Årsrapport fra programmer og faggrupper i Medisin og helse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsrapport 2002. fra programmer og faggrupper i Medisin og helse"

Transkript

1 Årsrapport 2002 fra programmer og faggrupper i Medisin og helse

2 Innholdsfortegnelse Næringsutvikling fra medisinsk forskning...3 Program for molekylærmedisin og genteknologi...5 IKT i medisin og helsetjeneste...7 Miljø og helse...10 Helsetjenester og helseøkonomi...12 Helse og samfunn...15 Mental helse...17 Arbeid og helse...20 Pasientnær klinisk forskning og alternativ medisin...22 Faggruppe I for basal biomedisinsk forskning...24 Faggruppe II for basal biomedisinsk forskning...26 Faggruppen for klinisk forskning...28 Faggruppe for samfunnsmedisin og helsetjeneste

3 Næringsutvikling fra medisinsk forskning Programperiode: Finansieringskilde: NHD Årets inntekter 2002: 11,9 mill. kroner Programmets nettsider: Mål for programmet Fremme verdiskaping gjennom økt kommersiell utnytting av forskningsresultater fra medisinsk og helsefaglig forskning i form av trygge produkter som kan bidra til bedre helse i befolkningen. Aktivitetsrapport og resultater Satsingen var tidligere organisert som et program (MEDKAP) og var en fellessatsing for områdene Medisin og helse og Industri og energi. Fra og med 2002 ble satsingen integrert i et utvidet FORNY og det ble opprettet et eget fagutvalg under FORNY programmet som skal bidra til nyetableringer og finansiering av FoU-prosjekter med næringsmessig potensial innenfor medisin og helsesektoren. Fagutvalget mottok i alt 56 søknader i Noen søknader ble behandlet i flere omganger fordi det var nødvendig med nærmere utdyping og fokusering av problemstilling og forskningsfelt mv før bevilgning. Det ble gitt bevilgning til 28 prosjekter i I Nærings- og handelsdepartementets føringer for 2002 er det generelt lagt vekt på å stimulere til økt verdiskaping i dagens næringsliv og å utvikle et konkurransedyktig næringsliv. Departementet peker videre på de utfordringer som knytter seg til biologiske og genetiske ressurser. De aller fleste av prosjektene har i 2002 vært innen biomedisin, medisinsk bioteknologi, medisinsk utstyr, mekaniske og elektroniske hjelpemidler, utvikling av programvare og teknologiplattformer. Satsingen har hovedsakelig bidratt til finansieringen av kommersialiseringsprosjekter som har vært i en tidlig fase mot markedet. Samlet vurdering Målgruppen er i hovedsak enkeltforskere eller små forskningsgrupper som arbeider innenfor medisinske og tekniske områder i UoH-, sykehus- og instituttsektoren. Det kan også gis støtte til private selskaper. Antall søknader gikk noe ned fra 2001 til Grunnen til dette har sannsynligvis sammenheng med at de vurderingskriterier som legges til grunn for tildeling av bevilgning er blitt mer kjent ute i miljøene. Satsingen har vist seg som et viktig virkemiddel i arbeidet med å bringe ideér innen medisin og helse gjennom en ofte kritisk verifiseringsfase fram til produkter i markedet. Eksempler fra forskningen Tredimensjonale ultralydbilder av mindre vevsstrukturer og celleforandringer Prosjektet omfatter utvikling av metoder for å øke bildekvaliteten innenfor medisinsk ultralyd. Metoden anvender høyere ultralyd-frekvenser enn det som har vært vanlig, fordi bølgelengden setter en grense for bildets skarphet ved studier av små strukturer. Det er utviklet nytt utstyr for sending og mottak av ultralyd på høye frekvenser, og spesielle ultralydprober som har evnen til å fokusere lyden bedre. Resultatene så langt viser gode 3

4 muligheter for å utvikle utstyr til klinisk bruk. Teknikken vil sette en ny standard for bildekvalitet ved bruk av ultralyd. Den vil være spesielt anvendelig når man ønsker å vurdere overflatestrukturer og når objektet som studeres ikke beveger seg hurtig, eksempelvis innenfor obstetrikk/gynekologi. Eksempel på anvendelser er innenfor obstetrikk/gynekologi, undersøkelser av karvegger og karakterisering av kreftvev som hudkreft. Antistoffer i sykdomsbehandling For barn som har medfødt eller ervervet immundefekt for eksempel barn under kreftbehandling eller med HIV-smitte kan infeksjoner gi livstruende sykdom. Disse barna utgjør en økende gruppe i store deler av verden. Prosjektet tar sikte på å undersøke hvordan man kan gjøre barn med immunsvikt mer motstandskraftige overfor vannkoppeviruset (Varicella Zoster virus, VZV), som uten mottiltak vil kunne gi dødelig sykdom. En injeksjon med antistoffer fra personer som nylig har hatt vannkopper eller helvetesild, har vist seg effektiv i forhold til å forebygge infeksjon hos barn med immunsvikt. Tilgangen på slike antistoffer er imidlertid svært begrenset på verdensmarkedet. Affitech A/S har i samarbeid med Folkehelseinstituttet i Oslo, tatt sikte på å utvikle spesielt effektive antistoffer mot vannkopper ved hjelp av gener som bestemmer dannelsen av antistoffer under et sykdomsutbrudd. Affitech har utviklet nye metoder for å isolere antistoff-gener fra Varicellapasienter og har etablert et såkalt antistoff-bibliotek i tilknytning til de genene man har isolert. I løpet av prosjektperioden har Affitech utviklet metoder for serum-testing av pasienter og for isolering av nye antistoffer. Denne prosessen blir brukt i utvikling av nytt antistoff mot vannkopper. Prosjektet videreføres som en del av Affitech s kjerneaktivitet. I tillegg til å utvikle et nytt legemiddel til bruk mot vannkopper blant barn med immunsvikt, er det rimelig å tenke seg at metoden som er utviklet, vil kunne åpne for nye muligheter for behandling av alvorlig infeksjon. 4

5 Program for molekylærmedisin og genteknologi Programperiode: Finansieringskilder: UFD og HD Årets inntekter 2002: 13,5 mill. kroner (inkl 1,5 mill. kroner til stamceller) Programmets nettsider: Mål for programmet Det overordnete målet for dette programmet er å stimulere etablering og utvikling av spisskompetanse innen molekylærmedisinsk og genteknologisk forskning for derved å bidra til konseptuelle og kunnskapsmessige nyvinninger som kan lede til bedre diagnose, forebyggelse og behandling av sykdom. Programmet ønsker å stimulere til: - internasjonalt samarbeid - øke antall og nivå av vitenskapelige publikasjoner - brobygging mellom klinikk og grunnforskningsmiljøer - kommersialisering av forskningsresultater Aktivitetsrapport og resultater Sentrale FoU-oppgaver for programmet er grunnforskning, metodeutvikling og kompetanseoppbygging. Programmet har prioritert kompetanseoppbygging gjennom tildeling av doktorgrads- og postdoktorstipend. I 2002 finansierte programmet 17 doktorgradsstipend og 9 postdoktorstipend. Kvinner var i flertall på postdoktoralt nivå, mens på predoktoralt nivå var kjønnsfordelingen jevn. En av postdoktorstipendiatene hadde forskningsopphold i 2002, og en av doktorgradsstipendiatene var på det prestisjetunge doktorgradsprogrammet til EMBL. Programstyret behandlet høsten søknader om forskningsmidler for budsjettåret 2003; samlet søkt beløp utgjorde 34,9 mill kroner. Programstyret innstilte fem søknader for totalt 3,3 mill. kroner. Søknadene hadde gjennomgående høy vitenskapelig kvalitet, så konkurransen om de begrensete midlene var meget høy. Flere av søknadene ble av programstyret vurdert til å ha et visst næringsmessig potensial. Programstyret ser behov for kompetanseoppbygging innenfor bioinformatikk, men hadde ingen søknader innenfor dette fagfeltet høsten Programstyret har avsatt midler til stimuleringstiltak og ønsker å bruke midlene til å arrangere seminar/ workshop i samarbeid med øvrige relevante områder i Forskningsrådet. Programmet har knyttet til seg en forskningsleder i 20 % stilling som har som en av sine oppgaver å etablere forskernettverk og møteplasser. Våren 2002 ble det avholdt seminarer ved UiO og UiB som et ledd i å stimulere til brobygging mellom basal molekylærmedisin og klinikk. Planene for 2003 omfatter både seminarer ved UiO og NTNU, samt kurs for basalforskere og klinikere ved UiT. Til både seminarene og kurset er det invitert foredragsholdere som er i forskningsfronten internasjonalt. Flere av programstyrets medlemmer har påtatt seg andre relevante oppgaver/verv. Ett medlemmene sitter i programstyret for Etikk, samfunn og bioteknologi. 5

6 Forskningsrådet har fra høsten 2002 fått midler fra HD til forskning på stamceller fra fødte mennesker med sikte på å utvikle og styrke kompetansen når det gjelder grunnforskning og kliniske forsøk med stamceller til pasienter med alvorlig sykdom. Bevilgningen i 2002 var på 1,5 mill. kroner. Satsingen ble utlyst i september 2002 og de to søknadene som ble mottatt ble vurdert av internasjonale eksperter. Begge ble innvilget på grunnlag av denne innstillingen. Oppfølgingsansvaret er lagt til programstyret. Samlet vurdering Programstyret vil understreke behovet for en kraftig styrking av norsk molekylærmedisinsk forskning, først og fremst av hensyn til kompetanseoppbygging og den derav følgende kunnskapservervelse. For utvikling av god klinisk medisin og for nyskapende og levedyktig næringsliv basert på bioteknologi er slik satsing også av grunnleggende betydning. Programstyret har vurdert søknadene til å være av meget høy vitenskapelig kvalitet, men på grunn av lavt budsjett har bare et lite antall av de klart støtteverdige søknadene kunne innstilles. Søknadene under programmet avspeiler problemet med å rekruttere medisinere til forskning. Dette er meget bekymringsfullt sett i lys av det økende behovet for medisinere med denne type kompetanse, både i undervisning og klinisk virksomhet. Programstyret ser behov for å støtte unge, lovende postdoktorstipendiater utover den tidsbegrensede perioden på tre år med forskerlønn. Det er også ønskelig at unge, lovende forskere gis mulighet til å danne sin egen forskergruppe gjennom tildeling av noe bedre økonomiske rammer. Eksempler fra forskningen Pax proteiner -virkningsmekanismer Pax proteiner virker ved å slå av og på utvalgte gener i cellenes kjerner. Disse proteinene styrer utviklingen av ulike organer på fosterstadiet. Av de ni Pax proteinene er Pax5 og Pax6 studert i dette prosjektet. Pax5 styrer utviklingen av B celler som står for produksjonen av antistoffer i vårt immunforsvar. Prosjektet har vist at ved å fjerne Pax5-genet fra B-celler i kultur, vil B-cellene kunne utvikle seg til T- celler og makrofager. Pax6 er helt nødvendig for at øynene og den fremre delen av hjernen skal utvikles. Pax6 trengs også for at glucagon-produserende celler i bukspyttkjertelen skal kunne utvikles. Prosjektet har vist at Pax6 sin evne til å slå på gener reguleres bl.a. via en fosforylering av proteinet. Enzymene som bidrar til fosforyleringen er identifisert. Pax6 har to områder der den binder seg til DNA-molekylet (DNA-bindende domener). Prosjektet har funnet ut at disse områdene i tillegg kan binde seg til andre genregulerende proteiner og også til seg selv. Dette utgjør et viktig prinsipp idet man har påvist at DNA-bindende domener ikke bare benyttes til å binde DNA spesifikt, men også er involverte i å binde andre genregulerende proteiner. 6

