Støyvurdering. Underhaugen II, Ørlandet

Transkript

1 Støyvurdering Underhaugen II, Ørlandet Divisjon Engineering Prosjektnummer: Dokumentnr. RAP-RE-RIA-001 Rev.: 1 Dato: Utarbeidet av: Magnus A. Johnsen Kontrollert av: Lars Oftedahl

2 Underhaugen II, Ørlandet Støyutredning Sammendrag På Underhaugen i Ørland kommune skal det etableres et nytt boligfelt. I forbindelse med reguleringsplan for Underhaugen II, er Reinertsen AS engasjert for å foreta en utredning av støy fra veitrafikk og flytrafikk i området. Beregningsresultater for veitrafikkstøy fremgår av vedlegg 1, vedlegg 2 og vedlegg3. Som nevnt i kapittel 2 angir rød sone, nærmest støykilden, et område som i utgangspunktet ikke er egnet til etablering av støyfølsom bebyggelse, eksempelvis boliger. En del av tomten nærmest vegen er i gul sone for veitrafikkstøy og hele området er i gul sone for flystøy fra Ørland HFS. Bebyggelse kan oppføres i gul sone dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold innendørs og utendørs på tilhørende uteoppholdsareal. Tilstrekkelig uteoppholdsareal utenfor gul sone for veistøy kan sikres enten ved støyskjermer/-voller langs veier, som vist i vedlegg. Det lar seg ikke gjøre å opprette uteoppholdsområde som er skjermet for flystøy. Dette gjelder hele Ørland/Brekstad. Krav til fasader og utvendig skjerming må vurderes i neste fase/byggeplan når plassering av hus og veier er bestemt. Januar 2013 Magnus A. Johnsen Reinertsen AS Lars Oftedahl Reinertsen AS [Type text]

3 Underhaugen II, Ørlandet Støyutredning Innhold 1. Bakgrunn Retningslinje grenseverdier Prosjektgjennomføring Grunnlagsmateriale Metode og program Beregningsforutsetninger Beregningsresultater og konklusjon Vedlegg 1: Vedlegg 2: Vedlegg 3: Vedlegg 4: Vedlegg 5: Beregnet L den 4 meter over terreng. Estimerte trafikktall for 2023 Beregnet L den 1,8 meter over terreng. Estimerte trafikktall for 2023 Beregnet L den 1,8 meter over terreng, med skjerm. Estimerte trafi kktall for 2023 Støysonekart for flystøy. Levert av Sint ef/forsvarsbygg Mail fra Forsvarsbygg angående flystøy [Type text]

4 Underhaugen II, Ørlandet Støyutredning 1. Bakgrunn På Underhaugen på Ørlandet kommune skal det etableres et nytt boligfelt. I denne forbindelse er Reinertsen AS engasjert for å foreta en utredning av dimensjonerende lydnivå/støy fra veier i området og fra Ørlandet Hovedflystasjon, som underlag for videre planlegging. 2. Retningslinje grenseverdier Miljøverndepartementet T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging angir krav til utendørsstøynivåer for å forebygge støyplager og ivareta stille og lite støypåvirkede natur- og friluftsområder. I arealplanlegging skal det utarbeides støysonekart med en rød, hvit og gul sone hvor kriteriene for soneinndeling er gitt av tabell 1. rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. gul sone, er en vurderingssone, hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. hvit sone, angir en sone med tilfredsstillende støynivå, hvor det ikke er behov for avbøtende tiltak mot støy Tabell 2-1: Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltverdier Støykilde Utendørs støynivå Gul sone Utendørs støynivå i nattperioden kl Støysone Utendørs støynivå Rød sone Utendørs støynivå i nattperioden kl Vei 55 L den 70 L 5AF 65 L den 85 L 5AF Flyplass 52 L den 80 L 5AF 62 L den 90 L 5AF 3. Prosjektgjennomføring 3.1 Grunnlagsmateriale Veitrafikktall er hentet delvis fra Nasjonal Veidatabank. For lokalveien langs tomta er det er beregnet en turproduksjon på 5 for hver boenhet. Trafikktallene er fremskrevet til år 2023, med en antatt årlig økning på 2 %. Trafikktall fremgår av Tabell 3-1. Flystøyberegninger er hentet fra Sintef som har levert ferdig støysonekart (vedlagt). 3.2 Metode og program Beregningene av veitrafikkstøy er utført i henhold til Nordisk beregningsmetode for veitrafikk. Dataprogrammet CadnaA, versjon 4.3 er benyttet til å utføre beregningene. [Type text]

