Rapport arkeologisk registrering. Bø kirke 15/13606 Gnr./bnr. 55/30, 56/25 Bø kommune Rapport av Frode Svendsen Dato:

Transkript

1 Rapport arkeologisk registrering Bø kirke 15/13606 Gnr./bnr. 55/30, 56/25 Bø kommune Rapport av Frode Svendsen Dato:

2 Rapport arkeologisk registrering 2 Kommune: Bø Gårdsnavn: Gårds- og b.nr: 55/30, 56/25 Tiltakshaver: Bø kyrkjekontor Adresse: Postboks 131, 3833 Bø i Telemark V/kyrkjeverge Martin Stærk Navn på sak: Reguleringsplan Bø kirke Saksnummer: 15/13606 Registrering utført: 11., 12., 13., 14. og Ved: Frode Svendsen Rapport utført: 19.4., og Ved: Frode Svendsen Automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet: Fornminnetype Bosetning-aktivitetsområde Ildsted Stolpehull Stolpehull Stolpehull Stolpehull Stolpehull Ildsted Stolpehull Kokegrop Stolpehull Kokegrop Kokegrop Stolpehull Ildsted Stolpehull Stolpehull Stolpehull Kokegrop Askeladden id Andre kulturminner innenfor planområdet: Rydningsrøyser fra nyere tid Middelalderkirke (fredet) Bø nye kirke (listeført) Kullprøver (C14-prøver) sendt til datering: Id datert til e.kr. og id datert til e.kr, dvs. begge Romertid. Faglige konklusjoner: Det er registrert ett automatisk fredet kulturminne i form av et bosetning-aktivitetsområde (id ) innenfor planområdet. I tillegg er en rydningsrøyslokalitet (id ) fra nyere tid registrert. Denne er ikke fredet. Gamle Bø kirkested (id 83992) fra 1100-tallet ligger innenfor planområdet og er fredet. Listeførte Bø nye kirke (id 83994) ligger også innenfor planområdet. Merknader: Etter undersøkelsens oppstart ble planlagt utvidelse av kirkegården i nord på gbnr 55/1 tatt ut av planen. I tillegg bortfalt sjaktebehovet langs fortaustrase ettersom kabel- og rørgrøfter var påvist/peilet i nøyaktig samme, smale trase.

3 Rapport arkeologisk registrering 3 Innhold 1. Bakgrunn og sammendrag Hvorfor registrerer vi? Området Terrenget Tidligere registrerte kulturminner Automatisk fredete kulturminner i planområdet Automatisk fredete kulturminner utenfor planområdet Metodebeskrivelse Undersøkelsen Deltagere og tidsrom Gjennomføring Strategi og valg Overflateregistrering Maskinell sjakting Resultater og tolkninger Automatisk fredete kulturminner Id bosetning-aktivitetsområde Andre kulturminner Konklusjon Vedlegg Figurliste Prøveliste Sjaktbeskrivelser Dateringsrapport Treartsbestemmelse... 43

4 Rapport arkeologisk registrering 4 1. Bakgrunn og sammendrag I forbindelse med reguleringsarbeid ved Bø kirke, Bø kommune, gjennomførte Telemark Fylkeskommune en arkeologisk registrering i planområdet 11., 12., 13., 14. og Formålet med reguleringen er å regulere nytt fortau fra Grauteknapp/Kyrkjebakken opp til kirkene. Reguleringsendringen skal tilrettelegge for utvidelse av verkstedbygg og nytt menighetshus. Menighetshuset er tenkt lagt i søndre ende av dagens parkeringsplass. Registreringen ble gjennomført ved overflateregistrering og maskinell sjakting. Etter at undersøkelsen var satt i gang ble den planlagte utvidelsen av kirkegården i nord på gbnr 55/1 tatt ut av planen. I tillegg bortfalt sjaktebehovet langs fortaustrase ettersom kabel- og rørgrøfter var påvist/peilet i nøyaktig samme, smale trase. I praksis innebar dette at kun den delen av planområdet som ligger sør for de to kirkene, og utenfor kirkegården, skulle undersøkes. Det er registrert ett automatisk fredet kulturminne i form av et bosetning-aktivitetsområde (id ) innenfor planområdet. Bosetning-aktivitetsområdet består av totalt 18 enkeltminner (enkeltminne 1-18), hvorav 11 stolpehull, 3 ildsteder og 4 kokegroper. Id (ildsted) er datert til e.kr. og id (kokegrop) er datert til e.kr, altså Romertid på begge. Det er også registrert en rydningsrøyslokalitet bestående av fem rydningsrøyser fra nyere tid (id ) i den sørlige delen av planområdet. Disse er ikke fredet. Videre ble det observert et delvis oppbygd veifar fra nyere tid sør i planområdet. I sjakt 8 ble rester av gården som ble flyttet på slutten av 1800-tallet påvist. Det ble det ikke gjort noe med disse nyere tids kulturminnene utover innmåling for kartreferanse. Gamle Bø kirkested (id 83992) med røtter tilbake til 1100-tallet ligger innenfor planområdet og er fredet. Listeførte Bø nye kirke fra 1875 (id 83994) ligger også innenfor planområdet.

5 Rapport arkeologisk registrering Figur 1. Oversikt som viser automatisk fredet kulturminne id sin plassering i planområdet. Registrert rydningsrøyslokalitet fra nyere tid er ikke fredet. Bø gamle kirke (id 83992) er for øvrig fredet, mens Bø nye kirke (83994) er listeført.