7 IKT i medisin og helsetjeneste Programperiode: Finansieringskilder: UFD, HD, NHD Årets inntekter 2002: 9,7 mill. kroner Programmets nettsider: Mål for programmet Programmets mål er å gi et vesentlig bidrag til et bedre helsevesen gjennom utvikling og bruk av IKT-løsninger og produkter basert på eksisterende og fremtidige brukerbehov. Programmet skal bidra til kompetanseheving og nyskaping for norsk industri. Aktivitetsrapport og resultater Sammenlignet med tidligere år var antall søknader redusert i 2002, programmet mottok kun 15 søknader, mot tidligere år. Programstyret vurderte at dette skyldes at programmet de siste årene har hatt reduserte rammer og kombinasjonen små rammer og mange søknader har gitt svært lav innvilgelsesprosent. Dette har sannsynligvis ført til at flere fagmiljøer har gitt opp å søke programmet fordi sjansen til å få støtte er liten. Selv om antallet søknader var lavt, var årets søknader gjennomgående gode med høy kvalitet og relevans. Programstyret avholdt et møte med forskningsmiljøene ved NTNU med stipendiater og prosjektledere/veiledere som har prosjekter med beslektede temaer og som har finansiering fra programmet. Syv stipendiater presenterte sine arbeider for programstyret. Programstyret har årlig hatt denne type møter med forskningsmiljøene for å bli kjent med miljøene. Dette er også en anledning for stipendiater og prosjektledere til å utveksle erfaringer og knytte kontakter på tvers av fagene. Samlet vurdering Programmet har satset på kompetanseoppbygging først og fremst gjennom doktorgradsstipend og postdoktorstipend noe som kommer både næringslivet og helsesektoren til gode. Et av programmets prioriterte forskningstemaer er Behandlingsrettede informasjonssystemer, herunder elektronisk pasientjournal. Programmet har hatt flere prosjekter innenfor temaet elektronisk pasientjournal, men programstyret mener at forskningspotensialet på feltet ikke er utnyttet. Programstyret har derfor fått gjennomført en utredning for å avdekke behov og muligheter for etablering av kompetansemiljø for forskning og utvikling omkring den elektroniske pasientjournalen. Utredningen var ferdig våren 2002 og konkluderte med at det var behov for et slikt kompetansemiljø. Programstyret støttet denne konklusjonen, og mener at elektronisk pasientjournal er den største utfordringen helsevesenet står overfor i forbindelse med utvikling og bruk av IKT i helsevesenet. Et kompetansemiljø innen elektronisk pasientjournal må ha legitimitet i medisinske fagmiljøer nasjonalt og internasjonalt, og senteret må etableres i tilknytning til et universitetssykehus, samtidig som det må ha et samarbeid med relevant industri. Utredningen med programstyrets anbefaling ble oversendt relevante departementer og direktorater med anmodning om midler for etablering av et slikt senter. Finansieringen av kompetansemiljøet er foreløpig ikke brakt i orden, men programstyret forsøker å få dette til i et samarbeid med helseforetakene. 7

8 Et annet prioritert forskningstema er nettverkssamarbeid og elektronisk samhandling. Her har Nasjonalt Senter for Telemedisin (NST) i Tromsø den nasjonale senterrollen, og forskningsinnsats og tiltak må ha dette som utgangspunkt. Selv om det var relativt få telemedisinske søknader dette året, er programstyret tilfreds med at programmet fra tidligere år finansierer flere doktorgradsstipender knyttet til NST innenfor dette området, blant annet evaluering av nord-norsk helsenett, dette prosjektet sluttføres i Det tredje prioriterte forskningstemaet er planleggings-og styringssystemer, her mottar programmet stadig færre søknader. Dette kan i noen grad skyldes omlegging av bl.a. sentral helseforvaltning. Enkelte andre programmer og satsinger som FIFOS og program for helsetjenester og helseøkonomi kan også være adressat for prosjekter innenfor dette tema. Eksempler fra forskningen Bildeveiledet kirurgi Inngrep som tidligere krevde omfattende kirurgi med store konsekvenser for pasienten kan i dag ofte utføres ved kikkhullskirurgi. Dette resulterer i redusert belastning og risiko for pasienten samt kortere sykehusopphold, men når inngrep utføres med tynne instrumenter som føres inn i kroppen via små porter, reduseres kirurgens mulighet til å se og ta på organer. I dette prosjektet har man fokusert på metoder for å hjelpe kirurgene på dette punktet. Et eksempel er behandling av leversvulster. Om en svulst i leveren ligger i nærheten av store blodkar er det ofte umulig å fjerne den ved klassisk kirurgi på grunn av blødningsfaren. Et alternativ til klassisk kirurgi kan være såkalt cryoterapi. Denne teknikkene består i at en nål som kan brukes til å underkjøle/fryse svulsten føres inn i svulsten. Kirurgen som utfører slik behandling står imidlertid overfor flere utfordringer: Hun skal treffe et mål dypt inne i kroppen uten å skade andre organer. Forut for behandlingen krever dette god planlegging, og under inngrepet må effekten av behandlingen overvåkes. Prosjektet har arbeidet langs flere akser: Man har studert de grunnleggende virkningsmekanismene for cryoterapi og har kunnet utarbeide modeller for hvordan kirurgen best bør utføre inngrepet. Videre har man arbeidet med digitale modeller av den enkelte pasients organer for å få en best mulig virtuell planlegging av inngrepet. Man har også arbeidet med monitorering av inngrepet. På bakgrunn av modeller for temperaturfordelingen rundt fryseproben har vi utviklet teknikker for å vise den aktuelle temperaturen i svulsten. Dette gjør det mulig å avgjøre om hensikten med behandlingen oppnås,- mens behandlingen pågår. Arbeidet ble utført ved Intervensjonssentret på Rikshospitalet. De utviklede metodene burde kunne ha et kommersielt potensiale og det søkes nå om midler fra EU s sjette rammeprogramm for et større prosjekt knyttet til kommersialisering av denne og lignende metoder. Elektroniske pasientjournaler og kvalitet i primærhelsetjenesten. De fleste allmennleger benytter seg i dag av ulike elektroniske pasientjournaler (EPJ) der opplysninger om pasientene og deres symptomer/diagnoser registreres. Et EPJ system kan også gi beslutningsstøtte eller vise kliniske retningslinjer for behandling når en bestemt diagnosekode skrives inn. 8

9 Som et ledd i kvalitetssikringen av diagnose og behandling hos primærlegen er det viktig at de innlagte opplysningene kan systematiseres og trekkes ut ved hjelp av spesielle søkekriterier enten enkeltvis eller i kombinasjon. Vertøyet Qtools er utviklet for dette formålet. QTools kan benytte flere EPJ systemer og består blant annet av to komponenter. Ett system for uttrekk av data som tilfredsstiller gitte kriterier og ett system for levering av skreddersydd informasjon til pasienter. Ved uttrekk av data kan man kombinere flere kriterier slik som alder ( pasienter over 40 ) eller medikamenter ( de som tar apocillin ), og legen kan opprette et bibliotek av relevante kombinasjoner av flere uttrekkskriterier. Forslag til kombinasjoner kan også leveres av EPJ leverandører eller forskningsgrupper. QToolsInfo, er et informasjonssystem som er koblet opp mot de ulike diagnosekodene. Dette kan gi helsepersonell faglig informasjon knyttet til diagnosekoden og den enkelte pasienten, eller skreddersy skriftlig informasjon for pasienten. Med QTools ToolBuilder kan man utvikle verktøy for datainnsamling og enkelte purringssystemer. QTools er så langt brukt i forbindelse med to forskningsprosjekter. I tillegg skal Mediata AS markedsføre deler av QTools som et kommersielt produkt. Kunnskapsformidling innenfor molekylærbiologi Den vitenskapelige utviklingen går i dag i et forrykende tempo. Veien fra forskning til praktisk anvendelse blir stadig kortere, og spesielt når det gjelder bioteknologi og IT er ny kunnskap i ferd med å revolusjonere både hverdagslivet og samfunnsstrukturen. Flyten av kunnskap ut til befolkningen går derimot urovekkende mye langsommere, og mens forskere forandrer på gener, kloner sauer og utvikler kunstig intelligens, står folk flest uforstående og urolige tilbake. Det voksende kunnskapsgapet kan gi seg utslag i form av en økende skepsis til forskning, sviktende rekruttering til realfag og manglende nytenkning i industrien. Spesielt når det gjelder helse, kan manglende kunnskap få alvorlige konsekvenser for den enkelte, og grunnlaget svekkes for en demokratisk styring av ny teknologi. Utfordringen er å bringe moderne vitenskapelig forståelse ut til befolkningen. I dagens samfunn krever dette en aktiv og kreativ utnyttelse av mediene. Det er ikke lenger tilstrekkelig at lærere gjentar det som står skrevet i lærebøkene, og at journaliser refererer forskingsresultater. Vitenskap og media må bringes sammen på en ny måte, og man må være villig til å møte publikum på hjemmebane. På denne bakgrunn har prosjektet i løpet av tre år bygget opp en organisasjon (SCITORIUM) som kombinerer moderne mediekompetanse med dyptgående vitenskapelig innsikt. Målsettingen er å skape et miljø hvor forskning og formidling er to sider av samme sak, og hvor et nært samarbeid med mediene legger grunnlag for en positiv utvikling. Organisasjonen søker støtte og samarbeid i både privat og offentlig sektor. 9

