SSóL 0u!uaJe:i >ls!ofou.qu3 >tsjon. l66 ~ 6elddo l

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SSóL 0u!uaJe:i >ls!ofou.qu3 >tsjon. l66 ~ 6elddo l"

Transkript

1 l66 ~ 6elddo l SSóL 0u!uaJe:i >ls!ofou.qu3 >tsjon

2 "NORSKE INSEKTTABELLER" er en serie norsksprãklige bestemmelsestabeller over landets insektfaund. Tabellene kommer ut uregelmessig og vil bii gjort kjent gjennom "INSEKTNYTT". Foreningens medlemmer oppfordres til ã bidra med stoff. Bidrag kan sendes Sigmund Hãgvar, Norsk institutt for skogforskning, 1432 As-NLH. Retningslinjer er gitt pã bakre omslag. ~ Denne tabellen er til salgs hos foreningens distribut~r, Jac. Fjelddalen, Postboks 70, 1432 As-NLH. Pris: Medlemmer kr. 10,-, ikke-medlemmer kr. 20.

3 NDR5KE IN5EKTTABELLER Hurnler Tabell til norske arter Astrid L0ken Hovseterveien 96 N-0768 Oslo

4 INNLEDNING Humler h~rer til arevingene (Hymenoptera), familien Apidae. De fleste er sosiale (slekten Bambus Latreille, 26 norske arter), dvs. det er bare i sommerhalvaret de er sosiale, lever i samfunn. Et homlebol fungerer bare én sesong; alie innvanerne d~r i l~pet av sommeren eller h~sten unntatt de nyklekte, befruktede dronningene som overvintrer. Nar de vakner av vinterdvalen neste var, metter de seg pa nektar fra blomstrende planter f~r de leter seg frem til en velegnet boplass. Bolbygging, innsamling av nrering (nektar og pollen), egglegging, yngelpleie, m_m. er koloniens grunnlegger alene om inntil f~rste kull arbeidere (sterile hunner) klekkes. Arbeiderne overtar etterhvert bade ute- og innearbeide og dronningen konsentrerer seg om egglegging og "ruging". Bolet nar sitt maksimum nar hanner og dronninger utvikles, for da produseres ikke flere arbeiderkull og kolonien gar langsornt til grunne. Sosiale humler kalles ofte ekte humler i motsetning til gj~khumlene (slekten Psithyrus Lepeletier, 7 norske arter). De er sosi~le parasitter og kalles ofte snyltehumler. De er "gj_ker", legger sine egg i de sosiale humlenes boi og lar deres arbeidere ale OPP ~in yngel. I motsetning til gj_ken som forlater vertens reir straks egget er lagt, forblir gj~khumla i vertens bolam den lykkes ã etablere seg der. Isafall forkortes bolets levetid idet produksjonen av gj~khumler skjer pa bekostning dv koloniens utvikling. Akkurat som for sosiale humler er det bare de nyklekte, befruktede hunnene som overvintrer. Hos humler, bier og veps er eggleggingsr~ret omdannet til en brodd som er forbundet med en giftkjertel. Det er f~lgelig bare hunnene som stikker. Brodden er trukket inn i bakkroppspissen nar den ikke er i bruk. Hos humler er den glatt, den blir ikke sittende igjen saret. Et individ kan f_lgelig stikke flere ganger. Pelsens fargem~nster er til god hjelp ved artsbestemmelser. Noen arter har imidlertid samme fargem~nster mens andre viser

5 - 2 store fargevariasjoner. Det er derfor n~dvendig A bruke andre karakterer for A fa dyrene riktig bestemt. Arbeiderne varierer i st~rrelse. v~re Hos s~rlig sma individer kan karaktertrekkene sa diffuse at det er vanskelig A skille n~rstaende arter. Hannene kan v~re vanskelig A identifisere uten A studere detaljer i genitaliene (kj~nnsorganene). De er trukket inn i bakkroppspissen og strekkes ut under parringen. De b~r trekkes ut av bakkroppen med en hakeformet b~yet insektnal sa de blir staende i synlig stilling (glir lett inn igjen pa helt ferskt materiale). Faller genitaliene av under prosessen klebes de opp pa en "oppklebingslapp" med vannoppl~selig limo Illustrasjonene er originale eller tatt fra L~ken (1973, 1984) om ikke annet er nevnt. TERMER; FORKORTEL5ER A1 - f~lerskaftet (fig. 2) A1-12 hos hunner (fig. 2), A1-13 hos hanner - anntennens (f~lerens) individuelle ledd a - avstand fra fasett~yets nedre kant til overkjeven (fig. 3) b - overkjevens "bredde ved basis inkl. fremre og bakre kjeveledd (fig. 3, 8) basitarsus - f~rste fotledd (fig. 1) c - avstand fra radialcellens bakkant til veinlet (fig. 9) gena - kinn (fig. 3) gena's dorsale fure - se fig gonocoxite - se fig. 20C, 45 gonostylus - se fig. 20C, 45 melanisme - form~rkning. Hos humler: form~rkning av pelsen, dvs. hvite og/eller guie har ± erstattet av svarte overleppens lamell - overleppens midtre tungeformede fremspring (fig. 2) penis valvae - se fig. 20C, 45 St1-6 hos hunner (fig. 1), St1-7 hos hanner - bakkroppens individuelle sternitter (bukledd) T1-6 hos hunner (fig. 1), T1-7 hos hanner - bakkroppens individuelle tergitter (ryggledd) volsella - se fig. 20C, 45

6 Radialcelle Veinlet 8asitarsus Fig. 1. Bambus hunn.

7 - 4 ) SYMBOLER 'i''i' - hunner tiln<ermet 'i''i' hos sosiale humler - dronninger > - steprre enn ~. - arbeidere < - mindre enn d'd' - hanner ± - mere eller mindre TABELL TIL SLEKT OG KJ0NN 1. Antenne 12-1eddet (fig. 2). Overkjeve med langsgaende ribber, glissen beharing (fig. 4A, 5A). Bakkropp med 6 synlige ledd, det siste ± tilspisset bak (fig. 1). Giftbrodd hunner 2 Antenne 13-1eddet. Overkjeven uten tydelige ribber, med "skjegg" (fig. 48). 8akkropp med 7 synlige ledd, det siste avrundet bak. Ingen giftbrodd hanner 3 2. Overkjeven ender tvert (fig. 4A). Bakleggen med "pollenkorg", dvs. med flat eller svakt konkav, nesten harleps utside omgitt av ± lange harfrynser (fig. 4C). Bakkropp-spissen rett (fig. 1). St6 uten sideforhepyninger. Tett pels...sosiale humler, Bombus Latreille (s. 6) Overkjeven ender skratt (fig. 5A). 8akleggen med konveks, haret utside (58). 8akkropp-spissen ± ned og fremoverbepyet (fig. 37A, 38A). St6 med sideforhepyninger (fig )..... Gjepkhumler, Psithyrus Lepeletier (s. 30) 3. 8akleggens bakre harfrynse lenger enn fremre, utsiden sparsomt hâret, s<erlig nedre del (fig. 4D). Genitalier som fig Sosiale humler, Bombus Latreille (5. 17)

8 - 5 2 Lamell Overkjeve Fig Bambus. Fig. 2. Kortkinnet hoc1e sett farfra 2. Fig. 3. Langkinnet hode sett fra siden 2. Fig. 4. A-B: h_yre overkj eve 2 (A) og ef (B) I C: venstre bakbein <;> I O: venstre baklegg ef. Fig. 5. Psithvrus. A: h_yre overkjeve 2 I B: venstre bakbein '( I C: venstre baklegg r).

9 - 6 BakIeggens bakre hârfrynse ~ Iike Iang som fremre, utsiden jevnt hâret (fig. Se). GenitaIier som fig. 44-S0 Gj~khumIer, Psithyrus LepeIetier (5. 33) TABELL TIL SOSIALE HUMLER. Hunner ( ~~ og ff ) BOMBUS Latreille 1. Pelsen pâ bakkropp-spissen hvit eiier Iyst grâ. 2 Pelsen pâ bakkropp-spissen anneriedes farget Brystet dorsalt svarthâret med 1-2 guie bând, bakkroppen med 1 guit bând (se pi nr. 1-2).3 Brystet dorsalt heit svarthâret, heit guibrunhâret, deivis guibrun- eiier piommegulhâret Brystet med 1 gult bând. 4 Brystet med 2 guie bând OverIeppen sparsomt punktert, ± konveks pâ hver side av smal fure (fig. 6A). Bakre basitarsus med ~ paraiieiie sidekanter (fig. 6B). Pelsens fargem~nster Iigner pi. s. 9 nr. 2. GuIt bând pâ bakkroppen ofte avbrutt av ± svarte hâr sentrait soroeensis (Fabricius) OverIeppen grovpunktert, sterkt konkav pâ hver side av brei fure (fig. 7A). Bakre basitarsus sid~kanter ikke paraiieiie (fig. 78). S S. a ~ b (fig. 8). Vinger pâfaiiende m~rke, Iange; c ( fig. 9) > S mm. ~ ~..... TaigahumIe, ~. sporadicus NyIander a < b. Vinger "normale", c < S mm. 6

10 - 7 6A ~ 7A 8 Fig Bombus li"i'. Fig. 6. -ª' soroeensis. A: overleppe, B: h~yre bakre basitarsus. Fig. 7. -ª' terrestris. A: overleppe, B: h~yre bakre basitarsus. Fig. 8. -ª' sporadicus. H~yre nedre dei av hode, a: avstand fra fasett~yet.s nedre kant til overkjeven, b: overkjevens bredde ved basis. Fig. 9. H~yre fremvinge, c: avstand fra radialcellens bakkant til veinlet.

11 o 13 Fig Venstre brystside. Fig. 10. ~. lucorum. Fig. 11. ~. magnus. Fig H~yre midtre basitarsus. Fig. 12. ~. hortorum. Fig. 13. ~. terrestris. 6. Pelsen jevn med svovelgule bând. Tendens til melanisme, dvs. guie hâr ± erstattet med svarte. Se ogsâ pkt. 13 Stor jordhumle, ~. terrestris (L.) Pelsen bustet med sitrongule - blassgule bând som ofte falmer, blir lyst guie eller hvite. Liten tendens til melanisme Brystet med sitrongult bând som ikke nâr vingefestet (fig. 10/ pi. s. 9 nr. 2)... _ Liten jordhumle, ~. lucorum (L.) Brystet med blassgult bând som vanligvis rekker innunder vingefestet (fig. 11). Vanskelig â skille~ fra~. lucorum ~ ~. magnus Vogt 8. a > 1.5 x b, fasett~yets innerkant rettet mot eller bakenfor overkjevens bakre ledd (se fig. 3/ 14). Midtre basitarsus med bakre, nedre hj~rne trukket ut til en pigg (fig. 12). Bakkroppens guie bând

12 Nr Bombu. ~Y. 1. Hagehumle,.!).. hort,orum (L.). 2. Lit-en jordhumle,.!).. lucorum (L.). 3. Akerhumle, a. pascuorum (Scopoli). 4. Trehumle,.!).. hypnorum (L.). 5. Tjuvhumle, a. wurfleini Radoszkowski. 6. Steinhumle,.!).. lapidarius (L.). 1. Markhumle, ~. pratorum. 8. Liten fjellhumle,.!).. monticola (Smith). 9. H~yfjellshumle, ~. ~al eatus Dahlbom. 10. Kl~verhumle,.!).. bohemicu5 (Seidl) ". distinguendu5 Morawitz. 11. Jord-gj~khumle, Psithyrus

13 - 10 smalt, dekker T1 og fremre halvmâneformede del av T2 (pl. s. 9, nr. 1). pkt. 12, 29 Tendens til melanisme, se Hagehumle,.a. hortorum (L.) a < 1.5 x b. Fasett~yets innerkant rettet fremfor overkjevens bakre ledd (se fig. 8). Midtre basitarsus' bakre, nedre hj~rne ~ rettvinklet (se fig. 13 ) 9 9. a < b. pelsens fargem~nster ligner.a. hortorum (pl. s. 9 nr. 1). Liten tendens til melanisme Lynghumle,.a. ionellus (Kirby) a ~ b. Bakkroppens gule bând bredt, dekker T1-2 (se pl. s. 9 nr. 9) a ~ b (fig. 8). Overleppen sterkt konkav pâ hver side av brei fure (se fig. 7a). Vinger pâfallende m~rke, lange. 91, enkelte ~~ se pkt. 5)..... Taigahumle, ~. sporadicus Nylander a > b. Overleppen ± konveks pâ hver side av brei fure. Vinger "normale". Stor variasjon i fargem~nsteret inkl. tendens til melanisme, se pkt. 14, 20, 22 H~yfjellshumle,.a. balteatus Dahlbom 11. Brystet svarthâret, eventuelt med fâ gule hâr dorsalt. 12 Brystet dorsalt helt eller delvis gulbrunharet a > 1.5 x b, fas~tt~yets innerkant rettet mot eller bakenfor bakre kjeveledd (se fig. 14). Midtre basitarsus' bakre, nedre hj~rne trukket ut til en pigg (fig. 12) Hagehumle, -ª' hortorum (L.) melanotisk form a < 1.5 x b, fasett~yets innerkant rettet fremfor bakre kjeveledd (se fig. 8, 19A). Midtre basitarsus

14 14 11 rned bakre, nedre hj~rne ~ rettvinklet (fig. 13) eller spissvinklet (se fig. 198) o a < b. Overleppen sterkt konkav pâ hver side av brei fure (fig. 7A). Pelsen jevn. o o..., o... o... o.. Stor jordhumle, ~. terrestris (L.) melanotisk forrn a > b (se fig. 19A). Overleppen ± konveks pâ hver side av brei fure. Pelsen jevn eller bustet... "0 14. Midtre basitarsus rned bakre, nedre hj~rne spissvinklet (se fig. 19B). Pelsen jevn, kort. o o. o o.. o ~. subterraneus (Lo) Midtre basitarsus' bakre, nedre hj~rne ± rettvinklet (se fig. 13). Pelsen bustet, lang.,.. oh~yfjellshumle, ~. balteatus Dahlbom melanotisk form 15. a > 1.5 x b, fasett~yets innerside rettet bakenfor bakre kjeveledd (fig. 14). Midtre basitarsus med bakre, nedre hj~rne trukket ut til en pigg (se fig. 12). Brystet dorsalt, T1-2 gulbrunhâret, T4-5 lyst grâ med varierende isiett av svarte hâr o. o..... o.. oo... o. oolushatthumle, ~. consqbrinus Dahlbom a ~ b, fasett~yets innerside rettet fremfor bakre kjeveiedd (se fig. 8). Midtre basitarsus med bakre, nedre hj~rne ~ rettvinklet (se fig. 13) o.' o... o Overleppen rned brei velutviklet fure, st~rste bredde ~ 1/3 overleppens bredde. c (fig. 9) > 4 mm hos ~~. T6 rned knudret, ± skinnende overflate. Brystet dorsalt gulbrunhâret (pi. s. 9 nro 4)... o... o..... o o o o o o o Trehumle, ~. hypnorum (L.) Overleppens fure smal, st~rste bredde < 1/3 over

15 - 12 leppens bredde. T6 med jevn, matt overflate. c<4 mm. Brystet dorsalt gulbrunhâret med ± tydelig svart bând mellom vingefestene eller (srerlig hos ~ ) bare fâ svarte hâr sentralt ~. cinqulatus Wahlberg 17. Bakkropp-spissen rustr~d- eller r~dhâret (se pi. s. 9 nr. 5-9) 18 Bakkropp-spissen svart-, gulbrun-, olivengul- eller gulhâret T2-3 eller bare T3 svarthâret (se pi. s. 9 nr. 5-7, 9) 19 T2-3 eller bare T3 rustr~dhâret (se pi. s. 9 nr. 8) Brystet dorsalt svarthâret med 1-2 guie bând 20 Brystet dorsalt helt svarthâret eller lyst gulgrâhâret med svart bând mellom vingefestene Brystet dorsalt med gult bând, T1-3 svarthâret (eventuelt T1-2 med ± islett av guie hâr) (pi. s. 9 nr. 7) Markhumle, ~. pratorum (L.) Brystet med 2 guie bând, bakkroppen med 1 bredt gult bând som dekker T1-2 (pi. s. 9 nr. 9). Tendens til melanisme, se pkt H~yfjellshumle, ~. balteatus Dahlbom 21. Midtre basitarsus med bakre, nedre hj~rne ~ rettvinklet (se fig. 13). Brystet svarthâret 22 Midtre basitarsus med bakre, nedre hj~rne spissvinklet (se fig. 19B). Brystet helt svarthâret eller lyst gulgrâhâret med svart bând mellom vingefestene a > b (se fig. 19A). T6 uten sentral forh~yning. Pelsen bustet, bakkropp-spissen rustr~dhâret.

16 , H~yfjellshumle, n. balteatus Dahlbom melanotisk form a ~ b (se fig. 8). T6 med tydelig avgrenset for h~yning sentralt (± utydelig hos ff). Pelsen jevn, kort, bakkropp-spissen r~dharet (pi. s. 9 nr. 6). o o o o o' o Steinhumle, 12. lapidarius (Lo) 23. Brystet og T1-2 lyst gulgraharet unntatt svart band mellom vinge-festene, T3 svartharet. Tendens til melanisme, se pkt. 25 o... o o Skogshumle, n. sylvarum (L.) Brystet og T1-3 svarthâret o.' o. o o.. o o a ~ 0.5 x b (fig. 15A). Overkjeven kraftig krummet, fremkanten tannet (fi!j. 15B) (pi. s. 9 nr. 5)... o o Tjuvhumle, 12. wurfleini Radoszkowski a > b. Overkjeven flat eller svakt krummet, fremkanten bare tannet pâ sidene (fig. 16). Pelsens fargem~nster ligner pi. s. 9 nr Overleppens lamell (fig. 2) med fortykket framkant, ± matt. T4-5 tett punktert.....l!. ruderarius (Müller) Overleppens lamell med knivskarp, skinnende fremkant. T4-5 sparsommere punktert. T1-2 undertiden med islett av lyse hâr... Skogshumle, ~. syivarum (L.) meianotisk form 26. a S b, c (fig. 9) < 4 mm. Brystet svarthâret (eventuelt med fâ guie hâr dorsalt). T1 svarthâret, forkanten pâ T2 ± svartharet (pi. s. 9 nr. 8). SkiIles fra n. Iapponicus (pkt. 33) pâ gena's dorsale fure kort, ± diffus (fig. 17). T2-6 uten guie hâr.

17 - 14 Liten fjeiihumie, ~. monticola (Smith) a > b, c > 4 mm hos n. Brystet svarthâret BakIeggen med skinnende ytterfiate, c > 5 mm hos n. T2-6 frisk rustr~dhâret. Pelsens fargem~nster Iigner pi. s. 9 nr. 8. Stor fjellhumle,!!. aipinus (L.) BakIeggens ytterfiate matt, c < 5 mm. T1, fremre dei av T2 eiier heie T2 (sjeiden ogsâ fremre dei av T3) svarthâret, bakenforliggende tergitter ofte mere rosa enn rustr~dhâret. Polarhumle, ~. arcticus (Kirby) (=~. polaris (Curtis) 28. Bakkropp-spissen svarthâret 29 Bakkropp-spissen guibrun-, olivenbrun- eiier gulhâret Brystet dorsalt med 2 breie orangegule bând, bakkroppen med bredt orangegult bând som dekker T1-2" KjempehumIe, ~. hyperboreus Schonherr Pelsen helt svart, eventueit med isiett av fâ hvite hâr pâ bakkropp-spissen. HagehumIe,!!. hortorum (L.) meianotisk form 30. Brystet dorsalt heit guibrun-/orangebrunhâret eiier piommegul omkranset av Iyst guie hâr 31 Brystet dorsalt svarthâret med 2 guie eiier olivenguie bând a nesten 1.5 x b. Pelsen bustet. Stor geografisk variasjon i fargem~nsteret. Nord for polarsirkelen: Brystet dorsalt og T2-6 orangebrun hâret, T1 og buksiden svarthâret. Syd for polarsirkelen: Gul

18 "., I;' ;i.~. :.c5.... :.e-. : :-:-:~: ::~r: ; /.:::.~ I. :... _ ~., ~... ". ". ; " ~,', \ I' I,...' ',i llll...'.'. I. I" II, ~:: \..', 17 19B 16.:...\... '... '.. ::1.. '.,',.... ", {., f" I ".~,~t 18 ~', ".\.... ~.. --.,.! Fig Bombus~~. Fig. 14. ~. consobrinus. H~yre nedre dei av hode. Fig. 15. ~. wurfieini. A: H~yre nede dei av hode, B: h~yre overkjeve. Fig. 16. ~. syivarum. H~yre overkjeve. Fig (etter Svensson 1979). 0vre venstre dei av hode. Fig. 17. ~. monticola. Fig. 18. ~. lapponicus. Fig. 19. ~. distinguendus. A: h~yre nedre dei av hode. B: midtre basitarsus.

19 - 16 hvite hâr pâ T1 og buksiden samt svarte hâr pâ T2-5 ~ker jo lenger syd man kommer. I s~r~stlige lavland er brystet dorsalt lys gulbrunhâret, T1 vesentlig gulhvithâret. Svarte hâr pâ T2-5 danner et tverrbând i varierende bredde (pi. s. 9 nr. 3)...Akerhumle, ~. pascuorum (Scopoli) Pelsen ± jevn, fâ eller ingen svarte hâr pâ T2-5, T6 helt eller delvis svarthâret 32 ;-:-b, men tydelig <1.5~i)Brystet dorsalt gulbrunhâret (kysten Hordaland og nordover) eller plommegul omkranset av guie hâr (kysten Rogaland og ~stover). T1-5 skittengul-, T6 svarthâret..... Moshumle, ~. muscorum (Lo) Brystet dorsalt gulbrunhâret, T1 oftest gulbrunhâret, T2-5 gulbrun- eller gulhâret i varierende sjatteringer hvorav T2 alltid er m~rkest, ofte brunhâret. T3-5 oftest med ± islett av stive svart hâr o.. o ~. humilis Illiger 33. a > b (fig. 19A). Midtre basitarsus med bakre, nedre hj~rne spissvinklet (fig. 19B). Brystet olivengulhâret med svart bând mel 10m vingefestene, T1-5 olivengulhâret, T6 svarthâret (pi. s. 9 nr. 10) Kl~verhumle, ~. distinguendus Morawitz a ~ b. Midtre basitarsus' nedre, bakre hj~rne rettvinklet (se fig. 13). Brystet gulhâret med svart bând mellom vingefestene. T1 gulhâret, T2-3 rustr~dhâret, T4-5 gulharet, T6 vesentlig svarthâret. Melanotiske individer skilles fra ~. monticola (pkt. 26) pâ gena's dorsale fure lang, tydelig (fig. 18), T4-5 ± gulhâret o.. o Lapplandshumle, ~. lapponicus (Fabricius)

20 - 17 Hanner 1. Pelsen pâ bakkropp-spissen hvit eiier Iystgrâ... 2 Pelsen pâ bakkropp-spissen anneriedes farget Brystet dorsalt svarthâret (eiier "grâhâret" pkt. 8) med 1-2 guie bând, bakkroppen med 1 guit bând som heit eiier deivis dekker T Brystet dorsalt heit svarthâret, heit guibrunhâret, deivis guibrun- eiier piommegulhâret Brystet med guit bând. 4 Brystet med 2 guie bând A3< AS, A5-13 individueit ~2 x bredden (fig. 20A). Bakre basitarsus smainer tydeiig mot basis (fig. 20B). GenitaIier som fig. 20C......a. soroeensis (Fabricius) A3~ AS, AS-13 individueit ~ 1.5 x bredden (fig. 21A). Bakre basitarsus smainer ikke eiier svakt mot basis (fig. 21B). GenitaIier som fig. 21C.. S S. Pelsen ± bustet med sitrongule - Iyst guie bând. 2 arter som p.t. er vanskeiig â skiiie.... Liten jordhumle,.a. Iucorum (L.),.a. magnus Vogt Pelsen jevn med svovelgule bând..... Stor jordhumle,.a. terrestris (L.) 6. Bakkroppens guie bând bredt, dekker T Bakkroppens guie bând smait, dekker maksimait T1 og fremre haivmâneformede dei av T a > b. AS-13 individueit 2 x bredden eiler nesten sâ (fig. 23A). BakIegg og bakre basitarsus med Iengste har i bakre harfrynse ~ 2 x leddets st~rste bredde. GenitaIier som fig. 23B. Tendens til meian

21 isme, se ogsâ pkt. 12, 19, , H~yfjellshumle, ~. balteatus Oahlbom a ~ b. AS-13 individuelt ~ 1.5 x bredden. BakIegg og bakre basitarsus med lengste hâr i bakre hârfrynse < 2 x leddets st~rste bredde. Genitalier som fig. 21C, 22A A3 tydelig > A4' Vinger "normale". GenitaIier som fig. 21C, volsella ventrait som fig Pelsen med ± diffust, "grâhâret" fargem~nster, dvs. svarte og guie hâr ± erstattet av hvite eiler grâ hâr. Se ogsâ pkt. 5. Liten jordhumle, ~. lucorum (L.) el. ~. magnus Vogt A3 = A4 eller sâvidt lenger. PâfaIlende lange, m~rke vinger. GenitaIier som fig. 22A, volsella ventralt som fig. 22B. Brystets bakre bând ± tydelig Taigahumle, ~. sporadicus NyIander 9. a ~ b. Genitalier som fig. 24. Oorsalt ligner pelsens fargem~nster pi. s. 9 nr Lynghumle, ~. ionellus (Kirby) a > b. GenitaIier som fig. 25B, a ~ 2 x b, fasett~yets innerkant rettet mot eller bakenfor kjevefeste (se fig. 14). Bakleggens bakre hârfrynse nesten 2 x leddets st~rste bredde (fig. 25A). Genitalier som fig. 25B. T4-7 tett hvithâret. Pelsens fargem~nster Iigner ~IS (pi. s. 9 nr. 1). Tendens til melanisme, se pkt. 12/ Hagehumle, ~. hortorum (L.) a < 2 x b, fasett~yets innerkant rettet fremfor bakre kjevefeste (se fig. 19A). Bakleggens bakre hârfrynse sâvidt lenger enn leggens st~rste bred

22 D 20A 21A 20B..2.1 B I penis valvae gonostylus gonocoxite 22C 228 Fig Bambus crc!. Fig. 20.!\.. soroeensis. A: ant.enneledd 3-8, B: h~yre bakre basitarsus, c: genitalier. Fig. 21.!\.. terrestris. A: antenneledd 3-8, B: H~yre bakre basitarsus, c: H~yre halvdel av genitaliene, D: valsella sett fra ventralsiden. Fig. 22.!\.. sparadicus. A: h~yre B: volsella sett fra ventralsiden. halvdel av genitalipne,

23 - 20 de. Genitalier som fig. 26. Bakre dei av T2, T3-5 svartharet med hvitharet bakkant (eventuelt T3 helt svartharet, T4-5 helt hvit- eller svartharet), fremre dei av T6 hvitharet, resten av T6, hele T7 svartharet ~. subterraneus L. 11. Brystet svartharet (eventuelt med islett av fa guie har dorsalt). 12 Brystet dorsalt helt eller overveiende gulbrunharet a ~ 2 x b, fasett~yets innerkant rettet mot eller bakenfor bakre kjevefeste (se fig. 14). Bakleggens bakre harfrynse nesten 2 x leggens st~rste bredde (fig. 25A). Genitalier som fig. 25B..... Hagehumle, ~. hortorum (L.) melanotisk form a < 2 x b, fasett~yets innerkant rettet fremfor og bakre basitarsus med bakre kjevefeste (se fig. 19A). Bakleggen I bakre harfrynse ~ < 2 x leddets st~rste bredde. Genitalier som fig. 23B... H~yfjellshumle, ~. balteatus Dahlom melanotisk form 13. a ~ 2 x b, fasett~yets innerkant rettet mot eller bakenfor bakre kjevefestet (se fig. 14). Genitalier ligner fig. 25B. Brystet dorsalt og T1-2 gulbrunharet, bakkroppspissen lyst graharet, eventuelt med islett av fa svarte har Lushatthumle, ~. consobrinus Dahlbom a ~ b, fasett~yets innerkant rettet fremfor bakre kjevefeste (se fig. 8). Genitalier ligner fig. 24. Bakkropp-spissen hvitharet.. 14

24 A 26 Flg Bombus d~ Fig. 23. E. balteatus. A. Antenneledd 3-8, B: h~yre halvdel av genitaliene. Fig. 24. E. jonellu5. H~yre halvdel av genitaliene. Fig. 25. E. hortorum. A. h~yre baklegg, B: h~yre halvdel av genitaliene. Fig. 26. E. subterxaneus. H~yre bakdel av genitaliene.

25 A3 = AS eller sâvidt lenger. Bakre basitarsus med lengste hâr i bakre hârfrynse ~leddets st~rste bredde. Brystet dorsalt gulbrunhâret. Pelsen ligner 'i' 's (p! nr. 4) Trehumle, ~. hypnorum (L.) A3 < A5' Bakre basitarsus med lengste hâr i bakre hârfrynse > leddets st~rste bredde. Brystet dorsalt med ± antydning til svart bând mellom vingefestene eller bare fâ svarte hâr sentralt ~. cinqulatus Wahlberg 15. Bakkropp-spissen (T5-7) rustr~d- eller r~dhâret. 16 Bakkropp-spissen annerledes farget T3 svarthâret, fremre dei av T4 svarthâret eller hele T4 helt svart-, ru5tr~d- eller r~dhâret. 17 T3-4 rustr~dhâret (eventuelt fremre dei av T3 5varthâret Overkjeven 3-tannet (fig. 27A). Genitalier fig. 27B. Brystet dorsalt med ± antydning som til 1 eller 2 guie bând..... Tjuvhumle, ~. wurfleini Radoszkowski Overkjeven tvetannet (fig. 4B). Genitalier som fig. 23, 24, Brystet dorsalt svarthâret med 1-2 guie bând. 19 Brystet dorsalt lyst gulgrâhâret med ± tydelig svart bând mellom vingefestene eller helt 5varthâret (eventuelt med fâ guie hâr) a ~ 2 x b. Genitalier som fig. 23B. Brystet med 2 breie guie bând, bakkroppen med 1 bredt gult bând som dekker T1-2' Tendens til melanisme se pkt H~yfjeJlshumJe, 2. balteatus Dahlbom

26 A 29A 30A Fig Bombus rrrr. Fig. 27. ~. wurfleini. A: venstre overkjeve, B: h~yre halvdel av genitaliene. Fig. 28. ~. lapidarius. H~yre halvdel av genitaliene. Fig. 29. ~. sylvarum. A: antenneledd 3-8, B: h~yre halvdel av genitaliene. Fig. 30. ~. ruderarius. A: antenneledd 3-8, B: h~yre halvdel av genitaliene.

27 - 24 a < 2 x b. Brystet dorsalt med 2 smaie band, begge eiler det bakerste eventuelt redusert til fa guie hâr. T1-2 helt svartharet eiier med ± islett av guie har Genitalier ligner fig. 24. T3' fremre dei av T4 svarthâret, bakre dei av T4, TS-7 rustr~dhâret (undertiden bare T6-7 rustr~dhâret).. o o o. o. o o MarkhumIe, ];!. pratorum (Lo) Genitalier som fig. 28. T3 svarthâret, T4-7 r~dhâret SteinhumIe, ];!. Iapidarius (L.) 21. A7-13 konveks ventrait (fig. 29A). GenitaIier som fig. 29B. Brystet Iyst guigrâhâret med ± tydelig svart bând meilom vingefestene. T1-2 og venter Iyst gulgrâhâret, T3 vesentiig svarthâret. Tendens til melanisrne, se pkt. 22 o.... Skoghumle, ];!. sylvarum (L.) Brystet dorsalt svarthâret, eventueit rned isiett av fâ lyse hâr o a ~ 2 x b, A3-13 parallellsidet (fig. 23A). Genitalier som fig. 23B _ "... H~yfjellshumIe, ];!. balteatus DahIborn meianotisk form a < 2 x b, A5(7)-13 konveks ventrait (fig. 29A, 30A). Pelsens fargem~nster Iigner pi. s. 9 nr a sâvidt > b. A3 nesten sâ lang som AS (fig. 30A). Genitalier som fig. 30B. T1' fremre dei av T2 ofte ± Iyst blass gul eiler brunharet, resten av T2, T3 svarthâret ~. ruderarius (Müller) a ~ 1.5 X b, A3 = 0.5 x AS eiier Iitt Iengere (fig. 29A). GenitaIier som fig T1-3 svart

28 A 32A 31C Fig Bombus ~~. Fig. 31. ~. alpinus. A: h~yre bakre ba~itarsus, B: h~yre halvdel av genitaliene, C: volsella sett fra ventralsiden. Fig. 32. ~. arcticus. A: h~yre bakre basitarsus, B: volsella sett fra ventralsiden. haret, eventuelt T1-2 med ± islett av lyst gulgra har Skogshumle, ~. sylvarum (L.) melanotisk form 24. a - b. Genitalier ligner fig. 24. Brystet dorsalt svartharet med 1-2 guie band hvorav det fremre er bredt og fortsetter nedover sidene; det bakre er smalt, ofte redusert til fa guie har eller mangler helt. T1 svartharet eller svart- og gulharet, T2-7 rustr~dhãret (eventuelt T1 svart- eller rustr~dharet, forkanten av T2 eller T1-2(3) svarthãret).

29 - 26 Skilles fra melanotiske H. lapponicus, pkt. 31 pa gena's dorsale fure kort (fig. 17), T4-5 uten guie har Liten fjellhumle, ~. monticola (Smith) a > b. Genitalier som fig. 31B. Brystet svartharet, eventuelt med islett av guie har dorsalt Baklegg med skinnende ytterflate, bakre basitarsus ~ 3.5 x lengere enn nedre bredde (fig. 31A). Genitalier som fig. 31B, volsella ventralt som fig. 31C. T1 svartharet, T2-7 rustr~dhâret tor fjellhumle, ~. alpinus (L.) Bakleggens ytterflate matt, bakre basitarsus lengere enn 3.5 x nedre bredde (fig. 32A). Genitalier ligner fig. 31B, men volsella ventralt som fig. 32B. T1, fremre dei av T2 eiler T1-2 (sjeiden T1-3) svartharet, bakenforliggende tergitter rustr~dhâret... " Polarhumle, ~. arcticus Kirby (=~. polaris Curtis) 26. Bakkropp-spissen svartharet 27 Bakkropp-spissen annerledes farget Brystet dorsalt svarthâret med 2 breie orangegule bând, bakkroppen med 1 orangegult bând som dekker T1-2 Kjempehumle, ~. hyperboreus Schonherr GenitaIier som fig. 25B. Pelsen svart (eventueit brystet med islett av fa knapt synlige guie har og/eller bakkropp-spissen med fa hvite har) HagehumIe, ~. hortorum (L.) melanotisk forro 28. AS-13 ± konveks ventralt. Brystet dorsalt orangebrun- eller gulbrunhàret eller plommegul omkranset av guie hár 29

30 A5-13 ~ parallellsidet. Brystet dorsalt svarthâret med 2 guie eller olivengule bând Genitalier som fig. 33. Stor geografisk variasjon i pelsens fargem~nster. Nord for polarsirkelen: Brystet dorsalt, T2-7 orangebrunhâret, T1 og venter svarthâfet. Syd for polarsirkelen: Brystet dorsalt gulbrunhâret. Gulhvite hâr pâ hodet, T1 og venter samt svarte hâr pâ T2-5 ~ker jo lenger syd man kommer. Svarte hâr pâ T2-5 danner et tverrbând av varierende bredde. T6-7 gulbrunhâret, sjelden med innslag av svarte hâr Akerhumle, ~. pascuorum (Scopoli) Bakkroppen annerledes farget Lengste hâr i bakleggens bakre hârfrynse sâvidt lenger enn leggens st~rste bredde. Genitalier som fig. 34. Brystet gulbrunhâret, T1-5 gulbrun eller gulhâret i varierende sjatteringer hvorav T2 ofte nesten brunhâret. T3-5 kan ha islett av fâ svarte hâr. T6-7 svarthâret eller T6 med islett av gulbrune eller guie hâr ~. humilis Illiger Lengste hâr i bakleggens bakre frynse meget lenger enn leggens st~rste bredde. Genitalier som fig. 35. Brystet dorsalt gulbrunhâret, ventralt vesentlig svarthâret (kysten Hordaland og nordover), eller dorsalt plommegul, omkranset av guie hâr, ventralt vesentlig gulhâret (kysten Rogaland og ~stover). T1 svart og gulhâret, T2-6 skittengul, gulgr~nnhâret, T7 svarthâret Moshumle, ~. muscorum (L.)

31 Genitalier ligner fig. 24. Brystet dorsalt svartharet med 2 guie band, T1, T4-7 og buksiden guiharet, T2-3 rustr~dharet. 5tor variasjon i pelsens fargem~nster: T1 med ± isiett av rustr~de eiier svarte har, T4-7 med ± isiett av rustr~de har. MeIanotiske individer med fa syniig guie har pa T4-7 skiiies fra ~. monticola, pkt. 24 pa gena's dorsale fure Iang (fig. 18) LappIandshumIe, ~. Iapponicus (Fabricius) GenitaIier som fig. 36. Brystet dorsalt svartharet med 2 olivenguie band, T1-6 olivenguiharet, T7 svartharet (eiier T6-7 olivengul- og svartharet)... KI~verhumIe, ~. distinquendus Morawitz

32 Fig Bombus r!r!. Hepyre halvdel av genitaliene. Fig. 33. ~. pascuorum. Fig. 34. ~. humilis. Fig. 35. ~. muscorum. Fig. 36. ~. distinguendus.

33 - 30 N0KKEL TIL GJ0KHUMLER, PSITHYRUS Lepeletier Hunner 1. Bakkropp-spissen r~d- eller rustr~dhâret. 2 Bakkropp-spissen anneriedes farget Vinger brunsvarte, nesten ugjennomsiktige. Bakkropp-spissen svakt nedoverb~yet, St6 og T6 rekker like langt bakover (fig. 37A). St6 med store, fiikete sideforh~yninger (fig. 37B) Iett syniige ovenfra. Pelsen svart med r~dlig bakkropp-spiss. Hovedvert: ~. lapidarius. Sjeldne verter: ~. pascuorum, ~. sylvarum.....,... Stein-gj~khumle, ~. rupestris (Fabricius) Vinger lyst brune, gjennomsiktige. Bakkropp-spissen sterkt ned- og fremoverb~yet, St6 rekker lenger bakover enn T6 (fig. 38A). St6 med sma ± ribbe formede sideforh~yninger (fig. 38B). Pelsen svart unntatt: brystet dorsalt med 1 gult, bredt band, bakkropp-spissen rustr~dhâret (T3-4 ofte med ± islett av hvite eller Iyst grâ har). Vert: ª' soroeensis ~. quadricolor Lepeletier 3. Bakkropp-spissen svakt b~yet (se fig. 37A). St6 med breie sideforh~yninger (fig. 39B, 40). 4 Bakkropp-spissen sterkt ned- og fremoverb~yet (se fig. 38). St6 med smaie, ± ribbeformede sideforh~yninger (fig ) Bakre basitarsus nesten sa brei som tilst~tende dei av leggen, tydeiig breiere ~verst enn nederst (fig. 39A). St6 med sideforh~yningene bredt adskiiit (fig. 39B). Pelsen svart unntatt: brystet

34 - 31 Fig Psithyrus ~~. Fig. 37. E. rupestris. A: bakkroppsledd 2-6, B: bakkroppens bukledd 6. Fig. 38. E. guadricolor. A: Bakkropps]edd 2-6, B: bakkroppens bukledd 6. Fig. 39. E. bohemicus. A: h~yre bakbein, A: bakkroppens bukledd 6. Fig. 40. E. campestris. Bakkroppens bukledd 6. Fig. 41. E. sylvestris. Bakkroppsledd 6. A: ryggledd, B: bukledd. Fig. 42. E. norvegicus. Bakkroppsledd 6. A: ryggledd, B: bukledd. Fig. 43. E. flavidus. Bakkroppens bukledd 6.

35 dorsalt med 1 bredt gult bând, T1, sidene pâ T3 og T4-5 hvithâret (pl. s. 9 nr. 11). Hvite hâr pâ T3' fremre del av T4 eventuelt erstattet av gule hâr. Vert: -ª.. lucorum Jord-gj~khumle, ~. bohemicus (Seidl) 8akre basitarsus tydelig smalere enn tilst~tende del av leggen (se fig. 58). St6 med sideforh~yningene adskillt av smal parallellsidet fure (fig. 40). Pelsen svart unntatt: brystet dorsalt med 2 gule bând, T3(4)-5 nesten hârl~s sentralt, gulhâret pâ sidene. Sterk tendens til melanisme, helt svarthârete individer forekommer. Vert: -ª.. pascuorum, -ª.. humilis Aker-gj~khumle, ~. campestris (Panzer) 5. A1 oftest skinnende, sparsomt behâret. T5 nesten like tett punktert som T3' T6 kort, ± antydning til langsgâende kj~l (fig. 41A). St6 med vinklete sideforh~yninger (fig. 418). Pelsen svart unntatt: brystet dorsalt med 1 gult bând, T3 pâ sidene, hele T4 hvithâret (eventuelt T3 helt hvit eiler svarthâret). Vert: E: pratorum..... Skog-gj~khumle, ~. sylvestris LepeIetier A1 matt tetthâret. TS sparsommere punktert enn T3' St6 med jevnt buete sideforh~yninger (fig. 42B,43) Baklegg og bakre basitarsus med bakre hârfrynse sâ lang som resp. ledds st~rste bredde eller sâvidt Iengere. T6 lang, kj~let (fig. 42A). St6 med sideforh~yninger som fig Pelsen svart unntatt: brystet dorsalt med 1 bredt guit bând og fâ guie

36 , har i bakkanten, T1 pa sidene, hele T4-5 hvit haret. Vert: -ª' hypnorum. r.... Tre-gj~khumle, ~. norvegicus Sp. Schneider Baklegg og bakre basitarsus med bakre harfrynse tydelig lengere enn resp. ledds st~rste bredde. T6 kort (se fig. 41A). St6 med sideforh~yninger som fig. 43. Pelsen svart unntatt: brystet dorsalt med 2 guie band (bakerste eventuelt ± erstattet av svarte har), T4 gulharet. Vert: -ª.?;onellus... ~. flavidus (Eversmann) Hanner 1. Bakkropp-spissen r~d- eller rustr~dharet. 2 Bakkropp-spissen annerledes farget A6-13 ~ 1.5 x bredden. Bakre basitarsus parallellsidet, lengere enn 4 x bredden. Genitalier som fig. 44. Pelsen svart unntatt: brystet dorsalt med 2 smale, ± tydelige guie eller hvite band, T1 (eventuelt ogsa T2-3) hvitharet pa sidene, bakkropp-spisen r~d- eller rustr~dharet. Tendens til melanisme..... Stein-gj~khumle, ~. rupestris (Fabricius) A6-13 ~ 2 x bredden. Bakre basitarsus tydelig eller savidt kortere enn 4 x bredden. Genitalier som fig. 47. Pelsen svart unntatt: brystet dorsalt med 2 guie band (det bakerste eventuelt redusert til fa guie har), T1 vesentlig gulharet, bakkropp-spissen blek til frisk rustr~dharet (T3-4 ofte med ± islett av lyst gra eller hvite har).

37 E. quadricolor Lepeletier 3. Genitalier som fig. 4S-46; volsella bakenfor gonostylus kortere enn 2 x bredden. 4 Genitalier som fig. 48-S0; volsella bakenfor gonostylus ~ parallellsidet, lenger enn 2 x bredden '" s 4. A3 ~ AS, A6-13 < 2 x bredden. Genitalier som fig. 4S; penis valvae ikke haket ventralt. Pelsen svart unntatt: brystet dorsalt med 1-2 guie bând (det bakerste eventuelt redusert til fâ guie hâr) bakkroppen med 1 gult eller hvitt bând som dekker T1; T3 pâ sidene og i bakkanten, T4-S' T6 pâ sidene og iallfall bakkanten av StS-6 hvithâret. Melanisme forekommer... Jord-gj~khumle, ~. bohemicus (Seidl) A3 < AS, A6-13 ~ 2 x bredden. Geni talier som fig. 46; penis valvae haket ventralt. Pelsen svart unn tatt: brystet dorsalt med 2 citrongule- lyst guie bând, bakre d~l av T3, T4-5' T6 pâ sidene gul svovelgulhâret, St2-5 med gulhvit bakkant. stor variasjon i fargem~nsteret inkl. tendens til melan isme. Helt svarthârete individer ikke sjeldne Aker-gj~khumle, E. campestris (Panzer) 5. A3 tydelig < AS, A6-13 ~ 2 x bredden. Genitalier som fig. 48A; formen pâ gonostylus varierer (fig. 48A-C) men indre fremspring al1tid med lang, tydelig oppreist hârdusk. Pelsen svart unntatt: brystpt med 1 gult bând og fâ gule eller hvite har i bakkanten av scutellum. TI' bakkanten av T 2, T _ 4, T _ 7 og 3 6 St 4_6hvitharet... Tre-gj0khumle, P. norvegicus Sp. Schneider A 3 "", AS' A 6 _ x bredden. Genitalier som fig ; gonostylus'

38 - 35 penis valvae Fig Psithyrus ifif. H~yre haivpart av genitaiiene. Fig. 44. ~. rupestris. Fig. 45. ~. bohemicus. Fig. 46. ~. campestris. indre basaie fremspring behâret men uten Iang hâr dusk. 6. A1 med ± glissen behâring. BakIegg og basitarsus 6 med lengste hâr i bakre hârfrynse ~ 1.5 x resp. ledds st~rste bredde. St6 med ± innsnitt i bakkanten (fig. 49A). GenitaIier med varierende form pâ gonostylus (fig. 49B-C). Pelsen svart unntatt: brystet dorsalt med guit bând, T1 med ± isiett av hvite eiler guie hâr, T3-4' T5 pâ sidene hvithâret, T6-7 vesentiig rustr~dhâret. Beina svarthâret eller

39 - 36 (srerlig bakbeina) med ± islett av gulhvite-lysbrune hâr. Tendens til melanisme; individer med helt svart pels sjeldne..... Skog-gj~khumle, R. sylvestris Lepeletier A1 tetthâret. Baklegg og basitarsus med lengste hâr i bakre hârfrynse ~ 2 x resp. ledds st~rste bredde. St6 bakre del eggformet (fig. SOA). Genitalier som fig. SOB, undertiden som fig. SOCo Brystet svarthâret med 2 dorsale gule bând (bakerste eventuelt ± redusert). T1-3 helt gulhâret, med varierende blanding av gule og svarte hâr eller helt svarthâret. T4 gulhâret, TS svarthâret (eventuelt med islett av gule hâr), T6-7 rustr~dhâret, med islett av gule hâr eller helt svarthâret. Beina helt eller vesentlig rustr~dhâret ' R. flavidus (Eversmann)

40 e SOB soe Fig Psithyrus d~ Fig. 47. E. quadricolor. H~yre bakre halvdel av genitaliene. Fig. 48. E. norveqicus. A-C: h~yre dei av genitaliene. Fig. 49. E. sylvestris. A: bukledd 6, B-C: h~yre dei av genitaliene. Fig. 50. E. flavidus. A: bukiedd 6, B-C: h~yre bakre dei av genitaliene.

41 - 38 TAKK En takk til Atle Mjelde som har pr~vet tabellene. Originaltegningene er trukket opp av I. Gj~en, E. Kresse og H. Skjulstad og L. Fusdahl har renskrevet rnanuskriptet. LITTERATUR L~ken, A Studies on Seandinavian Burnble Bees (Hyrnenoptera, Apidae). Norsk ent. Tidsskr. 20: L~ken, A Seandinavian speeies of the genus Psithyrus Lepeletier (Hyrnenoptera: Apidae). Ent. Seand. Suppl. 23: Svensson, B.G Pyrobornbus lapponieus auet., in Europe reeognized as two speeies: ~. lapponieus (Fabrieius 1793) and E. rnontieola (Smith 1849) (Hyrn., Apoidea, Bornbinae). Ent. Scand. 10:

42 ._ 0-39 Utbredelse av norske humier. Store bokstaver: Forkortelse for navn pa fyiket. SmA bokstaver: n(nord), s(syd), ~(~5t), v(vest), y(ytre), i(indre) viser i hviiken dei av fyiket (nordre, s~ndre, indre etc.) arten er funnet. Apen hei eiier haivsirkel: ingen funn siste 50 Ar. gamie funn med usikker ettikettering. Bombus alpinus (L.) B. arcticus Kirby B. balteatus Dahlbom B. cinaulatus Wahlberg B. consobrinus Dahlbom B. d isti nguendus Morawitz B. hortorum (L.) B. humilis 11Iiger B. hyperboreus Schonherr B. hypnorum ( L.) B. jonellus (Ki rby) B. lapidarius (L. ) B.lapponicus s.l. x B.lucorum ( L.) B.magnus Vogt B. muscorum (L.) B.pascuorum (Scopoli) B. pratorum (L.) B. ruderarius ( Müller) B. soroeensi s (Fabricius) B.sporadicus Nylander B. subterraneus (L.) B. syl varum (L.) B. terrestris (L. ) B. wurfleini Radoszkowski Psithyrus bohemicus (Seidl) P. campestris (Panzer) P. flavldus (Eversmann) P. norvegicus Sp. Schneider P. quadricolor Lepeletier P. rupestris (Fabricius) P. sylvestris Lepeletier utropstegn: mere enn 50 Ar _.. =">.- ~. c: ~ c: > ~ ;.;?: + :l' >.; >- + ~~ + e(~?:?: 1/1 - > > c: + W ww e( e( a u..d:: ~ ~ 1/1 c: 0:: ai om >~ oe( >D:: I (/) :J: (/)z zz ~u.. u I> () 3 I ~ 4" 5 D (] 6 (] 7 O 8 C. 9 D () O!!.0 (] O O a a.1> 10 O 11 12! O O 23!.; * ~. lapponicus s.l. E. Iapponicus og ~. monticola.

43 Rettledning til bidragsytere 1. Manuskriptet leveres maskinskrevet pa A-4 ark. Da det taes direkte kopi av manuset (som forminskes ned t11 A-S ved trykningen), ma manuset v~re pent og feilfritt. 2. Figurer tegnes med tusj og kan limes inn hvor som helst i manuset. Husk figurtekst under. Ofte kan det passe A samle figurene pa egne sidero Da ma denne figursiden stâ sa n~r tekstomtalen som mulig, helst vis-a-vis. 3. Den f~rste manussiden gis sidenr. 1. (Tittelsiden nummereres ikke.l Selve omslaget utformes av foreningen. - Bruk ellers tidligere numre som forbilde.

44 Postboks 70, N 1432 Ás-NLH NORWAY As T'1'kk 1~85

Humler i Norge. Kjennetegn, utbredelse og levesett. Frode Ødegaard Arnstein Staverløkk Jan Ove Gjershaug Roald Bengtson Atle Mjelde.

Humler i Norge. Kjennetegn, utbredelse og levesett. Frode Ødegaard Arnstein Staverløkk Jan Ove Gjershaug Roald Bengtson Atle Mjelde. NINA Faktabøker Humler i Norge Kjennetegn, utbredelse og levesett Frode Ødegaard Arnstein Staverløkk Jan Ove Gjershaug Roald Bengtson Atle Mjelde Norsk institutt for naturforskning Innhold Humler Bombus

Detaljer

Humler i Norge. NINA Temahefte. En felthåndbok om våre 34 humlearter. www.nina.no

Humler i Norge. NINA Temahefte. En felthåndbok om våre 34 humlearter. www.nina.no 49 NINA Temahefte Humler i Norge En felthåndbok om våre 34 humlearter www.nina.no Staverløkk, A., Gjershaug, J. O. & Ødegaard, F. 2012. Humler i Norge. En felthåndbok om våre 34 humlearter. - NINA Temahefte

Detaljer

,. omol091 I< For. -orske. Nors cn DIslro'oullh o. -InseRtta5eller. Stikkeveps. Astrid. L0ken. Norsk Entomólgisk Forening 198f

,. omol091 I< For. -orske. Nors cn DIslro'oullh o. -InseRtta5eller. Stikkeveps. Astrid. L0ken. Norsk Entomólgisk Forening 198f -orske k,. omol091 I< For Nors cn DIslro'oullh o -InseRtta5eller Stikkeveps Astrid L0ken Norsk Entomólgisk Forening 198f "NORSKE INSEKTTABELLER" er en serie norsksprâklige bestemmelsestabeller over landets

Detaljer

-orsre -I sertta6eller

-orsre -I sertta6eller -orsre -I sertta6eller ~ l:.i Vannteger unntatt buksv0mmere (Corixidae) (, I Harold Gjerde & Sigmund Hâgvor Norsk Entomolgisk Forening 1985 "~ORSKE INSEKTTABELLER" er en serie norsksprlkliqe bestemmelsestabeller

Detaljer

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være

Detaljer

Status for humler (Hymenoptera, Apidae, Bombus spp.) i Norge i 2010

Status for humler (Hymenoptera, Apidae, Bombus spp.) i Norge i 2010 Status for humler (Hymenoptera, Apidae, Bombus spp.) i Norge i 2010 Frode Ødegaard, Jan Ove Gjershaug, Sandra Öberg og Atle Mjelde Humlene tilhører våre mest iøynefallende insekter i vår del av verden

Detaljer

BioFokus-notat 2014-40. Kartlegging av humler og dagsommerfugler i blomsterfelt på Steinssletta i Hole i Buskerud juli 2014

BioFokus-notat 2014-40. Kartlegging av humler og dagsommerfugler i blomsterfelt på Steinssletta i Hole i Buskerud juli 2014 Kartlegging av humler og dagsommerfugler i blomsterfelt på Steinssletta i Hole i Buskerud juli 2014 Roald Bengtson og Kjell Magne Olsen BioFokus-notat 2014-40 Ekstrakt Roald Bengtson utførte kartlegging

Detaljer

Kontroversiell ny bok om humler i Norge

Kontroversiell ny bok om humler i Norge Debattinnlegg: Kontroversiell ny bok om humler i Norge Jan Ove Gjershaug, Frode Ødegaard og Arnstein Staverløkk I desember 2012 kom boka Norges humler med Humleskolen av Tor Bollingmo (BOLLINGMO 2012).

Detaljer

VEILEDER FOR PEDAGOGER I BARNEHAGER.

VEILEDER FOR PEDAGOGER I BARNEHAGER. VEILEDER FOR PEDAGOGER I BARNEHAGER. Denne veilederen er ment som en forslagskasse let og finn det som du kjenner deg bekvem med å gjøre. Oppleggene kan fint brukes i barnehagen for barn mellom 3 og 6

Detaljer

HAMILTONSTØVER. Gruppe: 6/4. FCI rasenr: 132 FCI dato: NKK dato:

HAMILTONSTØVER. Gruppe: 6/4. FCI rasenr: 132 FCI dato: NKK dato: Gruppe: 6/4 FCI rasenr: 132 FCI dato: 25.06.1997 NKK dato: 26.05.1998 HAMILTONSTØVER Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

Kurs om humler og relatert for kommuneansatte i Østfold, Oslo og Akershus

Kurs om humler og relatert for kommuneansatte i Østfold, Oslo og Akershus Kurs om humler og relatert for kommuneansatte i Østfold, Oslo og Akershus Østfold 3. mars og Akershus 5. mars 2015 Roald Bengtson (La Humla Suse) Humlers forekomst og biologi/økologi Rundt 250 arter av

Detaljer

Humler imponerende og trivelige bier

Humler imponerende og trivelige bier Humler imponerende og trivelige bier Foredrag på FORSKERFRØ 2015 i Oslo 2. februar Roald Bengtson (La Humla Suse) Litt om foreningen La Humla Suse (LHS) Stiftet formelt i 2013. Jobber for å spre kunnskap

Detaljer

DAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS

DAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS BLÅMEIS (Cyanistes caeruleus) er en fugl i meisefamilien. Den er ca 12 cm lang og veier omtrent 11 gram. Den er lett å kjenne igjen på blåfargen på hodet og den svarte stripen gjennom øyet. Den er i likhet

Detaljer

Av Anne-Kirsti Stensø, Kennel Bouviax Klippe-/trimmeveiledning for BOUVIER DES FLANDRES

Av Anne-Kirsti Stensø, Kennel Bouviax Klippe-/trimmeveiledning for BOUVIER DES FLANDRES Av Anne-Kirsti Stensø, Kennel Bouviax Klippe-/trimmeveiledning for BOUVIER DES FLANDRES Vi starter med en nybadet/fønet hund. Dette for å spare verktøy/utstyr og fordi det er lettere å klippe/forme pels

Detaljer

DRONNINGHUMLA VÅKNER

DRONNINGHUMLA VÅKNER DRONNINGHUMLA VÅKNER DRONNINGHUMLA EN FANTASIREISE Intro (helst fortelle dette): Nå skal alle være dronninghumler. Dere lever i hver deres verdener. Dere kan liksom ikke se hverandre. Men dere kan se mange

Detaljer

DRONNINGHUMLA VÅKNER

DRONNINGHUMLA VÅKNER DRONNINGHUMLA VÅKNER EN FANTASIREISE Intro (helst fortelle dette): Nå skal alle være dronninghumler. Dere lever i hver deres verdener. Dere kan liksom ikke se hverandre. Men dere kan se mange andre ting.

Detaljer

Humler i Norge. Roald Bengtson (La Humla Suse)

Humler i Norge. Roald Bengtson (La Humla Suse) Humler i Norge Roald Bengtson (La Humla Suse) Kunnskap er viktig Rundt 250 arter av humler i verden, og 35 av dem er påvist i Norge Robuste organismer, men flere arter er truet Humlers situasjon i moderne

Detaljer

En 1,1 meter lang planke med bredde ca. 15 cm (6 tommer).

En 1,1 meter lang planke med bredde ca. 15 cm (6 tommer). . VI unge humledronninger bruker mye tid på å lete etter et sted å bo. Det er mangel på gode boplasser for oss humler. Dessuten er vi ganske kresne og det med god grunn. Vi har mange fiender og sjansen

Detaljer

Insekt-Nytt 35 (1) 2010

Insekt-Nytt 35 (1) 2010 Insekt-Nytt 35 (1) 2010 Insekt-Nytt 35 (1) 2010 Medlemsblad for Norsk entomologisk forening Redaktør: Anders Endrestøl Redaksjon: Lars Ove Hansen Jan Arne Stenløkk Leif Aarvik Halvard Hatlen Hallvard Elven

Detaljer

Framdriftsrapport 2012 fra utviklingsprosjekt: Naturindeks; videreutvikling av kunnskapsgrunnlaget for humler og sommerfugler

Framdriftsrapport 2012 fra utviklingsprosjekt: Naturindeks; videreutvikling av kunnskapsgrunnlaget for humler og sommerfugler Framdriftsrapport 2012 fra utviklingsprosjekt: Naturindeks; videreutvikling av kunnskapsgrunnlaget for humler og sommerfugler Sandra Öberg, Jan Ove Gjershaug, Arnstein Staverløkk, Jens Åström, Frode Ødegaard

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

PODENCO IBICENCO. Gruppe: 5. FCI rasenr: 89 FCI dato: 26.05.1982 NKK dato: 08.04.2003

PODENCO IBICENCO. Gruppe: 5. FCI rasenr: 89 FCI dato: 26.05.1982 NKK dato: 08.04.2003 Gruppe: 5 FCI rasenr: 89 FCI dato: 26.05.1982 NKK dato: 08.04.2003 PODENCO IBICENCO Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

Avdeling for skadedyrkontroll - Folkehelseinstituttet

Avdeling for skadedyrkontroll - Folkehelseinstituttet Anders Aak Avdeling for skadedyrkontroll - Folkehelseinstituttet Stokkmaurens biologi Skogstokkmaur Camponotus herculeanus (Linnaeus, 1758) Jordstokkmaur Camponotus ligniperda (Latreille, 1802) Sotstokkmaur

Detaljer

Verdens viktigste summetone

Verdens viktigste summetone Verdens viktigste summetone NRK desember 2013 (30/45 min.) Regi: Gunnar O. Nilsen http://vimeo.com/57488796 Litt om humler i Norge og faglig grunnlag for handlingsplan Frode Ødegaard & Jan Ove Gjershaug

Detaljer

Skogens røtter og menneskets føtter

Skogens røtter og menneskets føtter Elevhefte Skogens røtter og menneskets føtter Del 1 Frøspiring og vekst NAVN: Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst Innhold Del 1 Frøspiring og vekst... 1 1. Alle trær har vært et lite

Detaljer

GROSSER MÜNSTERLÄNDER

GROSSER MÜNSTERLÄNDER Gruppe: 7 FCI rasenr: 118 FCI dato: 24.06.1987 NKK dato: 30.04.1998 GROSSER MÜNSTERLÄNDER Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen

Detaljer

Fruktfluen er glad i moden frukt og fruktsaft, og finner ofte veien inn i hus og leiligheter på høsten. De fleste fruktfluer er gule eller lysebrune,

Fruktfluen er glad i moden frukt og fruktsaft, og finner ofte veien inn i hus og leiligheter på høsten. De fleste fruktfluer er gule eller lysebrune, Med lupe inn i insekte Fruktfluen er glad i moden frukt og fruktsaft, og finner ofte veien inn i hus og leiligheter på høsten. De fleste fruktfluer er gule eller lysebrune, og gjør ikke så mye ut av seg.

Detaljer

Humler. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components. Side 1 / 7

Humler. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components.  Side 1 / 7 Humler Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/humler/ Side 1 / 7 Humler Publisert 19.05.2015 av Miljødirektoratet Humlene spiller en nøkkelrolle i økosystemene, fordi de

Detaljer

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk.

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk. Elg: Finnes i skogområder i hele landet unntatt enkelte steder på Vestlandet. Elgoksen kan bli opptil 600 kg, elgkua er mindre. Pelsen er gråbrun. Kun oksene som får gevir, dette felles hver vinter. Elgen

Detaljer

AUSTRALSK TERRIER. Gruppe: 3. FCI rasenr: 8 FCI dato: 14.02.1995 NKK dato: 11.12.1997

AUSTRALSK TERRIER. Gruppe: 3. FCI rasenr: 8 FCI dato: 14.02.1995 NKK dato: 11.12.1997 Gruppe: 3 FCI rasenr: 8 FCI dato: 14.02.1995 NKK dato: 11.12.1997 AUSTRALSK TERRIER Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

SMÅLANDSSTØVER. Gruppe: 6/4. FCI rasenr: 129 FCI dato: NKK dato:

SMÅLANDSSTØVER. Gruppe: 6/4. FCI rasenr: 129 FCI dato: NKK dato: Gruppe: 6/4 FCI rasenr: 129 FCI dato: 21.11.1995 NKK dato: 26.05.1998 SMÅLANDSSTØVER Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

Humler. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 10

Humler. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 10 Humler Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/humler/ Side 1 / 10 Humler Publisert 28.04.2017 av Miljødirektoratet Humlene spiller en nøkkelrolle i økosystemene, fordi de

Detaljer

PP-presentasjon 10. Dyr. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen

PP-presentasjon 10. Dyr. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen PP-presentasjon 10 Dyr. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2013 1 Pattedyr Basiskunnskap 2013 2 Et rådyr Rådyr er planteetere Trives i områder med gress i nærheten av gårder Spiser

Detaljer

Maurenes biologi. Systematikk. Familie maur (Formicidae) 27.02.2014. Preben Ottesen 13. mars 2014

Maurenes biologi. Systematikk. Familie maur (Formicidae) 27.02.2014. Preben Ottesen 13. mars 2014 Maurenes biologi Preben Ottesen 13. mars 2014 Systematikk 12 500 kjente arter i verden 81 kjente arter fra Norden 53 kjente arter i Norge Kjent fra kritt-tiden, 80 mill. år siden Alle maur sosiale, men

Detaljer

Kartlegging av ville bier på Østlandet, Vestlandet og i Nord-Trøndelag

Kartlegging av ville bier på Østlandet, Vestlandet og i Nord-Trøndelag SABIMA kartleggingsnotat Kartlegging av ville bier på Østlandet, Vestlandet og i Nord-Trøndelag Av Adrian Rasmussen og Markus Sydenham Innhold Metode... 4 Befaring i Hobøl, Ås, Ski... 4 Befaring på Kvinnherad...

Detaljer

Rekonstruksjon av silkestoff funnet i Oseberggraven. Stoff 3

Rekonstruksjon av silkestoff funnet i Oseberggraven. Stoff 3 Rekonstruksjon av silkestoff funnet i Oseberggraven. Stoff 3 Åse Eriksen januar 2015 Fragment 30, 26h, 36, 38, 77 og 12L1 er brukt i forsøket, egne foto og Sofie Kraft sine tegninger. Silken i Osebergfunnet

Detaljer

Humler. 23. mars 2016. Roald Bengtson

Humler. 23. mars 2016. Roald Bengtson Humler 23. mars 2016 Roald Bengtson Humler i Østfold, Norge og globalt Åkerhumle på ullsalvie Rundt 250 arter av humler i verden (mest på den nordlige halvkule), og 35 i Norge (det er humler overalt hos

Detaljer

Ting det er lurt å tenke over før en går i gang med å tegne et bilde:

Ting det er lurt å tenke over før en går i gang med å tegne et bilde: -Skyggelegging Ting det er lurt å tenke over før en går i gang med å tegne et bilde: Skal jeg tegne etter hukommelsen, eller skal jeg ha det jeg tegner foran meg? Hvor skal jeg stå eller sitte i forhold

Detaljer

FINSK SPETS. Gruppe: 5. FCI rasenr: 49 FCI dato: 12.03.1999 NKK dato: 10.05.2001

FINSK SPETS. Gruppe: 5. FCI rasenr: 49 FCI dato: 12.03.1999 NKK dato: 10.05.2001 Gruppe: 5 FCI rasenr: 49 FCI dato: 12.03.1999 NKK dato: 10.05.2001 FINSK SPETS Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

Skogsmeitemark (Lumbricus rubellus) Grå meitemark (Aporrectodea caliginosa) 2,5 cm. Stor meitemark (Lumbricus terrestris)

Skogsmeitemark (Lumbricus rubellus) Grå meitemark (Aporrectodea caliginosa) 2,5 cm. Stor meitemark (Lumbricus terrestris) B I O F O R S K EMA Vol.2 Nr.4 2007 Rosa meitemark Hode Belte Skogsmeitemark (Lumbricus rubellus) Grå meitemark (Aporrectodea caliginosa) (Aporrectodea rosea) 2,5 cm Stor meitemark (Lumbricus terrestris)

Detaljer

Faglig grunnlag for handlingsplan for kløverhumle Bombus distinguendus, slåttehumle Bombus subterraneus og bakkehumle Bombus humilis

Faglig grunnlag for handlingsplan for kløverhumle Bombus distinguendus, slåttehumle Bombus subterraneus og bakkehumle Bombus humilis Faglig grunnlag for handlingsplan for kløverhumle Bombus distinguendus, slåttehumle Bombus subterraneus og bakkehumle Bombus humilis Frode Ødegaard Jan Ove Gjershaug Arnstein Staverløkk Atle Mjelde NINAs

Detaljer

Humler på hageplanter i Oslo sentrum

Humler på hageplanter i Oslo sentrum Humler på hageplanter i Oslo sentrum Kartlegging og vurdering av fremtidig tilrettelegging Roald Bengtson og Bård Ø. Bredesen Rapport til Bymiljøetaten i Oslo, 15. mai 2014 Forord Utgangspunktet for denne

Detaljer

INSEKTTABELLER NORSKE. Ordenen Mecoptera. Tabellen tar med de arter sa- h1tt11 er funnet 1 Narge. L1ta Grev.

INSEKTTABELLER NORSKE. Ordenen Mecoptera. Tabellen tar med de arter sa- h1tt11 er funnet 1 Narge. L1ta Grev. NORSKE INSEKTTABELLER 3. Monke SICORPIONFLUER Ordenen Mecoptera Tabellen tar med de arter sa- h1tt11 er funnet 1 Narge L1ta Grev. ZOOLOGISIC MUSEUM UNlVERSITETET I BERGD U1i«i t t ay Norsk EntomolOlisk

Detaljer

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som

Detaljer

SMÅGNAGERÅR? Figur 1. Rovdyr Lite mat

SMÅGNAGERÅR? Figur 1. Rovdyr Lite mat SMÅGNAGERÅR? Smågnagere har en viktig rolle i økosystemet på Tundraen: de er et veldig viktig byttedyr for rovdyr og rovfugler, blant annet fjellrev og snøugle, og de har en stor beiteeffekt på planter,

Detaljer

Et annerledes syn på hov mekanismen

Et annerledes syn på hov mekanismen Et annerledes syn på hov mekanismen En artikkel av James Welz, publisert i vår/sommer 2007 nummeret av The Horse s Hoof Oversatt av Rolf Fries med tillatelse av forfatteren. Bilder og plansjer er utlånt

Detaljer

VÄSTGÖTASPETS. Gruppe: 5. FCI rasenr: 14 FCI dato: NKK dato:

VÄSTGÖTASPETS. Gruppe: 5. FCI rasenr: 14 FCI dato: NKK dato: Gruppe: 5 FCI rasenr: 14 FCI dato: 26.03.2009 NKK dato: 26.05.2010 VÄSTGÖTASPETS Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

RHODESIAN RIDGEBACK. Gruppe: 6/4. FCI rasenr: 146 FCI dato: 10.12.1996 NKK dato: 19.04.1999

RHODESIAN RIDGEBACK. Gruppe: 6/4. FCI rasenr: 146 FCI dato: 10.12.1996 NKK dato: 19.04.1999 Gruppe: 6/4 FCI rasenr: 146 FCI dato: 10.12.1996 NKK dato: 19.04.1999 RHODESIAN RIDGEBACK Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen

Detaljer

GORDON SETTER. Gruppe: 7. FCI rasenr: 6 FCI dato: 14.06.1987 NKK dato: 26.05.2010

GORDON SETTER. Gruppe: 7. FCI rasenr: 6 FCI dato: 14.06.1987 NKK dato: 26.05.2010 Gruppe: 7 FCI rasenr: 6 FCI dato: 14.06.1987 NKK dato: 26.05.2010 GORDON SETTER Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift NO/EP2563678 (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2563678 B1 (19) NO NORGE (51) Int Cl. B65D 6/00 (2006.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 2015.01.19 (80) Dato for Den Europeiske

Detaljer

ENGELSK BULLDOG. Gruppe: 2. FCI rasenr: 149 FCI dato: 24.03.2004 NKK dato: 1.10.2012

ENGELSK BULLDOG. Gruppe: 2. FCI rasenr: 149 FCI dato: 24.03.2004 NKK dato: 1.10.2012 Gruppe: 2 FCI rasenr: 149 FCI dato: 24.03.2004 NKK dato: 1.10.2012 ENGELSK BULLDOG Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

dyst Nærstrid er våpenøvelser mot målskiver. Øvelsene settes sammen til en bane som består av varierende våpen og teknikker.

dyst Nærstrid er våpenøvelser mot målskiver. Øvelsene settes sammen til en bane som består av varierende våpen og teknikker. Hva er riddersport? Riddersport er middelalderens våpenbruk til hest gjeninnført som en moderne sport. Grener og momenter er historisk basert, og i størst mulig grad hentet fra manuskripter fra høy- og

Detaljer

Østfold neste stopp? - Damsnipe Tringa stagnatilis

Østfold neste stopp? - Damsnipe Tringa stagnatilis Østfold neste stopp? - Damsnipe Tringa stagnatilis STEIN ENGEBRETSEN & MAGNE PETTERSEN Engebretsen, S. & Pettersen, M. 2000. Østfold neste stopp? Damsnipe Tringa stagnalis. Natur i Østfold 19(2): 181-185.

Detaljer

Funn: Det ble registrert 16 automatiske fredete kulturminner innenfor planområdene

Funn: Det ble registrert 16 automatiske fredete kulturminner innenfor planområdene Vår ref.: 11/02438 Rapport fra registrering av automatisk fredete kulturminner i forbindelse med regulering av Klommestein, Kolstad og Tverrvei på gbnr. 11/14 og 12/4 m.fl. i Frogn kommune, Akershus fylkeskommune

Detaljer

GRIFFON BELGE. Gruppe: 9. FCI rasenr: 81 FCI dato: 25.03.2003 NKK dato: 10.02.2004

GRIFFON BELGE. Gruppe: 9. FCI rasenr: 81 FCI dato: 25.03.2003 NKK dato: 10.02.2004 Gruppe: 9 FCI rasenr: 81 FCI dato: 25.03.2003 NKK dato: 10.02.2004 GRIFFON BELGE Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

Designmanual. Parat. Designmanual. Parat. www.parat.com 1

Designmanual. Parat. Designmanual. Parat. www.parat.com 1 1 Innholdsfortegnelse s 3 Liten og stor logo s 4 Beskyttelsessone (logo) s 5 Positiv/negativ logo s 6 Fargepalett: pms og cmyk-verdier s 7 Fargepalett: pms og rgb-verdier s 8 Typografi s 9 Papirkvalitet

Detaljer

INNHOLDFORTEGNELSE. LOGO - symbol og variasjoner. LOGO - logo nots. PLASSERING - frøposer. PLASSERING - navnepinner. PLASSERING - spirekasse

INNHOLDFORTEGNELSE. LOGO - symbol og variasjoner. LOGO - logo nots. PLASSERING - frøposer. PLASSERING - navnepinner. PLASSERING - spirekasse Designmanual INNHOLDFORTEGNELSE SIDE 1 SIDE 2 SIDE 3 SIDE 4 SIDE 5 SIDE 6 SIDE 7 SIDE 11 SIDE 12 SIDE 13 SIDE 12 FORORD LOGO LOGO - symbol og variasjoner LOGO - logo nots FARGER- logo FONTER PLASSERING

Detaljer

PERUVIANSK NAKENHUND

PERUVIANSK NAKENHUND Gruppe: 5 FCI rasenr: 310 FCI dato: 13.03.2001 NKK dato: 25.04.2004 PERUVIANSK NAKENHUND Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

ITALIENSK SPINONE. Gruppe: 7. FCI rasenr: 165 FCI dato: 27.11.1989 NKK dato: 24.09.1998

ITALIENSK SPINONE. Gruppe: 7. FCI rasenr: 165 FCI dato: 27.11.1989 NKK dato: 24.09.1998 Gruppe: 7 FCI rasenr: 165 FCI dato: 27.11.1989 NKK dato: 24.09.1998 ITALIENSK SPINONE Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

Fem fine penalhus til skolestart

Fem fine penalhus til skolestart Fem fine penalhus til skolestart nødvendige remedier: Til skolesekken hører det også et pennalhus, og hvorfor ikke lage det selv? Vi har designet to sjarmerende utgaver som får deg til å trekke på smilebåndet.

Detaljer

MAREMMA. Gruppe: 1. FCI rasenr: 201 FCI dato: 27.11.198 9

MAREMMA. Gruppe: 1. FCI rasenr: 201 FCI dato: 27.11.198 9 Gruppe: 1 FCI rasenr: 201 FCI dato: 27.11.198 9 MAREMMA Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Norsk Kennel Klub 2 GRUPPE: 1 FCIs RASENR.:

Detaljer

SARĀÖSTLUND NILSSON ILLUSTRERT AV SAM KLEIN OG FORFATTEREN

SARĀÖSTLUND NILSSON ILLUSTRERT AV SAM KLEIN OG FORFATTEREN SARĀÖSTLUND NILSSON ILLUSTRERT AV SAM KLEIN OG FORFATTEREN HEI, LESER Har du noen gang lurt på hvordan det ville vært å kunne lyse i mørket helt av seg selv? Da mener jeg virkelig å kunne lyse. Uten hjelp

Detaljer

SHETLAND SHEEPDOG. Gruppe: 1. FCI rasenr: 88 FCI dato: 26.03.2009 NKK dato: 26.05.2010

SHETLAND SHEEPDOG. Gruppe: 1. FCI rasenr: 88 FCI dato: 26.03.2009 NKK dato: 26.05.2010 Gruppe: 1 FCI rasenr: 88 FCI dato: 26.03.2009 NKK dato: 26.05.2010 SHETLAND SHEEPDOG Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

Praktisklokalisering av alle standardiserte akupunkturpunkter

Praktisklokalisering av alle standardiserte akupunkturpunkter Praktisklokalisering av alle standardiserte akupunkturpunkter av Nils Erik Volden for utøvere av Acudo. Beskrivelsene av punkt lokaliseringene er praktiske. Det taes forbehold for eventuelle feil. Praktisk

Detaljer

Humlen Bumle. Denne opskrift er designet af Josefine Bjørn Knudsen

Humlen Bumle. Denne opskrift er designet af Josefine Bjørn Knudsen Humlen Bumle Materialer Bomullsgarn: Mayflower Cotton 8/4: Lys gul (1404) Hvit (1402) Sort (1443) Øko sand (25) Sikkerhetsøyne: 2 stk. (8 mm.) Heklenål: Det er brukt en heklenål nr. 2,5. Synål: En kraftig

Detaljer

Santex hagestue 20-30 med Santex faste eller skyvbare tak og med synlig eller innbygd takrenne

Santex hagestue 20-30 med Santex faste eller skyvbare tak og med synlig eller innbygd takrenne Santex hagestue 20-30 med Santex faste eller skyvbare tak og med synlig eller innbygd takrenne Les gjennom hele monteringsanvisningen før du begynner med monteringen. Dette er en generell monteringsanvisning

Detaljer

Leirbålskappe 1. Søgne sjø

Leirbålskappe 1. Søgne sjø Leirbålskappe 1. Søgne sjø Dette trenger du: - Stoff i fargen Marine blå (mørkeblått), denne bør inneholde 80% ull - Tråd til stoff (helst samme farge som stoffet) - Rynkebånd (helst samme farge som stoffet)

Detaljer

Biologiske undersøkelser på Tørteberg i Oslo 2016

Biologiske undersøkelser på Tørteberg i Oslo 2016 Biologiske undersøkelser på Tørteberg i Oslo 2016 Kjell Magne Olsen BioFokus-notat 2016-32 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Eiendoms- og byfornyelsesetaten i Oslo kommune undersøkt et område på Tørteberg

Detaljer

Utsnitt/format: Bildet har et liggende rektangulært format. Bildet er kopi og ikke beskjært. 3. Symmetri

Utsnitt/format: Bildet har et liggende rektangulært format. Bildet er kopi og ikke beskjært. 3. Symmetri Førsteinntrykk: Førsteinntrykket mitt av dette bildet er en fredelig sommerdag. En bie suger nektar ut av en blomsterknopp. Komposisjon 1. Bildekomposisjon Utsnitt/format: Bildet har et liggende rektangulært

Detaljer

BEARDED COLLIE. Gruppe: 1. FCI rasenr: 271 FCI dato: NKK dato:

BEARDED COLLIE. Gruppe: 1. FCI rasenr: 271 FCI dato: NKK dato: Gruppe: 1 FCI rasenr: 271 FCI dato: 24.06.1987 NKK dato: 26.05.2010 BEARDED COLLIE Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

Post 1 - Makrell. Spørsmål: (Fasit finner du på www.oslofjorden.org)

Post 1 - Makrell. Spørsmål: (Fasit finner du på www.oslofjorden.org) Post 1 - Makrell Makrell (Scomberscombrus) kan bli opptil 70 cm og 3,5 kg, men er sjelden over 40 cm og 700 g. Makrellen har en muskuløs og spoleformet kropp som er perfekt tilpasset hurtig svømming. Ryggen

Detaljer

NYTTIG INFORMASJON OM SKOGFLÅTT OG FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER ETT FLÅTTBITT KAN VÆRE NOK.

NYTTIG INFORMASJON OM SKOGFLÅTT OG FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER ETT FLÅTTBITT KAN VÆRE NOK. NYTTIG INFORMASJON OM SKOGFLÅTT OG FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER ETT FLÅTTBITT KAN VÆRE NOK www.flattvett.pfizer.no HVORFOR KAN FLÅTT VÆRE FARLIG FOR MENNESKER? Når en flått biter seg fast for å suge blod, kan

Detaljer

Innholdsfortegnelse

Innholdsfortegnelse Parat designmanual Innholdsfortegnelse s 3 Liten og stor logo s 4 Beskyttelsessone (logo) s 5 Positiv/negativ logo s 6 Fargepalett: pms og cmyk-verdier s 7 Fargepalett: pms og rgb-verdier s 8 Logo på farget

Detaljer

ENGELSK BULLDOG. Gruppe: 2. FCI rasenr: 149 FCI dato: 24.03.2004 NKK dato: 16.12.2004

ENGELSK BULLDOG. Gruppe: 2. FCI rasenr: 149 FCI dato: 24.03.2004 NKK dato: 16.12.2004 Gruppe: 2 FCI rasenr: 149 FCI dato: 24.03.2004 NKK dato: 16.12.2004 ENGELSK BULLDOG Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

NYHETER 2013. Hotell og servering

NYHETER 2013. Hotell og servering NYHETER 2013 Hotell og servering 1032 650 100 % bomull KOKKEJAKKE DAME, C34 50 Batavia-stoff av ekstra fin kvalitet. Bord rundt krage, forkant, mansjett. Brystinnsnitt. Håndsydde, strykbare tøyknapper.

Detaljer

PAPILLON / PHALENE. Gruppe: 9. FCI rasenr: 77 FCI dato: 17.09.1990 NKK dato: 29.08.2000

PAPILLON / PHALENE. Gruppe: 9. FCI rasenr: 77 FCI dato: 17.09.1990 NKK dato: 29.08.2000 Gruppe: 9 FCI rasenr: 77 FCI dato: 17.09.1990 NKK dato: 29.08.2000 PAPILLON / PHALENE Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

PERMANENTE MERKETUSJER TIL ALLE OVERFLATER

PERMANENTE MERKETUSJER TIL ALLE OVERFLATER SORTIMENT 2012 MERKETUSJER PERMANENTE MERKETUSJER TIL ALLE OVERFLATER Penol merketusjer har permanent, vannfast blekk og skriver på plast, papir, metall, tekstiler, stein, tre m.m. Alle tusjene er utstyrt

Detaljer

GRIFFON BRUXELLOIS. Gruppe: 9. FCI rasenr: 80 FCI dato: NKK dato:

GRIFFON BRUXELLOIS. Gruppe: 9. FCI rasenr: 80 FCI dato: NKK dato: Gruppe: 9 FCI rasenr: 80 FCI dato: 25.03.2003 NKK dato: 10.02.2004 GRIFFON BRUXELLOIS Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

Gjenutsetting av fisk

Gjenutsetting av fisk Gjenutsetting av fisk fang og slipp! Hva? Hvorfor? Hvordan? Gjenutsetting av fisk Utgitt av: Norges Jeger- og Fiskerforbund Norske Lakseelver Med støtte fra Direktoratet for naturforvaltning ved Statens

Detaljer

Edderkoppen. Gresshopper

Edderkoppen. Gresshopper Edderkoppen Edderkoppen er et rovdyr. Det vil si at den spiser andre dyr. Mange edderkopper spinner nett som de fanger andre insekter i. Noen edderkopper kan sitte på lur og vente til et smådyr kommer

Detaljer

Biologi og bekjempelse av splintvedbiller (Lyctidae)

Biologi og bekjempelse av splintvedbiller (Lyctidae) Biologi og bekjempelse av splintvedbiller (Lyctidae) Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Splintvedbiller Innhold BESKRIVELSE... 2 SKADEBILDE... 2 UTBREDELSE... 3 BIOLOGI... 3

Detaljer

Føl deg hel igjen. Derfor er det viktig å erstatte selv en enkelt manglende tann.

Føl deg hel igjen. Derfor er det viktig å erstatte selv en enkelt manglende tann. Føl deg hel igjen. Derfor er det viktig å erstatte selv en enkelt manglende tann. Har du mistet en tann, og er du usikker på hva du skal gjøre med det? Måtte tannlegen fjerne en tann bakerst i munnen

Detaljer

MALTESER. Gruppe: 9. FCI rasenr: 065 FCI dato: 27.11.198 9

MALTESER. Gruppe: 9. FCI rasenr: 065 FCI dato: 27.11.198 9 Gruppe: 9 FCI rasenr: 065 FCI dato: 27.11.198 9 MALTESER Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Norsk Kennel Klub 2 GRUPPE: 9 FCIs RASENR.:

Detaljer

Et verdig minne... for deg, for dine, for alltid.

Et verdig minne... for deg, for dine, for alltid. for deg, for dine, for alltid. Minnesteiner 1 For deg, for dine, for alltid Innhold 200 M/INTEGRERT LYKT... Side 17 200 A... Side 49 200 B... Side 49 200 C... Side 49 203... Side 27 204... Side 9 206...

Detaljer

206-1 Silja Superwash. Afrodite. Ullteppegarn. 100% Ull

206-1 Silja Superwash. Afrodite. Ullteppegarn. 100% Ull Lue DesignNo. 206 206-1 Silja Superwash Afrodite Vestlandsgarn 100% ren ny ull Ullteppegarn 100% Ull Superwash Sport 100% superwash ull Kjære kunde Mormors luer til glede for hele landet! Fiskelykke Kristen

Detaljer

DRONENE BIFOLKETS HANNBIER

DRONENE BIFOLKETS HANNBIER DRONENE - BIFOLKETS HANNBIER 1 DRONENE BIFOLKETS HANNBIER Bifolkets hannbier dronene blir av de fleste birøktere sett på som en belastning i bisamfunnet, idet de spiser mye honning uten å bidra med noe

Detaljer

Humler, Produksjon, Import og Importforbud Hva kan Sverige lære av Norge? Av Atle Mjelde Biolog Alnarp 6. desember 2018

Humler, Produksjon, Import og Importforbud Hva kan Sverige lære av Norge? Av Atle Mjelde Biolog Alnarp 6. desember 2018 Humler, Produksjon, Import og Importforbud Hva kan Sverige lære av Norge? Av Atle Mjelde Biolog Alnarp 6. desember 2018 2 Norsk humle oppdrett og import Tiden er knapp, så Jeg har valgt å dele foredraget

Detaljer

Skorpion/skorpioner kjennetegn

Skorpion/skorpioner kjennetegn Skorpion/skorpioner kjennetegn Skorpionen har 2 hoved ledd fram leddet er stort bakre blir smalere helt til det ender i en giftbrodd.fire par ben med klør og et par flerleddfed mun føtter.det er ca. 600

Detaljer

AMERIKANSK VANNSPANIEL

AMERIKANSK VANNSPANIEL Gruppe: 8 FCI rasenr: 301 FCI dato: 01.05.199 0 AMERIKANSK VANNSPANIEL Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Norsk Kennel Klub 2 GRUPPE:

Detaljer

Hva er det motsatte av: - hjem - mett. - høst - ingen. - både og - grålysning skumring - høy - dyp - venstre. - ofte - bedre.

Hva er det motsatte av: - hjem - mett. - høst - ingen. - både og - grålysning skumring - høy - dyp - venstre. - ofte - bedre. 1 Hva er det motsatte av: vill - hjem - mett - tam - høst - ingen - både og - grålysning skumring - høy - dyp - venstre iblant - ofte - bedre - yngre - noen - dit 2 like - sulten - ulike - ukjent - opp

Detaljer

HESTESELEN. 1. Hva kalles hele hesteselen hele den munderingen som man la på hesten når man skulle kjøre (sele, hestesele, hestegreie, seletøy e.a.)?

HESTESELEN. 1. Hva kalles hele hesteselen hele den munderingen som man la på hesten når man skulle kjøre (sele, hestesele, hestegreie, seletøy e.a.)? Norsk etnologisk gransking Bygdøy i april 1960 Emne nr. 77 HESTESELEN 1. Hva kalles hele hesteselen hele den munderingen som man la på hesten når man skulle kjøre (sele, hestesele, hestegreie, seletøy

Detaljer

Her er en bruksanvisning for hvordan du kan måle hesteryggen din.

Her er en bruksanvisning for hvordan du kan måle hesteryggen din. HVORDAN TA MÅL AV HESTERYGGEN Av Kari Grundvig, 30. juli 2015 Her er en bruksanvisning for hvordan du kan måle hesteryggen din. Det du trenger er: En fleksilinjal (fås bl a i bokhandel) Et stort stykke

Detaljer

ACUDO Ryu. Treningsdokument. Akupunktør Nils Erik Volden

ACUDO Ryu. Treningsdokument. Akupunktør Nils Erik Volden ACUDO Ryu Treningsdokument Forfatter: Akupunktør Nils Erik Volden Treningnummer: 01 Dato: 01.02.2006 Treningstid: 20.00-21.00 Sted: Trondheim kampsportsenter Trener: Soke Nils Erik Volden Kontaktadresse:

Detaljer

ENKEL GUIDE FOR UTSKRIFT OG PLASSERING AV STREKKODER PÅ FORBRUKERPAKNING.

ENKEL GUIDE FOR UTSKRIFT OG PLASSERING AV STREKKODER PÅ FORBRUKERPAKNING. ENKEL GUIDE FOR UTSKRIFT OG PLASSERING AV STREKKODER PÅ FORBRUKERPAKNING. Det finnes flere måter å strekkodemerke varer på: Ved å integrere strekkoden i emballasjedesignen Ved å sette på en forhåndstrykt

Detaljer

schoolnet Den store vårspretten!

schoolnet Den store vårspretten! schoolnet Den store vårspretten! Når kommer våren? Vår og sommer er vekstsesongen til planter og dyr som skal: vokse seg stor formere seg (føde unger, legge egg, lage frø). For at de skal få en best mulig

Detaljer

DALMATINER. Gruppe: 6/4. FCI rasenr: 153 FCI dato: 14.04.199 9

DALMATINER. Gruppe: 6/4. FCI rasenr: 153 FCI dato: 14.04.199 9 Gruppe: 6/4 FCI rasenr: 153 FCI dato: 14.04.199 9 DALMATINER Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Norsk Kennel Klub 2 GRUPPE: 6/4 FCIs

Detaljer

KARELSK BJØRNHUND. Gruppe: 5. FCI rasenr: 48 FCI dato: NKK dato:

KARELSK BJØRNHUND. Gruppe: 5. FCI rasenr: 48 FCI dato: NKK dato: Gruppe: 5 FCI rasenr: 48 FCI dato: 12.03.1999 NKK dato: 10.05.2001 KARELSK BJØRNHUND Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

WELSH CORGI CARDIGAN

WELSH CORGI CARDIGAN Gruppe: 1 FCI rasenr: 38 FCI dato: 24.06.1987 NKK dato: 26.05.2010 WELSH CORGI CARDIGAN Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

Kurs for bønder om rødkløver-pollinering og rødlista humler med mer

Kurs for bønder om rødkløver-pollinering og rødlista humler med mer Kurs for bønder om rødkløver-pollinering og rødlista humler med mer Østfold og Akershus februar 2015 Roald Bengtson (La Humla Suse) Pollinering av jordbruksvekster (1) Samspill mellom bønder, planter og

Detaljer