Handlingsplan for Boligsosialt utviklingsprogram i Hamar kommune

Transkript

1 Handlingsplan for Boligsosialt utviklingsprogram i Hamar kommune Dato: DOC Side 1 av 24

2 Innhold 1 Sammendrag Innledning Formål med handlingsplanen Mandat for programmet Bakgrunn Status og utfordringer for kommunens boligsosiale arbeid Behov og omfang Arbeidsmåter og organisering Hovdefunn fra ekstern analyse Handlingsplan for boligsosialt utviklingsprogram Visjon Hovedmål Utkast til strategier, tiltak og resultatmål Mål: Bedre måloppnåelse og gjennomføringsevne i boligsosialt arbeid Mål: Bedre dekning av behovet for boliger og booppfølgingstjenester for vanskeligstilte på boligmarkedet Risiko og kritiske suksessfaktorer Risikoanalyse Kritiske suksessfaktorer Organisering og rapportering Programorganisering Programplan (er) Styring og rapportering Budsjett og finansieringsplan Læring og formidling Rapportering - se vedlegg Vedlegg 1. Skjema for rapportering Generell programinformasjon Kort beskrivelse av programmet og dets utvikling og fremdrift Rapportering på mål, strategier og tiltak og risikofaktorer Rapportering på organisering av arbeidet og deltakelse i BoSo DOC Side 2 av 24

3 1 Sammendrag Handlingsplanen for boligsosialt utviklingsprogram i Hamar kommune bygger på boligplanen som ble vedtatt av kommunestyret for Boligplanen er kommunens boligsosiale handlingsplan. Hamar kommune har følgende hovedmål for sitt boligsosiale arbeid: Bedre måloppnåelse og gjennomføringsevne i boligsosialt arbeid Bedre dekning av behovet for boliger og booppfølgingstjenester for vanskeligstilte på boligmarkedet For å nå disse målene, vil Hamar gjennom boligsosialt utviklingsprogram følge disse strategiene: Forankre boligsosialt arbeid hos kommunens avdelingsledere og samarbeidspartnere. Vurdere organisatoriske endringer. Kunnskaps- og kompetanseutvikling. Forbedre kvaliteten i saksbehandlingen. Utvikle nye boligtilbud og booppfølgingstjenester. Styrke boveilednings- og booppfølgingstjenester. Styrke samarbeidet med andre aktører. Helhetlig bruk av Husbankens virkemidler ( fra leie til eie ). Vurdere nye modeller som kan hjelpe vanskeligstilte inn på boligmarkedet. Følgende tiltak vil bli prioritert i 2011: Gjennomføre dialogkonferanse om boligsosialt arbeid. Innarbeide tiltak i vedtatt boligplan i virksomhetsplaner og budsjetter. Gjennomføre organisasjonsprosjekt. Ta i bruk BOKART (verktøy for registrering av boligbehov) Analysere Hamars bruk av Husbankens virkemidler. Utvikle og gjennomføre regionalt kompetansetiltak i bruk av Husbankens virkemidler. Delta i boligsosialt utviklingsprogram og andre arenaer for faglig utvikling. Innføre vedtaksbasert tildeling av kommunale utleieboliger og booppfølgingstjenester. Starte utvikling av 4 boligprosjekter i boligplanen. Systematisere samarbeidet med andrelinjetjenesten, Kriminalomsorgen m.fl. Systematisere brukermedvirkning og samhandling med brukerorganisasjoner. Iverksette tiltak for å øke andelen lånetilsagn som ender med boligkjøp. Total ramme for boligsosialt utviklingsprogram for 2011 er 5,3 mill kr. Det søkes om kompetansetilskudd fra Husbanken på 3,7 mill (70%). Hamar kommunes egen finansiering er 1,6 mill kr (30%) DOC Side 3 av 24

4 2 Innledning Boligsosialt utviklingsprogram er et langsiktig og forpliktende partnerskap mellom deltakerkommunene og Husbanken. Programmet skal bidra til statsbudsjettets hovedmål om økt forebygging og bekjempelse av bostedsløshet økt boligsosial kompetanse i kommunene økt boligsosial aktivitet i kommunene Husbankens visjon for programsatsningen er å gjøre kommunene dyktige til å gjennomføre en målrettet, effektiv og lokalt forankret boligsosial politikk. 2.1 Formål med handlingsplanen Dette dokumentet er en handlingsplan for boligsosialt utviklingsprogram i Hamar kommune for Mål, strategier og tiltak i dette dokumentet er forankret i følgende planverk og dokumenter: Kommuneplan for Hamar (vedtatt av kommunestyret ). Boligplan for Hamar kommune (vedtatt av kommunestyret ). Hamar kommunes søknad om deltakelse i Boligsosialt utviklingsprogram. Analyserapport fra Rambøll Management Consulting vinteren 2009/2010. Handlingsplanen for boligsosialt utviklingsprogram skal føre til at Hamar kommune når målene for boligsosialt arbeid som er vedtatt i politiske styringsdokumenter. Dette er en implementeringsplan med mål, strategier og tiltak som er godt forankret gjennom politiske prosesser, formelt planverk, handlings- og økonomiplan, medvirkning og innspill fra sentrale aktører i det boligsosiale arbeidet. Hamar kommunes søknad om kompetansemidler for 2011 er basert på handlingsplanen. 2.2 Mandat for programmet Vedtak i formannskap: Mandatet for å delta i Boligsosialt utviklingsprogram (BOSO) er gitt gjennom vedtak i Formannskapet (sak 358/08): Med forbehold om at Hamar blir en av utvalgte pilotkommuner for Husbankens programsatsning, vedtas at kommunen deltar i dette prosjektet. Boligplan : Boligplanen ble vedtatt av kommunestyret (sak 24/10). Planen har vært til offentlig ettersyn. Deltakelse i BOSO er et av tiltakene i Boligplanens handlingsdel (tiltak 3.4.1). Handlings- og økonomiplan: Det er satt av midler til programmet i vedtatt handlings- og økonomiplan for perioden med 1,2 mill kr i 2010, 1,6 mill kr i 2011 og 2 mill kr i 2012 og I tillegg er det satt av investerings- og driftmidler til prioriterte boligprosjekter for vanskeligstilte på boligmarkedet (i henhold til vedtatt boligplan). 2.3 Bakgrunn Bolig og boligsosialt arbeid er og har tradisjonelt vært fokusområder i Hamars kommuneplan. Kommuneplanen er førende for hvilke temaplaner kommunen skal ha, og Hamar har langt tilbake i tid hatt en egen temaplan for bolig DOC Side 4 av 24

