BI Norwegian Business School Master Thesis

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BI Norwegian Business School Master Thesis"

Transkript

1 Ina Bjørnsen BI Norwegian Business School Master Thesis - Revisors rapportering om fortsatt drift i revisjonsberetningen for konkursforetak i og under finanskrisen - Supervisor: Tobias Svanstrøm Major of study: GRA 1920 Master i regnskap og revisjon Hand-in date: Place of study: BI Oslo This thesis is a part of the MSc programme at BI Norwegian School of Management. The school takes no responsibility for the methods used, results found and conclusions drawn.

2 Disposisjon DISPOSISJON... 2 SAMMENDRAG... 4 FORORD... 5 INNLEDNING... 6 PROBLEMSTILLING OG DELSPØRSMÅL AVGRENSING AV OPPGAVEN Terminologi Små foretak og aksjeselskap Utvalgsår Fylker og utvalgsmasse Big DATAINNSAMLING FORUTSETNING FOR FORTSATT DRIFT HISTORISK TILBAKEBLIKK BEGREPET FORTSATT DRIFT FORUTSETNING FOR FORTSATT DRIFT I ULIKE LOVVERK REGNSKAPSLOVEN ISA 570 FORTSATT DRIFT AKSJELOVEN REVISORS PLIKTER KNYTTET TIL FORTSATT DRIFT Revisorloven ISA 570 Fortsatt drift REVISORS KONKLUSJON REVISJONSBERETNINGEN FINANSKRISEN TIDLIGERE FORSKNING OG UTLEDNING AV HYPOTESER HYPOTESE Nullhypotese HYPOTESE Nullhypotese HYPOTESE Nullhypotese HYPOTESE Nullhypotese METODEVALG FOR DATAINNSAMLING Side 2

3 DEDUKTIV OG KVANTITATIV METODE SPESIFISERING AV UTVALGET SPSS SIGNIFIKANSNIVÅ FEILKILDER STATISTISKE FEILKILDER MANGLENDE VERDIER I OBSERVASJONENE KONKURSUTVIKLINGEN I NORGE HISTORIKK PRESENTASJON AV TALLMATERIALE OG DRØFTING AV PROBLEMSTILLING OG DELSPØRSMÅL, SAMT TESTING AV HYPOTESER DELSPØRSMÅL Statistikkmaterialet Rogaland fylke Statistikkmaterialet Hordaland fylke Statistikkmaterialet Sør- Trøndelag Statistikkmaterialet Oslo fylke DELSPØRSMÅL LOGISTISK REGRESJON DELSPØRSMÅL DELSPØRSMÅL DELSPØRSMÅL VEIEN VIDERE BORTFALL AV REVISJONSPLIKT FOR SMÅ FORETAK FREMTIDEN REVISJONSBORTFALL FRAVALGSMULIGHET BETYDNING OG KONSEKVENSER VED FRAVALG KONSEKVENSER VEDRØRENDE FRAVALGSMULIGHETEN I 2007-UTVALGET KONKLUSJON KILDEHENVISNINGER ARTIKLER VEDLEGG VEDLEGG VEDLEGG VEDLEGG Side 3

4 Sammendrag Det er i denne oppgaven belyst revisors oppgaver rundt vurderingen av fortsatt drift og utgivelse av revisjonsberetning med bemerkning vedrørende fortsatt drift for konkursforetak. Utvalgsmaterialet er hentet fra fylkene Oslo, Hordaland, Rogaland og Sør-Trøndelag i perioden Det er belyst ulike sider knyttet til bemerkning vedrørende fortsatt drift; sammenhengen mellom revisjonsselskap og fylke, samt honorar til revisor. Det er funnet sammenheng mellom valg av revisjonsselskap og utstedelse av riktig revisjonsberetning, hvorav Big 5- selskapene har høyere treffsikkerhet i sine avgitte revisjonsberetninger. Dette var som ventet med bakgrunn i tidligere studier. Det er kontrollert om det foreligger regionale forskjeller mellom fylkene vedrørende bemerkning om fortsatt drift. Overraskende er det ingen signifikante forskjeller mellom Oslo og Hordaland og Rogaland, men det er påvist forskjell mellom Oslo og Sør-Trøndelag. Totale honorarer og viljen til å utstede bemerkning vedrørende fortsatt drift viste ingen sammenheng. Tidligere forskning har konkludert noe spredt, men for revisjonsbransjen er oppgavens funn gode i forhold til uavhengighet, integritet, profesjonalitet og tillit. Revisjonspliktens fravalgsmulighet for mindre foretak er kommentert, og det er benyttet året 2007 som referanse for å kunne vise effekten av den nye lovendringen som gjelder for regnskapsåret Totalt for perioden i fylkene er det registrert 2468 konkursforetak, hvorav 551 av foretakene har fått utstedt ren revisjonsberetning, dette utgjør 22 % av totalt utstedte revisjonsberetninger. Det er total 748 foretak som har bemerkning i revisjonsberetningen vedrørende usikkerhet om fortsatt drift, dette er 30 % av totale avgitte revisjonsberetninger. Side 4

5 Forord Oppgaven du nå holder i hendene er avslutningsoppgaven som leveres i forbindelse med avslutning av masterutdannelsen i regnskap og revisjon ved Handelshøyskolen BI i Oslo. Oppgaven har blitt skrevet i 2011/2012, og er utarbeidet etter BI sin mal for oppgaveskriving, samt gjeldende studieforskrift. Oppgaven tar utgangspunkt i revisors rapportering til allmennheten gjennom revisjonsberetningen med hovedfokus på problemstillingen knyttet til presisering eller forbehold om fortsatt drift. Utvalgsårene er valgt både før og under finanskrisen for å undersøke revisors atferd og aktsomhet knyttet til forhold som berører vurderingen om fortsatt drift. Statistikk- og datamaterialet som er benyttet i oppgaven er gitt av Experian gjennom BIs senter for eierskapsforskning. I tillegg er Proff Forvalt og Brønnøysund registrene benyttet. Veileder for oppgaven har vært Post Doc Tobias Svanstrøm, og stor takk til alle hans innspill, ideer, veiledning og entusiasme for fagområdet! Side 5

6 Innledning Revisors ansvar har utviklet seg fra et meget beskjedent nivå før annen verdenskrig til en situasjon i dag med betydelig ansvar, så vel erstatningsmessig som strafferettslig (NOU 1997:9, s. 27). I flere lærebøker på 1920 og 1930-tallet ble revisors ansvarsforhold og erstatningsplikt belyst, og det ble senere et økende fokus på revisors rapportering i konkurssituasjoner. I Lov om revisjon og revisorer av 1999 (rl.) er revisors ansvar nedfelt. Revisor er etter rl. 3-7, 1.ledd, nr.4, pliktig til å stille nødvendig sikkerhet for et mulig ansvar. I mange tilfeller har kreditorer i økende grad, og i takt med flere konkursskandaler, benyttet seg av muligheter for å søke erstatning hos ansvarlig revisor. Større skandaler både innenlands og utenlands har vært fremtredende i media de senere årene, hvor akkurat revisors ansvar har blitt belyst, for eksempel Finance Credit og Sponsorservice i Norge og internasjonalt blant annet Enron. Revisors rapporteringsplikt etter revisorloven med hensyn på fortsatt drift vurderingen har derfor stadig kommet mer frem i lyset, og tillagt mer viktighet. Konkurs er en økonomisk belastning, ikke bare for eierne av selskapet som går konkurs, men også for långivere og andre kreditorer til selskapet. Det er derfor en fordel at det ikke kommer som en overraskelse på kreditor når selskapet går konkurs (Tabel og Dreier. 2007:4). For brukerne av regnskapet er det viktig at informasjonen som gis i forbindelse med regnskapsavleggelsen gir et riktig bilde av virksomheten og dets økonomiske stilling. Det er kun gjennom revisjonsberetningen det gis informasjon utover det offisielle regnskapet, derfor er revisjonsberetningens innhold av vesentlig betydning, og spiller en sentral rolle i informasjonsstrømmen til brukerne av regnskapet. For de eksterne brukerne av regnskapet, som for eksempel finansieringsinstitusjoner, kreditorer og skattemyndighetene, kan det ha store konsekvenser dersom informasjonen som gis i revisjonsberetningen er misvisende eller feil. Som følge av at revisor er allmennhetens tillitsperson vedrørende regnskapsavleggelsen, skal revisor ta stilling til virksomhetens evne til fortsatt drift ett år frem i tid. Dersom det foreligger usikkerhet knyttet til fortsatt drift for virksomheten i denne perioden, er det lovpålagt krav for revisor å gi opplysninger vedrørende denne usikkerheten Side 6

7 form av presisering eller forbehold i revisjonsberetningen. (www.revisorforeningen.no) Det er hevdet at revisors beretning og dets uttalelse vedrørende fortsatt drift er en indikator på revisjonskvalitet. Forventningene til brukerne bør reduseres for å få mindre gap mellom forventninger og revisors faktiske utført arbeid. Revisor vurderer løpende risiko og benytter i stor grad profesjonelt skjønn som er bygget på bevis gjennom innhenting av dokumentasjon. Revisors integritet og skeptiske holdning er grunnleggende i utførelse av arbeidet, og må anvendes korrekt for i best mulig grad gi et rettvisende bilde av virksomhetens regnskap. Det må opparbeides tillit fra brukerne av regnskapet gjennom objektivitet og informasjon og omdømmet av til selskapet er i stor grad avhengig av kvaliteten på regnskapet. Dette er grunnleggende for velfungerende markeder og for at regnskapene skal være sammenlignbare og pålitelige. Revisjonsberetningens uttalelse vedrørende fortsatt drift kan i ettertid vise seg å være misvisende eller feil. Om dette innebærer lav eller dårlig revisjonskvalitet er usikkert å si. Totalt sett vurderer revisor regnskapet ut i fra profesjonelt skjønn med bakgrunn i dokumentasjon som er innhentet under utførelse av revisjonen. Erstatningsmessig er dette profesjonelle skjønnet svært viktig og har vist seg i konkursskandaler å bli vesentlig vektlagt. I denne masteroppgaven ønsker jeg å fokusere på problemstillingene knyttet til vurderinger foretatt av revisor knyttet til fortsatt drift. Brukerne av regnskapet har ulike behov for informasjon, og det finnes få alternative informasjonskilder utover regnskapet (Haugnes 2011). På grunnlag av dette er revisjonsberetningens uttalelser svært viktige. Revisors oppgave er å advare investorer når et selskap innehar risiko for konkurs (Lennox, 1999:1). Samfunnsutviklingen de senere år med finanskrise og nå en ny pågående finanskrise spesielt i Europa, setter revisors arbeid stadig mer i fokus da selskapers leve- og vekstvilkår skjerpes. Forventningene til revisors arbeid, spesielt fra eksternt hold er å anse som høyere nå enn tidligere. Revisjonskvaliteten forventes å være høyere og dermed fange opp virksomheter som er mer utsatt i forhold til konkurs sammenlignet med tidligere, selv om lovkravene ikke skjerpes. Revisorselskapenes kultur, kompetanse og pålitelighet Side 7

8 er dermed i større grad viktigere enn tidligere for å avdekke og forutse den nye fremtiden for kunden. Dette er igjen avhengig av effektivitet i revisjonen, personlige kvaliteter, kunnskap, erfaring og aktsomhet, men alltid vil det være forhold utenfor revisors kontroll. Revisors profesjonelle skjønn i vurderingen av forutsetning for fortsatt drift skal vurderes 12 måneder frem i tid fra revisjonsberetningens datering, og oppgaven vil prøve å belyse om revisor har hensyntatt eventuelle endringer i de økonomiske forutsetningene før utstedelse av revisjonsberetning. Mulige konsekvenser av dette burde vært vurdert i større grad i forhold til fortsatt drift sammenlignet med tidligere år. Som en konsekvens av finansuroen forventes det derfor økning i antall presiseringer i beretningene utgitt på grunn av skjerpende økonomiske vilkår og økt risiko. Andelen riktige revisjonsberetninger vil derfor også være noe lavere. Konkursraten er også ventet å være høyere, da spesielt på nystartede og kapitalkrevende selskap. Norge resulterte dette i konkursrekord i For mindre selskap, kan mange ha fått vanskeligere leve- og vekstvilkår på grunn av investeringsstopp og resesjon i markedet. Delspørsmålene og hypotesene vil derfor bli spennende å se om gir svar som er i henhold til forventningene, og om resultatene stemmer med tidligere forskning som er utført på fagområdet. Jeg har også i min jobbsituasjon selv har vært med på å vurdere om det skal gis bemerkning i revisjonsberetningen om fortsatt drift, og har da oppdaget at vurderingen beror på mange og ulike faktorer. Mange av faktorene er i henhold til lovkrav, samfunnsutvikling, mens andre er avhengig av relasjon mellom partner og kunde. Etter samtaler med andre studenter fra andre revisjonsselskap, både store og små, er mitt utgangspunkt at praksis er til en viss grad lik der lovkravene er spesifikke, men ulik med hensyn på kriterier der hvor revisor skal benytte seg av profesjonelt skjønn. I forhold til risikomomentet er det nok tenkelig at man ofte vil tro at desto større og omspennende et foretak er, desto oftere vil revisor bemerke eventuell fortsatt drift på grunn av risiko, og sjeldnere gi bemerkning på mindre foretak da det er mindre risiko knyttet til følgende av konkurs. Etter min praksis, har jeg erfart at tilfelle kanskje er motsatt. Det profesjonelle skjønnet påvirkes av ulike faktorer, og min antakelse er at dette kan bero på flere ting, men at en fremtredende grunn kan være avhengigheten av revisjons- og bistandshonorar som det er større av for større foretakt, og dermed behovet for et Side 8

9 positivt kundeforhold til foretakene. Fremtredende bedrifter i nærområdet som står sterkt lokalt kan være viktige å inneha på klientlisten, og dermed kan revisor være mottakelig for å tilfredsstille kunden i stor grad, og dermed vurdere det profesjonelle skjønnet i kundens favør. For kunden kan en bemerkning om fortsatt drift ha store følger, spesielt dersom selskapet er i en fase med økonomisk nedgang, nye lån skal avtales i forbindelse med brudd på govenance krav i låneavtaler eller lignende. En god relasjon mellom revisor og kunde kan derfor være avgjørende på utstedelse av revisjonsberetningen og dets eventuelle bemerkninger av ulik art. Revisjonsplikten for mindre foretak er under endring, og lovgiverne har etter modell fra Danmark og Sverige, fremmet forslag om endringer i revisjonsplikten for foretak av mindre størrelse. Dette har resultert i bortfall av revisjonsplikt for foretak som oppfyller kravene om omsetning under 5 mill kroner, under 50 ansatte og balansesum under 20 millioner kroner. Dette har virkning for regnskapsåret 2011, og vil gi nye utfordringer for næringslivet med finansieringsinstitusjoner og kreditorer i spissen, da selskaper som ønsker dette har fravalgt revisor og revisjon av regnskapet for 2011 ikke vil utføres. For Norge er det svært mange aksjeselskap som kommer innenfor disse lovkravene, og dette kan dermed slå hardt inn på oppdragsmengden til revisorene. I lys av dette har det blitt åpnet opp for andre tjenester fra revisorselskapene, blant annet forenklet revisorkontroll og utarbeidelse av årsregnskap og tilhørende uttalelse vedrørende dette. Nye uttalelser fra revisorforeningen og finanstilsynet har løpende gitt informasjon vedrørende krav til uavhengighet, frister og andre krav i forbindelse med dette. Til slutt i oppgaven skal dette temaet diskuteres og mulige konsekvenser skal drøftes, også med bakgrunn i tidligere funn før i oppgaven. Hovedfokus vil være på om bortfall av revisjonsberetning for regnskaper vil gi noen konsekvenser med bakgrunn i eventuelle funn i oppgaven om utstedelse av riktig revisjonsberetning. Grunnlag for arbeidet med oppgaven er aksjeselskap som gikk konkurs i perioden og informasjon vedrørende siste avlagte regnskap er innhentet. Statistikkmaterialet skal benyttes til vurdering av revisors arbeid og treffsikkerhet vedrørende bemerkning knyttet til fortsatt drift før og under finanskrisen. I oppgaven skal det også vurderes om det er forskjell på valg av revisjonsselskap og om det er ulikheter mellom utvalgte fylker. På denne måten Side 9

10 ønskes det å belyse revisors kvalitet i forbindelse med revisjonsberetningen, det vil si om revisor påvirkes og utfører lovpålagte krav uavhengig av kritiske markedsfaktorer og om deres arbeid er tilfredsstillende og fullstendig i avleggelsen av revisjonsberetningen. Brukerne av regnskapet baserer seg i stor grad på regnskapet, selskapets årsberetning og revisjonsberetningen, og det er dermed svært viktig at det er riktig informasjon og grunnlag som beslutninger baseres på. Om vurderingen av fortsatt drift er et riktig mål på revisjonskvalitet kan diskuteres, men utstedelse av riktig revisjonsberetning vedrørende fortsatt drift og resultatet 12 måneder etter bør være en viktig faktor i vurderingen av revisors utførte arbeid. Oppgaven baserer seg på et uttall tidligere studier som er foretatt, spesielt internasjonalt, men også fra Norden. Dette gjelder i hovedsak problemstilinger knyttet opp mot usikkerhet om fortsatt drift, revisjonskvalitet og fokus på Big 4. Denne oppgaven skal bidra noe utover dette, og oppgaven skal prøve å belyse problemstillinger knyttet opp mot usikkerhet vedrørende fortsatt drift før og under finanskrisen, og tilhørende hvordan revisjonsbransjen har håndtert fortsatt driftsevalueringen i revisjonsberetningen. Fylkesinndelingen i oppgaven er også et nytt perspektiv. Det har tidligere blitt sett på hele Norge samlet, og opp mot andre land, men denne oppgaven tar for seg utvalgte fylker basert på størrelsen på revisjonskontorer og store byers beliggenhet, samt at utvalget er basert på allerede konkursrammede selskap. Honorar skal sees opp mot bemerkninger vedrørende fortsatt drift, og det er spennende å benytte norsk tallmateriale som er relativt nytt til testing. Problemstilling og delspørsmål Følgende hovedproblemstilling er valgt: Er det sammenheng mellom bemerkning vedrørende fortsatt drift og revisjonsselskap, fylke og honorar til revisor for konkursforetakene for årene 2006 og 2007 sammenlignet med 2008 og 2009? Side 10

11 Oppgaven vil fokusere på mindre delspørsmål, for samlet å kunne belyse revisors bemerkning vedrørende fortsatt drift, samt for å finne eventuelle sammenhenger mellom bemerkning i revisjonsberetningen og de ulike faktorer som nevnt ovenfor. Følgende delspørsmål er valgt for å belyse hovedproblemstillingen: 1. I hvilken grad er usikkerhet om fortsatt drift bemerket i revisjonsberetningen for aksjeselskap som gikk konkurs i årene 2006, 2007, 2008 og 2009 i fylkene Rogaland, Hordaland, Sør-Trøndelag og Oslo? 2. Har finanskrisen påvirket revisors utstedelser av revisjonsberetninger med bemerkning vedrørende usikkerhet knyttet til fortsatt drift- altså; er det avgitt flere korrekte beretninger vedrørende bemerkning om fortsatt drift under finanskrisen (årene 2008 og 2009) sammenlignet med før finanskrisen (årene 2006 og 2007)? 3. Er det regionale forskjeller mellom geografisk beliggenhet (fylke) i utvalget vedrørende treffsikkerhet i rapportering om fortsatt drift for alle revisjonsselskapene? 4. Er det sammenheng mellom revisjonsselskap (Big 5 versus andre) i forhold til utstedelse av revisjonsberetning med bemerkning vedrørende fortsatt drift for konkursforetakene i utvalget? 5. Er det sammenheng mellom totale honorarer til revisor og revisors vilje til å utstede revisjonsberetning med bemerkning vedrørende fortsatt drift i utvalget? 6. Veien videre bortfall av revisjonsplikt for små foretak. Med bakgrunn i treffsikkerheten i revisjonsberetningene i 2007 vil bortfall av revisjonsplikt gi endret risikobilde for brukerne av regnskapet? Side 11

