Videregående utdanning og etnisitet som ressurs: En pilotstudie i et lulesamisk kjerneområde

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Videregående utdanning og etnisitet som ressurs: En pilotstudie i et lulesamisk kjerneområde"

Transkript

1 N-8049 BODØ Tlf / Fax Publikasjoner kan også bestilles via Arbeidsnotat nr. 1002/07 ISSN-nr.: Antall sider: 76 Prosjekt nr: 1045 Prosjekt tittel: Bortvalg av videregående utdanning Oppdragsgiver: SANKS, Helse Finnmark Pris : kr. 50,- Videregående utdanning og etnisitet som ressurs: En pilotstudie i et lulesamisk kjerneområde av Ann Kristin Eide Sandra Val Flaatten Agnete Wiborg Nordlandsforskning utgir tre skriftserier, rapporter, arbeidsnotat og artikler/foredrag. Rapporter er hovedrapport for et avsluttet prosjekt, eller et avgrenset tema. Arbeidsnotat kan være foreløpige resultater fra prosjekter, statusrapporter og mindre utredninger og notat. Artikkel/foredragsserien kan inneholde foredrag, seminarpaper, artikler og innlegg som ikke er underlagt copyrightrettigheter.

2

3 FORORD NORDLANDSFORSKNING NF-arbeidsnotat nr. 1002/2007 Dette arbeidsnotatet presenterer resultater fra et forprosjekt som retter fokus mot problemstillinger knyttet til frafall fra og bortvalg av videregående skole blant samiske elever. Sentrale målsettinger for forprosjektet har vært å: Utkrystallisere sentrale problemstillinger som kan være relevante for et hovedprosjekt på basis av intervjuer med lærere og andre i posisjoner som har kontakt med ungdom Problematisere etiske og metodologiske utfordringer knyttet til et hovedprosjekt Undersøke hva som finnes av statistisk materiale knyttet til samiske elevers frafall og bortvalg av videregående utdanning i de ulike samiske språkområdene Organisere et nettverk av forskere med målsetting om å følge opp tematikken med ett/flere prosjekt på nasjonal basis. Pilotstudien har vært utført i et lulesamisk kjerneområde, Tysfjord kommune. Ambisjonen har vært å legge grunnen for et prosjekt med nasjonal relevans og omfang i områder med samisk befolkning. Forprosjektet er finansiert av SANKS (Samisk Nasjonalt Kompetansesenter) Helse-Finnmark, Vi vil takke Nordland fylkeskommune som gav oss økonomisk støtte til å gjennomføre seminaret i Tromsø. Vi vil ikke minst også takke våre informanter som var villige til å bruke sin tid til å gi oss mye nyttig og interessant informasjon. 1

4 Medarbeidere i forprosjektet har vært: Ann Kristin Eide cand.polit.sosialantropologi Sandra Val Flaatten cand.polit.sosiologi og pedagogikk Agnete Wiborg dr.polit.sosialantropologi Arbeidsnotatet er ført i pennen av Ann Kristin Eide i samarbeid med Agnete Wiborg. Eide og Wiborg har også utført feltarbeidet i Tysfjord. Kapittel 6 er skrevet av Sandra Val Flaatten, som har undersøkt det som fins av statistisk materiale. Kapittel 7 er skrevet av Agnete Wiborg. Vi retter en ekstra takk til Wenche Rønning som blant annet bidro i den opprinnelige prosjektskissen, deltok på seminaret i Tromsø, og kommenterte det ferdige notatet. Forprosjektet er utført i perioden august til desember Bodø, januar

5 INNHOLD NORDLANDSFORSKNING NF-arbeidsnotat nr. 1002/2007 FORORD EN PILOTSTUDIE TAR FORM Forstudiens empiriske og metodiske grunnlag Prosjektets forhistorie helse Utviklingen av problemstillinger begynner Ordvalgets etiske aspekter - fra psykisk helse til ressurs HISTORIENS BETYDNING BOLIGAKSJONENS IMPLIKASJONER Bumenn og samer Utvikling og endring Å ARBEIDE FRAM ROM FOR DET SAMISKE Samisk mangfold FAKTORER AV BETYDNING FOR UTDANNINGSVALG Familiens og foreldrenes betydning samiskhet og utdanningsvalg Venners betydning Hybeltilværelsens utfordringer Om LOSA Kontinuitet og kontakt som viktige faktorer Å føle seg hjemme og bli sett Kjønn SKOLENS INNHOLD Om teoretisk dreining i skolen Ny læreplan, nye utfordringer Karriereveiledning STATISTIKK Funn i denne kartleggingen Innsamling av statistiske data om bortvalg i samisk videregående opplæring Statistikk: Oppsummering og konklusjon AVSLUTNING OG VEIEN VIDERE APPENDIKS: PROSJEKTSKISSEN REFERANSER

6 1. EN PILOTSTUDIE TAR FORM Det handler om å snu det fra problemorientert til ressursorientert, det samiske. Samisk ungdom har en spesiell kompetanse med tospråklighet og det flerkulturelle inni seg. Og, de tospråklige blir lett flerspråklige. Man må se på elevene som ressurser. (Informant) Teksten presenterer en pilotstudie hvor det sentrale tema har vært å forstå betydningen av samisk etnisk identitet for ungdoms valg eller bortvalg av videregående utdanning, og hvordan dette har sammenheng med velferd og helse i utvidet betydning. Pilotstudien har vært utført i et lulesamisk kjerneområde, Tysfjord kommune. Ambisjonen har vært å legge grunnen for et prosjekt med nasjonal relevans og omfang i områder med samisk befolkning. Videregående utdanning er nå blitt en rettighet for alle unge, og flertallet gjennomfører denne type utdanning. En mangelfull videregående opplæring kan skape problemer i forhold til videre kvalifisering og adgang til arbeidsmarkedet, med de velferdsmessige konsekvensene det kan ha. Av den grunn er det mange som er opptatt av forhold som skaper muligheter og barrierer for ulike grupper innen videregående opplæring, med målsetting om å få flest mulig til å gjennomføre en slik utdanning. Elevene møter skolen med ulike sosiale, kulturelle og evnemessige forutsetninger som har betydning for hvilke utfall disse møtene får. Den lokale konteksten møtene foregår i, har også betydning. I dette forprosjektet har vi rettet søkelyset mot faktorer som påvirker slike møter som foregår i kontekster hvor samisk etnisk identitet blir gjort relevant på ulike måter i og utenfor skolen, med utgangspunkt i elever fra Tysfjord kommune. Denne teksten er et arbeidsnotat, ikke en forskningsrapport. Det betyr vi presenterer empiri, vi trekker tråder ut av datamaterialet og gjør oppsummerende refleksjoner, men ettersom dette er et forprosjekt, er det ikke rom for dyptgående analyser. Prosjektets tema involverer spesielle etiske utfordringer, derfor har vi tatt hensyn til dette både i forprosjektet og med tanke på et mulig hovedprosjekt. Målsettingene for forprosjektet har vært: Utkrystallisere sentrale problemstillinger som kan være relevante for et hovedprosjekt på basis av intervjuer med lærere og andre i posisjoner som har kontakt med ungdom Problematisere etiske og metodologiske utfordringer knyttet til utforming av et hovedprosjekt 4

7 Undersøke hva som finnes av statistisk materiale knyttet til samiske elevers frafall og bortvalg av videregående utdanning i de ulike samiske språkområdene Organisere et nettverk av forskere med målsetting om å følge opp tematikken med ett/flere prosjekt på nasjonal basis. Notatet er skrevet ut fra en spesiell hensikt; det har en historie så vel som et publikum. Denne konteksten er viktig for å forstå notatets form og innhold. Notatet utgjør et grunnlagsmateriale med tanke på utforming av et større prosjekt, og er i så måte skrevet for oss selv. Samtidig henvender notatet seg til vår finansieringskilde, SANKS, Helse-Finnmark som har et nasjonalt ansvar for å bidra til utviklingen av psykisk helsevern for den samiske befolkningen. Et ytterligere og viktig publikum er våre informanter, ikke minst i forhold til det forankringsarbeidet som har vært en del av pilotstudiens siktemål. Det er også mulig at andre som arbeider med tematikken om valg og bortvalg av videregående utdanning, vil kunne ha nytte av erfaringene som presenteres i denne teksten, selv om vi her ikke kommer med noen konkluderende analyser. I notatet er det en relativt bred beskrivelse av ulike sider ved det lulesamiske området. En viktig årsak til dette er at vi mener det er viktig å se betydningen av både etnisk identitet og videregående opplæring, og sammenhengen mellom disse forholdene, i en samfunnsmessig og historisk kontekst. Den tematiseringen som gjøres av utfordringer underveis, er tematikk som er viktig på et generelt plan. Erfaringene vi har gjort oss, vil man kunne dra veksler på også i andre forskningsmessige sammenhenger. Vi har også undersøkt det som finnes av statistisk materiale som kan gi et kvantitativt bilde av hvordan elever med samisk bakgrunn beveger seg gjennom utdanningssystemet. Som det vil komme frem, gir ikke de kvantitative dataene mulighet for å kunne si noe på statistisk grunnlag om samisktalende elever innen videregående opplæring. I tråd med pilotstudiens intensjoner, har det skjedd dreininger under rekognoseringsarbeidet i forhold til den opprinnelige prosjektskissen. Hensikten har nettopp vært å tilpasse kartet til terrenget; utforme problemstillinger som er relevante i den lokale konteksten. Og vi har foreratt endringer som direkte resultat av erfaringer vi har gjort oss underveis. I dette notatet gjør vi det til mål å synliggjøre disse prosessene, for derved å videreføre den kunnskapen som dette utgjør. Av denne grunn er prosjektskissen som dannet utgangspunktet for pilotstudien, lagt ved som appendiks i kapittel 8. 5

