Rekruttering av lærere

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rekruttering av lærere"

Transkript

1 Rekruttering av lærere En kvantitativ undersøkelse av hva lærerstudenter legger vekt på når de skal søke jobb i skolen. Gro Li Sletvold Master i skoleledelse NTNU 2011

2 Forord Med masteroppgaven i skoleledelse avslutter jeg fire interessante år som deltidsstudent ved NTNU. For meg har arbeidet med masteroppgaven vært en dannelsesreise i akademisk skolering. Reisen har vært spennende, lærerik og til tider utfordrende nok. I sum har disse fire årene gjort meg tryggere i rollen som skoleleder. Mastergradsstudiet har gått parallelt med full jobb som rektor. Det har uten tvil vært en utfordrende kombinasjon, men en streng tidsplan har holdt meg på sporet. Forordet kommer først, men skrives sist. Det skrives med glede, men også med et visst vemod. Målet med studiet er langt på vei nådd det er tid for å forlate masteroppgaven, og jeg kan rette blikket mot andre sider av livet. Ove Kr. Haugaløkken, dosent og nestleder ved Program for lærerutdanning ved NTNU, har vært min veileder på masteroppgaven. Jeg vil takke for konstruktive faglige innspill og tilbakemeldinger underveis i arbeidet. Jeg vil også få takke Kyrre Svarva og Bård Nilsen ved SVT-IT, NTNU for god teknisk hjelp i forbindelse med praktisk gjennomføring av spørreundersøkelsen. Til sist vil jeg rette en takk til de tre høgskolene som formidlet spørreskjemaet for meg. Ringebu juni 2011 Gro Li Sletvold

3 Sammendrag I denne masteroppgaven undersøker jeg hva lærerstudenter legger vekt på når de skal søke seg jobb i skolen. Prognoser viser at det kan bli stor mangel på lærere fram mot 2020 dersom det ikke settes inn tiltak (St.meld. nr 11, ). Som skoleleder har jeg et viktig rolle i arbeidet med å bedre kvaliteten på opplæringen, og i dette arbeidet representerer læreren krumtappen. Jeg ser derfor rekruttering av lærere som en viktig del av min lederjobb. For å besvare oppgavens problemstilling har jeg valgt en kvantitativ innfallsvinkel. Jeg har valgt å bruke tverrsnittsundersøkelse som forskningsdesign. Den metodiske tilnærmingen er elektronisk spørreskjema. Utvalget er en type systematisk utvalg, og består av 185 sisteårs allmennlærerstudenter ved tre høgskoler. Undersøkelsen oppnådde en svarprosent på 49. Med utgangspunkt i det innsamlede datamaterialet har jeg forsøkt å trekke fram ulike perspektiver som jeg har drøftet i forhold til Deci og Ryan (1985, 2002, 2008) sin motivasjonsteori og Reskin og Roos (1990) sin dobbeltkømodell. Gjennom datamaterialet og litteraturen mener jeg å ha identifisert noen faktorer som er særlig framtredende når lærerstudenter skal velge hvor de skal arbeide, og som vi som arbeider i og med skole har mulighet til å påvirke. Det første er at lærerstudenter ønsker å flytte hjem igjen når de skal etablere seg fast. Det kan indikere at dersom lærere og karriereveiledere motiverer ungdom med lærertalent til å velge lærerutdanning, kan det gi positive utslag på senere rekruttering. Det andre er at nyutdannede lærere ønsker å arbeide i en lærerkultur som oppleves som støttende og de uttrykker et sterkt ønske om å få veiledning første yrkesår. Den tredje faktoren dreier seg om lønn og arbeidsforhold. Læreryrkets attraktivitet må ses i relasjon til mulige jobbalternativ og i et slikt perspektiv kan lønnsnivået bli av betydning. Ansettelsesvilkår løftes også fram som en vesentlig faktor. Fast jobb framstår som mer attraktivt enn årsvikariat eller midlertidig stilling.

4 Innhold FORORD SAMMENDRAG INNHOLD 1. INNLEDNING BEGRUNNELSE FOR VALG AV TEMA Personlig bakgrunn Faglig og samfunnsmessig relevans OPPGAVENS FORMÅL OG PROBLEMSTILLING DISPOSISJON FOR OPPGAVEN TEORI INNLEDNING REKRUTTERING TEORETISK FORSTÅELSESRAMME MOTIVASJONSTEORI Kausalitetsorienteringsteorien Teorien om grunnleggende behov DOBBELTKØMODELLEN METODE INNLEDNING VALG AV METODE OG DESIGN Kvantitativ metode INNSAMLING AV DATA Survey-forskning Trekking av informanter... 13

5 3.3.3 Utforming av spørreskjema Feilkilder Gjennomføring av undersøkelsen ANALYSE OG TOLKING AV DATAMATERIALE VURDERING AV UNDERSØKELSENS KVALITET Validitet Reliabilitet ETISKE BETRAKTNINGER RESULTATER INNLEDNING OM RESPONDENTGRUPPEN DEMOGRAFISKE OG SOSIALE FAKTORER Demografiske faktorer Sosiale faktorer SKOLEFAKTORER Skoleslag og skolestørrelse Kjennetegn ved en attraktiv skole MOTIVASJONSFAKTORER DRØFTING AV RESULTATER INNLEDNING DEMOGRAFISKE OG SOSIALE FAKTORER Hva styrer ønsket om bosetting? Hvilke mekanismer styrer valgmulighetene? VEILEDNING FØRSTE ARBEIDSÅR Hvordan forstå praksisspranget?... 36

6 Hvordan gjøre praksisspranget mindre utfordrende? Hvorfor er det viktig at norske kommuner tar grep? SKOLEFAKTORER Skolekultur Skoleleders betydning Rammefaktorer INSITAMENTER Lønn AVSLUTNING KONKLUSJON OG REFLEKSJONER BETRAKTNINGER RUNDT ARBEIDET MED MASTEROPPGAVEN FORSLAG TIL VIDERE FORSKNING LITTERATURLISTE INNHOLDSLISTE VEDLEGG VEDLEGG

7 1. INNLEDNING 1.1 Begrunnelse for valg av tema Personlig bakgrunn Har vi mange søkere i år? Like spente hvert år! Jeg arbeider som rektor i ungdomsskolen i en mindre to-nivåkommune. Kommunen har en ungdomsskole, to kommunale barneskoler og en privat barneskole. På ungdomsskolen er det ca 170 elever. Rådmannen har delegert tilsettinger til den enkelte skole. Hvorfor er vi spente hvert år? Jo, fordi vi har sett at antall søkere til ledige lærerstillinger er nedadgående. Så godt som umulig å få tak i kvalifiserte lærere i løpet av året og stadig færre søkere etter hovedutlysningen på våren. Jeg vet at læreren er viktig for elevenes læring. Jeg ønsker at elevene ved min skole skal ha gode lærere. Spørsmålet blir da hvordan skal vi få tak i de lærerne vi ønsker? Som skoleleder har jeg en viktig rolle i arbeidet med å bedre kvaliteten på opplæringen (St.meld. nr. 31, ). Dette er et oppdrag med mange fasetter, men i en skole der en stor del av lærerne er definert som seniorer, anser jeg rekruttering som en vesentlig del av lederoppdraget Faglig og samfunnsmessig relevans I tidligere tider forvaltet læreren, presten og doktoren kunnskapen i lokalsamfunnet. I perioden etter siste verdenskrig har høyere utdanning blitt tilgjengelig for alle og antall med høyere utdanning har økt kraftig. Parallelt med dette har læreryrkets status vært fallende (TNS Gallup, mars 2009) og det er således ikke innenfor lærerutdanning at antall studenter har økt. De senere årene har riktignok lærernes status stabilisert seg og en kan også se tegn på at statusen igjen er økende (Indikatorrapport GNIST, 2010; Kunnskapsdepartementet, 2011). For meg som arbeider i Gudbrandsdalen i Oppland fylke, er det verdt å merke seg at lærere i Oppland rangerer læreryrket lavere med hensyn til status enn det lærere i resten av landet gjør (Statistikknotat, Fylkesmannen i Oppland, 2010). 1

8 Oppland har ikke egen lærerutdanning. Kommunene i min region rekrutterer derfor i særlig grad søkere fra Høgskolen i Hedmark. Det er bekymringsfullt at selv om søkertallene til grunnskolelærerutdanningen øker i 2011, øker de mindre ved høgskolen i Hedmark enn i resten av landet (samordnaopptak.no) Den relativt lave statusen er også tankevekkende når en vet at lærerne har stor betydning for utviklingen av Norge som kunnskapsnasjon, og når en også vet at lærernes kompetanse er den viktigste enkeltfaktoren for elevenes læring når en ser bort fra elevenes bakgrunn (St.meld. nr. 31, ). Prognoser fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at det kan bli stor mangel på lærere fram mot 2020 dersom det ikke settes inn tiltak (St.meld. nr. 11, ). Myndighetene definerer til en hver tid hvilken lærerrolle samfunnet ønsker gjennom lov, forskrifter og læreplaner (St.meld. nr. 11, ). I overordnet betydning omtales dette som samfunnsmandatet. Et eksempel på detaljnivå, er opplæringsloven 10-1 sitt minimums formelle kompetansekrav for tilsetting i grunnskolen (Opplæringslova, 1998). Det foreligger relativt lite forskning innenfor temaet rekruttering av lærere til ledige stillinger. I og med at dette blir en økende utfordring for kommune-norge, bør et hvert bidrag som kan kaste lys over problemstillingen være av samfunnsmessig relevans. 1.2 Oppgavens formål og problemstilling Hovedformålet med masteroppgaven er å få innsikt i mekanismer som virker inn når lærerstudenter skal søke ledige lærerstillinger. Min intensjon er at studien skal gi innsikt som egen og andre kommuner kan dra nytte av når de skal rekruttere søkere til ledige lærerstillinger i et stramt marked - gi samfunnet det Befring (2007:83) omtaler som et faglig beredskapsgrunnlag for å kunne avdekke og finne løsninger på problemer som plager folk og samfunn. Dette underbygges av Kalleberg (Holter & Kalleberg, 2007:53) som sier at Forskeren bør ikke bare bidra til å forstå og forklare samfunnsforhold, men også til å forbedre forholdene. 2

9 Temaet berører vel så mye sosiologiske som pedagogiske aspekter, men konsekvensen av lærermangel kan gi store pedagogiske utslag. Rienecker og Jørgensen (2009) anbefaler å problemformulere høyt på Blooms taksonomi. Det innebærer å bevege seg fra et lavt beskrivende nivå, via tolkning og analyse, til vurdering og diskusjon. På bakgrunn av disse aspektene, har jeg valgt følgende hovedproblemstilling: Hva legger studenter vekt på når de skal søke lærerjobb? Problemstillingen åpner for at jeg, som følge av en undersøkelse, kan trekke noen slutninger som sier noe om det høyeste nivået på Blooms taksonomi i forhold til hvordan kommuner bør handle for å tiltrekke seg de attraktive søkerne. Thagaard (2009) påpeker at utformingen av problemstillingen bør inneholde en begrunnelse for hvorfor det er vesentlig å studere problemet. Begrunnelsen kan være faglig eller den kan være samfunnsrelatert. En relevant samfunnsmessig begrunnelse er å beskrive hvordan informasjon fra prosjektet kan bidra til å belyse problemer i samfunnet (Thagaard, 2009:54). Jeg retter oppmerksomheten mot faktorer hos individet, i samfunnet og i den enkelte skole. Faktorer som i sum er relevante for samfunnet fordi vi trenger kompetente lærere i alle kommuner. For å kunne svare på problemstillingen har jeg følgende forskningsspørsmål: 1. Hvilke demografiske og sosiale faktorer er viktige for lærerstudenter når de skal søke lærerstilling? 2. Er det forhold ved den enkelte skole eller skoleeier som er utslagsgivende når lærerstudenter skal søke lærerstilling? 3. Hvilke insitamenter kan iverksettes for å tiltrekke seg søkere? 1.3 Disposisjon for oppgaven I tillegg til innledningen består oppgaven av fem hovedkapitler. 3

10 Kapittel 2 presenterer det teoretiske grunnlaget for oppgaven. Her vil jeg sette problemstillingen inn i en teoretisk og samfunnsmessig sammenheng. Kapittel 3 beskriver, drøfter og begrunner den metodiske tilnærmingen som er benyttet i arbeidet med å besvare problemstillingen i oppgaven. Kapitlet redegjør også kort for etiske betraktninger. Kapittel 4 presenterer resultatene fra spørreundersøkelsen jeg har gjort blant et utvalg sisteårs allmennlærerstudenter. Kapittel 5 analyserer og drøfter resultatene fra undersøkelsen med sikte på å besvare problemstillingen. Sentrale resultater blir drøftet i forhold til teorien det ble gjort rede for i kapittel 2. Kapittel 6 trekker sammen trådene gjennom konklusjon og refleksjon. Avslutningsvis velger jeg å komme med noen betraktninger rundt arbeidet med masteroppgaven og antyde forslag til videre forskning. 4

11 2. TEORI 2.1 Innledning Som beskrevet i innledningen handler problemstillingen min om rekruttering av lærere til ledige lærerstillinger. Fokuset rettes mot hva nyutdannede lærere legger vekt på når de skal søke ledige stillinger i skolen. Jeg har valgt denne innfallsvinkelen fordi det i dag i stor grad er søkerne sitt marked. Kommunene kan ikke lenger velge og vrake blant jobbsøkere. Det er heller søkerne som kan velge mellom ulike jobbtilbud. Foruten innledningen består kapitlet av fire underkapitler: Rekruttering Teoretisk forståelsesramme Motivasjonsteori Dobbeltkømodellen 2.2 Rekruttering Begrepet rekruttering kan forstås på ulike måter. Grimsø (2004:55) definerer rekruttering som Å tiltrekke kvalifiserte søkere til en stilling. Norsk fremmedordbok (Kunnskapsforlaget, 2000) definerer rekruttering som skrive ut nytt mannskap, verve, skaffe nye tilhengere. I arbeidet med å skaffe kommune-norge de rette lærerne kan Norsk fremmedordbok sin definisjon forstås som den formelle tilsettingsprosessen det vil si utlysning, søknadshåndtering, innstilling og tilsetting. Norsk synonymordbok (Kunnskapsforlaget, 2000) har gitt begrepet en videre betydning: verving, søkning, tilgang, tilstrømming. Ordene tilgang og tilstrømming utvider begrepet slik at det også kan forstås som flytprosesser i den forstand at det er snakk om en kjede av aktiviteter, prosesser og operasjoner som på ulike måter er avhengige av hverandre. Disse aktivitetene, 5

12 prosessene og operasjonene gir grunnlag for å legge et omgivelsesperspektiv til grunn for å forstå begrepet rekruttering (Duncan & Haaland, 2009). Vi kan med andre ord ikke forstå rekruttering av lærere uten å orientere oss i forhold til omgivelsene. Jobbsøkerens holdninger, verdier, motivasjon, engasjement og kompetanse, samt arbeidsgivers behov for kompetanse, er eksempler på omgivelsesfaktorer. 2.3 Teoretisk forståelsesramme Som nevnt tidligere, foreligger det relativt lite tidligere forskning innen området rekruttering av lærere til ledige stillinger her i Norge. Falch og Strøm (2009) har studert fenomenet ut fra innfallsvinkelen om tilbud og etterspørsel. Som flere internasjonale forskere, er de i hovedsak opptatt av lønnseffektens betydning. Falch og Strøm (2009) finner at det er en sterk sammenheng mellom generell ledighet og tilgang på lærere, men at det ikke er noen signifikant effekt av relativ lærerlønn. De siste årene er det meldt om økende mangel på kvalifiserte lærere (St.meld.nr 11, ). Falch og Strøm (2009) hevder at rekrutteringsproblemene skyldes at vi har vært i en høykonjunktur, og at det er grunn til å tro at rekrutteringssituasjonen vil endre seg når de økonomiske konjunkturene blir mer normalisert. I USA har flere forskere undersøkt lærerekruttering ut fra ulike teoretiske innfallvinkler, men også her med hovedfokus på lønnseffekten (Guarino, Santibanez & Daley, 2006). Med bakgrunn i Falch og Strøm sine slutninger om at lønnseffekten ikke har avgjørende betydning og lærernes arbeidsmarkedssituasjon per i dag, vil jeg i min teoretiske forståelsesramme legge liten vekt på teorier som bygger på lønnseffekten. Friheten til å kunne velge står sentralt når norske lærere skal ut i arbeid. Hva er det som styrer valgene? Det henger i stor grad sammen med søkerens individuelle motivasjon og med muligheten for å få arbeid. Jeg har derfor valgt en teoretisk forståelsesramme som favner disse aspektene: 6

13 Deci og Ryan (1985; 2002; 2008) sin selvbestemmelsesteori og Reskin og Roos (1990) sin dobbeltkømodell. 2.4 Motivasjonsteori Deci og Ryan (1985) sier at motivasjonsteori er bygd opp rundt et sett av antakelser om menneskets natur, og handler om faktorer som er en drivkraft for handling. Motivasjonsteori fokuserer på atferdens energi og retning. Energi dreier seg i hovedsak om behov, mens retning går på prosesser og strukturer som reagerer på indre og ytre stimuli (Deci & Ryan, 2002). Et sentralt aspekt ved motivasjonsbegrepet er autonomi, og Deci og Ryan har utviklet det de omtaler som Self-Determination Theory - selvbestemmelsesteorien. Dette er en teori om menneskelig motivasjon som tar for seg personlighetsutvikling, selvregulering, universelle psykologiske behov, livslange mål og aspirasjoner, energi og vitalitet, ubevisste prosesser, kulturelle relasjoner til motivasjon, og de sosiale omgivelsenes påvirkning på motivasjon (Deci & Ryan, 2008). Teorien beskrives som en overordnet teori som er bygd opp av fire underliggende teorier: kognitiv evalueringsteori, organismisk integreringsteori, kausalitetsorienteringsteori og teorien om grunnleggende behov (Deci & Ryan, 2002). Den førstnevnte kognitiv evalueringsteori har til hensikt å forklare variabilitet innenfor indre motivasjon. En ønsker å se nærmere på hvilken effekt belønning, tilbakemelding og andre ytre faktorer ville ha på indre motivasjon (Deci & Ryan, 2002). Organismisk integreringsteori er utarbeidet for å vise de ulike formene for ytre motivasjon, samt faktorer som virker inn på ulike atferdsmønstre (Deci & Ryan, 2002). I mitt arbeid ser jeg på lærerstudentene sine valg. I den sammenhengen velger jeg å rette blikket mot de to sistnevnte av de underliggende teoriene kausalitetsorienteringsteorien og teorien om grunnleggende behov. Dette fordi jeg vurderer de to som mest aktuelle i forhold til problemstillingen jeg har valgt. 7

14 2.4.1 Kausalitetsorienteringsteorien Kausalitetsorienteringsteorien (Deci & Ryan, 1985, 2002) fokuserer, som begrepet sier på kausalitet forholdet mellom årsak og virkning. Sett i relasjon til rekruttering av lærere, kan det forstås som at dersom de rette forholdene er til stede i en kommune, vil lærerstudenter velge å søke jobb på det stedet. Hva som utgjør de rette forholdene vil variere fra person til person. Vi må derfor gå videre på kausalitetsteorien. Den deles opp i tre ulike retninger. Det er autonomiorientering, kontrollorientering og ikke-personlig orientering (Deci & Ryan, 1985). Her er det naturlig å fokusere på autonomiorienteringen. I denne teorien er valgfrihet et sentralt begrep og det er i dette jeg nærmer meg kjernen av en forklaring for at motivasjonsteori er en vesentlig del av min teoretiske forståelsesramme. I autonomiorienteringen benytter en seg av den informasjonen en har tilgjengelig for å gjøre valg, og for å regulere seg selv for å oppnå selvvalgte mål. En handlemåte regnes som selvvalgt dersom en kunne valgt å ikke gjøre det (Deci & Ryan, 1985). Overført til lærerstudenter som skal ut i arbeidslivet de bestemmer selv hvor de skal søke jobb ut i fra den informasjonen de har tilgjengelig når de skal velge Teorien om grunnleggende behov Teorien om grunnleggende behov har tre hovedkomponenter kompetanse, tilhørighet og autonomi (Deci & Ryan, 2002). Kompetansebehovet innebærer følelsen av å ha påvirkningskraft i interaksjonen med de sosiale omgivelsene en følelse av selvtillit og kraft til å kunne utrette noe. Tilhørighet handler om behovet for å oppleve at en har en relasjon til andre, å være en del av et trygt fellesskap. Autonomi innebærer å ha en opplevelse av at en handler ut fra egen vilje, egen interesse og egne verdier (Deci & Ryan, 2002). Igjen er den individuelle motivasjonen i fokus. Sett i lys av min problemstilling: den enkelte kan i stor grad selv bestemme hvor en ønsker å arbeide. Valget kan være styrt av ulike faktorer. Disse kan henge sammen med arbeidsplass eller geografisk plassering, men i sum gir de individet en opplevelse av selvbestemmelse, tilhørighet og trygghet. 8