6 Rapport arkeologisk registrering 6 2. Hvorfor registrerer vi? I kulturminneloven av 1978 og i forvaltning av kulturminner skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid. I henhold til kulturminneloven er kulturminner som er eldre enn reformasjonen, dvs. år 1537, automatisk fredet (jf. 4). I tillegg er samiske kulturminner eldre enn 100 år automatisk fredet. Kulturminneloven inneholder også bestemmelser knyttet til skipsfunn (jf. 14). Dette er Norsk Maritimt Museums ansvarsområde. Alle former for inngrep i eller skjemming av automatisk fredede kulturminner er ikke tillat (jf. 3). Kulturminner som er yngre enn reformasjonen kalles kulturminner fra nyere tid. Slike kulturminner kan ha mer eller mindre stor verneverdi, og er i utgangspunktet ikke fredet. Om verneverdien regnes stor, kan imidlertid kulturminner fra nyere tid vedtaksfredes etter 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring i en arealplan. I Riksantikvarens kulturminnebase Askeladden blir nyregistrerte, automatisk fredede kulturminner fortløpende lagt inn. Også eldre registreringer er tilgjengelige her, og basen representerer den mest samlede oversikten over automatisk fredede kulturminner i Norge. Askeladden er et verktøy for forvaltningen, men en åpen versjon av basen er tilgjengelig på Kulturminnesok.no. I tillegg finnes linker til Askeladden i forskjellige kartløsninger som er åpent tilgjengelig på nett, f. eks. Skog og Landskap sin kartportal.

7 Rapport arkeologisk registrering 7 3. Området Planområdet ligger ved Bø kirke i Bø kommune, like vest-sørvest for Bø sentrum. Figur 2. Planområdets plassering i Bø kommune.

8 Rapport arkeologisk registrering 8 Figur 3. Planområdet ligger ved Bø kirke like vest-sørvest for Bø sentrum.

9 Rapport arkeologisk registrering Terrenget Mesteparten av planområdet ligger på toppen av en åsrygg som ruver over Bø sentrum. Åsryggen er dannet ved at store mengder morenemasser har blitt deponert i et bredt belte inn mot og delvis over et område med berg der kirkene står. Terrenget her er relativt flatt. Like øst og sørøst for dette området faller terrenget bratt ned mot Bø sentrum, mens det faller noe slakere i retning nord. Deler av planområdet i sør strekker seg et stykke nedover mot foten av moreneryggen. De to kirkene med tilhørende kirkegård utgjør arealmessig det meste av planområdet. Sørvest for kirkene ligger en større, gruset parkeringsplass. Den nordlige armen i planområdet er Kyrkjevegen med et smalt belte dyrket mark langs veiens østre side som er avsatt til fortau. Også et parti med dyrket mark like nord for kirkegården inngår i planområdet. Figur 4. Del av planområdet som ligger på nordsiden av kirkegården. Tatt mot henholdsvis NØ og SØ. Figur 5. Del av kirkegården med Bø gamle kirke (venstre) og kirkegårdsmuren øst i planområdet (høyre). Nedenfor kirkegårdsmuren heller terrenget bratt før det hellingen blir noe slakere i den nedre utstikkeren av planområdet i sør. Tatt mot henholdsvis S-SØ og SV. Mot sørvest er en større del av parkeringsplassen kraftig utfylt og utplanert i et område hvor terrenget opprinnelig har skrånet videre ned mot vest-sørvest. Langs kanten av det utplanerte området er det lagt store mengder sprengt stein. Helt vest-sørvest i planområdet, nedenfor det utfylte området, går et NV-SØ gående daldrag. Deler av daldraget er tidligere oppdyrket, men er i dag gjengroende brakkland. Det står også spredt skog i deler av daldraget.

10 Rapport arkeologisk registrering 10 Figur 6. Oversiktsfoto tatt fra planområdets vestlige hjørne. Kirkene sees i bakgrunnen og daldraget helt sørvest i planområdet ned mot høyre i bildet. Utfylt og utplanert del av parkeringsplassen sentralt. Tatt mot NØ. Figur 7. Nærbilde av utfylt og utplanert område. Parkeringsplassen strekker seg helt bort til kirken til venstre. Den bratte skråningen til høyre i bildet representerer kanten av det utfylte området. Legg merke til den store mengden sprengstein som ligger langs kanten av parkeringsplassen. Tatt mot NØ. 3.2 Tidligere registrerte kulturminner Automatisk fredete kulturminner i planområdet Det er ikke tidligere registrert automatisk fredete kulturminner i planområdet. Gamle Bø kirkested (id 83992) med røtter tilbake til 1100-tallet er imidlertid fredet. Listeførte Bø nye kirke (id 83994) fra 1875 ligger også innenfor planområdet.

11 Rapport arkeologisk registrering 11 Figur 8. De to kirkene. Gamle Bø kirke i bakgrunnen til høyre. Tatt mot NØ. Følgende beskrivelser er hentet fra Askeladden: Gamle Bø kirkested - id fredet BØ ST. OLAV (hovedkirke), gnr. 55 Midbø (Bø sogn). Den romanske steinkirken, som har en byggeperiode på rundt 75 år med byggestart i andre halvdel av 1100-tallet, har rektangulært skip og et rektangulært, smalere kor med apside. Arkeologiske undersøkelser har vist spor av en eldre stolpekirke på samme sted, og at denne ble revet først da skipet ble ferdigstilt rundt midten av 1200-tallet. I 1875 ble det reist ny kirke tett ved den middelalderske, og sistnevnte ble stående som museumskirke (Nygaard 1996:9, Ekroll 1997:236). Over elva som løper mellom Prestegården og platået der kirken står ligger Prestebrua og kort opp i elva Presteevju. I sør for kirken ligger et bruk av Midbø kalt Klokkerstuen, men det er usikkert hvor langt tilbake navnet kan følges. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirketseder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/ ). Figur 9. Gamle Bø kirke. Tatt mot henholdsvis S og N-NØ. Listeførte Bø nye kirke - id I 1875 ble det reist ny kirke tett ved den middelalderske, og sistnevnte ble stående som museumskirke (Nygaard 1996:9, Ekroll 1997:236). Jf. ID

12 Rapport arkeologisk registrering Automatisk fredete kulturminner utenfor planområdet Det er registrert en rekke automatisk fredete kulturminner av forskjellig type og alder i områdene rundt planområdet og Bø sentrum. Figur 10. Tidligere registrerte automatisk fredete kulturminner i områdene rundt Bø sentrum. Lokaliteten som er avmerket inne i planområdet er Gamle Bø kirkested (id 83992).

