STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Planutvalget Formannskapssalen DELEGERTE VEDTAK PLANUTVALGET

Transkript

1 Sakliste Gausdal kommune STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Planutvalget Formannskapssalen Befaring: Viknekjølen. Oppmøte v/helleberg Sag kl SAKER TIL BEHANDLING: Sak 47/13 REFERATSAKER PLANUTVALGET Sak 48/13 Sak 49/13 Sak 50/13 Sak 51/13 Sak 52/13 Sak 53/13 Sak 54/13 Sak 55/13 DELEGERTE VEDTAK PLANUTVALGET ODD-IVAR BRATTHOVDE- SØKNAD OM VEG TIL FRITIDSBOLIG - G/BNR 205/8 VEGEN RUNDT VATNET 62 PÅ AUSTLIE TILTAKSHAVER ODD-IVAR BRATHOVDE GAUS AS- SØKNAD OM OPPFØRING AV NYTT FYRHUS FOR Q- MEIERIET PÅ G/BNR 225/283 SALTDALSHYTTA- SØKNAD OM OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG PÅ G/BNR 102/55 PÅ SYNSTGARDSETRA SØR TILTAKSHAVER TRINE KJUS BRUMOEN JØRA BYGG- SØKNAD OM OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG G/BNR 224/146 PÅ SKEI FJELLGREND, NERSETRA TILTAKSHAVER SJOPLATÅN AB VED PETTER SOLBERG KLAGE PÅ KOMMUNESTYRETS VEDTAK I SAKNR 34/13 OM Å GODKJENNE REGULERINGSENDRING FOR VIKNEKJØLEN HYTTEGREND GODKJENNING AV SKILØYPER - AUGGA LØYPELAG REVISJON AV LØYPEPLAN I GAUSDAL KOMMUNE

2 Sakene er utlagt i politisk sekretariat fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til servicetorget, tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Gausdal, Jan Erik Kristiansen leder Torbjørn Furuhaugen Enhetsleder

3 Gausdal kommune 3 Ark.: Arkivsaksnr.: 13/1098 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 47/13 Planutvalget Saksbehandler: Randi Solberg Kristiansen REFERATSAKER PLANUTVALGET Vedlegg: 1. Kopi av skriv til Litra eiendom. (ref.sak 2) 2. Notat vedr. innføring av kildesortering/miljøtorg (ref.sak 3) 1. Status drift og anlegg teknisk enhet. 2. Ref. skriv av fra Asbjørn Lien. Kopi av brev til Litra Eiendom. 3. Notat til planutvalget vedr. innføring av kildesortering/miljøtorg på strekningen Bødal Espedalen. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Referatsakene tas til etterretning. Side 3 av 25

4 Gausdal kommune 4 Ark.: Arkivsaksnr.: 13/1153 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 48/13 Planutvalget Saksbehandler: Wenche Iverstuen DELEGERTE VEDTAK PLANUTVALGET / DS 230/13 TEK//JMHO GNR 189/3 Lene Gulbrandsen,Østringsvegen 1135,2652 SVINGVOLL Søknad innvilget TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 189/3 -.OPPFØRING AV GARASJE I SKEISVEGEN 287, SVINGVOLL TILTAKSHAVER LENE GULBRANDSEN 13/ DS 231/13 TEK//JMHO GNR 148/2 IGT AS,ved Anne Lena Opheim,2651 ØSTRE GAUSDAL Søknad innvilget TILLATELSE TIL OPPSETTING AV SKILT FOR IGT OG REGNSKAPSFØRER N AS - G/BNR 148/2 VED SEG. BRU TILTAKSHAVER IGT AS VED ANNE LENA OPHEIM 12/ DS 232/13 TEK//JMHO GNR 225/199 Ivar Fredriksen,Slettavegen 11,2651 ØSTRE GAUSDAL ENDRING AV GITT TILLATELSE - G/BNR 225/199 TILBYGG, DELVIS TAKOVERBYGD VERANDA I SLETTAVEGEN 11, ØSTRE GAUSDAL TILTAKSHAVER IVAR FREDRIKSEN 13/ DS 233/13 LAND//ERVE GNRLG 95/1 Bjørn Kleiven, Svatsum Øverbygd 824,, 2657 SVATSUM GODKJENNING AV PLAN FOR NYDYRKING PÅ EIENDOMMEN KLEIVEN G/BNR 95/1 I GAUSDAL KOMMUNE 13/ DS 235/13 LAND//ERVE GNRLG 98/1 Olaf Sønstegård, Svatsum Øverbygd 1173,, 2657 SVATSUM GODKJENNING AV PLAN FOR NYDYRKING PÅ EIENDOMMEN SØNSTEGÅRD G/BNR 98/1 I GAUSDAL KOMMUNE 13/ DS 236/13 TEK//JMHO GNR 132/181 Horten Hus AS, pb 653, 2656 FOLLEBU TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 132/181 OPPFØRING AV TOMANNSBOLIG I PRESTÅKERVEGEN 19 PÅ HEGGEN BOLIGFELT TILTAKSHAVER STIG ESPEN TENNSTRAND OG JOHAN AUSTLID Side 4 av 25

5 Sak 48/13 13/ DS 237/13 LAND//GHVE GNR 145/5 Harald Landheim, Gausdalsvegen 1423, 2656 Follebu G/BNRLG 145/5 TILSKUDD TIL DRENERING AV JORDBRUKSJORD Del.sak 238/2013 er under behandling. 13/ DS 239/13 TEK//SMBR GNR 98/1 Marie Opphus, Pynten 16, 2619 Lillehammer TILLATELSE TIL FRADELING - G/BNR 33/23 - AV FNR 1, GRANLIA 13 I VESTRE GAUSDAL. REKVIRENT; KJELL RUNDSVEEN, MARIE OPHUS, BJØRG LANGSETHAGEN 13/ DS 240/13 TEK//SMBR GNR 98/1 Olaf Sønstegård, 2657 SVATSUM TILLATELSE TIL FRADELING -G/BNR 98/1 - FRADELING AV 150 M2 TILLEGGSAREAL TIL G/BNR 98/64 INNENFOR REGULERINGSPLAN FOR ROASETER REKVIRENT: OLAF SØNSTEGÅRD 13/ DS 241/13 LAND//SIST Samarbeidsorganet for utmarksnæring i Gausdal v/trond- Magne Ek Rokvam, Vestre Gausdal Utmarksråd v/martinus Bækken MELDING OM VEDTAK LANDBRUK - FELLING AV ELG ETTER 18 I NATURMANGFOLDLOVEN 13/ DS 242/13 TEK//JMHO GNR 207/33 Kirsten Nygård,Gausdal 168 F,2615 LILLEHAMMER TILLATELSE TIL BRUKSENDRING FRA BOLIG TIL FRITIDSBOLIG PÅ G/BNR 207/33 I LISHØGDVEGEN / DS 243/13 TEK//SMBR GNR 150/22 Gro og Arill Dischler,Kongevegen 26a,1412 SOFIEMYR TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 150/22 OPPFØRING AV BOD KLEVABERGVEIEN 44 INNENFOR REGULERINGSPLAN FOR SVARTTJERNLIA NORD. TILTAKSHAVER: GRO OG ARILL DISCHLER 11/ DS 244/13 TEK//SMBR GNR 211/23 Byggsøk Norge, v/ Jarle Pedersen, pb 973, 8001 BODØ IGANGSETTINGSTILLATELSE - G/BNR 211/23 - OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG GLÅMHAUGEN 23 I AUSTLID/GLÅMHAUGEN. TILTAKSHAVER: ANNE CATHRINE BERG OG TROND SKJESETH 13/ DS 245/13 LAND//ASHO GNRLG 128/2 Andreas Sann Fougner,Øverbygdsvegen 890,2656 FOLLEBU MELDING OM VEDTAK LANDBRUK - GBNR 128/2 SØKNAD OM TILSKUDD TIL DRENERING AV MYRJORD, LANGSET Side 5 av 25

6 Sak 48/13 13/ DS 246/13 TEK//SMBR GNR 32/93 Lars Olav Opheim,Forsetseterlia 86,2653 VESTRE GAUSDAL TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 32/93 - OPPFØRING AV TILBYGG TIL BOLIGHUS,FORSETSETERLIA 86 VESTRE GAUSDAL. TILTAKSHAVER: LARS OLAV OPHEIM. 13/ DS 247/13 TEK//GUKV GNR 16/15 Harald Petter Melbø, ved Ellen Kristina Melbø, Augedalsvegen 770, 2653 VESTRE GAUSDAL DELEGERTE VEDTAK - G/BNR 16/15 - SØKNAD OM FRITAK FOR OFFENTLIGE GEBYRER 13/ DS 248/13 TEK//GUKV GNR 161/9 Tore Leine,Treahøgda 357,2651 ØSTRE GAUSDAL DELEGERTE VEDTAK - G/BNR 161/9 TREAHØGDVEGEN 359 SØKNAD OM FRITAK FOR OFFENTLIGE GEBYRER 13/ DS 249/13 TEK//JMHO GNR 189/3 Lene Guldbransen, Østringsvegen 1135,, 2652 SVINGVOLL TILLATELSE TIL TILTAK - OPPFØRING AV TILBYGG TIL ENEBOLIG PÅ G/BNR 189/3 I SKEISVEGEN 287, SVINGVOLL TILTAKSHAVER LENE GULBRANDSEN 12/ DS 250/13 TEK//JMHO GNR 64/8 AGN Rør AS, Bårslistugguvegen 162,, 2653 VESTRE GAUSDAL UTSLIPPSTILLATELSE FOR G/BNR 64/8 I BÅRDSLISTUGGUVEGEN162, OLSTAD TILTAKSHAVER: ARNE GUNNAR NORENG 13/ DS 251/13 LAND//ASHO GNRLG 128/2 Marit Fougner,Øverbygdsvegen 926,2656 FOLLEBU MELDING OM VEDTAK LANDBRUK - GBNR 122/1 SØKNAD OM TILSKUDD TIL DRENERING AV MYRJORD, SØNDRE FOUGNER 13/ DS 252/13 TEK//JMHO GNR 238/1/327 Elin Voldbakken,Bruvangsvegen 11,2651 ØSTRE GAUSDAL TILLATELSE TIL TILTAK - G/B/FNR 238/1/327 OPPFØRING AV TILBYGG TIL UTHUS/ANNEKS I VÆRSKEIGREINA 12 TILTAKSHAVER ELIN VOLDBAKKEN Side 6 av 25

7 Sak 48/13 13/ DS 253/13 TEK//SMBR GNR 169/37 sigvartsen DESIGN, Nordtvedtveien 21, 0953 OSLO TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 169/37 TILLATELSE TIL OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG, NERSETERVEGEN 19 PÅ SKEI. TILTAKSHAVER: ROGER MOHAUGEN 12/ DS 254/13 TEK//JMHO GNR 107/111 Gausdal byggeservice AS, Steinshågån 4, 2651 ØSTRE GAUSDAL TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 107/111 OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG I LAUVÅLIVEGEN 48, ESPEDALEN TILTAKSHAVER: JOHAN H. BAKKE 13/ DS 255/13 TEK//JMHO GNR 131/30 Terje Kaltoft,Høgdavegen 177, 2653 VESTRE GAUSDAL Søknad innvilget TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 131/30 UTVIDELSE AV VERANDAER I TO ETASJER I GAUSDALSVEGEN 1194, FOLLEBU TILTAKSHAVER: TERJE KALTOFT 13/ DS 256/13 TEK//JMHO GNR 220/35 Øyvind Rydén,N. Nygård 6B,1482 NITTEDAL TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 220/35 OPPFØRING AV UTHUS/ BOD I HÅGÅSLETTVEGEN 47, SKEISLIA TILTAKSHAVER: ØYVIND RYDÉN 13/ DS 257/13 TEK//BJNY GNR 34/58 Toralf Trangerud, Flatavegen 7, 2653 VESTRE GAUSDAL TILLATELSE TIL MONTERING AV STÅLPIPE OG ILDSTED G/BNR 34/58 FLATAVEGEN 7 TILTAKSHAVER: TORALF TRANGERUD 13/ DS 258/13 TEK//SMBR GNR 2/25 Terje Sevaldsen,Høgdavegen 175,2653 VESTRE GAUSDAL TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 2/25 - OPPFØRING AV GARASJE, HØGDAVEGEN I VESTRE GAUSDAL. TILTAKSHAVER TERJE SEVALDSEN 13/ DS 259/13 TEK//BJNY GNR 220/5 Jørgen Walle-Hansen,Planetveien 7,0779 OSLO TILLATELSE TIL OPPFØRING AV GARASJE/BOD SØRSKEIVEGEN 60 SKEI G/BNR 220/5 TILTAKSHAVER JØRGEN WALLE-HANSEN Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Delegasjonssakene tas til etterretning. Side 7 av 25

8 Gausdal kommune 8 Ark.: GNR 205/8 Arkivsaksnr.: 13/938 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 49/13 Planutvalget Saksbehandler: Bjørn Nyfløtt ODD-IVAR BRATTHOVDE- SØKNAD OM VEG TIL FRITIDSBOLIG - G/BNR 205/8 VEGEN RUNDT VATNET 62 PÅ AUSTLIE Vedlegg: Kopi av situasjonsplan, terrengsnitt og bilder. SAMMENDRAG: Det søkes om å anlegge veg til hytte på eiendommen. Vegen skal delvis legges i traseen til skiløypa som ligger like ned til Veslesetervannet. I strid med fylkeskommunens anbefaling foreslås det at det gis dispensasjon fra kommuneplanens araealbruk og bygge-og anleggsforbud langs vassdrag for bygging av vegen. SAKSOPPLYSNINGER: Det vises til søknad fra Odd- Ivar Bratthovde om bygging av hytteveg til bestående hytte på g/bnr 205/26. Hytta ligger like ned til Veslesetervannet og har i dag gangadkomst. Den nye vegen vil bli ca 160 m lang og tar av fra Vegen rundt vannet. Vegen legges langs kanten av jordet på 205/8 og ned til Veslesetervannet. Langs vannet er det fra før anlagt en noe bredere skiløypetrasse som skal pukkes og gruses opp slik at den kan brukes til veg. Denne traseen ligger helt ned mot vannet. Vegbredde vil bli 2,8 3 m. Inngrepet i terrenget vil således bli beskjedent. Vegen vil også medføre at det blir veg til låven, og jordet får en langt bedre avlingsveg enn i dag. Forhold til gjeldende plan. Området ligger like utenfor kommunedelplan for Veslesetera, og ligger innenfor kommuneplanens LNF sone tre. Søknaden er således i strid med fastsatt arealbruk, og en godkjenning av søknaden er betinget av at det kan gis dispensasjon. Tiltaket krever også dispensasjon fra kommuneplanen forbud mot all bygge- og anleggsvirksomhet 100 m fra vassdrag. Dispensasjoner omfattes av plan- og bygningslovens 19-2: Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller om lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det skal legges særlig vekt på konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Statlige og regionale rammer og mål skal tillegges vekt, og det bør ikke gis dispensasjon når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonen. Uttale fra regionalt landbrukskontor: Vegtraseen planlegges anlagt delvis over dyrket mark, noe som er uheldig sett fra landbruksfaglig hold. Side 8 av 25

9 Sak 49/13 Landbrukskontoret kan likevel anse dette som akseptabelt dersom tiltaket ikke innebærer terrenginngrep utover tilføring av bærelag og topptekke i vegbanens bredde og at vegen legges i kanten av jordet. Det kan også være en fordel for landbruksdrifta dersom den som bruker landbruksarealene kan benytte vegen som avlingsveg. Dette bør vurderes som betingelse for tiltaket. Dispensasjonsspørsmålet er sendt på høring. Det er mottatt følgende høringsuttalelse: Oppland fylkeskommune: sier i brev datert følgende: Formålet med byggeforbudet langs vassdrag er å sikre fri ferdsel, bevare naturen langs vannet og unngå forurensning. Vi mener at dette vil bli et stort inngrep langs vannet, og ut fra vurderingene over vil vi fraråde kommunen å gi dispensasjon i denne saken da vi ikke kan se at fordelene klart er større enn ulempene. Det bør gjennomføres en vurdering av alternativer, eksempelvis adkomst fra vest som også vil gi mulighet for helårsvei. VURDERING: En atkomstveg fra vest (sørvest) er selvsagt mulig. Denne ville da gå i bratt lende og inngrepet blir langt større. Samtidig så er det skog her slik at vegen vil bli skjult. Dette kan være et alternativ dersom omsøkte veg ikke blir godkjent. Slik vegen er planlagt vil den lette tilgjengeligheten både til hytta og jordet. Den landbruksmessige fordelene ved denne traseen er større. Selve skiløypefundamentet ligger i dag like ut til vannet. Denne er i sin tid dandert til med gravemaskin, men det er gjort på en fin måte som ikke skjemmer naturen. Situasjonsplanen viser vegen ca 3 m på innsiden av vannkanten. Det er viktig at oppgrusinga skjer på innsiden slik at miljøet i vannkanten ikke berøres. Med tiden vil en slik veg delvis gro igjen slik som skiløypetraseen har gjort, og ikke bli dominerende. Forutsatt at det holdes igjen en ca 3 m bred urørt stripe langs vannet vil forholdet til miljøet langs vannet ikke bli skadelidende. Det skal mye til at vegen vil bidra til økt forurensning, og vegen vil være en fordel for den frie ferdselen. Det forutsettes at vegen ikke blir brøyta om vinteren. Etter rådmannens vurdering vil ikke hensynet bak bestemmelsene i kommuneplanens byggeforbud langs vassdrag bli tilsidesatt, og fordelene med å gi dispensasjon vurderes som større enn ulempene. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 19-2 og 20-1 gir planutvalget dispensasjon fra kommuneplanens arealdeldel og godkjenner omsøkte veg til hytte på g/bnr 225/283 på følgende vilkår: 1. Vegen skal ikke være bredere enn 3 m. 2. Det skal ikke fylles masse nærmere vannet enn 3m fra vannkanten. 3. Av hensyn til skiløypa skal ikke vegen vinterbrøytes. 4. Vegen skal også kunne brukes til landbruksformål. Side 9 av 25

10 Gausdal kommune 10 Ark.: GNR 225/283 Arkivsaksnr.: 13/945 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 50/13 Planutvalget Saksbehandler: Bjørn Nyfløtt GAUS AS- SØKNAD OM OPPFØRING AV NYTT FYRHUS FOR Q- MEIERIET PÅ G/BNR 225/283 Vedlegg: Utsnitt av reguleringsplan. Situasjonsplan og snitttegning. SAMMENDRAG: Q-meieriet søker om oppføring av fyrhus bak bensinstasjonen med tilførselsledninger som krysser over elva i ei ledningsbru. Søknaden krever dispensasjon fra reguleringsplanen og fra kommuneplanens forbud mot all bygge- og anleggsvirksomhet 30 m fra vassdrag. Det foreslås at søknaden godkjennes. SAKSOPPLYSNINGER: Det vises til søknad fra Siv. Ing Knut Bygfulien for oppføring av fyrhus for Q- meieriet ved Seg. Bru. Fyrhusets bruksareal er 66 m2, og dette omsøkes med flatt tak. Fyrhuset skal erstatte tidligere fyrrom i meieriet. Det er ikke plass til fyrhuset på egen tomt. Fyrhuset plasseres derfor på andre siden av Gausa, og varmen skal ledes i rør som skal krysse elva i ei ledningsbru over elva og inn til meieriet. Fyrhuset vil bli liggende godt skjermet bak bensinstasjonen, 8 m fra eksisterende uthus/vaskehall på bensinstasjonen og ca 16 m fra elvekanten. Det skal graves ned en 80 m3 propantank til energiforsyningen. Tanken rammes av krav om «innmelding av farlig stoff» til DSB. Bygget tilknyttes offentlig vann- og avløp. Cowi AS har søkt fylkesmannen om utslippstillatelse av prosessvann til Gausa, og damputslipp fra pipe 1,5 m over taket. Tiltaket er avhengig av utslippstillatelse for å kunne igangsettes. Forhold til gjeldende plan. Eiendommen ligger innenfor reguleringsplan for Segalstadvollen- Bjørndalsvollen og er regulert til kombinert formål forretning/kontor. Byggets formål er industri. Kommunedelplanen fastsetter forbud mot all bygge- og anleggsvirksomhet 30 m fra vassdrag. Denne bestemmelsen er ikke videreført i reguleringsplanen. Det er ikke angitt byggegrense mot elva slik at det kan bygges på hele det regulerte byggeområdet. Langs elva er det regulert et 3 m bredt spesialområde SP2. I hht reguleringsbestemmelsenes pkt 7.1 skal dette vegetasjonsbeltet sikre tilgjengeligheten til elva og sikre kantvegetasjonen mot uønskede inngrep. Kantvegetasjonen langs elva skal bevares og pleies ved forsiktig tynning. Side 10 av 25

11 Sak 50/13 Selve elva er regulert til naturvernområde i sjø/vassdrag. I reguleringsbestemmelsene pkt 7.4 er det forbud mot tiltak som medfører ulemper/skade på vassdraget. Søknaden er avhengig av dispensasjon fra følgende forhold i reguleringsplanen: - fra formålet forretning/kontor i reguleringsplan da tiltaket er industriformål. - fra reguleringsplanens krav om takvinkel på grader da taket er flatt. - der brua krysser spesialområdet og selve elva vil denne være i strid med formålet i reguleringsplanen og kommunedelplanens forbud mot all bygge- og anleggsvirksomhet 30 m fra vassdrag. - hvis brukryssinga er til ulempe/skade for kantvegetasjon eller vassdraget kreves dispensasjon også fra reguleringsbestemmelsenes pkt 7.1 eller 7.4. Søknaden om dispensasjon begrunnes med at det ikke er plass på egen tomt. Dispensasjoner omfattes av plan- og bygningslovens 19-2: Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller om lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det skal legges særlig vekt på konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Statlige og regionale rammer og mål skal tillegges vekt, og det bør ikke gis dispensasjon når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonen. Dispensasjonsspørsmålet er sendt på høring. Følgende høringsuttalelser foreligger: Oppland fylkeskommune har i mail datert påpekt at endring av arealformål som hovedregel skal behandles som plansak, men at de ikke motsetter seg at saken behandles som dispensasjon. Dette er imidlertid uheldig med tanke på helhetlig vurdering, forsterket krav til medvirkning og vurdering av sikkerhet. For tiltak i Gausa settes det normalt krav om at at tilltaket må skje mellom 15. juni og 15. sept. Det gjennomføres nå gravearbeid i forbindelse med opprydding etter flommen slik at skadevirkningene av tiltaket vil ikke være så store som ved normaltilstand. Det settes derfor vilkår om at gravearbeidet skal være utført innen 15. sept Fylkesmannens miljøvernavdeling har i brev datert uttalt at han ikke motsetter seg dispensasjon på følgende vilkår: Arbeid som kan gi tilslamming av elva skal gjennomføres i tidsrommet 15. juni 15. sept. Ledningsbrua skal ha en matt farge for å dempe synsinntrykket. Det foreligger en grunnforurensning ikke langt fra nordre brupillar. Graving og flyting av forurensa masser skal behandles etter forurensningslovens kap 2. Tiltakshaver plikter å utarbeide tiltaksplan for området som grunnlag for ev. byggetillatelse. Vi har ikke mottatt høringsuttalelser fra NVE. VURDERING: For et så lite industribygg med en så vidt skjermet beliggenhet vurderes det som uproblematisk å gi dispensasjon både fra takvinkelkrav og fra reguleringsformålet. Underkanten av rørbrua blir liggende ca 3 m høyere enn terrenget på meierisiden. På meierisiden er det anlagt en jordvoll med høyde 1 m som beskyttelse mot flom. Under flommen i juni i år gikk vannet helt på toppen av denne. Brua er derfor lagt mer enn Side 11 av 25

12 Sak 50/13 tilstrekkelig høyt i forhold til flom. For tiden pågår sikringsarbeider av vestre elvekant ved at den polstres med stein for å unngå ytterligere utgraving. Bruas fundamenter skal plasseres i vegetasjonsbeltet og vil bidra til å styrke kantsona ytterligere. Det er i dag ingen vegetasjon der brua kommer. Vi kan vanskelig se at denne brua vil medføre ulemper for vassdraget eller for kantsona. Dette er heller ikke påvist gjennom høringen. Vi antar derfor at kravet for å kunne gi dispensasjon for bygging i spesialområde (vegetasjonsbelte), naturvernområde (elva) samt kommuneplanens forbud mot all bygge- og anleggsvirksomhet under 30 m fra vassdrag er oppfylt. Følgende foretak tildeles lokal godkjenning for ansvarsrett: Ansvarlig foretak Faglig leder Skåland Rør- og industrimontasje Risør Sveis og montering Ansvarlig søker SØK Ansvarlig prosjekt PRO Fyrrom/dampkjel/varmeanlegg Gassanlegg Ansvarlig utførende UTF Tømrer, betong, pipe/ildsted/bru Gassanlegg Følgende foretak har sentral godkjenning og tildeles ansvarsrett: Ansvarlig foretak Siv. Ing. Knut Byfuglien Meland Rør AS Løype anleggsdrift AS Evensen & Evensen AS Ansvarlig søker SØK Søker Ansvarlig prosjekt PRO Bygg og plassering Ansvarlig utførende UTF Fyrrom/dampkjel/varmeanlegg/inv. sanitær/ trykkludt/ Varmegjennvinning/ Stikkledning/Brua Grunnarbeid og landskapsutforming Bygningsmessige arbeider* *Ansvarsretten gjelder ikke graving/va Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 19-2 og 20-1 gir planutvalget dispensasjon fra reguleringsplan for Segalstadvollen- Bjørndalsvollen og kommuneplanens arealdel, og godkjenner med dette foreliggende søknad om oppføring av fyrhus med tilførselsledninger. Det gjøres oppmerksom på følgende: Når tiltaket er ferdig skal ansvarlig søker oppdatere gjennomføringsplan i samsvar med samsvarserklæringer før søknad om ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse sendes til Side 12 av 25

13 Sak 50/13 kommunen. Gjennomføringsplan skal følge som vedlegg til søknad om ferdigattest, jfr. byggesaksforskriftens 8-1. Vi minner om at det ikke er tillatt å ta tiltaket i bruk før ferdigattest evt. midlertidig brukstillatelse er gitt av kommunen. Søker skal også bekrefte at tilstrekkelig dokumentasjon som grunnlag for driftsfasen er overlevert byggverkets eier, jfr. byggesaksforskriftens 8-2. Det er ikke tillatt å brenne bygningsavfall på byggeplassen. Lokale containerplasser er ment for husholdningsavfall og skal ikke benyttes til bygningsavfall. Bygningsavfall skal leveres til godkjent mottak. Er ikke tilbakemelding mottatt innen 12 mnd. fra vedtaksdato betrakter kommunen tiltaket som ferdig og tatt i bruk og ilegger kommunale avgifter. Dette fritar likevel ikke fra plikten til å inneha brukstillatelse/ferdigattest når bygget tas i bruk. Er ikke tiltaket satt i gang senest 3 år etter at tillatelsen er gitt, faller tillatelsen bort. Jfr PBL Gravearbeidene i elva/elvekanten skal være utført innen 15. sept Tiltaket tillates ikke igangsatt før det er avklart med fylkesmannen at det vil kunne gis utslippstillatelse. Tanken tillates ikke lagt ned før det foreligger godkjenning fra DSB. Ledningsbrua skal ha en matt farge for å dempe synsinntrykket. Tiltakshaver plikter å utarbeide tiltaksplan for området som grunnlag for byggetillatelse. Side 13 av 25

14 Gausdal kommune 14 Ark.: GNR 102/55 Arkivsaksnr.: 13/1086 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 51/13 Planutvalget Saksbehandler: Bjørn Nyfløtt SALTDALSHYTTA- SØKNAD OM OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG PÅ G/BNR 102/55 PÅ SYNSTGARDSETRA SØR TILTAKSHAVER TRINE KJUS BRUMOEN Vedlegg: Fasadetegninger av hytta. Bilder og tegninger av hytter på feltet. SAMMENDRAG: Det søkes om oppføring av hytte med store vinduer som gjør at hytta kommer i strid med reguleringsbestemmelsenes krav om enhetlig og harmonisk utførelse. Det foreslås at søknaden avslås. Søknaden er av stor prinsipiell karakter. SAKSOPPLYSNINGER: Saltdalshytta Gudbrandsdalen AS, søker om oppføring av hytte på ovennevnte eiendom. Hytta har store vinduer med lite inndeling. På tre av fasadene har vinduene høyde på 2 m og går helt ned til gulvet og har utvendig brystning ca 20 cm. De største vinduene er delt med ei sprosse slik at den største ruta har et glassareal på over 1 m2. To vinduer er helt uten inndeling. I reguleringsbestemmelsenes 1 er følgende fastsatt: Ved behandling av byggemelding skal planutvalget påse at bebyggelsen får god form, materialbehandling og terrengtilpassning, og bygninger i samme gruppe får enhetlig og harmonisk utførelse. Vindusutformingen gjør at rådmannen trekker i tvil om hytta tilfredsstiller reguleringsplanens krav til utseende. Det finnes ikke noen nærmere definisjon på begrepet enhetlig og harmonisk utførelse. Det er få ubebygde tomter igjen på feltet som er bebygd med tradisjonelle hytter med småruta vinduer. Feltet fremstår som enhetlig og harmonisk. Søker har oversendt bilder av andre hytter i feltet hvor brystningen er noe redusert og mener at tiltaket bør godkjennes. Det er bl.a vedlagt et bilde av ei Heddahytte med brystning 35 cm og største glassareal på 0,5 m2. Vi har gått gjennom hyttene i feltet og funnet 4 hytter som har brystning under 1 m herav ei på under 0,5 m. Heddahytta er den enste som har store ruter. Omsøkte vinduer er ikke tidligere godkjent i noen etablerte hytteområder i kommunen. Dersom vinduene skulle bli godkjent vil dette medføre at kommunens praksis i så fall må legges om. En godkjenning vil derfor være av stor prinsipiell karakter. Side 14 av 25

15 Sak 51/13 VURDERING: Bakgrunnen for bestemmelsen er at hyttene skal ha en god estetisk utforming og at hyttene i samme område skal være godt tilpasset hverandre. For store avvik skal ikke godkjennes. Bebyggelsen er ikke preget av være plassert i grupper. Omsøkte hytte vil bli et fremmedelement i feltet. Hytta vil bryte med omkringliggende bebyggelse og stedlig byggeskikk. Generelt sett har utformingen av vinduene mye å si for hvordan ei hytte fremstår rent estetisk. Utformingen av vinduene er i dette tilfellet så avvikende fra de andre at rådmannen mener denne hytta kommer i strid med begrepet «harmonisk og enhetlig utførelse». Vi ser en trend til at mange nå ønsker hytter flere og større vinduer enn de tradisjonelle småruta med en meters brystningshøyde. Det er et poeng å gi rom for videreutvikling av hytter. For å imøtekomme denne trenden har vi godkjent større utsiktsvinduer, og at vinduer kan ha en annen inndeling enn småruter. I kommunedelplan på Skei er det for allerede regulerte områder fastsatt at hyttene skal ha oppdelte vindusflater med moderat størrelse og antall. Brystningen skal i hovedsak være min 80 cm, men enkelte vinduer kan likevel ha brystning ned mot 0,5m. For å sikre kravet om enhetlig vindusutforming sammen med ønsket om videreutvikling og utsikt, har dette blitt praktisert også på andre hytteområder enn på Skei. Dette er en godt innarbeidet praksis. Vi har derfor ikke godkjent tilsvarende vinduer som dette i etablerte hyttefelt. Planutvalget har tidligere gitt signaler på at det i kommunen bør kunne åpnes opp for mer moderne byggeskikk. Rådmannen mener dette bør skje i nye områder og ikke i områder som er utbygd og som preges av tradisjonelle hytter. På Strand Espedalen og Skeislia vil imidlertid slike vinduer kunne godkjennes. Rådmannen er kommet til at hytta er i strid med reguleringsbestemmelsenes 1 om «enhetlig og harmonisk utførelse» og bør avslås. Det er i saken ikke tatt stilling til ansvarsbeleggingen av tiltaket. Dersom planutvalget vedtar at hytta skal godkjennes bør dette gis som en rammetillatelse, og at administrasjonen deretter behandler igangsettingstillatelse med ansvarsretter. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 12-4 avslår planutvalget omsøkte hytte på g/bnr 102/55. Avslaget begrunnes med at hytta er i strid med reguleringsplanens krav om at hyttene skal ha enhetlig og harmonisk utførelse. Side 15 av 25

16 Gausdal kommune 16 Ark.: GNR 224/146 Arkivsaksnr.: 13/1135 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 52/13 Planutvalget Saksbehandler: Bjørn Nyfløtt JØRA BYGG- SØKNAD OM OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG G/BNR 224/146 PÅ SKEI FJELLGREND, NERSETRA TILTAKSHAVER SJOPLATÅN AB VED PETTER SOLBERG Vedlegg: Kopi av situasjonsplan og tegninger Kopi av søknad om dispensasjon fra Jøra Bygg AS. SAMMENDRAG: Jøra Bygg AS søker om rammetillatelse på hytte med to boenheter, høyder og bruksareal som overstiger reguleringsplanens begrensninger. Begrunnelsen for dispensasjon er at det er Petter Solberg som skal ha hytta og at dette vil gi ringvirkninger for byggeaktiviteten. Søknaden foreslås avslått. SAKSOPPLYSNINGER: Jøra Bygg AS søker på vegne av Sjoplatån AB v/petter Solberg om oppføring av fritidsbolig på ovennevnte eiendom. Tomta ligger nederst på Nersetera. Fritidsboligen er i to fulle etasjer og har to boenheter. Mønehøyden er 7 m, og gesimshøyden er 5,35 m. Samlet bruksareal er oppgitt til 239 m2. Søknaden er i strid med følgende reguleringsbestemmelser innenfor reguleringsplan for Nersetra: 2.1: Bygninger i samme gruppe skal ha enhetlig og harmonisk utførelse. 3.1: I området skal det føres opp fritidsboliger i form av frittliggende hytter. 3.7: Maksimal T-BRA pr tomt er 200 m2. 3.8: Bygningenes gesimshøyde må ikke overstige 3 m målt fra skjæringen mellom ytterveggens ytre flate og takflaten, til overkant grunnmur. Mønehøyden må ikke overstige 5 m, mål fra overkant grunnmur. Tomta omfattes i tillegg av kommunedelplan for Skei hvor det er fastsatt følgende: På hver hyttetomt skal det bygges en bruksenhet. Dette er en presisering av intensjonen bak reguleringsbestemmelsenes pkt 3.1 hvor det kreves at hyttene skal være frittliggende. Jøra Bygg søker om dispensasjon fra bestemmelsene med begrunnelse i at det er Petter Solberg som er tiltakshaver, og at oppføring av hytte til en så kjent person vil gi økt aktivitet på Skei og for Jøra Bygg. Dispensasjoner omfattes av plan- og bygningslovens 19-2: Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Side 16 av 25

17 Sak 52/13 Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller om lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det skal legges særlig vekt på konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Statlige og regionale rammer og mål skal tillegges vekt, og det bør ikke gis dispensasjon når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonen. Søknaden er ikke sendt på høring. VURDERING: Rådmannen skulle gjerne sett at Petter Solberg fikk bygge hytte på Skei og ser poenget i at dette kan bidra til økt blest i området og økt utvikling. Rådmannen mener imidlertid det vil være feil å gi dispensasjon ut fra tiltakshavers person. En godkjenning vil medføre forskjellsbehandling i det det er personen selv som er avgjørende for om det kan gis dispensasjon eller ikke. Dette er ingen ønsket utvikling. Det vil ikke være riktig å gi dispensasjon for ei hytte som avviker fra planen, og særlig ikke ved så store avvik. Dersom man ønsker å legge til rette for bygging av denne typen hytter kan dette skje gjennom reguleringsendring på noen av tomtene i feltet slik at det blir lagt til rette for det. Søknaden er klart i strid med formålet bak bestemmelsen og det er en overvekt av hensyn som taler mot å gi dispensasjon. Vilkårene for å gi dispensasjon er ikke oppfylt, og søknaden blir å avslå. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: I medhold av plan- og bygningslovens 19-2 og 12-4 avslår planutvalget foreliggende søknad om oppføring av fritidsbolig på g/bnr 224/146. Avslaget begrunnes med at søknaden er i strid med reguleringsbestemmelsene og at kravet for å gi dispensasjon ikke er oppfylt. Side 17 av 25

18 Gausdal kommune 18 Ark.: L Arkivsaksnr.: 10/1033 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 53/13 Planutvalget Saksbehandler: Lars Kristian Hatterud KLAGE PÅ KOMMUNESTYRETS VEDTAK I SAKNR 34/13 OM Å GODKJENNE REGULERINGSENDRING FOR VIKNEKJØLEN HYTTEGREND Vedlegg: 1: Saksframlegg til kommunestyre m/ vedlegg. 2: Klage fra Viknekjølen hytteeierforening datert 8 juli : Saksprotokoll: Kommunestyre saksnr. 34/13 Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Kommunestyret godkjente den , saknr. 34/13 detaljreguleringsplan for Viknekjølen hyttefelt. Det er kommet inn en klage på detaljreguleringen fra Viknekjølen hytteeierforening v/ Atle Jarl Helland. Klagen gjelder valg av regulert tilførselsveg til nye og eksisterende hyttetomter i området og vannkvaliteten i to av pumpebrønnene. Etter administrasjonens vurdering tilfører ikke klagene saken nye opplysninger eller momenter som gir grunnlag for å endre kommunestyrets vedtak. Foreliggende klage foreslås ikke tatt til følge og oversendes Fylkesmannen for endelig avgjørelse. SAKSOPPLYSNINGER: Kommunestyret godkjente den , saknr. 34/13 detaljreguleringsplan for VIKNEKJØLEN HYTTEFELT. Det enstemmige vedtaket lyder som følger: «Med hjemmel i plan- og bygningsloven av godkjennes foreliggende reguleringsplan for VIKNEKJØLEN HYTTEFELT, slik som vist på plankart og med tilhørende planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser, sist revidert » Melding om kommunestyrets behandling og vedtak om å godkjenne detaljreguleringen, samt opplysninger om klageadgang ble tilsendt berørte parter i brev datert fra Gausdal kommune, teknisk enhet. Side 18 av 25

19 Sak 53/13 Det foreligger en skriftlig klage på reguleringsvedtaket. Klagen er framsatt innen klagefristens utløp og følger saken som trykt vedlegg. Klageren er: Viknekjølen hytteeierforening v/atle Jarl Helland Momentene i klagen kan oppsummeres slik: - Vegtrase V-4-3 legges om, foreslås lagt til V-4-5-1, med avkjørsel fra denne. Begrunnes med mindre inngrep på natur og slipper å bygge ei ny bru. - Vegtrase til hytte 3, bør legges til en vei som ble brukt i forbindelse med bygging av hytte 3. Begrunnes med enkel å oppfriske, stort arealinngrep hvis foreslått trase skal opparbeides. - Vannforsyningen, feltet er planlagt og utbygd med tre pumpebrønner. Kun en leverer vann av akseptabel kvalitet. Det er vesentlig mangler ved vannforsyningen i forhold til hva som er grunnlaget for reguleringsplanen. Vannforsyningen har ikke vært eller vil være i henhold til tidligere eller nåværende regulering, grunneier må få et pålegg om å bore to nye brønner som gir vann av akseptabel kvalitet og stabilitet. Gjeldende bestemmelser om klagefrist og klagebehandling: Kommunestyrets vedtak om å godkjenne reguleringsplanen med tilhørende planbeskrivelse og bestemmelser kan påklages, av klageberettigede, til Fylkesmannen i henhold til plan- og bygningsloven 12-12, jfr. 1-9 og forvaltningslovens kap. VI. Klagefristen er tre uker fra kunngjøringsdato Klage, som må være begrunnet, skal framsettes skriftlig. Klagen forelegges planutvalget som, hvis det finner grunn til å ta klagene til følge, legger saken frem for kommunestyret med forslag om endring av vedtak. Ellers gir planutvalget uttalelse til klagen og sender saken til Fylkesmannen for endelig avgjørelse. VURDERING: Det vises til at forslaget om detaljregulering har vært utlagt til offentlig ettersyn og sendt på høring til alle berørte parter. Merknadene til planforslaget ble vurdert og tatt stilling til i forbindelse med behandlingen i planutvalget , saknr. 75/12, og i kommunestyret , saknr. 34/13. Etter administrasjonens vurdering er innholdet i klagen stort sett en gjentakelse av de momentene som ble framsatt i forbindelse med det offentlige ettersynet. Klagen inneholder ikke nye opplysninger eller momenter som ikke har vært kjent og vurdert tidligere i behandlingen av saken. Administrasjonen konkluderer derfor med at forliggende klage ikke gir grunnlag for å endre kommunestyrets vedtak om å godkjenne detaljreguleringen. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: I henhold til Plan- og bygningslovens og 1-9, jfr. forvaltningslovens kap. VI. vil planutvalget ovenfor Fylkesmannen i Oppland anbefale at foreliggende klage ikke blir tatt til følge, og at kommunestyrets reguleringsvedtak i sak 34/13 om detaljregulering av «VIKNEKJØLEN HYTTEFELT» opprettholdes. Side 19 av 25

20 Gausdal kommune 20 Ark.: K01 Arkivsaksnr.: 13/1134 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 54/13 Planutvalget Saksbehandler: Sigbjørn Strand GODKJENNING AV SKILØYPER - AUGGA LØYPELAG Vedlegg: Løypekart Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen SAMMENDRAG: Augga løypelag søker om godkjenning av skiløype i Auggedalen, på Rindåsen og i området Grøtåsen Djupådalen. Rådmannen mener det er positivt at det utvikles et godt skiløypenett i Gausdal og at man får knyttet sammen nye og eksisterende løyper på en god måte. Det er videre positivt at man får etablert skiløyper som er lett tilgjengelig der folk bor. Dette er viktig for barn og unge og det er ikke minst viktig i et folkehelseperspektiv. Rådmannen mener videre at etablering og preparering av omsøkte løyper ikke vil representere vesentlig ulempe for natur og naturmiljø herunder vilt. Rådmannen foreslår at Planutvalget med hjemmel i Lokal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag i Gausdal kommune godkjenner følgende skiløyper og adkomsttraseer: 1) Skiløype Grøtåsen Djupådalen, samt adkomst trase opp til Djupådalen og Grøtåsen som vist på vedlagte kart. 2) Skiløype Rindåsen, samt adkomsttrase til Rindåsen som vist på vedlagte kart. 3) Skiløype «Auggedalen på langs» som vist på vedlagte kart. Godkjenning og tillatelse til preparering av ovenfor nevnte løyper etter dette vedtak gjelder for vintersesongen 2013/2014. Endringer i forbindelse med revisjon av Løypeplanen i Gausdal må kunne påregnes. SAKSOPPLYSNINGER: Augga løypelag søker om godkjenning av skiløype i Auggedalen, på Rindåsen og i området Grøtåsen Djupådalen. Omsøkte løypetraseer for Augga løypelag ble innlever Gausdal kommune som et innspill til revisjon rullering av løypeplanen. Revisjon av løypeplanen har vært et tilbakevendende tema og har ikke kommet skikkelig i gang, men er nå satt på dagsorden, jf sak : Revisjon av løypeplan for Gausdal kommune. Løypeplanen er en lokal forskrift og en revisjon av denne vil Side 20 av 25

21 Sak 54/13 ikke være klar før vinteren For at løypene som ikke ligger inne i løypeplanen eller som er godkjent iht til den lokale forskriften skal kunne prepareres til vinteren, så må de godkjennes. Rådmannen fremmer derfor dette som en egen sak, men da under forutsetning om at det gis en midlertidig tillatelse og at endringer i forbindelse med endelig revisjon av løypeplanen må kunne påregnes. Gjeldende løypeplan er fra desember Både før den tid og frem til i dag har det vært foretatt endringer i løypeplanen både endringer av løypetraseer og det har blitt godkjent nye løyper, og dette har blitt behandlet som mindre endringer i løypeplanen. I Lokal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag i Gausdal kommune står det under pkt 3 b) at motorkjøretøy kan på vinterføre benyttes til opparbeiding og preparering av skiløyper i henhold til løypeplan med retningslinjer vist på motorferdselkart for Gausdal kommune datert desember Under pkt 6 står det videre at planutvalget kan gjøre mindre endringer i løypeplanen, jfr. 3 b) Oversikt over løyper: Djupådalen Storsetra - Klinninggrautsteinen Merket blå denne ligger inne i løypeplanen. Det søkes om godkjenning av adkomsttrase fra Auggedalen merket svart. Denne følger Sveavegen opp til Djupådalen. Formålet med traseen er adkomst for preparering av løypenettet, samtidig som traseen kan benyttes for de som kjører hundespann. Det er etablert en forbindelse dobbeltspor for de som kjører hundespann fra Djupådalen til Astridbekken. Grøtåsen Skjellbreida Merket grønn denne traseen er godkjent av planutvalget saksnr 0123/00. Trase opp til Skjellbreida ligger i Djupåa og Grøtåshaugen naturreservat hvor Fylkesmannen i Oppland er forvaltningsmyndighet. Fylkesmannen har gitt tillatelse til å merke, rydde og vedlikeholde skiløype Grøtåsen Skjellbreida. Løypa er videre godkjent for preparering med løypemaskin, Pers medd. Kolbjørn Hoff, Fylkesmannen i Oppland Som adkomsttrase søkes det om godkjenning av trase - merket svart som går via Stubberudstølen og videre langs vegen til krysset hvor skiløypa går inn til Grøtåsen. Grøtåsen Djupådalen Merket rød ligger ikke inne i løypeplanen. Det søkes om godkjenning av ny løype fra Grøtåsen til Djupådalen. Dette er ei ny løype. Løypa ligger i Djupåa og Grøtåsen Naturreservat som er et barskogreservat. Det betyr at løypa også skal behandles og godkjennes av Fylkesmannen i Oppland som er forvaltningsmyndighet. I følge Kolbjørn Hoff hos Fylkesmannen i Oppland vil løypa bli godkjent og kunne prepareres med løypemaskin. Løypa følger i stor grad naturlige myrdrag Side 21 av 25

22 Sak 54/13 og løypa vil binde sammen løypene ved Grøtåsen og løypene ved Djupådalen som går videre til Astridbekken. Rindåsen Merket gul ligger ikke inne i løypeplanen. Det søkes om godkjenning av skiløyper på Rindåsen. Dette er løyper som henger sammen med skiløypenettet i Lillehammer og løypene skal kjøres i samarbeid med Rudsbygd IL som kjører fra Kinna. Løypene starter ved «Tittut Slått» og dit vil det være vinterbrøytet veg. Det søkes også om godkjenning av adkomsttrase merket svart følger traktorveg Slettevegen. Auggedalen på langs Merket rød og orange denne løypa ligger ikke inne i løypeplanen. Det søkes om godkjenning av skiløype - Auggedalen på langs. Denne løypa går gjennom Auggedalen og starter fra nord ved Auggebrua og går sørover med en egen sløyfe om Kalstadsaga til Iverslia bru hvor disse sløyfene møtes. Går videre derfra utover Auggedalen til Lillehammer grense. Det er også etablert ei sløyfe med litt større stigningsforskjell og variasjon merket orange. Fra løypa utover Auggedalen går det også en trase opp til Ulsrud. Fra Lillehammer grense går løypa videre utover Saksumdalen til Vingrom. Denne løypa kjøres av Rinna IL. VURDERING: Det søkes om å etablere ei ny løype fra Grøtåsen til Djupådalen. Denne løypa vil binde sammen løypene ved Grøtåsen med løypene ved Djupådalen og det er etter Rådmannens vurdering positivt. Ettersom løypene i stor grad følger terrenget og er lagt til naturlige myrdrag vil ikke tiltaket ha nevneverdig innvirkning på natur eller naturmiljø. Kolbjørn Hoff hos Fylkesmannen i Oppland har vært på befaring og sett på traseen. Iflg han vil Fylkesmannen i Oppland som forvaltningsmyndighet gi tillatelse til å etablere denne traseen som omsøkt. De omsøkte løypene på Rindåsen vil henge sammen med skiløypene på Kinnkjølen i Lillehammer og vil etter Rådmannens vurdering utgjøre et supplement til dette løypenettet. De nye løypene på Rindåsen vil videre gjøre dette løypenettet tilgjengelig fra Gausdal og det er positivt. Augga løypelag søker også om godkjenning av skiløypa «Auggedalen på langs». Denne løypa følger dalføret utover Auggedalen til Lillehammer grense. Rådmannen mener at det er positivt at det etablere ei skiløype som er lett tilgjengelig og som ligger der folk bor. Erfaringer fra sist vinter viser at denne løypa blir mye brukt. Ei slik løype gjør det mulig å komme seg ut på ski uten og måtte benytte bil. For både barn og unge og i et folkehelse Side 22 av 25

23 Sak 54/13 perspektiv er tilrettelegging for fysisk aktivitet i nærområdet positivt. Løypene går videre i stor grad på dyrket mark og krever liten grad av tilrettelegging. Det søkes videre om godkjenning av såkalte adkomstløyper. Dette er traser som benyttes for å komme til løypenettet med prepareringsutstyr / snøscooter. Disse adkomsttraseene følger i hovedsak ubrøyta fjellveier og traktorveier. Det er etter Rådmannens vurdering viktig at man har et rasjonelt opplegg det brukes mye tid på løypekjøring. Med et hensiktsmessig opplegg vil man unngå unødig dobbeltkjøring og etter Rådmannens vurdering er de omsøkte adkomsttraseene nødvendig for å oppnå dette. Generelt mener Rådmannen at det er positivt at Augga Løypelag har knyttet skiløyper i Gausdal sammen med løypenettet i Lillehammer og ser dette i sammenheng. Skiløypene og adkomsttrasene går gjennom både skog og myrområder. Dette er leveområder for en rekke arter - både skogsfugl, storvilt og annet vilt. Hjortevilt og annet vilt vil i liten grad bli sjenert av forstyrrelser som følger faste traseer og som oppleves som forutsigbare. Preparering og bruk av skiløypene vil derfor etter Rådmannens vurdering ikke representere vesentlige ulemper for vilt eller naturmiljø. Når det gjelder rovfugl så kan de imidlertid være mere sårbare når det gjelder forstyrrelse. Det er ikke kjente rovfugllokaliteter som kommer i berøring med disse løypene. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Med hjemmel i Lokal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag i Gausdal kommune godkjenner planutvalget i Gausdal følgende skiløyper og adkomsttraseer: 1) Skiløype Grøtåsen Djupådalen, samt adkomst trase opp til Djupådalen og Grøtåsen som vist på vedlagte kart. 2) Skiløype Rindåsen, samt adkomsttrase til Rindåsen som vist på vedlagte kart. 3) Skiløype «Auggedalen på langs» som vist på vedlagte kart. Godkjenning og tillatelse til preparering av ovenfor nevnte løyper etter dette vedtak gjelder for vintersesongen 2013/2014. Endringer i forbindelse med revisjon av Løypeplanen i Gausdal må kunne påregnes. Det må for løype 1) Grøtåsen Djupådalen innhentes tillatelse fra Fylkesmannen i Oppland som er forvaltningsmyndighet for Djupåa og Grøtåshaugen Naturreservat. Augga Løypelag er ansvarlige for å innhente grunneiers tillatelse for etablering og preparering av skiløyper. Side 23 av 25

24 Gausdal kommune 24 Ark.: K01 Arkivsaksnr.: 13/1143 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 55/13 Planutvalget Saksbehandler: Sigbjørn Strand REVISJON AV LØYPEPLAN I GAUSDAL KOMMUNE Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen SAKSOPPLYSNINGER: Revisjon av løypeplanen i Gausdal kommune har vært et tilbakevendende tema. Gjeldende løypeplan er fra desember Løypeplanen er en del av Lokal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag i Gausdal Kommune. Både før den tid og frem til i dag har det vært foretatt ulike endringer i løypeplanen og dette har blitt behandlet som mindre endringer, Jf pkt 6 i den lokale forskriften. Mye har endret seg siden Det er derfor viktig at man får en helhetlig revisjon av Løypeplanen. Det er videre viktig at man i arbeidet med revisjon av løypeplanen også ser på hvilken status den fremtidige løypeplanen skal ha i Gausdal Kommune. Som oppstart på arbeidet med revisjon av løypeplanen i Gausdal kommune ønsker Rådmannen å drøfte hvordan videre arbeid med løypeplanen skal legges opp. Når det gjelder fremdrift og organisering foreslår Rådmannen at det etableres ei arbeidsgruppe sammensatt slik: Fra administrasjon Fra planutvalget -Landbrukskontoret (motorferdsel) v/ Sigbjørn Strand -Plan v/ Lars Kristian Hatterud -Miljø v/jon Sylte -Leder Jan Erik Kristiansen Arbeidsgruppa må utrede hvilken status en fremtidig løypeplan skal ha i Gausdal kommune det vil være avgjørende for videre behandling. Uavhengig av hvilken status løypeplanen vil få så ser Rådmannen for seg følgende faser i arbeidet med løypeplanen. Melding om revisjon av løypeplanen Innspill til løypeplan Behandling av utkast til høring Løypeplan ut på høring Side 24 av 25

25 Sak 55/13 Endelig behandling Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Planutvalget vedtar med dette at arbeidet med revisjon av løypeplanen iverksettes og at det nedsettes ei arbeisdsgruppe sammensatt slik: Fra administrasjon Fra planutvalget -Landbrukskontoret (motorferdsel) v/ Sigbjørn Strand -Plan v/ Lars Kristian Hatterud -Miljø v/jon Sylte -Leder Jan Erik Kristiansen Arbeisdsgruppa utreder fremtidig status for løypeplanen og legger dette frem for Planutvalget med forslag til fremdriftsplan. Side 25 av 25