Albertine RETTFERDIGHET JULI - 09

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Albertine RETTFERDIGHET JULI - 09"

Transkript

1 Albertine RETTFERDIGHET JULI

2 PION Torgata 10 Postboks 6851 St. Olavs plass N-0130 Oslo Tlf: Bankkonto nr: Org. nr Ansvarlig utgiver: Prostituertes interesseorganisasjon i Norge. PION Redaktører: SIRI LINDSTAD ASTRID RENLAND Formgiver: FORTRESS Reklamebyrå AS Cover og illustrasjoner: FORTRESS Reklamebyrå AS v / Kristina Aalandslid Nina Daneshmand Silje Feiring Trykk: A/S O. FREDR. ARNESEN Bok og Akcidenstrykkeri ALBERTINE TAKKER: Helsedirektoratet for støtte til utgivelse av dette nummeret. ALBERTINE Deltar på en alternativ måte i debatten om prostitusjon og kjønnsmarked, ved at aktørene først og fremst kommer til orde. Vi bidrar ved å beskrive en virkelighet alle som har synspunkter på kjønnsmarkedet bør kjenne til, med artikler, innlegg, debatter og intervjuer. HVEM VAR ALBERTINE? Albertine er hovedpersonen i Christian Kroghs roman fra Hun var en ung Kristiania-jente som ble prostituert etter å ha blitt forført av en politimann. 3 Leder INNHOLD 4 Sexkjøpsloven og menneskerettigheter 6 Når moralen overskygger jusen 8 To land, to ulike lover 14 Om å fange en lykkefugl to ulike perspektiver på migrasjonsproblemtikk 18 SWING 20 Skeive sexarbeidere på skeive dager 24 Min kropp, min business 28 Liw om Liw 32 I m blogging 36 Sexarbeidere er ressurspersoner i kampen mot aids 38 Hor på jord 42 Buy, buy, love Det er få lover som har fått så mye oppmerksomhet som forbudet mot sexkjøp. Offentligheten har vært oppdatert på hvor mange kjøpere og potensielle kunder som har vært tatt. Politiet har hatt klippekort i medienes førstesider, fjerdesider, midtsider og nyhetsoppslag i beste sendetid, for å formidle hvor mange kunder som har blitt tatt. Eller formidle spekulative analyser om prostitusjonsfeltets utvikling og lovens allmennpreventive virkning. Tabloidpressens egne ansatte har på sin side jaktet på enkeltskjebner som kan fortelle om hvordan forbudet har utløst tvang, overgrep og andre sensasjonelle grusomheter. At salg av seksuelle tjenester ikke er kriminalisert samtidig som politiets kamp for å bekjempe hallikvirksomhet og sexkjøp ensidig ser ut til å ramme nettopp selgerne, ser ut til å bekymre de færreste. Det er med andre ord forsvinnende få som er opptatt av sistnevntes manglende retts- og personvern. At utøvere i prostitusjon ekskluderes fra allmenne borgerrettigheter er intet nytt. Reguleringen av prostitusjon har gjennom moderne tid kombinert forbud med tvungen helseundersøkelse, som i reglementeringssystemet på 1800-tallet. Avkriminaliseringen av salg av seksuelle tjenester i 1902 ble føyd sammen med løsgjengerloven og straffelovens 376 og 378 som henholdsvis var et forbud mot å krenke anstendigheten med usømmelig atferd og forbud mot offentlig å oppfordre til seksuell handling. Begge lovene ble aktivt brukt mot kvinner som jobbet i prostitusjon. Likeledes har den såkalte hallikparagrafen blitt benyttet til å regulere alt fra sexarbeidernes privatliv, arbeidsfellesskap og annonsering til leie av lokaler. Alt i det godes tjeneste kvinnene skal beskyttes mot utnyttelse. Men at beskyttelsen i hovedsak innebærer bruk av tvang mot dem som skal verges, skulle man tro strider mot rettsstatens grunnprinsipper, selv for aktører som befinner seg i en juridisk gråsone. Vilkårlig maktutøvelse, manglende rettsbeskyttelse, krenkelser og overgrep fra politi og menige menn, var årsaken til at over 100 franske sexarbeidere 2. juni 1975 okkuperte Saint- Nizier-kirken i Lyon. Aksjonen spredde seg til flere byer i Frankrike, og selv om den ble brutalt slått tilbake av politiet åtte dager senere, la den grunnen for en politisk organisering som har resultert i at vi i dag kan snakke om en internasjonal sexarbeiderbevegelse. Her er fokuset på rettigheter. For som det blir sagt, gir strafferettslig regulering og forbud gode kår for tvang, utbytting og utnytting så vel som samfunnsmessig fordømmelse, stigmatisering og ekskludering. I dag er 2. juni utropt til internasjonal sexarbeiderdag og markeres av mange sexarbeiderorganisasjoner. Fortsatt er fokuset på menneskerettigheter, medborgerskap og inkludering i form av sosiale, sivile og politiske rettigheter. Og selv om det fortsatt er en lang vei igjen før man kan snakke om fullverdig medborgerskap, har kampen i mange land avstedskommet resultater i form av avkriminalisering, legalisering og fagforeningssamarbeid så vel som politisk deltakelse i lokale og inter-nasjonale fora. Det er derfor interessant at i et samfunn der idealer og verdier som likhet og likeverd anses som høyverdige og nærmest identisk med det å være norsk, er interessen for om og hvordan selgersidens rettigheter krenkes, fraværende. Det er også interessant at mens man snakker om bemektigelse og brukerdeltakelse for andre tradisjonelt marginaliserte grupper, ser man på sexarbeidernes politiske deltakelse og kamp for rettigheter gjennom 35 år kun som enkeltpersoners interessekamp. Altså ikke noe man trenger å ta stilling til. Usynliggjøring av rettighetskampen og reverseringen av sexarbeidere til en homogen gruppe passive og utslåtte ofre, reiser spørsmålet om hvorfor storsamfunnet fortsatt mener at sexarbeidere må tåle vilkårlig maktutøvelse og krenkelse av rettigheter. Det er herfra neste steg i debatten bør tas. Albertine Boka var et angrep på den offentlige prostitusjon, og ble med sine åpenhjertige skildringer stemplet som usedelig og øyeblikkelig beslaglagt. Boka vakte voldsomt oppstyr, og i striden som fulgte, ble Krogh idømt bot og beslag leggelsen ble opprettholdt. I høyesterett holdt forfatteren selv forsvarstalen, og den var et forsvar for retten til ytringsfrihet noe som resulterte i ny rettssak. 3

3 Den viktigste menneskerettighetsbestemelsen er artikkel 8 i Europarådets menneskerettighetskonvensjon, som verner om retten til respekt for privatliv, familieliv, hjem og korrespondanse. ALLE NORSKE LOVER MÅ VÆRE I OVERENSSTEMMELSE MED MENNESKERETTIGHETSFORPLIKTEL- SENE SOM NORGE HAR PÅTATT SEG. NÅR DET GJELDER LOVFORSLAGET OM Å FORBY KJØP AV SEKSUELLE TJENESTER, OG OGSÅ I DE POLITISKE DISKUSJONENE RUNDT DETTE, HAR MENNESKERETTIGHETENE IMIDLERTID KOMMET I BAKGRUNNEN. LANGT I BAK- GRUNNEN. DETTE TIL TROSS FOR BÅDE UTREDNINGSINSTRUKSENS KRAV OG DE KLARE KONSEKVENSENE LOVEN VIL HA FOR DE PROSTITUERTE SELV. Menneskerettsloven foran alt Norges forpliktelser følger ikke bare av den internasjonale retten, men også av vår egen menneskerettslov. De konvensjonene som er inntatt i menneskerettsloven, skal gå foran bestemmelser i annen lovgivning om det oppstår motstrid. Eller som det heter i utredningsinstruksen: «Utredere skal vurdere og, der det er relevant, redegjøre for om menneskerettighetskonvensjonene stiller krav til myndighetene på det aktuelle området.» Den viktigste bestemmelsen i denne sammenhengen er artikkel 8 i Europarådets menneskerettighetskonvensjon, som verner om retten til respekt for privatliv, familieliv, hjem og korrespondanse. Mest sentralt her er retten til respekt for privatliv. Kjernen i begrepet er at individet har rett til en privat sfære hvor det kan utfolde og utvikle seg fritt. Eksempler kan være valg av klesdrakt, bruk av tatovering, forming av politiske meninger, holdninger til lovlige rusmidler, fritidsaktiviteter, valg av yrkesvei, seksuell praksis, etc. Europarådets menneskerettighetsdomstol har uttrykkelig uttalt at privatliv er et vidt begrep som ikke kan defineres uttømmende. Retten til respekt for privatliv omfatter også retten til å etablere og utvikle relasjoner til andre mennesker. Dette kan dekke forhold som å stifte familie, velge å få barn, ha kontakt med andre mennesker, etc. Og det omfatter også retten til å selge seksuelle tjenester. Retten til et privatliv Straffebestemmelsen som forbyr kjøp av seksuelle tjenester, kan reise spørsmål i forhold til om bestemmelsen kan krenke individets rett til en privatsfære og retten til å etablere og utvikle relasjoner til andre mennesker. Disse rettighetene kan imidlertid underlegges begrensninger. På denne måten kan myndighetene gjøre inngrep i rettighetene på visse vilkår. Vilkårene er oppstilt i siste del av artikkel 8, i det som kalles inngrepshjemmelen. Systemet er slik: Inngrep som følge av den foreslåtte straffebestemmelsen vil ikke være konvensjonsstridig dersom inngrepet tilfredsstiller kravene i artikkel 8 annet ledd. Inngrepshjemmelen i artikkel 8 annet ledd er tredelt. For det første må inngrepet ha hjemmel i lov (lovkravet). For det andre må det forfølge ett av de opplistede formålene. Og for det tredje må det være nødvendig i et demokratisk samfunn. VEDTAKET AV SEXKJØPSLOVEN ER BLITT FATTET UTEN AT DE PROSTITUERTES RETTIGHETER ER BLITT GITT DEN OPPMERKSOMHET SOM ER PÅKREVET. Sexkjøpsloven og menneskerettigheter Av: Njål Høstmælingen, jurist og forsker ved Norsk senter for menneskerettigheter, Universitetet i Oslo. Illustrasjon: Kristina Aalanslid. Skjønn og slingringsmonn Det er gjerne i spørsmålet om hvorvidt et inngrep er nødvendig i et demokratisk samfunn at tvilen oppstår. Domstolen har i sin praksis formulert dette spørsmålet som et krav til at det skal foreligge forholdsmessighet (proporsjonalitet) mellom inngrepet og det formålet som søkes oppnådd, og tillegger her den enkelte stat en viss skjønnsmargin eller slingringsmonn. Ser vi på det norske forbudet mot kjøp av seksuelle tjenester, er det klart at lovbestemmelsen gir den nødvendige hjemmel i lov, og at lovkravet er oppfylt. Videre er det sannsynlig at bestemmelsen forfølger et legitimt formål (for eksempel «beskytte helse og moral»), og internasjonal praksis tilsier at myndighetene har relativt stort spillerom her. Det mest tvilsomme er skjønnsavveiningen om inngrepet er «nødvendig i et demokratisk samfunn» og da særlig om det er forholdsmessighet mellom mål og midler. Her er det ikke mye argumentasjon som er blitt fremmet i lovarbeidet. Kanskje nettopp her er det «de gode intensjoner» har blitt så sterke at det ikke er blitt noe rom for fakta og juridiske argumenter? Regjeringens og Stortingets vurderinger vil kunne ha avgjørende betydning for den senere prøvningen av forholdsmessighet mellom mål og midler for norske domstoler, om noen skulle reise sak. Og tilsvarende vil de være viktige om noen ønsker å bringe et forhold inn for de internasjonale prøvingsorganene. Urettmessig overvåking? Den vedtatte loven reiser videre spørsmål i forhold til artikkel 8 i og med at den kan føre til urettmessig overvåkning av enkeltpersoner. Dette gjelder både i forhold til den som kjøper og den som selger seksuelle tjenester. Det kan synes som om en effektiv gjennomføring av straffebudet vil stille krav om en så omfattende overvåkning av både kjøper og selger at det ikke lenger foreligger en rimelig balanse mellom de målene som søkes nådd og de midlene som benyttes. Loven bør dermed også vurderes opp mot den del av artikkel 8 som direkte regulerer «korrespondanse», hvor det finnes rikholdig praksis fra domstolen i Strasbourg. Loven kan også reise spørsmål i forhold til ytrings- og informasjonsfriheten, som følger av Europarådets menneskerettighetskonvensjon artikkel 10. Spørsmålet vil her være hvorvidt de prosessuelle bestemmelsene tilknyttet straffebestemmelsen vil ramme ytringer eller informasjon som er beskyttet av artikkel 10, og hvis så, om inngrepet kan rettferdiggjøres i henhold til inngrepshjemmelen i artikkel 10 annet ledd. Igjen mangler det tilstrekkelig argumentasjon fra myndighetene. Rett til trygghet og helse Men også andre menneskerettigheter er aktuelle. I FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter er særlig tre bestemmelser viktige. Dette er artiklene 9, 11 og 12, som gir enhver rett til sosial trygghet, tilfredsstillende levestandard og høyest oppnåelig helsestandard. Bortfall av inntekt kan føre til en forverret situasjon for dem som i dag får sin inntekt fra salg av seksuelle tjenester. Synd er det derfor at Regjeringen ikke har utredet nærmere hvilke forpliktelser Norge har etter FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter overfor prostituerte som kommer i en vanskelig situasjon som følge av det nye forbudet. Kanskje den nye situasjonen gir myndighetene ytterligere forpliktelser overfor de prostituerte? Vil for eksempel utenlandske prostituertes rettigheter endres med hensyn til økonomisk stønad til livsopphold? Krav om mer beskyttelse Et annet aspekt er frihet fra vold. Her kommer flere av konvensjonene inn, særlig Europarådets menneskerettighetskonvensjon artikkel 3 og artikkel 8. Innebærer den nye loven økt fare for vold mot prostituerte, for eksempel fordi de prostituerte må tilby sine tjenester i privatboliger, så kan det være at de prostituerte kan kreve at myndighetene gjør mer for å beskytte dem enn det myndighetene har gjort til nå. Teoretiske rettigheter? Det er nok mange som vil mene at nettopp kjøp av seksuelle tjenester er så uønsket i det norske samfunnet at sterke virkemidler kan forsvares. Det kan så være. Mitt anliggende er at all norsk lov må være i samsvar med menneskerettighetene. Om det foreligger samsvar eller ikke, vil en først kunne avklare gjennom omfattende juridisk analyse. Når det ikke foreligger noen slik analyse forut for dette lovforbudet, er det dermed åpenbar risiko for at forbudet mot kjøp av seksuelle tjenester rammer selgerne på en måte som kan være i konflikt med menneskerettighetene. Typisk er det da at de som rammes hardest er de som ofte er de svakeste i dette forholdet, nemlig de som selger seksuelle tjenester. Fakta: Almindelig borgerlig Straffelov (Straffeloven). 202a. Med bøter eller fengsel inntil 6 måneder eller begge deler straffes den som a) skaffer seg eller andre seksuell omgang eller handling ved å yte eller avtale vederlag, b) oppnår seksuell omgang eller handling ved at slikt vederlag er avtalt eller ytet av en annen, eller c) på den måten som beskrevet i bokstav a eller b får noen til å utføre med seg selv handlinger som svarer til seksuell omgang. Er den seksuelle omgang eller handling skjedd på en særlig krenkende måte, uten at forholdet straffes etter andre bestemmelser, er straffen fengsel inntil 1 år. LOV nr 30: Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven). Menneskerettsloven fastslår at domstolene (og forvaltningen) skal gi de konvensjonsforpliktelser som omfattes av loven, forrang foran norske lover og forvaltningspraksis. Etter 1. januar 2005 omfatter loven fire konvensjoner: Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen av 1950 med tilleggsprotokoller, FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter av 1966, FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter av 1966 og FNs barnekonvensjon av Den europeiske menneskerettighetskonvensjon Europarådet har fått i stand Den europeiske menneskerettighetskonvensjon, som ble undertegnet 1950 og trådte i kraft Særlig viktig var det at Europarådet også opprettet Den europeiske menneskerettighetsdomstol. I 14 protokoller til konvensjonen har medlemslandene i Europarådet bl.a. utvidet rettighetsbegrepet og gitt domstolen adgang til å avgi rettslig bindende uttalelser. I tillegg til konvensjonen med sine protokoller, har Europarådet en rekke andre menneskerettighetskonvensjoner, blant annet Sosialpakten (fra 1961) og Torturkonvensjonen. (Kilde: Store norske leksikon) Nyttige lenker:

