arkitektur Boston Public Library. Arkitekt Machado Silvetti valgte rustutgaven av Ottaskifer, levert av Minera Skifer i Oppdal.

Transkript

1 arkitektur Boston Public Library. Arkitekt Machado Silvetti valgte rustutgaven av Ottaskifer, levert av Minera Skifer i Oppdal. Gammelt og tungt meter over havet holder Minera Skifer til en av kandidatene til å kle det nye Nasjonalmuseet på Vestbanen. 15. november faller avgjørelsen. Seks skiferprodusenter er med i siste runde, alle er norske. 48 d2 fredag 21. august 2015 foto Venstre side: Øystein Lie, høyre side: Michael Moran

2 OPPDAL S GULL Skifer fra Oppdal bekler hytta til Zlatan Ibrahimović, Formel 1-profilen David Coulthard og museer, hoteller og butikker verden over. Tekst ØYSTEIN LIE Oppdal Fem, fire, tre, to, en og... Det blir tyst i den kranglete walkietalkien. Øynene er rettet oppi lien. For det er på vei til å hende nå. Smellet. Først en kaskade av sand og grus og så det påfølgende drønnet. Det kommer overraskende på, selv om en skulle tro at en er godt nok forberedt på sprengningen. Fire svære klask i bakken, og så er det skodden sin tur. Den siver gjennom dalen. Gjennom kruttrøyken og støvskyen stiger atter Dovrefjell frem, der oppe 1000 meter over havet, høyt over tregrensen i Sæterfjellet i Oppdal. Daglig sprenges fliker av fjellet for at skiferen, Oppdals gull, skal komme opp i dagen. Cirka 500 høydemeter lenger nede i dalen, står huggerne på rad og rekke i en gigantisk produksjonshall med utsikt til en bjørkeskog. Svære skiferflak har ankommet, og huggerne gyver løs, alle med hørselsvernet godt trukket over ørene. Det er her støyen og magien oppstår. For sten er manuelle greier, og særlig skiferen synes å stritte imot enhver automatisering. I kakofonien beveger huggerne seg lydløst rundt, mens de gjør sin jobb med en særlig innadvendt konsentrasjon. Å snakke her er fåfengt. De er her for å banke skjønnheten ut av steinrøysa. Det nye Nasjonalmuseet Praktbygget for kunst, arkitektur og design skal samle Nasjonalgalleriet, Kunstindustrimuseet og Museet for samtidskunst, institusjoner som i dag er spredt over hele Oslo. Oppdragsiver er Kulturdepartementet, mens byggherren er Statsbygg. kostnader: 5,3 milliarder kroner. DEN FØRSTE skiferen skal monteres i begynnelsen av 2017, bygget skal være ferdig i 2019 og tas i bruk i Nett nasjonalmuseet.no Det er stenen, ikke huggeren, som til syvende og sist bestemmer hvordan den skal kløves og hva den skal brukes til, forteller Jon Ola Sæteren, sønn av Sivert Sæteren, som eier størsteparten av Minera Skifer sammen med broren Arnstein. Se på denne skiferen. Her det en sprekk det er naturlig å slå inn i. Etterpå er det kanskje denne som skal til pers, sier skifernerden Jon Ola Sæteren og legger til: Å hugge skifer er som å partere et stort dyr. Du tar det du får, og så deler du opp. Det er mineralene som avgjør det visuelle uttrykket og hva det kan brukes til. Det er for eksempel alltid Vårherre som bestemmer tykkelsen på trappetrinnet, sier han. High-end. Som Skandinavias største produserer Minera Skifer, med en omsetning ifjor på 154 millioner kroner, hvert år kvadratmeter skifer. Der ute i den store verden, er skifer blitt et high-end produkt. Selskapet har levert skifer til gulv og trapper i Musée de l Orangerie i Paris, til parkettstaver på gulvet i Amsterdams Van Gogh-museum, kledd hele fasaden til Boston Public Library en av USAs beste fasader, ifølge The American Institute of Architects i 2003, samt sørget for skiferbelagte gulv i Prada-og Cartierbutikker verden over i tillegg til visningsrom for Mercedes-Benz og Porsche. Den berømte strandpromenaden Paseo Maritimo i Barcelona har fått sten fra Minera, diamantkjeden Hearts on Fire, likeså. Da Zlatan Ibrahimović bygget sin jakthytte i Krokom i Jämtland, og et hyttepalass med utsikt over Åredalen et stenkast unna Petter Stordalens Copperhill Mountain Lodge, falt valget på fredag 21. august 2015 d2 49

