Leder. Ønsker dere alle en god sommer og ferie! Beste hilsen Gunvor Røssland Landro. U tga v e n r å rgang

Transkript

1 T idssk r ift f o r NSF s lands g r uppe a v bedr iftssy k epleier e U tga v e n r å rgang Leder Innhold Studiedagene i Tromsø 2010 Prosjekt: Eksponeringsregister Prosjektbeskrivelse pilotprosjektet arbeidstakerregister SINTEF og NTNU Bokanmeldelser Intervju med Marit Block Uthuling av BHT-plikten? TAKK FOR FLOTTE STUDIEDAGER I TROMSØ NORDENS PARIS! En stor takk til deg som var med og bidro til å gjøre dagene til flotte dager! Vi i landsstyret er svært glad for alle gode tilbakemeldinger som vi fikk underveis og i etterkant av dagene! Presentasjonene til foreleserne ligger på faggruppens nettside. Faggruppens nettside blir stadig bedre og vi prøver å få oppdatert den fortløpende. Nå kan du selv gå inn på nettsiden med ditt medlemsnummer og kode som du selv lager. Herfra går du videre inn på medlemsnett der du kan oppdatere e-post, mobilnummer og arbeidsgiver med mer. Når vi i landsstyret nå har utsendelse, så kommer vi til å benytte e-postlister fra denne siden. Inntil videre vil vi også sende til lokalgruppeleder og kontaktpersoner som tidligere, så det er en stor mulighet for at du vil motta sendingen to ganger. Vi som arbeider i BHT er nå halvveis inne i et spennende år med en godkjenning. Godkjenningsorganet i Skien arbeider seg gjennom bunkene som de mottar. På studiedagene hadde vi med oss verneingeniør som er med og godkjenner. Hun anbefaler alle å sende sin søknad nå. Alle vil bli kontaktet og få råd og veiledning til hva som må gjøres om de mangler noe i søknaden. På finnes oversiktlige sider der det er nytting informasjon samt oversikt over de kompetansekravene som blir stilt til bedriftshelsetjenesten. På denne siden vil du også finne oversikt over de BHTer som har søkt og de som er godkjent. Det er satt ned en gruppe som skal utarbeide en Veileder med fagstige til godkjenning av spesialist i bedriftssykepleie. Gruppen består av Kari Gaarder Osnes og Kristin Bondevik og meg som leder i faggruppen. Vi skal få råd og veiledning fra NSF underveis. Når den er ferdig vil du som medlem få e-post om du har oppdatert den på min side på NSF sin nettside. Landsstyret har satt opp nytt innføringskurs for bedriftssykepleiere; Oslo oktober Kurset blir i NSF sine lokaler i Tollbugata. Mer informasjon blir lagt ut på vår nettside. 25.til 27.mai 2011 er BEDRIFTSSYKEPLEIERNES LANDSKON- FERANSE I BERGEN med tema Klokskap og kompetanse veien til vekst Sett av dagene allerede nå er min anbefaling! Ønsker dere alle en god sommer og ferie! Beste hilsen Gunvor Røssland Landro Gunvor.landro@hmsgruppen.no Leder NSFLBS Landsgruppen av bedriftssykepleiere