4 Nar moralen overskygger jusen Tekst: Inger-Lise Hognerud, jurist for PION Illustrasjon : Silje Feiring ETTER AT FORBUDET MOT SEXKJØP TRÅDTE I KRAFT, HAR SITUASJONEN FOR SEXARBEIDERNE I NORGE FOR- VERRET SEG YTTERLIGERE. Etter ett år som juridisk rådgiver i PION er det på høy tid med en oppsummering i full offentlighet. Det er en stund siden jeg mistet jomfrudommen i forhold til kunnskapen om at det norske juridiske system ikke er perfekt. Jeg var imidlertid ikke forberedt på det som møtte meg på dette feltet, og jeg vil i det følgende dele noen av de lærdommer jeg har gjort meg i løpet av året. Moralen står høyest Min første lærdom er at jusen ikke står over moralen, og at moralen i høy grad påvirker regelfortolkningen og rettshåndhevelsen når det gjelder feltet kjøp og salg av sex. Det å være åpen på at man har valgt et yrke som sexarbeider, vil sjelden tale til ens fordel. I løpet av året har jeg blant annet blitt kjent med mødre som har fått problemer med barnevernstjenesten når det ble kjent at de selger seksuelle tjenester. Når vilkår skal tolkes, overskygger saksbehandlernes og rettshåndhevernes moralske holdninger deres evne til å betrakte de faktiske forholdene objektivt. Min andre lærdom er at det finnes reelle gråsoner i vårt land. Det er ingen lov som forbyr salg av sex i Norge, men det er klart at vi ikke på noen måte legger forholdene til rette for virksomheten. Et eksempel er at de færreste får uttelling for mange års arbeid i form av opptjente pensjonspoeng i trygdesystemet. Det kunne i denne sammenhengen vært interessant å vite hvor mange av landets ligningskontorer som ville akseptert sexsalg oppsatt på ligningen som skattbar inntekt. Poenget er at for kvinnene og mennene er det problematisk å innrette seg i et system når man per definisjon ikke eksisterer. Rettsløse sexarbeidere Min tredje lærdom var mer sjokkerende. I Norge har vi et lovverk som fører til at sexarbeidere i enkelte situasjoner er nærmest rettsløse. Jeg tenker da spesielt på hallikbestemmelsen og håndhevelsen av denne. Etter nyttår i år kan vi også legge til forbudet mot sexkjøp. Etter hallikbestemmelsen er det etter nærmere definerte måter straffbart å medvirke til prostitusjon. Det er blant annet straffbart å leie ut lokaler om man forstår at de skal benyttes til prostitusjon. Praktiseringen av denne bestemmelsen fra politiets side har medført at huseiere kan leve i lykkelig uvitenhet helt til de får et brev fra politiet. Når politiet mener de har funnet bevis for at det selges sex fra for eksempel en leilighet, tar de kontakt med huseier og opplyser om forholdet. Huseier blir samtidig informert om at dersom han eller hun ikke sørger for at leieforholdet avsluttes, vil vedkommende kunne straffes. Dette har ført til at mange sexarbeidere har mistet depositum, de har blitt avkrevet seksuelle tjenester gratis, og de har ikke har fått sine rettigheter som leietakere tilstrekkelig ivaretatt. Betaler ågerpris Hallikbestemmelsen har også ført til et svart utleiemarked for leiligheter. Kvinner betaler ågerpris for å få tak i et sted å arbeide fra. Utleierne er i disse tilfellene personer som virkelig tjener på kvinnene og mennenes prostitusjon, og de er således i nærheten av hallikvirksomhet i tradisjonell forstand. Det paradoksale er imidlertid at disse utnytterne er et resultat av det lovverket som har til formål å avskaffe nettopp hallikene. Etter at forbudet mot sexkjøp trådte i kraft, har situasjonen for sexarbeiderne i Norge forverret seg ytterligere. Det er ikke overraskende at kvinnene som selger har blitt viktige brikker i politiets jakt på den lovløse kunden. Vi har fått tilbakemeldinger om at politiet bruker ulike metoder for å få kvinnene til å angi sine kunder. Politiet har også oppfordret blant annet utestedene til å være årvåkne for at det kan foregå avtaleinngåelse om sexkjøp på deres steder, og informert om at dette er forbudt. Politiet oppfordrer med andre ord til privat rettshåndhevelse, hvilket ikke akkurat heller er med på å styrke rettsikkerheten til sexarbeiderne. Min fjerde lærdom er at jeg har sett utpressing på nært hold. Jeg har ovenfor beskrevet en gruppe utnyttere på boligmarkedet, men også fra andre bransjer ser vi tilsvarende. Fra hotellbransjen kjenner vi blant annet til kvinner som har blitt truet til å yte gratistjenester til ansatte som har forstått hva som foregår og som truer med å gå til ledelsen med kunnskapen. Frykten mange av kvinnene har for at det skal bli kjent at de arbeider med å yte seksuelle tjenester, skaper en situasjon som enkelte vet å utnytte. Definert som offer Den siste lærdom jeg vil nevne i denne sammenheng blir også min konklusjon: På dette feltet overskygger offerperspektivet rettighetsperspektivet. Alle vil hjelpe kvinnene og mennene som såkalt ufrivillig har havnet i prostitusjon. Med vedtaket om forbud mot kjøp av sex har man nå også i lovs form definert kvinner og menn som selger sex som offer. Det er selvfølgelig ulike grunner til at personer velger å selge seksuelle tjenester, men å definere alle som ofre, er et grovt overtramp. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger i løpet av det siste året jeg har vært forbanna på vegne av kvinner og menn som blir fortalt av andre hva de egentlig føler. Det store flertall er blinde for at systemet som er skapt for å hjelpe sexarbeiderne, faktisk er med på å utnytte dem. Kvinnene og mennene som selger seksuelle tjenester trenger rettigheter og ikke moral satt i system. 6 7

5 TO LAND, TO ULIKE LOVER DEN TYSKE OG DEN SVENSKE PROSTITUS- JONSLOVGIVNINGEN KUNNE KNAPT VÆRT MER ULIKE. MEN BEG- GE HAR BAKGRUNN I FEMINISTISKE KRAV Tekst: Siri Lindstad Illustrasjon: Silje Feiring De ligner på hverandre i mye og mangt, Tyskland og Sverige. Likevel har de to landene endt opp med vidt forskjellige lovgivninger for prostitusjon. Hvordan kan det ha seg? Dette spørsmålet er utgangspunktet for idéhistoriker Susanne Dodillets doktoravhandling om svensk og tysk prostitusjonspolitikk siden 1970-tallet. Begge landenes prostitusjonslover har en feministisk begrunnelse. Men feminister har ulike utgangspunkter, reagerer på ulike omstendigheter og forholder seg til ulike opponenter. Dermed kan resultatet altså bli to forskjellige lover, påpeker Dodillet. Sexselgere som ofre Sverige fikk i 1999 lov om forbud mot kjøp av seksuelle tjenester, en lov som siden har dannet forbilde for lovgivningen i Norge og Island. Hensikten med loven er å beskytte sexselgere, som i det store og det hele ses på som ofre. I Tyskland fikk derimot sexselgere blant annet rett til pensjons- og sykepenger fra Hensikten er å integrere prostitusjonen i samfunnet og gjøre sexselgere til arbeidstakere. Susanne Dodillet har gått gjennom lovforslag, parlaments- og forskningsdebatter, presseklipp og ulike publikasjoner for å danne seg et bilde av det samfunnsklimaet og de holdningene som preget debattene i henholdsvis Sverige og Tyskland. Sverige opplevde en sexliberalisme fra 1960-tallet og utover, som feministene etter hvert begynte å reagere på. Den såkalte Sexualbrottsutredningen som ble lagt fram i 1976, ville for eksempel avdramatisere voldtekt. Under disse forholdene havnet de svenske feministene i en posisjon der de så det som nødvendig å problematisere den frie seksualiteten og vise hvordan den kan ramme kvinner og barn, forteller Dodillet. I Tyskland opplevde man derimot ikke en tilsvarende sexliberalisme på og 70-tallet. Her opponerte feministene i stedet mot husmorveldet og en kristeligmoralsk politikk. Det gjorde at den kvinnebevegelsen som vokste fram fra 1970-tallet av, i langt større grad hadde sexliberalisme på dagsorden. Resultatet er altså to vidt forskjellige lover, som i det ene landet anses som feministisk, og i det andre som kontrafeministisk. Ses i en sammenheng I Sexualbrottsutredningen som ble lagt fram i Sverige i 1976 ble det blant annet foreslått at ved en voldtektsanklage skulle den utsatte kvinnens oppførsel tas med i betraktning når en eventuell straff skulle fastsettes. Dette fikk Grupp 8 og andre feministiske organisasjoner til å reagere. De krevde ikke bare en ny utredning om seksuelle overgrep, men også at en ny utredning om prostitusjon ble satt i gang. Argumentet var at voldtekt og tilsvarende seksuelle overgrep ikke kunne diskuteres isolert, men at også andre koblinger mellom sex, makt og vold som for eksempel prostitusjon måtte tas med i diskusjonen. En viktig premissleverandør i debatten var det såkalte Malmøprosjektet, som fortsatt er en viktig referanse i svensk prostitusjonsdebatt. Malmø kommune hadde på 1970-tallet status som kommunen som forsøkte å komme prostitusjonen til livs, og i 1977 ble Malmøprosjektet startet. Prosjektet ble ledet av doktorgradsstudentene Sven-Axel Månsson og Stig Larsson, sammen med to sosialarbeidere. Målet var både å kartlegge kjønnshandelen i Malmø og å finne strategier for å aktivt motsvirke kjønnshandelens utbredelse og negative sosiale konsekvenser, altså en kombinasjon av såkalt aksjonsforskning og sosialt arbeid. Susanne Dodillet karakteriserer imidlertid Malmøprosjektet som en vitenskapsskandale: I ettertid kan man se at dette var et svært mangelfullt og samtidig veldig ideologisk preget forskningsprosjekt, der man benyttet seg av det som fortoner seg som utpressingsmetoder. Blant annet mottok et flertall av de involverte prostituerte økonomisk støtte ved hjelp av forskningsprosjektet. De av de prostituerte som ikke passet inn i forskernes verdensbilde ble ekskludert fra analysene, noe forskerne ikke la skjul på. Men forhold som dette ble akseptert av politikere og journalister på denne tiden, sier Dodillet. Samme året som Malmøprosjektet ble satt i gang, satte den svenske regjeringen ned et utvalg som skulle utrede omfanget av prostitusjon i Sverige og komme med mulige forslag til tiltak. Arbeidet i dette utvalget skulle snart bli preget av store interne diskusjoner, der et individperspektiv ofte kolliderte med et samfunnsperspektiv. I hvilken grad skulle man for eksempel kunne tro en person som sa at hun (for det var stort sett kvinnelige sexselgere det ble fokusert på) solgte sex som følge av et fritt valg? Flere av de sakkyndige mente at prostitusjonen ikke kunne studeres isolert, men også måtte ses på som et kultu- 8 9

6 relt uttrykk for et syn på kvinner som noe som kan kjøpes for penger. Dette argumentet skulle følge debatten helt fram til sexkjøpsloven ble vedtatt i Sexselgere som lønnstakere Også i den tyske debatten var spørsmålet om hva som kan omsettes i penger viktig, men fra et helt annet perspektiv. Her vokste det fram en feministisk bevegelse som krevde lønn for husarbeid. Historien om denne bevegelsen, som var relativt stor i Tyskland på tallet, var faktisk helt ny for meg. Det er lite skrevet om den også på tysk, enda så viktig den var, sier Dodillet. Lønn for husarbeid-bevegelsen var ikke JEG MENER AT SVENSKENE HAR NOE Å LÆRE AV DEN TYSKE DEBATTEN OG HVOR- DAN DE HAR TENKT DER, SAMTIDIG SOM TYSKERNE KUNNE HA GODT AV Å SE PÅ SIN EGEN POLITIKK MED ANDRES ØYNES, FOR EK- SEMPEL UT FRA ET SVENSK PERSPEKTIV. noe husmorforbund i skandinavisk betydning. Målet var ikke å dyrke husmorens rolle i hjemme. Derimot mente de tyske feministene at gjennom å få lønn for husarbeid skulle kvinnene som tidligere hadde vært avhengige av mannens inntekt nå selv få frihet og makt. Det er ikke tilfeldig at sexselgeren Pieke Biermann ble lønn for husarbeid-bevegelsens frontfigur, skriver Susanne Dodillet i antologien F-ordet. Mot en ny feminism, som sosialantropologen og prostitusjonsforskeren Petra Östergren redigerte i Også sex i dens tradisjonelle former ble nemlig sett på som et arbeid som kvinner ble forventet å skulle utføre gratis for sine menn. Sexselgere fikk betalt for denne formen for husholdsarbeid og framsto på den måten som forbilder for andre kvinner, skriver Dodillet. Å ta betalt for sex ble en straff for de mennene som trodde de hadde krav på gratis sex, for eksempel i ekteskapet. Tankene bak lønn for husarbeid-kampen ble ført videre i den tyske debatten om prostitusjon. I 1990 la miljøpartiet De grønne fram et forslag der hensikten var å avskaffe den diskrimineringen de mente fantes i lovverket, ettersom prostituerte ikke ble regnet som lønnstakere. Men først etter forbundsdagsvalget i 1998, da De grønne kom inn i regjeringen, ble saken igjen satt på dagsorden. Nesten alle partiene i Forbundsdagen støttet synet om at prostituerte ble diskriminert så lenge de ikke ble ansett som lønnstakere og fikk de rettighetene som følger med dette. Unntaket var det kristeligdemokratiske partiet, som mente at prostitusjon strider mot kristne verdier og derfor måtte fordømmes. 19. oktober 2001 vedtok man så loven som ga sexselgere fulle rettigheter som arbeidstakere. Har vakt debatt Dodillets doktoravhandling har kommet ut som bok og har fått veldig mye oppmerksomhet i Sverige, og den har også vakt heftig debatt. Flere har reagert blant annet på Dodillets kritikk av Malmøprosjektet og hennes diskusjon rundt rapporten Prostitution. Beskrivning. Analys. Förslag till åtgärder som ble lagt fram av sosialdepartementet i Anmelderen Kajsa Ekis Ekman i Dagens Nyheter omtaler for eksempel denne sluttrapporten som ett banbrytande verk på 800 sidor, som baserat på intervjuerna skapade en förståelse för prostitutionen: historiskt, ekonomiskt, könsmässigt och kulturellt. (Dagens Nyheter ). Å selge kroppen er ikke befriende. I Sverige bøtelegges sexkjøpere, i Tyskland ser man på prostitusjon som et serviceyrke. Men det kommer ikke av at de prostituertes egne stemmer har blitt tiet her i landet men derimot om at de har blitt hørt, skriver Kajsa Ekis Ekman. De jeg har fått mest høylytt kritikk fra, er de som forsvarer sexkjøpsloven slik den er i dag, og som derfor synes boken er dårlig. Det er også disse kritikerne som får mest rom, konstaterer Dodillet. I ettertid angrer hun på tittelen som er den samme for boken som avhandlingen: Är sex arbete? den er ikke dekkende for det hun egentlig vil med sin forskning. Jeg ender som regel opp med å måtte diskutere nettopp det spørsmålet i intervjuer og lignende. Men det jeg først og fremst vil oppnå med avhandlingen er å forsøke å få fram hva vi kan lære av hverandre og hverandres debatter. Jeg mener at svenskene har noe å lære av den tyske debatten og hvordan de har tenkt der, samtidig som tyskerne kunne ha godt av å se på sin egen politikk med andres øynes, for eksempel ut fra et svensk perspektiv. Det er nyttig å kunne reflektere over sine egne selvsagte holdninger og kanskje også stille spørsmål ved sin egen politikk. Og i neste omgang vil de to statene da kanskje kunne bli bedre i stand til å forstå hverandre når de skal utforme en felles europeisk prostitusjonspolitikk. Å SELGE KROPPEN ER IKKE BEFRIENDE. I SVERIGE BØTELEG- GES SEXKJØPERE, I TYSKLAND SER MAN PÅ PROSTITUSJON SOM ET SERVICEYRKE. MEN DET KOMMER IKKE AV AT DE PROSTITUERTES EGNE STEMMER HAR BLITT TIET HER I LANDET MEN DERIMOT OM AT DE HAR BLITT HØRT, Bevegelsen hadde dessuten en bred definisjon av husarbeid, og lønna skulle gjelde både eneboende og gifte, barnløse og mødre, lesbiske og heterofile kvinner. Referanser: Susanne Dodillet: Är sex arbete? Svensk och tysk prostitutionspolitik sedan 1970-talet. Vertigo Akademika, Susanne Dodillet: Om prostitution. I: Petra Östergren (red.): F-ordet. Mot en ny feminism. Alfabeta, Susanne Dodillet: Kulturkrock prostitution prostitutionsdebatter i Sverige och i Tyskland mellan 1990 och 2002 samt deras bakgrund. I: Mai-Brith Schartau & Helmut Müssener (red): Den okände (?) grannen: Tysklandsrelaterad forskning i Sverige. Södertörn University College, Centrum för Tysklandsstudier Fakta: Idehistorikeren Susanne Dodillet er født i Tyskland og bosatt i Sverige. Hun er tilknyttet Göteborgs universitet og Södertörns högskola. Är sex arbete? Er hennes doktoravhandling

