Rapport. Undersøkelse av skolebygg i Trondheim kommune. Hovedfunn og trender fra spørreundersøkelse gjennomført ved 12 utvalgte skoler.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport. Undersøkelse av skolebygg i Trondheim kommune. Hovedfunn og trender fra spørreundersøkelse gjennomført ved 12 utvalgte skoler."

Transkript

1 SBF 2011A Åpen Rapport Undersøkelse av skolebygg i Trondheim kommune Hovedfunn og trender fra spørreundersøkelse gjennomført ved 12 utvalgte skoler Forfattere Kari Hovin Kjølle, Geir K. Hansen, Hans Petter Ulleberg

2 Postadresse: Sentralbord: Telefaks: Foretaksregister: Rapport Undersøkelse av skolebygg i Trondheim kommune Hovedfunn og trender fra spørreundersøkelse gjennomført ved 12 utvalgte skoler EMNEORD: Emneord Versjonsnummer DATO FORFATTERE Kari Hovin Kjølle, Geir K. Hansen, Hans Petter Ulleberg OPPDRAGSGIVER(E) Trondheim kommune, Rådmannens fagstab Oppvekst OPPDRAGSGIVERS REF. Vidar Kvamstad, Pia Skog ANTALL SIDER OG VEDLEGG: 44 SAMMENDRAG På oppdrag fra Trondheim kommune er det våren 2011 gjennomført en undersøkelse blant noen utvalgte skoler i kommunen om skoleanleggets utforming sett i forhold til undervisnings- og arbeidsformer. Trondheim kommunes formål med denne undersøkelsen er å øke kunnskapen om det fysiske miljøets betydning for trivsel, læring og utvikling i skolen, sett opp mot faktorer som pedagogikk, organisering og drift. Hensikten med undersøkelsen er å finne noen svar på hvordan skoleanlegg i kommunen fungerer og avdekke kvaliteten ved ulike typer skolebygg. Videre er målet at den skal bidra til økt forståelse for hvordan skoleanlegg kan utnyttes best mulig og samtidig understøtte pedagogiske og læringsmessige behov. Samspillet mellom arkitektonisk utforming, pedagogikk og organisering av skolehverdagen blir belyst i undersøkelsen. I denne forenklede rapporten presenteres og drøftes kun hovedfunn og hovedtrekk, samt enkelte utvalgte tema fra materialet som foreligger. UTARBEIDET AV Kari Hovin Kjølle, SINTEF Byggforsk, Geir Karsten Hansen, NTNU, Hans Petter Ulleberg, NTNU KONTROLLERT AV Cecilie Flyen Øyen GODKJENT AV Kari Hovin Kjølle SIGNATUR SIGNATUR SIGNATUR SBF 2011A 0099 ISBN GRADERING Åpen GRADERING DENNE SIDE Åpen 1 av 44

3 Historikk DATO SBESKRIVELSE Versjon Versjonsnummer 2 av 44

4 Forord og sammendrag På oppdrag fra Trondheim kommune har en gruppe forskere fra SINTEF og NTNU gjennomført en undersøkelse blant noen utvalgte skoler i kommunen om skoleanleggets utforming sett i forhold til undervisnings- og arbeidsformer. Undersøkelsen er gjennomført våren Det er forsket lite på sammenhengen mellom arkitektur og pedagogikk i skolen, og behovet for mer kunnskap om dette er derfor stort. Det er et prisverdig initiativ som Trondheim kommune her har tatt for å bidra til en økt kunnskap om effekter av skolebygget og dets utforming for skolens formål. Denne rapporten omhandler en undersøkelse av 12 ulike type skoler hvor vi har sett på det fysiske miljøets betydning for trivsel, læring og utvikling i skolen sett opp mot faktorer som pedagogikk, organisering og drift. Datamateriale er innhentet gjennom en kvantitativ undersøkelse med åpning for enkelte kvalitative kommentarer. I rapporten presenteres og drøftes hovedfunn og hovedtrekk, samt enkelte utvalgte tema. Bestillingen var en liten undersøkelse med begrensede midler til rådighet, og prosjektets rammer tilsier at resultatene presenteres i en noe forenklet rapportering. Arbeidet har vært gjennomført i et tverrfaglig samarbeid mellom forskere med bakgrunn som arkitekter og pedagoger og hvor følgende personer har deltatt: Hans Petter Ulleberg førsteamanuensis, NTNU Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, Pedagogisk Institutt Geir Karsten Hansen førsteamanuensis, NTNU Fakultet for arkitektur og billedkunst, Institutt for byggekunst, prosjektering og forvaltning Wibeke Knudsen forsker, SINTEF Nord Kari Hovin Kjølle forsker, SINTEF Byggforsk, Energi og arkitektur Selve gjennomføringen av den web-baserte spørreundersøkelsen er utført av firmaet Sentio AS v/sosiolog Roar Håskjold. Utforming av spørsmålsstillinger i spørreundersøkelsen for elever og personale har vært gjennomført i nært samarbeid mellom forskerne og personer fra rådmannens fagstab i kommunen. I tillegg ble det opprettet en referansegruppe bestående av pedagoger, en representant fra Ungdommens bystyre og en representant fra Utdanningsforbundet. I hovedsak har følgende personer, alle fra rådmannens fagstab, deltatt i dette arbeidet: Vidar Kvamstad rådgiver, prosjektleder Pia Skog rådgiver, saksbehandler Steinar Johnsen rådgiver fram til Marit Herrem ressursperson, tidligere rektor ved Steindal skole Trondheim Kari Hovin Kjølle, prosjektleder SINTEF Byggforsk Versjonsnummer 3 av 44

5 Innholdsfortegnelse 1 Introduksjon Bakgrunn Målsetting med undersøkelsen Problemstillinger Metoder Begrensninger ved undersøkelsen Presentasjon av undersøkelsen Begrepsavklaringer og hovedfokus Oversikt over utvalg Resultat fra spørreundersøkelsen Representativitet i svar Hovedfunn /trender Hovedfunn og trender elever Hovedfunn og trender lærere og personale Betydningen av skolebyggets utforming ift læringsprosesser - utvalgte tema Skoleanleggets arkitektoniske utforming, uttrykk og identitet og trivsel Arbeidsformer og hvor elever lærer best Støy og uro og steder for konsentrasjon Uutnyttet areal potensial i skolebygget Faktorer som hemmer eller fremmer Refleksjoner over anvendelse av materiale fra undersøkelsen Konklusjon og forslag til videre studier Referanser Appendix Forhold med størst positivt eller negativt fokus - for hhv elever og personale ved de ulike skoletypene Klasseromsskoler Åpne skoler Fleksible skoler Workshop undersøkelse skolebygg BILAG/VEDLEGG Versjonsnummer 4 av 44

6 1 Introduksjon Gjennom undersøkelsen av skolebygg som denne rapporten omhandler har Trondheim kommune ønsket å starte arbeidet med å øke kunnskapen om det fysiske miljøets betydning i skolen. Det er uttrykt et behov for økt forståelse for hvilke muligheter og avgrensninger som ligger i den fysiske utformingen av skoleanlegget som helhet og byggene tilhørende anlegget. Dessuten er det uttrykt behov for å etablere et bedre grunnlag for nye målsettinger og føringer for videre utvikling av skoleanlegg i Trondheim. 1.1 Bakgrunn Trondheim kommunes målsetting med utformingen av skolebygg har siden 1996 vært knyttet til læreplaner og prinsipper for opplæring bestemt på sentralt hold. Nåværende gjeldende prinsipper er nært knyttet til Læringsplakaten som er en del av læreplanverket for Kunnskapsløftet (2006) og inneholder elleve grunnleggende plikter som gjelder for alle skoler. Disse forpliktelsene skal danne utgangspunkt for innhold, analyse og videreutvikling av skolens virksomhet. De elleve grunnleggende pliktene er som følger: Skolen og lærebedriften skal: gi alle elever like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre stimulere elevenes lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet stimulere elevene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenking stimulere elevene i deres personlige utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse legge til rette for elevmedvirkning og for at elevene kan foreta bevisste verdivalg og valg av utdanning og fremtidig arbeid fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter stimulere, bruke og videreutvikle den enkelte lærers kompetanse bidra til at lærere og instruktører fremstår som tydelige ledere og som forbilder for barn og unge sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring legge til rette for samarbeid med hjemmet og sikre foreldre / foresattes medansvar i skolen legge til rette for at lokalsamfunnet blir involvert i opplæringa på en meningsfylt måte Prinsippene i Læringsplakaten" forholder seg til gjeldende bestemmelser i Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa, kalt Opplæringsloven (KD, 2010). Opplæringslovens kapittel 9a omhandler elevenes skolemiljø, og 9a-2 omhandler det fysiske miljøet i skolen. De tre første avsnittene i denne paragrafen gjengis her: Skolane skal planleggjast, byggjast, tilretteleggjast og drivast slik at det blir teke omsyn til tryggleiken, helsa, trivselen og læringa til elevane. Det fysiske miljøet i skolen skal vere i samsvar med dei faglege normene som fagmyndigheitene til kvar tid anbefaler. Dersom enkelte miljøtilhøve avvik frå desse normene, må skolen kunne dokumentere at miljøet likevel har tilfredsstillande verknad for helsa, trivselen og læringa til elevane. Versjonsnummer 5 av 44

7 Alle elevar har rett til ein arbeidsplass som er tilpassa behova deira. Skolen skal innreiast slik at det blir teke omsyn til dei elevane ved skolen som har funksjonshemmingar.... Målsettingen for nye skolebygg i Trondheim er delvis utledet fra denne paragrafen, Opplæringsloven generelt og prinsippene i Læringsplakaten. Nye skolebygg i kommunen skal planlegges med en fleksibilitet som gjør at det kan ivareta behovene i flere tiår framover 1. Intensjonen er beskrevet i sitatet nedenfor. Sitatet viser en typisk beskrivelse av intensjonen med et nytt skoleanlegg i kommunen....nye læreplaner og ny teknologi gjør at vi kan være sikker på at endringer vil komme, og at de vil komme stadig hyppigere. Det vil derfor være viktig å bygge et bygg som lett kan tilpasses nye situasjoner. Skoleanlegget vil stå i flere tiår, men ikke innholdet. Funksjonene i anlegget må lett kunne endres i tråd med utviklingen. Målsettingen slik den er formulert 2 for Trondheim kommunes skoleanlegg de siste 15 årene gjengis her i sin helhet: a. Generelle hovedmål for skolebygg i Trondheim skape et tidsriktig skoleanlegg som skal være en ressurs for å løse utfordringene i læreplanen gjøre bygget så fleksibelt at gruppestørrelser, organisasjonsformer, undervisningsopplegg og arbeidsmåter lett kan tilpasses senere læreplaner/formål utforme en skole som skal være et kultursentrum i nærmiljøet vektlegge et godt og estetisk arbeidsmiljø for elever og ansatte b. Retningslinjer for utvikling av skoleanlegg i Trondheim Alle trinn skal ha sin elevbase (med garderober, arbeidsplasser for elevene, formidlingsrom, grupperom, felles aktivitetsareal, lager ) IKT skal være et naturlig hjelpemiddel på alle trinn og i de fleste fag Skolebiblioteket og øvrige spesialrom skal være lett tilgjengelig og brukes aktivt som tillegg til elevbasene Det skal tilrettelegges en fellesarena i skolebygget der det er mulighet for samling av alle skolens elever litt avhengig av størrelsen på skolen Det skal tilrettelegges for kantinedrift / skolemåltid for elevene Administrasjonsavdelinga skal være lett tilgjengelig for besøkende og ansatte / elever Personalrommet skal også være møterom for andre brukergrupper / nærmiljøet Alle rom skal brukes mest mulig i løpet av dagen / uka, og det skal finnes gode løsninger for ulike sambruksfunksjoner Det skal sikres god tilgjengelighet / funksjonalitet også for funksjonshemmede elever (universell utforming) Skoleanlegget skal invitere til nærmiljøtiltak og aktiv bruk etter ordinær arbeidstid. Soneinndeling skal skille mellom private områder (elevbaser, lærerkontor, administrasjon) og offentlige deler av skolebygget (elevkantine, fritidslokale, musikkavdeling evt. andre spesialrom) Det skal være lett tilgjengelighet til skolens uteområde slik at dette blir en lærings- / aktivitetsarena i forlengelse av innearealet 1 Sitat hentet fra et plan-og funksjonsprogram ifbm planlegging av nytt av skoleanlegg med idrettshall ved Spongdal skole 2 Samme som fotnote1. Versjonsnummer 6 av 44

8 Skoleanleggets uteområde skal deles i aktivitetssoner som gir rom for forskjellige aktiviteter. Skolens nærområde kan bidra til ytterligere mulighet for fysisk utfoldelse og rekreasjon Det skal legges vekt på trafikksikkerhet i skoleområdet, både i forbindelse med parkering, vareleveranser og henting / bringing av elever c. Økonomi I de skisserte løsninger ligger det også en økonomisk begrunnelse: større fleksibilitet i håndteringen av endringer i elevtall større fleksibilitet og utnytting av personalressursen d. Arkitektenes utfordringer Disse retningslinjene stiller følgende krav til arkitektene: en god organisering av uteområdet inklusiv trafikkløsninger / parkering skolebygget må soneinndeles på enkel måte sambruksareal for skole og nærmiljø må få en hensiktsmessig plassering det må legges vekt på en praktisk utforming av elevbasene gode lysforhold (dagslys) og akustiske forhold må prioriteres intern kommunikasjon må minimaliseres og ikke bidra til støy i bygget skolebygget må gis en estetisk utforming 1.2 Målsetting med undersøkelsen Formålet med denne undersøkelsen er å øke kunnskapen om det fysiske miljøets betydning for trivsel, læring og utvikling i skolen, sett opp mot faktorer som pedagogikk, organisering og drift. Skoleanleggets kvalitet skal avdekkes gjennom å undersøke sammenhengen mellom den fysiske utforming av anlegget sett opp mot læring, undervisnings- og arbeidsformer, samt drift av skolen. Det forventede resultatet av undersøkelsen er at den skal gi noe svar på hvordan skoleanlegg i kommunen fungerer. Videre skal undersøkelsen bidra til økt forståelse for hvordan skoleanlegg kan utnyttes best mulig og understøtte pedagogiske og læringsmessige muligheter. Prosjektet er viktig ift å belyse samspillet mellom arkitektonisk utforming, pedagogikk og organisering av skolehverdagen. 1.3 Problemstillinger Målsettingen for utforming av Trondheim kommunes skoleanlegg beskriver at skolebygget skal utformes fleksibelt for å kunne tilpasses endringer i arbeids- og undervisningsformer. Målene for baseareal og andre typer areal/rom er nevnt, men det gjelder sentrale mål ift elevenes læring, sosialisering og dannelse. I praksis vil dette fungere som overordnete og generelle retningslinjer for aktørene som er medvirkende i prosessen. Slike retningslinjer gir tilsynelatende fritt rom for egen tolkning av innhold og for en kreativ prosess. Blant annet for arkitekten kan det bety et ønsket kreativt spillerom i prosessen med å transformere informasjonen til tegning og detaljering av skolebyggets utforming. Samtidig gir generelle retningslinjer en klar risiko for feiltolkninger og muliggjør således et skolebygg med en utforming som bidrar til en lavere kvalitet enn ønsket. For elever og lærere i deres daglige bruk kan det i så fall skape unødvendige friksjoner og i verste fall hemme undervisningen og læringsprosesser. For kommunen som eier kan det i verste fall medføre ombygginger og økte kostnader. Versjonsnummer 7 av 44

