RAPPORT ZOOLOGISK SERIE Lake i Selbuajoen. Ernæring og bestandsvartabler i 1988 og 1982/ Guri Eggan, ., , r .

Transkript

1 . j ,.!l.,;.,.,<-, r. -- ~ I ,.. i..'...,... j..,.... '... _, ,.,--,,. c '8.., -...,,... -: ',.. n I. I ' TROmHEJM'.' ~ i ~:',~,,,.& -,?-.. '., , P,L.- v. -.-,.,.. i : '...,..~~.<,..,-,.,., : L ,. -., , r. < I-. i _.I I,'. '... I...' '.. RAPPORT ZOOLOGISK SERIE Guri Eggan, Lake i Selbuajoen. Ernæring og bestandsvartabler i 1988 og 1982/83

2

3 Vitenskapsmuseet Rapport Zoologisk Serie LAKE I SELBUSJIBEN. ERNÆRING OG BESTANDSVARIABLER I 1988 OG 1982/83 Guri Eggan Universitetet i Trondheim Vitenskapsmuseet Laboratoriet for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (rapport nr. 76) Trondheim, januar 1990

4 ISBN ISSN

5 REFERAT Eggan, G Lake i Selbusjeen. Ernæring og bestandsvariabler i 1988 og 1982/83. Universiteiei i Trotidheim. Vilenskapsmuseei. Rapport Zoologisk Serie : Rapporten omhandler resultater fra prevefike i Aftretsbukta i Selbusjeen i perioden mai-november Lake blir viet mest interesse, men ogsii artssammensetningen vurderes. Utvalgte variabler sammenliknes med resultater fra hovedfagsoppgave om "Bestandsvariabler og ernæring hos lake LOTA LOTA (Linne) i Selbusjøen" i (Eggan 1988). Fordelingen av lake, mye og arret i de aktuelle feltperiodene er tilsynelatende den samme. En sammenlikning av lakens gjennomsnittslengde og kondisjon samt matinntakets mengde indikerer at arten i 1988 har mindre gunstige levevilkir enn i Mageprevenes sammensetning tyder pi at lake spiser de samme næringsgrupper i 1988 som i bare i mindre grad. Eggan, Guri. hrsiiiufi /or marin prosjekieritig, Maritiiekt~isk senler. NTH Trondheim.

6

7 INNHOLD REFERAT.. FORORD... LOKALITETSBESKRIVELSE... METODIKK... 9 Pravetaking Sammenlikning med fisket i 1982/ Utvalg av tallmateriale Behandling av tallmaterialet PR0VEFISKE Artssammensetning... Gjennomsnittlig utbytte i gram pr. garnnatt (CPUE)... Lengdefordeling... Kondisjonsfaktor... Gonadeutvikling OPPSUMMERING... LITTERATUR...

8

9 FORORD I ble det samlet inn materiale til hovedoppgave i zoologi om "Bestandsvariabler og ernæring hos lake (Lota lota Linne) i Selbusjøen" (Eggan 1988). I 1988 ble ' det foretatt et prøvefiske for d se om det var tegn til pdviselige endringer i artssammensetning, fangstmengde, samt utvalgte bestandsvariabler og ernæring hos lake. Guri Eggan gjennomførte prøvefisket i 1988, og tok de nødvendige prøver. Trondheim Elektrisitetsverk ga finansiell støtte til bearbeiding av prøver samt skriving av rapport. Prosjektet er gjennomført under ledelse av amanuensis Jan Ivar Koksvik, og med adgang til laboratorie-faciliteter ved Zoologisk avdeling, Vitenskapsmuseet.

10 LOKALITETSBESKRIVELSE Kongelig Resolusjon av 6. juni 1919 ga tillatelse til at Trondheim Elektrisitetsverk regulerte Selbusjøen, som ligger 157 m.0.h. i Selbu og Klæbu kommuner i Sør- Trøndelag. Selbusjøen er regulert med 6,3 m mellom høyeste og laveste vannstand og har et areal pa 57,88 km2 nar magasinet er fullt. Største dyp er 204 m. Kjemiske analyser tilsier at Selbusjøen karakteriseres som næringsfattig med lavt innhold av fosfor, nitrogen, kalsium, oppløste salter og organisk stoff. ph er rundt 7 (Langeland 1976). For i kompensere for redusert næringstilgang for fisk etter regulering, ble krepsdyret Mysis relicta satt ut i Selbusjøen i 1973 i regi av Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk. Prøvefisket, som denne rapporten baserer seg pi, ble gjort i Aftretsbukta i den sørøstlige delen av innsjøen (Fig. 1). Under innsamling av materialet ble tre garnserier festet pi samme plass som under fisket til Eggan's hovedoppgave i 1982/83 (Eggan 1988). Festet for serie 1 og 2 var nedenfor ei bratt hogstflate med blankskurte berg i strandsonen. Bunnsubstratet ved festet for serie 3 besto hovedsakelig av sand/grus og litt leire. PA alle tre fiskeplasser var det mye kvist og greiner. Figur 1. Kartskisse over Selbusjøen og Aftretbukta. Tallene 1, 2 og 3 indikerer hvor h.h.v. serie 1, 2 og 3 var festet pa land.

11 METODIKK Materialet ble skaffet tilveie p& 2 mater: 1. Fiske med 3 garnserier & 3 garn p& h.h.v. 30, 24 og 18 omfar. Lenkene var festet p& land, og slik at samme omrade ble avfisket i hele perioden. Plassering av garna framgar av Fig. 2. Loddepunktene er merket 1.1. for begynnelsen av første garn i serie 1, og 2.1. for skjøten mellom garn en og to osv. 2. Lake som røyefisker Ola Ludefall ikke var interessert i. Dette omtales som "supplerende materiale". AVSIANO FRA LAND I MEIER q,, i I I I I I I I I I l 5w.l L O U). ' WME I W ICI Figur 2. Skisse over hvilke dyp garna sto PA. Pravetaking For den enkelte fisk ble lengde, vekt, kjønn samt gonadestadium notert, og innhold fra magesekk fiksert pa etanol. Hvilket omfar den enkelte fisk er fanget med er ogsa notert. Kjønnsmodningen er karakterisert ut fra en skala basert p& gonadenes lengde i forhold til bukhulens lengde; 1/5, 2/5, 1/2, 3/5, 4/5 og 1. Brøkene ble omregnet (faktor lo), og modningsstadium ble da h.h.v. 2, 4, 5, 6, 8 og 10. (Eggan 1988). Mageinnholdet ble sortert til følgende arter/grupper: Mysis relicta Botanisk/geologisk materiale Mollusca Fisk Insekt-larve/imago Rogn Pallasea quadrispinosa Ubestemt

12 "Botanisk/geologisk materiale" besthr av barnaler, trebiter og annet fra planteriket, samt sand og smhtein. "Mollusca" omfatter bade muslinger og snegler. I mange magesekker var innholdet helt eller delvis fordøyd, og utgjør hoveddelen av "Ubestemt". For A karakterisere mageinnholdet benyttes en kombinasjon av volum-og frekvensmetoden (Hynes 1959). Den enkelte prøves volum ble notert, og ved videre bearbeidelse antas at 1 ml 2: 1 gram. For a fil et et sammenlikningsgrunnlag gjennom sesongen er mageprøven i prosent av rundvekt beregnet, og kalles innholds~rosent, Sammenlikning med fisket i 1982/83 De variabler som sammenliknes med resultatene fra 1982/83 er - utbytte (CPUE) - antall gram lengdefordeling kondisjonsfaktor gonadeutvikling mageinnholdets sammensetning sesongvariasjon i mageinnholdet vekt av mageinnhold i forhold til rundvekt (innholds~roseno - sesongvariasjon i innholdsprosent Utvalg av tallmateriale For at de to feltsesonger skal kunne sammenliknes korrekt deles materialet opp i 3 utvalg: JJtvaln I: All lake fanget pa serier, samt supplerende materiale for oktober/november 1982,og 1988, mai/juni/juli/august 1983 og Fisk fra Utvalg I benyttes for A vurdere mageinnholdets sammensetning, innholdsprosent og om det er sesongvariasjon i disse variablene. Tabell 1. Fordeling av fisk i Utvalg I Seriefanget fisk Supplerende materiale Sum Ant. % Ant. % Ant. % Utvaln IT; All lake, røye og ørret fanget pa 18 og 24 omfars garn i 1982/83 og Utvalg I1 er grunnlag for a vurdere artssammensetning og CPUE angitt i gram. Videre framstilles lengdefordeling, konddsjonsfaktor og gonadeutvikling hos lake p& materiale fra Utvalg 11.

13 Utvalg III; All lake fanget pi 30 omfars garn. Denne maskevidden ble benyttet i mai, juni, juli og august de to feltsesongene. Lake fra Utvalg I11 testes m.h.t. forskjell i lengde, kondisjonsfaktor og gonader i 1983 og Behandling av tallmaterialet Data er behandlet v.h.a. SPSS PC +. For i teste om det er signifikant forskjell i gjennomsnittsverdier for kontinuerlige variabler som lengde, kondisjon og innholdsprosent benyttes t-test. Tallverdiene blir da noe avvikende fra det som reknes ut manuelt. Test om aktuelle verdier har signifikant avvik fra forventede verdier gjøres v.h.a. X2. Gjennomsnittsverdier angis sammen med standardavvik (*SD). Ved statistiske tester er signifikans-niviene 0,05, 0,01 og 0,001. Dersom en test ikke er statistisk signifikant angis dette ved NS. Kondisjonsfaktor for et fiskmateriale hvor det er stor spredning pi lengden beregnes ut fra (Bagenal 1978) K = gram 100 cmb I lake-materiale fra 1988 er maksimums- og minimumslengde h.h.v. 680 og 210 mm. For lake er b beregnet til 2,81 (Eggan 1988). PRBVEFISKE Artssammensetning (Utvalg 11). Artssammensetningen de to feltsesongene var ikke lik. Variasjonen, som framgir av Tabell 2 skyldes imidlertid tilfeldigheter. (X' = 1,78, NS, df = 2). Tabell 2. Artssammensetning i og og 24 omfars garn Lake Røye Ørret Sum Ant. % Ant. % Ant. % Ant. %

14 Lake dominerte fullstendig, mens røye og ørret utgjorde en meget beskjeden andel av fangsten. 12 Gjennomsnittlig utbytte i gram pr. garnnatt (CPUE) Gram pr garnnatt framgar av Tabell 3. Tallene indikerer at fangsten av lake, røye og ørret varierte i de enkelte maneder. I november 1988 var fangsten av lake nesten firedoblet i forhold til 1982, og i mai redusert til en knapp tredjedel. I de øvrige mheder lot det til at fangstene var omtrent like. Tabell 3. Artsfordeling uttrykt i gramlgarnnatt. Prøvefiske med 18 og 24 omfars garn i Selbusjøen og 1988 Lake Mnd. 1982(3) 1988 Gram pr. garnnatt Røye Ørret 1982(3) (3) 1988 OKT NOV MAI JUN JUL AUG Resultater fra prøvefiske i august 1983 (Tabell 4) i tre forskjellige omrader; Klæbu og østre deler av Selbusjøen (Langeland 'et al. 1986) og Aftretsbukta (Eggan 1988) indikerer at artssammensetningen i sistnevnte lokalitet avviker fra andre omrider av Selbusjøen, mens fangstmengden er mer jevnt fordelt. Aftretsbukta utmerker seg med at lake dominerer, mens det i andre deler av sjøen er stnrrre innslag av røye ogleller ørret. Tabell 4. Fangstresultat i gram pr. garnnatt p& 18 og 24 omfars garn i forskjellige omrider av Selbusjøen i august 1983 Gram pr. garnnatt lake røye ørret totalt Aftretsbukta 870 O Selbu Klæbu Lake fanget med 30 omfars garn (Utvalg III) 30 omfars garn ble brukt i 4 av manedene som sammenliknes, og behandles derfor separat. Antall og vekt av lake pr garnnatt fanget med 30 omfars garn i 1983 og 1988 framgar av Tabell 5.

15 Tabell 5. Antall og vekt av lake pr. garnnatt fanget med 30 omfars garn i de enkelte mheder (Utvalg 111) Fangst pr. garnnatt (CPUE) Antall Gram Antall Gram MAI 0,33 31 JUN 0,39 43 JUL 0,25 32 AUG 0,67 60 Tabell 5 viser at det ikke var noen iøyenfallende forskjell i antallet fisk fanget med 30 omfars garn i 1988 og Men det kan se ut til at fisken i 1988 veide mer i mai og august enn i I begge feltsesonger fanget 30 omfars garn best i august. Lengdefordeling I Selbusjøen er gjennomsnittslengden hos hunnfisk signifikant større enn hos hannfisk (Eggan 1988). Likevel ses kjønnene under ett n b lengdefordeling vurderes. Gjennomsnittslengde I standardavvik (SD) for fisk fanget p& 18 og 24 omfars garn ses i Tabell 6. En t-test viser at fisken var signifikant kortere i 1988 enn i 1982/83. (t = 2,19, P < 0,05, df = 590). Maksimums- og minimumsverdiene viste en tilsvarende tendens. Tabell 6. Gjennomsnittslengde f standardavvik hos lake i Selbusjøen i 1982/83 og og 24 omfars garn Gj.sn. i mm I SD Maksimum Minimum N 1982/ , , Tabell 7 viser at gjennomsnittslengden for fisk fanget med 30 omfars garn varierte de to sesongene, men forskjellen var ikke statistisk signifikant (t = 0,72, NS, df = 30). Tabell 7 viser at smhmaskete garn ogsh fanget relativt stor lake. Tabell 7. Gjennomsnittslengde I standardavvik hos lake i Selbusjøen i 1983 og omfars garn Gj.sn.imm ISD Maksimum Minimum N

16 Kondisjonsfaktor Lake fanget med 18 og 24 omfars garn hadde signifikant dhrligere kondisjon i 1988 enn i (t = - 7,69, P < 0,001, df = 590). Fisk fanget p& 30 omfars garn viste lavere kondisjon i 1988 (t = - 2,78, P < 0,01, df = 30) sammenliknet med forrige feltsesong. Tabell 8. Gjennomsnittlig kondisjonsfaktor A standardavvik hos lake i Selbusjøen i og og 24 omfar 30 omfar Gj.sn. I SD N Gj.sn. A SD N ,27 0, ,22 0, ,18 0, ,09 0,12 12 Kondisjon gjennom sesongen Fig. 3 viser grafisk framtilling av hvordan gjennomsnittlig kondisjonsfaktor varierte gjennom de 6 mndr. som sammenliknes. I 1988 kan det se ut som at kondisjonsfaktor varierte mer gjennom sesongen enn i rna i ju n jul OUg okt nov Figur 3. Variasjon i k-fakt,or gjennom sesongen i 1988 og og 24 omfars garn.

17 Gonadeutvikling Gonadeutviklingen hos hannfisk og hunnfisk lot ikke til A skje parallelt i periodene prøvefisket ble utført. Figur 4 a og b viser median gonadeutvikling for hannfisk og hunnfisk fanget med 18 og 24 omfars garn i de enkelte milneder i 1988 og e, MEDIAN GONADEUNIKLING HOS HANNFISK I I MAI JUN JUL AUG OKT NOV Figur 4a. Median gonadeutvikling hos hannfisk. I MEDIAN GONADESTADIUM HUS HUNNFISK I I - MAI JUN JUL AVG OKT NOV Figur 4b. Median gonadeutvikling hos hunnfisk. (OBS! Forskjellig skala pi y-aksen i Fig. 4 a og b.) Hannfisken hadde noenlunde samme utviklingstrend de to periodene, men var i høstmanedene 1988 kommet lenger i kjønnsmodningen enn i 1982/83. Ikke i noen av manedene var median gonadeutvikling større enn 8. Med unntak av juni var mediane gonadestadium hos hunnfisk 4 gjennom hele sesongen i 1988, og det kan synes A awike en del fra Blant fisk fanget p& 30 omfars garn var maksimums- og minimumsverdi for

18 gonadeutvikling hos kjønnene sett under ett h.h.v. 4 og 2 i 1988 og 5 og 2 i 1982/83. Hos lake i Selbusjøen er det ikke funnet paviselig sammenheng mellom gonadeutvikling og h.h.v. alder, lengde eller k-faktor (Eggan 1988). Mageprsver Ved undersøkelse av mageprøver ble all fisk sett under ett (Utvalg I). Prosentvis var det en noe mindre andel med mageprøve i 1988 enn i 1982/83 (Tabell 9). Tabell 9. Fordeling av fisk med og uten mageprøve de to feltsesongene Med mageprøve Ant. % Uten mageprøve Ant. % I materialet sett under ett utgjorde gjennomsnittsverdier for bade innholdsprosent og gram mageinnhold mindre i 1988 enn i 1982/83 (Tabell 10). Innholdsprosent var signifikant mindre i 1988 enn i 1982/83 (t = 4,75, P < 0,001, df = 516). Tabell 10. Innholdsprosent og vekt av mageinnhold i 1982/83 og 1988 Gj.sn. I SD Maks. Min. N Innh. % 1982/ Gram 1982/ Det gjennomsnitlige inntak av mat malt i gram l& i 1988 pa rundt 2/3 i forhold til 1982/83, og kan gi grunnlag for antyde at næringstilgangen i Selbusjøen har blitt darligere. Den prosentvise fordeling av de forskjellige fødeemner ses i Fig. 5. Andelen "Mysis" var redusert fra 48,6 prosent i 1982/83 til 26,l prosent i "Ubestemt" hadde økt nesten til det dobbelte.

19 MYSIS - BOT/GEO 8.5% F E r MOLLUSCA 3.6% i L_= FISK 1.7% n p -- d -XB, BOT/GEO 12% MOLLUSCA 5.5% FiSK 5% INSEKT 1.9% U BESTEMT ROGN 2.3% PQ 2% 1988 Figur 5. Gjennomsnittlig fordeling av de enkelte fødeemner i lakemager i 1982/83 (N - 380) og 1988 (N = 198). Tabell 11 gir en oversikt i frekvens av de enkelte næringsemner i mageprøver fra periodene som sammenliknes. I 1988 kunne røyerogn - ett av de næringsemner som rna sies A være av størst interesse - pavises i 15,2 prosent av mageprøvene, mot i 9,7 prosent i 1982/83. 28,8 prosent av fiskene hadde spist Mollusca i 1988, mot 43,2 prosent forrige feltsesong. Utover dette var det ingen iøynefallende endring i frekvens av næringsgrupper i de to periodene som sammenliknes. Tabell 11. Frekvens av næringsgrupper i de enkelte mageprøver i 1982/83 og , N = 380 Antall % Frekvens 1988, N = 198 Antall % Mysis Bot./geol. Mollusca Fisk Insekt Rogn Pallasea Ubestemt

20 18 Sesongvariasjon i mageinnholdets sammensetning Kakediagrammene i Fig. 6 illustrerer hvordan inntak av de forskjellige næringsgrupper fordelte seg i mageprøvene gjennom de to feltsesongene som sammenliknes. I 1988 utgjorde Mysis mest i august (40,8 prosent), og minst i november (16,5 prosent). Gjennomsnittet for hele sesongen var 26,l prosent - nesten en halvering i forhold til da tilsvarende verdi var 48,3 prosent. I var inntaket av Mysis høyest i mai (53,3 prosent) og lavest i november (35,O prosent). Rogn. Ubestemt. Begge feltsesonger viste at røyerogn ble registrert i lakemager først i oktober, men utgjorde da en liten andel (1,6 prosent i 1988 og 0,7 prosent i 1982). I november var imidlertid inntak av rogn betydelig; 14,6 prosent i 1988 mot 18,l prosent i I 1988 var andelen ubestemt størst i mai (66,6 prosent),og minst i juni (44,3 prosent). Gjennomsnittsverdien for hele feltsesongen var 53,O prosent - en fordobling sammenliknet med (27,O prosent). Den første feltsesongen ble den høyeste andel ubestemt registrert i august (33,3 prosent), og den laveste i november (22,7). Andre næringsgrupper. De andre 6 næringsgruppene utgjorde gjennom hele sesongen en liten del av det totale mageinnhold, men i begge feltperioder var det en tendens til at andre næringsgrupper - inklusive røyerogn - ble mer dominerende i november (Fig. 6). Tabell 12 viser en sammenstilling av volumprosent av' noen utvalgte næringsgrupper i juli + august 1988 og 1983 fra Aftretsbukta og fra juli + august 1983 og 1984 i andre omrader av Selbusjøen (Langeland et al. 1986). Tallene indikerer at lake i Aftretsbukta muligens har en mer ensartet diett enn fisk fra andre omrader, siden Mollusca, fisk, insekt og Pallasea synes a ha mindre volummessig betydning i mageprøvene. Tabell 12. Volumprosent av utvalgte næringsgrupper i mageprøver fra lake fisket i juli + august i Aftretsbukta, Selbu og Klæbu Aftretsbukta Selbu Klæbu Mysis Mollusca Fisk O ' O O 19 O 5 Insekt Pallasea

21 m 'r,?!.- E.-

22 Tabell 13. Prosentvis fordeling av Mysis + ubestemt og annet i 1988 og 1982/83 Mnd /83 Mysis + Mysis + ubestemt Annet Sum ubestemt Annet Sum MAI JUN JUL AUG OKT NOV Tabell 13 indikerer at summen av Mysis og ubestemt viste mindre variasjon de to feltsesongene enn en separat vurdering av de to næringsgruppene kunne tilsi. Innholdsprosent gjennom sesongen Som Figur 7 viser 18 innholdsprosenten i 1988 konsekvent under tilsvarende verdier for 1982/83, og den var gjennom sesongen med stigende tendens i november. I 1982/83 utgjorde innholdsprosent minst i juli og mest i august, men viste ogsii da oppadgaende kurve i november. MAI JUN JUL AUG OKT NOV MND Figur 7. Innholdsprosent gjennom sesongen i 1988 og 1982/83.

23 OPPSUMMERING Artsfordelingen i 1988 sammenliknet med 1982/83 viste ingen signifikant variasjon. N&r materialet vurderes som gram pr. garnnatt i de enkelte mheder varierte vekta av bade lake og ørret tilsynelatende usystematisk, mens røyefangstene konsekvent var bedre i 1988 enn forrige sesong. Det er imidlertid ikke grunnlag for A si at røyepopulasjonen er i ferd med B ta seg opp igjen. Bade gjennomsnittslengde, kondisjon og innholdsprosent hos lake la paviselig lavere i 1988 enn i 1982/83. Om disse variasjoner tyder p& endringer i lakepopulasjonen, nytt aktivitetsmønster, redusert mattilgang eller andre faktorer er et &pent spørsmhi. Gonadene hos hannfisk viste stort sett parallell utvikling gjennom sesongen i 1988 og 1982/83, men kjønnsmodningen lot til ha kommet lenger i En slik tendens var enda tydligere hos hunnfisk. Mysis dominerte i mindre grad lakens matinntak i 1988 enn i 1982/83, men det behøver ikke bety at den spiste færre Mysis enn før, ettersom den store andelen "Ubestemtu i siste feltsesong kan inneholde fordøyd Mysis. Tabell 10 kan muligens underbygge en slik antakelse, siden den viser at "Annetu (de 6 andre næringsgruppene) varierte lite de enkelte maneder som sammenliknes. Noe av forklaringinga p& at "Ubestemt" var den dominerende bestanddel i mageprøvene siste feltsesong kan skyldes at i 1982/83 ble mageprøvene systematisk tatt sa raskt som mulig, mens fisken i 1988 kunne bli liggende kaldt til neste dag. Dermed kan fordøyelsesprosessene ha fortsatt, og gjort mageinnholdet mer ubestemmelig. Tabell 10 viser at vekta av mageinnholdet i gjennomsnitt l& 2/3 lavere i 1988 enn i 1982/83. Dette sammenholdt med dirligere kondisjon, mindre gjennomsnittslengde og lavere innholdsprosent indikerer at mattilgangen for den enkelte lake er dhligere. LITTERATUR Bagenal, T., Methods for Assessment of Fish Production in Fresh Waters. Blackwell Scientific Publications, Oxford. 365 s. Eggan, G., Bestandsvariabler og ernæring hos lake LOTA LOTA (Linne) i Selbusjøen. Hovedoppgave i zoologi, Zoologisk institutt, Universitetet i Trondheim. 44 s. Hynes, H. B., The Food of Fresh-water Sticklebacks (Gasterosteus aculeatus and Pygosteus pungitius), with a review of Methods Used in Studies of the Food of the Fishes. J. Anim. Ecol : Langeland, A., Fiskeribiologiske undersøkelser i Selbusjøen K. norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapport Ser : 74 s. Langeland, A., Koksvik, J.I. og Nydal, J., Reguleringer og utsetting av Mysis relicta i Selbusjøen - virkninger p& zooplankton og fisk. K. norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapport Zool. Ser : 72 s.

24

25 TIDLIGERE UTKOMMET I K. NORSKE VIDENSK. SELSK. HUS. RAPPORT ZOOL. SER. ( ) VITENSKAPSWSEET, RAPPORT ZOOLOGISK SERIE (1987- Jensen, J.U. Fisket i Ringvatnene, Abjsravassdraget. (LFI-19). 14 s. Langeland, A. Virkninger p& fiskebestand og nrringsdyr av regulering og utrasing i Storvatnet i Rissa og Leksvik komnuner. (LFI-20). 20 s. Heggberget, T.G. Fiskeribiologiske undersskelser i de laksefsrende deler av Abjsravassdraget (LFI-23). 15 s. Jensen, J.W. En hydrografisk og biologisk inventering i Abjsravassdraget, Bindalen. 30 s. Lundquist, P. Brukerbeskrivelse for EDB-program. Plankton 2, vertikalfordeling - p v - prsver. 19 s. Langeland, A. Gj0dsling av naturlige innsjser -en litteraturoversikt. (LFI-22). 16 s. Holthe, T. Resipientundersskelse av Trondheimsfjorden. Bunndyrsundersskelser; Preliminarrapport. 45 s. Lundquist, P. & Holthe, T. Brukerveiledning til fire datamaskinprogramner for kvantitative mkrobenthoswidersskelser. 54 s. Lande, E. Resipientundersskelsen av Trondheimsfjorden. Arsrapport Langeland, A. arretbestanden i Holden i Nord- Tr0ndelag etter 60 Brs regulering. (LFI-23). 21 s. Koksvik, J.I. Fiskeribiologiske og hydrografiske vidersskelser i Nesjsen (Tydal) fjerde Hr etter oppdemingen. (LFI-24). 43 s. Heggberget, T.G. Habitatvalg hos yngel av Laks, Seim salar L. og srret, Salm trutta L. 75 s. Langeland, A. Fiskeribiologiske undersskelser i Storvatnet, Af jord komme, fsr regulering. HaukebB, T. En hydrografisk og biologisk inventering i Forra-vassdraget. 57 s. Swl, J. Ornitologiske undersskelser i Rusasetvatnet, 0rland komne, Ssr-Trsndelag. 32 s. Langeland, A. Fiskeribiologiske undersskelser i Frsyningsvassdraget, Namsskogan, (LFI - 26). 23 s. Aagaard, K. En ferskvannsbiologisk unders0kelse i Norddalen og Stordalen, Afjord. 39 s. Jensen, J.W. & Holten, J. Flora og fauna i og omkring Rusasetvatn, Brland. 30 s. Sivertsen, B. Fiskeribiologiske undersskelser i Huddingsvatn, Rsyrvik, i 1974, etter to Hrs gruvedrift ved vatnet. 22 s. Heggberget, T.G. Produksjon og habitatvalg hos laks- og srretyngel i Stjsrdalselva og Forra (LFI-27). 24 S. Dolmen, D., Sather, B. & Aagaard, K. Ferskvannsbiologiske undersskelser av t jsnner og evjer Langs elvene i Gauldalen og Orkdalen, Ssr-Trbndelag. 46 s. Lundquist, P. 8 StrWngren, T. Brukerveiledning ti l fire datamaskinprogramner for kvantitative zooplanktonundersbkelser. 29 s. Frengen, 0. & Rsv, N. Faunistiske undersskelser fi Frmyene i Ssr-Trsndelag, s. Suul, J. Ornitologiske registreringer i Gaulosen, Melhus og Trondheim komnuner, Sbr- TrWidelag. 43 s. Moksnes, A. 8 Vie, G.E. Ornitologiske underscskelser i reguleringsomrldet for de planlagte Vefsna-verkene i s. Langeland, A., Kvittingen, K., Jensen, A., Reinertsen, H., Sivertsen, B. & Aagaard, K. Eksperiment med gjgdsling av en naturlig imsjr. Del I. Forundersskelser i eksperimentsjsen Langvatn og referansesjsen MBlsjsen. (LFI-28). 65 s. Suul, J. Ornitologiske registreringer i Vega komnune, Nordland. 54 s. Langeland, A. arretbestandene i 0vre Orkla, Falningsj0en1 Store Sverjesjsen og Grana sommeren (LFI-29). 30 s. Jensen, A.J. Statistiske beregninger av kvantitativt zooplanktomteriale. Datmskinprogram med brukerveiledning. (LFI-30). 29 s. Frengen, O., Karlsen, S. 8 Rsv, N. Observasjoner fra en kalvingsplass for tamrein. Silda i Vestfinmark s. Jensen, J.U. Fisket i endel av elvene og vatnene som bersres av Eidfjord-Nord utbyggingen. 37 s. Langeland, A. Virkninger p& fiskeribiologiske forhold i Tunnsjsflyene etter 11 lrs regulering. (LFI-31). 27 s. Karlsen, S. & Kvam, T. Undersskelser omkring forholdet srn-sau i SenddBLadalen, s. Jensen, J.U. Fiskeribiologiske undersskelser i Storvatn og Utsetelv, Tingvoll. 24 s. Langeland, A., Jensen, A., & Reinertsen, H. Eksperiment med gj@dsling av en naturlig innsj0. Del Il. (LFI-32). 53 s. NygHrd, T., Thingstad, P.G., Karlsen, S., Krogstad, K. & Kvam, T. Ornitologiske undersskelser i fjellomredet fra Vera til Ssrli, Nord-Trsndelag. 91 s. Koksvik, J.I. Hydrografi og evertebratfauna i Vefsna-vassdraget s. Langeland, A. Fiskeribiologiske undersskelser i Selbusjsen (LFI-33). 74 s. Dolmen, D. Biologi og utbredelse hos Triturus vulaaris (L.), salamender, og T. cristatus (Laurenti), stor salamander, i Norge, med hovedvekt fi Trbndelagsomredet. 164 s. Langeland, A. Vurdering av fysisk/kjetniske og biologiske tilstander i 0vre Gaula, Nea og Selbusjwn. (LFI-34). 27 s. Jensen, J.U. Hydrografi og ferskvannsbiologi i Vefsnavassdraget. Resultater fra 1973 og en oppsumiering. 36 s.

26 -9 Thingstad, P.G., Spj#twll, 0. L Swl, J. Ornitologiske vidarwkelser p& Rinleiret, Levanger og Verdal kommer, Nord-TrWidelag. 39 s. -10 Karlsen, S. Ornitologiske vidarsakelser i Fossemvatnet, Steinkjer, Nord-Trwxielag, s Jensen, J.U. En hydrografisk og ferskvannsbiologisk vdarwkelse i GNwvassdraget 1974/ r. -2 Koksvi k, J.I. Ferskvannsbiologiske og hydrografiske uxlcrsrkelser i Saltf jel l -/Svartiroinrbdet. Del 1. Stormdalen, lespdalen og dalen. 60 s. -3 W&snes, A. Fuglefaurean i ForraomrBdet i Nord- T-lag. Sluttrapport fra uderwkelsene s. -4 Venstad, A. ORNITOLOGG. En beskrivelse av et programsystein for foredling og inforinasjonsuttrekking av materiale samlet inn med datelogger. 12 s. -5 Suul, J. Fuglefwnwn og en del vltmerker av ornitologisk betydning i fjellregionen, Wr- Tnndslag. 81 s. -6 Lmgeland, A. Fiskeribiologiske uxlcrsgkelser i ttuesjmn, Grrwi9jmn. Wosj0en og Tya saimwtren (LFI-35). M s. -7 Solhjem, F. & Holthe, T. BENTHFAUN. Brukerveiladning til seks datamaskinprogriunnar for behandling av faunistiske data. 27 r. -8 pjitwld, 0. Ornitologiske vidarslelser i Eidsbotn, Levangersvidat og Alfnesf jira, Levanger k o w, Nord-Tr0ndelag Langeland, A., Jensen, A.J., Reinertsen, H. & Aagaard, K. Eksperiment med gj0dsling av en naturlig imsjb. Del 111. (LFI-M) Hindrun, R. & Rygh, O. Ornitologiske registreringer i Brekkvatnet og Eidsvatnet. Bjugn kmfrune, Slr-TNndelag. 48 s. -11 Holthe, T., Lande, E., Langeland, A., Sakshaug, E. & Str-ren, T. Resipientvidars4kelsen av Trondheimsfjorden. Biologiske uxlcrwkelser. Sannrendrag og sluttrapporter. 228 s. -12 Slsgswld, T. Bird song activity in relation to breeding cycle, spring ueather and environmental phenology - statistical data. 18 s. -13 Bernhoft-Osa, A. Noen mimer om konservator Hane Thomas Lange Schaanning. 40 s. -14 I(okrnas, A. & Vie, G.E. ornitologiske vidarslkelser i de deler av Saltf jel l-/svartisomr&t sam blir berert av eventuell kraftutbygging. 78 r. -15 Krogstad, K., Frengen, O. & Furunes, K.A. Ornitologiske underwkelser i Leksdalsvatnet, Verdal og Steinkjer kommer, Nord-TrWdelag. 37 s. -16 Koksvik, J. I. Ferskvamabiologiske og hydrografiske udersekelser i Saltfjell-/Svartisomrbdet. Del 11. Saltdalsvassdraget. 62 s. -17 Langeland, A. Fiskeribiologiske uiders6kelser i Store og Li le Kvernf jel lvmn, Garbergalve ved Strhsjm og Prest0yene soranaren 1W5. (LFI-37). 12 s. -18 Koksvik, J.I. & Dalen, T. Kobbelv- og Wf jordvassdraget i Slrfold og Henier6y kommer. Foreliipig rapport fra ferskvannsbiologleke unierslkclser i s. kjemiske og biologiske forhold i Neavassdraget. logiske verneverdier og skadevirkninger i forbindelse med planene om tilleggsreguleringer i logiske uderwkelser i seatrend med planer an tilleggsregulering av Aursjwn; Lesja og Nesset kcailuncr i Oppland og kre og Romsdal fylker Ekker, Aa.T., Hindrun, R., Thingstad, P.G. 8 Vie, G.E. Observasjoner fra en kalvingsplars for tamrein. Kvalgya i Vestfimrk l8 r. -2 Reinertsen, H. L Lungeland. A. Vurdering av (LFI-41/39). 55 s. -3 Moksnes, A. & Ringen, S.E. Vurdering av ornito- Neavassdraget, Tydal komnune. 28 s. -4 Langeland, A. Bestcamalsestabell wer norske Cyc l opoi da Copepoda f unet i ferskvann (34 arter). 21 s. -5 Koksvik, J. I. Ferskvannsbiologiske og hydrografiske undersdtelser i Saltf jell-/svartism8dat. Del I1 I. Vassdrag ved Svartisen. 57 s. -6 Bevanger, K. Fuglefaumn i KobbelvolirBdet, Slrfold og Hamarly kommer. Kvantitative og kvalitatiw registreringer sonnioren s. -7 Langeland, A. Fiskeribiologiske uderwkelser i vatn i Sanddelavassdraget, Nord-TMndclag, somrene 1976 og (LFI-40). 27 e. -8 Sivertsen, B. Fiskeribiologiske uxlcr~kelse i Huddingsvatn, Myrvik, s. -9 Koksvik, J.I. Ferskvannsbiologiske og hydrografiske unders@kelser i Saltf jell-/svartisomr8dat. Del IV. Beiarvassdraget. 66 s. -10 Dolmen, D. Norsk herpetologisk oversikt. 50 s. -11 Jensen, J.U. Hydrogrefi og evertebrater i tre vassdrag i Indre Visten. 23 s. -12 Koksvik, J. I. Ferskvannsbiologiske og hydrografiske vidarsiskelser i Saltf jell-/svartisomriidet. Del V. Miswrvassdraget. 43 s. -13 Baadsvik, K. & Bevanger, K. Botaniske og zoo- 44 s. og Orkdal kammer, i llr etter reguleringen Bevanger, K. L Frengen, O. Ornitologiske verneverdier i hland komnuntc vlltmrksanrlldcr, Wr-Tradelag. 93 s. -2 Jensen, J.U. Plankton og bumdyr i Aursjmgasinet. 31 s. -3 Langeland, A. Fisket i Slvatnet, Henme, Rinda (LFI-41). 18 s. -4 Koksvik, J.I. Ferskvannsbiologiske og hydrografiske undersrkelser i Saltf jell-/svartisomr&det. Del VI. Oppsumering og vurderinger. 79 s. -5 Koksvf k, J. I. Kobbelwtbyggingen. Vurdering av virkninger pd ferskvamsfaunaen. 22 s.

27 -6 Langeland, A. Fiskeribiologiske videralkelser i Holvatn, RldslWtitn, Krirasvatn, etre og Vestre Osavatn romeren (LFI-42). 26 r. -7 Langeland, A. Fisket i Turisj6elva 15 (Lr etter reguleringen. (LFI -43) Bevanger, K. Fuglefema og ornitologiske mrneverdier i Hellmoamikkt, Tysfjord karisne, Nordland. 122 s. -9 Koksvik, J.I. Hydrografi og ferskvannsbiologi i Eiter&ga, Grana og Vefsn kommer. 34 s. -10 Koksvik, J.I. 8 Delen, T. Hydrograf i og ferskvmbiologi i Krutvatn og Krutba, Hattfjelldal konnncl. 45 s. -*l Bevenger, K. Fuglefwnirn i Krutibas mdslmfelt, Hattfjelldel kammo, Nordland. Kvantitative og kvalitativcr vwlars6blser sornaren s Langeland, A. Flskeribiologiske uidarsakelser i vassdrag i Mosvik og Leksvik kaiinner i 1978 og 1979 (Mettingvatnet m.fl.). (LFI-44). 47 s. -2 Langeld, A. 8 Reimrtren, H. Resipientforholdene i Ueltingvsssdreget og Innerelva, W- vik og Laksvik kommer. (LFI-45). 16 e. -3 Bevanger, K. Fuglefavisan i Eiterba, Gram og Vefsn kommer, Nordlend. Kvantitative og kva- Litative vidsrsokalser someren s. -4 Krogstad, K. Fuglefwrscni f IlaltingaroiirAtkt, Mosvik op Leksvik konmner. 49 s. -5 Holthe, T. & St&tand, 0. Biologfske vidsrscikelser - Kristleuwvids fastlandssait#nd. m- dyrud.rs0kelsar s. -6 Arnekleiv, J.V. & Koksvik, J.I. Ferskvamsbio- Logiske og hydrograf iske under~kelser i Stjbrdalsvrissdraget s. -7 Langeland, A., Brabrand, A., Saltveit, S.J., Styrwld, J.-0. & RadcRni, G. Frdriftsrapport. BetycLiingen av utrattinger og bestandsrtguleringer for flskeavkastningen i regulerte imsjmr. (LFI-46) Nfist, T. C Koksvik, J.I. Ferskvarmbiologiske og hydrografiske viderslkelwr i Naskassdragct f s. -9 Lmgalwd, A. P Koksvik, J.I. Fiskeribiologiske og andre fwniatiske urkrsdtelser i GrMvass* draget (bl.a. Svartsnytvatn og Dalavatn) sunneren (LFI-47). 46 r. -10 Koksvik, J.I. 8 Dalen, T. Ferskvamsbiologlske og hydrografiske uderslkelear i Hallemoomrkt, Tysfjord komme. 57 s Bevanger, K. Fuglefaunaen i Gaulas nedbrfelt, Sbr-Tr0ndelag og Hedmark. 156 s. -2 Nest, T. & Koksvik, J.I. Ferskvannsbiologiske og hydrografiske undersakelser i SBrlivassdraget s. -3 Reinertsen, H. & Langeland, A. Kjemiske og biologiske forhold sonmeren 1980 i Bjlra, Eida og WrAa i Nord-TrWidelag. (LFI-49). 22 s. -4 Koksvik, J.I. 8 Haug, A. Ferskvannsbiologiske -5 Langeland, A. & Kirkvold, I. Fisket i Grmsjm, Tydal (LFI s. -6 Bevanger, K. & Vie, G. Fuglefamen i SBrlivassdraget, Lierne og Sdsa kommer, Nord- Trmdelag. 65 s. -7 Bevanger, K. & Jordal, J.B. Fuglefaunaen i Drivas nedbbrfelt, Oppland, WBre og Romsdal og Sbr-Tr~delag fylker. 145 s. -8 Rev, N. Ornitologiske understukingar i vestre Grdalen, Sunndal komnwie, somnsren s. -9 Rygh, O. Ornitologiske undersekelser i forbindelse med generalplanerbeidet i Afjord komnune, SBr-TrWidelag. 57 s. -10 Niist, T. Ferskvannsbiologiske og hydrografiske vidersekelser i Drivavassdraget s. -11 Reinertsen, H. & Langeland, A. Kjemiske og biologiske undersakelser i Leksdalsvatn og Hoklingen, Nord-Trbndelag, somneren (LFI- 51). 32 s. -12 Nbst, T. Ferskvamsbiologiske og hydrografiske widersbkelser i Todalsvassdraget, Nord-Wre s. -13 Bevanger, K. Fuglefaunaen i Istras nerfelt, Ram konmuie, Wre og Romsdal. 37 s. -14 Mast, T. Ferskvamsbiologiske og hydrografiske undersekelser i Istravassdraget s. -15 Bevanger, K. Fuglefaunaen i Nes6as riarfelt, Nord-Trmdelag. 51 s. -16 Bevanger, K., Gjershaug, J.O. & Albu, B. Fuglefaviaen i Todelsvassdragets nedbbrfelt, MBre og Romdal og Ser-TrWidelag fylker. 63 s. -17 Bevanger, K. Fuglefaunaen i Ognas nedbrurfelt, Nord-Tr6ndelag. 58 s. -18 Bevanger, K. Fuglefaunaen i Skjikras m r - felt, Nord-Trendelag. 42 s. -19 Nest, T. & Koksvik, J.I. Ferskvamsbiologiske og hydrografiske undersakelser i Sdsavatnet s. -20 Arnekleiv, J.V. Ferskvamsbiologiske og hydrografiske udersekelser i Lomsdalsvassdraget s. -21 Bevanger, K., Rofstad, G. & Sandvik, J. Fuglefaunaen i St jerdalsvassdragets nedksrfelt, Nord-TrWidelag. 88 s. -22 Bevenger, K. & Albu, B. Fuglefaunaen i Lomdalsvassdraget, Nordlend. 46 s. -23 Nest, T. Ferskvannsbiologiske og hydrografiske udcrsekelser i Garbcrgelvas nedslagsfelt s. -24 Koksvik, J.I. & Nest, T. Gaulavassdraget i Ser-Trtmdelag og Hednark fylker. Ferskvannsbiologiske undersekelser i forbindelse med midlertidig vern. 96 s. -25 Nmt, T. 8 Koksvik, J.I. Ferskvamsbiologiske og hydrograf iske undersakelser i Ognavassdraget s. -26 Langeland, A. & Reinertsen, H. Phyto- og zooplanktonuidersakelser i Jonsvatnet 1977 og (LFI-52). 19 s. og hydrograf iske undersekelser i Verdalsvass l Bevanger, K. Orni tologiske observasjoner i draget s. Heylandsvassdraget, Nord-Trandelag. 57 s.

28 NMt, T. Ferskvannsbiologiske og hydrograf iske vdarsdtelser i Hbylandsvassdraget s. Ildtsnes, A. Underaskelser av fuglefamen og d v i ltbestanden i de anr6dene som blir berbrt av planene om kraftutbygging i Garbergelva, Rotla og Torsbjbrka. 91 s. Langeland, A., Reinertsen, H. & Olsen, Y. Underwkelser av vannkjemi, fyto- og zooplankton i Nmsvatn, Vekteren, Limingen og Tunsj#en i 19i9, 1980 og (LFI-53). 25 s. Haug, A. 8 Kvittingen, K. Kjemiske og biologiske udersfikelser i Hamnervatnet, Nord-Trmdelag somneren (LFI-54). 27 s. Thingstad, P.G. 8 Ndrd, T. Ornitologiske udersbkelser i Sanddula- og Lurwassdragene. 112 s. Thingstad, P.G. 8 Nygard, T. Sndviltbiologiske urderakelser i Samla- og Lurwassdragene 1981 og r. -t, T. Hydrograf i og ferskvannsevertebrater i SaWla/Luru-vassdragene 1981 i forbindelse med planlagt varnkraf tutbygging. 86 s. Koksvik, J.I. 8 Arnekleiv, J.V. Fiskeribiologiske underwkelser i Sanddbla-/Lurwassdraget med konsekvensvurder inger av planlagt kraftutbygging. (LFI-55). 108 s. Jordal, J.B. Ornitologiske underwkingar i Meisalvassdraget og Grytneselva, Nesset kommm, i samband med planer om vidare kraftutbygging. 24 s. Reinertsen, H., Olsen, Y., Nbst, T., Rueslatten, H.G. 8 Skotvold, T. Resipientforhold i Sanddula- og Lurwassdraget i Nordli, Grong og Sdsa konnuie i Nord-TrMidelag. (LFI- 56). 57 s. Nbst, T. & Arnekleiv, J.V. Fiskeribiologiske og ferskvarnsfauiistiske uderakelser i Hei - salvassdraget (LFI-57). 25 s. Nbst, T. Hydrografi og ferskvannsevertebrater i R-vassdraget s. Arnekleiv, J.V. Fiskeribiologiske undersbkelser i Lysvatnet, Afjord kannune (LFI Jensen, J.W. & Olsen, A.J. Fjmrmygg (Chironomidae) i oppdeinte magasin. Et forprosjekt. 33 o. Bevanger, K., Rofstad, G. & Albu, li. Vurdering av ornitologiske verminteresser og konsekvenser for fuglelivet ved eventuell kraftutbygging i Raunanilv&a. 97 s. Thingstad, P.G. SiRBviltbiologiske underakelser i Ramavassdraget 1982 og s. Arnekleiv, J.V. & Koksvik, J.I. Fiskeribiologiske forhold, evertebratfam og hydrografi i Oriasetomrlldet, Verran kannune, (LFI - 59). 76 s. Albu, li. Kraftlinjer og fugl. 60 a. Koksvik, J.I. & Arnekleiv, J.V. Fiskeribiologiske underwkelser i Wrsjben, Tynset kannune. (LFI-60). 27 s. Sandvik, J. & Thingstad, P.G. Midlertidig rapport om vamfuglpopulasjonene ved Nedre Nea, selkr. a S. Koksvik, J.I. & Arnekleiv, J.V. Fiskebestand og rmringsforhold i Nidelva ovenfor laksefbrende del. (LFI-61). 38 s. Ngst, T. Hydrografi og ferskvannsevertebrater i Ramvassdraget i forbindelse med planlagt kraftutbygging. M s. Nmt, T. Hydrografi og evertebrater i Indre Visten, Nordland fylke, e. Thingstad, P.G. Resultatene av de avbrutte d v i Ltbiologiske undersrkelsccnr i Indre Visten, Vevelstad. 28 s. Albu, li. 8 Bevanger, K. Vurdering av ornitologiske verneinteresser og konsekvenser ved m- twll kraftutbygging i Indre Visten. 57 s. Thingstd, P.G. Produksjonspotensialet. En indeks for produksjonssanriienl igninger av ulike fuglesamfunn. 27 s. Arnekleiv, J.V. 8 Koksvik, J.I. Fiskeribiologiske vidersbkelser i Ramavasedarget d konsekvensvurderinger av planlagt vamkraftutbygging. (LFI-62). 68 s. StrMgren, T. & Stokland, 0. Hydrologiske og mrinbiologiske undersskelser i Visten juni noveniber s. N~st, T. Hydrografi og ferskvannsevertebrater i bvre deler av Stjbrdalsvassdraget i forbindelse med planlagt vannkraftutbygging. 52 s. Artiekleiv, J.V. Fiskeri biologiske underwukelser i bvre deler av Stjbrdalsvassdrsget i forbindelse med planlagt vannkraftutbygging. (LFI- 63). 87 s. Koksvik, J. I. lirretbestanden i Innerdalsvatnet, Tynset komme, de tre fbrste Brene etter regulering. (LFI-64). 35 s. Arnekleiv, J.V. Ungf iskundersbkelser i bvre deler av Stjbrdalsvassdraget i (LFI-65). 29 s. Langeland, A., Koksvik, J.1. 8 Nydal, J. Reguleringer og utsetting av Wsis relicta i Selbusjlben - virkninger p& zooplankton og fisk. (LFI-66). 72 s. Arnekleiv, J.V. 8 Koksvik, J.I. Fisk, zooplankton og Wsis relicta i BangsjBcnc (LFI-67). 23 s. VITENSI IAPSWSEET, RAPPORT ZOOLOGISK SERIE Jensen, J.W. Faunaen i Rusasetvatn etter at vamdybden ble redusert fra 1.3 til 0,3 m StrBmgren, T., Bremdal, S., Bongard, T. 8 Nielsen, M.V. Forsbksdrift med blaskjell i Fosen s. Arnekleiv, J.V. & Nsst, T. Fiskeribiologiske udersgkelser i Hunlavassdraget, %r-trwldelag, 1985 og (LFI-68). 32 s.

29 Koksvik, J.I. Studier av arretbestanden i Innerdalsvatnet & fem farste Brem etter regulering. (LFI-69). 22 s. Bongard, T. & Arnekleiv, J.V. Ferskvannslkologiske undersakelser og vurderinger av Sedalsvatnet, Mare og Romsdal (LFI-70). 25 s. Cyvin, J. & Frafjord, K. SylaneomrBdet - bruken og virkninger av bruken. 54 s. Koksvik, J.I. & Arnekleiv, J.V. Zooplankton, Mysis relicta og fisk i SnAsavatn (LFI-71). 50 s. Arnekleiv, J.V. & Nydal, J. Fiskeribiologiske undersskelser i Nordelva-vassdraget, Ssr-Trmdelag, med konsekvensvurder ing av planlagt vannkraftutbygging. (LFI -73). 57 s. Arnekleiv, J.V., Bongard, T. & Koksvik, J.I. Resipientforhold, vannkvalitet og ferskvamsinvertebrater i Nordelva-vassdraget, Fosen, Sar- Tr0ndelag. (LFI-74). 45 s. Haug, A. Phyto- og planktonuidersskelser i Granavatn, Nord-Tr0ndelag s. Lokal forurensning i Nidelva og en del tillepsbekker vurdert pd grunnlag av bunnfaunaen. (LFI-75). 20 s. Dolmen, D. Ferskvannsbiologiske og hydrografiske undersakelser av 20 vassdrag i k re og Romsdal 1988, Verneplan IV.

30

31

32 .I,,.. r, ~, F I.,..-. -,... ->- - -, L:.,' -....,..,, p&jiu*.j-*@!*~.-.<b. 'm:i..'....., i,. C* - L.. 8 (,.A*. C -. _.... i - '-:_. -,