Hvordan kan vi overvinne noe vi frykter?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvordan kan vi overvinne noe vi frykter?"

Transkript

1 Hvordan kan vi overvinne noe vi frykter? Innlevert av 7A og 7B ved Buggeland skole (Sandnes, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2014

2 Er du redd for noe? Hvis svaret ditt er nei, tenk deg om en gang til. Akkurat, ja, det var det vi tenkte, du er redd for noe. Alle er redde for noe, i forskjellig grad. Er du ikke klar til å bekjempe det du frykter? I alle fall dersom frykten hindrer deg å leve livet skikkelig? I denne rapporten kan du få idéer om hvordan du kan overvinne det du frykter. Ansvarlig veileder: Ann Kristin Sandsmark Hansen Antall deltagere (elever): 56 Innlevert dato: Deltagere: Emma E., Caja A., Sanna B., Kristian B., Thea S., Linn S., Marius F., Kaia B., Kristian B., Kine B., Sofie S., Ingrid Kristine B., Maria P. M. C., Thea Camilla C., Cecilie L., Lillian S., Mathias E., Hege E., June E., Vegard E., Katrine E., Fredrik G., Leo A., Cilia K., Victoria A., Madeleine H., Jens T. J., Maren F. L., Mikael L., Sandra M., Ine Sofie N., Tone Lise N., Julie H., Sebastian O., Iris-Marie P., Maja R., Daniel S., Vilde S., Vilde S., Elisabeth S., Magnus S., Christian U., Roy-Sander G., Sebastian L., Marita T., Birgitte V., Rebekka V., Sondre V., Harald V., Kristine W., Hedda Ø., Zygimantas M., Pys M., Tjøstheim Skaar T., Julia Sousa B. R., Maiken B. 2

3 Dette lurer jeg på Hvordan kan vi overvinne noe vi frykter? Hvorfor er det slik Hypotesene våre Legg en plan Plan Til Sandnes bibliotek for å finne litteratur om frykt Å lese om frykt på internett Ta kontakt med psykolog Spørreundersølelse om frykt Spørreundersøkelsen for lærerne Spørreundersøkelse for elever ved 5-7 trinn på skolen Spørreundersøkelse til trinnets familiemedlemmer Intervju med de yngste på skolen, 1-4 trinn Vår egen modell - steg for steg Lage illustrasjoner Dramatisering Besøke aldershjem Besøke barnehager Stavangertur Intervju med politiet Spørsmål til brannmenn Intervju med flere i helsevesenet Intervju med en prest Spørsmål til personer som arbeider i Nordsjøen Sanger om frykt Tekster om frykt Plakater som uttrykker frykt Animasjon om frykt Skremmende kulisser Ut å hente opplysninger På Sandnes bibliotek Boka På internett Svar fra psykologene Spørreundersøkelsen 3

4 Intervju med de yngste på skolen, 1-4 trinn Intervju med eldre Intervju med de eldste barna i barnehagene Stavangerturen Svar fra politiet Svar fra brannvesenet Svar fra helsevesenet Svar fra en pastor Svar fra nordsjøarbeidere Musikk om frykt Tekster om frykt Plakatene som uttrykker frykt Animasjonen om frykt Skremmende kulisser Vår egen steg-for-steg modell Dette har jeg funnet ut Hva litteraturen forteller oss Hvilke resultater får vi av vår egen spørreundersøkelse? Hvilke metoder bruker folk i utsatte yrkesgrupper? Hva sier psykologene? Vår egen steg-for-steg modell Alle våre tre hypoteser stemmer Hva vi tror på! Fortell til andre Ja, vi kan overvinne det vi frykter, på flere måter! 4

5 Dette lurer jeg på Hvordan kan vi overvinne noe vi frykter? På Buggeland skole er vi elever på 7.trinn endelig klar for å forske igjen. Etter en lengre periode med innsamling av forslag til problemstillinger, er det avgjort hva vi vil studere nærmere. En av elevene på trinnet lurer på hvordan vi kan overvinne noe vi er redde for. Hun kom med dette forslaget om problemsstilling, da frykten hennes var på et stadie der den var stor. Den var så stor da, at hun mente den styrte mye av livet hennes. Sammen blir vi enige om at alle er redde for noe, i forskjellig grad. Da hadde det vel vært bra om vi kunne funnet ut noe som kunne hjulpet oss alle til å bli mindre redde. Vi ønsker å finne noe som kan hjelpe oss i å hindre at livet blir for mye påvirket av frykten. Når vi bruker ordene frykt eller redsel videre i prosjektet vårt, velger vi å bruke wikipedia sin definisjon av ordene. "Frykt eller redsel er en følelse som man kjenner ved en trussel eller risiko, både ekte og innbilt. Redselen kan også forklares som en ekstrem oppfattelse av situasjoner, tilstand, saker, mennesker og liknende, f.eks det å være mørkredd. Redselen varierer kraftig fra person til person, og kan strekke seg mellom en mild følelse av uro og ekstrem redsel, kalt paranoia, skrekk eller fobi". 5

6 Hvorfor er det slik Hypotesene våre Alle på 7.trinn er samlet på SFO-rommet, vi tenker høyt sammen. Har vi hørt om måter å overvinne frykt på? Har vi selv noen tanker om hva vi kan gjøre dersom en frykt for noe blir så stor at den begrenser måten vi fører livet vårt på? Idémyldringen er i gang. Vi vil prøve å finne ut om følgende hypoteser kan stemme. Vi kan overvinne noe vi frykter ved: At du gradvis nærmer deg det du frykter. At du har samtaler med en psykolog. At du møter det du frykter sammen med en du kjenner som ikke frykter det samme. 6

7 Legg en plan for undersøkelsen Plan Noen vil lese i bøker og på internett. Andre vil finne ut hvilke eksperter vi kan kontakte. En gruppe vil lage en spørreundersøkelse om frykt. Vi tenker å utføre spørreundersøkelsen for lærere, elever, familiemedlemmer og personer på gata. En annen gruppe vil intervjue noen av de yngste på skolen, 1.-4.kl. Noen elever vil lage forslag til mulige måter a å overvinne forskjellige redsler på. Vi trenger å lage illustrasjoner til rapporten, flere dyktige tegnere melder seg til denne jobben. Flere av elevene ønsker å dramatisere hvordan det kan oppleves å være veldig redd noe. Andre vil besøke aldershjem, for å intervjue eldre. To grupper vil besøke barnehager, for å intervjue de eldste barna. Alle på trinnet har planer om å dra til Stavanger for å få flere opplysninger. Vi vil intervjue representanter fra ulike yrkesgrupper som blir utsatt for handlinger som kan skape redsel. En gruppe ønsker å ta kontakt med en prest. For å formidle budskapet om redsel, vil noen elever finne/lage noen sanger. Andre mener at gjennom tekster kan man uttrykke følelser som frykt. Kunst- og håndverklærerne vil også gi oss i oppgave å lage en plakat som yttrykker frykt. Noen gutter ønsker å lage en animasjon om frykt. I tillegg vil vi lage store skremmende kulisser til en presentasjon om frykt. Til Sandnes bibliotek for å finne litteratur om frykt En gruppe planlegger å ta bussen til Sandnes for å gå til biblioteket og finne mer litteratur om frykt. Er vi heldige kan vi gjerne finne ut i noen bøker om noen av hypotesene våre stemmer. 7

8 Å lese om frykt på internett På internett vet vi at vi kan finne mye informasjon om mange emner, og da helt sikkert noe om frykt. Kanskje det også finnes artikler om hvordan vi kan overvinne noe vi frykter. Vi har jo lært at vi skal være kritiske til det som ligger på nettet, og være nøye med å sjekke kildene. Det er ikke alt på nettet vi kan stole på. En gruppe skal gå i gang med å søke viktig informasjon om frykt på internett. Ta kontakt med psykolog Flere av elevene på trinnet melder seg til å lage spørsmål om frykt til psykolog. De skal også lete opp telefonnummer og mailadresser til psykologer i Sandnes og Stavanger. Deretter vil de ta kontakt med flere psykologer pr. telefon og pr.mail. Spørreundersølelse om frykt For å finne ut om hva folk frykter, og om det faktisk er forskjell på hva folk i forskjellige aldre frykter, vil vi lage vår egen spørreundersøkelse. Kanskje noen har opplevd at de har overvunnet sin frykt, hva har de da gjort? Vi vil prøve å få mange svar for å se om det er noe som går igjen. Spørreundersøkelsen for lærerne Frykter lærerne på skolen noe, i så fall hva gjør de for at ikke livet deres skal bli styrt av frykten sin. 8