10 Miljø og helse Programperiode: Finansieringskilder: UFD, MD, HD, SD Årets inntekter 2002: 10,1 mill. kroner Programmets nettsider: Mål for programmet Programmets overordnede mål er å fremskaffe kunnskap som kan bidra til å redusere negative helseeffekter av fysiske, kjemiske og biologiske miljøfaktorer. Bakgrunnen for dette er at mennesket, både i sitt inne- og utemiljø, eksponeres for et stort antall miljøfaktorer. Disse kan ha helseskadelige effekter eller føre til redusert livskvalitet. Økt kunnskap er nødvendig bl.a. for å kunne foreta risikovurderinger av miljøfaktorer og som grunnlag for forbedringstiltak i forvaltningen. Aktivitetsrapport og resultater Prosjektene i 2002 har vært knyttet til helseskadelige kjemikalier, hormonlignende stoffer, luftforurensninger, bl.a. fra biltrafikk, stråling, helseskadelige stoffer i mat og gen miljø interaksjoner. De aktuelle miljøfaktorene har først og fremst vært sett i forhold til helseeffekter som kreft, astma/allergi, luftveislidelser og reproduksjonsskader. I alt fikk 20 prosjekter bevilgning i 2002, herunder 11 doktorgradsstipend og 5 postdoktorstipend. Programstyret arrangerte våren 2002 et seminar der programmets forskere rapporterte fra sine prosjekter. Det ble særlig fokusert på populærvitenskapelig formidling. Som et resultat av dette ble det etter seminaret utarbeidet populærvitenskapelige sammendrag av prosjektene. Disse er lagt ut på programmets nettsider. Formidling er også en viktig oppgave for forskningskoordinator som ble engasjert av programmet i Forskningen i Miljø og helse er viktig for flere forvaltningsområder, og programstyret er opptatt av å ha god kontakt med aktuelle departementer og etater. Høsten 2002 ble det arrangert et kontaktmøte med Kommunal- og regionaldepartementet, som er blant de viktigste brukerne av resultater fra inneklimaforskningen. Samlet vurdering Norge har aktive og kompetente forskningsmiljøer på Miljø og helse-området. Imidlertid har programmet hatt lite midler til fordeling, slik at søknadstallet har gått ned. Programstyret finner dette meget bekymringsfullt. I denne forbindelse savnes et større engasjement for programmet fra flere departementer. Gjennom programmet har rekrutteringen på postdoktoralt nivå blitt styrket. Videre vurderes forskning basert på kartleggingen av det humane genom å ha stort potensial på Miljø og helseområdet, og programstyret ønsker å få i gang mer forskning innen gen miljø interaksjoner. Innenfor inneklimaforskning er det behov for å styrke forskning om sammenhengen mellom fukt i bygninger og helse. Av denne grunn har programstyret igangsatt en særutlysning på feltet. 10

11 Eksempler fra forskningen Cellekommunikasjon og forurensning Celler i kroppen kan kommunisere med hverandre på flere måter, f. eks. ved hjelp av hormoner, andre kjemiske stoffer og elektriske signaler. I dette prosjektet studeres en direkte kommunikasjon mellom naboceller kalt gap-junctional intercellulær kommunikasjon, heretter kalt nabocellekommunikasjon. Forstyrrelser i nabocellekommunikasjonen kan være involvert i utvikling av svært forskjelligartede sykdommer som strekker seg fra kreft via infertilitet og hjerte-karsykdommer til døvhet og grå stær. Det er derfor viktig å undersøke hvilke mekanismer kroppen bruker til å regulere nabocellekommunikasjonen. Prosjektet har vist at mange signaler og mekanismer kan regulere nivået av nabocellekommunikasjonen opp eller ned. Noen av disse mekanismene undersøkes i større detalj. Mange kjemikalier kan påvirke nabocellekommunikasjonen. Av stoffer som er mye omtalt i massemedia kan PCB og tjærestoffer nevnes. I dette prosjektet har det særlig vært fokusert på en familie med kjemiske stoffer kalt peroksisomproliferatorer (PP). I kroppen kan disse stoffene aktivere en gruppe antennemolekyler (reseptorer) som er i samme familie som antennemolekylene for kjønnshormoner og tyroxin. Blant disse stoffene finner vi legemidler som nedsetter fett- og kolesterolnivået i blodet, noen plantevernmidler, og stoffer som tilsettes PVC-plast (plastmykgjørere). Plastmykgjørere er meget vanlige forurensninger i miljøet, og kan muligens fungere som hormonhermere og forstyrre normal kjønnsutvikling i fosteret hos fisk og dyr. Det er funnet at PPs kan påvirke nabocellekommunikasjonen, og de kan gjøre det gjennom flere mekanismer. Disse resultatene kan ha betydning for risikovurdering av disse kjemikaliene. Allergi og hygienehypotesen Økningen som har funnet sted i mange land når det gjelder astma og allergi, er et fenomen som vitenskapen ikke kan gi noen sikker forklaring på. Derfor forskes det også intenst for å finne årsakene til at astma og allergi har økt spesielt i rike land og spesielt blant mennesker med høg levestandard, slik at allergi kan sies delvis å være en velstandssykdom og en livsstilssykdom. Fordi det ser ut som om mennesker med høg levestandard og forventet god hygiene ofte har allergi, er det blitt lansert en hypotese om at redusert stimulering av immunsystemet fra bakterier og virus er årsak til økningen. Denne hypotesen kalles ofte Hygienehypotesen, og spesielt er det blitt foreslått at et stoff fra Gram-negative bakterier som kalles endotoksin skulle beskytte mot allergi. I et prosjekt ved Folkehelseinstituttet ble mus gitt katteallergen og endotoksin. Det ble funnet at den allergiske immunresponsen musene får mot katt ikke reduseres, men tvert imot øker kraftig på grunn av endotoksinet. Dette passer ikke med hygienehypotesen, og kan tyde på at forklaringen på økende astma og allergi-plager må være en annen. Selv om funn fra slike vitenskapelige undersøkelser må tolkes forsiktig, føyer funnene fra dette prosjektet seg inn i rekken av data som sår tvil om hygienehypotesen kan være riktig. 11

12 Helsetjenester og helseøkonomi Programperiode: Finansieringskilder: HD, SOS, FIN Årets inntekter 2002: 18,4 mill. kroner Programmets nettsider: Mål for programmet Programmet skal fremme forskning som kan utvikle og utvide kunnskapsgrunnlaget for å oppnå en bedre, mer effektiv og mer rettferdig helsetjeneste i Norge. Programmet skal bidra til å rekruttere forskere til området helsetjeneste-kunnskap og til å forankre forskningen i flere fagmiljøer. Tre hovedområder er prioritert i inneværende periode: 1) Helseøkonomi 2) Psykisk helsearbeid og 3) Helsetjenestens organisering og styring. Aktivitetsrapport og resultater Det var en økning i antall søknader til programmet. Innvilgelsesprosenten var imidlertid ganske lav i underkant av 12 % av søkt beløp, og 17 % av antall søknader. Et av programmets delmål er å etablere nettverk for forskere og miljøer med kompetanse og interesse for helsetjenesteforskning. Det er avholdt flere seminarer og kontaktmøter med både forskere og forvaltning. Innenfor området psykisk helsearbeid ble det arrangert seminarer med temaene Psykisk helsearbeid i lokalsamfunnet, Psykisk helse-arbeid for barn og unge og Brukernes erfaringer som grunnlag for kunnskapsutvikling. På området Organisering og styring ble det arrangert en temadag om ledelses-, organisasjonsog styringsutfordringer i sykehussektoren. Temaet ble belyst fra forvaltningens, helseforetakenes og forskernes ståsted. Det ble også avholdt en to dagers faglig samling for programmets forskere og stipendiater med veiledere. Formålet med samlingen var blant annet å skape en felles arena for nye og erfarne forskere gjennom presentasjon og diskusjon om prosjekter. Seminaret ble innledet med en sentral nordisk helsetjenesteforsker som sammenlignet den norske helseforetaksreformen med reformer i Norden. Innenfor helseøkonomi ble den fjerde årlige nasjonale helseøkonomikonferansen arrangert med ca 140 deltakere fra helseforvaltning, helsepolitikk og forskning. Hovedtemaene var fremtidig etterspørsel etter helsetjenester og de norske helsereformene med spesiell fokus på fastlegereformen og eventuelle gevinster av sammenslåing og samdrift i helseforetakene. Samlet vurdering Helseøkonomi Begge helseøkonomimiljøene - Program for helseøkonomi i Bergen (HEB) og Helseøkonomisk forskningsprogram ved Universitetet i Oslo (HERO) - har opparbeidet god infrastruktur og produktivitet med stor prosjektportefølje. Begge miljøer har klart å rekruttere økonomer til ledige stillinger, noe som for få år siden var et problem på dette forskningsfeltet. Felles databaser er under utvikling og i bruk. Det arrangeres jevnlige seminarer og faglig møter, og nyhetsbrev blir utgitt regelmessig. Nasjonale og internasjonale nettverk er etablert. Helseøkonomimiljøene skal evalueres i løpet av

