Denne høsten har vi mye på lur: FØLG MED PÅ FACEBOOK. Nr. 3/2014, 1. september. Hinnaprisen 2013 utdelt. Se sidene: 2 og 3.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Denne høsten har vi mye på lur: FØLG MED PÅ FACEBOOK. Nr. 3/2014, 1. september. Hinnaprisen 2013 utdelt. Se sidene: 2 og 3."

Transkript

1 Nr. 3/2014, 1. september Hinnaprisen 2013 utdelt. Se sidene: 2 og 3. Denne høsten har vi mye på lur: FØLG MED PÅ FACEBOOK Åpent: (18) HelgøMeny: (19) Rema 1000: (20) 400 gratis p-plasser under tak

2 1. september 2014 HINNAVIS 2 Hinnaprisen 2013 Hinnaprisen deles ut hvert år av Hinna bydelsutvalg. Den er en anerkjennelse til en person, lag, forening som har bidratt til å fremme kulturlivet og det sosiale livet i bydelen. Det har kommet inn mange forslag til hvem som fortjener prisen, så mange og gode kandidater at jeg skulle ønske jeg kunne dele ut en pris til alle de foreslåtte. Det tyder på at det er mange i bydelen som arbeider aktivt for at Hinna skal være et godt sted å bo. Det har kommet inn mange forslag på personer og lag. Det viser at mange ser det som blir gjort; folk setter pris på innsatsen og ønsker at den skal bli anerkjent. Bra. Vi ser hverandre og jobber sammen for et godt sosialt og kulturelt miljø i bydelen. Ingen selvfølge at det er slik; jeg håper vi fortsatt vil ha et godt sosialt miljø her. En hedersmann går fra borde Frivilligsentralens altmuligmann, Rolf Brurok, pensjonerer seg etter 16 års tjeneste. «Jeg har tenkt på dette i ett års tid», forteller Rolf Brurok (67) til HinnAVIS på spørsmål om dette var en hasteavgjørelse. «Helsa skranter, og jeg er nødt til å ta hensyn til den». Vi møter Rolf på Frivilligsentralen til en samtale om hans arbeidsfortid både som yrkesaktiv og Hinna-frivillig. Han kan fortelle at han etter avtjent verneplikt i Sjøforsvaret på Madla fikk ansettelse på Rosenberg Mek. Verksted. Som trønder opprinnelige fra Ranheim måtte det en fager ungjente til for at han ble værende i Stavanger videre. Rolf ble værende i motor-/ elektrikerfaget, - etter Rosenberg begynte han hos HS- Elektronikk. Innskrenkinger førte ham bokstavelig til sjøs: Haaland Bukserbåter først, senere supplybåter hos Sigval Bergesen. Han ble omskolert fra motormann til skipsmekaniker i tråd med at mannskapene skulle kunne overlappe hverandres arbeidsområder. Da han nok en gang ble offer for nedskjæringer hos arbeidsgiver, fikk han seg jobb som lagermedarbeider i et elektrofirma. Men han ble syk over et lengre tidsrom, og ble deretter uføretrygdet. Selvsagt var dette et hardt tilbakeslag for ham. Vant som han var til å jobbe, var den nye situasjonen ganske utfordrende. Så var det at han ble tipset om å hjelpe til på Frivillighetssentralen, som Hvem som får prisen og hvorfor Bydelen vår forandrer seg sterkt. Når det skjer store endringer, er det spesielt viktig at noen tar vare på bilder og fortellinger om hvordan det har vært før i tiden. Og akkurat det gjør Jåttå og Hinna historielag. Laget har gitt ut tre lokalhistoriske årbøker, og en fjerde årbok er snart ferdig. Årbøkene er en dokumentasjon over livet i Hinna gjennom en lang periode. Et helt redaksjonslag har arbeidet med disse bøkene, og nå ønsker vi med denne prisutdelingen å gi anerkjennelse for dette arbeidet. I år går prisen til en bestemt person i redaksjonslaget i Jåttå og Hinna historielag, nemlig den i redaksjonslaget som har fungert som redaktør og pådriver for de lokalhistoriske årbøkene. Forslagsstillerne for Hinnaprisen 2013 har begrunnet forslaget sitt slik: Mangeårig styremedlem i Jåttå og Hinna historielag. Han har fungert som redaktør og pådriver i redaksjonsutvalget for de lokalhistoriske årbøkene til Jåttå og Hinna historielag. Initiativtaker til Iduns venner, allsang og reker, stod for disse arrangementene, og knyttet her til seg Vaulen trekkspillorkester. Han fikk i gang, og er med på å arrangere, quiz-kvelder på det hette den gang i Den gang holdt den til på Frøystad i små lokaler. Frivilligleder Øystein Dahle fikk ham fort i frivillig arbeide, og på den tiden var slike tjenester i ferd med å bli organisert i større skala i Hinna bydel. Rolf Brurok er en snill og romslig mann. Mange er de som har hatt glede av Bruroks gode og praktiske løsninger på daglige problem; for det har aldri vært «nei» i hans munn når noen har bedt om hans hjelp. Hans store interesse for foto og data skulle etter hvert bli noe han kom til å formidle til andre gjennom sine foto- og datakurs på Idun. Slektsforskning kurset han også i. Det vi i redaksjonen vil huske Rolf best for, er skanningen av gamle bilder. Vi har mang en gang hatt stor glede mandager på Idun. Engasjerte seg som frivillig allerede da Frivilligsentralen var på Frøystad/Gausel, da som besøksvenn. Arbeidet for å få Frivilligsentralen til Idun da den skulle flytte fra Frøystad. Var primus motor for å legge Hillevåg og Hinna Frivilligsentral til Idun, Gamleveien 53 på Hinna. Han engasjerte seg for at daværende leder av Frivilligsentralen, Øystein Dahle, ble redaktør av bydelsavisen, «NU- TEN», som i dag heter «HIN- NAvis». Han har bistått Hinna Sanitetsforening med oppussingsprosjekter og drift av forsamlingshuset, Idun. Han er et inkluderende og omsorgsfullt medmenneske som det er lett å samarbeide med. Hvem er denne personen, ildsjelen som i stor grad har bidratt til å fremme bydelens kulturliv og sosiale aktiviteter? «Inge Aarrestad, det er en ære og en stor glede å tildele deg Hinnaprisen for 2013 med diplom». Kristin Bade Veire jurymedlem og medlem av bydelsutvalget av å kunne finne frem gode illustrasjoner fra arkivet hans når det trengs. Hans kunnskap om og innsikt i redigeringsprogrammet, Picasa3, er stor noe han deler med andre. «Å ta bildet er bare halve jobben», mener han, «og det er først når du har fått redigert det, at du kan glede deg over å ha tatt et godt bilde. (Programmet kan lastes ned gratis og på norsk fra internett. Red. anm.) Vi avrunder samtalen med å spørre ham om hva han kommer til å savne mest når han nå avslutter sin frivilligtjeneste. «Å, det var et vanskelig spørsmål. Men jo; jeg kommer til å savne det å kunne hjelpe mange.» Tekst og foto: Axel Helgeland Leversen HINNAVIS - Eier: Hinna bydelsutvalg Styret: Karl W. Sandvig (leder) mobil: e-post: Arne Rønneberg Bertha Veggeberg Daglig leder/redaktør: Rune Hovland mobil: e-post: Journalister: Axel Helgeland Leversen mobil: e-post: Jone Lindanger mobil: e-post: Ulf Schjølberg mobil: e-post: Desk/layout: Axel Helgeland Leversen Annonsesalg: Hinna Fotball ved Erling Olsen mobil: Postadresse: P.b Stavanger Besøksadresse: Gamleveien 53 E-post: Distribusjon: Schibsted Distribusjon Vest Annonsepriser: Førsteside: (70x250) Kr mva 1/16 side: (45x125) Kr mva 1/8 side: (90x125) Kr mva 1/4 side: (175x125) Kr mva 1/2 side: (175x250) Kr mva 1/1 side:(350x250) Kr mva Rabatt på 10 % ved bestilling av annonse i alle 4 avisene for samme år. Trykkeri: Schibsted eks Regnskap: SK Regnskap Utgivelser 2014 Nr. Innlev.frist Distribusjon februar 24. februar april 5. mai august 1. september november 1. desember Nettavis: Redaktør: Rune Hovland, mobil: Layout: Asbjørg U. Haraldsen mobil: Facebook: HINNAvis/Frivilligsentralen