9 Spørreundersøkelse for elever ved 5-7 trinn på skolen Vi vil at flest mulig av elevene på mellomtrinnet også skal svare på spørreundersøkelsen. Da tenker vi at det kan være lurt å lage en timeplan der lærerne på mellomtrinnet krysser av på hvilket tidspunkt som det passer best at elevene deres svarer på spørreundersøkelsen. Spørreundersøkelse til trinnets familiemedlemmer Dersom hver av elevene på 7.trinn, tilsammen 56 elever, tar med seg et spørreskjema til hvert familiemedlem, vil vi få enda flere svar. Vi trenger mange svar. 9

10 Intervju med de yngste på skolen, 1-4 trinn For å få svar fra de yngste elevene ved skolen, tenker vi å tilpasse spørsmålene fra spørreundersøkelsesskjemaet noe. De yngste barna bør intervjues. En gruppe må ta seg av den jobben. Vår egen modell - steg for steg Tre elever melder seg for å prøve å utvikle trinnets egen steg-for-steg modell for noen av de vanligste fryktene, feks det å være mørkredd, vannskrekk og redsel for presentere noe i store forsamlinger. Lage illustrasjoner På trinnet vet vi at vi har mange elever som elsker å tegne, de melder seg til å lage tydelige illustrasjoner til rapporten. Ellers trenger vi flere plakater som kan brukes ved ulike oppdrag når vi skal ut å hente opplysninger. Dramatisering Vi har også mange elever som liker å dramatisere, det kan gjerne trenges en liten film for å få fram problemsstillingen vår? Noen elever melder seg med en gang. De ønsker å lage en film om frykten for å ta heis. Besøke aldershjem De eldste i samfunnet har levd lengst. Hva har de sett fungere når de var redde? Hva frykter de nå? En gruppe melder seg til å dra på besøk til et aldershjem. Besøke barnehager Hva er de yngste redde for? Vi har flere barnehager i nærheten. Noen av oss på 7.trinn har gått i de barnehagene. De ønsker å avtale tid for å komme å intervjue de eldste barna i barnehagen. Stavangertur Da vi forsket på femte trinn, tok vi en tur til Sandnes hele trinnet. For å hente flere opplysninger til forskningen vår, tenker vi å dra til Stavanger denne gangen. Kaja og Kristian Brun, Per Klungtveit, er bussjåfør. Morfaren til Han har tilbudt seg å kjøre hele trinnet tur/retur til Stavanger. Han og busselskapet han kjører for, ville sponse oss, gjøre turen veldig rimelig for oss, siden vi vil jobbe så seriøst med dette prosjektet. Dette er jo fantastisk! På den måten kan vi sikre oss mange svar på spørreskjemaene! 10

11 Intervju med politiet Politiet opplever ekstreme situasjoner ofte. Hva gjør politiet om de blir redde? Hva gjør politiet om de møter veldig engstelige personer? Vi har mange spørsmål til politiet, og vi tror at en politimann kan gi oss interessante svar. Spørsmål til brannmenn Å være brannmann er også å være i et yrke der en er utsatt for skremmende situasjoner hele tiden. Blir ikke brannmenne redde? Hva gjør de dersom frykten blir stor? Har vi noe å lære av deres tenkemåter? Brannmenn møter også hele tiden på redde og triste mennesker. Hvordan hjelper brannmennene de fortvilte menneskene? Intervju med flere i helsevesenet Folk i helsevesenet må vel også oppleve stor frykt mange ganger, hva gjør de for å kunne fortsette i yrket sitt? Hva gjør de for å få syke folk til å bli mindre redde? Intervju med en prest En jente på trinnet kjenner en prest som hun vil prøve å få et intervju med. Vi vet at flere søker trøst i tilhøre en trosretning. Kanskje en prest kan si oss hva som kan hjelpe dem som søker dit. Spørsmål til personer som arbeider i Nordsjøen Flere av oss er imponerte over hvordan enkelte kan arbeide på plattform i Nordsjøen. Vi vil jo tro at plattformarbeideres familiemedlemmer også kan være redde av og til, for eksempel i perioder med uvær. Hvilke strategier bruker arbeiderne for å kunne fortsette i yrket sitt? Sanger om frykt Det er flere av oss som liker veldig godt å synge, og faktisk flere som skriver sine tekster som de lager melodier til. Mange blir beroliget av musikk, og lytter til musikk når de er redde eller stresset. Noen er inspirerte til å bruke musikk som inngangsvinkel til frykt. 11

12 Tekster om frykt Blant oss 56 elever, har vi mange som liker å skrive tekster. Vi har hørt at noen skriver seg gjennom vanskelige tider. For noen vil det være naturlig å starte med en tekst. Plakater som uttrykker frykt I kunst og håndverktimer har vi hatt i oppgave å lage plakater som uttrykker frykt. Vi klipper ut bilder og ord vi forbinder med frykt for å uttrykke temaet vi har valgt å studere nærmere. Animasjon om frykt En gruppe ønsker å få fram problemsstillingen om frykt ved å lage en animasjon. Skremmende kulisser Flere elever vil lage skremmende kulisser som kan brukes i en presentasjon om frykt. 12

13 Ut for å hente opplysninger På Sandnes bibliotek Forskjellige grupper reiser rundt for å hente inn opplysninger. Gruppe A reiser til Sandnes bibliotek med buss, for å finne opplysninger om frykt i bøker. Gruppen får hjelp av en bibliotekar. Gruppen har hatt en fin tur. Elevene kommer tilbake til skolen med boken "Frykt" av Lars Fr. H. Svendsen. Da er det bare å sette i gang å lese! Boka Vi på 7.trinn vet at den forventede levealderen for nordmenn er mye høyere enn levealderen var før. Alt har på mange måter blitt sikrere og bedre. Hvorfor er da så mange redde? Da vi gikk til biblioteket og fant en bok med navnet "Frykt", kunne vi jo ikke la være å lese den. Det viste seg å være en bok fullstappet med mye fakta av Lars Fr. H. Svendsen. Svendsen mener at det ikke er nødvendig å være redd, på grunn av den lave risikoen for at noe alvorlig skal skje. Likevel er vi redde, fordi vi er mer opplyste enn før, altså at vi er bevisste om farene. Filosofen Jean Paul Satre sa en gang " En følelse forandrer verden totalt. Den trygge lever i en pålitelig verden, mens de utrygge lever i en verden som når som helst kan vende seg mot ham. Verden er blitt fryktelig. Farer truer overalt for ham". Frykten er noe som gjelder overalt. Nå for tiden er det flere som er redde for klimaet og miljøet, kriminalitet og tilsetningsstoffer i maten deres. Før var frykt også et stort tema, men da handlet det gjerne om helt andre farer. Den første følelsen som blir nevnt i Bibelen, er frykt. 13

14 På internett Det er masse fakta å finne på internett. På UIS sin hjemmeside fant vi spennende fakta om barn. Det viste seg nemlig at barna ikke arver frykt, men blir påvirket av andre. Hvis en av foreldrene er redde for edderkopper og sier det til barnet er det stor sjanse for at også barnet begynner å frykte edderkopper. Det samme skjer hvis den forelderen ser en edderkopp og skriker, vil barnet tro at edderkopper er farlige eller noe slikt. På internettadressen tftcoachinghypnos.no skrives det om at alle typer frykt og angst kan behandles. Det står også at fobier ikke er noe man blir født med, det er lært. Det betyr også at det er mulig å lære det bort. Alle fobier kan kureres, men ikke alle former for behandlinger fungerer like bra. Oppleves hjertebank, besvimelse, kortpusthet, frykt for å miste kontroll eller bli gal, svette, varme eller kuldebølger, følelse av uvirkelighet har du kanskje en angstlidelse, som kan behandles. Da kan du hjelpes til å overvinne dine bekymringer, slik at du kan leve et selvstendig og gledesfylt liv. Hypnoterapi og tankefeltterapi eller NLP kan sammen eller hver for seg benyttes til å bryte gamle mønster, fjerne uønskede følelser og tanker. Du kan selv velge hvilke teknikker du foretrekker, ellers vil terapeutene foreslå det som er den raskeste og mest skånsomme teknikken for deg. Morten Hake, en coach, har opplevd det med frykt. Han forteller at frykten er mer tenking enn virkelighet. Det er bare fantasien som setter grenser. 99,9% av frykten er ikke farlig. Han sier at vi skiller mellom to typer frykt. Den ene frykten er den såkalte "fight or flight" frykten som kommer når du virkelig er i fare. Fight or flight - frykten din er et naturlig instinkt som kan redde livet ditt i visse situasjoner. Den andre frykten er den frykten vi kaller irrasjonell frykt. Det er det du føler når du skal snakke til en søt jente, når du skal snakke foran en forsamling, når du skal være ærlig med følelsene dine foran andre for første gang eller lignende. Først er det viktig å vite at det er ikke selve tingen du er redd for som er problemet, men det er frykten selv. Når du tenker over hva du har fryktet tidligere, kan du se at det du har fryktet ofte ikke er blitt oppfylt. Med en gang du utsetter deg for det du selv frykter, merker du at det ikke var så farlig som du hadde forestilt deg.for barn fordeler frykten seg ofte på følgende måte 2-4 år mørket, spøkelser og troll 5-7 år døden, ulykker, krig og katastrofer 8-10 år sosial redsel år ensomhet og utseendet sitt sosial redsel, det å ikke passe inn

15 Hake mener at du kan bli venn med frykten din. Du kan gradvis bygge opp motet ditt, "approach anxienty", ved for eksempel frykten for å snakke med folk. Da kan du begynne med å holde øyekontakt med folk på gaten, det neste steget vil da være å hilse på folk. Neste steg vil kanskje være å spørre vedkommende om hvordan de har det. Neste gang du føler frykt, tenk på om frykten din er reell eller ikke. "Hva frykter jeg virkelig nå? Har jeg en reell grunn til å være redd nå? Er frykten min basert på den fulle og hele sannheten, eller kan det være at jeg faktisk ikke vet hva som kommer til å skje, så det jeg egentlig frykter er sannheter jeg har skapt i mitt hode? Dette er egentlig ikke farlig. Det er ingen omveier. Du er nødt til å møte din frykt. Men det er mange veier dit. Det er mange måter å gjøre det på, og mange hjelpemidler. Du kan for eksempel bruke en "kognitiv modell", når du forandrer måten du tenker på, kan du endre på måten du føler. Du kan ta pusteøvelser eller du kan skrive om hva du føler, hvordan du føler deg og hvorfor. Jo mer du får følelsene dine ut i verden, desto mer avslappet, rolig og fokusert blir du. Det viser seg også at det ofte er det ukjente man frykter, det hjelper å lære mer om sin frykt. Svar fra psykologene Flere grupper har vært i kontakt med psykologer på telefon og på mail. Mange psykologer har det så travelt at de ikke kan svare oss. Den første psykologen som vil hjelpe oss med svar til vår forskning er, Camilla Pedersen, en organisasjonspsykolog i Sandnes. Hun forteller oss at det er helt normalt at vi frykter/ikke liker eller er redde forskjellige ting. Det folk flest frykter er at de skal bli syke eller dø. Mange er også redde for å være i rom med mange folk. Flere er også veldig redde hunder. Når du blir redd, blir kroppen stresset og det skilles ut hormoner. Det går fint an å overvinne det du frykter. Noe som ofte hjelper, er å eksponeres for det du er redd for. Det betyr at du ofte er i nærheten av det du er redd for.dersom du er redd for hunder kan du oppsøke en psykolog. Sammen med psykologen kan du se på et bilde av en hund. Deretter kan du ta på bildet. Neste skritt kan være å sette seg ned på siden av en hund. Så kan du ta på 15

16 hunden eller klappe hunden. Dersom du gjør det flere ganger, vil du se at det fortsatt går bra med deg. Slik overvinner du gradvis det du frykter. Dan Tungland er en annen psykolog vi får svar fra. Han mener at vi er født slik at vi skal bli redd for noe som er farlig, for eksempel slanger, det kan redde oss i ekstreme situasjoner. Men dersom du blir veldig redd for noe som i virkeligheten egentlig ikke er farlig, er det fullt mulig å overvinne det du frykter. En effektiv måte å bli kvitt sin frykt på, er å være i nærheten av det du frykter. En hyggelig psykolog fra Sørlandet gir oss også svar på spørsmålene våre. Også hun kan informere oss om at det er naturlig for mennesker å være redde. Det kan hjelpe å gå i terapi, dersom frykten styrer mye av livet til personen. Hun har hjulpet flere med ulike typre redsler. En av de metodene hun da bruker er eksponeringsterapi. Knut Heggeland er en annen trivelig psykolog noen gutter får intervjue på telefonen. Han mener alle våre tre hypoteser er gode måter for å overvinne sin frykt. Han sier at frykt er bare et problem som kan fjernes. Dersom frykten blir så stor at den hindrer deg fra å leve livet skikkelig, kan en ta i bruk en av metodene som vi nevner som hypoteser. Han selv hadde høydeskrekk tidligere, men han klarte å overvinne sin frykt. Han klarte å bestige verdens høyeste fjell, Mount Everest! 16

17 Spørreundersøkelsen Nesten hver torsdag gjennom hele året, har vi på 7.trinn vært så heldige at vi har fått avsatt egen forskningtid. I 2.økt, som er en 90 minutters økt har vi jobbet sammen i grupper på tvers av de to klassene. Ofte har vi vært samlet alle 56 elever i oppstarten av økten, for å oppsummere hva som ble gjort i forrige uke, og hva vi burde gjøre for å komme videre i forskningen vår. Vi alle var tidlig enige om at vi burde lage vår egen spørreundersøkelse om frykt. Flere jenter meldte seg til å sette i gang med det arbeidet. Denne undersøkelsen har blitt besvart av elever, familiemedlemmer til elevene på trinnet, lærere og folk på gata. Kanskje svarene fra undersøkelsen kan fortelle oss om våre hypoteser kan stemme. Vi har et mål om å få 500 besvarte spørreskjema. 17

18 Intervju med de yngste på skolen, 1-4 trinn Vi intervjuer noen av de yngste på skolen. Det viser seg at de yngste er mest redde for mørket, store farlige dyr, fantasidyr, monstre, slanger og edderkopper. Intervju med eldre En gruppe reiser med buss til et gamlehjem med spørreundersøkelsen. Elevene gleder seg til å reise med buss en torsdag, til Åse bo- og aktivitetssenter. Det skjer mye på denne turen! Først reiser vi til Ruten i Sandnes, videre skulle vi til Ganddal, men vi havner på Kverneland fordi vi ikke får beskjed av bussjåføren som vi hadde en avtale med om å stoppe ved Åse Bo- og aktivitetsenter. Vi synes at det var mistenkelig at det var så langt avgårde vi skulle. Derfor 18

19 spør vi en eldre dame på bussen, om hun viste hvor eldresenteret var. Damen sier at vi passerte stedet for en halv time siden. Vi tar bussen tilbake igjen til Åse Bo aktivitetsenter. Der møter vi en ansatt som forteller at akkurat da har de eldre andakt. Vi finner ut at det et bra tidspunkt for oss å spise matpakkene våre. Når de er ferdige med andakten, kunne vi stille spørsmålene vi trengte svar på. Det ble et følelsesladet opphold for oss. Når en eldre dame snakker om at hun er redd for å dø, begynner jentene å gråte. Likevel opplever vi at med svarene vi har fått, at vi har satt oss inn i hva de eldre frykter mest. Intervju med de eldste barna i barnehagene Det avtales besøk for noen av elevene på trinnet i to av de nærmeste barnehagene. Noen av elevene har selv gått i disse barnehagene, og er derfor godt kjent her. Det er de eldste barna selvfølgelig som vi vil snakke med om redsel. Hva er de mest redde for? De sier at de er redde for å bli påkjørt av store kjøretøy, store dyr og monstre. 19