13 Rapport arkeologisk registrering Metodebeskrivelse Registreringene ble utført ved hjelp av følgende metoder: Visuell overflateregistrering Visuell overflateregistrering benyttes for å påvise kulturminner som er synlige på overflaten. Metoden foregår ved søk gjennom terrenget for å påvise f.eks. gravminner, rydningsrøyser, kullgroper, fangstgroper med mer. Jordbor benyttes for å påvise kull eller steinstrukturer i grunnen. Maskinell sjakting I dyrket mark vil spor etter forhistorisk bosetning og graver ofte være bevart i undergrunnen under matjordlaget. Maskinell sjakting innebærer derfor at matjordlaget fjernes slik at undergrunnen avdekkes. Vanligvis graves det 3 4 m brede sjakter, typisk med en avstand av meter. Spor etter tidligere aktivitet vil avtegne seg som fyllskifter, det vil si nedgravninger som er fylt med masse som skiller seg fra den naturlige undergrunnen. De vanligste funngruppene er bosetningsspor fra jernalder og bronsealder, som f.eks. stolpehull og vegg-grøfter etter huskonstruksjoner, ulike typer nedgravinger som graver, kokegroper og ildsteder, ardspor etter tidlig pløying, eller rester av kulturlag. Det blir også ofte funnet gjenstander, som f. eks. keramikkskår fra ødelagte kar. Hvis det er usikkerhet om tolkningen av et fyllskifte, kan det graves et snitt gjennom den slik at det er mulig å studere nedgravingens profil. På denne måten er det enklere å se om fyllskiftet er spor etter en nedgravning for en stolpe, en kokegrop eller rett og slett etter en rot som er dratt opp. Innmåling og dokumentasjon Innmåling av kulturminner og sjakter ble gjort med Altus Connect og ArcPad programvare. Signalkvaliteten var RTK FIX ved all innmåling på parkeringsplassen ved kirken, mens det kun ble oppnådd RTK float ved innmåling av synlige nyere tids kulturminner i skogen nedenfor kirkegården. Signalkvaliteten ble oppnådd med CPOS. Datering Det finnes ulike metoder for å aldersbestemme et kulturminne; typologisk datering, C14-datering og strandlinjedatering. Figur 11: Oversikt over de vanligste betegnelsene på arkeologiske perioder.

14 Rapport arkeologisk registrering Undersøkelsen 5.1 Deltagere og tidsrom Undersøkelsen i felt ble gjennomført 11., 12., 13., 14. og av Frode Svendsen. Rapportskrivingen ble gjennomført av Frode Svendsen og i perioden Maskinfører var Gunnar Lundtveit fra Tveito maskin. Skuffbredden var ca. 150 cm. 5.2 Gjennomføring Strategi og valg Med bakgrunn i topografi i planområdet samt kjente kulturminner i nærområdet (jfr. kapittel 3.2) var det vurdert å være potensial for forskjellige typer kulturminner i planområdet. Potensialet for særlig bosetnings- og dyrkningspor fra Bronse- og Jernalder ble på forhånd vurdert som stort, særlig der det i dag er parkeringsplass og dyrket mark. I skogområdet sør i planområdet ble det også vurdert å være potensial for synlige kulturminner, slik som gravminner og rydningsrøyser. Det var ikke aktuelt med undersøkelser på selve kirkegården. Det var dermed behov for både overflateregistrering og sjakting. Deler av sjaktingen var planlagt på eksisterende gruset parkeringsplass. Etter at undersøkelsen var satt i gang ble den planlagte utvidelsen av kirkegården i nord på gbnr 55/1 tatt ut av planen. I tillegg bortfalt sjaktebehovet langs fortaustrase ettersom kabel- og rørgrøfter var påvist/peilet i nøyaktig samme, smale trase. I praksis innebar dette at kun den delen av planområdet som ligger sør for de to kirkene, og utenfor kirkegården, skulle undersøkes. Tidlig i undersøkelsen kunne Arne Kristian Forberg fra maskinentrepenør Tveito Maskin informere om at det skulle ha stått en gård på et område som omfattet noe av parkeringsplassen og deler av kirkegården. Gårdsbygningene skal ha blitt flyttet på slutten av 1800-tallet. Andre forhold som påvirket undersøkelsen gikk deler av dagen med til diverse diskusjoner og møter med tiltakshaver og kommune rundt endring av planområde og vurdering av sjaktebehov i områder der kabel- og rørgrøfter var påvist/peilet. Saksbehandler Lise Loktu fra Telemark fylkeskommune var i den forbindelse på befaring og deltok i diskusjonen. Ettersom mye av sjaktingen foregikk på parkeringsplassen rett foran kirken ble det nødvendig å dokumentere de funnførende sjaktene fortløpende slik at ikke sjaktene ble stående åpne i forbindelse med planlagt barnedåp og begravelse. Bruken av maskin var derfor ikke kontinuerlig. Problemer med lokalitetsgeometri i Askeladden I forbindelse med etterarbeidet og innlegging av innmålingsdata i kulturminnedatabasen Askeladden har det vært en del problemer. Lokalitetsgeometrien til id har av ukjente grunner forsvunnet ved gjentatte anledninger. Problemet viste seg å ligge i selve databasen. Tidsbruken til å rette opp dette er selvsagt ikke fakturert tiltakshaver.

15 Rapport arkeologisk registrering Overflateregistrering Hele planområdet ble overflatebefart. Det ble ikke påvist synlige automatisk fredete kulturminner. Flere synlige kulturminner fra nyere tid ble imidlertid registrert, blant annet en rydningsrøyslokalitet bestående av fem rydningsrøyser fra nyere tid (id ), som omtales nærmere i kapittel 6.2. Foruten rydningsrøysene ble et delvis oppbygd veifar/kjerrevei fra nyere tid observert sør i planområdet. Like sør for veifaret står et mastefundament fra moderne tid. Rester av stolpen står fortsatt igjen. Veifar og mastefundament ble innmålt for kartreferanse (se figur under). Figur 12. Oversikt over synlige nyere tids kulturminner i planområdet som ble observert.

