Statsfinansierte rekrutteringsstillinger prinsipper for fordeling
|
|
- Severin Eriksson
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 US-SAK NR: 156/2011 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN SAKSANSVARLIG: RAGNHILD SOLHEIM SAKSBEHANDLER(E): COLIN MURPHY ARKIVSAK NR:2011/86 Statsfinansierte rekrutteringsstillinger prinsipper for fordeling Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg 1: Retningslinjer for fordeling av statsfinansierte stipendiat- og postdoktorstillinger ved UMB Vedlegg 2: Tabeller Forslag til vedtak: 1. Fordeling av stipendiat- og postdoktorstillinger i 2012 skjer etter gjeldende retningslinjer (jfr. versjon , oppdatert i hht i vedtak US-sak 11/2011 den 28. januar 2011). I tillegg til gjeldende retningslinjer reserveres en stipendiatstilling til vinner av forskningsprisen. 2. Stillinger finansiert gjennom kvoteordningen blir fordelt etter samme retningslinjer som gjelder for de statsfinansierte stipendiatstillingene og baseres på avtaler som UMB eller instituttene har med land som er omfattet av kvoteordningen. 3. Retningslinjer for fordeling av stipendiat- og postdoktorstillinger gjøres gjeldende for perioden slik at tildelingene blir forutsigbare. 4. Fordeling av stillinger i rektors pott må også være forutsigbare og transparent og bør følge gjeldende retningslinjer. Ås, Siri Margrethe Løksa universitetsdirektør
2 a) Saksfremlegg Hva saken gjelder UMB fordeler, etter vedtak i US, hvert år et relativt stort antall statsfinansierte stipendiatog postdoktorstillinger til instituttene. Stillingene blir fordelt etter retningslinjer fastsatt av US. Gjeldende retningslinjer ble vedtatt i US 28. januar 2011 (Sak 11/2011). Se vedlegg 1. US etterlyste, i forbindelse med tildelingen i 2011, en gjennomgang av retningslinjene og en vurdering av behov for eventuelle endringer. Forskningsnemnda behandlet saken på sitt møte 22. september 2011 og fatte bl.a. følgende vedtak: FoN tilrår at fordeling av stipendiat- og postdoktorstillinger i 2012 skjer etter gjeldende retningslinjer (jfr. versjon , oppdatert ihht vedtak i US-sak 11/2010 den 28. januar 2010). FoN ser ikke grunnlag for å endre retningslinjene nå. Administrasjonen anbefaler at US følger Forskningsnemndas tilrådning Universitetsstyret har (US 62/2011, US 123/2011 og US129/2011) prioritert økt publisering som et av tre strategiske mål. UMBs mål er å nå ett publiseringspoeng per fagårsverk innen Både instituttene og de vitenskaplige ansatte har fokus på dette. UMB har økt publiseringspoeng pr fagårsverk fra 0,64 (2008) til 0,75 (2010). I dette forslaget er målet om økt publiseringspoeng per fagårsverk fulgt direkte opp ved at denne indikatoren er benyttet i fordelingsnøkkelen for fordeling av stillingene mellom instituttene. Kunnskapsdepartementet bruker publiseringspoeng i sin vurdering av universitetene, og publiseringspoeng inngår i deres og UMB sin resultatbaserte tildeling for forskning. Publiseringspoeng er et uttrykk for forskningsmiljøets vitenskapelige publikasjoner og ikke et uttrykk for forskningens betydning, rolle og resultater i sin helhet. Poengene beregnes etter definerte kriterier, og tidskriftene innen definerte fagområder grupperes i to nivåer: nivå 1 og nivå 2, som representerer hhv ca 80 og 20 % av artiklene innen hvert fagområde. Publisering i nivå 2- tidsskrifter gir høyere publiseringspoeng enn publisering i nivå 1-tidsskrifter. Publiseringspoeng er ment som en indikator for utviklingen av forskningsproduksjonen, og ikke som et eksakt mål for forskningsmengde, -kvalitet og relevans. Forskningsnemnda har jevnlige gjennomganger og oppdatering av hvordan UMB ligger an på publiseringssiden og oppfordringer går ut til forskningslederne og instituttene om å stimulere og støtte opp om økt publisering. Universitetet har ulike virkemidler og tiltak som skal bidra til mer og bedre forskning. Rekrutteringsstillinger (stipendiater og postdoktorer) er ett av flere virkemidler for utvikling av universitetets kompetanse. I denne saken beskrives dagens fordeling av UMBs rekrutteringsstillinger, gjeldende retningslinjer drøftes i forhold til kategoriinndelingen og i forhold til UMBs mål for forskning. Universitetet har med utgangspunkt i mål om økt publisering og styrets prioritering av publisering, startet et utviklingsarbeid for mer og bedre forskning. Forskningsnemnda har drøftet ulike forhold for økt publisering og har utviklet en arbeidsplan som inneholder analyser og utarbeidelse av forslag til tiltak. Både individuelle egenskaper og evner, og miljøfaktorer og rammebetingelser har betydning for publisering. Forholdet mellom førstestillinger og rekrutteringsstillinger i en forskningsgruppe er en av mange rammebetingelse.
3 UMB benytter i varierende grad kvantitative indikatorer (styringsparametre) ved fordeling av virkemidler og tiltak innen forskning. Dette er til dels fordi det er få forskningsindikatorer som en er omforent om som gode indikatorer, og til dels fordi det ikke har vært drøftet hvorvidt de ulike virkemidlene og tiltakene skal være ressurs eller premie. Skal tildeling av rekrutteringsstillinger være ressurs for vedlikehold og utvikling av UMBs fagområder, eller skal tildeling være en premie basert på oppnådde resultater? Forskningsnemnda har begrunnet sin anbefaling med både ressurs og premie, eller sagt på en annen måte, ivaretatt behovet for både bredde og spiss i forskningen. Dette er gjort ved å beholde fordeling av stillinger mellom kategoriene, ved å tildele stillingene i kategorier ut fra førstestillinger i forhold til indikatoren publiseringspoeng per fagårsverk og sist, gi rektor mulighet til å fordele noen stillinger etter blant annet faglige satsinger. Indikatoren publiseringspoeng pr fagårsverk anbefales fordi den er en direkte oppfølging av UMBs mål om ett publiseringspoeng pr fagårsverk. Bakgrunn Stipendiater og postdoktorer utgjør en stor og viktig ressurs både for det enkelte fagmiljø og for UMB totalt. UMB har ca 450 doktorgradsstipendiater, hvorav 100 av disse stillingene er i tildelingen fra Kunnskapsdepartementet. Disse 100 stillingene fordeles i følger retningslinjene (vedlegg 1), og ledige stillinger fordeles årlig. Tilgang til stipendatstillinger har en avgjørende innflytelse ikke bare på muligheten for enkeltforskere og forskergrupper til å utvikle seg og vokse, men på vitaliteten og levedyktigheten i fagmiljøene og ikke minst på innretningen av forskningen. Hva som skal ligge til grunn for fordeling av stillingene er følgelig et sentralt og nesten årlig gjentagende spørsmål. UMB har delt stipendiat- og postdoktorstillinger i 4 ulike kategorier. Kategori 1 ligger i instituttenes budsjettramme og tilsvarer de tidligere vitenskapelige assistentstillingene. Kategori 2, 3 og 4 består av stipendiatstillinger, postdoktorstillinger og overbookingsstillinger som er plassert i en sentral stillingsbank. Overbookingsstillingene er opprettet for å kompensere for ledighet i stillinger ved UMB. Overbookingsstillingene disponeres av rektor og kan benyttes til stipendiat-, postdoktor- eller tidsbegrensede forskerstillinger (US-sak 27/2007 den 28. februar 2007). Fordelingen av stillinger innen hver kategori skjer på følgende måte: Kategori 1: ligger i instituttenes budsjettrammer, som årlig vedtas av Universitetsstyret. Dette er i hovedsak tidligere vit.ass.-stillinger. Kategori 2: fordeles mellom instituttene etter en nøkkel vedtatt av styret Kategori 3: tildeles av rektor etter en strategisk vurdering Kategori 4: er øremerket fra Kunnskapsdepartementets side, fordeles mellom instituttene av rektor Stipendiatstillinger i kategori 2 og 3 omfordeles årlig av universitetsstyret og rektor. 80 % av de ledige stillingene legges i kategori 2 og 20 % legges i kategori 3. Stipendiatstillinger i kategori 2 fordeles mellom instituttene etter en fordelingsnøkkel basert på: - antall årsverk i stillingskode førsteamanuensis, førsteamanuensis II, professor og professor II - gjennomsnittlig antall publiseringspoeng per fagårsverk de siste tre årene - årsverk og publiseringspoeng per fagårsverk vektes likt (50% hver).
