Årsmelding for Drammen kommune 2015

Transkript

1 Årsmelding for Drammen kommune 2015 Rådmannen

2 Innhold Oppsummering 2015: Aktive Drammen... 4 Samfunnsøkonomisk utvikling Demografisk utvikling Folketilvekst, flytteaktivitet og boligbygging Registrerte arbeidsledige i Drammen kommune Nøkkeltall for Drammen Status for programområdene Programområde 01 Barnehage Programområde 02 Oppvekst Programområde 03 Samfunnssikkerhet Programområde 04 Byutvikling Programområde 05 Helse og omsorg Programområde 06 Kultur Programområde 07 Ledelse, organisering og styring Programområde 08 Kompetanse, markedsføring og næring Programområde 09 Idrett, Park og Natur Programområde 10 Politisk styring Programområde 11 Vei Programområde 12 Grunnskole Programområde 13 Sosiale tjenester Programområde 14 Vann og avløp Økonomi Driftsregnskapet Økonomisk resultat Hovedstørrelser i Drammen bykasses regnskap Drammen bykasse hovedoversikt driftsregnskap Investeringsregnskapet Balanseregnskapet per Menneskelige ressurser i Drammen kommune (HR) Arbeidsgiverpolitikk Medarbeiderutvikling i tall Likestilling/mangfold Selskaper og kommunale foretak

3 Kommunale foretak Øvrige selskaper Vedlegg: Kostra-analyse 2015 for Drammen kommune 3

4 Oppsummering 2015: Aktive Drammen Drammen kommune har i 2015 satset på fysisk aktivitet. En aktiv befolkning gir god folkehelse, og det investeres i anlegg for idrett og friluftsliv. Fysisk aktivitet er en naturlig del av tjenestetilbudet, og flere er aktivt til stede i eget liv med fokus på hverdagsmestring. Kommunen har en sosial profil og tilrettelegger for utsatte grupper. Gratis barnehage til barn i familier med lav inntekt styrker språkferdighetene og bedrer integreringen. Flere får hjelp til å kunne eie sin egen bolig og flere ledes inn i jobb og aktivitet. Bystyret har vedtatt kommuneplanens arealdel, som legger grunnlaget for byvekst med kvalitet. Kommunen har i 2015 arbeidet med planprosesser for å legge til rette for blant annet nytt sykehus, bedre transportløsninger og videre bolig- og næringsutvikling. Kommunen har god kontroll på økonomien og kommunens ressurser forvaltes på en bærekraftig måte. Et betydelig driftsoverskudd i 2015 styrker kommunens reserver og gir et økonomisk handlingsrom for fremtiden. Drammen har en åpen og raus tilnærming til samarbeidet om å skape en ny kommune sammen med nabokommuner i regionen. Mer aktivitet og flere aktive drammensere - Regnskapet for 2015 er avsluttet med et overskudd etter årsoppgjørsdisposisjoner på 160,8 millioner kroner. Netto driftsresultat før årsoppgjørsdisposisjoner er på 203 millioner kroner. - Alle som ønsker det har fått barnehageplass. Kommunen tilbyr gratis plass til barn i familier med lav inntekt. Ved utgangen av 2015 hadde 568 barn gratis barnehageplass. - Kommuneplanens arealdel ble vedtatt av bystyret. Den følger opp bystrategiens målsettinger om byvekst med kvalitet. - Alle helse- og omsorgsdistriktene er i gang med å innføre Livsgledesykehjem. Bystyret har vedtatt temaplan for helse, sosial og omsorg. - Flere søker til biblioteket som opplevelsesarena. - Flere selvbetjeningsløsninger på nett gir bedre service til innbyggerne. Drammen kommune er en av Norges fremste offentlige virksomheter i bruk av elektronisk handel og kommunen mottok statens pris for digitale anskaffelser i

5 - Ny kunstgressbane er åpnet på Brakerøya og kunstgressbanen på Marienlyst er rehabilitert med nytt dekke. Arbeidene med nytt kunstis- og kunstgressanlegg på Konnerud er igangsatt og skianlegget på Konnerud er videreutviklet. Vestbygda og Aronsløkka skoler har fått nye nærmiljøanlegg og Hamborgstrømskogen friluftspark ble åpnet i desember. - Arbeidet med kommunereformen har vært en sentral oppgave i Det har pågått drøftinger mellom flere kommuner i regionen om en mulig ny kommune. Svelvik og Drammen har gjort et intensjonsvedtak om sammenslåing av de to kommunene. - Vedlikeholdsetterslepet på veinettet er redusert. Gang- og sykkelveier har vært særlig prioritert. - Norges Beste Barnehage og Norges Beste S kole er slått sammen til ett kompetansesenter for barnehage og skole. Hele oppvekstsektoren er mobilisert for et kvalitetsløft gjennom Læringsløp Drammen. - Bystyret har vedtatt Levekårsplanen. Drammen fikk statens bosettingspris i husstander mottok startlån i 2015 og 63 husstander ble boligeiere, gjennom prosjektet leie til eie. God kontroll, høyere inntekter og lavere utgifter gir overskudd Regnskapet for 2015 viser et netto driftsoverskudd på 203 millioner kroner. Det tilsvarer 4,5 prosent av brutto driftsinntekter. Overskuddet etter årsoppgjørsdisposisjoner er 160,8 millioner kroner. Hovedårsaker til et positivt årsresultat - Netto mindreutgifter i programområdene: 55,2 millioner kroner - Merinntekter fra skatt og rammetilskudd: 28,9 millioner kroner - Merinntekter sentrale inntekter: 6,9 millioner kroner - Mindreutgifter i finansbudsjettet: 9,3 millioner kroner - Mindreutgifter til pensjon: 76,4 millioner kroner God kontroll og stram styring Drammen har lavere inntekter enn landsgjennomsnittet. For å kunne levere gode tjenester til innbyggerne er det nødvendig å ha styring på økonomien. Det er god kontroll i virksomhetene, og flere har et vesentlig mindreforbruk i 2015: - Barnehage 15,6 millioner kroner - Grunnskole 10,4 millioner kroner - Sosiale tjenester 20,0 millioner kroner Vi sikrer oss og bygger reserver Kommunen trenger et økonomisk handlingsrom for å håndtere renteendringer og uforutsette utgifter. Bystyret har vedtatt en handlingsregel for oppbygging av reserver: - Drammen kommune skal ha en fondsreserve som til enhver tid er på 3 prosent av bykassens brutto driftsinntekter (disposisjonsfondet) - Drammen kommune skal ha et rentesikringsfond som til enhver tid utgjør 1 prosent av kommunens samlede lånegjeld 5

6 I 2015 ble det foretatt en netto avsetning til disposisjonsfond på 57,8 millioner kroner. Disposisjonsfondet utgjør med dette 286,1 millioner kroner. Rådmannen vil foreslå at årsresultatet på 160,8 millioner kroner tilføres disposisjonsfondet. Etter dette vil disposisjonsfondet, inkludert rentesikringsfond, utgjøre 446,8 millioner kroner ved utgangen av Alle får barnehageplass Alle som ønsker har fått barnehageplass. Det er ledige barnehageplasser gjennom året. Kommunen tilbyr gratis barnehageplass til barn i familier med lav inntekt for at de skal kunne delta i hele læringsløpet. I desember 2015 hadde 568 barn gratis barnehageplass, en økning på 204 barn siden januar Andelen barn i barnehage i alderen 1-5 år er 88,6 prosent, mens andelen i alderen 1 2 år er 76,5 prosent. For å markere overgangen til ett kompetansesenter for barnehage og skole og for å starte arbeidet med Læringsløp Drammen ble det arrangert felles kick-off med deltagere fra barnehage, skole og oppvekst. Målsettingen er et ytterligere kvalitetsløft der ansatte og lederes kompetanse blir en viktig faktor. 750 ansatte i private og kommunale barnehager hatt fått tilbud om kompetanseheving i Dette inkluderer lederopplæring, pedagogisk medarbeiderskole, fagkurs i leke- og læringsmiljø og barns sosiale kompetanse. Andelen ansatte med barnehagelærerutdanning har økt fra 36,8 til 39,2 prosent. Fysisk aktivitet gjennom musikk, dans og lek er en integrert del av barnehagehverdagen. Flere barn får tjenester fra Senter for oppvekst Forebyggende helsetjenester ble styrket med 3,1 millioner kroner i 2015, og flere fikk konsultasjoner og oppfølging. Fra høsten 2015 har alle 1. klassinger fått tilbud om samtale med helsesøster. Barnevernet har gjennomført flere undersøkelser. Det har vært satset på å gi hjelp til barn og familier tidligere, for å unngå at barn må flytte ut av Drammen. Antallet barn som er plassert utenfor hjemmet er stabilisert i Levekårsteamet bisto 67 familier med til sammen 151 barn. Tilbudet styrkes til fattige familier og deres barn, gjennom oppfølging av familiene og med systematisk kunnskapsdeling og økt kompetanse i tjenestetilbudet. Det ble i 2015 gjennomført en ekstern gjennomgang av Senter for oppvekst og barnevernet. Denne viste at virksomheten som helhet utfører sine oppgaver på en tilfredsstillende måte og pekte på konkrete forbedringsområder. Forslag til forbedringer er fulgt opp. I 2015 har barnevernet satset systematisk på kompetansebygging og tjenesteutvikling og har avsluttet de fleste kjøp fra eksterne tilbydere. 6

7 I 2015 fikk flere familier med funksjonshemmede barn tilbud om avlastning. I tråd med bystyrets vedtak ble det bosatt 20 enslige, mindreårige flyktninger. Planlegger for videre byutvikling Bystyret vedtok kommuneplanens arealdel Planen danner grunnlag for videre planprosesser. I 2015 er plan- og utbyggingsprosjekter planlagt eller gjennomført, i samarbeid med private eller andre offentlige aktører. Viktige planprosesser i 2015 var: Sundland, inkludert etappe 1 av Tilfartsvei vest nytt sykehus Intercity-Vestfoldbanen Bjørnstjerne Bjørnsons gate Svelvikveien Travbanen/Berskaug Marienlyst Gulskogen nord Nytt forslag til Buskerudbypakke 2 ble lagt frem til drøfting i de fire kommunene og fylkeskommunen i slutten av På Fjell er det investert 6,6 millioner kroner til gang- og sykkelvei, samt ny aktivitetspark (Dumpa). Anbudsgrunnlag for første fase av kollektivknutepunkt Bragernes er utarbeidet. Jernbaneverket bygger ny undergang for fotgjengere og syklister i Rødgata i samarbeid med Drammen kommune. I 2015 ble det behandlet 680 byggesaker, mot 549 saker i Alle sykehjem blir livsgledesykehjem Alle helse- og omsorgsdistriktene er i gang med å innføre Livsgledesykehjem, for beboere både i sykehjem og i andre heldøgnstilbud. Dette innebærer blant annet et forpliktende samarbeid med barnehager, skoler og frivillige. Det er tilrettelagt for ulike aktiviteter inne og ute. Regnskapet viser at helse-, sosial- og omsorgstjenestene i 2015 ble driftet i balanse med et mindreforbruk på 0,6 millioner kroner. Tjenesteproduksjonen er opprettholdt og brukerne har i 2015 hatt god tilgang på tjenestene. For å bedre kvaliteten og gi tjenester til flere vedtok bystyret i juni 2015 temaplan for helse-, sosial- og omsorg. Planen er fulgt opp med opplæring av medarbeidere, endrede arbeidsformer og nye opptreningsprogram for brukerne. Utviklingsenheten, Skap gode dager, har gjennomført 11 opplæringstiltak og foretatt kompetansekartlegging av medarbeidere. Alle virksomhetene har utarbeidet kompetanseplaner. Medarbeidere tilbys 55 ulike kurs via e-læring, blant annet legemiddelhåndtering. 7

8 Det er etablert et tilrettelagt tilbud til eldre med atferdsutfordringer ved Åskollen helse- og omsorgsdistrikt med i alt 16 plasser. Alle aktuelle tjenestesteder har fått trådløst nett, informasjonsskjermer og utstyr til spillteknologi. For å bedre dialogen med brukerne er det etablert brukerråd i alle virksomheter. 10 nye leiligheter er tilbudt psykisk utviklingshemmede for eie eller leie. Flere arrangementer ved biblioteket Biblioteket økte antall arrangementer med 15 prosent, og besøkstallet økte til over Antallet tradisjonelle utlån går ned, mens flere søker til biblioteket som opplevelsesarena. Det nye folkeverkstedet byr på ulike muligheter for kreativ utfoldelse. Drammen kino, Drammens museum og Brageteateret hadde økende besøkstall i Kulturarrangementer i regi av Drammen Scener og Den norske kirke hadde færre besøk i 2015 enn i Flere barn og unge deltok i kommunens aktivitetstilbud. Både aktivitetssenteret NEON på Fjell og G60 utviklet nye tilbud og økte andelen jenter blant brukerne. Interkultur presenterte kunst- og kulturopplevelser av høy kvalitet i nasjonal sammenheng. Triztan Vindtorn poesipris er godt etablert på nasjonalt nivå. I samband med prisen ble den nye Triztan Vindtorn poesifestival gjennomført, med god oppslutning. Flere selvbetjeningsløsninger Flere selvbetjeningsløsninger er utarbeidet for å gi innbyggerne bedre service. Digital søknad om barnehageplass er utarbeidet og implementeres tidlig i Situasjonskart og nabolister i forbindelse med byggesaker kan nå hentes på nett 24 timer i døgnet. Historiske kart er nå tilgjengelig for alle på kommunens nettside. Twitter ble tatt i bruk som informasjonskanal i siste kvartal 2015 og har 228 følgere. Det er satset videre på kommunens facebookside som i 2015 hadde om lag følgere. Ombygging av rådhuset ble gjennomført i 2015, med etablering av nytt kundesenter, møteromssenter og café for ansatte og besøkende. Drammen kommune mottok anskaffelsesprisen for digitale anskaffelser fra Direktoratet for forvaltning og IKT i Drammen kommune er blant landets ledende offentlige virksomheter i bruk av e-handel. Omsetningen over e-handel i 2015 var på om lag 440 millioner kroner. Dette er nær en fordobling fra Friluftsliv i friluftslivets år 2015 var friluftslivets år. Dette ble markert med blant annet en turstafett gjennom store deler av året med cirka deltagere. Bruken av friluftsområdene har økt og elve- og fjordparkene ble kåret til kommunens mest attraktive friluftsmål. Planlegging av ny idrettshall, samt kunstis- og kunstgressbane ved Øren skole er startet opp. Ny kunstgressbane på Brakerøya er åpnet. Marienlyst kunstis- og kunstgressbane er 8

9 rehabilitert med nytt kunstgress. Bygging av interkommunalt kunstis- og kunstgressannlegg i Konnerud idrettspark er igangsatt. Skianlegget på Konnerud er videreutviklet med snøkanonanlegg, ny løypemaskin og utvidet løypenett i samarbeid med idrettslaget. Det er etablert nye nærmiljøanlegg ved Vestbygda og Aronsløkka skoler. Hamborgstrømskogen friluftspark ble åpnet i oktober. Parken er et samarbeid mellom turistforeningen og Drammen kommune. Parken er en opplevelses-, lærings- og aktivitetsarena for barn og unge. Sammen om en ny kommune Kommunereformen har vært en sentral oppgave i Det er utført et utredningsarbeid som har dannet grunnlag for nabopraten mellom de åtte kommunene i Drammensregionen. Parallelt med sonderingene mellom kommunene i drammensregionen er intensjonsvedtaket om at Drammen og Svelvik går sammen i én kommune fulgt opp gjennom bilaterale samtaler. Dette danner grunnlaget for arbeidet med en politisk plattform for en ny kommune bestående av Svelvik og Drammen. Ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2015var valgdeltakelsen i Drammen 55,9 prosent, en nedgang fra 61,2 prosent i Nedgangen i Drammen er i tråd med valgdeltakelsen nasjonalt. Dyre dråper Ekstremværet Petra førte til ekstraordinære skader og nedbrytning av veier. Det er gjennomført tiltak for håndtering av overvann og utbedring av skader for 3,6 millioner kroner. Brukerundersøkelsen 2015 viser at folk har en bedre opplevelse av standard på asfaltlapping og asfaltering. Vedlikeholdsetterslepet på veinettet er redusert. Gang- og sykkelveier har vært særlig prioritert. I alt er 5,6 km vei og 3,4 km gang- og sykkelvei asfaltert i Alle kvikksølvlamper i byens veibelysning er nå erstattet med nye LED-lamper. Dette bidrar til redusert energiforbruk. Bragernes torg har også fått ny belysning. Det er etablert 3 km turveibelysning i elveparken på Åssiden. Mobiliserer for et kvalitetsløft For å markere overgangen til ett kompetansesenter for barnehage og skole og for å starte arbeidet med Læringsløp Drammen, ble det for første gang arrangert felles kick-off for deltagere fra barnehage, skole og oppvekst før skolestart. Hele oppvekstsektoren er mobilisert for å sikre et ytterligere kvalitetsløft i barn og unges utdanningsløp. Alle resultater på nasjonale prøver er på eller over nasjonalt gjennomsnitt. Det samme gjelder for elevenes læringsmiljø. Elevenes motivasjon og trivsel er på et stabilt høyt nivå. Fysisk aktiv læring én time hver dag er innført på alle skoler. Kompetanseheving på alle nivåer i organisasjonen var også i 2015 et prioritert mål. 56 lærere deltar i videreutdanning innenfor den nasjonale strategien Kompetanse for kvalitet. 18 lærere deltar i den nasjonale prøveordningen med Lærerspesialister, en pilotering som skal legge grunnlag for et helhetlig nasjonalt system for alternative karriereveier for lærere. 9

10 Drammen har blitt en av kommunene hvor flest elever forserer i fag (får undervisning på et høyere nivå enn alderen deres skulle tilsi). 32 elever på barnetrinnet forserer i matematikk og 72 elever på ungdomstrinnet forserer i engelsk eller matematikk. Fikk bosettingsprisen i 2015 Drammen kommune fikk i 2015 statens pris for bosetting av flyktninger. I tråd med bystyrets vedtak ble 170 flyktninger bosatt i 2015, 20 av disse var enslige mindreårige. Drammen har en aktiv boligpolitikk og bystyret reviderte i 2015 boligsosial handlingsplan. 149 husstander fikk startlån i fjor og det ble i alt utbetalt 163,7 millioner kroner til formålet. 63 husstander ble, gjennom leie til eie-tiltaket, boligeiere i Bystyret vedtok Levekårsårsplan i Sysselsettingsandelen i Drammen er under landsgjennomsnittet. Arbeidsledigheten i Drammen var stabil gjennom 2015, i en periode hvor ledigheten nasjonalt steg med 13 prosent. Utgiftene til økonomisk sosialhjelp er på samme nivå i 2014 som i Det var1 896 personer som mottok økonomisk sosialhjelp i Dette er 23 flere enn i Andelen barn som vokser opp i lavinntektsfamilier økte fra 21,6 prosent i 2013 til 23,7 prosent i Ved siste måling, i 2014, var 70 prosent av de som avsluttet introduksjonsprogram for to år siden i arbeid eller utdanning. Antall flyktninger som gikk over i arbeid eller utdanning målt ved avslutning av introduksjonsprogram i 2015 var 34,5 prosent, mens målet er 55 prosent. Resultatene for norskopplæring viser at andelen deltakere som har bestått i hovedsak er over landsgjennomsnittet. Eksamensresultatene for grunnskoleopplæring for voksne var bedre i 2015 enn i

11 Samfunnsøkonomisk utvikling Hovedtrekkene i utviklingen er: Veksten i befolkningstallet er svakere de siste årene. Aldersgruppen år hadde høyest vekst i Dette er en utfordring for blant annet helsesektoren. Drammen kommune hadde en nedgang på registrerte arbeidsledige i Demografisk utvikling Per utgangen av 2015 hadde Drammen innbyggere. I løpet av 2015 har folketallet økt med 879 innbyggere tilsvarende en vekst på 1,31 prosent. Som det fremgår av figuren nedenfor har innbyggertallet i Drammen økt med personer siden Utvikling antall innbyggere i Drammen Befolkningsutvikling i Drammen kommune (pr. 31. desember) Som det fremgår av figuren nedenfor har Drammens befolkningsvekst i 2015 vært noe høyere enn i de to foregående årene. Befolkningsveksten i Drammen holder seg også høyere enn den nasjonale veksten, som med 0,93 prosent i 2015 var den laveste siden

12 Befolkningsvekst Drammen og nasjonalt ,00 Befolkningsvekst pr. år (%) 2,50 2,00 Drammen Norge Prosent 1,50 1,00 0,50 0, Tabellen nedenfor viser årlig befolkningsvekst i Drammen fordelt etter aldersgrupper. Veksten i befolkningstallet har vært noe svakere de siste årene sammenlignet med begynnelsen av perioden. Aldersgruppen år hadde høyest vekst i Dette er en utfordring for blant annet helsesektoren ettersom den yrkesaktive befolkningen i Drammen hadde en lavere vekst i Årlig befolkningsvekst i Drammen - fordelt etter aldersgrupper Vekst per år år 5,11 % 1,06 % 0,80 % 0,85 % -0,19 % 0,21 % -0,95 % -0,81 % 6-12 år 1,97 % 1,28 % 0,66 % 2,51 % 0,87 % 0,80 % 2,70 % 2,94 % år 1,48 % 1,74 % 0,09 % 0,37 % 3,18 % 0,36 % 2,36 % 0,96 % år -0,24 % 1,70 % 1,10 % -0,93 % 0,87 % 2,05 % -0,49 % 2,05 % år 2,38 % 2,14 % 1,93 % 1,23 % 1,12 % 0,59 % 0,81 % 0,90 % år -0,11 % 2,39 % 2,43 % 6,47 % 5,77 % 6,02 % 4,47 % 4,13 % år 1,03 % 0,41 % -0,94 % -0,41 % -2,85 % 0,34 % 0,64 % -0,21 % 90 år eller eldre -0,43 % 0,65 % 9,44 % 4,31 % 3,38 % -1,45 % 3,32 % 2,86 % Vekst i befolkning 2,09 % 1,89 % 1,62 % 1,60 % 1,36 % 1,13 % 1,21 % 1,31 % 12

13 Folketilvekst, flytteaktivitet og boligbygging Grafen og tabellen nedenfor viser at det er stor flytteaktivitet i Drammen kommune i perioden Totalt for 2015 flyttet det personer inn til Drammen, mens personer flyttet ut. Inn- og utflytting i Drammen Flytteaktivitet i Drammen Antall personer Utflytting, innenlands Innflytting, innenlands Utvandring Innvandring I løpet av 2015 har Drammens befolkning vokst med 879 innbyggere. Av dette utgjør fødselsoverskuddet 25 prosent, netto innvandring 55 prosent og innenlands nettoinnflytting 20 prosent. I dette tilfellet er innflytting, innenlands definert som flytting over kommunegrenser. Innvandrere er definert som personer født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre. Tallene viser at det er nettoinnvandringen som i størst grad påvirker befolkningsveksten i Drammen. Folketilvekst i Drammen Folketilvekst Antall personer Fødselsoverskudd Nettoinnflytting, innenlands Netto innvandring I 2007 og 2008 var den innenlandske nettoinnflytting til Drammen høy grunnet stor tilgang på nye boliger. Fra og med 2009 har trenden endret seg. Dette kan trolig sees i sammenheng med at finanskrisen førte til lav aktivitet i byggebransjen, og at det generelt har blitt bygd få nye 13

14 boliger de siste årene. Grafen nedenfor viser antall nye boliger som ble fullført i perioden 2007 til 2015 sammenlignet med sum nettoinnflytting. Sum nettoinnflytting er i dette tilfellet definert som nettoinnvandring + nettoinnflytting innenlands. Nettoinnflyttingen innenlands har hatt en nedadgående trend fra Fra 2014 har det vært en svak positiv nettoinnflytting innenlands. Etter fire år med økning i antall fullførte nye boliger ble det en kraftig nedgang i Netto innflytting og ny boliger Ne)oinnfly.ng vs. fullførte nye boliger 1,400 1,200 1,000 Antall Sum ne]oinnfly_ng 1,258 1, Fullførte nye boliger Registrerte arbeidsledige i Drammen kommune Tabellen nedenfor viser registerte arbeidsledige i Drammen kommune fra Som helt arbeidsledige regnes personer som ikke har inntektsgivende arbeid, men som er arbeidsføre og disponible for det arbeid som de søker. SSB rapporterer disse tallene årlig i november. Grafen nedenfor viser at Drammen kommune hadde en nedgang på registrerte arbeidsledige i 2015 sammenlignet med Hele gruppen fra år hadde i 2015 en arbeidsledighet på 3,5 prosent. Arbeidsledighet i Drammen Arbeidsledighet Prosent år år år

15 Nøkkeltall for Drammen Befolkning Antall innbyggere Folketilvekst, i prosent 1,21 1,31 Innbyggere med minoritetsbakgrunn, i prosent 26,2 27,9 Befolkningsstruktur Andel barn og unge 0-15 år, i prosent Andel eldre over 80 år, i prosent 18,9 18,8 4,4 4,3 Befolkning per km Andel bosatt i tettbygde strøk, i prosent 96,6 96,7 Antall husstander Tall ikke klart fra SSB Drammen kommune - økonomi Kommunes frie inntekter i kroner per innbygger Kommunes netto lånegjeld i kroner per innbygger Brutto driftsutgifter regnskap, i kroner Netto driftsresultat Drammen kommune, i kroner Sysselsetting Sysselsatte totalt Sysselsatte med Drammen som arbeidskommune Kommunes største arbeidsplass, i antall ansatte Drammen kommune Drammen kommune Barnehage og skole Kommunale barnehager Private barnehager Antall barn i barnehage Antall grunnskoler Antall barn i ordinær skole Elevtallsøkning per år Veier Kommunal vei og gate, i km Gang og sykkelveier, i km Diverse Husholdningsavfall per innbygger, i kilo Besøkende på Drammensbadet Besøkende på Drammensbiblioteket

16 Status for programområdene Programområde 01 Barnehage Alle som ønsker har fått barnehageplass, og det er ledige barnehageplasser. Drammen kommune tilbyr gratis barnehageplass til barn i familier med lav inntekt for at de skal kunne delta i hele læringsløpet. I desember 2015 hadde 568 barn gratis barnehageplass, en økning på 204 barn siden januar Andelen barn i barnehage i alderen 1-5 år er 88,6 prosent, det er en nedgang på 0,3 prosentpoeng. Andel barn i barnehage i alderen 1 2 år er 76,5 prosent, det er en økning på 0,9 prosentpoeng. For å markere overgangen til ett kompetansesenter for barnehage og skole og for å starte arbeidet med Læringsløp Drammen ble det arrangert felles kick-off med deltagere fra barnehage, skole og oppvekst. Læringsløp Drammen å lykkes i hele læringsløpet har mobilisert hele barnehage-, skole- og oppvekstsektoren, og målsettingen er et ytterligere kvalitetsløft der ansatte og lederes kompetanse blir en viktig grunnmur for å få dette til. 750 ansatte i private og kommunale barnehager hatt fått tilbud om kompetanseheving i Dette inkluderer lederopplæring, pedagogisk medarbeiderskole, fagkurs i leke- og læringsmiljø og barns sosiale kompetanse. Andelen ansatte med barnehagelærerutdanning har økt fra 36,8 til 39,2 prosent. Fysisk aktivitet gjennom musikk, dans og lek er en integrert del av barnehagehverdagen. Det er flere barn som trenger særskilt norskopplæring ved skolestart, og det tyder på at flere barn ikke har gode nok språkferdigheter til å følge vanlig undervisning. Brukerundersøkelse for foreldre med barn i de kommunale barnehagene viser at foreldrene er godt fornøyd med tilbudet, og svarprosenten økte fra 2014 til Programområdet hadde i 2015 et mindreforbruk på 15,6 millioner kroner. Fakta om programområdet Programområdet omhandler forhold knyttet til kommunen som barnehagemyndighet, herunder tilskudd til private barnehager, barnehageutbygging, barnehagekapasitet og kommunen som barnehageeier. Nøkkeltall Det er per 15. desember 2015 totalt barn fordelt på 24 kommunale og 40 private barnehager i kommunen. Barnehagedekning i 2015 var 88,6 prosent. Det er en nedgang fra 88,9 prosent i Nøkkeltall tjenester Indikator Andel barn 1-5 år med barnehageplass 87,3 % 87,9 % 88,9 % 88,6 % Andel nullåringer med barnehageplass 2,0 % 3,3 % 2,4 % 2,1 % 16

17 Indikator Andel ansatte med barnehagelærerutdanning 36,1 % 37,2 % 36,8 % 39,2 % Antall barn i kommunal barnehage Antall barn i privat barnehage Antall barn i totalt i barnehage i Drammen Antall minoritetsspråklige barn barnehage Snølek på Åskollen Brukere Brukerundersøkelse er gjennomført i samtlige kommunale barnehager for Snitt totalt for brukertilfredshet har en skår på 5,0. Resultater fra tidligere år viser at brukertilfredsheten ligger stabilt høyt i Drammen kommune (5,0 i 2012, 5,1 i 2013 og 5,0 i 2014), høyest mulige skår er 6. Medarbeidere Sykefraværet i 2015 var på 8,5 prosent, ingen endring fra Om lag 1/3 av sykefraværet er kortidsfravær og 2/3 er langtidsfravær. Sykefraværet i kommunale barnehager i Drammen er lavere enn gjennomsnittet for både ASSS kommunene og for landet totalt. I 2014 var snittet for ASSS nettverket 12,5 prosent, for landet totalt lå sykefraværet fra 4. kvartal 2014 til 3. kvartal 2015 på 12,56 prosent. 17

18 Mål og resultater Barnehage Norges beste barnehage et tilbud der hvert enkelt barn oppfyller sitt fulle potensial og blir et trygt, aktivt og selvstendig menneske. Mål fra Bystrategien Mål i økonomiplan og indikator Ønsket resultat Akseptabelt resultat Ikke godkjent Resultat 2015 Barna skal utvikle seg i barnehagene slik at de ved skolestart er trygge og kan mester utfordringene som skolen byr på Barnehagene skal dokumentere og utvikle systemer for arbeid med språk, sosial kompetanse og trivsel samt motorikk tilpasset barnegruppa. Alle barn skal ha tilbud om barnehageplass i ønsket bydel Oppslutning om felles utviklingstiltak i regi av NBB: Refleksjonsverktøyet PULS er tatt i bruk i barnehagene Være-sammen Program for sosial kompetanse er tatt i bruk i barnehagene Barnehagedekningen øker ett prosentpoeng hvert år i Økning fra 87,9 prosent til 92 prosent for 1-5 åringer Økning fra 75,6 prosent til 79 prosent for 1-2 åringer % 90-94% < 90 % 100 % % 90-94% < 90 % 100 % > 0,5 % 0,1-0,5% Reduksjon -0,3 % > 0,5 % 0,1-0,5% Reduksjon 0,9 % Alle barn som fyller ett år i løpet av kalenderåret, skal tilbys barnehageplass innen utgangen av samme år. - - Har fått tilbud om barnehageplass innen utgangen av året Ha fått 1. eller 2. ønske om barnehageplass oppfylt % % < 90 % 100 % 100 % 95 % 90 % 95 % Alle barn skal kunne norsk ved skolestart Minoritetsspråklige barn skal kunne følge vanlig norskundervisning i 1. klasse. - Andel minoritets-språklige barn som får særskilt norsk % % < 39 % 40 % Barnehagedriften i Drammen skal ivaretas av kommunale- og private barnehager Drammen kommune skal ha god balanse mellom kommunale og private barnehager - Andel barn i kommunale/private barnehager 46/54* 40/60 30/70 47/53 Barnehagene skal dokumentere og utvikle systemer for arbeid med språk, sosial kompetanse og motorikk Verktøyet PULS-barnehage er tatt i bruk i alle de kommunale barnehagene. PULS-barnehage er et refleksjonsverktøy, og dokumenterer kvalitetsarbeidet i barnehagen. Programmet for sosial kompetanse Være sammen er i ferd med å bli implementert i alle de kommunale barnehagene. Alt pedagogisk personale har tatt utdanning som veiledere til programmet i løpet av Grunntemaene i Være sammen er tidlig innsats, sosial kompetanse, autoritative voksne og håndtering av utfordrende atferd. 18

19 Barnehagedekningen øker ett prosentpoeng hvert år i økonomiplanperioden Barn med rett til plass ble tilbudt barnehageplass. Barnehagedekningen for barn i alderen 1 5 år har gått ned med 0,3 prosentpoeng fra 2014 til 2015, mens dekningsgraden for 1 2 år har økt med 0,9 prosentpoeng (fra 75,6 til 76,5 prosent). Målet er delvis innfridd. Rådmannen vil søke forklaring på nedgangen. Alle barn som fyller ett år i løpet av kalenderåret, skal tilbys barnehageplass innen utgangen av samme år Det er fortløpende blitt tilbudt barnehageplasser i både kommunale og private barnehager. I enkelte bydeler har det ikke vært mulig å tilby barnehageplass i nærmiljøet, derfor har ikke alle fått innfridd sitt første eller andre valg. Alle har fått tilbud om en barnehageplass. Minoritetsspråklige barn skal følge vanlig norskundervisning i 1. klasse Målet om andel minoritetsspråklige barn som får særskilt norsk i 1. klasse er ikke innfridd. Andelen har økt med syv prosentpoeng fra 2014 til Målet var nytt i År Hvor mange 1. klassinger får særskilt norskopplæring Antall 5 årige minoritetsspråklige barn* Andel ,15 % ,09 % ,79 % ,65 % ,03 % * tallet er hentet fra årsmeldingen året før skolestart 19

20 Andre resultater Kapasitet Ved utgangen av 2015 var det cirka 60 ledige barnehageplasser i kommunale og private barnehager. Det er ikke etablert nye barnehageplasser i Fyrtårnet familiebarnehage, med 4 plasser, ble avviklet ved utgangen av året. Gratis barnehage Gratis barnehage for familier bosatt i Drammen kommune med inntekt inntil kroner ble innført 1. oktober Inntektsgrensen ble økt fra kroner i 2014 til kroner i Drammen kommune ble tildelt 14,5 millioner kroner fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet til forsøket. Et mindreforbruk på kroner er tilbakebetalt. Formålet med gratis barnehage er å bekjempe barnefattigdom, styrke integreringen og stimulere barns språkutvikling. Ved årets slutt var det 568 barn som hadde gratis barnehageplass, og dette utgjør 16 prosent av totalt antall barn med barnehageplass. Gratis barnehageplass er knyttet til aktivitetsplikt for foresatte. Barn med gratis barnehageplass Totalt antall barn Antall flerspråklige barn Antall norskspråklige barn Andel flerspråklige barn November ,5 % Januar % Mai % August ,3 % November ,5 % Januar % Fra 1. mai 2015 ble det innført en nasjonal ordning med at ingen husholdninger skal betale mer enn 6 prosent av inntekten sin for en barnehageplass. Foreldre som ikke oppfyller aktivitetskravet er omfattet av denne ordningen. Felles kompetansesenter skole og barnehage Norges Beste Barnehage (NBB) og Norges Beste Skole (NBS) ble evaluert internt og eksternt første halvår Den eksterne evalueringen ble gjennomført av Rambøll. Resultatene fra evalueringen viser at NBB og NBS langt på vei har innfridd bystyrets ambisjoner. Læringsløp Drammen å lykkes i hele læringsløpet, der man ser hele læringsløpet fra barnehage til videregående skole under ett, har resultert i at NBB og NBS er slått sammen til et nytt kompetansesenter for barnehage og skole, med en felles leder. Arbeidet med versjon 2.0 av Norges beste skole og Norges beste barnehage er i gang. Et bredt sammensatt utvalg av representanter fra barnehage, skole og oppvekst er i gang med å utvikle en ny handlingsplan der man ser hele læringsløpet i sammenheng. Kompetanseutvikling, etter- og videreutdanning har høy prioritet. Hovedfokus i den nye strategien vil blant annet være barns språkutvikling og læringsmiljø. Det blir også laget gode rutiner for å sørge for at overgangene mellom barnehage og skole, mellom klassetrinn, barneskole og ungdomsskole og ungdomsskole og videregående skole ivaretar barnet i hele læringsløpet. 20

21 Norges Beste Barnehage har gitt opplæring til cirka 750 ansatte i kommunale og private barnehager. Opplæringen omfatter blant annet kvalitetsarbeid, voksenrollen, fagkurs i leke- og læringsmiljø, kartlegging og lederopplæring. 570 ansatte har deltatt på ulike samlinger om programmet Være sammen, et program for styrking av barns sosiale kompetanse. 70 pedagogiske ledere har deltatt på lederopplæring, 56 pedagogiske medarbeidere har deltatt på pedagogisk medarbeiderskole. Åpen barnehage (Dropp In barnehage) Det ble opprettet åpen barnehage (Dropp In barnehage) i Brannposten barnehage, fra september Brannposten barnehage er en naturbarnehage. Åpen barnehage benytter naturbarnehagens lokaler på tider av dagen/uken når naturbarnehagen er ute. Åpen barnehage har vært lite benyttet, det har i gjennomsnitt vært 1 2 barn til stede de dagene åpen barnehage har holdt åpen. Barnehage- og skolebehovsanalyse Arbeidet med ny barnehage- og skolebehovsanalyse ble igangsatt høsten Vikarmidler Private og kommunale barnehager ble tildelt 2 millioner kroner til vikarer. Dette ga barnehagene et større handlingsrom i forhold til deltakelse på kompetansehevingstiltak i regi av NBB. Økonomi Driftsregnskap 2015 etter avsetning til bundne fond (tall i millioner 2015 kroner) Millioner kroner Regnskap 2012 Regnskap 2013 Regnskap 2014 Utvikling i netto ramme presentert i faste 2015 kroner Regnskap 2015 Budsjett 2015 Avvik i kroner Lønn inkludert sosiale kostnader 245,8 244,0 252,5 256,2 254,6-1,6 Andre driftsutgifter 368,0 346,0 357,5 356,3 360,8 4,6 Sum driftsutgifter 613,8 590,0 610,0 612,4 615,4 3,0 Andre inntekter -93,2-98,3-99,9-104,8-94,1 10,8 Refusjon sykelønn/ fødselspenger -16,0-12,0-13,1-14,8-13,0 1,9 Sum driftsinntekter -109,3-110,4-113,0-119,6-107,0 12,6 Avvik i prosent Netto driftsutgifter 504,5 479,6 497,0 492,8 508,4 15,6 3,1 % Avsetning til bundne fond: 1,5 millioner kroner Utvikling Regnskap ne]o dridsutgider Budsje] 2015 ne]o dridsutgider 21

22 Vurdering av driftsregnskapet Programområdet hadde et mindreforbruk på 15,6 millioner kroner i Programområdet ble styrket med 6,3 millioner kroner i 1. tertial 2015, med bakgrunn i forventet høyere vekst i etterspørselen etter barnehageplasser enn budsjettert. Mindreforbruket skyldes i hovedsak følgende fire forhold: 1. Færre barn i barnehage enn forutsatt høsten 2015 cirka 6,2 millioner kroner 2. Mindre utgifter til moderasjonsordninger - cirka 5,5 millioner kroner 3. Økt netto refusjon barnehagetilskudd andre kommuner cirka 3,3 millioner kroner 4. Avregning private barnehager tilskudd cirka 0,8 millioner kroner Barn med heltidsplass i barnehage Barn med heltidsplass i barnehage 2014/2015 Total 2015 Snitt 2015 Total 2014 Snitt 2014 I august 2015 gikk antall barn med heltidsplasser ned med 159 i de private barnehagene og 88 i kommunale barnehager i forhold til juli Det ble samtidig meldt om henholdsvis 48 færre barnehageplasser i private barnehager og 35 i kommunale barnehager august 2015 i forhold til august Benyttede heltidsplasser barnehage 2014/2015 (gjennomsnitt) Kommunale barnehager Endring Små barn Store barn Sum kommunale barnehager Private barnehager Endring Små barn Store barn Sum private barnehager Sum totalt Gjennomsnittlig benyttede heltidsplasser i barnehage sank med totalt 20 plasser fra 2014 til

23 Kostnader og årstimer til spesialpedagogiske tiltak Kostnader og årsfmer fl spesialpedagogiske fltak (2015 kr i hele tusen) Kroner 36,000 34,000 32,000 30,000 28,000 26,000 24,000 22,000 20, Kostnader 27,421 30,285 33,489 34,450 Årsfmer 74,385 77,400 89,010 90, ,000 90,000 80,000 70,000 60,000 50,000 40,000 Timer Kostnader til spesialpedagogiske tiltak har økt med i underkant av en million kroner siden 2014 og 7 millioner kroner siden Dette skyldes i hovedsak en økning i timer til spesialpedagogiske tiltak (antall vedtak går opp mens antall timer per vedtak går ned). De kommunale barnehagene hadde et mindreforbruk på 1,8 millioner kroner i Norges Beste Barnehage holdt seg innenfor tildelt budsjett. Tilskudd private barnehager 2015 Fra 1. januar 2015 ble tilskuddssatser til private barnehager beregnet på grunnlag av kommunale regnskap og ikke budsjetterte kostnader som tidligere. For 2015 blir det derfor ingen avregning av tilskudd. Tilskuddssatsene i Drammen var kroner for små barn og kroner for store barn. Dette ligger under nasjonal sats hvor tilsvarende tall var kroner for små barn og kroner for store barn. Vurdering av investeringsregnskapet Det er investert totalt 7,3 millioner kroner innenfor programområdet i Dette er fordelt på 4,1 millioner kroner i bykassen til inventar, utstyr og oppgradering av uteområder og 3,2 millioner kroner i Drammen Eiendom KF, hovedsakelig til bygningsmessige oppgraderinger. Ved årets slutt var det i underkant av 1,4 millioner kroner i ubrukte bevilgede investeringsmidler. Dette skyldes en forsinkelse i ombygging av St. Hansberget barnehage og utbyggingen av fiber i to barnehager. Dette vil bli utført i 2016 og rådmannen foreslår og rebevilge 1,4 millioner kroner i 2016 til å sluttføre de tre prosjektene. 23

24 Programområde 02 Oppvekst Flere barn får tjenester fra Senter for oppvekst. Forebyggende helsetjenester ble styrket med 3,1 millioner kroner i 2015, og flere fikk konsultasjoner og oppfølging. Fra høsten 2015 har alle 1. klassinger fått tilbud om samtale med helsesøster i løpet av første skoleår. Barnevernet har gjennomført flere undersøkelser. Barnevernet har satset på å gi hjelp til barn og familier tidligere, og å unngå at barn må flytte ut av Drammen. Resultatet for 2015 viser at antall barn som er plassert utenfor hjemmet er stabilisert. Levekårsteamet bisto 67 familier med til sammen 151 barn. Levekårsteamet styrker tilbudet til fattige familier og deres barn gjennom oppfølging av familiene og med systematisk kunnskapsdeling og økt kompetanse i tjenestetilbudet. Det ble i 2015 gjennomført en ekstern gjennomgang av Senter for oppvekst og barnevernet. Gjennomgangen viste at virksomheten som helhet utfører sine oppgaver på en tilfredsstillende måte og pekte på konkrete forbedringsområder. Rapporten ble fulgt opp høsten 2015 og forslag til forbedringer er fulgt opp. I 2015 har barnevernet satset systematisk på kompetansebygging og tjenesteutvikling og har avsluttet de fleste kjøp fra eksterne tilbydere. Pedagogisk- psykologisk tjeneste startet i 2014 arbeidet med omlegging av tjenesten mot i større grad å bistå skoler og barnehager med kompetanse- og organisasjonsutvikling. I 2015 har økningen i antall henvisninger knyttet til spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning vært lavere enn tidligere år. I 2015 fikk flere familier med funksjonshemmede barn tilbud om avlastning. I tråd med bystyrets vedtak ble det bosatt 20 enslige, mindreårige flyktninger. Etter å ha blitt tilført 16,7 millioner kroner gikk virksomheten i økonomisk balanse i Fakta om programområdet Programområdet 02 Oppvekst omfatter tjenester for barn og unge samlet i Senter for oppvekst. Senter for oppvekst har 309 ansatte fordelt på 252,9 årsverk og hadde i 2015 et budsjett på 258,3 millioner kroner. Senteret består av sju avdelinger: Forebyggende helse- og oppveksttjenester, som blant annet har ansvar for helsestasjonene, skolehelsetjenesten, helsestasjon for ungdom og levekårsteamet Barneverntjenester Tjenester for funksjonshemmede barn og unge, som blant annet har ansvar for Bekkevollen barne- og avlastningsbolig Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) Barnevern operative døgntjenester, som har ansvaret for enslige, mindreårige flyktninger og sosial- og barnevernsvakta Tiltakstjenester, som blant annet tilbyr endrings- og kompenserende tiltak til barneverntjenesten 24

25 Økonomi og administrasjon bistår de øvrige avdelingene med økonomistyring, lønn, personal, IKT og administrative støtte- og servicefunksjoner Nøkkeltall Forebyggende helse- og oppveksttjenester Nøkkeltall Svangerskapsomsorgen - antall konsultasjoner Helsestasjonene - antall konsultasjoner totalt Helsestasjonene - antall ekstrakonsultasjoner Skolehelsetjenesten - antall konsultasjoner Helsestasjon for ungdom antall kontakter Antall konsultasjoner er økende for helsestasjonene og skolehelsetjenesten. Dette skyldes styrkingen av tjenesten i 2015 og foregående år. Det har i 2015 vært kapasitet til å gi ekstra oppfølging til barn og familier som har hatt behov for det. Barneverntjenesten Nøkkeltall Antall nye meldinger Antall gjennomførte undersøkelser Totalt antall barn med barnevernsvedtak Antall barn med opphold utenfor hjemmet Til tross for økning i antall nye meldinger og gjennomførte undersøkelser, ligger antall barn med barnevernsvedtak på samme nivå som før. Styrking av de forebyggende tjenestene gjør at flere barn og familier kan få hjelp utenfor barnevernet, og bidrar dermed til nedgangen i antall barn med barnevernstiltak. Antall barn med opphold utenfor hjemmet er stabilisert. Tjenester for funksjonshemmede barn Nøkkeltall Antall med tiltak fra avdelingen Andel som har avlastning (prosent) Antall barn som mottar tjenester fra avdelingen har de siste årene ligget på rundt 200. Andel barn som har avlastningsopphold på Bekkevollen har variert noe de senere årene. Fra 2014 til 2015 økte andelen barn med avlastning fra 51 prosent til 58 prosent. Det er imidlertid for tidlig å si om økningen utgjør en trend. 1 Totalt konsultasjoner lege, fysioterapeut og helsesøster, med unntak av brev inn/ut Faste konsultasjoner er avtalte/planlagte konsultasjoner som tilbys alle. 2 Som fotnote 1 Inkluderer også ekstrakonsultasjoner 3 Ekstrakonsultasjoner er alt som kommer utenom rutinekontroll. F.eks. henvendelser om psykisk helse vold, mobbing, skilsmisse, rus, vekt eller somatisk sykdom 4 Som fotnote 1 5 Alle typer konsultasjon/kontak/telefoner/labprøver/brev/samarbeidsmøter 25

26 Pedagogisk-psykologisk tjeneste Nøkkeltall 2011/ / / /15 Nye henvisninger Antall brukere som har mottatt tjenester Antall henvisninger har samlet sett gått noe opp, men henvisninger om vurdering av behovet for spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning har ikke økt nevneverdig. Økningen i antall henvisninger skyldes hovedsaklig henvisninger til logoped, henvisninger med ønske om tjenester fra Statped, skolevegringssaker eller lese- og skriveutredninger. Antall barn i før- og grunnskolealder er svakt stigende, og bidrar også til flere henvendelser. Barnevern operative døgntjenester Nøkkeltall Antall enslige, mindreårige flyktninger som følges opp Antall bosatte enslige, mindreårige flyktninger Tabellen viser antall enslige, mindreårige flyktninger som følges opp av virksomheten, og hvor mange som bosettes hvert år. Det er bystyret som fatter vedtak om hvor mange enslige, mindreårige flyktninger kommunen skal bosette per år. Brukere Tjenester for funksjonshemmede barn arbeidet i 2015 spesielt med å involvere brukerne. Det ble gjennomført brukerundersøkelser og pårørendesamtaler i Bekkevollen. I tillegg har avdelingen opprettet et eget brukerråd. Det er også gjennomført møter med foreldrene til barna som enten har avlastning eller heldøgnsplass. Tiltakstjenester har i 2015 hatt fokus på brukermedvirkning. Medarbeidere Senter for oppvekst hadde et sykefravær på 7,9 prosent i ,3 prosent av sykefraværet var korttidsfravær og 5,6 prosent var langtidsfravær. Dette er et historisk lavt sykefravær for virksomheten. Korttidsfraværet ligger på samme nivå som 2014, men langtidsfraværet har gått ned 1,4 prosent fra Med utgangspunkt i resultater fra medarbeiderundersøkelsen høsten 2014, har det i 2015 vært fokus på medarbeiderskap. Det har blitt jobbet systematisk med trivsels- og arbeidsmiljøbyggende faktorer i avdelingene. 6 Tallet inkluderer flyktninger i alderen 20 til 23 år som får frivillig oppfølging 26

27 Mål og resultater Mål- og resultatstyring Oppvekst Alle barn skal ha trygge og gode oppvekstvilkår Mål fra Bystrategien Mål i økonomiplan og indikator Ønsket resultat Akseptabelt resultat Ikke godkjent Resultat 2015 Fysiske og psykiske lidelser blant barn, unge og deres familier skal reduseres Forebyggende mål: Barn gis gode oppvekstvilkår gjennom tverrfaglig samarbeid på forebyggende arenaer Barnevern: - Økt antall anonyme drøftinger før en potensiell melding fra barnehage, helsestasjon og skole Tiltakstjenester Økning med 3 % - poeng per år Økning med 2 % - poeng per år Reduksjon fra dagens - Økt antall gruppetilbud 30-50% 20-30% < 20% nivå Nedgang med 9,8% Økning med 60% Bedre folkehelse blant barn og unge Redusere behovet for langvarige eller permanente tilbud fra barnevernet PPT: - Redusert antall henvisninger av barn med behov for spesialpedagogisk hjelp i barnehagen. - Redusert antall henvisninger av barn med behov for spesialundervisning i skolen. Enslige mindreårige flyktninger: - Andel enslige mindreårige flyktninger som er selvforsørget innen fyllte 23 år - Andel enslige mindreårige flyktninger som har fullført og bestått vidregående skolegang 5 år etter fullført grunnskoleeksamen Helsestasjonene - Andel nyfødte som har fått hjemmebesøk innen 14 dager etter hjemkomst fra sykehuset - Andel fullførte helsesamtaler innen utgangen av 1. skoleår på grunnskolen Mål for barn med spesielle behov: Barn som har behov for tjenester, får hjelp til rett tid gjennom gode, tverrfaglige og effektive tjenester. Barnevern - Økning av andel saker som avsluttes med positiv endring for barnet - Andel akuttvurderinger som resulterer i bruk av familieråd 48 timer eller akutt familieteam Redusert antall Redusert antall Økning i antall Reduksjon med henvisninger med henvisninger med henvisninger 0,2% poeng > 3 % poeng 0-3 % poeng Redusert antall Redusert antall Økning i antall Økning med henvisninger med > 3 henvisninger med 0-3 henvisninger 0,05% poeng % poeng % poeng >95% 90-95% <90% 90 % >60% 40-60% <40% Ikke målbart >95 % av barn på helsestasjonen har fått hjemmebesøk % av barn på helsestasjonen har fatt hjemmebesøk <85 % av barn på helsestasjonen har fatt hjemmebesøk 95 % >90 % av alle % av alle <80 % av alle skolestartere med skolestartere med skolestartere med Ikke målbar før foreldre har vært i foreldre har vært i foreldre har vært i sommer 2016 samtale hos samtale hos samtale hos helsesøster helsesøster helsesøster Økning på 53% 20-25% 15-20% <15% >40% 20-40% <20% 48,4 % Færre barn skal vokse opp i lavinntektsfamilier og dermed hindre at dårlige levekår reproduseres Enslige mindreårige flyktninger Andel enslige mindreårige flyktninger som har - fullført og bestått vidregående skolegang 5 år etter fullført grunnskoleeksamen Tiltakstjenester > 50 % gjennomfører % gjennomfører < 30 % gjennomfører - Økt antall endringstiltak >20% 10-20% <10 Tjenester for funksjonshemmede - Andel brukere som har fått uttalt seg om tjenestetilbudet Ikke målbart Økning 60% >95% 80-95% <80% 100 % 27

28 Resultater for 2015 Barnevernets indikator økt antall anonyme drøftinger før en potensiell melding fra barnehage, helsestasjon og skole viser at resultatet i 2015 ble en nedgang fra 2014 til 2015 på 9,8 prosentpoeng, fra 328 til 296 drøftinger. I økonomiplanen for ble denne indikatoren ikke videreført fordi antallet anonyme drøftinger nå har et rimelig nivå. Resultatet for Pedagogisk-psykologisk tjenestes indikator redusert antall henvisninger av barn med behov for spesialundervisning i skolen var en svak økning av antall henvisninger fra 2014 til 2015 på 0,05 prosentpoeng. For enslige, mindreårige flyktninger er det en indikator som går på å fullføre og bestå videregående skole. Denne indikatoren finnes både under forebyggende mål og under mål for barn med spesielle behov. Av totalt 16 enslige, mindreårige flyktninger som var elever ved videregående skoler i 2015 var kun en 3. års elev. Andre resultater Barnevern Akutt familieteam ble etablert for å forebygge flytting av barn. Akutt familieteam arbeider intensivt i inntil seks uker for å gjøre det mulig for familien å gi barnet god nok omsorg i hjemmet slik at barnet kan bli boende hjemme. Teamets arbeid bidrar til å redusere behovet for akuttplasseringer. I løpet av året ble 25 barn fulgt opp av akutt familie team. Ingen av disse har i etterkant blitt akuttplassert utenfor hjemmet. Barn med opphold utenfor hjemmet Varig opphold Frivillig opphold Akuttplasserte Totalt Tjenester for funksjonshemmede barn Bekkevollen barne- og avlastningsbolig har hatt fullt belegg i Det vil si at 12 heldøgnsog avlastningsplasser har vært i bruk hele året. Antall tjenester og tjenesteomfang til hver enkelt bruker har økt, særlig når det gjelder avlastning og omsorgslønn. Avlastningstilbudet ivaretas hovedsakelig ved døgn- og timeavlastning og ved opphold på Bekkevollen. Type avlastning Bekkevollen Annen avlastning Avlastning fra private tilbydere Totalt antall barn som har mottatt avlastning Pedagogisk-psykologisk tjeneste Tjenesten dreies nå fra den mer tradisjonelle rollen som sakkyndig instans, til å bistå skoler og barnehager med kompetanse- og organisasjonsutvikling slik at flere får en tilpasset barnehage- og skolesituasjon uten behov for spesialpedagogisk hjelp eller spesialundervisning. I 2015 vises resultater av denne omstillingen ved at tjenesten har bistått 7 Dette er saker der barnevernet har overtatt omsorgen for barnet 28

29 skolene i arbeidet med å skape gode læringsmiljøer uten mobbing. Tjenestetilbudet rettet mot mobbing er styrket. PP-tjenesten har videreutviklet sin kompetanse i samarbeid med fylkesmannen og mobbombudet i Buskerud fylkeskommune. Videre har PP-tjenesten bistått med å kartlegge psykososialt miljø og gitt veiledning om tiltak og oppfølging i barnehager og skoler. Forebyggende oppvekst- og helsetjenester På bakgrunn av økte ressurser er tjenestetilbudet utvidet med to tiltak i 2015; veiing og måling av 3. og 8. klassinger og gjennomføring av samtale med alle 1. klassinger og deres foresatte. Erfaringene viser at om lag hver tredje samtale avdekker behov for oppfølging av varierende grad. Dette innebærer at flere barn og familier får hjelp tidligere. Det er også innført en ny metode for å observere spedbarn mellom 0 og 3 måneder og startet tilbud om forebyggende foreldreveiledningskurs. Kurset er en del av det forebyggende arbeidet mot vold i nære relasjoner. De videregående skolene har i 2015 blitt styrket med en helsesøster og en psykolog. Fjell helsestasjon Tiltakstjenester Tiltakstjenester har satset systematisk på kompetansebygging og tjenesteutvikling og det legges vekt på mer operativt og resultatorientert arbeid. Barna og familiene følges dermed tettere og tiltak justeres raskere der det er behov for det. Som følge av økt egenproduksjon av tiltak, er de fleste kjøp fra eksterne tilbydere avsluttet. Tjenesten bidrar også inn i akuttarbeidet gjennom akutt familieteam. Enslige mindreårige flyktninger Drammen kommune bosatte 20 enslige, mindreårige flyktninger i Dette er 10 flere enn i De fleste enslige, mindreårige flyktningene bosettes først i bofellesskap med døgnbemanning. Enslige flyktninger under 15 år bosettes vanligvis i fosterhjem. Både i

30 og i 2015 ble ett barn bosatt direkte i fosterhjem. Gjennomsnittsalder ved innflytting i bofellesskap har gått noe ned fra 2014 til 2015, fra 16,6 år til 16,2 år. Av de som ble bosatt i bofellesskap i 2015, var det 7 jenter. Det er 4 flere enn i De fleste av de som flyttet inn i bofellesskap i 2015 var fra Eritrea (11) eller Afghanistan (5). Gjennomsnittlig botid i bofellesskap gikk ned fra 12,3 måneder i 2014 til 7,6 måneder i Nedgangen skyldes dels bedre tilgang til hybler og vertskapsfamilier, og dels at en person i bofellesskap fikk innvilget familiegjenforening og derfor flyttet ut tidligere enn forventet. Andre forhold Evaluering av Senter for oppvekst Våren 2015 ble det gjennomført en ekstern analyse av Senter for oppvekst med særlig vekt på barneverntjenesten og fosterhjemsarbeidet. Evalueringen har særlig sett på tjenesteflyt, internforvaltning, brukermedvirkning, omdømme og organisering. Hovedfunnene er at Senter for oppvekst som helhet utfører sine oppgaver i tråd med lovverk og god forvaltningsskikk, og at barneverntjenesten, inkludert fosterhjemsseksjonen, har et godt system for internkontroll, overholder lovpålagte frister og at virksomheten har iverksatt relevante forbedringstiltak. Rapporten pekte på forbedringsområder. Det er arbeidet med å følge opp med konkrete tiltak på disse områdene. Læringsløpet i Drammen Satsingen innen barnehage og skole er samlet i et felles kompetansesenter for barnehage og skole. Et bredt sammensatt utvalg av representanter fra barnehage, skole og oppvekst er i gang med å utvikle en ny handlingsplan for hele læringsløpet - Læringsløp Drammen - å lykkes i hele læringsløpet. Kompetanseutvikling, etter- og videreutdanning har høy prioritet i dette arbeidet. Virksomheten bidrar gjennom tidligforebyggende tiltak som skal motvirke utenforskap og legge til rette for en livssituasjon som gir best mulig læringsutbytte. Realisering av frivillighetspolitikken Samhandling med frivillige organisasjoner er viktig for å kunne sette barn, unge og deres familier i kontakt med etablerte fritidstilbud som drives i regi av frivillige organisasjoner. Virksomheten har i 2015 endret interne rutiner slik at informasjon om de frivillige organisasjonenes ulike tilbud nå systematisk spres i virksomheten. Senter for oppvekst har koordineringsansvar for flere tilskuddsordninger rettet mot utsatte barn og unge. Gjennom dette bidrar senteret til utvikling av et variert tilbud av aktiviteter og tiltak for barn og unge og å skape arenaer hvor kommunale virksomheter og frivillige organisasjoner kan informere hverandre om sitt arbeid for barn og unge og legge grunnlag for videre samarbeid. Handlingsplan for forebygging av voldelig ekstremisme Bystyret vedtok i juni 2015 en handlingsplan for forebygging av voldelig ekstremisme. Formålet med handlingsplanen er å gi informasjon og veiledning om hvordan man kan oppdage og forebygge utvikling av voldelig ekstremisme. Målgruppen for handlingsplanen er både offentlig ansatte og drammenssamfunnet for øvrig. Unge mennesker som opplever å falle utenfor det sosiale fellesskapet på skolen, i nærmiljøet eller i familien, er særlig utsatt for å bli rekruttert til ekstreme miljøer. I arbeidet mot voldelig ekstremisme er derfor det generelle, forebyggende arbeidet avgjørende. Handlingsplanen skal være dynamisk. Den vil bli oppdatert jevnlig, og tiltakene følges tett opp. 30

31 Økonomi Driftsregnskap 2015 etter avsetning til bundne fond (tall i millioner 2015 kroner) Millioner kroner Regnskap 2012 Regnskap 2013 Avsetning til bundne fond: 1,8 millioner kroner Regnskap 2014 Utvikling i netto ramme presentert i faste 2015 kroner Regnskap 2015 Budsjett 2015 Avvik i kroner Lønn inkludert sosiale kostnader 214,4 220,3 223,8 233,1 235,0 1,9 Andre driftsutgifter 95,0 95,6 93,5 100,2 94,8-5,4 Sum driftsutgifter 309,4 315,9 317,2 333,2 329,8-3,4 Andre inntekter -59,9-65,5-60,1-70,0-68,4 1,6 Refusjon sykelønn/ fødselspenger -10,6-10,3-9,1-9,7-7,6 2,1 Sum driftsinntekter -70,5-75,8-69,2-79,6-76,0 3,6 Avvik i prosent Netto driftsutgifter 238,9 240,2 248,1 253,6 253,8 0,2 0,1 % 300,0 Utvikling ,0 200,0 150,0 Regnskap netto driftsutgifter Budsjett 2015 netto driftsutgifter 100, Netto driftsutgifter for programområdet etter avsetning til bundne fond var i 2015 på 253,6 millioner kroner mot 248,1 millioner kroner i 2014 målt i faste kroner. Dette gir en reell økning med 5,5 millioner kroner, tilsvarende 2,2 prosent. Kommunen har hatt fokus på å etablere pålitelige og relevante styringsindikatorer som viser utviklingen i barnevernsutgiftene over tid. På bakgrunn av dette ble programområdets ramme styrket med 16 millioner kroner ved budsjettbehandling i 1. tertial I tillegg er virksomheten styrket med ytterligere 0,7 millioner kroner i 2. tertial til dekning av merutgifter som følge av flere enslige mindreårige flyktninger. Vurdering av driftregnskapet Etter styrking med til sammen 16,7 millioner kroner i løpet av året, viser programområdet per 3. tertial et mindreforbruk på cirka 0,2 millioner kroner i forhold justert budsjett. Senter for oppvekst har i 2015 fått en bedre økonomisk situasjon da permanente omsorgsutgifter i barneverntjenesten er kompensert med rammeøkning. Omlegging av akuttarbeidet slik at barn og deres familier kan få tidligere hjelp og fortrinnsvis også i eget nettverk, har redusert behovet for kjøp av dyre akuttplasser fra staten og bidratt til mindreforbruk på programområdet i Ut over dette har virksomheten i 2015 hatt ekstraordinære inntekter og besparelser i størrelsesorden 6 millioner kroner. 31

32 Vurdering av investeringsregnskapet Utvidelse av Bekkevollen barne- og avlastningsbolig Det er i revidert årsbudsjett 2013 vedtatt full utbygging av en ny 2. etasje. Dette vil gi arealer til 14 nye boenheter med personal- og fellesarealer. Byggearbeidet startet i august 2015 og ferdigstillelse er forventet i juli Lyngveien tilpasning av bofellesskap for mindreårige flyktninger Det er behov for bygningsmessige tilpasninger av bofellesskapet i Lyngveien blant annet med fasiliteter knyttet til heldøgns bemanning og bygningsmessig oppgradering. Det ble bevilget 3,0 millioner kroner til dette i 2. tertial. Bygget forventes ferdigstilt innenfor budsjettrammen i løpet av sommeren

33 Programområde 03 Samfunnssikkerhet Som følge av at tettstedet Drammen (definert av SSB) overstiger mennesker, er minimumsstyrken i beredskap økt fra to til tre kasernerte vaktlag. Drammen kommune investerte 0,3 millioner kroner i utstyr for å ivareta sikkerheten mot flom og ekstremvær i Flomutstyret ble testet under ekstremværet Petra samme år. Intern beredskapsorganisasjon og plan for krisehåndtering og varsling er gjennomgått og ajourført i D-IKT har igangsatt arbeidet med en helhetlig beredskapsplan som vil bli sluttført i Fakta om programområdet Programområdet omfatter tilskudd til Drammensregionens Brannvesen(DRBV) IKS med åtte eierkommuner, Vestviken 110-sentral med 32 eiere som dekker 35 kommuner i Buskerud og Vestfold, samt Sivilforsvaret og interkommunalt samarbeid om oljeberedskap. Nøkkeltall Tabell 1 Kostratall netto driftskostnader per innbygger Drammen Drammen 2014 Fredrikstad Kristiandsand Sandnes Buskerud Landet uten Oslo ASSS Forebygging av branner Beredskap mot branner Samlet netto kostnad Flom på Gulskogen høsten

34 Mål og resultater Mål- og resultatstyring Samfunnssikkerhet Drammen er en robust og trygg kommune med god samfunnssikkerhet. Mål fra Bystrategien Mål i økonomiplan og indikator Ønsket resultat Akseptabelt resultat Ikke godkjent Resultat 2015 Innbyggernes behov for profesjonell hjelp ved brann, ulykker, akutt forurensning Tjenestetilbudene innen alarmering, redning og forebygging er kostnadseffektive, med god responstid og tilgjengelighet og andre kriser, skal være ivaretatt gjennom et effektivt samarbeid med - Kostnad per innbygger i forhold til andre Bedre enn snittet av ASSS Likt med snittet av ASSS Under snittet av ASSS 645/666 brannvesen og andre nødetater. Tjenestetilbudene er beredt til å forebygge og håndtere kriser - Alle virksomheter har oppdaterte ROS-analyseser 100 % 90 % 80 % 92 % - Virksomhetene har gjennomført øvelser 80 % 70 % 60 % 92 % Tjenestetilbudene innen alarmering, redning og forebygging er kostnadseffektive, med god responstid og tilgjengelighet. Tjenestetilbudene er beredt til å forebygge og håndtere kriser. Drammen kommunes kostnad til forebygging av brann er 2 kroner per innbygger og netto kostnad til beredskap er 643 kroner per innbygger. Samlet netto kostnad er 645 kroner. Samlet netto kostnad per innbygger har økt sammenlignet med Dette er også reflektert i driftsregnskapet og er nærmere beskrevet under økonomi. Sammenlignet med andre kommuner har Drammen lavere kostnad per innbygger enn Fredrikstad (671), høyere enn Kristiansand (591) og marginalt høyere enn Sandnes (640). Drammens netto kostnad er lavere enn landet uten Oslo (768), Buskerud (791) og ASSS kommunene, som har et snitt på 660 kroner per innbygger. Drammen kommune har god måloppnåelse innenfor området. Over 92 prosent av alle virksomheter har oppdatert ROS-analyser og har gjennomført øvelser i Det ligger spesielle forhold til grunn for de som ikke gjennomfører øvelser. Dette blir fulgt opp. Andre resultater Intern beredskap Overordnet beredskapsplan og risiko- og sårbarhetsanalyse er oppdatert. Det er nedlagt betydelig arbeid for å øke sikkerheten ved skarpe situasjoner i skoler og barnehager. Det er også utarbeidet en konsekvensanalyse for langvarig bortfall av strøm, der det er sett på 34

35 konsekvenser for alle kommunens virksomheter. Denne konsekvensanalysen skal danne bakgrunnen for Fylkesmannens beredskapsøvelse i IKT-beredskap Intern beredskapsorganisasjon og plan for krisehåndtering og varsling er gjennomgått og ajourført. For å beskytte kommunen mot elektroniske angrep, har D-IKT innført en rekke sikkerhetsbarrierer og kontrollsystemer. D-IKT har nå igangsatt en total gjennomgang og revisjon av hele sitt sikkerhetsregime. Dette omfatter blant annet lov- og forskriftsfestede krav til systemsikkerhet og fysisk sikring, gjennomgang av alle rutiner og krav til dokumentasjon, og gjennomføring av nye, oppdaterte risikovurderinger med iverksettelse av nødvendige korrigerende tiltak. Hele arbeidet skal være sluttført innen DRBV Dimensjoneringen av et brannvesen er i stor grad regulert gjennom lov- og forskriftsverk. I tillegg til at det stilles krav om risikovurderinger og særskilte krav til maksimal innsatstid ved uttrykning til ulike typer bebyggelser, følger en rekke kvantitative minstekrav av forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen (dimensjoneringsforskriften). Som følge av at tettstedet Drammen (definert av SSB) overstiger mennesker, krever statlige minimumskrav en oppgradering av minimumsstyrken i beredskap fra to til tre kasernerte vaktlag. Selskapsavtalens 5 sier at markedsleie av fast eiendom til brannstasjoner skal iverksettes senest i DRBV har igangsatt en ny vurdering av leiekostnadene. Det forventes ikke økte kostnader for Drammen kommune som følge av dette. 110-sentralen 5. oktober la Politidirektoratet (POD) frem forslag til administrasjonssteder og plassering av operasjonssentralene i de nye politidistriktene, som et ledd i gjennomføringen av nærpolitireformen. I nærpolitireformen presiseres det at brann- og redningsvesenets nødmeldingstjeneste skal tilpasses de geografiske grensene til de nye politidistriktene, men samtidig slik at en 110-sentral kan dekke mer enn ett politidistrikt. Selv om Vestviken 110-sentral var godt posisjonert i og med at sentralen har vært samlokalisert med de øvrige nødmeldetjenestene i regionen, ble dette ikke vektlagt da valget falt på Tønsberg som lokalisering av ny og sammenslått 110-sentral. Den nye sentralen vil først kunne bli operativ fra

36 Økonomi Driftsregnskap 2015 etter avsetning til bundne fond (tall i millioner 2015 kroner) Millioner kroner Regnskap 2012 Regnskap 2013 Regnskap 2014 Utvikling i netto ramme presentert i faste 2015 kroner Regnskap 2015 Budsjett 2015 Avvik i kroner Lønn inkludert sosiale kostnader 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Andre driftsutgifter 44,9 43,2 42,7 44,5 44,8 0,3 Sum driftsutgifter 44,9 43,2 42,7 44,5 44,8 0,3 Andre inntekter -0,6-0,5-0,5-0,5-0,4 0,2 Refusjon sykelønn/ fødselspenger 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum driftsinntekter -0,6-0,5-0,5-0,5-0,4 0,2 Avvik i prosent Netto driftsutgifter 44,3 42,7 42,2 44,0 44,4 0,4 1,0 % Avsetning til bundne fond: 0 millioner kroner Utvikling i netto driftsutgifter 50,0 40,0 30,0 Regnskap netto driftsutgifter 20,0 10,0 0, Budsjett 2015 netto driftsutgifter Vurdering driftregnskapet Området rapporterer et mindreforbruk på 0,4 millioner kroner i Det er en svak økning i samlede kostnader sammenlignet med 2013 og Dette skyldes dimensjoneringen av brannvesenet som nå er tilpasset at tettstedet Drammen overstiger Konsekvensen er at det i 2015 gikk fra to til tre kasernerte vaktlag. Dette har påvirket eierbidraget til DRBV. Eiertilskuddet til 110-sentralen har økt fra 26 til 27 kroner per innbygg og innbyggertallet i Drammen har steget. Vurdering av investeringsregnskapet Det har vært arbeidet med oppgradering av tilfluktsrom og det er totalt investert 5,3 millioner kroner. Disponerte midler fra tilfluktsromfondet i 2015 er benyttet til oppgradering av de to kommunale tilfluktsrommene Jordangerløkka Wergelandsgate 9 og Kjøsterud skole samt tilfluktsrommet ved Ambassadeur Hotel etter godkjenning fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 30. juni Det gjenstår cirka 3,2 millioner kroner i Drammen kommunes tilfluktsromfond ved utgangen av

37 Flomutstyr Det er investert i flomutstyr for 0,3 millioner kroner i tråd med budsjettet. Nødaggregater Det anskaffes tre nye mobile nødaggregater til bruk i sykehjemmene, for beredskap ved langvarig bortfall av strøm. Investeringene gjennomføres i Befolkningsvarsling Når det gjelder befolkningsvarsling brukes VAs eiendomsbaserte system. Det er således ikke benyttet avsatte midler til dette i

38 Programområde 04 Byutvikling Kommuneplanens arealdel ble vedtatt i 2015, og danner grunnlag for påfølgende planprosesser. I 2015 har det blitt forberedt eller gjennomført plan- og utbyggingsprosjekter, i samarbeid med private eller andre offentlige aktører. Av viktige planprosesser som har pågått er Sundland, inkludert etappe 1 av Tilfartsvei vest, nytt sykehus, intercity-vestfoldbanen, Bjørnstjerne Bjørnsons gate, Svelvikveien, Travbanen/Berskaug, Marienlyst, Gulskogen nord med flere. Nytt forslag til Buskerudbypakke 2 ble lagt frem til drøfting i de 4 kommunene og fylkeskommunen i slutten av På Fjell er det investert 6,6 millioner kroner til gang-/sykkelvei og aktivitetspark (Dumpa). Anbudsgrunnlag for første fase av kollektivknutepunkt Bragernes er utarbeidet. Jernbaneverket bygger ny undergang for fotgjengere og syklister i Rødgata i samarbeid med Drammen kommune. I 2015 ble det behandlet 681 byggesaker, mot 549 saker i I løpet av høsten ble det oppdaget avvik i saksbehandlingen i flere byggesaker. Mistanke om korrupsjon ble meldt til politiet og politiet valgte å igangsette etterforskning som ikke ble avsluttet i Fakta om programområdet Programområde byutvikling omfatter: Behandling av plansaker, først og fremst reguleringsplaner og kommuneplanens arealdel. Fysisk planlegging og byform. Samferdselsplanlegging og trafikksikkerhet. Kulturminnevern. Byggesaksbehandling og skjenke- og serveringsbevillinger. Fremforhandling av utbyggingsavtaler/gjennomføringsavtaler med private og offentlige aktører Gjennomføring av kommunale byutviklingsprosjekter, som bygging/opparbeidelse av torg, plasser og grøntområder. Organisatorisk dekkes plansaksbehandling, fysisk planlegging og byform, samferdselsplanlegging, trafikksikkerhet og kulturminnevern av Byplan avdeling Plan. Byggesaksbehandling, skjenke- og serveringsbevillinger dekkes av Byplan avdeling Byggesak. Byggesaksbehandling og behandling av innsendte planer er brukerfinansiert gjennom et selvkostregime, mens de øvrige aktivitetene i Byplan-virksomheten finansieres av kommunens driftsbudsjett. Gjennomføring av kommunale byutviklingsprosjekter, fremforhandling av utbyggingsavtaler og koordinering/oppfølging av alle store private og offentlige byggeprosjekter utføres av Byprosjekter. Utgiftene til Byprosjekter belastes investeringsprosjekter i programområdene 04 Byutvikling, 09 Idrett, park og natur, 11 Vei, og 14 Vann og avløp. 38

39 Nøkkeltall Indikator Byggesak Byggesaker - Vedtak i form av rammetillatelse og ett-trinns tiltak Andel klagesaker i % av totalt antall byggesaker. Drammen 2012 Drammen 2013 Drammen 2014 Drammen ,9 % 4 % 4,9% 4,7% Andel klager i % omgjort av Fylkesmannen 12,5 23 % 26 % 22 % Brukere Det har vært gjennomført dialogmøter med virksomhet Byplan (plan og byggesak), og virksomhet Byprosjekter. Når det gjelder kommunens utbyggings- og samarbeidsprosjekter sier brukerne seg generelt fornøyd med samarbeidet, og det oppfattes at kommunen møter utbyggere med profesjonelle holdninger og bidrar til konstruktive løsninger. Følgende forbedringspunkter ble også tatt opp fra brukernes side: - mer koordinerte og tydeligere tilbakemeldinger i plansaker - redusere bruk av dispensasjoner - større forutsigbarhet i vernesaker - redusere behovet for statlige innsigelser i plansaker Korrupsjonssak i byggesaksavdelingen I løpet av høsten ble det oppdaget flere avvik i saksbehandlingen i flere saker knyttet til to medarbeidere i byggesaksavdelingen. Videre undersøkelser ga grunnlag for mistanke om korrupsjon. Politiet ble varslet, og politiet valgte å igangsette etterforskning. Ledelsen ved virksomheten Byplan har bistått politiet i etterforskningen. Etterforskningsarbeidet resulterte i at politiet i januar 2016 gikk til pågripelse av de to mistenkte saksbehandlerne. Kommunen har på sin side suspendert og avskjediget saksbehandlerne. Saken følges opp videre i 2016, gjennom: - Ekstern og intern gjennomgang av saksbehandlingsrutiner og kontrollsystemer, og utbedring av disse. - Ytterligere bistand til politiets etterforskning. - Gjennomgang av de byggesakene det har vært avdekket avvik og regelbrudd. Det kan være aktuelt å pålegge tilbakeføring eller riving av ulovlige byggearbeider. - Ivaretakelse av mest mulig normal drift ved byggesaksavdelingen, og oppfølging av øvrige medarbeidere. 39

40 Mål og resultater Mål- og resultatstyring Byutvikling Drammen skal mestre veksten og skape et bedre bymiljø Mål fra Bystrategien Mål i økonomiplan og indikator Ønsket resultat Akseptabelt resultat Ikke godkjent Resultat 2015 Drammen skal være en vakker, ren og trygg by Økt boligbygging skal bidra til god bokvalitet og omgivelseskvalitet. - Antall nye boliger som svarer til SSBs bef. prognose Antall nye boenheter tilsvarer >1,4% bef.vekst Antall nye boenheter tilsvarer 1-1,4% bef.vekst Antall nye boenheter tilsvarer <1% bef.vekst 0,8 % Det skal være et mangfold av boliger i Drammen og Drammensregionen når det gjelder pris, størrelse, beliggenhet og utforming. Nye boliger skal være energieffektive Hovedandelen av veksten i boliger og arbeidsplasser skal skje i bybåndet. Andel nye boliger i bybåndet (Bragernes, Strømsø/Danvik, - Åssiden, Gulskogen, Tangen - Nøsted) Utvikling av byrom og fellesarealer skal bidra til økt aktivitet gjennom kvalitet og bedre tilgjengelighet Andel boliger som har maksimum 400 meter gangavstand til gode - rekreasjonsområder med (utmarkspreget eller bymessig) allmenningskvaliteter Kommunen skal ha høy og jevn kvalitet i plan- og byggesaksbehandlingen >70% 40-70% <40% 37,4 % >10% økning Ingen endring Reduksjon Alle nye boliger - Andel klagesaker stadfestet av fylkesmannen >85% 70-85% <70% 78,1 % - Andel byggesaker ferdigbehandlet innen lovpålagt behandlingsfrist >99% 96-99% <96% 96,5 % - Andel politiske vedtak av plansaker behandlet innenfor lovpålagt frist. >90 % % <75 % Alle behandlet innen frist Bragernes og Strømsø sentrum skal være hovedsenter for handel, service, kontorarbeidsplasser og kulturanlegg. Lokalt betjenende tilbud kan fortrinnsvis etableres i bydelssentrene Drammen sentrum styrker sin posisjon som regionens viktigste sted for handel, service, kontorarbeidsplasser og kulturanlegg - Omsetning innen detaljhandel i sentrum Økt Uendret Redusert Tall mangler - Omsetningstall for utelivsbransjen i sentrum (uten redusert trygghet) Økt Uendret Redusert Tall mangler Drammen skal ha et enkelt, trygt, raskt og miljøvennlig transportsystem som er tilpasset alle innbyggernes og næringslivets behov for mobilitet Drammen skal ha et transportsystem som legger til rette for bedre bymiljø og reduksjon av klimagassutslipp - Bruk av sykkel >5 % økning 0-5 % økning Reduksjon - Bilbruk Biltrafikkvekst lavere enn generell nasjonal trafikkvekst Biltrafikkvekst på samme nivå som generell trafikkvekst Biltrafikkvekst høyere enn generell nasjonal trafikkvekst - Kollektivbruk >5 % økning 0-5 % økning Reduksjon Usikkert tallgrunnlag Vekst 1,8% lokalt, mot 2,0% nasjonalt Tog: +11% Buss: +1,7% Samlet:+4,8% Buss Antall nye boliger har ligget lavere enn målsettingen i Dette var også tilfelle i Det er heller ikke måloppnåelse når det gjelder andel nye boliger i bybåndet. Utbygging på Knive og Konnerud har bidratt til at andelen nye boliger utenfor bybåndet har ligget høyt. Det ligger noen feilkilder som kan føre til underrapportering i statistikken, dels ved at ferdigstillelse/midlertidig brukstillatelse for boliger blir meldt inn sent eller ikke i det hele tatt, og dels ved at det nå er anledning til å etablere utleieenheter som ikke trenger å registreres som egne boenheter. Ved utgangen av 2015 er det flere store boligprosjekter under oppstart eller utbygging blant annet på Bragernes, og i den nye arealdelen til kommuneplan er det lagt vekt på transformasjonsområder i elvedalen. Det er derfor lagt til rette for bedre måloppnåelse i årene som kommer både når det gjelder antall nye boliger, og andel nye boliger i bybåndet. 40

41 Det er behandlet åtte private reguleringsplaner i 2015, og alle er behandlet innen lovpålagt frist. Det bemerkes her at fristen på 12 uker begynner å løpe fra og med at kommunen har mottatt planmateriale som planavdelingen anser som komplett, og som innholdsmessig følger opp hovedtrekk og rammer i den politisk vedtatte arealpolitikken. Riving i Nedre Torggate En har så langt ikke lykkes å få årlige oppdaterte tall for omsetning i detaljhandel eller utelivsbransjen i sentrum. Indikatorene mangler derfor. Når det gjelder sykkelbruk viser tallene ved to målestasjoner (Bragernes strand og G/S-vei langs Professor Smiths alle) en nedgang. Det er imidlertid stor usikkerhet omkring målestasjonenes nøyaktighet, og det er valgt ikke å bruke tallene som grunnlag i MRStabellen. Biltrafikkveksten er marginalt lavere enn nasjonalt trafikkvekst. Biltrafikkveksten er allikevel høyere enn befolkningsveksten, det vil si at biltrafikken per person har økt litt. Kollektivtrafikken har økt. Dette gjelder særlig togtrafikken, noe som trolig skyldes flere avganger og bedre materiell. Andre resultater I 2015 har det blitt forberedt eller gjennomført flere plan- og utbyggingsprosjekter i samarbeid med private eller andre offentlige aktører. De største planprosjektene er nevnt nedenfor, men det har også vært under behandling og vedtatt flere mindre planer. 41

42 Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel ble vedtatt av bystyret Det gjensto da fire områder hvor vedtaket var uten rettsvirkning fordi statlige myndigheter hadde lagt ned innsigelse. Etter sluttføring av forhandlinger om innsigelsene, ble endelig plan vedtatt Arealdelen utgjør kommunens arealpolitiske styringsverk for å nå bystrategiens mål om byvekst med kvalitet. Det legges til grunn at byveksten i hovedsak skal skje gjennom fortetting sentralt og i transformasjonsområder i dalbunnen, slik at byutviklingen tilrettelegger for et mer miljøvennlig transportmønster i fremtiden. Arealutviklingsprosjekter Marienlyst I 2012 ble det inngått en utviklingsavtale mellom Drammen kommune og Ticon Eiendom om utvikling av Marienlyst, med multifunksjonshall, boligutvikling og park-/aktivitetsområde som sentrale elementer. Et eget utbyggingsselskap ble etablert: Marienlyst Utvikling AS. Planprogram for prosjektet Marienlyst Nord er vedtatt. Reetablering av ny friidrettsbane på Berskaug inngår i forutsetningene for gjennomføring av prosjektet. Det er tidligere varslet oppstart av arbeid med reguleringsplan og tilhørende utbyggingsavtale. Arbeid med utvikling av plan og tilhørende avtaler er startet opp. Midlertidig godsterminal på Holmen I samarbeid med Jernbaneverket er det planlagt omlegging av jernbanespor og lokalveier. Forslag til reguleringsplan er utarbeidet med sikte på gjennomføring i løpet av 2015 og midler til prosjektet er avsatt i statsbudsjettet for Målet med tiltaket er å overføre gods fra Sundland og Nybyen til Holmen, og en avlasting av hovedsporet inn mot Drammen for å legge til rette for flere persontog her. Drammen stasjon Drammen kommune har i samarbeid med Rom Eiendom AS og Jernbaneverket arbeidet med å videreutvikle Drammen stasjon som knutepunkt. Det er inngått avtale om frigjøring av parkeringsarealer til byutvikling i området. Rom Eiendom AS har utarbeidet en mulighetsstudie og gjennomført parallelloppdrag for utvikling av knutepunktet rundt stasjonen. På bakgrunn av vinnerprosjektet er det utarbeidet planprogram som ble oversendt Drammen kommune ved årsskiftet. Planprogrammet er vedtatt utlagt på høring i februar Fjordbyen Brakerøya-Lierstranda Det samarbeides med Lier kommune om utvikling av Fjordbyen som en forlengelse av bybåndet fra Drammen sentrum. Planarbeidet har blitt påvirket av at Statens vegvesen har fremmet forslag til ny løsning for fremføring av RV 23 og fremtidig E134; Lierdiagonalen. Det samarbeides også med Vestre Viken helseforetak om nytt sykehus på Brakerøya, som vil bli det første store byggeprosjektet i Fjordbyen. Nytt sykehus Vestre Viken helseforetak har gjennom 2015 fortsatt planleggingen av nytt sykehus på Brakerøya. Planprogrammet ble fastsatt av formannskapet i februar Vestre Viken har utarbeidet flere skisser og alternativer for hvordan sykehuset kan bygges på Brakerøya, samt et utvidet null-alternativ med utbygging på dagens sykehusområde. Det har vært prosess om vei- og baneløsninger med blant annet Jernbaneverket og Statens vegvesen. 42

43 Gulskogen Vest En skisse til disposisjonsplan er utarbeidet av grunneierne, og rådmannen har gitt tilbakemelding med anbefaling om videre arbeid med utvikling av denne planen. Arbeidet er foreløpig satt på vent inntil kommunedelplan (trasé) for ny Vestfoldbane er vedtatt. Gulskogen Nord Området fra Sundhaugen til Rødgata, på nordsiden av jernbanen, er i kommuneplanen avsatt til transformasjonsområde, bymessig bebyggelse med nye boliger og ny næringsvirksomhet. Med bakgrunn i prosjekt-dugnader med representanter for flere offentlige etater og private grunneiere ble det i 2014 utført en forstudie til masterplan for Gulskogen nord. Forstudien er presentert for eiendomsutviklere/grunneiere, formannskapet og i åpent informasjonsmøte for bydelen. Forstudien legges til grunn for det videre arbeid med en helhetsplan for Gulskogen Nord. Videreføring av arbeidet med Gulskogen Nord utføres nå som kommunedelplan. Et forprosjekt for Baker Thoens alle vil inngå i arbeidet slik at utvikling av Gulskogen Nord samordnes med Jernbaneverkets planer for Gulskogen stasjon med tilliggende sporbehov. Sundland Reguleringsplan for Sundland ble vedtatt Planen er utarbeidet i samarbeid med Rom Eiendom AS, og tilrettelegger for utvikling av bolig- og næringsbebyggelse. Et nytt lokalveinett gjennom området, og etappe 1 av Tilfartsvei Vest fra Øvre Sund bru til Sundland, inngår i planen. Det er også inngått utbyggingsavtale med Rom Eiendom AS. Travbanen og Berskaug I samarbeid med Åssiden Utvikling AS er det utarbeidet forslag til planprogram for Travbanen og Berskaug-området. Planprogrammet ble vedtatt av bystyret Det legges opp til en områderegulering som ser på utviklingen av Travbanen og Berskaug samlet, og omfatter utvikling av boliger, bydelssenter og idrettsanlegg. Drammen glassverk Grunneier ønsker å transformere Drammen glassverk fra industri- og næringsområde til boligområde med lokale nærings- og servicefunksjoner. Planprogram for reguleringsplan ble vedtatt av formannskapet I kommuneplanen er det anslått et potensial for utbygging av boliger i området Slippen Glassverket, og Drammen glassverk kan være første etappe i en slik transformasjon. Utbygging av området vil gi trafikkøkning på Svelvikveien, som allerede er hardt belastet med trafikk. Utbygging henger derfor sammen med utbygging av ny Svelvikvei og utbedring av dagens Svelvikvei. Samferdselsprosjekter vei og jernbane Belønningsordningen Avtale mellom Samferdselsdepartementet og kommunene og fylkeskommunen i Buskerudbysamarbeidet om belønningstilskudd til bedre kollektivtransport og mindre bilbruk ble inngått i 2014, og ga et tilskudd på 308,3 millioner kroner for perioden Handlingsplan og tiltaksplan for bruk av midlene er satt opp av ATM-utvalget i Buskerudbyen, etter forutgående behandling i de 4 kommunestyrene og fylkestinget. I

44 ble det gitt en tilleggsbevilgning på 15 millioner kroner til nytt kollektivknutepunkt på Bragernes. Kollektivknutepunkt Bragernes torg Nedre Bragernes torg og tilhørende gatenett vest for torget skal bygges om med formål å forbedre Bragernes torg som sentralt kollektivknutepunkt for Drammen og nærliggende kommuner. Tiltaket er nødvendig for å sikre nok kapasitet til å avvikle økt busstrafikk i forbindelse med Buskerudbypakke 2. Prosjektet omfatter også nye brygger langs elva med gang-/sykkelvei lang Øvre Strandgate. Detaljprosjektering er gjennomført i Det legges til rette for etappevis utbygging med mulig anleggstart i Øvre Strandgate i Prosjektet delfinansieres av belønningsordningen. Buskerudbypakke 2 Regjeringen behandlet våren 2015 konseptvalgutredning og KS1-rapport for Buskerudbypakke 2, og ga med det styringssignaler for Buskerudbysamarbeidets videre arbeid med bypakka. Som følge av dette har Buskerudbysamarbeidet arbeidet frem et nytt forslag der statlige riksvei- og jernbaneprosjekter tatt ut av pakka (følger egne, statlige prosesser), prosjekter i Kongsberg er tatt ut, og enkelte andre tiltaksposter er redusert. Nytt forslag til Buskerudbypakke 2 ble lagt frem til drøfting i de 4 kommunene og fylkeskommunen i slutten av Det arbeides videre med pakka, med mål om stortingsbehandling i Ny E134 Strømsåstunnel Dagens Strømsåstunnel er en del av E134 mellom Drammen og Haugesund. Tunnelen er 3,8 km lang og har ett løp med toveistrafikk. Årsdøgntrafikken er nå cirka kjøretøyer per døgn. Strømsåstunnelen oppfyller ikke EUs sikkerhetskrav. Det er besluttet at kravet om rømningsveger skal løses ved å bygge et nytt tunnelløp ved siden av det eksisterende, med tverrforbindelser mellom løpene. Drammen kommune er i dialog med Statens vegvesen for å sikre samtidig planlegging av Tilfartsvei vest/tilfartsvei Konnerud med tilhørende kryss med E134, og 4 felt E134 mot Mjøndalen. Statens vegvesen har i 2015 introdusert et nytt forslag til fremtidig fremføring av E134 gjennom Drammensområdet, den såkalte Lierdiagonalen. En mulig fremtidig omlegging av E134-trasen ligger mange år frem i tid, og påvirker ikke behovet for å bygge ut Strømsåstunnelen i henhold til gjeldende sikkerhetskrav. Bjørnstjerne Bjørnsons gate Bjørnstjerne Bjørnsons gate skal utvides til 4-felts bygate med anlegg for gang- og sykkeltrafikk. Reguleringsplan for parsellen Jernbanegata-Telthusgata ble vedtatt i Strekningen er fylkesvei, og utbygging vil bli finansiert av Buskerud fylkeskommune. Statens vegvesen er ansvarlig for utbygging av prosjektet. Anleggstart ventes i Forslag til reguleringsplan for parsellen Telthusgata-Holmestrandsveien (inkluderer nytt Rundtomkryss) ble lagt ut til offentlig ettersyn av formannskapet Strekningen inngår som et av tiltakene i forslaget til Buskerudbypakke 2. 44

45 Jernbaneavtale 2 Jernbaneavtale 2 også kalt Samarbeidsavtale 2 er en oppfølging og konkretisering av avtalen fra 2012 mellom Jernbaneverket, NSB AS, ROM Eiendom AS og Drammen kommune. Avtalen legger til rette for byutvikling i Nybyen og på Sundland. På Holmen gjøres en oppgradering av jernbaneanleggene i påvente av statlig avklaring av permanent løsning for godsvirksomheten. Det legges også til rette for byutvikling ved Drammen stasjon og arealtransformasjon på ytre Tangen. Avtalen ble vedtatt av bystyret Vestfoldbanen ny parsell gjennom Drammen Planprogram for kommunedelplan med konsekvensutredning for Vestfoldbanen; Drammen Kobbervikdalen ble vedtatt av bystyret Prosjektet skal bidra til å gi økt hastighet og økt frekvens på Vestfoldbanen, og kan samtidig gi mulighet til å fjerne den barrieren som dagens enkeltspor utgjør gjennom Strømsø og Danvik. En viktig problemstilling i planarbeidet er hvordan traseen skal føres frem gjennom by- og boligområder frem til tunnelpåhugg i fjell i Strømsåsen. Vestfoldbane-prosjektet må også koordineres med planer for utbygging av dobbeltspor Drammen Gulskogen, tilpasninger på Drammen stasjon og Jernbaneverkets hensettingsprosjekt. Anleggstart er anslått til årsskiftet 2019/2020 og ferdigstillelse i Svelvikveien Kommunedelplan for ny Svelvikvei, ble lagt ut til offentlig ettersyn Prosjektet inkluderer oppgradering av dagens Svelvikvei. Prosjektet inngår som ett av tiltakene i forslaget til Buskerudbypakke 2. Økonomi Driftsregnskap 2015 etter avsetning til bundne fond (tall i millioner 2015 kroner) Programområde 04 Byutvikling Millioner kroner Regnskap 2012 Regnskap 2013 Regnskap 2014 Regnskap 2015 Budsjett 2015 Avvik i kroner Lønn inkludert sosiale kostnader 45,5 46,5 46,5 46,8 47,1 0,3 Andre driftsutgifter 18,8 20,2 19,4 15,9 14,9-0,9 Sum driftsutgifter 64,3 66,7 65,9 62,7 62,0-0,6 Andre inntekter -42,7-41,9-43,3-36,9-37,1-0,2 Refusjon sykelønn/ fødselspenger -1,3-1,4-0,8-1,0-0,2 0,7 Sum driftsinntekter -44,0-43,3-44,1-37,9-37,4 0,6 Avvik i prosent Netto driftsutgifter 20,3 23,4 21,8 24,7 24,7-0,0-0,2 % Avsetning til bundne fond: 0,7 millioner kroner Programområdet viser ett resultat på budsjett etter avsetning på 0,7 millioner kroner til bundne fond. Netto driftsutgifter i 2015 var på 24,7 millioner kroner mot 21,8 millioner kroner i Dette er en økning på 2,9 millioner kroner. 2,7 millioner av dette er finansiert via Planlegging for byvekst. Byggesak skal finansieres av egne inntekter. For 2015 var det et merforbruk på 1,5 millioner kroner som gir en selvkostgrad på 91 prosent etter indirekte kostnader. Det er vedtatt mindre endringer i prisstruktur i økonomiplan for å nå krav om selvkost. 45

46 Utvikling i netto ramme presentert i faste 2015 kroner 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Utvikling Regnskap netto driftsutgifter Budsjett 2015 netto driftsutgifter Vurdering driftregnskapet Planlegging for byvekst planløftet I 1. tertial 2014 ble det satt av 15 millioner kroner fra fond til å gjennomføre en ekstraordinær stor portefølje med planprosjekter. Av denne bevilgningen var 11,7 millioner kroner ubrukt per I 2015 er det fra brukt 2,7 millioner kroner til planlegging, og 1,7 millioner kroner til arbeid rundt kommunereformen. De resterende 7,2 millioner kroner disponeres i Vurdering av investeringsregnskapet Samarbeidsprosjekter med andre utbyggere Det er brukt 3,1 millioner kroner i Dette har mellom annet gått til planlegging av friidrettsanlegg Berskaug, nytt tinghus, sporomlegging Holmen, grunnerverv og gebyrer (tinglysningsgebyr og behandlingsgebyr). Kollektivknutepunkt Bragernes torg 3,5 millioner kroner ble forbrukt i Av dette er 2 millioner kroner dekket av tilskudd fra Buskerudbyen. Prosjektering av brygge og holdeplasser langs Strandveien fra Bybrua til St. Olavs gate har pågått i Arbeidene ble lyst ut i desember. Igangsettelse er våren 2016 og forventet ferdigstillelse i løpet av året. Det har pågått detaljprosjektering av Bragernes nedre torg, samt holdeplasser i Øvre Storgate og i St. Olavs gate. Ferdige anbudsdokumenter vil foreligge sommeren Fjell 2020 Det er totalt brukt 6,6 millioner kroner, hvorav 3,5 millioner kroner er dekket av statlig tilskudd. Arbeidene med nærmiljøanlegg i Dumpa ble igangsatt sommeren 2015 og har forventet ferdigstillelse i juni Arbeidene i 2015 har bestått av ledningsarbeider og grunnarbeider for kunstgressbane, volleyballbane og lekeareal. I tillegg opparbeidelse av gangforbindelse med tilhørende belysning. 46

47 Programområde 05 Helse og omsorg Brukerne har i 2015 hatt god tilgang på tjenestene. Tjenesteproduksjonen er opprettholdt. Regnskapet viser at helse-, sosial- og omsorgstjenestene ble driftet i balanse med et mindreforbruk på 0,6 millioner kroner. For å bedre kvaliteten og gi tjenester til flere vedtok bystyret i juni 2015 temaplan for helse-, sosial- og omsorg (HSO plan). Planen er fulgt opp med opplæring av medarbeidere, endrede arbeidsformer og nye opptreningsprogram for brukerne. I regi av utviklingsenheten, Skap gode dager, er det gjennomført 11 opplæringstiltak. Det er foretatt kompetansekartlegging av medarbeidere, og alle virksomhetene har utarbeidet kompetanseplaner. Medarbeidere tilbys 55 ulike kurs via e-læring, blant annet legemiddelhåndtering. Alle helse- og omsorgsdistriktene innfører Livsgledesykehjem som blant annet innebærer et forpliktende samarbeid med barnehager, skoler og frivillige. Det er tilrettelagt for ulike aktiviteter inne og ute. Det er etablert et eget tilrettelagt og kommuneovergripende tilbud til eldre med atferdsutfordringer ved Åskollen helse- og omsorgsdistrikt med i alt 16 plasser. Alle aktuelle tjenestesteder har fått trådløst nett, informasjonsskjermer og utstyr til spillteknologi. For å bedre dialogen med brukerne er det etablert brukerråd i alle virksomheter. 10 nye leiligheter er tilbudt psykisk utviklingshemmede for eie eller leie. Sykefraværet var i 2015 på 9,5 prosent. Fakta om programområdet Helse og omsorg omfatter totalt 15 virksomheter fordelt på åtte helse- og omsorgsdistrikt, helsetjenester, helsehuset, psykisk helsetjenester, to virksomheter for tilrettelagte tjenester til mennesker med nedsatt funksjonsevne og stabsvirksomhetene Skap Gode Dager og Tjenestetildeling og Samordning. Tilgjengeligheten til tjenester var i 2015 innenfor ønsket resultat. ØNSKET INDIKATOR RESULTAT Effektueringstid Hjemmesykepleie Umiddelbart -1-0,4 1,3 2 Effektueringstid Praktisk bistand /hjemmehjelp Mindre enn 14 dager 6 3,5 5,5 13 Effektueringstid Sykehjem korttid Mindre enn 14 dager 7 5,8 4,1 4,3 Effektueringstid Sykehjem langtid Mindre enn 28 dager 4 7,4 3,5 6,4 Effektueringstid = Antall dager som går fra vedtaket er fattet eller forvaltningsmelding sendt til tjenesten mottas for første gang. 47

48 Hverdagsmestring / hverdagsrehabilitering I tråd med HSO plan er hverdagsmestring som tankesett og hverdagsrehabilitering som arbeidsform innført. I praksis innebærer det at medarbeidere skal ta utgangspunkt i brukerens ønsker, ressurser og muligheter i tjenesteutøvelsen. Tjenestetilbudet dreies fra å gjøre for, til å gjøre sammen med så langt det lar seg gjøre. For å sikre at brukerne er aktive deltakere er det oppnevnt og skolert mestringsagenter i alle avdelinger. Mestringsagenten skal engasjere, motivere og veilede kollegaer og brukere. De skal videre oppdage og dele gode eksempler i avdelingen. Hverdagsrehabilitering er et tidsavgrenset og spesialisert treningsprogram i regi av hjemmetjenestene i tett samarbeid med ergo- og fysioterapeuter. Gjennom systematisk trening oppnås mestring av hverdagsaktiviteter. I tråd med økonomiplan 2015 er det ansatt ytterligere ergo- og fysioterapi ressurser til dette formålet. I perioden ble det fattet vedtak på 11 rehabiliteringsforløp. 600 medarbeidere har deltatt på grunnleggende opplæring i hverdagsrehabilitering i regi av utviklingsenheten. 146 medarbeidere har gjennomført ytterligere opplæring, deriblant mestringsagentene ved helse- og omsorgsdistriktene. Livsgledesykehjem Alle helse- og omsorgsdistrikt har innført Livsgledekonseptet ved sine virksomheter for å skape mer livsglede i hverdagen til brukerne. Dette innebærer samarbeid med skoler, barnehager eller andre organisasjoner i forhold til aktiviteter i frisk luft, hobby- og fritidsaktiviteter, kontakt med dyr, sang, musikk og kultur i hverdagen, hyggelig ramme rundt måltider samt god kommunikasjon med pårørende. Alle sykehjemmene har startet en 1 ½ - 2 års sertifiseringsprosess til Livsgledesykehjem. Det er gjort avtaler med besøkshunder, kjøpt inn informasjonsskjermer, spillteknologi og projektorer for filmfremvisning. Det er videre fokus på å arrangere ulike kulturelle innslag gjennom hele året. Eksempelvis kan det vises til om lag 24 andakter og 90 små og store arrangementer per år per virksomhet. 7 helse- og omsorgsdistrikter, helsehuset og en virksomhet for tilrettelagte tjenester til utviklingshemmede har tatt i bruk 11 sykkeldrosjer. Dette er et livsgledetiltak for å bidra til at personer med lite mobilitet kan komme seg ut i nærmiljøet, og kan også benyttes av frivillige og pårørende. Drammen Helsehus på sykkeltur 48

49 Stimulering av frivillighet 1,74 millioner er gitt i tilskudd til 23 frivillige organisasjoner innen helse og sosialformål. I tråd med bystyrevedtak i mai 2015 er det iverksatt endring av rutiner for søknad, tildeling og rapportering med virkning fra Dette for å kvalitetssikre tildelingen og sikre forutsigbarhet for de frivillige organisasjonene. Kompetansehevende tiltak Utviklingsenheten Skap gode dager har i 2015 gjennomført kompetansehevende tiltak for samtlige virksomheter i helse, sosial og omsorg innen fokusområdene; hverdagsrehabilitering, DrEAM (Drammens versjon av Lean-metodikk, hvor forkortelsen står for: Drammen Etikk Arbeidsflyt Medarbeiderskap), målrettet miljøarbeid og hverdagsmestring, grunnleggende opplæring til ufaglærte, vurderingskompetanse, etikk, motiverende samtale, helsepedagogikk, ALERT (kurs i pasientsikkerhet og kvalitet, hvor forkortelsen står for: Acute Life-threatening Events Recognition Treatment), eldre og rusavhengighet og vold og trusler om vold. Eksempelvis har 15 ufaglærte medarbeidere deltatt i grunnleggende opplæring, og 270 medarbeidere har deltatt på kurs i målrettet miljøarbeid. For å stimulere til samarbeid med frivillige er det gitt tilskudd til skolering av frivillighetskoordinatorer i alle helse- og omsorgsdistrikt ved Verdighetssenteret. I tilegg har helsetjenesten engasjert en frivillighetskoordinator i 40 prosent stilling for å systematisere og koordinere samarbeidet med frivillige i Helse, sosial og omsorg. For å skape god oversikt over hvilken kompetanse som finnes i HSO og hva som er av fremtidige behov har medarbeidere deltatt i en kompetansekartlegging. Ledere i Helse, sosial og omsorg er kompetansekartlagt på områder innen strategisk ledelse. I tråd med ønske om en fleksibel kursordning for medarbeidere er det utviklet 55 ulike e- læringskurs. Eksempel på dette er Kan Legemiddelhåndtering for teoretisk opplæring der 107 medarbeidere har gjennomført, bestått kurset og tatt eksamen elektronisk. Den praktiske opplæringen i tillegg til e-læringskurset gjennomføres på arbeidsplassen med syke-/ vernepleier som veileder. For å sikre god rekruttering nå og i fremtiden satser Helse, sosial og omsorg på tilbud om praksis og lærlingløp i kommunen. 157 elever og studenter har vært i praksis og 27 personer i et lærlingløp i Ti personer fullførte lærlingtiden og fikk fast stilling. Virksomhetene samarbeider om 70 arbeidspraksisplasser i regi av NAV. Videre har HSO blant annet i samarbeid med KS etablert Menn i helse der formålet er å få flere menn inn i helsefaget. 15 personer har fullført Vg2 der 7 har fått lærlingkontrakt i Drammen kommune. Digitalisering Utvikling av velferdsteknologiske hjelpemidler for eksempel GPS er tilgjengeliggjort for innbyggere i alle helse- og omsorgsdistrikt som trygghetsskapende tiltak. Det er installert trådløst nett ved alle sykehjemmene og boliger i tilrettelagte tjenester. Videre er det kjøpt inn spillteknologi, ipader og informasjonsskjermer ved alle sykehjem. Drammen helsehus har tatt i bruk elektronisk medisinskap. Nøkkeltall Utskrivningsklare pasienter I 2015 ble det totalt meldt utskrivingsklare pasienter fra sykehus til kommunen. Antall utskrivningsklare pasienter som meldes fra sykehuset varierer mye i løpet av året. Totalt antall 49

50 utskrivningsklare pasienter gjennom året har ligget på et stabilt nivå siden innføring av samhandlingsreformen i Antall meldte utskrivningsklare pasienter med behov for kommunale tjenester 250 Antall meldte Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August Septem ber Oktober Novemb er Desemb er Utskrivningsklare fra Sykehuset Meldt utskrivningsklare Antall betalingsdøgn sykehus Kjøp av døgntilbud korttid somatisk * Kjøp av døgntilbud langtid somatisk * * Ikke tilgjengelig tall Nøkkeltall tjenester Nøkkeltall for hjemmetjenester og institusjonsopphold Hjemmetjenester HJEMMESYKEPLEIE/HELSEHJELP Antall tjenestemottakere Antall nye søknader Innvilgelsesprosent Gjennomsnittlig effektueringstid* -1-0,4 1,3 2 Antall avslag Antall klagesaker Antall klagesaker - der Fylkesmannen har omgjort vedtak HJEMMEHJELP/PRAKTISK BISTAND Antall tjenestemottakere Antall tjenestemottakere med kommunal utfører Antall tjenestemottakere med privat utfører Antall nye søknader Innvilgelsesprosent Gjennomsnittlig effektueringstid* 6 4 5,5 13 Antall avslag Antall klagesaker Antall klagesaker - der Fylkesmannen har omgjort vedtak

51 Institusjonstjenester SYKEHJEM- korttidsopphold Antall nye søknader Innvilgelsesprosent Gj.snittlig effektueringstid* 7 6 4,1 4,3 Antall avslag Antall klagesaker Antall klagesaker der Fylkesmannen har omgjort vedtak SYKEHJEM- langtidsopphold Antall nye søknader Innvilgelsesprosent Gj.snittlig effektueringstid* 4 7 3,5 6,4 Antall klagesaker Antall klagesaker der Fylkesmannen har omgjort vedtak * Effektueringstid = Antall dager som går fra vedtaket er fattet eller forvaltningsmelding sendt til tjenesten mottas for første gang. Brukere Det er i 2015 ikke opprettet eksterne tilsyn på systemnivå. På individnivå har Fylkesmannen opprettet 11 tilsynssaker. Tre saker er avsluttet, hvorav én omhandlet avvik på forsvarlighetskravet til tjenesteutøvelse. Åtte saker pågår, hvorav to er vurdert som avvik på forsvarlighetskravet. HSO er i dialog med Fylkesmannen for å iverksette de endringer som er påpekt for å lukke avviket. Det er i 2015 vært gjennomført et forarbeid for å legge til rette for nye brukerundersøkelser som iverksettes i Brukerråd er etablert ved alle virksomheter. Brukervalg i hjemmetjenesten (hjemmesykepleien) forventes iverksatt i løpet av Medarbeidere Sykefraværet innenfor helse- og omsorg er redusert fra 9,9 til 9,5 prosent i

52 Drammen kommune Årsmelding 2015 Mål og resultater Drammen skal være en trygg, inkluderende og helsefremmende by der den enkelte opplever mestring og kan leve og bo selvstendig. Mål fra Mål i økonomiplan Bystrategien 2018 og indikator Folkehelse i Drammen skal være på nivå med, eller over, sammenlignbare byer Innbyggerne tar ansvar for egen helse, mestrer sykdom og eget liv - Tilgang på fastlege i Drammen Ønsket resultat Akseptabelt resultat Ikke godkjent Reservekapasiteten er mellom Reservekapasiteten er mellom Reservekapasiteten er under % % Mottakere av omsorgstjenester skårer - - Brukerne skal oppleve verdighet, frihet og trygghet i det kommunale tjenestetilbudet. Drammen skal ha høye ambisjoner til kvalitet i tjenestetilbudet enn hva nasjonale krav legger opp til, spesielt innenfor Boliger og infrastruktur skal legge til rette for at flest mulig skal klare seg selv og ha aktive og meningsfulle dager Lærings- og mestringstilbud for innbyggerne i Drammen kommune etablert for brukere av omsorgstjenester. > 2,5 på skårer < 2,5 på brukerundersøkelsene på kjennskap til kurs og på kjennskap til kurs nettverksgrupper og nettverksgrupper Deltakere på Lærings- Deltakere på Lærings- Deltakere på Lærings- og mestringstilbud og mestringstilbud og mestringstilbud skårer > 2,5 på nytteverdi av kurset. skårer 1,0-2,5 på nytteverdi av kurset. skårer < 1 på nytteverdi av kurset. Medbestemmelse og Medbestemmelse og Medbestemmelse og innflytelse skårer > 3 i brukerundersøkelsen innflytelse skårer mellom 3-2,5 i bruker- innflytelse skårer <2,5 i brukerundersøkelsen Lærings- og mestringstilbud for innbyggerne i Drammen kommune 101 % Kurs og nettverksgrupper er brukerundersøkelsene Neste i 2016 Andelen vet ikke på brukerundersøkelsen er >2,5 2,5 Innbyggerne mottar en forutsigbar og helhetlig tjeneste - Brukerne har i stor grad innflytelse på eget tjenestetilbud og opplevelse av medbestemmelse Neste i 2016 undersøkelsen - Effektueringstid sykehjem langtid - Effektueringstid praktisk bistand Mindre enn 28 dager Mindre enn 14 dager Brukerne er godt fornøyd med - Informasjon informasjonen de får fra helse- og omsorgstjenesten og resultatet i brukerundersøkelsen er høyere enn 3,5 - Generell brukertilfredshet med tjenestetilbudet - Brukere tildelt IP har en aktiv plan dager Mer enn 35 dager dager Mer enn 21 dager Brukerne er fornøyd Brukerne er mindre fornøyd med med informasjonen de får fra helse- og omsorgstjenesten og resultatet i brukerundersøkelsen er 3,0 3,5 informasjonen de får fra helse- og omsorgstjenesten og resultatet i bruker- Neste i 2016 lavere enn 3,0 Opplevd Opplevd brukertilfredshet er mer brukertilfredshet er mer brukertilfredshet er enn 3,5 i bruker- enn 3,5 3,0 i bruker- lavere enn 3,0 i bruker- 90 % av målgruppen 6,4 13 undersøkelsen er Opplevd undersøkelsen Drammen skal være en foregangskommune innen bruk av velferdsteknologi Mottakere av omsorgstjenester 102 % Resultat 2015 undersøkelsen undersøkelsen Mellom % av Under 60 % av målgruppen målgruppen Mellom % av Under 60 % av målgruppen målgruppen Neste i % Velferdsteknologiske løsninger er et integrert virkemiddel i tjenesten - Andel kartlagte brukere med behov som benytter velferdsteknologiske løsninger 90 % av målgruppen 71,4 Tilgangen på tjenester er i tråd med ønsket resultat. Når det gjelder aktive Individuelle planer er det under ønsket nivå i

53 Andre resultater Planer Temaplan for helse, sosial og omsorg (HSO-plan) for ble vedtatt juni Hovedstrategien for perioden er: Hverdagsmestring som tankesett og hverdagsrehabilitering som arbeidsform. Digitaliseringsstrategi for HSO ble ferdig i august 2015 og konkretiserer hva som menes med digitalisering og velferdsteknologi, og gir samtidig et bilde av status og fokusområder. Kompetansestrategien for HSO ble ferdigstilt i Strategien er et langsiktig styringsdokument som gjenspeiler overordnede satsninger for HSO. Den er retningsgivende for kompetansehevende aktiviteter slik at HSO skal kunne tilby tjenester som skaper gode dager for innbyggerne i kommunen. Boliger 10 nye boliger til psykisk utviklingshemmede er ferdigstilt og tilbys til leie eller eie. Vedlikehold av bygningsmasse Det er i 2015 foretatt enkle oppgraderinger og vedlikehold av bygninger. Status tilpasning av kjøkkenfasiliteter Alle sykehjem og helsehuset har etablert kok/kjøl funksjon med lokalt tilberedt mat for at beboerne kan kunne velge hva man skal spise, når man skal spise og tilrettelegge for muligheter til økt trivsel rundt måltidet. Økonomi Driftsregnskap 2015 etter avsetning til bundne fond (tall i millioner 2015 kroner) Millioner kroner Regnskap 2012 Regnskap 2013 Regnskap 2014 Regnskap 2015 Budsjett 2015 Avvik i kroner Lønn inkludert sosiale kostnader 952,0 946,0 969,1 956,4 930,7-25,7 Andre driftsutgifter 418,5 438,9 442,8 377,8 371,1-6,7 Sum driftsutgifter 1370,5 1384,9 1411,9 1334,2 1301,8-32,4 Andre inntekter -178,7-190,0-198,1-216,4-193,7 22,7 Refusjon sykelønn/ fødselspenger -52,4-49,5-55,5-53,1-42,8 10,3 Sum driftsinntekter -231,1-239,5-253,6-269,5-236,6 33,0 Avvik i prosent Netto driftsutgifter 1139,4 1145,4 1158,4 1064,7 1065,3 0,6 0,1 % Avsetning til bundne fond: 9,5 millioner kroner 53

54 Utvikling i netto ramme presentert i faste 2015 kroner Vurdering driftregnskapet Brutto driftsutgifter for programområdet i 2015 var 1 334,2 millioner kroner mot 1 411,9 millioner kroner året før. Netto driftsutgifter var da 93,7 millioner kroner lavere enn i En vesentlig del av reduksjonen skyldes at ordningen for kommunal medfinansiering av sykehusopphold, som del av samhandlingsreformen, ble avviklet fra Driftsutgiftene ble som følge av dette redusert med 75,5 millioner kroner (målt i 2015 kroner). Sammenlignet mot 2014 økte andre inntekter med 9,2 prosent, mens inntekten knyttet til refusjon av sykelønn ble redusert med 4,3 prosent. Det har blitt arbeidet strukturert med økonomistyring gjennom året, med ekstra fokus på de virksomheter som har hatt størst merforbruk. Arbeidet har bidratt til at blant annet Helsehuset og Marienlyst HOD har et kraftig forbedret resultat i Etter avsetning til bundne fond viser regnskapet et mindreforbruk mot revidert budsjett på 0,6 millioner kroner. Vurdering av investeringsregnskapet Det er totalt påløpt 24,2 millioner kroner i investeringskostnader innenfor programområdet i prosent av kostnadene er påløpt innenfor Drammen Eiendom KFs investeringsregnskap, med totalt 11,7 millioner kroner, hvorav 5,1 millioner kroner gjelder oppgradering av bygningsmasse. Innenfor bykassens investeringsregnskap er det i 2015 brukt 3,4 millioner kroner til velferdsteknologi, 4,7 millioner kroner til digitalisering og 2,5 millioner kroner til oppgradering av inventar og utstyr med mer, totalt 12,5 millioner kroner. 54

55 Programområde 06 Kultur Biblioteket økte antall arrangementer med 15 prosent, og besøkstallet økte til over Det nye folkeverkstedet byr på muligheter for kreativ utfoldelse, bl.a. ved hjelp av 3D-printer. Medlemstallet i frivillige kulturorganisasjoner og barne- og ungdomsorganisasjoner viser en synkende tendens. Antall timer frivillig arbeid i regi av frivilligsentralene økte med 8 prosent. Drammen kino, Drammens museum og Brageteateret hadde økende besøkstall i Kulturarrangementer i regi av Drammen Scener og Den norske kirke hadde lavere besøkstall i 2015 enn i Flere barn og unge deltok i kommunens aktivitetstilbud. Både aktivitetssenteret NEON på Fjell og G60 utviklet nye tilbud og økte andelen jenter blant brukerne. Interkultur presenterte kunst- og kulturopplevelser av høy kvalitet i nasjonal sammenheng. Triztan Vindtorn poesipris er godt etablert på nasjonalt nivå. I samband med prisen ble den nye Triztan Vindtorn poesifestival gjennomført, med god oppslutning. Kommunen har inngått samarbeid med Telemarksforskning om utvikling av nøkkeltall til Norsk Kulturindeks. Drammen har høy kremasjonsprosent. Andelen kremasjoner øker, mens andelen kistebegravelser synker. Askespredning har lite omfang, men er den gravferdsformen som øker mest. Medlemstallet i Den norske kirke er stabilt. Den katolske kirke har nedjustert sitt medlemstall i forbindelse med aktuell sak, mens medlemstallet i andre tros- og livssynssamfunn øker. Programområdet hadde i 2015 et mindreforbruk i forhold til budsjettet på 1,9 millioner kroner. Fakta om programområdet Programområde 06 Kultur omfatter tilrettelegging for Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn, tilrettelegging for eksterne kulturaktører, drift av kommunale kulturtjenester, og gravplassforvaltning. De kommunale tjenestene omfatter blant annet bibliotek, kulturskole, interkultur, fritidstilbud til barn og unge, frivilligsentraler og kulturtilbud til elever i grunnskolen og beboere i kommunale institusjoner. Eksterne aktører er blant annet kulturhus, regionteater, museum, kunstsenter, frivillige kulturorganisasjoner, barne- og ungdomsorganisasjoner, kulturarrangementer og prosjekter. 55

56 Nøkkeltall Opplevelser Tilbud Egenaktivitet Religion og livssyn Antall besøk 13 aktører Antall forestillinger, konserter mv 8 aktører Antall medlemmer, elever, deltakere mv 13 tilbud Antall medlemmer Kirke-, tros- og livssynssamfunn Endring Endring ,6 % ,5 % ,0 % ,1 % -51 Samlet besøkstall økte med 2,6 prosent fra 2014 til Samlet antall tilbud sank med 1,5 prosent. Samlet antall medlemmer, elever, deltakere med videre økte med 15 prosent. Samlet medlemstall i kirke-, tros- og livssynssamfunn er så godt som uforandret. Brukere og medarbeidere (kommunale kulturtjenester) Det ble ikke gjennomført bruker- eller medarbeiderundersøkelser i kommunale kulturtjenester i Sykefraværet i virksomhet Kultur var 7,4 prosent, mot 5,2 prosent i Fraværet er hovedsakelig langtidsfravær. Drammensdebatten 5. september 2015, Drammensbiblioteket 56

57 Mål og resultater Mål- og resultatstyring Kultur Befolkningen skal stimuleres til flere og bedre opplevelser og økt aktivitet i byens kulturliv Mål fra Bystrategien Mål i økonomiplan og indikator Ønsket resultat Akseptabelt resultat Ikke godkjent Resultat 2015 Kulturutvikling og opplevelser skal være bærebjelker i byutviklingen Øke antall besøkende ved kulturinstitusjoner og arrangementer i Drammen Kunst- og kulturopplevelser av høy kvalitet i nasjonal sammenheng Kulturarrangementer av nasjonal interesse hvert år Opplevelse og aktivitet for alle grupper av befolkningen Brageteatret har status som regionteater Høyt aktivitetsnivå innen frivillig arbeid Nasjonal foregangskommune for dialog mellom ulike religioner og livssyn - Antall deltagere på arrangementer - Antall besøk - - Drammensbiblioteket er regionalt litteraturhus; arena for debatt, læring og møter mellom mennesker Kulturinstitusjoner og arrangementer i Drammen har flere besøkende Interkultur presenterer kunst- og kulturopplevelser av høy kvalitet i nasjonal sammenheng. Omtale i nasjonale media registrert via mediaovervåkning Triztan Vindtorn poesipris er godt etablert på nasjonalt nivå Omtale i nasjonale media registrert via medieovervåkning Tilbud til barn og unge har flere aktive deltakere - Nøstedhallen, G60, Fjell, bibliotekets tilbud til barn og unge - Korps, kor, organisasjoner med kommunalt tilskudd 1-2 % økning Mer enn 1% økning Mer omtale Mer omtale Mer enn 1% økning 0-1 % økning 0-1% økning Like mye omtale Like mye omtale 0-1% økning Reduksjon 15 % Reduksjon -1,2 % Reduksjon Reduksjon Reduksjon Ja Ja 17,1 % -7,6 % - Elever kulturskolen 0,5 % Mål 1: Drammensbiblioteket er regionalt litteraturhus; arena for debatt, læring og møter mellom mennesker Målet er nådd (ønsket resultat). Antall deltagere på bibliotekets arrangementer økte med 15 prosent fra 2014 til Drammensdebatten ble gjennomført to ganger med totalt 446 deltagere. Biblioteket var arena for nasjonale NRK-arrangement i form av en nasjonal direktesendt valgdebatt og innspilling av to program med Brenner & bøkene. Mål 2: Kulturinstitusjoner og arrangementer har flere besøk Målet er ikke nådd (ikke godkjent). Antall besøk på de institusjoner og arrangementer som inngår i indikatoren sank med 1,2 prosent fra 2014 til Både kulturhusene og kirkene hadde færre besøk på kulturarrangementer i 2015 enn i

58 Antall besøk på alle institusjoner og arrangementer som måles økte med 2,6 prosent. Drammen kino og Drammensbiblioteket hadde størst økning i antall besøk. Drammens museum, Elvefestivalen og Brageteatret hadde også betydelig økt antall besøk. Mål 3: Interkultur presenterer kunst- og kulturopplevelser av høy kvalitet i nasjonal sammenheng Målet er nådd. Interkultur har hatt arrangementer av høy nasjonal og internasjonal kvalitet, med flere internasjonale stjerner. Medieovervåking viser at det ikke har vært noen økning i presseomtalen nasjonalt, men denne indikatoren fanger ikke opp omtale i sosiale medier. Mål 4: Triztan Vindtorn poesipris er godt etablert på nasjonalt nivå Målet er nådd. Triztan Vindtorn poesipris ble delt ut for tredje gang i 2015, under festforestillingen Rosevev. Vinneren av årets pris ble Gro Dahle. Triztan Vindtorn-festivalen På fantasien barrikader ble gjennomført for første gang med stor deltagelse. Festivalen og utdelingen av poesiprisen fikk god nasjonal interesse og omtale. Festivalen hadde totalt 945 deltagere på fordelt på 14 enkeltarrangementer. Mål 5: Tilbud til barn og unge har flere aktive deltakere Blandet resultat. Besøk i kommunale fritidstilbud økte med 17,1 prosent fra 2014 til Antall elever i kulturskolen økte med 0,5 prosent. Antall medlemmer i korps, kor og barne- og ungdomsforeninger gikk noe ned, men tallene for skolekorps er misvisende på grunn av tidligere målefeil. Prosjektet Fjell 2020 fortsetter å gi resultater. NEON aktivitetssenter for barn og unge fortsetter sin gode økning i besøkstall på klubben og alle aktivitetene utenfor klubben. G60 har gjennom de siste årene endret tilbud og metodikk, med økt eierskap og medvirkning fra ungdommene. Dette har gitt resultater. Jenteandelen er stabilt høy i begge tilbudene. G60 har økt minoritetsandelen betraktelig. Statlig støtte har gjort det mulig å etablere et fast dansetilbud, flere lavterskeltilbud, og en ny ungdomsfestival i byen, Nåkken. Aktiviteten i Nøstedhallen må sees i sammenheng med bruk av uteparken (gratis). Biblioteket gjennomførte flere aktiviteter rettet mot barn og unge, og dette har gitt økt deltagelse blant barn og unge. Kulturskolen utvikler seg i retning av visjonen kulturskole for alle. Utviklingen går i riktig retning både med hensyn til antall barn og unge som får et tilbud, men også med hensyn til utviklingen av tilbudsporteføljen. 58

59 Detaljerte nøkkeltall Amatørkultur Endring Endring Skolekorps Antall medlemmer ,5 % -82 Kor i Den norske kirke, barn og unge Antall medlemmer ,3 % -4 Barne- og ungdomsforeninger med kommunal støtte Antall medlemmer ,1 % -77 Voksenkorps Antall medlemmer ,0 % 13 Kor i Den norske kirke, voksne Antall medlemmer ,6 % -17 Voksenkor utenfor Den norske kirke Antall medlemmer ,0 % 5 Drammen symfoniorkester Antall medlemmer ,5 % 6 Drammen konsertorkester Antall medlemmer ,5 % -19 Profesjonelle kulturaktører Endring Endring Drammen kino Antall publikum ,1 % Drammen kino Antall forestillinger ,4 % -131 Brageteatret Antall publikum ,6 % Brageteatret Antall forestillinger ,8 % 12 Buskerud Kunstsenter Antall besøk ,2 % Buskerud Kunstsenter Antall utstillinger ,1 % -1 Drammens Museum Antall besøk ,0 % Elvefestivalen, konsertene Antall publikum ,6 % Drammen Sacred Music Festival Antall publikum ,1 % Johan Halvorsen Musikkfest Antall publikum ,2 % -103 Working Class Hero Antall publikum ,0 % 505 Drammen Scener, kulturarrangementer Antall publikum ,6 % Drammen Scener, kulturarrangementer Antall arrangementer ,6 % -103 Den norske kirke, kulturarrangementer Antall publikum ,3 % Den norske kirke, kulturarrangementer Antall arrangementer ,9 % -11 Kommunale kulturtjenester Endring Endring Drammensbiblioteket Antall besøk ,6 % Drammensbiblioteket Antall utlån ,4 % Drammen bibliotek, arrangementer Antall besøk ,1 % Derav arrangementer for barn og unge Antall besøk ,3 % 917 Derav arrangementer på Fjell Antall besøk ,7 % -849 Drammen bibliotek, arrangementer Antall arrangementer ,3 % 59 Derav arrangementer for barn og unge Antall arrangementer ,5 % 21 Derav arrangementer på Fjell Antall arrangementer ,2 % -45 Kulturskolen, ordinær undervisning Antall elevplasser ,5 % 5 Kulturskolen, ordinær undervisning Dekningsgrad, elevprosent 12 % 12 % 0,6 % 0 Interkultur Antall publikum ,8 % -546 Interkultur Antall arrangementer/konserter ,5 % -5 G60 Antall besøk ,9 % Nøstedhallen Antall besøk ,0 % -347 Klubbene på Fjell (Neon) Antall besøk ,8 % Kulturoasen Antall publikum ,7 % 15 Kulturoasen Antall konserter / forestillinger ,0 % Frivilligsentralene Antall timer ,0 % Religion og livssyn Endring Endring Den norske kirke Antall medlemmer ,9 % 385 Medlemmer i % av innbyggere 63,8 % 62,9 % 63,1 % 0,3 % 0 Andre tros- og livssynssamfunn Antall medlemmer ,2 % -436 Medlemmer i % av innbyggere 19,1 % 20,4 % 19,6 % -3,9 % 0 Gravplasser og krematorium Endring Endring Kremasjoner Avdøde bosatt i Drammen ,6 % 11 Avdøde bosatt i andre kommuner ,7 % 23 Begravelser Avdøde bosatt i Drammen ,0 % -1 Avdøde bosatt i andre kommuner ,0 % -4 Askespredning ,1 % 11 59

60 Økonomi Brutto driftsutgifter for programområdet var i 2015 på 174,4 millioner kroner mot 174,7 millioner kroner i 2014 målt i faste 2015-kroner, det vil si tilnærmet uendret etter justering for kommunal deflator. Netto driftsutgifter for programområdet var i 2015 på 140,7 millioner kroner, mot 142,6 millioner kroner i Dette er en nedgang med 1,9 millioner kroner fra året før målt i faste 2015-kroner, tilsvarende 1,3 prosent, og kan i all hovedsak tilskrives økning i andre inntekter som en følge av vekst i eksterne tilskudd i Driftsregnskap 2015 etter avsetning til bundne fond (tall i millioner 2015 kroner) Millioner kroner Regnskap 2012 Regnskap 2013 Avsetning til bundne fond: 2,2 millioner kroner Regnskap 2014 Regnskap 2015 Budsjett 2015 Avvik i kroner Lønn inkludert sosiale kostnader 56,9 55,6 56,1 55,4 53,2-2,2 Andre driftsutgifter 129,0 119,7 118,6 119,0 118,9-0,1 Sum driftsutgifter 185,9 175,3 174,7 174,4 172,1-2,3 Andre inntekter -31,1-32,5-31,0-32,5-28,8 3,6 Refusjon sykelønn/ fødselspenger -2,3-1,3-1,1-1,3-0,7 0,6 Sum driftsinntekter -33,4-33,8-32,2-33,8-29,5 4,2 Avvik i prosent Netto driftsutgifter 152,5 141,5 142,6 140,7 142,6 1,9 1,4 % Utvikling i netto ramme presentert i faste 2015 kroner Vurdering av driftregnskapet God økonomisk styring resulterte i et samlet mindreforbruk i forhold til revidert budsjett på 1,9 millioner kroner, fordelt på virksomhet Kultur og sentralt ansvar. Vurdering av investeringsregnskapet Programområdets investeringsregnskap innenfor bykassa (2,5 millioner kroner) og Drammen Eiendom KF (3,9 millioner kroner) er i tråd med vedtatt investeringsplan og budsjett. 60

61 Programområde 07 Ledelse, organisering og styring Flere selvbetjeningsløsninger er utarbeidet for å gi innbyggerne bedre service. Løsning for digital søknad av barnehageplass er utarbeidet og implementeres tidlig i Situasjonskart og nabolister i forbindelse med byggesaker kan nå hentes på nett 24 timer i døgnet. Historiske kart er tilgjengelig for alle på kommunens nettside under byarkivet. Twitter ble tatt i bruk som informasjonskanal i siste kvartal 2015 og har 228 følgere. Det er satset videre på kommunens facebookside som i 2015 hadde om lag følgere. Ombygging av rådhuset ble gjennomført i 2015, med etablering av nytt kundesenter, møteromssenter og café for ansatte og besøkende. Drammen kommune mottok anskaffelsesprisen for digitale anskaffelser fra Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) i Metode for gevinstrealisering er utviklet i 2015 og vil bli tatt i bruk i Drammen kommune er blant landets ledende offentlige virksomheter i bruk av e-handel. Omsetningen over e-handel i 2015 var på om lag 440 millioner kroner. Dette er nær en fordobling fra Programområdet hadde et mindreforbruk på 4,8 millioner kroner i Fakta om programområdet Programområde 07 Ledelse, organisering og styring omfatter Drammen kommune som administrativ organisasjon og styringssystemene som benyttes for å kunne levere de tjenester som er vedtatt. Viktige satsingsområder er innbyggerservice med vekt på digitale selvbetjeningsløsninger for å gi bedre service til innbyggerne. Programområdet består av kommunens øverste administrative ledelse med rådmannens seksjoner samt virksomheten service og administrasjon. Service og administrasjon omfatter kundesenter, byarkivet, dokumentsenteret, grafisk senter, budkontoret, kart- og geodatatjenester, innkjøpstjenester, lønn og regnskap. Nøkkeltall Antall besøk på kommunens nettsted Antall besøk på nettsiden Kontakt kommunen Antall besøk på skjemasidene Chat servicetorget Antall følgere på Facebook Antall følgere på Twitter * Varslingstjenesten for veier/brøyting Kundehenvendelser servicetorget Telefonhenvendelser servicetorget *Fra 4. kvartal

62 Innføring av flere digitale publikumsløsninger er i gang. Nedgangen i antall besøk på skjemasidene indikerer at brukerne søker til digitale løsninger, og at skjemasider er gårsdagens teknologi. Barnehageportalen - selvbetjening 62

63 Mål og resultater Mål- og resultatstyring Ledelse, organisering og styring Drammen skal være blant de beste kommunene i landet når det gjelder kvalitet i tjenestene og effektiv ressursbruk Mål fra Bystrategien Utvikle gode mål for tjenestekvalitet og levere i forhold til fastlagte mål Regelmessig måle kvaliteten på tjenesten og gjennomføre tiltak for å heve kvaliteten Drammen skal være blant de mest effektive bykommunene Mål i økonomiplan og indikator Drammen kommune skal være en effektiv og moderne servicekommune Ønsket resultat Akseptabelt resultat Ikke godkjent Resultat Servicetorget ferdigbehandler flere kundehenvendelser > 60% 60-55% < 55% 62 % - Nye digitale publikumsløsninger Antall henvendelser registrert og avsluttet i kommunens kundehåndteringssystem - CRM > < Brukerundersøkelse > < 3.5 5,2 - Antall treff i digitalt eiendomsarkiv > < Andel arkiver tilgjengeliggjort i arkivportalen >35% 31-35% < 31% 50 % Administrative arbeidsprosesser er digitalisert og tatt i bruk - Prosesser som er digitalisert pr år Effektiv og kvalitativt bedre saksbehandling ved økt bruk av geodata - Utarbeide geodataplan Vedtatt plan Plan under arbeid Ikke påbegynt Vedtatt administrativt Drammen kommune skal ha en bærekraftig økonomi som sikrer vekst med kvalitet for byens innbyggere Drammen kommune gjennomfører sine anskaffelser effektivt og profesjonelt,slik at kostnader reduseres - Rapporteringssystem for gevinstrealisering klargjort og igansatt Klargjort og igangsatt Klargjort Ikke klargjort Klargjort - Omsetningen over e-handel øker (fra anslag 380 mill. i 2014). >420 mill. kr mill. kr < 380 mill. kr 439 mill. kr - Omsetning på rammeavtaler øker (fra anslag 62% i 2014) > 65 % % < % Leverandørfakturaer mottas og behandles elektronisk - Andelen mottatte elektroniske fakturaer øker (fra 30 % i juli 2014) >75 % % < 65 % 60.5% Målekartet viser god måloppnåelse. Det er Ikke godkjent resultat på indikatoren Andelen mottatte elektroniske fakturaer øker (fra 30 prosent i juli 2014). Dette skyldes tekniske problemer som først ble løst i 4. kvartal Fra 4. kvartal er det en økning i andelen elektroniske fakturaer i tråd med målsettingen. Andre resultater Arbeidet med digitalisering i Drammen kommune I 2015 er det arbeidet med å følge opp «Digitaliseringsstrategi for Drammen kommune» som ble vedtatt av bystyret i For å sikre gode prioriteringer og koordinering av tjenesteutviklingen på tvers av programområdene, er det tatt grep for å styre og forvalte digitaliseringsarbeidet sentralt gjennom ansettelsen av en digitaliseringssjef og etableringen av dstab som egen digitaliseringsenhet. Det er i 2015 utviklet metodikk for gevinstrealisering som skal implementeres i 2016, og det foreligger en styringsmodell for digitaliseringsarbeidet i Drammen som skal iverksettes i

64 Modernisering av styringssystemer Det har i 2015 pågått et planleggingsarbeid knyttet til å skifte ut kommunens sak- og arkivsystem. Det er, sammen med de andre D-IKT-kommunene, ferdigstilt en kravspesifikasjon. Arbeidet fortsetter i Et kartleggingsarbeid knyttet til helhetlig digital informasjonsforvaltning er igangsatt. Arbeid for å planlegge implementering av nytt HRsystem er utført. Systemet ble levert desember 2015 og lansert Systemet skal gi forbedret kvalitet, ressursbruk og mer effektive prosesser, blant annet gjennom redusert papirflytog manuelle arbeidsoperasjoner. Oppgradering av kommunens økonomisystem ble påbegynt i 2015, og implementeringen vil foregå i Anskaffelser I innkjøpsavdelingen er hele anskaffelsesprosessen digitalisert gjennom bruk av elektroniske verktøy for konkurransegjennomføring, kontraktsadministrasjon, bestilling og fakturering. Det er anskaffet elektroniske sertifikater for kontraktssignering. For forbedringene mottok Drammen kommune anskaffelsesprisen for digitalisering i Prisen ble etablert i 2014 av Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) for å løfte frem eksempler som kan inspirere til gode innkjøp i offentlig sektor. Resultater for e-handelsindikatorene er vist i tabellen under. Indikatorer for e-handel Omsetning e-handel, i kroner Totalt antall bestillere i virksomhetene (basis) Drammen kommune vant DIFI`s anskaffelsepris for digitalisering

65 Omsetningen over e-handel har sunket fra 470 millioner kroner 2014 til 439 millioner kroner i Samtidig har antall ordre gjennom e-handelssystemet steget fra i 2014 til i Dette betyr at aktiviteten på e-handel har steget med 10 prosent, men gjennomsnittelig ordrestørrelse er redusert med 16 prosent, sammenlignet med System for måling og rapportering av gevinster for anskaffelser er under arbeid og vil videreutvikles i Gevinster som oppnås ute i organisasjonen som følge av smarte anskaffelser bidrar til å styrke kommunens tjenestetilbud. Sosiale medier Drammen kommune begynte å bruke Twitter aktivt i siste kvartal av Når eksterne nyheter publiseres på nettsidene, vurderes det om det også skal publiseres på Twitter og Facebook. Twitter og Facebook utfyller hverandre. Twitter er hensiktsmessig i løpende direktekontakt med publikum og kommunens profil har omlag 230 følgere. Der følgerne på Facebook nesten utelukkende er innbyggere, er Twitterfølgerne også organisasjoner, bedrifter, kommuner, journalister og andre samfunnsaktører. Digital utsendelse av brev SvarUt Som staten legger kommunen til rette for digital utsendelse av brev for de innbyggerne som ikke reserverer seg. Brukerne får brev i Altinn. Pilotprosjektet SvarUT ble viderført i Formidling av arkiv og byhistorie Historiske kart finnes under byarkivet på kommunens nettside. Til sammen er det publisert 88 historiske kart. Det er publisert cirka fotografier så langt. Egen Facebookside er opprettet til formidling av arkiv og byhistorie (1 000 følgere). I kundesenteret er det to store berøringsskjermer til bruk for publikum. Døgnåpen bestilling av situasjonskart og nabolister til byggesøknader De som har behov for å bestille situasjonskart og nabolister til byggesøknader, har tilgang til tjenesten hele døgnet fra kommunens hjemmeside. De får de nødvendige dokumentene i løpet av minutter på e-post, mot opp til fem dager ved manuelle rutiner. 85 prosent av alle bestillinger går via den digitale tjenesten. 419 bestillinger har kommet siden oppstart i mars Digitalisering av gravplasser Stedfesting av gravplasser er utført ved hjelp av drone, landmåling og digitalisering. Prosjektrapport er utarbeidet. Kobling av kartdata mot kirkens forvaltningssystem avhenger av at forvaltningssystemet utvikles. Dette må følges opp av kirken. Øvrige konkrete prosjekt i 2015: Løsning for digital søknad av barnehageplass er utarbeidet i 2015 og implementeres i februar Arbeidet med bookingløsning for gratis utlån av skolelokaler er påbegynt. Igangsatt pilotprosjekt for å hente erfaringer med bruk av stordata. Nytt kundesenter Rådhusets kundesenter ble fornyet i 2015 og ble åpnet i juni. Brukerundersøkelser viser stor brukertilfredshet. Dette gjelder både besøkende og ansatte. Omsetningen på caféen er seksdoblet sammenlignet med drift av den gamle kantinen. 65

66 Byarkivet Kommunen hadde tilsyn fra Arkivverket høsten Ett av forbedringspunktene som det ble pekt på var arkivplan kvalitetssystem for arkiv. Kommunen har etter tilsynet tatt i bruk den nettbaserte løsningen arkivplan.no der alle rutiner, veiledninger og lignende er lagt inn. Kvalitetssystemet vil fortløpende bli oppdatert. Økonomi Programområdet hadde ett mindreforbruk på 4,8 millioner kroner i Mindreforbruket skyldes effektivisering og forsinket økning i husleie relatert til rådhuset. Årets driftskostnader er 4 millioner kroner høyere enn Dette er kostnader knyttet seg til oppstarts- og driftskostnader av ny kantine og møtesenter samt lokaler til historiske arkiver. Driftsregnskap 2015 etter avsetning til bundne fond (tall i millioner 2015 kroner) Programområde 07 Ledelse, organisering og styring Millioner kroner Regnskap 2012 Regnskap 2013 Regnskap 2014 Utvikling i netto ramme presentert i faste 2015 kroner Regnskap 2015 Budsjett 2015 Avvik i kroner Lønn inkludert sosiale kostnader 116,3 113,0 112,3 114,3 113,8-0,6 Andre driftsutgifter 128,0 118,7 119,6 121,7 119,8-1,8 Sum driftsutgifter 244,3 231,7 231,9 236,0 233,6-2,4 Andre inntekter -34,3-41,1-41,2-44,1-37,6 6,5 Refusjon sykelønn/ fødselspenger -3,9-3,8-3,1-1,8-1,1 0,7 Sum driftsinntekter -38,2-44,9-44,3-46,0-38,7 7,2 Avvik i prosent Netto driftsutgifter 206,1 186,8 187,6 190,0 194,9 4,8 2,5 % Avsetning til bundne fond: 4,1 millioner kroner 300,0 200,0 100,0 0,0-100,0 Utvikling Regnskap brutto driftsutgifter Regnskap brutto driftsinntekter Regnskap netto driftsutgifter Vurdering av investeringsregnskapet Programområdet fører investeringer knyttet til felles IKT-systemer for hele kommunen. Største post er investeringer knyttet til informasjons- og styringssystemer og programområdet har holdt seg innenfor tildelt ramme. 66

67 Programområde 08 Kompetanse, markedsføring og næring Antall arbeidsplasser økte med 840 i 2014 (nyeste tall fra SSB), mens antall nye innbyggere i 2015 var 879. Dette er godt innenfor bystrategiens mål om en ny arbeidsplass per to nye innbyggere. Omdømmeundersøkelsen viser at Drammen er nummer to blant byene på Østlandet med sterkest omdømme. Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) gjennomførte i løpet av 2015 en fusjon med høgskolen i Telemark, og heter fra Høgskolen i Sørøst Norge(HSØ). Campus Drammen økte antall studenter med 50 og studietilbud med 3 i Analyse viser at Drammen og Kristiansand er kommunene med størst akkumulert vekst i verdiskapning i perioden , av sammenlignbare norske byer. Fakta om programområdet Nøkkeltall Antall innbyggere med høyere utdanning samlet for kort og lang utdanning har økt fra 30 prosent i 2014 til 31 prosent i 2015 ( ). Utdanningsnivået i Drammen ligger på landsgjennomsnittet (31,4 prosent) og over snittet for Buskerud (28,1prosent). Drammen har lavere utdanningsnivå enn enkelte sammenlignbare byer, for eksempel Kristiansand (34,2prosent). Antall arbeidsplasser i Drammen har økt med 840 til (2014 er siste tall SSB). Antall innbyggere økte med 804 i samme periode. Dette viser at bystrategiens mål om en ny arbeidsplass per to nye innbyggere er oppnådd, og egendekning av arbeidsplasser er opprettholdt. I perioden 2009 til 2014 har antall arbeidsplasser i Drammen økt med som er en økning på 6,38 prosent. Av denne veksten har 3,87 prosent kommet i privat sektor og 2,5 prosent innenfor offentlig sektor. Utvikling i arbeidsstyrken, antall arbeidsplasser og egendekning Arbeidsstyrken Antall arbeidsplasser i Drammen Egendekning av arbeidsplasser Egendekning 106,5 % 106,6 % 107,0 % 107,0 % 110,0 % 108,0 % 106,0 % 104,0 % 102,0 % 100,0 % Ernst & Young har videreført en undersøkelse om verdiskapning fra 2014 og har gjort samme analyse i Analysen ser på utviklingen i det private næringslivet i Drammen og sammenligner med et utvalg norske byer. Undersøkelsen viser at Drammen og Kristiansand er kommunene med størst akkumulert vekst i verdiskapning med 5,1 milliarder kroner i perioden 67

68 I Drammen har de store bedriftene hatt like god vekst som resten av bedriftene. Byer som er mer eksponert for lav oljepris, som Stavanger og Kristiansand, opplever at store bedrifter har lavere vekst enn den store massen. Gjennomsnittlig vekst i verdiskapning i perioden 2009 til 2014 (kilde EY) 14,0 % Gjennomsnittlig vekst i verdiskapning 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 7,2 % 10,5 % 10,0 % 8,8 % 10,5 % 11,4 % 7,9 % 10,0 % 10,1 % 8,6 % 8,7 % 9,1 % 11,7 % 9,8 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % Stavanger Kristiansand Drammen Fredrikstad Skien Sarpsborg Lillehammer Gj.snittlig vekst i verdiskapning Gj.snittlig vekst i verdiskapning fjorårets analyse ( ) Drammen har fremdeles en sterk posisjon og verdiskapningen øker. Dette betyr at bedriftene er mer lønnsomme. Omsetning per innbygger i detaljhandel (SSB tabell 04776) Omsetning per innbygger i detaljhandel Kr Drammen Nedre Eiker Lier Drammen og Lier hadde stagnasjon i omsetning fra detaljhandel per innbygger i 2013 mens begge kommunene har hatt en god vekst i Nedre Eiker har hatt en betydelig nedgang i

69 Mål og resultater Mål- og resultatstyring Kompetanse, omdømmebygging og næring Drammen og regionen skal ha vekst i antall arbeidsplasser som over tid tilsvarer én arbeidsplass pr to nye innbyggere Mål fra Bystrategien Flere lønnsomme bedrifter og flere arbeidsplasser Mål i økonomiplan og indikator Drammen skal opprettholde egendekning av arbeidsplasser - Lønnsomme bedrifter Ønsket resultat Akseptabelt resultat Ikke godkjent Resultat 2015 Økning Lik Nedgang Økning - SSB/antall arbeidsplasser/antall innbyggere Egendekning av arbeidsplasser er opprettholdt Mindre endring i egendekning av arbeidsplasser Reduksjon i egendekning av arbeidsplasser Opprettholdes Utdanningstilbud og forskningsaktivitet på universitetsnivå Økt utdanningsnivå blant byens innbyggere Markedsføring og omdømmebygging skal bidra til byvekst med kvalitet. Utvikle Drammen som studiested - Økt studietilbud Økning Lik Nedgang Økning - Antall studenter Økning Lik Nedgang Økning Økt utdanningsnivå blant byens innbyggere - SSB Økt Lik Nedgang Økning Bedre omdømme - Omdømmeundersøkelse Økt Lik Nedgang Økning Drammen skal opprettholde egendekning av arbeidsplasser Siste oppdaterte tall i SSB viser at det ble etablert flere arbeidsplasser i Drammen, enn økningen i antall innbyggere. Utvikle Drammen som studiested Antall studenter har økt til 2 400, en økning på 50 fra året før. Studietilbudet er økt med 3 i Økt utdanningsnivå blant byens innbyggere Antall innbyggere med høyere utdanning samlet for kort og lang utdanning har økt fra 30 prosent i 2014 til 31prosent i 2015 ( ). Utdanningsnivået i Drammen ligger på landsgjennomsnittet (31,4 prosent)og over snittet for Buskerud (28,1prosent). Bedre omdømme Drammen er nummer 2 på listen over byer på Østlandet med flest positive assosiasjoner. Dette er en forbedring i forhold til Andre resultater Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN) Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) og Høgskolen i Telemark (HIT) ble fra 1. januar 2016 fusjonert til Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN). Basert på inngått samarbeidsavtale har Drammen kommune i 2015 videreført samarbeidet med høgskolen. I 2015 var det 74 studietilbud ved HBV campus Drammen. Antall studenter ved HBV campus Drammen var i 2015 cirka 2 400, hvilket er en liten økning fra

70 Markedsføring av næringsarealer i D5 Drammen kommune videreførte i 2015 et samarbeid med de andre kommunene i D 5 regionen, Sande, Svelvik, Nedre Eiker og Øvre Eiker om markedsføring av næringsarealer. Kommunene har deltatt med stand på Subsea Valley-messen på Fornebu, Næringslivets dag og Eiendomsdagen i Drammen i Papirbredden Innovasjon AS I 2015 har utviklingstilskuddet til selskapet blitt benyttet til utvikling av ulike kreative konsepter knyttet til merkevaren Made in Drammen. I samarbeid med Høgskolen i Sørøst- Norge (HSN), Vitensenteret, Driv Inkubator og Uloba har Papirbredden Innovasjon også arbeidet med ulike prosjekter som skal bidra til å videreføre satsingen på velferdsteknologi i Drammen. Innenfor forretningsområdet fornybare ressurser har Papirbredden Innovasjon i samarbeid med Lindum AS utarbeidet et pilotprosjekt for gjenvinning av husholdningsavfall. Etablererveiledning I 2015 har totalt 240 personer hatt kontakt med Etablererveiledningen i drammensregionen. Dette inkluderer også noe veiledning av etablerere fra kommune utenfor regionen. I tillegg til dette har vi hatt en del veiledning på telefon og mail av personer som av ulike grunner velger å ikke registrere seg. Noen av disse er henvist til andre, så som Norsk senter for flerkulturell verdiskapning. Fra Drammen var det 109 personer som benyttet seg av Etablererveiledningen. Av totalt 282 kursplasser for 2015, ble 150 plasser benyttet av Drammen. Gründerarrangementer Det ble avholdt to store gründerarrangementer i Drammen i løpet av På våren ble det arrangert Starte og Drive Bedrift dag. Dette var et samarbeid mellom Brønnøysundregistrene og Etablererveiledningen. På høsten ble det arrangert gründertreff på Drammens Teater. I løpet av gründeruken (uke 47) ble det avholdt 3 arrangementer i regionen. Alle arrangementene hadde svært godt besøk. Starte og drive bedrift-dagen 17. mars

71 Næringsforeningen i drammensregionen har startet en ressursgruppe for gründere der Drammen kommune deltar på vegne av kommunene i D5 regionen. Ressursgruppen har igangsatt flere tiltak, blant annet gründercafé. Gründerportalen minegenbedrift.no Buskerud Fylkeskommune, D5-kommunene, Lier kommune samt næringsforeningen i drammensregionen lanserte i 2015 en ny nettportal, minegenbedrift.no. Målet med portalen er å bidra til å forenkle og tydeliggjøre prosessen med å etablere egen virksomhet og være en digital guide for etablerere og gründere. Avtale med Byen Vår Drammen Kommunen har en samarbeidsavtale med Byen Vår Drammen om aktiviteter i sentrum. Destinasjon Drammen Drammen kommune har i 2015 bidratt med midler til oppstart av et prosjekt i regi av Byen Vår Drammen. Prosjektet har fått navnet Destinasjon Drammen, og har et klart mål om å øke antall besøk i Drammen og regionen, både med tanke på dagsturisme og weekend-turisme samt opplevelsesorienterte besøk. Turisitkontor Besøksstatistikk fra dagens turistkontor viser at det er flest henvendelser i perioden juni til august. I perioden september mai er det relativt få henvendelser. I løpet av sommersesongen 2015 har antall personlig fremmøte økt, mens andelen mail og telefon har gått ned i forhold til Omdømmeprosjektet Prosjektet gjennomførte i 2015 en omdømmeundersøkelse som viser at byens omdømme aldri har vært sterkere. For første gang er Drammen nummer to på listen over byer på Østlandet med flest positive assosiasjoner. Positive assosiasjoner øker stadig og negative assosiasjoner fortsetter ned. Aldri noen gang har så stor andel av befolkningen på Østlandet vært positive til å flytte til Drammen. Viken Filmsenter Kommunen har bidratt med husleiestøtte til Viken Filmsenter også i Senteret skal ivareta den regionale rollen i norsk filmpolitikk. Avtalen skal evalueres i Økonomi Driftsregnskap 2015 etter avsetning til bundne fond (tall i millioner 2015 kroner) Millioner kroner Regnskap 2012 Regnskap 2013 Regnskap 2014 Regnskap 2015 Budsjett 2015 Avvik i kroner Lønn inkludert sosiale kostnader 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Andre driftsutgifter 9,4 9,6 10,0 10,2 9,7-0,5 Sum driftsutgifter 9,4 9,6 10,0 10,2 9,7-0,5 Andre inntekter -1,6-1,2-1,4-1,4-0,8 0,6 Refusjon sykelønn/ fødselspenger 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum driftsinntekter -1,6-1,2-1,4-1,4-0,8 0,6 Avvik i prosent Netto driftsutgifter 7,8 8,4 8,6 8,7 8,9 0,1 1,5 % Avsetning til bundne fond: 0 millioner kroner 71

72 Utvikling i netto ramme presentert i faste 2015 kroner 10,0 8,0 Utvikling i netto driftsutgifter Millioner 6,0 4,0 Regnskap netto driftsutgifter 2,0 0, Budsjett 2015 netto driftsutgifter Vurdering driftregnskapet Programområdets regnskap viser et mindreforbruk på 0,1 millioner kroner i Driftsutgifter innenfor området har vært svakt stigende fra 2012 og varierer etter prosjektnivå og aktiviteter som programområdet gjennomfører i samarbeid med næringslivets organisasjoner og andre kommuner i regionen. Enkelte prosjekter mottar også eksterne midler, blant annet fra Innovasjon Norge og Buskerud fylkeskommune. I 2015 har Drammen kommune tilbudt gratis parkering på lørdager på kommunens parkeringsplasser og i Thamsgatens og Grev Wedels parkeringshus. Kostnaden på dette utgjorde 0,4 millioner kroner er belastet programområdet. Ordningen med gratis lørdagsparkering vil bli evaluert i

73 Programområde 09 Idrett, Park og Natur Friluftslivets år 2015 ble markert med blant annet en turstafett med cirka deltagere og det ble gjennomført en fotokonkurranse med 350 innsendte bilder. Elve- og fjordparkene ble kåret til kommunens mest attraktive friluftsmål. Bruken av friluftsområdene har økt. Det er etablert nye nærmiljøanlegg ved skolene Vestbygda og Aronsløkka. Det er gjennomført et samarbeidsprosjekt på Konnerud mellom lag, foreninger og kommunen for å bekjempe brunsnegler. Planlegging av ny idrettshall og kunstis/kunsgressbane ved Øren skole er startet opp. Ny kunstgressbane på Brakerøya er åpnet. Marienlyst kunstis/kunstgress bane er rehabilitert med nytt kunstgress. Bygging av interkommunalt kunstis og kunsgressannlegg i Konnerud idrettspark er igangsatt. Skianlegget på Konnerud er videreutviklet med snøkanonanlegg, ny løypemaskin og utvidet løypenett i samarbeid med idrettslaget. Målrettet økonomisk satning på inkludering i IL og aktiv i friluft har gitt flere tiltak og flere deltakere på aktiviteter. Hamborgstrømskogen friluftspark ble åpnet i oktober. Parken er ett samarbeid mellom DNT og Drammen kommune. Parken er en opplevelses-, lærings- og aktivitetsarena for barn og unge. Fakta om programområdet Tjenestene omhandler forvaltning, drift og vedlikehold av parker, idrettsanlegg og friluftsområder, inkludert landbruk, kommuneskog og vannressursforvaltning. Flere av tjenestene ytes til befolkningen i samarbeid med idretten og naturbruker- og naturvernorganisasjoner. Programområdet omfatter også myndighetsutøvelse innenfor fagområdene. Nøkkeltall Balløkker (antall) Lekeplasser (antall) Naturmark i friområder (dekar) Plenarealer (m2) Turveier (m) Medlemstall i idrettslag I 2014 ble det etablert telling av brukere i parkene, med ett passeringspunkt på Bragernes strand og ett i Drammen park er første hele år med telling, og resultatene for 2015 viser: passeringer på Bragernes strand passeringer i Drammen park 73

74 Trafikktall utfartsparkering Landfalltjern Spiralen Olsrud Totalt Spiralen er et viktig utfartsområde i Drammen. I Friluftslivets år er det dette området som står for det meste av økningen i trafikktall. Brukere Brukerundersøkelsen gjennomført i 2015 viser gode tilbakemeldinger for idrett. Stadig flere benytter idrettsanleggene ukentlig, men det er fortsatt lav tilfredshet knyttet til innendørskapasiteten vinterstid. Samarbeidsavtalen med idrettsrådet sikrer god brukermedvirkning i idrettssaker. Tilbakemeldingene viser i tillegg at kommunen har opprettholdt et høyt nivå på friluftslivstilbudet over lang tid i konkurranse med andre aktivitetstilbud. Undersøkelsen viser en liten økning i antall for de som ukentlig benytter friluftstilbudene. Likeledes viser undersøkelsen at publikum mener de enkelt kommer i kontakt med kommunen og at inntrykket av kontakten er positiv. Medarbeidere Det ble ikke gjennomført medarbeiderundersøkelse i Det er stort fokus på tilstedeværelse i virksomhetene og sykefraværet for VNI har vært meget lavt i 2015(under 2 prosent). Virksomheten har fokus på faglige og sosiale samlinger igjennom året som arbeidsmiljøskapende tiltak og fysisk aktivitet gjennom sin HR-plan. Sykefravær: TOT 2010 TOT 2011 TOT 2012 TOT 2013 TOT 2014 TOT Idrett, park og natur 2,4 3,7 2,2 4,2 2,9 1,9 74

75 Mål og resultater Mål- og resultatstyring Idrett, park og natur Øke bruken av fellesarealer, idrettsanlegg og turområder Mål fra Bystrategien Drammens innbygger skal være fysisk aktive og ha god helse Mål i økonomiplan og indikator Ønsket resultat Akseptabelt resultat Utleie av idrettsanlegg inne Økning Lik Nedgang Ikke godkjent Resultat 2015 Svak økning, fra 67% i 2014 til 68% i 2015 Utleie av idrettsanlegg ute Økning Lik Nedgang Økning fra 61% i 2014 til 64% i 2015 Besøkende i byens parker Økning Lik Nedgang Ny indikator, ingen historiske data Trafikktall på utfartssteder til byens mark Økning Lik Nedgang Svak økning fra 2014 til 2015 Tilrettelegging: Nye spillemiddelsøknader >3 1-3 Ingen 12 Innbyggere gis gode muligheter til å utøve idrett Rekruttering til aktivitet i organisert idrett Tall foreligger Antall aktive medlemmer i idrettslag Økning Lik Nedgang ikke Antall nye spillemiddelsøknader i 2015 var totalt 12, hvorav 8 var for nærmiljøanlegg og 4 for ordinære anlegg. Antall nye spillemiddelsøknader forteller at det har vært høy aktivitet rundt etablering av nye aktivitetsarenaer i Utleiegrad i % av åpningstid i innendørsanlegg Inne Dag/kveld Helg Snitt Utleiegrad i % av åpningstid i utendørsanlegg Ute Dag/kveld Helg Snitt Utleiegrad på innendørs idrettsanlegg har gått noe opp siden i fjor. Dette skyldes blant annet økt aktivitet i Galterudhallen som var ny i Utleieoversikten viser at innendørsanleggene blir brukt intensivt i ukedager mens det fortsatt er ledig kapasitet i helgene. Det er installert persontellere i både Drammenshallen og Skogerhallen for å dokumentere antall besøkende over året. Den organiserte uteidretten har i hovedsak sin aktivitet på ukedagene. Utleiegraden på utendørsanleggene i ukedager har gått opp sammenliknet med fjoråret noe som indikerer økt aktivitet hos de lokale idrettsklubbene. I helgene er det noe ledig kapasitet til uorganisert aktivitet på uteanleggene når det ikke arrangeres cup eller kamper. Utleieoversikten for uteanleggene vil bli videreutviklet i 2016 for å sikre kvaliteten i tallmaterialet. Det var feil i tallgrunnlaget for 2014 som nå er rettet opp. 75

76 Idretten har endret sine rapporteringsrutiner slik at tall for aktive medlemmer ikke foreligger i tide til å inngå i kommunens årsmelding. Andre resultater Utskifting av kunstgress på Marienlyst kunstis/kunstgressbane I 2015 ble det skiftet kunstgress på Marienlyst kunstis/kunstgressbane. Utskiftingen ble gjennomført i sommerperioden og banen stod klar til bruk ved skolestart høsten Anlegget har nå fått et moderne kunstgress som vi gjøre at bruken kan økes ytterligere. Interkommunal kunstis/kunstgressbane Ny kunstis/kunstgressbane på Konnerud har vært under bygging i Anlegget er et samarbeid med Sande kommune og har utløst ekstra spillemidler som interkommunalt anlegg. Anlegget vil stå ferdig til juni Ny tribune på Marienlyst Gamle gress Nytt tribuneanlegg på Marienlyst Gamle gress ferdigstilt i Anlegget omfatter tribune med tak og tilhørende toaletter. Stadion har etter oppgraderingen en kapasitet på cirka 8000 sittende tilskuere, og kan med noen tilpasninger benyttes til spill i Champions League. Marienlyst-/Berskaug (multihall) Planleggingsarbeid for utvikling av Marienlystområdet pågår og Marienlyst Utvikling utarbeider reguleringsplanforslag for området på Marienlyst som skal bebygges, inkludert området for ny multihall. For Berskaug utredes det integrerte arealløsninger med mulig utbygning på travbaneområdet (erstattingsanlegg for friidrettsanlegg). MØS Målrettet økonomisk satsning på inkludering i IL og aktiv i friluft har gitt positive effekter på aktiviteten blant barn og unge i Drammen. Rapportene fra de to prosjektene viser en positiv tendens når det gjelder å aktivisere de inaktive og å rekruttere flere til den organiserte idretten. Tennishallen Drammen kommune anket salget av Drammen tennishall etter begjæring om tvangssalg. Lagmannsretten avklarte at spillemiddelbestemmelsene skal hefte ved anlegget og dette må ny eier innrette seg etter. Det betyr at anlegget må drives etter samme prinsipper som tidligere. Arrangementer VNI har vært involvert i to store idrettsarrangementer i 2015, Skisprinten og Tour of Norway. Etablering av friluftspark i Hamborgstrømskogen Hamborgstrømpaviljongen åpnet som et nærturmål med toalettanlegg, vannpost, etablerte teltplasser, bålplass, sittebenker, Tarzanløype for barn og aktivitetsarenaer knyttet til Gjøssingkollen. Tiltaket er rettet mot barn og ungdom som opplevelses-, lærings- og aktivitetsarena. Prosjektet er gjennomført i samarbeid med frivilligheten, ved DNT-Drammen og omegn. 76

77 Drammen kommune Årsmelding 2015 Hamborgstrømskogen friluftspark - offisiell åpning 11. desember 2015 Utbedring av skiløypenettet Grunnarbeider og planering av skiløyper/turveier er startet opp, med opparbeiding av følgende strekninger: Sturlahuset Kudalen Stibolten Hvalsdammen, Skiløype/turvei - Knive mot Knutestul (Røysjømarka) Kamstrupløypa - rehabilitering/omlegging som skiløype/sykkelløype mot Nedre Eiker Hallermoen turveismett Konnerud skistadion/wc-anlegget Etablering av 5- km Nord-sløyfa i tilknytning til WC-anlegget og innkjøp av ny løypemaskin med kapasitet til å dose ut kunstsnø, bidrar sammen med nytt kunstsnøanlegg i regi av Konnerud idrettslag til at anlegget blir et komplett skianlegg med høy kvalitet. Tiltakene bidrar til utvidet sesong for skiaktivitet for alle. Opparbeiding og rehabilitering av park- og nærmiljøanlegg Det er bygget nye nærmiljøanlegg på Vestbygda og Aronsløkka skoler. Det er bygget et mindre nærmiljøanlegg på Sparavollen med lekeutstyr og gapahuk. Turveien langs elva på Åssiden har fått belysning som gjør at den kan brukes større deler av døgnet og året. Egenvektstreningsanlegget i Fjordparken har fått belysning slik at det kan brukes større deler av døgnet og året. Det er gjennomført tilstandsvurdering av eldre bytrær og det er satt i gang tiltak Det er gjennomført mindre rehabiliteringstiltak i eksisterende parker, lekeplasser og friområder. Herunder utbedring av bruer, turveier og murer. Lekeplassene Stubberudveien og Trillingen har blitt helt fornyet. Det er gjennomført hyppige kontroller av sikkerheten på lekeplassene, avvik er lukket fortløpende. 77

78 Nytt og enklere søknadssystem for arrangementer i parkene, med kart, kalender som viser ledige tider og elektronisk søknadsskjema. Det er støpt fundament for HC-rampe på Bragernes strand, selve rampa settes ut til våren. Friluftslivets år Oppstart turstafett på Blektjern ble gjennomført med registrerte deltakere i løpet av året. Det er gjennomført fotokonkurranse i samarbeid med DT med tema aktivitet i friluft, med premiering av månedens- og årets bilde. Cirka 350 bilder ble sendt inn. Elve- og fjordparkene ble kåret til det mest attraktive friluftsmål i Drammen kommune i samarbeid med DT. Økonomi Driftsregnskap 2015 etter avsetning til bundne fond (tall i millioner 2015 kroner) Programområde 09 Idrett, park og natur Regnskap Millioner kroner 2012 Regnskap 2013 Regnskap 2014 Utvikling i netto ramme presentert i faste 2015 kroner Regnskap 2015 Budsjett 2015 Avvik i kroner Lønn inkludert sosiale kostnader 13,6 14,1 13,9 14,7 14,2-0,5 Andre driftsutgifter 52,1 49,5 50,3 71,9 66,9-4,9 Sum driftsutgifter 65,7 63,5 64,3 86,6 81,1-5,5 Andre inntekter -16,6-16,0-15,8-16,8-12,0 4,8 Refusjon sykelønn/ fødselspenger -0,1-0,2-0,3-0,9 0,0 0,9 Sum driftsinntekter -16,8-16,2-16,1-17,6-12,0 5,7 Avvik i prosent Netto driftsutgifter 48,9 47,3 48,2 68,9 69,1 0,2 0,3 % Avsetning til bundne fond: 0 millioner kroner Millioner 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Utvikling i netto driftsutgifter Regnskap netto driftsutgifter Budsjett 2015 netto driftsutgifter Vurdering av driftregnskapet 2015 er første året som Idrett, park og natur er eget programområde betegnet P09. Historiske tall i tabell er tidligere rapportert sammen med P11 Vei. Økning i ramme fra 2014 til 2015 på 20,7 millioner kroner er relatert til midler flytt fra P11 og ikke en betydelig økning i kostnader. Støtte til blant annet Drammensbadet på 17,8 millioner kroner er viktigste driver. 78

79 Driftregnskapet for 2015 er i balanse. Avvik mot budsjett for driftsinntekter og kostnader er i hovedsak netto beløp knyttet til husleie og mva for anlegg som leies ut til idrett. Det er ikke avsatt midler til bundne fond for programområdet. Vurdering av investeringsregnskapet Investeringsprosjektene og anleggsutbygging har blitt gjennomført i tråd med føringene i økonomiplanen. Se også egne omtaler av de enkelte anlegg over. Når det gjelder Drammen Park, vil neste byggetrinn ferdigstilles i

80 Programområde 10 Politisk styring I 2015 er det gjort et utredningsarbeid som har dannet grunnlag for nabopraten mellom de åtte kommunene i Drammensregionen. Intensjonsvedtaket om at Drammen og Svelvik går sammen i en kommune har vært fulgt opp gjennom bilaterale samtaler som danner grunnlaget for oppstart av en politisk plattform for en ny kommune bestående av Svelvik og Drammen. Ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2015 var valgdeltakelsen i Drammen 55,9 prosent. I 2011 var valgdeltakelsen 61,2 prosent, hvilket gir en nedgang på 5,3 prosent. Nedgangen i Drammen er i tråd med den nasjonale trenden. Etter valget har det vært gjennomført konstituering og folkevalgtopplæring. Det er gjennomført 32 dialogmøter med virksomhetene. Bystyret har i 2015 behandlet 185 saker, fordelt på 10 bystyremøter. Programområdet hadde i 2015 et mindreforbruk på 0,4 millioner kroner. Fakta om programområdet Nøkkeltall Brutto driftsutgifter per innbygger Indikator Politisk styring, kroner per innbygger Kontroll og revisjon kroner per innbygger Økning i utgifter per innbygger til politisk styring skyldes prosjektene innenfor kommunereformen og at det har vært kommunevalg i Kommunereform Arbeidet med kommunereform i 2015 har i all hovedsak fokusert på tre løp; innhenting av kunnskap, ekstern og intern informasjon, samt politiske samtaler. Det ble ansatt to prosjektledere i et treårig engasjement med ansvar for de ulike oppgavene. PwC og Asplan Viak ble innhentet for å utrede konesekvensene av ulike sammenslåingsalternativer for kommunene i regionen. Svelvik, Drammen og Øvre Eiker var ansvarlige for anbudet. Lier, Sande og Øvre Eiker ønsket å delta i utredningsarbeidet, som også inkluderte Hurum og Røyken. Utredningen ble presentert på et fellesmøte i juni. For ytterligere å belyse etterspurte tema, ble det arrangert en seminarserie med innleide foredragsholdere. Kommunene som har deltatt på seminarserien er Svelvik, Drammen, Lier, Røyken og Hurum. For å sikre god informasjonsspredning er det blitt opprettet en hjemmeside og en facebookside. En informasjonsbrosjyre er sendt ut til samtlige husstander i Drammen, og det er avholdt et folkemøte. Lag og foreninger er blitt tilbudt besøk av de folkevalgte. Skoleelever i 10. klasse har fått opplæring i reformen av elever på Drammen VGS. Informasjon til de ansatte skjer gjennom drøftingsmøter med de tillitsvalgte, og gjennom informasjonsmøter med virksomhetslederne. Prosjektlederne er også blitt invitert ut til 80

81 enkeltvirksomheter for å informere. Svelvik og Drammen startet arbeidet med en politisk plattform for en ny kommune. Målet for begge kommunene er at flere kommuner skal slutte seg til arbeidet. Arbeidet med kommunereform er politisk vedtatt av bystyret. Det orienteres om status i arbeidet i hvert bystyremøte. Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015 Ved årets kommunestyrevalg ble totalt stemmer partifordelt. Av de partifordelte stemmene ble avgitt ved forhåndsstemmegivning, mens ble avgitt på valgdagen. For hele kommunen var valgdeltakelsen (oppmøte) 55,9 prosent. I 2011 var deltakelsen på 61,2 prosent, hvilket gir en nedgang i valgdeltakelsen på 5,3 prosent. Fremmøteprosenten på landsbasis var 60,0 prosent. Etter invitasjon fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet deltok Drammen i forsøket med elektronisk avkryssing i manntallet. Elektronisk avkryssing innebærer at velgerens stemmegivning registreres direkte og fortløpende i en sentral manntallsdatabase for hele kommunen. Registreringen skjer enten ved avlesning av strekkoden på valgkortet eller ved inntasting av persondata. Erfaringen etter gjennomført forsøk viser at elektronisk avkryssing gir effektiviserte prosesser og derigjennom redusert risiko for feil i avkryssingen. Elektronisk avkryssing gir dermed et raskere og mer presist valgoppgjør. Innføring av elektronisk manntallsavkryssing medførte store endringer i arbeidsprosesser og rutiner. I tillegg ble det i forberedelsesfasen gjort et betydelig arbeid knyttet til kartlegging og installering av nødvendig it-løsninger som eksempelvis fiberbredbånd. Innføringen av elektronisk manntallsavkryssing ga derfor en betydelig engangskostnad knyttet til anskaffelse av nødvendig hardware og infrastruktur. Det ble i økonomiplanen for 2015 avsatt 4,4 millioner kroner til gjennomføringen av kommunestyre- og fylkestingsvalget. Endelig regnskapsoversikt viser et merforbruk på 0,1 millioner kroner. 81

82 Det ble ikke mottatt klager på forberedelsen eller gjennomføringen av kommunestyrevalget i Drammen kommune. Valgoppgjøret ble godkjent i bystyrets konstituerende møte. Hovedinntrykket er således at valget har blitt gjennomført på en effektiv, god og forsvarlig måte. Offentliggjøring av politiske saker Det er i 2015 behandlet 185 politiske saker, fordelt på i alt 10 bystyremøter. Sakene legges ut på politikerportalen 9 virkedager før møtedato. Nøkkeltall for programområde 10 Politisk styring Antall møter bystyret Antall møter bystyrekomiteene Antall møter formannskapet Antall behandlede saker i bystyret Bystyrets møter kan følges på nett. Totalt har personer sett video fra møtene, enten direkte (2 310) eller i opptak (1 103). Økonomi Driftsregnskap 2015 etter avsetning for bundne fond (tallene er presentert i millioner kroner justert for kommunal deflator til 2015 kroner) Millioner kroner Regnskap 2012 Regnskap 2013 Regnskap 2014 Regnskap 2015 Vurdering driftregnskapet Programområdet har et mindreforbruk på 0,4 millioner kroner. Budsjett 2015 Programområdets oppgaver består av politisk aktivitet og kontroll og revisjon. Avvik i kroner Lønn inkludert sosiale kostnader 8,6 10,3 8,6 10,9 8,7-2,2 Andre driftsutgifter 13,9 11,8 9,7 16,7 16,9 0,3 Sum driftsutgifter 22,5 22,2 18,3 27,6 25,7-1,9 Andre inntekter -0,9-0,6-0,3-2,6-0,3 2,3 Refusjon sykelønn/ fødselspenger 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum driftsinntekter -0,9-0,6-0,3-2,6-0,3 2,3 Avvik i prosent Netto driftsutgifter 21,6 21,6 18,0 25,0 25,4 0,4 1,5 % Avsetning til bundne fond: 1,9 millioner kroner Politisk aktivitet Politiske møter og utvalg rapporterer et mindreforbruk på 0,5 millioner kroner. Dette skyldes at for mye utbetalt godtgjørelse til politikere i siste 4 års periode er tilbakeført mot driftsregnskapet på P10 og overført som en fordring til balansen. Politiske råd og komiteer rapporterer forbruk innenfor budsjett. 82

83 Kommunevalget Det ble i økonomiplanen for 2015 avsatt 4,4 millioner kroner til gjennomføringen av kommunestyre- og fylkestingsvalget. Endelig regnskapsoversikt viser et merforbruk på 0,1 millioner kroner Kommunereformen Arbeidet med kommunereformen er organisert innenfor en rekke prosjekter finansiert av planmidler og skjønnsmidler fra Buskerud Fylkeskommune. Samlet hadde prosjektene en kostnadsramme i 2015 på 3,9 millioner kroner. 1,9 millioner er overført til 2016 via bundne fond. Revisjon og kontroll Revisjon og kontroll rapporterte et forbruk i tråd med budsjettrammen på 2,75 millioner kroner. Kostnadene dekker revisjon og kontrollutvalges sekreteriat og møtegodtgjørelse. Utvikling i netto ramme presentert i faste 2015 kroner Utvikling i netto driftsutgifter 20,0 10,0 0, Regnskap netto driftsutgifter Budsjett 2015 netto driftsutgifter Driftsutgifter uten valg, kommunereformen og tilbakeføring av godtgjørelse Utviklingen i netto driftsutgifter viser at aktiviteten innenfor P10 i 2015 er høy sammenlignet med 2014 på grunn av valget og prosjektene knyttet til kommunereformen (grønne stolper). Programområdets budsjettramme for 2015 ble redusert med 0,3 millioner kroner fordi frivillighetsutvalget hadde fullført sitt arbeid. Utviklingen i kostnader til politisk aktivitet, revisjon og kontroll, justert for valg, kommunereformen og tilbakeføring av godtgjørelse til folkevalgte viser en svak nedgang tilsvarende reduksjonen i rammen. (blå linje). Programområdets forbruk viser en nedadgående trend fra Vurdering av investeringsregnskapet Til sammen 1,1 millioner kroner av revidert investeringsbudsjett på 2,1 millioner kroner ble brukt til valgutstyr, valgpc er og Ipader til politikerne. 83

84 Programområde 11 Vei Brukerundersøkelsen 2015 viser en bedring av opplevd standard av asfaltlapping og asfaltering. Reduksjon av etterslep i vedlikehold på veinettet er redusert, og spesielt gang- og sykkelveier har blitt prioritert. Blant annet er 5,6 km vei og 3,4 km gang- og sykkelvei asfaltert. Bruken av offentlige arealer i sentrum øker. Ekstremværet Petra har ført til ekstraordinære skader og nedbrytning av veier. Det er gjennomført tiltak for håndtering av overvann og utbedring av skader for 3,6 millioner kroner. Det er etablert 3 km turveibelysning i elveparken på Åssiden og det er kommet nye lamper på Bragernes torg. Utskifting av alle kvikksølvlamper er ferdigstilt i 2015 innenfor lovpålagt frist for veilys. Nye LED-lamper bidrar til redusert energiforbruk. Fakta om programområdet Tjenestene omhandler forvaltning, drift og vedlikehold av veier, gater, plasser og torg. Programområdet har myndighetsutøvelse innenfor fagområdene. Nøkkeltall Areal gatevarme med kommunalt ansvar (helt eller delvis) (m2) Antall veilyspunkter kommunalt veinett Kommunale veier (km) Kommunale gang- og sykkelveier (km) Antall gravesøknader Antall arbeidsvarslingsplaner * *Fra 2013 er alle arbeidsvarslingsplaner knyttet til gravesøknader en del av gravesøknaden Utvikling av etterslep Etterslep tall i millioner kroner * Veidekker 60,1 63,0 64,0 55, ,5 49 Forsterkning/masseutskifting 42,0 42,0 41,0 44, Rehabilitering av fortau 65,0 64,0 63,0 25,0 23, Rehabilitering av gang og sykkelveier 73,5 65,0 68, Bruer (eks Bybrua) 30,0 30,0 31,5 15, ,5 11 Murer 7,5 7,5 7,8 8,0 8,5 8,5 8,5 Diverse (bla a drenssystemer) 9,5 10,5 9,0 12,0 11,5 11,5 11 Veiobjekter; Skilt, rekkverk, sperrer ol Sum etterslep ,5 *Tallene er i løpende kroner/nominell verdi for det enkelte år. 84

85 Brukere Brukerundersøkelsen viser en bedring av opplevd standard av asfaltlapping og asfaltering. Dette kan tyde på at det reduserte etterslepet på veiene begynner å bli merkbart. Samtidig er opplevd standard knyttet til brøyting og strøing gått noe ned. Dette henger trolig sammen med strategien som er lagt til grunn i veikontrakten fra og med vinteren , hvor vinterstandarden på boligveiene er redusert, til fordel for bedret standard på gang/sykkelveier og fortau. Strategien sikrer mer penger til vedlikehold av veinettet. Vi ser en svak nedgang i antall henvendelser fra publikum totalt sett. Mindre henvendelser vedrørende brøyting og flere henvendelser om strøing henger trolig sammen med en vinter preget av lite snø, men mye glatte veier. Medarbeidere sykefravær TOT 2010 TOT 2011 TOT 2012 TOT 2013 TOT 2014 TOT Vei 2,4 3,7 2,2 4,2 2,9 1,9 Sykefraværet i virksomheten er på 1,9 prosent Det er ikke gjennomført medarbeiderundersøkelser i Mål og resultater Mål- og resultatstyring Vei Øke bruken av fellesarealer, idrettsanlegg og turområder Mål fra Bystrategien Mål i økonomiplan og indikator Ønsket resultat Akseptabelt resultat Ikke godkjent Resultat 2015 Drammen skal ha et enkelt, trygt, raskt og miljøvennlig transportsystem som er tilpasset alle innbyggernes og næringslivets behov for mobilitet Tilrettelegge for et bærekraftig transportmønster for å redusere utslippene av klimagass. - Gående Økning Lik Nedgang - Bruk av sykkel 5 % økning i perioden - Bilbruk Biltrafikkvekst lavere enn nasjonal trafikkv ekst 0-5 % økning i perioden Biltrafikkvekst som ellers i landet Nedgang Biltrafikkvekst høyere enn nasjonal trafikkv ekst Reduksjon fra 2014 til 15 Vekst 1,8% lokalt, mot 2,0% nasjonalt - Kollektivbruk 5 % økning i perioden 0-5 % økning i perioden Nedgang Tog: +11% Buss: +1,7% Samlet:+4,8% Drammens innbyggere skal være fysisk aktive og ha god helse Sentrumsområder skal være attraktive for bruk og aktivitet. - Utleiegrad av offentlig grunn og parkeringsstatistikk 5 % økning i perioden 0-5 % økning i perioden Nedgang >10% økning i korttidsleie, fra 2014 til 2015 Kortvarig utleie av offentlig grunn til arrangementer, torgplasser under handelsdager og plasser til stands øker kraftig. Dette viser at det er økt interesse for å ta byen i bruk som arena for ulike publikumsaktiviteter. Når det gjelder langvarig utleie til torghandlere, har det over tid vært en negativ trend, med redusert antall torghandlere. Torghandel er en salgsform som i synkende grad synes å være i stand til å konkurrere med salg gjennom butikker og butikkkjeder. 85

86 Aktivitet uterom Arrangement Plasser handelsdag Stands Gågata Helår Halvår Andre resultater Etterslep vedlikehold Etterslepet på veiene er redusert med 4,5 millioner kroner, hvorav 3 millioner kroner er hentet inn på gang- og sykkelveier. Veiene er i hovedsak asfaltert, men gang- og sykkelveier hadde en dårligere tilstand og det var behov for masseutskifting i tillegg. Det er investert mye i veilys og fontener. Dette er objekter som ikke omfattes av etterslepsstatistikken, da vedlikeholdsprogrammene er à jour. Tiltakene har gitt redusert energiforbruk. Pilotprosjekt salting Pilotprosjekt salting er gjennomført etter bestilling fra bystyret. Målet var å redusere bruk av salt på kommunale veier. Det ble konkludert med at kollektivtrafikken og spesielt leddbusser har behov for en driftsstandard med bruk av salt. Videre drift skjer etter anbefalinger gitt i Statens vegvesens saltsmart prosjekt og vil innbefatte fylkesveier med kommunalt driftsansvar. Saltforbruket forventes redusert med prosent. Driftsmodellen ble vedtatt av bystyret Gjenbruk av feiemasser - forsøksprosjekt Virksomheten har i samarbeid med vår entreprenør gjennomført ett forsøksprosjekt hvor forurensede feiemasser er forsøkt renset, slik at strøgrus kan gjenbrukes. Prøver av de rensede massene viser ingen spor av tungmetaller, men det lyktes ikke å få ut tilstrekkelig med finstoffer. Gjenbruk av masser med finstoffer, som strøgrus, vil gi redusert luftkvalitet. Konklusjonen er at massene ikke lenger er å anse som spesialavfall og er egnet som fyllmasser, men ikke som strøgrus. Massene kan nå benyttes som kabelsand. Gråsoneveier Gråsoneveier etappe tre ble behandlet av bystyret. 40 parseller er med dette tatt opp til kommunal vei, mens 59 parseller ble nedklassifisert til privat vei. Drift av veilys fortsetter på private veier frem til veilysanleggene rehabiliteres. Alle gråsoneveier har dermed fått status som kommunal eller privat vei. Bestilling/søknad om torgplass og arrangementer via nettside Nettbasert bookingløsning for torg og plasser er satt i drift. Løsningen gjør det lettere for arrangører å planlegge arrangementer. Antall arrangementsdager på torg og plasser økte fra 69 dager i 2014 til 83 dager i Dette er en økning på 20 prosent. Feilmelding via telefon/nettbrett Ny meldingsportal med mobilapplikasjon (en egen app) for feilmeldinger ble satt i drift i november Meldingsportalen har medført en økning i antall henvendelser fra publikum. 86

87 Dette gjør at kommunen og våre entreprenører får raskere og sikrere stedfestelse av informasjon om feil og andre avvik. Uværsskader Under ekstremværet Petra ble det brukt 0,6 millioner kroner til å håndtere vannmassene og begrense skadene. Ukene etter flommen ble det brukt 1,4 millioner kroner til opprydning og utbedring av skader. I månedene etter flommen er det brukt 1,6 millioner kroner til ombygging av bekker, bekkeinntak og reparasjoner. 2,5 millioner kroner er disponert fra fond, øvrig er dekket over drift. Trafikksikkerhetstiltak ved skolene Det er gjennomført trafikksikkerhetstiltak ved Fjell skole, Aronsløkka skole, Gulskogen skole, skolene på Sundland og Brandenga skole. Dette omfatter anlegg av gangfelt (opphøying, sikring, merking og skilting), fortau, fartshumper og parkeringsrestriksjoner. Fotgjengerovergang Verven Spiralen og Bybrua Det er dokumentert et behov for utbedring av tunnel opp til Spiralen for å sikre trygg ferdsel og rasjonell drift. Prosjektet omhandler i hovedsak tiltak for å begrense skadeutvikling som skyldes kombinasjonen av vann og frost, samt oppgradering for å imøtekomme branntekniske krav. I tillegg har vi fått dokumentasjon på at Bybrua har behov for rehabilitering utvendig. Dette også for å ivareta kravene til bæreevne etter den innvendige rehabiliteringen som allerede er gjennomført. Spiralen og Bybrua utredes som egne prosjekter. 87

88 Økonomi Fra og med budsjettåret 2015 er idrett, park og natur er skilt ut fra programområde 11 Vei og samlet i eget programområde 09. Som følge av denne endringen er om lag 18 millioner kroner flyttet fra programområde 11 til programområde 09. Driftsregnskap 2015 etter avsetning til bundne fond (tall i millioner 2015 kroner) Programområde 11 Samferdsel og fellesarealer Regnskap Millioner kroner 2012 Regnskap 2013 Regnskap 2014 Utvikling i netto ramme presentert i faste 2015 kroner Regnskap 2015 Budsjett 2015 Avvik i kroner Lønn inkludert sosiale kostnader 10,0 10,7 10,6 11,7 12,8 1,1 Andre driftsutgifter 78,5 83,5 82,0 62,5 46,6-15,9 Sum driftsutgifter 88,5 94,2 92,5 74,2 59,4-14,8 Andre inntekter -12,0-18,6-18,1-17,5-2,8 14,7 Refusjon sykelønn/ fødselspenger -0,1-0,2-0,1-0,1 0,0 0,1 Sum driftsinntekter -12,1-18,8-18,3-17,6-2,8 14,8 Avvik i prosent Netto driftsutgifter 76,4 75,4 74,3 56,6 56,6-0,0 0,0 % Avsetning til bundne fond: 0 millioner kroner 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 0,0-20,0-40,0 Utvikling Regnskap brutto driftsutgifter Regnskap brutto driftsinntekter Regnskap netto driftsutgifter Budsjett 2015 netto driftsutgifter Vurdering driftregnskapet Programområde 11 omfattet inntil 2014 både Vei, og Idrett, Park, Natur, som nå er overført til eget programområde 09. Siden det ikke er foretatt en splitting av de historiske regnskapstallene (2014 og tidligere), er ikke disse tallene direkte sammenlignbare med regnskapstall for Budsjettrammene er likevel videreført på ordinær måte og programområdet er i balanse når det gjelder budsjett og regnskap. Vurdering av investeringsregnskapet Det er brukt 14 millioner kroner mer i investeringsmidler på programområdet enn forutsatt for kalenderåret Dette har sammenheng med at flere prosjekter fordeler seg over flere regnskapsår. Merforbruket i 2015 må således ses i forhold til nye bevilgninger i I tillegg til dette er det kjøpt inn nye armaturer som skal monteres opp som erstatning for gammelt veilys i Disse har en verdi på over 3 millioner kroner og ligger på kommunens lager. 88

89 Programområde 12 Grunnskole Alle resultater på nasjonale prøver er på eller over nasjonalt gjennomsnitt. Det samme gjelder for elevenes læringsmiljø. Elevenes motivasjon og trivsel er på et stabilt høyt nivå. Fysisk aktiv læring én time hver dag er innført på alle skoler. For å markere overgangen til ett kompetansesenter for barnehage og skole og for å starte arbeidet med Læringsløp Drammen, ble det for første gang arrangert felles kick-off for deltagere fra barnehage, skole og oppvekst før skolestart. Læringsløp Drammen å lykkes i hele læringsløpet har mobilisert hele oppvekstsektoren for å sikre et ytterligere kvalitetsløft i barn og unges utdanningsløp. Kompetanseheving på alle nivåer i organisasjonen har også i 2015 vært et prioritert mål. 56 lærere deltar i videreutdanning innenfor den nasjonale strategien Kompetanse for kvalitet. 18 lærere deltar i den nasjonale prøveordningen med Lærerspesialister, en pilotering som skal legge grunnlag for et helhetlig nasjonalt system for alternative karriereveier for lærere. I 2015 ble det besluttet at Drammen kommune skal delta i forskningsprosjektet 1+1 LærerEFFEKT. Prosjektet går over fire år og hensikten er å forske på effekt av økt lærertetthet og smågruppeundervisning i matematikk på trinn. Drammen har blitt en av kommunene hvor flest elever forserer i fag. 32 elever på barnetrinnet forserer i matematikk og 72 elever på ungdomstrinnet forserer i engelsk eller matematikk på et høyere nivå enn alderen deres skulle tilsi. Skolene drives kostnadseffektivt, og det utvises stram økonomistyring. Programområdet hadde i 2015 et mindreforbruk på 10,4 millioner kroner i forhold til justert budsjett. Fakta om programområdet Drammensskolen består av 19 kommunale skoler. Av disse er 13 barneskoler, en kombinertbarne- og ungdomsskole og fem ungdomsskoler. Tre av skolene har mottaksklasser for nyankomne innvandrere. I tillegg kommer Frydenhaug skole som er en interkommunal skole og ressurssenter for elever med nedsatt funksjonsevne, og Nøsted skole som er en alternativ læringsarena for elever på 10. trinn. Det er skolefritidsordning ved 15 av skolene. 89

90 Nøkkeltall Det er per 1. oktober 2015 totalt elever i grunnskolen i Drammen. Av disse er elever i barneskolen og elever i ungdomsskolen. Nøkkeltall tjenester (KOSTRA) Indikator Antall elever Antall ordinære grunnskoler Antall lærerårsverk i grunnskolen Antall pedagogisk medarbeider - årsverk Antall elever som får spesialundervisning Grunnskolepoeng 40,5 40,8 40,2 41,0 Netto driftsutgifter til grunnskolesektor per elev 6-15 år Medarbeidere Fra 2014 til 2015 har sykefraværet i grunnskolen sunket med 0,2 prosentpoeng, og ligger nå på 6,3 prosent. Trenden fra tidligere år fortsetter, og sykefraværet er fremdeles det laveste i ASSS-nettverket. Sykefravær i grunnskolen i prosent Drammen 6,2 6,5 6,3 Aktiv læring - Skoger skole 90

91 Mål og resultater MRS-skjemaet er ambisiøse mål i et lengre perspektiv. Drammen kommune har høye ambisjoner for elevenes læringsmiljø og læringsresultater og har innført en kvalitetsstandard for mestringsnivå og læringsmiljø. Kvalitetsstandarden ble for 2015 satt veldig ambisiøst og hensikten var å definere en minimumsstandard som skolene skulle oppnå på sikt. Mål- og resultatstyring Grunnskole Norges beste skole. En skole der hver enkelt elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt, aktivt og selvstendig menneske. Mål fra Bystrategien Elevenes resultater skal være bedre enn landsgjennomsnittet og alle skal være kvalifisert for å gjennomføre skoleløpet. Alle skoler skal jobbe mot konkrete faglige mål med utgangspunkt i skolens og elevens egne forutsetninger Elevene skal kunne velge mellom ulike pedagogiske skoletilbud Spesialskoletilbud skal sørge for at elever med nedsatt funksjonsevne oppfyller sitt faglige potensial og blir trygge, aktive og selvstendige mennesker Mål i økonomiplan og indikator Andel elever med høy skolemotivasjon og trivsel skal øke med ett prosentpoeng årlig i økonomiplanperioden Ønsket resultat Akseptabelt resultat - Elevundersøkelsen 7. trinn > 1 % 1 % < 1 % - Elevundersøkelsen 10. trinn Ikke godkjent Resultat 2015 > 1 % 1 % < 1 % 0,1 % Elevenes faglige resultater skal være over -landsgjennomsnittet Eksamen 10. trinn norsk skriftlig > 3,4 3,4 < 3,4 3,6 - Eksamen 10. trinn matematikk skriftlig > 3,1 3,1 < 3,1 2,5 - Eksamen 10. trinn engelsk skriftlig > 3,7 3,7 < 3,7 3,8 - Nasjonale prøver lesing 5. trinn - mestringsnivå 1 < 25 % 26 % > 26 % 23,6 % - Nasjonale prøver lesing 5. trinn - mestringsnivå 3 > 25 % 24 % < 24 % 28,8 % - Nasjonale prøver regning 5. trinn - mestringsnivå 1 < 26 % 27 % > 27 % 24,3 % - Nasjonale prøver regning 5. trinn - mestringsnivå 3 > 25 % 24 % < 24 % 27,5 % - Nasjonale prøver engelsk 5. trinn - mestringsnivå 1 < 26 % 27 % > 27 % 22,4 % - Nasjonale prøver engelsk 5. trinn - mestringsnivå 3 > 25 % 26 % < 26 % 26,0 % - Nasjonale prøver lesing 8. trinn - mestringsnivå 1 < 5 % 6 % > 6 % 10,3 % - Nasjonale prøver lesing 8. trinn - mestringsnivå 4-5 > 38 % 37 % < 37 % 32,3 % - Nasjonale prøver regning 8. trinn - mestringsnivå 1 < 3 % 4 % > 4 % 9,4 % - Nasjonale prøver regning 8. trinn - mestringsnivå 4-5 > 37 % 36 % < 36 % 35,3 % - Nasjonale prøver engelsk 8. trinn - mestringsnivå 1 < 6 % 7 % > 7 % 8,2 % - Nasjonale prøver engelsk 8. trinn - mestringsnivå 4-5 > 35 % 34 % < 34 % 33,1 % - Nasjonale prøver lesing 9. trinn - mestringsnivå 1 < 2 % 3 % > 3 % 4,3 % - Nasjonale prøver lesing 9. trinn - mestringsnivå 4-5 > 51 % 50 % < 50 % 45,6 % - Nasjonale prøver regning 9. trinn - mestringsnivå 1 < 2 % 3 % > 3 % 4,0 % - Nasjonale prøver regning 9. trinn - mestringsnivå 4-5 > 44 % 43 % < 43 % 46,6 % Andelen elever som mobbes en eller flere ganger ukentlig reduseres - Elev-undersøkelsen 7.trinn < 3,37 3,37 > 3,37 4,73 - Elev-undersøkelsen 10.trinn < 2,87 2,87 > 2,87-3,5 % 4,86 Det skal være nok skoleplasser til alle elever i nærmiljøet Skoleplasser bygges ut i takt med elevtallsveksten - Antall elever Nye bygg er ferdige til skolestart Innflytting inntil seks mndr. etter frist Innflytting mer enn seks mndr. etter frist Ja De vedtatte målene er i all hovedsak nådd. Elevenes resultater på nasjonale prøver i regning, lesing og engelsk ligger på eller over landsgjennomsnittet. 91

92 Elevene på 9. trinn ligger over landsgjennomsnitt i lesing. Det sammen gjør 5. trinn i engelsk. Alle skoler har tilstrekkelig kapasitet til å ta imot elevene i sitt nærmiljø. Alle skolene har et aktivt anti-mobbeprogram nulltoleranse mot mobbing. 56 lærere har fått videreutdanning. Andre resultater Elevenes faglige resultater ligger stabilt på eller over landsgjennomsnittet Resultatene for 2015 viser en fremgang i lesing på 9. trinn og i engelsk på 5. trinn, og ligger nå over landsgjennomsnittet. De øvrige resultatene er på landsgjennomsnitt. Dette viser en positiv resultatutvikling for disse trinnene. Resultatene fra nasjonale prøver 2015 kan nå sammenlignes med resultater fra I presentasjonene nedenfor er derfor resultatene for 2014 tatt med. Nasjonale prøver i lesing på 5.-, 8.- og 9. trinn 5.- og 8. trinn ligger på landsgjennomsnittet, mens 9. trinn ligger ett poeng over landsgjennomsnittet i lesing. Stort fokus på leseopplæringen ser ut til å gi resultater. Det er spesielt positivt at 9. trinn ligger over landsgjennomsnittet. Nasjonale prøver lesing 5. trinn Lesing 5. trinn: 23,6 % av elevene er på mestringsnivå 1. Tilsvarende tall for landet er 24,4 %. Drammen 2014 Drammen 2015 Landet 2015 Differanse 26,2% 23,6 % 24,4 % 0,8 % 28,8 % av elevene er på mestringsnivå 3, mens 26,4 % av landets elever er på samme nivå I gjennomsnitt er Drammen på nasjonalt nivå i lesing 27,5% 28,8% 26,4 % 2,4 % Det nasjonale snittet i lesing på 5. trinn 2015 er 50. Drammen ligger på det nasjonale snittet, men har samlet sett færre elever på mestringsnivå 1 og flere elever på mestringsnivå 3 enn snittet for landet. Det er 14 skoler med barnetrinn i Drammen, og ni av disse har resultater på eller over landsgjennomsnitt, mot syv forrige skoleår. Danvik skole har best resultat i lesing med 55 poeng. Andelen elever på mestringsnivå 3 i lesing har økt fra 27,5 prosent i fjor til 28,8 prosent i år. 92

93 Nasjonale prøver lesing 8. trinn Lesing 8. trinn: 32,9 % av elevene er på mestringsnivå 1 og 2. Tilsvarende tall for landet er 29,8 %. Drammen 2014 Drammen 2015 Landet 2015 Differanse 29,2% 32,9 % 29,8 % 1,1 % 32,3 % av elevene er på mestringsnivå 4 og 5, mens 32,4 % av landets elever er på samme nivå I gjennomsnitt er Drammen på nasjonalt nivå i lesing 30,3% 32,3 % 32,4 % 0,1 % Resultatet i Drammen ligger på 50 poeng det samme som landsgjennomsnittet. Fire skoler ligger på eller over snitt, hvor Børresen er best med 54 poeng. Isolert sett er det en liten nedgang for kommunen sammenlignet med fjorårets resultater, men med resultater for kun to år er det for tidlig å si noe om tendens. Nasjonale prøver lesing 9. trinn Lesing 9. trinn: 18,2 % av elevene er på mestringsnivå 1 og 2. Tilsvarende tall for landet er 19,8 %. 45,6 % av elevene er på mestringsnivå 4 og 5, mens 46,7 % av landets elever er på samme nivå I gjennomsnitt er Drammen over nasjonalt nivå i lesing Drammen 2014 Drammen 2015 Landet 2015 Differanse 17,4% 18,2 % 19,8 % 1,6 % 45,4% 45,6 % 46,7 % 1,1 % Elevenes samlede resultater er 54, og det er over landssnittet som er på 53. Det er variasjoner mellom skolene, men kun en av skolene har resultater under landssnittet. Svensedammen og Kjøsterud skole, som har de beste leserne, har et snitt på

94 Nasjonale prøver regning 5. trinn Regning 5. trinn: Drammen 2014 Drammen 2015 Landet 2015 Differanse 24,3 % av elevene er på mestringsnivå 1. Tilsvarende tall for landet er 23,7 %. 27,5 % av elevene er på mestringsnivå 3, mens 25,3 % av landets elever er på samme nivå I gjennomsnitt er Drammen på nasjonalt nivå i regning 24,8% 24,3 % 23,7 % 0,6 % 26,2 27,5 % 25,3 % 2,2 % Det nasjonale gjennomsnittet i regning på 5. trinn er 50. Det er likt med det samlede resultatet til skolene i Drammen. Seks av skolene ligger over landsgjennomsnittet, og Bragernes skole har det klart beste resultatet med 56 poeng. Nasjonale prøver regning 8. trinn Regning 8. trinn: Drammen 2014 Drammen 2015 Landet 2015 Differanse 29,4 % av elevene er på mestringsnivå 1 og 2. Det er de samme som landet totalt. 35,3 % av elevene er på mestringsnivå 4 og 5, mens 33,0 % av landets elever er på samme nivå I gjennomsnitt er Drammen på nasjonalt nivå i regning 33,2% 29,4 % 29,4 % 0,0 % 29% 35,3 % 33,0 % 2,3 % For skolene samlet er snittet på nasjonale prøve i regning 50, som er det samme som nasjonalt snitt. Det er 3,8 prosent færre elever på mestringsnivå 1 og 2 enn i fjor og 6,3 prosent flere elever på mestringsnivå 4 og 5. Fem av seks skoler ligger på eller over nasjonalt snitt, og Børresen skole er best med 53 poeng. Nasjonale prøver regning 9. trinn Regning 9. trinn: Drammen 2014 Drammen 2015 Landet 2015 Differanse 17,8 % av elevene er på mestringsnivå 1 og 2. I landet samlet sett er 19,1 % av elevene på samme nivå 46,6 % av elevene er på mestringsnivå 4 og 5, mens 47,1 % av landets elever er på samme nivå I gjennomsnitt er Drammen på nasjonalt nivå i regning 22,5% 17,8 % 19,1 % 1,3 % 45,2% 46,6 % 47,1 % 0,5 %

95 I regning på 9. trinn er resultatet 54, som er det samme som landsgjennomsnittet. Antallet elever på mestringsnivå 4 og 5 har økt med 6,6 prosentpoeng fra i fjor. Kjøsterud og Svensedammen skole har best resultat med 55 poeng. Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Engelsk 5. trinn: 22,4 % av elevene er på mestringsnivå 1. Tilsvarende tall for landet er 25,5 %. 26,0 % av elevene er på mestringsnivå 3, mens 24,2 % av landets elever er på samme nivå I gjennomsnitt er Drammen over nasjonalt nivå i engelsk Drammen 2014 Drammen 2015 Landet 2015 Differanse 24,2% 22,4 % 25,5 % 3,1 % 28,0% 26,0 % 24,2 % 1,8 % Landsgjennomsnitt i engelsk på 5. trinn er 50. Resultatet for skolene i Drammen er 51. Det er variasjoner mellom skolene, men ni av skolene ligger på eller over nasjonalt snitt. Rødskog skole er best med 55 poeng. Nasjonale prøver engelsk 8. trinn Engelsk 8. trinn: Drammen 2014 Drammen 2015 Landet 2015 Differanse 27,2 % av elevene er på mestringsnivå 1 og 2. I landet samlet sett er 27,7 % av elevene på samme nivå 33,1 % av elevene er på mestringsnivå 4 og 5, mens 30,3 % av landets elever er på samme nivå I gjennomsnitt er Drammen på nasjonalt nivå i engelsk 26,2% 27,2 % 27,7 % 0,5 % 34,6% 33,1 % 30,3 % 2,8 % På 8. trinn ligger fem av skolene på eller over landsgjennomsnittet, som dette året er på 50. Børresen skole har flest elever på mestringsnivå 4 og 5, og samlet sett er det i Drammen både flere elever på de høyeste mestringsnivåene og færre på de laveste enn ellers i landet. Skriftlig eksamen Til skriftlig eksamen kan skolene komme opp i norsk, matematikk og engelsk. Det trekkes ett eller to eksamensfag for hver ungdomsskole. Det betyr at antallet elever som prøves i det enkelte fag varierer og resultatene må ses i sammenheng med dette. Gulskogen, Børresen og Marienlyst skoler gjennomførte eksamen i norsk, Svensedammen i matematikk og engelsk og Galterud og Kjøsterud kom opp i engelsk. 95

96 Eksamensfag: Drammen 2012 Drammen 2013 Drammen 2014 Drammen 2015 Landet 2015 Norsk skriftlig 3,4 3,2 3,7 3,6 3,4 Norsk sidemål skriftlig 3,1 3,3 3,1 3,1 3,1 Matematikk skriftlig 2,8 3,0 2,7 2,5 2,9 Engelsk skriftlig X 3,7 3,6 3,8 3,7 x) Ingen skoler i Drammen hadde eksamen i engelsk dette året. Resultatene for skriftlig eksamen er på eller over landsgjennomsnitt i norsk og engelsk. I matematikk er resultatet under landsgjennomsnitt. Da det er ulikt antall elever som er oppe til eksamen i de ulike fagene, er det vanskelig å si noe om trend i det enkelte fag. Andel elever med høy skolemotivasjon og trivsel skal øke med ett prosentpoeng årlig i økonomiplanperioden Barnetrinnet motivasjon og miljø Grafen under viser hvor mange prosent av elevene som oppgir at de trives godt på skolen og samtidig er motivert for å lære. Samlet sett er det en jevn økning over tid, selv om det er en svak nedgang siste skoleår. Resultatene ligger 4,2 prosentpoeng over landsgjennomsnitt. Trivsel og mofvasjon 7. trinn Andel elever i prosent 80.00% 70.00% 60.00% 50.00% 40.00% 30.00% 20.00% 10.00% 0.00% Drammen 44.50% 39.10% 58.20% 68% 64.50% Nasjonalt 35.80% 36.90% 57.40% 60.90% 60.30% Ungdomstrinnet motivasjon og miljø På ungdomstrinnet er andelen elever som oppgir at skolemiljøet er godt og at motivasjonen er høy uforandret fra Sett over tid har trivsel og motivasjon på 10. trinn økt fra 28,5 prosent i til 47,4 prosent dette skoleåret. Resultatet ligger 8,2 prosentpoeng over landsgjennomsnitt. 96

97 Trivsel og mofvasjon 10. trinn Andel elever i prosent 50.00% 45.00% 40.00% 35.00% 30.00% 25.00% 20.00% 15.00% 10.00% 5.00% 0.00% Drammen 28.50% 29.30% 40.50% 47.30% 47.40% Nasjonalt 22.70% 25.20% 39.50% 39.50% 39.20% Andel elever som opplever seg mobbet er redusert Elevundersøkelsen Alle elevene fra trinn i Drammen besvarer elevundersøkelsen hvert år. Siden det fra statens side bare er obligatorisk for 7. og 10. trinn, er det disse resultatene som presenteres her. 7. trinn: Mobbing 7. trinn Ikke i det hele tatt/sjelden 2-3 ggr/mnd eller mer Er du blitt mobbet på skolen? Elever % Elever % Drammen 7. trinn ,5 % 37 5,5 % Drammen 7. trinn ,7 % 29 4,4 % Drammen 7. trinn ,0 % 41 6,0 % Drammen 7. trinn ,8 % 45 6,8 % Vurdering av resultatene 93,5 prosent av elevene på 7. trinn har besvart undersøkelsen. Den positive utviklingen som har vært de tre siste årene er nå brutt og andelen elever som oppgir at de blir mobbet mer enn to ganger i måneden har økt fra 4,4 prosent til 5,5 prosent. Av de 37 elevene som opplever at de blir mobbet er det 14 som sier at dette skjer flere ganger i uken. Dette er bekymringsfullt og er noe skolelederne tar svært alvorlig. Til tross for den høye andelen elever som blir mobbet, har det vært en positiv utvikling på dette klassetrinnet, da det var 7,5 prosent av elevene som oppga at de ble mobbet da de gikk i 6. klasse. Arbeidet med skolemiljøet evalueres kontinuerlig. 97

98 10. trinn: Mobbing 10. trinn Ikke i det hele tatt/sjelden 2-3 ggr/mnd eller mer Er du blitt mobbet på skolen? Elever % Elever % Drammen 10. trinn ,1 % Resultatet er så lavt at tall ikke er tilgjengelig Drammen 10. trinn ,7 % 34 5,3 % Drammen 10. trinn ,2 % 29 4,8 % Drammen 10. trinn ,2 % 52 9,0 % Vurdering av resultatene Det er 90,4 prosent av elevene på 10. trinn som har svart på elevundersøkelsen. 98,1 prosent av elevene på trinnet oppgir at de sjelden eller aldri blir mobbet på skolen. Dette er en forbedring fra forrige år. Andelen elever som opplever å bli mobbet 2-3 ganger i måneden eller mer er så lavt at resultatet ikke er tilgjengelig i undersøkelsen. Innenfor denne gruppen er det tre svaralternativer, og for svaralternativet Flere ganger i uken er det 8 elever som har svart. Øvrige resultater fra elevundersøkelsen Resultater fra elevundersøkelsen 7. trinn 7. trinn Drammen Drammen Landet Trivsel 4,4 4,4 4,4 Støtte fra lærerne 4,5 4,5 4,4 Støtte hjemmefra 4,5 4,5 4,4 Faglig utfordring 4,1 4,0 4,0 Vurdering for læring 4,0 4,3 4,1 Læringskultur 4,2 4,1 4,1 Mestring 4,2 4,2 4,1 Motivasjon 4,2 4,1 4,0 Elevdemokrati og medvirkning 3,9 3,9 3,9 Felles regler 4,4 4,4 4,3 Mobbing 1,2 1,3 1,2 Skalaen går fra 1 5 og høy verdi betyr et positivt resultat. Unntaket er mobbing, hvor lav verdi er positivt. På alle målepunkter i den nasjonale elevundersøkelsen skårer elevene på 7. trinn likt eller bedre enn elevene ellers i landet. Unntaket er mobbing, der vi ser en nedgang sammenlignet med fjoråret. Dette følges nøye opp. Innenfor området vurdering for læring har elevene svart på spørsmål som: Forklarer lærerne hva som er målene i de ulike fagene slik at du forstår dem? og Forklarer læreren godt nok hva det legges vekt på når skolearbeidet ditt vurderes? Her er det en positiv framgang, og dette viser at kompetansehevingstiltakene innenfor området gir resultater. 98

99 Resultater fra elevundersøkelsen 10. trinn 10. trinn Drammen Drammen Landet Trivsel 4,2 4,2 4,2 Støtte fra lærerne 4,0 4,0 4,0 Støtte hjemmefra 4,1 4,1 4,0 Faglig utfordring 4,2 4,2 4,2 Vurdering for læring 3,5 3,7 3,6 Læringskultur 3,9 3,9 3,8 Mestring 4,1 4,0 4,0 Motivasjon 3,7 3,7 3,5 Elevdemokrati og medvirkning 3,3 3,3 3,3 Felles regler 4,0 4,0 3,9 Mobbing 1,2 1,1 1,2 På alle parameterne er resultatet likt eller bedre enn landsgjennomsnittet. Elevene skårer bedre i vurdering for læring, som tyder på at de opplever en bedre veiledning i læringsarbeidet sitt. Det er også positivt at andelen elever på 10. trinn opplever mindre mobbing enn forrige år. Elevmassen er løftet til et høyere nivå enn det levekår og foreldrenes utdanningsnivå skulle tilsi Grunnskolepoeng Drammen Nasjonalt Jenter i Drammen Gutter i Drammen 40,5 40,8 40,2 41,0 40,0 40,1 40,4 40,7 42,3 42,5 42,3 42,3 38,6 39,1 38,2 39,7 Grunnskolepoeng beregnes etter standpunktkarakterer og eksamenskarakterer gitt som sluttvurdering i grunnskolen. Gjennomsnittet av karakterene multipliseres med 10 som gir grunnskolepoeng. Dette er grunnlaget for inntak til videregående opplæring for avgangselevene. Forsering av fag i grunnskolen og videregående opplæring Skolene på barnetrinnet blir stadig bedre til å tilpasse opplæringen til den enkelte elev. Et resultat av dette er at 32 elever på barnetrinnet arbeider med faget matematikk på et kompetansenivå som tradisjonelt hører til på et høyere klassetrinn. En elev på 7. trinn tar matematikk på videregående nivå dette året. På ungdomstrinnet forserer 54 elever i matematikk og 18 elever i engelsk. 53 av elevene tilhører 10. trinn men forserer på videregående skoles nivå (Vg1). 99

100 Bygge ut skoleplasser i takt med elevtallsveksten Ingen elev går på en annen skole enn det som er elevens nærmiljøskole uten selv å ha søkt om det i dette skoleåret. Befolkningsveksten tilsier at det vil bli behov for utbygging og nybygg av skoler i nærmeste framtid. Drammen kommune har derfor bestilt en barnehage- og skolebehovsanalyse for å imøtekomme denne utviklingen. Analysen legges fram til behandling i bystyret våren Direkte overgang fra ungdomstrinn til videregående opplæring Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avslu]et grunnskole Andel elever i prosent Drammen kommune Nasjonalt Figuren viser andelen elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring det samme året som de avsluttet grunnskolen. Tallene for 2015 viser en nedgang fra forrige år. Etter en fin økning forrige år er det for 2015 en tilbakegang på 1,5 prosent. Dette viser at arbeidet med overgangen må intensiveres og risikoelever identifiseres og følges opp. Gjennomføring i videregående opplæring Året elevene gikk ut av grunnskolen Drammen Drammen Drammen Landet Fullført og bestått Vg1 79,3 % 76,7 % 79,9 % 83,9 % Fullført og bestått Vg2 70,8 % 69,6 % 69,1 % 77,9 % Fullført og bestått videregående opplæring (Vg3 eller fag-/svenneprøve) 69,5 % 66,0 % 63,7 % 69,1 % Retten til videregående opplæring gjelder i inntil fem år etter at elevene har gått ut av grunnskolen. Dette innebærer at når man skal måle fullføringsprosenten, må man gå fem år tilbake i tid. Tabellen tar utgangspunkt i et bestemt årskull som gikk ut fra ungdomsskolen, og tar ikke hensyn til elever som ikke startet på videregående opplæring. En elev regnes som frafallselev hvis han/hun ikke har fullført og bestått Vg3 eller fag-/svenneprøve fem år etter oppstart i videregående skole. 100

101 Av elevene som gikk ut av grunnskolen i Drammen våren 2010 har 63,7 prosent fullført og bestått videregående opplæring (vg3). Det er 5,4 prosentpoeng under gjennomføringsgraden i hele landet, og 2,3 prosentpoeng lavere enn året før. Grunnskoleopplæring for voksne 146 elever fikk grunnskoleopplæring på Introduksjonssenteret våren Av disse var 45 avgangselever som avla skriftlig eksamen i norsk i tillegg til muntlig eksamen. 21 av avgangselevene som hadde ungdomsrett søkte på videregående skole. 24 av de andre som hadde voksenrett søkte Opus for videre opplæring for voksne. Høsten 2015 var det 154 elever som fikk grunnskoleopplæring på Introduksjonssenteret. Felles kompetansesenter skole og barnehage. Norges Beste Barnehage (NBB) og Norges Beste Skole (NBS) ble evaluert internt og eksternt første halvår Den eksterne evalueringen ble gjennomført av Rambøll. Resultatene fra Rambølls evaluering viser at NBB og NBS langt på vei har innfridd bystyrets ambisjoner. Læringsløp Drammen å lykkes i hele læringsløpet, der man ser hele læringsløpet fra barnehage til videregående skole under ett, har resultert i at NBB og NBS er slått sammen til et nytt kompetansesenter for barnehage og skole, og har en felles leder. Arbeidet med versjon 2.0 av Norges beste skole og Norges beste barnehage er i gang. Et bredt sammensatt utvalg av representanter fra barnehage, skole og oppvekst er i gang med å utvikle en ny handlingsplan for hele læringsløpet. Kompetanseutvikling, etter- og videreutdanning har høy prioritet. Kick-off for skole, barnehage og oppvekst 13. august 2015 Hovedfokus i den nye strategien vil blant annet være barns språkutvikling og læringsmiljø. Det blir også laget gode rutiner for å sørge for at overgangene mellom barnehage og skole, mellom klassetrinn, barneskole og ungdomsskole og ungdomsskole og videregående skole ivaretar barnet i hele læringsløpet. Alle rektorene og avdelingslederne, cirka 90 personer, har deltatt i månedlige kompetansetiltak i og utenfor kompetansesenteret. Samtlige lederteam har deltatt i kursrekke om faktabasert kvalitetsarbeid og de har fått opplæring i Lesson Study, en modell for refleksjon i lærende felleskap på den enkelte skole. I tillegg har de deltatt i interne 101

102 utviklingsprosesser og på en rekke kurs og konferanser innenfor Drammensskolens satsingsområder. Ni skoleledere ble i 2015 sertifisert som Marte Meo-veiledere. Det betyr at de har gjennomført to års opplæring og praksis i filming av lærere i undervisning. Hensikten er at lederne skal bruke dette i veiledning og refleksjon med lærerne om egen undervisning. Lærerne som til nå har blitt filmet har vært veldig positive til opplegget, og man ser endringer i klasseledelsen til de som har fått veiledning. Totalt er det nå 17 Marte Meo-veiledere i Drammensskolen. Etter- og videreutdanning for lærere og skoleledere Tre avdelingsledere fullførte rektorutdanning våren Ytterligere ni skoleledere, hvorav åtte er avdelingsledere og en rektor, startet på rektorutdanning i Drammen høsten lærere fikk innvilget videreutdanning i den statlige ordningen for skoleåret lærere har videreutdanning med stipendordning og 35 lærere har vikarordning. Antallet lærere som tar videreutdanning har økt fra 34 forrige skoleår til 56 dette skoleåret. Dette er i tråd med regjeringens økte satsing på videreutdanning og kravene til kompetanse i fag for lærerne. De lærerne som tar videreutdanning dette året fordeler seg på følgende fag: 17 Matematikk 8 Engelsk 7 Leseopplæring 5 Norsk 4 Naturfag 3 Mat og helse 1 Ledelse i skolen 1 Kroppsøving 10 Andre fag Nettverk for lærere For ungdomstrinnet er det gjennomført trinnvise nettverk for å gjøre ungdomstrinnet mer praktisk, relevant, utfordrende, variert og aktivt. Framtidens kompetanser er viet særlig oppmerksomhet med First Lego League som et høydepunkt med cirka 500 elever, 50 lærere og dommere fra næringslivet i aksjon på Marienlyst skole. Om lag 50 har deltatt på hvert av tiltakene. Ungdomstrinnet har deltatt i et interkommunalt nettverk med 150 lærere hvor fokus har vært å lage rutiner for god gjennomføring og lik praksis ved gjennomføring av avgangseksamen. Nettverk for nyutdannede og mentorer I 2015 deltok 27 nyutdannede (med inntil to års praksis) lærere i nettverket. Det er gjennomført fire heldags nettverk og deltakerne har fått opplæring i temaer som klasse- og læringsledelse, læringsmiljø og sosial kompetanse og underveisvurdering. Det har vært jobbet med digitale verktøy og strategier for å takle krevende situasjoner når man har liten erfaringsbakgrunn. Parallelt med nettverk for nyutdannede er det gitt støtte til deres mentorer, og de har fått veiledning i egen virksomhet når de har ønsket det. Lærerspesialister I tråd med strategien Lærerløftet På lag for kunnskapsskolen vil Kunnskapsdepartementet gjennomføre en toårig pilotering med lærerspesialister. Piloteringen skal legge grunnlag for et 102

103 helhetlig nasjonalt system for alternative karriereveier for lærere. Skoleeiere i kommuner og fylker ble invitert til å søke, og av 205 lærerspesialiststillinger fikk Drammen tildelt 18. Bare Oslo fikk flere lærerspesialister. Lærerspesialistene har særlig god kompetanse innen realfag og språkfag, og skal legge til rette for kunnskapsbasert læring i eget kollegium. I tillegg skal de bidra til spredning av god opplæringspraksis og ta initiativ til systematisk lærervurdering. Nettverket for lærerspesialistene har hatt tre samlinger. LærerEFFEKT 1+1 I samarbeid med NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) har Drammen blitt invitert til å delta i prosjektet 1+1 lærereffekt. Prosjektet skal gå over fire år og hensikten er å forske på effekt av økt lærertetthet og smågruppeundervisning i matematikk på de fire første trinnene. Alle barneskolene i Drammen er med og av disse blir det trukket ut syv skoler som får en ekstra lærerstilling til matematikk på trinn. De resterende syv skolene vil være kontrollskoler. Nulltoleranse mot mobbing Alle skolene i Drammen jobber med PALS for å bedre læringsmiljøet på sin skole. PALS står for Positiv Atferd, støttende Læringsmiljø og Samhandling i skolen. Dette er en skoleomfattende modell for å styrke barns skolefaglige og sosiale kompetanse, forebygge og mestre atferdsproblemer i skolen og en tiltaksmodell for opplæring, veiledning og støtte til elever, ansatte og foresatte. Det jobbes strukturert og målrettet med skolemiljøet. Fysisk aktiv læring En time fysisk aktiv læring hver dag er kommunens målsetting. Det er utarbeidet en lokal læreplan for Drammensskolen, og gjennom kurs og nettverk har lærerne fått kompetanse i bruk av planen. Cirka 150 lærere har deltatt på de seks implementeringssamlingene. Innenfor emnet er det gjennomført seks kompetansetiltak for fysisk aktiv læring med i snitt 30 deltakere på hver samling. Kompetansesenteret har også gitt veiledning og holdt kurs for lærere, pedagogiske medarbeidere og ledere på noen av skolene. Sommerskole Sommerskolen 2015 utvidet tilbudet til også å gjelde elevene på ungdomstrinnet, og hadde sin base på Marienlyst skole. Åtte ulike kurs ble tilbudt hver uke for barnetrinnet, mens ungdomstrinnet fikk tilbud om fire ulike kurs. Til sammen deltok 530 elever de to ukene tilbudet varte. Sommerskolen hadde et budsjett på 0,95 millioner kroner og var gratis for elevene. Kursene som ble tilbudt var: Barnetrinnet Musikkverksted Matteknappen Kodu Tryll med film Sommerredaksjonen Entreprenørskap Naturfagopplevelser Ungdomstrinnet Matematikk øvelse gjør mester Newton Kokkekamp Engelsk web-design 103

104 Spesialundervisning Til tross for at skolene de siste årene har jobbet intensivt for å gi flest mulig elever tilpasset opplæring istedenfor spesialundervisning, ser vi at andelen elever som får spesialundervisning igjen øker. PP-tjenesten er i gang med å endre fokus fra individ- til mer systemrettet arbeid og veiledning direkte inn i skoler og barnehager. Andel elever på hvert trinn i i ordinær grunnskole i Drammen som får spesialundervisning (inkl. Frydenhaug) 1. tr 2. tr 3. tr 4. tr 5. tr 6. tr 7. tr 8. tr 9. tr 10. tr Sum ,3 4,6 5,4 7,6 6,1 7,4 8,7 8,6 9,3 9,0 7, ,5 4,6 7,1 6,9 10,2 7,9 8,5 9,2 9,7 8,5 7, ,3 5,6 5,8 8,4 8,5 11,1 8,5 7,3 6,9 8,8 7, ,5 4,8 5,9 7,2 9,1 10,0 11,8 10,3 8,6 8,6 7,9 Andel elever med enkeltvedtak om spesialundervisning fordelt på kjønn trinn trinn trinn trinn 2015/16 Jenter Gutter Jenter Gutter Jenter Gutter Jenter Gutter Drammen 29,7 70,4 33,2 66,8 31,1 68,9 31,5 68,5 Nasjonalt 29,2 70,8 32,9 67,1 34,4 65,5 32,5 67,5 Nesten 2/3 av elevene som får spesialundervisning i Drammen er gutter, og høyest er andelen på de laveste trinnene. Fordelingen mellom kjønnene er omtrent identisk med resten av landet, og det er marginal endring de siste fire år. Årskull trinn 3,5 4,3 4,5 5,3 4,9 4,5 5,3 3,5 2,9 4,7 2. trinn 4,8 5,6 4,6 6,0 5,5 6,9 3,4 3,6 6,1 3. trinn 5,9 5,8 7,1 6,4 7,6 5,3 4,2 5,8 4. trinn 7,2 8,4 6,9 9,0 7,1 5,4 7,6 5. trinn 9,1 8,5 10,2 6,5 7,3 8,3 6. trinn 10,0 11,1 7,9 7,9 9,2 7. trinn 11,8 8,5 8,5 9,7 8. trinn 10,3 7,3 9,5 9. trinn 8,6 6,9 10. trinn 8,6 Høsten 2015 fikk sektoren tilført statlige øremerkede midler til styrking av lærertettheten på trinn. Det er for tidlig å si noe om effekten av dette, men tabellen over viser utviklingen når det gjelder andelen elever med spesialundervisning på de ulike årskullene. Elevene født i 2009 er årets førsteklasser, og har den laveste andelen elever med enkeltvedtak om spesialundervisning siden kullet fra 2002, som nå er på 8. trinn. Tiden vil vise om dette skyldes tidlig innsats eller om det er et uttrykk for en vent og se holdning. Andelen elever med spesialundervisning øker mest fra 5. til 6. trinn og fra 7. trinn til 8. trinn. 104

105 Økonomi Driftsregnskap 2015 etter avsetning til bundne fond (tall i millioner 2015 kroner) Programområde 12 Grunnskole Millioner kroner Regnskap 2012 Regnskap 2013 Vurdering av driftsregnskapet Programområdet viser et mindreforbruk på 10,6 millioner kroner etter avsetninger til bundne fond ved årets slutt. Det er fem skoler som hadde merforbruk i Merforbruket ligger på mellom 0,1 og 0,6 millioner kroner, men alle vil dekke dette inn i løpet av De øvrige skolene er i balanse eller endte med et mindreforbruk. Det utvises stram og god økonomistyring i skolene. Utvikling netto driftsutgifter i faste 2015 kroner Regnskap 2014 Regnskap 2015 Budsjett 2015 Avvik i kroner Lønn inkludert sosiale kostnader 514,5 505,1 504,2 527,8 521,3-6,5 Andre driftsutgifter 292,8 285,9 303,8 325,0 322,0-3,0 Sum driftsutgifter 807,3 791,0 808,0 852,8 843,4-9,5 Andre inntekter -79,8-70,5-71,0-80,7-68,0 12,7 Refusjon sykelønn/ fødselspenger -25,4-20,9-23,2-25,0-17,6 7,4 Sum driftsinntekter -105,3-91,3-94,2-105,7-85,6 20,1 Avvik i prosent Netto driftsutgifter 702,1 699,7 713,8 747,2 757,8 10,6 1,4 % Avsetning til bundne fond: 3,1 millioner kroner Utvikling Regnskap ne]o dridsutgider Budsje] 2015 ne]o dridsutgider Netto driftsutgifter i 2015 var på 747,2 millioner kroner mot 713,8 millioner kroner i Dette er en økning på 33,4 millioner kroner. Økningen skyldes i hovedsak økte utgifter som følge av elevtallsvekst samt økt husleie (helårseffekt) som følge av høyt investeringsnivå i skolebygg i Vurdering av investeringsregnskapet Konnerud skole oppgradering fase 3 I løpet av 2015 har det vært gjennomført sanering og moderniseringstiltak ved skolens to eldste bygninger, fra 1934 og -54. Arbeidene ferdigstilles februar 2016 innenfor tildelt investeringsramme. 105

106 Frydenhaug skole innvendig rehabilitering/oppgradering gamle hovedbygning Etter at nye Frydenhaug skole ble ferdigstilt i 2014, gjennomføres rehabilitering av de gamle bevaringsverdige bygningene på skoleanlegget. Drengestua ble innvendig rehabilitert i 2015 og innvendig rehabilitering/oppgradering av gamle hovedbygning er igangsatt høsten 2015 på antikvariske premisser. Arbeidene forventes å ha et kostnadsnivå på 6-7 millioner kroner, og gjennomføres innenfor investeringsrammen for nytt skoleanlegg. Arbeidene skal ferdigstilles sommeren 2016, og gamle hovedbygningen vil inngå som viktig del av skolens totale bygningsmasse. Rødskog skole modulbygg 1. klasse Rødskog skole opplever vekst i elevtallet og måtte dele flere trinn fra skoleåret 2014/2015. Sommeren 2015 ble eksisterende leskur i skolegården revet for å gi plass til et bygg på om lag 200m2 med to klasserom og tilhørende funksjoner. 106

107 Programområde 13 Sosiale tjenester Sysselsettingsandelen i Drammen er under landsgjennomsnittet. Arbeidsledigheten i Drammen var omtrent stabil fra 2014 til 2015, i en periode hvor ledigheten nasjonalt steg med 13 prosent. Utgiftene til økonomisk sosialhjelp er på samme nivå i 2014 som i Det var1 896 personer som mottok økonomisk sosialhjelp i Dette er 23 flere enn i Bystyret reviderte boligsosial handlingsplan i husstander fikk startlån i fjor og det ble i alt utbetalt 163,7 millioner kroner til formålet. 63 husstander ble, gjennom leie til eie-tiltaket, boligeiere i Andelen barn som vokser opp i lavinntektsfamilier økte fra 21,6 prosent i 2013 til 23,7 prosent i Bystyret vedtok Levekårsårsplan i I tråd med bystyrets vedtak ble det bosatt 170 flyktninger i Ved siste måling, i 2014, var 70 prosent av de som avsluttet introduksjonsprogram for to år siden i arbeid eller utdanning. Antall flyktninger som gikk over i arbeid eller utdanning målt ved avslutning av introduksjonsprogram i 2015 var 34,5 prosent, mens målet er 55 prosent. Drammen kommune mottok 2,4 millioner kroner i ekstratilskudd for bosetting av flyktninger i Resultatene for norskopplæring viser at andelen deltakere som har bestått i hovedsak er over landsgjennomsnittet. Eksamensresultatene for grunnskoleopplæring for voksne var bedre i 2015 enn i Økonomien ved Introduksjonssenteret ble gjennomgått i Regnskapet viser et mindreforbruk på 15,3 millioner kroner. Hovedaktiviteter innenfor rusfeltet var samarbeid med Kirkens bymisjon om å få flere i arbeid, forebyggende arbeid ved Ungdomstorget og prosjekt for å forebygge overdoser. I 2015 er det etablert et tettere samarbeid mellom kommunens rustjeneste, Vestre Viken helseforetak v/ AMK sentralen og medisinsk avdeling og Legevakten. Målet er å gi en bedre oppfølging av mennesker som har tatt overdose. Fakta om programområdet Sosialtjenestene i Drammen omfatter Introduksjonssenteret, Senter for rusforebygging og NAV Drammen. Tjenestetilbudet er viktige premissleverandører for alle de fire velferdspilarene: helse, utdanning, bolig og arbeid. 107

108 Nøkkeltall Nøkkeltall tjenester Indikator Andel helt arbeidsledige, % av arbeidsstyrken målt i desember (kilde: NAV) Andel sosialhjelpsmottakere år av innbyggere år (Kilde: KOSTRA) Andel husstander i midlertidig botilbud med varighet 0 til 3 måneder av alle med midlertidig botilbud (Kilde KOSTRA) Andel innvandrere og flyktninger som går over i arbeid eller utdanning etter avsluttet introduksjonsprogram (Kilde: IMDi) 2,9 % 3,4 % 4,0 % 3,5 % 4,5 % 4,9 % 4,3 % 4,3 % 92 % 90 % 92 % 89 % 31 % 61 % 37 % 34,5 % Brukere NAV gjennomfører egne brukerundersøkelser som brukes av alle NAV-kontor i landet. Undersøkelsen ble besvart av brukerne på publikumspc er på det enkelte NAV-kontor over en periode på to uker. Snittskår på de fem spørsmålene ble 4.1 på en skala hvor 6 er best. Dette er en forbedring fra 2014 hvor snittskår ble 3.7. Det har ikke vært gjennomført brukerundersøkelser på Introduksjonssenteret og heller ikke i Senter for rusforebygging. Det pågår et arbeid for å anskaffe et bedre system for å ivareta brukerdialog og brukerrespons i helse- sosial og omsorgstjenestene, og det forventes at dette systemet vil tas i bruk i løpet av Medarbeidere Sykefraværet for hele programområdet i 2015 var på 7,9 prosent. Dette er omtrent samme resultat som for 2014 hvor sykefraværet var på 7,8 prosent. Sykefraværet har økt i NAV og i Senter for rusforebygging, mens det er betydelig redusert på Introduksjonssenteret. Sykefravær per virksomhet i programområde 13 Sosiale tjenester NAV Drammen 8,4 % 9,3 % Senter for rusforebygging 5,9 % 6,6 % Introduksjonssenteret 8,2 % 6,9 % Resultat medarbeiderundersøkelsen I 2015 var det frivillig for de kommunale virksomhetene å gjennomføre medarbeiderundersøkelse. Introduksjonssenteret valgte å gjennomførte undersøkelsen. Den ble gjennomført høsten 2015 med en svarprosent på 95. Resultatet viste en totalindeks på 76, mot 70 på målingen i For Drammen kommune var indeksen 71. NAV gjennomfører årlige medarbeiderundersøkelser som brukes av alle NAV kontor i landet. (HKI undersøkelse/ Human Kapital Indeks). Svarprosenten i 2015 var 81. Alle ansatte ble invitert til å svare, både ansatte med statlige og kommunale ansettelsesvilkår. Den gjennomsnittlige skåren ble 4,1 på en skala fra 1 til 6 hvor 6 er best. Dette er en forbedring på 0,1 prosent fra

109 Mål og resultater Mål- og resultatstyring Sosiale tjenester Sosiale tjenester skal være et sikkerhetsnett for de av kommunens innbyggere som har et særlig behov for slike tjenester Mål fra Bystrategien Mål i økonomiplan og indikator Ønsket resultat Akseptabelt resultat Ikke godkjent Resultat 2015 Flere i arbeid og aktivitet Flere av kommunens innbyggere er i arbeid Forebygge rusmisbruk - - Innvandrere og flyktninger i arbeid eller utdanning etter avsluttet introduksjonprogram Innvandrere og flyktninger i arbeid etter avsluttet introduksjonsprogram - Sysselsetting Høyere enn 69 % Flere mottakere av økonomisk sosialhjelp skal være i aktivitet Andel sosialhjelps-mottakere med sosialhjelp som viktigste inntektskilde, hvor det er satt vilkår om aktivitet Færre brukere med alvorlig rusmisbruk Høyere enn 55 % Mellom 54 og 50 % Under 50% 34,5 % Høyere enn 24 % Mellom 23 og 20 % Under 20% 11,9 % 70 % av mottakerne har vilkår om aktivitetsplikt Mellom 66,2 og 68,9 % % av mottakerne har vilkår om avtaleplikt Under 66,1 % 65,6 % Under 50 % av mottakerne har vilkår om aktivitetsplikt 85 % - Andel brukere som har et rusmisbruk som medfører alvorlige konsekvenser for deres liv Færre enn 30 % av brukerne har et rusmisbruk med alvorlige konsekvenser for dem 30-45% av brukerne har et rusmisbruk med alvorlige konsekvenser for dem Flere enn 45% av brukerne har et rusmisbruk med alvorlige konsekvenser for dem 49 % - Cannabis bruk blant unge reduseres med 10 % i perioden Færre enn 7 % Mellom 7,9 og 7,1 % Høyere enn 8 % 6 % Reduksjon av levekårsforskjeller Flere av kommunens innbyggere tar ansvar for egen økonomi, egen helse og eget liv - Sosialhjelpsmottakere i prosent av befolkningen Mindre enn 3,5 % 3,5-4,9% 5 % eller høyere 4,3 % - Antall langtidsmottakere av sosialhjelp med forsørgerplikt Færre enn eller flere Bostedsløse Færre enn Flere enn Brukere opplever at tjenestene de mottar bidrar til at de i større grad mestrer eget liv 4,5 eller høyre% 3,6-4,4 Lavere enn 3,5 ikke data - Færre barn lever i husstander med inntekt under fattigsomsgrensen < > For få flyktninger kommer raskt i arbeid Det var 85 flyktninger som avsluttet introduksjonsprogram i På statlig nivå måles resultater etter gjennomført introduksjonsprogram på to måter: andelen som går direkte over i arbeid eller utdanning, hvor målet er 55 prosent, og andelen som er i arbeid eller utdanning to år etter avsluttet program. Da er målet 70 prosent. Resultatet for 2015 viser at 34,5 prosent av flyktninger og innvandrere gikk over i arbeid eller utdanning etter avsluttet introduksjonsprogram. Dette er en lavere andel enn i 2014, hvor andelen var 37 prosent. Hvis en ser på andelen som gikk ut i arbeid isolert sett, var denne andelen 18 prosent i I tillegg gikk 15 prosent over i grunnskole. 109

110 Andel deltakere i arbeid eller utdanning etter introduksjonsprogram 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 61 % 31 % 37 % 35 % Antall deltakere i Introduksjonsprogram direkte over i arbeid eller utdanning 70 prosent av deltakere som har avsluttet introduksjonsprogram for to år siden er i jobb eller utdanning. Grafen under viser status etter avsluttet introduksjonsprogram i et fem års perspektiv: Status etter avsluttet introduksjonsprogram i et fem års perspektiv 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Avsluttet eller avbrutt Intro for ett år siden Avsluttet eller avbrutt intro for to år siden Avslutningsstatus etter arbeid eller utdanning 49 % 70 % 73 % 65 % 70 % Avslutningsstatus arbeidsledig eller på tiltak 14 % 17 % 14 % 9 % Avslutningsstatus annen 37 % 13 % 14 % 21 % Figuren viser andel tidligere deltakere som avsluttet eller avbrøt introduksjonsprogrammet for ett til fem år siden fordelt etter status i 2014 i Drammen (kilde: IMDi) Blanke rubrikker er av personhensyn på grunn av lavt antall. Stabilt nivå på arbeidsledighet og stabil sysselsetting Siste registrerte sysselsettingstall er fra 4. kvartal 2014 og viser et resultat omtrent på samme nivå som i 4. kvartal 2013, hvor andelen sysselsatte var på 65,5 prosent. I Drammen var det helt arbeidsledige i desember Dette var en reduksjon på 137 personer fra desember I landet som helhet steg arbeidsledigheten med 13 prosent gjennom hele Åtte av ti mottakere av økonomisk sosialhjelp er i aktivitet Resultatet for 2015 er på samme nivå som i % 70 % 73 % Avsluttet eller avbrutt intro for tre år siden 65 % Avslutt eller avbrutt intro for fire år siden 70 % Avsluttet eller avbrutt intro for fem år siden 110

111 Færre rusmisbrukere har et misbruk som medfører alvorlige konsekvenser I 2015 ble det kartlagt 469 tjenestemottakere med rusavhengighet ved bruk av verktøyet Brukerplan. Andelen som har et rusmisbruk som samlet sett gir alvorlig konsekvens er redusert fra 53 prosent til 2014 til 49 prosent i Like stor andel unge har forsøkt cannabis i 2015 som i prosent av alle elever i 10. trinn som har svart på ungdomsundersøkelsen Ungdata, har forsøkt cannabis en eller flere ganger. Dette er samme resultat som i Antallet innbyggere som tar ansvar for egen økonomi, egen helse og eget liv er noe færre enn i 2014 Det er 23 flere som mottar økonomisk sosialhjelp i 2015 enn det var i I 2015 var det mottakere av økonomisk sosialhjelp. Resultatet for 2015 viser en økning i forhold til hvor mange som har sosialhjelp som sin hovedinntektskilde. I 2014 var det 42,8 prosent av sosialhjelpsmottakerne som hadde sosialhjelp som hovedinntekt. I 2015 var andelen økt til 47,3 prosent. 505 sosialhjelpmottakere hadde forsørgerplikt i Det er en nedgang fra 2014 hvor det var 513 mottakere som hadde forsørgerplikt. I 2015 berører dette barn, i 2014 berørte dette barn. Det er stadig flere barn som lever i lavinntektsfamilier. Tabellen under viser andel personer under 18 år av alle barn under 18 år, som lever i husholdninger med inntekt under fattigdomsgrensen. Siste linje viser hvor mange barn dette er: Andel barn i Drammen som lever i familier med inntekt under 60 % av medianinntekten Andel barn i landet som lever i familier med inntekt under 60 % av medianinntekten Antall barn i Drammen som lever i familier med inntekt under 60 % av medianinntekten 21,5 % 21,6 % 23,7 % 13,1 % 14 % 14,6 % Flere bor lenger i midlertidig bolig men færre oppsøker NAV fordi de akutt er uten noe sted å bo Det har vært en nedgang i antall bostedsløse som har henvendt seg til NAV, og det er også færre som har vært bosatt i midlertidig bolig: Antall husstander som har vært bosatt i midlertidig bolig (Kilde: KOSTRA) Antall bostedsløse som har søkt bistand - snitt/mnd (Kilde: egenrapportering) Husstander Antall voksne personer Antall barn under 18 år

112 Siste nasjonale kartlegging av bostedsløse var i 2012, og neste kartlegging blir i november Mennesker som helt akutt ikke har et sted å sove og oppholde seg neste døgn har rett på midlertidig bolig ( Lov om sosiale tjenester i NAV, 27). Andre resultater Tjenesteutvikling i NAV I 2015 har NAV Drammen tilbudt desentraliserte tjenester for å styrke det forebyggende arbeidet: NAV Drammen på Åssiden videregående skole. Målet er tidlig intervensjon for å forebygge frafall og å forebygge behov for tjenester fra NAV. NAV Drammen på Ungdomstorget. Målet er å gi råd og veiledning og avklare saker for å forebygge behov for tjenester fra NAV. NAV Drammen i kriminalomsorgen. Målet er smidig overgang etter løslatelse. NAV Drammen på Distriktspoliklinisk senter (DPS) og i Samhandlingsteamet. Målet er å øke aktivitet parallelt med behandling. Samarbeid om markedsarbeidet i Drammensregionen Det er inngått en samarbeidsavtale mellom NAV-kontorene i Drammen, Lier, Røyken, Hurum, Svelvik og Sande. Avtalen er inngått fordi de seks kontorene arbeider med det samme arbeidsmarkedet. Formålet er å handle koordinert og levere tjenester med høy kvalitet og god service til arbeidsgivere i regionen. NAV Drammen Jobbservice er et regionskontor for alle NAV kontorene som deltar i samarbeidet. Jobbsjansen Drammen kommunes Jobbsjansetiltak Døråpneren ble igangsatt i august Jobbsjansen er en statlig ordning og kommunen mottok 2,7 millioner kroner i tilskudd fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet i Jobbsjansen i Drammen er en del av kommunens satsing for å redusere antall familier med lavinntekt og øke sysselsettingen. Prioritert målgruppe for ordningen er hjemmeværende innvandrerkvinner. Deltakerne tilbys et heltidsprogram som skal føre til kvalifisering til arbeid eller utdanning. Frem til nå har 95 kvinner deltatt i programmet, 52 av disse var deltakere i 2015, og 18 deltakere gikk ut i jobb i ,5 prosent av deltakerne som har vært på Jobbsjansen har så langt kommet i jobb eller utdanning 60 prosent i 2014 og 67 prosent i Desember 2015 ble prosjektet utvidet med 12 deltakere i målgruppen innvandrerkvinner familiegjenforent med ektefeller med norsk/nordisk statsborgerskap og kommunen mottok ytterligere kroner i tilskudd fra Integreringsog mangfoldsdirektoratet. Økt antall flyktninger Bystyret vedtok i juni 2015 å øke bosettingsantallet fra 130 til 170 i av disse skulle være enslige mindreårige. Dette var en økning på 31 prosent. Vedtaket imøtekom en ny anmoding fra IMDi våren I løpet av høsten 2015 utarbeidet rådmannen en beredskapsplan for å ha et bedre grunnlag for å kunne vurdere en eventuell ny anmoding om å øke bosettingsantallet enda mer. Beredskapsplanen ble laget med utgangspunkt i en mulig dobling av antallet bosettinger. I 112

113 november 2015 kom det en ny anmoding om en ytterligere økning av bosettingsantallet, til 230. Bystyret behandlet denne anmodingen i møte , og beredskapsplanen lå som grunnlag for rådmannens innstilling. Bystyret opprettholdt sitt vedtak om bosetting av 170 flyktninger i 2016, og ba samtidig rådmannen om å utarbeide en resultatrapport for bosetting i Styrket innsats for at flere skal bli selvhjulpne 63 husstander ble, gjennom råd og veiledning, boligeiere i Tabellen under viser hvor mange som har blitt veiledet og hjulpet fra å leie til å eie bolig i den perioden leie til eie har vært en del av den boligsosiale satsingen. Fra juni utgang av antall leietakere til veiledning og vurdering antall husstander med barn av de med veiledning antall avsluttet av de som har fått veiledning antall gjenopptatte saker antall som har fått startlån antall som har fått boligtilskudd antall kjøpt privat bolig antall kjøp av kommunal bolig antall husstander med barn av de som har kjøpt bolig Økt arbeidsretting av undervisningstilbud til innvandrere og flyktninger Det er iverksatt flere tiltak for arbeidsretting, og tilbudene har i første omgang vært rettet mot deltakere i introduksjonsprogram. Ambisjonen er en sterkere arbeidsretting også for de av Introduksjonssenterets brukere som ikke deltar i introduksjonsprogram. Det henvises til handlingsplan for mangfold og inkludering som behandles i Eksempler på tiltak for økt arbeidsretting: Integreringskoordinator ansatt i NAV i Økt bruk av NAVs tjenester og tilbud, som for eksempel arbeidsmarkedsorienterte kurs. NAV rekrutterer programdeltakere til prosjektet Menn i helse, som kvalifiserer voksne menn til arbeid i helsesektoren. Jobbintro er et jobbrettet kurs for deltakere på introduksjonsprogram. Kurset hadde 24 deltakere i 2015, og retter seg mot deltakere med lav eller ingen utdanning. NAV Jobbservice har opprettet en egen database med arbeidsgivere som tar imot personer til språkpraksis og arbeidspraksis. Introduksjonssenteret og NAV samarbeider om denne databasen. Språkpraksisplassene i databasen er supplement til plasser som skaffes av språkpraksiskoordinatoren ved Introduksjonssenteret I 2015 gjennomført Introduksjonssenteret i samarbeid kommunens helse-, sosial- og omsorgstjenestene pilotprosjektet Språk og livsglede - hånd i hånd på Åskollen bo- og servicesenter. Prosjektet kombinerte helsetjenestenes behov for ansatte med Introduksjonssenterets behov for språkpraksisplasser. Åtte programdeltakere med liten 113

114 eller ingen utdanning var utplassert på bo- og servicesenteret samtidig, ble fulgt tett opp og fikk bransjerettet norskopplæring ute på arbeidsplassen. Disse åtte fungerer i dag som mentorer for nye deltakere. Erfaringene fra pilotprosjektet er positive, og prosjektet vil bli videreført og utvidet. Styrket samarbeid med frivillige organisasjoner bidrar til å gi flyktningene et bedre nettverk og dermed økte muligheter for å få jobb. Samarbeidspartnere har vært: Rotary, Røde Kors og Drammen Soroptimistklubb Nye handlingsplaner er vedtatt i 2015 Revidert boligsosial handlingsplan ble vedtatt av bystyret den Helse, sosial og omsorgsplan ble vedtatt av bystyret den Levekårsplan ble vedtatt av bystyret den Tjenestetilbudet til rusavhengige forbedres Senter for rusforebygging mottok statlige prosjektmidler til 3 prosjekt i 2015: Rusakutt Ny Start, Styrking av forebyggende ungdomsarbeid (Ungdomstorget) og Overdoseprosjektet, hvor Drammen kommune er del av den nasjonale satsingen for å forebygge overdoser. I tillegg ble det innvilget prosjektstøtte til finansiering av Rusakutt som var i kommunens rammetilskudd i 2013, før det ble trukket ut igjen i 2014 slik at kommunen nå må søke årlig prosjektstøtte. Norskopplæring for innvandrere og flyktninger Personer med flyktningbakgrunn og deres familier, samt familiegjenforente til norske og nordiske borgere, har rett og plikt til 550 timer norskopplæring og 50 timer samfunnskunnskap i løpet av de tre første årene de bor i Norge. Det er til en hver tid 560 til 580 som deltar på norskopplæring på Introduksjonssenteret. Det gjennomføres obligatoriske norskprøver hvor deltakeren får et resultat etter språklig nivå i skriftlig, muntlig, lesing og lytteferdigheter. Deltakerne settes i ulike spor. I Drammen er det satt mål i forhold til deltakere med liten eller ingen skolebakgrunn fra hjemlandet. For disse er målet at de skal bestå A2 prøven. 323 personer avla skriftlig norskprøve i Det ble innført ny ordning for å måle resultater fra Tabellen under viser resultatutvikling etter dette. Norskopplæring for innvandrere og flyktninger- resultater2015 Prosentandel Nivå A2 eller høyere Drammen 2015 (november) Drammen 2015 (sommer) Mål Nivå A 2 eller høyere Landet 2015 (sommer) Muntlig Lytte Lese Skrive

115 Grunnskole for voksne. Høsten 2015 var det 134 deltakere på grunnskole for voksne. 45 tok eksamen i 10. klasse våren av disse søkte seg videre til videregående skole på ungdomsrett og 24 søkte OPUS på voksenrett. Det er et mål at det gjennomsnittlige resultatet på skriftlig eksamen i 10. klasse for disse elevene skal være minimum karakteren 3, hvor 6 er beste karakter. Resultatene de siste tre årene viser at ikke målet er oppfylt. Eksamensresultater grunnskole for voksne For muntlig eksamen er målet et snitt på 4, og resultatet viser at dette målet er nådd: Resultat for muntlig eksamen i 10. klasse.. 115

116 Økonomi Driftsregnskap 2015 etter avsetning til bundne fond (tall i millioner 2015 kroner) Programområde 13 Sosiale tjenester Millioner kroner Regnskap 2012 Regnskap 2013 Regnskap 2014 Utvikling i netto ramme presentert i faste 2015 kroner Regnskap 2015 Budsjett 2015 Avvik i kroner Lønn inkludert sosiale kostnader 189,1 185,2 192,3 193,6 194,0 0,4 Andre driftsutgifter 181,2 190,5 172,7 167,5 159,8-7,7 Sum driftsutgifter 370,3 375,7 365,0 361,0 353,8-7,2 Andre inntekter -96,0-83,4-86,5-100,2-76,6 23,6 Refusjon sykelønn/ fødselspenger -7,7-7,2-7,5-8,6-5,0 3,6 Sum driftsinntekter -103,7-90,5-94,1-108,8-81,6 27,2 Avvik i prosent Netto driftsutgifter 266,6 285,2 270,9 252,2 272,2 20,0 7,3 % Avsetning til bundne fond: 2,6 millioner kroner Vurdering av driftregnskapet Regnskapet viser et totalt mindreforbruk mot revidert budsjett på om lag 20 millioner kroner etter avsetning til bundne fond på 2,6 millioner kroner. Alle virksomhetene har et mindreforbruk mot revidert budsjett ved årets slutt. NAV Drammen, SFR og Introduksjonssenteret har henholdsvis et mindreforbruk på om lag 1 million kroner, 2,2 million kroner og 15,3 millioner kroner. NAV Drammen har satt i verk flere tiltak, deriblant økt krav om aktivitet. Dette viser nå resultater ved en nedgang i sosialhjelpsutgiftene og et positivt regnskapsresultat målt mot revidert budsjett i Det er omtrent like mange som har fått utbetalt økonomisk sosialhjelp i 2015 som året før. Det er 23 flere som mottar økonomisk sosialhjelp i 2015 enn det var i I 2015 var det mottakere av økonomisk sosialhjelp. De totale sosialhjelpsutgiftene er omtrent på samme nivå som 2014 (reduksjon på 1 prosent). Mindreforbruket mot revidert budsjett på 2,2 millioner kroner for SFR skyldes i all hovedsak vakanser, mindreforbruk på kjøp av institusjonsplasser for rusavhengige og ekstra inntekt fra VVHF. 116

117 SFR hadde i 2015 et mindreforbruk på lønn mot revidert budsjett på 1,3 millioner kroner. Dette skyldes hovedsakelig sykmeldte som ikke ble erstattet med vikarer. På bakgrunn av dette er det opprettet en 80 prosent stilling som fremover kan brukes på tvers av avdelinger ved både langtids- og korttidssykefravær. Virksomheten hadde i tillegg et mindreforbruk på 0,5 millioner kroner på kjøp av institusjonsplasser til rusavhengige. To kostnadskrevende innleggelser ble i 2015 avverget. SFR fikk i 2015 innvilget refusjon for kostnader tilbake til 2014 i forbindelse med utlevering av LAR-medisiner fra VVHF. Totalt ble det utbetalt 0,3 millioner kroner i refusjon til virksomheten. Disse inntektene var det ikke budsjettert med i Introduksjonssenteret gjennomførte i 2015 en større omstillingsprosess. Denne prosessen ble gjennomført blant annet som en forberedelse til at avtalen med Røyken kommune ville bortfalle fra og med For å unngå merforbruk som i 2014 hadde virksomheten i tillegg behov for strammere virksomhetsstyring i Det ble satt i gang diverse innsparingstiltak ved bosetting av flyktninger som blant annet å erstatte kjøp av nye møbler med brukte, etableringsvedtak ved bosetting ble redusert til kun å gjelde lovpålagte minimumssatser, oppsigelse av diverse lisenser med mer. I tillegg ble det foretatt nedbemanninger. Dette resulterte i et mindreforbruk mot revidert budsjett på om lag 3 millioner kroner. Det var større usikkerhet rundt bosettingen av flyktninger i 2015, og derav usikkerhet rundt kostnader og inntekter som ville påløpe på dette området i regnskapsåret Virksomheten hadde svært forsiktig budsjettering når det gjaldt både norsktilskuddet (4,6 millioner kroner) og funksjonshemmede tilskuddet (6,7 millioner kroner). I tillegg gjaldt 2,4 millioner kroner av inntekter fra funksjonshemmede kostnader påløpt i Dette, i kombinasjon med netto bidrag fra språkavdelingen (1,7 millioner kroner), resulterte i merinntekter utover budsjett på 13 millioner kroner. Vurdering av investeringsregnskapet Kjøp og salg av boliger Tilbud om boliger er en viktig tjeneste rettet mot de vanskeligstilte i det ordinære boligmarkedet. Drammen Eiendom KF ivaretar eierskapet og utleierrollen for kommunens om lag boliger. Drammen Eiendom KF forvalter gjennom dette cirka fem prosent av alle boliger i Drammen. Det er kjøpt inn 26 nye boliger til kommunal utleie i Det er totalt benyttet 48,4 millioner kroner til anskaffelse av nye boliger. I tillegg er fire tidligere presteboliger tilpasset til ordinære kommunale boliger. Som ledd i det boligsosiale arbeidet har Drammen kommune lagt til rette for at leietakere som har ønske om og mulighet for å eie egen bolig kan kjøpe boligen de leier av kommunen til markedstakst. Drammen Eiendom KF deltar i prosjektet Fra leie til eie med gjennomføring av selve salget og fremskaffelse av takster. I 2015 er 24 borettslagsleiligheter solgt og overtatt av tidligere leietakere til i underkant av 30 millioner kroner. 117

118 Programområde 14 Vann og avløp Det er levert drikkevann og slokkevann uten større avvik. I 2015 ble det kjøpt noe mindre vann fra Glitrevannverket enn i hvert av de tre foregående årene. Renseeffekten ved Solumstrand renseanlegg var i henhold til myndighetskravene, mens Muusøya renseanlegg hadde en renseeffekt på fosfor på 93 prosent, kravet er 95 prosent. Årsaken til dette er i hovedsak at uttynnet avløpsvann er vanskeligere å rense enn konsentrert kloakk. Det har vært problemer med å oppnå tilfredsstillende badevannskvalitet i Drammenselva. Prøver tatt i hovedstrømmen av elva i Nedre Eiker rett oppstrøms kommunegrensen indikerer at oppstrøms forurensning gir et vesentlig bidrag til dårlig badevannskvalitet i Drammen. Det er foreløpig for tatt for få prøver til å kunne konkludere. Programområdets leverer resultat på budsjett. Det er gjennomført investeringer for 121,2 millioner kroner. Fakta om programområdet Resultater Det legges stor innsats i utskifting og rehabilitering av både vann- og avløpsledninger, og utskiftingstakten var høy i 2015, med 1,6 prosent fornyelse på vann og 1,3 prosent på avløp. Dette tilsvarer 4,7 km fornyet vannledning og 4,5 km fornyet avløpsledning. Nyinstallering av vannmålere hos arealabonnenter har også pågått i 2015, men dette arbeidet er nå nesten fullført. Andelen husholdninger med vannmåler økte fra 96 prosent i 2014 til 98 prosent i Beregnet lekkasje fra vannledningsnettet gikk noe ned i 2015 i forhold til 2014 (fra 48 prosent til 44 prosent). Måloppnåelse Målet om å tilby god drikkevannskvalitet er oppnådd. Det er også målene om renseeffekt på Solumstrand renseanlegg. På Muusøya renseanlegg ble resultatet litt dårligere enn kravet (93 prosent fosforfjerning, krav: 95 prosent). Det gjenstår fortsatt mye arbeid for å tilfredsstille myndighetenes krav om å føre 95 prosent av forurensningene til renseanlegg. I dag antas det å være om lag 86 prosent. Målet om tilfredsstillende badevannskvalitet ble ikke nådd. Nøkkeltall Indikator Drammen 2013 Drammen 2014 Drammen 2015 Andel av befolkningen tilknyttet kommunens avløpstjeneste 98,2 % 98,2 % 98,2 % Andel av befolkningen tilknyttet kommunens vannforsyning 98,7 % 98,8 % 98,7 % Andel boligeiendommer som betaler etter målt forbruk 89 % 96 % 98 % Brukertilfredshet med tjenestetilbudet (vann og avløp) 4,9 4,9 *) Rensegrad fosfor Muusøya renseanlegg (krav: 95 %) 96 % 94 % 93 % Rensegrad fosfor Solumstrand renseanlegg (krav 90 %) 96 % 97 % 97 % *) Ønsket nivå minst 4,5 - undersøkelse ikke gjennomført i

119 Økonomi Driftsinntektene fra gebyrer og tilknytningsavgifter har vært høyere enn budsjettert i Dette inntektsoverskuddet, samt mindreforbruket på noen driftsposter, ble benyttet til vedlikehold og nødvendig utskifting av ledningsnett. Resultater Vannforbruk og lekkasjebekjempelse Drammen kjøpte i ,3 mill m 3 vann fra Glitrevannverket, som er cirka 15 prosent mindre enn gjennomsnittet for 2003, 2004 og 2005 (2004-nivå). Dette er godt innenfor målet i hovedplanen, som har som mål at vannforbruket (totalt, inkludert lekkasjer) skal ligge på 2004-nivå eller lavere. Noe av årsaken er ledningsfornying i regi av Drammen kommune og Glitrevannverket. Det ble rehabilitert eller skiftet ut i alt 4,7 km vannledning. For å sikre at ledningsnettet blir fornyet, er det et mål å ha en utskiftingstakt på minst 1 prosent av vannledningsnettet hvert år. Innenfor investeringsrammen vil utskiftingstakten variere ut fra hvor kostnadskrevende anleggene er. Lekkasjeprosenten gikk noe ned og er nå beregnet til 44 prosent. Det arbeides systematisk med å lokalisere og tette lekkasjer, samt skifte ut dårlige ledninger. Men dette er et langsiktig arbeid, og det er foreløpig for tidlig å si om lekkasjene vil fortsette å minske. Vannmålerinstallering hos arealabonnenter Ved utgangen av desember gjensto det cirka 250 abonnenter uten vannmåler. Andelen husholdninger med vannmåler var som gjennomsnitt for 2015 på 98 prosent. Dette tallet vil bli noe høyere, men det forventes ikke 100 prosent vannmålerdekning. Dette skyldes at noen få husstander fortsatt må betale gebyr etter areal, fordi det ikke lar seg gjøre å installere vannmåler uten uforholdsmessig kostbare ombygginger. Det arbeides videre med avtaler og regelverk for dette i Rehabilitering av avløpspumpestasjoner og utskifting av avløpsledninger Arbeidet med utskifting og modernisering av avløpspumpestasjoner og andre installasjoner på nettet ble videreført. De fleste avløpspumpestasjonene ble bygd på 1990-tallet, og det er behov for å skifte ut store deler av det tekniske og elektroniske utstyret. For 2015 har dette resultert i 6 nyoppgraderte stasjoner. I tillegg har 15 pumpe- og overløpstasjoner fått ny eller forbedret overvåkning tilknyttet til vårt overordnede styresystem. Det ble rehabilitert eller skiftet ut i alt 4,5 km avløpsledning, noe som utgjør 1,3 prosent av total lengde avløpsledninger. Av dette var 4,2 km utskifting av fellesledninger med separate spillvanns- og overvannsledninger. Det har aldri vært foretatt så omfattende separeringstiltak i løpet av ett år tidligere. Renseresultater avløpsrenseanleggene Solumstrand renseanlegg har fungert godt i 2015, og alle rensekravene ble oppfylt. Når det gjelder Muusøya, hadde renseanlegget en fosforfjerning på 93 prosent (kravet er 95 prosent). Dette viser at det fortsatt er utfordringer med å stabilisere driften på anlegget og at det må arbeides videre med optimalisering. Det er også viktig at det gjennomføres tiltak på ledningsnettet for å fjerne fremmedvann. Rådmannen vurderer at resultatene er akseptable, 119

120 sett i lys av at det pågår et langsiktig arbeid med ledningsutbedringer, blant annet for å unngå at regnvann kommer inn på ledninger som går inn til renseanlegget. Det har ikke vært problemer med slamkvaliteten i Det ble i 2015 gjennomført et prøvetakingsprogram i Drammenselva for å undersøke om utslipp fra de 5 renseanleggene på strekningen nedstrøms Tyrifjorden påvirker vannkvaliteten. Analyser på næringsstoffer og bakterier viser at det ikke er noen markante forskjeller mellom prøvepunktene opp- og nedstrøms Muusøya renseanlegg.. GVD - Godt Vann Drammensregionen Godt Vann Drammensregionen (GVD) er et felles utviklingsprogram som består av ni kommuner og Glitrevannverket IKS. Formålet er å forbedre fagkunnskap, metoder, regelverk, etc. for å heve kvaliteten på VA-tjenestene i regionen. I 2015 er det i regi av GVD blant annet gjennomført fagrettede seminarer, utarbeidet Veileder for etablering av felles metode for dokumentasjon av tap fra avløpsnettet, gjennomført kurset Vann og miljøteknologi i samarbeid med Høgskolen i Buskerud og Vestfold, utarbeidet felles rapport for resipientovervåking, gjennomført en beredskapsøvelse med ekstremvær som tema, og GVDs prioriteringer er evaluert. Samlet vannforbruk i GVD-området ligger fortsatt på nivået for basisåret 2004, til tross for en befolkningsvekst på om lag 1,2 prosent. Dette er i samsvar med målet i Felles hovedplan for vannforsyning og avløp i Drammensregionen om at det samlede vannbehovet, det vil si summen av forbruk og vanntap, ikke skal øke i perioden 2004 til 2020, slik at befolkningsvekst møtes med tilsvarende reduksjon i vannforbruket. Overvannsstrategi Overvannshåndtering er et viktig premiss for all arealplanlegging i kommunen, da det påvirker alle arealer og innebærer viktige aspekter som sikkerhet, samfunnsøkonomi, miljøvennlighet og estetikk. Klimaendringer er én av flere faktorer som gjør at det legges nye føringer for hvordan overvann bør håndteres. Det er derfor utarbeidet en veileder for overvannshåndtering i Drammen. Overvannsstrategi er en del av kommuneplanens arealdel, som ble vedtatt av bystyret 5. oktober 2015, og veilederen er tatt inn som vedlegg til denne. De viktigste utfordringene er: åpning av lukkede flomveier gjennom byggesonen, spesielle tiltak i problemområder og krav til dokumentasjon på overvannshåndtering (fordrøying av stormregnvann på egen grunn) ved nye tiltak. 120

121 Måloppnåelse Mål- og resultatstyring Vann og avløp Befolkning og næringsliv skal tilbys nok vann og godt vann. Mål fra Bystrategien Mål i økonomiplan og indikator Ønsket resultat Akseptabelt resultat Ikke godkjent Resultat 2015 Vann- og avløpssystemet skal takle en byvekst på innbyggere, gjennom intensivert vedlikehold og utvikling av ledningsnettet, før det utløses behov for å ta i bruk nye vannkilder eller utvidelse av renseanlegg Nok vann - God forsyningsstabilitet - Tilgang til vann fra alternativ kilde Ikke planlagte avbrudd<0,5 timer/person, totale avbrudd<1 time/ person per år 100% av tilknyttede innbyggere har alternativ forsyning med tilstrekkelig kapasitet og kvalitet Ikke planlagte avbrudd mellom 0,5 og 1,0 timer/person tilknyttede innbyggere har alternativ forsyning uten tilstrekkelig kapasitet og/eller kvalitet Ikke planlagte avbrudd>1 time/ person pr år >5000 tilknyttede innbyggere har alternativ forsyning uten tilstrekkelig kapasitet og/eller kvalitet Ikke planlagte avbrudd: 0,1 timer/person Planlagte avbrudd: 2,2 timer/person Mål nådd - Tilstrekkelig kildekapasitet Godt vann Vannkjøp på nivå (GVDs definisjon) eller mindre Vannkjøp på inntil 5 % over 2004-nivå Vannkjøp mer enn 5 % over 2004-nivå Mål nådd tilknyttede - Innhold av fysisk-kjemiske stoffer og bakterier 100 % av tilknyttede innbyggere har hygienisk betryggende og bruksmessig tilfredsstillende vann innbyggere har ikke hygienisk betryggende drikkevann og/eller har ikke bruksmessig tilfredsstillende vannkvalitet >1000 tilknyttede innbyggere har hygienisk betryggende drikkevann og > 5000 har dårlig bruksmessig vannkvalitet Mål nådd - God beredskap Beredskapsøvelse gjennomført i 1. halvår 2015 Beredskapsøvelse gjennomført i 2. halvår 2015 Beredskapsøvelse ikke gjennomført i 2015 Mål nådd Ren elv og ren fjord skal opprettholdes med et sunt plante- og dyreliv Tilfredsstillende badevannskvalitet Overholdelse av krav til innhold av termotolerante koliforme bakterier - (TKB) > 95 % av alle prøver har innhold av TKB< % av alle prøver har innhold av TKB<1000 <90 % av alle prøver har innhold av TKB<1000 Mål ikke nådd, 81 % av alle prøver har innhold av TKB<1000 Overholdelse av fylkesmannens krav i utslippstillatelsen - Renseresultat Muusøya RA Renseeffekt totalfosfor mer enn 95 % (fylkesmannens krav) Renseeffekt totalfosfor % Renseeffekt totalfosfor mindre enn 90 % Renseeffekt totalfosfor 93 % - Renseresultat Solumstrand RA Renseresultatet tilfredsstiller fylkesmannens krav Renseresultatet er Inntil 5 % dårligere enn fylkesmannens krav Renseresultatet mer enn 5 % dårligere enn fylkesmannens krav Mål nådd - Tilføringsgrad Muusøya rensedistrikt Tilføringsgraden er mer enn 95 % Tilføringsgraden er % Tilføringsgraden er mindre enn 85% Mål delvis nådd (antatt 86% ) - Tilføringsgrad Solumstrand rensedistrikt Tilføringsgraden er mer enn 95 % Avløpsmodell er ferdig kalibrert i løpet av første halv år 2015 Avløpsmodell er ferdig kalibrert senere enn første halv år 2015 Avløpsmodell var ferdig kalibrert i begynnelsen av 2016 Byens fysiske struktur skal være robust mot flommer og ekstremvær som følge av klimaendringer Vann- og avløpsnettet skal være robust - Gjennomgang av ROS-analysen med hensyn på følger av ekstremvær Gjennomført i løpet av 1.halvår 2015 Gjennomført i løpet av 2. halvår 2015 Ikke gjennomført i 2015 Gjennomført i desember

122 Nok vann For å holde den bruksmessige vannkvaliteten god renses vannledningsnettet rutinemessig med spyling og bruk av renseplugg. Dette fører til at vannet må stenges av hos hver abonnent cirka 8-10 timer hvert 5. år, som er noe mer avbrudd i vannforsyningen enn ønskelig. Det er utarbeidet en plan for å kartlegge behovet for rensing av ledningsnettet mer detaljert, slik at det ikke skal bli nødvendig å stenge av vannet så ofte der behovet er minst. Denne planen vil bli tatt i bruk i Vannavstengning i forbindelse med rutinemessig rensing er varslede (planlagte) avbrudd. Vi har også ikkevarslede vannavstengninger i forbindelse med for eksempel vannlekkasjer, men disse har svært lite omfang. Alle kommunens abonnenter har normalt vannforsyning fra Røysjø eller Glitre. Skulle det bli umulig å forsyne byen fra en eller begge disse kildene, vil vann fra Asker og Bærum vannverk bli koplet inn. Alle disse vannkildene har godkjent sikkerhet og vannkvalitet. Vannkjøpet fra Glitrevannverket var i 2015 om lag 15 prosent under 2004-nivå. Målet om å holde vannforbruket lavt nok til at vi på sikt har tilstrekkelig kildekapasitet er derfor nådd i Det arbeides fortsatt systematisk med forskjellige tiltak for å minske lekkasjene, og dette er det nødvendig å ha fokus på i uoverskuelig framtid. Godt vann Hvorvidt byen forsynes med godt vann vurderes ut fra rutineprøvene som tas i faste punkter spredt over hele forsyningssystemet. Disse prøvene tas blant annet for å imøtekomme Drikkevannsforskriftens krav til kontroll av vannkvaliteten som innebærer bestemmelser om antall prøvepunkter, parametre og hyppighet. Analyseresultatene i 2015 bekreftet at innbyggerne i Drammen har hygienisk betryggende og bruksmessig tilfredsstillende vann. Det har vært gjennomført funksjonstest og nødvendige tiltak på beredskapspumpe på Bråtan. Pumpa sikrer vannforsyningen til Underlia ved ledningsbrudd i hovedforsyningen inn til området. Det ble senere gjennomført en beredskapsøvelse med dette som hendelse. Det har også vært gjennomført beredskapsøvelse i samarbeid med Glitrevannverket og Sande kommune. Tilfredsstillende badevannskvalitet Skogstjerna hadde som vanlig utmerket badevannskvalitet, men målet vedrørende badevannskvaliteten ble ikke nådd i 2015, da 19 av 99 prøver (19 prosent) hadde TKB>1000. Spesielt i juli og i slutten av august var det mange prøver med dårlige resultater. For å komme nærmere en forklaring på dette, ble det i august gjennomført tre omganger med prøvetaking i hovedstrømmen av elva i Nedre Eiker rett oppstrøms kommunegrensen. Resultatene av disse prøvene samsvarte i stor grad med badevannsresultatene, noe som tyder på at oppstrøms forurensning gir et vesentlig bidrag til dårlig badevannskvalitet i Drammenselva. Det er foreløpig for lite materiale til å kunne konkludere. Overholde fylkesmannens krav i utslippstillatelsen Solumstrand renseanlegg klarte for tredje år på rad alle rensekravene. Muusøya renseanlegg hadde en rensegrad på fosfor på 93 prosent, kravet er 95 prosent. For å bedre renseresultatet er det nødvendig med ytterligere optimalisering av prosessen, og det ble i 2015 gjennomført flere tiltak for å øke rensegraden for fosfor, blant annet forsøk med endret kjemikaliedosering. Det er også viktig å gjøre tiltak på ledningsnettet for å separere overvann fra avløpsvannet. 122

123 Når det gjelder tilføringsgrad, er kravet 95 prosent. Dette er vanskelig å måle, men i henhold til saneringsplanen er tilføringsgraden beregnet å være på prosent i Muusøya rensedistrikt. Det er igangsatt et langsiktig arbeid med å kartlegge tilføringsgraden bedre, blant annet ble det i 2015 arbeidet med å beregne forurensningsproduksjonen i rensedistriktene. Det er også laget en avløpsmodell for Solumstrand rensedistrikt, og målet var å få denne ferdig kalibrert i løpet av første halvår i Kalibreringen tok mye lenger tid enn forutsatt, og ble ikke ferdigstilt før i begynnelsen av Det jobbes kontinuerlig med å forbedre måling/beregning av mengde utslipp fra overløpene, blant annet ved at det installeres nytt måleutstyr når overløpstasjoner oppgraderes. Vann- og avløpsnettet skal være robust I løpet av november og desember ble det gjennomført en ROS-analyse på vannforsyningen med hensyn på følger av ekstremvær. Noen tiltak er gjennomført, og det jobbes videre med identifisering av tiltak. Nøkkeltall Vannforsyning Indikator Drammen 2011 Drammen 2012 Drammen 2013 Drammen 2014 Drammen 2015 Total mengde vann kjøpt fra Glitrevannverket (1000 m 3 ) * 8 869* Lekkasjeandel (beregnet)** 47 % 46 % 51 % 48 % 44 % Fornyelse av vannledninger (% av total lengde)*** 1,6 % 0,7 % 1,3 % 1,3 % 1,6 % Andel boligeiendommer som betaler etter målt forbruk 74 % 82 % 89 % 96 % 98 % Brukertilfredshet med tjenestetilbudet (vann og avløp) 4,9 4,9 4,9 4,9 **** * Tallene for 2013 og 2014 er usikre, da det Glitrevannverket har hatt driftsavbrudd på en måler. ** Beregningsmetoden har variert en del, derfor går prosent lekkasje noe opp og ned i perioden *** Bør være større enn 1 % som tilsvarer 100 års gjennomsnittlig levetid **** Brukerundersøkelse ble ikke gjennomført i 2015 (ønsket nivå er minst 4,5) Avløp og rensing Indikator Drammen 2011 Drammen 2012 Drammen 2013 Drammen 2014 Drammen 2014 Rensegrad fosfor Muusøya renseanlegg (krav: 93 %, 95 % fra 2012) 79 % 92 % 96 % 94 % 93 % Rensegrad fosfor Solumstrand renseanlegg (krav 90 %) 92 % 97 % 96 % 97 % 97 % Fornyelse av avløpsledninger (% av total lengde)* 1,0 % 1,0 % 1,2 % 1,3 % 1,3 % Beregnet tilføringsgrad til Muusøya renseanlegg (inkludert lekkasjevann som renses ved infiltrasjon i grunnen) ** 85 % 86 % 86 % 86 % 86 % * Bør være større enn 1 % som tilsvarer 100 års gjennomsnittlig levetid ** Krav til tilføringsgrad er 95 % Brukere Det har i flere år vært høy og stabil brukertilfredshet med tjenestetilbudet. Som følge av dette ble det vurdert som tilstrekkelig å ha brukerundersøkelse annet hvert år. Det ble derfor ikke gjennomført brukerundersøkelse i Økonomi Vurdering av driftsregnskapet Det ble høyere driftsinntekter enn budsjettert i 2015, både fra tilknytningsgebyrene og årsgebyrene. Dette skyldtes et uventet stort etterslep fra tidligere år når det gjaldt fakturering 123

124 av tilknytningsgebyrer, og at årsgebyrene ble høyere enn budsjettert som følge av at fakturerbart forbruk gikk ned mindre enn antatt som følge av installering av vannmålere. Dette inntektsoverskuddet samt mindreforbruket på noen driftsposter ble benyttet til ledningsvedlikehold. Dersom en ledning skiftes ut med en ny med samme funksjon og kapasitet er det tillatt å velge om dette skal behandles som investering eller drift/vedlikehold. Det var svært høy aktivitet når det gjaldt ledningsutskifting i 2015 og i alt 12,6 millioner kroner av kostnadene ble ført på driftsbudsjettet. Driftsregnskap 2015 etter avsetning til bundne fond (tall i millioner 2015 kroner) Programområde 14 Vann og avløp Millioner kroner Regnskap 2012 Regnskap 2013 Regnskap 2014 Regnskap 2015 Budsjett 2015 Avvik i kroner Lønn inkludert sosiale kostnader 26,0 26,0 29,0 27,0 27,9 0,9 Andre driftsutgifter 123,7 116,6 115,1 121,6 115,7-6,0 Sum driftsutgifter 149,7 142,6 144,1 148,6 143,5-5,1 Andre inntekter -235,6-228,8-231,2-240,2-234,4 5,7 Refusjon sykelønn/ fødselspenger -1,0-0,7-0,5-0,2-0,5-0,3 Sum driftsinntekter -236,6-229,5-231,7-240,4-234,9 5,5 Avvik i prosent Netto driftsutgifter -86,9-86,9-87,6-91,8-91,4 0,4-0,4 % Vurdering av investeringsregnskapet Vannforsyning Det er regnskapsført 40,9 millioner kroner. Budsjettet for 2015 var på 42,7 millioner kroner, inkludert overføringer fra Dette innebærer at 1,8 millioner kroner av de samlede bevilgningene er ubrukt. Dette mindreforbruket forslås rebevilget i Når det gjelder damrehabilitering, ble det inndratt 7 millioner kroner i forbindelse med 2. tertial Dette beløpet foreslås også rebevilget i Avløp og rensing Det er regnskapsført 80,3 millioner kroner. Budsjettet for 2015 var på 78,6 millioner kroner, inkludert overføringer fra Dette innebærer et merforbruk i forhold til budsjett på 1,7 millioner kroner, som foreslås dekket inn av investeringsbevilgningen for Omfattende rehabiliteringsarbeider på Nerdammen 124

125 Økonomi Drammen bykasses regnskap for 2015 er avsluttet med et overskudd etter årsoppgjørsdisposisjoner på 160,8 millioner kroner. Netto driftsresultat før årsoppgjørsdisposisjoner er på 203,2 millioner kroner. Driftsresultatet tilsvarer 4,5 prosent av bykassens brutto driftsinntekter. Resultatforbedringen skyldes i hovedsak mindreforbruk i programområdene, lavere finansutgifter, høyere skatteinntekter og lavere pensjonskostnader enn forutsatt i revidert budsjettet. Driftsregnskapet 2015 Økonomisk resultat Drammen bykasses driftsregnskap for 2015 er avsluttet med et overskudd etter årsoppgjørsdisposisjoner på 160,8 millioner kroner. Det tas forbehold om endringer som følge av regnskapsrevisjonen. Netto driftsresultat før årsoppgjørsdisposisjoner er på 203,2 millioner kroner, tilsvarende 4,5 prosent i forhold til brutto driftsinntekter. Målt i forhold til opprinnelig budsjett er bykassens netto driftsresultat143 millioner kroner bedre enn forutsatt. Foreløpige KOSTRA-tall for 2015 viser netto driftsresultat på 2,8 prosent for kommunene på landsbasis 8. Netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter ,0 Drammen bykasse - netto driftsresultat I prosent av bto. driftsinntekter * 6,0 4,0 2,0 2,8% 0, * -2,0-4,0-6,0 *) Denne sammenligningen benytter tall fra kommunekassenes regnskap - dvs. ikke konerntall Drammen Alle kommuner 8 De oppgitte tallene omfatter kun kommunekassens regnskap. Konserntall som inkluderer kommunale foretak og andel av interkommunale selskaper viser netto driftsresultat for Drammen kommune på 5,3% og 2,9% for kommunene på landsbasis 125

126 I samsvar med budsjetterte forutsetninger er det foretatt netto avsetning til disposisjonsfond med 57,8 millioner kroner i Disposisjonsfondet utgjør etter dette 286,1 millioner kroner. Det må i tillegg tas hensyn til udisponert årsresultat i 2015 på 160,8 millioner kroner. Rådmannen vil til behandlingen av bykassens regnskap for 2015 foreslå at overskuddet tilføres disposisjonsfondet, slik at samlet reserve etter dette utgjør 446,8 millioner kroner. Hovedstørrelser i Drammen bykasses regnskap 2015 Tabellen nedenfor viser enkelte hovedstørrelser i bykassens driftsregnskap for 2015, sammenholdt med justert budsjett. Drammen bykasse hovedstørrelser i regnskap 2015(løpende kroner) Mill. kroner (Inntekter med negativt fortegn) Regnskap 2014 Regnskap 2015 Budsjett 2015 Avvik Programområdene , , ,8 82,4 Skatt og rammetilskudd , , ,4 28,9 Andre sentrale inntekter -128,4-146,7-139,8 6,9 Finansielle poster 86,6 80,6 89,9 9,2 Fra kommunens bedrifter -172,9-126,5-126,5-0,0 Pensjon/lønnsreserve mv. -62,0-79,7-3,3 76,4 Netto driftsresultat -121,8-203,2 0,6 203,8 Årsoppgjørsdisposisjoner 42,8 42,4-0,6-43,0 Regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) -79,0-160,8 0,0 160,8 I det etterfølgende gis en kortfattet omtale av de enkelte hovedstørrelsene. For en mer omfattende omtale og analyse vises til rådmannens årsberetning som vil inngå i egen sak om Drammen bykasses regnskap for Hovedoversikt for Drammen bykasses driftsregnskap for 2015 er tatt inn til slutt i økonomiomtalen. Stram styring i programområdene Regnskapstallene for 2015 viser at virksomhetenes økonomistyring gjennomgående har vært god, med et samlet mindreforbruk i programområdene på 82,4 millioner kroner før avsetning av ubrukte øremerkede midler. Øremerkede bevilgninger som er overført til 2014 beløper seg til 28,1 millioner kroner, slik at samlet resultat etter overføringer viser mindreforbruk på 55,2 millioner kroner. Mindreforbruket fremkommer for øvrig etter at programområdene ble styrket med til sammen 37 millioner kroner ved behandling av 1. og 2. tertialrapport

127 Resultat pr. programområde i 2015 Prog Proganområde Regnskap 2015 Rev. budsjett 2015 Avvik før avsetn. Avsetn. (netto) Sentrale inntektsposter høyere enn budsjettert Skatt og rammetilskudd samt andre sentrale inntekter utgjorde millioner kroner i 2015, som er 35,8 millioner kroner mer enn forutsatt i revidert årsbudsjett. De sentrale inntektene utgjør 73,1 prosent av bykassens brutto driftsinntekter. Samlede sentrale inntekter viser en vekst på 4,1 prosent i forhold til Skatt og rammetilskudd Som følge av svak skattevekst i begynnelsen av 2015 ble anslaget for den nasjonale skattveksten nedjustert fra 5,6 til 4,6 prosent i revidert nasjonalbudsjett Bystyret ved behandlingen av 1. tertialrapport å nedjustere Drammen kommunes skatteanslag for 2015 med 22,5 millioner kroner, tilsvarende en nedjustering av vekstanslaget fra 5,6 til 4,2 prosent. Som det fremgår av figuren nedenfor tok skatteveksten seg kraftig opp både lokalt og nasjonalt i løpet av høsten. Drammen kommune endte med en vekst på 5,8 prosent, mens den nasjonale veksten ble på 6,0 prosent. For Drammen kommune ga dette en merinntekt på 25,8 millioner kroner i forhold til revidert budsjett. Dette er 3,3 millioner mer enn opprinnelig budsjettert. Drammens skatteinntekt per innbygger var i 2015 på 96,3 prosent i forhold til landsgjennomsnittet. Dette er liten nedgang fra 96,6 prosent i Resultat etter avsetn. 01 Barnehage 491,2 508,4 17,2 1,5 15,6 02 Oppvekst 251,8 253,8 2,0 1,8 0,2 03 Samfunnssikkerhet 44,0 44,4 0,4-0,0 0,4 04 Byutvikling 24,0 24,7 0,6 0,7-0,0 05 Helse og omsorg 1 055, ,1 9,9 9,3 0,6 06 Kultur 138,5 142,6 4,1 2,2 1,9 07 Ledelse, organisering og styring 185,9 194,9 8,9 4,1 4,8 08 Miljø, kompetanse og næring 8,7 8,9 0,1-0,0 0,1 09 Idrett, park og natur 69,1 69,1 0,0-0,1 0,2 10 Politisk styring 23,2 25,4 2,3 1,9 0,4 11 Vei 56,6 56,6-0,0-0,0-0,0 12 Grunnskoleopplæring 743,2 757,0 13,7 3,1 10,6 13 Sosiale tjenester 249,6 272,4 22,7 2,8 20,0 14 Vann og avløp -91,7-91,4 0,3-0,1 0,4 Sum P , ,8 82,4 27,2 55,2 127

128 Skatteutviklingen i ,0 % Skatteutviklingen i 2015 Akkumulert vekst pr. måned 6,0 % Endring prosent 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % Rev. budsjett 2015 (4,2%) Drammen kommune Nasjonalt nivå Nasjonal vekst (RNB 4,6%) 1,0 % 0,0 % Jan Feb Mar April Mai Juni Juli Aug. Sept Okt. Nov Des Rammetilskuddet viser en merinntekt på 3,2 millioner kroner. Dette skyldes i hovedsak at kommunen ble tildelt 3,0 millioner kroner i ekstraordinære skjønnsmidler fra Fylkesmannen i Buskerud høsten Drammen kommune har mottatt netto inntekstutjevning på 17,5 millioner kroner i 2015 tilnærmet i samsvar med budsjett. Figuren nedenfor viser utviklingen i kommunens frie inntekter i perioden , omregnet til 2015-kroner. Realverdien av kommunens frie inntektene var tilnærmet uendret fra 2013 til 2014, omen økte med 0,8 prosent i Utviklingen i frie inntekter (i faste 2015-kroner) Utvikling skatt og rammetilskudd Faste 2015-kroner Millioner kroner Rammetilskudd Selskapsskatt Skatt på inntekt og formue

129 Øvrige sentrale inntekter Øvrige sentrale inntektsposter omfatter integreringstilskudd, vertskommunetilskudd for asylmottak og kompenasjonstilskudd fra Husbanken. I sum viser øvrige sentrale inntekter en merinntekt på 6,9 millioner kroner. Dette skyldes i stor grad merinntekter fra integreringstilskudd som følge av flere familiegjenforeninger enn budsjettert samt 1,35 millioner kroner i bonus fra IMDi for at målet om økt bosetting med 40 personer ble nådd. Finansielle poster i pluss Bykassens netto finansutgifter i 2015 ble 9,2 millioner kroner lavere enn revidert budsjett. Mindreforbruket skyldes en kombinasjon av større overskudd i Lånefondet og høyere renteinntekter på driftskontoen. Høyere renteinntekter skyldes forbedret likviditet og gunstigere forrentning gjennom bankavtalen med Nordea som trådte i kraft høsten Isolert sett er renteinntektene redusert som følge av konvertering av 340 millioner kroner av ansvarlig lån til Energiselskapet Buskerud AS til egenkapital med virkning fra 1. juli Ansvarlig lån til Energiselskapet Buskerud AS er nå 125 millioner kroner. Denne endringen er innarbeidet i revidert budsjett. Utbytte og eieruttak bedre enn forutsatt Utbytte og eieruttak fra kommunens bedrifter er inntektsført med netto 126,5 millioner kroner. Dette er betydelig lavere enn i 2014 hvor det ble inntektsført 172,8 millioner kroner. Av inntetene i 2015 kommer 61,3 millioner kroner i form av utbytte fra aksjeselskaper, herav 47,5 millioner kroner fra Energiselskapet Buskerud AS, 11,6 millioner kroner fra Lindum AS og 2,2 millioner kroner fra Drammen Kino AS. I forhold til opprinnelig budsjett er inntektene fra utbytte 9,2 millioner kroner høyere enn forutsatt. I samsvar med budsjett er det i tillegg inntekstført 65,3 millioner kroner som eieruttak fra kommunale foretak i Utbytte og eieruttak i 2014 og ,0 90,0 80,0 70,0 Utbytte og eieruttak i 2014 og 2015 Mill. kroner 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Lindum AS Drammen Kjøkken KF Drammen Eiendom KF Energiselsk. Buskerud AS Drammen Parkering KF Drammen Kino AS Regn ,3 2,2 46,7 93,0 13,6 1,9 0,2 Regn ,6 2,2 48,1 47,5 15,0 2,2 0,0 Andre Pensjonskostnader lavere enn forutsatt Fellesutgifter og ufordelte poster viser en netto forbedring på 76,4 millioner kroner i forhold til budsjett. Dette kan i hovedsak forklares av lavere pensjonskostnader og i en viss grad besparelse i kommunens sentrale lønnsreserve. 129

130 Pensjonskostnader Rådmannen varslet allerede i 1. tertialrapport 2015 at bykassens pensjonsbelastning kunne bli betydelig lavere enn budsjettert. I 2. tertialrapport ble dette vurdert nærmere, og det ble varslet en mulig mindreutgift i størrelse millioner kroner. Endelige regnskapstall for 2015 viser en mindreutgift på 65,5 millioner kroner. Som følge av nytt regelverk for uførepensjon i offentlig sektor fra 1. januar 2015 ble Drammen kommunale pensjonskasses fremtidige forpliktelser betydelig redusert Dette har, sammen med lavere lønns- og G-vekst enn forutsatt i 2015, ført til reduksjon i netto pensjonskostnad 9. Dette bidrar til at premieavviket 10 blir høyere enn forutsatt, til tross for at betalt reguleringspremie er lavere enn budsjettert. Drammen bykasses samlede pensjonsbelastning består av netto pensjonskostnad tillagt årlig amortisering av tidligere års premieavvik. Figuren nedenfor viser at det for første gang siden 2007 er en klar nedgang i den samlede pensjonsbelastningen i Etter flere år med kraftig økning, har imidlertid kostnadsveksten avtatt de siste to årene. Veksten fra 2013 til 2014 er i stor grad initiert av økt amortiseringskostnad fra tidligere års premieavvik. Premieavviket er i 2015 inntektsført med 93,0 millioner kroner. Samtidig er det dekket inn 71millioner kroner av tidligere års premieavvik 11. Dette innebærer at akkumulert premieavvik har økt med 22 millioner kroner i 2015, og utgjør ved årets utgang 619,7 millioner kroner inkl. arbeidsgiveravgift. Det akkumulerte premieavviket utgjør isolert sett en betydelig likviditetsmessig belastning for Drammen kommune. Utviklingen i bykassens pensjonskostnader (i løpende priser) Utviklingen i Drammen bykasses pensjonsbelastning ,9 274,2 284,1 265, ,7 Mill. kr ,5 142,5 171,9 183,1 Sum pensjonskostnad + amortisering Pensjonskostnad Amort. tidl. års premieavvik Netto pensjonskostnad tilsvarer betalt pensjonspremie fratrukket beregnet premieavvik 10 Premieavviket tilsvarer forskjellen mellom betalt pensjonspremie og beregnet netto pensjonskostnad 11 Amortiseringsperioden for tidligere års premieavvik er 15 år for avvik oppstått i regnskapsårene for , mens den ble redusert til 10 år for avvik oppstått i perioden For premieavvik som oppstår fra og med regnskapsåret 2014 skal amortiseringsperioden være 7 år 130

131 Sentral lønnsreserve Som tidligere varslet var det forventet enn besparelse i den sentrale lønnsreserven. Etter at alle lønnsoppgjør er gjennomført viser denne en innsparing på 2,4 millioner kroner. Interkommunalt samarbeid - avregning Interkommunale samarbeid etter 27 og 28 i kommuneloven et resultat før avsetninger på 7,1 millioner kroner i Dette blir resultatmessig nøytralisert gjennom avsetning til bundne driftsfond, og påvirker således ikke bykassens årsresultat for

132 Drammen bykasse hovedoversikt driftsregnskap 2015 Millioner kroner R-2014 R.2015 B-2015 Avvik i kr *) Forbruk i % PROGRAMOMRÅDENE 3221,2 3249,5 3331,8 82,4 97,5 % P01 Barnehage 480,3 491,2 508,4 17,2 96,6 % P02 Oppvekst 237,8 251,8 253,8 2,0 99,2 % P03 Samfunnssikkerhet 40,9 44,0 44,4 0,4 99,0 % P04 Byutvikling 19,9 24,0 24,7 0,6 97,4 % P05 Helse og omsorg 1119,4 1055,2 1065,3 10,1 99,1 % P06 Kultur 136,0 138,5 142,6 4,1 97,1 % P07 Ledelse, org. og styring 179,9 185,9 194,9 8,9 95,4 % P08 Miljø, komp. og næring 8,4 8,7 8,9 0,1 98,5 % P09 Idrett, park og natur 0,0 69,1 69,1 0,0 99,7 % P10 Politisk styring 17,5 23,2 25,4 2,3 91,1 % P11 Vei 118,8 56,6 56,6-0,0 100,0 % P12 Grunnskoleundervisning 690,1 743,2 757,0 13,7 98,2 % P13 Sosiale tjenester 257,4 249,6 272,2 22,6 91,6 % P14 Vann og avløp -85,1-91,7-91,4 0,3 100,4 % SENTRALE INNTEKTER -3194,8-3327,0-3291,2 35,8 101,1 % Skatt på inntekt og formue -1613,5-1707,0-1681,2 25,8 101,5 % Rammetilskudd -1453,0-1473,4-1470,2 3,2 100,2 % Integreringstilskudd (netto) -106,1-123,4-116,1 7,3 106,3 % Vertskommunetilskudd asylmottak -1,7-1,9-1,4 0,5 133,3 % Kompensasjonstilskudd -20,5-21,4-22,3-0,9 96,0 % FINANSIELLE POSTER 86,6 80,6 89,9 9,2 89,7 % Renteutgifter 111,8 91,7 89,7-2,0 102,2 % Avdragsutgifter til lånefondet 66,7 70,0 68,7-1,3 101,9 % Renteinntekter -64,1-33,1-26,0 7,0 127,1 % Resultat lånefond -27,8-47,9-42,5 5,4 112,8 % OVERFØRING TIL/FRA KOMMUNALE BEDRIFTER -172,9-126,5-126,5-0,0 100,0 % Drammen Eiendom KF -46,7-48,1-48,1 0,0 100,0 % Energiselskapet Buskerud AS -93,0-47,5-47,5 0,0 100,0 % Lindum AS -21,3-11,6-11,6 0,0 100,0 % Drammen Parkering KF -13,6-15,0-15,0-0,0 99,7 % Drammen Kjøkken KF -2,2-2,2-2,2 0,0 100,0 % Drammen Kino as -1,9-2,2-2,2 0,0 101,0 % Drammen Drift KF 6,0-0,0 0,0 0,0 % Motorveifinans -0,2-0,0 0,0 0,0 % FELLESUTGIFTER/UFORDELT -62,0-79,7-3,3 76,4 2424,2 % Interkommunalt samarbeid -6,6-7,4 1,5 8,9 0 % Budsjettforutsetning fellesposter -5,9-5,5-6,0-0,5 92,6 % Årets premieavvik -69,8-93,0-71,2 21,8 130,7 % Årets amortisering 61,0 71,0 70,4-0,6 100,8 % Premieavsetning pensjon 0,0-0,9 0,9 0,0 % Lønnsreserve 0,0-2,4 2,4 0,0 % Sikringstilskudd 0,8 1,1 0,7-0,4 156,5 % Reguleringspremie 1,8 1,1 44,8 43,8 2,4 % Diverse pensjon -4,4-0,0 0,0 0,0 % Bruk av premiefond -39,0-48,4-48,4 0,0 100,0 % Rentegarantipremie 0,0 1,5 1,5 0,0 0,0 % AVSKRIVNINGER 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 % Avskrivninger 177,5 181,6 185,0 3,4 98,2 % Motpost avskrivninger -177,5-181,6-185,0-3,4 98,2 % NETTO DRIFTSRESULTAT FØR Å.O.D. -121,9-203,2 0,6 203,8 *) Viser avvik før avsetning for programområdene 1-14 og 20 - da avsetninger er ført under årsoppgjørsdisposisjoner 132

133 Millioner kroner R-2014 R.2015 B-2015 Avvik i kr *) Forbruk i % NETTO DRIFTSRESULTAT FØR Å.O.D. -121,9-203,2 0,6 203,8 ÅRSOPPGJØRSDISPOSISJONER 42,8 42,4-0,6-43,0 + Tidligere års resultat -61,6-79,0-79,0 0,0 + Avsetninger til disposisjonsfond 70,2 107,4 107,4 0,0 + Avsetning til bundne fond 37,4 40,0 0,0-40,0 + Avsetninger til VA fond 2,2 5,7 0,0-5,7 + Overføring til investeringsregnskapet 41,0 54,8 54,8 0,0 - Bruk av disposisjonsfond -17,0-49,6-49,6 0,0 - Bruk av bundne fond -28,8-36,8-33,2 3,7 - Bruk av VA-fond -0,8 0,0-1,0-1,0 ÅRETS RESULTAT -79,0-160,8 0,0 160,8 133

134 Investeringsregnskapet 2015 Drammen kommune har hatt brutto investeringsutgifter på 550,2 millioner kroner 12 i Dette er 92 millioner kroner lavere enn i Som det fremgår av figuren nedenfor er dette det laveste årlige investeringsnivået i perioden , når investeringsutgiftene er omregnet til 2015-kroner. Drammen kommunes investeringsutgifter (i faste 2015-kroner) 1000,0 Drammen kommune - bto. investeringsutgifter (2015-kroner) 800,0 600,0 400,0 200,0 0, Det er i 2015 gjennomført investeringsprosjekter i Drammen bykasse for 298,6 millioner kroner og for 242,5 millioner kroner i regi av Drammen Eiendom KF. I tillegg har Drammen Kjøkken KF investert for 9,1 millioner kroner i produksjonsutstyr til det nye produksjonsbygget. Dette er 273,4 millioner kroner lavere enn budsjettert, og skyldes i hovedsak forskjøvet oppstart og framdrift for enkelte større prosjekter. Mindreforbruket fordeler seg med 63,7 millioner kroner i bykassen og 209,7 millioner kroner i Drammen Eiendom KF. De høyeste investeringskostnadene i 2015 påløpt innenfor programområde 14 Vann og avløp med investeringer på totalt 124,7 millioner kroner. De største enkeltprosjektene innenfor Drammen bykasses investeringsregnskap i 2015: VA Narverud separering 22,8 mill. kr Prof. Smiths alle fellesprosjekt VA fortau, holdeplasser mv. 19,0 mill. kr *) VA Mellomdammen 12,7 mill. kr Oppgradering kommunale veier (asfaltering/forarbeider) 11,4 mill. kr Utskifting av kvikksølvarmatur gatelys 11,4 mill. kr VA Prins Oscars gate 8-31 ledningsutskifting 10,9 mill. kr VA Nedre Storgate ,7 mill. kr *) Finansiert med bidrag fra Buskerudbysamarbeidet 12 Investeringer i regi av Drammensregionens IKT (D-IKT) er holdt utenfor, da disse investeringene i sin helhet refunderes over Drammen bykasses og øvrige deltakerkommuners investeringsregnskap 134

135 De største enkeltprosjektene innenfor Drammen Eiendom KF s investeringsregnskap i 2015: Kjøp av boliger for utleie 48,4 mill. kr Nytt produksjonsbygg Drammen Kjøkken KF 35,1 mill. kr Konnerud skole oppgradering inneklima 21,3 mill. kr Christian Blomsgate 20 - boliger 19,4 mill. kr *) Frydenhaug skole nybygg og rehabilitering hovedbygg 17,2 mill. kr Bekkevollen barnebolig utvidelse 15,0 mill. kr *) Finansieres delvis med brannforsikringsoppgjør Brutto investeringsutgifter per programområde i 2015 Drammen bykasse * Drammen Eiendom KF Programområde (mill. kroner) Regn 2015 Budsj Avvik Regn 2015 Budsj Avvik 01 Barnehage 4,1 5,5 1,4 3,2 9,1 5,9 02 Oppvekst 0,1 0,0-0,1 15,0 27,9 12,8 03 Samfunnssikkerhet 5,6 1,4-4,2 0,0 0,0 0,0 04 Byutvikling 17,9 36,4 18,5 0,0 0,0 0,0 05 Helse og omsorg 12,5 31,0 18,5 11,7 44,6 33,0 06 Kultur 2,6 2,6 0,0 3,9 9,7 5,8 07 Ledelse, organisering og styring 3,2 32,0 28,8-2,6 0,2 2,8 09 Idrett, park og natur 44,6 41,8-2,9 5,9 7,0 1,1 10 Politisk styring 1,4 2,1 0,7 0,0 0,0 0,0 11 Vei 68,0 67,1-0,9 0,0 0,1 0,1 12 Grunnskole 13,7 19,4 5,7 65,2 162,2 97,0 13 Sosiale tjenester 0,2 0,5 0,3 76,6 83,7 7,1 14 Vann og avløp 124,7 122,6-2,1 0,0 0,0 0,0 Nytt produksjonsanlegg kjøkken ** 0,0 0,0 0,0 40,5 54,1 13,6 Drammen Eiendom KF - diverse 0,0 0,0 0,0 23,1 53,6 30,5 Sum 298,6 362,2 63,7 242,5 344,5 209,7 *) Investeringer i regi av Drammensregionens IKT (D-IKT) er holdt utenfor, da disse investeringene i sin helhet refunderes over Drammen bykasses og øvrige deltakerkommuners investeringsregnskap **) I tillegg har Drammen Kjøkken KF hatt en investeringer på 9,1 mill. kr til produksjonsutstyr Bykassens investeringsregnskap viser et samlet mindreforbruk for programområdene på 63,7 millioner kroner. Ut fra rapportert status ble det foretatt en nedjustering av investeringsutgiftene med 22 millioner kroner ved behandlingen av 2. tertialrapport. Faktisk påløpte utgifter har imidlertid vist seg å bli lavere enn anslått. Avviket skyldes i stor grad forskjøvet prosjektering og framdrift i enkelte prosjekter innenfor programområdene 04 Byutvikling (Knutepunktutvikling), 05 Helse og omsorg (velferdsteknologi og Livsgledesykehjem) og 07 Ledelse, organisering og styring (IKT-investeringer). Investeringsregnskapet til Drammen Eiendom KF viser et mindreforbruk på 209,7 millioner kroner. Forskjøvet prosjektering og oppstart av flere større prosjekter har medført at det er store ubrukte bevilgninger per utgangen av Dette omfatter blant annet følgende områder/prosjekter: Programområde 02 Oppvekst (12,8 millioner kroner) Bekkevollen barnebolig under utførelse 135

136 Programområde 05 Helse og omsorg (33 millioner kroner) Ubrukte midler til kjøp av omsorgsboliger Ombygging institusjonsbygg Programområde 12 Grunnskole (97 millioner kroner) Investeringsmidler til flerbrukshaller (prosjektering/oppstart) Restmidler Frydenhaug skole (skal delvis benyttes til rehabilitering av gammelt bygg) Anlegg under utførelse (rehabilitering Åskollen og Konnerud skole) Drammen Eiendom KF diverse tiltak (30,5 millioner kroner) Enøk-tiltak og energikonvertering mv. Oppgradering av tekniske anlegg Rammebevilgning til strategiske eiendomskjøp Det vises forøvrig til nærmere omtale av investeringsprosjektene under de enkelte programområder og i omtalen av Drammen Eiendom KF. 136

137 Balanseregnskapet per Utviklingen i lånegjelden Investeringer i bykassen og de kommunale foretakene finansieres i all hovedsak gjennom eksterne låneopptak i Drammen kommunes lånefond. Figuren nedenfor viser utviklingen i kommunens samlede lånegjeld som er tatt opp gjennom Lånefondet. I denne gjelden er formidlingslån fra Husbanken ikke inkludert da disse ligger i bykassens balanse. Som det fremgår er lånegjelden ved utgangen av 2014 på 5 203,7 millioner kroner. I løpet av 2014 er lånegjelden økt med 234,2 millioner kroner. Det ble i løpet av 2014 tatt opp nye lån på 400 millioner kroner og betalt avdrag på 165,8 millioner kroner. Total låneramme for 2014 var på 767,3 millioner kroner. Årets låneopptak må sees i sammenheng med ubrukte lånemidler per inngangen til 2014, som er bygget ned i løpet av året. Drammen kommunes lånegjeld utvikling (løpende priser) 6 000, , , , , ,0 Drammen kommunes lånefond - status Ubrukte lånemidler Øvrige utlån (KF mv.) Bykassen - øvrige formål Bykassen - Vann og avløp Drammen Eiendom KF Brutto lånegjeld - Lånefondet 0, Figuren viser også utviklingen i Drammen kommunes lånegjeld de seneste fem årene, fordelt mellom bykassens vann- og avløpsrelaterte gjeld, bykassens øvrige gjeld til investeringer og Drammen Eiendom KF. Figuren viser også utviklingen i ubrukte lånemidler. Per er det ikke ubrukte lånemidler i lånefondet. Drammen Eiendom KFs lånegjeld finansieres i stor grad av bykassen gjennom virksomhetenes husleier, mens lånegjelden knyttet til investeringer innenfor vann- og avløpsområdet finansieres gjennom VA-gebyrene. Av kommunens låneportefølje per utgangen av 2014 er cirka 48,8 prosent knyttet til kortsiktige rentevilkår, mens resterende 51,2 prosent er sikret enten gjennom faste renter eller rentebytteavtaler. 137

138 Rentesikret andel av låneporteføljen per Fordeling mellom flytende og fast rente Flytende rente 51 % Fast rente 49 % Frie fondsreserver per utgangen av 2015 I samsvar med budsjetterte forutsetninger er det foretatt netto avsetning til disposisjonsfond med 57,8 millioner kroner i Disposisjonsfondet utgjør etter dette 286,1 millioner kroner. Det må i tillegg tas hensyn til udisponert årsresultat i 2015 på 160,8 millioner kroner. Rådmannen vil til behandlingen av bykassens regnskap for 2015 foreslå at overskuddet tilføres disposisjonsfondet, slik at samlet reserve etter dette utgjør 446,8 millioner kroner. Ved behandlingen av økonomiplan vedtok bystyret mål for kommunens reserver. Disse tilsier en generell fondsreserve på minst 3 prosent av brutto driftsinntekter og rentesikringsfond på 1 prosent av samlet lånegjeld ved årets utgang. Som det fremgår av tabellen nedenfor er disse målene oppfylt med god margin ved utgangen av Ved utgangen av 2015 utgjør disposisjonsfondet 6,3 prosent av bykassens brutto driftsinntekter. Tas det hensyn til udisponert årsresultat utgjør samlet reserve 9,8 prosent av brutto driftsinntekter. Disposisjonsfondet bruk og avsetning i 2015 (millioner kroner) Saldo disposisjonsfond pr ,4 Bruk/avsetning i 2015: Budsjettert avsetning 107,4 Budsjettert bruk ,6 Saldo pr * 286,2 Udisponert overskudd ,8 Fri reserve inkl. udisponert resultat pr ,0 Generell reserve (tilsv. 3% av bto. driftsinntekter) 136,5 "Rentesikringsfond" (1% av brutto lånegjeld) 54,0 Handlingsreglenes reservekrav pr ,5 *) Inkl. restmidler omdømmefond, "eldremilliarden" og planløftet med 11,3 mill. kr Figuren nedenfor viser utviklingen i bykassens disposisjonsfond, som i perioden har vokst fra om lag 90 til 286 millioner kroner. Rente-sikringsfondets beregnede andel av disposisjonsfondet er synliggjort i figuren fra opprettelsen i For årene er det også vist udisponert årsresultat som tillegg til disposisjonsfondet. 138