Redaksjonen ønsker alle Byminners lesere et godt nytt år!

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Redaksjonen ønsker alle Byminners lesere et godt nytt år!"

Transkript

1 Nr / Årgang 58 UTGITT AV OSLO MUSEUM FROGNERVEIEN 67 POSTBOKS 3078 ELISENBERG 0207 OSLO TLF: E-post: Hjemmeside: REDAKTØR: Anne Birgit Gran Lindaas I REDAKSJONEN: Lars Emil Hansen, Lars Roede, Vegard Skuseth, Knut Sprauten, Hans Philip Einarsen FOTOBEHANDLING: Rune Aakvik, Fredrik Birkelund UTFORMING: Terje Abrahamsen, Vegard Skuseth INNHOLD: Arne Lie Christensen Oslo Domkirke barokk gotikk tur retur. Tanker omkring historiens foranderlighet Side 2 Alfred Fidjestøl 100 år med nynorskteater i Oslo Side 18 Bente Guro Møller Operasangerinnen Anne Brown verdensstjerne og veiviser for moderne kulturpolitikk Side 30 Hans Philip Einarsen Grønland fra syndens pøl til religiøst mangfold Side 34 Oslo Domkirke er blitt endret drastisk og bygget om i tråd med «tidens smak» flere ganger siden den ble oppført i Arne Lie Christensen belyser at synet på fortiden og kulturminner alltid har vært i endring, og viser hvordan dette også har preget Oslo Domkirke. Det Norske Teatret fyller 100 år i år! Alfred Fidjestøl gir oss et spennende innblikk i teatrets historie, fra opprettelsen med protester og tumulter, til teatrets nyere historie og stilling i jubileumsåret Sopransangerinnen Anne Brown levde mesteparten av sitt lange liv i Norge. Hvem var hun, og hvilken rolle har hun spilt som veiviser i moderne kulturpolitikk? Bente Guro Møller gjør oss bedre kjent med Anne Brown i en artikkel her i Byminner, og i en miniutstilling i Bymuseets besøkssenter. En av Kristianias tidligere forsteder, nå bydel, Grønland har endret preg. Hans Philip Einarsen beskriver i sin artikkel trekk ved bydelen før og nå. Redaksjonen ønsker alle Byminners lesere et godt nytt år! 1

2 Oslo Domkirke barokk gotikk tur retur Tanker omkring historiens foranderlighet Arne Lie Christensen Synet på fortiden og på kulturminner har alltid har vært i endring. Vi bruker fortiden for å vise hvem vi er og hvem vi ønsker å være. Og det bildet vi gir av fortiden, forandres i tråd med samfunnsutviklingen. Oslo Domkirke har gjennomgått drastiske endringer siden kirken ble oppført i Vi kan se disse som et speil på mer generelle endringer i kulturen og i samfunnet.1 Den Hellige Trefoldighets kirke Christiania hadde fått sin første kirke i Den Hellige Trefoldighets kirke lå ved torget øverst i Rådhusgata og skal ha vært en rikt utstyrt og festlig kirke. Det finnes ingen gode avbildninger av bygningen, verken utvendig eller innvendig. På et fantasifullt byprospekt fra 1685 hvor åsene i bakgrunnen er betegnet som «Doffrefiel» framstår kirken som et imponerende byggverk, med et tårn som rager høyt over de andre bygningene. Arkitekten og senere byantikvaren Arno Berg mener at dette må ha vært landets staseligste renessansebyggverk. Han framhever at Christian IV var opptatt av arkitektur, og at han hadde fulgt godt med under byggingen. Tragisk nok ble kirken rammet av lynnedslag i 1686 og deretter revet. Vår Frelsers Kirke beskjeden utvendig og festlig inne En ny kirke sto ferdig i 1697 ved det nåværende Stortorget. Flertallet av dagarbeiderne og håndlangerne var for øvrig kvinner, noe som skal ha vært vanlig på denne tiden. Byens økonomi var blitt dårligere. Den nye kirken var stor, men mer spartansk enn den eldre. Med sitt lave og enkle tårn hadde den en beskjeden plass i bybildet. Tårnet var antagelig uferdig. 2

3 FOTO: OSLO MUSEUM Denne fantasifulle tegningen av Gaignieres i Bibliotheque Nationale i Paris viser Christiania i Fjellet i bakgrunnen til høyre kalles «Doffrefiel». I midten ser vi byens første kirke. Den Hellige Trefoldighets kirke. Dette er det eneste bildet vi har av bygningen. Året etter ble den skadet i en brann, og deretter revet. Blant de innvendige attraksjonene var prekestolen og altertavlen. Altertavlen var prydet med figurscener som forestilte nattverden og korsfestelsen, og på toppen sto den seirende Kristus mellom to engler med palmeblader i hendene. Her møtte man for første gang i Norge den barokke akantusranken. Og herfra spredte stilen seg til store deler av landet, og blant annet til treskjærerne i Gudbrandsdalen, hvor den fikk navnet krillskurd. I løpet av 1700-tallet ble interiøret stadig frodigere, takket være gaver fra byens rike kvinner og menn. Himlingen ble i 1720-årene dekorert med skymaling utført av Claus Scavenius som imidlertid ble overmalt i Interiøret speilet stands- og klassesamfunnet i en by som var dominert av de rike trelasthandlerne, ironisk kalt plankeadelen. Her hadde enhver, bokstavelig talt, sin fastsatte plass. Det ble laget private innelukkete og rikt dekorerte kirkestoler for byens velstående familier, og veggene ble prydet med epitafier, det vil si minnetavler over kjente avdøde, slik det var vanlig i tidens kirker. Arno Berg skriver at interiøret omkring 1800 var preget av rikdom og prakt og av mettete, varme farger, i samsvar med barokkens stil og smak. For tilreisende ble kirken et bilde på det spesielle Christiania-miljøet, med 3

4 bygninger som utvendig var nøkterne, men som innvendig hadde en overdådighet som slo alle med forbauselse. En kirke som var hovedstaden verdig i empirens ånd Etter at Christiania i 1814 var blitt landets hovedstad, framsto kirken utvendig som fattigslig, med sitt enkle og lave tårn. Kirken var ikke passende for en europeisk hovedstad, ble det hevdet. Det skjedde dessuten et smaksskifte, til fordel for empirestilen. Foran Akershus festning ble det reist en rekke bygninger i en streng og verdig empirestil som uttrykk for den unge nasjonens selvbilde. Empiren hadde jo opprinnelig vært Napoleons prangende keiserlige stil, med forbilde fra den klassiske oldtiden. Men i Norge fikk den en nærmest asketisk utforming og ble et kjennetegn for landets mer nøkterne overklasse, hvor embetsmenn og byråkrater hadde overtatt den ledende stillingen etter forretningsstanden. Gradvis tok kirkeinteriøret preg av den nye tiden. Den dekorative korskranken ble revet og erstattet med spesielle plasser for byens embetsmenn. Kirkens gamle barokkinteriør ble nå oppfattet som brokete og overlesset, og i et forsøk på å dempe dette inntrykket ble det malt i en hvit og blågrå farge, i samsvar med empirens smak. Og når benkene ble malt, var det ikke lenger snakk om marmorering, slik det tidligere hadde vært, men om ensfarget grå eller grønn maling. Den gamle kongestolen ble revet og erstattet med en ny i tidens stil. Landets nye konge likte ikke barokken, som ble forbundet med det danske kongehuset. Domkirken i Trondheim gjennomgikk for øvrig en lignende modernisering da kirken ble satt i stand til kroningen av Karl Johan i En tegning fra 1834 viser hvordan slottsarkitekt Linstow tenkte seg Oslo Domkirke utvendig, i empirestil. Fem år senere la han fram et nytt forslag, hvor kirken var omdannet i en mer bysantinsk stil. Linstow mente på dette tidspunktet at en «Antikk Stiil er vanskelig at give en kirkelig Charakter», men at gotikken på den annen side ville kreve en mer omfattende ombygging, som ville bli for kostbar. Det kan se ut som om han i løpet av disse årene har endret synet på de ulike stilenes symbolske funksjon. Interessen for middelalderen hadde økt, og gotikken ble nå ansett som en mer religiøs stil enn den antikke, det vil si empiren. Men det ville i følge Linstow bli for dyrt å forvandle den gamle barokkirken til en gotisk bygning. J.C. Dahls blikk for kulturminner Interessen for kulturminner hadde ennå i liten grad gjort seg gjeldende i Norge. Oslo Domkirke ble ikke betraktet som et kulturminne i moderne forstand, men bare som en gammel og foreldet bygning. Her dannet J.C. Dahl et unntak. Han hadde etablert seg som landskapsmaler i Dresden og var blitt kjent med de tyske verneforeningene. Den nyvakte interessen for å ta vare på kulturminner gjaldt imidlertid først og fremst monumenter fra middelalderen. Men overraskende nok engasjerte Dahl seg imot ombygging av en såpass ny bygning som Oslo Domkirke, og i 1840 skrev han i avisen Den Constitutionelle: Under mit Ophold i Christiania i Sommeren 1839 var der Tale om, at ombygge eller forskjønne Vor Frelsers Kirke, hvil- 4

5 FOTO: OSLO MUSEUM Vår Frelsers Kirke på Stortorvet var oppført i Med sitt lave og enkle tårn hadde den en beskjeden plass i bybildet, men var samtidig tilpasset den eldre bebyggelsen på en og to etasjer. Litografi av G.L. Fehr etter original av P.F. Wergmann. ken Forandring, efter min Mening aldeles ikke er at billige. Deels vilde en saadan Ombygning koste flere Tusinde, og deels vilde hverken Kirken eller Byen vinde synderlig derved. Saaledes som den nu er, vanzirer den ingen Bye, det er en temmelig solid men simpel Bygning, og bærer Præget af den Tids Aand, som frembragte den, den er så at sige et historisk Monument, og saadanne eier Christiania ikke mange af. Fra denne Side betragtet vil enhver Forandring være utilraadelig. Ved Ombygningen vilde Murene svækkes, hvilket er sædvanlig ved slige Foretagender, og Enden vilde dog være at den hverken blev Kjød eller Fisk som Ordsproget siger. Det er nesten som å høre vår tids antikvarer, når Dahl framhever at kirken er et historisk monument og et typisk uttrykk for den tiden da den ble oppført. Slik åpner han for ikke å legge sin egen tids smak til grunn ved vurdering av eldre bygninger, men i stedet verdsette mange ulike historiske epoker. Men her hadde han liten støtte. Og fra midten av 1800-tallet var landets arkitekter og anti- 5

6 kvarisk interesserte mennesker enige om én ting: En kirke burde være i gotisk stil. Nygotikk og historisme Den europeiske arkitekturen var på vei inn i historismen. Det innebar at man kunne hente forbilder fra flere stilarter på én gang, og at disse ble tillagt forskjellig symbolinnhold. Gotikken ble den stilen som framfor noen andre uttrykte det kristne budskapet, mens for eksempel renessansen ble sett på som en verdig stil som kunne passe for en leiegård. Gjennom siste halvdel av 1800-tallet ble det neppe reist en eneste kirke i vårt land som ikke var i nygotikk. Og når middelalderske kirker etter hvert gjennomgikk en antikvarisk restaurering, ble de renset for alt som smakte av barokk og rokokko. Ja, til og med en kirke som opprinnelig var reist i barokk, kunne bli gotifisert, med støtte fra det antikvariske miljøet. Fortidsminneforeningens Nicolay Nicolaysen var ikke enig med J.C. Dahl, som ville beholde kirken som den var, og uttalte at Oslo Domkirke var et eksempel på hvor slett man hos oss hadde tillempet den hollandske stilen det vil si barokken og at kirken var blitt karakterløs og «til sin yderste Grændse af Hæslighed». Kirkeinspeksjonen, på sin side, uttalte at den gamle barokkirken var «Smagløs, uhensiktsmæssig og uværdig for sin Bestemmelse». Verst var prekestolen og altertavlen med sine mislykkete, ja karikerte figurer, som forstyrret andakten og vekket forargelse! «Kan noget være mer stødende for Øiet end alt dette», utbrøt kommisjonen. Barokkens frodige dekorasjoner og menneskefigurer sto tydeligvis lavt i kurs i det kultiverte borgerskapet, og disse var spesielt upassende i en kirke. Hundre år senere ironiserte riksantikvar Harry Fett over 1800-tallets religiøse og moralistiske kultursyn, hvor «alt mulig var synd», som «barokkens svulmende former og basunblåsende engler». Byens borgere var med andre ord enige om at noe måtte gjøres. En tegning fra 1846 viser arkitekt Christian Heinrich Groschs forslag til en total ombygging av domkirken i nygotisk stil, både ut- og innvendig, med et kor som hadde oktogonen i Nidarosdomen som forbilde. Dette forslaget var imidlertid for kostbart for en fattig by som Christiania. Chateauneufs historisering Løsningen ble forslaget til den kjente tyske arkitekten Alexis de Chateauneuf, som gjennom ekteskap var knyttet til Christiania. Etter hans tegninger ble kirken i 1850 ombygd i en nygotisk stil, men uten at det var nødvendig å endre på selve bygningskroppen, bortsett fra at tårnet ble forhøyet. Overraskende nok valgte Chateauneuf å forme det nye tårnet i renessansestil. Med dette ville han vise til Christian IVs tidsalder, og dermed gi byen «et vidtskuende, charakteristisk Kjendemærke fra Stifterens Tid». Ideen skal han ha hentet fra Kronborg slott. Chateauneufs form for historisering er interessant og original. På den ene siden legger han gotikken til grunn for ombyggingen av kirken, noe som jo lå i tiden. På den andre siden benytter han renessansen for å knytte kirken og byen til en hjemlig tradisjon, noe som var langt fra selvfølgelig. Inngangsportalene og andre utvendige detaljer ble hogd 6

7 Etter at Christiania var blitt landets hovedstad i 1814 ble det reist krav om at byen skulle få en flottere domkirke. Barokkstilen var dessuten lavt verdsatt på denne tiden. Her er slottsarkitekt Linstows forslag fra 1834, som viser kirken ombygd i empirestil. Tegningen ble utført på oppdrag fra Selskabet for Christiania Byes Vel. Fra A. Berg & B. Hagtvedt: Vår Frelsers kirke, 1950 i granitt, i en forenklet nygotisk stil. En av dem som var begeistret over det nye prosjektet, var arkitekt Henrich Ernst Schirmer, som mente at det her var tale om «en Fuldkommengjørelse og Fuldendelse af Grundlæggerens Idé», altså av Christian IVs opprinnelige idé for Christiania by. På samme tid ble hele området omkring kirken fornyet i en middelalderinspirert stil. Det ble skapt et helhetlig anlegg med brannvakten og basarene, tegnet av Grosch, og med kirken og det imponerende tårnet som midtpunkt. Fra midten av 1800-tallet ble den gotiske stilen mer eller mindre ensbetydende med det religiøse. I 1846 la arkitekt Grosch fram et forslag for hvordan kirken så vel innvendig som utvendig kunne bygges om til nygotikk. Ombyggingen er for øvrig omtalt som et «restaureringsforslag». Dette vidtgående forslaget var imidlertid for kostbart for en fattig by som Christiania. Fra A. Berg & B. Hagtvedt: Vår Frelsers kirke, 1950 Innvendig var endringene enda mer omfattende. Det finnes imidlertid ikke ett eneste bilde av interiøret fra hele den lange perioden mellom 1697 og Da ombyggingen sto for døren, var det tydeligvis ingen som så det som viktig å dokumentere det som hadde vært. Så sikre må de ha vært på at den beslutningen de tok, var den eneste riktige, og at det gamle interiøret ikke en gang hadde historisk interesse. Arkitekt Chateauneuf klarte virkelig å forvandle det gamle barokkrommet til et nygotisk rom, hvor alt var gjennomført til minste detalj. 7

8 Hele inventaret ble fornyet, med unntak av orgelet og lysekronene, og under den gamle buete trehimlingen ble det festet et ribbeverk i gips, med forbilder fra sengotikken. Benkene ble malt brune, i en teknikk som skulle illudere eik. Selv ikke den barokke prekestolen og altertavlen fikk plass i denne enhetlige stilen, og Chateauneuf selv omtalte prekestolen som et «bondeaktig Makværk». Disse ble likevel bevart. Vi må imidlertid ikke glemme at en av de viktigste grunnene til ombyggingen var av rent praktisk art. Den gamle kirken hadde vært helt uten oppvarming, bortsett fra kapittelhuset. Kirken var iskald om vinteren. Nå ble det lagt inn sentralfyring og dobbelte vinduer. Når de gamle private kirkestolene ble fjernet og erstattet med ensartete benker, må vi dessuten se dette som uttrykk for et mer demokratisk menneskesyn. Den «forlorne» gotikken I 1890-årene var et nytt stilskifte i emning blant arkitekter og antikvarer. Henrich Ernst Schirmers sønn, Herman Major Schirmer, som senere skulle bli landets første riksantikvar, tok med samtlige av landets arkitektstudenter på sine reiser, blant annet i Gudbrandsdalen, for å utforske eldre norsk byggeskikk. Noe av det som vakte deres begeistring, var den norske utgaven av barokken fra 1700-tallet, hvor nettopp prekestolen i Oslo Domkirke hadde vært et forbilde. Møtet med den folkelige norske barokken ble en viktig inspirasjonskilde for den neste generasjonen av arkitekter, og et begrep som «bondeaktig Makværk» må ha fortonet seg som fullstendig utdatert. I denne sammenhengen ble det ble tatt til orde for en fullstendig nyrestaurering av domkirken. Det ble hevdet at den «forlorne» med andre ord falske gotikken var en hån mot kirkens opprinnelige stiluttrykk. Enda en gang ble det stilt krav om at noe måtte gjøres. Og enda en gang fikk kirken et stort beløp fra Oslo Sparebank for å gjennomføre en fullstendig restaurering. Det var nemlig den samme banken som hadde stått for de største utgiftene ved den forrige ombyggingen. De mange sparebankene med sin lokale tilknytning var på denne tiden viktige bidragsytere til kulturlivet. Harry Fetts og Harald Aars syn på ekthet I 1930 innkalte riksantikvar Harry Fett til et møte for å drøfte en framtidig restaurering. Til stede var sentrale personer fra Riksantikvaren og Fortidsminneforeningen, foruten byarkitekt Harald Aars. De ble enige om å undersøke saken i arkiver «samt å underkaste bygningen en bygningsarkeologisk gransking». Harry Fett var av den prinsipielle oppfatning at man skulle gripe minst mulig inn i et kulturminne og at sporene etter endring skulle bevares. Han mislikte tendensen til å tilbakeføre bygningene, som hadde dominert blant forrige generasjons antikvarer. Samtidig hatet han imidlertid det sene 1800-tallets mange nystiler, ikke minst nygotikken, i tillegg til at han så det som viktig å slippe til sin egen tids kunstnere når en eldre bygning skulle restaureres. Fetts tanke gikk ut på at eldre bygningsdeler skulle bevares og at ødelagte deler skulle kopieres, når det var historisk belegg for hvordan disse hadde 8

9 FOTO: ANDERS B. WILSE/OSLO MUSEUM I 1850 ble kirken ombygd etter tegninger fra arkitekt Chateauneuf. Overraskende nok fikk kirken et tårn i renessanse og ikke i gotikk. Dette skulle gi assosiasjoner til den tiden da byen ble grunnlagt. Sammen med brannvakten og basarene dannet kirken et helhetlig anlegg. Riksantikvar Harry Fett kjempet iherdig for å bevare dette miljøet, da det i 1930-årene var planer om riving. Han mislikte derimot kirkens interiør. sett ut. Men ut over dette kunne det være aktuelt ved en antikvarisk restaurering å slippe til moderne kunstnere, slik at også samtidens stil og smak skulle komme til uttrykk. Det problematiske ved Fetts syn, sett med ettertidens øyne, var at hatet til det sene 1800-tallet var så sterkt at konsekvensen i praksis kunne bli like drastiske restaureringer som de som var foretatt på 1800-tallet. Siste del av 1800-tallet hadde jo i det store og hele vært en økonomisk oppgangstid med en omfattende byggevirksomhet, og det fantes knapt nok en eneste bygning som ikke var berørt av tidens «inngrep». For Harry Fett og Harald Aars framsto 1800-tallets nystiler som grunnleggende falske. En ting var at bygningene var liksomgamle og ikke hadde den alderen de ga seg ut for å ha. En annen ting var bruken av falske materialer. I ettertid ser 9

10 FOTO: PER A. THORÉN/OSLO MUSEUM Etter Chateauneufs tegninger ble det gamle barokkinteriøret i 1850 fullstendig ombygd, til nygotikk. Dette skal være landets første kirkeinteriør i nygotisk stil. Altertavlen og prekestolen ble fjernet, men ikke ødelagt. Det er ikke bevart et eneste bilde som viser hvordan kirken så ut innvendig før denne tiden. Å dokumentere det gamle interiøret før det ble ødelagt var tydeligvis en fremmed tanke. vi imidlertid at oppfatningen av ekthet er et relativt fenomen. For Fett og Aars og deres samtidige fagfolk var ribbehvelvet av gips og eiketresmalingen på benkene «falske», mens de hadde et annet syn på marmoreringen maling som skulle illudere marmor som ble mye brukt under den restaureringen som nå ble igangsatt. Men alt var ikke like falsk ved den gamle kirken, og det medførte at de to herrene hadde et langt mer positivt syn på Oslo Domkirkes eksteriør enn interiør. Groschs brannvakt og basarer ble av Fett og Aars verdsatt som noe av det mest betydelige innenfor norsk arkitektur, og den ombygde domkirken med Chateauneufs renessansetårn dannet jo det sentrale elementet i det de omtalte som et av Oslos mest karakteristiske bybilder. Byens politikere ønsket på denne tiden å rive Basarene, noe Harry 10

11 FOTO: ANDERS B. WILSE/OSLO MUSEUM Som vi ser, ble det gamle barokkorgelet bevart, i et interiør som ellers var fullstendig preget av nygotikken. Fra forrige århundreskifte ble nygotiske interiører som dette lagt for hat, blant så vel arkitekter som antikvarer. Bak de falske hvelvingene skal store deler av den gamle skymalingen fra 1700-tallet ha vært bevart. Til venstre ser vi kongestolen. Fett motsatte seg på det sterkeste. Fett og Aars var gjennomgående positive til den romantiske arkitekturen fra og 60-årene, med sine «ekte» materialer i form av teglstein og granitt, i motsetning til den etterfølgende perioden med sin mer slaviske stilkopiering og bruk av «de tarveligere uttrykksmidler som kalk og gips», som skulle illudere naturstein. De reagerte spesielt sterkt mot nygotikken. Denne hadde hatt en tendens til å gjennomsyre både bygninger og inventar, og den hadde tatt helt overhånd ved restaureringer. I en arkitekturhistorisk oversikt fra 1927 hadde Harald Aars omtalt Oslo Domkirke på denne måten: Interiøret ble helt gotisert, og det gamle, rike inventar maatte med undtagelse av orgelprospektet vike plassen for gjenstande, tegnet i den nye motestil. Dette er det første og et av de triste eksempler paa den lange række av utkastelsesforretninger som over- 11

12 gikk vore gamle kirker i 2den halvdel av det 19. aarhundrede. Ja, Oslo Domkirke var trolig det første eksempelet på at et barokkinteriør var fjernet i en norsk kirke. Og Chateauneufs interiør skal dessuten være landets første nygotiske kirkeinteriør. Som følge av Fetts og Aars syn var det først og fremst domkirkens interiør som ble endret gjennom den forestående restaureringen, i mindre grad det utvendige. Det var når de kom inn i kirken, at falskheten slo mot dem som et gufs fra den perioden de gjerne omtalte som stilforvirringen. Restaureringsoppdraget ble gitt til Harry Fetts nære venn og medarbeider Arnstein Arneberg, mens maleren Hugo Lous Mohr skulle stå for takdekorasjonen. Arneberg nygotikkdødaren Arnstein Arneberg hadde som student deltatt på Schirmers studieturer, og herfra hentet han mye av sin inspirasjon. Han var landets mest anerkjente restaureringsarkitekt, og hadde blant annet hatt det ærefulle oppdraget å restaurere Akershus festning. Sammen med Magnus Poulsson hadde han tegnet Oslo rådhus. Begge satt for øvrig i Fortidsminneforeningens direksjon. Det er fristende å ta i bruk det svenske språket og karakterisere ham som sveitserstils- og nygotikkdødaren! I likhet med Fett hatet han de to stilene, for øvrig en holdning som skulle komme til å prege arkitektog antikvarmiljøet helt fram til slutten av 1960-årene. Arnebergs formspråk er lett gjenkjennelig, enten det gjelder de nye husene han har tegnet, eller de eldre som han har restaurert eller ombygd. Vi kjenner igjen hans dekorative motiver som gir historiske assosiasjoner, uten at det dreier seg om direkte kopier. Arneberg skal ha ombygd interiøret i ikke mindre enn fem av landets elleve domkirker, i tillegg til en rekke mindre kirker. Disse ombyggingene ble den gang omtalt som restaureringer, selv om hensikten hadde vært det motsatte av det som forbindes med en antikvarisk restaurering, i og med at det opprinnelige interiøret mer eller mindre ble fjernet, eller i hvert fall nøytralisert. Kunsthistorikeren Eva Østrem har analysert denne delen av Arnebergs virksomhet. Motstanden mot nygotikken var så stor i toneangivende kretser at det kom krav fra lokale menigheter om at noe måtte gjøres. En biskop hadde for eksempel uttalt fra prekestolen at kirken lignet en jernbanestasjon. Sammenligningen med en jernbanestasjon er megetsigende, og kan i dag hjelpe oss til å forstå hvilke assosiasjoner en kirke med en nygotisk takkonstruksjon den gangen kunne gi. Et interiør som på 1800-tallet ble forbundet med en religiøs opplevelse, kunne altså i mellomkrigstiden like gjerne forbindes med noe så prosaisk og trivielt som en jernbanestasjon! Denne holdningen hadde medført at Arneberg hadde fått i oppdrag å fornye mange av landets kirker, «for å bringe mer fest og liv inn i interiørene», som han selv uttrykker det. Det var nettopp dette som var Arnebergs mål. Han ville skape den riktige «stemningen», som skulle «bidra til å åpne sinnet for den høytid der skulle oppleves». Personlig var nok Arneberg mer opptatt av den religiøse stemningen i et interiør enn selve det religiøse budskapet. Interiørene ble under Arnebergs ledelse fullstendig 12

13 Prekestolen fra 1699 regnes i dag som et av hovedverkene fra barokken i Norge. Omkring midten av 1800-tallet beskrev antikvar Nicolay Nicolaysen, Fortidsminneforeningens leder, denne som «til sin yderste Grændse af Hæslighed» og arkitekt Chateauneuf kalte den et «bondeaktig Makværk». FOTO: RUNE AAKVIK/OSLO MUSEUM forvandlet, både i fargeholdningen og i utformingen for øvrig. Hvorfor grep ikke Riksantikvaren inn, vil noen i dag kanskje spørre. Men situasjonen var at de antikvariske myndighetene var enige i at disse interiørene rett og slett var heslige og at noe burde gjøres. Dessuten var ikke bygningene gamle nok til at de hadde noe form for vern. Domkirken fornyes Tanken var i 1930 at Oslo Domkirkes interiør skulle gjenskapes i barokkens ånd, samtidig som samtidens kunstnere skulle slippe til. Eller, som Harry Fett selv sier, det skulle skapes en domkirke, en rik og festlig kirke, for det nåværende interiøret var «for pauvert, for lite festlig for hovedstadens hovedkirke». Men hvordan ble restaureringen og fornyingen av kirke- 13

14 rommet gjennomført? Kunsthistorikeren Arne Brenna har nøstet opp saken og avslørt at det bak den offisielle versjonen finnes en annen virkelighet, som ble forsøkt holdt hemmelig: For at man fra antikvarisk hold skulle kunne forsvare de nye og moderne takmaleriene, ble det skapt et inntrykk av at de opprinnelige dekorasjonene var gått tapt allerede i Dette stemmer imidlertid ikke, ifølge Brenna. Riksantikvarens malerikonservator Domenico Erdmann ble bevisst forhindret fra å gjøre en grundig undersøkelse av taket, men han kunne likevel konstatere at han hadde funnet «et meget rikt skyhvelv», og han uttalte senere at det ikke hadde vært noe problem å avdekke dekorasjonen over hele hvelvet. Det viser seg videre at mange av de gamle takbordene ble fjernet og at hele taket ble grundig skrapt for maling uten at dette ble dokumentert i strid med vanlig antikvarisk praksis. Det foregikk i all hemmelighet en veritabel skyskraping! I 1963 ble det for øvrig i kapittelhuset oppdaget takmalerier fra 1700-tallet, som på dette tidspunktet ble grundig restaurert, og de eldste av disse var fra samme tid som dekorasjonene til Scavenius. Det viser seg videre at Arneberg under arbeidet endret syn på restaureringen. I 1932 uttalte han at han ikke ville gripe for sterkt inn i interiøret fra 1850, men at han ville gjøre noe med fargene, for å skape mer «stemning og varme», og videre at den opprinnelige prekestolen og altertavlen skulle hentes tilbake. Året etter malte han en akvarell som viste hvordan han tenkte seg det framtidige interiøret. Her var hele interiøret fra 1800-tallet fjernet. I taket hadde han foreslått barokke skymalerier med bibelske figurer, etter forbilde fra en kirke i Roma, men helt forskjellig fra den endelige løsningen. Da maleren Hugo Lous Mohr fikk oppdraget, ville han imidlertid ha frie hender. Det ble ingen skyer under himlingen, men derimot bibelske figurer omgitt av stjerner, og malt i andre farger enn de som ble brukt under barokken. Et problem for Lous Mohr var at toppfigurene på den gamle altertavlen dekket til litt av hans egne malerier, og han skal ha foreslått at kristusfiguren fra 1699 derfor skulle forkortes, ved at noe av leggene ble fjernet! Dette gikk Riksantikvaren imot, og uttalte at det dreide seg om «et av hovedverkene i vår etterreformatoriske kirkekunst» som «selvsagt ikke kan amputeres». Problemet ble likevel sett på som så viktig at man valgte å senke deler av gulvet. Også Chauteauneufs nygotiske kongestol vakte debatt. Riksantikvaren mente at den burde beholdes, men at den eventuelt kunne males i andre farger. Det var den nye riksantikvaren, Arne Nygaard-Nilssen, som førte dette i pennen, og kanskje aner vi hos ham en annen og mer tilbakeholdende linje enn hos forgjengeren Harry Fett: «Når man mener at den ikke bør forandres, er det ikke bare fordi den på sin måte er et godt arbeid, men like meget på grunn av den tradisjon som allerede knytter seg til den. Den er det nye selvstendige Norges kongestol.» Resultatet ble likevel at Arneberg bygde om kongestolen og fjernet de nygotiske dekorasjonene. Den opprinnelige prekestolen, altertavlen og døpefonten fikk sin selvfølgelige plass i det nye interiøret, som det eneste som var 14

15 bevart av det eldre inventaret. Altertavlen hadde i en del år stått i Prestenes kirke på Majorstua, og prekestolen var oppbevart i Kunstindustrimuseet. Kirkerommet fikk nå et helhetlig barokkpreg, i Arnebergs lett gjenkjennelige stil, uten at det var snakk om noen tilbakeføring til det opprinnelige. Det kan nevnes at Arnebergs to store, kubiske vindfang på sør- og nordsiden, som er av glass, utvilsomt er preget av funksjonalismen, men med hans karakteristiske historiserende dekorasjoner. Som så ofte ved Arnebergs restaureringer kan det være vanskelig for folk uten spesielle kunnskaper å skille nytt fra gammelt. Historien er ikke uten videre lesbar, slik dagens antikvarer ville ha ønsket. Det mest slående i det nye interiøret er imidlertid Hugo Lous Mohrs takmalerier med figurer hentet fra Bibelen, og i en stil og fargeholdning som ligner den samtidige utsmykningen i Oslo rådhus. Som representant for den neste generasjonen la Arne Brenna disse maleriene for hat. Og det sentrale motivet, som skal forestille sola som lyser på himmelen, forbinder han med «helvedes ild»! Hvordan kunne dette skje? Det er grunn til å spørre hvordan dette kunne skje. Hvordan kunne landets fremste fagfolk tillate at de barokke skymaleriene ble fjernet, uten at de en gang var ferdig avdekket og dokumentert? Situasjonen var jo helt annerledes i årene enn den hadde vært i På Chateauneufs tid var fagfolkene med J.C. Dahl som en enslig motstemme enige om at barokkinteriøret var stygt og uverdig for domkirken i en hovedstad. Da takmaleriene i all hemmelighet ble skrapt ned i 1930-årene, sto derimot barokken høyt i kurs i det faglige miljøet, og det hadde vært en uttalt tanke at det opprinnelige interiøret skulle gjenskapes på grunnlag av grundige undersøkelser. Det ble for øvrig på samme tid andre steder i landet avdekket lignende takmalerier, som ble omsorgsfullt restaurert. Arne Brenna tolker saken slik at Harry Fett, sammen med en gruppe kunstnere som representerte det dekorative freskomaleriet, hadde presset på for å oppnå det de ønsket. Det var jo Fetts prinsipielle syn at kunstnerne skulle slippe til, men i tillegg til de originale gamle delene og ikke til fortrengsel for dem. Umiddelbart etter at Arnebergs og Lous Mohrs interiør sto ferdig kom kritikken, og som Eva Østrem skriver, er det tvilsomt om en slik total ombygging overhodet ville blitt gjennomført dersom avgjørelsen var tatt bare noen få år senere. Chateauneufs interiør ville trolig vært bevart som landets eldste kirkerom i nygotikk, og med de barokke maleriene intakt og dokumentert bak maling og gips. Det hører med i bildet at en tilsvarende debatt tok til nærmere femti år senere. På denne tiden sto Lous Mohrs takmalerier ikke spesielt høyt i kurs, i tillegg til at malingen hadde dårlig feste og drysset ned. Enda en gang var det enkelte som tok til orde for at noe måtte gjøres, men nå var antikvarene blitt kloke av skade, og de vedtok i stedet at maleriene skulle sikres for ettertiden, selv om dette ville bli kostbart. Om de ikke nødvendigvis ble oppfattet som vakre, ga de i hvert fall bygningen et karakteristisk preg. Interiøret i Oslo Domkirke må kunne sies å være unikt. 15

16 FOTO: FREDRIK BIRKELUND/OSLO MUSEUM Slik ser interiøret ut i dag, utformet av arkitekt Arneberg og maleren Lous Mohr. Den gamle altertavlen og prekestolen kom på plass. Men ellers ble det ikke gjort noe forsøk på å tilbakeføre interiøret til det opprinnelige. På hver side av altertavlen ser vi de to nygotiske glassmaleriene som nylig ble avdekket. Bildet er fra 2011, fra markeringen av terrorangrepet 22. juli. Antikvarisk etterspill I 2008 sto man overfor et nytt dilemma. Bak alteret ble det avdekket godt bevarte nygotiske glassmalerier fra midten av 1800-tallet. Skulle disse mures igjen med tanke på å bevare det helhetlige interiøret fra Arnebergs tid, eller skulle de være synlige som et minne fra Chateauneufs store ombygging? Det vil aldri være entydige svar på slike spørsmål. Men dagens antikvarer legger vekt på å bevare det mangfoldet som er skapt av historien, hvor menneskene gjennom tidene har satt sine spor. Ironisk nok var det nettopp dette som hadde vært Harry Fetts prinsipielle syn, selv om andre hensyn i praksis skulle komme til å veie tyngre. Resultatet ble da også i dette tilfellet at de nygotiske vinduene fikk sin plass i interiøret, som et lite og for folk flest umerkelig stilbrudd og som en påminnelse om bygningens dramatiske historie. Fortellingen om Oslo Domkirke illustrerer skiftende syn på stil og smak, samt på historie og restaurering. Den illustrerer også endringer i samfunnsforhold og i menneskesyn. Denne artikkelen handler 16

17 om arkitektenes og antikvarenes syn. Vi vet ikke så mye om hva folk flest kan ha ment, men deres syn har trolig vært mindre kategorisk og mindre omskiftelig enn fagfolkenes. For mange av oss i dag kan det virke utrolig i hvor stor grad fagfolkene har endret oppfatning, samtidig som de tilsynelatende har vært uten motforestillinger. En prekestol som på et tidspunkt karakteriseres som et «bondeaktig Makværk», beskrives av neste generasjon som et høydepunkt i norsk kirkekunsts historie. Og et interiør som på 1800-tallet gir en dyp religiøs opplevelse, blir i mellomkrigstiden assosiert med en jernbanestasjon. Kanskje kan en fortelling som dette bidra til økt refleksjon omkring det antikvariske arbeidet, og bidra til at fagfolkene blir litt mindre skråsikre. Kulturminnevernet er ikke en eksakt vitenskap, men preges av sterke følelser. Vårt syn på og bruk av historien er tids- og kulturbestemt. Det sier noe om den tiden vi lever i, og det sier noe om vår sosiale og kulturelle tilknytning. Få ting er så foranderlig som historien. Arne Lie Christensen, født 1943, er kulturhistoriker og forfatter og redaktør av bladet Fremtid for fortiden. Noter 1 Artikkelen bygger i hovedsak på Christensen 2011 Kilder Berg, Arno «Kirkebygningens historie» I: Berg, Arno og Bernhard Hagtvedt. Vår Frelsers Kirke. Land og Kirke. Oslo. Brenna, Arne «Ødeleggelsen av det barokke hvelvmaleriet i Vår Frelsers Kirke i 1936». St. Halvard 1975:204. Oslo. Collett, Alf [1893]1909. Gamle Christiania Billeder. J.W. Cappelens Forlag. Christiania. Christensen, Arne Lie Kunsten å bevare. Om kulturminnevern og fortidsinteresse i Norge. Pax Forlag. Oslo. Fett, Harry Karl Johans gate. Et stykke bykunst. Gyldendal Norsk Forlag. Oslo. Johansen, Niels Gerhard Hugo Lous Mohr s hvelvmaleri i Oslo Domkirke. Undersøgelse av bevaringstilstand samt forslag til konservering. Afgangsoppgave 2. del. Det kgl. Danske Kunstakademi. Konservatorskolen. København. Østrem, Eva Arnstein Arneberg. Arkitekt og dekoratør. En analyse av et utvalg av hans kirkebygginger Hovedoppgave i Kunsthistorie. Universitetet i Oslo. Østrem, Eva «Interiøret i Oslo Domkirke» I: Bildets budskap. Takmaleriene i Oslo Domkirke. Snorre. Oslo. Aars, Harald «Arkitekturen i 19. og 20. aarhundre». I: Norsk kunsthistorie. Andet bind. Gyldendal Norsk Forlag. Oslo. 17

18 100 år med nynorskteater i Oslo Alfred Fidjestøl Då Det Norske Teatret opna i hovudstaden i 1913, måtte politiet rydde gatene fleire netter på rad. 100 år seinare skal teatret igjen stenge gatene til ein folkefest for heile Oslo. Tidleg om morgonen, måndag 6. oktober 1913, tok Hulda Garborg toget frå Hvalstad til Kristiania. Ho var initiativtakar til og styreformann for Det Norske Teatret, og skulle no pynte teatersalen i Bøndernes Hus til Kristianiapremiere. Teatersalen var lys, med kremgule veggar, og elles berre lyse fargar sett bort frå det blå sceneteppet. Til kvelden skulle han pyntast med blomar, palmer og åklede. Han var bygd utan kongelosje, ein høgrygga Kinsarvikstol blei difor plassert midt på galleriet til Kong Haakon. Premierepublikumet var festkledd og møtte tidleg. Kong Haakon VII kom presis klokka 20.00, og blei mottatt i forhallen av Bondeungdomslagets leiar Klaus Sletten. Publikum reiste seg idet Kongen kom inn i salen, og orkestret spelte kongesongen, før teatersjef Rasmus Rasmussen framførte ein prolog forfatta av Anders Hovden, ein audmjuk prolog, ei utstrekt hand frå bygdekulturen til hovudstaden: me kjem til byen og helsar vaar bror, ærleg so gjev me vaar hand. Norig segjer me alle i kor Gamle Norig det er vaar mor, systken er by og land! Deretter song festlyden Garborgs fedrelandssong, før endeleg det blå sceneteppet sakte blei drege til side for å openberre Jens Wangs og Adolf Egebergs dekorasjonar til «Jeppe paa Berget». På scenen sat Nille og vaska klede så såpeskummet skvatt, medan ho ausa ut sine forbanningar over mannen. Forsamlinga var velvillig innstilt. Mellom kvar einaste akt blei skodespelarane framkalla av publikum. Fyrst klokka var framsyninga slutt, til dundrande applaus frå salen. 18

19 FOTO: O. GEELMUYDEN/OSLO MUSEUM Hulda Garborg fotografert i august Jamvel Kong Haakon var nøgd og stolt over å ha forstått kvart einaste ord. Men kvelden var ikkje over med det. 120 spesielt inviterte gjekk rett vidare til Landbrukssalen i Bøndernes Hus for den store premiere- og opningsfesten. Hulda Garborg heldt kveldens fyrste tale. Ho hadde sjølvsagt bunaden på, men samstundes elegante kvite glacéhanskar, noko Morgenbladets observente referent oppfatta som ein «praktisk Illustration til Hovdens Prolog om, at nu møtes By og Land i Søskendfølelse». Dagen etter spelte teatret Oskar Braatens «Ungen», og deretter Olav Hoprekstads «Bjørnefjell», stadig utan protestar frå Tigerstaden, men med sviktande billettsal og dalande interesse. Torsdagen, den 9. oktober, spelte teatret Jeppe for andre gongen. Etter siste akta var det åtte-ti gymnasiastar som peip og blåste i leiketrompetar. «Jerikos mure faldt 19

20 FOTO: VÆRING/OSLO MUSEUM Rosenkrantz gate med Bøndernes Hus til venstre. Her heldt Det Norske Teatret hus i åra og imidlertid ikke for det», ironiserte Norske Intelligenssedler. Men pipene var eit varsel. Same dag hadde det sirkulert eit hemmeleg skriv rundt omkring på hovudstadens gymnas, eit skriv som fyrst blei forfatta på Christiania Handelsgymnasium, og som i løpet av éin dag samla 80 forpliktande underskrifter. Skrivet mobiliserte til pipekonsert på Det Norske Teatret, måndag 13. oktober, og mobiliseringa fokuserte spesielt på ordlyden i annonsene der det heitte at «Jeppe paa Berget» var omsett til norsk ved Arne Garborg. Aksjonen hadde vore planlagd i fleire dagar. Men han var blitt avslørt og kjend og ei motmobilisering var i gang. Målmannen og skulehistorikaren Torstein Høverstad, som var lærar på Aars og Voss skule, hadde fått med seg kva elevane hans planla og straks varsla Studentmållaget. Ein jærbu og gym- 20

21 nasiast ved namn Auklænd deltok som spion på fleire av planleggingsmøta til riksmålsgymnasiastane, og gav informasjonen vidare til målfolket. Skodespelar Edvard Drabløs organiserte gratisbillettar til alle målmenn som kom for å stanse riksmålsungdomen. Sunnmøringen B. Weiberg-Aurdal fekk åleine 17 fribillettar av Drabløs til venegjengen sin. Då klokka tikka mot den 13. oktober, og Jeppe-framsyninga snart skulle starte, var det igjen bra med folk i salen. For uinformerte tilskodarar var det påfallande og urovekkjande mykje ungdom på galleriet. Fyrste akt gjekk likevel som vanleg, men idet Jeppe ved starten av andre akt låg i baronens seng, altså idet representanten for bondestanden symbolsk hadde klatra opp, eller snarare ufrivillig blitt kasta opp, i herskarens seng, byrja levenet. Ein massiv, koordinert og vel planlagd pipekonsert braut ut på galleriet. Ingen var overraska over utbrotet. Piping mot teaterstykke var i utgangspunktet ein tillaten og tradisjonelt ikkje heilt uvanleg reaksjonsform. Alle teater hadde ein gongong liggjande som blei brukt for å roe ned publikum ved slike høve. Når teaterleiinga hadde vald å slå tre slag på gongongen, var vidare piping og spontan applaus forbode. Rasmussen, eller Jeppe som han nett no var, måtte sjølv reise seg opp frå senga, og stabbe over scenen i berre nattskjorta og slå det fyrste slaget. Men dei mange mobiliserte målmennene i salen klarte ikkje å sitje roleg og sjå på utpipinga frå dei unge skulegutane. Dei gjekk laus på dei og starta eit regelrett slagsmål. Det var ikkje tilkalla ekstra politistyrkar til teatret denne kvelden, det var berre normal teatervakt, altså eit par-tre konstablar i salen. No blei det straks kalla inn forsterkingar frå politikammeret. Då desse kom måtte dei fyrst forsikre seg om at gongongen hadde lydd dei reglementære tre gongane, før dei kasta seg inn i det som i mellomtida hadde utvikla seg til eit blodig masseslagsmål. Om lag 100 målmenn hadde gått fysisk til åtak på gymnasiastane, rive, drege og skubba dei ned trappene frå galleriet. Stolane og benkane i teatersalen var blitt rivne opp, og restane brukte som slagvåpen. Salen kokte av lyd, folk skreik og ropte, livredde ungdomar freista å halde oppe pipinga, medan skræmde og oppspelte tilskodarar heia og formante om einannan. «Huset er i oprør,» skildra Tidens Tegn dagen etter: «forestillingen fuldstændig avbrudt, der hvines og skraales, stoler svinges i luften, man pryler paa hinanden med nøkleknipper, stokker og tørre næver. Nogen sier ogsaa, at en eller anden av de kjæmpende, som optraadte paa landsmaalsfolkets side, brukte kniv. Det er ialfald sikkert, at blodet fløt ganske rikelig». Avisreferata spriker noko med omsyn til kor mange som deltok i pipekonserten, frå 50 til 100. Uansett var målmennene i kraftig fleirtal, og i snitt atskilleg eldre enn provokatørane. Dei fleste av dei demonstrerande ungdomane blei kasta ut, men slagsmålet heldt fram både i gangen og ute på gata. Inne lukkast det likevel å kome i gang igjen med framsyninga, med ein garde av politivakter rundt omkring i salen. Fyrst ved midnatt, 21

22 nesten to timar forseinka, kunne dei slitne og oppspelte tilskodarane få sleppe ut. Kvelden etter stod «Bjørnefjell» på programmet. Salen var igjen full av ungdom, men denne kvelden vrimla det av politi, det var politifolk ved alle dører, i alle gangar og hjørne. Både oppe og nede, og rundt omkring i heile salen sat det sivilkledde politifolk. «Om det gjaldt at vaake over tsarens liv, vilde man neppe mønstret en større styrke,» skreiv Tidens Tegn. Litt ut i stykket byrja ei varsam piping på galleriet, som blei møtt av tilsvarande klapping frå målfolket. Dei to sider hissa einannan gjensidig opp, til gongongen gjekk fyrste gong, og det sivilkledde politiet gav seg tilkjenne. Lyset gjekk på, sceneteppet gjekk for, og nokre av demonstrantane blei overtala til å forlate teatret. Framsyninga lét seg gjennomføre med stadige avbrot, men ute i gatene heldt uroa fram utover natta. Fleire hundre ungdomar var møtte fram, ifølgje Aftenposten var gata «svart» frå Karl Johan til Kristian IVs gate. Eit tjuetals politimenn dukka opp og rydda gatene og spreidde forsamlinga. Og endå skulle det bli verre. Onsdagskvelden stod Jeppe nok ein gong på programmet. Galleriet var utseld lenge før framsyninga byrja, eit sikkert teikn på at noko var gale. Det var tett med politimenn både inne i salen, nedover trappene og ute på gata. Verdens Gang skreiv at Det Norske Teatret spelte Jeppe knuga av ein «beleiringstilstand». Endå ein gong byrja levenet idet Jeppe ved byrjinga av andre akt låg i baronens seng og leikte med dusken i huva si. Omfanget av uroa inne i teatersalen hadde eskalert, no var det ikkje berre lyd, men òg peppar, nysepulver og liknande, som blei strødd frå galleriet. Demonstrantane prøvde å omgå regelverket om at piping var forbode etter tre slag på gongongen, ved å finne på andre måtar framsyninga kunne øydeleggjast. Då lyset blei slått på i salen etter framsyninga, såg publikum ifølgje Verdens Gang ut som eit gravferdsfølgje, med raude og rennande naser og auge, innsette med peppar og nysepulver, utmatta av bråket, spenninga og den dårlege lufta. Kvelden i førevegen hadde fleire hundre demonstrantar venta på publikum då dei etter framsyninga strøymde ut i Rosenkrantzgata. Denne kvelden venta fleire tusen. Nokre anslo folkemengda til , andre til Folk stod så tett utanfor Bøndernes Hus og i Rosenkrantzgata at trikkane ikkje kom gjennom. Ein stor politistyrke, med heile byens ridande politi i spissen, var mobilisert. Politimeister Beichmann leia sjølv operasjonen. Fleire vindauge blei knuste i Bøndernes Hus, mellom dei ei stor spegelglasrute i Akers Sparebanks filial i same bygget. Politiet gjekk hardare til verks, fleire demonstrantar blei brakte med ned til politistasjonen i Møllergata 19, kvar gong følgd av store hordar av hoiande demonstrantar. I alt blei personar arresterte, men alle sleppte fri att innan midnatt. Men enno var ikkje opprøret over. Endå eit rundskriv sirkulerte på byens gymnas, eit rundskriv som oppmoda til ny massemobilsering mot «maalteatret som med urette kalder sig det norske teatret» torsdag 16. oktober. Skulestyrar 22

23 Midsem ved Aars og Voss skule hadde på det strengaste forbode elevane sine å delta i vidare demonstrasjonar mot teatret, rektor Ræder ved Katedralskulen likeså. Direktør Polaczek ved Handelsgymnasiet hadde kalla inn alle elevane til allmøte og framsett det same forbodet. Men stemninga i byen var allereie blitt for amper; elevane lét seg ikkje stanse. Anders Hovdens fromme søskenmetafor frå prologen var lagt død. By og land var i krig. Det Norske Teatret var slagmark. «Stor-Anders» skulle spelast denne torsdagskvelden. Alle billettar var selde på førehand. Det vil seie, igjen hadde Drabløs ordna fribillettar til alle målmenn som ville kome og halde orden i salen. Desse fribillettane var spreidde omkring i salen og på galleriet, slik at det knapt fanst anna enn einskildplassar til representantane for riksmålsungdomen, og då alltid med ein eldre målmann ved sida. Hulda Garborg som hadde halde seg heime kvelden i førevegen, var igjen på plass. Ho stod i billettluka ein liten halvtime før klokka 19.00, og opplevde rein storm. Folk nekta å tru at det alt lenge hadde vore utseld. I tillegg til at begge sider hadde mobilisert, møtte mange av rein nyfikne. Fleire aviser kommenterte at benkene i teatersalen stod vende feil veg; det var knytt langt større spenning til kva som kunne hende på galleriet enn på scenen. Hulda Garborg hadde med seg kikkert og sat vendt mot galleriet for å følgje ungdomens oppførsel. Utanfor Bøndernes Hus samla det seg store folkemengder medan framsyninga pågjekk. Hulda Garborg våga ikkje sjå framsyninga til endes. Det var uråd å vite korleis folkemassen i den forventa opprørsnatta ville reagere på å sjå den landskjende teaterskiparen. Etter to akter sneik ho seg difor ut ei bakdør, med Oskar Braaten som livvakt. Då framsyninga var slutt, kom publikum ut til det som skulle bli den verste opprørsnatta i heile det vekeslange teaterslaget. Aftenposten meinte at det minst måtte vere menneske i gatene. Verdens Gang anslo mengda til Kristiania hadde i september innbyggarar. Den forsonlege og forståingsfulle tonen frå politiet frå kvelden før, var no bytta ut med kontant maktbruk. 40 ekstra konstablar var kalla inn, fem fullmektigar og heile den ridande politistyrken på mann. Igjen leia politimeisteren sjølv operasjonen. Dei gjekk hardt på, politiet gjorde razzia på razzia gjennom gatene og jaga menneskemengda på sprang, dei hadde køller og piskar og gjekk ikkje av vegen for å bruke dei. Politiet viste til straffelovas 329 som gav det fullmakt til å bortvise menneske frå offentleg plass utan at dei hadde gjort noko gale. I alt 46 demonstrantar blei arresterte. «Har politiet de foregaaende aftener optraadt med kanske lidt overdreven forsigtighed, gikk de igaaraftes og med fuld ret haardt paa,» skreiv Aftenposten dagen etter. Men med det var opprøret mot Det Norske Teatret plutseleg over. Ingen hadde kunna føreseie omfanget. Ingen hadde visst kvar det kunne ende. Ingen hadde heller trudd at det like plutseleg skulle gå over. Men fredagen, som var teatrets framsyningsfrie kveld, var det berre mindre protestar omkring bygget, 23

24 og under laurdags- og søndagsframsyningane berre nokre få demonstrantar. Krigen var over, like raskt og uventa som han hadde starta. No 100 år seinare er det noko uforståeleg ved heile teaterslaget. Landsmålet hadde vunne mange og store prinsipielle sigrar i 1913; korleis kunne eit lite teater som stod utan eige teaterbygg, med ein liten scene og med slette arbeidsforhold, utan ein profesjonell skodespelarstab og utan offentleg støtte, vere så provoserande? Korleis kunne menneske i Kristiania kanskje forlate dei varme stovene sine og gå ut i kalde oktoberkveldar for å markere avsky mot dette tiltaket? At engasjementet blei så stort, nett hausten 1913, har nokre heilt konkrete historiske årsaker, fyrst og fremst at den upopulære sidemålsstilen til artium nett var innført. Frå 1912 måtte alle artianarar meistre skriftleg sidemål. Sidemål var for nær sagt alle artianarar i 1913 landsmål, eit skriftspråk mange av dei aldri hadde sett nokon stad, før dei plutseleg måtte lære seg å skrive det. Reforma var ekstremt lite populær. Det Norske Teatret blei eit etterlengta symbolbygg motstandarane mot reforma kunne vende aggresjonen sin mot. Likefullt er slaget om Det Norske Teatret eit vitnesbyrd, kanskje det fremste og tydelegaste vitnesbyrdet, om kor sterk konflikten mellom by og land var i Noreg for 100 år sidan. Noreg var ein ung sjølvstendig nasjon, definisjonskampen omkring kva «det norske» skulle vere var enno open. Kva som skulle vere nasjonens eine skriftspråk var ikkje avgjort. Mykje stod på spel, og spelet var brutalt. Men like forbløffande som temperaturen i dette teaterslaget, er det kor raskt situasjonen igjen blei normalisert. Straks gatene var rydda og blodflekkene vaska av veggane i teatersalen, byrja arbeidet for Det Norske Teatret med å vinne Osloborgaranes hjarter. Fyrste skrittet blei tatt allereie på nyåret 1914, då hovudstadens teaterkritikarar motviljuge måtte vedgå at framsyninga av Arne Garborgs «Læraren» var meisterleg. Kritikarane måtte vedgå at dette teatret var noko meir enn ein målpolitisk provokasjon i hovudstaden med ein gjeng idealistiske amatørskodespelarar. Det var eit profesjonelt teater. Det kunne i sine beste stunder tåle samanlikning med Nationaltheatret. Nils Kjær, landsmålets fremste fiende, måtte krype til krossen og vedgå at «Teatret har vist at det har en opgave i vor by». Enno var byen «vor», ikkje vår, men Det Norske Teatret hadde altså ei rolle og ei oppgåve å spele i denne byen, sjølv i Nils Kjærs auge. Neste store skrittet tok teatret då det i romjula 1919, hadde premiere på det som skulle bli den største kommersielle suksessen i teatrets historie, Oscar Wennersteens farse «Bröderna Östermanns huskors». Framsyninga gjekk samanhengande kvar einaste kveld i over eitt år, totalt over 700 gonger, og trekte ei heilt ny gruppe tilskodarar inn i teatersalen. Arbeidarar frå Oslo aust, ei publikumsgruppe som aldri gjekk i Nationaltheatret, fylte plutseleg teatersalen i Bøndernes Hus og såg svensk ungkarsforvikling omsett til landsmål. Det Norske Teatret blei det folketeatret som arbeidarrørsla i hovudstaden så 24

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid Matteus: Tid: Tidleg på 60-talet e.kr. Forfattar: Apostelen Matteus. Adressat: Jødar. Markus: Tid: En gang på 60- talet e.kr. Forfattar: Johannes Markus Adressat: Romarar

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Hulda Garborg. og det store Teaterslaget. Marie Nicolaisen Kulturhistorikar

Hulda Garborg. og det store Teaterslaget. Marie Nicolaisen Kulturhistorikar Hulda Garborg og det store Teaterslaget Marie Nicolaisen Kulturhistorikar 6. oktober 2013 var det på dagen 100 år sidan Det Norske Teatret, hadde si fyrste framsyning i hovudstaden, i Teatersalen til Bondeungdomslaget

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2 Nynorsk Opp-ned musene av Roald ahl et var ein gong ein gamal mann på 87 år som heitte Laban. I heile sitt liv hadde han vore ein stille og roleg person.

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Nynorsk. Norsk for barnetrinnet

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Nynorsk. Norsk for barnetrinnet Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer leseser ie Nynorsk Julius Cæsar Norsk for barnetrinnet slaget Ved alesia Den mest berømte av motstandarane til Cæsar under gallarkrigen var gallarhovdingen

Detaljer

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn Dans meg Lat meg sjå deg utan andlet, lat meg gå med deg i skogen utan klede. Vis meg dit du aldri før har vore, sei meg det du aldri før har tenkt. Våg meg utan sko og utan pust. Dans meg dit du vil Hudsong

Detaljer

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Ved Kari Vik Stuhaug Helsepedagogikk Helse Fonna 5. Mars 2015 09.03.2015 Kari Vik Stuhaug, LMS Helse Fonna 1 Kva gjer du når du får eit problem? Og kva

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

TURKESTOVA. 5. Dersom fleire hadde turkestove saman, var det då faste reglar for bruken, eller retta dei seg etter kvarandre som best dei kunne?

TURKESTOVA. 5. Dersom fleire hadde turkestove saman, var det då faste reglar for bruken, eller retta dei seg etter kvarandre som best dei kunne? Norsk etnologisk gransking Desember 1956 Emne 61 TURKESTOVA 1. Var det vanleg i Dykkar bygd å ha eit hus som dei kalla turkestova, tørrstugu, tørrstua, tørrstoga, trøstogo, tørrstugu, trystugu, trysty,

Detaljer

Vaffelhjarte Lena og eg i Knert-Mathilde

Vaffelhjarte Lena og eg i Knert-Mathilde Maria Parr Vaffelhjarte Lena og eg i Knert-Mathilde Illustrert av Bo Gaustad Det Norske Samlaget Oslo 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av eboknorden 2013 ISBN 978-82-521-8583-6

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling

Detaljer

LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1

LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1 LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1 -------------------------------------------------------------------------------- DATO: LOV-1950-12-08-3 OPPHEVET DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet)

Detaljer

Brødsbrytelsen - Nattverden

Brødsbrytelsen - Nattverden Brødsbrytelsen - Nattverden 1.Kor 11:17-34 17 Men når eg gjev dykk desse påboda, kan eg ikkje rosa at de kjem saman til skade, og ikkje til gagn. 18 For det fyrste høyrer eg at det er usemje mellom dykk

Detaljer

TRESKING II. 3. Er det kjent at nokon har treskt beint frå åkeren? Var det i tilfelle serlege grunnar for dette?

TRESKING II. 3. Er det kjent at nokon har treskt beint frå åkeren? Var det i tilfelle serlege grunnar for dette? Norsk etnologisk gransking Desember 1955 Emne nr. 53 TRESKING II I 1. Kva tid på året var det dei til vanleg tok til å treskja? Var det visse ting dei i så måte tok omsyn til, t. d. om kjølden var komen?

Detaljer

liv Livet er ikkje lett å skjøne. Det er høgst underleg.

liv Livet er ikkje lett å skjøne. Det er høgst underleg. Når eg blir større kan eg lese mykje om sånne ting som verdensrommet, om kva vi kan forstå og kva vi ikkje kan forstå, seier pappa. Det vil eg ikkje, seier eg. Då treng du ikkje gjere det heller, seier

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer:

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer: Velkomen til Dette heftet tilhøyrer: 1. samling: Kva er Bibelen? Skapinga. Babels tårn Forskaroppgåve 1 På denne samlinga har vi snakka om Bibelen. Det er ei gammal bok som har betydd mykje for mange.

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR ALLSONG Blott en dag Bred dina vida vingar Deg være ære Eg veit ei hamn Ein fin liten blome Han er oppstanden Han tek ikkje glansen av livet Hjemme

Detaljer

Brannsår, rus eller friheit?

Brannsår, rus eller friheit? Brannsår, rus eller friheit? Eg la hendene bak ryggen og kneip meg sjølv i armen. Eg hadde førebudd meg på dette. Førebudd meg for den vonde heksa. Ho sat der, i sofaen, rusa. Alt var gitt opp, og no var

Detaljer

Skjema for fokusområder bibliotekarvandring

Skjema for fokusområder bibliotekarvandring Skjema for fokusområder bibliotekarvandring Eidskog på studietur til Spydeberg De kan lesa meir om dokumentasjon av vandringar her: http://bibliotekarvandring.wordpress.com/2013/10/07/dokumentasjon-av-vandringa/

Detaljer

ÅRSMELDING 2012 \ BJØRKEDAL KYSTLAG

ÅRSMELDING 2012 \ BJØRKEDAL KYSTLAG ÅRSMELDING 2012 \ BJØRKEDAL KYSTLAG STYRET: Tove Aurdal Hjellnes, leiar Ståle Mek, nestleiar Heidi Thöni Sletten, kasserar Frode Pilskog, styremedlem Ann-Elin H. Bjørkedal, styremedlem Ottar Bjørneset,

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2013/2014 Innleiing Årsmøtet for 2012/13 vart avvikla i grendahuset 28.03.13. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Skattejakten i Eidsvolls TEMA GRUNNLOVSJUBILEET

Skattejakten i Eidsvolls TEMA GRUNNLOVSJUBILEET Skattejakten i Eidsvolls Våren 1814 ble Eidsvollsbygningen kanskje det aller viktigste stedet i norsk historie. Her ble nasjonen Norge født, etter mer enn 400 år sammen med Danmark. Men hvordan så det

Detaljer

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1 Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 1 Gaular, ein flott kommune i vakre Sogn og Fjordane. 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 2 Gaular, med dei tre ruteområda (2.923 innbyggjarar

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

SEREMONIAR OG FESTAR I SAMBAND MED HUSBYGGING

SEREMONIAR OG FESTAR I SAMBAND MED HUSBYGGING Norsk etnologisk gransking Emne nr. 38 Mai 1953 SEREMONIAR OG FESTAR I SAMBAND MED HUSBYGGING Det har i eldre tid vore ymse seremoniar og festar i samband med husbygginga, og er slik ennå. Vi kjenner tolleg

Detaljer

RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN

RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN SOGN & FJORDANE FYLKESKOMMUNE KULTURAVDELINGA RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN I SAMARBEID MED FLORA HISTORIELAG FLORA KOMMUNE Torleif Reksten og Hermod Seim ved skiltet på rutekaia.

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

Strand skoleinternat, Pasvik Sør-Varanger (Nybarokk) Nybarokk. ca. 1850-1914:

Strand skoleinternat, Pasvik Sør-Varanger (Nybarokk) Nybarokk. ca. 1850-1914: Nybarokk. ca. 1850-1914: Magnusgården, Oslo (idag Wingegården) (Nybarokk, 1899) Mathesongården, Olav Trygvasons gt. Trondheim (Nybarokk) Nationaltheatret, Oslo (Nybarokkinspirert, 1891-99) Britannia Hotell,

Detaljer

MEDLEMSINFO. august 2009

MEDLEMSINFO. august 2009 MEDLEMSINFO august 2009 No er ferien over! Sidan siste medlemsinfo har vi slett ikkje hatt ferie. Denne sommaren har vore veldig aktiv. Tusen takk til alle dokke som har stått på i sommar!! Det har vore

Detaljer

Berger Kristiansunds

Berger Kristiansunds PROSJEKTET: FESTIVITETEN Berger Kristiansunds STORSTUE: Malermester Jostein Skjetne på plass i Kristiansunds storstue storsalen i Festiviteten. Jostein Skjetne tar vare på historien i hjembyen. Malermesteren

Detaljer

Overflater og fasader

Overflater og fasader Eidsvollsbygningen 1814-2014 Eidsvollsbygningen 1814-2014 Overflater og fasader 1 Restaurering av kjelleren Tekst: Fete typer Design: Bardus Design Foto: Trond Isaksen Februar 2014 2 Eidsvollsbygningen

Detaljer

Jon Fosse. For seint. Libretto

Jon Fosse. For seint. Libretto Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt

Detaljer

3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09

3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09 3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09 Då ungdomsskulebussen stoppa i Straumøykrysset kom 3. og 4. klasse veltande ut av bussen, klar til ein ny dag på Straumøy Gard. Marta, Marie og Janna var

Detaljer

TIDSUR. Svartedauden. Dei første norske byane vert grunnlagt. Dei første menneske kjem til Noreg. Julius Cæsar

TIDSUR. Svartedauden. Dei første norske byane vert grunnlagt. Dei første menneske kjem til Noreg. Julius Cæsar TIDSUR Dei første norske byane vert grunnlagt Julius Cæsar 10 11 Svartedauden 12 Dei første menneske kjem til Noreg 1 2 9 8 Jordbruk vert innført i Noreg Pyramidane i Egypt vert bygd Skriftspråk vert 7

Detaljer

«Ny Giv» med gjetarhund

«Ny Giv» med gjetarhund «Ny Giv» med gjetarhund Gjetarhundnemda har frå prosjektleiinga i «NY GIV I SAUEHOLDET» som HSG står bak, fått ansvar for prosjektet «KORLEIS STARTA MED GJETARHUND FOR FØRSTE GANG». Prosjektet går ut på

Detaljer

Rapport Mandatory Assigment 06 Photo Essay. Malin Ersland Bjørgen 07.02.2014

Rapport Mandatory Assigment 06 Photo Essay. Malin Ersland Bjørgen 07.02.2014 Rapport Mandatory Assigment 06 Photo Essay Malin Ersland Bjørgen 07.02.2014 Innledning Eg valde å tolke oppgåva slik at ein skulle framstille ein «historie» kun ved hjelp av bilete. Eg tolka det òg slik

Detaljer

BREV I BIBELEN Av Marit og Preben

BREV I BIBELEN Av Marit og Preben BREV I BIBELEN Av Marit og Preben Brev Tid Forfattar Adressat Romarbrevet 56-57. e. kr. Paulus Romarane 1. Korintarane 55 e. kr. Paulus Korintarane 2. Korintarane 56 e. kr. Paulus Korintarane Galatarane

Detaljer

Unngår kvarandre Irritasjon Det vert stille Alliansar Terror. Brotne relasjonar

Unngår kvarandre Irritasjon Det vert stille Alliansar Terror. Brotne relasjonar Godøya 23.02.2014 Unngår kvarandre Irritasjon Det vert stille Alliansar Terror Brotne relasjonar Vi kan gjere det verre Ignorere Angripe person i staden for sak Manipulere Involvere feil menneske Snakke

Detaljer

Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen!

Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen! Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen! 17. mai er annleis enn alle andre dagar. Ein stor bursdag der alle er inviterte, tenkjer Mina, medan

Detaljer

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR ALLSONG Blott en dag Bred dina vida vingar Deg være ære Eg veit ei hamn Ein fin liten blome Han er oppstanden Han tek ikkje glansen av livet Hjemme

Detaljer

Treeiningssøndag. Ståle Aklestad. Preike Molde Domkirke 31.05.2015

Treeiningssøndag. Ståle Aklestad. Preike Molde Domkirke 31.05.2015 Ståle Aklestad Preike Molde Domkirke 31.05.2015 Treeiningssøndag Det er treeinigssøndag. Og vi skal langt bort. Og djupt ned i jorda. For i Roma, nede i ei av katakombane, som er tidlege, kristne gravplassar,

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Lundefuglnettene av ruce McMillan Kvart år får den islandske øya Heimaøy besøk av svartkvite fuglar med oransjefarga nebb som kjem for

Detaljer

OPPLEVELSER UTSTILLINGER BESØK OSS SAMLINGENE FORSKNING TJENESTER

OPPLEVELSER UTSTILLINGER BESØK OSS SAMLINGENE FORSKNING TJENESTER Søk SKRIV UT SKRIV UT PDF IN ENGLISH OPPLEVELSER UTSTILLINGER BESØK OSS SAMLINGENE FORSKNING TJENESTER HJEM OM MUSEET FOR BARN OG UNGE FOR GRUPPER REISELIVET FOR MEDIA Norsk Folkemuseum /... / Aktuelle

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

Kirkestedet ble opprettet i Skjøtningberg prestegjeld mellom 1668 og 1683. Etter 1720 kalles

Kirkestedet ble opprettet i Skjøtningberg prestegjeld mellom 1668 og 1683. Etter 1720 kalles KJØLLEFJORD Kirkestedet ble opprettet i Skjøtningberg prestegjeld mellom 1668 og 1683. Etter 1720 kalles prestegjeldet Kjøllefjord. Kjøllefjord, med den eldre kirkegården hvor Kjøllefjord 2 ble bygget.

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Jon Fosse. Kveldsvævd. Forteljing. Oslo

Jon Fosse. Kveldsvævd. Forteljing. Oslo Jon Fosse Kveldsvævd Forteljing Oslo 2014 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2013 ISBN 978-82-521-8585-0 Om denne boka Kveldsvævd er ein frittståande

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga

Detaljer

Plassebakken Barnehage

Plassebakken Barnehage Plassebakken Barnehage Plassebakken Post Austigard Februar 2012 www.plassebakken.no Hei alle sammen! Plassebakken Barnehage BA I januar har vi nytta oss av det fine veret å vøre mykje ute! Sjølv om det

Detaljer

GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad

GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad Først i denne delen om Giske OS står skrive om korleis vi bygde stasjonsbygninga. Der står nemnt at vi rekna med

Detaljer

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Oppsummering/ evaluering av mars/april Mål og innhald april I mars har me hatt fokus på språk. Me har hatt språksamlingar saman med Rosa kvar veke, der har me sett på

Detaljer

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Målet med reportasjen er å setje fokus på praktiske løysingar for oppstalling av frisk kalv, god avdrått og avkastning med mjølkeproduksjon

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

VELSIGNING AV HUS OG HEIM

VELSIGNING AV HUS OG HEIM KR 15.4/12 VELSIGNING AV HUS OG HEIM 1 Denne liturgien kan brukast når folk bed presten eller ein annan kyrkjeleg medarbeidar om å koma og velsigna den nye heimen deira. 2 Dersom presten blir beden om

Detaljer

Brukarrettleiing. epolitiker

Brukarrettleiing. epolitiker Brukarrettleiing epolitiker 1 Kom i gang Du må laste ned appen i AppStore Opne Appstore på ipaden og skriv «epolitiker» i søkjefeltet øvst til høgre. Trykk på dette ikonet og deretter på «hent» og til

Detaljer

Norsk Bremuseum sine klimanøtter

Norsk Bremuseum sine klimanøtter Norsk Bremuseum sine klimanøtter Oppgåve 1 Alt levande materiale inneheld dette grunnstoffet. Dessutan inngår det i den mest kjende klimagassen; ein klimagass som har auka konsentrasjonen sin i atmosfæren

Detaljer

KappAbel 2010/11 Oppgåver 1. runde - Nynorsk

KappAbel 2010/11 Oppgåver 1. runde - Nynorsk Reglar for poenggjeving på oppgåvene (sjå konkurransereglane) : Rett svar gir 5 poeng. Galt svar gir 0 poeng Blank gir 1 poeng. NB: På oppgåvene 3, 4, 7 og 8 får ein 5 poeng for 2 rette svar. Eitt rett

Detaljer

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad

Detaljer

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Formål med pasienthotelllet: Hovudoppgåva er å vere eit tilbod for at pasientane skal behandlast på beste

Detaljer

6. trinn. Veke 24 Navn:

6. trinn. Veke 24 Navn: 6. trinn Veke 24 Navn: Takk for ei fantastisk fin førestilling i går! Det var veldig kjekt å sjå dykk, både på formiddagen og på ettermiddagen. Eg vart veldig stolt! No må vi få rydda opp og pakka litt

Detaljer

Til deg som er student i Maurtuå Barnehage!

Til deg som er student i Maurtuå Barnehage! Til deg som er student i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss! Dette heftet er ei samling av ulik informasjon som me håper kan være grei for deg når du skal vær

Detaljer

Tormod Haugland MØRK MATERIE

Tormod Haugland MØRK MATERIE Tormod Haugland MØRK MATERIE Roman FORLAGET OKTOBER 2015 TORMOD HAUGLAND Mørk Materie Forlaget Oktober AS 2015 Omslag: Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg Exil Design hos OZ Fotosats AS Tilrettelagt for ebok

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer

Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord

Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord Kjære foreldre, føresette, søsken og vener! I 8 månader har de fått rapport etter rapport frå Nordfjordeleven dykkar. Om flotte fjelltoppar. Store bølgjer. Hav

Detaljer

post@efremforlag.no / www.efremforlag.no

post@efremforlag.no / www.efremforlag.no tidebøn Efrem Forlag 2009 Rune Richardsen Boka er laga i samarbeid med Svein Arne Myhren (omsetjing) etter mønster av Peter Halldorfs og Per Åkerlunds Tidegärd, Artos 2007. Med løyve. Bibeltekstane er

Detaljer

Det Norske Samlaget 2015 www.samlaget.no. Omslag: Stian Hole. Tilrettelagd for ebok av BookPartnerMedia, København 2015 ISBN 978-82-521-8777-9

Det Norske Samlaget 2015 www.samlaget.no. Omslag: Stian Hole. Tilrettelagd for ebok av BookPartnerMedia, København 2015 ISBN 978-82-521-8777-9 Det Norske Samlaget 2015 www.samlaget.no Omslag: Stian Hole Tilrettelagd for ebok av BookPartnerMedia, København 2015 ISBN 978-82-521-8777-9 Om denne boka Tidleg ein sommar flyttar Agnes og dottera Maja

Detaljer

Tor Arve Røssland. Oslo

Tor Arve Røssland. Oslo Tor Arve Røssland Svarte-Mathilda Oslo Om denne boka Ei ung jente blir funnen knivdrepen i heimen sin. Mordet blir aldri oppklart. Leilegheita som var åstaden for mordet, står tom i 20 år. Når Elisabeth

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

Noteringshefte. N Y N O R S K Trinn 3 5

Noteringshefte. N Y N O R S K Trinn 3 5 Noteringshefte N Y N O R S K Trinn 3 5 Noteringshefte Personalia: Testpersonens namn:... Fødselsdato:... Norm:.. Skule/Institusjon:... Klasse:.... Testleiar:... Dato:.. Merknadar: 1. Leseflyt og leseforståing

Detaljer

MEDLEMSINFO. april 09

MEDLEMSINFO. april 09 MEDLEMSINFO april 09 Teaterfestivalen 2009, Den 5.mars fekk en del av ungane i sangruppa møte igjen Marie Lovise Widnes. Ved åpninga av teaterfestialen holdt ho eit kåseri. Ho var innom både Lyspunktet

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Med tre spesialitetar i kofferten

Med tre spesialitetar i kofferten Med tre spesialitetar i kofferten Av Eli Gunnvor Grønsdal Doktor Dorota Malgorzata Wojcik nøgde seg ikkje med å vere spesialist i eitt fag. Ho tok like godt tre. No brukar ho kunnskapen sin, ikkje berre

Detaljer

Kva seier bibelen om dåp? Ein presentasjon utarbeida av Styret for Holdhus Kristne Forsamling September 2011 www.hkrf.net

Kva seier bibelen om dåp? Ein presentasjon utarbeida av Styret for Holdhus Kristne Forsamling September 2011 www.hkrf.net Kva seier bibelen om dåp? Ein presentasjon utarbeida av Styret for Holdhus Kristne Forsamling September 2011 www.hkrf.net Kommentarar til innhald Presentasjonen er skrive på nynorsk, men bibelsitata er

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 1. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 1. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 1 Nynorsk Lundefuglnettene av Bruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske Kvart år besøkjer øya Heimøy.

Detaljer

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Går du på ungdomsskolen og ønsker en utfordring? Vi søker fire elever fra hele landet som skal nominere 5 bøker til UPrisen 2015. Vi leter

Detaljer

Carl Frode Tiller Innsirkling 3. Roman

Carl Frode Tiller Innsirkling 3. Roman Carl Frode Tiller Innsirkling 3 Roman OM FORFATTEREN: Carl Frode Tiller (f. 1970) er ein av dei fremste forfattarane i norsk samtidslitteratur. For dei fire romanane Skråninga (2001), Bipersonar (2003),

Detaljer

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo Ein farleg klatretur Døveskolernes Materialelaboratorium, 1994 2. udgave 1. oplag Forfatter: H. P. Rismark Illustrationer: Henrik Taarnby Thomsen Tilrettelægging, layout, dtp, repro og tryk: Døveskolernes

Detaljer

Nordlendingen Elias Blix var ordets sølvsmedkunstnar. Han kristna landsmålet og gjorde sitt til at den norske kyrkja blei ei folkekyrkje.

Nordlendingen Elias Blix var ordets sølvsmedkunstnar. Han kristna landsmålet og gjorde sitt til at den norske kyrkja blei ei folkekyrkje. LEIESTJERNA Nordlendingen Elias Blix var ordets sølvsmedkunstnar. Han kristna landsmålet og gjorde sitt til at den norske kyrkja blei ei folkekyrkje. Han var med og omsette Bibelen til nynorsk, skreiv

Detaljer

TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5

TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5 TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5 1 TEIKNSETJING Punktum (.) Vi bruker punktum for å lage pausar i teksta. Mellom to punktum må det

Detaljer

Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418

Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418 Vaksdal kommune SAKSFRAMLEGG Saksnr: Utval: Dato Formannskap/plan- og økonomiutvalet Kommunestyret Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418 Revisjon av retningsliner

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL

Detaljer