16 Rapport arkeologisk registrering 16 Figur 13. Veifar (venstre) og mastefundament (høyre). Tatt mot henholdsvis V/NV og S Maskinell sjakting Totalt ble det gravd 9 sjakter. Tre sjakter, 7, 8 og 9, ble gravd på parkeringsplassen. To av de ni sjaktene (sjakt 7 og 8) var funnførende, mens resten var funntomme. Gjennom de to funnførende sjaktene ble det påvist et bosetning-aktivitetsområde som beskrives nærmere i kapittel I både sjakt 7, 8 og 9 ble det påvist mulige strukturer som ble avskrevet som moderne nedgravninger eller forstyrrelser (se kartoversikter i kapittel 5.2 for kartfesting av disse). I sjakt 8 viste dette seg å være rester av blant annet en grunnmur fra nyere tid. Dette ble tolket som utkanten av gårdstunet som ble flyttet på slutten av 1800-tallet. Gårdstunets plassering sammenfaller dermed nøyaktig med maskinentrepenørens opplysninger. Se ellers kartoversikter i kapittel 5.2 og vedlegg 8.3 for nærmere sjaktbeskrivelser. Sjaktenes lengde og dels bredde varierer en del da disse måtte tilpasses terreng, trær og kabel- og rørgrøfter. Flere av sjaktene i daldraget sørvest i planområdet er av den grunn ganske korte, men til gjengjeld er bredden opptil fem meter. Den sørvestlige delen av parkeringsplassen, samt hellingen i nedkant av denne er utfylt og utplanert, jfr. kap Det opprinnelige terrenget har hellet flere høydemeter ned mot daldraget som ligger langs planområdets sørvestlige kant. Etter å ha tatt en stikkprøve i form av sjakt 1 på parkeringsplassen ble det hverken vurdert som hensiktsmessig eller sikkerhetsmessig tilrådelig å bruke masse tid på å sjakte ned gjennom de gradvis tykkere fyllmassene i sørvestover i dette området. Undergrunnen i dette området består også i stor grad av leire med til dels kraftig vanninnsig i motsetning til de tørre selvdrenerende moreneområdene lenger opp og nordøstover i retning kirkene. Langs sørvestkanten av parkeringsplassen er det for øvrig oppstablet store mengder sprengstein som hindret sjakting her (jfr. kap. 3.1).

17 Rapport arkeologisk registrering 17 Figur 14. Fra sjakting på parkeringsplassen. Sjakt 8 til venstre, sjakt 7 til høyre bak gravemaskin. Tatt mot NØ. Et forhold som i særlig stor grad påvirket sjaktenes plassering og størrelse var en rekke kabelgrøfter på kryss og tvers i planområdet. Disse var på forhånd peilet og merket med spraymaling. Kabelgrøftene ble innmålt, jfr. kartoversikter i kapittel 5.2.

18 Rapport arkeologisk registrering 18 Figur 15. Oversikt sjakter. Påviste enkeltminner i sjakt 7 og 8 utgjorde bosetning-aktivitetsområde id i kapittel Moderne nedgravninger/avskrevne strukturer i sjakt 7, 8 og 9.

19 Rapport arkeologisk registrering Resultater og tolkninger 6.1 Automatisk fredete kulturminner Det er registrert ett automatisk fredet bosetning-aktivitetsområde (id ) innenfor planområdet Id bosetning-aktivitetsområde Innmålingskvalitet for enkeltminner er RTK fix. Bosetning-aktivitetsområdet består av totalt 18 enkeltminner (id enkeltminner 1-18), hvorav 11 stolpehull, 3 ildsteder og 4 kokegroper. Se figur 19 og 24 for kartoversikt. Id (ildsted) er C14 datert til e.kr. og id (kokegrop) er C14 datert til e.kr, altså en tilnærmet samtidig datering til Romertid på begge. Lokalisering Lokaliteten ligger på toppen av en større morenerygg som ligger hevet over dagens Bø sentrum. Fra området på toppen av moreneryggen er det fritt utsyn i alle retninger og svært gode solforhold. Bosetningssporene (enkeltminne 1-18) ligger alle på tørr drenerende morenegrunn. Det er ellers verdt å merke seg at det er lokale variasjoner i undergrunnen i området, med flere brå overganger til leireundergrunn mot lokalitetens yttergrense i sør-sørvest, hvor det er fuktigere undergrunn og til dels mye vanninnsig. Avgrensning Praktisk forhold har nødvendiggjort en dels pragmatisk lokalitetsavgrensning. Kun mot vest-sørvest har bosetning-aktivitetsområdet fått en reell avgrensning, dette i form av negative data i sjakt 7 og 8, samt observasjoner av terreng og undergrunn videre sørvestover som faller og blir fuktig i motsetning til i de funnførende områdene. Undergrunnen i den nordøstlige halvdelen av sjakt 7 og 8 er tørr og ligger noe høyere i terrenget enn lenger sørvest. Også området utenfor lokaliteten videre mot vest-sørvest er klart utfylt og utplanert, jfr. sjakt 1 med dybde på 180 cm. Videre ble lokaliteten pragmatisk avgrenset inn til kirkegårdsmuren i øst og sørøst. Mot vest-nordvest ble lokaliteten trukket slik ut at sikringssonen ikke går inn i Kyrkjevegen som er kommunal vei. Lokaliteten ble lukket igjen der den smalnet i nord. Det må understrekes at bosetningaktivitetsområdet kan ha strukket seg noe lenger mot øst/nordøst spesielt, altså innover i kirkegården. Samtidig er det sannsynlig at Kyrkjevegen i vest og den gamle gården og graving på kirkegården i nordøst har medført at et eventuelt lokalitetsområde her vil være sterkt preget av aktivitet og inngrep i nyere tid. Av praktiske og tidsmessige årsaker ble det ikke vurdert som hensiktsmessig å sjakte opp parkeringsplassen ytterligere noen meter mot nordøst.

