Programplan

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Programplan 2013-2014"

Transkript

1 Programplan for Bachelorstudium Barnehagelærerutdanning Heltid Planen gjelder for 1. trinn Planen bygger på Nasjonal forskrift for Rammeplan for barnehagelærerutdanning fastsatt 4.juni 2012 av Kunnskapsdepartementet. Godkjent av dekan:

2 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Læringsutbytte... 3 Studiets innhold og oppbygging Studiemodell... 4 Eksamensordninger og andre vurderingsformer Emnenavn: Barns utvikling, lek og læring, BULL Emnenavn: Natur, helse og bevegelse, NHB Emnenavn: Samfunn, religion, livssyn og etikk, SRE Emnenavn: Kunst, kultur og kreativitet, KKK Emnenamn: Språk, tekst og matematikk, STM Emnenavn: Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid, LSU Emnenavn: Bacheloroppgave Praksis Praksisperiodene Regler og prosedyrer Lenker

3 Innledning Barnehagelærerutdanningen ved Universitetet i Stavanger er et profesjonsstudium som kvalifiserer for pedagogisk arbeid i barnehage. Utdanningen gir en bred innføring i de mange sidene ved utøvelsen av barnehagelæreryrket. Dette gjelder primært det direkte pedagogiske arbeidet med barn, men også personalsamarbeid, foreldresamarbeid, og samarbeid med andre instanser. Studiet er krevende i sin allsidighet, og legger vekt på faglig kompetanse gjennom forskningsbasert undervisning. Institutt for barnehagelærerutdanning (IBU) ved UiS har et tett samarbeid med praksisfeltet. Utdanningen skal bidra til studentenes kontinuerlige profesjonelle utvikling, og bidra til kritisk refleksjon og profesjonsforståelse. Utdanningen vil fokusere på barnehagens sentrale rolle i samfunnet. Barnehagen får stadig større betydning i barnas oppvekst og det er stadig økende forventninger til barnehagelærere. Barnehagelærerstudiet skal speile og kvalifisere studentene til å møte dagens og morgendagens behov. Barnehagelærerutdanningen er en treårig utdanning på 180 studiepoeng. Utdanningen omfatter en obligatorisk del på 150 studiepoeng og en valgbar fordypning på 30 studiepoeng. Barnehagelærerutdanningen ved Universitetet i Stavanger bygger på Nasjonal forskrift for rammeplan for barnehagelærerutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet Læringsutbytte Etter fullført barnehagelærerutdanning skal studenten ha følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Læringsutbyttebeskrivelsene under de tre kategoriene må ses i sammenheng da flere tema kunne vært nevnt i mer enn en kategori. Kunnskaper Studenten har kunnskap om barnehager i Norge, herunder barnehagens egenart, historie, samfunnsmandat, lovgrunnlag og styringsdokumenter har bred kunnskap i pedagogikk og i barnehagens fagområder, om ledelse og tilrettelegging av pedagogisk arbeid og om barns lek og læringsprosesser har bred kunnskap om hvordan barns danning foregår, om moderne barndom, barnekultur, barns ulike oppvekstvilkår, bakgrunn og utvikling i et samfunn preget av språklig, sosialt, religiøst, livssynsmessig og kulturelt mangfold har bred kunnskap om barns språkutvikling, flerspråklighet, sosiale-, fysiske og skapende utvikling og gryende digitale -, lese-, skrive- og matematikkferdigheter har bred kunnskap om barns rettigheter og om hva som kjennetegner et inkluderende, likestilt, helsefremmende og lærende barnehagemiljø kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for barnehagelærerprofesjonen og kan oppdatere sin kunnskap innen fagområdet Ferdigheter Studenten kan bruke sin faglighet og relevante resultater fra FoU til å lede og tilrettelegge for barns lek, undring, læring, og utvikling og til å begrunne sine valg kan vurdere, stimulere og støtte ulike barns allsidige utvikling i samarbeid med hjemmet og andre relevante instanser kan bruke sin faglighet til improvisasjon i lek, læring og formidling kan vurdere, stimulere og støtte barns ulike evner, og ta hensyn til barns ulike bakgrunn og forutsetninger 3

4 kan fremme kreative prosesser og kultur- og naturopplevelser, med fokus på barns skapende aktivitet, helhetlige læring og opplevelse av mestring kan anvende relevante faglige verktøy, strategier og uttrykksformer i egne læringsprosesser, i pedagogisk arbeid, i samhandling med hjemmet og relevante eksterne instanser kan identifisere særskilte behov hos enkeltbarn, og på bakgrunn av faglige vurderinger raskt iverksette tiltak kan lede og veilede medarbeidere, reflektere kritisk over egen praksis og justere denne under veiledning kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling Generell kompetanse Studenten har innsikt i profesjonsetiske problemstillinger, særlig knyttet til ansvar, respekt og maktperspektiver Kan planlegge, lede, gjennomføre, dokumentere, og reflektere over pedagogisk arbeid knyttet til barnehagens innhold og oppgaver i tråd med etiske krav og retningslinjer, og med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap mestrer norsk språk, både bokmål og nynorsk, på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng kan trekke globale, nasjonale, regionale, lokale og flerkulturelle perspektiver, preget av respekt og toleranse, inn i barnehagens arbeid har endrings- og utviklingskompetanse, kan lede pedagogisk utviklingsarbeid og bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser for fremtidens barnehage kan formidle sentralt fagstoff muntlig og skriftlig, kan delta i faglige diskusjoner innenfor utdanningens ulike fagområder og dele sine kunnskaper og erfaringer Studiets relevans for arbeidsliv og videre studie Utdanningen tar utgangspunkt i arbeidsområdene til barnehagelæreren og til gjeldende lovverk og planverk. Utdanningen skal bidra til at den fremtidige barnehagelæreren kan delta aktivt i debatten om og utviklingen av gode barnehager for alle barn i dagens og morgendagens samfunn. Fullført bachelorgrad danner grunnlag for studier på høyere grads nivå. Ved UiS kvalifiserer utdanningen til master i barnehagevitenskap, master i utdanningsvitenskap fagprofil spesialpedagogikk og master i endringsledelse. Studiets innhold og oppbygging Studiemodell Utdanningen skal fremstå integrert, profesjonsrettet og forskningsbasert med høy faglig kvalitet. Det legges til rette for et forpliktende og nært samspill med praksisfeltet. Barnehagelærerutdanningen er strukturert i seks kunnskapsområder, en valgbar fordypning og en bacheloroppgave. Hvert kunnskapsområde er bygd opp av flere lærerutdanningsfag. Fag, fagdidaktikk og pedagogiske tema integreres i undervisningen for å styrke profesjonsperspektivet og praksistilknytningen. Pedagogikk vil være et sentralt og sammenbindende fag som inngår i alle kunnskapsområdene, og har et særlig ansvar for progresjon og profesjonsinnretting. 4

5 Barns utvikling, lek og læring (BULL) 20 studiepoeng, bygger i hovedsak på pedagogikk. Natur, helse og bevegelse (NHB) 20 studiepoeng, bygger i hovedsak på fysisk fostring, naturfag og pedagogikk. Samfunn, religion, livssyn og etikk (SRE) 20 studiepoeng, bygger i hovedsak på samfunnsfag, RLE og pedagogikk. Språk, tekst og matematikk (STM) 30 studiepoeng, bygger i hovedsak på norsk, matematikk og pedagogikk. Kunst, kultur og kreativitet (KKK) 30 studiepoeng, bygger i hovedsak på musikk, drama, forming og pedagogikk. Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid (LSU) 15 studiepoeng, bygger i hovedsak på samfunnsfag og pedagogikk. Valgbar fordypning 30 studiepoeng. Bacheloroppgave 15 studiepoeng. 5

6 Organisering av studieløpet 1. semester 2. semester BULL 20 sp SRE 20 sp NHB 20 sp 3. semester STM 15 KKK semester + 15 sp + 15 sp 5. semester LSU 15 sp Viten.teori & metode 5 sp 6. semester Fordypning 30 sp Bachelloroppgave 10 sp Modell med internasjonalisering: 5. semester LSU 15 sp Viten.teori & metode 5 sp Bachelloroppgave 10 sp 6. semester Fordypning 30 sp Praksis Praksisopplæring, med et omfang på 100 dager, er integrert i utdanningen, fordelt over alle studieårene. Opplæringen gjennomføres i godkjente praksisbarnehager, den er veiledet og den har en klar progresjon. Praksis inngår som en integrert del i alle kunnskapsområdene og i fordypningen. Studenten vil møte progresjon i praksis fra å være observatør til å ha lederansvar. Praksisfeltet som læringsarena vil gi studenten erfaring med å reflektere kritisk over egen praksis og ulike barnehagepraksiser. Studenter som ikke består praksis, kan som hovedregel ikke gå videre til neste studieår (for utfyllende lesning, se kapittel om praksis, s. 42). 6

7 Gjennomgående tema Gjennomgående tema i utdanningen er barnehagens rolle for barns danning, det økte mangfoldet i barnehagen, barn under tre år, barn med særskilte behov og flerspråklige barn. Utdanningen vil videre vektlegge barnehagelærerens rolle som leder samt betydningen av samarbeid, forståelse og dialog med barnas hjem og andre instanser med ansvar for barns oppvekst. Vilkår for fritak og innpassing av studier Studenter kan etter grunngitt søknad få særskilt tilpasset studieløp. Dekan kan innvilge søknader om endringer i utdanningsplanen (gjeldende Forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger). Studenter som planlegger å fullføre barnehagelærerutdanning med innpass fra annen institusjon, kan få råd og veiledning om slike valg av studieveiledere ved Universitetet i Stavanger. Søknad om fritak eller innpassing sendes til Det humanistiske fakultet. I følge Nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning (KD 2012) kan studenter søke om overgang fra et studiested til et annet etter andre studieår. Studiets arbeids- og undervisningsformer I hvert kunnskapsområde vil studenten møte varierte arbeidsformer. Studenten får god trening i å arbeide selvstendig og sammen med andre i grupper. Undervisningen vil bli organisert som seminararbeid, laboratoriearbeid, forelesninger, nettstøttet undervisning og deltakelse i prosjekt og utviklingsarbeid. Arbeidsformene gir studenten erfaringer i muntlig, skriftlig og praktisk fremstilling. Praksis inngår i hvert kunnskapsområde. Generell progresjon i studiet vil gå fra å gi studieveiledning som innebærer rådgiving og refleksjon, til å legge til rette for selvstendiggjøring av studentene. Det betyr både at studentene blir seg bevisst sitt eget faglige ståsted, at de er i stand til å korrigere seg selv, og at de tar ansvar for tilegnelse og bearbeiding av læring og kunnskaper. Undervisningsspråk Undervisningsspråket vil til vanlig være norsk. Krav til studentinnsats Utdanningen forutsetter aktiv studentdeltakelse. Fulltidsstudium forutsetter 40 timers arbeidsuke. Det er krav om obligatorisk tilstedeværelse i deler av undervisningen. Krav om tilstedeværelse har sitt utgangspunkt i læringsutbytte for barnehagelærerutdanningen der læringen utvikles gjennom samarbeid, utprøving og praktisk arbeid med medstudenter, barn og lærere. Der det er obligatorisk deltakelse stilles det krav om 80% tilstedeværelse for at studenten skal få endelig karakter i kunnskapsområdet. Hvilke deler av studiet som er obligatorisk, framkommer i beskrivelsen av kunnskapsområdene og tilhørende semesterplaner. Det gis til vanlig ingen dispensasjon fra kravet om obligatorisk tilstedeværelse, selv om fraværet skyldes sykdom eller andre tvingende grunner. Instituttleder vil kunne vurdere søknader i forbindelse med avvik fra krav om tilstedeværelse ved obligatoriske undervisning. Egenbetaling i forbindelse med ekskursjoner og forflyttet undervisning Der det inngår ekskursjoner eller forflyttet undervisning vil emnebeskrivelsene for kunnskapsområdet angi kostnad og varighet. For studenter som ikke har anledning til å delta vil det gis et alternativt studieopplegg. 7

8 Skriftlige innleveringer Skriftlige innleveringer skal skrives etter følgende mal: APA 6. Skrifttype Times New Roman 12. pkt. Linjeavstand 1.5. Marg 2.5 cm. Emne- eller semesterplanen oppgir oppgavens omfang (antall sider eller ord). Det godtas et avvik på 10 % i begge retninger. Eksamensordninger og andre vurderingsformer Vurderingsformene skal integrere praktiske, didaktiske og teoretiske perspektiv. Vurderingen skal hjelpe studenten til å se sammenheng mellom praksis og teori, sammenheng mellom de ulike kunnskapsområdene og fagene som inngår i disse, samt bidra til læring og personlig vekst. Studenten vil få erfaringer med både muntlig, skriftlig og praktisk prøving. 15 studiepoeng er minste studiepoenggivende enhet. Karakterskala: A-F (A = fremragende og F = ikke bestått). Praksis vurderes etter skalaen bestått/ikke bestått, med en avsluttende vurdering i hvert studieår. Prøving og vurdering bygger på områder og de prinsipper som går frem av Nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanningen, fastsatt 4.juni 2012 av Kunnskapsdepartementet. Studiets kobling til forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid Institutt for barnehagelærerutdanning har et aktivt forskningsmiljø, hvor en stor del av faglærerne er deltakende. Dette gjelder både teoretiske og kunstfaglige områder. Studentene vil derfor møte faglærere som presenterer egne forskningsresultater og utviklingsarbeid som del av sin undervisning og ellers annen forskning. I tredje studieår vil studentene få innføring i vitenskapsteori og metode som innledning til arbeid med bacheloroppgaven. Forsknings- og utviklingsbasert undervisning har som mål å fremme studentenes selvstendighet, analytiske ferdigheter og kritiske refleksjon. Studentutveksling og internasjonalisering Lærerutdanningene ved Universitetet i Stavanger har etablert et nært samarbeid med flere institusjoner som gir lærerutdanning (hovedsakelig i Europa), og tegnet bilaterale avtaler om student- og lærerutveksling. Studentene ved Institutt for barnehagelærerutdanning kan ta 6.semester ved en av våre partnerinstitusjoner eller annen godkjent utdanningsinstitusjon i utlandet. Studentene kan ta valgfrie emner fra et bachelorprogram rettet mot barn i barnehagealder, inkludert minimum 2 ukers praksis. Det vil også være mulighet for å ta kortere kurs- eller praksisopphold i utlandet. Retningslinjer ved UiS for å søke om delstudium i utlandet: studenter må ha fullført minst 60 studiepoeng før utenlandsoppholdet 8

9 studenten må oppfylle kravene til vertsuniversitet/høyskole studiet i utlandet må være forhåndsgodkjent av Institutt for barnehagelærerutdanning utenlandsoppholdet skal ikke gå på bekostning av godkjent utdanningsplan Skikkethetsvurdering Skikkethetsvurdering er regulert av Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet, med hjemmel i lov 1. april 2005 nr.15 om universiteter og høyskoler 4-10 sjette ledd (lenke til forskrift under vedlegg). Universitetet skal vurdere om barnehagelærerstudenten er skikket for barnehagelæreryrket. Vurderingen foregår gjennom hele studiet og omfatter både faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger. Alle aktørene i barnehagelærerutdanningen, både medstudenter, praksislærere og ansatte i praksisbarnehager og ansatte ved IBU har et ansvar i denne sammenheng. Studenter som viser svakhet i forhold til å mestre yrket, må så tidlig som mulig i utdanningen få informasjon om dette. Alle involverte parter er forpliktet til å melde fra dersom de er bekymret for studenter i forhold til skikkethetsvurdering. Slik bekymring meldes til institusjonsansvarlig for skikkethetssaker. Instituttledelsen kan opplyse om hvem som er institusjonsansvarlig. Studentenes medvirkning i utviklingen av studiet Studentene er representert i kunnskapsområdeutvalg, trinnråd og instituttstyre. Det enkelte kunnskapsområdeutvalget består av 2 studentrepresentanter fra hver seminargruppe og aktuelle faglærere. Kunnskapsområdeutvalget har også en sentral rolle i evaluering av studiet og vil blant annet drøfte tidligdialog og sluttevaluering. Utvalget skal i tillegg ha minst ett møte hvert semester med evaluering som hovedtema. Det skrives referat fra møtene. Referatene sendes instituttleder med kopi til studiekoordinator. Trinnrådets funksjon er å være et samarbeidsorgan hvor instituttledelse, faglærere og studenter på det enkelte trinn møtes for å kvalitetssikre studiet. Studentene er representert med en studenttillitsvalgt fra hver seminargruppe. Studentene er også representert i instituttstyret. Styret består av representanter for faglig og administrativt tilsatte, studentrepresentanter og en ekstern representant. Studentorganisasjonen STOR utnevner studentrepresentanter til instituttstyret. Det gjennomføres studentevaluering i henhold til rutiner for kvalitetsarbeid ved Det humanistiske fakultet. Universell utforming Det vises til Universitets- og høgskoleloven 4-3 om læringsmiljø. I henhold til loven skal UiS, så langt det er mulig og rimelig, legge studiesituasjonen til rette for studenter med særskilte behov. Tilretteleggingen må ikke føre til en reduksjon av de faglige krav som stilles ved det enkelte studium. Forbehold om endringer Studenter i barnehagelærerutdanningen følger det studieprogram Universitetet i Stavanger, Institutt for barnehagelærerutdanning, til enhver tid setter opp for utdanningen. 9

10 Alle planer for de enkelte emnene innenfor studieprogrammet vil være gjenstand for årlig revisjon. Slike endringer vil gjøres før studieåret starter. Studentene informeres på 10

11 1. Emnenavn: Barns utvikling, lek og læring, BULL Emnekode: Antall studiepoeng: 20 Emne i Bachelorstudium barnehagelærerutdanning 2. Undervisningsspråk Norsk. 3. Semester 1. semester i Bachelorstudium barnehagelærerutdanning. 4. Studierett Studenter som er tatt opp på barnehagelærerutdanningen ved Universitetet i Stavanger. 5. Forkunnskapskrav Ingen ut over opptak til Bachelorstudium barnehagelærerutdanning. 6. Anbefalte forkunnskaper Ingen spesielle forkunnskaper. 7. Innhold Kunnskapsområdet Barns utvikling, lek og læring bygger i hovedsak på faget pedagogikk. Barns danning gjennom utvikling, lek og læring: o barns utvikling, lek og læring o de yngste barna i barnehagen o barns væremåter og behov Barnehagens samfunnsmandat: o didaktikk o oppvekstsvilkår og sosialisering o den mangfoldige og flerkulturelle barnehage o medvirkning, demokratisk tenkning og barn som subjekt o likeverd, likestilling og toleranse o overgangen fra barnehage til skole Barnehagelæreren som profesjon: o yrkesidentitet o veiledning og refleksjon o ledelse av pedagogiske prosesser o metoder; observasjon, dokumentasjon og digitale verktøy o oppgaveskriving og studieteknikk 8. Læringsutbytte KUNNSKAP Studenten har kunnskap om aktuelle teorier og forskning om barns utvikling, lek, læring og danning har kunnskap om leken som fenomen i barndommen og som en arena for læring, vennskap og kontakt mellom barn har kunnskap om observasjon og pedagogisk dokumentasjon som forutsetning for didaktisk tilrettelegging for barns leke- og læringsmiljø har kunnskap om barns væremåter, omsorgs-, leke- og læringsbehov særlig knyttet til de yngste barna i barnehagen og til overgangen barnehage/skole 11

12 har kunnskap om ulike pedagogiske og digitale verktøys betydning for å fremme barns lek og læring og hvordan disse kan brukes kreativt og kritisk har kjennskap til samisk barneoppdragelse FERDIGHETER Studenten kan gå inn i omsorgsfulle relasjoner med barn, preget av vilje til innlevelse og anerkjennelse av hvert enkelt barn og framstå som en bevisst rolle- og språkmodell både for barn og i samarbeid med personale og foresatte kan tilrettelegge og formidle barnehagens innhold på en helhetlig og sammenhengende måte som inkluderer barns erfaringer, interesser og rett til medvirkning kan planlegge, grunngi og reflektere over eget og andres pedagogiske arbeid i lys av praksiserfaringer, teori og forsking kan analysere og reflektere over grunnleggende spørsmål som gjelder sosialt og kulturelt mangfold og bruke dette som en ressurs i pedagogisk arbeid med barn i samarbeid med foresatte kan lede pedagogiske prosesser og se, møte og støtte barns nysgjerrighet og skapende uttrykk i allsidige leke- og læringsopplevelser GENERELL KOMPETANSE Studenten kan utøve profesjonelt skjønn gjennom å anvende faglig kompetanse på praktiske og teoretiske problemstillinger kan vise grunnleggende toleranse, interesse og respekt for barns særegne behov og læringsmuligheter uansett alder, sosial, kulturell, religiøs eller livssynsbasert tilhørighet kan vise etisk og faglig innsikt gjennom refleksjon om barns integritet basert på forståelse av demokrati, likeverd og likestilling kan analysere og reflektere kritisk over profesjonelle og etiske utfordringer knyttet til pedagogisk arbeid med barns utvikling, lek, læring og danning kan artikulere, formidle og videreutvikle sin kompetanse om pedagogisk arbeid med barn 9. Arbeidsformer Kunnskapsområdet starter med et tverrfaglig innføringsseminar hvor målet er at faglærere og studenter skal bli kjent med hverandre. Studentene skal der få innsikt i og forståelse for de læringsprosesser de selv er en del av. I tillegg får studentene et innblikk i de ulike fagene og i hva studiet inneholder. Både undervisning og annet læringsarbeid i emnet skal kvalifisere studentene til å bli reflekterte og engasjerte barnehagelærere. Studentenes egenaktivitet i form av teoristudier, muntlig og skriftlig analyse av teori og praksis, og fremlegg av ulik art er sentrale aktiviteter i denne sammenheng. Det vil i dette kunnskapsområdet bli brukt ulike undervisningsmetoder og undervisningen vil foregå både i små og større grupper eller hele trinnet. Seminarer, muntlige fremlegg og prosess-skriving, der studentene også skal gi hverandre respons, vil bli vektlagt som undervisningsaktivitet. All undervisning er derfor obligatorisk (80%). Praksis og praksisoppgave utgjør en integrert del av kunnskapsområdet. Se kapittel om Praksis. 12

13 10. Obligatorisk undervisningsaktivitet Tverrfaglig innføringsseminar To individuelle faglige tekster: o Individuell praksisbasert faglig tekst (omfang 1000 ord +/- 10 %) med individuelt framlegg i gruppe og respons på medstudenters fremlegg av fagtekster i gruppe. o Individuell praksisbasert faglig tekst med individuelt framlegg i gruppe og respons på medstudenters fagtekster i gruppe. Denne fagteksten skal innleveres. Omfang: 1200 ord (+/- 10 %). o Oppfylt krav om obligatorisk tilstedeværelse (80%) Obligatorisk deltakelse vurderes med godkjent/ikke godkjent. 11. Prøving og vurdering Vurderingsform Vekting Omfang/varighet Hjelpemidler Vurdering Individuell 60 % Inntil 30 min. Ingen A-F muntlig eksamen Individuell skriftlig hjemmeeksamen 40 % 1500 ord (+/- 10 %) 3 dager Alle A-F Den individuelle skriftlige hjemmeeksamenen tar utgangspunkt i prosess-skriving og er en videreutvikling av den andre praksisbaserte faglige teksten. Godkjent obligatorisk undervisningsaktivitet og godkjent obligatorisk tilstedeværelse er vilkår for å få endelig karakter i kunnskapsområdet. 12. Litteratur/pensum Totalt ca sider. Abrahamsen, G. (2005). En god start i barnehagen I S. Haugen, G. Løkken & M. Röthle (Red.). Småbarnspedagogikk. Oslo: Cappelen Akademiske forlag. (Kap. 4). 12 s. Askland, L. (2011). Betydningen av det personlige i en likestillingspedagogikk. I V. Glaser, K. Hoås Moen, S. Mørreaunet & F. Søbstad (Red.). Barnehagens grunnsteiner (s ). Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 9). 9 s. Bakke, K. (2005). Å vente på regndråper: Om små barns estetiske handlinger og erfaringer med utgangspunkt i forming. I S. Haugen, G. Løkken & M. Røthle (Red.). Småbarnspedagogikk. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 13). 16 s. Bø, I. (2012). Barnet og de andre. Nettverk som pedagogisk og sosial ressurs (4. utg.). [Oslo]: Tano. (Kap. 7 9). 51 s. Eik, L. T. (2008). Leken og fagområdene. I T. Moser & M. Pettersvold (Red.). En verden av muligheter fagområdene i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap.10). 17 s. Fajersson, K. E.et al. (2009) Grip sjansene! Profesjonskompetanse, barn og kulturelt mangfold. Oslo: Cappelen Damm Akademisk (s og ), 59 s. Furu, A., Granholt, M., Haug, K. H., & Spurkeland, M. (2011). Student i dag førskolelærer i morgen. Bergen: Fagbokforlaget. (Kap. 3-5 & 7-12) 104 s Greve, A. (2011). La oss leve for hverandre. I V. Glaser, K. H. Moen, S. Mørreaunet & F. Søbstad (Red.). Barnehagens grunnsteiner. (s ). Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 20). 7 s. 13

14 Grindberg, T. (2007). Fysisk aktivitet for alle. I P. Sjøvik.(Red.). En barnehage for alle. Spesialpedagogikk i førskolelærerutdanningen (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 13). 17 s. Gunnestad, A. (2007). Didaktikk for førskolelærere (4. utg.). [Oslo]: Universitetsforlaget. (Kap. 7) 23 s. Hagen, T. L., & Lysklett, O. B. (2005). Små barn i uterommet. I S. Haugen, G. Løkken & M. Röthle (Red.). Småbarnspedagogikk. Oslo: Cappelen Akademiske forlag. (Kap. 8). 15 s. Hoven, G. (2007). Lek for alle barn? I P. Sjøvik. (Red.). En barnehage for alle. Spesialpedagogikk i førskolelærerutdanningen (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. (Kap.10). 26 s. Jansen, T. T. (2008). Å arbeide mot det ukjente: Prosjektarbeid med barn i barnehagens faglige virksomhet. I T. Moser & M. Pettersvold (Red.). En verden av muligheter fagområdene i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 9). 20 s. Johansson, E. (2013) Små barns læring. Oslo: Gyldendal Akademisk. (Kap 3-4). 60 s. Kristiansen, T. (2011). Medvirkning uendelig vanskelig, fantastisk enkelt! I V. Glaser, K. Hoås Moen, S. Mørreaunet & F. Søbstad (Red.). Barnehagens grunnsteiner. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 14). 9 s. Lillemyr, O. F. (2011). Lek opplevelse læring i barnehage og skole. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 4-5, 7-8 og 11). 91 s. Løkken, G. (2005) Toddleren som kroppssubjekt. I S. Haugen, G. Løkken & M. Röthle (Red.). Småbarnspedagogikk. Oslo: Cappelen Akademiske forlag. (Kap. 2). 14 s. Løkken, G., & Søbstad, F. (2006). Observasjon og intervju i barnehagen (3. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 1, 3, og 5). 65 s. Løkken, G., & Søbstad, F. (2011). Danning. I V. Glaser, K. Hoås Moen, S. Mørreaunet & F. Søbstad (Red.). Barnehagens grunnsteiner. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 6). 8 s. Olofsson, B. K. (1993a). I lekens verden. Oslo: Pedagogisk Forum. (s ). 143 s. Rønning, G. S. (2013) Rammeplan for barnehage, hva så? (2. utgave) Oslo: CappelenDamm Akademiske (Kap 2 og 4). 56 s. Röthle, M. (2005). Møte med de lekende barna. I S. Haugen, G. Løkken & M. Røthle (Red.). Småbarnspedagogikk. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 7). 19 s. Sjøvik, P. (2007). Samspill og samspillsvansker i de første leveåra. I P. Sjøvik (Red.). En barnehage for alle. Spesialpedagogikk i førskolelærerutdanningen (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 6). 15 s. Søbstad, F. (2011). Trivsel og glede i barnehagen. I V. Glaser, K. H. Moen, S. Mørreaunet & F. Søbstad (Red.). Barnehagens grunnsteiner. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 19) 9 s. Vedeler, L. (2007). Sosial mestring i barnegrupper. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 1 7). 73 s. Vist, T. (2013) I lyden bor barnet, i barnet bor lyden.- Om små barns forhold til musikk. I: S. Haugen, G. Løkken & M. Röthle (Red.). Småbarnspedagogikk. Oslo: Cappelen Akademiske forlag. (kap 5). 16 s. Kompendium Abrahamsen, G. (2002). Kom, så skal vi heller finne på noe morsomt! Små barns gråt og de voksnes reaksjoner. I Barnehagefolk nr. 1/2002 (s ). 13 s. Bae, B. (2009). Å se barn som subjekt noen konsekvenser for oppvekstarbeid. I S. Mørreaunet, V. Glaser, O. F. Lillemyr & K. Hoås Moen (Red.). Inspirasjon og kvalitet i praksis. Oslo: Pedagogisk Forum. (Del 1, s ). 21 s. 14

15 Bae, B Barnehagebarns medvirkning. I B. Bae. (Red.). Medvirkning i barnehagen. Potensialer i det uforutsette. Bergen: Fagbokforlaget. (Kap. 1). 15 s. Brenna, L. R. (2005). Regnbuen er lik for alle. I P. Arneberg, E. Juell & O. Mørk. Samtalen i barnehagen. Oslo: Damm Forlag. (s ). 14 s. Fajersson, K.E. (2005) Norge er et flerkulturelt samfunn på mer enn en måte. Barnehagefolk nr 4. 5s Høihilder, E. K. (2010) Tradisjoner og retninger i veiledning. I E. K. Høihilder & K-R. Olsen (Red.). Veiledning av nye lærere i skole og barnehage. Oslo: Pedlex norsk skoleinformasjon.(s ). 7 s. Imsen, I. (2005). Elevens verden. (4. utg.) [Oslo]: Universitetsforlaget. (Kap. 8). 23 s. Johansson, E., & Samuelsson, I. P. (2003). Barnehagens hverdag. I E. Johansson & I. P. Samuelsson (Red.). Barnehagen, barnas første skole. Oslo: Pedagogisk Forum. (Kap. 1). 15 s. Kvernbekk, T. (2001). Om pedagogikkens faglige identitet. I T. Kvernbekk (Red.). Pedagogikk og lærerprofesjonalitet. Oslo: Gyldendal Akademiske forlag. (s.17-29). 12 s. Lauritsen, K. (2011) Barnehagen i kulturell endring tilpasning og motstand. I: T. Korsvold (Red). Barndom, barnehage, Inkludering. Bergen: Fagbokforlaget (Kap 2). 18 s. Nilsen, R. D. (1985). Rollelek. Oslo: Tano. (s ). 14 s. Nystad, K. (2005). Samisk tradisjonskunnskap en privatsak eller en barnehageoppgave? Barnehagefolk nr. 4/ s Olofsson, B. K. (1993b). Lek for livet. Valdres: Andresen & Butenchön AS. (Kap. 11). 15 s. Röthle, M. (2001). Skjulte forbilder. I Barnehagefolk nr. 4/2001, (s ). 11 s. Telhaug, A. O. (2010). Norsk barnehage i et historisk perspektiv. I Ø. Kvello (Red.). Målsettinger, føringer og rammer for barnehagen. Oslo: Cappelen Akademisk. (Kap. 2). 25 s. Tholin, K. R. (2007). Om omsorg og medvirkning. I T. Moser & M. Röthle (Red.). Ny rammeplan ny barnehagepedagogikk? (s ). Oslo: Universitetsforlaget. 15 s. Vygotsky, L. (2001). Interaksjon mellom læring og utvikling. I: E. L. Dale (Red.). Om utdanning: Klassiske tekster. Oslo: Gyldendal akademisk. (s ). 8 s. Åberg, A., & Lenz Taguchi, H. (2006). Lyttende pedagogikk. Etikk og demokrati i pedagogisk arbeid. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 7). 21 s. 13. Privatister Emnet er ikke åpent for privatister. 14. Studiepoengreduksjon Ingen. 15. Studentevaluering Det blir gjennomført studentevalueringer etter rutinene for kvalitetsarbeid ved Det humanistiske fakultet ved UiS. 16. Ansvarlig fakultet og institutt Det humanistiske fakultet, Institutt for barnehagelærerutdanning. 15

16 2. Emnenavn: Natur, helse og bevegelse, NHB Emnekode: Antall studiepoeng: 20 Emne i Bachelorstudium barnehagelærerutdanning 2. Undervisningsspråk Norsk. 3. Semester 1. og 2. semester i Bachelorstudium barnehagelærerutdanning. 4. Studierett Studenter som er tatt opp på barnehagelærerutdanningen ved Universitetet i Stavanger. 5. Forkunnskapskrav Ingen ut over opptak til Bachelorstudium barnehagelærerutdanning. 6. Anbefalte forkunnskaper Ingen spesielle forkunnskaper. 7. Innhold I kunnskapsområdet natur, helse og bevegelse skal studentene tilegne seg kunnskap om naturen og om betydningen av at barn er i bevegelse. Sentralt i kunnskapsområdet er allsidige lekaktiviteter i naturen som skaper mestring, bevegelsesglede, undring og forståelse for hvordan vi påvirker naturen. Det faglig-pedagogiske studiet i kunnskapsområdet natur, helse og bevegelse bygger på fagene fysisk fostring, naturfag og pedagogikk og omfatter følgende hovedemner: Barns utvikling og helse: o kroppen vår o motorisk og fysisk utvikling o matkultur og ernæring i barnehagen o hygiene i barnehagen og sykdomslære o førstehjelp og hjerte lungeredning Barns forskertrang og bevegelseslek i ulike miljø: o Barns forskertrang i forhold til: bio-, geo- og astro emner teknologi eksperimenter med lys og lyd eksperimenter med vann og luft Bevegelseslek i: o terreng o vann o innendørs i barnehagen / gymsal aktiviteter på snø og is Barns oppvekstmiljø og bærekraftig utvikling: o naturen som aktivitets- og læringsarena o barns aktivitetsvaner o barn og teknologi o mangfold 16

17 Fagdidaktiske tema som barns nysgjerrighet, interesser og forutsetninger, de voksne som rollemodeller, utfordring, mestring og kroppsbeherskelse, endringskompetanse, mangfold, refleksjon og ledelse inngår i alle emner. 8. Læringsutbytte KUNNSKAP Studenten skal ha kunnskap om hvordan barn gjennom kropp og sanser lærer om verden og seg selv skal ha kunnskap om hvordan barn lærer i samspill med miljøet og hvordan en kan initiere og støtte opp om barns egeninitierte læringsprosesser skal ha kunnskap om naturen, kroppslig lek, kosthold og helse i flerkulturelle perspektiv, og hvordan dette mangfoldet inngår i en helhet i barnehagen skal ha kunnskap om fysiske fenomen, biologisk mangfold og bærekraftig utvikling skal ha kunnskap om helsefremmende arbeid, ergonomi, motorikk og fysisk og psykisk utvikling hos barn FERDIGHETER Studenten skal kunne utforske naturen og eksperimentere med fenomen i den fysiske verden og med hverdagsteknologi sammen med barn skal kunne velge og bruke hensiktsmessige materialer, råvarer, teknikker og redskaper i praktisk arbeid med barn, og kunne gjøre nytte av lokale ressurser skal kunne reflektere over og ta hensyn til ulike kulturelle perspektiv i arbeidet med helse, natur og bevegelse skal kunne planlegge, gjennomføre og vurdere behov for fysisk aktivitet, hvile, varierte måltid og god hygiene for barn i barnehage skal kunne vurdere risiko av lekemiljø og sammen med barn skape og bruke ulike rom og miljø inne, ute og i naturen samt legge til rette for barns risikomestring skal kunne nyttiggjøre seg av ulike ressurser for å tilegne seg utvidet kunnskap og inspirasjon innen temaene natur, helse og rørsle GENERELL KOMPETANSE Studenten skal kunne være medvirkende og inspirerende sammen med barn i deres bevegelseslek og naturopplevelser skal kunne analysere og kritisk reflektere over kjønn, likestilling, likeverd, kulturelt mangfold, barnehagens rutiner, kosthold og bevegelsesaktiviteter som sentrale livskvaliteter og helsefremmende faktorer i barnehagen skal kunne orientere seg i og bruke nærmiljøets muligheter for naturfaglig utforskning og bevegelse sammen med barn skal kunne ivareta egen helse i arbeidet i barnehagen skal kunne utarbeide rutiner for trygghet i barnehagen og utføre førstehjelp 9. Arbeidsformer Undervisningen blir organisert som forelesninger, laboratoriearbeid, seminarer, studentpresentasjoner, praktiske aktiviteter og lek, veiledning, nettbasert undervisning, ekskursjoner og oppgaveskriving. Undervisningen vil bli relatert til barnehagehverdagen, og didaktiske drøftinger knyttet til erfaringer herfra. Det vil bli lagt vekt på tema som er relatert til uteaktiviteter. 17

18 Deler av det teoretiske pensum må studentene tilegne seg gjennom selvstudium. Praksis og praksisoppgave utgjør en integrert del av kunnskapsområdet. Se kapittel om Praksis. 10. Obligatorisk undervisningsaktivitet Mappe med korte laboratorierapporter og temaark Skikurs Studentens kompetanse i kunnskapsområdet utvikles ved tilstedeværelse og deltagelse gjennom utprøving, og i samspill med andre, fordi undervisningen i kunnskapsområdet i stor grad er av praktisk karakter. Det er derfor krav om obligatorisk tilstedeværelse i all undervisning. Obligatorisk deltakelse vurderes med godkjent/ikke godkjent. Studiereiser/ekskursjoner: Studentene må påregne økonomiske kostnader i forbindelse med ekskursjoner. Ekskursjonene vil bli lagt til universitetets nærområder, med unntak av et dagskurs i skilek som blir lagt til et snøsikkert område. Studenter som er forhindret i å delta på skikurset, må gjennomføre dette et seinere studieår for å få endelig karakter i emnet. Det vil normalt ikke bli gitt fritak fra skikurset. For studenter som har særskilte grunner til ikke å delta på skikurset, vil det bli gitt en skriftlig oppgave med et omfang på 2500 ord. 11. Prøving og vurdering Vurderingsform Vekting Omfang Hjelpemidler Karakter Individuell skriftlig 100% 4 timer Ingen A-F Godkjent obligatorisk undervisningsaktivitet og godkjent obligatorisk tilstedeværelse er vilkår for å få endelig karakter i kunnskapsområdet. 12. Litteratur/pensum Totalt 1199 sider. Fischer, U., & Madsen, B. L. (2001). Se her! Om barns oppmerksomhet og førskolelærerens rolle. Oslo: Pedagogisk Forum. (s ). 57 s. Langholm, G. (Red), Hilmo, I., Holter, K., Lea, A. & Synnes, K. (2011). Forskerfrøboka. Barn og natur. Bergen: Fagbokforlaget. (s og ) 219 s Nordbotten, G. L. (2006). Barns fysiske utvikling. Kristiansand: Høyskoleforlaget. 120 s. Norsk Førstehjelpsråd. (2006). Førstehjelp for deg som har omsorg for barn (4. utg.). Stavanger: Laerdal Medical. 35 s. Sandseter, E. B. H., Hagen T. L., & Moser, T. (Red.). (2010). Kroppslighet i barnehagen. Pedagogisk arbeid med kropp, bevegelse og helse. Oslo. Gyldendal Akademisk. (Kap. 3-5 s , kap s & kap s ). 324 s. Pensum omfatter også forelesninger, artslister (med planter, trær, fugler og andre dyr), utdelte kopier og fagstoff som legges ut på it s-learning gjennom studieåret. 18

19 Kompendium Bae, B. (2009). Samspill mellom barn og voksen ved måltidet. Muligheter for medlæring? Nordic early childhood education research. 2(1), (s. 3-15) 13 s Bae. B. (2009). Rom for medvirkning? Om kvaliteter i samspillet mellom førskolelærer og barn. Barn nr 1/2009: (s. 9-28) 20 s Broström, S. (2009). Den pædagogiske firkant. I S. Mørraunet et.al (Red.). (2009) Inspirasjon og kvalitet i praksis med hjerte for barnehagefeltet. Oslo: Pedagogisk Forum. (S ). 15 s Dietrichs, E., Hurlen, P., & Toverud, K. C. (2002). Den forunderlige kroppen. Oslo: Gyldendal. (s , 32-35, og 60-63) 18 s Johansson, S. (1995). Rundt i naturen - sammen med barna 1. Oslo: Ad Notam Gyldendal. (s , og ). 34 s. Johansson, S. (1996). Rundt i naturen - sammen med barna 2. Oslo: Ad Notam Gyldendal. (s og ). 34 s. Kringlebotn, Å. (2004). Mat og ernæring. Oslo: Gyldendal Sidene. (s og ). 59 s. Moen, E., Jacobsen, K. B., & Sivertsen, A. (2007). Skritt for skritt: fysisk fostring/kroppsøving i barnehage og grunnskole. Nesbru: Vett & viten. (Kap. 4-5 s ). 42 s. Nilsen, A.-B. (2006). Ute : aktiviteter i naturen. Oslo: Akilles. (s og ). 19 s. Rasmussen, K., & Smidt, S. (2003). Unges erindringer om mad og måltider i daginstitutionen. I L. Holm. (Red.). (2003). Mad, mennesker og måltider samfundsvidenskabelige perspektiver. (S ). Köbenhavn: Munksgaard Danmark. 14 s Thompson, J. [et al.] (2000). Barnets helse - en praktisk håndbok om barns helse og sykdommer, fra 0-12 år. Oslo: Aschehoug. (s , 76-80, og 98-99). 23 s Nettsider Blystad, H. Smittevernboka; Kap. 11. Barnehager og smittevern. 11 s. 661=6039:0:15,5077:1:0:0:::0:0&MainLeft_6039=6041:82617::1:6043:11:::0:0 Bølgan, N. (2006). Temahefte om "IKT i barnehagen". 40 s. temahefte_om_ikt_i_barnehagen.pdf Helsedirektoratet (2008). Bra mat i barnehagen veiledningshefte. (s & 60-61). 39 s. Lysklett, O. B. (2006). Temahefte om natur og miljø. 48 s. temahefte_om_natur_og_miljo.pdf Sosial- og helsedirektoratet. (2007). Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen. 14 s. World Health Organization. (2001). 5 nøkler til tryggere mat. 1 s. Anbefalt litteratur Nilsen, A.-B. (2006). Ute : aktiviteter i naturen. Oslo: Akilles. (s. 6-27, 34-56, 78-90, ). 102 s. 19

20 13. Privatister Emnet er ikke åpent for privatister. 14. Studiepoengreduksjon Ingen. 15. Studentevaluering Det blir gjennomført studentevalueringer etter rutinene for kvalitetsarbeid ved Det humanistiske fakultet ved UiS. 16. Ansvarlig fakultet og institutt Det humanistiske fakultet, Institutt for barnehagelærerutdanning. 20

21 3. Emnenavn: Samfunn, religion, livssyn og etikk, SRE Emnekode: Antall studiepoeng: 20 Emne i Bachelorstudium barnehagelærerutdanning 2. Undervisningsspråk Norsk. 3. Semester 2. semester i Bachelorstudium barnehagelærerutdanning. 4. Studierett Studenter som er tatt opp på barnehagelærerutdanningen ved Universitetet i Stavanger. 5. Forkunnskapskrav Ingen ut over opptak til Bachelorstudium barnehagelærerutdanning. 6. Anbefalte forkunnskaper Ingen spesielle forkunnskaper. 7. Innhold Kunnskapsområdet samfunn, religion, livssyn og etikk bygger på fagene samfunnsfag, RLE og pedagogikk. Samfunn og livssyn: o barns oppvekstvilkår, demokratiske verdier og mangfold o barnehagens omgivelser i form av kulturelle, religiøse, politiske, juridiske og økonomiske rammebetingelser som påvirker barnehagen o samfunnsutviklingen som gjør at den norske barnehagen er i endring, framveksten av velferdsstaten, ansvaret for å utvikle barnehagetilbudet som et offentlig gode o religioner og livssyn som utgjør mangfoldet i samfunnet og hvordan de ser på barnehagens rolle. Høytider og merkedager i ulike religioner og livssyn, når og hvordan de feires o ulike religioners regler knyttet til mat, hygiene og påkledning og hvordan religionene begrunner dem o kristendommen og dens rolle i kultur og samfunnsliv o krav til den fremtidige barnehagelæreren. I et pluralistisk Norge er det viktig at barnehagens personale motvirker fordommer, forstår barns ulike omsorgsbehov, samarbeid med foresatte med ulike utgangspunkt og bidrag til barnas sosialisering og danning inn i samfunnet o ulike verdigrunnlag og ulike etiske modeller Pedagogisk arbeid med barn: o barnehagens samfunnsmandat og nærmiljø knyttet til fagområdene i Rammeplan for barnehagen o egen rolle som moralsk forbilde overfor barna og de andre ansatte i barnehagen o kjennetegn på utviklingen av barns oppvekstsvilkår i dagens barnehage. historiske, nåtidige og fremtidige muligheter og utfordringer o markering av høytider og merkedager fra alle religioner og livssyn som er aktuelle i barnegruppa på en slik måte at alle blir inkludert o regler og rutiner for mat, hygiene og påkledning i ulike religioner 21

22 o evne, vilje, forståelse og interesse for å løfte problemstillinger fra SRE opp i barnegruppa, med barnas foresatte og med personalet Samhandling og refleksjon: o barnehageforskningens kjennetegn de siste årene med fokus rettet på de yngste barna o hvorfor og hvordan sammenhengen mellom forskning og praksis gir en økt forståelse for begreper og forståelser o betydningen av at barnehagelærerne er samfunnsengasjerte og bidrar til å utvikle barnehagen i en retning som kan ivareta barnas, de foresatte og de ansattes interesser gjennom kritiske faglige dialoger o barnehagens samarbeidsorganer gjennom teoretiske perspektiver og gjennom praksis o hvordan knytte relasjoner til foresatte på tvers av religiøse og kulturelle forskjeller og tilrettelegging av dialog omkring verdier der alle deltar på lik linje, med hele sin kulturelle og religiøse bakgrunn 8. Læringsutbytte KUNNSKAP Studenten har kunnskap om barnehagens særskilte verdigrunnlag og hva dette i praksis innebærer i et flerkulturelt samfunn samt kunnskap om samiske barns kulturer og rettigheter har kunnskap om samfunnsutvikling med vekt på velferdsstaten, mangfold, likeverd, likestilling og sosial ulikhet samt har kunnskap om barndom, barnehage og familie i historisk, nåtidig og fremtidig perspektiv har kunnskap om barns reaksjoner og voksnes ansvar for barn i vanskelige livssituasjoner samt kunnskap om hvordan man kan støtte barn og samarbeide med andre hjelpeinstanser har kunnskap om kristen tro og kulturarv har kunnskap om verdensreligionene og deres mangfold, om andre livssyn og filosofi har grunnleggende kunnskap om etiske modeller, om etikkens grunnlag i fellesverdier og om veiledning i moralske valg har kunnskap om barns rettigheter, internasjonale konvensjoner samt lover og forskrifter som regulerer barnehagedriften og annet arbeid knyttet til barn FERDIGHETER Studenten kan begrunne, formidle og praktisere barnehagens samfunnsmandat og verdigrunnlag kan reflektere kritisk over egne verdier, holdninger og væremåter og handle i tråd med barnehagens formålsbestemmelse kan formidle kulturenes fortellinger og i samarbeid med hjemmet tilrettelegge for markering av høytider og merkedager kan samtale med barn om etiske, religiøse, filosofiske og livssynsmessige spørsmål kan stimulere til demokratiforståelse ved å utøve demokrati i praksis GENERELL KOMPETANSE Studenten kan møte etiske utfordringer i barnehagens dagligliv, reflektere kritisk over etiske spørsmål og begrunne sine handlingsvalg 22

23 har tilegnet seg et faglig og profesjonelt grunnlag for å kunne arbeide tverrfaglig og tverretatlig i barnehagen kan samarbeide med barnas foresatte kan samarbeide med og lede barn og personale med ulik bakgrunn og gi etisk veiledning har evne til å se sammenhenger mellom individ, gruppe og samfunn og relatere disse sammenhengene til praksis Studentene skal etter gjennomført emne kunne: forstå og forklare hvordan barnehagens samfunnsmandat og verdigrunnlag kommer til uttrykk i styringsdokumenter nasjonalt og internasjonalt ha tilegnet seg et etisk begrepsapparat og kunne benytte etiske modeller som verktøy for personlig vekst og refleksjon over egen verdiforankring samt å kunne drøfte mellommenneskelige spørsmål og formidle etiske idealer, holdninger og praksiser hvordan religioner og religionens plass preger kultur og mangfold hvordan mangfold preger barnehagen med ulike menneskesyn, verdier og oppfatninger og hvordan dette kan bli en styrke forstå og forklare kjennetegn og endringer i barns oppvekstvilkår før og nå være kjent med barnehagens institusjonelle holdninger og praksiser kjenne til det særegne ved norsk barnehagekultur, samfunnskultur og hvordan andre kulturer gir muligheter for vekst og inkludering av flerkulturelle perspektiver forstå og argumentere for hvorfor og hvordan en likeverdig og likestilt pedagogisk praksis kan motvirke forskjellsbehandling 9. Arbeidsformer Undervisningen gir introduksjon til emnet og aktuelle læringsprosesser, studentenes eget arbeid med ulik litteratur gir grunnlag for felles diskusjoner og gruppearbeid. Gjennom lærerstyrte og studentstyrte aktiviteter vil teoretiske tilnærminger bli løftet fram og dette vil munne ut i forskjellige typer læringssamarbeid gjennom oppgaver knyttet til erfaringer fra praksis, studentenes egenaktivitet og studentenes egne presentasjoner av teoretiske, praktiske, etiske og empiribaserte forskningsspørsmål (problemløsning og refleksjon). På denne måten vil læreprosessene være selvstendige, forskningsbaserte og praksisnære. Samtidig vil tematikkene gi teoretiske grunnlag for etterfølgende kunnskapsområder. Praksis og praksisoppgave utgjør en integrert del av kunnskapsområdet. Se kapittel om Praksis. 10. Obligatorisk undervisningsaktivitet Obligatorisk tilstedeværelse på enkeltforelesninger, dette fremkommer av semesterplan. En skriftlig gruppeoppgave hvor studentene skal løfte teoretiske perspektiver knyttet til barnehagens hverdagsliv. Omfang 2000 ord (+/- 10%). Obligatorisk deltakelse vurderes med godkjent/ikke godkjent. 23

24 11. Prøving og vurdering Vurderingsform Vekting Omfang/varighet Hjelpemidler Vurdering Individuell skriftlig eksamen 100 % 6 timer Ingen A F Godkjent obligatorisk undervisningsaktivitet og godkjent obligatorisk tilstedeværelse er vilkår for å få endelig karakter i kunnskapsområdet. 12. Litteratur/pensum Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet. (2011). Likestilling 2014 Regjeringens handlingsplan for likestilling mellom kjønnene. Oslo: Departementet. Ca. 100 s. Bø, I. (2011). Foreldre og fagfolk: Foreldrenes og samarbeidets vilkår (3. utg.). Oslo: Tano Aschehoug. (Kap. 2, 7 og 9-12). 107 s. Drugli, M. B. (2010). Vanskelige foreldresamtaler: Gode dialoger. Oslo: Cappelen. (s ). 85 s. Eidhamar, L. G. (2002). Små mennesker stort mangfold. Religioner og livssyn i barnehagen. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Ca. 230 s. Leer-Salvesen P., & Eidhamar L. G. (2008). Nesten som deg selv. Barn og etikk (3. utg.). Kristiansand: Høyskoleforlaget. Ca. 160 s. Lingås, L. G. (2011). Etikk for pedagoger. Oslo: Gyldendal akademiske. (Kap. 7-8). 34 s. Sjøvik, P. (2007). Barn i sorg og barn i krise. I P. Sjøvik (Red.). En barnehage for alle: Spesialpedagogikk i førskolelærerutdanningen (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 9). 22 s. Sødal, H. K. (2009). Kristen tro og tradisjon i barnehagen (4. utg.). Kristiansand: Høyskoleforlaget. Ca. 220 s. Tholin, K. R. (2003). Etisk omsorg i barnehagen og skolen. Trondheim. Abstrakt Forlag AS. (Kap. 3-7). 97 s. Aarre, T., & Blom, K. (2012). Samfunnet i barnehagen og barnehagen i samfunnet. Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS. Ca. 215 s. Kompendium Evenshaug, O., & Hallen, D. (2000). Barne- og ungdomspsykologi. Ad Notam Gyldendal. (Kap. 17). 15 s. Vetlesen, A. J. (1996). Empati- en avgrensning og noen forutsetninger. I Bunkholt, V. m.fl. (1996). Kunnskap og omsorg. Sosialisering og skikkethet i profesjonsutdanningen. Oslo: Tano. (s ). 8 s. Öhman, M. (1996). Empati - gjennom lek og språk. Oslo. Pedagogisk Forum. (s ). 18 s. SAMFUNNSFAG ca 315 sider RLE ca 610 sider PEDAGOGIKK ca 386 sider 24

25 13. Privatister Emnet er ikke åpent for privatister. 14. Studiepoengreduksjon Ingen. 15. Studentevaluering Det blir gjennomført studentevalueringer etter rutinene for kvalitetsarbeid ved Det humanistiske fakultet ved UiS. 16. Ansvarlig fakultet og institutt Det humanistiske fakultet, Institutt for barnehagelærerutdanning. 25

26 4. Emnenavn: Kunst, kultur og kreativitet, KKK Emnekode: Antall studiepoeng: 30 Emne i Bachelorstudium barnehagelærerutdanning 2. Undervisningsspråk Norsk. 3. Semester 3. og 4. semester i Bachelorstudium barnehagelærerutdanning. 4. Studierett Studenter som er tatt opp på barnehagelærerutdanningen ved Universitetet i Stavanger. 5. Forkunnskapskrav Ingen ut over opptak til Bachelorstudium barnehagelærerutdanning. 6. Anbefalte forkunnskaper Ingen spesielle forkunnskaper. 7. Innhold Kunnskapsområdet Kunst, Kultur og Kreativitet bygger på fagene forming, musikk, drama og pedagogikk og har sitt hovedfokus på barns estetiske væremåte. Gjennom egen estetisk opplevelse, erfaring og refleksjon inspireres og kvalifiseres studenten til arbeid med barn i møte med et mangfold av kunst- og kulturuttrykk. Kunnskapsområdet Kunst, Kultur og Kreativitet har følgende sentrale arbeidsområder for praktisk-estetisk og teoretisk arbeid: kreative læreprosesser danning og identitet kommunikasjon og samspill barns egen kultur, lek og improvisasjon natur og kultur rom og materialitet kunst og estetisk erfaring 8. Læringsutbytte KUNNSKAP Studenten har innsikt i hvordan kunst og kultur bidrar til barns ulike opplevelser og uttrykksformer, læring og danning har kunnskap om ulike syn på kunst og kultur, estetikk, kreativitet og kreative prosesser har kunnskap om kommunikasjons- og samspillsteorier i estetiske sammenhenger, og om motivasjon, identitet og selvoppfatning i arbeid med kunst og kunstfaglige områder har kunnskap om barns musikalitet og musikalske utvikling, barns utvikling i skapende arbeid innen digital og to- og tredimensjonale former og uttrykk, og om estetiske dimensjoner og formmessige elementer i barns dramatiske lek og utvikling har kunnskap om barnekultur, kulturarv i flerkulturelle perspektiver, samiske kulturer, og har forståelse for hvordan kultur påvirker barns ulike uttrykksformer 26

Samfunn, religion, livssyn og etikk

Samfunn, religion, livssyn og etikk Samfunn, religion, livssyn og etikk Emnekode: BBL120_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Vår,

Detaljer

Barns utvikling, lek og læring

Barns utvikling, lek og læring Emne BBL100_1, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 13:47:38 Barns utvikling, lek og læring Emnekode: BBL100_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning

Detaljer

Natur, helse og bevegelse

Natur, helse og bevegelse Natur, helse og bevegelse Emnekode: BBL110_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre

Detaljer

Samfunn, religion, livssyn og etikk

Samfunn, religion, livssyn og etikk Emne BBL120_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:07 Samfunn, religion, livssyn og etikk Emnekode: BBL120_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for barnehagelærerutdanning

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Natur, helse og bevegelse

Natur, helse og bevegelse Emne BBL110_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:07 Natur, helse og bevegelse Emnekode: BBL110_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for barnehagelærerutdanning

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Barns utvikling, lek og læring

Barns utvikling, lek og læring Emne BBD100_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:05 Barns utvikling, lek og læring Emnekode: BBD100_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for barnehagelærerutdanning

Detaljer

Naturfag med miljølære

Naturfag med miljølære Naturfag med miljølære Emnekode: BFD230_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for barnehagelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre

Detaljer

Programplan 2013-2014

Programplan 2013-2014 Programplan 2013-2014 for Bachelorstudium Barnehagelærerutdanning Heltid Planen gjelder for 1. trinn 2013-2014 Planen bygger på Nasjonal forskrift for Rammeplan for barnehagelærerutdanning fastsatt 4.juni

Detaljer

Pedagogikk 3. studieår

Pedagogikk 3. studieår Pedagogikk 3. studieår Emnekode: BFØ102_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester

Detaljer

Pedagogikk 1. studieår

Pedagogikk 1. studieår Pedagogikk 1. studieår Emnekode: BFD100_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Fagpersoner

Detaljer

Kunst, kultur og kreativitet

Kunst, kultur og kreativitet Kunst, kultur og kreativitet Emnekode: BBL200_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for barnehagelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre

Detaljer

Kunst, kultur og kreativitet

Kunst, kultur og kreativitet Kunst, kultur og kreativitet Emnekode: BBD200_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for barnehagelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre

Detaljer

Pedagogikk 1. studieår

Pedagogikk 1. studieår Pedagogikk 1. studieår Emnekode: BFD100_1, Vekting: 15 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Semester eksamen/vurdering: Vår Fagpersoner - Kari Søndenå (Faglærer) - Knut

Detaljer

Naturfag med miljølære

Naturfag med miljølære Naturfag med miljølære Emnekode: BFØ230_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Semester

Detaljer

Naturfag med miljølære

Naturfag med miljølære Naturfag med miljølære Emnekode: BFD230_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Semester

Detaljer

Emnebeskrivelse Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen med musikk som verktøy og med fokus på de yngste barna

Emnebeskrivelse Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen med musikk som verktøy og med fokus på de yngste barna Universitetet i Stavanger Institutt for barnehagelærerutdanning Emnebeskrivelse Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen med musikk som verktøy og med fokus på de yngste barna 30 studiepoeng Pedagogical

Detaljer

PROGRAMPLAN FOR BACHELOR BARNEHAGELÆRERUTDANNING. Foto: GreteSM

PROGRAMPLAN FOR BACHELOR BARNEHAGELÆRERUTDANNING. Foto: GreteSM PROGRAMPLAN FOR BACHELOR BARNEHAGELÆRERUTDANNING Foto: GreteSM Vedtatt av styret 07.03.2013 med hjemmel i Lov om universiteter og høyskoler og i henhold til Kunnskapsdepartementets forskrift av 08.09.2005

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Orientering - Vurdering av praksis 1. studieår Barnehagelærerutdanningen Sett deg inn i emnebeskrivelsene for praksisperioden og studieplanen:

Orientering - Vurdering av praksis 1. studieår Barnehagelærerutdanningen Sett deg inn i emnebeskrivelsene for praksisperioden og studieplanen: 1 Orientering - Vurdering av praksis 1. studieår Barnehagelærerutdanningen Sett deg inn i emnebeskrivelsene for praksisperioden og studieplanen: Emnebeskrivelse for Barns utvikling, lek og læring, s. 15-17

Detaljer

Kunst, kultur og kreativitet - del B

Kunst, kultur og kreativitet - del B Kunst, kultur og kreativitet - del B Emnekode: BBD205_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

UTKAST til Forskrift om rammeplan for samisk barnehagelærerutdanning norsk versjon

UTKAST til Forskrift om rammeplan for samisk barnehagelærerutdanning norsk versjon 1 UTKAST til Forskrift om rammeplan for samisk barnehagelærerutdanning norsk versjon Fastsatt av Kunnskapsdepartementet [dd.mm.åååå] med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Universitetet i Stavanger Institutt for førskolelærerutdanning. Emnebeskrivelse. Forming fordypning 30 studiepoeng.

Universitetet i Stavanger Institutt for førskolelærerutdanning. Emnebeskrivelse. Forming fordypning 30 studiepoeng. Universitetet i Stavanger Institutt for førskolelærerutdanning Emnebeskrivelse Forming fordypning 30 studiepoeng Emnekode: BFØ 365 Fagplan godkjent av dekanen: 30.11.2007 Sist revidert: 20.05.2011 1. Emnekode,

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp 2015-2016 Navn Nynorsk Lek og læring i utemiljø Lek og læring i utemiljø Engelsk Play and learning in outdoor environment Studiepoeng 30 Heltid/Deltid

Detaljer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer dmmh.no Studieplan Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer Navn Nynorsk Leiing i ein lærande barnehage Engelsk Leadership in a learning early childhood educational and care institution Studiepoeng

Detaljer

Kunst, kultur og kreativitet

Kunst, kultur og kreativitet Emne BBL200_1, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 13:47:38 Kunst, kultur og kreativitet Emnekode: BBL200_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning

Detaljer

Praktisk mat og kultur (1.-7. trinn)

Praktisk mat og kultur (1.-7. trinn) Praktisk mat og kultur (1.-7. trinn) Emnekode: GLU1091_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester undervisningsstart

Detaljer

Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid

Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Fører til grad: Master

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning (studiet kan inngå som del av master i førskolepedagogikk) Deltid 30 sp 2014-2015 Navn Nynorsk navn Engelsk

Detaljer

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emne GLU2100_1, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:17:09 PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emnekode: GLU2100_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys

Detaljer

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen. Forskrift om rammeplan for samiske grunnskolelærerutdanninger for 1.-7. trinn og 5. 10. trinn ved Samisk høgskole i VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder samisk grunnskolelærerutdanning som tilbys

Detaljer

Styret for lærerutdanningene ved UiA. Utvalg: Dato: 25.03.2015. Medlemmer i LU-styret er:

Styret for lærerutdanningene ved UiA. Utvalg: Dato: 25.03.2015. Medlemmer i LU-styret er: Utvalg: Styret for lærerutdanningene ved UiA Dato: 25.03.2015 Medlemmer i LU-styret er: Marit Aamodt Nielsen Birte Simonsen Svein Rune Olsen Astrid Birgitte Eggen Merete Elnan Frank Reichert Sigbjørn Reidar

Detaljer

Drama og kommunikasjon - årsstudium

Drama og kommunikasjon - årsstudium Drama og kommunikasjon - årsstudium Vekting: 60 studiepoeng Studienivå: Årsstudium Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Heltid/deltid:

Detaljer

DEL 1: STUDIEPLAN BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN

DEL 1: STUDIEPLAN BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN DEL 1: STUDIEPLAN BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN Navn: Barnehagelærerutdanning. Early Childhood Teacher Education. Oppnådd grad: Bachelor barnehagelærer. Omfang: Utdanningen er på til sammen 180 studiepoeng,

Detaljer

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emne GLU2100_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:15 PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emnekode: GLU2100_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys

Detaljer

Emnebeskrivelse Drama fordypning, 30 studiepoeng.

Emnebeskrivelse Drama fordypning, 30 studiepoeng. Universitetet i Stavanger Institutt for førskolelærerutdanning Emnebeskrivelse Drama fordypning, 30 studiepoeng. Emne BFØ340: Drama fordypning Behandlet i Instituttråd, IFU 09.12.08 Godkjent av dekan 12.03.08

Detaljer

Fordypningsemne B: Profesjonell veiledning i utdanning og yrke. Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014

Fordypningsemne B: Profesjonell veiledning i utdanning og yrke. Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014 Emnebeskrivelse Fordypningsemne B: Profesjonell veiledning i utdanning og yrke Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014 Emnekode: XXX Studiepoeng: 15 Fakultet: Det

Detaljer

Kari Krogstad E-post: kari.krogstad@hit.no

Kari Krogstad E-post: kari.krogstad@hit.no Kari Krogstad E-post: kari.krogstad@hit.no Faglig koordinator for etter- og videreutdanning ved Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL) Informasjon 1. Ny barnehagelærerutdanning

Detaljer

Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen Pedagogisk ledelse - Barnehagen som lærende organisasjon

Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen Pedagogisk ledelse - Barnehagen som lærende organisasjon Universitetet i Stavanger Institutt for barnehagelærerutdanning EMNEBESKRIVELSE 2015-2016 Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen Pedagogisk ledelse - Barnehagen som lærende organisasjon Emnekode: PUB300

Detaljer

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

Religion, livssyn og etikk 1, emne 2 (1.-7. trinn)

Religion, livssyn og etikk 1, emne 2 (1.-7. trinn) Emne GLU1042_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:14 Religion, livssyn og etikk 1, emne 2 (1.-7. trinn) Emnekode: GLU1042_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt

Detaljer

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN Godkjent av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 2. september

Detaljer

ha utviklet sin kompetanse i å tilrettelegge, gjennomføre og vurdere skapende formingsaktiviteter i barnehagen, skolens 1.trinn og kulturtilbud.

ha utviklet sin kompetanse i å tilrettelegge, gjennomføre og vurdere skapende formingsaktiviteter i barnehagen, skolens 1.trinn og kulturtilbud. Emne BFØ365_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:13 Forming fordypning Emnekode: BFØ365_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for barnehagelærerutdanning

Detaljer

Innføring i spesialpedagogikk

Innføring i spesialpedagogikk Page 1 of 9 Innføring i spesialpedagogikk Studieprogramkode SPESPED Offisielt studieprogramnavn Innføring i spesialpedagogikk Nivå/grad Studieprogrammets varighet (antall år) 1,00 Antall studiepoeng 60

Detaljer

BARNEHAGELÆRERUTDANNING

BARNEHAGELÆRERUTDANNING PENSUM BARNEHAGELÆRERUTDANNING KUNSTFAGLIG PROFIL 1. STUDIEÅR 2014-2015 1 Revidert 23.06.2014 BKBUL1000 Barns utvikling, lek og læring Askland L.& Sataøen S.O. ( 2013) Utviklingspsykologiske perspektiv

Detaljer

Musikk - fordypning. Introduksjon. Læringsutbytte. Innhold

Musikk - fordypning. Introduksjon. Læringsutbytte. Innhold Musikk - fordypning Emnekode: BFØ380_1, Vekting: 30 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester Semester eksamen/vurdering: Vår Introduksjon Dette emnet er en del av fordypning

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium som går over to semester. Studiet er på 30

Detaljer

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2

Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2 Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2 1studieår på deltid 30 studiepoeng Godkjent av avdelingsleder Dato: 25.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV...

Detaljer

Bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, heltid Bachelor Programme in Early Childhood Education and Care

Bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, heltid Bachelor Programme in Early Childhood Education and Care Bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, heltid Bachelor Programme in Early Childhood Education and Care Vekting: 180 studiepoeng Varighet: 6 semester Godkjent av fakultetets studieutvalg Dato: 02.05.2013

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Årsstudium for ansatte i Aktivitetsskolen Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Et studium på til sammen 60 studiepoeng, som tilbys som et deltidsstudium over to studieår.

Detaljer

Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen Pedagogisk ledelse - Barnehagen som lærende organisasjon

Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen Pedagogisk ledelse - Barnehagen som lærende organisasjon Universitetet i Stavanger Institutt for barnehagelærerutdanning EMNEBESKRIVELSE 2014-2015 Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen Pedagogisk ledelse - Barnehagen som lærende organisasjon Emnekode: V-PUB100

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng HØGSKOLEN I FINNMARK Studieplan Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage 20 Studiepoeng Studieår 2013-2014 høst 2013- vår 2014 Samlings- og nettbasert kurs Vedtatt av instituttleder ved pedagogiske-

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. Videreutdanning master nivå. 30 studiepoeng Deltid. www.dmmh.

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. Videreutdanning master nivå. 30 studiepoeng Deltid. www.dmmh. www.dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage Videreutdanning master nivå Kan inngå som emne i graden master i pedagogikk, studieretning førskolepedagogikk 30 studiepoeng

Detaljer

Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05), med senere justeringer av dekan høsten 2008.

Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05), med senere justeringer av dekan høsten 2008. HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: KROPPSØVING 1 Kode: KØ 130 Studiepoeng: 30 Vedtatt: Fagplanens inndeling: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05), med senere justeringer

Detaljer

Bøker: Glaser V., Størksen I., Drugli M.B. (red.) (2014) «Utvikling, lek og læring i barnehagen. Forskning og praksis.»

Bøker: Glaser V., Størksen I., Drugli M.B. (red.) (2014) «Utvikling, lek og læring i barnehagen. Forskning og praksis.» BARNEHAGELÆRER ALTA PENSUM (forbehold om endringer) BULL Alta: pensum Bøker: Glaser V., Størksen I., Drugli M.B. (red.) (2014) «Utvikling, lek og læring i barnehagen. Forskning og praksis.» 325 s. Fagbokforlaget

Detaljer

for Bachelorstudium - Førskolelærerutdanning Planen gjelder for 2., 3. og 4. trinn i studieåret 2013-2014.

for Bachelorstudium - Førskolelærerutdanning Planen gjelder for 2., 3. og 4. trinn i studieåret 2013-2014. Fagplan 2013-2014 for Bachelorstudium - Førskolelærerutdanning Deltid Planen gjelder for 2., 3. og 4. trinn i studieåret 2013-2014. Planen bygger på Rammeplan for Førskolelærerutdanningen fastsatt 3.april

Detaljer

PEL 3. år (1. - 7. trinn) ; Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet

PEL 3. år (1. - 7. trinn) ; Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet PEL 3. år (1. - 7. trinn) ; Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet Emnekode: GLU1300_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning,

Detaljer

Children, Childhood and Childhood Education and Care Studiepoeng 30 Heltid / deltid

Children, Childhood and Childhood Education and Care Studiepoeng 30 Heltid / deltid www.dmmh.no Studieplan Barn, barndom og barnehage 30 studiepoeng Obligatorisk del av master i pedagogikk, studieretning førskolepedagogikk Studieåret 2014-2015 Godkjent av styret ved DMMH og NTNUs fagråd

Detaljer

www.dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage 2013-2014 rev230813

www.dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage 2013-2014 rev230813 www.dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage 2013-2014 rev230813 1 EMNEKODE: VUKOA 6000 Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage Navn Engelsk navn Kompetanseutvikling

Detaljer

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse):

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse): Studiets navn (norsk): PEDAGOGISK VEILEDNING Studiets nivå: Videreutdanning Studiepoeng: 30 Undervisningsspråk: Norsk Studiets varighet: Studiet består av to emner, hvert på 15 studiepoeng, og gjennomføres

Detaljer

2. Målgruppe: Målgruppen er primært førskolelærere, men studiet kan også åpnes for andre ansatte i barnehager.

2. Målgruppe: Målgruppen er primært førskolelærere, men studiet kan også åpnes for andre ansatte i barnehager. IKT i Barnehagen Studiepoeng: 30 Undervisningssemestre: 3 Avsluttende eksamen: Mappevurdering og prosjektoppgave Fakultet: Det humanistiske fakultet Institutt: Institutt for førskolelærerutdanning Type

Detaljer

Studieplan for. Årsstudium. Barneveileder i skolefritidsordningen

Studieplan for. Årsstudium. Barneveileder i skolefritidsordningen Studieplan for Årsstudium Barneveileder i skolefritidsordningen 60 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 19.2.2010 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 1.3.2010 Innholdsfortegnelse A. Overordnet

Detaljer

dmmh.no Emneplan De yngste barna i barnehagen Fordypning 30 stp

dmmh.no Emneplan De yngste barna i barnehagen Fordypning 30 stp dmmh.no Emneplan Fordypning 30 stp 2015-2016 Navn Nynorsk Dei yngste barna i barnehagen Engelsk Early childhood, toddlers in kindergarten Studiepoeng 30 Heltid/Deltid Inngår som del av 3BLUHO Heltid Type

Detaljer

Samfunnsfag. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte

Samfunnsfag. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte Samfunnsfag Emnekode: BFD350_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Semester eksamen/vurdering:

Detaljer

Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05)

Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05) HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: Mat og helse 1 Kode: MH130 Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05) Fagplanens inndeling: 1. Nasjonal rammeplan

Detaljer

Matematikk 3 (5.-10. trinn)

Matematikk 3 (5.-10. trinn) Matematikk 3 (5.-10. trinn) Emnekode: GLU2211_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester undervisningsstart

Detaljer

Pensum barnehagepedagogikk del 2; Småbarnspedagogikk 2014/2015.

Pensum barnehagepedagogikk del 2; Småbarnspedagogikk 2014/2015. Pensum barnehagepedagogikk del 2; Småbarnspedagogikk 2014/2015. I alle fag: under tre år. Olso: Cappelen Akademiske forslag (182 s.) Lover, forskrifter og temahefter: Lov om barnehager (barnehageloven).

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 1 / 9 Studieplan 2014/2015 Matematikk, uteskole og digital kompetanse fra barnehage til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium på grunnivå med normert studietid

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for folkehelsearbeid for tannhelsepersonell Health Promotion and Dental Care 15 studiepoeng/ects Studiet godkjent av rektor for Høgskolen i Akershus 9. november

Detaljer

dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage

dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage 2015-2016 EMNEKODE: VUKOA 6000 Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage Navn Engelsk navn Kompetanseutvikling for assistenter

Detaljer

Programplan for Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium

Programplan for Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium Programplan for Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium Teacher Education for Bilingual Teachers, Bachelor Programme Vekting: 180 studiepoeng Varighet: 8 semester (deltid) Studieprogramkode:

Detaljer

Organisasjon og ledelse i barnehagen

Organisasjon og ledelse i barnehagen Organisasjon og ledelse i barnehagen Emnekode: BFØ301_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Vår,

Detaljer

Religion, livssyn og etikk 1, emne 1 (5.-10. trinn)

Religion, livssyn og etikk 1, emne 1 (5.-10. trinn) Emne GLU2041_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:15 Religion, livssyn og etikk 1, emne 1 (5.-10. trinn) Emnekode: GLU2041_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt

Detaljer

Programplan for grunnskolelærerutdanning, 1. 7. trinn

Programplan for grunnskolelærerutdanning, 1. 7. trinn Programplan for grunnskolelærerutdanning, 1. 7. trinn Programplanen er basert på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Det er 3 hovedtemaer i studiet med oppgaver knyttet til hver av disse.

Det er 3 hovedtemaer i studiet med oppgaver knyttet til hver av disse. Emneplan Barnehagepedagogikk * Emnenavn (norsk) Barnehagepedagogikk * Emnenavn (engelsk) Early Childhood Education * Emnekode KB-BHP8102 (studieprogramkode: KFB-BHP) * Emnenivå Bachelor, videreutdanning

Detaljer

Planen gjelder for 1., 2. og 3. trinn i studieåret 2012-2013.

Planen gjelder for 1., 2. og 3. trinn i studieåret 2012-2013. Fagplan 2012-2013 for Bachelorstudium Førskolelærerutdanning Heltid Planen gjelder for 1., 2. og 3. trinn i studieåret 2012-2013. Planen bygger på Rammeplan for Førskolelærerutdanningen fastsatt 3.april

Detaljer

Mat, livsstil og helse (5.-10. trinn)

Mat, livsstil og helse (5.-10. trinn) Emne GLU2090_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:15 Mat, livsstil og helse (5.-10. trinn) Emnekode: GLU2090_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning,

Detaljer

2. FAGPLAN PEDAGOGIKK. Emnets navn: Pedagogikk. Mål og målområder

2. FAGPLAN PEDAGOGIKK. Emnets navn: Pedagogikk. Mål og målområder 2. FAGPLAN PEDAGOGIKK Emnets navn: Pedagogikk Kode heltid: 1PT23PH Kode deltid: 1PT23PD Studiepoeng: 30 Semester: Høst Innledning: Denne emnebeskrivelsen omfatter 30 studiepoeng pedagogikk på praktisk-pedagogisk

Detaljer

Kunst og håndverk 2, emne 1; Design og arkitektur

Kunst og håndverk 2, emne 1; Design og arkitektur Emne GLU1005_1, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 13:47:45 Kunst og håndverk 2, emne 1; Design og arkitektur Emnekode: GLU1005_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt

Detaljer

www.dmmh.no Studieplan Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen Videreutdanning Deltid 30 sp 2013-2014 Rev 081013

www.dmmh.no Studieplan Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen Videreutdanning Deltid 30 sp 2013-2014 Rev 081013 www.dmmh.no Studieplan Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen Videreutdanning Deltid 30 sp 2013-2014 Rev 081013 Navn Nynorsk navn Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen Pedagogisk utviklingsarbeid

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

Forming fordypning. Fagpersoner. Læringsutbytte. Innhold

Forming fordypning. Fagpersoner. Læringsutbytte. Innhold Emne BFØ365_1, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 13:47:41 Forming fordypning Emnekode: BFØ365_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 BLU2APB Bachelor - barnehagelærer arbeidsplassbasert Kunnskapsdepartementet har fastsatt Nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanningen. Lærerutdanningsinstitusjonene

Detaljer

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014 Side 1/5 Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv 60 studiepoeng Kull 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Oppdatert 14.8.14 LGL Godkjent av dekan 26.08.14 Innholdsfortegnelse Innledning...

Detaljer

Emneplan for kompetanseutvikling for assistenter i barnehage KOMPASS

Emneplan for kompetanseutvikling for assistenter i barnehage KOMPASS Emneplan for kompetanseutvikling for assistenter i barnehage KOMPASS Emnekode og emnenavn Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage Engelsk emnenavn Studieprogrammet emnet inngår i Frittstående emne

Detaljer

Praksishefte for barnehagelærerutdanningen Høgskolen Stord/Haugesund 2015-2016

Praksishefte for barnehagelærerutdanningen Høgskolen Stord/Haugesund 2015-2016 Praksishefte for barnehagelærerutdanningen Høgskolen Stord/Haugesund 2015-2016 Sist oppdater 23.09.2015 Retningslinjer for praksis i barnehagelærerutdanningen Politiattest I Forskrift om opptak til universiteter

Detaljer

Studieplan. Kommunikasjon og språklæring i barnehagen. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret 2016-2017

Studieplan. Kommunikasjon og språklæring i barnehagen. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret 2016-2017 dmmh.no Studieplan 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå Studieåret 2016-2017 Sist endret 21.04.16 Navn Nynorsk navn Engelsk navn Communication and language learning in early childhood

Detaljer