Vurdering av kokebokprosjektet Fra boller til burritos

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vurdering av kokebokprosjektet Fra boller til burritos"

Transkript

1 Inger Lise Fevang Jensen: Vurdering av kokebokprosjektet Fra boller til burritos Tønsberg: Høgskolen i Vestfold, 2003 Rapport 3/2003 Copyright: Høgskolen i Vestfold /forfatteren ISSN: ISBN: (elektronisk utgave)

2 Forord Skolen har gjennom heimkunnskapsundervisningen medansvar for at alle barn lærer seg praktiske ferdigheter innen matlaging som en basis for å ta ansvar for eget kosthold. Kokeboka Fra boller til burritos har siden skoleåret 1998/1999 vært delt ut gratis til elevene i 9. klasse. Kostnader til utvikling og årlige opptrykk er finansiert av Sosial- og helsedirektoratet og samarbeidspartnere fra matvarebransjen og frivillige organisasjoner som vil bli presentert på side 5. Høsten 2001 gav Sosial- og helsedirektoratet undertegnede i oppdrag å gjennomføre en vurdering av kokeboka Fra boller til burritos for å finne ut hvilke erfaringer elever og lærere har høstet i forbindelse med bruk av boka. Vurderingen er presentert i denne rapporten og bygger på resultatene fra spørreundersøkelser blant lærere og elever skoleåret 2001/2002. Vurderingsarbeidet og rapporten er utført ved Høgskolen i Vestfold. Prosjektet er initiert og økonomisk støttet av Sosial- og helsedirektoratet og samarbeidspartnerne. Takk til samarbeidspartnerne for verdifulle bidrag i prosessen med utvikling av spørreskjemaene, og takk til Sosial- og helsedirektoratet for et spennende oppdrag og god hjelp underveis. En stor takk rettes også til elever, lærere og rektorer som har deltatt i vurderingsprosjektet og lagt til rette for at undersøkelsene kunne gjennomføres, fylt ut spørreskjemaer og dermed bidratt til den gode svarprosenten og de endelige resultatene. Takk til Høgskolen i Vestfold for at FoU-ressurser kunne knyttes til vurderingen. Meget stor takk til 1. amanuensis ved høgskolen, Thomas Moser, for verdifull faglig støtte og veiledning i utarbeidelse av spørreskjemaene, gjennomføring av undersøkelsene og ferdigstillelse av rapporten. Takk også til Jorun Wenger Aanerud for arbeidet med databehandlingen. Tønsberg, 12. mars 2003 Inger Lise Fevang Jensen - høgskolelektor i

3 Sammendrag Kokeboka Fra boller til burritos har siden skoleåret 1998/1999 vært delt ut gratis til elevene i 9. klasse i heimkunnskap. Hensikten med kokebokprosjektet er at elevene skal få mulighet til å bruke og bli kjent med ei grunnleggende kokebok i heimkunnskapsundervisningen, ei kokebok som de får til odel og eie, og som de vil kunne bruke videre etter endt skolegang. Målsettingen med kokebokprosjektet er å inspirere barn og unge til å bli glade i å lage mat samt å bidra til å styrke undervisningen i heimkunnskap. Denne vurderingen av kokebokprosjektet er gjennomført for å finne ut hvilke erfaringer elever og lærere har høstet i forbindelse med bruken av kokeboka. Ut fra målsettingene for bokprosjektet ble følgende hovedproblemstillinger lagt til grunn for vurderingen: 1. I hvilken grad bidrar kokeboka Fra boller til burritos til at elever i 9. klasse blir motivert til å lage mat? 2. Hvilken betydning har kokeboka Fra boller til burritos i opplæringen i heimkunnskap? Til begge hovedproblemstillingene er det utformet mer detaljerte spørsmål. Høsten 2001 ble det gjennomført en spørreundersøkelse blant et representativt utvalg lærere i heimkunnskap på ungdomstrinnet og våren 2002 en spørreundersøkelse blant et representativt utvalg elever på 9. klassetrinn. Svarprosentene i begge undersøkelsene ble høye, 76 % i lærerundersøkelsen og 71 % i elevundersøkelsen. Resultatene viser at nesten alle elever og lærere bruker og har nytte av kokeboka, både hjemme og i heimkunnskapsundervisningen. Kokeboka blir av de fleste vurdert som tilfredsstillende når det gjelder omfang, vanskegrad, form (utseende og bilder) og innhold. Kokeboka inspirerer de fleste elevene til å lage mat og de tror de vil bruke den også når de er ferdig med opplæring i heimkunnskap. Resultatene viser at Fra boller til burritos har stor betydning for heimkunnskapsundervisningen. Lærerne mener at den dekker målområder i læreplanen i heimkunnskap meget godt og øker fagets anseelse hos elever og foreldre. Ved å bruke mulighetene som ligger i denne boka fullt ut, kan elevmedvirkning og skole-hjemsamarbeid nok ytterligere forbedres. Konklusjonen i vurderingen av kokebokprosjektet er at kokeboka Fra boller til burritos oppfyller mål og intensjoner for prosjektet. Fra boller til burritos er en suksess i forhold til bruk, nytte og som bidrag til at elevene i 9.klasse blir interessert i å lage mat. For opplæringen i heimkunnskap, med mange lærere uten formell utdanning i faget, er det av vital betydning at ei så solid, grunnleggende og for ungdom spennende kokebok, er et tilbud i undervisningen. Resultatene fra evalueringen bør danne grunnlag for at samarbeidspartnerne prioriterer å videreføre dette vellykkede prosjektet. ii

4 Innhold Forord Sammendrag Innhold Liste over tabeller Liste over figurer Liste over vedlegg 1 Innledning Bakgrunnen for vurderingen av Fra boller til burritos Kokebokas innhold og form Fra boller til burritos og målgruppa Fra boller til burritos i heimkunnskapsundervisning i lys av L Fra boller til burritos og samarbeid mellom skole og hjem Problemstilling Utvalg og metode Utvalg Gjennomføring av undersøkelsene Metode Resultater Bruk og nytte av kokeboka Elevene og lærerne sin vurdering av kokebokas innhold og form Elevene og lærerne sine erfaringer med bruk av kokeboka i heimkunnskapsundervisningen Kokeboka i lys av L Elevenes vurderinger og erfaringer med kokeboka avhengig av kjønn Lærernes erfaringer med Fra boller til burritos avhengig av kompetanse i heimkunnskap Diskusjon Metode og deltakelse Bidrar kokeboka Fra boller til burritos til at ungdom lager mat? Hvilken betydning har Fra boller til burritos i opplæringen i heimkunnskap? Forskjeller i elevenes erfaringer med kokeboka avhengig av kjønn Forskjeller i lærernes erfaringer med kokeboka avhengig av kompetanse i heimkunnskap Konklusjon Referanser Tabeller Vedlegg iii

5 Liste over tabeller Tabell 1a: Bruk av B & B i heimkunnskapsundervisningen. side 26 Tabell 1b: Bruk av kapitler i B & B. side 26 Tabell 1c: og læreres oppfatning av bruk og nytte av B & B. side 27 Tabell 1d: og læreres oppfatning av B & B s form og innhold, prosent. side 28 Tabell 1e: og læreres oppfatning av B & B s form og innhold (forts.) side 29 Tabell 1f: og læreres forslag til endringer av B & B. side 30 Tabell 2a: og læreres erfaringer med bruk av B & B i heimkunnskap. side 31 Tabell 2b: s oppfatning av B & B s nytte i deres arbeid som lærer side 32 Tabell 2c: Bruk av og kilder til andre oppskrifter. side 32 Tabell 2d: Rammefaktorer for heimkunnskapsundervisningen og B & B side 33 Tabell 2e: Presentasjon av B & B og skole-hjemsamarbeid. side 34 Tabell 2f: s oppfatning av B & B og synliggjøring side 35 Tabell 2g: Vurderinger og erfaringer med B & B avhengig av elevenes kjønn, side 36 Tabell 2h: Bruk og vurdering av B & B avhengig av lærernes kompetanse,... side 37 Liste over figurer Figur 1: Skjematisk oversikt over kapitler, antall sider og oppskrifter i Fra side 3 Figur 2: Oversikt over utvalg, svar og deltakelse. side 10 Liste over vedlegg Vedlegg 1: Vedlegg 2: Spørreskjemaet i lærerundersøkelsen Spørreskjemaet i elevundersøkelsen Forkortinger Kokeboka Fra boller til burritos vil også omtales som kokeboka B & B, bare B & B eller som kokeboka. iv

6 1 Innledning Matlaging og måltider står sentralt i heimkunnskapsfaget og har alltid vært et populært tema blant elevene. Å løse de praktiske oppgavene i samarbeid med andre skaper fellesskap, og matgleden stimuleres når man kan sette fristende matretter på et pent dekket bord. En forutsetning for at ungdom både skal få lyst til og lykkes med å lage mat, er at de har tilgang til inspirerende, trygge og gode oppskrifter. I 1997 tok Statens ernæringsråd, nå Sosial- og helsedirektoratet, sammen med matvarebransjen og frivillige organisasjoner initiativ til å utvikle ei kokebok for elever i 9. klassetrinn. Hensikten med kokeboka Fra boller til burritos er at elevene skal få mulighet til å bruke og bli kjent med ei grunnleggende kokebok i heimkunnskapsundervisningen, ei kokebok som de får til odel og eie, og som de vil kunne bruke videre etter endt skolegang (Tankene bak Fra boller til burritos, SEF, 2000). Fra boller til burritos løfter arven etter kokeboka Matlære. Forfatterne var Inga Høst og Ingeborg Milberg. Den kom ut på forlaget av H. Aschehoug i svært mange opplag, første gang i Den kom i nye utgaver fram til I mange kommuner fikk elevene en periode beholde kokeboka de brukte i husstell i 6. og 7. klasse i folkeskolen. Slik har Matlære vært ei grunnleggende kokebok i mange norske hjem i flere tiår. Kokeboka Fra boller til burritos har siden skoleåret 1998/1999 vært et gratis tilbud til alle elever på 9. klassetrinn i heimkunnskap og til lærere som underviser i faget på ungdomstrinnet. Årskullene på dette klassetrinnet har hatt en jevn økning, hvilket har ført til stigende opplagstall. Opplaget i 2002/2003 var på bøker. Det vil si at nærmere klassinger i løpet av en femårsperiode har fått ei kokebok gratis. Siden skoleåret 1999/2000 har kokeboka også vært et gratis tilbud til studenter i heimkunnskap i lærerutdanningen. Fra boller til burritos er blitt til gjennom et samarbeid mellom Sosial og helsedirektoratet, matvarebransjen og frivillige organisasjoner. Det er samarbeidspartnerne som har finansiert utvikling og opptrykk av kokeboka gjennom årene prosjektet har pågått. Følgende har bidratt til finansieringen: Bama-Gruppen AS, Brødfakta, Den Norske Kreftforening, Eksportutvalget for fisk, Forbrukerrådet, Landbrukssamvirket Felleskontor, Landsforeningen for kosthold og helse, Margarinfabrikken Norge A/S, Mills Matforum, Nasjonalforeningen for folkehelsen, Norges bygdekvinnelag (tidligere Norges Bondekvinnelag), Opplysningskontoret for egg og hvitt kjøtt, Opplysningskontoret for frukt og grønnsaker, Opplysningskontoret for kjøtt, Samarbeidsorganet for helsefremmende oppgaver, Tine Norske Meierier, Toro Rieber & Søn og Sosial- og helsedirektoratet. 1

