Letnes Arkitektkontor AS. Magnus den godes veg, Verdal. Kartlegging geotekniske grunnforhold

Transkript

1 M U L T I C O N S U L T R a p p o r t Oppdragsgiver: Letnes Arkitektkontor AS Oppdrag: Magnus den godes veg, Verdal Emne: Kartlegging geotekniske grunnforhold Dato: 05. desember 2011 Rev. - Dato Oppdrag / Rapportnr RIG-RAP Oppdragsleder: Erling Romstad Sign.: Saksbehandler: Henning Tiarks Sign.: Kontaktperson hos Oppdragsgiver: Sammendrag: Per Audun Letnes Multiconsult AS har gjennomført en befaring og prøvegraving den for å kartlegge de geotekniske grunnforholdene som grunnlag for reguleringsplanleggingen av området. Rapporten dokumenterer grunnforholdene og gjør rede for geotekniske vurderinger. Undersøkelsesområdet er ikke utsatt for leireskred eller annen type jordskred. Terrenget er flatt og jevnt og ikke utsatt for erosjon som kan påvirke stabiliteten. De påviste grunnforholdene viser stort sett horisontal lagdeling. Grunnforholdene er stabile og egnet til byggeformål. MULTICONSULTAS, Trondheim 7486 Trondheim Besøksadr.: Sluppenvegen23 Tel.: Fax: c:\users\het\otlocal\mia\workbin\85e395.0\ ri g rap 001 rev00.docx

2 Magnus den godes veg, Verdal Kartlegging geotekniske grunnforhold- Innholdsfortegnelse 1. Innledning Bakgrunn Myndighetskrav Undersøkelsesområdet Topografi Kvartærgeologi Utførte undersøkelser Feltundersøkelser Laboratorieundersøkelser Resultater Laboratorieresultater Grunnforhold og lagdeling Geoteknisk vurdering Referanser...8 Tabeller Tabell 1: Resultater fra laboratorieundersøkelser... 5 Figurer Figur 1: Utklipp fra kvartærgeologisk kart Verdalsøra, Ref. [6]. Undersøkelsesområdet er markert med punktlinje. (Z= Fylling, U= siltig, gulfarget= fluvialeavsetninger,... = borepunkt og mektighet av kartlagt enhet....7 Tegninger RIG-TEG-000 Oversiktskart M 1: RIG-TEG-001 Planområdet Magnus den godes veg M 1: RIG-TEG-002 Sjaktplan (PG01- PG23) M 1 : RIG-TEG Kornfordelingsanalyser RIG-TEG-101 Sjaktprofil (PG01-PG04) M 1: RIG-TEG-102 Sjaktprofil (PG05-PG08) M 1: RIG-TEG-103 Sjaktprofil (PG09-PG12) M 1: RIG-TEG-104 Sjaktprofil (PG13-PG16) M 1: RIG-TEG-105 Sjaktprofil (PG17-PG20) M 1: RIG-TEG-106 Sjaktprofil (PG21-PG23) M 1: 50 Bilag Bilag 1 Geoteknisk informasjon; Terminologi for boremetoder og presentasjon av resultater Bilag 2 Geoteknisk informasjon; Terminologi for laboratorieundersøkelser og presentasjon av resultater /het 22. november 2011 Side 2 av 8 c:\users\het\otlocal\mia\workbin\85e395.0\ rig rap 001 rev00.docx