5 Hamar formannskap vedtok å revidere eksisterende boligplan (sak 358/08). Evalueringen av Boligplan for avdekket at: Kommunen mangler rimelige boliger og utleieleiligheter til dem som er avhengig av bistand fra kommunen. Administrasjonen har ikke fullstendig oversikt over behov for boliger til mennesker med behov for bistand til å bo. Administrasjonen mangler rutiner/strategi for fullført saksbehandling i boligsaker. Ansvar for boligarbeidet ligger i ulike resultatenheter. Økt låne- og tilskuddsramme har ikke ført til at flere har fått mulighet til å eie egen bolig. Behov for kommunale utleieboliger er fortsatt stort. Kommunen mangler en strategi for hvordan nyervervede boliger til vanskeligstilte kan tilbys brukere for rimeligere husleie. Brukere blir henvist til sosialhjelp når kommunen tilbyr boliger med høye husleier. Kommunen trenger en samlet holdning og felles strategi for hvordan boliger skal skaffes og hvordan tjenester skal boligtjenester skal ytes. Den politiske ledelsen har vedtatt at det skal arbeides målrettet for å møte disse utfordringene. Formannskapet ser på samarbeidet med Husbanken og deltakelsen i boligsosialt utviklingsprogram som viktig i dette arbeidet (ref. vedtak i sak 358/08). Ny boligplan for ble vedtatt av kommunestyret (sak 24/10). Boligplanen er en temaplan med bred, tverrpolitisk forankring, og den er kommunens offisielle boligpolitiske handlingsplan. Et helt kapittel i boligplanen er viet boligsosiale mål og tiltak for handlingsperioden, og fokuserer på programområdene boligutvikling kommunale utleieboliger booppfølging og boveiledning Boligplanen for er et vedlegg til dette dokumentet DOC Side 5 av 24

6 3 Status og utfordringer for kommunens boligsosiale arbeid 3.1 Behov og omfang Hamar kommune har begynt å bruke BOKART for å få bedre kunnskap om konkrete boligbehov for vanskeligstilte på boligmarkedet. Inntil data fra BOKART foreligger, må vi ta utgangspunkt i boligbehovene slik de er beskrevet i søknad om deltakelse i boligsosialt utviklingsprogram og i boligplanen (se vedlegg). I følge boligplanen (ramme s. 25) vil Hamar kommune frem til 2015 ha behov for ca. 170 flere boenheter til vanskeligstilte på boligmarkedet. Boligplanen inneholder forslag til konkrete prosjekter som vil gi 110 nye boenheter til ulike målgrupper. 3.2 Arbeidsmåter og organisering I dag er det boligsosiale arbeidet i Hamar kommune fordelt på ulike resultatenheter og avdelinger. Strategiavdelingen arbeider med overordnede planer og utredninger. Avdelingen er sekretariat for politiske komiteer, og har ledet arbeidet med utvikling og politisk forankring av boligplan for gjennom Komité for velferd. Boligplanen har hovedfokus på boligsosialt arbeid. Servicekontoret forvalter Husbankens individrettede virkemidler (bostøtte, startlån, tilskudd til etablering i bolig). Avdelingen mottar og behandler søknader, arrangerer informasjonsdager om ordningene, og søker Husbanken om midler. Servicekontoret inngår boligkontrakter etter at Eiendom har tildelt en kommunal utleiebolig. Arealplan regulerer områder til ulike formål, blant annet til boligbygging. Boligplanen har et mål om variert boligsammensetning og at ulike brukergrupper skal integreres i boligområdene. Barn og familie følger opp brukere som er under barnevernets omsorg. Avdelingen opplever spesielt utfordringer i forbindelse med oppfølging av brukere som er i overgangen mellom barn og voksen ( gråsonetilfeller ) DOC Side 6 av 24

7 Pleie og omsorg leverer tradisjonelle pleie- og omsorgstjenester i institusjon eller hjemme hos brukerne. En egen inntaksavdeling vurderer søknader og fatter vedtak om tildeling av bolig og/eller tjenester for egne brukere. Søker om investeringstilskudd fra Husbanken til omsorgsboliger og sykehjem. Levekår og folkehelse har ansvar for å bosette og følge opp flyktninger etter lov om introduksjonsordning. NAV har ansvar for brukere etter lov om sosiale tjenester. Avdelingen har et eget oppfølgingsteam for rus/psykiatri med fast ansatt boligkontakt og prosjektfinansiert boveileder. Samarbeider med Eiendom i kommunen, Kirkens sosialtjeneste (Hamartiltakene) og det private utleiemarkedet. Eiendom har ansvar for anskaffelse, drift, vedlikehold, forvaltning og kontraktsmessige forhold knyttet til kommunale utleieboliger og kommunale servicebygg. Avdelingen vurderer søknader og tildeler kommunale utleieboliger i samarbeid med NAV Sosialtjenesten. Ved behov søker avdelingen om boligtilskudd fra Husbanken til oppføring/kjøp av kommunale utleieboliger. Avdelingen har ansvar for gjennomføring av byggeprosjekter. 3.3 Hovdefunn fra ekstern analyse Analysen ble gjennomført av Rambøll Management Consulting, som peker på følgende hovedutfordringer: Svak måloppnåelse Utydelig ansvars- og rollefordeling Uoversiktlig tildelingsprosess Stor mangel på boliger tilpasset vanskeligstilte Manglende gjennomstrømming i kommunale utleieboliger Manglende booppfølging og veiledning Sammenheng i virkemiddelbruk Undersøkelsen er basert på intervjuer med personer som har tilknytning til boligsosialt arbeid. Rambølls analyse er dermed kvalitativ det vil si at den tar utgangspunkt i uttalelser som uttrykker subjektive oppfatninger. Selv om undersøkelsen peker på svak måloppnåelse som en utfordring, viser tall hos Husbanken at Hamar kommune bruker Husbankens virkemidler mer aktivt enn andre kommuner. Det samme gjelder manglende gjennomstrømming i kommunale utleieboliger : Her viser SSB-tall 1 at Hamar har en høy andel nye leieavtaler ut fra boligmassen (20% for Hamar mot ca. 10% for landets 10 største kommuner). Rambølls analyse er likevel et viktig utgangspunkt for forbedringer innen boligsosialt arbeid i Hamar, og Rambøll kommer med følgende anbefalinger til Hamar kommune: Vurdere organisatoriske endringer Avklare roller og ansvar Innføre vedtaksbasert tildeling Anskaffe/bygge flere boliger tilpasset vanskeligstilte Øke gjennomstrømmingen i kommunale utleieboliger Styrke booppfølging og veiledning Styrke samarbeid med andre aktører 1 Rapporteringen fra Hamar til SSB har en del mangler. Det er derfor usikkerhet knyttet til tallene DOC Side 7 av 24

8 Vi henviser til analyserapporten fra Rambøll Management Consulting for en nærmere utdyping av utfordringene og konsulentens anbefalinger DOC Side 8 av 24

9 4 Handlingsplan for boligsosialt utviklingsprogram Visjon Det nasjonale målet for boligpolitikken er at alle skal kunne bo trygt og godt. Boligplanen for Hamar har en visjon om egen bolig i egnet miljø : Alle skal kunne disponere egen bolig eid eller leid som i størst mulig grad er tilpasset behov og livssituasjon. Boligplanen (og denne handlingsplanen) kan dermed bidra til å oppfylle Hamar kommunes visjon om å være det beste boområdet i innlandet også for mennesker som er vanskeligstilte på boligmarkedet. 4.2 Hovedmål Den vedtatte boligplanen inneholder en rekke mål på det boligsosiale feltet. Styringsgruppen har valgt å definere to overordnede mål for det boligsosiale arbeidet. Alle målene i boligplanen og de forbedringsområdene som Rambøll peker på i sin rapport kan defineres inn som delmål og/eller strategier under disse hovedmålene: Bedre måloppnåelse og gjennomføringsevne innenfor boligsosialt arbeid. Bedre dekning av behovet for boliger og booppfølgingstjenester tilpasset vanskeligstilte på boligmarkedet. I 2011 vil Hamar kommune ha spesielt fokus på organisering, effektivisering, forbedring og kompetanseutvikling. Dette er en forutsetning for å bedre gjennomføringsevnen innenfor boligsosialt arbeid. Hamar kommunes søknad om kompetansemidler for 2011 er derfor basert på tiltakene som er definert i avsnitt Strategier og tiltak er basert på vedtatt boligplan og analysen utført av Rambøll Management Consulting. Hamar kommune vil gjennomføre en prosess med berørte enheter i administrasjonen for å forankre og operasjonalisere strategiene i enhetenes virksomhetsplaner DOC Side 9 av 24

10 4.3 Utkast til strategier, tiltak og resultatmål Mål: Bedre måloppnåelse og gjennomføringsevne i boligsosialt arbeid Strategier (HVA skal gjøres) Tiltak (prosjekter) (HVORDAN gjør vi det) Resultatmål/indikator Kostnadsestimat Anslått tidsramme Forankre boligsosialt arbeid hos kommunens avdelingsledere og samarbeidspartnere. Gjennomføre dialogkonferanse om boligsosialt arbeid med kommunale ledere, eksterne samarbeidspartnere og brukerorganisasjoner. Kostnader er forbundet med gjennomføring (lokaler, bevertning), ekstern bistand til utvikling, gjennomføring og oppsummering (kapasitet). Gjennomført dialogkonferanse innen OBS! Dato endret må vente til ny organisering er besluttet kr Innen Innarbeide tiltak fra boligsosial handlingsplan (dette dokumentet) og vedtatt boligplan i virksomhetsplaner og budsjetter for resultatenhetene. Gjennomføres som en del av den årlige økonomi- og handlingsplanprosessen. Tiltak innarbeidet i styringsark, virksomhetsplaner og budsjetter Vurdere organisatoriske endringer Gjennomføre organisasjonsprosjekt herunder boligplanens tiltak om å vurdere etablering av et kommunalt tomteselskap. Prosjektet skal kartlegge og utvikle arbeidsprosesser for boligsosialt arbeid, definere roller, ansvar, kompetanse- og bemanningsbehov, utforme alternative organisasjonsmodeller og gjennomføre eventuell reorganisering, bemanning/rekruttering. Følgende enheter blir mest berørt: Eiendom, Servicekontoret, Pleie og omsorg, Levekår og folkehelse. Kommunestyrevedtak om ny organisering av boligsosialt arbeid i Hamar kommune. 3,1 mill kr DOC Side 10 av 24

11 Strategier (HVA skal gjøres) Tiltak (prosjekter) (HVORDAN gjør vi det) Resultatmål/indikator Kostnadsestimat Anslått tidsramme Kunnskaps- og kompetanseutvikling Ta i bruk BOKART for å skaffe oversikt over behov for boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet (pågår). Første rapport over registrerte boligbehov ferdig Aug-des 2010 Analysere Hamars bruk av Husbankens virkemidler (spesielt startlån) og innhente beste praksis. (Ekstern bistand til analyse pga kapasitet!) Rapport med konklusjoner og anbefalinger foreligger kr Innen Utvikle og gjennomføre regionalt kompetansetiltak for Husbankens virkemidler i samarbeid med Husbanken. Målgruppe: Avdelingsledere og saksbehandlere i kommunene og hos NAV. (Ekstern bistand pga kapasitet + gjennomføringskostnader) deltakere fra Hamar, Stange, Løten, Ringsaker, Gjøvik, Lillehammer, Elverum kr Innen Delta i boligsosialt utviklingsprogram og andre arenaer for faglig utvikling på det boligsosiale området. Eventuelle studiebesøk. Deltakelse og innlegg på konferanser, samlinger m.m. Programstyring: kr Reisekostnader: kr Forbedre kvaliteten i saksbehandlingen Innføre vedtaksbasert tildeling av kommunale utleieboliger og boveilednings- og oppfølgingstjenester: Utvikle kriterier, prosedyrer, bemanningsbehov. Godkjent forskrift DOC Side 11 av 24

12 4.3.2 Mål: Bedre dekning av behovet for boliger og booppfølgingstjenester for vanskeligstilte på boligmarkedet Strategier (HVA skal gjøres) Tiltak (prosjekter) (HVORDAN gjør vi det) Resultatmål/indikator Kostnadsestimat Anslått tidsramme Utvikle nye boligtilbud og oppfølgingstjenester Gjennomføre prosjekt for bygging av bemannet bolig med 8 enheter for rus/psykiatri: Utvikle tjenestetilbud og utforme boligene i samarbeid med andrelinjetjeneste, brukerorganisasjoner/- representanter, andre samarbeidspartnere. Bolig i drift Kostnadsestimat: Investering 16,8 mill, personell 3 mill/år, FDV /år Høsten Gjennomføre prosjekt for bygging av bemannet bolig med 10 enheter for ungdom med omsorgsbehov: Utvikle tjenestetilbud og utforme boligene i samarbeid med brukerorganisasjoner/- representanter, andre samarbeidspartnere. Bolig i drift Kostnadsestimat: Investering 21 mill, personell 5 mill/år, FDV /år Høsten Gjennomføre prosjekt for bygging av bemannede omsorgsboliger for eldre med omsorgsbehov: Utvikle tjenestetilbud og utforme boligene i samarbeid med brukerorganisasjoner/- representanter, andre samarbeidspartnere. Bolig i drift Kostnadsestimat: Investering 63 mill, personell 5 mill/år, FDV /år Høsten Gjennomføre prosjekt for bygging av 20 generelle utleieboliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Ubemannede boliger med individuelle booppfølgingstjenester uavhengig av bosted (personalkostnader til booppfølging er lagt inn i vedtatt boligplan fra 2013). Boliger ferdig bygget Kostnadsestimat: Investering 25 mill, personell 2 mill/år, FDV 1,2 mill/år Høsten DOC Side 12 av 24

13 Strategier (HVA skal gjøres) Tiltak (prosjekter) (HVORDAN gjør vi det) Resultatmål/indikator Kostnadsestimat Anslått tidsramme Påbegynne utredning av resterende prosjekter i vedtatt boligplan med byggestart tidligst 2014 (10 enheter for psykisk syke og 6 enheter for ungdom med omsorgsbehov). Utredning og kravspesifikasjon ferdig Høsten Styrke booppfølgings- og boveiledningstjenester 2 Utvikle rutiner for å følge opp beboere i kommunale utleieboliger før kontrakt utløper og eventuelt forlenges Definere behov for booppfølgingstjenester og finansiere eventuelt økt bemanning ved å omdisponere budsjett (for eksempel kan en teknisk boveileder finansieres ved redusert vedlikeholdsbudsjett) Styrke samarbeidet med andre aktører Utbygging av omsorgsboliger/ utleieboliger med kommunal disposisjonsrett i samarbeid med HOBBL Utleieboliger AS. (11 enheter er under bygging, 2 enheter er under rehabilitering. Foreligger prospekter for bygging av 30 omsorgsboliger for mennesker med kognitiv svikt, og 30 boliger for mennesker med oppfølgingsbehov. Avventer utviklingen mht adgangen til å videretildele Husbankens investeringstilskudd til omsorgsboliger.) 13 utleieboliger med kommunal disposisjonsrett er under bygging og er ferdige i Systematisere brukermedvirkning og samhandling med brukerorganisasjoner (metoder og prosesser på programnivå). I løpet av Det er ikke lagt inn midler i økonomiplan til å øke bemanningen for å kunne tilby booppfølging og veiledning i eksisterende kommunale boliger. Må løses innenfor avdelingenes vedtatte økonomiske rammer og budsjett ved å effektivisere/omprioritere tjenestetilbudet DOC Side 13 av 24

14 Strategier (HVA skal gjøres) Tiltak (prosjekter) (HVORDAN gjør vi det) Resultatmål/indikator Kostnadsestimat Anslått tidsramme Systematisere samarbeidet med andrelinjetjeneste, Kriminalomsorg, frivillig sektor og lignende Helhetlig bruk av Husbankens virkemidler (startlån, bostøtte, etableringstilskudd) 3 Heve nivå på opptak av startlån. (Utført! Økt fra 24 mill i 2009 til 50 mill i 2010). 2009: Søknadsmengde 66 mill Innvilget 39 mill Utbetalt 38 mill 2010 Hittil i 2010: Søknadsmengde 70 mill Innvilget 31 mill Utbetalt 20 mill Iverksette tiltak for å øke andelen lånetilsagn som ender med boligkjøp (analysen skal bidra til å finne årsakssammenhenger). Vurdere nye modeller som kan hjelpe vanskeligstilte inn på boligmarkedet Utrede alternative arbeids- og finansieringsmodeller som gjør det mulig for vanskeligstilte å eie sin egen bolig som Vegårdsheimodellen (tiltak i boligplanen) eller shared ownership Det er utfordringer knyttet til å bruke startlån, bostøtte og etableringstilskudd samtidig: For å kunne få startlån, må inntekten (inkludert bostøtte) være på et forsvarlig nivå. For å komme opp på forsvarlig nivå må basisinntekten ofte være så høy at søker ikke kan få bostøtte i tillegg. Etableringstilskuddet fra Husbanken er begrenset: Mange av lånesøkerne har stort behov for å få tilskudd for å ha en mulighet til å eie egen bolig. Det er en utfordring i forhold til saksbehandlingen at rammen for tilskudd ikke står i forhold til lånerammen DOC Side 14 av 24

15 5 Risiko og kritiske suksessfaktorer Risikoanalyse Sannsynlighet for at risiko inntreffer: 3=stor, 2=middels, 1=liten Konsekvens hvis risiko inntreffer: 3=stor, 2=middels, 1=liten Risiko (hva kan gå galt) Sannsynlighet Konsekvens Vekt Tiltak for å redusere risiko Mangel på økonomiske midler til å gjennomføre tiltak (fortsatt fare for at politiske prioriteringer på andre områder går foran) Endrede føringer fra regjering og stat etter kommunevalget i 2011 som får konsekvenser for boligsosialt arbeid i kommunene (rammer, prioriteringer, ansvar) Husbanken mulighet til å tilpasse virkemidlene i takt med utviklingen i kommunene (for eksempel videretildeling av investeringstilskuddet til omsorgsboliger) Synliggjøre gevinster og resultater av boligsosialt arbeid for formannskap og kommunestyre Vanskelig å påvirke direkte Samarbeide med Husbanken og departementer på Rådmann/Ordførernivå for å påvirke utviklingen Kritiske suksessfaktorer Ledere på alle nivåer kjenner ansvar for resultatene (oppfølging i styringsark). Ledere og medarbeider som berøres av endringene blir involvert i prosessene. Prosjektene bemannes med fagpersoner som har lyst til å levere resultater! Nøkkelressurser blir fritatt fra andre oppgaver for å jobbe med prosjektarbeid. Penger til å kjøpe ekstern kompetanse/kapasitet. Prosjektleder har fullmakt til å styre prosjektressursene og delegere oppgaver. Brukere blir involvert og hørt! Synliggjøre gevinster/resultater for å sikre fortsatt politisk støtte/bevilgninger DOC Side 15 av 24

16 6 Organisering og rapportering Prosessnotatet Boligsosialt utviklingsprogram (BoSo) forankring av arbeidet med handlingsplan 4 stiller følgende krav: Forankring basert på prosesser Demokratisk forankring gjennom brukermedvirkning Handlingplanen må være forankret i kommunens planverk Forankring i kommuneorganisasjonen Hamar kommunestyre vedtok boligplan for Hamar for (vedtak 10/xx). Boligplanen er Hamar kommunes formelle boligpolitiske og boligsosiale handlingsplan. Boligplanen har en klar boligsosial profil, og den tilfredsstiller alle kravene til en handlingsplan som beskrevet i prosessnotatet fra Møreforskning. Boligplanen er vedlagt dette dokumentet. Hamar kommunes deltakelse i boligsosialt utviklingsprogram er forankret i boligplanen. Kommunens søknad om å delta i programmet var et resultat av arbeidet med å evaluere boligplanen for forrige periode ( ). Det var bred politisk enighet om behovet og målene for det boligsosiale arbeidet. Boligplanen er utformet av komité for Velferd, og er utarbeidet i et samarbeid mellom politisk og administrativ ledelse. Det er innhentet erfaringer fra ulike brukergrupper, og komiteen har også samarbeidet med private utbyggere, boligbyggelag og Husbanken. Boligplanen har vært til offentlig ettersyn i henhold til Plan- og bygningsloven. Kravene om politisk og organisatorisk forankring basert på prosess, brukermedvirkning og formell forankring i kommunalt planverk er dermed ivaretatt. Boligplanen inneholder en liste over konkrete byggeprosjekter basert på kjente behov for boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet. Investerings- og driftskostnader for prosjekter som realistisk kan gjennomføres i planperioden, er lagt inn i handlings- og økonomiplan for (vedtatt sak 68/10). I tillegg er kommunens medfinansiering for boligsosialt utviklingsprogram lagt inn i vedtatt handlings- og økonomiplanen. Handlingsplanen for boligsosialt utviklingsprogram (dette dokumentet) bygger dermed på en politisk vedtatt temaplan (boligplanen), og på Rambølls analyse som er basert på intervjuer med sentrale aktører. Mål, strategier og tiltak i handlingsplanen er dermed formelt forankret i kommunens planverk, og har vært gjenstand for medvirkning. Neste skritt blir å operasjonalisere handlingsplanen (dette dokumentet) i samarbeid med ansvarlige linjeledere i kommunens organisasjon. Ansvar for prosjekter og tiltak i boligsosialt utviklingsprogram vil i størst mulig grad bli plassert i linjen. Strategiavdelingen beholder ansvaret for sektorovergripende og strategiske prosjekter. 6.1 Programorganisering Boligsosialt utviklingsprogram er en strategisk og langsiktig utviklingsprosess med et sektorovergripende perspektiv. Programansvaret er derfor lagt til Strategiavdelingen i Hamar kommune. Enkelte tiltak vil bli avgrenset og organisert som delprosjekter under BOSO-programmet, mens andre vil bli plassert i linjen som får ansvar for å gjennomføre og levere resultater. 4 Møreforskning: Randi Bergem, Marte Hanche-Dalseth og Susanne Moen Ouff DOC Side 16 av 24

17 Leder - Strategiavdelingen Ansvarlig linjeleder Styringsgruppe BOSO Rådmann Ass. Rådmann Leder Strategiavdeling Leder Pleie og omsorg Leder Servicekontoret Eiendomssjef Rådgiver - Strategiavdeling Programleder BOSO Arbeidsmøter/ workshops Interne Rådmannens ledergruppe NAV-leder Tillitsvalgte Eksterne HOBBL Andre utbyggingsaktører Fylkesmannen Sykehuset Innlandet HF Kirkens sosialtjeneste Kriminalomsorgen Referansegrupper Faglig og operativ forankring, utsjekk av kritiske problemstillinger, gi innspill som løftes til styringsgruppen. Prosjektgrupper Læringsarenaer hvor flere aktører møter etter behov for å diskutere tverrfaglige og tverrsektorielle problemstillinger Skal på oppdrag fra styringsgruppen levere forslag til løsninger som presenteres og drøftes med referanseorganisasjoner. Medarbeidere fra Pleie og omsorg, Barn og familie, Levekår og folkehelse, NAV (brukeroppfølging) Medarbeidere fra Eiendom, Servicekontoret (ikke brukeroppfølging) Brukerorganisasjoner (RIO, Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne, Brukerstyrt senter) Programmet har en styringsgruppe, som består av Rådmann, Ass. Rådmann, leder for Strategiavdelingen, Eiendomssjef, Pleie- & omsorgssjef, leder for Servicekontoret og rådgiver fra Strategiavdelingen. Det kan bli opprettet egne styringsgrupper for delprosjektene etter hvert som disse defineres. Referansegrupper og prosjektgrupper vil bli etablert for delprosjektene. En person fra hver av resultatenhetene som berøres og fra NAV, er utnevnt til å delta i arbeidsmøter på programnivå. Ledere og ressurspersoner trekkes inn etter behov. Brukermedvirkning vil skje i delprosjektene, men i tillegg vil vi i 2011 utvikle metoder og arenaer for brukermedvirkning på programnivå. Nabokommunene i Hamarregionen vil bli invitert med på lærings- og kunnskapsarenaer og til å delta i konkrete prosjekter der det er naturlig. 6.2 Programplan (er) Gantt-diagrammet viser kompetanse- og organisasjonsutviklingsprosjektene som foreløpig er definer for Disse er forankret i styringsgruppen, og skal bearbeides videre i samarbeid med linjeorganisasjonen. Organisasjons- og personalavdelingen er sentrale i gjennomføringen av organisasjonsprosjektet, som vil medføre endringer i roller, ansvar, oppgaver, bemanning og organisasjonsstruktur for å oppnå mer effektivt og helhetlig boligsosialt arbeid. Diagrammet viser også konkrete byggeprosjekter som skal utvikles i løpet av 2011 for å bidra til bedre dekning av behovet for boliger og oppfølgingstjenester til vanskeligstilte på boligmarkedet DOC Side 17 av 24

18 Disse prosjektene er forankret i vedtatt økonomi- og handlingsplan for ved at det er satt av midler til investering og drift. Midlene som er satt av i økonomiplan er basert på anslag. Hvert byggeprosjekt må utredes nærmere og behandles politisk før det fattes endelig vedtak om gjennomføring Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Programkoordinering og kunnskapsutveksling Boligsosialt utviklingsprogram Delprosjekt BOKART Delprosjekt Dialogkonferanse Delprosjekt Vedtak om bolig Delprosjekt Organisasjon Delprosjekt Analyse av virkemiddelbruk Delprosjekt Regionalt kompetansetiltak Startlån Delprosjekt Bolig for rus/psykiatri (8 enheter ferdig ) Delprosjekt Bolig for ungdom med omsorgsbehov (10 enheter ferdig ) Delprosjekt Boliger for eldre med omsorgsbehov (30 enheter ferdig , eventuelt samarbeid med HOBBL) Delprosjekt Boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet (20 enheter ferdig , eventuelt i samarbeid med HOBBL) 6.3 Styring og rapportering Rapportering internt i kommunen: Rapportering fra programleder til styringsgruppen Jevnlige statusmøter mellom delprosjektene og programleder Orientering fra programleder til komité for velferd i hvert møte ca. en gang per måned Resultatrapportering for programmet i tertialrapporter og årsmelding Rapportering til Husbanken: I henhold til Husbankens rapporteringskrav DOC Side 18 av 24

19 7 Budsjett og finansieringsplan Kompetansemidler fra Husbanken vil hovedsakelig dekke behov for ekstern konsulentbistand, men også frikjøp av interne ressurser til prosjekt- og utviklingsarbeid for å få på plass en god organisering av boligsosialt arbeid. Tiltak Totalt ressursbehov årsverk (anslag) Ressursbruk som kan dekkes av midler i økonomiplan Differanse (ressurser med behov for ekstern finansiering) Midler i vedtatt økonomiplan Søknad om kompetansemidler fra Husbanken (også til ekstern bistand) Sum programkostnader 2011 BOSO programledelse + programassistent (lønn og sosiale kostnader) 1,5 0,6 0, "Dialogkonferanse"/ kick-off Organisasjonsprosjekt for å effektivisere boligsosialt arbeid Ekstern analyse av egen praksis med bruk startlån Regionalt kompetansetiltak for Husbankens virkemidler 0,1 0,1 0, ,8 1,9 1, ,2 0,2 0, ,6 0,3 0, Reiser/opphold for programsamlinger, studieturer, kompetansetiltak etc. 0,4 0,1 0, Sum 6,6 3,2 3, I søknad om kompetansemidler er noen av tiltakene slått sammen, slik at summen for programpostene fremstår slik: Tiltak Beløp Program- og prosjektledelse + programassistent Kompetansetiltak (inkl. reiser) Organisasjonsutvikling Sum Kompetansetilskudd Egen finansiering DOC Side 19 av 24

20 8 Læring og formidling I henhold til Husbankens programbeskrivelse for boligsosialt utviklingsprogram. 9 Rapportering - se vedlegg DOC Side 20 av 24

21 10 Vedlegg 1. Skjema for rapportering 10.1 Generell programinformasjon Programnavn Boligsosialt utviklingsprogram i Hamar kommune Kontraktspartner Hamar kommune v/rådmann Svein M. Skaaraas Programleder Siri Anette Brandtzæg Programstart Høst 2009 (må vi ha spesifikk dato) Utfylt av/dato Siri Anette Brandtzæg/ Kort beskrivelse av programmet og dets utvikling og fremdrift I Hamar kommunes søknad om å delta i boligsosialt utviklingsprogram, står det at satsningsområder i boligsosialt utviklingsprogram skal være direkte knyttet til utviklingsarbeidet som vil bli definert i revidert boligsosial handlingsplan. I søknaden er det definert fire områder som Hamar kommune vil prioritere å jobbe med i programperioden: Boliger med oppfølgingstjenester Fra leie til eie Helhetlig bruk av Husbankens økonomiske virkemidler Boligsosialt arbeid og eiendomsforvaltning Som det fremgår av avsnitt 4.3 er alle punktene ivaretatt i handlingsplanen. Status boliger med oppfølgingstjenester En heldøgnsbemannet bolig med 10 enheter for multifunksjonshemmede barn er under prosjektering og skal stå ferdig i Videre er 4 av boligprosjektene i boligplanen tatt inn i vedtatt økonomi- og handlingsplan for Status fra leie til eie Samarbeid med Hamar og omegn boligbyggelag, som nå bygger 11 utleieboliger hvor Hamar kommune skal ha tildelingsrett. Beboerne skal på sikt kunne kjøpe boligene. Økt bruk av startlån gjør at vi sannsynligvis hjelper flere til å skaffe egen bolig. Status helhetlig bruk av Husbankens økonomiske virkemidler Hamar kommune har doblet sitt opptak av startlån fra 24 mill i 2009 til 50 mill i 2010, og retningslinjene for tildeling er endret slik at flere skal få hjelp (vedtatt av kommunestyret). Kapasiteten for saksbehandling av søknader om startlån er økt, og saksbehandlerne forsøker å kombinere startlån med bostøtte og tilskudd så langt som mulig. De opplever imidlertid at det i praksis er vanskelig å kombinere startlån og bostøtte, og at tilskuddsutmålingen er for lav til å ha særlig effekt (1,8 mill for 2010). Status boligsosialt arbeid og eiendomsforvaltningen Rådmannen har vedtatt å starte et organisasjonsprosjekt høsten 2010 for å se på eventuelle organisatoriske endringer som skal gi tydeligere rolle- og ansvarsfordeling i boligsosialt arbeid og eiendomsforvaltning DOC Side 21 av 24

22 Arbeidsoppgaver som er gjennomført i 2010 (program og planfasen) i henhold til programbeskrivelsen: 5 Tydeliggjøre lokalt lederskap for utviklingsarbeidet, utpeke prosjektorganisasjon: Prosjektleder utnevnt i januar Styringsgruppe og prosjektgruppe etablert. BoSo fast orienteringssak i møtene til komité for velferd. Gjennomføre analyse av situasjonen: Analyse gjennomført av Rambøll Management Consulting basert på dokumentstudier og intervjuer. Analyserapport presentert for formannskap, presse, ledelse og tillitsvalgte i februar Utvikling av overordnede mål for satsingen og strategier for å nå målene: Boligplan for vedtatt av kommunestyret Konkret handlingsprogram med prosjekter, tiltak, rammebudsjetter m.m.: Boligplan for og dette dokumentet. Rammebudsjett for deltakelse i boligsosialt utviklingsprogram og 4 boligprosjekter vedtatt i økonomi- og handlingsplan for perioden Planarbeid med bred deltakelse: Ref. kapittel 6 som beskriver arbeidet med boligplanen. Planen legges frem for kommunestyret for godkjenning: Boligplan vedtatt Handlingsplan med søknad om kompetansemidler for 2011 til Husbanken innen : Ferdigstilt innen fristen. Hamar kommune har også bidratt til kunnskapsutvikling/-deling: Innlegg på dialogkonferanse hos Elverum kommune som var i ferd med å søke om å delta i BoSo. Utviklet forslag til mal for handlingsplan for boligsosialt utviklingsprogram. Presenterte funn fra analysen i Hamar i et møte med KRD hos Husbanken. Notat til Husbanken for å påvirke til endret praksis for videreformidling av investeringstilskudd omsorgsboliger til non-profitorganisasjoner. Deltar i referansegruppe for produktutvikling i Husbanken Region Øst. Erfaringsoverføring til Gjøvik og Asker i forbindelse med anbud på analyse og definisjon av programlederrollen. Innlegg på workshop for helhetlig boligsosialt arbeid hos Husbanken Rapportering på mål, strategier og tiltak og risikofaktorer Følgende tiltak er startet i 2010: Innføring av BOKART Endrede retningslinjer for tildeling av startlån slik at flere kan få mulighet til å kjøpe bolig Økt opptak av startlån 5 S. 19 i Boligsosialt utviklingsprogram i kommunene: Gjennomføre en helhetlig og lokalt tilpasset politikk for de vanskeligstilte på boligmarkedet, Husbanken DOC Side 22 av 24

23 Planlagt startet opp: Utvikling av dialogkonferanse med berørte avdelinger, samarbeidspartnere og brukerorganisasjoner Utvikling av prosedyrer for vedtaksbasert tildeling av kommunale utleieboliger og booppfølgingstjenester Oppstart av organisasjonsprosjekt for mer hensiktsmessig organisering av boligsosialt arbeid Oppstart av prosjekter for å spesifisere 4 boligtiltak i henhold til Boligplan Tre viktigste erfaringer i 2010: Politisk forankring er nødvendig for å sikre prioritering og finansiering av boligsosialt arbeid og boligprosjekter. Hver enkelt kommune må definere hva boligsosialt arbeid er for dem, hvilke resultater som skal oppnås, og hvem som har ansvar for hva. Programansvaret for Boligsosialt utviklingsprogram plasseres så nært rådmannen som mulig Rapportering på organisering av arbeidet og deltakelse i BoSo Deltakelse og samarbeidsaktører: Se beskrivelse i kapittel 6 om arbeidet med utvikling av boligplanen. Samarbeidsavtale inngått med Hamar og omegn boligbyggelag. 3 møter med Kirkens sosialtjeneste for informasjons- og erfaringsutveksling. Politikerdeltakelse på to programsamlinger. Boligsosialt utviklingsprogram tema i hvert møte i komité for velferd (politisk komité). Antall deltakere i programmets styringsgruppe (eksl observatører): 7 Antall faste møtesteder, åpne fora og fagnettverk som programmet har hatt ansvaret for i 2010: Programleder møter i hvert Boligforum, et tverrsektorielt organ i Hamar kommune, men har ikke ansvar for forumet. Programsamlinger: Deltakere fra Strategiavdeling, Servicekontor (forvalter Husbankens virkemidler), NAV, folkevalgte (varaordfører, leder av komité for velferd, formannskapspolitiker). Brukermedvirkning: Se kapittel 6 om arbeidet med utvikling av boligplanen. Metode for brukermedvirkning vil være et satsningsområde for boligsosialt utviklingsprogram i Brukere vil bli involvert i konkrete prosjekter. Implementering av utviklingsprosjekter: Hamar kommune har innført et kvalitetssystem som skal inneholde styrende dokumenter og avvikshåndtering. Organisasjonsprosjektet i Boligsosialt utviklingsprogram skal utvikle prosedyrer og rutiner for boligsosialt arbeid som vil bli implementert i kvalitetssystemet. Utvikling av aktivitet på boligsosialt område: Boligsosialt utviklingsprogram har skapt et trykk i organisasjonen og økt bevissthet om behov og utfordringer. Spesielt Servicekontoret har økt bruken av startlån og øvrige virkemidler. Det er nå flere enn tidligere som får innvilget bostøtte i Hamar. Hovedårsaken er innføring av nytt regelverk i juli 2009 som nettopp skulle føre til at flere fikk bostøtte. Avdelingen jobber også aktivt med markedsføring av ordningen. Rapportering på økonomi: DOC Side 23 av 24

24 Hamar kommune har fått tilsagn om 1 mill kr i kompetansemidler for 2010 og kr i egenfinansiering. Programmet er i henhold til budsjett, og har per brukt i underkant av kr. Rapportering på læring og formidling Historier Historie 1 (maks 1 side): Et yngre par med to barn, hvor mor er rullestolbruker og midlertidig uføretrygdet, fikk ikke lån i bank til å kjøpe bolig. Gjennom Hamar kommune fikk familien startlån til kjøp og utbedring og boligtilskudd til kjøp og tilpasning. Ved å bruke fire av Husbankens virkemidler i denne saken klarte Hamar kommune å hjelpe familien med å skaffe bolig. Alle som søker startlån er til samtale med saksbehandler slik at vi kan finne løsninger i samarbeid med søker. Vi gir veiledning ved å gå igjennom månedsbudsjettet med søker og se på hvilke kostnader som må kuttes for å kunne betjene lånet. I enkelte tilfeller gir vi avdragsfrihet hvis den som søker er i en spesiell situasjon, for eksempel hvis en person er på arbeidsavklaringspenger og forventer å komme i arbeid innen overskuelig fremtid. Samtalene gjør oss i stand til å gå inn i søkers livssituasjon. For eksempel kunne vi hjelpe en enslig mor med et barn som hadde vært alvorlig sykt helt fra fødselen. Moren måtte derfor si opp jobben, og fikk omsorgslønn. Da barnet ble litt bedre, ble omsorgslønnen endret til overgangsstønad. Kvinnens inntekt ble dermed redusert. Hun har nå fått innvilget startlån med tre års avdragsfrihet og tilskudd, og kan kjøpe egen bolig i Hamar nærmere sin familie. Vi opplever i økende grad vanskeligere saker og stor gjeldsbyrde hos de som søker. En del saker har vi klart å stanse før tvangsauksjon ved bruk av startlån til refinansiering. Her har vi tett samarbeid med NAV om forvaltning av økonomien til de det gjelder. Historie 2 (maks 1 side): DOC Side 24 av 24