TILSTANDSRAPPORT 2011

Transkript

1 TILSTANDSRAPPORT 2011

2 FORORD Kommunen er satt til å være skolemyndighet, og formelt er kommunestyret eier av de kommunale skolene. Kommunestyret har ut fra dette et overordnet ansvar for at skolene er målrettet og gir et kvalitativt og tilpasset godt tilbud til barn og unge. Kommunestyret blir formelt ut fra denne bestemmelsen skoleeier. Opplæringsloven pålegger Gausdal kommune som skoleeier å ha et forsvarlig system for vurdering av om kravene i lover og forskrifter overholdes. I tillegg til at systemet også skal sikre oppfølging av disse vurderingene, skal det også sikre oppfølging av resultatene fra de nasjonale kvalitetsvurderingene. Overordnet mål for det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet er å bidra til kvalitetsutvikling på alle nivåer i grunnopplæringen og økt læringsutbytte for den enkelte elev. Det stilles krav til skoleeiere om å utarbeide en årlig tilstandsrapport for grunnskolen. Dette inngår som ett av flere elementer i et forsvarlig system. Tilstandsrapporten skal være et viktig styringsverktøy for skoleeier ved at det danner grunnlag for refleksjon over forhold knyttet til skole- og kvalitetsutvikling basert på fakta. Faktagrunnlaget skal kunne sette folkevalgte, administrasjon og enhetsledere i stand til å beslutte, evaluere og utvikle tjenestene ut fra relevant styringsinformasjon. Det blir også gitt informasjon om Gausdalsskolen på utvalgte områder i forbindelse med tertialvise rapporteringer på resultater i henhold målsettinger i styringskortet i kommuneplanens handlingsdel og i årsmeldingen til kommunestyret. Den første tilstandsrapporten i Gausdal kommune ble behandlet i kommunestyret den 28. oktober 2010, sak 71/10. Årtes tilstandsrapporten er bygd på samme malen, og i likhet med fjoråret vil den gi en bredere informasjon enn det som er gitt i tertialrapport og årsmelding. Det er likevel viktig at disse dokumentene ses i sammenheng siden de bare er delvis overlappende. Rannveig Mogren Rådmann Brit-Olli Nordtømme Kommunalsjef 2

3 INNHOLDSREGISTER 1.0 Innledning Sammendrag Kvalitetssystem Strategiplan for barnehager og skoler Vurdering Læringsmiljøet Barneskolene Gausdal ungdomsskole Nasjonale tester, prøver og eksamen Nasjonale prøver Nasjonale prøver 5. tinn Nasjonale prøver 8. trinn Nasjonale eksamener Grunnskolepoeng Elevstatus fra videregående opplæring Nasjonale kartleggingsprøver Lokale tester Tilpasset opplæring og spesialundervisning Tilpasset undervisning Spesialundervisning Skolefritidsordning og gratis leksehjelp Fysisk aktivitet 39 3

4 1.0 Innledning Stortingsmelding nr 31 ( ) Kvalitet i skolen beskriver en rekke nye tiltak for å videreutvikle kvaliteten i grunnopplæringen, innfører konkrete mål og forsterke lærernes, skoleledernes og skoleeiernes ansvar for kvaliteten av elevenes læringsutbytte. Denne Stortingsmeldingen vektlegger betydningen av tidlig innsats først og fremst knyttet til barns tilegnelse av de grunnleggende ferdighetene i lesing, skriving og regning. Dette ble fra statens side fulgt opp med ekstra ressurser som en kompensasjon knyttet til plikten om å gi forsterket opplæring i norsk og matematikk til elever på trinn. Videre understrekes betydningen av tettere oppfølging av utviklingen i elevenes læring på alle trinn og nivå. Dette beskrives ved at lærerne skal ha klarere krav og forventninger til elevene, rektorene må stille krav til læringsresultatene og læringsmiljøet og vurdere sammenhengen mellom pedagogisk praksis og elevenes utbytte av opplæringen. Skoleeier må sette krav til rektorene om resultater, og støtte skolene i deres forbedringsarbeid. Sammenhengen mellom tilpasset opplæring og spesialundervisning kan til en viss grad henge sammen med hvor godt man lykkes med tidlig innsats og tilrettelegging for individuell og tett oppfølging av den enkelte elev. Når det gjelder elevenes læringsutbytte er det særlig fokus på basisfagene norsk, engelsk og regning, samt elevenes grunnleggende ferdigheter. Stortinget vedtok med virkning fa endringer i opplæringsloven 1A-1 Leksehjelp i grunnskolen. Denne lovendringen ga elever rett til leksehjelp, og kommunene fikk plikt til å tilby gratis leksehjelp til elever på årstrinn. Det blir overført statlige styrkingsmidler til kommunene for gjennomføring av dette. Deltakelse på leksehjelpen skal være frivillig for eleven, men eleven skal ha rett til å delta. En annen lovendring gjaldt myndighet til å bortvise elever fra undervisningen. Her er det vedtatt at rektor kan gi skolens lærere adgang til å bortvise elever fra egen undervisning for én undervisningsøkt, men avgrenset til to klokketimer. I tillegg ble det en lovendring som gir funksjonshemmede rett til skyss til og fra skolefritidsordning. Det er stor nasjonal interesse for utvikling av grunnskolen og elevenes læringsutbytte. Med dette følger nye krav og forventninger til skoleeier og skolene. Lovpålagte bestemmelser knyttet til oppfølging av elevenes læringsmiljø og læringsresultater i basisfagene engelsk, norsk og matematikk skjer gjennom obligatoriske undersøkelser, prøver, tester og eksamener. Derfor er det viktig at det jobbes videre i henhold til de målsettinger og satsingsområder som er beskrevet i strategiplan for , Læringsplattform for barnehager og skoler, siden den gir føringer som bygger på verdier og føringer i nasjonale styringsdokumenter. Det vil i løpet av 2012 bli foretatt en revidering av denne strategiplanen. 4