2 Studiedagene i Tromsø 2010 Tema: Etikk i arbeidslivet Studiedagene ble noen kjempefine og reflekterende dager. Tromsø viste seg fra sin beste side, med strålende sol når vi kom onsdag morgen. Sola var med oss alle dagene og var med på å sette en fin ramme rundt arrangementet. Dagene ble tilbrakt på Rica Ishavshotell, med en lys og fin konferanse sal der vi kunne sitte og se utover Tromsø. Dagene ble åpnet av NSF fylkesleder, Hanne Marit Bergland. Vi fikk høre om hva som var spesielt for Tromsø og hvordan de levde hver enkelt måned i året. Hva de gjorde i mørketiden og når sola kom tilbake. En fin start på dagen og vårt opphold i Tromsø. På kvelden tok vi buss til Ishavskatedralen hvor vi fikk oppleve en fin konsert i en koselig kirke. Etterpå tok vi heisen opp til Fjellstova hvor vi fikk servert god mat. En riktig trivelig og sosial kveld. Oppå Fjellstova fikk vi se flott utsikt over Tromsø i fint vær. Etikk og megling ved arbeidsmedisiner Hill Øyen sto på programmet onsdag. Hun fikk oss til å reflektere om etikk og holdninger som grunnlag for vår funksjon. Hvordan håndtere egne følelser og finne sin rolle. Ta vår rolle og ikke andres, og at vi hele tiden må øve. Hun snakket litt om det psykososiale arbeidsmiljøet og litt om omstilling. Hun hadde mange gode eksempler som hun delte med oss. Dagen ble avsluttet med tema om konfliktforståelse og megling. Der hun snakket om konflikt, dialog, tillit og trinn i meklingspross. Tusen takk til en inspirerende dame. Det fikk oss til å forstå viktigheten av å øve og tenke igjennom etiske dilemmaer. Få oss til å tenke over hvordan vi håndterer egen følelser og roller. Etikken er ofte stemmeløs. Torsdagen startet med Hvordan bidra til å bli en etisk bedrift? Ved etikkombud Svein Nordensson fra SINTEF. Der fikk vi høre litt om hvordan det ble gjort i praksis ved SINTEF. Veldig fint å høre litt om hvordan en bedrift jobber med etikk i praksis,

3 Så var det dagseminar ved Marie Aakre som startet med temaet Hva er verdiene verdt? Hun fikk oss til å reflektere litt over verdier og etikk i praksis. Etiske dilemmaer og etisk verktøy i praksis. Hun snakket litt om avhengighetsforholdet vi har til hverandre vi som hjelper og den som skal hjelpes. Hvordan vi forvalter makt og avhengighet. Vi var også ut i gatene i Tromsø og gikk Tankegang med tema om: Hvilke etiske dilemmaer opplever jeg personlig mest krevende i min jobb NÅ? En litt annerledes øvelse for mange av oss. Etterpå viste Marie oss hvordan en kan ta opp et dilemma med å bruke en Diskuretisk refleksjonsmodell. Veldig fint å få sett hvordan en kan gjøre det i praksis. Marie tok også opp tema om arbeidsglede og moralsk praksis. Er arbeidet en glede? Hva skal til for at jeg trives? Hvorfor jobber jeg egentlig? Snakket også litt om hverdagskultur og hverdagsspråk. Etterpå var det litt om etisk refleksjon, Jeg, den reflekterende praktiker. Vi fikk litt innblikk i refleksjon, den sekvensielle samtalen som kommunikasjons metode. Når du sier det da tenker jeg at. Sekvensiell samtale eller diskusjon er både en lytteøvelse og en teknikk for hypotesedannelse. Toastmaster for kvelden fylkesordfører Terje Olsen, var med på å gjøre kvelden trivelig. Det ble også servert veldig god mat. Kvelden ble avsluttet med sang. Vi var blitt delt opp i grupper og fikk som oppgave å skrive sang på vorspielet. Den skulle være diktet på sangen Fløy en liten blåfugl. Det var en kjempeinnsats fra