7 1.1 Bakgrunnen for vurderingen av Fra boller til burritos Målsettingen med kokebokprosjektet er å inspirere barn og unge til å bli glade i å lage mat samt å bidra til å styrke undervisningen i heimkunnskap. Tanken bak er at elever, ved å bli kjent med og vant til å bruke ei grunnleggende kokebok i heimkunnskap, vil bruke den hjemme og videre i sitt voksne liv. Samarbeidspartnerne ønsket etter fem år å vurdere hvorvidt målsettingen med kokeboka var oppnådd. Opplegg for evaluering ble diskutert mellom partene, og det ble bestemt at både elevenes og lærernes erfaringer med kokeboka var interessante å få fram. Den foreliggende evalueringsrapporten gir en oversikt over resultatene fra en undersøkelse blant 9.klassinger og lærere i heimkunnskap, og vil inngå i et grunnlag for å vurdere videreføring av kokebokprosjektet Fra boller til burritos. 1.2 Kokebokas innhold og form Fra boller til burritos er skrevet av i alt sju kvinner med ernæringsfaglig, kokkefaglig og heimkunnskapsfaglig bakgrunn, og finnes både på bokmål og nynorsk. Bokas innledningskapittel, Matvaner og helse, gir generell informasjon om kostholdets betydning for helsen og ernæringsmessige råd og anbefalinger. De enkelte måltidene, næringsstoffer, tilsetningsstoffer og hygiene omtales også i dette kapitlet, samt noe om redskaper og porsjonsberegning. Resten av boka er inndelt i 11 kapitler med oppskrifter som tar for seg grupper av matvarer. Det er egne kapitler om internasjonal mat, dessert og drikke m.m. Det er lagt vekt på å få med både tradisjonelle og moderne retter. Noen av matrettene er bidrag fra en utlyst konkurranse for ungdom. 2

8 Kapittel Antall Ca antall oppskrifter sider Brød og andre kornvarer på brød og ulike typer gjærbakst, 10 på grøt og frokostblandinger Fisk Kjøtt Grønnsakretter Poteter og potetretter 8 13 Supper og sauser 10 8 supper og 10 sauser Egg og osteretter 6 5 eggeretter og 2 osteretter Internasjonal mat Frukt og bær 6 Grunnoppskrifter på syltetøy, saft og fruktmos Dessert og drikke Kaker, vafler og takkebakst Figur1: Skjematisk oversikt over kapitler, antall sider og oppskrifter i Fra boller til burritos. Det er valgt enkle og kjente fremgangsmåter som lett lar seg overføre når man skal lage andre retter. Beskrivelse av fremgangsmåte finnes i direkte tilknytning til den enkelte oppskrift, slik at man ikke behøver å slå opp flere steder i boka når man skal lage en rett. Et unntak er gjærbakst. De fleste oppskriftene er beregnet til 2 porsjoner som vanligvis er tilstrekkelig for 3-4 elever på et undervisningskjøkken (Tankene bak Fra boller til burritos, SEF, 2000). Boka er rikt illustrert med fargefotografier av måltider, retter og enkeltmatvarer. Mange vil være til god hjelp når elevene skal tilegne seg varekunnskap. Alle rettene som er fotografert, er laget nøyaktig etter de oppskrifter og fremgangsmåter som er gitt i boka. Foto og oppskrift står alltid i nærheten av hverandre. Bilder av de ferdige rettene kan gi hjelp og inspirasjon under matlagingen (Tankene bak Fra boller til burritos, SEF, 2000). 1.3 Fra boller til burritos og målgruppa i 9.klasse er i alderen år. De har medansvar hjemme. Tidsbruksundersøkelsen Til alle døgnets tider viser at barn og unge mellom 9 og 15 år bruker en time daglig på husholdsarbeid (Statistisk sentralbyrå, 2002). Undersøkelsen viser videre at to av ti gutter og tre av ti jenter deltar i matlaging en vanlig hverdag hjemme. i denne aldersgruppa er også på terskelen til å bevege seg bort fra hjemmet og til å leve mer selvstendig. I deler av landet flytter ungdom hjemmefra allerede etter ungdomsskolen for å begynne på videregående skole et annet sted. Matlaging er en viktig del av tilværelsen når man skal klare seg selv. I innledningen til læreplanen i heimkunnskap i Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen (L97) s. 252 er det formulert slik: Faget skal bidra til å inspirere barn og unge til å lage mat og videreføre mattradisjoner og oppleve glede 3

9 og trivsel rundt måltider Gjennom praktisk arbeid kan elevene opparbeide fortrolighet med matlaging, arbeidsteknikker og bruk av redskaper knyttet til dagliglivets oppgaver og gjøremål. Ei kokebok for denne målgruppa kan være en viktig kilde til motivasjon og inspirasjon for å lage mat på egenhånd. For at Fra boller til burritos kan oppfylle denne hensikten, er det avgjørende at ungdom liker rettene som oppskriftene gir. Det er også viktig at de kan følge fremgangsmåtene og synes boka har en tiltalende utforming (bilder og layout). 1.4 Fra boller til burritos i heimkunnskapsundervisning i lys av L97 Fra boller til burritos er først og fremst ei bok for elever, og den er derfor lagt opp i tråd med læreplan i heimkunnskap i L97. Det er primært mål og hovedmomenter under målområdet Kostvaner og matglede som ligger til grunn for boka. Men også de øvrige målområdene: Helse og livsstil, Hygiene og renhold, Forbruk og ansvar og Omsorg og sosial handling er naturlig å legge inn i integrerte temaer i arbeidet med mat og måltider. Boka er ment som et supplement til de godkjente lærebøkene i heimkunnskap. Intensjoner, mål og hovedmomenter om mat, matlaging og måltider i læreplanen i heimkunnskap krever en økonomisk ramme for opplæringen som bidrar til at læreplanen kan realiseres lokalt. Det er en forutsetning at det blir gitt økonomiske rammer som muliggjør innkjøp av råvarer og annet nødvendig utstyr til matlaging og måltider. I avsnittet om arbeidsmåter i læreplanen fokuseres det på rammefaktoren tid. Det uttrykkes slik: Timene må organiseres i blokker, slik at det blir tilstrekkelig tid til å utføre praktiske arbeidsoppgaver som krever planlegging, forberedelse, gjennomføring, opplevelse og vurdering (L97, s. 253). Tid og økonomi er to rammebetingelser som er avgjørende for opplæringen i faget. På ungdomstrinnet er årstimeressursen på 114 timer i heimkunnskap lagt til 9. klassetrinn. Undervisningen skal bygge på kunnskaper og ferdigheter fra barnetrinnet. Dersom man skal få til helhet og sammenheng i opplæringen, og samtidig ivareta intensjonene i læreplanen, må det legges opp til at elevene får arbeide praktisk med faget i økter på minst 3 timer. 1.5 Fra boller til burritos og samarbeid mellom skole og hjem Skolen plikter å legge til rette for et godt samarbeid med hjemmene. Heimkunnskap er et utmerket utgangspunkt for å få til dette, blant annet fordi faget i så stor grad berører dagliglivet til elevene og deres familie. I læreplan i heimkunnskap står dette om skolehjemsamarbeid: Mange av fagets arbeidsoppgaver hører til hjemmets og nærmiljøets 4

10 gjøremål. Det er derfor viktig å avklare arbeidsmåter i faget sammen med foreldrene (L97, s. 252). Det er gjort gode erfaringer med å samarbeide med hjemmene om å gi elevene praktiske hjemmeoppgaver i heimkunnskap (Kristiansen, 1997). Matlaging, stell av bolig og egen garderobe samt ulike omsorgshandlinger er eksempler på slike oppgaver. 5

11 2 Problemstilling Ut fra målsettingene for bokprosjektet er følgende hovedproblemstillinger lagt til grunn for den foreliggende vurdering av kokeboka Fra boller til burritos : 1. I hvilken grad bidrar kokeboka Fra boller til burritos til at elever i 9. klasse blir motivert til å lage mat? 2. Hvilken betydning har kokeboka Fra boller til burritos i opplæringen i heimkunnskap? For å finne hensiktsmessige svar på disse spørsmålene, må brukerne selv være informasjonskilder. Det eneste alternativet til det å spørre brukerne, ville være å direkte observere heimkunnskapsundervisningen og elevenes matlaging hjemme. En slik framgangsmåte ville imidlertid kreve for store ressurser. De to hovedproblemstillingene blir derfor bearbeidet ved en skriftlig elevundersøkelse og en skriftlig lærerundersøkelse. For å kunne svare på hovedproblemstilling 1 ble det stilt spørsmål som går på bruk og nytte, omfang og vanskegrad, oppskrifter og bilder. Det er i en vurderingssammenheng også av stor interesse å finne ut om brukerne mener kokeboka trenger revisjon, og i tilfelle hvilke endringer de ønsker. I noen grad vil problemstilling 1 og 2 gå inn i hverandre. De helt skolerelaterte forholdene er plassert i problemstilling 2. Spørsmål til hovedproblemstilling 1: I hvilken grad mener 9.klassinger og lærere i heimkunnskap at de bruker og har nytte av kokeboka Fra boller til burritos i heimkunnskapsundervisningen? I hvilken grad mener elever og lærere i heimkunnskap at 9.klassinger bruker og har nytte av kokeboka Fra boller til burritos hjemme? Hva mener 9.klassinger og lærere i heimkunnskap om kokebokas omfang, vanskegrad, form (utseende, bilder) og innhold (oppskrifter)? I hvilken grad mener 9.klassinger og lærere i heimkunnskap at det er behov for å revidere kokeboka Fra boller til burritos, og hva ønsker de i så fall å endre? Et mål for kokebokprosjektet er å bidra til å styrke opplæringen i heimkunnskap. Ut fra denne undersøkelsen vil det ikke være mulig å måle om kokeboka faktisk har styrket undervisningen, da det ikke var foretatt noen datainnsamling før kokeboka ble tatt i bruk. I hovedproblemstilling 2 søker vi imidlertid å belyse hvilken betydning Fra boller til burritos har hatt i opplæringen i heimkunnskap. For å få vite mer om hvilken rolle kokeboka har i faget, er lærere og elever spurt om erfaringer med kokeboka i opplæringen i heimkunnskap. i heimkunnskap er også spurt om rammefaktorer, kokeboka i lys av L97, bruk av 6

12 kokeboka i skole-hjemsamarbeid og om de mener boka er med på å påvirke fagets anseelse hos ulike grupper. Spørsmål til hovedproblemstilling 2: Hvilke erfaringer har 9.klassinger og lærere i heimkunnskap med bruk av kokeboka Fra boller til burritos i opplæringen i heimkunnskap? I hvilken grad er det samsvar mellom intensjoner og mål for målområdet Kostvaner og matglede i læreplanen i heimkunnskap, L97 og kokeboka Fra boller til burritos? I hvilken grad brukes kokeboka Fra boller til burritos i skole-hjemsamarbeid? I hvilken grad opplever lærere i heimkunnskap at Fra boller til burritos øker heimkunnskapsfagets anseelse blant elever, klassestyrere, rektorer og foreldre? Hvordan er rammefaktorene for heimkunnskapsfaget (tid, økonomi)? 7

13 3 Utvalg og metode 3.1 Utvalg Målgrupper for kokeboka Fra boller til burritos er elever på 9. klassetrinn i heimkunnskap og lærere som underviser i faget. Totalutvalget i undersøkelsen er alle skoler som bestilte kokeboka skoleåret 2001/2002, i alt 1075 skoler. Årskullet med 9.klassinger dette skoleåret besto av ca elever. Til lærerundersøkelsen ble det trukket et tilfeldig utvalg på 50% av skolene som hadde bestilt bøker, i alt 537 skoler. Til elevundersøkelsen ble det trukket et nytt utvalg blant alle skolene som hadde bestilt kokeboka skoleåret 2001/2002. Det var ønskelig at antall skoler til sammen skulle gi ca 1400 utfylte elevskjemaer. Det ble stipulert at gjennomsnittlig 12 elever per klasse ville besvare undersøkelsen. Dette krevde et utvalg på ca 115 skoler. Ut fra bestillingslista for «B & B» ble skolene gruppert i små, mellomstore og store skoler. I hver av hovedgruppene ble utvalget så gruppert i by/tettsted- og landkommuner. Det ble så trukket ut omtrent like mange skoler fra hver av hovedgruppene. Dette ble gjort for å få både små, mellomstore og store skoler og skoler i byer/tettsteder og landkommuner representert i utvalget. 3.2 Gjennomføring av undersøkelsene Datainnsamlingen blant lærerne som underviser i heimkunnskap på 9. trinn ble gjennomført høsten De utvalgte skolene mottok invitasjon til å delta i undersøkelsen sammen med spørreskjemaet. Rektor ble bedt om å sørge for at en lærer som underviser i heimkunnskap på 9.trinn besvarte skjemaet. Lærerne som besvarte spørreskjemaet innen tidsfristen, var med i trekningen av 6 knivsett. Datainnsamlingen blant elevene på 9. trinn ble gjennomført våren 2002 for at elevene skulle få anledning til å bli kjent med boka i undervisningen. Skolene som ble trukket ut, fikk tilsendt forespørsel om å delta, informasjonsbrev og spørreskjemaer til elevene. Det ble anbefalt at undersøkelsen ble gjennomført i en undervisningstime blant ca 16 elever. Det fulgte med en svarslipp der skolene kunne be om ikke å få tilsendt purrebrev. Alle klassene som besvarte spørreskjemaet innen tidsfristen, var med i trekningen av tre premier á kr 2000,-. 8

14 3.3 Metode Spørreskjema i lærerundersøkelsen Spørreskjemaet er vedlegg 1 i rapporten. Ut fra problemstillingene for vurderingen ble det utformet spørsmål om hvilke erfaringer og opplevelser lærerne har med kokeboka. Spørsmålene var samlet i bolker som omhandlet bruk og erfaringer med kokeboka, bruk av oppskrifter og teoristoff, skole-hjemsamarbeid, bokas betydning for heimkunnskapsopplæringen, behov for endringer, informasjon om bruk av øvrige lærebøker i heimkunnskap, samt enkelte bakgrunnsspørsmål (kjønn, alder, utdanning). Flertallet av spørsmålene var lukkede spørsmål med fem svarkategorier. I tillegg hadde skjemaet 11 delvis åpne spørsmål for i enkelte sammenhenger å skaffe til veie mer informasjon. Skjemaet ble prøvet ut blant 24 lærere som gav tilbakemelding om at spørreskjemaet fungerte godt. Ved den endelige gjennomføringen var det en lærer ved hver skole som besvarte spørreskjemaet. Spørreskjemaet inneholdt også noen spørsmål som gikk ut over vurderingsoppdraget med fokus på arbeidsmåter i faget, hvordan hovedmomenter i læreplanen i heimkunnskap plasseres på klassetrinn og hvordan læreboksituasjonen er. Vurderingsansvarlig ønsket å skaffe empirisk kunnskap som kunne gi bakgrunn for å arbeide videre med situasjonen for heimkunnskapsfaget. Resultatene på disse spørsmålene er ikke presentert som del av denne hovedrapporten. Gruppeintervju med elever Som et ledd i utviklingen av spørreskjemaet til elevundersøkelsen, ble det gjennomført to gruppeintervjuer med elever i heimkunnskap på 9. klassetrinn ved to ungdomsskoler i Vestfold. Gruppene var på henholdsvis 8 og 6 elever med halvparten gutter og jenter i hver gruppe. Intervjuguiden var bygd opp rundt samme temaer som spørreundersøkelsen til lærerne. Temaene bruk og nytte, oppskrifter og bilder, inspirasjon og matglede, omfang og vanskegrad, relevante forhold rundt opplæring i heimkunnskap, bruken av kokeboka hjemme og behov for endringer i kokeboka var med i intervjuguiden. Spørreskjema i elevundersøkelsen Spørreskjemaet er vedlegg 2 i rapporten. Spørsmålene tok utgangspunkt i de gjennomgående temaene og problemstillingene for lærervurderingen, men var enklere enn spørreskjemaet til lærerne. På bakgrunn av erfaringer fra gruppeintervjuene, ble det gjort noen endringer i spørsmålsformuleringene. Som for lærerskjemaet var flertallet av spørsmålene lukket med faste svarkategorier, samt 4 delvis åpne spørsmål. 9

15 Deltakelse Ved første svarfrist i lærerundersøkelsen, , kom det inn 282 spørreskjemaer. 10 skoler tok direkte kontakt og ga uttrykk for at de ikke kunne være med i undersøkelsen. Det ble sendt purrebrev og nye spørreskjemaer til 245 skoler. Resultatet av purrerunden var at nye 108 skjemaer kom inn. Ved første svarfrist i elevundersøkelsen, , kom det inn spørreskjemaer fra 69 skoler. 6 skoler tok direkte kontakt og begrunnet at de ikke kunne være med i undersøkelsen. Det ble sendt ut purrebrev og nye spørreskjemaer til 39 skoler. Det ble mottatt svarkonvolutter med elevskjemaer også etter at siste svarfrist var ute. Ut fra tidsrammene for prosjektet, var det ikke mulig å ta med skjemaene som kom inn senere enn 3 uker etter siste svarfrist. I alt 108 skjemaer fra 8 skoler har derfor ikke blitt inkludert i datagrunnlaget for elevundersøkelsen. Lærerundersøkelsen Elevundersøkelsen Antall utvalgte skoler Antall skoler svart Svarprosent 75% 71% Antall inkluderte skjemaer Stipulert antall respondenter Deltakerprosent 73% 72% Figur 2: Oversikt over utvalg, svar og deltakelse. Databehandling og analyser Skjemaene er plottet inn manuelt ved hjelp av dataprogrammet Statistical Package for the Social Sciences (SPSS for Windows, versjon 10.0) på edb-systemet ved Høgskolen i Vestfold. Alle spørsmålene ble kodet av samme person. Dataene er først og fremst analysert ved hjelp av deskriptive metoder. Resultatene er hovedsakelig framstilt ved frekvenser og andeler i prosent. Forskjeller mellom grupper er testet med kjikvadrat-test. Signifikansnivået er satt til 0,05. 10

16 4 Resultater I dette kapitlet blir de mest sentrale funnene i undersøkelsene presentert og oppsummert. Ved presentasjon av resultatene i teksten er to svarkategorier slått sammen, for eksempel Helt enig og Litt enig. Kapitlets oppbygging følger de to problemstillingene med tilhørende spørsmål (se kap. 2) som vurderingen skal gi svar på. Svarene på problemstilling 1 er presentert i tabellene 1a 1f, mens for problemstilling 2 er svarene presentert i tabellene 2a-2h. 4.1 Bruk og nytte av kokeboka I tabellene 1a 1c er resultatene for disse spørsmålene presentert: I hvilken grad mener 9.klassinger og lærere i heimkunnskap at de bruker og har nytte av kokeboka Fra boller til burritos i heimkunnskapsundervisningen? I hvilken grad mener elever og lærere i heimkunnskap at 9.klassinger bruker og har nytte av kokeboka Fra boller til burritos hjemme? Tabell 1a viser at vel 90 % av elevene bruker kokeboka i undervisningen i heimkunnskapstimene, og 80 % hver eller annen hver gang. Over 95 % av lærerne bruker kokeboka i heimkunnskapsundervisningen og 90 % bruker den hver eller annenhver gang i oppleggene. Tabell 1b viser at alle kapitler i boka blir brukt. Når det gjelder antall oppskrifter som lærerne oppgir å ha brukt gjennom skoleåret, viser resultatene at Brød og andre kornvarer er brukt mest med 7,2 oppskrifter i snitt. Oppskriftene i Kaker, vafler og takkebakst og Dessert og drikke brukes også ofte (6,1 og 5,6 i snitt). Kapitlene om brød og kaker suppleres oftest, i snitt med 3 oppskrifter per kapittel. Kapitlene om fisk, kjøtt, grønnsaker, poteter, supper og internasjonal mat er brukt omtrent i like stor grad, ca 4 oppskrifter fra hvert kapittel. Kaker, vafler, takkebakst og kapitlene om kjøtt og fisk suppleres i størst grad. Kapitlene om frukt og bær og egg og osteretter blir brukt minst og suppleres også i mindre grad enn de andre kapitlene. Gjennomsnittlig supplering varierer mellom 3,1 og 2,0. Kapitlene Brød og andre kornvarer og Kaker, vafler og takkebakst er brukt av flest elever, henholdsvis 92 % og 82 %. Dette samsvarer med lærernes svar. Elevene svarer at kapitlene om frukt og bær og egg og osteretter er brukt minst, av henholdsvis 62 % og 61 %. Dette samsvarer også med svarene lærerne gir. Kapitlene Kjøtt, Fisk, Dessert og drikker, Potet og potetretter og Grønnsaker er brukt henholdsvis 81 %, 77 %, 76 %, 75% og 73 % av elevene. 11

