Tilstandsrapport. for. grunnskolen. Alta kommune

Transkript

1 Tilstandsrapport for grunnskolen i Alta kommune 2012 Tilstandsrapport skole 2012

2 A. Bakgrunn Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Rapport om tilstanden i opplæringen Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. Kommunestyret jf. opplæringsloven andre ledd. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 ( ). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Krav til innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 ( ) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. Det følger av Ot.prp. nr. 55 ( ), s. 24, at tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke særskilt data om voksne, dvs. deltakere som får opplæring etter opplæringsloven kappitel 4A. I vurderingen hvorvidt voksnes rettigheter ivaretas på områdene læringsresultater, frafall og læringsmiljø, må skoleeieren derfor benytte andre kilder for datainnhenting. I St.meld. nr.16 ( ) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. De dataene som er tilgjengelig i Skoleporten, innholder ikke data om spesialundervisning, og skoleeieren må derfor også på dette området benytte andre kilder for datainnhenting. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringsloven andre ledd.vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som påligger skoleeier etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor videre enn det tilstandsrapporten dekker. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende vil også kunne gjelde for Tilstandsrapport for grunnskolen i Alta kommune

3 lokale indikatorer. Det minnes om at disse opplysningene må behandles i tråd med forvaltningslovens og/eller personopplysningslovens bestemmelser. Nasjonale mål for kvaliteten i grunnopplæringen Det er behov for å sette noen klare mål for kvaliteten i grunnopplæringen. Målene er gjennomgående for alle nivåer i sektoren og skal ha betydning for opplæringen ved den enkelte skole og for den enkelte elev. For hvert mål presenteres indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt kommunene og landet som helhet er kommet i å nå målene. Indikatorene skal suppleres med kvalitative vurderinger. Målsettingene gir klare signaler til hele sektoren om hvilke aspekter ved grunnopplæringen som bør prioriteres. Mål for grunnopplæringen er: 1. Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv De indikatorene som vil bli benyttet for å vurdere grad av måloppnåelse og trend, er følgende: På nasjonalt nivå: andelen elever som presterer på laveste kompetansenivå i de internasjonale undersøkelsene i lesing og matematikk På lokalt nivå: andelen elever som presterer på laveste nivå i lesing og regning ved de nasjonale prøvene sammenlignet med det nasjonale gjennomsnittet 2. Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med kompetansebevis som anerkjennes for videre studier eller i arbeidslivet De indikatorene som vil bli benyttet for å vurdere grad av måloppnåelse og trend, er følgende: Andelen som fullfører ordinær videregående opplæring fordelt på yrkesforberedende og studieforberedende opplæringsprogrammer Andelen som oppnår planlagt kompetanse på lavere nivå blant de som ikke gjennomfører ordinær videregående opplæring 3. Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring De indikatorene som vil bli benyttet for å vurdere grad av måloppnåelse og trend, er følgende: Andelen som trives godt Andelen som mobbes Andelen som får nok utfordringer i skolen Andelen som oppgir at opplæringen er tilpasset deres nivå Andelen som får faglige tilbakemeldinger Skoleeiere og skoler må sette konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområdene som er satt opp. Det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet med nasjonale prøver, Elevundersøkelsen og Skoleporten gjør det mulig for hver enkelt kommune og skole å vurdere sin egen måloppnåelse. Tilstandsrapport for grunnskolen i Alta kommune

4 B. Innhold A. Bakgrunn...2 Nasjonale mål for kvaliteten i grunnopplæringen Sammendrag Hovedområder og indikatorer Elever og undervisningspersonale Antall elever og lærerårsverk Lærertetthet Læringsmiljø Trivsel med lærerne Faglig veiledning Mestring Faglig utfordring Resultater Nasjonale prøver lesing ungdomstrinnet Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver regning ungdomstrinn Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Nasjonale prøver engelsk ungdomstrinn Karakterer matematikk, norsk og engelsk Grunnskolepoeng Gjennomføring...46 Overgangen fra grunnskole til VGO Tidlig innsats Spesialundervisning Undervisning av voksne på grunnskolens område Alta kommunes system for oppfølging Konklusjon...53 Tilstandsrapport for grunnskolen i Alta kommune

5 1. Sammendrag Skoler i Alta gir et skoletilbud til elever innefor de rammer som er fastsatt i lov og forskrift. Kommunen gir et skoletilbud som i omfang sikrer elevene den minstestandard som loven pålegger. Alta kommune gjennomfører de undersøkelser som er lovpålagte herunder elevundersøkelsen. Alta kommune har et kvalitetssystem som følger opp kommunens forpliktelser i medhold av opplæringslovens Lærertetthet, forstått som antall elever pr lærer i Alta, viser at kommunen har en status på linje med kommunegruppe 12, noe dårligere enn for Finnmark og utvalgte kommuner i Finnmark, men bedre enn for landet. Lærertetthet er en generell størrelse som påvirkes av skolestruktur og av undervisningstilbudet. For Alta sin del er det grunn til å understreke at mange små skoler og et omfattende undervisningstilbud i samisk og finsk påvirker lærertetthets indikatoren. Lærertetthet korrigert for disse størrelsene er tydeliggjort i egen utredning om lærertetthet i Alta, jfr k-sak 18/11. Elevundersøkelsen for 7. og 10.trinn er en nasjonal pålagt brukerundersøkelse. Alta kommune gjennomfører en slik brukerundersøkelse også for 5., 6., 8. og 9.trinn. Elevundersøkelsen viser i hovedsak resultater der elever i Alta rangerer sin skolesituasjon på linje med gjennomsnitt i landet. Brukerundersøkelsen gir informasjon om viktige utviklingsområder. Disse områdene er vesentlige for elevene i form av motivasjon, medvirkning og veiledning. Disse faktorene har betydning for læringsmiljø og læringsresultat, og det er derfor en viktig oppgave å sikre oppfølging av resultatene på den enkelte skole. Elevenes læringsmiljø er avgjørende for læring. Viktige elementer i læringsmiljøet er: Relasjon mellom elev og lærer Klasseledelse Relasjoner mellom elevene Bruk og håndhevelse av regler Forventninger til elevene Samarbeid mellom hjem og skole Sikring av elevenes læringsmiljø er avgjørende for elevenes trivsel og læring. Alta kommune må følge opp den nasjonale satsingen på læringsmiljø fordi dette har avgjørende betydning både for elevenes danning og utdanning. Læringsresultat målt med nasjonale prøver viser at elever på 5.trinn i Alta har resultater over tid som ligger noe under gjennomsnittet for landet i engelsk, regning og lesing. I 2011 hadde vi et gjennomsnittlig resultat i lesing på linje med landet. Det er viktig å ha fokus på elevenes grunnleggende ferdigheter fordi disse er avgjørende for den videre læring. For Alta sin del må det jobbes målrettet med tidlig innsats slik at vi får redusert andel av elever som scorer på nivå 1 på 5.trinn. Læringsresultat målt med nasjonale prøver viser at elever på 8. og 9.trinn i Alta har resultater over tid som ligger på eller over gjennomsnittet for landet i regning og lesing. Resultatene for engelskferdighet ligger noe lavere. Det er viktig å ha fokus på elevenes grunnleggende ferdigheter fordi disse er avgjørende for den videre læring. For Alta sin del må det jobbes målrettet med tidlig innsats slik at vi får redusert andel av elever som scorer på nivå 1 og 2 på 8. og 9.trinn. Analyser av hva som er viktig for skoleprestasjoner fremhever særlig foreldrenes utdanning. Jo høyere denne er jo bedre skårer deres barn. En tendens som forsterkes gjennom skoleløpet. Alta Tilstandsrapport for grunnskolen i Alta kommune

6 kommune har en befolkning med forholdsvist lavt utdanningsnivå og korte skoletradisjoner. For å lykkes med å heve resultatene av elevenes læring er det avgjørende at skole blir definert som viktig både av elevene og av foresatte, og skolens arbeid med læring må følges opp av hjemmene. Læringsresultat målt med karakterer viser at vi har et forbedringspotensial. Det er viktig å arbeide med motivasjon og læringstrykk fordi elevenes ferdigheter i grunnskolen bestemmer i stor grad om de vil lykkes i et videre læringsløp. Gjennomsnittlig karakterpoeng for elever i Alta viser en positiv utvikling, og kommunens elever har i dag et gjennomsnittlig nivå målt med denne indikatoren som ligger 0,4 prosentpoeng under landet. Utviklingen på dette området viser en positiv trend. Det viser at vi har en positiv utvikling for skoleresultatene målt med denne indikatoren. Dette vil ha betydning for framtidig vekst i Alta. Vi må i det videre arbeidet ha fokus på tiltak som bidrar til positiv utvikling for elever i Alta og for skoler. For å sikre en forbedring av utdanning og danning av elever i skolene i Alta må vi sikre felles strategier i skolene med sikte på å arbeide systematisk med forbedringsarbeidet. Følgende innsatsområder pekes ut som viktige: a. Systematisk utvikling og forbedring av læringsmiljøet. b. Gjennomføring av felles struktur for undervisning i form av faste og felles rammer for opplæringen i Alta kommune c. Systematisk oppfølging av elever ut fra kartlegging med kartleggingsverktøy d. Kompetanseheving for lærere og ledere knyttet til å arbeide med og viktigheten av grunnleggende ferdigheter e. Felles fokus på å sikre grunnleggende ferdigheter for elever. De grunnleggende ferdighetene er de viktigste kompetanseområdene for alle barn, og disse må gis høyeste prioritet. f. Iverksetting av skolevandring fra lederne i skoler. Gjennom skolevandring skal ledere kunne bistå i skolens utvikling gjennom veiledning og oppfølging av personale. g. Skape framtidsglød hos unge ved å fokusere på karriereveier og på samfunnsmessige behov for kompetanse og utdanning. h. Fokus på folkehelse i alle ledd i arbeidet med barn og unge der følgende innsatsområder prioriteres: Tilstandsrapport for grunnskolen i Alta kommune

7 2. Hovedområder og indikatorer 2.1. Elever og undervisningspersonale Følgende indikatorerer er tatt med i tilstandsrapporten: tallet på elever og lærerårsverk (sum årsverk for undervisningspersonalet) lærertetthet (lærertetthet trinn, lærertetthet trinn) Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Sum årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser totalsummen for årsverk for undervisningspersonalet. I denne indikatoren inngår følgende delskåre: Andel årsverk for undervisningspersonale uten godkjent utdanning barnetrinn Andel årsverk for undervisningspersonale uten godkjent utdanning ungdomstrinn. Indikator og nøkkeltall Talet på elevar Sum beregnede årsverk for undervisningspersonale Vurdering Elevtallet i Alta kjennetegnes ved en relativ stabilitet. I tillegg til elevtallet i tabellen foran kommer de elevene som går på privat skole. Fram til skoleåret gjaldt dette Alta kristne grunnskole og Varden skole. Varden skole ble nedlagt fra Alta kristne grunnskole hadde skoleåret 2010/ elever. Disse elevene er ikke med i tabellen foran. Fødselstallet i Alta er høyt, og antall fødte er relativt stabilt. I tillegg til høye fødselstall får kommunen vekst i antall elever som følge av tilflytting. Elevtallsprognoser basert på fødselstall indikerer et svakt redusert elevtall i Alta, men det faktiske elevtall i skolene har alltid vært høyere enn fødselstallene, og denne veksten skyldes tilflytting. Tilstandsrapport for grunnskolen i Alta kommune

8 Alta vokser, og Alta har en ung befolkning. Grunnlag for utvikling og optimisme i Altasamfunnet er sterkt knyttet til at Alta har en ung befolkning. Alta har som følge av dette en stor prosentandel barn og unge sammenlignet med andre kommuner. Tabellen under illustrerer dette: kommune andel av befolkningen i aldersgruppe 0 19 år Alta 29,9 Hammerfest 25,7 Harstad 25,6 Narvik 24,5 Steinkjer 25,3 landet 25,5 Andelen av befolkningen i aldersgruppen 0-19 år er på ca 29,9 mens gjennomsnittet for landet er 25,5. Det betyr at Alta har drøyt 800 flere innbyggere i denne aldersgruppen enn gjennomsnittet i landet. Det innebærer at kommunen har større utfordringer enn mange andre kommuner, og kommunen har derfor behov for å dimensjonere tjenestetilbudet til barn og unge på et vesentlig høyere nivå enn mange andre kommuner.. Konkret betyr det at Alta har behov for flere barnehageplasser, flere skoleplasser og flere ansatte til å betjene det samlede tjenestetilbudet til barn og unge. Det samlede elevtallet i kommunen ligger relativt stabilt på Alta sin unge befolkning er en av de viktige forutsetningene for videre befolkningsvekst og for videre økonomisk vekst i Alta samfunnet. En ung befolkning gir grunnlag for bedre framtidig vekst både når det gjelder folketall og vekst i Alta kommune sitt næringsliv. Vekst i antall lærerårsverk Veksten i lærerårsverk er knyttet til to forhold. For det første er elevenes timetall i skolen utvidet ut fra nasjonale bestemmelser, og det har medført behov for flere lærere til å forestå undervisningen. Denne økningen i timetall er gjort på barnetrinnet og først og fremst på de laveste klassetrinnene. Dernest fikk kommunene en særlig forpliktelse til å sikre tidlig innsats gjennom egen lovbestemmelse i opplæringslovens 1-3: På 1. til 4. årstrinn skal kommunen sørgje for at den tilpassa opplæringa i norsk eller samisk og matematikk mellom anna inneber særleg høg lærartettleik, og er særleg retta mot elevar med svak dugleik i lesing og rekning. i norsk og matematikk gjennom høyere lærertetthet. Lovbestemmelsen ble fulgt opp gjennom tilførsel av penger til reformen, og kommunestyret ga sektoren økonomisk ramme for å følge opp dette nasjonale pålegget. Økningen i antall lærerårsverk i skolene i Alta er med andre ord knyttet opp til nasjonale reguleringer som har medført behov for flere lærere Lærertetthet Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren som gjengis her inkluderer timer til spesialundervisning og timer til andre formål som tildeles på grunnlag av individuelle Tilstandsrapport for grunnskolen i Alta kommune

9 elevrettigheter. Slike individuelle elevrettigheter kan være opplæring i samisk, opplæring i finsk, norsk for fremmespråklige etc. Dersom slike indivduelle rettigheter ikke var med i beregningen ville indikatoren lærertetthet ha en høyere verdi. Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Her presiseres det at under angis lærertetthet som antall elever pr lærer. En lærertetthet på 10,7 innebærer at det er 10,7 elever pr lærer. I tallene som gjengis under er alle undervisningstimer medtatt også de som i medhold av lov er dedikert til enkeltelever eller grupper av elever. Lærertetthet i ordinær undervisning vil derfor ha en høyere verdi. Dersom timer til spesialundervisning og timer tildelt på grunnlag av individuelle rettigheter ble tatt ut av statistikken ville tallet for lærertetthet stige. Lærertetthet 2011 Alta kommune, kommunegruppe 12, Finnmark og landet. Lærertetthet utvikling over tid: Lærertetthet påvirkes av de økonomiske rammer sektoren er tildelt av kommunestyret. Barn og unge sektoren anvender den største del av budsjettet til lønn. I 2011 utgjorde lønn 71,7 av sektorens regnskap. Det innebærer at lærertetthet i skolene er entydig koblet til sektorens økonomiske rammer. Tilstandsrapport for grunnskolen i Alta kommune

10 Indikator og nøkkeltall Sum beregnede årsverk for undervisningspersonale Antall elever per beregnede årsverk til undervisning Antall assistentårsverk i undervisningen Antall elever per assistentårsverk i undervisningen Undervisningstimer totalt per elev ,3 11,1 10,9 10, ,4 110,9 99,3 94,3 73, ,9 10,2 45,4 63,7 70,47 Lærertetthet trinn 11,3 11,6 11,1 11, ,71 Lærertetthet ,6 12,9 13,3 12,9 12,5 trinn 11,94 Lærertetthet i ordinær undervisning 14,7 15,4 15,2 13,9 13,2 12,68 Her er det viktig å merke seg tallene for lærertetthet i ordinær undervisning. Disse tallene ligger noe høyere enn de øvrige lærertetthetsindikatorene. Det skyldes at spesialundervisning ikke er medtatt. Vi har ikke korrigert for forhold knyttet til at Alta har et stort omfang av undervisning i samisk og finsk. Dette forholdet har betydning i forhold til sammenligning med øvrige kommuner og kommunegruppe 12. Vurdering Alta kommunestyre behandlet i sak Lærertetthet i Alta skolen. I utredningen er det gjort beregninger av lærertetthet i Alta, for den enkelte skole i Alta og for grupper av skoler i Alta. Utredningen beskriver forskjeller mellom skoler, og det framgår av utredningen at lærertettheten ved små, fådelte skoler er lavere enn ved større skoler. Lærertettheten er en gjennomsnittsstørrelse for alle skoler i Alta. Vi har 18 skoler som er med i statistikken, og skolestørrelsen varierer fra 8 elever på den minste skolen til drøye 400 elever på den største. Gjennomsnittlig skolestørrelse i Alta er 154 elever. Det brukes forholdsvis mer lærerressurser pr elev ved små skoler enn ved store. Barn og unge sektoren laget i 2011 en sak til kommunestyret som mer detaljert belyser lærertettheten i skolene i Alta. Lærertetthet er ikke en objektiv størrelse der det kan avleses direkte sammenligning mellom kommuner og mellom skoler. Det skyldes at lærertetthet påvirkes av flere faktorer: Skolestruktur Tilstandsrapport for grunnskolen i Alta kommune

11 Skolestrukturen er en vesentlig faktor når lærertetthet skal forstås. Store skoler har gjennomgående en høyere lærertetthet enn små skoler. Det skyldes at de store skolene utnytter sine fortrinn i organisering av undervisningen mange elever. Skolers prioriteringer Skoler kan påvirke lærertetthet gjennom egen organisering. Dette gjøres ved at skoler prioriterer ulikt. Eksempelvis vil en skole som systematisk har organisert kurs/læringsverksted som strategi for å forbedre læringsresultat bruke mer ressurser på å organisere, analysere og drifte et slikt tilbud. Dette kan påvirke lærertettheten fordi det er skolens rapportering i Grunnskolens informasjonssystem som bestemmer grunnlaget for beregning av lærertetthet. Alta kommune har hatt en vekst i antall stillinger i skoler både i form av antall assistenter og antall lærere i årene Veksten i antall lærerstillinger er knyttet til faktorer som: Nasjonalt vedtatt økning i elevenes timetall til undervisning Styrking av opplæring i lesing, skriving og regning på trinn Etablering av skolebaser for elever med særskilte behov Utvidet og forsterket SFO tilbud som avlastning for elever med særskilte behov Veksten i antall lærerstillinger er ikke en generell styring av lærertettheten med bakgrunn i kommunale prioriteringer. Elevtallet i kommunens grunnskoler er stabilt mellom , og antallet årsverk for lærere er på tilsvarende måte relativt stabilt. Lærertetthet er et uttrykk for antall elever pr lærer. Høyt tall for lærertetthet betyr at det er flere elever pr lærer enn lavt tall for lærertetthet. Alta kommune har en lærertetthet i skolene som varierer ut fra skolenes størrelse. De største skolene har generelt den høyeste verdien for lærertetthet, og de små skolene har den laveste. Skolemønsteret og skolestørrelse er en avgjørende faktor knyttet til lærertetthet. Derved er sammenligning av lærertetthet med andre kommuner utfordrende om det ikke sikres at de kommuner det sammenlignes med har en skolestruktur som ligner. Lærertetthet kan leses som et uttrykk for effektivitet i skolen, men for å kunne konkludere entydig må analysene gjøres grundigere. Dette skyldes at det i denne framstilling ikke er gjort analyser av forskjeller mellom elevgrunnlag for enkeltskoler. Utbredelse av spesialundervisning vil være et forhold som må undergis analyse for å kunne gi mer presise analyser av den reelle effektiviteten. Tilstandsrapport for grunnskolen i Alta kommune

12 Alta kommune sammenlignet med noen andre kommuner skoleåret 2009/10 Indikator og nøkkeltall Hammer- Sør- Alta Harstad Narvik Steinkjer fest Varanger Sum beregnede årsverk for undervisningspersonale Antall elever per 10,6 11,2 10,7 12,2 8,8 8,2 beregnede årsverk til undervisning Antall assistentårsverk i undervisningen Antall elever per 73,2 109,9 65,1 79, ,9 assistentårsverk i undervisningen Undervisningstimer totalt per elev Lærertetthet trinn 11 12,2 11,9 12,4 9,9 9 Lærertetthet trinn 12,5 12,6 11,5 15,9 9,2 9,5 Lærertetthet i ordinær undervisning 13, ,7 12,8 Lærertettheten for Alta kommune har samlet en høyere verdi enn for kommunegruppe 12, enn for Finnmark og lavere enn for landet. Lærertettheten i Alta kommune har samlet lavere verdi på 1.-7.trinn enn i Harstad, Narvik og Steinkjer, men høyere enn i Hammerfest og Sør-Varanger. Lærertettheten i Alta kommune har samlet lavere verdi på trinn enn i Harstad og Steinkjer, men høyere enn i Narvik, Hammerfest og Sør-Varanger. Forskjeller i lærertetthet mellom kommuner må forstås med bakgrunn i kommunenes skolestruktur. Her er viktige faktorer antall elever, antall skoler og gjennomsnittlig skolestørrelse vesentlige i analyse og forståelse av lærertetthet. Sammenligning mellom skoler i Alta viser variasjon i lærertetthet, og den største variasjonen finner vi mellom små og store skoler. Variasjon mellom store skoler skyldes utbredelse av spesialundervisning og organiseringsformer. Ressurstildeling til skoler i Alta er knyttet til matematisk beregning for store skoler der elevtall og klassetrinn er faktorene som bestemmer skolenes antall stillinger til ordinær drift. For små skoler er det gitt særskilte ressurser til deling med mer. Sammenligning av skoler i Alta med andre skoler i Finnmark viser at lærertetthet i Alta har en høyere verdi enn de skoler det er sammenlignet med. Det innebærer at skolene i Alta målt med lærertetthet drives rimelig effektivt. Sammenligning av lærertettheten viser at Alta kommune har en rimelig lærertetthet, og kommunens skoler drives rimelig effektivt målt med innsatsfaktor lærere. Endringer i lærertetthet i skolene for å få en høyere gjennomsnittlig verdi vil først og fremst kunne skje dersom det foretas endringer i skolestrukturen med vekt på færre og større skoler. Tilstandsrapport for grunnskolen i Alta kommune

13 Alta kommune tildeler skoler ressurser for å gi et undervisningstilbud basert på nasjonalt fastsatt minstetimetall. Mange kommuner tildeler elever og skoler ressurser slik at det kan gis et undervisningstilbud utover dette. En slik styrking av elevenes tilbud innebærer et forbedret tilbud. Skolebarometeret har presentert tallmateriale som viser at Alta kommune gir et tilbud i samsvar med lov, og i tabellen under vises Alta kommune sitt tilbud sammenlignet med andre kommuner: Timetall trinn Timetall trinn Alta 5162 (267) 5156 (364) 5130 (233) 2568 (47) 2564 (421) 2561 (423) Hammerfest 5158 (338) 5133 (411) 5120 (378) 2566 (71) 2566 (57) 2566 (51) Harstad 5210 (103) 5176 (172) 5133 (199) 2565 (196) 2565 (193) 2565 (187) Kristiansund 5159 (324) 5159 (319) 5156 (113) 2566 (131) 2566 (130) 2566 (119) Narvik 5186 (159) 5174 (180) 5123 (298) 2566 (151) 2565 (193) 2565 (167) Sør-Varanger 5181 (174) 5164 (239) 5190 (57) 2565 (196) 2565 (193) 2565 (190) Elever per årsverk Alta 10,2 (169) 10,1 (161) 10,5 (188) Hammerfest 9,3 (124) 9,1 (102) 8,8 (85) Harstad 10,1 (163) 11,0 (231) 11,2 (232) Kristiansund 12,9 (358) 12,6 (331) 13,3 (373) Narvik 10,2 (172) 9,5 (124) 10,7 (200) Sør-Varanger 7,5 (39) 8,1 (60) 8,1 (57) Tallene i parentes gir kommunens rangering i forhold til øvrige kommuner i Norge. En styrking av elevenes undervisningstilbud vil være et viktig bidrag for å heve kvaliteten på opplæringen. En slik styrking krever tilførsel eller frigivelse av økonomiske ressurser i form av stillinger Læringsmiljø Om Læringsmiljø Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: trivsel mobbing på skolen faglig veiledning mestring faglig utfordring I Alta kommune gjennomføres samme undersøkelse også på 8. og 9. trinn. I tillegg gjennomføres det en enklere undersøkelse for 5. og 6. trinn. Resultatene i undersøkelsene er tilgjengelig for den enkelte skole og for kommunen. Dette gir for skolene en unik mulighet til å følge status for elevenes trivsel over år. Med bakgrunn i begrensinger tilknyttet anonymisering av data vises ikke resultatene på klassenivå. Dersom det er få elever i en gruppe vises det heller ikke resulatter for Tilstandsrapport for grunnskolen i Alta kommune

14 denne skolen. Alta kommune har tatt opp med Utdanningsdirektoratet om det er mulig for kommunen som skoleeier å få tilgang til alle svar uten å få gjennomslag. I Alta kommune benytter skoler Elevundersøkelsen som et av mange redskap for å evaluere tilstanden ved egen skole. I neste runde er Elevundersøkelsen et redskap når skoler skal vedta fremtidige satsinger. På samme måte følges skoler opp av kommunalt nivå. Elevundersøkelsen gjennomføres som en spørreundersøkelse på nett, og resultatene avleses på en skala fra 1 til 5 der 5 er beste resultat og 1 det dårligste. Resultater for nasjon, fylker og kommuner finnes på nettadressen: I denne tilstandsrapport omtales trivsel, mobbing på skolen, faglig veiledning, mestring og faglige utfordringer. Trivsel og mobbing: Elever som trives på skolen liker å gå på skolen og føler at de hører til på skolen. De har venner og blir likt av medelever og lærere. Høy grad av trivsel avhenger med andre ord av at skolens sosiale miljø er preget av vennskap, gjensidig tillit og respekt, åpenhet, støtte, sympati og empati. Det er bra, men ikke tilstrekkelig fordi vi vet at det fortsatt er nødvendig med tiltak som motvirker vold og mobbing. Arbeidet med å sikre inkludering og toleranse i Alta-skolene må fortsatt være et viktig utviklingsområde. Målsettingen i Alta skolen skal være en volds- og mobbefri skole. Videre arbeid med å motvirke vold og mobbing er et langsiktig arbeid der program som Det er mitt valg er viktige. Samtidig er tilstedeværende og synlige voksne viktige faktorer i elevenes miljø. Faglig veiledning, mestring og faglig utfordring: Skolenes arbeid med arbeidsplaner og læreplanmål er viktig innsatsområde for å sikre at elever blir bevisst egen læring og egne mål. Opplæringen er vellykket når elevene yter sitt beste. For at de skal bli i stand til dette, må de bli informert om og selv skjønne hvor langt de er kommet i forhold til målet med opplæringen. Skal en forbedre elevenes innsats, må en derfor arbeide med læreplanmålene. Selve kjernen i selvregulert læring dreier seg om de mål en setter seg og om de tanker, følelser og handlinger som en planlegger, aktiviserer og styrer for å nå målene. Forskningen viser at elever som lærer å sette læringsmål, som kjenner målene, som bruker skriftlige planer, og som deltar i utviklingen av arbeidsplaner, i større grad kjennetegnes av at de er motiverte for å gjøre skolearbeid. Medbestemmelse: Elevenes opplevelse av medbestemmelse er for dårlig både i Alta og i landet. I Alta ser vi store forskjeller mellom skoler. For å oppnå bedre resultater er elevenes medbestemmelse viktig. Medbestemmelse innebærer at skolen gir elevene opplæring i og anledning til å sette mål for sitt arbeid, lage planer og vurdere egen innsats og egne prestasjoner. Medbestemmelse skal bidra til å gjøre elever mer aktive i sin egen læringsprosess. Gjennom medbestemmelse blir elevene i stand til å ha mer realistiske ambisjoner på egne vegne. De får bedre oversikt og kontroll over hva som skal læres i en bestemt periode. Medbestemmelse har også vist seg å bidra til at lærere og elever kommuniserer bedre. Resultatene krever en bevisst innsats fra skoler for å gi elevene bevissthet om valg. Dette forholdet vil ha betydning for motivasjon og for resultater. Et godt arbeidsmiljø reduserer graden av plagsomt bråk og uro i timene. Disse spørsmålene er ikke bare knyttet opp til den enkelte lærers autoritet, men sier også noe om hvilken kultur som råder på skolen. Det som anses som akseptabel atferd, påvirker sannsynligvis elevenes svar på disse Tilstandsrapport for grunnskolen i Alta kommune

15 spørsmålene. Årsaken til bråk og uro er ikke først og fremst mangel på respekt, men at noen elever begynner å forstyrre andre når de ikke er engasjert i eget læringsarbeid.. Alle elever har rett til en arbeidsplass som er tilpasset deres behov. Samtidig er det et mål at skolearbeidet skal foregå i ulike omgivelser med varierte arbeidsformer. Fysisk læringsmiljø omfatter ikke bare bygninger, men også kvaliteten på og renholdet av undervisningsrom, inneklima, materiell og utstyr, lærebøker og utearealer. Det er nødvendig å følge opp disse indikatorene med sikte på forbedringer. Resultater fra 5. og 6. og 8. og 9. trinn viser samme tendens som for 7. og 10. trinn. Resulatene viser forskjeller mellom skoler og mellom kull innad på skoler. År om annen store forskjeller. I Alta kommune behandles resultater fra Elevundersøkelsen i følgende fora: Kommunestyre/hovedutvalg Rektormøte på kommunenivå Den enkeltes skoles resultater i Kvalitetsdialog På skoler blant personalet I samarbeids- og foreldreutvalg I elevråd I elevsamtale/kontaktmøte mellom skole og elev/foresatt I samarbeidsutvalg og skolemiljøutvalg Samlet framstilling med utvikling over år av elevundersøkelsen og læringsmiljø for 7.trinn i Alta. Indikator og nøkkeltall Sosial trivsel 4,1 4,2 4,2 4,3 4,2 Trivsel med lærerne 3,8 3,8 3,8 3,9 4 Mestring 3,8 3,8 Elevdemokrati 3,5 3,5 3,7 3,5 3,7 Fysisk læringsmiljø 3 2,7 3 3,1 3 Mobbing på skolen 1,5 1,4 1,4 1,5 1,4 Motivasjon Faglig veiledning 3,5 3,6 3,5 3,4 3,5 Tilstandsrapport for grunnskolen i Alta kommune

16 Samlet framstilling med utvikling over år av elevundersøkelsen og læringsmiljø for 10.trinn i Alta. Indikator og nøkkeltall Sosial trivsel 4,1 4,2 4,2 4,1 4,1 Trivsel med lærerne 3,4 3,7 3,8 3,6 3,8 Mestring 3,7 3,7 Faglig utfordring 4,2 4,1 Elevdemokrati 3,3 3,3 3,2 3 3,3 Fysisk læringsmiljø 2,8 2,9 2,9 2,7 2,7 Mobbing på skolen 1,5 1,5 1,4 1,4 1,4 Motivasjon 3,4 3,5 3,7 3,6 3,7 Faglig veiledning 3,1 3,3 3,3 3,2 3,1 Medbestemmelse 2,3 2,4 2,5 2,4 2,4 Karriereveiledning 3,4 3,6 3,6 3,6 3, Trivsel med lærerne Indeksen viser elevenes trivsel med lærerne knyttet til fag og i hvilken grad elevene opplever at lærerne er hyggelige.skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokalt mål: Alta kommune skal ha en trivsel blant elevene målt med elevundersøkelsen på linje med elever i Norge. Alta kommune trivsel med lærere - 7.trinn sammenlignet med kommunegruppe 12, Finnmark og landet. Tilstandsrapport for grunnskolen i Alta kommune

17 Alta kommune trivsel med lærere - 10.trinn sammenlignet med kommunegruppe 12, Finnmark og landet. Vurdering Trivsel med lærerne viser en positiv utvikling for 7.trinn. For 10.trinn er det også en positiv utvikling selv om resultatene for enkelt år viser større variasjon. Totalt melder elever i Alta at trivsel med lærerne er i positiv utvikling. Trivselen beskrives i stor grad å være på linje med det elever ellers i landet rapporterer. Mobbing på skolen Indikatoren viser andelen elever som oppgir at de har blitt mobbet de siste månedene. Indikatoren viser andelen elever som oppgir at de har blitt mobbet de siste månedene. Indikatoren består av følgende spørsmål: - Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? Svaralternativer: Ikke i det hele tatt En sjelden gang - 2 eller 3 ganger i måneden - Omtrent 1 gang i uken - Flere ganger i uken Et gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen. Skala: 1-5. Lav verdi betyr liten forekomst av mobbing. Lokale mål: Alta kommune skal ha nulltoleranse for mobbing. Alta kommune skal ha et resultat på forekomst av mobbing på skolen målt med elevundersøkelsen på linje med skoler i Norge. Tilstandsrapport for grunnskolen i Alta kommune

18 Alta kommune 7.trinn sammenlignet med kommunegruppe 12, Finnmark og landet Alta kommune mobbing- 10.trinn sammenlignet med kommunegruppe 12, Finnmark og landet Alta kommune mobbing- 7.trinn kjønnsfordeling skoleåret 2010/11. Tilstandsrapport for grunnskolen i Alta kommune

19 Alta kommune mobbing- 10.trinn kjønnsfordeling skoleåret 2010/11. Vurdering Tall for mobbing viser at forekomsten i Alta er sammenfallende med situasjonen i landet for øvrig. Samtidig må det understrekes at enhver forekomst av mobbing er uakseptabel, og det påhviler alle å arbeide målbevisst for å motvirke mobbing. Målet må hele tiden være at våre skoler skal være mobbefrie. Alle skoler har planer knyttet til å utvikle elevenes sosiale kompetanse gjennom undervisningsopplegget Det er mitt valg, og alle skoler har planer for systematisk arbeid med å forebygge forekomst av mobbing. Skolene har videre egne tiltaksplaner som iverksettes når mobbing avdekkes. Mobbing er selvsagt et ansvarsområde for skolene og de ansatte, men dette er også et ansvarsområde for elever og foresatte. Arbeidet med å sikre et fullt ut forsvarlig skolemiljø hviler på samhandling mellom alle som har ansvar for skolemiljøet. Det er videre slik at vi i tiden framover må forsterke vårt fokus mot mobbing på nye arenaer. Her vil mobbing gjennom bruk av mobiltelefon og gjennom sosiale medier være det viktigste fokusområdet. Her vil skoler i Alta ha samarbeid med politi, men også her er det avgjørende at foresatte er deltakere for å sikre et godt skolemiljø og et godt fritidsmiljø. Mobbing må forstås som et samfunnsproblem, og mulighetene for å lykkes henger sammen med hvor god Altasamfunnet er i å fremme verdien av et samfunn uten mobbing. Her vil voksnes atferd i samfunnet, i hjemmet, på sosiale arenaer og i media være viktige områder der barn møter forbilder. Uten tydelige voksne vil idealene bli utydelige og diffuse Faglig veiledning Indeksen viser i hvilken grad elevene føler at de får god veiledning. Denne indeksen inkluderer i hvor stor grad de får vite hvordan de kan forbedre seg, og hvilke krav som stilles til det faglige arbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Lokale mål: Alta kommune skal ha en opplevelse av faglig veiledning hos elevene målt gjennom elevundersøkelsen på linje med elever i Norge. Tilstandsrapport for grunnskolen i Alta kommune

20 Alta kommune faglig veiledning - 7.trinn sammenlignet med kommunegruppe 12, Finnmark og landet Alta kommune faglig veiledning - 10.trinn sammenlignet med kommunegruppe 12, Finnmark og landet Tilstandsrapport for grunnskolen i Alta kommune

21 Alta kommune faglig veiledning - 7.trinn kjønnsfordelt sammenlignet med kommunegruppe 12, Finnmark og landet Alta kommune faglig veiledning - 10.trinn kjønnsfordelt sammenlignet med kommunegruppe 12, Finnmark og landet Vurdering Elevene rapporterer på 7.trinn om en faglig veiledning som varierer noe, men variasjonen er liten. Elevene melder om en faglig veiledning som er på nivå med de vi sammenligner oss med og svakt bedre enn landet. Elevene rapporterer på 10.trinn om en faglig veiledning som varierer noe, men variasjonen er liten. Elevene melder om en faglig veiledning som er på nivå med de vi sammenligner oss med og likt med landet. Både på 7.trinn og 10.trinn rapporterer gutter om større tilfredshet med den faglige veiledningen enn jenter. Dette er i samsvar med trenden i landet og blant de vi sammenligner oss med. Det er markerte forskjeller mellom jenters og gutters vurdering på dette området, og det er grunn til å undersøke forholdet for å avdekke om disse forskjellene kan forklares med sikte på forbedring også for jenters oppfatning Mestring Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Tilstandsrapport for grunnskolen i Alta kommune

22 Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Lokale mål Alta kommune skal ha en opplevelse av mestring hos elevene målt gjennom elevundersøkelsen på linje med elever i Norge. Alta kommune 7.trinn sammenlignet med kommunegruppe 12, Finnmark og landet Alta kommune 10.trinn sammenlignet med kommunegruppe 12, Finnmark og landet Alta kommune 7.trinn kjønnsfordelt sammenlignet med kommunegruppe 12, Finnmark og landet Tilstandsrapport for grunnskolen i Alta kommune

23 Alta kommune 10.trinn kjønnsfordelt sammenlignet med kommunegruppe 12, Finnmark og landet Vurdering Elevene rapporterer på 7.trinn og på 10.trinn om en svakt lavere opplevelse av mestring enn elever i landet. Forskjellen mellom elever i Alta og landet utgjør en tidel. Forskjellen er ikke stor, men forskjellene er vedvarende både for 7. og 10.trinn. Rett nok melder gutter på 7.trinn om en mestringsopplevelse på linje med landet. Det er grunn til å dvele ved denne indikatoren fordi opplevelsen av mestring er nært sammenbundet med det å lære. Elever som opplever mestring vil få et driv i eget læringsarbeid som har betydning både for motivasjon og for læringsresultat. Denne indikatoren er bygd opp med følgende spørsmål og delindikatorer: Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Indeksen består av følgende spørsmål: - Tenk på når du får arbeidsoppgaver på skolen som du skal gjøre på egen hånd. Hvor ofte klarer du oppgavene alene? Svaralternativene: Alltid - Ofte Noen ganger Sjelden Aldri - Hvor ofte greier du de oppgavene du har som lekse uten å be om hjelp? - Tenk på når læreren går gjennom og forklarer nytt stoff på skolen. Hvor ofte forstår du det som læreren gjennomgår og forklarer? Svaralternativene: Aldri Sjelden Noen ganger Ofte Alltid I arbeidet med å forbedre læringsresultat vil det være av betydning for skoler å vurdere tiltak på dette området med sikte på å forbedre elevenes opplevelse av mestring. Forbedringsarbeidet kan kobles til utforming av oppgaver elevene stilles overfor på skolen, til utforming av arbeidsoppgaver som skal løses hjemme og til den oppfølging lekser får på skolen i form av kontroll og tilbakemelding Faglig utfordring Indeksen viser elevenes opplevelse av faglige utfordringer i skolearbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Tilstandsrapport for grunnskolen i Alta kommune

24 Lokale mål Alta kommune skal ha en opplevelse av faglige utfordringer hos elevene målt gjennom elevundersøkelsen på linje med elever i Norge. Det presenteres ikke tall for 7.trinn for denne indikatoren. Alta kommune 10.trinn sammenlignet med kommunegruppe 12, Finnmark og landet Alta kommune 10.trinn kjønnsfordelt sammenlignet med kommunegruppe 12, Finnmark og landet Vurdering Elever i Alta melder at de faglige utfordringene er på linje med elever i resten av landet, og delanalysen for gutter og jenter viser at gutter mener å få noe lavere utfordringer enn jenter. Indikatoren består av følgende spørsmål: - Får du nok utfordringer på skolen? Svaralternativene: Ikke i noe fag I svært få fag I noen fag I mange fag I alle eller de fleste fag. Det er rimelig å koble denne indikatoren til motivasjon, faglig veiledning og til læringsresultat. Samlet er det viktig at elever får tilstrekkelig faglige utfordringer, og det er viktig at Alta som kommune forbedrer læringsresultat. Det er et behov for å forsterke læringstrykket i kommunen fordi kommunen er avhengig av bedre resultat for å møte framtidens samfunnsmessige og konkurransemessige utfordringer Resultater Tilstandsrapport for grunnskolen i Alta kommune

25 Om Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er disse resultatindikatorene obligatoriske: nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn i lesing og regning standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng I denne tilstandsrapporten har vi også tatt med: nasjonale prøver i engelsk på 5., 8. og 9. trinn Om nasjonale prøver Nasjonale prøver er en av flere vurderingsformer i det nasjonale Kvalitetsvurderingssystemet. Det primære formålet med nasjonale prøver er å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes grunnleggende ferdigheter. Et viktig mål for grunnopplæringen er at alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Nasjonale prøver er ikke prøver i fag, men i grunnleggende ferdigheter i alle fag. Prøvene i lesing og regning tar derfor ikke bare utgangspunkt i kompetansemålene i norsk og matematikk, men også i andre fag der mål for lesing og regning er integrert. Prøvene i engelsk skiller seg fra de andreprøvene ved at de tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag - engelsk. I 2011 ble nasjonale prøver engelsk på 5. trinn kanselert på grunn av nasjonale datatekniske årsaker. Prøvene måler ikke hele den engelskfaglige kompetansen, men elevenes ferdigheter i engelsk. De nasjonale prøvene er utviklet i tråd med læreplanens mål etter 4. og 7. trinn. Nasjonale prøver er obligatorisk for alle elever på 5.trinn og 8.trinn. I lesing og regning også på 9. trinn. Elever på 8. trinn og 9. trinn får samme oppgave. Det kan allikevel gis fritak for: elever med rett til spesialundervisning (enkeltvedtak) eller opplæring etter 2-8 (særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter), og det er klart at prøvene ikke vil ha mye å si for opplæringen (eleven følger et undervisningsopplegg i faget som er så avvikende fra det eleven blir prøvd i i de nasjonale prøvene, at et eventuelt resultat ikke vil komme til nytte ved utforming av opplæringen) Begge vilkårene i forskriften må oppfylles for at skolen kan fatte vedtak om fritak. Skolen kan fatte vedtak om fritak uten en formell søknad fra eleven/de foresatte, men det forutsettes Tilstandsrapport for grunnskolen i Alta kommune

26 at dette gjøres etter at disse har fått uttale seg. Selv om en elev oppfyller vilkårene for fritak, kan eleven selv eller de foresatte likevel bestemme at eleven skal gjennomføre prøven. Denne avgjørelsen kan ikke skolen og kommunen overprøve eller klage på. Nasjonale prøver gir skoleeier, rektor, lærere, elever, foresatte, politikere, osv., viktig informasjon som er med å danne fundament for forbedringsarbeid i skoler. Læringsutbytte målt ved hjelp av nasjonale prøver: Elevenes resultat på 5.trinn er presentert med en inndeling i 3 nivåer hvor nivå 1 er svakest og nivå 3 best. På 8. og 9.trinn er resultatene presentert med en inndeling i 5 nivåer hvor nivå 1 svakest og nivå 5 best. Tall for den enkelte skole publiseres ikke ettersom prøvene i første rekke har til formål å gi veiledning til forbedringsarbeid ved den enkelte skole. Resultatene viser at noen skoler lykkes bedre enn andre på denne type prøver. Kommunalleder Barn og unge vil påpeke at kommunens systematiske satsing i størst grad har vært rette mot småtrinnet. Det er derfor rimelig å anta en i første omgang vil få de raskeste og største effektene der. Kommunaleder Barn- og unge vil også understreke at elevenes forutsetninger og ferdigheter varierer det enkelte år og mellom skoler, og disse forskjeller mellom kull kan påvirke resultatene i betydelig grad. Gjennomsnittlig elevscore for elever på 5.trinn nasjonale prøver alle fag: Indikator og nøkkeltall Engelsk 1,8 1,8 1,9 1,8 Lesing 1,9 1,9 2 1,9 2 Regning 2 1,9 1,9 2 1,8 Gjennomsnittlig elevscore for elever på 5.trinn nasjonale prøver alle fag sammenlignet med Finnmark og landet: Indikator og nøkkeltall Alta kommune Finnmark fylke Nasjonalt Engelsk x x x Lesing 2 1,9 2 Regning 1,8 1,8 2 X: Prøven lot seg ikke gjennomføre pga tekniske vansker. Gjennomsnittlig elevscore for elever på 8.trinn nasjonale prøver alle fag: Indikator og nøkkeltall Engelsk 2,8 2,9 2,9 3 2,9 Lesing 3,1 3,1 3 3,2 3,1 Regning 2,8 3,3 3 3,1 3,1 Tilstandsrapport for grunnskolen i Alta kommune

27 Gjennomsnittlig elevscore for elever på 8.trinn nasjonale prøver 2011 alle fag sammenlignet med Finnmark og landet: Indikator og nøkkeltall Alta kommune Finnmark fylke Nasjonalt Engelsk 2,9 2,8 3 Lesing 3,1 3 3,1 Regning 3,1 3 3,1 En oppsummering av resultater Nasjonale prøver 2011 for Alta kommune viser: - Grunnleggende ferdigheter i lesing og regning er svakere enn ønsket - Vi har for for mange i kategori I på 5. trinn og kategori I og II på 8. og 9. trinn - Vi er bedre i lesing enn regning - Vi er bedre på 8. trinn enn 5. trinn - Vi har for stor spreding, både mellom enkeltelever og skoler - Gutter i Alta presterer for dårlig Nasjonale prøver lesing ungdomstrinnet Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Alta kommune skal ha resultater i lesing som grunnleggende ferdighet målt med nasjonale prøver for 8. og 9.trinn på nivå med gjennomsnitt for landet. Alta kommune skal redusere andelen elever som scorer på nivå 1 med 1prosentpoeng og på nivå 2 med 2 prosentpoeng i Tilstandsrapport for grunnskolen i Alta kommune

28 Resultater nasjonale prøver lesing 8.trinn andel av elever på nivå Resultater nasjonale prøver lesing 9.trinn andel av elever på nivå Tilstandsrapport for grunnskolen i Alta kommune

29 Resultater nasjonale prøver lesing 8.trinn kjønnsfordelt andel av elever på nivå Resultater nasjonale prøver lesing 9.trinn kjønnsfordelt andel av elever på nivå Tilstandsrapport for grunnskolen i Alta kommune

30 Resultater nasjonale prøver lesing 8.trinn Alta 2011 sammenlignet kommunegruppe 12, Finnmark og landet. Resultater nasjonale prøver lesing 9.trinn Alta 2011 sammenlignet kommunegruppe 12, Finnmark og landet. Vurdering Resultatene i nasjonale prøver i lesing for 8. og 9.trinn viser at elevene i Alta har resultater som i snitt er lik landet. Andel elever på 8.trinn som scorer på laveste nivå har vi bedre resultat enn landet, mens vi på 9.trinn har flere elever på laveste nivå. Andelen av elever på nivå 1 og 2 er for høyt. Ferdigheter tilsvarende de laveste nivåene innebærer at elevene vil kunne få store utfordringer i å gjennomføre et læringsløp på videregående skole. For skolene vil det være en prioritert oppgave å sikre elevene best mulige ferdigheter i lesing som grunnleggende ferdighet. Tilstandsrapport for grunnskolen i Alta kommune

31 Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Alta kommune skal ha resultater i lesing som grunnleggende ferdighet målt med nasjonale prøver for 5.trinn på nivå med gjennomsnitt for landet. Alta kommune skal redusere andelen elever som scorer på nivå 1 med 1prosentpoeng i Resultater nasjonale prøver lesing 5.trinn andel av elever på nivå Tilstandsrapport for grunnskolen i Alta kommune

32 Resultater nasjonale prøver lesing 5.trinn kjønnsfordelt andel av elever på nivå Resultater nasjonale prøver lesing 5.trinn Alta 2011 sammenlignet kommunegruppe 12, Finnmark og landet. Vurdering Andelen elever på 5.trinn i Alta som har grunnleggende leseferdighet på nivå 1 målt med nasjonale prøver er på 25,1 mens landssnittet er 24,7. Vi har flere elever på nivå 2 enn landet, og vi har færre på nivå 3. I sum medører dette at Alta har behov for å forbedre de grunnleggende leseferdighetene på 5.trinn. Det er betydelig dårligere resultater for gutter enn jenter. Denne trenden finner vi også for landet samlet, men utfordringene er større for Alta Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall Tilstandsrapport for grunnskolen i Alta kommune

33 måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Alta kommune skal ha resultater i regning som grunnleggende ferdighet målt med nasjonale prøver for 5.trinn på nivå med gjennomsnitt for landet. Alta kommune skal redusere andelen elever som scorer på nivå 1 med 1prosentpoeng i Resultater nasjonale prøver regning 5.trinn andel av elever på nivå Tilstandsrapport for grunnskolen i Alta kommune

34 Resultater nasjonale prøver regning 5.trinn kjønnsfordelt andel av elever på nivå Resultater nasjonale prøver lesing 5.trinn Alta 2011 sammenlignet kommunegruppe 12, Finnmark og landet. Vurdering Andelen elever på 5.trinn i Alta som har grunnleggende regneferdighet på nivå 1 målt med nasjonale prøver er i 2011 på 34,5 mens landssnittet er 27,8. Resultatet i 2011 er betydelig svakere enn de foregående år der resultatet har vært på linje med gjennomsnitt for landet.vi har flere elever på nivå 2 enn landet, og vi har færre på nivå 3. I sum medører dette at Alta har behov for å forbedre de grunnleggende regneferdighetene på 5.trinn. Det er dårligere resultater for gutter enn jenter på nivå 1 og 2, mens andelen gutter og jenter på nivå 3 er lik Nasjonale prøver regning ungdomstrinn Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall Tilstandsrapport for grunnskolen i Alta kommune

35 måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring, kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Alta kommune skal ha resultater i regning som grunnleggende ferdighet målt med nasjonale prøver for 8. og 9.trinn på nivå med gjennomsnitt for landet. Alta kommune skal redusere andelen elever som scorer på nivå 1 med 1 prosentpoeng og på nivå 2 med 2 prosentpoeng i Resultater nasjonale prøver regning 8.trinn andel av elever på nivå Tilstandsrapport for grunnskolen i Alta kommune

36 Resultater nasjonale prøver regning 9.trinn andel av elever på nivå Resultater nasjonale prøver regning 8.trinn fordelt på kjønn andel av elever på nivå Resultater nasjonale prøver regning 9.trinn fordelt på kjønn andel av elever på nivå Tilstandsrapport for grunnskolen i Alta kommune

37 Resultater nasjonale prøver regning 8.trinn Alta 2011 sammenlignet kommunegruppe 12, Finnmark og landet. Resultater nasjonale prøver regning 9.trinn Alta 2011 sammenlignet kommunegruppe 12, Finnmark og landet. Vurdering Elever i Alta på 8. og 9.trinn har resultater i grunnleggende ferdighet i regning som i grove trekk er på linje med det nasjonale gjennomsnittet. Alta har også en fordeling av elevene på de 5 ulike nivåene som i grove trekk er på linje med landet. Der er en markant forbedring av resultatene for 9.trinn for prøven i 2011 i forhold til Det er videre slik at andelen gutter som presterer på det høyeste nivået på 9.trinn i 2011 er markant bedre enn jenter og markant bedre enn gutter på 8.trinn. Elevene som er kartlagt på 9.trinn i 2011 er de samme som ble kartlagt på 8.trinn i Det har m.a.o funnet sted en betydelig økning i disse elevenes grunnleggende regneferdigheter, og det vil være viktig å undersøke hav denne endringen kan forklares med Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Tilstandsrapport for grunnskolen i Alta kommune

38 Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Alta kommune skal ha resultater i engelskferdigheter målt med nasjonale prøver for 5. på nivå med gjennomsnitt for landet. Alta kommune skal redusere andelen elever som scorer på nivå 1 med 5 prosentpoeng. Resultater nasjonale prøver engelsk 5.trinn andel av elever på nivå Tilstandsrapport for grunnskolen i Alta kommune

39 Resultater nasjonale prøver engelsk 5.trinn kjønnsfordelt andel av elever på nivå Resultater nasjonale prøver engelsk 5.trinn Alta 2011 sammenlignet kommunegruppe 12, Finnmark og landet. Vurdering Andelen elever på 5.trinn i Alta som i 2011 har engelskferdighet på nivå 1 målt med nasjonale prøver er på 37,9 mens landssnittet er 24,6. Vi har færre elever på nivå 2 enn landet, og vi har tilnærmet landssnittet på nivå 3. I sum medfører dette at Alta har behov for å forbedre de grunnleggende engelskferdighetene på 5.trinn. Resultatene for 2011 viser en forverring fordi andelen elever på det laveste nivået har økt betydelig. Skolene må sikre et fokus på elevenes engelskferdigheter for å redusere andelen av elever på nivå Nasjonale prøver engelsk ungdomstrinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene: Tilstandsrapport for grunnskolen i Alta kommune

40 finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Alta kommune skal ha resultater i engelskferdigheter målt med nasjonale prøver for 8. og 9.trinn. på nivå med gjennomsnitt for landet. Alta kommune skal redusere andelen elever som scorer på nivå 1 med 3 prosentpoeng og på nivå 2 med 3 prosentpoeng. Alta kommune skal øke andelen elever på nivå 5 med 2 prosentpoeng i Resultater nasjonale prøver engelsk 8.trinn andel av elever på nivå Tilstandsrapport for grunnskolen i Alta kommune

41 Resultater nasjonale prøver engelsk 8.trinn kjønnsfordelt andel av elever på nivå Resultater nasjonale prøver engelsk 8.trinn Alta 2011 sammenlignet kommunegruppe 12, Finnmark og landet. Vurdering: Andelen elever på 8.trinn i Alta som i 2011 har engelskferdighet på nivå 1 målt med nasjonale prøver er på 12,9 mens landssnittet er 9,5. Vi har flere elever på nivå 2 og 3 enn landet, og vi har tilnærmet landssnittet på nivå 4 og 5. I sum medfører dette at Alta har behov for å forbedre de grunnleggende engelskferdighetene på 8.trinn. Resultatene for 2011 viser at andelen gutter som presterer på nivå 5 er høyere enn andelen jenter Nasjonale prøver: 5. trinn 2007, 8 trinn 2010 og 9. trinn 2011 Nasjonale prøver er nå gjennomført slik at vi kan følge elevenes resultater på disse prøvene på 5.trinn, 8.trinn og 9.trinn. Gjennom å studere resultatene for elevene på disse ulike trinnen kan vi se om elevene som gruppe preseterer bedre utover i skoleløpet. Tilstandsrapport for grunnskolen i Alta kommune

42 5. trinn nivå I 8. trinn nivå I og II 9. trinn nivå I og II 5 trinn nivå III 8. trinn nivå IV og V 9. trinn nivå IV og V Lesing 28,3 23,7 17,8 21,7 36,8 46,8 Regning 28,7 25,9 18,8 25,2 30,5 44,5 Tabellen viser resultater for elevgruppene samlet. Elevgruppene som sammenlignes er de samme på ulike trinn i utdanningsløpet. de samme elever på 5., 8. og 9 trinn Nasjonale prøver: 8 trinn 2011 og 9. trinn /I 9/I 8/II 9/II 8/III 9/III 8/IV 9/IV 8/V 9/V Lesing 7,0 5,8 24,6 12,3 35,2 35,1 21,5 25,4 11,7 21,4 Regning 7,5 3,7 19,6 15,1 40,8 36,8 19,2 23,9 12,9 20,6 8. og 9. trinn har samme prøve Vurdering Tabellen foran viser at det finner sted en positiv utvikling i de grunnleggende ferdighetene for elever i Alta. Andelen elever som presterer på nivå 1 på 5.trinn sammenholdt med de som presterer på nivå 1 og 2 på 8.trinn og nivå 1 og 2 på 9.trinn viser en fallende størrelse i lesing. Det betyr at der finner sted en læring som øker de grunnleggende ferdighetene i lesing. Samtidig øker andelen av elever som presterer på nivå 3 på 5.trinn sammenholdt med nivå 4 og 5 på 8. og9.trinn. Det er m.a.o slik at der er gjennomført et læringsarbeid som gir som resultat at vi har en positiv utvikling i leseferdigheten. Utviklingen i regneferdighet viser på samme måte en positiv utvikling. På de laveste nivåene er det en svakere forbedring fra 5. til 8.trinn enn forbedringen fra 8. til 9.trinn. Det er en markant økning i andelen som presterer på de høyeste nivåene på 9.trinn sammenlignet med 8.trinn. En sammenligning mellom elever som gikk i 8.klasse i 2010 og i 9.klasse i 2011 viser: redusert andel elever som presterer på nivå 1 i lesing i 2011 enn i 2010 redusert andel elever som presterer på nivå 2 i lesing i 2011 enn i 2010 samme andel elever som presterer på nivå 3 i lesing i 2011 enn i 2010 økning i andel elever som presterer på nivå 4 og 5 i lesing i 2011 enn i 2010 Vi ser en vedvarende forbedring av regneferdighetene ved at andelen elever som presterer på de laveste nivåene faller fra 8. til 9.trinn, og andelen som presterer på de høyeste nivåene øker. Tilstandsrapport for grunnskolen i Alta kommune

43 Sammenligningen foran viser at det finner sted markant forbedringsarbeid både i lesing og regning fra 5. til 9.trinn. Det er positivt, og denne positive utviklingen kan forsterkes dersom vi oppnår bedre resultater på 5.trinn Karakterer matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Å sammenligne standpunkt og eksamen gir forholdsvis liten verdi siden bare en mindre prosent trekkes ut til eksamen. Resultat for kommune/skole har indikert dårlige resultater, mens analyse på elevnivå har vist at det i realiteten var fremgang fra standpunkt. Generelt antyder karakterstatistikken at Alta kommune ikke skårer godt nok. Dette bildet forsterkes av grunnskolepoengene. Karakterer og grunnskolepoeng viser samme tendens som nasjonale prøver, det at jenter skårer uforholdsmessig bedre enn gutter. En utfordring som ikke bare er lokal, men nasjonal. Lokale mål Elever i Alta skal forbedre avgangskarakterene målt i standpunktkarakter og eksamenskarakterer på 10.trinn med 0,1 poeng i norsk, 0,2 poeng i matematikk og 0,2 i engelsk innen Avgangskarakterer 10.trinn for elever i Alta 2011 sammenlignet med kommunegruppe 12, Finnmark og landet Tilstandsrapport for grunnskolen i Alta kommune

44 Avgangskarakterer 10.trinn for elever i Alta 2011 kjønnsfordelt sammenlignet med kommunegruppe 12, Finnmark og landet Tilstandsrapport for grunnskolen i Alta kommune

45 Vurdering Gjennomgående oppnår jenter bedre resultater enn gutter målt med karakterer både målt med standpunktkarakterer og eksamenskarakterer. Der er avvik mellom eksamenskarakterer og standpunkt både i norsk og matematikk som er så vidt store at det er ønskelig med en vurdering og forklaring. Elevenes læringsresultater i norsk, matematikk og engelsk målt med karakterer viser at Altaskolen må arbeide systematisk med forbedringsarbeid. Det er ikke sammenheng mellom de resultater våre elever oppnår på nasjonale prøver og de karakterer de oppnår til eksamen. Det vil være viktig å gå gjennom dette med sikte på at elevene får eksamensferdigheter som gjør at de oppnår resultater i fagene i samsvar med de grunnleggende ferdighetene Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Lokale mål Elever i Alta skal forbedre sum grunnskolepoeng i gjennomsnitt med 0,4 innen Alta kommune grunnskolepoeng utvikling sammenlignet med kommunegruppe 12, Finnmark og landet. Tilstandsrapport for grunnskolen i Alta kommune

46 Alta kommune grunnskolepoeng 2011 utvikling sammenlignet med kommunegruppe 12, Finnmark og landet. Vurdering Grunnskolepoeng i Alta viser en positiv utvikling der vi har forbedret resultatet med 1,6 poeng over 4 år. Dette er en betydelig forbedring, og Alta sine resultat har redusert avstanden til landsgjennomsnittet til 0,4 prosentpoeng i 2011 mot 1,8 i Grunnskolepoeng er et uttrykk for elevenes samlede ferdigheter målt med karakterer, og det er slik et uttrykk for utvikling av elevenes kvalitet og skolenes kvalitetsarbeid. 2.4 Gjennomføring Om Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med denne indikatoren: Overgang fra GS til VGO Overgangen fra grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. Lokale mål Alta skal ha en overgang fra grunnskole til videregående skole på linje med landet. Tilstandsrapport for grunnskolen i Alta kommune