12 Problemstillingen er delt, første del går ut på å se om det noen sammenheng mellom konkurs og bemerkning om fortsatt drift i de utvalgte årene, og dermed hvor riktig revisor har truffet i vurderingen av konkursrisikoen for selskapet. Arbeidet revisor nedlegger og dokumenterer under revisjonen vedrørende denne vurderingen er lovpålagt, og revisor skal derfor gjøre en vurdering om foretaket har risiko for å gå konkurs 12 måneder frem i tid fra revisjonsberetningen dateres. For delspørsmål to er finanskrisens innvirkning på vekst- og levevilkår til foretak belyst. Årene 2006 og 2007 er i utgangspunktet år der finanskrisen ikke har påvirket det økonomiske næringslivet i Norge, og årene 2008 og 2009 er i sterkere grad influert av den økende krisen i Europa og verden for øvrig. I 2008 begynte den globale finanskrisen i det små rundt om i verden og spesielt i USA, og påvirket Norge i stor grad i Det er vanskelig å trekke et klart skille om når eksakt krisen påvirket Norge, men på grunn av sammenligningsmateriale er det valgt to år før krisen sin begynnelse i Norge og to fortløpende år etter dette. Revisor skal ha vurdert den økonomiske utviklingen i perioden og vurdert dette opp mot blant annet kundens utfordringer innen sin bransje og eventuelle endrede økonomiske muligheter. Det er i forbindelse med nedgangskonjunktturer forventet økning i konkurser, så med dette som grunnlag, er det spennende å se om revisor har utstedt riktig revisjonsberetningen med bemerkning om fortsatt drift for konkursforetakene i økt grad. Ved å sammenligne to normalår mot to kriseår for økonomien, kan man vurdere å sammenligne hvordan revisjonskvaliteten vedrørende revisjonsberetningen med hensyn på vurderingen av fortsatt drift er ved normalkonjunksjon og i krisetider. Videre skal oppgaven ta for seg problemstillingen knyttet til om det er regionale forskjeller mellom utvalgte fylker. Utvalget består av 2486 konkursforetak for fylkene Rogaland, Hordaland, Sør-Trøndelag og Oslo. Dette anses for å være tilstrekkelig statistisk utvalg. Begrunnelse for utvalgsgruppen er kommentert senere i oppgaven. Delspørsmål fire skal belyse om det er sammenheng mellom valgt revisjonsselskap og utstedelse av riktig revisjonsberetning med bemerkning vedrørende fortsatt drift. Det som ønskes belyst er om Big 5 selskapene innehar Side 12

13 høyere treffsikkerhet enn de øvrige revisjonsselskapene, og dermed innehar høyere revisjonskvalitet på arbeidet knyttet til fortsatt driftsvurderingen. Dette området innehar mye tidligere forskning, både internasjonalt og nasjonalt, og dette skal sees i sammenheng med funn i denne oppgaven. Videre i oppgaven skal skjønnsmuligheten knyttet til vurderingen om fortsatt drift ett år frem i tid belyses, samt revisors vilje til å utstede revisjonsberetning med bemerkning. Dette skal vurderes opp mot totale honorar til revisor, altså honoraravhengighet. I utgangspunktet er det å anta og være sammenheng mellom honorar og omsetning på grunn av større arbeidsmengde og risiko for revisor, og det å se dette i sammenheng med utstedelse av revisjonsberetning med bemerkning vil mulig belyse revisors avhengighet til kunden ved villigheten til å utstede beretning med bemerkning. Bemerkning kan forverre en kritisk situasjon for foretaket i forhold til deres kreditorer og bankforbindelser, og revisors lovpålagte vurdering vil sammen med ulike handlinger også være basert på skjønn. Denne skjønnsmuligheten kan være påvirket, bevisst og ubevisst, av relasjonen til kunden og foretaket. Utgangspunktet er at forholdet til foretaket ikke skal ha betydning, herunder i forhold til uavhengighetsregler, valgt revisor, honoraravhengighet (totalhonorar vedrørende revisjons- og bistandshonorar), risiko, generell kunderelasjon, videre samarbeid, forventninger fra kunden og profesjonalitet. I praksis er dette kanskje noe annerledes. I en situasjon som er uviss om fortsatt drift og en bemerkning i revisjonsberetningen kan påvirke og kanskje forverre en kritisk situasjon, kan ovennevnte faktorer påvirke om skjønnsmuligheten faller kundens vei, det vil si at bemerkning ikke gis av revisor. I motsatte tilfeller der bemerkning om fortsatt drift er noe revisor benytter seg kanskje ugrunnet av dersom man ikke har oppnådd tilfredsstillende magefølelse etter revisjonen, og benytter seg av denne for ryggdekning. Til slutt skal oppgaven belyse temaet som er dagsaktuelt, fravalg av revisor for foretak som tilfredsstiller visse krav og som er ansett som små. Det redegjøres for kravene, hva det innebærer og konsekvenser, både fra foretakets side og fra revisors, myndigheters og investorers side. Dette sees opp mot resultater funnet tidligere i oppgaven da utvalget i materialet inneholder i stor grad aktuelle Side 13

14 virksomheter som kan benytte seg av fravalgsmuligheten. Året som er valgt er 2007, dette da det er flest registrerte selskapskonkurser i utvalget. Revisors nye tjenester vil også drøftes opp mot uavhengighet og mot nytten for brukerne av regnskapet. Avgrensing av oppgaven Terminologi Utvalget som er grunnlag for oppgaven er aksjeselskap som har gått konkurs og avlagt regnskap i årene For å kunne gjøre en sammenligning og analyse av revisjonsberetninger med forbehold/presisering vedrørende fortsatt drift med hensyn på før og under finanskrisen, er det mest hensiktsmessig å velge disse årene. I oppgaven er terminologien bemerkning ansett for å dekke både forbehold og presisering. Små foretak og aksjeselskap I oppgaven har jeg valgt å avgrense utvalget knyttet til foretakene i henhold til standarden NRS 8 God regnskapsskikk for små foretak. Små foretak som det er henvist til i oppgaven er foretak som oppfyller minst to av tre kriterier: 1. salgsinntekt: mindre enn 60 millioner kroner 2. balansesum: mindre enn 30 millioner kroner 3. gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: færre enn 50 årsverk Videre tas utvalget kun basert på aksjeselskap, AS. Konsekvensene av konkurs for aksjeselskap er noe forskjellig enn ved deltaker selskap (DA), enkeltmannsforetak (ENK) og ansvarlig selskap (ANS) da disse sistnevnte hefter solidarisk og personlig for all gjeld. Dette medfører at kreditorene har svakere stilling ved konkurs i AS, enn ved andre selskapsformer. Allmennaksjeselskap utelates også da disse er færre, samt at utvalget kan få skjevheter som skiller seg markant fra hovedutvalget av statistikkmaterialet. Side 14

15 Utvalgsår Utvalget er hentet fra årene før finanskrisen slo til for fullt i Norge (2006/2007), og da den gjorde seg fremtredende og påvirket i stor grad norsk økonomi (2008/2009). Dette for å kunne eventuelt se sammenheng mellom antall riktige revisjonsberetninger med bemerkning avgitt før og under finanskrisen for konkursforetakene. Det er, som tidligere nevnt, vanskelig å trekke et klart skille på når finanskrisen startet i Norge, men det er i mange medier argumentert for at krisen slo til for fullt i 2008, mulig noe sent i For avgrensningen i oppgaven er dermed årsregnskapet fra 2008/2009 lagt til grunn for å være avlagt i krisetider. Fylker og utvalgsmasse Oppgaven avgrenses ved aksjeselskap som har gått konkurs innenfor fire regioner basert på fylke. Fylkene er Hordaland, Rogaland, Sør-Trøndelag og Oslo. Fylkene er valgt da landets største byer, Bergen, Stavanger, Trondheim og Oslo er beliggende her, og fylkene er forholdsvis spredt rundt i Norge. Alle Big 5 selskapene, det vil si Deloitte, Ernst & Young, PwC og KPMG, er representert med filialer i alle disse fylkene, samt BDO. Fylkene innehar en stor andel av totale aksjeselskap i Norge. Innad kan fylkene ha noe ulik bransjetyngde, Rogaland mot olje- og gasselskap for eksempel. Ulike bransjer vil derfor ha ulik representasjonsvekt mellom fylkene. Det er i utvalget for denne oppgaven valgt å ikke medta bransje. Totalt i perioden har det blitt registrert 8829 konkurser for aksjeselskap på landsbasis. I denne oppgavens utvalgsmasse er det 2698 selskap som er registrert konkurs i Brønnøysund for fylkene i perioden. Da det korrigeres og uttas selskap uten avlagte regnskap, ufullstendige opplysninger eller ikke tilfresstiller kravene for små foretak, er det 2486 selskap igjen i populasjonen. Big 5 Begrepet Big 5 som benyttes i oppgaven er revisjonsselskapene som omtales internasjonalt som Big 4: KPMG, Deloitte, PriceWaterHouseCoopers (PwC) og Ernst & Young. BDO er også medtatt i mitt utvalgt og inngår dermed i oppgavens Big 5, dette fordi de er sterkt fremtredende og innehar stor kundemasse i Norge. Side 15

16 BDO er også medtatt da utvalgene er for små for enkelte år for enkelte fylker uten BDO og testingen vil derfor ikke vært representativ. Big 5 terminologien er derfor noe annerledes enn hva internasjonale studier har benyttet. Datainnsamling Da revisjonsberetningen er en del av årsregnskapet, er det behov for å innhente selskapers årsregnskap. Brønnøysund registrene benyttes til å søke og trekke ut utvalget vedrørende konkursforetak i perioden som er valgt. Det er hentet ut data hvor det er spesifisert åpnet konkursbehandling i tidsperioden innenfor de ulike regionene. I tillegg hentes regnskapsinformasjon fra Senter for eierskapsforskning ved BI og Experian. Ved mangel på opplysninger er nettstedet ProffForvalt benyttet til å fullstendiggjøre informasjonen. Siste årsregnskap som er avgitt er lagt til grunn. Årsoppgjøret for 2010 er ikke ferdigstilt ved påbegynning av denne oppgaven, så det anses ikke hensiktsmessig å medta dette året i oppgaven. Foretak som er avviklet gjennom tvangsavvikling har jeg valgt ikke å ta med i statistikkmaterialet. Tvangsavvikling kan være grunnet i ulike hendelser, og tvangsavvikling fra myndighetenes side har skjedd etter brudd på lovkrav. Disse forholdene sier ikke nødvendigvis noe om selskapets økonomiske evne til å fortsette (Tabel og Dreier. 2007:7). Side 16

17 Forutsetning for fortsatt drift Historisk tilbakeblikk Norske Statsautoriserte Revisors Forening (NSRF) vedtok først på begynnelsen av 1990-tallet en anbefaling angående god revisjonsskikk vedrørende usikkerhet om fortsatt drift (rev håndbok 1996). Anbefalingen inneholdt vurderinger som revisor måtte utføre som et minstekrav, samt videre anbefalinger dersom det forelå betydelig usikkerhet vedrørende videre drift. Tidsperioden som ble angitt, var ett år frem i tid fra dato for balansedagen for årsregnskapet. Revisjonsstandarden vedrørende fortsatt drift, RS 570 Fortsatt drift, erstattet i 1998 ovennevnte anbefaling fra NSRF. Samtidig ble det innført flere revisjonsstandarder (RS er) i Norge. Disse ble tilpasset norske forhold og implementert basert på International Standard of Auditing, IAS. Standardene var utarbeidet av International Federation of Accountants (IFAC). NSRF og dagens DnR var og er medlemmer av denne internasjonale regnskapsorganisasjonen. I løpet av årene har revisjonsstandarden RS 570 vært under endring, mest i hovedsak endringer knyttet til presiseringer, men også noen mindre endringer som har hatt påvirkning på blant annet omfang og kriterier. Endringer fra 2002 fram til 2007 består i av at standarden ble justert for risikostandardene og dette gjelder for revisjon av regnskap for perioder som begynner eller senere. (Evensen og Tofte, 2010). Fortsatt drift vurderingen skal herfra inngå som en del av hele revisjonen, revisor skal vurdere risiko under hele året og under hele revisjonsprosessen. Fra og med 1.januar 2010 ble standarden om fortsatt drift endret, i likhet med hele det norske revisjonsstandardregelverket. Det er International Auditing and Assurance Standard Board (IAASB) som er underlagt International Federation of Accountants (IFAC) som utgir standardene opprinnelig på engelsk, og det er DnR som oversetter og utgir disse i Norge. IFAC gir tillatelse til dette etter å ha vurdert oversettelsesprosessen (rev håndbok 2011 side 43). Standardene er nå en mer integrert del av de internasjonale regnskapsstandardene. Norge har valgt å tilpasse Side 17

18 seg lovverket som er innført i flere land i Europa, og på denne måten gis det like retningslinjer på tvers av landegrensene. På sikt vil dette gjøre regnskaper mer sammenlignbare, og dette er svært viktig med tanke på en stadig mer internasjonalisering. I tillegg gir dette mer sammenlignbarhet i studier som gjennomføres, ikke minst der flere land er inkludert. De innførte nye ISA ene er basert på en Claritystandard. Dette innebærer at standardene vil skille mellom krav og veiledning. På denne måten ønsker IFAC å oppnå bedre forståelse og lesbarhet av standardene, samt redusere kompleksiteten, spesielt for revisor. I tillegg er det økt fokus på offentlig sektor (www.nkrf.no ) Standarden som gjelder for revisjon av regnskaper for perioder som begynner 1. januar 2010 heter nå ISA 570 Fortsatt drift. Til tross for ulike endringer fra standardens inntog i det norske regelverket, er allikevel det faktiske innholdet relativt uendret. Det har blitt spesifisert klarere mål for revisor, men allikevel er det revisors skjønn som avgjør dersom det er tvil om bemerkning om fortsatt drift skal gis i revisjonsberetningen. Begrepet Fortsatt drift. Begrepet fortsatt drift er ulikt brukt og tilpasset til ulike sammenhenger. ISA 570 Fortsatt drift punkt 2 sier at forutsetning om fortsatt drift innebærer at det er sannsynlig at enhetens drift vil fortsette i overskuelig framtid. Fortsettelse innebærer at virksomheten ikke avvikles, enten ved å begjære oppbud, bli slått konkurs eller tvangsavviklet (listen er ikke uttømmende). Lov om gjeldsforhandling og konkurs, konkursloven (kkl.), 60 regulerer kravene for konkursåpning for foretak. Det må foreligge insolvens hos skyldneren, jfr. kkl. 60. Insolvens foreligger når skyldneren ikke kan oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller (illikvid) og at selskapets aktive er mindre enn passiva (insuffisiens), jfr. kkl. 61. Det er et krav at det er ledelsen i ethvert selskap som skal foreta en spesifikk vurdering av foretakets evne til fortsatt drift. Dette omfatter også en Side 18

19 .skjønnsmessig vurdering på et gitt tidspunkt av den iboende usikkerheten knyttet til det fremtidige utfallet av hendelser eller forhold., jfr. IAS 570, punkt 5. Dersom foretaket er underlagt kravene om rapportering etter IFRS, krever IAS 1 Presentasjon av finansregnskap, også her at ledelsen skal foreta en tilsvarende vurdering. Revisor har også oppgaver og plikter som er pålagt etter ISA 315 Identifisering og vurdering av risikoene for vesentlig feilinformasjon gjennom forståelse av enheten og dens omgivelser. Denne standarden krever at revisor skal opparbeide seg forståelse av virksomheten, herunder eier- og styrestruktur, policyer, finansiering, mål og strategier med mer. På denne måten kan revisor identifisere risikoer i større grad, samt eventuell risiko som kan oppstå ved endring av forutsetninger. I tillegg må revisor være oppdatert i forhold til selskapets overholdelse av lover og regler som de er underlagt, og ved eventuelle brudd på disse kan dette medføre erstatningsansvar for selskapet. Dette kan være en vesentlig faktor for regnskapet og forutsetningen om fortsatt drift. Usikkerhet om fortsatt drift kan være knyttet til ulike årsaker og hendelser både innad hos bedriften og handlinger foretatt eksternt grunnet forhold hos bedriften eller forhold påvirket av faktorer utenfra. Finansiering og lånevilkår fra finansinstitusjoner kan endres eller at kundeforholdet avvikles. Dette kan være grunnet brudd på covenance i for eksempel låneavtaler, strengere krav til vilkår grunnet endringer i finansmarkedene for øvrig, endringer i gjeldende lovverk, rettstvister eller tap av viktige nøkkelpersoner eller konsesjonsavtaler. Forutsetning for fortsatt drift i ulike lovverk Det er i hovedsak ledelsen som har ansvar og plikt til å foreta en vurdering av selskapets evne til fortsatt drift, ikke revisor. Nedenfor er en kort gjennomgang av reguleringer knyttet til ledelsens ansvar angående forutsetningen om fortsatt drift. Regnskapsloven Regnskapsloven av nr. 56 (rskl.) inneholder også bestemmelser knyttet til forutsetningen om fortsatt drift. I henhold til rskl. 3-3, 3.ledd skal årsberetningen utarbeidet av foretaket for små foretak, omtale forutsetningen for Side 19

20 fortsatt drift og bekrefte dette og for foretak som ikke er små gjelder, rskl. 3-3a, 7.ledd. Fortsatt drift er også regulert i regnskapsprinsippene, rskl. 4-5, som sier at Årsregnskapet skal utarbeides under forutsetning om fortsatt drift så lenge det ikke er sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet. Årsberetningen utgjør ikke en del av selve årsregnskapet, men det er viktig at det er konsistens mellom det som legges til grunn i årsregnskapet og det som omtales i årsberetningen. (ref mo 1487 side 9). Det er ledelsens ansvar og plikt å gi opplysninger om dette i årsberetningen. ISA 570 Fortsatt drift Regnskapsstandarden ISA 570 er viet til fortsatt drift vurderingen. Forutsetning for fortsatt drift er at virksomheten sin drift vil fortsett i overskuelig framtid, jfr. ISA 570 nr. 2. Det er ledelsens ansvar å vurdere selskapets evne for fortsatt drift og utstede en årsberetning som opplyser om dette. Aksjeloven Lov om aksjeselskaper (asl.) av 13.juni 1997 nr. 44 (asl.), regulerer krav til forsvarlig egenkapital i kapittel 3. I henhold til asl. 3-4 skal selskapet inneha en forsvarlig egenkapital, og det foreligger handleplikt dersom selskapets egenkapital er mindre enn 50 % av aksjekapitalen, jfr. asl. 3-5, 1.ledd. Selskapet skal foreslås oppløst dersom tiltak ikke gjennomføres, det vil si at fortsatt drift ikke lenger er tilstede. Det er ledelsen i selskapet som er ansvarlig for at dette gjøres. Revisors plikter knyttet til fortsatt drift Revisors plikter knyttet til fortsatt drift er også regulert i ulike lovverk og standarder. Nedenfor er disse oppsummert og drøftet. Revisorloven Det følger av revisorloven, lrr. 5-1, 1.ledd at revisor skal gjøre en vurdering knyttet til selskapets årsregnskap er i henhold til lover og forskrifter, samt at opplysningene i årsberetningen om forutsetningen for fortsatt drift er i samsvar Side 20

21 med lover og forskrifter og om opplysningene er konsistent med årsregnskapet. Revisor skal uttale seg om ovennevnte forhold i revisjonsberetningen, jfr. lrr. 5-6, 4.ledd nr. 4. Revisor har derfor et ansvar for å være oppdatert og inneforstått med hvilke regnskapsregler, lover og forskrifter som vedrører klienten. Dette må vurderes løpende gjennom hele året og vurderes særskilt ved avleggelse av revisjonsberetning. Det er videre opp til enhver revisor å foreta seg handlinger knyttet til risikobildet, samt at revisor gjennom revisjonen bidrar til å forebygge og avdekke misligheter og feil, jfr. lrr. 5-1, 3.ledd. ISA 570 Fortsatt drift Revisors plikter knyttet til fortsatt drift og rammeverket for denne vurderingen er regulert i revisorloven og ISA 570 Fortsatt drift, samt god revisjonsskikk. Revisjonsstandardene som utgis av DnR i Norge er veiledende og en del av rammeverket for revisorer, men domstolene er ikke bundet av standardene. Vurderingen som revisor foretar seg med hensyn på fortsatt drift er svært viktig og kanskje den viktigste oppgaven for revisor. Feilvurderinger av regnskapet og foretakets økonomiske stilling kan ved konkurs medføre et erstatningsansvar for revisor, og i verste fall kan revisor miste sin bevilgning som revisor. Det er å merke seg at det er først ledelsen i foretaket som skal vurdere fortsatt i drift i årsberetningen, og deretter skal revisor i henhold til ISA 570 Fortsatt drift, nr.6...innhente tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis for at ledelsens bruk av forutsetningen om fortsatt drift ved utarbeidelsen og presentasjonen av regnskapet er riktig, og uttrykke en mening om hvorvidt det er knyttet en vesentlig usikkerhet til enhetens evne til fortsatt drift. Det er også presisert i nr. 7 i samme standard at dersom revisor ikke har henvist til noen usikkerhet vedrørende fortsatt drift, skal det ikke oppfattes som om dette er en garanti for deres evne til fortsatt drift. I ISA 570 Fortsatt drift, nr. 9 er det gitt klare definisjoner på hvilke mål revisor skal ha vedrørende fortsatt drift. Disse er: a. innhente tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis vedrørende riktigheten av ledelsens bruk av forutsetningen om fortsatt drift ved utarbeidelsen og presentasjon av regnskapet Side 21

22 b. konkludere på hvorvidt det foreligger en vesentlig usikkerhet knyttet til hendelser eller forhold som kan skape tvil av betydning om enhetens evne til fortsatt drift på grunnlag av innhentede revisjonsbevis c. fastslå konsekvensene for revisjonsberetningen Dette innebærer at det er revisor som bekrefter og innestår for at opplysningene som gis av ledelsen reflekterer selskapets økonomiske tilstand og faktisk realitet. I denne sammenheng er derfor en god relasjon mellom selskapets ledelse og nøkkelpersoner og med ansvarlig revisor svært viktig. Fra og med 1.januar 2011 er det innført ny paragraf i revisorloven som omhandler møte mellom revisor og styret. Revisorlovens, lrr. 2-3, jfr, Regnskapsloven 1-6, sier at det skal minst en gang per år avholdes møte mellom styret og revisor, uten daglig ledelse til stede. Formålet med denne lovparagrafen er å styrke styrets oppmerksomhet rundt regnskapsavleggelsen. Det er også et tiltak mot manipulering av finansiell informasjon og dermed bidrar til at tilfeller av mangelfull eller misvisende rapportering fra den daglige ledelse avdekkes. I hovedsak gjelder dette for foretak som er definert som store, jfr. rskl Uansett foretakets størrelse kan det være en vanskelig oppgave for revisor å få tilstrekkelig og riktig informasjon om mangler, feil eller andre faktorer som i utgangspunktet ikke er av regnskapsmessig karakter av og om selskapet. Relasjon mellom kunde og revisor er derfor av denne grunn også svært viktig. Tidshorisonten som skal vurderes for evnen til fortsatt drift er ikke oppgitt i lovteksten, jfr. Regnskapsloven 3-3. I Norsk Lovkommentar (2005) er dette imidlertid drøftet. Ledelsen skal vurdere tidshorisonten til neste årsregnskap. Plikten for redegjørelse knyttet til denne usikkerheten bør være utover den normale forretningsmessige risiko (NL s 2938), og redegjørelsen bør inneholde informasjon om hvor og hva usikkerheten er knyttet til. I tillegg bør sannsynlighetskravet for fortsatt drift være mer enn 50 pst. (Lundesgaard, 2006:75). Dette er også forutsetningene revisor også bygger på når de skal evaluere ledelsens vurdering, jfr. ISA 570, nr. 13, det vil si at de vurderer samme periode. Vurderingen skal gå tolv måneder frem i tid fra datoen for regnskapet. Side 22

23 I tillegg skal også revisor forespørre ledelsen om det foreligger andre hendelser eller forhold utover perioden på 12 måneder som senere kan skape tvil om fortsatt drift, jfr. ISA 570, nr. 15. Revisors plikter og oppgaver vedrørende fortsatt drift problematikken har blitt vesentlig større i omfang de senere årene, og dette er et resultat av Sabaney Oxley-act som ble lansert etter de største skandalene i USA, spesielt etter Enron skandalen. Rammeverket har derfor vært under endring, og per dags dato har revisor viktig og omfattende jobb knyttet til videre drift. Fokuset på revisors arbeid i forbindelse med uttalelse vedrørende fortsatt drift vurderingen har derfor fått økt fokus. Revisors konklusjon revisjonsberetningen Revisor rapporterer og konkluderer på sitt arbeid gjennom revisjonsberetningen. Revisor er underlagt taushetsplikt i henhold til lrr. 6-1, og det er dermed kun gjennom revisjonsberetningen revisor kan uttale seg til omverdenen og brukerne av regnskapet. Revisor skal følge god revisjonsskikk (ISA) og gjeldende lovverk i utarbeidelsen av revisjonsberetningen. I henhold til standarden ISA 570 skal revisor ha fastslått konsekvensene for revisjonsberetningen, jfr. ISA 570 nr. 9c. Det er fire valgmuligheter for revisor ved vurderingen av fortsatt drift i revisjonsberetningen (jfr. ISA 570). Disse er: A Forutsetningen om fortsatt drift er riktig, men det foreligger vesentlig usikkerhet (ISA 570 nr ) Revisors handling: 1. Dersom det foreligger tilstrekkelige opplysninger i regnskapet og i årsberetning kan revisor avgi beretning uten forbehold, men presisere i avsnitt at det foreligger vesentlig usikkerhet, samt vise til note i regnskapet og årsberetning Side 23

24 2. Dersom det ikke er tilstrekkelige opplysninger i regnskapet og årsberetning gis det beretning med forbehold eller negativ konklusjon i henhold til ISA 705 B Enheten har ikke evne til fortsatt drift (ISA 570 nr. 21) Revisors handling: 3. Dersom revisor mener at forutsetning for fortsatt drift ikke er riktig, men regnskapet er utarbeidet på grunnlag av fortsatt drift, skal det avgis revisjonsberetning med negativ konklusjon. 4. Dersom det er omtalt i årsberetning og i regnskapet at fortsatt drift ikke er lagt til grunn, kan revisor utstede revisjonsberetning uten forbehold, eventuelt tilføye et presiseringsavsnitt for å gjøre brukerne oppmerksomme på det reelle grunnlaget (jfr. ISA 570, A26) ISA 700 Konklusjon og rapportering om regnskaper- omhandler hva revisor skal danne seg en mening om i forhold til regnskapet, og utformingen av revisjonsberetningen reguleres også her. I standarden er det listet revisors mål, jfr. ISA 700, nr. 6. Disse er: a. å danne seg en mening om regnskapet basert på en vurdering av konklusjonene som er trukket på bakgrunn av innhentet revisjonsbevis, og b. å gi kart uttrykk for den meningen gjennom en skriftlig uttalelse som også beskriver grunnlaget for den meningen Revisors skjønn er et sentralt element ved vurderingen av forhold som er noe usikkert skal bemerkes i revisjonsberetningen. Revisor skal benytte profesjonelt skjønn, og ha fokus på et rettvisende bilde. Dersom ikke revisor har full dekning for å avgi beretning med forbehold, kan det avlegges revisjonsberetning med presisering om forhold som er av betydning for regnskapet. På denne måten er det leserne av regnskapet som må gjøre egne vurderinger knyttet til opplyst informasjon. Sett fra revisor sin side kan det være lettere å utstede revisjonsberetning med forbehold i forhold til relasjonen med kunden og gjerne ofte mindre konfliktfylt. Kunden på sin side kan anse også dette som et bedre Side 24

25 onde enn presisering. Relasjonen kunde revisor er også av betydning her dersom foretaket er i en vanskelig situasjon der presisering vil forverre allerede eksiterende forhold, og revisor vil derfor føle seg tvunget til å utstede revisjonsberetning med forbehold eller ren beretning i stedet for ikke å bidra til forverring av både situasjonen for kunden, samt kunderelasjonen. Alle årsregnskap med fullstendig regnskap, årsberetning og revisjonsberetning skal sendes Brønnøysund-registrene innen pålagt frist. For at denne informasjonene skal behandles og tolkes likt, er det krav til høy presisjon i formuleringene i beretningen, spesielt dersom revisor har noe å påpeke (Gulden, 2007). Standarden ISA 700 er derfor viktig å følge, og standarden omtaler de fleste forhold med tilhørende eksempler. På denne måten blir revisjonsberetningene, uansett revisor eller revisorselskap, mest mulig like og dermed lesbarheten og tolkningen for brukerne enklere, riktigere og likere. Revisors plikter i forhold til utstedelse av revisjonsberetning reguleres av lrr I henhold til lrr. 5-6, 1.ledd skal revisjonsberetning avgis senest syv måneder etter regnskapsårets slutt, jfr. asl. 7-4, 1.ledd som krever at revisjonsberetningen skal være avgitt til styret senest to uker før ordinær generalsforsamling. Dersom det foreligger forhold som påvirker revisors vurdering av regnskapet, og at revisor ikke kan utstede ren revisjonsberetning, anvendes ISA 705 Modifikasjoner i konklusjonen i den uavhengige revisors beretning. Standarden definerer tre ulike modifiserte konklusjoner, disse er: 1. konklusjon med forbehold 2. negativ konklusjon 3. konklusjon om at revisor ikke kan uttale seg om regnskapet Videre i oppgaven vil foretak som har fått utstedt revisjonsberetning med presisering om forbehold knyttet til fortsatt drift og bemerkning om tapt aksjekapital være medtatt i utvalget for statistikkmaterialet. Side 25

26 Finanskrisen Finanskrisen, som ved oppstart av denne oppgaven verden anses å være ute av, hadde sin begynnelse i USA. Det startet så tidlig som i 2003, med rekordlav styringsrente og første offer i det som kjennetegnes som subprime-krisen ble tidlig et faktum, samt at det ble skapt mistillit til det finansielle systemet. Tidlig i 2007 begynner boliglånstilbyderne i USA å få store problemer. Boligmarkedet i USA er i nedgangsperiode, og flere aktører innen finansiering går konkurs. I august 2007 meldes det om nedgang i den økonomiske veksten også i Europa, og den europeiske sentralbanken, ECB, bidrar med kontanter inn i markedet. Usikkerheten har begynt å bre seg i Europa og Oslo Børs får sitt første børsras. Ved utgangen av november 2007 begjærer meglerhuset Terra Securities seg konkurs i Norge, og finanskrisen har med dette fått store virkninger for det norske markedet og for norske småsparere. Finanskrisen har inntatt Norge og krisen er en realitet. Fremover blir det stor usikkerhet i finansmarkedene ikke bare i Norge, men hele verden over. Styrearbeidet i foretakene blir mer krevende og nye utfordringer oppstår. Det foreligger for mange selskap usikkerhet om virkelige verdier og verdsettelse av eiendeler. Tilgangen til kapital og likviditet er innskrenket, samt at selskapers risikobilde er endret. Styrets ansvar om beskrivelse av dette i årsregnskapet er mer krevende enn før, men desto viktigere for å skape og opprettholde et tillitsforhold til nye og gamle investorer og markedet forøvrig. Ernst & Young foretar i september 2009 en spørreundersøkelse globalt hvor 88 % av de spurte oppgir at et nytt risikobilde, skjerpede rammebetingelser fra myndighetene og økt konkurranse er noen av endringene selskapene oppgir som grunn for at måten forretningsvirksomheten drives er endret (www.ey.com.no). Det er dermed tydelig at finanskrisen har påvirket selskap radikalt, og deres regnskapsavleggelse er dermed i sterkt fokus. Revisorforeningen foretok i mai 2009 en undersøkelse om revisors rolle i og under finanskrisen. Av de spurte revisorene som deltok, svarte hele 66 % at Side 26

27 betydningen av revisors funksjon/rolle er endret som følge av den økonomiske situasjonen Norge var inne i (www.revisorforeningen.no). For høsten 2011 er den globale verdensøkonomien å anse for å være inne i en ny krise. Det har oppstått nye kriser i Europa, og Italia, Hellas og Portugal er sterkt fremtredende i media på grunn av store økonomiske statsunderskudd og blant annet høy arbeidsledighet. Det er ventet tøffe økonomiske tider fremover, spesielt i Europa. Når Norge og verden for øvrig anses friskmeldt er fortsatt uvisst. Tidligere forskning og utledning av hypoteser Både i USA og Europa har det vært forsket mye på problematikken og utfordringene revisor står overfor vedrørende utstedelse av revisjonsberetning. Spesielt ble det økt fokus fra myndighetenes side på revisors arbeid etter krisen på begynnelsen av 2000-tallet, som blant annet resulterte i Sarbanes-Oxley Act som ble vedtatt 25. juli 2002 med fokus på intern kontroll. Jeg vil kort redegjøre for noen av de viktigste forskningsstudiene som er relevante for min problemstilling, og gjengi deres resultater nedenfor. Deretter utledes hypoteser. Geiger, Raghunandan og Rama (2005) sin artikkel Recent changes in the association between bankruptcies and prios audit opinions, ble publisert i 2005, og var et resultat av nedgangstidene og finansskandalene som rystet USA på begynnelsen av 2000-tallet. Etter innføringen av Sarbanes-Oxley Act i 2001 var det ventet en mer konservativ periode i revisors beslutninger vedrørende fortsatt drift vurderingen. Dette ble også resultatet av studien for selskaper med risiko for konkurs i perioden 2000 til 2003; revisjonsberetninger med bemerkning eller forbehold vedrørende fortsatt drift økte betydelig i perioden etter innføringen av Sarbanes-Oxley Act. Studien omfattet også perioden , hvor det også var resesjon i markedet. Her viste resultatene det samme, og dette underbygger påstandene om at revisjonsbransjen er lærer av sine feil og innretter og korrigerer seg selv. Dermed vil økt fokus på profesjonen med hensyn på revisjonskvaliteten og bekreftelsen på dette, altså revisjonsberetningen, som er revisors eneste mulighet overfor allmennheten å informere om eventuelle risikoer i regnskapet, tillegges mer viktighet. Side 27

28 Denne oppgavens problemstilling har fokus på årene før og under 2000-tallets finanskrise i Norge. Konkursårene som er valgt er , herunder to år før og to år under krisen. Det er derfor aktuelt å utlede en hypotese som bygger på problemstillingen til ovennevnte artikkel. I denne oppgaven er det aktuelt å se om revisjonsberetningene til konkursforetakene innehar høyere treffsikkerhet fra året 2008 og i 2009, sammenlignet med årene 2006 og Det skal derfor testes for om revisor på denne måten innehar evne til å lære av feil, hensynta økonomiskeog markedsrelaterte endringer og dermed korrigere seg selv. Hypotesen blir derfor som følger: Hypotese 1 H(0): Revisors vilje til å avgi revisjonsberetning med bemerkning vedrørende fortsatt drift i de utvalgte fylkene økte i regnskapsårene under finanskrisen, årene 2008 og 2009, sammenlignet med årene før finanskrisen, årene 2006 og Nullhypotese H(1): Revisors vilje til å avgi revisjonsberetning med bemerkning vedrørende fortsatt drift økte ikke i regnskapsårene under finanskrisen (årene 2008 og 2009). Yu og Francis (2007) foretak en studie som omhandlet hvilken innvirkning kontorstørrelsen til Big 4 hadde på revisjons kvalitet og forskjellen mellom geografisk beliggenhet. De mente som utgangspunkt at Big 4 selskapenes kontorstørrelse påvirket revisjonskvaliteten positivt fordi store kontorer hadde større ekspertise på nært hold for lettere kunne avdekke forhold av kritisk art i selskapers regnskaper. I tillegg mente forfatterne at revisorer i større kontorer oftere utsteder revisjonsberetning med forbehold vedrørende fortsatt drift. De mente å kunne påvise en sammenheng mellom størrelsen på revisjonsselskapenes kontorer og høyere treffsikkerhet vedrørende bemerkning på fortsatt drift. Argumentene deres for dette var blant annet at klientbasen er større hos revisjonskontorer av større størrelse og dermed har revisorene flere muligheter til Side 28

29 å bli kjent med flere bransjer og få større kunnskap og ekspertise innenfor ulike områder. På samme måte som revisorkontorene dermed vil ha større klientmasse innen samme bransje, som igjen vil kunne gi økt kompetanse og kunnskap om og i bransjen. Forfatterne argumenterte også for at hos de største kontorene vil revisjonsselskapet ikke være like avhengig av honoraret og kunderelasjonen som hos et mindre revisjonsselskap, og dermed ikke ha samme behov for å måtte imøtekomme kunden og vanskelige dekke seg under regelverket og sette det profesjonelle skjønnet noe i bakgrunn. Små kontor har mer å tape enn ett stort kontor, både på honorar og renomme. For oppgavens utvalg er de største kontorene til alle Big 4 selskapene, samt BDO, beliggende i Oslo, og sett opp mot Francis og Yu (2007) sin artikkel kan det være interessant å se på forskjellen mellom fylkene og dermed geografisk beliggenhet i utvalget. I utvalget er det interessant å se på alle revisjonsselskapene samlet, uavhengig av selskap, og også Big 5 opp mot de øvrige revisjonsselskapene. Det kan derfor utledes følgende hypotese: Hypotese 2 H(0): Det er forskjell mellom fylkene vedrørende utstedelse av riktig revisjonsberetning i utvalgsårene for alle revisjonsselskapene. Nullhypotese H(1): Det er ingen forskjell mellom fylkene vedrørende utstedelse av riktig revisjonsberetning i utvalgsårene for alle revisjonsselskapene. Geiger og Rama (2006) har i en artikkel utgitt i Accounting Horizons, sett på forholdet mellom selskapene betegnet som Big 4 og de øvrige revisjonsselskapene og deres utstedelse av revisjonsberetninger i sammenheng med fortsatt drift presisjon. Forfatterne benytter tidligere forskning, men utvider undersøkelsene til å teste om de fire største revisjonsselskapene innehar høyere kvalitet ved å teste i) revisjonsberetninger med presisering eller forbehold for selskap som allikevel var levedyktige, eller ii) revisjonsberetninger som ikke innehar bemerkning om fortsatt drift, men som gikk konkurs. Testingen gikk derfor ut på å kontrollere Side 29