17 Tabell 1c presenterer elevers og læreres oppfatning av bruk og nytte av kokeboka. 88 % av elevene og 95 % av lærerne er enige i at de har stor nytte av den i heimkunnskap. 65 % av 9. klassingene gir uttrykk for at de lager mat hjemme ut fra oppskrifter i B & B. Nær 90 % av lærerne mener at elevene lager mat ut fra oppskrifter i B & B hjemme. 85 % av lærerne er også enige i at elevene har stor nytte av den i matlaging hjemme. 50 % av lærerne er enige i påstanden at foreldrene bruker B & B i matlaging hjemme. Vel 20 % av elevene svarer at familien bruker kokeboka for å lage mat sammen. Vel 30 % av elevene har ikke kokeboka med hjem hver uke. Av tabell 1c går det også fram at 80 % av elevene mener kokeboka B & B bidrar til at de har fått mer lyst til å lage mat. Det er vel 90 % av lærerne som mener at 9.klassinger har fått mer lyst til å lage mat. Nesten 70 % av elevene og vel 60 % av lærerne er enige i påstanden at B & B inspirerer elever til både å prøve ut og utvikle oppskrifter selv. Nær 80 % av elevene mener de vil bruke kokeboka når de er ferdig med undervisningen i heimkunnskap. 85 % av elevene og nær 100 % av lærerne er enige i påstanden at det er både hyggelig og inspirerende at elevene får kokeboka Fra boller til burritos i gave. 4.2 Elevene og lærerne sin vurdering av kokebokas innhold og form I tabellene 1d 1f er resultatene for disse spørsmålene presentert: Hva mener 9.klassinger og lærere i heimkunnskap om kokebokas omfang, vanskegrad, form (utseende, bilder) og innhold (oppskrifter)? I hvilken grad mener 9.klassinger og lærere i heimkunnskap at det er behov for å revidere kokeboka Fra boller til burritos, og hva ønsker de i så fall å endre? Tabell 1d viser at 44 % av elevene synes kokeboka er for omfattende mens 16 % mener innholdet er for knapt. De fleste elevene mener at kokeboka er passe vanskelig. Det er flere som mener kokeboka er for lett enn for vanskelig (23 % mot 8 %). Resultatene i lærerundersøkelsen bekrefter at kokeboka har passe omfang. Av de som ikke synes innholdet er passe, er det noen flere som mener boka er for knapp enn for omfattende (13 % mot 7 %). Vel 90 % av lærerne mener at kokeboka er passe vanskelig. Det er noen flere som mener den er for lett enn for vanskelig (15 % mot 6 %). Tabell 1e viser at de fleste av både elevene (85 %) og lærerne (96 %) mener at oppskriftene i B & B passer til maten elevene liker. Nesten alle elevene og lærerne mener framgangsmåtene er forklart slik at 9. klassinger kan følge dem. 12

18 Flertallet av elevene (60 %) mener at bruken av bilder i B & B gjør at de har mer lyst til å spise sunn mat. Som en elev uttykte det i et av elevintervjuene: Når jeg ser på det bildet, får jeg mer lyst til å lage sånne sunne brødskiver (bilde s ). Over halvparten av lærerne (54 %) svarer at utseende og bildebruken i kokeboka B & B bidrar til at elevene får mer lyst til å lage mat. Tabell 1f viser at nær 80 % av lærerne mener at det ikke er behov for å endre innholdet i B & B. Vel 20 % av lærerne mener det er nødvendig å endre kokeboka og har fulgt opp med konkrete råd. Lærernes forslag er i grove trekk disse: mer teori, mer om mattradisjoner, flere/andre/forbedrede oppskrifter, oppskriftene er for store for to, for små til fire, elevvalgte oppskrifter m.m. Nær 90 % av elevene svarer at det ikke er behov for å endre innholdet i B & B. De 10 % av elevene som vil endre kokeboka har i det delvis åpne spørsmålet fulgt opp med konkrete råd. Forslagene er presentert i tabell 1f. Elevene ønsker f eks enkle og raske retter, mer internasjonal mat, mer moderne mat, mer vegetarmat og flere drikker og desserter. 4.3 Elevene og lærerne sine erfaringer med bruk av kokeboka i heimkunnskapsundervisningen I tabellene 2a 2c er resultatene for det første spørsmålet til problemstilling 2 presentert: Hvilke erfaringer har 9.klassinger og lærere i heimkunnskap med bruk av kokeboka Fra boller til burritos i opplæringen i heimkunnskap? Når det gjelder elevmedvirkning, viser tabell 2a at vel halvparten av både elever (53 %) og lærere (52 %) svarer at kokeboka bidrar til at elevene får innflytelse på valg av retter i heimkunnskap. Nær 60 % av lærerne svarer at de gir elevene lekse fra B & B, mens 35 % av elevene svarer at de får lekse fra den. Færre elever enn lærere svarer at elevene har som lekse å forberede seg til neste ukes opplegg (10 % mot 15 %). Færre elever enn lærere svarer at elevene kan velge rett/retter til opplegg i heimkunnskap (5 % mot 33 %). Det er også færre elever enn lærere som svarer at elevene har i lekse å lage en rett hjemme (20 % mot 40 %). Når det gjelder teoretisk stoff er det derimot flere elever enn lærere som oppgir at elevene har lekser i det (17 % og 8 %). Vel 70 % av både lærere og elever svarer at de har andre lærebøker i heimkunnskap. Nær 80 % av lærerne og 55 % av elevene mener kokeboka og læreboka de bruker utfyller hverandre. Nesten alle lærerne (98 %) bekrefter at de har stor nytte av kokeboka B & B i arbeidet sitt (tabell 2b). Vel 70 % av lærerne er enige i påstanden at de har fått mer tid til å tilrettelegge den øvrige undervisningen og 95 % av lærerne er enige i at den styrker den praktiske 13

19 opplæringen. 50 % av lærerne har nytte av lærerveiledningen Tankene bak Fra boller til burritos. Det er noen flere lærere som svarer at de ikke vet om veiledningen er nyttig enn lærere som mener at den ikke er nyttig (27 % mot 21 %). 95 % av lærerne bruker supplerende oppskrifter, hvorav 55 % av og til og 35 % minst annenhver økt (tabell 2c). Vel 80 % av lærerne mener at trang økonomi ikke er årsak til å velge supplerende oppskrifter. De har andre grunner til at de velger supplerende oppskrifter. I det delvis åpne spørsmålet oppgir lærerne at det blant annet skyldes at de ønsker å legge til rette for elevinnflytelse, at elevene selv finner oppskrifter og at lærerne har andre gode, velprøvde oppskrifter selv. 4.4 Kokeboka i lys av L97 I tabellene 2d-2f er resultatene for disse spørsmålene presentert: I hvilken grad er det samsvar mellom intensjoner og mål for målområdet Kostvaner og matglede i læreplanen i heimkunnskap, L97 og kokeboka Fra boller til burritos? I hvilken grad brukes kokeboka Fra boller til burritos i skole-hjemsamarbeid? I hvilken grad opplever lærere i heimkunnskap at Fra boller til burritos øker heimkunnskapsfagets anseelse blant elever, klassestyrere, rektorer og foreldre? Hvordan er rammefaktorene for heimkunnskapsfaget (tid, økonomi)? Sentrale rammefaktorer for at opplæringen i heimkunnskap skal oppfylle intensjoner og mål i læreplan i heimkunnskap, L97, er organiseringen av årstimeressursen på 114 timer og de økonomiske rammer for opplæringen. Resultatene i tabell 2d viser at 87 % av lærerne svarer at skolene bruker en modell med tre timer sammenhengende undervisning hver skoleuke. I underkant av tre prosent av skolene har en modell med en time i samlet klasse og to timer praktisk arbeid i delt klasse. Nær ti prosent av skolene bruker en annen type organisering. Over halvparten av lærerne (54 %) oppgir at de kan bruke det som betraktes som nødvendig sum for å gjennomføre opplæringen i heimkunnskap. 22 % av lærerne oppgir at det er budsjettert med 11 kroner eller mer til hver elev for hver undervisningsøkt. 14 % av lærerne oppgir at den økonomiske rammen til råvarer er 10 kroner eller mindre for hver elev til en undervisningsøkt, mens vel 10 % av lærerne oppgir at de ikke kjenner til hvilke økonomiske rammer det er for opplæringen. Så og si alle lærerne (99 %) mener at utvalget av retter og oppskrifter passer til mat- og måltidskrav i læreplan i heimkunnskap, L97. De fleste av lærerne (86 %) mener at kokeboka 14

20 dekker målområdet kostvaner og matglede i læreplanen i heimkunnskap. 95 % av lærerne mener elevene lærer å bruke ei kokebok gjennom B & B. Resultatene i tabell 2e viser at 79 % av elevene ytrer at læreren presenterte kokeboka for dem høsten % svarer at læreren fortalte om kokeboka, 46 % oppfordret elevene til å bruke den hjemme og 13 % oppfordret til at familien skulle bruke den sammen. 42 % av lærerne presenterte kokeboka på foreldremøte for 9. klasse om høsten, mens 40 % svarer at de bruker kokeboka aktivt i skole-hjemsamarbeid. Tabell 2f viser at vel 80 % av lærerene mener at kokeboka B & B i stor grad synliggjør heimkunnskapsfaget. Vel 80 % av lærerne uttrykker også at kokeboka i stor grad bidrar til å øke fagets anseelse hos elevene. Et mindretall av lærerne mener B & B bidrar til å øke fagets anseelse hos rektorene (25 %) og hos klassestyrerne (30 %). Halvparten mener at B & B bidrar til å øke anseelsen hos foreldre (50 %). 4.5 Elevenes vurderinger og erfaringer med kokeboka avhengig av kjønn Totalt deltok 1010 elever i undersøkelsen. Det var 550 jenter og 460 gutter som besvarte spørreskjemaet. Det er signifikante forskjeller mellom jenter og gutter i deres vurdering av kokeboka. Elevenes vurdering av kokeboka avhengig av kjønn, er presentert i tabell 2g. For hvert spørsmål er kun en svarkategori presentert, eksempelvis I svært stor grad eller Helt enig. Dette for å unngå alt for store og mange tabeller. I teksten nedenfor hvor kjønnsforskjeller er presentert, er derfor prosentandelene generelt lavere enn i resten av resultatkapitlet hvor de to øverste svarkategoriene er slått sammen ( Helt enig og Litt enig ). Resultatene viser at jenter og gutter har forskjellig oppfatning av Fra boller til burritos. Generelt kan det se ut som at jentene er mer positive i sine vurderinger av kokeboka enn guttene. Jentene bruker boka mer hjemme (41% mot 27%, p<0,000) og blir mer inspirert av den enn det guttene gjør. Det er for eksempel flere jenter enn gutter som opplever at B & B bidrar til å øke lysten til å lage mat (46 % mot 39 %, p<0,008). Det var imidlertid ingen forskjell mellom kjønnene i hvor stor grad de brukte kokeboka til å lage mat sammen med familien. Det var det i det hele tatt få som sa de gjorde. Gutter og jenter har i like stor grad nytte av kokeboka i arbeidet med heimkunnskap (55% og 59%). Det var imidlertid signifikant flere jenter som trodde de kom til å bruke B & B etter endt undervisning i faget (57% mot 35%). Guttene mener i større grad enn jentene at boka er omfattende og at oppskriftene er vanskelig å følge. Likevel var det få, også av guttene, som mener at boka er for vanskelig. 15

21 Når det gjelder hvorvidt elevene opplever å bli inspirert til å spise sunt ut fra bildene i kokeboka, er det også flest jenter som sier at de blir dette (30 % mot 19 %). Det er også forskjell mellom kjønnene om de mener at oppskriftene passer til maten de liker (28 % mot 22%, p<0,048). 4.6 Lærernes erfaringer med Fra boller til burritos avhengig av kompetanse i heimkunnskap Totalt deltok 390 lærere i undersøkelsen. Lærerne ble blant annet bedt om å oppgi hvor mye formell utdanning de hadde innen heimkunnskap. 257 lærere (68%) hadde ingen formell utdanning i heimkunnskap, mens 121 (32%) svarte at de hadde formell utdanning i heimkunnskap, minimum 5 vekttall. Resultatene viser at det er få signifikante forskjeller i bruk og vurdering av kokeboka mellom de som har formell kompetanse i heimkunnskap og de som ikke har det (tabell 2h). Kompetanse ser ikke ut til å være avgjørende for hvor mye lærerne bruker B & B i heimkunnskapsundervisningen. Det var flere blant de uten formell kompetanse i faget som brukte den i planlegging, men forskjellen var ikke signifikant. Det er signifikant flere lærere med kompetanse som opplever at kokeboka er til stor nytte i arbeidet med heimkunnskapsfaget. Lærerne med og uten kompetanse er enige i hvor omfattende boka er, men det er signifikant flere blant de med kompetanse som mener at den er for lett. Lærerne supplerte de ulike kapitlene med oppskrifter fra andre kilder i like stor grad (ikke presentert i tabell). Flere lærere uten utdanning i faget sier de har stor nytte av lærerveiledningen Tankene bak Fra boller til burritos, men det er ikke signifikant forskjell. Det er ikke forskjell i hvor stor grad kokeboka er blitt presentert på foreldremøte, brukt i skole-hjemsamarbeid eller om det er blitt gitt lekse fra den, avhengig av lærernes kompetanse i faget. Det er heller ikke forskjell i hvorvidt lærerne med og uten kompetanse mener at B & B synliggjør heimkunnskapsfaget i skolen eller hever fagets anseelse blant elever, foreldre, rektorer eller klassestyrere (ikke presentert i tabell). 16

22 5 Diskusjon 5.1 Metode og deltakelse Hensikten med denne vurderingen var å finne svar på om målsettingene med kokebokprosjektet Fra boller til burritos er oppnådd. Bakgrunnen for å velge spørreskjema som metode var at resultatene kan generaliseres og at vurderingsoppdraget lot seg gjennomføre på en hensiktsmessig måte. Svarprosenten i lærerundersøkelsen lå på 75%. Dette kan sies å være meget tilfredsstillende og tyder på at undersøkelsen har høy representativitet. Også svarprosenten i elevundersøkelsen viste seg å være god. Selv om antall elevbesvarelser på utvalget måtte stipuleres, anses en antatt svarprosent på 71 % å være tilfredsstillende for at undersøkelsen kan sies å være representativ. Elevene har brukt vet ikke -mulighetene lite, noe som kan tyde på at spørsmålene var relevante. Det kan også tolkes dit hen at elevene har brukt kokeboka tilstrekkelig til å kunne ha en mening om den. 5.2 Bidrar kokeboka Fra boller til burritos til at ungdom lager mat? Svarene om bruk og nytte viser at majoriteten av elevene og lærerne i heimkunnskap både bruker og synes å ha nytte av kokeboka B & B i undervisningen. og lærere i heimkunnskap bekrefter at flertallet av elevene også bruker kokeboka B & B hjemme. Resultatene både i elev- og lærerundersøkelsen viser videre at alle kapitlene brukes, men i forskjellig grad. Det er noe ulik oppfatning mellom elevene og lærerne om hvor mye de ulike kapitlene brukes, men de ble stilt spørsmålene på forskjellig måte så resultatene er ikke direkte sammenlignbare. Elevene ble spurt om hvorvidt de hadde brukt oppskrifter fra de respektive kapitlene, mens lærerne ble spurt om hvor mange oppskrifter de hadde brukt. Kapitlene som ble brukt mest var Brød og andre kornvarer og Kaker, vafler og takkebakst. Dette er også kapitler som lærerne oppgir å supplere med flest oppskrifter fra andre kilder. Lærerne oppgir å ha brukt gjennomsnittlig 4,0 og 3,6 oppskrifter fra kapitlene Kjøtt og Fisk. Dette er også de kapitlene som flest lærere sier at de har supplert med andre oppskrifter, men antall oppskrifter de har supplert med er relativt lavt. Den høye andelen som benytter seg av andre oppskrifter med kjøtt og fisk, kan henge sammen med oppleggene levert av Opplysningskontoret for kjøtt (OFK) og Eksportutvalget for fisk. Både Med kjøtt på timeplanen og Fisk i 100 har brosjyrer med nye, oppdaterte og ungdomsvennlige oppskrifter. 17

23 Ut fra tallene om bruk og supplering av oppskrifter i de ulike kapitlene, kan det se ut til at middagsretter lages i mindre grad enn brød og kaker. Selv om kapitlet Internasjonal mat også har oppskrifter med råvarene fisk, kjøtt og hvitt kjøtt, tyder mye på at middagsretter ikke lages like ofte. Dette kan det være flere grunner til. Det kan dreie seg om tidsrammer, økonomi, utstyr og kompetanse. Skoleåret har 39 uker. Læreplanen legger opp til at frokost, lunsj/matpakke, middag og kvelds skal være representert i undervisningsoppleggene. Det kan være slik at baking også utgjør supplement til hovedretter, som tilbehør eller dessert. Når det gjelder bruk av B & B hjemme, kan utgiverne glede seg over at flertallet av elevene både blir inspirert av kokeboka og bruker den for å lage mat hjemme. I forhold til matlaging felles i familien er det imidlertid sprik mellom hva elevene og lærerne svarer. Det er imidlertid ikke så rart, da lærerne har mindre forutsetninger enn elevene for å kunne si noe sikkert om hva som skjer hjemme hos elevene. I elevenes svar kommer det fram at en av tre elever ikke har med kokeboka B & B hjem. Hva som er grunnen til dette, vet vi ikke, men en slik praksis reduserer sannsynligvis elevenes muligheter for aktivt å bruke kokeboka hjemme. Oppbevaring av boka på skolen er heller ikke i tråd med intensjonene i kokebokprosjektet om å bidra til aktivt samarbeid mellom hjem og skole ved at elevene kan bruke kokeboka til å lage mat hjemme. og lærere i heimkunnskap mener at kokebokas form (utseende, bilder) og innhold (oppskrifter), omfang og vanskegrad er tilfredsstillende og inspirerende. Flertallet av elevene (65 %) mener at bruken av bilder i B & B gjør at de får mer lyst til å spise sunn mat. Dette er viktige resultater med hensyn til om de vil fortsette å bruke kokeboka til matlaging og den innflytelse det kan ha på kostholdet deres videre i livet. Når lærerne mener at bare vel halvparten av elevene ser hvilken inspirasjon og læringsutbytte bildene kan ha, viser det et fagdidaktisk forbedringspotensial med tanke på å bruke bildene mer bevisst i opplæringen. I lærerveiledningen Tankene bak Fra boller til burritos kan det legges mer vekt på hva bilder betyr for elevenes motivasjon, opplevelser og læring for å få full uttelling for bilder og illustrasjoner i kokeboka. En ide kan være å utvikle et motiverende nettbasert opplegg knyttet til lærerveiledningen der bruk av bilder kan inngå. Ei kokebok for denne målgruppa kan være en viktig kilde til motivasjon og inspirasjon for å lage mat på egenhånd. For at Fra boller til burritos kan oppfylle denne hensikten, er det avgjørende at ungdom liker rettene som oppskriftene gir. Det er også viktig at de kan følge fremgangsmåtene og synes boka har en tiltalende utforming (bilder og layout). Resultatene bekrefter at elevene liker både utvalget av rettene og måten oppskriftene og rettene er presentert på. Ut fra funnene i undersøkelsen er det grunn til å fastslå at kokeboka B & B fungerer meget tilfredsstillende for elever og lærere. Den fyller, også etter lærernes vurdering, kravene for ei 18

24 kokebok beregnet for opplæring i heimkunnskap på 9. klassetrinn og som grunnkokebok videre i livet. Som en elev uttrykker det i et av elevintervjuene: Den har jo alt, da!. Bare et fåtall av elevene og lærerne mener at det er behov for å revidere kokeboka. De aller fleste er meget godt fornøyd med Fra boller til burritos når det gjelder omfang, vanskegrad, form og innhold. Siden så få elever og lærere mener at revisjon er nødvendig, er det ikke grunn til å revidere Fra boller til burritos på nåværende tidspunkt. Ut fra en samlet vurdering av svarene i forhold til hovedproblemstilling 1 er konklusjonen at kokeboka B & B i sin helhet oppleves som svært tilfredsstillende. Etter lærernes vurdering oppfyller den på en meget tilfredsstillende måte kravene til ei kokebok beregnet for opplæring i heimkunnskap i 9. klasse. Dette er meget positivt når det gjelder å nå denne målgruppa i forhold til intensjonene i kokebokprosjektet, nemlig at ungdom skal bli vant til å bruke ei grunnleggende kokebok og utvikle praktiske ferdigheter i å lage mat. Når lærere og elever i så stor grad erfarer at elevene også bruker kokeboka hjemme, betyr det at målsettingene med kokebokprosjektet langt på vei synes å være oppfylt. 5.3 Hvilken betydning har Fra boller til burritos i opplæringen i heimkunnskap? Både elevene og lærerne har positive erfaringer med å bruke kokeboka B & B i heimkunnskap. Når flertallet av elevene har så stor nytte av den, kan det tyde på at den dekker et behov for ei grunnleggende kokebok. Som en av elevene kommenterer: Det er så godt å slippe løse kopiark. Lærerne bekrefter at den også bidrar til at de får mer tid til å arbeide med de andre målområdene i læreplan i heimkunnskap. Det er positivt at de fleste lærerne mener at innholdet i B & B samsvarer bra med mål og hovedmomenter i målområdet Kostvaner og matglede i L97. Det kan bety at bruk av kokeboka i opplæringen i heimkunnskap kan bidra til at lærerplanen på dette området gjennomføres etter intensjonene. Elevmedvirkning er et viktig moment i L97, og heimkunnskap er et fag som egner seg godt for å involvere elevene i opplæringen, for eksempel i valg av retter (L97, side 62). Drøyt halvparten av elevene og halvparten av lærerne mener at B & B bidrar til mer elevinnflytelse i heimkunnskapsfaget. Dette kan tyde på at lærerne i begrenset grad er seg bevisst og bruker mulighetene som ei kokebok gir til å oppfylle intensjoner om elevmedvirkning i L97. Vurderingen viser at intensjoner og krav om elevmedvirkning bør realiseres på en slik måte at flere elever oppfatter at de har innflytelse. Det vil kunne oppnås bedre læringsresultater dersom målene for elevmedvirkning i L97 i større grad realiseres. 19

25 Når det gjelder lekser, er det grunn til å legge merke til spriket mellom elev- og lærersvar. Elevene mener de får mindre lekser enn det lærerne oppfatter at de gir dem. Det er grunn til å stille spørsmål ved at bare vel halvparten av lærerne bruker mulighetene B & B gir til å la elevene lese og forberede seg på oppskrifter til heimkunnskapstimene. Bedre forberedelse kan gi mer effektiv bruk av den knappe undervisningstiden som heimkunnskapsfaget er tildelt i L97. Å gi elevene lekse fra kokeboka vil også kunne føre til at elevene blir enda bedre kjent med og trygg i bruk av boka, samt at flere kan få interesse for å bruke den hjemme. Det er gjort gode erfaringer med å samarbeide med hjemmene om å gi elevene praktiske hjemmeoppgaver i heimkunnskap (Kristiansen, 1997), der matlaging er et eksempel på slike oppgaver. Fire av fem elever sier at lærerne presenterte B & B for dem om høsten, men under halvparten av lærerne oppfordret til bruk hjemme. Omtrent halvparten av lærerne sier de presenterte kokeboka på foreldremøtet om høsten. Seks av ti lærere svarer nei på spørsmålet om de bruker kokeboka aktivt i skole-hjemsamarbeidet. Disse tallene viser at mulighetene som kokeboka gir til å få til et aktivt skole-hjemsamarbeid, ikke er utnyttet. De fleste lærerne mener at kokeboka bidrar til å heve heimkunnskapsfagets anseelse hos elever og foreldre. Det betyr mye for fagets stilling og betydning i skolen. Det medfører større fokus på hvor viktig heimkunnskapsfaget er i det helsefremmende arbeidet. Et fag med relativt få timer i grunnskolen og der andelen lærere med formell utdanning er lav, er meget sårbart i utdanningsløpet. Derfor har kokebokprosjektet en meget viktig funksjon for å framheve betydningen av opplæring i heimkunnskap. Vel halvparten av lærerne svarer at lærerveiledningen til B & B er nyttig, mens en av fire vet ikke om de har nytte av lærerveiledningen. Disse tallene viser at det ligger et stort potensial i økt bruk og bedre nytte av lærerveiledningen til kokeboka ved å forbedre den og gjøre den mer kjent blant lærerne. For eksempel å lage en forbedret versjon av veiledningen som kan ligge på nettet, vil kunne legge til rette for mer aktiv bruk. Tilstrekkelig med tid og økonomiske ressurser er viktige premisser for å kunne gjennomføre praktisk arbeid etter intensjonene for heimkunnskapsfaget i læreplanen. Når det gjelder rammefaktoren tid, viser resultatene at organisering med tre skoletimer sammenhengende undervisning brukes på ni av ti skoler. Det vil si at det på de aller fleste skolene blir brukt en modell som på en hensiktsmessig måte legger til rette for praktisk arbeid i faget. Det er faglig meget tilfredsstillende at skolene i så stor grad har valgt å organisere opplæringen i heimkunnskapsfaget i tråd med kravene i læreplanen og faglige anbefalinger for opplæring i heimkunnskap. Det er viktig å bevilge midler til innkjøp av råvarer som muliggjør praktisk tilberedning av et bredt spekter av mat og ulike retter. Funnene i denne undersøkelsen kan tyde på at de økonomiske forholdene for faget er gode, men det er viktig å tolke resultatene med varsomhet. Når en legger sammen kategoriene Nødvendig sum (økonomisk ramme for 20

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO 1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av

Detaljer

Frukt og grønt i sjette

Frukt og grønt i sjette Frukt og grønt i sjette Nanna Lien for Elling Bere og Knut-Inge Klepp Universitetet i Oslo, Avdeling for ernæringsvitenskap Involverte i prosjektet Universitetet i Oslo, avdeling for ernæringsvitenskap

Detaljer

Mat og helse Klasse:9. og 10. 2014/2015 Lærere: Hanne Marie Haagensen, Anniken Løvdal, Annette Kjøllesdal, Anne-Guro Tretteteig, Lena Veimoen

Mat og helse Klasse:9. og 10. 2014/2015 Lærere: Hanne Marie Haagensen, Anniken Løvdal, Annette Kjøllesdal, Anne-Guro Tretteteig, Lena Veimoen Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Årsplan Mat og helse Klasse:9. og 10. 2014/2015 Lærere: Hanne Marie Haagensen, Anniken Løvdal, Annette Kjøllesdal, Anne-Guro Tretteteig, Lena Veimoen Kompetansemål

Detaljer

Rudolf Steinerhøyskolen

Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steiner University College Undersøkelse blant tidligere studenter ved Rudolf Steinerhøyskolen Foreløpig rapport 2008 Arve Mathisen Bakgrunn På forsommeren 2008 ble alle studenter

Detaljer

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, -24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Introduksjon Kreftforeningen har spurt unge i alderen -24 år om mat- og drikkevaner. Den viser til dels

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0 Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011 Synovate 2011 0 Metode/ gjennomføring: Undersøkelsen er gjennomført som en webundersøkelse i uke 3-5 i 2011

Detaljer

Informasjon om undersøkelsen

Informasjon om undersøkelsen Informasjon om undersøkelsen Til lærerne Som nevnt så omhandler spørreundersøkelsen ulike deler av nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, heretter forkortet til NKVS. Dersom du ønsker spørreskjemaet i utskriftsvennlig

Detaljer

Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1.-7. trinn 7,5 7 7 7 85,5 114

Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1.-7. trinn 7,5 7 7 7 85,5 114 Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1.-7. trinn 7,5 7 7 7 85,5 114 Grunnleggende ferdigheter i faget Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig Å kunne uttrykke som

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Skolerapport Antall besvarelser: 194 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Skolerapport Antall besvarelser: 23 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15% Skolerapport Antall besvarelser: 19 BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Svarprosent: 1% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser

Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser Innhold Forord... 3 1. Introduksjon... 4 2. Mat og drikke til lunsj... 5 3. Skolemat i forhold til kjønn... 9 4.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Skolerapport Antall besvarelser: 122 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34% Skolerapport Antall besvarelser: 13 BRUKERUNDERSØKELSEN 01 Svarprosent: 34% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til 17. juni

Detaljer

Læreplan i mat og helse, samisk plan

Læreplan i mat og helse, samisk plan Læreplan i mat og helse, samisk plan Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/mhe2-01 Formål Mat og måltider er viktig for fysisk, psykisk, og sosial velvære. Kunnskap om sammenhengen mellom matvaner,

Detaljer

Mat og helse Klasse:9A og 9B 2015/2016 Lærere: Hanne Marie Haagensen, Anniken Løvdal, Lena Veimoen

Mat og helse Klasse:9A og 9B 2015/2016 Lærere: Hanne Marie Haagensen, Anniken Løvdal, Lena Veimoen Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Årsplan Mat og helse Klasse:9A og 9B 2015/2016 Lærere: Hanne Marie Haagensen, Anniken Løvdal, Lena Veimoen Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater TALIS 2013 oppsummering av norske resultater Faktaark juni 2014 Her er en oppsummering av noen utvalgte resultater fra OECD-studien Teaching and Learning International Survey 2013 (TALIS). Oppsummeringen

Detaljer

svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn

svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn Tilstandsrapport angående: svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Dato: 28. februar 2005 Konsulent: Siri Berthinussen Opinion i Bergen: Pb. 714 Sentrum, 5807 Bergen Telefon:

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

Elevundersøkelsen (2007-2012)

Elevundersøkelsen (2007-2012) Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt Vår 2012 443124 380183 85,80 16.05.2012 Elevundersøkelsen (2007-2012) Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se

Detaljer

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014. Mat- og drikkevaner

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014. Mat- og drikkevaner Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014 Mat- og drikkevaner Innledning Kreftforeningen har spurt unge i alderen 15-24 år om mat- og drikkevaner. Kreftforeningen er opptatt av å følge med på utviklingen

Detaljer

Mat - ett fett? 8. - 10. trinn 60 minutter

Mat - ett fett? 8. - 10. trinn 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Mat - ett fett? 8. - 10. trinn 60 minutter Mat - ett fett? er et program som skal gi elevene kunnskap om sunt kosthold og gjøre det enklere å velge de beste alternativene.