8 1.1 FORSTUDIENS EMPIRISKE OG METODISKE GRUNNLAG Det viktigste empiriske grunnlaget for forstudien er et kort feltarbeid av utforskende karakter i Tysfjord kommune. Der har vi gjort intervjuer med personer i posisjoner som på ulike måter har kontakt med ungdom. I første utkast til dette notatet redegjorde vi for hvilke instanser dette dreide seg om. Vi ble imidlertid gjort oppmerksomme på at i et så lite og gjennomsiktig samfunn, var dette ensbetydende med å navngi de menneskene vi hadde snakket med, og tok derfor bort denne redegjørelsen. Studien forutsatte anonymisering. Vi har fått et relativt rikholdig datamateriale, som også gir ledetråder for å nærme seg disse videregående skolene i det prosjektet som planlegges. Samtidig må vi understreke at vårt materiale er knyttet til et begrenset antall informanter som innehar bestemte posisjoner. Det innebærer at de har sine erfaringer og opplevelser som de formidler ut fra den spesielle konteksten som intervjusituasjonen vi møttes i utgjorde. Det innebærer også at andre har erfaringer og opplevelser vi ikke har hatt mulighet til å få tilgang til i denne omgang. I utforming av hovedprosjektet vil naturlig nok samtaler med ungdommen selv og deres foreldre være sentrale. Et annet aspekt som påvirker vårt datagrunnlag er at vårt tema, innfallsvinkel og valg av sted for forstudien, er knyttet til forhold som har vært, og er til dels også nå, sensitive og ambivalente, kontroversielle og flertydige. En annen del av forstudien har vært å få en oversikt over hva som måtte finnes av statistisk materiale om samisktalende elevers frafall og bortvalg i videregående skole og antyde muligheter og begrensninger ved innhenting av nytt statistisk materiale. Forstudien har vært ment som en oppdagelsesferd, og vil presenteres som sådan. Formålet har vært en kartlegging med henblikk på å utvikle problemstillinger og belyse etiske utfordringer, noe som er en forutsetning for å kunne utforme god forskning. Poenget har vært å åpne opp et forskningsområde, ikke snevre inn. Et viktig stikkord har vært forankring. For det første skal ikke forskning tres ned over hodene på folk. Dersom hovedprosjektet skal kunne være gjennomførbart, ha legitimitet og være etisk forsvarlig, må de menneskene det angår, oppleve at de får være reelle medaktører, og at arbeidet er noe som kan komme alle til gode. Derfor ønsket vi å begynne en dialog med aktører i feltet, med henblikk på reell medvirkning allerede før hovedprosjektet blir designet. Forstudien har forsøkt å legge til rette for at kunnskapen til menneskene det berører, skal peke ut retningene vi bør gå videre. Deres erfaringskunnskap skal integreres i hovedprosjektets bærende strukturer. Forankring er også 6

9 viktig i forhold til de menneskene som skal inngå i forskningssamarbeid. Når hovedprosjektet skal designes, må de ulike partnerne få være med på å meisle ut prosjektet fra starten av. Det å ikke ha etnisk og sosial forankring i det samiske miljøet når man skal studere forhold som angår det samiske, er en utfordring som det har vært mye diskusjon rundt i fagmiljøer. Er det mulig for forskere som selv ikke har samisk bakgrunn å kunne få tilgang til miljøet og, ikke minst viktig, kunne få tilgang til informasjon og kunnskap om det samiske miljøet? Er det mulig å få tilgang til et innenfra-perspektiv når man kommer utenfra? Er det forskerens bakgrunn eller de faglige perspektivene og metodene som avgjør om man får tilgang til de sentrale arenaene og en forståelse av andres perspektiver, eller kanskje en kombinasjon? Ut fra en forståelse av at all produksjon av kunnskap er posisjonert, innebærer det at både en posisjon innenfor og utenfor det samiske miljøet vil påvirke hva som blir belyst og hva som blir tatt for gitt, bare på ulike måter. Et blikk utenfra vil kunne tematisere det som et innenfrablikk tar for gitt, og omvendt. Derfor vil det optimale være å kunne kombinere disse forskerposisjonene i et prosjekt. På den annen side er det ikke alltid klart hvor grensen mellom innenfor og utenfor går, slik Krogh beskriver (1996). Han sier det er kontekstavhengig hvorvidt vi er innenfor eller utenfor, fordi våre identiteter er sammensatte og vi er posisjonert i forhold til livshistorie, ferdigheter og sosiale aktiviteter. Derfor vil det være sosiale arenaer hvor den etniske grensen brytes, og hvor det ikke er klart hvem som er innenfor og hvem som er utenfor. Alder, kjønn, utdanningsnivå og bosted er faktorer som også kan bidra til å skape andre typer grenser eller endre dem. Slike spørsmål av etisk og forskningmessig karakter vil være sentrale å forholde seg til i utformingen av et hovedprosjekt. Et annet forhold knyttet til denne problematikken, gjelder forskningens legitimitet og forankring, noe som ble diskutert i forrige avsnitt, og dermed betydningen av å ha forankring innenfor de samiske miljøene som forskningen skal foregå innenfor. En annen utfordring som vi stod overfor, var at vår tematiske vinkling kunne oppfattes som en negativ fremstilling av det samiske. De reaksjonene vi fikk, kan knyttes til det Nystad (2003) sier om hennes egen motstand mot å rette søkelyset mot negative sider ved egen kultur som for henne er den samiske. Dette har å gjøre med maktforholdet mellom den norske majoritetskulturen i forhold til det samiske. Det samiske har i mange sammenhenger tidligere blitt fremstilt i negative termer i forhold til den etnisk norske konstruksjon av normalitet. Derfor kan forskning om samiske forhold lett fortolkes i en slik ramme. Som det vil komme frem, hadde vi ingen intensjon om å rette søkelyset mot negative aspekter ved samisk etnisk 7

10 identitet, men heller se de unges forhold til videregående opplæring i et videre perspektiv, slik Nystads undersøkelse om unge samiske menn gjør. Når man gjør studier i et lulesamisk kjerneområde har det ingen hensikt å anonymisere at det er Tysfjord man snakker om. Tysfjord er heller ingen stor kommune, og bosetningene rundt fjorden har sine egne spesifikke historier. Det betyr at det har heller ingen hensikt å anonymisere hvilke steder i Tysfjord det refereres til, for stedene vil uansett kunne gjenkjennes ut fra det som berettes. Noe av studiens formål har nettopp vært å synliggjøre ulike utfordringer på spesifikke steder, noe som ikke er forenlig med å anonymisere stedene. De enkelte informantene er imidlertid selvfølgelig anonymisert. Vi har også vært nøye med å innhente informantenes godkjennelse i forhold til hva vi bruker og hvordan vi bruker det i denne teksten, før notatet gikk i trykken. Samtidig vil vi også understreke at i de samtalene vi har hatt i feltet, har vi har snakket om generelle forhold, ikke spesifikke personer. Da vi snakket med folk i pilotstudien, var det i egenskap av deres faglige og jobbmessige kompetanse på området. De fleste fortalte imidlertid på eget initiativ om sin etniske tilhørighet, og kunne også formidle erfaringskunnskap knyttet til det å bo i kommunen, så vel som det å arbeide her. I den grad dette var noe folk gjorde rede for, og i den grad det har relevans i forhold til å forstå det som berettes, kommer vi til å videreføre den informasjonen her. Dette representerer en tilpasning i forhold til prosjektskissen, der informantenes etniske tilhørighet ikke var planlagt tematisert. Vi beveger oss nå tilbake i tid, til prosjektets bakgrunn og oppstart. Framstillingen er delvis kronologisk, delvis foregripende, for best mulig å vise hvordan våre refleksjoner henger uløselig sammen med empirien: 1.2 PROSJEKTETS FORHISTORIE HELSE I mai 2006 ble det arrangert en konferanse på Arran, som er det lulesamiske senteret på Drag i Tysfjord. Nordlandsforskning deltok på konferansen, både fordi konferansen var interessant i seg selv, og fordi vi lenge har hatt ønske om å fortsette et arbeid som allerede var påbegynt i og med etableringen av kurstilbud i samisk kulturforståelse ved Høgskolen i Bodø. Her utførte Nordlandsforskning en studie som tok for seg møtet mellom samiske brukere og kommunenes personell, og utfordringer knyttet til språk og religion, og behovet for samisk kompetanse hos tjenesteytere ble drøftet (Eide og Olsen 1999). På konferansen på Arran 8