5 Underhaugen II, Ørlandet Støyutredning 3.3 Beregningsforutsetninger Fordelingen av veitrafikken på dag, kveld og natt er gjort i henhold til tabell side 30 i Strategisk støykartlegging etter Forurensningsforskriftens kapittel 5 om støy. Se tabell 2. Grid- innstillinger i CadnaA er satt til 3, som angir beregningspunkter hver 3. meter i x- og y retning. Markabsorpsjon er satt til 1,0, som representerer myk overflate mellom vei og mottakerpunkt. Bygningsabsorpsjon er satt til 0,2. Beregningshøyden er satt til 4 meter over terreng, jamfør T Antall refleksjoner er satt til 1 i beregningene, for å inkludere refleksjonsbidrag fra bygninger og terreng. Tabell 3-1: Veitrafikkdata, estimert for år 2023 VEITRAFIKK Estimert ÅDT i år 2023 Hastighet km/t Tunge kjøretøy % Uthaugsveien (245) Totalt 5997 (per døgn) Dag Kveld Natt 84% 10% 6% Lokal vei, del 1 Totalt 6 (per døgn) Dag Kveld Natt 84% 10% 6% 30 3 Lokal vei, del 2 Totalt 30 (per døgn) Dag Kveld Natt 84% 10% 6% 30 3 Lokal vei, avkjøring Totalt 37 (per døgn) Dag Kveld Natt 84% 10% 6% 30 3 Lokal vei, del 3 Totalt 67 (per døgn) Dag Kveld Natt 84% 10% 6% 30 3 Lokal vei, del 4 Totalt 98 (per døgn) Dag Kveld Natt 84% 10% 6% 30 3 Lokal vei, del 5 Totalt 116 (per døgn) Dag Kveld Natt 84% 10% 6% Beregningsresultater og konklusjon 4.1 Veitrafikkstøy Beregningsresultater fremgår av vedlegg 1, 2 og 3. Som nevnt i kapittel 2 angir rød sone, nærmest støykilden, et område som i utgangspunktet ikke er egnet til etablering av støyfølsom bebyggelse, eksempelvis boliger. Gul sone for veitrafikk strekker seg godt innover området nærmest veien, som vist i vedlegg 1. Bebyggelse kan oppføres i gul sone dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold innendørs og utendørs på tilhørende uteoppholdsareal. For boliger som ligger så vidt i gul støysone kan man normalt tilfredsstille NS 8175-krav til maksimalt [Type text]

6 Underhaugen II, Ørlandet Støyutredning innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder ved etablering av ytterveggs-/takkonstruksjon som tilfredsstiller dagens energikrav, og som dermed har god lydreduksjon, kombinert med installasjon av balansert ventilasjon istedenfor ventiler i yttervegg. 4.2 Flystøy Kartlegging av flystøy på Ørlandet er en del av Forsvarsbygg sin utbygging av kampflybasen. Reinertsen har vært i kontakt med Forsvarsbygg for å motta de nyeste støykartene fra utredningene, men det har ikke latt seg gjøre. Støyberegningene er ikke offentlig tilgjengelig i januar Figur 4-1 viser et av alternativene for trafikkmønster ved kampflybasen, hentet fra et tidligere notat 2 fra Sintef. Hele det aktuelle området havner inn under gul sone for flystøy for alle aktuelle innflygings- og landingsruter på flyplassen. Vedlagt mail fra Forsvarsbygg opplyser at Underhaugen vil være i gul sone og vil ha en økning i L DEN på omtrent 2 db sammenlignet med dagens situasjon. Endelig støykart for Ørlandet vil bli behandlet i Ørland kommune høsten Gul sone for fly har noe lavere støygrenser enn for biltrafikk. Bebyggelse kan oppføres i gul sone dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold innendørs og utendørs på tilhørende uteoppholdsareal. Figur 4-1: Støysoner for fly på Ørlandet. Utarbeidet av Sintef i mars Ikke gyldig p.t. 2 %20St%c3%b8ymessig%20optimalisering%20av%20flym%c3%b8nster%20for%20kampflybase%20%c3%98rland.p df?epslanguage=no [Type text]

7 Underhaugen II, Ørlandet Støyutredning 4.3 Uteoppholdsområde Hele området ligger som nevnt i gul sone for flystøy, og tilstrekkelig uteoppholdsareal lar seg ikke gjennomføre etter retningslinjene. Dette vil gjelde for store deler av Ørlandet/Brekstad og må aksepteres av beboere. Vedlegg 2 viser en beregning av veistøy i 1,8 meters høyde. Gul sone strekker seg innover tomten og hus som plasseres nærme veien vil ikke ha tilstrekkelig uteoppholdsområde fra veistøy. Tilstrekkelig uteoppholdsareal utenfor gul sone for vei støy kan sikres enten ved støyskjermer/-voller langs veien. I Figur 4-2 hvor en 2 meter høy støyskjerm er plassert langs veien. Støysonekart med skjerm er vedlagt i vedlegg 3. Figur 4-2: 2 meter høy støyskjerm langs veien Krav til fasader og utvendig skjerming må vurderes i neste fase når plassering av hus og veier er bestemt. [Type text]

8 Underhaugen II (Gnr.69 bnr. 10) Ørland Kommune Beregnet Lden 4 meter over terreng. Road Building Contour Line Calculation Area... < <=... < <=... < <=... < <=... Vedlegg 1 1:

9 Underhaugen II (Gnr.69 bnr. 10) Ørland Kommune Beregnet Lden 1,8 meter over terreng. Road Building Contour Line Calculation Area... < <=... < <=... < <=... < <=... Vedlegg 2 1:

10 Underhaugen II (Gnr.69 bnr. 10) Ørland Kommune Beregnet Lden 1,8 meter over terreng, med skjerm. Road Building Barrier Contour Line Calculation Area... < <=... < <=... < <=... < <=... Vedlegg 3 1:

11 BEHANDLING UTTALELSE ORIENTERING ETTER AVTALE Notat Støymessig optimalisering av flymønster for Kampflybase Ørland SAKSBEHANDLER / FORFATTER Idar Ludvig Nilsen Granøien SINTEF IKT Postadresse: Postboks 4760 Sluppen 7465 Trondheim Sentralbord: Telefaks: postmottak.ikt@sintef.no Foretaksregister: NO MVA GÅR TIL Forsvarsbygg kampflybase X PROSJEKTNR / SAK NR DATO GRADERING Åpen Bakgrunn SINTEF IKT har på oppdrag fra Forsvarsbygg kampflybase utredet alternativer for det fremtidige trafikkmønster for F-35 på Ørland (Notat /90E av med tittel: Kampflybase på Ørland-Optimalisering av rullebaneplassering og avgangstraséer). Dette notatet oppsummerer alternativene som er vurdert på Ørland i perioden september 2012 februar Mer enn ett dusin forskjellige alternativer har vært testet ut og i dette notat vises de alternativer som den videre utredning forventes å bygge på. Det er ikke konkludert med hvilke av alternativene som er mest aktuelle. Det vil KU gi svar på. Dette notatet inneholder prosjektinformasjon og foreløpige resultater som underlag for endelig prosjektrapport. SINTEF hefter ikke for innholdet, og tar forbehold mot gjengivelse. 1 av 5

12 Situasjonen fra SKU Som basis for undersøkelsen ligger alternativet som var forutsatt i S trategiske konsekvensutredning ( SKU ) forut for Stortingets vedtak. Denne forutsatte at rullebanen ble forskjøvet 600 meter på langs mot nord, samt at alle avganger med F - 35 skulle gjøre en tidlig sving mot nordvest, klatre opp til fots høyde og flate ut, for deretter å holde høyde og hastighetil man var ute over åpent hav før videre klatring. Dette medførte traséer og støysoner (etter retningslinje T ) som vist på de følgende figurer. Støysonener utelukkende dimensjonert av ekvivalentnivået Lden (gjennomsnittsnivå). Figur 1 Flymønster for avganger i SKU. Figur 2 Utsnitt av støysonekart i SKU. Konsekvensen av dette støybildet var at omlag 110 boliger ville bli tilbudt innløsning og 80 ville bli gjenstand for tilleggsisolering mot støy, forutsatt et krav til innendørs lydnivå A på 35 db. Det har derfor vært ønskelig å se på om det er mulig å redusere antall boliger med høyt støynivå og hvilke konsekvenser dette ville få. Dernest ville operasjonsmønsteret medføre økt drivstofforbruk som følge av lengre utfløyet distanse for de som skal i sørlig eller østlig re tning. Et ønske om å finne besparende prosedyrer har derfor også vært en drivkraft. I alt er mer enn ett dusin alternativer utredet og de viktigste resultater er presentert her. Rullebanen som i dag Rød sone, som angir området med høyest støynivå, strekke r seg inn i Uthaug nord for flyplassen. Samtidig viser kartet en buffer for rød sone mot Brekstad i sørøst. Det er derfor utredet konsekvens av å flytte rullebanen tilbake til dagens plassering, i første omgang uten å endre på operasjonsmønstret fra SKU. D et gir utflyging og støysoner som vist under. I støysonekartet er grensene fra SKU vist stiplet for sammenligning. Dette alternativet gir en forbedring i nord og reduserer antall boliger i rød sone med 13 %, mens antall i gul sone øker med omlag 48 %, vese ntlig på Brekstad. PROSJEKTNR / SAK NR 2 av

13 Figur 3 Avganger som SKU for eksisterende rullebane. Figur 4 Utsnitt av støysonekart for eksisterende rullebane. Drivstoffbesparende prosedyrer Ørland Hovedflystasjon la fram en skisse over ønsket operasjonsmønster som har inngått i denne utredningen. Denne er blitt testet ut med utgangspunkt i banesystem som i SKU. Trasékart er vist i Figur 5 under her. Trafikken er fordelt med 60 % av ganger mot syd og 40 % avganger mot nord. Samtidig er det lagt inn en endring i måten å klatre ut på i forhold til SKU. Man fortsetter klatring i jevn hastighet (300 knop) med redusert motorpådrag også etter at man er kommet ut over sjø. Resultatet med de tte flymønsteret gjengitt i Figur 6 viser at gul støysone tar med seg noe mer av Brekstad, større områder på land sørvest av flyplassen og også øker areal et i Agdenes kommune. Nord for flyplassen er endringene små. I rød sone øker antall boliger med 1 %, mens antall i gul sone øker med 41 % sammenlignet med SKU. Figur 5 Operasjonsmønster skissert av Ørland Hovedflystasjon. Figur 6 Støysonekart med ønsket operasjonsmønster. PROSJEKTNR / SAK NR 3 av

14 Kombinasjon av tiltak Undersøkelsen har vist at for Brekstad og østre deler av Uthaug er det i stor grad støy fra fly i luften som gir mest bidrag til støyen. Det betyr at for Brekstad er det gunstig at flyene starter avgang på baneretning mot sør så langt mot nord som mulig. Tilsvarende for Uthaug er det gunstig at avganger som bruker banen i retning mot nord starter så langt sør som mulig. Det er derfor testet ut å bruke en lengre bane enn i dag ved at man utvider banen i n ord med 600 meter (i stedet for å forskyve som i SKU). I denne testen er det også brukt en kombinasjon av mønsteret fra SKU og hovedflystasjonens forslag slik som vist i figuren under. Avganger som bruker banen i nordlig retning følger hovedflystasjonens f orslag fullt ut. I motsatt retning svinger alle som skal nordover tidlig mot nordvest som i SKU, mens en tredel av de som skal sør får bruke hovedflystasjonens forslag. Resten må følge prosedyrene utviklet for SKU. Figur 7 Kombinert avgangsmønster. Figur 8 Støysoner for kombinert mønster. Dette medfører at gul sone i sør ikke tar med seg flere områder enn før og endringen er først og fremst over Brekstad. I Figur 9 er det vist et utsnitt med sammenligni ng med SKU. Antall boliger i rød sone reduseres med 5 % i forhold til SKU, mens antallet i gul sone øker med omlag 16 %. For å gi et bilde på hvor høye støynivå en kan forvente fra enkelthendelser, er områder som har maksimumsnivå over 110 db(a) når F - 35 flyr over området under avgang, vist i Figur 10. Koten for SKU alternativet er stiplet, mens situasjonen med kombinasjon av tiltak er vist med heltrukken linje. Det området som ligger innenfor denne har så høye støynivå at det anbefales bruk av beskyttelse av hørselen. Området ligger i sin helhet innenf or rød sone. PROSJEKTNR / SAK NR 4 av

15 Figur 9 Utsnitt av støysonekart for kombinert mønster. Figur 10 Koter for hørselvernsone. PROSJEKTNR / SAK NR 5 av

16 Magnus Andreas Johnsen From: Walstad, Elin Anita < Sent: 13. januar :47 To: Magnus Andreas Johnsen Cc: Holte, Marian Grande Subject: SV: Flystøy Ørlandet Hei Viser til tidligere henvendelse vedr. framtidig stø ybelastning i planlagt utbyggingsområde Underhaugen II på Brekstad, og forespørsel om støykotekart som skal legges ved framsendelsen av støyrapporten. Reinertsen oppgir at det ikke er behov for punktver dier da plassering av bebyggelsen ikke er bestemt. Forsvarsbygg har under utarbeidelse reguleringsplan forslag og tilhørende konsekvensutredning der flystøy og vegtrafikkstøy utredes. Mht. flystøy utr edes to alt. for framtidig flymønster, begge alternativene medfører at området ligger i gul sone. Sammenliknet med dagens situasjon (basert på trafikken i 2012) forventes en økning i Lden på inn til ca. 2 db. Dette gjelder begge alternativene. Utarbeidete støykotekart fra dette arbeidet er pt. ikke offentlig tilgjengelig. Reguleringsplanforslag et med tilhørende konsekvensutredning skal imidlertid sendes over til Ørland kommune ila. kort tid og etter planen medio januar Fra dette tidspunkt et vil Ørland kommune sitte på alt grunnlagsmaterialet. Videre prosess rundt dette er førstegangs planbehandling i mars videre offentlig høring endelig reguleringsplan forvente s vedtatt høsten Med vennlig hilsen Elin Walstad Miljøsjef Forsvarsbygg kampflybase Mobil: E-post: elin.walstad@forsvarsbygg.no Internett: Postadresse: Pb 405 Sentrum, 0103 Oslo Besøksadresse: Grev Wedelsplass 5 Fra: Magnus Andreas Johnsen [ mailto:magnus.andreas.johnsen@reinertsen.com ] Sendt: 8. januar :48 Til: Servicesenter Emne: Flystøy Ørlandet Hei, kan dere videresende denne til riktig person i Forsvarsbygg. Har forsøkt Elin Walstad siden før j ul, men hun svarer ikke på mail. Reinertsen i Trondheim har fått i oppgave å støyutr ede et nytt område (Underhaugen II), som vurderes f or boliger på Brekstad av Norgeshus. De tenker stk kjede t bebyggelse i 3. etasjer, se kart under. Finnes det oppdaterte offentlig tilgjengelig flyst øysonekart for Ørlandet HFS som vi kan legge ved vå r rapport og beregning av vegstøy? Det er ikke behov for punktve rdier, da plassering av hus ikke er bestemt. Har sn akket med 1

17 Sintef v/idar G ranøien. Han henviste meg til dere (Elin Walstad), da han ikke sende kart direkte til oss. Det som lig ger på Forsvarsbygg nettsider fra mars er i følge Idar ikke brukbart og han frarådet oss å bruke dette. Vennlig hilsen for REINERTSEN AS Magnus Andreas Johnsen Sivilingeniør Akustikk Leiv Eiriksson Senter, 7492 Trondheim Tlf.: Tlf. dir.: http: // REINERTSEN på sosiale medier: 2