Rapport Risikoanalyse reguleringsplan ny E8 Sørbotn-Laukslett Tromsø kommune Fotomontasje av kryssing av Ramfjord med ny bro

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport Risikoanalyse reguleringsplan ny E8 Sørbotn-Laukslett Tromsø kommune Fotomontasje av kryssing av Ramfjord med ny bro"

Transkript

1 Rapport Risikoanalyse reguleringsplan ny E8 Sørbotn-Laukslett Tromsø kommune Fotomontasje av kryssing av Ramfjord med ny bro Fylkesavdeling Troms Plan og forvaltning Gunn Schultz

2 1 Innholdsfortegnelse 1 ANALYSEOBJEKT, FORMÅL OG VURDERINGSKRITERIER BESKRIVELSE OG AVGRENSNING AV ANALYSEOBJEKTET FORMÅL, ORGANISERING OG BESLUTNINGSPROSESS VURDERINGSKRITERIER DATAGRUNNLAG IDENTIFIKASJON AV SIKKERHETSPROBLEMER FREMGANGSMÅTE HVILKE UØNSKEDE HENDELSER KAN SKJE? RISIKOANALYSE BROER OG VEGER RAMFJORD MEDVIRKENDE FAKTORER TIL DE UØNSKEDE HENDELSENE VURDERING AV RISIKO HELHETLIG RISIKOBILDE RISIKOMATRISE TUNNEL OG VEG - LIV OG HELSE RAMFJORD RISIKOMATRISE TUNNEL OG VEG MILJØ OG ØKONOMI RAMFJORD FORSLAG TIL TILTAK MULIGE RISIKOREDUSERENDE TILTAK ANBEFALTE TILTAK VEDLEGG KARTUTSNITT STREKNINGEN

3 2 1 ANALYSEOBJEKT, FORMÅL OG VURDERINGSKRITERIER 1.1. BESKRIVELSE OG AVGRENSNING AV ANALYSEOBJEKTET Risikoanalysen tar for seg trafikant-, person-, og miljøforhold i reguleringsplanen for E8 fra Sørbotn til Laukslett. Tiltakene omfatter bygging av ny veg fra Sørbotn og ny bru over Ramfjord mot Laukslett. Det skal også settes inn midtrekkverk på strekningen. I tillegg skal det planlegges for gang/sykkelveg, samleveger, rasteplasser og havarilommer/stoppelommer. Bakgrunnen for reguleringsplanen er at eksisterende veg er gammel og bare gradvis oppgradert og utvidet. Dette har medført økte problemer for bebyggelsen i Ramfjord i forhold til støv, støy og generell utrygghet. Trafikken er stor i forhold til standarden. Det er mange avkjørsler, og det mangler gang- og sykkelveg på hele strekningen fra Fagernes til Sørbotn. Vegen er ulykkesutsatt, med en rekke ulykker i Ramfjord. Framkommeligheten er dårlig, med redusert fartsgrense over en lang strekning. Som innfartsveg til Tromsø er det ikke en optimal veg. På strekningen er det varierende trafikk, med både tunge og lette kjøretøyer. Det er variasjon i trafikken i forhold til sommer og vinter. De tunge kjøretøyene har med gods, også farlig gods. Vegen er innfartsveg til Tromsø by og Karlsøy kommune. Det er til dels stor trafikk begge veier i helgene. Vegen beregnes med en årsdøgntrafikk på 4200 og med fartsgrense på 80 km/timen. Vegen bygges som to-feltsveg med en 1 meter bred midtmarkering. Vegen er planlagt uten avkjørsler til boliger, gårdsbruk eller annen virksomhet. Vegbredden blir 10 meter, med hvert kjørefelt på 3,5 meter og 1 meter bred skulder og 1 meter bredt avstandsfelt midt på vegen. Midt på vegen settes midtrekkverk. I tillegg er det satt av areal til to strekninger ett i hver retning hvor vegen utvides med et tredje kjørefelt som skal brukes til forbikjøring. Hvert av disse forbikjøringsfeltene er om lag 1 km langt. Det er utarbeidet eget forprosjekt med ny bru over Ramfjorden. Brua er planlagt med en total lengde på 880 meter. Seilingshøyde er 25 meter over høyeste astronomiske tidevann (HAT). Planlagt bredde på brua er 13,5 meter. Kjørebanebredde inklusive skulder er 9 meter bred, og gang- og sykkelbanen på østsiden av brua har en bredde på 3 meter. Brua starter på Hanslarsaneset med en kotehøyde 36,3 meter og kommer i land ved Leirbakken i en fylling i høyde 11,4 meter. Vegen føres deretter inn på land i en fylling med laveste kotehøyde 8,8 meter. Det er planlagt 3 kryss inntil den nye vegen. Det er planlagt et kryss i sørenden av parsellen sør for Sørbotn samt to kryss ved brua over Ramfjorden, et kryss ved Hanslarsaneset og et kryss ved Leirbakken. Kryssene er planlagt som plankryss (T-kryss) med breddeutvidelse for venstresvingefelt og avkjøringsfelt. Kryssene vil få fysisk kanalisering i sidevegene, men i hovedvegen (ny E8) vil det kun være oppmerking på asfalten (malt kanalisering). På brua over Ramfjorden er det planlagt gang- og sykkelbane på østsida av brua. Denne gangog sykkelforbindelsen er forlenget med gang- og sykkelveger bort fra brua på begge sider.

4 3 På nordsida av brua (Leirbakken) er det planlagt gang- og sykkelveg fra brua og opp til planlagt gang- og sykkelsystem som blir liggende inntil eksisterende E8 (framtidig Fv 91). På sørsida av brua (Hanslarsaneset) er gang- og sykkelvegen forlenget inn på rasteplassen samt koplet inn på eksisterende vegnett. I forbindelse med framtidig kryss mellom ny E8 og Fv19 på Leirbakken er det planlagt en holdeplass for omstilling mellom busser. Det vil også bli anlagt busslommer i nærheten av rasteplassen og krysset på Hanslarsaneset. Det er ikke planlagt stoppesteder for buss utenom forannevnte holdeplasser langs den nye E8. Det er planlagt rasteplass ved Hanslarsaneset nært bruhodet. Dette er et sted som har fin utsikt både mot Tromsdalstinden og mot nybrua. I tillegg til rasteplass vil plassen gi muligheter til stopp og informasjon til reisende før innreise til Tromsø by. Behov for areal for raste- og informasjonsplass er vist i reguleringsplanen. Endelig utforming av plassen innenfor de avgrensinger som reguleringsplanen gir, vil bli gjort seinere i prosjekteringsfasen. Vegen er planlagt uten avkjørsler til boliger, gårdsbruk eller annen virksomhet. For å kunne gjennomføre anleggsarbeidene vil det være behov for riggområder. På riggområdene vil byggherren og entreprenørene ha behov for bygninger til kontor, verksted, lager og lignende. Det vil også være behov for områder til midlertidig lagring av materialer i byggeprosessen samt midlertidig lagring av masser. Et midlertidig anleggsbelte vil også dekke behov for atkomst til anleggsområdene. Det er i reguleringsplanen vist arealer til midlertidig anleggsbelte og riggområder. Disse områdene vil ikke bli ervervet, men det vil bli inngått leieavtale for å kunne disponere områdene. Når områdene tas i bruk skal de sikres på forsvarlig måte. Områdene skal etter anleggsperioden er over, planeres, tildekkes med stedegne vekstmasser, revegeteres og tilbakeføre til naturformål. I forbindelse med utarbeiding av reguleringsplanen er det foretatt nye vurderinger av skredsituasjonen til nye E8. Nødvendige sikringstiltak er beskrevet. Det er utarbeidet egen rapport; Geologi Reguleringsplan E8 Sørbotn Laukslett i Tromsø kommune Skredsikring ; datert Etter disse kartleggingene og vurderingene vil det være behov for tiltak på to steder for å sikre mot snøskred og det vil være behov for tiltak i tilknytning til fem bekker hvor det kan være fare for sørpe-/flomskred. Sikringstiltak i forhold til snøskred vil bli gjennomført for skredområdet rundt Storkollen og for skredområdet Steinbakkjorda (sør for Skredelva). Sikringen består i bygging av fangdammer og voller. Sikringstiltak i forhold til sørpe-/flomskred vil bli gjennomført i Langmoen (i sørenden av parsellen), Storsteinbukta (Sørbotn), Steinbakkelva, Skredelva og Mellomjordelva. På Langmoen vil det bli etablert en voll, mens det på de andre stedene vil bli bygd bru eller kulvert på nyvegen slik at skredet blir ledet under vegen. Anbefalte sikringstiltak er innarbeidet i reguleringsplanen. Med disse tiltakene antas at det er oppnådd et sikringsnivå som tilsier forventet ett skredtilfelle hvert 50 år som kan nå vegbanen. Dette sikringsnivået er i samsvar med gjeldende praksis for denne type veger.

5 4 Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442 kommer til anvendelse ved bygging av nye veger. I følge retningslinjene bør det ved bygging av veger beregnes støy og kartfestes med en inndeling i to støysoner: - Rød sone; nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. - Gul sone er en vurderingssone, hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Det er gjennomført støyberegninger for ny E8. Resultatet av beregningene er lagt inn i reguleringsplanforslaget og tatt hensyn til i det videre arbeidet. Bygging av ny E8 vil berøre mange av de eksisterende vannforsyningsanlegg i området. Disse vannforsyningsanleggene er registrert som en del av arbeidet med reguleringsplanen. Det vil som en del av det videre planarbeidet, bli utarbeidet plan for omlegging av vannforsyningsanleggene. Omlegging av vannforsyningsanleggene vil bli som en del av anleggsarbeidene i forbindelse med bygging av ny E8. De enkelte tiltakene er ikke innarbeidet reguleringsplanen. Disse tiltakene slikt som etablering av ny brønn og legging av vannledninger, vil for en stor del ligge utenfor regulert område. Landskapet omkring Ramfjorden er storslått, både fjorden i seg selv og fjellformasjonene som reiser seg bak. Fjellene har alpint preg og sidedalene i fjordbunnen er u-formet. Landskapet har store dimensjoner med høy inntrykkstyrke (stor skala). Fjellsidene er bevokst med bjørkeskog, og skog ligger opp til m over havet. Høyere oppe blir terrenget brattere og skoglia går over i fjellterreng. Vestre alternativ vil ligge i skogkledde lier i overgangssone mellom bebyggelse og utmark. Traseen er godt forankret i dalsidene og vegetasjonen skjermer for innsyn over lange strekninger. Delvis eksponerte skjæringer vil stå frem som sår i landskapet. Tiltaket vil stort sett være tilpasset landskapets hovedform. Den nye vegen berører i alt 4 landskapsområder. Tiltaket vil for to av områdene gi stor negativ konsekvens. De viktigste konfliktpunktene er i landskapsområdene Hanslarsanes Leirbakken samt Leirbakken - Sørbotn med middels til stor verdi. Sjøfylling og brua over fjorden medfører dominante barrierevirkninger i et særpreget fjordlandskap. Innenfor Sørbotn ligger traséen et stykke opp i fjellsiden og passerer et skredfarlig område ved Storkollen for så å gå nedover igjen og til en fylling ut i sjøen. Deretter går den igjen oppover. Vegens linjeføring vil være dårlig tilpasset landskapets form og elementer på store deler av strekningen og vil påføre landskapet store negative fjernvirkninger. Der vegen føres over strandområdene, skal det etterstrebes å gi fyllinger en utforming og overflate som demper den visuelle effekten av disse. Terrengforming utover normal vegfylling kan være et aktuelt tiltak for å tilpasse vegen best mulig i landskapet. Det skal utarbeides en detaljert plan knyttet til gjenfylling/utfylling av strandsonen, for å sikre at tiltaket innordner seg øvrig landskap. I området der det er planlagt å fjerne vegdekket på gammel vegsløyfe som ikke skal benyttes lenger, skal arealet tilbakeføres til naturområde. Enkelttrær og treklynger er med på å gi variasjoner i landskapsbildet. Som en del av byggeplanen bør det utarbeides en detaljert rigg- og marksikringsplan for å sikre verdifull vegetasjon/natur. Dette vil være spesielt viktig på restarealer mellom gammel og ny riksveg, samt ved bebyggelse. Stedlige vekstmasser skal lagres langs veglinja / i deponier, og benyttes

6 5 ved revegetering av massedeponier og landskapsinngrep. Alle bekker som berøres i planområdet skal sikres fortsatt løp på en tilfredsstillende måte. Det er med sikkerhet registrert 74 fuglearter i planområdet. Flere av disse er rødlistearter. Det betyr at de står på en liste over truete eller sårbare dyrearter. På strekningen Lavangsdalen langs fjordens vestside - Leirbakken er det registrert flere rødlistede rovfuglarter. Noen av dem er hekkende i planområdet, mens andre bruker området i forbindelse med næringssøk. Tre områder har et skogshabitat som gir grunnlag for litt mer interessant fugleliv. En isolert forekomst av mellomboreal skog finnes på neset ved Leirbakken, som består nesten utelukkende av gamle trær av gråor (Arnesen 2006). Her ble det registrert relativt høy tetthet av spurvefugl, og det er også et potensial for litt mer varmekjære sangere slik som munk og gulsanger. I utløpet av Reipkrokdalen i Sørbotn er det gammel høgstaudebjørkeskog og flomskog med gråor. Det er mye død ved her og et relativt urørt preg (Arnesen 2006). Dette er et område som har litt høyere artsdiversitet (større antall av forskjellige arter) av spurvefugler enn ellers. Den tidligere rødlistede Dvergspetten (VU) er tidligere registrert her, men ble ikke funnet på noen av lokalitetene under registreringene i Elg er vanlig i hele planområdet. Elgen har trekkveger i liene på begge sider av fjorden samt i lia nord for Nordbotn. Den er også registrert svømmende mellom både Hanslarsaneset Leirbakken og Hanslarsaneset Fagernes. Andre mer eller mindre vanlige arter er rødrev, røyskatt og hare. Bestandene varierer mellom år. En bjørn er også observert i planområdet (2001). Den passerte E8 ved Leirbakken. I følge rovviltbasen kan også gaupe bevege seg inn i planområdet. Av smågnagere er det kun markmus som er registrert, men det er sannsynlig at flere arter forekommer. Disse dyrene er tatt med i det videre arbeidet i risikoanalysen, men det er ikke foreslått tiltak i forhold til dem, da vegbyggingen ikke vil få store konsekvenser for dem. På Leirbakken planlegges det en utfylling i forbindelse med etablering av ny bru. Det fysiske habitatet i strandsonen ved Leirbakken er dominert av bløte sedimenter (sand/grus/leire). I områder med tilsvarende habitattyper er det rapportert om særegen faunasammensetning i forhold til områder med mer hardbunnssubstrat. Her dominerer dyregrupper som lever nedgravd i sedimentet. Vanlige arter er mangebørstemark og små muslinger, ofte med dominans av vanlig fjæremark. Små øyer av hardbunnssubstrat finnes spredt i området, da i form av steinblokker og grusansamlinger. Her er faunaen av noe annen karakter med fastsittende organismer, som ofte ernærer seg ved å filtrere vannmasser. Her kan organismer som rur og blåskjell samt arter av brunalger finnes, da alle disse er fastsittende organismer som trenger hardt underlag som substrat. Områder i strandsonen som hovedsakelig består av bløtbunn/sandbunn er ofte viktige leveområder for sjøfugl, her spesielt vadefugler, både som oppvekst- og beiteområder. Det er også vanlig at forskjellige arter av fisk utnytter slike områder som oppveksthabitat for yngel, der er ofte yngel av flyndrefisk å finne i slike områder. Området ved Leirbakken er sørvendt, noe som medfører at det blir tidligere isfritt enn hva tilfellet er lengre inn i fjorden samt på sørsiden av fjorden ved Hanslarsaneset. I dette ligger det er potensiale i tidligere tilgjengelige beiteområder for trekkfugl som utnytter litoralsonen, f. eks tjeld. Tidevannssonen ved Kobberneset og Kjørneset står i skarp kontrast til den vi finner ved Leirbakken: her er topografisk relativt bratt og derfor finnes ingen langstrakt fjæra. Litoral- og sublitoralsonen i området er hovedsakelig av hardbunnskarakter, da gjerne fra grus og rullestein til større steinblokker. Dette gir faunakarakteristiske arter som rur, blåskjell, små krepsdyr og arter av små strandsnegl. Også en lang rekke alger (tang og tare) forefinnes på

7 6 slikt underlag og dette gir i sin tur leveområde for en mengde organismer, både som vekst på selve algene og som fauna av mer mobil karakter. Alger vil øke mengden av kråkeboller i området. Sørbotn islegges hver vinter. Isen ligger fra to til fem-seks måneder. Dyr og planter i strandsonen kan derfor bli utsatt for isskuring. Tidligere undersøkelser viser at isskuring og lavt saltinnhold i sjøen i Sørbotn gir lav mengde og artsmangfold av flora og fauna på områder med sandunderlag. For hardbunnsområder i strandsonen kan sannsynligvis deler av det samme gjelde: selv om organismene er fastsittende er det trolig at fysisk påvirkning er med på naturlig å begrense mengde og artsmangfold av disse. Vegetasjonen i Ramfjorden tilhører det nordligste skogsbeltet på jorda (nordboreal sone). På Leirbakken som ligger lunt, sydvendt og helt nede ved sjøen ligger det imidlertid et uberørt område med elementer av mellomboreal skog. Berggrunnen er grunnlaget for løsmassene og jorda og kan avgi mineraler som planter kan utnytte. I dette området består berggrunnen av hornblenderik gneis og kvartsittrik greis. Ytterst på Hanslarsaneset kommer noe marmor og granatglimmerskifer inn. Marmor har potensiale til å avgi elektrolytter til jordsmonnet. Dette kan gi grunnlag for kalkkrevende arter. Den øvrige berggrunnen er hard og motstandsdyktig mot kjemisk forvitring. Dette burde gi surt jordsmonn med tilhørende surbunnsvegetasjon. I tillegg til berggrunnen spiller de store løsmassemektighetene inn for vegetasjonsgrunnlaget i enkelte områder. Disse massene som i hovedsak er dannet under istiden består mye av grove masser, men flere steder ligger det marin leire under. Dette fører blant annet til myrdannelse både sør for Sørbotn og i Nordbotndalen. Også på Leirbakken er det marin leire. Marin leire er generelt rik på mineraler og gir ofte samme virkning som kalkberggrunn med forhøyet ph (mindre surhet) i grunnvann og sigevann. Alle de alternative nye traséene for E8 og Rv. 91 berører skogvegetasjon. På begge sider av Ramfjorden sør for Fagernes er det typisk skog i dalsider. Dalsidene er preget av tallrike større og mindre dreneringskanaler som går i smådaler og dråg fra fjellet ned til sjøen. Nede i dalene er det naturlig nok fuktigere, noe som fører til en stadig veksling mellom fuktige og tørrere skogtyper når en beveger seg på tvers av dreneringsretningen. Nær dreneringskanalene er det stort sett en friskere skogtype. En isolert forekomst av mellomboreal skog finnes på neset i Ramfjorden sør for gården Leirbakken. Nesets sørvestre del er berørt av vestre alternativ. Dette er et spesielt habitat, både fordi det er et spesielt godt lokalklima her (helt nede ved havnivå, og eksposisjonen er ideell med tanke på solinnstråling), og fordi det er store forekomster av næringsrik marin leire. Skogen her har relativt sett svært høy produksjon. Tresjiktet består nesten utelukkende av gamle trær av gråor. I selve Nordbotndalen ligger den en del store kildemyrer. Disse myrene er omtalt som verdifulle i konsekvensvurderingene fra Myrene har lenge vært kjent som en botanisk verdifull lokalitet, og har vært besøkt av flere fagfolk. Kilder omtales i DN håndbok nr. 13 (Biologisk mangfold), som en nasjonalt sjelden og verdifull naturtype. Kilder har generelt en svært stabil økologi, og potensiale for spesialiserte mosearter. Artsmangfoldet er ofte lavt, men karakteristisk. Vestre alternativ er også i berøring med havstrandsvegetasjon ved Leirbakken, nedenfor den mellomboreale skogen beskrevet foran. Denne forekomsten er bedre utviklet enn ved Svartbergan, og har et mer uberørt preg. Strandsedimentene består av leir og silt, og det er

8 7 relativt stor littoralsone (tidevannssone). Dette er ikke en spesielt verdifull havstrand hvis en ser på dette i et landsdelsperspektiv. I et lokalt perspektiv har denne lokaliteten likevel verdi. Det kan se ut som at dette er den eneste havstrandslokaliteten igjen i Ramfjorden som ikke er influert av infrastruktur og nedbygging. Det er dessuten et poeng at den ligger rett inntil den produktive gråorskogen som også har en viss verdi. Til sammen danner disse to vegetasjonstypene et artsrikt og litt spesielt innslag av natur i et ellers kulturpåvirket område. Det finnes neppe tilsvarende områder i Tromsø kommune. Den nye vegen vil gå gjennom områder som i dag er viktige leveområder for planter og dyr. Flere km skogs- eller utmarksterreng blir berørt. Vegen vil derfor ha negativ konsekvens for naturmiljøet. Et mindre område Reipkrokdalen som er vurdert til å ha stor verdi blir gjennomskjært av vegen. Et skogområde med middels verdi på Leirbakken berøres og et større område berøres og tangeres over en lengre strekning. Ellers berøres områder med liten verdi. Samlet er dette alternativet vurdert til å ha middels negativ konsekvens. Kulturminner og kulturmiljøer er kilder til kunnskap om fortidens samfunn og levevilkår. Kulturminner som ikke-fornybare ressurser, må forvaltes på en slik måte at vi tar vare på spor fra tidligere generasjoner, slik at disse kan overleveres til nye generasjoner. Da man ikke kan ta vare på alt mennesker har skapt gjennom tidende, er det nødvendig å prioritere hva som er viktig å bevare. Temaet kulturmiljø tar utgangspunkt i den kulturhistoriske verdien av berørte områder, og vurderer om tiltaket vil redusere eller styrke verdien av disse. Kulturmiljøet omfatter et gårdstun med våningshus, fjøs og 2 uthus/lager fra perioden Gårdstunet er ett av de eldre som er bevart ved Ramfjorden. Bygningsmassen er imidlertid ikke lenger i bruk og står i dag mer eller mindre til forfall. Området brukes i dag til beite for hester. Til tross for at gårdstunet i dag ikke lenger er i drift er kulturlandskapet tilknyttet gårdsdriften fremdeles delvis synlig i området omkring bygningene. Gårdstunet innehar en viss tidsdybde (sett i forhold til områdets øvrige gårdsbosetning) og fremstår som representativt for områdets gårdsbosetning. Bygningsmassen oppfattes som enhetlig og å delvis ligge i opprinnelig kontekst. Det er ikke oppført moderne bygninger i umiddelbar nærhet av gårdstunet (tilfelle flere andre steder langs Ramfjorden). Gårdstunet på Leirbakken anses av forvaltningen v/troms fylkeskommune som i utgangspunktet verneverdig. Vestre alternativ vil direkte berøre kulturmiljøet og bygningsmassen kulturmiljøet omfatter (kartmateriale per ). Dette medfører sannsynligvis skade og/eller ødeleggelse av hele og/eller deler av bygningsmiljøet. Tiltaket vil ødelegge historisk lesbarhet i området da det foruten å skade/ødelegge bygningsmassen, direkte vil berøre kulturlandskapet omkring tunet. Kulturmiljø Hanslarsaneset omfatter ett kulturminne hvis status er usikker, til sammen 8 Sefrak-registrerte bygninger tilknyttet gårdsbosetning i området og en rekke naust og støer i strandsonen. Det er registrert et kulturminne mellom Reinvasselva og Ryelva. o ID 18197: Det er uklart hva som er registrert. Lokaliteten ble befart av NIKU i 2006, men kulturminnet ble ikke gjenfunnet. Sefrak ID og Felt id 2: Et naust med stø. Felt id 3: En stø og 2 naust hvorav ett er delvis nedrast. Felt id 4: 2 naust og en fint oppbygd stø. Felt id 6: Et naust med stø og en gammel fiskehjell som nå står til nedfalls. Felt id 7: Et steingjerde som er opp til 1,2 m høyt og 1 m bredt plassert på grensen mellom strandsone og innmark/gammel innmark.

9 8 Felt id 8: Naust og stø tilhørende gårdstun. Naust og stø i strandsonen, mens våningshus, fjøs o.a. driftsbygninger ligger ovenfor (like ved dagens fylkesvei 294). Felt id 9: Naust og stø. Felt id 10: Naust og stø. Kulturmiljøet omfatter et registrert kulturminne. Imidlertid er det uklart hva som er registrert og under NIKUs befaring ble kulturminnet ikke. Det registrerte kulturminnet anses på nåværende tidspunkt ikke å bidra i noen grad til kulturminneverdiene i kulturmiljøet. De registrerte bygningene i området omfatter bl.a. sommerfjøs, naust og sjå fra siste halvdel av 1800-tallet, mens det mot vest finnes et tun med en bygning fra 1800-tallet. Mellom Hjellnes og Hanslarsaneset finnes en rekke naust, støer, gjerder og en fiskehjell. Disse er alle av forholdsvis ny dato, men avspeiler lokalhistoriske forhold. Deler av bygningsmassen er fra siste halvdel av 1800-tallet og er med det, for området, relativt gammel. Dette gir kulturmiljøet noe tidsdybde. På nåværende tidspunkt omfatter ikke kulturmiljøet automatisk fredete kulturminner, men det er mulig at gården på Hanslarsaneset er tilknyttet samisk bosetning. Bygningsmassen kan etter vurderinger av forvaltningen v/sametinget få status som automatisk fredet kulturminne. Bygningsmassen i kulturmiljøet er representativ for gårdsbebyggelsen langs Ramfjorden, men relativt vanlig forekommende. Gårdsstrukturen med naust ved fjæra, våningshus og ulike driftsbygninger ovenfor og fjøs i lia er fremdeles synlig i dette området. Kulturmiljøet innehar også en viss kulturhistorisk verdi, bl.a. tilknyttet mulig samisk bosetning i området. Ut over de Sefrak-registrerte bygningene finnes også en rekke naust og støer i strandsonen. Disse er av en viss interesse i et lokalt kulturhistorisk perspektiv, men er av forholdsvis ny dato og anses ikke som verneverdige eller særskilt interessante. Kulturmiljøet vurderes å ha middels kunnskapsverdi, liten til middels opplevelses- og bruksverdi. Tiltaket vil berøre områder med ett registrert kulturminne og flere Sefrak-registrerte bygninger i kulturmiljøet og kan komme til å påføre disse skade og redusere kulturmiljøets historiske lesbarhet. Ny E8 i henhold til Vestre alternativ B forventes videre å redusere/skade historiske strukturer (forståelsen av områdets bosetningsstruktur) og svekke historisk sammenheng mellom kulturmiljø og omgivelser. Kulturminne Steinbakkjorda omfatter Sefrak-registrerte bygninger tilknyttet boligbebyggelse og gårdstun. Sefrak ID og Gårdstunet i sør omfatter et fjøs og et naust (Sefrak ID ), begge fra I nord ligger et tun (Sefrak ID , 5-7) med bl.a. fjøs og to naust, alle fra Kulturmiljøet omfatter også et bolighus fra 1800-tallet som i dag brukes om fritidshus (Sefrak ID ). Kulturmiljøet omfatter bygningsmasse tilknyttet gårdstun som anses som representative for områdets gårdsbosetning. Det drives i dag ikke gårdsdrift i området. Bygningsmassen kan likevel sies å i noen grad å ligge i opprinnelig kontekst og innehar en viss kulturhistorisk verdi på det lokale plan. Kulturmiljø Sørbotn omfatter Sefrak-registrerte bygninger og kulturminner tilknyttet samisk bosetning og reindriftssamisk virksomhet (automatisk fredete og kulturminner kjent fra muntlige eller skriftlige kilder).

10 9 Automatisk fredete kulturminner: En gammetuft er (Saratofta) er registrert på Sørbotnmoen. o ID 74170: Oval gammetuft på 4 x 7 meter med omkring 0,75 meter tykke og 0,5 meter høye veggvoller. Ut over den registrerte gammetuften kjennes samisk bosetning og aktivitet i og omkring Sørbotn også fra skriftlige og muntlige kilder. Reindriftssamer har slått seg ned og blitt bofaste i Sørbotn i alle fall siden 1800-tallet, bl.a. skal en svensk reindriftssame, Henrik Andersson Omma ha bosatt seg på Sakariasjord i Sørbotn kan ha vært et gammelt sommerboplassområde. Den skriftlig dokumenterte eldre sommerbosetningen i området lå i skar og dalfører til fjells, eksempelvis skal det være registrert en gammel sommerboplass over tregrensen i Reipkrokdalen. Ifølge Reinbeitekonvensjonen av 1913 ligger også en hvileplass brukt under flytting av rein ved munningen av Saltdalen. Reindriftssamisk virksomhet hadde forbindelser til bosetningen i området, men var også tilknyttet flyttveien til Stuoranjárga. Også i dag brukes området til reindrift. Oskalsiidaen har en flyttvei som går fra Piggsteindalen og til Sørbotn, på sørvestsiden av Ramfjorden. Sefrak-registrerte bygninger: og Det finnes også en del bygninger som er registrert i Sefrak, 1 fra 1800-tallet, de resterende 9 fra 1900-tallet. Her finnes et tun med fjøs, sjå og bolighus (Sefrak id ) hvor bolighuset har tilbakeføringspotensiale. Kulturmiljøet omfatter også et fjøs (Sefrak id ) og et fritidshus som har tilhørt Snekker Johansen (Sefrak id ). I Sørbotn kjennes samisk bosetning (med forbindelseslinjer til virksomhet og bosetning i områder omkring Sørbotn) både fra muntlige og skriftlige kilder og kulturminnene i området avspeiler denne kulturhistorien. Kulturminnene er i første rekke tilknyttet samisk virksomhet og bosetning i området, da både reindriftssamisk og en bofast samisk befolkning. Kulturmiljøet omfatter også gårdsbosetning som er representativ for gårdsdrift i Ramfjorden på og 1900-tallet. I tillegg finnes også her en fritidsbolig bygd av byfolk fra Tromsø tidlig på 1900-tallet. Kulturmiljøet avspeiler i så måte flere sider av områdets kulturhistorie. Kulturmiljøet innehar noe tidsdybde, særlig i tilknytning til områdets samiske kulturhistorie. Imidlertid finnes her også en del moderne boligbebyggelse og en campingplass innerst i Ramfjorden. Et avbøtende tiltak som en justering av traseen slik at kulturmiljø 1 ikke berøres vil i forhold til konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø og trolig medføre en bedre rangering av alternativet. Vestre alternativ B berører 3 kulturmiljø. I to av disse, kulturmiljø 1 og 11 forventes bygningsmiljø å skades eller ødelegges. Tiltaket anses dermed å få til dels stort negativt omfang for kulturminneverdier i disse områdene. Analysen av nærmiljø og friluftsliv skal belyse tiltakets virkning for beboerne i og brukerne av berørt område. I analysen vurderes det hvordan tiltaket (den nye vegen) svekker eller bedrer de fysiske forholdene for trivsel, samvær og fysisk aktivitet. Dette har indirekte betydning for helse, trivsel og mulighet for fysisk aktivitet i uteområdene. Nærmiljø defineres som menneskers daglige livsmiljø. Friluftsliv defineres her som opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden. Begge begrepene beskriver opphold og fysisk aktivitet i

11 10 friluft knyttet til bolig- og tettstedsnære uteområder, friluftsområder, samt byrom og parker. Bebyggelsen i Ramfjord, med totalt ca. 300 boliger (innenfor planlagt brusted over Ramfjorden), er mest konsentrert på Fagernes og i Nordbotn og Sørbotn. Utenom dette er det randbebyggelse (spredt bebyggelse langs vegen) med noen mindre konsentrasjoner av boliger på begge sider av fjorden. Det bor ca personer i dette området. I tillegg er det mange hytter i Ramfjorden. På vestsiden av fjorden går Fv Denne vegen fortsetter utover fjorden til Andersdal og deretter videre langs østsiden av Balsfjorden til Kantornes i Balsfjord kommune hvor den igjen knyttes til E8. Det er et ride-/hesteaktivitetsområde i Sørbotn. Her ligger også campingplassen med utlån/utleie av båter. Campingplassen har sin høysesong på sommeren. Sørbotnelva er brukt til fritidsfiske. I tillegg til spredt boligbebyggelse (ca. 40 boliger), er det flere hytter i området. Vestre alternativ berører ingen områder med høy verdi. I Sørbotn som har middels til høy verdi ligger vegen utenfor, men nær bebyggelsen på en kortere strekning. Lenger ut i fjorden ligger vegen et stykke fra randbebyggelsen. I forhold til dagens E8 som går gjennom bebyggelsen på østsiden vil den nye vegen gi en klar forbedring av forholdene. På vestsiden har dagens fylkesveg liten trafikk og den nye vegen kommer bak bebyggelsen. Her vil den totale virkningen være noe negativ sammenlignet med dagens forhold. Når det gjelder landbruk / atkomst til utmarka vil ny E8 på store deler av strekninga ligge bak eksisterende bebyggelse, og den vil derfor danne en barriere mellom bebyggelsen og skogen/fjellet/utmarka. Langs vestsida av fjorden er terrenget sidebratt og det har vært vanskelig å finne gode steder for planskilt kryssing (over- eller underganger) av ny E8. Som tidligere nevnt vil det være behov for tiltak for å få sørpeskred til å passere under vegen. Det gjøres ved bygging av bruer eller kulverter på ny E8 slik at skredene kan passere under vegen. På enkelte steder vil atkomst til utmarka være kombinert med slike skredsikringstiltak. På grunn av den lave hyppigheten og det begrensede tidsrommet hver vår at sørpeskred kan gå, ansees det ikke som noen vesentlig risiko å kombinere bruene eller kulvertene som er sikringstiltak mot sørpeskred med underganger for atkomst til utmarka/skogen/fjellet. 1.2 FORMÅL, ORGANISERING OG BESLUTNINGSPROSESS Formålet med vurderingen er å gi grunnlag for beslutninger på løsninger i prosjektet med utbedring og endring av veg, samt utbygging og endring av rasteplasser, broer ol. De valg som gjøres på løsninger for kryssinger, vegstandard osv vurderes i forhold til den risiko som vil være for dette, i hovedsak for mennesker. De løsninger som anses å gi minst risiko vil velges. Dette må sees i sammenheng med andre forhold som økonomi, estetikk, fremkommelighet, miljøforhold og naturgitte forutsetninger. Samtidig blir risikoanalysen brukt for å gi ytterligere informasjon om de løsninger som velges, og for å få en bedre utsjekk av disse.

12 11 Det er gjennomført en HAZID-samling (hazard identification) med deltakere fra statens vegvesen den , hos Statens vegvesen. På samlingen deltok følgende personer som er satt opp i tabell 1. Personene deltok med sine kunnskaper om området som veg- og tunnelsystemet skal bygges i og sine fagkunnskaper i forhold til veg- og tunnelprosjekter, samt kjennskap til ulike aspekter ved vegen og området. NAVN Rigmor Thorsteinsen Siri Skaalvik Gry Eva Michelsen Dan Tore Lyseggen Morten Nilsen Jøran Botten Alf Arne Øvergård Geir Marthinsen Odd Hugo Pedersen Kjell Jensen Egil B Hammer Mariann Larsen Erik Ditlevsen Knut Øvervoll Gunn Schultz REPRESENTERER Statens vegvesen Balsfjord kommune, administrasjonen Tromsø kommune, administrasjonen Tromsø kommune, brann og redning Balsfjord kommune, brann Statens vegvesen Troms politidistrikt UP Troms Norges Lastebileierforbund Cominor Statens vegvesen Statens vegvesen Statens vegvesen Statens vegvesen Statens vegvesen, prosessleder Tabell 1: Deltakere Hazid-samling , E8 Lavangsdalen Det gjennomføres 5 ulike trinn i prosessen med risikoanalyse. Denne baserer seg på Veileder for risikoanalyser av vegtunneler (TS 2007:11), samt Håndbok 271 Risikovurderinger i vegtrafikken. Rapporten baserer seg på disse 5 trinnene. I arbeidet har vi også brukt Håndbok 021 Vegtunneler, samt gjeldende normaler for veg og vegtilbehør.

13 12 Figur 1: De 5 trinnene i en risikovurdering og risikoanalyse. 1.3 VURDERINGSKRITERIER Det er ikke satt eksakte vurderingskriterier for risiko i veg- eller tunnelprosjekter i Statens vegvesen. De valg som gjøres på løsninger er bestemt ut fra flere forhold som standarder og normaler, Statens vegvesens 0-visjon og fagkunnskap på hvilke løsninger som er beste valg i forhold til omgivelsene de skal fungere i. Statens vegvesens 0-visjon stiller krav til et sikkert vegsystem. Det skal lede til sikker adferd, løsningene skal være logiske og lettleste for trafikantene og redusere sannsynligheten for feilhandlinger. Vegmiljøet skal være informativt og ukomplisert, og invitere til sikker fart gjennom utforming og fartsgrenser. Det skal være enkelt å handle riktig og vanskelig å gjøre feil. Om det gjøres feil skal vegens og tunnelens utforming beskytte mot alvorlige konsekvenser av feilhandlingene. Vegen og tunnelen skal ha beskyttende barrierer og et fartsnivå som er tilpasset vegens sikkerhetsnivå og menneskets tåleevne. Det opereres med 3 ulike nivåer: - gående og syklende, maks 30 km/t ved kryssingspunkt - sidekollisjoner, maks 50 km/t i kryss - møteulykker, maks 70 km/t (ÅDT over 4000 uten midtrekkverk) - utforkjøring, maks 70 km/t (harde hindre i sikkerhetssonen) De standarder og normaler vi bygger vegmiljøer etter er basert på denne visjonen. Normalene og standardene gir ideelle krav. I de fleste tilfeller må vi også vurdere avvik og fravik fra disse. En risikoanalyse kan således gi oss et bedre grunnlag for å vurdere om det vi bygger vil være sikkert nok, og at vi gjør bevisste valg av hvilken risiko vi vil tillate.

14 DATAGRUNNLAG Det er brukt kartgrunnlag for området med de nye anleggene tegnet inn. Dette er vedlagt i vedlegg 1. Det ble også brukt tegninger av veg og profiler, samt saksfremlegg på reguleringsplanen. Det vises til reguleringsplandokumentene for videre opplysninger. I tillegg satt deltakerne på samlingen inne med store kunnskaper om området det skal bygges på, vegbygging og risikoforhold på vegsystemer. Gruppen hadde kunnskap om trafikkforhold, risikoforhold for lignende veg og tunnel-prosjekter og veg og tunneler generelt samt kunnskap om kommunale forhold. 2 IDENTIFIKASJON AV SIKKERHETSPROBLEMER 2.1 FREMGANGSMÅTE Med sikkerhetsproblemer menes forhold ved vegsystemet som kan gi risiko for uønskede hendelser som kan medføre konsekvenser for trafikantene. Vi har også sett på risiko i forhold til ytre miljø som støy og forurensning, samt flora og fauna. Deltakerne har diskutert hvordan vegsystemet bør bygges for å unngå ulike hendelser. Det har vært brukt sjekkliste med sikkerhetskritiske forhold og risikofaktorer for dette. Strekningen er vurdert i forhold til sjekklistene. Sjekklistene er lagt inn i rapporten i kapittel 2. I tillegg har gruppens samlede kompetanse på veg og vegforhold blitt brukt.

15 14 SJEKKLISTE RISIKOFORHOLD E8 RAMFJORD SØRBOTN-LAUKSLETT SJEKKLISTE EKSISTERENDE/PLANLAGT VEG IDENTIFISERING AV RISIKOFORHOLD EKSISTERENDE/PLANLAGT VEG - RAMFJORD SØRBOTN-LAUKSLETT SIKKERHETS- KRITISKE FORHOLD RISIKO-FAKTORER SPØRSMÅL BIDRAG TIL RISIKO 1 Logisk og lettlest Kryss, på/avkjøringer, kurver, gangfelt Er vegen forutsigbar for trafikantene? Vegen blir åpen og oversiktlig. Kryss og på/avkjøringer blir færre. Kurver rettes ut. Ikke gangfelt på vegen. 2 Informativ og ukomplisert Vegmiljø, sikt, vegutstyr, skilting og oppmerking Gir vegmiljøet bare nødvendig informasjon? Fullkanaliserte kryss. God skilting og merking. Midtrekkverk på 10 m vegbredde. Ny rasteplass med nytt kryss etableres. Avkjørselsfri veg. 3 Invitere til ønsket fart Linjeføring, geometri, vegbredde Er sikker fart et naturlig valg? Noen vil kunne kjøre fortere da vegen blir bedre. Ellers er vegen bygd for 80 km/t 4 Beskyttende barrierer Rekkverk, sideterreng Kan en feilhandling få alvorlige konsekvenser? Sideterreng flates og rettes ut. Ikke rekkverk. Mindre konsekvenser da vegen utbedres og blir bedre. Krav til vinterbrøyting i forb m skulderbredden. 5 Fartsnivå tilpasset menneskets tåleevne Gangfelt Er fartsnivået under 30 km/t? Ikke gangfelt. Kryss Er fartsnivået over 50 km/t? Kryss hvor farten er over 50 km/t. Fullt stoppskilt mulig? Veg med ÅDT >4000 uten midtrekkverk Er fartsnivået under 70 km/t? Blir midtrekkverk på hele strekningen. Harde hindre i sikkerhetssonen uten siderekkverk Er fartsnivået under 70 km/t? Harde hindre fjernes, sikkerhetssonen utbedres. Sideterreng flates ut.

16 15 SIKKERHETS- KRITISKE FORHOLD RISIKO- FAKTORER SPØRSMÅL BIDRAG TIL RISIKO Harde hindre i sikkerhetssonen med midtrekkverk Er fartsnivået under 70 km/t Samme som ovenfor. Siderekkverk og midtrekkverk Ikke rekkverk der det er midtrekkverk. 6 Trafikkmengde Vegstandard Er standarden tilpasset trafikkmengden? Vegstandard blir bedre enn trafikkmengden skulle tilsi. Variasjon Er det liten variasjon i trafikkmengden? Normal variasjon. Andel tunge kjøretøy Er andelen mindre enn 10 %? Over 10 %. 7 Drift og vedlikehold Friksjon, sikt, rekkverk, spordybde Er standarden forutsigbar i hht kravene? Standard utbedres, og blir mer forutsigbar. 8 Belysning Møteulykker Er andelen møteulykker liten? Ny veg, men sammenlignbar veg varierer i møteulykker. 9 Registrerte ulykker på strekning eller tilsv. veg Antall, type og alvorlighets-grad Er det få alvorlige personskader? Alvorlige personskader og dødsfall. Bakgrunn for midtrekkverk. 10 Andre forhold Miljø, støv, støy, forurensning framkommelighet, omkjøringsmuligheter, snumuligheter, sambandsdekning, kontrollsteder? Ikke uttalte støvplager på strekningen. Støy under minstegrensen for tiltak. Forurensing kan økes da dette er ny veg. Ingen rødlistearter på strekningen av betydning. Kontrollsted på havarilommer/stopplommer, hver 500 m. Helikopter kan lande på vegen, evt i tilknytning til havarilomme/stopplomme. Kun 3 avkjørsler på strekningen. Omkjøring i byggefasen ikke behov, da dette er ny veg. Sambandsdekning er god.

17 16 SIKKERHETS- KRITISKE FORHOLD RISIKO- FAKTORER SPØRSMÅL BIDRAG TIL RISIKO 10 Rein og elg krever tilrettelegging. Framkommelighet for utrykning kan skje gjennom omkjøringsveger. Helhetsvurdering Vegen utbedres, utvides og får midtrekkverk. Det må tilstrebes samme standard som i Ramfjord. Kontrollplassene økes. Samlet sett blir vegen bedre. Ikke avvik. OK Bidrag til risiko/mulig avvik Tiltak må settes inn Tabell 2: Sjekkliste risikoforhold, E8 Ramfjord Sørbotn-Laukslett 2.2 HVILKE UØNSKEDE HENDELSER KAN SKJE? Det er vurdert ulike hendelser som satt i tabellen nedenfor. påkjørsler, møteulykker, utforkjøringer, støyproblemer og forurensning.

18 17 RISIKOANALYSE BROER OG VEGER RAMFJORD SØRBOTN-LAUKSLETT NR ELEMENT HENDELSE RISIKO VEG RISIKO BRO 1 Tunnel / Påkjørsel bakfra Ja Ja 2 veg Påkjørsel tunnelvegg/installasjoner ved veg Ingen Sikres m rekkverk 3 Møteulykke I kryss Midtrekkverk 4 Påkjørsel myke trafikanter + dyr Kanaliseres bort Kanaliseres bort 5 Kollisjon med stein og is Ikke aktuelt Ikke aktuelt 6 Portal / veg Påkjørsel portal Ikke aktuelt Ikke aktuelt 7 Utforkjøring mot sideterreng Flates ut og sikres Rekkverk 8 Trafikkulykke i vegbanen Stopp Stopp 9 Brann Brann i lett kjøretøy Utendørs Utendørs 10 Brann i tungt kjøretøy Utendørs Utendørs 11 Lekkasjer Farlig gods i tunnel og veg Liten risiko Liten risiko 12 Vann i tunnel og veg Liten risiko Ingen risiko 13 Utenfor tunnel Utforkjøring på veg inn mot tunnel Ikke aktuelt Ikke aktuelt 14 Støv Berøringspunkter hus Liten berøring Ingen berøring 15 Støy Berøringspunkter hus Utenfor støykrav Ingen støykrav 16 Ytre miljø Biologisk mangfold nært tunnel/veg 17 Friluftsområde nært tunnel/veg Elg og rein må kunne krysse vegen Ingen berøring Ikke aktuelt Fisking fra bro 18 Kulturminner nær tunnel/veg Ingen berøring Ingen berøring 19 Landbruk nært tunnel/veg Skogbruk avklares Skogbruk avklares 20 Drikkevann nært tunnel/veg som kan forurenses 21 Verneplan vassdrag berørt nært tunnel/veg Nei Ingen vassdrag berørt Ikke aktuelt Fisking fra bro

19 18 NR ELEMENT HENDELSE RISIKO VEG RISIKO BRO 22 Geologisk forhold i tilknytning til tunnel/veg Avklart og tatt hensyn til Avklart og tatt hensyn til 23 Nedslagsfelt for tunnelvann Ikke aktuelt Ikke aktuelt 24 Utslipp av tunnelvann Ikke aktuelt Ikke aktuelt 25 Salting i tunnel/veg og utslipp 26 Opphold Opphold i tunnelen ved dårlig vær 27 Annet Framkommelighet for utrykningskjøretøy Minimal salting Ikke aktuelt Omkjøringsmuligheter og mulighet for å komme til ulykkessted finnes. Minimal salting Ikke aktuelt Samme som for vegen. Tiltak ikke nødvendig Tiltak skal vurderes Tiltak bør vurderes Tiltak nødvendig Tabell 3: Oversikt uønskede hendelser. 2.3 MEDVIRKENDE FAKTORER TIL DE UØNSKEDE HENDELSENE Det vil være ulike medvirkende faktorer til at en uønsket hendelse skjer. Dette kan være uoppmerksomhet hos fører, fører som sovner, fart som ikke er tilpasset vegen og vegforholdene, feil feltvalg på vegen, villet handling hos fører (selvdrap), feil på/i vegen eller omgivelser (barrieremangler) og så videre. Gruppen har ikke gjort noen vurdering av hvilke medvirkende faktorer som er viktigst eller tilstede i hver hendelse, men har tatt utgangspunkt i hendelsene og at de kan skje. 3 VURDERING AV RISIKO 3.1 HELHETLIG RISIKOBILDE Hver uønskede hendelse er vurdert i forhold til sannsynlighet og konsekvens av hendelsen. Det er brukt en enkel risikomatrise med 4 x 4 felt. Dette gir et helhetlig risikobilde av alle hendelsene. Det er brukt en matrise for liv og helse og en for miljø og økonomi.

20 19 RISIKOMATRISER TUNNELER OG VEGER - LIV OG HELSE RAMFJORD SØRBOTN-LAUKSLETT LIV OG HELSE LETTERE SKADD HARDT SKADD 1 DREPT FLERE DREPTE SVÆRT OFTE 7 1 MINST 1 GANG PR ÅR OFTE 3 MELLOM HVERT 1-10 ÅR SJELDEN 2, 8, 9, 10, 11, 12, 27 4 MELLOM HVERT ÅR SVÆRT SJELDEN SJELDNERE ENN HVERT 100 ÅR Ikke aktuelt: 5, 6, 13, Svært ofte = minst 1 gang pr år Ofte = 1 gang hvert 1-10 år Sjelden = 1 gang hvert år Svært sjelden = sjeldnere enn en gang hvert 100 år Tiltak ikke nødvendig Tiltak bør vurderes Tiltak skal vurderes Tiltak nødvendig Figur 2: Risikomatrise liv og helse - Lavangsdalen

21 20 RISIKOMATRISE TUNNELER OG VEGER MILJØ OG ØKONOMI RAMFJORD SØRBOTN-LAUKSLETT MILJØ OG ØKONOMI INGEN KOSTNAD ELLER EFFEKT LITEN KOSTNAD ELLER EFFEKT STOR KOSTNAD ELLER EFFEKT MEGET STOR KOSTNAD ELLER EFFEKT SVÆRT OFTE - MINST 1 GANG PR ÅR OFTE - 16, MELLOM HVERT 1-10 ÅR SJELDEN MELLOM HVERT ÅR SVÆRT SJELDEN - SJELDNERE ENN HVERT 100 ÅR 14, 15, 17, 18, 20, 21, 22, 25, Ikke aktuelt: 23, 24, 26 Svært ofte = minst 1 gang pr år Ofte = 1 gang hvert 1-10 år Sjelden = 1 gang hvert år Svært sjelden = sjeldnere enn en gang hvert 100 år Tiltak ikke nødvendig Tiltak bør vurderes Tiltak skal vurderes Tiltak nødvendig Figur 3: Risikomatrise liv og helse - Lavangsdalen

22 21 4 FORSLAG TIL TILTAK 4.1 MULIGE RISIKOREDUSERENDE TILTAK Siden det i hovedsak er påkjørsler og kollisjoner som er hendelser hvor det bør vurderes tiltak er det disse som det foreslår tiltak på. Tiltakene skal redusere eller fjerne risiko som er definert i risikovurderingen. Mye risiko vil være luket ut allerede i planleggingsfasen, gjennom at det er erfarne fagpersoner som lager planene, og at standarder og maler har tatt hensyn til hendelser som kan skje. 4.2 ANBEFALTE TILTAK Det er satt opp anbefaling på tiltak i forhold til risikomatrisen, om tiltak bør vurderes, skal vurderes eller om det er nødvendig med tiltak. Det er satt opp fargemarkeringene, gul, oransje eller rød. TILTAK SOM SKAL GJENNOMFØRES Når det gjelder påkjørsel bakfra kan dette skje i bakker, samt når biler får stopp på vegen der det er midtrekkverk. Om bilen ikke da klarer å komme ut på havarilomme/stopplomme eller langt nok ut på skulder kan påkjørsel bakfra skje. Det er satt opp havarilommer/stopplommer såpass tett for å unngå mange tilfeller av dette, men det kan ikke unngås helt. Påkjørsel bakfra kan også skje ved utkjøring fra havarilommer/stopplommer. Her har den som kjører ut full vikeplikt for trafikk bakfra, men folk kan være uaktsomme. Vegen blir såpass bred, 10 m at det skal være mulig å kjøre forbi uten å kollidere. TILTAK SOM SKAL VURDERES Under dette er det satt opp påkjøring av myke trafikanter og dyr. Det er ikke beregnet at det skal være myke trafikanter, eller dyr i vegen, men det kan forekomme at syklister kommer utenom gang- sykkelvegene. Det ventet elg og rein, samt andre ville dyr i tilknytning til vegen. Ingen husdyr er registrert å skulle oppholde seg i tilknytning til vegen. Det blir åpninger i rekkverket slik at dyr kan passere over vegen. Det anbefales at myke trafikanter som syklister kanaliseres bort på gang- og sykkelveger, samt sideveger der det er mulig. Elgtrekk merkes med manuelle skilt som settes opp i trekkperioden. Det er under arbeid manuelle skilt av en annen type enn de som brukes i dag. Det anbefales at disse prøves ut i Ramfjord. Når det gjelder utforkjøringer mot sideterreng er løsningen at sideterrenget flates ut og ryddes for harde hindre. Det blir ikke rekkverk der det er midtrekkverk, slik at utforkjøringer her må sikres gjennom utflating og rydding. Det er tatt høyde for dette i reguleringsplanforslaget.

23 22 TILTAK SOM BØR VURDERES Framkommelighet for utrykningskjøretøyene på strekningen må avklares. Ved bruk av midtdeler kan det bli problemer å komme forbi biler som står i kø på grunn av ulykke. Det er rom for å kjøre forbi på vegskulder, samt i selve vegbanen dersom biler står plassert godt til siden mot midtrekkverket. Vinterstid kan det bli store problemer med forbikjøring på grunn av sne og derav følgende smalere veg og skulder. Det er også tenkt omkjøring på gammel veg som går ved siden av den nye vegen. Møteulykker kan skje, da særlig i tilknytning til kryss, ved utkjøring derfra og ut på vegen. En løsning på dette kan være full stopp-skilt i kryssene, slik at de som kjører ut blir mer aktsomme. Det vurderes slike full stopp-skilt i alle 3 kryssene som kommer mot ny E8. Det er også bemerket at dyr som elg og rein, men også andre ville dyr må få anledning til å krysse vegen. Med midtdeler kan vegen oppleves som en større barriere enn bare vegen. Midtdeleren som er tenkt valgt er ikke høyere enn cm over vegen og det er så stort mellomrom mellom stolpene på denne at dyr skal kunne passere uhindret både over og under. 5 AVSLUTNING Det skal bygges ny veg delvis ved siden av den eksisterende vegen. Ny bro, rasteplass og havarilommer/stopplommer skal bygges. Dette vil gi en veg med god standard, og høyere standard enn det årsdøgntrafikken skulle tilsi. Det antas at ulykkesfrekvensen på strekningen vil gå ned med denne nybyggingen. Antall møteulykker vil reduseres nesten helt ved at det settes opp fysisk sperre mellom kjørebanene. Flora og fauna, miljøspørsmål, samt ras/skred/flom-problematikk er ivaretatt i planforslaget slik at det anses ikke å være uttalt risiko med byggingen av ny E8 fra Sørbotn til Laukslett.

24 23 VEDLEGG Kartutsnitt strekningen

25 24 VEDLEGG Kartutsnitt strekningen med veglinjen

Rapport Risikoanalyse reguleringsplan E8 Lavangsdalen Tromsø og Balsfjord kommuner

Rapport Risikoanalyse reguleringsplan E8 Lavangsdalen Tromsø og Balsfjord kommuner Rapport Risikoanalyse reguleringsplan E8 Lavangsdalen Tromsø og Balsfjord kommuner Fylkesavdeling Troms 2011012962 Plan og forvaltning Gunn Schultz 1 Innholdsfortegnelse 1 ANALYSEOBJEKT, FORMÅL OG VURDERINGSKRITERIER...

Detaljer

Rapport Risikovurdering Fv 17 Parsell 3 - Eidhaugen- Kilboghamn. Region nord

Rapport Risikovurdering Fv 17 Parsell 3 - Eidhaugen- Kilboghamn. Region nord Rapport Risikovurdering Fv 17 Parsell 3 - Eidhaugen- Kilboghamn Region nord 2011155196 Gunn Schultz 27.05.2014 INNHOLD 1 ANALYSEOBJEKT, FORMÅL OG VURDERINGSKRITERIER... 2 1.1 BESKRIVELSE OG AVGRENSNING

Detaljer

Rapport Risikovurdering Fv 866 Langbakken - Skjervøy

Rapport Risikovurdering Fv 866 Langbakken - Skjervøy Rapport Risikovurdering Fv 866 Langbakken - Skjervøy Region nord 2013037619 Gunn Schultz 16.05.2014 INNHOLD 1 ANALYSEOBJEKT, FORMÅL OG VURDERINGSKRITERIER... 2 1.1 BESKRIVELSE OG AVGRENSNING AV ANALYSEOBJEKTET...

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse for detaljregulering E105 parsell 1A

Risiko- og sårbarhetsanalyse for detaljregulering E105 parsell 1A Risiko- og sårbarhetsanalyse for detaljregulering E105 parsell 1A Dette vedlegget utdyper vurderingene gjort i planprogrammets kap. 7. 1 Innledning En risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) skal vurdere

Detaljer

Rapport Risikoanalyse detaljregulering for E6 Tana bru

Rapport Risikoanalyse detaljregulering for E6 Tana bru Rapport Risikoanalyse detaljregulering for E6 Tana bru Forslag til bruløsning ny Tana bru Region nord Plan- og forvaltning Gunn Schultz 12.10.2012 Sveis nr 2010015809 INNHOLD 1 ANALYSEOBJEKT, FORMÅL OG

Detaljer

Rapport Risikovurdering E6 avlastningsveg Hjemmeluft Alta sentrum

Rapport Risikovurdering E6 avlastningsveg Hjemmeluft Alta sentrum Rapport Risikovurdering E6 avlastningsveg Hjemmeluft Alta sentrum Region nord Prosjekt 501692 Gunn Schultz 10.11.14 INNHOLD 1 ANALYSEOBJEKT, FORMÅL OG VURDERINGSKRITERIER... 2 1.1 BESKRIVELSE OG AVGRENSNING

Detaljer

Rapport Risikovurdering Fv 834 Rundkjøring Mælen i Bodø

Rapport Risikovurdering Fv 834 Rundkjøring Mælen i Bodø Rapport Risikovurdering Fv 834 Rundkjøring Mælen i Bodø Region nord Prosjekt 502942 Gunn Schultz 12.11.14 INNHOLD 1 ANALYSEOBJEKT, FORMÅL OG VURDERINGSKRITERIER... 2 1.1 BESKRIVELSE OG AVGRENSNING AV ANALYSEOBJEKTET...

Detaljer

Rapport Risikoanalyse E8 Nordkjosbotn Jernberg

Rapport Risikoanalyse E8 Nordkjosbotn Jernberg 0 Rapport Risikoanalyse E8 Nordkjosbotn Jernberg Sveisnr 2010203365 Henrik Wildenschild og Gunn Schultz 07.05.2012 1 Innhold 1 ANALYSEOBJEKT, FORMÅL OG VURDERINGSKRITERIER... 2 1.1 BESKRIVELSE OG AVGRENSNING

Detaljer

Forslag til kommunedelplan E8 Sørbotn - Laukslett

Forslag til kommunedelplan E8 Sørbotn - Laukslett Forslag til kommunedelplan E8 Sørbotn - Laukslett 4.5.3 Naturmiljø Innledning Temaet naturmiljø omhandler naturtyper og artsforekomster som har betydning for dyrs og planters levegrunnlag, samt geologiske

Detaljer

Statens vegvesen. E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy mellom Kirkekrysset og fv. 551. Grunnlag for valg av løsning som skal reguleres

Statens vegvesen. E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy mellom Kirkekrysset og fv. 551. Grunnlag for valg av løsning som skal reguleres Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Kvitsøy kommune Saksbehandler/innvalgsnr: Bjørn Åmdal - 51911460 Vår dato: 19.10.2011 Vår referanse: 2011/032186-031 E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy

Detaljer

RAPPORT - TRAFIKKSTØY

RAPPORT - TRAFIKKSTØY RAPPORT - TRAFIKKSTØY Rv 15 Rudilykkja - Nørdre Snerle, reguleringsplan Beregning av vegtrafikkstøy Utarbeidet for: Statens vegvesen region Øst 3602 Juni 2015 RAPPORT Tittel Dato Prosjektnummer Rv 15 Rudilykkja

Detaljer

Norsk Ornitologisk forening, avd. Troms. Vedlegg: Om mangelfull utredning i hht. Naturmangfoldloven om arter og utvalgte naturtyper,

Norsk Ornitologisk forening, avd. Troms. Vedlegg: Om mangelfull utredning i hht. Naturmangfoldloven om arter og utvalgte naturtyper, Tromsø, 22.11.2011 Til Statens Vegvesen avd. Nord Vegdirektoratet Tromsø kommune ved byutviklingskomitéen Fylkesmannen i Troms Forslag til reguleringsplan med risikoanalyse - E8 Sørbotn - Laukslett i Ramfjorden.

Detaljer

DE/KART/ANNET. Mai Planprogram. Nytt kryss E6 og E8 i Skibotn Vegutbedring E8 Halsebakkan

DE/KART/ANNET. Mai Planprogram. Nytt kryss E6 og E8 i Skibotn Vegutbedring E8 Halsebakkan DE/KART/ANNET Mai - 2010 Planprogram Nytt kryss E6 og E8 i Skibotn Vegutbedring E8 Halsebakkan Planprogram 1 Side Planprogram Dette planprogram danner grunnlag for planarbeidet med reguleringsplan for

Detaljer

Jørgen Aunaas. Adkomstveger til Svartvika hyttefelt

Jørgen Aunaas. Adkomstveger til Svartvika hyttefelt Adkomstveger til Svartvika hyttefelt Utgave: 1 Dato: 12.01.2018 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Adkomstveger til Svartvika hyttefelt Utgave/dato: 1/12.01.2018 Filnavn: Adkomstveger

Detaljer

Region nord, avdeling Finnmark

Region nord, avdeling Finnmark Region nord, avdeling Finnmark 1. Forord Statens vegvesen legger med dette fram forslag til planprogram på reguleringsplan for gangog sykkelveg langs rv. 93 Lakshusbakken Skillemo i Alta kommune. Planprogrammet

Detaljer

Prosjekt: Fv. 455 gang- og sykkelveg Buskogen - Alshus. Bestemmelser DETALJREGULERINGSPLAN. PlanID : Kommune: Fredrikstad

Prosjekt: Fv. 455 gang- og sykkelveg Buskogen - Alshus. Bestemmelser DETALJREGULERINGSPLAN. PlanID : Kommune: Fredrikstad DETALJREGULERINGSPLAN Bestemmelser Prosjekt: Fv. 455 gang- og sykkelveg Buskogen - Alshus PlanID : 01061056 Kommune: Fredrikstad Region øst Moss kontorsted 27. mai 2013 Dato for siste revisjon : Dato for

Detaljer

E18 RUGTVEDT DØRDAL. Omregulering Gjennomgang av planforslagene som ligger ute til offentlig ettersyn Bamble

E18 RUGTVEDT DØRDAL. Omregulering Gjennomgang av planforslagene som ligger ute til offentlig ettersyn Bamble E18 RUGTVEDT DØRDAL Omregulering Gjennomgang av planforslagene som ligger ute til offentlig ettersyn Bamble 09.08.2017 Bakgrunn og innledning Reguleringsplan for ny E18 ble vedtatt i 2012. For å redusere

Detaljer

Revidert planbestemmelse jfr. vedtak i sak xxxxxxx i Steinkjer formannskap

Revidert planbestemmelse jfr. vedtak i sak xxxxxxx i Steinkjer formannskap Revidert planbestemmelse jfr. vedtak i sak xxxxxxx i Steinkjer formannskap 2 Bestemmelser og retningslinjer 1.1 Planforutsetninger Kommunedelplanen for Asphaugen erstatter gjeldende kommunedelplan fra

Detaljer

Risikovurdering. Ny rv. 94 i Hammerfest. Området med tunnel og rundkjøring ved Breilia

Risikovurdering. Ny rv. 94 i Hammerfest. Området med tunnel og rundkjøring ved Breilia Region nord Veg- og transportavdelingen Miljø og trafikksikkerhet 2013-12-05 Risikovurdering Ny rv. 94 i Hammerfest. Området med tunnel og rundkjøring ved Breilia Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn for risikovurderingen...

Detaljer

RISIKO - OG SÅRBARHETSANALYSE. Rv. 4 Hadeland. Sandvold - Amundrud Gran kommune. Prosjekt Vestoppland

RISIKO - OG SÅRBARHETSANALYSE. Rv. 4 Hadeland. Sandvold - Amundrud Gran kommune. Prosjekt Vestoppland RISIKO - OG SÅRBARHETSANALYSE Rv. 4 Hadeland Sandvold - Amundrud Gran kommune Prosjekt Vestoppland 04.12.2015 Innhold FORORD... 2 1 INNLEDNING... 3 2 BESKRIVELSE AV PROSJEKTET... 3 3 ANALYSEMETODE... 3

Detaljer

Trafikksikkerhetstiltak på lokalvegnettet nord i Stange

Trafikksikkerhetstiltak på lokalvegnettet nord i Stange Trafikksikkerhetstiltak på lokalvegnettet nord i Stange - i forbindelse med bompengefinansiert utvidelse av E6 Kolomoen - Kåterud R A P P O R T Region øst Ressursavdelingen Trafikkteknikk og analyse Dato:15.12.2011

Detaljer

Planen vil delvis erstatte følgende områder i reguleringsplan for Kilbognesodden: - Friluftsområder på land - Privat veg parkering

Planen vil delvis erstatte følgende områder i reguleringsplan for Kilbognesodden: - Friluftsområder på land - Privat veg parkering BESTEMMELSER Dato: 30.06.2014 Revidert: Vedtatt: 1 PLANTYPE, PLANENS FORMÅL OG AVGRENSING 1.1 PLANTYPE Planen er en detaljregulering etter Plan- og bygningslovens 12-3. 1.2 FORMÅL Detaljreguleringen skal

Detaljer

Konsekvensutredning Nordlysløypa

Konsekvensutredning Nordlysløypa Konsekvensutredning Nordlysløypa Under de forskjellige temaene er det foretatt en forenklet konsekvensutredning. Vurdering av konsekvenser er gjort og det er sett på avbøtende tiltak. Under er det listet

Detaljer

ROS (RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE) for Fv 51GS nordover fra Rogne skole

ROS (RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE) for Fv 51GS nordover fra Rogne skole ROS (RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE) for Fv 51GS nordover fra Rogne skole I tilknytning til reguleringsplanarbeidet er det utført en analyse av risiko og sårbarhetsforhold. ROSanalysen bygger på det planmaterialet

Detaljer

Området som er vurdert er området hvor det skal foretas valg av trase og fordelt på:

Området som er vurdert er området hvor det skal foretas valg av trase og fordelt på: Konsekvensutredning trasevalg Området som er vurdert er området hvor det skal foretas valg trase og fordelt på: A. gang/sykkelvei på nordsiden FV 17-Leland-Engheim B. gang/sykkelvei på sørsiden FV 17-Leland-Engheim

Detaljer

Reguleringsplan. E6 Skaumsvingen - Berkåk Gang- og sykkelveg Parsell: Prosjekt: TEKNISKE TEGNINGER. Rennebu kommune. Ev06_hp04_km 08,270 til km 09,400

Reguleringsplan. E6 Skaumsvingen - Berkåk Gang- og sykkelveg Parsell: Prosjekt: TEKNISKE TEGNINGER. Rennebu kommune. Ev06_hp04_km 08,270 til km 09,400 Reguleringsplan Prosjekt: E6 Skaumsvingen - Berkåk Gang- og sykkelveg Parsell: Ev06_hp04_km 08,270 til km 09,400 TEKNISKE TEGNINGER Rennebu kommune Region midt Ressursavdelingen Dato:20.10.2011 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Fv. 661 Vik Leivikbukta Presentasjon av planforslag. Åpent folkemøte sept Idahall, Vestnes kommune

Fv. 661 Vik Leivikbukta Presentasjon av planforslag. Åpent folkemøte sept Idahall, Vestnes kommune Fv. 661 Vik Leivikbukta Presentasjon av planforslag Åpent folkemøte - 18. sept. 2017 Idahall, Vestnes kommune Innhold Medvirkning Gjennomgang av planforslaget Gående og syklende Avkjørsler Kollektivløsninger

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN 2012102 SYKKELSTAMVEGEN DELSTREKNING KOMMUNEGRENSE MED STAVANGER TIL SMEAHEIA

REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN 2012102 SYKKELSTAMVEGEN DELSTREKNING KOMMUNEGRENSE MED STAVANGER TIL SMEAHEIA REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN 2012102 SYKKELSTAMVEGEN DELSTREKNING KOMMUNEGRENSE MED STAVANGER TIL SMEAHEIA Datert 6.12.2013... 1 Formål med reguleringsplanen 1.1 Formål Formålet

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse. Svv. Prosjekt: Rv. 4 Hadeland. Parsell: Nytt Amundrudkryss Kommune: Gran

Risiko- og sårbarhetsanalyse. Svv. Prosjekt: Rv. 4 Hadeland. Parsell: Nytt Amundrudkryss Kommune: Gran Risiko- og sårbarhetsanalyse Svv Prosjekt: Rv. 4 Hadeland Parsell: Nytt Amundrudkryss Kommune: Gran Region øst Prosjekt Vestoppland 2.5.2017 Innhold FORORD... 2 1 INNLEDNING... 3 2 BESKRIVELSE AV PROSJEKTET...

Detaljer

ROS-analyse for reguleringsplan E134 Damåsen Saggrenda, omregulering Moane - Saggrenda

ROS-analyse for reguleringsplan E134 Damåsen Saggrenda, omregulering Moane - Saggrenda Oppdrag: ROS-analyse for reguleringsplan E134 Damåsen Saggrenda, omregulering Moane - Saggrenda Dato: 2016-11-17 Skrevet av: Kristi K. Galleberg Kvalitetskontroll: Lasse Berge Innhold 1. Bakgrunn... 2

Detaljer

PLANBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN. Fv. 114/115 Tverrforbindelsen. Parsell 4: Torskenesveien-Bjørnlandevja (fv. 114) PlanID:

PLANBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN. Fv. 114/115 Tverrforbindelsen. Parsell 4: Torskenesveien-Bjørnlandevja (fv. 114) PlanID: REGULERINGSPLAN PLANBESTEMMELSER Fv. 114/115 Tverrforbindelsen Parsell 4: Torskenesveien-Bjørnlandevja (fv. 114) PlanID: 0105 32009 Sarpsborg kommune HØRINGSUTGAVE Region øst Moss kontorsted 2016-01-29

Detaljer

Rapport Risikoanalyse E6 ny Kråkmo tunnel og veg

Rapport Risikoanalyse E6 ny Kråkmo tunnel og veg Rapport Risikoanalyse E6 ny Kråkmo tunnel og veg Region nord 2011054059 Plan- og forvaltning Gunn Schultz 08.11.11 INNHOLD 1 ANALYSEOBJEKT, FORMÅL OG VURDERINGSKRITERIER... 2 1.1 BESKRIVELSE OG AVGRENSNING

Detaljer

Risikovurdering Tørkop - Eik

Risikovurdering Tørkop - Eik Region sør Prosjektavdelingen 15.09.2015 Risikovurdering Tørkop - Eik Kommunedelplan med konsekvensutredning fv.319 Svelvikveien Temarapport - 11 Statens vegvesen, 2015 Dokumentinformasjon Rapporttittel

Detaljer

BESTEMMELSER FOR DETALJREGULERING FV. 12 KONGSVEIEN-MERCURVEIEN - HARSTAD KOMMUNE

BESTEMMELSER FOR DETALJREGULERING FV. 12 KONGSVEIEN-MERCURVEIEN - HARSTAD KOMMUNE BESTEMMELSER FOR DETALJREGULERING FV. 12 KONGSVEIEN-MERCURVEIEN - HARSTAD KOMMUNE Nasjonal arealplan-id: 756 Planforslag dato: 4.4.2019 Plan vedtatt dato: Utarbeidet av Statens vegvesen Region nord. 1

Detaljer

E6 ÅSEN nord - MÆRE. Folkemøte Verdal. Verdal videregående skole 6. juni

E6 ÅSEN nord - MÆRE. Folkemøte Verdal. Verdal videregående skole 6. juni E6 ÅSEN nord - MÆRE Folkemøte Verdal Verdal videregående skole 6. juni 2017 Ny E6 Åsen nord - Mære PROGRAM Bakgrunn Det vi har gjort siden sist Hele strekningen- anbefalt forslag Spørsmålsrunde Pause VERDAL

Detaljer

Seterfjæra. Endring av reguleringsplan Seterfjæra ROS- analyse. planid:

Seterfjæra. Endring av reguleringsplan Seterfjæra ROS- analyse. planid: Seterfjæra Endring av reguleringsplan Seterfjæra ROS- analyse planid:16270119 21.04.2015 Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Hensikt... 3 1.2 Metode... 3 2. Identifikasjon av farer og uønskede hendelser...

Detaljer

Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/6012 /22636/17-PLNID Kurt Krutnes PLAN REGULERINGPLAN FOR E8 RAMFJORD - ØSTRE TRASE

Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/6012 /22636/17-PLNID Kurt Krutnes PLAN REGULERINGPLAN FOR E8 RAMFJORD - ØSTRE TRASE Saksfremlegg Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/6012 /22636/17-PLNID Kurt Krutnes 04.05.2017 0000 Per Hareide Telefon: 90 10 15 89 Saken skal behandles i følgende utvalg: FSK PLAN 1849 - REGULERINGPLAN

Detaljer

E6 ÅSEN nord - MÆRE. Folkemøte Levanger. NORD universitetet Røstad 7. juni Nytt bilde

E6 ÅSEN nord - MÆRE. Folkemøte Levanger. NORD universitetet Røstad 7. juni Nytt bilde E6 ÅSEN nord - MÆRE Folkemøte Levanger Nytt bilde NORD universitetet Røstad 7. juni 2017 Ny E6 Åsen nord - Mære PROGRAM Bakgrunn Det vi har gjort siden sist Hele strekningen - presentasjon av anbefalt

Detaljer

Kreativ fase notat. Kommunedelplan med konsekvensutredning for rv 715 Vanvikan - Olsøy

Kreativ fase notat. Kommunedelplan med konsekvensutredning for rv 715 Vanvikan - Olsøy Kreativ fase notat Kommunedelplan med konsekvensutredning for rv 715 Vanvikan - Olsøy MULTICONSULT 2008 Innhold Innhold... 3 1. Innledning og bakgrunn... 4 2. Mål med kreativ fase... 4 3. Arbeidsmetode...

Detaljer

Berøring av hensynssoner i Hydal og påvirkning av trær. Dato Beskrivelse av endring Utarbeidet av Opprettet LMB

Berøring av hensynssoner i Hydal og påvirkning av trær. Dato Beskrivelse av endring Utarbeidet av Opprettet LMB Notat Berøring av hensynssoner i Hydal og påvirkning av trær Prosjekt: 401 E18 Rugtvedt - Dørdal Dato Beskrivelse av endring Utarbeidet av 29.01.2018 Opprettet LMB Innledning Viser til godkjenning av endring

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS)

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) Statens vegvesen RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) REGULERINGSPLAN for Fv. 602 Setremoen Midtskogen Notodden kommune Skien, 30.10.2015 Innhold 1 BAKGRUNN FOR RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE... 3 1.1 BESTILLING...

Detaljer

Detaljregulering for Fv. 98 Leibošjohka - Ráddovuotna/Smalfjordbotn: Risiko- og sårbarhetsanalyse

Detaljregulering for Fv. 98 Leibošjohka - Ráddovuotna/Smalfjordbotn: Risiko- og sårbarhetsanalyse Detaljregulering for Fv. 98 Leibošjohka - Ráddovuotna/Smalfjordbotn: Risiko- og sårbarhetsanalyse Det skal i alle reguleringsplaner for utbygging gjennomføres en Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse).

Detaljer

Plangrunnlag Beregningene er basert på digitalt kart samt planlagt infrastruktur og illustrert bebyggelse ihht planforslaget.

Plangrunnlag Beregningene er basert på digitalt kart samt planlagt infrastruktur og illustrert bebyggelse ihht planforslaget. Repstad Eiendom AS Postboks 983 4682 Søgne Dato 26.06.2017 Saksbehandler AE Innvalgsnummer (+47) 38 12 08 37 Vår referanse 3648 Deres referanse OJB Øygardsheia. Reguleringsplan. Vegtrafikkstøy. I forbindelse

Detaljer

Reguleringsplan for gang- og sykkel vei Leland- Engheim for Plan ID

Reguleringsplan for gang- og sykkel vei Leland- Engheim for Plan ID Beskrivelse av prosjektet 2016 Reguleringsplan for gang- og sykkel vei Leland- Engheim for Plan ID 201604 Arkivsak: Vedtak om igangsetting: 1. Bakgrunn og formål for regulering Planområdet hovedprosjektet

Detaljer

Forholdet til KUF 6 Planer og tiltak som alltid skal konsekvensutredes og ha planprogram eller melding

Forholdet til KUF 6 Planer og tiltak som alltid skal konsekvensutredes og ha planprogram eller melding 1 Rv. 580 Flyplassvegen, Sykkelstamveg Skeie - Rådal Vurdering av KU-plikt (KU-forskrift 1. juli 2017) Innledning Dette notatet har til hensikt å vurdere om reguleringsplanarbeidet for rv. 580 Flyplassvegen,

Detaljer

Dokumentnr.: 20140617 Dato: 2016 07 06 Rev.nr.: 0 Vedlegg Q1, side: 1 Vedlegg Q1 REDEGJØRELSE FOR SØKNADEN Innhold Q1 Redegjørelse for rammesøknad 2 Q1.1 Søknaden gjelder 2 Q1.2 Bakgrunn for søknaden 2

Detaljer

FV. 138 OMLEGGING EIDNES

FV. 138 OMLEGGING EIDNES REGULERINGSPLAN FV. 138 OMLEGGING EIDNES LEVANGER KOMMUNE PLANBESKRIVELSE 10.09.2012 Reguleringsplan Fv. 138 Omlegging Eidnes 2 INNHOLD 1. Forord 2. Prosjektets omfang og målsettinger 3. Grunnlagsdata

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse Breiset vest Dato: Utarbeidet av Nord-Aurdal kommune med bistand fra Norges Geotekniske Institutt (NGI)

Risiko- og sårbarhetsanalyse Breiset vest Dato: Utarbeidet av Nord-Aurdal kommune med bistand fra Norges Geotekniske Institutt (NGI) Risiko- og sårbarhetsanalyse Breiset vest Dato: 24.01.12 Utarbeidet av Nord-Aurdal kommune med bistand fra Norges Geotekniske Institutt (NGI) INNHOLD 1 Innledning... 3 1.1 Metode... 3 1.1.1 Vurdering av

Detaljer

Endring av detaljregulering for fv. 12 Gamle Nesnaveien-Stor Alteren. Vurdering av krav om KU / planprogram

Endring av detaljregulering for fv. 12 Gamle Nesnaveien-Stor Alteren. Vurdering av krav om KU / planprogram Endring av detaljregulering for fv. 12 Gamle Nesnaveien-Stor Alteren Vurdering av krav om KU / planprogram 1 Innhold 1. Vurdering av KU-forskriften... 3 2. Vurdering av krav om planprogram... 8 2.1. Problemstillinger...

Detaljer

KU-VURDERING FOR REGULERING AV GRIMSØY BRU INNHOLD. 1 Innledning. 1 Innledning 1. 2 Planområdets beliggenhet 2. 3 Om tiltaket 3

KU-VURDERING FOR REGULERING AV GRIMSØY BRU INNHOLD. 1 Innledning. 1 Innledning 1. 2 Planområdets beliggenhet 2. 3 Om tiltaket 3 STATENS VEGVESEN, REGION ØST KU-VURDERING FOR REGULERING AV GRIMSØY BRU ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Innledning 1 2 Planområdets

Detaljer

Rv. 4 Sandvoll-Amundrud

Rv. 4 Sandvoll-Amundrud Side 1 av 5 BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR Rv. 4 Sandvoll-Amundrud Reguleringsbestemmelsene sist revidert: 18.3.2019 Tilhørende plankart sist revidert: 18.3.2019 Godkjent av kommunestyret:

Detaljer

Bekkfaret. Områderegulering ROS-analyse. Plan ID: Dato:

Bekkfaret. Områderegulering ROS-analyse. Plan ID: Dato: Bekkfaret Områderegulering ROS-analyse Plan ID:16270131 Dato: 17.04.2015 Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Hensikt... 3 1.2 Metode... 3 2. Identifikasjon av farer og uønskede hendelser... 3 3. Analyse av

Detaljer

Askania AS Vestre Spone i Modum kommune

Askania AS Vestre Spone i Modum kommune COWI AS Osloveien 10 Postboks 3078 3501 Hønefoss Telefon 02694 wwwcowino Askania AS Vestre Spone i Modum kommune Konsekvensutredning Tema: Transport og trafikk Mars 2008 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse

Detaljer

Utarbeidelse og godkjenning av ROS-analysen. Rv. 23 Dagslett-Linnes, tverrslag. Statens vegvesen Region sør COWI dok.

Utarbeidelse og godkjenning av ROS-analysen. Rv. 23 Dagslett-Linnes, tverrslag. Statens vegvesen Region sør COWI dok. Prosjekt/kontrakt nr: Rv. 23 Dagslett-Linnes Utarbeidelse og godkjenning av ROS-analysen Prosjekt/kontrakt: Utarbeidet av: Dato: Rv. 23 Dagslett-Linnes, tverrslag Statens vegvesen Region sør 17.12.2015

Detaljer

Fv24 Borgen Bruvoll utbedring + g/s-veg Parsell Nord-Odal: Hp 3, Profil Reguleringsplan

Fv24 Borgen Bruvoll utbedring + g/s-veg Parsell Nord-Odal: Hp 3, Profil Reguleringsplan 1 Fv4 Borgen Bruvoll utbedring + g/s-veg Parsell Nord-Odal: Hp 3, Profil 0-350 Reguleringsplan Vegtrafikkstøy Som mål for vegtrafikkstøy benyttes L den. Måleenheten for dette er desibel A, forkortet db(a).

Detaljer

Vedlegg 1 til sak V-13/15: Vegprioriteringer og innspill til «Riksvegutredningen 2015» E16 Bjørgo Øye sør. Grunnlagsnotat

Vedlegg 1 til sak V-13/15: Vegprioriteringer og innspill til «Riksvegutredningen 2015» E16 Bjørgo Øye sør. Grunnlagsnotat Vedlegg 1 til sak V-13/15: Vegprioriteringer og innspill til «Riksvegutredningen 2015» E16 Bjørgo Øye sør Grunnlagsnotat Valdresrådet har i brev av 22. september 2014 bedt Vegforum E16 drøfte om det bør

Detaljer

VEGTRAFIKKSTØY. Reguleringsplan. Fv.24 Borgen - Bruvoll. Kommune: Sør-Odal og Nord-Odal

VEGTRAFIKKSTØY. Reguleringsplan. Fv.24 Borgen - Bruvoll. Kommune: Sør-Odal og Nord-Odal VEGTRAFIKKSTØY Reguleringsplan Fv.24 Borgen - Bruvoll Kommune: Sør-Odal og Nord-Odal Region øst Fagernes, traf Dato: 19.04.2018 1 Fv.24 Borgen - Bruvoll Reguleringsplan Vegtrafikkstøy Som mål for vegtrafikkstøy

Detaljer

Plangrunnlag Beregningene er basert på komplett prosjekteringsmodell i quadri fra ViaNova Lillehammer samt tegninger.

Plangrunnlag Beregningene er basert på komplett prosjekteringsmodell i quadri fra ViaNova Lillehammer samt tegninger. ViaNova Lillehammer Storgata 64 A 2609 Lillehammer Dato 08.12.2016 Saksbehandler AE Innvalgsnummer (+47) 38 12 08 37 Vår referanse 3757 Deres referanse JTS Fv 216 Skauboringen. Vegtrafikkstøy. I forbindelse

Detaljer

Planbeskrivelse. Reguleringsplan FV 716, Trøndelag kystflyplass Nabeita skole. Frøya kommune

Planbeskrivelse. Reguleringsplan FV 716, Trøndelag kystflyplass Nabeita skole. Frøya kommune Planbeskrivelse Reguleringsplan FV 716, Trøndelag kystflyplass Nabeita skole Frøya kommune R e v i d e r t 0 7. 0 6. 2 0 1 0 Dokumentinformasjon Oppdragsgiver: Frøya kommune Oppdragsnavn: Reguleringsplan

Detaljer

Værforhold 8. Vindutsatt 9. Nedbørsutsatt 10. Store snømengder Natur- og kulturområder 11. Sårbar flora x 3 2

Værforhold 8. Vindutsatt 9. Nedbørsutsatt 10. Store snømengder Natur- og kulturområder 11. Sårbar flora x 3 2 Reguleringen av Hunnselvas munning, Gjøvik Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) Analysen beskriver risiko- og sårbarhetsforhold som kan ha betydning for utbyggingsarealer og trafikkarealer innenfor planen

Detaljer

1 PLANTYPE, PLANENS FORMÅL OG AVGRENSING

1 PLANTYPE, PLANENS FORMÅL OG AVGRENSING 1 PLANTYPE, PLANENS FORMÅL OG AVGRENSING Dato: 30/12/2013 Revidert: 12/03/2014 Vedtatt: 1.1 Plantype Planen er en detaljregulering etter Plan og bygningslovens 12 3 1.2 Formål Reguleringsplanen skal legge

Detaljer

Fv.91 Breivikeidet bru - Hov. Forslag til detaljreguleringsplan

Fv.91 Breivikeidet bru - Hov. Forslag til detaljreguleringsplan Fv.91 Breivikeidet bru - Hov Forslag til detaljreguleringsplan Fv.91 Breivikeidet bru - Hov Reguleringsplan med konsekvensutredning Bakgrunn Påbegynt bygging av ny Breivikeidet bru stoppet i 2010 på grunn

Detaljer

N o t a t 312850-02 M U L T I C O N S U L T. 1. Bakgrunn. 2. Krav og retningslinjer

N o t a t 312850-02 M U L T I C O N S U L T. 1. Bakgrunn. 2. Krav og retningslinjer N o t a t 312850-02 Oppdrag: Midtdeler E16 Gile - Botilrud Dato: 5. desember 2012 Emne: Oppdr.nr.: 312850 Til: Statens vegvesen Region sør Ingvild Skaug Kopi: Utarbeidet av: Arne Larsen Kontrollert av:

Detaljer

Vegtilsynets konferanse om sikkerhetsstyring Sikker veg i byggeperioden. Steinar Aspen, prosjektleder E18 Vestfold midt

Vegtilsynets konferanse om sikkerhetsstyring Sikker veg i byggeperioden. Steinar Aspen, prosjektleder E18 Vestfold midt Vegtilsynets konferanse om sikkerhetsstyring Sikker veg i byggeperioden Steinar Aspen, prosjektleder E18 Vestfold midt Vegtilsynets konferanse om sikkerhetsstyring (Sikker) veg i byggeperioden Ingen solskinnshistorie!!

Detaljer

ARBEIDSVARSLING (fokus sykkel) Jan-Arne Danielsen Veg- og transportavdelingen Region Nord

ARBEIDSVARSLING (fokus sykkel) Jan-Arne Danielsen Veg- og transportavdelingen Region Nord ARBEIDSVARSLING (fokus sykkel) Jan-Arne Danielsen Veg- og transportavdelingen Region Nord Agenda! Trafkkulykker tilknyttet vegarbeid og analyse av 33 dødsulykker med sykelister! Vegtrafikkloven krav til

Detaljer

STØYRAPPORT. Detaljregulering for utbedring i kryss mellom fv. 510 Kleppvegen og fv. 379 Vigdelsvegen. Plan 0485 i Sola kommune.

STØYRAPPORT. Detaljregulering for utbedring i kryss mellom fv. 510 Kleppvegen og fv. 379 Vigdelsvegen. Plan 0485 i Sola kommune. STØYRAPPORT Detaljregulering for utbedring i kryss mellom fv. 510 Kleppvegen og fv. 379 Vigdelsvegen Oppdragsgiver: Dato: 1. november 2011 Plan 0485 i Sola kommune FORORD Statens vegvesen har

Detaljer

INNHOLD: 1. BAKGRUNN OG FORMÅL FOR PLANARBEIDET 2. BELIGGENHET 3. REGULERLINGSPLAN MED PLANPROGRAM 4. RAMMER FOR PLANARBEIDET

INNHOLD: 1. BAKGRUNN OG FORMÅL FOR PLANARBEIDET 2. BELIGGENHET 3. REGULERLINGSPLAN MED PLANPROGRAM 4. RAMMER FOR PLANARBEIDET 1 INNHOLD: 1. BAKGRUNN OG FORMÅL FOR PLANARBEIDET 2. BELIGGENHET 3. REGULERLINGSPLAN MED PLANPROGRAM 4. RAMMER FOR PLANARBEIDET 5. KONSEKVENSER SOM SKAL BELYSES 6. RISIKO OG SÅRBARHET Vedlegg: Oversiktskart

Detaljer

Fv 717 Stadsbygd - Vemundstad. Konsekvensutredning

Fv 717 Stadsbygd - Vemundstad. Konsekvensutredning Fv 717 Stadsbygd - Vemundstad Konsekvensutredning Om prosjektet, ulike alternativer Hensikten med prosjektet er å finne den beste løsningen for å bedre forholdene på vegen mellom Stadsbygd kirke og Vemundstad.

Detaljer

Reguleringsbestemmelser for detaljregulering av rv. 23 Oslofjordforbindelsen, Hurum kommune

Reguleringsbestemmelser for detaljregulering av rv. 23 Oslofjordforbindelsen, Hurum kommune Reguleringsbestemmelser for detaljregulering av rv. 23 Oslofjordforbindelsen, Hurum kommune 1 Reguleringsformål Reguleringsbestemmelsene gjelder for rv. 23 Oslofjordforbindelsen byggetrinn 2, det området

Detaljer

LIER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR FV. 21 GANG- OG SYKKELVEG BILBO LINJEVEIEN

LIER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR FV. 21 GANG- OG SYKKELVEG BILBO LINJEVEIEN LIER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR FV. 21 GANG- OG SYKKELVEG BILBO LINJEVEIEN Detaljregulering Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 18. november 2014. 1. FORMÅLET MED PLANEN 1-1. Planens formål

Detaljer

Reguleringsplan E6 - Høytverrelv i Bardu kommune

Reguleringsplan E6 - Høytverrelv i Bardu kommune REGULERINGSBESTEMMELSER Høringsutgave Lars Greger Bakken Reguleringsplan E6 - Høytverrelv i Bardu kommune Parsell: E6, HP6, km. 2,275-4,150 Region nord Vegavdeling Troms 14.10.2015 1 GENERELT Nasjonal

Detaljer

Fauske kommune. Forslag til Planbestemmelser Detaljregulering for E6 Finneidstraumen bru

Fauske kommune. Forslag til Planbestemmelser Detaljregulering for E6 Finneidstraumen bru Fauske kommune PlanID: 2015002 Dato: 07.03.2016 Dato for siste revisjon: 10.05.2016 Dato for kommunestyrets vedtak: Forslag til Planbestemmelser Detaljregulering for E6 Finneidstraumen bru 1 GENERELT 1.1

Detaljer

Reguleringsplan: Rv 3 Nåverdal bru

Reguleringsplan: Rv 3 Nåverdal bru Rv 3 Nåverdal bru Side i Reguleringsplan: Rv 3 Nåverdal bru FORORD Statens vegvesen Region midt har utarbeidet reguleringsplan for ny bru på rv 3 i Nåverdalen. Rennebu kommune er ansvarlig planmyndighet

Detaljer

8 KONSEKVENSUTREDNING

8 KONSEKVENSUTREDNING 8 KONSEKVENSUTREDNING 8.1 Kort om metode Med utgangspunkt i viktige miljø- og samfunnsforhold gir konsekvensutredningen en beskrivelse og vurdering av virkningene som planen kan få for miljø og samfunn.

Detaljer

Landskapskarakteren i vårt prosjektområde er sammenfallende med ovennevnte karakteristikk.

Landskapskarakteren i vårt prosjektområde er sammenfallende med ovennevnte karakteristikk. Landskap Landskapets regionale betydning Prosjektområdet ligger i landskapsregion 38.2 Kystbygdene i Vest-Finnmark (Kilde: NIJOS, Nasjonalt referansesystem for landskap). Denne regioninndelingen gir oss

Detaljer

HRK16: Utbygging av næringsområdet ved Maxbo

HRK16: Utbygging av næringsområdet ved Maxbo Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 HRK16: Utbygging av næringsområdet ved Maxbo Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill om

Detaljer

Region øst Ressursavdelingen Veg- og gateplanlegging Oslo 1 Februar ROS-analyse. Fv. 169 Momoen - Løken

Region øst Ressursavdelingen Veg- og gateplanlegging Oslo 1 Februar ROS-analyse. Fv. 169 Momoen - Løken Region øst Ressursavdelingen Veg- og gateplanlegging Oslo 1 Februar 2018 ROS-analyse Fv. 169 Momoen - Løken Forord Statens vegvesen utarbeider detaljreguleringsplan for gang og sykkelveg langs fv. 169

Detaljer

E39 Otneselva - Hestnes

E39 Otneselva - Hestnes Statens Vegvesen og Halsa kommune E39 Otneselva - Hestnes Reguleringsplan - detaljregulering Støyrapport 22.01.2014 Oppdragsnr.: 5130975 Reguleringsplan - detaljregulering Oppdragsnr.: 5130975 Dokument

Detaljer

PLANBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN. Fv. 114/115 Tverrforbindelsen. Parsell 1: Våler grense-børrehytta (fv. 114) PlanID:

PLANBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN. Fv. 114/115 Tverrforbindelsen. Parsell 1: Våler grense-børrehytta (fv. 114) PlanID: REGULERINGSPLAN PLANBESTEMMELSER Fv. 114/115 Tverrforbindelsen Parsell 1: Våler grense-børrehytta (fv. 114) PlanID: 0105 32006 Sarpsborg kommune Region øst Moss kontorsted 2016-01-29 Nasjonal planid: 0105

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FV.251 NY LUNDE BRU. Etnedal kommune

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FV.251 NY LUNDE BRU. Etnedal kommune RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FV.251 NY LUNDE BRU Etnedal kommune Region øst Fagernes, traf Dato: 09.05.2016 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG Det er gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse)

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE I henhold til plan- og bygningsloven 4.3 Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse, skal det ved utarbeidelse av alle planer for utbygging gjennomføres risiko- og sårbarhetsanalyse

Detaljer

Detaljreguleringsplan for: Fv.17 Beitstadsundet-Alhusøra og Fv.720 Strømnes-Malm

Detaljreguleringsplan for: Fv.17 Beitstadsundet-Alhusøra og Fv.720 Strømnes-Malm VERRAN KOMMUNE Planidentitet: 2014003 Arkivsak: 2013/1029 Detaljreguleringsplan for: Fv.17 Beitstadsundet-Alhusøra og Fv.720 Strømnes-Malm Planforslaget er datert: : 11.12.2014 Dato for siste revisjon

Detaljer

VANG KOMMUNE BESTEMMELSER FOR PLAN DETALJREGULERING E16 ØYE - EIDSBRU

VANG KOMMUNE BESTEMMELSER FOR PLAN DETALJREGULERING E16 ØYE - EIDSBRU VANG KOMMUNE BESTEMMELSER FOR PLAN 2011005. DETALJREGULERING E16 ØYE - EIDSBRU 1. AVGRENSNING OG REGULERINGSFORMÅL Planen er utarbeidet etter Plan- og bygningslovens 12-3, detaljregulering. Planen er fremmet

Detaljer

«E6 Kolomoen Arnkvern»

«E6 Kolomoen Arnkvern» «E6 Kolomoen Arnkvern» Byggeplan Hæhre prosj.nr: TEKNISK NOTAT Utarbeidet av: Dok.nr /Tema: NO-PL-09 Tittel: i Hamar Mindre reguleringsendringer for rv. 25 ved Disen bru og Midtstranda Dato: Fra: Til:

Detaljer

DETALJREGULERING. Vedlegg 2 Bestemmelser. Fv. 82 delstrekning A. Sortland-Holmen. Sortland kommune vesdtatt kommunestyresak 038/17

DETALJREGULERING. Vedlegg 2 Bestemmelser. Fv. 82 delstrekning A. Sortland-Holmen. Sortland kommune vesdtatt kommunestyresak 038/17 Vedlegg 2 Bestemmelser Anne Kjersti Løvstad, Statens vegvesen DETALJREGULERING Fv. 82 delstrekning A Sortland-Holmen Sortland kommune vesdtatt 15.06.2017 kommunestyresak 038/17 Region nord Midtre Hålogaland

Detaljer

Reguleringsplan for fv. 17, Bangsundsvingene, Namsos kommune Strekning Jakobsvika, Langøra, deler av Kalvøya friluftsområde

Reguleringsplan for fv. 17, Bangsundsvingene, Namsos kommune Strekning Jakobsvika, Langøra, deler av Kalvøya friluftsområde PLANBESKRIVELSE Reguleringsplan for fv. 17, Bangsundsvingene, Namsos kommune Strekning Jakobsvika, Langøra, deler av Kalvøya friluftsområde Statens vegvesen igangsetter arbeid med reguleringsplan for R

Detaljer

NOTAT TRAFIKK. 1 Sammendrag. 2 Bakgrunn. 3 Dagens situasjon. 3.1 Beskrivelse av strekningen

NOTAT TRAFIKK. 1 Sammendrag. 2 Bakgrunn. 3 Dagens situasjon. 3.1 Beskrivelse av strekningen NOTAT Oppdrag Gang- og sykkelveg mellom Klampenborg og Leikvoll Oppdragsnummer 24354001 Oppdragsleder Anita Myrmæl Opprettet av Ketil Flagstad Dato 14.2.2017 Kontrollert av Isabela Queiroz TRAFIKK 1 Sammendrag

Detaljer

E6 ÅSEN nord - MÆRE. Folkemøte Inderøy. Røra samfunnshus 30. mai

E6 ÅSEN nord - MÆRE. Folkemøte Inderøy. Røra samfunnshus 30. mai E6 ÅSEN nord - MÆRE Folkemøte Inderøy Røra samfunnshus 30. mai 2017 Ny E6 Åsen nord - Mære PROGRAM Bakgrunn Det vi har gjort siden sist Åsen Mære - presentasjon av anbefalt forslag Spørsmålsrunde Pause

Detaljer

Planbeskrivelse. Planbeskrivelse. Fosnes kommune. Fosnes plan og utvikling. Detaljregulering: Reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass

Planbeskrivelse. Planbeskrivelse. Fosnes kommune. Fosnes plan og utvikling. Detaljregulering: Reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass Planbeskrivelse Fosnes kommune. Fosnes plan og utvikling Planbeskrivelse Detaljregulering: Reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass Planbeskrivelse: Reguleringsplan for Jøa skole, museum og

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse Kommunedelplan for Vassfjellet Tanem-Tulluan

Risiko- og sårbarhetsanalyse Kommunedelplan for Vassfjellet Tanem-Tulluan Risiko- og sårbarhetsanalyse Kommunedelplan for Vassfjellet Tanem-Tulluan Utarbeidet av forslagsstiller Klæbu kommune Dato: 20.02.2015 Bakgrunn Analysen er knyttet til forslag til kommunedelplan for Vassfjellet,

Detaljer

VANG KOMMUNE BESTEMMELSER FOR PLAN 0545R085. DETALJREGULERING NYSTUEN SOGN OG FJORDANE GRENSE

VANG KOMMUNE BESTEMMELSER FOR PLAN 0545R085. DETALJREGULERING NYSTUEN SOGN OG FJORDANE GRENSE VANG KOMMUNE BESTEMMELSER FOR PLAN 0545R085. DETALJREGULERING NYSTUEN SOGN OG FJORDANE GRENSE 1. AVGRENSNING OG REGULERINGSFORMÅL Planen er utarbeidet etter Plan- og bygningslovens 12-3, detaljregulering.

Detaljer

ROS-ANALYSE. Reguleringsplan, detaljplan for Saltbuvik hytteområde i Levanger kommune. PlanID: L2012004. Oppdragsgiver: Bård Olav Leangen

ROS-ANALYSE. Reguleringsplan, detaljplan for Saltbuvik hytteområde i Levanger kommune. PlanID: L2012004. Oppdragsgiver: Bård Olav Leangen ROS-ANALYSE Reguleringsplan, detaljplan for Saltbuvik hytteområde i Levanger kommune PlanID: L2012004 Oppdragsgiver: Bård Olav Leangen Utarbeidet av: RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE Metode og forutsetninger

Detaljer

DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS RV 42 HOVLANDSVEIEN, EIGERSUND KOMMUNE [Plan-ID ]

DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS RV 42 HOVLANDSVEIEN, EIGERSUND KOMMUNE [Plan-ID ] Eigersund kommune REGULERINGSBESTEMMELSER for DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS RV 42 HOVLANDSVEIEN, EIGERSUND KOMMUNE [Plan-ID 19820004-01] Bestemmelsene er datert: 22.04.2015 Dato for siste

Detaljer

«E6 Kolomoen Arnkvern»

«E6 Kolomoen Arnkvern» «E6 Kolomoen Arnkvern» Byggeplan Hæhre prosj.nr: TEKNISK NOTAT Utarbeidet av: Dok.nr /Tema: NO-PL-03 Tittel: i Hamar Mindre reguleringsendring på strekningen Stange grense Åkersvika vegkryss Dato: Fra:

Detaljer

Reguleringsbestemmelser for detaljregulering av rv. 23 Oslofjordforbindelsen, Hurum kommune

Reguleringsbestemmelser for detaljregulering av rv. 23 Oslofjordforbindelsen, Hurum kommune Reguleringsbestemmelser for detaljregulering av rv. 23 Oslofjordforbindelsen, Hurum kommune 1 Reguleringsformål Reguleringsbestemmelsene gjelder for rv. 23 Oslofjordforbindelsen byggetrinn 2, det området

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER

REGULERINGSBESTEMMELSER HITRA KOMMUNE Rv. 714 Barman - Stråmyra Forslag til reguleringsplan REGULERINGSBESTEMMELSER Kommunens arkivsaksnummer: Planforslag er datert: 01.02.08 Dato for siste revisjon av plankartet: Dato for siste

Detaljer

Beskrivelse av trasevalg for ny gang- og sykkelveg langs Rv455, fra Kanten til Øyavegen i Mandal kommune. Forprosjekt.

Beskrivelse av trasevalg for ny gang- og sykkelveg langs Rv455, fra Kanten til Øyavegen i Mandal kommune. Forprosjekt. Beskrivelse av trasevalg for ny gang- og sykkelveg langs Rv455, fra Kanten til Øyavegen i Mandal kommune. Forprosjekt. Ny gang- og sykkelvei er foreslått lagt på østsiden av RV 455, fra P0 til P1800. Stedvis

Detaljer

Oppdragsgiver: Statens vegvesen, Region Sør. Oppdrag: E18 Vestfold grense Langangen

Oppdragsgiver: Statens vegvesen, Region Sør. Oppdrag: E18 Vestfold grense Langangen NOTAT Oppdragsgiver: Statens vegvesen, Region Sør Oppdrag: E18 Vestfold grense Langangen Del: Vurdering av reduksjon av massedeponi ved Lønnebakken Dato: 25. juni 2008, rev. 28.juni 2008 Skrevet av: Mette

Detaljer