Lillehammer, den 22. mars 2013

Transkript

1 Fakta om Opplandsskogene 6 millioner dekar produktiv skog 65 millioner kubikkmeter stående masse 2,5 millioner kubikkmeter årlig tilvekst Hogst: 1,24 millioner kubikkmeter i 2012 Førstehåndsverdi: 396 millioner kroner i Foto: Menno Hoekstra

2 Innholdsfortegnelse Ny Skog- og trestrategi 3 Verdiskapningsanalyse 3 Tømmeromsetning i Skogkultur i Skogsveger, skogsflis og taubane 6 Skogbruksplanlegging og miljøregistrering 8 Skogfondsregnskapet i Balanseregnskap 10 Kontostatus 11 Rentemidler 12 Revisjonsberetning 14 Aktivitetsstatistikk 16 Lillehammer, den 22. mars 2013 Anders Prestegarden Ragnhild K. Fagerlund Steinar Lyshaug Jon Sigurd Leine Jan Gaute Lie avdelingsdirektør rådgiver overingeniør overingeniør overingeniør 2

3 Ny Skog- og trestrategi Verdiskapningsanalyse Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland ble vedtatt av fylkestingene i desember Strategien er utarbeidet av fylkesmennene og fylkeskommunene. Skog- og trenæringen har vært aktive underveis. Hovedmålet for strategien er: «Skogen og de skogbaserte næringene skal gi økt verdiskapning i innlandet, og bidra til å løse viktige samfunnsoppgaver innen miljø og klima» Følgende temaer blir prioritert i strategien: Trebruk Bioenergi Skogproduksjon Transport Rekruttering og kompetanse Klima og miljø Innen hvert tema er det utarbeidet mål med tilhørende strategier. Dette blir fulgt opp med utarbeidelse av handlingsplaner. I 2012 ble rapporten «Verdiskapning i landbruk og landbruksbasert virksomhet i Oppland» utarbeidet. Rapporten ble utgitt av Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning med Fylkesmannen i Oppland og Oppland Fylkeskommune som oppdragsgiver. Nøkkeltall fra Opplandsskogbruket Primærskogbruket i Oppland har en total verdiskapning på 486 millioner kroner Verdien av skogprodukter i Oppland er 600 millioner kroner 794 årsverk sysselsettes direkte i primærskogbruket 2700 årsverk sysselsettes når tilleggsnæringer og foredlingsindustri iberegnes. Tallene stammer fra

4 Kubikkmeter Tømmeromsetning i 2012 Tømmeromsetningen i Oppland ble i ,24 millioner kubikkmeter. Iberegnet i dette kvantumet ligger omsatt skogsflis. Rundvirkeomsetningen isolert sett havnet på ca. 1,2 millioner kubikkmeter i Dette er det høyeste omsetningstallet siden 1995, sett bort fra 2005, hvor det ble inngått betydelig med rotkontrakter som ble avvirket i Økningen av omsatt rundvirke fra 2011 til 2012 var ca kubikkmeter Tømmeromsetning i Oppland Rundvirke er et samlebegrep for kvistede og kappede stammer som ikke er bearbeidet videre. Rotkontrakt er en avtale mellom kjøper og leverandør om kjøp av «ikke hogd» skog År Kubikkmeter Verdi i mill. kr Kr pr. kubikkmeter Tabell 1: Tømmerkvantum, verdi og gjennomsnittlig pris i perioden Figur 1: Tømmeromsetning i Oppland fra Kommunene Gjøvik og Gran hadde høyest avvirkning i 2012, med henholdsvis kubikkmeter og kubikkmeter. Gjennomsnittlig virkespris i 2012 var kr. 320,- pr kubikkmeter. Dette er en nedgang på kr. 34,- pr. kubikkmeter fra Ser vi bort fra skogsflisa, som ble integrert i skogfondssystemet i 2012, blir gjennomsnittlig rundvirkepris ca. kr. 330,- pr. kubikkmeter. Skogsflis blir produsert direkte av skogsvirke, med unntak av rundvirke. 4

5 Skogkultur i 2012 I 2012 ble det registrert et plantekjøp på ca. 4, 8 millioner planter. Dette er en økning på ca planter fra foregående år. Ungskogpleieaktiviteten gikk markant ned i 2012, sammenlignet med Fra vel dekar i 2011 havnet Opplandsskogbruket på ca dekar i Hadelandsregionen hadde størst nedgang målt i areal. Markberedningsaktiviteten ble også redusert i dekar ble markberedt. Innlandsskogbruket har i 2012 arbeidet med å etablere ny standard for markberedning. Figur 2: Plantekjøp i Oppland perioden Markberedning og ungskogpleie Markberedning vil si å opparbeide mineraljord maskinelt for å skaffe spirebetingelser til skogsfrø eller gode voksebetingelser for skogplanter. Ungskogpleie består i å få de beste trærne til å utvikle seg optimalt, regulere konkurranse og dempe skadene fra blant annet snø Markberedning Ungskogpleie Figur 3: Markberedning og ungskogpleie i Oppland perioden

