Forprosjektrapport Etablering av senter for yrkesveiledning retning realfag (naturvitenskap)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forprosjektrapport Etablering av senter for yrkesveiledning retning realfag (naturvitenskap)"

Transkript

1 Forprosjektrapport Etablering av senter for yrkesveiledning retning realfag (naturvitenskap) RING (Realfag Inspirasjon Næringslivet Glede)

2 Innhold Forord... 4 Innledning... 5 Mandat... 6 Organisering... 7 Ansvar og roller... 7 Bakgrunn... 9 Vilje-con-valg... 9 IRIS, Interest & Recruitment In Science, The ROSE project OECD Skills Strategy Diagnostic Report Norway, Samfunnets behov Nasjonalt SSB analyse av framtidig kompetansebehov, Regionens behov; lokalt Visjon Målsettinger Hovedmål: Delmål: Aktører og sponsorer Eksisterende tilbud Andre initiativ og aktiviteter Nettsider Besøk hos Engineerium Om vitensentrene Besøkstall Valg versus interesse Om målgrupper Kompetansemål Læreplan i utdanningsvalg kompetansemål Læreplan i utdanningsvalg kompetansemål VG Pedagogisk tilnærming

3 Anbefaling målgrupper Referanseskoler Tastarustå skole, klasse 10D St. Olav vgs., vg Differensiering Overordnet konseptgrunnlag Læringsaktiviteter Veiledning Tema Konsepter Interaktive spill Spill og simulering Oppgaver Møte mennesker Konseptskisse Plan B Spillets gang Opplevelse og læring Brukernes etterlatte inntrykk Føringer for teknologi og rombehov Teknologi Romprogram Vedlikehold Vedlikehold og oppdatering av innhold Support og vedlikehold av teknisk løsning Fremdriftsplan for hovedprosjektet Driftsmodell Investerings- og driftsutgifter Investering Drift Kritiske suksessfaktorer for hovedprosjektet

4 Forord Denne forprosjektrapporten har sett på behovet for et senter for yrkesveiledning til ungdom rettet inn mot naturvitenskapelige retninger. Som bakgrunn refererer rapporten til forskning og studier omkring ungdommers valg av utdanning og yrker, samt projeksjoner omkring samfunnets behov for kompetanse. Videre gir rapporten en oversikt over en del eksisterende tilbud i forhold til å skape interesse for og veiledning omkring naturvitenskapelige fag. Målgrupper og tilhørende kompetansemål er også identifisert. Rapporten beskriver mål, premisser og anbefalinger som grunnlag for utvikling av et senter. Forprosjektet anbefaler at et senter blir utredet videre. Dette baserer seg på faktagrunnlaget i forhold til samfunnets behov og ungdommers valg. Et senter må skille seg ut fra andre tiltak ved at det oppfyller målgruppenes behov for innsikt i og veiledning i utdanningsvalgene de står foran. FORCE/RING og Mediafarm AS 4

5 Innledning Med basis i forskning, projeksjoner for samfunnets behov og forprosjektarbeidet i samarbeid med skoler, skolemyndigheter og industri, mener vi at Yrkesveiledningssenteret vil fylle et svært viktig, stort og så langt relativt udekket behov. Det er viktig at initiativ i forhold til rekruttering til realfag og yrker som samfunnet har behov for opprettholdes, selv om arbeidsmarkedskonjunkturene svinger. Fra en 10-klassing tar et valg til vi har en ferdig utdannet kandidat tar det mellom 6 og 9 år. Rekruttering til realfag handler ikke først og fremst om å fylle opp tomme studieplasser og arbeidsplasser. Det handler om utviklingen av vår klode. Vi trenger ny viten, nye teknologier og nye måter å leve livene våre på. Kilde: Vilje-con-valg rapporten 5

6 Mandat Mandatet for forprosjektet er å vurdere grunnlag og premisser for etablering av et senter (foreløpig kalt Yrkesveiledningssenteret) som skal bedre rekrutteringen til realfag (naturvitenskap). Forprosjektet skal også utrede basis for organisering, finansiering og drift av Yrkesveiledningssenteret. Forprosjektet klargjør premisser, konkretiserer målsettinger og målgrupper med anbefaling av overordnet konsept og presentasjon av dette. Videre inneholder forprosjektet tentativt budsjett, fremdriftsplan og hvordan ulike interessenter og sponsorer forventes å bidra i prosjektet. Forprosjektet er initiert av RING et prosjekt i FORCE. FORCE er vertskap for RING-prosjektet. FORCE er et samarbeidsforum med mer enn 40 selskaper og organisasjoner innenfor olje- og gassvirksomheten i Norge. RING-prosjektet har som mål å synliggjøre og fremme rekruttering til naturvitenskapelige utdannings- og karriereveier. Deltakere i RING-prosjektet er Oljedirektoratet samt enkelte oljeselskaper, Rogaland fylkeskommune, Stavanger kommune, Teknologiforum Rogaland, NOROG, NHO og Jærmuseet. RING-prosjektet har i en rekke år arrangert «Kunnskapsdagene» hvor elever får møte representanter for næringsliv og delta i praktiske aktiviteter og demonstrasjoner omkring naturvitenskapelige tema. Kunnskapsdagene skal bidra til økt forståelse for behovene for kandidater med realfaglig og teknologisk kunnskap i næringslivet og refleksjon omkring elevenes fremtidige karrierevalg. VEDLEGG Forprosjektet følges av følgende vedlegg: PowerPoint presentasjon til bruk mot finansieringskilder, sponsorer og andre interessenter. Videoklipp, referanser til relevante sentre. 6

7 Organisering Forprosjektet har vært organisert slik: Styringsgruppe Ute Schneider Lynghjem (leder), RFK Eva Halland, OD Harald Sig Pedersen, Teknologiforum Rogaland Tormod Andreassen, NHO Frode Søreide, Mediafarm Prosjektgruppe Kjell-Sigve Lervik, Statoil Marit Skråmestø, Mediafarm Vilhelm Skjærpe, Mediafarm Referansegruppe Grethe Maria Mahan, St. Olav vgs John-Erik Sivertsen, St. Olav vgs Leif Atle Håland, Tastarustå skole Øystein Faae, Tastarustå skole Alex Cullum, Statoil Linda Kim Gresseth, DONG Energy Testutvalg fra målgruppene VG1, St. Olav vgs 10. klasse, Tastarustå skole Ansvar og roller RING-prosjektet i FORCE har vært oppdragsgiver og Mediafarm AS har stått for gjennomføringen av forprosjektet med støtte av følgende: STYRINGSGRUPPEN En formell gruppe som representerer prosjekteierne Fungerer som rådgiver for prosjektansvarlige Intern kvalitetssikring PROSJEKTGRUPPEN: Gjennomføre arbeidsoppgavene i prosjektet Ta beslutninger underveis i prosjektet i forhold til tid, kost og kvalitet 7

8 REFERANSEGRUPPEN: Bidra med faglig innhold Skaffe representanter fra målgruppene (10.klasse og videregående vg1) Være tett på utviklingsarbeidet, og bidra med innspill i arbeidsmøtene både i forhold til forskningsresultater, og etter hvert også bidra aktivt i utvikling av overordnet konseptgrunnlag. Ta stilling til innholdet i forprosjektrapporten etter hvert som den skrives, og komme med innstillinger underveis, frem til rapporten er ferdigstilt. TESTUTVALG Svare på spørreundersøkelse og bidra med forslag Være samtalepartner på vegne av målgrupper 8

9 Bakgrunn Bakgrunnen for forprosjektet er samfunnets behov for styrking av rekruttering til realfag (naturvitenskap) i utdanning og arbeidsliv. Flere forskningsstudier viser at dette er en viktig satsing. Forskning omkring utdannings- og karrierevalg viser at valgene ungdom gjør ikke samstemmer i forhold til dette behovet. Vi refererer i det følgende til noen sentrale studier og rapporter: Vilje-con-valg Valg og bortvalg av realfag i høyere utdanning (Naturfagsenteret og Fysisk institutt, UiO ). Data fra 7540 nye studenter ved til sammen 29 høgskoler og universiteter. Vi anbefaler tiltak som kan bryte opp bildet av at realfag bare passer for noen få, spesielt dedikerte og begavede personligheter. Rekrutteringstiltak bør få fram at realfag har rom for personer med en rekke ulike personligheter, arbeidsstiler, målsetninger og interesser. For å rekruttere flere unge til realfag må vi vise at fagene kan møte dem i en rekke ulike verdier og målsetninger. Vi må vise at realfagene inneholder muligheter for personer med nettopp de verdiene og målene som mange unge har for sitt liv. Mangfoldet og spennvidden av yrkesalternativer bør komme tydelig fram. Samtidig er det helt avgjørende at framstillingene gir et sant bilde. IRIS, Interest & Recruitment In Science, 2012 Project IRIS, comprising six partner institutions in five European countries, was established in 2009 with support from the European Commission s Science in Society programme. IRIS aims to contribute to understanding and improving participation and gender equity in STEM higher education. A competent workforce within the Science, Technology, Engineering and Mathematics (STEM) disciplines is essential in order to meet some of the great challenges the world faces in the first decades of the 21st century, for instance within renewable energy, communication, agricultural technology, medical treatments, transport etc. Acknowledge the crucial role of identity in educational choice: In order to choose a STEM education, a student must be able to see her/himself as a STEM person. Promote a closer involvement with industry to show applications and provide examples of careers. Show STEM careers that allow helping other people, contributing to society and protecting the environment. Develop recruitment initiatives that provide a variety of experiences: strengthening interest, building self-efficacy, providing role models, and giving career examples. 9

10 The ROSE project The focus in this paper is the age range up to 15 years, in other words in the obligatory school. About 40 countries have been taking part in ROSE. Svein Sjøberg (UiO) and Camilla Schreiner (Naturfagsenteret), It is a worrying observation that in many countries where the students are on top of the international TIMSS and PISA score tables, they tend to score very low on interest for science and attitudes to science. These negative attitudes may be long lasting and in effect rather harmful to how people later in life relate to S&T as citizens. Eksempeldiagram fra rapporten There is today an international recognition that SMT (and other subjects) should be contextualized, should have meaning in the context of the learners. (Some countries use the term localizing the curriculum.) Current theoretical concepts like constructivism, situated learning and sociocultural theory point in the same direction. The implication of these current perspectives is also that students own attitudes, values and interest should be given high priority in the selection and presentation of the science curriculum contents. In particular, there seems a need to humanize school science, to show that science is part of human history and culture, and that it is a corner stone in our present, modern world view. 10