alle. Vi har med her et eksempel på en av sangene som ble diktet. Fløy en liten gruppe hit til Tromsø Traff Hill i Tromsø Tok en liten tankegang i Tromsø Re flek sjon Dagene er flotte her i Tromsø Tatt heis i Tromsø Spist rein i Tromsø Kunnskapen den er som svamp i haue Drypp, drypp, drypp Etter denne dagen var vi alle fulle i hodet Det ble beskrevet som at en følte det som at hodet var som en svamp som var full av kunnskap. Vi hadde sugd til oss alt av kunnskap som Marie hadde gitt oss. Vi var sliten i hodet, men meget fornøyd med dagen Festmiddag på hotellet på kvelden. Fredag morgen startet med litt informasjon om godkjenningsordningen. Der vi fikk høre siste nytt av Heidi Troneng i godkjenningsenheten. Det ble også mulighet til å stille litt spørsmål om godkjenningsordningen. Dagene ble avsluttet med Artur Arntzen. Han snakket om Humor og etikk. Hvor viktig humor på arbeidsplassen er. Det kan være med på å gjøre hverdag mye enklere hvis vi klarer å bruke litt humor og selvironi. Vi fikk også trimma magemusklene i løpet av dette foredraget. Etter disse studiedagene var vi nok nesten høy, vi føler vi

4 har fått så mye input at vi gleder oss til å komme hjem å bruke disse verktøyene. Det har vært noen kjempefine dager med et fint hotell, god mat og entusiastiske forelesere. Tusen takk for noen flotte dager. Vi ønsker Bergen lykke til neste år. Vi går fortsatt og nynner på Bergen sin sang etter et flott innlegg om Bergen av Bergens gruppen. De har allerede begynt å forberede seg til neste år og det virket veldig spennende. Med hilsen Trøndergjengen: Margunn, Heidi Bente og Hilde Prosjekt:Eksponeringsregister Ved Margun L. Karlsen, NTNU HMS I 2009 hadde SINTEF og NTNU et felles pilotprosjekt for å etablere arbeidstakerregister (senere kalt eksponeringsregister) over ansatte som arbeider med kreftfremkallende og arvestoffskadelige stoffer samt bly og blyforbindelser. Bedriftssykepleier Margunn Losnegard Karlsen var prosjektleder og har skrevet rapport om erfaringene fra pilotprosjektet. Det ble utarbeidet en prosjektbeskrivelse/plan som var førende for prosjektperioden. Bedriftssykepleieren har ansvar for målrettede helseundersøkelser på HMS-avdelingen ved NTNU, og skal bistå arbeidsgiver i å sørge for at arbeidstaker gjennomgår egnet helseundersøkelse hvis arbeidstaker kan utsettes for farlige kjemikalier på en slik måte at det kan forårsake helseskade, ref kjemikalieforskriften 29. Et register over eksponerte arbeidstakere kan brukes til å få oversikt over hvem som skal inn til målrettede helseundersøkelser. Som en liten smak på prosjektet kan dere lese prosjektbeskrivelsen og forordet/sammendraget av rapporten. Dersom det er noen som ønsker å høre mer om pilotprosjektet må dere gjerne ta kontakt med Margunn Losnegard Karlsen, HMSavdelingen, NTNU. Arbeidsgiver skal sørge for at det føres register over arbeidstakere som i henhold til risikovurderingen er eksponert for kreftfremkallende eller arvestoffskadelige kjemikalier og arbeidstakere som arbeider med bly og blyforbindelser ref kjemikalieforskriften 28.