6 Skogsveger, skogsflis og taubane Ombygging og nybygg av skogsveger Investeringen i skogsveger omfatter mest ombygging i vegklasse 3 og 4, men det er også noen nye veganlegg. Nybygging står i 2012 for omtrentlig ¼ av investeringene. Som følge av stormen Dagmar og for å få fraktet ut vindfall ble det i flere områder raskt påkrevet å etablere nye skogsveger. I 2012 ble det ferdigstilt 16 skogsbilveganlegg, de fleste ombygginger. Inkludert her er 3 nye veger, en snuplass og to bruer. Disse ombyggingene gjelder også utbedring av flaskehalser som svinger og velteplasser. For de skogsveganleggene som er blitt ferdigstilt i 2012 er det investert ca. 4,5 millioner kr. Disse vegene har mottatt snaut 1,7 millioner kr. i tilskudd. Foto: Jon Sigurd Leine Foto: Jon Sigurd Leine Vedlikehold av skogsveger Det investeres årlig store summer i skogsveger. Det er viktig å sikre at disse vegene vedlikeholdes slik at standarden og kvaliteten på skogsvegene ikke forringes. Etter å ha passert 5 millioner kr. i vedlikeholdskostnader i 2011, falt investeringene i 2012 ned til i underkant av 4,7 millioner kr. 6

7 Produksjon av skogsflisråstoff Flisordningen er blitt videreført fra år til år siden 2009 og målsettingen er å bidra til å nå regjeringens mål om økt utbygging av bioenergi med 14 TWh innen Tilskuddssatsen ble fra 2011 til 2012 nedjustert og satsene for heltresortimentene ble redusert med om lag 17 %. For GROT (grein og topp) ble nedgangen 10%. Aktivitetsnivået har minket vesentlig i noen regioner i Oppland. Fylket fikk i 2012 inn søknader for utbetaling på tilsammen 5,5 millioner fordelt på 256 søknader. Dette er inkludert etterslepet fra 2011 på til sammen 1,66 millioner kr. Disse ble utbetalt i Heltre i skogsflissammenheng er uttak av hele treet inkludert greiner/kvist. Dette stammer ofte fra beiteog jordkantrydding, veikantrydding, o.l. Foto: Jon Sigurd Leine Foto: Jon Sigurd Leine Taubane og mellomvanskelig terreng Driftene med taubane har vært i Gudbrandsdalen, med unntak av en hogst på Hadeland. Tilskuddssatsen i 2012 har vært kr 115,- pr kubikkmeter for virke som er omsatt til salg. I alt ble det utbetalt snaut 1,5 mill. kroner i tilskudd til taubane og drift i mellomvanskelig terreng i Totalt er det avvirket i underkant av kubikkmeter med taubane, fordelt på 11 drifter. Aktiviteten på taubanedrift har i 2012 vært vesentlig mindre enn normalt på grunn av at taubaneentreprenørene vært engasjert med vindfallhogst på Vestlandet. De siste årene har det i Oppland blitt avvirket om lag kubikkmeter med taubane pr år. Tilskudd til drift i mellomvanskelig terreng gjelder kun Gudbrandsdalen. 7

8 Skogbruksplanlegging og miljøregistrering Skogbruksplanlegging I Oppland foregikk det prosjekter innen skogbruksplanlegging i kommunene Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu, Søndre Land, Gjøvik, Vestre Toten, Lom og Skjåk inkludert Skjåk Almenning. Dette var prosjekter som var i ulike faser, fra avtaleinngåelse til planleveranse. De aktuelle prosessene angikk et produktivt skogareal på ca. 1,8 millioner dekar, altså ca. 30 % av Opplands produktive skogareal. I 2012 ble det satt i ansvar 2,8 millioner kroner i tilskudd i tråd med «Forskrift om tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistreringer». Foto: Menno Hoekstra Foto: Jon Sigurd Leine Miljøregistrering I 2012 ble de siste helhetlige miljøregistreringsprosessene i Oppland avsluttet. Dette var utvalgsprosesser i kommunene Nord-Fron og Sør-Fron. I 2012 ble det utbetalt ca. 2 millioner kroner i tilskudd knyttet til «Forskrift om tilskudd til næringsog miljøtiltak i skogbruket» med hjemmel i 6. Det er inngått avtaler mellom skogeier og aktuell kommune på vel 4200 dekar fordelt på 422 nøkkelbiotoper («tiltaksenheter»). 8