11 OECD Skills Strategy Diagnostic Report Norway, Report_Final.pdf Education choices are not matched with labour market needs. Today, many people in Norway recognise that the country s future prosperity will depend more upon its human capital than its natural resources. Strengthening the skills system is part of delivering on that long-term goal. Co-operation between education and employers needs to be strengthened from early childhood education and care (ECEC) to university. Young people need appropriate incentives to make the right educational choices. Maximising Norway s skills potential is an endeavour, which goes well beyond the capacity of government alone and will require the active contribution of many stakeholders at the national, county and local level including employers, trade unions, students and teachers. There remains concern in Norway that students are not aspiring to develop the skills that are in strong demand in the Norwegian labour market. Just 34% of students aspire to a science related career at age 15. While this is marginally above the OECD average (33%), it falls significantly below that seen in many OECD countries, such as the US, Canada, Mexico and Chile, where well above 40% of students aspire to a career in this field. Furthermore, just over 1% of year olds in employment hold a qualification in a science related field. This falls short of the OECD average of nearly 2% and lags well behind OECD leaders such as Finland (3.05%) and Korea (3.44%). The share of STEM graduates is low; Share of total employment of persons aged 25-34, Kilde: OECD 11

12 Samfunnets behov Nasjonalt Slik forskningen viser, blir ikke det fremtidige behovet for arbeidskraft tilfredsstilt slik dagens ungdom velger utdanning eller karriere. Regjeringen beskriver det slik (2014): FOR FÅ MED YRKESKOMPETANSE SSBs fremskrivningsrapport viser udekket etterspørsel etter arbeidskraft med videregående yrkesfaglig opplæring slik som bygg- og anleggsfag frem mot I NAVs bedriftsundersøkelse fra våren 2014 er det også beregnet at Norge får en høy mangel på yrkesgruppen bygg og anlegg. Nesten alle elever i Norge går direkte til videregående opplæring etter å ha avsluttet grunnskolen. Rundt halvparten av elevene som starter på videregående, velger et yrkesfaglig utdanningsprogram. Bare 29 prosent av elevene som begynte på et yrkesfaglig utdanningsprogram i 2008, oppnådde yrkeskompetanse med fag- eller svennebrev i løpet av fem år, ifølge SSBs utdanningsstatistikk. Den lave prosentvise andelen forklares til dels ved at noen yrkesfagelever går over til et studieforberedende løp etter hvert, men skyldes også den svake gjennomføringen i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. SSBs oversikter viser at kun rundt 57 prosent av elevene som startet på yrkesfag i 2008, fullførte videregående opplæring med studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem år. TRENGER FLERE INNENFOR UTDANNING OG HELSE I NAVs bedriftsundersøkelse fra våren 2014 er den beregnede mangelen etter yrkesgruppe størst innen helse-, pleie- og omsorgsyrker. SSBs fremskrivninger viser at mye av den høyere utdannede arbeidskraften i offentlig sektor i Norge trengs innenfor utdanning og helse. Fremskrivningene tyder på at det blir udekket etterspørsel etter både lærere og sykepleiere frem mot SSB slår sammen fremskrivningene for ingeniører, sivilingeniører og realfagsutdannede på lavere og høyere nivå i en egen figur, basert på argumentet om mulig substitusjon mellom gruppene, det vil si at arbeidskraft fra én utdanningsgruppe kan settes inn i stedet for arbeidskraft fra en annen gruppe i sysselsettingen. Fremskrivningene viser et godt samsvar mellom etterspørsel og tilbud for den sammenslåtte gruppen fram mot SSB forklarer at de nyeste oppdateringene av dataene fanger opp økt innvandring av ingeniører og realfagsutdannede på høyere nivå og samtidig tyder på et noe større opptak og raskere gjennomføring enn tidligere for disse utdanningene. USIKKERHET Det vil alltid være usikkerhet knyttet til kompetansebehovene i arbeidslivet. SSBs fremskrivninger bygger på en rekke forutsetninger. SSB holder eksempelvis tilbøyeligheten til å starte, fullføre og fortsette i utdanning konstant. Endringer i utdanningspolitikken vil blant annet kunne gjøre at slike forutsetninger ikke stemmer med virkeligheten i fremtiden. Når ungdommen informeres om fremtidige kompetansebehov, bør de også bli gjort kjent med usikkerheten knyttet til analysene som utføres. 12

13 SSB analyse av framtidig kompetansebehov, 2014 Produktivitetsvekst gjennom teknologiske endringer (hvordan vi gjør ting) viktigste kilde til vekst og velstand. Kompetent og omstillingsdyktig arbeidsstyrke viktig grunnlag for å ta i bruk ny teknologi og utnytte nye muligheter. VIKTIGSTE TREKK FRAM MOT 2030 Fortsatt klar økning i etterspørselen etter arbeidskraft med utdanning fra universitet og høyskole Også klar økning i etterspørselen etter arbeidskraft med videregående fagutdanning Den største utfordringen består i at for få gjennomfører videregående fagutdanning Knapphet på lærere Økende knapphet på sykepleiere Etter hvert trolig redusert knapphet på ingeniører og andre med realfagsbakgrunn Tilbudet ser ut til å vokse mer enn etterspørselen for høyere utdanning innen økonomi og administrasjon, samfunnsvitenskap, jus og humanistiske fag Utvalgte projeksjoner Utviklingen innenfor samfunnsfag, økonomi og administrasjon, humanistiske fag er ikke tatt med i grafene som presenteres videre, men viser en relativt klar «overproduksjon» av kandidater. SSB fremhever at det er knyttet usikkerhet til analysene som ligger til grunn for projeksjonene. Elektrofag, mekaniske fag og maskinfag Bygg og anleggsfag Ingeniører Sivilingeniører 13

14 Andre realfag, lavere grad Andre realfag, høyere grad Sum ingeniører og realfag Lærere, lavere grad Pleie og omsorgsfag, høyskole Andre helsefag, høyskole https://www.fno.no/pagefiles/65380/se%20presentasjonen%20fra%20ssb/ssbs%20presentasjon% 20utdannes%20det%20riktig%20kompetanse%20for%20fremtiden.pptx SSB 2012 Det utdannes trolig for få personer med videregående fagutdanning rettet inn mot industri og bygge- og anleggsvirksomhet, ingeniører, andre med realfagsbakgrunn, helsepersonell og lærere. På den andre siden kan utdanningen av personer med økonomi og administrasjon, samfunnsfag, sosialfag og humanistiske og estetiske fag være i overkant av den forventede veksten i etterspørselen. 14

15 Etterspørselskurvene for både ingeniører, sivilingeniører og andre personer med realfagsbakgrunn burde trolig også ha vært hevet for å ta hensyn til det udekkede behovet i utgangspunktet. For ingeniørene utdannes det dessuten færre enn det som er nødvendig for å opprettholde bestanden. En vesentlig årsak til dette er at gruppen har et stort innslag av eldre arbeidstakere som snart går av med pensjon. Sivilingeniørene består i større grad av yngre arbeidstakere sammenlignet med ingeniørene. Både for ingeniører og sivilingeniører er etterspørselen frem mot 2030 påvirket av en forutsetning om en mulig nedtrapping av petroleumsvirksomheten. Det er imidlertid stor usikkerhet forbundet med når og hvor raskt dette vil gjøre seg gjeldende, og betydningen av alternative forutsetninger om utviklingen i denne næringen er drøftet av Gjelsvik (2011). Forutsetninger om økende bruk av ingeniører og sivilingeniører i alle andre næringer som følge av den teknologiske utviklingen trekker etterspørselen opp. I de siste årene har knapphet på arbeidere med videregående fagutdanning rettet inn mot industri og bygge- og anleggsvirksomhet, ingeniører og andre med realfagsbakgrunn og helsepersonell også blitt motvirket gjennom økt innvandring. Men det er likevel et bekymringsfullt trekk at underdekningen for disse gruppene ser ut til å vedvare samtidig som det utdannes for mange innenfor økonomi og administrasjon, samfunnsfag og humanistiske og estetiske fag. https://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/oa_201203/stolen.pdf Regionens behov; lokalt Næringslivet i regionen Rogaland melder om knapphet på ingeniører og teknologer, ref. bl.a. Ståle Kyllingstad i IKM. I en artikkel i DN nevner han blant annet forgubbing som en utfordring. «Vi trenger både teknikere og mange fagfolk innen for eksempel elektro og mange ingeniører, både med master- og doktorgrader», sier Kyllingstad. I følge NHOs kompetansebarometer er det større etterspørsel etter realfaglig kompetanse enn i andre regioner i Norge. Dette understreker ytterligere behovet for en satsing på yrkesveiledning og motivasjon inn mot valg av karriereveier i naturvitenskapelig retning. Kilde: NHOs kompetansebarometer,

16 Kilde: NHOs kompetansebarometer, KOMMENTAR I Norge er deler av underdekningen på kompetanse løst ved hjelp av arbeidsinnvandring. Dette vil vedvare, men det er grunn til å reflektere over i hvor stor grad en ønsker å bygge og beholde viktig kompetanse i den norske arbeidsstyrken som grunnlag for innovasjon, verdiskaping og konkurranseevne. Dersom vi sammenholder forskning og undersøkelser, er det grunn til å mene at det er stort behov for et senter som promoterer realfag. Det er samtidig projeksjoner som viser større gap mellom tilbud og etterspørsel innenfor blant annet yrkesfag og helsefag. Et Yrkesveiledningssenter bør derfor planlegges slik at det er fleksibelt i forhold til å kunne presentere scenarier/opplegg som kan rettes inn mot yrkesretninger som er relevante innenfor Yrkesveiledningssenterets mål/mandat. Regionens behov for arbeidstakere er konjunkturavhengig. Spesielt gjelder dette innenfor olje- og gassnæringen. Dette har også betydning for ungdommers vurdering av jobbmuligheter og derfor også utdanningsvalg. 16

17 Visjon Forprosjektet har formulert følgende visjon for Yrkesveiledningssenteret (YVS): YVS skal gi ungdom innsikt og lyst til å delta i utviklingen av framtidens Norge ved å velge utdanning og yrker som samfunnet har behov for. Målsettinger Hovedmål: Senteret skal bidra til innovasjon og verdiskaping og bygge videre på eksisterende kompetanse i regionen. Gi bedre rekruttering til realfag, naturvitenskapelige retninger, og yrkesvalg som i langt større grad peker i retning av naturvitenskapelige karriereveier og fag som samfunnet har behov for. Gi skoleelever mulighet til å finne ut sin rolle i samfunnet til å kunne bidra med noe viktig; noe større enn seg selv. Bevisstgjøre fremtidige yrkestakere om hvilke behov samfunnet har. Gjøre Yrkesveiledningssenteret til et foretrukket sted for lærere å ta med skoleklasser. Yrkesveiledningssenteret skal være en møteplass mellom elever og bedrifter/organisasjoner/utdanningsinstitusjoner hvor ønsker for utdannelse og behov for arbeidskraft beskrives. Bedriftene vil ha mulighet til å markedsføre hva de driver med og hvilke kompetansebehov de vil ha nå og i fremtiden. 17