15 2.5 Dobbeltkømodellen Som beskrevet i kap. 2.2 handler rekruttering om at både jobbsøker og arbeidsgiver må ha en forståelse for sine omgivelser. Abrahamsen (2008) hevder at profesjonelles karriereutvikling må forstås i samspillet mellom utøvernes egenskaper og de muligheter og begrensninger profesjonen gir. Reskin og Roos såkalte dobbeltkømodell tar hensyn til både utøverens preferanser og rammebetingelsene (Abrahamsen, 2008) - i den forstand at både arbeidssøker og arbeidsgiver hensyntas. En kan beskrive dobbeltkømodellen som to typer køer: arbeidsmarkedskøen og jobbkøen. Arbeidsmarkedskøen rangerer arbeidssøkerne etter hvor attraktive de er for arbeidsgiverne. Jobbkøen rangerer jobber etter hvor attraktive de er for arbeidstakeren (Reskin & Roos, 1990). Konsekvensen blir at de mest attraktive jobbsøkerne får de mest attraktive jobbene og de minst attraktive jobbsøkerne ender opp med jobber de andre ikke ønsker (Reskin & Roos, 1990). Overført til arbeidsmarkedet for norske lærere, sier denne modellen at de best kvalifiserte jobbsøkerne får de mest attraktive jobbene. Dette reiser et sentralt spørsmål hva gjør et jobbtilbud attraktivt? Reskin og Roos (1990) hevder at et fellestrekk ved yrkesaktive er at de ønsker best mulig lønn, jobbsikkerhet, gode arbeidsforhold, interessant arbeid, avansementsmuligheter og en grad av autonomi i yrkesutførelsen. Jeg vil i det videre søke å nærme meg et svar på om disse faktorene også er utslagsgivende når norske lærerstudenter skal velge hvor de ønsker å ta arbeid. 9

16 3. METODE 3.1 Innledning Det er et mål at jeg gjennom arbeidet med masteroppgaven skal kunne planlegge og gjennomføre et eget forskningsarbeid bygd på vitenskaplig metode og tenkemåte. Forskning dreier seg om å lete fram kunnskaper som belyser en sak slik at vi kan forstå den bedre (Skogen i Fuglseth & Skogen, 2006) det dreier seg enkelt sagt om å være nysgjerrig og kreativ. Forskningen skal gi seg uttrykk i vitenskaplig arbeid preget av kvalitet (Befring, 2007). Det forventes at forskeren skal arbeide grundig og strukturert, men samtidig være åpen, ærlig, fordomsfri og søkende i prosessen mot å kunne legge fram troverdige tolkninger og analyser (Befring, 2007). Etter innledningen følger fem underkapitler: Valg av metode og design Innsamling av data Analyse og tolkning av datamaterialet Vurdering av undersøkelsens kvalitet Etiske betraktninger 3.2 Valg av metode og design Utsagnene If you can t count it, it doesn t count og If you can count it, that ain t it beskriver motsetningen som tradisjonelt har preget forholdet mellom kvantitative og kvalitative forskningsmetoder (Grønmo i Holter & Kalleberg, 2007). Ved valg av metode står valget mellom rent kvalitativ metode, rent kvantitativ metode, eller triangulering en kombinasjon av kvalitative og kvantitative data. En hensiktsmessig metode for datainnsamling må være knyttet til målet for forskningen (Skogen i Fuglseth & Skogen, 2006) og henge sammen med 10

17 problemstillingene som skal belyses. Drøftingen av metodespørsmålet må derfor ses i nær sammenheng med de konkrete problemstillingene (Grønmo i Holter & Kalleberg, 2007). Grønmo (Holter & Kalleberg, 2007) hevder at kvantitative og kvalitative tilnærminger står i et komplementært forhold til hverandre den ene tilnærmingens svakheter kan langt på vei oppveies av den andres sterke sider. Grønmo hevder i samme artikkel at ett og samme sosiale fenomen kan ha både kvalitative og kvantitative aspekter. Jeg er interessert i å finne ut hva som er utslagsgivende når lærerstudenter skal søke seg lærerjobb. Lærerstudenter er en del av det norske samfunnslivet og skal finne sin plass i arbeidslivet. Det peker mot det kunnskapssynet Ringdal (2007:92) kaller en objektiv sosial verden - hvilket er et kunnskapssyn som kjennetegner den kvantitative forskningen. Målet med min undersøkelse er å forsøke å analysere en trend i samfunnet med utgangspunkt i teori, jeg ønsker en forklaring på et fenomen en årsaksforklaring. Målet er altså ikke å utvikle en teori for å forstå informantenes handlinger. For å få tak i forklaringen på fenomenet hva styrer lærerstudenter sitt valg av arbeidssted, har jeg vurdert det som vesentlig å nå et representativt utvalg for populasjonen lærerstudenter. En kvalitativ innfallsvinkel gir en åpen interaksjon mellom studenten som respondent og meg som intervjuer. Dette er situasjon som åpner for utdypende svar og alternative forklaringsmåter - aspekter som ikke like lett fanges opp i en spørreundersøkelse. På den annen side blir utvalgsproblematikken en utfordring, ettersom høgskolene ligger spredt og kanskje har ulikt rekrutteringsgrunnlag. Rammene for min studie tillot derfor ikke en intervju-undersøkelse fordi det ville krevd mye tid og lange reiseavstander. En kvantitativ innfallsvinkel gir en programmert interaksjon mellom de to partene og dermed et upersonlig forhold, men oppfyller på den annen side ønsket om representativt utvalg (Grønmo i Holter & Kalleberg, 2007). Samtidig er dette en arbeidsform som muliggjør innspill fra studenter ved høgskoler som er spredt geografisk. 11

18 Ved innsamling av kvantitative data er det et viktig prinsipp at datamaterialet bygger på sammenlignbarhet mellom alle respondenter. Alle respondentene får de samme spørsmålene og meningen er at det vil føre til likeverdige svar (Grønmo i Holter & Kalleberg, 2007). Grønmo (Holter & Kalleberg, 2007) hevder at et slikt resonnement er relativt uproblematisk dersom respondentene er innbyrdes like at de utgjør et homogent utvalg. I min undersøkelse vurderer jeg utvalget sisteårs allmennlærerstudenter som så homogent at datamaterialet gir grunnlag for sammenlignbarhet mellom respondentene. Selv om jeg ser at triangulering kanskje ville gitt et mer utfyllende bilde, fører vurderingene over, samt en samlet vurdering av formålet ved undersøkelsen til at jeg velger en rent kvantitativ forskningsstrategi. Det finnes ulike design som er vanlige innen kvantitativ forskningsstrategi (Ringdal, 2007). Av disse skiller tverrsnittsundersøkelsen seg ut som svært vanlig, og det er også dette designet jeg har valgt å bruke. Jeg henvender meg til en gruppe personer som i det alt vesentlige kan betegnes som digital natives. Det var derfor et naturlig valg å gjennomføre en elektronisk undersøkelse Kvantitativ metode Kvantitativ forskningsstrategi tar utgangspunkt i at sosiale fenomen er så stabile at måling og kvantitativ beskrivelse har noe for seg (Ringdal, 2007), og kvantitativ forskning orienterer seg mot årsaksforklaringer (Ringdal, 2007). Kvantitativ forskning har som mål å beskrive, kartlegge, analysere og forklare. Det er vanlig å ta utgangspunkt i teorien og utvikle spørreskjema eller hypoteser for å se om teorien er holdbar det vil si at forskningen er deduktiv. Kvantitativ forskning opererer med større representative utvalg og forskeren opplever liten nærhet til informantene. Det er, som nevnt over, ikke rom for fleksibilitet forskningen er preget av struktur og av at alle respondenter behandles likt (Grønmo i Holter og Kalleberg, 2007). En kvantitativ undersøkelse går i bredden ved å registrere sammenlignbar og strukturert informasjon fra det valgte utvalg. Innsamlede 12

19 data framkommer i tallformat og dataene underlegges statistisk bearbeiding. (Befring, 2007; Ringdal, 2007). 3.3 Innsamling av data Survey-forskning Jeg ønsker å skaffe meg kunnskap om hva lærerstudenter legger vekt på i forhold til framtidige arbeidsgivere. Til dette formålet er survey-metodikken, eller spørreundersøkelsesmetodikken, særlig godt egnet (Befring, 2007) og jeg valgte derfor denne innfallsvinkelen. En spørreundersøkelse defineres som en systematisk og strukturert utspørring av et større utvalg personer om et gitt tema (Ringdal, 2007:202). Hovedelementene i arbeidet med en spørreundersøkelse er utvalgstrekking, skjemakonstruksjon og gjennomføring av undersøkelsen (Haraldsen, 1999). En kan se på spørreundersøkelser ut fra to hovedperspektiv: designperspektiv og kvalitetsperspektiv (Ringdal, 2007). Designperspektivet omfatter utvikling og gjennomføring av spørreundersøkelsen, mens kvalitetsperspektivet setter, som navnet indikerer, fokus på undersøkelsens feilkilder. Begge perspektivene må tas med når tar stilling til de to viktigste spørsmålene i planleggingen av en survey: Hvem skal spørres, og hvordan spørre for å få svar på problemstillingen? Haraldsen (1999) sier at i disse to spørsmålene møtes to ulike fagtradisjoner - matematisk statistikk og kognitiv psykologi. Det som er felles, er at begge tradisjonene bygger på informasjonsteori i den forstand at informasjonsgrunnlaget og informasjonsbehovet danner grunnlaget for utvalgstrekkingen, og at kognitiv psykologi hjelper oss til å forstå hvordan spørsmålet blir tolket og hvordan svaret blir formulert Trekking av informanter Min første utfordring i arbeidet med undersøkelsen var å finne utvalgsstørrelse og hvordan det skulle trekkes. 13

20 For å finne svaret på dette, må en ha klart for seg hva som er temaet for undersøkelsen og hvor en finner de som kan gi svarene. Jeg har valgt rekruttering av lærere til ledige lærerstillinger som tema. De som kan gi svarene er potensielle jobbsøkere. Disse finnes i arbeidsmarkedet, og i særlig grad på høgskolene og universitetene. Populasjonen er per definisjon alle de enhetene (personene) undersøkelsen skal gjelde for. I min undersøkelse definerte jeg populasjonen til å være alle sisteårs allmennlærerstudenter. Det ideelle er å velge en form for sannsynlighetsutvelging. Det innebærer at alle i populasjonen har lik sannsynlighet for å bli med i undersøkelsen. Grunnlaget for sannsynlighetsutvelging ligger i å finne fram til et register som dekker målgruppa og som det er praktisk mulig å trekke et utvalg fra (Haraldsen, 1999). Får vi et representativt utvalg, kan resultatene danne grunnlag for generaliseringer for hele populasjonen. Haraldsen (1999) hevder at den vanligste misforståelsen i utvalgstrekking er at utvalgsstørrelsen påvirker representativiteten. Dette forklarer han med at dersom vi trekker ut personer som ikke kan fortelle oss noe om det vi forsøker å finne ut av, hjelper det ikke hvor mange vi trekker. Trekker vi derimot personer som representerer målgruppa, vil utvalgsstørrelsen påvirke hvor sikre konklusjoner vi kan trekke. Det ideelle lar seg ikke alltid realisere. Planen var å sende ut spørreskjema til et utvalg på 200 sisteårs allmennlærerstudenter spredt på høgskoler rundt om i landet. Jeg sendte forespørsel til ni ulike høgskoler med allmennlærerutdanning, men fikk positiv respons fra bare fire av dem. Det var høgskolene i Nord-Trøndelag, i Sør-Trøndelag, i Møre og Romsdal og i Hedmark. Hedmark falt dessverre ut da undersøkelsen var klar til utsending, slik at det til slutt var tre høgskoler som deltok. Jeg måtte derfor omdefinere utvalget til å gjelde alle sisteårs allmennlærerstudenter ved de tre høgskolene. Høgskolene sine e-postadresselister var ikke helt oppdatert, det var derfor noen utsendinger som kom i retur. Dette førte til at jeg sto igjen med et utvalg på 185 respondenter. 14

21 Alle respondentene representerer målgruppa, og selv om utvalgsstørrelsen ikke er veldig stor, vil den allikevel kunne være av betydning med henblikk på mulige konklusjoner (Haraldsen, 1999). Høgskolene som deltok kan defineres til å ligge midt i Norge, men de har studenter fra alle landsdeler. Jeg vurderer det derfor slik at det vil gi bra vidde i datafangsten når en skal korrigere for geografiske faktorer. Det essensielle spørsmålet blir hvorvidt dataene gjenspeiler sentrale kjennetegn ved problemstillingen. Min måte å trekke utvalg på, kan beskrives som en type systematisk utvalg en utvalgsmetode som ligger i grenseland i forhold til å kunne sies å være et rent sannsynlighetsutvalg (Holand i Fuglseth & Skogen, 2007) Utforming av spørreskjema Spørreskjemadesignet representerer førsteinntrykket respondenten får, og er derfor viktig med tanke på vekke interesse og motivere for å avgi svar. Det neste blikkfanget er det første spørsmålet det er der respondenten motiveres til å begynne å svare. Haraldsen (1999) hevder at dette spørsmålet bør dreie seg om temaet for undersøkelsen og at det bør være inkluderende i den forstand at alle opplever å kunne svare, og at alle opplever å kunne ha en mening i forhold til det. Ringdal (2007) anbefaler å åpne spørreskjemaet med lette, nøytrale og ufarlige spørsmål. Jeg starter spørreskjemaet (vedlegg 1) med 9 faktaspørsmål. Hensikten er å innhente bakgrunnsinformasjon om respondenten. Dette er litt på siden av temaet, men setter respondenten inn i en sammenheng og er dessuten enkelt og ufarlig å svare på fordi det er relativt objektive svar som etterspørres (Holand i Fuglseth & Skogen, 2006). Videre forsøkte jeg å benytte traktmetoden - det vil si, gå fra det generelle til det spesielle (Ringdal 2007). Spørsmål søker å kartlegge generelle ønsker i forhold til hvor respondenten ønsker å arbeide. Gjennom spørsmål søker jeg å snevre inn for å finne ut hva respondenten ønsker av skolen han/hun skal arbeide ved. Spørsmålene etterspør mulige motivasjonsfaktorer i forhold til å tiltrekke seg søkere. I spørsmål 20 bes respondenten ta stilling til ni ulike motivasjonsfaktorer, noe som spisses i spørsmål 21 der jeg ber respondenten skrive med egne ord den motivasjonsfaktoren vedkommende oppfatter som den aller viktigste. 15

22 Disse spørsmålene er holdningsspørsmål og atferdsspørsmål. De spør etter hva respondenten mener og hva han/hun ønsker å gjøre. Spørsmålstypene er mer utfordrende enn faktaspørsmålene, fordi spørsmålene søker å måle holdninger, motiver og preferanser (Holand i Fuglseth & Skogen, 2006). Innen denne typen spørsmål oppstår et måleproblem fordi dette er verdiladede spørsmål som ikke har fasitsvar. Holdninger er psykologiske tilstander som bare indirekte er målbare. Det er positive, negative eller nøytrale vurderinger av holdningsobjekter (Ringdal, 2007:181). Atferdsspørsmål går, som navnet tilsier, på hva respondenten har gjort eller vil gjøre i en bestemt situasjon. Når en spør om atferd, må en ta hensyn til hvor følsomt temaet kan oppleves. I svaralternativene til holdnings- og atferdsspørsmål er det vanlig å bruke Likertformatet hvilket jeg også har valgt. Det har 3-7 svarkategorier for grader av enighet/uenighet (Ringdal, 2007). Jeg har valgt å ha fem svarkategorier. Jeg har også fulgt Ringdal (2007) sitt råd om en nøytral midtkategori (verken enig eller uenig). I ettertid ser jeg at denne midtkategorien burde vært omformulert eller fjernet. Slik den sto i mitt skjema ser jeg at det kan oppfattes som å fange opp svar som kan være synonyme med det har jeg ingen mening om eller likegyldig for meg hvilket er uheldig i denne sammenhengen. Avslutningsspørsmålene (22-25) har til hensikt å gi respondenten en opplevelse av å konkludere svarprosessen. Spørreskjemaet inneholder ulike elementer: informasjon, instruksjon, overgangstekster, spørsmål og svaralternativ. Dersom de ulike teksttypene blandes sammen, vil spørreskjemaet virke uoversiktlig. De ulike temaene må skilles med gode overganger som frister respondenten til å gå videre ved å gi en smakebit på temaet som kommer, men overgangsteksten må ikke virke ledende i forhold til valg av svaralternativ (Haraldsen, 1999). Den innledende teksten bør si noe om omfanget av undersøkelsen. For mange spørsmål kan medføre at respondenten avbryter undersøkelsen. Det er vanlig å beregne om lag tretti sekunder per svar (Holand i Fuglseth & Skogen, 2006). 16

23 Jeg har bare 25 spørsmål i min undersøkelse. Det ligger en utfordring i at jeg gjennom så få spørsmål kan få tilstrekkelig svar på forskningsspørsmålene. Å lage spørsmål har derfor vært en stor utfordring. Det vil si spørsmål som er korte, presise og endimensjonale med gjensidig utelukkende svaralternativ (Haraldsen, 1999). Spørsmålene skulle også utformes slik at de ikke er ledende, slik at de forstås likt av alle og slik at hensynet til reliabiliteten ivaretas Feilkilder Holand (Fuglseth & Skogen, 2006) nevner fire grupper mulige feilkilder i en spørreundersøkelse: utvelging av respondenter og frafall, selve spørreskjemaet, opplegg for innsamlingen og databehandlingen. En annen måte å gruppere feilkilder på er brukt av Ringdal (2007). Han opererer med målefeil og representasjonsfeil. Haraldsen (1999) deler feilkildene inn i tre hovedtyper: utvalgsfeil, målefeil og prosesseringsfeil. Essensen hos de tre er lik, og jeg vil i det videre forsøke å trekke ut det jeg ser som de viktigste utfordringene. Representasjonsfeil er feilkilder knyttet til trekking av utvalget og oppstår fordi det bare foretas målinger i utvalget og ikke i hele populasjonen (Ringdal, 2007). Det innebærer at en må se på resultatet av spørreundersøkelsen som et resultat av det riktige svaret pluss et feilledd (Haraldsen, 1999) som framkommer fordi vi ikke spør hele populasjonen. Dette aspektet er viktig å ha med når jeg skal vurdere resultatene av min undersøkelse. Mitt utvalg er lokalisert til Midt-Norge og det er således grunn til å stille spørsmål i forhold til i hvor stor grad resultatet er gyldig for hele populasjonen. Målefeil, det vil si feil knyttet til spørreskjema, innsamling av data og behandling av data, er feil knyttet til svarprosessen og til tekniske feil i etterarbeidet. Spørreskjemaets største feilkilde er såkalte rekkefølgeeffekter. Respondenten kan bli påvirket av spørsmål og svar tidligere i undersøkelsen (Haraldsen, 1999). Det er for å unngå denne typen feil Ringdal (2007) anbefaler å bruke den tidligere nevnte traktmetoden. Det er enklere å gi selvstendige svar på et generelt spørsmål for så å kanskje avgi et annet selvstendig svar på et mer spesifikt område enn om en snur til omvendt trakt. 17

24 Frafall er et datainnsamlingsproblem og det er en grense for hva som kan aksepteres. Svarprosent mellom 60 og 70 regnes som tilfredsstillende, mens smertegrensen ligger på rundt 50 prosent (Holand i Fuglseth & Skogen, 2006). Årsakene til frafall er mange. Det kan skyldes at en ikke ønsker å delta, at en er syk, at en opplever at spørsmålene er irrelevante osv. Sett fra mitt ståsted og mitt utvalg, vil jeg tro at det største frafallet skyldes de som ikke har lyst til å bruke tid på å svare. Når jeg sendte ut undersøkelsen, hadde jeg et håp om, og en tro på, at sisteårs allmennlærerstudenter skulle oppleve temaet som interessant og dermed også interessant å bli spurt om Gjennomføring av undersøkelsen Spørreundersøkelsen (vedlegg 1) og informasjonsskriv (vedlegg 2) ble godkjent av Norsk samfunnsvitenskaplig datatjeneste (NSD) i november 2010 (vedlegg 3). Undersøkelsen ble gjennomført i januar/februar I forkant gjennomførte jeg en liten pretest gjennom å la praksisstudenter ved egen skole svare på en papirversjon av undersøkelsen. Pretesten førte til at språket i enkelte av spørsmål ble endret til å være mer presist. Spørreskjemaet ble sendt ut via en kontaktperson på den enkelte høgskole. Jeg brukte Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse (SVT) sitt IT-system for spørreundersøkelser på nett. Det totale antallet respondenter var 185. I første omgang kom det inn 78 svar. Etter to purrerunder kom det inn ytterligere 13 svar. Det gir en svarprosent på 49%. Svarprosenten ligger under det Holand (I Fuglseth og Skogen, 2006) definerer som smertegrensen. En undersøkelse om Veiledning av nyutdannede lærere som ble gjennomført av SINTEF i 2002 og 2003, opererer med svarprosenter i sine respondentgrupper fra 38% til 62%. Her oppgis som en mulig forklaring at det er en grad av metning i forhold til å svare og respondere på undersøkelser, og at en i så henseende må betrakte svarandelen på den undersøkelsen som relativt god. (Dahl, 2006). Kandidatundersøkelsen 2009 rettet seg mot alle 1257 allmennlærere som ble uteksaminert våren Selv etter tre purrerunder ble det bare oppnådd en svarprosent på 45% (Arnesen & Aamodt, 2010). 18

25 Dahl (2006) peker også på en representativ undersøkelse om lærernes arbeidstid foretatt i Denne ga en svarprosent på 54% blant lærerne. Dette til tross for at arbeidstid hadde stått sentralt i diskusjoner og aktualitet i tida forut for undersøkelsen. Sett i lys av disse tre undersøkelsene, velger jeg å se svarandelen på min undersøkelse som akseptabel. Det viste seg vanskelig å oppnå en større svarandel. Samtidig er det grunn til å peke på at lav svarprosent ikke nødvendigvis trenger å bety liten pålitelighet i resultatene. Kvaliteten på data er i mange tilfeller like viktig, og i en slik sammenheng vil indre samsvar i de innkomne svarene være av spesiell interesse (Haraldsen, 1999). 3.4 Analyse og tolking av datamateriale I min spørreundersøkelse er måleinstrumentet ulike typer spørsmål der alle spørsmålene, så nær som ett, er lukkede, det vil si spørsmål med faste svaralternativ (Ringdal, 2007). I survey-forskning registreres svarene som talldata utvikling av gode mål er derfor vesentlig å legge vekt på (Ringdal, 2007). Stevens (i Ringdal, 2007) definerer måling som det å knytte tall til egenskaper ved analyseenheter etter en regel. Ringdal sier at måling er å knytte målbare indikatorer til teoretiske begreper. Noen egenskaper kan måles direkte, andre kan bare måles indirekte. Den vanligste formen å klassifisere etter har fire målenivåer: nominal, ordinal, intervall og forholdstall (Ringdal, 2007). Faktaopplysninger for eksempel kjønn og alder er direkte målbare. De måles på nominalnivået fordi de bare kan klassifiseres i gjensidig utelukkende grupper som ikke kan rangordnes. Holdninger og verdier er vanskeligere å måle. Her er det vanlig å bruke ordinale variabler fordi de kan ordnes i en meningsfull rangordning. Selv om verdiene Svært viktig og Viktig kan rangordnes, kan vi ikke fastsette avstanden mellom verdiene. Skal avstanden mellom verdiene komme fram, må en bruke intervall- eller forholdstallsnivået. Dette er kontinuerlige variabler der variabelverdiene er tall og ikke bare tallkoder for ulike kategorier (Ringdal, 2007). 19

26 I utgangspunktet hadde jeg tenkt å bruke SPSS som analyseverktøy. Etter avsluttet datainnsamling og en første gjennomgang av materialet ble det klart at behovet for et så kraftig analyseverktøy som SPSS var minimalt. Jeg valgte derfor å eksportere dataene over i excel og bruke det som grunnlag for mine analyser. 3.5 Vurdering av undersøkelsens kvalitet Begrepene validitet og reliabilitet er sentrale i vurderingen av forskningsprosjektet sin kvalitet (Holand i Fuglseth & Skogen, 2006). Validitetsmål angir hvor godt spørsmålene gir svar på det vi ønsker å måle, mens reliabiliteten handler om hvor pålitelige svar spørsmålene gir (Haraldsen, 1999). Validitet er det mest generelle av de to begrepene. Høy reliabilitet er en forutsetning for høy validitet. Reliabilitet er et rent empirisk spørsmål, mens validitet også krever en teoretisk vurdering (Ringdal, 2007) Validitet Spørsmålet om validitet fokuserer på hvorvidt vi virkelig har fått et måleresultat for den variabelen eller det fenomenet vi ønsker å måle, vi kan derfor si at validitet handler om gyldighet (Befring, 2007), kanskje en også kan si at overførbarhet er et dekkende uttrykk. Ytre validitet kan uttrykkes ved at de målingene som er gjort for utvalget, gjelder for hele populasjonen, og at målingene virkelig kan gi svar på problemstillingen, eller sagt med andre ord, det er et spørsmål om hvorvidt det blir mulig å trekke konklusjoner fra de respondentene som deltok i undersøkelsen til de som ikke deltok, men som kunne ha deltatt dersom de hadde fått tilbudet. Dette gjelder i særlig grad nyttevurderingen: Ville nytten vært den samme dersom ti ganger så mange hadde deltatt? Dette spørsmålet er umulig å besvare på statistisk grunnlag, ettersom jeg bare har data for de som faktisk deltok (Dahl, 2006). Betegnelsen indre validitet brukes når betingelsene for å trekke slutninger om årsakssammenheng mellom en antatt årsaksfaktor og en antatt virkning av denne er 20

27 til stede (Holand i Fuglseth & Skogen, 2006). En kan si at indre validitet handler om tolkningene og slutningene en kan trekke med bakgrunn i innsamlede data. Triangulering ville gitt et mer valid resultat enn bare en survey-undersøkelse fordi det bygger på data fra flere kilder. Jeg ser dette, men har tidligere begrunnet hvorfor jeg benytter en rent kvantitativ metode Reliabilitet Med begrepet reliabilitet, eller pålitelighet, eller troverdighet, reises spørsmålet om grad av målepresisjon eller målefeil (Befring, 2007). Er forskningen til å stole på? Mål som har høy reliabilitet, har små tilfeldige målefeil (Ringdal, 2007). Høy reliabilitet betyr at gjentatte målinger med samme måleinstrument gir bort i mot samme resultater. Som uerfaren forsker må jeg være meg bevisst dette ansvaret for troverdighet og være ydmyk i forhold til problematikken gjennom å flagge åpenhet i situasjoner der jeg er på usikker grunn. Dataenes reliabilitet kan vurderes på ulike måter. I mitt arbeid hadde jeg tenkt å bruke teknikken som bygger på å måle grad av intern konsistens mellom indikatorene som skal inngå i en indeks det vil si studere sammenhengen mellom spørsmål som er ment å skulle måle det samme. Forutsetningen er at det faktisk er flere spørsmål som søker å måle det samme. I ettertid ser jeg at spørreskjemaet mitt har noen svakheter i så måte og at det derfor blir vanskelig å måle intern konsistens med Cronbachs alfa som er en statistisk størrelse som varierer fra 0 til 1. Hadde jeg fått en indeks, hadde den vist en tilfredsstillende reliabilitet dersom alfa hadde hatt en høy verdi, helst over 0,70. (Ringdal, 2007). 3.6 Etiske betraktninger Etikken er grunnlaget for å vurdere moralske og normative spørsmål. I mitt arbeid har jeg lagt vekt på å være tro mot det etiske aspektet. I dette ligger et krav om troverdighet, redelighet, god informasjon til respondentene og det å behandle innsamlede data konfidensielt (Befring, 2007). 21

28 Troverdighet handler om god innsikt i forskningsmetoden og er knyttet til validiteten og kvaliteten på arbeidet (Befring, 2007). Redelighet er et grunnleggende etisk prinsipp. Det handler blant annet om pålitelig og fullverdig henvisningspraksis (Befring, 2007). Jeg brukte spørreskjema som kilde for datainnsamling. Av de ulike metodene, er dette den metoden som best ivaretar respondentene sin anonymitet (Ringdal, 2007). Minuset er at purringer må sendes til alle fordi en ikke vet hvem som har svart og hvem som ennå ikke har svart. Informasjonsskrivet som fulgte spørreskjemaet opplyste om muligheten til å trekke seg fra undersøkelsen uten at det fikk konsekvenser for respondenten. Det ble også gitt informasjon om formålet med undersøkelsen (vedlegg 2). Spørreundersøkelsen hadde ingen spørsmål av sensitiv karakter. De som ønsket, kunne oppgi kontaktinformasjon med henblikk på behov for et eventuelt oppfølgende intervju. Kontaktinformasjonen ble holdt atskilt fra de innkomne svarene og ble makulert da det ble klart at det ikke ble aktuelt å bruke den. 22

29 4. RESULTATER 4.1 Innledning I metodedelen beskrev jeg gjennomføringen av den kvantitative undersøkelsen jeg gjorde blant et utvalg sisteårs allmennlærerstudenter studieåret 2010/2011. For å gi best mulig utgangspunkt for å forstå og se dataene i rett perspektiv, starter jeg dette kapitlet med en kort beskrivelse av respondentgruppen. Videre vil jeg presentere resultatet av undersøkelsen (vedlegg 4) i forhold til de tre forskningsspørsmålene jeg stilte. Det er fire underkapitler etter innledningen: Om respondentgruppen Demografiske og sosiale faktorer Skolefaktorer Motivasjonsfaktorer 4.2 Om respondentgruppen 91 studenter fra målgruppen sisteårs allmennlærerstudenter ved høgskolene i Sør- Trøndelag, Nord-Trøndelag og Møre og Romsdal svarte på undersøkelsen. Av disse var det 31 menn (34%) og 60 kvinner (66%). Gjennomsnittsalderen var 26 år. Sammenligner en gruppen med alle som avsluttet allmennlærerutdanningen våren 2009, var det da 25,7% menn og 74,3% kvinner i den gruppen. Deres gjennomsnittsalder var 28,5 år (Arnesen & Aamodt, 2010). Et knapt flertall av respondentene er samboende eller gift (56%). Flertallet har ikke har barn (84%) og mange har heller ikke umiddelbare planer om å stifte familie (64%). 23

30 Over halvparten av respondentene (62%) har vokst opp i et bygdesamfunn, mens bare 24% har hatt oppveksten i en middels stor eller stor by. 90% oppgir at de hadde 40 eller mer i inntakspoeng ved opptak til lærerutdanningen. Dette rimer godt med statistikk for 2007 og 2008 som sier at allmennlærere har et gjennomsnitt på godt over 4 når det gjelder karakterer fra videregående skole (St.meld. nr 11, ). 71% av de som svarte har tatt, eller er i ferd med å ta, 60 studiepoeng i fagene norsk, engelsk eller matematikk. Om lag halvparten (52%) planlegger å søke lærerjobb våren % av de som svarte er i januar ennå usikre på hva de skal gjøre neste skoleår. De øvrige planlegger enten å studere videre (35%) eller å søke arbeid utenfor skolen (3%). Respondentene gir uttrykk for tro på at de har valgt rett utdanningsvei samlet sett mener hele 81% at det er svært sannsynlig eller sannsynlig at de arbeider som lærer i norsk skole om ti år. Dette er i samsvar med det Mastekaasa (2010) har funnet - studenter som avslutter lærerutdanning har en høy sannsynlighet for å begynne å arbeide i skolen og en lav sannsynlighet for å forlate skolen. Figur 4.1 Andel som anser det som "svært sannsynlig" eller "sannsynlig" at de arbeider som lærer i norsk skole om ti år. 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Menn Kvinner Gjennomsnittsalderen er som nevnt 26 år. Respondentene kan derfor defineres til å være i gruppen digital natives. Dette gjenspeiler seg i hvordan de orienterer seg i 24

31 stillingsmarkedet nav.no og kommunale hjemmesider framstår som klart mer aktuelle enn annonser i aviser og fagtidsskrift. 4.3 Demografiske og sosiale faktorer Hvilke demografiske og sosiale faktorer er viktige for lærerstudenter når de skal søke lærerstilling? Demografiske faktorer er de faktorene som kjennetegner og beskriver en befolkning. Jeg har valgt å undersøke en av disse faktorene - tanker om hvordan respondentene ønsker å forholde seg til bosettingsmønster. I begrepet sosiale faktorer legger jeg oppfatninger om mellommenneskelige forhold Demografiske faktorer 72% av de som svarte sier at de ønsker å bo i Midt-Norge. Et resultat som kanskje ikke er overraskende sett i lys av at alle de deltakende høgskolene er lokalisert i denne delen av landet. 1% vil bosette seg i Nord-Norge. 54% av respondentene ønsker i første omgang å bosette seg i en stor eller middels stor by. Bygdenorge er minst attraktivt for de nyutdannede. Bare 18% ser for seg det som førstevalget når de skal ut i sin første lærerjobb. Sett i relasjon til at 62% oppgir å ha vokst opp i et bygdesamfunn, kan det være et tankekors at bare 18% har bygda som primærønske når de skal ut i arbeidslivet. Det kan være nærliggende å trekke linjer til urbaniseringsmønsteret vi ser i det norske samfunnet ellers. Men i forlengelsen av dette, er det verdt å merke seg at svarmønsteret endrer seg noe når jeg spør hvor de ønsker å bosette seg fast. Da er det bare 3% som ser for seg et liv i storby, mens 24% vil bo nær en større by. Respondentene fordeler seg jevnt med hensyn til ønske om å bosette seg ved kysten, i innlandet eller nær fjellet og for mange er denne faktoren av liten betydning Sosiale faktorer Undersøkelsen viser at respondentene legger stor vekt på nærhet til venner og slekt når de skal velge hvor de skal bo. 81% svarer at nærhet til venner er en av de 25

Komparative design. Forelesning 12 Mer om kvantitative forskningsdesign. Sammenligninger av to eller flere case i rom og tid

Komparative design. Forelesning 12 Mer om kvantitative forskningsdesign. Sammenligninger av to eller flere case i rom og tid Forelesning 12 Mer om kvantitative forskningsdesign Et design eller forskningsopplegg er forskerens plan eller skisse for en undersøkelse. Det er viktig å kjenne til mulighetene i de ulike typene design.

Detaljer

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen 9. februar 2004 Forelesningen Metode innenfor samfunnsvitenskap og humaniora: Vi studerer en fortolket verden: oppfatninger, verdier, normer - vanskelig å oppnå objektiv kunnskap Metodisk bevissthet: Forstå

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Kvantitative metoder datainnsamling

Kvantitative metoder datainnsamling Kvantitative metoder datainnsamling Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, side 235-303 og 380-388. Tematikk: Oppsummering fra sist forelesning. Operasjonalisering. Utforming

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

EKSAMEN I PSY1001/PSY1011/PSYPRO4111/ PSYKOLOGIENS METODOLOGI HØSTEN 2012 BOKMÅL

EKSAMEN I PSY1001/PSY1011/PSYPRO4111/ PSYKOLOGIENS METODOLOGI HØSTEN 2012 BOKMÅL NTNU Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Psykologisk institutt EKSAMEN I PSY1001/PSY1011/PSYPRO4111/ PSYKOLOGIENS METODOLOGI HØSTEN 2012 DATO: 14.01.2012 Studiepoeng: 7,5 Sidetall bokmål

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap SENSORVEILEDNING SOS1002 SAMFUNNSVITENSKAPELIG FORSKNINGSMETODE Eksamensdato: 29. mai 2009 Eksamenstid: 5 timer

Detaljer

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00.

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00. STUDIEÅRET 2013/2014 Individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:

Detaljer

Fravær pa Horten viderega ende skole

Fravær pa Horten viderega ende skole Fravær pa Horten viderega ende skole Horten videregående skole har hatt problemer med høyt fravær og frafall blant sine elever. Når vi skulle velge oppgave, synes vi det kunne være spennende å finne ut

Detaljer

Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere?

Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere? Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere? Prof. em. Sidsel Lied Landskonferansen for studie- og praksisledere Hamar 11.mai 2016 To viktige presiseringer 1. Når lærerstudenter

Detaljer

Forskningsdesign. SOS1120 Kvantitativ metode. Noen faktorer for å klassifisere design. Noen typer design

Forskningsdesign. SOS1120 Kvantitativ metode. Noen faktorer for å klassifisere design. Noen typer design SOS1120 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 2. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Forskningsdesign Hvordan undersøkelsen organiseres og gjennomføres for at forskningsspørsmålet skal besvares Data

Detaljer

Forskningsopplegg og metoder. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124.

Forskningsopplegg og metoder. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124. Forskningsopplegg og metoder Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124. Tematikk: Vitenskap og metode Problemstilling Ulike typer forskningsopplegg (design) Metodekombinasjon

Detaljer

2. Forskningsdesign og sentrale begreper. I dag. Forskningsdesign: Valg i forskningsprosessen. MEVIT 2800 25. januar 2011.

2. Forskningsdesign og sentrale begreper. I dag. Forskningsdesign: Valg i forskningsprosessen. MEVIT 2800 25. januar 2011. 2. Forskningsdesign og sentrale begreper MEVIT 2800 25. januar 2011 Tanja Storsul I dag Forskningsdesign Enheter, variabler, verdier Reliabilitet og validitet Univers, utvalg og generalisering Kvalitative

Detaljer

Skolevandring i et HR-perspektiv. Prosjektoppgave EMM BI, vår 2011 Elin Hannevik, Kristi Ø. Odéen og Charlotte M. Corneliussen

Skolevandring i et HR-perspektiv. Prosjektoppgave EMM BI, vår 2011 Elin Hannevik, Kristi Ø. Odéen og Charlotte M. Corneliussen Skolevandring i et HR-perspektiv Prosjektoppgave EMM BI, vår 2011 Elin Hannevik, Kristi Ø. Odéen og Charlotte M. Corneliussen Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Forelesning 19 SOS1002

Forelesning 19 SOS1002 Forelesning 19 SOS1002 Kvalitative forskningsmetoder Pensum: Thagaard, Tove (2003): Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. 2. utgave, Bergen: Fagbokforlaget. 1 Målet med den kvalitative

Detaljer

Prosjektbeskrivelsen består av

Prosjektbeskrivelsen består av Kvantitative hovedoppgaver: prosjektbeskrivelsen og litt om metode Knut Inge Fostervold Prosjektbeskrivelsen består av Vitenskapelig bakgrunn og problemformulering (ca 2 sider) Design og metode (ca 2-3

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Saksfremlegg Saksnr.: 09/312-1 Arkiv: 410 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: REKRUTTERING AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Ressurs Aktivitet Resultat Effekt

Ressurs Aktivitet Resultat Effekt Vedlegg 3 til internmelding om arbeidet med evaluering i UDI Hvordan utforme en evaluering? I dette vedlegget gir vi en beskrivelse av en evaluering kan utformes og planlegges. Dette kan benyttes uavhengig

Detaljer

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen

Detaljer

SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2007

SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2007 SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2007 Oppgave 1 Nedenfor ser du en forenklet tabell basert på informasjon fra den norske delen av European Social Survey 2004.

Detaljer

KANDIDATUNDERSØKELSE

KANDIDATUNDERSØKELSE KANDIDATUNDERSØKELSE BACHELOR PROGRAMMET AVGANGSKULL 2005-2007 INSTITUTT FOR HELSELEDELSE OG HELSEØKONOMI, MEDISINSK FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO VÅREN 2008 Forord Våren 2008 ble det gjennomført en spørreundersøkelse

Detaljer

Undersøkelse om utdanning

Undersøkelse om utdanning Undersøkelse om utdanning I dag er det flere som lurer på om det er en sammenheng mellom barn og foreldre når det kommer til valg av utdanningsnivå. Vi er veldig nysgjerrige på dette emnet, og har derfor

Detaljer

STUDIEÅRET 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Mandag 13. april 2015 kl. 10.00-12.00.

STUDIEÅRET 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Mandag 13. april 2015 kl. 10.00-12.00. STUDIEÅRET 2014/2015 Individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Mandag 13. april 2015 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:

Detaljer

Spørsmål, oppgaver og tema for diskusjon

Spørsmål, oppgaver og tema for diskusjon Kapittel 1 - Vitenskapen om samfunnet 1. Hvilke tema er sentrale i samfunnsvitenskapen? 2. Hvilken samfunnsmessig betydning har samfunnsvitenskapen? 3. Hva menes med reaktivitet og refleksivitet? 4. Diskutér

Detaljer

NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014

NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014 Forskningsbasert evaluering av rådgivingstjenesten i hele grunnopplæringen i Møre og Romsdal, Sør- Trøndelag og Nord-Trøndelag NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014 Bemanning Trond Buland, NTNU, prosjektleder

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 Arbeidslivstilknytning og tilfredshet med egen utdannelse blant kandidater uteksaminert i perioden 2011 2013. Hovedresultater Innledning Universitetet i

Detaljer

Videreutdanning i matematikk for lærere. Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014

Videreutdanning i matematikk for lærere. Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014 Videreutdanning i matematikk for lærere Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014 Kari Vea Salvanes Arbeidsnotat 18/2014 Videreutdanning i matematikk for lærere Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen

Detaljer

Arbeidsnotat nr.8/03. Førskolelærerstudentenes yrkesplaner. Jens-Christian Smeby. Senter for profesjonsstudier

Arbeidsnotat nr.8/03. Førskolelærerstudentenes yrkesplaner. Jens-Christian Smeby. Senter for profesjonsstudier Førskolelærerstudentenes yrkesplaner Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier Forord Hensikten med dette notatet er å belyse i hvilken grad studentene innenfor førskolelærerutdanningen ønsker

Detaljer

Kapittel 1 Spørsmål og svar teori og empiri

Kapittel 1 Spørsmål og svar teori og empiri Innhold Kapittel 1 Spørsmål og svar teori og empiri...15 1.1 Forskning og fagutvikling...16 1.2 «Dagliglivets forskning»...18 1.3 Hvorfor metode?...19 1.4 Krav til empiri...20 1.5 Å studere egen organisasjon...21

Detaljer

Rudolf Steinerhøyskolen

Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steiner University College Undersøkelse blant tidligere studenter ved Rudolf Steinerhøyskolen Foreløpig rapport 2008 Arve Mathisen Bakgrunn På forsommeren 2008 ble alle studenter

Detaljer

Prosjektplan. Atle Grov - 110695 Willy Gabrielsen - 110713 Einar tveit - 110804

Prosjektplan. Atle Grov - 110695 Willy Gabrielsen - 110713 Einar tveit - 110804 Prosjektplan Atle Grov - 110695 Willy Gabrielsen - 110713 Einar tveit - 110804 Økonomi og ledelse 2011-2014 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Side 1 2. Organisering 2.1 Gruppen 2.2 Veileder 2.3 Ressurspersoner

Detaljer

H 12 Eksamen PED 3008 Vitenskapsteori og forskningsmetode

H 12 Eksamen PED 3008 Vitenskapsteori og forskningsmetode H 12 Eksamen PED 3008 Vitenskapsteori og forskningsmetode Innlevering Eksamensbesvarelsen i PED3008 består av en individuell semesteroppgave i vitenskapsteori og forskningsmetode (teller 2/3 av endelig

Detaljer

Kvantitativ metode. Karin Torvik. Rådgiver Senter for omsorgsforskning Høgskolen i Nord Trøndelag

Kvantitativ metode. Karin Torvik. Rådgiver Senter for omsorgsforskning Høgskolen i Nord Trøndelag Kvantitativ metode Karin Torvik Rådgiver Senter for omsorgsforskning Høgskolen i Nord Trøndelag Forhold kvalitativ og kvantitativ tilnærming Kvalitativ og kvantitative tilnærminger, prinsipielt sett, ikke

Detaljer

MET 3431: Statistikk (våren 2011) Introduksjon. Genaro Sucarrat. Institutt for samfunnsøkonomi, BI. http://www.sucarrat.net/teaching/met3431/v2011/

MET 3431: Statistikk (våren 2011) Introduksjon. Genaro Sucarrat. Institutt for samfunnsøkonomi, BI. http://www.sucarrat.net/teaching/met3431/v2011/ MET 3431: Statistikk (våren 2011) Introduksjon Genaro Sucarrat Institutt for samfunnsøkonomi, BI http://www.sucarrat.net/teaching/met3431/v2011/ Sist endret: 11. januar 2011 1 Praktisk info 2 Typer data

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 Målgruppe Samfunnsfagslærere i ungdomsskole og videregående skole. Profesjons- og yrkesmål Studiet har som mål å bidra til kompetanseheving

Detaljer

Bosettingsvirkninger av regionale traineeprogram

Bosettingsvirkninger av regionale traineeprogram Bosettingsvirkninger av regionale traineeprogram En evaluering av regionale traineeordningers effekt i forhold til å rekruttere og beholde unge med høy utdanning i distriktene Utredningens innhold 1 Beskriver

Detaljer

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 SOS1120 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Samfunnsvitenskapelig metode Introduksjon (Ringdal kap. 1, 3 og 4) Samfunnsvitenskapelig metode Forskningsspørsmål

Detaljer

STUDIEÅRET 2014/2015. Utsatt individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Tirsdag 25. august 2015 kl. 10.00-12.00.

STUDIEÅRET 2014/2015. Utsatt individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Tirsdag 25. august 2015 kl. 10.00-12.00. STUDIEÅRET 2014/2015 Utsatt individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Tirsdag 25. august 2015 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden

Detaljer

Vurdering av kvaliteten på undersøkelser om virkninger av trafikksikkerhetstiltak

Vurdering av kvaliteten på undersøkelser om virkninger av trafikksikkerhetstiltak Sammendrag: Vurdering av kvaliteten på undersøkelser om virkninger av trafikksikkerhetstiltak TØI-rapport 984/2008 Forfatter(e): Rune Elvik Oslo 2008, 140 sider Denne rapporten presenterer en undersøkelse

Detaljer

Brukerundersøkelser når innvandrere er brukere. Anne Britt Djuve, Fafo Elisabeth Gulløy, SSB

Brukerundersøkelser når innvandrere er brukere. Anne Britt Djuve, Fafo Elisabeth Gulløy, SSB Brukerundersøkelser når innvandrere er brukere Anne Britt Djuve, Fafo Elisabeth Gulløy, SSB Hva er en veileder? Veilederen gir en oversikt over viktige metodiske, juridiske og praktiske hensyn som bør

Detaljer

Innhold. 1 Introduksjon... 17

Innhold. 1 Introduksjon... 17 Innhold 1 Introduksjon......................................... 17 Hva boken handler om........................................ 18 Et kjernepunkt: utforming av problemstilling................. 19 Nytten

Detaljer

Seminar 7: Måling og datainnsamling i samfunnsvitenskap. Forelesning om temaet, 2 timer Studentpresentasjoner, 1 time

Seminar 7: Måling og datainnsamling i samfunnsvitenskap. Forelesning om temaet, 2 timer Studentpresentasjoner, 1 time Måleprosessen Teoretisk definisjon Mål, skalaer TIØ11 Kvantitativ metode Seminar 7: Måling og datainnsamling i samfunnsvitenskap Operasjonell definisjon Måleinstrument Datamatrise 1 Virkligheten 4 Plan

Detaljer

Slutte eller fortsette i et helsefaglig løp: Betydningen av mål, motivasjon og mening

Slutte eller fortsette i et helsefaglig løp: Betydningen av mål, motivasjon og mening Slutte eller fortsette i et helsefaglig løp: Betydningen av mål, motivasjon og mening Britt Karin S Utvær PhD Program for lærerutdanning NTNU, oktober 2012 Helse- og oppvekstfag 59% fullfører v.g.s. mens

Detaljer

Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus

Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus Brit Logstein og Arild Blekesaune Notat nr. 6/10, ISBN 1503-2027 Norsk senter for bygdeforskning Universitetssenteret Dragvoll 7491 Trondheim brit.logstein@bygdeforskning.no

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Arbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon

Arbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Institutt for kriminologi og rettssosiologi Arbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon - arbeidslivstilknytning og tilfredshet med utdanning blant uteksaminerte

Detaljer

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller 6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller mer, og 2/3 av disse er kvinner Phd- prosjektet gjelder

Detaljer

Bacheloroppgave ved Høgskolen i Oslo og Akershus

Bacheloroppgave ved Høgskolen i Oslo og Akershus Bacheloroppgave ved Høgskolen i Oslo og Akershus Hvilke motivasjonsfaktorer er viktige for utvalgte studenter ved Høgskolen i Oslo og Akershus, og er det en forskjell på hva kvinner og menn motiveres av?

Detaljer

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn Spørreundersøkelse blant studenter i alderen -2 år Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet TNS.2.24 Innhold Dokumentasjon av undersøkelsen 3 2 Oppsummering av hovedfunn 3 4 Vedlegg: Bakgrunn 22 Vedlegg:

Detaljer

Samfunnsøkonomisk utdanning på NTNU og yrkeslivet 2002

Samfunnsøkonomisk utdanning på NTNU og yrkeslivet 2002 Samfunnsøkonomisk utdanning på NTNU og yrkeslivet 2002 En undersøkelse utført av Fagutvalget for samfunnsøkonomi i samarbeid med Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Forord Høsten 2002 sendte studentforeningen

Detaljer

Unge voksne i distrikts-norge flytteplaner og flyttemotiver

Unge voksne i distrikts-norge flytteplaner og flyttemotiver Unge voksne i distrikts-norge flytteplaner og flyttemotiver Geir Orderud Med bred politisk støtte til målet om å bevare hovedtrekkene i norsk bosettingsmønster har også kunnskap om bostedspreferanser,

Detaljer

YNGRE ADVOKATERS OG FULLMEKTIGERS ARBEIDSFORHOLD UTVIKLING FRA 2013

YNGRE ADVOKATERS OG FULLMEKTIGERS ARBEIDSFORHOLD UTVIKLING FRA 2013 YNGRE ADVOKATERS OG FULLMEKTIGERS ARBEIDSFORHOLD UTVIKLING FRA 2013 OM UNDERSØKELSEN Utvalget for yngre advokater har kartlagt yngre advokaters og fullmektigers arbeidsforhold. Undersøkelsen er gjort i

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte.

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte. 1 Frivillighet Norge har utført to undersøkelser for å få vite mere om den frivillige innsatsen, motivasjonen for å gjøre frivillig innsats og hvilke forventninger organisasjonene selv og publikum har

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn

svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn Tilstandsrapport angående: svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Dato: 28. februar 2005 Konsulent: Siri Berthinussen Opinion i Bergen: Pb. 714 Sentrum, 5807 Bergen Telefon:

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

Språkrådet. Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge en oppfølging av en større undersøkelse i 2008

Språkrådet. Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge en oppfølging av en større undersøkelse i 2008 Språkrådet Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge en oppfølging av en større undersøkelse i 2 TNS Gallup desember 2 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor

Detaljer

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater TALIS 2013 oppsummering av norske resultater Faktaark juni 2014 Her er en oppsummering av noen utvalgte resultater fra OECD-studien Teaching and Learning International Survey 2013 (TALIS). Oppsummeringen

Detaljer

Evaluering Tøtte til Topps

Evaluering Tøtte til Topps Rapport Evaluering Tøtte til Topps Maria Almli 2008 Innhold: Bakgrunn... 3 Sammendrag... 4 Om undersøkelsen... 5 Om utvalg og tabeller... 5 Resultater... 6 Bakgrunnsdata... 6 Erfaringer fra Tøtte til Topps...

Detaljer

Ulike metoder for bruketesting

Ulike metoder for bruketesting Ulike metoder for bruketesting Brukertesting: Kvalitative og kvantitative metoder Difi-seminar 10. desember 2015 Henrik Høidahl hh@opinion.no Ulike metoder for bruketesting 30 minutter om brukertesting

Detaljer

Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst.

Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst. Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst. Takk for at du vil si hva du mener om studieprogrammet ditt, dine svar kan forbedre studiekvaliteten. Din høyskole/universitet

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis. Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09

Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis. Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09 Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09 Prosjektet Relasjonen mellom lærer og elev og lærerens undervisningspraksis. En casestudie av lærerens

Detaljer

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng Studieplan Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1 NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå OMFANG: 7,5 studiepoeng BAKGRUNN Veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere er et av tiltakene

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Spørreundersøkelse foretatt av Berlevåg kommune våren 2007: Hva får oss til å bli, og hva får oss til å flytte?

Spørreundersøkelse foretatt av Berlevåg kommune våren 2007: Hva får oss til å bli, og hva får oss til å flytte? 1 Spørreundersøkelse foretatt av Berlevåg kommune våren 2007: Hva får oss til å bli, og hva får oss til å flytte? Innholdsliste Spørreundersøkelse foretatt av Berlevåg kommune våren 2007: Hva får oss til

Detaljer

Skriftlig innlevering

Skriftlig innlevering 2011 Skriftlig innlevering Spørre undersøkelse VG2 sosiologi Vi valgte temaet kantinebruk og ville finne ut hvem som handlet oftest i kantinen av første-, andre- og tredje klasse. Dette var en problem

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for bedømmelse av masteroppgaver i statsvitenskap

Nasjonale retningslinjer for bedømmelse av masteroppgaver i statsvitenskap Nasjonale retningslinjer for bedømmelse av masteroppgaver i statsvitenskap 1. Sammensetning og mandat Nasjonalt fagråd oppnevnte 9. Mars 2006 en komité som skal vurdere forskjellige sider av betydning

Detaljer

Årsstudium i statsvitenskap

Årsstudium i statsvitenskap Årsstudium i statsvitenskap Studienavn Årsstudium i statsvitenskap 60 Varighet 1 år Organisering Nettstudier Hensikten med studiet er å gi grunnleggende kunnskap om og forståelse av politiske og administrative

Detaljer

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 Vår saksbehandler: Frode Nyhamn Direkte tlf: 23 30 13 07 E-post: fny@udir.no Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 SRY-møte8-2011 Dato: 29.11.2011 Sted: Utdanningsdirektoratet, konferanseavdelingen, møterom

Detaljer

Opplæring for voksne Kommunenes tilbud om grunnskoleopplæring og kurs i grunnleggende ferdigheter

Opplæring for voksne Kommunenes tilbud om grunnskoleopplæring og kurs i grunnleggende ferdigheter Opplæring for voksne Kommunenes tilbud om grunnskoleopplæring og kurs i grunnleggende ferdigheter 1 Forord I tildelingsbrevet for 2008 ga Kunnskapsdepartementet Vox oppgaver i tilknytning til kommunenes

Detaljer

Etikk og sykefravær. Kan systematisk etikkarbeid føre til reduksjon i sykefraværet? Birgit Aakre. 9. mar. 2012

Etikk og sykefravær. Kan systematisk etikkarbeid føre til reduksjon i sykefraværet? Birgit Aakre. 9. mar. 2012 Kan systematisk etikkarbeid føre til reduksjon i sykefraværet? Presentere: Begrunnelse for valg av tema Gjennomgå masteroppgaven/undersøkelsen og presentere resultatene Drøfte resultatene i et ledelsesperspektiv

Detaljer

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Hva er en metode? En metode er et redskap, en fremgangsmåte for å løse utfordringer og finne ny kunnskap Metode kommer fra gresk, methodos:

Detaljer

Samfunnsvitenskapelig metode innføring

Samfunnsvitenskapelig metode innføring Samfunnsvitenskapelig metode innføring Forelesning 28/8 2014 Formål og pensum Kjenne til grunnleggende begreper og teknikker i samfunnsvitenskapelig metode Kunne anvende teknikkene i arbeidet med masteroppgaven

Detaljer

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå målet

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå målet Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå målet Strukturen Forarbeid - planleggingen Hvem, hva, hvor, når, hvorfor, hvordan.. Arbeid - gjennomføringen Utføre det planlagte operative arbeidet Etterarbeid

Detaljer

Definisjoner av begreper Eks.: interesse for politikk

Definisjoner av begreper Eks.: interesse for politikk Måling SOS1120 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 5. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Måling er å knytte teoretiske begreper til empiriske indikatorer Operasjonell definisjon Angir hvordan et

Detaljer

Informasjon om undersøkelsen

Informasjon om undersøkelsen Informasjon om undersøkelsen Til lærerne Som nevnt så omhandler spørreundersøkelsen ulike deler av nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, heretter forkortet til NKVS. Dersom du ønsker spørreskjemaet i utskriftsvennlig

Detaljer

Allmenndel - Oppgave 2

Allmenndel - Oppgave 2 Allmenndel - Oppgave 2 Gjør rede for kvalitativ og kvantitativ metode, med vekt på hvordan disse metodene brukes innen samfunnsvitenskapene. Sammenlign deretter disse to metodene med det som kalles metodologisk

Detaljer

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD 13. NOVEMBER 2015 MARIANNE HOLMESLAND, SENIORKONSULENT RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING FORMÅLET MED EVALUERINGEN Evalueringen

Detaljer

Forskningsmetode for sykepleierutdanningene

Forskningsmetode for sykepleierutdanningene Forskningsmetode for sykepleierutdanningene Boken har mange relevante, og i hovedsak norske eksempler på sykepleieforskning og gir en introduksjon til forskningsmetode for sykepleierutdanninger. Vurdering:

Detaljer

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Studentundersøkelse 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Innhold 1. Innledning... 3 Omfanget av undersøkelsen og metode... 3 Svarprosent... 3 Sammendrag...

Detaljer

Diplom- undersøkelse Januar 2014

Diplom- undersøkelse Januar 2014 Diplom- undersøkelse Januar 2014 Forord Indøk Sør ved Universitetet i Agder har gjennomført en diplomundersøkelse blant uteksaminerte mastergrad studenter våren 2013 ved Industriell økonomi og teknologiledelse

Detaljer

Skolelederundersøkelsen Høsten 2008. Utarbeidet for Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen

Skolelederundersøkelsen Høsten 2008. Utarbeidet for Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen Skolelederundersøkelsen Høsten 2008 Utarbeidet for Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen Gjennomført av Perduco Kultur ved Anne-Britt Gran PERDUCO Forord Perduco Kultur har på oppdrag fra

Detaljer

Kvalitativ metode. Karin Torvik. Rådgiver Senter for omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag

Kvalitativ metode. Karin Torvik. Rådgiver Senter for omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Kvalitativ metode Karin Torvik Rådgiver Senter for omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Kvalitativ metode En sosialt konstruert verden Oppdage begrep, lage teori (induktiv) Formålsforklaringer

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

Ida Marie Høeg, Harald Hegstad, Ole Gunnar Winsnes. Folkekirke 2000. En spørreundersøkelse blant medlemmer av Den norske kirke

Ida Marie Høeg, Harald Hegstad, Ole Gunnar Winsnes. Folkekirke 2000. En spørreundersøkelse blant medlemmer av Den norske kirke Ida Marie Høeg, Harald Hegstad, Ole Gunnar Winsnes Folkekirke 2000 En spørreundersøkelse blant medlemmer av Den norske kirke KIFO Stiftelsen Kirkeforskning 2000 ISBN 82-995576-0-7 Det må ikke kopieres

Detaljer

Rekruttere og beholde Om helsepersonell i rurale og urbane områder

Rekruttere og beholde Om helsepersonell i rurale og urbane områder Rekruttere og beholde Om helsepersonell i rurale og urbane områder Presentasjon for foretaksledere ved Finnmarkssykehuset og HR-ledere i Helse Nord Hammerfest 17.02.2013 Konst. forskningsleder Birgit Abelsen

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Resultatene av medarbeiderundersøkelsen 2015 tas til orientering.

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Resultatene av medarbeiderundersøkelsen 2015 tas til orientering. Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO RIH-14/18948-7 58590/15 08.06.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Administrasjonsutvalget / 16.06.2015 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk

Detaljer

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene?

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Av Johannes Sørbø og Kari-Mette Ørbog Sammendrag Vi ser i denne artikkelen på hvilke rekrutteringskanaler bedriftene benyttet ved siste rekruttering. Vi

Detaljer

Prosjektplan Bacheloroppgave 2014. - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon?

Prosjektplan Bacheloroppgave 2014. - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon? Prosjektplan Bacheloroppgave 2014 - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon? Amund Farås 23.01.2014 1 Innholdsfortegnelse Innhold 1 Innholdsfortegnelse... 2 2 Innledning... 3 3 Organisering...

Detaljer

Hvordan skrive prosjektbeskrivelse? KRIM/RSOS 4002, 1.9.2009 Heidi Mork Lomell

Hvordan skrive prosjektbeskrivelse? KRIM/RSOS 4002, 1.9.2009 Heidi Mork Lomell Hvordan skrive prosjektbeskrivelse? KRIM/RSOS 4002, 1.9.2009 Heidi Mork Lomell Hensikten med en prosjektbeskrivelse Komme i gang med tankearbeidet (valg av tema, problemstilling, teori og empiri) Legge

Detaljer

8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag

8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag 8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag Torgeir Onstad og Liv Sissel Grønmo Dette kapittelet starter med å presentere resultater som viser kjønnsforskjeller i prestasjoner

Detaljer

SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 HØSTEN 2006

SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 HØSTEN 2006 SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 HØSTEN 2006 Oppgave 1 Nedenfor ser du en forenklet tabell basert på informasjon fra den norske delen av European Social Survey

Detaljer