13 Psykisk helsearbeid Det er ansatt en forskningsleder i 40 % stilling med spesielt ansvar for dette området noe som har båret frukter. Både kvalitetsmessig og i antall, er søknadsmassen og aktivitetene på feltet betraktelig forbedret. De tre seminarene som ble avholdt i 2002, ga nyttige innspill for det videre arbeidet på feltet. Temaet psykisk helse-arbeid i lokalsamfunnet" har bred interesse i forskningsmiljøene, i likhet med temaet brukerperspektiv og bedringsprosesser i og utenfor institusjon. Sistnevnte tema er tett tilknyttet St meld 25 ( ) og målene i Opptrappingsplanen for psykisk helse. Det er imidlertid behov for større innsats i forskningen om psykisk helse-arbeid for barn/unge og eldre. Programmet støtter miljøet ved SINTEF Unimed Helsetjenesteforskning som ett av de sentrale innenfor psykisk helsearbeid. Det er ønskelig å bygge opp ytterligere ett til to forskningsmiljøer på området. Organisering og styring Behovet for kunnskap er stort på dette området, ikke minst som følge av reformene og endringsprosessene som er igangsatt i helsevesenet. Temaet er et satsingsområde, men er fremdeles i en oppbyggingsfase innenfor programmet. Antallet søknader om temaet ledelse, organisering og styring var relativt høyt i 2002, men programmet disponerer få midler til dette. Ut fra knappe ressurser fikk kun én søknad med dette temaet bevilgning. Ut fra kvalitetsvurderinger kunne flere søknader blitt innvilget. I likhet med programmets to andre prioriterte områder, er det behov for bygge opp ett til to tyngre forskningsmiljøer på dette området. Eksempler fra forskningen Helse, utdanning og inntekt Empiriske studier viser at antall år med skolegang er positivt korrelert med god helse. Studiene fastslår også at helse er sterkere knyttet til utdanning enn til yrke og inntekt. Denne positive sammenhengen mellom utdanning og helse kan ha ulike forklaringer. Dette prosjektet er todelt. I den første delen ble det formalisert en modell som simultant bestemmer et individs etterspørsel både etter kunnskap og helse. Denne modellen vil bli illustrert ved bruk av numeriske simuleringer for å gi et visuelt utrykk av hvordan banene vil utvikle seg over tid. Modellen vil brukes til å studere samspillet mellom utdanning, inntekt og helse, og hvordan ulike endringer i ytre variable som f.eks. formue, priser og kapital, vil påvirke et individs beslutninger. I den andre delen av prosjektet vil en teste modellens evne til å beregne helsemessig status ut fra de ytre faktorene. Det er viktig å bygge på et datamateriale som gjør en i stand til å identifisere både helsetilstand, inntekt, yrkesdeltakelse og utdanning, og som samtidig er tilstrekkelig omfattende til å kunne kontrollere for ulike bakgrunnsfaktorer. Nytteverdien av dette prosjektet vil være å bidra med teoretisk og empirisk kunnskap om sammenhengene mellom ulikheter i utdanning, inntekt og helse. Slike sammenhenger vil kunne være et viktig grunnlag for utforming av politikk for å redusere ulikheter i helse. Pasientknapphet blant fastleger Forskning under fastlegeforsøket i fire utvalgte kommuner, viste at fastleger som fikk tildelt færre pasienter enn det de har satt opp som sitt ønske, hadde en mer tjenesteintensiv praksis enn de øvrige. Dette gir seg blant annet utslag i at de fikk en større inntekt fra ytelsesbaserte trygdeutbetalinger per listepasient, enn det leger med fulle lister fikk. Det kan hevdes at denne 13

14 konklusjonen er betinget av at data fra fastlegeforsøket på 1990-tallet dekker en kort periode (2-3 år), og kan være et forbigående fenomen. På lengre sikt vil kanskje de som hadde få pasienter ved oppstarten, få lengre lister. Dette kan bidra til å redusere takstbruken per person på lista, og gi en utjevning av takstbruken mellom legene. For å teste denne hypotesen har man utvidet datainnsamlingen fra forsøkskommunene til også å omfatte perioden Resultatene viser at de legene som opplevde pasientknapphet da fastlegeforsøket startet i 1993, også på lengre sikt har en mer tjenesteintensiv praksis enn de legene som i utgangspunktet hadde fulle lister. Det støtter ikke hypotesen om en utjevning på sikt. Mulige forklaringer kan være at de legene som i utgangspunktet fikk en mindre pasientgruppe enn de ønsket, utgjør en selektert gruppe, og at det man måler ikke er en effekt av pasientknapphet, men en forskjell mellom legetyper. I nyere analyser har en korrigert for dette seleksjonsproblemet, og effekten av pasientknapphet synes å være robust overfor denne korreksjonen. Den beregnede differansen i trygdeutbetalinger til legen er 33 kroner per år per person. Rapporten konkluderer med at pasientknapphet kan medføre økte kostnader (for pasientene og statlige refusjonsutgifter) uten påviste nytteeffekter for pasientene. Pasientbehandling innenlands eller utenlands? Det er utarbeidet en analyse av ressursbruk i Pasientbroen. Pasientbroen til utlandet ble etablert ved et Stortingsvedtak sent i Senter for helseadministrasjon deltok i evalueringen av ordningen. I 2002 kom rapporten "Sykehuslegenes holdninger til kjøp av helsetjenester i utlandet (HERO-rapport 2002:5). Med den aktuelle rapporten "Pasientbehandling innenlands eller utenlands?" (HERO-rapport 2003:2) er en analyse av ressursinnsatsen i 2001 avsluttet. I denne rapporten blir ressursbruken i Pasientbroen sammenlignet med en innenlands kontraktsmodell. Resultatene viser at pasientbroen var kostbar, sammenlignet med hva en fullverdig behandling ville ha kostet i Norge, med en tilsvarende innenlands prosjektorganisering. Medvirkende til den beregnede prisforskjellen var at rundt 70 % av pasientene kunne vært behandlet dag - kirurgisk. Det er ikke sannsynlig at den økte ressursbruken i seg selv vil få virkninger for norsk økonomi. Et behandlingstilbud i Norge, for så mange pasienter som det var blitt antydet, kunne medført et press i arbeidsmarkedet for helsepersonell og fått konsekvenser for ordinær behandling. Pasientbroen førte ikke til mer infeksjoner i Norge. 14

15 Helse og samfunn Programperiode: Finansieringskilder: UFD, HD, SOS Årets inntekter 2002: 15,5 mill. kroner Programmets nettsider: Mål for programmet Programmet skal bidra til å bygge opp og spre kunnskap om samfunnsmessige (økonomiske, politiske, sosial og kulturelle) forhold som kan styrke eller svekke sykdomsforebyggende og helsefremmende arbeid. Aktivitetsrapport og resultater Sentrale temaer for programmet er bl.a. virkemidler, helse- og sykdomsoppfatninger, helsevaner, livsstil, risikooppfatninger, uønsket svangerskap og abort, rusmiddelbruk og sosial ulikhet og helse. I løpet av 2002 avsluttet programmet finansiering av miljøer innen temaet helse og sykdom i kulturelt perspektiv, en satsing som har ført med seg en utbygging av tverrfaglig samarbeid på dette feltet ved Universitetene i Oslo og Bergen og resultert i rekke doktorgrader. En samling artikler fra virksomheten i programmet ble publisert i januarnummeret av Tidsskrift fra Den norske Legeforening. Materiale fra programmet er også presentert i en bok fra forskergruppen for helse og sykdom i kulturelt perspektiv ved Universitetet i Bergen med tittelen Helsebilder - sunnhet og sykdom i kulturelt perspektiv. Høsten 2002 ble det i samarbeid med Rokkansenteret gjennomført en konferanse med tittelen Kulturelle perspektiver på risiko, forebygging og helsefremmende arbeid. Rapport fra konferansen vil bli gitt ut i Midlene for 2002 er nyttet til videreføring av tidligere igangsatte prosjekter samt til nye prosjekter om bl.a. livsstilstudier knyttet til diabetes og kosthold, bruk av kunnskap i narkotikapolitikken og studie av utviklingen av helsesystemer. Som ledd i kompetanseutvikling på de prioriterte feltene finansierte programmet 20 doktorgradsstipendiater i Samlet vurdering Det var forholdsvis få sterke søknader til programmet for På sentrale områder som sosial ulikhet og helse og rusmiddelforskning er det ønskelig med flere og bedre innspill. Særlig manglet det søknader fra universitetsmiljøene på rusmiddelområdet. Her ser en behov for å bygge opp forskningskompetanse og skape stabilitet for rekruttering til feltet. Programmet henvendte seg derfor til forskningsmiljøene med en oppfordring til samarbeid om initiativ til innsats på rusmiddelfeltet og til forskning om virkemidler i det helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeidet. Eksempler fra forskningen Fra sunt til sykt vårt syn på alkohol de siste to hundre år. Prosjektet beskriver nordmenns forhold til alkoholbruk og avhold i de siste to hundre årene. Brennevin ble sett på som en drikk med styrkende og medisinske egenskaper på begynnelsen 15

16 av 1800-tallet, men ble definert som gift ved overgangen til 1900-tallet. Samtidig ble alkoholisme definert som en sykdom. Forskeren peker på at folks drikkevaner har vært et komplekst sammensatt svar på tradisjoner, politiske strategier og aktuelle ideologiske strømninger. Den restriktive alkoholpolitikken har hatt konsekvenser for samfunnets ansvar og omsorg overfor alkoholmisbrukere. Ved overgangen til 1900-tallet ble det mer ideologisk korrekt å prioritere forebyggingsarbeidet fremfor behandling. Behandling kunne oppfattes som legitimering av misbruket og gjøre det vanskeligere å nå et politisk mål om et alkoholfritt samfunn. Prosjektet beskriver også sammenhenger mellom holdninger til alkoholen og våre drikkeskikker. Studien bidrar slik til en dypere forståelse av den norske drikkemåten, og knyttes opp mot alkoholpolitikken som settes inn i et større moderniserings- og disiplineringsperspektiv heller enn å se den som et svar på faktisk drikkemønster. Evaluering av tiltak for å øke forbruket av frukt og grønnsaker blant skolebarn Forbruket av frukt og grønnsaker i Norge er langt lavere enn det vi ser i en rekke andre europeiske land og langt under det som er anbefalt. Det er dermed et stort gap mellom myndighetenes målsetning, basert på det vi vet om frukt og grønnsakers positive helseeffekter, og det faktiske konsum. Hensikten med prosjektet er å utvikle strategier for å øke konsumet av frukt og grønnsaker blant skolebarn. En intervensjon bestående av abonnementsordningen Skolefrukt (i regi av Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet og Opplysningskontoret for frukt og grønnsaker), heimkunnskapsundervisning og foreldreinvolvering er gjennomført ved 18 skoler. I prosjektet deltar også 20 skoler som kontrollskoler. Evalueringen består av 8 og 20 måneders oppfølgingsundersøkelser ved alle disse 38 skolene, samt prosessevaluering ved intervensjonsskolene. Kontrollskolene har fått tilsendt en revidert tiltakspakke. Ved systematisk å studere alle trinn i prosessen fra planlegging til gjennomføring og evaluering av tiltak i et stort antall skoler/lokalsamfunn, kan prosjektet bidra med verdifull informasjon om i hvilken grad slike tiltak virker og hvordan de best kan gjennomføres. Slik informasjon vil kunne ha stor overføringsverdi også for andre målgrupper og sektorer. 16

