4-00. Leder: Litt om sakens kjerne 2. Nytt fra LAU 3. Referat fra Landsmøte 3. Debatt: Hvem er vi, hvor går vi..(og hvem betaler)?

Transkript

1 4-00 Leder: Litt om sakens kjerne 2 Nytt fra LAU 3 Referat fra Landsmøte 3 Debatt: Hvem er vi, hvor går vi..(og hvem betaler)? 4 Et tilbud om visum haster for Marcela, i fengselet fins det ingen behandlingsmulighet for henne. Hun er paraplegiker og offer for den chilenske undertrykking som rammer alle politiske fanger. Side 8 Chile: Marcela Rodríguez og en kamp for livet under demokratiet 8 Aksjon for Colombia 11

2 2 Leder: LITT OM SAKENS KJERNE av Liv Ingeborg Wibe, leder LAG- Norge I baksetet på en bil en onsdags formiddag i oktober, da sentrumstrafikken sto i stampe, på grunn av stasbesøk fra Finland eller noe sånt, fikk undertegnede et øyeblikks klarsyn. Ikke sånn å forstå at en kan snakke om oppvåkning, for jeg svimte snart av igjen, i byråkratiets klamme hånd, tilbake på jobb. Men jeg hadde selskap av Flor Múnera - vårt besøk fra CSPP i Colombia. Og jeg tror det var hennes bakkekontakt i kontrast til min egen overfladiskhet, det fånyttes UD-møtet vi kom fra, og minnet om Flyktningerådets pragmatisme i dagens første møte, som gjorde utslaget. Det var et sånt øyeblikk når en skjønner hva det er saken egentlig dreier seg om, eller evt. ikke skjønner hva det er en driver å suller med det meste av tiden. Med et blikk, noen enkle ord, med fast stemme, fikk Flor sagt at det ikke er godt nok at vi nå må konsentrere oss om å bøte på skadene den militære opptrappingen i Colombia vil føre med seg. Beskjeden Flor måtte ta med seg hjem, fra både UD og Flyktningerådet, var at nå er det ingen vei tilbake. Krigsmaskineriet er satt i gang, så nå kan vi snille nordmenn få vist hvor gode vi er på humanitær hjelp i krigsherjede land. Vi må forholde oss til et utall av lignende kriser. I et forsøk på å gjøre én urettferdighet tydelig, blir en av forfengelighetshensyn mest opptatt av at en står i fare for å virke patetisk og umoderne med et idealistisk engasjement. Håpet er at vi i LAG greier å drepe denne tidsåndens frykt en gang for alle. Nå gikk luften litt ut av ballongen i forhold til Colombiaengasjementet her i Oslo, et øyeblikk. Colombia-gruppa hadde laget planer for møter og aksjoner for å få satt et ordentlig søkelys på saken - men så bestemte Pastrana seg for ikke å komme. Vi får sørge for å samle ny energi igjen og følge opp med nye ideer og praktisk handling for å markere behovet for å stanse det som vil resultere i folkemord i Colombia, og intet mindre. Høsten har vært regntung i Oslo, undertegnende har ikke riktig summet seg etter nyvalget og det nye LAU har litt identitetsproblemer. Men målet er å komme sterkere tilbake i det vi for alvor tar fatt på det nye årtusenet. Målet er blant annet bedre kommunikasjon oss imellom - jeg håper dette innlegget blir akkompagnert av tanker fra de mange lokallag som kan formidle litt om hva som gjøres rundt omkring. Forhåpentlig er dere mer politiske og engasjerte enn et gjennomsnitts LAU-møte bærer preg av. Hvis ikke får det bli en av målsettingen i det nye året, at vi både blir mer markante utad og bedre til kommunikasjon, for ikke å si diskusjon. innad. Vi må fortsatt forsøke å la LAGkontakt bli vårt diskusjonsforum. Vi må få til en levende organisasjon. Og vi må som andre har sagt, gjerne gå helt inn til kjernen - hva er egentlig en solidaritetsorganisasjon? Det er gjort helhjerta forsøk før for å få til denne debatten - det har dessverre ikke blitt fulgt opp. På mitt livs første landsmøte ble det svært tydelig for meg at dette er en organisasjon som bærer preg av at det blir diskutert for lite. Hvis jeg ikke tar helt feil, satt alle der med behov for, når vi for en gangs skyld hadde nesten alle grupperinger representert, å gå utover dagsorden. Møteledelsen ble gjennomført med sikker hånd, hvilket resulterte i at dagsorden ble holdt på en eksemplarisk måte, og det var bra. Men så hadde vi kanskje mest behov for å snakke om andre og viktigere saker, eller? Som for eksempel LAG-KONTAKT utgis av Latin- Amerikagruppene i Norge. Ansvarlig redaktør : Tor Einar Loftesnes. Redaksjonssekretær : Francisco Castro. Forside layout: Omar Olsen Forside foto: Marcela Rodríguez Innlegg til LAG-KONTAKT sendes: LAG-KONTAKT postboks 1505 Kjelvene, 4093 Stavanger Tor Einar Loftesnes Tlf : , loftesne@online.no Francisco Castro Tlf : , fcastro@online.no adresse : lags@online.no Frist for innlegg til LAG- KONTAKT Nr er : 18.februar Red. for nr. 2/-2000 avsluttet kl. 23:55

3 hvordan vår politiske profil skal være i år Det er behov for et debattforum i LAG. Og undertegnede forplikter seg herved til å følge opp den saken, men mottar svært gjerne øyeblikkelig og langsiktig hjelp fra andre. Vi går inn i desember, som innebærer en del ekstra fridager for mange av oss. Jeg håper de blir gode og at ny energi samles til et nytt viktig år i LAG!!!! Nytt fra LAU Nytt LAU er konstituert og vi har fordelt oppgaver oss imellom. Liv Ingeborg Wibe er leder, Linda Bukåsen nestleder, Julio Pereira økonomiansvarlig, Siv Jamtøya prosjektansvarlig, Kristin Oppsahl sekretær, Hanne Sofie Yrlie studieansvarlig og Simona Baruzzo informasjons/lobbyansvarlig. Vi har vært litt i tvil hvilke ansvarområder det er mest hensiktsmessig å ha. Det gjelder særlig de tre siste som er nevnt ovenfor - studieansvarlig og informasjons/lobbyansvarlig. Av og til kan det være et problem for en person alene å følge opp et ansvarsområde på en god måte alene. Konklusjonen blir selvfølgelig at alle må være med å dra mest mulig på alle områder. Det gjelder også de i organisasjonen som ikke sitter i LAU i år. For øvrig tar vi gjerne imot tilbakemeldinger på hvilke ansvarsområder andre i organisasjonen oppfatter som mest hensiktsmessige. Hele 5 av LAUs medlemmer fortsetter fra i fjor - det sier litt om at vi under Halldors ledelse fikk til et fint forum. I høst har det gått litt nølende framover, noe den nye lederen tar på seg en del av skylden for, ettersom jeg har vært mer opptatt i min nye jobb enn det som er forsvarlig når en har tatt på seg et lederverv. Men vi tar ikke lett på dette og lover som sagt å komme sterkere tilbake. Og jeg må skynde meg å tilføye at alt som må bli gjort, blir fulgt opp på en forsvarlig måte, ikke minst med god hjelp fra vår nye informasjonssekretær Reynaldo og ringrever som Julio, som styrer økonomien. Når vi i tillegg har en som brigadegruppas Line på fulltid i organisasjonen, tror jeg vi kan føle oss rimelig trygge på at LAG framstår som en solid organisasjon. Det vi av spesielle oppgaver for i år absolutt vil forsøke å få i havn, er trykking av vervingsmateriell. Hanne Sofie er godt i gang med det, men vi vil ha behov for raske tilbakemeldinger på utkast som snart blir presentert for lokallagene. Det er viktig at vi får til materiell som folk i organisasjonen kan identifisere seg med. Og da blir dette rette tidspunktet for å uttale seg. Etterpå er det for seint Ellers vurderer vi å leie større lokaler i Solidaritetshuset. Plassen på kontoret vi disponerer nå er svært knapp, ettersom den brukes av to ansatte i 100% stilling, LAG-Oslo og dessuten Brigadas Internacionales. Dersom alle kan være med og betale vil dette bli svært aktuelt. Liv Ingeborg Wibe Referat fra Latin- Amerikagruppene i Norges landsmøte 2000 Bergen, september 2000 (Referatet er noe forkortet av redaksjonen i LAG-KONTAKT) Tilstede: Tilsammen 19 delegater. LAG Fredrikstad og LAG Ås møtte ikke. SAK 3: Godkjenning av LAGs årsrapport for orientering av LAU arbeid i perioden Avtropende leder i LAG Halldor Hustdanes presenterte kort LAGs årsrapport for 1999 og vektla innsatsen på internett, årboken og en vellykket Latin-Amerika uka. Vedtak: LAGs årsrapport for 1999 ble enstemig godkjent. LAGs leder Halldor Hustadnes orienterte om LAUs aktivitet i året som har gått. Rapporten finnes som vedlegg, og lederen var godt fornøyd med aktiviteten. Det kom noen kommentarer fra landsmøtet om at LAG bør øke arbeidet rettet mot Colombia og lobbyvirksomheten retta mot norske myndigheter. Det ble litt forvirring angående til hvilket år det ble rapportert fra. SAK 4: Årsmeldinger A. Årsrapporter fra samordningsgrupper Colombia-komiteen, El Salvador-komiteen, Cubaaksjonen og Brigadegruppa hadde levert inn årsrapporter som ble utsendt i sakspapirene. Guatemala-komiteen hadde ikke levert inn årsrapport. Etter vedtak fra lands- 3

4 styremøte 2000 mister Guatemala-komiteen sin status som samordningsgruppe. Guillermo Pinzon representant for LAG-Stavanger informerte at Cuba-Aksjonen er nedlagt. Vedtak: LAGs samordningsgruppers rapporter for 1999 ble enstemig godkjent B. Fra lokallagene Alle lokallagene presenterte kort sine aktiviteter. LAG-Stavanger. Lag-Stavanger har jobbet mest med Colombia. Har hatt god samarbeid med LAU og har klarte å få medias oppmerksomhet på Colombia i Stavanger. LAG-Tromsø Lag-Tromsø har ikke vært så aktiv, det har var opp og ned med aktivitetene. Men ser lyst på fremtiden. LAG-Oslo Bra med kultur aktiviteter, og med spredning av informasjon. Nye grupper for Ecuador og Colombia inn i urbefolkningsgruppen. Dave Watson åpnet en diskusjon om LAG-aksjon, og spurte LAG-Oslo om hvorfor de ikke respekterte landsstyremøtevedtak angående maquilakampanjen. Dessverre var det ikke representanter fra LAG-Oslo styret for å svare på spørsmål. Etter diskusjonen ble man enige om at det er ikke klokt for en organisasjon som LAG å ikke samle seg i enkelte viktige saker for å heve organisasjonen. Det ble sagt at samarbeid og solidaritet innad i organisasjonen er viktig. SAK 5: Evaluering av LAGs arbeid i perioden organisasjonen om få saker for å oppnå bedre resultater. SAK 6:Regnskap for 1999 Økonomiansvarlig Julio Pereira orienterte om LAGs regnskap for Regnskapet er revidert og godkjent av landsstyret, og ble bare lagt fram som en orienteringssak. Regnskapet ble godkjent av NORAD. LAG gikk i 1999 med et overskudd på kr ,94. Overskuddet skyldes i stor grad at Latin-Amerikaårboka gikk med overskudd, og at det ble utrydding av LAGs bankkontoer. Siden alle NORAD pengene ikke ble brukt må de leveres tilbake. Lokallagene var lite flinke til å søke etter midlene. SAK 7: Status for regnskap for 2000 Økonomiansvarlig Julio Pereira orienterte om utsiktene for regnskapet for LAG ser ut til å gå i økonomisk balanse, evt. med et lite overskudd. 4 LAG-Trondheim LAG-Trondheim sliter med kontinuiteten. Det er et generasjonsskifte på gang, LAGiT ser lyst på jobbingen fremover. LAG-Bergen. Jevnt og bra med aktiviteter, godt samarbeid i maquilakampanjen med maquilagruppa i LAG-aksjon. LAG-Alta Lite aktivitet, 2 kafeer i løpet av året og ett besøk fra brigadist fra El Salvador. Vanskelig å rekruttere nye medlemmer. LAU-representant Siv Jamtøya ledet en presentasjon på evaluering av LAGs arbeid i forhold til mål og arbeidsplan. Generell konklusjon er at målene er vanskelige å oppnå, og at det er lite helhetlig organisasjonsdebatt som gjør at målene blir vanskelige å nå. Det ble framhevet at det er stor kompetanse innad i organisasjonen, men samtidig er vi ikke flinke til å formidle budskapet vårt. Det er viktig med debatt, men LAG-kontakt som skulle være arenaen for dette, har ikke blitt brukt. En ide er å lage et debatt-organ på internett. Det er viktig å fremme LAGs navn i arbeidet som gjøres og å samle Andre kommentarer: Driftsutgiftene har økt på grunn av: - Rot i solidaritetshusets regnskap - En ukes lønn for overlapping av informasjonssekretær - Det ble kjøp ny datamaskin, hvis vi får råd avskrives den i år 2000 ellers over 2 eller 3 år. - Det blir dyrere å trykke Latin-Amerika magasinet og LAG-Kontakt Årboka regnskap Hyggelig resultat, det ble budsjettert med i

5 overskudd. I juli regnskapet målet var nådd med positivt overskudd på kr. Overskuddet blir fordelt: til ny årbok, resterende overskudd deles i 2 dvs, mellom årbokredaksjonen og LAGs arbeid. Forslag fra LAG-Bergen: 10 % av bevilgning fra kjemisk arbeiderforening går til El Salvador kampanjen Budsjett for år 2000 er allerede godkjent av landsmøte 1999 og kan ikke forandres. Vedtak. 13 stemmermot, 5 stemmer for overnevnte forslag. SAK 8: Vedtektsendringer LAU og LAG Bergen la fram forslag om å endre 1.1 i vedtektene, slik at følgende føyes til: for lokale og globale alternativer til nyliberalismen. I LAG Bergen sitt forslag var det også omorganisering av punkter og tilføyelse av kvinneundertrykkingen i punkt 4. LAU mente at LAG Bergens forslag var bedre og trakk sitt eget forslag. Forslag til vedtak: Latin-Amerikagruppene i Norge (LAG) er en partipolitisk uavhengig solidaritetsorganisasjon som har til formål å støtte de latinamerikanske folkenes kamp: a. for økonomisk, sosial, politisk og kulturell frigjøring b. for lokale og globale alternativer til nyliberalismen c. mot imperialisme d. for a få slutt på krenkelsen av menneskerettighetene og kvinneundertrykkingen e. mot undertrykkende regimer f. for økologisk bærekraftig utvikling Vedtak: Enstemmig vedtatt. LAU la fram forslag om fjerne 8.11, punkt i. i) Valg av lokallag med koordineringsansvar for pressegruppa Vedtak: : Enstemmig vedtatt. SAK 9 Arbeidsplan for LAG i kommende landsmøteperiode Halldor Hustadnes presenterte LAUs forslag til LAGs arbeidsplan for neste år, Dave Watson presenterte forslaget fra LAG Bergen. Generelt sett var det enighet om innholdet i begge forslagene. Forskjellen lå i formen. LAG Bergens forslag ble presentert som en handlingsplan og LAUs forslag var en punktdefinert prioritering av arbeidsplan. Diskusjonen konsentrerte seg om følgende hovedpunkter: g. Prioritering av saker er viktig for LAG h. Hvor viktig er det for LAG å jobbe med en hovedsak for å heve organisasjonen, en sak som kan samle hele organisasjonen i. Mangfold er også viktig j. Betydning av solidaritet innad i organisasjonen Det var enighet at det er viktig å jobbe samlet med én viktig sak, i år blir det Colombia og mot Plan Colombia; samtidig kan man fortsette å jobbe med andre saker. Mangel på kommunikasjon og mangel på debatt kom fram som problempunkter flere ganger i løpet av diskusjonen. Forslagene ble sett i forhold til hverandre. Forslag fra LAU Prioritet 1 a. Støtte fredsprosessen i Colombia gjennom de politiske og sosiale organisasjoner som har reelle muligheter til å påvirke de strukturelle problemene i Colombia. Arbeide mot regjeringsstrategier som fører til miljø-ødeleggelser og brudd på meneskerettigheter. Arbeide for at norsk myndigheter sitt bidrag til fredsprosessen må fokusere mer på å fjerne årsakene til konflikten. Arbeide mot USAs imperialistiske intervensjon i landet. Prioritet 2 b. Støtte de politiske krefter som har reelle muligheter til å forandre/påvirke de sosiale, økonomiske og politiske forhold i Latin- Amerika: FMLN i El Salvador, FZLN/EZLN i Mexico, ANN i Guatemala, PT og MST i Brasil.. 5

6 6 c. Støtte arbeidet for opphevelsen av den økonomiske blokaden av Cuba d. Støtte arbeidet mot straffefrihet for menneskerettighetsbrudd i Latin-Amerika e. LAG støtter urfolks kamp for kulturell overlevelse og sjølråderett f. Følge opp og legge press på norske myndigheter nor det gjelder fredsprosessene i Guatemala og Chiapas. g. Informere om fagbevegelsens kamp mot globaliseringens negative konsekvenser for arbeidernes rettigheter, spesielt i frihandelssoner og ved privatiseringsprosesser. Prioritet 3: Diverse. Spontan respons på aktuelle hendelser i Latin-Amerika Vedtak: Forslag fra LAU ble vedtatt med 12 stemmer, mot 6 stemmer for LAG-Bergen sitt forslag. SAK 10: Budsjett 2001 Økonomiansvarlig Julio Pereira la fram LAUs forslag til budsjett for år Den største endringen fra tidligere budsjetter er at LAG i år skal søke NORAD om kr i støtte. Etter endelig behandling av LAGs arbeidsplan, ble forslaget til budsjettet stemt over i sin helhet. Vedtak: Enstemmig vedtatt. SAK 11: LAGs brigadeprosjekt Reisemål for brigade. Anne Haug presenterte forslaget fra Brigadegruppen. Reisemål for brigader år 2001 er Chiapas Vedtak: Enstemmig vedtatt. SAK 12: LAG-Aksjon Forslag fra LAG-Bergen LAG-Aksjon 2001 beholdes som vervingskampanje Vedtak: Enstemmig vedtatt. SAK 13: Verving Dave Watson presenterte forslaget fra LAG Bergen og Liv Ingeborg Wibe presenterte LAUs forslag til verving. Diskusjonen dreide seg om følgende hovedpunkter: a. Informasjonssekretær rolle i verving. b. Geografisk spredning, nye lokallag c. Måter å gjør det på. Redaksjonskomiteen la fram en to delt kompromissforslag, baserte på de innkomne forslag, og det ble stemt over i sin helhet. a. Oppretting av nye lolkalag: Forsøke å sette opp nye lokallag i de større byene. De tas kontakt med sentrale medlemmer i Drammen, Lillehammer, Kristiansand osv., og man prøver å få disse til å være med og skaffe møtelokaler til etableringsmøter, henge opp plakater, kontakte lokaleaviser/radio, lokale LO/ Samorg, folkehøyskoler osv. LAG sentralt produserer alt vervingsmateriell og skaffer foredragsholder til etableringsmøte. Lage en oppstartspakke til dette formålet. Kan samkjøres med LAG-aksjon b. Verving av nye medlemmer: LAU, i samarbeid med informasjonssekretær, utarbeider en strategi for å verve nye medlemmer basert på støtte fra gamle medlemmer og nye medlemmer som allerede er aktive lokalt. Det arbeides særlig overfor tidligere brigadister og for eksempel observatører, og ved skoler, lokale fagforeninger osv. LAG sentral samler og produserer eksisterende vervingsmateriell. Vervingskampanjer foreslås knyttet opp til LAGs prioriterte saker i år. Vedtak: Enstemmig vedtatt. SAK 14: Valg av LAU Valgkomiteens forslag til nytt styre ble presentert av møteleder. Valgkomiteens forslag var følgende: Faste representanter Vararepresentanter Liv Ingeborg Wibe Lars Christie Siv Jamtøya Thomas Lid Ball Julio Pereira (økonomiansvarlig) Ane Mygland Hanne Sofie Yrlie Anne Marie Eiby

7 Kristin Opsahl Borghild Bay Linda Bukåsen Linn Randal Simona Baruzzo Anette Norborg Vedtak: Valgkomiteens forslag ble valgt enstemmig ved akklamasjon. SAK 15: LAGs publikasjoner Det ble orientert om driften av LAGs publikasjoner: Dessverre var det ingen representant fra LAG- Kontakt LatinAmerika Rune Grønnevik fra LAG Bergen orienterte om driften av LatinAmerika. Bladet har blitt sendt ut til alle LAG-medlemmer. Trykking har blitt dyr og man leter etter billigere alternativer, i samarbeidet med økonomiansvarlig i LAU. Redaksjonen ønsker at artikkelstoff fra LAGkontakt i større grad kan settes inn i LatinAmerika Tredje verden magasinet X Reynaldo Salgueiro, informasjonssekretær og Julio Pereira økonomiansvarlig i LAU, orienterte kort om driften i X. Opplag er fortsatt eks, og økonomien i bladet går bra. Også X er interessert i å få flere bidrag fra skribenter. I den generelle diskusjonen etter presentasjonene, ble det ytret ønske om at LAG- Kontakt burde få en større rolle som debattorgan. Det ble understreket at LAG har behov for et internblad som må brukes mer effektivt. SAK 16: Koordineringsansvar for pressegruppa Sak 16 ble droppet, se sak 8.2. Andre aktiviteter: I tillegg til sakene som ble behandlet på landsmøtet, var det også seminar for deltagerne. Følgende personer holdt innledninger: Halldor Hustadnes ønsket velkommen til landsmøtet, og snakket om: Hvordan kan LAG få større slagkraft? Tone Foss Aspevoll, frilansjournalist, med hovedoppgave om LAG og Amnestys gjennomslagskraft i media, snakket om: Kan en organisasjon som LAG ha gjennomslag i norske massemedia. Torkjell Leira, fra LAG-Oslos Brasilgruppe og hovedfagsstudent i sammfunnsgeografi, snakket om MST i Brasil. Lørdag kveld var det i tillegg landsmøtefest med mye god mat og jubel. Debatt: Hvem er vi, hvor går vi (og hvem betaler)? - (Det) ble (..) ytret ønske om at LAG- Kontakt burde få en større rolle som debattorgan. Det ble understreket at LAG har behov for et internblad som må brukes mer effektivt. (Referat fra landsmøtet 2000) - Vi må fortsatt forsøke å la LAG- KONTAKT bli vårt diskusjonsforum.( Liv Ingeborg Wibe, nyvalgt leder i LAG-Norge). Disse to sitatene gleder oss i LAG-KONTAKT. Men i den utstrekning sitatene gir uttrykk for et allment ønske i organisasjonen må vi dessverre konstatere at det er langt mellom liv og lære. Det har i de foregående nr. vært innlegg om LAGs organisasjonsstruktur (LAG-KONTAKT 1, 2 og 3/ 2000) med til dels sterke utsagn, men noen aktiv debatt har det ikke blitt ut av det. Egentlig ganske merkelig når en ser på utsagn som dette fra LAG-Bergen: «Og viss ikkje folk kan underordna seg det dei sjølv har vore med å avgjere er det to alternativ, anten må dei finna seg ein annan organisasjon å jobba med, eller så vil det i det lange løp vera dødsstøtet for organisasjonen». Her aner en et ønske om en sterk styrende hand og eksklusjonsrett på organisatorisk grunnlag. Er ikke det noe å diskutere? Til tross for en direkte oppfordring fra styret i LAG- Bergen har ikke LAG-Oslo funnet det bry verd å svare. Hva med Line Hegnas påstand om at nyrekrutterte folk «gidder ikke å jobbe i en organisasjon, samme hvor gode sakene våre er». Dersom det er så er det kanskje en feildisponering å satse masse tid og krefter på rekrutteringsarbeid? Dave Watson har tidligere stilt et stort spørsmål ved om salsa-rekruttering er den rette måten å hanke inn aktivister på. Er det ingen nyrekrutterte som ønsker å ta til motmæle eller begrunne hvorfor de ikke gidder jobbe med «våre» saker? «På mitt livs første landsmøte ble det svært tydelig for meg at dette er en organisasjon som bærer preg av at det blir diskutert for lite.» Dette skriver Liv Ingeborg Wibe, nyvalgt leder i LAG-Norge, her i bladet. For en som ikke var til stede på landsmøtet hadde det vært interessant å høre mer om hva som gjorde dette så tydelig. Var 7

8 8 enigheten øredøvende? Var det i det hele noen saker som var verd å diskutere? Så mange spørsmål, sånt fravær av mulige svar. For å omskrive et kjent utsagn. LAG- KONTAKT står til disposisjon for alle som vil ytre seg, enten de er oppfordret eller ikke. Red. CHILE MARCELA RODRIGUEZ OG EN KAMP FOR LIVET UNDER DE- MOKRATIET Et tilbud om visum haster for Marcela, i fengselet fins det ingen behandlingsmulighet for henne. Hun er paraplegiker og offer for den chilenske undertrykking som rammer alle politiske fanger. - Marcela prøvde å få hjelp fra den Norske Ambassaden i Santiago like før hun ble arrestert på nytt. Hun ble fraktet fra ambassaden til fengselet. - Marcela Rodriguez er fengslet og sitter i rullestol etter at hun ble truffet av en prosjektil i ryggen. - Hun ble dømt av den militære domstolen i Chile til 10 års fengsel. - Saken vitner om en innblanding av de militære i rettssaker mot sivile og en holdning og praksis som ikke kan sammenlignes med et demokrati. - Chile er langt i fra et reelt demokrati, etter nesten 10 år med sivil regjering er det fortsatt politiske fanger i chilenske fengsler SITUATION OF CHILEAN POLITICAL PRISONER MARCELA RODRIGUEZ VALDIVIESO Summary of the Legal Case Marcela Rodriguez was tried by the 2nd and 4th Military Courts for her participation in the rescue (November 14, 1990) of Marco Ariel Antonioletti from the hospital where police had taken him for treatment of injuries they inflicted upon arrest. Marco Ariel Antoniletti was later shot and killed by the civilian police. Five members of the Carabineros police force died in the rescue effort. A former student leader and political prisoner of the dictatorship at the time, Antonioletti had been arrested by Carabineros police and tortured. The torture of Antonioletti after his arrest was included in the case that Spanish judge Baltazar Garzon employed to found his request of British authorities for the extradition of Augusto Pinochet. Marcela Rodriguez was charged with assault of a police officer resulting in death, under Article 416 of the Military Justice Code and with illicit terrorist association, under Law Struck by a police bullet in the back, she was left paraplegic. Initially, in light of her physical condition, she was granted bond. Ten years after these events, in September 1999 and January 2000, the 2nd and 4th Military Courts, respectively, issued two sentences of 10 years and one day of prison to be served consecutively for a total of 20 years and 2 days. Since the initial conviction was handed down in September 1999, Marcela has been confined to a hospital bed under guard. State of health The bullet that pierced Marcela s spinal column resulted in irreversible paraplegia, with 75% loss of mobility and feeling in the body. During the 8 years she was free on bond pending sentencing, she was hospitalized a total of a three years. Marcela has been confined since September 1999 to Luis Cordova Infectious Disease Hospital, a facility chosen for its high-security conditions. Six prison guards maintain permanent custody over her bed, affording her no privacy. In an effort to retain a measure of privacy, she had family members paper the windows around her bed, which guards promptly removed. Because her wheelchair cannot fit in the bathroom, she must be carried in whenever she needs to use it. General physical condition: 1. Deterioration of physiological functions after 18 surgical procedures. Urinary tract system collapsed and presents a continuous risk of serious infection. 2. Persistent and diffuse pain, which on a scale of 1 to 10 remains constant between 6 and 10 despite break in spinal cord. 3. Weakening of joints and bone deformation due to lack of movement and therapeutic

9 exercise. 4. Recurrent bedsores. An injunction was filed May 8, 2000 to compel Prison Guards to provide medication to treat urinary infection diagnosed April 20, 2000 in hospital outside the penitentiary system. Efforts made in Chile on behalf of Marcela Rodriguez: - June 10 and October 27, 1999: The Legal Medical Institute and the Human Rights Committee of the Medical Professional Society, respectively, certified that Chile does not have a rehabilitation facility for paraplegics that offers the treatment Marcela requires. They recommend her prompt transfer to a specialized medical center outside of Chile. - April 1992: the Frank Pais Hospital of Havana, Cuba invited Marcela to receive treatment there. In December 1998, the Greverud Physical Therapy Center of Oslo, Norway followed suit. - Marcela filed a petition with the Military Court requesting transfer to these facilities. The court responded by placing a US$25,000 bond as prerequisite for leaving the country. - September 28-30, 1999: Marcela entered the Embassy of Norway and requested asylum for humanitarian and health considerations. - October 19, 1999: Request for presidential pardon from Eduardo Frei - April 7 and July 21, 2000: Request for presidential pardon from Ricardo Lagos : Archbishop Francisco Javier Errázuriz asks the Senate Human Rights Committee to study the possibility of granting Marcela Rodriguez a pardon, in light of the serious state of her health. - September 20, 2000: Senate Human Rights Committee President Jose Antonio Viera-Gallo responds that the study had been postponed until the end of the year. He cautioned that the outcome of the study would depend upon developments in the Pinochet case and on the condition that Marcela write a letter of public repentence and that her family speak with senators of the right about requesting a pardon law. International efforts on behalf of Marcela Rodriguez: - February 2000: ODEP requested Fra F that Amnesty International recognize Marcela Rodriguez as political prisoner. - August 17, 2000: Amnesty International responds affirmatively, recognizing her status as political prisoner - February 2000: During the visit of Danielle Mitterand to Chile, Marcela asked the wife of the former French Primer Minister to reactivate efforts to accord her humanitarian asylum. - March 12, 2000: ODEP informs Swedish Deputy Eva Zeterberg, of the Party of the Left, of the human rights situation of Chile. - February 25, 1999: Senator Giovanni Russo Spena informs the 556th session of the Italian Senate of the situations of Marcela Rodriguez and Maria Cristina San Juan. - International campaign launched in demand of a presidential pardon and exit visa. - July 4, 2000: Codepu attorneys Myriam Reyes, Hugo Gutierrez, and Julia Urquieta filed a complaint with the Inter American Human Rights Commission against the State of Chile for violations of human rights of Marcela Rodriguez. The complaint was founded on the following articles of the American Convention of Human Rights (Pact of San Jose, Costa Rica): Article 5.1 Serious risk to complaintant s physical and psychological health, given her state of health and conditions under which she must serve the prison sentence. Article 5.2 The complaintant was subjected to cruel, inhumane and degrading treatment, as during 10 years she has been prevented from receiving proper rehabilitation treatment and was denied special authorization to receive such treatment outside of Chile. Article 5.6 Given the serious state of the complainant s health, a prison sentence of 20 years and 2 days makes rehabilitation impossible and puts her life at risk. 9

10 10 Article 7.2 The complainant was tried and sentenced by military courts which infringes existing Chile law that prohibits military courts from trying civilians. Article 7.3 Arbitrary imprisonment on no grounds other than the whim and animosity of the military courts. Article 8 Trial and conviction by courts that are neither objectively independent nor subjectively impartial, considering the military coup of 1973 justified on the National Security Doctrine. Chilean military courts have been employed as a means to repress and have guaranteed the impunity of military personnel who violated human rights during the military dictatorship. Article 24 Procedural discrimination and biased sentencing by the military courts for hacing acted on political reasons. Article 25.1 The Supreme Court of Chile deliberately limited the availability of judicial remedies available to the plaintiff leaving her defenseless before the arbitrariety of the military courts, violating rights to due process as set forth in the Chilean Constitution and in International Treaties subscribed by Chile. In virtue of Articles 25 and 26.2 of the Inter American Human Rights Commission regulations, Marcela Rodriguez requested that the Commission: 1. Appoint a human rights monitor to appraise the situation denounced in the petition. 2. Order the State of Chile to make way for the requested presidential pardon. 3. Denounce and declare null and void the military justice proceedings and order the State of Chile compensate the complainant for the damage caused. AUTOBIOGRAFIA Me llamo Marcela Rodríguez. Nací en Santiago el 3 de marzo de Soy hija de Ricardo, actualmente jubilado, y de Pilar, recientementefallecida. Soy la segunda de tres hermanas. Mi infancia transcurrió en una población del sector Sur de Santiago. Mi padre era trabajador textil y siempre nos procuró lo justo y necesario para vivir. Con mi madre formaron un matrimonio armonioso y ambos participaban en actividades sociales y políticas Mi niñez no fue muy distinta a la de otros hijos de trabajadores. Asistí a escuelas fiscales donde mis maestros me entregaron las herramientas necesarias para interpretar el mundo. Las dedicadas enseñanzas de mi hogar completaron mi formación. En las tertulias familiares, mi padre nos hablaba de la historia de Chile y del mundo, especialmente de la historia del movimiento obrero chileno, pues él fue dirigente sindical en su juventud. A finales de los años sesenta participé activamente en los movimientos juveniles de la época. Me incorporé a un conjunto folclórico con el cual nos presentábamos en distintas poblaciones de la zona Sur de Santiago. Participé también en grupos de teatro, talleres muralistas y centros de discusión de la realidad política. En Chile se vivía en aquellos años una extraordinaria experiencia social, con democracia y una gran participación de los jóvenes. En 1973 yo había cumplido 20 años. El golpe militar encabezado por el Pinochet aplastó brutal- mente los sueños de mi generación mis sueños y de todos mis compatriotas. Comenzó entonces una época de duros retrocesos en el campo social y de los derechos humanos, y se abatió una feroz represión sobre grandes sectores de la sociedad. Muy tempranamente me integré a las fuerzas juveniles de resistencia a la dictadura. Ingresé a la Universidad Técnica del Estado a estudiar Tecnología en Tejido, que no terminé, pues en 1976 me casé y comencé a trabajar en una oficina de arquitectura en la cual trabajaba mi esposo y 12 estudiantes. Fue una época difícil, el país se debatía en una grave crisis económica que afectaba sobre todo a los sectores populares. Sin embargo, continué participando en movimientos culturales en las poblaciones, formando talleres infantiles, promoviendo actividades artísticas, culturales y políticas. En 1985 me fui a vivir a Ecuador, pero el clima afectó mi salud y regresamos a Chile. En aquellos años trabajé como secretaria. Se habían iniciado las protestas generalizadas contra la dictadura y en las cárceles había cientos de presos políticos. Se contaban por miles los

11 exiliados, ejecutados y desaparecidos. En 1990, el cambio de la dictadura a una democracia «protegida» sólo modificó algunos aspectos de la situación nacional. Los responsables de las violaciones de los derechos humanos no fueron enjuiciados y los presos políticos de la dictadura continuaron encarcelados hasta Muchos de ellos debieron salir del país al conmutárseles las penas de cárcel por extrañamiento. El 14 de noviembre de 1990 fui detenida al participar como colaboradora en una acción de rescate de un joven preso político de la dictadura. Recibí un disparo en la columna vertebral y desde entonces estoy inválida, debido a una paraplejia espástica. Después de mi detención permanecí 15 días incomunicada, sin visita de mis familiares ni de un abogado. Me trasladaron de urgencia a un Centro Médico debido a una septicemia generalizada por falta de atención, lo que sólo fue posible gracias a que mis familiares y amigos ocuparon pacíficamente la sede de la Cruz Roja Internacional. De regreso a la cárcel viví aislada y sin tratamiento, lo que me afectó tanto física como sicológicamente. Mi familia y un grupo de amigos realizaron innumerables gestiones, tanto en Chile como en Europa, para que se me entregara una atención adecuada, un trato justo, humano y la libertad. Mi salud se resintió severamente y, finalmente, en enero de 1992, después de más de un año de encarcelamiento, fui puesta en libertad condicional. En Chile no existe un centro médico público especializado en el tratamiento de parapléjicos y mi familia no tiene recursos para un tratamiento en el sector privado de salud. Solicitamos entonces ayuda a otros países. Fue así como en abril de 1992 y gracias a la mediación de la primera dama de Francia, señora Danielle Mitterrand, el Hospital Ortopédico Docente Frank Pais de La Habana, Cuba, me ofreció un tratamiento de rehabilitación integral. Después de dos años la Fiscalía Militar que me procesaba me negó la autorización para salir del país. En diciembre de 1998 el Centro Greverud Fysioterapi de Oslo, Noruega, me ofreció un tratamiento de rehabilitación. Sin embargo, las dos Fiscalías Militares que me procesaban en ese entonces me pusieron un obstáculo insalvable: el pago de una fianza de 25 mil dólares (12 millones de pesos) para salir del país. Perdí así dos posibilidades de acceder a una rehabilitación integral. Dieciocho cirugías y otras tantas hospitalizaciones afectaron mi salud física y psicológica, impidiéndome mejorar mi calidad de vida como persona discapacitada. Durante todos esos años viví con la permanente amenaza de ser condenada y encarcelada. La Justicia Militar demoró casi 9 años en condenarme. A fines de septiembre de 1999 y ante la inminencia de una condena, decidí solicitar asilo político en la embajada de Noruega o, en su defecto, asilo humanitario, dada la buena disposición que demostró el gobierno noruego para recibir a presos políticos de la dictadura. Finalmente, fui condenada a 20 años 2 días de cárcel en dos Fiscalías Militares y desde el 30 de septiembre de 1999 me encuentro cumpliendo condena el Hospital Lucio Córdova de Santiago. Debo decir que conservo intactas mis esperanzas de rehabilitarme físicamente, de poder valerme por mí misma y de mejorar mi calidad de vida. Confío en que la solidaridad de mis amigos, familia y compañeros en Chile y en el extranjero, me permitirán acceder al legítimo derecho a la salud, a una vida digna y a la libertad. Marcela Rodríguez Valdivieso Santiago, octubre 2000 AKSJON FOR COLOMBIA Norsk oversettelse Amnesty Internationals anbefalinger Norsk oversettelse av brevtekst, desember 2000 Señor Presidente Andrés Pastrana Arango Presidente de la República Palacio de Nariño Carrera 8 No.7-26 Santafé de Bogotá COLOMBIA Kopi til: El Colombiano Avda. Las Vegas Envigado Medellín, Antioquia Colombia 11

12 Corporación Jurídica Libertad Cra. 47 No (510) Medellín, Antioquia Colombia Ærede president, Jeg henvender meg til Dem for å uttrykke min dype bekymring over forfølgelsen av menneskerettighetsforkjempere på landsbygda i Antioquia-regionen. Situasjonen er blitt så alvorlig at det nærmest er umulig å fremme og beskytte menneskerettighetene på en sikker måte. Jeg anerkjenner at den colombianske regjering har igangsatt et program for beskyttelse av menneskerettighetsforkjempere. Men menneskerettighetsforkjempere som utøver sitt arbeid i perifere og konfliktfylte områder, har fått liten eller ingen oppmerksomhet. På grunn av den manglende beskyttelsen, har mange menneskerettighetsforkjempere på landsbygda sett seg tvunget tuk å søke tilflukt i byene. Dette kan gi alvorlige konsekvenser for menneskerettighetssituasjonen på landet. 1. desember 1996 ble Hernando Restrepo, Luis Ángel Guerra og Jhon Morales drept av tre tungt bevæpnede menn. Alle tre var menneskerettighetsforkjempere og medlemmer av menneskerettighetskomiteen i Zaragoza i Antioquia. Jeg er alvorlig bekymret over at ingen av de ansvarlige er brakt for retten, fire år etter at forbrytelsene fant sted. Jeg ber innstendig om at colombianske myndigheter sørger for at de ansvarlige for å ha beordret, planlagt og gjennomført drapene på Hernando Restrepo, Luis Ángel Guerra og Jhon Morales bringes for retten. Med vennlig hilsen Gå inn i det nye årtusenet med zapatistene! Den perfekte julegave for alle som er interessert i Latin-Amerika og solidaritet: en kalender med flotte bilder og tekster fra zapatistenes kamp i Chiapas. Kalenderen koster ikke mer enn 100 kr og overskuddet fra salget går til zapatistenes skole for utdanning av utdanningspromotører i Roberto Barrios. Vær med på å støtte forsøket på å bygge opp et verdig skoletilbud for befolkningen i Chiapas! Kalenderen fåes kjøpt ved henvendelse til LAGkontoret på telefon eller mail lagnorge@online.no Aksjonsgruppa for Chiapas. 12