30 revisjonsberetningsfeil med hensyn på revisjonsselskap. Deres hypotese baserte seg på tidligere forskning som har indikert at Big 4, altså større revisjonsfirma, innehar større treffsikkerhet ved utstedelse av revisjonsberetning og dermed lavere feilrate for å rapportere feil vedrørende fortsatt drift. Treffsikkerheten i revisjonsberetningene kan være et mål på revisjonskvalitet, eller en indikasjon på den bakenforliggende kunnskap og dyktighet hos revisjonsselskapene. Selv er jeg ansatt i det største revisjonsfirmaet i landet, og ser helt klart nytten av et verdensomspennende firma med mange kontorer og dyktige mennesker som utveksler og lærer nyttig kunnskap til og om hverandre. Dette er helt klart en fordel i den globale sammenhengen, og ikke minst overfor kunder som har internasjonale forretninger både innenlands og utenlands. For disse foretakene er det for eksempel økte risikofaktorer ved omsetning mot sydligere breddegrader i disse tider, og dette er moment som må hensyntas i fortsatt drift vurderingen av revisor. Å teste om det er noen forskjell i treffsikkerheten for foretakene i dette statistikkutvalget med hensyn på Big 5 versus de øvrige revisjonsforetakene er derfor spennende, og relevant for problemstillingen. Det utledes følgende hypotese: Hypotese 3 H(0): Det er ingen forskjell mellom Big5-revisjonsselskapene og de øvrige revisjonsselskapene med hensyn til mangelfull bemerkning vedrørende fortsatt drift i revisjonsberetningen for konkursrammede bedrifter i årene Nullhypotese H(1): Det er forskjell mellom Big5-revisjonsselskapen og de øvrige revisjonsselskapene med hensyn til mangelfull bemerkning vedrørende fortsatt drift i revisjonsberetningen for konkursrammede bedrifter i årene Side 30

31 Revisjonshonorar og bistandshonorar har vært grunnlag for svært mange studier internasjonalt, og mange av disse studiene har hatt fokus rettet mot størrelsen på honorarer og innvirkningen størrelsen av honorarer har på utstedelse av revisjonsberetning med bemerkning vedrørende fortsatt drift og mot revisors uavhengighet. Artiklene og studiene er mange, i denne oppgaven er det valgt ut noen studier som samlet er med på å belyse forholdet mellom revisjonsberetningens innhold og honoraravhengighet. DeFond, Raghunandan og Subramanyam (2002) forfattet artikkelen Do nonaudit service fees impair auditor independence? Evidence from going concern audit opinions som studerte det mye omdiskuterte forholdet mellom revisors uavhengighet og bistand ytet av selskapets revisor. Deres resultater viste at det var ingen signifikant sammenheng mellom bistandshonorar og påvirkning på revisors uavhengighet i forhold til å utstede fortsatt drifts bemerkning i revisjonsberetningen. Det var heller ingen sammenheng mellom utstedte beretninger med bemerkning om fortsatt drift og både revisjonshonorar og totalt samlede honorarer. Basioudis, Papakonstantinou og Geiger (2008) skrev artikkelen Audit fees, nonaudit fees and auditor going-consern reporting decisoions in the UK basert på forskning knyttet til forholdet mellom økende bistandshonorar og revisors uavhengighet. Utvalget er basert på konkurstruede selskap i UK, og det er studert omfanget av revisjons- og bistandshonorar for disse. Resultatene av studien har vist at det er signifikant sammenheng mellom utstedelse av revisjonsberetning med fortsatt drifts bemerkning og honorar for både revisjon og bistand. Konkurstruede bedrifter med høye revisjonshonorarer har trolig større risiko for å motta revisjonsberetning med bemerkning knyttet til fortsatt drift, mens derimot selskap med høye bistandshonorarer har mindre risiko for å motta revisjonsbemerkning om fortsatt drift. I tillegg viser studien at høye bistandshonorarer har en skadelig effekt på vurderingen knyttet til fortsatt drift i revisjonsberetningen for konkurstruede selskap. Robinson (2008) undersøkte om revisors honorar for bistand påvirket revisors uavhengighet ved å fokusere på revisors utstedelse av fortsatt drifts bemerkning i revisjonsberetningen for selskap som hadde gått konkurs. Studien kunne vise til Side 31

32 signifikant positiv sammenheng mellom størrelsen på bistandshonoraret og sannsynligheten for nøyaktigheten av revisjonsberetningens innhold om fortsatt drift i forkant av konkurs. Resultatet av dette som artikkelen beskriver, er at bistand ytet av revisor for selskap i risikosonen for konkurs heller kan forringe kvaliteten av revisors rapporteringsgrunnlag uten å lede til forbedring av revisors uavhengighet. Li (2009) studerte spørsmålet om revisors uavhengighet påvirkes av klientens viktighet og størrelse i forholdet ved å utstede revisjonsberetning med fortsatt drift bemerkning. Revisors uavhengighet ble målt ved villigheten til å utstede fortsatt drifts bemerkning mot revisjons- og bistandshonorar for konkurstruede selskap, da totale honorarer gjenspeiler størrelsen og viktigheten til kunden. Utvalget i studien var hentet fra perioden før og etter innføringen av Sarbanes-Oxley Act i USA. Resultatene av Li sin studie viste at det ikke var noen statistisk sammenheng mellom revisjonshonorar, bistandshonorar eller totale honorarer og utstedelse av fortsatt drifts bemerkning i DeFond (2002) fant tilsvarende konklusjon i sin studie. I materialet fra perioden etter innføringen av SOX (2003), var resultatene noe annerledes. Disse viste at det var en positiv sammenheng mellom revisjonsog totale honorarer og bemerkning om fortsatt drift. Studien viste også at det var større sannsynlighet for selskap som fikk høyere revisjonsregning å motta bemerkning i revisjonsberetning. Revisors mer konservative holdning etter de tidligere skandalene ble her mer fremtredende, og SOX- innføringen viste seg å påvirke revisors skjerming av sitt rykte og for å unngå nye rettstvister. I tillegg ble dett priset inn en risikopremie i revisjonshonoraret for konkurstruede selskap i økende grad. Hope og Langli (2007) utga artikkelen Auditor independence in a private firm and low litigation risk setting i desember 2009, basert på forskning der et stort antall private norske selskap inngikk. Deres analyser gikk ut på å teste om revisorer som mottar høyere honorarer er mindre tilbøyelige med å utstede revisjonsberetning som er modifisert for fortsatt drift bemerkning i forhold til andre bemerkninger. ( høyere honorar mindre sannsynlighet for bemerkning). Deres studie kunne ikke påvise noen sammenheng og dermed at revisor ikke var honoraravhengig og utviste mistro til uavhengigheten. Hope og Langli refererer til andre lignende studier som argumenterer for begrunnelsen for ikke å ha funnet Side 32

33 svekkelse i uavhengigheten er revisors risiko for rettstvist og tap av renomme. Derfor baserte forfatterne av denne artikkelen å beholde utvalgsmengden til private norske selskap som har lavere risiko vedrørende rettsforfølgelse, samt at risikoen for tap av renomme er lavere for revisorer i private selskap enn for børsnoterte selskap. Konklusjonen i deres studie var at revisor ikke lot høyere honorarer fra klienter gå ut over deres uavhengighet vedrørende utstedelse av færre revisjonsberetninger med bemerkning om fortsatt drift eller andre bemerkninger. Ovennevnte studier har fokus rettet mot revisjonshonorarer og påvirkningen på utstedelse av revisjonsberetning med bemerkning. Studiene er noe ulike konkusjoner, men de fleste trekker slutninger på at det ikke kan påvises sammenheng mellom høye honorarer og ikke bemerkning vedrørende fortsatt drift. Hope og Langli (2007) er de eneste som har utvalget i studien fra Norge, og denne studien er derfor mest interessant for å belyse denne oppgavens problemstillling. Studiens konklusjon er derfor interessant som bakgrunn for å utforme hypotese for denne oppgavens populasjon. Følgende hypotese utledes: Hypotese 4 H(0): Det er ingen sammenheng mellom totale honorarer til revisor og honoraravhengighet vedrørende utstedelse av uriktig revisjonsberetning vedrørende fortsatt drift i utvalget. Nullhypotese H(1): Det er sammenheng mellom totale honorarer til revisor og honoraravhengighet vedrørende utstedelse av uriktig revisjonsberetning vedrørende fortsatt drift i utvalget. Oppsummering av ovennevnte studier og forskning innenfor revisjon og rådgivning viser at det har vært et skifte i revisors holdninger knyttet til å avgi revisjonsberetning med bemerkning eller presisering om fortsatt drift. Dette gjelder både i Europa og USA etter finanskrisen, og spesielt etter innføringen av Side 33

34 SOX i USA. Sarbanes-Oxley Act (SOX) ble vedtatt i USA i 2002, og var et resultat av flere skandaler innen amerikansk finansmarked og spesielt Enron. Lovens formål var å ivareta og opprettholde tilliten til de børsnoterte selskapenes finansielle rapportering, samt selskaper som rapporterer til den amerikanske Securities and Exchange Commission (SEC) (www.pwc.no) Antall bemerkninger og presiseringer har økt betydelig under og etter tidligere finanskriser, og det er Big 4 som har størst treffsikkerhet i sine beretninger. Det er vist at Big4 innehar en høyere revisjonskvalitet (Francis et.al. 1999). I de senere årene har revisorselskapene ytet flere tjenester, i hovedsak bistands- og skattehonorar har økt i stor grad, og det er flere studier som ser på risikoen knyttet til uavhengigheten for revisor. Det er vist til at bistandshonorar har økt, mens det i samme tid er færre bemerkninger angående fortsatt drift, men desto mer treffsikkerhet der selskapet har gått konkurs. I de nordiske landene er det innført felles lovverk (ISA-standardene), men studier viser at her er det stor variasjon på hvor godt revisor treffer med sin revisjonsberetning med presisering om fortsatt drift for konkursforetak. Norge har en treffsikkerhet på ca 30 %, mens Danmark kommer bedre ut. Sverige innførte lovverket senere enn Norge som innførte disse i 1998, og i Sverige har det vist seg at det er større andel prosent feilvurderinger vedrørende fortsatt drift. Danmarks sin høyere treffsikkerhet kan skyldes det motsatte av Sverige, nemlig at danske revisorer har hatt lenger erfaring med rapportering vedrørende fortatt drift, noe som har bedret deres treffsikkerhet over tid. Lovverkene er en felles plattform, men helt klart tydelig vanskelig å etterleve disse likt og praksisen er dermed svært ulik. De utledede hypoteser overfor er å anse for å dekke oppgavens problemstilling, og det er disse som testes og drøftes videre i oppgaven. Hypotesene testes ved hjelp av krysstabeller og Kji-kvadrat test, samt logistisk regresjon. Siste delspørsmål drøftes mer åpent uten hypotese, men det er her også med blikk mot litteratur og studier som har relevant informasjon for drøftelsen. Side 34

35 Metodevalg for datainnsamling Undersøkelser som er foretatt på dette området tidligere inneholder i hovedsak deskriptiv statistikk. Andre forhold som ofte også sjekkes er signifikante sammenhenger ved hjelp av blant annet kji-kvadrattester. I oppgaven vil det bli benyttet kvantitativ metode da tallmateriale blir hentet fra statistikk. Observasjonene i studien er slik at det telles, det vil si vi teller antall observasjoner. Deretter fordeles disse tellingene i forskjellige kategorier og som deretter måles. Revisjonsselskap og fylkesområde er i denne oppgaven variabler på normalnivå. Kji-kvadrattesting benyttes for å teste et signifikant mønster mellom variablene (Gripsrud, 2004) i krysstabeller. Deduktiv og kvantitativ metode. I oppgaven tas det utgangspunkt i deduktiv metode. Dette innebærer å benytte hypoteser for å teste de ulike problemstillingene. En hypotese er en påstand som testes på utvalget. Ut i fra dette kan man teste om hypotesen er sann, hvis dette er tilfelle så må slutningen som trekkes være sann. Dersom det motsatte er tilfelle, det vil si at det man forventer ikke inntreffer, så må slutningen også antas være falsk. Hvis testingen viser seg at slutningen er sann, må dette tolkes slik at hypotesen er holdbar inntil det motsatte er bevist (http://snl.no). Deduktiv metode er riktig å benytte på de fleste av oppgavens problemstillinger, da det vil testes om det finnes en signifikant sammenheng i utvalget eller ikke. Hypotesene som er utledet skal enten forkastes eller bli stående. Kvantitativ metode skal også benyttes i oppgaven. Dette innebærer å benytte tall og kvantifisere disse, det vil si gjøre tallene målbare. Resultatet skal fremstilles i ulike tabeller, grader eller lignende senere i oppgave. På denne måten blir tallmaterialet strukturert og systematisert. Ved å sammenfatte deduktiv og kvalitativ metode så testes årsakssammenhenger og hypoteser. Spesifisering av utvalget Det er under innledningen til oppgaven kommentert avgrensning av oppgaven vedrørende utvalget i oppgaven. Det må allikevel presiseres ytterligere kriterier. Side 35

36 Totalt i perioden er det registrert i Norge 8829 åpnede konkurser for aksjeselskap i Brønnøysund-registrene. Totalt for fylkene Rogaland, Hordaland, Sør-Trøndelag og Oslo er det i samme periode registrert 2698 åpnede konkurser. Av disse er det 43 foretak som det ikke finnes noen regnskapsinformasjon om verken fra Experian eller Proff Forvalt, og som dermed er utelatt fra utvalget. I tillegg er det 135 foretak som ikke har avlagt siste årsregnskap før konkurs, det vil si innen 12 måneder før konkurs. Til slutt er 34 foretak utelatt da de ikke tilfredsstiller kravene til små foretak. Det statistiske utvalget som da er igjen er 2486 aksjeselskap. Fordelt på utvalgsårene er det i 2006;533 foretak som er registrerte konkurs, i 2007; 1022, i 2008; 731 og i 2009; 200 foretak. Fordelt på fylkene blir det for Rogaland registrert 430 konkursåpninger i perioden, i Hordaland 632, Sør-Trøndelag 411 og Oslo Det er informasjonen i siste avlagte regnskap og tilhørende revisjonsberetning året før konkurs som er benyttet i oppgaven. SPSS Det benyttes statistikkprogrammet SPSS versjon 19 til å finne eventuelle sammenhenger mellom ulike variabler i utvalget. I SPSS benyttes krysstabulering og kji- kvadrattester, samt Fishers eksakte test. For mer utdypende analyser vil logistisk regresjonsanalyse benyttes for å finne eventuelle sammenhenger mellom variable og uavhengige variabler (http://www.metoder.info). Signifikansnivå Signifikansnivået må presiseres og velges for utvalget. Signifikansnivået velges i forhold til risikoen for villligheten til å akseptere feil og for sannsynligheten til å forkaste nullhypotesen (Evensen og Tofte, 2010:20). I denne oppgaven, med bakgrunn i tilsvarende undersøkelser, velges det signifikansnivå på 5 %. Dette innebærer at i 95 % av tilfellene vil resultatet være riktig, dette kalles konfidensnivået. I utvalget vil det også aksepteres 5 % feil i utvalget uten at hypotesen forkastes (www.kunnskapssenteret.no). Side 36

37 Feilkilder Datamaterialet som er innhentet fra Brønnøysund registrene og fra Experian har blitt behandlet og videreformidlet. Disse er derfor ikke førstehåndsinformasjon. Det vil da være risiko for at materialet ikke er fullstendig komplett. I tillegg er det alltid risiko ved menneskelig bearbeiding av alle typer informasjon, både fra de eksterne aktørene og fra min side. Datamaterialet har ellers blitt bearbeidet og tilpasset, og kan derfor være påvirket i forhold til standardmaterialet. Utvalgsmengden som er valgt for statistikkmaterialet i oppgaven anses allikevel for å være tilstrekkelig stort for at ikke slike feilkilder skal påvirke resultatene markant. Statistiske feilkilder Ved hypotesetesting kan det oppstå ulike feil i statistikken. Disse kalles type-1 feil og type-2 feil. Ved en type-1 feil skjer det en forkasting av nullhypotesen når denne er sann, mens ved en type-2 feil aksepterer man nullhypotesen når denne er feil (Ghauri og Grønhaug, 2010). Manglende verdier i observasjonene Huller i datamatrisen, såkalte missing values er variabler som av ukjent grunn ikke har fått tilordnet noen tallverdi (Evensen og Tofte, 2010:21). Der dette har forekommet i materialet mottatt fra Experian har jeg i oppgaven valgt ikke å ta med observasjonene i materialet, dersom tilsvarende riktige opplysninger ikke har blitt funnet fra andre kilder. Det er benyttet Proff Forvalt for å utfylle verdier som mangler. Utvalget har manglet noe informasjon vedrørende fylkestilhørighet, samt for nøkkeltallene soliditet og likviditetsgrad. Det er derfor søkt opp foretaket i ProffForvalt og fylt ut denne informasjonen. Revisjonshonorarer har også blitt tilføyd, dersom denne informasjonen har foreligget i ProffForvalt. Der dette ikke har latt seg innhente, har foretakene ikke blitt medtatt i statistikkutvalget. Side 37

38 Konkursutviklingen i Norge Historikk Det har over lang tid vært svingninger i konkursstatistikken og inn på 2000-tallet er det fortsatt store konkurssvingninger for aksjeselskap (www.ssb.no ). Det har vært en økning i etablering av foretak de siste årene, så utviklingen må sees i sammenheng med dette. I begynnelsen på tallet, spesielt året 2003 var det en stor økning i konkurser. Denne økningen antas å komme av uro i næringslivet, høyere rente- og kronekurs enn tidligere, samt lavere investeringsvilje (Tabel og Dreier. 2007:18). For årene etter 2007 har tendensen vært et økende antall konkurser, med markant økning for 2009 (www.ssb.no ). Antall konkursen for 2009 var på 3229 og er en økning på hele 44 % fra Dette er det høyeste antall konkurser noen gang. Diagrammet nedenfor viser utviklingen i antall konkurser registrert i Brønnøysund for årene Tabell 1. Kilde Statistisk Sentralbyrå, historisk statistikk perioden Side 38

39 Presentasjon av tallmateriale og drøfting av problemstilling og delspørsmål, samt testing av hypoteser Delspørsmål 1 I hvilken grad er usikkerhet om fortsatt drift bemerket i revisjonsberetningene for aksjeselskap som gikk konkurs i årene 2006, 2007, 2008 og 2009 i fylkene Rogaland, Hordaland, Sør-Trøndelag og Oslo? Det er på landsnivå totalt 8829 konkurser i perioden For fylkene som er medtatt i oppgaven er det totalt 2486 foretak som er konkurs i fylkene Rogaland, Hordaland, Sør-Trøndelag og Oslo. Dette utgjør omtrent 50 % av totale konkurser i Norge i perioden. Fylkene utgjør de største i Norge, så prosentandelen synes ikke urimelig. Det er i 2006 registrert 533 konkurser totalt for alle fylkene. Året etter i 2007, er det en topp i dette utvalget for de fire fylkene, det er registrert totalt 1022 konkurser. Dette er sammenlignet med landsnivået, veldig annerledes. På landsbasis i 2007 er laveste nivå i antall konkurs på 2000-tallet, med 1581 registrerte konkurser. For fylkene i utvalget utgjør konkursandelen 65 % av alle konkurser registrert i Norge i Årene etter er det nedgang i utvalget; i 2008 er det 731 og i 2009 er det kun 200 registrerte konkurser. Det er i utvalget kun medtatt aksjeselskap som har avlagt årsregnskap for foregående regnskapsår. Tabell 2. Totalt antall konkurser i Rogaland, Hordaland, Sør-Trøndelag og Oslo i perioden Side 39

