5.3.3 Barnehage Barne- og familieenheten Kultur og idrett Integrering Helse og omsorg

Transkript

1

2 1

3 Innhold 1.0 Innledning Budsjettforslagets strategiske prioriteringer Tiltak Sammenheng med kommunens øvrige planverk Kommunens rammebetingelser Folkehelse Befolkningsutvikling Prognose folketall Rentenivået Statsbudsjettet Pensjonsutgifter Fellesområder Budsjett fellesområder Fellesinntekter Skatt og rammetilskudd Kraftinntekter Øvrig eiendomsskatt Andre inntekter Korrigert resultatgrad Gjeld, renter og avdrag Interkommunalt samarbeid Selvkost Tilskudd kirkelig fellesråd Driftsområder Budsjett resultatenheter Ressursbruk Utvikling årsverk Sykefravær Vikarbruk Kompetanseutvikling Rekruttering Oppvekst og kultur Budsjettramme og tiltak Skole

4 5.3.3 Barnehage Barne- og familieenheten Kultur og idrett Integrering Helse og omsorg Budsjettramme og tiltak Samhandlingsreformen Brukerkontoret Bemanningsplanlegging Institusjon Hjemmetjenesten Helse Miljø og habilitering Fauske Storkjøkken NAV Plan og kommunalteknisk tjenester Budsjettramme og tiltak Plan og utvikling VVA Eiendomsforvaltning Rådmannens stab Politisk virksomhet Investeringer Ordinære investeringer Om investeringsprosjektene Driftsbelastning investeringer Investeringer i VA-området Egenkapitaltilskudd KLP Husbankens videreformidlingslån Likviditet, fond og finansforvaltning Likviditet Disposisjonsfond og ubundne investeringsfond Finansforvaltning Andre områder FAUNA KF Fauske Eiendomsforvaltning KF Næringsfondet

5 VEDLEGG Vedlegg 1 - Hovedoversikt drift Vedlegg 2 - Budsjettskjema 1A Vedlegg 4 - Budsjettskjema 2A Vedlegg 5 - Budsjettskjema 2B Vedlegg 6 - Hovedoversikt investeringer Vedlegg 7 - Budsjett Fauna KF Vedlegg 8 - Budsjett Fauske Eiendom KF

6 1.0 Innledning Budsjett 2014 er et stramt budsjett som inneholder flere nødvendige driftstilpasninger for å få budsjettet i balanse. Tidligere års resultat og prognosen for 2013 viser at driftsnivået er for høyt. Pensjonsutgiftene øker betydelig. De frie inntektene kompenserer ikke for den betydelige økning på pensjonsutgiften, slik at for første gang budsjetteres det med et positivt premieavvik for å kunne håndtere denne økningen. I budsjettet for 2014 har rådmannen ikke funnet plass til avsetninger for å styrke egenkapitalen til Fauske kommune, samtidig er det mest av de frie fondsreservene brukt opp. Dette betyr at handlefriheten og muligheten til å håndterer uforutsette utgifter forsvinner. Fauske kommune har betydelige kraftinntekter som benyttes i budsjettet, men siden det er lave kraftpriser gir dette mindre inntekter. Salget av konsesjonskraft på ett års kontrakt er gjennomført til en akseptabel pris, men nedgangen i utbytte og eiendomsskatt på kraftverkene gir en reduksjon i kraftinntektene samlet. Siden 2012 er kraftinntektene redusert med 11%. Planperioden har en ambisiøs investeringsplan. Omfanget av investeringene vil øke kapitalkostnadene frem mot Budsjettforslagets strategiske prioriteringer Rådmannen vil i 2014 arbeide videre med de 3 strategiske innretningene som kommunestyret har fattet vedtak om; helse- og omsorgsplanen, eiendomsforvaltning og etablering av ny skolestruktur. Dette skal på sikt gi en betydelig kostnadsreduksjon. Samtidig vil rådmannen sammen med øvrige ledere fortsette det viktige arbeidet med å etablere driften på et stabilt nivå innenfor tildelte budsjettrammer. På lang sikt skal kostnadsnivået reduseres gjennom følgende tiltak; Eiendomsforetaket (Fauske Eiendom KF); o Avhende bygninger og redusere antall kvadratmeter areal som vi eier o Gjennom økt vedlikehold redusere driftskostnader (oppvarming og renhold) o Gjennom å samle kontorer i egne eide areal redusere bruken av innleide lokaliteter o Som del av endringer i skolestrukturen følge opp med endringer innen barnehagestrukturen o Forventet innsparing 3-5 mill. kroner fom

7 Ny skolestruktur; o Redusere antall klasser o Total innsparing i 2016: 4,4 mill. kroner Ny helse-og omsorgsplan; o Redusere antall institusjonsplasser o Øke hjemmesykepleiens kapasitet o Total innsparing institusjon; 9 mill. kroner fom 2016 o Utgiftsøkning hjemmetjenesten; ca 4 mill. kroner fom Næringsaktivitet; rådmannen ønsker å styrke Fauna KF ytterligere og dermed øke kapasiteten innenfor næringsutvikling. Rådmannen vil komme tilbake til formannskapet med forslag til ytterligere tiltak innen dette området. 2. Bredbånd til Valnesfjord. Rådmannen foreslår at det bevilges 2 mill. kroner til utbygging av bredbånd i Valnesfjord. Dette av 2 grunner; a. Det pågår pt en kartlegging i Valnesfjord over husstander med behov/ønske om bredbåndstilknytning. Denne kartleggingen vil være klar til 2014 og da bør Fauske kommune allerede nå overfor fylkeskommune, kommersielle aktører og ikke minst befolkningen signalisere at Fauske kommune har ambisjoner om en større fremtidig satsning i Valnesfjord. Dette vil understøtte de positive planer som Nærmiljøutvalget har om større bosetting i området samt ikke minst understøtte Bolyst-prosjektet. b. Det andre forholdet som gjør seg gjeldende er forslaget om omlegging av tilskuddsmodellen (fra fylkeskommune til Post-og teletilsynet) samt definisjonen av 2 mb som tilstrekkelig kapasitet for en husholdning mht bredbånd. Etter rådmannens mening vil dette forslaget ikke være tilstrekkelig offensivt for å få utbygd lokalsamfunn i en kommune. Derfor bør Fauske kommune gå offensivt ut med en egenandel for å signalisere vår aktive holdning. 3. Brukerkontor flyttes organisatorisk fra rådmannens stab til kommunalsjef helse-og omsorg. Det er nødvendig med en nærmere koordinering mellom Brukerkontoret og utøvende ledd (helse og omsorg). Dermed får vi en tettere dialog mellom de som skal utføre tjenesten og de som fatter vedtak om tildeling av tjenester. Et fortsatt viktig element i Brukerkontorets virke skal være deres faglige selvstendighet mht tildeling av tjenester basert på lov og forskrifter 4. Rådmannen foreslår å starte tilsettingsprosess i løpet av 1 kvartal 2014 for ny rektor til sentrumsskolen. Dette slik at ny rektor kan være på plass fom høsten Gjennom dette ønsker rådmannen å styrke prosessen ved etablering av skolen særskilt i forhold til de ansatte, den pedagogiske plattform og alle praktiske forhold knyttet til etablering av en ny skole. Rektoren vil inngå i prosjekt «Ny skolestruktur» og organisatorisk tilhøre rådmannens stab. 5. Allaktivtetshus. Det arbeides videre med to forhold i 2014; grunnboring i sentrum samt oppstart av arbeidet med reguleringsplan. I tillegg må det arbeides videre med 6

8 organisasjonsform og finansiering av både investering og drift. 6. Tiltak eiendomsskatt a. Det utarbeides og vedtas nye vedtekter gjeldende fom Her foreslår rådmannen en prinsipiell og praktisk endring fra nåværende ordning med skattenemnd til en ordning med sakkyndig nemnd. Gjennom en ordning med sakkyndig nemnd vil nemnden i fremtiden selv slippe å dra ut på befaring/takst/besiktigelse og heller kunne leie inn sakkyndige til å foreta besiktigelse/takst. b. Egen sak ang verdsettelsesprinsipp for boliger, tomter og fritidseiendommer. Som kjent er reglene for verdsettelse endret slik at kommunen gis adgang til å nytte statlige likningsopplysninger for boliger. Rådmannen tilrår at Fauske kommune foreløpig nytter ordningen med selv å taksere boliger, tomter og fritidseiendommer. Rådmannen mener at en slik fremgangsmåte foreløpig er å foretrekke foran å bruke likningsverdi. c. Utvide eiendomsskatt til å gjelde hele kommunen. Rådmannen foreslår i budsjett for 2014 at kommunestyret fatter vedtak om å utvide eiendomsskatten til å gjelde hele kommunen. Rådmannen gjør dette for å få på plass det forvaltningsmessige grunnlaget som gir rett til å foreta en takst/besiktigelse av samtlige boliger, fritidseiendommer/hytter i kommunen. Rådmannen understreker at kommunestyret må fatte et eget vedtak om utskrivning av eiendomsskatt før skatten blir pålagt den enkelte innbygger. Dette kan tidligst gjennomføres for budsjettåret Etablering av Pedagogisk Psykologisk tjenester i Fauske kommune. Kommunestyret har sagt opp avtalen om den interkommunale ppt ordningen og kommunen trer ut av ordningen mv 1. august Rådmannen vil starte et arbeide for å få på plass ordningen i god tid til 1 august som er den avtalt dato for å iverksette ny ordning. 7

9 1.2 Tiltak 2014 I budsjettet for 2014 foreslår rådmannen ulike tiltak tilsvarende netto reduksjon på 9,6 mill. kroner i Det tilsvarer en driftstilpasning på -1,9%, og en reduksjon på ca 25 årsverk. Flere tiltak har en begrenset effekt i 2014, men full effekt fra Videre er det også forslag på flere tiltak mot slutten av planperioden. Tabell 1 Oversikt sum tiltak pr samhandlingsområde (i kroner) Tiltaksoversikt Sum oppvekst og kultur Sum helse og omsorg Sum plan og kom.tekn (eiendomsforv) Sum øvrige Totalt Endringer av driftsrammen -1,9 % -3,2 % -5,2 % -5,9 % Tabell 2 Tiltaksoversikt samhandlingsområde oppvekst og kultur (i kroner) Tiltak Skoler 40 - Endring av funksjonstillegg Endring i leirskoletilbud Reduksjon i stillinger/lærertetthet Reduksjon fornying IKT Bruk av opparbeidet fond PPT salten Reduksjon PPT Reduksjon skolebøker Stanse satsning på Newtonrom Reduksjon spesialundervisning Økte utgifter skoleskyss Barnehager 41 - Nedleggelse av 1 småbarnsavdeling Vestmyra Reduksjon i bemanning Sulitjelma barnehage 20% Reduksjon i lisensutgifter Barne- og familieenheten 42 - Reduksjon pedagogisk tjeneste (åpen barnehage) Reduksjon advokat Redusere barnevernstiltak Kultur 44 - Legge ned Valnesfjord bibliotek Legge ned Valnesfjord ungdomsklubb Redusere kulturtilskudd Felles 49 - Ikke spesifisert driftstilpasning Sum tiltak oppvekst og kultur

10 Tabell 3 Tiltaksoversikt samhandlingsområde helse og omsorg (i kroner) Tiltak Institusjon 52 - Avdelingssykepleier Effekt ny turnusmodell på avd ACD Fase ut dobbelt rom Justere ned antall institusjonsplasser Mat Medikamenter Paviljong 9 omgjøres til institusjon Vaskeritjenester Vikar ved ferie Vikar ved sykdom Hjemmetjenesten 53 - Endring av driftsform pav Tilføring av ressursser hj.tj iht vedtak Etablering av øyeblikkelig hjelp Kjøkkendrift 54 - Styrking av Kjøkken Helse 55 - Endret tilbud Solhøgda Reduksjon Kommunal driftstilskudd Private leger Reduksjon av stillinger rus og psykiatri Økning av inntekter ulike tilskudd Økning av hjelpepersonell valnesfj. legesenter Miljø- og habiliteringstjenesten 56 - Effekt av Torggt NAV 57 - Reduksjon KVP første kvartal Felles 59 - Ikke spesifisert driftstilpasning Sum tiltak helse og omsorg Tabell 4 Tiltaksoversikt områdene eiendomsforvaltning og øvrige (i kroner) Eiendomsforvaltning/øvrige Rådmannens stab 20 - Reduksjon midler til organisasjonsutvikling Tilpasse midler til folkehelse Eiendomsforvaltning 32 - Tilførsel av vedlikeholdsmidler (iht kvm.pris) Forventninger til redusert ekstern husleie Sum øvrige Alle tiltakene og konsekvensene er beskrevet og vurdert i del 5 i budsjettkommentarene. 9

11 2.0 Sammenheng med kommunens øvrige planverk Utgangspunktet for rådmannens arbeid med budsjett 2014 og økonomiplan har blant annet vært følgende: Økonomiplanen for Kommunestyrets budsjettvedtak 2013, med endringer/nye vedtak gjort i løpet av 2013 Kommuneøkonomiproposisjonen Budsjettkonferanse oktober 2013 Forslag til statsbudsjett for 2014 Budsjettprosessen 2014 i enhetene Kommuneplan langsiktig del Fauske kommune har vedtatt ny kommuneplan, strategisk del for I planen fremkommer følgende visjon og strategiske utfordringer som kommunen kontinuerlig skal ha oppmerksomheten rettet mot. Visjon Fauske mot år 2025 Fauske folkehelsekommunen der alle trives Overordnet mål Fauske 2025 Fram mot år 2025 skal vi sammen videreutvikle Fauske, Valnesfjord og Sulitjelma til samfunn der det er: god folkehelse vekst i næringslivet vekst i folketall gode tjenester Gjennomføringen av handlingsdelen av samfunnsplanen er i stor grad avhengig av de økonomiske rammebetingelsene. Perspektivmeldingen beskriver de økonomiske rammebetingelsene for perioden til samfunnsplanen. Kommunestyret vil da kunne aktivt forholde seg til fremtidige utfordringer. For en sunn drift er det viktig at driften er tilpasset inntektsgrunnlaget. Inntektene til kommunen består primært av skatt og rammeoverføringer fra staten. Dette er regulert av statlige føringer og fordelingsmodeller. Av andre betydelige inntektskilder, har kommunen inntekter fra kraft og eiendomsskatt. Gjennomførte analyser av fremtidige inntekter i perspektivmeldingen viser at Fauske kommune ikke kommer til å få tilstrekkelig med inntekter til å opprettholde dagens driftsnivå. Regnskapsresultat de senere år viser også at driften er for høy. Driftsnivå må tilpasses gjennom varige tiltak i enhetene for å tilpasses fremtidige inntekter og investeringsnivå. 10

12 3.0 Kommunens rammebetingelser 3.1 Folkehelse Lov om folkehelsearbeid trådte i kraft 1. januar Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid, derfor er «Helse i alt vi gjør» et gjennomgående prinsipp. Barn, unge og foreldre er det området som har vært viet mest oppmerksomhet de siste årene. Grunnlaget for arbeidet er knyttet til tre prosjekter som ledes av en felles styringsgruppe med underliggende arbeidsgrupper. Folkehelserådgiver er leder av styringsgruppen og følger alle tre prosjekter nært. Prosjekt: Ny samhandlingsplan for oppvekstfeltet Prosjekt: Foreldrestøtte Prosjekt; Modellkommune De tre prosjektene er fundamenter i utviklingen av et felles samhandlingsområde innen oppvekst, det handler om felles faglig forståelse, organisatorisk utvikling og kvalitetsutvikling. Et av målene i folkehelsesatsningen er at alle barnehager og skoler skal være helsefremmende, det vil si at barnehage og skole skal fremme trivsel, egenutvikling, sosial atferd og sunn livsførsel og arbeide systematisk og kunnskapsbasert. Fauske kommunes utviklingsarbeid med ny skolestruktur skal forme enhetlig innhold i den helsefremmende skole. I dag er det ingen annen felles forståelse for hva en helsefremmende skole skal inneholde, enn at det handler om psykososialt arbeid, rus, ernæring, fysisk aktivitet, undervisning, skole/hjem samarbeid. Arbeidet skjer i nær dialog med folkehelseavdelingen i Nordland fylke. Både arbeidet med nye Vestmyra skolesenter og Sjunkhatten folkehøyskole legger opp til at kommunen skal være en foregangskommune nasjonalt innen folkehelse. Visjon for Vestmyra er å bygge noe som vekker internasjonal interesse, og får barna i aktivitet. Systematisk arbeid med foreldrestøtte slik Fauske kommune har lagt til rette for de siste 3 årene er ikke beskrevet fra andre deler av landet. Det arbeides med å legge til rette for forskning på foreldrestøtte i samarbeid med Aktiv Ung ved Valnesfjord helsesportsenter, Universitet i Nordland og Nordlandsykehuset. Kultur og frivillig sektor er en betydelig aktør i folkehelsearbeidet og arbeider systematisk med ulike type tiltak rettet mot barn/unge, voksne og eldre. Det er et nært samarbeid med Fauna om tilrettelegging og skilting av stier i sentrum, Valnesfjord og Sulitjelma og det skal arbeides med plan for sykkelnetteverk. Folkehelseuke ble avholdt første gang i 2013, og vil være en årlig aktivitet i kommunen, et samarbeid med kommune, frivillige, næringsliv m.m. Folkehelseutvalget skal revidere arbeidet med folkehelse og komme med forslag til ny plan Planen skal ta utgangspunkt i kommunens folkehelseprofil. 11

13 3.2 Befolkningsutvikling Alle befolkningstall er hentet fra SSB (statistisk sentral byrå). Utviklingen i befolkningssammensetningen i perioden viser en klar trend. Aldersgruppen 67 år eller eldre øker, mens øvrige grupper viser en nedgang. For gruppen 67 år og eldre har økningen vært størst fra 2010, øvrige grupper har en mer ujevn endring over tid. Konsekvensen av denne utviklingen bør gjenspeiles i utviklingen av tjenestetilbudet til de ulike gruppene. Tabell 5 Befolkningsutvikling år år år år eller eldre Sum Tabell 6 Endringer i befolkning pr. år år år år år eller eldre Sum Prognose folketall SSB s befolkningsprognose har ulike alternativer i forhold til fruktbarhet, levealder, innenlands flytting og netto innvandring. Det vil være betydelige forskjeller i befolkningsveksten fremover, da det har vært en sentralisering av befolkning over lang tid. Det skyldes det innenlandske flyttemønsteret, hvor strømmen først og fremst går til storbyområdene. I den videre betraktningen er hovedalternativet lagt til grunn også kalt Middels-modellen. Denne er også benyttet i perspektivmeldingen. I prognosene forventes det en svak vekst i innbyggertallet totalt i Fauske kommune. Det forventes også at utviklingen i alderssammensetning vil fortsette, noe som primært innebærer flere eldre innbyggere. Tabell 7 Prognose befolkning pr. år Antall innbyggere Løpende endring Endring fra Utviklingen for de tre befolkningsgruppene som mottar de største ytelsene av kommunale tjenester. Befolkningsgruppen 0-5 år er stabil i hele perioden, mens gruppen 6-15 år har en 12

14 svak nedgang frem mot For tjenestetilbudet innebærer det at Fauske kommune har nødvending kapasitet, men at en optimalisering av tilbudet bør gjennomføres for å sikre kvalitet og god økonomi. Når det gjelder befolkningsgruppen over 67 år er den økende i hele perioden. Det innebærer at tjenestetilbudet til denne gruppen vil øke, og det vil være helt avgjørende for en bærekraftig økonomi at dette gjennomføres med god planlegging. Figur 1 Forventet befolkningsutvikling aktuelle aldersgrupper i Fauske kommune Utviklingen for befolkningsgruppen år er nedadgående. Denne gruppen mottar mindre kommunale ytelser, men det er denne gruppen som betaler skatt. Fauske kommune har lav skatteinngang i dag, og med denne befolkningsutviklingen vil den sannsynligvis ikke øke. Figur 2 Forventet befolkningsutvikling for aldersgruppen år i Fauske kommune I tillegg til skatteinngangen, er befolkningsutviklingen og dens sammensetning den viktigste forutsetningen for beregning av fremtidige rammeoverføringer fra staten. Overføringen forutsetter en tilpasning av tjenestetilbudet i tråd med endringer i befolkningen. 13

15 3.4 Rentenivået Hovedpunkter i et nasjonal økonomisk perspektiv: Sterkere konsumvekst Beskjeden vekst i sysselsettingen Fortsatt høy oljepris Beskjeden inflasjon Ved estimering av kommunenes lånerente for de kommende 3-4 årene er det selvsagt mange usikkerhetsfaktorer. Det er likevel tre hovedelementer som kan pekes ut; Norges Banks styringsrente, risikopåslaget i pengemarkedet og bankenes utlånsmarginer. Norges Banks foliorente/ styringsrente danner rentegulvet i det norske markedet. Styringsrenten er innrettet mot å påvirke inflasjonen slik at denne tar seg tilbake til det langsiktige målet på 2,5 prosent. I en årrekke har inflasjonen ligget godt under dette nivået, og det har vært vanskelig å bevege den oppover pga importert lav inflasjon. Samtidig er det en målsetting å unngå finansielle ubalanser så vel som store svingninger i produksjon og sysselsetting. Kronekursen er derved også blant faktorene som spiller inn ved fastsettelsen. Internasjonale styringsrenter har ligget svært lavt i lang tid, og Den europeiske sentralbanken (ESB) satte sin styringsrente videre ned fra 0,75 til 0,5 prosent i mai i år. Andre sentralbanker holder sin rente nærmere null, deriblant også den amerikanske sentralbanken. Norges Bank holdt sin styringsrente uendret på 1,5 prosent på rentemøtet i juni. Veksten i norsk økonomi har i følge pengepolitiske rapport 2/13 vært noe lavere enn tidligere anslått, og bedriftene (Norges Banks regionale nettverk) nedjusterte sine forventninger til veksten fremover. I tillegg bidrar den svake utviklingen hos de viktigste handelspartnerne til å holde eksportrettet virksomhet nede. Fortsatt høy aktivitet i oljesektoren og byggenæringen bidrar på sin side til å holde veksten i norsk økonomi oppe. Foruten styringsrenten betyr utviklingen av risikopåslaget i pengemarkedet mye. Risikopåslaget har i mange land ligget høyt over «normalen» i årene etter finanskrisen, men har nå kommet ned igjen. I det norske markedet er påslaget nå nede på 0,20-0,30 rentepunkter (Styringsrente 1,50 prosent / 3 mnd nibor 1,73 prosent). Norges Bank forventer 0,30-nivået vil holde seg inntil videre. For å anslå kommunesektorens lånerente må det tas hensyn til kredittpåslaget til bankene. Påslaget på nibor varierer fra bank til bank. Det er realistisk å beregne et påslag for de første årene på 0,40 prosentpoeng for langsiktige lån. Tabell 8 Forventet renteutvikling År Norges Bank SSB Markedet Markedet (FRA-basert) (KBNs ett-årig fastrente ,8 2 1,85 1, ,3 2,7 2,23 2, ,8 3,3 2,65 2, Ikke oppgitt Ikke oppgitt 3,14 3,27 14

16 For å anslå kommunesektorens lånerente må det tas hensyn til kredittpåslaget til bankene (marginen). Påslaget på nibor varierer fra bank til bank. Det er realistisk å beregne et påslag på 0,40 prosentpoeng for langsiktige lån. Tabell 9 - Renteanslag i økonomiplanperioden År Renteanslag inkl. 0,4 i margin ,4 % ,8 % ,3 % ,8 % 3.5 Statsbudsjettet 2014 Utover realveksten i frie inntekter legger regjeringen til rette for en særskilt styrking innenfor flere kommunale tjenesteområder i Det foreslås økte bevilgninger blant annet til følgende formål: reell reduksjon i maksimal foreldrebetaling i barnehage opptrapping mot to årlige barnehageopptak etablering av valgfag for 10. trinn i ungdomsskolen skatteplikt på avfallstjenester rentekompensasjonsordningene for skole- og svømmeanlegg og kirkebygg utbygging av det kommunale barnevernet tiltak mot barnefattigdom investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser Kommunaldepartementet varsler at det blir en «forsiktig» innstramming i ordningen med toppfinansiering av ressurskrevende helse- og sosialtjenester. Dette betyr at kommunene må ta en større del av regningen som er beregnet til 215 millioner kroner. Pris og lønnsvekst i kommunesektoren (deflator) er uendret fra RNB 2013 og anslås til 3 %. Herav er lønnsveksten anslått til 3,5 %. Pensjonspremiene har vokst sterkt de siste årene som en følge av lønnsutviklingen og lav rente. I tillegg øker pensjonspremiene som følge av Finanstilsynets krav til oppkapitalisering av pensjonsfondene pga økt levealder. Økningen i kommunesektorens pensjonskostnader ut over det som dekkes av deflator anslås til ca 1 3/4 mrd. kroner. De økte pensjonskostnadene må dekkes av de frie inntektene. 3.6 Pensjonsutgifter De reelle utgiftene til de kommunale pensjonsordningene er blitt en uforutsigbar og vanskelig håndterbar post i norske kommuners budsjetter. Innbetalingene til KLP har variert svært mye, spesielt de fire siste årene. Kommunene får som kjent ikke kompensert de reelle utgiftene, men må i stedet forholde seg til et system med såkalte premieavvik som fører til at regnskapsresultatene «pyntes», mens likviditeten svekkes tilsvarende inntektsført premieavvik. 15

17 Tabell 10 - Premieinnbetalinger til KLP (i mill kr) Innbetalt premie KLP 21,9 26,4 29,9 37,7 33,6 37,1 36,3 54,5 43,5 62,8 Pensjonsordningene i kommunesektoren har blitt vesentlig dyrere de siste årene. Prognosen fra KLP for 2014 viser en økning i premien for Fauske kommune fra 43,5 mill. kr. i 2013 til 64,8 mill. kr. i Ut fra tidligere erfaringer med prognoser fra KLP, tror Rådmannen at denne prognosen er noe høy. Prognosen endres til 62,8 mill. kroner, noe som gir en økning på 19,3 mill. kroner eller 44 %. Hovedforklaringene er sterk lønnsvekst og lav rente. Det lave rentenivået var grunnlaget for Finanstilsynets reduksjon i den garanterte avkastningen i Dette økte sparekravet og dermed premienivået med om lag 12 prosent. I tillegg har Finanstilsynet stilt krav om at pensjonsordningene må ta høyde for økt levealder. Innføring av økt levealder i beregningsforutsetningene vil øke nivået på løpende premier fra I tillegg stiller Finanstilsynet krav om at pensjonsavsetningene må oppkapitaliseres, for å sikre at allerede opptjente rettigheter har forsikringsmessig dekning for økt levealder. Så lenge oppreserveringen pågår, vil premieinnbetalingene ligge høyere enn i en normalsituasjon. Figur 3 - Utvikling premieinnbetalinger KLP (i mill kr) Mer om premieavvik og amortisering Premieavvik er definert som differansen mellom innbetalt pensjonspremie til pensjonskassene og en beregnet pensjonskostnad fastsatt ut fra kriterier fastsatt av Kommunal og regional-departementet. Hvis betalt pensjonspremie overstiger pensjonskostnaden får vi et positivt premieavvik, som inntektsføres i sin helhet det året det oppstår. Dette akkumulerte premieavviket skal imidlertid kostnadsføres med like deler over 15 år. (Over 10 år for 16

18 premieavvik som oppstår fra og med 2011.) For 2013 ble resultatet et negativt netto premieavvik på 1,2 mill. kr. Rådmannen har tidligere år ikke tatt premieavviket inn i budsjettet. Målet har vært at kommunens drift ikke pyntes med denne inntekten, men at det i stedet foretas en budsjettregulering på slutten av året der hele beløpet settes av til reguleringsfond premieavvik, noe som krever at driften går i minimum balanse. Dette har ikke skjedd på flere år, slik at en har opparbeidet seg et beregnet akkumulert positivt premieavvik på 58,3 mill. kroner i Dette må kostnadsføres i regnskapet, såkalt amortisering. Prognosen for 2014 tilsier som tabell 7 viser et positivt netto avvik på 14,4 mill. kroner, dette med bakgrunn i en kraftig økning i den betalbare premien til KLP. I praksis betyr dette at for å unngå å påvirke driften må det finnes dekning for dette beløpet på toppen av de reduksjoner som må gjennomføres for å få øvrig drift i balanse. Slik rådmannen vurderer situasjonen blir dette vanskelig å håndtere i årets budsjett. Dette betyr at vedtatt forutsetning om at det ikke skal budsjetteres med premieavvik i Fauske kommune avvikes i Det er viktig å være klar over at dette medfører en svekkelse av kommunens likviditet med 14,4 mill. kroner, som er størrelsen på premieavviket. Tabell 11 Utvikling av premieavvik og amortisering (i mill kr) Premieavvik 6,6 1,8 1,5-1,8 3,2 4,8 10,1 2,7 5,9 4,5 17,3 3,3 20,5 Amortisering 0,0-0,4-0,6-0,7-0,5-0,8-1,1-1,8-1,9-2,3-2,9-4,5-4,8 Netto avvik 6,6 1,4 1,0-2,4 2,7 4,0 9,0 0,9 4,0 2,2 14,4-1,2 15,7 Akkumulert 6,6 8,0 8,9 6,5 9,2 13,3 22,3 23,3 27,2 29,4 43,8 42,6 58,3 Figur 4 Utvikling av akkumulert premieavvik (i mill kr) Det opparbeidede premieavviket er i realiteten det samme som et lån til drift. Som tabellen ovenfor viser vil amortiseringen i 2014 beløpe seg til ca. 4,8 mill. kroner. Ved fortsatt bruk av positivt premieavvik vil kravet til kostnadsføringen i regnskapet øke. 17

19 4.0 Fellesområder 4.1 Budsjett fellesområder Tabellen nedenfor viser oversikt over disponible fellesinntekter som ikke direkte er knyttet opp mot den enkelte driftsenhet. Tabell 12 Disponible fellesinntekter og fellesutgifter(i mill. kr) Beskrivelse kontogrupper Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Fast lønn 10,3 19,1 18,3 18,3 18,3 Vikarlønn 0,4 0,3 0,3 0,3 0,3 Refusjoner sykepenger/fødselsp -0,1-0,1-0,1-0,1-0,1 Overtid 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 Annen lønn 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sosiale utgifter 2,3-5,9-6,2-6,2-6,2 Kjøp som inngår i kommunal tjprod 11,8 8,6 8,3 8,3 8,3 Kjøp som erstatter kommunal tjprod 9,0 9,0 9,0 9,0 9,0 Overføringer 16,9 18,0 17,8 17,8 17,8 Finansutg 77,3 66,3 75,8 83,7 85,3 SUM UTGIFTER 128,4 115,8 123,7 131,6 133,2 Brukerbetalinger -21,4-22,4-22,4-22,4-22,4 Overføringsinntekter -23,3-6,7-5,7-5,7-5,7 Tilskudd fra stat, kommuner, private -521,6-541,6-543,9-540,9-539,1 Finansinnt -50,0-43,6-43,2-43,2-43,2 SUM INNTEKTER -616,4-614,3-615,2-612,2-610,4 NETTO TIL DRIFTSENHETER -487,9-498,4-491,4-480,6-477,1 Justering felleinnt. ført på driftsenheter 28,2-11,7-11,0-11,0-11,0 Totalt til fordeling (jfr 1A og 1B) -459,8-510,1-502,5-491,6-488,2 Den store reduksjonen i overføringsinntekter skyldes at MVA kompensasjon fra investeringer fra og med 2014 skal inntektsføres i investeringsregnskapet. Tabell 13 Disponible fellesinntekter og fellesutgifter fordelt på fellesområder (i mill. kr) Resultatområder Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Selvkostområder 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 PPT 0,0 0,0-0,1-0,1-0,1 Tilskudd og kontingenter 13,8 13,6 13,4 13,4 13,4 Fondsforvaltning -19,3-22,3-22,3-22,3-22,3 Inntekter skatt/ramme -461,1-483,4-476,1-465,3-461,8 Felles -21,4-6,3-6,3-6,3-6,3 NETTO TIL DRIFTSENHETER -487,9-498,4-491,4-480,6-477,1 Justering felleinnt. ført på driftsenheter 28,2-11,7-11,0-11,0-11,0 Totalt til fordeling (jfr 1A og 1B) -459,8-510,1-502,5-491,6-488,2 Utgiftsområdene på fellesområder er ikke direkte knyttet til driften av resultatenhetene. De største områdene her er PPT og VAR, som skal være selvfinansierende. Inntektene som vises i tabellen er hovedinntektene som skal finansiere tjenestetilbudet i Fauske kommune. 18

20 4.2 Fellesinntekter Skatt og rammetilskudd Skatt og rammetilskudd er de klart største inntektene i kommunenes budsjetter og utviklingen på disse er helt avgjørende for tjenestetilbudet. Tabellen nedenfor viser hovedelementene i rammetilskuddet og utviklingen fra 2013 til Tabell 14 - Enkelt elementer i rammetilskuddet og skatt (i mill. kroner) Budsjett Endring Type tilskudd kr % Innbyggertilskudd 207,1 217,8 10,7 5,2 % Nord-Norge tilskudd 14,7 15,2 0,5 3,4 % Skjønnsmidler 2,5 0,5-2,0-80,0 % Utjevning mm 33,5 33,8 0,3 0,9 % Skatt 201,3 208,8 7,5 3,7 % Sum frie inntekter 459,1 476,1 17,0 3,7 % Økningen i rammetilskudd skal dekke økte demografi og pensjonskostnader, samt en beregnet realvekst på ca. 1,8 %. Rammetilskuddet for 2014 er en videreføring av nivået for Kraftinntekter Kraftinntektene utgjør en betydelig del av kommunens driftsinntekter og inngår i sin helhet til å finansiere i driftsbudsjettet. Tabell 15 - Oversikt ulike kraftinntekter (i mill kr) Budsjett Endring Kvotekraft 4,3 4,3 4,3 0 % 0 % Konsesjonskraft 22,1 15,0 18,0 20 % -19 % Utbytte SKS og Fauske Lysverk 14,7 13,0 10,5-19 % -29 % Eiendomsskatt kraftanlegg 22,4 25,3 23,9-6 % 7 % Totalt 63,5 57,6 56,7-2 % -11 % Kvotekraft Fauske kommunes rettigheter til kvotekraft ble i 2008 leid ut til SKS produksjon for en tiårsperiode. Som vederlag mottok kommunen en engangsutbetaling på 60,3 mill. kr. Denne inntekten ble ved avtalens inngåelse i samråd med Fylkesmannen i Nordland kun ført i balansen, og skal deretter inntektsføres med 1/10 i perioden Konsesjonskraft Korrigert for distribusjonskostnader er det budsjettert med en netto inntekt på 18 mill. kroner i Det er inngått avtale om salg av kraft i 2014 til en pris på 329,61 Nok/mWh, noe som oppfattes som en bra pris sett i forhold til markedsutviklingen. Dette gir en økt inntekt på 3 mill. kroner i forhold til

21 Utbytte Fauske kommune mottar utbytte fra Salten Kraftsamband og Fauske Lysverk. I 2013 utbetalte SKS 2,7 mill. kroner lavere i utbytte enn budsjettert. Det er en klar sammenheng mellom prisene på kraft og inntjeningen til selskapene. Dette betyr igjen at lave kraftpriser vil føre til lavere utbytte for Fauske kommune. Sett i forhold til utbetalt utbytte i 2013, er forventet utbytte i budsjett 2014 korrigert ned til 2013 nivå. Eiendomsskatt på kraftanlegg Som det framgår av tabellen over, utgjør eiendomsskatt på kraftanlegg 23,9 mill. kroner i budsjett Dette er 1,4 mill. kroner lavere enn for Øvrig eiendomsskatt I tillegg til eiendomsskatt på kraftanlegg er det eiendomsskatt i Fauske kommune på boliger i tettbygd strøk og næringseiendommer. For 2014 utgjør denne eiendomsskatten 4,8 mill. kroner. Av dette utgjør eiendomsskatt på boliger ca 50%. Øvrig eiendomsskatt er forventet 0,2 mill. kroner høyere i 2014 enn i Det gis fritak for eiendomsskatt for bygninger som eies og drives av lag og foreninger og som benyttes til deres primærvirksomhet. Drives det kommersiell virksomhet i hele eller deler av bygget/eiendommen betales eiendomsskatt for den del der kommersiell drift skjer. Omtaksering av eiendommer skal normalt foretas hvert 10. år. Siste omtaksering ble foretatt i Planlagt omtaksering i 2012 ble vedtatt utsatt i 2 år i påvente av endringer i eiendomsskatteloven. Som kjent er reglene for verdsettelse endret slik at kommunen gis adgang til å nytte statlige likningsopplysninger for boliger. Rådmannen tilrår at Fauske kommune foreløpig nytter ordningen med selv å taksere boliger, tomter og fritidseiendommer. Rådmannen mener at en slik fremgangsmåte foreløpig er å foretrekke foran å bruke likningsverdi. Det planlegges derfor ny omtaksering i 2014, med virkning fra Det fremlegges og vedtas nye vedtekter gjeldende fom Her foreslår rådmannen en prinsipiell og praktisk endring fra nåværende ordning med skattenemnd til en ordning med sakkyndig nemnd. Gjennom en ordning med sakkyndig nemnd vil nemnden i fremtiden selv slippe å dra ut på befaring/takst/besiktigelse og heller kunne leie inn sakkyndige til å foreta besiktigelse/takst. Dermed får vi en «uavhengighet» mellom de som foretar selve taksten/besiktigelsen og nemnden som fastsetter verdigrunnlaget iht soneinndeling og sjablonger. Rådmannen foreslår i budsjett for 2014 at kommunestyret fatter vedtak om å utvide eiendomsskatten til å gjelde hele kommunen. Rådmannen gjør dette for å få på plass det forvaltningsmessige grunnlaget som gir rett til å foreta en takst/besiktigelse av samtlige boliger, fritidseiendommer/hytter i kommunen. Rådmannen understreker at kommunestyret må fatte et eget vedtak om utskrivning av eiendomsskatt før skatten blir pålagt den enkelte innbygger. Dette kan tidligst gjennomføres for budsjettåret Det viktige etter rådmannens mening er å gjennomføre en takst/besiktigelse av samtlige eiendommer i kommunen. På den måten vil kommunestyret få seg forelagt en oversikt over potensialet ved eventuelt å utskrive eiendomsskatt for hele kommunen. Dermed vil kommunen ha en finansiell «reserve» på plass gjeldende fom

22 4.2.4 Andre inntekter Momskompensasjon drift Momskompensasjonsordningen ble innført fra og med Formålet med ordningen er å nøytralisere de konkurransevridninger som kan oppstå som følge av merverdiavgiftssystemet, ved at kommunenes kjøp av varer og tjenester fra private gjennom ordningen blir likestilt med kommunal egenproduksjon. Ordningen skal være selvfinansierende ved at kommunene får refundert momsen på kjøp av varer og tjenester, samtidig som kommunene trekkes i rammetilskuddet med noenlunde tilsvarende beløp som momsrefusjonen utgjør. Momskompensasjon investeringer Momskompensasjon fra investeringer utgjør i budsjettet 11,6 mill. kroner. Fra 2014 skal dette i sin helhet inntektsføres i investeringsregnskapet, og derfor ikke lenger en del av driftsinntektene. Tidligere har er deler av momskompensasjonen blitt ført som driftsinntekter og har delvis gått med til å dekke opp merforbruket i driften. Fra 2014 er dette ikke lenger tillatt, noe som stiller større krav til at driften må gå balanse for å ikke få et regnskapsmessig underskudd. Rentekompensasjon for investeringer Det er budsjettert med til sammen 3,7 mill. kroner for 2014, hhv 0,85 mill. kroner for skole/svømmebasseng og 2,85 mill. kroner for omsorgsboliger. 4.3 Korrigert resultatgrad Det er i perspektivmelding vedtatt krav til korrigert resultatgrad. Korrigert resultatgrad er det økonomiske resultatet før regnskapstekniske føringer. Dette er en god indikator for det økonomiske fundament. Tabell 16 - Oversikt korrigert resultatgrad og avsetninger disp fond (i mill kr) Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Vedtatt målsetting 1,5 % 2,0 % 2,0 % 2,0 % Økonomiplan ,7 % -2,5 % -2,5 % -2,5 % Avvik -4,2 % -4,5 % -4,5 % -4,5 % Sum driftsinntekter -698,4-700,2-693,4-691,6 Netto driftsresultat * 3,1 1,7 1,7 1,7 Korrigert netto driftsresultat * 18,8 17,4 17,4 17,4 Avsetninger disp.fond 0,0 1,0 1,0 1,0 Forslag driftstilpasning -9,6-16,1-26,5-29,9 Ytterligere driftstilpasning for å oppnå vedtatt målsetting -29,0-31,5-31,5-31,5 Sum -38,6-47,6-58,0-61,4 * Positivt tall er et merforbruk 21

23 Vedtatt målsetting tar utgangspunkt i at driften av Fauske kommune skal kunne avsette midler til disposisjonsfond for å kunne ha reserver for å håndtere uventede driftsavvik eller inngå som egenkapital ved investeringer. Det er ikke budsjettert med avsetninger i Netto driftsresultat i budsjettet har et merforbruk. Korrigert netto driftsresultat fremkommer når en tar hensyn til at vi benytter premieavviket som en inntekt for å kompensere for den betydelige økningen i pensjonsutgiftene. Budsjett 2014 og økonomiplan er ikke i samsvar med vedtatt målsetting om korrigert resultat grad. Hovedårsaken til dette er den betydelige økning i pensjonsutgifter. Dersom en skulle ha imøtekommet målsettingen ville det vært nødvendig med ytterligere driftstilpasningstiltak på 29 mill. kroner i Dette ville gitt store konsekvenser for tjenestetilbudet i kommune, noe rådmannen ikke kan tilrå på så kort sikt. 4.4 Gjeld, renter og avdrag I budsjettet er det lagt inn en forventet snittrente på lån med flytende rente på 2,4 %. Dette er i tråd med prognosen. Andelen lån på fast rente vil pr utgjøre i underkant av 43%. Beregnet snittrente totalt er da beregnet til 2,79 % for Tabell 17 Oversikt gjeld pr (i mill. kr) Restgjeld Rente pr. Renteviklår Innfridd år: Andel okt KOMMUNALBANKEN 163,6 2,29 % Reguleres mot NIBOR hvert kvartal ,49 % KOMMUNALBANKEN 89,5 3,61 % Fastrente 5 år fra desember ,77 % KOMMUNALBANKEN 65,5 3,83 % Fastrente 5 år fra juli ,01 % KLP/Kommunekreditt 59,9 3,39 % Fastrente 3 år fra desember ,90 % KOMMUNALBANKEN 62,3 2,15 % Flytende rente ,37 % Nytt lån desember ,7 Flytende rente ,45 % Totalt 503,5 100,00 % Tabell 18 Oversikt renter og avdrag 2014* (i mill. kr) Anslag rente Beregnet renteutgift Beregnet avdrag Sum KOMMUNALBANKEN 2,40 % 4,0 9,3 13,3 KOMMUNALBANKEN 3,61 % 3,2 5,3 8,4 KOMMUNALBANKEN 3,83 % 2,5 2,4 4,9 KLP/Kommunekreditt 3,39 % 2,0 2,1 4,1 KOMMUNALBANKEN 2,40 % 1,5 2,1 3,6 Nytt lån desember ,40 % 1,5 2,1 3,6 Totalt (Vektet snittrente) 2,62 % 14,6 23,4 38,0 *Det er forutsatt at nye lån tas opp i desember 2014, slik at renter og avdrag ikke vil påvirke driften før i

24 4.5 Interkommunalt samarbeid Budsjettert tilskudd til interkommunalt samarbeid er budsjettert på flere ansvarsområder på både fellesområder og driftsområder. Tabellen nedenfor er en oppsummring. Tabell 19 Tilskudd interkommunalt samarbeid (i kroner) Budsjett Budsjett Endring Nordlandsmuseet Salten Regionråd Sekretariat Felles Ansvar Karrieresenter Salten Salten Friluftsråd Sekretariat kontrollutv Salten Kommunerevisjon Helse- og miljøtilsyn RKK Indre Salten PPT Indre Salten Interkomm. Arkiv i Nordland Salten interk. Regnsk.kontr Utmarkskomm. Sammensl Salten IUA (akutt forurensn) Felles legevakt Fauske-Sørf Salten Brann Samordnet innkjøp i Salten Salten kultursamarbeid Samisk bokbuss Sceneinstruktøren Indre salten Krisesenteret i Bodø Overgrepsmottak Bodø Legevaktsentral AMK Sum Som tabellen viser er kommunens tilskudd til interkommunalt samarbeid redusert med 1,8 mill. kroner sammenlignet med fjoråret. Dette skyldes nedleggelse av brannstasjon i Valnesfjord som gir lavere tilskudd til Salten Brann, samt at Fauske kommune har valgt å gå ut av det interkommunale PPT-samarbeidet fra og med 1. august Det er derfor beregnet tilskudd begrenset til perioden Selvkost Med selvkost på kommunale tjenester menes enkelt sagt at kommunen ikke kan ta mer i betaling enn det koster å produsere tjenesten. 23

25 Dette gjelder for følgende tjenesteområder: Vann produksjon/ distribusjon Avløp og slamtømming Renovasjon Vann og avløp administreres sammen med vei i enhet VVA. Det vises til egen sak for gebyrer på disse tjenestene. 4.7 Tilskudd kirkelig fellesråd Kommunens økonomiske ansvar for Den norske kirke er nedfelt i Kirkelovens 15 Forståelsen av kommunenes økonomiske ansvar etter kirkeloven 15 bygger på den forutsetning at de kommunale bevilgninger til kirken skal gi grunnlag for tilfredsstillende drift og vedlikehold av kirker og kirkegårder og for utgiftsdekningen i kirkelige stillinger med tilhørende driftsposter. Budsjettrammen til disse formål vil imidlertid være gjenstand for ordinære kommunale prioriteringer innenfor lovens rammer. Tabellen nedenfor viser utviklingen i Fauske kommunes budsjetterte tilskudd de 6 siste årene. Tabell 20 Tilskudd kirkelig fellesråd (i mill kr) Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjettår Beløp 5,42 6,24 6,62 6,76 6,98 6,79 Vekst % 15,11 % 6,09 % 2,04 % 3,30 % -0,03 % Tilskuddet til kirkelig fellesråd er i utgangspunktet økt i tråd med kommunal deflator som i statsbudsjettet for 2014 er beregnet til 3,0 %. Dette tilsvarer den beregnede lønns og prisveksten som kommunene blir kompensert for gjennom statsbudsjettet. Fellesrådet har i sitt budsjettskriv bedt om at kommunens tilskudd for 2014 økes med 1,39 mill. kroner. Ut fra de store kuttene som det legges opp til innenfor den kommunale driften, finner rådmannen ikke rom for å øke bevilgningen til kirkelig fellesråd ytterligere i årets budsjett. Det er viktig å være oppmerksom på at i tillegg til årlig driftstilskudd dekker kommunen renter og avdrag på investeringer vedrørende kirker og kirkegårder. Rådmannen har vurdert oppgavene som utføres av kirkelig fellesråd og har kommet til den konklusjon at det er ønskelig av kommunen overtar vedlikehold av alle grøntanleggene som er knyttet til denne virksomheten. Det innebærer at rådmannen i 2014 vil starte en prosess som har som målsetting å få gjennomført en virksomhetsoverdragelse av driften av grøntanleggene og personell som i dag er underlagt kirka. Rådmannen mener at dette vil gi synergier med annen kommunal virksomhet og en god ressursutnyttelse som på mange områder vil gjøre kvaliteten i dette arbeidet bedre. Det er i 2014 lagt inn en effekt på kr 0,4 mill. kroner og i 2015 en effekt på 0,6 mill. kroner. Dette er årsaken til budsjettveksten til kirkelig fellesråd er negativ, selv om budsjettet er regulert i tråd med deflatoren. Budsjettet vil bli ytterligere regulert når en gjennomfører virksomhetsoverdragelsen. 24

26 5.0 Driftsområder 5.1 Budsjett resultatenheter Tabell 21 Oversikt budsjett alle resultatenheter fordelt på kontogrupper (i mill. kr) Beskrivelse kontogrupper Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Fast lønn 303,6 280,7 275,1 266,4 263,5 Vikarlønn * 18,7 25,4 25,5 23,9 23,9 Refusjoner sykepenger/fødselsp -13,2-15,7-15,7-15,0-15,0 Overtid 1,7 1,7 1,7 1,6 1,6 Annen lønn 24,2 24,9 24,9 25,0 25,0 Sosiale utgifter 69,3 78,5 77,3 74,7 74,2 Kjøp som inngår i kommunal tjprod 89,7 85,6 86,3 85,3 85,3 Kjøp som erstatter kommunal tjprod 58,4 99,1 98,5 97,9 97,9 Overføringer 48,2 45,4 45,5 45,3 45,3 Finansutg 0,9 0,2 0,2 0,2 0,2 SUM UTGIFTER 601,5 625,8 619,3 605,3 601,9 Brukerbetalinger -50,4-51,4-51,3-48,4-48,4 Overføringsinntekter -39,5-44,3-44,9-44,7-44,7 Tilskudd fra stat, kommuner, private -21,1-26,9-26,9-26,9-26,9 Finansinnt -2,5-4,7-4,7-4,7-4,7 SUM INNTEKTER -113,6-127,4-127,8-124,7-124,7 NETTO TIL DRIFTSENHETER 487,9 498,4 491,4 480,6 477,1 * inkl vikarkjøp eksterne Alle tiltakene er inkludert i budsjettene til enhetene. Den største utfordringen i budsjettet er å holde bruken av lønn under kontroll. Flere enheter har tiltak som innebærer varige stillingskutt. De foreslåtte driftstilpasningene er ikke tilstrekkelig, slik det er også nødvendig å utrede og gjennomføre ytterligere driftstilpasninger i tjenesteproduksjonen i Budsjettet for 2014 har ikke avsetninger til fond. Figur 5 Fordeling budsjett mellom samhandlingsområder 25

27 5.2 Ressursbruk Utvikling årsverk Antall faste årsverk har vært stabilt i perioden Tallene viser en reduksjon fra 2012 til 2013, men at det er tilnærmet uendret fra 2013 til For 2014 og 2013 er tallene hentet fra budsjettverktøyet ARENA, som har gode kvalitetssikrede tall. I tiltakene som er foreslått i 2014 ligger det en reduksjon på ca 25 årsverk, noe som ikke inkludert i tallene for Tabell 22 Budsjetterte årsverk Budsjetterte årsverk* ** 2014*** Faste stillinger 676,52 675,45 672,29 664,36 670,44 Eksternt finansiert og midl.tidige stillinger 15 18,47 20,76 16,52 8,7 Totalt 691,52 693,92 693,05 680,88 679,14 Endring 2,4-0,87-12,17-1,74 *PPT er holdt utenfor ** Vedtatte tiltak 2013 ga ingen netto effekt - tallene er dermed endret fra tabell i budsjett 2013 *** Eks tiltak Tiltak 2014 kan gi en reduksjon på ca 25 årsverk Lønn utgjør over 80% av kommunens budsjett. Dersom Fauske kommune skal kunne tilpasse tjenestetilbudet til tilgjengelige inntekter, må dette innebære en reduksjon i antall stillinger. Selv med de foreslåtte tiltakene i 2014 er ikke reduksjonen tilstrekkelig for å få en sunn økonomi Sykefravær Pr. september 2013 er sykefraværet på sammen nivå som på samme tidspunkt i Det er ingen store endringer fra 2012 til Korttidsfraværet er lavt mens langtidsfraværet er det som preger statistikken. Sykefraværet påvirker bruken av vikarer og gir til dels store utfordringer i ulike enheter. Fauske kommune er IA-bedrift og har klare planer i hht IAmålene. AMU har tatt initiativ til et prosjekt som i første omgang er rettet mot barnehager. Formålet er å redusere sykefraværet ved fokus på nærværsarbeid. Prosjektet skal vare hele Både bedriftshelsetjenesten og arbeidslivssenteret er involvert. Figur 6 Utvikling sykefraværet totalt for Fauske kommune 2012 og