20 Rapport arkeologisk registrering 20 Figur 16. Oversikt id Sjakt 8 sentralt og sjakt 7 til ved gravemaskin. Området på hitsiden av merkebåndet er kraftig utfylt. Tatt mot NØ. Figur 17. Oversikt id Sjakt 8 til venstre og sjakt 7 til høyre bak gravemaskin. Tatt mot N-NØ. Figur 18. Oversikt id Tatt mot S.

21 Rapport arkeologisk registrering 21 Figur 19. Oversikt id Se fig. 24 for detaljert kart over enkeltminner.

22 Rapport arkeologisk registrering 22 Figur 20. Funnførende del av sjakt 8 (enkeltminne 1-6). Tatt mot N/NØ Figur 21. Detalj av funnførende del av sjakt 8 (enkeltminne 1-6). Tatt mot SV.

23 Rapport arkeologisk registrering Figur 22. Funnførende del av sjakt 8. Sørvestlige del av sjakt 8 (enkeltminne 7-9) i forgrunnen. Resten av strukturene ligger i det rødbrune området i bakgrunnen. Tatt mot N/NØ.

24 Rapport arkeologisk registrering Figur 23. Nordøstlige del av sjakt 8 (enkeltminne 10-18). I området mot høyre i bakgrunnen (i sjaktas utvidelse som ikke vises på bildet) ble det avdekket et større og svært omrotet område som er rester etter gården som ble flyttet på 1800-tallet. Tatt mot N-NØ. Id Art Beskrivelse Bilde Ildsted Tolket som ildsted, men kan også være stolpehull. Sirkulær, diameter 61 cm. Klart avgrenset. Brunsvarte kullholdige masser, en del kull i N/NV ved skjørbrent stein. Skadet av pløying i N. Foto tatt mot NØ. Målestokk 40 cm.

25 Rapport arkeologisk registrering Stolpehull Stolpehull. Sirkulær, diameter 25 cm. Klart avgrenset. Mørkebrune kompakte matjordsaktige masser. Foto tatt mot NØ. Målestokk 40 cm Stolpehull Stolpehull. Tilnærmet sirkulær, diameter 35cm. Klart avgrenset. Mørkebrune kompakte matjordsaktige masser. Foto tatt mot NØ. Målestokk 40 cm Stolpehull Stolpehull. Tilnærmet sirkulær, diameter 30cm. Mørkebrune kompakte matjordsaktige masser. Foto tatt mot NØ. Målestokk 40 cm.

26 Rapport arkeologisk registrering Stolpehull Sikkert stolpehull. Tilnærmet sirkulær, diameter 45cm. Brune kompakte matjordsaktige masser med mørkebrun kjerne som tolkes som stolpeavtrykk. Skoningsstein. Selve stolpeavtrykket har en diameter på cm. Både ytre nedgravning og stolpeavtrykk er klart avgrenset i plan. Foto tatt mot NØ. Målestokk 40 cm Stolpehull Stolpehull. Tilnærmet sirkulær, diameter 40cm. Mørkebrune kompakte matjordsaktige masser. Foto tatt mot NØ. Målestokk 40 cm Ildsted Ildsted, eventuelt kokegrop. Tilnærmet oval, 140x180cm. Brunsvarte kull- og sotholdige masser. En del skjørbrent stein og antydning til kullrand. Det ble funnet et fragment av brent leire under opprensing i plan. Foto tatt mot NØ. Målestokk 40 cm.

27 Rapport arkeologisk registrering Stolpehull Trolig stolpehull. Tilnærmet sirkulær, diameter 60cm. Klart avgrenset. Mørkebrune til brunsvarte sotholdige kompakte masser sentralt kan tolkes som stolpeavtrykk. Lysere sand/siltaktige masser rundt. Mulig skoningsstein sentralt. Foto tatt mot NØ. Målestokk 40 cm Kokegrop Tolket som tømt kokegrop i felt, men kan også være stolpehull. Sirkulær, diameter 80cm, klart avgrenset. Mørkebrune kompakte matjordsaktige masser. Foto tatt mot NØ. Målestokk 40 cm Stolpehull Trolig stolpehull. Sirkulær, diameter 40-45cm. Klart avgrenset. Mørkebrune kompakte matjordsaktige masser. Fragment av brent leire ble funnet i overflaten under opprens. Foto tatt mot NØ. Målestokk 40 cm.

28 Rapport arkeologisk registrering Kokegrop Tolkes som skadet eller delvis tømt kokegrop. Tilnærmet oval, 110x65 cm. Kompakte mørkebrune masser med små kullbiter sentralt. Lysegrått sandfelt i SV. Noe skjørbrent stein. Foto tatt mot NØ. Målestokk 40 cm Kokegrop Tilnærmet sirkulær, diameter cm. Klart avgrenset. Mørkebrune til brunsvarte kompakte kullholdige masser. Mye skjørbrent stein og en del kull. Foto tatt mot NØ. Målestokk 40 cm Stolpehull Trolig stolpehull. Tilnærmet sirkulær, diameter 55cm. Klart avgrenset. Mørkebrune kompakte matjordsaktige masser. Foto tatt mot NØ. Målestokk 40 cm.

29 Rapport arkeologisk registrering Ildsted Idsted eller bunn av kokegrop. Ligger inn mot utvidet sjaktkant i N. Tilnærmet oval, men noe utflytende avgrensning i NØ, 190x120cm. Mørkebrune til brunsvarte kull- og sotholdige masser. En del skjørbrent stein. Muligens to strukturer da den sørligste delen fremstår som mer markant enn resten. Foto tatt mot NØ. Målestokk 40 cm Stolpehull Trolig stolpehull. Sirkulær, diameter 30cm. Klart avgrenset. Mørkebrune kompakte matjordsaktige masser. Foto tatt mot NØ. Målestokk 40 cm Stolpehull Trolig stolpehull. Tilnærmet sirkulær, diameter 40cm. Brune kompakte masser med antydning til mørkere felt sentralt og NØ i strukturen som eventuelt kan tolkes som stolpeavtrykk. Foto tatt mot NØ. Målestokk 40 cm.

30 Rapport arkeologisk registrering Stolpehull Trolig stolpehull. Tilnærmet sirkulær, diameter 40-50cm. Klart avgrenset. Mørkebrune kompakte matjordsaktige masser. Foto tatt mot NØ. Målestokk 40 cm Kokegrop Trolig skadet kokegrop. Tilnærmet sirkulær, diameter 85x50cm. Mørkebrune kompakte kull- og sotholdige masser. Noe skjørbrent stein. Virker skadet/snittet i nyere tid i NV. Foto tatt mot NØ. Målestokk 40 cm.

31 Rapport arkeologisk registrering 31 Figur 24. Detaljoversikt id med enkeltminner merket etter enkeltminne id.

32 Rapport arkeologisk registrering Andre kulturminner Id fem rydningsrøyser, ikke fredet Innmålingskvalitet RTK float med noe feilmargin. For kartfesting se figur 1. Rydningsrøysene ligger i skråningen ned mot foten av moreneryggen som Bø kirke ligger på. I dette området heller terrenget mindre bratt enn ellers i skråningene rundt. Like nedenfor det ryddete området ligger en gård. Rydningsrøysene er plasser på steder i terrenget hvor det er noe mer ulendt. Selve røysene består av stein av ulik størrelse. Det er vanskelig å datere rydningsrøysene, men det ble vurdert som mest nærliggende å knytte dem til mer utstrakt bruk av skråningene til dyrkning i nyere tid. Figur 25. To av rydningsrøysene. Tatt mot henholdsvis SØ og S.

33 Rapport arkeologisk registrering Konklusjon Det er registrert ett automatisk fredet kulturminne i form av et bosetning-aktivitetsområde (id ) innenfor planområdet. To C14 prøver ble tatt ut og de ga en tilnærmet samtidig datering til Romertid. Det er også registrert en rydningsrøyslokalitet bestående av fem rydningsrøyser fra nyere tid (id ) i den sørlige delen av planområdet. Disse er ikke fredet. Videre ble det observert et delvis oppbygd veifar fra nyere tid sør i planområdet. I sjakt 8 ble blant annet rester av gården som ble flyttet på slutten av 1800-tallet påvist. Det ble ikke gjort noe med disse nyere tids kulturminnene utover innmåling for kartreferanse. Gamle Bø kirkested (id 83992) med røtter tilbake til 1100-tallet ligger innenfor planområdet og er fredet. Listeførte Bø nye kirke (id 83994) ligger også innenfor planområdet. SKIEN Frode Svendsen Rapportansvarlig

34 Rapport arkeologisk registrering Vedlegg 8.1 Figurliste Figur 1. Oversikt som viser automatisk fredet kulturminne id sin plassering i planområdet. Registrert rydningsrøyslokalitet fra nyere tid er ikke fredet. Bø gamle kirke (id 83992) er for øvrig fredet, mens Bø nye kirke (83994) er listeført Figur 2. Planområdets plassering i Bø kommune Figur 3. Planområdet ligger ved Bø kirke like vest-sørvest for Bø sentrum Figur 4. Del av planområdet som ligger på nordsiden av kirkegården. Tatt mot henholdsvis NØ og SØ Figur 5. Del av kirkegården med Bø gamle kirke (venstre) og kirkegårdsmuren øst i planområdet (høyre). Nedenfor kirkegårdsmuren heller terrenget bratt før det hellingen blir noe slakere i den nedre utstikkeren av planområdet i sør. Tatt mot henholdsvis S-SØ og SV Figur 6. Oversiktsfoto tatt fra planområdets vestlige hjørne. Kirkene sees i bakgrunnen og daldraget helt sørvest i planområdet ned mot høyre i bildet. Utfylt og utplanert del av parkeringsplassen sentralt. Tatt mot NØ Figur 7. Nærbilde av utfylt og utplanert område. Parkeringsplassen strekker seg helt bort til kirken til venstre. Den bratte skråningen til høyre i bildet representerer kanten av det utfylte området. Legg merke til den store mengden sprengstein som ligger langs kanten av parkeringsplassen. Tatt mot NØ Figur 8. De to kirkene. Gamle Bø kirke i bakgrunnen til høyre. Tatt mot NØ Figur 9. Gamle Bø kirke. Tatt mot henholdsvis S og N-NØ Figur 10. Tidligere registrerte automatisk fredete kulturminner i områdene rundt Bø sentrum. Lokaliteten som er avmerket inne i planområdet er Gamle Bø kirkested (id 83992) Figur 11: Oversikt over de vanligste betegnelsene på arkeologiske perioder Figur 12. Oversikt over synlige nyere tids kulturminner i planområdet som ble observert Figur 13. Veifar (venstre) og mastefundament (høyre). Tatt mot henholdsvis V/NV og S Figur 14. Fra sjakting på parkeringsplassen. Sjakt 8 til venstre, sjakt 7 til høyre bak gravemaskin. Tatt mot NØ Figur 15. Oversikt sjakter. Påviste enkeltminner i sjakt 7 og 8 utgjorde bosetning-aktivitetsområde id i kapittel Moderne nedgravninger/avskrevne strukturer i sjakt 7, 8 og Figur 16. Oversikt id Sjakt 8 sentralt og sjakt 7 til ved gravemaskin. Området på hitsiden av merkebåndet er kraftig utfylt. Tatt mot NØ Figur 17. Oversikt id Sjakt 8 til venstre og sjakt 7 til høyre bak gravemaskin. Tatt mot N-NØ Figur 18. Oversikt id Tatt mot S Figur 19. Oversikt id Se fig. 24 for detaljert kart over enkeltminner Figur 20. Funnførende del av sjakt 8 (enkeltminne 1-6). Tatt mot N/NØ Figur 21. Detalj av funnførende del av sjakt 8 (enkeltminne 1-6). Tatt mot SV Figur 22. Funnførende del av sjakt 8. Sørvestlige del av sjakt 8 (enkeltminne 7-9) i forgrunnen. Resten av strukturene ligger i det rødbrune området i bakgrunnen. Tatt mot N/NØ Figur 23. Nordøstlige del av sjakt 8 (enkeltminne 10-18). I området mot høyre i bakgrunnen (i sjaktas utvidelse som ikke vises på bildet) ble det avdekket et større og svært omrotet område som er rester etter gården som ble flyttet på 1800-tallet. Tatt mot N-NØ Figur 24. Detaljoversikt id med enkeltminner merket etter enkeltminne id Figur 25. To av rydningsrøysene. Tatt mot henholdsvis SØ og S Figur 26 Sjakt 1. Maskinfører Gunnar Lundtveit med tommestokk til venstre. Tatt mot Ø. Nærbilde av stratigrafi til høyre. Det var kraftig vanninnsig i leireundergrunnen under matjordslaget. Tatt mot Ø Figur 27. Sjakt 2. Tatt mot SV Figur 28. Sjakt 3. tatt mot Ø Figur 29. Sjakt 4. Tatt mot Ø/SØ

35 Rapport arkeologisk registrering 35 Figur 30. Sjakt 5. Tatt mot Ø Figur 31. Sjakt 6. Tatt mot Ø/SØ Figur 32. Oversikt sjakt 7 (venstre) og detalj av funnførende del av sjakt (høyre). Begge tatt mot SV Figur 33. Oversikt sjakt 8. Tatt mot henholdsvis NØ og SV Figur 34. Moderne forstyrrelser helt nordøst i sjakta tolket som rester av gården som ble flyttet på slutten av 1800-tallet. Begge tatt mot Ø Figur 35. Sjakt 9. Tatt mot henholdsvis SV og NØ Figur 36. Avskrevet struktur lengst øst i sjakta i plan og profil. Begge tatt mot NØ Prøveliste Askeladden id Type Kontekst/beskrivelse Datering, jfr. vedlegg dateringsrapport Trekull Ildsted. Tatt ut i plan fra område nord i strukturen med en del kull ved en skjørbrent stein Trekull Kokegrop. Tatt ut i plan fra de kullholdige massene strukturen består av e.kr e.kr 8.3 Sjaktbeskrivelser Sjakt 1 Mål: 4x3m. Det ble gravd en kort sjakt ned til 180 cm dybde i dette området hvor terrenget i betydelig grad er utfylt og utplanert. En kabelgrøft rett nordøst for sjakta muliggjorde kun en kort sjakt mellom denne og en ansamling av større sprengstein om lå plassert i kanten av parkeringsplassen i sør. Sjaktas stratigrafi: Under et 140 cm tykt lag med moderne fyllmasser ble det avdekket et ca. 20 cm tykt matjordslag. Under matjorda besto undergrunnen av en blanding av leire og grus, med betydelig vanninnsig. Figur 26 Sjakt 1. Maskinfører Gunnar Lundtveit med tommestokk til venstre. Tatt mot Ø. Nærbilde av stratigrafi til høyre. Det var kraftig vanninnsig i leireundergrunnen under matjordslaget. Tatt mot Ø.

36 Rapport arkeologisk registrering 36 Sjakt 2 Mål: 10x5m. Ca cm matjord over grå kompakt leireundergrunn. Figur 27. Sjakt 2. Tatt mot SV. Sjakt 3 Mål: 20x5m. Ca. 20 cm matjord over gråbrun leirblandet sandgrus med en del stein. Går over i gråbrun silt med lite stein øst i sjakta. Figur 28. Sjakt 3. tatt mot Ø. Sjakt 4 Mål: 4,5x3,5m cm matjord over dels rødbrun morenegrus, ellers fuktige leirmasser. Sjakt avbrutt pga. svært fuktig og uryddig undergrunn.

37 Rapport arkeologisk registrering 37 Figur 29. Sjakt 4. Tatt mot Ø/SØ. Sjakt 5 Mål: 4,5x3m. Opp til 30-40cm matjord rett på berg. Grå siltblandet leire innimellom berget. Avbrutt pga. berg. Figur 30. Sjakt 5. Tatt mot Ø. Sjakt 6 Mål: 8,5x4m cm matjord over grå kompakt leire. Figur 31. Sjakt 6. Tatt mot Ø/SØ.