3 Magnus den godes veg, Verdal Kartlegging geotekniske grunnforhold- 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Vi er engasjert på oppdrag fra Letnes Arkitektkontor AS for å kartlegge de geotekniske grunnforhold for reguleringsarealet ved Magnus den godes veg i Verdal. Undersøkelsesområdet omfatter tidligere tomt av Midt-Norsk Betong AS og de omkransende boligtomtene. Multiconsult AS gjennomførte en befaring og prøvegraving den for å kartlegge de geotekniske grunnforholdene som grunnlag for den videre reguleringsplanleggingen av området. 1.2 Myndighetskrav Oppdraget er kvalitetssikret i henhold til Multiconsults styringssystem etter NS-EN ISO 9001:2008 [1] og er gjennomfort i henhold til Eurokode 7 Geoteknisk prosjektering Del 1 og Del 2. Seismisk grunntype er hentet fra NS-EN Eurokode 8: Prosjektering av konstruksjoner for seismisk påvirkning, inkludert nasjonalt tillegg [4]. I tillegg er NS 8000-serien benyttet ved utførelse av laboratorieundersøkelsene. 2. Undersøkelsesområdet 2.1 Topografi Verdal ligger ved munningen av Verdalselva i Trondheimsfjorden. Undersøkelsesområdet ligger noe sør for Verdal sentrum ved avkjørsel fra Europavei E6, som vist på oversiktskart (TEG-00). Terrenghøyder varierer fra kote 2 til kote 6 og området er jevnt. Planområdet er avgrenset mot vestsørvest ved E6 og mot øst ved Magnus den godes veg. Mot nord og sør grenser undersøkelsesområdet til næringseiendommer. I det sørlige hjørnet er det en åpen grøft som drener vannet ut mot vest. Ellers er det ikke observert overflatevann. 2.2 Kvartærgeologi Marin grense i Verdal området ligger på kote 180 m og finkornige hav- fjordavsetninger dominerer i området. Undersøkelsesområdet ved Magnus den godes veg er kjennetegnet av sand som ble avsatt av Verdalselvas delta etter istid (deltasande). Landhevingen etter istiden kan har ført til myrdannelser ved gamle elvearmer eller dødsisgroper på slike deltaavsetninger. Refleksjonsseismiske profiler på kvartærgeologisk kart Ref. [6] viser 20 m mektige sandige deltaavsetniger fra Verdalselva omtrent 2 km vest for undersøkelsesområdet i sjøområdet foran havna /het 22. november 2011 Side 3 av 8 c:\users\het\otlocal\mia\workbin\85e395.0\ rig rap 001 rev00.docx

4 Magnus den godes veg, Verdal Kartlegging geotekniske grunnforhold- 3. Utførte undersøkelser 3.1 Feltundersøkelser Feltarbeidet ble utført i uke 39 i 2011 av miljøgeolog Silje M. Skogvold og geotekniker Henning Tiarks. Prøvegravinger er utført ved hjelp av gravemaskin fra Stein Arild Risan AS. Feltundersøkelsene omfattet: Undersøkelsespunktene er satt ut i henhold til eksisterende rør og ledninger. Sjaktene er senere innmålt med Sanntids Trimble R8 GPS med nøyaktighet 1-2 cm i horisontalplanet og 4-5 cm i vertikalplanet. Alle kotehøyder refererer til NGO NN2000 (tabell 1). Sjakting og dokumentasjon av lagdeling (23 sjakter, dybde: 0,8 til 2,5 m). Opptak av representative prøver for korngraderingsanalyser (7 stykker) Observasjon av grunnvann i sjakter. Tabell 1: Koordinatliste (EUREF84, UTM) Sjakt X Y Terreng Dybde kote [m] [m] PG PG ,1 2,5 PG PG ,8 2,3 PG ,6 1,8 PG ,2 1,5 PG ,7 2 PG ,9 0,9 PG ,1 2 PG ,1 1,2 PG ,5 1,8 PG ,3 2,2 PG ,3 2 PG ,8 1,5 PG ,8 1,5 PG ,6 2 PG ,8 1,5 PG ,2 2 PG ,4 1,5 PG PG ,3 2 PG ,6 1 PG , /het 22. november 2011 Side 4 av 8 c:\users\het\otlocal\mia\workbin\85e395.0\ rig rap 001 rev00.docx