4 Ledige postdoktorstillinger, overbookingsstillinger og stipendiatstillinger i kategori 3 fordeles årlig av rektor i henhold til UMBs overordnede strategi for og kommende delstrategier med følgende mål (jfr US-sak 11/2011): støtte forskning som utvikler det faglige grunnlaget for undervisningen videreutvikle forskningssamarbeid møte politisk prioriterte områder styrke rollen som kunnskaps- og kompetanseleverandør til nærings- og samfunnsliv ha en langsiktig og helhetlig bemanningsplanlegging koordinere klimaforskningen ved UMB Når en stipendiatstilling i kategori 4 blir ledig benyttes den på nytt ved et institutt innen øremerket fagkategori. Drøfting av gjeldende retningslinjer Drøftingen tar utgangspunkt i de fire kategoriene og vurderer hvorvidt det er grunnlag for å endre retningslinjene for tildeling innen hver kategori og mellom kategoriene. a) Stillinger i kategori 1: Stillinger i instituttets budsjettramme Stillinger i instituttets budsjettramme er historiske og samsvarer stort sett med de tidligere vitenskapelige assistentstillingene. Stillingene har følgende fordeling per 10. desember 2009: Institutt Antall 1 IHA 2 IKBM 5 ILP 2 IMT 2 INA 4 IPM 8 IØR 1 2 Noragric 0 Tabell 1: Stipendiatstillinger i kategori 1 1 = Tallene er fra 2009 og det kan ha skjedd visse endringer siden da 2= Stillingen er omdisponert Det har ikke vært reist spørsmål eller ønskemål om at denne fordelingen skal eller bør endres. Antallet og fordelingen av stillingene er som nevnt historisk betinget og har opprinnelige stort sett vært vitenskapelige assistentstillinger. Man kan, ideelt sett, tenke seg at også disse stillingene legges inn i den sentrale stillingsbanken og blir gjenstand for en årlig fordeling. Det kan også være mulig å flytte stillinger fra et institutt til et annet. Dette vil vi ikke tilrå. Det vil med all sannsynlighet møte stor motstand og oppfattes som et unødig inngrep i instituttenes råderett og ressurstilgang. Hvis stillingene trekkes inn og fordeles slik som de andre stipendiatstillingene vil dette skape større uforutsigbarhet. Man vil ikke kunne vite hvor mange stipendiatstillinger man har tilgjengelig fra et år til et annet. Vi mener det er en fordel at instituttene selv rår over noen stipendiatstillinger slik at de kan allokere stillinger til fageller forskergrupper der behovet er størst.
5 Det eneste uheldige er at Noragric ikke har en eneste slik fast stipendiatstilling. Noe som kan bero på Noragrics fortid som et senter og at man, i forhold til de øvrige instituttene, relativt nylig er blitt et institutt. Vi vil allikevel anbefale at UMB ikke gjør endringer i antallet og fordelingen av stillinger i kategori 1. b) Fordeling av stillinger i kategori 2 Det er i hovedsak fire muligheter for å fordele stillinger mellom instituttene i denne kategorien: 1) Totalt antall årsverk (etter UMBs definisjon) per institutt 2) Totalt antall publiseringspoeng per institutt (snitt for de tre siste årene) 3) Totalt antall publiseringspoeng per institutt per fagårsverk (etter DBHs definisjon) 4) Ulike kombinasjoner av de ovennevnte inndelingene I det følgende er det foretatt en kort beskrivelse av de ulike fordelingskriteriene og en enkel vurdering av hvilke konsekvenser bruk av de enkelte kriteriene vil få i forhold til gjeldende kriterier. 1) Totalt årsverk per institutt per år US vedtok i 2010 at man som årsverk skulle benytte tall for årsverk i stillingene: professor, professor II, førsteamanuensis og førsteamanuensis II. Sett i forhold til de nåværende retningslinjene så vil bruk av kriteriet totalt antall årsverk per år favorisere de store instituttene som IMT og IPM med mange i førstestillinger. Uttelling for IØR og Noragric vil til gjengjeld bli dårligere. For fjoråret, når man hadde 15 stillinger til fordeling, ville IMT og IPM øke sin stipendandel fra 2 til 3, mens IØR og Noragric begge vil miste en stipendiatstilling og begge få en stilling hver. De øvrige instituttene ville få en uforandret stipendiattildeling. Det er mulig å tenke seg at stipendiater er noe ethvert institutt har rett på i forhold til sin størrelse (antall førstestillinger), uavhengig av hva som produseres av forskning fra instituttet totalt eller per årsverk. Innvendingen er at det ligger lite insitament eller insentiv i dette. I sin ytterste konsekvens vil et institutt med liten eller ingen framgang i publiseringspoeng få god uttelling på grunn av antall professorer og førsteamanuenser. Men uansett hvordan et institutt gjør det mht. publisering bør instituttet kunne sikre at fagmiljøene har en viss tilgang på stipendiater. Særlig ettersom antall stillinger som instituttene selv har til rådighet er relativt få (kategori 1). En ensidig fokusering på resultatoppnåelse i forskningen, som underlag for fordeling av stipendiatstillinger, er kanskje også å tøye målstyringsinstrumentet vel langt. Forskere på UMB blir allerede i dag bedømt og belønnet på mange ulike måter (resultatbaserte finansieringsmodellen, professorkvalifisering, medarbeidersamtaler mv.) og vi tror ikke det er riktig at alle tildelinger skal eller bør skje etter en resultatmodell. Det er heller ikke sikkert at en slik ensidig modell anvendt på fordeling av stipendiatstillinger vil ha den tiltenkte effekten e.g. økt publisering, økt forskningsaktivitet mv. Vi mener derfor at totalt antall årsverk per institutt per år bør med i en modell for fordeling av stipendiatstillinger i kategori 2. Det har vært reist spørsmål om at avgrensningen av stillinger til professor, professor II, førsteamanuensis og førsteamanuensis II kan være for snevert og at den bør inkludere hele eller
6 flere deler av stillingsgruppen undervisnings-, forsknings-, og formidlingsstillinger slik dette er definert i DBH. Dette omfatter stillingene professor, professor II, førsteamanuensis, amanuensis, dosent, førstelektor, universitetslektor, forsker, postdoktor, stipendiat og vitenskaplig assistent. Dersom man bruker DBHs definisjon og tallgrunnlaget fra 2010 blir det visse forskyvninger mellom instituttene (noe opp for IHA og IKBM og noe ned for IØR og Noragric), men fordeling av stipendiatene mellom instituttene vil bli den samme. Det er muligens derfor overdrevet å tro at bruk av DBH definisjonen vil ha noen avgjørende innflytelse på den faktiske fordeling av stillingene. b) Totalt antall publiseringspoeng per institutt (snitt for de tre siste årene) Dette kriteriet fanger både opp størrelse på instituttet (antall ansatte som bidrar til publiseringen) og hva volumet på hva den enkelte publiserer. I forhold til dagens retningslinjer vil IHA og INA dra fordeler, mot en noe dårligere uttelling for IØR og Noragric. Mens IKBM, ILP, IMT og IPM vil havne omtrent der de er i dag. Man skulle tro at både INA og Noragric ville dra fordeler av å benytte totalt antall publiseringspoeng som kriterium, men antall ansatte i førstestillinger er så vidt få i forhold til noen av de store instituttene at det betyr mindre at publiseringspoeng per ansatt i førstestillinger ligger høyere enn på de andre instituttene. Vi mener at det er uheldig at både INA, Noragric og delvis IØR skal komme dårlig ut fordi de har færre personer i førstestillinger samtidig som de publiserer i gjennomsnitt noe mer per fagårsverk enn de andre instituttene i de siste årene. Her bør det være en bedre balanse. c) Totalt antall publiseringspoeng per institutt per fagårsverk Publiseringspoeng per institutt per fagårsverk premierer publiseringspresentasjoner på instituttet. Vi mener at det er naturlig at instituttene bør få en viss uttelling for hvordan man utvikler seg publiseringsmessig. Dette etterspørres både av myndighetene og UMBs eget styre. Ettersom man bruker gjennomsnittet for de siste tre årene vil dette også fange opp utviklingen over tid og man unngår vilkårligheten i de relativt store variasjonene i publiseringspoeng på det enkelte institutt fra et år til et annet. Vi mener at dette derfor også bør med i modellen for fordeling av stillinger i kategori 2. Sett i forhold til dagens retningslinjer vil bruk at dette kriteriet gi en noe bedre uttelling for Noragric, INA og IØR, mens IMT og delvis IHA og IKBM vil komme noe lavere ut. ILP vil være omtrent på samme sted. Det samme gjelder IPM. Det kan stilles spørsmål om publiseringspoeng er den riktige måten å premiere publisering på. UMB har i likhet med UiS og delvis UA en lavere andel av sine publiseringer i tidskrifter på nivå 2. Å ta utgangspunkt i publisering på nivå 2 kan være en måte å skreddersy fordeling av stipendiatstillinger på i forhold til det man ønsker å oppnå. Man kan også velge bare å se på antall artikler istedenfor publiseringspoeng. Publiseringspoeng innholder også publikasjon i antologier og monografier. Men dette kan falle uheldig ut for UMBs samfunnsvitenskaplige miljøer og humaniora der monografier og antologier et en mer vanlig publikasjonsform. Så lenge publiseringspoeng er det som gir uttelling i forhold til KD mener vi at det fortsatt vil være riktig å opprettholde dette som grunnlag for fordeling av stipendiatstillinger i kategori 2.