7 FRA: FÖR EN NY PROSTITUTIONSPOLITIK. LAGSTIFTNING Susanne Dodillet avslutter sin avhandling Är sex arbete? Svensk och tysk prostitutionspolitik sedan 1970-talet med et forslag til en utvidet diskusjon rundt en ny prostitusjonspolitikk. Her er det hun skriver om lovgivningen. Åtgärderna för att motverka sexsäljares förtryck som jag har beskrivit hittills bygger på information, upplysning och en attitydförändring som kan uppnås utan särskilda lagar. Jag menar dock att lagstiftningen som rör prostitutionen kan anpassas till detta förhållningssätt. Jag avslutar min avhandling med att skissera ett alternativ som undviker en moraliserande syn på prostitutionen, samtidigt som det möjliggör ett avståndstagande från våldet och övergreppen som förekommer i samband med verksamheten. Såväl kriminaliseringen av sexköpare som gäller i Sverige som den tyska legaliseringen av prostitution bygger på ett avståndstagande från verksamheten. Prostitution förbjuds helt respektive inskränks av dessa lagtekniska lösningar eftersom den betraktas som en skadlig eller skamlig verksamhet som samhället måste skydda sig mot. Med detta är inte sagt att alla debattörer som förespråkar ett av dessa tillvägagångssätt är medvetna om de moraliska ställningstaganden som deras ståndpunkter inbegriper. Med det är heller inte sagt att moraliska invändningar mot prostitution borde undvikas helt och hållet. Jag har tidigare argumenterat för att så många kritiska röster som möjligt måste höras för att maktstrukturer ska kunna synliggöras och människor ska kunna göra medvetna val. En lagstiftning som låser sig vid en tolkning begränsar emellertid denna mångfald. Ett sätt att lagstifta som gör det möjligt att undvika ett entydigt ställningstagande i frågan om prostitution som rätt eller fel, och som tillåter att olika tolkningar kompletterar varandra, är avkriminaliseringen. Avkriminaliseringen underlättar också fokuseringen på övergrepp mot sexsäljare och deras rörelsefrihet. Enkelt uttryckt går avkriminaliseringen ut på att lagtekniskt likställa prostitutionen med andra sysselsättningar. När prostitutionen är avkriminaliserad har sexsäljare tillgång till a-kassa och pensionssystem på samma sätt som till exempel städare, sjuksköterskor, byggarbetare och läkare. Arbetsrättsliga bestämmelser garanterar då trygghet på arbetsplatsen, semester och vilodagar och minskar risken för lönedumpning. Lagstiftningen om våldtäkt och sexuellt utnyttjande skyddar från övergrepp. I kapitel fyra har jag beskrivit skillnaderna mellan legalisering och avkriminalisering mer ingående. Ett problem som den nuvarande lagstiftningen i både Sverige och Tyskland har att brottas med är att det finns sexsäljare som inte upplever prostitutionen utan istället prostitutionspolitiken som ska skydda dem som begränsande. Sättet på vilket exploatering används i prostitutionslagstiftningen i Europa utgör problemets kärna enligt Monika Frommel, som är professor i juridik och kriminologi vid universitetet i Kiel. I kapitel fyra har jag beskrivit Palermoprotokollets definition av människohandel, enligt vilken offrets samtycke till prostitutionen och formerna under vilken den utförs saknar betydelse om offret befinner sig i en nödsituation. Kvinnor som befinner sig i ett desperat läge exploateras enligt den internationella överenskommelsen genom att någon som har en maktposition i relation till dem bidrar till deras prostitution. Denna definition av exploatering är enligt Frommel ovanlig i lagstiftningssammanhang. Juridiskt sett är exploatering normalt inget straffrättsligt utan ett arbets- eller civilrättsligt begrepp, förklarar hon. Lagstiftaren slår fast under vilka betingelser och under vilka villkor ett arbete ska utföras, och skapar på så sätt ett regelverk för goda arbetsvillkor. Arbetsgivare och kunder som bryter mot dessa regler gör sig skyldiga till exploatering och lagförs. För sexsäljare saknas motsvarande skyddslagar inte bara i Sverige utan också i Tyskland, även om sexsäljare där har fått tillträde till socialförsäkringssystemet. När det gäller prostitutionen betraktas arbetsgivarens eller kundens handlande inte som mer eller mindre exploaterande, utan alltid som lika förkastligt eftersom det är själva prostitutionen som definieras som problem. Särskilt tydligt kommer detta synsätt till uttryck i den svenska sexköpslagen som inte bara definierar allt främjande av prostitution utan även köp av sexuella tjänster som ett utnyttjande. I Tyskland gäller detta synsätt främst prostitution som involverar papperslösa migranter. Som jag har visat i kapitel fyra är det sedan 2005 förbjudet i Tyskland att genom utnyttjandet av ett tvångsläge eller hjälplöshet som är knuten till uppehället i ett främmande land, förmå en annan person att börja eller fortsätta med prostitutionen. Sexsäljare är enligt denna definition offer för exploatering även om de inte betraktar prostitution som problematisk och upplever sina arbetsvillkor som goda. Intimsfären är det värde som ska skyddas från exploatering med de nämnda lagarna. Människor som lever i fattigdom, kvinnor som förtrycks i patriarkala samhällen och andra nödsituationer ska inte sälja sexuella tjänster på grund av dessa desperata lägen. Prostitutionen anses hota intimsfären hos dessa människor. Synsättet är problematiskt då det, som jag har visat, i själva verket är ett intrång i intimsfären när någon utomstående definierar dess innehåll. Staten ska naturligtvis förhindra att människor tvingas att utföra handlingar mot sin vilja, men att försvåra för fattiga eller förtryckta människor att sälja sexuella tjänster skyddar inte deras intimsfär utan är i själva verket ett övergrepp på deras sexuella självbestämmanderätt. Det vanskliga med att definiera intimsfären åt andra människor blir också tydligt när man granskar den tyska lagstiftningen som likt den svenska utgår från frågan om huruvida prostitutionen är förenlig med människans sexuella självbestämmande, istället för att bidra till att så många människor som möjligt får chansen att bestämma själva. Till skillnad från fattiga migranter anses människor som har arbets- och uppehållstillstånd och lever i relativ trygghet i Tyskland inte exploaterade av att sälja sexuella tjänster. Annorlunda än sina nödställda kollegor anses mer välbärgade sexsäljare kunna bestämma sig för att sälja sexuella tjänster utan att deras intimsfär tar skada. Lagstiftarna omdefinierar med andra ord intimsfären för dessa människor. Även detta tillvägagångssätt osynliggör att intimsfären är någonting personligt och subjektivt. Liksom sexköpslagens förespråkare uppehöll sig legaliseringens anhängare vid att låsa fast ramarna och definiera innehållet för människors intimsfär och självbestämmanderätt. Varken i Tyskland eller i Sverige besvarade man frågan: hur kan man stärka rörelsefriheten och självbestämmanderätten för människor som säljer sex och för dem som inte vill hamna i prostitution? Exploatering får inte bara regleras straffrättsligt, svarar Monika Frommel. Hon rekommenderar en fokusering på rörelsefriheten istället för att utifrån försöka identifiera övergrepp på intimsfären. En viktig del av en sådan politik är den breda diskussionen om sexualitetens mångfald som jag har rekommenderat tidigare. Informationskampanjer får inte saknas i en proaktiv prostitutionspolitik. Även kampen mot fattigdom och andra orättvisor är viktig, på samma sätt som hjälp till missbrukare. Sexsäljares rörelsefrihet kan enligt Frommel stärkas genom att öka deras civilrättsliga skydd. Alla människor upplever inte prostitutionen som en form av exploatering, men alla sexsäljare kan exploateras och det är det som lagstiftningen borde inrikta sig på. Bestämmelser som standarder för prissättning och hyresnivåer till exempel skulle göra det möjligt att bestraffa exploatörer som utnyttjar sexsäljare genom att frånta dem deras inkomster eller genom att kräva ockerhyror. Regler för driften av bordeller borde enligt Frommel införas för att disciplinera företagare i branschen och för att garantera att sexsäljare får larmknappar, tillgång till rena duschar och toaletter, kondomer och annat som kan minska riskerna som är knutna till prostitution. Civila rättigheter är det bästa skyddet även för kvinnor som betraktar prostitutionen som sin sista utväg, menar Frommel. Detta då tryggheten som följer med ett arbets- och ett uppehållstillstånd garanterar valmöjligheter. Att avkriminalisera prostitutionen är inte samma sak som att välkomna verksamheten som en naturlig del av samhället. Tvärtom kommer det alltid att vara viktigt att synliggöra prostitutionens kulturella förutsättningar samt maktstrukturerna som den ger uttryck för. I denna avhandling visade jag att det finns olika förhållningssätt till prostitution i Europa, vilket innebär att länderna tillsammans kan synliggöra fler aspekter av verksamheten. Denna mångfald borde tas till vara när det gäller att skapa kunskapsbasen som behövs för att så många som möjligt kan fatta medvetna beslut. En ansvarsfull prostitutionspolitik har två uppgifter: att uppmuntra en öppen diskussion och att ge sexsäljare rättigheter! Susanne Dodillet/Vertigo Akademika,

8 OM Å FANGE EN LYKKEFUGL TO ULIKE PERSPEKTIVER PÅ MIGRASJONSPROBLEMATIKK To ulike masteroppgaver synliggjør de motstridende fortellingene om menneskehandel. Av: Irina Polyakova. Illustrasjon: Nina Daneshmand Målet med denne artikkelen er å reflektere over hvordan diskurser om menneskehandel gjenspeiler seg i forskningen på feltet. Forskningsresultatet påvirkes av forskerens forståelse og tilnærming til feltet, og måten vi ordlegger oss på og definerer et fenomen er også avgjørende for våre funn og fortolkninger. Å synliggjøre migrasjonsaspektet Våren 2007 leverte jeg masteroppgaven min i sosiologi, Unge jenter tilbys jobb i utlandet. En kvalitativ studie av transnasjonal prostitusjon til Norge fra Øst-Europa. I forbindelse med oppgaven hadde jeg intervjuet 15 østeuropeiske kvinner som enten var eller hadde vært i prostitusjon. Informantene mine ble rekruttert gjennom Pro Sentret hvor jeg hadde jobbet som kulturformidler før jeg begynte med undersøkelsen. Jeg var blitt kjent med alle før vi gjennomførte intervjuene, som foregikk på russisk. Disse kvinnene kunne per definisjon kalles ofre for menneskehandel. Imidlertid var det viktig for meg å ikke fokusere kun på utnyttelsesaspektet ved menneskehandel for prostitusjonsformål. Jeg ville snarere forsøke å synliggjøre migrasjonsaspektet i større grad ved å se på kvinnenes fortellinger om sin bakgrunn, deres migrasjonshistorie og hallikrelasjoner. Jeg la opp til at kvinnene selv fikk definere sin situasjon i prostitusjon i Norge og eventuelle andre land de hadde vært i før de kom til Norge. Noen av dem jobbet fortsatt for halliker, mens noen forlot halliken i løpet av intervjuperioden og jobbet for seg selv. Kvinnenes egne beskrivelser av relasjonene til halliker la også grunnlag for en nyansering av hallikbegrepet og dermed muligheten til å vise kompleksiteten i fenomenet menneskehandel. Et annet fokus På samme tidspunkt som jeg leverte oppgaven min, kom en annen masteroppgave som tok for seg en lignende problematikk, men med et annet fokus. I Kvinnehandel og prostitusjon nye aktører, nye strukturer og nytt ansvar har Linda Sannesmoen intervjuet fem kvinner, én bakmann og 12 kunder. Kvinnene ble stort sett rekruttert gjennom Rosa prosjektet, som er et bistand- og beskyttelsestiltak for ofre for menneskehandel. Disse kvinnene hadde brutt med prostitusjon og siden identifisert seg selv som ofre for menneske-/kvinnehandel. Jeg vil dra til utlandet og fange en lykkefugl. Fra en russisk sang, sitert av en utenlandsk prostituert. I studien ble kvinnehandel forstått og definert i tråd med Palermoprotokollen: Kvinnens forhåndsgitte samtykke er irrelevant, dersom forledelse, misbruk av sårbar situasjon eller tvang er benyttet og kvinnen ikke kan slutte når hun vil, ikke selv kan bestemme hvor, hvordan og hvor ofte hun skal selge seksuelle tjenester. Man kan se på våre oppgaver som tematisk like, men samtidig hadde vi et ulikt utgangspunkt da vi gikk inn i feltet. Rekrutteringsmetodene var også forskjellige. Alt dette påvirket vår fortolkning av intervjuene og belysning av fenomenet. Sannesmoens funn bekreftet den allerede eksisterende diskursen om menneskehandel som vi finner i massemedia og i noe feministiske forskning om menneskehandel og prostitusjon. I Sannesmoens materiale er utvalget overrepresentert av kvinner som har opplevd brutale offersituasjoner, samtidig som noen i hennes materiale kun opplevde økonomiske brudd på avtalen. Menneskehandel kan studeres fra ulike vinkler, ut fra for eksempel moral, kriminalitet, offentlig orden, menneskerettigheter, arbeid og/eller migrasjon. Ulike (sosiale) aktører så som forskere, byråkrater, sosialarbeidere fokuserer på ulike aspekter og problemstillinger. En og samme utenlandske kvinne i prostitusjon kan bli definert på minst tre ulike måter, som offer, utenlandsk prostituert eller sexarbeider avhengig av hvem som definerer henne og hva formålet er med definisjonen. Det er med andre ord ikke uten betydning hvem, hvorfor og hvordan fenomenet analyseres. To ulike diskurser Sannesmoen har et viktig og aktuelt poeng når hun belyser diskursprodusentenes rolle i utviklingen og opprettholdelsen av samfunnets forståelse av kvinnehandel. Jeg er enig med henne i at som kunnskaps- og diskursprodusenter har vi et ansvar for hvordan samfunnet forstår, og følgelig håndterer, kvinnehandel. Samtidig er jeg kritisk til hennes ensidige fremstilling av et så sammensatt fenomen som menneskehandel. Hennes utvalg er basert på en liten gruppe kvinner som er plassert på krisesenter og som har fått et offerstempel allerede før hun intervjuet dem. Sannesmoen skriver: Studiens offerundersøkelse representerer et utvalg der opplevelsene av kvinnehandel minner om historien fra filmen Lilja 4-ever. Hun stiller seg kritisk til at sentrale kunnskapsbidrag underminerer muligheten for at Lilja finnes i Norge og mener at kvinnehandelens brutalitet nedtones når man ser Lilja 4-ever som ren fiksjon og ikke som en tolkning av faktiske forhold. Videre argumenterer Sannesmoen for at en avmystifisering av medias elendighetsbilder og nedtoning av brutalitet har sammenheng med forskningsmetoder og operasjonaliseringer av offer for kvinnehandel : Ved å rekruttere kvinner som ikke har brutt med prostitusjon, vil informasjonen preges av kvinnens 14 15