3 OPPDALS GULL foto: Minera Skifer Van Abbemuseum. I 2003 ble samtidsmuseet i Eindhoven renovert av arkitekt Abel Cahen. Det ble brukt Offerdalskifer til fasaden. Minera. Da den tidligere Formel 1-føreren David Coulthard reiste sin luksushytte i Sveits ifjor, gjorde han det samme: Ba gjengen i Oppdal bringe sten. Mennesker vinner over maskiner når det kommer til å hugge ut skifer, sier daglig leder Arnstein Sæteren, og forteller at det å hugge i sten krever årevis med erfaring og en uvanlig fingerspissfølelse, blandet med god hørsel selv pakket inn i hørselsvern. Du kan høre det på klangen i stenen når den er i ferd med å gi etter. Lyden i slaget blir nesten borte, og da er det om å gjøre å ikke meisle for hardt, sier han og legger til: Det er som regel ikke de største og sterkeste skiferhuggerne som er de beste. De som har mindre muskler og tyngde, er tvunget til å bruke feelingen og vettet mer, sier Arnstein Sæteren. Det er en hard jobb. Bare ti prosent av stenen de finner der oppe, er skifer. Resten er bare sten, sten som må flyttes på for å rydde plass. 30 MILLIONERS KAMP. Den tyske arkitekten Klaus Schuwerk vant konkurransen om det nye Nasjonalmuseet på Vestbanen i Oslo. Schuwerk har lenge signalisert at han ønsker norsk sten, nettopp fordi det er snakk om et norsk museum som skal forvalte norsk kultur. Det går en lang skiferåre fra nord til sør i Norge, og selv om skiferforekomster også svinger innom Sverige, er skifer et materiale det er mye av i Norge og som er særegent for landet, sier Arnstein Sande, prosjektkoordinator ved Kleihues+Schuwerk. Skifer stammer trolig fra ordet «skifrig», som betyr lagdelt. All skifer er sedimenter som har fått hard medfart av alt eksisterende bergarter. Denne runddansen der fjell oppstår for så å gå til grunne og gjenoppstå igjen, avgjør hva slags skifertype som dannes. Skifer deles gjerne inn i to hovedkategorier, avhengig av hva de er dannet av sand eller sandsten, eller leire. En mykere skifervariant er laget av avsetninger med et stort innhold av leire. Leirskiferen er ikke omdannet, men bare sementert eller forstenet. De er lite leirskifer her til lands, med unntak av Valdresskiferen. En annen variant er Lagdelt geologi fyllitt- og glimmerskifer, som er en skifer som er litt omdannet. Fylittskifer finnes i Valdres og Fåvang. Glimmerskifrer finnes blant annet i Otta og Sel. For norsk skifer er såkalt regional metamorfose (omdanning) mest avgjørende. Resultatet avhenger i all hovedsak hvilke temperaturer og trykkpå - kjenninger massene temperatur gjennomgår etter avsetting og sammenpressing. Kvartskifer er en hard skifer, som er dannet av sand eller sandsten, og som er lagdelt i tynne glimmerlag. Der glimmerlagene er godt utviklet, er kløven som regel god. Skifer i Alta og Oppdal tilhører denne gruppen. kilde: Wikipedia Byggherre Statsbygg holder kortene foreløpig tett til brystet. Etter prekvalifikasjonen står nå den virkelige kampen mellom fem norske aktører. Ut over de to oppdalsbedriftene Minera Skifer og Oppdal Sten, er Liskifer, Altaskifer og Naturstein Montering, der Dovreskifer er underleverandør til sistnevnte, med i siste runde. 15. november blir det offentliggjort hvem som jobben med å dekke Nasjonalmuseet på Vestbanen med kvadratmeter skifter. Nasjonalmuseet vil bli landets største og dyreste kulturhus. Den som får oppdraget med å bekle det nye Nasjonalmuseet, har sikret seg ikke bare rundt 30 millioner kroner ekstra i omsetning, men også et utstillingsvindu til evig tid. Den som vinner, er nødt til å tenke nytt. For arkitekten Klaus Schuwerk har talt. Han vil ha en skifersten som ikke er mørkere enn NCS 4000 N på det nye Nasjonalmuseet. Det vil si en ganske lys, grå sten. Men ikke bare det: Han vil ha en sten som skal ha en glatt kant, se ut som en rettlinjet kloss, med fuge i midten, og kles inn omtrent som i en murstensvegg stikk i strid med stenens egentlige vesen. Det er en utfordring, et oppdrag som klart krever innovasjon, sier Arnstein Sæteren og tar en pause. Arkitekt Sande forteller at det er estetiske grunner til at denne skiferstenen skal være i den lysere enden av skalaen, i både tørt og vått vær, uten at han vil utdype det nærmere om det også skyldes bygningene i nærheten, signalbygget Operaen især. Det er fem stener å velge mellom, og alle er gode stener, sier Sande. 50 d2 fredag 21. august 2015

4 Lagdelt vitenskap. Etter rundt 750 millioner år i naturens egen smie, er denne blokken klar for sin siste reise. foto: Øystein Lie fredag 21. august 2015 d2 51

5 Ensjø t-banestasjon. Otta skifer i ulike bredder og tykkelser. Arkitekten Jan Aasgaard Stavik i Flux Arkitekter AS. Stasjonen ble nominert til Oslo bys arkitekturpris i d2 fredag 21. august 2015 foto: Ketil Jacobsen.

6 OPPDALS GULL foto: Øystein lie I produksjonshallen. Skifer som ikke holder mål, går i knas. Det som holder, glir forbi. Konkurrenten Oppdal Sten, som klamrer seg fast i fjellveggen på den andre siden av dalen, er med i konkurransen gjennom dem tyske firmaet Hofmann Naturstein, som holder til i byen Werbach-Gamburg, 100 kilometer sørøst for Frankfurt. Uansett hvem som vinner, så vil det være bra for norsk natursten og Oppdalsskiferen spesielt, sier Petter Bye, daglig leder i Oppdal Sten. tre stenbrudd. Minera Skifer i Oppdal har holdt på med dette i snart 100 år. Stappet krutt ned i fjellet, festet fenghettene, holdt seg for ørene og håpet på det beste. Siden fraktet skiferen ned den bratte fjellsiden, den første tiden med hest og kjerre, siden sent på 1930-tallet med taubane. Først på 1960-tallet ble det vanlig med trucker, bulldosere og gravemaskiner der oppe. Nå fraktes svære lass av durkdrevne trailersjåfører som manøvrerer gjennom hårnålssvingene og trygt ned i dalen. Minera har tre stenbrudd å plukke fra. Ett i Oppdal, et annet i Otta og et tredje i Offerdal i Sverige, alle med hver sin skifer og særegenheter. 750 MILLIONER ÅR. Nok en trailer er på vei ned til produksjonshallen nede i dalen, før regnet tar til og gjør livet glatt oppe på Sæterfjellet. Reisen ned fra fjellet har tatt 750 millioner år. Ifølge Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) havnet nemlig sand, leir og grus på bunnen av hav og sjø på denne tiden. Etterhvert som det hopet seg opp der nede, økte også trykket og temperaturen. Fra redskap til gulv I yngre stenalder, fra omtrent 3700 år før vår tidsregning, ble skifer brukt til å slipe redskaper. Det er usikkert når det ble vanlig å bygge med skifer, men det er funnet spor på Håkonshallen i Bergen som trolig stammer fra skiferheller fra midten av 1200-tallet. skiferforekomst i Jondal skal ha blitt drevet i Hardanger i På samme tid dukket skiferen for alvor opp som praktiske byggeklosser. Naturstenen ble brukt til grunnmur, gulv, vegger, trapper og tak. Siden det var så som så med infrastruktur, ble skiferen brukt lokalt og helst i kystområdene der frakt med båt var mulig. Først på 1900-tallet skifer ble en kommersiell vare. Steder hvor skifer utvinnes her til lands: Otta, Sel, Fåvang, Kvænangen, Alta, Snåsa, Valdres, Voss og Oppdal. kilde: Wikipedia, Norges Geologiske Under søkelse Det gikk som det måtte gå når ting pakkes sammen; det blir før eller siden til sten. I kambrosilurtiden for cirka 500 millioner år siden, begynte landplaten Norge var en del av å bevege seg. Dette toppet seg da kontinentene Nord-Amerika og Europa deiset sammen, og vi fikk den kaledonske fjellkjedefoldingen som ga et nytt trekkspill av fjell som vi i dag kaller Alpene og Oppdal. Kollisjonen førte til at skiferen ble presset enda dypere ned i jordskorpen, og under slike ekstreme forhold med høyt trykk og høye temperaturer blir selv den hardeste sten myk som smør. Dette ble naturens egen smie, og ga gunstige forhold for dannelse av skifer. På Oppdal er skiferen full av kvartsand og lagdelte, tynne og rytmiske glimmerlag, som gjør den lett å bryte også på tvers av den naturlige lagdelingen. Denne skiferen er mye brukt til naturstenheller og trapper men det er egentlig fantasien som setter stopper for hva skiferen kan brukes til terrasse, i hage, i svømmebasseng, pipe, bord, benker, entre, vegg, gulv og tak. Inne i den langstrakte produksjonshallen står skiferhuggerne og ser an hver enkelt stenblokk. Så slår de til. Først på det ømmeste stedet i blokken, før de finner neste svake punkt på samme høydenivå i stenen. Slik fortsetter de helt til stenen gir etter, og blir til et tynt, stort flak. Borteseier. Det står en bauta av solørmannen Olaf Skaslien like ved Oppdal skysstasjon. Skaslien var mannen som hadde ansvar for all husbygging mellom Hjerkinn og Støren da Dovrebanen ble bygget på begynnelsen av 1900-tallet. Underveis fant han skiferen og dens unike egenskaper. At akkurat denne lagdelte skiferen kunne ripes og kuttes som om den var av glass, og følgelig et egnet bygningsmateriale. Et eventyr ble startet. Men det er en lite hake ved det hele. Ifjor ble taket på skysstasjonen byttet. Med kinesisk skifer. d2 Kilder: norskskifer.no, Anders Hagen «Norges oldtid» fredag 21. august 2015 d2 53