9 Trondheim kommune har innført rutine og system for gjennomføring av en bred medvirkningsprosess med utarbeidelse av plan- og funksjonsprogram for hver ny skole eller oppgradering av eksisterende skoler. Det legges ned et betydelig arbeid for at planprogrammet skal bli best mulig. Likevel har man i kommunen erfart at enkelte av skoleanleggene som er tatt i bruk de senere årene ikke er tatt i bruk slik de var tenkt. Av den grunn er kommunens hovedfokus for tiden rettet mot følgende: 3 " det å ta i bruk et nytt skolebygg fordrer et organisasjonsmessig utviklingsarbeid. I disse prosessene er det sannsynligvis ikke satt inn nok ressurser, eller tilrettelagt for kompetanseheving knytta til organisasjonsutvikling i skolene. For de skoler som har tatt i bruk et nytt anlegg de siste ti år har organisasjonsutviklingen foregått samtidig med innføringen av kunnskapsløftet og læringsplakaten." Kommunen er opptatt av skolebyggets levetid og hvordan det skal utformes for å være robust nok til å tåle endringer. Det skal videre være uavhengig av trender, og av faglige, økonomiske, miljømessige og juridiske krav som vil måtte komme. Videre ønsker kommunen en tilrettelegging av arealer som passer godt for undervisning uavhengig av fag og uavhengig av pedagogisk praksis, samt tilrettelegging for elevenes egenaktivitet og oppfølging av denne. Den forskning som finnes vedrørende skolebygg er ikke entydig på hvilken type skolebygg som fremmer elevers læring, sosialisering og dannelse. Skoleforskningsmiljøer ser ut til å være ganske enige om betydningen av god kompetanse og klasseledelse. Mange viser til John Hatties metastudie (Hattie, 2009) av elevprestasjoner og faktorer som påvirker prestasjonene. Blant hans 137 faktorer var skolebygget nevnt som en av de minst viktige. Men Hatties studier baserer seg på data innsamlet på 1980-tallet da andre pedagogiske idealer var gjeldende. Endringer siden den gang, og som kommer klarest til uttrykk når det gjelder skoleanlegget, er skolefritidsordningen, 6-åringenes inntreden og ønske om mer plass til praktisk virksomhet i opplæringen, samt sambruk mellom skole og nærmiljø. I debatten som fulgte om endringer og reformer i skolen ble det påpekt behov for undervisningsmetoder som forener mangesidig kunnskapstilegnelse med praktisk virkelighet. Videre ble det påpekt at det er viktig å utvikle barnas følelsesliv, deres personlighet og estetiske sans. Østlandsforskning har på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet utført en begrenset kartlegging av nasjonal og internasjonal forskning på sammenhenger mellom elevers læringsutbytte og skolebygg (Schanke & Skålholt, 2008). De avdekket en tendens at et sentralt område er elevers oppfatninger av skolebygget, hvor mye de oppfatter av arkitektoniske kvaliteter, hva de opplever som estetisk bra eller ikke, og hvordan fysiske rammer påvirker deres skolehverdag. Et annet viktig tema var klassestørrelser og læringsutbytte. Generelt fant de at det finnes endel forskning på skolebyggs følger for læring, men det finnes ikke nok forskning til å kunne si hvilken romorganisering eller typologi av skolebygg som vil fungere best for læringsutbytte. Veiledningsheftet "Skoleanlegg forbedring og fornyelse" (Buvik m fl, 1995) 4 ble utarbeidet for å dekke et økt behov for veiledning i forbindelse med planlegging av nybygg og utbedringer av eksisterende 3 Sitat om nåværende fokus ifbm nye skolebygg er hentet fra et notat utarbeidet av Kommunaldirektør for oppvekst og utdanning til Oppvekstkomiteen, datert Veiledningsmaterialet ble utarbeidet for kommuner og fylkeskommuner som sto foran bygging eller ombygging av skoler. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og Kommunenes Sentralforbund nedsatte i 1994 et redaksjonsutvalg som fikk i oppdrag å lage denne veiledningen. Versjonsnummer 8 av 44

10 skoleanlegg. I heftet presenteres aktuelle problemstillinger kombinert med eksempler på løsninger. Det pekes på at alle mennesker er med på å forme omgivelsene. Det å bidra til å utvikle barns evne til å forstå hvorfor og på hvilken måte arkitektur påvirker deres hverdagsliv, kan på den ene siden gi dem en rikere opplevelse av deres fysiske omgivelser. Videre kan en utvikling av deres evne til å vurdere form og formgiving gi økt forståelse for kvaliteter i omgivelsene, utløse engasjement i planlegging av omgivelsene, og samtidig utvikle deres kreative evner. På den annen side kan barns evne til å forstå skolebyggets og skoleanleggets arkitektur bidra til at de lærer at politiske, økonomiske og kulturelle strømninger i samfunnet avspeiles i de fysiske omgivelser, hvilket blir lagt vekt på i undervisningen at barn skal bli klar over. Derfor vil det være nyttig å undersøke om læring kan knyttes direkte til bygget, og i så fall hvorfor og hvordan. Når det gjelder andre type arbeidsplasser, som kontorarbeidsplasser, finnes det derimot mer forskning om sammenhengen mellom bygningens arkitektur, struktur og organisering av rom og arealer i forhold til ulike type arbeidsformer og brukernes fornøydhet med arbeidsplassløsningen. I løpet av de siste årene har mange virksomheter erstattet sine tidligere cellekontorløsninger med ulike typer åpne og innovative kontorløsninger, nettopp med mål om større arealeffektivitet og å kunne stimulere til nye og endrede arbeidsformer. I samfunnet generelt er arbeidsformer i stadig endring som en følge av tilgang til nye eller endrede IKT-løsninger og andre verktøy, endring av arbeidsprosesser samt økt viten om hvordan kunnskap produseres. Motivene for valg av nye kontorløsninger er ofte et ønske om mer samarbeid og kommunikasjon på tvers av fag og grupper, økt fokus på blant annet teamarbeid, prosjektorganisering av arbeid og entreprenørskap. Slike motiv er også gyldige for skolebygg som arbeidssted for elever som fremtidige arbeidstakere og personalet som utviklingsorienterte arbeidstakere. For å kunne lykkes med nye arbeidsplassløsninger har man gjennom praksis og forskning erfart at det er nødvendig å avdekke i forkant hvilke type arbeidsoppgaver som skal foregå i bygget, i hvilken grad arbeidsmåter og arbeidsformer krever ulike type areal og steder, hvilke forskjellige fasiliteter som kreves, behov for og grader av skjerming, tilrettelegging for enkeltindivider såvel som for grupper etc. Med andre ord er det nødvendig å avdekke hva som understøtter arbeidet i virksomheten og fremmer nye og endrede arbeidsmåter og arbeidsformer. For å lykkes må løsningen utformes slik at den i praksis inviterer til nytenking og forandring, og at den er slik at det er mulig med liten tids- og ressursbruk å gjennomføre endringer i de fysiske omgivelser i takt med endringer i arbeidstyper og arbeidsformer. Vi skiller ofte mellom byggets/anleggets arkitektoniske egenskaper som er enklere å endre og arkitektoniske faktorer som er mer krevende å endre. Blant faktorene som er enklere å endre kan nevnes estetiske kvaliteter som innredning, belysning og utstyr, farger, kunst og elevarbeider, samt orden, renhold og vedlikehold. Blant de mer krevende arkitektoniske kvaliteter å endre er faktorer som konstruksjoner, romutforming og romsammenhenger, dagslysforhold og utsyn, kontakt med utearealer, samt materialer og transparens 5. Endringer må kunne utføres innenfor eksisterende hovedstruktur eller hovedkonstruksjon, og arbeidsplassløsningen gi muligheter for å fjerne, omplassere eller legge til elementer og systemer. Løsningen må med andre ord være fleksibel og tilpasningsdyktig. Sentrale begreper knyttet til tilpasningsdyktighet er generalitet, fleksibilitet og elastisitet. Prinsippet generalitet handler om at rommene har en størrelse og en utforming som gjør at de kan brukes av flere typer aktiviteter og brukergrupper. Prinsippet fleksibilitet handler om at rom på en relativt enkel måte endres i størrelse, innredning og utstyr for å tilrettelegges for forskjellige aktiviteter og brukergrupper. Mens prinsippet elastisitet handler om at bygningsanlegget er tilrettelagt slik at virksomheter kan vokse og minke. For et skoleanlegg vil det 5 Transparens brukes som et begrep innen arkitektur og kunnskapsproduksjon, blant annet ifbm nye kontorløsninger. Begrepet henviser til romløsninger og materialbruk som bidrar til at brukere ser hverandre, hører hva som blir sagt og kan følge med på hva som foregår, med andre ord bidrar til kunnskapsoverføring og læring av hverandre/andre. Versjonsnummer 9 av 44

11 innebære at ett eller flere av byggene eller deler av bygg kan skilles fra og benyttes til andre formål, eller motsatt at skolen kan utvides og gi plass til nye aktiviteter eller flere elever. Figuren viser et analytisk rammeverk for å undersøke og evaluere brukererfaringer: Den er utarbeidet av Jacqueline C. Vischer. Tilsvarende motiv som for kontorløsninger gjelder også for kommunens skolebygg, om fleksibel løsning og byggets beskaffenhet med tilrettelegging for fremtidige endringer. Hva elever og personale, de som er brukere i eksisterende skolebygg, opplever fungerer godt og mindre godt i eget skoleanlegg vil dermed kunne ha vesentlig betydning som erfaringsmateriale for planlegging av nye skoleanlegg. Hvordan rom og arealer understøtter skolens formål, gjeldende pedagogiske prinsipper, samt elevers og læreres skolehverdag vil være viktig å avdekke. Videre vil det være viktig å finne svar på hvordan skolebyggets arkitektoniske utforming, tilgangen til dagslys, innekomfort og fast inventar har betydning for trivsel, læring og undervisning, elevers og læreres arbeidshverdag. Det vil være interessant å avdekke på hvilken måte de fysiske omgivelser virker inn, og på hvilken måte brukerne av skolen utnytter skolebyggets potensiale til allsidig og variert bruk. For å kunne lykkes med nye og fremtidige skolebygg for en grunnskole som med jevne mellomrom justeres eller endrer undervisnings- og arbeidsformer, vil det være av stor interesse og nyttig å reflektere over hvilke kvaliteter lærere og elever opplever som viktige i eksisterende skolebygg. Slik kunnskap vil kunne utgjøre et vesentlig bidrag til utforming av konkrete funksjonskrav for fremtidige skoleanlegg. Med bakgrunn i det foranstående, er følgende problemstillinger utviklet og søkt belyst i undersøkelsen: Bygger skoleanleggenes form oppunder den undervisnings- og læringsvirksomheten som pågår der? Gir ulikheter i fysisk utforming av skolebyggene forskjeller i trivsel og lærings-/undervisningsmiljø, og hvordan arter dette i så fall seg? Understøtter utforming av enkelte typer skolebygg bedre pedagogisk læringsplattform og ulike arbeidsformer enn andre? Har enkelte kvaliteter ved skolebygget større påvirkning på lærings- og undervisningsmiljøet enn andre (som inneluft, estetikk, romutforming, lysforhold osv)? Versjonsnummer 10 av 44

12 1.4 Metoder En undersøkelse av samspillet mellom arkitektonisk utforming, pedagogikk og organisering av skolehverdagen, vil gi komplekse og sammensatte svar som er relatert til kultur og samfunn, individer og grupper, alder, kjønn og bakgrunn, samt bygningenes og skoleanleggets fysiske utforming og estetikk, alder, vedlikehold, innekomfort, areal og størrelser, rom og organisering. Det er her benyttet en kombinasjon av metoder for innhenting av både kvantitativ og kvalitativ informasjon. Dette for å nytte fordelene av å kunne drøfte kvantitativ og kvalitativ empiri mot hverandre og slik få fyldige svar i løpet av en relativt sett rask empirisk innsamling. Denne undersøkelsen er gjennomført innenfor en begrenset økonomisk ramme gitt av kommunen. Av den grunn ble det gjennomført en spørreundersøkelse på tolv ulike skoler blant et utvalg av personale og elever. I tillegg ble det foretatt en faktainnsamling om de samme skolene. Hovedfunn og utvalgte tema ble reflektert over og diskutert i en workshop i kommunens regi med representanter fra personalet ved de undersøkte skolene. Det har vært gjennomført et meget grundig forarbeid for spørreundersøkelsen med utvikling av spørsmålsstillinger som kunne gi gode svar fra respondentene på hvilke kvaliteter de opplevde som viktige i skolebygget ift pedagogikk, organisering og drift. I siste del av spørreundersøkelsen ble det lagt inn åpne kommentarfelt for å innhente kvalitative svar fra den enkelte respondent. Grunnstammen av spørsmål utviklet i forskningsprosjektene nevnt under samt andre grunnlagsdokument ble videreutviklet og supplert. Dette ble gjort gjennom arbeidsmøter internt i forskergruppa, i arbeidsmøter med kommunens representanter fra rådmannens fagstab eller i møter med dem samt referansegruppa med representant fra Utdanningsforbundet og elevrepresentant som deltagere. Hensikten med å drøfte måleparametrene med Trondheim kommune har vært å kvalitetssikre at spørsmålsstillingene er relevante og dekkende, samt å sikre en begrepsbruk som er kjent for elever og ansatte. Som grunnlagsdokumenter for utvikling av spørsmål er tidligere utviklete måleparametre i SINTEF/NTNUprosjekter benyttet, blant annet fra metodehåndboka USEtool 6 (Blakstad m fl, 2009), Arbeidsbok for internevaluering av skoleanleggets funksjonelle og estetiske kvaliteter (Buvik m fl, 2008), samt Pilot study Bjerkaker skole () 7. Andre grunnlagsdokumenter som er lagt til grunn for arbeidet er Et vidløftig sted: En analyse og diskusjon av skolegården som sted for pedagogisk virksomhet (Ulleberg, 2006) og Barn og rom. Refleksjoner over barns opplevelse av sted (Amundsen m fl, 2007). 1.5 Begrensninger ved undersøkelsen Det er ikke en evaluering som er utført, men en strukturert, og primært kvantitativ undersøkelse for å fremskaffe kunnskap å ta med seg videre i planlegging og utvikling av nye skoler. Av den grunn ble det valgt å undersøke ulike typer skolebygg for å se på ulike fysiske grep mer enn alder, om det er kvaliteter eller svakheter ved skolebygget som er viktig erfaringsmateriale ift dets levetid, og at bygget fungerer godt selv om det pedagogiske synet forandres underveis. Utvalget består av tre kategorier; klasseromsskole, åpen skole og fleksibel skole (fleksibel baseskole). 6 Evaluering av brukskvalitet. Metodehåndbok utviklet gjennom samarbeidsprosjektene Usability I og II, med bla Statsbygg og Statoil som oppdragsgivere, samt STFK med sine vid.skoler og høgskoler som case. 7 Pilot study Bjerkaker skole er norsk del av en OECD-undersøkelse av skoler Versjonsnummer 11 av 44

13 Kommunen sto selv for invitasjon til skolene om å delta og foretok utvalget. Det er et begrenset omfang av skoler som er med i undersøkelsen. Resultatene må vurderes ut i fra at det er kun 12 skoler i utvalget. Ideelt sett burde antallet være høyere for å få økt påliteligheten i svarene. Det kan bli særlig utslagsgivende når skolene blir delt opp i grupper av ulike typer skolebygg. Av disse er åtte fleksible skoler, mens kun to er klasseromsskoler og to er åpne skoler. For de to sistnevnte skoletypene vil resultatene gi indikasjoner på forhold heller enn representative svar for type skole. For fleksible skoler er utvalget større og resultatet vil derfor i større grad være pålitelig. Resultatene presentert her er en sammenstilling av svar i forhold til type skole. Materialet kan imidlertid sorteres på den enkelte skole og klassetrinn, og dermed gi et rikere og mer detaljert bilde. Videre må resultatene ses i sammenheng med faktorer som bygningsmessig tilstand, elevtetthet, kultur, organisering. Versjonsnummer 12 av 44

