Begrensninger og muligheter i nettlesere for brukere med nedsatt syn eller leseevne

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Begrensninger og muligheter i nettlesere for brukere med nedsatt syn eller leseevne"

Transkript

1 Begrensninger og muligheter i nettlesere for brukere med nedsatt syn eller leseevne Hovedprosjekt ved Høgskolen i Oslo, Anvendt Datateknologi, vår 2008 Oppdragsgiver: Høgskolen i Oslo Prosjektnr Håkon A.D. Nordli Håvar Knutsen

2 PROSJEKT NR TILGJENGELIGHET Åpent Studieprogram: Anvendt Datateknologi Postadresse: Postboks 4 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Holbergs plass, Oslo Telefon: Telefaks: HOVEDPROSJEKT HOVEDPROSJEKTETS TITTEL Begrensninger og muligheter i nettlesere for brukere med nedsatt syn eller leseevne DATO ANTALL SIDER / BILAG 79/ 8 PROSJEKTDELTAKERE Håvar Knutsen Håkon A. D. Nordli INTERN VEILEDER Kirsten Ribu OPPDRAGSGIVER Høgskolen i Oslo KONTAKTPERSON Frode Eika Sandnes SAMMENDRAG Rapport for Høgskolen i Oslo om kunnskaper og holdninger blant utviklere og brukere av nettsteder. Rapporten fokuserer på problematikk knyttet til forstørring av innhold på nettsider, enten ved hjelp av nettleseren eller i selve nettstedet. 3 STIKKORD Universell utforming Forstørring i nettlesere Tilgjengelighet 2

3 Sammendrag Dette prosjektet omhandler løsninger for forstørring av tekst og annet innhold i nettlesere. Det undersøkes om hvordan slike løsninger fungerer, hvem de er laget for, og hvem som faktisk bruker dem. Prosjektet bygger på et antall hypoteser knyttet til utvikling og anvendelse av slike løsninger, sett fra et universelt utformet perspektiv. Til grunn for disse hypotesene lå en rekke spørsmål som man i prosjektet ønsket å finne svar på. 1. I hvilken grad forstørrer brukere innhold på en nettside, når de forventes å kunne ha fordel av dette? 2. Hvordan fungerer løsningene, er de brukbare? 3. Kan løsningene forbedres? 4. Hvordan er kunnskapsnivået hos utviklere m.h.t. å lage gode løsninger? 5. I hvilken grad påvirkes resultatet av utviklers kunnskaper og holdninger? Spørsmålene er fanget opp gjennom dialog med professor Frode Eika Sandnes ved Høgskolen i Oslo, som har gitt i oppdrag å belyse spørsmålene i et hovedprosjekt. Rapporten representerer et omfattende arbeid med å kartlegge brukeres kunnskaper og anvendelse av forstørring av innhold på nettsider, samt utvikleres kunnskaper og holdninger til hvorfor og hvordan slike løsninger bør bygges. Arbeidet har bestått i å utvikle problemstillinger og undersøke de ulike hypotesene ved å lage relevante spørreskjemaer og tester. Deretter er undersøkelsene utført blant et utvalg brukere og utviklere. Resultatene av datainnsamlingene er deretter analysert og blir presentert i rapporten. Prosjektet har forutsatt god kunnskapsmessig innsikt hos prosjektdeltagerne, noe som er ervervet gjennom det faglige innhold i studieløpet, og løpende dialog med veileder. Brukerundersøkelsene viser at svært få brukere kjenner til - eller benytter seg av løsninger for forstørring av innholdet på nettsider. Brukere som har et behov for, eller blir bedt om å forstørre innholdet på en nettside, vil som oftest forsøke å løse dette på en annen måte enn hva utvikleren har forutsatt. De overser hjelpemidler som er lagt direkte inn i nettstedet, og bruker heller ikke menyen i nettleseren. Med bakgrunn i resultatene, må eksisterende løsninger antas å være basert på hva utvikler forventer at brukeren skal gjøre. Det mangler m.a.o. en kunnskapsbasert tilrettelegging av løsningene ut fra hva brukeren faktisk gjør og forventer. Undersøkelsen viser at utviklere har generelt lite fokus på universell utforming. De besitter imidlertid teknisk kunnskap - som hvis den anvendes på riktig måte - kan bidra til økt brukbarhet og tilgjengelighet. Økt fokus på problemstillingene og betydelig holdningsendringer hos utviklere må i fremtiden forventes og forutsettes. 3

4 Forord Universell utforming berører mange ulike tema, deriblant utforming av nettsider slik at de blir tilgjengelige for flest mulig. Dette dokumentet representerer sluttproduktet for vårt hovedprosjekt ved Høgskolen i Oslo, Anvendt Datateknologi, våren Prosjektet ble gitt i oppdrag av professor Frode Eika Sandnes ved HiO, som fattet interesse for en del av problemstillingene i gruppens tidligere arbeider. Rapporten beskriver hvordan man ved bruk av forskningsbasert metodikk imøtegår ulike hypoteser relatert til universell utforming, og presenterer deretter resultater og konklusjoner. Prosjektgruppen ønsker å rette en takk til Sandnes for et spennende oppdrag, og til gruppens veileder ved HiO, Kirsten Ribu. Gruppen vil også takke bidragsytere ved begge utdanningsinstitusjonene og Seniorsenteret på St. Hanshaugen, samt alle øvrige respondenter som velvillig stilte opp. Rapporten er heftet og trykket i papirformat. Oslo 22. mai 2008 Håkon Nordli Håvar Knutsen 4

5 Innholdsliste Sammendrag... 3 Forord... 4 Innholdsliste... 5 Hoveddel Innledning Begreper og ressurser Standarder og veiledninger WAI - Web Accessibility Initiative Deltasenteret Norges Forskingsråd Norge.no Sintef Viktige begreper Semantisk kode Opprinnelse Hva er semantisk kode? Bakgrunn Internett som medium En synshemmet verden Å se eller ikke se CVS Computer Vision Syndrom Ulike grader av synshemminger Digitale skiller Teknologidrevet utvikling Nye takter Lovverk Offentlige anskaffelser Lovforslagene Innholdsleverandørens dilemma Flytende Layout Flytende layout Hybrid Flytende layout tekstforstørring Hvorfor forstørre i nettleseren? Generelt om forstørring av innhold på en nettside Faglige forutsetninger Hypotesene Brukerpanelet Utviklerpanelet

6 5. Metoder Generelt Metodevalg Valg av kilder Brukerne Utviklerne Utforming av spørreskjema og brukertest Brukertest interaktiv nettside Bruker spørreskjema Utvikler - spørreskjema Intervju med profesjonelle utviklere Om utviklingsprosessen Om gruppen Om oppdraget Konseptuelle utfordringer Prosjektets formål (fra forprosjektet) Veien til problemformuleringen Pre-fase Brukerundersøkelsene Kriterier for brukere Blindeforbundet Media-LT SHDir Norsk Forbund for Svaksynte Seniorklubben HiO Seniornett.no St. Hanshaugen Eldresenter Øvrige brukere Refleksjoner omkring brukertestene Utviklerundersøkelsene Kriterier for utviklerne Intervju med to profesjonelle utviklere Spørreundersøkelse blant utviklere Utdanningsinstitusjon Utdanningsinstitusjon HiO Generelle erfaringer fra undersøkelsene Variasjoner i funn Usikkerhetsmomenter Forarbeid for undersøkelsene Testing av tekstforstørring Prosent EM relative størrelser PX relative størrelser Hybrid Tekstforstørring hvilken kode fungerer best? Innebygd forstørring på nettsiden Eksempelkode:

7 8. Tolkning av resultatene Analyse intervju av profesjonelle utviklere Analyse av utviklerundersøkelse Respondentene Resultatanalyse utviklerhypotese Resultatanalyse utviklerhypotese Resultatanalyse utviklerhypotese Analyse av brukerundersøkelse Resultatene Resultatanalyse brukerhypotese Resultatanalyse brukerhypotese Resultatanalyse brukerhypotese Resultatanalyse brukerhypotese Analyse Brukertest Gjennomføring av brukertest Innebygd forstørring i nettsiden Oppbygning Innebygd forstørring på nettsiden unødvendig? Analyse av parvis sammenligningsmetode Beskrivelse Analyse utviklere Analyse brukere Analyse sammendrag...74 Konklusjon...75 Kildeliste...77 Vedlegg...80 Vedlegg 1 - Spørreundersøkelse utviklere...80 Vedlegg 2 Brukerundersøkelse:...91 Vedlegg 3 Diagrammer brukerundersøkelse Vedlegg 4 Diagrammer utviklerundersøkelse Vedlegg 5 Diagrammer spørsmål 26 i utviklerundersøkelsen Vedlegg 6 Intervju profesjonell utvikler nr Vedlegg 7 Intervju profesjonell utvikler nr Vedlegg 8 Kravspesifikasjon

8 Hoveddel 1. Innledning Internett har gjennomgått en rivende utvikling, stadig flere tjenester gjøres tilgjengelige på nett. Eksempler på dette er nettbank, levering av selvangivelse, NAV, ulike medietilbud osv. Selve tilgjengelighetsbegrepet er i rapporten gjenstand for vurdering. Er en tjeneste tilgjengelig for alle gjennom sin bare eksistens, eller kreves det noe mer? Er et nettsted tilgjengelig for svaksynte, ved bare å tilby forstørring, eller er det et høyere nivå av tilgjengelighet som må innfris. Mennesker har ulike forutsetninger for å kunne nyttiggjøre seg ulike ressurser. Medfødte eller oppståtte begrensninger i førlighet, syn, hørsel etc., kan kreve tilrettelegging av omgivelser, utstyr og løsninger. Universell utforming skal ivareta disse hensynene, slik at flest mulig, uten spesielle tilpassninger skal kunne nyttiggjøre seg en løsning, og uten at dette legger begrensninger på normal bruk. Begrepet representerer tekniske, kunnskapsmessige og ikke minst holdningsmessige utfordringer. Dette prosjektet har som mål å se på noen av forholdene som påvirker tilgjengeligheten til selve innholdet i nettsider i positiv eller negativ forstand, og ulike måter teknologi og holdninger kan påvirke dette. Tradisjonelt sett er det ulike interessegrupperinger som gjennom sitt arbeid for likeverd, skaper oppmerksomhet rundt aktuelle problemstillinger. Det vil være rimelig å hevde at kravet om økt tilgjengelighet til IKT føyer seg inn i rekken av slike problemstillinger. Det er også rimelig å hevde at de utfordringene som ligger i å utvikle universelt utformede løsninger, er mulig å løse enten ved bedre kunnskapsanvendelse alene, eller også ved at det utvikles ny eller forbedret teknologi. Er da den viktigste utfordringen gruppen står ovenfor, selve holdningen til problemstillingen? Holdninger er kulturelt betinget, og kulturen er gjerne befestet i egne (nasjonale) - eller bedriftsøkonomiske interesser og oppfatninger. Sett fra webutviklers side, eksisterer det tradisjonelle preferanser m.h.t. hva som er et (salgbart) godt design, altså en etablert måte å løse oppgaven på. Det å skulle gjøre 8

9 en nettside ytterligere tilgjengelig forstyrrer dette mønsteret og innebærer dermed en holdningsendring (som tar tid). Ved hjelp av bedre kunnskap og forståelse for problemstillingene kan også det forretningsmessige grunnlaget for å foreta endringene utvikles. Det krever faktakunnskap om de nye målgruppene, deres begrensninger og potensiale. Prosjektet skal undersøke hvilke kunnskaper og holdninger utviklere har til universell utforming generelt, og tilrettelegging for forstørring i nettlesere spesielt. Det skal også undersøkes hvor godt disse løsningene fungerer, sett ut fra et brukerperspektiv. Det skal søkes etter svar på hvem er løsningene laget for, blir de brukt slik de foreligger, og kan løsningen og anvendelsen forbedres. Hvilke teknikker påvirker nettleserens evne til å forstørre, hva fungerer best? Blir løsningene brukt? Funnene i rapporten er ment å inngå i grunnlaget for en eller flere vitenskapelige artikler. De skal også gi innhold til et forelesningskurs i HCI. Videre planlegges det å skrive en bok hvor rapporten gir grunnlag for et av kapitlene. Avslutningsvis vil det være input til et kurs om universell utforming, samt være en støtte for en ny interaksjonslab som er under oppføring på Høyskolen i Oslo. Prosjektets tema har opplevd varierende engasjement (holdninger) fra ulike hold. Ressurser innen IKT-faget som ikke befatter seg med brukere direkte (er teknologiorienterte), er i større grad uinteresserte eller negati ve til det de beskriver som et overdrevent fokus på universell utforming generelt, også innen undervisningssektoren. For prosjektets vurdering innebærer det dermed en risiko for ikke å oppnå en reell faglig interesse for problemstillingene, med bakgrunn i holdningsproblematikken. Prosjektet vil imidlertid tilføre saken viktig viten om kunnskaper og holdninger både hos utviklere og brukere innen en isolert sett avgrenset del av en langt mer omfattende problemstilling. Det settes et kritisk søkelys på i hvilken grad løsninger for forstørring av innhold i nettlesere, i praksis blir nyttiggjort av gruppen den henvender seg til, og hvor universelle disse løsningene egentlig er. Prosjektets formål er i forprosjektet beskrevet slik: gjennom forskningsbasert metodikk og analyse, å klarlegge svakheter og mulige forbedringer i praktiserte løsninger og teknologi, som dermed kan bidra til å skape økt tilgjengelighet for målgruppen. 9

10 2. Begreper og ressurser Her forklares noen begreper som er viktig for sammenhengen i rapporten og relevant for problemstillingen. 2.1 Standarder og veiledninger WAI - Web Accessibility Initiative WAI har sitt utspring i the World Wide Web Consortium (W3C), som er en samarbeidsorganisasjon bestående av egne spesialister og representanter fra de fleste betydningsfulle organisasjoner som er involvert i utviklingen av internett. WAI utvikler strategier, retningslinjer og ressurser for å gjøre webinnhold tilgjengelig for mennesker med ulike begrensninger [1]. WAIs retningslinjer er betraktet som en internasjonal standard for utvikling av tilgjengelighetsverktøy på nett [2]. Tilgjengelighet på web inkluderer bl.a. følgende momenter: - Websider og applikasjoner på web - Nettlesere og mediaspillere - Verktøy for å utikle websider og applikasjoner En relativt utbredt misoppfatning er at WAI er et dokument som beskriver tilgjengelighet. WAI har derimot utviklet 3 serier med veiledere som gir retningslinjer for hvordan ulike applikasjoner og innhold skal gi forbedret tilgjengelighet. WCAG Web Content Accessibility Guidelines, som gir retningslinjer for hvordan nettsider kan gjøres tilgjengelig UAAG User Agents A.G, som gir retningslinjer for hvordan nettlesere og annet presentasjonsverktøy bør bygges ATAG Authoring Tools A.G, som omhandler webdesign-verktøy WCAG er den veilederen som først og fremst berører vårt tema. WCAG 1.0 ble publisert i 1999, og har vært regnet som den viktigste (eneste) internasjonale veileder (og etter hvert standard) for tilgjengelighet på nett. Dokume ntet ble imidlertid relativt fort akterutseilt pga den raske utviklingen teknologien har hatt. Det knyttet seg derfor store forventninger til lanseringen av et nytt utkast. WCAG 2.0 ble offentliggjort i 2005, og har siden vært gjenstand for bred kritikk for ikke å være anvendbart i sin kompleksitet og språkbruk. Joe Clark, utgiver av Building Accessible Websites (2003) hevder at WCAG 2.0 med sine 72 sider mislykkes i å beskrive en standard for tilgjengelighet. Til veilederen er det utviklet et tillegg Understanding WCAG

11 Since the Understanding document is more than double the size of what it purports to explain, this itself may indicate a problem with WCAG 2 [3]. Fortsatt forholder mange seg til grunnlinjene i WCAG 1.0, mens WCAG 2.0 synes å være gjenstand for mer diskusjon og kritikk, enn den faktisk blir anvendt. Det er derfor ikke riktig å hevde at WCAG representerer løsningen på tilgjengelighet, ettersom flere spørsmål fortsatt står ubesvart: - I hvilken grad er aksepteres veiledningene som standarder? - Er de mulig å forstå? - Er de anvendbare? - Løser de vårt problem hvis de etterleves? Deltasenteret Deltasenteret er statens kompetansesenter for deltakelse og tilgjengelighet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Målet er deltakelse og tilgjengelighet for alle, uavhengig av funksjonsevne. Vi arbeider med universell utforming og tilgjenglighet innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi, bygninger, uteområder og transport på ulike livsområder [4]. Senteret arbeider m.a.o. for økt tilgjengelighet innen en rekke områder, og for mennesker med ulike begrensninger i funksjonsevne. Målsetningen er å skape tilgjengelighet gjennom teknologi, og redusere behovet for egne hjelpemidler. Deltasenteret har utgitt en serie på tre veiledere under paraplyen Tilgjengelige Nettsteder: 1. Oversikt og innholdsproduksjon 2. Design og koding 3. Anskaffelse og kvalitetskriterier Disse veiledningene bygger på en serie med danske hefter om temaet (Websites for flere), utgitt av Dansk Senter for Tilgængelighed. I skrivende stund er dette senteret nedlagt, og man kan derfor ikke finne svar på antagelsen om at disse heftene bygger på WCAG. Inntrykket fra seminarer prosjektgruppen har deltatt ved, og intervjuene av de profesjonelle utviklerne tyder på at de norske veiledningene er kjent, og til dels også er med på å styrke kunnskapen i utviklingsmiljøene. 11

12 2.1.3 Norges Forskingsråd Norges Forskningsråd NFR har et program for økt tilgjengelighet av IKT. Programmet har sin egen nettside på hvor man kan lese om ulike aspekter ved tilgjengelighetsproblematikken, og få råd om hvilke hensyn man bør ta. NFR står også bak EFFIN-programmet (Efficiency through user involvement), som fokuserer på brukersentrerte metoder for å utvikle offentlige tjenestetilbud Norge.no Norge.no er en organisasjon som har som mål å være en veiviser for offentlige tjenester. Svært mange av disse tjenestene er - og blir gjort tilgjengelige på nett. Organisasjonen er underlagt Direktoratet for Forvaltning og IKT DIFI, som arbeider med å øke kvalitet og tilgjengelighet på offentlige nettsteder. Norge.no har vært delaktige i utviklingen av Deltasenterets veiledere for tilgjengelige nettsteder. De har f.o.m 2004 evaluert og rangert en rekke offentlige nettsteder etter konkrete kvalitetskriterier fundamentert i WCAG 1.0. Kvalitetskriteriene og resultatene kan lastes ned fra deres nettsider Sintef I september 2007 deltok gruppen på EFFIN seminaret Brukersentrert utvikling av offentlige elektroniske tjenester, i regi av Sintef. Seminaret representerte avslutning og presentasjon av en rapport utført på oppdrag fra Norges Forskningsråd. På seminaret ble bl.a. presentert utviklingsprosessene for nettstedene til Regjeringen, NAV og Brønnøysundregistrene, og vektlagt i hvilken grad brukermedvirkning kan bidra til økt tilgjengelighet. Rapporten er tilgjengelig fra Sintef, og belyser ulike kriterier for å sikre brukervennlighet og tilgjengelighet gjennom brukermedvirkning i ulike prosjekter. 2.2 Viktige begreper HTML HTML er et markeringsspråk som benyttes for å vise innhold i en nettleser. CSS CSS er tilleggsark til HTML-dokumentene som forklarer hvordan innholdet i web-dokumentet skal presenteres. 12

13 Størrelsesordener I HTML benyttes ulike enheter, her kalt størrelsesordener, som bestemmer størrelsen til innholdet på en nettside. - PX: En fast størrelse som i utgangspunktet ikke kan endres. Den sier hvor mange pixler tegnet skal bestå av - EM: En relativ størrelse som bestemmes på bakgrunn av standard s tørrelse på satt størrelse. Det vil si at 2em betyr 2 ganger den satte størrelsen. Eksempelvis er standard størrelse satt til 12px, vil 2em gi 2*12=24px - % : En fast størrelse som bestemmer hvor stor prosentandel av skjermen som skal benyttes. Det betyr at dersom man har 2 spalter kan man bestemme at den ene skal være 20 % av skjermen, mens den andre skal være 80 %. 2.3 Semantisk kode Opprinnelse Semantikk har sitt opphav fra språkvitenskapen og er læren om ordenes betydning [26], dvs. forholdet mellom språkets struktur og betydning. Relatert til markeringsspråket HTML, dreier dette seg om å bruke kode som beskriver innholdets funksjon Hva er semantisk kode? Å skrive semantisk kode innebærer å bruke kode til det den er laget for, altså en slags grammatisk korrekt kodebruk. Det betyr eksempelvis at en tabell i HTML ikke skal benyttes til å strukturere innholdet på en nettside bare fordi man finner det praktisk anvendelig, men bare til å strukturere innhold som passer for en tabell. Nedenfor presenteres det et utvalg regler som kan gi et innblikk i hva mer konkret semantisk kode kan være. I tillegg nevnes det noen fordeler ved slik kodebruk. Regeleksempler: - Skille mellom layout og innhold ved bruk av CSS (stilark). - Layout struktureres ikke med tabeller, men gjennom div-bokser i CSS. - Heading-markøren (h) skal brukes for overskrifter, ikke for fet skrift eller uthevinger. - H-markøren må brukes hierarkisk riktig, dvs. først H1, deretter H2 osv. - Lister skal eksempelvis lages med li-markører for å indikere at det er en liste. - Avsnitt skal alltid lages med p-markører som indikerer at det er et avsnitt. - Alt-markøren skal benyttes ved bildebruk for alternativ tekst. 13

