Gal bruk av oljeinntekter «en bombe under velferdsstaten» Velferdsveksten må bremses for å bevare velferdsstaten

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Gal bruk av oljeinntekter «en bombe under velferdsstaten» Velferdsveksten må bremses for å bevare velferdsstaten"

Transkript

1 A Et magasin fra Arbeidsgiverforeningen Spekter 2:2010 Gal bruk av oljeinntekter «en bombe under velferdsstaten» Side 8 Velferdsveksten må bremses for å bevare velferdsstaten side 12 Aspekter nr 2:10 Oljen: en velsignet forbannelse Nordmenns forhold til arbeid er i endring Fra pilot til praksis samhandling spirer i Helse-Norge

2 A 4 Nordmenns forhold til arbeid er i endring 16 Bratten i likelønnsdebatten Utgis av Arbeidsgiverforeningen Spekter 4 ganger i året Ansvarlig redaktør: Lars Haukaas Adresse/ kontaktperson: Arbeidsgiverforeningen Spekter Postboks 1511 Vika 0117 Oslo Ved: Wendy Bjønness Tlf.: Faks: Abonnement: Internettadresse: 23 Det er lys i tunellen 30 Fra pilot til praksis samhandling spirer i Helse-Norge Grafisk design/layout: Signatur AS Trykk: 07 Gruppen Forsidefoto: Don Klumpp/Getty Images Opplag: ISSN: Innhold 3 Leder: Look to LO 4 Nordmenns forhold til arbeid er i endring 8 Oljen: en velsignet forbannelse Velferdsveksten må bremses for å bevare velferdsstaten 16 Bratten i likelønnsdebatten 20 Forbannelsen ved å arbeide 23 Det er lys i tunellen 26 Pensjonsforliket: Siste ord er ikke sagt 29 Spekterkonferansen Fra pilot til praksis samhandling spirer i Helse-Norge 35 Behov for økt samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv 39 Arbeidsmiljø et miljø for arbeid, innovasjon og verdiskaping? 2 Aspekter Nr

3 Leder Look to LO Av administrerende direktør, Lars Haukaas, Spekter Evnen til å lære av andre er en avgjørende faktor for suksess. Da tenker jeg ikke bare på den situasjonsbestemte læringen og det å lytte til de gode poengene. Nei, det handler om virkelig å ta innover seg og lære av hvordan andre oppnår resultater og hvilke virkemidler og metoder de bruker. Jeg er imponert over LO, jeg studerer LOs arbeidsmetoder, jeg anstrenger meg for å forstå og jeg tør påstå at jeg lærer. Jeg har lært at LO har en enestående evne til å holde fast ved sine mål. De har en grenseløs utholdenhet og arbeidsmetoder og forankringsteknikker som mangler sidestykke. Litt enkelt sagt går det an å si at når LO-kongressen først vedtar et mål, vil det bli gjennomført. Kanskje ikke med en gang, men det kommer. Det kan ta 20 år, men det kommer. LO har elefanthukommelse og glemmer aldri sine mål. Dersom LO ikke når fram med sine krav i sentrale forhandlinger, prøver de seg lokalt. Hvis de ikke når fram i avtaleforhandlinger prøver de lovveien. Hvis de ikke når fram lovveien velger de valgkampen. Med andre ord; LO gir seg aldri. Det kommer alltid nye initiativ med de tapte eller gjenstående sakene. LO nekter å tape. Og denne stayerevnen er intet mindre enn imponerende. Spekter lærer av LO. For eksempel har vi helt siden revisjonen av arbeidsmiljøloven i 2006 forsøkt å få gjennomslag for å endre fagbevegelsens vetorett i forbindelse med unntak fra noen arbeidstidsbestemmelser. Denne vetoretten, som ble innført i 2006, har kostet dyrt. Tidligere kunne Arbeidstilsynet ta stilling til slike unntak når arbeidsgiver og tillitsvalgte ikke ble enige. Nå, etter vetoretten, har dette utviklet seg til å bli forhandlingsarenaer hvor det utelukkende handler om hvor mye disse unntakene skal koste. Spekter vil ha tilbake arenaene hvor det er HMS-hensyn som skal stå i sentrum for disse diskusjonene. Og vi vil ha tilbake ordningen med en nøytral instans som kan treffe beslutninger dersom partene ikke blir enige. Vi har samlet eksempler. Mange eksempler på at lovendringen i 2006 var ubegrunnet, den var ikke kostnadsvurdert og den kom etter minimale forarbeider. Vi har vært hos alle relevante departementer med vårt syn, dessverre uten å få gjennomslag hittil. Vi har derfor lært og valgt å legge oss på en «LO-strategi». Det er satt i gang prosesser som skal gå kontinuerlig for å dokumentere eksempler og virkninger av denne endringen. Vi skal en gang pr år besøke statsrådene i de aktuelle departementer og de aktuelle stortingskomiteer for å gjenta våre budskap og vise fram stadig nye eksempler og paradokser. Denne gangen gir vi oss ikke. Vi skal holde på til vi får gjennomslag. Denne arbeidstidsproblemstillingen er bare ett eksempel. Utfordringen er langt større. Arbeidsgivers historie og kulturelle arv er å være defensiv. Det er nærmest naturbestemt at vi skal svare med defensive posisjoner når fagbevegelsen stiller krav og puste lettet ut når kompromisset ikke ble for krevende og håpe det går en stund til neste gang. Fagbevegelsen stiller kravene, etablerer arenaene og styrer dagsorden. Arbeidsgiver svarer med tilbud og er der de må være. Arbeidsgiverne må lære av LO og bli mer systematisk og langsiktig. Vi må dokumentere de gode eksemplene og finne fram til, og dyrke de gode samarbeidsarenaene med fagbevegelsen. De beste beslutningene er de vi er enige om. Skal man få gjennomslag nytter det ikke med defensiv innstilling og å komme med «henda i lomma». Vi skal ha gjort alle de hjemmeleksene det er mulig å gjøre. Årets Spekterkonferanse er viet til det langsiktige arbeidet med å sette det store behovet Norge har for å mobilisere mer arbeidskraft på dagsorden. For å lykkes med dette ambisiøse målet kreves mange små og store endringer. Vi begynner i Operaen i juni. 3

4 Nordmenns forhold til arbeid er i endring Av administrerende direktør, Lars Haukaas, Spekter Det kan være nyttig å reflektere over denne påstanden i en tid da finansminister Sigbjørn Johnsen må minne oss på at det er arbeid som bærer velferdsstaten. Hva annet kunne det være? Er det virkelig slik at så mange av oss tror at det er oljen som finansierer oss? Så mange at finansministeren faktisk må gå ut å minne oss på at det ikke er riktig? Dersom det er sant, er det jo flaut. Dessverre er det nok sant, og det er flaut. Foto: George Marks/Getty Images Når politikere og sentrale næringslivs ledere må minne oss på at oljealderen går mot slutten og at Norge som gassnasjon vil få betydelige utfordringer i et marked hvor amerikansk skifergass vil drive prisene nedover, er det fare på ferde. Oljen, eller gassen, bærer ikke velferdssamfunnet videre. Det er arbeid og den enkeltes arbeidsinnsats som er det sentrale. Vårt forhold til arbeid utfordres av mange drivkrefter. Jeg skal i denne sammenheng nevne noen: Familien Den tradisjonelle familien, slik noen av oss kjenner den fra 50- og 60-tallet er historie. Denne ble kjennetegnet av at faren sikret familiens økonomi med regulert arbeid, mens moren tok seg av alt på hjemmebane. Tiden har gått, og familien har i dag et inntektsnivå som mine foreldre ikke engang kunne drømme om. Begge foreldrene deltar i arbeidslivet, men fremdeles slik at mannen har en langt sterkere tilknytning enn kvinnen. Velferdsstaten har utviklet barnehager, skolefritidsordninger, hjemmehjelpsordninger, sykehjem og økonomiske støtteordninger som ikke bare har skapt et bedre samfunn, men også lagt til rette for høy yrkesdeltakelse fra begge kjønn. Ingen kan jo påstå at denne utviklingen, som ikke har pågått i mer enn noen få tiår, ikke har gjort noe med oss. Fritiden Fritiden er endret. Faren min sov middag da han kom hjem fra jobb. Vi barna var sikre på at det var fordi han var helt utslitt. Ingen av Oljen, eller gassen, bærer ikke velferdssamfunnet videre. Det er arbeid og den enkeltes arbeidsinnsats som er det sentrale. 4 Aspekter Nr