17 Mental helse Programperiode: Finansieringskilder: HD, UFD Årets inntekter 2002: 24,85 mill. kroner Programmets nettsider: Mål for programmet Det overordnede mål for Forskningsrådets program for mental helse er å fremme norsk forskning av høy kvalitet med relevans for mental helse. Det er et mål at denne forskningen kan bidra til en bedre folkehelse og fremme kvaliteten på helsetjenestetilbudet som gis personer med psykiske lidelser. Aktivitetsrapport og resultater Programmet er nå inne i sitt andre år av programperioden, og er godt i gang med arbeidet på programmets satsninger, som er beskrevet i programplanen. Programplanen er for øvrig tilgjengelig på programmets nettside mm. I tillegg til vanlige programaktiviteter, har programmet hatt et aktivt år med konferanser og site visit til Trondheims-miljøet. I denne sammenhengen bør den nasjonale forskningskonferansen innenfor mental helse nevnes spesielt, fordi den oppleves som svært viktig av programmets stipendiater og forskere. Konferansen er en viktig møteplass, der unge og etablerte forskere møtes, og den dekker godt opp de prioriterte temaområdene i programmet. Programmets to forskningsledere i 20% stilling er godt i gang med arbeidet. Den ene har ansvar for programmets strategiske og internasjonale arbeid, så som Øyerkonferansen, seminarer/konferanser, etablering/oppfølging av nettverk med mer. Den andre har ansvarsområde knyttet mot formidling, og arbeider tett opp mot programmets aktiviteter, for å bruke dette som utgangspunkt for formidlingen. Forskningslederen har også startet arbeidet med en egenvurdering av de ulike forskningsfeltene, og vil arbeide videre med tanke på å gjøre dette tilgjengelig, muligens sammen med gode forskningseksempler. Høsten 2002 ble det arrangert en forskningskonferanse om behandling og forebygging av mentale problemer hos barn og unge, der det bl.a. ble gitt en oversikt over fagfeltet og avdekket behov for videre forskning. Dette vil bli fulgt opp, bl.a som en del av en konferanse om klinisk forskning som skal arrangeres i Slike fagkonferanser er viktige både som faglige input, men ikke minst virker de inspirerende for stipendiatene/forskerne innenfor feltet, og vil inspirere til utvikling av nye prosjekter. Arbeidet med å evaluere nettverket i psykobiologi er nå startet opp, og vil foreligge i løpet av første halvdel av I etterkant av denne evalueringen, vil programstyret vurdere nærmere dette virkemidlet, ikke minst med tanke på videre strategi. Ved hovedsøknadsbehandlingen for prosjektmidler for 2003 ble det behandlet 90 nye søknader, med god fordeling mellom temaområdene. Det er innstilt 16 nye prosjekter, hvorav flere store prosjekter og de fleste av disse ble bortimot fullfinansierte. Søknadsvurderingen gir en god oversikt over nasjonale aktiviteter og avdekket behov for ytterligere finansiering av gode prosjekter. 17

18 Samlet vurdering Forskning om mental helse har hatt en positiv utvikling, men det er fortsatt stort behov for forskning innenfor dette feltet i Norge. Programmet finansierer nå 30 doktorgradsstipendiater og 13 post.doktorstipendiater, samt en del FoU-prosjekter. Det er fortsatt et problem at forskningen er spredt på flere små miljøer, og det er behov for å styrke kommunikasjonen mellom forskningsmiljøene og der hvor implementering av ny kunnskap til klinisk praksis skjer. Programstyret arbeider nå med dette problemet, ved at de bl.a. gir større bevilgninger til de beste søkere/miljøer, innvilger rammebevilgninger/nettverksstøtter og avholder årlige seminarer / konferanser, med formidling av ny kunnskap. Programstyret var godt fornøyde med kvaliteten på årets søknader. De beklager sterkt at en ikke kan finansiere flere prosjekter, da både helsetjenesten og forskningsfeltet trenger ny kunnskap om behandling og forebygging av psykiske problemer, samt høyt kvalifiserte fagfolk til forskning / helsetjenesten. Programmets prosjekter dekker de fleste temaområdene i programplanen, men det mangler fortsatt prosjekter innenfor rettspsykologi/rettspsykiatri og rus/dobbelproblematikken. Eksempler fra forskningen Misbrukerbarn Hvordan går det med barn som blir født av mødre som misbruker rusmidler under svangerskapet? Til sammen 78 barn av rusmisbrukende mødre deltar i en oppfølgingsstudie. Mødrene har i første rekke ruset seg på opiater (morfin, heroin), men i de fleste tilfeller også på andre rusmidler. I løpet av det første leveåret ble 66 barn plassert i spesielt utvalgte foster- eller adoptivhjem. Utviklingen til disse barna blir sammenlignet med 56 hjemmeboende kontrollbarn med tilsvarende sosioøkonomiske oppvekstforhold. Til nå foreligger resultater fra barnas første leveår frem til de er 4,5 år, og viser at de ruseksponerte barna skiller seg vesentlig fra de andre barna på flere områder. I nyfødtperioden hadde de fleste barna store abstinenser og vansker med å regulere søvn og våkenhet. Døgnet var mye preget av gråt og uro. Barna var vanskelige å trøste og hadde problemer med å ta til seg mat. I småbarnsperioden viste utviklingstester at de ruseksponerte barna hadde en forsinket motorisk og mental utvikling Ved 4.5 års alder viste de ruseksponerte barna i tillegg svakere evner til å løse oppgaver som ikke krever språklige eller innlærte ferdigheter, slik som figur-form kopiering, øyehånd koordinering og orientering i rom. Dette er ferdigheter som antas å henge sammen med nevropsykologiske forhold. For øvrig har undersøkelsen så langt vist at forskjellene mellom de ruseksponerte barna og kontrollbarna, har avtatt med alderen. Dette kan tyde på at et gunstig og stimulerende miljø i noen grad kan kompensere for skadene av rusmidlene. Forskjellene mellom ruseksponerte og normale barn var for øvrig mye mer uttalt for guttene enn for jentene. Det kan tyde på at gutter er mer følsomme overfor ruseksponering i fosterlivet. En slik kjønnsforskjell er ikke påvist tidligere. En oppfølgende undersøkelse er nå i gang, på et tidspunkt hvor barna er ni år gamle. 18

19 Psykiske problemer og lokal dugnadsinnsats Den psykiske helsetilstanden og livsvilkårene til alle voksne innbyggerne i syv utvalgte lokalsamfunn i Lofoten, ble kartlagt på begynnelsen av 1990-tallet. Resultatene viste store lokale variasjoner. Undersøkelsen pekte også på en rekke faktorer som var forbundet med den psykiske helsetilstanden. Blant disse faktorene var kvaliteten på naboskap, opplevelse av trygghet i nærmiljøet, fremtidsutsikter i nærmiljøet, og lokalt lederskap. I forlengelsen av kartleggingen, ble det dannet aksjonsgrupper i syv ulike lokalmiljø. Gjennom aksjonsgruppene mobiliserte man store deler av lokalmiljøene til en felles innsats for å forbedre de faktorene som folk opplevde som truende. I 2000 ble det foretatt en ny undersøkelse der man registrerte psykiske symptomer og folks opplevelse av trygghet og innflytelse over eget liv. Resultatene viser en bedring i befolkningens psykiske helsetilstand i de aktuelle lokalmiljøene. Dette kan tyde på at den systematiske innsatsen i lokalmiljøene har båret frukter, og kan være en modell som kan benyttes i det forebyggende arbeidet også i andre lokalmiljø. 19

20 Arbeid og helse Programperiode: Finansieringskilder: AAD, HD, SOS, NHO Årets inntekter 2002: 8,9 mill. kroner Programmets nettsider: Mål for programmet Programmet skal bidra med kunnskap for å fremme helsetilstanden i arbeidslivet gjennom forskning om årsaker og mekanismer som fører til arbeidsrelaterte helseplager, samt gjennom forskning om forebygging, motivasjon og yteevne og om sykefravær. Programmet skal også bidra til å styrke kompetansen i forskningsmiljøene og styrke kontakten mellom forskning og arbeidsliv. Aktivitetsrapport og resultater I 2002 fulgte programmet opp prosjekter fra det avsluttede programmet Helse i arbeidslivet og støttet nye prosjekter omkring studier av smerteutvikling, lungelidelser samt fysiske og kjemiske miljøfaktorer. Intervensjonsforskning er et prioritert tema i programmet. For å vurdere innhold og retning i en evt. ny satsing ble det i 2001 satt i gang en evaluering av et delprogram for utvikling av intervensjonsforskning som var igangsatt av forløperen til programmet. Rapport ble avgitt og ferdigbehandlet av programstyret høsten På grunnlag av rapporten opprettholdes intervensjonsforskning som prioritert felt, men i lys av den økonomiske situasjonen ser man det ikke som mulig å videreføre slik forskning som eget satsingsområde. Deltakelse og utstøting er også et prioritert tema i programmet. Programmet kunngjorde invitasjon til et oppdrag i 2002 med utforming av en invitasjon til en prospektiv, longitudinell undersøkelse med tittelen Den nye arbeidsplassen: arbeid, helse og deltakelse i arbeidslivet. Prosjektet har som formål å skaffe fram ny kunnskap om hvilke arbeidsrelaterte forhold som har betydning for helse og deltakelse. Eventuell støtte til endelig utformet prosjekt vil bli avgjort i Samlet vurdering Blant årets søknader var det hovedsakelig de som var knyttet til kjemisk eksponering og biomarkører som fikk best faglig vurdering. Programmet mottok også gode søknader om forskning på mekanismer. For å følge opp programplanens prioriteringer ble det ansett som nødvendig å ta initiativ i forhold til utvikling av intervensjonsforskning og av arbeidsforholds konsekvenser for helse og deltakelse i arbeidslivet. Det ble derfor lyst ut midler til igangsetting av et hovedstammeprosjekt. Programmet valgte å arbeide videre med utvikling av denne satsingen i form av en avgrenset invitasjon til nye prosjektforslag for evt. igangsetting i