14 2 Presentasjon av undersøkelsen Undersøkelsen som rapporten omhandler ser nærmere på sammenhengen mellom pedagogisk virksomhet, læringsarbeid, utviklingsarbeid, trivsel og skolebyggets fysiske utforming og arkitektoniske kvaliteter. Det var forventet at undersøkelsen ville gi noen svar eller indikasjoner på hvordan ulike typer skolebygg i Trondheim kommune fungerer. Datamaterialet som er samlet inn er omfattende og i denne forenklede rapporten presenteres og drøftes hovedtrekk og hovedfunn, samt enkelte utvalgte tema. Undersøkelsen vil måtte suppleres av videre kvalitative undersøkelser på den enkelte skole for fullt å forklare funn gjort i undersøkelsen. Det er ikke gjennomført en utredning og evaluering av skolebyggene. Spørsmålene som ble stilt i undersøkelsen tar utgangspunkt i planlagte undervisnings- og arbeidsformer ved skolen og om skolebyggene er tilrettelagt for disse. Videre var fokus rettet mot hvilke erfaringer et utvalg av elever og personale har med daglig bruk av eget skolebygg og skoleanlegg ift arbeidsformer og undervisningsformer. Det ble stilt en rekke spørsmål om deres vurderinger av skoleanleggets utforming og kvaliteter, samt skolebyggets organisering av arealer og rom, sett i sammenheng med skolens formål om undervisning, læring og utvikling. Undersøkelsen ser også på arealer for administrasjon og ulike fasiliteter for personalet, og det er noen få spørsmål om utearealene. Fra kommunens side har det i denne undersøkelsen vært ønskelig å få involvert så mange som mulig blant elever, personale og skoleledelse for å gi uttrykk for synspunkter og erfaringer med bruk av eget skoleanlegg. Det var ønskelig å inkludere flere skoler med ulike fysiske prinsipper i utvalget. Både åpne skoler, skoler med en blanding av åpne og lukkede arealer, samt eldre klasseromsskoler er representert blant de tolv skolene som har deltatt i undersøkelsen. I samarbeid med kommunen ble elevrespondenter valgt fra de tre ulike klassetrinnene 4, 7 og 10 som representanter for elever fra småskole, mellomskole og ungdomsskole. 2.1 Begrepsavklaringer og hovedfokus I undersøkelsen skilles det mellom tre type skoler; klasseromsskole, åpen skole og fleksibel skole (fleksibel baseskole). Vi gjengir her kommunens egen begrepsavklaring av type grunnskoler i Trondheim, samt nåværende hovedfokus ved planlegging og bygging av nye skolebygg. 8 Skolebygg er et tema som engasjerer bredt. I den sammenheng har debatt og retorikk benyttet en rekke begreper for å beskrive type skolebygg. De mest sentrale begrepene er åpne skoler, baseskoler eller klasseromsskoler. Klasseromsskoler. Den siste tradisjonelle klasseromsskolen i Trondheim (Kolstad skole) ble bygget i For de fleste voksne over 40 år, er klasseromsskolen godt kjent. Klasseromsskolen kjennetegnes av fast gruppeinndeling med statlig regulerte minimums- og maksimumsantall for elever pr gruppe. Denne type skole har gjerne en felles adkomst, og felles garderobefasiliteter for hele skolen. Klasseromsskolene tok hensyn til lovhjemlet delingstall for klassestørrelser. Denne lovhjemlingen ble opphevet i Minimumstall for klasser ble praktisert ved mindre skoler, hvor en organiserte klassene etter fådelingsprinsippet (sammenslåing av årstrinn for å drive kostnadsbesparende skoledrift). En gruppe/klasse er delt inn i faste grupper som har sitt faste tilholdssted for læringsaktiviteter i ett rom/areal. I tillegg nytter klassen spesialrom for praktisk relaterte fag som naturfag, realfag, kroppsøvingsfag, estetiske fag og 8 Tekst i kursiv er utdrag vedr begrepsavklaring og nåværende fokus ifbm nye skolebygg, hentet fra et notat utarbeidet av Kommunaldirektør for oppvekst og utdanning til Oppvekstkomiteen, datert Versjonsnummer 13 av 44

15 mat/helsefag. Den tradisjonelle klasseromsskolen ble grunnlagt i en tradisjon hvor elever med adferds-, lærings- eller funksjonsutfordringer i stor grad ble ivaretatt ved spesialskoler eller institusjoner. Figur Illustrasjonen viser plan over en klasseromsfløy ved Sverresborg skole før totalrehabilitering. Åpne skoler konnoteres oftest med den type skolebygg som i Trondheim ble bygget etter 1972, med Brundalen skole som den første i De åpne skolene i Trondheim kjennetegnes ved et arealprinsipp hvor et lukket mediatek/bibliotek utgjorde sentrum i et større areal opp mot 150 m2. Også løsninger med et større sentralt amfi som senterpunkt i det åpne arealet ble bygget. I perioden fra 1973 til 1986 ble 16 slike åpne skoler bygget, med Rosten skole som den siste. 3 skoler ble også rehabilitert etter samme prinsipp i denne perioden. Mellom 1986 og 1996 ble det bygget 2 skoler som viser noe av overgangen fra prinsippene om åpne skoler frem til det vi i dag kaller for baseskoler. Figur Illustrasjonen viser eksempel på åpent landskap ved Utleira skole. Baseskoler sees i Trondheim og de fleste andre kommuner på som det samme som fleksible skolebygg eller kompaktskoler. Det er denne type skoler som har vært bygget de senere år, og vies i dette notatet større oppmerksomhet. Begrepet baseskole definerer ikke bare byggets planløsning og struktur, men henviser også til den organisatoriske, pedagogiske, sosiale og metodiske virksomheten i bygget. Begrepet base rettes mot det areal hvor eleven har sin individuelle arbeidsplass, oppbevaringsskap og gruppetilhørighet. Basen består av elevgruppens primære arbeidsareal, et større areal med plass til ca elever. I tillegg består basen av garderobe/toalettfasiliteter, lagringsplass for elevers tekniske utstyr, grupperom, formidlingsrom og aktivitetsareal. Disse ligger i umiddelbar og tilpasset nærhet til hverandre og utgjør samlebegrepet base. Denne basen rommer de hjelpemidler og det utstyr eleven behøver i sitt læringsarbeid gjennom en hel dag. På en større skole kan det være opp til 3 baser pr årstrinn. I tillegg til basene har skolebygget spesialrom for praktisk relaterte fag, eks. naturfag, realfag, kroppsøvingsfag, estetiske fag og mat/helsefag. Versjonsnummer 14 av 44

16 Prinsippet om en slik baseskole har vært førende for nye skolebygg i perioden 1996 til dags dato. Det er viktig å merke seg at begrepene baseskoler eller åpne skoler ikke gir sammenfallende eller omforent meningsinnhold for alle. Viktige prinsipper for baseskoler har vært: Nærhet til læremateriell, tekniske hjelpemidler og utstyr for elever og ansatte Arealer med volumer som gir god innemiljøkvalitet mht lys, luft, støy og renhold Arealer som gir gode siktlinjer og visuelt innsyn mellom de arealer elevene og de ansatte benytter i løpet av en dag Arealer som muliggjør samarbeid mellom trinn/aldersblandete grupper, fagområder og ansattegrupper (lærere, assistenter, miljøterapeuter ol) Arealer som kan tilpasses en differensiert elevgruppe/elever med integrerings-, funksjons- eller læringsutfordringer Figur Illustrasjonen viser eksempel på elevbaser ved Rosenborg skole. Versjonsnummer 15 av 44

17 Fleksibilitet i baseskoler Det er viktig å bygge skoleanlegg som er fleksible i forhold til elevtall elever med ulike funksjonsbehov. Anleggene bygges derfor med normalkapasitet og ikke med en maksimumskapasitet. Vanligvis kan anlegget romme mellom 15 til 20 % flere elever enn normalkapasiteten uten å bryte lover og forskrifter. Bygget skal være fleksibelt i forhold til elevens situasjon og læringsforutsetning. Det skal være lett og trekkere seg ut av store elevgrupper til mindre rom for elever som har spesielle utfordringer knyttet til læring eller adferdsregulering. Lærerressursen skal kunne utnyttes ved at flere lærere samarbeider mot samme gruppe elever, men også bidra til fleksibilitet ved at enkeltlærere kan trekke ut enkeltelever for individuell oppfølging. Fleksibiliteten legger også til rette for elevaktive læreprosesser med særlig vekt på praktisk rettet undervisning. Teamarbeid er også svært viktig for å bidra til økt fokus på kompetanseutvikling gjennom kontinuerlig kunnskapsdeling i det daglige læringsarbeidet. Arealene skal være lett å tilpasse etter endrede læreplaner, endrede organisasjonsmodeller og til og med endre arealene til andre formål. Dette siste er av stor betydning da nyere skoler i Trondheim er bygget som nærmiljøanlegg. 2.2 Oversikt over utvalg Matrisen under viser en oversikt over de tolv ulike skoler som ble valgt ut til å delta i undersøkelsen, samt noen faktaopplysninger om antall brukere ved skolene og om skoleanlegget. Skolene kategorisert som klasseromsskole, åpen skole og fleksibel skole (fleksibel baseskole). Tabell Oversikt over de tolv ulike skolene. Fakta og tall Skole Type skole Type skolebygg Antall ansatte Ant. elever *Norm -tall Elever Byggeår Nybygg/ rehab/ Åsheim ungdomsskole fleksibel ca nybygg Ugla ungdomsskole klasserom ca ** 1968 delvis rehab Sverresborg ungdomsskole fleksibel ca totalrehab Strindheim barneskole fleksibel ca totalrehab Steindal barneskole åpen ca Delvis rehab Stabbursmoen 1-10 skole åpen ca Delvis rehab Ranheim barneskole fleksibel ca nybygg Markaplassen ungdomsskole fleksibel ca nybygg Ila skole barneskole fleksibel ca totalrehab Hårstad barneskole fleksibel ca nybygg Byåsen barneskole fleksibel ca nybygg Berg barneskole klasserom ca delvis rehab *Skolenes normalkapasitet baseres på at det beregnes 2,5 m2 undervisningsareal/ del av klasserom til hver elev. Den nasjonale standard er 2 m2. Dette gir Trondheim kommune mulighet til å fylle skolene med opptil 15 % flere elever i toppår med spesiell elevtallsvekst. ** Pluss paviljonger med normtall 250 elever. Versjonsnummer 16 av 44

18 3 Resultat fra spørreundersøkelsen Spørsmålene som ble stilt i undersøkelsen er i hovedsak delt i to hovedgrupper. Den ene hovedgruppen av spørsmål fokuserer på elevenes og personalets erfaringer med gjennomføring av forskjellige arbeidsformer og undervisning i eget skolebygg og skoleanlegg. Den andre hovedgruppen fokuserer på deres vurderinger av skoleanleggets arkitektur og brukskvaliteter, skolebyggets egnethet sett i sammenheng med arbeidsformer, undervisning og læring. Spørsmål mer direkte knyttet til arbeidsmiljøet er ikke tatt med i denne undersøkelsen. Spørsmålene ble stilt som påstander hvor respondentene skulle svare innenfor fem graderinger, feks om de var henholdsvis svært enig, enig, vet ikke, uenig eller svært uenig. Personalet ble stilt i alt 119 spørsmål, samt bedt om avslutningsvis å beskrive tre forhold ved skolebygget som de mente var spesielt bra og tre forhold som de mente var spesielt dårlig. Tilsvarende ble elevene stilt i alt 71 spørsmål og bedt om å beskrive spesielt gode og dårlige forhold ved skolebygget. Spørsmålene til elevene ble stilt med en enklere ordlyd, men med samme innhold som mange av spørsmålene som ble stilt personalet, slik at det ble mulig å sammenligne svarene. 3.1 Representativitet i svar Som nevnt i avsnitt 1.5 er utvalget av skoler lite. Det er kun to åpne skoler og kun to klasseromsskoler i utvalget i denne undersøkelsen. For disse typer skoler vil svarene kun representere en indikasjon eller en trend. For fleksible skoler er antallet åtte, og svarene for disse skolene vil derfor i større grad være representative for skoletypen enn hva som gjelder for de andre to typene. I tillegg vil ulike faktorer som alder, kjønn, kulturelle forskjeller, individuelle behov ift innetemperatur mm virke inn på respondentenes svar. Til sist vil ulik tolkning av ord og begreper kunne påvirke hvordan spørsmålene oppfattes og av den grunn også kunne påvirke svarene. Selv om svarprosentene gir validitet i undersøkelsen, skulle det gjerne vært flere innkomne svar fra personalet. Blant elevsvarene utgjør svarene fra 4. trinn 35 %, fra 7.trinn 23 % og fra 10.trinn 42 %. Kjønnsmessig fordelt utgjør svarene fra jenter og gutter hhv 47 % og 53 % blant respondentene av elever. Tabell Oversikt over antall ansatte og elever, samt svarprosent fra de tolv ulike skolene Skole Type skole Type Antall svar % svar Antall svar % svar skolebygg ansatte elever Åsheim ungdomsskole fleksibel % % Ugla ungdomsskole klasserom % % Sverresborg ungdomsskole fleksibel % % Strindheim barneskole fleksibel % % Steindal barneskole åpen 8 73 % % Stabbursmoen 1-10 skole åpen % % Ranheim barneskole fleksibel % % Markaplassen ungdomsskole fleksibel % % Ila skole barneskole fleksibel % % Hårstad barneskole fleksibel % % Byåsen barneskole fleksibel % % Berg barneskole klasserom % % Totalt /snitt % % Versjonsnummer 17 av 44

19 3.2 Hovedfunn /trender På et overordnet nivå viser undersøkelsen at elevene generelt sett er mer fornøyd med skolebygget enn personalet uavhengig av type skole. Dette gjenspeiler seg også ved spørsmål vedrørende støy og uro, et tema som blir omhandlet senere i rapporten. Dertil viser resultatet at alder er avgjørende ved at de yngste elevene i større grad er positive enn elever på høyere trinn. For elevene viser resultatene av undersøkelsen følgende hovedtrekk: Uten unntak er det en generell trend at elever ved fleksible skoler er mer positiv til skolebyggets fysiske utforming og bruken ift aktiviteter elevene gjør som er læringsrettet enn elever ved de andre to skoletypene. Elevene ved klasseromsskolene er minst fornøyd. Undersøkelsen viser en gjennomgående god skår for skolebyggets brukskvalitet for alle typer undervisning og ulike læringsformer og -aktiviteter. Når det gjelder elevenes tilbakemelding mht forstyrrelser fra medelever viser undersøkelsen en negativ trend som er felles og temmelig lik for alle skoletypene. For lærerne og personalet fra de ulike skolene viser resultatene av undersøkelsen en generell fornøydhet med skolebygget ift undervisnings- eller arbeidsformer som følger: 67 % ved de fleksible skolene er meget eller svært fornøyd, 8 % er misfornøyd. 24% ved de åpne skolene er meget eller svært fornøyd, 18 % er misfornøyd. 10 % ved klasseromsskolene er meget eller svært fornøyd mens 50 % er misfornøyd. Personalet ved de fleksible skolene opplever sterkest grad av stolthet av skolebygget, mens personalet ved klasseromsskolene minst grad av stolthet. Forskjellen på graden av fornøydhet og stolthet mellom skoletypene er større for personalet enn for elevene. Figur Figuren viser personalets svar på følgende påstand: Alt i alt er jeg fornøyd med skolebygget For personalet er svarene vedrørende fornøydhet med skolebygget klart sammenfallende med svaret om opplevelse av stolthet over skolebygget, som vist i figuren til høyre under. Men både elever og personale ble i siste spørsmål spurt om graden av stolthet over henholdsvis skolen eller skolebygget. Svarene de gir viser at elever og personale er ganske samstemte når det gjelder opplevelse av stolthet for skolen sin eller skolebygget sitt. Stoltheten over skolen eller skolebygget kan handle om mer enn skolebygget og -anlegget. Stoltheten til bygget kan også handle om identitet og tilhørighet til det samfunnet en er en del av og som eier dette anlegget. Dermed kan opplevelsen av skolemiljøet, klassemiljøet og andre miljømessige og kulturelle faktorer påvirke svarene. Men svar i undersøkelsen indikerer at det også i større eller mindre grad kan ha noe med skolebyggets kvaliteter å gjøre, samt byggets alder, materialbruk, vedlikehold mm. Versjonsnummer 18 av 44