5 Faren min sov middag da han kom hjem fra jobb. Vi barna var sikre på at det var fordi han var helt utslitt. Ingen av oss spurte noen gang hvorfor mor ikke sov middag. Både familielivet og arbeidslivet har endret seg dramatisk de siste tiårene, men har vi evnet å ta vare på verdiene og å legge grunnlaget for at dagens velferd også skal kunne nytes av de fremtidige generasjoner? Foto: Getty Images oss spurte noen gang hvorfor mor ikke sov middag. Vi listet oss ut og lekte, som det het den gangen. I dag er fritiden gjennomorganisert. Ikke bare er det slik at barna skal delta på utallige aktiviteter hvor det forutsettes at familien også er et lite transportselskap. Vi foreldre skal ha fritid selv også. Det handler ikke bare om å ha meningsfylte og opplevelsesrike ferier. Kroppen skal ha sitt på organiserte treningsaktiviteter, venner skal ha sitt, og vi må selvsagt ha tid til å følge opp våre barn gjennom alle de styrer, foreldreråd, kakebaking, konferansetimer, sekretariatsfunksjoner og mye, mye mer som deres fritidsaktiviteter forutsetter. Ikke påstå at dette ikke har gjort noe med oss. Arbeidet Arbeidet og arbeidsplassen har endret seg. Krav til sikkerhet, arbeidsmiljø og medvirkning har utviklet seg i rekordfart. Det som før handlet om å sikre arbeidsplassene i forhold til skader, har utviklet seg videre til å sikre den enkelte arbeidstakers utvikling og medvirkning (det vi på 70-tallet kalte de psykososiale arbeidsmiljøfaktorer) og til i dag å ha høy oppmerksomhet i forhold til ulike former for diskriminering. Dette arbeidet har bidratt til at Norge har det beste arbeidslivet og de mest fornøyde arbeidstakere i verden. Allikevel har vi rekordhøyt fravær, rekordmange utenfor det ordinære arbeidslivet og et tilsynsapparat som utelukkende har fokus på avvikene. At denne utviklingen har gjort noe med oss er mer enn sannsynlig. Kombinasjonen av arbeid og fritid Mulighetene for å kombinere fritid, familieforpliktelser og arbeid er betydelig endret gjennom lover og tariffavtaler. Retten til lønnede og ulønnede permisjoner er vesentlig utvidet. Det er innført rett til deltid, varig og midlertidig, og når arbeids giver svarer med å forsøke å ansette midlertidig eller i deltid i de stillingsprosentene som oppstår fordi de ansatte benytter seg av de rettighetene man har, oppstår et nytt behov: Behovet for lovfestet rett til fast heltid. Vi får full barnehagedekning i kombinasjon med kontantstøtte, for at småbarnforeldre skal kunne få velge. Alt dette gjør noe med oss og vårt forhold til arbeid. Utdanning Vi lever i et utdanningssamfunn. Vi skal ikke lengre tilbake enn til 60-tallet da vi kunne se at plassen utenfor universitetet i Karl Johans gate i Oslo var fylt av ungdom som var ferdig med 12 års skolegang og hadde fått sine studentluer i stolt gave fra sine foreldre for å bli immatrikulert. I dag anvendes de samme luene utelukkende i forbindelse med karneval. Utdanningstiden blir lengre, vi spesialiserer oss og holder på med utdanning og selvrealisering hele livet. En førtidspensjonist i et masterløp er det fult mulig å snuble over i dag. Når det ble vanlig husker ikke jeg, men jeg så ikke så mange pensjonister når jeg studerte på 70-tallet. Dette gjør noe med oss, det er jo ikke mulig å tvile på det. 5

6 Det er et faktum at vi ikke legger ned flere arbeidstimer i dag, selv om vi er 60 prosent flere sysselsatte enn i Foto: Getty Images Helse og pensjon Vi blir friskere og friskere og lever lengre og lengre. Men pensjonsalderen skal ned. Vi har akkurat gjennomført en pensjonsreform som skal stimulere oss til å arbeide lengre. Det at drøyt arbeidstakere, som er omfattet av offentlige tjenestepensjonsordninger ikke er omfattet av de samme insentivene, snakker vi lite om. Det som nå har skapt litt rot i hodene er om det er mulig å jobbe samtidig som vi er pensjonister eller om vi fortsatt kan jobbe og ta ut pensjon samtidig!! For mange betyr dette at de aldri har hatt høyere inntekt enn fra det tidspunkt det var mulig å ta ut pensjon. Slikt gjør noe med oss. Endringene påvirker oss 6-timers-dagen er parkert - som 6-timers dag. Med det er et faktum at av de personer som faktisk er i arbeid, er den gjennomsnittlige arbeidstid ca 1400 timer i året eller sagt på en annen måte: 6 timer om dagen. Det er et faktum at vi ikke legger ned flere arbeidstimer i dag, selv om vi er 60 prosent flere sysselsatte enn i Det er et faktum at likestillingen i Norge ikke er kommet lengre enn at det er kvinner som jobber deltid, ønsket og uønsket, det er et faktum at kvinnelige sykepleierstudenter svarer at de tar utdanningen fordi det er rike muligheter for å kombinere arbeid og familieliv, 7 av 10 kvinner sier det er ok å bli forsørget av en mann, et flertall av kvinnene mener at mannens jobb er viktigere enn deres egen, 50 % av norske mødre jobber deltid, 95 % av norske fedre jobber heltid og vel 90 % av alle kontantstøttemottakere er kvinner. Mange kvinner velger å gå ut av arbeidslivet når deres menn har nådd pensjonsalderen uten at de selv har nådd pensjonsalderen. Vi lever i et land som har fått så gode rammebetingelser i en periode på noen få tiår, at vi har kunnet utvikle verdens beste velferdssamfunn. Bivirkningene er at vi på tross av denne utviklingen ikke har evnet å skape et likestilt samfunn og framfor alt, vi har klart å skape et samfunn hvor finansministeren ser seg nødt til å minne oss på at det er av hverandres arbeid vi lever og at det er arbeid som bærer velferdsstaten. Flaut. Skape stolthet og inkludering i arbeidslivet Regjeringen har satt arbeid på sin dagsorden i tiden som kommer. Det er riktig, og det er viktig. Det å sette arbeid på dagsorden krever også mot til å endre. Vi må åpne opp for å se på stivbente arbeidstidssystemer både i lovverket og i tariffavtalene. Utviklingen av samfunnet har gjort noe med oss. Vi har behov for en langt større individuell fleksibilitet i våre liv enn de arbeidstidsbestemmelsene som var tilpasset min far. Vi må tørre å avsløre der arbeidstidsbestemmelsene utelukkende handler om å etablere forhandlingsarenaer for å få lønnskompensasjon eller for å få høyere lønn for kortere arbeidstid. Vi må på nytt skape stolthet og inkludering i arbeidslivet. Alle de aktørene som har innstilt sin virksomhet på å generalisere avvik eller svartmale og sykeliggjøre 6 Aspekter Nr

7 Vi blir friskere og friskere og lever lengre og lengre. Men pensjonsalderen skal ned. arbeidslivet, må supplere sitt engasjement med også å vise fram alt som går bra. Arbeid er grunnleggende sunt og et inkluderende samfunn forutsetter toleranse for forskjeller. Vi kan ikke, samtidig med at vi dyrker ulikheter og forkjeller, lage diskrimineringsregler som jager ethvert avvik og som pålegger rapporteringsplikt om tiltak som forutsetter at folk skal deles inn i ulike grupper som kan bli gjenstand for en eller annen form for diskriminering. Vårt forhold til arbeid er i endring. Noen kaller det holdninger til arbeid. Det er alt for lett å bli misforstått hvis vi snakker om holdninger. Da blir det negativt og kritiserende. Ingen kan vel være i tvil om at vårt forhold til arbeid er endret. Spørsmålet er om denne endringen virker positivt eller negativt i forhold til det faktum at vi som nasjon har behov for å utløse mer arbeidskraft enn det vi klarer i dag. Finansministeren hadde ikke sagt det han sier dersom han mente at vi ikke hadde et problem. Og jeg er enig. Vi har et problem. Av den tiden vi har til disposisjon, til familie, til utdanning, til fritid, til helse, til gleder og bekymringer og til arbeid, må vi prioritere. Utfordringen fremover må være at flest mulig og flere enn i dag prioriterer arbeid høyere enn tilfellet er i dag. Foto: Alan Bailey/Getty Images 7

8 Jeg ser flere tegn som kan tyde på at vi er i ferd med å få det jeg kaller en «mutert og alvorlig hollandsk syke», sier økonomiprofessor Hilde C. Bjørnland ved Handelshøyskolen BI. Foto: Åsmund Lang, Spekter Oljen: en velsignet forbannelse... Av spesialrådgiver Åsmund Lang og Helene Løken, Spekter Uten kraftige innstramminger nå, vil Norge få svært store omstillingsutfordringer den dagen petroleumsinntektene uteblir, mener økonomiprofessor Hilde C. Bjørnland ved Handelshøyskolen BI. Selv om problemene foreløpig ikke er så synlige, er Norge i ferd med å bygge opp en udetonert bombe under velferdsstatens framtid. 8 Aspekter Nr

9 Norge har brukt petroleumsinntektene til å bygge opp en av verdens beste velferdsstater administrert av en stor offentlig sektor. Men pengene har også bidratt til at skjermet sektor vokser på bekostning av konkurranseutsatt sektor. I Norge er også en svært høy andel av de i yrkesaktiv alder på sykelønn eller uføretrygd. Mutert hollandsk syke Jeg ser flere tegn som kan tyde på at vi er i ferd med å få det jeg kaller en «mutert og alvorlig hollandsk syke», sier Bjørnland til Aspekter. Bjørnland fikk i vinter prisen for fremragende forskningskommunikasjon på BI, etter at hun i høst sparket i gang debatten om «hollandsk syke» i Norge. Begrepet betegner situasjonen som oppsto etter at Nederland fikk store gassinntekter på 1960-tallet, og brukte pengene til å bygge opp en omfattende offentlig sektor og rause velferdsordninger. Da gassinntektene avtok var mye av den nederlandske industrien konkurrert ut og landet i en dårligere økonomisk forfatning enn før gassen ble oppdaget. Et ulykksalig Nederland måtte gjennom en kraftig hestekur, med høy arbeidsledighet gjennom hele 80-tallet, før de fikk økonomien tilbake på rett kjøl. Selve utrykket «Dutch disease» ble først tatt i bruk av tidsskriftet The Economist i Nå får ordet sin renessanse, om enn i mutert form, i debatten om Norges økonomiske fremtid. Tegnene på at Norge er i ferd med å pådra seg den «hollandske syke» er ifølge Bjørnland flere. En av fire på trygd Den største utfordringen for Norge er at en av fire nordmenn lever av en eller annen form for trygd. Videre er en av tre som jobber i Norge ansatt i offentlig sektor, og vi har en sterk underliggende vekst i offentlige utgifter som gir oss et høyt kostnadsnivå. Det gir utfordringer for konkurranseutsatt industri, sier Bjørnland. Hun mener at en del av symptomene på «hollandsk syke» ikke har kommet tydelig frem fordi Norge i en lang periode har hatt en blomstrende industri som har levert blant annet til oljeindustrien. Vi har således en oljeavhengig industri og en offentlig sektor som finansieres av de høye petroleumsinntektene. Offentlig sektor vokser Norge er blant de land i verden som har flest sysselsatt i det offentlige. Særlig har kommunesektoren bygget seg kraftig opp gjennom de siste årene, noe som skjøt ytterligere fart under finanskrisen. Samtidig faller industriandelen. Sammenlignet med resten av OECD ligger industrien i Norge på topp i reallønnsvekst, mens vi ligger på bunnen i antall sysselsatte i industrien, målt i andel av bruttonasjonalproduktet (BNP). Bare 8-10 prosent av fastlands-bnp kommer nå fra industrien, mens i for eksempel Sverige er industriandelen 30 prosent, fortsetter Bjørnland. I Nederland falt industrien som andel av BNP helt frem til 1979, før industriandelen tok seg opp igjen. Bruker penger på velferd fremfor framtidig vekst Ifølge Bjørnland behøver ikke det å bruke mye av olje- og gassinntektene i seg selv å være negativt, dersom pengene hadde blitt brukt til å legge grunnlag for langsiktig verdiskaping, vekst og arbeidsplasser, men dette er ikke tilfelle i Norge, mener hun. SSBs økonomiske analyser for 2010 skriver at prioritering av tiltak som fremmer vekstevnen på lengre sikt synes å ha kommet noe i bakgrunnen for mer kortsiktig forbruk av velferdsgoder og oppbygging av offentlig sektor, sier Bjørnland. Og dette er å uttale seg i skarpe ordlag når det kommer fra Norges statistikkmyndighet, legger hun til. Heller ikke den såkalte «handlingsregelen» som politikerne har innført for å unngå nettopp tilstander som hollandsk syke, har greid å holde tilstrekkelig igjen på pengebruken mener Bjørnland. Utvikling i sysselsettingen Det er i konkurranse-utsatte næringer og i byggebransjen at ledigheten har økt mest Primærnæringer Oljeutvinning og bergverk Industri Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell og restaurant Transport, kommunikasjon Finansielle, eiendoms- og forretningstjenester Statsforvaltningen Kommunalforvaltningen Øvrige Kilde: Nasjonalbudsjettet Den største utfordringen for Norge er at en av fire nordmenn lever av en eller annen form for trygd. Videre er en av tre som jobber i Norge ansatt i offentlig sektor, og vi har en sterk underliggende vekst i offentlige utgifter som gir oss et høyt kostnadsnivå. 9

10 Med den pengebruken vi har i dag, vil vi ikke nå tilbake til handlingsregelen før tidligst i Og selv det framstår som en optimistisk prognose. Ser du på den samlede oljepengebruken over de siste årene, har vi med noen få unntak ligget litt over handlingsregelen hele tiden. Dette til tross for at oljeprisen har steget markant og gitt oss langt høyere inntekter etter handlingsregelen enn det vi fortutsatte bare for få år siden. Under finanskrisen i 2009 tok pengebruken av. Dette var i første omgang ønskelig. Men når tilbakeslaget i norsk økonomi ble mindre alvorlig enn fryktet skulle budsjettet for 2010 ha strammet inn igjen. I stedet ble det mer ekspansivt. Med den pengebruken vi har i dag, vil vi ikke nå tilbake til handlingsregelen før tidligst i Og selv det framstår som en optimistisk prognose. Da vil vi siden 2001 ha brukt om lag 250 mrd kroner mer enn det handlingsregelen angir. Skal handlingsregelen fortsatt ha noen troverdighet kommer vi derfor ikke unna at staten må kutte i sine utgifter. Brukte mest hadde minst problemer Gjennom finanskrisen var Norge et av de landende som brukte mest penger på motkonjunkturpolitikk til tross for at vi var minst rammet. Regjeringen understreket at krisepakken i all hovedsak skulle bestå av midlertidige tiltak, som var enkle å reversere når de gode tidene vendte tilbake, men mye av bevilgningene har gått til nye arbeidsplasser i kommunal og statlig sektor. Ledigheten i Norge har knapt nok steget i perioden, poengterer hun. Og legger til at Norge trolig slapp billigere unna finanskrisen fordi industrien utgjør en mindre andel av Norges BNP enn hva tilfelle er for sammenlignbare land. Foto: Martin Barraud/Getty Images 10 Aspekter Nr

11 Gjennom finanskrisen var Norge et av de landende som brukte mest penger på motkonjunkturpolitikk til tross for at vi var minst rammet. Står foran en kraftig hestekur Uten at vi strammer kraftig til i årene som kommer, frykter Bjørnland at Norge kan komme til å stå overfor en større hestekur og omstilling enn det Nederland gjorde på 1960-tallet. Høy oljepengebruk har gjort det mulig å ha verdens største andel av uføretrygdede. Dette gjør oss ekstra sårbare for omstilling ene, som jeg mener vil måtte komme. Når man skal omstille må man flytte arbeids takere og ressurser fra ulønnsomme til mer lønnsomme sektorer. Det gjør man best når arbeidsstyrken går via arbeidsledighet. Men når en stor del av arbeidsstyrken mottar en form for trygd er de i prinsippet tapt for arbeidsmarkedet. Dermed kan vi oppleve at det blir vanskeligere å omstille og skape ny vekst når oljeinntektene forsvinner. Derfor frykter jeg at Norges nedtur kan bli langt mer smertefull enn den Nederland opplevde, derav ordet mutert hollandsk syke. Vi har bygget opp en mer omfattende velferdsstat, vi har bygget ned industrien mer, og vi har gjort oss mer avhengig av oljeinntektene enn det Nederland var av sine gassinntekter, før deres nedtur begynte. Det er i nedgangstider innovasjon som oftest blomstrer, og da trenger vi alle hodene vi kan få, sier Bjørnland. Den virkelige testen kommer først senere I motsetning til Nederland er Norge bedre stilt siden vi har oljefondet (Statens pensjonsfond utland), men Bjørnland avviser at disse pengene vil redde Norge fra økono m isk uføre. Pengene vi innehar gjennom olje fondet er bundet opp i pensjonsforpliktelser, understreker Bjørnland. Historien viser at forekomster av en ikke-fornybar ressurs det er stor etterspørsel etter kan bli en forbannelse og ikke en Norge er ikke lenger skjermet gjennom handlingsregelen Antar uendret budsjettunderskudd for årene Handlingsregelen Strukturelt underskudd velsignelse på lang sikt for den staten som innehar disse. En viktig årsak er at inntekt ene fra denne naturgitte ressursen i alt for liten grad benyttes til å tilrettelegge for fremtidig vekst. Første gang Bjørnland uttalte at Norge kan rammes av en mutert hollandsk syke var i forbindelse med presentasjonen av statsbudsjettet for Bjørnland, som Kilde: Nasjonalbudsjettet og Bjørnlands beregninger betegner seg som realist og ikke pessimist, fremhever at vi ikke må glemme hva historien har lært oss. Vi kan heller ikke lene oss tilbake og tro «at det går seg nok til». Da kan prisen fort bli veldig høy. Men den virkelige testen for Hollandsk syke får vi først når petroleumsinvestering ene avtar. La oss håpe vi har evnet å omstille oss før det, sier Bjørnland avslutningsvis. Høy oljepengebruk har gjort det mulig å ha verdens største andel av uføretrygdede. Dette gjør oss ekstra sårbare for omstillingene som jeg mener vil måtte komme. 11

12 - Vi må stramme inn slik at vi ikke gjør oss varig avhengig av ekstra penger ut over det vi skaper i fastlands-norge, mener Erna Solberg. Hun mener de siste årene med den rødgrønne regjeringen nærmest vært en oppskrift på hvordan man kan bruke oljepengene feil.l. Foto: Åsmund Lang, Spekter 12 Aspekter Nr

13 Velferdsveksten må bremses for å bevare velferdsstaten Av direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt Gunnar Larsen og spesialrådgiver Åsmund Lang, Spekter Velferdsstaten står i fare for å kveles av en viltvoksende offentlig sektor, handlingsregelen har blitt en «shopping-regel» og fagforeningene har fått vetorett i spørsmålet om arbeidstid. Dette er noen av utfordringene Høyre-leder Erna Solberg ser som følge av snart seks år med rødgrønn regjering. Forsker Hilde C. Bjørnland fra BI mener Norge har bygget en bombe under velferdsstaten ved å sende tusenvis av arbeidsledige ut på uføretrygd, bruke oljeinntektene på en svulmende offentlig sektor og gjennom dette bidra til å konkurrere ut og bygge ned norsk industri (se artikkel side 8). Erna Solberg er langt på vei enig i en slik analyse, men reserverer seg, i likhet med Bjørnland, mot å fastslå at vi allerede er inne i en situasjon med «mutert hollandsk syke». Vi står midt i den situasjonen hvor vi fortsatt kan gjøre de riktige grepene og unngå at vi havner i en tilsvarende situasjon som Nederland opplevde på 70- og 80-tallet. Det viktigste er kanskje ikke at vi bruker for mye penger på offentlig forbruk, men måten vi anvender pengene på. Hadde vi brukt pengene på kompetanse, forskning og utbygging av infrastruktur, hadde det kanskje latt seg forsvare, men jeg mener at alle offentlige utgifter som ikke direkte bidrar til å gjøre norsk næringsliv mer konkurransedyktig må reduseres. Vi må stramme inn slik at vi ikke gjør oss varig avhengig av ekstra penger ut over det vi skaper i fastlands-norge, sier Solberg. Oppskrift på å bruke pengene feil Etter mitt skjønn har de siste årene med den rødgrønne Regjeringen nærmest vært en oppskrift på hvordan man bruker oljepenger feil, fortsetter Høyre-lederen. Pengene har gått til forbruk, som har fortrengt innovasjonsevnen i fastlands-norge. Selv om vi fortsatt ser nye selskaper og produkter som vokser fram, er dette resultat av forskning og utvikling som ligger tiår tilbake. Jeg er bekymret for at Regjeringen har sultefôret høyskoler og universiteter slik at forskning og utvikling i Norge har blitt satt langt tilbake i forhold til land vi sammenligner oss med. Det er gjennom den tidlige forskningen de nye ideene vokser fram. Derfor frykter jeg at vi vil se resultat ene av denne politikken først om noen år, sier Solberg. Men den såkalte «handlingsregelen» skulle jo nettopp bidra til at Norge ikke skulle oppleve hollandsk syke. Har handlingsregelen vært mislykket? Mange synes å tro at handlingsregelen er en regel for å redusere pengebruken i Norge, men det er den jo ikke. Jeg pleier å kalle den en «shopping-regel» for i realiteten er den jo en regel for en styrt innfasing av ekstra penger i norsk økonomi. Da Høyre likevel stemte for handlingsregelen var det fordi det samtidig lå føringer inne på hvordan disse ekstra pengene skulle brukes. De skulle ikke øke forbruket til velferdsgoder i Norge, men tvert i mot gå til forskning, innovasjon, infrastruktur og vekstfremmende skattelette for næringslivet. At den rødgrønne Regjeringen har brukt pengene til å bygge opp offentlig sektor er et brudd på handlingsregelen. I tillegg har Regjeringen hele tiden ligget i overkant av hva handlingsregelen angir i forhold til pengebruk, oppsummerer Solberg. Hva med tiltakene Regjeringen satte inn mot finanskrisen i Norge. Er du enig i disse? Høyre var enige i at vi trengte ekstraordinære tiltak for å unngå for stor arbeidsledighet og andre utslag av finanskrisen, men også her mente vi tiltakene burde vært rettet mer inn mot å hjelpe bedriftene og å bedre norsk konkurransekraft, og igjen ser vi at Regjeringen i stor grad har brukt pengene på tiltak i offentlig sektor som ikke blir enkle å reversere når behovet for ekstra Vi står midt i den situasjonen hvor vi fortsatt kan gjøre de riktige grepene og unngå at vi havner i en tilsvarende situasjon som Nederland opplevde på 70- og 80-tallet. 13

14 Mange synes å tro at handlingsregelen er en regel for å redusere pengebruken i Norge, men det er den jo ikke. Jeg pleier å kalle den en «shopping-regel» for i realiteten er den jo en regel for en styrt innfasing av ekstra penger i norsk økonomi. Det handler om å holde litt igjen... stimulans forsvinner. Vi skulle gjerne sett at tiltakene var mer fundert i våre langsiktige behov, sier Solberg. Foto: Åsmund Lang, Spekter Begrense veksten i velferdsgodene Hva mener du må gjøres for å få norsk økonomi inn på et spor som kan bevare velferdsstaten også for framtidige generasjoner? Vi må begynne med å bremse på veksten i velferdsgodene og økningen av ansatte i offentlig sektor, for å gi konkurranseutsatt industri og fastlands-norge vilkår for å skape nye konkurransedyktige produkter og tjenester. Jeg sier ikke med det at vi ikke skal ha en god offentlig sektor i Norge, men det handler om å holde litt igjen i dag for å ha råd til de gode velferdsløsningene også i framtida. Mange på venstresiden hevder at vi bare kan øke skattene litt for å finansiere de framtidige velferdsgodene, men det finnes et tak for hva både folk og bedrifter tåler av skatt. Å øke skattetrykket kan også føre til at de som har det vanskelig økonomisk får problemer med å forsørge seg på vanlig måte, slik at vi tvinger folk over på ulike trygdeordninger. Derfor vil Høyre ha skattene ned, slik at flere kan forsørge seg selv. Da får vi ned utgiftene, og trygdeordningene blir forbeholdt dem som virkelig trenger dem. La private slippe til Hva mener du er årsaken til at Norge har fått så lite ut av de investeringene som tross alt er gjort for eksempel i vei og jernbanesektoren? En ting er at Norge er et land med en spredt befolkning hvor det er komplisert og dyrt å bygge veier og jernbane. Den viktigste grunnen er likevel at vi ikke har prioritert vedlikehold og at vi har hatt sterke begrensninger på hvordan vi kan finansiere og drifte både utbygging og vedlikehold. Det blir ingen helhet verken i prosjekteringen eller vedlikeholdet når man aldri vet fra år til år hva man får bevilget gjennom statsbudsjettet. Derfor har Høyre tatt til orde for økt samarbeid mellom offentlige og private (såkalt OPS offentlig-privat samarbeid). I et slikt OPS-samarbeid, kan også den som vinner anbudet påta seg noe av ansvaret for det framtidige vedlikeholdet ikke bare utbyggingen av et prosjekt, forklarer Solberg. Mange ser på offentlig-privat samarbeid i hovedsak som en finansieringsform, men jeg mener det er en bygge- og forvaltningsmetode, som ville kunne bidra både til å få raskere og mer effektiv prosjektering og gjennomføring av nye prosjekter og bedre vedlikehold av det vi allerede har både på vei og jernbane. Samtidig åpner OPS for at også internasjonale aktører kan ta oppdrag i Norge. For eksempel ønsket vi i Høyre at byggingen av dobbelspor mellom Oslo og Ski skulle bli et OPS-prosjekt, nettopp for å kunne hente inn internasjonal kompetanse. Jeg har inntrykk av at det jernbanefaglige miljøet i Norge kunne blitt stimulert av litt nye impulser utenfra, sier Solberg. Valgfrihet sikrer nyskaping Også innenfor helse- og omsorgssektoren vil Høyre gjerne ha flere private aktører og mer konkurranse. Dette mener de kan fremme både pasientenes valgfrihet og tjenesteleverandørenes evne til nyskaping og utvikling. Det er sjelden at det er de lukkede miljøene som kommer opp med de beste ideene til å utvikle seg videre. For eksempel bør offentlig ansatte som brenner for faget sitt, men som føler at måten de jobber på innenfor det offentlige ikke gir dem spillerom til å utfolde seg, få lov til å starte privat virksomhet og prøve ut alternative metoder. Bare slik får vi dynamikk og nyskaping som vi så sårt trenger. Derfor er vi sterke tilhengere av både valgfrihet og konkurranse, men det forutsetter en annen konkurranse enn de tradisjonelle anbudene hvor alt er definert på forhånd og det eneste man kan konkurrere om er lavest pris. De små og innovative aktørene må slippe til og utfordre de offentlige tjenestene. Det mener vi kan fremme både kvaliteten og effektiviteten i de offentlige tjenesteleveransene, sier Solberg. 14 Aspekter Nr

15 Valgfrihet er viktig for Høyre både fordi det gir den enkelte mulighet til å velge de løsninger vi synes er best for oss, men særlig viktig er det fordi det er forutsetningen for at tjenestetilbudet skapes «nedenfra» ut fra folks behov, og ikke ved noen som «vet best» skal tre løsningene ned over oss, sier Solberg. Fagforeningene har vetorett For å få en mer brukerstyrt helse- og omsorgs tjeneste har du også tatt til orde for en oppmykning av arbeidstidsbestemmelsene og at man om nødvendig må bryte fagforeningens vetorett for å få til økt brukerstyring. Hva mener du med dette? Det er gjort mange forsøk som viser at det er mulig å organisere arbeidstiden og turnusordninger på en måte som vil passe både brukerne, arbeidsgiver og de ansatte bedre enn dagens ordninger. Ett eksempel, som jeg har omtalt tidligere, er medleverturnusen som ble prøvet ut på en psykiatrisk institusjon i Bergen. Her opplevde både brukerne og de ansatte at det ble mer ro i arbeidsdagen uten de mange vaktskiftene og at dette var til beste for både brukerne, de ansatte og for arbeidsgivers planlegging av arbeidstiden. Problemene oppstår når fagforeninger på sentralt hold ikke vil godkjenne slike arbeidstidsordninger. Det må være opp til de ansatte og ledelsen lokalt å finne den beste måten å organisere arbeidet på, uten at en fjern fagforeningsledelse skal kunne nedlegge «veto» mot gode lokale løsninger. På noen slike områder mener Høyre at fagforeningene i dag har fått for stor makt, og dette ønsket vi å gjøre noe med mens vi satt i regjering, men dette fikk LO endret på da de rødgrønne kom i regjering, sier Solberg. Gal bruk av oljeinntekter «en bombe under velferdsstaten». Arbeidslivet er ikke tilpasset arbeidstakernes kvalifikasjoner De rødgrønne og fagbevegelsen bruker gjerne retorikken om «det brutaliserte arbeids livet» når de møter krav om slike endringer som du nå tar til orde for. Under Spekters vårkonferanse avviste du at arbeidslivet er brutalt. Du sa derimot at vi har et arbeidsliv som ikke er tilpasset arbeidstakernes kvalifikasjoner. Hva mente du med dette? Jeg mener at arbeidslivet er i forandring på en slik måte at deler av befolkningen ikke greier å oppdatere sin kompetanse i takt med endringene. Vi har for eksempel uføre i Norge, og langt fra alle er det på grunn av sykdom. De har derimot opplevd at jobbene krever mer kunnskap, for eksempel i bruk av IKT og teknisk utstyr, Foto: Don Klumpp/Getty Images som de i utgangspunktet ikke behersker. Mange av dem er folk med manglende lese- og skrivekunnskaper, som kunne greie en enkel jobb før alt ble avhengig av IKT-løsninger. Etter hvert som kravene til de ansatte øker, må vi også skolere og omskolere arbeidsstokken, slik at de er i stand til å utvikle seg med jobben. Utdanning og kompetansepåfyll er en del av løsningen rundt dette. En annen faktor er muligheten for å utvide ordninger som tilrettelagt arbeid, lønnstilskudd og andre tiltak som bidrar til å løfte dem som har falt ut av arbeidslivet inn i jobber de kan mestre og trives i, slik at vi får dem inn i en positiv sirkel og ikke kaster bort ressursene ved å sende dem ut på trygd, sier Solberg. Mange ser på offentlig-privat samarbeid i hovedsak som en finansieringsform, men jeg mener det er en byggeog forvaltningsmetode, som ville kunne bidra både til å få raskere og mer effektiv prosjektering og gjennomføring av nye prosjekter og bedre vedlikehold av det vi allerede har både på vei og jernbane. 15

16 Bratten i likelønnsdebatten Av direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt Gunnar Larsen og og spesialrådgiver Helene Løken, Spekter De som har fulgt med i den siste tids offentlige debatt, kan ikke ha unngått å ha fått med seg Spekters viseadministrerende direktør, Anne-Kari Bratten, sin utrettelige innsats for å avkle den såkalte «likelønnskampen» og heller rette fokus over på de reelle likestillingsutfordringene vi har i Norge. Spekter har tatt en krystallklar posisjon. Vi har slått fast at kampen for lik lønn mellom mann og kvinne ble vunnet på 70-tallet. Og vi har vist at dagens såkalte likelønnskamp er en fordekt lønnskamp hvor det ropes på et nytt lønnssystem som skal gi lik lønn for utdanning av lik lengde. I min verden handler likelønn om at det skal være lik lønn for arbeid av lik verdi i samme virksomhet uavhengig av kjønn, slik likestillingsloven krever. Dette kravet er oppfylt, og var også konklusjonen til Likelønnskommisjonen og dens leder Anne Enger i 2008, sier Bratten. Hun er også særdeles tilfreds med at partene i frontfaget kom til enighet om en felleserklæring om likestilling mellom kjønnene. Denne felleserklæringen vil være et viktig bidrag for å rydde opp i likelønnsog likestillingsproblematikken. Den store utfordringen, som virkelig burde bekymre dem som er opptatt av likestilling, er at kvinners inntekt i gjennomsnitt er 65 prosent av en manns inntekt. En av hovedårsakene til dette er at kvinner har en svakere tilknytning til arbeidslivet enn menn. Det er dette som burde være det viktigste sporet i norsk likestillingsdebatt, sier Bratten. Hva mener du er årsaken til at kvinner i Norge i snitt tjener mindre enn menn? Den viktigste årsaken er det kjønnsdelte utdannings- og arbeidsmarkedet. Faktisk har Norge et av de mest kjønnssegregerte arbeidsmarkeder i verden, der 70 prosent av de ansatte i offentlig sektor er kvinner, mens over 60 prosent av de som jobber i privat sektor er menn. I tillegg har fremdeles kvinner og menn ulike preferanser i forhold til karriere. Det kan virke som om menn er mer karrierebevisste både i sine utdanningsog karrierevalg, og at de får lønnsmessig uttelling for dette. For eksempel er 81 prosent av alle topplederne i Norge menn. Noen flere enn Spekter og jeg burde begynne å bli nysgjerrige på hvorfor Norge som et av verdens mest likestilte land fortsatt har et av verdens mest kjønnsdelte arbeidsmarkeder. Flere burde undre seg over hvorfor kvinner og menn gjennomgående velger ulike type utdanninger, som igjen fører til at vi får manns- og kvinnedominerte yrker. En ny undersøkelse fra NIFU STEP (se faktaboks) viser at om man jobber i offentlig eller privat sektor kan forklare nesten 40 prosent av lønnsforskjellene mellom mann og kvinne med høyere utdanning. Den andre store forklaringen på lønnsforskjellene er utdanningsbakgrunn. I tillegg spiller stillingsnivå inn. Uavhengig av om kvinnene har en mannsdominert, kjønnsnøytral eller kvinnedominert utdanning, så har de lavere sannsynlighet for å arbeide i privat sektor enn menn. Forskerne bak studien påpeker i rapporten at det kan virke noe paradoksalt at kvinner i mindre grad enn menn er sysselsatt i privat sektor. Noen flere enn Spekter og jeg burde begynne å bli nysgjerrige på hvorfor Norge som et av verdens mest likestilte land fortsatt har et av verdens mest kjønnsdelte arbeidsmarkeder. 16 Aspekter Nr

17 I min verden handler likelønn om at det skal være lik lønn for arbeid av lik verdi i samme virksomhet uavhengig av kjønn, slik likestillingsloven krever, sier Anne-Kari Bratten, som mener likelønnskampen har helt feil fokus i forhold til de virkelige utfordringene for kvinner i arbeidslivet. Foto: Åsmund Lang, Spekter 17

18 Den store utfordringen, som virkelig burde bekymre dem som er opptatt av likestilling, er at kvinners inntekt i gjennomsnitt er 65 prosent av en manns inntekt. En av hovedårsakene til dette er at kvinner har en svakere tilknytning til arbeidslivet enn menn. Hva skal til for at vi skal få et mer likestilt samfunn? Norge har, sammen med de øvrige nordiske landene, den høyeste kvinnelige sysselsettingen. Samtidig er Norge det nordiske landet med høyest deltidsandel, og også det landet med de største kjønnsforskjellene når det gjelder deltidsarbeid. Nesten 50 prosent av alle mødre arbeider deltid, mens bare fem prosent av fedre gjør det. Det er en utford ring, slår Bratten fast. Familiepolitikken vår gjennomsyres av underliggende strukturelle forventninger om at mannen skal være hovedforsørger og kvinnen skal ha hovedansvaret for omsorg. Statistikken viser at desto flere barn en kvinne får, desto mindre jobber hun og desto flere barn en mann får, desto mer jobber han. Kvinner tar ut flere ganger så lang forelderpermisjon, og de bruker betydelig mer tid på husarbeid, særlig når de har små barn. Blant kontantstøttemottakerne er over 90 prosent kvinner. Samtidig oppgir syv av ti norske kvinner i en undersøkelse at de synes det er OK å bli forsørget av en mann. Samtidig vet vi at desto mer jevnbyrdig mannen og kvinnen fordeler oppgavene i hjemme desto større sannsynlighet er det for at begge jobber fulltid. Desto mer likestilling i hjemmet, desto større er sannsynligheten for likestilling i arbeidslivet, understreker Bratten. Vi trenger å få kvinner til å jobbe mer slik at de kan øke sin yrkesinntekt. Først da får vi et mer likestilt samfunn hvor menn må ta større del av ansvaret for arbeidet på hjemmebanen. Hva nå åtte år ut i karrieren? NIFU Step har i studien «Åtte år ut i karriereløpet har mennene løpt fra kvinnene?», analysert lønnsutvikling for en gruppe kvinner og menn med høy utdanning (4 år eller mer) som var ferdig med studiene i Kandidatene i undersøkelsen har besvart et spørreskjema i henholdsvis 2000, 2004 og i 2008, hvor de blant annet besvarer spørsmål om type jobb, hvilken sektor de jobber i, stillingsnivå og lønnsnivå. På bakgrunn av dette har det vært mulig å følge den samme gruppen fra de var ferdig med studiene og åtte år ut i karrieren. Funnene viser blant annet at: Høyt utdannede kvinner og menn har forskjellige karrierer og at forskjellene øker utover i yrkeskarrieren. Forskjellen i lønn mellom kvinner og menn var ca 5 prosent i menns favør rett etter endt utdanning. Dette hadde økt til omtrent 10 prosent etter 8 år (i 2008). Menn velger «mannsdominerte utdanninger» med arbeid i privat sektor og kvinner velger «kvinnedominerte utdanninger» med arbeid i offentlig sektor. Kandidatenes fordeling på sektor forklarer alene 39 prosent av lønnsforskjellene mellom kvinner og menn. Kvinner som velger en «mannsdominert utdanning» arbeider likevel ofte i offentlig sektor. Mens andelen menn i privat sektor øker svakt utover i perioden, går andelen kvinner som jobber i privat sektor ned utover i karrieren. Menn har en betydelig sterkere vekst i andelen som har lederstillinger og en svakere vekst i andelen i høyere saksbehandlerstillinger i offentlig administrasjon enn kvinner. NIFU STEP undersøkelsen viser også til at kjønnsforskjellene øker utover i yrkes karrieren. Kilde: NIFU STEP: «Åtte år ut i karriereløpet har mennene løpt fra kvinnene?» En analyse av høyere grads kandidater som avsluttet utdanningen våren Aspekter Nr

19 Menn har en betydelig sterkere vekst i andelen som har lederstillinger og en svakere vekst i andelen i høyere saksbehandlerstillinger i offentlig administrasjon enn kvinner. Illustrasjon: Matt Kenyon/Getty Images 19

20 Foto: Greg Ceo/Getty Images Forbannelsen ved å arbeide Av Niels Chr. Geelmuyden, journalist/skribent Mitt forhold til arbeidslivet er omtrent som mitt forhold til fjellet, kirken og idretten. Jeg har valgt å holde det hele på betryggende avstand. Ubegripelig ofte er jeg de senere årene likevel blitt invitert til å tale ved såkalte HMS-konferanser. 20 Aspekter Nr

21 Som følge av varig nedsatt hørsel, trodde jeg første gang at det var tale om en PMS konferanse og takket av den grunn ja. Det har seg dessverre slik at jeg deltok på skarpskyting med luftvern kanon uten øreklokker i Døvheten medvirket i sin tur til at jeg ble journalist. Det er nå en gang slik at journalister sjelden gjengir det som blir sagt uansett. Kun i egenskap av å være intervjuer har jeg nå og da oppsøkt andre menneskers arbeidsmiljø. Det har uten unntak virket avskrekkende. Utenfor tidligere Telenor-sjef Tormod Hermansens kontor ble jeg sittende og vente ved siden av en påfallende plante. Da Hermansen til slutt kom ut, reiste jeg spørsmål ved hvorfor han hadde en cannabisplante utenfor døren. Det er fordi forværelsedamene behøver stimulanser utover dem som jeg er i stand til å gi, svarte han. De fleste arbeidsrammede mennesker lider av kronisk understimulering. Flere enn nordmenn blir hvert år syke på grunn av sitt arbeid. Noe av det beste man kan gjøre helsemessig er altså å bli hjemme. Like fullt er det ikke helsegevinsten som gjør at jeg holder meg hjemme. Det gjør jeg av miljøhensyn. Jeg føler meg nærmest som en velgjerningsmann med tanke på alle de arbeidsmiljøene jeg forbedrer ved å holde meg borte. 40 prosent av alle arbeidstagere krangler på jobben. I kraft av mitt fravær har de èn mindre å krangle med. Ikke bare blir arbeidsmiljøet bedre ved at man lar være å dra på jobben. Det samme gjelder miljøet på jorden. Alle verdens miljøproblemer har sin årsak i at folk ikke holder seg hjemme. Det finnes mange stillinger som tilbys mennesker av i dag. Men den beste av dem alle blir aldri avertert under stilling ledig. Så fin og sjelden er den. Jeg tenker naturligvis på stillingen som liggende hjemme i sofaen. Det var i februar 1988 jeg besluttet å nedlegge meg selv - før noen andre rakk å gjøre det. Det eneste jeg i praksis går glipp av hjemme i sofaen, er streik og sexpress. Tidvis kan begge deler være et savn, men som regel tenker jeg på noe annet. Noe av fordelen med ikke å arbeide er nettopp den rike mulighet det gir til å tenke på noe annet. Det finnes mange stillinger som tilbys mennesker av i dag. Men den beste av dem alle blir aldri avertert under stilling ledig. Så fin og sjelden er den. Jeg tenker naturligvis på stillingen som liggende hjemme i sofaen. Relativitetsteorien skal ha kommet til Einstein mens han slumrende lå under et oliventre i Toscana. Det er slik store ideer blir til, i ledige stunder når man har anledning til å observere og reflektere. Newton så et eple falle. Hadde det skjedd i arbeidstiden, ville han neppe fått det med seg. Da ville han gjort som arbeidsfolk flest, bannet over all nedfallsfrukten når han utslitt kom hjem fra jobben. De fleste nordmenn er oppfostret i den tro at hardt arbeid adler mannen. Setter man seg ned og teller, har man påstøtt få arbeidere som er blitt baroner. De har i høyden fått et armbåndsur av bedriften til femtiårsdagen og en krans til bisettelsen like etterpå. En av de få fordelene med å arbeide er at døden får en frigjørende og lystbetont karakter. Når norske arbeidere ligger på det siste, tar gjerne presten dem i hånden og sier at de endelig skal få ro. Bare en og annen fisker nordpå reagerer da og sier: Dæven han tykje, må æ ro no igjæn! Noen ganger har jeg uforvarende kommet i skade for å arbeide. For si som det er, så syntes jeg det var både kjedelig og slitsomt. Ofte var det andre som bestemte hva jeg skulle gjøre og når jeg skulle gjøre det. Gjerne midt på høylys dag, når det er aller finest å gjøre ingenting. Noe særlig innbringende var det heller ikke. Det meste gikk til skatter og avgifter, som jeg ble idømt fordi jeg hadde arbeid. Resten gikk til barnepass og bil og bensin og klær og medisiner og ferie og alskens andre ting som jeg utelukkende hadde behov for som følge av at jeg arbeidet. Tidlig stod det således klart for meg at arbeid er utveien for mennesker som ikke har noe bedre å ta seg til. En av de talløse ulemper med å arbeide er at man stirrer seg blind på sin prosess. Da forsvinner ofte helheten av syne, slik den hadde gjort på gården som Karsten Isachsen en gang besøkte. Ute på tunet spurte han konen om det var noen barn på gården. Nei, svarte hun. Ikkje er det nokon og ikkje blir det nokon, for det er slik her på garden at det som ikkje kan gjærast med traktor, det vært ikkje gjort. Vi har alle sammen vondt av mennesker som prostituerer seg. Men hva er det de prostituerte gjør? De selger en liten del av kroppen en liten del av natten. Mennesker som arbeider, selger hele kroppen hver dag, hele dagen. Og de høster nesten ingen medlidenhet. Tvert i mot. Ikke sjelden må de gå i fakkeltog om kvelden for å få lov til å selge sine kropper. Noen innrømmer åpent at de lider av arbeidsnarkomani. Får de noen hjelp av den grunn? Får de metadon eller plass på Tyrili? Ingenting får de. Selv ikke en liten notis i avisen når de segner om under en kveldsøkt. Folk som arbeider, mister hele livet, og tilbys ingen form for avvenning eller plaster. Samfunnet betrakter dem som jordfestet i utgangspunktet. Dessverre ser de også slik ut. Jo, jeg synes oppriktig synd på mennesker som arbeider. De blir skitne på klærne og i ansiktet. Vondt i ryggen får de som regel, og poser under øynene. Håret blir grått av svevestøv og ergrelser. Kvinnene får ikke sjelden knute både foran og bak. Ekteskapene går over ende og barna blir enten knivstikkere eller journalister. Alt de tar i er kreftfremkallende. De lukter vondt og spiser stygt. Som vi alle vet: De tar til flasken og dør før alle andre. På toppen av det hele har de ingenting å si i den korte tiden de lever. Selv ikke deres eget parti hører på dem. Endog arbeidernes eget blad besluttet av profileringsmessige årsaker for flere år siden å fjerne de miserables navn fra sin logo. Antagelig er det bare et tidsspørsmål før Arbeiderpartiet følger avisens eksempel og omdøper seg til Dagspartiet. 21

Norges fremtidige utfordringer. Har vi råd til å opprettholde velferdsstaten?

Norges fremtidige utfordringer. Har vi råd til å opprettholde velferdsstaten? Norges fremtidige utfordringer. Har vi råd til å opprettholde velferdsstaten? Hilde C. Bjørnland Handelshøyskolen BI Partnerforums vårkonferanse: E ektivitet i staten, 6 mai 2010 HCB (BI) Fremtidige utfordringer

Detaljer

Investeringer, forbruk og forfall mot Hollandsk eller norsk syke?

Investeringer, forbruk og forfall mot Hollandsk eller norsk syke? Investeringer, forbruk og forfall mot Hollandsk eller norsk syke? H I L D E C. B J Ø R N L A N D H A N D E L S H Ø Y S K O L E N B I Lerchendalkonferansen, Trondheim, 11.-12. Januar 2011 Oljelandet Norge.

Detaljer

Arbeidskraftsfond - Innland

Arbeidskraftsfond - Innland Arbeidskraftsfond - Innland 1. desember 2015 Spekter er en arbeidsgiverforening som organiserer virksomheter med over 200 000 ansatte og er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. VÅRE

Detaljer

Hvor mye av det gode tåler Norge?

Hvor mye av det gode tåler Norge? Hvor mye av det gode tåler Norge? HILDE C. BJØRNLAND HANDELSHØYSKOLEN BI Vårkonferansen, Spekter Sundvolden Hotel 9. og 10. mars 2011 Oljelandet Norge. Et av verdens rikeste land. Kilde: SSB Rike nå men

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

Statsbudsjettseminar 2011

Statsbudsjettseminar 2011 Statsbudsjettseminar 2011 HILDE C. BJØRNLAND HANDELSHØYSKOLEN BI 6. oktober 2011 Plan Handlingsregelen Norge i verden Handlingsrommet fremover Handlingsregelen gir fleksibilitet i budsjettpolitikken Under

Detaljer

Statsbudsjettseminar 2010

Statsbudsjettseminar 2010 Statsbudsjettseminar 2010 HILDE C. BJØRNLAND HANDELSHØYSKOLEN BI 14. oktober 2010 Det var en gang en handlingsregel Handlingsregelen bidrar til forutsigbarhet om bruken av petroleumsinntekter i norsk økonomi

Detaljer

Pensjonskonferanse Sandefjord 13.4.2016 Mathilde Fasting

Pensjonskonferanse Sandefjord 13.4.2016 Mathilde Fasting Pensjonskonferanse Sandefjord 13.4.2016 Mathilde Fasting Perspektivmeldingen 2013 - noen erfaringer - Kan skape debatt Kan bli mer politisk Kan bli mer transparent Kan bidra mer til faglig diskusjon Finansdepartementet

Detaljer

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Ledere vil ha tiltak for å mobilisere arbeidskraft Spekters arbeidsgiverbarometer er en undersøkelse om hva toppledere i større norske virksomheter mener om sentrale

Detaljer

Inntektspolitisk uttalelse 2008

Inntektspolitisk uttalelse 2008 Inntektspolitisk uttalelse 2008 Unio krever at: AFP videreføres som en like god ordning som i dag. Gode offentlige tjenestepensjoner sikres, herunder videreføring av dagens særaldersgrenser og bruttoordningene

Detaljer

Er norsk økonomi godt rustet til et liv etter oljen?

Er norsk økonomi godt rustet til et liv etter oljen? Er norsk økonomi godt rustet til et liv etter oljen? HILDE C. BJØRNLAND HANDELSHØYSKOLEN BI Avdelingsseminar i Finansdepartementet Sundvolden Hotel, 25. mars 2011 Oljelandet Norge. Et av verdens rikeste

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no ARBEIDSLIV Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk Arbeiderpartiet.no Innhold DEL 1: Hovedbudskap... 2 DEL 2: Hva vil vi?... 4 DEL 3: Noen resultater... 7 DEL 4: Viktige skillelinjesaker... 8 DEL

Detaljer

Flere står lenger i jobb

Flere står lenger i jobb AV OLE CHRISTIAN LIEN SAMMENDRAG Antall AFP-mottakere har økt kraftig siden årtusenskiftet og vi kan fortsatt forvente en betydelig økning i årene som kommer. Dette er tilsynelatende i strid med NAVs målsetning

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Tariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael

Tariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael Tariffoppgjøret 2010 Foto: Jo Michael Disposisjon 1. Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk 2. Situasjonen i norsk næringsliv foran lønnsoppgjøret 3. Forslag til vedtak 23.04.2010 2 Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk

Detaljer

AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA

AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER 2 MEDARBEIDERUNDERSØKELSE VEILEDNING TIL SPØRRESKJEMAET I medarbeiderundersøkelsen

Detaljer

Heltid/deltid. Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007

Heltid/deltid. Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007 Heltid/deltid Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007 Kjære representantskap. Jeg takker for invitasjonen hit til Øyer for å snakke om heltid/deltid. 1 Deltid i kommunesektoren Stort omfang Viktig

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Kvinnene inn arbeidslivet. Fra industri til tjenester. Vekst i offentlig sektor. Utdanningseksplosjonen. Oljerikdom

Kvinnene inn arbeidslivet. Fra industri til tjenester. Vekst i offentlig sektor. Utdanningseksplosjonen. Oljerikdom Den kjente arbeidslivsutviklingen Kvinnene inn arbeidslivet Fra industri til tjenester Vekst i offentlig sektor Utdanningseksplosjonen Oljerikdom Sannheter om arbeidslivet Mer brutalt? Det nye? Det gode?

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

10.01.2014. Hovedoppgjøret 2014. Hovedoppgjøret 2014. LOs overordnede tariffpolitikk

10.01.2014. Hovedoppgjøret 2014. Hovedoppgjøret 2014. LOs overordnede tariffpolitikk FELLESORGANISASJONEN Hovedoppgjøret 2014 Hovedoppgjøret 2014 Høsten 2013 - Avdelingenes representantskap behandler innspill jf. debattheftet. 31. oktober - Frist for innspill fra avdelingene 9. desember

Detaljer

Likelønnskommisjonen www.likelonn.no. Anne Enger

Likelønnskommisjonen www.likelonn.no. Anne Enger Likelønnskommisjonen www.likelonn.no Anne Enger Hva er likelønn? Likelønn handler om rettferdighet og økonomi Likelønn betyr at lønn fastsettes på samme måte for kvinner som for menn Betyr ikke lik lønn

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

Utvalg for å vurdere praktiseringen av handlingsregelen

Utvalg for å vurdere praktiseringen av handlingsregelen 1..15 Norsk mal: Startside Utvalg for å vurdere praktiseringen av handlingsregelen Tips for engelsk mal Klikk på utformingsfanen og velg DEPMAL engelsk Eller velg DEPMAL engelsk under oppsett. Utvalgsleder

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 oktober 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Finansdepartementet, stabiliseringspolitikk og budsjetter. Alexander Vik Økonomiavdelingen 16. september 2008

Finansdepartementet, stabiliseringspolitikk og budsjetter. Alexander Vik Økonomiavdelingen 16. september 2008 , stabiliseringspolitikk og budsjetter Alexander Vik Økonomiavdelingen 16. september 2008 Disposisjon Litt om Finansdepartement Hvorfor har vi en stabiliseringspolitikk? Noen begrensninger Retningslinjene

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om arbeidstid - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Arbeidstid Dette er et ti minutters kaffekurs med tema arbeidstid. Jeg vil snakke om Arbeidsmiljøloven og

Detaljer

VALG 2011. Bruk stemmeretten

VALG 2011. Bruk stemmeretten VALG 2011 Bruk stemmeretten LO har over 870 000 medlemmer. LO-medlemmenes stemmer ble også i 2009 et viktig bidrag til en fortsatt rødgrønn regjering utgått fra Arbeiderpartiet, SV og SP. Foran LO-kongressen

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Akademikerne, 23. oktober 2014 Offentlig sektor forenklet, fornyet, og forbedret? s mandat

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Retningsvalget. Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle vår viktigste sak.

Retningsvalget. Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle vår viktigste sak. Retningsvalget Statsminister Jens Stoltenberg og LO-leder Gerd Kristiansen. FOTO: Bjørn A. Grimstad, LO-Aktuelt Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid

Detaljer

124/08 HØRING - NOU 2008:6 LØNN OG KJØNN MELLOM KVINNER OG MENN

124/08 HØRING - NOU 2008:6 LØNN OG KJØNN MELLOM KVINNER OG MENN 124/08 HØRING - NOU 2008:6 LØNN OG KJØNN MELLOM KVINNER OG MENN Formannskapet behandlet i møte 19.08.2008 Formannskapet vedtak: Som en del av den offentlige sektor, er vår høringsuttalelse selvsagt preget

Detaljer

FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE

FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE Ledelse Lederne er en fag- og interesseorganisasjon for ledere og betrodde ansatte som kan ha ansvar for medarbeidere, økonomiske

Detaljer

Hva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi?

Hva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi? Hva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi? Øystein Noreng Partnerforum BI 12. februar 2008 Budskap 1. Petroleumsvirksomheten går ikke

Detaljer

Norges fremtid - i skyggen av Europa?

Norges fremtid - i skyggen av Europa? Norges fremtid - i skyggen av Europa? Hilde C. Bjørnland Handelshøyskolen BI Statsrådens gruppe for tillitsvalgte, Nærings- og handelsdepartementet, 16. juni 2010 HCB (BI) Norges fremtid 16/06/10 1 / 18

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

Verdiskaping i Norge og nordområdene. President Paul-Chr. Rieber

Verdiskaping i Norge og nordområdene. President Paul-Chr. Rieber Verdiskaping i Norge og nordområdene President Paul-Chr. Rieber Dette er NHO Norges største nærings- og arbeidsgiverorganisasjon 19.500 medlemsbedrifter med 494.000 årsverk 3 av 4 bedrifter har færre enn

Detaljer

Likelønn hva er situasjonen? LDOs erfaringer med loven. Lars Kolberg, seniorrådgiver LDO

Likelønn hva er situasjonen? LDOs erfaringer med loven. Lars Kolberg, seniorrådgiver LDO Likelønn hva er situasjonen? LDOs erfaringer med loven Lars Kolberg, seniorrådgiver LDO Hovedbudskap (mangelen på) likelønn er to ting Begge deler krever langsiktig, systematisk arbeid Lønnsgapet 14,2

Detaljer

Nedskjæring skolebudsjett Elverumsskolen 2013-2017. Møte med politikerne 25. november 2014

Nedskjæring skolebudsjett Elverumsskolen 2013-2017. Møte med politikerne 25. november 2014 Nedskjæring skolebudsjett Elverumsskolen 2013-2017 Møte med politikerne 25. november 2014 Forfattere: FAU lederne ved skolene i Elverum Dato: 18. november 2014 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Hensikt med

Detaljer

framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017

framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017 framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017 Norsk Industri opplever at det store flertall av norske politikere, nær sagt uansett partitilhørighet, forstår industriens betydning

Detaljer

Eldrebølgen og pensjonsutfordringen

Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Slapp av det ordner seg eller gjør det ikke det? Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Spleiselag eller Svarteper? I Norge dobles antallet personer over 65 år fra 625.000

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om hele, faste stillinger - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Hele faste stillinger Dette er et ti minutters kaffekurs med tema hele faste stillinger. Først

Detaljer

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Økonomiske analyser 5/4 Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Ansatte i AFP bedrifter blir i svært høy grad

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE NOU 2004:5 ARBEIDSLIVSLOVUTVALGET (ALLU)

HØRINGSUTTALELSE NOU 2004:5 ARBEIDSLIVSLOVUTVALGET (ALLU) Postboks 516 4004 Stavanger Stavanger 08.07.04 HØRINGSUTTALELSE NOU 2004:5 ARBEIDSLIVSLOVUTVALGET (ALLU) Kvinnegruppa Ottar har gått gjennom NOU 2004:5 utfra en vurdering av kvinners situasjon i forhold

Detaljer

Nei Ikke sikker/vet ikke Næringsliv og nyskaping Utdanning og forskning

Nei Ikke sikker/vet ikke Næringsliv og nyskaping Utdanning og forskning Ja Nei Ikke sikker/vet ikke Næringsliv og nyskaping Vil Arbeiderpartiet fremme forslag om at offentlige innkjøp bør brukes mer aktivt for å fremme innovasjon i næringslivet i kommende storingsperiode?

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Næringslivets forventninger til kommunene. Edel Storelvmo Regiondirektør NHO Nordland

Næringslivets forventninger til kommunene. Edel Storelvmo Regiondirektør NHO Nordland Næringslivets forventninger til kommunene Edel Storelvmo Regiondirektør NHO Nordland Dette er NHO 17 400 bedrifter innen håndverk, industri og service Medlemsbedriftene sysselsetter ca. 450 000 personer

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2008. Fra Hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat og Unio Fredag 4. april 2008 kl. 0930 1 1. ØKONOMISK RAMMER HOVEDOPPGJØRET 2008 KRAV 1.1 Økonomiske utsikter Norsk

Detaljer

Statsbudsjett og Nasjonalbudsjett 2002. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 11. oktober 2001

Statsbudsjett og Nasjonalbudsjett 2002. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 11. oktober 2001 Statsbudsjett og Nasjonalbudsjett 2002 Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 11. oktober 2001 Svakere utvikling internasjonalt Laveste veksttakt siden begynnelsen av 1990-tallet 4 BNP-anslag for 2001.

Detaljer

Nasjonalbudsjettet 2007

Nasjonalbudsjettet 2007 1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?

Detaljer

Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016

Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016 1 Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016 Kamerater gode venner! Vi opplever en trist inngang til årets 1.mai-feiring. Helikopterulykken fredag der 13 arbeidstakere omkom preger

Detaljer

Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer. Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå

Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer. Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1 Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1 Mange studier av «oljen i norsk økonomi» St.meld nr.

Detaljer

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger Tariff2012 DEBATTHEFTE FOR ALLE MEDLEMMER I INDUSTRI ENERGI Foto: Shutterstock Tariffrevisjonen 2012 Tariffrevisjonen 2012 ligger foran oss og det er viktig at alle er godt forberedt. I dette ligger også

Detaljer

Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden

Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden Arbeidsliv Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden De nordiske land har de klart høyeste andelene yrkesaktive kvinner sammenlignet med andre europeiske land. De søreuropeiske land, utenom, har de laveste

Detaljer

Perspektiver på bruk av arbeidskraft i sykehusene fremover. Anne-Kari Bratten, Spekter

Perspektiver på bruk av arbeidskraft i sykehusene fremover. Anne-Kari Bratten, Spekter Perspektiver på bruk av arbeidskraft i sykehusene fremover Anne-Kari Bratten, Spekter Vi skriver 2009 Og norsk offentlig helsedebatt preges av diskusjoner om hva som virker og ikke virker.. Vi skriver

Detaljer

Todelt vekst todelt næringsliv

Todelt vekst todelt næringsliv Todelt vekst todelt næringsliv Aktualitetsuka, Universitetet i Oslo, 18. mars 2014 Hilde C. Bjørnland Perioder med globalisering, prosent 250 200 Population GDP pr capita 150 100 50 0 1870 1950 2000 North

Detaljer

Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken

Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken YS inntektspolitiske konferanse 27. februar 28 Statssekretær Roger Schjerva, Finansdepartementet Disposisjon: Den økonomiske utviklingen

Detaljer

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de?

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Pensjonsforum, seminar 16. oktober 2015 Tove Midtsundstad, Roy A. Nielsen & Åsmund Hermansen Fafo-prosjekt 1. Oppsummering av eksisterende

Detaljer

Sammendrag av sak og uttalelse

Sammendrag av sak og uttalelse Vår ref.: Dato: 12/2419 24.09.2013 Sammendrag av sak og uttalelse Saksnummer: 12/2419 Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 jf. 4 Dato for uttalelse: 29.08.2013 MannsForum klaget inn Utdanningsdirektoratet

Detaljer

Hvorfor er seniorpolitikk viktig?

Hvorfor er seniorpolitikk viktig? Hvorfor er seniorpolitikk viktig? Derfor! Jeg har jobbet med seniorpolitikk i over 20 år, og er glad for å kunne si at interessen for seniorpolitikk er større en noen gang. Vi har aldri hatt flere eldre

Detaljer

Stort omfang av deltidsarbeid

Stort omfang av deltidsarbeid Stort omfang av deltidsarbeid En av tre som jobber innenfor helse og sosialtjenester, er leger, sykepleiere eller helsefagarbeidere. Næringen er kvinnedominert. Både blant sykepleiere og helsefagarbeidere

Detaljer

Norsk utgave. Arbeidsmiljøloven. for alle. Best.nr. 584-NO. Arbeidstilsynet

Norsk utgave. Arbeidsmiljøloven. for alle. Best.nr. 584-NO. Arbeidstilsynet Norsk utgave Arbeidsmiljøloven for alle Best.nr. 584-NO Arbeidstilsynet Arbeidsmiljøloven Arbeidsmiljøloven skal sikre trygge tilsettingsforhold, et sikkert arbeidsmiljø og en meningsfylt arbeidssituasjon

Detaljer

Økonomisk overblikk 1/2010

Økonomisk overblikk 1/2010 Foto: Jo Michael I redaksjonen: Tor Steig Dag Aarnes Einar Jakobsen Aslak Larsen Molvær Alf Åge Lønne Kristoffer Eide Hoen Økonomisk overblikk 1/2010 NHOs økonomibarometer 1. kvartal 2010 NHO-bedriftenes

Detaljer

Likestillingens balansekunster

Likestillingens balansekunster Likestillingens balansekunster RIKETS TILSTAND Oktober 2010 Marit Alsaker Stemland KUN senter for kunnskap og likestilling LIKESTILLING? Alle får samme muligheter, rettigheter og plikter med mannen som

Detaljer

Det fleksible arbeidslivet barnevennlig? Brita Bungum NTNU

Det fleksible arbeidslivet barnevennlig? Brita Bungum NTNU Det fleksible arbeidslivet barnevennlig? Brita Bungum NTNU Barndommens tid og foreldres arbeidsliv Brita Bungum NTNU Forskning om familie og arbeid har hatt hovedfokus på hvordan foreldre opplever å kombinere

Detaljer

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007 tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

H E L T I D - D E L T I D

H E L T I D - D E L T I D H E L T I D - D E L T I D DATO: 28. mars 2011 TIL: FRA: Landsstyret Sentralstyret GRUPPENS SAMMENSETNING: Rigmor Aasrud (leder), Anette Trettebergstuen, Bjørn Tore Ødegården, Geir Mosti, Mette Gundersen,

Detaljer

LOs nestleder Tor-Arne Solbakken. Midlertidig tilsetting i arbeidslivet

LOs nestleder Tor-Arne Solbakken. Midlertidig tilsetting i arbeidslivet LOs nestleder Tor-Arne Solbakken Midlertidig tilsetting i arbeidslivet Dette sier TML om bruk av midlertidige tilsatte Arbeidstaker skal ansettes fast. Avtale om midlertidig ansettelse kan likevel inngås:

Detaljer

Dobbeltarbeidende seniorer

Dobbeltarbeidende seniorer Dobbeltarbeidende seniorer Økt levealder gjør at stadig flere har og f omsorgsplikter overfor sine gamle foreldre eller andre nære personer. Omtrent hver syvende voksne har i dag regelmessig ulønnet omsorgsarbeid,

Detaljer

Årsaker til uførepensjonering

Årsaker til uførepensjonering økning i Årsaker til uførepensjonering Helene Berg (etter Einar Bowitz) Pensjonsforum, 4. juni 2007 Bakgrunn og oppsummering Hva kan forklare den sterke økningen i antall og andel uførepensjonister siden

Detaljer

Feminisme i medvind arbeidsliv i storm

Feminisme i medvind arbeidsliv i storm Feminisme i medvind arbeidsliv i storm Hvordan møter fagbevegelsen stormen? 1 Forsvant feminismen i LO med Gerd Liv Valla? 2 FO-KONGRESSEN: Ifølge prinsipprogrammet er FO en feministisk organisasjon. Hvor

Detaljer

Utvalg for å vurdere praktiseringen av handlingsregelen. Grieg Investor, Oslo, 25. juni 2015 Øystein Thøgersen

Utvalg for å vurdere praktiseringen av handlingsregelen. Grieg Investor, Oslo, 25. juni 2015 Øystein Thøgersen Utvalg for å vurdere praktiseringen av handlingsregelen Grieg Investor, Oslo, 5. juni 15 Øystein Thøgersen Mandat Vurdere praktiseringen av retningslinjene for bruk av oljeinntekter i lys av Veksten i

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

Trenger vi et nærings- og handelsdepartement?

Trenger vi et nærings- og handelsdepartement? Trenger vi et nærings- og handelsdepartement? NHD 25 år - Litteraturhuset 17 januar 2013 Hilde C. Bjørnland Utsleppsløyve, tilskuddsforvaltning, EXPO2012, eierskap, næringspolitikk, ut i landet, reiseliv,

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - EVENTUELT - KOMMUNESTYRET 10.02.2015

SAKSPROTOKOLL - EVENTUELT - KOMMUNESTYRET 10.02.2015 SAKSPROTOKOLL - EVENTUELT - KOMMUNESTYRET 10.02.2015 Kommunestyret behandlet saken den 10.02.2015, saksnr. 11/15 Behandling: Vedtak: Hansen (SV) stilte følgende spørsmål til ordfører: «Karmøy støtter sine

Detaljer

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen»

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Lill Fanny Sæther lills@ther.oslo.no 2010 3 parter Arbeidstakerorganisasjonene Arbeidsgiverorganisasjonene Regjering eller myndigheter Historikk - Samfunnet Den

Detaljer

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013 Velferdsstatens utfordringer Akademikerkonferansen 2013 Politisk plattform Regjeringen vil bygge sin politikk på sosialt ansvar og internasjonalt solidaritet. Regjeringen vil jobbe for å løfte mennesker

Detaljer

Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs

Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs Innstilling fra Ekspertutvalget for konkurranseutsatt sektor 9. april 23 1 Utvalgets mandat skal vurdere: Konsekvenser av retningslinjene for finans- og pengepolitikken

Detaljer

Notat 2010-020. Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder

Notat 2010-020. Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder Notat 2010-020 Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder Econ-notat nr. 2010-020, Prosjekt nr. 5ZH20141.10.12 EBO /mja, HHA 7. januar 2010 Offentlig Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder

Detaljer

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft 3. september 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Den norske modellen virker Ulikhet målt ved Gini koeffisent, Chile Mexico,4,4 Israel USA,3,3,2 Polen Portugal

Detaljer

Utdanning og arbeidsliv Oppgavehefte

Utdanning og arbeidsliv Oppgavehefte Utdanning og arbeidsliv Oppgavehefte Eva Bratvold Digital Kompetanse 2016 1 Innhold Hva skal elevene ha lært? 1 Framtidens arbeidsliv 2 Teoritunge yrkesutdanninger? 3 Hode eller hjerte arbeid eller arbeidsledig?

Detaljer

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Hvorfor er det så dyrt i Norge? Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.

Detaljer

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle.

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. Strategi for et mer anstendig arbeidsliv For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. De siste årene har vi tatt nye og viktige skritt når det gjelder

Detaljer

Likelønn - det handler om verdsettingsdiskriminering

Likelønn - det handler om verdsettingsdiskriminering Likelønn - det handler om verdsettingsdiskriminering Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Frokostseminar Fellesorganisasjnen (FO) Oslo 12. februar 2015 1 24 22 20 18 16 14 12 Lønnsforskjeller i EU og Norden

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Vekst og fordeling i norsk økonomi

Vekst og fordeling i norsk økonomi Endring i arbeidsløshetsprosent siste år (NAV-tall januar 16) Vekst og fordeling i norsk økonomi 2,5 2 1,5 11 fylker med forverring 1 Marianne Marthinsen Finanspolitisk talsperson, Ap,5 -,5 Svak utvikling

Detaljer

Mer penger fra oljefondet, - er det løsningen for norsk idrett? NORGES IDRETTSFORBUND OG OLYMPISKE KOMITÉ

Mer penger fra oljefondet, - er det løsningen for norsk idrett? NORGES IDRETTSFORBUND OG OLYMPISKE KOMITÉ Mer penger fra oljefondet, - er det løsningen for norsk idrett? Omformulert spørsmål Mer penger fra oljefondet, - er det løsningen for norsk idrett? Idretten inn på statsbudsjettet? Svaret avhenger av

Detaljer

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Pressenotat fra Manpower 7. mars 2011 Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Når arbeidsgiveren aktivt forsøker å skape likestilte muligheter for kvinner og menn på arbeidsplassen, ser

Detaljer

Melhus Bil Trondheim AS handlet i strid med likestillingsloven

Melhus Bil Trondheim AS handlet i strid med likestillingsloven Saksnummer: 12/1623 Melhus Bil Trondheim AS handlet i strid med likestillingsloven Saksnummer: Saksnummer: 12/1623 Lovgrunnlag: likestillingsloven 3 jf. 4. Dato for uttalelse: 21.03.2013 Likestillings-

Detaljer

TIL DEBATT Strategikonferansene 2012

TIL DEBATT Strategikonferansene 2012 TIL DEBATT Strategikonferansene 2012 TARIFFOPPGJØRET 2012 DEBATTNOTAT Forord Til kommuner, fylkeskommuner og bedriftsmedlemmer Kjære medlem av KS! I 2012 står vi foran et hovedtariffoppgjør. Det betyr

Detaljer

Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet. NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær

Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet. NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær Formålet med presentasjonen Vise hvordan NAV kan være en betydelig

Detaljer

Tidlig uttak av folketrygd over forventning?

Tidlig uttak av folketrygd over forventning? LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr xx/12 Tidlig uttak av folketrygd over forventning? 1. Høydepunkter 2. Nærmere om utviklingen i antall mottakere av alderspensjon 3.

Detaljer