18 Delmål: Formidle informasjon og kunnskap om, forståelse for mange interessante og meningsfulle karriereveier innen realfag. Det gjelder å få frem interessante problemstillinger fra disse yrkesområdene, gi mestringsopplevelse innen fag man antok var for kompliserte. Bygge ned fordommer mot fag som mange ungdommer antar er for «tunge» eller «verdiløse» innenfor eksempelvis matematikk og fysikk. Peke på at mange populære utdannelser ikke har et større arbeidsmarked, mens andre felter mangler arbeidskraft og vil gjøre det i ti-år fremover. Prognosen tilsier av Norges verdiskapningsmuligheter i større grad ligger innen naturvitenskap og yrkesfag enn innen humaniora og estetiske fag. 18

19 Aktører og sponsorer Yrkesveiledningssenteret forankres i kommune/fylkeskommune som skoleeiere, i næringslivet og i representanter fra videregående skole og fra grunnskolen. Forprosjektet ser for seg følgende aktører og/eller bidragsytere i Yrkesveiledningssenteret: Skoler Kommuner Fylkeskommune(r) Bedrifter Forskningsinstitusjoner Interesseorganisasjoner Blant disse bør en også søke å få finansiering og/eller sponsing til realisering og drift av senteret. Vi ser for oss at bedrifter, forskningsinstitusjoner og interesseorganisasjoner kan bidra på ulike nivå; som aktive sponsorer og deltakere i senteret eller som støttespillere i form av ren sponsing. Aktører i Yrkesveiledningssenteret Organisasjonen Ingeniører Uten Grenser (IUG, avdeling Rogaland) er kontaktet og ønsker å bidra som aktør i forbindelse med et eventuelt Yrkesveiledningssenter. 19

20 Eksisterende tilbud Det finnes en rekke sentre og tiltak med pedagogiske opplegg for barnehager, grunnskole og videregående nivå. Det finnes ingen sentre som har lærere eller foreldre som prioriterte målgrupper. Det er heller ingen publikumssentre som driver generell rekruttering til studie- eller karriereveier innenfor realfag/naturvitenskap. Tilbud som skiller seg ut i denne sammenhengen er Kunnskapsdagene i Rogaland, Engineerium i Oslo og Energy on the loose i Nord-Norge. KUNNSKAPSDAGENE Næringslivet i Rogaland har stort behov for ungdom med realfagbakgrunn, og Kunnskapsdagene er et eksempel der Rogaland fylkeskommune jobber sammen med næringslivet for å sikre rekrutteringen fremover. Tall fra Samordna opptak viser at antall søkere til høyere utdanning økte i 2013, og Kunnskapsdagene er en viktig del av rekrutteringskampanjen. ENGINEERIUM Senteret er bygget av Aker Solution. De har tilbud til ungdom først og fremst, men også familier og lærerkvelder. Senteret er inspirert av vitensentre, men har først og fremst som mål å rekruttere innenfor området olje og gass. Engineerium is an interactive technology centre dedicated to demonstrate the art of engineering at its best and show how science subjects contribute to the development of technology. The centre consists of a 2,000 m 2 exhibition area showcasing the oil and gas industry, including several interactive installations, historical models, a 3D visualisation centre, and an amphitheatre with recording and movie capabilities. Kilde: Engineerium ENERGY ON THE LOOSE ENERGY on the loose er en inspirasjonsdag med spektakulære eksperimenter og mye moro for elever på 9. trinn i Tromsø, Harstad, Svolvær og Finnmark. Målet er at ungdommene skal gå fra konferansen med økt innblikk og større bevissthet på egne muligheter og ønsker i forhold til framtidig utdannings- og yrkesvalg. Store aktører som Statoil, Dong Energy, Aker Solutions, Subsea 7, Akvaplan-niva, Norges arktiske universitetet med flere er blant selskapene som står bak prosjektet sammen med Tromsø Havn. Prosjektet er et samarbeid mellom næringslivet, akademia og over fylkesgrensene for å skape utvikling og konkurransekraft i nord, sier prosjektleder Heidi Johnsen i Tromsø Havn. I 2015 utvides Energy on the loose ytterligere. Vi startet i Tromsø i 2013, utvidet til Harstad i 2014 og i 2015 utvider vi ytterligere til Alta og Svolvær. https://www.facebook.com/energyontheloose?fref=nf 20

21 Andre initiativ og aktiviteter VITENSENTRENE Vitensentrene har landsdekkende opplegg for presentasjon omkring naturvitenskapelige tema. Grunntanken for satsingen på vitensentre i Norge er å øke interessen for realfaglige tema. I Rogaland har Jærmuseet et stort tilbud gjennom Vitenfabrikken på Sandnes og Vitengarden på Nærbø. Det er dessuten et nytt vitensenter under planlegging i Randaberg. Dessuten har Norsk oljemuseum lignende tilbud med aktiviteten Newton-rommet. NEWTON-ROMMET Newton ENERGI-rom er et spesialinnredet og inspirerende undervisningsrom der elevene gjennom praktiske aktiviteter får gode opplevelser med realfagene. Her får elever fra 9. trinn i Stavanger kommune oppgaver og utfordringer knyttet til to kompetansemål - produksjon av elektrisk energi fra fornybare og ikkefornybare energikilder og dannelse av råolje og naturgass. Elevene skal også se nærmere på klima- og miljøkonsekvenser knyttet til disse emnene. Undervisningsopplegget inkluderer for- og etterarbeid på skolen og to dager i Newton-rommet. Newton ENERGI-rom er en del av realfagssatsingen til Stavanger kommune, Statoils talentprogram Morgendagens helter og Norsk Oljemuseums fokus på real- og teknologifag. Stiftelsen FIRST Scandinavia står bak utviklingen av Newton konseptet. ENERGISKOLENE Energiskolene blir finansiert av Olje- og energidepartementet. Departementet samarbeider med Naturfagsenteret for å øke interessen for energi og petroleum blant ungdom og for å gi elever i videregående skole kunnskap om lokale energibedrifter og oljeselskap. INGENIØRER UTEN GRENSER (IUG) IUG Rogaland er en regionavdeling for både yrkesaktive og studenter. Vi jobber med å rekruttere nye medlemmer og å engasjere eksisterende medlemmer gjennom temakvelder, workshops, sosiale minglekvelder og ved å holde våre medlemmer generelt oppdatert på hva IUG lokalt og nasjonalt driver med. Rogaland kan vise til en høy konsentrasjon av studenter, ingeniører og teknikere i en industrialisert region. Institusjoner som Universitetet i Stavanger og Høgskolen Stord/Haugesund fungerer som viktige kilder til menneskelig kapital både innen privat og offentlig sektor, samt til forskning og undervisning. Vi i IUG Rogaland tror at med dette utgangspunktet har vi gode forutsetninger til å bli en region hvor ingeniører og ingeniørstudenter kan utføre store ting innen bistandsarbeid globalt og lokalt. 21

22 LÆR KIDSA KODING Vi er et verdinettverk for alle i Norge som ønsker å lære barn IT, å veilede alle som gjennom oss vil lære barn og ungdom IT, og å tilby kurs for dem som vil kurse barna. FIRST LEGO LEAGUE En spennende kunnskaps- og teknologiturnering for barn og unge i alderen år, arrangert siden Prosjektperioden varer inntil 8 uker og den avsluttes med at lagene viser fram resultatet av arbeidet sitt på en regional FIRST LEGO League-turnering. Sponses bl.a. av Statoil, Forskningsrådet, Statens vegvesen, Utdanningsdirektoratet og Tekna. SCIENCE CIRCUS Science Circus er eit omreisande vitensenter - eit vitensenter på hjul! Me har som målsetting å pirra nysgjerrigheita og undringa til barn og ungdom innan naturvitskap og matematikk. FORSKERSPIREN Hovedområdet forskerspiren legger vekt på at elevene gjennom hele grunnopplæringen skal møte naturfag på en undrende og utforskende måte. De skal på en mer systematisk måte enn tidligere få innsikt i naturvitenskapelige arbeidsmåter tilpasset deres nivå gjennom å lage hypoteser, ved å eksperimentere og observere, diskutere, vurdere og argumentere. UNGFORSK Under Ungforsk møter ungdom fra Oslo og Akershus forsknings- og utdanningsmiljøer i regionen. Vi er opptatt av å vise fram framtidsrettet teknologi, og vil inspirere unge til å velge realfaglig utdanning. Målgruppa er utdanningssøkende ungdom i 10. klasse og VG1. Elevene blir kjent med våre studenter og forskere, og får på nært hold oppleve forskning gjennom fengende formidling og konkrete aktiviteter knyttet opp mot fagmiljøene. Ungforsk er en del av Forskningsdagene; Norges årlige landsomfattende forskningsfestival. NASJONALT SENTER FOR REALFAGSREKRUTTERING Nasjonalt senter for realfagsrekruttering skal i samarbeid med arbeidslivet og utdanningsinstitusjonene bidra til å styrke stillingen til de matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fagene (MNT-fagene) i samfunnet. I arbeidet skal det legges vekt på tiltak som bedrer rekrutteringssituasjonen til MNT-studiene både på kort og lang sikt. Senteret skal spesielt arbeide 22

23 for å øke kvinneandelen innen MNT-rettede studier og yrker. Nasjonalt senter for realfagsrekruttering sin primære oppgave er å motivere ungdom til å interessere seg for realfag. Senteret er en nasjonal ordning opprettet av og direkte underlagt Kunnskapsdepartementet. Erfaringer fra tiltaket «rollemodell» er at det ikke fungerer optimalt slik en hadde tenkt. Rollemodellene finnes, men blir i for liten grad brukt av skolene JAKTEN PÅ DYPET Nettbasert strategispill. Jakten på dypet er et nettbasert strategispill. Målet med spillet er å finne og utvinne mest mulig olje og gass. Selv om spillet er en forenkling av virkeligheten, er det i grove trekk basert på reell virksomhet innen olje og gass. SIM SUBSEA Nytt dataspill som har til hensikt å rekruttere ungdommer til ingeniørutdanning. Dataspillet SIM Subsea har premiere på oljemessen OTD i Straume neste uke. Da har det gått nesten seks år siden ansatte i subsea-industrien tok initiativ til å lage et verktøy som kunne bidra til at flere unge utdannet seg til ingeniører. Det som skiller dette spillet fra andre varianter, er at vi har det virkelighetsnære, det spillmekaniske og alle læremålene i samme pakke, sier Røkenes. Læremål i matematikk er nemlig integrert i spillet, som blant annet er utviklet i samarbeid med lærerutdanningen og ingeniørutdanningen på Høgskolen i Bergen, NCE Subsea, spillutviklingsbedrifter og flere subsea-bedrifter. Kilde: Nettsider Rekruttering til studier og karrierevalg skjer på ulike nettsider. Norsk olje og gass har blant annet opprettet en egen ressursside og spill: Verdensklasse.no er opprettet av Norsk olje og gass, og er et hjelpemiddel for elever og lærere i ungdomsskolen og den videregående skole, spesielt med tanke på Prosjekt til fordypning, Programfag til valg og real- og teknologifagene. Ressursen inneholder også strategispillet «Jakten på dypet». Noen generelle sider er: 23

24 Universitetenes og høgskolenes nettsider har stor betydning for utdanningsvalget. Praktisk talt alle studenter besøker disse sidene og mange har fått inspirasjon og motivasjon derfra. Med unntak av utdanning.no ser andre utdanningsnettsider til å være av minimal betydning. Det betyr ikke nødvendigvis at kampanjenettstedene ikke er bra. Problemet ser ut til å være at studentene ikke har besøkt dem de vet ikke at de finnes. Det er verdt å trekke fram NTNU som et positivt eksempel når det gjelder effekten av utdanningsmesser, brosjyrer og skolebesøk. Populærvitenskap gjennom TVprogrammer, bøker og blader blir tilskrevet en betydelig rekrutteringseffekt. Kilde: Vilje-con-valg Besøk hos Engineerium Forprosjektgruppen besøkte Engineerium 18. november Engineerium er finansiert av Aker Solutions og åpnet i Målet er å rekruttere ungdom til ingeniørfag/realfag. Senteret er på ca kvm fordelt på to etasjer, og kostet mill. NOK å utvikle. Første etasje er utstilling med i alt 37 interaktive installasjoner, andre utstillingselement og auditorie. Andre etasje er en kombinert konferanse- og representasjonsavdeling. I hver etasje er det i tillegg 2 arbeidsstasjoner for spillet «Engineering Challenge». Spillet varer i ca. 2,5 timer. Senteret tar imot skoleklasser fra ungdomsskole og videregående skole. Dessuten er senteret åpent for tilfeldig besøkende. Besøket er gratis. Senteret leies også ut til ulike arrangementer og bedrifter. Senteret har fire stillinger. For klassebesøk er det utviklet et pedagogisk opplegg hvor elevene spiller rollespillet «Engineering Challenge». Elevene har roller som ingeniører i 4 leverandørselskap som konkurrerer om å tilby den beste utbyggingsløsningen til operatørselskapet Ocean Oil. Spillet benytter digitale og interaktive installasjoner i senteret. I tillegg får hver elev utlevert en ipod som gir meldinger og innhold. 24

25 Om vitensentrene Et vitensenter er et populærvitenskapelig opplevelses- og læringssenter innen matematikk, naturvitenskap og teknologi hvor de besøkende lærer ved å eksperimentere selv. I et vitensenter kan barn og voksne utforske fenomener knyttet til natur, miljø, helse og teknologi gjennom egen aktivitet og i samarbeid med andre. Vitensenterprogrammet (VITEN) ble startet i 2003 på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet (KD). Den siste evalueringen i 2009 konkluderte blant annet med at: Vitensenterprogrammet har inntatt en tydelig strategisk posisjon, som en statlig aktør for å stimulere vitensenterbransjen til faglig sterke institusjoner, som igjen kan gi økt rekruttering til realfagene. Strategien for VITEN legger til grunn at den statlige driftstøtten skal være stor nok til å dekke omtrent en tredel av et regionalt vitensenters driftskostnader. Resten må vitensentrene skaffe i form av egeninntekter eller støtte fra regionale myndigheter, næringsliv og private kilder. De 8 regionale vitensentrene omsatte i 2009 for rundt 100 mill. kroner. Fra og med budsjettår 2011 er det opprettet en egen post i statsbudsjettet for Tilskott til vitensenter (kap. 226, post 71). Kunnskapsdepartementet sier i omtalen av denne posten at Målet med tilskottet er å utvikle regionale vitensenter som eit tilbod for skuleverk (elevar, studentar, lærarar, foreldre) og allmenta på deira område. Samlet oppgir vitensentrene at de har gitt timer med målrettet undervisning til elever i HOVEDMÅL Det skal utvikles vitensentre som skal være et tilbud for skoleverket og allmennheten i sin region. De skal fungere som ressurssentre for andre tiltak og institusjoner innen interaktiv formidling. Sammen skal de regionale vitensentrene utgjøre et helhetlig nasjonalt tilbud. DELMÅL Regionale vitensentre bør utvikles slik at de: er et tilbud for allmennheten, som setter livslang læring i fokus. kan tilby både undervisningsopplegg og aktiviteter utenom skoletid til skoleelever, samt kurs for lærere. har kapasitet og tar initiativ til samarbeidsprosjekt med universitetet/høyskole i regionen, både ved å fungere som et laboratorium for didaktisk forskning og gjennom å være en formidlingskanal for kunnskap om naturvitenskap og teknologi. samarbeider seg i mellom i et nasjonalt nettverk, blant annet gjennom felles prosjekter som for eksempel samarbeid om å utvikle vandreutstillinger. skal være faglig i front når det gjelder kompetanse i interaktiv formidling i Norge, og bør derfor også kunne tilby kurs om dette til andre institusjoner. kan tilby infrastruktur for andre rekrutteringstiltak, som Nysgjerrigper, Unge forskere og liknende aktiviteter/tiltak kan samarbeide med på regionalt nivå. har et "nettilbud", som både kan tilby brukere relevant informasjon i forkant av besøk og som legger til rette for oppfølging etter besøk. Kilde: Foreningen norske vitensentre 25

26 Besøkstall 2013 Besøkstall for utvalgte lokale sentre og sentre med realfagvinkling (i antall elever): Senter Ungdomstrinn Barnehage Barnetrinn Videregående Totalt (ca.) Deadline, Stavanger Aftenblad sporadisk Vitenfabrikken, Sandnes Science Circus (Vitenfabrikken) Vitengarden, Nærbø Oljemuseet, Stavanger NHO besøkssenter, Oslo Engineerium, Oslo (Aker S.) Deadline tar også imot voksne grupper til type «kick-off» 2 I 2013 ble flere utstillinger oppgradert. Normalt årlig besøkstall er ca Mange besøk gjøres for hele barne- og ungdomsskoler samtidig samt for SFO. 4 Hovedvekten ligger på ungdomsskole 5 Gjelder kun 3 måneders drift fra juni oktober Målgruppe er ungdomsskole og videregående. 26

27 Valg versus interesse Vitensentrene har som formål å skape interesse og læring omkring tema innenfor matematikk, naturvitenskap og teknologi. Dette gjør de på en god måte overfor skoler og allmennheten. Sentrene leverer likevel ikke spesifikk veiledning i forhold til valg av utdanningsveier eller yrker. Dette har skolene i stor grad ansvar for selv. I tillegg gjør RING-gruppen konkrete veiledningsopplegg i forbindelse med «Kunnskapsdagene». Arrangementet har eksistert i Sør- Rogaland siden Nå kopieres initiativet flere steder i landet. Det er sentralt at Yrkesveiledningssenteret finner sin unike form og plass i forhold til eksisterende tilbud, målgruppenes behov og samfunnets etterspørsel. Dette utelukker ikke å skape interesse, men forskning og undersøkelser viser at elever i stor grad ikke vet hvilke valg som fins. De kjenner ikke yrkene eller veiene fram. I tillegg til opplevelse og læring må Yrkesveiledningssenteret tilby veiledning om valgmulighetene. Yrkesveiledningssenteret må ikke konkurrere med, men bygge videre på det betydelige arbeidet som bl.a. vitensentrene, museer og andre gjør for å styrke nysgjerrighet og interesse for realfag. KARRIEREVALG ELLER VERDIVALG Det kan være nyttig å reflektere over valgene og mulighetene Yrkesveiledningssenteret skal promotere. I hvilken grad er det snakk om yrkesvalg eller verdivalg? Basert på forskning er ungdom opptatt av begge perspektivene når de velger retning. Om målgrupper I aktuell nærhet til et Yrkesveiledningssenter; Rogaland fylke, er det ca skoleplasser i ungdomsskolene med vel avgangselever våren Fylket har 27 videregående skoler med ca skoleplasser. I tillegg er det 13 private videregående skoler i fylket. Elever fra 9. klasse siste halvår, 10. klasse og videregående skole VG1 er aktuelle målgrupper for Yrkesveiledningssenteret. I denne tiden tar mange valg om studieretning. Forskning viser samtidig at det er viktig å starte arbeidet med rekruttering tidligere. Forskningen viser også at viktige påvirkere for studie-/yrkesvalg er foreldre og lærere. Det må derfor vurderes om Yrkesveiledningssenteret skal ha tilbud til sekundære målgrupper som yngre årskull, foreldre og lærere. 27

28 Psykologiske modeller for hvordan utdanningsvalg foretas, opererer ofte med to hovedelementer i prioriteringene som ligger til grunn for valget, nemlig mestringsforventning og verdier. Silje spør seg: Vil jeg komme til å klare det? Vil jeg trives? Hva vil jeg få igjen for det? Stemmer dette valget med den jeg ønsker å være? Hva vil det koste meg av innsats og arbeid? Mange unge opplever at verden ligger for deres føtter. Mulighetene er mange, og utdanningsvalget er spennende - og vanskelig. Foreldre, lærere og andre personer er viktige i unges utdanningsvalg. I nevnte undersøkelse [Vilje-convalg] ble realfagstudenter invitert til å fortelle med egne ord om sitt utdanningsvalg og i disse korte beskrivelsene figurerer nettopp foreldre, lærere og andre som de unge hadde et personlig forhold til. Riktignok spiller realfaglige kjendiser og TV-serier en rolle ved å synliggjøre ulike fagområder, men for individers valg viser de personlige relasjonene og møtene seg å være viktigere. Forskning på effekten av rekrutteringstiltak indikerer at det som gjør inntrykk på potensielle søkere, er det personlige møtet med en student, lærer eller forsker. Et personlig møte kan hjelpe Silje til et velbegrunnet valg til beste for henne selv og samfunnet. Kilde: Camilla Schreiner, Naturfagsenteret 2010 Kompetansemål Yrkesveiledningssenteret må tilby pedagogiske opplegg som retter seg inn mot relevante læreplaner for de ulike målgruppene i skolen. Det viktigste er å bygge opp under de overordnede kompetansemålene. For andre målgrupper (lærere, foreldre) må en vurdere hvilke behov en skal dekke. Forprosjektet har ikke tatt stilling til disse behovene i detalj. MÅLGRUPPER I UNGDOMSSKOLE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Ungdom i alderen 15 til 16 år er en sammensatt gruppe hvor det er relativt stor spredning i modningsnivå både fysisk, kognitivt og sosialt. Det er også spredning i modningsnivået blant jenter 28