14 Fordeler: - Koden blir nettleseruavhengig, også når det gjelder nettlesere til mobil og nettleser avlesere som blinde benytter. - Den blir mer søkemotorvennlig. En mer utfyllende forklaring om søkemotorvennlighet kommer nedenfor. - Nettsidene skal kunne brukes i nye nettlesere ved an man følger standarder. (Eksempelvis har mange nettsteder i dag problemer ved at de er tilpasset IE6) - Det visuelle designet på siden blir mer oversiktelig og kontrollerbart. Søkemotorvennlig Når en søkemotor indekserer en nettside, må den analysere koden. Dette er en automatisert prosess, hvor søkemotorprodusentene har satt hvilken kode de ønsker å indeksere og rangere. Dette baserer seg bl.a. på analyser av nettsidens struktur, og semantisk kodebruk. Det er derfor viktig å skrive kode som søkemotorene kjenner igjen, noe som kan føre til høyere treff [27]. 14

15 3. Bakgrunn 3.1 Internett som medium Internett er en sentral og viktig informasjons og kommunikasjonskanal. Mengden av informasjon og tjenester som tilbys er vanskelig å kvantifisere. En eksplosiv vekst utfordrer de teknologiske begrensninger, og truer samtidig selve nettets eksistens, i flg. en rapport fra analyseselskapet Nemertes Reasearch Group [5] [6]. 3.2 En synshemmet verden En undersøkelse fra WHO i 2004, antyder at det i 2002 fantes 161 millioner mennesker i verden med synshemminger, hvorav 124 millioner svaks ynte og 37 millioner blinde. Innen 2025 antas en fordobling av disse tilfellene, med bakgrunn i sykdomsbilder, befolkningsutvikling og aldersforskyvninger [7]. Tallfakta fra Blindeforbundet [8]: nordmenn har så svekket syn at de regnes som synshemmede. Mer enn tusen er helt blinde. 80 % av sanseinntrykkene kommer gjennom øynene! 10 % av alle over 70 år mister lesesynet. Vel 37 millioner av jordas befolkning er blinde. 124 millioner er svaksynte. Synshemmede utgjør 25 % av verdens funksjonshemmede. I år 2025 vil det være dobbelt så mange synshemmede i verden. 8 av 10 hadde ikke trengt å være synshemmede. 8 av 10 blinde og sterkt svaksynte i utviklingsland er over 50 år. 1 av 10 er under 15 år. Det er signifikant flere kvinner enn menn som er synshemmede i u-land. 90 % av verdens blinde og svaksynte bor i fattige land. Årlig fødes 1,5 millioner blinde og svaksynte barn. Grå stær utgjør 47,8 % av årsakene til synstap i verden. 70 % av alle over 70 år får grå stær. Hver tiende person over 70 år er praktisk blinde av Aldersrelatert macula degenerasjon (AMD) nordmenn over 70 år har grønn stær. Det er 10 ganger så høy arbeidsledighet blant synshemmede som i befolkningen generelt. 15

16 3.3 Å se eller ikke se Av en befolkning på ca. 4,7 millioner nordmenn, befinner ca. 4 mill. seg i aldersgruppen 5 84 år. Med utgangspunkt i at 2 av 3 nordmenn over 15 år opplyses å bruke synskorreksjon, kan det fastslås at flertallet av befolkningen lider av en eller annen form for svekkelse av synsevnen som ukorrigert kan innvirke på deres evne til - eller som kan innebære en grad av anstrengelse i forbindelse med å lese tekst [9] [10]. Hvor mange ukorrigerte som med fordel kunne benyttet synskorreksjon, men som av ulike årsaker ikke gjør det, er ukjent. Ved Høgskolen i Buskerud, er det utført en studie som bl.a. konkluderer med at skriftstørrelsen på en pc-skjerm har stor betydning for effektiviteten i arbeidet som utføres. Studien viser at effektiviteten synker med 10 % hvis man går fra 12 til 8 pkt. tekststørrelse. I tillegg kommer andre plager som nakkestivhet, hodepine osv. Gunnar Horgen ved HiBu uttaler i forbindelse med presentasjonen av funnene: Det er viktig å justere opp skriftstørrelsen om den føles for liten. Videre sier Horgen at: Mange finner det vanskeligere å lese liten skrift på en dataskjerm enn på papir. Det er unødvendig å måtte knipe øynene for å se liten skrift når den enkelt kan forstørres [11]. I forbindelse med prosjektet, ble det rettet en henvendelse til Horgen, hvor det ble spurt om de hadde sett på årsaken til at brukere, på tross av sine plager, unnlot å forstørre tekst. Horgen opplyser at tekst som beviselig fører til redusert lesehastighet, allikevel oppfattes som greit å lese for en normalsynt person. Årsaken er ikke klarlagt. Kan dette tolkes slik at brukeren underbevisst gjør en kost/nytteeffekt-vurdering av innsatsen påkrevd for forstørring, og forkaster dette? Yngre mennesker (under ca. 40 år) vil også ha mulighet til å oppnå en type forstørrelse ved å bruke kortere arbeidsavstand enn normalt [11], sier Horgen videre. Det siktes her til fenomenet hvor man bøyer seg fremover mot skjermen for å lese bedre. Det ble med utgangspunkt i dette gjort en henvendelse til Norges Optikerforbud, hvor det ble spurt om man anser korrigert syn å være likestilt med normalt seende m.h.t. lesing. Henvendelsen ble videresendt og besvart av Magne Helland ved avdeling for optometri og synsvitenskap ved HiBu. 16

17 Helland uttaler at man anser synskorrigerte som likestilte med normalt seende. Imidlertid må dette forutsette at synskorreksjonen er oppdatert/à jour, og det er ikke nødvendigvis tilfelle. Tall fra SSB viser at 3 % av befolkningen ser dårlig også med synskorreksjon. Sorterer man på alder får man at blant de over 67år har 9 % nedsatt syn, selv med korreksjon. Tallene for øvrig er: 45-66år - 3 %, 25-44år - 1 %, 16-24år - 2 % [12]. Legger vi til grunn at 2/3 av befolkningen over 15 år benytter korreksjon, kan vi regne oss frem til at det statistisk sett er ca synskorrigerte nordmenn som fortsatt ser dårlig. En undersøkelse utført av TNS gallup på vegne av optikerforbundet, viser også. at det er kjønnsmessige forskjeller blant den store andelen (2/3) av befolkningen over 15 år som benytter synskorreksjon. 14 % flere kvinner enn menn benytter korreksjon. Det diskuteres i undersøkelsen om menn har en tendens til å utsette bruk av korreksjon, eller om det kan være slik at kvinner ut fra motebildet ønsker briller fra et forfengelighetsperspektiv [13]. Dette kan gi indikasjoner på at menns synsendringer generelt ikke er like godt korrigert som blant kvinner. Kvinner er også i noe større grad enn menn positive til synstesting. Samme tendens fremkommer i spørsmålet om man ønsker innkalling til årlig kontroll, eller om man selv vil ta initiativ til dette. I spørsmålet om korrigert syn innvirker på evnen til å lese liten skrift (på skjerm), er funnene usikre. Det henvises til at det samlet sett er en relativt stor gruppe som har behov for (forbedret) korreksjon. Hvor mange som burde hatt korreksjon i tillegg til de som her er nevnt, har ikke vært mulig å bringe på det rene. Videre kan det også være slik at de med korrigert syn i mindre grad er terminalkorrigerte. De benytter m.a.o. ikke optimal korreksjon for den oppgaven de skal utføre. Det sannsynliggjøres gjennom studiene ved HiBu og våre undersøkelser at folk flest, også med synskorreksjon vil dra nytte av tekstforstørring. Legger vi til gruppen med feil eller ikke-korrigerte, kan det oppnås større gevinster i form av produktivitet og reduserte slitasjeskader CVS Computer Vision Syndrom Mennesker er ikke skapt for å sitte foran en skjerm over lengre tid. Konsekvensen av å forsøke å fokusere på samme punkt over lengre tid, samtidig som blinkerefleksen undertrykkes, stresser øyemusklene og gir irritasjon. Anstanden mellom øye og skjerm er ofte ikke optimal, men bestemt av de fysiske arbeidsbetingelsene. Konvensjonelle briller er ofte utilstrekkelige for skjermbruk. Det er derfor anbefalt egne terminalbriller for dette formål. 17

18 Det er altså en rekke forhold som innvirker på belastingen på øyet ved å sitte foran en dataskjerm over lengre tid. Disse utfordringene kan minimeres ved riktig optisk korreksjon, eller endring av de fysiske betingelsene som avstand til skjerm, lysforhold osv. Imidlertid må forstørring av tekst som dokumentert gjennom studiene ved HiBu, sies å være en enkel måte å forbedre øyets betingelser på. Det er derfor underlig at dette anvendes i så vidt liten grad. Det er imidlertid ikke funnet noen forskning på dette området [28]. 3.4 Ulike grader av synshemminger Definisjon Visus: Når visus er 6/10, betyr dette at man ser på 6 meter det en med normal synsstyrke ser på 10 meter. Visus kan også måles eksempelvis til 6/4, hvilket betyr at du på 6 meter ser det som forventes du skal kunne se på 4 meter. Du har da meget godt syn. Blind/svaksynt defineres i henhold til Verdens Helseorganisasjons (WHO) slik: 1. Svaksynt - Når visus på det beste øye er mindre enn 6/18 og til og med 6/ Sterkt svaksynt - Når visus på det beste øye er mindre enn 6/60 og til og med 3/60 (fingertelling 3 m). Kategori 2 foreligger også ved total hemianopsi (bortfall av synsfelt) 3. Blind kategori 3 - Når visus på det beste øye er mindre enn 3/60 (fingertelling 3 m) og til og med 1/60 (fingertelling 1 m). Kategori 3 foreligger også når synsfeltet er mindre enn 20 grader men større enn 10 grader. 4. Blind kategori 4 - Når visus på det beste øye er mindre enn 1/60 (fingertelling 1 m) og minimum lik eller bedre enn lyssans. Kategori 4 foreligger også når synsfeltet er mindre enn 10 grader. 5. Totalt blind - Når det ikke er lyssans. I Norge definerer man gruppene 2 til 5 som orienteringshemmet. Definisjonen på synshemmet er at man ikke kan oppnå normalt syn med beste korreksjon [14] [15]. 18

19 3.5 Digitale skiller Ulik tilgang til digitale medier beskrives som «digitale skiller», og krever en presisering. En annen benevnelse som brukes er den digitale kløften, og som bedre illustrerer problemstillingen. Digitale skiller omhandler i utvidet forstand det å ta i bruk de digitale mediene. De aller fleste i Norge har tilgang til datamaskiner og Internet, men ikke like mange har begynt å ta det i bruk. I 2005 advarte Sintef-forsker Petter Brandtzæg mot det han kaller en ny anafalbetisme: Det å kunne betjene pc og Internett er snart like viktig som å kunne lese. Viktig kommunikasjon og informasjon flyttes i et ekstremt tempo over på nett, stadig flere tjenester automatiseres i samme fart, og det forventes at folk skal kunne betjene seg selv. Når denne automatiserte selvbetjeningen ikke er godt nok utformet, vil det skape barrierer [16]. Jo flere tjenester som digitaliseres (her ment som publisert på nett), jo større blir avstanden mellom de som har tilgang til og behersker mediet, og de som ikke har det. Teknologien er m.a.o. i seg selv med på å øke skillene. Det må dermed være en målsetning redusere disse skillene, gjennom økt kunnskap og tilgang til mediene. Innen grunnskole og videregående opplæring foregår det en bevisst satsning på IKT, eksempelvis med satsningen på tilbudet om bærbare PC-er til elevene. Man ser imidlertid at i de tilfellene hvor dette innebærer en utgift for den enkelte, kan man ikke ta for gitt at alle har samme forutsetninger for å foreta en slik investering. Dermed er det ikke alle som kan forutsettes å ha tilgang til teknologien hjemme, noe som nærmest synes å være en forutsetning bl.a. innen undervisningssektoren. Dette er digitale skiller i praksis. Det finnes både tekniske (tilgang til bredbånd), kunnskapsmessige (frykt for ny teknologi blant seniorer) og økonomiske bidragsytere til digitale skiller. En annen side ved dette, er at teknologien må utformes slik at den ikke bare er fysisk tilgjengelig, men anvendbar for brukerne. Funnene i vår rapport gir en indikasjon på at opplæring av brukere, dvs. kunnskapsøkning er en viktig faktor for å ta i bruk teknologien. Brandtzæg understreker også viktigheten av opplæring som et ledd i å redusere skillene: Mange snakker om innføringen av Internett som en revolusjon en total omlegging som krever opplæring av en hel befolkning. Ansvaret for å opplæres til såkalte eborgere kan ikke overlates til den enkelte og etter tilfeldighetsprinsippet [16]. 19

20 Det bør derfor igjen understrekes at tilgjengelighet til det digitale samfunn ikke skapes gjennom fysisk og teknisk tilgjengelighet alene, men gjennom økt kunnskap og utforming på en slik måte at alle forstår hvordan de skal brukes. Hvis vårt samfunn utvikles i den retning at det betinger at borgerne har tilgang til - og forutsetninger for å kunne nyttiggjøre seg de digitale mediene, inntrer samtidig en diskrimineringsfaktor hvis betingelsen ikke er reell. 3.6 Teknologidrevet utvikling Utviklingen av internett som medium har i flg. professor Peder J. Emstad (Institutt for Telematikk ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU) vært teknologidrevet. Løsningene har vært utviklet på leverandørenes og teknologiens premisser, mens forbrukerne har..måttet ta til takke med det som ble tilbudt [17]. Dette har i praksis medført at fokuset på tilgjengelighet for brukere med ulike begrensninger, i mindre grad har vært prioritert. 3.7 Nye takter I 1990 vedtok USA The Act of Americans with Dissabilities ADA, en lov som skal sikre likeverd for mennesker med ulike begrensninger. Denne loven har siden bidratt til økt fokus på problemstillingene verden rundt, og vært foregivende for utforming og utvikling av begrepet universell design og utforming. Det er betegnende at tiltak mot diskriminering gjerne har sitt utspring i kulturer hvor nettopp dette har vært gjenstand for stor debatt. Derfor er det heller ikke overraskende at North Caroline State University var først ute med å utvikle og definere begrepet Universal Design (universell utforming): Universal design is the design of products and environments to be usable by all people, to the greatest extent possible, without the need for adaptation or specialized design. The intent of universal design is to simplify life for everyone by making products, communications, and the built environment more usable by as many people as possible at little or no extra cost. Universal design benefits people of all ages and abilities [18]. 20

21 3.8 Lovverk Offentlige anskaffelser. I november 2004 la regjeringen frem en generell handlingsplan for universell utforming innen bygg, uteområder og transport. I erklæringen sies det innledningsvis; "Regjeringen legger vekt på at alle samfunnsborgere skal ha like muligheter til personlig utvikling og livsutfoldelse. Samfunnsskapte hindringer kan gi dårligere vilkår for utdanning, arbeid og aktivt sosialt liv for personer med nedsatt funksjonsevne. Handlingsplanen for økt tilgjengelighet skal være en aktiv plan for å bøte på dette" [19a]. Handlingsplanen er i perioden 2005 fulgt opp med betydelige tilskudd og finansieringsordninger for tilrettelegging av aktuelle ressurser. I revidert Lov og forskrifter om offentlige anskaffelser av , gjøres det klart at universell utforming skal ligge til grunn i alle offentlige anskaffelser, men omfatter nå bygg, anlegg, uteområder, IKT, transport og tjenester [20]. Deltasenteret, Statens Kompetansesenter for deltagelse og tilgjengelighet for mennesker med nedsatt funksjonsevne, har sammen med Sosial og Helsedirektoratet utgitt en veileder for Universell utforming i offentlige anskaffelser. Sammen med handlingsplanen av 2004 og oppdatert lovverk skal veilederen styre og veilede planlegging, utforming og gjennomføring av anskaffelsene [21] Lovforslagene. Et offentlig utvalg (Syse-utvalget) opprettet i 2002 avga i 2005 sitt utkast til lov om forbud mot diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne [19b]. Lovutkastet ville ilegge både offentlig og privat virksomhet å tilrettelegge virksomheten i tråd med kravene til universell utforming, samt nasjonale, internasjonale og EUs lovverk. Utvalget ønsket da at nye anskaffelser skulle ha universell utforming fra , mens eksisterende ressurser måtte være tilpasset fra Innenfor IKT gjorde utvalget gjeldende "lovens generelle krav om universell utforming av tjenester rettet mot allmennheten" [23]. Det var m.a.o. ingen spesifiserte krav innen dette området. Barne og Likestillingsdepartementet fremla et revidert forslag til ny antidiskrimineringslov [19c]. I en pressemelding fra departementet sies det bl.a. om IKT: Loven stiller også krav til informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). All ny informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) rettet mot allmennheten skal fra 1. juli 2011 være universelt utformet. For eksisterende IKT-løsninger foreslås en endelig frist 1. januar 2021 [19d]. 21

22 I det nye lovutkastet er IKT viet bredere oppmerksomhet, og innbefatter bl.a. Definisjoner av IKT (hva inngår) Hvem loven skal omfatte Tidsfrister Kostnadsforbehold (må ikke påføre urimelige kostnader) Sanksjoner Loven opplyses å skulle håndheves av Likestillings og Diskrimineringsombudet, mens tidsfristene satt innen IKT skal håndheves av Direktoratet for forvaltning og IKT. Ikrafttredelse av loven planlegges å være [24] Også innen utdanningssekktoren er universell utforming i lovs form pålagt gjennom 4.3 læringsmiljøet i Lov om universiteter og høgskoler [20b]. 3.9 Innholdsleverandørens dilemma Ulike medier har varierende ønsker og motiver som driver frem innhold, presentasjon og mengde informasjon på en enkelt nettside. Tradisjonelt ønsker man å presentere så mye relevant informasjon som mulig, om organisasjonen, produkter og tjenester - på en begrenset plass. I kommersielle nettaviser slåss også innholdet om plassen med annonsene som danner forretningsgrunnlaget for virksomheten. Disse forholdene kan gi flere konsekvenser: - Det benyttes små skriftstørrelser for å få plass til mere tekst - Den visuelle organiseringen av informasjonen kan bli uoversiktlig - Flashy animasjoner (annonser) kan distrahere Screendump fra dinside.no: annonser, animasjoner og informasjon komprimert på begrenset plass: Figur 1 utklipp fra forsiden til dinside.no 22

23 3.10 Flytende Layout Definisjon: Flytende layout er en teknikk som gjør at nettsider tilpasser seg etter størrelsen på nettleservinduet Flytende layout Flytende layout fungerer slik at utvikleren i koden bestemmer hvor mange prosent av nettleservinduet som skal benyttes. Det innebærer eksempelvis at 80 % vil bli brukt uansett hvilken oppløsning skjermen har. Det brukes også faste størrelser, hvor programmereren kan bestemme at det skal være x antall centimeter eller punkter mellom innhold og nettleser. Hensikten med dette er bl.a. å fristille seg fra de ulike skjermtypene brukerne har, og man unngår bl.a. ulempene med horisontal scrolling. Hvorvidt flytende layout er en god fremgangsmåte er en gammel diskusjon. Det finnes utallige artikler på Internet som viser til dette temaet. Internet har imidlertid utviklet seg mye siden løsningen ble introdusert, og da spesielt med tanke på bruken av CSS. Jacob Nielsen publiserte i 2003 en artikkel om hvordan å lage en godt designet nettside. Her skriver han bl.a. om flytende layout: Fighting frozen layouts seems a lost battle, but it's worth repeating: different users have different monitor sizes. People with big monitors want to be able to resize their browsers to view multiple windows simultaneously. You can't assume that everyone's window width is 800 pixels: it's too much for some users and too little for others [22a]. Jacob Nielsen argumenterer med at man ikke kan anta at brukere har samme oppløsning på skjermen. Dette er fortsatt tilfelle, spesielt med tanke på at bruken av mobile enheter stadig øker. Nielsen gjentok i 2006 sitt syn i en ny artikkel: Optimize Web pages for 1024x768, but use a liquid layout that stretches well for any resolution, from 800x600 to 1280x1024. (..) Use a liquid layout that stretches to the current user s windo w size (that is, avoid frozen layouts that are always the same size) [22b]. Nielsen har et poeng med sin argumentasjon. Imidlertid fører flytende layout til at det blir vanskeligere for designeren å plassere objekter, ettersom innhold og layout vil være dynamisk avhengig til størrelsen på nettleservinduet. Det finnes riktignok nettsider som viser at godt design og flytende layout kan kombineres, men det er meget krevende å lage slike løsninger. I undersøkelsene ble det gjennomført intervjuer av utviklere, hvor en av utviklerne nettopp understreket dette, at flytende layout begrenser mulighetene for å kontrollere bokser og bilder på siden. 23