9 manglende mulighet til å uttale seg fritt. Slik jeg ser det vil ofre som ikke har brutt med prostitusjon frykte trusler og represalier fra bakpersoner, og følgelig nedtone utnyttelsesaspekter og tvangsforhold, skriver hun. Jeg vil derimot hevde at mange kvinner i min undersøkelse har fortalt om brutalitet, frykt og vold selv om de fortsatt jobbet i prostitusjon da jeg intervjuet dem. Derfor er det ikke forskningsmetodene som påvirker diskursene, men vår fortolkning av data og vårt eget utgangspunkt som er avgjørende. Kan neppe snakke fritt Sannesmoen skriver også at når kvinnehandelens sentrale elementer (utnytting og tvang) nedtones, blir resultatet en opprettholdelse av forståelsen for kvinnehandel som en del av prostitusjon. Følgelig blir kunnskapsprodusenter aktive bidragsytere til frivillighetsdiskursen. Sannesmoen går imot frivillighetsdiskurser og plasserer seg selv uten videre refleksjon innenfor tvangsdiskursen, og hun fortolker historiene i lys av denne diskursen. Samtidig fortelles historiene under tvangsdiskursenes teppe fordi kvinnene neppe kan snakke fritt om sin situasjon når de er plassert på et krisesenter og venter på opphold i Norge. Denne delen problematiseres ikke hos henne. Sannesmoen oppsummerer sin oppfatning av bakmenn slik: Hva som skiller bakpersoner fra andre mennesker, og dermed som anses som felles for bakpersoner, kan oppsummeres i at de er kyniske, utspekulerte og skruppelløse. Jeg vil derimot hevde at på samme måte som vi finner mangfold blant kvinnene i prostitusjon og deres kunder, er det også mangfold i bakmennenes personligheter og i de strategiene de bruker for å samarbeide med/utnytte kvinner. Slike påstander som Sannesmoens bidrar til å opprettholde det stereotype bildet av halliken som media allerede fôrer sine lesere med. Jeg har jobbet med kvinner i prostitusjon i over seks år nå og har erfaring fra både sosialt arbeid og forskning på dette feltet. Min påstand er at størsteparten av kvinnene som kom til Europa med halliker, ikke var direkte tvunget til prostitusjon av hallikene. Det var derimot andre faktorer som var tvingende, blant annet fattigdom og forsørgeransvar, og ønsket om å komme til Europa og kunne eie og konsumere. Det som er viktig å understreke her er at kvinnene ofte ikke ordlegger seg slik at de på sin side fremstår som ofre, med utnyttere på den andre siden. Snarere beskriver mine informanter sin situasjon som problemløsende, der de er i en dialektisk relasjon til tredjepart hvor de stadig foretar forhandlinger. Globale dimensjoner Det er viktig å ikke glemme de globale dimensjonene av ulikhet når vi snakker om individuelle konkrete tilfeller av menneskehandel. Som Julia O Connel Davidson, en kjent forsker på dette feltet, skriver: It is extremely rare that migrant adults or children who end up in exploitative situations have been plucked from quietly contented lives and taken against their will to a distant place by slavers or their agents. In some cases, the decision to leave home is based on the belief that poor life chances and earning opportunities will be greatly improved through migration. 1 For å forstå relasjoner og forbindelseslinjer innenfor et migrasjonssystem må man se dem i en bredere politisk, sosial, kulturell, demografisk og økonomisk kontekst. Man må for eksempel trekke inn hvilke muligheter for migrasjon og arbeid som eksisterer for ikkevestlige borgere. Å flytte legalt til Vesten er vanskelig, ettersom vestlige land stiller vilkår som ekskluderer svært mange kvinner fra å få opphold i et nytt land. Offisiell politikk i mottakerland i Vest-Europa forbyr arbeidsmigrasjon fra land i den tredje verden, Sentral- og Øst-Europa. Unntakene er de nye EUmedlemsstatene. Det som kjennetegner de jobbene det er mulig å få, er at de ofte er krevende, risikofylte, dårlig betalte og/eller utenfor det regulerte arbeidsmarkedet. Derfor blir arbeid innen underholdnings- og sexindustrien lett den eneste formen for arbeid som er tilgjengelig, formålstjenlig og brukbart lønnet for migrantkvinner uten utdanning. Vanskelig å måle Det er veldig vanskelig å måle tvunget versus frivillig migrasjon for prostitusjon. Flere internasjonale forskningsarbeider, inkludert mitt eget, viser at flertallet av migrerte kvinner har tatt beslutningen om å flytte bevisst og selv har vært på aktiv søken etter agenter. Drivkraften for migrasjonen har vært ønsket om å tjene penger, eventuelt å få opphold i Vesten. Alle mine informanter visste at de skulle jobbe innen prostitusjon i Norge. I tillegg viser forskningen at mange kvinner tidligere har jobbet som prostituerte i sine hjemland og andre land før de kom til Norge. En av mine informanter fra Baltikum som kom til Norge via hallik uttrykte det slik: Prostitusjon setter et stempel på livet ditt. Vanskelig og skitten jobb, man tenker bare på penger. På den andre siden ga den meg kjenneskap til menn, jeg lærte også språket... Livet mitt er blitt bedre etter jeg har gjort dette [prostitusjon]. Se nå, jeg har fått mulighet til å flytte til Norge, har fått meg nye venner, har tjent penger og hjulpet familien. Alt begynte med at jeg var ung og hadde mange fristelser, for jeg ville ha et bedre liv. Som en ung jente ville jeg kjøpe meg dyr kosmetikk, fine klær, gå på kafé. Jeg havnet i prostitusjon tilfeldig, men jeg angrer ingenting. (Jeg vil understreke at jeg intervjuet kvinnen på et tidspunkt da hun hadde sluttet med prostitusjon og hadde fått en vanlig jobb.) Mange ulike erfaringer Migrasjon for prostitusjon er altså et komplekst og variert fenomen, og det er mange ulike erfaringer innenfor migrasjonshistorier og arbeidserfaringer. De strekker seg fra å omfatte sterk grad av utnyttelse og tvang, til å handle om en utreise med full kunnskap og samtykke. Imidlertid er det stort sett de mest tragiske tilfellene av eller forsøkene på kvinnelig migrasjon som blir presentert i den offentlige debatten. I en moderne globalisert verden snakker man mer om fri sirkulering av finanser, tjenester og informasjon enn av arbeid. Bildet som skapes av papirløse migranter presenterer dem som illegale innvandrere, innsmuglede fremmede og ofre for menneskehandel. Slik nedtones arbeidsaspektet, og dermed kan myndigheters og NGOers innsats mot menneskehandel rett og slett bli meningsløse og lite effektive. Laura Augustin hevder at i dagens diskusjoner om temaene migrasjon for prostitusjon og menneskehandel fokuseres det mye på abstract questions, such as the degree of consent, obligation, or force experienced by migrant women rather than on the practical issues of survival and success that women migrant negotiate. Jo Doezema har i sin analyse av medias fremstiling av ofre for menneskehandel vist hvordan man skaper the paradigmatic image of a young and naive innocent woman lured or deceived by evil traffickers into a life of sordid horror from which escape is nearly impossible. 3 Samme representasjon av kvinner som ofre produseres og reproduseres av sosiale aktører og offentlig diskurs. Må være offer nok En kvinne må være sårbar og uskyldig, altså et offer, for å få statens beskyttelse. I Italia, Frankrike og en del andre land inkludert Norge er det utarbeidet et program for ofre for menneskehandel der de kan få legalt (midlertidig eller varig) opphold dersom de bryter med miljøet og er villige til å angi sine bakmenn. Men da må historien være i samsvar med hva som er kriterier for å få et slikt opphold. Kvinnene blir nødt til å forholde seg til tvangsdiskursen og definere seg som offer for menneskehandel. Man kan med andre ord ikke se bort fra at kvinnene tvinges inn i en institusjonell offerrolle som et ledd av nødvendighet for å få hjelp og beskyttelse. Derfor kan man alltid stille spørsmål ved hva slags informasjon vi som forskere eller sosialarbeidere kan vente å få av kvinner som vi intervjuer på krisesentrene eller som venter på legalt opphold i Norge. Når Sannesmoen samler sitt forskningsmateriale fra kvinner på krisesentre som befinner seg under statens beskyttelsesprogram vil fokuset (naturlig nok) bli på offerrollen på den ene siden og overgriperen/bakmannen på den andre. Hun plasserer seg sentralt i tvangsdiskursen innenfor menneskehandel og kritiserer frivillighetsdiskursene fordi de usynliggjør tvangen og utnyttelsen. Jeg vil derimot hevde at frivillighetsdiskursene faktisk tar for seg disse aspektene. Men det skjer i lys av andre fenomener som også må med når man studerer kvinnehandel, nemlig prostitusjon og migrasjon, og det faktum at hjelp fra en tredjepart som regel er en uunngåelig faktor som gjør migrasjon og prostitusjon mulig. Fakta: Irina Polyakova (2007): Unge jenter tilbys jobb i utlandet en kvalitativ studie av transnasjonal prostitusjon til Norge fra Øst- Europa. Masteroppgave i sosiologi. Oslo: UiO. Linda Sannesmoen (2007): Kvinnehande og prostitusjon nye aktører, nye strukturer og nytt ansvar. Masteroppgave i samfunnsgeografi. Oslo: UiO. 1 Julia O Connel Davidson (1998): Prostitution, Power and Freedom. Cambridge: Polity Press. 2 Laura Augustin (2006): The Disappearing of a Migrant Category: Migrants who sell sex. I: Journal of Ethnic and Migration Studies, Vol.32, nr.1: Jo Doezema: Who Gets to Choose? Coercion, Consent and the UN Trafficking Protocol i Gender and Development, mars,

10 SERVICE WORKERS IN GROUP OM ENGELSKUNDERVISNING FOR THAIBOYS OG LADYBOYS, OG HOLDNINGSENDRING HOS EN NORSK SOSIALARBEIDER Av: Morten Sortodden, vernepleier og feltarbeider. Illustrasjon: Nina Daneshmand Den siste kunden jeg hadde tok jeg også med på sightseeing. Vi dro til templet Wat Po der det er en berømt skole i klassisk thaimassasje. Han betalte for en times massasje for meg. Thai klassisk massasje har jeg aldri fått før, for det er så dyrt... Dette utsagnet kom fra en av elevene jeg underviste i engelsk i den Bangkokbaserte delen av organisasjonen SWING (Service Workers in Group). Det var et av mange utsagn som gjorde at jeg fikk et mye mer nyansert syn på sexarbeidere. Det endret også ganske mye av mine tidligere ganske så typiske norske sosialarbeiderholdninger. Bare det at de konsekvent bruker ordet service-worker og ikke prostituert, gjorde at jeg kunne se at det er en mye større kompleksitet og flere nyanser i relasjonene mellom kunder og servicearbeiderne. SWING er en thailandsk organisasjon for mannlige og transseksuelle servicearbeidere, hvorav de fleste arbeider i sexindustrien, enten som freelancere eller tilknyttet go-go-barer. De har også medlemmer som jobber på vanlige homsesteder som serveringspersonell. Lokalene til Swing ligger i Patpong, som er den delen av Bangkok sentrum der en har flest go-go-barer og steder der en får kjøpt sex. Men det er også mange homsesteder og andre, litt sleazy barer der. I mye av litteraturen om prostitusjon blir Patpong beskrevet som det største sexmarkedet i Sørøst-Asia. Patpong er ved siden av Pattaya det stedet i Thailand som tiltrekker seg mest homsesexturister, og de har steder som dekker alle behov. En har steder der turister i alderen 70 pluss går, og steder for de under 25. Et av SWINGs virkemidler for å gjøre tilværelsen lettere for servicearbeidere er å gi utdannelsesmuligheter til medlemmene. Dette kan være hjelp til å avslutte grunnskolen eller studier på høyskole-/universitetsnivå, men også kurs i engelsk, husarbeid (unge gutter kan trenge å lære å vaske leilighet, betjene vaskemaskin ol.), data, Internett osv. De har også et fullt utstyrt treningsrom som det var svært populært å bruke. Vinteren 2008 var jeg så heldig at jeg fikk være med å undervise i engelsk sammen med en annen norsk student som studerer i Bangkok. Vi underviste to timer i uka. Antallet elever kunne variere fra åtte til 12, mange av dem jobbet og kunne ikke være til stede hver gang. Nivået på det de kunne i engelsk var svært varierende, fra nesten å kunne telle til ti, til universitetsnivå. For oss var det viktig at det skulle være gøy å lære, og gøy å komme til SWING, derfor prøvde vi å legge opp undervisningen slik at alle kunne få utbytte av noe. Hver gang sang vi en sang som vi etterpå gjennomgikk teksten til. Det gikk mye i Whitney Houston, Celine Dion og Madonna. Især var Madonnas Material girl populær. Bortsett fra at de fleste kunne litt av teksten fra før, var det flere som sa at teksten var just like us, og lo av det. Det å synge var kanskje det mest populære. Ellers lagde vi lærerne tekster som gjerne var små dialoger vi hadde med oss til hver time. Vi prøvde å relatere tekstene til ting vi trodde var gutten og lady-boyenes hverdag. De kunne handle om en thaigutt som heter Lek som møtte norske Peter på baren der Lek jobbet. Dialogene sluttet ofte med at de gikk hjem sammen, men at Lek ville gå innom 7-11 for å kjøpe kondomer, for it is wise to always use a condom when making love. Av og til når vi skulle forklare ord ble det også veldig morsomt. Vi skulle forklare ordet tight og en av guttene sa: Oh yeah, just like my ass! Av og til hadde vi en lek der en kunne stille hverandre ti spørsmål hver. Det tiende spørsmålet jeg fikk, var: How long time is it since you had sex? Heldigvis behøvde en ikke å svare. Det var også en del sjarmerende flørting gutta imellom under denne leken. En av dem spurte en han hadde hatt et godt øye til om hvor han bodde, om han bodde alene, om ikke det ble forferdelig dyrt, og til slutt: kanskje de kunne bo sammen? Gjennom undervisningen fikk vi et godt inntrykk i guttenes liv, hva de var interessert i, og deres tanker om framtida. For meg stod de fram som vitebegjærlige og målbevisste, også med tanke på utdanning. Flere av dem studerte eller gikk på skole. Når det gjaldt arbeidet, var de utrolig åpne, og de delte masse av sine opplevelser med oss. For meg var det nytt at så mange av dem hadde kunder over lang tid, som også kunne ta dem med på ferier, sightseeing eller til hjembyene til guttene/lady-boyene. De var også veldig ivrige på at vi skulle lære dem å snakke på engelsk om Bangkoks severdigheter som Grand Palace, Wat Phrae Kaew osv., slik at de kunne fortelle kundene mer om byen sin, som de fleste var så glad i og stolte av. Mange av de relasjonene de hadde til kundene syntes jeg ikke hørtes ut som prostitusjon, men når jeg spurte guttaboys eller lady-boyene om det, sa de: Yes, he is a costumer, not a friend. Veldig fort så jeg at det tradisjonelle synet jeg hadde hatt på prostitusjon ikke stemte. Dette var ikke ressurssvake gutter som ble misbrukt og hadde rusproblemer eller andre store problemer. Det jeg sto overfor var unge, selvbevisste menn og lady-boys som hadde et mål med livet og visste hva som skulle til for å nå det. Jeg håper og tror at gutta og lady-boyene fikk litt bedre engelskkunnskaper etter min undervisning, men jeg tror den største forandringen var mitt eget syn på servicearbeidere, og det er jeg SWING evig takknemmelig for! Oh yeah, just like my ass...and I am a material girl

11 Av: Astrid Renland Illustrasjon: Kristina Aalandslid Sommerens vakreste om ikke eventyr så festival, rettet i år fokuset på en usynlig gruppe og et kontroversielt tema. Vi snakker selvfølgelig om festivalen Skeive dager og skeive sexarbeidere. For innimellom konserter, show og andre festligheter har skeive sexarbeidere prydet både kunstutstilling og politisk debatt så vel som gateparaden. Skeive sexarbeidere (Queer Sex Workers) inkluderer homser, lesber og transpersoner som jobber i sexbransjen med salg av seksuelle tjenester, som stripper, intimmassør, S/M, Dominans eller annet det kommersielle seksuelle hjertet måtte begjære. Med andre ord ikke så ulikt tradisjonell heteroseksuell prostitusjon, men like fullt er skeive sexarbeidere et underkommunisert fenomen. I det offentlige ordskiftet finnes en sterk vilje til å fastlåse prostitusjon i en heteronormativ relasjon, mens homoorganisasjonene på sin side i hovedsak har vært opptatt av de mer konvensjonelle problemene og utfordringene homofile og lesbiske står overfor. Dette har altså Skeivt Forum og PION bestemt seg for å gjøre noe med, og uken da gårsdagens seksuelle avvikere setter farge på byen, har blitt benyttet til å synliggjøre dagens seksuelle avvikere: sexarbeiderne. Kick off Rett skal være rett, det er homoorganisasjonene og ikke prostitusjonstiltakene som det siste året har tatt initiativet til debatt. Høsten 2008 tok Skeivt Forum i samarbeid Skeiv Ungdom og LLH, kontakt med PION fordi organisasjonene ønsket å ha et temamøte om prostitusjon. I tillegg arrangerte Nettverk for forskning om homoseksualitet seminaret Menn som selger sex prostitusjon eller bare en homogreie? på Litteraturhuset i Oslo 12. mars. Innledere på seminaret var cand.polit. Inger Björne- Fagerli og ph.d.-student Annelie Siring fra Göteborgs universitet. Ideen til å plassere skeive sexarbeidere på parolen til Skeive Dager tok ifølge Andrés Lekanger, leder i Skeivt Forum, allerede form etter temamøtet med LLH, Skeiv Ungdom og PION. Skeive dager skal jo nettopp bidra til økt aksept og respekt for mangfoldigheten, sier Andrés. Det er en suksessfull festival og et slagkraftig forum som gir mulighet for å nå bredt ut. Jeg tok derfor kontakt med både Pro Sentret og PION for å høre om det kunne være interessant med et samarbeid, og PION svarte. Med Skeive Dager som plattform når vi ut i både homsemiljøene og det offentlige. Ifølge Morten Sortodden, som i snart et år har jobbet med menn og transpersoner i prostitusjon, kom forespørselen som bestilt. Festivalen Skeive Dager gir en glimrende mulighet til å nå bredt ut. I tillegg er samarbeidet med homoorganisasjonene viktig for PION, og gir oss mulighet til å nå ut til målgruppene via andre kanaler enn det etablerte prostitusjonsfeltet. At Skeivt Forum, en studentorganisasjon med tilholdssted på Blindern, har gått i bresjen for å rette søkelyset på skeive sexarbeidere, skyldes ifølge Andrés at organisasjonen er skeiv, altså mindre konvensjonell enn de mer etablerte homoorganisasjonene, og jobber med økt bevisstgjøring på politiske og teoretiske spørsmål som angår skeive personer. Sexarbeid er ett av dem. Sexkjøpslovens heteronormative design er et annet spørsmål. Ekskluderende politikk Ifølge den engelske sosiologen Anthony Pryce som gjestet Oslo for noen år siden, er mannlig prostitusjon ikke et nytt fenomen, men noe som historisk har pendlet mellom normalisering, demonisering og romantisering. At temaet er fraværende i dagens prostitusjonslitteratur skyldes ifølge Anneli Siring at prostitusjonspolitikken hegner om heteroseksuelle relasjoner. Skeive sexarbeidere er ikke mer eller mindre synlige enn de heterofile prostituerte, mannlige sexarbeidere er et underkommunisert tema både innenfor prostitusjonsforskningen og i den politiske tilnærmingen til menn

12 kriminaliseringen er et ytringsfrihetsproblem fordi det knebler og tier i hjel kunder, samtidig som det reiser spørsmålet om statlig inngripen i folks privatliv og reproduktive rettigheter. men de passer rett og slett ikke inn i det bildet sosialarbeidere, politikere og andre har av feltet. Homsemiljøene skiller seg ikke nevneverdig ut fra samfunnet for øvrig, og ifølge Andrés er prostitusjon heller ikke en snakkis blant homsene. Vi vet at homofile selger og kjøper sex, men det er ingen åpenhet om det. Tvert imot kan man heller si at det har vært et tabubelagt fenomen. Mange homofile har nok unngått problemstillingen fordi man har vært redd for at det vil påvirke storsamfunnets syn på homser generelt. Men på den andre siden er det jo også knyttet bestemte forestillinger til prostitusjon, det er kvinner som selger sex til menn, og man forbinder ikke relasjoner mellom menn med kjøp og salg av seksuelle tjenester. Selv om jeg kjenner til at mannlig sexarbeid finnes, hadde jeg ikke i tankene at unge menn fra Øst-Europa som hang utenfor noen puber i Oslo, solgte sex, før jeg så en reportasje om dem i Dagbladet Magasinet. Ifølge Morten er fenomenet ikke er så marginalt som mange liker å tro. Jeg er overrasket over hvor mange som annonserer og hvor stor grensekryssende aktivitet det er blant skeive sexarbeidere, sier han, og støtter Siring som peker på at det er vanskelig å inkludere for eksempel menn som selger sex til menn i en kjønnsmaktforståelse som bygger på menns undertrykking av kvinner. Vi har heller ingen tilsvarende debatter om menn som offer for seksualisert vold. En annen årsak til usynliggjøringen er at kunnskapen vi har om prostitusjon i hovedsak har sprunget ut av sosialt arbeid med kvinner i marginaliserte grupper. Det er i grunnen interessant at sosialt arbeid med unge gutter i drift ikke har hatt fokus på prostitusjon, spesielt når undersøkelser viser at det er flere unge gutter enn jenter som oppgir å ha utvekslet sex for betaling i en eller annen form. Vi må også ha i mente at deler av den skeive prostitusjonen skjer på andre arenaer og i andre former enn det heterofile markedet. Mitt inntrykk er at for mannlige sexarbeidere er det et soloprosjekt. Det er ikke etablerte miljøer eller subkultur på samme måte som man kan se blant kvinnelige sexarbeidere. Jeg opplever imidlertid at når jeg forteller at jeg jobber i PION, er dette er et tema folk gjerne vil vite mer om. Det er stor vitebegjærlighet, og min erfaring er at det å snakke om skeive sexarbeidere ikke trigger til samme skyttergravstillinger som man opplever i de tradisjonelle debattene om prostitusjon. Kreativt samarbeid Arbeidet med festivalen har ifølge både Morten og Andrés vært et flott samarbeid. Verken PION eller Skeivt Forum er hegemoniske organisasjoner med stort markeringsbehov, så samarbeidet har vært konstruktivt, lærerikt og dynamisk, sier Morten. Vi var begge enig om at det var behov for en debatt, men det var Andrés som fremmet temaet for seminaret: Kriminalisering av prostitusjon i et skeivt perspektiv. Her vil kriminaliseringen bli belyst fra ulike hold, inkludert skeivt rettighetsperspektiv så vel som helseperspektiv. Ideen om fotoutstilling kom mens jeg jobbet som språklærer i SWING Service Workers in Group, i Bangkok, forteller Morten. Utstillingen From our point of view er et samarbeidsprosjekt mellom kunstneren Rolf Flatmo og brukerne av SWING. Vi lånte ut kamera til de som ikke hadde det og ba dem ta bilder. Det kom inn 1000 bilder og Rolf valgte i samarbeid med fotografene ut 33 bilder som ble bearbeidet til utstillingen. Arbeidene ble vist i Pride Park på Rådhusplassen sammen med Skeive kunstnere. Representanter fra SWING deltok på åpningen av fotoutstillingen, på seminaret og i paraden. Synliggjøring, helse og rettigheter I dag blir skeive sexarbeidere møtt med en kombinasjon av usynliggjøring og romantisering. Sistnevnte hviler på ideen om at sexsalg handler om pure pleasure. Selv om det ikke er noen grunn til å hevde at alle lider, så involverer også denne formen for prostitusjon problemstillinger knyttet til helse og rettigheter så vel som sosiale og økonomiske problemer. PION har et ansvar for å nå ut til alle sexarbeidere, sier Morten. Det er ikke sikkert at alle vil ha kontakt med oss, men de skal vite at vi er der og hva vi kan tilby. I tillegg er det viktig å gi stemme til også denne gruppen sexarbeidere. Ikke minst er helseperspektivet viktig, både for selgere og kjøpere. Vi ser at seksuell risikoatferd i liten grad er tema i homsemiljøene, og det er like viktig å promotere og bevisstgjøre skeive sexarbeidere på temaet seksuelle helse, som det er overfor aktørene i den heterofile prostitusjonen. Det er snakk om ulike prostitusjonsformer, noe som gjør at ikke alle nødvendigvis identifiserer seg med det hivforebyggende arbeidet som gjøres i heterofilprostitusjon. For mange yngre innenfor homsemiljøene er nok hiv et fjernt problem, sier Andrés. Dette er knyttet til flere forhold, som blant annet at hiv i dag regnes som en kronisk livsstilssykdom og ikke en akutt, dødelig sykdom, slik det var for et par tiår siden. Dessuten er hiv et like stort tabu i homsemiljøene som i andre miljøer, og det å si at man ønsker å bruke kondom kan føre til mistanker om at man har hiv, eller at man tror at den andre parten har det. Derfor unngår noen både hivpositive og hivnegative, å kreve at det skal brukes beskyttelse. I enkelte miljøer finner man også en bevisst risikoatferd. I tillegg spiller andre forhold som rus og psykiatri inn og påvirker i hvilken grad den enkelte har mulighet for å ta ansvar for og kontroll over bruk av beskyttelse i en kommersiell, seksuell relasjon. Både Morten og Andrés peker på at prostitusjon også i skeive miljøer er et komplekst og sammensatt fenomen som det er behov for mer kunnskap om. Faren for at et forbud mot prostitusjon ikke skaper rom for forståelse og innsikt, men bidrar til ytterligere usynliggjøring av et allerede usynliggjort fenomen, er derfor stor. Et forbud har også negative konsekvenser i form av at opprettholdelse av stigma og høyere terskler for å anmelde vold. Tilnærmingen må være et rettighetsperspektiv, og målet må være å gjøre alle kjent med sine rettigheter. Min visjon er at LLH skal ta et politisk standpunkt mot kriminalisering, men det tror jeg ikke er mulig, sier Andrés. Det ville nok splitte organisasjonen. Men jeg mener at forbudet gjør sexarbeidere til objekter, de reduseres til kjønnsorganer og oppfattes ikke som handlende individer. Kriminaliseringen bryter med sentrale frihets- og rettighetsprinsipper, den demoniserer og knebler kunder og fratar selgere retten til selvbestemmelse. Å forby en seksuell relasjon mellom voksne mennesker reiser samtidig et spørsmål om statens rett til inngripen i folks privatliv. Folk må ha definisjonsrett over og sette premisser for eget liv, det har alle behov for, avslutter Andrés. Håpet er at prosjektet under festivalen har bidratt til å både sette skeive sexarbeidere på den politiske dagsorden, og medført at flere engasjerer seg i problemstillinger knyttet til forbud mot prostitusjon i et skeivt perspektiv

13 Av: Archie Hlophe,sørafrikansk journaliststudent fra Townshippet Kwathema, Johannesburg Illustrasjon: Silje Feiring Prostituerte i Sør-Afrika blir regelmessig trakassert, ydmyket og utnyttet, men har ingen å vende seg til om de behøver hjelp. De selger jo sine tjenester ulovlig. Nå har de imidlertid sett seg lei på trakasseringen. De har bestemt seg for å tre ut av skyggen og kjempe for sine rettigheter. Samtidig har kravet om avkriminalisering av prostitusjon blitt sterkere etter hvert som VM i fotball 2010 nærmer seg. Forslaget ble først fremmet av den nå korrupsjonstiltale øverste sjefen for sørafrikansk politi, Jackie Selebi. Noen trodde og håpet at Selebi spøkte, mens andre, som ANCpolikeren og parlamentsmedlemmet George Lekgetho, har tatt til orde for at forbudet bør oppheves midlertidig under forballverdensmesterskapet. Lekgetho har begrunnet forslaget med at en legalisering vil fungere hivforebyggende. Det er uten tvil de som jobber på gata som er utsatt for de verste tilfellene av utnyttelse og mishandling. «Thandi» selger sex ved trafikklysene i Hillbrow, et av Johannesburgs mest belastede strøk. Hun har jobbet som prostituert siden 2003 da foreldrene døde i en bilulykke. I likhet med de andre jentene som jobber i det samme strøket tar hun 60 kroner for en runde og 250 for hele natta. Hennes motto er: «Min kropp, min business!» «Thandi» forteller imidlertid om trakasseringen hun opplever både fra kunder, politiet og innbyggerne i området. Ingen, heller ikke helse- eller sosialarbeidere, gjør noe for å hjelpe henne mot denne trakasseringen slik at hun kan få jobbet i fred. En kveld ble jeg med en kunde hjem. Han bodde i det rike, hvite forstadsområdet nord for Johannesburg. Vi var enige om at jeg skulle bli en time hos ham, men han holdt meg innesperret i seks timer, det vil si det meste av natten, og slo meg med en golfkølle. Han kastet meg på gulvet og voldtok meg, uten å bruke kondom. Kunden betalte henne bare 20 kroner og ikke de 150 de hadde blitt enige om på forhånd. Det var ingen steder hun kunne gå for å få hjelp. Gikk hun til politiet, ville de bare ha arrestert henne, siden det hun driver med er ulovlig. Hun sier også at hun må bestikke politiet hver helg, enten med sex eller penger. Konstablene dukker opp mens vi er på jobb på gata og forlanger penger eller sex. Får de ikke det, truer de med å arrestere oss, forteller «Thandi». Også de som jobber innendørs, blir utnyttet. «Queen» har vært i bransjen i 11 år og beskriver livet som stripper i en nattklubb som et trist liv. Hun kom fra landet og inn til Johannesburg for å finne jobb. Det viste seg umulig i et land med 40 prosent arbeidsløshet, og hun ble etter hvert drevet til sexarbeid. Nattklubbeieren betaler ikke lønn, men har likevel full kontroll. Gjestene som vil kjøpe sexarbeiderens tjenester, må først gjøre avtale med sjefen for nattklubben, og så er avtalen at han skal betale jentene. Men han betaler dem nesten ingen ting, klager «Queen». Og selv når vi er slitne, må vi bare stille opp hvis en kunde forlanger det. En kveld ble en av vennene mine drept av en kunde. Da politiet kom, så de at det «bare» dreide seg om en prostituert, og det ble aldri noen sak. Men politiet kommer gjerne for å motta bestikkelser eller sex. Kriminalisering av prostitusjon har dermed ingenting for seg, sier hun. De som driver i denne businessen hevder med stadig større styrke at sørafrikansk lovgivning rundt sexhandel er moden for revisjon. Ett av de viktigste argumentene er at en legalisering av sexhandel vil gi de prostituerte bedre kontroll over sine egne liv og større mulighet til å ta vare på familiene sine. SØR-AFRIKAS SEXARBEIDERE ER I FERD MED Å GÅ GRUNDIG LEI AV TRAKASSER- INGEN DE UTSETTES FOR. NÅ FORSØKER DE Å ORGANISERE SEG OG KREVER JURIDISK VERN

14 Første tegn på at det skjer noe i Sør-Afrika på denne fronten kom da en gruppe prostituerte overleverte et krav til høyesterett i Cape Town og ba om rettens beskyttelse når de ble trakassert av politiet, kundene eller omgivelsene. Og ikke nok med det: I mars i år anmeldte medlemmer av Sex Work Education and Advocacy Taskforce (SWEAT) det sørafrikanske politiet for overgrep og trakassering. Politiet forlanger ofte både penger og sex av jentene for å la være å arrestere dem. Sør-Afrika er på mange måter et puritansk land, og arven fra apartheid henger i. Det er en av årsakene til at kjøp og salg av seksuelle tjenester ikke er satt på den politiske dagsordenen før nå. Etter at demokratiet ble innført i 1994, har det skjedd en gradvis frigjøring og ikke minst en oppmykning av puritanismen. Kjønnsnøytral ekteskapslov ble for eksempel innført i Nå mener sexarbeiderne at frigjøringen og demokratiseringen også skal gjelde dem. Som «Thandi» sier: Hvis menneskerettighetene skal gjelde for alle, hvorfor kan da ikke sexarbeid blant voksne legaliseres i Sør-Afrika? Men sexarbeiderne har en lang vei å gå. I 2002 så det ut til å bli en lysning, da en dommer i høyesterett erklærte at forbudet mot sexarbeid var udemokratisk og ikke i overensstemmelse med grunnloven i landet. Konstitusjonsdomstolen annullerte imidlertid denne kjennelsen og slo fast at det var de folkevalgte i parlamentet som skulle ta avgjørelsen om hvorvidt lovene som forbyr sexarbeid skulle avskaffes. Foreløpig har parlamentet ikke tatt stilling, men en kommisjon har slått fast at prostitusjon kan legaliseres, enten fullstendig eller innenfor gitte, begrensete områder, såkalte redlightdistricts. Kommisjonen jobber fremdeles med saken, men har etter snart sju år ennå ikke greid å presentere et notat som kan sendes ut på høring. De prostituerte er i ferd med å miste tålmodigheten og har begynt å organisere seg for å kjempe for sine rettigheter. SWEAT er altså en av organisasjonene som har tatt opp kampen for legalisering av sexarbeid. SWEAT er en ideell organisasjon og har hovedkvarter i Cape Town. Ifølge talskvinne Vivienne Lalu er et av hovedmålene for SWEAT å få sexarbeid anerkjent som legalt inntektsbringende arbeid slik at prostituerte kan nyte godt av lovene som regulerer arbeidslivet og også få lønn under sykdom osv. En slik anerkjennelse vil gjøre det vanskeligere for kyniske bakmenn å utnytte jentene på gata eller i sexklubber. Lalu går inn for at lovgivningen blir så enhetlig som mulig for hele landet og at lovgiverne unngår å henvise sexarbeid til spesielle distrikter. En slik regulering ville gjøre jentene mer sårbare for overgrep, sier hun. Erick Heartly, direktøren for Sør- Afrikas nasjonale aidsråd, mener at kriminaliseringen har konsekvenser for sexarbeidernes helsesituasjon. De løper blant annet stor risiko for å bli smittet av hiv, og de risikerer å få ødelagt helsen på grunn av all volden de utsettes for fra kunder og andre. Heartly mener også at avkriminalisering vil øke respekten for sexarbeidernes menneskerettigheter. Å forsøke å undertrykke eller avskaffe prostitusjon er bortkastet tid, mener han. I stedet må vi jobbe for å gjøre arbeidet tryggere, myndiggjøre sexarbeiderne og gi dem bedre valgmuligheter slik at de får mer kontroll over sine egne liv. Det vil også virke forebyggende i forhold til hiv og aids, noe som er helt avgjørende i et land hvor mellom 12 og 15 prosent av befolkningen er hivpositive. Heartly understreker imidlertid at sexarbeiderne må lære mer om hiv og aids for at det forebyggende arbeidet skal ha større effekt. Politiet bruker mye av sin tid på å bekjempe prostitusjon, forteller kaptein Joshua Hlophe i det sørafrikanske politiet i Boksburg utenfor Johannesburg. Når en prostituert blir arrestert, blir hun for de fleste prostituerte er kvinner bøtelagt med 300 kroner, eller hun blir satt i fengsel for en måned eller to, sier Hlophe. Politikapteinen mener prostitusjon er en del av den organiserte kriminaliteten i landet og at man bekjemper denne gjennom også å bekjempe prostitusjon. Han oppfordrer sexarbeidere til å anmelde korrupte politifolk. De vil ikke bli arrestert, sier han. Vi arresterer prostituerte bare når de er «på jobb». «Thandi» 26 27

15 Av: Siri Lindstad Illustrasjon: Kristina Aalandslid Jo da, det er en roman, men det er vanskelig å ikke lese Liw Enqvists eget liv inn i Svenska flicka. Hovedpersonen heter selv Liw og har en rekke likheter med forfatteren. Og inne i omslaget, i en collage av bilder fra Italia, figurerer Liw Enqvist selv på to av bildene. Jeg har alltid villet bli forfatter, sier Liw Enkvist i et intervju med den svenske avisen Aftonbladet. Og nå er altså debutromanen her, utgitt på det svenske, queerfeministiske forlaget Normal. Grovkornet arbeid I omtalen av boken heter det at Svenska flicka er en kosmopolitts fortelling om skyggesiden av la dolce vita i Roma. Kundene er riktignok som regel upåklagelige og betaler bra. Men samtidig er vold, narkotika og løgner en del av hverdagen. Jeg kjenner til en hel del ting som mange svensker ikke vet noe om, om nettopp denne typen miljøer. Det er et grovkornet arbeid, og ikke akkurat intellektuelt stimulerende. Men jeg treffer folk fra alle miljøer, alt fra politikere til arbeidere, rørleggere og universitetslektorer, og man innser at folk er ganske like. Jeg tror det er derfor det er interessant, det hele. Jeg forteller om en annen kultur, et mannsstyrt samfunn som er helt annerledes enn det svenske. Det er altså i Italia handlingen foregår, og det er her Liw Enqvist selv bor. Hun dro dit med planer om å bli tolk, men etter endt tolkeutdannelse begynte hun i stedet som stripper. Hun har blitt værende, både i jobben og i landet. Vil vekke debatt Hovedpersonen i boken forelsker seg i en kvinnelig kollega, men akkurat den delen av historien ser ut til å ha gått svenske lesere hus forbi. I stedet er det sexarbeidet som får oppmerksomheten. Selv synes Enqvist at det er helt greit at boken vekker debatt. Det er nettopp noe av poenget, sier hun til Aftonbladet. Det viktigste for meg er å få boken publisert. Det som skjer etterpå, er mindre viktig. Og på bloggen svenskaflicka.wordpress. com skriver hun 3. november 2008, under tittelen Åter till brottsplatsen : I morgon åker jag tillbaka till Italien efter att ha varit en vecka i Sverige för att prata om min bok i alla möjliga sammanhang. Igen. Det är den tredje gången i år och italienarna börjar bli lite sura för att jag jämt sticker i väg när de behöver mig som bäst, påstår de. I Sverige, liksom i resten av världen, är väl alla intresserade av böcker om sex, så du behöver väl knappast göra reklam för din bok. Vidare anser de att jag i Sverige knappast behöver försvara mina synpunkter om sexarbete, för där råder väl stor sexuell frihet, så svenskarna kommer väl ändå att sluka din bok med öppet sinne? Hur kan min uppfattning om sexuell frihet vara så lik italienarnas i detta fall, undrar jag då för mig själv, när jag annars aldrig håller med dom när de pratar om mannens och kvinnans sexuella natur och vad sexuell frihet egentligen innenbär. Själv vill jag tro att det i Sverige handlar mer om okunskap om oss sexarbetare och vårt arbete än om svenskars inskränkthet i frågor som gäller individuell sexuell frihet. Liw om Liw Liw Enqvists roman Svenska flicka er første bind i en delvis selvbiografisk trilogi om livet som stripper i Italia

16 jämt kallade mig för älskling eller sin lilla skatt. Säg att du är ledig i kväll. Jag och min kompis vill gärna träffa dig. Har du lust att gå ut med oss på en drink? Vilket betyder kund eller kunder på gång. Kom hit, för det är värt det. Visst! svarar jag innan jag hinner tänka efter hur trött jag är efter allt gnoende. Men varför avstå ifrån kanske tio gånger så mycket för säkert mindre ansträngning? Trodde jag. Vi kommer upp till dig på en kisspaus vid midnatt. Är det okej? Jag undrar vad hon har med sig hem till mig och hoppas att hon inte är efterspanad eller något. Ok. Vi ses senare då! Puss, puss! Klick. Jag är lat och försenad för en gång skull. Det är Juliette som står för skjutsen i kväll och hon är för en gång skull punktlig, så jag släpper in Juliette och hennes väninna vid midnatt när jag är mitt uppe i min sminkningsritual. Jag hälsar dom hastigt välkomna och visar dom snabbt var de själva servera sig en drink. Jag fortsätter stressat att sminka mig framför spegeln i sovrummet och ber om ursäkt. Nej, men gud, det är lugnt Kan vi dra en linje här på bordet? Då slipper du flytta på dig för att sniffa! Juliette verkar vara på topphumör redan nu. Jag tackar nej, men säger att de får göra sig hemmastadda. Då ser jag henne ordentligt, hennes kompis alltså. Jag ler mot henne i spegeln medan jag avslutar med beigerosa läppstift. Väninnan ser inte mig för hon står vid fönstret och pratar i telefon. Hon har rött krulligt långt hår, blå ögon och stora, stora bröst. Hon har jobbat en del här i Rom. Har du aldrig sett henne? undrar Juliette. Väninnan avslutar samtalet och frågar ursäktande var glasen finns. Jag pekar och hon häller upp Martini åt oss alla, men jag hejdar henne och ber om whisky. Jag dricker aldrig Martini, öl, juice och andra drycker som jag dricker på klubbar, men jag köper alltid hem ett stort sortiment för gäster. Jag går snabbt in i mitt rum och tar på mig en kort, men inte för kort, svart klänning med skärp i strass och en lång slits, som alltid är ett säkert kort. Den kan man även ha på affärsmiddagar och andra kvasiseriösa sammanhang jag kan hamna i och jag behöver inte ta på mig en lång kjol över för att gå ut, som jag gör när trosorna syns under kjolen. Den rödhåriga vad var det nu hon hette? är på väg mot badrummet bredvid mitt rum och tittar nyfiket in till mig först. Hon skiner upp när hon ser mina mjukisdjur från Ikea och min stora vita, praktiska garderob. Wow! Jag har också en massa möbler från Ikea. Du är ju svenska, så jag fattar att du handlar där! Vad kul! Vi kanske kan åka tillsammans någon gång! säger jag snabbt. Säkert har Juliette berättat allt om mig, så är hon inte intresserad kan hon ju bara säga nej. Jag tänkte precis fråga detsamma, eftersom jag har bil och du inte har det Vi blir avbrutna av Juliette som har dukat klart. Även åt mig. Ja, just det, du ville inte ha, ja! säger hon när jag går ut i köket och rödbetan in på toaletten. Nej! Ta på dig något kortare! säger Juliette. Jag vill fråga vart vi ska någonstans, men hon pratar på om klubben och hur besviken hon är. 158 Jag byter inte om, för jag vet att jag kanske är rätt klädd om Juliette tycker att jag är för diskret. I stället lägger jag småpengar, pass, kondomer, lindrande kräm, lite smink och en bussbiljett i min lilla marchetta-väska som jag kallar den, och alla är klara i ett nafs med allt som ska fixas och dras upp och drickas ur, så det bär iväg ner i hissen och ut i hettan. Först i bilen får jag en syl i vädret. Var ska vi någonstans? Juliette säger ett namn på en klubb jag bar har hört namnet på. Vad är det för klubb? Den klubben dit alla strippor går för att ragga upp kunder! Menar du att du aldrig varit där? Att du inte ens vet vad det handlar om? Det gör jag inte. Hon förklarar på vägen, vilket är en mycket kort bit, och jag är inte riktigt beredd när vi plötsligt är framme. Vi parkerar en bit därifrån och blir tvungen att gå bland gloende människor av alla nationaliteter och åldrar från tjugo år och uppåt. Två kvinnor i övre medelåldern med långa klänningar och vårkappor på sig, trots att det nu är sommarvärme även på kvällen, går förbi och tittar bittert på oss. Jag undrar hur mycket de där kostar! säger en av dom. Rödbetan vänder sig argt om, medan jag och Juliette skrattar upprymt. Kvällen börjar bra. Klubben ser ut som ett lite elegantare diskotek. Blåklädda soffor och tomt på folk. Det som gör att vi tycker att klubben är elegant är att vi inte är vana vid det höga taket och de höga fönstren. Dessutom är lokalen är tapetserad i urmodig smårandig tapet som på ett gammalt hotell, men ändå. Gästerna, utom vi kanske, är klädda och sminkade som på ett vanligt disko. Min klänning är okej, men vi är alla tre alldeles för spacklade och Rödbetan har en kort silverklänning på sig. Fast vi blev väl bemötta i dörren av vakten som kände igen de andra två. Det enda som skiljer det här stället från ett vanligt disko är att männen är äldre, även om en del är i vår ålder, medan vi är de äldsta kvinnorna. Juliette beställer skotsk whisky åt oss alla. När bartendern sedan kommer fram till vårt bord och säger tjugo euro, tack! kämpar vi alla tre med att hålla vår min i schack. Vadå! Måste vi betala! säger Rödbetan argt. Nej, Sienna! Inte förra gången, men det stod någon kund där. Kanske någon som kontrollerar Jag vet inte! Folk kommer in, sakta men säkert. En finansman jag sett på teve och vi alla tre känner igen kommer in och tittar åt vårt håll. Han går och sätter sig en bit bort och vi går inte fram till honom. Han är bekväm i sin ensamhet och ser ut som den typen av man som anser det vara okvinnligt och vulgärt att ta initiativ. Mycket riktigt tittar han sig omkring i godan ro sörplandes på en paraplydrink han har även svarta solglasögon som om han vore på semester innan han kommer fram till oss. Han nickar och ler konspiratoriskt mot mig och Juliette, sedan vänder han sig till Sienna och frågar om han får bjuda la signora på en drink. De går iväg och vi vet att våra vägar skiljs för i kväll. En betydligt mindre lovande lurk bjuder mig och Juliette på nästa whisky. Han säger att han har ett halvt kilo kokain i bilen och Juliette far upp på en gång. De vill att jag ska hänga på. Men är det okej? Är det i sin ordning? De viskar sinsemellan och sedan väser Juliette tvåhundra! till mig

17 Den beste politiske bloggen i I`M BLOGGING DET ER IKKE BARE POLITIKERE, JOURNALISTER OG ANDRE INNEN KULTURELITEN SOM BLOGGER OG TWITRER, OGSÅ NORDISKE SEXARBEIDERE HAR TATT DET INTERAKTIVE MEDIET I BRUK FOR Å MAR- KEDSFØRE SEG SELV OG SINE MENINGER. IFØLGE FEBRUARUTGAVEN AV DET DANSKE TIDSSKRIFTET KVINDEN & SAMFUNDET BLE EN LUDERS DAG- BOG KÅRET TIL SJETTE MEST POPULÆRE BLOGG I DANMARK I EN LUDERS DAGBOG ER IKKE DEN FØRSTE SOM VEKKER OPPSIKT, I SVERIGE FIKK BLOGGEN ISABELLA LUND PRISEN FOR DEN BESTE POLITISKE BLOGGEN I Av: Astrid Renland Illustrasjon: Silje Feiring Blogg eller personlig nettdagbok som det også heter, har skapt det man kan kalle en alternativ, offentlig arena der sexarbeidere har fått muligheten til å iscenesette profesjonen og formidle sine synspunkter. Dermed skaper de seg en stemme i den offentlige debatten, samtidig som de ivaretar det behovet for anonymitet som mange sexarbeidere har. Det er ikke bare anonymitetsspørsmålet som har vært et hinder for deltakelse. Sexarbeidere tilhører en gruppe i samfunnet som på enkelt vis kan utelukkes fra den offentlige debatten om deres meninger ikke samsvarer med storsamfunnets synspunkter. For eksempel har arrangører av nordiske prostitusjonskonferanser vist stor motvilje mot å la sexarbeidere komme til ordet. En dansk sexarbeider fikk for noen år siden høre at det var til hennes eget beste at hun ikke fikk taletid i plenum. Her snakker man altså om å beskytte den enkelte mot seg selv, hvilket ikke er en ukjent tankegang, men også noe man finner igjen i strafferettslig regulering av prostitusjon. Unntaksvis gis det løyve, om gjeldende person kan stå fram som forhenværende prostituert og nåværende survivor eller overlevende, som det heter på norsk. I et debattklima der kun én stemme tillates, har bloggsfæren uten tvil skapt en mulighet for sexarbeidere til sensurfritt å nå ut til en bred, nordisk offentlighet. Stemme i offentligheten Svenske sexarbeidere var først ute med å bruke blogg som medium for å delta i det offentlige ordskiftet om prostitusjon. Den mest kjente bloggen har vært den ovennevnte Isabella Lund, som har kommentert og diskutert både nasjonale og internasjonale debatter og rapporter om prostitusjon. Det er ingen tvil om at nettdagbøker har sin misjon, Isabella Lund har vært et yndet objekt for norske journalister, og hun har opptrådt mer enn én gang i nettdebatter og intervjuer om erfaringer med og synspunkter på den svenske sexkjøpsloven. At interaktive stemmer kan virke provoserende er det heller ingen tvil om. Den svenske sexarbeideren opplevde at en journalist truet med å avsløre hennes identitet fordi journalisten fant hennes synspunkter på prostitusjon uttålelig provoserende. Andre har prøvd å sensurere bloggen, som for eksempel da Dagens Nyheter blokkerte lenken til Isabella Lund med henvisning til at avisen ikke støttet prostitusjon. Begge sakene fikk stor oppmerksomhet blant andre bloggere og førte til en kritisk debatt der Dagens Nyheter fikk på pukkelen for å opptre som maktens organ og ikke et maktkritisk organ. Noen vil kanskje hevde at bloggene bare vies oppmerksomhet fordi noen finner det pirrende å lese om sexarbeideres gjøren og laden. Men, det var som intellektuell og velskrivende politisk samfunnsdebattant Isabella Lund fikk prisen, og i utmerkelsen ble hennes bidrag til å få inn en nyansert, kritisk og veltalende røst i den svenske prostitusjonsdebatten vektlagt. Det samme sies om En luders dagbog populariteten skyldes bloggerens velskrevne tekster og skarpe tunge. Sexarbeideren Sus, kvinnen bak bloggen, uttaler at selv om noen synes at beskrivelsen av virksomheten er det mest pirrende, er bloggens popularitet knyttet til at hun som sexarbeider representer noe annet enn lovgivere og eksperter som er for eller imot et forbud

18 I et debattklima der kun én stemme tillates, har bloggsfæren uten tvil skapt en mulighet for sexarbeidere til sensurfritt å nå ut til en bred, nordisk offentlighet. Det er hennes politiske innlegg og kommentarer som har fått mest respons, og ikke hennes historier fra arbeidslivet. Det illustrerer nettets muligheter for å diskutere tabubelagte temaer, og ikke minst generere debatter utenfor tradisjonelle fora. Flytter grenser Prostitusjon som fenomen er som kjent belagt med normativ kunnskap, og ikke sjelden får man høre, fra alle lag av befolkningen, at prostituerte, det er kvinner med tunge rusproblemer. Den rusrelaterte prostitusjonen blir med andre ord et prostitusjonsparadigme som generaliseres til alle former for prostitusjon. I prostitusjonsfeltet for øvrig dominerer politiske og ideologiske holdningsdebatter om hva man skal mene om fenomenet, mens den politiske tilnærmingen følger tabloidpressens førstesideoppslag. I denne konteksten plasserer bloggsfæren seg som et alternativ til etablerte dominerende oppfatninger. Derfor kan bloggsfæren kanskje med rette kalles den femte statsmakt. For som det ble sagt i utmerkelsen av Isabella Lund, har regjerende politikere og andre maktpersoner blitt nødt til å ta stilling til spørsmål de ellers ikke ville latt seg utfordre på. Sist, men ikke minst bidrar bloggende sexarbeidere til å penetrere det ensidige bildet av den prostituerte som en ressurssvak og utslått kvinne, ute av i stand til å ivareta ta seg selv og langt mindre skjønne konsekvensene av sine valg. For gudene skal vite at det krever sin kvinne å vedlikeholde en levende, politisk interaktiv dagbok. Blogger flytter som det pekes på i Kvinden & Samfundet grenser, og ingen vet hvilken innflytelse de har på den offentlige debatten. I Sverige har mange murret over at den tilsynelatende unisone nasjonale oppslutningen rundt forbudet mot sexkjøp har blitt forstyrret av nettopp blogger som igjen har generert avisdebatter. I Danmark har En luders dagbog bidratt til aktiv offentlig motstand mot radikalfeministenes krav om kriminalisering. Bloggen har fremmet alliansedannelse mellom sexarbeidere, motivert andre sexarbeidere til å etablere egne blogger og sist men ikke minst lagt grunnen for SIO de danske sexarbeidernes interesseorganisasjon. Som Sus selv skriver har bloggen bidratt til at det nå finnes en tredje faktor å ta hensyn til i debatten for og imot kriminalisering: Sexarbeiderne selv. I Norge har Goddess of lies i bloggen regjert ganske alene i snart et år. Goddess of lies har formidlet livet som eskorte og, som det står på bloggen, kombinert med livets andre sider. Nå er det slutt. I siste blogg oppsummerer hun aktiviteten og kan fortelle at siden høsten 2008 har den rommet 260 innlegg fordelt på 303 kategorier, og 5032 godkjente kommentarer. Å formidle livet som eskorte har ifølge gledespikebloggen utløst mange kommentarer og trigget til mange diskusjoner. Bloggen har muligens bidratt til at noen har endret sitt syn på eskorteyrket, men i motsetning til i våre naboland har formidlingen ikke påvirket det offentlige ordskiftet i nevneverdig grad. Hvem vet kanskje det kommer? Uansett har vi nå en ny virkelighet der sexarbeidere delvis kommer ut av skapet og skyggetilværelsen og blander seg i debatter som til nå i hovedsak har vært forbeholdt eksperter, lovgivere og oss andre som trekker veksler på aktørene i profesjonen. Bloggingen er ikke minst et viktig supplement til sexarbeidernes interesse- og rettighetsorganisasjoner, nettopp fordi bloggaktivitet skaper et nytt rom i den offentlige debatten

19 Den enkelte sexarbeideren mister kontroll over sitt eget liv. Det skjer fordi virksomheten tvinges under jorda. Dette ser vi i land etter land som har kriminalisert prostitusjon. Sexarbeidere er ressurspersoner i kampen mot aids Av: Olav André Manum Illustrasjon: Kristina Aalandslid - Vi er veldig skuffet over Norge. Å forby kjøp av sex løser verken problemer med trafficking, hiv og aids eller kvinneundertrykking generelt! Koreanske He-Jin Kim fyrer av denne salven straks jeg har fortalt at jeg kommer fra HivNorge og gjerne vil ha en prat. Det får jeg gjerne. Amerikanske Susan Lopez blir med. Samtalen kommer for det meste til å dreie seg om forbudet mot kjøp av sex som snart blir vedtatt i Norge. De to står på en av de mange standsene for sexarbeidere på The Global Village, stedet for grasrotbevegelser og organisasjoner under Aids 2008 i Mexico. He-Jin Kim definerer seg som en transseksuell sexarbeider og representerer en koreansk aktivistgruppe for sexarbeidere, The Korean Sex Workers Rights Network. Susan Lopez er i Mexico på vegne av SWOP USA (Sex Workers Outreach Project) og paraplyorganisasjonen for sexarbeiderorganisasjoner i USA, Desiree, som hun var med på å grunnlegge. Løser ingen problemer - Kriminalisering av sexarbeid løser ingen problemer, sier de begge nærmest i kor, enten prostitusjon forbys fullstendig, eller man tar den mer nedlatende og patroniserende varianten som dere har gjort i Sverige og Norge. - Tvert i mot mener vi at slike forbud krenker sexarbeidernes menneskerettigheter og gjør dem mer sårbare for vold og overgrep enten det er fra kunder eller fra halliker. Den enkelte sexarbeideren mister kontroll over sitt eget liv. Det skjer fordi virksomheten tvinges under jorda. Dette ser vi i land etter land som har kriminalisert prostitusjon. Kim og Lopez er helt samstemte i sine synspunkter og hevder også at kriminalisering svekker, for ikke å si tilintetgjør, arbeidet for å forebygge hiv blant prostituerte og deres kunder. Kim hevder at man i Bangladesh for eksempel hadde kontakt med 2000 hjemløse prostituerte i ulike nettverk. Gjennom nettverkene og 14 drop in-sentra kunne de få informasjon om hiv, de kunne få kondomer og kunnskap om hvordan de skulle brukes slik at de beskyttet seg mot hiv. Etter at USA presset på for et forbud har nettverkene gått i oppløsning og 13 av drop in-sentrene er lagt ned. Med helt ødeleggende resultat for det forebyggende hivarbeidet og helsesituasjonen i landet for øvrig. Norge ikke i noen særstilling - Og det hjelper ikke å tro at rike Norge er annerledes, sier Lopez, for prostituerte reiser mye og langt for å skaffe seg et levebrød, og man aner ikke kunnskapsnivået på dem som prostituerer seg eller hvor gode de eller hvor interesserte de er i å beskytte seg. I stedet for kriminalisering burde sexarbeiderne tas med på laget, sier Kim, de burde betraktes som ressurspersoner og oppmuntres til å beskytte seg selv og andre mot hiv. Men myndighetene bør også skjønne at og det ser de ikke ut til å gjøre i Sverige og Norge prostituerte er tenkende og intelligente mennesker. De ser og skjønner ting. De oppdager snart om en jente prostituerer seg mot sin vilje. De ser om noen er for unge. De ser om noen mishandles eller opptrer uansvarlig i forhold til hiv. Er de en del av et nettverk som tar dem på alvor, har de et sted å melde fra om overgrep eller at noen har behov for informasjon om hiv, så gjør de det, og myndighetene har en reell mulighet til å få gjort noe med problemene og ikke bare lukke øynene for dem

20 Hor på jord DANMARK gi en skjerv Godtfolkets metoder for å gi almisser til de marginaliserte har funnet nye veier. På websiden ligger det en invitasjon til å delta på fest i privat regi for den nette sum av en halv dansk 1000-lapp. Arrangøren lover feststemte kjendiser, akademikere, journalister, brannmenn, leger, homser og mange andre som kan danse røven ut av buksene og drikke shots natten lang for den gode sak: Pigerne på Halmtorvet. Med 100 betalende gjester vil man kunne forære kroner til Redens arbeid blant prostituerte for å samle opp de tapte drømmene som disse pikene har mistet. Dateauksjon Danske unge kvinner auksjonerer bort date til høystbydende. Ifølge prostitusjonsmotstanderen og leder av Reden Stop Kvindehandel, Dorit Otzen, er dette prostitusjon. De unge kvinnene selv hevder at de auksjonerer bort date og ikke sex. Otzen hevder imidlertid at unge kvinner vet meget godt at menn kommer til å kreve sex, fordi ingen mann betaler penger i den størrelsesorden det er snakk om for å få et kyss på kinnet. Sexarbeiderorganisasjon vant modkraftprisen Modkraft.dk lot nystiftet pris gå til sexarbeidernes interesseorganisasjon SIO. Begrunnelsen for prisen er ifølge Modkraft at organisasjonen brøt gjennom en komplisert og opphetet debatt om kriminalisering med synspunkter sett fra sexarbeidernes ståsted. Prisen skal gå til personer eller grupper som bidrar til å formidle en sak på en ny, fantasifull eller oppsiktsvekkende måte, eller gir en ny vinkling på en betydningsfull historie

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29)

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Den internasjonale arbeidsorganisasjonens generalkonferanse, som er kalt sammen av styret i Det internasjonale arbeidsbyrået og har trådt sammen

Detaljer

Juridisk rådgivning for kvinner JURK

Juridisk rådgivning for kvinner JURK Juridisk rådgivning for kvinner JURK Justis og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo 04.10.07 HØRING FORSLAG OM KRIMINALISERING AV SEXKJØP Juridisk rådgivning for kvinner, JURK, viser til

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

Min vei gjennom fagfeltet

Min vei gjennom fagfeltet Min vei gjennom fagfeltet Jeg har blitt bedt om å si noe om min vei gjennom forskningsfeltet på dette forskningsseminaret om voldtekt og forskningsmetoder. Jeg skal gjøre det ved å vise hvordan mine forskningstemaer

Detaljer

Modul 1: Hva er menneskehandel?

Modul 1: Hva er menneskehandel? Modul 1: Hva er menneskehandel? Denne modulen skal bidra til å gi kursdeltakerne en forståelse av begrepet menneskehandel som på engelsk blir referert til som «human trafficking» eller «trafficking in

Detaljer

Ofrenes rettigheter. Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel

Ofrenes rettigheter. Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel Ofrenes rettigheter Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel Menneskehandel er et brudd på menneske-rettighetene og en inngripen i livet til utallige mennesker i og utenfor Europa. Stadig flere

Detaljer

Det er de få kundene som kjøper sex og ikke det store flertallet i samfunnet som påfører kvinnene disse skadene.

Det er de få kundene som kjøper sex og ikke det store flertallet i samfunnet som påfører kvinnene disse skadene. KORT KAMPANJEN 1 2 Kampanjen mot sexkjøp og menneskehandel er en av flere aktiviteter som skal gjennomføres i forbindelse med Året for like muligheter. Hovedmålsettingen er å fremme like muligheter for

Detaljer

OSLO POLICE DISTRICT STOP. Spesialgruppe mot trafficking. Oslo politidistrikt. Police Superintendent Harald Bøhler

OSLO POLICE DISTRICT STOP. Spesialgruppe mot trafficking. Oslo politidistrikt. Police Superintendent Harald Bøhler STOP Spesialgruppe mot trafficking Oslo politidistrikt STOP-prosjektet: Seksjon for organisert kriminalitet, Oslo politidistrikt 14 tjenestemenn (leder, 5 etterforskere, 7 operative) Fire hovedstrategier:

Detaljer

Verdenserklæringen om menneskerettigheter

Verdenserklæringen om menneskerettigheter Verdenserklæringen om menneskerettigheter Innledning Da anerkjennelsen av iboende verdighet og av like og uavhendelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet

Detaljer

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Det heteronormative landskapet Forskning har opp gjennom tidene i beskjeden grad berørt problemstillinger omkring livssituasjonen

Detaljer

Personvern bare for voksne?

Personvern bare for voksne? Personvern bare for voksne? Stian Lindbøl Prosjektleder, trygg mediebruk for barn og unge Personvernkommisjonen 6. mars 2008 Kort om trygg bruk-prosjektet Skal fremme trygg bruk av interaktive digitale

Detaljer

Hiv og straffeloven i de nordiske land

Hiv og straffeloven i de nordiske land &A Hiv og straffeloven i de nordiske land Hiv og straffeloven i de nordiske land I en rekke land verden over blir straffeloven anvendt mot hivpositive som har overført eller utsatt andre for en smitterisiko.

Detaljer

Norsk senter for menneskerettigheter P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8011 Dep. NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24

Norsk senter for menneskerettigheter P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8011 Dep. NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24 Helse- og omsorgsdepartementet P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8011 Dep NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24 Dato: 20. august 2008 Deres ref.: 200801442-/VP Vår ref.: 2008/15093 Telefon: +47

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte En kvinne mente seg diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver

Detaljer

Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse

Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse I dette opplegget skal elevene lære mer om FN og FNs menneskerettighetskonvensjoner, med særlig fokus på konvensjonen om personer med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Høringsuttalelse NOU 2006:10 Fornærmede i straffeprosessen

Høringsuttalelse NOU 2006:10 Fornærmede i straffeprosessen Justis- og politidepartementet Vår ref. #63135/1 Deres ref. 200603987 ES Postboks 8005 Dep GGK/AME 0030 OSLO Dato 15. sept. 2006 Høringsuttalelse NOU 2006:10 Fornærmede i straffeprosessen Redd Barna er

Detaljer

Barn og religionsfrihet Knut Haanes- nestleder Camilla Kayed-fagkoordinator

Barn og religionsfrihet Knut Haanes- nestleder Camilla Kayed-fagkoordinator Barn og religionsfrihet Knut Haanes- nestleder Camilla Kayed-fagkoordinator Hvem og hva er Barneombudet? Hvorfor er Barneombudet opptatt av barn og Hvorfor er Barneombudet opptatt av barn og religionsfrihet?

Detaljer

Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel

Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel 1 2 Hva er menneskehandel? Hvert år blir hundretusener av mennesker ofre for menneskehandel. I løpet av de siste årene har flere

Detaljer

Retten til taushet og behovet for kunnskap etiske dilemmaer i forskning om stigmatiserte grupper.

Retten til taushet og behovet for kunnskap etiske dilemmaer i forskning om stigmatiserte grupper. Retten til taushet og behovet for kunnskap etiske dilemmaer i forskning om stigmatiserte grupper. Arne Backer Grønningsæter 3. mai 2010 Oversikt Hva er problemet? Litt historie Egne erfaringer noen eksempler

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 13/00329-2 Morten Hendis 008;O;SKB 4.3.2013

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 13/00329-2 Morten Hendis 008;O;SKB 4.3.2013 BARNEOMBUDET Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 13/00329-2 Morten Hendis 008;O;SKB 4.3.2013 Høring - Forslag til endring i barnehageloven( om politiattest

Detaljer

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING Funn og diskusjoner i en doktoravhandling om vilkår for å realisere retten til medvirkning i samsvar med intensjonene Et radikalt prosjekt

Detaljer

Europarådet. pass. til dine rettigheter

Europarådet. pass. til dine rettigheter Europarådet pass til dine rettigheter Europarådet pass til dine rettigheter 1 Velkommen til en spennende ferd Livet er en eventyrlig reise. På vår ferd treffer vi mange andre mennesker, og alle ønsker

Detaljer

Kapittel 2 Barns rettigheter verdier og verdikonflikter ved bruk av tvungen omsorg overfor barn... 63

Kapittel 2 Barns rettigheter verdier og verdikonflikter ved bruk av tvungen omsorg overfor barn... 63 Innhold Kapittel 1 Innledning... 21 1.1 Introduksjon til temaet... 21 1.2 Om barn og foreldre... 26 1.3 Fellestrekket utfordrende atferd... 28 1.3.1 Begrepet «utfordrende atferd»... 28 1.3.2 Kjennetegn

Detaljer

Kafé - førerhund nektet adgang

Kafé - førerhund nektet adgang Vår ref.: Dato: 11/602-10- ASI 16.02.2012 Kafé - førerhund nektet adgang Svaksynt mann diskriminert da han ikke fikk ha førerhunden liggende under bordet i restaurant En mann klagde til Likestillings-

Detaljer

Sigmund Freud - Grunnleggeren av psykoanalysen

Sigmund Freud - Grunnleggeren av psykoanalysen Sigmund Freud - Grunnleggeren av psykoanalysen Psykisk helsevernloven 3-1. Legeundersøkelse Tvungent psykisk helsevern kan ikke etableres uten at en lege personlig har undersøkt vedkommende for å bringe

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

ADVOKATLOVUTVALGET - UTKAST PER SEPTEMBER 2014 Del IV

ADVOKATLOVUTVALGET - UTKAST PER SEPTEMBER 2014 Del IV DEL IV BISTAND Kapittel 11 REGLER FOR ANDRE [ENN ADVOKATER] SOM YTER RETTSLIG Regler for andre som yter rettslig bistand Adgangen til å yte rettslig bistand (1) Enhver kan yte rettslig bistand, med mindre

Detaljer

Et av punktene i meldingen var bekymring for at E kunne bli utsatt for kjønnslemlestelse. B sendte bekymringsmeldingen den 25. juni 2008.

Et av punktene i meldingen var bekymring for at E kunne bli utsatt for kjønnslemlestelse. B sendte bekymringsmeldingen den 25. juni 2008. NOTAT Til: «TilSbr_Navn» Fra: «Sbr_Navn» Vår ref. «Sdo_ArkivSakID»- «Sdo_DokNr»/«Sas_ArkivID»/«Sa s_objektid1»/«sdo_brukerid» Dato: «Sdo_DokDato» «Sdo_Tittel» OMBUDETS UTTALELSE Sakens bakgrunn A har klaget

Detaljer

Aktiviteter til tema Hiv og aids

Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktivitetene er hentet fra heftet Positiv, stempling, seksualitet, hiv&aids. Tveito, Hessellund (red.), Verbum Forlag 2005. Aktivitet 1: Nummerverdi Denne aktiviteten skal

Detaljer

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål fra 2009 Sjumilssteget - overordnet artikkel: Art. 3. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner,

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

Ingen adgang - ingen utvei? Fafo-frokost

Ingen adgang - ingen utvei? Fafo-frokost Ingen adgang - ingen utvei? En kvalitativ studie av irregulære migranters levekår i Norge Fafo-frokost Cecilie Øien 18. mars 2011 1 Irregulære migranter i Norge Vår definisjon: Utlendinger uten lovlig

Detaljer

International Migration Outlook: SOPEMI - 2006 Edition. Perspektiv på internasjonal migrasjon: SOPEMI 2006-utgave. Leder

International Migration Outlook: SOPEMI - 2006 Edition. Perspektiv på internasjonal migrasjon: SOPEMI 2006-utgave. Leder International Migration Outlook: SOPEMI - 2006 Edition Summary in Norwegian Perspektiv på internasjonal migrasjon: SOPEMI 2006-utgave Sammendrag på norsk Leder Migrasjonsstyring en vanskelig balansegang

Detaljer

En internasjonal bevegelse blir til

En internasjonal bevegelse blir til En internasjonal bevegelse blir til Av daglig leder Tove Smaadahl ved Krisesentersekretariatet Da det første krisesentrene ble åpnet i England i 1972, var nok ingen klar over at de skulle bli en del av

Detaljer

Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også!

Rikskampanjen Fra Varde til Varde - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen «Fra Varde til Varde» oppfordrer til aksjon over hele landet 17. mai for å sette søkelys på en utvikling

Detaljer

EF Education First. Page 1

EF Education First. Page 1 Tilbakemelding vedrørende høringsnotat Forslag om endringer i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for 2013-2014 kriterier for godkjenning for utdanningssøtte av utvekslingsorganisasjoner og samarbeidsavtaler

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Høring om endringer i utlendingsforskriften - varig ordning for lengeværende barn og begrunnelse

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/00921-3 Tone Viljugrein 5. november 2015

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/00921-3 Tone Viljugrein 5. november 2015 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO BARNEOMBUDET E-post: postmottak@hod.dep.no Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/00921-3 Tone Viljugrein 5. november 2015 Barneombudets

Detaljer

Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna

Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Vår ref. #196161/1 Deres ref. Oslo, 26.09.2011 Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse

Detaljer

NOTAT. Til: Fra: Dan Frøskeland 11/325-26 /SF-414, SF-512.1, SF- 821, SF-902 / 03.10.2011

NOTAT. Til: Fra: Dan Frøskeland 11/325-26 /SF-414, SF-512.1, SF- 821, SF-902 / 03.10.2011 NOTAT Til: Fra: Dan Frøskeland Vår ref. 11/325-26 /SF-414, SF-512.1, SF- 821, SF-902 / Dato: 03.10.2011 En kvinne anførte at hun hadde blitt diskriminert av et vikarbyrå, da et tilbud falt bort etter at

Detaljer

HØRING ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN (INNSTRAMMINGER II), REF: 15/8555

HØRING ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN (INNSTRAMMINGER II), REF: 15/8555 Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 09.02.16 HØRING ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN (INNSTRAMMINGER II), REF: 15/8555 Juridisk rådgivning for kvinner (Jurk) viser til høring

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse

Anonymisert versjon av uttalelse Til rette vedkommende Anonymisert versjon av uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til henvendelse av 21. mai 2007 fra A. A hevder at B kommune v/etaten handler i strid med likestillingsloven

Detaljer

Når arbeidsgiver vil endre arbeidsoppgavene dine

Når arbeidsgiver vil endre arbeidsoppgavene dine Innlegget er skrevet av Jan Eikeland, juridisk rådgiver i Overlegeforeningen Når arbeidsgiver vil endre arbeidsoppgavene dine Om grensene for styringsretten: Hvor fritt står ledelsen når de ønsker å gjøre

Detaljer

Barn uten fast opphold i landet i Oslo sentrum

Barn uten fast opphold i landet i Oslo sentrum Barn uten fast opphold i landet i Oslo sentrum Menneskehandel Sentrum Tiltaksgruppen myndighetsutøvende klientarbeid rundt utenlandske barn knyttet til kriminalitet i sentrum. Deltakere: Bydelene Gamle

Detaljer

10/737-7-AJB 11.02.2011

10/737-7-AJB 11.02.2011 Norges Fotballforbund 0840 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 10/737-7-AJB 11.02.2011 LDO Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til e-post av 27. april 2010 fra Kirkens Bymisjon, der Kirkens Bymisjon

Detaljer

Juridisk rådgivning for kvinner JURK

Juridisk rådgivning for kvinner JURK Juridisk rådgivning for kvinner JURK Justisdepartementet, Sivilavdelingen Boks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 19.05.05 HØRINGSUTTALELSE UTKAST TIL LOV OM ENDRINGER I VOLDSOFFERERSTATNINGSLOVEN MED MER Juridisk

Detaljer

Den europeiske menneskerettsdomstolen. Spørsmål Svar

Den europeiske menneskerettsdomstolen. Spørsmål Svar Den europeiske menneskerettsdomstolen Spørsmål og Svar Spørsmål og Svar Hva er Den europeiske menneskerettighetsdomstolen? Disse spørsmål og svar er utarbeidet av Domstolens justissekretariat. Dokumentet

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER

HØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 dep 0030 Oslo postmottak@hod.dep.no Vår ref. Deres ref. Dato: 11/887-15-HW 200800877-/KJJ 03.10.2011 HØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER Likestillings-

Detaljer

dumping FAFO Østforum Jeanette Iren Moen

dumping FAFO Østforum Jeanette Iren Moen Tjenestedirektivet og arbeidet mot sosial dumping FAFO Østforum 27.03.07 Jeanette Iren Moen Fellesforbundet kan leve med direktivet så lenge.. direktivet ikke er problematisk for gjennomføring av en sterk

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Sammendrag av sak og uttalelse

Sammendrag av sak og uttalelse Vår ref.: Dato: 12/2419 24.09.2013 Sammendrag av sak og uttalelse Saksnummer: 12/2419 Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 jf. 4 Dato for uttalelse: 29.08.2013 MannsForum klaget inn Utdanningsdirektoratet

Detaljer

- skal fagbevegelsen bry seg? Menns vold mot kvinner. Av Tove Smaadahl. Krisesentersekretariatet 2005 1

- skal fagbevegelsen bry seg? Menns vold mot kvinner. Av Tove Smaadahl. Krisesentersekretariatet 2005 1 Menns vold mot kvinner - skal fagbevegelsen bry seg? Av Tove Smaadahl Krisesentersekretariatet 2005 1 Livsmuligheter er de muligheter eller livsvilkår som det enkelte individ får til utvikling og utfoldelse.

Detaljer

Innspill til barnevernslovutvalget

Innspill til barnevernslovutvalget Innspill til barnevernslovutvalget April 2015 Innspill til barnevernslovutvalget Barneombudet takker for anledningen til å gi innspill til barnevernlovsutvalget. Utvalget har et viktig og sammensatt mandat,

Detaljer

Lovgivningen står fast, mens omgivelsene endres Tekst: Gyda Kronen Stenhammer, Rettssosiolog, UiO

Lovgivningen står fast, mens omgivelsene endres Tekst: Gyda Kronen Stenhammer, Rettssosiolog, UiO Lovgivningen står fast, mens omgivelsene endres Tekst: Gyda Kronen Stenhammer, Rettssosiolog, UiO Statsborgerskap har tradisjonelt vært knyttet til nasjonal identitet og stått som et symbol for et avgrenset

Detaljer

FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Kommunal- og administrasjonsavdelingen

FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Kommunal- og administrasjonsavdelingen FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Kommunal- og administrasjonsavdelingen Deres ref:. FCH 03/7595-6 Vår dato: 13.04.2004 Saksbehandler: Kari Bjørsnøs Vår ref.: 2004/885 Arkivnr: 323 Levanger kommune Postboks

Detaljer

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Postboks 8036 Dep 0030 Oslo

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Postboks 8036 Dep 0030 Oslo ,, 0104 dvs Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Vår saksbehandler: Nina-Merete Kristiansen Vår dato: 12.1 2.2012 Vår ref: 332769 Deres ret.: Medlemsnr.: Høring:

Detaljer

TRONDHEIM. Tja Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester?

TRONDHEIM. Tja Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? -Arbeiderpartiet har ikke svart på noen av spørsmålene 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? MDG vil ikke overlate tjenestene til kommersielle

Detaljer

Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning

Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning 1. Innledning Realkonkurrens og idealkonkurrens betegner to ulike situasjoner der to eller flere forbrytelser kan pådømmes samtidig med én felles dom.

Detaljer

Fakultetsoppgave praktikum i statsforfatningsrett

Fakultetsoppgave praktikum i statsforfatningsrett Fakultetsoppgave praktikum i statsforfatningsrett Innlevering og gjennomgang: Se semestersiden Våren og sommeren 2006 arrangerte norske og svenske nynazister felles demonstrasjoner i flere byer i Sverige.

Detaljer

Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Hindrer og lindrer nød

Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Hindrer og lindrer nød Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse 815 55 201 Røde Kors telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse En nasjonal telefon som er fullfinansiert av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. juli 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : (1)

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Forebyggingsseksjonen Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Sara 13 år 2 Saras familie kom fra et land med en kollektivistisk

Detaljer

Arbeidsdepartementet juli 2013 Høringsnotat

Arbeidsdepartementet juli 2013 Høringsnotat Arbeidsdepartementet juli 2013 Høringsnotat Forslag om at 4 andre ledd i forskrift om sosiale tjenester for personer uten fast bopel i Norge presiseres eller oppheves. 1 Forslag om at 4 andre ledd i forskrift

Detaljer

Religion og menneskerettigheter. Debattmøte. Litteraturhuset, Oslo. Mandag 13. februar 2012 kl. 19.00-20.30

Religion og menneskerettigheter. Debattmøte. Litteraturhuset, Oslo. Mandag 13. februar 2012 kl. 19.00-20.30 Religion og menneskerettigheter. Debattmøte Litteraturhuset, Oslo Mandag 13. februar 2012 kl. 19.00-20.30 I invitasjonen til dette møtet hevdes det at religion i stadig større grad står mot menneskerettigheter

Detaljer

My life is too short; I want to live now

My life is too short; I want to live now My life is too short; I want to live now Kvinner fra Øst-Europa forteller om veien til og livet i prostitusjon i Norge Av May-Len Skilbrei og Irina Polyakova Institutt for kriminologi og rettssosiologi,

Detaljer

Erklæringen om rettigheter for Sexarbeidere i Europa

Erklæringen om rettigheter for Sexarbeidere i Europa Erklæringen om rettigheter for Sexarbeidere i Europa Innledning Denne erklæringen er produsert av sexarbeidere og organisasjoner viet til fremmelse av deres menneskerettigheter og velferd. Erklæringen

Detaljer

Spørsmål og svar om papirløse

Spørsmål og svar om papirløse Norsk Organisasjon for Asylsøkere Spørsmål og svar om papirløse Hva menes med at en person er papirløs? Med papirløs menes en person som oppholder seg i Norge uten papirer som viser lovlig opphold, med

Detaljer

Vold. i et kjønnsperspektiv

Vold. i et kjønnsperspektiv Vold i et kjønnsperspektiv Kulturelle selvfølgeligheter : Offer = kvinnelig Gjerningsperson = mannlig Aftenposten fra 2003: Det var ( ) ikke mye som minnet om en farlig gjengleder da hun entret vitneboksen.

Detaljer

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra X av 16. mai 2008.

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra X av 16. mai 2008. Anonymisert versjon Ombudets uttalelse Sak: 08/716 Lovandvendelse: likestillingsloven 3. Konklusjon: Brudd Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra X av 16. mai 2008. X mener at det

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12 15.03.2013. 26. september 2012 oppsøkte A NAV-kontoret på Stovner.

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12 15.03.2013. 26. september 2012 oppsøkte A NAV-kontoret på Stovner. Vår ref.: Dato: 12 15.03.2013 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn 26. september 2012 oppsøkte A NAV-kontoret på Stovner. A skulle snakke med en veileder om sin arbeidssituasjon, og hun ønsket veiledning

Detaljer

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over.

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Det er mange år siden papiravisene begynte sin nedgang med redusert opplag. Det skjedde sannsynligvis samtidig med, og som en årsak av

Detaljer

Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien

Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien 1 Hvem er de enslige mindreårige? Utlendingsdirektoratet (UDI) definerer enslige mindreårige som asylsøkere

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse i sak om likelønn - avlønning av foreldreveiledere

Anonymisert versjon av uttalelse i sak om likelønn - avlønning av foreldreveiledere Anonymisert versjon av uttalelse i sak om likelønn - avlønning av foreldreveiledere Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra A av 30. juni 2008. A har lavere lønn enn en mannlig kollega

Detaljer

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12/847 25.06.2013

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12/847 25.06.2013 Vår ref.: Dato: 12/847 25.06.2013 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn A har nigeriansk bakgrunn. Hun er separert fra sin norske ektemann og har hovedansvar for deres barn, en datter, B på tre år og en sønn,

Detaljer

Tvang og juss. Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN

Tvang og juss. Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN Tvang og juss Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN Velferdstjenester og rettssikkerhet Velferdstjenester skal tildeles under hensyntaken til den enkeltes behov og interesser, og

Detaljer

Høringsuttalelse til Justis- og politidepartementets forslag om kriminalisering av sexkjøp

Høringsuttalelse til Justis- og politidepartementets forslag om kriminalisering av sexkjøp Høringsuttalelse til Justis- og politidepartementets forslag om kriminalisering av sexkjøp På bakgrunn av brev fra Justis- og politidepartementet den 04.07.2007 ønsker Reform ressurssenter for menn å komme

Detaljer

Saksnr.: 09/2516 Lovanvendelse: Likestillingsloven 4 annet ledd, jf. 3 tredje ledd Dato: 13.09.10

Saksnr.: 09/2516 Lovanvendelse: Likestillingsloven 4 annet ledd, jf. 3 tredje ledd Dato: 13.09.10 SAMMENDRAG 11/1687 En kvinne mener [instituttet hun arbeidet på] la vekt på hennes uttak av foreldrepermisjon da de skulle ansette en prosjektmedarbeider for en forlenget prosjektperiode. Ombudet kom frem

Detaljer

Sammendrag 12/1546 01.11.2013

Sammendrag 12/1546 01.11.2013 Vår ref.: Dato: 12/1546 01.11.2013 Sammendrag A mente seg diskriminert på grunn av sin rombakgrunn da B skole informerte Nav om at hennes barn oppholdt seg i utlandet. A forklarte at dette ikke stemte,

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse i sak om vilkår om norsk personnummer og bostedsadresse for å bli kunde i bank

Anonymisert versjon av uttalelse i sak om vilkår om norsk personnummer og bostedsadresse for å bli kunde i bank Dok. ref. Dato: 08/670-14/SF-422, SF-711, SF-902//CAS 08.05.2009 Anonymisert versjon av uttalelse i sak om vilkår om norsk personnummer og bostedsadresse for å bli kunde i bank Likestillings- og diskrimineringsombudet

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER

VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER Du som går på HIOA og skal jobbe med barn og unge bør holde av 6. mars. Da besøker Barneombudet høgskolen. Dette er et program for dagen, med informasjon

Detaljer

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg.

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg. Vår ref.: Dato: 12/1551 07.10.2013 Sammendrag Saksnummer: 12/1551 Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 Dato for uttalelse: 22. mars 2013 Klager mener at manglende jobbforespørsler fra bemanningsselskapet

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Hva betyr taushet? Taushetsplikten og varslingsplikten i vanskelig farvann.

Hva betyr taushet? Taushetsplikten og varslingsplikten i vanskelig farvann. Hva betyr taushet? Taushetsplikten og varslingsplikten i vanskelig farvann. Innlegg av May-Len Skilbrei på seminaret Taushets- og varslingsplikt i forskning utfordringer og dilemmaer i samfunnsfagene,

Detaljer

Kurs i matrikkelføring. Matrikkelloven med tilhørende rettskilder

Kurs i matrikkelføring. Matrikkelloven med tilhørende rettskilder Kurs i matrikkelføring Matrikkelloven med tilhørende rettskilder Innhold Innledning... 3 Viktigheten av holdbar (god) metode... 3 Offentlig rett og privat rett... 3 Rettskildene... 3 Hva er rettskilder...

Detaljer

Europarådets konvensjon om forebygging av vold mot kvinner og vold i nære. Istanbulkonvensjonen. Trygghet fra frykt fra vold.

Europarådets konvensjon om forebygging av vold mot kvinner og vold i nære. Istanbulkonvensjonen. Trygghet fra frykt fra vold. Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner Istanbulkonvensjonen Trygghet Trygghet fra frykt fra vold Hva er formålet med konvensjonen? Europarådets

Detaljer

Etiske retningslinjer i Høyre. Vedtatt av Høyres Sentralstyre 21.01.2013 [Type text] [Type text] [Type text]

Etiske retningslinjer i Høyre. Vedtatt av Høyres Sentralstyre 21.01.2013 [Type text] [Type text] [Type text] Etiske retningslinjer i Høyre Vedtatt av Høyres Sentralstyre 21.01.2013 0 [Type text] [Type text] [Type text] Innhold Generelt... 2 Omfang og ansvar... 2 Grunnleggende forventninger... 2 Personlig adferd...

Detaljer

Menneskerettighetene i helse- og omsorgssektoren og NAV

Menneskerettighetene i helse- og omsorgssektoren og NAV Menneskerettighetene i helse- og omsorgssektoren og NAV God kunnskap om menneskerettighetene hos ansatte og ledere i helse- og omsorgssektoren og NAV, vil bidra til sunne holdninger og redusere risikoen

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT KJENNELSE Avsagt: Saksnr.: 27.03.2012 i Borgarting lagmannsrett, 12-046467SAK-BORG/04 Dommere: Lagdommer Lagdommer Lagdommer Anne Magnus Carl August Heilmann Anne Ellen Fossum Ankende

Detaljer