11 mottok Nordlandsforskning en oppfordring om å rette søkelyset mot frafall fra og bortvalg av videregående utdanning i Tysfjord. Det ble uttrykt oppfatninger om at det er større grad av bortvalg blant ungdom med samisk bakgrunn i dette området, og at det var ønskelig at noen grep tak i dette forskningsmessig. Samtidig ble det også framhevet at man blant den samiske ungdommen på stedet finner mennesker som er særdeles skoleflinke. Dette er observasjoner som ble nevnt som interessante i forhold til utfordringer knyttet til bortvalg. Nordlandsforskning har arbeidet med problematikk knyttet til frafall fra og bortvalg av videregående utdannelse tidligere (Wiborg og Rønning 2005, Rønning, Karlsen og Wiborg 2005). I disse undersøkelsene har vi rettet søkelys mot frafall og bortvalg av videregående opplæring i Nordland og Troms. Undersøkelsene tok utgangspunkt i det statistiske materialet som finnes om frafall og bortvalg, i tillegg til en kvalitativ intervjuundersøkelse av et utvalg av rådgivere og koordinatorer for Oppfølgingstjenesten. Derfor var det interessant for Nordlandsforskning å gå videre med problemstillinger innen dette feltet. I samme tidsperiode var Nordlandsforskning invitert som deltaker på en idédugnad arrangert av Helse- og omsorgsdepartementet. Dette var et ledd i utviklingen av en nasjonal strategi mot sosial ulikhet innen helse. Et viktig poeng som ble signalisert, var at man ønsket forskning som tematiserer helse i kontekst. Altså, ikke et fokus på sykdom, men på forebyggende arbeid med søkelys mot forhold av betydning for helse utenfor helsesektoren. Dette er en måte å forstå helse på som ikke betrakter helse som en slags egenskap hos individet, men som forholdet mellom individet og dets sosiale omgivelser (Grund 1991:62). Tanken er at i et samfunn som fungerer optimalt, vil menneskene være friskere og gladere enn i et samfunn som ikke tar hensyn til individenes behov. Det psykiske aspektet ved helse lar seg ikke skille ut fra andre aspekter ved det levde liv. Psykisk helse har vi alle, og psykisk helsevern dreier seg om hvordan man best mulig kan ivareta helsen vår. Et helhetlig psykisk helsevern må omfatte den konteksten som helse knytter seg inn i, mekanismer og prosesser i samfunnet som kan virke sykdomsgenererende så vel som helsefremmende. Kontekstuell tilnærming er nødvendig for å kunne tenke forebyggende. Frafall fra og bortvalg av videregående utdanning er et eksempel på tematikk som er relevant i forhold til en kontekstuell måte å tenke helse på. Virkelig forebyggende tenkning må se på hvordan alle aspekter av et menneskes liv henger sammen. Det var et slikt bredt perspektiv vi antok da vi designet prosjektskissen. Prosjektskisser utformes ofte med henblikk på det publikum som finansieringskilden utgjør. Det er forskernes oppgave å synliggjøre prosjektets 9

12 relevans i forhold til de satsingsområdene og utlysingene man må forholde seg til. I dette tilfellet var det SANKS, Helse-Finnmark, som har et nasjonalt ansvar for å bidra til utviklingen av psykisk helsevern til den samiske befolkningen i Norge. Dette hadde naturlig nok implikasjoner for hvordan prosjektskissen ble utformet; vi måtte synliggjøre hvorfor frafall fra og bortvalg av videregående utdanning har relevans i forhold til psykisk helsevern. Det å synliggjøre hvordan frafall og bortvalg av videregående utdanning henger sammen med helse, skulle danne et bakteppe for det arbeidet vi skulle gå i gang med, et arbeid som har som siktemål å forstå frafall og bortvalg i kontekst. De forholdene vi har påpekt her, bidro til en tydeliggjøring av aspekter knyttet til psykisk helse i prosjektskissen. Forskningsmessig var dette et nyttig utgangspunkt. Det muliggjorde erfaringer og refleksjoner som igjen muliggjorde de viktige justeringene som var siktemålet med pilotstudien. En av disse erfaringene var at den plassen begrepet psykisk helse fikk i prosjektskissen, kunne være uheldig, noe som har ført til en endring av fokus i forhold til utforming av et mulig hovedprosjekt. I de kommende avsnittene vil vi gjøre rede for denne endringen, så vel som andre endringer. For å vise logikkens oppbygning må vi imidlertid si litt mer om vårt tematiske utgangpunkt. 1.3 UTVIKLINGEN AV PROBLEMSTILLINGER BEGYNNER Under Nordlandsforsknings tidligere studie om helsetjenester, kom en del av informantene våre inn på erfaringer fra barndommen. Disse fortellingene som i hovedsak ble berettet av den eldre generasjonen blant den samiske befolkningen, gjorde inntrykk på oss. Flere kunne fortelle om erfaringer fra skoletiden som hadde satt dype spor. Beretningene illustrerte hvordan erfaringer både springer ut av og får implikasjoner for resten av det levde liv på godt og vondt. Generelt vet vi at tiden i barne- og ungdomskolen en brytningsperiode der mange faktorer med betydning for menneskers helsemessige utvikling i vid forstand, som språk, kultur, identitet, kjønn, klasse, lokal kontekst og religion, fletter seg inn i hverandre, og utgjør en arena hvor etnisitet og eventuelle etniske konflikter kan spilles ut på ulike måter. Utdanning er blitt et fenomen som har velferdsmessige implikasjoner. Vi lever i et samfunn hvor den type kunnskap som kultiveres ved formell utdanning, ilegges større og større betydning. Videregående opplæring kan nesten sies å ha blitt en nødvendig forutsetning for å komme inn på arbeidsmarkedet, enten direkte eller via videre utdannelse. Samtidig har 10

13 deltakelse på arbeidsmarkedet implikasjoner langt utover det å motta lønn: Statistisk sett lever vi lenger og er friskere jo høyere utdanning og inntekt vi har. I det moderne samfunnet legges det stor vekt på å gjøre individuelle, frie valg i utforming av identitet og livsløp. Øian (1998) sier at dette gjør at man kan hevde at det er knyttet en form for moralsk plikt til å utnytte sin personlige potensialer i forhold til utdanning og arbeid. Dette har betydning for hvordan bortvalg av videregående opplæring kan bli tolket av ulike aktører i samfunnet. Uavhengig av en faktor som etnisitet, kan det ligge mye sår erfaring bak det som framstår som frafall og bortvalg av videregående opplæring. Dersom man ikke klarer å skaffe seg det utdanningsmessige grunnlaget for videre liv og deltagelse i arbeidsmarkedet, kan det gi en følelse av å komme til kort, og kan bidra til en varig negativ utvikling for personen, særlig hvis dette er koblet til en vanskelig sosial situasjon på skolen, mobbing osv. Erfaringene kan være vonde i seg selv og har betydning i forhold til utvikling av identitet og selvbilde. Videre legger det grunnen for nye erfaringer, i noe som kan bli en vond sirkel: Manglende gjennomføring av videregående opplæring vil ha implikasjoner for den jobb- og livssituasjon en person vil få. Dersom man ikke klarer å kvalifisere seg til arbeidslivet, kan man i verste fall havne som sosialhjelpsklient eller på uføretrygd (Wiborg og Rønning 2005)1. Men bildet er ikke entydig. Det er viktig å påpeke at manglende formell utdanning ikke er ensbetydende med marginalisering og sosiale problemer. Studier påpeker at det er regionale variasjoner når det gjelder unges muligheter til å få adgang til arbeidsmarkedet (Grøgaard m.fl. 1999, Heggen, Jørgensen og Paulgård 1999). Sosiale nettverk og evne og vilje til å arbeide, kan i noen sammenhenger være viktigere for å få arbeid enn formell utdanning. Når man tilnærmer seg utdanning og dens implikasjoner, har man å gjøre med faktorer av betydning for menneskers livssituasjon, og derved helsemessige forutsetninger. Fravær av lønnsarbeid er imidlertid ikke ensbetydende med meningsløshet, tap av selvfølelse og legitimitet, noe Øian (1998) påpeker i en studie av arbeidsfrie ungdommer i Oslo. Han beskriver likevel en utvikling i samfunnet der den sosiale og kulturelle opphøyelsen av lønnsarbeid har blitt selve forutsetningen for likhet og rettferdighet. 1 Fra et samfunnsmessig perspektiv er det ønskelig at flest mulig tilegner seg kompetanse og kunnskaper som gjør dem i stand til å fungere best mulig i samfunnet og få adgang til arbeidslivet. I denne sammenheng er manglende gjennomføring av videregående opplæring særlig problematisk for de elevene som ikke klarer å få tilstrekkelige kvalifikasjoner som gjør at de får adgang til arbeidslivet (Wiborg og Rønning 2005:8). 11

