHA Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap - IKBM Institutt for plantevitenskap - IPV Institutt for miljøvitenskap - IPM Institutt for matematiske realfag og teknologi IMT Handelshøyskolen UMB Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier Noragric Institutt for produksjonsdyrmedisin Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi Institutt for sports- og familiedyrmedisin Institutt for basalfag og akvamedisin Sum