21 Eksempler fra forskningen Nikkelforurensning og fruktbarhet Prosjektet undersøker sammenhenger mellom eksponering for miljøgifter og tungmetaller, og fruktbarhet hos menn og kvinner. Prosjektet inngår i et forskningssamarbeid der internasjonale epidemiologer, kjemikere og medisinere har utviklet ny metodikk. Prosjektet har ikke kunnet påvise at forurensningene fra nikkelverkene på Kola-halvøya utgjør noen helsefare for befolkningen i Finnmark eller fører til økt helserisiko for lokalbefolkningen rundt fabrikkene. Prosjektet fant derimot indikasjoner på at helsefaren er stor for de som arbeider i fabrikkene. Spesielt kvinner i fruktbar alder er utsatt. Arbeiderne får i seg bly, kvikksølv og nikkel som er kjent for å føre med seg helseskade. I tillegg utsettes de for ulike typer organiske miljøgifter som kan påvirke både fruktbarheten og øke faren for misdannelser. Ledelsesformer og et inkluderende arbeidsliv Utgangspunktet for undersøkelsen ligger i avtalen om et inkluderende arbeidsliv som ble undertegnet av partene i arbeidslivet høsten Målet med intensjonsavtalen er bl.a. å redusere sykefraværet, redusere bruken av uføretrygd, bedre bruken av eldre arbeidskraft og inkludere flere eldre i arbeidslivet. Et utvalg av bedrifter som har inngått en avtale om et inkluderende arbeidsliv vil bli vurdert i forhold til et utvalg sammenlignbare bedrifter som ikke har signert avtalen. Undersøkelsen omfatter utviklingen av helse, sykefravær, utskifting av arbeidtakere og tidlig pensjonering. Fokus vil være på de individ- og organisasjonsrettede tiltak som settes i verk i bedriftene, og man vil spesielt undersøke betydningen av ulike ledelsesformer og prinsipper for arbeidsorganisering. Prosjektet vil benytte et følgeforskningsdesign. 21

Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010)

Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010) Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010) Året 2009 Programmet har særlig jobbet for å stimulere til god og relevant forskning innenfor allmennmedisin i 2009. Som et ledd i dette arbeidet arrangerte

Detaljer

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Arbeidsområde 2 Dagens Medisin Arena Fagseminar 9. januar 2014 Sameline Grimsgaard Prodekan forskning, Helsevitenskapelig fakultet Norges arktiske universitet, UiT Forskningskvalitet og internasjonalisering

Detaljer

Årsrapport 2008 Program for klinisk forskning (2006-2010)

Årsrapport 2008 Program for klinisk forskning (2006-2010) Årsrapport 2008 Program for klinisk forskning (2006-2010) Året 2008 Programmet har hatt en utlysning i 2008. Denne dekket hele programmets bredde. Av 16 søknader til behandling, ble 3 søknader innstilt

Detaljer

Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid

Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid 1 Innledning Telemedisin og ehelse er komplekse forskningsfelt hvor innsikt om helsemessige så vel som teknologiske, sosiale og organisatoriske

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Regionale strategiske forskingssatsinger hva har vi oppnådd?

Regionale strategiske forskingssatsinger hva har vi oppnådd? 1 Regionale strategiske forskingssatsinger hva har vi oppnådd? Ole-Jan Iversen LBK, DMF, NTNU Strategiske satsinger, Helse-Vest 2 Hvorfor forske i helseforetakene? I følge Spesialisthelsetjenestelovens

Detaljer

Programstyret for FUGE

Programstyret for FUGE Programstyret for FUGE Dato: 28. oktober 2010, kl. 10-16. Sted: Radisson Blue Airport hotel, Oslo lufthavn, Gardermoen Til stede: Ole-Jan Iversen, Vincent Eijsink, Øystein Lie, Klara Stensvåg (på telefon)

Detaljer

Nasjonalforeningens demensforskningsprogram

Nasjonalforeningens demensforskningsprogram Nasjonalforeningens demensforskningsprogram Anne Rita Øksengård Forskningsleder, Dr. med anok@nasjonalforeningen.no TV-aksjonen 2013 til inntekt for demenssaken - Fantastisk nasjonal dugnadsinnsats! -

Detaljer

Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012

Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012 Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012 Forskningsstrategi_2008_2012.doc Side 1 av 6 Innledning Rådet for psykisk helses visjon er et best mulig liv for barn og voksne med psykiske lidelser

Detaljer

Fremragende behandling

Fremragende behandling St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Fremragende behandling Strategi 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Fylkesmannens helsekonferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo 12. november 2013 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,

Detaljer

Strategisk plan for avdeling for samfunnsmedisin 2011 2021

Strategisk plan for avdeling for samfunnsmedisin 2011 2021 Strategisk plan for avdeling for samfunnsmedisin 2011 2021 Vår visjon: Å fremme menneskets, miljøets og samfunnets helse gjennom nyskapende forskning, engasjerende formidling og utdanning av kunnskapsrike

Detaljer

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus på vei inn i en ny tid Norges største medisinske og helsefaglige miljø ble

Detaljer

Etterspørres forskning som kunnskapsgrunnlag for reformer i helsevesenet?

Etterspørres forskning som kunnskapsgrunnlag for reformer i helsevesenet? Etterspørres forskning som kunnskapsgrunnlag for reformer i helsevesenet? Norsk arbeidslivsforum, 1.3.2010 Geir Godager 1 Det norske helseøkonomimiljøet 1998: To norske helseøkonomiprogrammer etableres:

Detaljer

STRATEGIPLAN. Senter for profesjonsstudier. overordnet mål. grunnlag og mål. forskning. forskerutdanning. formidling og samfunnskontakt

STRATEGIPLAN. Senter for profesjonsstudier. overordnet mål. grunnlag og mål. forskning. forskerutdanning. formidling og samfunnskontakt STRATEGIPLAN Senter for profesjonsstudier 2011 2014 overordnet mål grunnlag og mål forskning forskerutdanning formidling og samfunnskontakt internasjonalisering personal- og organisasjonsutvikling Overordnet

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Språkbankens sommerseminar Om språkteknologiens muligheter i Forskningsrådet. Avdelingsdirektør Jon Holm 6. juni 2011

Språkbankens sommerseminar Om språkteknologiens muligheter i Forskningsrådet. Avdelingsdirektør Jon Holm 6. juni 2011 Språkbankens sommerseminar Om språkteknologiens muligheter i Forskningsrådet Avdelingsdirektør Jon Holm 6. juni 2011 Norges forskningsråd vitenskap energi, ressurser og miljø Adm.dir. Stab samfunn og helse

Detaljer

15 Sosialdepartementet

15 Sosialdepartementet 15 Sosialdepartementet 15.1 Sektoranalyse og utfordringer Det norske samfunn står overfor store utfordringer knyttet til samfunnsendringer og endringer i velferdsstaten. Det er et stort behov for å forstå

Detaljer

Årsrapport 2003. fra programmer og faggrupper i Medisin og helse

Årsrapport 2003. fra programmer og faggrupper i Medisin og helse Årsrapport 2003 fra programmer og faggrupper i Medisin og helse Innholdsfortegnelse Molekylærmedisin og genteknologi... 2 IKT i medisin og helsetjeneste... 4 Miljø og helse... 6 Helsetjenester og helseøkonomi...

Detaljer

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Høringsnotat Helse- og omsorgsdepartementet Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Side 1 av 7 1 Hovedinnhold Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i dette høringsnotatet en ny forskrift som skal

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Møtesaksnummer 47/11. Saksnummer 2011/235. 31. august 2011. Dato. Siv Cathrine Høymork og Hege Wang. Kontaktperson

Møtesaksnummer 47/11. Saksnummer 2011/235. 31. august 2011. Dato. Siv Cathrine Høymork og Hege Wang. Kontaktperson Møtesaksnummer 47/11 Saksnummer 2011/235 Dato Kontaktperson Sak 31. august 2011 Siv Cathrine Høymork og Hege Wang Offentlig initierte kliniske studier prioritering av temaforslag Rådets tidligere behandling

Detaljer

Bruk av felles kunnskap og ressurser - en nøkkel til optimal utnyttelse av medisinsk teknologi

Bruk av felles kunnskap og ressurser - en nøkkel til optimal utnyttelse av medisinsk teknologi 1 Bruk av felles kunnskap og ressurser - en nøkkel til optimal utnyttelse av medisinsk teknologi 2 Medisinsk teknologi i utvikling 3 4 Ambulansetjenesten 5 Hjernekirurgi 6 7 Hvem har stått for den medisinskteknologiske

Detaljer

Helseforskningsprogrammene fokus, nytte, brukermedvirkning profesjonsutdanningene. Divisjonsdirektør Jesper W. Simonsen NFE-HS, Gardermoen 15.10.

Helseforskningsprogrammene fokus, nytte, brukermedvirkning profesjonsutdanningene. Divisjonsdirektør Jesper W. Simonsen NFE-HS, Gardermoen 15.10. Helseforskningsprogrammene fokus, nytte, brukermedvirkning profesjonsutdanningene Divisjonsdirektør Jesper W. Simonsen NFE-HS, Gardermoen 15.10.2015 Litt om... Forskningsrådet i helseforskningen Ny programstruktur

Detaljer

Programplan for Kunnskapsgrunnlag for nærings- og innovasjonspolitikken.

Programplan for Kunnskapsgrunnlag for nærings- og innovasjonspolitikken. 1 Programplan for Kunnskapsgrunnlag for nærings- og innovasjonspolitikken. 2 0. Sammendrag... 3 1. Bakgrunn... 4 2. Kunnskapsmessige utfordringer... 4 3. Mål... 5 4. Sentrale FOU-temaer... 5 4.1. INNOVASJONSPOLITIKK

Detaljer

Medisinsk og helsefaglig forskning i Forskningsrådet. Møteplass kliniske studier 22. januar 2014 Henrietta Blankson

Medisinsk og helsefaglig forskning i Forskningsrådet. Møteplass kliniske studier 22. januar 2014 Henrietta Blankson Medisinsk og helsefaglig forskning i Forskningsrådet Møteplass kliniske studier 22. januar 2014 Henrietta Blankson Forskningsrådets hovedroller Rådgiver om strategi Hvor, hvordan og hvor mye skal det satses?