40 Statistikkmaterialet Rogaland fylke For Rogaland fylke er det i 73 registrerte konkursforetak i 2006, og av disse er det 29 selskap som har fått bemerkning vedrørende fortsatt drift. Dette utgjør i underkant av 40 % av alle konkursforetakene og henholdsvis 50 % av konkursforetakene som ikke fikk ren revisjonsberetning. Av konkursforetakene var det 14 selskap som fikk ren revisjonsberetning uten noen form for presisering eller forbehold. Big 5 utstedte totalt 23 revisjonsberetninger og av disse fikk 7 bemerkning vedrørende fortsatt drift, og totalt 5 fikk ren revisjonsberetning. Ernst & Young og PWC utstedte ingen riktige beretninger der bemerkning vedrørende fortsatt drift var gitt. Året 2007 gitt langt flere selskap i Rogaland konkurs, hele 190 konkursforetak er registrert. 54 foretak fikk presisering eller forbehold knyttet til fortsatt drift og hele 55 av konkursforetakene fikk utstedt ren revisjonsberetning. De øvrige revisjonsforetakene hadde dårligst treffsikkerhet vedrørende bemerkning av fortsatt drift av totale utstedte revisjonsberetninger med 24 %. Treffsikkerheten måles ut i fra hvor stor andel av totale revisjonsberetninger hvor bemerkning om fortsatt drift er gitt. Antall konkursforetak i 2008 var 130 for Rogaland fylke, og 57 av disse fikk bemerkning knyttet til fortsatt drift. 24 beretninger ble avgitt rene, og 21 av disse stod revisjonsforetakene utenom Big 5 for. Det siste året i utvalget hadde en markant nedgang i antall konkursforetak, kun 37 foretak er registrert konkurs i fylket i Av disse er 30 revisjonsberetninger avgitt med en form for bemerkning, og 17 stk er avgitt med bemerkning og fortsatt drift. Dette utgjør 45 % av totale konkursforetak og 57 % av konkursforetak som ikke fikk ren beretning. BDO og Ernst & Young utsteder riktige revisjonsberetninger på sine kunder. Tabell 3. Antall konkursforetak i Rogaland i perioden og antall utstedte revisjonsberetninger med bemerkning vedrørende fortsatt drift. Side 40

41 Statistikkmaterialet Hordaland fylke Hordaland fylke hadde 126 registrerte konkurser i Av disse ble det utstedt 27 normalberetninger, hvorav 20 ble utstedt av revisorer utenom Big 5. Det var 99 revisjonsberetninger med bemerkning, hvorav 41 var om fortsatt drift. Dette utgjør 33 % av totale revisjonsberetninger for konkursforetakene. Året etter, i 2007, var det også i dette fylket en topp i forhold til konkurser. Det ble registrert 257 selskapskonkurser i Hordaland. 218 av disse revisjonsberetningene inneholdt bemerkning, men bare 70 av disse var vedrørende fortsatt drift. Ernst & Young hadde høyest treffsikkerhet, 5 av 8 utstedte revisjonsberetningen inneholdt bemerkning om fortsatt drift. Nedgang i konkursforetak i 2008 sammenlignet med 2007, nå kun 189 foretak. For 160 av disse ble det utstedt en uren revisjonsberetning, mens kun 50 % av disse hadde bemerkning om fortsatt drift. En nedgang i 2009 vedrørende konkurser var det også for Hordaland fylke, kun 60 registrerte konkurser. 12 selskap av disse fikk normalberetning, og 48 fikk bemerkning vedrørende fortsatt drift. Ernst & Young og PWC utstedte kun riktige beretninger. Samlet utstedte Big 5 4 av 13 riktige beretninger (31 %), sammenlignet med de øvrige revisjonsforetakenes 16 av 47 (34 %). BDO utstedte kun normalberetninger. Tabell 4. Antall konkursforetak i Hordaland i perioden og antall utstedte revisjonsberetninger med bemerkning vedrørende fortsatt drift. Side 41

42 Statistikkmaterialet Sør- Trøndelag Totalt i perioden var det 411 konkursåpninger i Sør-Trøndelag fylke, og 87 av disse er registrert i % av disse stod Big 5 for, og av disse ble det gitt generell bemerkning i 20 revisjonsberetninger. Av disse ble det avgitt bemerkning vedrørende fortsatt drift i 7 beretninger, som utgjør 29 % av alle revisjonsberetninger som Big 5 stod for. Året etter i 2007 var det, som for de øvrige fylkene, er markant økning i konkurser, hele 182 er registrert i Brønnøysund. Av disse er 40 rene revisjonsberetninger, hvorav de øvrige revisjonsselskapene har dårligst statistikk, 3 av 4 utstedte beretninger er avgitt som normalberetninger. Ernst & Young og PWC har ikke avgitt en eneste revisjonsberetning med presisering vedrørende fortsatt drift, mens Deloitte har høyest andel riktige beretninger, til tross for kun en andel på 38 % av total utstedte beretninger. Nedgang i konkurser er som ventet også i 2008, og i dette året har PWC ingen klienter som er registrert konkurs. Det er nedgang i antall beretninger som har fått bemerkning fra de to foregående årene, nå er andelen på 72 %. Kun 27 av 104 er registrert med bemerkning om fortsatt drift. Kun 38 foretak er registrert konkurs i 2009, hvorav KPMG og Deloitte ikke innehar noen klienter av disse. PWC har ikke utstedt noen rene beretninger for sine klienter, og har 7 av 8 riktige beretninger vedrørende bemerkning om fortsatt drift. BDO kommer dårligst ut, de har utstedt 3 av 7 rene beretninger, og avgitt bemerkning vedrørende fortsatt drift i 2 av 4 tilfeller med bemerkning. Tabell 5. Antall konkursforetak i Sør-Trøndelag i perioden og antall utstedte revisjonsberetninger med bemerkning vedrørende fortsatt drift. Side 42

43 Statistikkmaterialet Oslo fylke Oslo fylke har som ventet størst andel av statistikkutvalget, 1013 foretak som er registrert i konkursutvalget har hatt tilhørighet til Oslo. Dette er som ventet da flere selskap etablerer seg og holder til i landets hovedstad. KPMG og Deloitte har ingen klienter representert i utvalget for 2006, mens BDO har 26 stykker av totalt 247. De øvrige revisjonsselskapene innehar 195 klienter, hvorav 43 revisjonsberetninger er avgitt rene. For 152 foretak er det avgitt med bemerkning og av disse har 41 foretakt fått bemerkning vedrørende fortsatt drift. Samlet for alle revisjonsselskapene er andelen med bemerkning vedrørende fortsatt drift kun 23 % i I 2007 er det en topp i konkurser, totalt 393 er registrert konkurs. Av disse har hele 306 foretak fått bemerkning i revisjonsberetninger, men totalt har kun 100 selskap av 393 alle konkurser som har fått bemerkning vedrørende fortsatt drift. Fra året før er det allikevel en marginal økning. KPMG avga ingen rene beretninger, men kun 2 av 4 riktige beretninger vedrørende bemerkning om fortsatt drift er avgitt. I 2008 er de øvrige revisjonsselskapenes sine klienter representert med 83 % av alle konkursforetak, og 76 av 255 av disse fikk bemerkning vedrørende fortsatt drift. Sammenlignet med Big 5, har Big 5 kun 10 av 53, ca 19 %, beretninger som fikk samme bemerkning. Big 5 utstedte 19 rene revisjonsberetninger, altså 25 % av alle utstedte beretninger. Året etter er det igjen en markant nedgang i konkurser, kun 65 foretak er registrert. PWC og KPMG er ikke representert i utvalget i Totalt sett er 50 av 65 revisjonsberetninger utstedt med bemerkning, hvorav 19 har bemerkning vedrørende fortsatt drift. Ernst & Young kommer best ut med høyest andel 2 av 3 av riktige beretninger, i motsatt ende har Deloitte kun 1 av 5 riktige beretninger. Tabell 6. Antall konkursforetak i Oslo i perioden og antall utstedte revisjonsberetninger med bemerkning vedrørende fortsatt drift. Side 43

44 Videre har jeg sett på treffsikkerheten i utvalget over perioden totalt for alle fylkene samlet, men spesifisert på revisjonsselskap. PWC står for den høyeste andelen i hele perioden med en treffsikkerhet på hele 82 % i De står også får den dårligste treffsikkerheten med 6 % i Dette tallet er skremmende lavt. BDO har aldri kommet over 35 %, dette vil si at nesten 4 av 10 revisjonsberetninger er avgitt feilaktig målt opp mot bemerkning vedrørende fortsatt drift. Det skal nevnes at feilaktig ikke er ensbetydende med feil fra revisor ved å ikke gi beretning med bemerkning om fortsatt drift dersom selskapet går konkurs, men at dette kan være en indikasjon på dårlig kvalitet i revisors rapportering. Snittet for alle årene i utvalget for alle viser lavest andel treffsikkerhet i 2007 med 29 % og høyest i 2009 med 47 %. De øvrige revisjonsfirmaene ligger under snittet alle årene, med størst avvik fra snittet i årene 2006 og Tabell 7. Treffsikkerheten for bemerkning vedrørende fortsatt drift i revisjonsberetningen siste regnskap i perioden totalt for alle fylkene per revisjonsselskap, Big 5 og gjennomsnitt. Side 44

45 Delspørsmål 2. Har finanskrisen påvirket revisors utstedelser av revisjonsberetninger med bemerkning om usikkerhet knyttet til fortsatt drift- altså; er det avgitt flere korrekte beretninger vedrørende bemerkning om fortsatt drift under finanskrisen (årene 2008 og 2009) sammenlignet med før finanskrisen (årene 2006 og 2007)? Hypotese 1: H0: Revisors vilje til å avgi revisjonsberetning med bemerkning vedrørende fortsatt drift i de utvalgte fylkene økte ikke i regnskapsårene under finanskrisen, årene 2008 og 2009, sammenlignet med årene før finanskrisen, årene 2006 og H1: Revisors vilje til å avgi revisjonsberetning med bemerkning vedrørende fortsatt drift økte i regnskapsårene under finanskrisen, årene 2008 og For å belyse hypotesen er det valgt å benytte Kji-kvadrat og oppsett i krysstabell. Nedenfor er tabellen gjengitt for utvalget. Krysstabell Konkurs år * Bemerkning fortsatt drift Konkurs år 2006 og og 2009 Totalt Bemerkning fortsatt drift Ja Nei Total Antall Forventet antall 467,9 1087, Antall Forventet antall 280,1 650,9 931 Antall Forventet antall Kji-kvadrat verdi Antall frihetsgrader Signifikansnivå (2-sidig) Kji- kvadrat 14,315* 1 0,000 Signifikansnivå (1-sidig) Fishers eksakte test 0,000 0,000 N, antall i utvalget 2486 * Ingen celler (0%) har forventet verdi med <5. Minimum forventet verdi er 280,12. Tabell 8. Krysstabell og Kji-Kvadrat test. Test av sammenheng mellom bemerkning vedrørende fortsatt drift før og under finanskrisen. Side 45

46 Verdien 14,315 viser sum av avvikene i testen, Pearsons kji-kvadrat. Fishers eksakte test benyttes under testen da utvalget er så lite at tallverdiene beregnes for denne testen. Signifikansnivåene viser verdi på 0,000 dette innebærer at nullhypotesen (H0) om at utstedelsen av revisjonsberetninger med bemerkning ikke økte under finanskrisen må forkastes siden p-verdien er signifikant og er mindre enn 0,05 (p= 0,000). Undersøkelsen i denne testen viser dermed at det er forskjell mellom konkursårene før og under finanskrisen vedrørende revisjonsberetning med fortsatt drift bemerkning, og denne er signifikant med 95 % sannsynlighet for at revisors vilje til å utstede revisjonsberetning med bemerkning vedrørende fortsatt drift økte under finanskrisen. De forventede antallene som er beregnet i testen viser at det er ventet vesentlig høyere antall beretninger med bemerkning vedrørende fortsatt drift i 2006 og 2007 enn hva som er tilfelle, mens det for årene 2008 og 2009 er det reelle antallet høyere enn forventet antall. Dette er sammenfallende med resultatene fra Fishers test. Forklaringer til dette er sammensatt, men som denne oppgaven belyser, kan en forklaring være økt fokus på selskapenes økte risiko knyttet til skjerpende leve- og vekstvilkår under finanskrisen. I tillegg kan bransjen ha innrettet seg på endret risikobilde og dermed ha lært av sine feil og korrigerer arbeidet knyttet til vurderingen av fortsatt drift grundigere selv. Det Geiger (2005) fremstilte i sin artikkel, kan være en forklaring til resultatene her viser, nemlig at det er etter store oppslag og fokus på konkurser og revisorenes arbeid etter skandaler at revisjonsbransjen har rettet blikket innover og har tatt noe lærdom av tidligere feil. Et resultat av dette kan innebære økt fokus på forhold vedrørende risiko for konkurs og dermed signifikant økning av urene revisjonsberetninger med bemerkning om fortsatt drift for perioden sammenlignet med perioden I tabellen nedenfor vises antall revisjonsberetninger i prosent av utvalget hvert år som har fått utstedt riktig revisjonsberetning, det vil si beretning med bemerkning vedrørende fortsatt drift. Tendensen viser at det er økning i treffsikkerhet under finanskrisen sett i forhold til årene forut. I 2007 er det i oppgavens utvalg flest antall konkurser og andelen riktige beretninger kommer lavest ut. Oppgavens grensedragning mellom før og under finanskrisen kan derfor være mer glidende, sett opp mot lav treffsikkerhet, og derfor mulig at revisor ikke har utført tilstrekkelige handlinger ved å ikke identifisere endrede risiko- og Side 46

47 markedsforhold. Den lave treffsikkerheten kan være indikasjon på dette i Grafenes utvikling under viser økende grad av treffsikkerhet vedrørende fortsatt drift under finanskrisen, og dette er sammenfallende med tidligere studier som har vist revisors tilpasning og tilbøyelighet til å innrette seg etter endret risikobilde, og også store konkursskandaler som ofte har utspilt seg i krisetider. Ved svært endrede økonomiske forutsetninger som finanskrisen innebar, gis dette automatisk økt fokus både fra skattemyndigheter, samt innad i revisjonsbransjen og revisorforeningen. Tabell 9. Andel riktige revisjonsberetninger med bemerkning vedrørende fortsatt drift av årets totalt utstedte revisjonsberetninger i perioden Logistisk regresjon Følgende modell anvendes: B_GC = α + β1 * Rev_gr + β2 * LNhonorar + β3 * Sør-Trøndelag + β4 * Hordaland + β5 * Rogaland + β6 * Likviditetsgrad1 + β7 * Soliditet + β8 * Årsresultat + β9 * LNoms + β10 * Drinnt + ε Side 47

48 Variablene er definert som følgende: B_GC Rev_gr LNhonorar Fylke Likviditetsgrad1 Soliditet Årsresultat LNoms Drinnt = Bemerkning fortsatt drift. Kodet 1 dersom foretaket har fått bemerkning vedrørende fortsatt drift, ellers 0 for ikke bemerkning. Avhengig variabel = Revisor gruppe. Kodet 1 dersom foretaket ble revidert av andre, ellers 0 for Big 5 = Logaritmen til revisjonshonorar = Oslo er kodet som 1, øvrige fylker er kodet 0. Oslo er referenskategori. Øvrige fylker er Rogaland, Hordaland og Sør-Trøndelag. = Likviditetsgrad1. Sum omløpsmidler / Kortsiktig gjeld = Soliditet. Sum egenkapital / Sum egenkapital og gjeld = Årsresultat før skatt = Logaritmen til driftsinntekter = Driftsintekter. Kodet 1 dersom foretaket ikke har inntekter, kodet 0 ved inntekter >0 Følgende informasjon hentes fra SPSS: Descriptive Statistics N Minimum Maximum Mean Std. Deviation LNhonorar ,23 2,4383 1,13045 Likviditetsgrad , , ,61426 Soliditet , ,38816 Årsresultat ,362 LNoms ,89 13,3332 4,50123 Sum_driftsinntekter ,468 Revisor_honorar ,96 22,616 Den avhengige variabelen er bemerkning vedrørende fortsatt drift. Det er beregnet logaritmen til revisjonshonorar og driftsinntekter for å kunne skille ut ekstreme ytterpunkter av verdier. I forhold til tidligere undersøkelse er det medtatt finansielle nøkkeltall som undersøkelsesvariabler i analysen, her er det medtatt likviditetsgrad1 og soliditet. Side 48

49 Omnibus Test of Model Coefficients Chi-square Sig. Block 100,005 0,000 Model Summary Nagelkerke R Square 0,056 Classification Table Predicted Bemerkning fortsatt drift Percent Observed Nei Ja correct Bemerkning fortsatt drift Nei ,8 Ja ,6 Overall Percentage 70,5 Variables in the Equation B Sig Exp(B) Rev_gr -0,091 0,388 0,913 LNhonorar 0,179 0,000 1,196 Sør-Trøndelag 0,187 0,160 1,206 Hordaland 0,384 0,001 1,468 Rogaland 0,550 0,000 1,733 Likviditetsgrad1-0,085 0,003 0,918 Soliditet 0,000 0,000 1,000 Årsresultat 0,000 0,016 1,000 Lnoms -0,093 0,007 0,911 Drinnt -1,279 0,013 0,278 Konstant -0,048 0,920 0,95 3 Antall observasjoner: Tabell 10. SPSS output logistisk regresjon. For block-verdien sig. = 0,000 forklarer at p-verdien er mindre enn 0,050, og det innebærer at modellen er signifikant bedre enn en modell uten variabler. Nagelkerke R Square forklarer den avhengige variabelen, og det innebærer her at denne forklares med 0,056. Tallet 1 er fullstendig forklart. Verdien anses ok, men mer optimalt med høyere verdi. Variables in the equation; variablene LNhonorar, Hordaland, Rogaland, Likviditetsgrad1, Soliditet, Årsresultat, LNoms og Drinnt er alle signifikante i modellen da de har sig. < 0,050. For hver enhetsøkning av revisjonsgruppen, forventes det nedgang på 0,091 for bemerkning vedrørende fortsatt drift, ved å holde alle andre uavhengige variabler Side 49

50 konstante. Det er en negativ relasjon mellom revisjonsgruppe og utstedelse av beretning med bemerkning. For hver enhetsøkning i LNhonorar forventes det økning på 0,179 på bemerkning vedrørende fortsatt drift ved å holde alle andre uavhengige variabler konstante. Soliditet og årsresultat er for hele modellen statistisk signifikante. Delspørsmål 3 Er det regionale forskjeller mellom geografisk beliggenhet (fylkene) i utvalget vedrørende treffsikkerhet i rapportering om fortsatt drift for alle revisjonsselskapene? Hypotese 2: H(0): Det er forskjell mellom fylkene vedrørende utstedelse av riktig revisjonsberetning i utvalgsårene for alle revisjonsselskapene. H(1): Det er ingen forskjell mellom fylkene vedrørende utstedelse av riktig revisjonsberetning i utvalgsårene for alle revisjonsselskapene. Signifikansnivået for alle de uavhengige variablene er < 0,050, unntatt for revisjonsgruppetilhørighet og for Sør-Trøndelag når Oslo er referenskategori. Dette betyr at de øvrige variablene er signifikante. For Sør-Trøndelag som innehar p > 0,050 skal nullhypotesen ikke forkastes, det er derfor forskjell mellom fylkene Sør-Trøndelag og Oslo. For fylkene Hordaland og Rogaland som har p-verdi <0,050 betyr det at nullhypotesen skal forkastes på grunn av signifikans. Sett disse fylkene opp mot hverandre er det ingen forskjell mellom bemerkning vedrørende fortsatt drift og fylke. Dette er uventet, da tidligere studier har vist at det er forskjell på utstedelse av revisjonsberetning med bemerkning vedrørende fortsatt drift for store kontorer versus mindre. Det var ventet at i tillegg til Sør-Trøndelag, skulle også Hordaland og Rogaland ha p-verdi >0,050 for ikke å forkaste nullhypotesen. Side 50

51 Francis og Yu (2007) har belyst problemstillinger vedrørende geografisk beliggenhet og påvirkning fra revisjonsselskapenes størrelse. De mente å påvise en sammenheng mellom størrelsen på revisjonsselskapenes kontorer og høyere treffsikkerhet vedrørende bemerkning vedrørende fortsatt drift. Big 5 selskapene er anerkjente selskap, og i artikkelen argumenterte forfatterene for at høyere treffsikkerhet kan skyldes at de største selskapene tiltrekker seg dyktige utdannede mennesker i høyere grad enn de øvrige selskapene, selskapene har større kunder med andre utfordringer enn de mindre og lønningene er høyere. De største kontorene til alle Big 5 selskapene er beliggende i Oslo, det var derfor ventet forskjell mellom utstedelse av revisjonsberetning med bemerkning vedrørende fortsatt drift og fylke. Sett opp mot Francis og Yu (2007) er resultatene for utvalget i denne oppgaven ikke sammenfallende med deres konklusjoner. Forfatterne argumenterte for at hos de største kontorene vil revisjonsselskapet ikke være like avhengig av honoraret og kunderelasjonen som hos et mindre revisjonsselskap, og dermed ikke ha samme behov for å måtte imøtekomme kunden og vanskelige dekke seg under regelverket og sette det profesjonelle skjønnet noe i bakgrunn. Små kontor kan ha mer å tape enn ett stort kontor, både på honorar og tilvekst av nye kunder, men de større kontorer vedrørende renomme. Disse slutnigene fra forfatternes rapport, er som tidligere nevnt ikke sammenfallende med oppgavens funn. Årsaker til dette kan være sammensetningen av bransjene i utvalget og revisors bransjekunnskap, noe som ikke er medtatt som variabel. I tillegg kan utvalget være for lite for å kunne trekke statistiske slutninger, og dermed være mer tilfeldig. Oslokontorene til alle disse Big 5 selskapene er store og har mange klienter. Muligens er de dyktigste ansatt her, men sett opp mot Rogaland kan det være en skiftende trend med store utfordringer innen olje- og gassbransjen som også tiltrekker et større faglig og dyktigt arbeidsmiljø. Kontorene til alle Big 5 selskapene i oppgavens fylkeutvalg er i forhold til øvrige byer store, men mot Oslo mindre. Dette kan også innvirke på resultatene sammenlignet med utvalget i artikkelen. Side 51

52 Tabell 11. Fylkesoversikt over antall utstedte beretninger, antall med bemerkning vedrørende fortsatt drift og antall normalberetninger for perioden Delspørsmål 4 Er det sammenheng mellom revisjonsselskap (Big 5 versus andre) i forhold til utstedelse av revisjonsberetning med bemerkning vedrørende fortsatt drift for konkursforetakene i utvalget? Hypotese3: H0: Det er ingen forskjell mellom Big5-revisjonsselskapene og de øvrige revisjonsselskapene med hensyn til mangelfull bemerkning vedrørende fortsatt drift i revisjonsberetningen for konkursrammede bedrifter i årene H1: Det er forskjell mellom Big5-revisjonsselskapene og de øvrige revisjonsselskapene med hensyn til mangelfull bemerkning vedrørende fortsatt drift i revisjonsberetningen for konkursrammede bedrifter i årene Rev_gr variabelen fra SPSS viser B = -0,091 og sig. = 0,388. Dette betyr at p-verdien er > 0,050. Det er derfor ingen signifikans og nullhypotesen skal derfor forkastes. Det er derfor forskjell mellom Big5-selskapene og de øvrige revisjonsselskapene vedrørende utstedelse av revisjonsberetningen med Side 52

53 bemerkning om fortsatt drift. Dette er som ventet, sett i forhold til tidligere studier. Big 5 innehar derfor høyere treffsikkerhet enn de øvrige revisjonsselskapene. Funnene er ikke overraskende, og det at Geiger og Rama, 2006, undersøkte tilsvarende selskap, og hadde tilsvarende funn. Deres funn samsvarer med funnene i dette utvalget. Grunnen for dette kan være flere. Revisjonskvalitet, herunder å utstede riktig revisjonsberetning, har vært frontet tidligere som høyere hos Big 5-selskapene, dette som en indikasjon på et høyere kunnskapsnivå innad og blant de ansatte. Dette da de tiltrekker dyktigere mennesker av ulike årsaker som lønn og renomme, men også innehar en bedriftskultur som er mer positiv mot etterlevelse av faget. Delspørsmål 5 Finnes det sammenheng mellom totale honorarer til revisor og revisors vilje til å utstede revisjonsberetning med bemerkning vedrørende fortsatt drift i utvalget? Hypotese4: H(0): Det er sammenheng mellom totale honorarer til revisor og honoraravhengighet vedrørende utstedelse av uriktig revisjonsberetning vedrørende fortsatt drift i utvalget. H(1): Det er ingen sammenheng mellom totale honorarer til revisor og honoraravhengighet vedrørende utstedelse av uriktig revisjonsberetning vedrørende fortsatt drift i utvalget. Revisjonsselskapene har de siste årene hatt økte inntekter fra bistandshonorarer, og dette er hovedsak rådgivning og skattebistand. De største revisjonsselskapene har fått tilført økt kompetanse innen skatt, avgift, merverdiavgift med mer. Det er derfor ulike rådgivningstjenester som kan i større grad enn tidligere tilbys kunder, både nye og gamle. For allerede eksisterende kunder kan det bli ofte mer kostnadseffektivt for kunden da kjennskapen til kunden foreligger, og for revisjonsselskapet får man benyttet seg av kompetansen internt (Svanstrøm, 2008:8). Tidligere og ulike studier viser at det er spesielt mindre foretak som benytter seg at rådgivningstjenester fra revisjonsbyråene (Svanstrøm, 2008:8). Side 53

54 Fra oversikten over variablene har LNhonorar p-verdi = 0,000 og B = 0,179. Dette betyr at nullhypotesen må forkastes da p < 0,050. Verdien er signifikant, det er dermed ingen sammenheng mellom honorar til revisor og utstedelse av uriktig revisjonsberetning vedrørende fortsatt drift i utvalget. Flere tidligere nevnte studier har utført studier knyttet til revisjonshonorar og påvirkningen på utstedelse av revisjonsberetning med bemerkning. Studiene er noe ulike vedrørende konklusjoner, men de fleste trekker slutninger på at det ikke kan påvises sammenheng mellom høye honorarer og ikke bemerkning vedrørende fortsatt drift. Hope og Langli (2007) er de eneste som har utvalget i studien fra Norge, og denne studien mente å kunne vise at revisor ikke var avhengig av honoraret, og lot dette svekke uavhengigheten og som en konsekvens unnlate å bemerke usikkerhet vedrørende fortsatt drift i revisjonsberetningen. For dette utvalget, synes det dermed heller ikke å påvise sammenheng mellom honorar og unnværelse av bemerkning vedrørende fortsatt drift i revisjonsberetningen. Frykten for bortfall av inntekter for revisor dersom det blir avgitt bemerkning i revisjonsberetningen synes derfor å være liten i forhold til frykten for tap av renomme og faren for rettsforfølgelse og erstatningskrav ved brudd på revisorloven (Hope og Landli. 2010:30). Veien videre bortfall av revisjonsplikt for små foretak Fremtiden EU-kommisjonen har høsten 2011 lagt frem et forslag som innebærer nye regler for revisjon og revisorer. De nye reglene har som formål å styrke tilliten og stabiliteten i kapitalmarkedene i Europa gjennom å klargjøre revisors rolle. I tillegg er det ønskelig å spre revisjonen av børsnoterte selskap over flere revisjonsselskap, det vil si å unngå konsentrasjonen i markedet slik det er i dag. Revisors uavhengighet skal sikres, samt interessekonflikter skal søkes eliminert (www.revisorforeningen.no). EU s forordning ønsker også å redusere adgangen til utøvelse av tilknyttede tjenester. Dette innebærer at revisjonsnære tjenester hos revisjonsklienter begrenses til 10 % av revisjonshonoraret. Adgangen til å yte rådgivningstjenester ønskes også innskrenket, det vil si et forbud mot å yte ikkerevisjonstjenester til allerede eksisterende revisjonsklienter. I dette forbudet ligger Side 54

55 også adgangen til rådgivning, regnskapsføring og skatterådgivning (www.revisorforeningen.no ). Fagbladet Revisjon og Regnskap nr 4/2011 skrev en artikkel om revisors nye tjenester som gjenga revisorforeningen alternativer til utføring av tjenester for foretak som tilfredsstiller kravene og velger frafall av revisjon. Tjenester som kan være aktuelle er flere, for å nevne noen er forenklet revisorkontroll og revisjon av deler av regnskap. Revisorloven er for disse tjenestene ikke styrende, men revisor må etterleve og følge rammeverket vedrørende revisorforeningenes regler for blant annet uavhengighet og etikk (Revisjon og Regnskap. 4/2011). Ved skriving av slutten på denne masteroppgaven er det på ny vesentlig usikkerhet i økonomien i store deler av Europa, og for mange land er det påbegynt en ny og usikker tid. Det er sterke indikasjoner på nedgangstider i økonomien, spesielt med nedgang på børser, usikkerhet vedrørende Euro-samarbeidet og stor usikkerhet knyttet til høy arbeidsledighet og statsgjeld for flere europeiske land. Økt fokus på tilfredsstillende finansiell rapportering bør helt klart være i fokus fremover, noe som innebærer flere og skarpe øyne rettet mot revisjonsbransjen som en viktig del av den finansielle rapporteringen. Revisjonsbransjen må også ta inn over seg denne nye trenden og utføre mer arbeid vedrørende fortsatt drift vurderingen. Resultatene av testene utført ovenfor viser at det er lavt antall beretninger som avgis med bemerkning vedrørende fortsatt drift for foretak som har gått konkurs, men at revisjonsselskapene endrer sitt arbeid vedrørende denne vurderingen i henhold til endringer av markeds- og levevilkår for foretakene. Overordnede mål er, og bør være, å bedre revisjonskvaliteten i form av å avgi flere riktige revisjonsberetninger, både for brukerne av regnskapet sin del, for skattemyndigheter og for aksjeeiere. Ved samtidig å minske feil vedrørende rapportering i revisjonsberetningen bør revisor også opprettholde uavhengigheten ved økte honorarer og bistandshonorar, for å ivareta og opprettholde tilliten og integriteten som revisor. Ashbaugh (2004) skrev en artikkel om etiske problemstillinger knyttet til revisjons- og rådgivningshonorar med bakgrunn i tidligere forskning. Revisjonsberetningen skal overfor eierne, altså aksjonærene, og kapital markedet gi tilstrekkelig informasjon om selskapets økonomiske stilling basert på gjeldende lovverk, og revisor kan derfor påvirke selskapets videre skjebne gjennom Side 55

56 utstedelse av revisjonsberetningen. Artikkelen viser til tidligere studier som beviser at dersom et selskap får en ikke-standard revisjonsberetning, faller selskapets aksjeverdi. Revisjonsberetningen er derfor svært viktig for selskapets aksjonærer, långivere, skattemyndigheter, kreditorer, ansatte og nye investorer. Det er på det rene at en revisor har en viktig jobb knyttet til informasjonen som gis i revisjonsberetningen, og at uavhengigheten er svært viktig å ivareta. Forholdet mot rådgivning og bistand blir derfor videre svært viktig. a dog will not bite the hand that feeds him. Revisjonsbortfall fravalgsmulighet Små selskap kunne fra 1.mai 2011 velge å fravelge revisor, og ikke lenger ha lovpålagt revisjon av sine regnskap. Dette får virkning for 2011 regnskapet, og det er gjeldende for selskap som oppfyller tre vilkår; under 5 millioner i driftsinntekter, under 20 millioner i balansesum og gjennomsnittlig under 10 årsverk. Innføringen av dette unntaket var ventet, og Norge følger etter en rekke europeiske land vedrørende denne praksisen. Ønsket og hovedformålet til lovgiverne var å forenkle hverdagen for små selskapene og papirmølla, samt en harmonisering av regelverket i Norge med andre land, i hovedsak Skandinavia (Hveding, 2011). I Norge er det en betydelig andel av aksjeselskap som faller inn under denne muligheten. Det er innen årsskiftet 2011/2012 registrert aksjeselskap som har valgt å fravelge revisjon. (www.altinn.no ). Betydning og konsekvenser ved fravalg Betydningen av å benytte seg av fravalgsmuligheten for et selskap er en spart utgiftspost til revisor på i gjennomsnitt ,- kroner i revisjonshonorar årlig (www.ssb.no ) for selskaper som tilfredsstiller kravene for fravalg. Ved pressede marginer i dårligere tider, vil alle kostnader spart være positivt for selskapet. Allikevel kan fravalgsmuligheten påvirke lånemuligheter og lånevilkår ved opptak av nye lån, eller refinansiering av eksisterende lån, samt utvidelse av kassekreditt. Dette kan bli kritisk for selskap der likviditeten allerede er presset. Gøbel og Rødsssæteren (2009) skrev i sin artikkel at likviditet, herunder mangel på likviditet, er ofte ensbetydende med konkurs. Ikke reviderte regnskap innehar en risiko for feil, og dette vil finansieringsinstitusjoner prise inn i sine tjenester. Side 56

57 Revisorgodkjente regnskap innehar en kvalitetssikring der balansen er gjennomgått og hvor verdier er kontrollert for eksistens og verdsettelse. Utlånsrisikoen for bankene vil derfor øke, som igjen øker kostnadene ved finansiering for selskapet, og i noen tilfeller avslag på finansiering. Konsekvenser vedrørende fravalgsmuligheten i 2007-utvalget I utvalgsmengden for denne oppgaven er det totalt 2486 konkursforetak, med konkurstopp i 2007 der 1022 selskap gikk konkurs. Av disse er det totalt 722 som tilfredsstiller kravene til fravalg. Jeg har sett nærmere på disse selskapene for å finne finansielle nøkkeltall som gir nyttig informasjon vedrørende fortsatt drift, og for å se på om mangelfull likviditet er sterkt representert for konkursforetakene. Soliditet er også medtatt, da soliditet er et mål på selskapets evne til å betale løpende gjeld. I utvalget medtas alle selskapene uansett type revisjonsberetning. Tabell 12. Nøkkeltallene likviditetsgrad1 og soliditet for konkursforetakene i Nøkkeltall Likviditetsgrad I Soliditet Definisjon Ikke tilfredsstillende Svak Tilfredsstillende God Meget god Sum omløpsmidler / Kortsiktig gjeld < 0,5 0,5-0,99 1-1,49 1,5 2 > 2 Sum egenkapital / Sum egenkapital og gjeld < 3 % 3,0-9,99 % 10,0-17,99 % % > 40 % Det resultatet her viser er at det er 243 selskapet som ikke har tilfredsstillende likviditet, og at disse er det utstedt feil revisjonsberetninger vedrørende fortsatt drift i 150 selskap. Det er kun 93 selskap, 38,3 % treffsikkerhet, vedrørende fortsatt drift. For selskaper med ikke tilfredsstillende soliditet er det hele 452 Side 57

RS 701 Modifikasjoner i den uavhengige revisors beretning

RS 701 Modifikasjoner i den uavhengige revisors beretning RS 701 Side 1 RS 701 Modifikasjoner i den uavhengige revisors beretning (Gjelder for revisjonsberetninger datert 31. desember 2006 eller senere) Innhold Punkt Innledning 1-4 Forhold som ikke påvirker revisors

Detaljer

Utkast til høringsnotat om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon Finanstilsynet 4. november 2011

Utkast til høringsnotat om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon Finanstilsynet 4. november 2011 Utkast til høringsnotat om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon Finanstilsynet 4. november 2011 1. INNLEDNING Forslaget til endring av lov om revisjon og revisorer av 15. januar 1999

Detaljer

Veiledning Revisors vurderinger av forsvarlig likviditet og forsvarlig egenkapital

Veiledning Revisors vurderinger av forsvarlig likviditet og forsvarlig egenkapital Veiledning Revisors vurderinger av forsvarlig likviditet og forsvarlig egenkapital Innledning Endringene i aksjeloven og allmennaksjeloven fra juli 2013 endret reglene for beregninger av utbytte. En viktig

Detaljer

2. Former for avvikende revisjonsberetninger

2. Former for avvikende revisjonsberetninger NKRFs REVISJONSKOMITÉ Til NKRFs medlemmer Oslo, den 18. februar 2011 INFORMASJONSSKRIV 03/2011 BERETNINGER FOR KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER MED AVVIK FRA NORMALBERETNINGEN 1. Innledning Det vises til informasjonsskriv

Detaljer

INTERNASJONAL REVISJONSSTANDARD 710 SAMMENLIGNBAR INFORMASJON TILSVARENDE TALL OG SAMMENLIGNBARE REGNSKAPER INNHOLD

INTERNASJONAL REVISJONSSTANDARD 710 SAMMENLIGNBAR INFORMASJON TILSVARENDE TALL OG SAMMENLIGNBARE REGNSKAPER INNHOLD 2 ISA 710 INTERNASJONAL REVISJONSSTANDARD 710 SAMMENLIGNBAR INFORMASJON TILSVARENDE TALL OG SAMMENLIGNBARE REGNSKAPER (Gjelder for revisjon av regnskaper for perioder som begynner 1. januar 2010 eller

Detaljer

INFORMASJONSSKRIV 4/2016 BERETNINGER FOR KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER MED AVVIK FRA NORMALBERETNINGEN

INFORMASJONSSKRIV 4/2016 BERETNINGER FOR KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER MED AVVIK FRA NORMALBERETNINGEN NKRFs REVISJONSKOMITÉ Til NKRFs medlemmer Oslo, 17. februar 2016 INFORMASJONSSKRIV 4/2016 BERETNINGER FOR KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER MED AVVIK FRA NORMALBERETNINGEN 1. Innledning Det vises til informasjonsskriv

Detaljer

SA 3801 Revisors kontroll av og rapportering om grunnlag for skatter og avgifter

SA 3801 Revisors kontroll av og rapportering om grunnlag for skatter og avgifter SA 3801 Revisors kontroll av og rapportering om grunnlag for skatter og avgifter (Vedtatt av DnRs styre 4. desember 2007 med virkning for attestasjon av ligningspapirer for perioder som begynner 1. januar

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE - NYE REVISJONSSTANDARDER: RS 700, 705, 706, 710 OG 720

HØRINGSUTTALELSE - NYE REVISJONSSTANDARDER: RS 700, 705, 706, 710 OG 720 Den norske Revisorforening Postboks 5864 Majorstuen 0308 OSLO Saksbehandler: Jo-Kolbjørn Hamborg Dir. tlf.: 22 93 99 06 Vår referanse: 09/6967 Deres referanse: Arkivkode: 620.1 Dato: 22.09.2009 HØRINGSUTTALELSE

Detaljer

RS 700 (revidert) Uavhengig revisors beretning til et fullstendig regnskap med generelt formål

RS 700 (revidert) Uavhengig revisors beretning til et fullstendig regnskap med generelt formål RS 700 Side 1 RS 700 (revidert) Uavhengig revisors beretning til et fullstendig regnskap med generelt formål (Gjelder for revisjonsberetninger datert 31. desember 2006 eller senere) Innhold Punkt Innledning

Detaljer

REVISJONSBERETNINGEN - Praksis og nye standarder

REVISJONSBERETNINGEN - Praksis og nye standarder REVISJONSBERETNINGEN - Praksis og nye standarder Knut Erik Lie, seniorrådgiver NKRF NKRFs fagkonferanse 2010 PRAKSISUNDERSØKELSE Undersøkelse gjennomført mai 2010 Kommuner og fylkeskommuner Revisjonsberetninger

Detaljer

STYRE/RÅD/UTVALG Kontrollutvalg.

STYRE/RÅD/UTVALG Kontrollutvalg. Herøy (Kommune) 0e).1 13 OL0 (0.13 et,c SAKSNR: 1/2013. STYRE/RÅD/UTVALG Kontrollutvalg. MØTEDATO 13.6.2013. Til Kommunestyret i Herøy kommune. Heroy kommunes regnskap for 2012. Herøy kommunes regnskap

Detaljer

Revisjon av deler av regnskap

Revisjon av deler av regnskap Revisjon av deler av regnskap Revisjon av deler av regnskap Små aksjeselskap kan velge om de vil ha revisjon av årsregnskapet. Det er en viktig beslutning for deg som eier, styreleder eller daglig leder.

Detaljer

REVISJONSBERETNINGER RS 700 (REVIDERT) OG RS 701 - HØRING

REVISJONSBERETNINGER RS 700 (REVIDERT) OG RS 701 - HØRING Den norske Revisorforening Postboks 5864 Majorstuen 0308 OSLO Oslo, 30. juni 2006 REVISJONSBERETNINGER RS 700 (REVIDERT) OG RS 701 - HØRING Vi viser til DnRs sirkulære 8/2006, hvor de to standardene RS

Detaljer

Sensorveiledning praktisk prøve 2010

Sensorveiledning praktisk prøve 2010 Sensorveiledning praktisk prøve 2010 Det forventes at kandidatene i første rekke demonstrerer kunnskap om regelverket og trekker riktige konklusjoner basert på dette kun gjennom korte poengterte drøftelser.

Detaljer

Forord Del1 Innledning 1 Om revisjon, god revisjonsskikk og revisjonsstandarder 2 Behovet for revisjon og revisors rammebetingelser

Forord Del1 Innledning 1 Om revisjon, god revisjonsskikk og revisjonsstandarder 2 Behovet for revisjon og revisors rammebetingelser Forord Del1 Innledning 1 Om revisjon, god revisjonsskikk og revisjonsstandarder 1.1 Ulike former for revisjon og avgrensing av hva boken dekker 1.2 Kort historisk oversikt over finansiell revisjon og ekstern

Detaljer

God kommunal revisjonsskikk NKRF Fagkonferanse 09.06.2015

God kommunal revisjonsskikk NKRF Fagkonferanse 09.06.2015 God kommunal revisjonsskikk NKRF Fagkonferanse 09.06.2015 Bjørg Hagen Daglig leder 1 Innhold Infoskriv bakgrunn Kommunal virksomhet Overordna notat God kommunal revisjonsskikk Sentrale lover, forskrifter

Detaljer

Oppdrag som gjelder forenklet revisorkontroll av regnskaper

Oppdrag som gjelder forenklet revisorkontroll av regnskaper IFAC Board ISRE 2400 September 2013 Internasjonal standard for forenklet revisorkontroll 2400 (revidert) Oppdrag som gjelder forenklet revisorkontroll av regnskaper Dette dokumentet er utarbeidet og godkjent

Detaljer

Rapport etter dokumentbasert tilsyn med revisorer og revisjonsselskaper

Rapport etter dokumentbasert tilsyn med revisorer og revisjonsselskaper Rapport etter dokumentbasert tilsyn med revisorer og revisjonsselskaper DATO: 17.03.2015 SEKSJON FOR REVISJON OG REGNSKAPSFØRING Innhold I INNLEDNING OG OPPSUMMERING 3 1.1 DOKUMENTBASERT TILSYN MED REVISORER

Detaljer

Nye revisjonsstandarder. NKRF fagkonferanse 2010 14. 15. juni

Nye revisjonsstandarder. NKRF fagkonferanse 2010 14. 15. juni Nye revisjonsstandarder NKRF fagkonferanse 2010 14. 15. juni Nye revisjonsstandarder ISA etter Claritystandard hva innebærer dette? Revisjonsstandard (RS) offentlige tillegg ISA særlige hensyn til offentlig

Detaljer

KJELSTRUP & WIGGEN. Engasjementsbrev. Revisjonens formål og innhold

KJELSTRUP & WIGGEN. Engasjementsbrev. Revisjonens formål og innhold Styret i Rogaland Legeforening Postboks 3049 Hillevåg 4095 STAVANGER Vidar Haugen Eystein O. Hjelme Per-Henning Lie Erik Olsen Paul G.M.Thomassen Cecilie Tronstad Oslo, 3. februar 2011 Engasjementsbrev

Detaljer

Deloitte. Deloitte AS Dronning Eufemias gate 14 Postboks 221 Sentrum NO-0103 Oslo Norway Tlf: +47 23 27 90 00 Faks: +47 23 27 90 01 www.deloitte.no Til generalforsamlingen i Pareto Securities AS REVISORS

Detaljer

Revisjon av foretak med klientmidler

Revisjon av foretak med klientmidler Tematilsyn 2013 Revisjon av foretak med klientmidler AVDELING FOR MARKEDSTILSYN SEKSJON FOR REVISJON OG REGNSKAPSFØRING 13/11012 Innhold 1 Bakgrunn og formål 3 2 Gjennomføring av tematilsynet 3 3 Foretakets

Detaljer

Deloitte. Deloitte AS Dronning Eufemias gate 14 Postboks 221 Sentrum NO-Ol03 Oslo Norway Tlf: +47 23 27 90 00 Faks: +47 23 27 90 01 www.deloitte.no Til generalforsamlingen i Berner Gruppen AS REVISORS

Detaljer

Årsrapport 2014 KPMG AS Telephone +47 04063 P.O. Box 7000 Majorstuen Fax +47 22 60 96 01 Sørkedalsveien 6 Internet www.kpmg.no N-0306 Oslo Enterprise 935 174 627 MVA Til Representantskapet

Detaljer

International Auditing and Assurance Standards Board ISA 706 April 2009 Internasjonal revisjonsstandard

International Auditing and Assurance Standards Board ISA 706 April 2009 Internasjonal revisjonsstandard International Auditing and Assurance Standards Board ISA 706 April 2009 Internasjonal revisjonsstandard ISA 706 Presiseringsavsnitt og avsnitt om «andre forhold» i den uavhengige revisors beretning 2009

Detaljer

Årsrapport 2014. www.hitecvision.com

Årsrapport 2014. www.hitecvision.com Årsrapport 2014 www.hitecvision.com Deloitte. DeloitteAS Strandsvingen 14 A Postboks 287 Forus NO-4066 Stavanger Norway Tlf.: +4751 81 5600 Faks: +47 51 81 5601 www.deloitte.no Til generalforsamlingen

Detaljer

International Auditing and Assurance Standards Board ISA 710 April 2009 Internasjonal revisjonsstandard

International Auditing and Assurance Standards Board ISA 710 April 2009 Internasjonal revisjonsstandard International Auditing and Assurance Standards Board ISA 710 April 2009 Internasjonal revisjonsstandard ISA 710 Sammenlignbar informasjon tilsvarende tall og sammenlignbare regnskaper 2009 2 ISA 710 International

Detaljer

International Auditing and Assurance Standards Board ISA 800 Internasjonal revisjonsstandard

International Auditing and Assurance Standards Board ISA 800 Internasjonal revisjonsstandard International Auditing and Assurance Standards Board ISA 800 Internasjonal revisjonsstandard ISA 800 Særlige hensyn ved revisjon av regnskaper utarbeidet i samsvar med rammeverk med spesielle formål 2009

Detaljer

Statkrafts Pensjonskasse. Årsrapport 2015

Statkrafts Pensjonskasse. Årsrapport 2015 Statkrafts Pensjonskasse Årsrapport 2015 Deloitte. Deloitte AS Dronning Eufemias gate 14 Postboks 221 Sentrum NO-Ol03 Oslo Norway Tlf: +47 23 27 90 00 Faks: +47 23 27 90 01 wwwdeloitte.no

Detaljer

Revisors og kontrollkomiteens beretninger

Revisors og kontrollkomiteens beretninger Norsk Jernbaneforbunds 61. ordinære landsmøte NJF skal motarbeide all diskriminering 18. 21. november 2012 NJF skal sikre sine medlemmer faglige og sosiale rettigheter NJF tar politisk ansvar Tett på i

Detaljer

ISA 570 Fortsatt drift

ISA 570 Fortsatt drift International Auditing and Assurance Standards Board ISA 570 Internasjonal revisjonsstandard ISA 570 Fortsatt drift 2009 2 ISA 570 International Auditing and Assurance Standards Board International Federation

Detaljer

STATKRAFTS PENSJONSKASSE

STATKRAFTS PENSJONSKASSE STATKRAFTS PENSJONSKASSE ÅRSRAPPORT 2014 Deloitte. Deloitte AS Dronning Eufemias gate 14 Postboks 221 Sentrum NO-0103 Oslo Norway Tlf: +47 23 27 90 00 Faks: +47 23 27 90 01 www.deloitte.no

Detaljer

Masteroppgave ved Handelshøyskolen BI

Masteroppgave ved Handelshøyskolen BI Jan Thore Guren André Moe Bakke Masteroppgave ved Handelshøyskolen BI - Avdekker revisor risiko som gjør at aksjeselskap ikke kan avlegge årsregnskap i samsvar med forutsetning om fortsatt drift? - GRA

Detaljer

EKSAMEN I REVISJON R - i henhold til rammeplan for treårig revisorutdanning av 1.12.2005. Mandag21. mai2012. kl. 09.00 15.00

EKSAMEN I REVISJON R - i henhold til rammeplan for treårig revisorutdanning av 1.12.2005. Mandag21. mai2012. kl. 09.00 15.00 EKSAMEN I REVISJON R - 3o o i henhold til rammeplan for treårig revisorutdanning av 1.12.2005 Mandag21. mai2012 kl. 09.00 15.00 Oppgavesettet består av i alt 5 oppgaver på 6 sider, inklusive denne siden

Detaljer

Apoteker Erling Fagerhaugs Stipendfond. Årsrapport for 2013. Årsberetning. Årsregnskap Resultatregnskap Balanse Noter. Revisjonsberetning

Apoteker Erling Fagerhaugs Stipendfond. Årsrapport for 2013. Årsberetning. Årsregnskap Resultatregnskap Balanse Noter. Revisjonsberetning Årsrapport for 2013 Årsberetning Årsregnskap Resultatregnskap Balanse Noter Revisjonsberetning Resultatregnskap Note 2013 2012 Driftskostnader Utdelt stipend 10 000 0 Driftsresultat -10 000 0 Finansinntekter

Detaljer

ISA 805 Særlige hensyn ved revisjon av enkeltstående regnskapsoppstillinger og spesifikke elementer, kontoer eller poster i en regnskapsoppstilling

ISA 805 Særlige hensyn ved revisjon av enkeltstående regnskapsoppstillinger og spesifikke elementer, kontoer eller poster i en regnskapsoppstilling 2 ISA 805 International Auditing and Assurance Standards Board ISA 805 April 2009 Internasjonal revisjonsstandard ISA 805 Særlige hensyn ved revisjon av enkeltstående regnskapsoppstillinger og spesifikke

Detaljer

RS 200 Formål og generelle prinsipper for revisjon av regnskap

RS 200 Formål og generelle prinsipper for revisjon av regnskap RS 200 Formål og generelle prinsipper for revisjon av regnskap (Gjelder for revisjon av regnskap for perioder som begynner 1. januar 2008 ) Innhold Punkt Innledning 1 Formålet med revisjon av et regnskap

Detaljer

Sendes til klienter og forretningsforbindelser hos

Sendes til klienter og forretningsforbindelser hos Informasjon fra Revisor nr 1/2011 Sendes til klienter og forretningsforbindelser hos Revisorkompaniet Tromsø AS www.revisorkompaniet.no Innhold: Diverse frister 2011: Frister for endringer til Foretaksregisteret

Detaljer

ISAE 3000 (revidert) Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon

ISAE 3000 (revidert) Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon IFAC Board Endelig versjon Desember 2013 Internasjonal standard for attestasjonsoppdrag ISAE 3000 (revidert) Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell

Detaljer

Norsk RegnskapsStandard 3. Hendelser etter balansedagen

Norsk RegnskapsStandard 3. Hendelser etter balansedagen Norsk RegnskapsStandard 3 (Oktober 1992, revidert november 2000, november 2003, august 2007, juni 2008 1 og januar 2014) Virkeområde 1. Denne standarden beskriver hvordan hendelser etter balansedagen skal

Detaljer

Høringsnotat om endringer i årsregnskapsforskriften forsikringsselskaper

Høringsnotat om endringer i årsregnskapsforskriften forsikringsselskaper ø FINANSTILSYNET THE FINANCIAL SUPERVISORY AUTHORITY OF NORWAY Høringsnotat Høringsnotat om endringer i årsregnskapsforskriften forsikringsselskaper Små skadeforsikringsselskaper mv enkelte lettelser fra

Detaljer

Erfaringer årsoppgjøret 2009 Nytt på regnskapsområdet og tilhørende fagområder. Høstkonferansen 2010 Bergen, 20. - 21. september.

Erfaringer årsoppgjøret 2009 Nytt på regnskapsområdet og tilhørende fagområder. Høstkonferansen 2010 Bergen, 20. - 21. september. Erfaringer årsoppgjøret 2009 Nytt på regnskapsområdet og tilhørende fagområder Høstkonferansen 2010 Bergen, 20. - 21. september Kari Fallmyr Disposisjon Erfaringer årsoppgjøret 2009 - Noteopplysninger

Detaljer

ISA 700 Konklusjon og rapportering om regnskaper

ISA 700 Konklusjon og rapportering om regnskaper International Auditing and Assurance Standards Board ISA 700 Internasjonal revisjonsstandard ISA 700 Konklusjon og rapportering om regnskaper 2009 2 ISA 700 International Auditing and Assurance Standards

Detaljer

Høringsutkast - SA 3802-2 Revisors uttalelser og redegjørelser etter selskapslovgivningen - For andre foretaksformer enn AS og ASA - eksempelsamling

Høringsutkast - SA 3802-2 Revisors uttalelser og redegjørelser etter selskapslovgivningen - For andre foretaksformer enn AS og ASA - eksempelsamling Høringsutkast - SA 3802-2 Revisors uttalelser og redegjørelser etter selskapslovgivningen - For andre foretaksformer enn AS og ASA - eksempelsamling Innhold 1. Ansvarlig selskap/delt ansvar... 4 1.1. Stiftelse

Detaljer

Vesentlighetsgrenser i revisjon

Vesentlighetsgrenser i revisjon Vesentlighetsgrenser i revisjon Fastsettelse og bruk av vesentlighetsgrenser i teori og praksis Helene Langmyr Jorstad Veileder Geir Haaland Masteroppgaven er gjennomført som ledd i utdanningen ved Universitetet

Detaljer

Regnskapsrapportering når konkurs truer

Regnskapsrapportering når konkurs truer HANDELSHØGSKOLEN I TROMSØ Regnskapsrapportering når konkurs truer Praktisering av forutsetning om fortsatt drift Merethe Drivdal Masteroppgave i økonomi og administrasjon - studieretning regnskap (30 stp)

Detaljer

Kvalitetskontrollen av revisorer 2014

Kvalitetskontrollen av revisorer 2014 Kvalitetskontrollen av revisorer 2014 Artikkelen er forfattet av: Statsautorisert revisor Barbro Bruu Revisorgruppen Mæland & Østbye Tidligere fagsjef kvalitetssikring, Revisorforeningen. Resultater fra

Detaljer

Lovvedtak 47. (2010 2011) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 235 L (2010 2011), jf. Prop. 51 L (2010 2011)

Lovvedtak 47. (2010 2011) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 235 L (2010 2011), jf. Prop. 51 L (2010 2011) Lovvedtak 47 (2010 2011) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 235 L (2010 2011), jf. Prop. 51 L (2010 2011) I Stortingets møte 5. april 2011 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i revisorloven

Detaljer

Sak 6/2016 Uttalelse til generalforsamlingen om styrets årsmelding og regnskap for NTE Holding AS og NTE konsern 2015

Sak 6/2016 Uttalelse til generalforsamlingen om styrets årsmelding og regnskap for NTE Holding AS og NTE konsern 2015 NORD-TRØNDELAG ELEKTRISITETSVERK HOLDING AS Vår ref.: 16/01595-2 Steinkjer, den 29.04.2016 Sak 6/2016 Uttalelse til generalforsamlingen om styrets årsmelding og regnskap for NTE Holding AS og NTE konsern

Detaljer

Revisjonsmandatet faller noe utenfor?

Revisjonsmandatet faller noe utenfor? Revisjonsmandatet faller noe utenfor? NKRFs fagkonferanse 15. juni 2010 Radisson Blu Hotel, Lillehammer Rolleiv Lilleheie, daglig leder Buskerud Kommunerevisjon IKS Lillehammer 15.6.10 1 Revisjon i offentlig

Detaljer

Årsregnskap. Kringsjånett SA. Org.nr.:984 581 076. * Styrets beretning * Resultatregnskap * Balanse * Noter til regnskapet * Revisors beretning

Årsregnskap. Kringsjånett SA. Org.nr.:984 581 076. * Styrets beretning * Resultatregnskap * Balanse * Noter til regnskapet * Revisors beretning Årsregnskap 2013 Kringsjånett SA Org.nr.:984 581 076 * Styrets beretning * Resultatregnskap * Balanse * Noter til regnskapet * Revisors beretning Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note

Detaljer

SAMFUNNSANSVAR SETT FRA EKSTERN REVISORS STÅSTED

SAMFUNNSANSVAR SETT FRA EKSTERN REVISORS STÅSTED SAMFUNNSANSVAR SETT FRA EKSTERN REVISORS STÅSTED Per Hanstad, adm. direktør i Den Norske Revisorforening Den norske Revisorforening Vektlegge hva som er god foretaksrapportering Markedets forventninger

Detaljer

ÅRSBERETNING 2012 NÆRINGSBYGG HOLDING I AS

ÅRSBERETNING 2012 NÆRINGSBYGG HOLDING I AS ÅRSBERETNING 2012 NÆRINGSBYGG HOLDING I AS Virksomhetens art har som formål å eie og drive eiendommer, enten direkte eller indirekte gjennom andre selskaper. Selskapet har forretningsadresse i Trondheim.

Detaljer

International Auditing and Assurance Standards Board ISA 705 April 2009 Internasjonal revisjonsstandard

International Auditing and Assurance Standards Board ISA 705 April 2009 Internasjonal revisjonsstandard International Auditing and Assurance Standards Board ISA 705 April 2009 Internasjonal revisjonsstandard ISA 705 Modifikasjoner i konklusjonen i den uavhengige revisors beretning 2009 2 ISA 705 International

Detaljer

I Metodistkirken i Norge Fredrikstad Menighet I

I Metodistkirken i Norge Fredrikstad Menighet I I Metodistkirken i Norge Fredrikstad Menighet I Årsberetning 013- Finanskomiteen Rettvisende oversikt over utvikling og resultat Menighetens totale inntekter har gått marginalt opp i 013 sammenlignet med

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. Både driftsregnskap og investeringsregnskap er avsluttet i balanse.

FAUSKE KOMMUNE. Både driftsregnskap og investeringsregnskap er avsluttet i balanse. SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE 11/3851 I I Arkiv JoumalpostID: sakid.: 11/961 I Saksbehandler: Jonny Riise Sluttbehandlede vedtaksinnstans: Kommunestyre Sak nr.: 035/1 1 FORMANNSKAP Dato: 30.05.2011 030/1 1

Detaljer

Utbyttegrunnlaget når selskapsregnskapet avlegges etter IFRS

Utbyttegrunnlaget når selskapsregnskapet avlegges etter IFRS Utbyttegrunnlaget når selskapsregnskapet avlegges etter IFRS Forfattere: Anne-Cathrine Bernhoft, Anfinn Fardal Publisert: 2/2007 - Høringsutkast til veiledning for fond for urealiserte gevinster Norsk

Detaljer

Nr. 23/542 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1329/2006. av 8. september 2006

Nr. 23/542 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1329/2006. av 8. september 2006 Nr. 23/542 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 6.5.2010 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1329/2006 2010/EØS/23/70 av 8. september 2006 om endring av forordning (EF) nr. 1725/2003 om vedtakelse

Detaljer

Styrets beretning 2002. Gertrude og Jack Nelsons fond for studium av nyresykdommer samt studier innenfor klinisk farmakologi

Styrets beretning 2002. Gertrude og Jack Nelsons fond for studium av nyresykdommer samt studier innenfor klinisk farmakologi Styrets beretning 2002 Gertrude og Jack Nelsons fond for studium av nyresykdommer samt studier innenfor klinisk farmakologi Fondeter opprettetav JackNelson,født 14.mars 1899- død 27. februar 1977, ved

Detaljer

Inntektsrevisjon og virksomhetsforståelse

Inntektsrevisjon og virksomhetsforståelse Fellesrapport Inntektsrevisjon og virksomhetsforståelse Tematilsyn 2012 DATO: 22. mars 2013 SEKSJON/AVDELING: TILSYN MED REVISORER OG REGNSKAPSFØRERE/ AVDELING FOR REGNSKAPS- OG REVISORTILSYN 2 Finanstilsynet

Detaljer

Regnskapsførers uttalelse om utarbeidelsen av årsregnskapet ANBEFALING. Regnskapsførers uttalelse om utarbeidelsen av årsregnskapet

Regnskapsførers uttalelse om utarbeidelsen av årsregnskapet ANBEFALING. Regnskapsførers uttalelse om utarbeidelsen av årsregnskapet ANBEFALING Regnskapsførers uttalelse om utarbeidelsen av årsregnskapet Anbefaling av 17. desember 2012, utarbeidet av Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening (NARF), Økonomiforbundet og Den norske

Detaljer

Er revisor skeptisk nok?

Er revisor skeptisk nok? NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, Vår 2015 Er revisor skeptisk nok? En casestudie av Lundekonkursen Madelen Andresen & Petter Alexander Waldenstrøm Veileder: Ellen Kulset Masterutredning i Regnskap og Revisjon

Detaljer

ISA 510 Nye revisjonsoppdrag inngående balanse

ISA 510 Nye revisjonsoppdrag inngående balanse International Auditing and Assurance Standards Board ISA 510 Internasjonal revisjonsstandard ISA 510 Nye revisjonsoppdrag inngående balanse 2009 2 ISA 510 International Auditing and Assurance Standards

Detaljer

Årsregnskap FORUM HOLDING AS. Org. nr. : 992 434 597

Årsregnskap FORUM HOLDING AS. Org. nr. : 992 434 597 Årsregnskap 2014 FORUM HOLDING AS Org. nr. : 992 434 597 Til Vest Revisjon AS Ytrebygdsveien 37, 5251 SØREIDGREND Erklæring fra ansvarlige i styret for Forum Holding AS, i forbindelse med årsoppgjøret

Detaljer

Intern kontroll i finansiell rapportering

Intern kontroll i finansiell rapportering Intern kontroll i finansiell rapportering EBL Spesialistseminar i økonomi 22. oktober 2008 Margrete Guthus, Deloitte Temaer Regelsett som omhandler intern kontroll Styrets ansvar for intern kontroll med

Detaljer

Aktuelt fra Kredittilsynet. v/anne Merethe Bellamy 18. september 2007

Aktuelt fra Kredittilsynet. v/anne Merethe Bellamy 18. september 2007 Aktuelt fra Kredittilsynet v/anne Merethe Bellamy 18. september 2007 Regnskap Regnskapsregler konsernregnskap Selskap Full IFRS Nasjonal IFRS NGAAP Børsnoterte, inkl finans PLIKT (RSKL 3-9) -----------

Detaljer

Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06

Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06 LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget SAK 010/06 LEVANGER KOMMUNES ÅRSREGNSKAP FOR 2005 Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06 Det ble lagt

Detaljer

Helse Førde HF. Oppsummering av revisjonen for 2009. Styremøte 25. mars 2010

Helse Førde HF. Oppsummering av revisjonen for 2009. Styremøte 25. mars 2010 Helse Førde HF Styremøte 25. mars 2010 Ernst & Young AS Thormøhlens gate 53 D P.O. Box 6163 Postterminalen NO-5892 Bergen Tel: +47 55 21 30 00 Fax: +47 55 21 30 01 www.ey.no Bergen, 17. mars 2010 Til styre

Detaljer

Pålitelige regnskaper Regnskapsrapportering og revisjon Finanstilsynets erfaringer. Anne Merethe Bellamy 9. september 2014

Pålitelige regnskaper Regnskapsrapportering og revisjon Finanstilsynets erfaringer. Anne Merethe Bellamy 9. september 2014 Pålitelige regnskaper Regnskapsrapportering og revisjon Finanstilsynets erfaringer Anne Merethe Bellamy 9. september 2014 Fra Finanstilsynets strategi delmål 6 Tilstrekkelig og pålitelig finansiell rapportering

Detaljer

International Auditing and Assurance Standards Board ISRE 2410 Internasjonal standard for forenklet revisorkontroll

International Auditing and Assurance Standards Board ISRE 2410 Internasjonal standard for forenklet revisorkontroll International Auditing and Assurance Standards Board ISRE 2410 Internasjonal standard for forenklet revisorkontroll ISRE 2410 Forenklet revisorkontroll av et delårsregnskap, utført av foretakets valgte

Detaljer

Norsk-svensk Handelskammer Årsberetning for 2015

Norsk-svensk Handelskammer Årsberetning for 2015 Årsberetning for 2015 Virksomhetens art og hvor den drives Norsk-Svensk handelskammer arbeider med å utvikle og fordype næringslivssamarbeidet mellom Norge og Sverige. Organisasjonen har kontorer i Oslo.

Detaljer

Høringssvar - Rapport fra ekspertgruppe - Private høyskoler og fagskoler i samfunnets tjeneste

Høringssvar - Rapport fra ekspertgruppe - Private høyskoler og fagskoler i samfunnets tjeneste Saksbehandler: Sigurd Holen/tilsynsavdelingen Vår dato: 28.05.2015 Deres dato: Vår referanse: 2015/1393 Deres referanse: Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Høringssvar - Rapport fra ekspertgruppe

Detaljer

MØTEINNKALLING KONTROLLUTVALGET I HOLTÅLEN

MØTEINNKALLING KONTROLLUTVALGET I HOLTÅLEN MØTEINNKALLING KONTROLLUTVALGET I HOLTÅLEN Kontrollutvalgets møter holdes for åpne dører i henhold til Kommuneloven 31. Kontrollutvalget innkalles til møte: Torsdag 7. mai 2015 kl 13:00. Møtested: Kommunehuset,

Detaljer

AAA-DAGENE ROMA, 13. SEPTEMBER 2014 TEMPERATUREN I AS NORGE

AAA-DAGENE ROMA, 13. SEPTEMBER 2014 TEMPERATUREN I AS NORGE AAA-DAGENE ROMA, 13. SEPTEMBER 2014 TEMPERATUREN I AS NORGE PER EINAR RUUD - FAGANSVARLIG KREDITT BISNODE ANALYTICS INNHOLD Utviklingen i AS Norge Konkurser Inntjening og soliditet Henger fortsatt finanskrisen

Detaljer

Mislighetsrevisjon Sykehuset Innlandet HF

Mislighetsrevisjon Sykehuset Innlandet HF www.pwc.no Mislighetsrevisjon Sykehuset Innlandet HF 3. juni 2014 Innholdsfortegnelse 1. Mandat og oppdrag... 3 Forbehold... 3 2. Evaluering av rammeverk for å redusere mislighetsrisiko... 4 Formålet...

Detaljer

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Postboks 8004 Dep 0030 OSLO

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Postboks 8004 Dep 0030 OSLO DET KONGELIGE FINANSDEPARTEMENT Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Postboks 8004 Dep 0030 OSLO Deres ref Vår ref 09/4156 Dato 1504.2011 Revisjon av partiloven høring om forslag til endringer

Detaljer

TELEMARK KOMMUNEREVISJON IKS. www.tekomrev.no -1- Årsregnskap. og årsberetning 2013 Telemark kommunerevisjon IKS

TELEMARK KOMMUNEREVISJON IKS. www.tekomrev.no -1- Årsregnskap. og årsberetning 2013 Telemark kommunerevisjon IKS TELEMARK KOMMUNEREVISJON IKS www.tekomrev.no T I 4. / -1- + Årsregnskap og årsberetning 2013 Telemark kommunerevisjon IKS Arsregnskap for 2013 Telemark kommunerevisjon IKS Fylkesbakken 10 3706 Skien Innhold:

Detaljer

KONTROLLUTVALGET I LØRENSKOG KOMMUNE

KONTROLLUTVALGET I LØRENSKOG KOMMUNE Møtebok Tid Tirsdag 5. mai 2015, kl. 16.00 18.15 Sted Møterom 457, Lørenskog rådhus Tilstede Erik Bratlie, leder medlemmer Kari Bruun Jens Bruun Tilstede varamedlemmer Forfall Anita Vågsæter Andreas Halvorsen,

Detaljer

nmlkji nmlkji nmlkji nmlkji

nmlkji nmlkji nmlkji nmlkji Rapportering for Forsikringsformidlere Eiendomsmeglere Forvaltningsselskap Verdipapirforetak 1. Generelle opplysninger Rapporteringen gjelder 1.1 Organisasjonsnummer 1.2 Foretakets navn 1.3 Adresse 1.4

Detaljer

ISA 580 Skriftlige uttalelser

ISA 580 Skriftlige uttalelser International Auditing and Assurance Standards Board ISA 580 April 2009 Internasjonal revisjonsstandard ISA 580 Skriftlige uttalelser 2009 2 ISA 580 International Auditing and Assurance Standards Board

Detaljer

Revisjonsplikt fra 2011?

Revisjonsplikt fra 2011? Revisjonsplikt fra 2011? Behovet for revisjon endres ikke fordi om revisjonsplikten forsvinner. Bevar tilliten til ditt selskap. Hvem kan velge bort den lovpliktige revisjonen? Må oppfylle følgende tre

Detaljer

Høringsuttalelse Private høyskoler og fagskoler i samfunnets tjeneste

Høringsuttalelse Private høyskoler og fagskoler i samfunnets tjeneste Høringsuttalelse Private høyskoler og fagskoler i samfunnets tjeneste Presisere vilkåret komme studentene til gode Ekspertgruppen mener at vilkåret som fastsetter at offentlige midler og egenbetaling skal

Detaljer

Kommunal regnskapsstandard nr. 7 (revidert) Høringsutkast (HU) Usikre forpliktelser, betingede eiendeler og hendelser etter balansedagen

Kommunal regnskapsstandard nr. 7 (revidert) Høringsutkast (HU) Usikre forpliktelser, betingede eiendeler og hendelser etter balansedagen Kommunal regnskapsstandard nr. 7 (revidert) Høringsutkast (HU) Usikre forpliktelser, betingede eiendeler og hendelser etter balansedagen Høringsutkast til revidert standard fastsatt av styret i Foreningen

Detaljer

REVISJONSPLIKT FOR NORSKREGISTRERTE UTENLANDSKE FORETAK (NUF)

REVISJONSPLIKT FOR NORSKREGISTRERTE UTENLANDSKE FORETAK (NUF) FINANSDEPARTEMENTET Postboks 8008 0030 OSLO Deres ref: Oslo fredag, 10. februar 2006 05/2019 FM pcb (e) postmottak@finans.dep.no Vår ref: CZ/Intern/26012006 REVISJONSPLIKT FOR NORSKREGISTRERTE UTENLANDSKE

Detaljer

MØTEINNKALLING KONTROLLUTVALGET I RØROS KOMMUNE

MØTEINNKALLING KONTROLLUTVALGET I RØROS KOMMUNE MØTEINNKALLING KONTROLLUTVALGET I RØROS KOMMUNE Kontrollutvalgets møter holdes for åpne dører i henhold til Kommuneloven 31. MØTEDATO: Tirsdag 12.05.2015 KL.: 15:00 STED: 1. etg., Rådhuset SAKSLISTE SAK

Detaljer

Styrets beretning 2002. Ingmund Kirkeruds legat

Styrets beretning 2002. Ingmund Kirkeruds legat Styrets beretning 2002 Legatet er opprettet av midler testamentert til Universitetet i Oslo av Ingmund Kirkerud, Fåberg. I 2000 ble legatet tilført midler fra Carl Lumholtz' fond og Legatet til Eilert

Detaljer

ISA 560 Hendelser etter balansedagen

ISA 560 Hendelser etter balansedagen International Auditing and Assurance Standards Board ISA 560 April 2009 Internasjonal revisjonsstandard ISA 560 Hendelser etter balansedagen 2009 2 ISA 560 International Auditing and Assurance Standards

Detaljer

International Auditing and Assurance Standards Board ISA 250 Internasjonal revisjonsstandard

International Auditing and Assurance Standards Board ISA 250 Internasjonal revisjonsstandard International Auditing and Assurance Standards Board ISA 250 Internasjonal revisjonsstandard ISA 250 Vurdering av lover og forskrifter ved revisjon av regnskaper 2009 2 ISA 250 International Auditing and

Detaljer

Forslag til høringsnotat om styrking av regnskapstilsynets virkemidler

Forslag til høringsnotat om styrking av regnskapstilsynets virkemidler KREDIT ILSYNET The Financial Supervisory Authority of Norway Forslag til høringsnotat om styrking av regnskapstilsynets virkemidler Dato: 21.01.2009 Kredittilsynet Tlf. 22 93 98 00 post@kredittilsynet.no

Detaljer

1.1 Lov om revisjon og revisorer (revisorloven)... 15

1.1 Lov om revisjon og revisorer (revisorloven)... 15 Innhold 1 Revisorloven med forskrifter 1.1 Lov om revisjon og revisorer (revisorloven)... 15 1.2 Forskrifter 1.2.1 Forskrift om revisjon og revisorer (revisorforskriften)... 28 1.2.2 Forskrift om gjennomføring

Detaljer

BN Boligkreditt AS. rapport 1. kvartal

BN Boligkreditt AS. rapport 1. kvartal BN Boligkreditt AS rapport 1. kvartal 2010 innhold Styrets beretning...3 Nøkkeltall...5 Resultatregnskap... 6 Balanse...7 Endring i egenkapital... 8 Kontantstrømoppstilling... 9 Noter...10 2 BN Boligkreditt

Detaljer

BDO Ttf : 32 88 21 50 Fax: 32 88 21 90 www.bdo.no Kniveveien 31 303ó Drammen Til styret i Brunstad Kristetige Menighet Tønsberg Revisors beretning Uttalelse om årsregnskapet Vi har revidert årsregnskapet

Detaljer

Suksessfaktorer i kommunikasjon med kapitalmarkedene 9. november 2010

Suksessfaktorer i kommunikasjon med kapitalmarkedene 9. november 2010 Suksessfaktorer i kommunikasjon med kapitalmarkedene 9. november 200 Hvem er bedriftens kapitalleverandører? LEVERANDØRER BANKER BEDRIFT FINANSIELL RAPPORTERING KOMMUNIKASJON ANDRE FIN.INST. INVESTORER

Detaljer

International Auditing and Assurance Standards Board ISA 720 April 2009 Internasjonal revisjonsstandard

International Auditing and Assurance Standards Board ISA 720 April 2009 Internasjonal revisjonsstandard International Auditing and Assurance Standards Board ISA 720 April 2009 Internasjonal revisjonsstandard ISA 720 Revisors oppgaver og plikter vedrørende annen informasjon i dokumenter som inneholder det

Detaljer

Saksgang Møtedato Saksbehandler Saksnr. Arkiv Kontrollutvalget 12.06.09 Paul Stenstuen 014/09 418-1721-5.5 Kommunestyret

Saksgang Møtedato Saksbehandler Saksnr. Arkiv Kontrollutvalget 12.06.09 Paul Stenstuen 014/09 418-1721-5.5 Kommunestyret VERDAL KOMMUNE Kontrollutvalget SAKSPROTOKOLL SAK 014/09 VERDAL KOMMUNES ÅRSREGNSKAP OG ÅRSRAPPORT FOR 2008 - fornyet behandling samt oppfølging av sak nr. 012 Orientering om brudd på kommunens finansstrategi

Detaljer

Styrets beretning 2002. Christiania Spigerverks fond til støtte av geologisk forskning i Norge

Styrets beretning 2002. Christiania Spigerverks fond til støtte av geologisk forskning i Norge Styrets beretning 2002 (nedenfor betegnet Fondet) er opprettet ved Geologisk Museums femtiårsjubileum 27. oktober 1970, basert på en donasjon - stor kr. 300.000,- fra Christiania Spigerverk i anledning

Detaljer

NOR/309R1142.00T OJ L 312/09, p. 8-13

NOR/309R1142.00T OJ L 312/09, p. 8-13 NOR/309R1142.00T OJ L 312/09, p. 8-13 Commission Regulation (EC) No 1142/2009 of 26 November 2009 amending Regulation (EC) No 1126/2008 adopting certain international accounting standards in accordance

Detaljer

Revisjon. Hvorfor revisjon

Revisjon. Hvorfor revisjon Revisjon Hva er revisjon Kontroll og gransking av regnskaper Foretatt av uavhengig kvalifisert person Prinsipal-agent modellen (problemet oppstår når en agent tar beslutninger på vegne av en prinsipal,

Detaljer

Utvikling og utfordringer innenfor regnskapsrevisjon

Utvikling og utfordringer innenfor regnskapsrevisjon Utvikling og utfordringer innenfor regnskapsrevisjon NKRF s Fagkonferanse, mai 2011 Unn H. Aarvold, statsautorisert revisor Leder i revisjonskomiteen, NKRF 1 Innhold Erfaringer fra implementeringen av

Detaljer