5 2.0 Sammendrag Rapporten gir en samlet informasjon om mål, føringer og resultater for Gausdalsskolen. Det er særlig elevenes læringsmiljø og resultater fra nasjonale prøver og eksamener som her presenteres samlet for barneskolene og spesifikt for ungdomsskolen. Den gir også en del orienteringer om hvilke lokale tester, undersøkelser og kartlegginger som brukes i Gausdalsskolen. Når det gjelder lov- og forskriftskrav om elevvurdering, tilpasset opplæring og spesialundervisning så er dette også omtalt i denne rapporten. Det foreligger også informasjon om skolefritidsordningen, gratis leksehjelp for elver på trinn og fysisk aktivitet i skolen. Læringsmiljøet blir kartlagt gjennom den nasjonale elevundersøkelsen. Elevene i Gausdalsskolen scorer høyt på trivsel, men viser et lavere score på spørsmål om faglig veiledning og utfordringer fra lærerne. Vurdering for læring - elevvurdering. Det ble i skoleårene rettet et særlig fokus på tilpasset opplæring for alle elever, samt utvikling av og implementering av et felles system og opplegg for elevvurdering i Gausdalsskolen, - Vurdering for læring. Kompetansetiltak og utviklingsarbeid pågikk parallelt med faglig input og veiledning fra Høgskolen i Østfold v/roald Jensen. Vurdering for læring har vært sentralt også i 2011, og det blir gjennomført skriftlig elevvurdering ved alle skolene to ganger i året. Nasjonale prøver, undersøkelser og eksamener. Det er resultatene fra elevundersøkelsen, nasjonale prøver i lesing, engelsk og regning, samt eksamensresultat og grunnskolepoeng som blir presentert i rapporten. De nasjonale kartleggingsprøvene og de lokale testene/undersøkelsene er kun til internt bruk på skolene, og offentliggjøres ikke. Resultatene fra de nasjonale prøvene viser at elevene i Gausdalsskolen ligger noe under gjennomsnittet for fylket og landet. Det blir utarbeidet grunnskolepoeng for elevene når de avslutter grunnskolen, og Gausdal ligger her under snittet for fylket. På videregående skoler viser det seg at 79% av elevene fra Gausdal får bestått i alle fag, og de kommer litt bedre ut enn fylkessnittet. Oversikten viser også at 3% av elevene fra Gausdal slutter på videregående skole (VG1), - dette er likt med fylkessnittet. Lokale tester og kartlegginger. I tillegg til de nasjonale prøvene gjennomføres det også flere lokale tester. Dette for å få et mer detaljert bilde av den enkelte elevs mestringsnivå. Dette gir et godt grunnlag for individuell tilrettelegging, slik at oppfølging og tilpassning for den enkelte elev kan iverksettes tidlig. Resultatene fra de lokale testene er kun til internt bruk på skolen og sammen med elev og foresatte, og blir ikke offentliggjort. Spesialundervisning. Gausdal ligger svært høyt når det gjelder andel elever med vedtak om spesialundervisning. I 2010 er 10,3% av elevene som har fått enkeltvedtak om spesialundervisning. Dette har et nivået ligger høyt over snittet for landet og fylket. Andelen elever med vedtak om spesialundervisning hatt en økning over en fireårsperiode, men særlig fra 2009 til 2010 er det en markant økning fra 7,4% til 10,3%. Skolefritidsordningen. Det var langt færre elever som benyttet SFO-tilbudet høsten 2010 sammenlignet med høsten 2009, og 2010-nivået ser ut til å være relativt stabilt for tre av barneskolene, mens det har vært en stor økning i antall elever som benytter SFO på Forset skole høsten

6 Gratis leksehjelp ble en lovfestet rett for elever trinn fra Tilbudet er noe ulikt organisert ved barneskolene, men alle gir et tilbud som samsvarer med minstekravet som er 8 timer/uka. Det er en stor andel av elevene ved Engjom skule som benytter seg av tilbudet (77%), mens det er laver ved de andre barneskolene (et snittet på 45%). Fysisk aktivitet i skoledagen. Målsettingen om daglig 60 minutters organisert fysisk aktivitet er fortsatt ikke nådd, men alle skolene har utarbeidet en plan for organisering av fysisk aktivitet innenfor dagens rammer. Det regionale prosjektet Idrett i skole, tverrdepartementale føringer/satsinger og forskningsresultater, har bidratt til økt fokus på den positive sammenhengen mellom fysisk aktivitet og læringsresultater. Gausdalsskolen har på ulike vis lagt inn organisert fysisk aktivitet på alle trinn så langt det har vært mulig innenfor grunnskolens rammer og bestemmelser. Det vil utover vinteren drøftes videre hvordan det er mulig å øke den fysisk tilrettelagte aktiviteten for neste skoleår. Morgensamling på en skole i Gausdal - 3. trinns elever underholder 6

7 3.0 Kvalitetssystem Som skoleeier må kommunen forholde seg til ulike lover, forskrifter og styringsdokumenter som blir førende for virksomheten. Opplæringslova gir klare føringer i om at skoleeier skal ha et forsvarlig system i henhold til vurdering om kravene i lover og forskrifter overholdes. Sentrale føringer i bestemmelsenes forarbeider er at skoleeier i utgangspunktet står fritt til å utforme sitt eget system, men må være slik at det kan avdekke mangler og sikre adekvate oppfølgingstiltak. Gausdal kommune har startet arbeidet med å ta i bruk og utvikle et kvalitetssystem som beskriver rutiner, prosedyrer, tiltak og avvik knyttet til ulike tjenester. Dette arbeidet ble påbegynt i Gausdalsskolen vårhalvåret Det er et langsiktig, systematisk og nødvendig arbeid som nå er påbegynt. I den praktiske hverdagen oppleves det relativt ofte mangel på felles prosedyrebeskrivelser knyttet til lovverk og sentrale bestemmelser for elever og foreldre. Det blir derfor viktig at dette gis prioritet de nærmeste årene. Foto av resultat fra skolehagen på Forset skole 7

8 4.0 Strategiplan for barnehager og skoler Kommunestyret i Gausdal vedtok i møte en strategiplan for læring i barnehager og skoler, Læringsplattform for barnehager og skoler. Den overordna målsettingen for barnehager og skoler i Gausdal kommune er: Vi skal skape en lærende barnehage og skole for alle, og bidra til at barn og unge opplever TRYGGHET, RESPEKT, LÆRING OG MESTRING. I basisfagene norsk, engelsk og matematikk er det følgende målsetting for planperioden: Elevene i Gausdalsskolen skal på landsbasis være blant de 25% beste kommunene på nasjonale tester, prøver og eksamener i basisfagene norsk, matematikk og engelsk. I strategiplanen beskrives syv satsingsområder som skal være sentrale for læring og utvikling i barnehager og skoler i Gausdal kommune, samt en egen tiltaksplan for gjennomføring av satsingene. I strategiplanen er det nedfelt at folkevalgte i Gausdal kommune skal følge opp den kvalitative standarden gjennom et eget styringsdokument, - en årlig tilstandsrapport for Gausdalsskolen. Tilstandsrapporten skal samordnes med kommunens øvrige planer samt dialog- og styringssystemet. Læringsplattforma i strategiplanen bygger på sentrale føringer og bestemmelser knyttet til lover, forskrifter, stortingsmeldinger og prinsipper for læring. Det som er beskrevet i strategiplanen er styrende for satsinger og utvikling av Gausdalsskolen. Gausdalsskolen har som et langsiktig mål at elevene skal ha et godt grunnlag for videre skolegang, og at de gjennom årene på grunnskolen har opplevd involvering og medvirkning i læreprosessen. I løpet av 2012 vil det bli foretatt en revidering av denne strategiplanen. Elever på tur i fjellområder i Gausdal kommune 8

9 5.0 Vurdering En overordnet målsetting med Kunnskapsløftet er å øke læringsutbyttet. I denne forbindelsen er vurderingen en viktig og sentral del av læreprosessen. Det er i opplæringsloven fastsatt at Utdanningsdirektoratet skal utarbeide en egen forskrift om vurdering. Dette er nærmere beskrevet i et eget rundskriv fra Utdanningsdirektoratet (Udir ). Vurderingsgrunnlaget er læreplanens kompetansemål for de ulike fag, samt orden/oppførsel Underveisvurdering skal gis fortløpende i opplæringen i form av veiledning og tilbakemelding til elevene om hva de mestrer og hva som skal til for å bli bedre. Det jobbes med at elevene skal bli vurdert ut fra to nivåer; er på vei mot målet og målet er nådd. Elevenes egenrefleksjon over mål og innsats er et viktig element i denne veiledningen. Sluttvurdering skal gi informasjon om nivået til eleven ved avslutningen av grunnskoleopplæringen. Denne skal gis som standpunkt- og eksamenskarakterer. I Gausdal kommune har skolene de siste par årene hatt fokus på vurdering. I 2009/2010 ble det gjennomført et etterutdanningstiltak for undervisningspersonalet på barneskolene i elevvurdering. Ansvarlig for dette etterutdanningstilbudet var Høgskolen i Østfold v/roald Jensen. I Gausdalsskolen jobbes det nå med å videreutvikle vurdering som metode. Det gjøres som utviklingsarbeid på den enkelte skole og samordnes for Gausdalsskolen i skoleledernettverket. Ved alle skolene er det tatt i bruk et metodeverktøy, Læring og vurdering, som er utviklet av Roald Jensen (HiØ). Implementering av et system for vurderingsarbeidet er gitt høy prioritet i Gausdalsskolen. Felles for barneskolene er at underveisvurderingen skal være skriftlig 2 ganger i året (november/april). På ungdomstrinnet får elevene tilbakemelding gjennom vurdering på It s learning. Elevens refleksjon over egen prestasjon, mål og innsats står sentralt i vurderingsmetodikken. Mye læring skjer i fellesskap med andre elever. 9

10 6.0 Læringsmiljøet Elevene har rett til et godt og inkluderende læringsmiljø. Læringsmiljøet skal fremme elevenes helse, trivsel og sosiale og faglige læring. Arbeidet med skolens læringsmiljø er koblet til kapittel 9a i opplæringsloven, elevenes arbeidsmiljølov. Skoleeier er gjennom dette lovpålagt å ha et forsvarlig system som sikrer elevenes rettigheter på dette området. Den viktigste formelle informasjonen om dette hentes gjennom utdanningsdirektoratets brukerbrukerundersøkelser og kartleggingsundersøkelser i Gausdalsskolen knyttet til Olweus-programmet for barneskolene og Zero-programmet for ungdomsskolen. Til hjelp i arbeidet med elevenes læringsmiljø ble det i 2011 vedtatt å bruke programmet Det er mitt valg ved alle barnehagene, barneskolene og ungdomsskolen. Det var Gausdal Lionsklubb som tok initiativ til innføring av programmet Det er mitt valg, og som tok det praktiske og økonomiske ansvaret for opplæring og innkjøp av materiell Olweus-programmet Olweus-programmet mot mobbing og antisosial atferd har som mål: Å øke bevisstheten og kunnskapen om mobbeproblemer. Å få lærere og foreldre til aktivt å engasjere seg. Å innføre enkle og klare regler mot mobbing. Å gi støtte til og effektiv beskyttelse av den mobbeutsatte. Olweus-programmet mot mobbing og antisosial atferd er et tiltaksprogram med vitenskapelig dokumentert effekt, og som ikke krever store økonomiske investeringer. Det dreier seg framfor alt om voksnes holdninger, atferd og rutiner, samt bruk av personalet tid. Anti-mobbeprogrammet gjelder elevene på alle trinn. Zero-programmet Null-toleranse overfor mobbing, aktiv involvering i hele skolemiljøet og forpliktelser for ansatte, elever og foreldre om å bidra til at elevene opplever en trygg skolehverdag og et godt psykososialt miljø. Programmet har følgende mål: Skolen skal ha gode rutiner for avdekking av mobbing. Skolens skal gode rutiner for konstruktiv løsning av mobbesaker. Skolen skal forebygge mobbing gjennom sin daglige virksomhet. Arbeid mot mobbing skal være en del av skolens arbeid og foregå kontinuerlig. Zero-programmet er et tiltaksprogram med vitenskapelig dokumentert effekt. Det dreier hovedsakelig om hvordan skolenes holdninger, rutiner og normer bygges i forhold til hvordan mobbing avdekkes, løses og forbygges. På ungdomsskolen ble Zero startet opp skoleåret 2010/2011. Det betyr at implementering og utvikling av rutiner m.m. pågår fortsatt, og nå med kobling til programmet Det er mitt valg. Programmet Det er mitt valg Dett er et pedagogisk opplegg for barnehager, grunnskoler og videregående skoler om læringsmiljø, forebyggende arbeid og sosial og emosjonell kompetanse. Programmet trener barn og unge i å ta ansvar, kommunisere, øke selvtilliten, ta beslutninger og sette seg mål, - og har følgende programmål: Hjelpe barn/unge til å utvikle en positiv sosial atferd med vekt på samhandling og utvikling av sosiale og emosjonelle ferdigheter. Hjelpe barn/unge til personlig vekst og utvikling. Støtte hjem barnehage/skole i det generelle forebyggende arbeidet m.h.t. vold, mobbing, tobakk, rusmidler m.m. 10

11 Gi barnehager/skoler et konkret metodisk verktøy i det forebyggende arbeidet. Opplæring og implementering av Det er mitt valg startet vår/høst 2011 i alle barnehagene og i grunnskolen i Gausdal. Nasjonale brukerundersøkelser Utdanningsdirektoratet har utviklet en nettbasert brukerundersøkelse som gir elever, lærlinger, lærere, instruktører og foresatte anledning til å si sin mening om læringsmiljøet. Disse brukerundersøkelsene er tilgjengelig i perioden februar - april. Gausdalsskolen har valgt å bruke følgende av de nasjonale brukerundersøkelsene: Elevundersøkelsen. Den er obligatorisk for 7. trinn, 10. trinn og Vg1, mens for de andre brukergruppene er det frivillig. Foreldreundersøkelsen. Denne er ikke obligatorisk, så det blir opp til den enkelte kommune å ta stilling til om den skal gjennomføres. Med denne undersøkelsen gis foreldre/foresatte mulighet til å svare på spørsmål om hvordan de oppfatter barnets læringsmiljø i skolen, og hvordan samarbeidet mellom hjem og skole fungerer. I tillegg til de ovennevnte undersøkelsene brukes også informasjon som kommer fram gjennom samtaler med foresatte og elever, samt observasjon av elevene i skolehverdagen. Tall på elever, antall skoler-, kontaktlærere- og lærere i perioden 2006/ /11 Indikator/nøkkeltall 2006/ / / / / /12 Ant. elever Ant. skoler Antall lærere Ant. m/kontaktlærerfunksjon Kommentar: Antall elever har i løpet av fem år gått ned med 57 elever, og en barneskole er nedlagt. Nedgang i antall lærere med 13 og antall kontaktlærere med 21 skyldes i hovedsak organisatorisk tilpasning av skoledrift til knappere økonomiske rammer fra Barneskolene Barneskolene benytter: Elevundersøkelse gjennomføres årlig for elever på 7. trinn. Foreldreundersøkelsen gjennomføres årlig for foresatt med elever på 3., 6. og 9. trinn. Resultatene for disse trinnene er ikke offentlig. De brukes bare internt på den enkelte skole. Anti-mobbe programmet Olweus gjelder for alle elever på alle trinn. Årlig gjennomføres det en Olweus-undersøkelse for elever på trinn. Resultatene fra disse undersøkelsene blir analysert, og danner grunnlag for utarbeidelse av forpliktende handlingsplaner for arbeidet med det psykososiale miljøet ved den enkelte skole. 11