9 Millioner kr Skogfondsregnskapet i 2012 Fylkesmannen i Oppland er ansvarlig for regnskapet knyttet til skogfondsmidlene og rentemidlene. Bruken av skogfond er hjemlet i «Forskrift om skogfond o.a.» Les om Skogfond på nettstedet Her kan du også sjekke saldoen på din skogfondskonto Utvikling av skogfondsmidler i Oppland Figur 4: Skogfond i Oppland Utgående balanse Innbetalt skogfond Utbetaling skogfond Innbetalt tilskudd Omløpshastighet i skogfondssammenheng er et mål på hvor effektivt avsatte midler blir benyttet i langsiktige investeringer. Skogeierne i Oppland hadde pr ,9 millioner kroner innestående på skogfondskontoer. Dette er en økning på ca. 9 millioner kroner fra utgangen av Et viktig måleparameter er omløpshastigheten av skogfondsmidlene. Omløpshastigheten var i 2012 vel 3 år mot 2 år og 10 måneder i Målsettingen for Opplandsskogbruket er at omløpshastigheten skal ligge stabilt under 3 år. 9

10 Balanseregnskap NAVN Inngående balanse Innbetalt Under 10 Daa Tilskudd Utbetalt Utgående balanse LILLEHAMMER GJØVIK DOVRE LESJA SKJÅK LOM VÅGÅ NORD-FRON SEL SØR-FRON RINGEBU ØYER GAUSDAL ØSTRE TOTEN VESTRE TOTEN JEVNAKER LUNNER GRAN SØNDRE LAND NORDRE LAND SØR-AURDAL ETNEDAL NORD-AURDAL VESTRE SLIDRE ØYSTRE SLIDRE VANG Sum Sum Sum

11 Kontostatus Kommune Prosjekt kti. Rentemiddel kti. Skogfond kti. Kommune kti. OPPLAND ,26 0,00 0, , LILLEHAMMER 0, , , , GJØVIK 0, , , , DOVRE 0, , , , LESJA 0, , , , SKJÅK 0, , , , LOM 0, , , , VÅGÅ 0, , , , NORD-FRON 0, , , , SEL 0, , , , SØR-FRON 0, , , , RINGEBU 0, , , , ØYER 0, , , , GAUSDAL 0, , , , ØSTRE TOTEN 0, , , , VESTRE TOTEN 0, , , , JEVNAKER 0, , , , LUNNER 0, , , , GRAN 0, , , , SØNDRE LAND 0, , , , NORDRE LAND 0, , , , SØR-AURDAL 0, , , , ETNEDAL 0, , , , NORD-AURDAL 0, , , , VESTRE SLIDRE 0, , , , ØYSTRE SLIDRE 0, , , , VANG 0, , , , , , , ,96 11

12 NAVN Beholdning Rentemidler del Info/ veiledning Tilskudd organisasjoner Adm av skogfondsordningen Skogbruksplaner Tekninsk utstyr Prosjekter OPPLAND LILLEHAMMER GJØVIK DOVRE LESJA SKJÅK LOM VÅGÅ NORD-FRON SEL SØR-FRON RINGEBU ØYER GAUSDAL ØSTRE TOTEN VESTRE TOTEN JEVNAKER LUNNER GRAN SØNDRE LAND NORDRE LAND SØR-AURDAL ETNEDAL NORD-AURDAL VESTRE SLIDRE ØYSTRE SLIDRE VANG Sum Andre formål 12

13 NAVN Overført fylket Overført andelslag Rentemidler del 2 Overført LMD Renteinntekter Andre inntekter Rentemidler kommunene Beholdning OPPLAND LILLEHAMMER GJØVIK DOVRE LESJA SKJÅK LOM VÅGÅ NORD-FRON SEL SØR-FRON RINGEBU ØYER GAUSDAL ØSTRE TOTEN VESTRE TOTEN JEVNAKER LUNNER GRAN SØNDRE LAND NORDRE LAND SØR-AURDAL ETNEDAL NORD-AURDAL VESTRE SLIDRE ØYSTRE SLIDRE VANG Sum