7 d) Kombinasjoner av ovennevnte De gjeldende retningslinjene baserer seg på 50 % vektlegging av henholdsvis gjennomsnittlig publiseringspoeng per fagårsverk (DBH-definisjon) de siste tre årene og antall årsverk (prof. og 1.aman pluss prof. II og 1. aman II) på instituttet. Denne fordelingsnøkkelen representerer premiering for både produktivitet og antall førstestillinger på det enkelte institutt. Store institutter med noe lavere publisering enn andre institutter får noe uttelling for sin størrelse og mindre institutter med noe høyere publisering for uttelling for sin publiseringshyppighet. ILP faller på mellom to stoler, mangel på antall førstestillinger og lavere publisering enn de andre instituttene gjør at de ikke når opp til samme nivå når det gjelder tildeling av stipendiatstillinger. Institutt Stillinger per totalt antall årsverk (prof, prof I, 1.aman., 1. aman I) Stillinger per totalt antall publiseringspoeng Stillinger per publiseringspoeng per fagårsverk Antall årsverk (50%) + publiseringspoeng per fagårsverk (50%) 1 IHA Ingen endring + 2 IKBM Ingen endring Ingen endring Ingen endring 2 ILP Ingen endring Ingen endring Ingen endring 1 IMT + Ingen endring 2 INA Ingen endring IPM + Ingen endring Ingen endring 2 IØR Ingen endring 2 Noragric + 2 Totalt 15 1 = Faktisk fordelingen i 2011 Tabell 2: Bruk av ulike kriterier for fordeling av stillinger i kategori 2. Tabellen over gir en oversikt over utfallet av bruk av de ulike kriteriene basert på tallgrunnlaget for fordeling i En interessant observasjon i forhold til de ulike alternativene er at ILP kommer ut med samme fordelingen uavhengig av alternativ. Det samme gjelder også IKBM dersom man baserer seg på tall fra 2010 og med 15 stipendiatstilinger til fordeling. Andre kriterier for fordeling Overordnet sett er det naturlig å tenke seg at styringssignaler fra US og relevante deler av Strategisk handlingsplan for området forskning, PhD-utdanning, samarbeid med næringsliv og forvaltning ( ) bør utgjøre et utgangspunkt for fordeling for kategori 2 stillinger.
8 US har nylig drøftet strategiske satsinger. Tilbakemeldingene er at det i UMBs strategi inneholder mange tiltak og man ser behovet for at UMB har fokus på noen utvalgte områder i tiden framover. Styret mener at man bør ha fokus på: - Økt publisering - Studiekvalitet - Bedre håndtering av bygningsmassen. I UMBs forskningsstrategi er målet definert som: Ha en gjennomsnittlig publiseringsaktivitet på ett publiseringspoeng per fagårsverk innen Økt publisering er et viktig mål på forskningssiden i de nærmeste årene. Et tiltak som kan ha en viss effekt er at man premierer i enda sterkere grad institutter som har et høyt antall publiseringspoeng per fagårsverk per år. Vi tror imidlertid ikke at å innrette alle forskingspolitiske tiltak mot øke publisering er svaret. Hvorfor den enkelte, det enkelte fagmiljø, en forskergruppe eller et institutt publiserer mindre enn det man kanskje kunne forvente er sammensatt og mangesidig. På individnivå er forklaringene heller ikke nødvendigvis evne eller vilje til å forske, men bero på mangel på forskningsfinansiering, fødselspermisjon, nyansettelse eller andre forhold. Årsakene varierer fra forsker til forsker og det blir feil å tro at fordeling av stipendiatstillinger alene skal være noe insentiv for å øke publiseringen. Instituttene er dessuten allerede underlagt en rekke styringsparametre som helt eller delvis er ment som insentiv for økt publisering og mer forskningsaktivitet. Dette gjelder for eksempel publiseringspoeng i budsjettmodellen, ferdige doktorgradsstudenter, EU-finansiert forskning, kriterier for prioritering av infrastruktursøknader mv. Nå kommer også antageligvis deltakelse i regionale forskningsfond inn som et element i forskningsdelen av budsjettmodellen. Vi mener at dette taler for at publisering bare bør utgjør en del av nøkkelen for fordeling av stipendiatstillinger i kategori 2. UMBs strategi for forskning inneholder en rekke hovedområder. De mest aktuelle områdene er (utover den som allerede er nevnt): Ha en forskning som utvikler det faglige grunnlaget for undervisningen. Fra et visst ståsted kan det se ut som man i valg av forskningstema bør legge vekt på at dette skal ha faglig nytte for undervisningen. Tøyer man argumentasjonen langt i forhold til fordeling av stipendiatstillinger kan man si at stillinger bør prioriteres til undervisningsområder hvor det p.t. foregår liten eller ingen forskning. Men det kan ikke være riktig å allokere stipendiatstillinger til fagmiljøer der undervisning har førsteprioritet og hvor man har et mindre eller lite engasjement for å utføre forskning. Her må det andre tiltak til. Stille krav til forskningsvirksomhet hos alle ansatte i vitenskaplige stillinger. Fordeling av stipendiatstillinger kan, som tidligere nevnt, ses som et virkemiddel for få opp og bidra til økt forskningsvirksomhet innenfor fag- eller forskermiljøer hvor det publiseres lite. Samforfatterskap med de fast vitenskaplige ansatte er jo vanlig i mange doktorgradspublikasjoner. Flere doktorgradsstipendiater vil kunne bidra til at publikasjonsfrekvensen øker hos veiledere og øvrige forskere innenfor et fagmiljø. Men det er vanskelig å tenke seg at man skal øremerke
9 stillinger til fag eller forskergrupper hvor det publiseres lite. Slik som tidligere nevnte er ikke flere stipendiatstillinger nødvendigvis svaret på å få opp publiseringer fra det enkelte fagmiljø. Arbeide for å etablere robuste forskergrupper på alle områder i forskningsvirksomheten. Kritisk masse er ofte nødvendig for å få til robuste forskergrupper. I strategien går man ikke inn på hva som utgjør en robust forskergruppe eller hvordan den bør være sammensatt. Akkurat som det er naturlig at man har et visst antall av seniorforskere, er det naturlig at forskergrupper bør innholde både stipendiater, post doc-er og teknikere (naturvitenskaplige fag) eller andre administrativt tilsatte. Slik sett kan tilgang til stipendiatstillinger sies å være et virkemiddel for å få til robuste forskergrupper. Man kan se for seg at UMB har en gjennomgang av alle etablerte forskergrupper på UMB med tanke på størrelse, sammensetning, eksternfinansiering for å finne ut hvilke forskergrupper som er i åpenbart behov av stipendiater. Tildeling av noen av de statsfinansierte stillingene for dette formålet kan være en mulighet. Problemet er at dette kan bli for uhåndterlig og upraktisk. Samtidig kan det være vanskelig å avgjøre hvilke grupper som mangler robusthet og hvor behovet er størst. Vi vil ikke anbefale denne løsningen. Tilrettelegge og koordinere forskning og forskningssamarbeid for å møte politisk prioriterte områder som er signalisert gjennom Forskningsmeldingen og utlysninger av eksterne midler. I forskningsmeldingen Klima for forskning (St.meld. nr. 30, ) har regjeringen satt opp fem strategiske områder som forskningspolitikken skal innrettes mot: - å løse globale utfordringer med særlig vekt på miljø-, klima-, hav-, matsikkerhet- og energiforskning - god helse, utjevne sosiale helseforskjeller og utvikle helsetjenester av høy kvalitet - forskningsbasert velferdspolitikk og profesjonsutøvelse i velferdssektorenes yrker - et kunnskapsbasert næringsliv i hele landet - næringsrelevant forskning innen områdene mat, marin, maritim, reiseliv, energi, miljø, bioteknologi, IKT og nye materialer/nanoteknologi I tillegg har Forskningsrådet spilt inn til departementene følgende områder som store satsinger for 2012: åpne konkurransearenaer for næringsliv og forskere energi og miljøteknologi klimaendringer og klimapolitikk vitenskapelig utstyr og forskningsinfrastruktur Man kan se for seg at fordeling av stipendiatstillingene kan være et virkemiddel for å tilpasse oss de store satsingene i Forskningsrådet. Selv om den stikkordsmessige oppstilling rommer svært mye av det UMB allerede arbeider med er det mulig å avsette enkelte av stillingene innenfor de nevnte områdene. Spørsmålet er om dette er hensiktsmessig. Et annet spørsmål er om nasjonal forskningspolitikk og satsinger i Forskningsrådet skal ha noen direkte innflytelse på fordeling av stipendiatstillinger på UMB. Effekten vil kunne være at fagmiljøer og forskergrupper som ligger faglig nær opptil nasjonale forskningspolitiske føringer ville fått en fordel. Vi mener det er andre og bedre måter å tilrettelegge og koordinere forskning og forskningssamarbeid på for å møte politisk prioriterte områder. Dette kan være at man er langt mer aktiv i å foreslå UMB-ansatte til råd og utvalg i forskningsrådet, langt mer proaktiv i å påvirke utforming av forskningsprogrammer, bedre markedsføring og profilering av UMBs forskning mv. Bruke insentiver for å fremme kvalitet og kvantitet i forskningen.