38 Rapport arkeologisk registrering 38 Sjakt 7 Positiv Totalt ble det påvist 6 strukturer som er tolket som automatisk fredete kulturminner. Disse ble påvist i den nordøstlige halvdelen av sjakta. De seks strukturene utgjør del av lokalitet id Ingen av strukturene som ble tolket som automatisk fredet ble snittet da alle fremsto som tydelige og håndfaste. Et av stolpehullene hadde for eksempel et mørkere felt sentralt som ble tolket som avtrykk etter stolpen. En mulig struktur like sør-sørvest for de øvrige ble avskrevet som moderne nedgravning. Massene i denne var helt annerledes enn i de øvrige og inneholdt dessuten flere fragmenter av moderne søppel. Mål 17x3,5m. Orientering NØ-SV Stratigrafi Matjordslaget var ca cm tykt. Dette var helt sørvest i sjakta dekket av et ca. 1 meter tykt lag med moderne fyllmasser bestående av grus, sand og leire. Sjaktdybden i sørvest var dermed 130 cm. Tykkelsen på det moderne fyllmasselaget avtok gradvis mot nordøst. I nordøstenden av sjakta var fyllmasselaget cm tykt. Helt i nordøst var sjaktdybden dermed 90 cm. Undergrunn Grå til lys brun sandgrus med en del stein. Innslag av leire i øst. Undergrunnen i den nordøstlige halvdelen av sjakta er tørr og ligger noe høyere i terrenget som heller gradvis nedover mot sørvest. Området videre mot vest-sørvest er klart utfylt og utplanert, jfr. også sjakt 1 med dybde på 180 cm. Kommentar Svært kraftig vanninnsig fra et oppkomme sørvest i sjakta gjorde at dette området måtte fylles igjen umiddelbart for at ikke hele sjakta skulle fylles med vann. Figur 32. Oversikt sjakt 7 (venstre) og detalj av funnførende del av sjakt (høyre). Begge tatt mot SV. Sjakt 8 Positiv Totalt ble det påvist 12 strukturer som er tolket som automatisk fredete kulturminner. Disse ble påvist i den nordøstlige 2/3 av sjakta. De 12 strukturene utgjør del av lokalitet id Ingen av strukturene som ble tolket som automatisk fredet ble snittet. De fleste fremsto som tydelige og håndfaste. Strukturene lå konsekvent i områder med tørrere undergrunn. Særlige den nordøstlige tredjedelen av sjakta hadde tørre morenemasser. Helt nordøst i sjakta, langs sjaktas kant i lengderetningen (mot sør/øst) dukket det opp et fyllskifte og en del teglrester i sjaktemassene. Sjakta ble utvidet mot øst for å avdekke dette feltet, men det viste seg snart å være snakk om et større område med moderne forstyrrelser i undergrunnen som fortsatte videre mot øst og nordøst. Det ble observert teglrester, kull og større, kantete steiner som ble tolket å være rester av en grunnmur, eventuelt syllsteiner. Dette ble tolket som utkanten av gårdstunet som ble flyttet på slutten av 1800-tallet. Gårdstunets plassering sammenfaller dermed nøyaktig med maskinentrepenørens opplysninger. Mål 36,5x3,5m pluss to større utvidelser i nordøst Orientering NØ-SV

39 Rapport arkeologisk registrering 39 Stratigrafi Undergrunn Kommentar Matjordslaget var ca. 20 cm tykt i den sørvestlige 2/3 av sjakta. I sørvestenden av sjakta ble det tatt et jafs ned i undergrunnen for å bekrefte nivået. I sjaktas nordøstlige tredjedel var det ikke matjordslag. Her lå fyllmassene rett på morenesandgrusen. Fyllmassene i sjakta besto av sandgrus og pukk. Sjaktdybden ned til leireundergrunnen helt i sørvest var ca. 85 cm. Her var fyllmasselaget ca. 65 cm tykt. Tykkelsen på det moderne fyllmasselaget avtok gradvis mot nordøst. I nordøstenden av sjakta, hvor det ikke var matjord, var fyllmasselaget ca cm tykt, med tilsvarende sjaktdybde. Leire i mye av sjaktas sørvestlige 2/3, men partier med tynt lag av gråbrun morenesandgrus over leire, leire i området midt i sjakta. Leireundergrunnen var fuktig og tok dårlig unna vann. Undergrunnen i nordøstlige tredjedel av sjakta består av rødbrun og noe gråbrun morenesandgrus. Dette området er tørt og ligger noe høyere i terrenget enn resten. Området helt i sørvest er klart utfylt og utplanert, men ikke i like stor grad som dokumentert i sjakt 1 og 7. I den sørvestlige delen av sjakta var det kraftig vanninnsig. I tillegg regnet det tidvis og leireundergrunnen klarte ikke å ta unna dette. Figur 33. Oversikt sjakt 8. Tatt mot henholdsvis NØ og SV. Figur 34. Moderne forstyrrelser helt nordøst i sjakta tolket som rester av gården som ble flyttet på slutten av 1800-tallet. Begge tatt mot Ø.

40 Rapport arkeologisk registrering 40 Sjakt 9 Mål: 24x4,3m. Bred sjakt som måtte legges i forhold til henholdsvis en kabel- og en rørgrøft. Grunnforhold: 45 cm moderne fyllmasse (grus og pukk blandet med matjord) i NØ nærmest kirken, mens det moderne fyllmasselaget i tillegg hadde sterke innslag av diverse skrot, teglsteinsrester og kull i resten av sjakta. Under fyllmassene besto undergrunnen av lysbrun silt nesten uten innslag av stein. Undergrunn i sørvestlige halvdel av sjakta var svært omrotet av graving i moderne tid. Fyllmassene som var lagt over i disse områdene fremsto nærmest som søppel med mye tegl og kull. Innimellom var det også flere mindre moderne forstyrrelser. Figur 35. Sjakt 9. Tatt mot henholdsvis SV og NØ. De mest åpenbare moderne nedgravningene eller forstyrrelsene ble innmålt for kartreferanse. I alle disse ble det funnet moderne innslag i massene. En av disse, som hadde klarere avgrensning i plan enn de øvrige, ble likevel snittet, før den ble endelig avskrevet. Den snittede strukturen (den østligste av de innmålte moderne nedgravningene) viste seg å være ca. 2-7 cm dyp med relativt klar avgrensning også i profil. Det ble imidlertid observert tegl både under opprens av denne og en liten teglbit lenger ned i massene under snitting. Massene var matjordsaktige, spettet med innslag av leire og små rullestein. Det ble ikke observert kull eller skjørbrent stein. Figur 36. Avskrevet struktur lengst øst i sjakta i plan og profil. Begge tatt mot NØ.

41 Rapport arkeologisk registrering Dateringsrapport

42 Rapport arkeologisk registrering 42

43 Rapport arkeologisk registrering Treartsbestemmelse

44 Telemark Rapport fylkeskommune arkeologisk registrering Postadresse: Besøksadresse: Sentralbord: 44 Postboks 2844 Fylkesbakken Skien 3715 Skien

45 Telemark Timeregnskap arkeologisk feltarbeid Prosjektnavn: Reguleringsplan Bø kirke Vårt saksnr.: 15/13606 Fektarkeolog/feltarkeologer: Frode Svendsen Sum fakturerte timer: 60 Dato Forarbeid Feltarbeid Etterarbeid , , , , , , , , Delsum timer: 0 37,5 22,5