3 1. september 2014 HINNAVIS 3 Hinnaprisen 2013 til Inge Aarrestad 17. mai 2014 var en merkedag på flere måter. Norge feiret ikke bare sin grunnlovsdag, men 200 år med demokrati. Under markeringen ved Jåtten skole ble Hinnaprisen for 2014 delt ut. HINNAvis har tatt en prat med vinneren. Medlem av Jåttå og Hinna historielag, Inge Aarrestad. Det er en blid prisvinner som tar imot redaksjonens utsendte på familiegården på Jåttå. Inge Aarrestad har rukket å bli 79 år gammel. Han begynte som handelslærer på Bryne i Her var han frem til Da flyttet han til Stavanger og begynte som lærer ved St. Olav. Her jobbet han frem til 2001 før han gikk av med pensjon. Frivillighet Aarrestad fikk straks en aktiv pensjonisttilværelse. Han begynte som frivillig ved Frivillighetssentralen, som det den gang het og lå på Frøystad gård. Seinere flyttet sentralen til Idunhuset på Hinna. Inge Aarrestad ble med på flyttelasset. Som frivillig ble han en aktiv deltaker i lokalsamfunnet. «Det jeg begynte med, var å kjøre folk som for eksempel trengte skyss til legen. Jeg gikk hjem til folk, vasket vinduer og gjorde generelle småjobber for folk som ikke kunne gjøre dem selv». Etterhvert ble han med i styret i Frivilligsentralen. Han mener arbeidet som gjøres der i dag, er noe annerledes enn hva det var tidligere. Den gang var sentralen en stiftelse. Det skulle være en plass hvor folk fikk hjelp til en håndsrekning. I dag er Frivilligsentralen organisert på en annen måte med blant annet kommunalt ansatte. Det har blitt en møteplass for folk i lokalmiljøet. «Det har vært en fin utvikling», sier Aarrestad. De malte huset inne og ute, slipte gulvene og vasket gardiner. Midlene som kom inn for å vaske etter dansene, gikk uavkortet tilbake til huset for å holde det i stand. Før den tid var det snakk om at Saniteten ville kvitte seg med huset som man hadde fått gratis av ungdomslaget. I reglene for overtakelsen står det blant annet at dersom Saniteten ikke ønsker huse,t skal det tilbakeføres til «bygdas ungdom». «Idunhuset skulle være et hus som var til glede for folk i bygda. Grunnen til at de bruker ordet, «bygda», er trolig at ungdomslaget, som startet så tidlig som før 1900-tallet, ikke var klar over at Hinna ville bli en bydel», forteller Aarrestad. Han mener Idun fikk et ufortjent dårlig rykte. Dette motiverte han til å skrive. Ønsket var å fortelle folk hvordan miljøet egentlig var. Da han fant noen gamle protokoller som stammet fra ungdomslaget, ble interessen for historie vekket for alvor. «Jeg fant noen gamle, håndskrevne aviser som kaltes Voni. Jeg gikk inn i materialet og undersøkte nærmere om ungdomslagene. Det var slik det begynte», forteller Aarrestad. Han var pådriver for at historielaget skulle flytte fra Gausel bydelshus og inn på Idun. Det var her den gode, gamle kulturen var, og historien lå i veggene. Idunhuset er det eldste ungdomshuset i Rogaland. Jåttå ungdomslag, som holdt til her, var også det eldste og mest veldrevne ungdomlaget i Stavanger. Historielaget Etter han ble medlem av Jåttå og Hinna historielag, tok det ikke lang tid før han ble styremedlem. For fem år siden lanserte laget tanken om årbok. Aarrestad presiserer at vi lever i et område hvor mye av det som har vært, forsvinner. «Stavanger er sterkt preget av det vi gjerne kaller det nyrike Norge. Hinna bydel er kanskje den plassen hvor vi ser dette mest tydelig, og er sterkest preget av forandringer». Tidligere var området preget av å være et bondeland. Bønder som dyrket marken, og dyr som gikk på beite. Jåttå var kjent for grønnsakene som bugnet på torget i Stavanger. Han synes det er rart å tenke på hvordan situasjonen er i dag. Nå kjempes det for å beholde siste rest av torghandlere. «Jeg sier ikke at det er galt det som har skjedd, men mye av dette har ikke blitt fanget opp av norgeshistorien. Det som fanges opp, er for eksempel byggingen av condeepplattformer nede i Jåttåvågen». Aarrestad forteller at dette er noe som interesserte han og historielaget. Det er detaljene som uteblir i historien. Gamle hus som forsvinner, gårder som blir nedlagt, bedehus som blir borte. Dette la grunnlaget for de populære årbøkene. Prisutdelingen 17. mai 2014 ble Inge Aarrestad tildelt Hinnaprisen under markeringen av nasjonaldagen på Jåtten skole. «Da jeg fikk beskjed om at jeg skulle tildeles prisen, ble jeg veldig overrasket. Grunnen til at jeg fikk prisen, kan være at jeg har gjort en jobb med å drive frem bøkene. Jeg regner med ar det er kollegaene mine i redaksjonen som har hatt en finger med i nominasjonen», forteller Aarrestad. Kollegaene som Aarrestad snakker om, er; Signe Godeset Figved, Bente Gro Olsen og Sverre Torgersen. Han mener det er viktig å gi honnør til medlemmene av redaksjonen; han gjør ikke alt arbeidet alene. «Alle skulle nok ha vært med å dele prisen. Det er ikke jeg som lager boken; vi driver den frem sammen». Årboken Han synes det er kjekt å se hvor bra årboken har slått an. Det var mye usikkerhet og tvil under arbeidet med første bok for fem år siden. Hvor mange bøker skulle de satse på? Det første opplaget var på 350 eksemplarer, men det viste seg fort at dette var for lite. Alle bøkene ble solgt ut, og det måtte bestilles nytt opplag. Aarrestad forteller at dette er noe av grunnen til at historielaget har fortsatt å lage bøkene. Det ble vekket en interesse for lokalhistorie. Laget har også fått mange nye medlemmer. Inge Aarrestad presiserer viktigheten av å fortelle den lokale historien. Hensikten med arbeidet er først og fremst å berge historiene, og samle dem mellom permene før de forsvinner. Det er viktig at historiene ikke går i glemmeboken, det er ikke en særlig god plass å oppbevare ting. «De unge er kanskje ikke så interessert i historien nå, men det kommer med årene. Da er de sikkert glade for at disse bøkene finnes, akkurat som vi er glade for at vi finner gamle ting vi kan ta opp i bøkene». Han mener arbeidet gjør noe med han som person. Alle historiene som plukkes opp, vekker hans interesse. Det å finne ut alt mulig, treffe nye folk og snakke med folk. Laget holder foredrag i andre lag og foreninger. «Bøkene og foredragene gjør at folk blir bevisste og glade i stedet de tilhører. Jeg tror det har en viss betydning for folks identitet». Inge Aarrestad forteller til slutt HINNAvis utsendte; «Jeg synes det er artig å ha blitt så gammel at man kan sitte å informere unge mennesker som deg om hvordan det engang var. Og du synes det er interessant». Tekst og foto: Jone Lindanger Idun Idunhuset har lenge vært et kjært sted. Inge Aarrestad tok initiativet til «Iduns venner». Dette var en gruppe som bestod av frivillige, noen fra Saniteten og et par fra historielaget. Arbeidsoppgavene var primært å ta vare på Idunhuset. Inge Aarrestad mottar de synlige bevis på at han er tildelt Hinnaprisen 2013 av Kristin Bade Veire, jurymedlem og medlem av bydelsutvalget.

4 1. september 2014 HINNAVIS 4 Jåttånuten - mer enn Stavangers høyeste utkikkspost *) HINNAvis har hatt en samtale med brigader Gunnar Gustavsen som gikk av med pensjon ved nyttår. Han jobbet til da som Spesial rådgiver ved NATOs Joint Warfare Center (JWC) på Jåttånuten. tysk vernemakt okkuperte Norge. Tyskerne sprengte ut rom og ganger i fjellet, og brukte stedet som kommandosentral for «Festung Stavanger». Jåttånutens nyere historie begynner på restene etter tyskernes utbygging, som for øvrig er i bruk fremdeles. Norges Maritime Hovedkvarter flyttet inn først sammen med Luftforsvaret. Kort etter fulgte Kystvakten og Nortraship, forklarer Gustavsen, og viser til illustrasjonen. Utbyggingen skjøt virkelig fart da NATO-basen på Kolsås ved Oslo ble flyttet til Jåttå på midten av nittitallet. I starten ble dette NATOs operative senter. JWC NATOs treningssenter delte lokaler den første tiden med Det norske Forsvar, Fellesoperativt Hovedkvarter (FOHK), som bare etter få års drift på Jåttå overraskende flyttet sin aktivitet til Reitan ved Gunnar Gustavsen foran flaggene til NATO-landene med nuten i bakgrunnen. konsept og doktrineutvikling, samt uvikling og forskning for ACT på nye konsept, teknologier, modeller og simulatorer. JWC gjennomfører felles analyse og samler inn tilgjengelige erfaringer for så å returnere dem til NATOs nettverk gjennom JALLC. (Wikipedia) Så tilbake til samtalen med brigader Gustavsen: «Hva har du som dimittert offiser planer om å bruke tiden på som sivilist?», vil vi gjerne vite. «For det første har jeg kontrakt med NATO om å jobbe videre med prosjekt som konsulent,» svarer han, og fortsetter: «Dessuten skal det bli mer tid til familien og egne sysler både hjemme i Frue terrasse og på hytta ved Nordsjøvassdraget nær Skien, der jeg jo egentlig kommer fra. Og litt mer oppmerksomhet på interesser og foreningsliv.» Tekst og foto: Axel Helgeland Leversen samt foto utlånt fra Dreyer Bok AS *) Noen mener at Ullandhaug er noen desimetere høyere, men da måles det fra toppen av steinen som ligger der. Jåttånuten fra 1930 fremdeles uberørt av nyere utnyttelse. Karrieren hans omfatter: Vatneleiren ved Sandnes i to perioder fra Brigade Nord-Norge til England, og så tilbake til Rogaland som regimentssjef. Fra denne stillingen gikk han så til Jåttå, der han hadde flere lederoppgaver nasjonalt og for NATO. Hans militære karriere stopper her etter 42 år sammenhengende tjeneste, men hans virke fortsetter på Jåttå, nå som sivilt ansatt konsulent. Tilbake i vikingtiden var Hilleberget, som Jåttånuten het da, et svært viktig utkikkspunkt, kan Gustavsen fortelle, og viser frem en presentasjonsillustrasjon. Områdets høyeste punkt dekket og dekker sikten til havet i vest til fjorden i øst. Utover i folkevandringstiden ble det laget forsvarsverk på Jåttå til beskyttelse for gårder og folk i omegnen, spesielt rettet mot nord. Deretter skjedde det lite på Jåttånuten sett i et historisk perspektiv inntil 1940, da Bodø. Dermed opphørte det integrerte samarbeidet mellom NATO og Forsvaret som var gjeldende på Jåttå. Siden 2009 har det altså kun vært NATO som har vært rådende på Jåttå administrert av Forsvaret hva gjelder sikkerhet og plassadministrasjon. JWC gir operativ nivåopplæring og støtte for pågående oppdrag, og gjennomfører trening til felles staber. Videre støtter den NATOs Tyskernes plasskommandant, oberstløytnant Günther Scholz i samtale med en ukjent offiser på Forus flyplass. Jåttånuten ses i bakgrunnen. Kong Harald og Major Général Berger, den franske øverstkommanderende på Jåttå, i (Foto: JWC)