10 Dette sier vel i korthet at man bør stimulere til både bredde og spiss i UMBs forskning. Vi opplever at de gjeldende retningslinjene tar høyde for dette ved både å vektlegge antall ansatte i førstestillinger på instituttet og premiere publiseringspoeng per fagårsverk Ferdige doktorgrader Det går også an å tenke seg at instituttene premieres med stipendiatstillinger i forhold gjennomføringstiden for stipendiater på instituttet. God gjennomføringsevne gir bedre uttelling. Men selv om gjennomføringstid kan være et mer direkte insitament for instituttene er tiden ikke moden for å omlegge retningslinjene på dette punktet nå. En annen årsak er at økt publisering har p.t. forrang foran bedre gjennomføringstid for stipendiater. Konklusjon For å sikre at instituttene har tilgang til stipendiater innenfor hele sitt fagområde uavhengig av publiseringsaktivitet mener vi at det er riktig at antall årsverk i førstestillinger på instituttet utgjør en sentral del av retningslinjene for fordeling. Instituttene må både kunne sikre bredde og spiss i sin forskning. Vi mener også at det viktig at de gis en uttelling for publisering gjennom parameteren gjennomsnittlig publiseringspoeng de tre siste årene per fagårsverk per institutt. Det er vel kanskje naturlig for noen institutter å tenke at stipendiatstillinger er noe man får som bonus, er takknemlig for og tar imot, men ikke som en premiering for publiseringsinnsatsen. Budsjettmodellen, motivasjon for kvalifisering og andre forhold vil trolig telle langt mer. Vi vil understreke at belønning i antall stipendiatstillinger for publiseringspoeng per fagårsverk nok ikke alene bidrar til økt publisering, men at dette er et av flere tiltak som totalt sett kan ha betydning for at publiseringen øker. Vår samlede konklusjon er at fordelingen bør ta hensyn til begge disse parametrene. Vi anbefaler derfor at gjeldende retningslinjer opprettholdes. 4) Kategori 3: som fordeles av rektor etter en strategisk vurdering Iflg. retningslinjene skal 80 % av de ledige stillingene legges i kategori 2 og 20 % legges i kategori 3. I følge retningslinjene fordeler rektor også postdoktorstillinger og såkalte overbookingsstillinger. Overbookingsstillingene er opprettet for å kompensere for ledighet i stillingene. De kan omfatte både stipendiat-, postdoktor- eller forskerstillinger. Fordeling av stipend gjennom kvoteordningen blir gjort etter same nøkkel som fordelingen av stipendiatstillinger i kategori 2. Et grunnleggende spørsmål er om 20 % av stillingene bør ligge i rektors pott og om ikke dette er en for høy andel. Her vil nok instituttene og UMBs ledelse være uenig. Skal strategiske satsninger ha noe verdi må også rektor og styre ha noen virkemidler for stimulere til forskning på utvalgte felt. Om svaret bør være 10 % og ikke 20 % er det vanskelig for administrasjonen å ta stilling til. Men det er fornuftig at rektor har virkemidler for å støtte og styrke noen områder som faller mellom flere stoler, som ikke det enkelte institutt kan prioritere først, som er satsinger på tvers av instituttene eller som UMB ønsker å gi ekstra støtte til. Til nå har rektor hatt nær dialog med instituttene om disse stillingene og med prorektor for forskning og forskningsdirektøren. I henhold til US sak 11/2010 skal rektor fordele stillingene i henhold til UMBs overordnede strategi for og kommende delstrategier med følgende mål: - støtte forskning som utvikler det faglige grunnlaget for undervisningen - videreutvikle forskningssamarbeid
11 - møte politisk prioriterte områder - styrke rollen som kunnskaps- og kompetanseleverandør til nærings- og samfunnsliv - ha en langsiktig og helhetlig bemanningsplanlegging - koordinere klimaforskningen ved UMB Vi mener at kanskje dette er litt for mange kriterier. I de opprinnelige retningslinjene var det bare fire. Etter US møte i fjor er disse utvidet til seks. Men ønsker man å beholde dette som rektors strategisk pott er det også rektors privilegium e.g. å kunne bestemme hva som bør være de strategiske føringene. Slik det framgår av tabell 3 i vedlegg 2 har det vært en relativ jevn fordeling av stillinger fra rektorpotten de siste tre årene. Alle instituttene har i hvert fall fått en stilling. To institutter har fått to stillinger, mens to har fått tre stillinger. Resten har fått to stillinger hver. For postdoktorstillingene er fordelingen noe mer ujevn. ILP har for eksempel ikke fått noen postdoktorstilling de siste tre årene. 5) Kategori 4: er øremerket fra Kunnskapsdepartementets side, fordeles mellom instituttene av rektor Dette omfatter bl.a. kvotestipend. Se vedlagte tabell 5. Universitetsstyret har vedtatt (US-sak 01/2009) at kvotestipend bare skal gå til PhD-utdanning f.o.m. 2009/2010. Det ble besluttet at fordelingen av kvoteplassene blir gjort som for statsfinansierte stipendiat- og postdoktorstillinger dvs. 80 % av kvoteplassene blir fordelt mellom instituttene basert årsverk i stillingstypene professor, professor II og førsteamanuensis og publiseringspoeng per fagårsverk siste tre år (fordeling etter nøkkel ). Årsverk og publiseringspoeng per fagårsverk teller likt. De resterende 20 % av kvoteplassene blir fordelt av rektor. Ettersom vi ikke foreslår endringer i nøkkelen for tildeling i kategori 2 mener at det er riktig at kvotestipendene også underlegges den sammen nøkkelen, slik retningslinjen er i dag. Universitetsdirektørens vurdering Universitetsdirektøren fremmet denne saken første gang i US 133/2011. I styremøte ble det fremmet forslag om å benytte annen indikator (antall vitenskapelige publikasjoner) enn de som var utredet i saken. Forslaget ble imidlertid trukket i etterkant av møte, og universitetsdirektøren fremmer saken på nytt. Stipendiater og postdoktorer utgjør en stor og viktig ressurs både for det enkelte fagmiljø og for UMB totalt. Det enkelte institutts og fagmiljøs mulighet til å utvikle sin forskning er avhengig av tilgang på stipendiat og post doc stillinger for å kunne rekruttere de beste forskertalentene. Hvordan UMB skjøtter sin fordeling av stipendiatstillinger på en måte som er til beste for å utvikle UMB til et forskningsintensivt universitet, er derfor av avgjørende betydning. Stipendiatstillingene bør fremdeles inndeles i følgende kategorier Kategori 1: ligger i instituttenes budsjettrammer Kategori 2: fordeles mellom instituttene etter en nøkkel vedtatt av US Kategori 3: tildeles av rektor etter en strategisk vurdering
12 Kategori 4: er øremerket fra Kunnskapsdepartementets side, fordeles mellom instituttene av rektor Når det gjelder stillinger som ligger inne i instituttenes budsjettramme (kategori 1) bør disse ligge fast slik de er i dag. Det er ingen grunn til å endre på dette i dagens situasjon. Instituttene oppfatter disse som sine og en omfordeling er ikke hensiktsmessig og vil skape mye konflikt og motstand. For stipendiatstillinger i kategori 2 anbefaler universitetsdirektøren også at gjeldende retningslinjer bør opprettholdes. Nøkkelen er i dag at antall årsverk (førstestillinger) per institutt teller likt med antall publiseringspoeng per fagårsverk per institutt (DBH). Denne fordelingsnøkkelen vil både premiere institutter som viser framgang i sin publiseringsaktivitet, men også sikre at instituttene får uttelling for antall ansatte i førstestillinger. Dette er et godt og relativt rettferdig prinsipp for fordeling av stipendiatstillinger. Nøkkelen vil sikre bredde og spiss i tilgang på stipendiatstillinger. For stipendiatstillinger i kategori 3 anbefaler universitetsdirektøren at dette bør opprettholdes slik det er i dag for stipendiatstillinger i kategori 2 og % av de ledige stillingene legges i kategori 2 og 20 % legges i kategori 3. Rektor tildeler etter en strategisk vurdering etter føringer gitt av US. For stipendiatstillinger i kategori 4 anbefaler universitetsdirektøren også at dagens retningslinjer opprettholdes. Når en stipendiatstilling i kategori 4 blir ledig benyttes den på nytt ved et institutt innen øremerket fagkategori. Andre kriterier for fordeling av stillinger i kategori 2 kan selvsagt vurderes. Dette kan for eksempel være antall vitenskapelige artikler, siteringsindekser og gjennomføringstid for doktorgradsstudenter. Universitetsdirektøren mener dagens retningslinjer følger opp universitets mål om økt publisering, ivaretar universitetets behov for rekruttering i bredde og spiss og at det er viktig med forutsigbare kriterier. Kriterier for fordeling av rekrutteringsstillinger bør imidlertid gjennomgås i forbindelse med dannelsen av det nye universitetet.
13 b) Vedlegg 1 Retningslinjer for bruk av statsfinansierte stipendiat- og postdoktorstipend ved UMB Versjon , oppdatert i hht vedtak i US-sak 11/2010 den 28. januar UMB har følgende kategorier av statsfinansierte PhD-stipend: Kategori 1: ligger i instituttenes budsjettrammer, som årlig vedtas av Universitetsstyret. Dette er i hovedsak tidligere vit.ass.-stillinger. Kategori 2: fordeles mellom instituttene etter en nøkkel vedtatt av styret Kategori 3: tildeles av rektor etter en strategisk vurdering Kategori 4: er øremerket fra Kunnskapsdepartementets side, fordeles mellom instituttene av rektor Kategori 2, 3 og 4 ligger i en sentral stillingsbank sammen med postdoktorstillinger og overbookingsstillinger. Midler for disse stillingene refunderes til instituttene for den tid stipendiatstillingene er besatt, og i maksimalt tre år. I tillegg har UMB statsfinansierte postdoktorstillinger og overbookingsstillinger som er opprettet for å kompensere for vakanse som oppstår i stillingene. Overbookingsstillingene disponeres av rektor og kan benyttes til stipendiat-, postdoktor- eller tidsbegrensede forskerstillinger (US-sak 27/2007 den 28. februar 2007). 2. Statsfinansierte PhD- og postdoktorstipend har henholdsvis tre og to års varighet. UMB skal ha rutiner som sikrer at stipendene er i kontinuerlig bruk. Når tildelingsperioden er gått ut skal stipendet tas i bruk i en ny tilsetting. Instituttene må holde av midler eller kompensere økonomisk ved permisjoner, forlengelser etc. Dersom en stipendiat slutter før tildelingsperioden er gått ut er det instituttet som har ansvar for ny tilsetting i stillingen. Ny periode løper da fra tilsettingsdato. 3. Når en stipendiatstilling i kategori 4 blir ledig benyttes den på nytt ved et institutt innen øremerket fagkategori. Stipendiatstillinger i kategori 2 og 3 omfordeles årlig av universitetsstyret og rektor. 80 % av de ledige stillingene legges i kategori 2 og 20 % legges i kategori Stipendiatstillinger i kategori 2 fordeles mellom instituttene etter en fordelingsnøkkel basert på antall årsverk i stillingskode førsteamanuensis, førsteamanuensis II, professor og professor II og på gjennomsnittlig antall publiseringspoeng per fagårsverk 1 de siste tre årene. Årsverk og publiseringspoeng per fagårsverk hentes fra DBH 2 og vektes likt (0,5 hver). 1 Fagårsverk omfatter faste og midlertidig ansatte i stillingskode professor, professor II, førsteamanuensis, amanuensis, førstelektor, universitetslektor, forsker, postdoktor, stipendiat og vitenskapelig assistent. 2 Database for statistikk om høyere utdanning, UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO
14 2 5. Ledige postdoktorstillinger, overbookingsstillinger og stipendiatstillinger i kategori 3 fordeles årlig av rektor i henhold til UMBs overordnede strategi for og kommende delstrategier med følgende mål: støtte forskning som utvikler det faglige grunnlaget for undervisningen videreutvikle forskningssamarbeid møte politisk prioriterte områder styrke rollen som kunnskaps- og kompetanseleverandør til nærings- og samfunnsliv ha en langsiktig og helhetlig bemanningsplanlegging koordinere klimaforskningen ved UMB utvikle nye forsknings- og utdanningssynergier innen biovitenskap, veterinærvitenskap og matvitenskap bidra til å øke andelen kvinnelige professorer US skal en gang på pr år, orienteres om hvordan stillingene fordeles. 6. Universitetet omdisponerer etter vurdering fra instituttene stipendiatstillinger til postdoktorstillinger innen Kunnskapsdepartementets rammer (inntil 5 % av stipendiatstillingene). Instituttene må før utlysning melde ifra til forskningsavdelingen dersom de ønsker å omdisponere stillinger. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO
15 2 Vedlegg 2: Tabeller Tabell 2: Oversikt over tildeling i stipendiatstillinger kategori 2 Institutt Totalt IHA IKBM ILP IMT INA IPM IØR Noragric Totalt = en stilling øremerket vinner av forskningsprisen i = av stillingene er omdisponert til postdoktorstilling i =en stilling øremerket vinner av forskningsprisen 2009 Fordelingskriterium i 2009 (FoN-sak 48/2008): 50/50 vekt på tal årsverk i stillingene prof., prof II, f.aman, f.aman II og sum publiseringspoeng siste tre år Fordelingskriterium i 2010 (FoN-sak 57/2009): 50/50 vekt på tal årsverk i stillingene prof., prof II, f.aman, f.aman II og gjennomsnittlig tal publiseringspoeng per fagårsverk siste tre år Tabell 3: Oversikt over tildeling i stipendiatstillinger kategori 3 ( ) Stipendiatstillinger i kategori 3 (rektorpotten) Institutt Totalt Øremerking 2011 IHA Mat IKBM Mat ILP Planfag IMT Pedagogikk INA Kvinnelig førsteamanuensis som hovedveileder IPM IØR Kvinnelig førsteamanuensis som hovedveileder Noragric Sum = Samarbeid IHA og IPM 2= IKBM, UiO, IHA, TINE UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO
16 3 Tabell 4: Oversikt over tildeling av postdoktorstillinger i kategori 3 ( ) Postdoktorstillinger (fordelt av rektor) Institutt Totalt Øremerking 2011 IHA Samarbeid med NVH IKBM Food perception Biofilm ILP IMT INA IPM IØR Noragric Oppfølging av kjemievalueringen 1 = Enten IPM eller IKBM avhengig av behandling av institusjonsforankret strategisk prosjekt (ISP) Tabell 5: Kvoteplasser per 22. mars 2011 Institutt Utviklingsland Aust-Europa, Sentral-Asia, Vest-Balkan Totalt Kvoteplass Studiestart Kvoteplass Studiestart IHA 1 H 11 1 H11 2 IKBM 1 1 H 11 V12 ILP IMT 1 H 11 1 H11 2 INA 1 H 11 1 H11 2 IPM 1 V 12 2 H11 3 IØR 0 1 H11 1 Noragric 1 V12 1 H UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO
17 4 Tabell 6: Fordeling av kategori 2 og kategori 3 stillinger ( ) og øremerkte stillinger fra KD i 2009 Kategori 2 Kategori 3 Øremerkte fra KD 2009 Totalt IHA IKBM ILP IMT INA IPM IØR Noragric Totalt UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO
3. Retningslinjer for fordeling av stipendiat- og postdoktorstillinger bør gjelde for minst tre år, slik at tildelingene blir forutsigelige.
US-SAK NR: 133/2011 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN SAKSANSVARLIG: RAGNHILD SOLHEIM SAKSBEHANDLER(E): COLIN MURPHY ARKIVSAK NR:2011/86 Statsfinansierte rekrutteringsstillinger
DetaljerUS-SAK NR: 11/2009. Sak 11/2009. Fordeling av ledige stipendiat- og postdoktorstillinger. Dokumenter:
1302 1901 US-SAK NR: 11/2009 SAKSANSVARLIG: FORSKNINGSDIREKTØR RAGNHILD SOLHEIM SAKSBEHANDLER: SENIORRÅDGIVER ÅSHILD ERGON UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET ARKIVSAK NR: 2009/1444
DetaljerReferatsak 36/2010 a) Dokument: Oppfølging universitetsstyret Til: Universitetsstyret
Referatsak 36/2010 a) Dokument: Oppfølging universitetsstyret 28.01.2010 Til: Universitetsstyret Møtedato 28.1. 2010 4/2010 Rutine for behandling av intern varsling av kritikkverdige forhold ved UMB Rutiner
DetaljerUtkast til MØTEBOK. Møte i Forskningsnemnda
VEDLEGG 1 UTKAST TIL MØTEBOK FRA 17.11.2009 UTKAST 18.11.2009 TIL GODKJENNING 09.02.2010 1 Utkast til MØTEBOK Møte i Forskningsnemnda 17.11.2009 Til stede: Forfall: Dag Austbø forskningsleder ved IHA Tor
DetaljerPublisering. Ruth Haug og Ragnhild Solheim US-seminar 24. august 2011
Publisering Ruth Haug og Ragnhild Solheim US-seminar 24. august 2011 UMB skal: Utvikle det faglige grunnlaget for undervisningen. Gi forskerne mer tid til faglig arbeid og publisering Stille krav til forskningsvirksomhet
DetaljerPublisering. Ruth Haug og Ragnhild Solheim
Publisering Ruth Haug og Ragnhild Solheim UMB skal: Utvikle det faglige grunnlaget for undervisningen. Gi forskerne mer tid til faglig arbeid og publisering Stille krav til forskningsvirksomhet hos alle
DetaljerMØTEBOK. Møte i Forskningsnemnda
MØTEBOK 24.01.2008 UTKAST 12.02.2008 GODKJENT 03.04.2008 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA 1 MØTEBOK Møte i Forskningsnemnda 24.01.2008 Til stede: Forfall: Fra forskningsavdelingen:
DetaljerMØTEBOK Utkast! Møte i Forskingsnemnda
MØTEBOK FRÅ 22.09.2011 GODKJENT PER E-POST XX.XX.2011 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITSKAP FORSKINGSNEMNDA 1 MØTEBOK Utkast! Møte i Forskingsnemnda 22.09.2011 Til stede: Dag Austbø, forskningsleder ved
DetaljerFU-sak 40 MØTEBOK 9. september 2014
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Forskningsavdelingen Forskningsutvalget møtedato 09.09.2014 For godkjenning per e-post innen 25.09.2014 FU-sak 40 MØTEBOK 9. september 2014 Møte i Forskningsutvalget
DetaljerPubliseringsanalyse UV-fakultet 2016
Publiseringsanalyse UV-fakultet 2016 20. april 2017 Eli Kristiansen Kåsamoen - ILS Rammer Datagrunnlaget for 2016 er hentet fra NSDs Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) www.cristin.no (NVE
DetaljerMØTEBOK. Møte i Forskningsnemnda
MØTEBOK FRA 24.11.2011 GODKJENT PER E-POST 06.12.2011 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITSKAP FORSKNINGSNEMNDA 1 MØTEBOK Møte i Forskningsnemnda 24.11.2011 Til stede: Gerd Vagarud, forskningsleder ved IKBM
DetaljerPubliseringsanalyse UV-fakultet 2015
Publiseringsanalyse UV-fakultet 2015 22.4.2016 Eli Kristiansen Kåsamoen - ILS Rammer Datagrunnlaget for 2015 er hentet fra NSDs Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) www.cristin.no (NVE kontrolldata)
DetaljerNy målstruktur for UMB. Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg: Brev datert fra KD. Forslag til vedtak: Tas til etterretning. Ås,
US-SAK NR: 128/2011 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1302 1901 SAKSANSVARLIG: PAUL STRAY ARKIVSAK NR: 2011/1958 Ny målstruktur for UMB Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg:
DetaljerPubliseringsanalyse 2014
Publiseringsanalyse 2014 02. mai 2015 Eli Kristiansen Kåsamoen - ILS Forutsetninger Vi forutsetter at datagrunnlaget fra 2010-2013 er korrekt. For å få sammenlignbare tall mellom UV s enheter, har vi slått
DetaljerUS 31/2016 Årsrapport likestilling ved NMBU 2015
US 31/2016 Årsrapport likestilling ved NMBU 2015 Saksansvarlig: Administrasjonsdirektør v/ personal- og organisasjonsdirektør Saksbehandler: Heidi Blom Arkiv nr: 16/01207 Vedlegg: 1. Årsrapport for likestilling
DetaljerPubliseringsanalyse 2010 Det utdanningsvitenskapelige fakultet
Innledning Publiseringsanalyse 2010 Det utdanningsvitenskapelige fakultet I Strategi 2020 for UiO og Strategisk plan 2010-2020 for Det utdanningsvitenskapelige fakultet er det satt fokus på kvalitet i
DetaljerPubliseringsanalyse UV-fakultet 2018
Publiseringsanalyse UV-fakultet 2018 April 2019 Eli Kristiansen Kåsamoen - ILS Rammer Datagrunnlaget for 2018 er hentet fra NSDs Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) www.cristin.no (NVI kontrolldata)
DetaljerPubliseringsanalyse UV-fakultet 2017
Publiseringsanalyse UV-fakultet 2017 16. april 2018 Eli Kristiansen Kåsamoen - ILS Rammer Datagrunnlaget for 2017 er hentet fra NSDs Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) www.cristin.no (NVI
DetaljerINNKALLING TIL MØTE I FORSKNINGSUTVALGET
Side 1 av 8 INNKALLING TIL MØTE I FORSKNINGSUTVALGET Dato: 09.09.2014 Sted: Adamstuen, Gjesteserveringen Tid: 0900-1700 INNKALLING TIL MØTE I FORSKNINGSUTVALGET SAKSLISTE Vedtakssaker 34/2014 Godkjenning
DetaljerINNKALLING TIL MØTE I FORSKNINGSNEMNDA
INNKALLING TIL MØTE I FORSKNINGSNEMNDA DATO 16.10.2008 STED CIRKUS STYREROMMET MØTESTART 11:00 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA Saksliste INNKALLING TIL MØTE I FORSKNINGSNEMNDA
DetaljerINNKALLING TIL MØTE I FORSKNINGSNEMNDA 21.04.2009
INNKALLING TIL MØTE I FORSKNINGSNEMNDA DATO 21.04.2009 STED T451, Tårnbygningen MØTETID 10:15-14:00 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA INNKALLING TIL MØTE I FORSKNINGSNEMNDA 21.04.2009
Detaljer28/2011 Forskningsformidlingsprisen ved UMB
US-SAK NR: 28/2011 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1 SAKSANSVARLIG: RAGNHILD SOLHEIM SAKSBEHANDLER(E): ELIN KUBBERØD ARKIVSAK NR: 2011/288 28/2011 Forskningsformidlingsprisen
DetaljerI samråd med rektor utformer universitetsdirektøren de endelige spørsmålene på bakgrunn av universitetsstyrets drøfting.
US-SAK NR: 32/2012 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1302 1901 SAKSANSVARLIG: ASS UNIVERSITETSDIREKTØR SAKSBEHANDLER(E): JAN OLAV AASBØ ARKIVSAK NR: 12/576 Etatsstyringsmøtet
DetaljerPrinsipper for endringer i instituttenes Basis
Ragnar Øygard 27.02.13 Prinsipper for endringer i instituttenes Basis Utvalget som foreslo ny budsjettmodell for NMBU, foreslo at instituttenes basisbevilgning bør være langsiktig, men kriteriebasert.
DetaljerRealistiske mål og påtrengende krav for UMB
Realistiske mål og påtrengende krav for UMB Forhold styret ikke kan gjøre noe med: Eierstruktur og overordnede rammevilkår Frihetsgrader for disponering av ressurser lik for universitetene Konkurransearenaene
Detaljer94/2011 Implementering av TVERRforsk-ordningen ved UMB
US-SAK NR: 94/2011 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1 SAKSANSVARLIG: RAGNHILD SOLHEIM SAKSBEHANDLER(E): ELIN KUBBERØD ARKIVSAK NR: 2011/913 94/2011 Implementering av TVERRforsk-ordningen
DetaljerFakultetsorganisering av Norwegian University of Life Sciences. Rapport fra Arbeidsgruppe ved Norges veterinærhøgskole
Fakultetsorganisering av Norwegian University of Life Sciences Rapport fra Arbeidsgruppe ved Norges veterinærhøgskole 1 Innledning... 3 1.1 Mandat... 3 1.2 Arbeidsgruppas medlemmer og arbeidsform... 3
DetaljerMøte i Forskningsutvalget 27.05.2014
Møtebok Noregs miljø- og biovitenskapelige universitet Forskningsutvalget møtedato 27.05. 2014 For godkjenning per e-post innen 10.06.2014 Møte i Forskningsutvalget 27.05.2014 Til stede: Halvor Hektoen,
DetaljerDet humanistiske fakultet Universitetet i Oslo
Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Instituttstyret Fra: Instituttleder Sakstype: D-sak Møtesaksnr.: S 1/7/15 Møtenr.: 7/215 Møtedato: 9. november 215 Notatdato: 2. november 215 Arkivsaksnr.:
DetaljerPubliseringsanalyse UV 2010
Publiseringsanalyse UV 21 1 Hovedtrekk 27-21 25 Publikasjonspoeng UV 21 24,8 Klar økning fra 29 2 15 1 5 168,6 171,6 16,9 69,5 39,9 49,6 54,5 171,3 128,7 121,9 16,3 27 28 29 21 Samlet tellende publisering
DetaljerFornying av universitetets strategi forskning og forskerutdanning. Prorektor Berit Rokne Arbeidsgruppen - strategi februar 2009
Fornying av universitetets strategi 2011-15 - forskning og forskerutdanning Prorektor Berit Rokne Arbeidsgruppen - strategi februar 2009 Strategi - forskning Føringer Klima for forskning Noen tall Hva
DetaljerUniversitetet i Stavanger. Møteinnkalling
Universitetet i Stavanger Møteinnkalling Utvalg: Fakultetsstyret ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet Møtested: D-329, dekankontor Kjølv Egelands Hus Dato: 04.09.2012, kl. 12:15 Eventuelt forfall
DetaljerDet humanistiske fakultet Universitetet i Oslo
Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Økonomisk ramme for IAKH 216 Bakgrunn Universitetsstyret vedtok 23. juni fordeling av antatt statsbevilgning for 216 og årsplan for treårsperioden 216-18.
DetaljerDet humanistiske fakultet Universitetet i Oslo
Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Fra: Instituttstyret Instituttleder Sakstype: D-sak Møtesaksnr.:D-1 Møtenr. 5/217 Møtedato: 23.1.17 Notatdato: 16.1.17 Arkivsaksnr.: Saksbehandler: GROSA/JANUN
DetaljerDet humanistiske fakultet Universitetet i Oslo
Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Fra: Instituttstyret Instituttleder Sakstype: D-sak Møtenr. 6/2015 Møtedato: 08.10.2015 Notatdato: 30.09.2015 Saksbehandler: JSC Økonomisk ramme for
DetaljerKriterier for tildeling av rekrutteringsstillinger ved HSL-fakultetet
Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Arkivref: 2016/2265 JFO001 Dato: 28.04.2016 Sak FS-13/2016 FS-13/2016 Til:Fakultetsstyret Møtedato:4.5.2016 Kriterier for tildeling av rekrutteringsstillinger
DetaljerDet humanistiske fakultet Universitetet i Oslo
Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Instituttstyret Fra: Instituttleder Sakstype: V-sak Møtesaksnr.: 95/2016 Møtenr. 11/2016 Møtedato: 5. desember 2016 Notatdato: 27. november 2016 Arkivsaksnr.:
DetaljerDet humanistiske fakultet Universitetet i Oslo
Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Fra: Instituttstyret Instituttleder Sakstype: D-sak Møtedato: 29.09.2011 Notatdato: 20.09.11 Arkivsaksnr.: Saksbehandler: HMJE/NC/IR Økonomisk ramme
DetaljerDet humanistiske fakultet Universitetet i Oslo
Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Instituttstyret Fra: Instituttleder Sakstype: D-sak Møtesaksnr.: 69/216 Møtenr. 8/216 Møtedato: 1. oktober 216 Notatdato: 26. september 216 Arkivsaksnr.:
DetaljerFARMASØYTISK INSTITUTT POLICYDOKUMENT FOR TILSETTINGER
FARMASØYTISK INSTITUTT POLICYDOKUMENT FOR TILSETTINGER Godkjent av instituttstyret 05.06.2008 1 Bakgrunn Styret ved Farmasøytisk institutt besluttet i sitt møte 18.10.2007 å oppnevne en komité som fikk
DetaljerDet utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo
Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: Fakultetsstyret Sak: Orienteringssak 1 - f) Møtedato: 10. desember 2015 Oversikt over antall kunngjøringer, nytilsettinger og fratredelser
DetaljerFakultetsstyret ved Det kunstfaglige fakultet. Handlingsplan for redusert bruk av midlertidig tilsetting ved Det kunstfaglige fakultet
Det kunstfaglige fakultet Arkivref: 2010/6534 Dato: 24.01.14 Saksnr: KF 03-14 KF 03-14 Til: Møtedato: 24.01.14 Fakultetsstyret ved Det kunstfaglige fakultet Handlingsplan for redusert bruk av midlertidig
DetaljerDet humanistiske fakultet Universitetet i Oslo
Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Fra: Instituttstyret Instituttleder Sakstype: D-sak Møtesaksnr.: D-Sak 2 Møtenr. Møtedato: 15.1.214 Notatdato: 8.1.214 Arkivsaksnr.: Saksbehandler: DRN/IR/KR
DetaljerMØTEBOK. Møte i Forskingsnemnda
MØTEBOK FRÅ 18.10.2011 GODKJENT PER E-POST XX.XX.2011 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITSKAP FORSKINGSNEMNDA 1 MØTEBOK Møte i Forskingsnemnda 18.10.2011 Til stede: Gerd Vagarud, forskningsleder ved IKBM
DetaljerDet humanistiske fakultet Universitetet i Oslo
Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo IFIKKs budsjett 217 trinn 1 Notatet til dette møtet er første trinn i budsjettprosessen: Det angir det vi vet om de økonomiske rammene og resultatene på det
DetaljerInstitutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk Det humanistiske fakultet
Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk Det humanistiske fakultet Til: Fra: Instituttstyret Instituttleder Møtedato: 3. november 2014 Sakstype: Diskusjonssak Notat: 24. oktober 2014
DetaljerFordelingsmodellen ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet
Fordelingsmodellen ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet Finansieringsmodellen ved SV SV mottar midler fra UiO fordelt etter UiOs finansieringsmodell. Universitetsstyret vedtar fakultetenes planrammer
DetaljerNORSK SAMFUNNSVITENSKAPELIG DATATJENESTE AS. Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) NOKUT- konferansen 2011
NORSK SAMFUNNSVITENSKAPELIG DATATJENESTE AS Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) NOKUT- konferansen 2011 Parallellsesjon: Gode kvalitetsindikatorer? Opprettelse av en NOKUT-portal i DBH Benedicte
DetaljerDet humanistiske fakultet Universitetet i Oslo
Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Fra: Instituttstyret Instituttleder Sakstype: D-sak Møtesaksnr.: 58/215 Møtenr. 9 Møtedato: 12. oktober 215 Notatdato: 6. oktober 215 Arkivsaksnr.: 215/2353
DetaljerÅrsrapport likestilling
US 23/2015 Årsrapport likestilling Universitetsledelsen Saksansvarlig: Administrasjonsdirektør v/ personaldirektør Saksbehandler: Heidi Blom Arkiv nr: 15/00861 Vedlegg: 1. Årsrapport for likestilling ved
DetaljerForslag til vedtak: Ås, Siri Margrethe Løksa Universitetsdirektør US-SAK NR: 10/2011 UNIVERSITETSDIREKTØREN
1302 1901 US-SAK NR: 10/2011 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN SAKSANSVARLEG: RAGNHILD SOLHEIM SAKSBEHANDLAR: ÅGOT AAKRA ARKIVSAK NR: 2011/86 Sak 10/2011 Fordeling av statsfinansierte
DetaljerEvaluering av Aquaculture Protein Centre (APC) og avrapportering til US
US-SAK NR:143A/2012 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN SAKSANSVARLIG: RAGNHILD SOLHEIM SAKSBEHANDLER: COLIN MURPHY ARKIVSAK NR: 2012/2054 Evaluering av Aquaculture Protein
DetaljerBetydningen av tidlig og langsiktig forankring i institusjonenes ledelse
Betydningen av tidlig og langsiktig forankring i institusjonenes ledelse Finn-Eirik Johansen, visedekan for forskning, Det matematisknaturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo Etablering av forskningsinfrastruktur
DetaljerSaksnr.: 2019/1830 Møte: 12. april 2019
UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Arkivkode: Sak: 12 Saksnr.: 2019/1830 Møte: 12. april 2019 Nøkkeltall og fastsetting av måltall Bakgrunn Tidligere har fastsetting av
DetaljerRETNINGSLINJER FOR FORSKERGRUPPER VED DET UTDANNINGSVITENSKAPELIGE FAKULTET
RETNINGSLINJER FOR FORSKERGRUPPER VED DET UTDANNINGSVITENSKAPELIGE FAKULTET Behandlet i styre i møtet.. 1. Formål Organiseringen av fakultære forskergrupper står sentralt som virkemiddel i fakultetets
DetaljerRETNINGSLINJER FOR FORSKERGRUPPER VED DET UTDANNINGSVITENSKAPELIGE FAKULTET
Behandlet i Rådet for forskningssaker første gang 20.10.05, og revidert etter møtet i Rådets møte 12. mai 2010 med dekani tilslutning 23. juni 2010. Justert ytterligere etter møte med instituttlederne
DetaljerØKONOMISK RAMME FOR IMK 2018
Institutt for medier og kommunikasjon Det humanistiske fakultet Til: Instituttstyret Sak nr: 39/2017 Fra: Administrasjonsleder Aina Nessøe Møtedato: 31.10.2017 Sakstype: Orienteringssak Notatdato: 25.10.2017
DetaljerInstitutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk Det humanistiske fakultet
Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk Det humanistiske fakultet Til: Instituttstyret Fra: Instituttleder Sakstype: D-sak Møtesaksnr.: D 1/6/16 Møtenr.: 6/216 Møtedato: 1. oktober
DetaljerFakultetsnotat. Til: Fakultetsstyret Med.fak.sak:2010/1016 Saksbehandler: Mette Groseth Langballe. Oslo, 9.februar 2010
Fakultetsnotat Til: Fakultetsstyret Med.fak.sak:2010/1016 Saksbehandler: Mette Groseth Langballe Oslo, 9.februar 2010 STIPENDIAT- OG POSTDOKTORSTILLINGER Kunnskapsdepartementet og UiO har nå en tett oppfølging
DetaljerForskningsstrategi Helsefak, UNN og Helse Nord hvor møtes de? John-Bjarne Hansen Prodekan forskning Det helsevitenskapelige fakultet
Forskningsstrategi Helsefak, UNN og Helse Nord hvor møtes de? John-Bjarne Hansen Prodekan forskning Det helsevitenskapelige fakultet Kvantitativ forskningsproduksjon ved medisinske fakultet Publikasjonspoeng
DetaljerDet humanistiske fakultet Universitetet i Oslo
Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Fra: Instituttstyret Instituttleder Sakstype: D-sak Møtenr. 5 Møtedato: 9.1.214 Notatdato: 1.1.214 Saksbehandler: DRN/IR Budsjett 215: Rammer og føringer
DetaljerFordelingsmodellen ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet
Fordelingsmodellen ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet Ansvarlig for innhold: Terje Hegge seksjonssjef for økonomi Desember 2011 2 FORDELINGSMODELLEN 2012 Fordelingsmodell ved SV SV mottar midler fra
DetaljerFON-SAK 34/2012 1 FORSKINGSNEMNDA MØTEBOK. Dag. Til stades: Atle. Forfall: sak 25/2012. Ruth Haug. Møteleiar: Møtebok: Ågot Aakra.
MØTEBOK FRÅ 03.05.2012 UNIVERSITETETT FOR MILJØ- OG BIOVITSKAP B 1 FORSKINGSNEMNDA GODKJENT PER E-POST 14.05.2012 MØTEBOK Møte i Forskingsnemnda 03.05..2012 Til stades: Forfall: Dag Inge Våge, forskingsleiar
DetaljerRetningslinjer for forskningsgrupper ved Finnmarksfakultetet
Retningslinjer for forskningsgrupper ved Finnmarksfakultetet Godkjent av fakultetsstyret den 03.12.2014. Fakultetets mål fastsettes gjennom strategiplan og forslag til satsingsområder. Disse må utformes
DetaljerMØTEBOK. Møte i Forskningsnemnda 29.05.2008
MØTEBOK 29.05.2008 UTKAST 20.6.2008 GODKJENT 11.9.2008 1 MØTEBOK Møte i Forskningsnemnda 29.05.2008 Til stede: Forfall: Dag Austbø forskningsleder ved IHA Irene E. Eriksen Dahl representant for tekn./adm.
DetaljerDet humanistiske fakultet Universitetet i Oslo
Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Instituttstyret Fra: Instituttleder Sakstype: D-sak Møtesaksnr.: 43/214 Møtenr. 7 Møtedato: 27. oktober 214 Notatdato: 22. oktober 214 Arkivsaksnr.:
DetaljerU N I V E R S I T E T E T I B E R G E N
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 63/17 01.06.2017 Dato: 12.05.2017 Arkivsaksnr: 2017/314 Forskningsmelding 2016 Henvisning til bakgrunnsdokumenter Fakultetenes
DetaljerFordelings- og budsjettmodellen ved Det humanistiske fakultet
Fordelings- og budsjettmodellen ved Det humanistiske fakultet Utfyllende informasjon: UiOs fordelingsmodell http://www.uio.no/for- ansatte/arbeidsstotte/okonomi/fordeling/int ern- finansieringsmodell/
DetaljerFU-sak 46 MØTEBOK 21. oktober 2014
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Forskningsavdelingen Forskningsutvalget møtedato 21.10.2014 For godkjenning per e-post innen 31.10.2014 FU-sak 46 MØTEBOK 21. oktober 2014 Møte i Forskningsutvalget
DetaljerLMU-sak 2/ Retningslinjer og kriterier for tildeling av faste masterplasser orientering om oppfølging av vedtak og videre fremdrift.
1302 1901 LMU-SAK NR: 2/2011-3 SAKSANSVARLIG: OLE JØRGEN TORP SAKSBEHANDLER(E): BODIL NORDERVAL ARKIVSAK NR: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP LÆRINGSMILJØUTVALGET LMU-sak 2/2011-3 Retningslinjer
DetaljerPubliseringsstatistikk for HSN Vitenskapelig publisering
Høgskolen i Sørøst-Norge Biblioteket 218 Vitenskapelig publisering 21-217 Kjell Ove Jahr Kari Fagerjord 791 publikasjoner 2,2% økning 712,7 poeng 23,5% økning 21 217 569 publiserende personer 24,2% økning
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR FORSKNING Det juridiske fakultet perioden
HANDLINGSPLAN FOR FORSKNING Det juridiske fakultet perioden 2018-2019 Vedtatt i Fakultetsstyret 12.12.17. Revidert i henhold til innspill fra samme styremøte. Handlingsplanen for forskning er et virkemiddel
DetaljerNorsk miljøforskning anno Anne Kjersti Fahlvik Divisjonsdirektør, Divisjon for store satsinger
Norsk miljøforskning anno 2010 Anne Kjersti Fahlvik Divisjonsdirektør, Divisjon for store satsinger Norsk miljøforskning anno 2010 Ny forskningsmelding Status Samfunnsutfordringer og internasjonalisering
DetaljerN O T A T. NTNU O-sak 5/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 30.05.2013/ Arkiv: 2013/7310
NTNU O-sak 5/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.5.13/ Arkiv: 13/73 N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Status rekruttering av kvinner i vitenskapelige stillinger 1. Mål og status For å
DetaljerFakultet for teknologi, naturvitenskap og maritime fag (TNM)
Universitetet i Sørøst-Norge Universitetsbiblioteket 219 Publiseringsstatistikk for USN Vitenskapelig publisering 218 Kjell Ove Jahr Vedlegg 4 Fakultet for teknologi, naturvitenskap og maritime fag (TNM)
DetaljerRetningslinjer for å få redusere antallet midlertidig ansatte ved UMB
US-SAK NR:190/2011 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1302 1901 SAKSANSVARLIG: PER ANDERS AUTHEN SAKSBEHANDLER(E): CHRISTIAN ELIND ARKIVSAK NR:2011/1802 Retningslinjer for
DetaljerDet humanistiske fakultet Universitetet i Oslo
Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Fra: Instituttstyret Instituttleder Sakstype: Diskusjonssak Møtedato: 12.09.11 Notatdato: 09.09.11 Saksbehandler: Harald Mohn Jenssen/Niels-Chr. Hervig,
DetaljerHøgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)
Høgskolen i Oslo og Akershus Fra høyskole til universitet økte krav til forskningsadministrativt ansatte 01.04.2014 Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Norges største statlige høyskole, med 18 000 studenter
DetaljerUS-sak 158/2010 Sakens tittel: Handlingsplan for rekruttering av kvinner 2011-2013
US-SAK NR: 158/2010 SAKSANSVARLIG: PER ANDERS AUTHEN SAKSBEHANDLER(E): LENA MARIE KJØBLI UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØR 1302 1901 US-sak 158/2010 Sakens tittel: Handlingsplan
DetaljerPubliseringsstatistikk for Universitetet i Sørøst-Norge
Universitetet i Sørøst-Norge Universitetsbiblioteket 219 Publiseringsstatistikk for Universitetet i Sørøst-Norge Vitenskapelig publisering 218 Kjell Ove Jahr 71,3 poeng 744 publikasjoner 21 218 21 218
DetaljerVedtatt av: Universitetsstyret i sak S i møte 25. februar 2010 Gjelder fra: 25. februar 2010 Arkivreferanse: 2009/
Retningslinjer for fordeling av FoU-termin Vedtatt av: Universitetsstyret i sak S 03-10 i møte 25. februar 2010 Gjelder fra: 25. februar 2010 Arkivreferanse: 2009/6820-11 1. Formål 1.1 Universitetet i
DetaljerMØTEBOK. Møte i Forskingsnemnda 14.02.2012
FON-SAK 16/2011 MØTEBOK FRÅ 14.02.2012 GODKJENT PER E-POST 23.02.2012 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITSKAP FORSKINGSNEMNDA 1 MØTEBOK Møte i Forskingsnemnda 14.02.2012 Til stades: Dag Inge Våge, forskingsleiar
DetaljerBudsjettmodellens virkemåte
Til: Det medisinske fakultetsstyre og instituttledelsen Fra: Dekanus Saksbehandler: Mette Groseth Langballe Oslo, 25. april 2013 Budsjettmodellens virkemåte Budsjettmodellen Budsjettfordelingsmodellen
DetaljerPersonalforum Midlertidige ansatte
Personalforum 21.02.14 Midlertidige ansatte Midlertidige ansatte Bakgrunn Mål Tiltak Handlingsplan Helsefak Oppdaterte tall Bakgrunn UiT høy andel midlertidige årsverk sammenliknet med andre i UHsektoren
DetaljerSaken legges fram uten forslag til vedtak fra administrasjonen.
US-SAK NR: 3/2012 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1302 1901 SAKSANSVARLIG: REKTOR SAKSBEHANDLER(E): JAN OLAV AASBØ ARKIVSAK NR: 10/1095 Styrets evaluering av eget arbeid
DetaljerRapportering på sektormål og nasjonale styringsparametere HiH Sektormål 1: Høy kvalitet i forskning og utdanning
Rapportering på sektormål og nasjonale styringsparametere HiH Sektormål 1: Høy kvalitet i forskning og utdanning Kvantitativ styringsparameter: gjennomføring på normert tid Styringsparameter 2014 2015
DetaljerRevidert budsjettfordelingsmodell for Det helsevitenskapelige fakultet Implementeres fra budsjettåret 2015
Revidert budsjettfordelingsmodell for Det helsevitenskapelige fakultet Implementeres fra budsjettåret 2015 Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 1. Innledning
DetaljerKONKURRANSEN OM DE BESTE STUDENTENE. Rekruttering til samfunnsvitenskapelige studier på UMB hva er målet og hva hindrer oss i dag?
Rekruttering til samfunnsvitenskapelige studier på UMB hva er målet og hva hindrer oss i dag? DISPOSISJON Litt fakta Om søkningen Om instituttenes økonomi Om undervisningsproduksjonen Hva er samfunnsvitenskap
DetaljerVedlegg. Veiledning til rapportering: Institusjonene bes gi
Vedlegg Veiledning til rapportering på nasjonale styringsparametre for universiteter og høyskoler Det vises til omtalen av de nasjonale styringsparametrene i tildelingsbrevet og rapporteringskravene for
DetaljerVitenskapelig publisering UiB. Hovedtall
Vitenskapelig publisering UiB Hovedtall Kvadratrotmodellen n N n = Antall forfatterandeler ved institusjon X N = Antall forfatterandeler totalt Gammel modell: n N Forfatterandeler Ny modell 3,4 3,3 3,2
DetaljerHANDELSHØGSKOLEN VED UMB
1 HANDELSHØGSKOLEN VED UMB SCHOOL OF ECONOMICS AND BUSINESS Institutt for økonomi og ressursforvaltning Instituttleder Ragnar Øygard 17. November 2010 Litt historie Økonomifaget ved UMB Fra 1866- Driftsøkonomi
DetaljerImplementering av TVERRforsk-ordningen ved UMB
1302 1901 FON-SAK NR:26/2011 SAKSANSVARLIG: RAGNHILD SOLHEIM SAKSBEHANDLER: ELIN KUBBERØD ARKIVSAK NR: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA Sak 26/2011 Implementering av TVERRforsk-ordningen
DetaljerHøringsuttalelse - tiltak for å redusere antall midlertidige tilsettinger
Kunnskapsdepartementet Postboks 1025 Sentrum, 0104 Oslo Telefon 21 02 34 00 Telefaks 21 02 34 01 Besøksadresse Tollbugata 35 Kontingentkonto 8380 08 68621 Bankkonto annet 8380 08 68605 post@forskerforbundet.no
DetaljerFordeling av forskningsmidler ut fra publikasjoner fra forskningspolitisk idé til operasjonell modell
Fordeling av forskningsmidler ut fra publikasjoner fra forskningspolitisk idé til operasjonell modell Professor Arild Underdal, Universitetet i Oslo, 2007-10-31 Den forskningspolitiske idé Et godt finansieringssystem
DetaljerFakultet for teknologi, naturvitenskap og maritime fag
Høgskolen i Sørøst-Norge Biblioteket 218 Publiseringsstatistikk for HSN Vitenskapelig publisering 21-217 Kjell Ove Jahr Kari Fagerjord Vedlegg 4 Fakultet for teknologi, naturvitenskap og maritime fag Publiseringsstatistikk
DetaljerEvaluering av den norske publiseringsindikatoren. Surveyundersøkelsen blant forskere i universitetsog høgskolesektoren - Tabelsamling
Evaluering av den norske publiseringsindikatoren Surveyundersøkelsen blant forskere i universitetsog høgskolesektoren - Tabelsamling Carter Bloch, Thomas Kjeldager Ryan og Per Stig Lauridsen, Dansk Center
DetaljerÅrsrapport likestilling NMBU for 2016
Årsrapport likestilling NMBU for 2016 1. Innledning Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) vil at arbeidsmiljøet skal reflektere mangfoldet i samfunnet og vil bekjempe og unngå alle former
DetaljerFinansieringssystem for det nye universitetet mandat for ekspertgruppe
25.05.12 MBa Finansieringssystem for det nye universitetet mandat for ekspertgruppe I Bakgrunn for arbeidet med budsjettmodell for det nye universitetet Det vises til FS sak 30/12 Fellesstyrets reviderte
DetaljerFinansieringsmodeller
Finansieringsmodeller 1. Kunnskapsdepartementet har siden 2003 brukt en delvis incentivbasert modell til å fordele budsjettmidlene til institusjonene i Universitets- og høyskolesektoren (UHR) a) sentrale
Detaljer