14 Manglende formell utdanning er altså ikke et problem i seg selv. Det er fordi vi lever i en bestemt type samfunn som stiller bestemte krav, at manglende formell utdanning kan bli et problem, og at myndighetene av den grunn har oppmerksomhet mot at flest mulig skal oppnå formell kompetanse. Vi lever i et samfunn med et utdanningssystem der visse typer kunnskap rangeres over andre typer kunnskaper, noe som derved produserer vinnings- så vel som tapserfaringer. En akkumulering av vinnings- eller tapserfaringer vil ha betydning for folks helsemessige utvikling. Skolen kan utgjøre en viktig del av den virkeligheten barn og unge vokser opp og utvikler sin identitet innen. Men hvilken betydning skoleerfaringene får, er ikke derved gitt. Som en av våre informanter uttrykte det: "I dette samfunnet her ser jeg noen som har potensial til ikke å lykkes, per definisjon av det å lykkes. Men de fleste klarer seg veldig bra. Og da er det jo noe annet i dette samfunnet som gjør at man kan ha et meningsfullt og godt liv likevel. Man har kanskje blant annet en sterk læstadiansk tilknytning. Jeg tror det er den tilbakemeldingen du får fra personer som betyr noe for deg, hvem de nå enn er, som er det avgjørende. Ikke tilbakemeldingene fra en skole du bryr deg lite om. Du har noen som gir deg støtte. Elever som er flinke, får masse støtte fra skolen, kjempepositiv feedback. Du rir på en bølge som du vil fortsette å være på. Og om du ikke rir på den bølgen, må du finne en annen bølge som tar vare på deg og synes du er OK. Jeg ser folk her omkring som ikke har begynt på videregående. Men noen klarer seg i livet, de får arbeid, familie, det ser ut som om de er lykkelige óg. En del finner seg også jobber, det fins jobber der du ikke trenger skolegang. Man har Livets Skole. Der blir man lært opp til mye. Jeg har undret meg over mang en gang, at her må det være mekanismer som er sterkere enn det jeg som skolemenneske kan se. Som gjør at man ikke "går under. Det er så rart det der, i teorien skulle du falle utenfor, men det er noe i dette samfunnet som trer i kraft når du ikke fullfører skolen... Det kan være familietilknytning, storfamilien, tette fellesskap, kanskje det er religion, eller kanskje noe helt annet." Denne informanten forteller altså om en form for sosiale ressurser i nærmiljøet som utgjør et alternativ for ungdom som ikke får bekreftelse fra skolesystemet. Det er noe annet der, noen signifikante andre, som kan gi den bekreftelsen ethvert menneske må ha for å leve et godt liv. Andre informanter bekrefter dette inntrykket, heriblant en informant som snakker om prestasjoner kontra relasjoner. I det samiske miljøet står relasjoner sterkt, du er den du er og 12

15 har din verdi ut fra slektstilhørighet, ikke ut fra hva du presterer, ble vi fortalt. Dette ble stilt opp som kontrast til det norske hvor det man gjør definerer hvem man er. Verdien av andre former for kunnskap, modning og læring enn den som kan oppnåes ved en formell skolegang, er noe som har blitt omtalt mange ganger under pilotstudien vår. Det moderne samfunnet omtales ofte som kunnskapssamfunnet. Begrepet synes å reflektere og skape en (mis)forståelse av at det ikke fantes kunnskap i det gamle samfunnet. Men kunnskap har alltid eksistert, i alle samfunn, til alle tider. Det er bare snakk om ulike former for kunnskap. Man snakker gjerne om elever som klarer seg godt i skolen som ressurssterke. Problemet med dette er at det synes å implisere at de som ikke får gode karakterer, ikke er ressurssterke. Hvilket ikke er riktig. Det å velge bort videregående utdanning, kan like mye være uttrykk for at man er ressurssterk som det å velge videregående utdanning. En ressurs er ikke noen konkret, målbar enhet, som noen har, og noen ikke har. Ressurs er et relativt begrep, og det er i bestemte sammenhenger at noe kan få framstå som en ressurs. Samme fenomen kan i en annen sammenheng framstå som en hemsko 2.. Ressurs er også et begrep som reflekterer en tolkning, som integrerer et helt verdisystem. Ingen begrep er nøytrale. Språket vi bruker, utvikles i en sosial sammenheng. Vi bærer med oss aspekter ved vår historie via språket. Ord som ved første øyekast virker nøytrale, er alt annet enn nøytrale når man tar dem nærmere i øyesyn. Ordene inkorporerer historien til den sosiale virkeligheten de har oppstått i og viderefører på de mest subtile måter fortolkninger, perspektiver og maktrelasjoner. Ord som synes å betegne svært konkrete ting eller konkrete egenskaper ved individ, kan dreie seg om alt annet enn individuelle egenskaper når man tar dem nærmere i øyesyn. Det er i forhold til noe at et fenomen kan være en ressurs. Hvilke forhold frambringer det som framstår som egenskaper, og, hvem verdsetter hva, når og hvorfor? Ved å navngi virkeligheten, som for eksempel ved å betegne noe som ressurser, har man presentert en fortolkning, og derved også skissert hvilke retninger man bør bevege seg videre i. Alternative fortolkninger kunne 2 Det å være mobil kan eksempelvis være en fordel i dagens samfunn, og kan derfor betraktes som en kapital. Men blant Romani-folket var det å være mobil noe som overmakten ikke anså som noen kapital og kunne til og med føre til at folk ble fratatt ungene sine. Mobilitet er i seg selv verken et pluss eller minus. Det er den sammenhengen den inngår i, som bestemmer om det er en ressurs. Og, ikke minst, det er et spørsmål om definisjonsmakt: det hjalp ikke de reisende at de betraktet mobilitet som noe positivt, når mennesker i maktposisjoner definerte det som noe negativt. 13

16 skissert helt andre retninger å gå. En mindre smal definisjon og verdsetting av kunnskap kunne for eksempel bidratt til å realisere et videre spekter av ressurser, og gitt rom for flere mennesker. At mennesker kan berette om egne tapserfaringer og erfaringer av avmakt er én sak, og må tas på alvor. Men å kalle noen tapere er å frakjenne medmennesker ressurser og verdighet. Videregående utdanning er på et generelt nivå i stor grad blitt en forutsetning for å komme inn i arbeidslivet, men det er regionale/lokale variasjoner. Står man utenfor arbeidslivet, har det velferdsmessige implikasjoner og kan skape en vanskelig livssituasjon for den som havner i denne situasjonen. Men man har også eksempler på at det i enkelte sammenhenger kan finnes alternative måter å utforme et meningsfullt og godt liv på. Bildet er komplekst. Samfunnet er ikke bare en ting hvor man enten står utenfor eller innenfor. Man kan være innenfor mange ulike sosiale sammenhenger på ulike måter. Av og til kan det å være med i en sammenheng bety at man blir ekskludert i en annen sammenheng, noe en av våre informanter kom inn på: Jeg tror ungdommen er utsatt for et utidig press fra for mange kanter. Rett og slett. Da kommer du inn på det med psykisk helse. Hvor tidlig de må oppleve å få en følelse av ikke å strekke til. Jeg leste noe her i høst, om hva som var kult og ikke, det er ikke kult i ungdomsmiljø å ha tid til å gjøre lekser. Når du har tid til å gjøre lekser, er du ikke attraktiv, du er ikke etterspurt, du er ikke den som blir bedt med ut, ikke den som er med på aktiviteter som gjør at du har det travelt. Så er det klart, så kommer du på skolen og har gjort leksene, og får stemplet at du er nerd. Men så skal de på høgskoler og universitet, og så er ballasten bare halvparten av det den skulle ha vært, fordi de har brukt så mye tid på å være kul Hvilken betydning det har å være innenfor eller utenfor i ulike sammenhenger, er ikke gitt. Betydningene kan kun komme fram ved å la erfaringsekspertene komme til orde de menneskene det gjelder. Individenes erfaringer vil også kunne endre seg over tid. For eksempel kan det å være en lykkelig del av den kule gjengen på ungdomsskolen, være spiren til senere fortvilelse over ikke å komme inn på det studiet man ønsker å gå på. Betydningen av videregående utdanning er altså reell, men relativ. Sammenhengene mellom videregående utdanning og helse er mange, komplekse, og alt annet enn entydige. Men de er der. I flerkulturelle områder kommer også faktorer knyttet til etnisitet inn i bildet, noe som gjør bildet enda mer komplekst. I Tysfjord mente man å observere en større grad av frafall og 14

17 bortvalg blant mennesker med samisk bakgrunn, samtidig som man finner mange mennesker med samisk bakgrunn i eliten hva angår det å være skoleflink og drive det langt i så henseende. Sammenhengen mellom samisk bakgrunn og videregående og høyere utdanning synes derfor å være sammensatt og flertydig. Den posisjonen som Arran har på Drag og den aktiviteten og engasjementet som folk som er knyttet direkte og indirekte til senteret, har utvist lokalt, er også med på å synliggjøre akademisk kompetanse: De siste årene har det vært opprettet en masse akademikerstillinger på Drag, takket være Arran (lulesamisk senter), som har sine ansatte, Sametinget og Høgskolen. I prosjektskissen stilte vi følgende spørsmål: Hva skjer egentlig i møtet mellom elever med samisk bakgrunn og videregående skole? I den grad etnisitet spiller en rolle for det tvetydige bildet man beretter om i Tysfjord i forhold til videregående utdanning, er det i alle fall sikkert at den etniske faktoren i seg selv verken gir utslag i den ene eller andre retningen. Etter hvert som pilotstudien skred fram, ble vi mer og mer opptatt av hvordan etnisitet kan komme til uttrykk på mange forskjellige måter. Et spørsmål vi etter hvert stilte oss var: Under hvilke omstendigheter får etnisitet være en ressurs, noe godt og styrkende for individet? Hvilke faktorer har betydning i denne sammenheng? 1.4 ORDVALGETS ETISKE ASPEKTER - FRA PSYKISK HELSE TIL RESSURS Hvilke ord man bruker er spesielt viktig når det gjelder sensitive temaer. Allerede da vi begynte å kontakte informantene våre, opplevde vi at den plasseringen som psykisk helse hadde fått i prosjektskissen, ikke var heldig. Riktignok hadde vi gjort vårt beste i forhold til å redegjøre for hva vi mente med psykisk helse, men det faktum at begrepet ble gjentatt så mange ganger i prosjektskissen, og sto i overskriften og kastet lys over resten av teksten, gjorde at det kunne oppfattes på en annen måte enn vi hadde ment. Å bruke noen former for individrettet psykologisk forklaringsmodell på et fenomen som bortvalg av videregående skole, ville vært verdiløst rent forskningsmessig. Derfor vil vi understreke at vi verken hadde eller har noen intensjoner om å forklare frafall fra og bortvalg av videregående utdanning med psykisk helse i noen som helst form. Utgangspunktet er simpelthen å forstå frafall og bortvalg i kontekst, motivert av en forståelse av at skoleerfaringer har implikasjoner for de liv folk får, på godt og vondt, og derved også i siste instans for helse i utvidet betydning. 15