14 14

15 15

16 Kommune Volum Verdi Volum Verdi Volum Verdi Volum Verdi Volum Verdi LILLEHAMMER GJØVIK DOVRE LESJA SKJÅK LOM VÅGÅ NORD-FRON SEL SØR-FRON RINGEBU ØYER GAUSDAL ØSTRE TOTEN VESTRE TOTEN JEVNAKER LUNNER GRAN SØNDRE LAND NORDRE LAND SØR-AURDAL ETNEDAL NORD-AURDAL VESTRE SLIDRE ØYSTRE SLIDRE VANG Sum Gjennomsnittpris pr m3 Hogst 2012 Hogst 2011 Hogst ,5 354,0 348,7 305,2 370,6 Tabell 2: Hogst målt i tømmerkvantum og verdi fordelt på den enkelte kommune. Hogst 2009 Hogst

17 Grøfting og Gjødsling Kommune Antall Areal Kostnad Antall Areal Kostnad Antall Areal Kostnad LILLEHAMMER GJØVIK DOVRE LESJA SKJÅK LOM VÅGÅ NORD-FRON SEL SØR-FRON RINGEBU ØYER GAUSDAL ØSTRE TOTEN VESTRE TOTEN JEVNAKER LUNNER GRAN SØNDRE LAND NORDRE LAND SØR-AURDAL ETNEDAL NORD-AURDAL VESTRE SLIDRE ØYSTRE SLIDRE VANG 002 Suppl.grøfting 003 Grøfte/bekkerensk 010 Gjødsling myr 011 Gjødsl. fastmark Sum Sum Sum Sum

18 Flaterydding og markberedning m.m Kommune Areal Kostnad Tilskudd Areal Kostnad Tilskudd Areal Kostnad Areal Kostnad LILLEHAMMER GJØVIK DOVRE LESJA SKJÅK LOM VÅGÅ NORD-FRON SEL SØR-FRON RINGEBU ØYER GAUSDAL ØSTRE TOTEN VESTRE TOTEN JEVNAKER LUNNER GRAN SØNDRE LAND NORDRE LAND SØR-AURDAL ETNEDAL NORD-AURDAL VESTRE SLIDRE ØYSTRE SLIDRE VANG 100 Flaterydding 101 Markberedning 102 Sprøyting 103 Inngjerding Sum Sum Sum Sum

19 Planting 110 plantekjøp 120 Nyplanting 130 Suppleringsplanting Kommune Antall Kostnad Tilskudd Antall Areal Kostnad Tilskudd Pl/dekar Kr/dekar Antall Areal Kostnad Tilskudd LILLEHAMMER GJØVIK DOVRE LESJA SKJÅK LOM VÅGÅ NORD-FRON SEL SØR-FRON RINGEBU ØYER GAUSDAL ØSTRE TOTEN VESTRE TOTEN JEVNAKER LUNNER GRAN SØNDRE LAND NORDRE LAND SØR-AURDAL ETNEDAL NORD-AURDAL VESTRE SLIDRE ØYSTRE SLIDRE VANG Sum Sum Sum Sum

20 Juletre og pyntegrønt Kommune Antall Areal Kostnad Antall Areal Kostnad LILLEHAMMER GJØVIK DOVRE LESJA SKJÅK LOM VÅGÅ NORD-FRON SEL SØR-FRON RINGEBU ØYER GAUSDAL ØSTRE TOTEN VESTRE TOTEN JEVNAKER LUNNER GRAN SØNDRE LAND NORDRE LAND SØR-AURDAL ETNEDAL NORD-AURDAL VESTRE SLIDRE ØYSTRE SLIDRE VANG 125 Etabl. av juletreprod. 126 Pyntegrøntprod. Sum Sum Sum Sum

21 Ungskogpleie 131 Mek. Etterarb 132 Sprøyting 133 Avstandsreg Ungskogpleie Areal 2011 Kommune Areal Kostnad Tilskudd Areal Kostnad Areal Kostnad Tilskudd Areal Kostnad Pris/deka Tilskudd Areal LILLEHAMMER r GJØVIK DOVRE LESJA SKJÅK LOM VÅGÅ NORD-FRON SEL SØR-FRON RINGEBU ØYER GAUSDAL ØSTRE TOTEN VESTRE TOTEN JEVNAKER LUNNER GRAN SØNDRE LAND NORDRE LAND SØR-AURDAL ETNEDAL NORD-AURDAL VESTRE SLIDRE ØYSTRE SLIDRE VANG 0 Sum Sum Sum Sum

