1. AKT. Scene 1. Mamma som bar meg. Mamma som lar meg Vite så lite om alt som ble så trist.

Transkript

1 1. AKT Scene 1 Wendla kommer til syne i sang-lys, som om hun er foran et speil. Hun utforsker varsomt kroppen sin, som er begynt å bli moden, tar på seg en nesten gjennomsiktig kjole. Mamma som bar meg. Mamma som lar meg Vite så lite om alt jeg burde visst. Mamma, med gråten. Mamma, med engler. Hvor er din himmel, og Betlehem? Noen har troen: Jesus kommer til dem, De tenner lyset og våker og ber. Andre må ligge, tigge i mørket at han ser dem. Hva gjør de da, den dagen når det skjer? Mamma som bar meg. Mamma som lar meg Vite så lite om alt som ble så trist. Mamma, med gråten. Mamma, med engler. Hvor er din himmel, og Betlehem? (Lyset skifter til verden som den er i 1891, i ei provinsiell tysk stue. Fru Bergmann kommer plutselig inn, strålende.) 1

2 FRU BERGMAN Wendla! Mamma? FRU BERGMAN Herregud, hvordan er det du ser ut i den den barnehagekjolen! Wendla, voksne jenter kan ikke spjåke seg ut i sånt La meg få ha på denne, mamma! Jeg elsker denne her. Jeg føler meg som en liten alvedronning. FRU BERGMAN Men du er jo allerede i blomstring. (ser bort) Huff. Du fikk meg til å glemme de gode nyhetene. Tenk, Wendla, i går kveld kom storken endelig til din søster igjen. Den hadde med seg en ny liten baby, en pike. Jeg gleder meg så til å se henne, mamma. FRU BERGMAN Så ta på deg en anstendig kjole, og en hatt. (begynner, nøler) Mamma, ikke bli sint vær så snill. Men nå er jeg tante for andre gang, og jeg aner ennå ikke hvordan det går til. 2

3 (Fru Bergman ser lamslått ut) (FORTS) Mamma, hør på meg. Jeg skammer meg for å spørre. Men hvem andre kan jeg spørre enn deg? FRU BERGMAN Wendla, barnet mitt, du mener vel ikke at jeg Men du mener vel ikke at jeg fremdeles skal tro på storken. FRU BERGMAN Ærlig talt, jeg kan ikke forstå at jeg fortjener slikt snakk. Og på en dag som denne! Kom nå, unge, kle på deg. Men om jeg løper ut, nå, og spør Gregor? Feieren vår? (pause) FRU BERGMAN Ja vel, da. Jeg skal fortelle deg alt. Men ikke i dag. I morgen. Eller i overmorgen. I dag, mamma. FRU BERGMAN Wendla Bergman, jeg kan bare ikke 3

4 Mamma! FRU BERGMAN Du gjør meg gal. Hvorfor det? Jeg legger meg på kne ved føttene dine, legger hodet i fanget ditt Du kan snakke som om jeg ikke var her en gang. (ingen respons) Vær så snill. FRU BERGMAN Ja vel da, så skal jeg fortelle deg det. (Wendla kneler. Fru Bergman begraver forvirret hodet til jenta i forkleet sitt.) (venter) Ja?... FRU BERGMAN Barn, jeg Mamma. FRU BERGMAN Ja vel da. For at en kvinne skal unnfange et barn Er du med? Ja, mamma. 4

5 FRU BERGMAN For at en kvinne skal få et barn, må hun på sin egen måte må hun elske sin ektemann. Elske ham, slik hun aldri kan elske andre enn ham. Bare ham hun må elske av hele sitt hjerte. Det var det. Nå vet du alt. Alt? FRU BERGMAN ( alt ) Alt. Gudhjelpemeg. (rører seg ikke) Mamma! (Lyset skifter. Vi er tilbake i sang-verden. Musikk fra i dag. Jentene dukker opp. Wendla reiser seg og slutter seg til dem. Legger bort sitt 1800-tallsvesen og synger, sammen med de andre jentene, som ei ung jente av i dag.) OG JENTENE Mamma som bar meg. Mamma som lar meg Vite så lite om alt jeg burde visst. Mamma, med gråten. Mamma, med engler. Hvor er din himmel, og Betlehem? Noen har troen: Jesus kommer til dem, De tenner lyset og våker og ber. 5

6 Andre må ligge, tigge i mørket at han ser dem. Hva gjør de da, den dagen når det skjer? Mamma som bar meg. Mamma som lar meg Vite så lite om alt som ble så trist. Mamma, med gråten. Mamma, med engler. Hvor er din himmel, og Betlehem? (slutt på 1. akt, scene 1) 6

7 1. AKT, SCENE 2 Skolen. Guttene sitter som lys på pultene sine og resiterer fra Aeniden av Vergil. De reiser seg i tur og orden opp når de skal lese. Herr Sonnenstich vandrer rundt blant dem og lytter. HERR SONNENSTICH En gang til. OTTO vi superum saevae memorem Iunonis ob iram HERR SONNENSTICH ( bra! ) Det var bedre, Lammermeier. Fortsett, Zirschnitz. GEORG multa quoque et bello passus, dum conderet urbem. HERR SONNENSTICH Rilow. Fra begynnelsen. HANSCHEN Arma virumque cano, Troiae qui primus ab oris HERR SONNENSTICH Robel. Og ERNST Italiam, fato profugus, Laviniaque venit litora HERR SONNENSTICH Stiefel. 7

8 (Men Moritz sover dessverre) HERR SONNENSTICH Herr Stiefel. MORITZ (våkner) Ja? HERR SONNENSTICH Fortsett. Hvis det behager herren. (Moritz nøler) Herr Stiefel MORITZ (stotrende) Laviniaque venit HERR SONNENSTICH Ja? MORITZ litora multum enim HERR SONNENSTICH Multum enim? MORITZ multum olim HERR SONNENSTICH (mister tålmodigheten) Olim? Multum olim?! Meget interessant, den fromme Aeneas har altså allerede lidd meget i dagene som skal komme? (ingen respons) 8

9 HERR SONNENSTICH (FORTS) Herr Stiefel? (ingen respons) Har De noen anelse om hva De sier, herr Stiefel? (Moritz er for lamslått til å svare. Melchior reiser seg) Unnskyld! HERR SONNENSTICH Hva behager? (dekker elegant over) Unnskyld, herr Sonnenstich kan itj multum olim i det minste betraktes som en plausibel gjetning på kordan teksten kan leses? HERR SONNENSTICH Herr Gabor. Vi er neppe her for å gjette oss til tekstlige tolkninger. Gutten har gjort en feil. Ja. Men en forståelig feil, herr Sonnenstich. Om vi no drøfta relevansen av den her gjetninga HERR SONNENSTICH Multum olim?! 9

10 La oss se på den retoriske balansen multum olim henvise til multa quoque en parallell, mellom de lidelsan Aeneas allerede har opplevd i krigen, og disse lidelsan på land og til sjøs som snart forestår. HERR SONNENSTICH Herr Gabor, helt siden Servius, Aulus Gellius og Claudius Donatus nei, siden Vergils død har verden vært belemret med mer enn nok av kommentarer og kritiske tekst-tolkninger. Med all respekt, lektor, antyde De dermed at det ikke finnes mer rom for kritiske tanka eller tolkninga? Kan vi da i det hele tatt --- HERR SONNENSTICH (slår Melchior med spanskrøret) Det antyder jeg absolutt ikke. Jeg fastslår at herr Stiefel har gjort en feil. Og jeg spør nei, forlanger at De retter opp denne feilen og går videre i teksten. Er det forstått? (Melchiors kjever går i lås) HERR SONNENSTICH Herr Gabor? (Ingen respons. Han slår Melchior hardere) Herr Gabor, har jeg gjort meg forstått? Ja, herr Sonnenstich: litora multum ille. 10

