Kildebruk bruk av «andres stemmer» hvorfor er det så vanskelig?

Transkript

1 Kildebruk bruk av «andres stemmer» hvorfor er det så vanskelig? Ingrid Stock Institutt for språk og litteratur, NTNU Trondheim Akademisk skriving og dialogisk rettleiing i høgare utdanning Konferanse Bergen november 2016

2 Oversikt Bakgrunn Kort om mitt ph.d.-prosjekt Noen foreløpige resultater Implikasjoner Hva kan vi gjøre for å øke forståelsen av kildebruk? 2

3 Bakgrunn I litteraturen og nettsider mye fokus på tekniske sider (lett «å fikse») på plagiat «unngå plagiat» «akademisk redelighet» «krav» studentens «plikt» å sette seg inn i Men: hva handler kildebruk egentlig om? 3

4 Akademisk skriving Kilder/ andres stemmer Egen stemme 4

5 Hvor kommer «egne» ord fra? «One s own discourse is gradually and slowly wrought out of others words that have been acknowledged and assimilated, and the boundaries between the two are at first scarcely perceptible.» (Bakhtin, 1981, s. 345)

6 Analyse av intertekstualitet Tekst som et ledd i en kommunikasjonskjede (Bakhtin, 2005) Manifest intertekstualitet (Fairclough, 1992) Hvordan undersøke intertekstualitet (Bazerman, 2004) Hva brukes andres tekster til? Materiale: 8 bacheloroppgaver fra engelsk (5 Cultural Studies, 3 Literature) 8 bacheloroppgaver fra medievitenskap (3 av disse fra medieviter i praksis) 6

7 Foreløpige funn Cultural Studies kilder først og fremst brukt for å presentere/redegjøre for historiske begivenheter Literature større variasjon kilder brukt for flere formål Medievitenskap kilder brukt for mange forskjellige formål likheter med vitenskapelig artikkel 7

8 Engelsk (Cultural Studies) Hva brukes kilder til? Redegjøre for/beskrive historiske hendelser Presentere tolkning av historiske hendelser Støtte/dokumentere påstand Vise relevans for egen studie Oppsummere 8

9 Beskrive historiske hendelser On the 10. of May 1940 Hitler unleashed the Wehrmacht on France. On the very same day, Churchill was became Chamberlains successor as Prime minister 8. 9

10 Vise relevans for egen studie These emotions and behaviors will in turn affect the behavior people of the nation, and affect the outcome of the war 7. This is why it is important to understand how Churchill s speeches affected British morale 10

11 Engelsk (Literature) Hva brukes kilder til? Introdusere tema Presentere materialet som undersøkes Beskrive konteksten av verket som undersøkes Begrunne valg/presentere grunnlag for analysen Dokumentere funn Kommentere og tolke funn Argumentere for egen tolkning Oppsummere/vise relevans 11

12 Begrunne valg/legge grunnlag for analysen Time-shift is an interesting narrative device because, as David Lodge comments, through time-shift, narrative avoids (75). This effect of time-shift is evident in both novels, albeit in different ways. 12

13 Kommentere og tolke funn This is perhaps a good thing, because as Glaz states; literature should be enjoyed, which would be virtually impossible if (108). 13

14 Argumentere for egen tolkning According to Adam Glaz, the story is narrated from a thirdperson point of view [sitat]. While Glaz is correct I argue that this is a first-person narrative [presenterer et utdrag fra materialet]. Although the narrator refers to the protagonist in the third person, this is still a first person narrative; the narrator is internal to the story and refers to himself as I and to the protagonist as we. 14

15 Medievitenskap Hva brukes kilder til? Introdusere tema Skape bakgrunn Skape interesse Forklare et begrep/et fenomen Presentere tidligere forskning Presentere og begrunne egen tilnærming Faglige begreper, teoretiske forståelser Metodisk fremgangsmåte Sette ulike teoretiske perspektiver opp mot hverandre Dokumentere funn Diskutere resultater Sammenligne egne funn med resultater fra andre studier Tolke og diskutere funn ved hjelp av tidligere presentert teori og begreper Sammenligne hvordan ulike teoretiske perspektiver hadde tolket funn på ulike måter Vise implikasjoner /relevansen av funn Oppsummere 15

16 Introdusere tema (skape bakgrunn) Bruk av mobilteknologi til helsefremmende atferd blir stadig mer vanlig. Internett har allerede blitt benyttet til slike formål i lang tid (Wangberg et al. 2009), [ ]. Apples APP Store ble først lansert i 2008 (Arringtion 2008), og [ ]. I 2015 hadde hele 85 % av befolkningen i Norge smarttelefon og 75 % hadde nettbrett (SSB 2016), og dermed tilgang på helseapper. 16

17 Presentere tidligere forskning Forskningslitteraturen innenfor emnet strekker seg bredt, Blant annet har det blitt gjort innholdsanalyser av applikasjoner rettet mot HIV (Muessig et al. 2013), bipolar lidelse (Nicholas et al. 2015), og seksualitet og reproduksjon (Lupton 2014), for unges seksuelle helse (Lim et al. 2012) for a stoppe røyking (Whittaker et al. 2016; Choi, Noh og Park 2014). 17

18 Diskutere resultater Som jeg nevnte, har disse funksjonene både fordelaktige og mer tvilsomme sider. Flere studier har vist at atferden disse appene oppfordrer til, faktisk fører til betydelig vektnedgang (Wadden et al. 2005; Steinberg et al. 2013), og i min gjennomgang av de ulike appene har jeg sett flere apper vise til suksesshistorier... Likevel er det ingen garanti... Dette er et aspekt ved appene som Rettberg (2014:7475) ogsa kritiserer. Hun trekker frem 18

19 Hva kan være grunner for forskjellene? Ulike fag forskningstradisjoner måter å skape kunnskap på Ulike rammebetingelser Organisasjon av emnet Antall studiepoeng Tidspunkt Ulike sjanger? Lengre «oppgave» vs eget prosjekt Ulike selvforståelser? 19

20 Forståelse av kildebruk «Dokumentasjon» av egen lesing av pensum ELLER Deltakelse i en pågående samtale? (Nygaard, 2008) 20

21 Hva kan vi gjøre? Gjøre kildebruk mer transparent Lese og analysere vitenskapelige artikler Skape bevissthet og forståelse av «forskning» og «kunnskap» Gi studentene i større grad muligheter til utforskende/ undersøkende skriving (Bean, 2011) Skape muligheter for deltakelse og ekte kommunikasjon 21

22 Hva kan vi gjøre? «develop a stronger sense of their legitimate voice and contribution» (Cameron et al., 2009) 22

23 Samarbeid Samarbeid mellom forskere, faglærere, skrivesentre og biblioteker Skrivenatt Skrivesnakk Kunnskapskaffe Kartlegge problemer/utfordringer Skape arenaer for snakk om skriving for både studenter og faglærer på tvers av fag Tilby kurs, nettsider 23

24 Referanser Bakhtin, M. (2005). Spørsmålet om talegenrane (R. Slaatelid, overs.). Oslo: Pensumtjeneste. Bazerman, C. (2004). Intertextuality: How texts rely on other texts. In C. Bazerman & P. Prior (red.). What writing does and how it does it. An introduction to analyzing texts and textual practices (s.83-96). Mahwah, New Jersey: Lawrence Erlbaum Associates. Bean, J. C. (2011). Engaging Ideas: The Professor's Guide to Integrating Writing, Critical Thinking, and Active Learning in the Classroom (2nd ed.). Chichester: Wiley. Cameron, J., Nairn, K., & Higgins, J. (2009). Demystifying academic writing: Reflections on emotions, know-how and academic identity. Journal of Geography in Higher Education, 33(2), Fairclough, N. (1992). Discourse and social change. Cambridge: Polity Press. Nygaard, L.P. (2008). Writing for Scholars. A Practical Guide to Making Sense and Being Heard. Oslo: Universitetsforlaget. Stock, I. & Eik-Nes, N. L. (2016, in press). Voice features in academic texts A review of empirical studies. Journal of English for Academic Purposes, 24