Universitetet i Bergen Det juridiske fakultet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Universitetet i Bergen Det juridiske fakultet"

Transkript

1 Universitetet i Bergen Det juridiske fakultet MASTERSTUDIET I RETTSVITENSKAP Evaluering basert på første året med ny studieplan. Bergen oktober 2004 Design by TEG

2 Innhold side 1. Innledning Sammendrag Datainnsamling Referansegrupper Spørreskjema studieår Opptak og endring i studentkullet Fullføring, stryk og karakterer Totalinntrykk av ulike lærings-/undervisningsaktiviteter opplevd bidrag til læringen Opplevd tidspress Forventninger De enkelte kursene Forprøvene Forvaltningsrett I Familie- og arverett Kontraktsrett I Juridisk metode Servicetilbud Bruk av Studentportalen og Classfronter Studiemiljø anbefaling til andre av jusstudiet i Bergen Fra referansegruppemøtene Forvaltningsrett I Familie- og arveretten Konkurranserett I Juridisk metode studieår Fullføring, stryk og karakterer De enkelte kursene Erstatningsrett Nasjonale og internasjonale rettslige institusjoner Tingsrett Forvaltningsrett II Gruppelderne studieår Fullføring, stryk og karakterer De enkelte kursene Kontraktsrett II Rettsstat og menneskerettigheter Forvaltningsrett II L.S.Wilhelmsen: Masterstudiet i rettsvitenskap. Evaluering basert på første året med nye studieplan. Bergen oktober

3 8. Endringer etter første år med ny studieplan Studieadministrative forhold Kort beskrivelse av studieplanen for masterstudiet i rettsvitenskap Vedlegg Strukturen for referansegruppemøtene 2. Besøkstall fakultetsbiblioteket 3. Ny studieplan med modulinndelingen 4. Strukturen for kursene på 1. 3.studieår 5. Masterstudiets mål 6. PBL-paraplyen 7. Rytmen 1.studieår gruppesamlinger, skriving, kommentering,tilbakemelding og storgruppesamlinger 8. Eksempel bruk av Studentportalen 9. Eksempel bruk av Classfronter L.S.Wilhelmsen: Masterstudiet i rettsvitenskap. Evaluering basert på første året med nye studieplan. Bergen oktober

4 1. Innledning Denne evalueringen er et ledd i Det juridiske fakultets arbeid med å kvalitetsikre og forbedre studieopplegget i det nye mastergradsstudiet i rettsvitenskap som startet høsten Det er innen rammen av de enkelte kurs at hovedtyngden av kvalitetsforbedringer kan foregå. Hensikten med evalueringen er å stimulere de kursansvarlige til, i dialog med lærere, gruppeledere og studenter, å videreutvikle de undervisnings- og læringsmessige oppleggene. For fakultetets ledelse er hensikten med evalueringen å få dokumentert sterke og svake sider ved studieopplegget. En dokumentasjon som kan brukes for å få de rammebetingelser som fortsatt trenges for å underbygge og realisere det pedagogiske opplegget og de mål man har for det rettsvitenskapelige studium. Evalueringen omfatter kun de tre første studieårene i den nye studieplanen, og da med fokus på studentenes opplevelse av undervisning og egen læring. Evalueringen omfatter ikke direkte de ressursmessige sidene ved studieplanen. Evalueringsrapporten er basert på to former for datainnsamling; spørreskjema og referansegruppemøter. Det første studentkullet etter den nye studieplanen for mastergradsstudiet i rettsvitenskap, fikk fem spørreskjema til utfylling i løpet av studieåret 2003/2004. I tillegg ble det brukt referansegruppemøter (se 3.1). Studenter på ulike overgangsordninger til 2. og 3.studieår etter det nye studieopplegget, hadde alle avlagt henholdsvis 1. og 2.avdeling etter den gamle studieplanen. For disse studentene ble det kun brukt referansegruppemøter. På grunn av ulike overgangsordninger mellom gammel og ny studieplan, tidspunkt for avslutning 1. og 2.avdeling, kom det ved overgangen til vårsemesteret 2004 nye studenter inn i 2. og 3.studieår. Kullene på 2. og 3.studieår var i vårsemesteret 2004 sammensatt av studenter som skulle avslutte disse studieårene i henholdsvis juni 2004 og desember Vedtaket om bruk av referansegrupper som ledd i evalueringen ble fattet av Undervisningsog eksamensutvalget i oktober For kursene JUS122 Erstatningsrett og JUS133 Rettskilde- og metodelære ble det ikke gjennomført noen form for evaluering, mens det for JUS131 Kontraktsrett II og JUS135 Rettsstat og menneskerettigheter bare ble gjennomført ett evalueringsmøte. Data fra spørreundersøkelsene er lagt inn i SPSS. I denne rapporten er det kun frekvenser på de ulike spørsmål som gjengis. Videre analyse av disse data vil bli rapportert senere. Prosenttallene gjengitt i rapporten vil i noen tilfeller være % for høye pga av avrundinger. Implementeringen av en helt ny studieplan, overgangsordninger mellom gammel og ny studieplan, samtidig med avvikling av den gamle studieplanen, har medført et stort plan- og merarbeid for store deler av lærerstaben. For Studieadministrasjonen har implementeringen av studieplanen med bl.a. inndeling av studenter i grupper, bruk av Studentportalen og Classfronter, kontroll med oppfyllelse av L.S.Wilhelmsen: Masterstudiet i rettsvitenskap. Evaluering basert på første året med nye studieplan. Bergen oktober

5 obligatoriske krav, nye og hyppigere prøveformer og nye rutiner sammen med gjennomføring av eksamener etter den gamle studieplanen, vært meget arbeidsbelastende. Rapporten tar ikke opp noen vurdering av diskusjonen om overgangen til nytt karaktersystem. Bruken av bokstavkarakterer berøres derfor bare delvis i forbindelse med erfaringene med bruk av hjemmeeksamen. I rapportens del 10 er det gitt en kort beskrivelse av den nye studieplanen. Bergen 29.oktober 2004 Lars Skjold Wilhelmsen L.S.Wilhelmsen: Masterstudiet i rettsvitenskap. Evaluering basert på første året med nye studieplan. Bergen oktober

6 2. Sammendrag Den nye studieplanen innebærer en problembasert læreprosess med utgangspunkt i studentenes egne læringsaktiviteter gjennom arbeid i grupper, med og uten gruppeleder, skriving av oppgaver med tilbakemelding, forelesninger og storgruppesamlinger. Dette stiller krav til studentene om initiativ og ansvar for egen læreprosess, noe tilretteleggingen av studiet også skal bidra til utviklingen av. Lærerrollen er endret. Den enkelte kursansvarlige har fått ansvar for, innen gitte tids- og økonomiske rammer, å tilrettelegge et samlet lærings- og undervisningsopplegg som bidrar til realiseringen av studiets overordnete mål. De kursansvarlige har i studieåret 2003/2004, lagt ned et betydelig og omfattende arbeid med å planlegge og gjennomføre de helt nye kursoppleggene. De kursansvarlige er i kursets gjennomføringsperiode og med nivåkontroll av eksamensbesvarelser, tidsmessig stort sett vært 100% eller mer opptatt med de undervisningsmessige oppgavene. Evalueringen viser at det fortsatt er rom for forbedringer. For studieadministrasjonen har utfordringene og arbeidsbelastningen med implementering av ny studieplan, overgangsordning fra gammel til ny plan og gradvis utfasing av den gamle studieplanen, vært urovekkende store. Studentene på 1.studieår 2003/2004 er det første kullet som har startet mastergradstudiet helt etter det nye studieopplegget. Av disse studentene er det 93% som oppgir at de har fått venner blant sine medstuderende, og 88% vil anbefale jusstudiet i Bergen til andre potensielle studenter. Studiemiljøet karakteriseres som svært godt/godt av 79% av respondentene. Fullføringen av studiet er for 1. studieår i gjennomsnitt 91%. Da er Exfac holdt utenfor. Dette faget hadde en fullføring på 95%. For 2.studieår var fullføringen i gjennomsnitt 92%, og for 3.studieår var den 91%. I disse tallene er ikke resultatet etter kontinuasjonseksamene tatt med. Fra lærerhold hevdes at volumet av skriving i den nye studieplanen er hovedårsaken både til den høye fullføringen, men også til at man registrerer en betydelig kvalitetsheving på eksamensbesvarelser i enkelte kurs. Av et antall på 416 studenter som svarte ja til tilbudet om studieplass fra høsten 2003, var det bare 359 som meldte seg opp til eksamen i høstsemesteret Dette tallet sank til henholdsvis 329 og 321 for 1.års kursene i vårsemesteret Årsaksbildet til dette tapet av studenter er sammensatt. Det omfatter studenter som søkte om permisjon for ett år, studenter som ikke møtte frem til studiestart, studenter som var i systemet som privatister og som søkte opptak for å sikre seg, studenter som valgte overgang til andre fakultet i løpet av eller etter forprøvene, og studenter som ikke gjennomførte noen eksamener i høstsemesteret 2003 eller i vårsemesteret Ved utgangen av vårsemesteret 2004 er det 29 studenter som har fått avsluttet sin studierett ved fakultetet, enten etter eget ønske eller fordi de ikke har gjennomført noen eksamener i løpet av året. Med et tap på ca 100 studenter må fakultetet vurdere om informasjonen om studiet virkelig gir potensielle søkere et riktig bilde av hva det vil si å studere jus ved Universitetet i Bergen. En nærmere vurdering av årsakene til at så mange studenter uteblir eller slutter i løpet av det første studieåret, vil nå bli iverksatt. I denne vurderingen må også spørsmålet om rekkefølgen av de fagkurs studentene møter i sitt første semester er gunstig overfor studenter som har valgt et profesjonsstudium. Den enkelte student sine forventninger til et nytt studium er fremtidsrettet, utgjør en viktig motivasjonsfaktor og kan være styrende for students studiemessige atferd. Studentens L.S.Wilhelmsen: Masterstudiet i rettsvitenskap. Evaluering basert på første året med nye studieplan. Bergen oktober

7 forventninger kan i utgangspunktet være for opptimistiske i forhold til det som er studiets virkelighet og dermed bli endret etterhvert som de får erfaringer med studieopplegget. Noen studenter kan oppleve studiet mer positivt enn det de i starten forventet at det skulle bli. De nye studentene hadde første dag store forventninger til studiet. I de etterfølgende spørreskjemaundersøkelsene ble de spurt om grad av oppfyllelse av sine forventninger. Forventningene og oppfyllelsen av dem, er i sum for de to høyeste gradskategoriene, nærmest konstante gjennom hele studieåret, men for en del studenter en glidning ned ett hakk i grad av oppfyllelse. Ett unntak er forventningen til at skriving vil øke læringen. Her er det en markant økning oppover i grad av oppfyllelse. Hva som er årsaken til at noen studenter er stabile i sine forventninger ved studiets start og opplevd oppfyllelse utover i 1.studieåret, mens andre studenter ikke er det, håper vi en nærmere analyse av materialet skal kunne gi noen flere svar på. Studentene på 1.studieår hadde ulike erfaringer med gruppearbeid da de startet studiet, og viste at 26% hadde liten og 2% ingen erfaring med det fra tidligere utdanning (N = 345). Studentene hadde stor tro på faglig utbytte av gruppearbeid, og at læringsutbytte også er avhengig av deres egen innsats i gruppa. Men samtidig er det svært mange som mener at hvorvidt gruppa gjør det godt eller dårlig er like mye avhengig av hvem som er med i gruppa og deres innsats. Helhetsinntrykket av forprøvene sine undervisningsopplegg er omtrent likt for Exphil og Exfac. I Exfac seminarmodellen, er det de gitte oppgavene og kontakten med medstudentene som i størst grad er opplevd å ha bidratt til læringen. Overføringsverdien av det lærte i forprøvene til læringen i det etterfølgende kurs i Forvaltningsrett I, er av flertallet av studentene vurdert å ha lav verdi. Studentenes opplevelse av arbeidspress viser en stigning fra Forvaltningsrett I til Kontraktsrett I. Det kan ha sammenheng med at Forvaltningsrett I hadde litt større tidsramme enn de etterfølgende kursene. Dette i tillegg til økt vanskelighetsgrad i juridisk metode i de etterfølgende kursene, kan være en forklaring. Studentenes totalopplevelse av læringsutbytte av de ulike undervisnings- og læringsoppleggene i jusskursene i 1.studiår, er i de fleste sammenhenger meget positive, både når det gjelder de gitte oppgavene, forelesningene og gruppeledernes bidrag. Unntaket er for opplevd læringsutbytte av storgruppesamlingene, hvor man ennå ikke fullt ut har funnet en form som gjør at studentene opplever økning i sitt læringsutbytte fra gruppesamlinger til storgruppesamlingene via den mellomliggende skriving av oppgaver. Dette er en oppfatning som tildels er sterkere utalt av studentene på 2. og 3.studieår enn av studentene på 1.studieår. Årsaken til studentenes blandete opplevelse av storgruppesamlingene er sammensatt. Studentene føler i mange sammenhenger at storgruppesamlingene blir en gjentakelse av hva som har skjedd i de to foranliggende gruppesamlingene, skrivingen og kommenteringen. De er ferdig med oppgavene. Enkelte storgruppeledere hevder at studentenes materielle kunnskaper er så dårlige at de føler behov for å gi dem en repetisjon, noe som står i kontrast til studentenes opplevelse. I de tilfeller oppgavene i storgruppene har vært prosedyreorienterte eller tematisk vært like gruppeoppgavene men med nye faktum, er læringsutbytte blitt karakterisert som stort. Noen studenter har hevdet at terskelen for å ta ordet i en storgruppe er meget høy, og at mange derfor blir mer lyttende enn aktive i diskusjonen. Men samtidig er det også studenter som hevder at studentenes selv har et eget ansvar for å få flere til å være mer deltakende i diskusjonene. L.S.Wilhelmsen: Masterstudiet i rettsvitenskap. Evaluering basert på første året med nye studieplan. Bergen oktober

8 Studentene har uttrykt at når deltakelsen i storgruppemøtene er obligatorisk, må man forvente både en faglig kvalitet og et bidrag til læreprosessen. Majoriteten av storgruppelederne har vært nytilsatte universitets-lektorer eller stipendiater med utdanningsbakgrunn fra det gamle studieopplegget, og de fleste uten pedagogisk opplæring. Da disse stillingsgruppene er untatt ordningen med universitetspedagogisk opplæring, har fakultet vedtatt å lage et eget pedagogisk opplegg for disse gruppene. Pensumlitteraturen oppleves på alle tre studieårene som et problem. Dette fordi bøkene, i de fleste tilfellene, er skrevet for praktiserende jurister og dermed er langt mer faglig dyptgående og omfangsrike enn læringsmål og tidsrammene i studiets ulike kurser legger opp til. I noen tilfeller er den tilgjengelig litteratur for dårlig. For fakultetet er det en utfordring å få skrevet litteratur med utgangspunkt i hva studentene forventes å lære i løpet av rettsstudiet. I det nye studieopplegget er det også tatt i bruk engelskspråklig litteratur uten at dette er blitt registrert som noe problem for studentene. Den nye studieplanen legger opp til mer variasjon i bruken av teksttyper i studentenes skriving enn det som var tilfelle i den gamle studieplanen. Dette har, og da kanskje spesielt for studentene på overgangsordning til 2. og 3.studieår, medført en del frustrasjoner. Man har etterlyst modelloppsett. For fakultetet er det utfordring å få til en gradvis innføring av studentene i mestringen av ulike teksttyper. Fakultetet må arbeide for å sikre at kvaliteten på de tilbakemeldinger av materiell og metodisk art, som gis studentene på deres skriftlige besvarelser underveis og på hjemmeeksamen, ligger på et høyt nivå. Gruppeoppgavene er det sentrale element i den problembaserte læreprosessen. Før arbeidet med utformingen av de enkelte kursene startet, ble det holdt et lærermøte hvor fagdidaktiske momenter i forhold til utforning av oppgaver ble drøftet. Tre element ble brukt som grunnlag for drøftingene; økende vanskelighetsgrad i det kunnskapsmessige, økende krav til bruk av juridisk metode og i kombinasjon med ulike teksttyper. En gradvis økning i elementene, og da spesielt de kunnskapsmessige og metodiske elementene, ble vurdert som nødvendig for at opgavene skulle kunne bidra adderende i studentens læreprosess. Evalueringen viser at oppgavene til gruppesamlingene i de ulike kursene har fungert tilfredsstillende, men at oppgaver og opplegg i storgruppesamlingene ikke alltid har gjort det. Evalueringen viser at majoriteten av studentene har opplevd sammenhengen mellom de typer oppgaver de fikk til gruppesamlingene og den type oppagver de fikk til hjemmeeksamen eller slutteksamen, som stor. Tilbakemeldinger på skriftlige besvarelser, har for 1. og 2.studieår vært gitt både av medstudenter og av gruppelederne. For 3.studieår har tilbakemeldingen vært gitt av medstudenter og storgruppelederne. Hyppigheten på tilbakemeldinger er langt større i de to første studieårene enn i det tredje studieåret. For kurset Norske og internasjonale rettslige institusjoner (2.studieår) var gruppelederne i den situasjonen at de selv ikke hadde hatt dette kurset i sitt studium. I Forvaltningsrett II, som ble undervist felles for studentene på 2. og 3.studieår, var vi i den situasjon at flere gruppeledere selv tok eksamen i kurset sammen med studentene i den gruppen de var gruppeledere for. Dette vil være en situasjon som vil forsvinne med utfasingen av den gamle studiplanen og dermed rekruttering av gruppeledere med bakgrunn i den nye studieplanen. Fra studenter på 1. og 2. studieår har det vært uttrykt ønsket om å få tilbakemelding fra en vitenskapelig tilsatt i tillegg til gruppeledernes tilbakemelding. Studentene på 3.studieår har uttrykt sterk ønskelighet av flere tilbakemeldinger enn det antall de har fått. L.S.Wilhelmsen: Masterstudiet i rettsvitenskap. Evaluering basert på første året med nye studieplan. Bergen oktober

9 Noen av de kursansvarlige har på grunnlag av henvendelser fra enkelte studenter, eller ved at de har fulgt med på studentenes skriving via grupperommene i Classfronter, gitt ulike former på tilbakemeldinger på nettet til hele årskullet. I forbindelse med prøvingen knyttet til de enkelte kurs er det kun seminarmodellen til Exfac og i kurset Norske og internasjonale rettslige institusjoner, at man har prøvd mappe som del av evalueringen i tillegg til en avsluttende prøve. I alle de andre kursene har man benyttet ordningen med hjemmeeksamen ca midt i kurset. I begynnelsen ble det gitt litt ulike former for tilbakemelding på hjemmeeksamene. Etterhvert har alle kurs benyttet skriftlig tilbakemedling fra sensor i selve besvarelsen, og med angivelse av karakter. Denne tilbakemeldingen har vært gitt studentene før slutteksamen i kurset. Resultatene fra spørreundersøkelsene viser at studentene i kurset Forvaltningsrett I har opplevd at gruppelderne i høyere grad har bidratt til deres læring enn det de mener gruppelederne gjør i de etterfølgende kursene på første studieår. Det samme bildet gir evalueringen når det gjelder oppfatningen av gruppeledernes kommentering og oppfølging. Dette kan ha sammenheng med at studentene i Forvaltningsrett I møtte det første rene jusskurset og her følte gruppeledernes betydning langt større enn de gjorde etterhvert som de selv utviklet seg. En annen del av bildet kan være den økte vanskegrad som ligger i juridisk metode fra Forvaltningsrett I sine lovregulerte problemstillinger til stadig mer ikke lovregulerte problemstillinger i de to etterfølgende kursene. Gruppeledernes oppgaver var ikke å gi svar, være en minilærer, men å stimulere studentenes egen tenking og til å uttrykke den gjennom skrivingen. I utgangspunktet ble det for hvert av de tre første studieårene utpekt en vitenskapelig tilsatt som studieleder eller koordinator. Oppgavene skulle hovedsakelig være, i samspill med de kursansvarlige og den studieårsansvarlige, å koordinere kursene innen det enkelte studieår. I tillegg var det meningen at gruppelederne skulle ha den aktuelle studieleder som fast kontaktperson. Dette har ikke fungert etter intensjon. Den studieårsansvarlige, som har det fulle studieadministrative ansvaret for alle funksjoner knyttet til de enkelte studieår, har i praksis løst de fleste oppgavene i samarbeid med den enkelte kursansvarlige. Ordningen med studieleder er ikke opprettholdt for studieåret 2004/2005. Ordningen vil bli vurdert i forbindelse med arbeidet til fakultetets organisasjonskomite. Majoriteten av studentene oppgir at de har egen PC (79%), og at bruken av Classfronter for de aller fleste, har vært enkel. Når det gjelder bruken av Studentportalen er det flere som mener at det har vært litt vanskelig å finne frem til studieinformasjonen. L.S.Wilhelmsen: Masterstudiet i rettsvitenskap. Evaluering basert på første året med nye studieplan. Bergen oktober

10 3. Datainnsamling Datainnsamlingen har vært basert på bruk av spørreskjema i 1.studieår og referansegrupper for 1. 3.studieår. I tillegg er det benyttet kommentarer fra gruppelederne basert på utdrag av deres besvarelse på hjemmeeksamen (se pkt 6). 3.1 Referansegrupper Undervisnings- og evalueringsutvalget vedtok i møte 28.oktober 2003 å prøve ut en ordning med bruk av referansegrupper for 1. 3.studieår som et ledd i evalueringen av det nye studieopplegget. Motiveringen for vedtaket var å prøve et opplegg som gjør at studentene trekkes mer direkte inn i evalueringen mens kursene foregår. Referansegruppene sammensettes med en representant fra hver arbeidsgruppe. Vedkommende skal representere denne arbeidsgruppa gjennom hele studieåret. Referansegruppene skal møte med kursansvarlig to ganger i løpet av kurset. Første gang i begynnelsen av kurset, men dog slik at studentene har fått erfaringer med både forelesninger, gruppe- og storgruppesamlinger i kurset. Andre møte arrangeres mot slutten av kurset og etter at eventuell hjemmeeksamen har vært avholdt. Hensikten med referansegruppene er å skape et forum for dialog mellom kursansvarlig og studentene, hvor både faglige intensjoner/opplegg og studentenes rolle/ansvar kan drøftes med mål om eventuelle kvalitetsforbedringer. Temaene for møtene vil omfatte hele undervisnings- /læringsopplegget med forelesninger, gruppeoppgaver, arbeidsgruppe- og storgruppesamlinger, litteratur og prøver (se vedlegg 1). I disse møtene deltar også den administrativt ansvarlige for det enkelte studieår og fakultetets pedagogiske rådgiver som leder møtene. Et sentralt spørsmål med bruken av referansegruppe som ledd i evalueringen vil være spørsmålet om validitet. Hvor representative er gruppenes representanter i forhold til sine grupper? På hvilket grunnlag har den enkelte gruppa valgt sin representant? Svarene vet vi ikke. Erfaringen er at gruppenes representanter ofte tar opp spørsmål under henvisning til at dette har de diskutert i gruppa, uten at dette nødvendigvis er riktig. Fakultetet hadde ingen tidligere erfaringer med bruk av referansegrupper. På grunn av antallet studenter og grupper på det enkelte studieår, ble det valgt ulik løsning for 1. studieår sammenlignet med 2. og 3.studieår. På 1. studieår med 33 arbeidsgrupper og dermed 11 storgrupper, ble det bestemt at de tre arbeidsgruppene som var i samme storgruppe skulle velge en representant på vegne av de tre arbeidsgruppene. På 2.studieår var det 12 arbeidsgrupper i høstsemesteret 2003 og totalt 24 arbeidsgrupper i vårsemesteret Her stilte hver arbeidsgruppe med sin representant. På 2.studieår var det 15 arbeidsgrupper i høstsemesteret 2003 og totalt 21 arbeidsgrupper i vårsemesteret Her stilte hver arbeidsgruppe med sin representant L.S.Wilhelmsen: Masterstudiet i rettsvitenskap. Evaluering basert på første året med nye studieplan. Bergen oktober

11 3.2 Spørreskjema Studentene som ble opptatt til 1.studieår 2003/2004 ble gjenstand også for en følgeevaluering gjennom hele studieåret basert på spørreskjema. Forprøvene fikk mindre oppmerksomhet enn kursene i Forvaltningsrett I, Familie- og arverett, Kontraktsrett I og Juridisk metode. Dette fordi forprøvene allerede hadde etablerte opplegg som ikke var direkte berørt av den nye studieplanen. En del spørsmål går igjen i alle skjemaene, og svarene gir dermed et visst grunnlag for sammenligninger mellom de ulike kursene. Utfylling av spørreskjemaene skjedde i de fleste tilfellene i forbindelse med første forelesning i det etterfølgende kurset. Unntaket var for det første spørreskjemaet som ble utfylt i forbindelse med mottaksdagen for de nye studentene på fakultetet, og for Kontraktsrett I hvor utfyllingen foregikk i forbindelse med en forelesing nest siste uka av kurset. Denne formen for utfylling ble valgt i stedet for postsendte spørreskjemaer med purring. Svarprosenten er beregnet ut fra det antall studenter som hadde meldt seg opp til eksamen i de enkelte kurs i det enkelte semester. I dette ligger det en usikkerhet fordi vi vet at en del studenter sluttet i løpet av høstsemesteret 2003, men nøyaktig oversikt har ikke fakultetet (se punkt 4.1) Tidspunkt for utfylling av de enkelte spørreskjema og svarprosent Tidspunkt for utfylling av Antall oppmeldt Antall svar Svarprosent spørreskjemaene Første dag Etter forprøvene Etter Forvalningsrett I Etter Familie- og arverett Siste uka av Kjøpsrett I Juridisk metode etter Familieog arverett Tross usikkerheten om tallet på oppmeldte studenter og riktig antall studenter på tidspunktene for utfylling av spørreskjemaene, er svarprosentene tilfredstillende L.S.Wilhelmsen: Masterstudiet i rettsvitenskap. Evaluering basert på første året med nye studieplan. Bergen oktober

12 4. 1.studieår 4.1 Opptak og endring i studentkullet Ved en feiltakelse ble det fra universitetets side sendt tilbud til langt flere studenter enn det som var planlagt. Av de som fikk tilbud om studieplass var det 416 som svarte ja. Av disse igjen var det 21 som søkte om permisjon for studieåret 2003/2004. I tillegg var det 8 studenter som allerede var inne i studiet som privatister og som ville sikre seg studierett. Disse studentene har ikke fulgt opplegget for 1.studieår. I tillegg var det 7 studenter som ikke betalte semesteravgift for høsten 2003 og 14 studenter som ikke gjorde noe. Av disse 14 var det 3 med overgang til SV-fakultetet og 2 til HF-fakultetet. Totalt var det 359 som innen 1.september 2003 meldte seg opp til eksamen i JUS111 Forvaltningsrett I. Av de oppmeldte studentene var det 58% kvinner og 42% menn, og 87% av dem var mellom år med ca 25% både på 19 og 20 år. Eldste student var 56 år. I løpet av høstsemesteret 2003 skjer det endring i studentkullet. Av de som besto forprøvene, var det to som avsluttet jusstudiet og valgte overgang til henholdsvis HF og Mat.nat.fakultetet. Videre i løpet av studieåret er det 29 som avslutter eller får avsluttet sin studierett, hvorav 4 har overgang til SV-fakultet, 1 til HF og 1 til Medisinsk fakultet. Det er 14 studenter som ikke går opp til noen eksamener i vårsemesteret, mens 2 studenter starter 1.studieår om igjen høsten Ved siste eksamen 17.juni i vårsemesteret 2004, var det bare 304 studenter som møtte. I overgangen til 2.studieår høsten 2004 har vi registrert 49 studenter av det opprinnelige 1.årskullet som ikke har fortsatt på 2.studieår. Av disse er noen som har søkt permisjon, mens andre har vi ikke annen informasjon enn at de ikke har betalt semesteravgift for høsten Fakultetet vil nå iversette en gjennomgang for å finne hva som er årsaken til at så mange studenter forsvinner i løpet av studieåret. 4.2 Fullføring, stryk og karakterer Fag Oppmeldføring% Møtt Frafall Stryk Full- A % B % C % D % E % Exfac 1) JUS JUS JUS JUS114 1) ) Karakteren bestått/ikke bestått brukes JUS111 = Forvaltningsrett I JUS 112 = Familie- og arverett JUS = Kontraktsrett I JUS114 = Juridisk metode Som tidligere nevnt er det en viss usikkerhet når det gjelder det grunnlaget for utregningen av fullføringsprosenten i kurset Forvaltningsrett I, da tallet 359 på oppmeldte sannsynligvis ved årskiftet var for høyt i forhold til det virkelige antallet studenter på dette årskullet (jf 4.1). L.S.Wilhelmsen: Masterstudiet i rettsvitenskap. Evaluering basert på første året med nye studieplan. Bergen oktober

13 4.3 Totalinntrykk av ulike lærings-/undervisningsaktiviteter opplevd bidrag til læringen Forelesningene 1) I høy grad I noen grad I liten Ikke i det grad hele tatt N = Forvaltningsrett I 56 % 36 % 7 % 0.4 % 247 Familierett 37 % 52 % 10 % 1 % 205 Arverett 27 % 52 % 19 % 2 % 206 1) Det inngikk ikke tilsvarende spørsmål for kursene i Kontraktsrett I og Juridisk metode Storgruppesamlingene Svært Godt Middels Dårlig Svært godt dårlig N = Forvaltningsrett I 5 % 25 % 39 % 25 % 6 % 247 Familie-/arverett 5 % 19 % 33 % 31 % 12 % 202 Kontraktsrett I 17 % 39 % 30 % 10 % 4 % 243 De gitte oppgavene I høy grad I noen grad I liten Ikke i det grad hele tatt N = Forvaltningsrett I 72 % 27 % 0.4 % Familierett 64 % 35 % 1 % Arverett 65 % 33 % 2 % Kontraktsrett I 41 % 47 % 12 % Juridisk metode 13 % 47 % 33 % 7 % Opplevd tidspress Forvaltningsrett I Familie-/arverett Kontraktsrett I Svært stort 2% 7% 10 % Stort 34% 58% 63% Middels 59% 35% 27% Lite 5% - - N= L.S.Wilhelmsen: Masterstudiet i rettsvitenskap. Evaluering basert på første året med nye studieplan. Bergen oktober

14 4.5 Forventninger Masterstudiets mål stiller forventninger til hva studentene skal kunne, ha av ferdigheter og holdninger når studiet er avsluttet, hvordan de skal kunne formidle denne kunnskapen, og hvilket ansvar de har for egen læreprosess (jf kapittel 10). Den pedagogiske oppbyggingen av studieopplegget i form av de læringsaktiviteter som er lagt inn i de ulike kurs, forutsetter også en del medlæringsaktiviteter. For eksempel utvikling av en egnet studieatferd, evne til å planlegge egen tid og samarbeide med andre studenter om læringen. Den enkelte student sine forventninger til et nytt studium er fremtidsrettet. Forventninger utgjør en viktig motivasjonsfaktor og kan være styrende for en students atferd. Studentens forventninger kan være urealistiske i forhold til det som er studiets intensjoner. Men det kan være at forventningene er realistiske, men at summen av studieopplegg, egen læringsakstivitet og innsats, samlet ikke bidrar til en oppfyllelse av forventninger i løpet av det første studieåret. Eventuelle sammenhenger og forklaringer vil bli prøvd belyst i en senere rapport. Studentenes forventninger ble med de samme spørsmål tatt opp på tre forskjellige tidspunkt; ved studiets start, etter Forvaltningsrett I og helt på slutten av 1.studieår i forbindelse med spørreskjemaet knyttet til Kontraktsrett I. Ved studiets start var spørsmålene fremtidsrettet, ved slutten tilbakereflekterende, men innholdsmessig like. I tillegg ble det etter Forvaltningsrett I og på slutten av studiet, ble det lagt til spørsmål om rettspolitisk tenking og utbytte av medstudenters kommentering. De etterfølgende tabellene viser at på noen områder er det en rimelig sammenheng mellom forventninger ved studiet start, opplevd oppfyllelse underveis og ved slutten av 1.studieår. 1. Å utvikle en egnet studierytme gjennom 1.studieår I høy grad I noen grad I liten grad/ikke i det hele tatt Ved studiets start 39% 49% 12% Etter Forvaltningsrett I 27% 59% 14% Slutten 1.studieår 30% 53% 17% 2. Å utvikle din evne til å løse gitte problem etter gitte regler I høy grad I noen grad I liten grad/ikke i det hele tatt Ved studiets start 45% 50% 5% Etter Forvaltningsrett I 57% 42% 1% Slutten 1.studieår 41% 57% 2% L.S.Wilhelmsen: Masterstudiet i rettsvitenskap. Evaluering basert på første året med nye studieplan. Bergen oktober

15 3. At diskusjoner med dine medstudenter i arbeidsgruppa, ut fra de gitte oppgavene, skal øke din læring i de ulike kurs I høy grad I noen grad I liten grad/ikke i det hele tatt Ved studiets start 61% 34% 5% Etter Forvaltningsrett I 30% 51% 19% Slutten 1.studieår 28% 49% 23% 4. Å utvikle din evne til å skrive juridiske oppgaver I høy grad I noen grad I liten grad/ikke i det hele tatt Ved studiets start 59% 37% 4% Etter Forvaltningsrett I 50% 49% 2% Slutten 1.studieår 37% 57% 6% 5. At din skriving vil øke din læring I høy grad I noen grad I liten grad/ikke i det hele tatt Ved studiets start 66 % 32 % 3 % Etter Forvaltningsrett I 88 % 12 % - Slutten 1.studieår 78 % 21 % 1 % 6. At din kommentering til de andre gruppemedlemmenes skriving vil øke din læring I høy grad I noen grad I liten grad/ikke i det hele tatt Ved studiets start 31 % 55 % 14 % Etter Forvaltningsrett I 15 % 54 % 30 % Slutten 1.studieår 17 % 44 % 39 % 7. At de andres kommentarer til din skriving vil øke din læring I høy grad I noen grad I liten grad/ikke i det hele tatt Etter Forvaltningsrett I 9 % 51 % 40 % Slutten 1.studieår 7 % 40 % 53 % L.S.Wilhelmsen: Masterstudiet i rettsvitenskap. Evaluering basert på første året med nye studieplan. Bergen oktober

16 8. Å utvikle din rettspolitiske tenking I høy grad I noen grad I liten grad/ikke i det hele tatt Etter Forvaltningsrett I 7 % 58 % 35 % Slutten 1.studieår 11 % 57 % 32 % 9. Å utvikle evne til å evaluere hvor effektivt dere samarbeider i arbeidsgruppa I høy grad I noen grad I liten grad/ikke i det hele tatt Ved studiets start 21 % 64 % 5 % Etter Forvaltningsrett I 7 % 59 % 34 % Slutten 1.studieår 10 % 56 % 34 % Noen av endringene i forventningene i løpet av studieåret vil bli kommentert i tilknytning til andre deler i rapporten Forventninger må også ses i forhold til studentens tidligere erfaringer og selvoppfatning. Da gruppearbeid er en sentral faktor i de læringsaktiviteter som er bygget inn i den nye studieplanen, ble studentene i det første spørreskjemaet spurt om egne erfaringer med gruppearbeid, og hva de mente påvirket utbytte av denne læringsformen. Som oppsummeringen på neste side viser er det ¼ av studentene som er klar over at deres egen innsats i gruppearbeidet har betydning for hvor godt eller dårlig gruppa gjør det. Samtidig er det en høy andel som mener at de andre gruppemedlemmenes innsats og hvem de er, har større betydning for hvor godt eller dårlig gruppa gjør det. L.S.Wilhelmsen: Masterstudiet i rettsvitenskap. Evaluering basert på første året med nye studieplan. Bergen oktober

17 Av de 343 som besvarte spørsmålet om erfaring med gruppearbeid var det 13% som oppga mye erfaring, 59% en del, 26% liten og 2% ingen erfaring. Sterkt enig Enig Uenig Sterkt uenig N = Gruppearbeid krever mye ekstra tid og krefter 9 % 47 % 41 % 3 % 345 Hvorvidt gruppa gjør det bra eller dårlig er avhengig av min innsats Hvorvidt gruppa gjør det bra eller dårlig er avhengig av mine personlige kunnskaper Hvorvidt gruppa gjør det bra eller dårlig er avhengig av oppgavens vanskelighetsgrad Hvorvidt gruppa gjør det bra eller dårlig er avhengig av hvem som er med i gruppa Hvorvidt gruppa gjør det bra eller dårlig er avhengig av innsatsen til de andre i gruppa Jeg ser frem til å arbeide i gruppe sammen med 26 % 64 % 9 % 1 % % 53 % 38 % 1 % % 51 % 31 % 5 % % 52 % 9 % 2 % % 51 % 4 % 1 % % 54 % 9 % andre medstudenter Jeg tror jeg vil lære mye av å arbeide i ei gruppe 43 % 49 % 8 % Jeg er redd for at det vil bli meget tidkrevende å arbeide sammen med andre i ei gruppe 8 % 33 % 49 % 10 % 345 L.S.Wilhelmsen: Masterstudiet i rettsvitenskap. Evaluering basert på første året med nye studieplan. Bergen oktober

18 4.6 De enkelte kursene I første studieår inngår kursene Exphil, Exfac, Forvaltningsrett I, Familie- og arverett, Kontraktsrett I og Juridisk metode. Juridisk metode er vektet til 8 studiepoeng, Familie- og arverett til 12 studiepoeng, og de andre kursene hver til 10 studiepoeng Forprøvene Av de 296 studentene som besvarte spørreskjemaet hvor også spørsmål om forprøvene inngikk, var det 92 studenter som hadde tatt Ex phil eksamen tidligere, og 56 som var ferdig med Exfac. Av disse 92 studentene var det 54 som hadde både Exphil og Exfac fra før. Begge forprøvene hadde i studieåret 2003/2004 tilbud om to varianter av studieopplegg; seminarmodellen og eksamensmodellen. Studentene, i antall, fordelte seg slik på de to variantene av forprøvene: Seminarmodellen Eksamensmodellen Exphil Exfac ) 1) Høsten 2003 var siste gang man hadde tilbud om eksamensmodellen til Exfac Helhetsinntrykket av studieopplegget for forprøvene etter hvilken modell studentene hadde fulgt var: For Exphil Svært godt Godt Middels Dårlig Svært dårlig N = Seminarmodellen 16 % 69 % 15 % Eksamensmodellen 10 % 59 % 31 % For Exfac Svært godt Godt Middels Dårlig Svært dårlig N = Seminarmodellen 15 % 66 % 19 % Eksamensmodellen 33 % 50 % 17 % NB! På grunn av det lave antall respondenter på eksamensmodellen blir utslagene i % meget store i de enkelte svarkategoriene som er brukt. L.S.Wilhelmsen: Masterstudiet i rettsvitenskap. Evaluering basert på første året med nye studieplan. Bergen oktober

19 I hvilken grad ulike forhold knyttet til Exphil seminarmodellen er opplevd å ha bidratt til læringen I høy grad I noen grad I liten grad Ikke i det hele tatt N = Forelesningene 45 % 45 % 9 % 1 % 141 De gitte oppgavene 37 % 58 % 6 % 1 % 140 Den individuelle veiledningen i forbindelse med skrivingen 49 % 41 % 9 % 1 % 138 Klima i seminargruppen 29 % 51 % 20 % Kontakten med medstudentene 36 % 50 % 13 % I hvilken grad ulike forhold knyttet til Exphil eksamensmodellen er opplevd å ha bidratt til læringen I høy grad I noen grad I liten grad Ikke i det hele tatt N = Forelesningene 31 % 53 % 14 % 2 % 51 Kontakten med medstudentene 17 % 41 % 28 % 14 % 29 I hvilken grad ulike forhold knyttet til Exfac seminarmodellen er opplevd å ha bidratt til læringen I høy grad I noen grad I liten grad Ikke i det hele tatt N = Forelesningene 13 % 52 % 28 % 6 % 225 De gitte oppgavene 48 % 44 % 7 % 1 % 225 Den individuelle veiledningen i forbindelse med skrivingen 22 % 51 % 22 % 5 % 221 Klima i seminargruppen 28 % 51 % 18 % 3 % 225 Kontakten med medstudentene 36 % 53 % 9 % 1 % 225 L.S.Wilhelmsen: Masterstudiet i rettsvitenskap. Evaluering basert på første året med nye studieplan. Bergen oktober

20 På grunn av det lave antall studneter (N = 6) som har besvart spørsmål knyttet til eksamensmodellen av Exfac, er deres oppfatning av den utelatt. Et læringsmål i Ex.phil er at studentene skal lære begreper og metoder som kan bidra til presis språkbruk og stringent argumentasjon. Studentenes opplevelse av i hvilken grad de hadde lært dette var: - I svært høy grad: 2 % - I høy grad: 30 % - I noen grad: 61 % - I liten grad: 7 % - I svært liten gard/ikke i det hele tatt: 1 % N = 190 Et læringsmål i Ex.fac er at studentene skal ha lært hva som kjennetegner rettsbruk og rettsvitenskap som faglige og samfunnsmessige fenomen. Studentenes opplevelse av i hvilken grad de hadde lært dette var: - I svært høy grad: 12 % - I høy grad: 67 % - I noen grad: 19 % - I liten grad: 0.5 % - I svært liten gard/ikke i det hele tatt: 0.5 % N = 233 Spørreskjemaet som bl.a. omhandlet forprøvene, besvarte studentene første dagen på kurset i Forvaltningsrett I. Etter avsluttet kurs Forvaltningsrett I ved starten på kurset i Familie- og arverett ble studentene spurt om i hvilken grad det lærte gjennom forprøvene fikk betydning for læringen i Forvaltningsrett I. Svarene var følgende: I svært høy grad 2 % I høy grad 14 % I noen grad 51 % I liten grad 27 % I svært liten grad/ 6 % ikke i det hele tatt N = 239 L.S.Wilhelmsen: Masterstudiet i rettsvitenskap. Evaluering basert på første året med nye studieplan. Bergen oktober

21 4.6.2 Forvaltningsrett I Opplevd læringsutbytte av de ulike oppleggene I høy grad I noen grad I liten grad Ikke i det hele tatt N = Forelesningene 56 % 36 % 7% 0.4 % 247 De gitte oppgavene 72 % 27% 0.4 % 243 Skriving av individuelle besvarelser 91 % 9 % 247 Skriving av kollektive besvarelse 17 % 60 % 22 % 1 % 247 Skriving kommentarer til andre i gruppa 12 % 62 % 24% 3 % 247 Skriftlige kommentarer fra medstudenter 13 % 54 % 28 % 5 % 245 Samarbeidet i gruppe 29 % 53 % 16 % 2 % 246 Kontakten med medstudenter 27 % 50 % 22 % 1 % 247 Storgruppesamlingene 10 % 41 % 36 % 14 % 247 Arbeidsgruppelederen 58 % 34 % 6 % 2 % 247 Kommentarer fra arbeidsgruppelederen på skriftlige besvarelser 69 % 24 % 6 % 1 % 246 Midtvegsprøven 39 % 44 % 14 % 3 % 247 Samarbeidet i arbeidsgruppene Hvor fornøyd man har vært med det sosiale miljøet i arbeidsgruppa - Svært fornøyd 20 % - Fornøyd 49 % - Verken fornøyd eller misfornøyd 27 % - Misfornøyd 4 % - Svært misfornøyd 1 % N = 245 Bare 5 av de 11 studentene som uttrykte seg misfornøyd eller svært misfornøyd med det sosiale miljøet i gruppa hadde tatt dette opp til diskusjon i gruppa. L.S.Wilhelmsen: Masterstudiet i rettsvitenskap. Evaluering basert på første året med nye studieplan. Bergen oktober

22 Samarbeidet i gruppa om knekkingen av de gitte oppgavene mente man hadde fungert - Svært godt 17 % - Godt 59 % - Middels 22 % - Dårlig 2 % - Svært dårlig 0.4 % N = 247 Det faglige bidraget fra de enkelte i gruppa mente man hadde vært - Langt større fra noen få enn resten av gruppa 15 % - Større fra noen enn fra resten 58 % - Jamt over like stort fra alle 26 % N = 243 De åpne kommentarene til samarbeidet i gruppa knyttet seg i hovedsak til fire forhold; gruppelederne, aktivitet hos noen, forberedelse til gruppemøtene og til den store fornøydhet. - Dårlig disponering av tid fra gruppeleder. - En stille gruppe tung å få i gang noen diskusjon, synes ikke arbeidsgruppeleder tar tak i dette. - Enkelte er aktive og kommenterer mye, deltar i gruppen og bidrar. Men de fleste unnlater å kommentere eller så var deres kommentar enig! lite givende. - Må stille krav strengere krav til at studentene er forberedt, håpløst dersom man må lese oppgaven på samlingen. Bør kunne kreves at alle er forberedt. - Vi var best - Helt ok, verken mer eller mindre Private kollokviegrupper Ved siden av deltakelsen i en arbeidsgruppe er det 110 av de 246 studentene (45 %) som oppgir at de også deltar i en privat kollokviegruppe. Av disse 110 er det 32 som oppgir at i den private gruppe er det også med noen som er i den samme arbeidsgruppa som de. Veiledning og oppfølging fra gruppeledernes sin side Når det gjelder uttrykt grad av fornøydhet med den oppfølgingen den enkelte føler å ha fått fra gruppeleder, er oppfatningen - Svært fornøyd 25 % - Fornøyd 55 % - Verken fornøyd eller misfornøyd 18 % - Misfornøyd 2 % - Svært misfornøyd - N = 246 L.S.Wilhelmsen: Masterstudiet i rettsvitenskap. Evaluering basert på første året med nye studieplan. Bergen oktober

23 Når det gjelder oppfølgingen i form av kommentering på de skriftlige besvarelsene, og om den burde vært mer faglig kritisk, mener studentene Langt mer kritisk enn det som var tilfelle 9 % Ok som det var 90 % Langt mindre kritisk enn det som var tilfelle 1 % N = 246 I en åpen kommentarboks til spørsmålet om oppfølging/veiledning uttales bl.a. - Som nevnt litt mer utfyllende, veiledende kommentarer - Litt mer kritisk. Litt vanskelig å forstå hvordan oppgavene ideelt sett skal være - Hadde vært ok med kommentarer fra gruppeleder til kommentarer fra medstudenter, ettersom disse kommentarene er basert på en god del skjønn - Var flink å komme med kreativ kritikk - Arbeidsgruppeleder viste god vurderingsevne med tanke på studentene sitt nivå. Alvorlige feil ble pekt på tidlig, mer pirk og råd ut fra forutsetningene til den enkelte. Bra. - Gruppeleder ble for avansert i språk og lignende. Tok det for gitt at vi kunne alle de juridiske uttrykkene like inngående som han, og at vi forstod alt han kommenterte med en gang. Han ble litt for avansert rett og slett. Samt at han snakket veldig fort. Flere kommentarene på dette åpne spørsmålet var knyttet til antallet tilbakemeldinger - Hadde vært greit å få alle oppgavene kommentert - Burde fått flere kommentarer på oppgaver fra gruppeleder da det var disse etter min oppfatning som ga mest uttelling - Ønsker veiledning på alle oppgavene. Denne læringsformen fungerte. Hadde det vært karakter/kommentar på alle oppgavene ville det blitt enda bedre. Storgruppesamlingene Sammenhengen mellom arbeidet i gruppene og i storgruppesamlingene ble oppfattet å ha vært - Sammenhengen har vært god 35 % - Sammenhengen har vært både og 52 % - Sammenhengen har vært dårlig 13 % N = 246 Når det gjelder vurderingen av eget læringsutbytte svarer studentene - Svært godt 5 % - Godt 25 % - Middels 39 % - Dårlig 25 % - Svært dårlig 6 % N = 247 Troen på hvordan læringsutbytte hadde vært for de som deltok i andre storgrupper var - Større enn i vår storgruppe 10 % - Omtrent som i vår storgruppe 87 % - Mindre enn i vår storgruppe 3 % N = 245 L.S.Wilhelmsen: Masterstudiet i rettsvitenskap. Evaluering basert på første året med nye studieplan. Bergen oktober

24 I et åpent spørsmål til storgruppesamlingene var det 75 studenter (34 %) som hadde skrevet kommentarer. Av disse var det 42 som uttrykte i en eller annen form at det ble for mye gjentakelser i storgruppen av det samme som hadde vært diskutert i arbeidsgruppen: - Bortkastet tid å gjenta gjennomgangen av oppgaver som allerede er skrevet, kommentert og omskrevet. Bedre å bruke tiden på å utfylle problematiske områder i pensum. - Storgruppen har emm fokusert på repetisjon av lærestoffet. Det hadde vært bedre om den lille tiden man hadde til rådighet sammen med storgruppen i større grad ble brukt til fordypning i emnene. Andre momenter som nevnes er dette med størrelsen på storgruppene og dermed en høyere terskel for det å ta ordet. Dette medfører at få av studentene er aktive. Det nevnes også som et problem at det er ulike syn fra arbeidsgruppeleder til storgruppeleder om hvordan oppgavene skulle løses, og hvordan det rettslige grunnlaget skulle presenteres. Men det er også positive kommentarer selv om de er i mindretall - om at storgruppemøtene har vært bra og storgruppeleder dyktig. Arbeidsmengde Den totale arbeidsmengden i Forvaltningsrett I ble av studentene vurdert til å ha vært - Svært stor 2 % - Stor 34 % - Middels 59 % - Liten 5 % - Svært liten - N = 245 I et åpent spørsmål knyttet opplevd arbeidsmengde er det 51 (21%) som har svart: - Arbeidsmengden har opplevdes som stor fordi det er første jus fag og mye er nytt. - Arbeidsmengden var stor i begynnelsen og litt stressende. Siden vi aldri har skrevet oppgaver før og ble kastet ut i det. Men det er veldig nyttig og det ble bra og stabiliserte seg etter hvert. Vi trenger å skrive. - Til tider stor arbeidsmengde ved innlevering av oppgaver men veldig lærerikt. Konklusjon oppgaver får en til å forstå og løse rettspørsmål. Veldig bra. - Overgangen fra videregående er stor, men stort sett som forventet. Andre er av oppfatningen at arbeidsmengden har vært passelig. Noen har opplevd kurset struktur på litt forskjellig måte: - Passelig arbeidsmengde, men føler at dette er tilbake på videregående. - Må innarbeide gode rutiner når det gjelder lesing. - Bra opplegg som gir jevn jobbing. - Mesteparten av tiden gikk til skriving av oppgaver og det synes jeg var helt ok. Lærer mye av å bruke teorien slik. L.S.Wilhelmsen: Masterstudiet i rettsvitenskap. Evaluering basert på første året med nye studieplan. Bergen oktober

25 Avsluttende eksamen I ettertid har studentene opplevd sammenhengen mellom oppgavene de fikk til gruppesamlingen og den type oppgaver de fikk til avsluttende eksamen som - Svært stor 41 % - Stor 53 % - Middels 5 % - Liten 0,4 % - Svært liten - N = 246 Av de 51 studentene (21%) som i tillegg har svart på det åpne spørsmålet om sammenhengen, er det 42 som har uttrykt at tiden til avsluttende eksamen var for liten i forhold til antall gitte oppgaver. De ni resterende studentene mente at sammenhengen mellom oppgavene i gruppene og avsluttende eksamen hadde vært god. Forslag til forbedringer Hele 122 av studentene har gitt svar på det åpne spørsmålet om forslag til forbedringer. Svarene kan deles i tre kategorier; storgruppesamlingene, tidsfaktoren og informasjonen på Studentportalen. I kategorien storgruppesamlingene er det 40 av studentene som mener at samlingene enten må utgå eller så må opplegget forbedres. De 23 studentene som berører tidsfaktoren gjør det enten i forhold til tid på avsluttende eksamen, tidspunktet for gruppesamlingene i forhold til tidspunkt for innlevering av besvarelse i det virtuelle grupperommet, og at forelesningene ikke må starte kl Rot med informasjon på Studentportalen blir påtalt av 19 studenter. I kategorien andre svar er det noen som uttrykker tilfredshet med opplegget av forelesningene, mindre krav til det obligatoriske og at kurset i juridisk metode burde komme før avsluttende eksamen i Forvaltningsrett I L.S.Wilhelmsen: Masterstudiet i rettsvitenskap. Evaluering basert på første året med nye studieplan. Bergen oktober

26 4.6.3 Familie- og arverett Helhetsinntrykket av lærings-/undervisningsopplegget i Familiretten og Arveretten er som følger: Svært godt Godt Middels Dårlig Svært dårlig N = Familiretten 8% 70% 20% 2% 0.5% 206 Arveretten 6% 64% 27% 2% 0.5% 206 I en sammenligning med lærings-/undervisningsopplegget i Forvaltningsrett I var studentenes oppfatning: Opplegget i Forvaltningsrett I bedre enn i Familie- og arverett 41% Oppleggene omtrent like gode 54% Opplegget i Forvaltningsrett I bedre enn i Familie- og arverett 5% N = 206 Fra et åpet spørsmål knyttet til denne sammenligningen er følgende utsagn hentet: Forvaltningsrett var mer oversiktlig og i tillegg stor fordel med oppgave bok!. Forelesningene i arv/fam var plassert for tett på hverandre. Forelesningene i forvaltningsrett holdt høyere kvalitet. Svært uheldig at hjemmeeksamen krasjet med forelesninger i arveretten. Dette kunne vært bedre planlagt. Beder struktur over forelesningene i forvaltningsrett. Pensumlitteraturen Studentenes opplevelse av egnethet for egen læringen av oppgitt litteratur, synes å være omtrent lik mellom fagene i kurset: I høy grad egnet I noen grad egnet I liten grad egnet Ikke egnet i det hele tatt N = Familieretten 51% 46% 3% Arveretten 51% 47% 3% L.S.Wilhelmsen: Masterstudiet i rettsvitenskap. Evaluering basert på første året med nye studieplan. Bergen oktober

27 Forelesninger og gitte oppgaver Studentenes oppfatning av forelesningenes og oppgavenes bidrag til deres læring er som følger: I høy grad I noen grad I liten grad Ikke i det hele tatt N = Forelesninger Familierett 37% 52% 10% 1% 205 Forelesninger Arverett 27% 52% 19% 2% 206 Oppgavene i Familierett 64% 35% 1% 205 Oppgavene i Arverett 65% 33% 2% 205 I det første referansegruppemøtet kom det synspunkt på at innføringsforelesningen kunne gått dypere inn i stoffet. Den metodiske forskjellen til Forvaltningsrett I burde vært synliggjort. Både i første og andre referansegruppemøte ble den høye hastigheten på stoffpresentasjonen påpekt. Gruppeoppgavene Oppgavene ble av referansegruppen i begynnelsen av kurset oppfattet som mer omfattende enn i Forvaltningsrett I, men påpekt at de fungerte godt. Storgruppesamlingene Sammenhengen mellom arbeidet i arbeidsgruppa og i storgruppesamlingene - Sammenhengenhar vært god: 26% - Sammenhengen har vært både og: 59% - Sammenhengen har vært dårlig: 16% N = 205 Opplevd læringsutbytte av storgruppesamlingene: - Svært godt: 5% - Godt 19% - Middels 33% - Dårlig 31% - Svært dårlig 12% N = 202 I det åpne spørsmålet om forslag til tiltak for forbedring av storgruppesamlingene var det 92 studenter som hadde skrevet forslag. Majoriteten av forslagene går på samspillet mellom oppgavene i arbeidsgruppa og storgruppa, noen går på størrelsen og terskelen for å ta ordet, mens en del vil ha deltakelsen frivillig eller at storgruppene skal utgå.. L.S.Wilhelmsen: Masterstudiet i rettsvitenskap. Evaluering basert på første året med nye studieplan. Bergen oktober

1. Innledning. 3. 2. Sammendrag. 4. 3. Datainnsamling 10 3.1 Referansegrupper... 10 3.2 Spørreskjema. 10

1. Innledning. 3. 2. Sammendrag. 4. 3. Datainnsamling 10 3.1 Referansegrupper... 10 3.2 Spørreskjema. 10 Innhold Side 1. Innledning. 3 2. Sammendrag. 4 3. Datainnsamling 10 3.1 Referansegrupper... 10 3.2 Spørreskjema. 10 4. 1.studieår. 12 4.1 Opptak av nye studenter til studieåret 2004/2005 12 4.2 Motiv for

Detaljer

Lars Skjold Wilhelmsen UHRs temakonferanse om sensurering 29.oktober 2010

Lars Skjold Wilhelmsen UHRs temakonferanse om sensurering 29.oktober 2010 Lars Skjold Wilhelmsen UHRs temakonferanse om sensurering 29.oktober 2010 Største utfordring å få sammenheng mellom Læringsutbytte UL-metoder tester /eksamen Høstsemester 19 uker uke 33-51 Vårsemester

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Kvalitetssikringen ivaretas gjennom krav til undervisningspersonalet (fast tilsatte og timelærere), krav til sensur,

Detaljer

Rettsvitenskap - bachelorstudium

Rettsvitenskap - bachelorstudium Studieprogram B-RETVIT, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 06:45:31 Rettsvitenskap - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

STUDIEPLAN FOR GRADEN BACHELOR I RETTSVITENSKAP VED FOLKEUNIVERSITETET MIDT-NORGE

STUDIEPLAN FOR GRADEN BACHELOR I RETTSVITENSKAP VED FOLKEUNIVERSITETET MIDT-NORGE 2014/2015 STUDIEPLAN FOR GRADEN BACHELOR I RETTSVITENSKAP VED FOLKEUNIVERSITETET MIDT-NORGE Studieplan og fagplanene er vedtatt ved Høgskolen i Molde i tråd med gjeldende samarbeidsavtale mellom Høgskolen

Detaljer

Karakterfordeling STE6227: Bygningsmateriallære eksamen 16.desember 2008

Karakterfordeling STE6227: Bygningsmateriallære eksamen 16.desember 2008 Utskriftsdato: 10.01.2009 Karakterfordeling STE6227: Bygningsmateriallære eksamen 16.desember 2008 Antall kandidater 6 5 4 3 2 Sensor Kandidat 1 0 A B C D E F Karakter Du finner mer om resultat fra opplegget

Detaljer

Det femårige masterstudiet i klinisk ernæring flytting av studiestart fra vårsemesteret til høstsemesteret

Det femårige masterstudiet i klinisk ernæring flytting av studiestart fra vårsemesteret til høstsemesteret Det femårige masterstudiet i klinisk ernæring flytting av studiestart fra vårsemesteret til høstsemesteret Til: Det medisinske fakultet ved studiedekan Kristin Heggen Fra: Avdeling for ernæringsvitenskap

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Studieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng

Studieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng Studieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2008 Godkjent i Avdelingsstyret

Detaljer

Hva er suksesskriteriene for IKT- støttede ttede studier som vinner studiekvalitetspris? Enkelte eksempler fra ett kurs

Hva er suksesskriteriene for IKT- støttede ttede studier som vinner studiekvalitetspris? Enkelte eksempler fra ett kurs Hva er suksesskriteriene for IKT- støttede ttede studier som vinner studiekvalitetspris? Enkelte eksempler fra ett kurs Lars Egil Haugen, IPM Mike Moulton, SEVU Universitet for miljø- og biovitenskap Eksempel:

Detaljer

Studieprogramundersøkelsen 2014

Studieprogramundersøkelsen 2014 1 Studieprogramundersøkelsen 2014 Alle studier skal i henhold til høgskolens kvalitetssystem være gjenstand for studentevaluering ca. hvert tredje år. Alle studentene på studiene blir oppfordret til å

Detaljer

Spørreundersøkelse om videreutdanning i veiledning va ren 2015

Spørreundersøkelse om videreutdanning i veiledning va ren 2015 Spørreundersøkelse om videreutdanning i veiledning va ren 2015 Notat ved Sverre Friis-Petersen Tjenesteavdelingen Arbeids- og Velferdsdirektoratet Oktober 2015 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1 Innledning...

Detaljer

BIO1000 2009. Sluttevaluering av kursansvarlige

BIO1000 2009. Sluttevaluering av kursansvarlige BIO1000 2009 Sluttevaluering av kursansvarlige Generelt Kurset ble i det store og hele gjennomført uten problemer i år. Totalt har vi hatt ca. 240 studenter som har fulgt kurset, og auditorium 3 har stort

Detaljer

09.05.2011 12:20 QuestBack eksport - Evaluering av PSY-2577/PSY-3008, Multivariate metoder

09.05.2011 12:20 QuestBack eksport - Evaluering av PSY-2577/PSY-3008, Multivariate metoder Evaluering av PSY-2577/PSY-3008, Multivariate metoder Publisert fra 28.04.2011 til 05.05.2011 25 respondenter (25 unike) 1. Alder 1 19-29 79,2 % 19 2 30-39 12,5 % 3 3 30-49 8,3 % 2 4 49-59 0,0 % 0 Total

Detaljer

Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst.

Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst. Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst. Takk for at du vil si hva du mener om studieprogrammet ditt, dine svar kan forbedre studiekvaliteten. Din høyskole/universitet

Detaljer

Kvalitetsrapport 2009

Kvalitetsrapport 2009 Høgskolen i Lillehammer Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap Kvalitetsrapport 2009 Innledning 2009 er første driftsår for Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap etter delingen av gamle

Detaljer

Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar

Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar Telefon: 62 51 76 10 Faks: 62 51 76 01 E-mail: luna@hihm.no SPØRRESKJEMA Dette spørreskjemaet

Detaljer

Oppsummering fra Studieprogramundersøkelsen 2015

Oppsummering fra Studieprogramundersøkelsen 2015 1 Oppsummering fra Studieprogramundersøkelsen 2015 Alle studier skal i henhold til høgskolens kvalitetssystem være gjenstand for studentevaluering ca. hvert tredje år. HiL har gjennomført denne type undersøkelse

Detaljer

STUDIEPLAN Examen philosophicum EXPHIL

STUDIEPLAN Examen philosophicum EXPHIL STUDIEPLAN Examen philosophicum EXPHIL Innledning Historikk Stortinget vedtok i 2001 å innføre en ny gradsstruktur for universiteter og høgskoler. Det ble også bestemt at examen philosophicum (exphil)

Detaljer

Rudolf Steinerhøyskolen

Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steiner University College Undersøkelse blant tidligere studenter ved Rudolf Steinerhøyskolen Foreløpig rapport 2008 Arve Mathisen Bakgrunn På forsommeren 2008 ble alle studenter

Detaljer

Omfang, innhold, opptakskrav. Studieprogrammets mål og struktur

Omfang, innhold, opptakskrav. Studieprogrammets mål og struktur Grunnstudier / Årsstudium i kristendom, religion og livssyn (KRL) Grunnstudier / Årstudium i kristendom, religion og livssyn gir en bred og grundig innføring i kristendom, religion og livssyn. Studiet

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen

Detaljer

MAL FOR EMNEBESKRIVELSE

MAL FOR EMNEBESKRIVELSE MAL FOR EMNEBESKRIVELSE Merk, alle punktene må fylles ut. Dersom det ikke er relevant for det aktuelle emnet skriv «ikke aktuelt». For hvert punkt er det angitt hvor informasjonen eventuelt skal legges

Detaljer

Interaksjon i nettgrupper Trygghet til å skrive og samarbeide i diskusjonsfora på nett

Interaksjon i nettgrupper Trygghet til å skrive og samarbeide i diskusjonsfora på nett Interaksjon i nettgrupper Trygghet til å skrive og samarbeide i diskusjonsfora på nett Utfordringer Få studentene til å ta i bruk læringsplattformen og studere fra første dag av studiene Få studentene

Detaljer

Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG)

Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG) Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG) 1 Kommentarer til studieinformasjon Studieinformasjonen for programmet på web (http://www.uio.no/studier/program/dig/

Detaljer

1 På grunnlag av tilbakemeldinger fra studenter, ansatte og eksterne sensorer er følgende forbedringstiltak gjennomført siste studieår

1 På grunnlag av tilbakemeldinger fra studenter, ansatte og eksterne sensorer er følgende forbedringstiltak gjennomført siste studieår 4.5.5 Studiekvalitet og læringsmiljø/rapportering Instituttets årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø Type: Formular til resultatdok ID: D00066 Versjon: 3.09 Gyldig: 07.12.2010-07.12.2012 Ansvarlig:

Detaljer

STUDIEPLAN. Andrespråkspedagogikk - Videreutdanningskurs. 30 studiepoeng

STUDIEPLAN. Andrespråkspedagogikk - Videreutdanningskurs. 30 studiepoeng STUDIEPLAN Andrespråkspedagogikk - Videreutdanningskurs 30 studiepoeng Godkjent av leder for Samisk høgskoles forsknings- og studiestyre med vedtaksnotat 18.01.2015. 1 1. Navn på faget Andrespråkspedagogikk-

Detaljer

OVERGANGSBESTEMMELSER I FORHOLD TIL FORSKRIFT OM GRADEN SIVILINGENIØR VED NTNU FOR STUDENTER SOM BLE OPPTATT I STUDIET FØR 1999

OVERGANGSBESTEMMELSER I FORHOLD TIL FORSKRIFT OM GRADEN SIVILINGENIØR VED NTNU FOR STUDENTER SOM BLE OPPTATT I STUDIET FØR 1999 48 OVERGANGSBESTEMMELSER I FORHOLD TIL FORSKRIFT OM GRADEN SIVILINGENIØR VED NTNU FOR STUDENTER SOM BLE OPPTATT I STUDIET FØR 1999 Vedtatt av Kollegiet 27. april 1999, med endring av 29. mars 2000 og 28.

Detaljer

Studieplan for årsstudium i samisk som fremmedspråk

Studieplan for årsstudium i samisk som fremmedspråk Studieplan for årsstudium i samisk som fremmedspråk Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Gjelder fra og med 01.01.11. Revidert

Detaljer

EXAMEN FACULTATUM (EXFAC)

EXAMEN FACULTATUM (EXFAC) EXAMEN FACULTATUM (EXFAC) Innledning Historikk Stortinget vedtok i 2001 å innføre en ny gradsstruktur for universiteter og høgskoler. Det ble også bestemt at examen philosophicum (exphil) og examen facultatum

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR UTREDNING, GODKJENNING, ETABLERING, NEDLEGGING OG REVISJON AV STUDIER VED UNIVERSITETET I STAVANGER

RETNINGSLINJER FOR UTREDNING, GODKJENNING, ETABLERING, NEDLEGGING OG REVISJON AV STUDIER VED UNIVERSITETET I STAVANGER RETNINGSLINJER FOR UTREDNING, GODKJENNING, ETABLERING, NEDLEGGING OG REVISJON AV STUDIER VED UNIVERSITETET I STAVANGER Vedtatt av Utdanningsutvalget den 28. juni 2005 med hjemmel i vedtak i Styret for

Detaljer

Det erfaringsbaserte masterstudiet i helseadministrasjon (MHA) Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Det erfaringsbaserte masterstudiet i helseadministrasjon (MHA) Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Årsrapport 2013 Det erfaringsbaserte masterstudiet i helseadministrasjon (MHA) Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo 1. Det viktigste studiekvalitetstiltaket for programmet i 2013. Beskrivelse:

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN Grunnskolelærerutdanningen Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Høgskolen i Telemark Emnene PEL 104/504 Porsgrunn, september 2015 2 Innhold 1. Formål...

Detaljer

Svarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13

Svarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13 Kurs: Databaser(10stp) Faglærer: Edgar Bostrøm Dato: 05.05.2009 1. Hvilke forventningen hadde du til kurset på forhånd? At det skulle være vanskelig og mye å gjøre, men at det også ville være spennende

Detaljer

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Further Education in Supervision - an interprofessional approach at the individual and group level VEITV 20 studiepoeng

Detaljer

Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015.

Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015. Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015. Har du ytterligere kommentarer om innholdet på timeplanen? Ville gjerne hatt mer simulering. Kunne gjerne hatt litt mer forelesninger. Synes dagen med

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016 Versjon 01/15 NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Mediesamfunnet stiller nye krav til norsklærerens

Detaljer

Studieplan Engelsk 1 (1-7)

Studieplan Engelsk 1 (1-7) Studieplan Engelsk 1 (1-7) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Engelsk 1 2. FS kode: K2ENG17 3. Studiepoeng Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30 (15 + 15) 4. Dato for etablering: 24.02.12 5. NOKUT akkreditert:

Detaljer

Utfyllende bestemmelser for graden siv.ing/master i teknologi (300 stp) ved Matnat. fak og Med.fak.

Utfyllende bestemmelser for graden siv.ing/master i teknologi (300 stp) ved Matnat. fak og Med.fak. Utfyllende bestemmelser for graden siv.ing/master i teknologi (300 stp) ved Matnat. fak og Med.fak. Behandlet i Programstyret for master i teknologi 04.12.2003 i sak IMAT 05-03. Fastsatt av Studieutvalget

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 15+15 studiepoeng Studieplanen er godkjent: (07.03.14) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning Videreutdanningskurset i regning

Detaljer

Videreutdanning RFK Våren 2011

Videreutdanning RFK Våren 2011 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Våren 2011 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 2 Modulen IKT i læring, Modul 2: Den digitale skolen inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

Videreutdanning RFK Høsten 2010

Videreutdanning RFK Høsten 2010 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2010 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 1 Modulen IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng Studieplan Studieår 2014-2015 Våren 2015 Videreutdanning 15 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen tlf. 31 00 80 60 Studieprogrammets

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse):

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse): Studiets navn (norsk): PEDAGOGISK VEILEDNING Studiets nivå: Videreutdanning Studiepoeng: 30 Undervisningsspråk: Norsk Studiets varighet: Studiet består av to emner, hvert på 15 studiepoeng, og gjennomføres

Detaljer

Skjema for oppfølging av dem som fikk "Ikke bestått" på en eller flere av modulene Epi, Stat eller Avl i PopMedblokka.

Skjema for oppfølging av dem som fikk Ikke bestått på en eller flere av modulene Epi, Stat eller Avl i PopMedblokka. Side 1 av 5 IkkeBestått-oppfølging Ikke bestått til eksamen oppleves ofte som "et slag i ansiktet" og medfører dessuten mye ekstra bryderi og unødvendig bruk av krefter og ressurser. Det er viktig å finne

Detaljer

Matematikk 5. 10. trinn

Matematikk 5. 10. trinn 13.04.2015 Matematikk 5. 10. trinn «Det å være mattelærer er noe mer enn å være matematiker, og det å være mattelærer er noe mer enn å være pedagog» Ellen Konstanse Hovik og Helga Kufaas Tellefsen Hva

Detaljer

Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master)

Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master) Samlet programbeskrivelse Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master) Varighet: 3 år Studiepoeng: 120 Organisering: Deltidsstudium Ansvarlig fakultet: Det medisinske fakultet Programnavn: Avansert

Detaljer

Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid

Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Fører til grad: Master

Detaljer

FAGPLAN FOR 3-ÅRIG YRKESFAGLÆRERUTDANNING PEDAGOGIKK OG PRAKSISOPPLÆRING.

FAGPLAN FOR 3-ÅRIG YRKESFAGLÆRERUTDANNING PEDAGOGIKK OG PRAKSISOPPLÆRING. FAGPLAN FOR 3-ÅRIG YRKESFAGLÆRERUTDANNING PEDAGOGIKK OG PRAKSISOPPLÆRING. 1. Innledning Denne fagplanen bygger på rammeplan for yrkesfaglærerutdanning i pedagogikk (rammeplan for pedagogikk) og rammeplan

Detaljer

Videreutdanning i praksisveiledning og - vurdering av helse- og sosialfagstudenter (10 studiepoeng)

Videreutdanning i praksisveiledning og - vurdering av helse- og sosialfagstudenter (10 studiepoeng) Videreutdanning i praksisveiledning og - vurdering av helse- og sosialfagstudenter (10 studiepoeng) Godkjent av høgskolestyret i møte 2. mars 2005 (sak 07/05), Justert april 2013 Postboks 2110, 6402 Molde

Detaljer

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Denne rapporten er utarbeidet på bakgrunn av tjenestens styringssystem, og et ledd i internkontrollen. Den sammenfatter resultatene av brukerundersøkelse

Detaljer

Studentundersøkelsen 2014

Studentundersøkelsen 2014 Studiesenteret.no Formål med undersøkelsen Denne undersøkelsen har som formål å evaluere studenters mening om Studiesenteret.no. Metode og utvalg Spørreskjemaet er sendt ut til 6 ved Studiesenteret.no

Detaljer

Studieplan - Nettmat 2

Studieplan - Nettmat 2 Studieplan - Nettmat 2 Matematikk 2, nettbasert videreutdanning for lærere pa 5. - 10. trinn (30 studiepoeng) Studiepoeng: 30 studiepoeng Undervisningsspråk: Norsk Studiets omfang/varighet: Studiet har

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

FORFATTERSTUDIUM 2. UiT Norges arktiske universitet Det kunstfaglige fakultet - Kunstakademiet

FORFATTERSTUDIUM 2. UiT Norges arktiske universitet Det kunstfaglige fakultet - Kunstakademiet FORFATTERSTUDIUM 2 Navn Forfatterstudium 2 Forfattarstudium 2 Study in Creative Writing 2 Omfang 60 studiepoeng Opptakskrav, forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Generell studiekompetanse eller realkompetanse

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

dmmh.no Studieplan Gruppeledelse Videreutdanning 15 stp - Deltid 2015 høst Godkjent av Styret ved DMMH 031214

dmmh.no Studieplan Gruppeledelse Videreutdanning 15 stp - Deltid 2015 høst Godkjent av Styret ved DMMH 031214 dmmh.no Studieplan Videreutdanning 15 stp - Deltid 2015 høst Godkjent av Styret ved DMMH 031214 Navn Nynorsk Gruppeleiing Engelsk Group leadership Studiepoeng 15 Heltid/Deltid Deltid Type studium Videreutdanning.

Detaljer

Årsmelding/årsrapport Steinkjer fagskole - 2011.

Årsmelding/årsrapport Steinkjer fagskole - 2011. Årsmelding/årsrapport Steinkjer fagskole - 2011. Steinkjer fagskole jobber aktivt med å forbedre og utvikle skolens kvalitetsrutiner Skolen har hatt ulike former for kvalitetssystem. Frem til 2010 var

Detaljer

Rapport fra «Evaluering av SPED4000 Rådgiving og innovasjon (vår 2013)» Hvordan synes du informasjonen har vært på emnet?

Rapport fra «Evaluering av SPED4000 Rådgiving og innovasjon (vår 2013)» Hvordan synes du informasjonen har vært på emnet? Rapport fra «Evaluering av SPED4000 Rådgiving innovasjon (vår 2013)» Av 59 invitasjoner til evaluering, fikk vi inn 19 svar i perioden 7-24. juni 2013. Studentene fikk invitasjon til nettskjema vi e-post,

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Spørreundersøkelser rettet mot VGS skoleåret 11/12

Spørreundersøkelser rettet mot VGS skoleåret 11/12 Rapport fra undersøkelser rettet mot lærere og elever på videregående skole skoleåret 11/12 Bakgrunn. Som en del av vårt kvalitetssikrings- og forbedringsarbeid gjennomfører Nordnes Verksteder årlige undersøkelser

Detaljer

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp 2015-2016 Navn Nynorsk Lek og læring i utemiljø Lek og læring i utemiljø Engelsk Play and learning in outdoor environment Studiepoeng 30 Heltid/Deltid

Detaljer

Evaluering av emnet HEL 6315: Forebyggende psykisk helsearbeid rettet mot barn og unge

Evaluering av emnet HEL 6315: Forebyggende psykisk helsearbeid rettet mot barn og unge Evaluering av emnet HEL 6315: Forebyggende psykisk helsearbeid rettet mot barn og unge Fagansvarlig: Professor Monica Martinussen Praktisk tilrettelegging: Rådgiver Line S. Forssman Viktig faglig vinkling

Detaljer

Studiekvalitetssikringsarbeidet ved utøvende musikk

Studiekvalitetssikringsarbeidet ved utøvende musikk Studiekvalitetssikringsarbeidet ved utøvende musikk Ved utøvende musikk har vi følgende elementer som til sammen utgjør vår kvalitetskontroll med undervisning og studieplanarbeid. Kvalitetssikringsarbeidet

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Godkjenning Godkjent av dekan 19.01.2012. Det tas forbehold

Detaljer

Kvalitetsforbedring av samarbeidslæring gjennom organisatoriske endringer - i et nettbasert kurs ved Universitetet i Bergen (UiB)

Kvalitetsforbedring av samarbeidslæring gjennom organisatoriske endringer - i et nettbasert kurs ved Universitetet i Bergen (UiB) Kvalitetsforbedring av samarbeidslæring gjennom organisatoriske endringer - i et nettbasert kurs ved Universitetet i Bergen (UiB) Sammendrag av en artikkel / case study skrevet av Toril Eikaas Eide sommeren

Detaljer

BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2.

BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2. BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2. ÅRSTRINN INNLEDNING Generelt om utdanningen Musikkbarnehagen, undervisning

Detaljer

Rapportering til Utdanningsmeldingen 2009-2010 - Det juridiske fakultet

Rapportering til Utdanningsmeldingen 2009-2010 - Det juridiske fakultet Rapportering til Utdanningsmeldingen 2009-2010 - Det juridiske fakultet Ved Det juridiske fakultet har vi følgende studieprogram Masterstudiet i rettsvitenskap (5 - årig integrert masterutdanning, 300

Detaljer

VIKTIG STUDIEADMINISTRATIV INFORMASJON TIL NYE STUDENTER. Masterstudiet i økonomi og administrasjon

VIKTIG STUDIEADMINISTRATIV INFORMASJON TIL NYE STUDENTER. Masterstudiet i økonomi og administrasjon VIKTIG STUDIEADMINISTRATIV INFORMASJON TIL NYE STUDENTER Høsten 2014 Masterstudiet i økonomi og administrasjon Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og administrasjon INFORMASJONSKANALER http://www.hioa.no

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2.

BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2. BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2. ÅRSTRINN INNLEDNING Generelt om utdanningen Musikkbarnehagen, med

Detaljer

REGLEMENT FOR GRADSSTUDIER VED DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET. vedtatt av Styret ved Det teologiske Menighetsfakultet 08.09.03

REGLEMENT FOR GRADSSTUDIER VED DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET. vedtatt av Styret ved Det teologiske Menighetsfakultet 08.09.03 REGLEMENT FOR GRADSSTUDIER VED DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET vedtatt av Styret ved Det teologiske Menighetsfakultet 08.09.03 1: Allment om gradene Det teologiske Menighetsfakultet tildeler gradene bachelor,

Detaljer

Tilsynssensors årsrapport for bachelorprogrammet i utviklingsstudier, UiO

Tilsynssensors årsrapport for bachelorprogrammet i utviklingsstudier, UiO Tilsynssensors årsrapport for bachelorprogrammet i utviklingsstudier, UiO 1. Bakgrunnsinformasjon 1.1 Emne og studieprogram rapporten er gyldig for Rapporten gjelder for UTV 1000 og UTV 3091 på bachelorprogrammet

Detaljer

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER Innhold I. INNLEDNING... 2 II. RESULTATER... 3 III. ANALYSE AV VEGARD JOHANSEN...13 IV. VIDEREUTVIKLING AV UNGDOMSBEDRIFTDPROGRAMMET...14 Helge Gjørven og

Detaljer

Du kan ta pause i undersøkelsen når du vil, for å fortsette senere; svarene dine vil bli lagret. Undersøkelsen er frivillig og tar ca. 10 minutter.

Du kan ta pause i undersøkelsen når du vil, for å fortsette senere; svarene dine vil bli lagret. Undersøkelsen er frivillig og tar ca. 10 minutter. Easyresearch Vis alle spørsmål Skru av vilkå Skru av obligatorisk Facebook Mobilenhet Velkommen til Studiebarometeret! Takk for at du vil si hva du mener om studieprogrammet ditt. Meningen din kan være

Detaljer

Periodisk emneevaluering av SGO1900 Metode (våren 2012)

Periodisk emneevaluering av SGO1900 Metode (våren 2012) Periodisk emneevaluering av SGO1900 Metode (våren 2012) OM KURSET Emnet gir en innføring i samfunnsvitenskapelig kvantitativ metode. Undervisningen består av forelesninger og av seminarer hvor studentene

Detaljer

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.

Detaljer

Sluttrapport fra prosjektet MATRISE. MAtematikkfaget: Tiltak for Reduksjon I Studiefrafallet. Rekruttering og frafall

Sluttrapport fra prosjektet MATRISE. MAtematikkfaget: Tiltak for Reduksjon I Studiefrafallet. Rekruttering og frafall Renatesenteret Realfagbygget 7491 Trondheim Deres ref Vår ref Dato 2008/9203 2008/8644 1.10.2009 Sluttrapport fra prosjektet MATRISE MAtematikkfaget: Tiltak for Reduksjon I Studiefrafallet Rekruttering

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for norsk som andrespråk 15 + 15 studiepoeng Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 10. september 2008 Revisjon godkjent av dekan 7. mai 2012 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

Studieplan for. Årsstudium. Barneveileder i skolefritidsordningen

Studieplan for. Årsstudium. Barneveileder i skolefritidsordningen Studieplan for Årsstudium Barneveileder i skolefritidsordningen 60 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 19.2.2010 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 1.3.2010 Innholdsfortegnelse A. Overordnet

Detaljer

VIKTIG STUDIEADMINISTRATIV INFORMASJON

VIKTIG STUDIEADMINISTRATIV INFORMASJON VIKTIG STUDIEADMINISTRATIV INFORMASJON Nye studenter høsten 2014: Bachelorstudiet i økonomi og administrasjon Bachelorstudiet i regnskap og revisjon Årsstudiet i økonomi og ledelse Fakultet for samfunnsfag

Detaljer

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR Avdeling for sykepleier-, ingeniør - og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I VEILEDNING SYKEPLEIERENS PEDAGOGISKE FUNKSJON SYKEPLEIERUTDANNING 3. studieenhet Kull

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Nordisk språk og litteratur Studieåret 2014/2015

NTNU KOMPiS Studieplan for Nordisk språk og litteratur Studieåret 2014/2015 NTNU KOMPiS Studieplan for Nordisk språk og litteratur Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Årsstudiet i Nordisk språk og litteratur skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse for å kunne undervise

Detaljer

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng Studieplan Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1 NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå OMFANG: 7,5 studiepoeng BAKGRUNN Veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere er et av tiltakene

Detaljer

Vedlegg. Forkortelser. Formål med saken. Bakgrunn for saken. Vedtak: Studenttinget ønsker å avvise saken. Saksbehandler: Nemanja Trecakov

Vedlegg. Forkortelser. Formål med saken. Bakgrunn for saken. Vedtak: Studenttinget ønsker å avvise saken. Saksbehandler: Nemanja Trecakov Studenttingssak 21/10 Utsatt eksamen Vedtak: Studenttinget ønsker å avvise saken Møtedato: 15.04.10 Saksbehandler: Nemanja Trecakov STi-sak 21/10 Utsatt eksamen Vedlegg Paragraf 28.1 i Studiehåndbok_Teknologistudier_2009

Detaljer

dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage

dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage 2015-2016 EMNEKODE: VUKOA 6000 Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage Navn Engelsk navn Kompetanseutvikling for assistenter

Detaljer

Det er 3 hovedtemaer i studiet med oppgaver knyttet til hver av disse.

Det er 3 hovedtemaer i studiet med oppgaver knyttet til hver av disse. Emneplan Barnehagepedagogikk * Emnenavn (norsk) Barnehagepedagogikk * Emnenavn (engelsk) Early Childhood Education * Emnekode KB-BHP8102 (studieprogramkode: KFB-BHP) * Emnenivå Bachelor, videreutdanning

Detaljer

31.08.2011 13:04 QuestBack eksport - Evaluering av PSY-2549/PSY-3001, Affektiv nevrovitenskap

31.08.2011 13:04 QuestBack eksport - Evaluering av PSY-2549/PSY-3001, Affektiv nevrovitenskap Evaluering av PSY-2549/PSY-3001, Affektiv nevrovitenskap Publisert fra 28.04.2011 til 05.05.2011 21 respondenter (21 unike) 1. Alder 1 19-29 95,2 % 20 2 30-39 4,8 % 1 3 30-49 0,0 % 0 4 49-59 0,0 % 0 1

Detaljer

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Gjelder fra og med høsten 2009 Tittel Bokmål: Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Nynorsk: Bachelorgradsprogram

Detaljer

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng Kan ikke vise det koblede bildet. Filen kan være flyttet, ha fått nytt navn eller være slettet. Kontroller at koblingen peker til riktig fil og plassering. Organisasjon og ledelse for offentlig sektor

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng HØGSKOLEN I FINNMARK Studieplan Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage 20 Studiepoeng Studieår 2013-2014 høst 2013- vår 2014 Samlings- og nettbasert kurs Vedtatt av instituttleder ved pedagogiske-

Detaljer

Studiekvalitetsrapport HIS 2009 Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10

Studiekvalitetsrapport HIS 2009 Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10 Avdeling for Humaniora, idrett og samfunnsvitenskap, HIS Faculty of humanities, sport and social sciences Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10 Innhold side Mal for dekans rapport

Detaljer

Emnebeskrivelse Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen med musikk som verktøy og med fokus på de yngste barna

Emnebeskrivelse Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen med musikk som verktøy og med fokus på de yngste barna Universitetet i Stavanger Institutt for barnehagelærerutdanning Emnebeskrivelse Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen med musikk som verktøy og med fokus på de yngste barna 30 studiepoeng Pedagogical

Detaljer