Detaljer

Klinisk Sykehjemsarbeid

Klinisk Sykehjemsarbeid Klinisk Sykehjemsarbeid Seminar 21. juni 2006 i forbindelse med 100-års jubileet ved Avdeling for sykepleie, HiST Anne G. Vinsnes 1 State-of-the-Art Innenfor eldreomsorgen har vi et pasientunderlag med

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

Finansiering av medisinsk og helsefaglig forskning sett fra Forskningsrådet

Finansiering av medisinsk og helsefaglig forskning sett fra Forskningsrådet Finansiering av medisinsk og helsefaglig forskning sett fra Forskningsrådet Anders Hanneborg Divisjonsdirektør i Norges forskningsråd NSG-seminar 3. november 2010 Innhold Et blikk på finansiering av UH-sektoren

Detaljer

Tilbakemeldingen på delkapitlene i Kreftstrategien, del 1:

Tilbakemeldingen på delkapitlene i Kreftstrategien, del 1: Pasient- og støtteforeningen Sarkomer presenterer her sitt syn på Forslag til nasjonal strategi på kreftområdet 2013-2017,versjon 20. februar 2013 til utsendelse før møtet 26.02.2013, heretter kalt Kreftstrategien.

Detaljer

Infrastrukturmillaradene - Hvor er NMBU?

Infrastrukturmillaradene - Hvor er NMBU? Infrastrukturmillaradene - Hvor er NMBU? Oversikt over infrastruktur tildelinger 2015 2014 veikart Sum 29 14 50 NTNU 13 13 24 UiO 14 9 23 UiB 11 7 21 SINTEF 8 5 13 NOFIMA 1 3 NMBU 1 1 5 IFE 4 5 1,4 mrd

Detaljer

11 Helsedepartementet

11 Helsedepartementet 11 Helsedepartementet 11.1 Resultater Mål og prioriteringer for områdene i Forskningsrådet er nedfelt i særskilte handlingsplaner. Nedenfor følger tiltak som er fulgt opp i 2002. Utdypende omtale og resultater

Detaljer

Utlysninger i helseforskningsprogrammer - frist 13. februar 2013. Koordineringsgruppa for 22.juli-forskning Mari Nes, Avdeling for helse

Utlysninger i helseforskningsprogrammer - frist 13. februar 2013. Koordineringsgruppa for 22.juli-forskning Mari Nes, Avdeling for helse Utlysninger i helseforskningsprogrammer - frist 13. februar 2013 Koordineringsgruppa for 22.juli-forskning Mari Nes, Avdeling for helse Rådet kanaliserer ca. 27 % av de offentlige midlene til norsk forskning

Detaljer

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Tale En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Innledning: Først takk for anledningen til å komme hit og snakke om et felt som har vært nært og kjært for oss i Helsedirektoratet

Detaljer

Trening øker gjenvinning i celler Natur og miljø

Trening øker gjenvinning i celler Natur og miljø Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Trening øker gjenvinning i celler Trening øker cellulær gjenvinning hos mus. Er det

Detaljer

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse Også barn og unge har psykisk helse Også barn og unge har psykisk helse. Derfor har vi fire regionsentre Nesten halvparten av alle nordmenn opplever i

Detaljer

Praksis, utdanning og forskning

Praksis, utdanning og forskning Praksis, utdanning og forskning i helse- og sosialfagene i Forskningsrådets programmer Seminar UHR-Forskningsrådet Gardermoen 11.1.2013 Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør for samfunn og helse Disposisjon

Detaljer

Om tilrettelegging for forskning i habilitering -fra et lederperspektiv

Om tilrettelegging for forskning i habilitering -fra et lederperspektiv Om tilrettelegging for forskning i habilitering -fra et lederperspektiv Nasjonal ledersamling for habiliteringstjenester Trondheim 21. september 2012 Edith V. Lunde Senterleder/cand.san. Bestilling 1.

Detaljer

Mal for årsplan ved HiST

Mal for årsplan ved HiST Mal for årsplan ved HiST 1. Årsplan/årsbudsjett: (årstall) For: (avdeling) 2. Sammendrag: Sammendraget skal gi en profilert kortversjon av målsettinger og de viktigste tiltakene innenfor strategiområdene:

Detaljer

Strategi 2013-2016. Norsk nettverk for helsefremmende sykehus og helsetjenester (Norsk HPH)

Strategi 2013-2016. Norsk nettverk for helsefremmende sykehus og helsetjenester (Norsk HPH) Strategi 2013-2016 Bakgrunn og formål for nettverket: er et nasjonalt nettverk under det internasjonale Health Promoting Hospitals and Health Services (HPH) nettverket. HPH ble initiert av WHO for å operasjonalisere

Detaljer

FORORD. Folkehelseprosjektet. Sarpsborg, november 1997. Arvid Wangberg. Prosjektleder. side 1

FORORD. Folkehelseprosjektet. Sarpsborg, november 1997. Arvid Wangberg. Prosjektleder. side 1 FORORD Stortinget har valgt forebygging av astma/allergi og inneklimasykdommer som ett av satsningsområdene i folkehelsearbeidet. Grunnen er kjennskapet til økningen av problemene, helsemessige og samfunnsmessige

Detaljer

Hvordan kan Helse Vest og Det medisinsk-odontologiske fakultet samarbeide om undervisning og forskning? Ernst Omenaas

Hvordan kan Helse Vest og Det medisinsk-odontologiske fakultet samarbeide om undervisning og forskning? Ernst Omenaas Hvordan kan Helse Vest og Det medisinsk-odontologiske fakultet samarbeide om undervisning og forskning? Ernst Omenaas Foretaksreformen - hovedoppgaver Pasientbehandling Utdanning Forskning Opplæring pasient/pårørende

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Milepæler i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Resept for et sunnere Norge Partnerskapene Strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller Rapporteringssystemet

Detaljer

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk

Detaljer

Sakkyndig vurdering av. Strategy Group for Medical Image Science and Visualization. Torfinn Taxt, Universitetet i Bergen, Norge, mars 2008

Sakkyndig vurdering av. Strategy Group for Medical Image Science and Visualization. Torfinn Taxt, Universitetet i Bergen, Norge, mars 2008 Sakkyndig vurdering av Strategy Group for Medical Image Science and Visualization Torfinn Taxt, Universitetet i Bergen, Norge, mars 2008 Innledning Bakgrunn for vurderingen er dokumentene i mappen med

Detaljer

Forskrift for bruk av betegnelsen Universitetssykehus (FOR 2010-12-17 nr 1706):

Forskrift for bruk av betegnelsen Universitetssykehus (FOR 2010-12-17 nr 1706): Forskrift for bruk av betegnelsen Universitetssykehus (FOR 2010-12-17 nr 1706): Integrasjon av forskningsaktivitet Det integrerte universitetssykehuset i Trondheim St.Olavs Hospital og NTNU, DMF Bjørn

Detaljer

Kvalifikasjonsopprykk. Reglement for kvalifikasjonsbedømming og opprykk til forsker i kodene 1109 og 1183

Kvalifikasjonsopprykk. Reglement for kvalifikasjonsbedømming og opprykk til forsker i kodene 1109 og 1183 Reglement for kvalifikasjonsbedømming og opprykk til forsker i kodene 1109 og 1183 Formål Reglementet skal gi uttrykk for hvilke kvalifikasjoner NGU ønsker at medarbeiderne skal ha for å være kompetente

Detaljer

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand

Detaljer

UMBs forskningsstrategi. Hva har vi lært? Hva må vi satse på?

UMBs forskningsstrategi. Hva har vi lært? Hva må vi satse på? UMBs forskningsstrategi Hva har vi lært? Hva må vi satse på? 2111 2005 2 Forskningsstrategi Felles strategi for UMB: Rettet mot samfunn og politikere. Kan i liten grad brukes som styringsverktøy Instituttstrategi:

Detaljer

cuvudssruw Norges forskningsråd

cuvudssruw Norges forskningsråd 2PUnGHWIRU0LOM RJXWYLNOLQJ cuvudssruw 'HO,,3URJUDPEHVNULYHOVHU Norges forskningsråd 1RUJHVIRUVNQLQJVUnG Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: 22 03 70 00 Telefaks: 22 03

Detaljer

Søknad om prosjektmidler

Søknad om prosjektmidler Søknad om prosjektmidler Prosjektets navn: Helseoppfølging av personer med utviklingshemning - et treårig utviklingsprogram Tema: Utvikle og implementere retningslinjer for helseundersøkelser og samhandlingsmodeller

Detaljer

Skjema for søknad om prosjektmidler

Skjema for søknad om prosjektmidler Skjema for søknad om prosjektmidler Tittel: Sammendrag Prosjektsøknad Norsk gruppe for konservativ av tilnærming anal- og rektalfunksjonsproblemer, inkludert pilot for kvalitetsregister Analinkontinens

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

STRATEGI 2015-2018. Fremragende behandling

STRATEGI 2015-2018. Fremragende behandling STRATEGI 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr at pasientene får den beste anbefalte behandlingen, utført av høyt kompe-

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

Klinikk PHA handlingsplan for forskning i perioden 2015:

Klinikk PHA handlingsplan for forskning i perioden 2015: Klinikk psykisk helse og avhengighet Handlingsplan forskning 2015 Klinikk PHA handlingsplan for forskning i perioden 2015: Denne handlingsplanen er en revisjon av tidligere handlingsplan for perioden 2012-2014basert

Detaljer

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 1 Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 Utarbeidet av Ernæringsrådet ved Oslo universitetssykehus HF 2 Bakgrunn Ernæringsstrategien for Oslo universitetssykehus HF (OUS) bygger på sykehusets

Detaljer

Et steg videre - fra ord til. handling. Folkehelse som regionalpolitisk. satsingsområde. Helga Idsøe Kloster Seniorrådgiver Folkehelse

Et steg videre - fra ord til. handling. Folkehelse som regionalpolitisk. satsingsområde. Helga Idsøe Kloster Seniorrådgiver Folkehelse Et steg videre - fra ord til Folkehelse som regionalpolitisk handling satsingsområde Helga Idsøe Kloster Seniorrådgiver Folkehelse Rogaland fylkeskommune Region Stavanger BA Noen statlige føringer Ny St.meld.

Detaljer

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Wenche P. Dehli, helse- og sosial direktør 16.06.2015 Hva vil møte dere i den kommunale verden? Kunnskap om utviklingen hva blir

Detaljer

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim 1 Dødelighetskurven for brystkreft viste en svakt økende

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge Saksbeh: Unni Dahl Arkivkode: 012 Saksmappe: 2008/105 ADM. DIREKTØRS

Detaljer

VI TAKKER FOR AT DERE VIL BIDRA MED RÅD I ARBEIDET MED NY FOLKEHELSEMELDING.

VI TAKKER FOR AT DERE VIL BIDRA MED RÅD I ARBEIDET MED NY FOLKEHELSEMELDING. VI TAKKER FOR AT DERE VIL BIDRA MED RÅD I ARBEIDET MED NY FOLKEHELSEMELDING. PROGRAM FOR DAGEN ER: 09.00 Oppmøte for innregistrering - frukt og kaffe. Det kan ta litt tid å få innregistrert alle, slik

Detaljer

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard 1 En helhetlig rusmiddelpolitikk- Se meg - Stortingsmelding 30! Fortsatt restriktiv alkoholpolitikk. Forebygging begrense

Detaljer

2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING

2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING 2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING Norges største helsereform etter krigen gir fortrinn og muligheter! Eldre Forebyggende Kronisk syke Bakgrunn for Samhandlingsreformen (Stortingsmelding

Detaljer

Årsrapport 2008 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09)

Årsrapport 2008 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09) Årsrapport 2008 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09) Året 2008 Oppnådde resultater og viktige hendelser i 2008: 1. Besøkstallene for de regionale vitensentrene har i 2008 økt med vel 100.000 til 520.000

Detaljer

Høringssvar - NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem

Høringssvar - NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem Legeforeningens sekretariat Deres ref.: Vår ref.: 08/67 Dato: 28.09.2011 Høringssvar - NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem Viser til anmodning fra sekretariatet om høring vedrørende Fagerbergsutvalgets

Detaljer

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 Revidert etter styremøtet 09.12.2015 STRATEGI FARMASØYTISK INSTITUTT Gyldig fra januar 2016 Dette dokumentet

Detaljer

Helsetjenestens (og helsesektorens) ansvar i folkehelsearbeidet

Helsetjenestens (og helsesektorens) ansvar i folkehelsearbeidet Helsetjenestens (og helsesektorens) ansvar i folkehelsearbeidet Nasjonal plan- og folkehelsekonferanse Molde, 18. - 19.september 2008 Innlegg ved seniorrådgiver Vigdis Rønning En kjede av årsaker som påvirker

Detaljer

HelseOmsorg 21 Effektiv ressursbruk Helseøkonomisk fagdag 2013 Fremtidens Helse- og omsorgstjeneste - Effektiv ressursbruk 24.

HelseOmsorg 21 Effektiv ressursbruk Helseøkonomisk fagdag 2013 Fremtidens Helse- og omsorgstjeneste - Effektiv ressursbruk 24. HelseOmsorg 21 Effektiv ressursbruk Helseøkonomisk fagdag 2013 Fremtidens Helse- og omsorgstjeneste - Effektiv ressursbruk 24. september 2013 John-Arne Røttingen Leder for Strategigruppa for HO21 HelseOmsorg21

Detaljer

Kommunikasjonsplattform

Kommunikasjonsplattform Kommunikasjonsplattform for Norges forskningsråd kortversjon Norges forskningsråd Stensberggata 26 Pb. 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo Telefon 22 03 70 00 Telefaks 22 03 70 01 post@forskningsradet.no www.forskningsradet.no

Detaljer

Erfaringer med Samhandlingsreformen? Føringer framover -ser vi en ny kurs?

Erfaringer med Samhandlingsreformen? Føringer framover -ser vi en ny kurs? Erfaringer med Samhandlingsreformen? Føringer framover -ser vi en ny kurs? Samhandlingskonferansen Tromsø 3-4. desember 2014 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital St. Olavs

Detaljer

Vi har virkemidlene - Innovasjon Norge følger opp regjeringens satsing. Innovasjonskonferansen 2010 Hans Martin Vikdal, divisjonsdirektør

Vi har virkemidlene - Innovasjon Norge følger opp regjeringens satsing. Innovasjonskonferansen 2010 Hans Martin Vikdal, divisjonsdirektør Vi har virkemidlene - Innovasjon Norge følger opp regjeringens satsing Innovasjonskonferansen 2010 Hans Martin Vikdal, divisjonsdirektør Store utfordringer.. - 2020 perspektivet Sterk vekst i behovet for

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 På lag med deg for din helse Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er

Detaljer

Organisatoriske programmer for mestring av førertrøtthet

Organisatoriske programmer for mestring av førertrøtthet Sammendrag: TØI-rapport 1081/2010 Forfattere: Ross Owen Phillips og Fridulv Sagberg Oslo 2010, 124 sider Organisatoriske programmer for mestring av førertrøtthet En lovende måte å takle trøtthet bak rattet

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 200403215-/TOG.03.2005

Deres ref Vår ref Dato 200403215-/TOG.03.2005 Se liste Deres ref Vår ref Dato 200403215-/TOG.03.2005 Invitasjon til arbeidsmøte Vi viser til St.prp. nr. 1 (2004-2005) der Helse- og omsorgsdepartementet varsler at resultatevaluering av sykehusreformen

Detaljer

HelseOmsorg21. Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015

HelseOmsorg21. Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015 HelseOmsorg21 Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015 John-Arne Røttingen Leder for HO21-rådet Et kunnskapssystem for bedre folkehelse

Detaljer

Asbjørn Haugsbø. seniorrådgiver

Asbjørn Haugsbø. seniorrådgiver Asbjørn Haugsbø seniorrådgiver ICF Historikk, Femtidsperspektiver Helsemyndighetenes forventninger 18.11.2004 Tema for presentasjonen 2 Hvorfor klassifikasjoner og kodeverk? Redskap for å systematisere

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Helsearbeiderfag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak: Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016 Forslag til vedtak: Styret gir sin tilslutning til Nasjonal IKTs strategi

Detaljer

Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder . Saknr. 12/3475-3 Ark.nr. 243 C2 Saksbehandler: Kjersti Rønning Søknad om tilskudd til forprosjektet "Aktive unge til Ungdoms-OL Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

Føringer for Kompetanseprosjekt for offentlig sektor

Føringer for Kompetanseprosjekt for offentlig sektor Føringer for Kompetanseprosjekt for offentlig sektor Formål Bidra til brukerrettet forskerutdanning og langsiktig kompetanseoppbygging i norske forskningsmiljøer, innenfor temaer med stor betydning for

Detaljer

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte

Detaljer

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix Ta vare på velgerne dine Alle bilder: Scanpix Folkehelseloven pålegger kommunen å iverksette nødvendige tiltak for å møte folkehelseutfordringer. Dette kan omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold

Detaljer

Innledning... 3. Mål og strategier... 3. Målområde 1 Kvalitet på forskning og fagutvikling... 4

Innledning... 3. Mål og strategier... 3. Målområde 1 Kvalitet på forskning og fagutvikling... 4 Strategiplan for forskning og fagutvikling (FoU) i Helse Nord-Trøndelag HF 2012-2016 Vedtatt den 23. oktober 2012 Innehold Innledning... 3 Mål og strategier... 3 Målområde 1 Kvalitet på forskning og fagutvikling...

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom. Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune

Samarbeidsavtale mellom. Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune Tromsø, 28. juni 2004 Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune 1. Bakgrunn

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

en partner i praktisk likestillingsarbeid

en partner i praktisk likestillingsarbeid en partner i praktisk likestillingsarbeid Agenda: Presentere KUN som samarbeidspartner Presentere kommunens forpliktelser til å fremme likestilling og hindre diskriminering Diskutere sammenhengene mellom

Detaljer

Det integrerte universitetssykehuset

Det integrerte universitetssykehuset Det integrerte universitetssykehuset Framdriftsplan Prosjektperiode: 01.10.13 31.12.14 Fase 0 Frist 01.10.13 Fase 1 Frist 31.12.13 Fase 2 Frist 01.5.14 Fase 3 Frist 01.9.14 Fase 4 Frist 31.12.14 Prosjektplan

Detaljer

HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER

HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER Norsk Helsesystem AS BEHANDLINGSREISER (BHR) Norsk Helsesystem AS skal være en foretrukket samarbeidspartner for ansatte i helsevesenet når det gjelder behandlingsreiser

Detaljer

Ny livsstil mat og trivsel

Ny livsstil mat og trivsel Rehabilitering 2005/3/0336 "Ny livsstil mat og trivsel" Lars Gunnar Heggdalsvik Landsforeningen for hjerte og lungesyke Ny livsstil mat og trivsel Sluttrapport Forord Dette prosjektet ble opprinnelig tenkt

Detaljer

Bydel Grorud, Oslo kommune

Bydel Grorud, Oslo kommune Bydel Grorud, Oslo kommune 2. Kontaktperson: Hanne Mari Førland 3. E-post: hanne.mari.forland@bgr.oslo.kommune.no 4. Telefon: 92023723 5. Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen

Detaljer

S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5

S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5 S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5 F R A S T A B S A M H A N D L I N G O G I N T E R N A S J O N A L T S A M A R B E I D 1 1. INNLEDNING

Detaljer

IKT2025 - Forskningsrådets nye satsing på IKT-forskning - Møte med NTNU 3. april, 2014

IKT2025 - Forskningsrådets nye satsing på IKT-forskning - Møte med NTNU 3. april, 2014 IKT2025 - Forskningsrådets nye satsing på IKT-forskning - Møte med NTNU 3. april, 2014 Nasjonal strategi for IKT-FoU (2013-2022) IKT-forskning og utvikling Styrke den grunnleggende forskningen med vektlegging

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon

Sentre for forskningsdrevet innovasjon Sentre for forskningsdrevet innovasjon En ny ordning i regi av Norges forskningsråd 1 Oslo, desember 2004 1 Godkjent av Hovedstyret i Norges forskningsråd på møtet 16. desember 2004 Ambisjoner og mål Forskningsrådets

Detaljer

ATFERDSSENTERET TILKNYTTET UNIVERSITETET I OSLO Org.nr: 985 638 187

ATFERDSSENTERET TILKNYTTET UNIVERSITETET I OSLO Org.nr: 985 638 187 Til Helsedirektoratet/ Divisjon primærhelsetjenester Avdeling psykisk helse og rus v/ Hilde Skyvuldstad Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 Oslo Oslo, 31. januar 2014 Deres ref. 13/10860 Høringsuttalelse

Detaljer

Kommunikasjonsplan Norad SIU 1

Kommunikasjonsplan Norad SIU 1 !""# Kommunikasjonsplan Norad 1 1. Bakgrunn Forhistorie Norad finansierer flere programmer innen området høyere utdanning og forskning som forvaltes av. Disse er NUFU-programmet (Nasjonalt program for

Detaljer

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Detaljer