Strategi for fylkeskommunen sitt arbeid med vilt- og fiskeforvalting

Transkript

1 NOTAT Strategi for fylkeskommunen sitt arbeid med vilt- og fiskeforvalting Innhald 1. Bakgrunn Omtale av oppgåvefordeling og handlingsrom... 2 Fylkeskommunen sitt handlingsrom... 2 Andre aktørar innan vilt- og innlandsfiskforvalting... 3 Vilt- og fiskeressursane i Sogn og Fjordane Forventingar til fylkeskommunen sitt arbeid med vilt- og innlandsfiskforvalting... 5 Kommunane... 5 Grunneigarsida... 6 Jegerar og fiskarar... 6 Forskings- og utviklingsinstitusjonar... 7 Vilt- og fiskeseminar... 8 Statlege forventingar og strategiar Relaterte utviklingsoppgåver Drøfting Konklusjon mål, strategiar og tiltak

2 1. Bakgrunn Fylkeskommunen fekk i 2010 ansvar for fleire nye fagområde, gjennom forvaltingsreforma. Mellom anna vart friluftsliv, vilt- og innlandsfiskforvalting tillagt Plan- og samfunnsavdelinga (PSA) og Hovudutval for plan og næring (HPN). Det er naturleg at fylkeskommunen har strategiar for sine fagområde. Det er allereie fastlagt strategiar for utvikling av friluftslivet gjennom Fylkesdelplan for idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet og folkehelse. Fylkeskommunen manglar strategiar for vilt- og innlandsfiskforvalting. Fylkesdirektøren ser det som tenleg at Hovudutval for plan og næring tek stilling til korleis fylkeskommunen skal arbeide (strategisk) med vilt- og innlandsfiskforvalting. Notatet gjer greie for kva oppgåver som er lagt til fylkeskommunen og kva forventingar andre aktørar har med omsyn til fylkeskommunen sitt arbeid med vilt- og innlandsfiskforvalting. Deretter vert utforming av strategiar drøfta. Drøftinga gjev grunnlag for ein konklusjon kring prioriterte strategiar. HPN oppmoda, gjennom budsjettsak i juni, om nærare utreiing av basisfinansiering av fylkesdekkande organisasjonar. Dette er følgt opp i samband med budsjettsak i september. 2. Omtale av oppgåvefordeling og handlingsrom Fylkeskommunen vart i 2010 eit viltorgan og ein del av den offentlege innlandsfiskeforvaltinga (jamfør høvesvis viltlova sin 4 og lakse- og innlandsfisklova 6). Konkret innebar det at fylkeskommunen overtok ein del oppgåver og mynde som tidlegare låg til fylkesmannen på desse fagområda. Fylkeskommunen fekk også mynde til å utstede løyve til seljakt (i samsvar med forskrift om regulering av sel på Norskekysten, 6). Ei oppgåve som tidlegare låg til fiskeridirektoratet. Fiskeridirektoratet fastset framleis kvotar og gjev instruksar for seljakta. Fylkeskommunen sitt handlingsrom Fylkeskommunen skal vere ein regional utviklingsaktør. Det vil seie at fylkeskommunen må syte for å kjenne utfordringane i fylket og innbyggjarane sine behov. Den demokratiske forankringa og den folkevalde styringa er eit kjerneelement i denne rolla. Rolla krev at fylkeskommunen tek initiativ for å møte utfordringar og behov, og set nye problemstillingar på dagsorden. Det gjeld for tema som busetnad, næringsliv og arbeidsplassar. Målet er å fremje attraktive og livskraftige lokalsamfunn. Dei viktigaste verkty og arenaer som fylkeskommunen har til rådvelde som utviklingsaktør er Fylkeskommunale tenester og infrastruktur (vidaregåande skule, fylkesvegar, tannhelsetenesta, kulturinstitusjonar mv.) Personalressursar (dei som er tilsett i fylkeskommunen) Finansielle ressursar (statlege og eigne tilskotsordningar, driftsbudsjett o.l.) Ressursar som følgjer forvaltingsansvar (m.a. krav til kulturminneforvalting og vilt- og innlandsfiskforvalting) Kunnskapsbase (innsamling og formidling av statistikk mv., f.eks. Fylkesspegelen) Nettverk og samhandling med andre aktørar Fylkeskommunen si rolle som viltorgan knyter seg i hovudsak til jaktbart vilt. Det vil seie til vilt som det er opna jakt på gjennom forskrift om jakt- og fangsttider. Det er elles (for anna vilt) fylkesmannen som har rolla som viltorgan på regionalt nivå. Fylkeskommunen sitt ansvar for 2