29 og gutter. Jenter ligger jevnt over litt lenger fremme utviklingsmessig enn gutter, men de kjønnsmessige forskjellene jevner seg gradvis ut mot slutten av ungdomsårene. De fleste unge i aldersgruppen 15 til 16 er i puberteten hvor det skjer store forandringer både fysisk, sosialt, emosjonelt og mentalt. Å finne sin identitet og rolle i relasjon med andre er viktig for de fleste i denne alderen, og ifølge Erik H. Eriksons beskrivelser av de åtte fasene i den sosiale utviklingen, er 15 til 16 åringer i fasen «Identitet eller rollekonflikt.» Spørsmål knyttet til hvem er jeg, hvordan oppfattes jeg av omgivelsene, hva vil jeg med livet mitt, er sentrale spørsmål som opptar de unge. Videre har ungdom i alderen 15 til 16 år oppnådd det Piaget kaller for «det formelt operasjonelle stadiet.» Denne evnen oppstår fra ca. 11/12-15 års alderen, og innebærer at den unge ikke bare kan tenke ut i fra konkrete erfaringer og situasjoner, men også har evnen til å tenke abstrakt om ukjente ting, situasjoner og problemstillinger. Evnen til å abstrakt tenkning utgjør et slags hovedskille mellom barn og voksnes måte å tenke på. Læreplan i utdanningsvalg kompetansemål Læreplankode: UTV1-01 OM VIDEREGÅENDE OPPLÆRING OG ARBEIDSLIV Hovedområdet dreier seg om strukturen i videregående opplæring og om innholdet i de ulike utdanningsprogrammene. Videre omfatter hovedområdet hvordan ulike utdannings- og karriereveier kan føre fram til ulike yrker. I hovedområdet inngår kunnskap om arbeidsmuligheter og framtidsutsikter, herunder lokalt arbeids- og næringsliv. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: Beskrive de ulike utdanningsprogrammene i videregående opplæring Forklare forskjellen på strukturen for studieforberedende utdanningsprogram og yrkesfaglige utdanningsprogram, og samtale om hvordan disse kan gi ulike yrkes- og karrieremuligheter Presentere lokalt arbeids- og næringsliv og vurdere arbeidsmulighetene innenfor noen valgte utdanningsprogram og yrker UTPRØVING AV UTDANNINGSPROGRAM Hovedområdet omfatter aktiviteter forankret i kompetansemål i utdanningsprogram i videregående opplæring. Utprøvingen kan foregå i både skole og arbeidsliv, og skal som hovedregel omfatte minst to ulike utdanningsprogram. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: Planlegge, gjennomføre og dokumentere aktiviteter og arbeidsoppgaver knyttet til kompetansemål fra valgte utdanningsprogram i videregående opplæring 6 Det er nye kompetansemål i grunnutdanningen ute til høring 29

30 OM EGNE VALG Hovedområdet omfatter kartlegging av og refleksjon over egne interesser og forutsetninger, knyttet til eget utdannings- og yrkesvalg. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: Reflektere over og presentere utdanninger og yrker i forhold til egne interesser og forutsetninger Vurdere videre valg av utdanning og yrke basert på erfaringer fra utprøvingen Læreplan i utdanningsvalg kompetansemål VG1 FORSKERSPIREN Forskerspiren er ett av hovedområdene i skolefaget Naturfag. Det er det eneste hovedområdet som er med i alle årstrinn på grunnskolen, samt i Vg1 på videregående skole. Hovedområdet forskerspiren legger vekt på at elevene gjennom hele grunnopplæringen skal møte naturfag på en undrende og utforskende måte. De skal på en mer systematisk måte enn tidligere få innsikt i naturvitenskapelige arbeidsmåter tilpasset deres nivå gjennom å lage hypoteser, ved å eksperimentere og observere, diskutere, vurdere og argumentere. Undersøkelser viser at barn og unge liker denne måten å arbeide på. Naturfag må ikke framstå som noe endelig gitt hvor naturvitenskapens fasit refereres. Naturvitenskapelig kunnskap er kunnskap i utvikling. Noe er det enighet om, andre resultater diskuteres heftig. 30

31 MATEMATIKK, FØREMÅL Faget grip inn i mange vitale samfunnsområde, som medisin, økonomi, teknologi, kommunikasjon, energiforvalting og byggjeverksemd. Solid kompetanse i matematikk er dermed ein føresetnad for utvikling av samfunnet. Eit aktivt demokrati treng borgarar som kan setje seg inn i, forstå og kritisk vurdere kvantitativ informasjon, statistiske analysar og økonomiske prognosar. På den måten er matematisk kompetanse nødvendig for å forstå og kunne påverke prosessar i samfunnet. Matematisk kompetanse inneber å bruke problemløysing og modellering til å analysere og omforma eit problem til matematisk form, løyse det og vurdere kor gyldig løysinga er. Dette har òg språklege aspekt, som det å formidle, samtale om og resonnere omkring idear. I det meste av matematisk aktivitet nyttar ein hjelpemiddel og teknologi. Både det å kunne bruke og vurdere ulike hjelpemiddel og det å kjenne til avgrensinga deira er viktige delar av faget. Kompetanse i matematikk er ein viktig reiskap for den einskilde, og faget kan leggje grunnlag for å ta vidare utdanning og for deltaking i yrkesliv og fritidsaktivitetar. Matematikk ligg til grunn for store delar av kulturhistoria vår og utviklinga av logisk tenking. På den måten spelar faget ei sentral rolle i den allmenne danninga ved å påverke identitet, tenkjemåte og sjølvforståing. Matematikkfaget i skolen medverkar til å utvikle den matematiske kompetansen som samfunnet og den einskilde treng. For å oppnå dette må elevane få høve til å arbeide både praktisk og teoretisk. Opplæringa vekslar mellom utforskande, leikande, kreative og problemløysande aktivitetar og ferdigheitstrening. I praktisk bruk viser matematikk sin nytte som reiskapsfag. I skolearbeidet utnyttar ein sentrale idear, former, strukturar og samanhengar i faget. Elevane må utfordrast til å kommunisere matematikk skriftleg, munnleg og digitalt. Det må leggjast til rette for at både jenter og gutar får rike erfaringar med matematikkfaget, som skaper positive haldningar og ein solid fagkompetanse. Slik blir det lagt eit grunnlag for livslang læring. NATURFAG, FORMÅL En viktig del av allmennkunnskapen er å kjenne til at naturvitenskapen er i utvikling, og at forskning og ny kunnskap i naturvitenskap og teknologi har stor betydning for samfunnsutviklingen og for livsmiljøet. Kunnskap om, forståelse av og opplevelser i naturen kan fremme viljen til å verne om naturressursene, bevare biologisk mangfold og bidra til bærekraftig utvikling. I denne sammenhengen har samer og andre urfolk kunnskap om naturen som det er viktig å vise respekt for. Samtidig skal naturfag bidra til at barn og unge utvikler kunnskaper og holdninger som gir dem et gjennomtenkt syn på samspillet mellom natur, individ, teknologi, samfunn og forskning. Dette er viktig for den enkeltes mulighet til å forstå ulike typer naturvitenskapelig og teknologisk informasjon. Dette skal gi den enkelte et grunnlag for å delta i prosesser i samfunnet. Å arbeide både praktisk og teoretisk i laboratorier og i naturen med ulike problemstillinger er nødvendig for å få erfaring med og utvikle kunnskap om metoder og tenkemåter i naturvitenskapen. Dette kan bidra til å utvikle kreativitet, kritisk evne, åpenhet og aktiv deltakelse i situasjoner der naturfaglig kunnskap og ekspertise inngår. Varierte læringsmiljøer, som feltarbeid i naturen, eksperimenter i laboratoriet og ekskursjoner til museer, vitensentre og bedrifter, vil berike opplæringen i naturfag og gi rom for undring, nysgjerrighet og fascinasjon. Kompetanse i å forstå ulike typer naturvitenskapelige tekster, metoder og teknologiske løsninger gir et godt grunnlag for yrkesfaglige utdanninger, videre studier og livslang læring i yrke og fritid. 31

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE UTDANNINGSVALG, 1. Læreplan for utdanningsvalg Formål: Utdanningsvalg (UV) skal bidra til å skape sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve

Detaljer

KREATIVITET NYSGJERRIGHET EKSPERIMENTLYST

KREATIVITET NYSGJERRIGHET EKSPERIMENTLYST KREATIVITET NYSGJERRIGHET EKSPERIMENTLYST S TIFTELSEN N ORDNORSK VITENSENTER STRATEGI- OG UTVIKLINGSPLAN 2011-2015 1) INNLEDNING Nordnorsk vitensenter (heretter kalt Vitensenteret) ble stiftet 29.08.02.

Detaljer

Årsrapport 2008 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09)

Årsrapport 2008 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09) Årsrapport 2008 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09) Året 2008 Oppnådde resultater og viktige hendelser i 2008: 1. Besøkstallene for de regionale vitensentrene har i 2008 økt med vel 100.000 til 520.000

Detaljer

Lære gjennom å gjøre

Lære gjennom å gjøre Lære gjennom å gjøre Den nasjonale vitensentersatsningen Vitensentersatsningen er en del av regjeringens realfagssatsning - Vitenprogrammet 1.000.000 besøkende i Norge 2013 Vi startet med aktiviteter i

Detaljer

Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV. Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen. Lillestrøm 22.oktober 2015

Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV. Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen. Lillestrøm 22.oktober 2015 Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen Lillestrøm 22.oktober 2015 Kjersti Holm Johansen Karriereenhetene i Oslo -Kuben NYTT i forhold til HVA?

Detaljer

Utdannes det riktig kompetanse for fremtiden? Torbjørn Hægeland, SSB 12. september 2014

Utdannes det riktig kompetanse for fremtiden? Torbjørn Hægeland, SSB 12. september 2014 1 Utdannes det riktig kompetanse for fremtiden? Torbjørn Hægeland, SSB 12. september 2014 1 Utdanning og økonomisk vekst Produktivitetsvekst gjennom teknologiske endringer (hvordan vi gjør ting) viktigste

Detaljer

Jobbskygging og Kunnskapsløftet. Læringsplakaten. Formål for faget Utdanningsvalg

Jobbskygging og Kunnskapsløftet. Læringsplakaten. Formål for faget Utdanningsvalg Jobbskygging og Kunnskapsløftet Læringsplakaten Læringsplakaten består av elleve punkter som er førende for hvordan man skal organisere læring for elevene slik at de når kompetansemålene i hvert enkelt

Detaljer

UTDANNINGSVALG LOKAL LÆREPLAN. Gausdal ungdomsskole

UTDANNINGSVALG LOKAL LÆREPLAN. Gausdal ungdomsskole UTDANNINGSVALG LOKAL LÆREPLAN Gausdal ungdomsskole 2013/2014 INNLEDNING Ut fra retningslinjer gitt gjennom Kunnskapsløftet har skolen utarbeidet en skisse til lokal læreplan for faget Utdanningsvalg. Planen

Detaljer

Årsrapport 2010 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-10)

Årsrapport 2010 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-10) TP/28.04.2011 Årsrapport 2010 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-10) Året 2010 Viktige hendelser og oppnådde resultater: Tilskudd til drift av regionale vitensentre har i 2010 fått sin egen post i Kunnskapsdepartementets

Detaljer

Meningsfull matematikk for alle

Meningsfull matematikk for alle Meningsfull matematikk for alle Anne-Mari Jensen Novemberkonferansen 2015 26-Nov-15 Elevene: En vei mot et yrke Et statussymbol Personlig tilfredsstillelse Nødvendig i hverdagen Må vite hva vi skal bruke

Detaljer

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Grimstad kommune Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Utarbeidet av: Nere Kiland Jan Terje Nilsen Ragnhild Tønnesøl Blom Grimstad, 2008 Revidert av Nere Kiland, Jan Arve Søfteland og Ragnhild Tønnesøl Blom

Detaljer

Årsrapport 2007 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09)

Årsrapport 2007 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09) Årsrapport 2007 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09) Året 2007 Oppnådde resultater og viktige hendelser i 2007: 1. Besøkstallene for de regionale vitensentrene har i 2007 økt med 100.000 til nær 420.000

Detaljer

Engineering Challenge kan være med på å oppfylle læreplanmål i disse fagene for 8.- 10. trinn

Engineering Challenge kan være med på å oppfylle læreplanmål i disse fagene for 8.- 10. trinn Læreplanmål Engineerium ønsker å være en nyttig ressurs for lærere og elever, både ved å bidra til å oppfylle konkrete kunnskapsmål i læreplanen og ved å gi et innblikk i hvilke yrkesmuligheter som finnes

Detaljer

Utdanningsvalg Lokal læreplan for Breimyra skole 8., 9. og 10.trinn

Utdanningsvalg Lokal læreplan for Breimyra skole 8., 9. og 10.trinn Utdanningsvalg Lokal læreplan for Breimyra skole 8., 9. og 10.trinn Formål med faget Utdanningsvalg skal bidra til å skape helhet og sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående

Detaljer

dyktige realister og teknologer.

dyktige realister og teknologer. Lokal innovasjon og utvikling forutsetter tilstrøm av dyktige realister og teknologer. Rollemodell.no motiverer unge til å velge realfag Din bedrift trenger flere dyktige realister og teknologer. Ungdom

Detaljer

Se mulighetene! Forankring i kunnskapsløftet. Norsk. Kompetansemål

Se mulighetene! Forankring i kunnskapsløftet. Norsk. Kompetansemål Forankring i kunnskapsløftet Norsk Et hovedmål for opplæringen i norsk gjennom det 13-årige løpet er språklig selvtillit og trygghet i egen kultur som grunnlag for utvikling av identitet, respekt for andre

Detaljer

Randaberg kommune LÆREPLAN FOR UTDANNINGSVALG (UTV) 8. - 10. KLASSE 2010-2011

Randaberg kommune LÆREPLAN FOR UTDANNINGSVALG (UTV) 8. - 10. KLASSE 2010-2011 Randaberg kommune LÆREPLAN FOR UTDANNINGSVALG (UTV) 8. - 10. KLASSE 2010-2011 Alle grunnskoleelever i Randaberg skal få en omfattende og god utdanningsog yrkesveiledning som gjør at de blir i stand til

Detaljer

Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft etter utdanning 2010-2030

Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft etter utdanning 2010-2030 Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft etter utdanning 2010-2030 ved Ådne Cappelen, Hege Gjefsen, Marit Gjelsvik, Inger Holm og Nils Martin Stølen Rapporter 48/2013, Statistisk sentralbyrå http://www.ssb.no/forskning/makroookonomi

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Viktigheten av rollemodeller i naturfag og teknologi. Fazilat Ullah Halmstad, 12.april 2011

Viktigheten av rollemodeller i naturfag og teknologi. Fazilat Ullah Halmstad, 12.april 2011 Viktigheten av rollemodeller i naturfag og teknologi Fazilat Ullah Halmstad, 12.april 2011 Naturfagsenteret Styrke kompetansen i og motivasjon for naturfag hos elever og lærere. Senteret skal bidra til

Detaljer

Et felles løft for realfagene!

Et felles løft for realfagene! Et felles løft for realfagene! Kunnskapsminister Øystein Djupedal CST060606, Tromsø Kunnskap er drivkraften i vårt samfunn! Humankapitalen utgjør 80% av den norske nasjonalformuen Et bredt kunnskapsbegrep:

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

Utdanningsvalg og Olweus Lokal læreplan for Breimyra skole 8., 9. og 10.trinn

Utdanningsvalg og Olweus Lokal læreplan for Breimyra skole 8., 9. og 10.trinn Utdanningsvalg og Olweus Lokal læreplan for Breimyra skole 8., 9. og 10.trinn Formål med faget Utdanningsvalg skal bidra til å skape helhet og sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.

Detaljer

Nåværende og fremtidige utfordringer i forhold til utdanning til fiskerifag

Nåværende og fremtidige utfordringer i forhold til utdanning til fiskerifag Nåværende og fremtidige utfordringer i forhold til utdanning til fiskerifag Torskenettverksmøte, Bergen 11/02/2009 Astrid Haugslett, Prosjektleder Sett Sjøbein Sett sjøbein - et nasjonalt rekrutteringsprosjekt

Detaljer

Arbeidsgivers ønsker til fremtidens kandidater

Arbeidsgivers ønsker til fremtidens kandidater Foto: Jo Michael Arbeidsgivers ønsker til fremtidens kandidater Are Turmo Kompetansedirektør, NHO Dette er NHO Norges største interesseorganisasjon for bedrifter 20 000 medlemmer og 500.000 ansatte i medlemsbedriftene

Detaljer

Randaberg kommune LÆREPLAN FOR UTDANNINGSVALG (UTV) 8. - 10. KLASSE 2011-2012

Randaberg kommune LÆREPLAN FOR UTDANNINGSVALG (UTV) 8. - 10. KLASSE 2011-2012 Randaberg kommune LÆREPLAN FOR UTDANNINGSVALG (UTV) 8. - 10. KLASSE 2011-2012 Alle grunnskoleelever i Randaberg skal få en omfattende og god utdanningsog yrkesveiledning som gjør at de blir i stand til

Detaljer

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011)

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU

Detaljer

Kompetanse tilpasset arbeidslivets behov. Are Turmo, kompetansedirektør i NHO PULS-konferansen på Campus Helgeland, 29.

Kompetanse tilpasset arbeidslivets behov. Are Turmo, kompetansedirektør i NHO PULS-konferansen på Campus Helgeland, 29. Kompetanse tilpasset arbeidslivets behov Are Turmo, kompetansedirektør i NHO PULS-konferansen på Campus Helgeland, 29. august 2013 Foto: Jo Michael "NHO ønsker å styrke forbindelsen mellom utdanningspolitikken

Detaljer

Tone Cecilie Carlsten

Tone Cecilie Carlsten Rådgiversamling på Nes vgs, torsdag 23. april 2015 Tone Cecilie Carlsten NIFUs prosjektgruppe Espen Solberg Kristoffer Rørstad Tone C. Carlsten Pål Børing Mål for økten 1. Kompetansebarometeret 2. Hovedfunn

Detaljer

Fremtidens arbeidsmarked

Fremtidens arbeidsmarked Fremtidens arbeidsmarked Nils Martin Stølen Statistisk sentralbyrå Konferanse om internasjonal rekruttering i et strategisk perspektiv, BI 26. oktober 2015 Omfang og sammensetning av innvandring har stor

Detaljer

Haugesundkonferansen 2014. Norsk teknologiindustri hvordan gripe muligheten Even Aas

Haugesundkonferansen 2014. Norsk teknologiindustri hvordan gripe muligheten Even Aas Haugesundkonferansen 2014 Norsk teknologiindustri hvordan gripe muligheten Even Aas Nesten 200 år med industrihistorie / 2 / / 2 / 4-Feb-14 WORLD CLASS through people, technology and dedication 2013 KONGSBERG

Detaljer

Newton. - et landsdekkende samarbeid for å øke elevenes kompetanse i realfag.

Newton. - et landsdekkende samarbeid for å øke elevenes kompetanse i realfag. Newton - et landsdekkende samarbeid for å øke elevenes kompetanse i realfag. Nasjonalt forankret Utvikling av Newtonkonseptet er finansiert av Utdanningsdirektoratet, StatoilHydro og Tekna. Lokal prosjektgruppe...

Detaljer

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien Ønsker du å ta fagbrev eller å studere ved et universitet eller en høyskole? Over hele landet vil et mangfold av studieretninger gjøre deg attraktiv for olje-

Detaljer

Realfagsatsingen Ny tiltaksplan 2007/2008

Realfagsatsingen Ny tiltaksplan 2007/2008 Realfagsatsingen Ny tiltaksplan 2007/2008 Moria-erklæringen særlig styrke realfagene gjennom hele utdanningsløpet og øke innsatsen for å rekruttere elever til disse fagene. Arbeidslivet Matematikksenteret

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

videregående opplæring

videregående opplæring videregående opplæring Hvor vil jeg? Valg av utdanningsprogram Hva finnes? Utdanninger, yrker, næringsliv Hvem er jeg? Ressurser, interesser, verdier UNGDOMSSKOLEN 2 Innholdsfortegnelse 1. forord 4 2.

Detaljer

Et voksende næringsliv i nord trenger rett kompetanse. Regiondirektør i NHO Finnmark Marit Helene Pedersen Nordkalottkonferens, Kiruna 23.8.

Et voksende næringsliv i nord trenger rett kompetanse. Regiondirektør i NHO Finnmark Marit Helene Pedersen Nordkalottkonferens, Kiruna 23.8. Et voksende næringsliv i nord trenger rett kompetanse Regiondirektør i NHO Finnmark Marit Helene Pedersen Nordkalottkonferens, Kiruna 23.8.2014 Dette er NHO Norges største interesseorganisasjon for bedrifter

Detaljer

Teknas strategi for rekruttering til teknafagene 2008-2009

Teknas strategi for rekruttering til teknafagene 2008-2009 Teknas strategi for rekruttering til teknafagene 2008-2009 Etter behandling i Hovedstyrets møte 24. april 2008 Teknas strategi for rekruttering til teknafagene 2008-2009 Etter behandling i Hovedstyrets

Detaljer

Motivasjon Mestring - Muligheter

Motivasjon Mestring - Muligheter Motivasjon Mestring - Muligheter Melding til Stortinget nr. 22 (2010-2011) November 2011 Kunnskapsdepartementet Bedre resultater 520 515 510 505 500 495 490 Lesing Naturfag Matematikk 485 480 475 470 2000

Detaljer

Newton. - et landsdekkende samarbeid for å øke elevenes kompetanse i realfag.

Newton. - et landsdekkende samarbeid for å øke elevenes kompetanse i realfag. Newton - et landsdekkende samarbeid for å øke elevenes kompetanse i realfag. Nasjonalt forankret Utvikling av Newtonkonseptet er finansiert av Utdanningsdirektoratet, StatoilHydro og Tekna. Lokal prosjektgruppe...

Detaljer

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland REKRUTTERING FRAMOVER ARBEIDSLIVETS ROLLE OG MULIGHETER Inger Lise Blyverket leder Arbeidslivspolitikk Rett kompetanse Hordaland fylkeskommune 31.10.2012 SKOLE OG ARBEIDSLIV SOM LIKEVERDIGE ARENAER FOR

Detaljer

Realfagenes samfunnsrelevans Lektor 2 og Energiskolene

Realfagenes samfunnsrelevans Lektor 2 og Energiskolene Realfagenes samfunnsrelevans Lektor 2 og Energiskolene Tromsø 23. mars 2011 Anders Isnes Naturfagsenteret I går: Hvor trykker sko(l)en? Lærere har ikke kunnskap om fagenes bruk i samfunn/arbeidsliv Er

Detaljer

EN LITEN BUKETT AV FUNN FRA FORSKNINGEN

EN LITEN BUKETT AV FUNN FRA FORSKNINGEN Vilje-con-valg: EN LITEN BUKETT AV FUNN FRA FORSKNINGEN Ellen K. Henriksen, Fysisk institutt, UiO TIMSS-seminar, høsten 2010 TIMSS forteller oss om hva elevene kan. Men hva VIL de? Hvordan kan vi øke kvantitet

Detaljer

Årsrapport 2009 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09)

Årsrapport 2009 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09) TP/23.03.2010 Årsrapport 2009 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09) Året 2009 Viktige hendelser og oppnådde resultater: Året 2009 er siste år i andre periode av VITEN-programmet (2007-09). Avslutningen

Detaljer

Ny struktur i universitets- og høyskolesektoren

Ny struktur i universitets- og høyskolesektoren Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen De store utfordringene Globalt Klima Fattigdom Energi Nasjonalt Velferdsstatens bærekraft Grønt skifte Konkurransekraft Mot den nye normalen Etterspørsel fra olje-

Detaljer

Ny struktur i universitets- og høyskolesektoren

Ny struktur i universitets- og høyskolesektoren Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen De store utfordringene Globalt Klima Fattigdom Energi Nasjonalt Velferdsstatens bærekraft Grønt skifte Konkurransekraft Mot den nye normalen Etterspørsel fra olje-

Detaljer

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien Ønsker du å ta fagbrev eller ønsker du å studere ved et universitetet eller en høyskole. Over hele landet vil et mangfold av studieretninger gjøre deg attraktiv

Detaljer

Realfaglig allmenndannelse og næringslivets behov

Realfaglig allmenndannelse og næringslivets behov Foto: Jo Michael Realfaglig allmenndannelse og næringslivets behov Kompetansedirektør Are Turmo, Næringslivets Hovedorganisasjon Dette er NHO Norges største arbeidsgiverorganisasjon 22 000 medlemsbedrifter

Detaljer

Nytt og relevant fra «NaturfagsNorge»

Nytt og relevant fra «NaturfagsNorge» Nytt og relevant fra «NaturfagsNorge» Bodø 24. oktober 2014 Newtonkonferansen Anders Isnes Naturfagsenteret 1 Grunnskolen Arbeidet med revisjon av læreplaner er avsluttet Grunnleggende ferdigheter har

Detaljer

Dagens unge, regionens fremtid

Dagens unge, regionens fremtid Drivkraft UNGDOM Dagens unge, regionens fremtid I fremtiden blir kampen om de gode hodene stadig hardere. Dagens unge har hele verden som lekegrind når de skal velge karriere. I dag har regionen vår en

Detaljer

Vilje til kollektivt arbeid, evne til å ta faglige sprang og mot til å gå for suksess.

Vilje til kollektivt arbeid, evne til å ta faglige sprang og mot til å gå for suksess. Organisering og drift av flere Newton-rom i en region Vilje til kollektivt arbeid, evne til å ta faglige sprang og mot til å gå for suksess. RKK Indre Salten er et interkommunalt kontor eid av Beiarn,

Detaljer

Kunnskapsnasjonen Norge en realistisk fremtid uten realfag?

Kunnskapsnasjonen Norge en realistisk fremtid uten realfag? Kunnskapsnasjonen Norge en realistisk fremtid uten realfag? Et innspill om forskning og høyere utdanning innen matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fag Fra Det nasjonale fakultetsmøte for realfag

Detaljer

Invitasjon til Newton nettverkssamling

Invitasjon til Newton nettverkssamling Invitasjon til Newton nettverkssamling BODØ 23. - 24. OKTOBER 2014 Vi ønsker hjertelig velkommen til den 9. nasjonale Newton nettverkssamling. Som tidligere legges det opp til to inspirerende dager med

Detaljer

Frafall og EU-programmene. Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016

Frafall og EU-programmene. Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016 Frafall og EU-programmene Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016 Fører deltakelse i EU-programmer til lavere frafall/høyere gjennomføring? Vi vet ikke. Men vi kan gjette. Årsaker til frafall Effekter

Detaljer

Kompetanseutfordringene. i Nord-Norge. Konst. rektor Per Åge Ljunggren, HiN mars 2008

Kompetanseutfordringene. i Nord-Norge. Konst. rektor Per Åge Ljunggren, HiN mars 2008 Kompetanseutfordringene i Nord-Norge Konst. rektor Per Åge Ljunggren, HiN mars 2008 Størrelse ~ 1200 studenter 17 % utenlandske studenter fra 25 ulike nasjoner (spesielt Russland og Kina) Antall ansatte:

Detaljer

Læreplan i utdanningsvalg med årsplan 2015-16 10. trinn

Læreplan i utdanningsvalg med årsplan 2015-16 10. trinn Læreplan i utdanningsvalg med årsplan 2015-16 10. trinn Faglærer: Katrine Sletten Haraldsen Formål Faget utdanningsvalg skal bidra til at elevene oppnår kompetanse i å treffe karrierevalg som er basert

Detaljer

Evaluering av vitensenterprogrammet. Gardermoen 22.04.2010 Sigurd Nielsen Ringve Museum

Evaluering av vitensenterprogrammet. Gardermoen 22.04.2010 Sigurd Nielsen Ringve Museum Evaluering av vitensenterprogrammet Gardermoen 22.04.2010 Sigurd Nielsen Ringve Museum Bakgrunn Nasjonalt vitensenterprogram med regioninndeling og programstyre (bl.a Forskningsrådet/ABMu) Styrking av

Detaljer

5. Hva var dine tre høyest prioriterte studieprogram ved Samordna opptak høsten 2008? Førstevalg:... Andrevalg:... Tredjevalg:...

5. Hva var dine tre høyest prioriterte studieprogram ved Samordna opptak høsten 2008? Førstevalg:... Andrevalg:... Tredjevalg:... Undersøkelse om utdanningsvalg www.naturfagsenteret.no/vilje-con-valg Dette spørreskjemaet har spørsmål om deg og dine kriterier, forventninger og planer knyttet til utdannings- og yrkesvalg. Begynnerstudenter

Detaljer

Høring - endringer i faget utdanningsvalg

Høring - endringer i faget utdanningsvalg Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER Avdeling for læreplanutvikling/frode Midtgård FRIST FOR UTTALELSE 23.01.2015 PUBLISERT DATO 27.10.201 VÅR REFERANSE 201/5831 Høring - endringer i faget utdanningsvalg INGEN

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

FYR. Handlingsrom, arbeidsmåter og vurdering

FYR. Handlingsrom, arbeidsmåter og vurdering FYR Handlingsrom, arbeidsmåter og vurdering Hvorfor FYR? - Elevene ser ikke nytten av fellesfagene - Fellesfagene skal tilpasses det enkelte utdanningsprogram - Ønsket resultat: Øke andelen som består

Detaljer

Dannelse i vår tid Statsråd Tora Aasland, Aftenposten 25. mai 2009

Dannelse i vår tid Statsråd Tora Aasland, Aftenposten 25. mai 2009 Samarbeid med arbeidslivet - Forutsetninger for utvikling og gjennomføring av bedriftsrelatert utdanning. Hva må ivaretas for å lykkes? Helge Halvorsen, seniorrådgiver NHO Avdeling Kompetanse Foto: Jo

Detaljer

Guiding som metode. Bakgrunn;

Guiding som metode. Bakgrunn; Guiding som metode Bakgrunn; Selnes skole og Hillesøyskolen (Tromsø kommune) deltok i 2011 i et prosjekt i regi av Karriere Troms. (www.karrieretroms.no) Det ble opprettet egne arbeidsgrupper. Gruppene

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

RAPPORT FOR 2011. - utprøving i faget utdanningsvalg. aase.bergmann@bergen.kommune.no

RAPPORT FOR 2011. - utprøving i faget utdanningsvalg. aase.bergmann@bergen.kommune.no RAPPORT FOR 2011 - utprøving i faget utdanningsvalg aase.bergmann@bergen.kommune.no Rapport for 2011 INNHOLD: 1. Bakgrunn for prosjektet 2. Målsetting for prosjektet 3. Aktiviteter for å oppnå målsetting

Detaljer

PERSONER AV BETYDNING FOR JENTERS UTDANNINGSVALG

PERSONER AV BETYDNING FOR JENTERS UTDANNINGSVALG PERSONER AV BETYDNING FOR JENTERS UTDANNINGSVALG (også litt for gutter) Jørgen Sjaastad Jenter & realfag 2.juni 2010 For få norske jenter velger realfag Arbeidslivet Glede Jørgen Sjaastad Jenter & realfag

Detaljer

Utprøving av en lektor II ordning. oppstartmøte 27.10.09 Ellen Marie Bech Seniorrådgiver Utdanningsdirektoratet

Utprøving av en lektor II ordning. oppstartmøte 27.10.09 Ellen Marie Bech Seniorrådgiver Utdanningsdirektoratet Utprøving av en lektor II ordning oppstartmøte 27.10.09 Ellen Marie Bech Seniorrådgiver Utdanningsdirektoratet Bakgrunn for lektor II utprøvingen Forslag fra Nasjonalt forum for realfag i Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk. Vedrørende høring om forslag til fag- og timefordeling m.m. i forbindelse med Kunnskapsløftet

Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk. Vedrørende høring om forslag til fag- og timefordeling m.m. i forbindelse med Kunnskapsløftet Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk ved Per Manne Institutt for foretaksøkonomi Norges Handelshøyskole 5045 Bergen per.manne@nhh.no Bergen, 21. april 2005 Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

- et blindspor så langt?

