Innkalling til møte i Formannskapet kl. 13:00 på Formannskapssalen, Skaun rådhus.

Transkript

1 Innkalling til møte i Formannskapet kl. 13:00 på Formannskapssalen, Skaun rådhus. TIL BEHANDLING: 14/16: ETABLERING AV KOMMUNALT INFRASTRUKTURFOND GENERELT FOR SKAUN KOMMUNE OG SPESIELT FOR BOLIG- OG NÆRINGSOMRÅDET I BØRSA 15/16: INFORMASJON OM UTVIDELSE AV SKAUN UNGDOMSSKOLE I REFERANSEGRUPPEN, PROSJEKTNUMMER /16: ØKONOMIRAPPORT 1. TERTIAL 2016 Varamedlemmer møter etter nærmere varsel. Forfall meldes til Servicekontoret, tlf Børsa, Jon P. Husby ordfører

2 SAKSPAPIRER Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sakliste 14/16: ETABLERING AV KOMMUNALT INFRASTRUKTURFOND GENERELT FOR SKAUN KOMMUNE OG SPESIELT FOR BOLIG- OG NÆRINGSOMRÅDET I BØRSA 15/16: INFORMASJON OM UTVIDELSE AV SKAUN UNGDOMSSKOLE I REFERANSEGRUPPEN, PROSJEKTNUMMER /16: ØKONOMIRAPPORT 1. TERTIAL 2016

3 Sak 14/16 SKAUN KOMMUNE Utvalgssaksnr: 14/16 Arkivkode: 254 Arkivsaksnr: 13/2924 Saksbehandler: Sigve A. Laugsand Saksnummer Utvalg Møtedato 87/13 Kommunestyret /16 Plan og miljøutvalget /16 Formannskapet /16 Formannskapet / Kommunestyret SAKEN GJELDER: ETABLERING AV KOMMUNALT INFRASTRUKTURFOND GENERELT FOR SKAUN KOMMUNE OG SPESIELT FOR BOLIG- OG NÆRINGSOMRÅDET I BØRSA FSK S INNSTILLING: Saken utsettes og tas igjen på neste møte i formannskapet. SAKSDOKUMENTER: Kommunalt infrastrukturfond, Hvorfor, Hva og Hvordan, dat, vedlegg 1 Generelle retningslinjer for kommunalt infrastrukturfond, dat vedlegg 2 Supplerende retningslinjer for kommunalt infrastrukturfond Børsa, dat vedlegg 3 Utbyggingsavtale trinn 1 for finansieringsavtale for fondstiltak i område Børsa, dat vedlegg 4 Kostnader fondstiltak KIF Børsa, dat vedlegg 5 Høringsuttalelse fra Opplysningsvesenets fond vedlegg 6 Høringsuttalelse fra Erlend Skorstad vedlegg 7 Høringsuttalelse fra Gunnlaug Ribe vedlegg 8 Høringsuttalelse fra Gunnlaug Ribe, kart vedlegg 9 Høringsuttalelse fra Steinar Bøhn og Marit Sandbæk vedlegg 10 SAKSFRAMLEGG: Generelt om kommunalt infrastrukturfond - KIF vedtok Skaun kommune at det kan opprettes kommunalt infrastrukturfond, forkortet til KIF. Formålet med et slikt fond er på et overordnet nivå å oppnå ønsket utvikling av kommunen, - for eksempel folketallsøkning. Påvirkningsmulighet for kommuneutviklingen gir

4 Sak PS 14/16 større forutsigbarhet og dermed tilpasning av tjenestekapasitet. Med andre ord en mer effektiv både offentlig og privat tjenesteyting. Mer konkret og direkte er fondet en finansieringsordning for bygging av offentlig infrastruktur og andre sentrale tiltak som er nødvendig for bygging av nye boliger og næringsbygg vedtok Kommunal og moderniseringsdepartementet (KMD) kommunens reviderte arealplan og områdeplanene for Børsa og Buvika. Kommunestyrets vedtak om KIF i 2013 er fulgt opp i den reviderte arealplanen ved at den viser infrastruktursoner med krav om utarbeidelse av områdeplaner med rekkefølgekrav til infrastruktur og eventuelt andre sentrale tiltak innen infrastruktursonen. Områdeplanen for Børsa, vedtatt samtidig med arealplanen, legger spesielt til rette for bruk av KIF innen planområdet. Arbeidet med utviklingen av KIF har vart i mange år. Etter kommunestyrets vedtak om KIF i 2013 har arbeidet blitt mer prioritert samtidig som arealplanen og spesielt områdeplanen for Børsa har pågått. Så langt kjenner vi kun til tre kommuner som har finansieringsordninger som har noen likheter med den ordningen Skaun kommune benevner som KIF. Det er i prosessen med å utvikle KIF, før høring, gjennomført flere møter med grunneierne for det aktuelle byggeområdet i Børsa. I «Kommunalt infrastrukturfond, Hvorfor, Hva og Hvordan, dat , vedlegg 1 er redegjort for fondets formål og informert om hva KIF er og hvordan det etableres og brukes. Det kan bli aktuelt å etablere flere KIF i Skaun kommune. Følgelig har en av rasjonelle grunner laget «Generelle retningslinjer for kommunalt infrastrukturfond» vist i vedlegg 2. KIF Børsa Områdeplanen for et større byggeområde i Børsa er, som vist ovenfor, vedtatt av KMD Planen legger til rette for bruk av KIF for finansiering av relativt store investeringer i veier, fortau, gangveier, vann- og avløpsanlegg. For å gjennomføre infrastrukturtiltakene må det gjennomføres geotekniske sikringstiltak for en bekk. Kostnadene for dette tiltaket er inkludert i beregningene. Det samme er kostnadene for å gjennomføre kravene om arkeologiske utgravninger for relativt store områder. Dersom dette ikke blir utført påvirker det kravet om utnyttelsesgrad for resten av byggeområdet. Kostnadene for tiltakene som forutsettes dekt av fondet er beregnet til kr 262,4 mill., se vedlegg 5. Enhetsprisene for beregningene er for fjerde kvartal 2015, inklusivt mva. En stor andel av kostnadene er tilknyttet omlegging av Fv 773 med rundkjøring og opprusting av Fv 776. Omlegging og opprusting av fylkesvei er et fylkeskommunalt ansvar. Kommunen har hatt samtaler med fylkeskommunen om fylkesveitiltakene i Børsa. Fylkeskommunen har muntlig sagt de vil stille som ansvarlig for tiltakene tilknyttet fylkesveiene i området, men kan ikke love finansiering av tiltakene. Fylkeskommunens engasjement i disse tiltakene er ikke avtalefestet ennå. Følgelig er refusjon av merverdiavgift tilknyttet fylkesveiene ikke inkludert i ovenfornevnte kostnadsberegninger. Ved opprettelse av KIF for bestemte byggeområder i kommunen forutsettes at det lages supplerende retningslinjer. For byggeområdet i Børsa er de supplerende retningslinjene vist i Side 3 av 11

5 Sak PS 14/16 vedlegg 3. I disse retningslinjene er tiltakene som forutsettes finansiert av fondet nærmere beskrevet og vist på kart. Ved etablering av KIF for det enkelte byggeområdet forutsettes at alle grunneiere / utbyggere med areal regulert til nye boliger og næringsbygg innen områdeplanen for byggeområdet inngår utbyggingsavtaler trinn 1 med kommunen som beskrevet i bestemmelsene for KIF. Utbyggingsavtale trinn 1 for fondstiltak i område Børsa er vist i vedlegg 4. Kommunens interesser tilknyttet fylkesvei 773 Av hensyn til trafikksikkerheten for barnehagen, barneskolen, ungdomsskolen og idrettsanlegget er omleggingen av Fv 773 sterkt ønskelig å få gjennomført så raskt som mulig. Det er i dag ikke signaler som tilsier en snarlig fylkeskommunal finansiering av dette tiltaket. Omleggingen av Fv 773 omfatter bygging av rundkjøring ved Fv 803, veitrase med fortau og gang- og sykkelveier sør og vest for idrettsbanene og barnehagen og fram til Fv 776. Kostnadene for rundkjøring og ny trase er beregnet til kr 69,2 mill med priser for fjerde kvartal Dette inkluderer geotekniske tiltak for å kunne bygge veien. Kommunalt vann- og avløpsanlegg langs veitraseen må legges samtidig med etablering av resten av anlegget og er inkludert i angitte totale kostnader. Den ene siden av beskrevne trase grenser til arealer for ungdomsskolen, idrettsanlegget og barnehagen. Dette i tillegg til kommunens ansvar for trafikksikkerhet tilknyttet barnehagen, skolene og idrettsanlegget tilsier at kommunen bør vurdere å bidra til omleggingen av Fv 773. En eventuelt kommunalt forskuttering av finansieringen for omlegging av fylkesveien må ses i sammenheng med inngåelse av avtale med fylkeskommunen. Høringsuttalelser til KIF Forslaget til KIF ble sendt ut for høring til alle grunneiere i perioden til Forslaget omfattet Kommunalt infrastrukturfond, Hvorfor, Hva og Hvordan, Generelle retningslinjer for kommunalt infrastrukturfond, Supplerende retningslinjer for kommunalt infrastrukturfond Børsa og Utbyggingsavtale trinn 1 for finansiering av fondstiltak i område Børsa. En slik høring er ikke lovbestemt, men nyttig og nødvendig da denne finansieringsordningen er frivillig et tilbud til grunneierne og utbyggere i et byggeområde. Høringsuttalelse fra Opplysningsvesenets fond, Ovf De viser til at Ovf kun er berørt av KIF ved tomten for Skaun ungdomsskole og at tomten er bygslet til kommunen. De hevder det ikke vil bli foretatt utbygging på denne tomten. Ovf er ikke interessert i å være med på et slikt fond. Kommunens kommentar Skaun kommune bygsler tomten for ungdomsskolen av Ovf. Tomten er regulert til skoleformål. Den er bebygd og kan bebygges til dette formålet. Skoleanlegget, bygninger og utomhusanlegg, er kommunens eiendom. Eventuelt bidrag til fondet er følgelig relevant for kommunen, spesielt ved fornyelse og utvidelser av anlegget. Høringsuttalelse fra Erlend Skorstad Heftelser på eksisterende boliger ved opprettelse av nye boenheter ses på som en uheldig løsning når det gjelder utleieforhold. Foreslår å skille mellom nye boenheter for salg og Side 4 av 11

6 Sak PS 14/16 boenheter for utleie. VA-anlegg A og B vist på kart ligger hovedsakelig utenfor regulert område for KIF. Urettferdig at eksisterende boliger skal bidra til fondet ved utleie av deler av egen bolig. Foreslår at det kun er nye boliger innenfor regulert KIF-område som skal bidra til fondet eller at finansieringen fordeles på hele kommunen. Hevder de fleste sekundærleilighetene er så store at det utløser krav om bidrag til KIF. Kravet om bidrag til KIF ved etablering av sekundærboliger ødelegger Skorstad sine framtidsplaner i kommunen. Kommunens kommentar Hovedideen med KIF er at alle nye boenheter, inklusivt sekundærleiligheter etablert i tilknytning til eksisterende boenheter, skal bidra til finansieringen av nødvendig ny infrastruktur og andre tiltak nødvendig for å realisere byggeområdet. Alle nye boenheter generer et behov for økt kapasitet for teknisk infrastruktur og utførelse av andre nødvendige tiltak som for eksempel geoteknisk sikring. KIF må være tilknyttet et bestemt geografisk område der tiltakene fondet skal finansiere, må ha en relevans til den enkelte bidragsyter. Vi mener relevansvilkåret er oppfylt også for sekundærleiligheter. Høringsuttalelse fra Gunnlaug Ribe Stiller spørsmål om det er kun grunneiere langs Rosmoveien som skal tilsluttes fondet, - i så fall er dette veldig urimelig. Minner om at de ga fri grunn til etablering av Rosmoveien og at de ikke har bidratt til behov for økt kapasitet på infrastrukturen ved utbygging. Aksepterer ikke å tinglyse heftelse på eiendommen. Spør om tinglysing er nødvendig og om en avtale om tilslutning til fondet bare skal undertegnes ved konkrete byggeplaner? Mener tidspunktet for inngåelse av finansieringsavtale er ved innvilget igangsettingstillatelse. Betalingsfristen etter at tillatelse er gitt er for kort. Kommunen må i samme avtale forpliktes til innen en fastsatt tidsfrist å gjennomføre tiltakene relatert fondet. Ribe vil ikke avgi fri grunn til fyllinger og vegskjæringer. Spør om fylkesveiinvesteringer skal dekkes av fondet? Dersom disse kostnadene senere blir dekt av offentlige bidrag må dette komme den enkelte bidragsyter til gode, - bør presiseres bedre. Resten av høringsuttalelsen omhandler planer og reguleringsformålene i Børsa sentrum. Kommunens kommentar Alle grunneiere / utbyggere innfor områdeplanen for Børsa, med areal regulert til utbygging, inviteres til å inngå avtale om å bidra til et kommunalt infrastrukturfond tilknyttet den samme områdeplanen. All utbyggingen innen dette området generer tiltak for å øke kapasiteten for teknisk infrastruktur og andre nødvendige tiltak for realisering av byggeområdet. Tiltakene skal være relevante for bidragsyterne til fondet. Registrerer at Ribe ikke vil tinglyse heftelse på eiendommen og har en del forslag til endringer av retningslinjene for KIF. Etablering av KIF forutsetter at alle grunneiere, med areal regulert til utbygging, inngår avtale om deltagelse i fondet. Dersom en eller flere ikke deltar må de øvrige grunneierne avgjøre om de er villig til å inngå avtaler tilknyttet fondet med tilsvarende høyere enhetspriser. Tinglysing av utbyggingsavtalens trinn 1, er nødvendig for å sikre finansieringen av fondstiltakene og et viktig grunnlag for å dispensere fra områdeplanens rekkefølgekrav. Inngåelse av avtaler som tinglyses er en del av etableringen av fondet. Heftelsen på eiendommer kommer ikke til anvendelse før det gis dispensasjon fra rekkefølgekravene og igangsettingstillatelse gis. Tidsfristen er vurdert som tilstrekkelig da kravet om innbetaling til fondet er klart forutsatt i tinglyst avtale. Kommunen er i følge retningslinjene forpliktet til å fullføre de fondstiltakene som er nødvendige forutsetninger for allerede gitte dispensasjoner fra rekkefølgekravene og innbetaling til fondet. Prioriteringen av tiltakene vil blant annet være avhengig av hvor utbyggingen er til enhver tid. Etter høring er kravet om avståelse av fri grunn til teknisk infrastruktur fjernet. Fylkesveiinvesteringene forutsettes så langt å dekkes av fondet. Satsene for innbetaling til fondet beregnes på grunnlag av de til enhver tid kalkulerte og Side 5 av 11

7 Sak PS 14/16 budsjetterte kostnader og finansiering. Endringer i dette grunnlaget gir tilsvarende endrede enhetspriser for bidrag til fondet som beskrevet i fondets retningslinjer. Eventuelt overskudd ved avslutning av fondet skal tilbakebetales til bidragsyterne. KIF for Børsa er tilknyttet vedtatt areal- og områdeplan. Disse er ikke til revidering nå og kommenteres ikke her. Høringsuttalelse fra Steinar Bøhn og Marit Sandbæk Har forståelse for etablering av KIF. Det må tydeliggjøres at bare de som skal bygge innen det enkelte fondsområdet blir pålagt å bidra til fondet. Boligbygging utenfor fondsområdet må fortsatt være mulig og bidrag til finansiering av infrastruktur må fortsatt kunne skje på andre måter enn gjennom fondsinnbetalinger. Kommunens kommentar Ved avgrensing av fondets geografiske område har en lagt vekt på inkludere de utbyggingsområdene som har en naturlig tilknytning til det samme tekniske infrastrukturnettet og en del andre nødvendige tiltak for realisering av byggeområdet. Som det framgår av fondets retningslinjer, kan også utbygging nært og inntil fondsområdet avkreves fondsbidrag dersom denne utbyggingen betinger bruk av fondsområdets infrastruktur eller øvrige fondstiltak, for eksempel geotekniske sikringstiltak. KIF er for finansiering av byggeområdets gjennomgående hovedinfrastruktur og andre overordnede tiltak nødvendig for byggeområdet. Kostnadene for infrastrukturen i de enkelte byggefelt er ikke inkludert i fondet. Grunneierne Mons Løvset, Mons Oppland, Inge Fossum, Vidar Ingdal, Jon Anders Elverum, John Henry Hammer og Ola Steinar Rosvold har vært representert ved de to førstnevnte i møte og møte der de har gitt sine uttalelser muntlig til høringsforslaget. Sentrale tema i møtene har vært nødvendigheten av tinglyste avtaler, når kan utbyggingsavtalens trinn 1 gjøres gjeldende, kan alle aktuelle søkere innvilges dispensasjon uavhengig av hvilke fondstiltak som er gjennomført til enhver tid, ønsker tydelige retningslinjer og utbyggingsavtaler. Kommunens kommentar Som kommentert ovenfor er tinglysing av utbyggingsavtale trinn 1 nødvendig for å sikre at rekkefølgekravenes formål ivaretas og dermed gi dispensasjon fra disse. Utbyggingsavtalen trinn 1 gjøres kun gjeldende ved innvilget dispensasjon fra rekkefølgekravene. Dersom det ved avvikling av fondet er underskudd, dvs. kommunen har tatt opp mer lån enn det er dekning for i fondet, må kommunen dekke dette underskuddet. Den enkelte dispensasjonssøknad må vurderes ut fra om det er tilstrekkelig kapasitet på den infrastrukturen en har på det aktuelle tidspunkt eller om det må investeres i økt kapasitet og om det er midler på fondet til å dekke behovet ved gjennomføringen av de utbyggingsplanene som ligger til grunn for dispensasjonssøknaden. Spørsmålet om forhåndsfinansiering ved opptak av lån som skal dekkes av fondet kan også vurderes. Generelt er det en målsetting at infrastrukturen og andre fondstiltak gjennomføres i takt med utbyggingen av boliger og næringsbygg og dermed midler i fondet. Etter høringen har beskrivelser av fondet, retningslinjer og utbyggingsavtale trinn 1 blitt justert for å bli mer tydelig. Presentasjon av KIF i Kommunal og moderniseringsdepartementet (KMD) KMD ble kontaktet i forbindelse med kommunens engasjement i bymiljøpakken. I denne sammenheng ble KMD informert om at kommunen arbeidet med å utvikle en finansieringsordning kalt infrastrukturfond. KMD sin interesse for denne finansieringsordningen og kommunens muligheter for innspill fra departementet resulterte i møte i Side 6 av 11

8 Sak PS 14/16 departementets lokaler i Oslo. I tillegg til KMD og kommunen deltok representanter for Selberg arkitekter da de har vært kontrakterte og sentrale bidragsytere til utvikling av finansieringsordningen samtidig med utarbeidelsen av revidert arealplan og områdeplaner for Børsa og Buvika. Kommunen presenterte høringsforslaget og KMD gav uttrykk for sine vurderinger av forslaget. De innledet sine betraktninger med å informere om at mange kommuner har store utbyggingsområder der utbyggingen har stoppet på grunn av stort investeringsbehov i infrastruktur. Også storbyene i Norge har tilsvarende situasjoner. Skaun kommunes forslag til finansieringsmodell mente de var svært interessant, også i tilknytning til bymiljøpakken de arbeider med å etablere. KMD sine råd til kommunen ved etablering av KIF: - Endre benevnelsen på finansieringsavtale til utbyggingsavtale trinn 1 da avtalen i realiteten er en utbyggingsavtale. - Fondet bør ikke dekke kommunens kostnader til administrasjon av selve fondet. Kommunens kostnader tilknyttet fondstiltakene kan finansieres av fondet. - Vær klar på kommunens forpliktelse til å ferdigstille tiltak i takt med innbetaling til fondet. - Rekkefølgekravene i områdeplanen for Børsa, kostnadsberegningene for fondstiltakene og fordelingen av disse på utbyggere / grunneiere mente de så ut til å samsvare med Plan og bygningslovens vektlegging av tiltakenes forholdsmessighet til de økonomiske bidragsyterne. Dette gjelder teknisk infrastruktur, geotekniske og arkeologiske tiltak der blant annet en gjennomsnittsbetraktning legges til grunn. Anbefalingene fra KMD er fulgt ved justeringene av KIF for Skaun kommune. Forespørsel fra kommunen om økonomisk bistand til utvikling og iverksetting av KIF kunne ikke imøtekommes av KMD. Kommunen ba om revidering av Plan og bygningsloven for bedre å legge til rette for finansieringsordninger for teknisk infrastruktur i store byggeområder. En slik revidering var avhengig av nasjonale politiske holdninger til finansiering av offentlig infrastruktur. KMD og kommunen ga gjensidig ønske om å holde kontakten og benytte hverandres kompetanse i utvikling og bruk av KIF. På initiativ fra Selberg Arkitekter gjennomføres møte i KMD med stortingsrepresentant Frank Jensen og statssekretær Per Willy Amundsen. Skaun kommune er invitert med til møtet for å informere om våre planer for KIF. Formålet med sistnevnte møte er å se på mulighetene for å legge bedre til rette for KIF i Plan- og bygningsloven. Informasjon om KIF til PMU og formannskapet Rådmannen informerte om KIF i PMU sitt møte og formannskapets møte ØKONOMISK VURDERING: Dersom vilkåret i denne sakens vedtak pkt 2a, -b og -c blir innfridd, skal Skaun kommune overføre kr 17,27 mill. til KIF Børsa. Midlene tas av kommunale driftsmidler og plasseres som bidarg til KIF Børsa. Side 7 av 11

9 Sak PS 14/16 Kommunen skal dekke de årlige kostnader tilknyttet administrering av fondet. Kommunen dekker også kostnadene tilknyttet utbyggingsavtalene trinn 1 inklusivt tinglysing. Side 8 av 11

10 Sak 15/16 SKAUN KOMMUNE Utvalgssaksnr: 15/16 Arkivkode: 614 A2 Arkivsaksnr: 16/468 Saksbehandler: Sigve A. Laugsand Saksnummer Utvalg Møtedato 14/16 Kommunestyret /16 Formannskapet SAKEN GJELDER: INFORMASJON OM UTVIDELSE AV SKAUN UNGDOMSSKOLE I REFERANSEGRUPPEN, PROSJEKTNUMMER 536 KST S INNSTILLING: Kommunestyret vedtar mandat og rammebetingelser for gjennomføring av prosjektet Utvidelse av Skaun ungdomsskole som vist i denne saken. Rammebetingelser/andre funksjoner: Frivilligsentralen vurderes sammen med folkebiblioteket og andre nevnte funksjoner.

11 Sak 16/16 SKAUN KOMMUNE Utvalgssaksnr: 16/16 Arkivkode: 153 &14 Arkivsaksnr: 16/1149 Saksbehandler: Knut Nygård Saksnummer Utvalg Møtedato 16/16 Formannskapet / Kommunestyret SAKEN GJELDER: ØKONOMIRAPPORT 1. TERTIAL 2016 RÅDMANNENS INNSTILLING: Økonomirapporten for 1. tertial 2016 tas til orientering. Driftsbudsjettet. Hovedtallene i budsjettskjema 1A vedtas iht. pkt. 3.2 i økonomirapporten. Sum fordeling drift kr , fordeles til budsjettområdene som netto driftsrammer slik, kfr. budsjettskjema 1B i pkt. 3.2: Fellesutgifter/-inntekter Sentraladministrasjonen Skoler inkl. SFO Barnehager Barn, familie og sosial Kultur, fritid og frivillighet Institusjonsbaserte tjenester Hjemmebaserte tjenester Plan eksl. gebyr Plan gebyrbelagte tjenester Eiendomsdrift SUM Rådmannen gis fullmakt til å fordele virkningene av lønnsoppgjøret på enhetene. Investeringsbudsjettet. Hovedtallene i budsjettskjema 2A og 2B vedtas iht. pkt. 4.2 i økonomirapporten Investeringene i anleggsmidler vedtas med kr med den fordeling som framgår av budsjettskjema 2B. Nytt låneopptak vedtas med kr Rådmannen gis fullmakt til å ta opp lån og anta långiver.

12 Sak PS 16/16 SAKSDOKUMENTER: 1. Økonomirapport 1/ Skriv fra Fellesrådet av : Revidering av budsjett SAKSFRAMLEGG: Rådmannen legger med dette fram økonomirapporten for 1. tertial 2016., som er en økonomisk rapportering for perioden januar-april iht. kommunens styringssystem. Grunnlaget for økonomirapporten er regnskapet pr. 30.april 2016, på område- og ansvarsnivå, sammenholdt med periodisert budsjett. På grunnlag av regnskap og periodisert budsjett for utarbeides en prognose for året, som enhetslederne går igjennom og evt. korrigerer. Gjennomgangen av lønnsarkene, som inneholder bemanningen på den enkelte enhet, er en vesentlig del av prognosearbeidet. Med bakgrunn i dette arbeidet har enhetslederne utarbeidet en skriftlig rapport, kfr. pkt. 5 i vedlagte økonomirapport. Rapporten skal iht. bestillinga inneholde beskrivelse av økonomisk status, utsiktene resten av året, og evt. hvilke tiltak som planlegges satt i verk. I tillegg skal rapporten inneholde en kommentar på nærværet på enheten. Driftsbudsjettet. Økonomirapporten inneholder endringstiltak, gruppert slik, og med disse beløpene: Endringstiltak Beløp Disponering av mindreforbruk regnskap Bruk av bundne driftsfond Administrative reguleringstiltak Reguleringstiltak tilleggsbevilgninger Reguleringstiltak økte inntekter Diverse budsjettkorrigeringer Nærmere detaljer om tiltakene og hvordan budsjetteringa i detalj ser ut, framgår av pkt. 3.2 i økonomirapporten. Investeringsbudsjettet. I investeringsbudsjettet for 2016 er det foreslått en økning på kr ,- som gjelder disse prosjektene: Prosj.nr Prosjekt Beløp 512 ENØK-prosjektet Flyktningeboliger Nytt Ombygging rådhus (tannlegefløyen) Flere Ubrukte bevilgninger regnskap Til å dekke opp de økte investeringene forslås økt låneopptak på kr ,-, momskompensasjon kr ,- og tilskudd kr ,-. Side 11 av 11

13 Arkivsaksnr.:13/2924 SAKEN GJELDER: ETABLERING AV KOMMUNALT INFRASTRUKTURFOND GENERELT FOR SKAUN KOMMUNE OG SPESIELT FOR BOLIG- OG NÆRINGSOMRÅDET I BØRSA RÅDMANNENS INNSTILLING: 1 Ved etablering og bruk av KIF skal vedlagte «Kommunalt infrastrukturfond, Hvorfor, Hva og Hvordan», dat, og «Generelle retningslinjer for kommunalt infrastrukturfond», dat benyttes. 2a Skaun kommune etablerer KIF tilknyttet områdeplanen for Børsa vedtatt av KMD Dette fondet benevnes som KIF Børsa. Informasjon om fondet og dets formål er gitt i «Kommunalt infrastrukturfond, Hvorfor, Hva og Hvordan», dat, Fondets retningslinjer er «Generelle retningslinjer for kommunalt infrastrukturfond» dat og «Supplerende retningslinjer for kommunalt infrastrukturfond Børsa» dat Fondets utbyggingsavtale trinn 1 skal være i samsvar med teksten i «Utbyggingsavtale trinn 1 for finansiering av fondstiltak i område Børsa» dat b Som forutsatt i KIF sine generelle retningslinjer vedtas satsene for næringsbygg å være kr 600 pr. m 2 4. kvartal Beløpet skal korrigeres med Statistisk Sentralbyrå sin «Byggekostnadsindeks for veianlegg, i alt». Dette vedtakets pkt. 2a og -b forutsetter at alle grunneiere / utbyggere med areal regulert til nye boliger og næringsbygg innen områdeplanen for Børsa vedtatt av KMD , inngår utbyggingsavtale trinn 1 med kommunen som beskrevet i retningslinjene for KIF. Dersom denne forutsetningen ikke oppfylles innen et halvt år, skal rådmannen legge pkt. 2a og -b i dette vedtaket fram for ny vurdering i formannskap og kommunestyre. SAKSDOKUMENTER: Kommunalt infrastrukturfond, Hvorfor, Hva og Hvordan, dat, vedlegg 1 Generelle retningslinjer for kommunalt infrastrukturfond, dat vedlegg 2 Supplerende retningslinjer for kommunalt infrastrukturfond Børsa, dat vedlegg 3 Utbyggingsavtale trinn 1 for finansieringsavtale for fondstiltak i område Børsa, dat vedlegg 4 Kostnader fondstiltak KIF Børsa, dat vedlegg 5 Høringsuttalelse fra Opplysningsvesenets fond vedlegg 6 Høringsuttalelse fra Erlend Skorstad vedlegg 7 Høringsuttalelse fra Gunnlaug Ribe vedlegg 8 Høringsuttalelse fra Gunnlaug Ribe, kart vedlegg 9 Høringsuttalelse fra Steinar Bøhn og Marit Sandbæk vedlegg 10

14 SAKSFRAMLEGG: Generelt om kommunalt infrastrukturfond - KIF vedtok Skaun kommune at det kan opprettes kommunalt infrastrukturfond, forkortet til KIF. Formålet med et slikt fond er på et overordnet nivå å oppnå ønsket utvikling av kommunen, - for eksempel folketallsøkning. Påvirkningsmulighet for kommuneutviklingen gir større forutsigbarhet og dermed tilpasning av tjenestekapasitet. Med andre ord en mer effektiv både offentlig og privat tjenesteyting. Mer konkret og direkte er fondet en finansieringsordning for bygging av offentlig infrastruktur og andre sentrale tiltak som er nødvendig for bygging av nye boliger og næringsbygg vedtok Kommunal og moderniseringsdepartementet (KMD) kommunens reviderte arealplan og områdeplanene for Børsa og Buvika. Kommunestyrets vedtak om KIF i 2013 er fulgt opp i den reviderte arealplanen ved at den viser infrastruktursoner med krav om utarbeidelse av områdeplaner med rekkefølgekrav til infrastruktur og eventuelt andre sentrale tiltak innen infrastruktursonen. Områdeplanen for Børsa, vedtatt samtidig med arealplanen, legger spesielt til rette for bruk av KIF innen planområdet. Arbeidet med utviklingen av KIF har vart i mange år. Etter kommunestyrets vedtak om KIF i 2013 har arbeidet blitt mer prioritert samtidig som arealplanen og spesielt områdeplanen for Børsa har pågått. Så langt kjenner vi kun til tre kommuner som har finansieringsordninger som har noen likheter med den ordningen Skaun kommune benevner som KIF. Det er i prosessen med å utvikle KIF, før høring, gjennomført flere møter med grunneierne for det aktuelle byggeområdet i Børsa. I «Kommunalt infrastrukturfond, Hvorfor, Hva og Hvordan, dat , vedlegg 1 er redegjort for fondets formål og informert om hva KIF er og hvordan det etableres og brukes. Det kan bli aktuelt å etablere flere KIF i Skaun kommune. Følgelig har en av rasjonelle grunner laget «Generelle retningslinjer for kommunalt infrastrukturfond» vist i vedlegg 2. KIF Børsa Områdeplanen for et større byggeområde i Børsa er, som vist ovenfor, vedtatt av KMD Planen legger til rette for bruk av KIF for finansiering av relativt store investeringer i veier, fortau, gangveier, vann- og avløpsanlegg. For å gjennomføre infrastrukturtiltakene må det gjennomføres geotekniske sikringstiltak for en bekk. Kostnadene for dette tiltaket er inkludert i beregningene. Det samme er kostnadene for å gjennomføre kravene om arkeologiske utgravninger for relativt store områder. Dersom dette ikke blir utført påvirker det kravet om utnyttelsesgrad for resten av byggeområdet. Kostnadene for tiltakene som forutsettes dekt av fondet er beregnet til kr 262,4 mill., se vedlegg 5. Enhetsprisene for beregningene er for fjerde kvartal 2015, inklusivt mva.

15 En stor andel av kostnadene er tilknyttet omlegging av Fv 773 med rundkjøring og opprusting av Fv 776. Omlegging og opprusting av fylkesvei er et fylkeskommunalt ansvar. Kommunen har hatt samtaler med fylkeskommunen om fylkesveitiltakene i Børsa. Fylkeskommunen har muntlig sagt de vil stille som ansvarlig for tiltakene tilknyttet fylkesveiene i området, men kan ikke love finansiering av tiltakene. Fylkeskommunens engasjement i disse tiltakene er ikke avtalefestet ennå. Følgelig er refusjon av merverdiavgift tilknyttet fylkesveiene ikke inkludert i ovenfornevnte kostnadsberegninger. Ved opprettelse av KIF for bestemte byggeområder i kommunen forutsettes at det lages supplerende retningslinjer. For byggeområdet i Børsa er de supplerende retningslinjene vist i vedlegg 3. I disse retningslinjene er tiltakene som forutsettes finansiert av fondet nærmere beskrevet og vist på kart. Ved etablering av KIF for det enkelte byggeområdet forutsettes at alle grunneiere / utbyggere med areal regulert til nye boliger og næringsbygg innen områdeplanen for byggeområdet inngår utbyggingsavtaler trinn 1 med kommunen som beskrevet i bestemmelsene for KIF. Utbyggingsavtale trinn 1 for fondstiltak i område Børsa er vist i vedlegg 4. Kommunens interesser tilknyttet fylkesvei 773 Av hensyn til trafikksikkerheten for barnehagen, barneskolen, ungdomsskolen og idrettsanlegget er omleggingen av Fv 773 sterkt ønskelig å få gjennomført så raskt som mulig. Det er i dag ikke signaler som tilsier en snarlig fylkeskommunal finansiering av dette tiltaket. Omleggingen av Fv 773 omfatter bygging av rundkjøring ved Fv 803, veitrase med fortau og gangog sykkelveier sør og vest for idrettsbanene og barnehagen og fram til Fv 776. Kostnadene for rundkjøring og ny trase er beregnet til kr 69,2 mill med priser for fjerde kvartal Dette inkluderer geotekniske tiltak for å kunne bygge veien. Kommunalt vann- og avløpsanlegg langs veitraseen må legges samtidig med etablering av resten av anlegget og er inkludert i angitte totale kostnader. Den ene siden av beskrevne trase grenser til arealer for ungdomsskolen, idrettsanlegget og barnehagen. Dette i tillegg til kommunens ansvar for trafikksikkerhet tilknyttet barnehagen, skolene og idrettsanlegget tilsier at kommunen bør vurdere å bidra til omleggingen av Fv 773. En eventuelt kommunalt forskuttering av finansieringen for omlegging av fylkesveien må ses i sammenheng med inngåelse av avtale med fylkeskommunen. Høringsuttalelser til KIF Forslaget til KIF ble sendt ut for høring til alle grunneiere i perioden til Forslaget omfattet Kommunalt infrastrukturfond, Hvorfor, Hva og Hvordan, Generelle retningslinjer for kommunalt infrastrukturfond, Supplerende retningslinjer for kommunalt infrastrukturfond Børsa og Utbyggingsavtale trinn 1 for finansiering av fondstiltak i område Børsa. En slik høring er ikke lovbestemt, men nyttig og nødvendig da denne finansieringsordningen er frivillig et tilbud til grunneierne og utbyggere i et byggeområde. Høringsuttalelse fra Opplysningsvesenets fond, Ovf De viser til at Ovf kun er berørt av KIF ved tomten for Skaun ungdomsskole og at tomten er bygslet til kommunen. De hevder det ikke vil bli foretatt utbygging på denne tomten. Ovf er ikke interessert i å være med på et slikt fond.

16 Kommunens kommentar Skaun kommune bygsler tomten for ungdomsskolen av Ovf. Tomten er regulert til skoleformål. Den er bebygd og kan bebygges til dette formålet. Skoleanlegget, bygninger og utomhusanlegg, er kommunens eiendom. Eventuelt bidrag til fondet er følgelig relevant for kommunen, spesielt ved fornyelse og utvidelser av anlegget. Høringsuttalelse fra Erlend Skorstad Heftelser på eksisterende boliger ved opprettelse av nye boenheter ses på som en uheldig løsning når det gjelder utleieforhold. Foreslår å skille mellom nye boenheter for salg og boenheter for utleie. VA-anlegg A og B vist på kart ligger hovedsakelig utenfor regulert område for KIF. Urettferdig at eksisterende boliger skal bidra til fondet ved utleie av deler av egen bolig. Foreslår at det kun er nye boliger innenfor regulert KIF-område som skal bidra til fondet eller at finansieringen fordeles på hele kommunen. Hevder de fleste sekundærleilighetene er så store at det utløser krav om bidrag til KIF. Kravet om bidrag til KIF ved etablering av sekundærboliger ødelegger Skorstad sine framtidsplaner i kommunen. Kommunens kommentar Hovedideen med KIF er at alle nye boenheter, inklusivt sekundærleiligheter etablert i tilknytning til eksisterende boenheter, skal bidra til finansieringen av nødvendig ny infrastruktur og andre tiltak nødvendig for å realisere byggeområdet. Alle nye boenheter generer et behov for økt kapasitet for teknisk infrastruktur og utførelse av andre nødvendige tiltak som for eksempel geoteknisk sikring. KIF må være tilknyttet et bestemt geografisk område der tiltakene fondet skal finansiere, må ha en relevans til den enkelte bidragsyter. Vi mener relevansvilkåret er oppfylt også for sekundærleiligheter. Høringsuttalelse fra Gunnlaug Ribe Stiller spørsmål om det er kun grunneiere langs Rosmoveien som skal tilsluttes fondet, - i så fall er dette veldig urimelig. Minner om at de ga fri grunn til etablering av Rosmoveien og at de ikke har bidratt til behov for økt kapasitet på infrastrukturen ved utbygging. Aksepterer ikke å tinglyse heftelse på eiendommen. Spør om tinglysing er nødvendig og om en avtale om tilslutning til fondet bare skal undertegnes ved konkrete byggeplaner? Mener tidspunktet for inngåelse av finansieringsavtale er ved innvilget igangsettingstillatelse. Betalingsfristen etter at tillatelse er gitt er for kort. Kommunen må i samme avtale forpliktes til innen en fastsatt tidsfrist å gjennomføre tiltakene relatert fondet. Ribe vil ikke avgi fri grunn til fyllinger og vegskjæringer. Spør om fylkesveiinvesteringer skal dekkes av fondet? Dersom disse kostnadene senere blir dekt av offentlige bidrag må dette komme den enkelte bidragsyter til gode, - bør presiseres bedre. Resten av høringsuttalelsen omhandler planer og reguleringsformålene i Børsa sentrum. Kommunens kommentar Alle grunneiere / utbyggere innfor områdeplanen for Børsa, med areal regulert til utbygging, inviteres til å inngå avtale om å bidra til et kommunalt infrastrukturfond tilknyttet den samme områdeplanen. All utbyggingen innen dette området generer tiltak for å øke kapasiteten for teknisk infrastruktur og andre nødvendige tiltak for realisering av byggeområdet. Tiltakene skal være relevante for bidragsyterne til fondet. Registrerer at Ribe ikke vil tinglyse heftelse på eiendommen og har en del forslag til endringer av retningslinjene for KIF. Etablering av KIF forutsetter at alle grunneiere, med areal regulert til utbygging, inngår avtale om deltagelse i fondet. Dersom en eller flere ikke deltar må de øvrige grunneierne avgjøre om de er villig til å inngå avtaler tilknyttet fondet med tilsvarende høyere enhetspriser.

17 Tinglysing av utbyggingsavtalens trinn 1, er nødvendig for å sikre finansieringen av fondstiltakene og et viktig grunnlag for å dispensere fra områdeplanens rekkefølgekrav. Inngåelse av avtaler som tinglyses er en del av etableringen av fondet. Heftelsen på eiendommer kommer ikke til anvendelse før det gis dispensasjon fra rekkefølgekravene og igangsettingstillatelse gis. Tidsfristen er vurdert som tilstrekkelig da kravet om innbetaling til fondet er klart forutsatt i tinglyst avtale. Kommunen er i følge retningslinjene forpliktet til å fullføre de fondstiltakene som er nødvendige forutsetninger for allerede gitte dispensasjoner fra rekkefølgekravene og innbetaling til fondet. Prioriteringen av tiltakene vil blant annet være avhengig av hvor utbyggingen er til enhver tid. Etter høring er kravet om avståelse av fri grunn til teknisk infrastruktur fjernet. Fylkesveiinvesteringene forutsettes så langt å dekkes av fondet. Satsene for innbetaling til fondet beregnes på grunnlag av de til enhver tid kalkulerte og budsjetterte kostnader og finansiering. Endringer i dette grunnlaget gir tilsvarende endrede enhetspriser for bidrag til fondet som beskrevet i fondets retningslinjer. Eventuelt overskudd ved avslutning av fondet skal tilbakebetales til bidragsyterne. KIF for Børsa er tilknyttet vedtatt areal- og områdeplan. Disse er ikke til revidering nå og kommenteres ikke her. Høringsuttalelse fra Steinar Bøhn og Marit Sandbæk Har forståelse for etablering av KIF. Det må tydeliggjøres at bare de som skal bygge innen det enkelte fondsområdet blir pålagt å bidra til fondet. Boligbygging utenfor fondsområdet må fortsatt være mulig og bidrag til finansiering av infrastruktur må fortsatt kunne skje på andre måter enn gjennom fondsinnbetalinger. Kommunens kommentar Ved avgrensing av fondets geografiske område har en lagt vekt på inkludere de utbyggingsområdene som har en naturlig tilknytning til det samme tekniske infrastrukturnettet og en del andre nødvendige tiltak for realisering av byggeområdet. Som det framgår av fondets retningslinjer, kan også utbygging nært og inntil fondsområdet avkreves fondsbidrag dersom denne utbyggingen betinger bruk av fondsområdets infrastruktur eller øvrige fondstiltak, for eksempel geotekniske sikringstiltak. KIF er for finansiering av byggeområdets gjennomgående hovedinfrastruktur og andre overordnede tiltak nødvendig for byggeområdet. Kostnadene for infrastrukturen i de enkelte byggefelt er ikke inkludert i fondet. Grunneierne Mons Løvset, Mons Oppland, Inge Fossum, Vidar Ingdal, Jon Anders Elverum, John Henry Hammer og Ola Steinar Rosvold har vært representert ved de to førstnevnte i møte og møte der de har gitt sine uttalelser muntlig til høringsforslaget. Sentrale tema i møtene har vært nødvendigheten av tinglyste avtaler, når kan utbyggingsavtalens trinn 1 gjøres gjeldende, kan alle aktuelle søkere innvilges dispensasjon uavhengig av hvilke fondstiltak som er gjennomført til enhver tid, ønsker tydelige retningslinjer og utbyggingsavtaler. Kommunens kommentar Som kommentert ovenfor er tinglysing av utbyggingsavtale trinn 1 nødvendig for å sikre at rekkefølgekravenes formål ivaretas og dermed gi dispensasjon fra disse. Utbyggingsavtalen trinn 1 gjøres kun gjeldende ved innvilget dispensasjon fra rekkefølgekravene. Dersom det ved avvikling av fondet er underskudd, dvs. kommunen har tatt opp mer lån enn det er dekning for i fondet, må kommunen dekke dette underskuddet. Den enkelte dispensasjonssøknad må vurderes ut fra om det er tilstrekkelig kapasitet på den infrastrukturen en har på det aktuelle tidspunkt eller om det må investeres i økt kapasitet og om det er midler på fondet til å dekke behovet ved gjennomføringen av de utbyggingsplanene som ligger til grunn for dispensasjonssøknaden. Spørsmålet om forhåndsfinansiering ved opptak av lån som skal dekkes av fondet kan også vurderes. Generelt er det en målsetting at infrastrukturen og andre fondstiltak gjennomføres i takt med utbyggingen av boliger og næringsbygg og dermed midler i fondet.

18 Etter høringen har beskrivelser av fondet, retningslinjer og utbyggingsavtale trinn 1 blitt justert for å bli mer tydelig. Presentasjon av KIF i Kommunal og moderniseringsdepartementet (KMD) KMD ble kontaktet i forbindelse med kommunens engasjement i bymiljøpakken. I denne sammenheng ble KMD informert om at kommunen arbeidet med å utvikle en finansieringsordning kalt infrastrukturfond. KMD sin interesse for denne finansieringsordningen og kommunens muligheter for innspill fra departementet resulterte i møte i departementets lokaler i Oslo. I tillegg til KMD og kommunen deltok representanter for Selberg arkitekter da de har vært kontrakterte og sentrale bidragsytere til utvikling av finansieringsordningen samtidig med utarbeidelsen av revidert arealplan og områdeplaner for Børsa og Buvika. Kommunen presenterte høringsforslaget og KMD gav uttrykk for sine vurderinger av forslaget. De innledet sine betraktninger med å informere om at mange kommuner har store utbyggingsområder der utbyggingen har stoppet på grunn av stort investeringsbehov i infrastruktur. Også storbyene i Norge har tilsvarende situasjoner. Skaun kommunes forslag til finansieringsmodell mente de var svært interessant, også i tilknytning til bymiljøpakken de arbeider med å etablere. KMD sine råd til kommunen ved etablering av KIF: - Endre benevnelsen på finansieringsavtale til utbyggingsavtale trinn 1 da avtalen i realiteten er en utbyggingsavtale. - Fondet bør ikke dekke kommunens kostnader til administrasjon av selve fondet. Kommunens kostnader tilknyttet fondstiltakene kan finansieres av fondet. - Vær klar på kommunens forpliktelse til å ferdigstille tiltak i takt med innbetaling til fondet. - Rekkefølgekravene i områdeplanen for Børsa, kostnadsberegningene for fondstiltakene og fordelingen av disse på utbyggere / grunneiere mente de så ut til å samsvare med Plan og bygningslovens vektlegging av tiltakenes forholdsmessighet til de økonomiske bidragsyterne. Dette gjelder teknisk infrastruktur, geotekniske og arkeologiske tiltak der blant annet en gjennomsnittsbetraktning legges til grunn. Anbefalingene fra KMD er fulgt ved justeringene av KIF for Skaun kommune. Forespørsel fra kommunen om økonomisk bistand til utvikling og iverksetting av KIF kunne ikke imøtekommes av KMD. Kommunen ba om revidering av Plan og bygningsloven for bedre å legge til rette for finansieringsordninger for teknisk infrastruktur i store byggeområder. En slik revidering var avhengig av nasjonale politiske holdninger til finansiering av offentlig infrastruktur. KMD og kommunen ga gjensidig ønske om å holde kontakten og benytte hverandres kompetanse i utvikling og bruk av KIF. På initiativ fra Selberg Arkitekter gjennomføres møte i KMD med stortingsrepresentant Frank Jensen og statssekretær Per Willy Amundsen. Skaun kommune er invitert med til møtet for å informere om våre planer for KIF. Formålet med sistnevnte møte er å se på mulighetene for å legge bedre til rette for KIF i Plan- og bygningsloven. Informasjon om KIF til PMU og formannskapet

19 Rådmannen informerte om KIF i PMU sitt møte og formannskapets møte ØKONOMISK VURDERING: Dersom vilkåret i denne sakens vedtak pkt 2a, -b og -c blir innfridd, skal Skaun kommune overføre kr 17,27 mill. til KIF Børsa. Midlene tas av kommunale driftsmidler og plasseres som bidarg til KIF Børsa. Kommunen skal dekke de årlige kostnader tilknyttet administrering av fondet. Kommunen dekker også kostnadene tilknyttet utbyggingsavtalene trinn 1 inklusivt tinglysing.

20 Kommunalt infrastrukturfond Hvorfor Hva Hvordan Sigve A. Laugsand Børsa

21 Innhold Innledning Hvorfor Jevn vekst i folketallet Rekkefølgebestemte overordnede tiltak Finansiering ved salg av eiendommer Forlenge planhorisonten Ofte kan et byggefelt beskrives slik Finansieringsordninger for rekkefølgebestemte overordnede tiltak Formålet med kommunalt infrastrukturfond Hva og hvordan Kommunalt infrastrukturfond Fondsbidrag Fondstiltak Tinglyst avtale Kostnadsberegning Kostnadsfordeling Tidspunkt for innbetaling Tidspunkt for gjennomføring av fondstiltak Administrering av kommunalt infrastrukturfond Avslutning av kommunalt infrastrukturfond Definisjoner Et eksempel på kommunalt infrastrukturfond i Skaun kommune Kommunale mål Grunnleggende kommunale vedtak Plangrunnlag Plankart for fondstiltak Etablering av kommunalt infrastrukturfond 2

22 Innledning For en god del år siden var det vanlig at kommunene på grunnlag av skattemidlene selv administrerte og finansierte arealplaner og bygging av teknisk infrastruktur i bolig- og næringsområder. I dag har kommuner med relativt stor tilvekst av bolig- og næringsbygg kun utførelsen av arealplaner for større byggeområder. Rekkefølgebestemmelser i areal- og reguleringsplaner krever bygging av nødvendig infrastruktur. Gjennom ulike ordninger sikres finansiering av teknisk infrastruktur utenom kommunenes tildelte skattemidler og gebyrinntekter. En alternativ finansieringsordning er bruk av kommunalt infrastrukturfond forkortet til KIF. Denne måten å organisere finansiering av infrastruktur og andre nødvendige felles tiltak inne et byggeområde er ikke vanlig ennå. Følgelig gis her en nærmere begrunnelse og beskrivelsen av finansieringsordningen. Skaun kommune vedtok desember 2013 at det kan opprettes KIF for finansiering av infrastruktur tilknyttet utbyggingsområder i kommunen. Denne utredningen avsluttes med å vise et boligområde nært kommunesentret Børsa i Skaun kommune som eksempel på bruk av KIF. Utviklingen av et KIF har vært en del av arbeidet med utarbeidelsen av revidert arealplan og områdeplan for Børsa. Viktige bidragsytere i dette arbeidet har vært avdelingsjurist Jeanette Dahlen i Skaun kommune og Grim Almhjell ved Selberg Arkitekter. Andre viktige bidragsytere er i Skaun kommune enhetsleder Frøydis Aarnseth Aalbu og saksbehandler Olav Kvarme og fra Selberg arkitektene Siv Minna Aastorp og Knut Selberg. Som koordinator og pådriver i dette arbeidet vil jeg rette en stor takk til ovennevnte og alle andre som har bidratt med gode råd. En takk også til Kommunal og moderniseringsdepartementet for god veiledning. KIF vil kunne videreutvikles gjennom videre involvering av interesserte personer og ikke minst ved bruk av finansieringsordningen. 3

23 Hvorfor Jevn vekst i folketallet Mange kommuner har en slik beliggenhet at det er relevant å ha vekst i folketallet som en strategisk målsetting og reelle muligheter til å nå målsettingen. Vekst i folketallet gir en økende sikkerhet for at kommunen kan levere gode tjenester på alle områder som forventes av befolkningen. Det gir fornyelse av kommunale bygninger og anlegg som barnehager, skoler, omsorgsbebyggelse og teknisk infrastruktur. Folketallsvekst gir også raskere kompetanseøkning i tjenestene ved ansettelser for å øke tjenestekapasiteten. For å sikre god kapasitetsutnyttelse av de kommunale investeringene, forutsettes en mest mulig jevn vekst. Dette forutsetter videre at en har et tilpasset jevnt tilsig av byggbare områder. Rekkefølgebestemte overordnede tiltak Rekkefølgebestemmelser i område- og detaljreguleringsplaner for byggingen av bolig- og næringsbygg krever ofte at den mer overordnede offentlige tekniske og grønne infrastrukturen og andre felles tiltak må gjennomføres før øvrig bygging innen planområdet kan starte. Samlet kan slike tiltak benevnes som rekkefølgebestemte overordnede tiltak. I tilknytning til KIF benevnes slike tiltak som fondstiltak. Disse tiltakene er av overordnet betydning for hele byggeområdet. Eksempler på slike tiltak er samleveier, ofte fylkeskommunale eller kommunale veier, med tilhørende fortau og gang- og sykkelveier. Videre er ofte slike tiltak hovedledninger for kommunalt vann- og avløpsanlegg og grøntanlegg for hele byggeområdet. Andre eksempler er omfattende geotekniske og arkeologiske tiltak som ofte er rekkefølgebestemt og av betydning for hele byggeområdet. Bygging av rekkefølgebestemte overordnede tiltak medfører oftest relativt store investeringer. Kommune og fylkeskommune har svært begrensede midler og vil følgelig ofte ikke kunne ta disse kostnadene når det kreves for å muliggjøre videre utbygging av de enkelte byggefeltene innenfor et byggområde. Ved god vekst i folketallet og knappe budsjettrammer har kommunen mer enn nok med å øke tjenestekapasiteten ved økte bevilgninger til drift og investeringer i nye bygninger. En god del av investeringene i kommunalt vann og avløpsnett tas over gebyrordninger. Ved investeringer i overordnet vann- og avløpsanlegg er ofte gebyrfinansiering ikke tilstrekkelig uten forholdsvis meget høge gebyrer. En må følgelig se etter alternative finansieringer. I kommunens områder med størst vekstpotensial som Venn, Børsa og Buvika, er det utbyggerne som må betale kostnadene for tilhørende infrastruktur. Ved valg av finansieringsmetode er det viktig at Skaun kommune legger opp til en mest mulig rettferdig kostnadsfordeling innen og på tvers av de enkelte ulike utbyggingsområdene. Finansiering ved salg av eiendommer Når offentlige instanser ikke kan finansiere investeringene i rekkefølgebestemte overordnede tiltak, er det etablert ordninger for å overføre finansieringen til utbygger som dekker disse 4

24 kostnadene sammen med de øvrige byggefeltkostnadene ved salg til kjøpere av boliger og næringsbygg. Forlenge planhorisonten Når finansiering av rekkefølgebestemte overordnede tiltak legges til kjøperne av boliger og næringsbygg, kommer disse store investeringene i tillegg til investeringer i den lokale infrastrukturen i det enkelte byggefelt, byggetomt og bygninger. Store utbyggingsområder har ofte mange grunneiere. Utbyggingen av området gjennomføres ofte over relativt lang tid med små byggeprosjekt. I forhold til de samlede kostnader for rekkefølgebestemte overordnede tiltak, er utbyggingshastigheten i mange tilfeller for liten til at private utbyggere kan ta en rasjonell utbygging av nevnte tiltak. Det har vært vanlig å forutsette en planhorisont på 12 år for arealplaner. Det vil si en dimensjonerer boligfeltenes størrelse ut fra en forventet folketallsvekst og boligbygging de påfølgende 12 år. I noen tilfeller er investeringskostnadene til rekkefølgebestemte overordnede tiltak så store at de må fordeles på flere bolig- og næringsbygg enn det som forventes de påfølgende 12 år. For eksempel kan dette bety at byggeområdets størrelse og bygningsantallet må dobles med en planhorisont på 24 år for at kostnadene pr. bolig og næringsbygg kan komme i samsvar med etterspørselen i markedet. Det gir også et bedre grunnlag for dimensjonering av og trasevalg for teknisk infrastruktur. Ulempen her er at den lange planhorisonten gir økt risiko for underfinansiering av rekkefølgebestemte overordnede tiltak. Ofte kan et byggefelt beskrives slik - Kommunens målsetting er vekst i folketallet og at veksten er jevn. - Mange grunneiere / utbyggere, mange små byggeprosjekt lang utbyggingstid. - Store kostnader tilknyttet rekkefølgebestemte overordnede tiltak. - Investering i rekkefølgebestemte overordnede tiltak må finansieres av byggeområdets grunneiere / utbyggere og til sist dets kjøpere av boliger og næringsbygg. - Akseptabel kostnadsbelastning pr bolig og næringsbygg kan oppnås ved å forlenge planhorisonten og dermed fordele kostnadene til rekkefølgebestemte overordnede tiltak på flere boliger og næringsbygg. Finansieringsordninger for rekkefølgebestemte overordnede tiltak For boligfelt som beskrevet ovenfor har en følgende alternativer for finansiering av rekkefølgebestemte overordnede tiltak innen et byggeområde: - Refusjonsordninger. Denne ordningen forutsetter at kommunen eller en eventuelt flere private utbyggere bygger rekkefølgebestemte overordnede tiltak og krever inn penger etter hvert som byggeområdet realiseres. Forutsatte bidragsytere kan i dette alternativet nekte å betale da rekkefølgekravet er innfridd. Dette er en komplisert og meget usikker finansieringsordning. Dette alternativet kan være aktuelt når innkrever av bidraget eier tomtene det relateres refusjonskrav til. For store byggeområder med mange grunneiere / utbyggere og relativt små byggeprosjekt innfor byggeområdet er ikke denne forutsetningen innfridd. - Kommunen kjøper opp hele byggeområdets arealer, står for utbyggingen av rekkefølgebestemte overordnede tiltak og selger tomter med eventuelle bygninger for derigjennom å dekke alle kostnader tilknyttet byggeområdet. Dette alternativet betinger at alle grunneierne innen byggeområdet er villig til å selge til kommunen. I så 5

25 fall ikke må kommunen ekspropriere deler av eller hele området for å sikre tilstrekkelig grunnlag for finansiering av kostnadene til rekkefølgebestemte overordnede tiltak. Ekspropriering av utbyggingsareal er en meget lite attraktiv løsning. - I samsvar med rekkefølgekravene inngås utbyggingsavtaler med utbyggeren om bygging av rekkefølgebestemte overordnede tiltak innen byggeområdet. For å dekke investeringskostnadene forutsettes her at utbyggeren på relativt kort tid skal bygge ut hele eller det meste av byggeområdet. For mange byggeområder er ikke dette mulig, spesielt når byggeområdet må være relativt stort for å dekke investeringene i rekkefølgebestemte overordnede tiltak. - Vente med utbyggingen til etterspørselen er så stor at en utbygger er villig til å inngå utbyggingsavtale for hele eller det aller meste av byggeområdet. Videre forutsettes at rekkefølgekravene innfris og utbyggingshastigheten er så stor at utbyggeren innen rimelig tid kan regne med å får dekt investeringen til de rekkefølgebestemte overordnede tiltak. Dette alternativet gir ikke en jevn vekst for folketallet i kommunen. Det blir vanskelig å dimensjonere kapasiteten for kommunale tjenester ved drift og investeringer i nye kommunale bygg. Kommunens effektivitet reduseres. - Etablere kommunalt eller privat utbyggingsselskap. Dette er en alternativ organisering av aktuelle aktører, - i dette tilfellet ikke en alternativ finansieringsordning. Kommunale eiendomsselskap eller utbyggingsselskap har vært forsøkt og forkastet av mange kommuner. - Benytte KIF. Dette forutsetter at alle grunneiere / utbyggere innen byggeområdet inngår utbyggingsavtale trinn 1 med kommunen om fondsinnbetaling i samsvar med kommunens retningslinjer for KIF. Utbyggerne innvilges dispensasjon fra rekkefølgekravene om bygging av rekkefølgebestemte overordnede tiltak mot inngåelse av utbyggingsavtale trinn 2 der fondsbidrag fastsettes. Kostnader til rekkefølgebestemte overordnede tiltak fordeles på de enkelte bolig- og næringsbyggene i samsvar med vedtatte retningslinjer. Rekkefølgebestemte overordnede tiltak gjennomføres etter hvert som det er tilstrekkelig midler i fondet. Dette gir muligheter for at boligbyggingen kan gjennomføres i samsvar med ønsket om jevn vekst i folketallet. Samtidig oppnås en rasjonell bygging av rekkefølgebestemte overordnede tiltak. Alt eller det meste av rekkefølgebestemte overordnede tiltak er offentlige anlegg. Følgelig bør infrastrukturfondet etableres og administreres av kommunen. Det kommunale infrastrukturfondet er bundet, det vil si fondets midler kan bare benyttes til tiltak som er beskrevet før fondsbidrag overføres til fondet. Nærmere beskrivelse av KIF - se videre i denne utredningen. Formål med kommunalt infrastrukturfond Dette kapitlet oppsummeres med en kort målformulering for kommunalt infrastrukturfond: Formålet med kommunalt infrastrukturfonder er å etablere en finansieringsordning som legger til rette for realisering av byggeområder og dermed en jevn utvikling av folketallet og en effektiv kommunal tjenesteproduksjon. Fondet skal finansiere fondstiltak ved fordeling av kostnadene på byggeområdets boliger og næringsbygg. Ordningen er mest aktuell der byggeområdene har relativt store investeringer i fondstiltak, offentlig finansiering ikke er mulig og mange relativt små byggeprosjekt over lang tid. 6

26 Hva og hvordan I dette kapitlet gis en beskrivelse av KIF, - hva det er og hvordan det bør brukes. Beskrivelsen er også å betrakte som grunnlag for retningslinjer for etablering og bruk av KIF. Til slutt i dette kapitlet gis definisjoner på en del sentrale begrep som benyttes i denne utredningen. Kommunalt infrastrukturfond KIF er et bundet fond i en kommune. Fondets midler inklusivt årlige renter kan bare benyttes til finansiering av rekkefølgebestemte og godt beskrevne overordnede offentlige tekniske og grønne infrastrukturtiltak og andre felles tiltak benevnt som fondstiltak. Fondet opprettes ved vedtak i kommunestyret, eies og forvaltes av kommunen. Fondets varighet bestemmes ved vedtak om opprettelse av fondet. KIF skal være selvfinansierende, - det vil si det skal dekke alle kostnader tilknyttet fondstiltakene inklusivt administrering, utvikling, planlegging og gjennomføring av fondstiltakene. Kommunen skal dekke kostnadene tilknyttet administrering av fondet. Det enkelte infrastrukturfond skal være tilknyttet en bestemt områdeplan og / eller detaljreguleringsplan der fondstiltakene er omtalt som rekkefølgekrav. Ved opprettelse av kommunalt infrastrukturfond forutsettes at alle grunneiere inngår utbyggingsavtale trinn 1 med kommunen der grunneierne / utbyggere forplikter seg ved bygging innen en områdeplan eller detaljreguleringsplan å betale fondsbidrag. Disse avtalene skal tinglyses på eiendommene. Ved søknad om byggetillatelse innen en områdeplanen med KIF kan det enten forutsettes at rekkefølgekravene imøtekommes eller søkes om dispensasjon fra rekkefølgekrav beskrevet som fondstiltak i retningslinjene for fondet. Kommunen kan etter en konkret dispensasjonsvurdering imøtekomme søknaden mot inngåelse av utbyggingsavtale trinn 2 som omfatter innbetaling av fondsbidrag til byggeområdets opprettede KIF. Betalingstidspunkt og beregning av fondsbidraget er fastsatt ved fondets retningslinjer. Dette betyr at dersom utbyggingen det søkes om forutsetter fondstiltak som fondet ikke makter å finansiere kan kommunen enten avslå dispensasjonssøknaden eller imøtekomme den ved opptak av lån som belastes fondet. Utbyggingsavtaler og det enkelte kommunale infrastrukturfond sine retningslinjer er formelle bindinger av hva midlene i KIF benyttes til. For å tilrettelegge for utvikling av byggeområder med særlig kostnadskrevende fondstiltak, har Skaun kommune ved kommunestyrevedtak sak 87/13 i desember 2013 besluttet at det kan opprettes egne infrastrukturfond for å finansiere fondstiltak. Kommentarer: Ved investering i kommunal eiendom er fondet et investeringsfond. Ved finansiering av tiltak på andres eiendom vil fondet være et driftsfond. 7

27 Grunnlaget for opprettelse av infrastrukturfond legges ved at en først legger frem sak for kommunestyret der det fattes vedtak om at det i kommunen kan opprettes kommunalt infrastrukturfond. Dette må omtales, og tilrettelegges for, i arealplanen der en ved rekkefølgekrav bestemmer at det skal utarbeides områdeplaner for de byggeområdene en mener det er aktuelt å benytte KIF. Områdeplanen regulerer byggeområdet i mindre byggefelt og stiller rekkefølgekrav om detaljregulering for de enkelte byggefeltene. Areal-, område- og detaljreguleringsplanene har rekkefølgebestemte og godt beskrevne overordnede offentlige tekniske og grønne infrastrukturtiltak og andre felles tiltak som er av betydning for hele byggefeltet. Det anbefales at kommunen ved vedtak om å legge til rette for bruk av KIF utarbeider tilhørende generelle retningslinjer. Ved vedtak om opprettelse av de enkelte kommunale infrastrukturfondene tilknyttes de generelle retningslinjene med supplerende retningslinjer for det enkelte byggefelt. Vedtaket må også inkludere avtalemal for utbyggingsavtaler trinn 1. Ved utarbeidelse av retningslinjene for KIF ble såkalt urbant jordskifte vurdert som alternativ ordning for å sikre deltagelse av alle grunneiere. Nødvendig fleksibilitet og langsiktighet for kommunalt infrastrukturfond tilsier at urbant jordskifte vanskelig kan anvendes ved denne finansieringsordningen. En enklere og sikrere betingelse er inngåelse av utbyggingsavtaler trinn 1 som tinglyses. Fondsbidrag Fondsbidrag er innbetaling til KIF enten på grunnlag av en avtale eller som et rent bidrag. Beregning av beløpets størrelse og betalingstidspunkt fastsettes i avtale i samsvar med fondets retningslinjer. Andre bidrag sin størrelse og betalingstidspunkt fastsettes av bidragsyter. Kommentarer: Andre bidragsytere til KIF kan være offentlige instanser som gir bidrag / tilskudd til realisering av offentlige anlegg i tilknytning til byggeområdene. Fondstiltak Fondstiltak er rekkefølgebestemte overordnede offentlig teknisk og grønn infrastruktur og andre tiltak som er av betydning for hele byggeområdet. Tiltakene må gjennomføres før annen bygging innen planområdet kan starte. Tiltakene skal beskrives eksakt og realiseres når det er oppnådd tilstrekkelig finansiering av fondet. Eksempler på slike tiltak er samleveier, ofte fylkeskommunale eller kommunale veier, med tilhørende fortau og gang- og sykkelveier. Videre er ofte slike tiltak hovedledninger for kommunalt vann- og avløpsanlegg og grøntanlegg for hele byggeområdet. Andre eksempler er omfattende geotekniske og arkeologiske tiltak som ofte er rekkefølgebestemt og av betydning for hele byggeområdet. Tinglyst avtale KIF forutsetter at alle grunneiere innenfor fondets utbyggingsområde inngår en utbyggingsavtale trinn 1 med kommunen hvor de forplikter seg til å betale sin andel av fondskostnadene. Denne avtalen skal tinglyses. Tinglysingskostnadene dekkes av kommunen. Det samme gjelder gebyr for utbyggingsavtale trinn 1. 8

28 Kostnadsberegning Summen av alle kostnader relatert fondet benevnes som fondskostnaden og omfatter kostnadene tilknyttet fondstiltakene. Kommunens kostnader tilknyttet administrering, utvikling, planlegging og gjennomføring av fondstiltakene belastes fondet. Kommunen dekker selv kostnadene med administreringen av fondet. Renteinntekter av fondsmidlene skal godskrives fondet. Kostnadsberegningene justeres i takt med endringer i planer, tiltak, lover, forskrifter og endringer i henhold til Statistisk Sentralbyrå sin «Byggindeks for veianlegg, i alt». Kostnadsfordeling Fondskostnaden fordeles på byggefeltene og den enkelte bolig og det enkelte næringsbygg. Ved kostnadsfordelingen benyttes en teoretisk utbyggingsmodell for hele byggeområdet og det enkelte byggefelt. Modellen viser forventet antall boliger og kvadratmeter næringsbygg totalt i byggeområdet og innenfor det enkelte byggefelt. Modellen benyttes for å fordele fondskostnaden. Byggetiltak inntil eller i nærheten av områdeplanen for fondet, som forutsettes tilknyttet infrastrukturen innenfor områdeplanen, skal bidra til fondet ut fra enhetspriser som gjelder til enhver tid. Fordeling av kostnadene korrigeres fortløpende for slike uforutsette ekstra bidrag til fondet. Tidspunkt for innbetaling Betalingsforpliktelsen i henhold til utbyggingsavtalens trinn 1 kommer kun til anvendelse dersom det innvilges dispensasjon fra rekkefølgekravene. Tidspunkt for gjennomføring av fondstiltak Fondstiltakene gjennomføres etter hvert som det er tilstrekkelig midler til å dekke tiltakenes kostnader. Kommunen prioriterer tiltakene og fastsetter nærmere tidspunkt for deres gjennomføring. Kommunen kan ta opp lån for å framskynde iverksetting av tiltakene. Lån og tilhørende kostnader skal dekkes fult ut av det kommunale infrastrukturfondet. Administrering av kommunalt infrastrukturfond Kommunen ved rådmannen administrerer det kommunale infrastrukturfondet. Avslutning av kommunalt infrastrukturfond Ved etablering av kommunalt infrastrukturfond skal det tas stilling til hvor lenge fondet skal vare. Kommunen har ved oppløsning av fondet ansvar for å fullføre de fondstiltak som er nødvendige forutsetninger for allerede gitte dispensasjoner fra rekkefølgekravene og innbetalingene til fondet. Kommunen har kun ansvar for å administrere fondet og de fondstiltakene som blir finansiert gjennom fondet. Dersom området ikke blir bebygd som forutsatt skal områdeplanen og dens rekkefølgekrav revideres. Tinglysing av utbyggingsavtale trinn 1, kostnadsberegning og fordeling, tidspunkt for innbetaling og gjennomføring av fondstiltak, administrering og avslutning av kommunalt infrastrukturfond er nærmere beskrevet i Generelle retningslinjer for kommunalt infrastrukturfond. 9

29 Definisjoner Boenhet Byggefelt Byggeområde Fondskostnader M ² næringsbygg Bruksenhet som anvendes til boligformål. En boenhet må inneha alle nødvendige romfunksjoner, dvs. stue, kjøkken, soverom, bad og toalett, for å kunne fungere selvstendig og uavhengig av bygningen for øvrig. I denne utredningen brukes ordet om arealet som tilsvarer et byggeprosjekt der det skal bygges boliger, eventuelt næringsbygg, teknisk og grønn infrastruktur og andre fellestiltak. Oftest er et byggefelt regulert med en detaljreguleringsplan. Et byggeområde består av flere byggefelt. I denne utredningen brukes ordet om et geografisk område som skal bebygges med boliger, eventuelt næringsbygg, teknisk og grønn infrastruktur og andre fellestiltak. Oftest er et byggeområde regulert med en områdeplan. Byggeområdet består av flere byggefelt. Fondskostnadene omfatter kostnadene for å realisere alle fondstiltakene innenfor en områdeplan og / eller detaljreguleringsplan. Arealet beregnes ut fra antall kvadratmeter brutto gulvflate inklusivt alle vegger inne og ute. Sekundærleilighet En egen selvstendig boenhet med egen inngang, kjøkken, bad og wc. Sekundærleiligheten må være vesentlig mindre enn hovedleiligheten og begrense seg til ett eller to oppholdsrom (rom for varig opphold f. eks soverom). Sekundærleiligheten defineres som en boenhet som er mindre enn halvparten så stor som den boenheten sekundærleiligheten tilhører og maks 30 m² BRA. Dersom boenheten er større, defineres den som fullverdig boenhet i retningslinjene for infrastrukturfond, og utløser krav til ordinær innbetaling til fondstiltak. 10

30 Et eksempel på kommunalt infrastrukturfond i Skaun kommune Kommunale mål Kommunen har som et av sine strategiske overordnede mål å være en av de beste bokommunene i midt-norge. Dette krever meget god tjenesteyting generelt. Som beskrevet innledningsvis i denne utredningen mener Skaun kommune et av bidragene for å nå denne målsettingen er å legge til rette for en jevn vekst i folketallet. Samfunnsplanens vekstmålsetting er på gjennomsnittlig 220 innbyggere pr. år fram til Jevn vekst i folketallet forutsetter en kontinuerlig tilrettelegging av byggeklare bolig og næringsområder. Grunnleggende kommunale vedtak Som et bidrag for å tilrettelegge for jevn vekst i folketallet vedtok kommunen desember 2013 et den kan opprette KIF. Tidligere, 2006 vedtok kommunestyret forutsetninger for bruk av utbyggingsavtaler. Plangrunnlag Etter vedtaket om opprettelse av KIF i 2013 har en revidert arealplanen. I denne planen er det rekkefølgebestemmelser for en del større byggefelt der det kreves utarbeidelse av områdeplan som grunnlag for etablering av tilhørende infrastrukturfond. Et av de disse byggeområdene ligger inntil tettstedet og kommunesentret Børsa. Med utgangspunkt i arealplanens krav om minimum 4 boliger pr daa netto boligtomt i byggeområdet er det er utarbeidet en teoretisk utbyggingsmodell. Den viser at området vil minimum omfatte 1115 boliger og en mindre andel næringsbygg. Områdeplanen har rekkefølgekrav til omlegging og oppgradering av kommunale og fylkeskommunale veier i byggeområdet. Til disse veiene må det bygges fortau, gang- og sykkelveier. Videre kreves at nytt kommunalt hovedledningsnett for vann og avløp skal legges frem til og innen byggefeltet. Fondstiltakene inkluderer geotekniske tiltak og arkeologiske utgravninger som er av betydning for byggeområdet. Totale fondskostnader i priser for 4. kvartal 2015 er på 262,42 mill. kroner. Investeringene i fylkeskommunale veier må inkluderes forskutteres - inntil fylkeskommunen eventuelt kan dekke kostnadene for fylkeskommunale tiltak i byggeområdet. Situasjonen for byggeområdet ved Børsa er som beskrevet i denne utredningens begrunnelse for KIF - mange grunneiere, mange små byggeprosjekt, lang utbyggingstid, store kostnader for rekkefølgebestemte overordnede tiltak. Videre investering i rekkefølgebestemte overordnede tiltak må finansieres av byggeområdets utbyggere og til sist dets kjøpere av boliger og næringsbygg. For å få disse kostnadene ned på et nivå som samsvarer med etterspørselen etter boliger og næringsbygg har en doblet planhorisonten og dermed antall boliger og næringsbygg. Byggefeltet forutsetter å være utbygd innen maksimalt 14 år. Trekker en fra bidraget fra næringsbygg, er kostnadene for fondstiltakene pr. boenhet i 2015 kr I tillegg kommer kostnader til lokal infrastruktur i boligfeltet, tomt og boligbygg. 11

31 Områdeplanen har rekkefølgekrav om utarbeidelse av detaljreguleringsplan for de enkelte byggefeltene innen byggeområdet. Disse planen utarbeides av utbygger og vedtas etter godkjenning av kommunen. Plankart for fondstiltak I tilknytning til utarbeidelsen av områdeplanene og som grunnlag for dens rekkefølgekrav, ble det avklart hvilke fondstiltak som var nødvendig og omfanget av disse. Følgende plankart viser byggeområdets byggefelt, hvilke fondstiltak som forutsettes og omfanget av disse. Til slutt har vi tatt med områdeplanens plankart for byggeområdet i Børsa. 12

32 13

33 14

34 15

35 16

36 17

37 18

38 Etablering av kommunalt infrastrukturfond Kommunen har utarbeidet forslag til generelle retningslinjer for etablering og bruk av kommunalt infrastrukturfond og inngåelse av utbyggingsavtale trinn 1. I tillegg er det laget forslag til supplerende retningslinjer for det enkelte byggeområde. Ved opprettelse av det første kommunale infrastrukturfondet i Skaun kommune har en funnet det hensiktsmessig å sende både de generelle og supplerende retningslinjene til høring hos grunneierne i byggeområdet. Med korrigeringer sendes disse forslagene for politisk behandling og endelig vedtak i kommunestyret. 19

39 GENERELLE RETNINGSLINJER FOR KOMMUNALT INFRASTRUKTURFOND BØRSA

40 Formål med generelle retningslinjer for kommunalt infrastrukturfond Generelle retningslinjer for kommunalt infrastrukturfond, KIF, beskriver hvordan avtaler inngås og tinglyses, kostnader beregnes og fordeles, tidspunkt for innbetaling og gjennomføring av fondstiltakene, administrering og avslutning av fondet. Utredningen Kommunalt infrastrukturfond, hvorfor, hva og hvordan redegjør for hvorfor det kan være aktuelt å bruke et slikt fond, formålet med fondet, hva et slikt fond er og hvordan det er tenkt brukt. Til slutt i utredningen et eksempel på et kommunalt infrastrukturfond. Se vedlegg. Tinglyst avtale Det er en forutsetning for oppstart av KIF at alle grunneierne/ utbyggerne som eier et område regulert for bolig og/eller næringsutbygging innenfor den enkelte områdeplan og/ eller detaljreguleringsplan, inngår en utbyggingsavtale trinn 1 om finansiering med kommunen hvor de forplikter seg til å betale sin andel av fondskostnadene dersom de skal etablere nye boenheter eller næringsareal. Det oppstår ikke noe betalingsansvar før det eventuelt søkes om igangsettingstillatelse. Kommunen skal på sin side forplikte seg til å administrere fondet samt gjennomføre finansierte fondstiltak og de fondstiltak som er nødvendige forutsetninger for gitte igangsettingstillatelser med dispensasjon fra rekkefølgekrav om fondstiltak. Etter hvert som de enkelte felt innen områdeplan og/ eller detaljreguleringsplan er ferdig detaljregulert, vil det i neste omgang bli behov for å inngå egne utbyggingsavtaler trinn 2 for de enkelte byggefelt. Grunneiers/ utbyggers forpliktelse til å finansiere sin andel av fondstiltakene i henhold til utbyggingsavtalen trinn 1, skal følge eiendommen ved eventuell eiendomsoverdragelse, og avtalen skal tinglyses på eiendommen. Avtalen må tinglyses for å sikre at forpliktelsen til å bidra økonomisk til det kommunale infrastrukturfondet følger eiendommen ved overdragelse. Tinglysingskostnadene finansieres av kommunen. Det betales gebyr til kommunen for utbyggingsavtale trinn 2, ikke gebyr for utbyggingsavtale trinn 1. Kostnadsberegning Alle fondstiltakene innenfor en områdeplan og/ eller detaljreguleringsplan skal kostnadsberegnes, og de samlede kostnadene benevnes som fondskostnader. I beregningene inkluderes alle kommunens kostnader direkte tilknyttet fondstiltakene, for eksempel administrering av utarbeidelse av planer for fondstiltakene. Kostnadene til administrasjon av fondet dekkes av kommunen. Overnevnte kostnadsberegning vil kunne justeres ut fra endringer i planer, tiltak og regelverk. Beløpet vil også justeres med Statistisk Sentralbyrås «Byggekostnadsindeks for veganlegg, i alt», for perioden fra beregningsår til innbetalingsår til fondet. Renteinntekter av fondsmidler skal godskrives fondet i henhold til inngått utbyggingsavtale med grunneierne. Ved etablering av kommunalt infrastrukturfond må det avklares hvilke av fondets tiltak som etter gjennomført investering skal være kommunal eiendom med 2

41 driftsansvar. Ved beregning av kostnader skal en ta hensyn til bestemmelsene om kompensasjon av merverdiavgift ved kommunal investering. Kostnadsfordeling Med utgangspunkt i arealplanens krav til arealutnytting skal det utarbeides en teoretisk utbyggingsmodell. Modellen omfatter hele byggeområdet som er inndelt i byggefelt. Modellen skal vise hva som er rimelig forventet antall boenheter og m² næringsbygg innenfor områdeplan og/ eller detaljreguleringsplan, og innenfor de enkelte byggefelt relatert til det kommunale infrastrukturfondet. De totale fondskostnadene fordeles på de enkelte byggefelt. Grunneier/ utbygger for det enkelte byggefelt er ansvarlig for å finansiere sin andel av de totale fondskostnadene etter at eventuelle andre bidrag til fondet er trukket fra de totale fondskostnadene i henhold til detaljene nedenfor. Byggefeltenes næringsbyggrelaterte fondsbidrag Enhetsprisen i fondsbidraget for næringsbygg innen det enkelte byggeområde vedtas av kommunestyret ved fondsetablering. Den vil over tid korrigeres for «Byggekostnadsindeks for veganlegg, i alt». Næringsbyggenes bidrag til fondet = vedtatt enhetspris x antall m² brutto golvflate inklusivt alle vegger ute og inne. Arealene beregnes etter NS Byggefeltenes boligrelaterte fondsbidrag Boligrelaterte fondsbidrag (X) er lik fondskostnad for hele områdeplan og/ eller detaljreguleringsplan minus andre bidrag til fondet: Næringsbyggenes fondsbidrag, eventuelt bidrag fra andre f.eks. utbygging som ikke er tatt med i de opprinnelige beregningene som ligger til grunn for kostnadsfordelingen. Annen utbygging kan oppstå i tilknytning til fondstiltak eller ved fortetting i det samme området. Et eventuelt kommunalt fondsbidrag fastsettes av kommunen selv for det enkelte infrastrukturfond. Kommunen har aldri plikt til å bidra til infrastrukturfondene. Ved vurdering av et kommunalt bidrag, skal det tas hensyn til kommunens utbyggingsplaner, økonomi og likviditet. Det enkelte byggefelts prosentmessige boligandel (Y) er lik byggefeltets antall regulerte boenheter delt på byggeområdets totalt antall boenheter multiplisert med hundre. Feltets prosentvise andel av total forventet utbygging for hele området, vil brukes som en fast fordelingsnøkkel mellom feltene, og den vil i utgangspunktet ikke endres ved senere reguleringsendringer eller dispensasjoner. Byggefeltets fondsbidrag i kroner er lik boligrelaterte fondsbidrag (X) multiplisert med byggefeltets prosentmessige boligandel (Y). Pris pr boenhet i et byggefelt er lik byggefeltets fondsbidrag i kroner delt på antall regulerte boliger. Ved reguleringsendring eller dispensasjon fra vedtatt reguleringsplan vil enhetspris endres ut fra nytt antall regulerte eller dispenserte boliger. Tilsvarende vil enhetsprisene kunne beregnes på nytt for gjenværende tiltak dersom de faktiske kostnadene viser seg å avvike fra de kostnadene som er lagt til grunn ved tidligere kostnadsfordelinger. 3

42 Dersom det søkes gjennomført byggetiltak inntil eller i nærheten av områdeplanen for fondet og denne byggingen er forutsatt tilknyttet infrastrukturen innenfor områdeplanen, skal denne utbyggingen belastes gjeldende enhetspriser til enhver tid. Fordeling av kostnadene korrigeres fortløpende for slike uforutsette ekstra bidrag til fondet. Tidspunkt for innbetaling Fondsbidraget skal betales når det gis igangsettingstillatelse. Innbetalingene skal skje til det kommunale infrastrukturfond som er etablert for den enkelte områdeplan og/ eller detaljreguleringsplan vedkommende matrikkelenhet tilhører. Tidspunkt for gjennomføring av fondstiltak Fondet skal være selvfinansiert, og tiltakene vil derfor i utgangspunktet ikke bli utført før tilstrekkelig finansiering er på plass i fondet. Kommunen har ansvaret for gjennomføringen av fondstiltak og bestemmer tidspunktet for gjennomføringen. Prioritering av fondstiltakene gjøres av kommunen i henhold til rekkefølgekravene og kommunens vurdering av hensiktsmessighet. Kommunen kan velge å forsere utbyggingen gjennom opptak av lån. Dette forutsetter at kommunen skal dekke lånet, tilhørende renter og omkostninger, med midler fra i fondet. Administrering av kommunalt infrastrukturfond Rådmannen skal administrere bruken av midlene i fondene. Dette inkluderer prioritering og tidsfastsettelse for gjennomføring av de enkelte fondstiltak. Rekkefølgen i utbyggingen av de enkelte byggefeltene og fondets finansieringskapasitet vil påvirke gjennomføringen av fondstiltakene. Rådmannen kan delegere sin myndighet relatert infrastrukturfond til medarbeidere i kommunen. Kommunen kan forestå gjennomføringen av fondstiltakene selv, eller inngå avtaler med private utbyggere eller andre om gjennomføring av de. I den grad private aktører gjennomfører fondstiltak på vegne av kommunen, skal regelverket for offentlige anskaffelser overholdes. Avslutning av kommunalt infrastrukturfond Ved etablering av kommunalt infrastrukturfond, skal fondets forventede varighet være avklart. Kommunestyret kan revidere dette tidspunktet ved vedtak om tidligere oppløsing eller forlengelse av de enkelte fond. Ved oppløsing skal fondet gjøres opp slik at påløpte utgifter dekkes. Skaun kommune er ansvarlig for å fullføre de fondstiltak som er nødvendige forutsetninger for allerede gitte igangsettingstillatelser med dispensasjon. Kommunestyret fatter endelig vedtak om forvaltningen av fondsmidlene og eller finansieringen av udekkede påløpte kostnader. Midler som er til gode på fondet skal tilbakebetales til bidragsyterne forholdsmessig. Eventuelt underskudd ved fondsavslutning må dekkes av kommunen. 4

43 Dersom området ikke blir bebygd som forutsatt skal områdeplanen og dens rekkefølgekrav revideres. Vedlegg: Kommunalt infrastrukturfond, hvorfor, hva og hvordan. 5

44 SUPPLERENDE RETNINGSLINJER FOR KOMMUNALT INFRASTRUKTURFOND BØRSA BØRSA

45 Innledning Det skal etableres et kommunalt infrastrukturfond; kalt KIF, tilknyttet områdeplan for store deler av sentrum og sentrumsområdet i Børsa. Områdeplanen tilknyttet fondet ble vedtatt av KMD Fondstiltakene Dette kommunale infrastrukturfondet skal finansiere en del av de rekkefølgebestemte tiltakene beskrevet i områdeplanen for Børsa og vedtatt av KMD I tillegg skal fondet omfatte vann og avløpstiltak som ligger utenfor områdeplanen og som er nødvendige for i tilfredsstille kapasitetsbehov ved utbygging av byggeområdet. Disse tiltakene benevnes som fondstiltak. Fondstiltakene beskrevet som rekkefølgekrav i områdeplanen er: 1 Alle kommunale tekniske anlegg som inngår i områdeplanen. 2 Vann og avløpsanlegg vist i vedlagte kart om VA 3 Veier i områdeplanen vist som o_v1 inklusivt hele rundkjøringen, o_v2 - o_v3 med tilhørende annen veigrunn, grøntareal og parkering. I tillegg veien f V7. Fortau i områdeplanen vist som o_fta1-o_fta4, o_fta5 og o_fta6. Gang- og sykkelfelt i områdeplanen vist som o_gs1-o_gs4, gangveiene o_gg8 og o_gg9. Geotekniske tiltak i områdeplanen vist som området G8. Dette tiltaket er nært knyttet til byggingen av veier, fortau og gang- og sykkelfelt. Disse tiltakene er vist i vedlagte kart om veg, fortau, gsv. og geoteknikk sikring. 4 Arkeologiske utgravninger vist i vedlagte kart om arkeologi. Nærmere beskrivelse av rekkefølgekravene, se områdeplanen for Børsa vedtatt Fondstiltak i tillegg til rekkefølgekrav er: 5 Vann og avløpsanlegg vist i vedlagte kart om A-Vannledning Vassåsen Fjellhaugveien og B- Vann og avløpsanlegg til renseanlegg. Fondsforvaltning Fondet skal forvaltes i samsvar med Generelle retningslinjer for kommunalt infrastrukturfond for Skaun kommune datert og disse supplerende retningslinjene datert Utbyggingsavtaler trinn 1 og 2 Ved etableringen av KIF for områdeplanen for deler av sentrum og sentrumsområdet i Børsa, vedtatt , er det vurdert hvilke tiltak som er nødvendig for utbygging innen områdeplanen. Tilsvarende er det i utgangspunktet vurdert hva som er rimelig og forholdsmessig fordeling av kostnader og ansvar mellom grunneier/ utbygger og kommunen. Den nærmere vurderingen av hvilke fondstiltak som utløses av den enkelte utbygging og på hvilken måte den enkelte utbygger må bidra til finansieringen av tiltakene, vil foretas i den enkelte utbyggingsavtale. 2

46 Eventuelt andre bidrag skal trekkes fra de totale fondskostnadene før fordeling på boliger og næringsbygg som beskrevet i Generelle retningslinjer for kommunalt infrastrukturfond i Skaun kommune. Avslutning/ oppløsning av fond Utbyggingen innenfor områdeplanen i Børsa forventes gjennomført i løpet av 14 år. I 2030 skal kommunestyret ta stilling til om byggeområdets kommunale infrastrukturfond i Børsa skal avsluttes eller videreføres. Vedlegg: 6 kart som viser dette fondets byggeområde med byggefeltene, fondstiltakene og områdeplan for byggeområdet. 3

47 4

48 5

49 6

50 7

51 8

52 9

53 Dato: xx.xx.2016 Vår ref: xx/xxxx-x/jda Deres ref: UTBYGGINGSAVTALE TRINN 1 FOR FINANSIERING AV FONDSTILTAK I OMRÅDE BØRSA Mellom Grunneier/ utbygger., som eier av gnr. xx bnr. xx Fødselsnummer/ org.nr (heretter kalt Grunneier) og Skaun kommune org. nr (heretter kalt Kommunen) er det inngått følgende avtale om finansiering og etablering av fondstiltak som er nødvendige forutsetninger for utbygging av sentrum og sentrumsområder i Børsa. Tiltakene er per nå beskrevet i supplerende retningslinjer for kommunalt infrastrukturfond Børsa datert Som bilag til avtalen gjelder: Bilag 1: Infrastrukturfond - hvorfor, hva og hvordan Bilag 2: Generelle retningslinjer for kommunalt infrastrukturfond Bilag 3: Supplerende retningslinjer for kommunalt infrastrukturfond Børsa Bilag 4: Kostnader fondstiltak KIF Børsa, l. BAKGRUNN Hensikten med kommunalt infrastrukturfond, forkortet KIF, er å etablere en finansieringsordning som legger til rette for realisering av nye byggeområder og dermed en jevnt utvikling av folketallet og effektiv tjenesteproduksjon. Nærmere om bakgrunnen for opprettelse av kommunale infrastrukturfond fremgår av «Kommunalt infrastrukturfond - hvorfor, hva og hvordan», bilag FORMÅL KIF skal finansiere fondstiltak ved en fordeling av kostnadene på byggeområdets boliger og næringsbygg. Denne avtalen er en av flere tilsvarende avtaler som fordeler ansvaret for finansiering av fondstiltakene på alle som ønsker å etablere nye boenheter eller næringsbygg. Formålet med denne avtalen er å sikre etableringen av nødvendige fondstiltak og på den måten legge til rette for utbygging av eiendom gnr. xx bnr. xx. 3. FONDSTILTAK KIF skal finansiere en del av de rekkefølgebestemte tiltakene beskrevet i områdeplanen for Børsa, vedtatt av KMD I tillegg skal fondet finansiere vann og avløpstiltak som ligger utenfor områdeplanen og som er nødvendige for å tilfredsstille kapasitetsbehov ved utbygging av byggeområdet. Disse tiltakene benevnes som fondstiltak, og de er per nå

54 beskrevet i supplerende retningslinjer for kommunalt infrastrukturfond Børsa, bilag 3. Kostnadsoversikt for fondstiltakene er vist i vedlegg FINANSIERING - KOMMUNENS YTELSE Fondet skal være selvfinansierende, det vil si at det skal dekke alle kostnadene tilknyttet planlegging og gjennomføring av fondstiltakene. Alle renter som påløper på midlene i fondet skal legges til fondet fortløpende. Fondstiltakene vil i utgangspunktet ikke bli utført før tilstrekkelig finansiering er på plass i fondet. Kommunen vil tilrettelegge for realisering av byggeområdene ved å administrere, planlegge og etablere de finansierte fondstiltakene. Kommunen bestemmer tidspunktet for gjennomføringen av tiltakene og prioriteringen mellom de ulike tiltakene. 5. FINANSIERING GRUNNEIERS YTELSE 5.1 Generelt Alle fondstiltak for området vil kostnadsberegnes. Kostnadsberegningen vil kunne justeres ut fra endringer i planer, regelverk og byggekostnadsindeks. Kostnadene vil også kunne endre seg dersom det viser seg at de faktiske kostnadene avviker fra de kostnadene som tidligere er beregnet. Størrelsen på det enkelte tilskudd til fondstiltakene vil konkret beregnes ut fra regulert antall boenheter/ kvadratmeter næringsbygg i henhold til generelle retningslinjer for KIF og supplerende retningslinjer for KIF Børsa, bilag 2 og 3. Den nærmere kostnadsfordelingen skal foretas i en utbyggingsavtale trinn 2 i henhold til overnevnte prinsipper. Grunneier forplikter seg med dette å inngå en slik utbyggingsavtale dersom arealet skal bebygges. Grunneier forplikter seg ved denne avtalen til å betale sin andel av de til enhver tid beregnede fondskostnadene på tidspunktet for vedkommendes søknad om igangsettingstillatelse for etablering av boenhet eller næringsbygg. Det oppstår ikke et betalingsansvar før det gis en igangsettingstillatelse for bygging. Dersom det ikke er ønskelig å etablert nye boenheter eller næringsareal på eiendommen, vil det heller ikke skje noen innbetaling til det kommunale infrastrukturfondet. Plikten til å betale tilskudd begrenses oppad til kroner for hver etablerte boenhet og inntil 800 kroner per kvadratmeter næringsbygg på eiendom gnr. xx bnr. xx. Beløpsgrensen skal indeksreguleres i henhold til Statistisk Sentralbyrås «Byggekostnadsindeks for veganlegg, i alt», fra tidspunktet for denne avtaleinngåelsen til tidspunktet for innlevering av søknad om igangsettingstillatelse. 5.2 Tidspunkt for betaling Plikten til å betale tilskudd til fondstiltak ved boligetablering/ næringsetablering, iht. punkt 3 i avtalen, utløses ved igangsettingstillatelse til etablering av boenhet og/eller næringsbygg på denne eiendommen gnr. xx bnr. xx. Tilskuddet forfaller til betaling 20 dager etter at Grunneier er gitt igangsettingstillatelse i forbindelse med de enkelte utbyggingstiltak på eiendommen gnr. xx bnr. xx. Rettigheter og plikter iht. denne avtalen er knyttet til eiendom gnr. xx bnr. xx, uavhengig av hvem som er eier av eiendommen på tidspunktet for utbygging. 6. OVERSKJØTING AV AREAL Til Kommunens bygging av fondstiltakene plikter Grunneier å legge ut nødvendig grunn med tillegg for eventuelle fyllinger og skjæringer. Det inngås særskilte avtaler om grunnavståelse mot vederlag ut fra eiendomsinngrepets størrelse. 7. TINGLYSING

55 Avtalen skal tinglyses på Grunneiers eiendom, gnr. xx bnr. xx i Skaun kommune til fordel for Kommunen. Kommunen besørger tinglysingen og dekker alle omkostninger i forbindelse med tinglysingen. 8. OPPHØR Grunneiers plikter iht. denne avtalen opphører når eiendommen er fullt ut utbygd og vedkommende har betalt tilskudd for alle boenheter/næringsarealer som er bygget eller ved avvikling av infrastrukturfond i henhold til generelle retningslinjer for KIF og supplerende retningslinjer for området Børsa, vedlegg 2 og 3. Når Grunneieres plikt opphører skal Kommunen medvirke til at avtalen uten ugrunnet opphold slettes som heftelse i grunnboka til gnr. xx bnr. xx i Skaun kommune. Ved oppløsing skal fondet gjøres opp slik at påløpte utgifter dekkes. Midler som er til gode på fondet skal tilbakebetales til bidragsyterne forholdsmessig mens et eventuelt underskudd ved fondsavslutning må dekkes av Kommunen. Denne avtalen vil ikke lengre være gyldig dersom infrastrukturfondet avvikles. Forpliktelsene i henhold til avtalen vil opphøre fra det tidspunkt infrastrukturfondet er avviklet. Kommunen plikter imidlertid å ferdigstille de fondstiltak som er nødvendige forutsetninger for allerede gitte igangsettingstillatelser med dispensasjon. 9. IKRAFTTREDELSE Avtalen trer i kraft umiddelbart etter at partene har signert og at kommunestyret har godkjent at Kommunen er tiltakshaver for fondstiltakene. 10. ANNULLERING Det er en forutsetning for ikrafttredelse av avtalen at kommunestyret godkjenner at Kommunen er tiltakshaver for fondstiltakene. I motsatt fall annulleres avtalen uten at partene kan rette noen form for krav mot hverandre. 12. AVTALE ORIGINALER Avtalen utferdiges i to eksemplarer, med ett eksemplar til hver av partene. Skaun, den... den... Kommunen Jon P. Husby Ordfører Org.nr Grunneier/ utbygger xxxxxxxxxxxx Fødselsnr. /Org.nr. xxx xxx xxx Telefon: Telefaks: Org.nr.: MVA S k a u n k o m m u n e T e k n i s k k o n t o r P o s t b o k s B ø r s a Internett/E-post: postmottak@skaun.kommune.no Bankgiro: skatt

56 Enhetskostnader 4. kvartel 2015 Inklusivt mva. der dette er eraktuelt Kostnader fondstiltak KIF Børsa, Tiltak Vann og avløpsanlegg Veier med rundkjøring Grunnerverv veier og rundkjøring Erosjonssikring bekk Generelt tillegg infrastruktur Arkeologiske utgravninger Entreprisekostnad Prosjekt-, byggeledelse, kontroll Anleggskostnad Usikkerhet enhetspriser og mengde Uforutsette kostnader Sum prosjektkostnader Prosjektkostnader, avrundet Næring fondsbidrag Finansiering boliger Teoretisk modell tilsier antall boliger Bidrag pr bolig 4. kvartal

57

58 Fra: Erlend Skorstad Til: Dahlen Jeanette Kopi: Sendt: :28:12 Emne: Fwd: høringsuttalelse Vedlegg: Høringsuttalelse for Kommunalt Infrastrukturfond Pålagt heftelse på eksisterende boliger i Børsa ved opprettelse av nye boenheter sees på som en ugunstig løsning når det gjelder utleieforhold. Her bør det skilles mellom opprettelse av ny boenhet for salg av eiendom og boenhet for utleie. Her mister flere innbyggere muligheter for fremtiden og folk med behov for leie av bolig vil også miste muligheten til å bo i området da flere som tenker å opprette nytt utleieforhold sannsynligvis ikke vil ha økonomi til dette. Opprettelse av nytt vann og avløpsanlegg A og B på vedlagt kart ligger i store deler utenfor tiltenkt regulert område og her blir eksisterende boliger med eksisterende vann og avløpsledninger pålagt å dekke kostnader i områder hvor eventuelle andre boliger kan tilknyttes ledning uten å bli berørt av fondet. Dette vil føles urettferdig for flere med eksisterende boliger som f.eks tenker å leie ut deler av egen bolig. Det anbefales heller å se på løsning om finansiering kun ved opprettelse av nye boliger innenfor regulert område da det er få eksisterende boliger som er med i reguleringsplan samt at det må være stor usikkerhet rundt hvor mange av de eksisterende boligene som vil opprette utleieforhold. Her vil da kanskje en liten

59 økning på nye boliger være nok for å oppnå samme totalsum på fond. Det kan også vurderes finansiering fordelt på hele kommunen. I enkelte tilfeller vil det kanskje være rimeligere for personer å flytte ut av kommunen enn å betale i fond ved opprettelse av leilighet, mens innflyttere til kommunen vil få dette valget selv ved kjøp av bolig da kjøpesum vil bli forhøyet. Huseiere som allerede bor i Børsa blir isteden pålagt dette ved opprettelse av utleieleilighet. Angående deres benevnelse sekundærleilighet vil de aller fleste måtte betale pga de fleste leiligheter vil overstige deres definisjoner. Tenker selv å finansiere egen utbygging av bolig ved å opprette to utleieforhold. Dette vil føre til at jeg kan realisere mitt boligprosjekt, men hvis eksisterende boliger må betale som skrevet i høringsbrev kan dette bli totalt kr samlet og ødelegge mine og fleres fremtidsplaner i kommunen. Mvh Erlend Skorstad 7353 Børsa Tlf:

60 Dato: Kommentarar og spørsmål frå Gullhaugen til høyring i høve infrastrukturfond: 1: Skal krav om tilslutning til infrastrukturfond berre gjelde grunneigarar med potensielt utbyggingsareal langs Rosmovegen? I så fall virker dette veldig urimeleg. Det er andre områder i bygda det også er utbygging på gang og dei same reglane må gjelde for alle. Vår eigedom i lag med nokre få andre gardsbruk ga i si tid (1953) fri grunn for å få til veg opp gjennom denne delen av bygda, altså Rosmovegen. Sidan den tid, har det vore ei utstrakt utbygging som har gjort at trafikkmengde og belastning av vegen har auka enormt, utan at vi har vore med og initiert til dette. Men belastninga med mykje trafikk, mykje støv m.m. har vi fått og er særs merkbart. 2: Vi kan ikkje akseptere at det skal tinglysast hefte på eigedomen på grunn av infrastrukturfondet! (Må ein slik avtale tinglysast?) 3: Er det slik å forstå at ein avtale med tilslutning til infrastrukturfondet eventuelt berre skal underteiknast i samband med konkrete planar om utbygging? Noko anna ser vi som uaktuelt. 4: Vi kan ikkje sjå at det er rimeleg og er heller ikkje villege til å avgi fri grunn til fyllingar og vegskjæringar. 5: Er det rett at Fylkesveginvesteringar skal dekkjast av fondet? Om det endar opp med det og kommunen skal refundere noko av desse investeringane, må det kome den einskilde bidragsytar til gode. Dette er ikkje godt nok presisert i fondsforslaget. 6: Tidspunktet for inngåing av finansieringsavtalen må være naturleg å legge til igangsettingsløyve, dvs. når det er konkrete planar for utbygging av dei einskilde områda. Betalingsfristen som i høyringa er sett til 20 dagar etter dette, er uakseptabel kort. Dessutan må kommunen i motsatt fall og i same avtale også verte forplikta til å gjennomføre "nødvendige investeringar" innan ein viss fastsett frist. Generelle kommentarar: Det er stort fokus på fortetting og sentrumsutbygging for tida. I Børsa sentrum er det mogleg med fortetting mange stader før ein treng å byggje ned, kanskje den beste, kornjorda i Bøsa. Samstundes er det viktig at ein tek vare på gode grøne lunger, m.a. rundt ein freda prestegard. Vi har vore i kontakt med ein planleggjar som har sett på kart over Børsa og kommentert dette slik: Rural utvikling idag må sjåast i eit langt tidsperspektiv. For å kunne fø oss sjølve vil vi i aukande grad vere avhengige av landbruksjorda vår. Einaste årsak til å byggje ned jorbruksland idag er kortsiktige økonomiske interesser. På bakgrunn av ein landbrukspolitikk som har fremja aukande bruk av kraftfôr produsert på prispressa korn og importvarer har tomtesalg gitt meir økonomisk utbytte av jorda enn matproduksjon. Berekraft som omgrep har alt vorte utslite. Likevel kan vi ikkje byggje og planlegge oss bort frå noko som strengt tatt er ei prekær problemstilling notida og framtidas matvareproduksjon for å snakke om kortsiktig folkevekst og auka skatteinntekter lokalt. Dette vil ikkje seie at dei to interessene naudsynt treng å kollidere. Vi har til dels klart å sameine desse interessene tidlegare, og burde det også no. Men det krev god og langsiktig planlegging. Børsa har eit sentrumsområde som i dag er svært lite utnytta som grunnflate. Noko har skjedd i det siste, men det framstår som om at planlegginga bak er noko fragmentert. Ein må sjå på grøntstruktur, passasjar, og vegane som alt finst og få mest mogleg ut av ressursane som ligg her. Sjå vedlagte kart.

61 Med helsing Gunnlaug Ribe Gullhaugen

62 Tankar om bustadutbyggjing, Børsa 100 m 1. prioritet: kompakt sentrumsutvikling (3-4 etasjar) noko kombinasjon med næring (platået kring rådhuset) 2. prioritet: bratt/lite utnytta jordbruksland/ skogområde i forlenginga av allereie utbygde område 3. prioritet: høgt utnytta jordbruksland, samanhengjande struktur Skape samanhengjande rørslemønster for syklande/gåande knyte saman eksisterande stiar og gangveg

63 Steinar Bøhn Hammersbakkan 20B 7353 Børsa April 21, 2016 Sigve A. Laugsand Kommuneleder Skaun kommune Høringsinnspill At Skaun kommune vurderer kommunalt infrastrukturfond for å finansiere teknisk infrastruktur innen nye byggeområder er forståelig. De beskrevne retningslinjene i saken synes forsvarlige, og jeg legger merke til følgende omtalte krav: - Det enkelte fond skal være knytta til en bestemt områdeplan og/eller detaljreguleringsplan. Saken følges av en beskrivelse av et eksempel på infrastrukturfond i Skaun kommune, omtalt som området inntil tettstedet og kommunesenteret Børsa. Som potensiell tomtekjøper og bygger av bolig på en tomt som ligger utenfor det beskrevne infrastrukturfonds-området reagerer jeg på de sterke antydninger jeg får fra kommunens saksbehandlere om at også boligbyggere utafor det beskrevne fondsområdet må påregne å betale inn til fondet. Det virker urimelig, med mindre det er snakk om å opprette flere fondsområder omfattende også det tomteområdet jeg tenker å bygge på. Jeg tar det for gitt at intensjonen er at de som betaler inn til fondet skal få resultater tilbake i form av utbygging av infrastruktur innen det området der en sjøl bygger/anskaffer bolig. Det må unngås at boligbyggere utenfor infrastrukturfonds-området betaler dobbelt, både fondet og lokal infrastruktur. Mitt innspill til videre behandling av saken er derfor: Det må tydeliggjøres at bare de som skal bygge innen det enkelte fondsområde blir pålagt å bidra til fondet. Boligbygging utafor definerte fondsområder må fortsatt være mulig, bidrag til finansiering av infrastruktur må fortsatt kunne på skje andre måter enn gjennom fondsinnbetalinger. Steinar Bøhn og Marit Sandbæk

64 Arkivsaksnr.:16/468 SAKEN GJELDER: INFORMASJON OM UTVIDELSE AV SKAUN UNGDOMSSKOLE I REFERANSEGRUPPEN, PROSJEKTNUMMER 536 RÅDMANNENS INNSTILLING: Saken tas til orientering SAKSDOKUMENTER: SAKSFRAMLEGG: vedtok kommunestyret mandat og rammebetingelser for gjennomføring av prosjektet «Utvidelse av Skaun ungdomsskole». Formålet med vedtaket var å vedta de rammebetingelsene som var mulig på det tidspunktet og klarlegge hvilke som måtte utredes nærmere. Etter kommunestyrets vedtak i mars har rådmannen endret status for styringsgruppen fra midlertidig til permanent for prosjektet. Styringsgruppen har arbeidet med å avklare øvrige rammebetingelser for prosjektet, vist i sak i k-styret og gjengitt nedenfor med korte kommentarer fra styringsgruppens arbeid: Andre funksjoner som skal vurderes ut over skolefunksjonen: Folkebibliotek, er nå i rådhuset Kulturskole, er nå en del av SUS Klubb 1, er nå i SUS Frivillighetssentralen, er nå i rådhuset Børsa samfunnshus Lokaler for voksenopplæring, er nå i rådhuset Enheten Kultur, fritid og frivillighet er i samarbeid med representanter for SUS i ferd med å utarbeide et notat der de fem førstnevnte funksjonene vurderes hadde vi møte med leder for Børsa Samfunnshus. Deretter har leder på vegne av styret sendt oss som forespurt et skriv der de gir sine vurderinger for samfunnshuset ut fra endringer for skolebygget. Ombygging / nybygg Teknisk tilstandsrapport for Skaun ungdomsskole inklusivt samfunnshus med gymsal er under utarbeidelse. Kontakten med konsulenten indikerer anbefalinger om riving. Tilbygget fra 2005 kan inkluderes i nytt skoleanlegg forutsatt at det ikke blir til hinder for en god planløsning. I tillegg til ovenstående rammer har styringsgruppen vurdert følgende tema: Skaun ungdomsskole har meldt behov for en idrettshall med handballbanemål dersom gymsalen i samfunnshusfløya rives. Flerbrukshallen i Børsa vil ikke ha

65 tilstrekkelig kapasitet til å dekke forventet økte elevtall ved Børsa skole og Skaun ungdomsskole. Enheten Kultur, fritid og frivillighet har foreslått at enhetens leder og konsulent flytter til kontorer i tilknytning til kulturskolens og frivillighetssentralen sine lokaler som en del av dette prosjektet. I kommunestyret ble det vedtatt å utvide kapasiteten for ungdomsskolen til 7 parallelle klasser, - dvs. 630 elever. Det har av enkelte vært reist spørsmål om en ikke kan bygge for en lavere kapasitet enn det som ble vedtatt. Som redegjort for i saken for nevnte kommunestyremøte vil en seksparallell skole ha tilstrekkelig kapasitet fram til 2032, - dvs. en må starte planlegging av kapasitetsøkning i Dette hovedsakelig ut fra antall allerede fødte barn og vedtatt vekstmodell. Kort tid mellom hver utbygging gir ofte høyere årlige kostnader og vesentlig dårligere planløsninger enn en mer langsiktig innvestering. Styringsgruppen har i sitt arbeid lagt til grunn vedtatt skolekapasitet som ifølge vekstmodellen vil være tilstrekkelig kapasitet fram til Det vil si planarbeidet med kapasitetsøkning må starte 2037, 18 år etter ferdigstilt byggeprosjekt i Dersom en legger følgende forutsetninger til grunn for prosjektet: Andre funksjoner Byggeprosjektet skal, i tillegg til skolefunksjonen, inkludere skolebibliotek i kombinasjon med folkebibliotek, kulturskole, frivillighetssentral, kontorer for enheten Kultur, fritid og frivillighet, Klubb 1, samfunnshusfunksjoner og en enkel idrettshall. Sambruk av lokaler og utstyr er en klar forutsetning. Ombygging / nybygg Eksisterende skolebygg fra 1968, ombygd i 1991 med tilbygg for samfunnshus og gymsal fra samme år som ombyggingen rives. Det bygges ny skole med rom for andre funksjoner som beskrevet ovenfor. En del av funksjonene ivaretas i tilbygget fra 2005 som inkluderes i nytt skoleanlegg. Dette forutsatt at det ikke blir til hinder for en god planløsning. Vil de økonomiske konsekvensene vær: Med disse rammene og enhetspriser for 2016, antas de totale prosjektkostnadene å bli ca. 350 mill. kroner inkl. mva. I budsjett vedtatt des er prosjektets bevilgning 170 mill. kroner. I de endelige bevilgningen skal de aktuelle byggeårs enhetspriser legges til grunn. I det videre planarbeidet skal det legges vekt på å redusere de totale investeringene og årlige kostnader som følge av prosjektet. Tempoplan Prosjektperioden vil mest sannsynlig bli anbefalt forlenget fra utgangen av 2018 til høsten Dette skyldes hovedsakelig tid til teknisk tilstandsrapport og reguleringsplan for tomteområdet.

66 I møtet der denne saken behandles ønsker styringsgruppen å gi en nærmere informasjon om de temaene som nevnes ovenfor, de utfordringer en står overfor og høre referansegruppens vurderinger for hvilke føringer en skal legge for prosjektet. Rådmannen vil gi uttrykk for sin bekymring for det investeringsnivå som skisseres her. En investering på ca. 350 millioner kroner vil medføre betydelig økte økonomiske belastninger i årene framover. Etter rådmannens vurdering vil det følgelig være viktig å foreta en nøye vurdering av prosjektets omfang, investeringsnivå og konsekvenser for kommunens økonomi de kommende årene. ØKONOMISK VURDERING: Denne orienteringen har ingen direkte økonomiske konsekvenser. Mulige økonomiske konsekvenser er det informert om i saksframlegget og vil bli en del av tema under orienteringene og drøftingene i møtet.

67 Arkivsaksnr.:16/1149 SAKEN GJELDER: ØKONOMIRAPPORT 1. TERTIAL 2016 RÅDMANNENS INNSTILLING: Økonomirapporten for 1. tertial 2016 tas til orientering. Driftsbudsjettet. Hovedtallene i budsjettskjema 1A vedtas iht. pkt. 3.2 i økonomirapporten. Sum fordeling drift kr , fordeles til budsjettområdene som netto driftsrammer slik, kfr. budsjettskjema 1B i pkt. 3.2: Fellesutgifter/-inntekter Sentraladministrasjonen Skoler inkl. SFO Barnehager Barn, familie og sosial Kultur, fritid og frivillighet Institusjonsbaserte tjenester Hjemmebaserte tjenester Plan eksl. gebyr Plan gebyrbelagte tjenester Eiendomsdrift SUM Rådmannen gis fullmakt til å fordele virkningene av lønnsoppgjøret på enhetene. Investeringsbudsjettet. Hovedtallene i budsjettskjema 2A og 2B vedtas iht. pkt. 4.2 i økonomirapporten Investeringene i anleggsmidler vedtas med kr med den fordeling som framgår av budsjettskjema 2B. Nytt låneopptak vedtas med kr Rådmannen gis fullmakt til å ta opp lån og anta långiver. SAKSDOKUMENTER: 1. Økonomirapport 1/ Skriv fra Fellesrådet av : Revidering av budsjett SAKSFRAMLEGG: Rådmannen legger med dette fram økonomirapporten for 1. tertial 2016., som er en økonomisk rapportering for perioden januar-april iht. kommunens styringssystem.

68 Grunnlaget for økonomirapporten er regnskapet pr. 30.april 2016, på område- og ansvarsnivå, sammenholdt med periodisert budsjett. På grunnlag av regnskap og periodisert budsjett for utarbeides en prognose for året, som enhetslederne går igjennom og evt. korrigerer. Gjennomgangen av lønnsarkene, som inneholder bemanningen på den enkelte enhet, er en vesentlig del av prognosearbeidet. Med bakgrunn i dette arbeidet har enhetslederne utarbeidet en skriftlig rapport, kfr. pkt. 5 i vedlagte økonomirapport. Rapporten skal iht. bestillinga inneholde beskrivelse av økonomisk status, utsiktene resten av året, og evt. hvilke tiltak som planlegges satt i verk. I tillegg skal rapporten inneholde en kommentar på nærværet på enheten. Driftsbudsjettet. Økonomirapporten inneholder endringstiltak, gruppert slik, og med disse beløpene: Endringstiltak Beløp Disponering av mindreforbruk regnskap Bruk av bundne driftsfond Administrative reguleringstiltak Reguleringstiltak tilleggsbevilgninger Reguleringstiltak økte inntekter Diverse budsjettkorrigeringer Nærmere detaljer om tiltakene og hvordan budsjetteringa i detalj ser ut, framgår av pkt. 3.2 i økonomirapporten. Investeringsbudsjettet. I investeringsbudsjettet for 2016 er det foreslått en økning på kr ,- som gjelder disse prosjektene: Prosj.nr Prosjekt Beløp 512 ENØK-prosjektet Flyktningeboliger Nytt Ombygging rådhus (tannlegefløyen) Flere Ubrukte bevilgninger regnskap Til å dekke opp de økte investeringene forslås økt låneopptak på kr ,-, momskompensasjon kr ,- og tilskudd kr ,-.

69 Økonomirapport Vedtatt i kommunestyret XX.XX.XX - ESA sak 16/1149