12 6.1.0 Læringsmiljøet Elevundersøkelsen i perioden 2006/ /11 Kommentar: Det har vært en positiv utvikling i barneskoleelevene sin vurdering når det gjelder sosial trivsel, trivsel med lærerne, opplevelse av mestring, motivasjon, elevdemokrati og mobbing. Derimot viser undersøkelsen at elevene har en noe lav score vedr. det fysisk læringsmiljøet og faglig veiledning fra lærerne. 12

13 6.1.1 Elevundersøkelsen 7. trinn 2010/2011 Fra elevundersøkelsen velges følgende områder: Sosial trivsel Motivasjon Trivsel med lærerne Faglig veiledning Mobbing Sosial trivsel våren 2011 Motivasjon våren

14 Trivsel med lærerne våren 2011 Faglig veiledning våren 2011 Mobbing på skolen 7. trinn sammenlignet med fylket og landet våren

15 Mobbing på skolen 7. trinn over en femårsperiode sammenlignet med fylket og landet våren 2011 Kommentarer: Den sosial trivselen i barneskolene er veldig bra. Den ligger over snittet for fylket og landet på alle tre variablene. Elevenes motivasjon er også bra og ligger jevnt med eller noe over snittet for fylket og landet. Når det gjelder trivsel sammen med lærerne viser elevene i Gausdal at de trives bedre enn snittet for fylket og landet. Når det gjelder elevenes syn på faglig veiledning fra lærere så ligger Gausdal jevn med eller litt over snittet for fylket og landet. Mobbing gir et svært lavt score, hvilket betyr at elevene på barneskolene opplever liten grad av mobbing sammenlignet med snittet for fylket og landet. Den matematiske uteuka I starten. Sluttresultat 15

16 6.2 Gausdal ungdomsskole Ungdomsskolen benytter: Anti-mobbeprogrammet Zero. Det ble valgt igangsetting av dette programmet høsten Det tar tid å implementere slike programmer, og det blir derfor jobbet videre med å forankre dette på ungdomskolen. Resultater fra kartlegging knyttet til Zero vil først foreligge høsten Elevundersøkelsen for elever på 10. trinn. Resultatene fra elevundersøkelsen blir analysert, og danner grunnlag for arbeidet med det psykososiale miljøet ved den enkelte skole. Neste skoleår vil resultatene fra elevundersøkelsen, sammen med resultatene fra Zero-programmet, danne grunnlag for forpliktende handlingsplaner Elevundersøkelsen 10. trinn 2010/2011 Dessverre skjedde det en glipp våren 2011 vedrørende gjennomføring av elevundersøkelsen på Gausdal ungdomsskole. Det foreligger derfor ikke resultater for Velger derfor å trekke fram fjorårsresultatene for Gausdal ungdomsskole (2010) som viste følgende: Elevenes sosiale trivsel lå tett opp til snittet for fylket og landet. Når det gjaldt trivsel med lærerne så var det lavere scor enn for den generelle sosial trivsel. Lavest score var på spørsmål om lærerne gir eleven lyst til å jobbe med faget, mens elevene syntes å være godt fornøyd når de blir spurt om lærerne er hyggelig. Gjennomgående var det noe lavere score ved ungdomsskolen i Gausdal enn snittet for fylket og landet. Når det gjaldt spørsmål knyttet til faglig veiledning og faglig utfordring så lå GUS også på snittet for fylket og landet. Mobbing på ungdomsskolen lå også lavt, men litt høyere enn snittet for fylket og landet. 16

17 7.0 Nasjonale tester, prøver og eksamen 7.1 Nasjonale prøver Det gjennomføres obligatoriske nasjonale prøver årlig i september/oktober for utvalgte fag og trinn slik: Lesing for elever på 5., 8. og 9. trinn Engelsk for elever på 3., 5., 8. og 9. trinn. Regning for elever på 5., 8. og 9. trinn Når det gjelder læringsresultatene i basisfagene registreres elevprestasjonene på 3 ulike nivåer på barnetrinnet, og på 5 ulike nivåer på ungdomstrinnet. Det er derfor viktig å se nærmere på hvordan andelen elevene fordeler seg på de ulike nivåene når det gjelder å jobbe mot målet om et best mulig læringsutbytte. Det gjennomføres nasjonale prøver, undersøkelser og eksamener på ulike tider i kalenderåret slik: TYPE TESTER, EKSAMENER, KARTLEGGINGER, UNDERSØKELSER JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES Elevundersøkelsen 7. og 10. trinn Foreldreundersøkelsen 3., 6. og 9.trinn Olweus-undersøkelsen anti-mobbe trinn Nasjonal kartlegging leseferdighet trinn, 5. trinn og 7. trinn Nasjonal kartlegging tall- og regneforståelse 2. og 3. trinn Nasjonale prøver i lesing, engelsk og regning 5. trinn, 8. trinn og 9. trinn. Eksamen for elever på 10. trinn Nasjonal kartleggingsprøve i engelsk 3. trinn (nytt fra 2011) Nasjonale kartleggingsprøver i leseferdighet trinn Nasjonale kartleggingsprøver i tallforståelse og regneferdighet 2. og 3. trinn Resultatene for de nasjonale prøvene vil i tilstandsrapporten gjelde forrige år, - det vil si at tilstandsrapporten 2011 vises resultatene for høsten Dette fordi resultatene for de nasjonale prøvene inneværende skoleår ikke foreligger på nåværende tidspunkt. Det vil i forbindlese med årsmeldingen bli redegjort for året nasjonale prøver, samt tatt inn i neste års tilstandsrapport. 17

18 7.2 Nasjonale prøver 5- trinn Gjennomsnitt for alle tre fagene sammenstilt med fylket og landet Gjennomsnittsresultat i engelsk 5. trinn fordelt på tre nivå

19 7.2.3 Gjennomsnittsresultat i lesing 5. trinn fordelt på tre nivå i Gjennomsnittsresultat i regning 5. trinn fordelt på tre nivå i 2010 Kommentar til diagrammene I basisfagene engelsk, norsk lesing og regning ligger elevene på barneskolen i Gausdal noe under snittet for fylket og landet i alle tre fagene. I engelsk viser resultatet at andelen elever på laveste og høyeste nivå har hatt en økning, mens andelen elever på mellomnivået (2) er redusert sammenlignet med året før.. I lesing viser resultatet at andelen elever på nivåene 1 har økt noe, mens andelen elever på nivå 2 og 3 er noe lavere. I regning ble det en økning på laveste nivå, og en reduksjon på nivå 2 og 3. 19

20 7.2.5 Gjennomsnittstall 5.trinn sammenlignet med fylke og landet Kommentar til diagram 7.2.5: Dette diagrammet viser resultatene for basisfagene over en fireårsperiode, og sammenlignet med Oppland fylke og landet i samme tidsperiode. Resultatene i engelsk har gått noe ned i Gausdal kommune, og ligger i 2010 likt med resultatet for 2009 med 1,8 poeng. I samme periode har det på landsbasis vært stabilt på 2,0 poeng, mens fylkesnivået har økt og ligger nå på 2,0. Fylkesnivået har hatt en positiv utvikling og ligger på landssnittet, mens Gausdal ligger under lands- og fylkessnittet. I lesing viser grafen at det er stabilt i Gausdal med 1.9 poeng over en 3-årsperiode, men at vi ligger noe under snittet for landet og fylket. I regning er resultatet i 2010 lavere enn de to foregående år, og Gausdal ligger noe under snittet for landet og fylket. 20

21 7.3 Nasjonale prøver 8. trinn 2010 Nasjonale prøver på 8. trinn blir gjennomført på høsten det året de begynner på ungdomsskolen, og vil derfor være en resultatmåling på den kunnskap som eleven har tilegnet seg på barneskolene i Gausdal (1.-7. trinn). På ungdomstrinnet blir andel elever fordelt på fem mestringsnivå, der nivå 1 er lavest og nivå 5 er høyest. Ut fra at resultatene for 2007/08 (oransje søyle) innholdt mange feilregistreringer, blir det mest relevant å vurdere utviklingen over de siste tre årene (2008/ /11) Gjennomsnitt for alle tre fagene sammenstilt med fylket og landet Kommentar til diagram I engelsk ligger elevene på ungdomsskolen i Gausdal noe under snittet for fylket og landet. I lesing og regning ligger Gausdal likt med lands- og fylkessnittet. 21

22 7.3.2 Gjennomsnittsresultat i engelsk 8. trinn fordelt på fem nivå i Gjennomsnittsresultat i lesing 8. trinn fordelt på fem nivå i

23 7.3.4 Gjennomsnittsresultat i regning 8. trinn 5 fordelt på fem nivå i 2010 Kommentar til diagram I engelsk har andel elever på lavest mestringsnivå blitt vesentlig redusert over en 3- årsperiode. Majoriteten av andel elever (65%) befinner seg på mestringsnivåene 2 og 3. Andel elever på høyeste nivå har hatt en jevn økning over en 3-årsperiode. I lesing er andelen elever på laveste nivå 1 vesentlig redusert, men andelen på høyeste nivå 5 er noe lavere. Også i dette faget ligger majoriteten (65%) av andel elever på nivåene 2 og 3, og denne andelen har økt noe over en 3-årsperiode. I regning er andel elever på lavest nivå redusert over en 3-årsperiode, andel elever på nivå 2 og 3 har hatt en økning, andel elever på nest øverste nivå 4 har en liten økning, mens andel elever på høysete nivå 5 har gått ned. 23

24 7.3.5 Gjennomsnittstall 8. trinn sml. med fylket og landet Kommentar til diagram Over en treårsperiode ( ) viser resultatet en positiv økning i engelsk fra 2,4 til 2,7 poeng i Snittet for fylket og landet er i samme periode stabilt på stabilt på henholdsvis 3,0 og 2,9. Gausdal ligger under snittet for landet og fylket. I lesing viser resultatene i treårsperioden at de er på nivå med snittet for fylket og landet med unntak av skoleåret 2008/2009. I regning hadde ungdomsskolen et positiv resultat på 3,1 poeng i 2009/10, mens resultatet for 2010/11 er noe lavere. Resultatet i regning ligger nå under snittet for landet og fylket som har henholdsvis 3,1 og 3,0.. 24

25 7.4 Nasjonale eksamener og grunnskolepoeng Nasjonale eksamener I forskrift til opplæringslova står det at eksamen skal organiseres slik at eleven kan få vist kompetansen sin i faget. Det står videre at eksamenskarakteren skal fastsettes på individuelt grunnlag og gi uttrykk for kompetansen til eleven eller privatisten slik denne kommer til uttrykk på eksamen. Det er både sentralt gitte og lokalt gitte eksamensfag. Det avholdes både skriftlige, muntlige og praktiske lokalt gitte eksamener. Lokalt gitte eksamener blir gjennomført ved et samarbeid mellom faglærer og en sensor, der sensor har siste ord når karakteren fastsettes. De fleste eksamensfagene er trekkfag, mens noen er obligatoriske. Det er de nasjonale eksamensresultatene som blir offentliggjort. 25

26 Eksamensresultater 2011 sammenlignet med landet og fylket Kommentar til diagram Eksamensresultatene i skriftlige fag 2011 viser at ungdomsskoleelevene i Gausdal ligger under snittet for landet og fylket i engelsk, matematikk og norsk hovedmål, mens resultatene i norsk sidemål viser at Gausdal ligger på lands- og fylkessnittet Norsk hovedmål skriftlig

27 Norsk sidemål skriftlig eksamen Engelsk skriftlig eksamen

28 Matematikk skriftlig eksamen 2011 Kommentar til diagrammene : I norsk hovedmål skriftlig var det en stor andel elever som fikk karakteren 2 og 3 (74% av elevmassen), - noe som førte til en lavere andel elever med karakterene 4 og 5. I norsk sidemål skriftlig fordelte resultatene seg på karakterene 2-4, - 53% av elevene fikk karakteren 2 eller 3 mens 47% fikk karakteren 4. I engelsk skriftlig utgjør den største endringen for karakteren 3 og 4 ved at andelen elever på karakter 3 har økt fra 12,5% i 2010 til 45% i 2011, og på karakter 4 ble det en reduksjon av andel elever fra 50% i 2010 til 20%i Andel elever med karakteren 5 og 6 har følgelig også blitt lavere. I matematikk viser resultatene at det er relativt stabilt for karakterene 2, 3 og 5 de siste to årene, men en stor økning i andel elever med karakter 1 (23%). Noe nedgang når det gjelder karakter Grunnskolepoeng Foruten eksamenskarakterene blir det også oppgitt grunnskolepoeng. Grunnskolepoeng er et måltall for det samlede læringsutbytte for elever som sluttvurderes med karakterer, og benyttes som kriterium for opptak til videregående skole. 28

29 Gausdal ungdomsskole har følgende resultater for perioden 2007/ /11 sammenlignet med fylket og landet: Kommentar til diagrammet Ved sammenligning av grunnskolepoeng mellom Gausdal kommune og snittet for fylket og landet vil vurderingskulturen ved den enkelte skole knyttet til fastsetting av standpunktkarakter kunne virke inn på gjennomsnittlig grunnskolepoeng. Det samme vil ikke i samme grad skje med eksamenskarakterene da de blir satt av eksterne sensorer. Derimot kan uttrekk av grupper og fag medvirke til variasjoner i resultatene. Resultatet for grunnskolepoeng viser at Gausdal ungdomsskole scorer lavere enn snittet for både fylket og landet, og at resultatet er noe lavere i 2011 enn tidligere år.. 29

30 7.6 Elevstatus fra videregående opplæring Oversikten viser status for elever fra ungdomsskolen i Gausdal kommune (GUS) som avsluttet grunnskolen i perioden Læringsresultat måles i andel av elevene fordelt på fullførtkoder på første år i videregående skole (Vg1) påfølgende skoleår. Avgangsår grunnskole Individuell opplæringsplan = IOP Bestått hele utdanningsprogr. = alle fag Ikke fullført hele utdanningsprogr. Sluttet GUS OPPL. GUS OPPL. GUS OPPL. GUS OPPL % 2 % 77 % 82 % 6 % 3 % % 2 % 80 % 78 % 2 % 4 % % 2 % 83 % 82 % 9 % 6 % % 3 % 79 % 79 % 7 % 5 % 2 % 4 % % 3 % 79 % 78 % 3 % 5 % 3 % 3 % Kommentar: Over en fireårsperiode har andel elever fra GUS som fikk bestått i alle fag vært relativt stabilt, og uendret de siste to årene. Andel elever fra GUS som ikke fullførte utdanningen er redusert fra 7% til 3%, og at det er færre elver fra GUS som ikke fullfører hele utdanningsprogrammet enn snittet for fylket. Andel elever med IOP fra GUS er redusert, og ligger under snittet for fylket. 7.7 Nasjonale kartleggingsprøver Formålet med kartleggingsprøvene er å undersøke om det er elever som trenger ekstra oppfølging i den aktuelle ferdigheten/faget. Skolen og lærerne skal bruke resultatene fra prøvene til å sette i verk nødvendige tiltak for å følge opp elever som har behov for det. Kartleggingsprøvene er utformet på en slik måte at de fanger opp elever som har svak kompetanse, og de gir ikke fullstendig informasjon på alle ferdighetsnivåer. Kartleggingsprøvene skal brukes av skolen og lærerne for å identifisere elever med særskilte utfordringer, slik at disse kan få ekstra oppfølging. Dersom prøveresultatene avdekker manglende grunnleggende ferdigheter hos enkelte elever, kan det være grunnlag for at disse elevene får ekstra oppfølging. Informasjonen fra prøvene må ses i sammenheng med annen informasjon om elevene som skolen har tilgang til. Resultatene fra kartleggingsprøvene må alltid vurderes og ses i sammenheng med annen informasjon som lærer og skole har om elevene. Prøvene er derfor ikke egnet som rapportering til systemnivå, ut fra at de ikke gir god nok informasjon om elevenes samlede kompetanse eller skolenes kvalitet. Det blir gjennomført følgende kartleggingsprøver i Gausdalsskolen: Engelsk for elever på 3. trinn i perioden desember februar. Leseferdighet for elever på 1., 2. og 3. trinn vårhalvåret. Tallforståelse og regneferdighet for elever på 2. trinn. Tallforståelse og regneferdighet for elever på 3. trinn. 30

31 8.0 Lokale tester I tillegg til de nasjonale testene og prøvene gjennomfører Gausdalsskolen flere lokale tester. Dette får å kunne følge opp elvene oftere gjennom hele skoleåret, få mer detaljert informasjon og for å kartlegge elevenes ferdigheter på flere fagområder enn i basisfagene norsk, regning og engelsk. De lokale testene som benyttes i Gausdalsskolen er: 8.1 Kartleggeren for elever på trinn Den måler grunnleggende kunnskaper og ferdigheter som elevene må inneha for å kunne nå kompetansemålene i Kunnskapsløftet. Resultatene fra kartleggeren blir ikke offentliggjort, men blir i likhet de nasjonale kartleggingsprøvene benyttet til oppfølging av den enkelte elev. Hensikten er ikke å erstatte vanlige fagprøver eller nasjonale prøver 8.2 Kåre Johnsens orddiktat for elever på Dette er en diagnostisk lese- og skriveprøve for elever trinn. Med denne prøven identifiseres eventuelle lese- og skrivevansker. Det foreligger også en orddiktatprøve som skolene bruker. Med den er det mulig å vurdere om eleven har aldersadekvate ferdigheter i skriving. 8.3 Carlstens observasjons- og kartleggingsprøve for trinn Carlstens lese- og skriveprøve består av en tekst som elevene skal lese samtidig som de får jevnlig i oppgave å velge et riktig ord, blant tre alternativer, som passer inn i setningen. Denne prøven måler lesehastighet, antall leste ord pr. minutt og leseforståelse ved at det velges riktig ord. Hvis barn skårer på / under bekymringsgrensen på 4. trinn, bør skolen foreta kartlegging av leseferdighet (Utdanningsdirektoratet) for 3. trinn, og deretter drøfte resultatene innad, i nettverksgruppe og eventuelt med PP-tjenesten. 8.4 Språk 6-16 En screening test som ser på barns språklige kunnskaper, minnefunksjon, begrepsforståelse og lesehastighet. Språk 6-16 er en supplerende test ved kartlegging av lese- og skriveferdigheter for å identifisere barn og unge med eventuelle språkvansker. LOKALE TESTER I GAUSDAL KOMMUNE JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV Kartleggeren for elever trinn Kåre Johnsens orddiktat trinn Carlstens kartleggingsprøve trinn Språktest trinn Situasjonbestemt. Tas når det er behov. 8.5 M-prøvene Standardisert matematikkprøve fra trinn. Resultatet fra disse lokale testene benyttes bare internt ved den enkelte skole og sammen med elev og foresatte. 31

32 9.0 Tilpasset opplæring og spesialundervisning 9.1 Tilpasset opplæring Tilpasset opplæring er et gjennomgående prinsipp i hele grunnskoleopplæringen. Kravet om at opplæringen skal være tilpasset elevenes evner og forutsetninger, er nedfelt i opplæringslovens 1-2. En tilpasset opplæring kjennetegnes ved at alle elever utvikler gode grunnleggende ferdigheter gjennom en opplæring som gir likeverdige muligheter for alle uavhengig av kjønn, sosial eller etnisk bakgrunn. Tilpasset opplæring er ikke et mål, men et virkemiddel for læring. Det betyr at alle elevene skal i arbeidet med fagene møte realistiske utfordringer og krav de kan strekke seg mot, og som de kan mestre på egen hånd eller sammen med andre. 9.2 Spesialundervisning Elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har i henhold til opplæringsloven 5-1 rett til spesialundervisning. Det er pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) som i samarbeid med elev, skole og foresatte vurderer behovet for spesialundervisning. Det finnes ingen eksakt definisjon av hva som er tilfredsstillende/ikke tilfredsstillende utbytte av opplæringen, men det blir foretatt et faglig individuelt skjønn i henhold til det undervisningsopplegg som er på den enkelte skole. Før spesialundervisning settes inn, skal det foreligge et enkeltvedtak om elevens behov for slik opplæring. Andelen elever med enkeltvedtak om spesialundervisning er derfor et uttrykk for hvor mange elever som ikke kan gjøre seg nytte av den ordinært tilpassede opplæringa. Hvor mange som har behov for spesialundervisning vil dels henge sammen med skolens evne, mulighet og ressurser til å tilpasse den ordinære opplæringa. Mange forhold spiller inn; for eksempel lærernes kompetanse, skolens ressurser, elevgruppa i klassen, enkeltelevens motivasjon for å ta i mot opplæring, lærerens evne til å se behovet, særegenheter ved enkelte årskull osv.. Det er m.a.o mange årsaker til at det er så stor variasjon i tallene som presenteres nedenfor, men det kan likevel være interessant å tenke over hvorfor de blir såpass forskjellige fra kommune til kommune. 32

33 9.2.1 Status vedrørende spesialundervisning Dataene som presentres her er hentet fra fylkesmannens rapport Kommunebilde for Lillehammerregionen Dette diagrammet viser at andelen elver som får spesialundervisning har, i perioden 2007/ /11, vært økende på landsbasis. Diagrammet viser en økning fra 6,3 % til 8,2 % som får spesialundervisning. Diagrammet viser at det i samme periode i Gausdal har vært en økning fra 7,4% til 10,3% når det gjelder andel elever som får spesialundervisning. Gausdal ligger noe over lands- og fylkessnittet. Fra en matematikktime på en barneskole. Tidlig innsats og tilpasset opplæring er viktig på alle alderstrinn og i alle fag. 33

34 Dette diagrammet visualiserer situasjonen på de fire første trinnene, trinn barneskolene. Det som skiller seg særlig ut når det gjelder Gausdal, er at andelen elever med spesialundervisning trinn har det skjedd en svært stor økning skoleåret 2010/11 sammenlignet med tidligere år, - andelen med spesialundervisning har økt fra i underkant av 4% til i underkant av 7%. Det vil at Gausdal har gått fra å ligge snittet for landet og fylket til å ligge langt over. Dette diagrammet viser andelen elever trinn som hadde spesialundervisning skoleåret 2010/2011. Bortsett fra andelen elever på 1. trinn og 8. trinn, så ligger Gausdal langt over andelen barn med enkeltvedtak om spesialundervisning på alle de andre trinnene sammenlignet med snittet for landet og fylket. 34

35 Økning i spesialundervisning fra småtrinn til ungdomstrinn Andelen av det totale undervisningstimetallet som går til spesialundervisning er størst på ungdomstrinnet både i landet og fylket, mens andelen i Gausdal er størst på småskoletrinnet og mellomtrinnet. Kommentar: I Gausdal kommune har den store andelen elever med vedtak om spesialundervisning vært et drøftingstema i rektorkollegiet og sammen med PPT. Det er en felles oppfatning om at det kan være mulig å redusere omfanget av spesialundervisning noe ved at det settes inn tiltak tidligere, dvs. i bannehagene og på småskoletrinnet når det gjelder tidlig (registrering) identifisering av språkvansker, motoriske ferdigheter og sosial kompetanse. Det er også grunn til å håpe at prosjektet Motorikk, læring og helse på sikt kan bidra til et redusert behov for spesialundervisning. Se kapittel Videre at økt fokus på de seks grunnleggende ferdighetene gjennom hyppig kartlegging, tett oppfølging samt generell og individuell tilrettelegging er viktige innsatsfaktorer som kan gi positive resultater i framtida. Når det gjelder andel elever med vedtak om spesialundervisning ligger Gausdal høyest i regionen og lands- og fylkessnittet. Men når det gjelder andel undervisningstimer som går med til spesialundervisning så ligger Gausdal lavere enn de andre kommunene i regionen og lands- og fylkessnittet. 35

36 10.0 Skolefritidsordningen og gratis leksehjelp Skolefritidsordningen Opplæringsloven 13-7 gir bestemmelser om skolefritidsordningen. Kommunen er forpliktet til å ha et tilbud om skolefritidsordning før og etter skoletid for trinn, og for barn med særskilte behov på trinn. Videre står det at skolefritidsordningen skal legge til rette for lek, kultur- og fritidsaktiviteter med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hos barna. Den skal også gi omsorg og tilsyn, og barn med funksjonshemming skal gis gode utviklingsmuligheter. Arealene, både ute og inne, skal være egnet til formålet. Kommunen kan kreve betaling for oppholdet. I Gausdal kommune er betalingssatsene i SFO 2011 følgende: Skolefritidsordningen Satser SFO-tilbud hel plass 1800,- SFO-tilbud, gradert plass 1300,- SFO_tilbud, kjøp av enkelttimer 61,- Søskenmoderasjon SFO, uansett antall 50% Kostpenger SFO, hel plass 237,- Kostpenger SFO, gradert plass Antall elever ved skolefritidsordningen 2010 og 2011 Skole Høsten 2010 Antall høsten 2011 Engjom 8 elever av 33 (24%) 8 elever av 30(27%) Fjerdum 35 elever av 94 (37%) 38 elever av 90(42%) Follebu 34 elever av 81 (42%) 36 elever av 82(44%) Forset 5 elever av 55 (9%) 23 elever av 56(41%) Kommentar: Med unntak av Forset skole så er andelen elever som benytter SFO relativt stabilt sammenlignet med Ved Forset skole har det vært en stor økning i antall elever. 36

37 Brukertilfredshet SFO 2011 Dimensjoner; (1-6) Generelt Fysisk miljø 4,1 4,4 4,9 5,2 Informasjon Tilgjengelighet 3,8 4,5 4,6 4,8 Respektfull behandling 5,0 5,6 Brukermedvirkning 4,1 4,9 Trivsel 4,5 5,1 Resultat for brukerne 4,8 5,3 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 5,5 6,0 Tallene for Norge hentes ut fra fjorårets undersøkelse i dette diagrammet. Gjennomsnittlig brukertilfredshet Gjennomsnittlig brukertilfredshet Norge Kommentar: Det ble gjennomført brukerundersøkelse på SFO på alle skolene i 2011 med en svarprosent på 52%. Resultatet av undersøkelsen viser at det er svært stor brukertilfredshet med SFOtilbudet i Gausdalsskolen (= blå søyle). Samtlige variabler gir et betydelig bedre score enn snittet for landet (2010). 37

38 Gratis leksehjelp Opplæringsloven 2B-1 gir elever trinn rett til leksehjelp. Formålet med leksehjelpen er å gi eleven støtte til læringsarbeidet, bidra til mestringsfølelse, gi gode rammer for selvstendig arbeid og medvirke til utjevningen av sosial forskjeller i læringssammenheng. Skolen er ansvarlig for å tilrettelegge for leksehjelp, men står fritt til hvordan leksehjelpen skal organiseres. Det er et krav om at omfanget av leksehjelp totalt skal være 8 timer i uka for trinn. På barneskolene i Gausdal er retten til gratis leksehjelp tilrettelagt slik skoleåret : Skole Leksehjelp trinn Antall m/leksehjelp Engjom Kl to dager/uka 23 elever av 30 (77%) Fjerdum Kl fire dager/uka 48 elever av 90 (53%) Follebu Kl tre dager/uka 36 elever av 82 (40%) Forset Kl fire dager/uka 23 elever av 56 (41%) Kommentar: Leksehjelpen tilrettelegges og organiseres noe ulikt på barneskolene. Ulikhet i tidsplanene skyldes at tilbudet er tilpasset skoleskyssen ved den enkelte skole. Skolene har organisert leksehjelpen med forsvarlig tilsyn, og har en pedagogisk forsvarlig gruppestørrelse. Leksehjelp er et tilbud til alle elever på trinn. 38

39 11.0 Fysisk aktivitet 11.1 Daglig fysisk aktivitet i skoledagen Forskrift til opplæringslova Kunnskapsdepartementet fastsatte med virkning fra 1. august 2009 nye forskrifter til opplæringslova om at elever på årstrinn skal ha jevnlig fysisk aktivitet utenom kroppsøvingsfaget. De innholdsmessige endringene innebærer at elever på årstrinn får rett til til sammen 76 timer fysisk aktivitet, og skoleeier plikter å oppfylle denne retten. Begrunnelsen for å legge timene på årstrinn er blant annet at undersøkelser viser at aktivitetsnivået hos barn og unge mellom 9 og 15 år er synkende. Hensikten er å legge til rette for en mer variert og aktiv skoledag for elevene fordi forskning viser at fysisk aktivitet har positive effekter både for fysisk og psykisk helse, for læringsmiljø og læringsutbytte. Alle elever skal aktiviseres, aktiviteten skal være lystbetont og den skal gi elevene en mulighet til å være fysisk aktive uansett funksjonsevne eller andre forutsetninger. 39

40 Prosjektet Idrett i skole og Gausdalsskolen Gausdal kommune er en FYSAK-kommune, og har i overordna styringskort målsettingen 60 minutter daglig fysisk aktivitet for alle elevene. Dette er i tråd med Helsedirektoratets anbefalinger. Regionrådets satsing på prosjektet Idrett i skole skulle være et bidrag overfor skolene i Lillehammerregionen til å få mer fokus på fysisk aktivitet i skolehverdagen og bidra til å lykkes med organiseringen og tilretteleggingen for fysisk aktivitet. Hva skjer i Gausdalsskolen? Det har vært litt variert og ulik oppslutning om idrettsprosjektet i Gausdalsskolen. Det mangler ikke på interesse eller vilje ute på skolene. Delvis skyldes dette at skolene fra nasjonalt hold de siste årene har blitt pålagt flere nye oppgaver knyttet til Kunnskapsløftet og Kvalitetsmeldingen, og manglende ressurser til å forlenge skoledagen slik at økt tid til fysisk aktivitet kunne legges inn. Kommunene blir årlig tilført ekstra statlige midler for å tilrettelegge og gjennomføre fysisk aktivitet for elever på trinn. I Gausdalsskolen er tilrettelegging av fysisk aktivitet løst slik for skoleåret 2011/2012: Skole Engjom Fjerdum Follebu Forset Ungdomsskolen Daglig fysisk aktivitet Timeplanfestet gymnastikk på alle trinn 2 timer/uka. FYSAK: Ukentlig 2 økter a 20 minutter på 5.-7.trinn Timeplanfestet gymnastikk på alle trinn 2 timer/uka FYSAK: Ukentlig 2 økter a 20 minutter på hver trinn Elever som ikke deltar på leksehjelp har anledning til å delta på FYSAK 30 minutter 4 dager i uka. Uteskole for 1.-3.klasse Timeplanfestet gymnastikk på alle trinn 2 timer/uka FYSAK: Ukentlig 2 økter a 20 minutter på trinn. Timeplanfestet gymnastikk på alle trinn 2 timer/uka. FYSAK for alle elevene, 15 minutter 2-3 dager/uka. Uteskole for elever trinn regelmessig Timeplanfestet gymnastikk på alle trinn 2 timer/uka FYSAK er 2 x 20 min/uka for alle trinn. Kommentar Målsettingen om daglig 60 minutter fysisk tilrettelagt aktivitet er ikke helt oppfylt, men skolene har kommet et godt stykke på vei i riktig retning vedr økt bevissthet og bedre tilrettelegging og organisering av fysisk aktivitet. Så langt har skolene valgt å utnytte de muligheter som finnes innenfor skolens tidsramme og de lovfestede bestemmelsene for fag- og timeplanfordeling. Det vil nå bli tatt en grundigere vurdering av i hvor stor grad fag- og timeplanfordelingen kan reduseres noe til fordel for økt satsing på fysisk aktivitet. 40

41 Tidlig innsats prosjektet Motorikk, læring og helse Gausdalsprosjektet Det ble i 2010 igangsatt et prosjekt ved Forset barnehage og skole som har følgende: Visjon: Utvikle grunnleggende motoriske ferdigheter før skolestart, som fundament for læring og gode skoleprestasjoner. Målsetting: Barn i Gausdal skal utvikle gode motoriske ferdigheter for å få et bedre grunnlag og overskudd til læring og utvikle gode skolefaglige ferdigheter. Gode motoriske ferdigheter vil også gi barna en økt opplevelse av mestring, en bedre livskvalitet og ikke minst glede over å være i bevegelse! Resultatmål: Færre barn som henvises etter skolestart i forhold til motoriske vansker. Færre barn som henvises etter skolestart i forhold til lærevansker (lese- og skrivevansker), adferdsvansker, psykososiale vansker. Målgrupper: Alle ansatte i barnehagene og i barneskolene skal delta i deler eller i hele prosjektet i forhold til kompetanseheving. Førskolebarn i barnehagene er målgruppe i forhold til å delta i et opplegg med organisert sansemotorisk stimulering før skolestart. Fra 2011 vil prosjektet også omfatte helseundersøkelsene til førskolebarna. Varighet: Prosjektet skal ha en varighet på 4 år, fra 2010 til Deretter skal tidlig innsats på området sansemotorikk være en ordinær del av virksomheten i ved alle barnehagene og skolene i Gausdal kommune. Forankring: Motorikk og læring har sin hovedforankring i Handlingsprogram for Gausdal i forhold til tidlig innsats. Motorikk og læring en del av paraplyprosjektet Tidlig Intervensjon 0-13 år hvor tverrfaglig samarbeid er sentrale virkemiddel. Prosjektet har også sin forankring i Overordnet styringskort i forhold til 1 times fysisk aktivitet daglig i grunnskolen i Prosjektet har sin faglige forankring i Stavangerprosjektet, som er i regi av Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger. Det ble søkt Fylkesmannen om midler til gjennomføring av dette prosjektet i 2009 og 2010, og Gausdal kommune ble begge årene tildelt kroner. Status 2011: Prosjektet har kommet godt i gang. Forset barnehage startet med motorisk treningsopplegg i februar 2010, og Kornhaug startet i Myra barnehage starter opp i Modellen med organisert sansemotorisk trening for 4-5 åringene blir implementert i Kornhaug og Fjerdum barnehage i løpet av Pilotgruppen i Forset barnehage, som var med i prosjektet fra start vinteren 2010, har nå begynt på skolen. Det ble foretatt en kartlegging av motoriske ferdigheter hos 5-åringer i Forset barnehage vinteren Den samme kartleggingen av den samme barnegruppen ble gjort igjen i august Resultatene fra disse kartleggingene viser følgende: 41