5 Prosjektbeskrivelse pilotprosjektet arbeidstakerregister SINTEF og NTNU Bakgrunn for pilotprosjektet SINTEF og NTNU Arbeidsmiljøloven 4-5 (6) Særlig om kjemisk og biologisk helsefare Del 4 Godkjenning av leveranse. Innføring og forberedelse av drift. Evaluering og plan for videre drift. Opplæring Kjemikalieforskriften 28 Kreftfremkallende Arvestoffskadelig Bly og blyforbindelser Forskrift om vern mot eksponering for biologiske faktorer 18 Smitterisikogruppe 3 og /eller 4 Stoffkartotekforskriften 5 Krav om stoffkartotek for helsefarlige stoffer. Lov om behandling av personopplysningsloven 31. Meldeplikt Formål med pilotprosjekt. Avklare og godkjenne krav til løsinger for registrering og rapportering i samsvar med myndighetskrav med utgangspunkt i en utprøving av ECO Exposure ved et felles laboratoriemiljø. Piloten skal avklare og anbefale rutiner og rollebeskrivelser for registrering, herunder hvem som skal registrere, hvem som skal registreres, måle tidsforbruk til registrering. Pilotprosjektet skal på bakgrunn av pilotprosjektet utarbeide en plan for innføring og drift av ny løsning (inkludert organisatorisk forankring, opplæring, support med mer). Mål Enkel, enhetlig og forsvarlig løsning i tråd med kjemikalieforskriften/forskrift om vern mot eksponering for biologiske faktorer krav til personregister. Klar for drift i hele organisasjonen. Gjennomføring Del 1 Forberedelser: Forankring hos ledelsen. Planlegging, teknisk og praktisk tilrettelegging, inngåelse av avtaler og opplæring. Del 2 Pilotering og evaluering. Del 3 Plan for storskala innføring. Framdriftsplan med milepeler- ikke referert her Organisering Prosjekteiger Styringsgruppe Referansegruppe Prosjektledelse Prosjektgruppe Prosjektdeltakere HMS sjefene på SINTEF og NTNU HMS sjefene, lederne for enheten hvor piloten utføres og HVO fra begge organisasjonene. Prosjektleder er sekretær for styringsgruppen ECOonline matrisen/ansvarlige, framtidige brukere, ressurspersoner. Oppnevnes.(!) Ledes av prosjektleder. Margunn Losnegard Karlsen. Brukere på laboratoriet. Ressurser og økonomi Direktekostnader, innkjøp/lisenser, andre direktekostnader, opplæring og evaluering. Suksessfaktorer/risiko- ikke referert her Kvalitetssikring Etablering av styringsgruppe og referansegruppe Ivaretakelse av personvern- ikke referert her Involvering av berørte arbeidstakere- ikke referert her Andre avklaringer- ikke referert her Forord i rapporten: Arbeidstilsynet har syv satsingsområder i perioden Å forebygge eksponering for støy og kjemiske og biologiske stoffer er en av de syv. Det nasjonale prosjektet Bedre Kjemi strekker seg over perioden , og er Arbeidstilsynets hovedprosjekt innenfor kjemisk- og biologisk helsefare. Prosjektet skal bidra til å gjennomføre kjemikaliestrategien gjennom tilsyn, veiledning, premissgiving og samarbeid med de aktuelle bransjeorganisasjonene. fortsetter neste side...

6 Pilotprosjektet arbeidstakerregister ble etablert og gjennomført i 2009 i et samarbeid mellom NTNU og SINTEF. NTNU og SINTEF har flere lokaler hvor begge organisasjonene er representert, og hvor ansatte fra begge organisasjoner arbeider med samme kjemikalier. Enhet v/sintef og v/ntnu ble valgt for pilotprosjektet fordi de er samlokalisert og det er et relativt begrenset og oversiktlig miljø samt at det er et moderne laboratorium. Oppdragsgivere er HMS-sjefene ved NTNU og SINTEF, og Margunn Losnegard Karlsen som er bedriftssykepleier, HMS-avdelingen ved NTNU har ledet prosjektet. Stoffkartotekkoordinater ved Det medisinske fakultet var med i prosessen under hele prosjektperioden, og hun var en god veileder, med kunnskap om kjemikaliene og som bruker av stoffkartoteket. Lederne på enhetene hvor pilotprosjektet ble utført har vært positive til prosjektet, og har motivert sine ansatte til å få til registreringen og til å se sin egen nytteverdi av å føre register over den enkeltes eksponering. Sammendrag av rapporten: Forskrift om vern mot eksponering for kjemikalier på arbeidsplassen (kjemikalieforskriften) ble publisert i 2001, og 28 handler om register- kreftfremkallende eller arvestoffskadelige kjemikalier og bly. Register skal sees som en oppfølging av arbeidsgivers plikt til å kartlegge og følge opp arbeidsmiljøet. NTNU og SINTEF er store brukere av kjemikalier, og begge organisasjonene har ECOonline som stoffkartotek. NTNU har hatt ECOonline siden 2006, og SINTEF siden ECOonline har utarbeidet en modul, ECO Exposure, i stoffkartoteket som skal brukes til registrering av eksponerte arbeidstaker og studenter. Pilotprosjektet tar for seg et lite og oversiktlig miljø, med formål om å komme fram til en enkel, enhetlig og forsvarlig løsning som tilfredsstiller krav i lov og forskrift. Det skal danne grunnlag for videre innføring av arbeidstakerregisteret i NTNU og SINTEF. Registeret har i hele prosjektperioden blitt omtalt som arbeidstakerregister. Arbeidstakerregister kan være misvisende, og navnet er derfor endret til eksponeringsregister. Rapporten vil heretter omtale registeret som eksponeringsregister. Den utvalgte enheten har i prosjektperioden brukt lite trekantmerkede stoffer. Trekantmerkede stoffer er kjemikalier som enten er kreftfremkallende, arvestoffskadelige eller er bly eller blyforbindelser.. Selv om pilotprosjektet har vært i et lite miljø med bruk av få trekantmerkede kjemikalier, så er det nok kunnskap og erfaring for å fremme forslag til innføring og drift av eksponeringsregister. Diskusjon om å ha et nytt pilotprosjekt i et større miljø har vært diskutert men ble ikke sett på som nødvendig. Hva har pilotprosjektet avdekket? Etablering av eksponeringsregister for å registrere farlige stoffer må være forankret hos ledelsen. Kjemikaliene må være lagt inn i stoffkartoteket. Det må være utført global risikovurdering av iboende stoffer slik at ansatte/studenter ser faremerkingen i stoffkartoteket, trekantmerket, og at det gjøres likt på NTNU og SINTEF. Ledelsen må være tydelig på hva som skal registres: All bruk av trekantmerkede stoffer og biologiske faktorer, smitterisiko 3 og/eller 4. Alle ansatte/studenter som arbeider med trekantmerkede stoffer skal føres i register. Det må avsettes tilstrekkelig tid til registrering. Ansatte/studenter må ha god opplæring i Eco Exposure samt grunnleggende kjennskap til ECOonline. ECO Exposure må være enkel å bruke, lite tidkrevende. Egenmotivasjon for å føre register Merke kjemikaliene på laboratoriet med varseltrekant og tekst: All bruk av kjemikaliet SKAL registres i ECOonline. Klare føringer for tildeling av ECO Exposure lisenser (hvem gjør det??) Klare føringer for hvem registrer eksponeringer for andre (ansatte/studenter som har korte opphold i laboratoriet). Retningslinjer for innsynsrett. Felles forståelse av hva er eksponering. Felles forståelse av begreper brukt i ECO Exposure

7 Bokanmeldelser: Gi hverdagen et LØFT av Gro Johnsrud Langslet Dette er ei bok som kom ut i 2004, men som jeg har oppdaget nå litt sent kanskje, men desto bedre! Dens innhold er om hverdagsfrustrasjoner og kloke grep. Kapittel 1 handler om å gjøre noe som virker og det mener vi vel er kloke grep. De neste kapitlene omhandler tips om parforhold, gjenstridige unger, stress/utbrenthet, frustrasjon på jobben, fastlåste konflikter, ros/ris og bevar gløden og lidenskapen. Håndtering av konflikter og trakassering i arbeidslivet. Jus og Psykologi. Av Ståle Einarsen, professor i arbeid og organisasjonspsykologi ved Universitetet I Bergen, og Harald