HANDLINGSPLAN FORBRUK, MILJØ OG SOLIDARITET

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HANDLINGSPLAN FORBRUK, MILJØ OG SOLIDARITET"

Transkript

1 Det Norske Misjonsforbund

2 Hvordan kan du eie, når selve livet er et lån! Arnulf Øverland Folk må ikke slå seg til ro med at de tilfeldigvis trakk det lengste strået og havnet på den gode gren, mens milliarder av mennesker knapt har mat nok. Likegyldigheten er den store faren, men dårlig samvittighet er ikke løsningen. Knut Christiansen, Kirkens Nødhjelp Mange av oss skammer seg over lurvete klær og loslitte møbler. Det ville vært bedre om vi skammet oss over lurvete tanker og loslitt livssyn. Albert Einstein

3 Forord Det Norske Misjonsforbund drøftet forbruk og solidaritet første gang i årskonferansen Forbundsstyret oppnevnte et utvalg som skulle arbeide videre med temaet ut fra bibelske prinsipper om nestekjærlighet, rettferdig fordeling og nøysomhet. Dette utvalget, som besto av Torstein Fjeld, Monika Bø og Ellen Helleberg Bjerk, oppsummerte sitt arbeid i en rapport som ble fremlagt for årskonferansen Samtidig mottok Forbundsstyret en henstilling om å arbeide videre med hvordan temaet forbruk, miljø og solidaritet kan implementeres i holdninger og arbeid i menighet og lokalmiljø 1. Heftet du nå holder i hånden, er et resultat av dette arbeidet, og det inneholder en konkret handlingsplan med forslag til gudstjenester, samtaletema for livsnære grupper og opplegg for barn og ungdom. I tillegg lanseres et nytt begrep kalt "Grønn Misjonsmenighet". Dette er menigheter som ved aktiv handling viser ansvar i forhold til forbruk, miljø og solidaritet. Vår holdning til disse spørsmålene handler dypest sett om vår gudsrelasjon og troverdighet. Vi ønsker at dette heftet skal motivere menigheter til en økt bevisstgjøring omkring disse temaene. Resultatet håper vi blir: Misjonsforbundsmenigheter som markerer seg i det norske folk med et dypt engasjement for andre mennesker globalt og nasjonalt gjennom et troverdig miljøengasjement, barmhjertighetsarbeid og et oppgjør med forbrukerkulturen. Arbeidsgruppen ønsker å takke alle rettighetshavere for tillatelse til bruk av tekster og illustrasjoner. En takk rettes også til Kari Lorentzen som har lest korrektur. Lykke til i arbeidet med å sette forbruk, miljø og solidaritet på dagsorden i din menighet! Trondheim, mai 2004 John Sigve Risanger Margareth Solberg Nordlie Øyvind Ulland Eriksen leder (red.) 1 Dette har også vært mandatet for denne arbeidsgruppen.

4 Innholdsfortegnelse Drømmene våre...5 Forbrukersamfunnet som tema i forkynnelsen...7 Barn og ungdom...8 En er sulten, en er mett det kan ikke være rett...9 Miss Sixty and mister Hillfiger...11 Capoeira, bongotrommer og slåttestev...13 Gudstjenester...15 Kamelen og nåløyet...16 Dere er fattige!...18 I begynnelsen skapte Gud himmel og jord...19 Markens grøde...21 Livsnære grupper...23 Vårt ansvar sett i lys av vår relasjon til Gud, vår skaper...24 Vårt ansvar sett i lys av vår relasjon til oss selv og våre nærmeste (menigheten)...25 Vårt ansvar sett i lys av vår relasjon til den verden vi lever i...26 For folk flest...28 Grønn Misjonsmenighet...29 Energiforbruk til oppvarming, belysning og ventilasjon av menighetslokalet...30 Transport...30 Innkjøp av varer og tjenester...31 Avfallshåndtering og gjenbruk...31 Hustavle...32 Ressurser...33 Litteratur...34

5 Drømmene våre innledning av pastor Øyvind Ulland Eriksen Dette heftet handler om drømmene våre. Som menighetsledere bærer vi på drømmer for menigheten. Vi drømmer om at menigheten skal være synlig i lokalsamfunnet og bety en positiv forskjell i menneskers liv også blant de som ikke går i kirken. Vi drømmer om at nye mennesker skal nås med evangeliet og bli inkludert i fellesskapet. Og vi drømmer om stadig flere engasjerte medarbeidere. For at disse drømmene skal oppfylles må det vi sier og gjør, skape gjenklang, en gjenklang som vibrerer på dypet hos de menneskene vi omgås. Dette forutsetter at menneskene vi ønsker å påvirke, opplever at det vi sier er relevant for dem og har betydning for livene deres. Graden av suksess vil i stor grad avhenge av vår troverdighet som kristne ledere og menigheter; at det er samklang mellom det vi sier og det vi faktisk gjør. En bevisstgjøring omkring vårt engasjement for mennesker og miljø er i denne sammenheng vår store mulighet. "Engasjert trosliv" er et av hovedbegrepene innen "Naturlig Kirkevekst". Det engasjerte trosliv er satt på dagsorden fordi det er en kvalitet som er nødvendig for at en menighet skal være sunn og vokse. Engasjert trosliv handler om en nær relasjon til Jesus. Denne relasjonen er utgangspunktet for vårt engasjement og vår livsutfoldelse. Vi forklarer den ofte med begrep som bibellesing, bønn og det kristne fellesskapet. Men for å gi denne relasjonen og dette engasjementet en riktig forståelse må vi ikke bare ta med de innadvendte faktorene. For å puste må du puste både inn og ut. Vi overlever ikke om vi bare gjør det ene. Det engasjerte trosliv er avhengig av også å leve i den kraftstrømmen som går utover. "Mange av problemene som plager dagens menighet, ville ikke vært problemer i det hele tatt hvis man hadde drevet mer utendørs enn innendørs" (Ed Siilvoso bønneevangelisering). Å løfte blikket og fokusere på det som er utenfor oss selv, vil for mange være en stor oppdagelse. Det er stor inspirasjon i det å bety en positiv forskjell i verden i stedet for bare å være seg selv nok. Det er stor frihet knyttet til det å leve for å hjelpe andre. I et innspill til Misjonsbladet 1 skriver Erik Andreassen om David som har drømmer og visjoner som gir Gud spillerom. Mens våre drømmer og mål ofte er det vi er helt sikre på å klare selv, slik at vi ikke risikerer noe om Gud allikevel ikke skulle dukke opp. "Det er på tide å drømme større", skriver Andreassen. Drømmer du om en menighet og et Misjonsforbund som markerer seg i det norske folk med et dypt engasjement for andre mennesker? Det er lov å drømme stort. Vi kan gjøre Guds gjerning og vise mennesker hans store kjærlighet ved et overbevisende barmhjertighetsarbeid, troverdig miljøengasjement og ved å ta et oppgjør med forbrukerkulturen. Forbruk, miljø og solidaritet er avgjørende elementer både i Guds skaperordning og i Guds frelsesordning. Guds frelsesordning sier at vi som menighet og gjenfødte mennesker er sendt av Gud for å gjøre Guds gjerning i verden. Guds skaperordning sier at vi alle er satt til å være forvaltere av jorden. Dette må inkludere alt som lever, og i særdeleshet andre mennesker. 1 Misjonsbladet, nr

6 I denne handlingsplanen ønsker vi å fokusere på lokalt og globalt engasjement for andre mennesker og for den jorden vi deler. Et slikt engasjement er ikke bare nyttig og godt for de andre, men like mye for oss selv. Det handler om hjerter som åpnes. Og det handler like mye om mitt eget hjerte som hjertet til min nabo. Eller 5-åringens hjerte i Sør-Afrika som nettopp har mistet sin mor og far i Aids, eller barnet fra Etiopia som døde i mors armer fordi de manglet mat. Jesus forteller oss om dommen der sauene blir skilt fra geitene 1. I denne lignelsen beskriver han forskjellige barmhjertighetshandlinger, handlinger som vi kjenner igjen fra både ytre- og hjemmemisjon. Han snakker om å gi mat og drikke, om å gi klær, om å besøke den som er i fengsel og om å hjelpe den som er syk. Vi tenker lett at dette er det vi skal gjøre for at andre mennesker skal bli frelst. Men Jesus sier i denne sammenhengen ingenting om frelse for disse. Han sier derimot mye om frelse for oss. Det er riktig å tenke på andre menneskers frelse, men vi skal heller ikke glemme vår egen. Ved å løfte frem forbruk, miljø og solidaritet i lokalsamfunnet finner vi samarbeidspartnere også utenfor kirken som vil understreke vår troverdighet og øke vår "goodwill" i nærmiljøet. Videre vil vi trekke til oss verdiorienterte mennesker som vil være med i menigheten for å få utløp for sitt engasjement. Vi risikerer å bli interessante i skolen. Nye kontakter vil skape nytt engasjement. Endelig får vi gjort noe med vår egen samvittighet. Dårlig samvittighet er ikke løsningen, men det er bra hvis den kan rive oss løs fra den store fare likegyldigheten. Løsningen ligger i motsatsen til likegyldighet, nemlig aktiv handling. Hva vi konkret anbefaler menigheten din å gjøre, kan du lese om i dette heftet. Forbruk, miljø og solidaritet er tema som i større grad bør prege forkynnelsen også i de ordinære møtene våre. Mange menigheter satser mer og mer på livsnære grupper. Dette er et ideelt sted å snakke om hvilken relevans forbruk og solidaritetstanken har for våre liv, hjem og menigheter. Å sette dette på dagsorden i menighetens barne- og ungdomsarbeid vil være en nødvendig langsiktig investering. Det handler om verdier vi bygger liv og menighet på. Det handler om grunnleggende holdninger til jorden og menneskene som bor her. Vi vil oppfordre menighetsstyrer og lederskap til å se på de mulighetene som presenteres i dette heftet. Det handler om muligheter for det enkelte menneske til modning og utvikling samt muligheten til å møte mennesker med større livsrelevans og troverdighet. 1 Matteus 25,

7 Forbrukersamfunnet som tema i forkynnelsen utdrag fra artikkel 1 av biskop emeritus Per Lønning Som så ofte her i verden må et spørsmål problematiseres gjennom et motspørsmål for å renses fra mulig tankeløshet. Altså: hvilken plass er det for et "tema" i forkynnelsen? Det som skal forkynnes er Evangeliet det glade budskap. Forkynnelsen skiller seg fundamentalt fra foredraget. Foredraget er temasentrert. Dets oppgave er å presentere et saksområde blant tilværelsens mange, å besvare et av de tusen spørsmål mange kan ha interesse av å stille. Forkynnelsen derimot forholder seg til det ene nødvendige. Primært skal den ikke stille mennesket foran et sakskompleks, den skal stille det ansikt til ansikt med Gud. Først når dette er klart, er tiden inne for å fastslå: møtet med Gud skjer ikke i et tomrom. Mitt forhold til Gud speiler mitt forhold til "tingene", og vice versa. Manglende gudskontakt fører til avgudsdyrkelse forgudelse av jordiske "idoler". Og vekselvirkningen er tydelig: Nettopp forgudelse av "de mange verdens ting" stenger for ekte kontakt med Gud. Derfor kan og må gudsforhold og verdenskontakt forstås komplementært. En redelig oppklaring av mitt og vårt alles, forhold til krav og krefter i vår hverdag rydder grunnen for ærlig møte med evangeliet. Og evangeliet sender oss i sin tur tilbake til hverdagen med nytt overlys. Dette tilsvarer vår gamle lutherske (og paulinske) lære om Lov og Evangelium bare at heller ikke loven til sist dreier seg om de mange ting og de talløse utropstegn: i alle Guds bud og alle dagens detaljer er "det store bud", kjærligheten det er snakk om. Et enkelttema som "forbrukersamfunnet": aktuelt, engasjerende, omfattende som det er, forholder seg dermed ikke til forkynnelsen uten å stilles på plass i, og i forhold til, det ene store oppdrag: å proklamere Guds grenseløse gavmildhet som befrielse og som forpliktelse. 1 Hentet fra artikkelsamlingen "Fra preken til kompost" (Mellomkirkelig Råd, 1994). Gjengitt med tillatelse. 7

8 Barn og ungdom Både i barnehagen og på barneskolen fokuseres det på emner som deling av goder, miljøvern, omtanke for andre og fellesskap. Forbruk, miljø og solidaritet er altså ikke nye tanker for barna. Men det er viktig å ha fokus på dette temaet også i barne- og ungdomsarbeid rundt om i våre menigheter. Våre barn og unge trenger å utfordres og på den måten få større bevissthet og en kristen verdiforankring omkring forbruk, miljø og solidaritet. Allerede i førskolealder begynner presset om å ha de riktige klærne og den flotteste sykkelen. Presset øker oppover i alderstrinnene og redselen for å skille seg ut og ikke passe inn i vennegjengen er markant i ungdomsårene. Som kristne barne- og ungdomsledere må vi fremheve det unike i at Gud har skapt hver enkelt i sitt bilde, og at lykke ikke er knyttet til materielle verdier. Vi må representere en motvekt til det falske budskapet og de falske idealene som reklamen presenterer for lett påvirkelige barn og ungdommer. 8

9 En er sulten, en er mett det kan ikke være rett Type: Tema: Målgruppe: Målsetting: Søndagsskole/familiegudstjeneste Forbruk og solidaritet Barn/hele menigheten At barna får noen tanker om det å dele og ta ansvar for andre. Bibeltekster: Matteus 7, 12 Matteus 14, Apostlenes gj. 2, Forkynneren 11, 1 2 Sanger 1 : "Jeg vet ingen, ingen" (Nye Salmer og Sanger nr. 531, Barnas Lovsang nr. 69) "Vi kan dele" (Barnesangboka nr. 187, Barnas Lovsang nr. 141) "Vi tar hverandres hender" (Nye Salmer og Sanger nr. 539) "Han har den hele, vide verden" (Barnas Lovsang nr. 43) "Jesus elsker alle barna" (Barnas Lovsang nr. 222) "Jeg er liten, men god som gull" (Barnegospel nr. 3, sang nr. 8) "Jeg kunne stå opp i dag" (Barnas Lovsang nr. 66) "Barn av regnbuen" (Lillebjørn Nilsen) Bønn: Dikt: Drama/ rollespill: Praktisk: Takk Gud for at du elsker alle mennesker. Hjelp oss til å dele det vi har og ikke bare tenke på ting vi kan kjøpe for penger. Hjelp oss til å ta ansvar for andre. Hjelp de som bestemmer slik at godene fordeles slik du vil. Takk for at du hører våre bønner. Amen! "Våre små søsken" av Inger Hagerup Dramatisere bibelfortellinger om mennesker som gav av det de hadde, for eksempel enken i Nain eller kvinnen i tempelet. Disse fortellingene kan illustreres som enkle dramastykker for barna. Voksne kan også lage rollespill knyttet til barns hverdag, f.eks. ukepenger, rettferdighet, vennskap, rent vann, nok mat, varme klær etc. Lokalet kan "pyntes" med bilder/avisutlipp/collage slik at det gjenspeiler andre menneskers behov. Legg mange leker i en stor haug midt på gulvet og plasser ett enkelt kosedyr (eller en annen leke) på motsatt side. La andakten handle om hvor mye de fleste barn i Norge har og om fattige barn andre steder i verden som ville blitt kjempeglade om de bare fikk én uventet gave. Barna kan delta i skriftlesing og med sang. 1 Sangtekster og dikt er kopibeskyttet og er derfor ikke tatt med i dette heftet. 9

10 Annonser i forveien at man skal ha "lekeofring". Altså, barna tar med seg en leke hver og leverer den framme i møtelokalet. Få barna til å ta med seg en leke som ikke er utslitt eller ødelagt. På den måten får barnet føle at det "koster litt" å gi. Å gi fra seg en leke som ikke vil bli savnet er ikke så vanskelig. Gaver som vi gir bort, skal jo være noe vi selv synes om. Spør barna om det å dele. Ha en idedugnad og skriv alle forslagene på overhead eller på en stor plakat. Hent denne frem igjen på neste samling og spør om noen har fått til noe av det som ble sagt sist. Aktiviteter: Lage en collage av bilder og avisutklipp om forbruk og solidaritet Lage ting og hold utstilling med inngangspenger Lage ting for salg Arrangere kirkekaffe Samle inn klær, leker og annet som kan gis bort i forbindelse med lokale og nasjonale innsamlingsaksjoner (både kristne og profane arrangører). Hvis aktiviteten bringer inntekt så bør den gå til menighetens misjonsprosjekt eller annet passende formål. Konkrete prosjekter er med på å inspirere barna til innsats. Ressurser: Barneledere Misjonær eller bistandsarbeider NmU 1 Besøk fra flyktningemottak 1 Det Norske Misjonsforbunds Ungdom 10

11 Miss Sixty and mister Hillfiger 1 Type: Tema: Målgruppe: Målsetting: Ungdomssamling/konfirmantundervisning Forbruk og solidaritet Ungdom Bevisstgjøring av at vårt forbruk og vår måte å leve på går på bekostning av andre. Bibeltekster: Lukas 18, Matteus 25, Markus 12, Korinter 8, Korinter 9, 8 1. Johannes 3, 17 Jakob 2, Sanger 2 : "Lean on me" (Bill Withers) "Bridge over troubled water" (Paul Simon) "Ebony and Ivory" (Paul McCartney) "He ain t heavy, he s my brother" (Russel & Scott) "Earth song" "Heal the world" (Michael Jackson) "Jesus is the answer" (Andrae & Sandra Chrouch) "Farlig frihet" "Kan eg gjørr nåke med det" "Stemme for de stemmeløse" (Sigvart Dagsland) Sett sammen "Heal the world" med "Jesus is the answer". Syng refrenget av Michael Jacksons hit fra 90-tallet etterfulgt av "Jesus is the answer". Bønn: Dikt: Drama/ rollespill: Takk Gud for at du elsker alle mennesker. Hjelp oss som er unge til ikke å være opptatt av å eie. Hjelp oss å dele det vi har og ikke bare tenke på oss selv. Hjelp oss til å ta ansvar for andre fordi den verden vi lever i er så urettferdig. Hjelp de som bestemmer slik at godene fordeles slik du vil. Takk for den delen du vil vi skal ha. Amen! "Vær utålmodig, menneske!" av Inger Hagerup "Til ungdommen" av Nordahl Grieg Aktuelle tema for drama eller rollespill er: - Kjøpepress - Bruk og kast - Ting gir lykke! - Påvirket av reklame? Nei, ikke jeg! 1 Miss Sixty og Tommy Hillfiger er eksklusive klesmerker for tenåringer. 2 Sangtekster og dikt er kopibeskyttet og er derfor ikke tatt med i dette heftet. 11

12 Praktisk: Reklame og kjøpepress engasjerer ungdom. Fokuser på forbruksvaner og knytt det opp til miljø og rettferdig fordeling. Målet må være å sette i gang en prosess hos den enkelte å gjøre dem bevisste. - Hva forteller reklamen oss? - Hvilke idealer er det som verdsettes? - Må man kle seg i Miss Sixty og Tommy Hillfiger klær for å bli godtatt i gjengen? - Er det slik at ting gir lykke? - Hva er det egentlig som gjør livet verdt å leve? Med disse spørsmålene som utgangspunkt vil nok samtalen være i gang, men gjør allikevel noen forberedelser på forhånd. Finn for eksempel noen reklamer som kan knyttes til temaet (se i ungdomsblader som Det Nye, Henne etc.) Hvis mulig kan man også vise noen tv-reklamer rettet mot ungdom. En dansegruppe kan engasjeres til å lage en dans til noen av de sangene som er foreslått ovenfor. Videoen til "Earth song" av Michael Jackson er sterk og egner seg godt til fremvisning på en ungdomssamling. Ressurser: Besøk fra flyktningemottak Fremtiden i våre hender Changemaker 1 NmU 1 Kirkens Nødhjelps ungdomsorganisasjon 12

13 Capoeira, bongotrommer og slåttestev Type: Tema: Målgruppe: Målsetting: Konsert/gospelkveld Forbruk og solidaritet Ungdom Gjennom musikk, dans, drama, rollespill etc. formidle budskapet om nestekjærlighet, rettferdig fordeling og nøysomhet. Bibeltekster: Matteus 6, Matteus 25, Markus 12, Korinter 8, Korinter 9, 8 1. Johannes 3, 17 Jakob 2, Sanger: Se side 11 Bønn: Takk Gud for at du elsker alle mennesker. Hjelp oss som er unge til ikke å være opptatt av å eie. Hjelp oss å dele det vi har og ikke bare tenke på oss selv. Hjelp oss til å ta ansvar for andre fordi den verden vi lever i er så urettferdig. Hjelp de som bestemmer slik at godene fordeles slik du vil. Takk for den delen du vil vi skal ha. Amen! "Frans av Assisis bønn" Dikt: Annet: "Vær utålmodig, menneske!" av Inger Hagerup "Til ungdommen" av Nordahl Grieg Avisutklipp, reklametekster og -filmer "Han kom gående ut av tv en" (se side 18) Praktisk: La lokalet være litt "sparsomt" innredet. Bruk bilder fra en søppelfylling eller gjenbruksstasjon som illustrasjon på hvor mye vi kaster fra oss selv om tingene og klærne fortsatt er fullt brukbare. (Ja, Fretex får faktisk inn tonnevis med klær som aldri har vært i bruk!) - Kle opp konferansieren (og alle deltakerne) med klær fra en gjenbruksstasjon f.eks. Fretex - La en "stemme fra oven" lese opp reklametekster, aktuelle sitater (se omslag til dette heftet) eller fortellinger til ettertanke over høyttaleranlegget - Vis et bilde på overhead/videoprosjektor for å illustrere kontrastene mellom budskapet i en reklame og levekårene i sør 13

14 Dette var noen enkle tips til gjennomføring. Bruk fantasien og la menighetens ungdomsledere ta del i forberedelsene. Dette vil både engasjere og utfordre! Dersom det løses inngangsbillett til konserten, bør inntektene fra dette gå til et passende formål i tråd med temaet for konserten. Det er viktig å huske at dårlig samvittighet ikke er løsningen. Gi ungdommene en kveld til ettertanke som forhåpentligvis vil føre til økt bevisstgjøring hos hver enkelt. Dette er noe som angår oss alle også de unge! Ressurser: Ungdoms-/korledere Ungdomskor/Ten-sing Sanggrupper Band Solister (både sang og musikk) Dansere og dansegrupper (f. eks. capoeira 1, folkedans) Besøk fra flyktningemottak (sang, musikk, dans) Fremtiden i våre hender Changemaker NmU 1 Brasiliansk kampsportdans. 14

15 Gudstjenester Det Norske Misjonsforbund som kristent fellesskap ønsker å representere en motkultur til forbrukersamfunnet og bidra med holdninger som gjenspeiler dette i dagens verdidebatt. Forbruk, miljø og solidaritet handler om sentrale kristne verdier som forvalteransvaret og nestekjærlighet. Guds skaperverk har verdi uavhengig av nytteverdien for mennesket. Økt bevisstgjøring utfra bibelske prinsipper vil føre til endrede holdninger. Pastorer, predikanter og misjonærer i Det Norske Misjonsforbund oppfordres til å gjøre forbruk, miljø og solidaritet til en del av sin forkynnelse. Troverdighet får vi når det er samsvar mellom det vi sier og det vi gjør. Vår tids forbrukersamfunn kan ikke holde fram slik det nå gjør på bekostning av kommende generasjoner og verdens fattige. Markedskreftene påvirker oss til å tro at lykken og det gode liv kan kjøpes for penger. Men vårt forbruk av natur- og miljøressurser er nå så stort at det nærmer seg jordens tålegrense, og vi utfordres derfor til et mer moderat forbruk og en enklere livsstil. 15

16 Kamelen og nåløyet Type: Tema: Målgruppe: Målsetting: Temagudstjeneste Forbruk Unge og voksne Skape bevissthet omkring markedskreftenes falske budskap om at økt forbruk gjør oss lykkeligere. Egoismen som forbrukersamfunnet representerer, kaller kristne til oppbrudd. Bibeltekster: Matteus 19, Lukas 13, Timoteus 6, 6 10 Matteus 6, Salmer og sanger 1 : "Gud, lær meg å se" (Nye Salmer og Sanger nr. 504) "Lær meg å kjenne dine veier" (Nye Salmer og Sanger nr. 263) "Del ditt brød med sulten bror" (Nye Salmer og Sanger nr. 501) "Noen må våke i verdens natt" (Nye Salmer og Sanger nr. 509) "Farlig frihet" "Stemme for de stemmeløse" (Sigvart Dagsland) "Lykken er" (Arne Bendiksen) Norges bidrag i Melodi Grand Prix i 1971 formulerer lykke som de små daglige ting og ikke penger i banken eller tiger på tanken. Bønn: Kjære himmelse far, vi takker deg for den verden du har skapt og for livet du har gitt oss. Vi ber deg om hjelp til å leve i troen på din omsorg, så vi ikke blir oppslukt av bekymringer og jag etter penger, eiendom og andre forgjengelige ting. Lær oss først å søke ditt rike og din rettferdighet, og tillitsfullt legge vår framtid i dine hender. Amen! Dikt: "Pengar" 2 av Arne Garborg For pengar kan ein få alt, heiter det. Nei, ein kan ikkje det. Ein kan kjøpe seg mat, men ikkje mathug. Dropar, men ikke helse. Mjuke senger, men ikkje svevn. Lærdom, men ikkje vit. Stas, men ikkje venleik. Moro, men ikkje glede. Kameratar, men ikkje venskap. Tenerar, men ikkje truskap. Grå hår, men ikkje ære. Rolege dagar, men ikkje fred. Skalet av alle ting kann ein få for pengar, men ikkje kjernen. 1 Sangtekster og dikt er kopibeskyttet og er derfor ikke tatt med i dette heftet. 2 Hentet fra "Arne Garborg, ein biografi" (Gyldendal, 1991). Gjengitt med tillatelse. 16

17 Praktisk: Reklame vil være et naturlig element i gudstjenesten. Bruk overhead/videoprosjektor til å vise reklame hentet fra aviser og fjernsyn på storskjerm. Sett reklamebudskapet inn i en bibelsk kontekst som vist i eksempelet nedenfor. Dette kan forberedes av konfirmanter og fungerer selvfølgelig best med tidsaktuelle reklamer. Du fortjener kun det beste Stell godt med deg selv Safety brings freedom (Volvo) Obey your thirst! (Sprite) jeg mangler ingen ting. elske din neste som deg selv. Til frihet har Kristus frigjort oss setter de undertrykte fri Dere er frie Herren din Gud skal du tilbe den som drikker av det vann jeg vil gi Salme 23 Matt 22,39 Gal 5,1 Jes 58 1 Pet 2,16 Matt 4,10 Joh 4,14 Konfirmantene kan også være delaktige i gudstjenesten med sang, drama, tekstlesing, praktiske gjøremål etc. - Hvordan påvirkes vi av reklamen? - Hvilket menneskesyn formidles i reklamen? "Klær skaper folk" sies det. Men er det sant? Er det ikke bare et falskt budskap som markedskreftene bruker for alt det er verdt slik at du og jeg skal kjøpe oss et image? For å ha et lykkelig liv må du ha den rette bilen (og helst to), du må ha det nyeste innen mobiltelefoni, og du må kle deg i siste mote (og aller helst den dyreste), for du må selvfølgelig være pen og tiltrekkende. Markedskreftene ønsker å skape et behov hos deg. Og de prøver å fortelle deg at det er tingene rundt deg som viser hvem du er. De falske idealene som reklamen frembringer, strider mot bibelens budskap om at mennesket er skapt i Guds bilde. Ressurser: Konfirmanter Misjonær eller bistandsarbeider Fremtiden i våre hender Kirkens Nødhjelp/Changemaker 17

18 Dere er fattige! 1 Type: Tema: Målgruppe: Målsetting: Solidaritetsgudstjeneste Solidaritet Unge og voksne Peke på den rikdommen vi har mistet, men som de "fattige" fortsatt besitter. "Men gleden er et annet sted". Mobilisere til handling i troen på at vårt engasjement og våre holdninger kan bedre de fattiges levekår. Bibeltekster: Jesaja 58, 6 10 Matteus 25, Markus 12, Korinter 8, Korinter 9, 8 1. Johannes 3, Jakob 2, Salmer og sanger 2 : "Gud, lær meg å se" (Nye Salmer og Sanger nr. 504) "Lær meg å kjenne dine veier" (Nye Salmer og Sanger nr. 263) "Del ditt brød med sulten bror" (Nye Salmer og Sanger nr. 501) "Noen må våke i verdens natt" (Nye Salmer og Sanger nr. 509) "Den 4. verden" "Kan eg gjørr nåke med det" "Stemme for de stemmeløse" (Sigvart Dagsland) Bønn: Dikt: "Frans av Assisis bønn" "Til ungdommen" av Nordahl Grieg Annet: "Han kom gående ut av tv en" 3 En dag kom han gående ut av tv en midt i nyhetene. Strålende fornøyd med sine nye sko. Midt i vår overdådige velstand kastet han et forundret blikk på alle mine ting før reportasjen fra Afrika var over og han forsvant. Hans budskap fylte stua. Noe viktig. En påminnelse om annen rikdom som jeg har tapt i min velstand. Andre verdier. Jeg kunne jo bare ha skiftet kanal, men klarte det ikke. Gutten med de nye skosålene minnet meg om noe jeg hadde mistet. Han viste meg min fattigdom. Ressurser: Misjonær eller bistandsarbeider Kirkens Nødhjelp/Changemaker Fremtiden i våre hender 1 Uttalt av Mor Teresa under sitt norgesbesøk for å motta Nobels fredspris i Sangtekster og dikt er kopibeskyttet og er derfor ikke tatt med i dette heftet. 3 Hentet fra "Ærlig talt en bok for konfirmasjonstiden" (Aschehoug, 1994). Gjengitt med tillatelse. 18

19 I begynnelsen skapte Gud himmel og jord Type: Tema: Målgruppe: Målsetting: Friluftsgudstjeneste Forbruk og miljø Hele menigheten Økt bevissthet og takknemlighet over den naturen vi lever i og av, og som Gud har gitt oss ansvar for. Bibeltekster: 1. Mosebok 1, Salme 50, Salme 104 Matteus 22, Salmer og sanger 1 : "Herre Gud, ditt dyre navn og ære" (Nye Salmer og Sanger nr. 21) "Måne og sol" (Nye Salmer og Sanger nr. 376, Barnas Lovsang nr. 107) "Gud, lær meg å se" (Nye Salmer og Sanger nr. 504) "Himmelske Far, du har skapt oss" (Nye Salmer og Sanger nr. 505) "Hvem har skapt alle blomstene" (Nye Salmer og Sanger nr. 525, Barnas Lovsang nr. 158) "Fagert er landet" (Nye Salmer og Sanger nr. 540) "Änglamark" (Evert Taube) Kalla den änglamarken eller himlajorden om du vill. Jorden vi ärvde och lunden den gröna Bønn: Annet: Herre, vi ber deg for havet og jorden som du har satt oss til å forvalte. Vi takker deg for alt levende som du har gitt oss, for livets mangfold fisker, fugler, dyr og planter. Vi kommer til deg med vår skyld, for alt vi ødelegger, for urettferdig fordeling av havets og jordens store rikdommer. Herre, hjelp oss til å ta bedre vare på hverandre og alt som du har gitt oss. Gi oss vilje til handling. Amen! Speiderloven Store deler av speiderloven omhandler forbruk, solidaritet og vern om skaperverket (naturvett på speiderspråket). I speiderloven heter det "en speider er" og ikke "en speider skal". Speiderloven er en rettesnor som forteller hvordan ord, tanker og handlinger bør være til beste for våre medmennesker og skaperverket. "Granmeisen og skogsduen" 2 En granmeis spurte engang ei skogsdue: "Hvor mye veier et snøfnugg"? "Nesten ingenting", svarte duen. "Da må jeg fortelle deg om en forunderlig opplevelse jeg hadde en dag" sa meisen. "Jeg satt på en grein i et furutre, da det begynte å snø. Det var ikke voldsom snøstorm, men stille lydløse og lette snøfnugg som dalte ned. Jeg begynte å telle snøfnuggene som falt på greinen. Ett for ett. Tre- millionersyvhundretusen-nihundre-og-toogfemti var det. Men da snøfnugg nummer tre-millionersyvhundretusen-nihundre-og femtitre falt og traff greinen, så brakk den." Så fløy meisen vekk. Men duen som siden Noahs dager hadde tenkt på overlevelse for menneskeheten, satt stille et øyeblikk, undret seg - og sa så: "Kanskje mangler det bare ett menneskes stemme for verdensfreden! -Kanskje mangler det bare ett menneskes handling for å opprettholde skaperverket!" 1 Sangtekster og dikt er kopibeskyttet og er derfor ikke tatt med i dette heftet. 2 Hentet fra "Grønn kirkebok" (Kirkens U-landsinformasjon, 1996). Gjengitt med tillatelse. 19

20 Praktisk: Dersom menigheten har egen speidergruppe, vil det være naturlig å engasjere denne og la gudstjenesten få form som en speidergudstjeneste. Speiderne kan delta i for- og etterarbeidet med praktiske gjøremål samt delta under selve gudstjenesten. Speiderne kan for eksempel få ansvar for å finne egnet sted for gjennomføring av friluftsgudstjenesten. I tillegg kan speiderne lage alter, arrangere natursti, bidra med tekstlesing, lese speiderloven og speiderbønnen, samt få ansvar for opprydding. Hvis menigheten ikke har speidergruppe, utfordrer man en annen virksomhetsgren (eller enkeltpersoner) for disse praktiske oppgavene. Forholdene må legges mest mulig til rette slik at alle som ønsker det, har muligheten til å være med på gudstjenesten. Den bør derfor ikke legges til et vanskelig tilgjengelig område hvor bare de sprekeste klarer å ta seg frem. Kunngjør arrangementet i god tid. Ikke ta værforbehold. Lag heller et poeng av at friluftsgudstjenesten gjennomføres uansett vær. Oppmuntre også menigheten til å benytte miljøvennlig transport i tilknytning til gudstjenesten, dvs. å gå, sykle, benytte offentlig kommunikasjon eller felles kirkeskyss. Unngå bruk av tekniske hjelpemidler, som for eksempel lydanlegg, hvis mulig. Sørg for å få med en person som kan spille enten gitar eller trekkspill til sangene. Et enkelt sangark må kopieres opp i forkant. La menigheten delta aktivt i gudstjenesten slik at det ikke bare blir en forestilling. Gjør en symbolhandling som for eksempel å plante et tre eller servere friskt bekkevann bruk fantasien! I forlengelsen av friluftsgudstjenesten kan man gjennomføre en natursti hvor det fokuseres på "å ta vare på naturen". I tillegg kan man arrangere en miljøvennlig kirkekaffe, det vil si medbrakt niste med kaffe eller annen drikke fra termos. Engangsservise skal ikke benyttes i naturen. Etter gudstjenesten gjelder speiderregelen om at man skal etterlate seg leirstedet slik man ønsker å finne det. Ressurser: Speidere NmU Natur og ungdom Grønn Hverdag 20

21 Markens grøde Type: Tema: Målgruppe: Målsetting: Høsttakkefest Forbruk og miljø Hele menigheten Feire skaperverket og takke for de godene vi høster fra det. Bibeltekster: Salme 67, 2 8 Lukas 12, Apostlenes gj. 14, Korinter 9, 6 10 Salmer og sanger 1 : "Gud, lær meg å se" (Nye Salmer og Sanger nr. 504) "Himmelske Far, du har skapt oss" (Nye Salmer og Sanger nr. 505) "Hvem har skapt alle blomstene" (Nye Salmer og Sanger nr. 525, Barnas Lovsang nr. 158) "Fagert er landet" (Nye Salmer og Sanger nr. 540) "Måne og Sol" (Nye Salmer og Sanger nr. 376, Barnas Lovsang nr. 107) "Jeg gikk meg ut på stien" "Skjære, skjære havre" "Kråkevisa" (Syng med oss! Allsangboka for barna) "Änglamark" (Evert Taube) Kalla den änglamarken eller himlajorden om du vill. Jorden vi ärvde och lunden den gröna "What a wonderful world" (Louis Armstrong) I see trees of green, red roses too. I see them bloom for me and you. And I think to myself what a wonderful world Bønn: Vi takker deg, Gud fordi du har gitt oss livet. Vi takker deg for alt du har skapt. Vannet vi drikker, luften vi puster i og ilden som varmer. Og vi gleder oss over grøden vi har høstet. Alt er ditt! Hjelp oss til å være gode forvaltere. Herre, vi vet at det er mange som lider på vår jord, mennesker som mangler mat å spise og rent vann å drikke. Vær hos dem og vær hos oss. Lær oss å dele av vår overflod. Amen! Annet: "Granmeisen og skogsduen" (se side 19) Praktisk: Å feire grøden som naturen gir oss, skaper takknemlighet til Gud og skaperverket. I tillegg fører det til større bevissthet omkring vårt forvalteransvar. Med dette som utgangspunkt arrangerer man høsttakkefest. Den kan med fordel legges opp som en familiegudstjeneste hvor menighetens barn og unge spiller en sentral rolle. Inkluder barne- og ungdomslederne i forberedelsene til denne gudstjenesten. 1 Sangtekster og dikt er kopibeskyttet og er derfor ikke tatt med i dette heftet. 21

22 En sentral del i gudstjenesten er å vise takknemlighet for de gavene naturen gir oss. En fin symbolhandling vil derfor være å la barn og voksne bære frukt og grønt frem foran alteret. Ekstra fint blir dette om det kommer fra "egen hage" og ikke er "høstet" i fruktog grøntavdelingen på nærbutikken. Kirkerommet pyntes til fest ved å bruke høstfarger. Gå ut og samle sammen en stor mengde løv og blader. Strø dette utover gulvet (løvet tørker fort om det spres godt). Fine dekorasjoner kan man også få ved å benytte høyballer, hunved/bakved og selvfølgelig blomster. Bare fantasien setter grenser! Barn og unge kan delta i gudstjenesten med sang, skriftlesing, opplesing, dans og drama. Finn frem noen fortellinger som omhandler temaet og som samtidig gir noe til ettertanke. Barnekoret eller søndagsskolen oppfordres til å øve inn noen enkle sanger om naturen (og det som lever i den). Det finnes mye å ta av. Sats på delaktighet fra menigheten og skap en gudstjeneste med jevnt driv. Hold en kort andakt hvor man fokuserer på forvalteransvaret å ta vare på jorden. I den anledning vil det være naturlig å si noe om hvor heldige vi er som har en så rik natur og rent vann. Andre steder i verden opplever man at avlingene uteblir av ulike årsaker. Andre igjen opplever at det de spiser er blitt forurenset. Oftest gjelder dette fattige fordi de henvises til områder, i nærheten av forurensende industri, hvor de rike ikke vil bo. Dette handler altså også om urettferdig fordeling av naturens rikdommer og uansvarlighet. Et annet tips er å engasjere en naturfotograf (kanskje en av menighetens egne?) til å sette sammen noen høstbilder og ha fremvisning i gudstjenesten. Dersom det passer bedre, venter man med dette innslaget til kirkekaffen i etterkant av gudstjenesten. Under kirkekaffen kan man dele det som ble båret frem til alteret i gudstjenesten. I kafeteriaen kan man ellers servere eplekake med epler fra egen hage. Nok en gang ta fantasien i bruk og arranger en kirkekaffe som danner en fin ramme rundt høsttakkefesten. Men en ting er sikkert: Det blir ikke kirkekaffe uten kaffe, og sørg da for å servere rettferdig kaffe og te 1. Engangsservise bør man unngå ikke bare for denne anledningen men strengt tatt i alle sammenhenger. Bruk høsttakkefesten til å slå et slag for rettferdig handel (se fotnote side 31). Ressurser: Barne- og ungdomsledere Kirkens Nødhjelp/Changemaker Fremtiden i våre hender Natur og ungdom Grønn Hverdag Stiftelsen Max Havelaar Norge 1 Max Havelaar 22

23 Livsnære grupper Gudsrelasjonen er selve hovedhensikten med livet. Men vi må også se at livet i seg selv er en gave. Hele skaperverket er gitt for at livet skal få utfolde seg. Vi skal få leve, og leve godt. Vi skal få utfolde oss, og utfolde oss vidt alene og sammen med andre. Det faktum at vi ikke er alene, men lever i relasjon med både Gud og alt det skapte leder oss inn i det faktum at vi er skapt til ansvar. Dette ansvar relaterer til hele livet, både Gudsrelasjonen og relasjonen til andre mennesker og alt det skapte. Dette opplegget som her presenteres for livsnære grupper, foreslås brukt som samtalegrunnlag for tre påfølgende gruppesamlinger. Inndelingen er gjort med tanke på de forskjellige relasjonsdimensjonene som vi alle står ovenfor: - Vårt ansvar sett i lys av vår relasjon til Gud, vår skaper - Vårt ansvar sett i lys av vår relasjon til oss selv og våre nærmeste (menigheten) - Vårt ansvar sett i lys av vår relasjon til verden vi lever i 23

24 Vårt ansvar sett i lys av vår relasjon til Gud, vår skaper Merk deg at dette er ment å være et "ressursark" for gruppeledere, og ikke et bibelstudieopplegg til utdeling. Ta utgangspunkt i et sitat, en påstand eller et spørsmål. Hjelp samtalen inn på et interessant og livsrelevant spor. La Bibelen belyse samtalen og spørsmålene som dukker opp underveis. Gruppeleder bør lese gjennom dette kapittelet på forhånd og bestemme hva som skal være utgangspunkt for samtalen. Les også bibeltekstene og noter nøkkelord slik at det blir lettere å finne tilbake til rett skriftsted under samtalen. Sitat: "Markedskreftene flytter lett fokus til materielle ting og bort fra medmenneskelige og åndelige verdier." Hentet fra rapporten "Forbruk og solidaritet" (Det Norske Misjonsforbund, 2002) Påstander: "Mitt engasjement for miljø og rettferdighet vil ikke ha noen betydning for utviklingen av min gudsrelasjon." "Det er ingen sammenheng mellom gudstro og det å kjempe for økt levestandard for fattige mennesker." "Den som har kjempet for et bedre miljø og større rettferdighet vil få belønning i himmelen." Spørsmål: Hvilket ansvar ble gitt oss i skapelsen? Har dette ansvaret opphørt i menighetens tidsalder? Hvilke konsekvenser bør dette ansvaret få for livsførselen min og mitt engasjement? Skal vi stilles til ansvar for det vi velger og det vi ikke velger å gjøre? Bibeltekster: Matteus 22, Matteus 25, (nøkkelvers: 40) 1. Mosebok 1, Johannes 3,

25 Vårt ansvar sett i lys av vår relasjon til oss selv og våre nærmeste (menigheten) Merk deg at dette er ment å være et "ressursark" for gruppeledere, og ikke et bibelstudieopplegg til utdeling. Ta utgangspunkt i et sitat, en påstand eller et spørsmål. Hjelp samtalen inn på et interessant og livsrelevant spor. La Bibelen belyse samtalen og spørsmålene som dukker opp underveis. Gruppeleder bør lese gjennom dette kapittelet på forhånd og bestemme hva som skal være utgangspunkt for samtalen. Les også bibeltekstene og noter nøkkelord slik at det blir lettere å finne tilbake til rett skriftsted under samtalen. Sitater: "Mange mennesker går med en indre tvil om at enda mer forbruk bringer livets lykke. Det viktigste i livet er gratis: Vennskap, kjærlighet og Guds nåde. Vi vil slå et slag for det som er gratis." Biskop Finn Wagle (Adresseavisen, 2. oktober 2002) "Det er kjøpefesten og ikke fremtiden som må avlyses." Steinar Lem, informasjonsleder i "Fremtiden i våre hender" (Skum, nr ) "Du må ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv. Jeg roper med siste pust av min stemme: Du har ikke lov til å gå der å glemme." Arnulf Øverland Påstander: "Vi har liten tid til å være sammen med barna våre og de unge, nettopp fordi vi bruker så mye tid til å betjene disse tingene og skaffe penger til å finansiere dem." "Skal en kristen kunne leve godt med seg selv og sin skaper, kreves en bevisst holdning til det forvalteransvar som er gitt." Spørsmål: Bør kristne tilstrebe en mer nøysom livsstil med en forskyvning av fokus fra forbruk til solidaritet? Har vi som menighet fått et ansvar ut over det å forkynne evangeliet om frelse? Hva betyr det i så fall for livene og menighetene våre? Kan vi definere oss som en Grønn Misjonsmenighet (se side 29)? Hva skal til for at vi skal kunne definere oss som det? Bibeltekster: Forkynneren 11 (nøkkelvers 9 10) Galaterne 6, 2 og Johannes 3, Timoteus 6, Korinter 9, 8 25

26 Vårt ansvar sett i lys av vår relasjon til den verden vi lever i Merk deg at dette er ment å være et "ressursark" for gruppeledere, og ikke et bibelstudieopplegg til utdeling. Ta utgangspunkt i et sitat, en påstand eller et spørsmål. Hjelp samtalen inn på et interessant og livsrelevant spor. La Bibelen belyse samtalen og spørsmålene som dukker opp underveis. Gruppeleder bør lese gjennom dette kapittelet på forhånd og bestemme hva som skal være utgangspunkt for samtalen. Les også bibeltekstene og noter nøkkelord slik at det blir lettere å finne tilbake til rett skriftsted under samtalen. Sitater: "For første gang i menneskehetens historie er vårt forbruk av jordas natur- og miljøressurser så stort at det nærmer seg jordas tålegrense." Hentet fra rapporten "Forbruk og solidaritet" (Det Norske Misjonsforbund, 2002) "Jeg er jo i den senere tid blitt engasjert i spørsmål om masseødeleggelsesvåpen. Men vi må jo også rette oppmerksomheten mot andre spørsmål, så som nord sør konflikten. Flere hundre millioner mennesker sulter. Og miljøspørsmålene vi står overfor. Dette er spørsmål som er like viktige, om ikke enda viktigere." Hans Blix, leder for FNs våpeninspeksjonsprogram i Irak (NRK, 27. mars 2004) "For oss er ikke diakoni en spydspiss for evangeliet eller evangeliets forlengede arm. Diakoni er evangelium og kan om nødvendig stå på egne ben; den er ikke der for å nå et høyere mål." Viggo Koch, ytremisjonssekretær i Det Norske Misjonsforbund (Misjonsbladet, nr ) "Kirken må verne om skaperverket. Vi må skape en høy bevissthet om det truede liv, i en tid da skaperverket skades under menneskers grådighet og uforstand. Tradisjonelt har ikke kirken engasjert seg i denne viktige oppgaven, utenom i lovsang." Biskop Finn Wagle (Adresseavisen, 22. april 2004) Påstander: "En menighet har bare ett ansvar. Det er å utbre Guds rike ved at nye mennesker blir frelst. Alt annet positivt engasjement, så som materiell hjelp, helsehjelp eller skole, kan kun ses på som en spydspiss for evangeliet." "Gud vil heller at vi bruker tiden vår til å gjøre Jesus kjent enn at vi skal engasjere oss i å kjempe for miljøet på jorden, som likevel kommer til å gå til grunne." 26

27 Spørsmål: Hvilket ansvar ble gitt oss i skapelsen? Har dette ansvaret opphørt i menighetens tidsalder? Hvilke konsekvenser bør dette ansvaret få for livsførselen min og engasjementet mitt? Bør kristne tilstrebe en mer nøysom livsstil med en forskyvning av fokus fra forbruk til solidaritet? Omfatter nestekjærlighetsprinsippet også de fattige i sør og kommende generasjoner? Har vi som menighet fått et spesielt ansvar ut over det å forkynne evangeliet om frelse? Hva betyr det i så fall for livene og menighetene våre? Bibeltekster: 1. Mosebok 1, Apostlenes gj.17, Lukas16, 9 13 Matteus 22,

28 For folk flest tips til gjennomføring av seminarer, aksjoner og folkemøter Jorden vi bor på er rik og mangfoldig. Det er også våre muligheter til å påvirke og sette viktige tema på dagsorden både i menighet og lokalmiljø. Uten å gå alt for mye i detaljer vil vi oppfordre til kreativitet og spennende aktiviteter omkring forbruk, miljø og solidaritet. Arranger møter for folk flest og samarbeid gjerne med en profan organisasjon. La noen i menigheten få frihet til å planlegge og gjennomføre seminarer, aksjoner og folkemøter omkring temaet forbruk, miljø og solidaritet. Bruk utfordrende tematikk og spør kjente mennesker innen kirke, politikk, næring og utdanning om å delta med innlegg eller å sitte i et diskusjonspanel. Bruk god tid i planleggingen og tenk kreativt. Forslag til aktuelle saker for seminar (andre enn de vi tidligere har omtalt i heftet): - Aidsproblematikken (40 millioner mennesker lever med HIV/Aids, 95% av dem bor i land i sør) - Gjeldssanering (land i sør har betydelig utenlandsgjeld som hindrer økonomisk vekst) - Tilgang til rent vann (over 1 milliard mennesker har ikke tilgang til rent drikkevann) - Tilgang til medisiner (over 2 milliarder mennesker har ikke tilgang til livsviktige medisiner) - Barnearbeid (fattigdom tvinger anslagsvis 250 millioner barn i sør til barnearbeid) - Menneskerettigheter Dette er omfattende saker hvor det er viktig å legge vekt på saklig informasjon. Et mål må være at seminarene skal gi økt kunnskap og bevisstgjøring. Unngå at det håpløse og de negative formuleringene blir toneangivende. Ta fatt i positive ting som er gjort, og fokuser på hva som fortsatt kan gjøres i den aktuelle saken. Sørg for å gi avslutningen et håpsaspekt! Forslag til samarbeidspartnere (se for øvrig liste over ressurser på side 33): - Kirkens Nødhjelp med sine regionkonsulenter er svært interessert i å få delta i våre sammenhenger - Lokale miljøvern- og solidaritetsgrupper - Lokale barne- og ungdomsskoler samt videregående skoler setter i mange tilfeller stor pris på initiativ fra lokale menigheter - Lokal- og rikspolitikere En god idé er å kombinere et seminar eller folkemøte med en konsert. Ta kontakt med kjente musikere og sangere, gjerne profane. Når vi tør slippe fantasien løs og tenke i andre baner enn tradisjonelle møter og gudstjenester, vil vi oppleve å få en bred kontaktflate mot folk flest (jfr. "La Kongo leve!"-aksjonen). Kontakt lokalpresse og nærradio for annonsering og omtale. Spennende samarbeidsprosjekter med utfordrende tematikk er noe journalister liker, og god mediaomtale er ikke å forakte. Slike arrangement kan avholdes når som helst i løpet av året, men gjør det gjerne i forbindelse med advent eller Kirkens Nødhjelps årlige fasteaksjon. Høst- og vinterhalvåret egner seg tradisjonelt bedre enn den lyse årstid. Lykke til! 28

29 Grønn Misjonsmenighet Tenke globalt og handle lokalt er et slitt uttrykk i miljøvernterminologien, men det har allikevel noe for seg. Mulighetene til handling ligger i hverdagen til hver enkelt. Vi synes ofte de ulike miljøtiltakene er meningsløse, og vi har mange motforestillinger. Hva hjelper det at vi bretter melkekartonger, vil ikke det bare være en dråpe i havet? Jo, men i sum vil enkeltmenneskenes og menighetenes tiltak utgjøre en forskjell også globalt. På de neste sidene presenteres konkrete tiltak som vi oppfordrer menigheter over hele landet til å gjennomføre. Det er forslag til energiøkonomisering, miljøvennlig transport, innkjøp av rettferdig produserte varer, avfallshåndtering med mere. Disse tiltakene har vi valgt å lansere under fellesbetegnelsen Grønn Misjonsmenighet. "Det er ikke dette vår menighet skal bruke tiden til la oss konsentrere oss om det ene nødvendige." Dette er dessverre en altfor vanlig motforestilling i kristne sammenhenger. Men er det ikke viktig å leve troverdige liv? Vi trenger menigheter som ved aktiv handling viser ansvar i forhold til forbruk, naturvern og ikke minst rettferdig fordeling. Grønne Misjonsmenigheter er troverdige kristne fellesskap hvor liv og lære harmonerer. 29

30 Energiforbruk til oppvarming, belysning og ventilasjon av menighetslokalet Energibruken i den industrialiserte del av verden har økt kraftig de siste tiårene, og Norge er et av de landene som bruker mest energi per innbygger. Vannkraftressursene er begrenset og forbrenningen av kull, olje og gass gir store utslipp av karbondioksyd, CO 2, til atmosfæren. Dette fører til uheldige klimaendringer. Grønne Misjonsmenigheter tar sin del av ansvaret for å begrense energiforbruket. I tillegg til miljøgevinsten vil disse menighetene oppleve en vesentlig reduksjon på strømregningen penger som kan komme fattige i sør til gode. Tiltak: - Gjennomføre en enøk 1 -vurdering av menighetslokalet. Kontakt regionalt enøk-senter ( - Slå av alt lys i lokalet utenom aktivitetstid. - Slå av alt kontorutstyr utenom arbeidstid. - Benytte sparepærer. De er dyrere i innkjøp men lyser lenger og bruker mye mindre energi. - Montere fotocelle for automatisk tenning og slokking av utelys. - Benytte elektrisk utstyr med lavt energiforbruk og energisparefunksjoner (se etter energimerke). - Senke temperaturen. Eksperter anbefaler fra grader i oppholdsrom. I tillegg til et betydelig kostnadskutt vil en senkning av temperaturen gi et bedre inneklima. - Installere tidsur for nattsenking av temperatur. - Tette vannlekkasjer. Kraner som drypper og toaletter som renner, koster flere hundre kroner i året - Sørge for godt vedlikehold av parafinovner og oljefyr for optimal utnyttelse av brensel. - Kun montere varmeovner med termostat. - Ikke plassere møbler foran varmeovner. - Sørge for god ventilasjon for et godt inneklima. La alltid luftventilene stå åpne. Godt renhold av bygningsmassen hjelper også på inneklimaet. Unngå tepper. Transport Bil- og flytrafikk gir et vesentlig bidrag til utslipp av klimagassen CO 2 og det fjernes ikke ved hjelp av katalysator. Vi må redusere bruken av bil i det daglige. Bilen påfører samfunnet store kostnader både i form av forurensing og ulykker. Vi reiser stadig mer og oftere og oftere med fly. Fly er det transportmiddelet som forurenser mest per passasjerkilometer, og miljøkostnadene vi som passasjerer påfører miljøet (atmosfæren) ved flyreiser er formidabel. Tiltak: - Oppfordre menigheten til bruk av miljøvennlige transportmidler ved alle reiser. - Oppfordre menigheten til å gå, sykle eller reise kollektivt til kirken. - Legge til rette for sykkelparkering ved menighetslokalet. - Begrense reisevirksomheten ved å arrangere telefonmøter eller videokonferanser. - Benytte e-post. - Sende vanlige brev med B-post da disse sjelden transporteres med fly. 1 Forkortelse for energiøkonomisering. 30

31 Innkjøp av varer og tjenester En Grønn Misjonsmenighet har rutiner for innkjøp av miljøriktige og rettferdige varer i alle sammenhenger 1. Tiltak: - Benytte kun miljømerket/svanemerket kontorrekvisita (konvolutter, papir, kartong, toner). - Sørge for at alt nytt kontorutstyr har miljøfunksjoner som: energisparefunksjon, støvfilter, ozonfilter, lavt støynivå, toner påfyll (ikke kassett), mulighet for tosidig utskrift. - Benytte økologisk og rettferdig 2 produserte matvarer når slike finnes. - Benytte miljøvennlige vaske- og oppvaskemidler. - Benytte svanemerket tørke- og toalettpapir. - Stille krav om miljøstandarder hos innleide entreprenører og håndverkere i forbindelse med oppussings- og byggearbeid. - Benytte miljømerket bygningsmateriell (tømmer, maling, tapet, takdekke, gulvdekke, etc.) - Sørge for at alle ansvarlige for menighetens innkjøp etterkommer ovenfor nevnte tiltak. Miljømerkene Blomsten og Svanen er en garanti for at produktene holder en høy miljø og kvalitetsmessig standard. Avfallshåndtering og gjenbruk En Grønn Misjonsmenighet har gode rutiner for avfallshåndtering og gjenbruk. Tiltak: - Unngå bruk av engangsservise i enhver sammenheng. - Redusere papirbruk (benytt e-post, unngå utskrift av e-post meldinger, unngå egen forside og automatisk kvittering ved bruk av telefaks, bruk oppslag og unngå rundskriv). - Kildesortere avfall i henhold til kommunale vedtekter på stedet. - Benytte returordingen for brukte lysrør, sparepærer og annet elektrisk utstyr. - Lage oppslag med tydelige instruksjoner om menighetens avfallshåndtering. - Undersøke muligheten for å få kjøpt nødvendig utstyr og materiell brukt (ved kjøp av nytt kontroller energi-/miljømerking). - Reparere møbler, inventar og utstyr i stedet for å kjøpe nytt. - Arrangere byttedager og loppemarked. 1 Se for tips. 2 Produkter merket Max Havelaar er en garanti for god handel både for kjøper og den som har dyrket råvarene. Hensikten er å hjelpe fattige bønder i utviklingsland til å få en rettferdig pris for varene de produserer. Typiske produkter som omfatter ordningen er kaffe, kakao, te, bananer og sukker. Sentrale aktører i Max Havelaar Norge: Kirkens Nødhjelp, Kirkerådet og Norsk Folkehjelp med flere. 31

Lokal diakoniplan for Lura menighet

Lokal diakoniplan for Lura menighet Lokal diakoniplan for Lura menighet Utarbeidet høsten 2010 LOKAL DIAKONIPLAN FOR LURA KIRKE INNHOLD Den lokale plan er delt inn i 3 deler. Første del sier noe om mål og hva diakoni er. Del to er en fargerik

Detaljer

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre.

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. Jeg en etterfølger Igangsetter Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. En lærling Herren Gud har gitt meg disiplers

Detaljer

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundet - et sted hvor hverdager deles Hjemforbundet er Frelsesarmeens verdensomspennende kvinneorganisasjon. Program og aktiviteter har utgangspunkt

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 SEPTEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg september 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI Kirken. Vi tror Gud

Detaljer

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Guds familie: Rio Emne: Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Film: Rio Start 32:50 & Stopp 35:08 Bibelen: Efeserbrevet 2 v 19 Utstyr: Filmen Rio, dvd-spiller eller prosjektor Utstyr til leken:

Detaljer

Visjon Oppdrag Identitet

Visjon Oppdrag Identitet Visjon Oppdrag Identitet Som alle kristne har også vi fått utfordringen om å forvalte Guds ord - i holdning, ord og handling. Men hvordan løser Misjonsforbundet og Misjonsforbundet UNG dette store oppdraget?

Detaljer

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder.

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Den hellige messe I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Vi vil be om nåde og velsignelse fra Jesu korsoffer for oss selv og for

Detaljer

GI, SÅ SKAL DU FÅ! Hva sier Bibelen om eierskap, penger, tid, evner & forvalterskap? Del 1.

GI, SÅ SKAL DU FÅ! Hva sier Bibelen om eierskap, penger, tid, evner & forvalterskap? Del 1. GI, SÅ SKAL DU FÅ! Hva sier Bibelen om eierskap, penger, tid, evner & forvalterskap? Del 1. Den Nytestamentlige Menighets Offertjeneste 1. Pet. 2:4 5 Når dere kommer til Ham som er Den Levende Stein, som

Detaljer

Dagens prekentekst: Salme: 577 En såmann går på marken ut. Shalom!

Dagens prekentekst: Salme: 577 En såmann går på marken ut. Shalom! Dagens prekentekst: Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst. Men hvordan kan de påkalle en de ikke tror på? Hvordan kan de tro på en de ikke har hørt om? Og hvordan kan de høre uten at noen

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

03.03.2015. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro?

03.03.2015. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro? Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro? 2 3 4 1 6 Fysisk og åndelig helse henger sammen Min kjære, jeg ønsker at du på alle vis får være frisk og

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

Gud, vekk oss opp til vern om din elskede jord. Av jorden gir du oss daglig brød, skjønnhet for øyet, sted å høre til.

Gud, vekk oss opp til vern om din elskede jord. Av jorden gir du oss daglig brød, skjønnhet for øyet, sted å høre til. BØNNER FORBØNNER Vekk oss opp til vern om din elskede jord Gud, vekk oss opp til vern om din elskede jord. Av jorden gir du oss daglig brød, skjønnhet for øyet, sted å høre til. Gi din kirke mot og myndighet

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

Hvert opplegg starter med en ISBRYTER som er relatert til temaet. Isbryteren er særlig viktig når ikke alle i gruppen kjenner hverandre så godt.

Hvert opplegg starter med en ISBRYTER som er relatert til temaet. Isbryteren er særlig viktig når ikke alle i gruppen kjenner hverandre så godt. Samtaleopplegg: Lavmælte samtaler i smågrupper På de neste sidene finner du et samtaleopplegg til hver av de fem hovedkapitlene i boka. Opplegget er bygget opp rundt strukturen OPP-INN-UT, som benyttes

Detaljer

Hvorfor valgte Gud tunger?

Hvorfor valgte Gud tunger? Hvorfor valgte Gud tunger? (Why God chose tongues) HVORFOR VALGTE GUD TUNGER Han var diakon i en moderne kirke, men trodde ikke på den læren med dåpen i Den Hellige Ånd å gjøre. Likevel hadde han blitt

Detaljer

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 : Håp og framtidstro har Bibelen noe å fare med? Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Fra leder plass ble det uttalt at avisen var optimistisk nok til å

Detaljer

Gud, vekk oss opp til vern om din elskede jord. Av jorden gir du oss daglig brød, skjønnhet for øyet, sted å høre til.

Gud, vekk oss opp til vern om din elskede jord. Av jorden gir du oss daglig brød, skjønnhet for øyet, sted å høre til. BØNNER FORBØNN Vekk oss opp til vern om din elskede jord Gud, vekk oss opp til vern om din elskede jord. Av jorden gir du oss daglig brød, skjønnhet for øyet, sted å høre til. Gi din kirke mot og myndighet

Detaljer

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø?

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Introduksjonsaktivitet (20 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Synd og Godhet Husker dere sist gang? Vi stilte spørsmålet om hvorfor det

Detaljer

Vi ber for Forbønnsopplegg

Vi ber for Forbønnsopplegg Vi ber for Forbønnsopplegg 1 Forord Det er ingen selvfølge at barn og unge som vokser opp i dag får høre om Jesus. Og det er heller ingen selvfølge at noen ber for dem. Derfor er forbønnsopplegget Jeg

Detaljer

GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING

GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING BOKMÅL INNHOLD GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING... 2 GRAVFERDSORDNING:... 2 1. MENS VI SAMLES... 2 2. FELLES SALME... 2 3. INNLEDNING VED LEDER... 2 4. BØNN:... 2 5. MINNEORD....

Detaljer

1. januar Anne Franks visdom

1. januar Anne Franks visdom 1. januar Anne Franks visdom Den jødiske jenta Anne Frank bodde i Holland under siste verdenskrig. Vennlige mennesker gjemte henne unna så hun ikke skulle bli tatt. Hun havnet likevel i en av Hitlers dødsleirer

Detaljer

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem. Preken 15. April 2012 i Fjellhamar kirke 2. s i påsketiden Kapellan Elisabeth Lund Hva er vi opptatt av? I dag får vi høre om Simon Peter. En av disiplene til Jesus. Alle som har lest litt i Bibelen kjenner

Detaljer

FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP

FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP BOKMÅL INNHOLD FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP... 2 1. MUSIKK MED EVENTUELL INNGANG... 2 2. SANG/SALME... 2 3. NÅDEHILSEN/ÅPNINGSORD... 2 4. SKRIFTLESNING...

Detaljer

Hjelp oss å greie dette, Gud. Du og oss! Men smertefullt og farefullt, det blir det nok også.

Hjelp oss å greie dette, Gud. Du og oss! Men smertefullt og farefullt, det blir det nok også. 120 og venter de dødes oppstandelse og et liv i den kommende verden Gud, takk for musikk, sang og toner! Når en sang, et musikkstykke eller en melodi griper meg, så er jeg - vips - rett inn i evigheten,

Detaljer

Alterets hellige Sakrament.

Alterets hellige Sakrament. Alterets hellige Sakrament. Den hellige kommunion. Helt siden den hellige pave Pius X har latt de små barna få lov å motta Jesus i den hellige kommunion, er Herrens eget store ønske blitt oppfylt, det

Detaljer

Forberedelse: Spørsmål til samtale: Bønn: Ressursmateriell til bruk i hjemmet og i grupper, OKTOBER 2018, til Bots- og bønnedag

Forberedelse: Spørsmål til samtale: Bønn: Ressursmateriell til bruk i hjemmet og i grupper, OKTOBER 2018, til Bots- og bønnedag Ressursmateriell til bruk i hjemmet og i grupper, OKTOBER 2018, til Bots- og bønnedag Lesetekster: Jes 59, 1-4 og 1. Joh 1, 8 2,2 Evangelietekst: Lukas-evangeliet kapittel 18, vers 9-14 Forberedelse: Les

Detaljer

Jesus Kristus er løsningen!

Jesus Kristus er løsningen! Jesus Kristus er løsningen! 4 Herre, husk meg med den nåde Du har for Ditt folk. Se til meg med Din frelse, 5 så jeg kan se godene for Dine utvalgte, så jeg kan glede meg i Ditt folks glede, så jeg kan

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011 2011 - Fra kraft til kraft og fra seier til seier! Vi har lagt et spennende år bak oss. Avisa DagenMagazinet hadde en reportage om oss 4 okt. der de beskrev

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

La Kristi ord få rikelig rom hos dere!

La Kristi ord få rikelig rom hos dere! La Kristi ord få rikelig rom hos dere! Ditt ord er en lykt for min fot og et lys for min sti. Salme 119,105 For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 OKTOBER - NOVEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg oktober - november 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI

Detaljer

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud.

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud. Vokse til modenhet Skal du løpe marathon så vil det være galskap å ikke trene i forkant. Gode marathonløpere trener og orienterer livet sitt rundt dette. For å være klare til løpet. Det same gjelder troen

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Januar 2013. Introduksjon: Film om kirken: http://www.youtube.com/watch?v=ifnjtkanbq4

Januar 2013. Introduksjon: Film om kirken: http://www.youtube.com/watch?v=ifnjtkanbq4 n i Me Introduksjon: Film om kirken: http://www.youtube.com/watch?v=ifnjtkanbq4 Være sammen Bibelen forteller mye om fellesskap. Gud selv utgjør et fellesskap, fordi han er Fader, Sønn og Hellig Ånd. Guds

Detaljer

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40: INNGANGSPROSESJON Bære korset: Andreas Bære blomster og sette på alteret pluss tenne lys under forbønnen: Angelica og Stine Marie Bære nattverdsbegeret: André Bære nattverdsbrødet: Ragnhild H Bære nattverdsvinen:

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Håp gjennom en god frokost

Håp gjennom en god frokost 2. søndag i påsketiden (27 april) Hovedtekst: Joh 21,1-14 GT tekst: Jes 43,10-13 Epistel tekst: 1 Kor 15,12-21 Barnas tekst: Joh 21,1-14 Håp gjennom en god frokost 60 S ø n d a g e n s t e k s t T E K

Detaljer

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer

Preken 28. februar 2016. 3. S i fastetiden. Kapellan Elisabeth Lund. Lesetekst: 2. Kor. 12, 7-10. Prekentekst: Luk. 22, 28-34:

Preken 28. februar 2016. 3. S i fastetiden. Kapellan Elisabeth Lund. Lesetekst: 2. Kor. 12, 7-10. Prekentekst: Luk. 22, 28-34: Preken 28. februar 2016 3. S i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Lesetekst: 2. Kor. 12, 7-10 Prekentekst: Luk. 22, 28-34: Men det er dere som har blitt hos meg i prøvelsene mine. Og nå overdrar jeg riket

Detaljer

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste 1 ORDNING FOR Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste Den Evangelisk Lutherske Frikirke Orientering 1. Til tjenesten med Ord og sakrament (hyrdetjenesten) kalles og

Detaljer

Andakt forberedelse og gjennomføring

Andakt forberedelse og gjennomføring Andakt forberedelse og gjennomføring Hentet fra boka Leir fra L til R, laget av Acta. Andakt betyr egentlig «å tenke på», og det en andakt skal få oss til å tenke over, det kan jo være så mangt. Det kan

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

Hånd i hånd fra Kilden Konsert 25.3.12 Tekster

Hånd i hånd fra Kilden Konsert 25.3.12 Tekster Hånd i hånd fra Kilden Konsert 25.3.12 Tekster 01 Gud har skapt 02 Glory to Jesus 03 Herren er min hyrde 04 Vennesang 05 Vi deler den samme jord 06 Hjertesangen 07 En stille bønn 08 Brød for verden 09

Detaljer

En reise i Randesund og ut i verden!

En reise i Randesund og ut i verden! Er du med? En reise i Randesund og ut i verden! Kursen er satt. Randesund misjonskirke legger ut på en spennende reise. I årene fram mot 2020 skal vi sammen bevege oss i retning av å bli et utadrettet

Detaljer

Vi ber for hver søster og bror som må lide

Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide, alene og glemt, når de bærer ditt kors. Vi ber for de mange som tvinges til taushet og stumt folder hender i skjul

Detaljer

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT,

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, som holder alt i sine hender. Vi tror på en Gud som ingen kan sammenlignes med, som overgår all forstand - men noe av det mest oppsiktsvekkende er at vi tror

Detaljer

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!»

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» 1 Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» Omtrent sånn lyder det i mine ører, selv om Matteus skrev det litt annerledes: «Dette er min sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.» Sånn er

Detaljer

Emne vi nå skal se på er også grunnfestet ut fra bibelen.

Emne vi nå skal se på er også grunnfestet ut fra bibelen. Nådegaver og Helbredelse. Emne vi nå skal se på er også grunnfestet ut fra bibelen. En bibelsk nytestamentlig menighet tror på og forkynner også denne bibelske sannhet om nådegaver og helbredelse. Dette

Detaljer

EN GUD SOM SER UT SOM JESUS. Og de problemene det skaper

EN GUD SOM SER UT SOM JESUS. Og de problemene det skaper EN GUD SOM SER UT SOM JESUS Og de problemene det skaper JOH 14,8-10 Da sier Filip: «Herre, vis oss Far, det er nok for oss.» 9 Jesus svarer: «Kjenner du meg ikke, Filip, enda jeg har vært hos dere så lenge?

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Side 1. I. Vers 1-6. Tro og vranglære. 1 Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

-sanger -utenatlæring av bibelord -tegning -muntlig fortelling - -Ordkart (MILL)

-sanger -utenatlæring av bibelord -tegning -muntlig fortelling - -Ordkart (MILL) 3 timer pr.uke Bibelen, utgave 2011, og salmeboka Katekisme Kristendomshefter 3A, 3B, 3C, 3D, 3E, 3F og 3G. Tidsplanukenr. Innhold og fagmomenter Arbeidsmåter og aktiviteter Kompetansemål Salmer og bibelvers

Detaljer

Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg!

Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg! 34 Vi tror på èn Herre, Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg! For så høyt har Gud elsket verden

Detaljer

Vår grønne. menighet

Vår grønne. menighet Vår grønne menighet Vår grønne menighet ønsker å bidra til glede, takknemlighet og undring i menighetene over å være del av skaperverket, og forløse engasjement og kreativitet til å ta vare på den verden

Detaljer

Actas satsning for barn mellom 4-10 år!!!!!!!

Actas satsning for barn mellom 4-10 år!!!!!!! Actas satsning for barn mellom 4-10 år Dåpsopplæring med misjonsperspektiv Hvem er vi? Amigos er Actas satsning for barn mellom 4-10 år. Amigos er synlig gjennom lagsvirksomhet, leirer, Amigosfestivalen,

Detaljer

Disippel pensum. Jesuslivet oppsummert (Matt 23, 23) Jesuslivet oppsummert (Matt 22, 37-40)

Disippel pensum. Jesuslivet oppsummert (Matt 23, 23) Jesuslivet oppsummert (Matt 22, 37-40) Disippel pensum 1 Hva var det egentlig Jesus forsøkte å lære oss? Jesuslivet oppsummert (Matt 23, 23) Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! Dere gir tiende av mynte og anis og karve, men forsømmer

Detaljer

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN F R egne med at Gud finnes, I G J O R T og at jeg betyr noe for Ham og at Han har makt til å sette meg i frihet. Salige er de som sørger, for de skal trøstes. Matt 5,4 Velg å TRO Håpets valg HÅPETS BØNN

Detaljer

LEDERGUIDE. Dine Bibelverskort. Bibelvers. Bibelvers. Bibelvers DERGUIDE. Matteus 22, Matteus 22,

LEDERGUIDE. Dine Bibelverskort. Bibelvers. Bibelvers. Bibelvers DERGUIDE. Matteus 22, Matteus 22, 1 2 3 Dine kort Tilhører: Telefon: Matteus 22, 36-38 «Mester, hvilket bud er det største i loven?» Han svarte: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.

Detaljer

Preken 6. februar samefolkets dag 100 årsjubileum. Tekst:

Preken 6. februar samefolkets dag 100 årsjubileum. Tekst: Preken 6. februar 2017 - samefolkets dag 100 årsjubileum Tekst: 13 Dere er jordens salt! Men hvis saltet mister sin kraft, hvordan skal det da bli gjort til salt igjen? Det duger ikke lenger til noe, men

Detaljer

Ved starten av konfirmasjonstiden fremstilles konfirmantene for menigheten i en gudstjeneste.

Ved starten av konfirmasjonstiden fremstilles konfirmantene for menigheten i en gudstjeneste. Bønner til konfirmasjonstidens gudstjenester Kirkerådet har i februar 2002 i samsvar med reglene for liturgisaker vedtatt nye bønner for gudstjenestene i konfirmasjonstiden som liturgisk forsøkssak. 1.

Detaljer

Undervisningen om Den Bibelske Menighet, tilhører også en av hovedpilarene i Bibelen.

Undervisningen om Den Bibelske Menighet, tilhører også en av hovedpilarene i Bibelen. En BIBELSK Menighet. Undervisningen om Den Bibelske Menighet, tilhører også en av hovedpilarene i Bibelen. Guds plan med menigheten, er at den skal være en familie med omsorg og hjelp, og et sted hvor

Detaljer

Sorgvers til annonse

Sorgvers til annonse Sorgvers til annonse 1 Det led mot aften, din sol gikk ned, din smerte stilnet og du fikk fred. 2 Snart vil den evige morgen løfte det tårevåte slør. Der i det fredfulle rike. Ingen blir syke eller dør.

Detaljer

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12.

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12. 5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12 GT tekst: 1 Mos 15,1-6 NT tekst: Rom 4,1-8 Barnas tekst: Mark 2-12 Tungt å bære 20 S ø n d a g e n s t e k s t F OR B A R N OG V O K S

Detaljer

Ordning for nattverd... 2. Hva nattverden er... 2. Nattverden i Luthers lille katekisme... 2. Noen praktiske råd... 3. Nattverdhandlingen...

Ordning for nattverd... 2. Hva nattverden er... 2. Nattverden i Luthers lille katekisme... 2. Noen praktiske råd... 3. Nattverdhandlingen... ORDNING FOR NATTVERD BOKMÅ INNHOD Ordning for nattverd... 2 Hva nattverden er... 2 Nattverden i uthers lille katekisme... 2 Noen praktiske råd... 3 Nattverdhandlingen... 5 1. Innbydelse... 5 2. Innstiftelsesordene...

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8

Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8 Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8 Diakoni - Alle som var blitt troende, holdt sammen og hadde alt felles..og delte ut til alle etter

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Ordning for hovedgudstjeneste Modum menighet

Ordning for hovedgudstjeneste Modum menighet Ordning for hovedgudstjeneste Modum menighet I. Samling 1 Forberedelse Der det er praktisk mulig ønsker vi at: Kirkerommet kan være åpent en stund før gudstjenesten, med anledning til å tenne lys og sitte

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011

Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011 Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011 Sammen om nye historier Menighet er fellesskap av alle mulige slags mennesker samlet rundt Jesus. Og menighet oppstår når våre personlige historier møtes og deles,

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Hvordan kan jeg møte Gud?

Opplegg til samling. Tema: Hvordan kan jeg møte Gud? Opplegg til samling Tema: Hvordan kan jeg møte Gud? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er

Detaljer

Kurskveld 9: Hva med na?

Kurskveld 9: Hva med na? Kurskveld 9: Hva med na? Introduksjonsaktivitet (10 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Hvis du kunne forandret en ting Hva ville det ha vært? (10 minutter) Forestill deg en

Detaljer

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Preken 6. s i treenighetstiden 5. juli 2015 i Skårer kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Da Jesus kom til distriktet rundt Cæsarea Filippi, spurte

Detaljer

Lokal grunnordning for Familiegudstjenester uten nattverd (både «Sprell levende» og «Gubba»):

Lokal grunnordning for Familiegudstjenester uten nattverd (både «Sprell levende» og «Gubba»): Lista sokn FORSLAG sept 2012 Lokal grunnordning for Familiegudstjenester uten nattverd (både «Sprell levende» og «Gubba»): SAMLING Forberedelse Klokkeringing Informasjon/Kunngjøring (evt. på storskjerm)

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen

Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen I. Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen 1. Jesus beskrives i Det nye testamentet som en kenotisk personlighet. Det betyr at han viser sin styrke i sin svakhet. Det greske ordet kenosis finnes

Detaljer

Jeg ber for Lønnkammerbønnen

Jeg ber for Lønnkammerbønnen Jeg ber for Lønnkammerbønnen Forord Jesus taler om lønnkammerbønnen: Men når du ber, skal du gå inn i ditt rom og lukke din dør og be til din Far som er i det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte,

Detaljer

Bibelen Guds levende ord

Bibelen Guds levende ord Preken Stavanger baptistmenighet 12/2-2006 Bibeldagen Tekst: Matteus 13, 3-9 Antall ord: 1856 Bibelen Guds levende ord La meg begynne med en liten historie. Det hadde kommet ny pastor i baptistkirken på

Detaljer

Preken, orgelinnvielse. Matteus 11. 16-19.

Preken, orgelinnvielse. Matteus 11. 16-19. Preken, orgelinnvielse. Matteus 11. 16-19. Denne preken skal være til gleden. Den er ikke forsvarstale for nytt orgel. Det trenger det ikke. Men kanskje orgel og glede har noe med hverandre å gjøre? Verken

Detaljer

Plan for dagen: JS Mill Bibelen: Hvem er min nabo? Menneskesyn

Plan for dagen: JS Mill Bibelen: Hvem er min nabo? Menneskesyn Side 1 av 22 Etikk 3: Mill og Bibelsk etikk Plan for dagen: JS Mill Bibelen: Hvem er min nabo? Menneskesyn www.augustinian.wordpress.com Side 2 av 22 J S Mill Mill i sin tid Oppsummering utilitarisme www.youtube.com/watch?v=qelcp4w2no8

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Foto: Marie Saxegaard

Foto: Marie Saxegaard ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- -------------------------------- Gud sa: «La oss lage mennesker i vårt bilde,

Detaljer

TELTMAKERMISJON Ingunn D. Ødegaard, Emmaus 20. mars 2014

TELTMAKERMISJON Ingunn D. Ødegaard, Emmaus 20. mars 2014 TELTMAKERMISJON Ingunn D. Ødegaard, Emmaus 20. mars 2014 BESTILLINGEN: Kristen misjon foregår på ulike måter, fra evangelisering til helsebistand. I en del av verdens land er «tradisjonell» misjon umulig

Detaljer

GUDSTJENESTE. Fjellhamar kirke 3. desember Lukas 4,16-22a. Hvordan kunne dette vært i dag (drama med barna): PREKEN

GUDSTJENESTE. Fjellhamar kirke 3. desember Lukas 4,16-22a. Hvordan kunne dette vært i dag (drama med barna): PREKEN PREKEN GUDSTJENESTE Fjellhamar kirke 3. desember 2017 Lukas 4,16-22a BIBELTEKSTEN I NY OG GAMMEL DRAKT Dagens prekentekst står i Lukas 4, og jeg har lært den utenat: 16 Han kom også til Nasaret, hvor han

Detaljer

Samtalegudstjeneste 22. april 2018 Grindheim kyrkje Salme 8 Tema: Menneskeverd

Samtalegudstjeneste 22. april 2018 Grindheim kyrkje Salme 8 Tema: Menneskeverd Samtalegudstjeneste 22. april 2018 Grindheim kyrkje Salme 8 Tema: Menneskeverd Ei gang for lenge siden dreiv jeg etikkundervisning for soldater. Da prøvde jeg å få til en dialog med soldatene. Jeg ville

Detaljer

Drevet av Guds kjærlighet

Drevet av Guds kjærlighet Drevet av Guds kjærlighet Evangelisering kan fort bli en del av et program, noe vi gjør eller ikke gjør, en aktivitet i menigheten. For meg handler det om et liv og en livsstil. Evangelisering er ganske

Detaljer

Hvordan er det egentlig Er det egentlig noen forskjell på kristne?

Hvordan er det egentlig Er det egentlig noen forskjell på kristne? Disippelskap DHÅ fylt av DHÅ Hva er likt for alle: Rom 3,22-23: «det er ingen forskjell, alle har syndet og står uten ære for Gud. Og de blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde ved forløsningen i

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Bibelske perspektiver på ledelse KARL INGE TANGEN

Bibelske perspektiver på ledelse KARL INGE TANGEN Bibelske perspektiver på ledelse KARL INGE TANGEN Burns: Ledelse er et av de mest observerte og minst forståtte fenomener på jorden Mintzberg: Vi må finne en balanse mellom overforenkling og kompleksitet

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober Menigheten kalles til 21.-27.oktober Når dere faster......skal dere ikke gå med dyster mine sa Jesus. Og det har vi ikke tenkt å gjøre heller. Men 21.-27. oktober kaller lederskapet i Filadelfiakirken

Detaljer

Velg GODE RELASJONER med andre

Velg GODE RELASJONER med andre F R I G J Ordne mine relasjoner R T tilgi dem som har såret meg og gjøre godt igjen for skade jeg har påført andre, med mindre det ikke skader dem eller andre. Salige er de barmhjertige. Salige er de som

Detaljer