22 Bestandspleie Kommune Areal Kostnad Kr/dekar Areal Kostnad Tilskudd Kr/dekar Areal Kostnad Kr/dekar Areal Kostnad Kr/dekar LILLEHAMMER GJØVIK DOVRE LESJA SKJÅK LOM VÅGÅ NORD-FRON SEL SØR-FRON RINGEBU ØYER GAUSDAL ØSTRE TOTEN VESTRE TOTEN JEVNAKER LUNNER GRAN SØNDRE LAND NORDRE LAND SØR-AURDAL ETNEDAL NORD-AURDAL VESTRE SLIDRE ØYSTRE SLIDRE VANG 140 Undersk. Tynning 141 Kunstig kvisting 142 Tilt. mot skogskade 143 Forhåndsryd. tynn Sum Sum Sum Sum

23 Skogbruksplan, Forsikring, grense og kurs 320 Skogbr.plan 360 Skogforsikr 361 Grensearb. 362 Kurs 371 Bio tiltak Kommune Kostnad Kostnad Kostnad Kostnad Kostnad LILLEHAMMER GJØVIK DOVRE LESJA SKJÅK LOM VÅGÅ NORD-FRON SEL SØR-FRON RINGEBU ØYER GAUSDAL ØSTRE TOTEN VESTRE TOTEN JEVNAKER LUNNER GRAN SØNDRE LAND NORDRE LAND SØR-AURDAL ETNEDAL NORD-AURDAL VESTRE SLIDRE ØYSTRE SLIDRE VANG Sum Sum Sum Sum

24 Veg - del 1 Kommune Udekka invest Skogfond Total invest Udekka invest Skogfond Total invest Ant meter Skogfond Ant meter Skogfond LILLEHAMMER GJØVIK DOVRE LESJA SKJÅK LOM VÅGÅ NORD-FRON SEL SØR-FRON RINGEBU 400 Veg nyanlegg 401 Bilveg. Opprust. 402 Vinterbilveg 403 Tra. veg ny ØYER GAUSDAL ØSTRE TOTEN VESTRE TOTEN JEVNAKER LUNNER GRAN SØNDRE LAND NORDRE LAND SØR-AURDAL ETNEDAL NORD-AURDAL VESTRE SLIDRE ØYSTRE SLIDRE VANG Sum Sum Sum Sum

25 404 Tra. veg/vinter Veg- del Enkel veg 422 Vegvedlikehold 423 Innkj i veg Veg Total skogfond Kommune Ant meter Skogfond Ant meter Skogfond Ant meter Skogfond Skogfond LILLEHAMMER GJØVIK DOVRE LESJA SKJÅK LOM VÅGÅ NORD-FRON SEL SØR-FRON RINGEBU ØYER GAUSDAL ØSTRE TOTEN VESTRE TOTEN JEVNAKER LUNNER GRAN SØNDRE LAND NORDRE LAND SØR-AURDAL ETNEDAL NORD-AURDAL VESTRE SLIDRE ØYSTRE SLIDRE VANG Sum Sum Sum Sum

26 Miljøtiltak og vanskelig terreng 500 Miljøtiltak 670 Tilskudd miljøtiltak Kommune Kostnad Areal Tilskudd Areal Tilskudd Areal Tilskudd LILLEHAMMER GJØVIK DOVRE LESJA SKJÅK LOM VÅGÅ NORD-FRON SEL SØR-FRON RINGEBU ØYER GAUSDAL ØSTRE TOTEN VESTRE TOTEN JEVNAKER LUNNER GRAN SØNDRE LAND NORDRE LAND SØR-AURDAL ETNEDAL NORD-AURDAL VESTRE SLIDRE Vanskelig terreng 682 Drift med hest ØYSTRE SLIDRE VANG Sum Sum Sum Sum

27 683 Energitilskudd Flisordningen og tynning Kommune Tilskudd Antall Areal Kostnad Tilskudd LILLEHAMMER GJØVIK DOVRE LESJA SKJÅK LOM VÅGÅ NORD-FRON SEL SØR-FRON RINGEBU ØYER GAUSDAL ØSTRE TOTEN VESTRE TOTEN JEVNAKER LUNNER GRAN SØNDRE LAND NORDRE LAND SØR-AURDAL ETNEDAL NORD-AURDAL VESTRE SLIDRE 691 Tynning ØYSTRE SLIDRE VANG Sum Sum Sum Sum

28 Tilbakebetalt, frigitt og mva 700 Tilbakebet 720 Frigitt 730 Mva Kommune Kostnad Kostnad Kostnad LILLEHAMMER GJØVIK DOVRE LESJA SKJÅK LOM VÅGÅ NORD-FRON SEL SØR-FRON RINGEBU ØYER GAUSDAL ØSTRE TOTEN VESTRE TOTEN JEVNAKER LUNNER GRAN SØNDRE LAND NORDRE LAND SØR-AURDAL ETNEDAL NORD-AURDAL VESTRE SLIDRE ØYSTRE SLIDRE VANG Sum Sum