24 Hybrid Intervjuene med de profesjonelle utviklerne indikerer at de ikke bare bruker én type størrelsesenhet, men en hybridløsning hvor man blander flytende layout med relative og bestemte størrelser, eventuelt ved å blande relative med bestemte. Sistnevnte løsning kan se ut som den mest brukte. En av utviklerne var spesielt bevisst på dette og sa at 72 % på body og 1em på tekst gir en størrelse på 12px på skriften uansett skjermstørrelse. Intervjuobjektet benyttet dette kun for å holde tekststørrelsen bestemt, men ikke for å bestemme størrelsen på boksene på siden. Der brukte intervjuobjektet vanligvis px Flytende layout tekstforstørring Ved mye bruk av tekstforstørring så oppdager man raskt at delene på en nettside ofte flyter over i hverandre. Dette er nødvendigvis ikke avhengig av hvilken type størrelser man bruker på bokser og tekst, men hvorvidt det er satt av plass til forstørringen. Ved flytende layout unngår man horisontal scrolling. Ulike studier viser at horisontal scrolling ikke fungerer like bra for brukerne [22c]. En morsom kontrast til dette var en bruker som mente han likte horisontal scrolling bedre enn vertikal da han var mer vant til den horisontale fra MS Excel. Avsnitt 3.14 gir en forklaring på hvorfor tekst på nettsider kan flyte over i hverandre når man forstørrer tekst gjennom nettleseren Hvorfor forstørre i nettleseren? Skriver man en del brev eller dokumenter for papirformat, er man før eller siden nødt til å komme i den situasjon at teksten du har skrevet akkurat er litt for lang for arket du skal skrive den ut på. Det irriterende siste lille, men viktige avsnittet ødelegger måten man ønsker å presentere dokumentet på. Utallige forsøk på redigering har ikke ført frem. Det er benyttet den mest anerkjente skriftstørrelse og fonttype til brevet. Hvordan løser man dette? Man kan enten: - beholde dokumentet slik det er, og gremmes over et ekstra ark med 5 ord på - fjerne innhold, og dermed ikke få uttrykt det man ønsker - minske skriftstørrelsen slik at det ser penere ut Som utformer av brevet, vet man at mottageren ikke kan manipulere det direkte. Papir, tekst og presentasjonsformen er ikke-variabler etter at det er sendt. Skriver man er brev til en bekjent, vet man om mottageren har forutsetninger for å kunne lese brevet slik det ble utformet, eller om vedkommende vil måtte få det lest opp, lage en forstørret kopi eller lignende. 24

25 Dette er ulikt problemstillingen webredaktøren står ovenfor. Det finnes variabler i måten informasjonen som standard blir presentert for leseren, avhengig av hvilken nettleser, skjermstørrelse og oppløsning som benyttes. Dertil kommer usikkerheten i forhold til ulike mottageres fysiologiske evne til å lese innholdet slik man mener det er utformet. Innholdet og presentasjonen på en nettside er i dermed underlagt redaktørens tekniske og personlige forutsetninger og preferanser. Som mottager må man enten forholde seg til dette, eller aktivt manipulere innholdet til preferansene. Mulighetene for, og konsekvensene av å manipulere innholdet, er avhengige av flere faktorer: - Koden som ligger bak innholdet - Samspill mellom kode og den nettleser som benyttes - Skjermtekniske forhold hos brukeren - Erfaring og kunnskap hos brukeren Avsnittet har diskutert ulike problemstillinger knyttet til selve utformingen av tekst for et større publikum, med variable synsmessige og tekniske forutsetninger til å kunne nyttiggjøre seg informasjonen. Reelt sett er en nettside et prosjekt som ikke utvikles og håndteres av et menneske alene. Det er både strategiske, tekniske, kunnskapsmessige og menneskelige forhold som bestemmer det endelige resultatet Generelt om forstørring av innhold på en nettside Man kan for enkelhets skyld betrakte en nettside som et brevark hvor redaktøren har bestemt innhold og layout. Mottageren har et behov eller ønske om å forstørre brevet for enklere å kunne lese dette. Det finnes i prinsippet to alternativer: 1. forstørre hele dokumentet (magnify), eller 2. forstørre kun teksten På en nettside er innholdet underlagt skjermens tekniske og fysiske betingelser. Forstørrer man hele innholdet som i alt. 1, vil det vokse ut over skjermflaten i begge aksene. Man må dermed flytte innholdet rundt på skjermen for å kunne lese tekste n. Dette innebærer både horisontal og vertikal scrolling. Jo mer man forstørrer, jo vanskeligere blir det å navigere og få oversikt. 25

26 Ved bruk av tekstforstørring som i alt. 2, kan man oppleve at tekst enten forsvinner eller flyter over i hverandre. Det kan være ulike grunner til det, men det vil her bli presentert noen få årsaker. En av programmererens oppgaver å tilpasse nettsiden slik at forstørring gjennom nettleseren fungerer. De fleste moderne nettsider i dag er bygd opp av såkalte div-bokser. Disse boksene er gjerne ikke synlige, men benyttes for å strukturere innholdet på siden. Ved hjelp av disse boksene kan man plassere innholdet der man måtte ønske. Når man forstørrer teksten på en nettside, så er annet innhold vanligvis fast. Det betyr at div-boksene ofte forblir uforandret i størrelse, mens teksten inni forstørrer seg. Dette medfører i praksis at når teksten blir for stor for boksen, så forsvinner teksten eller den sklir over i naboboksen. Dette skaper forvirring for brukeren og nettsidene blir ofte ubrukelig: - lange ord som ikke lengre får plass i bredden, brytes opp over flere linjer, eller - ord forsvinner ut til høyre i spalten, og kan også fortrenge innholdet i naboboksen I tillegg kan boksene og teksten oppføre seg forskjellig ut fra hvilken nettleser man bruker. Det er en utfordring for programmereren at de ulike nettleserne forholder seg ulikt til de samme HTML-kodene. Dette skaper igjen også problemer for brukeren. Mange nettsider i dag er layoutmessig bygd opp av bilder. Det vil si at rammene rundt, og det som gjør at innholdet ser estetisk fint ut består av bilder. Når man forstørrer teksten slik at den blir for stor for bildet som omslutter den, vil teksten også her flyte ut, forsvinne evt. overlappe annet tekst og innhold. En god løsning på disse problemene er ikke enkelt å finne. Ulike nettsteder løser dette på forskjellig måte. Det som likevel kan være en god regel å følge er å lage boksene såpass store at det er plass til å forstørre teksten inni. Eksempelvis kan en meny som ligger i venstremarg gis god (ledig) plass på sin høyreside for kunne utvide seg. Et eksempel på dette kan være nettsiden Tekstforstørring skaper kort sagt problemer i alle nettlesere så langt ikke programmereren har tenkt nøye gjennom problemstillingene og laget en side som tåler forstørring. 26

27 Figur 2 viser hva som skjer på forsiden til vg.no når vi setter tekststørrelse til størst. Tekst, annonser og menyer flyter over i hverandre. Figur 2 utklipp fra forsiden til vg.no 27

28 4. Faglige forutsetninger Høgskolen i Oslo har definert Universell Utforming som et satsningsområde innen en rekke fag. Studiet Anvendt Datateknologi som ble opprettet høsten 2005, har innenfor IKT hatt stor fokus på brukersentrert utvikling, både på applikasjons - og innholdssiden. Studentene har gjennom fag som Human Computer Interaction (HCI), Moderne Systemutviklingsmetoder og ulike web-relaterte fag, utviklet en relativt god forståelse av de problemstillinger som bl.a. tas opp her. Det foreligger m.a.o. et faglig grunnlag i prosjektgruppen for å kunne vurdere de løsningene som diskuteres, sett fra både utviklers og brukers perspektiv. 4.1 Hypotesene Tilgjengelighet i ulike nettlesere, men også selve nettsidens utforming og tjenester berøres av ulike problemstillinger. Med tilgjengelighet menes i hvilken grad løsningen og innholdet er utformet på en slik måte at brukeren enten kan nyttiggjøre seg det slik det foreligger, eller at det i motsatt fall enkelt og intuitivt kan tilpasses egne preferanser. Universell utforming nettsider slik at de umanipulert er tilgjengelige for alle, er ikke realistisk. En måtte da i ytterste konsekvens forvente at innholdet som standard ble presentert i et format som alle kan lese. Derimot må innhold og verktøy for å manipulere dette ikke bare være tilgjengelig, men presenteres på en slik måte at brukeren finner, skjønner og kan anvende dette. Fra brukerens side har man hatt som utgangspunkt at presentasjon av tekst og informasjon i nettsider, som oftest er komprimert og dermed i utgangspunktet representerer en utfordring for brukere generelt - og de med redusert syn spesielt. En etter hvert økende kunnskap og økt fokus på disse problemstillingene, har ført til at utviklere av webrelaterte applikasjoner og innholdsleverandørene, legger til tjenester som skal kunne gi brukeren (mottageren) mulighet for å forstørre innholdet etter egne behov. Samtlige nettlesere tilbyr i dag en rekke slike verktøy. Et spørsmål er hvorvidt om disse tilgjengelighetsverktøyene er å anse som tilgjengelige? 28

29 For at dette skal fungere i praksis, forutsetter det stor grad av innsikt hos alle interessentene, altså leverandøren av applikasjonen (nettleseren), innholdsleverandøren (utvikleren), og mottageren (brukeren av tjenestene). Samspillet mellom interessentenes kunnskaper, holdninger, bruk og anvendelse av teknologi står m.a.o. sentralt. Konsekvensen av å manipulere et gitt innhold i en nettleser er i seg selv påvirket av mange forhold, hvorav man mener flere ligger utenfor de kunnskapsmessige og tekniske forutsetninger både utvikler og bruker i praksis håndterer. Vår teori var følgelig at tilgjengelighetsverktøyene som tilbys gjennom ulike nettlesere/nettleser-leverandører og innholds-leverandører, i praksis ikke blir brukt av målgruppen. - Vet brukerne om at de finnes? - Skjønner de betydningen av metaforiske symboler i verktøylinjer og på nettstedet? - Vet de hvordan de kan brukes? - Er verktøyene anvendelige? - Blir de benyttet? For å kunne finne svar på disse spørsmålene, ville gruppen teste brukernes kunnskap om, preferanser, og evt. anvendelse av de ulike løsningene. Prosjektgruppen ville også undersøke utviklerens kunnskaper og holdninger til problemstillingen generelt, og ikke minst hvordan de teknisk forholdt seg til dette. For beskrivelse av utviklergruppen, henvises til pkt Brukerhypotese nr. 1: - Selv brukere med behov for synskorreksjon, gjør lite for å forstørre tekst på nettsider Brukerhypotese nr. 2: - Svært få mennesker er i stand til å finne ut av hvordan tekst kan forstørres gjennom valg i menyen i nettleseren. Brukerhypotese nr. 3: - Svært få mennesker kjenner til og gjør bruk av funksjoner for forstørring som utvikler har bygd inn i selve nettsiden Brukerhypotese nr. 4: - Selv med kunnskap om hvordan man forstørrer, vil man ikke gjøre seg bruk av dette. Utviklerhypotese nr. 1: - Utviklere kjenner i liten grad til hva som faktisk skal til for at en nettside skal kunne regnes som god sett fra et universelt utformet perspektiv Utviklerhypotese nr. 2: - Utviklere generelt har liten fokus på universell utforming for brukerens del Utviklerhypotese nr. 3: - Koden som utvikles innfrir ikke krav til universelt utformede nettsider 29

30 Profesjonelle utviklere - hypotese: - Universelt utformede nettsider utformes ikke med bakgrunn i generell kunnskap, men blir til i samarbeid mellom organisasjoner og kunder med felles politiske eller interessemessige motiver. 4.2 Brukerpanelet Det er gjennomført en praktisk observasjonstest og spørreundersøkelse av 30 personer innenfor ulike kategorier. Felles for disse er at de enten faktisk benytter en form for synskorreksjon, som et minimum ved bruk av PC, eller at de statistisk sett tilhører en gruppe som har redusert synsevne. De er dermed ikke definert som synshemmede. Noen benytter synskorreksjon kun til lesing, andre når de kjører bil. De klarer seg m.a.o. i det daglige uten særskilte optiske hjelpemidler. Bakgrunnen for denne avgrensningen var en teori om at det blant denne gruppen brukere med redusert synsevne, burde kunne finnes kunnskaper og erfaringer om løsningene. I motsatt fall, må en vurdere om satsningen så langt har eller er feilslått. 4.3 Utviklerpanelet Det er gjennomført en spørreundersøkelse blant 50 studenter og intervjuet 2 profesjonelle utviklere av nettsider. Studentene fordeler seg på 3 ulike men sentrale utdanningsinstitusjoner innen IKTfaget. 30

31 5. Metoder 5.1 Generelt For prosjektgruppens vedkommende representerer kunnskap om og valg av metode en stor utfordring. Ingen av studentene har tidligere eller gjennom studiet opparbeidet seg kunnskaper eller erfaringer om metodevalg og analyse, av en slik karakter at dette kunne komme til anvendelse i prosjektet. Prosjektgruppen måtte m.a.o. bygge ny kunnskap for å kunne utvikle denne delen av prosjektet. Oppdragsgiveren ved HiO, professor Frode Eika Sandnes har vært en ressurs i denne delen av prosjektet. Relativt omfattende kunnskapsmessige verdimålinger skulle utføres blant utviklere og brukere. Det ble dermed forventet å kunne presentere tallfakta som underbygget eller svekket våre hypoteser (pkt. 4.1). Basert på dette kom man frem til at metodevalget var av kvantitativ karakter med kvalitative momenter. 5.2 Metodevalg For brukere ble det valgt en kombinasjon av spørreskjema og en interaktiv nettside med oppgaver brukerne skulle utføre. Til hjelp for vurdering hvordan brukeren forholdt seg til nettsiden, ble det utviklet en egen observasjonslogg til denne. For utviklere ble det benyttet et eget spørreskjema for kvantitativt å vurdere kunnskaper og holdninger. 5.3 Valg av kilder Brukerne Med utgangspunkt i problemstillingen, er kildene personer som reelt har, eller statistisk sett forventes å ha redusert syn, korrigert eller ukorrigert. De er derimot ikke definert som synshemmede. Noen benytter synskorreksjon kun til lesing, andre når de kjører bil. De fleste klarer seg m.a.o. i det daglige uten særskilte optiske hjelpemidler. Bakgrunnen for denne avgrensningen var en teori om at kunnskaper og erfaringer om løsningene som et minimum burde være tilstede blant denne gruppen, hvis løsningene skulle kunne betraktes som anvendelige. Se pkt

32 Brukeren må være fortrolig med grunnleggende pc-bruk, og ha brukt internett for surfing eller annet. Det forutsettes at det ikke skal eksistere utvidete kunnskaper om vår problemstilling. Vedkommende kan m.a.o. ikke arbeide med temaet, profesjonelt eller som student. Med bakgrunn i en etter hvert økende andel av aktive internettbrukere blant seniorer, samt den kommende eldrebølgen, ble det vektlagt å teste seniorer. Seniorer representerer statstisk sett en gruppe med redusert syn. Samtidig ser man at en økende andel seniorer tar i bruk, eller er fortrolig med pc/internett. Sett i sammenheng med den prognoserte økningen av eldre i befolkningen, vil seniorer i fremtiden utgjøre en enda større del av internettbrukerne. Seniorene utgjør 43 % av gruppen. Resten er tilfeldig utvalgte mennesker i ulik alder, som alle bruker eller med fordel kunne brukt synskorreksjon. Disse er rekruttert ved personlig henvendelse. Totalt 30 personer er testet. Figur 3 Stolpediagram som viser aldersfordelingen blant brukerpanelet Utviklerne Denne gruppen inneholder i hovedsak høgskole-studenter som forventes å ville involveres i fremtidig utvikling av nettsider og relaterte løsninger. Det er stilt som krav at studentene forventes å ha kunnskap om html, css, noe programkode, og generelt har deltatt i utvikling av nettinnhold Utdanningsinstitusjon 1 (1 årig spesialisering) Det er intervjuet 11 studenter fra studiet, som i sin spesialisering har gjennomgått webteknologi, webkommunikasjon, webdesign, bildebehandling, webprogrammering og multimedia på nett. 32

33 Utdanningsinstitusjon 2 (3 årig bachelor) Det er intervjuet 13 studenter fra andre året: (programmering med java, datateknikk, databaser, kreative utviklingsprosjekt, webdesign, webjournalistikk, ASP.NET, prosjekt), samt 9 fra tredje året (programmering med Java, datateknikk, databaser, kreative utviklingsprosjekt, design-lab, ASP.NET, webdesign, prosjekt, multimedieteknologi, interaksjonsdesign, valgfag, hovedprosjekt), totalt 22 stk Høgskolen i Oslo Det er også intervjuet 20 studenter fra andre år på studiet Anvendt Datateknologi. Disse studentene har gjennomført en mer bred IT-utdanning og kan kanskje dermed ikke beskrives som webutvikler-studenter. De har derimot gjennomført kursene webprogrammering, webprosjekt og HCI. Funnene fra HiO skiller seg i vesentlig grad fra de øvrige institusjonene. Det må dermed vurderes hvorvidt disse dataene skal slås sammen med resultatene fra de andre utdanningsinstitusjonene Utvikler profesjonelle Det er intervjuet 2 utviklere som profesjonelt arbeider med utvikling av websider. Det må vektlegges at disse personene er plukket ut med tanke på at de forventes å ha kunnskap om universell utforming. 5.4 Utforming av spørreskjema og brukertest Brukertest interaktiv nettside Testen gjennomføres ved å eksponere brukeren for et sett med oppgaver knyttet til forstørring av innhold på et egenutviklet nettsted. Nettstedet presenteres i den mest utbredte nettleseren på markedet, MS Internet Explorer 7. Det benyttes en bærbar PC med en lyssterk 15 LCD-skjerm (1024x768), XP operativsystem og optisk mus. Brukeren skal gjennom tilgjengeliggjort informasjon og dialog med en testleder, sikres en god forståelse av oppgaven. Testen består av 6 oppgaver, hvor forutsetningen for å kunne svare ligger i evnen til å kunne lese noen korte tekster, i hovedsak satt med liten skrift. Teksten oppleves som ubehagelig liten, selv for normalt seende. Nettsiden tilbyr i seg selv ulik symbolbruk for forstørring, som AAA, forstørrelsesglass og ren tekst. Videre er selve nettleseren satt opp med AA symbol i verktøylinjen, samt at alle muligheter for forstørring er tilgjengelig gjennom menyen. 33

34 Medfører teksten en anstrengelse i forhold til å lese denne? Hvordan løser brukeren i så fall dette? Velger man å anstrenge seg eller forstørre, og i så fall hvordan? Legger de merke til AAA lenkene, kan de bruke menyene i nettleseren? Nettstedet og valgene er nærmere dokumentert i punkt 8.3. Testen overvåkes av en observatør som gjennom observasjon og notater skal dokumentere prosessen. Testen skal avdekke brukerens: - normale tilnærming til løsning av oppgaven, med eller uten bruk av forstørring - forståelse og avendelse av ulike nettleseres innebygde verktøy for forstørring - forståelse og anvendelse av side - spesifikke verktøy - opplevelse av de ulike måtene å forstørre - foretrukne måte å forstørre på Bruker spørreskjema Det ble utviklet et spørreskjema hvor man gjennom 24 spørsmål skulle avdekke brukerens kunnskaper og preferanser omkring forstørring av nettsider. Det spørres om bakgrunn, synskorreksjoner, tilgang til pc/internett, hyppighet av bruk, for så å gå konkret inn på detaljerte spørsmål vedrørende kunnskap og anvendelse av forstørring. Brukerne skal også ta stilling til, gjennom en parvis sammenligningsmetode, preferanser m.h.t. ulike symboler for forstørring plassert i nettstedet (aa-lenker). Spørreskjemaet besvares etter brukertesten, og det spørres avslutningsvis om de nytilegnede kunnskapene om forstørring vil medføre at de vil anvende dette i fremtiden. Spørreskjemaet er vedlagt, sammen med resultatene fra undersøkelsen Utvikler - spørreskjema Det ble utformet et spørreskjema hvor man gjennom 26 spørsmål ville avdekke studentenes kunnskaper og holdninger til universell utforming av nettsider, da spesielt med fokus på forstørring av innhold. Undersøkelsene ble gjort fysisk i undervisningslokalene og undervisningstiden til studentene. Det spørres bl.a. om bruk av stilark, H-markør, liste-markør og kjennskap til og bruk av semantisk kode. Videre om kjennskap til standarder og generell kodebruk, samt holdninger til universell utforming. Også utviklerne skulle gjennom en parvis sammenligningsmetode, ta stilling til hvilke symboler de ville foretrekke å benytte for forstørring direkte i nettsiden Intervju med profesjonelle utviklere Det ble gjennomført intervjuer med utviklere fra 2 sentrale web -aktører. Prosjektgruppen ønsket å undersøke hvor bevisste de profesjonelle aktørene var mht. kunnskaper og anvendelse av tilgjengelighet i sine løsninger, samt i hvilken grad strategier og økonomiske betraktninger ble lagt til grunn for disse valgene. 34

35 Disse intervjuene dannet også grunnlag for utvikling av spørreskjema for brukere og utviklere. Intervjuene og resultatene er vedlagt. Det ble som tidligere nevnt gjennomført 2 intervjuer med profesjonelle utviklere for å kunne belyse de kunnskapsmessige, personlige og kommersielle holdninger til universell utforming. Resultatene fra undersøkelsen ble lagt til grunn i utforming av et spørreskjema for utviklere, samt ble noe av informasjonen brukt i kode-testingen. Se Det kom tydelig frem i begge intervjuene at W3C validering var et viktig punkt for å bygge en nettside. 35

36 6. Om utviklingsprosessen 6.1 Om gruppen Gruppe H&H består av Håkon Nordli og Håvar Knutsen. Begge studerer Anvendt Datateknologi ved Høgskolen i Oslo, og er i det første kullet som skal uteksamineres ved dette studiet (våren 2008). Studentene har gjennom studiet utviklet et godt samarbeid og oppnådd gode resultater i tidligere arbeider. 6.2 Om oppdraget Gjennom fagene Moderne Systemutviklingsmetoder høsten 2007 samt Menneske Maskin Interaksjon (HCI) høsten 2006, utviklet gruppen interesse for temaet universell utforming. I tre prosjektoppgaver relatert til universell utforming høsten 2007, utviklet gruppen universelle nettsteder samt Flere av elementene fra utdanningen ble lagt til grunn i utformingen. Professor Frode Eika Sandnes ved Høgskolen i Oslo, fattet interesse for problemstillinger knyttet til forstørring av tekst i nettsider i et av arbeidene fra gruppen. Det ble på bakgrunn av dette initiert en dialog om et mulig forskningsbasert hovedprosjekt relatert til dette temaet. For gruppen var dette en kjærkommen anledning til å utvikle mer kunnskap om emnet, samtidig som arbeidet kunne presenteres som et hovedprosjekt. 6.3 Konseptuelle utfordringer Universell utforming representerer en utfordring på flere plan: tekniske, kunnskapsmessige og ikke minst holdninger til problemstillingene. Økt fokus på emnet er fremkommet som et resultat av en ikke-diskriminerings politikk, i tråd med den generelle (offisielle) holdningsutviklingen i samfunnet. På samme måte som andre diskriminerings og likestillings saker, er det interesseorganisasjoner og pressgrupper som arbeider for å sikre likeverd mellom mennesker og grupper med ulike forutsetninger. Det vil være rimelig å hevde at kampen om økt IKT-tilgjengelighet innen berørte grupper føyer seg inn som en forlengelse av slike saker. 36

37 Det er også rimelig å anta at de utfordringene som ligger i å utvikle universelt utformede løsninger, kan løses enten ved bedre kunnskapsanvendelse alene, eller også ved at det utvikles ny eller forbedret teknologi. Med utgangspunkt i likeverds - prinsippet, kan den viktigste utfordringen man står ovenfor, være selve holdningen til problemstillingen. Dette kan utløse en diskusjon om samfunnets offisielle og faktiske (undertrykkede) holdninger, og hvordan balanseforholdet mellom disse gradvis endres. Denne diskusjonen hører ikke til her, men på historisk grunnlag kan man imidlertid fastslå at tid vil være en vesentlig faktor for holdningsendringer. Holdninger slås ikke av eller på. De kan heller ikke styres med lovverk. Dette er en modningsprosess som fortsatt vil foregå over mange år. For prosjektet representerer det dermed en utfordring å skulle skrive om emnet m.h.t. å oppnå en reell faglig interesse for problemstillingene, med bakgrunn i offisielle og ikke-offisielle holdninger. Vi opplever varierende engasjement fra ulike hold. Ressurser innen IKT-faget som ikke befatter seg med brukere direkte (er løsningsorienterte), er i større grad uinteresserte eller negative til det de beskriver som et overdrevent fokus på temaet, også innen undervisningssektoren. Vårt prosjekt føyer seg inn i rekken av ulike oppgaver og problemstillinger innen en isolert sett avgrenset del av en langt mer omfattende problemstilling. Prosjektet setter et kritisk søkelys på i hvilken grad løsninger for forstørring av innhold i nettlesere, i praksis blir nyttiggjort av gruppen den henvender seg til, og hvor universelle disse løsningene i egentlig er. Videre er det et poeng at i tråd med kunnskaps og holdningsutviklingen hos utvikler som følger av krav til - og økt fokus på tilgjengelighet, vil dette kunne resultere i synergier i form av forbedret markedskommunikasjon gjennom nettsiden. 6.4 Prosjektets formål (fra forprosjektet) Prosjektet tar sikte på gjennom forskningsbasert metodikk og analyse, å klarlegge svakheter og mulige forbedringer i praktiserte løsninger og teknologi, som dermed kan bidra til å skape økt tilgjengelighet for målgruppen. 37

38 6.5 Veien til problemformuleringen Området som vakte Sandnes oppmerksomhet, var gruppens observasjoner av hvordan ulike nettsteder i varierende grad gav mulighet for å forstørre innholdet, og med varierende resultat. Med bakgrunn i egne observasjoner, forelå det også en hypotese om at disse antatt viktige verktøyene for å forstørre, i praksis ikke ble brukt av den gruppen de rettet seg mot. Med dette utgangspunkt ble det utformet en liste med spørsmål som prosjektet skulle behandle: 1. I hvilken grad benyttes funksjoner for forstørring av innhold på en nettside av brukere som forventes å kunne ha fordel av dette? 2. Hvordan fungerer løsningene i praksis? 3. Kan løsningene forbedres? 4. Hvordan er kunnskapsnivået hos utviklere m.h.t. hvordan man kan lage gode løsninger? 5. I hvilken grad påvirker utviklers kunnskaper og holdninger til emnet resultatet? Som problemformulering er en slik serie med spørsmål uegnet. De ble imidlertid lagt til grunn i det videre arbeidet, med utgangspunkt i at en avgrenset og konkretisert problemformulering ville måtte utvikles i løpet av prosessen. Dette er problemformuleringen vi endte opp med: Hvilke kunnskaper og holdninger eksisterer blant utviklere og brukere med hensyn til løsninger for forstørring av innhold i nettlesere, og blir disse løsningene brukt? 6.6 Pre-fase Innledningsvis startet gruppen med diskusjoner om mulige ambisjoner for oppgaven. Kunne prosjektet føre frem til et forslag til standard, eller best practice for universell utforming av nettsider? Gruppen vurderte også å ta opp flere problemstillinger knyttet til lesing og navigasjon i nettsteder for brukere med ulik grad av syns - og motoriske begrensninger, så vel som med kognitive begrensninger. Det ble imidlertid relativt tidlig klart at dette ville bli et for omfattende tema. I dialog med oppdragsgiver ble det gjort en avgrensning av omfanget til å omhandle ulike problemstillinger knyttet til utvikling og anvendelse av forstørring og reskalering av skjerminnholdet på nettsider. Med bakgrunn i dette startet en planlegging av hvilke undersøkelser som måtte gjennomføres for å finne svar på problemstillingen(e). Dette ble konkretisert i form av en kravspesifikasjon for prosjektet, utformet i samarbeid mellom oppdragsgiver og gruppen. 38

39 6.7 Brukerundersøkelsene De spørsmålene vi sto ovenfor, var bl.a.: Hvilke respondenter måtte rekrutteres, og hvor skulle vi finne dem? Hvilken informasjon trengte vi, og hvordan skulle vi best mulig sikre oss denne. Skulle vi gjøre intervjuer, benytte spørreskjema, interaktive nettsider eller lignende? Til bunn for disse vurderingene lå kravspesifikasjonen Kriterier for brukere Brukerne skal i h.h.t. kravspesifikasjonen ha en eller annen form for synskorreksjon. Dvs. at de ikke pr. definisjon er svaksynte, men har redusert syn. Innledningsvis ble det dermed fattet interesse for organisasjoner hvor medlemsmassene kunne innfri ovennevnte krav. Kunne vi få hjelp til rekruttering fra disse organisasjonene? Blindeforbundet Blindeforbundet ble antatt å ha interessere for problemstillingen. Vi fant det også sannsynlig at de hadde erfaring med rekruttering av brukere med redusert syn. Blindeforbundet hadde i flg. sine nettsider en avdeling for IKT-tilgjengelighet. Innledningsvis førte dialogen med forbundet ikke frem. IKT-avdelingen for tilgjengelighet (Trondheim) var nedlagt. De hadde ikke lengre (men ønsket seg) noen som arbeidet med dette i organisasjonen. Vi opplevde organisasjonen som imøtekommende i vår kommunikasjon, men det virket som de hadde vansker med å definere hvem som skulle kunne hjelpe oss. Gjentatte henvendelser førte ikke frem til en løsning vi kunne dra nytte av Media-LT Media-LT er en kommersiell virksomhet som satser på opplæring, utvikling og tilrettelegging innen IT for funksjonshemmede [25]. Vi hadde tidligere hatt en dialog med bedriften, gjennom gjesteforelesninger ved HiO, samt evaluering av tidligere prosjekter. Media-LT ble også benyttet som leverandør (representant) av en talesyntese-løsning (leseweb) for en universelt utformet nettside, som gruppen utviklet for Velferdsalliansen (www.rettighetssiden.no). Bedriften har tradisjonelt høyt fokus på blinde og svaksynte. De fattet dermed ikke stor interesse for vårt prosjekt. Et av poengene fra dialogen med MediaLT blir imidlertid berørt i rapporten, nemlig påstanden om at mildt synshemmede leser skjermtekst like godt som normalt seende. 39

40 6.7.4 SHDir Vi kontaktet Sosial og Helsedirektoratet, som står bak veiledningen Tilgjengelige Nettsteder (Deltasenteret). De kunne ikke bistå oss med rekrutteringen, utover opplysningen om at de tidligere hadde samarbeidet med Blindeforbundet. En morsom detalj fra denne kontakten, var at vedkommende (Frank Fardal), skulle vise seg å ha levert en hovedoppgave om universell utforming sammen med en av utvikler-objektene Norsk Forbund for Svaksynte En medlemsorganisasjon med ca medlemmer. De var positive til å hjelpe, men hadde ingen erfaring. Vi valgte å se bort fra denne kontakten Seniorklubben HiO Oppdragsgiver anbefalte oss å ta kontakt med Seniorklubben ved HiO. I vår innledende kontakt presenterte vi prosjektet ved bl.a. å skrive: Vi er en gruppe studenter som skal gjennomføre en brukerundersøkelse om svaksyntes bruk av Internet. En av gruppene skal være normalt aldersbetinget synssvekkede (utklipp fra e-postkorrespondanse) Den umiddelbare reaksjon fra vår kontakt var negativ. Det viste seg at synssvekket ble tolket bokstavelig. Kun én av de aktuelle seniorene hadde svekket syn. Hans definisjon av synssvekket avvek dermed fra vår oppfatning, nemlig at man ved behov for synskorreksjon har svekket syn, altså er man. I dette mener vi å kunne se tendensen til en mer eller mindre bevisst (men naturlig) fornektelse av våre fysiologiske egenskaper, spesielt hos eldre. Vi forsto at vi måtte utvise større grad av forsiktighet i vår omgang med begreper som kunne oppfattes å være negativt ladet, for ikke å skremme bort mulige brukere. Vår kontaktperson klarte ikke å organisere en felles økt med brukere. Det ble til slutt sendt ut en invitasjon på epost til samtlige i seniorklubben til å delta, men ingen kvitterte positivt Seniornett.no Seniornett er en landsomfattende organisasjon som arbeider for å gi flere seniorer kunnskap om bruk av internett. De samarbeider med ulike eldresentre i Akershus, og representerte slik en meget interessant mulighet for samarbeid. Tross dette ble det tidlig klart at sentraladministrasjonen ikke ville kunne tilføre prosjektet noe av verdi. Allikevel var denne kontakten viktig, ettersom den indirekte hjalp oss med å finne frem til den viktigste kontakten vi oppnådde. 40

41 6.7.8 St. Hanshaugen Eldresenter Gjennom nettsidene til Seniornett fant vi frem til lokale eldresentre som arrangerte egne nettkurs (etter initiativ/veiledning fra Seniornett). Et senter som pekte seg ut var St. Hanshaugen. På dette stadium i prosessen må det nevnes at vi var noe desillusjonert pga. manglende resultater av de tiltakene vi hadde lagt ned i å få rekruttert brukere. Telefonsamtaler og epostdialog med vår kontakt utviklet imidlertid svært seg positivt. Endelig fikk vi til det samarbeidet vi ønsket. Det bør nevnes at også her ble det i utgangspunktet benyttet samme presentasjon av prosjektet som ovenfor seniorklubben ved HiO, og vi fikk også samme reaksjon. Ingen var synshemmet. Misforståelsen ble raskt oppklart, og vi kunne gå videre. På grunn av ferieaktiviteter blant kandidatene, måtte vi imidlertid vente enda 3 uker før selve undersøkelse kunne finne sted, fastsatt til 21. april. Det ble signalisert at et titals brukere ville stille. Mottagelsen, interessen og hjelpsomheten var nærmest overveldende. Vi hadde lykkes med å selge inn brukertesten som en gjensidig tjeneste, hvor brukerne skulle få informasjon og veiledning om forstørring i nettleseren. Ettersom testen var forutsatt å gjøres individuelt, og forutsa tte både observatør og veileder, måtte deltagerne fordeles ut over dagen. Også dette arbeidet foretok vår kontakt på eget initiativ. Det var på mange måter en optimal organisering som ble gjort. Det ville ha krevd store ressurser fra vår side om vi skulle organisert kontakten og gjort avtaler med hver enkelt. Gjennomføringen av testen gikk som planlagt. 12 brukere gjennomgikk brukertesten og svarte på spørreskjemaet Øvrige brukere Vi trengte totalt 30 brukere fra ulike kategorier. Etter St. Hanshaugen manglet vi nå 18 personer. Med bakgrunn i de erfaringene vi hadde gjort med tidligere rekrutteringsforsøk via organisasjoner, ble det besluttet å rekruttere den resterende andelen gjennom direkte personlig kontakt. Kriteriene var fortsatt at brukeren skulle ha (behov for) synskorreksjon. Videre at det i denne gruppen også måtte inngå brukere fra et lavere og bredere alderssegment. Det viste seg å være relativt enkelt å overtale naboer og andre som vi visste om kunne bidra. Vi kapret også studenter på høgskolen, og nådde vårt mål om 30 brukere i slutten av april. 41

42 Refleksjoner omkring brukertestene Gruppen sitter igjen med flere erfaringer på godt og vondt etter planlegging og gjennomføring av brukertestene. Det ligger et omfattende arbeid til grunn for resultatene vi skal analysere. Utvikling av spørreskjemaet er en vesentlig del av dette og har vært en modningsprosess som har tatt vesentlig med tid. Hvilke spørsmål måtte stilles, og hvordan skulle de besvares? Det ble også benyttet en parvis sammenligningsmetode for å identifisere brukerens preferanser for valg av (metaforiske notasjoner som symbol for) funksjoner til å endre tekststørrelser plassert på en nettside. Dataene fra undersøkelsene er deretter lagt inn i regneark og konvertert til diagrammer. Erfaringene fra vår kontakt med ulike brukerorganisasjoner, har vært lærerike. Dette gjelder både på måten vi presenterte prosjektet på og reaksjonene vi fikk, hvilke forventninger man bør ha m.h.t. å få til en så vidt omfattende organisering som en felles brukerseanse innebærer, gjennomføringen og analysearbeidet. Det ble brukt uforholdsmessig mye tid i forhold til de 12 respondentene vi til slutt fikk gjennom St. Hanshaugen Eldresenter. Konklusjonen er at en bør ved slike undersøkelser se etter organisasjoner hvor medlemmene har en aktivitetsmessig fysisk tilknytning. Eldresentre og skolemiljøer kan være slike typiske tilfeller. En direkte individuell rekruttering kan også gi resultater, men vil også være krevende ved større antall. 6.8 Utviklerundersøkelsene Kriterier for utviklerne Det var ikke satt opp konkrete kriterier for utviklere i kravspesifikasjonen. Innledningsvis ble det gjennomført intervjuer med 2 profesjonelle utviklere. Disse ble lagt til grunn for utvikling av et spørreskjema. Erfaringene fra arbeidet med å etablere kontakt og interesse fra dette miljøet, gjorde at vi i samråd med valgte å skifte fokus over til IKT/web-studenter, som vi anser å representere det fremtidige fagmiljøet. Studentenes kunnskaper, engasjement og holdninger vil være med på å forme hvordan tilgjengelighet på web vil utvikle seg i fremtiden. Kriteriene for utdanningens relevans i forhold til vårt prosjekt, ble diskutert med den enkelte utdanningsinstitusjon, og valg av studie tatt i samråd med dem Intervju med to profesjonelle utviklere Oppgaven med å finne to profesjonelle webutviklere burde være en relativt enkel utfordring å løse. Vi startet med å identifisere fire sentrale aktører innen nettjenester i Oslo. Vi presenterte prosjektet pr. telefon og på e-post. 42

43 To var ikke interesserte. En svarte bl.a. at: Vi har ikke direkte fokus på brukere med redusert syn da firmaet har fokus på design og dens tilrettelegging. Vi ser derfor ikke at vi kan bidra med så mye i (fra e-postkorrespondanse). En viktig holdning til å komme fra et firma som profilerer seg på brukervennlighet og tilgjengelighet. To av selskapene imøtekom imidlertid våre tilnærmelser på en god måte. Et intervju ble utført på HiO, mens et ble utført ute i bedriften. Vi forsøkte gjennom intervjuene å belyse både kunnskapsmessige, personlige og kommersielle holdninger til universell utforming generelt, og vårt problemområde spesielt. Det må vektlegges at de aktuelle firmaene var informert om at vi ville undersøke kunnskaper og holdninger om temaet. Objektene må dermed anses som å være håndplukket av organisasjonen. Det er derfor ikke slik at en kan legge til grunn objektenes kunnskaper og holdninger som representative for organisasjonene som helhet. Resultatene fra undersøkelsen ble lagt til grunn i utforming av et spørreskjema for utviklere. Konsentrat fra intervjuene er beskrevet i punkt Spørreundersøkelse blant utviklere Vi satte oss som mål å gjennomføre en undersøkelse blant 30 utviklere innen fagmiljøet. Det ble i samråd med oppdragsgiver besluttet at disse kandidatene kunne være studenter. En ville da kunne avdekke i hvilken grad utdanningsinstitusjoner og fremtidige utviklere hadde kunnskaper om universell utforming, og hvilke holdninger de representerte. Vi gjorde deretter et selektivt utvalg av sentrale utdanningsinstitusjoner innen webutvikling, som vi her skal se nærmere på Utdanningsinstitusjon 1 Utdanningsinstitusjon 1 er en offentlig godkjent fagskole som sertifiserer studenter innen IKT. Som grunnlag for vår kontakt vurderte vi nettsidene deres for å finne hvilke studier som ville være relevante. Dernest kontaktet vi institusjonen og la frem problemstillingen. Vår kontakt, som også foreleste ved studiet, var meget positiv og imøtekommende. Spørreundersøkelsen ble utført i undervisningstiden til klassen, i deres lokaliteter. 43

44 Utdanningsinstitusjon 2 Utdanningsinstitusjon 2 er en privat høgskole hvor man kan få bachelor- eller masterutdanning innen IT. Vi benyttet samme fremgangsmåte ovenfor denne utdanningsinstitusjonen. Vi møtte samme grad av imøtekommenhet også her. På samme måte ble også spørreundersøkelsen gjort i deres lokaler. Vi gjennomførte undersøkelsen på to forskjellige klasser på to forskjellige dager HiO Oppdragsgiver kom relativt sent ut i prosessen med et forslag om at vi burde intervjue studenter fra vårt eget studieprogram. Vi knyttet dermed kontakt med en av foreleserne for 2. klasse, og fikk tillatelse til å gjennomføre spørreundersøkelsen i en undervisningstime Generelle erfaringer fra undersøkelsene Det å skulle gjennomføre brukerundersøkelser og intervjuer med ulike brukergrupper og fagmiljøer representerer en rekke utfordringer. Målet med tiltakene må konkretiseres, planlegging og utforming av tester og spørreskjemaer som skal kunne gi relevante svar krever mye forberedelser og tar tid. Disse forberedelsene er imidlertid helt sentrale for at prosjektet skal kunne utvikle seg i riktig retning. Hvis grunnlaget her er dårlig, vil konsekvensene forflyttes og kunne forsterkes ut over i prosessen. Utarbeidelse av spørreskjemaene, den oppsøkende virksomheten ovenfor ulike organisasjoner, og ikke minst gjennomføringen av selve undersøkelsene har vært lærerike. Det å skulle rekruttere store brukergrupper med sammenfallende egenskaper, viste seg som nevnt å være en vesentlig utfordring. Erfaringene fra dette tilsier at en ikke bør forvente å bli tatt imot med åpne armer, selv i organisasjoner som er engasjert i relaterte problemstillinger. De har som oftest mer en nok å gjøre fra før, knappe ressurser og er ikke motiverte i forhold til verdien av studentprosjekter. Selve innsalget av problemstillingene er også kritisk. Vi kom i skade for å uttrykke oss klumsete i tilnærmingen til en del seniorer, som dermed muligens følte seg om ikke tråkket på så i hvert fall ikke ville identifiserte seg med en gruppe som hadde noen form for svekket funksjonsevne. Kommunikasjonen og innsalgsprosessen er dermed kritisk i forhold til å oppnå resultater. I vårt tilfelle tok vi umiddelbart tak i disse misforståelsene og fikk de ryddet av veien. Utdanningsmiljøene synes i stor grad å være interesserte og engasjerte i prosjekter relatert til deres fagområde. Det har derfor vært relativt enkelt å oppnå dialog og samarbeid. 44

45 6.8.5 Variasjoner i funn I stor grad kan det sies av funnene innen de enkelte bruker- og utviklergruppene er lite sammenfallende. I vurderingen av de såkalte AA-lenkene, ser vi at utdanningsinstitusjonene har en sammenlagt agreement på h.h.v. 11 % Usikkerhetsmomenter Vi opplever å ha gjort grundige forberedelser. Tross dette oppdaget vi behov for optimalisering av både brukertesten og spørreskjemaene, selv om det ble kjørt pilottester på et utvalg individer i forkant. Dette gjelder slik vi ser det kun spørreskjemaene for brukere. Det kan ikke utelukkes at enkelte brukere ikke oppfattet innholdet i spørsmålene, og dermed krysset feil. Dette kunne ha fått betydning for resultatene hvis vi ukritisk hadde lagt til grunn materialet slik det forelå. Ingen av de sentrale konklusjonene eller anbefalingene bygger imidlertid på resultater som det hefter usikkerhet til. Der slike spørsmål er vektlagt, er evt. usikkerhetsmomenter i forhold til dataene beskrevet. 45

46 7. Forarbeid for undersøkelsene 7.1 Testing av tekstforstørring For å teste ulike metoder og konsekvenser, ble det utviklet en nettside med ulike størrelsesordener på tekster og bokser. Med størrelsesordener menes det her enheten som blir benyttet for å bestemme størrelsen på teksten i HTML-dokumenter. Det kunne dermed observeres hvordan ulike nettlesere og størrelsesordener oppførte seg i forhold til hverandre. Det ble testet løsninger med px, em, prosent eller en blanding (hybrid), med unntak av noen rammer som ikke skal ha noen effekt på forstørringen. Figur 4 Utklipp fra testingen av størrelse sordener i html. I menyen ble det opprettet menyknapper med nettopp disse valgene, Prosent, EM, PX og Hybrid. Man kunne da klikke på den typen oppbygning man ønsket, og dermed se forskjellene Prosent Prosent-siden ble bygd opp av kun prosent, noe som innebærer at man får en fullstendig flytende layout. Hvis man forstørrer teksten på denne siden beveger ikke boksene eller bildet seg, dvs. det er teksten som blir forstørret. Dette fører også til at når teksten blir for stor 46

47 for boksen så forsvinner deler av ordet under naboboksen til høyre. Derimot der det ikke er noen boks til høyre, forsvinner ikke ordet, men går utover den bestemte størrelsen til nettsiden EM relative størrelser Alt på denne siden ble bygd opp av em (relativ enhet) Hele nettsiden ble da relativ. Når man her tekstforstørrer så oppfører nettsiden seg på samme måte som når man benytter en magnifyer-zoom. Det betyr at alt blir større, inkludert bildene (som også var satt med em størrelser). På samme måte som med magnifyer-zoom, ble det her observert at ettersom nettsiden vokser også i horisontal retning, inntrer raskt et behov for å scrolle horisontalt. Mange mener dette er negativt og lite intuitivt. Derimot kan man forstørre mer uten at nettsiden blir ødelagt. Nettleseren fra norske Opera Software tilbyr kun magnifying zoom i sin nettleser. Prosjektgruppen har spurt Opera om hvem som er målgruppen for denne løsningen, og fått til svar at: Zoom-funksjonen har veldig mange bruksområder til en svært bred målgruppe, bla. Oppskalering av små detaljer, enten det er grafikk eller tekst Store bilder som må skaleres ned for å synes på en mindre skjerm Oppskalering på veldig små skjermer med høy oppløsning (moderne mobiltelefoner) Oppskalering for svaksynte eller brukere med stor avstand til skjerm (fra e-postkorrespondanse). Med dette utgangspunktet, er magnifying isolert sett et fint verktøy. Den tar imidlertid ikke inn over seg ulempene for brukere som må forstørre PX relative størrelser Det spesielle med px er at med hensyn til tekstforstørring oppfører px seg forskjellig mellom de ulike nettleserne. Det er dermed en tankevekker at gjennom utviklerundersøkelsen ble det avdekket at 45 % benyttet px til tekst, og 85 % benytter em. Når man forstørrer teksten i Firefox på px-siden, blir teksten større mens alt annet innhold forblir fast. Gjør man det samme i IE7 skjer det ingen ting. Det betyr at IE7 ikke forstørrer verken bokser eller tekst som er satt med px. Når teksten i Firefox blir forstørret opp så vidt mye at et enkelt ord ikke lengre får plass i boksen, flyter det overskytende under naboboksen (blir borte). 47

48 7.1.4 Hybrid En hybrid versjon kombinerer faste og relative enheter, og kan settes samme på ulike måter. På bakgrunn av intervjuene med de profesjonelle utviklere, ble det laget en testversjon med 72 % på body og 1em på tekst. Teksten skulle da i flg. utvikler, uavhengig av nettleser og skjermstørrelse, bli tilsvarende 12px. I tillegg ble det bestemt å bruke px på boksene. Testen viser at ved tekstforstørring oppfører siden seg på samme måte som ved flytende layout. Boksene og bildet beholder sin plassering og størrelse, mens teksten blir større. Firefox og IE7 gir samme resultat. Når ordene blir for lange, forsvinner de også herunder boksen til høyre Tekstforstørring hvilken kode fungerer best? Ved bruk av em opprettholdes layoutet ved tekstforstørring (alt innhold forstørres proposjonalt). Det oppstår imidlertid raskt et behov for horisontal scrolling når man forstørrer. Det er som nevnt gjennomført undersøkelser som viser at brukere sjelden opplever horisontal scrolling som positivt. Ønsker man derimot en nettside med full kontroll over layout, kan man benytte px på alle enheter. I IE7 vil da ingenting endre seg ved valg av text-size. Innhold og layout forblir slik det er designet. Brukeren har da kun mulighet for å bruke magnifyer/zoom, som opprettholder designet. Firefox overstyrer imidlertid px, og forstørrer selve teksten. Fenomenet kan testes ut på og Generelt anbefales det ikke å benytte px på tekst, med mindre det er kritiske layoutmessige forhold som veier tyngre en at brukeren skal kunne forstørre. Dersom man benytter en hybrid versjon med px på bokser og em på tekst, noe som på bakgrunn av utviklerundersøkelsen kan se ut som en vanlig kombinasjon, forstørrer teksten seg mens boksene blir bevart. Hvis man setter av plass for forstørring inne i boksene, kan en slik løsning med riktige avveininger fungere bra. Med en flytende layout oppfører nettsiden seg på samme måte som hybridversjonen beskrevet over. En løsning med flytende layout er nødt til å ta hensyn til ulike skjermstørrelser, noe som vanskeliggjør oppgaven. Dersom man legger inn rom for forstørringer i boksene så kan også dette være en løsning å anbefale. Det er fordeler og ulemper med de ulike løsningene. Man må dermed velge på bakgrunn av hva man ønsker å ta hensyn ti l. Dersom man ønsker å bevare layouten til enhver pris er em et lurt valg. Med en hybrid eller flytende versjon, ivaretar man både muligheten til å forstørre tekst, og unngår horisontal scrolling. 48

49 7.2 Innebygd forstørring på nettsiden I forbindelse med oppgaven ble det diskutert ulike tekniske løsninger for hvordan en slik funksjon burde utvikles. Det ble testet ulike løsninger basert på både php-kode og javascript-kode. På bakgrunn av at mange nettsider er bygd ulikt er det derfor vanskelig å komme frem til noen konkret fasit. Funksjonen i nettsiden til brukertesten ble utviklet med en blanding av php og javascript-kode. I forbindelse med diskusjonen tekniske løsninger ble det kikket på løsninger som allerede var i bruk. Metodene som ble funnet var svært ulikt oppbygd. Koden som ble brukt i testen ble bygd på bakgrunn av flere metoder og til dels selvlagd Eksempelkode: <script> var StyleFile = "style" + document.cookie.charat(6) + ".css"; document.writeln('<link rel="stylesheet" type="text/css" href="' + StyleFile + '">'); </script> <?php if(!isset($_cookie['style'])) { echo "<a href=\"javascript: document.cookie='style=1'; window.location.reload();\">klikk her for større tekst</a> "; } else if ($_COOKIE['style'] == "0") { echo "<a href=\"javascript: document.cookie='style=1'; window.location.reload();\">klikk her for større tekst</a> "; } else { echo "<a href=\"javascript: document.cookie='style=0'; window.location.reload();\">klikk her for mindre tekst</a> "; }?> 49

50 8. Tolkning av resultatene 8.1 Analyse intervju av profesjonelle utviklere Det ble som tidligere nevnt gjennomført to intervjuer med profesjonelle utviklere for å kunne belyse de kunnskapsmessige, personlige og kommersielle holdninger til universell utforming. Resultatene fra undersøkelsen ble lagt til grunn i utforming av et spørreskjema for utviklere, samt ble noe av informasjonen brukt i kode-testingen. Les Våre inntrykk fra intervjuene presenteres her i stikkordsform. Kunnskap og strategier: - Det er generelt stor fokus på universell utforming (UU) i bransjen, spesielt innen løsninger for offentlig sektor. Skyldes fokus på kommende lovverk - Løsningene er oppdragsbasert. Det bygges inn ønsket funksjonalitet, eksempelvis talesyntese - UU er ikke en strategi, men en naturlig konsekvens av økende fokus og kunnskap hos kunde og leverandør - Til dels lite faktakunnskap om ulike brukeres behov - Teknisk grunnlag for å bygge UU er tilstede. Løsningene vil bli bedre - Utviklerkostnadene ved UU er isolert sett marginale Standarder/retningslinjer - Generelt liten anvendelse av standarder og retningslinjer, bygger på egenerfaring, foruten W3C validering. - Varierende kunnskaper om hvilke standarder som eksisterer Teknisk - Sjekker løsningen i ulike nettlesere - Bruker relative tekststørrelser (kan forstørres) - Bygger sjelden inn egen funksjonalitet for forstørring - Vil i så fall benytte AAA som notasjon (preferanse) Med bakgrunn i intervjuene, skal vi vurdere tidligere nevnte hypotese: - Universelt utformede nettsider utformes ikke med bakgrunn i generell kunnskap, men blir til i samarbeid mellom organisasjoner og kunder med felles politiske eller interessemessige motiver. Hypotesen er delvis bekreftet. Fagmiljøene er opptatt av UU, men ikke ut fra et generelt brukerperspektiv. Løsningene bygges enten med bakgrunn i en kravspesifikasjon eller politisk lovpålagte endringer som kommer. Utfordringene ligger i å opprettholde et godt (salgbart) design ved implementering av UU. 50

51 Sammendrag Det hersker en økende bevisstgjøring omkring UU som fagfelt. Genere lt bygges ikke nettsider med UU som utgangspunkt. Kjennskap til og anvendelse av semantisk kode medfører imidlertid at tilgjengeligheten på sidene jevnt over anses som bra. I mindre grad bygges det inn spesiell funksjonalitet som talesyntese, egne stilark for forstørring eller lignende. Leverandørene vil i fremtiden møte økt krav til UU fra kunder og brukere, og en naturlig kunnskapsutvikling samt forbedring av løsningene kan forventes. 8.2 Analyse av utviklerundersøkelse Den første spørreundersøkelsen som ble gjennomført var blant utviklere. Som nevnt tidligere startet hovedprosjektet med en del antagelser i forhold til kunnskaper og holdninger blant webutvikler-studenter. Utviklerhypotese nr. 1 - Utviklere kjenner i liten grad til hva som faktisk skal til for at en nettside skal kunne regnes som god sett fra et universelt utformet perspektiv Utviklerhypotese nr. 2 - Utviklere generelt har liten fokus på universell utforming for brukerens del Utviklerhypotese nr. 3 - Koden som utvikles innfrir ikke krav til universelt utformede nettsider For å avdekke hvorvidt hypotesene stemmer ble det utviklet et spørreskjema som skulle avdekke faktisk kunnskap om - og holdninger til universell utforming Respondentene Det ble stiftet kontakt med 3 skoler i Oslo, deriblant Høgskolen i Oslo (HiO). Til sammen ble det samlet inn svar fra 53 respondenter, hvorav 21 % var fra Utdanningsinstitusjon 1, 42 % fra Utdanningsinstitusjon 2 og 38 % fra HiO Selektering av data En gjennomgang av dataene viste at studentene fra HiO ikke var representative for utviklergruppen og kunne dermed ikke benyttes i undersøkelsen. Bakgrunnen for det var at studentene gjennom utdannelsen ikke hadde fått den nødvendige dybdekunnskapen som webutviklerne, og dermed ikke nok teknisk innsikt om temaet. Dataene fra HiO ble samlet inn på oppfordring fra oppdragsgiver og vedlegges ubehandlet. 51

52 Analysen vil dermed bestå av studenter fra Utdanningsinstitusjon 1 og Utdanningsinstitusjon 2, hvorav 33 % er fra Utdanningsinstitusjon 1og 67 % er fra Utdanningsinstitusjon 2. Vi skal i det videre se på og analysere resultatene Alder og kjønnsfordeling Det var et overtall av menn, dvs. 61 % menn og 39 % kvinner. 79 % av respondentene var i alderen år, mens resten var fordelt jevnt utover de andre kategoriene Utdanning Utdannelsen til respondentene var forholdsvis ulik selv om man kan anta at innholdet er noe likt. Respondentene fra Utdanningsinstitusjon 2 gikk på en bachelorgrad, mens Utdanningsinstitusjon 1 er en fagskole og respondentene får dermed en sertifisering Resultatanalyse utviklerhypotese 1 Utviklere kjenner i liten grad til hva som faktisk skal til for at en nettside skal kunne regnes som god sett fra et universelt utformet perspektiv. I spørreskjemaet ble det besvart kjennskap til WAI og WCAG. På bakgrunn av dette ønsket man å finne ut om studentene har kunnskaper om de offisielle ulike krav for at en nettside skal kunne regnes som universelt utformet. I tillegg ble det stilt direkte spørsmål om tilrettelegging for svaksynte og blinde på nettsidene. I punkt 13 og 14 (figur 6) i spørsmål 26 (HTML-kunnskap) svarer hele 85 % av respondentene at de ikke tilrettelegger for blinde, og 70 % av respondentene svarer at de ikke legger til rette for svaksynte. M.a.o. er det 30 % av respondentene som svarer at de tar hensyn til svaksynte. Disse 30 prosentene kan antas å være de samme som, som oftest eller alltid lager forstørringsfunksjonalitet på nettsider. Imidlertid var det flere (48 %) som påstod at de laget slike funksjoner. 52

53 Ser man på spørsmålene 16 (figur 5) og 17, hvor det blir spurt om de kjenner til WAI eller WCAG, svarer kun 6 % av respondentene at de vet hva WAI/WCAG er. Figur 5 Stolpediagrammet beskriver utvikleres kjennskap til WAI. Det er oppsiktsvekkende at ikke flere kjenner til de offisielle standardene. Det er her fristende å konkludere med at respondentene ikke har et direkte fokus på universell utforming, og dermed er muligheten stor for at mange ikke vet hva som skal til for å tilrettelegge for svaksynte eller blinde. Imidlertid er ikke kjennskap til standardene i seg selv en forutsetning for å lage universelt utformede nettsider. Dette kan bygges på bakgrunn av generell kjennskap til problemstillingen (erfaringsmessig gjøre det som er riktig fordi man vet hvordan og hvorfor). Det er for en utvikler relativt innlysende hvordan man bygger inn en enkel funksjonalitet for forstørring, men universelt kreves det flere momenter enn bare forstørring for denne gruppen. Eksempler er gode kontraster mellom tekst og bakgrunn. Det ble i den forbindelse spurt i undersøkelsen om man tar hensyn til fargekontraster. Besvarelsene hadde en stor spredning, og det er derfor vanskelig å konkludere. Det bør legges til at dersom de skriver semantisk kode så legger de gjennom det automatisk til rette for blinde og svaksynte, noe som er bedre enn ikke å gjøre det selv om de ikke er klar over det. Det må allikevel konkluderes med at utviklerne ikke har tilstrekkelig teoretisk forståelse av hva som gjør en nettside god sett fra et universelt utformet ståsted. Imidlertid kan man slutte at holdningene er gode og dermed at mange har et godt teknisk grunnlag for senere å ta hensyn til universell utforming. 53

54 8.2.3 Resultatanalyse utviklerhypotese 2 Utviklere generelt har liten fokus på universell utforming for brukerens del Denne hypotesen er på mange måter en forlengelse av den første. Det ble blant annet observert gjennom punkt 13 (figur 6) og 14 i spørsmål 26 (HTML-kunnskap) at 85 % av respondentene ikke tilrettelegger for blinde, og 70 % av respondentene ikke tilrettelegger for svaksynte. Figur 6 Stolpediagrammet beskriver hvorvidt utviklere tilrettelegger for synshemmede Beskrivelse av stolpediagrammet: Stolpediagrammet er basert på antall besvarelser. Vannrett akse indikerer i hvilken grad vedkommende forholder seg til påstanden. 1 = totalt uenig, 5 = helt enig. I punkt 11 i spørsmål 26 (HTML-kunnskap) så svarer 40 % at de lager nettsider for folk flest, ikke for de som ser dårlig. 42 % svarte nøytralt, noe som kanskje kan tolkes til at de sannsynligvis ikke har tenkt gjennom problemstillingen. På spørsmål om å ta hensyn til mulighet for tekstforstørring gjennom nettleseren, svarer 70 % at de som oftest eller alltid tar hensyn til at nettstedet de utvikler må tilby dette (unngår bruk av px på tekst), mens 21 % svarer at de sjelden gjør det. Kun 9 % svarer at de aldri tar hensyn til dette. Vi ser altså at det er en avstand mellom hvilke holdninger som uttrykkes, og det at de faktisk tar hensyn til tekstforstørring (em). Hvorfor tas det hensyn og testes, hvis de ikke lager denne løsningen med et formål i sikte. På denne bakgrunn kan man si at hypotesen stemmer, dvs. fokuset blant utviklere er lavt med hensyn til universell utforming. 54

55 I punkt 10 i spørsmål 26 (HTML-kunnskap) ble det spurt om utviklerne brukte å teste nettsidene sine mot målgruppen. Besvarelsen var overraskende positive. 58 % svarte at de som oftest eller alltid gjennomfører slike tester, mot 42 % som sjelden eller aldri gjør det. Dette kan tolkes dit hen at utviklerne har fokus på sin målgruppe for utvikling og tilrettelegging Resultatanalyse utviklerhypotese 3 Koden som utvikles innfrir ikke krav til universelt utformede nettsider. For å kunne svare på hypotese 3 er man naturlig nok nødt til å se på hvordan respondentene skriver kode. Universell utforming handler ikke bare om at layout, men at koden bak layouten må være korrekt oppbygd. I spørreskjemaet ser man at 48 % svarer at de skriver kode direkte, mens 45 % svarer at de i tillegg bruker et dedikert hjelpeverktøy. De har derigjennom teknisk mulighet for å utvikle en fornuftig kode med hensyn til universell utforming. På spørsmål om de trodde deres verktøy produserte W3C godkjent (gyldig) kode, svarte hele 39 % av respondentene at de ikke visste, og 36 % som oftest. Det er fristende å tolke dette som at de ikke kjenner til hva som er fornuftig kode eller ikke. På spørsmål om hvilke verktøy de bruker for å skrive kode er svarene: enkel tekst editor, Dreamweaver eller annet. Svarene som ofte ble nedskrevet på annet var Visual Studio. Dette samsvarer med at flesteparten svarer at de skriver koden selv. I spørreskjema ble det også stilt spørsmål om bruken av CSS, hvorav 76 % svarer at de alltid bruker CSS og 21 % svarer at de som oftest bruker det, og den siste svarer sjelden. Dersom man i tillegg ser på punkt 8 i spørsmål 26 (HTML-kunnskap) så svarer kun 1 respondent at han ikke strukturerer nettsiden med div-bokser. Med bakgrunn i disse tallene kan man fastslå at mange nyutdannede webutviklere i dag strukturerer nettsidene sine med div-bokser og aktivt benytter CSS. På bakgrunn funnene, kan man utlede at utviklerne har nok kunnskap om HTML til senere å kunne utvikle en god forståelse av hva som skal til for at en nettside skal være tilgjengelig, men at denne kunnskapen ikke er tilstede i dag. 55

56 I spørsmål 13 (figur 7) blir det spurt om utvikleren er fortrolig med uttrykket semantisk kode. Figur 7 Be skriver utvikleres forhold til uttrykket semantisk kode. Kjennskap til bruk av semantisk kode ville øke forutsetningen til å kunne produsere universelt tilgjengelige nettsider. Se for øvrig pkt Kun et fåtall kjenner imidlertid til selve begrepet. Ser man derimot på svarene fra HTML-spørsmålet (oppg. 26), kan det se ut som at de allikevel delvis skriver semantisk kode. Eksempel: - 79 % av respondentene svarer at de benytter alt-attributtet i image-markører % svarer at de skiller mellom layout og innhold ved hjelp av CSS % svarer at de ikke bruker interne stilark % svarer at de deklarer DOCTYPE. I punkt 7 i spørsmål 26 (HTML-kunnskap) hvor det blir spurt om de benytter seg av tabeller for å strukturere nettsiden ser man at kun 12 % svarer at de bruker det. Dette er godt nytt ikke bare for svaksynte, men egentlig for alle internettbrukere da dette innebærer at nettsider vil være tilgjengelig i flere nettlesere. Å forlate bruken av tabeller og i stedet bruke div-bokser hvor man med CSS skiller mellom layout og design, er et godt skritt i riktig retning. Likevel er 12 % tabellbruk for strukturering et høyt tall siden de går på en webutvikler utdanning. Man burde forvente at de ikke lærer å bygge nettsider på den måten. Det kan kanskje derfor antas at enkelte av elevene sannsynligvis utviklet denne praksisen den gang det var vanlig å bygge dem opp av tabeller. Legger man dette sammen med aldersfordelingen ser man at 15 % er 31 år eller eldre. Derimot i punkt 8 i spørsmål 26 (HTML-kunnskap) hvor de blir spurt om de strukturer nettsidene sine med DIV-bokser svarer som nevnt over kun 3 % at de ikke bruker div-bokser. 56

57 Det er ikke samsvar mellom tallene fra punkt 8 og punkt 7 i spørsmål 26. Man kan kanskje fristes til å tro at noen få respondenter blander begrepene div-bokser og tabeller, hvilket i seg selv ikke er et godt tegn. Det ble nevnt over at utviklerne skiller mellom innhold og layout med CSS. På direkte spørsmål om dette svarer 88 % at de skiller, og de resterende 12 % svarer at de er nøytrale. Dette kan tolkes dit at ingen i noen stor grad legger layouten direkte inn i HTML-dokumentet. Det kan kanskje tenkes at dette er de samme 12 % som bygger nettsidene sine med tabeller. Semantisk kode henger tett sammen med tilgjengelighet, og på bakgrunn av at de i det hele reelt sett skriver mye semantisk kode ubevisst, kan man si at de på dette området tilrettelegger noe for universalitet. På spørsmål om kontrast (spm.26 HTML) svarer 39 % at de sjekker siden for tilstrekkelig fargekontrast. Man ser at studentene skriver noe semantisk kode, uten å ha kjennskap til definisjonene eller WAI/WCAG. Det er dermed også her et grunnlag for å videreutvikle kunnskap og forståelse av begreper, som gjennom en bevisstgjøring kan forbedre anvendelsen av teknikkene. Hypotesen er delvis bekreftet. Utviklere skriver ubevisst semantisk kode som er en grunnpilar for universelt utformede nettsider. De er seg ikke bevisste på dette i et universelt perspektiv. 8.3 Analyse av brukerundersøkelse Den andre spørreundersøkelsen som ble gjennomført var brukerundersøkelsen. Her repeteres hypotesene som dekker antagelsene i forhold til vanlige brukere. Brukerhypotese nr. 1 - Selv brukere med behov for synskorreksjon, gjør lite for å forstørre tekst på nettsider. Brukerhypotese nr. 2 - Svært få mennesker er i stand til å finne ut av hvordan tekst kan forstørres gjennom valg i menyen i nettleseren. Brukerhypotese nr. 3 - Svært få mennesker kjenner til og gjør bruk av funksjoner for forstørring som utvikler har bygd inn i selve nettsiden. Brukerhypotese nr. 4 - Selv med kunnskap om hvordan man forstørrer, vil man ikke gjøre seg bruk av dette. 57

58 8.3.1 Resultatene For å avdekke hvorvidt hypotesene stemmer ble det utviklet et spørreskjema som omtalt i pkt Her ønsket man å se på brukernes kunnskaper og praksis Alder og kjønnsfordeling Fordelingen mellom menn og kvinner var jevnt fordelt - 16 menn og 14 kvinner Utdanning og yrke De fleste hadde høyere utdanning på lavere nivå. Yrkespraksis hadde god spredning. Det var en overvekt av pensjonister/seniorer p.g.a. undersøkelsene av respondenter fra St. Hanshaugen aktivitetssenter Kommentarer Gjennom samtale med brukerne og spørreskjema viste det seg at mange av de eldre brukerne mente at de hadde normalt syn og ikke hadde behov for synskorreksjon på tross av at de brukte briller til daglig. Et eksempel på dette var når en av brukerne, som bestemt mente at hun ikke hadde behov for synskorreksjon, bytter til nytt brillepar for å kunne klare å lese teksten på nettsiden. Med enkelte yngre brukere var det motsatt, de benyttet ikke briller selv om de erkjente behovet Resultatanalyse brukerhypotese 1 Selv brukere med behov for synskorreksjon, gjør lite for å forstørre tekst på nettsider Ovenfor ble det kommentert at enkelte brukere mente de ikke hadde behov for synskorreksjon, og det på tross av at de faktisk brukte det. Det skal ikke diskuteres noe om hvorfor det er slik her, men det er likevel en interessant observasjon og kan ha betydning for hypotese 1. Brukernes behov for synskorreksjon var rimelig godt spredt, selv om hovedtyngden ligger hos de som var litt nærsynt. 58

59 Figur 8 viser brukernes besvarelse på synsevne. Figur 8 Be skriver brukerpanelets syn. 87 % av respondentene svarte at de benytter synskorreksjon ved bruk av PC. Dette er et tall som henger sammen med at 87 % svarte at de er langsynt eller nærsynt i spørsmål 6 (figur 8). 10 % av respondentene svarte at de har normalt syn, tross i at de bruker synskorreksjon. Dette er igjen meget interessant. Eksisterer det en form for psykologisk fornektelse av et en synsmessig degenerasjon som brukere ikke vil erkjenne? Vi lar imidlertid dette spørsmålet stå ubesvart. I oppgavene i brukertesten, hvor teksten var såpass liten at normalt seende ville hatt problemer med å lese teksten, bøyde 60 % av brukerne seg frem. Det er rimelig å anta at det også for normalt seende er naturlig å bøye seg fremover hvor teksten er unaturlig liten, men poenget var å se om panelet benyttet tekstforstørring. Det var 23 % som også bøyde seg fremover i oppgave 4 hvor tekststørrelsen var satt til normal (12px) for bruk på Internet, noe som kan bety at deler av panelet ikke har korrekt synskorreksjon. Se også pkt Gjennom brukertesten så man at kun en marginal del av brukerne benyttet seg av mulighetene for tekstforstørring gjennom nettleseren eller nettstedet. Brukerne bøyde seg istedenfor fremover og myste seg gjennom teksten. I spørsmål 18 ble det spurt om de pleier å forstørre teksten på Internet. Her svarte 77 % av respondentene aldri, 20 % svarte sjelden og kun 3 % svarte som oftest. Hypotesen er dermed bekreftet. Brukere med synskorreksjon forstørrer aldri eller sjelden teksten på Internet. Store deler av brukerpanelet myste seg gjennom teksten istedenfor å forstørre. Dette 59

60 kan skyldes manglende kunnskap og erfaring. Brukertesten viste at nesten ingen brukere la merke til muligheten for forstørring, verken ved bruk av aa-lenker eller teksten Klikk her for større tekst. I brukertestens siste oppgave ble brukeren konkret bedt om å forstørre en tekst. Mange brukere gav opp. Vi skal komme tilbake til mulige årsaker i Resultatanalyse brukerhypotese 2 Svært få mennesker er i stand til enkelt å finne ut av hvordan tekst kan forstørres gjennom valg i menyen i nettleseren 40 % av brukerne klarte å forstørre teksten i siste oppgave, kun 3 % benyttet seg av aa-lenkene i oppgave en til tre, og kun 6 % forstørret gjennom nettleseren i oppgave fem. Enkelte brukere forsøkte ikke å finne ut av hvordan man forstørrer teksten i siste oppgave, de gav opp etter å ha lest oppgaven. Andre fikk åpnet menyene, men forsto ikke hva de skulle gjøre. Hypotesen er dermed i stor grad bekreftet. Blant de som prøvde å forstørre, var det flere som merket teksten og høyreklikket på den. Det bør derfor diskuteres om man burde legge inn mulighet for forstørring ved høyreklikking på merket tekst. En deltaker merket teksten, og kommenterte at han brukte å gjøre dette for å få bedre kontrast på tekst og bakgrunn. Se for øvrig også pkt Forbedringer med HCI Resultatanalyse brukerhypotese 3 Svært få mennesker kjenner til og gjør bruk av funksjoner for forstørring som utvikler har bygd inn i selve nettsiden Som nevnt over kunne det gjennom brukertesten se ut som svært få brukere visste hvordan de forstørret tekst i en nettleser. I spørsmål 17 i spørreskjema ble det stilt spørsmål om de visste om muligheten til å forstørre skrift i nettleseren, hvorav 33 % av respondentene svarte at de visste hvordan dette kunne gjøres, 47 % av respondentene svarte at de ikke visste det var mulig, og 20 % av respondentene svarte at de visste det var mulig, men ikke hvordan. 60

61 I spørsmål 18 (figur 9) ble det spurt om brukeren pleier å forstørre tekst på Internet, 77 % av respondentene svarte at de aldri forstørrer teksten, 20 % svarte sjelden og kun 3 % svarte som oftest. Figur 9 Be skriver hvorvidt brukere pleier å forstørre tekst på Internet. Hypotesen er dermed bekreftet. Til sammen 97 % svarer at de aldri eller sjelden gjør nytte av forstørring i nettleseren og 33 % svarte i spørsmål 17 at de kjenner til hvordan dette gjøres Resultatanalyse brukerhypotese 4 Selv med kunnskap om hvordan man forstørrer, vil man ikke gjøre seg bruk av dette Som avslutning på brukertesten, fikk respondentene en innføring i bruk av tekstforstørrring og zoom på nettsider. I spørsmål 23 i spørreskjemaet ble det spurt om respondentene i fremtiden kom til å forstørre tekst på Internet, svarer 63 % av respondentene her positivt, mens 30 % svarte at de ikke kom til å gjøre det. Hvis man legger til grunn at svaret samsvarer med hva de reelt sett kommer til å gjøre, kan vi konkludere med at en enkel opplæring er nyttig. 50 % av respondentene svarte imidlertid i spørsmål 20 at de ikke visste om det er vanskelig å forstørre i nettleseren eller ikke, dvs. at de uttrykker en usikkerhet til anvendelsen av den kunnskapen det nettopp hadde fått. Hypotesen er dermed delvis avkreftet. 61

62 8.4 Analyse Brukertest Brukertesten ble bygd på samme grunnlag som de andre undersøkelsene, med formål å avdekke målgruppens kunnskap om, anvendelse av og erfaringer med ulike løsninger for forstørring av innhold i nettlesere og nettsider Gjennomføring av brukertest Gjennom testen ble brukeren eksponert for et sett med oppgaver knyttet til forstørring av innhold på et egenutviklet nettsted med ulike test-scenarier. Brukeren ble gjennom informasjon og dialog med testlederen sikret en god forståelse av oppgaven. Under testen ble brukeren overvåket av en observatør som dokumenterte prosessen. Testen ble gjennomført på en bærbar PC som beskrevet i pkt Muligheten for tekstforstørring i verktøylinjen er et tillegg som aktiveres gjennom tilpass kommandolinje i verktøylinjen. Se figur Innebygd forstørring i nettsiden I testen ønsket man å undersøke hvorvidt innebygde funksjoner for forstørring i nettsteder blir benyttet. Det ble derfor lagt inn slike funksjoner på de tre første oppgavene. Disse innebygde funksjonene ble implementert med forskjellige symboler i de ulike oppgavene, og i en rekkefølge som er rimelig å anta fra litt intuitivt til mer intuitivt Oppbygning Testen ble bygd opp med tanke på at den skulle gjenspeile et gjennomsnittlig nettsted, men likevel ikke inneholde alle distraksjoner som man ofte finner på eksempelvis nettaviser. Funksjonene for forstørring burde dermed være enda enklere å oppdage. Videre blir hver enkelt oppgave bli presentert med beskrivelse, analyse og skjermdumping. 62

63 Forsiden med introduksjon til emnet. Her ser man menyikonet for direktevalg av tekststørrelse som er lagt til i verktøylinjen. Ref Figur 10 Forsiden til brukerte sten. 63

64 Oppgave 1 I oppgave 1 ble teksten satt til liten, men ikke uleselig. Teksten er da anstrengende å lese, selv for normalt seende. I oppgaven ble det implementert funksjonalitet for tekstforstørring i nettsiden. Merket med rød sirkel i figur 11. Målet med denne testen var, å avdekke om brukeren benyttet seg av forstørringsfunksjonaliteten, bøyde seg fremover eller forstørret teksten gjennom nettleseren. Det ble gjennom bruk av liten tekst som nevnt, forsøkt å fremtvinge et behov for, og ønske om større tekst, for så å observere hvordan brukeren forholdt seg til de mulighetene som var tilgjengelige. Figur 11 Oppgave 1 i brukertesten. Gjennom oppgaven ble det avdekket at kun 3 % benyttet seg av denne muligheten i de tre første oppgavene, noe som tilsvarer 1 bruker. Det var tydelig at denne brukeren hadde brukt lignende funksjoner før, ettersom han kikket etter dem med en gang han fikk problemer med å lese teksten. 50 % av panelet bøyde seg fremover. Det var ingen som forstørret gjennom menyen i selve nettleseren. 20 % svarte feil på oppgaven, det er usikkert hvorvidt dette skyldes at de ikke klarte å lese teksten, eller om de ikke klarte å tolke løsningsteksten. 64

65 Oppgave 2. Oppgave 1, 2 og 3 er i prinsippet like. Forskjellen består i symbolet som er benyttet på den innebygde funksjonen for tekstforstørring (se figur 12). Det ble her benyttet forstørrelsesglass istedenfor AAA. Figur 12 Oppgave 2 i brukertesten. Brukerne løste oppgave 2 stort sett på samme vis som i oppgave 1, da 53 % bøyde seg fremover. Feilbesvarelsen økte fra 20 % til 33 %. Det var heller ingen her som forstørret teksten gjennom selve nettleseren, og kun 3 % som benyttet seg av forstørringsfunksjonalitet innebygd på nettsiden. Det kan dermed antas at det ikke oppnås høyere grad av intuitivitet med bruk av forstørrelsesglass i forhold til AAA-lenker. 65

66 Oppgave 3. Oppgave 3 er som tidligere nevnt lik oppgave 1 og 2, med unntak av symbolet for tekstforstørring som ble symbolisert med ren tekst: Klikk her for større tekst. Figur 13 Oppgave 3 i brukertesten. Også her bøyde 50 % av brukerpanelet seg fremover. Det var igjen ingen som forstørret teksten gjennom selve nettleseren, og kun 3 % som benyttet seg av forstørringsfunksjonalitet innebygd på nettsiden. Det kan dermed antas at det heller ikke her oppnås høyere grad av intuitivitet med bruk av ren tekst. Symbolet (ren tekst) for tekstforstørring som ble benyttet her var på forhånd antatt å være svært intuitivt. Det er derfor interessant at den ikke ble benyttet, ettersom man med rimelighet kan anse den som vanskelig å misforstå. Man kan anta at det har en sammenheng med hvordan mennesker orienterer seg på en skjerm. 66

67 Oppgave 4. I denne oppgaven er det brukt normal skriftstørrelse, og muligheten for tekstforstørring gjennom nettsiden var tatt bort. Dette for å undersøke hvordan testbrukerne leste tekst med normal størrelse, for dermed å avdekke om brukeren adferdsmessig forholdt seg annerledes til typiske tekststørrelser. Figur 14 Oppgave 4 i brukertesten. 23 % bøyde seg frem for å lese teksten, altså en reduksjon på ca. 50 % i forhold til oppgave en til tre (liten tekst). Dette tallet kan man anta har noen usikkerhetsmomenter. Hvis brukeren allerede var bøyd fremover kan man kanskje tenke seg at de beholdt denne stilling. Ingen brukere benyttet seg av tekstforstørring gjennom nettleseren. 67

68 Oppgave 5. Oppgave fem ble utformet på samme vis som oppgave en til tre, men denne gangen uten forstørringsfunksjonaliteten på nettsiden (aa-lenke). Målet med oppgaven var å provosere brukeren til å finne andre løsninger i nettleseren enn den foregående funksjonaliteten som fantes i oppgave en til tre. Figur 15 Oppgave 5 i brukertesten. 40 % bøyde seg frem for å lese teksten og 23 % svarte feil på oppgaven. Det var dermed ca. 10 % færre som bøyde seg fremover i forhold til oppgave en til tre. Også her ligger de samme usikkerhetsmomentene i forhold til tallene som nevnt over, nemlig at det kan være en mulighet for at brukeren tippet svaret for å gi uttrykk for å beherske såpass liten tekststørrelse. Her økte derimot antallet som forstørret gjennom nettleseren med 3 %, dvs. at 6 % av brukerne forstørret gjennom nettleseren. 68

69 Oppgave 6. Oppgave 6 var helt ulik de andre oppgavene, da brukeren ble fortalt at det eksisterte muligheter for å forstørre teksten. Teksten var satt til uleselig. Målet i denne oppgaven var å tvinge brukeren til å benytte og utforske mulighetene for forstørring i nettleseren. Figur 16 Oppgave 6 i brukertesten. Som antatt var det ingen som evnet å lese den opprinnelige teksten. 40 % benyttet en form for forstørring, enten i form av zoom (magnify), vistekststørrelse, eller brukte AA-lenken i selve nettlesermenyen. Dette er da i hovedsak de samme brukerne som omtalt i punkt sier at de på forhånd visste hvordan dette skulle gjøres. Det var kun en marginal del (7 %) av brukerne som gjennom selve oppgaven klarte å tilegne seg forståelse av hvordan de skulle forstørre gjennom menyene i IE7. 69

70 8.4.4 Innebygd forstørring på nettsiden unødvendig? Gjennom brukertesten viste det seg at kun 3 % (1 person) benyttet seg av innebygd forstørring (aa-lenker) i nettsiden. Tatt i betraktning at dette representerer et menneske med behov for synskorreksjon, kan man kanskje anta at det vil være enda færre normalt seende som vil benytte en slik funksjon. Tilgjengelighet skapes gjennom tilgang til, og utforming av funksjoner som gjør det mulig for flere å benytte seg av en evt. tjeneste. Man kan si at innebygd forstørringsfunksjonalitet er tilgjengelighets skapende. Som tidligere nevnt skapes ikke tilgjengelighet av tilstedeværelse, men av at funksjonen faktisk fungerer og kan benyttes av de som har behov for det. På bakgrunn av at kun 3 % benyttet seg av funksjonaliteten i brukertesten, hvor kanskje 50 % av brukerpanelet egentlig hadde behov for å benytte seg av det siden de blant annet bøyde seg fremover, kan man kanskje anta at innebygd tekstforstørring ikke er tilgjengelig. Det kan tenkes at flere brukere ville benyttet seg av forstørringsmulighetene dersom de visste om slike funksjoner fra før av, evt. at funksjonaliteten var plassert på en slik måte at det var umulig å overse dem. Forbedringer bruk av HCI Tilgjengelighet skapes gjennom funksjoner som gjør det mulig for flere å benytte seg av en evt. tjeneste, men som tidligere nevnt skapes ikke tilgjengelighet bare ved tilstedeværelse av en funksjon. Funksjonen må være synlig, forståelig og anvendelig for brukeren. Vi tolker resultatene fra pkt slik at funksjonaliteten for forstørring i IE7 ikke er reelt tilgjengelig, ettersom det tydeligvis forutsettes forhåndskunnskap for at brukeren skal kunne benytte den. Muligens ville 50 % av brukerpanelet med fordel kunne benyttet forstørring, ettersom de tydelig lente seg fremover. Det kan tenkes at flere brukere ville benyttet seg av forstørringsmulighetene dersom de visste om slike funksjoner fra før av, evt. at funksjonaliteten var plassert på en slik måte at det var umulig å overse dem. Human computer interaction (HCI) er et fagfelt som blant annet omhandler hvordan man bør utforme og plassere eksempelvis innhold slik at det blir anvendelig. Testen tyder på at funksjonaliteten i brukertesten er plassert og utformet feil. Dette gjelder da i så fall både selve menyen i IE7, samt også funksjonene for forstørring som var lagt inn i nettstedet. I siste tilfelle deles dette med en overveiende majoritet av nettsteder som tilbyr slike løsninger. Det er her essensielt å se på hva brukeren faktisk forventer og gjør når han eller hun skal utføre en oppgave. 70

71 Vi opplevde at mange brukere når de ble bedt om å forstørre, enten: - klikket direkte på teksten - høyreklikket på teksten - markerte teksten og lette etter %-valg i toppmenyen - spurte om de kunne kopiere ut teksten og lime den inn i MS Word En tilrettelegging av funksjonen med utgangspunkt i HCI-prinsipper, må ta utgangspunkt i brukerens handlinger og forventninger. En fremtidig funksjon i nettleseren vi ser for oss med utgangspunkt i observasjonene, er bl.a. at man ved markering av tekst i nettleseren, får opp et vindu som lar deg velge mellom FORSTØRRE eller KOPIER/KLIPP UT. Det er også naturlig ut fra observasjonene at et %-tegn for forstørring, enten det er zoom eller tekststørrelse, med fordel kunne vært lagt i toppmenyen. En annen spennende tilnærming på tilgjengelighet og brukbarhet kan vi finne på DNVs nettsider. Her er både aa-lenker og andre funksjoner som print og lagring av siden, satt inn mellom overskriften og innholdet. Se fig. 16. Figur 17 Utklipp fra nettsidene til Det Norske Veritas Også Hio-veven har fått seg aaa-lenker. Dessverre virker ikke lenkene på ønsket måte, da utviklerne har benyttet notasjoner som gir inntrykk av faste størrelser mens de i virkeligheten gir brukeren relativ forstørring (må klikke flere ganger). Figur 18 Utklipp fra nettsidene til Høgskolen i Oslo 71

Forskrift om universell utforming av IKT. Frank Fardal

Forskrift om universell utforming av IKT. Frank Fardal Forskrift om universell utforming av IKT Frank Fardal Universell utforming I! «Internetts styrke er at det er universelt. Tilgjengelighet for alle er essensielt, uavhengig av funksjonshemning.» Tim Berners-Lee,

Detaljer

Presentasjon for NID 16.01.06 Nyskapingsprogrammet Innovasjon for alle, v/prosjektleder Onny Eikhaug

Presentasjon for NID 16.01.06 Nyskapingsprogrammet Innovasjon for alle, v/prosjektleder Onny Eikhaug Presentasjon for NID 16.01.06 Nyskapingsprogrammet Innovasjon for alle, v/prosjektleder Onny Eikhaug Universal design is the design of products and environments to be usable by all people, to the greatest

Detaljer

[ Web Accessibility Initiative ]

[ Web Accessibility Initiative ] [ Web Accessibility Initiative ] [ nett for alle ] Brendan Johan Lee Department of Informatics University of Oslo, Norway brendajl@simula.no February 2, 2011 [ Nettet er for alle ] The power of the Web

Detaljer

Forprosjektrapport. Universelt LæringsVerktøy (ULV) Å lage en læringsplattform som tilfredsstiller alle krav til universell

Forprosjektrapport. Universelt LæringsVerktøy (ULV) Å lage en læringsplattform som tilfredsstiller alle krav til universell Forprosjektrapport Presentasjon Tittel: Oppgave: utforming Periode: Gruppemedlemmer: Hafnor Prosjektgruppe: Veileder: Oppdragsgiver: Kontaktperson: Nettside for gruppa: Universelt LæringsVerktøy (ULV)

Detaljer

Måling av universell utforming på kommunale nettsider Resultater fra EIII. Daniel Scheidegger NAV Tilde

Måling av universell utforming på kommunale nettsider Resultater fra EIII. Daniel Scheidegger NAV Tilde Måling av universell utforming på kommunale nettsider Resultater fra EIII Daniel Scheidegger NAV Tilde EIII is co-funded under the European Union Seventh Framework Programme (Grant agreement no: 609667).

Detaljer

Oppgave 1: Gå gjennom nettsiden arngren.net og list opp alle problemene du ser. Både i funksjonalitet/bruk og i koden bak.

Oppgave 1: Gå gjennom nettsiden arngren.net og list opp alle problemene du ser. Både i funksjonalitet/bruk og i koden bak. Oppgave 1: Gå gjennom nettsiden arngren.net og list opp alle problemene du ser. Både i funksjonalitet/bruk og i koden bak. Svar: Ved første øyekast har utvikleren av nestesiden plasser altfor mange div

Detaljer

Høring Forslag til forskrift om universell utforming av IKTløsninger. Høringsuttalelse fra Universell.

Høring Forslag til forskrift om universell utforming av IKTløsninger. Høringsuttalelse fra Universell. Deres dato: 5.11.2012 Deres referanse: 12/2935 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Postboks 8004 Dep N-0030 OSLO Høring Forslag til forskrift om universell utforming av IKTløsninger. Høringsuttalelse

Detaljer

oss? Hva må webredaktører kunne om universell Aud Marie Hauge, ekspert i brukervennlighet og

oss? Hva må webredaktører kunne om universell Aud Marie Hauge, ekspert i brukervennlighet og Hva kan man forvente at en leverandør kan ordne for oss? Hva må webredaktører kunne om universell utforming? Aud Marie Hauge, ekspert i brukervennlighet og tilgjengelighet, li t Epinova Hva er universell

Detaljer

www.nr.no EIDD 22. Nov 2006 Manneråk +5 IKT Kristin S. Fuglerud telefon: 22 85 25 00 e-post: kristins@nr.no

www.nr.no EIDD 22. Nov 2006 Manneråk +5 IKT Kristin S. Fuglerud telefon: 22 85 25 00 e-post: kristins@nr.no EIDD 22. Nov 2006 Manneråk +5 IKT Kristin S. Fuglerud telefon: 22 85 25 00 e-post: kristins@nr.no 5 år etter Manneråk Arbeid for å beskrive situasjonen for funksjonshemmede innenfor 8 ulike områder/delprosjekter

Detaljer

Moderne systemutviklingsmetoder

Moderne systemutviklingsmetoder Moderne systemutviklingsmetoder Kirsten Ribu 2007 Hio 2007 Kirsten Ribu 1 Hio 2007 Kirsten Ribu 2 Hio 2007 Kirsten Ribu 3 Hio 2007 Kirsten Ribu 4 Velkommen til nytt kurs systemutvikling fra et brukerperspektiv

Detaljer

WEBUTVIKLING OBLIG 4. Installasjon

WEBUTVIKLING OBLIG 4. Installasjon WEBUTVIKLING OBLIG 4 Installasjon 1. Jeg lastet ned MAMP gratis fra www.mamp.info og installerte på maskinen. Trykker så på Start Server og ser at det fungerer når Apache Server og MySQL Server lyser grønt.

Detaljer

OBLIG 1 - WEBUTVIKLING

OBLIG 1 - WEBUTVIKLING OBLIG 1 WEBUTVIKLING Oppgave 1 Gå gjennom nettsiden arngren.net og list opp alle problemene du ser. Både i funksjonalitet/bruk og i koden bak. Problemer med funksjonalitet / bruk Uoversiktlig side For

Detaljer

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 1 Denne handlingsplanen er en videreføring av Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2010 2013. DEL 1 KAPITTEL 1. INNLEDNING

Detaljer

Web Accessibility Toolbar. Struktur. Funksjonene. Headinger. Mer om tilgjengelighet og Flash.

Web Accessibility Toolbar. Struktur. Funksjonene. Headinger. Mer om tilgjengelighet og Flash. Web Accessibility Toolbar Mer om tilgjengelighet og Flash. Kirsten Ribu 16.10.2007 HiO Virker bare i Internet Explorer for Windows Alternativ: Web Developer Toolbar for Firefox har lignende funksjonalitet

Detaljer

Gruppeoppgave i dag. Tilgjengelige nettsteder. Fordel roller i gruppa. Skrekkeksempler. En del ting å tenke på. Leselist Satellite fra Bojo as

Gruppeoppgave i dag. Tilgjengelige nettsteder. Fordel roller i gruppa. Skrekkeksempler. En del ting å tenke på. Leselist Satellite fra Bojo as Gruppeoppgave i dag Tilgjengelige nettsteder 23. August 2007 Kirsten Ribu Begynn å planlegge nettstedet. Hva skal det inneholde? Hvor mange sider? Hvordan skal navigeringen være? Tegn opp hvordan man lenker

Detaljer

Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12

Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12 Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12 Denne teksten skal omhandle bruk av internett i skolen, og informasjon om internett og nyere utvikling av nettstudier. Hva som er positivt og negativt, og om

Detaljer

Difi. postboks 8115 Dep. 0032 Oslo. Norges Blindeforbund. Postboks 5900 Majorstuen. 0308 Oslo. saksnummer 2012/195. Innhold

Difi. postboks 8115 Dep. 0032 Oslo. Norges Blindeforbund. Postboks 5900 Majorstuen. 0308 Oslo. saksnummer 2012/195. Innhold Difi postboks 8115 Dep 0032 Oslo Norges Blindeforbund Postboks 5900 Majorstuen 0308 Oslo saksnummer 2012/195 Innhold Innledning... 2 Generelt... 2 Om universell utforming av IKT... 3 Om tekstdokumenter...

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1513-3-MOV 09.10.2009

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1513-3-MOV 09.10.2009 Kultur- og kirkedepartementet Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1513-3-MOV 09.10.2009 HØRINGSSVAR - FORSLAG TIL REGLER FOR GJENNOMFØRING AV DIREKTIVET OM AUDIOVISUELLE MEDIETJENESTER

Detaljer

Tilgjengelige apps fra design til bruk

Tilgjengelige apps fra design til bruk www.nr.no Tilgjengelige apps fra design til bruk Trenton Schulz Forsker Norsk Regnesentral Yggdrasil 2011 Tutorial 2011-10-17 Kjapp undersøkelse 2 Hvor mange av dere 3 har laget apps? 4 har laget apps

Detaljer

IKT for alle hvordan er situasjonen i dag?

IKT for alle hvordan er situasjonen i dag? IT-FUNK 20. Sept. 2006 IKT for alle hvordan er situasjonen i dag? Kristin S. Fuglerud telefon: 22 85 25 00 e-post: kristins@nr.no 5 år etter Manneråk Arbeid for å beskrive situasjonen for funksjonshemmede

Detaljer

IKT utvikling i samfunnet.

IKT utvikling i samfunnet. IKT utvikling i samfunnet. Hvordan påvirkes de med lav IKT-kunnskaper, av dagens IKT-bruk i samfunnet. Og hvordan påvirker det folk med lave IKT-kunnskaper av dagens utvikling av datasystemer? Forord Abstrakt

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/985-14-MBA 27.01.2011

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/985-14-MBA 27.01.2011 Vår ref. Deres ref. Dato: 09/985-14-MBA 27.01.2011 Norwegians onlinebooking er ikke universelt utformet Ombudet fant at onlinebookingen på Norwegians internettside ikke er universelt utformet fordi det

Detaljer

Universell utforming i offentlige anskaffelser. Haakon Aspelund Deltasenteret

Universell utforming i offentlige anskaffelser. Haakon Aspelund Deltasenteret Universell utforming i offentlige anskaffelser Haakon Aspelund Deltasenteret Disposisjon Deltasenteret Funksjonshemmende barrierer Noen gode grunner Noen lover www.universelleanskaffelser.no Deltasenteret

Detaljer

Oblig 1 Webutvikling av Jon-Håkon Rabben

Oblig 1 Webutvikling av Jon-Håkon Rabben Oblig 1 Webutvikling av Jon-Håkon Rabben Oppgave 2 og 3) http://www.it-stud.hiof.no/~jhrabben/boxmodel.html Oppgave 6) http://www.it-stud.hiof.no/~jhrabben/oblig1oppg6.html Oppgave 1) Siden tar lang tid

Detaljer

Hva er universell utforming og folkehelsesammenhengen? Temadag om universell utforming. Rygge kommune. 9. november 2010

Hva er universell utforming og folkehelsesammenhengen? Temadag om universell utforming. Rygge kommune. 9. november 2010 Hva er universell utforming og folkehelsesammenhengen? Temadag om universell utforming. Rygge kommune. 9. november 2010 Definisjoner Faglig definisjon: Universell utforming er utforming av produkter og

Detaljer

PROSESSDOKUMENTASJON

PROSESSDOKUMENTASJON PROSJEKT NR.: 10-30 Studieprogram: Anvendt Datateknologi Postadresse: Postboks 4 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Holbergs plass, Oslo TILGJENGELIGHET: Papir og elektronisk Telefon: 22 45 32 00

Detaljer

Tillit og troverdighet på nett. Tillit. troverdighet. på nett. Cato Haukeland, 2007

Tillit og troverdighet på nett. Tillit. troverdighet. på nett. Cato Haukeland, 2007 Tillit og troverdighet på nett Tillit OG troverdighet på nett Bacheloroppgave ibacheloroppgave nye medier i nye medier av Cato Haukeland, Universitetet i Bergen 2007 Cato Haukeland, 2007 1 Innhold 1 Forord

Detaljer

Hovedprosjekt 2014, Høgskolen i Oslo og Akershus

Hovedprosjekt 2014, Høgskolen i Oslo og Akershus Forprosjektrapport Gruppe 2 Hovedprosjekt 2014, Høgskolen i Oslo og Akershus 1 INNHOLD 2 Presentasjon... 2 2.1 Gruppen medlemmer... 2 2.2 Oppgave... 2 2.3 Oppdragsgiver... 2 2.4 Veileder... 2 3 Sammendrag...

Detaljer

Utvikle en prototype for en digital versjon av helsekort for gravide. Programvareleverandør av ehelse-løsninger for helsevesenet

Utvikle en prototype for en digital versjon av helsekort for gravide. Programvareleverandør av ehelse-løsninger for helsevesenet Kravspesifikasjon Hovedprosjekt 2014 Institutt for informasjonsteknologi, Høgskolen i Oslo og Akershus Presentasjon Tittel: Oppgave: Gruppemedlemmer: Digitalt Helsekort for Gravide Utvikle en prototype

Detaljer

Kapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge

Kapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge Kapittel13 Dokumentasjonssenterets holdningsbarometer 2007 Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge HOLDNINGSBAROMETER «291 Hvor tilgjengelig er samfunnet for funksjonshemmede?» Det er en utbredt oppfatning

Detaljer

Dokument 1 - Sammendrag

Dokument 1 - Sammendrag Dokument 1 - Sammendrag Automatnett - Nytt CMS-verktøy for Uno-X Automat Fakultet for teknologi, kunst og design Høgskolen i Oslo og Akershus, 2013 Innholdsfortegnelse Sammendrag 1 1. Innledning 1 2. Om

Detaljer

Høringsnotat ny delversjon av Referansekatalog for anbefalte og obligatoriske IT-standarder i offentlig sektor, våren 2015

Høringsnotat ny delversjon av Referansekatalog for anbefalte og obligatoriske IT-standarder i offentlig sektor, våren 2015 Høringsnotat ny delversjon av Referansekatalog for anbefalte og obligatoriske IT-standarder i offentlig sektor, våren 2015 1 Innhold 1. Bakgrunn og innledning... 3 2. Standarder for publisering av nettleserbaserte

Detaljer

Laget for. Språkrådet

Laget for. Språkrådet Språkarbeid i staten 2012 Laget for Språkrådet Laget av Kristin Rogge Pran 21. august 2012 as Chr. Krohgs g. 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Holdninger og kjennskap

Detaljer

Universell utforming og statsforvaltningen

Universell utforming og statsforvaltningen Deltasenteret ved Toril Bergerud Buene Universell utforming og statsforvaltningen 08.10.2008 Tema for presentasjonen 1 Universell utforming Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser

Detaljer

SVs nettkampanje ved valget 2011 var ikke universelt utformet

SVs nettkampanje ved valget 2011 var ikke universelt utformet Sosialistisk Venstreparti Akersgata 35 0158 OSLO Vår ref.: Deres ref.: Dato: 11/1784-8- MBA 12.12.2012 SVs nettkampanje ved valget 2011 var ikke universelt utformet Nettkampanjen la opp til en løsning

Detaljer

Oblig 4 Webutvikling. Oppgave

Oblig 4 Webutvikling. Oppgave Oblig 4 Webutvikling Oppgave Lag din egen Wordpress- site der du tester ut CMS- systemet. Det å lage egne templates fra bunnen kan være noe komplisert, så det holder for dette prosjektet om dere modifiserer

Detaljer

UTTALELSE I KLAGESAK - SPØRSMÅL OM UNIVERSELL UTFORMING AV NETTBANK

UTTALELSE I KLAGESAK - SPØRSMÅL OM UNIVERSELL UTFORMING AV NETTBANK Vår ref. Deres ref. Dato: 10/193-12-MBA 25.01.2011 YA BANKS NETTBANK ER IKKE UNIVERSELT UTFORMET Ombudet fant at nettbanken til YA Bank ikke er universelt utformet. Synshemmede er avhengig av såkalt talende

Detaljer

Erfaringer fra Diadem prosjektet

Erfaringer fra Diadem prosjektet www.nr.no Erfaringer fra Diadem prosjektet DIADEM Delivering Inclusive Access for Disabled or Elderly Members of the Community Kristin S. Fuglerud Norsk Regnesentral Oslo, Gaustadalléen 23B 10. Desember

Detaljer

Fagerjord sier følgende:

Fagerjord sier følgende: Arbeidskrav 2A I denne oppgaven skal jeg utføre en analyse av hjemmesiden til Tattoo Temple (http://www.tattootemple.hk) basert på lenker. Analysen er noe basert på et tidligere gruppearbeid. Hjemmesiden

Detaljer

STUDENTER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE

STUDENTER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE STUDENTER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE Retningslinjer for praktisk og pedagogisk tilrettelegging av studiesituasjonen Høgskolen i Hedmark 2009-2012 Godkjent ved rektors fullmakt 17.2.2009 Innhold Praktisk

Detaljer

Lansering av fire standarder for universell utforming

Lansering av fire standarder for universell utforming 2. desember 2013 Lansering av fire standarder for universell utforming RUDOLPH BRYNN PROSJEKTLEDER STANDARD NORGE Standard Norge Privat og uavhengig medlemsorganisasjon Utvikler standarder på de fleste

Detaljer

Brukermanual - Joomla. Kopiering av materiale fra denne Bonefish manualen for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale 2010 Bonefish.

Brukermanual - Joomla. Kopiering av materiale fra denne Bonefish manualen for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale 2010 Bonefish. Brukermanual - Joomla Bonefish brukermanual - Joomla Gratulerer med ny nettside fra Bonefish. Du er nå blitt eier og administrator for din egen nettside, noe som gir deg visse forpliktelser ovenfor din

Detaljer

Universell Utforming Intro til testing av webløsninger. Trondheim, mars 2015

Universell Utforming Intro til testing av webløsninger. Trondheim, mars 2015 Universell Utforming Intro til testing av webløsninger Trondheim, mars 2015 Niruban Yogalingam SOCO Trondheim Utdannelse NTNU Siv.ing datateknikk Arbeidserfaring store og små prosjekter Offentlig og privat

Detaljer

Offentlige IKT-tjenester sett fra de unges perspektiv" Rundebordskonferansen Grand Hotell 29.10.07

Offentlige IKT-tjenester sett fra de unges perspektiv Rundebordskonferansen Grand Hotell 29.10.07 Offentlige -tjenester sett fra de unges perspektiv" Rundebordskonferansen Grand Hotell 29.10.07 Petter Bae Brandtzæg, SINTEF EU Kids Online (2006-09) EFFIN (2003-2007) CITIZEN MEDIA (2006-09) RECORD (2007-10)

Detaljer

Rogaland for alle. Uansett alder eller funksjonsnivå. Er det mulig?

Rogaland for alle. Uansett alder eller funksjonsnivå. Er det mulig? Rogaland for alle. Uansett alder eller funksjonsnivå. Er det mulig? Universell utforming er basert på internasjonalt etablerte prinsipper Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på

Detaljer

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Av Elin Lerum Boasson OADM 3090 studentene skal skrive oppgaver som har interesse for folk tilknyttet organisasjonene det skrives om. Målet er at studentene

Detaljer

Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook. Norskfaget på yrkesfaglige programområder

Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook. Norskfaget på yrkesfaglige programområder Sosiale medier Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook Oppgaver tilpasset: Norskfaget på yrkesfaglige programområder Øving på nøkkelkompetanse; de grunnleggende ferdighetene: Elevene skal trene

Detaljer

Retningslinjer for integrasjon av BankID-klient

Retningslinjer for integrasjon av BankID-klient Retningslinjer for integrasjon av BankID-klient 29.august 2008 BankID samarbeidet 1 Dokumentet er utarbeidet på oppdrag fra Bankenes Standardiseringskontor av Eilev Hagen (epost eilev-at-stud.ntnu.no)

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/985-18-MBA LIO 16.03.2011

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/985-18-MBA LIO 16.03.2011 LDO Vår ref. Deres ref. Dato: 09/985-18-MBA LIO 16.03.2011 Norwegian kan ikke endre onlinebooking systemet nå Ombudet har tidligere konkludert med at Norwegian bryter plikten til universell utforming fordi

Detaljer

Helse og omsorgskonferansen i Hordaland 25. og 26. april 2016

Helse og omsorgskonferansen i Hordaland 25. og 26. april 2016 Helse og omsorgskonferansen i Hordaland 25. og 26. april 2016 Kan ein byggje smartare? Og kva gjer vi med bustadene vi har? v/ Carolyn Ahmer HiB Ulike grupper og behov Rundt 330 000 er bevegelseshemmede.

Detaljer

Søkemotorer. - en guide for en bedre rangering. Søkemotorer en guide for bedre rangering. InBusiness AS 2006 1

Søkemotorer. - en guide for en bedre rangering. Søkemotorer en guide for bedre rangering. InBusiness AS 2006 1 Søkemotorer - en guide for en bedre rangering Søkemotorer en guide for bedre rangering. InBusiness AS 2006 1 Innledning Har du endelig fått deg et nettsted med bra design og oppdatert innhold MEN så oppdager

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelser 2010-2015

Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelser 2010-2015 Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelser 2010-2015 Utarbeidet av læringsmiljøutvalget Vedtatt av musikkhøgskolens styre 05.02.100 Innhold Forord... 3 Formål med planen... 4 Hva er funksjonsnedsettelse?...

Detaljer

Oblig 1 Erlend Hannestad

Oblig 1 Erlend Hannestad Oblig 1 Erlend Hannestad Oppgave 1 Nettsiden er ustrukturert og uryddig når det kommer til layout og design, det er vanskelig å holde oversikt over alt som vises på siden, det er rett og slett for mye

Detaljer

Rogaland fylkeskommunes innovasjonspris for universell utforming. Kategorier og kriterier

Rogaland fylkeskommunes innovasjonspris for universell utforming. Kategorier og kriterier Rogaland fylkeskommunes innovasjonspris for universell utforming Kategorier og kriterier Løsningen/prosjektet vil bli vurdert basert på et helhetlig kvalitetsperspektiv, sentrale aspekter vil være; materialvalg,

Detaljer

10/1781-04.06.2012. Saksnummer: 10/1781 Lovgrunnlag: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 9 Dato for uttalelse: 2. mai 2012

10/1781-04.06.2012. Saksnummer: 10/1781 Lovgrunnlag: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 9 Dato for uttalelse: 2. mai 2012 Vår ref.: Dato: 10/1781-04.06.2012 Ombudets uttalelse Norges Blindeforbund hevder at Statens vegvesen (vegvesenet) handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 9 og plikt til generell

Detaljer

AREAL OG EIENDOM 2010 Oscarsborg 11. 12. oktober

AREAL OG EIENDOM 2010 Oscarsborg 11. 12. oktober AREAL OG EIENDOM 2010 Oscarsborg 11. 12. oktober Sigmund Asmervik: Universell utforming!? VG 17.09.2009 Hvor mange er funksjonshemmet? I Norge i dag regner man at 770.000 personer har varige vansker i

Detaljer

Testrapport. Aker Surveillance. Gruppe 26. Hovedprosjekt ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Oslo, 24.5.2013. Public 2013 Aker Solutions Page 1 of 5

Testrapport. Aker Surveillance. Gruppe 26. Hovedprosjekt ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Oslo, 24.5.2013. Public 2013 Aker Solutions Page 1 of 5 Testrapport Aker Surveillance Gruppe 26 Hovedprosjekt ved Høgskolen i Oslo og Akershus Oslo, 24.5.2013 Public 2013 Aker Solutions Page 1 of 5 Innledning I denne rapporten vil vi skrive om testingen som

Detaljer

Ny designmanual og ny StudentWeb. Brukerforum 2012 Kathy Foss Haugen

Ny designmanual og ny StudentWeb. Brukerforum 2012 Kathy Foss Haugen Ny designmanual og ny StudentWeb Brukerforum 2012 Kathy Foss Haugen Felles uttrykk på nett FUN-prosjekt i Seksjon for utvikling av nasjonale informasjonssystemer (SUN) NetLife Research AS Prosjekt Designmanual

Detaljer

Universell utforming av IKT. Tone Alexandra Larsen, rådgiver ved Deltasenteret

Universell utforming av IKT. Tone Alexandra Larsen, rådgiver ved Deltasenteret Universell utforming av IKT Tone Alexandra Larsen, rådgiver ved Deltasenteret Agenda Litt om Deltasenteret Hvem er vi? Hva holder vi på med? Hva er universell utforming? Universell utforming av IKT (UnIKT)

Detaljer

Midt i siktet. Ungdomsskoleelever som er svaksynte og optiske hjelpemidler. Assistansesamling 18. oktober 2009

Midt i siktet. Ungdomsskoleelever som er svaksynte og optiske hjelpemidler. Assistansesamling 18. oktober 2009 Midt i siktet Ungdomsskoleelever som er svaksynte og optiske hjelpemidler Assistansesamling 18. oktober 2009 Masteroppgave i spesialpedagogikk Universitet i Oslo 2008 Hilde Tvedt Ryen Innhold Bakgrunn

Detaljer

Brukerveiledning for SI Norge. Publiseringsverktøy for klubbenes hjemmesider

Brukerveiledning for SI Norge. Publiseringsverktøy for klubbenes hjemmesider Brukerveiledning for SI Norge Publiseringsverktøy for klubbenes hjemmesider Innhold Hva finner du hvor?...s. 2 Ordliste..s. 3 Innlogging til Umbraco...s. 4 Opprette ny artikkel.s. 5 - Skrive tekst og laste

Detaljer

BORRENYTT. Dette er en innføringsguide om hvordan man kan legge til nye poster, og hvordan disse bør settes opp.

BORRENYTT. Dette er en innføringsguide om hvordan man kan legge til nye poster, og hvordan disse bør settes opp. Dette er en innføringsguide om hvordan man kan legge til nye poster, og hvordan disse bør settes opp. I denne guiden skal jeg ta for meg hvordan man kan legge til eller endre tekst, opprette nyheter og

Detaljer

Konklusjoner. Notat. Kostnader ved universell utforming av bygg Side 1. Vista Utredning AS, Finn Aslaksen

Konklusjoner. Notat. Kostnader ved universell utforming av bygg Side 1. Vista Utredning AS, Finn Aslaksen Kostnader ved universell utforming av bygg Side 1 Notat Fra Vista Utredning AS, Finn Aslaksen Tema Kostnader ved universell utforming av bygg alternativ beregning Dato 21. november 2006 Konklusjoner Kostnadene

Detaljer

Tilgjengelighet til varer og tjenester. Temamøte Standard Norge 24. august 2009 Thea Bull Skarstein

Tilgjengelighet til varer og tjenester. Temamøte Standard Norge 24. august 2009 Thea Bull Skarstein Tilgjengelighet til varer og tjenester Temamøte Standard Norge 24. august 2009 Thea Bull Skarstein Oversikt Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt

Detaljer

1. Forord... 2 2. Innholdsfortegnelse... 3 3 innledning... 5. 4. Funksjonelle egenskaper og krav... 7. 5. Spesifikke krav av delsystemer...

1. Forord... 2 2. Innholdsfortegnelse... 3 3 innledning... 5. 4. Funksjonelle egenskaper og krav... 7. 5. Spesifikke krav av delsystemer... Side 1 1. Forord Dette dokumentet er en kravspesifikasjon og har blitt utarbeidet av arbeidsgiver og prosjektgruppen. Dokumentet består av ni kapitler. Det vil først bli presentert hvem prosjektgruppen

Detaljer

Brukerdokumentasjon for LabOra portal - forfattere

Brukerdokumentasjon for LabOra portal - forfattere Brukerdokumentasjon for LabOra portal - forfattere Skin: Dnnbest-Grey-Skin1024 Skin: Metro7 Custom LabOra web-portal er et web-basert publiseringsprogram for publisering av informasjon på hjemmesider.

Detaljer

Hovedprosjekt 2011. Høgskolen i Oslo. Gruppe 24. Tore Holmboe (s155547) Vegard Kamben (s148147) Anders Fohlin Kjøde (s155551) Haakon Nygård (s155535)

Hovedprosjekt 2011. Høgskolen i Oslo. Gruppe 24. Tore Holmboe (s155547) Vegard Kamben (s148147) Anders Fohlin Kjøde (s155551) Haakon Nygård (s155535) Hovedprosjekt 2011 Høgskolen i Oslo Gruppe 24 Tore Holmboe (s155547) Vegard Kamben (s148147) Anders Fohlin Kjøde (s155551) Haakon Nygård (s155535) Stian Pettersen (s144449) en RSS-leser på tvers av touchenheter

Detaljer

Sammendrag av sak 11/410

Sammendrag av sak 11/410 Vår ref.: Dato: 11/410 18.09.2013 Saksnummer: 11/410 Lovgrunnlag: DTL 9 Dato for uttalelse: 12.11.2012 Sammendrag av sak 11/410 Likestillings- og diskrimineringsombudet mottok en klage fra X. Klagen gjaldt

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Høresentralen handlet i strid med kravet til universell utforming

Høresentralen handlet i strid med kravet til universell utforming Fra: Arshad Khan Vår ref. Dato: 10/2224-6/SF-471, SF-551, SF-711, SF-821, SF-902//AKH 16.12.2011 Høresentralen handlet i strid med kravet til universell utforming Ombudet mottok klage fra en pasient ved

Detaljer

Artist webside. Gruppe medlemmer Joakim Kartveit. Oppdragsgiver Tetriz Event & Management. Frode Mathiesen. Gry Anita Nilsen.

Artist webside. Gruppe medlemmer Joakim Kartveit. Oppdragsgiver Tetriz Event & Management. Frode Mathiesen. Gry Anita Nilsen. Artist webside Innhold Artist webside...1 Gruppe medlemmer...1 Oppdragsgiver...1 Kontaktperson...2 Veileder...2 Oppgaven...2 Muligheter...2 Sammendrag...2 Dagens situasjon...2 Mål og rammebetingelser...3

Detaljer

SpareBank1 høringssvar til forslag om forskrift om universell utforming av IKT-løsninger

SpareBank1 høringssvar til forslag om forskrift om universell utforming av IKT-løsninger SpareBank1 høringssvar til forslag om forskrift om universell utforming av IKT-løsninger SpareBank1 svar på forslag til forskrift om universell utforming av IKT-løsninger. (Forslaget ligger i sin helhet

Detaljer

Overgang fra videregående skole til høyere utdanning. For studenter med nedsatt funksjonsevne

Overgang fra videregående skole til høyere utdanning. For studenter med nedsatt funksjonsevne Overgang fra videregående skole til høyere utdanning For studenter med nedsatt funksjonsevne Overgang fra videregående skole til høyere utdanning For studenter med nedsatt funksjonsevne Elinor J. Olaussen

Detaljer

Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger?

Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Delrapport fra personvernundersøkelsen november 2013 Februar 2014 Innhold Hva er du bekymret for?...

Detaljer

08.01.2010 UNIVERSELL UTFORMING AS EIES AV: NYE KRAV TIL UNIVERSELL UTFORMINGKONSEKVENSER FOR PROSJEKTERENDE UNIVERSELL UTFORMING AS

08.01.2010 UNIVERSELL UTFORMING AS EIES AV: NYE KRAV TIL UNIVERSELL UTFORMINGKONSEKVENSER FOR PROSJEKTERENDE UNIVERSELL UTFORMING AS 08.01.2010 NYE KRAV TIL UNIVERSELL UTFORMINGKONSEKVENSER FOR PROSJEKTERENDE Kursdagene 7.-8. jan 2010 Dagens og fremtidens bygninger av Trine Presterud, Universell utforming AS UNIVERSELL UTFORMING AS

Detaljer

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Oppdatert 15. jan. 2014, Svend Andreas Horgen (studieleder Informasjonsbehandling og itfag.hist.no) Her er noen generelle retningslinjer

Detaljer

ØYET. - Verdens fineste instrument

ØYET. - Verdens fineste instrument ØYET - Verdens fineste instrument Ta jevnlig service på øynene dine Du har regelmessig service på bilen og går jevnlig til tannlegen. Men hvor ofte sjekker du kroppens fineste instrument? At du mister

Detaljer

NETTSIDEKURS. NORILCO -Norsk forening for personer med stomi, reservoar og mage-/tarmkreft.

NETTSIDEKURS. NORILCO -Norsk forening for personer med stomi, reservoar og mage-/tarmkreft. NETTSIDEKURS NORILCO -Norsk forening for personer med stomi, reservoar og mage-/tarmkreft. Innføring i bruk av distriktsavdelingens nettside 17.-19. April 2015 Innhold Innlogging... 3 Lag ny artikkel/nyhet....

Detaljer

DIAGNOSERAPPORT. for. Dato:05.12.2012 Utført av: Jon P Hellesvik

DIAGNOSERAPPORT. for. Dato:05.12.2012 Utført av: Jon P Hellesvik DIAGNOSERAPPORT for Dato:05.12.2012 Utført av: Jon P Hellesvik Generell synlighet (pagerank) En god start er å sjekke den generelle synligheten på siden. Dette er en test som rangerer med utgangspunkt

Detaljer

Presentasjon... 3. Sammendrag... 4. Dagens situasjon... 5. Mål og rammebetingelser... 5. Moduler... 6. Løsning og alternativer...

Presentasjon... 3. Sammendrag... 4. Dagens situasjon... 5. Mål og rammebetingelser... 5. Moduler... 6. Løsning og alternativer... Innholdsfortegnelse Presentasjon..................................................... 3 Sammendrag.................................................... 4 Dagens situasjon.................................................

Detaljer

Innbyggerundersøkelse ifm. kommunereformen. Hurdal kommune. Innbyggerundersøkelse ifb. med kommunereformen Hurdal kommune. TNS 6.1.

Innbyggerundersøkelse ifm. kommunereformen. Hurdal kommune. Innbyggerundersøkelse ifb. med kommunereformen Hurdal kommune. TNS 6.1. Innbyggerundersøkelse ifm. kommunereformen Hurdal kommune Innhold 1 Metode 3 2 Utvalg 7 3 Holdninger til kommunesammenslåing 9 4 Spørreskjema 14 2 1 Metode Metode Metode TNS Gallup har gjennomført en spørreundersøkelse

Detaljer

Innledning. Persona. For å ta for oss noen målgrupper kan vi tenke oss:

Innledning. Persona. For å ta for oss noen målgrupper kan vi tenke oss: Øving D1 i MMI Innledning Til oppgaven har jeg valgt å vurdere nettsidene www.netcom.no og www.telenor.no. Disse to telegigantene har en stor kundegruppe og gir da en større varians av målgruppen. Til

Detaljer

Hva sier brukerne om møtet med NAV-kontoret?

Hva sier brukerne om møtet med NAV-kontoret? Hva sier brukerne om møtet med NAV-kontoret? AV: MARTIN HEWITT SAMMENDRAG Våren 2007 ble det gjennomført en brukerundersøkelse rettet mot personbrukere ved de 25 første pilotkontorene i NAV. Resultatene

Detaljer

Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk

Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Avdeling for læreplan 2 Vår dato: 05.12.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for

Detaljer

Søknad om midler fra. ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering

Søknad om midler fra. ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering Søknad om midler fra ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering (maksimum 10 sider + budsjett) Det er skarp konkurranse om midlene, så bruk tid på å levere en bra prosjektbeskrivelse. ExtraStiftelsen Helse

Detaljer

DIAGNOSERAPPORT. B&W Caravan DA www.bwcaravan.no. Utført av: Jan Erik Iversen

DIAGNOSERAPPORT. B&W Caravan DA www.bwcaravan.no. Utført av: Jan Erik Iversen DIAGNOSERAPPORT B&W Caravan DA www.bwcaravan.no Utført av: Jan Erik Iversen Generell synlighet (pagerank) En god start er å sjekke den generelle synligheten på siden. Dette er en test som rangerer med

Detaljer

Brukerundersøkelse ssb.no 2014

Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Planer og meldinger Plans and reports 2014/6 Planer og meldinger 2014/6 Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Planer og

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1996-2-RLI 08/471- SHO 19.03.2009

Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1996-2-RLI 08/471- SHO 19.03.2009 Samferdselsdepartementet Signe Hovbrender Postboks 8010 Dep 0030 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1996-2-RLI 08/471- SHO 19.03.2009 FORSKRIFT OM UNIVERSELL UTFORMING AV RULLENDE MATERIELL TIL JERNBANE

Detaljer

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Denne rapporten er utarbeidet på bakgrunn av tjenestens styringssystem, og et ledd i internkontrollen. Den sammenfatter resultatene av brukerundersøkelse

Detaljer

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag Bruk av IKT i skolen Elevundersøkelsen Yrkesfag 21. mai 2010 Forord Undersøkelsen er primært utført av førsteamanuensis i IT-ledelse Øystein Sørebø, ansatt ved Høgskolen i Buskerud, på oppdrag av Utdanningsavdelingen

Detaljer

Rapport fra kartleggingsprøve i regning for Vg1 høsten 2009

Rapport fra kartleggingsprøve i regning for Vg1 høsten 2009 Rapport fra kartleggingsprøve i regning for Vg1 høsten 2009 Bjørnar Alseth og Are Turmo Oktober 2009 Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Innhold Innledning 3 Teknisk analyse

Detaljer

FORPROSJEKT RAPPORT PRESENTASJON

FORPROSJEKT RAPPORT PRESENTASJON FORPROSJEKT RAPPORT PRESENTASJON Tittel: Oppgave: Appenes App Utvikle en Windows 8.1 Applikasjon for Tablet, og en Windows 8 Phone App og en backend. Periode: 06.01.2013-27.05.2013 Gruppemedlemmer: Athavan

Detaljer

IKT Informasjonsteoretisk programanalyse Janne S.

IKT Informasjonsteoretisk programanalyse Janne S. Fag: IKT, Emne 2 Navn: Janne Susort Innlevering: 12. februar Oppgave: Bruke informasjonsteoretisk programanalyse (ITP) og MAKVIS analyse til å vurdere det pedagogiske programmet Matemania. Side 1av 5 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Brukervennlighet for alle andre. Gunnar Bråthen www.e-guiden.no

Brukervennlighet for alle andre. Gunnar Bråthen www.e-guiden.no Brukervennlighet for alle andre Gunnar Bråthen www.e-guiden.no Kvalitet på nett og offentlige nettsteder Kravene er: Offentlige nettsteder skal være tilgjengelig for alle. Offentlig nettsteder skal presentere

Detaljer

Har barn og unge med nedsatt funksjonsevne i dag de samme sjanser og muligheter som andre barn og unge? v/forsker Lars Grue

Har barn og unge med nedsatt funksjonsevne i dag de samme sjanser og muligheter som andre barn og unge? v/forsker Lars Grue FOREDRAG OSLO. 3. DESEMBER 2014 Har barn og unge med nedsatt funksjonsevne i dag de samme sjanser og muligheter som andre barn og unge? v/forsker Lars Grue For å svare på dette spørsmålet er det nyttig

Detaljer

DIAGNOSERAPPORT. for. Dato:19122012 Utført av: Tommy Svendsen

DIAGNOSERAPPORT. for. Dato:19122012 Utført av: Tommy Svendsen DIAGNOSERAPPORT for Dato:19122012 Utført av: Tommy Svendsen Generell synlighet (pagerank) En god start er å sjekke den generelle synligheten på siden. Dette er en test som rangerer med utgangspunkt i hvor

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

Universell utforming en lokal utfordring!

Universell utforming en lokal utfordring! Universell utforming en lokal utfordring! Om Deltasenteret oppgaver, veiledningsmateriell og gode eksempler 5. samling. Kompetanseprogrammet Harstad, 22. juni 2010 Side 1 Deltasenteret Statens kompetansesenter

Detaljer