18 Vi så altså at det å bruke uttrykket psykisk helse kunne duke for misforståelser og være potensielt stigmatiserende og villedende. Dette førte til at vi valgte å gjøre en helomvending. I første omgang resulterte det i en avgjørelse om å fjerne begrepet psykisk helse fra pilotstudiens tittel. Videre vier vi mye plass i dette notatet på å redegjøre for hva vi har ment, og formuleringer som psykisk helse er blitt tonet ned. I neste omgang vil vi i det arbeidet som planlegges, av forskningsmessige og etiske hensyn, legge begrepet psykisk helse bak oss. Man kan aldri helgardere seg mot misforståelser eller misbruk av de tekster man skriver. Hvordan tekster blir lest, fortolket og brukt er, utenfor vår kontroll. Men når man har så klare indikasjoner på at noe vil kunne misforståes, så har vi et ansvar. Forskningsbransjen er også velkjent med hva som kan skje dersom media kommer på banen. Skadene kan bli uopprettelige. Å sette begrepet psykisk helse i samme setning som samisk kunne også føre til ytterligere villedende assosiasjoner. Ikke å endre begrepsbruken ville vært uforsvarlig, både forskningsmessig og forskingsetisk. Det betyr imidlertid ikke at det vi skriver om, ikke har relevans for helse. På tilsvarende måte kan andre begreper, som eksempelvis frafall, fange oppmerksomheten på en negativ måte. Når vi velger å bruke betegnelsen bortvalg, er det for å få fram at vi har å gjøre med levende, tenkende mennesker som tar valg i livet sitt, ikke passivt bare faller fra. Både det å velge, og det å velge bort, kan tolkes som uttrykk for ressurser. Oppgaven vår som forskere er å forstå rasjonaliteten som ligger bak de ulike valgene. Der visse former for valg, visse former for ressurser, kunnskap og rasjonaliteter prises høyere enn andre, er dette i seg selv fenomen vi retter søkelys mot. Dernest sto vi overfor et annet potensielt problem: dersom bortvalg av videregående utdanning og samisk ble satt i samme setning, kunne dette føre til villedende assosiasjoner. Blant den samiske befolkningen finner man, på samme måte som blant etnisk norske, både valg av videregående utdanning så vel som bortvalg. Dette måtte tittelen vi valgte reflektere. Det første en av våre informanter påpekte var at: I dag finner du samer i alle yrker i Tysfjord og i Norge. Dette er ikke noen gruppe som dropper ut av skolen. De fleste finner seg vel til rette i det norske samfunn. Dette er viktig å få fram, så det ikke blir stigmatiserende. Det er heller ikke mulig å forstå det å velge bort videregående utdanning, uten samtidig å forstå det å velge videregående utdanning. Og valg, så vel som bortvalg, må forstås i den 16

19 spesifikke sosiale konteksten disse valgene tas innenfor. Dersom fokus i utgangspunktet kun rettes mot én etnisk gruppe, mister vi mulighetene til å utkrystallisere det mangfold av faktorer som potensielt kan ha betydning. For å kunne forstå den rollen en faktor som etnisitet spiller, må man se på både valg og bortvalg på et generelt plan. Det er nemlig ut fra konteksten at de ulike faktorer får betydning. Derfor valgte vi å bruke begrepet etnisitet i tittelen, fordi i områder med samisk befolkning finner man også etnisk norske. Det ville være uheldig og direkte feil om bortvalg ble knyttet til en eller annen spesifikk etnisk gruppe. Vi har alt påpekt at det er sammenhengen som et fenomen inngår i, som påvirker hvilken betydning det får. I Tysfjord så det ut som om faktorer knyttet til etnisitet i noen sammenhenger kunne være noe styrkende og godt for individet, en ressurs å dra veksler på. I andre sammenhenger kunne faktorer knyttet til etnisitet være mer uavklart, kanskje til og med vanskelig. Under vårt tentative feltarbeid ble vi imidlertid slått av en grunnleggende optimisme blant dem vi snakket med. Vi er naturligvis klar over at det som berettes under samtaler, bestandig vil være et utrykk for valg som er gjort, både i forhold til hva som sies, og på hvilken måte det sies og ikke minst, ut fra hvem man snakker til. Hva jeg forteller om meg selv i et jobbintervju er noe annet enn hva jeg ville fortalt om meg selv hos en eventuell psykolog. Under et jobbintervju vil impression management være viktig på en annen måte enn i forhold til psykologen. Dette dreier seg ikke om sannhet kontra usannhet, det er bare et uttrykk for at virkeligheten er mangefasettert; man vil aldri kunne dra fram alle aspekter ved den, og må alltid gjøre valg i forhold til det man opplever som relevant i den situasjonen det berettes i. Inntrykket vårt var like fullt at optimismen var uttrykk for noe mer omfattende enn bare et resultat av den konteksten samtalen foregikk i. Vi trekker naturligvis ikke noen endelige konklusjoner ut fra en så liten pilotstudie, men her var et mønster med klare ledetråder for videre utforsking. Informantene fortalte riktignok også om vanskelige forhold, noe vi ville forventet uansett hvor man hadde snakket om bortvalg av videregående utdanning. Men dette var forhold som konsekvent ble knyttet til en utvikling som man anså gikk i positiv retning. Vi ble fortalt om endringer som allerede hadde funnet sted, så vel som endringer som var forventet i framtiden, gjerne så nært opp i tid som neste generasjon voksne, dagens barn. Disse uttrykkene for optimisme vi kom i berøring med, er derfor noe vi ønsker å integrere i notatet. Å gjøre formuleringene i notatets tittel til noe positivt, kan bidra til å kaste lys over teksten på en måte som er i tråd med våre foreløpige observasjoner. Derfor valgte vi 17

20 formuleringen etnisitet som ressurs. Dette betyr ikke at problemer og utfordringer skal feies under teppet, verken i forhold til bortvalg av videregående utdanning, eller i forhold til konfliktlinjer knyttet til etnisitet. Men et blikk på faktorer som kan bidra til å gjøre etnisitet til noe godt og styrkende, vil også få fram faktorer som virker i motsatt retning. En type faktorer som vil ha implikasjoner på mange måter, ikke minst i forhold til menneskers helsemessige utvikling, på godt og vondt. 18

21 2. HISTORIENS BETYDNING BOLIGAKSJONENS IMPLIKASJONER Hvis dere skal forstå drop-out problematikken, må dere ha den historiske bakgrunnen! Dette understreker en av våre informanter i Tysfjord som selv har samisk bakgrunn. Betydningen av stedets historie understrekes hyppig når vi snakker med informantene våre, både i denne så vel som andre studier på stedet (Eide og Olsen 1999). Den historiske bakgrunnen på ethvert sted er en viktig del av den konteksten som hendelser i dag utspiller seg innen. Hendelser finner ikke sted i et vakuum, det som skjer i dag er en del av prosesser som strekker seg ut både i tid og rom. Vi har lagt vekt på å åpne opp for denne typen innsikt i de samtalene vi har hatt. I de følgende avsnittene vil vi legge frem historiske hendelser som informantene våre påpeker som viktige og relevante. Ettervirkninger av tidligere tiders politikk er noe man fremdeles finner i lokalsamfunnet, blant annet i form av erfaringer og fortellinger. Noe som ofte nevnes i den sammenhengen, er sentraliseringspolitikken og boligaksjonen på 70-tallet. Boligaksjonens intensjoner var for så vidt gode, slik intensjonen bak denne form for tiltak gjerne er: De så at den materielle standarden blant den samiske befolkningen lå mye lavere enn blant den øvrige befolkningen. Spesielt inne i fjordene. Fra politisk hold ønsket man å gjøre noe for å heve denne standarden. Det tiltaket som ble satt i gang, var imidlertid styrt av tidens forestillinger om sentralisering som saliggjørende middel, slik tiltak alltid vil være farget av den tidsånd de utformes innen. Videre så lå fokus på boligene, ikke det som er mellom boligene. De sosiale aspektene ved det som i dag betegnes som tvangsflytting, ble ikke tematisert. Folk fikk tilbud om bedre bolig 3, men betingelsen var at de flyttet fra fjordene der de bodde: Skulle du får gunstig Husbank- og annen finansiering, så var vilkåret at man skulle enten bosette seg på Kjøpsvik eller Drag. En stund var Fauske diskutert. Men det var Drag som ble hovednedslagsfeltet. Mange ville ikke ta imot boligaksjonen, de 3 Det bør også nevnes at ikke alle boligene som ble satt opp var av god kvalitet. Vi ble fortalt om ett tilfelle hvor en familie måtte gå vinteren i møte med et hus som hadde dører som ikke lot seg lukke igjen. Det var kjørt fyllmasse opp til huset så huset var blitt helt skjevt. Firmaet som bygde huset, var gått konkurs. Drømmen om en bedre bolig var blitt et mareritt. 19

22 opplevde at de ble stigmatisert, at det var en skam. Men mange tok jo imot. Tanken var for så vidt god; å heve standard på hus og heim. Men de glemte et viktig poeng: hva skjer når du samler folk én plass, uten inntektsmuligheter? De la jo ned gårdene deres, og deres næring. Hva skulle de gjøre? Der sviktet staten etter min mening. Der ble de gående arbeidsledig. Og jeg vil si det har relevans for det vi snakker om i dag [bortvalg av videregående utdanning]. Vi har en foreldregenerasjon som gikk arbeidsledig. Og så får du foreldrene i rollemønsteret for barna, det blir en ond sirkel. Ingen hadde tenkt på at disse menneskene trengte arbeid på det nye stedet de kom til. I praksis skapte boligaksjonen nesten en hel generasjon med arbeidsledige personer. Hvilket igjen medførte at en stor del av en generasjon med barn vokste opp med arbeidsledige foreldre på dette stedet. Boligaksjonen fikk utilsiktede konsekvenser, noe mange vi snakker med kan fortelle har forplantet seg i generasjoner: De elevene som ønsker å være hjemme, har ofte foreldre som heller ikke er i jobb. Kanskje begge foreldrene er hjemme, og kanskje deres foreldre igjen. De var kanskje tvangsflyttet fra fjordene. Så enkelt, så komplisert er det, at de ble tvangsflyttet, og så har de vært trygdemottakere, og så blir deres unger trygdemottakere, og så deres igjen.. I sosialtjenesten og barnevernet snakker de også om denne vonde sirkelen. De forteller at de har en policy der de legger lista lavt for å hjelpe disse gruppene. For eksempel kan ungdom komme i den situasjonen at de ikke får stipend eller har økonomiske midler til skolebøker. Når foreldrene er stønadsmottakere har de ikke muligheter til å hjelpe økonomisk. I slike tilfeller utøver de skjønn og gir drahjelp til husleie, skolebøker, med mer. De erfarer at dette er en viktig investering i forhold til å snu vonde sirkler, og beretter om at de også begynner å se resultater av arbeidet de gjør. Får man bare én generasjon på bena, så vil den vonde sirkelen være brutt, er budskapet de kommer med. Derfor arbeider de med ungdommen og legger lista lavt. Nå mener de å se en utvikling mot at flere og flere går ut i arbeidslivet, samtidig som de også arbeider med å få en del fra sosialstønad til trygd. Dette er ikke noe de ser på som et mål i seg selv, men de mener at trygd gir muligheten til et mer verdig liv enn å måtte stå på sosialstønad. 20

23 Det som er beskrevet som en vond sirkel i dette avsnittet, omhandler ikke etnisitet som sådan. Noen mennesker ble tvangsflyttet til et sted uten muligheter for arbeid, og dette har fått implikasjoner i generasjoner. Det ville skjedd uavhengig av etnisk tilhørighet. En annen sak er at de menneskene som bodde i fjordene, var samer. Det ble derfor deler av den samiske befolkningen som måtte betale prisen for sentraliseringspolitikken og boligaksjonen, noe som naturlig nok vil måtte spores i det bildet man ser i dag. Det bildet man ser i dag, omhandler imidlertid ikke bare en pris som må betales, men mennesker som har tatt i bruk et mangfold av ressurser for å håndtere en situasjon som må betegnes som et alvorlig overgrep. Denne ressursrikdommen må ikke folk frakjennes. Uten denne ressursrikdommen ville man ikke kunne erfart den indre drivkraften som vi fortelles om, man ville ikke sett de store endringene som dette har avstedkommet, ei heller ville den uttrykte optimismen og troen på videre utvikling i positiv retning vært eksisterende. 2.1 BUMENN OG SAMER Før vi går videre, må vi si litt om begrepet bumann. Begrepet har sin egen historie. Det er avledet av det å være bofast, og er i Tysfjordområdet brukt for å referere til mennesker som ikke er samiske. Lulesamene var nemlig i tidligere tider nomader og beveget seg fram og tilbake over grensa mellom Sverige og Norge. I dag finner man ikke de samme skillelinjene i levesett, men begrepene lever videre. Hvem som regner seg, eller regnes for, å være hva, er imidlertid ikke like klart. Vi blir fortalt av både samer og bumenn, at biologisk sett er det en langt større andel med samisk bakgrunn på stedet enn det som framkommer. Årsakene er mange og er knyttet til stedets historie, noe vi straks vil vende tilbake til. På stedet Drag, hvor en av Tysfjords grunnskoler er lokalisert, blir vi fortalt at kanskje 40-50% av Drags befolkning er samer: Vi har ingen tall å forholde oss til, men sånn cirka. Som sier at de er samer. Men om du ser biologisk på det er det nok en større andel. På Drag bor det også mange sjøsamer som ikke er samer. Man hadde i tidligere tider to grupper, lulesamene som var på svensk side om vinteren, og kysten om sommeren. Vi var et nomadefolk som brukte hele område. Sjøsamene ble fornorsket mye tidligere. De bodde i de samme områdene, hele Tysfjord, hele Nord-Norge, langs kysten. Da vi bosatte oss var det allerede sjøsamer her. Lulesamene livnærte seg av kombinasjonsnæringene, altså jakt og fiske, jordbruk og reindrift. De siste som drev reindrift her var på slutten av 60 21

24 tallet. Men i Dragsamfunnet, man sier gjerne at det bor med samer og bumenn her. I Kjøpsvik, hvor en annen av Tysfjords grunnskoler er lokalisert, blir vi fortalt at Kjøpsvik ikke er noe samisk område. Samtidig utdypes det nærmere hva som menes med det. Saken er nemlig ikke like klar som det kan se ut til ved første øyekast: En stor del av befolkningen har jo samisk bakgrunn i Tysfjord. Husk på at i 1701 var det én norsk familie i Tysfjord. Et stort flertall har samisk bakgrunn. Men mange i dag vil ikke vedstå seg det. Tror mange vil ikke se tilbake, vil ikke vite. Enten må de lyge, eller de får et problem om det stilles spørsmål om det. Tror det er forholdsvis uproblematisk i forhold til ungdommen. Men hadde dere snakket med de voksne, så ville det vært litt problemer. Det er utidig å spørre om noe sånt. I dag står det samiske veldig svakt i Kjøpsvik. Det samiske senteret er på Drag. På Hamarøy, der Knut Hamsun videregående skole er lokalisert, fortelles vi at det ikke eksisterer noe enhetlig samisk miljø, men at det bor noen samer her: Det er mange som ikke kaller seg samer, men som har sjøsamiske røtter, to, tre, fire generasjoner tilbake. Så vi har jo hatt en skifting av etnisitet underveis, folk som kaller seg norsk i dag. [] Folk har stor bevissthet om hvem de er og hvor de kommer fra. Mange vet at de har samiske røtter. Flere har kommet inn på hvor utbredt det samiske har vært i tidligere tider. Det blir påpekt at det er mange områder i Nordland med navn som har samisk opphav Nå snakker vi om Tysfjord, Hamarøy og Ballangen, men før i gamle dager var samene veldig utbredt. Det var samer i Lofoten, i Vesterålen og Skjerstad, Beiarn, Saltdal. Det er noen som arbeider med det der å se sine røtter. Men man må jobbe knallhardt. Jeg har en venn som har prøvd å finne ut om han er same, men han har ikke fått det til! Han har jobbet i årevis, men har ikke greid det. At noen kan jobbe i årevis med å finne ut hvorvidt forfedrene var samiske, men ikke finne ut av det, kan indikere en marginalisering av det samiske som har vært så sterk at sporene kan være slettet til og med for en som aktivt forsøker å finne dem. Men det faktum at en slik søken etter egen bakgrunn faktisk forekommer, forteller også om utvikling og endring 22

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø De 10 største samiske bykommunene Registrert i valgmant allet 2009 Øknin g 1989-2009 (%) De 10 største samiske distriktskommner Registrert

Detaljer

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Tre scenarier Outsourcing av barndommen Skolen tar ansvar for læring i skolefag og foreldrene

Detaljer

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter PEDAGOGISK verktøy FOR LIKESTILLING 97 Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Tiltak for voksne; personale, lærere og foreldre Mål

Detaljer

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Prosjekt: Barnehagens arbeid for inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i profesjonsperspektiv

Detaljer

Nøkkelen til en god oppgave En kort innføring i akademisk skriving og analyse

Nøkkelen til en god oppgave En kort innføring i akademisk skriving og analyse Nøkkelen til en god oppgave En kort innføring i akademisk skriving og analyse Til skriveseminar i regi av STiV 19.januar 2012 FoU-leder Lars Julius Halvorsen Hva kjennetegner akademisk skriving Viktige

Detaljer

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema?

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Ida Holth Mathiesen Hurtigruta 09.11.2010 1 Evaluering av skolens rådgivning Sosialpedagogisk rådgiving, Yrkes- og utdanningsrådgiving og Oppfølgingstjenesten Fullføres

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller 6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller mer, og 2/3 av disse er kvinner Phd- prosjektet gjelder

Detaljer

Hva er jentesnakk metoden? Noen viktige momenter for å kunne lykkes med jentesnakk grupper. Ved Rønnaug Sørensen

Hva er jentesnakk metoden? Noen viktige momenter for å kunne lykkes med jentesnakk grupper. Ved Rønnaug Sørensen Hva er jentesnakk metoden? Noen viktige momenter for å kunne lykkes med jentesnakk grupper. Ved Rønnaug Sørensen Positivt/negativt Presentasjon øvelsen Sitt sammen to og to og gjør denne øvelsen Endringsarbeid

Detaljer

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/ Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)

Detaljer

Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1

Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Høring Handlingsplan for habilitering av barn og unge Høringsfrist: 3.6.2009 Høringsinnspill sendes: ble@helsedir.no Navn på høringsinstans: Unge funksjonshemmede

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Ungdoms utdannings- og yrkesvalg

Ungdoms utdannings- og yrkesvalg Ungdoms utdannings- og yrkesvalg Et lite blikk på ulike innfallsvinkler og resultater Alf Thynes, Fylkesmannen i Nordland Utgangspunkt Nasjonal kartlegging av unges utdannings- og yrkesvalg, Senter for

Detaljer

NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014

NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014 Forskningsbasert evaluering av rådgivingstjenesten i hele grunnopplæringen i Møre og Romsdal, Sør- Trøndelag og Nord-Trøndelag NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014 Bemanning Trond Buland, NTNU, prosjektleder

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Identitetsguide. Nydalen vgs. 2016/17

Identitetsguide. Nydalen vgs. 2016/17 Identitetsguide Nydalen vgs. 2016/17 Sammen for elevene! Nydalen vgs. er en sammensatt og spennende skole med et sterkt fokus på mangfold. Vi har fem ulike avdelinger der alle elevene våre har forskjellig

Detaljer

I S C E N E S AT T R A M M E. E S T E T I S K E I N N B L I K K : F O RT E L L I N G E N, R O L L E N E O G K U LT U R E N

I S C E N E S AT T R A M M E. E S T E T I S K E I N N B L I K K : F O RT E L L I N G E N, R O L L E N E O G K U LT U R E N OPPSUMMERENDE REFLEKSJONER I S C E N E S AT T R A M M E. E S T E T I S K E I N N B L I K K : F O RT E L L I N G E N, R O L L E N E O G K U LT U R E N Tomas Colbengtson FORTRELLINGENS KRAFT K Á T J Á Den

Detaljer

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen En undersøkelse av hva jenter med utviklingshemming lærer om tema seksualitet og kjønn i grunnskolen. Litteratur og Metode Kompetansemålene

Detaljer

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE UTDANNINGSVALG, 1. Læreplan for utdanningsvalg Formål: Utdanningsvalg (UV) skal bidra til å skape sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 SOS1120 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Samfunnsvitenskapelig metode Introduksjon (Ringdal kap. 1, 3 og 4) Samfunnsvitenskapelig metode Forskningsspørsmål

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Halden videregående skole

Halden videregående skole 1 Fraværsoppfølging Stort fravær fører til at elever går glipp av opplæring og samhandling med medelever, og i neste omgang vil lærerne mangle grunnlag for å sette karakter i fag. Resultatet vil bli at

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Utarbeidet av PPT/OT og Karriere Asker og Bærum november 2007

Utarbeidet av PPT/OT og Karriere Asker og Bærum november 2007 Utarbeidet av PPT/OT og Karriere Asker og Bærum november 2007 Opplæringslovens 8.2 sier at -.. Kvar elev skal vere knytt til ein lærar (kontaktlærar) som har særleg ansvar for dei praktiske, administrative

Detaljer

Hvordan sikre en helhetlig veiledningstjeneste i fylket? NORDPLUS-konferansen 2013

Hvordan sikre en helhetlig veiledningstjeneste i fylket? NORDPLUS-konferansen 2013 Hvordan sikre en helhetlig veiledningstjeneste i fylket? NORDPLUS-konferansen 2013 Rica Saga Hotell, 23.05.2013, Geir Syvertsen, Østfold fylkeskommune 1 Mitt innlegg 2 Bakgrunnen OECD rapport og politiske

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Oppgave. (ingen overskrift enda). 23.04.04.

Oppgave. (ingen overskrift enda). 23.04.04. Oppgave. (ingen overskrift enda). 23.04.04. Innholdsfortegnelse: Innledning Oppsummering. Problemstilling Metode og prosess. Egen gruppeprosess. Presentasjon av bedriftene Teori: Data: Drøfting. Metarefleksjon.

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

12/10 2006. Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning

12/10 2006. Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning Ungdom og sosial inklusjon 12/10 2006 Tone Fløtten Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning Regjeringen vil arbeide for å forebygge sosial utstøting som har sammenheng med fattigdomsproblemer.

Detaljer

Vi takker for muligheten til å utdype noen momenter i prosjektet EtiPP, ut fra de oppfølgingsspørsmålene Utdanningsforbundet stiller.

Vi takker for muligheten til å utdype noen momenter i prosjektet EtiPP, ut fra de oppfølgingsspørsmålene Utdanningsforbundet stiller. Notat Til: Utdanningsforbundet Fra: Forskergruppen EtiPP Ad: Utdypende spørsmål i forbindelse med søknad om følgeforskningsprosjekt Dato: 22. Nov 2013 Vi takker for muligheten til å utdype noen momenter

Detaljer

HØRING: Ny del II til Læreplanverket for Kunnskapsløftet - utkast til Prinsipper for opplæringen

HØRING: Ny del II til Læreplanverket for Kunnskapsløftet - utkast til Prinsipper for opplæringen Ávjovárgeaidnu 50 N-9730 KARASJOK Det kongelige kunnskapsdepartement Telefåvnnå +47 78 47 40 00 Postboks 8119 Dep Telefáksa +47 78 47 40 90 samediggi@samediggi.no 0032 OSLO www.samediggi.no NO 974 760

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Nasjonal oppvekstkonferanse 2014

Nasjonal oppvekstkonferanse 2014 Barn- og unges i arktiske strøks psykiske helse - hvordan står det til her? Nasjonal oppvekstkonferanse 2014 Siv Kvernmo Det helsevitenskapelige fakultet Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Stephen Dobson, Hanne Mikalsen, Kari Nes SAMMENDRAG AV EVALUERINGSRAPPORT Høgskolen i Hedmark er engasjert av Redd Barna

Detaljer

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen 9. februar 2004 Forelesningen Metode innenfor samfunnsvitenskap og humaniora: Vi studerer en fortolket verden: oppfatninger, verdier, normer - vanskelig å oppnå objektiv kunnskap Metodisk bevissthet: Forstå

Detaljer

I kapittel 3.3, som inneholder rammeplanen for faget, foreslås det en rekke mindre endringer. Her kommenterer vi dem i tur og orden.

I kapittel 3.3, som inneholder rammeplanen for faget, foreslås det en rekke mindre endringer. Her kommenterer vi dem i tur og orden. Til Det kongelige Kunnskapsdepartement Høring forslag til endring av allmennlærerutdanningens rammeplan og førskolelærerutdanningens rammeplan for faget Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap Med

Detaljer

Kapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge

Kapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge Kapittel13 Dokumentasjonssenterets holdningsbarometer 2007 Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge HOLDNINGSBAROMETER «291 Hvor tilgjengelig er samfunnet for funksjonshemmede?» Det er en utbredt oppfatning

Detaljer

Tilpasset opplæring tilpasset hvem? Hva vet vi om tilpasset opplæring i norsk skole

Tilpasset opplæring tilpasset hvem? Hva vet vi om tilpasset opplæring i norsk skole Tilpasset opplæring tilpasset hvem? Hva vet vi om tilpasset opplæring i norsk skole Kristin Børte, PhD og Lotta Johansson, PhD Forskere ved Kunnskapssenter for utdanning Faglig råd for PP-tjenestens konferanse

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011)

Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011) Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011) Tillit en overordnet dimensjon Kommunikative ferdigheter, både individuelt og i gruppe Konflikthåndtering Synlig voksenledelse Relasjonsbygging Indikator for positiv

Detaljer

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09 Paradokser i tilpasset opplæring Thomas Nordahl 26.10.09 FoU-prosjektet - tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Hensikten har vært å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om forholdet mellom den pedagogiske

Detaljer

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror KRISTIN OUDMAYER Du er viktigere enn du tror HUMANIST FORLAG 2014 HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2091-2 (epub) ISBN: 978-82-82820-8-51

Detaljer

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13 Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte 06.11.13 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Andel på trygde- og stønadsordninger (24 år i 2007) Fullført vgo Ikke fullført vgo Uføretrygd 0,1

Detaljer

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 Vår saksbehandler: Frode Nyhamn Direkte tlf: 23 30 13 07 E-post: fny@udir.no Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 SRY-møte8-2011 Dato: 29.11.2011 Sted: Utdanningsdirektoratet, konferanseavdelingen, møterom

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Av Elin Lerum Boasson OADM 3090 studentene skal skrive oppgaver som har interesse for folk tilknyttet organisasjonene det skrives om. Målet er at studentene

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

KVALITATIVE METODER I

KVALITATIVE METODER I KVALITATIVE METODER I Gentikow, Barbara 2005: Hvordan utforsker man medieerfaringer? Kvalitativ metode. Revidert utgave. Kristiansand: IJ-forlaget Grønmo, Sigmund 2004: Samfunnsvitenskapelige metoder,

Detaljer

Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006).

Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006). Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006). Etnisitet og kultur Majoritet og minoritet oss og de andre

Detaljer

Kjære unge dialektforskere,

Kjære unge dialektforskere, Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men

Detaljer

DEN EUROPEISKE PAKTEN OM REGIONS- ELLER MINORITETSSPRÅK SJETTE PERIODISKE RAPPORT

DEN EUROPEISKE PAKTEN OM REGIONS- ELLER MINORITETSSPRÅK SJETTE PERIODISKE RAPPORT DEN EUROPEISKE PAKTEN OM REGIONS- ELLER MINORITETSSPRÅK SJETTE PERIODISKE RAPPORT NORGE Kommentarer fra Kvenlandsforbundet den 3. april 2014 Notat av Bjørnar Seppola Vi har følgende kommentarer til det

Detaljer

Skolen må styrkes som integreringsarena

Skolen må styrkes som integreringsarena Skolen må styrkes som integreringsarena www.venstre.no Skolen er vår viktigste integreringsarena, og i et stadig mer flerkulturelt samfunn er det helt avgjørende med en skole som skaper en felles forankring

Detaljer

konsekvenser for miljøterapien

konsekvenser for miljøterapien Natt og dag - konsekvenser for miljøterapien Den 5. konferansen om tvang i psykisk helsevern, 2012 Reidun Norvoll, Senter for medisinsk etikk, UiO reidun.norvoll@medisin.uio.no Navn på studien Som natt

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Høringssvar Bråten barnehage

Høringssvar Bråten barnehage Høringssvar Bråten barnehage Bråten barnehage Sa er en privat foreldreeid barnehage hjemmehørende i Oslo. Barnehagen har 4 avdelinger med totalt 64 barn fra 1-6 år. Generelt Forslaget til ny rammeplan

Detaljer

Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere?

Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere? Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere? Prof. em. Sidsel Lied Landskonferansen for studie- og praksisledere Hamar 11.mai 2016 To viktige presiseringer 1. Når lærerstudenter

Detaljer

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen TØI-rapport 913/2007 Forfattere: Agathe Backer-Grøndahl, Astrid Amundsen, Aslak Fyhri og Pål Ulleberg Oslo 2007, 77 sider Sammendrag: Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen Bakgrunn og formål

Detaljer

Oppsummering av dagen

Oppsummering av dagen 1 Oppsummering av dagen Hovedbudskapet som har kommet fram gjennom denne konferansen, er at fag- og yrkesopplæringen i Norge er et veletablert og i hovedsak velfungerende system Noen (av mange) styrker

Detaljer

Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012

Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012 Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012 Hva kjennetegner en god eksamensbesvarelse? Svarer på det oppgaveteksten spør etter (god avgrensning og tolkning av oppgaven) God struktur på besvarelsen

Detaljer

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage?

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Vi gir barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens fellesliv ved at

Detaljer

Læreplan i fordypning i norsk

Læreplan i fordypning i norsk Læreplan i fordypning i norsk Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/nor6-01 Formål Fordypning i norsk bygger på det samme faglige grunnlaget og de samme danningsmålsetningene som norskfaget og

Detaljer

14-åringer. Trenger kjærlighet men vil ikke gjøre seg svak. Liker musikk

14-åringer. Trenger kjærlighet men vil ikke gjøre seg svak. Liker musikk - 14-åringer Trenger kjærlighet men vil ikke gjøre seg svak. Liker å være sammen med venner Tenker at en må være sterk Kan gjøre ting spontant for å få det bedre. Kan innse ting som ikke var lurt etterpå.

Detaljer

Hensikten med studien:

Hensikten med studien: Elevenes første møte med multiplikasjon på småskoletrinnet En sosiokulturell tilnærming til appropriering av multiplikasjon i klasserommet Odd Tore Kaufmann Hensikten med studien:. er å gi teoretiske og

Detaljer

Allmenndel - Oppgave 2

Allmenndel - Oppgave 2 Allmenndel - Oppgave 2 Gjør rede for kvalitativ og kvantitativ metode, med vekt på hvordan disse metodene brukes innen samfunnsvitenskapene. Sammenlign deretter disse to metodene med det som kalles metodologisk

Detaljer

Fravær pa Horten viderega ende skole

Fravær pa Horten viderega ende skole Fravær pa Horten viderega ende skole Horten videregående skole har hatt problemer med høyt fravær og frafall blant sine elever. Når vi skulle velge oppgave, synes vi det kunne være spennende å finne ut

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Forskningskunnskap om familieråd

Forskningskunnskap om familieråd Forskningskunnskap om familieråd Oslo, 2. november 2015 Øivin Christiansen, RKBU Vest, Uni Research Helse Kunnskapsstatus om familieråd Oppdragsgiver: Barne-ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) Forsking

Detaljer

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

NOTAT NR. 2-2011 UDDANNELSE FOR DE MANGE. Av Lars Olsen. Omtale

NOTAT NR. 2-2011 UDDANNELSE FOR DE MANGE. Av Lars Olsen. Omtale NOTAT NR. 2-2011 UDDANNELSE FOR DE MANGE Av Lars Olsen. Omtale 2 NOTAT NR 2-2011 RAPPORT NR. X 2011 Omtale av Uddannelse for de mange av Lars Olsen (Gyldendal DK 2011). Skrevet av Julie Lødrup Kr. Augusts

Detaljer

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12 Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling 14.02.12 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Utfordringer i utdanningssystemet Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale

Detaljer

Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk

Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Avdeling for læreplan 2 Vår dato: 05.12.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for

Detaljer

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 PLANLEGGINGSARBEID Vurdringsskala Bestått meget godt Bestått Ikke bestått Vurderingskriterier Mål Kandidaten

Detaljer

What designers know. Rune Simensen, 04hbmeda Designhistorie og designteori Høgskolen i Gjøvik, våren 2006

What designers know. Rune Simensen, 04hbmeda Designhistorie og designteori Høgskolen i Gjøvik, våren 2006 Rune Simensen, 04hbmeda Designhistorie og designteori Høgskolen i Gjøvik, våren 2006 Innledning Oppgaven omfatter: skriv et fortellende resymé av Bryan Lawsons bok What Designers Know Oxford England :

Detaljer

Ellen Hofsø. Til Sara. ungdomsroman

Ellen Hofsø. Til Sara. ungdomsroman Til Sara Ellen Hofsø Til Sara ungdomsroman Davvi Girji 2007 Det må ikke kopieres fra denne boka utover det som er tillatt etter bestemmelsene i «Lov om opphavsrett til åndsverk», «Lov om rett til fotografi»

Detaljer

Kulturell reproduksjon eller endring?

Kulturell reproduksjon eller endring? 1 Kulturell reproduksjon eller endring? Etterkommernes tilpasninger mellom arbeid og familie Marjan Nadim Mangfoldskonferansen, Trondheim, 28.oktober 2014 Vanlige forklaringer på innvandrerkvinners (manglende)

Detaljer

Til Kunnskapsdepartementet 13. januar Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

Til Kunnskapsdepartementet 13. januar Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Til Kunnskapsdepartementet 13. januar 2017 HØRING Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver NAFO mener at forslaget til ny rammeplan ivaretar sentrale prinsipper fra tidligere rammeplaner på en god

Detaljer

Digital karriereveiledning i praksis: Utdanning.no og ne4veiledning. Raymond Karlsen og Eirik Øvernes

Digital karriereveiledning i praksis: Utdanning.no og ne4veiledning. Raymond Karlsen og Eirik Øvernes Digital karriereveiledning i praksis: Utdanning.no og ne4veiledning Raymond Karlsen og Eirik Øvernes 5500 350 70 Utdanninger Utdanning s- beskrivels er Artikler og støtteinformasjo n 850 550 550 Læresteder

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Når samarbeidet blir vanskelig

Når samarbeidet blir vanskelig Når samarbeidet blir vanskelig For de fleste foreldre oppfattes samarbeidet med skolen som både godt og uproblematisk. Foreldre med et godt forhold til skolen, som samtidig opplever hverdagen til eget

Detaljer

«Og så er det våre elever»

«Og så er det våre elever» «Og så er det våre elever» Prosjektet Hand i hand (Eksplorativ studie i to kommuner, en i Sogn og Fjordane og en valgt blant 420 kommuner i Norge) Kirsten Johansen Horrigmo Universitetet i Agder Grunnsyn

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Erfaringer og tiltak fra OT/PPT

Erfaringer og tiltak fra OT/PPT Hvordan kan vi forstå mestring av skolehverdagen i lys av psykisk helse? Erfaringer og tiltak fra OT/PPT Ved Laila Caradoon og Hanne Kvam Rådgiversamling i Bergen, 6. november 2012. Erfaringer fra videregående

Detaljer

Læreren Eleven Læreren og fellesskapet

Læreren Eleven Læreren og fellesskapet VEDLEGG: I Organisering av Læringsutbyttebeskrivelser (LUBer) Dybde forståelse Dybde Pedagogikk og elevkunnskap: GLU/NGLU/NGLUSS 5-10 (PEL 501, 502 og 503) - studieåret 2015-2016 forståelse DIDAKTIKK DIDAKTIKK

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 15/3596-1 Dato: 22.05.2015. INNSTILLING TIL: Bystyrekomiteen for helse, sosial og omsorg/bystyret

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 15/3596-1 Dato: 22.05.2015. INNSTILLING TIL: Bystyrekomiteen for helse, sosial og omsorg/bystyret DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 15/3596-1 Dato: 22.05.2015 LEVEKÅRSPLAN FOR DRAMMEN KOMMUNE (2016-2019) ::: Sett inn innstillingen under denne linja INNSTILLING

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer