Skolemiljøplan for skolene i Sør-Odal. En plan for å sikre elevene i Sør-Odal et godt psykososialt miljø

Transkript

1 Skolemiljøplan for skolene i Sør-Odal En plan for å sikre elevene i Sør-Odal et godt psykososialt miljø Sander skole Skoleåret 2014/2015

2 1. Formålet med planen Skolemiljøplan for Sander skole Skolemiljøplanen er utarbeidet for å hjelpe skolene i arbeidet med å følge opp arbeidet med utviklingen av elevenes sosiale kompetanse og med å ivareta Læringsplakatens og Opplæringslovens krav om å sikre et læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Opplæringsloven Kapittel 9a omhandler elevenes arbeidsmiljø. Med psykososialt miljø menes her de mellommenneskelige forholdene på skolen, det sosiale miljøet og hvordan elevene og personalet opplever dette. Det psykososiale miljøet skal virke positivt på elevenes helse, trivsel og læring, trygghet og sosiale tilhørighet. Det er den enkelte elevs subjektive opplevelse av å bli krenket som er utgangspunktet for skolens håndtering av opplæringsloven 9a, elevenes arbeidsmiljølov. Sør-Odal kommune legger vekt på: at det arbeides kontinuerlig, langvarig og systematisk med elevenes skolemiljø at skolen, elevene og foresatte samarbeider om det forebyggende og holdningsskapende arbeidet at tydelig ledelse er en forutsetning for å forebygge, avdekke og håndtere krenkende ord og handlinger at alle ansatte ved skolen har en handlingsplikt til å undersøke, varsle og gripe inn dersom de får kunnskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende atferd at våre lokale tiltak og vår evne til kommunikasjon og samarbeid er avgjørende for at arbeidet skal lykkes 1

3 2. Innledning Elever i skolen i Sør-Odal skal ikke bli utsatt for krenkende ord eller handlinger som mobbing, diskriminering, vold, rasisme eller utestenging på skolen og på skoleveien. Denne planen omhandler elevenes psykososiale miljø og bygger på følgende prinsipper: Kapittel 3 Forebyggende og holdningsskapende arbeid Tiltak som reduserer risikoen for at elever blir utsatt for krenkende ord og handlinger. Kapittel 4 Avdekking Metoder og rutiner skolene bruker for å avdekke at elever blir utsatt for krenkende ord og handlinger. Kapittel 5 Håndtering og Sanksjoner. Ordensreglementet Kapittel 6 Kontinuerlig, langvarig og systematisk arbeid Tiltak og rutiner for problemløsing. Krisepermen brukes ved alle skolene. Når det gjelder sanksjoner skolene bruker overfor elever som utøver krenkende ord og handlinger, vises det til forskrift om ordensreglement ved skolene i Sør-Odal kommune samt skolenes lokale ordensreglement. Skolens systematiske arbeid i forhold til å sikre elevene et godt psykososialt læringsmiljø. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet en veileder til ansatte og ledere i grunnskolen i arbeidet mot mobbing. Definisjoner på krenkende ord og handlinger Mobbing innebærer at en eller flere elever sier eller gjør vonde og ubehagelig ting mot en annen elev gjentatte ganger. Utestenging betyr at noen ofte blir holdt utenfor en gruppe eller klasse. Vold innebærer at noen bruker fysisk makt for å skade andre. Rasisme innebærer at noen blir forskjellsbehandlet eller plaget, for eksempel fordi de har en annen hudfarge eller snakker et annet språk. Diskriminering betyr at en person blir dårligere behandlet eller trakassert, for eksempel på grunn av kjønn, funksjonsevne, tro, hudfarge eller opprinnelse. Definisjonene er hentet fra Utdanningsdirektoratets brosjyre om elevenes skolemiljø. I Elevundersøkelsen brukes denne definisjonen: Mobbing er gjentatt negativ eller ondsinnet atferd fra en eller flere rettet mot en elev som har vanskelig for å forsvare seg. Gjentatt erting på en ubehagelig og sårende måte er også mobbing. Atferden må finne sted to eller flere ganger i måneden eller oftere for å være mobbing. 2

4 3. Forebyggende og holdningsskapende arbeid 9a-3 Det psykososiale miljøet, 1. ledd: Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljø som er forskningsbasert. Materiellet gir konkrete forslag til arbeid og omfatter følgende områder: klasseledelse relasjoner mellom lærer og elev relasjoner mellom elevene regler og regelhåndhevelse sosial kompetanse og læringsmiljø mobbing gjensidige forventninger (mellom deltakerne i skolesamfunnet) samarbeid skole / hjem involvering av elever i læringsarbeidet fysiske miljø (Materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljøet) Skolene i Sør-Odal skal være preget av samarbeid, trivsel, respekt og medansvar. Forskrift om ordensreglement for skolene i Sør-Odal er et virkemiddel for å nå denne målsettingen og for å sikre at skolesamfunnet skal være en arbeidsplass der alle trives og får muligheten til å gjøre en god jobb. Den enkelte skole kan ha egne, utfyllende regler. Skolene skriftliggjør sitt arbeid i forhold til det forebyggende og holdningsskapende arbeidet. Tiltakene skal være i tråd med forskningsbaserte anbefalinger og denne planens krav til systematikk, dokumentasjon og evaluering (kap. 6). Utdanningsdirektoratet gir i sin veileder Arbeid mot mobbing følgende råd om bruk av programmer mot mobbing: Dersom skolen trenger hjelp til å komme i gang med arbeidet mot mobbing, kan et program være til hjelp. Dersom skolen har en god og stabil ledelse, en organisasjon som lett implementerer endringer og et godt system, kan skolen fint greie å bekjempe mobbingen på egen hånd. Kunnskapsdepartementet ( ) avholdt en konferanse hvor forskere og erfarne praktikere belyste spørsmål om hva som kjennetegner god praksis for arbeid mot krenkende ord og handlinger, og tiltak som virker for å bekjempe slik atferd. Der ble følgende råd gitt: Skoleledere og lærere må ta ansvaret for å stoppe krenkende ord og handlinger. Elever som forteller om krenkende ord og handlinger, skal bli tatt på alvor. Skolen må møte foreldre/foresatte med tillit og respekt. De voksne må gripe inn med en gang krenkende atferd oppdages. Arbeid med et godt læringsmiljø forebygger tilfeller av krenkende og handlinger. Skolen skal ha et systematisk og langsiktig arbeid mot krenkende ord og handlinger. Skolens arbeid med arbeidsmiljøet skal være kunnskapsbasert. Det skal være synlig tilstedeværelse av voksne på alle skolens arenaer. God klasseledelse begrenser tilfeller av krenkende ord og handlinger. 3

5 4. Avdekking 9a-3 Det psykososiale miljøet, 2. ledd: Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. Skolene i Sør-Odal skal arbeide med å avdekke tilfeller av mobbing, diskriminering, vold og rasisme. Alle ansatte ved skoler har en handlingsplikt som består av: - plikt til å gjøre undersøkelser raskt - plikt til å varsle rektor - plikt til å gripe inn Avdekking kan være at ansatte, elever eller foresatte melder fra om hendelser om at noen opplever krenkende ord og handlinger. Skolen skal sikre at elevens subjektive opplevelse kommer fram, og at tiltak settes i gang så raskt som mulig. Dette må dokumenteres. Ved varsling fra ansatte om kunnskap om eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord og handlinger skal rektor etter undersøkelse avgjøre om det skal fattes et enkeltvedtak. Dersom det settes inn tiltak som er inngripende for den eleven det gjelder, må det fattes enkeltvedtak. Skolen har følgende rutiner for avdekking: Oppgave Kartlegging av mobbing to ganger per år gjennom utviklingssamtalen/elevsamtalen. Kontaktlærer rapporter funn til rektor. bestemmer videre oppfølging. Årlig undersøkelse av omfanget av mobbing ved skolen gjennom elevundersøkelsen. Undersøkelsen gjennomføres fra trinn. Årlig tema på foreldremøter, elevråd og skolemiljøutvalg Inspeksjon - og tilsynsordninger Ansvar for oppfølging Kontaktlærer/ rektor / kontaktlærer / kontaktlærer / alle ansatte Bruke avvikssystem ved brudd på loven Alle ansatte / rektor Ved mistanke eller kunnskap om at en elev blir utsatt for krenkende ord og handlinger, skal ansatte benytte meldeskjema. Foresatte kan også benytte dette skjemaet. Dersom foresatte kommer med en muntlig bekymring, skal mottaker av meldingen fylle ut meldeskjema. 4

6 5. Behandling/håndtering av meldinger 9a-3 Det psykososiale miljøet, 3. ledd: Dersom ein elev eller forleder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet; deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald og rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkelvedtak. Plikten til å undersøke saken betyr at hendelsesforløpet, eventuelt omfanget av problemene, i størst mulig grad må klarlegges. Dette er viktig både av hensyn til elevenes rettsikkerhet og for å sikre grunnlag for å iverksette hensiktsmessige tiltak. Det er viktig å samarbeide for å oppnå en felles problemforståelse, og om mulig oppnå enighet om hvilke tiltak som skal igangsettes. I denne forbindelse er det viktig å søke å oppklare eventuelle misforståelser, partene vil i mange tilfeller ha ulik oppfatning om hva som er sakens fakta og alvorlighetsgrad. Undersøkelser, samtaler og avtaler/vedtak skal skriftliggjøres. Skolen må føre referat og/eller logg underveis i arbeidet. Rutiner/ tiltakslister i Kriseperm følges. Dokumentene oppbevares i elevens mappe. Jfr. Retningslinjer for elevmapper. Henstillingene fra elev, foreldre eller lærer om å sette i gang undersøkelser eller sette i verk tiltak, skal behandles etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Dette innebærer blant annet at skolen har ansvaret for: At saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes (Forv.loven 17) At vedtaket skal være skriftlig med mindre dette av praktiske grunner vil være særlig byrdefullt. At den eller de som har kommet med henstillingen, skal få melding om vedtaket (Forv.loven 27) At det sammen med vedtaket skal følge en begrunnelse, med mindre det er grunn til å tro at ingen vil være misfornøyd med avgjørelsen (Forv.loven 24) Det er viktig at skolen gir tilstrekkelig informasjon og veiledning til forelder som har behov for det, slik at saken blir tilstrekkelig opplyst. Enkeltvedtak: Muntlige eller skriftlige henvendelser fra elever og foresatte om forhold knyttet til skolemiljøet, skal besvares med et enkeltvedtak. Ved en henvendelse, skal foresatte få informasjon om sin rett til å få enkeltvedtak når de ber om tiltak. Ved varsling fra ansatte om kunnskap om eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord og handlinger skal rektor etter undersøkelse avgjøre om det skal fattes et enkeltvedtak. Dersom det settes inn tiltak som er inngripende for den eleven det gjelder, må det fattes enkeltvedtak. Klagebehandling: I henhold til forvaltningslovens 28 kan enkeltvedtaket påklages. Enkeltvedtaket skal inneholde opplysninger om klagerett og klagefrist. Prinsippet for håndtering er at problemer løses på lavest mulig nivå, men at ansatte vet når saker skal meldes videre. De ansatte vet hvem de kan henvende seg til når problemene ikke kan løses på deres nivå. 5

7 Faser for problemløsing: Oppgave Ansvar Dokumentasjon 1. Undersøkelser og observasjon settes i gang Meldeskjema umiddelbart. /kontaktlærer (vedlegg 1) 2. Tiltaksprosedyre i kriseperm - Samtaler med elever og foresatte både til den som føler seg krenket og som krenker - Tiltak - Oppfølging 3. Hvis enkeltvedtak fattes fatter enkeltvedtak raskest mulig om elevens rett etter 9a-1 er ivaretatt eller ikke - Begrunnelse av om retten er ivaretatt eller ikke - Nevne de faktiske forhold som vedtaket bygger på - Begrunne valg av eventuelle tiltak - Hvordan følge opp og evaluere tiltakene Konklusjonen må komme frem klart og tydelig - Klagerett sikres /kontaktlærer Referat Enkeltvedtak 4. Avviksmelding når det er brudd på 9a-1. Avviksmelding 5. Hvis enkeltvedtak ikke fattes Eventuelle tiltak må likevel dokumenteres. (Dersom det settes inn tiltak som er inngripende for den eleven det gjelder, både krenker og krenket, må det fattes enkeltvedtak.) 6. Evaluering av tiltak / enkeltvedtak Når tiltakene evalueres, vurderes også behov for nye enkeltvedtak. 7. Sanksjoner Sanksjoner må være i tråd med ordensreglementet. Skolene må dokumentere bruk av sanksjoner. Skolen må vurdere om det skal fattes egne enkeltvedtak hvis sanksjonen er inngripende. 8. Dersom det er uenighet mellom partene i saken bringes PPT inn som sakkyndig og rådgivende instans 9. Hvis det er voksne ved skolen som plager elever, blir dette en personalsak Referat Referat/ evt. nye enkeltvedtak Referat /enkeltvedtak Referat 6

8 6. Kontinuerlig, langvarig og systematisk arbeid 9a-4 Systematisk arbeid for å fremje helse, miljøet og tryggleiken til elevane (internkontroll) Skolen skal aktivt drive et kontinuerlig og systematisk arbeid for å fremme helsa, miljøet og tryggleiken til elevane. Slik at krava i eller i medhald av dette kapitlet blir oppfylte. Skoleleiinga har ansvaret for deg daglege gjennomføringa av dette. Arbeidet skal gjelde det fysiske så vel som det psykososiale miljøet. Med kontinuerlig menes det at det systematiske arbeidet må være gjennomgripende i skolens arbeid og ikke bare noe som gjøres når det oppstår ubehagelige situasjoner eller ved oppstarten av et nytt skoleår. Arbeidet skal drives hele tiden, gjennom hele skoleåret. Det systematiske arbeidet skal være gjennomtenkt og planmessig. Planene og rutinene må være innarbeidet og må følges av personalet når det jobbes med saker som vedrører det psykososiale miljøet til elevene. Skoleledelsen har ansvaret for den daglige oppfølgingen av skolens systematiske arbeid. Skolens ledelse ved rektor skal følge med og har ansvaret for at det systematiske arbeidet er aktivt, systematisk og planmessig. Denne planen skal bidra til at elevene opplever et trygt og sosialt skolemiljø. For å sikre at dette blir et levende plandokument, må planen være kjent for alle parter i skolemiljøet. 9a-5 første ledd: Elevane skal engasjerat i planlegginga og gjennomføringa av det systematiske arbeidet for helse, miljø og tryggleik ved skolen. Skolen skal leggje oppgåver til rette for elevane etter kva som er naturleg for dei enkelte årstrinna. Opplæringsloven 9a 5 første ledd slår fast at elevene på alle klassetrinn skal engasjeres i det systematiske arbeidet med skolemiljøet, og få oppgaver etter hva som naturlig kan forventes på de enkelte klassetrinn. Elevene skal være med på å drøfte tiltak for et godt skolemiljø, slik som for eksempel tiltak for å forebygge mobbing. De kan også være med på å lage og gjennomføre daglige rutiner for å bedre inneklimaet, om enkelt renhold, bruk av innesko innendørs, enkle målinger og observasjoner av det fysiske innemiljøet osv. 9a-6 Samarbeidsutvalet, skoleutvalet, skolemiljøutvalet og dessutan elevrådet skal haldast løpande underrettet om alle tilhøve deriblant hendingar, planar og vedtak som har vesentlig betydning for skolemiljøet. Samarbeidsutvalget kan også fungere som skolemiljøutvalg. Det må da oppnevnes tilleggsrepresentanter for elevene og foreldrene, slik at de samlet får flertall når utvalget fungerer som skolemiljøutvalg. 7

9 Videre fremgår det av opplæringsloven at grunnskoler skal ha et skolemiljøutvalg. 11-1a Skolemiljøutvalget skal medverke til at skolen, dei tilsette, elevane og foreldra tek aktivt del i arbeidet for å skape et godt skolemiljø. Skolemiljøutvalget har rett til å uttale seg i alle saker som gjeld skolemiljøet. Jf. kapittel 9a I skolemiljøutvalget deltar representanter for: Elevene, foreldrerådet, de tilsatte, skoleledelsen, skoleeier og settes sammen slik at representantene for elevene og foreldrene er i flertall. Det er skoleeiers og rektors ansvar at skolemiljøutvalg blir opprettet og fungerer i samsvar med opplæringsloven. Skolemiljøutvalget er et rådgivende organ for skolen i arbeidet med skolemiljøet. Utvalget skal medvirke til at skolen, de ansatte, elevene og foreldrene tar aktivt del i arbeidet for å skape et godt skolemiljø. Skolemiljøutvalget har rett til å uttale seg i alle saker som gjelder skolemiljøet. De har også rett til informasjon og nødvendig opplæring. Utvalget har ingen beslutningsmyndighet/ikke vedtakskompetanse etter loven og kan ikke gi pålegg til skolen om miljøforhold, men de kan delta i planleggingen og gjennomføringen av helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet i skolen. Skolemiljøutvalget skal holde seg orientert om det foreligger rutiner for kartlegging og overvåkning av skolemiljøet. 8

10 Skolene har følgende rutiner: Oppgave Tidspunkt Ansvar 1. Skolens ansatte drøfter og evaluerer skolens rutiner for: - et godt psykososialt miljø - krenkende atferd - terskelen for å gripe inn - skoleledelsen varsles Ved skolestart 2. Skolens planer og tiltak for forebyggende og holdningsskapende arbeid gjennomsyrer skolehverdagen. 3. Opplæring og informasjon til alle ansatte - Plan for å sikre elevene et godt psykososialt læringsmiljø ved skolene i Sør-Odal - Ordensreglementet - Kriseperm 4. Skolemiljøplanen og ordensreglementet deles ut til nye foresatte. 5. Elever og foresatte informeres om skolemiljøplanen og ordensreglementet Opplæring av samarbeids- og skolemiljøutvalg jfr. Veileder til medlemmene av skolemiljøutvalg Arbeid i skolemiljøutvalg følger årshjul i Veileder til medlemmene av skolemiljøutvalg 6. Tiltak og aktiviteter vedr. skolemiljø tas opp i elevråd, FAU, samarbeidsutvalg og skolemiljøutvalg 7. Gjennomgang av elevundersøkelsen tas opp i personalet, elevråd, FAU, samarbeidsutvalg og skolemiljøutvalg Løpende Ved skolestart Første foreldremøte høsten Hver høst Hver høst Løpende Ved hvert møte Hver vår Kontaktlærer 8. Funn i utviklingssamtalen vurderes to ganger i året Høst og vår Kontaktlærer/rektor 9. Skolen skal evaluere sitt forebyggende og holdningsskapende arbeid hvert år. Evaluering og evt. revidering foretas i personalmøte, elevråd, FAU, samarbeidsutvalg og skolemiljøutvalg. Hver vår 10. Vakt- og tilsynsordningen evalueres to ganger i året. Høst og vår 11. Internkontroll: Sjekkpunkter/praksis i forhold til systemet Løpende rektor 9

11 7. Mål for Sander skoles arbeid med det psykososiale miljøet Sander skole arbeider kontinuerlig for et inkluderende skolemiljø som fremmer helse, miljø og læring. Gjennom skolens forebyggende arbeid, arbeider vi aktivt for at hver enkelt elev skal bli sett og hørt. Dette arbeidet konkretiseres spesielt gjennom arbeidet med skolens konflikthåndteringsprogram Sabona ( jeg ser deg ). På Sander skole arbeider vi aktivt for å finne pedagogiske løsninger som passer den enkelte og som på sikt gir god trivsel og et best mulig læringsutbytte: Vi tror på elevmedvirkning og at elevene får være med på å påvirke sin egen skolehverdag. Vi tror at trivsel skaper motivasjon som igjen er grunnlaget for læring. Vi tror at det er viktig at elevene daglig møter utfordringer tilpasset egne forutsetninger. Vi tror at barn trenger ulike læringsarenaer for best å kunne utvikle sine ferdigheter. Vi tror på en skole der utvikling av elevenes sosiale kompetanse er høyt prioritert. Vi tror at god kommunikasjon mellom lærer og elev er viktig for elevens trivsel og elevens faglige og sosiale utvikling. Vi tror at et tett samarbeid skole hjem er til elevenes og skolens beste. 8. Trivselsregler for Sander skole På Sander skole vil vi Vise respekt og ta hensyn til hverandre når vi er sammen i lek og læring. Det er lov å være forskjellig! At alle barn skal ha rett til å si STOPP og bli hørt! Det er ikke alle som tør eller tåler like mye! Gjøre alt vi kan for å ta vare på skolebøker og inventar, bygninger og skolens uteområde. Det er bedre å ta vare på enn å ødelegge. At alle skal være lekende, levende og aktive Du kommer ikke i form hvis du bare trener hodet! At alle skal bidra aktivt til at Sander skole skal bli et godt sted å være! Det er lurt å være mot andre slik du ønsker at de skal være mot deg! 10

12 9. Forebyggende arbeid Skolemiljøplan for Sander skole Sander skole arbeider aktivt for å få et inkluderende skolemiljø som fremmer helse, miljø og læring. Dette gjøres bl.a. ved at skolens elever og ansatte, sammen med skolens foreldreråd og skolemiljøutvalg samarbeider på et forbyggende plan. Dette skjer bl.a. ved at skolen benytter følgende program i sine undervisningsopplegg: Navn på program Innsatsområde Målgruppe Sabona / Jeg ser deg Sander skole / J.Galtung Konflikthåndteringsverktøy trinn Andre innsatsfaktorer som har betydning for skolens forebyggende arbeid: Tiltak Innsatsområde Målgruppe Elevsamtaler/ Samarbeid/Lærer - elev/hjem - skole trinn Utviklingssamtaler Helsesøster Elevsamtaler (ukentlig) 1. 7.trinn Samlingsstunder Bli synlige for hverandre/ styrke selvbildet Hele skolen/ elever og personale/ foreldre Førjulskonsert Styrke samholdet og vi-følelsen. Vise oss fram Hele skolen / foreldre Åpen skole Styrke samholdet og vi-følelsen. Vise oss fram Hele skolen/ foreldre/ familie/naboer Skolens utemiljø Stimulere til aktivitet/øke trivsel trinn Elevundersøkelsen Kartlegge elevenes trivsel trinn Elevråd Skolemiljø/Kommunikasjon trinn FAU/Klassekontakter Skolemiljø/Elevkvelder/Foreldrekvelder Skolens elever FAU/skole Felles temamøte en gang i året. Foreldre/ skolens ansatte Møte FAU/skolens adm. Felles, månedlig møteplass. Informasjon/åpen kommunikasjon/planlegging Alle med tilknytning til Møte i skolemiljø - utvalget Aktivitetsleder i storefri Ref brukerundersøkelsen/internkontroll, 9a elevenes skolemiljø Legge til rette for aktivitet Kont. pers. organisering skolemiljøet Elever, foreldre, skolens ansatte, kommunen. Alle skolens elever 11

13 10. Elevtilsyn Sander skole Tilsynstider er lagt til oppstart på morgenen, til alle friminutter og til buss/drosje ved avslutning av skoledagen. Den som har tilsyn skal ha på refleksvest for å være godt synlig ute. Varslingskort skal brukes for å tilkalle hjelp hvis nødvendig. Tilsynet har ansvaret for inne - og uteområdet. Som grunnregel skal tilsynshavende bevege seg rundt og ikke bli stående og prate med andre hvis dette ikke er nødvendig. Tilsynet skal foregå på hele skolens område Aktivitetsleder har sine inspeksjoner lagt til storefri pga fysisk aktivitet/ Fysak. Ved skoleslutt skal tilsynsansvarlige sørge for at påstigning i buss og drosje foregår i trygge og ordnede former. Oversikt over tilsynstider, og hvem som har tilsyn, utarbeides i forkant av hvert skoleår. 11. Arbeid i elevrådet trinn har representanter i skolens elevråd. Kontaktlærer for elevrådet møter sammen med elevene. Elevrådet har i gjennomsnitt ett møte pr.mnd. Det skrives saksliste i forkant av hvert elevrådsmøte. I tillegg til dette, har styret i elevrådet egne møter med kontaktlærer for elevrådet. Sekretæren i elevrådet skriver referat fra hvert møte ut ifra en fast mal. Referatet gjennomgås i klassens time. Referatet sendes til rektor og Fau. Kontaktlærer for elevrådet refererer regelmessig fra elevrådet på skolens personalmøter. Elevrådet læres aktivt opp i bruken av Sabona til bruk i konfliktløsing mellom klasser og enkeltelever. Sander skole arbeider for at elevrådsrepresentantene skal være stolte av å ha blitt valgt som klassens tillitselever og for at hver og en representant skal være gode forbilder for de andre elevene ved skolen. Elevrådet skal på en aktiv måte ta del i skolens arbeid for å fremme et godt skolemiljø. 12

14 11. Årshjul for samarbeid og trivsel Måned August September Oktober November Desember Januar Februar Mars April Mai Juni Aktivitet Gjennomgang av skolens ordensreglement og trivselsregler med elevene og de ansatte Gjennomgang av skolemiljøplan med lærere, FAU og SU Foreldremøter Manifest mot mobbing. Kampanje: Voksne skaper vennskap på nett Aktivitetsdag/sykkeldag for de ulike trinnene Utviklingssamtaler Medarbeidersamtaler for nyansatte Elevundersøkelsen Aksjon fredslys Julekonsert Nissegrøt Vinteraktivitetsdag Foreldremøter Medarbeidersamtaler Utviklingssamtaler Temauke og åpen skoledag Besøk av skolestartere og etablering av faddere fra årets 4. trinn Evaluering av skolens virksomhetsplan og nye satsingsområder med Plangruppa Idrettsdag Evaluere årsplan 13

15 Vedlegg 1. Meldeskjema 2. Mal for enkeltvedtak, 9A-3, 3.ledd 3. Mal for enkeltvedtak, 9A-3, 2.ledd 4. Kvalitetssikringskjema 14

16 MELDESKJEMA OM BEKYMRING FOR ELEVENS PSYKOSOSIALE SKOLEMILJØ Elevens navn: Meldinger fra foresatte vil utløse et enkeltvedtak Fødselsdato: Elevens klasse: Bekymringen meldes til: Bekymringen meldes av: Dato for melding: Hva dreier bekymringen seg om? ( mobbing, vold, rasisme, diskriminering, utestenging) Hvordan ble bekymringen oppdaget Annen faktainformasjon 15

17 Foreldres navn og adresse: Vedtak om tiltak i forhold til elevens psykososiale miljø, jf. opplæringslovens 9A-3, 3.ledd Elevens navn: Født: Klasse/gruppe/årstrinn: Skoleår: Det vises til møtet/deres brev av dato, hvor det fremkom at Opplæringslovens 9a-3, 3. ledd slår fast at: Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak. Skolen har undersøkt saken med begrunnelse i ovennevnte og skole fatter med dette følgende vedtak: Tiltak, varighet, samt ansvarlig for oppfølging: (hva, hvordan, hvem og når, samt PPTs rolle) Skole ønsker å ha en fortløpende dialog med deg/dere om hvordan elevens skolesituasjon utvikler seg i forhold til de/det iverksatte tiltak. Tiltak i forhold til elevens psykososiale miljø er et enkeltvedtak jf. forvaltningslovens 2. Vedtaket kan påklages, med en klagefrist på tre uker regnet fra det tidspunkt du/dere har mottatt brevet, jf. forvaltningslovens 28 og 29. En eventuell klage må være skriftlig og begrunnet, og den skal sendes til skolen. Endelig klageinstans er Fylkesmannen i Hedmark. Du/dere har, med visse unntak, anledning til å se sakens dokumenter, jf. forvaltningslovens 18 og 19. Skole vil imidlertid opplyse om at de foreliggende dokumentene i saken allerede er kjent og tilgjengelig for deg/dere. Det vises samtidig til forvaltningslovens 12, som blant annet fastslår at en part har rett til å la seg bistå av advokat eller annen fullmektig på alle trinn av saksbehandlingen. Med hilsen 16

18 Foreldres navn og adresse: Vedtak om tiltak i forhold til elevens psykososiale miljø, jf. opplæringslovens 9A-3, 2.ledd Elevens navn: Født: Klasse/gruppe/årstrinn: Skoleår: Det vises til møtet/deres brev av dato, hvor det fremkom at Opplæringslovens 9a-3, 2. ledd slår fast at: Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. Skolen har undersøkt saken med begrunnelse i ovennevnte og skole fatter med dette følgende vedtak: Tiltak, varighet, samt ansvarlig for oppfølging: (hva, hvordan, hvem og når, samt PPTs rolle) Skole ønsker å ha en fortløpende dialog med deg/dere om hvordan elevens skolesituasjon utvikler seg i forhold til de/det iverksatte tiltak. Tiltak i forhold til elevens psykososiale miljø er et enkeltvedtak jf. forvaltningslovens 2. Vedtaket kan påklages, med en klagefrist på tre uker regnet fra det tidspunkt du/dere har mottatt brevet, jf. forvaltningslovens 28 og 29. En eventuell klage må være skriftlig og begrunnet, og den skal sendes til skolen. Endelig klageinstans er Fylkesmannen i Hedmark. Du/dere har, med visse unntak, anledning til å se sakens dokumenter, jf. forvaltningslovens 18 og 19. Skole vil imidlertid opplyse om at de foreliggende dokumentene i saken allerede er kjent og tilgjengelig for deg/dere. Det vises samtidig til forvaltningslovens 12, som blant annet fastslår at en part har rett til å la seg bistå av advokat eller annen fullmektig på alle trinn av saksbehandlingen. Med hilsen 17

19 Kvalitetssikringsskjema forvaltning av 9a-3 Elevens navn: Klasse/gruppe: Tiltak Utført dato: Ikke relevant: Meldeskjema er fylt ut og undertegnet. Det er gjennomført samtale(r) med elev som har vært utsatt for krenkende ord eller handlinger og det er skrevet referat fra samtalen(e). Referatene arkiveres i elevens mappe. Det er gjennomført samtale(r) med elev/elever som har utført krenkende ord eller handlinger og det er skrevet referat fra samtalen(e). Referatene arkiveres i elevens mappe. Det er gjennomført samtaler med foreldrene til begge parter og det er skrevet referat fra samtalene. Referatene arkiveres i elevens mappe. PPS er ev. kontaktet og har gitt en skriftlig sakkyndig vurdering til saken. Det er innhentet tilstrekkelige opplysninger om bakgrunn for handlingene til at vedtak kan fattes. Opplysningene er loggført. har fattet enkeltvedtak og sendt det til foreldrene. Ev. vedtak om reaksjoner rettet mot elev/elever som har utført krenkende ord eller handlinger er i overensstemmelse med skolens vedtatte ordensreglement og eleven og foreldre har fått skriftlig melding om vedtak. Kontaktlærer, sosiallærer og andre aktuelle i personalet ved skolen er orientert om vedtaket. Skolen har mottatt skriftlig svar fra foreldre på vedtak. Ved en ev. klage på vedtaket Klagen har kommet til skolen innen fristen, jf. forvaltningslovens 28 og 29. Klagen er skriftlig. Skolen har gjort en ny vurdering av saken PPS er kontaktet Foreldrene har mottatt foreløpig svar på klagen. Dersom klagen tas til følge: Det er fattet nytt vedtak som er sendt foreldrene til den/de involverte. Dersom klagen ikke tas til følge: All skriftlig dokumentasjon i saken er oversendt til kommunalsjef sammen med klagen. NB! Alle dokumenter i saken skal oppbevares i elevens mappe og være unntatt offentlighet, jf. offentlighetslovens 5a. Eventuelle andre opplysninger påføres på baksiden av arket. Dato s underskrift 18