Pedersen, jurist og spesialist på arbeidsmiljørett, Boken egner seg både som lesning fra perm til perm, og som et nyttig oppslagsverk. Den forener juridiske og organisasjons psykologiske svar på spørsmål om konflikter og trakassering. Det er den draumen Det er den draumen me ber på at noko vedunderleg skal skje, at det må skje - at tidi skal opna seg, at hjarta skal opna seg, at døra skal opna seg, at berget skal opna seg, at kjeldor skal springa at draumen skal opna seg, at me ei morgonstund skal glida inn på ein våg me ikkje har visst um. (Olav H. Hauge, 1966) Boken er praktisk rettet og gir eksempler på nyttige arbeidsmetoder, samt at den viser til hvilke bestemmelser som finnes i lover og regler. Den viser også hvordan man kan kombinere et organisasjons psykologisk og et juridisk perspektiv for å skape varige løsninger. Boken egner seg for arbeidsgivere, ledere, personalmedarbeidere, verneombud, AMU medlemmer, tillitsvalgte, ansatte i bedriftshelsetjenester og andre med interesse for fagfeltet. En nyttig bok å ha i kontorets litteratur samling. Intervju med Marit Block av Gunhild Aasly Lunsjtreff på en av Marits gamle arbeidsplasser, Din Bedriftshelsetjeneste. Jeg ønsket å vite hvordan Marit hadde det som pensjonist. Marit trives som AFP-pensjonist. Hun savner ikke arbeidsoppgavene. Hun savner imidlertid sine kolleger i BHT og enkelte andre som sto henne nær i de forskjellige bedriftene hun hadde ansvaret for. Fagmiljøet og de andre bedriftssykepleierne er det vemodig å ikke ha jevnlig kontakt med lenger. Hun er fortsatt medlem av NSF og leser Sykepleien med stor glede. Orientering om NSF LBS lokalt setter hun pris på. Det er et tankekors at mye kunnskap og videreutdanning ikke er i bruk mer. Hun var uforberedt på at hun temmelig fort var helt ute. Nå er det andre utfordringer som opptar henne og hun opplever å være privilegert. Hun tenker på alle årene med forebyggende helsearbeid som gode og er takknemmelig for alt hun fikk være med på. Mye morsom jobbing med store utfordringer. Utdanning, kurs, studiedager, arbeidet som hovedtillitsvalgt og ikke minst lokalgruppen og alle kolleger i Trondheim og Oslo. I ettertid er hun overbevist om at hun valgte riktig retning den gangen hun sluttet med prøverør og en sykehuskarriere. Vil ønske deg alt godt som pensjonist, Marit! Gunhild Aasly, Spes i bedriftssykepleie, Din BHT Friheten er fantastisk! Hun reiser mye og nyter å gjøre det hun ønsker når det passer henne.

8 Førstehjelp alltid for hånden! NYHET! Lett forståelige førstehjelpsinstruksjoner i form av bilder. Når plasteret trekkes opp er det klart for påsetting. Cederroth Øyedusj kan plasseres på Førstehjelpsveggen Cederroth Førstehjelpsvegg Oversiktelig Høy beredskap Lett å komplettere

9 Uthuling av BHT-plikten? Av Arve Lie, Fagsekretariatet for BHT Mer og bedre bedriftshelsetjeneste ble innført fra 1/1-2010(1). Åtte nye bransjer fikk BHT plikt og økte omfanget av BHT-plikt fra arbeidstakere til over 1,2 millioner(1). Samtidig ble det stilt krav om kompetanse til BHT i form av en godkjenningsordning (2) en logisk oppfølging av BHT-plikten. Man kan vanskelig stille krav om at noen skal kjøpe en tjeneste uten at det stilles krav til dem som skal levere tjenesten. Mange BHT har søkt om godkjenning, og flere er allerede blitt godkjent. Det lover bra for kvaliteten. Men godkjenningen regulerer ikke omfanget av tjenestene BHT skal levere. Hva så med de mange nye kundene? Kommunene har fått mange nye arbeidstakere med BHT-plikt, bl.a. skole og helse; så mange at Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) visstnok har anbefalt kommunene å tegne BHT-avtale for alle sine ansatte. I disse dager går mange kommuner ut og ber om anbud på BHT fra ulike tilbydere. Prisen de har tenkt å betale for en fullverdig BHT er imidlertid ikke mindre enn oppsiktsvekkende. Oslo Kommune opererer med en antydet pris på ca 150 kr. per ansatt og år. De er ikke alene om dette prisnivået. Flere større kommuner opererer med tilsvarende priser. Til sammenligning liggere gjennomsnittsprisen på BHT i Norge på bortimot det 10-dobbelte, kr/ansatt og år. Noen mener at selv dette er alt for lite(3). Til gjengjeld tyder mye på at en god BHT kan være svært lønnsomt for virksomhetene med en gevinst på fra 5-10 ganger innsatsen(3-8). Forskriften om pliktig BHT, den såkalte bransjeforskriften, sier ikke noe om hvor mye BHT en virksomhet skal ha. Dette skal gjørers ut fra en risikovurdering. Men det forventes at virksomhetene skal bruke BHT til en rekke oppgaver regulert av BHT-forskriften(2) Disse oppgavene er så vidt omfattende at de umulig kan leveres for 150 kr/ ansatt og år. Ingen seriøs BHT vil kunne påta seg det eller??? Mange kommuner har tradisjonelt forsøkt å bruke minst mulig penger på BHT, bl.a. fordi de har en presset økonomi. Men nå har de fått BHT-plikt og ikke uten grunn. Helsesektoren i Norge er på mange måter blant verstingene mht HMS-innsats, tidlig pensjonering og høyt sykefravær(9). I skolesektoren er problemene mange og andelen som tidligpensjoneres svært høy(9). Det er derfor liten grunn til å tro at de selv skal fikse problemene med en mikroskopisk støtte fra en BHT. Det er faktisk grunnen til at de har fått BHT-plikt. Men volumet på tjenestene sier altså bransjeforskriften ikke noe om. Gjennom inspeksjoner skal Arbeidstilsynet både kontrollere arbeidsmiljøet og påse at virksomhetene bruker BHT på en riktig måte. De har varslet forsterket tilsyn på virksomhetenes bruk av BHT de nærmeste årene. Hvis det nå blir en innarbeidet praksis at normen for BHT i kommunene blir en lavpris BHT, kan utvidelsen av bransjeforskriften bli helt uten effekt. Her ligger det noen utfordringer for Arbeidstilsynet. Referanser (1) Forskrift om at virksomheter innen visse bransjer skal ha godkjent bedriftshelsetjeneste, FOR nr 162, Direktoratet for arbeidstilsynet, (1989). (2) Forskrift om virksomheters bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og godkjenning av bedriftshelsetejeneste., Arbeids- og inkluderingsdepartementet, (2009). (3) Johnsson J, Lugn A, Rexed B. Långtidsfrisk. Så skapas hälsa, effektivitet och lönsamhet. Lund, Sverige: Ekerlids förlag; (4) Black C. Dame Carol Black s Review of the health of Britain s working age population. Summary of evidence submitted. London; (5) Lie A, Norseth T, Mehlum IS, Bratland SZ, Hagerup-Jenssen T, Moen BE, et al. Arbeidsgruppe for vurdering av den videre utvikling av bedriftshelsetjenesten. Internett 2001Available from: URL: html (6) Taimela S, Justen S, Aronen P, Sintonen H, Laara E, Malmivaara A, et al. An occupational health intervention programme for workers at high risk for sickness absence. Cost effectiveness analysis based on a randomised controlled trial. Occup Environ Med 2008 Apr;65(4): (7) Kant IJ, Jansen N, van Amelsvoort L, van Leusden R, Berkouwer A. Structured Early Consultation with the Occupational Physician Reduces Sickness Absence Among Office Workers at High Risk for Long-Term Sickness Absence: a Randomized Controlled Trial. Journal of Occupational Rehabilitation 2008 Mar 20;18(1): (8) Hämälainen RM, Husman K, Räsänen K, Westerholm P, Rantanen J. Survey of the Quality and Effectiveness of Occupational health Services in the European Union, Norway and Switzerland. Finnish Institute of OccupationalHealth; Report No.: Research Report 45. (9) Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Prosjekt for vurdering av den videre oppfølging av bedriftshelsetjenesten Sep 1.

10 UTVALG/LOKALGRUPPELEDERE/KONTAKTPERSONER LOKALGRUPPELEDERE AGDERFYLKENE Jofrid Vigre Braadland Søgne og Songdalen BHT Pb 980, 4682 Søgne Tlf.jobb: BERGEN / HORDALAND Camilla Elise Tonning Arbeidsmiljøseksjonen, Bergen Kommune. Halfdan Kjærulfsgt 4, 5017 Bergen camilla.tonning@ bergen.kommune.no Tlf. jobb: Tlf. priv.: BUSKERUD Aud B. Pedersen Hjelp24BHT, Kongsberg Aud.brennhaug.pedersen@ hjelp24.no Tlf.job: Mobil: ØSTFOLD For tiden ikke aktiv NORD-TRØNDELAG For tiden ikke aktiv HEDMARK & OPPLAND Karita Tøraasen Skogvegen Ottestad Karita.toraasen@hedmark.org Tlf.priv.: Tlf. jobb: TELEMARK Ingen SØR-TRØNDELAG Tone Ramstad Hareveien 30C 7021 Trondheim tone_ramstad@yahoo.no Mob OSLO & AKERSHUS Ingen VESTFOLD Mette Moen Stålerød Tarandrøveien 64 A 3171 SEM Mette.moen@fritzoe.no Tlf: KONTAKTPERSONER FINNMARK Marianne Madvig Hansen Nygaardgt kirkenes Marianne.hansen@svbht.com Tlf.: SOGN OG FJORDANE Birgit Weel Skram Røvhaugvegen 12, 6856 Sogndal Birgit.w.skram@sognbht.no Tlf.jobb: Tlf.priv Mob NORDLAND Inger Kristiansen Hegreveien Mo I Rana Inger.kristiansen@hesi.no Tlf.jobb : Tlf.priv: Tlf.mob: Troms Kristin Benjaminsen Harstad Bedriftshelsetjeneste AS, Sverresgt 1, Pb 414, 9484 Harstad kristin@hbhtj.nhn.no Privat: Oldra, 9415 Harstad Telefon arb: Telefon: OSLO & AKERSHUS Kari Gaarder Osnes Drammensveien 110 G 0273 OSLO Kari.g.Osnes@diakonsyk.no Tlf: Mobil: ROGALAND Kåre Vold Bedriftshelsetjenesten Hydro Aluminium Karmøy 4265 Håvik Kare.vold@hydro.com Tlf Tlf.priv: fortsetter neste side...

11 LANDSSTYRET Gunvor Røssland Landro Leder Knappevegen RONG Jobb Priv Anna Marie Bae Fagereng Kasserer Hjertåsveien AVERØY Tlf.jobb: Aver-bht@online.no Eline Blom Hoen Nestleder Nestleder Redaktør Prosess Sverdrupsv TRONDHEIM tlf Eline.b.hoen@sintef.no Lene Altermark Sekretær Høllegt SØGNE Telefon: Telefon: Lene@sosbht.no Hanne Malme Styremedlem Håkvikdalveien 21, 8520 ANKENESSTRANDA Telefon priv.: Telefon jobb: Hanne@narvikbht.no Aud Brennhaug Pedersen 1.Varamedlem Klemsgt. 14, 3613 KONGSBERG Tlf.job: Mobil: KURSKOMITE Aud Brennhaug Pedersen Hanne Malme VALGKOMITE Kåre Vold Kontaktperson: Rogaland Hydro Aluminium Karmøy 4265 Håvik Telefon: Kare.vold@hydro.com Privat: Søralauveien Håvik Telefon: Vara: Heidi Hagevik Nordalveien Kopervik Mob.: Heidi.hagevik@hydro.com