5 1. september 2014 HINNAVIS Hinna kirke får ansiktsløft 5 I 2010 vedtok kirkevergen en rehabilitering av Hinna kirke. Fire år seinere nærmer arbeidet seg slutten. Menighetssalen fremstår i ny drakt og kirken er utvidet. Den ærverdige kirken fra 1967 ble tegnet av arkitekten Eyvind Retzius. Historien forteller at da den åpnet ble alle de 700 setene fylt opp. Dørvakter skulle hindre for mye publikum. Like før gudstjenesten skulle begynne kom det en mann som ville inn. Han ble nektet adgang. Dette endret seg imidlertid da det viste seg å være kirke- og undervisningsminister Kjell Bondevik. «Kirken er nesten 50 år gammel, den er sliten. De fleste hjem som er så gamle får som regel en oppfriskning», sier daglig leder i Hinna menighet, Katrine Pedersen. Planene om rehabilitering startet i 2010 etter vedtak fra Stavanger kommune og kirkevergen som eier bygget. «Vedlikehold og endring av kirker skjer hele tiden i Stavanger. Det blir utarbeidet en behovsplan etter en årlig gjennomgang av alle kirker. Hinna kirke trengte en mer oppfattende rehabilitering. Fra behovet er klarlagt til prosjektstart tar det som regel flere år», sier kirkeverge i Stavanger, Svein Inge Thorstvedt. Arbeidet har i hovedsak konsentrert seg rundt hovedetasjen i Hinna kirke. Dette omfatter menighetssal, kjøkken, toaletter, og møterom. I kirkerommet har det blitt utført noe malerarbeid og nye dører er satt inn. Den totale kostnadsrammen er på 25 millioner kroner. I utarbeidelsen av behovsplanen ble det også fremmet et ønske fra menigheten om et tilbygg i forlengelse av menighetssalen. Bygget er på 110 kvadratmeter og prislappen er på 2 millioner kroner. Tilbygget er finansiert av menigheten selv. «Menighetssalen trengte sårt en oppussing. Salen har fått nytt flisegulv. Alle rommene i gangen er pusset opp. Vi har blant annet fått nye fine toalettfasiliteter. I tillegg har vi fått handikapptoalett, noe vi ikke har hatt tidligere», forteller Katrine Pedersen. Kirketorget Det nye rommet har fått navnet Kirketorget. Menigheten er stor og de mange aktivitetene krever ekstra plass. «Kirketorget skal være et rom der man kan være sosial mens man venter på ungene som er på korøvelse, «mingle» under kirkekaffen og ha diverse samlinger for barn og voksne. Det vil innredes på en slik måte at det enkelt kan settes opp stoler for å ha møter. Vi har også kjøpt inn nye tilpassende sofaer og diverse andre møbler», sier Pedersen. På grunn av at det er brukt mye midler i det nye bygget, har administrasjonen sett seg nødt til å tenke alternativt når både menighetssalen og kirketorget skal innredes. Katrine Pedersen forteller at de har kontaktet private og kommunale aktører i tillegg til lokalt næringsliv, i håp om å skaffe midler. Medlemmer av menigheten får blant annet tilbud om kjøpe en stol til menighetsrommet. I høst blir det lansert et nytt konsept som er kalt «onsdagskveld i Hinna Kirke». Dette er en samling annenhver onsdag for voksne. Pedersen ser fordelen med det nye kirketorget. «Tilbudet er et tilskudd til gudstjenesten, som fremdeles er ukens høydepunkt. Samlingen skal være et tilbud til ekstra undervisning i hverdagen. Det blir servert kveldsmat mellom og Da kan vi ha kveldsmaten i det ene rommet og samlingen i det andre». Nytt storkjøkken Et av de meste brukte rommene i kirken har også fått en oppgradering. Det er bygget et nytt og flott kjøkken. Dette er en stor forandring fra den tidligere situasjonen. «Nå blir det et storkjøkken. Vi måtte velge om det skulle være et kjøkken der man bare kunne smøre smørbrød, eller et fullskala kjøkken som er underlagt oppsyn fra Mattilsynet», sier en fornøyd daglig leder. Hun forteller at de er helt avhengig av slike fasiliteter. Hver tirsdag mellom fire og fem serveres det middag. Det er et populært tilbud for barnefamilier som kanskje ikke har tid å lage middag selv. Konfirmantene som har samling på onsdager, får også middag. Utfordrende prosess «Over nyttår fikk vi beskjed at vi måtte tømme alle rommene for å gjøre klart for rehabiliteringen. Heldigvis fikk vi god hjelp. Nærmere tyve hjelpsomme personer møtte opp», forteller Pedersen. Parallelt med byggeprosessen har den daglige driften gått som normalt. Det har har blitt arrangert gudstjenester, bryllup og konfirmasjoner. Katrine Pedersen forteller at de var veldig spent på hvordan de skulle få gjennomført konfirmasjonene. Byggearbeiderne klarte å legge de nye flisene i menighetssalen i tide. Salen er et viktig rom for å kunne gjennomføre konfirmasjon. Kirkeverge Svein Inge Thorstvedt erkjenner at det har vært utfordring å drive vanlig menighetsarbeid i et byggeanlegg. Arbeidet og fremdriften har tatt lenger tid enn først antatt. «Under prosjektering og i arbeidsprosessen har det blitt avdekket flere svakheter, utbedrings -og endringsbehov som ikke var med i det opprinnelige anslaget. Dette var basert mer på nødvendige reparasjoner og mindre på nødvendige endringer». Ifølge Thorstvedt er dette ikke en uvanlig utvikling i prosjektene med bygg under rehabilitering. Dette er særlig vanlig når det går lang tid mellom tilstandsvurdering og prosjektstart. Han mener forholdet mellom nødvendige tiltak og de økonomiske rammene har vært utfordrende. Dette på grunn av at finansieringen til prosjektet har vært komplisert. «De som jobber med rehabiliteringen har vært flinke å ferdigstille slik at vi kan bruke de forskjellige områdene. Vi gleder oss masse over at ting skjer, at det blir fint og funksjonelt», sier Pedersen. Daglig leder Katrine Pedersen og kirkeverge Svein Inge Thorstvedt. Positive tilbakemeldinger Det er planlagt at arbeidet ferdigstilles i slutten av august. Tilbakemeldinger fra medlemmer i Hinna menighet tyder på at de er ivrig etter å ta i bruk kirkelokalene igjen. «Noen av tilbakemeldingene fra menigheten og folk i bydelen er at arbeidet har tatt litt lang tid. Ellers er folk positive når de ser hvor fint det blir. De gleder seg over ting som skjer», forteller Pedersen. Kirkevergen deler Pedersens oppfatning. «Hvis menigheten er fornøyd, er jeg fornøyd. Det går som regel litt tid etter ferdigstilling før man kan si at ting fungerer etter hensikten, men mye ser veldig bra ut», sier Svein Inge Thorstvedt. Tekst og foto: Jone Lindanger

6 1. september 2014 HINNAVIS 6 Møte med Synnøve Øglænd - en av de siste gjenlevende «hvite engler» fra fangelasarettet etter krigen Etter at Tyskland kapitulerte i 1945, ble fangene fra konsentrasjonsleirene frigitt. Mange av dem var så svake at det sto om livet. Dette gjaldt også de norske fangene fra Natzweiler-leiren ved Strasbourg. Disse var sendt fra Grini, og var såkalte Nacht und Nebel-fanger. De overlevende ble fraktet til Nord-Tyskland i første omgang for så å bli sendt til Sør-Sverige. Utdannelse Unge Synnøve Andersen fra Korgen på Helgeland hadde nettopp tatt husmorskolen, og flyttet så nedover til Trondheim for å få seg utdannelse som barnepleierske i Hun var 18 år, og skolen krevde at hun måtte ha fylt 21 år for å bli tatt inn som elev. Ettersom hun først var kommet til byen med enveisbillett, fikk hun prøve arbeidsmarkedet, som var åpent. Av tilbudene festet hun seg ved en hushjelpstilling ved en storgård på Munkvold utenfor Trondheim. Nazireir Etter kort tid i stillingen fant hun ut at arbeidsgiveren var nazist og gården et nazireir. Her ville hun ikke være, og sa opp etter først å ha konferert med faren på telefon. Nei, sa storbonden, det aksepterte han ikke. Så Synnøve fikk finne seg i å bli værende. Men så, etter å ha holdt ut til ut på vinteren, ringte hun hjem og klagde sin nød, hvorpå faren sendte henne billett hjem. Hun ba bonden om permisjon i en uke, og fikk det innvilget. Lettet dro hun hjemover vel vitende om at hun måtte komme seg vekk, noe faren skulle hjelpe henne med. Flukten over fjellet Faren hadde tatt kontakt med tre karer som skulle eskortere henne over Vallafjellet og inn i Sverige. Og det måtte gjøres raskt innen hun ble savnet på arbeidet sitt. Så bar det av sted i 24 kuldegrader på ski bare med det hun hadde på seg og litt niste. Det var ordnet med overnatting i en hytte de hadde fått til rådighet, og de støtte ikke på noen under overfarten. Det mest spennende punktet var passeringen av grensen. Gruppen skulle ta seg inn på en hytte på svensk side, men forsiktige som de var, torde de ikke ta inn; det kunne være en felle. Så de fortsatte videre inntil det plutselig sto to svenske soldater foran dem, og som smilende ønsket «välkomna till grannelandet»! Da Synnøve ikke kom tilbake på jobb etter permisjonen, ble familien meddelt at de ville bli tatt inn som gisler. Dermed ble også foreldrene og hennes tre søsken nødt til å flykte til Sverige. Hjemmet, som de forlot, ble konfiskert, så da krigen var over, hadde de ingenting å dra hjem til, så familien flyttet til Trondheim. Sykepleiertrening Etter den obligatoriske interneringen i Kjesäter, ble Synnøve sendt videre til kvinneforlegningen i Katrineholm, hvor hun blant annet arbeidet som hushjelp hos en norsk agronom. Etter et halvt år her, søkte hun seg til Eskilstuna hvor hun fikk jobbe som helsearbeider med fri kost og losji med litt lommepenger. Hun søkte seg inn på et sykepleierkurs med sikte på å utdanne seg til hjelpesøster. Gjennom den norske delegasjonen i Stockholm ble hun og fem andre norske kvinner kalt inn til Gottröra leir. Dette var en leir som utdannet polititropper, så de ble alle kledd opp i uniform. Utenom den rent helsefaglige delen, fikk hun spesialopplæring i våpen og kirurgi. Tjeneste Utdannelsen tok sju måneder, og ikke før var hun ferdig med den, så fikk hun telefon fra Evakueringskontoret om å melde seg til tjeneste i Helsingborg. Da var freden bare en måned unna. Der ble det gjort forberedelse i Ramlösa til mottak og pleie av norske, tidligere NNfanger som ble fraktet med de «hvite bussene» fra Nord-Tyskland, hvor de var blitt samlet opp fra forskjellige konsentrasjonsleirer. Og hvilket sjokk det var å møte disse syke, utarmede og halvdøde mennene, som ikke veide stort mer enn en tredel av normalvekt. Arbeidet ble fordelt mellom sykepleierne slik at de hver var ansvarlige for sine saler og rom, og varte fra klokken seks om morgenen til klokken ti om kvelden. Forholdene var ubeskrivelig dårlige, og pleierne ble massivt utsatt for sykdommer de tidligere fangene brakte med seg. Synnøve selv ble smittet av tuberkulose, noe som skulle prege helsen hennes senere i stor grad. Amors pil Så skjer det utrolige: midt opp i all elendigheten blir hun kjent med en tidligere natzweilerfange fra Stavanger, Tore Jacob Øglænd. Og han blir tydeligvis betatt, for da han skulle sendes hjem til Stavanger, overrakte han henne et gullkors som takknemlighetsgave for godt stell. Dette gjør inntrykk på denne unge hjelpesøsteren. Da hun etter et halvår var tilbake i Trondheim, fikk hun et brev fra Øglænd der han forteller at han vil komme på besøk til henne i Trondheim. Som sagt, så gjort; Øglænd fikk plass om bord i en frakteskute fra Stavanger og nordover, og på kaien sto Synnøve og tok imot en nå langt mer spretten kar enn den som hun tok avskjed med i Sverige, for han bykset over relingen og ned på kaien. Nåvel, besøket tok slutt, men før han dro tilbake til Stavanger, lovet han å komme tilbake til jul. Og da ville han ha et svar. Frierferden fikk en lykkelig utgang; han fikk Synnøves «ja», og hun dro til Stavanger for å giftes med denne målbevisste forretningsmannen. De fikk to barn og 48 gode år sammen til han ble syk og døde. Selv er hun åndsfrisk og klar, helsa er bra, og hun bor i hjemmet sitt på Hinna. Frem til i dag har hun holdt foredrag om sin historie og vist mange bilder. Synnøves 21 års fødselsdag. Tore Jacob Øglænd ved hennes side. Natzweilergruppe Synnøve Øglænd har slitt med svak helse i årene etter krigen. I 1988 ble hun med i den opprettede foreningen, «Skuggorna», som nestleder i 12 år. Her samlet de seg alle gjenlevende som arbeidet for å stelle natzweilerfanger, og som gjorde sin krigsinnsats i skyggen. I dag finnes det en støttegruppe, Nazweilergruppen, bestående av andre- og tredjegenerasjonsetterkommere etter NN-fanger. Mange leter etter historien til de som ikke kom hjem, - og det var 50%. Her i gruppen finner vi i dag Synnøves barnebarn, Tore André Øglænd, som i aktivt arbeid har ført denne støtten videre. Gruppen arrangerer seminarer og sammenkomster, samt reiser til Natzweiler-Struthof. Øglænd forteller at det skal være et stort jubileumsarrangement i Tyskland nå i september; en 70 års markering av utflyttingen av Som lykkelig nyforlovet. Natzweiler i 1944 da de allierte nådde frem til leiren, samt flyttingen av fangene til Dachau. Tekst og foto: Axel Helgeland Leversen Gamle foto: S. Øglænd Ved utdelingen av Norges Røde Kors diplom i 1988; her sammen med presidenten, Bjørn Egge.

7 1. september 2014 HINNAVIS 7 En meningsfull sommerferie Fiks Ferigge Ferie og ferieklubben har vokst seg til å bli et populært sommertilbud. Det har vært en spennende sommer for barn og unge. Det har gått 22 år siden nåværende kultursjef i Stavanger kommune, Rolf Norås, tok initiativet til å starte et ferietilbud for barn og ungdom. Den gang var han fritidssjef. Ideen kom etter en studietur til New York hvor han så tilbudene som barn og unge hadde i skolens sommerferie. Fiks Ferigge Ferie kan betraktes som en samlesekk for ulike fritidsaktiviteter i skolens sommerferie. Tanken bak tilbudet er at barn og ungdom skal oppleve noe spennende og meningsfullt i sommerferien. Elsie Frugård Steinsvik er til daglig senterleder ved Gausel bydelshus. Når andre planlegger hvor de skal dra på sommerferie, har hun allerede planene klart. I åtte uker er hun prosjektleder for ferieklubben, - det desidert største tilbudet innenfor Fiks Ferigge Ferie. «Ferieklubben er et tilbud for barn og ungdom mellom seks og12 år. Det skal være en heseblesende uke hvor de får oppleve mye forskjellig. Ferieklubben er ikke ment å være en oppbevaringsplass», forteller Steinsvik. Et tilbud for alle Hver uke i sommer har det vært arrangert ferieklubb på forskjellige baser i ulike bydeler. Ved å ha tilbudet spredt rundt i bydelene, er ferieklubben mer tilgjengelig. Gausel bydelshus har vært åpent i hele juli. Det har også vært tilbud på Madla, Tasta og Storhaug. «Uke 27 var den mest hektiske uken. Da var det rundt 300 unger som deltok på ferieklubben. I år har vi blant annet hatt kunstskole en gang i uken her på Gausel bydelshus», forteller Steinsvik. Aktivitetene som tilbys er mange: det finnes noe for de fleste. Ferieklubben har blant annet besøkt fritidsgården på Gausel, Vitengården, vært på Lundsvågen og Langøy. Deltakerne har også vært på ulike museumsbesøk. Det har i tillegg vært arrangert luksusdag som blant annet innebærer kinobesøk og bading på Gamlingen. Foruten ferieklubben har Fiks Ferigge Ferie mange andre spennende aktiviteter i sommerferien. De samarbeider også med eksterne aktører. Her tilbys aktiviteter som golf, seiling og riding. «Vi står for påmelding og det merkantile, men de står for det faglige innholdet. Dette er en fin måte for barn og unge å prøve nye aktiviteter. Organisasjonene, som er en del av Fiks Ferigge Ferie, får vist seg frem. Det øker muligheten for rekruttering av nye medlemmer som deltar på tilbudet». En travel og spennende uke med ferieklubb avsluttes med det store høydepunktet: Alle som deltar, får være med til Kongeparken. Behov for ferieklubb I 2013 deltok 1100 barn og unge på de forskjellige aktivitetene i regi av Fiks Ferigge Ferie. Elsie Steinsvik i ferieklubben forteller at interessen er stor. Alle som søker om å delta, får plass. Gruppene blir utvidet dersom det er flere søkere enn først antatt. Det har vært fulle uker hele tiden, bortsett fra uke 33. Dette på grunn av at noen skoler begynner tidligere enn andre. På grunn av den lange skoleferien på åtte uker er det et klart behov for tilbudet. «Det er ikke til å underslå at tilsynsbehovet veier tyngst. Når det er åtte uker fri og foreldrene kanskje bare har 3-4 uker sommerferie, vil det ikke gå opp. I tillegg er SFO stengt. Ikke alle har et nettverk med for eksempel besteforeldre å støtte seg på», forteller Steinsvik. I år har Fiks Ferigge Ferie fått tilført fattigdomsmidler gjennom Stavanger kommune. Disse midlene har gjort det mulig å dele ut 100 gratisplasser til sommertilbudet. Fordelingen av disse plassene har foregått i samarbeid med skolenes SFO og har vært på et lavterskeltilbud. «Det er ikke tatt ut noen likningsattester når disse gratisplassene skulle fordeles. Det var ikke ment å være et tilbud for Her er Camilla, Kari, Irene og Fanny fullt opptatt på kunstkurs - med Elsie Frugård Steinsvik i bakgrunnen. Elsie viser fornøyd frem et fiks ferdig elevkunstverk. spesielt vanskelig familier, men et tilbud for alle. Derfor kan det virke litt diskriminerende at ferieklubben koster 1600 kroner for en uke». Tidligere fantes det også små ferieklubber før Fiks Ferigge Ferie så dagens lys for 22 år siden. Situasjonen endret seg, og på grunn av at SFO stengte i juli, bestemte politikerne at det skulle være åpne ferieklubber i skolens sommerferie. I rådmannens vurdering av fjorårets Fiks Ferigge Ferie vektlegges blant annet viktigheten av at alle barnegrupper i Stavanger kommune skal, uavhengig av sosioøkonomisk tilhørighet, etnisk bakgrunn eller bosted, føle seg inkludert i kommunens ferietilbud. «For mange er dette den eneste sommerferien de har. Det er ikke noe kjekt å komme tilbake på skolen og fortelle at de ikke har gjort noe, eller vært noen plass. Vi har også veldig stor deltakelse blant innvandrerbarn i ferieklubben. Det er jo skikkelig integrering, og det er kjempe kjekt», sier Steinsvik. Unikt konsept Elsie Steinsvik forteller at Fiks Ferigge Ferie er en merkevare som er utviklet gjennom 22 år. Rolf Norås som startet det hele, laget også logoen med fjellreven «Fiks». Mas-koten brukes på alt materiell, og i markedsføringen av sommertilbudet. Fiks Ferigge Ferie er et unikt konsept, og har vekket interesse fra andre kommuner, også på landsbasis. Det finnes kanskje etablerte ferieklubber, men det er ikke organisert som et felles tilbud med en mangfoldig helhet. Gjennomføringen av ferieklubben krever mye logistikk og kreativitet. Med seg på laget har Steinsvik ungdommer som har dette som en sommerjobb. Noen av dem er med for sjette sommeren på rad. Normen er at en leder har ansvar for ni barn, mens enkelte barn har egen leder av ulike årsaker. «Det er veldig populært å jobbe i Fiks Ferigge Ferie, en kjekk sommerjobb. De er veldig flinke og er motoren», forteller Elsie Steinsvik. Selv har Steinsvik vært med fra starten av. Med unntak av et friår i fjor har hun arbeidet med ferieklubben i 21 år. «Det er travelt, men det er et veldig meningsfullt arbeid å være ansvarlig for planlegging og gjennomføring av ferieklubben. Jeg kunne ikke gjort dette hele året. Etter åtte uker er jeg ganske «pést». Det er et stort ansvar å passe på så mange barn, men - bank i bordet; vi har ikke hatt bruk for så mye som en plasterlapp til nå». Tekst og foto: Jone Lindanger

8 1. september 2014 HINNAVIS 8 Nordkapp - Lindesnes på 20 dager sommeren 2014 Dette er beretningen om de seks sykkelfrelste, relativt voksne guttene fra Hinna og Ganddal som bestemte seg for å sykle Norge på langs for å oppleve naturen på nært hold. Petter Vågane, Hinna, utvilsomt kaptein på laget og selvutnevnt «egg-og-bacon-chef». Torbjørn Opsahl, Hinna, logistikk manager og gjengens «allviter og havregrøtspesialist». Thomas Trandem, Hinna, junior og altmuligassistent og ivrig «sykkelpusser/-smører». Per Ivar Hansen, Ganddal, senior, historiemaker og «selvutnevnt ungdomsleder». Arve Oftedal, Ganddal, sjefs-reparatør og mannen som hadde med «alt de andre manglet». Petter Reed, Ganddal, etappeplanlegger og campingplasspesialist «uteligger». Ulf Schjølberg, Hinna, kun bobil-jockey, hobbyskribent og «sjefskokk». Denne gjengen ankom det «forjettede og skammelig inngjerdete», Nordkappunktet sent på kvelden 29. juni, fant en liten avkjøring cirka 1,5 kilometer fra den, for allmennheten, stengte natur-/turistperle hvor vi parkerte og slo oss til ro for kvelden. Ro ble det lite av før natten hadde nærmet seg klokken tre, halv fire, fordi de «kommersielle eiere» av Nordkapp selger midnattssolen med den største selvfølgelighet hele natten gjennom. Trafikken av utallige busser og biler til og fra stilnet endelig av, og vi fikk litt søvn. Også vi fikk bilder av Nordkapp-midnattsolen fra vårt ståsted, og kunne derfor relativt fornøyd sykle inn på selve platåpunktet neste formiddag for å dokumentere vårt startpunkt under globusmonumentet. Første dag Etter å ha skuet ut over Ishavet mot nord, og avbildet Norges egentlige nordligste punkt, Knivskjelodden, startet pedaltråkkingen sørover mot Lindesnes. Først passerer man et måneliknende landskap over Magerøya, så gjennom noen idylliske bukter med bebyggelse, før man dukker ned i den lange og dype undersjøiske Nordkapptunellen, 6,8 km under Magerøysundet. Den første virkelige styrkeprøven ble oppstigningen av de 212 dybdemeterne fra bunnen og opp på fastlandet, til kysten av den vide Porsangerfjorden. Første dag var unnagjort da vi nådde Olderfjord etter 13 mil på sykkelsetet. Tilskuere til denne forløperen for Arctic Race var veldig få - bortsett fra reinsdyr. Halvveis inne i fjorden måtte vi stoppe helt opp fordi vi tenkte at reinflokken nok hadde retten på sin side når de ønsket å krysse veien. Milene gikk jevnt unna på denne første dagen, og vi følte oss tilfreds. For oss amatører er det likevel ikke å komme fra at kroppens ømmeste område denne kvelden er der vi er «høyest når vi plukker bær». Andre dag Etter at syklistene under frokosten hadde gjort så godt de kunne med og psyke seg selv ut om hvor forferdelig slitsom brattbakkene opp gjennom Olderfjorddalen til Hatter vil bli, viste de seg som jevne og greie motbakker, som faktisk styrket selvtilliten. Stopp og lunsj på Skaidi gav nye krefter til å ta fatt på Sennalandet. På denne vidda er det lett å bli litt lurt; hver gang man tror man er på toppen, viser det seg at veien nærmest fortsetter inn i himmelen - langt, langt der fremme. Når høyeste punkt er nådd, kun ca. 400 meter over havet, går det raskt nedover gjennom Stokkedalen mot Alta. Sennalandet ble en flott opplevelse, lettskyet og nesten vindstille. Vi gikk tom for vei-nistemat, men en reineier reddet oss med litt tørka reinsdyrkjøtt. Fra Alta mot Talvik var det bygget ny flott vei, men syklister ble henvist til den gamle veien - uten at det slet på humøret - selv etter 170 km. Tredje dag Vi startet turen fra Talvik i strålende sol. Langs sjøen så vi nedlagte fiskehjeller, reinsdyr og sametelt med suvenirsalg. Langfjorden framstår nesten som en frodig vestlandsfjord, så det er tydelig at vi allerede nå er ute av den arktiske sonen, - før vi har forlatt vårt nordligste fylke. I Burfjord ventet «følge-bobilen» og «kokken» med en deilig varm lunsj - før turen gikk over Kvænangsfjellet. Bratt opp, men egentlig ikke særlig høyt på toppen, ca. 400 m, mens omkringliggende topper strekker seg godt over 1000 m. Når man setter seg på kafeen på toppen med en kopp kaffe og ser ut Kvænangen, ja - helt ut til Lopphavet, da forstår man hvorfor dette stedet er så værhardt og utsatt for hyppige vinterstenginger. Campingplassen vi hadde planlagt å overnatte på i Nordreisa, viste seg å være nedlagt. Turen ble derfor avkortet med cirka en mil, og Sandnes camping ble et ypperlig sted både for klesvask, nydelig spagetti Carbonara (med rødvin) og «flyndring» nede på stranden. Petter R. klarte visstnok hele 16 «hopp». Fjerde dag Dagen i dag startet med litt lavt skydekke, og sikkert så mye som 35 regndråper før frokost. Været lettet betydelig utover dagen og endte i strålende sol i Tromsø. Etter en stigning på 239 m etter Sørkjosen, får man først Blåtinden på Uløya med flere isbreer i syne, og tenker, er dette Lyngsalpene? Men nei, det er det ikke. Først etter ytterligere noen mil sørvestover langs Rotsundet - hvor vi ser over til det Sykkelgjengen klar til start fra Nordkapp. Lyngsalpene. gamle handelsstedet Havnnes - der det engang satt en mektig «Nesse-konge», åpner terrenget seg, og de majestetiske Lyngsalpene ligger der, fortsatt med litt skyer rundt toppene. Så bærer det sørover langs Lyngen mot Olderdalen for å ta vår første fergetur over til Lyngseidet. Også på vestsiden av fjorden er Lyngsalpene et fantastisk syn som dominerer turen selv gjennom Kjosen - fram til neste ferge over Ullsfjorden fra Svensby til Breivikeidet. Når vi nå nærmer oss Tromsø, blir biltrafikken for første gang på turen litt sjenerende for oss. Ankomsten til Tromsø camping like ved Ishavskatedralen gikk likevel uten uhell. Femte dag Vi startet fra «Nordens Paris» i duskregn og gråvær. Nå fikk vi endelig anledning til å teste regntøyet som vi har fraktet med oss helt fra Rogaland. Kvaløya ble unnagjort med skydekket liggende like over sykkelnavet. Vi ankom fergeleiet, Brensholmen, ved navngjetne, Sommarøy, mens skydekket letnet, og spiste lunsj mens vi ventet på fergeavgang til Botnhamn på Senja. Idet vi ankom Senja, brøyt solen gjennom skydekket og presenterte den ville og vakre naturen på Norges nest største øy. Dette må være det aller ypperste vårt fedreland kan by på. For eksempel Melfjorden med fjellpartiet, Hesten, Nondagstinden og Kongan. Vi opplevde også det rike fuglelivet - som toppet seg med en stor fiskeørn som lettet i vannkanten like ved der vi passerte. Hva er vel da mer riktig enn at «kokken» sto for finalen med grillet laks til sultne mager, mens solen ennå står høyt på himmelen over Ballesvikmyran midt mellom Hamn og Gryllefjord?

9 1. september 2014 HINNAVIS 9 Sjette dag Dette var dagen da vi syklet fra Ballesvikmyran før frokost, siste del av gårsdagens etappe, for så å spise en god ferje-køfrokost, egg og bacon, på fergekaia i Gryllefjord. Deretter ble det «ferge-cruise» i strålende solskinn med M/F «Skutvik» mellom Gryllefjord og Andenes. Turen ble benyttet til både soling og soving. Noen speidet også utålmodig etter å se en hval eller to, men vi ble snytt for «hvalsafarien». Mellom Andenes og Melbu var det antatt å være 140 km. Her hadde det sneket seg inn en feil i planleggingen; etappen viste seg å være på hele 158 km. Dette affiserte ikke denne gjengen; humøret var fortsatt på topp ved ankomst. Kanskje fordi det var bortimot flatt hele veien. De høyeste toppene var nok: Andøy, Sortland og Hadsel-bruene. Naturen i Vesterålen er særpreget med skifte mellom de flate myrene på Andøya og den lille delen av Hinnøya vi passerte over, de bratte skrentene og med enorme kritthvite strender, til den typiske nordnorske kystnatur med fjord og sund sørover mot Hadseløya og Melbu. På Stokmarknes passerer man dessuten verdenes eneste hurtigrutemuseum. Her er hele hurtigruteskipet, «Finmarken» satt på land som monument og museum. Richard Width hadde nok blitt stolt. I den blå byen, ja, den er virkelig det, - malt i alle blåfargens nyanser, Sortland tok vi avskjed med Per Ivar. Svært vemodig at ekspedisjonens «voksne» medlem takket av. Dette var planlagt; «senior» skulle videre på ferie i Vesterålen. Dagens camping ble på moloen til Melbu båtforening; den merkeligste overnattingsplass til nå, men med fantastisk utsikt mot Lofotveggen og til neste ferge mellom Melbu og Fiskebøl. Sjuende dag Vi embarkerer Fiskebøl-fergen kl. 0750, og går i land i Lofoten 25 minutter senere. Så har vi 170 km med det som mange mener er «indrefileten» i norsk natur foran oss, før vi når Moskenes - nesten ytterst på Moskenesøy. Bare fiskeværet med det onomatopoetiske navnet, Å, ligger et par kilometer lengre vest på øya. Etter et fotostopp i Svolvær hvor Svolværgeita skotter ned på oss med hodet litt på skakke, blir det Kabelvåg, Lofotkatedralen (visstnok Norges største trekirke), Ørsvåg, Vågakallen og Rørvika - med den mest innbydende badestrand man kan tenke seg. Deretter fortsetter vi over Gimsøya til Vestvågøy, og på smale veier på sørøstsiden av Lofotveggen i varmen. Heldigvis har vi vinden i ryggen fram til Leknes, hvor lunsjen ventet. Det gjensto fortsatt over 60 kilometer før vi kunne falle til ro. For det meste gikk ferden på E10 med en undersjøisk tunnel, under Napp Straumen, og mange bruer som binder Lofoten sammen. I kveldingen ankom vi Moskenes camping, som lå ute på en berghylle hvor man kunne hoppet 50 meter rett ned i Vestfjorden; et spesielt sted. Åttende dag Dagen startet med en søvnig fergetur over Vestfjorden. Fra dekket så vi Mosken, Værøy og Røst «synke i havet». Alvoret startet først i Bodø i 28 grader og endte opp ved Kjemling Straumen etter kun 64 km (?) i tropevarme. På denne korteste etappen til nå, fergeturen fratrukket, passerte vi den sagnomspunne Saltstraumen, og «svettet» oss sørover i varierende kystnatur. I dag har vi også fått inn på laget erstatteren for Per Ivar, nemlig Thomas. Han har tidligere syklet Nordkapp- Bodø, og skal nå fullføre Norge på langs. Niende dag I dag har vi sett begynnelsen på hva den nasjonale sykkelveien langs Nordlands-kysten har å by på. Fjord og sund med lune havner mellom høye fjell. Bygder med flotte gårder som slett ikke ser ut til å være nedlagt. Hele tre fergeturer ble det i dag, og selvsagt med utsikten over mot Svartisen i det fjerne. Den ligger mektig - øst for oss - mens vi triller 120 km fram mot Ørnes og ender dagen på Polar Camping i Kilboghamn. Siste fergestrekninga, Jektvik Kilboghamn, brakte oss ut av midnattssolens land siden vi passerte Polarsirkelen. Polar Camping hadde kafé med storskjerm-tv, og de fotballinteresserte av oss kunne bivåne Tysklands lek med Brasil i VM. Tiende dag Vi kan nesten ikke tro det, - vi er på Helgeland, men det kjennes mer som Swaziland; temperaturen har vist langt over 30 grader langs veien på hele etappen. Underveis skuer vi mot Lurøy, Træna og Lovunden i vest. Så passeres Dønna og Sandnessjøen, og De syv søstre ser litt annerledes ut på nært hold enn den kjente markante silhuetten - sett fra skipsleden. Vi passerer Alstadhaug, og er i hjertet av Petter Dass sitt rike da vi ankrer opp på Offersøy Camping etter sju timer på setet og 164 km. Ellevte dag Dagens etappe startet igjen i strålende solskinn fra Offersøy. Første del går kun til fergeleiet på det gamle handelstedet, Tjøtta, fulgt av en 50 minutters fergetur. Deretter ble det et kort legg før vi kom til Andalsvågen fergeleie. Her lå fjorden innbydende, og vannet var glassklart. Petter V, Torbjørn og Ulf så dette så fristende at klærne ble kastet, og vi kastet oss ut i det våte element. En relativt kjølig, men utrolig friskt dukkert. Vi har nå passert «øyhoppingsparadiset» i nord, og etter debarkering fra dagens siste ferge på Holm, krysset vi inn i Trøndelag. Naturen rundt oss er nå gått over til duvende åser med store gårder. Dagens etappe ender på Høylandet etter 174 km. Flåt Camping var innbydende, parkering under kjempestore bjørketrær og verten gjestfri, men uten varmtvann i dusjen, hvilket tydeligvis er vanlig standard på norske campingplasser i år 2014! I dag var ikke bobilsjåføren den eneste som ventet på «målgang», - også et britisk par, som har fulgt samme rute som oss i flere dager, kom bort og meldte fra at de fem syklistene nå nærmet seg Flåt. Tolvte dag Denne dagen ble preget av at vi ble fortalt at campingmuligheten langs Verrastranda, planlagt rute, var minimal. Ruten ble derfor lagt om ved Beitstad og turen gikk via Steinkjer til Inderøy. Før det trillet vi fram langs lakseelva, Namsen, mot Namsos og Namdalseid. Også denne dagen ble preget av meget sterk varme, men naturens eget avkjølings-system, en kraftig tordenbyge kjølte ned syklistene ved Steinkjer. En ellers stødig bobilnavigatør klarte dessuten å lete etter rett campingplass, Breivik, på feil bygdevei, slik at syklistene faktisk var på plass før bobilen! Alt endte godt til slutt; det ble både middagsmat og klesvask, - dertil var Breivika camping enestående. Her kunne man dusje i varmt vann, til og med uten å stappe tikroninger på en blinkende dings på veggen. Fortsettes neste side Bla om -> Oppover går det trådt i tropevarme og hårnålssvinger.

10 1. september 2014 HINNAVIS 10 Trettende dag Dagens ritt over Fosenhalvøya ble litt berg-og-dalbane-liknende, opp og ned bakker hele veien. Sovende sauer i veien kunne skapt farlige situasjoner siden de var vanskelig å få øye på i varmedisen. Lunsjstoppet i dag var i Leksvik, og for andre gang på turen var reisekjøkkenet vårt parkert på en molo i en småbåthavn. Et varmt måltid, med utsikt over den stille og speilblanke Trondheimsfjorden, gav nye krefter. Deretter gikk turen til vår planlagte siste fergetur fra Rørvik i Stadsbygd til Flakk under Gråkallen ved Trondheim. Tiden for relativ fredelig landeveissykling ble avsluttet ved Bruvollkrysset på Klett. Nå er det E6 over Dovre, dessverre. Tordenbyger gikk stadig over «indre trønderlaget», men ingen berørte oss på annen måte enn at vi hørte bulderet, og vi ankom Lundamo Camping uten å bli truffet av en eneste regndråpe. 151 km ble notert. Fjortende dag Allerede ved middagen i går kveld, men spesielt under frokosten i dag, prøvde de etterhvert erfarne sykkelfjellklatrerne og psyke seg selv ut nok en gang - med utsagn om utrolig bratte motbakker opp over Berkåk, Oppdal og gjennom Drivdalen mot 1000 metersmerket på Dovre. Et forsøk på et beroligende utsagn som at «veien er jo forbedret og ikke spesielt bratt» så ut til å gå alle hus forbi. For første gang på turen kunne jeg som ikke-syklist merke en litt negativ stemning. Dette ble heldigvis igjen snudd tilbake til fleip, smil og latter da den store klatringen fra 100 til vel 1000 meter var unnagjort. Etter sju timer og fire minutter på 140 km fram til Hagesæter Camping på Dovre, var tonen blant sykkelgjengen snudd til: «Pytt, dette var jo ingenting, - vi tar den om igjen i morgen»... Denne kvelden ble det VMfinale, noen heier på Tyskland, mens andre roper på Messi (Argentina). Kjekt å sitte sammen med mange fotballinteresserte, - selvsagt en stor del tyskere - å se det på storskjerm. Femtende dag Denne sykkelgjengen er nå blitt godt vant til å sykle i nesten tropevarme og sol. Derfor ble planlagt rute over Valdresflya skrotet på grunn av mulighet for vind og regn, og kanskje kjøligere enn 20 grader. Så etter en fin tur over Dovre, «Pittstop» på Dombås og lunsjstopp på Otta, ble det fortsatt E6-kjøring gjennom Gudbrandsdalen til Elstad Camping ved Lågens bredde - rett sør for Ringebu. Naturopplevelsen her blir stekt preget av E6, som noen steder er mer som kjerrevei til setra. Det blir viktigere å unngå å bli nedkjørt enn å se på omgivelsene. Sekstende dag Endelig kom vi til det sentrale Østlandet, der det etter sigende nesten aldri regner om sommeren. Dette stemte ikke i dag. Vi fikk mye regn, - så på kvelden måtte alt henges ut til tørk. Ingen sure miner av den grunn. Fra Ringebu ned til Lillehammer syklet vi på mindre trafikkerte veier på vestsiden av Lågen og deretter til Vingrom, og over Kråkhaugkampen, hvor bakkene virkelig var bratte - helt til vi kunne trille nedover mot Dokka. Her ble vi anbefalt Langstrand Camping på østre side av Randsfjorden som beste overnattingsalternativ. Den nye planen om å sykle vestsiden av Randsfjorden måtte nå revideres. Syttende dag Ja, nå går det unna på mange måter. Våre faste rutiner hver dag er ikke noe man tuller med. Fylle opp flasker med energidrikk, smøre skiver og olje kjede og tannhjul er ting vi må få på plass før vi starter hver morgen. Etter samtale med campingplasseieren på det tidligere hovet, Langstrand, ble vi gjort oppmerksom på en ferge fra Horn til Tangen over Randsfjorden, derfor går dagens etappe på østsiden til ferjeleiet Horn. Nok en fergetur på en «miniferge» ble logget inn, kort men koselig. Fra Tangen går det sørover til Jevnaker og videre vestover til Hønefoss, hvor Ulf har en varm lunsj klar. Som vanlig en god smaksopplevelse. Deretter vestsiden av Tyrifjorden til Vikersund, hvor vi ble vitne til turens første trafikkuhell. Heldigvis så det ut til at det gikk relativt godt med de impliserte. Vi beskuet «monsterbakken» fra veikanten, og fortsatte til Hokksund Camping. Det ble litt over seks timer på sykkelsetet og 135 km. Attende dag Vi startet fra Hokksund via gamle hovedveien til Kongsbergtraktene. Thomas syntes det var kjekt å sykle på mindre veier som ble brukt til bilkjøring i hans barndom. Videre over Meheia til Notodden i nok en berg-og-dalbane-natur Pit-stop med forfriskning og rast. Endelig ved reisens mål, Lindesnes - trøtte og lykkelige. til lunsjstopp på Gvarv, - utenfor idrettsplassen som hadde en gressmatte de fleste eliteserielag ville blitt misunnelig på. Vi syklet på idylliske veier på sørsiden av Seljordsvatnet, men «Seljord-Nessie» var ikke å se. Natten tilbringes som eneste gjester på en nylig «gjenoppstått» campingplass ved Kviteseidvannet. Etter noen regnbyger blir det igjen klessnorer og klestørk. Her er det heldigvis ingen naboer som blir sjenert av «taterleiren» vår. I dag ble det 140 km. Humøret i gjengen har vært en klar suksessfaktor hele veien, i dag er det veldig opprømt, «vi klarte det»-smilet sitter løst. Nittende dag Dagens etappe startet i nydelig sommervær i Kviteseid. Etter frisk klatring opp hårnålsvingene over til Vrådal, holdt syklistene godt tempo på slette og rette veier mot Åmli. Her spiste vi Ulf sin siste varmlunsj på denne turen. Etter en kort horisontal hvil blir kursen satt mot Evje, hvor tripptelleren viser 154 km, når vi parkerer syklene på Odden Camping. Sykkelturens siste kveld ble markert med en omfattende og herlig middag med dessert. Tjuende dag Syklistene viste i dag alle tegn på at dette var den siste etappen. Tempoet var høyt for å komme frem til endepunktet til «avtalt» tid. Nedover mot Vigeland - og på Spangereid sto det familiemedlemmer med flagg, og heiaropene gjallet. Farten økte jo nærmere vi kom målet. Ingen lunsjstopp i dag, - kun et kort stopp hos bakeren på Vigeland for å fylle på litt energi for de gjenstående kilometerne til Lindesnes, som vi ønsket å gjennomføre med kraft og stolthet. De bratte kneikene fram mot Lindesnes tok vi derfor med et glis, og fyret møtte oss «smilende» i sol og lett bris. Nå ble det familie og venner med klemmer, gratulasjoner og glede. Blitslampene blinket i takt med sollyset, som reflekterte fra Nordsjøen. Innrullingen i den eksklusive Nordkapp - Lindesnes klubben skjedde hos fyrmesteren på Lindesnes. Denne klubben øker med ca.100 personer i året. Klubben er fortsatt eksklusiv, de første registrerte seg for bare fem år siden. Tekst og foto: Ulf Schjølberg

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Etter et kort stopp på Kvitsøy, gikk ferden videre til Skudeneshavn. Her er vi nesten ved fergeleiet i Skudeneshavn.

Etter et kort stopp på Kvitsøy, gikk ferden videre til Skudeneshavn. Her er vi nesten ved fergeleiet i Skudeneshavn. Torsdag 9.6.11 Avreise fra Sandvedbøen kl 1005, vi hadde overnattet på Gilje. Før avreise var Wenche på Mammografi i Stavanger og Vidar hos Hurtigruta Carglass på Forus for å fikse steinsprut i frontruta.

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK BRYNJÅ APRIL 2014 Hei alle sammen! Takk til alle som deltok på påskefrokosten. Både små og store setter stor pris på at dere tar dere tid til å spise sammen med oss. April har vært

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JUNI 2012 Hei alle sammen! Da har vi på Sølje hatt enda en fin måned sammen med mange gode og positive opplevelser sammen. Vi har vært veldig mye ute og kost oss i det nydelige

Detaljer

IAESTE traineerapport. Even Søegaard Røst Serabu, Sierra Leone

IAESTE traineerapport. Even Søegaard Røst Serabu, Sierra Leone IAESTE traineerapport Even Søegaard Røst Serabu, Sierra Leone Høsten 2012 Turen min begynte på Gardermoen i slutten av august med kurs for Sierra Leone. Billigste billett var med Brussels air via Brussel

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

TUR TIL PARGA I HELLAS FRA 12. TIL 26. JUNI 2007

TUR TIL PARGA I HELLAS FRA 12. TIL 26. JUNI 2007 TUR TIL PARGA I HELLAS FRA 12. TIL 26. JUNI 2007 Vi hadde bestilt på Hotel Alexandra via Ving. Vi skulle reise fra Gardermoen og parkere bilen på Dalen Parkering. Kvelden før vi reiste fikk jeg en urinveisinfeksjon.

Detaljer

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør «Det var en gang en som bygde en campingbil» Slik startet dette eventyret som i dag heter Norsk Bobilforening. Det er i år 30 år siden foreningen ble stiftet.

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Tur med hurtigruten sommeren 2006

Tur med hurtigruten sommeren 2006 Tur med hurtigruten sommeren 2006 Nok en gang har vi bevilget oss den luksus det er å ta en rundtur med Hurtigruten. Denne gangen fra Trondheim til Kirkenes og tilbake til Trondheim. Været var ikke helt

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 8

Glenn Ringtved Dreamteam 8 Glenn Ringtved Dreamteam 8 Fotball, svette og tårer Oversatt av Christina Revold Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag

Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag Hadde tenkt å skrive enda en vellykket tur men nå er det blitt en selvfølge at HFH arrangerer vellykkede turer, og hva er bedre enn det. Helgen 27-29 august bar det

Detaljer

Fasit til lytteøvelsene i kapittel 12

Fasit til lytteøvelsene i kapittel 12 Fasit til lytteøvelsene i kapittel 12 Kapittel 12, oppgave 1. Diktat. Skriv setningene du hører. Jan og Åse har giftet seg. Jans mor og søster har kommet helt fra Polen, og nå er det fest i Furulia. Det

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, SEPTEMBER, 2016. Hei alle sammen, og tusen takk for en travel, men samtidig veldig flott måned hvor vi har blitt bedre kjent med våre nye barn, delt erfaringer og utforsket

Detaljer

Moldova besøk september 2015

Moldova besøk september 2015 Moldova besøk september 2015 Lørdag 3. september var åpningsdatoen for vårt etterlengtede hjem for barna våre i Belt. Vi ankom Moldova sent torsdag kveld og ble kjørt fra flyplassen av Pedro fra Bethany

Detaljer

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå Benedicte Meyer Kroneberg Hvis noen ser meg nå I Etter treningen står de og grer håret og speiler seg i hvert sitt speil, grer med høyre hånd begge to, i takt som de pleier. Det er en lek. Hvis noen kommer

Detaljer

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi r kan du Lære DAL iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi m Landskap andsiap - r */ (. 4-4, - Hva ser du på tegningen? Hvordan ser naturen ut der du bor? står på neset og drikker vann? våkne. Et

Detaljer

DAG 1 GUDBRANDSDALEN STEINKJER

DAG 1 GUDBRANDSDALEN STEINKJER turen 2009 John og Tone, Vivian og Lasse hadde bestemt seg denne sommeren til en tur nordover langs riksvei 17. Vi la i vei fra Lillehammer i øsende regnvær og møtte John og Tone på Tretten. Vi hadde nyinnkjøpt

Detaljer

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre)

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre) Malta uke 3 Så var vi alt på den siste uken, på tirsdagen arrangerte vi en «Beauty dag» på saura home. Vi Vasket hendene og masserte inn med fuktighets krem og lakkerte neglene deres. Det var mange som

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Da var det klart for nyhetsbrevet for Juni. Også denne måneden er det mange ting som har skjedd. Her blir det aldri kjedelig «A» og «R». Jeg fikk telefon fra ex

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Jeg heter januar og jeg er svært til kar, og kommer jeg så må du ikke gå med nesa bar. Men gaver kan jeg gi hvis du vil stå på ski så strør jeg snø på vei og sti -

Detaljer

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013 Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013 Hei, alle sammen. November var en veldig produktiv og fin måned. Vi fikk ommøblert på avdelingen på planleggingsdag, kjøpt inn nye leker og utstyr, og gjort

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PERLÅ FEBRUAR2012 Hei Da var snøen og isen som preget mye av de siste ukene borte, og en liten følelse av vår er i luften. Februar måned er jo en kort måned, og det har vi også

Detaljer

Vi på Morgengry ønsker store og små et godt nytt år! Tema for desember måneden var advent og jul. Barna lærte litt mer om hva jul inneholder og

Vi på Morgengry ønsker store og små et godt nytt år! Tema for desember måneden var advent og jul. Barna lærte litt mer om hva jul inneholder og MORGENGRY POSTEN! Nr.1 januar 2012. MÅNEDSBREV FOR JANUAR Vi på Morgengry ønsker store og små et godt nytt år! Månedsbrev: Hva skjedde i desember? Tema for desember måneden var advent og jul. Barna lærte

Detaljer

Eldres Aktivitetsuke

Eldres Aktivitetsuke Eldres Aktivitetsuke Hjertelig velkommen til ei uke med rekreasjon: fine naturopplevelser, nye bekjentskaper, hobbyaktiviteter, velvære og moro. Velkommen til ei uke på Nordnorsk Pensjonistskole der du

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, AUGUST 2013. Hei alle sammen og velkommen til nytt barnehage år på Sølje! Vi håper dere alle har hatt en flott sommer og kost dere med de søte små. For oss på Sølje var det

Detaljer

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Lørdag den 21. februar reiste vi sammen med fire andre fra helsefagarbeider klassen til Malta. Der skulle vi være i tre uker gjennom utvekslingsprogrammet Erasmus+.

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE MAI 2011 Hei alle sammen! Så er mai måned også forbi og sommeren er ikke langt borte. I mai måned har vi holdt på med 17.mai aktiviteter og hatt fokus på fargene rødt, hvitt

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet oktober 2014

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet oktober 2014 PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK Sverdet oktober 2014 Heisann! November er også fløyet forbi, og plutselig så var desember og juletiden over oss igjen. Utrolig hvor fort det går. Vi har fått gjort masse spennende

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015.

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. Hver avdeling har valgt sitt land og laget et fabeldyr som barna har funnet navn til og laget en fabel om. «En vennskapsreise, - fra Norge til Kina og Libanon

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

GRØNNPOSTEN AUGUST SEPTEMBER 2014

GRØNNPOSTEN AUGUST SEPTEMBER 2014 GRØNNPOSTEN AUGUST SEPTEMBER 2014 Velkommen til et nytt barnehageår hos oss på Grønn! Så var vi i gang med et nytt barnehageår! Kjekt å treffe «gamle» og «nye» barn og foreldre! Det er hele 9 nye barn

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE APRIL 2011 Hei alle sammen! Så er det tid for månedens pedagogiske tilbakeblikk og barna har blitt enda en måned større og flinkere. Det skjer mange forandringer når det går

Detaljer

Vi nyter våren og er mye ute om dagen. Her er et tilbakeblikk på hva som har foregått på sirkelen i April

Vi nyter våren og er mye ute om dagen. Her er et tilbakeblikk på hva som har foregått på sirkelen i April MAI NYTT FOR SIRKELEN Vi nyter våren og er mye ute om dagen. Her er et tilbakeblikk på hva som har foregått på sirkelen i April TILBAKEBLIKK TUR Skoggruppen: Vi har avsluttet bæsje prosjektet. Vi har vært

Detaljer

1. Byen. Pappa og jeg kom i går, og i dag hadde vi sløvet rundt i byen, besøkt noen kirker og museer, sittet på kafeer og stukket innom

1. Byen. Pappa og jeg kom i går, og i dag hadde vi sløvet rundt i byen, besøkt noen kirker og museer, sittet på kafeer og stukket innom 1. Byen Jeg la hodet bakover. Rustbrune jernbjelker strakte seg over meg, på kryss og tvers i lag på lag. Jeg bøyde meg enda litt lenger, det knakte i nakken. Var det toppen, langt der oppe? Jeg mistet

Detaljer

PÅSKEMORGEN GUDSTJENESTE OPPGAVE

PÅSKEMORGEN GUDSTJENESTE OPPGAVE DEN ÅTTENDE DAGEN FARGELEGG BILDENE SELV. FØRSTE DAG: ANDRE DAG: TREDJE DAG: PALMESØNDAG MANDAG TIRSDAG JESUS RIR INN I JERUSALEM. JESUS ER PÅ TEMPELPLASSEN. EN FATTIG ENKE JESUS ER SAMMEN MED JESUS RIR

Detaljer

Det hadde tatt lang tid før hun sovnet. Det var bildet sin skyld. Bildet av moren som forsvant i fjor sommer.

Det hadde tatt lang tid før hun sovnet. Det var bildet sin skyld. Bildet av moren som forsvant i fjor sommer. Kapittel 1 Nattmannen Cecilia Gaathe våknet av en lyd. Hun visste ikke hva hun hadde hørt, bare at det var noe som vekket henne. Det var mange lyder i et gammelt hus som dette. Treverk som knirket, vann

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

INFORMASJONS- HEFTE FOR STUDENTER. Velkommen til barnehagene Haugtussa, Krabat og Våland

INFORMASJONS- HEFTE FOR STUDENTER. Velkommen til barnehagene Haugtussa, Krabat og Våland INFORMASJONS- HEFTE FOR STUDENTER Velkommen til barnehagene Haugtussa, Krabat og Våland 2013 1 Kjære student Velkommen til oss som student. Vi gleder oss til denne praksisperioden/ blikjent perioden sammen

Detaljer

Eventyr Asbjørnsen og Moe

Eventyr Asbjørnsen og Moe Side 1 av 5 TROLLET UTEN HJERTE Sist oppdatert: 13. mars 2004 Det var engang en konge som hadde syv sønner. Da de var voksne, skulle seks av dem ut og fri. Den yngste, Askeladden, ville faren ha igjen

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Dror Mishani. Naboens sønn. Politietterforsker Avi Avrahams første sak. Oversatt fra hebraisk av Kjell Risvik

Dror Mishani. Naboens sønn. Politietterforsker Avi Avrahams første sak. Oversatt fra hebraisk av Kjell Risvik Dror Mishani Naboens sønn Politietterforsker Avi Avrahams første sak Oversatt fra hebraisk av Kjell Risvik Tilegnet Marta Hvordan møttes de? Ved en tilfeldighet, som alle andre? DENIS DIDEROT, Fatalisten

Detaljer

Sykling i Castellabate

Sykling i Castellabate Sykling i Castellabate Litt om oppholdet: Vi bor i Santa Marco di Castellabate som ligger 12 mil syd for Napoli. Se mer her www.santa-maria-di-castellabate.com. Vi bor på Hotell Hermitage som er et 4*

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET JUNI 2012 Hei alle sammen Dette er det siste tilbakeblikket som blir skrevet dette barnehageåret, og vi på Sverdet vil benytte anledningen til å si tusen takk for et kjempe

Detaljer

FREDAGSPOSTEN EXTRA MANDAGSUTGAVE Ungdomstrinnets vintertur 2016

FREDAGSPOSTEN EXTRA MANDAGSUTGAVE Ungdomstrinnets vintertur 2016 FREDAGSPOSTEN EXTRA MANDAGSUTGAVE - 14.03.2016 Ungdomstrinnets vintertur 2016 Reisebrev fra Hedvig Ungdomsskolen dro tirsdag på vintertur til Hallingskeid. Vi kom sent tirsdag ettermiddag fram til hytten

Detaljer

Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad. leseserie Bokmål. m j ø s o r m e n. Norsk for barnetrinnet

Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad. leseserie Bokmål. m j ø s o r m e n. Norsk for barnetrinnet Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad leseserie Bokmål m j ø s o r m e n og andre uhyrer Norsk for barnetrinnet 15790_Mjosormen_M_BM.indd 1 16-11-07 13:32:48 Mjøsa er Norges største innsjø. Den

Detaljer

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Når mamma, pappa eller et søsken er syk MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske

Detaljer

«Stiftelsen Nytt Liv».

«Stiftelsen Nytt Liv». «Stiftelsen Nytt Liv». Kjære «Nytt Liv» faddere og støttespillere! Nyhetsbrevet for September 2014 kom litt sent. Mye som skjer om dagen. Men her er altså en liten oppsummering av det som har skjedd i

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

Venner på tur i Roma. Sommeren 2015

Venner på tur i Roma. Sommeren 2015 Venner på tur i Roma Sommeren 2015 Vi har bestemt oss for å reise til de solfylte gatene i Roma. En av grunnene til at vi skal reise til Roma er for å unngå halv-sommeren i Norge og for å få litt ordentlig

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Oktober, November, Desember. Korpsnytt! Farsund Korps 2014. www.frelsesarmeen.no/farsund Facebook: frelsesarmeen farsund

Oktober, November, Desember. Korpsnytt! Farsund Korps 2014. www.frelsesarmeen.no/farsund Facebook: frelsesarmeen farsund Oktober, November, Desember Korpsnytt! Farsund Korps 2014 www.frelsesarmeen.no/farsund Facebook: frelsesarmeen farsund Høsten er her og vinteren nærmer seg. Akkurat det er intet nytt, men det er en stund

Detaljer

Hedda syntes at nyttår, med alle nyttårsløftene, heller burde være i august. Det var jo da man var motivert for å forbedre seg.

Hedda syntes at nyttår, med alle nyttårsløftene, heller burde være i august. Det var jo da man var motivert for å forbedre seg. Kapittel 1 Pappa og mamma hadde stilt inn høyttalerne i bilen sånn at musikken bare hørtes bak. Hedda kunne nesten ha så høyt volum hun bare ville. Hun hørte på sommerhits som var lystige og trallete,

Detaljer

MUSIKKENS HUNDRE SPRÅK.

MUSIKKENS HUNDRE SPRÅK. PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, AUGUST, 2016. Hei alle sammen og velkommen til et nytt barnehageår! Vi håper dere alle har hatt en nydelig sommer og kost dere med ferie og herlige barn. På Sølje ble vi

Detaljer

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du? BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/

Detaljer

Kristina Ohlsson mennesker. Det var så typisk mormor å si slike ting. En gruppe mennesker. Ja, det kunne Simona også se. Men hvilke mennesker? Det vis

Kristina Ohlsson mennesker. Det var så typisk mormor å si slike ting. En gruppe mennesker. Ja, det kunne Simona også se. Men hvilke mennesker? Det vis Steinengler 1. Det begynte med statuene i hagen til mormor. De var fire stykker og så ut som en familie. To barn og to voksne. Laget av hard, grå stein. De sto i en liten ring med ryggen mot hverandre.

Detaljer

Vi tenner hodelyktene og det vakre, snødekte skoglandskapet åpenbarer seg. Over oss er det skyfritt og stjerneklart. Herlig.

Vi tenner hodelyktene og det vakre, snødekte skoglandskapet åpenbarer seg. Over oss er det skyfritt og stjerneklart. Herlig. Nordmarka på langs Tekst og foto: Sølve H. Paulsen og Joel Gillberg Halv seks, fredag ettermiddag, møtes vi under tavla på Oslo S. Fire staute mannfolk med hver vår sekk pakket med mat, sovepose og varme

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 Den gamle mannen og døden Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Hei hei. Dette er Tord. Raringen Tord Og denne boka handler om han. Den har jeg laget for å vise hvorfor raringen Tord er så rar.

Hei hei. Dette er Tord. Raringen Tord Og denne boka handler om han. Den har jeg laget for å vise hvorfor raringen Tord er så rar. Hei hei. Dette er Tord. Raringen Tord Og denne boka handler om han. Den har jeg laget for å vise hvorfor raringen Tord er så rar. Så kanskje du skjønner litt mer hvorfor noen rare mennesker er rare. Det

Detaljer

Evaluering av årsplanen til Salutten

Evaluering av årsplanen til Salutten Evaluering av årsplanen til Salutten Da er vi kommet til november, og det er noen måneder siden oppstart. Det har skjedd mye på Salutten på denne tiden. Barna utvikler seg hver eneste dag, og vi er så

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Preken 5. april 2015 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

Månedsbrev fra Rådyrstien Juni 2015

Månedsbrev fra Rådyrstien Juni 2015 Månedsbrev fra Rådyrstien Juni 2015 Da er vi kommet til siste månedsbrev for i år. Tiden flyr og vi er alt i juni, og kanskje flyr den like fort som alt annet Men først litt om hva vi gjorde i mai. 4.

Detaljer

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det nye livet Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det var sankthansaften 1996 og vi skulle flytte neste lass fra den gamle leiligheten til det nye huset. Tingene sto klare og skulle

Detaljer

KARPATHOS 7 14. OKTOBER 2011

KARPATHOS 7 14. OKTOBER 2011 KARPATHOS 7 14. OKTOBER 2011 Karpathos er den nest største og den sydligste øya i den greske øygruppa Dodekanesene (Tolvøyene), som ligger øst i Egeerhavet. Karpathos er 50 km. lang og 11 km. på det bredeste

Detaljer

Bøker barna er opptatt av og viser stor iver og glede ved høytlesning og ved egen lesing.

Bøker barna er opptatt av og viser stor iver og glede ved høytlesning og ved egen lesing. Tilbakeblikk fra de to siste ukene på avdelingen : Barna er opptatt av snømenn, vi har en stor snømann som henger på veggen vår og vi har sang og vers om snømannen. Når vi er ute i snøen vil barna gjerne

Detaljer

Vi kan ikke motså å ta bilder av den flotte blomstringen midt på vinteren.

Vi kan ikke motså å ta bilder av den flotte blomstringen midt på vinteren. 13. november I dag morges var det kaldt, ikke mer enn 17 grader. Det er vinteren nå. Temperaturen steg jo raskt da, opp mot 20 grader da sola kom opp. I dag skal vi ikke gjøre mye, bare rusle en liten

Detaljer

DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne. Manuset får du kjøpt på

DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne. Manuset får du kjøpt på DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne Manuset får du kjøpt på www.adlibris.com Vi møter en mann og en kvinne som forelsker seg i hverandre. De har møttes før, men ikke satt ord på sine

Detaljer

Arbeidsplan for Gullhår Januar -16

Arbeidsplan for Gullhår Januar -16 Arbeidsplan for Gullhår Januar -16 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 4/1 5/1 6/1 7/1 8/1 Vi feirer Angelika 2 år. Fiskegrateng m/ grønsaker. grupper Tur med Askeladden. Vi feirer Olav 2 år. 11/1 12/1

Detaljer

Periodeevaluering 2014

Periodeevaluering 2014 Periodeevaluering 2014 Prosjekt denne perioden: Bokstaver. Periode: uke3-11. Hvordan startet det, bakgrunn for prosjektet. Vi brukte de første ukene etter jul til samtaler og observasjoner, for å finne

Detaljer

Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 30. Lek i barnehagen ute/inne. Samarbeid med Gullhår. Sommerferie. Sommerferie. Samarbeid med Gullhår

Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 30. Lek i barnehagen ute/inne. Samarbeid med Gullhår. Sommerferie. Sommerferie. Samarbeid med Gullhår Arbeidsplan for Tyrihans juli 2014. Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 30 1 2 3 4 7 8 9 10 11 14 15 16 17 18 21 22 23 24 25 28 29 30 31 1 Solstad barnehage Side 1 02.07.2014 Informasjon fra Tyrihans

Detaljer

Personportrett. Rapport. Håvard Risebrobakken

Personportrett. Rapport. Håvard Risebrobakken Personportrett Rapport Håvard Risebrobakken Hva vil vi med filmen? Filmen Hverdag er et ti minutters personportrett om Roar Torgersen, og hans hobbyer. Roar er pensjonist, og har derfor mye tid han må

Detaljer

KOS 5. - 13. JUNI 2014

KOS 5. - 13. JUNI 2014 KOS 5. - 13. JUNI 2014 Tirsdag den 10. juni kjørte vi vestover på øya igjen. Her står jeg utenfor leiebilen i en liten by som heter Mastihari. Enda en link. Restauranter og butikker nede ved havnen. Fra

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET APRIL 2013 Hei alle sammen Denne måneden har vi gjort masse kjekke ting sammen på Sverdet, vi har blant annet hatt mange fine turer, spilt spill og ikke minst sunget og

Detaljer

Selvfølgelig er jeg like dyr som en bil. Nå skal jeg fortelle deg hvorfor! Førerhunden Sesam - en liten hund med en stor oppgave

Selvfølgelig er jeg like dyr som en bil. Nå skal jeg fortelle deg hvorfor! Førerhunden Sesam - en liten hund med en stor oppgave Selvfølgelig er jeg like dyr som en bil. Nå skal jeg fortelle deg hvorfor! Førerhunden Sesam - en liten hund med en stor oppgave Vi skal være øyne for blinde personer når vi blir store Foto: Thomas Barstad

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

Ungdomsuka, Hamar, 24.-29. juni 2013

Ungdomsuka, Hamar, 24.-29. juni 2013 Ungdomsuka, Hamar, 24.-29. juni 2013 Mandag 24. juni møtte 5 spente jenter opp på Sola flyplass. De skulle reise på landsturnstevne for første gang, og der skulle de delta på ungdomsuka. Med så kjekke

Detaljer

David Levithan. En annen dag. Oversatt av Tonje Røed. Gyldendal

David Levithan. En annen dag. Oversatt av Tonje Røed. Gyldendal David Levithan En annen dag Oversatt av Tonje Røed Gyldendal Til nevøen min, Matthew. Måtte du finne lykke hver dag. Kapittel én Jeg ser bilen hans kjøre inn på parkeringsplassen. Jeg ser ham komme ut.

Detaljer

Heftet er skrevet og utgitt av For Fangers Pårørende (FFP) Illustrasjoner: Darling Clementine Layout: Fjeldheim & Partners AS

Heftet er skrevet og utgitt av For Fangers Pårørende (FFP) Illustrasjoner: Darling Clementine Layout: Fjeldheim & Partners AS Heftet er skrevet og utgitt av For Fangers Pårørende (FFP) Illustrasjoner: Darling Clementine Layout: Fjeldheim & Partners AS Copyright: FFP, Oslo 2016 Første utgivelse: 2003 Hei, jeg heter Lisa. Vet du

Detaljer

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Anders: Jeg tror Gud er en mann, kanskje bare en ånd. Jeg tror at han har stor stemme! Eli: Jeg tror Gud er en mann.

Detaljer

Smølåsen er for dem som elsker å være ute i naturen. 11 hytter i Smølåsen på Fidjeland i Sirdal

Smølåsen er for dem som elsker å være ute i naturen. 11 hytter i Smølåsen på Fidjeland i Sirdal Smølåsen er for dem som elsker å være ute i naturen. Uansett årstid 11 hytter i Smølåsen på Fidjeland i Sirdal Grubbå Smølåsen Finnstølløypa Fidjelandvatnet Sirdal Høyfjellshotell Parkering Fidjeland skitrekk

Detaljer

Fester og høytid i Norge -bursdag

Fester og høytid i Norge -bursdag Fester og høytid i Norge -bursdag Det er vanlig å feire bursdag eller fødselsdag i Norge slik som i mange land i verden. Ett-årsdagen er en stor begivenhet, spesielt for foreldre og for besteforeldre.

Detaljer