20 Figur Figuren viser elevenes svar på følgende påstand: Jeg trives i skolebygget Figur Figuren viser personalets svar på følgende påstand: Skolebygget bidrar til at jeg trives på arbeidsplassen" Personalet fra de fleksible skolene melder i sterkere grad positivt om at skolebygget bidrar til trivsel, og klasseromsskolene i minst grad. Likeledes melder elevene fra de fleksible skolene i stor grad positivt at de trives i skolebygget, elevene ved de åpne skolene nesten like mye positivt, mens elevene ved klasseromsskolene rapporterer minst positivt. Figur Figuren viser elevenes svar på følgende påstand: Skolebygget vårt er fint Figur Figuren viser personalets svar på følgende påstand: Skolebygget har farge- og materialbruk av god estetisk kvalitet" På spørsmål om skolebygget oppleves som fint er fordelingen mellom elevenes svar tilsvarende, men ulikheten mellom skoletypene er større for dette spørsmålet. Graden av stolthet som skolen og skolebygget gir viser klar samstemmighet med påstandene over. Dette gjelder både elever og personale, som figur og viser, men spriket er større mellom skoletypene når det gjelder personalet. Versjonsnummer 19 av 44

21 Figur Figuren viser elevenes svar på følgende påstand: Jeg er stolt av skolen min Figur Figuren viser personalets svar på følgende påstand: Skolebygget gir meg en følelse av stolthet I hovedsak viser resultatet av en sammenstilling av de henholdsvis mest negativt ladete og mest positivt ladete svarene at det i langt større grad fokuseres på skolebyggets utforming ift behov eller ønsket bruk enn på arbeidsformer og undervisning. Dette gjelder rapporteringen fra både elever og personale. Imidlertid viser resultatet noe ulikt fokus når det gjelder hva som er de største utfordringene og hvilke kvaliteter man er veldig fornøyd med. Fokus er dels avhengig av bygningstypologi, dels avhengig av om det er elevenes svar eller personalets Hovedfunn og trender elever Resultatet viser en stor grad av samstemmighet blant elevene ved de tre skoletypene vedrørende flere forhold med klart positive eller negative skår. Felles for skoletypene meldes at mye av undervisningen foregår på tavle eller smartboard, og at det i stor grad foregår praktisk arbeid med forskjellige fag. Elevene trekker frem disse som henholdsvis de beste og nest beste lærestedene/læremåtene. Uavhengig av skoletype svares det klart negativt på spørsmål om de bruker skolegården etter skoletid og om de arbeider på biblioteket. På samme vis rapporteres det som klart positivt at det er lett å finne frem i bygget og at de ikke bruker mye tid på å finne frem Skoleanleggets kvaliteter og image, trivsel og stolthet av eget skolebygg Trenden er at fleksible og åpne skoler skårer høyt og forholdsvis likt på kvaliteten på skolegården, trivsel i skolebygget og stoltheten av skolen. For de to klasseromsskolene er svarene ulike og elevene gir henholdsvis positiv og negativ skår. For alle skoletypene gjelder at skolegården brukes lite etter skoletid. Alle skoletypene skårer bra på vurdering av lys i skolebygget, men svakere på luft og temperatur Generelt kommer fleksible skoler best ut i sin vurdering av de fysiske forhold på skolen Arbeidsformer når og hvor elevene lærer best Det er et markant skille mellom de to klasseromsskolene generelt sett ift rom til ulikt type elevarbeid 9 og undervisning. For fleksible og åpne skoler svare elevene forholdsvis likt. 9 Med elevarbeid menes aktiviteter elever gjør som er læringsrettet, som læringsformer og læringsaktiviteter Versjonsnummer 20 av 44

22 Mønsteret for elevenes arbeidsformer og tidsbruk i ulike rom/arealer er nesten identisk mellom type skoler. Elevenes opplevelse av hvor de lærer best er gjennomgående ganske likt uavhengig av type skole. o Elevene opplever at de lærer best når læreren benytter tavle eller smartboard i undervisningen. o Læring gjennom praktiske fag skårer som nummer to. o Gruppearbeid og individuelt arbeid er omtrent likt, likeså samtale med lærer. Elevene arbeider/ lærer veldig lite på biblioteket (det er lett å bruke biblioteket, men det er kort åpningstid) Når det gjelder opplevelsen av rom for gruppearbeid skiller klasseromsskoler seg tydelig ut negativt Skolebyggets utforming og planløsninger ift undervisnings- og arbeidsformer Skoleanlegget som helhet, atkomst, orientering, tilgjengelighet Gjennomgående veldig bra skår blant elevene når det gjelder å finne frem, uavhengig av type skole. De svarer at det er lett å finne frem mellom rom og at lite tid er brukt til å finne ut hvor de skal være. Elevene opplever at de bruker lite tid på å forflytte seg mellom rom og areal. Figur Figuren viser elevenes svar på følgende påstand: Det er lett å finne frem inne i skolebygget" Figur Figuren viser elevenes svar på følgende påstand: Jeg bruker mye tid på å finne ut hvor jeg skal være Organisering og utforming av rom/arealer Elevene ved de ulike skolene har forholdsvis lik opplevelse av om skolebygget har hensiktsmessig størrelse og utforming ift planlagt bruk. Når det gjelder forstyrrelser av andre elever når eleven arbeider, er svarene omtrent identisk uavhengig av type skole. Hjemmeareal/ baseareal/ klasserom Elevenes svar fra de ulike skolene er noe sprikende: o Gjennomgående skårer fleksible skoler høyest og klasseromsskoler lavest o Når det gjelder størrelse på areal, fleksibel bruk, møbler og utstyr er det for de to klasseromsskolene ulik vurdering av dette. Versjonsnummer 21 av 44

23 o Negativ trend vedr luft og innetemperatur for klasseromsskolene og mest positiv for åpne skoler. Figur Figuren viser elevenes svar på følgende påstand: Jeg synes at vi har gode arealer/rom når basisgruppa/ klassen er samlet Figur Figuren viser elevenes svar på følgende påstand: Jeg synes at vi har gode arealer/rom når jeg arbeider alene" Spesialrom for kunst og håndverk, mat og helse, musikk og naturfag, kroppsøving og skolebibliotek Det er en gjennomgående positiv vurdering av alle forhold for disse rommene. Unntaket er for de to klasseromsskolene hvor svarene er ulike og hvor elevene gir henholdsvis positiv og negativ vurdering av innredning, luft og innetemperatur. Gjennomgående skårer fleksible skoler best. Brukbarhet ift organisering og utforming av rom/arealer Rom og areal er gjennomgående gode å bruke, bortsett fra bibliotek, garderober og toaletter. o Hovedtrenden er at fleksible skoler skiller seg ut positivt. o Åpne skoler og klasseromsskoler skiller seg negativt ut når det gjelder garderobeforhold. o Klasseromsskoler skiller seg ut negativt, spesielt når det gjelder toalettene. Fig Figuren viser elevenes svar på følgende påstand: Jeg synes at skolebygget har gode garderober" Fig Figuren viser elevenes svar på følgende påstand: Jeg synes at det er greit å bruke doene" Versjonsnummer 22 av 44

24 3.2.2 Hovedfunn og trender lærere og personale Felles for alle tre skoletypene rapporterer personalet at areal/rom er for knappe ift dagens elevtall. For klasseromsskolene og de åpne skolene rapporteres det i større grad negativt enn for de fleksible skolene. Det rapporteres negativt om møtesteder for å samles og for støttefunksjoner som garderober og toaletter, mens det for de fleksible skolene er stor spredning i svarene. I motsetning til elevene rapporterer personalet at det ikke er tilstrekkelig med areal for lagring og oppbevaring. Svarene fra de fleksible skolene er også sprikende på dette punktet Planlagte undervisnings- og arbeidsformer Trenden er at fleksible og åpne skoler skårer høyt og forholdsvis likt når det gjelder kvalitet og det å ta hensyn til de fysiske rammer, men personale og lærere diskuterer i mindre grad tematikken. Planlagte undervisnings- og arbeidsformer Alle rapporterer at de planlegger for teamarbeid, variasjon og tilpasset opplæring. Vurderingen av arealenes fleksibilitet varierer i sammenheng med planlegging av hvordan rom og areal kan brukes på forskjellige måter gjennom skoledagen. Klasseromsskolene skårer lavest på dette spørsmålet. Når det gjelder planlegging for integrering av IKT i undervisningsopplegget er det samsvar mellom åpne og fleksible skoler, mens det for klasseromsskolene er minst slik planlegging. Skolens uteareal planlegges brukt aktivt i undervisningsopplegg i størst grad for fleksible skoler og i minst grad for klasseromsskolene. Figur Figuren viser personalets svar på følgende påstand: Skolebyggets utforming bidrar til at tilgjengelige undervisningsressurser (personale, timer, læremidler) blir utnyttet best mulig" Figur Figuren viser personalets svar på følgende påstand: Ved vår skole kan vi planlegge undervisningen ut fra at arealene (hjemmeareal/baseareal/ klasserom) er fleksible og kan brukes på forskjellige måter gjennom skoledagen" Bruken av skolebygget ift graden av tilrettelegging Erfaring med gjennomføring av undervisningen ift skolebygget Undersøkelsen viser en trend med to leire, der de fleksible skolene svarer positivt mens klasseromsskolene svarer klart negativt. De åpne skolene fordeler seg jevnt over hele skalaen (mer nøytralt). Versjonsnummer 23 av 44

25 Vi ser en motsatt trend hva gjelder støy og hvordan personale opplever at elever vandrer rundt, der klasseromsskoler opplever vesentlig mindre av dette enn det de fleksible og åpne skolene gjør. Spesialrommene brukes til sitt formål, og generelt sett er det en positiv vurdering av utstyrsnivå. Klasseromsskoler skiller seg klart fra de andre skoletypene ved at de i større grad bruker tilgjengelige og ikke spesialinnredete rom til praktisk-estetiske fag mm. Personalet rapporterer at biblioteket er åpent og tilgjengelig hele dagen, med litt mer spredning i svar fra klasseromsskolene. Vurderinger av skolebyggets grad av tilrettelegging ift planlagt undervisning Skolebyggets tilrettelegging for planlagte undervisningsformer rapporteres mer positivt i fleksible skoler versus klasseromsskoler. Fleksible skoler skårer positivt på øvre del av skalaen ang undervisning i større grupper, tilpasset opplæring, spesialundervisning og integrering av IKT, mens åpne skoler og klasseromsskoler skårer på nedre del av skalaen. Klasseromsskoler svarer minst positivt. Generelt svarer alle skoler at de ikke har gode nok arealer slik at elever får jobbe uforstyrret. På dette området rapporteres det mest positivt i klasseromsskoler versus minst positivt i åpne skoler. Figur Figuren viser personalets svar på følgende påstand: Skolebygget er generelt sett tilrettelagt for de ulike undervisningsformene vi planlegger for" Figur Figuren viser personalets svar på følgende påstand: Skolebygget er tilrettelagt for de undervisningsformer jeg ønsker å bruke" Arbeidsformer tilrettelegging Hovedarbeidsformer det er lagt best til rette for er tavle eller smartboard, og individuelt arbeid på alle skolene. Når det gjelder tilrettelegging for prosjekt og gruppearbeid er de fleksible skolene mest fornøyd, og de to klasseromsskolene minst fornøyd. Ønske om bedre tilrettelegging for praktisk arbeid, individuelt arbeid og prosjekt- og gruppearbeid gjelder for alle. o Åpne skoler og klasseromsskoler rapporterer sterkest at de ønsker mer tilrettelegging for prosjekt- og gruppearbeid. Versjonsnummer 24 av 44

26 Figur I snitt underviser 62% av lærerne ved tavle eller smartboard 50% av tida eller mer. Figur Figuren viser personalets svar på spørsmål om skolebygget var best tilrettelagt for tavle/smartboard. Tilrettelegging for ønskede undervisningsformer Fleksible skoler svarer i større grad positivt på dette mens klasseromsskoler svarer i mindre grad positivt. Svarene fra åpne skoler fordeler seg mer jevnt. Daglige tilpasninger av det fysiske miljøet Alle scorer høyt her og lærere og personale deltar aktivt i arbeidet med daglige tilpasninger. Figur Figuren viser personalets svar på følgende påstand: Skolebygget bidrar til å gi en god oversikt over elevene og deres deltagelse i læringsarbeidet" Figur Figuren viser personalets svar på følgende påstand: På skolen vår prøver vi å tilpasse/ møblere/ arrangere rom ved hjelp av innredning og utstyr for å skape ønskede læringsarenaer" Versjonsnummer 25 av 44

27 Skolebyggets utforming og planløsninger ift undervisnings- og arbeidsformer Figur Figuren viser personalets svar på følgende påstand: Skolens innearealer blir utnyttet på en effektiv måte" Figur Figuren viser personalets svar på følgende påstand: Skolebygget oppleves å ha tilstrekkelig med innearealer i forhold til dagens elevtall" Trenden er at de fleksible skolene utmerker seg ved å skåre meget høyt i forhold til oversiktlighet, orienterbarhet og at de kan brukes av alle og er mer universelt utformet. Alle skoler mener arealene blir utnyttet på en effektiv måte. Når det gjelder tilrettelegging for alle og for personer med nedsatt funksjonsevne, samt arealknapphet, skåres det markant lavt hos klasseromsskoler. Figur Figuren viser personalets svar på følgende påstand: Skolebygget er tilrettelagt for tilpasset opplæring av alle elever" Figur Figuren viser personalets svar på følgende påstand: Skolebygget er tilrettelagt for elever med spesialpedagogisk behov (elever med enkeltvedtak)" Organisering og utforming av rom/ arealer Det er store variasjoner mellom de ulike typer skolebygg. Klasseromsskolene skiller seg ut negativt når det gjelder undervisningsarealenes plassering i forhold til hverandre og når det gjelder størrelse og utforming ift planlagt bruk, plassering av støttefunksjoner som garderober mm. Disse skolene skiller seg også negativt ut ift til SFO-lokaler og tilsvarende høy grad av konflikt mellom skole og SFO vedr bruk. Versjonsnummer 26 av 44