5 3.2 Laboratorieundersøkelser De opptatte prøvene er undersøkt i vårt geotekniske laboratorium i Trondheim med tanke på klassifisering av jordartene, samt kornfordelingsanalyser på de utvalgte prøver. For analysering av miljøtekniske parametre (forurensing) er miljøprøver sent til Eurofinns laboratorier. Der er det blant annet utført målinger av vanninnhold og organisk innhold på de miljøprøvene. Resultatene er dokumentert i en separat rapport [Ref.7] og inngår i tabell 2. Resultat fra kornfordelingsanalyser er presentert som sumkurver i tegningene TEG-060 til-065. Utførelsen av laboratorieundersøkelsene er generelt beskrevet i geoteknisk bilag Resultater 4.1 Laboratorieresultater Det ble undersøkt 7 jordprøver av det øvre lag i undersøkelsesområdet. Kornfordelingsanalysene ble gjennomført for å støtte de feltobservasjoner og gir grunnlag for vurdering av telefarlighets klasser. Tabell 2: Resultater fra laboratorieundersøkelser Magnus den godes veg, Verdal Kartlegging geotekniske grunnforhold- Sjakt Prøvedybde Kornfordelingsanalyse Organisk innhold. Vanninnhold. Jordartsbeskrivelse Telefarlighet [m] [%] [%] T1 T4 PG2 0,7-0,8 Sikting+ Hydrometer - 1 SILT, finsand, leirefattig T3 (middels telefarlig) PG4 0,3-1,0 Sikting - 1 SAND, fin/middels T2 (litt telefarlig) PG7 1,0-1,2 Sikting+ Hydrometer 0,9 14 SAND, fin T2 (litt telefarlig) PG8 0,1-0,4 Sikting+ Hydrometer 0,4 5 sandig-grusig materiale T2 (litt telefarlig) PG8 0,7-0,8 Sikting+ Hydrometer - - SAND, fin, siltig T3 (middels telefarlig) PG9 0,0-04 Sikting 2,5 15 GRUS, sandig T1 (ikke telefarlig) PG12 1,0-1,1 Sikting+ Hydrometer 4,1 32 SILT, leirig, finsandig T4 (meget telefarlig) /het 22. november 2011 Side 5 av 8 c:\users\het\otlocal\mia\workbin\85e395.0\ rig rap 001 rev00.docx

6 Magnus den godes veg, Verdal Kartlegging geotekniske grunnforhold- 4.2 Grunnforhold og lagdeling Grunnforholdene i undersøkelsesområdet er preget av sand, både dannet av fluviale prosesser og sandige deltaavsetninger. Finkornige sedimenter og organiske lag er påvist i området men forekommer i et begrenset område og har liten mektighet (0,1-0,3 m). Grunnforholdene for undersøkelsesområdet kan karakteriseres med en generell lagdeling. Generell lagdeling og jordartsklassifisering for undersøkelsesområdet: Lag 1 : Sand, 0 1 m dybde, sand, grusig, lokalt betongrester og stein 0 1 m mektighet, middels fast, Fyllmasser Lag 2: Torv, Gytje, organisk jord, 0 1 m dybde, leire, siltig, ca. 0,1-0,2 m mektighet, lokalt komprimert og middels fast, Myr Lag 3: Sand, 1 20 m dybde, sand, grusig, siltig, leirholdig, ca. 20 m mektighet, middels fast fast, grunnvannsførende elveavsetninger og deltaavsetninger Lag 4: Silt og leire, > 20 m dybde, m mektig hav- og fjordavsetninger Grunnforholdene for de øvre 2,5 m er dokumentert i tegningene sjaktprofiler (TEG ) og lagdelinger i de 23 sjaktene viser på at grunnforholdene ikke er ensartet. Spesielt i det sørvestlige området er det påtruffet torv og organiske lag under fyllmassene. De andre sjaktene på den nordvestlige delen av tomta viser lokalt humusholdige sandlag. Disse jordhorisonter karakteriseres som friksjonsmasser og indikerer opprinnelig matjord/terrengoverflate. Opplysinger på det kvartærgeologiske kart viser sandmektighet > 11 m på tomta. Deltasanden antas med en mektighet på 20 m og er underlageret av hav- og fjordavsetninger i stor mektighet (> 50 m). Figur 1 viser utklipp av kvartærgeologisk kart Verdalsøra, Ref. [6] med opplysninger om tidligere grunnundersøkelser /het 22. november 2011 Side 6 av 8 c:\users\het\otlocal\mia\workbin\85e395.0\ rig rap 001 rev00.docx

7 Magnus den godes veg, Verdal Kartlegging geotekniske grunnforhold- Figur 1: Utklipp fra kvartærgeologisk kart Verdalsøra, Ref. [6]. Undersøkelsesområdet er markert med punktlinje. (Z= Fylling, U= siltig, gulfarget= fluvialeavsetninger, = borepunkt og mektighet av kartlagt enhet. 5. Geoteknisk vurdering Generell stabilitet og skredfare Undersøkelsesområdet er ikke utsatt for leireskred eller annen type jordskred. Terrenget er flatt og jevnt og ikke utsatt for erosjon som kan påvirke stabiliteten. De påviste grunnforholdene viser stort sett horisontal lagdeling, slik at de finkornige og organiske lag ikke virker som potensiell glideflate. Grunnforholdene er stabile og egnet til byggeformål. Jordskjelv I henhold til Eurokode 8, nasjonalt tillegg til NS-EN , tabell NA.3.1 klassifiserer grunnforholdene på tomta til Grunntype D /het 22. november 2011 Side 7 av 8 c:\users\het\otlocal\mia\workbin\85e395.0\ rig rap 001 rev00.docx

8 Magnus den godes veg, Verdal Kartlegging geotekniske grunnforhold- 6. Referanser [1] NS-EN ISO 9001:2008. Systemer for kvalitetsstyring. Krav (ISO 9001:2008). November [2] Eurokode 7: Geoteknisk prosjektering Del 1: Allmenne regler. NS-EN :2004+NA2008. [3] Eurokode 7: Geoteknisk prosjektering Del 2: Regler basert på grunnundersøkelser og laboratorieprøver. NS-EN :2007+NA2008. [4] Eurokode 8: Prosjektering av konstruksjoner for seismisk påvirkning Del 1. Allmenne regler, seismiske laster og regler for bygninger. NS-EN :2004+NA:2008. [5] NVE Retningslinjer nr. 2/2011. Flaum- og skredfare i arealplanar. Datert [6] Sveian, H. & Bjerkli,K.(1984): Verdalsøra, kvartærgeologisk kart CST Norges geologiske undersøkelse. [7] Multiconsult AS (2011): Magnus den godes veg, miljøtekniske grunnundersøkelse Rapport RIGm /het 22. november 2011 c:\users\het\otlocal\mia\workbin\85e395.0\ rig rap 001 rev00.docx

9

10 1 5DVWHU 6WDWHQV.DUWYHUN

11

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25 Geotekniskebilag Feltundersøkelser Avsluttet mot stein, blokk eller fast grunn Avsluttet mot antatt berg Sonderingerutføresfor å få en indikasjonpågrunnens relativefasthet,lagdelingog dybdertil antatt bergeller fast grunn. Forboret Middelsstor motstand Meget liten motstand Meget stor motstand Avsluttet uten å nå fast grunneller berg Forboret Halveomdreininger pr. m synk Slått medslegge DREIESONDERING (NGFMELDING3) Utføresmed skjøtbare 22 mm borstengermed200 mm vridd spiss.boret dreiesmanuelt eller maskineltned i grunnenmed inntil 1 kn (100 kg) vertikalbelastningpå stengene.hvis det ikke synker for denne lasten, dreies boret maskinelt eller manuelt.antall ½-omdreiningerpr. 0,2m synkregistreres. Boremotstandenpresenteresi diagrammedvertikaldybdeskalaogtverrstrekfor hver100½-omdreininger.skravurangir synkuten dreiing,medpåført vertikallastundersynkangitt på venstreside.kryssangirat borstengeneer rammetned i grunnen. RAMSONDERING(NS-ENISO ) Boringenutføresmedskjøtbare 32 mm borstengerog spiss mednormert geometri.boretrammesmeden rammeenergi på 0,38kNm.Antall slagpr. 0,2m synkregistreres. Boremotstandenillustreresvedangivelseav rammemotstandenq o pr. m nedramming. Q o = loddetstyngde* fallhøyde/synkpr. slag(knm/m) TRYKKSONDERING (CPT- CPTU)(NGFMELDING5) Utføresved at en sylindrisk,instrumentert sondemed konisk spiss presses ned i grunnen med konstant penetrasjonshastighet20 mm/s. Under nedpressingenmåleskraften mot konisk spiss og friksjonshylse,slik at spissmotstandq c og sidefriksjonf s kanbestemmes(cpt).i tilleggkanporetrykketu måleslike bak den koniskespissen(cptu). Målingeneutføres kontinuerlig for hver 0,02 m, og metoden gir derfor detaljert informasjonom grunnforholdene. Resultatenekanbenyttestil å bestemmelagdeling,jordart, lagringsbetingelserog mekaniskeegenskaper(skjærfasthet, deformasjons- og konsolideringsparametre). DREIETRYKKSONDERING (NGFMELDING7) Utføres med glatte skjøtbare 36 mm borstenger med en normert spissmed hardmetallsveis.borstengenepressesned i grunnen med konstant hastighet 3 m/min og konstant rotasjonshastighet25 omdreininger/min. Rotasjonshastigheten kan økes hvis nødvendig. NedpressingskraftenF DT (kn) registreres automatisk under disse betingelsene, og gir grunnlag for å bedømme grunnforholdene. Metodener spesielthensiktsmessigvedpåvisningav kvikkleire i grunnen, mendengir ikkesikkerdybdetil bergoverflaten. Stein Borsynki bergcm/min. BERGKONTROLLBORING Utføres med skjøtbare 45 mm stenger og hardmetall borkrone med tilbakeslagsventil. Det benyttes tung slagborhammer og vannspyling med høyt trykk. Boring gjennomlagmed ulike egenskaper,for eksempelgrusog leire, kan registreres, likedan penetrasjon av blokker og større steiner. For verifiseringav berginntrengningbores 3 m ned i berget, eventuelt med registrering av borsynk for sikker påvisning. Dato: Revisjonsdato: Side1 av2

26 Geotekniskebilag Feltundersøkelser Prøvemarkering Matekraft F DT (kn) Prøvemarkering TOTALSONDERING (NGFMELDING9) Kombinerer metodene dreietrykksondering og bergkontrollboring.det benyttes 45 mm skjøtbareborstengerog 57 mm stiftborkrone med tilbakeslagsventil. Under nedboring i bløte lag benyttes dreietrykkmodus, og boret pressesned i bakken med konstant hastighet 3 m/min og konstant rotasjonshastighet25 omdreininger/min. Når faste lag påtreffes økes først rotasjonshastigheten.gir ikke dette synkavboret benyttesspylingog slagpå borkronen. NedpressingskraftenF DT (kn)registrereskontinuerligogvises på diagrammetshøyreside,mensmarkeringavspyletrykk, slagog bortid visestil venstre. MASKINELLNAVERBORING Utføres med hul borstangpåsveiseten metallspiralmed fast stigehøyde(auger). Med borrigg kan det bores til 5-20 m dybde, avhengigav jordart, lagringsfasthetog beliggenhetav grunnvannstanden. Med denne metoden kan det tas forstyrrede poseprøver ved å samle materialet mellom spiralskivene.det er ogsåmulig å benytte enklerehåndholdt utstyr somfor eksempelskovlprøvetaking. PRØVETAKING(NGFMELDING11) Utføres for undersøkelse av jordlagenes geotekniske egenskaper i laboratoriet. Vanligvis benyttes stempelprøvetakingmed innvendigstempel for opptak av cm lange sylinderprøver.prøvesylinderenkan være av plast eller stål, og det kan benyttes utstyr både med og uten innvendig prøvesylinder.på ønsket dybde blir prøvesylinderenpresset ned mens innerstangen med stempelet holdes i ro. Det skjæresdervedut en jordprøvesomtrekkesopp til overflaten, der den blir forseglet for transport til laboratoriet. Prøvediameterenkan variere mellom 54 mm (vanligst) og 95 mm. Det er ogsåmuligå benytte andretyper prøvetakere, somfor eksempelramprøvetakereogblokkprøvetakere. Prøvekvaliteteninndelesi Kvalitetsklasse1-3, der 1 er høyeste kvalitet. Stempelprøvetakingir vanligvisprøveri Kvalitetsklasse1-2 for leire. c uv, c uvr (kpa) Uforstyrret Omrørt VINGEBORING(NGFMELDING4) Utføresved at et vingekorsmed dimensjonerb x h = 55x110 mm eller 65x130 mm presses ned i grunnen til ønsket målenivå.her blir vingekorsetpåført et økendedreiemoment til jorden rundt vingen når brudd. Det tilhørende dreiemomentet blir registrert. Dette utføres med jorden i uforstyrret ved første gangsbrudd og omrørt tilstand etter 25 gjentatte omdreiningerav vingekorset.udrenert skjærfasthet c uv og c ur beregnesut fra henholdsvisdreiemomentet ved brudd og etter omrøring.fradette kanogsåsensitivitetens t = c uv /c ur bestemmes.tolkede verdier må vanligvis korrigeres empirisk for opptredende effektivt overlagringstrykk i måledybden, samtfor jordartensplastisitet. u (kpa) wz PORETRYKKSMÅLING (NGFMELDING6) Målingeneutføres med et standrør med filterspisseller med hydraulisk (åpent)/elektrisk piezometer (poretrykksmåler). Filteret eller piezometerspissenpåmontert piezometerrør pressesned i grunnen til ønsket dybde. Stabilt poretrykk registreresfra vannetsstigehøydei røret, eller ved avlesning aven elektrisktrykkmåleri spissen. Valgav utstyr vurderespå bakgrunnavgrunnforholdog hensiktenmedmålingene. Grunnvannstandobservereseller peilesdirekte i borhullet. Dato: Revisjonsdato: Side2 av2

27 Geotekniskebilag Laboratorieundersøkelser MINERALSKEJORDARTER (NS-ENISO & 2) Vedprøveåpningklassifiseresog identifiseresjordarten. Mineralskejordarter klassifiseresvanligvispå grunnlagav korngraderingen.betegnelseog kornstørrelserfor deenkeltefraksjonerer: Fraksjon Leire Silt Sand Grus Stein Blokk Kornstørrelse(mm) <0,002 0,002-0,063 0, >630 Enjordart kan inneholdeen eller flere av fraksjoneneover. Jordartenbenevnesi henholdtil korngraderingenmed substantivfor den fraksjonsom har dominerendebetydningfor jordartensegenskaperog adjektiv for medvirkendefraksjoner(for eksempelsiltig sand).leirinnholdethar størst betydning for benevnelseav jordarten. Morene er en usortert breavsetningsom kan inneholde alle fraksjoner fra leire til blokk. Den største fraksjonenangisførst i beskrivelsenetter egnebenevningsregler, for eksempelgrusigmorene. ORGANISKEJORDARTER (NS-ENISO & 2) Organiskejordarter klassifiserespågrunnlagavjordartensopprinnelseogomdanningsgrad.deviktigstetyper er: Benevnelse Torv Fibrigtorv Delvisfibrig torv, mellomtorv Amorftorv, svarttorv Gytje ogdy Humus Mold ogmatjord SKJÆRFASTHET Beskrivelse Skjærfasthetenuttrykkesvedjordensskjærfasthetsparametrea, c, Myrplanter,mer ellermindreomdannet. Fibrigmedlett gjenkjenneligplantestruktur.visernoestyrke. Gjenkjenneligplantestruktur,ingenstyrkei planterestene. Ingensynligplantestruktur,svampigkonsistens. Nedbruttstruktur avorganiskmateriale,kaninneholdemineralskebestanddeler. Planterester,levendeorganismersammenmedikke-organiskinnhold. Sterktomvandletorganiskmaterialemedløsstruktur, utgjørvanligvisdet øvre jordlaget. Effektivspenningsanalyse : Effektiveskjærfasthetsparametrea, c, (tan ) (kpa,kpa, o, (-)) (tan ) (effektivspenningsanalyse) ellerc u (c ua, c ud, c up) (totalspenningsanalyse). Effektiveskjærfasthetsparametrea (attraksjon),tan (friksjon) og eventuelt c = atan (kohesjon)bestemmesved treaksialebelastningsforsøkpå uforstyrrede(leire) eller innbyggedeprøver (sand). Skjærfasthetener avhengigav effektiv normalspenning(totalspenning poretrykk) på kritisk plan. Forsøksresultatenefremstillessomspenningsstiersomviserspenningsutviklingog tilhørende tøyningsutviklingi prøven frem mot brudd. Fra disse, samtfra anneninformasjon, bestemmeskarakteristiskeverdierfor skjærfasthetsparametrefor det aktuelleproblemet. Forkorttids effektivspenningsanalysekanogsåporetrykksparamet renea, BogDbestemmesfra forsøksresultatene. Totalspenningsanalyse:Udrenertskjærfasthet,c u (kpa) Udrenert skjærfasthetbestemmessom den maksimaleskjærspenninget materiale kan påføresfør det bryter sammen.denneskjærfastheten representereren situasjonmed raskespenningsendringeruten dreneringav poretrykk.i laboratoriet bestemmesdenneegenskapen ved enaksiale trykkforsøk(c ut) (NS8016), konusforsøk(c uk, c ukr) (NS8015), udrenertetreaksialforsøk(c ua, c up) og direkteskjærforsøk(c ud). Udrenertskjærfasthetkan ogsåbestemmesi felt vedfor eksempeltrykksonderingmedporetrykksmåling(cptu)(c ucptu) ellervingebor(c uv, c ur). Kanogsåplottes med 3 på horisontalaksen. SENSITIVITET S t (-) SensitivitetenS t = c u/c r uttrykker forholdet mellomenleiresudrenerteskjærfastheti uforstyrret ogomrørt tilstand.dennestørrelsenkanbestemmes fra konusforsøki laboratoriet(ns8015)ellervedvingeborforsøki felt. Kvikkleireharfor eksempelmegetlavomrørt skjærfasthetc r (s r < 0,5 kpa),ogviserderfor somregelmegethøyesensitivitetsverdier. Dato: Revisjonsdato: Side1 av2

28 Geotekniskebilag Laboratorieundersøkelser VANNINNHOLD(w %)(NS8013) Vanninnholdet angirmasseavvanni %avmassetørt (fast)stoff i massenogbestemmesfra tørkingavenjordprøveved110 o Ci 24 timer. KONSISTENSGRENSER FLYTEGRENSE (w l %)OGPLASTISITETSGRENSE (w p %)(NS8002& 8003) Konsistensgrensene(Atterbergs grenser) for en jordart angir vanninnholdsområdetder materialet er plastisk (formbart). Flytegrensenangir vanninnholdetder materialet går fra plastisktil flytende tilstand. Plastisitetsgrensen(utrullingsgrensen)angir vanninnholdet der materialet ikke lengerkan formesuten at det sprekkeropp. PlastisitetenI p = w l w p (%)angir det plastiskeområdet for jordarten og benyttestil klassifiseringav plastisiteten.erdet naturligevanninnholdethøyereenn flytegrensenblir materialetflytendevedomrøring(vanligfor kvikkleire). DENSITETER (NS8011& 8012) Densitet ( g/cm 3 ) Masseavprøvepr. volumenhet.bestemmesfor hel sylinderogutskåretdel. Korndensitet( s, g/cm 3 ) Masseavfaststoff pr. volumenhetfaststoff Tørr densitet ( d, g/cm 3 ) Masseavtørt stoff pr. volumenhet TYNGDETETTHETER Tyngdetetthet( kn/m 3 ) Tyngdeavprøvepr. volumenhet( = g = s (1+w/100)(1-n/100),der g = 10 m/s 2 ) Spesifikktyngdetetthet ( s, kn/m 3 ) Tyngdeavfaststoff pr. volumenhetfaststoff ( s = s g) Tørr tyngdetetthet ( d, kn/m 3 ) Tyngdeavtørt stoff pr. volumenhet( d = D g = s (1-n/100)) PORETALLOGPORØSITET (NS8014) Poretall e (-) Volumavporer dividert medvolumfast stoff (e = n/(100-n)) der n er porøsitet(%) Porøsitet n (%) Volumavporer i %avtotalt volumavprøven KORNFORDELINGSANALYSER (NS8005) En kornfordelingsanalyseutføres ved våt eller tørr sikting av fraksjonenemed diameter d > 0,063 mm. For mindre partikler bestemmesden ekvivalentekorndiameterenved slemmeanalyseog bruk av hydrometer. I slemmeanalysenslemmesmaterialet opp i vann og densiteten av suspensjonenmålesved bestemtetidsintervaller.kornfordelingenkan da bestemmesfra Stokeslov om sedimenteringav kuleformede partikler i vann. Detvil ofte værenødvendigmed en kombinasjonavmetodene. DEFORMASJONS - OGKONSOLIDERINGSEGENSKAPER (NS8017& 8018) Jordartensdeformasjons- og konsolideringsegenskaper benyttesved setningsberegningog bestemmesved hjelp av belastningsforsøki ødometer. Jordprøvenbyggesinn i en stiv ring som forhindrer sideveisdeformasjon og belastesvertikalt med trinnvis eller kontinuerlig økende last. Sammenhørendeverdierfor last og deformasjon(tøyning ) registreres,ogmaterialetsdeformasjonsmodul(stivhet)kanberegnessomm = / Denne presenteres som funksjon av vertikalspenningen. Deformasjonsmodulenviser en systematisk oppførsel for ulike jordarter og spenningstilstander,ogoppførselenkanhensiktsmessigbeskrivesmedmodulfunksjoneroginndelesi tre modeller: Modell Moduluttrykk Jordart- spenningsområde Konstantmodul M = m oc a OCleire, < c ( c = prekonsolideringsspenningen) Lineærtøkendemodul M = m( ( ± r )) Leire,fin silt, = c Parabolskøkendemodul M = m ( a) Sand,grovsilt, = c PERMEABILITET (k cm/sekeller m/år) Permeabilitetendefineres som den vannmengdenq som under gitte betingelservil strømme gjennom et jordvolum pr. tidsenhet. Generelt bestemmespermeabilitetenfra følgendesammenheng:q = kia, der A er bruttoareal av tverrsnittet normalt på vannetsstrømningsretningog i = hydrauliskgradienti strømningsretningen(= potensialforskjellpr. lengdeenhet).permeabilitetenkanbestemmesvedstrømningsforsøki laboratoriet vedkonstantellerfallendepotensial,eventueltvedpumpe- ellerstrømningsforsøki felt. KOMPRIMERINGSEGENSKAPER Ved komprimeringav en jordart oppnåstettere lagringav mineralkornene.komprimeringsegenskapene for en jordart bestemmesved at prøver med forskjelligvanninnholdkomprimeresmed et bestemt komprimeringsarbeid(standardeller Modifisert Proctor).Resultatene fremstillesi et diagramsom viser tørr densitet r som funksjonav innbyggingsvanninnholdw i. Den maksimaletørrdensitetensom oppnås( dmax) benyttes ved spesifikasjonavkravtil utførelsenavkomprimeringsarbeider.dettilhørendevanninnholdbenevnesoptimalt vanninnhold(w opt). TELEFARLIGHET En jordarts telefarlighet bestemmesut i fra kornfordelingskurveneller ved å måle den kapillære stigehøydefor materialet. Telefarligheten klassifiseresi gruppenet1(ikketelefarlig),t2(litt telefarlig),t3(middelstelefarlig)ogt4(megettelefarlig). HUMUSINNHOLD Humusinnholdetbestemmesved kolorimetri og bruk av natronlut (NaOH-forbindelse). Metoden angir innholdet av humufiserte organiske bestanddeleri enrelativ skala.andremetoder,somglødningavjordprøvei varmeovnogvåt-oksydasjonmedhydrogenperoksyd,kanogsåbenyttes. Dato: Revisjonsdato: Side2 av2