20 Stavangerturen Da vi gikk i femte klasse leverte vi inn to nysgjerrigperprosjekter som hele trinnet hadde jobbet mye med. Vi vant to pengepremier for disse prosjektene, tilsammen kroner! Pengene har vi spart for å bruke til en hel dag med forskning inne i Stavanger! Vi er superheldige og blir sponset med den rimeligste transport. Per Klungtveit, morfaren til Kaia og Kristian Brun, er bussjåføren som tar oss trygt fram og tilbake. Vi har forberedt oss! Noen har avtaler på politistasjonen og brannstasjonen. Andre har gjort avtaler med senterledere om å få mulighet til å intervjue kunder på flere av handlesentrene i Stavanger. Vi har med oss plakater som forklarer hvilket forskningsprosjekt vi trenger svar til. Alle jobber godt og vi opplever mye interessant på byturen vår. Som vi vet, uten mat og drikke, duger helten ikke. Derfor går resten av pengepremien til et fantastisk måltid på Dolly Dimple. Mye pizza og brus gir oss mye energi til å hente flere svar til vår spørreundersøkelse, før vi drar hjemover! 20

21 21

22 22

23 23

24 24

25 25

26 26

27 Svar fra politiet Faren til Marita, Narve Toppe, er politimann. Marita har ordnet en avtale med ham på politistasjonen denne dagen. Vi har med oss en rekke spørsmål om frykt. Til vår store overraskelse serverer han oss skoleboller og kakao! Vi blir tatt veldig godt imot! Maten og drikken nytes, og vi setter i gang med våre spøsmål. Han sier at politiet, kan til og med, oppleve å bli redde når de skal pågripe noen. Noen pågripelser er rolige, mens andre er mer farlige hvis den kriminelle har våpen. Det er kanskje spesielt når den som skal pågripes er påvirket av narkotika eller alkohol. En vet aldri hva personer som er påvirket, kan komme til å gjøre. Det kan være ubehagelig ved slåssing. Er det snakk om skyteepisoder, da tenker politiet på å komme seg fortest mulig frem, da tenker en kanskje ikke så mye på eget liv. De fleste som driver med kriminalitet, gjør det for å tjene penger. Personene er derfor redde for å bli pågripet av politiet. Blir de pågrepet, mister de pengene, og de må da sitte i fengsel. Dersom vi opplever at noen er redde eller får panikk, er det viktigste å roe dem ned ved å snakke med dem. Toppe tror nok at oppgavene som politiet mest frykter, er alvorlige bilulykker, der folk har omkommet eller 27

28 er alvorlig skadet. Han sier videre at han ikke kjenner noen som har sluttet i yrket sitt på grunn av frykt etter dramatiske hendelser. Men han vet at folk har opplevd forskjellig som har gjort til at de har søkt om andre oppgaver i politiet. Dersom noen av de ansatte blir veldig redde, kan de snakke med sjefen, og få gjort noe med det som har skjedd. Da får de oppfølging. 28

29 29

30 Svar fra brannvesenet De elevene av oss som var inne på brannstasjonen i Stavanger, fikk svar fra flere av brannmennene, deriblant brannmesteren for Sør - Rogaland. Han sier at han er redd for å ikke klare oppdraget sitt. Brannmennene sier at de er ikke redde for å bli tatt av flammene, fordi det er det de trener på. De vet om farene og de har godt utstyr og gode systemer. De kan imellom synes at det kan være ekkelt når de er i brannstigen. Det som de likevel frykter mest er at de ikke skal klare oppdraget sitt. Brannmennene møter stadig på folk som er redde, har panikk og er redde. For å hjelpe disse redde menneskene, tar brannmennene godt vare på dem, hjelper dem i sikkerhet og forteller hva de gjør. Brannmennene som svarer på våre spørsmål, sier at de kjenner brannmenn som har sluttet i sitt yrke på grunn av frykt de har fått etter at de har opplevd dramatiske hendelser. Svar fra helsevesenet Noen av oss har intervjuet helsesøster på skolen, Elisabeth Nordstrand. Hun forteller at hun har hjulpet barn som er redde for forskjellig. Hun har kommet med råd og hjelp til elever som er mørkredde. Det hjelper å snakke med noen om sin redsel, sier hun. Noen av elevene har også mødre som er sykepeleiere. Berit Todnem, mor til Sebastian T., sier at det er normalt å være redd for å bli syk og for å bli alene. Dersom noen får panikk, da trøster sykepleierne pasientene, de roer dem ned. Når det kommer inn pasienter som er redde for noe, er sykepleierne rundt dem hele tiden og snakker med dem. Pasientene kan bli sinte når de er redde. Da kan de plutselig begynne å sparke, spytte og slå. Grunnen til at pasienter blir redde, er at de kanskje er utrygge. De er kanskje usikre på hvordan fremtiden blir. Ifølge Todnem er pasientene mest redde for sykdom, smerter og fremtiden. De er nok redde for det, siden dette er noe som ikke vi mennesker kan kontrollere. For å roe ned redde mennesker, hjelper det at vi sykepleiere hele tiden er i nærheten av dem. I noen tilfeller er det noen pasienter som trenger medisiner. Det verste for sykepleierne er følelsen av at de ikke får hjulpet nok alle pasientene med smerter og uro. Mor til Mathias, Anita Egeland, er også sykepleier. Vi er heldige som også får et intervju med henne. Hun informerer oss om at det er helt normalt å være redd for alvorlige sykdommer som kreft, smerter, å miste hukommelsen, døden og det å miste sine familiemedlemmer. Hun forteller at dersom noen pasienter får panikk, da prøver sykepleierne å berolige 30

31 pasientene ved å snakke med dem, være tilstede, holde dem i hånda, eventuelt å gi dem beroligende medisiner. I tillegg til å roe pasientene ned, gis det mye informasjon om sykdom, smerte, behandling osv. Dersom de syke er redde, kan de prøve å lytte til hva andre sier - tenke positivt. Tenke at de får god hjelp og støtte mens de er syke. Det er normalt å bli redd når det er noe ukjent vi opplever, og noe vi ikke har kontroll over selv. Egeland sier at det hun frykter mest i sykepleierjobben sin, er at man overser viktige symptomer hos pasienten, som kan være farlig for den syke. 31

32 32

33 Svar fra en pastor En gruppe får avtalt et møte med en pastor en torsdag i februar. Moren til Kristine kjører elevene til Sandnes Baptistkirke. Pastoren Dag Eivind Noreid blir intervjuet av gruppen. Med seg har elevene mange spørsmål om frykt. Elevene tenker at folk oppsøker forskjellige religioner og livssyn, for å få hjelp når de er redde. Siden det er mange i Norge som er kristne, vil elevene vite hvordan de kristne kan få trøst og hjelp ved spørsmål om frykt. Pastoren svarer at de som tilhører Baptistkirken, tror på Guds styrke. De som tror på kristendommen, tror på evig liv. De tror at selv om de dør, har de et liv etter døden. Han tror at mange sliter med tanken på døden. For de som tror på kristendommen, kan bønn hjelpe, og dessuten fellesskapet mellom Gud og andre mennesker. Pastoren sier at når han er redd, ber han, og han snakker med folk han stoler på. Til folk som trenger råd og hjelp fra ham, forteller han at det gjelder å tenke fornuftig. Det kan hjelpe å be og snakke med noen. Du kan snakke med foreldre og venner. Det er ofte det ukjente du frykter mest. Når du ber, mener han at du flytter energien over til Gud fra frykten. De har Bibelgrupper og delegrupper, der de snakker sammen i fellesskapet. Frykten forsvinner hos folk etterhvert, når de deltar i delegrupper. Da kan alle sette ord på hva de frykter. Det kan også være bra å skrive dagbok eller journal, for å se hva som repeterer seg. Mange vender da tankene mot Gud. Elevene i gruppen som gjennomførte dette intervjuet, sier at dersom vi hadde hatt enda mer tid, kunne de ha intervjuet en representant fra hver av de fem store verdensreligionene og noen som tilhører ulike livssyn. Svar fra nordsjøarbeidere Vi har fått to svar fra nordsjøarbeidere. Han ene heter Morten. Han forteller at det var skummelt å fly med helikopter første gangen. Etter hvert er det blitt en vane, noen ganger er det likevel litt ekkelt å lande på det lille helikopterdekket på plattformen. Han synes det er vanskelig å dra fra familien, hver gang. Men, i dag er det mulig å ringe hjem når man vil. Det er trådløst internett på lugaren, slik at man kan bruke facetime og det er jo nesten som å være hjemme. I Nordsjøen er det 12 timers arbeidsdag, hver dag, i 14 dager. På kveldene kan man gå på kino eller i trimrom, man kan spille mange forskjellige spill, fiske for dem som vil det. Det er mye å finne på. Man får også veldig god mat der ute. Morten forteller at det har vært lite av ulykker der ute når han har vært der. Det er veldig høy fokus på sikkerhet. Lugarene er som små hotellrom. Det er et krav at hver nordsjøarbeider skal ha hver sin lugar. 33

34 Han sier at han blir ikke sjøsyk fordi han jobber på en plattform som står fast på havbunnen. Den gynger veldig lite. Han har opplevd å være på plattformen da det var 25 meter høye bølger. Da var det ikke så behagelig å være der, men plattformen er jo bygget for å tåle det. Den andre nordsjøarbeideren vi får fyldige svar fra, er Hege Tungesvik. Hege forteller at det er ikke veldig skummelt å fly med helikopter. Helikoptrene flyr på en annen måte enn vanlige fly og sikkerheten er veldig god. Dessuten er det mer bråk i helikopter og derfor hører man ikke "rare" lyder som kan gjøre noen utrygge i andre fly. Når man jobber i Nordsjøen, blir man veldig innstilt på å være borte fra venner og familie en periode. Det kan likevel være vanskelig noen ganger, spesielt dersom noen er syke hjemme og når det er bursdager og julaften. De fleste som jobber i Nordsjøen er 14 dager på jobb og har fire uker fri. Når man er på jobb, kan man ikke reise hjem selv om arbeidsdagen er over. Når man er på jobb kan man ikke reise hjem selv om arbeidsdagen er over. Nordsjøarbeiderne bor 14 dager på samme sted som de jobber. Når arbeidsdagen er ferdig, kan man gå på lugaren og slappe av, eller en kan være sosial med andre, trene, spille biljard m.m. En kan gå på pc-rom, surfe på nettet, chatte med familie og venner. Hege sier at sikkerheten på plattformer er veldig god, det er blitt laget prosedyrer for alle typer jobber. Tungesvik informerer om at lugarene på de nyere plattformene er veldig fine og godt isolerte. På litt eldre plattformer kan det være veldig lytt, og der kan man høre støy fra arbeid på natten. Det går likevel stort sett geit å sove på lugarene. Lugarene er små med et lite bad en ofte deler med en annen person. Lugarene blir rengjort hver dag, og det gjør vi som regel ikke hjemme. Hege sier at det er to ulike plattformer. Noen er fast installasjon og står på stålunderstell som er fastmontert på havbunnen. Der merker man ikke så mye til bølger. Den andre er flyterigger. Om bord på disse kan man kjenne sjøgang, men det er helt normalt og minner litt om det å være på store båter. Det er ikke ofte folk blir sjøsyke, men det kan skje. Det kan komme store bølger, men disse er man veldig godt forberedt på. Det er egne folk som følger med på værvarslet og når det er varslet storm/orkan så er det egne prosedyrer man følger for å ivareta sikkerheten ombord. Musikk om frykt Fire av jentene på trinnet har øvd på sangen "Safe and sound" av Taylor Swift. Teksten i sangen handler om frykt. Jentene mener at en sang kan være beroligende og gi oss styrke, spesielt når teksten handler om noe en opplever selv for øyeblikket. 34

35 Tekster om frykt Linn sier det mange ganger er lettere å skrive noe ned, i stedet for å si det til noen. Da lettes det litt på trykket. Er en for eksempel redd for å miste en venn, da oppleves det positivt å skrive om det, det klarner på en måte hodet, "klumpen" i magen forsvinner. Linn skriver ofte, både tekster til egne melodier, men også andre typer tekster. Hun vil anbefale andre til også skrive om sine tanker og følelser. 35

36 Plakatene som uttrykker frykt 36

37 Animasjonen om frykt Læreren Ole Johnny har tidligere lært elevene å lage animasjon. Noen av guttene blir inspirert til å lage en animasjon om frykt, der det brukes lego. Animasjonen handler om frykten for krokodiller. Skremmende kulisser Det blir laget store skremmende kulisser som kan brukes ved presentasjon av forskningen vår. Et stort fly, et megastort monster, en fryktinngytende edderkopp, en svær slange, et stort fjell og en stor illustrasjon som uttrykker mørkredsel. Vår egen steg-for-steg modell Noen elever på trinnet har for de mest vanlige redslene, laget forslag til hvordan du gradvis kan nærme deg det du er redd. Er du mørkredd, kan du starte med å gå ut i skumringen sammen med en du kjenner godt, en som ikke er mørkredd. Du kan gjøre noe gøy sammen med den andre rett utenfor huset ditt. Det kan holde med fem minutter ute i mørket nå. Når dere går inn kan dere snakke sammen om hvor bra dette gikk, det skjedde ikke noe farlig. Deretter kan dette gjentas, du strekker bare tiden litt lenge for hver gang. Når du ser at du kan være ute en time i mørket utenfor huset ditt, er det på tide å gå litt lenger vekk fra huset, for eksempel til en venn i nabolaget. Når det er gjennomført, kan du sammen med en annen gå en lengre streknin med gatelys. Tenk etterpå hvor bra dette gikk, heller ikke denne gangen skjedde det noe farlig! Ved vannskrekk kan du nærme deg vannet gradvis, sammen med en du kjenner godt som ikke har vannskrekk. Du kan starte med å være ute i vannet og ta noen rolige svømmeøkter. Gradvis kan en bygge dette opp ved lek i vannet, for eksempel ved å kaste ball, slik at en får vann i fjeset. Lære seg å ha hodet litt under vann, for deretter å dykke ned til bunn på det grunneste i bassenget. Du kan hoppe uti fra kanten av bassenget, gjøre det mange ganger, for så å hoppe fra det laveste stupebrettet. Etter hver svømmeøkt kan du snakke med vennen din om hvor bra dette gikk, du lever ennå er ikke blitt skadet. Ingenting å frykte! Frykten for å snakke i store forsamlinger mener vi også kan overvinnes. Du kan starte med å sette deg veldig godt inn i temaet som skal snakkes om/presenteres. Når du kan stoffet skikkelig godt, DVs at du kan gjengi det bare ved hjelp av stikkord, da er du klar for neste steg. Da kan du presentere det for en du kjenner godt sammen med en du ikke kjenner så godt. Neste steg kan være å snakke foran en liten gruppe, og til slutt foran en klasse. Gjentas dette ofte nok, kommer du til å innse at dette ikke er farlig! Heldigvis legger lærerne våre opp til at vi med jevne mellomrom har presentasjoner, da får vi trenet på dette. 37

38 Dette har jeg funnet ut Hva litteraturen forteller oss Det finnes uendelig mye litteratur om emnet frykt. Vi blir veldig optimistiske når vi leser litteraturen. Det er helt tydelig at det finnes mange metoder som du kan benytte deg av for å overvinne din frykt! Vi får bekreftet flere ganger gjennom det vi leser at våre første to hypoteser stemmer. Det å gradvis møte frykten sin, eller eksponere seg for frykten, som det fint heter, det er en effektiv metode. De fleste kan bli hjulpet nettopp på denne måten. I flere av artiklene som vi leste på nettet, er også det å kontakte en psykolog/terapeut eller en coach, noe som kan anbefales for å overvinne den store frykten som hindrer deg i å leve livet fullt ut. Hvilke resultater får vi av vår egen spørreundersøkelse? Vi klarer faktisk å nå målet vårt på 500 besvarte spørreskjemaer.siden vi også var opptatt av å sammenligne menn og kvinners svar, ønsket vi å ha like mange svar fra damer som fra menn. Det har vi klart. Kvinner lot seg lettere intervjue om frykt. På et tidspunkt var det dobbelt så mange kvinner som menn som hadde svart på spørreskjemaet. Hvorfor? Kan det ha noe med at menn tenker at de egentlig ikke burde frykte så mye? Eller er kvinner mer samvittighetsfulle, og vil derfor svare noen uskyldige 7.trinnselever? Eller var det flere kvinner ute på byen, da vi fikk svar på så mange spørreskjema? Likevel, vi ga oss ikke. For å oppnå et like stort antall svar fra menn, tok vi dette som en hjemmelekse med å intevjue noen 6 menn hver. Det vil si at 250 kvinner og 250 menn har nå totalt avgitt svar. Det viser seg at nesten alle har mer enn en frykt. Av fryktene som blir nevnt av mennene, er høydeskrekk den frykten som blir nevnt flest ganger. 59 menn/gutter, eller 23,6%, har høydeskrekk. Redsel for at de skal bli alvorlig syke eller 38

39 dø, er frykten vi teller nest mest av. 42 av mennene, eller 16.8%, har den frykten. Deretter er det redselen for edderkopper mange gutter har. Det er 37 menn/gutter, det vil si 14,8%, er redde for edderkopper. Å være redd for kriminelle, er det 26 av mennene som er. 25 av mennene/guttene er redde for at det skal skje noe alvorlig med familiemedlemmer, er redde for mørket eller slanger. Mange andre frykter blir nevnt, men de blir bare nevnt en gang eller noen få ganger hver. Vi må ikke glemme at det er mange gutter som har svart på skjemaene, og vi kan se at de forskjellige aldersgruppene har typiske redsler som går igjen. Det er flest yngre gutter som er redde for mørket, edderkopper og slanger. Høydeskrekk er en redsel som vi teller flere av på middelaldrende menns skjema. Når det gjelder jenters/kvinners besvarelser er det frykten for at det skal skje noe alvorlig med familiemedlemmer den som flest nevner. Det er så mange som 65 av de 250 som svarer at de har den frykten. Det er 26% av kvinnene. Den redselen som blir nevn nest mest hele 47 ganger, er høydeskrekk. Det vil si 18,8%. Deretter er det tre redsler som like mange nevner, nemlig 43 jenter/kvinner sier at de er redde for selv å bli alvorlig syke eller dø, de er mørkredde og redde for edderkopper. Mange flere redsler blir nevnt, deriblant frykten for slanger og frykten for å bli utsatt for en bilulykke, men også her er det mange typer redsler som bare nevnes noen få ganger eller bare en gang. Da kan vi se at menn og kvinner frykter mye av det samme, men det er flere kvinner enn menn som er redde for at det skal skje noe med sine familiemedlemmer, og det er flere menn enn kvinner som trekker frem høydeskrekk som en av sine redsler. De som var med på spørreundersøkelsen ble også bedt om å vise i hvor høy grad de var redde, på en skala fra 1-10, der 10 er veldig redd og 1 er litt redd. Vi blir overrasket over hvor mange som graderer fryktene sine fra 7 og opptil 10. Det er helt klart et stort flertall som da på den måten viser at de er redde og veldig redde opptil flere ting her i livet. Det er faktisk helt vanlig å ha det slik kan vi si, siden det er så mange som svarer på den måten. Flere har også skrevet at de har hatt forskjellige redsler før som de nå har overvunnet, og den metoden som flest har lykkes med for å overvinne frykten sin, var å utsette seg nettopp for det han eller hun frykter. I spørreskjemaet spør vi også om hvordan de tror folk med samme frykt som seg selv, kan overvinne frykten sin. Så mange som 224 personer mener at løsningen er å møte frykten sin, utføre nettopp det du frykter. Det er 44,8% av de spurte. Det er 97 39

40 av 500, dvs. 19,4% som tror det hjelper å snakke med noen en kjenner eller en terapeut om frykten sin. På resten av skjemaene er det ingen svar på det spørsmålet eller svaret "vet ikke". Flere personer skriver også at det hjelper å be, å tro på en religion eller et livssyn. Av de spurte tror 187 personer at barn er mer redde enn voksne. som ikke tror at barn er reddere enn voksne. Det er av dem mener at barn og voksne er like redde. Resten av skjemaene er blanke på det feltet. Det er 25 av 500 personer som tror at menn er reddere enn kvinner. Det er 9 blanke på det spørsmålet. Resten svarer at de ikke tror at menn mer redde enn kvinner. Flere har svart at de tror menn og kvinner er like redde. Vi kan se av vår undersøkelse at de yngste har andre redsler enn de eldre. De yngste er redde for monstre, spøkelser og store dyr. Mange barn er mørkredde. Men det er også flere voksne som er mørkredde. Mange menn og damer har høydeskrekk. Redselen for at det skal skje noe alvorlig med familiemedlemmer eller med seg selv, den har veldig mange, både barn og voksne, gutter, jenter, menn og kvinner. Hvilke metoder bruker folk i utsatte yrkesgrupper? Det er en metode som trekkes frem som spesielt viktig for å hjelpe redde folk, og for å beholde roen selv i ekstreme situasjoner. Den metoden er å snakke rolig med den som er redd, og å være tilstede for den som har opplevd det ekstreme. Denne metoden nevnes av både politimenn, brannmenn, helsepersonell, lærere og nordsjøarbeidere. I tillegg nevnes det av de intervjuede fra hver av yrkesgruppene, at høye sikkerhetsrutiner, godt utstyr og gode system er viktige for å kunne berolige folk. Hva sier psykologene? Alle de psykologene vi har vært i kontakt med bekrefter at våre første to hypoteser er nyttige metoder å ta i bruk for å overvinne noe du frykter. Det å gradvis nærme seg det du frykter mener de alle er en effektiv metode. Selvfølgelig mener de også at det kan hjelpe med samtaler med psykolog også. Den siste psykologen vi var i kontakt med, Heggestad, mente også at den tredje hypotesen som trinnet hadde tenkt ut, nemlig at du 40

41 møter frykten sammen med en du kjenner som ikke frykter det samme, kunne være en veldig god metode. Den hypoesen satte vi sammen selv på trinnet, vi har ikke lest om den metoden noe sted. Vår egen steg-for-steg modell Underveis i prosjektet vårt har vi lest og hørt at terapeuter og psykologer gjerne benytter seg av steg - for -steg modeller, når de skal hjelpe noen å bli kvitt sin frykt. De hørtes interessante ut, trinnet fikk da lyst til å utvikle sin egen modell for vannskrekk, mørkredsel og redselen for å snakke for en forsamling. Flere av oss har lyst til å prøve den modellen sammen med en vi kjenner godt som ikke frykter det samme. Alle våre tre hypoteser stemmer Det viser seg at alle våre tre hypoteser stemmer, de kan brukes til å overvinne ulike typer av frykt. Det finnes veldig mange flere behandlingsmåter for å overvinne sin frykt. Noen av dem leste vi om på internett. For eksempel å bruke en kognitiv modell, der du forandrer måten å tenke på, da forandres det også på måten du føler deg. Du kan også skrive dagbok eller en journal der du beskriver hva du er redd for og hvorfor. Da kan du se om det er et slags mønster, og da blir det lettere å bryte det mønsteret før du blir engstelig. Hva vi tror på! Vi elever på 7.trinn på Buggeland tror at å bruke en steg-for-steg modell rettet mot din frykt, sammen med en du kjenner godt som ikke har den samme frykten, vil være en fornuftig måte å starte på kampen over sine redsler. Dersom denne modellen ikke skulle nytte, kan du prøve deg på en av de andre metodene som kommer fram i rapporten vår! Uansett har vi sett, nå når vi har fordypet oss i temaet frykt, at det er fullt mulig å overvinne det du frykter! Du må bare ikke gi opp! 41

42 Fortell til andre Ja, vi kan overvinne det vi frykter, på flere måter! Vi er glade for våre funn. Heldigvis kan vi bli kvitt det vi frykter! Det er mange metoder vi kan benytte oss av for å få det til. Det har vi veldig lyst til å fortelle unge og gamle rundt oss! Det blir naturlig at vi informerer våre familiemedlemmer, naboer og venner. Vi planlegger å presentere våre forskningsfunn på en fellessamling på skolen, slik at personalet og våre medelever også får vite hva vi har funnet ut. Det er mange vi vil takke for at det ble mulig å gjennomføre denne forskningsoppgaven. Vi vil rette en stor takk til våre familiemedlemmer, alle som tok seg tid til å svare på våre spørreskjema, rektor Elin Andersen, inspektør Kjetil Henden, inspektør Randi Bjørgan, lærerne på skolen, helsesøster Elisabeth Nordstrand, våre kjekke medelever, barn vi intervjuet i barnehager, pasienter ved Åse bo- og aktivitetssenter, pastoren Dag Eivind Noreid, politimannen Narve Toppe, Brannmesteren og brannmenn ved brannstasjonen i Stavanger, psykologene Camilla Pedersen, Dan Tungland, en munter psykolog fra sørlandet som vi glemte å notere navnet på, Knut Heggeland, sykepleierne Berit Todnem og Anita Egeland og bussjåføren Per Klungtveit som gjorde Stavangerturen mulig! 42

43 43

44 Vedlegg Vår spørreundersøkelse del 1 Vår spørreundersøkelse del 2 Spørsmål til de yngste Spørsmål til politiet Spørsmål til brannvesenet Spørsmål til helsepersonell Svar fra en pastor Vedlegg på Internett 44

45 Vår spørreundersøkelse del 1 45

46 Vår spørreundersøkelse del 2 46

47 Spørsmål til de yngste 47

48 Spørsmål til politiet 48

49 Spørsmål til brannvesenet 49

50 Spørsmål til helsepersonell 50

51 Svar fra en pastor 51

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Innlevert av 3.trinn ved Granmoen skole (Vefsn, Nordland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i 3.klasse ved Granmoen skole har i vinter

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Innlevert av 7D ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi har brukt lang tid, og vi har jobbet beinhardt med dette prosjektet. Vi har

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Hvorfor ser vi lite i mørket?

Hvorfor ser vi lite i mørket? Hvorfor ser vi lite i mørket? Innlevert av 5A ved Volla skole (Skedsmo, Akershus) Årets nysgjerrigper 2015 Hei til dere som skal til å lese dette prosjektet! Har dere noen gang lurt på hvorfor vi ser lite

Detaljer

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene ANITA forteller om søndagsskolen og de sinte mennene Tekst og foto: Marianne Haugerud (Fortellingen bygger på virkelige hendelser, men er lagt i Anitas munn av Stefanusalliansen.) 1 Hei! Jeg heter Anita,

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Skoleundersøkelse om mobbing

Skoleundersøkelse om mobbing Skoleundersøkelse om mobbing Elevskjema - Bokmål Humanistisk fakultet Senter for atferdsforskning Spørreskjema for Zero et program mot mobbing Informasjon til elevene Skolen du går på har valgt å være

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET AUGUST 2012 Hei alle sammen Nå er et nytt barnehage - år i gang igjen, og vi ønsker alle barn og foreldre velkommen til et spennende og kjekt år! Vi gleder oss veldig til

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE I DAG OG I MORGEN av Liv Heløe Scene for mann og kvinne Manuset finnes til utlån på NSKI I DAG OG I MORGEN er et stykke som handler om Inge og Barbro som er et par, bosatt på en øy et sted i Norge. Inge

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo KANDIDATNUMMER NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! (Remember to write your candidate number and page number on every page of the exam.) 2009 Den internasjonale sommerskole

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Hvorfor er det slik?

Hvorfor er det slik? Vi er en klasse med 26 smarte, engasjerte og kule elever. Vi har vært med på nysgjerrigperprosjektet for første gang, og vi har hatt det kjempegøy! Vi har lært masse, og hatt det morsomt sammen alle sammen.

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 1 Forord 2. klasse ved Hedemarken friskole har hatt mange spennende og morsomme

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte?

Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte? Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte? Innlevert av 5. trinn ved Haukås skole (Bergen Kommune, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2011 Ansvarlig veileder: Birthe Hodnekvam Antall deltagere

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 Den gamle mannen og døden Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Hvem i familien er mest opptatt av energibruken?

Hvem i familien er mest opptatt av energibruken? Hvem i familien er mest opptatt av energibruken? Innlevert av 7. trinn ved Haukås skole (Bergen Kommune, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2013 Vi var med i forskningskampanjen der vi målte temperaturen hjemme

Detaljer

Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv?

Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv? Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv? Innlevert av 7.trinn ved Bispehaugen skole (Trondheim, Sør-Trøndelag) Årets nysgjerrigper 2011 Da sjuende trinn startet skoleåret med naturfag, ble ideen om

Detaljer

Hvorfor begynner folk å snuse, og hvorfor klarer de ikke å slutte?

Hvorfor begynner folk å snuse, og hvorfor klarer de ikke å slutte? Hvorfor begynner folk å snuse, og hvorfor klarer de ikke å slutte? Innlevert av 5-7 ved Samfundet skole, Egersund (Eigersund, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2012 Vi er tre jenter i fra 6 og 7 klasse. Vi

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Nysgjerrigper-konkurransen 2017

Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Hva får oss til å miste konsentrasjonen? Forskere: 7.trinn ved Gullhaug skole (Bærum, Akershus) Nysgjerrigper-konkurransen arrangeres av Norgesforskningsråd

Detaljer

Hva er din største utfordring når det handler om å selge og å rekruttere?

Hva er din største utfordring når det handler om å selge og å rekruttere? Hva er din største utfordring når det handler om å selge og å rekruttere? 3 vanlige feil de fleste gjør som dreper veksten i vår bedrift: 1. Vi gjør det om oss. Selvfølgelig ønsker du å dele det du selv

Detaljer

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke.

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke. RABBIT HOLE av David Lyndsay-Abaire Scene for mann og kvinne. Rabbit hole er skrevet både for scenen og senere for film, manuset til filmen ligger på nettsidene til NSKI. Det andre manuset kan du få kjøpt

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Nysgjerrigpermetoden for elever. Arbeidshefte for deg som vil forske selv

Nysgjerrigpermetoden for elever. Arbeidshefte for deg som vil forske selv Nysgjerrigpermetoden for elever Arbeidshefte for deg som vil forske selv facebook.com/nysgjerrigper.no nys@forskningsradet.no nysgjerrigper.no Om Nysgjerrigpermetoden og dette heftet Nysgjerrigpermetoden

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Hvorfor blir vi røde i ansiktet når vi har gym?

Hvorfor blir vi røde i ansiktet når vi har gym? Hvorfor blir vi røde i ansiktet når vi har gym? Laget av 6.klasse Tollefsbøl skole.april 2011 Innholdsliste Innledning side 3 Hypoteser side 4 Plan side 5 Dette har vi funnet ut side 6 Brev side 6 Informasjon

Detaljer

Kjære unge dialektforskere,

Kjære unge dialektforskere, Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Minnebok. Minnebok BOKMÅL Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET JUNI 2012 Hei alle sammen Dette er det siste tilbakeblikket som blir skrevet dette barnehageåret, og vi på Sverdet vil benytte anledningen til å si tusen takk for et kjempe

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL Minnebok for barn 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når

Detaljer

Er det flest pensjonister i Gran sentrum, en vanlig hverdag, midt på dagen?

Er det flest pensjonister i Gran sentrum, en vanlig hverdag, midt på dagen? Er det flest pensjonister i Gran sentrum, en vanlig hverdag, midt på dagen? Innlevert av 7. ved Trintom (Gran, Oppland) Årets nysgjerrigper 2013 Vi i 7.klasse på Trintom skole hadde lyst til å forske etter

Detaljer

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Anders: Jeg tror Gud er en mann, kanskje bare en ånd. Jeg tror at han har stor stemme! Eli: Jeg tror Gud er en mann.

Detaljer

Orker vi mer etter at vi har spist frokost?

Orker vi mer etter at vi har spist frokost? Orker vi mer etter at vi har spist frokost? Innlevert av 3 klasse ved Madlavoll skole (Stavanger, Rogaland) Årets Nysgjerrigper 2016 Vi i 3.klasse ved Madlavoll skole i Stavanger er en lærevillig og nysgjerrig

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015.

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. Hver avdeling har valgt sitt land og laget et fabeldyr som barna har funnet navn til og laget en fabel om. «En vennskapsreise, - fra Norge til Kina og Libanon

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Forvandling til hva?

Forvandling til hva? Innledning Hei! Velkommen til boka. Den er skrevet til deg fordi jeg ønsker at du skal forstå at du er skapt av Gud på en helt fantastisk måte med en spennende og nydelig seksualitet. Jeg håper, og har

Detaljer

Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss

Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss Innlevert av 7C ved Nord-Aurdal Barneskole (Nord-Aurdal, Oppland) Årets nysgjerrigper 2014 Vi valgte ut dette temaet

Detaljer

Hvorfor knuser glass?

Hvorfor knuser glass? Hvorfor knuser glass? Innlevert av 3. trinn ved Sylling skole (Lier, Buskerud) Årets nysgjerrigper 2013 Ansvarlig veileder: Magnhild Alsos Antall deltagere (elever): 7 Innlevert dato: 30.04.2013 Deltagere:

Detaljer

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon? INDECENT PROPOSAL FORHISTORIE: Diana og David har gått langt for å ordne opp i økonomien sin. De har fått et tilbud: Diana har sex med en annen mann, mot en stor sum penger. I etterkant av dette er paret

Detaljer

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet. 7 Vedlegg 4 Spørreskjema for elever - norskfaget Spørsmålene handler om forhold som er viktig for din læring. Det er ingen rette eller gale svar. Vi vil bare vite hvordan du opplever situasjonen på din

Detaljer

Prosjekttittel: Hvordan er humøret/oppførselen vår etter at vi har sett en film av ulike

Prosjekttittel: Hvordan er humøret/oppførselen vår etter at vi har sett en film av ulike Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Hvordan er humøret/oppførselen vår etter at vi har sett en film av ulike sjangere? Klasse: 7D Skole: Eiksmarka skole (Bærum, Akershus) Antall deltagere (elever):

Detaljer

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere

Detaljer

Abel 7 år og har Downs

Abel 7 år og har Downs Abel 7 år og har Downs Abel glæder sig til at begynde i skolen. Når Abel er glad, er han meget glad, og når han er ked af det, er han meget ked af det. Abel har Downs syndrom og han viser sine følelser

Detaljer

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40: INNGANGSPROSESJON Bære korset: Andreas Bære blomster og sette på alteret pluss tenne lys under forbønnen: Angelica og Stine Marie Bære nattverdsbegeret: André Bære nattverdsbrødet: Ragnhild H Bære nattverdsvinen:

Detaljer

Bekkestua Barneskole, klasse 3A, Bærum kommune, Akershus fylke

Bekkestua Barneskole, klasse 3A, Bærum kommune, Akershus fylke Bekkestua Barneskole, klasse 3A, Bærum kommune, Akershus fylke 1. Dette lurer vi på Endelig var det tid for Nysgjerrigper! Vi begynte prosjektet med å lage en Nysgjerrigperpostkasse som vi kunne putte

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2009

Årets nysgjerrigper 2009 Årets nysgjerrigper 2009 Prosjekttittel: Hvorfor kommer det støv? Klasse: 6. trinn Skole: Gjerpen Barneskole (Skien, Telemark) Antall deltagere (elever): 2 Dato: 29.04.2009 Side 1 Vi er to jenter fra 6a

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

FEM REGLER FOR TIDSBRUK

FEM REGLER FOR TIDSBRUK FEM REGLER FOR TIDSBRUK http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Mange av oss syns at tiden ikke strekker til. Med det mener vi at vi har et ønske om å få gjort mer enn det vi faktisk får gjort. I

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Når mamma, pappa eller et søsken er syk MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2009

Årets nysgjerrigper 2009 Årets nysgjerrigper 2009 Prosjekttittel: Hvorfor gråter vi? Klasse: 7. trinn Skole: Gjerpen Barneskole (Skien, Telemark) Antall deltagere (elever): 4 Dato: 29.04.2009 Side 1 Til å begynne med må vi si

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2010

Årets nysgjerrigper 2010 Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Finnes det jente og guttefarger? Klasse: 1.-4.trinn Skole: Konsvik skole (Lurøy, Nordland) Antall deltagere (elever): 13 Dato: 22.04.2010 Side 1 Vi takker foreldrene

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Emilie 7 år og er Hjerteoperert

Emilie 7 år og er Hjerteoperert Emilie 7 år og er Hjerteoperert Emilie bor i Oslo, men hun savner sine bedsteforældre og kusine, der bor i Nordnorge. Emilie har et specielt hjerte, hun har pacemaker. Det er godt for hjertet at løbe og

Detaljer

Hvorfor liker noen å lese, mens andre ikke liker det?

Hvorfor liker noen å lese, mens andre ikke liker det? Hvorfor liker noen å lese, mens andre ikke liker det? Innlevert av 5. -7.klasse ved Norwegian Community School (Nairobi, Utlandet) Årets nysgjerrigper 2015 Vi går på den Norske skolen i Kenya og vi er

Detaljer

TIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger

TIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger Identifikasjonsboks TIMSS & PIRLS 2011 Spørreskjema for elever Bokmål 4. trinn Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger ILS Universitetet i Oslo 0317 Oslo IEA, 2011 Veiledning I dette heftet

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Om du føler at du trenger mer bakgrunn, gå tilbake å lytt til webinaropptaket # 3. Der forteller jeg mer om hvorfor og hva som

Detaljer

FIRST LEGO League. Stjørdal 2012. Daniel Storsve Gutt 11 år 0 Henrikke Leikvoll Jente 11 år 0 Elias Bakk Wik Gutt 11 år 0 Julie Dybwad Jente 11 år 0

FIRST LEGO League. Stjørdal 2012. Daniel Storsve Gutt 11 år 0 Henrikke Leikvoll Jente 11 år 0 Elias Bakk Wik Gutt 11 år 0 Julie Dybwad Jente 11 år 0 FIRST LEGO League Stjørdal 2012 Presentasjon av laget Hell seniors 2 Vi kommer fra Hell Snittalderen på våre deltakere er 11 år Laget består av 2 jenter og 5 gutter. Vi representerer Lånke skole Type lag:

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET MAI 2012 Hei alle sammen! Tusen takk for enda en super måned sammen med barna deres! Det har skjedd mye den siste måneden, med bursdager, 17.mai-forberedelser og feiring,

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET OKTOBER 2012 Hei alle sammen Takk for enda en kjekk måned sammen med barna deres! Det har skjedd mye denne måneden også, mange fine turer, god lek og spennende samtaler.

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre)

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre) Malta uke 3 Så var vi alt på den siste uken, på tirsdagen arrangerte vi en «Beauty dag» på saura home. Vi Vasket hendene og masserte inn med fuktighets krem og lakkerte neglene deres. Det var mange som

Detaljer

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen!

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Unngå å dille og dalle når du leverer barnet i barnehagen. Er du bestemt og tydelig gjør du dere begge en tjeneste. Illustrasjonsfoto: Shutterstock Synes du det er

Detaljer

Min lese-, skrive- og tegnebok når en jeg er glad i er syk

Min lese-, skrive- og tegnebok når en jeg er glad i er syk En bok for barn som pårørende Min lese-, skrive- og tegnebok når en jeg er glad i er syk Mitt navn er:.. Skrevet av psykiatrisk sykepleier Britt Helen Haukø, med hjelp fra barneansvarlige ved sykehuset

Detaljer

Kan man gjennkjenne favoritt colaen sin i blinde blant mange cola merker?

Kan man gjennkjenne favoritt colaen sin i blinde blant mange cola merker? Kan man gjennkjenne favoritt colaen sin i blinde blant mange cola merker? Innlevert av gruppe i 7A ved Nord- Aurdal Barneskole (Nord-Aurdal, Oppland) Årets nysgjerrigper 2015 COLATESTEN Vi har lyst til

Detaljer

1. januar Anne Franks visdom

1. januar Anne Franks visdom 1. januar Anne Franks visdom Den jødiske jenta Anne Frank bodde i Holland under siste verdenskrig. Vennlige mennesker gjemte henne unna så hun ikke skulle bli tatt. Hun havnet likevel i en av Hitlers dødsleirer

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke

Detaljer

NYSGJERRIGPER. Blir man mer sulten av å svømme eller er det bare noe man tror?

NYSGJERRIGPER. Blir man mer sulten av å svømme eller er det bare noe man tror? NYSGJERRIGPER Blir man mer sulten av å svømme eller er det bare noe man tror? Dette lurer vi på Vi er 5. trinn på Vestby skole. Vi ville være med på Nysgjerrigperkonkurransen. For å finne ting vi kunne

Detaljer

Sommer på Sirkelen. Vi lager hytte

Sommer på Sirkelen. Vi lager hytte Sommer på Sirkelen Vi lager hytte Streiken er over og både store og små er glade for å være tilbake til barnehagen igjen. Gustav forklaret de andre barna slik: "de voksne var ikke enig med sjefen sin"

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund

Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var

Detaljer