11 HERR SONNENSTICH Alle i kor sammen med Melchior Gabor: Lavinaque venit GUTTENE litora, multum ille et terris iactatus et alto vi superum saevae memorem Iunonis ob (Guttenes resitasjon blir gradvis sterkere, mer insisterende, mer lammende som om vi går inn i Melchiors psykiske opplevelse av den. Elektronisk, nåtidig musikk. Sanglyset finner Melchior. Han vender seg ut og synger, som en rocker på konsert -) Gamle ord Der visdom e å finne Blir et kor Som ledes av de blinde GUTTENE iram; multa quoque et bello passus, dum conderet urbem Har du tvil, Arma virumque cano, Så slår dem dæ med stokken Troiae qui primus ab Og knuse alle spørsmål, oris Italiam, fato Du skal jages inn i flokken. Profugus, Lavinaque Venit litora, multum Alt dem si, ille et terris iacatus e Bare tru på Skriften, et alto vi superum E det krig, så stol på den bedriften! Tvil e suspekt, Og peng e idealet, 11

12 Og itj no e okei, unntagen bibelsk tåketale. Men æ vet Det e mye mer å se Gjennom mine egne øya, ikke dem. Og æ vet Æ kan lit på kem æ e Og at æ kan finn den rette veien frem. Æ står på, æ undre mæ og lære Navn på stjerna, og på demmes sfære. Æ søke der sannheta kan være så sulten som et barn e på alt det får å se. Følg med mæ Følg med mæ Æ søke Æ søke Og en dag får du se... (Melchiors sang er ferdig. Mens han slutter seg til guttene som stadig resiterer, skifter lyset tilbake til klasserommet) GUTTENE OG multa quoque et bello passus, dum conderet urbem 12

13 HERR SONNENSTICH (over til nye emner) Takk, mine herrer. Og nå, om det behager herskapet: inferretque deos Latio De følgende syv linjer i Pious Aeneas reise. Utenat. (Guttene begynner å skrive. Herr Sonnenstich går til side. Moritz pikker Melchior på skuldra) MORITZ (hvisker) Takk, Melchi. MELCHION Ingen årsak. MORITZ Beklager likevel. Du trengt itj å ( not to worry ironisk) Tenk kor han leid, han Aeneas. MORITZ Men æ sku ha kunna det. Multum ille. Det e bare det at æ sov itj i natt. Faktisk så, eh, leid æ av nån redselsfulle, mørke fantasia En drøm, mene du? MORITZ Mareritt, egentlig. Damebein i himmelblå strømpa, som klatra over kateteret. Å. En sånn drøm. 13

14 MORITZ ( ja, nettopp ) Har du nån gang lidd av sånne skammelige syn? Naturligvis, Moritz. Det har vi alle. Otto Lammermeier drømte om mor si. MORITZ E det sant?!! Georg Zirschnitz? Drømte at han blei forført av pianolærerinna si. MORITZ Frøken Grossebustenhalter?! HERR SONNENSTICH (plutselig, tar Moritz i øret) Moritz Stiefel. Jeg trenger vel ikke å minne Dem om at De, av alle våre elever, er den siste som kan ta seg friheter. Dette er siste advarsel. (Moritz nikker helt forsteinet. Et intenst rockegitar-riff. Herr Sonnenstein fryses. Verden omkring Moritz stanser opp, mens et slags konsert-lys finner ham. Han synger -) MORITZ Gud, æ drømt det va en engel, Som kunn hør mæ, ganske nær, Mens æ skreik i svarte natta: Ka slags liv e dette her? Hjelp mæ ut av denne pina! 14

15 Og æ fikk et englesvar. Ho sa: Bare gje mæ tid, gutt. Æ kjem når du e klar. Ho sa: Gje mæ den handa og det som sprenge på. Æ skal fri dæ fra de sorgan du har bært så lenge nå. Vi lar englestøvet falle, sikt på veggen, la det skje! Ho sa: Kjærlighet gjør blind, gutt, men ka bryr æ mæ om det? (Alle guttene unntatt Melchior begynner å røre seg, slutter seg en etter en til Moritz, mens energien deres bygger seg opp til en dans) MORITZ OG GUTTENE Det e fa n mæ livet, når alt e i di hand. Sånn e fa n mæ livet, når du sku vært en mann. GEORG Se, om natta ligg æ varm og svett og vrir mæ og har løst på en time med piano og lærinna sine brøst. Og musikken riv i øran, den e alt æ kan få med. Sånne brøst! Æ mene, Gud, please, la de eplan ramle ned 15

16 GUTTENE Det e fa n mæ livet Som stupe underveis. Sånn e fa n mæ livet som spør ka som gikk skeis. Trur dem vi vil ha det? Vi får se ERNST Se, i dusjen etter gym en HANSCHEN Bobby Maler, han er best Som en pitbull kledd i boxer ERNST Gud, e livet mitt en test? OTTO Og så Marianna Wheelan la ho se mæ, vær så snill! HANSCHEN Bare pikk én på ryggen Du får knulle hvem du vil (Melchior blir med i sangen) Det e fa n mæ livet oppi ditt eget hau - Sånn e fa n mæ livet Du merke Gud e dau. 16

17 MORITZ OG GUTTENE Det e fa n mæ livet Som prøve å nå topp. Det e fa n mæ livet Følg med mæ Følg med mæ Æ søke, Og en dag får du se MORITZ For jævlig å stå opp. MORITZ OG GUTTENE Det e fa n mæ livet - Du vet kordan det går. Sånn e fa n mæ livet Og det e alt du får., MORITZ OG GUTTENE Gud, e det alt? Det e itj sant. Å Gud, gje no fa n! (Sangen slutter. Lyset skifter tilbake. De fortsetter med skoledagen) HERR SONNENSTICH Mine herrer, levér inn versene deres, og rydd vekk alle personlige effekter. Jeg vil se dere her i morgen klokken syv. (Herr Sonnenstich går. Guttene samler bøkene) 17

18 OTTO (på vei ut) Æ går. ERNST Æ og. HANSCHEN Jeg går sammen med deg, Ernst. ERNST (pause, snur seg) Vil du? HANSCHEN ( ja ; mer enn antydende) Vi kan hygge oss med Homer. Kanskje gjøre litt Achilles og Patrocolus (Hanschen leder Ernst ut) GEORG ( godnatt ) Melchior, Moritz. (skjelmsk) Hjem til Bach? GEORG Frøken Grossebustenhalter like itj å vent. (Georg skjelver ufrivillig, og går. Melchior snur seg til Moritz og blinker, men Moritz vifter det vekk) 18

19 MORITZ Akk, Melchi! Seksti linjer med Homer, og alle de annengradsligningan Æ kjem te å sitt oppe i natt igjen, og hjemsøkes av enda en av de drømman. Likevel klare æ aldri å komme gjennom det. Å ja, drømmen din. MORITZ ( redselen! ) Melchi, koffor koffor hjemsøkes æ av nakne damebein? Æ blir mer og mer overbevist om at en mørklagt del av skjebnen min ligg skjult der mellom dem? Ja vel. Æ ska si dæ kordan det heng sammen. Æ har lest mæ te det. Men vær på vakt, det gjorde mæ te ateist. (pause) Altså MORITZ Nei nei itj her! Vi kan itj prat om det! Nei gjør mæ en tjeneste: skriv det ned. Alt sammen. Gjøm det i ranselen min etter gymnastikken i mårra. (pause) Vess du vil, kan du jo tegn nån illustrasjona i margen. (pause) Fra topp te tå? 19

20 MORITZ Alt sammen! (Rektor Knochenbruch og hans assistent. Frøken Knuppeldick, spaserer forbi og tar en pause) HERR KNOCHENBRUCH Ubegripelig, frøken Knuppeldick. FRØKEN KNUPPELDICK Herr Knochenbruch? HERR KNOCHENBRUCH Se på det der. Melchior Gabor, en ung mann med utmerket intellektuell kapasitet FRØKEN KNUPPELDICK Høyst utmerket. HERR KNOCHENBRUCH En ung mann som kunne vært vår fineste elev FRØKEN KNUPPELDICK Vår fineste, herr Knochenbruch. HERR KNOCHENBRUCH Men der står han, og forsøpler seg selv, menger seg med denne, denne FRØKEN KNUPPELDICK Imbesile nevrotikeren, Moritz Stiefel? 20

21 HERR KNOCHENBRUCH Gudskjelov at gymnasiet bare har plass til seksti elever. (Herr Knochenbruch og frøken Knuppeldick går ut.) 21

22 1. AKT, SCENE 3 Seint på ettermiddagen. Ei bru på landet. Wendla, Martha, Thea og Anna spaserer hjem, mens de prater opphisset. THEA (midt i samtalen) og snøreliv med kniplinga, og silkesløyfe bak ANNA Åhhh! Og Wendla ka skal du ha på dæ i Greta Brandenburg sitt bryllup? Mamma sier at vi kan ikke gå. THEA I Greta sitt bryllup?! MARTHA Fordi hun gifter seg med den skogvokteren? Mamma syntes det var litt upassende. ANNA Men dem ska jo pynte heile alteret med orkidea og krysantemum! Mamma sa nei. (Anna og Thea utveksler blikk) 22

23 ANNA Æ håpe virkelig at mamman din godtar den mannen æ gifte mæ med. THEA Og han æ gifte mæ med! (ertende) Nå, vi vet jo hvem Thea lengter etter å gifte seg med. MARTHA Melchior Gabor! THEA ( ærlig talt ) Og kem gjør itj det? ANNA (fortsatt lystig) Han e ganske kjekk Skjønn. MARTHA (hennes hemmelige forelskelse) Men ikke så skjønn som den sorgtunge, sjelfulle syvsoveren, Moritz Stiefel ANNA OG THEA Moritz Stiefel!? 23

24 THEA Kordan kan du i det heile tatt sammenlign dem? Melchi Gabor, han e sånn en radikaler. Veit dokk ka dem si? (alle jentene bøyer seg fram, ivrig etter å høre) THEA Han trur itj på nån ting. Itj på Gud. (jentene gisper av bestyrtelse) Itj på himmel n. (de gisper igjen) Itj på ein einaste ting her i verden. (jentene utstøter et siste, kollektivt sukk) ANNA Dem si at han e best i alt. Latin, gresk, trigonometri THEA Det aller beste e: han bryr sæ itj en døyt om nåkka tå det (Musikken begynner jentene synger i jentegruppe-lys) Her i midten av tomhet og mistrøstig liv, hender det noe - bare du går forbi MARTHA Det er nesten som elskov trist som det er. 24

25 THEA Det e itj så kult, men sånn har vi det her. ANNA Som va æ din kjær ste, nei, mer som din ånd - Æ spør mæ heile dagen ka du gjør, kor du går THEA Æ prøv å bli kvitt dæ, men ka skal æ tru? For all har sitt dop, og mitt dop e du. JENTENE Se oss gå om vinteren etter en storm D e iskaldt i vind dine arma e varm Snøblind(e) e vi ka skal vi tru? For all har sitt dop, og mitt dop e du. (Lyset skifter og viser Georg ved pianoet. Frøken Grossebustenhalter henger over ham) FRØKEN GROSSEBUSTENHALTER Fint, Georg. Så var det preludium i C-moll (Georg begynner å spille Bachs preludium. Mens han spiller, rører frøken Grossebustenhalter ved hånden hans. Han sukker ulovlig et øyeblikk med privat lykksalighet. Lyset skifter og viser Hanschen sittende på badet, i nattskjorte. Han trekker en reproduksjon av Corregios Io opp av lomma. Den ledige handa hans sniker seg under nattskjorta) 25

26 HANSCHEN (til Io/Desdemona) Har du bedt aftenbønn, Desdemona? Du ser ikke ut som om du ber, skatten min du bare ligger der og tenker på lykksaligheten du har i vente (Det banker på døra. Hanschen stivner til) HERR RILOW Hanschen, er alt i orden? HANSCHEN Det er magen igjen, far. Men det går bra. HERR RILOW Å ja? HANSCHEN Helt fint. HERR RILOW Vel, vel. (Herr Rilow går. Langsomt og stødig begynner Hanschen å masturbere damptrykket øker mens scenen fortsetter) HANSCHEN (til Io/Desdemona) Elskede, tro ikke at jeg tar lett på mordet ditt. Sannheten er at jeg knapt kan holde ut tanken på de ensomme nettene som kommer Men det suger margen av bena mine, å se deg ligge der. Urørlig. Og stirre på meg, så uskyldig. En av oss må vekk det er deg eller meg. 26

27 (Lyset skifter Frøken Grossebustenhalter avbryter Georgs spill med streng røst) FRØKEN GROSSEBUSTENHALTER Nei nei! Georg, vær så snill. En gang til. Og denne gangen bruker du venstrehånden. (Frøken Grossebustenhalter rører ved hånden hans igjen. Lykksaligheten øker. Hanschen bytter pliktoppfyllende hånd til den venstre) HANSCHEN Elskede, hvorfor hvorfor kniper du sammen knærne? Til og med nå, på terskelen til evigheten? Forstår du ikke at det er den fryktelige kyskheten din som driver meg til... (Det banker på døra til badet. Hanschen stivner til) HERR RILOW Hanschen, nå har du vært lenge nok der inne. HANSCHEN Ja vel, far. HERR RILOW Tilbake til sengen. (Hanschen rører seg ikke) Sønn? HANSCHEN Et øyeblikk. 27

28 (Hanschen venter og lytter. Herr Rilow går. Hanschen dobler anstrengelsene) HANSCHEN Et siste kyss. De bløte, hvite lårene de pikeaktige brystene åh, disse grusomme, grusomme knærne (Frøken Grossebustenhalter klapper og avbryter spillet til Georg) FRØKEN GROSSEBUSTENHALTER Repetez, s il vous plait. (Georg snur seg utover og synger. Vi går inn i hans fantasiverden) GEORG Du må oinnskyll mæ frøken, æ veit det e fjernt, Æ elske når du gjør sånt som e simpelt og gærnt. (Frøken Grossebustenhalter flerrer opp snørelivet og viser fram brystholderen. Georg vinker henne ned i fanget sitt og kjærtegner henne. Mens han gjør det, snur Hanschen seg utover, i sin egen verden) HANSCHEN Jeg sitter på rommet, bak lås og slå, Og ruser meg heftig på bildet av Io. (Jentene omringer Hanschen og danser. Han legger ikke merke til deres yndigheter, har bare øyne, 28

29 og tomler, for sin Io. Guttene slutter seg til, som i et kor) JENTENE, MORITZ, GEORG OG OTTO Æ spelle ut scenan, æ flyt med en strøm. Æ rir på et kick - og et håp og en drøm ANNA Æ veit at æ gjør itj de tingan æ sku Men all har sitt dop, og mitt dop e du. GUTTENE OG JENTENE Vi fortsætt med praten når du har dratt Du e hos mæ da og æ e itj forlatt. Dem si man bli blind men ka skal æ tru? For all har sitt dop, og mitt dop e du (Mens sangen når klimaks, gjør Hanschen det samme) GUTTENE OG JENTENE Tida står still - ka skal æ tru? For aill har sitt dop, og mitt dop e du. Og mitt dop e du Du du du. 29

30 1. AKT, SCENE 4 Kveld. Melchiors arbeidsrom. En lampe brenner på bordet. Melchior sitter alene og skriver i dagboka si. (leser mens han skriver) 16. oktober. Spørsmålet er: Skam. Hvor stammer begrepet fra? Og hvorfor blir vi plaget av dets miserable skygger? Føler hoppen skyld når hun kopulerer med en hingst? Er de døve for alt deres lender forteller dem, inntil vi gir dem en vielsesattest? Jeg tror ikke det. Etter mitt syn, er Skam et tillært fenomen, verken mer eller mindre. Imidlertid insisterer gamle Fader Kaulbach fortsatt, i alle sine prekener, på at det er dypt rotfestet i vår syndige menneskenatur. Det er derfor jeg nå nekter å gå i kirken FRU GABOR (off) Melchior? Ja, mamma? FRU GABOR (off) Moritz Stiefel e her. (Melchior setter seg opp. Moritz kommer inn, ser blek og oppskaket ut) 30

31 Moritz? MORITZ Beklage at æ e sein. Æ heiv på mæ ei jakke, kjørte en kam gjennom håret og fauk av gårde som et olja lyn. Du har sove heile dagen? MORITZ ( ja ) Æ e utslitt, Melchi. Æ va oppe te tre i natt og leste essayet du ga mæ, heilt te æ så dobbelt. Sætt dæ. Æ ska rull dæ en røyk. MORITZ Sjå på mæ æ skjelv. I går kveld ba æ som Jesus i Getsemane: Kjære Gud, gje mæ styrke og ta disse klissate drømman fra mæ. Hvis du e heldig, overhøre han den bønna. MORITZ Melchi, æ kan itj konsentrer mæ om nån ting. Sjøl no, e det som om Vel, æ ser, og høre, og føle, ganske klart. Og likevel, alt kjennes så merkelig Men alle illustrasjonan æ ga dæ hjalp itj dem med å belyse drømman dine? 31

32 MORITZ Dem bare forstørra alt ti ganga! I stedet for å se bare strømpa, blir æ hjemsøkt av kjønnsleppa og (Fru Gabor kommer inn med te) FRU GABOR Vil dokk ha litt te, guta? Kordan går det med dæ, Moritz? MORITZ Takk, bare bra, fru Gabor. FRU GABOR (skeptisk) Å? Kan du tenke dæ, mamma han Moritz satt opp heile natta og lest. MORITZ Eh, greske verb. FRU GABOR Du må ta vare på dæ sjøl, Moritz. Helsa di må jo være viktigar enn gammelgresk. (peker på bøkene hans) Og ka e det du les, Melchior? Goehtes Faust. FRU GABOR Virkelig? På din alder? 32

33 Den e så nydelig, mamma. MORITZ ( ja, ikke sant ) Så fengslanes. FRU GABOR Likevel, æ ville jo tru Men men, dokk e vel voksen nok te å avgjør sjøl ka som e bra for dokk og ikke. (sukker) Hvis dokk treng nåkka mer, så berre rop, unga. (går ut) MORITZ Mor di e sannelig nåkka for sæ sjøl. ( ja, men ) Heilt te ho knip sønn sin i å lese Goehte. MORITZ Æ trur ho mente historia om Gretchen og hennes uekte barn. Ja. Du ser kor besatt alle e av den historia. Akkurat som heile verden va hypnotisert av penis og vagina. MORITZ Det e iallfall æ. Og enda mer etter at æ leste essayet ditt, e æ redd. Det du skreiv om den kvinnelige æ kan itj la vær å tenk på det. (drar fram essayet) 33

34 MORITZ (FORTS) Det avsnittet her e det sant? Absolutt. MORITZ Men, kordan kan du forstå det, Melchi? Ka kvinna føle. ( hvorfor ikke? ) Å gi dæ hen te nånn? Forsvare dæ helt te du, te slutt, overgir dæ og kjenne himmelen eksplodere over dæ? (Moritz nikker) Æ bare sætt mæ sjøl i hennes sted og bruke fantasien MORITZ ( fleiper du, eller? ) Jøss?! (blar gjennom essayet det ene avsnittet etter det andre mer og mer hypnotisert) Kordan det føles? for kvinna? (Lyden av en 12strengs-gitar lengselsfulle akkorder. Guttene og jentene samler seg rundt Melchior og Moritz i et strålende lys, mens de synger og beveger seg som et kor. Guttene holder eksemplarer av Melchiors essay) 34

35 Dit æ drar, når æ drar dit Ingen minna har æ med Bare la mæ drive inn Med varme bølge, over havet, et sted MORITZ Der æ drar, når æ drar dit Bare stjerne e å se Bare salma i ditt sinn En mystisk visdom, som stig med dem, et sted ERNST Stryk mæ stryk mæ sånn. Og der Å, ja kjenn, kor deilig. Sånn, det e bra. Gud, det e godt. Og lenger ned, der det dirre. (Melchior snur seg tilbake til Moritz. Lyset skifter tilbake til arbeidsrommet med lampa, men guttene og jentene svever omkring og synger lavt under følgende scene) MORITZ (som fortsatt er oppslukt av essayet) men likevel, det må du innrømme med disse forskjellige (uttaler feil) Sjeni sjeni (retter på uttalen) Genitialan? 35

36 MORITZ Genitialan. Det e virkelig skremmanes æ mene, kordan alt kan Gå i hop? (Moritz virker utslått) Passe? (enda mer utslått) Moritz, æ si itj at æ sjøl nån gang har MORITZ Æ si itj at æ itj skull hatt løst itj skull hatt løst te å ikke - itj sku ikke hatt løst Moritz? MORITZ Æ må gå! (Moritz styrter plutselig ut) Moritz, vent (Men han har gått) 36

37 (mest til seg sjøl) Moritz (Fru Gabor kommer inn, og rydder bort tekoppene) FRU GABOR Melchior, ka e det? Ingenting, mamma. FRU GABOR Har han Moritz gått? Ja. FRU GABOR Han ser frøktelig bleik ut, syns du itj? Æ lure på om den der FAUST e så bra for han? (Fru Gabor går ut. Melchior rister på hodet, vantro. Verden trekker seg tilbake, alle går inn i sangen igjen) OTTO Der æ drar, når æ drar dit Ingen skygga finnes mer Bare du der i et kyss; Og itjno mangle, mens du flyt inn, et sted GEORG Der æ drar, når æ drar dit Ingen tåra har æ mer 37

38 Bare leppan dine nyss; De brutte drømman, rømme med dem, et sted OG MORITZ Stryk mæ så stille Vær så snill å si alt e tilgitt. Ta all mi saft. Ta all mi kraft. Vis mæ kor æ skal begynne GUTTENE OG JENTENE Stryk mæ GEORG -- ja, prøv det. Ja, der å ja Gud, det e deilig. Æ stryk dæ lett Æ gjør det rett Lenger ned, dit, der ei synd e GUTTENE OG JENTENE Stryk mæ stryk mæ sånn. Lenger ned, dit, der ei synd e Elsk mæ lite grann sånn Vis mæ kor vi skal begynne der vi synde der vi synde 38

39 1. AKT, SCENE 5 Ettermiddag. Melchior og Wendla oppdager hverandre i skogen. Melchior Gabor? (tror ikke sine egne øyne) Wendla Bergman?! Som en nymfe som har ramla ned fra et tre. Ka gjør du her, heilt alein? Mamma holder på med å sette vin. Jeg tenkte å plukke noen urter til henne. Og du? Det her e min favorittplass. Privat for å tenke. (begynner å gå) Å. Unnskyld. Nei --- nei, det va itj sånn ment. (hun stanser) Og kordan går det? Det har vært en fin formiddag. Ungdomslaget vårt gikk med kurver med mat og klær til dagarbeidernes barn. Æ huske da vi holdt på med det. I lag. 39

40 Du skulle sett øynene deres, Melchior. Hvordan vi lyste opp dagen deres. Æ har i grunn tenkt en god del på det. Dagarbeiderne? ( nei ) De små veldedighetsjobban våres. Ka du trur, Wendla, gjør søndagsskolen våres no n forskjell? Det må den. Selvfølgelig. Har de menneskene noe annet håp? Det veit æ itj, nøyaktig. Men æ e redd dem snart kjem te å bli offer for industrialismen. Det blir vi jo alle. Takk skal du ha! Jeg tenker at det som er bra for hver enkelt av oss er best for alle. 40

41 Ja visst. (pause) Wendla Bergman, æ har kjent dæ i alle år, og vi har aldri prata ordentlig i lag. Vi har hatt så få muligheter. Nå som vi er eldre. Det e sant. I en mer progressiv verden kunne vi selvfølgelig gått på samme skolen, guta og jenta i lag. Hadd itj det vært eneståanes? (I sin intellektuelle iver har Melchior kommet så nær Wendla at hun blir sjenert og må trekke seg unna) Hva er klokken? Må være nesten fire. Å? Jeg trodde den var mer. Jeg tok en pause og lå så lenge i gresset ved bekken, og bare drømte meg bort Jeg trodde det måtte være senere. Kan du itj sitt her ei lita stund, da? Når du lene dæ bakover mot den her eika, og stirre opp mot skyan, begynne du å tenke hypnotiske ting 41

42 Jeg må være hjemme før fem. Men når du ligg her, kjem det sånn en merkelig, vidunderlig fred over dæ Ja vel, kanskje en liten stund. (Wendla og Melchior slår seg ned under eika. Lyset skifter og isolerer dem i en verden med dirrende skygge. Et klassisk arpeggio starter) Kan ikke tro det skjer Hører - på ord jeg sier selv Lokke æ ho - med hypotesa? OG Kan du forstå det nå hva kroppen sier? (Melchior tar prøvende hånden til Wendla. De begynner på en privat pas de deux) Kjenn ingenting trur æ. Perler som glir mot en fingertupp 42

43 Handa i mi som erte og spør OG Kan du forstå det nå at du lengte? OG Vet at æ ska bli såra Vet at du ska bli mitt sår Vet æ gir dæ tåra Vet du skal bli min gråt OG Kan ikke tro det her. Føler hans verden mot min hånd. Leke med ho i min fantasi. OG Kan du forstå det nå æ vil ha dæ? OG Vet at æ skal bli såra Vet at du skal bli mitt sår Vet æ gir dæ tåra Vet du skal bli min gråt (Lyset skifter. Tilbake til skogen) Solen går ned, Melchior. Nå må jeg virkelig gå. 43

44 (rører ved henne) Vi går i lag. Æ skal få dæ te brua på ti minutt. (Hun nøler, så lar hun ham få holde henne i hånden. De går ut sammen) 44

45 1. AKT, SCENE 6 Skolegården. Georg, Hanschen, Ernst og Otto venter spent. OTTO (peker) Se der e han! (Moritz bykser fram) HANSCHEN Nå, ble du knepet? MORITZ Nei nei gudskjelov ERNST Men du skjelv. MORITZ Av glede. Av rein og skjær glede! GEORG (sarkastisk) Kors på halsen? MORITZ Dø i natt! (Melchior kommer inn) ERNST Melchior! 45

46 Moritz, æ har leita etter dæ. GEORG Han lurt sæ inn på rektor sitt kontor. E du gal, Moritz? MORITZ Æ mått, Melchi. Æ va bare nødt. Den gode nyheta e: Æ sto! HANSCHEN Til tentamen, vel å merke. MORITZ Ja. Alt e jo avhengig av eksamen, te syvende og sist. Men æ vet iallfall at æ sto. Sånn må det føles å komme te himmelen. (Melchior omfavner Moritz. Lyset skifter. Rektor Knochenbruch vises, som om han er på kontoret sitt. Han snur seg mot frøken Knuppeldick) HERR KNOCHENBRUCH Vel, vel. Frøken Knuppeldick. FRØKEN KNUPPELDICK Herr Knochenbruch? HERR KNOCHENBRUCH Denne overspente, halvt afasiske idioten 46

47 FRØKEN KNUPPELDICK Moritz Stiefel. HERR KNOCHENBRUCH ( nettopp ) Har på en eller annen måte klart seg til tentamen, det kan vise seg at vi står overfor et dilemma. FRØKEN KNUPPELDICK Ah. HERR KNOCHENBRUCH Gymnasiet har, som kjent, bare plass for seksti elever. Jeg tror neppe vi kan flytte opp enogseksti. FØKEN KNUPPELDICK Neppe, herr Knochenbruch. Men, det gjenstår jo en avsluttende eksamen. HERR KNOCHENBRUCH Ja?... FRØKEN KNUPPELDICK Husk at det er jeg som skal sette karakterene da. HERR KNOCHENBRUCH Da er jeg trygg på at vår skole vil beholde sitt gode navn og rykte. (Herr Knochenbruch og frøken Knuppeldick utveksler blikk) 47

48 AKT 1, SCENE 7 Ettermiddag. Det blåser. Wendla, Martha, Thea og Anna spaserer arm i arm. ANNA Skal vi ta snarveien hjem? THEA Nei, nei over brua. Etter to timer med linjegymnastikk?! THEA Kom igjen! ANNA (ertende) Skal vi se om han Melchi Gabor har satt ut flåta? THEA ( om så var ) Sistemann dit må holde Hanschen i handa! (Jentene setter av gårde) ANNA Martha, pass på fletta di løsne. MARTHA (bekymret) Nei. THEA Bare la den løsne. 48

49 THEA (FORTS) E den itj ei plaga for dæ dag og natt. Du kan itj klipp håret kort, du kan itj ha det laust I morgen tar jeg med saks. MARTHA Nei, for Guds skyld, Wendla! Pappa slår meg nok fra før. Gjør han? MARTHA Nei, nei, æ nei, ingenting. THEA Martha? ANNA Martha, vi e vennan dine (Pause) MARTHA Når jeg ikke gjør som han vil ANNA Ka? MARTHA Noen kvelder bruker pappa beltet. 49

50 THEA Men kor e mora di? MARTHA Vi har regler her i huset. Din far tåler ingen ulydighet. (pause) En kveld sprang jeg til døra. Skal du ut? Fint! Der får du bli i natt, ute på gata. THEA Næ! MARTHA Det var så kaldt. ANNA Herregud. (pause) Slår han deg med et belte? MARTHA Med hva som helst. Belte med spenne? MARTHA (ruller opp ermet) Der 50

51 ANNA Å herregud! Å Martha, de blåmerkene noe så fryktelig. ANNA Vi må fortell det te nån. MARTHA Nei, Anna! ANNA Vi må. MARTHA Nei, nei, vær så snill. De kaster meg ut for godt. THEA Sånn som ho Ilse, mene du? Å ja, husker dere! ANNA Men likevel MARTHA Nei, Anna. Bare se hva det er blitt av Ilse nå! Gud vet hvor hun bor og med hvem!? 51

52 Jeg skulle bare ønske jeg kunne stille opp for deg (pause) THEA Onkel Klaus bruke å si: Den man elsker, tukter man. MARTHA Det er vel så. (pause) ANNA Når æ får barn, skal æ la dem være fri. Så dem veks sæ stor og sterk. THEA Fri? Men kordan vet vi ka vi skal gjøre vess itj foreldran våres lære oss det? (Et truende gitar-riff. Lyset skifter. Vi går inn i Marthas sang-verden. Hennes mor, fru Bessell, kaster en lang skygge. I løpet av de første versene går Wendla, Anna og Thea ut, den ene etter den andre) FRU BESSELL Martha, sengetid. MARTHA Det er noe ingen vet Min mørke hemmelighet... 52

53 FRU BESSELL Martha, lille venn? (ingen respons) Ta på deg den nye nattkjolen. Den pene med blondekant som din far kjøpte til deg. MARTHA Du sier, barn, d er sengetid. Mamma med et smil Som om hun aldri så meg. Som om hun aldri så meg Så, jeg går, jeg vil gjemme meg. Vet hva som vil skje, Du skal komme til meg. Du skal komme til meg Du sier alt du vil ha er et kyss til god natt, Så holder du meg og hvisker, Jesus vil det, skatt. Her e bare vi Barn du er deilig Gud, det e godt å elske det er vel godt? Jeg gjør deg ikke vondt (det) har du vel forstått, Her e bare vi Barn du er deilig (Det banker på døra. Ilse vises i sang-lys. Hennes far, herr Neumann, speider ut av mørket) HERR NEUMANN Ilse? Ilse. Tid for godnatt-eventyr. 53

54 ILSE Æ skrik itj. Men æ veit d e galt. Og gråten blir kvalt. Æ puste så stilt. Æ puste så stilt Æ vil være sterk Æ vil at verden finn ut At her e bare vi At æ e deilig ILSE OG MARTHA At æ/jeg e deilig ILSE, MARTHA OG GUTTENE Du si alt du vil ha e et kyss te god natt, Så hold du meg og hviske, Jesus vil det, skatt. Her e bare vi Barn du e deilig Gud, det e godt å elske e det itj godt? Æ gjør dæ itj ondt det har du vel forstått, Her e bare vi Barn du e deilig Det er noen ingen vet Min mørke hemmelighet... Det er noen ingen vet Min mørke hemmelighet... Det er noen ingen vet Min mørke hemmelighet... 54

55 Det er noen ingen vet Min mørke hemmelighet... (BLACKOUT) Trøndersk versjon av Marthas sang: MARTHA D e itj alt æ fortell Om mørket æ kjenne så vel... FRU BESSELL Martha, lille venn? (ingen respons) Ta på dæ den nye nattkjolen. Den pene med blondekant som far din kjøpte te dæ. MARTHA Du si, barn, d e sengetid. Mamma med et smil Som om ho aldri så mæ. Som om ho aldri så mæ Så, æ går, æ vil gjømme mæ. Vet ka som vil skje, Du skal komme te mæ. Du skal komme te mæ Du si alt du vil ha e et kyss te god natt, Så hold du mæ og hviske, Jesus vil det, skatt. Her e bare vi Ba(r)n du e deilig Gud, det e godt å elske e det itj godt? 55

56 Æ gjør dæ itj ondt det har du vel forstått, Her e bare vi Ba(r)n du e deilig (Det banker på døra. Ilse vises i sang-lys. Hennes far, herr Neumann, speider ut av mørket) HERR NEUMANN Ilse? Ilse. Tid for godnatt-eventyr. ILSE Æ skrik itj. Men æ veit d e galt. Og gråten blir kvalt. Æ puste så stilt. Æ puste så stilt Æ vil være sterk Æ vil at verden finn ut At her e bare vi At æ e deilig ILSE OG MARTHA At æ e deilig ILSE, MARTHA OG GUTTENE Du si alt du vil ha e et kyss te god natt, Så hold du mæ og hviske, Jesus vil det, skatt. Her e bare vi Ba(r)n du e deilig Gud, det e godt å elske e det itj godt? Æ gjør dæ itj ondt det har du vel forstått, Her e bare vi Ba(r)n du e deilig 56

57 D e itj alt æ fortell Om mørket æ kjenne så vel... D e itj alt æ fortell Om mørket æ kjenne så vel... D e itj alt æ fortell Om mørket æ kjenne så vel... D e itj alt æ fortell Om mørket æ kjenne så vel... (BLACKOUT) 57

58 AKT 1, SCENE 8 Skogen. Melchior sitter og skriver i dagboka si. (leser høyt mens han skriver) 27. november. Problemet er: det autoritære gubbeveldet som hersker innenfor høyere utdanning (Lyset skifter, går opp på Moritz i skolegården. Herr Knochenbrucher og frøken Knuppeldick kommer bort til ham) FRØKEN KNUPPELDICK Herr Stiefel, kan jeg få et par ord med Dem? (Moritz stivner til) (fortsetter å skrive) en verden hvor lærere i likhet med foreldre kun betrakter oss som råmateriale for et underdanig og produktivt samfunn (Herr Knochenbruch og frøken Knuppeldick går inntil Moritz, og snakker alvorlig med ham en privat konferanse) (forts.) en ensporet, militaristisk organisme, hvor alle svake ledd må hugges vekk 58

59 (Herr Knochenbruch og frøken Knuppeldick fortsetter på sin vei, mens Moritz står igjen og ser ut som et spøkelse) (forts.) hvor studentenes fremgang avspeiler fakultetets rang og status, slik at en eneste dårlig karakter kan bli sett på som en trussel mot (Moritz går ut fortapt. Wendla kommer bort til Melchior) Melchior? (skvetter) E det du?! (trekker på skuldrene) Jeg lå borte ved bekken, og da så jeg deg her Ja. (En brydd pause) Så Så bekken. Drømte dæ bort igjen? Jeg gjorde nok det. 59

60 Ka du drømt om da? Det er så dumt. Få høre. Jeg drømte at jeg var en klossete liten pike, og sølte ut kaffen til faren min. Da han så hva jeg hadde gjort, tok han av seg beltet og pisket meg. Wendla, sånt skjer itj mer. Bærre i eventyr. Martha Bessell blir slått nesten hver eneste kveld dagen etter kan du se blåmerkene hennes. Det er forferdelig. Det koker i meg når jeg hører henne fortelle det. Jeg klarer ikke å tenke på noe annet. Nån burde anmelde det. Du vet jeg har aldri blitt slått. Ikke en eneste gang. Jeg kan ikke forestille meg det engang. Det må være grusomt. 60

61 Æ trur itj nån e blitt bedre folk av det. Jeg har prøvd å slå meg selv for å finne ut hvordan det kjennes, egentlig, inni deg. (Wendla ser en kjepp på marka og tar den opp) Med denne kjeppen for eksempel? Den er hard. Og tynn. (Hun tilbyr Melchior kjeppen. Han tar den, prøver den, gjennom lufta) Du hadde blødd. Du mener, hvis du slo meg med den? Slo dæ? Meg. Ka e det du tenke på, Wendla? Ingenting. 61

62 Æ kunn aldri ha slått dæ. Men om jeg lot deg? Aldri. Men om jeg ba deg om det? Har du blitt toillat? Martha Bessell, hun fortalte meg Wendla! Du kan itj vær misunnelig på nån som bli slått. Men jeg har aldri blitt slått i hele mitt liv. Jeg har aldri kjent Ka da? Noe som helst. (Ingen respons) Vær så snill. Melchior 62

63 (Hun byr ryggen fram for ham. Han overveier det, så slår han henne lett) Jeg kjente det ikke! Kanskje ikke, med kjolen på. (Wendla heiser opp skjørtet, og gir Melchior utsyn over sin noe mer eksponerte bakside) På leggene, da. Wendla! Kom igjen. Vær så snill. Æ ska lær dæ å si vær så snill (Han tar et fast grep i armen hennes, og slår henne med kjeppen) (ynker seg av smerte, men ) Du var bare så vidt borti meg. (Han slår henne igjen) Ka du syns om det? 63

64 Faren til Martha, han bruker beltet. Han slår henne til blods, Melchi. (Melchior slår henne igjen) Enn det? (en løgn) Ingenting. Og det? Ingenting. Di tøyte. Æ ska banke livskiten av dæ. (Melchior slenger kjeppen til sides og kaster Wendla ned på marka, så brutalt at hun begynner å gråte/hulke. Plutselig skjønner han hva han har gjort. Han snubler hikstende ut, inn i skogen. Otto og Georg kommer til syne, sjelfulle medlemmer av bandet) OTTO (mildt) Vet at du ska bli såra Vet at æ ska bli ditt sår 64

65 OTTO OG GEORG Vet æ gir dæ tåra Vet du skal bli min gråt 65

66 AKT 1, SCENE 9 Stua hos Stiefels. Moritz går bort til sin far, Herr Stiefel. MORITZ Far? HERR STIEFEL Moritz. (Moritz forblir taus) Ja? MORITZ Vel, æ øh lurte på reint hypotetisk ka som ville skje i tilfelle HERR STIEFEL I tilfelle? MORITZ I tilfelle æ, en gang, skulle stryke. Itj det at HERR STIEFEL Står du her og si at du har strøket? MORITZ Nei nei! Æ mente bare HERR STIEFEL Du har strøket, ikke sant? Æ ser det på ansiktet ditt. 66

67 MORITZ Nei, far! (Herr Stiefel slår Moritz) MORITZ Far! (Herr Stiefel slår Moritz en gang til. Og enda en gang. Han snur seg bort i vemmelse) HERR STIEFEL Så dit hen e det altså kommet. Æ kan ikke si at det overraske mæ. (pause) Stryk. (pause) Nå, så, ka syns du at din mor og æ skal gjøre med det? (ingen respons) Fortell mæ det, sønn. Hva? (ingen respons) Kordan skal ho kunne vise sæ i Misjonsforeninga? (ingen respons) Ka skal æ fortelle dem i banken? (ingen respons) Ka skal vi si? (ingen respons) Min sønn. Stryk. (pause) Stryk. (pause) 67

68 HERR STIEFEL Æ takke Gud for at min far slapp å oppleve dette. 68

69 AKT 1, SCENE 10 To adskilte områder på scenen. Lyset skifter fram og tilbake mellom disse. Fru Gabor sitter og skriver et brev. Moritz kommer fram på andre siden av scenen i strålende konsert-lys mens han leser dette brevet. En drivende rytme ligger under scenen, og bygger opp under sangen til Moritz. FRU GABOR Kjære Herr Stiefel (tenker seg om) Moritz. Jeg har tenkt på brevet ditt i hele dag. Tro meg, det er rørende, virkelig rørende, at du betrakter meg som din venn. Det var naturligvis trist å høre at din eksamen gikk så mye dårligere enn du hadde håpet, og at du ikke vil bli flyttet opp til høsten. Likevel, og det må jeg si rett ut, det er neppe noen løsning å rømme til Amerika. Og om det likevel skulle være det, så kan jeg ikke låne deg de pengene du ber om. 69

70 MORITZ Uh-huh uh-huh uh-huh okei. Æ e itj verd det, den e grei. Du venta mer, du ska itj vør Sorry, ingen sjangs har vært der før. FRU GABOR Misforstå meg ikke, herr Stiefel, dette avslaget betyr ikke at jeg mangler omtanke for deg. Tvert imot, som Melchiors mor er jeg overbevist om at det er min plikt (å avverge/lindre dette midlertidige tapet av) MORITZ All fanskapen okei? æ si, Med tusen spenn kan æ gå fri. Æ mene, please d e alt æ treng. D e sant, okay? Du fatte mitt poeng. FRU GABOR Jeg er villig til å skrive til dine foreldre, hvis du ønsker det. Jeg vil prøve å overbevise dem om at ingen kunne ha arbeidet hardere det siste semesteret, og likedan at en alt for streng fordømmelse av din uheldige situasjon (kunne få de mest alvorlige konsekvenser for) MORITZ Æ flire høgt. Det e for sprøtt. Æ spør jo. Kordan bli æ møtt. Æ trur æ går og heng mæ om itj leng. 70

71 FRU GABOR Likevel, herr Stiefel, det er en ting i brevet ditt som gjør meg urolig. Din hva skal vi si din tilslørte trussel om at du, hvis flukt ikke var mulig, ville ta ditt eget liv. MORITZ Okay, da vet vi ka slags vei det går. Hold maska. Æ si nei. Du skriv te dem? Vel, okay. Hei, det e for teit. FRU GABOR Min kjære gutt, verden er full av menn forretningsmenn, vitenskapsmenn, endog professorer som har gjort det ganske dårlig på skolen, men likevel hatt strålende karrierer. Ta for eksempel den unike og feirede essayisten, Leopold Habebald MORITZ Æ ska itj dit. Æ bor itj der. Gjor det før, men aldri mer. Æ forsvinn, og dem e vel, kem veit? Kem veit? Kem veit? FRU GABOR I alle fall forsikrer jeg at din nåværende ulykke ikke vil ha noen betydning for mine følelser for deg, eller for ditt forhold til Melchior. (Guttene kommer fram, den ene etter den andre, og slutter seg til Moritz en oppbyggelig punkpop-hymne) 71

72 MORITZ OG HANSCHEN Uh-huh uh-huh uh-huh okei. Æ e itj verd det, den e grei. Du venta mer, du ska itj vør HANSCHEN Okay, alt som det va. MORITZ Har hørt det før. MORITZ OG OTTO Du flire høgt. Det e for sprøtt. Du spør jo. Kordan bli du møtt? OTTO Du trur du går og heng dæ. MORITZ D e greitt, ka så? MORITZ OG ERNST Du græv dæ ned. Du skrik en skvett, Du gjømme dæ, det e itj lett. GEORG Du stenge døra, ligg der i ei krå. FRU GABOR Så opp med hodet, herr Stiefel. La meg høre fra deg snart. Med kjærlig hilsen, din gode og trofaste venn, Fanny Gabor. 72

73 (Lyset på fru Gabor slokkes. Moritz behersker sitt post-punk-område) MORITZ Hold kjeften, kjerring drit og dra! Du klare dæ. Du e vel glad Jo flere du kan drite i. Så e det forbi. MORITZ OG OTTO Så e det forbi MORITZ, OTTO OG GEORG Så e det forbi.. MORITZ OG GUTTENE Så e det forbi (Moritz tar en pistol ut av vestlomma og går ut) 73

74 AKT 1. SCENE 11 Et minimalistisk elektronika-motiv høres. Melchior kommer fram i en plaget sang-verden. Han er ute av seg, kan ikke slippe tanken på hva han gjorde mot Wendla. Guttene ser på, og er med som kor. GUTTENE Skru på et lys, og alt vil bli bra Ingen øya og stemma kan skremme dæ da Den nakne, blå engel n som stirre besatt Vil forsvinn og gli inn i si speilblåe natt Men æ har ingen sted æ kan gjømme mæ no Æ e mann, æ e barn, og ei sjel uten ro Æ har møtt en demon som bor inni mitt sinn Æ står uti kulda har ingen vei inn. GUTTENE Og de stemman som kjem fra det iskalde blå Vil stilne dem og, bare lyset e på Finn fram te det no, sjøl om fingran e blind Da forsvinn alt det blåe du har i ditt sinn OG GUTTENE Men æ har ingen sted æ kan føle mæ trygg Æ e mann, æ e barn med en mørbanka rygg Og d e ingen som vet, ingen plass finn æ ro, Det e ingen å se som kan se te mæ no 74

75 (Wendla kommer inn, bærer på Melchiors dagbok. Lyset skifter brått, fra kjølig speil-blått til til et varmt tusmørke der vi ser Melchior på et høyloft) Er det her du er. Gå. Vær så snill. Det begynner snart å regne. Du kan ikke sitte og sture på et høyloft. Ut. (pause) Alle er i kirken. Øver på koret til Mikkelsmesse. Jeg snek meg ut. Å ja. (pause) Din venn Moritz Stiefel er ikke der. Noen sa at han ikke har vært å se i hele dag. 75

76 Han har vel fått nok av mikkelsmesse. Kanskje det. (pause) Jeg har dagboken din. Har du?! Du glemte den. Den dagen. Jeg innrømmer at jeg har prøvd å lese i den Bare legg den her. Vær så snill. (Wendla går inn på høyloftet og legger fra seg dagboka) Melchior, jeg er lei meg for det som hendte. Jeg mener det. Jeg forstår at du er sint på meg. Jeg vet ikke hva jeg tenkte på La vær. Hvordan kan jeg det? 76

77 Vær så snill. Bare la vær. (pause) Vi va forvirra. Begge to, vi va bare Men det var min skyld at Nei vær så snill nei! Det va mæ bare mæ. Det va nåkka som skjedde med mæ da æ slo dæ. Noe skjedde med meg også. Men æ gjor ondt mot dæ Ja, men likevel Itj si mer! Herregud. Itj si mer! Bare vær så snill. (pause) Du burde gå. (Pause. Wendla kneler ved siden av Melchior) Vil du ikke komme ut, Melchior? Det er mørkt her inne, og muggent. Vi kan løpe gjennom regnet bli våte til skinnet og vi bryr oss ikke om det. 77

78 Tilgi mæ Det var meg. Bare meg. (Wendla legger hodet hans mot brystet sitt) Æ høre hjerteslagan dine, Wendla. (han strekker seg for å kysse henne) Å, Melchi (så, nølende) Jeg vet ikke. (med hodet hennes mot brystet sitt) Samme kor æ e, så høre æ det, at det slår Og jeg hører ditt. (Melchior lener seg inntil Wendla og kysser henne) Melchior (Han kysser henne igjen, presser kroppen sin mot hennes) Nei vent ikke Wendla Vent stopp. Jeg kan ikke. Vi får ikke lov. 78

79 Ka? (ingen respons) Får itj lov te ka? Kjærlighet? Æ vet itj fins det nåkka sånt? Æ høre hjertet ditt (Gospel-farget musikk med moderne groove starter. Guttene og jentene kommer til syne, i et stillferdig kor) Æ føle pusten din overalt regnet høyet Vær så snill. Vær så snill, Wendla. (presser seg fram, kysser henne) GUTTENE OG JENTENE (stille) Å, æ tror Å, æ tror Å, ja æ tror Allting vil bli tilgitt ja, æ tror. (Sangen ligger under resten av scenen, og vokser i intensitet) Melchi, nei det er bare --- det er Ka? Syndig? Nei. Jeg vet ikke 79

80 Koffor da? Fordi det e godt? (ingen respons) Fordi det gjør at vi føle nåkka? (Wendla overveier det, så drar hun plutselig Melchior inntil seg. Hun kysser ham. Han holder henne, og hjelper henne varsomt med å legge seg bakover) GUTTENE OG JENTENE Å, æ tror Å, æ tror Å, ja æ tror Allting vil bli tilgitt ja, æ tror. Å, æ tror Å, æ tror Å, ja æ tror D e kjærlighet i himmel n ja, æ tror. Ikke vær redd. (Wendla nøler, så nikker hun. Melchior kysser henne. Rører ved brystet hennes) Nei. Vær så snill. 80

81 Ikke gjør det. Det Ka? (Wendla tar handa hans, plasserer den tilbake på brystet) GUTTENE OG JENTENE Å, æ tror Å, æ tror Å, ja æ tror D e kjærlighet i himmelen ja, æ tror. Å, æ tror Å, æ tror Å, ja æ tror Allting vil bli tilgitt ja, æ tror. (Melchior begynner å kneppe opp kjolen til Wendla. Han stryker henne varsomt oppover lårene) Vent Det e bare mæ. (bort fra ansiktet hennes, forsikrer henne) Det e bare mæ. 81

82 GUTTENE OG JENTENE (stille) Å, æ tror Å, æ tror Å, æ tror Å, ja æ tror D e kjærlighet i himmel n Allting vil bli tilgitt. D e kjærlighet i himmel n. Allting vil bli tilgitt. Ja, æ tror D e kjærlighet i himmel n Ja æ tror Allting vil bli tilgitt. Ja æ tror D e kjærlighet i himmel n Ja, æ tror Allting vil bli tilgitt Ja æ tror D e kjærlighet i himmel n Ja æ tror Allting vil bli tilgitt. (Melchior er kommet på innsiden av Wendlas undertøy, og stryker henne varsomt) Å, der å, det er Ja? 82

83 Ja. (Mens sangen fortsetter, legger Melchior seg over Wendla og drar ned buksene) GUTTENE OG JENTENE Ja, æ tror D e kjærlighet i himmel n. Ja, æ tror Allting vil bli tilgitt. Ja, jeg tror D e kjærlighet i himmel n Ja, æ tror Allting vil bli tilgitt. Ja, æ tror D e kjærlighet i himmel n Ja, æ tror Allting vil bli tilgitt. ANDRE JENTER Fred være med dem Harmoni og visdom GUTTENE OG JENTENE Fred være med dem, Harmoni og visdom (Melchior kommer inn i Wendla) Melchior --- oh GUTTENE OG JENTENE Ja, æ tror (Sangen slutter. Lyset går ut. Slutt på første akt) 83

84 AKT 2 SCENE 1 Halvmørke. Kirke. Samme tid, samme dag som på slutten av første akt. Musikken ligger under mens Fader Kaulbach holder sin preken. FADER KAULBACH så la oss i dag, barn, legge oss på hjertet de kjente og kjære ord fra Martin Luther: Mot Gud, våre foreldre, og våre lærere, kan vi aldri være takknemlige nok. (Scenen skifter, og viser Wendla og Melchior på høyloftet. De elsker, mens Fader Kaulbach fortsetter å preike) FADER KAULBACH Vi vet det så vel: I våre moderne ører kan disse ord virke underlige. Tvilsomme. Gammeldagse. Men likevel, la oss stille dette spørsmål hver og en av oss i våre hjerter: på hvilken måte har vi æret, eller vanæret, vår far og mor? På hvilken måte har vi fjernet oss - i legeme og sjel fra de kloke læresetninger som er oss gitt, fra vår kirke, våre lærere? (Lyset går ned på Fader Kaulbach. Melchior trekker seg varsomt tilbake fra Wendla) Har du det bra, Wendla? 84

85 (Musikken skifter svevende elektronisk keyboard. Lyset skifter mellom skyfri sangverden og de elskendes usikre stund på høyloftet. Guttene og jentene ser på, og synger som kor) Noe rart har hendt meg Fremmed og sprøtt. Noe jeg bar Og som ventet på svar Er det drømmen jeg har møtt?, JENTENE OG GUTTENE Og kem vet ka vi drømme? Vekk meg så jeg kan bli ensom og trist., GUTTENE OG JENTENE Og kem vet kor vi rømme? Nå er det tid for å drømme Og nå er kroppen vår den skyldige, Så spent Når flammen er tent Natten spør Om vi tør Se i stillhet hva vi har Og hviske de søteste svar 85

86 (stiller det samme spørsmålet) Wendla? Ja. Jeg tror det. Pulsen e i hundre Tørs itj å se. Vindu på vindu I hvert av dem finn du Den nye mann du e., JENTENE OG GUTTENE Og kem vet ka vi drømme? Vekk mæ så æ kan bli kasta på dør., JENTENE OG GUTTENE Og kem vet kor vi rømme? No e det tid for å drømme,, GUTTENE OG JENTENE Og no e kroppen vår den skyldige Som tar Kver time vi har. Mørk og svær Hjertan bær På all denne lengsel n vi har 86

87 Og hviske de søteste svar... GUTTENE OG JENTENE Wo o wo o o (Guttene og jentene samler seg rundt Melchior og Wendla. Fader Kaulbach vises igjen i sin kirke) KAULBACH Men barn, barn, hvordan kan vi da holde skjult, og endog fordekt for oss selv, de hemmelige pakter vi har gjort med våre egne djevler?,, GUTTENE OG JENTENE Og no e kroppen vår den skyldige (Moritz går på, vifter alle vekk) MORITZ D e nok. D e nok. D e nok. (Lyset blir elektrisk, og holder seg på Moritz) 87

88 AKT 2, SCENE 2 (Moritz, som om han var med i et garasjeband) MORITZ Tenk så bra, å vær en liten sommerfugl Å flagre rundt i ring og bare være kul Du har ingen, ingen villskap i dæ da Du sløve i ei blomstereng og har det bare bra Og kanskje, kult å vær en liten sommervind Som blåse en gang gjennom alt, og så forsvinn Med en smak av støv i munnen, men se, Du har ingen sorg - i livet - bare driv avste For du vet, æ hate sorgen æ vil itj ha den her Bare treng den itj, okei den kan bare la mæ vær Æ hate sorgen. Hei, æ kjenn den godt. Æ har sona mi tid det e fa n mæ nok. Æ hate sorgen. Æ ei lei. Hate sorgen. D e okay. (Sangen slutter og lyset skifter. Tusmørke. Ei elv. Moritz står der alene. Han tar en pistol fra lomma. Ilse kommer plutselig inn. Ser ham) ILSE Moritz Steifel! MORITZ (gjemmer pistolen, febrilsk) Ilse?! Du skremte mæ! 88

89 ILSE Har du mesta nåkka? MORITZ Koffor skremte du mæ? (pause) Helvete! ILSE Ka e det du leite etter? MORITZ Det sku æ gjerne ha visst. ILSE Ka e vitsen med å leite da? (pause) MORITZ Kor har du holdt tel? ILSE Priapia kunstnerkolonien? MORITZ Ja. ILSE Alle de gamle soperan, Moritz. Heilt gal. Sånne bohema. Alt dem vil e å kle mæ ut og male mæ! Han der Johan Fehrendorf, han e itj god, ska æ si dæ. Riv ned staffeliet og reinn på mæ. Han daske te mæ med penselen. Men sånn e dem, mannfolk vess dem itj kan stikk dæ med det ene, prøve dem med det andre. 89