Detaljer

Folkehelsekonferansen 30.10.14 29.10.2014

Folkehelsekonferansen 30.10.14 29.10.2014 HELSE, TRIVSEL OG LÆRING Kosthold i barnehage og skole Fysisk aktivitet i barnehage og skole Aktiv Horten Helsetjenesten for barn og unge Forskning for å fremme inntak av grønnsaker (UIO) barnehagebarn

Detaljer

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI 01 Hva, hvem og hvorfor FRI? FRI et undervisningsprogram for ungdomsskolen med fokus på tobakk. Programmet har dokumentert effekt. Hva er FRI? Hensikten

Detaljer

Brukerundersøkelsen 2009. Inkludert aktivitetsskolen (tidl. SFO)

Brukerundersøkelsen 2009. Inkludert aktivitetsskolen (tidl. SFO) Brukerundersøkelsen 2009 Inkludert aktivitetsskolen (tidl. SFO) Innholdsfortegnelse 1. Om undersøkelsen s. 4 2. IKT s. 14 3. Tilpasset opplæring s. 21 4. Mobbing/ vold /rasisme s. 31 samfunn 5. Kunst-

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

EGENVURDERING. Praktisk arbeid

EGENVURDERING. Praktisk arbeid EGENVURDERING Praktisk arbeid 1) Vurdering i praktisk arbeid mat og helse ( skjema) legges ved høstplanen, og både elever og foreldre blir orientert om det. 2) Skjema for egenvurdering gis til elevene

Detaljer

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 Vår saksbehandler: Frode Nyhamn Direkte tlf: 23 30 13 07 E-post: fny@udir.no Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 SRY-møte8-2011 Dato: 29.11.2011 Sted: Utdanningsdirektoratet, konferanseavdelingen, møterom

Detaljer

Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk

Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk Interessen for sunn mat har aldri vært større og hvordan påvirker dette vår mat- og handlevaner? Kjøttfagdagen 2009 Vibeke Bugge vibeke.bugge@ofk.no Opplysningskontoret

Detaljer

LOV OM GRUNNSKOLEN LOV OM VIDEREGÅENDE OPPLÆRING LOV OM FAGOPPLÆRING I ARBEIDSLIVET LOV OM VOKSENOPPLÆRING LOV OM FOLKEHØGSKOLAR

LOV OM GRUNNSKOLEN LOV OM VIDEREGÅENDE OPPLÆRING LOV OM FAGOPPLÆRING I ARBEIDSLIVET LOV OM VOKSENOPPLÆRING LOV OM FOLKEHØGSKOLAR LOV OM GRUNNSKOLEN 1. FØREMÅL Grunnskolen skal i forståing og samarbeid med heimen hjelpe til med å gje elevane ei kristen og moralsk oppseding, utvikle deira evnar, åndelig og kroppsleg, og gje dei god

Detaljer

Undervisningshefte om fett for 9. årstrinn til bruk i Mat og helse LÆRERVEILEDNING

Undervisningshefte om fett for 9. årstrinn til bruk i Mat og helse LÆRERVEILEDNING FETTSKOLEN Undervisningshefte om fett for 9. årstrinn til bruk i Mat og helse LÆRERVEILEDNING Undervisningsheftet Fettskolen og nettstedet www.fettskolen.no er utarbeidet for bruk i undervisningen i faget

Detaljer

Ny livsstil mat og trivsel

Ny livsstil mat og trivsel Rehabilitering 2005/3/0336 "Ny livsstil mat og trivsel" Lars Gunnar Heggdalsvik Landsforeningen for hjerte og lungesyke Ny livsstil mat og trivsel Sluttrapport Forord Dette prosjektet ble opprinnelig tenkt

Detaljer

Veien til 5 om dagen

Veien til 5 om dagen Veien til 5 om dagen Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Matglede, sammen med helse og ernæring, står sentralt i vårt budskap.

Detaljer

Evaluering av prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Nettverk for fysisk aktivitet - Idedugnad 13.-14. des. 05

Evaluering av prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Nettverk for fysisk aktivitet - Idedugnad 13.-14. des. 05 Evaluering av prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Nettverk for fysisk aktivitet - Idedugnad 13.-14. des. 05 Ellen Haug, stipendiat HEMIL-senteret Universitetet i Bergen Skolemiljøets betydning

Detaljer

Ludvig Karsten: Det blå kjøkken, 1913. Olje på lerret

Ludvig Karsten: Det blå kjøkken, 1913. Olje på lerret Ludvig Karsten: Det blå kjøkken, 1913. Olje på lerret HEIM- KUNNSKAP INNLEDNING Fagets plass i skolen Barn og unge har behov for å tilegne seg kunnskaper og praktiske ferdigheter for å mestre dagliglivets

Detaljer

Videreutdanning i matematikk for lærere. Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014

Videreutdanning i matematikk for lærere. Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014 Videreutdanning i matematikk for lærere Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014 Kari Vea Salvanes Arbeidsnotat 18/2014 Videreutdanning i matematikk for lærere Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen

Detaljer

PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2011/2012 SANDBAKKEN BARNEHAGE

PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2011/2012 SANDBAKKEN BARNEHAGE PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2011/2012 SANDBAKKEN BARNEHAGE Vi har nå arbeidet i henhold til vår Miljøhandlingsplan siden oktober 2011, og tiden er nå inne for evaluering i form av rapport. Vi kommer til

Detaljer

Informasjon om undersøkelsen

Informasjon om undersøkelsen Informasjon om undersøkelsen Til lærerne Som nevnt så omhandler spørreundersøkelsen ulike deler av nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, heretter forkortet til NKVS. Dersom du ønsker spørreskjemaet i utskriftsvennlig

Detaljer

9 UNDERVISNING I NATURFAG

9 UNDERVISNING I NATURFAG Hvilke karakteristiske trekk ved norsk naturfagundervisning framstår når vi sammenlikner med andre land? Både elevspørreskjemaene og lærerspørreskjemaene i TIMSS inneholder en rekke spørsmål om undervisning

Detaljer

Undersøkelse om bruk av energidrikker blant barn og unge. November 2015

Undersøkelse om bruk av energidrikker blant barn og unge. November 2015 Undersøkelse om bruk av energidrikker blant barn og unge November 2015 Informasjon om undersøkelsen Bakgrunn og formål Formålet med undersøkelsen er å kartlegge barn og unges kjennskap, bruk og holdninger

Detaljer

Arbeidsrapport 01 / 12

Arbeidsrapport 01 / 12 NTNU Samfunnsforskning AS Senter For Idrettsvitenskap Arbeidsrapport 01 / 12 Jan Erik Ingebrigtsen og Nils Petter Aspvik -en evalueringsrapport fra arbeidet i Sør-Trøndelag, høsten 2011 Hvis du vil ha

Detaljer

Kvaliteten i skolen. Professor Thomas Nordahl Danmark,05.08.08

Kvaliteten i skolen. Professor Thomas Nordahl Danmark,05.08.08 Kvaliteten i skolen Professor Thomas Nordahl Danmark,05.08.08 Utfordringer i grunnopplæringen Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen i

Detaljer

Digitale ordbøker i bruk

Digitale ordbøker i bruk Digitale ordbøker i bruk Undersøkelse blant elever og lærere på mellom- og ungdomstrinnet og i den videregående skolen Innhold 1 Om undersøkelsen 3 2 Oppsummering av resultater 14 3 Elevene 20 4 Lærerne

Detaljer

Nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet

Nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet Nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet Betydning av mat- og måltidstilbud er bredt forankret Arbeidslivet omfatter en stor andel av den voksne befolkningen. De fleste spiser minst

Detaljer

SAMFUNNSDAG PÅ LØTEN UNGDOMSSKOLE

SAMFUNNSDAG PÅ LØTEN UNGDOMSSKOLE Evaluering av: SAMFUNNSDAG PÅ LØTEN UNGDOMSSKOLE - En dag om samfunnsengasjement, for på sikt å øke rekruttering til lokalpolitikk Et tiltak i Løten kommunes deltakelse i prosjektet Utstillingsvindu for

Detaljer

Spørreundersøkelser rettet mot VGS skoleåret 11/12

Spørreundersøkelser rettet mot VGS skoleåret 11/12 Rapport fra undersøkelser rettet mot lærere og elever på videregående skole skoleåret 11/12 Bakgrunn. Som en del av vårt kvalitetssikrings- og forbedringsarbeid gjennomfører Nordnes Verksteder årlige undersøkelser

Detaljer

Laget for. Språkrådet

Laget for. Språkrådet Språkarbeid i staten 2012 Laget for Språkrådet Laget av Kristin Rogge Pran 21. august 2012 as Chr. Krohgs g. 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Holdninger og kjennskap

Detaljer

Kompetansemål i Kunnskapsløftet -et sted mellom eleven kan lage hvit saus og jeg har utforsket og eksperimentert med måter å lage saus på

Kompetansemål i Kunnskapsløftet -et sted mellom eleven kan lage hvit saus og jeg har utforsket og eksperimentert med måter å lage saus på Kompetansemål i Kunnskapsløftet -et sted mellom eleven kan lage hvit saus og jeg har utforsket og eksperimentert med måter å lage saus på Tine S. Prøitz Matmønstring på Forskningsdagene 2015 HBV Reformen

Detaljer

ÅRSPLAN I MAT & HELSE FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010-2011 LÆRER: MARTA GAMST

ÅRSPLAN I MAT & HELSE FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010-2011 LÆRER: MARTA GAMST ÅRSPLAN I MAT & HELSE FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010-2011 LÆRER: MARTA GAMST MÅLENE ER FRA LÆRERPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 4. TRINN

Detaljer

PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2012/2013 SANDBAKKEN BARNEHAGE

PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2012/2013 SANDBAKKEN BARNEHAGE PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2012/2013 SANDBAKKEN BARNEHAGE Vi har nå arbeidet i henhold til vår Miljøhandlingsplan, og tiden er nå inne for en evaluering i form av rapport. Vi kommer til å ta for oss alle

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

Undersøkelse om Skolefrukt

Undersøkelse om Skolefrukt Undersøkelse om Skolefrukt Rapport Gjennomført for våren 11 med Questback Om undersøkelsen Formålet med undersøkelsen er å få innsikt og evaluere skolefrukt for våren 11. På sentrale spørsmål kan vi sammenlikne

Detaljer

Skolemåltidsprosjektet

Skolemåltidsprosjektet Skolemåltidsprosjektet i NT Hva har vi lært av prosjektskolene? Anne Sigrid Haugset og Gunnar Nossum, TFoU Hva har vi gjort: Dokumentert ordningene med skolemåltid på fire skoler gjennom besøk, intervjuer

Detaljer

Digitalt fortalte historier i mat og helse.