- et blindspor så langt? Fokus på grunnleggende ferdigheter, yrkesretting og læringsstrategier - et blindspor så langt? John Kristian Helland, Gand vgs Undervisningsrutiner Er det sannsynlig at lærerne bare legger om sine undervisningsrutiner

Detaljer

Nasjonalt møtested på Kongsberg for ungdom-viten-næringsliv-kultur Industrikonferansen 2011

Nasjonalt møtested på Kongsberg for ungdom-viten-næringsliv-kultur Industrikonferansen 2011 Nasjonalt møtested på Kongsberg for ungdom-viten-næringsliv-kultur Industrikonferansen 2011 Kjell O. Solbakken prosjektleder Hvorfor Exploria? Exploria skal styrke interessen blant ungdom til å velge realfagsutdanning

Detaljer

Ny struktur i universitets- og høyskolesektoren

Ny struktur i universitets- og høyskolesektoren Statssekretær Bjørn Haugstad Akademikernes frokostseminar, 7. mai 2015 De store utfordringene Globalt Klima Fattigdom Energi Nasjonalt Velferdsstatens bærekraft Grønt skifte Konkurransekraft Syv punkter

Detaljer

Hvordan kan karriereveiledning bidra til økt gjennomføring?

Hvordan kan karriereveiledning bidra til økt gjennomføring? Hvordan kan karriereveiledning bidra til økt gjennomføring? Nasjonal konferanse Ny Giv Overgangsprosjektet 12.-13. september Tonje F. Gravås Nasjonal enhet for karriereveiledning, Vox Livslangt perspektiv

Detaljer

Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag

Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag Seminar om motivasjon og læring i naturfaget 13. Oktober 2006 12.30 13.00 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen

Detaljer

Årsrapport 2014 Vitensenterprogrammet / VITEN (2011-2014)

Årsrapport 2014 Vitensenterprogrammet / VITEN (2011-2014) Årsrapport 2014 Vitensenterprogrammet / VITEN (2011-2014) Året 2014 VITEN-programmet skulle etter planen avsluttes i 2014, men Forskningsrådet ble oppfordret av Kunnskapsdepartementet til å forlenge perioden

Detaljer

Den naturlige skolesekken Status og veien videre. www.natursekken.no. Anders Isnes

Den naturlige skolesekken Status og veien videre. www.natursekken.no. Anders Isnes Den naturlige skolesekken Status og veien videre. www.natursekken.no Anders Isnes 1 Den naturlige skolesekken skal bidra til å utvikle nysgjerrighet og kunnskap om naturen, og medvirke til økt bevissthet

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

DIGITALE LÆREMIDLER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING - OVERFØRING AV MIDLER TIL NDLA 2009

DIGITALE LÆREMIDLER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING - OVERFØRING AV MIDLER TIL NDLA 2009 Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 24.03.2009 2008/2332-5900/2009 / B13 Saksframlegg Saksbehandler: Stein Kristiansen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget Hovedsamarbeidsutvalget DIGITALE LÆREMIDLER

Detaljer

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen ..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske

Detaljer

Utdanningsvalg Nafo fokustreff 12.11.15. Nina Røvik

Utdanningsvalg Nafo fokustreff 12.11.15. Nina Røvik Utdanningsvalg Nafo fokustreff 12.11.15 Nina Røvik Grunnskole for voksne 4A-1 i Opplæringslova er grunnlaget for de voksnes grunnskoletilbud. Retten omfatter til vanlig de fagene en trenger for å få vitnemål

Detaljer

Undersøkelse om realfagkompetanse Gjennomført for NITO. Rapport fra Synovate MMI v/terje Svendsen 20. september 2006

Undersøkelse om realfagkompetanse Gjennomført for NITO. Rapport fra Synovate MMI v/terje Svendsen 20. september 2006 Undersøkelse om realfagkompetanse Gjennomført for NITO Rapport fra Synovate MMI v/terje Svendsen 20. september 2006 Bakgrunn, formål og metode 10.10.2006 Formålet med denne undersøkelsen har vært å undersøke

Detaljer

Rådgivningsplan for Folkehøgskolen 69 0 Nord 2011-2013

Rådgivningsplan for Folkehøgskolen 69 0 Nord 2011-2013 Rådgivningsplan for Folkehøgskolen 69 0 Nord 2011-2013 Innledning Som et ledd i Folkehøgskolen 69 0 Nord sin målsetning for å fremme vekst og utvikling for alle skolens elever gjennom skoleåret, er det

Detaljer

Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken

Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken Til skoleledere og lærere i grunnskolen og Vg1 Dato: Oslo 31.09.09 Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken Grunnskoler og videregående skoler, Vg1 kan søke om inntil kr 50 000,- for å gjennomføre

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

Utdannning for bærekraftig utvikling nasjonalt og internasjonalt. Doris Jorde, Naturfagsenteret

Utdannning for bærekraftig utvikling nasjonalt og internasjonalt. Doris Jorde, Naturfagsenteret Utdannning for bærekraftig utvikling nasjonalt og internasjonalt Doris Jorde, Naturfagsenteret Utdannnig for bærekraftig utvikling globalt FNs strategi for utdanning for bærekraftig utvikling 2005-2014

Detaljer

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes La oss starte med et høvelig forsøk Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes Arbeidsmåter Forskerspiren i praksis Barnetrinnet Anders Isnes Bergen

Detaljer

Forskerspiren i ungdomsskolen

Forskerspiren i ungdomsskolen Forskerspiren i ungdomsskolen Rapport 1 NA154L, Naturfag 1 del 2 Håvard Jeremiassen Lasse Slettli Innledning Denne rapporten beskriver et undervisningsopplegg fra praksis ved Bodøsjøen skole. Undervisningsopplegget

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

Lokal læreplan i utdanningsvalg

Lokal læreplan i utdanningsvalg Lokal læreplan i utdanningsvalg Trinn: 9. og 10. Faglærer: Ole Geir Uthaug Timetall: Til sammen på 9. og 10. trinn 113 timer Fagstoff: Diverse ressurser på nett Timer Emne Merknad 10 Egne valg Presentere

Detaljer

UTDANNINGSVALG FLATÅSEN SKOLE

UTDANNINGSVALG FLATÅSEN SKOLE UTDANNINGSVALG FLATÅSEN SKOLE Kompetansemål Etter 10. årstrinn: Om videregående opplæring og arbeidsliv Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive de ulike utdanningsprogrammene i videregående

Detaljer

Utarbeidet dato/sign. Feb.15/hra RULLERING AV PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - BESTILLING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT

Utarbeidet dato/sign. Feb.15/hra RULLERING AV PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - BESTILLING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT Utarbeidet dato/sign. Feb.15/hra Kommune: Telemark fylkeskommune Prosjekt: 700034 Frafall i videregående opplæring Prosjektplan Bestilling Kontrollutvalget gjorde følgende vedtak i møte 05.11.14, jf. sak

Detaljer

PRAKSISKURS FOR 10. TRINN

PRAKSISKURS FOR 10. TRINN PRAKSISKURS FOR 10. TRINN Kurs i utdanningsprogram i videregående skole Foto: Fredrik Holmin PRAKSISKURS VIDEREGÅENDE SKOLES TILBUD OM PRAKSISKURS INNGÅR SOM DEL AV FAGET UTDANNINGSVALG, JF. LÆREPLANENS

Detaljer

Innspill til arbeidet med dimensjonering av ungdomsopplæringa 9. april 2015

Innspill til arbeidet med dimensjonering av ungdomsopplæringa 9. april 2015 Innspill til arbeidet med dimensjonering av ungdomsopplæringa 9. april 2015 Mandat: Med bakgrunn i drøfting av status og dagens kompetansetilbud i regionen og sett i forhold til forventet utvikling i regionens

Detaljer

Fagskoleutdanninger i framtidas kompetansebehov

Fagskoleutdanninger i framtidas kompetansebehov Fagskoleutdanninger i framtidas kompetansebehov Roger Bjørnstad Seniorøkonom i Econ Pöyry Basert på arbeid i Statistisk sentralbyrå sammen med Marit Gjelsvik, Anna Godøy, Inger Holm og Nils Martin Stølen

Detaljer

Hvordan kan internasjonalisering bidra til å styrke universitetenes og høgskolenes ansvar for samfunnsbyggingen og for den demokratiske dannelsen

Hvordan kan internasjonalisering bidra til å styrke universitetenes og høgskolenes ansvar for samfunnsbyggingen og for den demokratiske dannelsen Hvordan kan internasjonalisering bidra til å styrke universitetenes og høgskolenes ansvar for samfunnsbyggingen og for den demokratiske dannelsen K. Atakan Viserektor for utdanning, professor Universitetet

Detaljer

Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering

Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering Januarmøtet 2014, 15/1-14 Jan-Frode Janson Konsernsjef En landsdelsbank basert på tilstedeværelse Hovedkontor i Tromsø Organisert i 5 regioner Del av SpareBank

Detaljer

Tilhører: HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV. Utdanningsvalg i praksis. Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg

Tilhører: HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV. Utdanningsvalg i praksis. Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg Tilhører: HAUGALANDET Utdanningsvalg i praksis Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg 9. trinn HAUGALANDET Velkommen til faget utdanningsvalg I løpet av dine år på ungdomsskolen skal faget utdanningsvalg

Detaljer

Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 2. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer