SSóL 0u!uaJe:i >ls!ofou.qu3 >tsjon. l66 ~ 6elddo l
|
|
- Aase Sunde
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 l66 ~ 6elddo l SSóL 0u!uaJe:i >ls!ofou.qu3 >tsjon
2 "NORSKE INSEKTTABELLER" er en serie norsksprãklige bestemmelsestabeller over landets insektfaund. Tabellene kommer ut uregelmessig og vil bii gjort kjent gjennom "INSEKTNYTT". Foreningens medlemmer oppfordres til ã bidra med stoff. Bidrag kan sendes Sigmund Hãgvar, Norsk institutt for skogforskning, 1432 As-NLH. Retningslinjer er gitt pã bakre omslag. ~ Denne tabellen er til salgs hos foreningens distribut~r, Jac. Fjelddalen, Postboks 70, 1432 As-NLH. Pris: Medlemmer kr. 10,-, ikke-medlemmer kr. 20.
3 NDR5KE IN5EKTTABELLER Hurnler Tabell til norske arter Astrid L0ken Hovseterveien 96 N-0768 Oslo
4 INNLEDNING Humler h~rer til arevingene (Hymenoptera), familien Apidae. De fleste er sosiale (slekten Bambus Latreille, 26 norske arter), dvs. det er bare i sommerhalvaret de er sosiale, lever i samfunn. Et homlebol fungerer bare én sesong; alie innvanerne d~r i l~pet av sommeren eller h~sten unntatt de nyklekte, befruktede dronningene som overvintrer. Nar de vakner av vinterdvalen neste var, metter de seg pa nektar fra blomstrende planter f~r de leter seg frem til en velegnet boplass. Bolbygging, innsamling av nrering (nektar og pollen), egglegging, yngelpleie, m_m. er koloniens grunnlegger alene om inntil f~rste kull arbeidere (sterile hunner) klekkes. Arbeiderne overtar etterhvert bade ute- og innearbeide og dronningen konsentrerer seg om egglegging og "ruging". Bolet nar sitt maksimum nar hanner og dronninger utvikles, for da produseres ikke flere arbeiderkull og kolonien gar langsornt til grunne. Sosiale humler kalles ofte ekte humler i motsetning til gj~khumlene (slekten Psithyrus Lepeletier, 7 norske arter). De er sosi~le parasitter og kalles ofte snyltehumler. De er "gj_ker", legger sine egg i de sosiale humlenes boi og lar deres arbeidere ale OPP ~in yngel. I motsetning til gj_ken som forlater vertens reir straks egget er lagt, forblir gj~khumla i vertens bolam den lykkes ã etablere seg der. Isafall forkortes bolets levetid idet produksjonen av gj~khumler skjer pa bekostning dv koloniens utvikling. Akkurat som for sosiale humler er det bare de nyklekte, befruktede hunnene som overvintrer. Hos humler, bier og veps er eggleggingsr~ret omdannet til en brodd som er forbundet med en giftkjertel. Det er f~lgelig bare hunnene som stikker. Brodden er trukket inn i bakkroppspissen nar den ikke er i bruk. Hos humler er den glatt, den blir ikke sittende igjen saret. Et individ kan f_lgelig stikke flere ganger. Pelsens fargem~nster er til god hjelp ved artsbestemmelser. Noen arter har imidlertid samme fargem~nster mens andre viser
5 - 2 store fargevariasjoner. Det er derfor n~dvendig A bruke andre karakterer for A fa dyrene riktig bestemt. Arbeiderne varierer i st~rrelse. v~re Hos s~rlig sma individer kan karaktertrekkene sa diffuse at det er vanskelig A skille n~rstaende arter. Hannene kan v~re vanskelig A identifisere uten A studere detaljer i genitaliene (kj~nnsorganene). De er trukket inn i bakkroppspissen og strekkes ut under parringen. De b~r trekkes ut av bakkroppen med en hakeformet b~yet insektnal sa de blir staende i synlig stilling (glir lett inn igjen pa helt ferskt materiale). Faller genitaliene av under prosessen klebes de opp pa en "oppklebingslapp" med vannoppl~selig limo Illustrasjonene er originale eller tatt fra L~ken (1973, 1984) om ikke annet er nevnt. TERMER; FORKORTEL5ER A1 - f~lerskaftet (fig. 2) A1-12 hos hunner (fig. 2), A1-13 hos hanner - anntennens (f~lerens) individuelle ledd a - avstand fra fasett~yets nedre kant til overkjeven (fig. 3) b - overkjevens "bredde ved basis inkl. fremre og bakre kjeveledd (fig. 3, 8) basitarsus - f~rste fotledd (fig. 1) c - avstand fra radialcellens bakkant til veinlet (fig. 9) gena - kinn (fig. 3) gena's dorsale fure - se fig gonocoxite - se fig. 20C, 45 gonostylus - se fig. 20C, 45 melanisme - form~rkning. Hos humler: form~rkning av pelsen, dvs. hvite og/eller guie har ± erstattet av svarte overleppens lamell - overleppens midtre tungeformede fremspring (fig. 2) penis valvae - se fig. 20C, 45 St1-6 hos hunner (fig. 1), St1-7 hos hanner - bakkroppens individuelle sternitter (bukledd) T1-6 hos hunner (fig. 1), T1-7 hos hanner - bakkroppens individuelle tergitter (ryggledd) volsella - se fig. 20C, 45
6 Radialcelle Veinlet 8asitarsus Fig. 1. Bambus hunn.
7 - 4 ) SYMBOLER 'i''i' - hunner tiln<ermet 'i''i' hos sosiale humler - dronninger > - steprre enn ~. - arbeidere < - mindre enn d'd' - hanner ± - mere eller mindre TABELL TIL SLEKT OG KJ0NN 1. Antenne 12-1eddet (fig. 2). Overkjeve med langsgaende ribber, glissen beharing (fig. 4A, 5A). Bakkropp med 6 synlige ledd, det siste ± tilspisset bak (fig. 1). Giftbrodd hunner 2 Antenne 13-1eddet. Overkjeven uten tydelige ribber, med "skjegg" (fig. 48). 8akkropp med 7 synlige ledd, det siste avrundet bak. Ingen giftbrodd hanner 3 2. Overkjeven ender tvert (fig. 4A). Bakleggen med "pollenkorg", dvs. med flat eller svakt konkav, nesten harleps utside omgitt av ± lange harfrynser (fig. 4C). Bakkropp-spissen rett (fig. 1). St6 uten sideforhepyninger. Tett pels...sosiale humler, Bombus Latreille (s. 6) Overkjeven ender skratt (fig. 5A). 8akleggen med konveks, haret utside (58). 8akkropp-spissen ± ned og fremoverbepyet (fig. 37A, 38A). St6 med sideforhepyninger (fig )..... Gjepkhumler, Psithyrus Lepeletier (s. 30) 3. 8akleggens bakre harfrynse lenger enn fremre, utsiden sparsomt hâret, s<erlig nedre del (fig. 4D). Genitalier som fig Sosiale humler, Bombus Latreille (5. 17)
8 - 5 2 Lamell Overkjeve Fig Bambus. Fig. 2. Kortkinnet hoc1e sett farfra 2. Fig. 3. Langkinnet hode sett fra siden 2. Fig. 4. A-B: h_yre overkj eve 2 (A) og ef (B) I C: venstre bakbein <;> I O: venstre baklegg ef. Fig. 5. Psithvrus. A: h_yre overkjeve 2 I B: venstre bakbein '( I C: venstre baklegg r).
9 - 6 BakIeggens bakre hârfrynse ~ Iike Iang som fremre, utsiden jevnt hâret (fig. Se). GenitaIier som fig. 44-S0 Gj~khumIer, Psithyrus LepeIetier (5. 33) TABELL TIL SOSIALE HUMLER. Hunner ( ~~ og ff ) BOMBUS Latreille 1. Pelsen pâ bakkropp-spissen hvit eiier Iyst grâ. 2 Pelsen pâ bakkropp-spissen anneriedes farget Brystet dorsalt svarthâret med 1-2 guie bând, bakkroppen med 1 guit bând (se pi nr. 1-2).3 Brystet dorsalt heit svarthâret, heit guibrunhâret, deivis guibrun- eiier piommegulhâret Brystet med 1 gult bând. 4 Brystet med 2 guie bând OverIeppen sparsomt punktert, ± konveks pâ hver side av smal fure (fig. 6A). Bakre basitarsus med ~ paraiieiie sidekanter (fig. 6B). Pelsens fargem~nster Iigner pi. s. 9 nr. 2. GuIt bând pâ bakkroppen ofte avbrutt av ± svarte hâr sentrait soroeensis (Fabricius) OverIeppen grovpunktert, sterkt konkav pâ hver side av brei fure (fig. 7A). Bakre basitarsus sid~kanter ikke paraiieiie (fig. 78). S S. a ~ b (fig. 8). Vinger pâfaiiende m~rke, Iange; c ( fig. 9) > S mm. ~ ~..... TaigahumIe, ~. sporadicus NyIander a < b. Vinger "normale", c < S mm. 6
10 - 7 6A ~ 7A 8 Fig Bombus li"i'. Fig. 6. -ª' soroeensis. A: overleppe, B: h~yre bakre basitarsus. Fig. 7. -ª' terrestris. A: overleppe, B: h~yre bakre basitarsus. Fig. 8. -ª' sporadicus. H~yre nedre dei av hode, a: avstand fra fasett~yet.s nedre kant til overkjeven, b: overkjevens bredde ved basis. Fig. 9. H~yre fremvinge, c: avstand fra radialcellens bakkant til veinlet.
11 o 13 Fig Venstre brystside. Fig. 10. ~. lucorum. Fig. 11. ~. magnus. Fig H~yre midtre basitarsus. Fig. 12. ~. hortorum. Fig. 13. ~. terrestris. 6. Pelsen jevn med svovelgule bând. Tendens til melanisme, dvs. guie hâr ± erstattet med svarte. Se ogsâ pkt. 13 Stor jordhumle, ~. terrestris (L.) Pelsen bustet med sitrongule - blassgule bând som ofte falmer, blir lyst guie eller hvite. Liten tendens til melanisme Brystet med sitrongult bând som ikke nâr vingefestet (fig. 10/ pi. s. 9 nr. 2)... _ Liten jordhumle, ~. lucorum (L.) Brystet med blassgult bând som vanligvis rekker innunder vingefestet (fig. 11). Vanskelig â skille~ fra~. lucorum ~ ~. magnus Vogt 8. a > 1.5 x b, fasett~yets innerkant rettet mot eller bakenfor overkjevens bakre ledd (se fig. 3/ 14). Midtre basitarsus med bakre, nedre hj~rne trukket ut til en pigg (fig. 12). Bakkroppens guie bând
12 Nr Bombu. ~Y. 1. Hagehumle,.!).. hort,orum (L.). 2. Lit-en jordhumle,.!).. lucorum (L.). 3. Akerhumle, a. pascuorum (Scopoli). 4. Trehumle,.!).. hypnorum (L.). 5. Tjuvhumle, a. wurfleini Radoszkowski. 6. Steinhumle,.!).. lapidarius (L.). 1. Markhumle, ~. pratorum. 8. Liten fjellhumle,.!).. monticola (Smith). 9. H~yfjellshumle, ~. ~al eatus Dahlbom. 10. Kl~verhumle,.!).. bohemicu5 (Seidl) ". distinguendu5 Morawitz. 11. Jord-gj~khumle, Psithyrus
13 - 10 smalt, dekker T1 og fremre halvmâneformede del av T2 (pl. s. 9, nr. 1). pkt. 12, 29 Tendens til melanisme, se Hagehumle,.a. hortorum (L.) a < 1.5 x b. Fasett~yets innerkant rettet fremfor overkjevens bakre ledd (se fig. 8). Midtre basitarsus' bakre, nedre hj~rne ~ rettvinklet (se fig. 13 ) 9 9. a < b. pelsens fargem~nster ligner.a. hortorum (pl. s. 9 nr. 1). Liten tendens til melanisme Lynghumle,.a. ionellus (Kirby) a ~ b. Bakkroppens gule bând bredt, dekker T1-2 (se pl. s. 9 nr. 9) a ~ b (fig. 8). Overleppen sterkt konkav pâ hver side av brei fure (se fig. 7a). Vinger pâfallende m~rke, lange. 91, enkelte ~~ se pkt. 5)..... Taigahumle, ~. sporadicus Nylander a > b. Overleppen ± konveks pâ hver side av brei fure. Vinger "normale". Stor variasjon i fargem~nsteret inkl. tendens til melanisme, se pkt. 14, 20, 22 H~yfjellshumle,.a. balteatus Dahlbom 11. Brystet svarthâret, eventuelt med fâ gule hâr dorsalt. 12 Brystet dorsalt helt eller delvis gulbrunharet a > 1.5 x b, fas~tt~yets innerkant rettet mot eller bakenfor bakre kjeveledd (se fig. 14). Midtre basitarsus' bakre, nedre hj~rne trukket ut til en pigg (fig. 12) Hagehumle, -ª' hortorum (L.) melanotisk form a < 1.5 x b, fasett~yets innerkant rettet fremfor bakre kjeveledd (se fig. 8, 19A). Midtre basitarsus
14 14 11 rned bakre, nedre hj~rne ~ rettvinklet (fig. 13) eller spissvinklet (se fig. 198) o a < b. Overleppen sterkt konkav pâ hver side av brei fure (fig. 7A). Pelsen jevn. o o..., o... o... o.. Stor jordhumle, ~. terrestris (L.) melanotisk forrn a > b (se fig. 19A). Overleppen ± konveks pâ hver side av brei fure. Pelsen jevn eller bustet... "0 14. Midtre basitarsus rned bakre, nedre hj~rne spissvinklet (se fig. 19B). Pelsen jevn, kort. o o. o o.. o ~. subterraneus (Lo) Midtre basitarsus' bakre, nedre hj~rne ± rettvinklet (se fig. 13). Pelsen bustet, lang.,.. oh~yfjellshumle, ~. balteatus Dahlbom melanotisk form 15. a > 1.5 x b, fasett~yets innerside rettet bakenfor bakre kjeveledd (fig. 14). Midtre basitarsus med bakre, nedre hj~rne trukket ut til en pigg (se fig. 12). Brystet dorsalt, T1-2 gulbrunhâret, T4-5 lyst grâ med varierende isiett av svarte hâr o. o..... o.. oo... o. oolushatthumle, ~. consqbrinus Dahlbom a ~ b, fasett~yets innerside rettet fremfor bakre kjeveiedd (se fig. 8). Midtre basitarsus med bakre, nedre hj~rne ~ rettvinklet (se fig. 13) o.' o... o Overleppen rned brei velutviklet fure, st~rste bredde ~ 1/3 overleppens bredde. c (fig. 9) > 4 mm hos ~~. T6 rned knudret, ± skinnende overflate. Brystet dorsalt gulbrunhâret (pi. s. 9 nro 4)... o... o..... o o o o o o o Trehumle, ~. hypnorum (L.) Overleppens fure smal, st~rste bredde < 1/3 over
15 - 12 leppens bredde. T6 med jevn, matt overflate. c<4 mm. Brystet dorsalt gulbrunhâret med ± tydelig svart bând mellom vingefestene eller (srerlig hos ~ ) bare fâ svarte hâr sentralt ~. cinqulatus Wahlberg 17. Bakkropp-spissen rustr~d- eller r~dhâret (se pi. s. 9 nr. 5-9) 18 Bakkropp-spissen svart-, gulbrun-, olivengul- eller gulhâret T2-3 eller bare T3 svarthâret (se pi. s. 9 nr. 5-7, 9) 19 T2-3 eller bare T3 rustr~dhâret (se pi. s. 9 nr. 8) Brystet dorsalt svarthâret med 1-2 guie bând 20 Brystet dorsalt helt svarthâret eller lyst gulgrâhâret med svart bând mellom vingefestene Brystet dorsalt med gult bând, T1-3 svarthâret (eventuelt T1-2 med ± islett av guie hâr) (pi. s. 9 nr. 7) Markhumle, ~. pratorum (L.) Brystet med 2 guie bând, bakkroppen med 1 bredt gult bând som dekker T1-2 (pi. s. 9 nr. 9). Tendens til melanisme, se pkt H~yfjellshumle, ~. balteatus Dahlbom 21. Midtre basitarsus med bakre, nedre hj~rne ~ rettvinklet (se fig. 13). Brystet svarthâret 22 Midtre basitarsus med bakre, nedre hj~rne spissvinklet (se fig. 19B). Brystet helt svarthâret eller lyst gulgrâhâret med svart bând mellom vingefestene a > b (se fig. 19A). T6 uten sentral forh~yning. Pelsen bustet, bakkropp-spissen rustr~dhâret.
16 , H~yfjellshumle, n. balteatus Dahlbom melanotisk form a ~ b (se fig. 8). T6 med tydelig avgrenset for h~yning sentralt (± utydelig hos ff). Pelsen jevn, kort, bakkropp-spissen r~dharet (pi. s. 9 nr. 6). o o o o o' o Steinhumle, 12. lapidarius (Lo) 23. Brystet og T1-2 lyst gulgraharet unntatt svart band mellom vinge-festene, T3 svartharet. Tendens til melanisme, se pkt. 25 o... o o Skogshumle, n. sylvarum (L.) Brystet og T1-3 svarthâret o.' o. o o.. o o a ~ 0.5 x b (fig. 15A). Overkjeven kraftig krummet, fremkanten tannet (fi!j. 15B) (pi. s. 9 nr. 5)... o o Tjuvhumle, 12. wurfleini Radoszkowski a > b. Overkjeven flat eller svakt krummet, fremkanten bare tannet pâ sidene (fig. 16). Pelsens fargem~nster ligner pi. s. 9 nr Overleppens lamell (fig. 2) med fortykket framkant, ± matt. T4-5 tett punktert.....l!. ruderarius (Müller) Overleppens lamell med knivskarp, skinnende fremkant. T4-5 sparsommere punktert. T1-2 undertiden med islett av lyse hâr... Skogshumle, ~. syivarum (L.) meianotisk form 26. a S b, c (fig. 9) < 4 mm. Brystet svarthâret (eventuelt med fâ guie hâr dorsalt). T1 svarthâret, forkanten pâ T2 ± svartharet (pi. s. 9 nr. 8). SkiIles fra n. Iapponicus (pkt. 33) pâ gena's dorsale fure kort, ± diffus (fig. 17). T2-6 uten guie hâr.
17 - 14 Liten fjeiihumie, ~. monticola (Smith) a > b, c > 4 mm hos n. Brystet svarthâret BakIeggen med skinnende ytterfiate, c > 5 mm hos n. T2-6 frisk rustr~dhâret. Pelsens fargem~nster Iigner pi. s. 9 nr. 8. Stor fjellhumle,!!. aipinus (L.) BakIeggens ytterfiate matt, c < 5 mm. T1, fremre dei av T2 eiier heie T2 (sjeiden ogsâ fremre dei av T3) svarthâret, bakenforliggende tergitter ofte mere rosa enn rustr~dhâret. Polarhumle, ~. arcticus (Kirby) (=~. polaris (Curtis) 28. Bakkropp-spissen svarthâret 29 Bakkropp-spissen guibrun-, olivenbrun- eiier gulhâret Brystet dorsalt med 2 breie orangegule bând, bakkroppen med bredt orangegult bând som dekker T1-2" KjempehumIe, ~. hyperboreus Schonherr Pelsen helt svart, eventueit med isiett av fâ hvite hâr pâ bakkropp-spissen. HagehumIe,!!. hortorum (L.) meianotisk form 30. Brystet dorsalt heit guibrun-/orangebrunhâret eiier piommegul omkranset av Iyst guie hâr 31 Brystet dorsalt svarthâret med 2 guie eiier olivenguie bând a nesten 1.5 x b. Pelsen bustet. Stor geografisk variasjon i fargem~nsteret. Nord for polarsirkelen: Brystet dorsalt og T2-6 orangebrun hâret, T1 og buksiden svarthâret. Syd for polarsirkelen: Gul
18 "., I;' ;i.~. :.c5.... :.e-. : :-:-:~: ::~r: ; /.:::.~ I. :... _ ~., ~... ". ". ; " ~,', \ I' I,...' ',i llll...'.'. I. I" II, ~:: \..', 17 19B 16.:...\... '... '.. ::1.. '.,',.... ", {., f" I ".~,~t 18 ~', ".\.... ~.. --.,.! Fig Bombus~~. Fig. 14. ~. consobrinus. H~yre nedre dei av hode. Fig. 15. ~. wurfieini. A: H~yre nede dei av hode, B: h~yre overkjeve. Fig. 16. ~. syivarum. H~yre overkjeve. Fig (etter Svensson 1979). 0vre venstre dei av hode. Fig. 17. ~. monticola. Fig. 18. ~. lapponicus. Fig. 19. ~. distinguendus. A: h~yre nedre dei av hode. B: midtre basitarsus.
19 - 16 hvite hâr pâ T1 og buksiden samt svarte hâr pâ T2-5 ~ker jo lenger syd man kommer. I s~r~stlige lavland er brystet dorsalt lys gulbrunhâret, T1 vesentlig gulhvithâret. Svarte hâr pâ T2-5 danner et tverrbând i varierende bredde (pi. s. 9 nr. 3)...Akerhumle, ~. pascuorum (Scopoli) Pelsen ± jevn, fâ eller ingen svarte hâr pâ T2-5, T6 helt eller delvis svarthâret 32 ;-:-b, men tydelig <1.5~i)Brystet dorsalt gulbrunhâret (kysten Hordaland og nordover) eller plommegul omkranset av guie hâr (kysten Rogaland og ~stover). T1-5 skittengul-, T6 svarthâret..... Moshumle, ~. muscorum (Lo) Brystet dorsalt gulbrunhâret, T1 oftest gulbrunhâret, T2-5 gulbrun- eller gulhâret i varierende sjatteringer hvorav T2 alltid er m~rkest, ofte brunhâret. T3-5 oftest med ± islett av stive svart hâr o.. o ~. humilis Illiger 33. a > b (fig. 19A). Midtre basitarsus med bakre, nedre hj~rne spissvinklet (fig. 19B). Brystet olivengulhâret med svart bând mel 10m vingefestene, T1-5 olivengulhâret, T6 svarthâret (pi. s. 9 nr. 10) Kl~verhumle, ~. distinguendus Morawitz a ~ b. Midtre basitarsus' nedre, bakre hj~rne rettvinklet (se fig. 13). Brystet gulhâret med svart bând mellom vingefestene. T1 gulhâret, T2-3 rustr~dhâret, T4-5 gulharet, T6 vesentlig svarthâret. Melanotiske individer skilles fra ~. monticola (pkt. 26) pâ gena's dorsale fure lang, tydelig (fig. 18), T4-5 ± gulhâret o.. o Lapplandshumle, ~. lapponicus (Fabricius)
20 - 17 Hanner 1. Pelsen pâ bakkropp-spissen hvit eiier Iystgrâ... 2 Pelsen pâ bakkropp-spissen anneriedes farget Brystet dorsalt svarthâret (eiier "grâhâret" pkt. 8) med 1-2 guie bând, bakkroppen med 1 guit bând som heit eiier deivis dekker T Brystet dorsalt heit svarthâret, heit guibrunhâret, deivis guibrun- eiier piommegulhâret Brystet med guit bând. 4 Brystet med 2 guie bând A3< AS, A5-13 individueit ~2 x bredden (fig. 20A). Bakre basitarsus smainer tydeiig mot basis (fig. 20B). GenitaIier som fig. 20C......a. soroeensis (Fabricius) A3~ AS, AS-13 individueit ~ 1.5 x bredden (fig. 21A). Bakre basitarsus smainer ikke eiier svakt mot basis (fig. 21B). GenitaIier som fig. 21C.. S S. Pelsen ± bustet med sitrongule - Iyst guie bând. 2 arter som p.t. er vanskeiig â skiiie.... Liten jordhumle,.a. Iucorum (L.),.a. magnus Vogt Pelsen jevn med svovelgule bând..... Stor jordhumle,.a. terrestris (L.) 6. Bakkroppens guie bând bredt, dekker T Bakkroppens guie bând smait, dekker maksimait T1 og fremre haivmâneformede dei av T a > b. AS-13 individueit 2 x bredden eiler nesten sâ (fig. 23A). BakIegg og bakre basitarsus med Iengste har i bakre harfrynse ~ 2 x leddets st~rste bredde. GenitaIier som fig. 23B. Tendens til meian
21 isme, se ogsâ pkt. 12, 19, , H~yfjellshumle, ~. balteatus Oahlbom a ~ b. AS-13 individuelt ~ 1.5 x bredden. BakIegg og bakre basitarsus med lengste hâr i bakre hârfrynse < 2 x leddets st~rste bredde. Genitalier som fig. 21C, 22A A3 tydelig > A4' Vinger "normale". GenitaIier som fig. 21C, volsella ventrait som fig Pelsen med ± diffust, "grâhâret" fargem~nster, dvs. svarte og guie hâr ± erstattet av hvite eiler grâ hâr. Se ogsâ pkt. 5. Liten jordhumle, ~. lucorum (L.) el. ~. magnus Vogt A3 = A4 eller sâvidt lenger. PâfaIlende lange, m~rke vinger. GenitaIier som fig. 22A, volsella ventralt som fig. 22B. Brystets bakre bând ± tydelig Taigahumle, ~. sporadicus NyIander 9. a ~ b. Genitalier som fig. 24. Oorsalt ligner pelsens fargem~nster pi. s. 9 nr Lynghumle, ~. ionellus (Kirby) a > b. GenitaIier som fig. 25B, a ~ 2 x b, fasett~yets innerkant rettet mot eller bakenfor kjevefeste (se fig. 14). Bakleggens bakre hârfrynse nesten 2 x leddets st~rste bredde (fig. 25A). Genitalier som fig. 25B. T4-7 tett hvithâret. Pelsens fargem~nster Iigner ~IS (pi. s. 9 nr. 1). Tendens til melanisme, se pkt. 12/ Hagehumle, ~. hortorum (L.) a < 2 x b, fasett~yets innerkant rettet fremfor bakre kjevefeste (se fig. 19A). Bakleggens bakre hârfrynse sâvidt lenger enn leggens st~rste bred
22 D 20A 21A 20B..2.1 B I penis valvae gonostylus gonocoxite 22C 228 Fig Bambus crc!. Fig. 20.!\.. soroeensis. A: ant.enneledd 3-8, B: h~yre bakre basitarsus, c: genitalier. Fig. 21.!\.. terrestris. A: antenneledd 3-8, B: H~yre bakre basitarsus, c: H~yre halvdel av genitaliene, D: valsella sett fra ventralsiden. Fig. 22.!\.. sparadicus. A: h~yre B: volsella sett fra ventralsiden. halvdel av genitalipne,
23 - 20 de. Genitalier som fig. 26. Bakre dei av T2, T3-5 svartharet med hvitharet bakkant (eventuelt T3 helt svartharet, T4-5 helt hvit- eller svartharet), fremre dei av T6 hvitharet, resten av T6, hele T7 svartharet ~. subterraneus L. 11. Brystet svartharet (eventuelt med islett av fa guie har dorsalt). 12 Brystet dorsalt helt eller overveiende gulbrunharet a ~ 2 x b, fasett~yets innerkant rettet mot eller bakenfor bakre kjevefeste (se fig. 14). Bakleggens bakre harfrynse nesten 2 x leggens st~rste bredde (fig. 25A). Genitalier som fig. 25B..... Hagehumle, ~. hortorum (L.) melanotisk form a < 2 x b, fasett~yets innerkant rettet fremfor og bakre basitarsus med bakre kjevefeste (se fig. 19A). Bakleggen I bakre harfrynse ~ < 2 x leddets st~rste bredde. Genitalier som fig. 23B... H~yfjellshumle, ~. balteatus Dahlom melanotisk form 13. a ~ 2 x b, fasett~yets innerkant rettet mot eller bakenfor bakre kjevefestet (se fig. 14). Genitalier ligner fig. 25B. Brystet dorsalt og T1-2 gulbrunharet, bakkroppspissen lyst graharet, eventuelt med islett av fa svarte har Lushatthumle, ~. consobrinus Dahlbom a ~ b, fasett~yets innerkant rettet fremfor bakre kjevefeste (se fig. 8). Genitalier ligner fig. 24. Bakkropp-spissen hvitharet.. 14
24 A 26 Flg Bombus d~ Fig. 23. E. balteatus. A. Antenneledd 3-8, B: h~yre halvdel av genitaliene. Fig. 24. E. jonellu5. H~yre halvdel av genitaliene. Fig. 25. E. hortorum. A. h~yre baklegg, B: h~yre halvdel av genitaliene. Fig. 26. E. subterxaneus. H~yre bakdel av genitaliene.
25 A3 = AS eller sâvidt lenger. Bakre basitarsus med lengste hâr i bakre hârfrynse ~leddets st~rste bredde. Brystet dorsalt gulbrunhâret. Pelsen ligner 'i' 's (p! nr. 4) Trehumle, ~. hypnorum (L.) A3 < A5' Bakre basitarsus med lengste hâr i bakre hârfrynse > leddets st~rste bredde. Brystet dorsalt med ± antydning til svart bând mellom vingefestene eller bare fâ svarte hâr sentralt ~. cinqulatus Wahlberg 15. Bakkropp-spissen (T5-7) rustr~d- eller r~dhâret. 16 Bakkropp-spissen annerledes farget T3 svarthâret, fremre dei av T4 svarthâret eller hele T4 helt svart-, ru5tr~d- eller r~dhâret. 17 T3-4 rustr~dhâret (eventuelt fremre dei av T3 5varthâret Overkjeven 3-tannet (fig. 27A). Genitalier fig. 27B. Brystet dorsalt med ± antydning som til 1 eller 2 guie bând..... Tjuvhumle, ~. wurfleini Radoszkowski Overkjeven tvetannet (fig. 4B). Genitalier som fig. 23, 24, Brystet dorsalt svarthâret med 1-2 guie bând. 19 Brystet dorsalt lyst gulgrâhâret med ± tydelig svart bând mellom vingefestene eller helt 5varthâret (eventuelt med fâ guie hâr) a ~ 2 x b. Genitalier som fig. 23B. Brystet med 2 breie guie bând, bakkroppen med 1 bredt gult bând som dekker T1-2' Tendens til melanisme se pkt H~yfjeJlshumJe, 2. balteatus Dahlbom
26 A 29A 30A Fig Bombus rrrr. Fig. 27. ~. wurfleini. A: venstre overkjeve, B: h~yre halvdel av genitaliene. Fig. 28. ~. lapidarius. H~yre halvdel av genitaliene. Fig. 29. ~. sylvarum. A: antenneledd 3-8, B: h~yre halvdel av genitaliene. Fig. 30. ~. ruderarius. A: antenneledd 3-8, B: h~yre halvdel av genitaliene.
27 - 24 a < 2 x b. Brystet dorsalt med 2 smaie band, begge eiler det bakerste eventuelt redusert til fa guie hâr. T1-2 helt svartharet eiier med ± islett av guie har Genitalier ligner fig. 24. T3' fremre dei av T4 svarthâret, bakre dei av T4, TS-7 rustr~dhâret (undertiden bare T6-7 rustr~dhâret).. o o o. o. o o MarkhumIe, ];!. pratorum (Lo) Genitalier som fig. 28. T3 svarthâret, T4-7 r~dhâret SteinhumIe, ];!. Iapidarius (L.) 21. A7-13 konveks ventrait (fig. 29A). GenitaIier som fig. 29B. Brystet Iyst guigrâhâret med ± tydelig svart bând meilom vingefestene. T1-2 og venter Iyst gulgrâhâret, T3 vesentiig svarthâret. Tendens til melanisrne, se pkt. 22 o.... Skoghumle, ];!. sylvarum (L.) Brystet dorsalt svarthâret, eventueit rned isiett av fâ lyse hâr o a ~ 2 x b, A3-13 parallellsidet (fig. 23A). Genitalier som fig. 23B _ "... H~yfjellshumIe, ];!. balteatus DahIborn meianotisk form a < 2 x b, A5(7)-13 konveks ventrait (fig. 29A, 30A). Pelsens fargem~nster Iigner pi. s. 9 nr a sâvidt > b. A3 nesten sâ lang som AS (fig. 30A). Genitalier som fig. 30B. T1' fremre dei av T2 ofte ± Iyst blass gul eiler brunharet, resten av T2, T3 svarthâret ~. ruderarius (Müller) a ~ 1.5 X b, A3 = 0.5 x AS eiier Iitt Iengere (fig. 29A). GenitaIier som fig T1-3 svart
28 A 32A 31C Fig Bombus ~~. Fig. 31. ~. alpinus. A: h~yre bakre ba~itarsus, B: h~yre halvdel av genitaliene, C: volsella sett fra ventralsiden. Fig. 32. ~. arcticus. A: h~yre bakre basitarsus, B: volsella sett fra ventralsiden. haret, eventuelt T1-2 med ± islett av lyst gulgra har Skogshumle, ~. sylvarum (L.) melanotisk form 24. a - b. Genitalier ligner fig. 24. Brystet dorsalt svartharet med 1-2 guie band hvorav det fremre er bredt og fortsetter nedover sidene; det bakre er smalt, ofte redusert til fa guie har eller mangler helt. T1 svartharet eller svart- og gulharet, T2-7 rustr~dhãret (eventuelt T1 svart- eller rustr~dharet, forkanten av T2 eller T1-2(3) svarthãret).
29 - 26 Skilles fra melanotiske H. lapponicus, pkt. 31 pa gena's dorsale fure kort (fig. 17), T4-5 uten guie har Liten fjellhumle, ~. monticola (Smith) a > b. Genitalier som fig. 31B. Brystet svartharet, eventuelt med islett av guie har dorsalt Baklegg med skinnende ytterflate, bakre basitarsus ~ 3.5 x lengere enn nedre bredde (fig. 31A). Genitalier som fig. 31B, volsella ventralt som fig. 31C. T1 svartharet, T2-7 rustr~dhâret tor fjellhumle, ~. alpinus (L.) Bakleggens ytterflate matt, bakre basitarsus lengere enn 3.5 x nedre bredde (fig. 32A). Genitalier ligner fig. 31B, men volsella ventralt som fig. 32B. T1, fremre dei av T2 eiler T1-2 (sjeiden T1-3) svartharet, bakenforliggende tergitter rustr~dhâret... " Polarhumle, ~. arcticus Kirby (=~. polaris Curtis) 26. Bakkropp-spissen svartharet 27 Bakkropp-spissen annerledes farget Brystet dorsalt svarthâret med 2 breie orangegule bând, bakkroppen med 1 orangegult bând som dekker T1-2 Kjempehumle, ~. hyperboreus Schonherr GenitaIier som fig. 25B. Pelsen svart (eventueit brystet med islett av fa knapt synlige guie har og/eller bakkropp-spissen med fa hvite har) HagehumIe, ~. hortorum (L.) melanotisk forro 28. AS-13 ± konveks ventralt. Brystet dorsalt orangebrun- eller gulbrunhàret eller plommegul omkranset av guie hár 29
30 A5-13 ~ parallellsidet. Brystet dorsalt svarthâret med 2 guie eller olivengule bând Genitalier som fig. 33. Stor geografisk variasjon i pelsens fargem~nster. Nord for polarsirkelen: Brystet dorsalt, T2-7 orangebrunhâret, T1 og venter svarthâfet. Syd for polarsirkelen: Brystet dorsalt gulbrunhâret. Gulhvite hâr pâ hodet, T1 og venter samt svarte hâr pâ T2-5 ~ker jo lenger syd man kommer. Svarte hâr pâ T2-5 danner et tverrbând av varierende bredde. T6-7 gulbrunhâret, sjelden med innslag av svarte hâr Akerhumle, ~. pascuorum (Scopoli) Bakkroppen annerledes farget Lengste hâr i bakleggens bakre hârfrynse sâvidt lenger enn leggens st~rste bredde. Genitalier som fig. 34. Brystet gulbrunhâret, T1-5 gulbrun eller gulhâret i varierende sjatteringer hvorav T2 ofte nesten brunhâret. T3-5 kan ha islett av fâ svarte hâr. T6-7 svarthâret eller T6 med islett av gulbrune eller guie hâr ~. humilis Illiger Lengste hâr i bakleggens bakre frynse meget lenger enn leggens st~rste bredde. Genitalier som fig. 35. Brystet dorsalt gulbrunhâret, ventralt vesentlig svarthâret (kysten Hordaland og nordover), eller dorsalt plommegul, omkranset av guie hâr, ventralt vesentlig gulhâret (kysten Rogaland og ~stover). T1 svart og gulhâret, T2-6 skittengul, gulgr~nnhâret, T7 svarthâret Moshumle, ~. muscorum (L.)
31 Genitalier ligner fig. 24. Brystet dorsalt svartharet med 2 guie band, T1, T4-7 og buksiden guiharet, T2-3 rustr~dharet. 5tor variasjon i pelsens fargem~nster: T1 med ± isiett av rustr~de eiier svarte har, T4-7 med ± isiett av rustr~de har. MeIanotiske individer med fa syniig guie har pa T4-7 skiiies fra ~. monticola, pkt. 24 pa gena's dorsale fure Iang (fig. 18) LappIandshumIe, ~. Iapponicus (Fabricius) GenitaIier som fig. 36. Brystet dorsalt svartharet med 2 olivenguie band, T1-6 olivenguiharet, T7 svartharet (eiier T6-7 olivengul- og svartharet)... KI~verhumIe, ~. distinquendus Morawitz
32 Fig Bombus r!r!. Hepyre halvdel av genitaliene. Fig. 33. ~. pascuorum. Fig. 34. ~. humilis. Fig. 35. ~. muscorum. Fig. 36. ~. distinguendus.
33 - 30 N0KKEL TIL GJ0KHUMLER, PSITHYRUS Lepeletier Hunner 1. Bakkropp-spissen r~d- eller rustr~dhâret. 2 Bakkropp-spissen anneriedes farget Vinger brunsvarte, nesten ugjennomsiktige. Bakkropp-spissen svakt nedoverb~yet, St6 og T6 rekker like langt bakover (fig. 37A). St6 med store, fiikete sideforh~yninger (fig. 37B) Iett syniige ovenfra. Pelsen svart med r~dlig bakkropp-spiss. Hovedvert: ~. lapidarius. Sjeldne verter: ~. pascuorum, ~. sylvarum.....,... Stein-gj~khumle, ~. rupestris (Fabricius) Vinger lyst brune, gjennomsiktige. Bakkropp-spissen sterkt ned- og fremoverb~yet, St6 rekker lenger bakover enn T6 (fig. 38A). St6 med sma ± ribbe formede sideforh~yninger (fig. 38B). Pelsen svart unntatt: brystet dorsalt med 1 gult, bredt band, bakkropp-spissen rustr~dhâret (T3-4 ofte med ± islett av hvite eller Iyst grâ har). Vert: ª' soroeensis ~. quadricolor Lepeletier 3. Bakkropp-spissen svakt b~yet (se fig. 37A). St6 med breie sideforh~yninger (fig. 39B, 40). 4 Bakkropp-spissen sterkt ned- og fremoverb~yet (se fig. 38). St6 med smaie, ± ribbeformede sideforh~yninger (fig ) Bakre basitarsus nesten sa brei som tilst~tende dei av leggen, tydeiig breiere ~verst enn nederst (fig. 39A). St6 med sideforh~yningene bredt adskiiit (fig. 39B). Pelsen svart unntatt: brystet
34 - 31 Fig Psithyrus ~~. Fig. 37. E. rupestris. A: bakkroppsledd 2-6, B: bakkroppens bukledd 6. Fig. 38. E. guadricolor. A: Bakkropps]edd 2-6, B: bakkroppens bukledd 6. Fig. 39. E. bohemicus. A: h~yre bakbein, A: bakkroppens bukledd 6. Fig. 40. E. campestris. Bakkroppens bukledd 6. Fig. 41. E. sylvestris. Bakkroppsledd 6. A: ryggledd, B: bukledd. Fig. 42. E. norvegicus. Bakkroppsledd 6. A: ryggledd, B: bukledd. Fig. 43. E. flavidus. Bakkroppens bukledd 6.
35 dorsalt med 1 bredt gult bând, T1, sidene pâ T3 og T4-5 hvithâret (pl. s. 9 nr. 11). Hvite hâr pâ T3' fremre del av T4 eventuelt erstattet av gule hâr. Vert: -ª.. lucorum Jord-gj~khumle, ~. bohemicus (Seidl) 8akre basitarsus tydelig smalere enn tilst~tende del av leggen (se fig. 58). St6 med sideforh~yningene adskillt av smal parallellsidet fure (fig. 40). Pelsen svart unntatt: brystet dorsalt med 2 gule bând, T3(4)-5 nesten hârl~s sentralt, gulhâret pâ sidene. Sterk tendens til melanisme, helt svarthârete individer forekommer. Vert: -ª.. pascuorum, -ª.. humilis Aker-gj~khumle, ~. campestris (Panzer) 5. A1 oftest skinnende, sparsomt behâret. T5 nesten like tett punktert som T3' T6 kort, ± antydning til langsgâende kj~l (fig. 41A). St6 med vinklete sideforh~yninger (fig. 418). Pelsen svart unntatt: brystet dorsalt med 1 gult bând, T3 pâ sidene, hele T4 hvithâret (eventuelt T3 helt hvit eiler svarthâret). Vert: E: pratorum..... Skog-gj~khumle, ~. sylvestris LepeIetier A1 matt tetthâret. TS sparsommere punktert enn T3' St6 med jevnt buete sideforh~yninger (fig. 42B,43) Baklegg og bakre basitarsus med bakre hârfrynse sâ lang som resp. ledds st~rste bredde eller sâvidt Iengere. T6 lang, kj~let (fig. 42A). St6 med sideforh~yninger som fig Pelsen svart unntatt: brystet dorsalt med 1 bredt guit bând og fâ guie
36 , har i bakkanten, T1 pa sidene, hele T4-5 hvit haret. Vert: -ª' hypnorum. r.... Tre-gj~khumle, ~. norvegicus Sp. Schneider Baklegg og bakre basitarsus med bakre harfrynse tydelig lengere enn resp. ledds st~rste bredde. T6 kort (se fig. 41A). St6 med sideforh~yninger som fig. 43. Pelsen svart unntatt: brystet dorsalt med 2 guie band (bakerste eventuelt ± erstattet av svarte har), T4 gulharet. Vert: -ª.?;onellus... ~. flavidus (Eversmann) Hanner 1. Bakkropp-spissen r~d- eller rustr~dharet. 2 Bakkropp-spissen annerledes farget A6-13 ~ 1.5 x bredden. Bakre basitarsus parallellsidet, lengere enn 4 x bredden. Genitalier som fig. 44. Pelsen svart unntatt: brystet dorsalt med 2 smale, ± tydelige guie eller hvite band, T1 (eventuelt ogsa T2-3) hvitharet pa sidene, bakkropp-spisen r~d- eller rustr~dharet. Tendens til melanisme..... Stein-gj~khumle, ~. rupestris (Fabricius) A6-13 ~ 2 x bredden. Bakre basitarsus tydelig eller savidt kortere enn 4 x bredden. Genitalier som fig. 47. Pelsen svart unntatt: brystet dorsalt med 2 guie band (det bakerste eventuelt redusert til fa guie har), T1 vesentlig gulharet, bakkropp-spissen blek til frisk rustr~dharet (T3-4 ofte med ± islett av lyst gra eller hvite har).
37 E. quadricolor Lepeletier 3. Genitalier som fig. 4S-46; volsella bakenfor gonostylus kortere enn 2 x bredden. 4 Genitalier som fig. 48-S0; volsella bakenfor gonostylus ~ parallellsidet, lenger enn 2 x bredden '" s 4. A3 ~ AS, A6-13 < 2 x bredden. Genitalier som fig. 4S; penis valvae ikke haket ventralt. Pelsen svart unntatt: brystet dorsalt med 1-2 guie bând (det bakerste eventuelt redusert til fâ guie hâr) bakkroppen med 1 gult eller hvitt bând som dekker T1; T3 pâ sidene og i bakkanten, T4-S' T6 pâ sidene og iallfall bakkanten av StS-6 hvithâret. Melanisme forekommer... Jord-gj~khumle, ~. bohemicus (Seidl) A3 < AS, A6-13 ~ 2 x bredden. Geni talier som fig. 46; penis valvae haket ventralt. Pelsen svart unn tatt: brystet dorsalt med 2 citrongule- lyst guie bând, bakre d~l av T3, T4-5' T6 pâ sidene gul svovelgulhâret, St2-5 med gulhvit bakkant. stor variasjon i fargem~nsteret inkl. tendens til melan isme. Helt svarthârete individer ikke sjeldne Aker-gj~khumle, E. campestris (Panzer) 5. A3 tydelig < AS, A6-13 ~ 2 x bredden. Genitalier som fig. 48A; formen pâ gonostylus varierer (fig. 48A-C) men indre fremspring al1tid med lang, tydelig oppreist hârdusk. Pelsen svart unntatt: brystpt med 1 gult bând og fâ gule eller hvite har i bakkanten av scutellum. TI' bakkanten av T 2, T _ 4, T _ 7 og 3 6 St 4_6hvitharet... Tre-gj0khumle, P. norvegicus Sp. Schneider A 3 "", AS' A 6 _ x bredden. Genitalier som fig ; gonostylus'
38 - 35 penis valvae Fig Psithyrus ifif. H~yre haivpart av genitaiiene. Fig. 44. ~. rupestris. Fig. 45. ~. bohemicus. Fig. 46. ~. campestris. indre basaie fremspring behâret men uten Iang hâr dusk. 6. A1 med ± glissen behâring. BakIegg og basitarsus 6 med lengste hâr i bakre hârfrynse ~ 1.5 x resp. ledds st~rste bredde. St6 med ± innsnitt i bakkanten (fig. 49A). GenitaIier med varierende form pâ gonostylus (fig. 49B-C). Pelsen svart unntatt: brystet dorsalt med guit bând, T1 med ± isiett av hvite eiler guie hâr, T3-4' T5 pâ sidene hvithâret, T6-7 vesentiig rustr~dhâret. Beina svarthâret eller
39 - 36 (srerlig bakbeina) med ± islett av gulhvite-lysbrune hâr. Tendens til melanisme; individer med helt svart pels sjeldne..... Skog-gj~khumle, R. sylvestris Lepeletier A1 tetthâret. Baklegg og basitarsus med lengste hâr i bakre hârfrynse ~ 2 x resp. ledds st~rste bredde. St6 bakre del eggformet (fig. SOA). Genitalier som fig. SOB, undertiden som fig. SOCo Brystet svarthâret med 2 dorsale gule bând (bakerste eventuelt ± redusert). T1-3 helt gulhâret, med varierende blanding av gule og svarte hâr eller helt svarthâret. T4 gulhâret, TS svarthâret (eventuelt med islett av gule hâr), T6-7 rustr~dhâret, med islett av gule hâr eller helt svarthâret. Beina helt eller vesentlig rustr~dhâret ' R. flavidus (Eversmann)
40 e SOB soe Fig Psithyrus d~ Fig. 47. E. quadricolor. H~yre bakre halvdel av genitaliene. Fig. 48. E. norveqicus. A-C: h~yre dei av genitaliene. Fig. 49. E. sylvestris. A: bukledd 6, B-C: h~yre dei av genitaliene. Fig. 50. E. flavidus. A: bukiedd 6, B-C: h~yre bakre dei av genitaliene.
41 - 38 TAKK En takk til Atle Mjelde som har pr~vet tabellene. Originaltegningene er trukket opp av I. Gj~en, E. Kresse og H. Skjulstad og L. Fusdahl har renskrevet rnanuskriptet. LITTERATUR L~ken, A Studies on Seandinavian Burnble Bees (Hyrnenoptera, Apidae). Norsk ent. Tidsskr. 20: L~ken, A Seandinavian speeies of the genus Psithyrus Lepeletier (Hyrnenoptera: Apidae). Ent. Seand. Suppl. 23: Svensson, B.G Pyrobornbus lapponieus auet., in Europe reeognized as two speeies: ~. lapponieus (Fabrieius 1793) and E. rnontieola (Smith 1849) (Hyrn., Apoidea, Bornbinae). Ent. Scand. 10:
42 ._ 0-39 Utbredelse av norske humier. Store bokstaver: Forkortelse for navn pa fyiket. SmA bokstaver: n(nord), s(syd), ~(~5t), v(vest), y(ytre), i(indre) viser i hviiken dei av fyiket (nordre, s~ndre, indre etc.) arten er funnet. Apen hei eiier haivsirkel: ingen funn siste 50 Ar. gamie funn med usikker ettikettering. Bombus alpinus (L.) B. arcticus Kirby B. balteatus Dahlbom B. cinaulatus Wahlberg B. consobrinus Dahlbom B. d isti nguendus Morawitz B. hortorum (L.) B. humilis 11Iiger B. hyperboreus Schonherr B. hypnorum ( L.) B. jonellus (Ki rby) B. lapidarius (L. ) B.lapponicus s.l. x B.lucorum ( L.) B.magnus Vogt B. muscorum (L.) B.pascuorum (Scopoli) B. pratorum (L.) B. ruderarius ( Müller) B. soroeensi s (Fabricius) B.sporadicus Nylander B. subterraneus (L.) B. syl varum (L.) B. terrestris (L. ) B. wurfleini Radoszkowski Psithyrus bohemicus (Seidl) P. campestris (Panzer) P. flavldus (Eversmann) P. norvegicus Sp. Schneider P. quadricolor Lepeletier P. rupestris (Fabricius) P. sylvestris Lepeletier utropstegn: mere enn 50 Ar _.. =">.- ~. c: ~ c: > ~ ;.;?: + :l' >.; >- + ~~ + e(~?:?: 1/1 - > > c: + W ww e( e( a u..d:: ~ ~ 1/1 c: 0:: ai om >~ oe( >D:: I (/) :J: (/)z zz ~u.. u I> () 3 I ~ 4" 5 D (] 6 (] 7 O 8 C. 9 D () O!!.0 (] O O a a.1> 10 O 11 12! O O 23!.; * ~. lapponicus s.l. E. Iapponicus og ~. monticola.
43 Rettledning til bidragsytere 1. Manuskriptet leveres maskinskrevet pa A-4 ark. Da det taes direkte kopi av manuset (som forminskes ned t11 A-S ved trykningen), ma manuset v~re pent og feilfritt. 2. Figurer tegnes med tusj og kan limes inn hvor som helst i manuset. Husk figurtekst under. Ofte kan det passe A samle figurene pa egne sidero Da ma denne figursiden stâ sa n~r tekstomtalen som mulig, helst vis-a-vis. 3. Den f~rste manussiden gis sidenr. 1. (Tittelsiden nummereres ikke.l Selve omslaget utformes av foreningen. - Bruk ellers tidligere numre som forbilde.
44 Postboks 70, N 1432 Ás-NLH NORWAY As T'1'kk 1~85
Humler i Norge. Kjennetegn, utbredelse og levesett. Frode Ødegaard Arnstein Staverløkk Jan Ove Gjershaug Roald Bengtson Atle Mjelde.
NINA Faktabøker Humler i Norge Kjennetegn, utbredelse og levesett Frode Ødegaard Arnstein Staverløkk Jan Ove Gjershaug Roald Bengtson Atle Mjelde Norsk institutt for naturforskning Innhold Humler Bombus
DetaljerHumler i Norge. NINA Temahefte. En felthåndbok om våre 34 humlearter. www.nina.no
49 NINA Temahefte Humler i Norge En felthåndbok om våre 34 humlearter www.nina.no Staverløkk, A., Gjershaug, J. O. & Ødegaard, F. 2012. Humler i Norge. En felthåndbok om våre 34 humlearter. - NINA Temahefte
Detaljer,. omol091 I< For. -orske. Nors cn DIslro'oullh o. -InseRtta5eller. Stikkeveps. Astrid. L0ken. Norsk Entomólgisk Forening 198f
-orske k,. omol091 I< For Nors cn DIslro'oullh o -InseRtta5eller Stikkeveps Astrid L0ken Norsk Entomólgisk Forening 198f "NORSKE INSEKTTABELLER" er en serie norsksprâklige bestemmelsestabeller over landets
Detaljer-orsre -I sertta6eller
-orsre -I sertta6eller ~ l:.i Vannteger unntatt buksv0mmere (Corixidae) (, I Harold Gjerde & Sigmund Hâgvor Norsk Entomolgisk Forening 1985 "~ORSKE INSEKTTABELLER" er en serie norsksprlkliqe bestemmelsestabeller
DetaljerFeltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette
Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være
DetaljerStatus for humler (Hymenoptera, Apidae, Bombus spp.) i Norge i 2010
Status for humler (Hymenoptera, Apidae, Bombus spp.) i Norge i 2010 Frode Ødegaard, Jan Ove Gjershaug, Sandra Öberg og Atle Mjelde Humlene tilhører våre mest iøynefallende insekter i vår del av verden
DetaljerBioFokus-notat 2014-40. Kartlegging av humler og dagsommerfugler i blomsterfelt på Steinssletta i Hole i Buskerud juli 2014
Kartlegging av humler og dagsommerfugler i blomsterfelt på Steinssletta i Hole i Buskerud juli 2014 Roald Bengtson og Kjell Magne Olsen BioFokus-notat 2014-40 Ekstrakt Roald Bengtson utførte kartlegging
DetaljerKontroversiell ny bok om humler i Norge
Debattinnlegg: Kontroversiell ny bok om humler i Norge Jan Ove Gjershaug, Frode Ødegaard og Arnstein Staverløkk I desember 2012 kom boka Norges humler med Humleskolen av Tor Bollingmo (BOLLINGMO 2012).
DetaljerVEILEDER FOR PEDAGOGER I BARNEHAGER.
VEILEDER FOR PEDAGOGER I BARNEHAGER. Denne veilederen er ment som en forslagskasse let og finn det som du kjenner deg bekvem med å gjøre. Oppleggene kan fint brukes i barnehagen for barn mellom 3 og 6
DetaljerHAMILTONSTØVER. Gruppe: 6/4. FCI rasenr: 132 FCI dato: NKK dato:
Gruppe: 6/4 FCI rasenr: 132 FCI dato: 25.06.1997 NKK dato: 26.05.1998 HAMILTONSTØVER Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto
DetaljerKurs om humler og relatert for kommuneansatte i Østfold, Oslo og Akershus
Kurs om humler og relatert for kommuneansatte i Østfold, Oslo og Akershus Østfold 3. mars og Akershus 5. mars 2015 Roald Bengtson (La Humla Suse) Humlers forekomst og biologi/økologi Rundt 250 arter av
DetaljerHumler imponerende og trivelige bier
Humler imponerende og trivelige bier Foredrag på FORSKERFRØ 2015 i Oslo 2. februar Roald Bengtson (La Humla Suse) Litt om foreningen La Humla Suse (LHS) Stiftet formelt i 2013. Jobber for å spre kunnskap
DetaljerDAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS
BLÅMEIS (Cyanistes caeruleus) er en fugl i meisefamilien. Den er ca 12 cm lang og veier omtrent 11 gram. Den er lett å kjenne igjen på blåfargen på hodet og den svarte stripen gjennom øyet. Den er i likhet
DetaljerAv Anne-Kirsti Stensø, Kennel Bouviax Klippe-/trimmeveiledning for BOUVIER DES FLANDRES
Av Anne-Kirsti Stensø, Kennel Bouviax Klippe-/trimmeveiledning for BOUVIER DES FLANDRES Vi starter med en nybadet/fønet hund. Dette for å spare verktøy/utstyr og fordi det er lettere å klippe/forme pels
DetaljerDRONNINGHUMLA VÅKNER
DRONNINGHUMLA VÅKNER DRONNINGHUMLA EN FANTASIREISE Intro (helst fortelle dette): Nå skal alle være dronninghumler. Dere lever i hver deres verdener. Dere kan liksom ikke se hverandre. Men dere kan se mange
DetaljerDRONNINGHUMLA VÅKNER
DRONNINGHUMLA VÅKNER EN FANTASIREISE Intro (helst fortelle dette): Nå skal alle være dronninghumler. Dere lever i hver deres verdener. Dere kan liksom ikke se hverandre. Men dere kan se mange andre ting.
DetaljerHumler i Norge. Roald Bengtson (La Humla Suse)
Humler i Norge Roald Bengtson (La Humla Suse) Kunnskap er viktig Rundt 250 arter av humler i verden, og 35 av dem er påvist i Norge Robuste organismer, men flere arter er truet Humlers situasjon i moderne
DetaljerEn 1,1 meter lang planke med bredde ca. 15 cm (6 tommer).
. VI unge humledronninger bruker mye tid på å lete etter et sted å bo. Det er mangel på gode boplasser for oss humler. Dessuten er vi ganske kresne og det med god grunn. Vi har mange fiender og sjansen
DetaljerInsekt-Nytt 35 (1) 2010
Insekt-Nytt 35 (1) 2010 Insekt-Nytt 35 (1) 2010 Medlemsblad for Norsk entomologisk forening Redaktør: Anders Endrestøl Redaksjon: Lars Ove Hansen Jan Arne Stenløkk Leif Aarvik Halvard Hatlen Hallvard Elven
DetaljerFramdriftsrapport 2012 fra utviklingsprosjekt: Naturindeks; videreutvikling av kunnskapsgrunnlaget for humler og sommerfugler
Framdriftsrapport 2012 fra utviklingsprosjekt: Naturindeks; videreutvikling av kunnskapsgrunnlaget for humler og sommerfugler Sandra Öberg, Jan Ove Gjershaug, Arnstein Staverløkk, Jens Åström, Frode Ødegaard
Detaljer4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer
Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon
DetaljerPODENCO IBICENCO. Gruppe: 5. FCI rasenr: 89 FCI dato: 26.05.1982 NKK dato: 08.04.2003
Gruppe: 5 FCI rasenr: 89 FCI dato: 26.05.1982 NKK dato: 08.04.2003 PODENCO IBICENCO Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto
DetaljerAvdeling for skadedyrkontroll - Folkehelseinstituttet
Anders Aak Avdeling for skadedyrkontroll - Folkehelseinstituttet Stokkmaurens biologi Skogstokkmaur Camponotus herculeanus (Linnaeus, 1758) Jordstokkmaur Camponotus ligniperda (Latreille, 1802) Sotstokkmaur
DetaljerVerdens viktigste summetone
Verdens viktigste summetone NRK desember 2013 (30/45 min.) Regi: Gunnar O. Nilsen http://vimeo.com/57488796 Litt om humler i Norge og faglig grunnlag for handlingsplan Frode Ødegaard & Jan Ove Gjershaug
DetaljerSkogens røtter og menneskets føtter
Elevhefte Skogens røtter og menneskets føtter Del 1 Frøspiring og vekst NAVN: Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst Innhold Del 1 Frøspiring og vekst... 1 1. Alle trær har vært et lite
DetaljerGROSSER MÜNSTERLÄNDER
Gruppe: 7 FCI rasenr: 118 FCI dato: 24.06.1987 NKK dato: 30.04.1998 GROSSER MÜNSTERLÄNDER Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen
DetaljerFruktfluen er glad i moden frukt og fruktsaft, og finner ofte veien inn i hus og leiligheter på høsten. De fleste fruktfluer er gule eller lysebrune,
Med lupe inn i insekte Fruktfluen er glad i moden frukt og fruktsaft, og finner ofte veien inn i hus og leiligheter på høsten. De fleste fruktfluer er gule eller lysebrune, og gjør ikke så mye ut av seg.
DetaljerHumler. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components. Side 1 / 7
Humler Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/humler/ Side 1 / 7 Humler Publisert 19.05.2015 av Miljødirektoratet Humlene spiller en nøkkelrolle i økosystemene, fordi de
DetaljerHjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk.
Elg: Finnes i skogområder i hele landet unntatt enkelte steder på Vestlandet. Elgoksen kan bli opptil 600 kg, elgkua er mindre. Pelsen er gråbrun. Kun oksene som får gevir, dette felles hver vinter. Elgen
DetaljerAUSTRALSK TERRIER. Gruppe: 3. FCI rasenr: 8 FCI dato: 14.02.1995 NKK dato: 11.12.1997
Gruppe: 3 FCI rasenr: 8 FCI dato: 14.02.1995 NKK dato: 11.12.1997 AUSTRALSK TERRIER Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto
DetaljerSMÅLANDSSTØVER. Gruppe: 6/4. FCI rasenr: 129 FCI dato: NKK dato:
Gruppe: 6/4 FCI rasenr: 129 FCI dato: 21.11.1995 NKK dato: 26.05.1998 SMÅLANDSSTØVER Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto
DetaljerHumler. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 10
Humler Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/humler/ Side 1 / 10 Humler Publisert 28.04.2017 av Miljødirektoratet Humlene spiller en nøkkelrolle i økosystemene, fordi de
DetaljerPP-presentasjon 10. Dyr. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen
PP-presentasjon 10 Dyr. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2013 1 Pattedyr Basiskunnskap 2013 2 Et rådyr Rådyr er planteetere Trives i områder med gress i nærheten av gårder Spiser
DetaljerMaurenes biologi. Systematikk. Familie maur (Formicidae) 27.02.2014. Preben Ottesen 13. mars 2014
Maurenes biologi Preben Ottesen 13. mars 2014 Systematikk 12 500 kjente arter i verden 81 kjente arter fra Norden 53 kjente arter i Norge Kjent fra kritt-tiden, 80 mill. år siden Alle maur sosiale, men
DetaljerKartlegging av ville bier på Østlandet, Vestlandet og i Nord-Trøndelag
SABIMA kartleggingsnotat Kartlegging av ville bier på Østlandet, Vestlandet og i Nord-Trøndelag Av Adrian Rasmussen og Markus Sydenham Innhold Metode... 4 Befaring i Hobøl, Ås, Ski... 4 Befaring på Kvinnherad...
DetaljerRekonstruksjon av silkestoff funnet i Oseberggraven. Stoff 3
Rekonstruksjon av silkestoff funnet i Oseberggraven. Stoff 3 Åse Eriksen januar 2015 Fragment 30, 26h, 36, 38, 77 og 12L1 er brukt i forsøket, egne foto og Sofie Kraft sine tegninger. Silken i Osebergfunnet
DetaljerHumler. 23. mars 2016. Roald Bengtson
Humler 23. mars 2016 Roald Bengtson Humler i Østfold, Norge og globalt Åkerhumle på ullsalvie Rundt 250 arter av humler i verden (mest på den nordlige halvkule), og 35 i Norge (det er humler overalt hos
DetaljerTing det er lurt å tenke over før en går i gang med å tegne et bilde:
-Skyggelegging Ting det er lurt å tenke over før en går i gang med å tegne et bilde: Skal jeg tegne etter hukommelsen, eller skal jeg ha det jeg tegner foran meg? Hvor skal jeg stå eller sitte i forhold
DetaljerFINSK SPETS. Gruppe: 5. FCI rasenr: 49 FCI dato: 12.03.1999 NKK dato: 10.05.2001
Gruppe: 5 FCI rasenr: 49 FCI dato: 12.03.1999 NKK dato: 10.05.2001 FINSK SPETS Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto
DetaljerSkogsmeitemark (Lumbricus rubellus) Grå meitemark (Aporrectodea caliginosa) 2,5 cm. Stor meitemark (Lumbricus terrestris)
B I O F O R S K EMA Vol.2 Nr.4 2007 Rosa meitemark Hode Belte Skogsmeitemark (Lumbricus rubellus) Grå meitemark (Aporrectodea caliginosa) (Aporrectodea rosea) 2,5 cm Stor meitemark (Lumbricus terrestris)
DetaljerFaglig grunnlag for handlingsplan for kløverhumle Bombus distinguendus, slåttehumle Bombus subterraneus og bakkehumle Bombus humilis
Faglig grunnlag for handlingsplan for kløverhumle Bombus distinguendus, slåttehumle Bombus subterraneus og bakkehumle Bombus humilis Frode Ødegaard Jan Ove Gjershaug Arnstein Staverløkk Atle Mjelde NINAs
DetaljerHumler på hageplanter i Oslo sentrum
Humler på hageplanter i Oslo sentrum Kartlegging og vurdering av fremtidig tilrettelegging Roald Bengtson og Bård Ø. Bredesen Rapport til Bymiljøetaten i Oslo, 15. mai 2014 Forord Utgangspunktet for denne
DetaljerINSEKTTABELLER NORSKE. Ordenen Mecoptera. Tabellen tar med de arter sa- h1tt11 er funnet 1 Narge. L1ta Grev.
NORSKE INSEKTTABELLER 3. Monke SICORPIONFLUER Ordenen Mecoptera Tabellen tar med de arter sa- h1tt11 er funnet 1 Narge L1ta Grev. ZOOLOGISIC MUSEUM UNlVERSITETET I BERGD U1i«i t t ay Norsk EntomolOlisk
DetaljerÅkerriksa er en kritisk truet fugleart
Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som
DetaljerSMÅGNAGERÅR? Figur 1. Rovdyr Lite mat
SMÅGNAGERÅR? Smågnagere har en viktig rolle i økosystemet på Tundraen: de er et veldig viktig byttedyr for rovdyr og rovfugler, blant annet fjellrev og snøugle, og de har en stor beiteeffekt på planter,
DetaljerEt annerledes syn på hov mekanismen
Et annerledes syn på hov mekanismen En artikkel av James Welz, publisert i vår/sommer 2007 nummeret av The Horse s Hoof Oversatt av Rolf Fries med tillatelse av forfatteren. Bilder og plansjer er utlånt
DetaljerVÄSTGÖTASPETS. Gruppe: 5. FCI rasenr: 14 FCI dato: NKK dato:
Gruppe: 5 FCI rasenr: 14 FCI dato: 26.03.2009 NKK dato: 26.05.2010 VÄSTGÖTASPETS Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto
DetaljerRHODESIAN RIDGEBACK. Gruppe: 6/4. FCI rasenr: 146 FCI dato: 10.12.1996 NKK dato: 19.04.1999
Gruppe: 6/4 FCI rasenr: 146 FCI dato: 10.12.1996 NKK dato: 19.04.1999 RHODESIAN RIDGEBACK Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen
DetaljerGORDON SETTER. Gruppe: 7. FCI rasenr: 6 FCI dato: 14.06.1987 NKK dato: 26.05.2010
Gruppe: 7 FCI rasenr: 6 FCI dato: 14.06.1987 NKK dato: 26.05.2010 GORDON SETTER Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto
Detaljer(12) Oversettelse av europeisk patentskrift
NO/EP2563678 (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2563678 B1 (19) NO NORGE (51) Int Cl. B65D 6/00 (2006.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 2015.01.19 (80) Dato for Den Europeiske
DetaljerENGELSK BULLDOG. Gruppe: 2. FCI rasenr: 149 FCI dato: 24.03.2004 NKK dato: 1.10.2012
Gruppe: 2 FCI rasenr: 149 FCI dato: 24.03.2004 NKK dato: 1.10.2012 ENGELSK BULLDOG Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto
Detaljerdyst Nærstrid er våpenøvelser mot målskiver. Øvelsene settes sammen til en bane som består av varierende våpen og teknikker.
Hva er riddersport? Riddersport er middelalderens våpenbruk til hest gjeninnført som en moderne sport. Grener og momenter er historisk basert, og i størst mulig grad hentet fra manuskripter fra høy- og
DetaljerØstfold neste stopp? - Damsnipe Tringa stagnatilis
Østfold neste stopp? - Damsnipe Tringa stagnatilis STEIN ENGEBRETSEN & MAGNE PETTERSEN Engebretsen, S. & Pettersen, M. 2000. Østfold neste stopp? Damsnipe Tringa stagnalis. Natur i Østfold 19(2): 181-185.
DetaljerFunn: Det ble registrert 16 automatiske fredete kulturminner innenfor planområdene
Vår ref.: 11/02438 Rapport fra registrering av automatisk fredete kulturminner i forbindelse med regulering av Klommestein, Kolstad og Tverrvei på gbnr. 11/14 og 12/4 m.fl. i Frogn kommune, Akershus fylkeskommune
DetaljerGRIFFON BELGE. Gruppe: 9. FCI rasenr: 81 FCI dato: 25.03.2003 NKK dato: 10.02.2004
Gruppe: 9 FCI rasenr: 81 FCI dato: 25.03.2003 NKK dato: 10.02.2004 GRIFFON BELGE Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto
DetaljerDesignmanual. Parat. Designmanual. Parat. www.parat.com 1
1 Innholdsfortegnelse s 3 Liten og stor logo s 4 Beskyttelsessone (logo) s 5 Positiv/negativ logo s 6 Fargepalett: pms og cmyk-verdier s 7 Fargepalett: pms og rgb-verdier s 8 Typografi s 9 Papirkvalitet
DetaljerINNHOLDFORTEGNELSE. LOGO - symbol og variasjoner. LOGO - logo nots. PLASSERING - frøposer. PLASSERING - navnepinner. PLASSERING - spirekasse
Designmanual INNHOLDFORTEGNELSE SIDE 1 SIDE 2 SIDE 3 SIDE 4 SIDE 5 SIDE 6 SIDE 7 SIDE 11 SIDE 12 SIDE 13 SIDE 12 FORORD LOGO LOGO - symbol og variasjoner LOGO - logo nots FARGER- logo FONTER PLASSERING
DetaljerPERUVIANSK NAKENHUND
Gruppe: 5 FCI rasenr: 310 FCI dato: 13.03.2001 NKK dato: 25.04.2004 PERUVIANSK NAKENHUND Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto
DetaljerITALIENSK SPINONE. Gruppe: 7. FCI rasenr: 165 FCI dato: 27.11.1989 NKK dato: 24.09.1998
Gruppe: 7 FCI rasenr: 165 FCI dato: 27.11.1989 NKK dato: 24.09.1998 ITALIENSK SPINONE Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto
DetaljerFem fine penalhus til skolestart
Fem fine penalhus til skolestart nødvendige remedier: Til skolesekken hører det også et pennalhus, og hvorfor ikke lage det selv? Vi har designet to sjarmerende utgaver som får deg til å trekke på smilebåndet.
DetaljerMAREMMA. Gruppe: 1. FCI rasenr: 201 FCI dato: 27.11.198 9
Gruppe: 1 FCI rasenr: 201 FCI dato: 27.11.198 9 MAREMMA Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Norsk Kennel Klub 2 GRUPPE: 1 FCIs RASENR.:
DetaljerSARĀÖSTLUND NILSSON ILLUSTRERT AV SAM KLEIN OG FORFATTEREN
SARĀÖSTLUND NILSSON ILLUSTRERT AV SAM KLEIN OG FORFATTEREN HEI, LESER Har du noen gang lurt på hvordan det ville vært å kunne lyse i mørket helt av seg selv? Da mener jeg virkelig å kunne lyse. Uten hjelp
DetaljerSHETLAND SHEEPDOG. Gruppe: 1. FCI rasenr: 88 FCI dato: 26.03.2009 NKK dato: 26.05.2010
Gruppe: 1 FCI rasenr: 88 FCI dato: 26.03.2009 NKK dato: 26.05.2010 SHETLAND SHEEPDOG Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto
DetaljerPraktisklokalisering av alle standardiserte akupunkturpunkter
Praktisklokalisering av alle standardiserte akupunkturpunkter av Nils Erik Volden for utøvere av Acudo. Beskrivelsene av punkt lokaliseringene er praktiske. Det taes forbehold for eventuelle feil. Praktisk
DetaljerHumlen Bumle. Denne opskrift er designet af Josefine Bjørn Knudsen
Humlen Bumle Materialer Bomullsgarn: Mayflower Cotton 8/4: Lys gul (1404) Hvit (1402) Sort (1443) Øko sand (25) Sikkerhetsøyne: 2 stk. (8 mm.) Heklenål: Det er brukt en heklenål nr. 2,5. Synål: En kraftig
DetaljerSantex hagestue 20-30 med Santex faste eller skyvbare tak og med synlig eller innbygd takrenne
Santex hagestue 20-30 med Santex faste eller skyvbare tak og med synlig eller innbygd takrenne Les gjennom hele monteringsanvisningen før du begynner med monteringen. Dette er en generell monteringsanvisning
DetaljerLeirbålskappe 1. Søgne sjø
Leirbålskappe 1. Søgne sjø Dette trenger du: - Stoff i fargen Marine blå (mørkeblått), denne bør inneholde 80% ull - Tråd til stoff (helst samme farge som stoffet) - Rynkebånd (helst samme farge som stoffet)
DetaljerBiologiske undersøkelser på Tørteberg i Oslo 2016
Biologiske undersøkelser på Tørteberg i Oslo 2016 Kjell Magne Olsen BioFokus-notat 2016-32 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Eiendoms- og byfornyelsesetaten i Oslo kommune undersøkt et område på Tørteberg
DetaljerUtsnitt/format: Bildet har et liggende rektangulært format. Bildet er kopi og ikke beskjært. 3. Symmetri
Førsteinntrykk: Førsteinntrykket mitt av dette bildet er en fredelig sommerdag. En bie suger nektar ut av en blomsterknopp. Komposisjon 1. Bildekomposisjon Utsnitt/format: Bildet har et liggende rektangulært
DetaljerBEARDED COLLIE. Gruppe: 1. FCI rasenr: 271 FCI dato: NKK dato:
Gruppe: 1 FCI rasenr: 271 FCI dato: 24.06.1987 NKK dato: 26.05.2010 BEARDED COLLIE Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto
DetaljerPost 1 - Makrell. Spørsmål: (Fasit finner du på www.oslofjorden.org)
Post 1 - Makrell Makrell (Scomberscombrus) kan bli opptil 70 cm og 3,5 kg, men er sjelden over 40 cm og 700 g. Makrellen har en muskuløs og spoleformet kropp som er perfekt tilpasset hurtig svømming. Ryggen
DetaljerNYTTIG INFORMASJON OM SKOGFLÅTT OG FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER ETT FLÅTTBITT KAN VÆRE NOK.
NYTTIG INFORMASJON OM SKOGFLÅTT OG FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER ETT FLÅTTBITT KAN VÆRE NOK www.flattvett.pfizer.no HVORFOR KAN FLÅTT VÆRE FARLIG FOR MENNESKER? Når en flått biter seg fast for å suge blod, kan
DetaljerInnholdsfortegnelse
Parat designmanual Innholdsfortegnelse s 3 Liten og stor logo s 4 Beskyttelsessone (logo) s 5 Positiv/negativ logo s 6 Fargepalett: pms og cmyk-verdier s 7 Fargepalett: pms og rgb-verdier s 8 Logo på farget
DetaljerENGELSK BULLDOG. Gruppe: 2. FCI rasenr: 149 FCI dato: 24.03.2004 NKK dato: 16.12.2004
Gruppe: 2 FCI rasenr: 149 FCI dato: 24.03.2004 NKK dato: 16.12.2004 ENGELSK BULLDOG Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto
DetaljerNYHETER 2013. Hotell og servering
NYHETER 2013 Hotell og servering 1032 650 100 % bomull KOKKEJAKKE DAME, C34 50 Batavia-stoff av ekstra fin kvalitet. Bord rundt krage, forkant, mansjett. Brystinnsnitt. Håndsydde, strykbare tøyknapper.
DetaljerPAPILLON / PHALENE. Gruppe: 9. FCI rasenr: 77 FCI dato: 17.09.1990 NKK dato: 29.08.2000
Gruppe: 9 FCI rasenr: 77 FCI dato: 17.09.1990 NKK dato: 29.08.2000 PAPILLON / PHALENE Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto
DetaljerPERMANENTE MERKETUSJER TIL ALLE OVERFLATER
SORTIMENT 2012 MERKETUSJER PERMANENTE MERKETUSJER TIL ALLE OVERFLATER Penol merketusjer har permanent, vannfast blekk og skriver på plast, papir, metall, tekstiler, stein, tre m.m. Alle tusjene er utstyrt
DetaljerGRIFFON BRUXELLOIS. Gruppe: 9. FCI rasenr: 80 FCI dato: NKK dato:
Gruppe: 9 FCI rasenr: 80 FCI dato: 25.03.2003 NKK dato: 10.02.2004 GRIFFON BRUXELLOIS Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto
DetaljerGjenutsetting av fisk
Gjenutsetting av fisk fang og slipp! Hva? Hvorfor? Hvordan? Gjenutsetting av fisk Utgitt av: Norges Jeger- og Fiskerforbund Norske Lakseelver Med støtte fra Direktoratet for naturforvaltning ved Statens
DetaljerEdderkoppen. Gresshopper
Edderkoppen Edderkoppen er et rovdyr. Det vil si at den spiser andre dyr. Mange edderkopper spinner nett som de fanger andre insekter i. Noen edderkopper kan sitte på lur og vente til et smådyr kommer
DetaljerBiologi og bekjempelse av splintvedbiller (Lyctidae)
Biologi og bekjempelse av splintvedbiller (Lyctidae) Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Splintvedbiller Innhold BESKRIVELSE... 2 SKADEBILDE... 2 UTBREDELSE... 3 BIOLOGI... 3
DetaljerFøl deg hel igjen. Derfor er det viktig å erstatte selv en enkelt manglende tann.
Føl deg hel igjen. Derfor er det viktig å erstatte selv en enkelt manglende tann. Har du mistet en tann, og er du usikker på hva du skal gjøre med det? Måtte tannlegen fjerne en tann bakerst i munnen
DetaljerMALTESER. Gruppe: 9. FCI rasenr: 065 FCI dato: 27.11.198 9
Gruppe: 9 FCI rasenr: 065 FCI dato: 27.11.198 9 MALTESER Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Norsk Kennel Klub 2 GRUPPE: 9 FCIs RASENR.:
DetaljerEt verdig minne... for deg, for dine, for alltid.
for deg, for dine, for alltid. Minnesteiner 1 For deg, for dine, for alltid Innhold 200 M/INTEGRERT LYKT... Side 17 200 A... Side 49 200 B... Side 49 200 C... Side 49 203... Side 27 204... Side 9 206...
Detaljer206-1 Silja Superwash. Afrodite. Ullteppegarn. 100% Ull
Lue DesignNo. 206 206-1 Silja Superwash Afrodite Vestlandsgarn 100% ren ny ull Ullteppegarn 100% Ull Superwash Sport 100% superwash ull Kjære kunde Mormors luer til glede for hele landet! Fiskelykke Kristen
DetaljerDRONENE BIFOLKETS HANNBIER
DRONENE - BIFOLKETS HANNBIER 1 DRONENE BIFOLKETS HANNBIER Bifolkets hannbier dronene blir av de fleste birøktere sett på som en belastning i bisamfunnet, idet de spiser mye honning uten å bidra med noe
DetaljerHumler, Produksjon, Import og Importforbud Hva kan Sverige lære av Norge? Av Atle Mjelde Biolog Alnarp 6. desember 2018
Humler, Produksjon, Import og Importforbud Hva kan Sverige lære av Norge? Av Atle Mjelde Biolog Alnarp 6. desember 2018 2 Norsk humle oppdrett og import Tiden er knapp, så Jeg har valgt å dele foredraget
DetaljerSkorpion/skorpioner kjennetegn
Skorpion/skorpioner kjennetegn Skorpionen har 2 hoved ledd fram leddet er stort bakre blir smalere helt til det ender i en giftbrodd.fire par ben med klør og et par flerleddfed mun føtter.det er ca. 600
DetaljerAMERIKANSK VANNSPANIEL
Gruppe: 8 FCI rasenr: 301 FCI dato: 01.05.199 0 AMERIKANSK VANNSPANIEL Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Norsk Kennel Klub 2 GRUPPE:
DetaljerHva er det motsatte av: - hjem - mett. - høst - ingen. - både og - grålysning skumring - høy - dyp - venstre. - ofte - bedre.
1 Hva er det motsatte av: vill - hjem - mett - tam - høst - ingen - både og - grålysning skumring - høy - dyp - venstre iblant - ofte - bedre - yngre - noen - dit 2 like - sulten - ulike - ukjent - opp
DetaljerHESTESELEN. 1. Hva kalles hele hesteselen hele den munderingen som man la på hesten når man skulle kjøre (sele, hestesele, hestegreie, seletøy e.a.)?
Norsk etnologisk gransking Bygdøy i april 1960 Emne nr. 77 HESTESELEN 1. Hva kalles hele hesteselen hele den munderingen som man la på hesten når man skulle kjøre (sele, hestesele, hestegreie, seletøy
DetaljerHer er en bruksanvisning for hvordan du kan måle hesteryggen din.
HVORDAN TA MÅL AV HESTERYGGEN Av Kari Grundvig, 30. juli 2015 Her er en bruksanvisning for hvordan du kan måle hesteryggen din. Det du trenger er: En fleksilinjal (fås bl a i bokhandel) Et stort stykke
DetaljerACUDO Ryu. Treningsdokument. Akupunktør Nils Erik Volden
ACUDO Ryu Treningsdokument Forfatter: Akupunktør Nils Erik Volden Treningnummer: 01 Dato: 01.02.2006 Treningstid: 20.00-21.00 Sted: Trondheim kampsportsenter Trener: Soke Nils Erik Volden Kontaktadresse:
DetaljerENKEL GUIDE FOR UTSKRIFT OG PLASSERING AV STREKKODER PÅ FORBRUKERPAKNING.
ENKEL GUIDE FOR UTSKRIFT OG PLASSERING AV STREKKODER PÅ FORBRUKERPAKNING. Det finnes flere måter å strekkodemerke varer på: Ved å integrere strekkoden i emballasjedesignen Ved å sette på en forhåndstrykt
Detaljerschoolnet Den store vårspretten!
schoolnet Den store vårspretten! Når kommer våren? Vår og sommer er vekstsesongen til planter og dyr som skal: vokse seg stor formere seg (føde unger, legge egg, lage frø). For at de skal få en best mulig
DetaljerDALMATINER. Gruppe: 6/4. FCI rasenr: 153 FCI dato: 14.04.199 9
Gruppe: 6/4 FCI rasenr: 153 FCI dato: 14.04.199 9 DALMATINER Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Norsk Kennel Klub 2 GRUPPE: 6/4 FCIs
DetaljerKARELSK BJØRNHUND. Gruppe: 5. FCI rasenr: 48 FCI dato: NKK dato:
Gruppe: 5 FCI rasenr: 48 FCI dato: 12.03.1999 NKK dato: 10.05.2001 KARELSK BJØRNHUND Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto
DetaljerWELSH CORGI CARDIGAN
Gruppe: 1 FCI rasenr: 38 FCI dato: 24.06.1987 NKK dato: 26.05.2010 WELSH CORGI CARDIGAN Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto
DetaljerKurs for bønder om rødkløver-pollinering og rødlista humler med mer
Kurs for bønder om rødkløver-pollinering og rødlista humler med mer Østfold og Akershus februar 2015 Roald Bengtson (La Humla Suse) Pollinering av jordbruksvekster (1) Samspill mellom bønder, planter og
Detaljer