Digitalt fortalte historier i mat og helse. ÅPNINGSKONFERANSE FOR NASJONALT SENTER FOR MAT, HELSE OG FYSISK AKTIVITET. 28 29 OKTOBER 2014 KRONSTAD, HØGSKOLEN I BERGEN V/ EVA MILA LINDHARDT, HØGSKOLELEKTOR, HIB. Digitalt fortalte historier i mat

Detaljer

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Medlemsundersøkelse 15. - 21. september 2010 Oppdragsgiver: Utedanningsforbundet

Detaljer

Kunnskapsdepartementet

Kunnskapsdepartementet Kunnskapsdepartementet Tilfredshet med barnehagetilbudet Spørreundersøkelse blant foreldre med barn i barnehage TNS Gallup desember 2008 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen..

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

Hjemmeoppgave til faktaark nr 9: Hva husker dere fra HEIA på 6. trinn?

Hjemmeoppgave til faktaark nr 9: Hva husker dere fra HEIA på 6. trinn? Hjemmeoppgave til faktaark nr 9: Hva husker dere fra HEIA på 6. trinn? Som en del av HEIA-prosjektet på 7. trinn får dere en hjemmeoppgave sammen med faktaarkene. Vi i prosjektgruppen oppfordrer 7. klassingen

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE-

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- Frosta 2015 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

Årsplan i mat og helse for 4. klasse 2015-2106

Årsplan i mat og helse for 4. klasse 2015-2106 Årsplan i mat og helse for 4. klasse 2015-2106 Antall timer per : 1 time pr. - klassen deles i to grupper, A og B hver gruppe har 3 timer Mat og helse hver 3. Lærere i faget: Marte Fjelddalen Grunnleggende

Detaljer

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I MAT OG HELSE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 9. trinn (NB: avgangsfag)

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I MAT OG HELSE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 9. trinn (NB: avgangsfag) Sandefjordskolen LOKAL LÆREPLAN I MAT OG HELSE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE. trinn (NB: avgangsfag) KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE Eleven skal kunne -...

Detaljer

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER Innhold I. INNLEDNING... 2 II. RESULTATER... 3 III. ANALYSE AV VEGARD JOHANSEN...13 IV. VIDEREUTVIKLING AV UNGDOMSBEDRIFTDPROGRAMMET...14 Helge Gjørven og

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING ELLINGSØY BARNE- OG UNGDOMSSKOLE Innledning Gjennom Elevundersøkelsen kommer det fram at ca 25% av alle elever i grunnskolen sier at de har blitt mobbet. Rundt 5% av elevene er

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

HØST 2013 MAT OG HELSE. PLAN FOR TRINN 10. LÆRER LAILA K. REIN.

HØST 2013 MAT OG HELSE. PLAN FOR TRINN 10. LÆRER LAILA K. REIN. HØST 2013 MT OG HELSE. PLN FOR TRINN 10. LÆRER LIL K. REIN. TID: 3 TIMER I UK, ELEVSSISTENT: HILDE REITN FREDG KL 08.00-11.00. GRUPPE: FREDG KL 11.30. - 14.00. GRUPPE: Elevene får gratis Kokebok for alle

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 00-0 Sammendrag Eksamenskarakterene i praktisk og teoretisk matematikk på Vg på studieforberedende utdanningsprogrammer og i programfaget matematikk

Detaljer

VEILEDER 2014. barn, kosthold og fysisk aktivitet. 2 6 år

VEILEDER 2014. barn, kosthold og fysisk aktivitet. 2 6 år VEILEDER 2014 Gode vaner for god helse barn, kosthold og fysisk aktivitet 2 6 år FORORD Kreftforeningen ser det som en viktig oppgave å bidra til at barn får en oppvekst som fremmer helse. Regelmessig

Detaljer

Hjemmeboende eldres matvaner

Hjemmeboende eldres matvaner Hjemmeboende eldres matvaner Glåmdalsregionen, Hedmark For: Hedmark fylkeskommune Ingrid Hågård Bakke, Ipsos MMI Desember 2014 Prosjektinformasjon (I) Folkehelseteamet ved strategisk stab i Hedmark fylkeskommune

Detaljer

Grunnskole Elevundersøkelsen. Læringsmiljø - Elevundersøkelsen. Offentlig Trinn 7 Begge kjønn. Christi Krybbe skole Vetrlidsallmenningen 1 5014 Bergen

Grunnskole Elevundersøkelsen. Læringsmiljø - Elevundersøkelsen. Offentlig Trinn 7 Begge kjønn. Christi Krybbe skole Vetrlidsallmenningen 1 5014 Bergen Grunnskole Elevundersøkelsen Læringsmiljø - Elevundersøkelsen Christi Krybbe skole Vetrlidsallmenningen 1 5014 Bergen Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Offentlig skole Grunnskole 1.-7. trinn christikrybbe.skole@bergen.kommune.no

Detaljer

Sunt og bærekraftig kosthold for barn og ungdom

Sunt og bærekraftig kosthold for barn og ungdom Liv Solemdal, Prosjekt Økomat i Trondheimsregionen, E-post: liv.solemdal@trondheim.kommune.no Økologisk kongress, 9. januar 2013, Trondheim Sunt og bærekraftig kosthold for barn og ungdom Foto: Helén Eliassen

Detaljer

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Elev ID: Elevspørreskjema 8. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005 Veiledning

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Best på mat og mosjon - og det har vi mye igjen for!

Best på mat og mosjon - og det har vi mye igjen for! Best på mat og mosjon - og det har vi mye igjen for! Enhet skole og barnehage Åpner dører mot verden og framtida Bamblebarnehagen Enhet skole og barnehage har felles visjon Åpne dører mot verden og framtida

Detaljer

Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer

Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer Sammendrag: Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer TØI rapport 1148/2011 Forfatter: Susanne Nordbakke Oslo 2011 55 sider I den landsomfattende

Detaljer

Kosthold i Pioner barnehager 2014/ 2015

Kosthold i Pioner barnehager 2014/ 2015 Kosthold i Pioner barnehager 2014/ 2015 Forord Pioner barnehager har fokus på at barna skal få et sunt og variert kosthold. Vi er opptatt av matglede, og at vi bevisstgjør barn og voksne på at maten vi

Detaljer

Lærere må lære elever å lære

Lærere må lære elever å lære Artikkel i Utdanning nr. / Lærere må lære elever å lære Undersøkelser har vist at mange norske skoleelever har for dårlig lesekompetanse. Dette kan ha flere årsaker, men en av dem kan være at elevene ikke

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Sandefjordskolen. planlegge og lage trygg og. ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer matvarene inneholder

Sandefjordskolen. planlegge og lage trygg og. ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer matvarene inneholder Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-UKE 39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MAT OG HELSE 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 planlegge og lage trygg og. ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE Frosta 2014 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

ÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR 5. - 7. kl. BREIVIKBOTN SKOLE 2012-2013

ÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR 5. - 7. kl. BREIVIKBOTN SKOLE 2012-2013 ÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR 5. - 7. kl. BREIVIKBOTN SKOLE 2012-2013 Lærer: Hege Skogly Læreverk: Kokeboka mi fra Opplysningskontoret for egg og hvitt kjøtt og diverse kopier fra andre læreverk/nettsider.

Detaljer

Befolkningsundersøkelse. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat juni 2015

Befolkningsundersøkelse. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat juni 2015 Befolkningsundersøkelse gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat juni 2015 Utvalg og metode Bakgrunn og formål Spørsmålene er stilt i anledning det forestående kommunevalget høsten 2015, og formålet er

Detaljer

Kokk hotell- og restaurantfag

Kokk hotell- og restaurantfag LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG 2 RESTAURANT OG MATFAG Kokk hotell- og restaurantfag 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold,

Detaljer

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold Statssekretær Arvid Libak Helsesøsterkongressen 22. april 2008 Viktig grunnlag for folkehelsearbeidet Soria Moria-erklæringen:

Detaljer

Evaluering av MOT i videregående skoler i Nord-Trøndelag

Evaluering av MOT i videregående skoler i Nord-Trøndelag [EVALUERING AV MOT I VIDEREGÅENDE SKOLER I NORD- Elevenes undersøkelse Evaluering av MOT i videregående skoler i Nord-Trøndelag Bakgrunnsdata med tabeller, grafer oppsummeringer fra spørreundersøkelser

Detaljer

Nyheter fra NetSam. NetSam nettverk for samiskopplæring. 1/2015 oktober

Nyheter fra NetSam. NetSam nettverk for samiskopplæring. 1/2015 oktober Nyheter fra NetSam NetSam nettverk for samiskopplæring 1/2015 oktober Bures buohkaide/ Buoris gájkajda / Buaregh gaajhkesidie NetSam er et nettverk for sør-, lule- og nordsamisk opplæring. Nettverket har

Detaljer

Praktisk mat og kultur (1.-7. trinn)

Praktisk mat og kultur (1.-7. trinn) Praktisk mat og kultur (1.-7. trinn) Emnekode: GLU1091_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester undervisningsstart

Detaljer

Skriftlig innlevering

Skriftlig innlevering 2011 Skriftlig innlevering Spørre undersøkelse VG2 sosiologi Vi valgte temaet kantinebruk og ville finne ut hvem som handlet oftest i kantinen av første-, andre- og tredje klasse. Dette var en problem

Detaljer

ÅRSPLAN 2014/2015 FAG: Mat og helse TRINN: 9.trinn

ÅRSPLAN 2014/2015 FAG: Mat og helse TRINN: 9.trinn ÅRSPLAN 2014/2015 FAG: Mat og helse TRINN: 9.trinn Mål fra Kunnskapsløftet 1. planleggje og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva for næringsstoff matvarene inneheld 2. samanlikne måltid

Detaljer

Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE

Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Forord Bakgrunn for planen. I 2013 ble «Strategiplan for mer og bedre læring 2013-2017»utarbeidet og iverksatt ved skolene i Nannestad. Høsten 2014 ble

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR EVALUERING

RETNINGSLINJER FOR EVALUERING RETNINGSLINJER FOR EVALUERING Kvalitetssikringssystem: Kap. 1.3 Versjon: 6 Godkjent av høgskolestyret første gang 22.mai 2006. Ansvarlig for revisjon: Kvalitets- og læringsmiljøutvalget (KLMU). Revidert/justert

Detaljer

Utvalgte resultater fra 2007

Utvalgte resultater fra 2007 Utvalgte resultater fra Sped- og Småbarnskost 26-27 27 Landsomfattende kostholdsundersøkelser blant 6, 12 og 24 måneder gamle barn Anne Lene Kristiansen Avdeling for ernæringsvitenskap, Universitetet i

Detaljer