28 Fleksible skoler skiller seg positivt ut ift undervisningsarealenes plassering i forhold til hverandre og plassering av garderober. Alle er i stor grad negative i forhold til arealer hvor lærer og elev kan snakke sammen uforstyrret, men det er et litt mer variert bilde hos fleksible skoler. Figur Figuren viser personalets svar på følgende påstand: Undervisningsarealene i skolebygget er god plassert i forhold til hverandre med tanke på ønskede undervisningsformer" Figur Figuren viser personalets svar på følgende påstand: Arealene har en hensiktsmessig størrelse og utforming i forhold til planlagt bruk Vurdering av hjemmeareal/ baseareal/ klasserom Fleksible skoler skårer gjennomgående positivt på alle faktorer. Klasseromsskoler og åpne skoler har en relativt mye større andel negative svar på de tilsvarende faktorer. Figur Figuren viser personalets svar på følgende påstand: Arealene/rommene er store nok" Figur Figuren viser personalets svar på følgende påstand: Arealene/rommene er fleksible for forskjellig type bruk" Spesialrom for kunst og håndverk, mat og helse, musikk og naturfag Samme positive trend for fleksible skoler. Åpne skoler har en litt mer ulik skår og uten et påfallende mønster. Klasseromsskoler utmerker seg negativt på faktorene. Alle rapporterer at det ikke er mye ledig kapasitet eller at det er et bedre utnyttelsespotensiale når det gjelder spesialrommene. Dette gjelder i størst grad åpne skoler. Versjonsnummer 27 av 44

29 Spesialrom for kroppsøving Gjennomgående mer positiv skår for alle skolene for denne type rom enn for andre romtyper. Det som skiller seg ut som mer ulikt er i forhold til arealstørrelse, hvor klasseromsskolene mener deres rom for kroppsøving er for små. Skolebiblioteket Alle rapporterer om lett tilgjengelighet for elevene. Det gis for øvrig en jevnt over positiv vurdering, hvor fleksible skoler har bedre inneluft og utstyrsnivå enn de andre skoletypene. Felleareal (pausearealer, arbeidskroker, sofakroker etc) Fleksible skoler er jevnt over positive når det gjelder fellesareal. Klasseromsskoler skårer mer negativt når det gjelder møtesteder for alle, uformelle møtesteder og elevers bruk av fellesareal til skolearbeid, samt tilrettelegging for skolemåltid enn de andre skoletypene. Lærerarbeidsplasser Overveiende stor gard av tilfredshet blant skolene i forhold til antall plasser, utforming og plassering. Trenden er at fleksible skoler rapporterer mest positivt når det gjelder utforming av lærearbeidsplasser. Det er også en trend at de to klasseromsskolene rapporterer ulikt når det gjelder lærearbeidsplasser. Uteareal Trenden er at fleksible og åpne skoler har en mer positiv oppfatning i forhold til bruksmuligheter, utforming og plassering i forhold til lek, læring og undervisning. Klasseromsskolene har en mer negativ vurdering av utearealenes bruksmuligheter. Figur Figuren viser personalets svar på følgende påstand: Fellesarealene blir ofte benyttet av elevene til skolearbeid" Figur Figuren viser personalets svar på følgende påstand: Skolens utearealer er godt utformet slik at de kan brukes til undervisnings- og læringsaktiviteter" Versjonsnummer 28 av 44

30 Sambruk Jevnt over rapporteres det fra skolene et positivt totalbilde når det gjelder sambruk. Her skårer de fleksible skolene best på sambruk, utleiemuligheter o.l. I forhold til skolens uteareal som møtested etter skoletid rapporterer klasseromsskolene ulikt. Utstyr Fleksible skoler scorer jevnt over positivt når det gjelder utstyr og materiell, møbler og inventar. Åpne skoler og klasseromsskoler har en noe mer variert vurdering, der klasseromsskolene vurderer mest negativt av de to skoletypene. Alle skoletyper, spesielt klasseromsskoler, melder om utilstrekkelig plass for lagring og oppbevaring. Innemiljø Det rapporteres om lite forstyrrelser av ekstern støy og om tilfredsstillende lysforhold. Når det gjelder temperatur og luftkvalitet, renhold og akustikk har åpne skoler og klasseromsskoler en tendens til lavere negativ skår. Når det gjelder støy fra andre undervisningsaktiviteter gis det et sammensatt bilde for fleksible skoler, negativt for åpne og positivt for klasseromsskoler. Figur Figuren viser personalets svar på følgende påstand: "Skolebygget har nødvendig utstyr og materiell som vi trenger i undervisnings- og læringsarbeidet" Figur Figuren viser personalets svar på følgende påstand: "Luftkvaliteten i skolebygget oppleves som god" Image 10 og uttrykk Fleksible skoler svarer gjennomgående klart positivt på dette. Hos de to åpne skolene fordeler vurderingen seg ganske jevnt. Hos de to klasseromsskolene er det generelt en mer negativ vurdering når det gjelder de fleste faktorer innenfor dette området. 10 Med image mener vi det samlede inntrykk/bilde utad av skolebyggets arkitektoniske uttrykk og hvordan skolen fremstår gjennom omdømme/profil og identitet. Versjonsnummer 29 av 44

31 Figur Figuren viser personalets svar på følgende påstand: "Skolebygget framstår som god vedlikeholdt" Figur Figuren viser personalets svar på følgende påstand: "Skolebygget har en estetisk og tiltalende arkitektur som gir skolen identitet" 3.3 Betydningen av skolebyggets utforming ift læringsprosesser - utvalgte tema I dette avsnittet har vi gått nærmere inn på resultatene og fokusert på noen aktuelle tema i undersøkelsen. Temaene belyser forhold som på forskjellig vis gir et bilde av sammenhengen mellom læringsprosesser og skolebygget. Temaene gir et bilde av på hvilken måte skolebyggets utforming har betydning for elever og personale ved de utvalgte skolene for at den pedagogiske virksomheten og elevenes ulike læringsformer og læringsaktiviteter skal få best mulig vilkår Skoleanleggets arkitektoniske utforming, uttrykk og identitet og trivsel Personalet ved de åpne skolene rapporterer i minst grad positivt at de tar hensyn til skolebyggets utforming og fysiske rammer når de planlegger undervisningen, selv om alle skoletypene i stor grad svarer ganske likt på dette spørsmålet. Ellers er det personalet ved klasseromsskolene som svarer i minst grad positivt på om de aktivt diskuterer hvordan skolebygget og de ulike rommene best mulig kan støtte ulike undervisnings- og læringsformer. Videre svarer disse i minst grad positivt om lærerne skal jobbe sammen i team om undervisningen, om de planlegger for variasjon i undervisningsopplegget, om IKT skal integreres og om skolens uteområder, som skolegård og nærområder, skal benyttes aktivt i undervisningsopplegget. Personalet ved de åpne skolene melder mest positivt hvorvidt skolens uteområder blir aktivt benyttet i undervisnings- og læringssammenheng, mens for klasseromsskolene rapporteres det klart negativt. Dette ser ut til å ha en ganske klar sammenheng med hvordan personalet ved de ulike skoletypene opplever kvaliteten ved skolens utearealer, den fysiske utformingen av arealene, om de er lett tilgjengelig for den type bruk og om utearealene inspirerer til lek og sosialt samvær for elvene. På alle disse spørsmålene rapporterer personalet ved de åpne skolene mest positivt, og klasseromsskolene i minst grad positivt eller klart negativt. Elevens tilbakemeldinger fordeler seg på likt vis for skoletypene når det gjelder bruken av og muligheter for lek og aktivitet i skolens utearealer. Når det gjelder vurderinger av skolebygget og dets utforming generelt er det personalet ved de fleksible skolene som rapporterer mest positivt og personalet ved klasseromsskolene som svarer minst positivt og for noen forhold i størst grad negativt. Som den neste figuren viser rapporteres det klart mer negativt for de to klasseromsskolene på spørsmål om skolebyggets utforming bidrar til at de kan skape et godt læringsmiljø. På spørsmål om skolebygget oppleves som et inspirerende læringsmiljø er fordelingen tilsvarende, men ulikheten mellom skoletypene enda større. Versjonsnummer 30 av 44

32 Figur Figuren viser personalets svar på følgende påstand: Skolebygget og dets utforming og planløsninger bidrar til at vi kan skape et godt læringsmiljø Figur Figuren viser personalets svar på følgende påstand: Skolebygget oppleves som et inspirerende læringsmiljø" Personalet fra de fleksible skolene melder i sterkere grad positivt om skolebyggets arkitektoniske utforming og betydningen det har for skolens identitet, om farge- og materialbruk og at skolebygget fremstår som godt vedlikeholdt. Som figuren under viser er fordelingen for alle disse forhold temmelig lik i gradering for de andre to skoletypene, og da minst positiv for klasseromsskolene Arbeidsformer og hvor elever lærer best Elevers arbeidsformer og læringsformer Rundt 60 % av elevene, og likt for alle skolene, melder at undervisningen foregår daglig ved tavle eller smartboard. Ganske likt for skolene rapporteres det stor grad av arbeid alene, her scorer klasseromsskolene høyest. Videre rapporteres det ganske likt om stor grad av arbeid med praktiske fag, dernest gruppearbeid og samtaler mellom lærer og elev. Elevene melder i stor grad at de bruker ulike rom og steder i løpet av dagen flere ganger i uka. Også på dette området rapporterer de ganske likt. Klasseromsskolene har lavest score for alle disse arbeidsformene/-måtene. De fleste arbeider alene flere ganger i uka, og på dette spørsmålet svarer skolene ganske likt, og klasseromsskolene og åpne skoler mest positivt. De har praktisk arbeid med forskjellige fag flere ganger i uka, hvilket gjelder fleksible skoler i størst grad og klasseromsskolene i minst grad. Temmelig jevnt for skoletypene rapporterer bortimot halvparten av elevene at de utfører gruppearbeid flere ganger i uka og den andre halvparten én gang pr uke eller aldri. Når det gjelder samtaler med læreren er det flest elever ved de åpne skolene som gjennomfører det hver dag, mens rundt 2/3 av elevene samlet for skoletypene rapporterer at de har samtaler med læreren en gang i uka eller aldri. På dette området er det elever ved klasseromsskolene som melder mest negativt. Når det gjelder i hvilken situasjon eller på hvilken måte elevene lærer best, melder rundt halvparten av elevene på tvers av skoletype at det er når læreren underviser ved tavle eller smartboard at de lærer best. Versjonsnummer 31 av 44

33 På dette området har de fleksible skolene høyest score og klasseromsskolene lavest score. Læring gjennom praktisk arbeid med forskjellige fag scorer som nummer to. Det rapporteres klart positivt og jevnt fordelt mellom skoletypene når det gjelder læring gjennom arbeid alene og gjennom gruppearbeid. Likeledes meldes det klart positivt for god læring ved bruk av forskjellige rom og steder i løpet av dagen. For alle disse svarene rapporterer klasseromsskolene noe mindre positivt enn de andre. De åpne skolene har høyest score for best læring gjennom praktisk arbeid med forskjellige fag og gjennom arbeid alene. Elevers bruk av arealer og kvaliteter i arealene For alle skoletyper rapporterer elevene generelt positivt mht arealer/rom for alle typer elevarbeid og undervisning. På dette området er utfordringen størst for elevene i klasseromsskolene og minst for elevene i de fleksible skolene. De to klasseromsskolene rapporterer klart ulikt her. Det er i større grad trangt om plassen i hjemmearealet i klasseromsskolene og de åpne skolene enn i de fleksible. Det noe spesielle ved de åpne skolene er at elevene her melder om i langt større grad at de har egen arbeidsplass enn hva elevene melder for de andre to skoletypene som rapporterer temmelig likt slik figuren under viser. Ved de åpne skolene rapporterer elevene i noe større grad positivt når det gjelder innetemperatur for hjemmeareal/ baseareal/ klasserom og andre areal enn hva meldes for de andre to skolene. Inneluft er derimot best ved de fleksible skolene, som melder mest positivt på om arealet/rommet er stort nok, har det utstyret de trenger, har møbler de liker og om det kan brukes på forskjellig måte. Elevene ved klasseromsskolene rapporterer minst positivt på alle disse punktene. Som for elevene melder personalet ved de ulike skolene ganske likt når det gjelder å bruke tid på å flytte på seg og bruke forskjellige rom i løpet av en dag. Personalet ved de åpne skolene melder om minst tid til slik flytting. De samme melder mest positivt, men ganske likt med de fleksible skolene, når det gjelder å tilpasse/møblere/arrangere rom ved hjelp av innredning og utstyr for å skape ønskede læringsarenaer og delta aktivt i dette arbeidet. Likeledes melder elever ved de åpne skolene at de bruker minst tid på å flytte bord og stoler ut i fra hva man skal arbeide med, mens ved klasseromsskolene bruker de mest tid til dette slik figuren under til høyre viser. Figur Figuren viser elevenes svar på følgende påstand: Jeg synes det er trangt om plassen i hjemmeareal/baseareal/ klasserom" Figur Figuren viser elevenes svar på følgende påstand: På vår skole flytter vi ofte på bord og stoler ut i fra hva vi skal arbeide med Personalets vurderinger av kvaliteter ved elevenes arealer/rom for læring Personalets erfaring viser tilsvarende forskjell mellom skoletypene, men viser en noe mer negativ trend enn elevenes tilbakemelding og med et større sprik mellom skoletypene. Personalet i de åpne skolene rapporterer mest positivt på at skolebygget er tilrettelagt for undervisning ved tavle eller smartboard, mens Versjonsnummer 32 av 44

34 for individuelt elevarbeid melder personalet ved klasseromsskolene i størst grad positivt og ved de fleksible minst positivt. Når det gjelder hva personalet mener det burde være bedre tilrettelagt for i skolebygget, melder de åpne skolene i størst grad om bedre tilrettelegging for undervisning ved tavle eller smartboard og for individuelt elevarbeid. For de fleste andre typer arbeidsformer har klasseromsskolene i størst grad behov for en bedre tilrettelegging. Figur Figuren viser personalets svar på påstand om at skolebygget slik det er utformet er mest tilrettelagt for tavle- /og smartboardundervisning Figur Figuren viser personalets svar på følgende påstand: Vi har gode arealer hvor elevene får jobbe uforstyrret når de trenger det Personalet ved klasseromsskolene rapporterer minst positivt på om skolebygget bidrar til å gi en god oversikt over elevenes deltakelse i læringsarbeidet, mens de åpne og de fleksible skolene melder ganske likt. Derimot rapporterer personalet ved de åpne skolene mest negativt når det gjelder hvor elevene kan jobbe uforstyrret, og klasseromsskolene mest positivt Støy og uro og steder for konsentrasjon Elevenes rapportering viser at det er lettest å finne et sted hvor en kan konsentrere seg om arbeidet i de fleksible skolene enn for de andre to skoletypene, og at det byr på størst utfordring elevene i klasseromsskolene. Resultatet av undersøkelsen viser at personalet opplever dette noe annerledes, noe figurene under viser. Generelt svarer personalet ved alle skolene at de ikke har gode nok arealer slik at elever får jobbe uforstyrret. Figur Figuren viser elevenes svar på følgende påstand: Det er lett for meg å finne et sted hvor jeg kan konsentrere meg om arbeidet Figur Figuren viser elevenes svar på følgende påstand: Jeg blir ofte forstyrret av andre elever når jeg arbeider Versjonsnummer 33 av 44

35 Elevenes rapportering mht forstyrrelser og støy fra andre elever viser en noe negativ trend, men det spesielle her er at tilbakemeldingen på dette området er meget lik for alle skoletypene, slik figuren over viser. Resultatet fra personalets rapportering viser en annen trend når det gjelder sammenhengen mellom den fysiske utformingen og støy og uro. Deres opplevelse av hvorvidt utformingen av hjemmeareal bidrar til å redusere støy og uro for å oppnå god kontakt mellom lærer og elevgruppe er klart mest positiv for klasseromsskolene, og klart mest negativ for de fleksible skolene. Likeledes opplever lærerne i klasseromsskolene vesentlig mindre uro ved at elever vandrer rundt i skolebygget enn ansatte i de åpne og de fleksible skolene. Videre svarer personalet at det er lite forstyrrelser av ekstern støy, støy fra skolegården, ventilasjonsanlegg eller bygningsstøy. Når det gjelder støy fra andre undervisningsaktiviteter rapporteres det hhv negativt for åpne skoler og positivt for klasseromsskoler, mens det for fleksible skoler gis et mer sammensatt bilde. Figur Figuren viser personalets svar på følgende påstand: Utformingen av hjemmeareal, base- eller klasserom bidrar til å redusere støy og uro, slik at det blir god kontakt mellom lærer og den aktuelle elevgruppen " Figur Figuren viser personalets svar på følgende påstand: Vi opplever mye uro ved at elever vandrer rundt Uutnyttet areal potensial i skolebygget Alle tre skoletypene svarer at spesialrom har ledig kapasitet og kunne vært utnyttet bedre, det gjelder i størst grad de to klasseromsskolene og de fleksible skolene. Biblioteket brukes lite til læringsrettede elevaktiviteter ved de forskjellige skoletypene. Uavhengig av skoletype rapporterer ca 66 % av elevene at de aldri arbeider på biblioteket og ca 25 % kun én gang pr uke slik figuren under til venstre viser. Svært få elever arbeider på biblioteket flere ganger i uka eller hver dag, i størst grad ved klasseromsskolene, men temmelig likt for alle tre skoletypene. Dette kan ha sammenheng med at flertallet av personalet ikke vurderer biblioteket som areal/rom for fleksibel bruk og tilleggsareal til hjemmeareal/ klasserom. Det kan også ha sammenheng med deres valg av undervisningsform, som ofte er tavleundervisning slik både elevundersøkelsen og denne undersøkelsen viser. Versjonsnummer 34 av 44

36 Figur Figuren viser personalets svar på følgende påstand: Arealene/rommene er fleksible for forskjellig type bruk og kan brukes som tillegg til hjemmearealet/ klasserommet" Figur Figuren viser personalets svar på følgende påstand: Spesialrommene har ledig kapasitet og kunne vært utnyttet bedre" Tilrettelegging av biblioteket og bruken av det er ett eksempel fra undersøkelsen som gir et interessant bilde av sammenhengen mellom bruken av rom/areal og tilgang til dem samt innredning/fasiliteter/utstyr. Elever og personale oppfatter tilgangen til biblioteket ulikt. Dette kan ha sammenheng med at for spesielt de fleksible skolene og klasseromsskolene melder elevene om kort åpningstid ved biblioteket som figuren under til venstre fremstiller. Personalet ved alle tre skoletypene rapporterer derimot klart positivt at biblioteket er åpent og tilgjengelig for elevene gjennom hele dagen, mest ved de åpne skolene og minst ved klasseromsskolene. Uavhengig av dette melder elevene fra alle skoletypene klart positivt og ganske likt at det er lett å bruke biblioteket, i størst grad for fleksible skoler og i minst grad for åpne skoler. Personalet i åpne skoler rapporterer gjennomgående minst positivt når det gjelder kvaliteter ved biblioteket. Figur Figuren viser elevenes svar på følgende påstand: Biblioteket er åpent hele dagen Figur Figuren viser personalets svar på følgende påstand: Arealet/rommet er lett tilgjengelig" Versjonsnummer 35 av 44

37 4 Faktorer som hemmer eller fremmer Som resultatene fra undersøkelsen viser, vurderer personalet kvaliteten av skolebygget i større grad forskjellig for de ulike skoletypene enn hva elevene gjør. Rapporteringen fra personalet er generelt mer negativ enn elevenes tilbakemelding for alle skoletypene. Oftest gjelder dette klasseromsskolene, som generelt sett scorer lavest for både elevene og personalet. Undersøkelsen viser at dette gjelder for faktorer som støy og uro, behov for konsentrasjon og ro, og ikke minst til opplevelsen av skolebyggets og utearealenes kvaliteter. For personalet kan det dermed virke som at skolebyggets estetiske og arkitektoniske kvaliteter i større grad påvirker og hemmer eller fremmer arbeid og undervisning enn hva gjelder elevenes oppfatning om egen læring. Dette kan det være ulike årsaker til. Som undersøkelsen viser kan det ha klar sammenheng med opplevelsen av de fysiske omgivelsene, estetiske som romlige kvaliteter. Resultatet av undersøkelsen viser at faktorer som inneluft, dagslys og innekomfort kan virke inn. Kvaliteten på møbler og farger, inventar og utstyr og hvordan dette blir brukt og kan brukes, vil kan virke inn. Også arealenes størrelse, tilgjengelighet, avstander mellom rom, om areal og rom lett kan brukes på flere måter er faktorer som kan være relatert til opplevelsen av at undervisning, elevarbeid eller læringsformer hemmes eller fremmes. Faktorer som skolebyggets alder, vedlikehold, om det er rehabilitert eller renovert i den senere tid, eller om det er et forholdsvis nytt skoleanlegg kan også ha virket inn på hvordan respondentene vurderer sitt skoleanlegg. Når en går nærmere inn på rapporteringen viser den blant annet at for en av klasseromsskolene rapporteres det gjennomgående negativt. Den samme skolen har endel utfordringer når det gjelder de bygningsmessige kvaliteter. Utover dette vil det kunne være flere faktorer som har virket inn på svarene fra respondentene, avhengig av alder og kjønn, om det er elever eller lærere og personale. Personalet har i større grad lengre erfaring med bruk av bygg og naturlig nok flere referanser enn elevene, blant annet kan det være andre skolebygg og skoletyper. Undervisnings-situasjonen for en lærer er på mange vis forskjellig fra elevenes, da det handler om å nå frem med informasjon fordi de samtidig har ansvaret for kommunikasjonen med elevene. Det er også personalet som har ansvar for planleggingen av undervisning og arbeidsformer samt hvilke areal og rom som skal benyttes. 4.1 Refleksjoner over anvendelse av materiale fra undersøkelsen Undersøkelsen viser at skolebygg er en faktor som er viktig i elevenes og lærenes skolehverdag. Det som er viktig å ta hensyn til nå det gjelder resultatet av denne undersøkelsen er at det er kun to klasseromsskoler og to åpne skoler som har deltatt. Dermed kan resultatet fra rapporteringen fra disse to skoletypene kun gi oss noen indikasjoner på hvordan de fungerer. Når en går nærmere inn på rapporteringen viser den at for de to klasseromsskolene er det sprik i tilbakemeldingen og spesielt for ungdomsskolen slår svarene negativt ut. Antall fleksible skoler er åtte og dermed gir svarene fra denne type skoler større validitet. Svarene fra de fleksible skolene viser for mange av spørsmålene en variasjon innbyrdes skolene imellom. Det kan forklares av flere forhold, som kulturelle forhold blant personale spesielt. Samlet gir svarene fra de fleksible skolene et bilde som i større grad er representativt og gyldig. Kulturelle forhold ved skolen som samfunn og som etablert organisasjon og virksomhet vil også kunne virke inn. I forbindelse med en ny stortingsmelding om ungdomskoler hadde Aftenposten en artikkel i mars i år (Fuglehaug & Tessem, 2011) vedrørende undervisning i åpnet landskap versus klasserom. Artikkelen tok for seg suksesskriteriene til to av landets beste ungdomsskoler, to naboskoler i Bærum. Felles for disse skolene Versjonsnummer 36 av 44

38 er at interiøret er forholdsvis nytt og moderne. Begge skolene ligger i toppen på nasjonale prøver og scorer høyt på trivsel i elevundersøkelsen. Men faktorer som organisering av rom og arealer, samt organisering av arbeid, undervisning og læringsformer er ulike for de to skolene. Den ene skolen er Ramstad skole som ble bygget på 60-tallet. Ramstad skole ble gjenåpnet som klasseromsskole etter omfattende renovering i 2007 og har moderne interiør. Skolen har 480 elever og ca 60 personale. De bruker varierte arbeidsmetoder for å nå målene sine, endringer gjennomføres over tid og rektor fremhever god klasseledelse som den sterkeste suksessfaktoren. Den andre skolen er Ringstabekk skole som ble bygget i 2005, har 400 elever og ca 60 personale, og er en skole uten klasserom. De har dialogrom, grupperom, forum og sofakrok, og bygget er åpent og transparent. Latter og støy hører hjemme i kantina, og elevene myldrer stille på signal fra lærere når de bryter opp dagens fire arbeidsøkter for å forflytte seg til et nytt sted. Både lærere og elever arbeider i stor grad i team, undervisningen kan være både lærer- og elevstyrt, og lærerne er organisert i tverrfaglige team. Tydelige krav, tillit og opplevelse av mestring poengteres som vesentlig. Også i disse to suksesshistoriene ser vi at det er et mangfold av faktorer som kan bidra til å hemme eller fremme arbeidsformer og undervisningsformer i skolen, og det kan være vanskelig å konkludere med hvilken skoletype som er den beste for å nå skolens mål. Elever og lærere har noe forskjellige behov, for eksempel vil lærerne ha behov for oversikt over elevene i undervisningssituasjonen. Det kan være en av flere faktorer som påvirker til en ulik opplevelse av støy og uro. Planlegging av hver nye skole vil være en ny prosess. Man kan lære av opparbeidete skoleanlegg og trekke erfaringer fra deres prosesser med programmering, planlegging og gjennomføring. Men man kan ikke like lett kopiere, fordi det alltid vil handle om samspillet mellom mennesker og deres fysiske omgivelser. Det vil alltid handle om samspillet mellom elever og lærere/personale, samt skolebyggets og skoleanleggets muligheter i de fysiske omgivelsene det skal inn i. Og for hver ny skole, eller oppgradering av en skole, må lærere og elever lære seg å ta lokalene i bruk når anlegget står ferdig. 5 Konklusjon og forslag til videre studier Det er lenge siden det har vært nasjonale retningslinjer for skolebygg. I det generelle hovedmålet for skolebygg i Trondheim kommune vises det til læreplanen som retningsgivende for utforming av skolebygg i kommunen. Det kan tolkes slik at det står noe om bygget ift den fysiske utformingen. Men i læreplanen står det svært lite konkret som kan oversettes direkte til fysisk form. Eksempelvis står det ikke beskrevet noe om utformingen av klasserom eller andre typer rom. Derimot står det at bygget skal gjøres så fleksibelt at det kan tilpasses en læreplan hvis formål endres. Slik læreplanen er nå er det i stor grad opp til den enkelte lærer og personale ved skolen for å lykkes med skolens formål, og alle måles på elevens resultater. De har stor handlefrihet i å finne metoden for hvordan undervisning og arbeid skal foregå, men målet for deres arbeid er lagt. Læreplanen i seg selv vil ikke kunne være retningsgivende for byggets utforming, og det blir i stor grad opp til eier å finne løsning. Dersom man heller tar utgangpunkt i de utfordringer som læreplanen gir ift praktisk gjennomføring av skoledagen, blir det desto viktigere å ha et skolebygg hvor endrede behov kan imøtekommes. Et bærende argument som tidsriktig skolebygg kan det være mange forskjellige holdninger til og ulike meninger om hva er. Det vil uansett være den praktiske gjennomføringen av skoledagen som gir utfordringer i det daglige. I hverdagen sitter man ikke og venter på en ny læreplan, men man løser dagens behov lokalt. Versjonsnummer 37 av 44

39 Ved skolene Ugla og Berg eller de to åpne skolene Steindal og Stabbursmoen har lærere og elever innrettet seg etter hvordan skolen er bygget. De tilpasser seg og finner løsninger med det utgangspunktet de har, i motsetning til i de fleksible skolebyggene hvor det er forsøkt fanget opp innholdet i læreplaner fra 1990-tallet og frem til i dag. Slik sett kunne det vært mer interessant å studere kun disse fleksible skolene. Gjennom denne undersøkelsen er det mye man kan peke på i videre arbeid med å planlegge skoler. Det er viktig å erkjenne at de som jobber i skolebygget daglig sitter med mye erfaring omkring hva man har behov for. Spørsmål knyttet til ulike forhold ved skolebygget og skoleanlegget sett i sammenheng med arbeidsformer, undervisning og læringsformer har gitt svar som gir positive og negative signaler til skoleeieren om hva som er viktig for brukerne og som det bør være i kommunens interesse å jobbe videre med. Det er en stor jobb å gå detaljert gjennom mengden av svar og kommentarer som foreligger etter undersøkelsen, og alle disse dataene vil kunne gi mange flere svar enn de som er presentert her. Det vil ligge mye verdi for den enkelte skole i å studere det materialet som foreligger, verdi som vil være av betydning for den videre utvikling av skolen. Gjennomføring av en intern evaluering ved de enkelte skoler i tillegg vil kunne bidra mer konkret til en positiv utvikling av skolemiljøet ved de samme skoler. Det anbefales som en fortsettelse av undersøkelsen å gjennomføre evaluering og studie av konteksten omkring den enkelte skole, hvilke løsninger de har valgt for undervisning og aktiviteter innenfor de fysiske rammer som skolebygget og skoleanlegget gir, og hvordan kulturen er på den samme skolen. Versjonsnummer 38 av 44

40 6 Referanser Amundsen, H M, Blakstad, S, Krogstad, A, Knudsen, W, Manum, B, Sve, L & Wågø, S (2007). Barn & Rom. Refleksjoner over barns opplevelse av sted. Rapport SINTEF Teknologi og samfunn, Trondheim Blakstad, S, Hansen, G K & Knudsen, W (2009). USEtool. Evaluering av brukskvalitet. Metodehåndbok. NTNU/SINTEF Byggforsk 2009, Trondheim Buvik, K, Cold, B, Høyland, K & Ulleberg, H P (2008). Arbeidsbok for internevaluering av skoleanleggets funksjonelle og estetiske kvaliteter. Rapport SBF BY F08002, SINTEF Byggforsk, Trondheim Buvik, K, Vaksvik, T, Gudheim, O, Holtan-Hartvig, T & Strømmen, S (1995). Skoleanlegg forbedring og fornyelse. Veiledningshefte. Kommuneforlaget, Oslo Fuglehaug, W & Tessem, L B (2011). Lærer best i klasserom. Lærer best i åpne landskap. Artikkel i Aftenposten Hattie, J (2009). Visible Learning: A Synthesis of Over 800 Meta-analyses Relating to Achievement. Taylor & Francis. KD [Kulturdepartementet] (2010). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). LOV html&emne=opplæringslov*&& (hentet ) Schanke, T & Skålholt, A (2008). Kunnskapsstatus skolebygg: en kartlegging av forskning på sammenheng mellom skolebyggs utforming og elevers læringsutbytte. ØF-notat nr 02/2008. Østlandsforskning, Lillehammer Ulleberg, H P (2006). Et vidløftig sted: en analyse og diskusjon av skolegården som et sted for pedagogisk virksomhet. Doktoravhandling NTNU, Trondheim Versjonsnummer 39 av 44

41 7 Appendix 7.1 Forhold med størst positivt eller negativt fokus - for hhv elever og personale ved de ulike skoletypene Dette vedlegget tar for seg resultat fra undersøkelsen basert på en sammenstilling over de klart negativt ladete og mest positive svarene gitt for hver skoletype. Svar fra lærere og elever ble sortert med utgangspunkt i 10 på topp og 10 på bunn om forhold ved arbeidsform eller brukskvaliteter de vurderer som klart positive eller klart negative. På det viset fremkommer likheter og ulikheter mellom skolene vedr hvilke forhold de fokuserer spesielt på, så vel utfordringer som gode kvaliteter ved skolen og skoleanlegget. Klasseromsskoler Elevene Spesielt på spørsmål vedr åpningstid på biblioteket og om elevarbeid foregår der, om skolegården er i bruk etter skoletid og om toalettene er greie å bruke svarer elevene klart negativt for denne type skoler. Derimot når det gjelder å bruke tid på å finne frem i bygget og å flytte fra rom til rom, bruker ikke elever ved disse skolene mye tid på det. På spørsmål om skolegårdens muligheter for lek og aktivitet, god inneluft og om skolebygget deres er fint, spriker svarene noe selv om de fleste er negative. Blant spørsmål med klart positive svar melder elevene at de i stor grad lærer best når undervisning foregår på tavle eller smartboard, når de arbeider alene og når det er praktisk arbeid med forskjellige fag. De fleste forhold som elevene i stor grad melder som positive fokuserer på kvaliteter ved skolebygget. Blant annet er det klart positivt svar på om det er lett å finne frem inne i bygget, få lagret ting de skal arbeide med senere og at arealet/ rommet har det utstyret de trenger. De rapporterer klart positivt på at det er lett å bruke biblioteket. Personalet På spørsmål om skolebyggets beskaffenhet og utforming melder personalet klart negativt for klasseromsskolene. Det gjelder hvorvidt skolebygget er tilrettelagt for formidling, har møtesteder mellom lærere og elever og om det har tilstrekkelig med innearealer for dagens antall elever. De rapporterer klart negativt på om skolebygget har gode uformelle møtesteder for mindre elevgrupper, om støttefunksjoner som garderobe, grupperom, formidlingsrom mm og om det har gode lokaler for SFO (gjelder barneskolen). I motsetning til elevene rapporterer lærerne at det er ikke er tilstrekkelig med areal for lagring og oppbevaring. På spørsmål om den fysiske utformingen av skolebygget er egnet for prosjekt- og teamarbeid, melder personalet klart positivt at felles arbeidsplasser bidrar til at lærerne samarbeider bedre om undervisningen og at de i stor grad tar hensyn til skolebyggets utforming i planleggingen av undervisningen. De rapporterer at det er tilstrekkelig lys i skoleanlegget. Det er samstemmighet med elevene når det gjelder rapportering om mye individuelt elevarbeid og praktisk arbeid. Skolens uteområder benyttes i mindre grad aktivt i undervisningen. De opplever at de forstyrres lite av støy fra skolegården. Åpne skoler Elevene Versjonsnummer 40 av 44

42 Elevene ved denne type skoler rapporterer at de i liten grad bruker tid på å finne ut hvor de skal være og på å flytte mellom ulike rom i løpet av en dag. Få elever arbeider på biblioteket. Det er imidlertid sprik i rapporteringen, men i overvekt positivt, når det gjelder om skolebygget er fint, om det er god inneluft og arealet/ rommet har møbler som de liker. Blant spørsmålene som scorer klart positivt rapporterer elevene at det er lett å finne frem inne i skolebygget, skolebygget har gode rom for SFO, det er lett å finne på noe å gjøre når det er utetid. De syns det er greit å spise lunsj eller andre måltider ved skolen. De melder at de klart positivt lærer best når undervisning foregår på tavle eller smartboard, når det arbeides praktisk med forskjellige fag og når de arbeider alene. De rapporterer at det er lett å finne frem til lærernes arbeidsrom og at det er lett å finne lærerne eller andre voksne når de trenger det. Personalet Personalet melder klart negativt på spørsmål om skolebygget har tilstrekkelig med innearealer i forhold til dagens elevtall, har gode arealer hvor elever kan jobbe uforstyrret og om bygget oppleves å ha tilfredsstillende areal/rom hvor lærer og elev kan snakke sammen. Rapporteringen viser imidlertid sprik mellom de to skolene på spørsmålet om areal/ rom er fleksible for forskjellig type bruk, men ingen svarer at de er svært enig. Personalet rapporterer om stor grad av forstyrrelse fra støy fra andre aktiviteter. Personalet melder klart positivt på spørsmål om skolebyggets utforming ift spesialrom for praktiske/estetiske fag som kunst og håndverk, mat og helse, musikk og naturfag. Areal/ rom er lett tilgjengelig, og det er tilstrekkelig med lys i skolebygget. Videre melder de klart positivt at lærerarbeidsplassene har en hensiktsmessig plassering ift administrasjonen og at felles arbeidsplasser bidrar til at lærerne samarbeider bedre om undervisningen. De rapporterer at skolens utearealer i stor grad er godt utformet slik at de kan brukes til undervisnings- og læringsaktiviteter, og at skolebygget er et viktig møtested i nærmiljøet etter skoletid. Fleksible skoler Elevene Elevene ved de fleksible skolene rapporterer at de ikke bruker mye tid på å finne ut hvor de skal være og lite tid på å flytte mellom ulike rom i løpet av en dag. De arbeider lite på biblioteket og bruker i liten grad skolegården etter skoletid. På spørsmål om de synes det er trangt om plassen i hjemmeareal og om de ofte flytter på bord og stoler ut i fra hva de skal arbeide med, spriker svarene fra de forskjellige skolene, men med overvekt på at dette ikke utgjør noen særlig utfordring. Likeledes spriker svarene på spørsmål om bibliotekets åpningstid, om det er greit å bruke toalettene og om det er passe innetemperatur, men heller ikke dette utgjør særlig problem ved disse skolene. Det er flere som melder at de har sin egen arbeidsplass i bygget enn de som ikke opplever å ha det. De rapporterer i meget stor grad positivt på at det er lett å finne frem i bygget og at inngangene fungerer godt. Videre rapporterer de at det er godt med lys i skolebygget, og at areal/ rom er store nok og har det utstyret de trenger. De melder meget positivt om at det er greit å spise måltider i skolebygget. De har gode arealer for gruppearbeid. De lærer klart best når lærerne benytter tavle eller smartboard i undervisningen og når det er praktisk arbeid med forskjellige fag. Personalet Versjonsnummer 41 av 44

43 På spørsmål som er negativt ladet viser det store bildet at det er stor spredning i svarene fra personalet ved disse skolene. Personalet rapporterer negativt ift om utformingen av hjemmeareal bidrar til å redusere støy, om skolebygget oppleves å ha tilstrekkelig med innearealer til dagens elevtall og om spesialrommene har ledig kapasitet og kunne vært utnyttet bedre. På spørsmål om de har møtesteder hvor det er mulig å samle alle elever og ansatte er det i like stor grad positive som negative svar. Det samme gjelder spørsmål om de har tilstrekkelige lagringsmuligheter og om de bruker mye tid på å flytte mellom ulike rom i løpet av en dag. Personalet i barneskolene melder at det i liten grad er konflikt mellom bruken av arealene for SFO og undervisningen. Personalet rapporterer klart positivt på spørsmål om skolebygget har en estetisk og tiltalende arkitektur som gir skolen identitet og at farge- og materialbruk er av god estetisk kvalitet. De melder klart positivt at skolebygget bidrar til at de trives på arbeidsplassen. Videre melder de klart positivt på spørsmål om innredning og møbler, samt inneluft i spesialrom. Møbler og inventar fungerer godt ift ønsket undervisningsopplegg. I stor grad planlegger de at det skal være variasjon i undervisningsopplegget. De melder klart positivt at de prøver å tilpasse/møblere/arrangere rom ved hjelp av innredning og utstyr for å skape ønskede læringsarenaer. Versjonsnummer 42 av 44

44 7.2 Workshop undersøkelse skolebygg Trondheim kommune arrangerte en workshop med representanter fra de skolene som deltok i undersøkelsen. På vegne av forskergruppa presenterte Geir K. Hansen, NTNU, hovedfunn og hovedtrekk fra undersøkelsen. Deretter ble deltagerne fordelt i grupper for refleksjon og diskusjon rundt problemstillingene som er vist under. Stikkordsmessig oppsummering fra disse gruppediskusjonene er vist på neste side. Versjonsnummer 43 av 44

45 Versjonsnummer 44 av 44

Undersøkelse om Trondheim kommunes skolebygg. Foto: Geir Hageskal

Undersøkelse om Trondheim kommunes skolebygg. Foto: Geir Hageskal Nasjonal konferanse om skoleanlegg 2011 v/vidar Kvamstad, rådgiver, Undersøkelse om s skolebygg Foto: Geir Hageskal Formål og hensikt Øke kunnskapen om fysiske miljøets betydning for trivsel, læring og

Detaljer

Skolebygg og pedagogikk

Skolebygg og pedagogikk Skolebygg og pedagogikk Verdal kommunes retningslinjer (sak 02/05332): 1. Hovedmål for skoleutbygging: skolekapasiteten i kommunen skal være slik at alle klasser har sitt eget klasseareal, og alle elever

Detaljer

Nørvasund skole 2012. To skoler sammenslått

Nørvasund skole 2012. To skoler sammenslått Nørvasund skole 2012 To skoler sammenslått Spesialskole + vanlig skole = forsterka skole Fra vanlig klasseromsundervisning teamorganisert skole. Et team pr. årstrinn som har svært stor frihet innenfor

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole STRATEGI- OG ÅRSPLAN NORDSTRAND SKOLE Dato: 6. januar Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 23 38 40 00 Org.nr.: 974590069 Nordstrand skole Nordstrandveien

Detaljer

Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære

Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære 1. MÅL OG RAMMER 1.1 Bakgrunn I kommune delplan for undervisning har NLK følgende målsettinger : Øke læringsutbytte hos elevene med fokus på de 5 grunnleggende ferdigheter.

Detaljer

Elevenes skolemiljø. Ergonomidagen 2008

Elevenes skolemiljø. Ergonomidagen 2008 Elevenes skolemiljø Ergonomidagen 2008 Ergonomi Tilrettelegge arbeidsmiljøet ut fra menneskets biologiske forutsetninger slik at mennesket kan gis muligheter til å nytte sine evner og kapasitet best mulig,

Detaljer

NYE VERDALSØRA BARNESKOLE OG VERDALSØRA UNGDOMSKOLE.

NYE VERDALSØRA BARNESKOLE OG VERDALSØRA UNGDOMSKOLE. NYE VERDALSØRA BARNESKOLE OG VERDALSØRA UNGDOMSKOLE. Fleksibelt skolebygg - fra klasser til trinn. Presentasjon for Formannskapet 21.01.09 Fleksible skolebygg Verdal kommune har vedtatt at kommunen skal

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI -2011 Arkivsak 07/1220 Saksordfører: Inger Cathrine Kann Forslag til vedtak: Brukerutvalget tar strategiplanen til orientering. Saksopplysninger: Skolene i Ski skal:

Detaljer

Krav og forventninger til skoleanlegg i Oslo kommune. Utforming av basearealer

Krav og forventninger til skoleanlegg i Oslo kommune. Utforming av basearealer Krav og forventninger til skoleanlegg i Oslo kommune Utforming av basearealer Utdanningsetaten i Oslo, september 2006 Prosjektansvarlig Alex Seip Som en overordnet intensjon bør det vektlegges løsninger

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir HØRINGSUTKAST Utbygging av Verdalsøra ungdomsskole og Verdalsøra barneskole Saksbehandler: E-post: Tlf.: Arvid Vada arvid.vada@verdal.kommune.no 74048290 Arkivref: 2007/2578 -

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt

Detaljer

Samspill mellom bygg og læringsutbytte

Samspill mellom bygg og læringsutbytte Overskrift Tekst Samspill mellom bygg og læringsutbytte Banning and Canard (1986); Among the many methods employed to foster student development, the use of the physical environment is perhaps the least

Detaljer

Sentrale, lokale og pedagogiske føringer for ny barneskole på Brekstad

Sentrale, lokale og pedagogiske føringer for ny barneskole på Brekstad Sentrale, lokale og pedagogiske føringer for ny barneskole på Brekstad Kommunalsjef oppvekst 11.02.2016 Føringer for innspill til skisseprosjekt Ny barneskole på Brekstad. Notatet bygger på kommunestyrevedtak

Detaljer

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 Vår saksbehandler: Frode Nyhamn Direkte tlf: 23 30 13 07 E-post: fny@udir.no Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 SRY-møte8-2011 Dato: 29.11.2011 Sted: Utdanningsdirektoratet, konferanseavdelingen, møterom

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Høringssvar fra Utdanningsforbundet Arendal - Skolestruktur på Tromøy

Høringssvar fra Utdanningsforbundet Arendal - Skolestruktur på Tromøy Vår dato 08.01.2014 Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler Geir H Lindgren Arendal Avdeling Deres referanse Arkivkode Direkte telefon 950 56 339 Til Arendal kommune Høringssvar fra Utdanningsforbundet

Detaljer

Dato 05.08.2015 Vår ref. 14/03829-12. Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen

Dato 05.08.2015 Vår ref. 14/03829-12. Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen Frogn kommune Rådmannsgruppen Notat Dato 05.08.2015 Vår ref. 14/03829-12 Til Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen Fra Saksbehandler Rådmannen Kari Veidahl

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG Basert på St.meld. nr. 30 (2003-2004) - Kultur for læring, Inst. S. Nr. 268 (2003-2004): Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om Kultur

Detaljer

KONTEKST. Bodø. Løding/Tverlandet. Saltstraumen. Fauske UTEOMRÅDER LÆRERARBEIDSPLASSER / ADMINISTRASJON

KONTEKST. Bodø. Løding/Tverlandet. Saltstraumen. Fauske UTEOMRÅDER LÆRERARBEIDSPLASSER / ADMINISTRASJON TVERLANDET SKOLE + PROSJEKTET MÅL OG FOKUSOMRÅDER KONTEKST Intensjonen med oppgaven har vært å studere muligheten for utvidelse av Tverlandet skole, Løding i Bodø kommune fra 5.-10. klasseskole til 1.-10.

Detaljer

Kunnskapsløftet i lys av drama og elevenes erfaringer med drama

Kunnskapsløftet i lys av drama og elevenes erfaringer med drama Kunnskapsløftet i lys av drama og elevenes erfaringer med drama Del av NFR KUPP programmet og prosjektet Elevaktiv læring og drama, 2002-2004 Prosjektleder Aud Berggraf Sæbø, UiS aud.b.sebo@uis.no Prosjektmedarbeider

Detaljer

BEDRE LÆRING KVALITETSPLAN FOR BÆRUMSSKOLEN 2012-2016

BEDRE LÆRING KVALITETSPLAN FOR BÆRUMSSKOLEN 2012-2016 BEDRE LÆRING KVALITETSPLAN FOR BÆRUMSSKOLEN 2012-2016 1 2 Forord Skolemeldingen 2020 ble vedtatt av kommunestyret i desember 2011. Denne meldingen bygger på en ståstedsanalyse av bærumsskolen, og presenterer

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering

1. Bruk av kvalitetsvurdering Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 1. Bruk av kvalitetsvurdering DRØFTING AV KVALITET LÆRER LEDELSE ANDRE 1.1 Medarbeidere og ledelsen drøfter resultatet fra elevundersøkelsen. 1.2

Detaljer

Grep for standardisering i Oslo

Grep for standardisering i Oslo Nasjonal barnehage- og skolebyggkonferanse Grep for standardisering i Oslo 1. Felles kravspesifikasjon for Oslo kommune (FKOK) 2. Bygg for læring Hensikten Å gi et innblikk i hvordan Oslo kommune arbeider

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

Hva snakker vi om? Om begrepsbruk for skoleutforming, organisering og pedagogikk. Tone H. Sollien, Asplan Analyse 22.09.2009

Hva snakker vi om? Om begrepsbruk for skoleutforming, organisering og pedagogikk. Tone H. Sollien, Asplan Analyse 22.09.2009 Hva snakker vi om? Om begrepsbruk for skoleutforming, organisering og pedagogikk Tone H. Sollien, Asplan Analyse Spørsmål Er det klart hva som ligger i sentrale begreper som benyttes i debattene om nye

Detaljer

Jobbskygging og Kunnskapsløftet. Læringsplakaten. Formål for faget Utdanningsvalg

Jobbskygging og Kunnskapsløftet. Læringsplakaten. Formål for faget Utdanningsvalg Jobbskygging og Kunnskapsløftet Læringsplakaten Læringsplakaten består av elleve punkter som er førende for hvordan man skal organisere læring for elevene slik at de når kompetansemålene i hvert enkelt

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang:

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag Bruk av IKT i skolen Elevundersøkelsen Yrkesfag 21. mai 2010 Forord Undersøkelsen er primært utført av førsteamanuensis i IT-ledelse Øystein Sørebø, ansatt ved Høgskolen i Buskerud, på oppdrag av Utdanningsavdelingen

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET OG DRAMA Drama sitt potensial i forhold til Læringsplakaten og grunnleggende ferdigheter

KUNNSKAPSLØFTET OG DRAMA Drama sitt potensial i forhold til Læringsplakaten og grunnleggende ferdigheter Aud Berggraf Sæbø, Førsteamanuensis Universitetet i Stavanger, 4036 Stavanger aud.b.sebo@uis.no KUNNSKAPSLØFTET OG DRAMA Drama sitt potensial i forhold til Læringsplakaten og grunnleggende ferdigheter

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN

SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN Hovedutvalg oppvekst og kultur behandlet saken den 01.12.2014, saksnr. 46/14 Behandling: Ekornsæter (H) fremmet, på vegne av H, FrP og KrF, følgende fellesforslag:

Detaljer

Fysisk arbeidsmiljø i barnehage og skole

Fysisk arbeidsmiljø i barnehage og skole Fysisk arbeidsmiljø i barnehage og skole Tillitsvalgte Verneombud- rolleavklaring Samarbeid om medvirkning til å skape en god arbeidsplass Ulike områder samme mål? Skjæringspunktet mellom avtaleverket

Detaljer

Presentasjon av arealnormer for grunnskoler i fem kommuner

Presentasjon av arealnormer for grunnskoler i fem kommuner Presentasjon av arealnormer for grunnskoler i fem kommuner Notat 2015 Norconsult v/ Julie Norsted og Harald Høgh www.skoleanlegg.utdanningsdirektoratet.no www.norconsultskole.no Foto forside: Søreide skole

Detaljer

Trender i nye grunnskolebygg

Trender i nye grunnskolebygg Trender i nye grunnskolebygg Artikkel av Espen Storstrand, Norconsult avd. skoleplanlegging I 2007 skrev Karin Buvik (SINTEF avd. Arkitektur og byggteknikk) artikkelen «Trender innenfor fysisk utforming

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Evaluering av karriereveiledningstiltak i Telemark

Evaluering av karriereveiledningstiltak i Telemark Evaluering av karriereveiledningstiltak i Telemark Illustrasjonsfoto: Colourbox.com Forord Evalueringen er gjennomført etter oppdrag fra fylkesopplæringssjefen i Telemark. Den berører alle karriereveiledningstiltakene

Detaljer

Pedagogisk plattform

Pedagogisk plattform Pedagogisk plattform Visjon Fag og fellesskap i fokus Våre verdiar Ver modig Ver imøtekommande Ver truverdig Pedagogisk plattform Vi bygger på Læringsplakaten og konkretiserer denne på nokre sentrale område:

Detaljer

Det nye KRL-faget fra 2005*

Det nye KRL-faget fra 2005* Det nye KRL-faget fra 2005* Ved Tormod Tobiassen, HiB Innhold: Førende dokumenter og lover Nytt i KRL-faget Nytt KRLnett >> www.krlnett.no Alfabetisk lenke-liste * * Den nye læreplanen for KRL er allerede

Detaljer

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5 KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5 Innholdsfortegnelse 1 Målgrupper / kommunale kontaktpersoner... 4 2 Plan for gjennomføring... 4 2.1 Ledere på kommunalt nivå... 4 2.2 Kompetanseutvikling

Detaljer

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS TASTARUSTÅ SKOLE 200514 Elevundersøkelsen på 10.trinn Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS Rektor har hatt møte med representanter

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Virksomhetsplan 2011-2012

Virksomhetsplan 2011-2012 Virksomhetsplan 2011-2012 Sammen om mestring, mangfold og miljø Mestring Vi skal hver dag utvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger som styrker og utvikler den enkeltes faglige og sosiale kompetanse.

Detaljer

SKOLEPOLITISK PLATTFORM

SKOLEPOLITISK PLATTFORM Holtålen Kommune Holtålen - mulighetenes kommune SKOLEPOLITISK PLATTFORM FOR HOLTÅLEN KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret den 23.06.05, sak 24/05 - 2 - Skolene i Holtålen mulighetenes skoler. Skolene i Holtålen,

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring KUNNSKAPSLØFTET reformen i grunnskole og videregående opplæring Hva er Kunnskapsløftet? Kunnskapsløftet er den nye reformen i grunnskole og videregående opplæring. Stortinget ga i juni 2004 sin tilslutning

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Nordskogen skole i uke 43/2015 Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen

Detaljer

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Lærende nettverk i friluft Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Friluftsrådet Sør fungerer som nettverkskoordinator for prosjektet «Lærende nettverk i friluft

Detaljer

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Skolen idag... i Bergen Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Kulturbilletten samarbeidsavtale med Skyss, vi benytter ledig kapasitet Monica.hakansson@bergen.kommune.no Harde fakta 91 kommunale

Detaljer

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver?

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Innhold PIRLS-studien PIRLS er en internasjonal studie som måler elevers leseferdigheter på fjerde trinn i de landene som deltar. PIRLS står for Progress in International

Detaljer

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen 12. Desember 2005 Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen Prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Fysisk aktivitet i Strategi for kompetanseutvikling

Detaljer

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Nr Tid Innhold Ansvar etc. Momenter, etc. 1 09:30 Åpning; Velkommen, formål, intensjon og prosess 2 09:40 Innsats og resultat - Kvalitet - Strukturkvalitet -

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR HÅKVIK SKOLE

KVALITETSPLAN FOR HÅKVIK SKOLE KVALITETSPLAN FOR HÅKVIK SKOLE INTRODUKSJON AV VIRKSOMHETEN Håkvik barneskole er en 1-7 skole med ca 150 elever. Skolen ligger 12 km sør for Narvik sentrum i naturskjønne omgivelser i gangavstand til skog,

Detaljer

5 Bøndenes skole-abc. Synnøve Borge

5 Bøndenes skole-abc. Synnøve Borge 5 Bøndenes skole-abc Synnøve Borge Skolekultur og agri-kultur er to svært forskjellige kulturer. Hvis samarbeidet skal kunne lykkes, må bonden få et innblikk i både premissene som styrer lærernes gjerninger,

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 1 Samfunn Overordnede mål for seksjon for oppvekst 2008-2012 Mål: 1. Etablere og videreutvikle samarbeid med HiT innenfor; a. skolebasert lærerutdanning og øvingsbarnehager Resultatambisjoner:

Detaljer

BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I SKOLEN VÅREN 2015 2015/07/01

BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I SKOLEN VÅREN 2015 2015/07/01 BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I SKOLEN VÅREN 2015 OM UNDERSØKELSEN FORMÅL Undersøkelsen gjennomføres for å få økt forståelse av foreldrenes perspektiver og erfaringer med skolene i Bergen kommune.

Detaljer

Skolenes uteareal - arealnormer

Skolenes uteareal - arealnormer Skolenes uteareal - arealnormer Foto: Geir Hageskal Brage Risstad, Rådmannens fagstab Rapport utgitt november 2003 Trondheim kommune Bakgrunn: Lengre oppholdstid på skolen Arealer under press- særlig i

Detaljer

Opplæringsloven noen sentrale bestemmelser

Opplæringsloven noen sentrale bestemmelser Opplæringsloven noen sentrale bestemmelser Samarbeidsutvalgene i Sandnes 5.oktober 2011 Opplæringsloven 16 kapittel Regulerer på avgjørende måte handlingsrommet til den enkelte skole Tilgjengelig på www.lovdata.no

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Kreativitet og innovasjon/entreprenørskap i utdanningen i grunnskolen og videregående opplæring i Norge

Kreativitet og innovasjon/entreprenørskap i utdanningen i grunnskolen og videregående opplæring i Norge Oslo, 3. mai. 2013 Kreativitet og innovasjon/entreprenørskap i utdanningen i grunnskolen og videregående opplæring i Norge 1. Er kreativitet og innovasjon ivaretatt i læreplanene/opplæringen, og i tilfelle

Detaljer

Elevundersøkelsen (2007-2012)

Elevundersøkelsen (2007-2012) Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt Vår 2012 443124 380183 85,80 16.05.2012 Elevundersøkelsen (2007-2012) Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.11.2012 64415/2012 2012/7552 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/55 Komitè for levekår 22.11.2012 Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Detaljer

Lokalt utviklingsarbeid og læreplan

Lokalt utviklingsarbeid og læreplan Lokalt utviklingsarbeid og læreplan Kulturskoledagene i Tromsø 01.10.2015 Inger Anne Westby Oppgaven Å utarbeide lokale læreplaner; Hva innebærer det? Hvorfor skal vi gjøre det? Ett skritt tilbake Hvilke

Detaljer

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09 Paradokser i tilpasset opplæring Thomas Nordahl 26.10.09 FoU-prosjektet - tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Hensikten har vært å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om forholdet mellom den pedagogiske

Detaljer

Kvadraturen skolesenter

Kvadraturen skolesenter Kvadraturen skolesenter 1400 elever og studenter 260 ansatte Videregående skole og Fagskole Nybygg tatt i bruk august 2003 (kombinert med gammelt bygg fra 1976) Qubus arkitekter, Bergen Oppdragsgiver:

Detaljer

Innlandskonferansen 2008

Innlandskonferansen 2008 ARKITEKTUR OG PEDAGOGIKK Innlandskonferansen 2008 Rica Hotel Hamar 19. og 20. november 2008 Hamar katedralskole Agoras årlige Innlandskonferanse om pedagogikk og arkitektur vil i år fokusere på erfaringer

Detaljer

RESULTAT AV BRUKERUNDERSØKELSEN FOR FROGN-BARNEHAGENE 2012 ORIENTERINGSNOTAT 44% 37% 73% 61%

RESULTAT AV BRUKERUNDERSØKELSEN FOR FROGN-BARNEHAGENE 2012 ORIENTERINGSNOTAT 44% 37% 73% 61% Notat Til: Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur Kommunestyret Fra: Rådmann Harald K.Hermansen Kopi: Dato: 12.03. Sak: 13/545 Arkivnr : A10 RESULTAT AV BRUKERUNDERSØKELSEN FOR FROGN-BARNEHAGENE

Detaljer

Veiledning faglig leder. Innhold: Lærlingens perm Hva vil det si å vurdere? Vurderingsskjemaer eksempler Lovverk

Veiledning faglig leder. Innhold: Lærlingens perm Hva vil det si å vurdere? Vurderingsskjemaer eksempler Lovverk Veiledning faglig leder Innhold: Lærlingens perm Hva vil det si å vurdere? Vurderingsskjemaer eksempler Lovverk Lærlingens/ - lærekandidatens opplæringsperm Når kontrakten blir inngått får lærlingen udelt

Detaljer

Rom for oppvekst 2012

Rom for oppvekst 2012 Fra idé til virkelighet Rom for oppvekst 2012 Lyngdalsmodellen Erfaringer fra «Oppdragsgiver» og Bruker Rune Berntsen Kruse Smith Eiendom AS FORRETNINGSIDÉ Kruse Smith skal være en ledende entreprenør

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Skolerapport Antall besvarelser: 194 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Skolerapport Antall besvarelser: 23 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og FAGOPPLÆRING

KUNNSKAPSLØFTET og FAGOPPLÆRING KUNNSKAPSLØFTET og FAGOPPLÆRING kurs for prøvenemnder og faglige ledere/instuktører i Aust-Agder 11. juni 2009 Hilde Witsø 1 Mål for kurset i dag Å gi ledere og medlemmer i prøvenemnder og faglige ledere/instruktører

Detaljer

ORIENTERING ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE

ORIENTERING ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE ORIENTERING OM ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE Svelvik ungdomsskole 2012/2013 Hva er Alternativ ungdomsskole? Alternativ ungdomsskole er et sosialpedagogisk tiltak innenfor grunnskolen i Svelvik kommune. Det er

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Resultatene av medarbeiderundersøkelsen 2015 tas til orientering.

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Resultatene av medarbeiderundersøkelsen 2015 tas til orientering. Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO RIH-14/18948-7 58590/15 08.06.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Administrasjonsutvalget / 16.06.2015 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15% Skolerapport Antall besvarelser: 19 BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Svarprosent: 1% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Læring med digitale medier

Læring med digitale medier Læring med digitale medier Arbeidskrav 3- Undervisningsopplegg Dato: 15.12-13 Av: Elisabeth Edvardsen Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... i Innledning... 1 Kunnskapsløftet... 2 Beskrivelse undervisningsopplegg...

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN SÆTRE SKOLE 2013-14

VIRKSOMHETSPLAN SÆTRE SKOLE 2013-14 VIRKSOMHETSPLAN SÆTRE SKOLE 2013-14 Samfunn Overordnede mål for seksjon for oppvekst 2008-2012 1. Etablere og videreutvikle samarbeid med HiT innenfor; a. skolebasert lærerutdanning og øvingsbarnehager

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage

Prosjektbeskrivelse. Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage Prosjektbeskrivelse Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage Prosjektbeskrivelsen inneholder en oversikt over hva som er målet med prosjektet, og hvordan en har tenkt å nå målet. Dette er et toårig prosjekt

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune RAPPORT Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen September 2008 Vest-Agder fylkeskommune Bakgrunn for saken Første halvår 2005 ble det startet opp et pilotprosjekt for

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2294-2 Arkiv: 614 Saksbehandler: Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Hovedutvalg for oppvekst og kultur

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2294-2 Arkiv: 614 Saksbehandler: Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Hovedutvalg for oppvekst og kultur SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2294-2 Arkiv: 614 Saksbehandler: Sakstittel: SKOLEUTREDNINGER - BYGG Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling:

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Skolerapport Antall besvarelser: 122 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE

ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE Årsmelding 2014/15. Årsmeldingen tar utgangspunkt i de satsingsområdene som er nedfelt i Sande kommunes «Handlingsprogram 2013-16» samt Sande ungdomsskoles egne satsingsområder.

Detaljer

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til: St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Generelle merknader Stortingsmelding

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Rammeplan for Aktivitetsskolen

Oslo kommune Utdanningsetaten. Rammeplan for Aktivitetsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Rammeplan for Aktivitetsskolen INNLEDNING Rammeplanen skal gi retning for innhold og organisering av aktivitetsskolen. Planen forutsetter at det utarbeides lokale planer for

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34% Skolerapport Antall besvarelser: 13 BRUKERUNDERSØKELSEN 01 Svarprosent: 34% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til 17. juni

Detaljer