3 innlandsfiskeforvalting knyter seg til fiskeartar som lever (einast) i ferskvatn. Det dreier seg i hovudsak om aure og røye for Sogn og Fjordane sin del. Fylkeskommunen blei tilført noko ekstra midlar som følgje av dei ekstra oppgåvene som forvaltingsreforma gav. Når det gjeld vilt- og fiskeoppgåver så vart det estimert at desse utgjorde mindre enn ei stilling, ved overtakinga. Det økonomiske handlingsrommet som staten har gjeve fylkeskommunen, m.o.t. vilt- og fiskeforvalting, er såleis svært avgrensa. Rett nok disponerer fylkeskommunen også statlege tilskotsmidlar ( kr/år til no) som skal gå til vilttiltak (gjennom ei søknadsbasert ordning, med statlege retningsliner). Det er svært avgrensa avgjerdslemynde som er lagt til fylkeskommunen. Fylkeskommunen si primære rolle som vilt- og innlandsfiskorgan er å koordinere vilt- og innlandsfiskforvalting i fylket. Fylkeskommunen bør søkje og fremje overordna mål, for eksempel at bestandane skal vere på eit nivå som er berekraftige og ikkje medfører urimeleg stor skade på andre samfunnsinteresser. Andre aktørar innan vilt- og innlandsfiskforvalting Vilt- og innlandsfiskforvaltinga er i stor grad grunneigarstyrt.. Kommunane har likevel ei sentral viltforvaltingsrolle, spesielt m.o.t. hjortevilt. Dei skal m.a. fastsetje (og følgje opp) mål for hjorteforvaltinga og godkjenne bestands-planar/tildele fellingsløyver for hjort. Kommunane har også tilskotsordningar retta mott vilt og fisk. Alle kommunar har viltfond og nokre kommunar har også fiskefond. Det å styre uttaket/forvaltinga av (innlands-) småvilt (rype, hare, rev, skogsfugl, osv.) og innlandsfisk er i hovudsak overlate til grunneigarane, viss ein ser vekt frå fastsetjing av jakttider og reglar for jaktutøvinga (som Direktoratet for naturforvalting, DN, tek seg av). Utmarksavdelinga Sogn og Fjordane Skogeigarlag (SFS) saman med grunneigarorganisasjonane utfører eit betydeleg formidlingsarbeid. SFS har vore leiande i å fremje grunneigarstyrt forvaltning i fylket. SFS har også vore leiande på næringsmessig utnytting av utmarksressursar; alt frå friluftsliv til næringsretta aktivitetar på laks, innlandsfisk og ikkje minst på viltsektoren. Jeger- og fiskarstanden har sjølvsagt også ei rolle å spele i høve vilt- og innlandsfiskeforvalting. Det er i overkant personar som er registrert i jegerregisteret i Sogn og Fjordane. Om lag halvparten av desse jakta i jaktåret 2011/12. Det finnast ikkje statistikk over fritidsfiske, men det er nok også ein viktig fritidssyssel i Sogn og Fjordane. På fylkesnivå er NJFF Sogn og Fjordane den viktigaste interesseorganisasjonen, med tett oppunder 4000 medlemmer. NJFF er ei viktig brikke i det å gje nye jegerar basiskunnskap om jakt og fiske. Det er mellom anna dei som arrangerer jegerprøveutdaninga i Sogn og Fjordane. Det er også forskings- og utviklingsinstitusjonar, i Sogn og Fjordane, som arbeider med vilt- og fiskeforvalting. Det gjeld m.a. Stiftelsen Norsk hjortesenter og Bioforsk (Fureneset). Norsk hjortesenter har ei «halvoffentleg» rolle ved at Direktoratet for naturforvalting har inngått kontrakt med dei om kjøp av tenester. Målsetjing for kontrakten er m.a. at hjortesenteret skal vere «det nasjonale kompetansesenteret» for oppbygging og formidling av kunnskap om viltlevande hjort. Vilt- og fiskeressursane i Sogn og Fjordane Aure finnast i veldig mange vatn og vassdrag i Sogn og Fjordane. Det finnast også vatn med røye, men ho er ikkje like utbreidd. Bestandsstatus for innlandsfisk er ikkje kartlagt på regionalt nivå. 3

4 Vi sit likevel, basert på vår kontakt med fiskarar og grunneigarar, med eit klårt inntrykk av at mange vatn- og vassdrag har tette bestandar av småfallen (innlands-) fisk. Grunneigarlag har ei viss oversikt over fiskebestandane i sine område. Nokre stader har det også vore gjennomført prøvefiske, men vi har ikkje noko systematisk oversikt over kvar og når det har vore gjort. Næringsfiske har ikkje stort omfang i fylket, men Jølster er eit unnatak. Der er det registrert fangstar på i underkant av 14 tonn/år, gjennom det årlege flytegarnsfisket. Figur 1. Fellingstal for ryper, i Sogn og Fjordane, frå 2001 til 2011 Det finnast heller ikkje fullstendig oversikt over viltbestandane. Fellingsstatistikk kan likevel seie noko om storleik og utvikling av bestandane. I jaktåret 2010/2011 vart det felt småvilt og hjort i Sogn og Fjordane. Dei ti småvilttypane med høgast fellingstal var ryper (5850 stk.), kråke (1340 stk.), raudrev (950 stk.), trostar (620 stk.), måker (510 stk.), mår (440 stk.), skjære (420 stk.), grågås (350 stk.), storskarv (300 stk.) og ramn (260 stk.). Figur 2. Fellingstal for hjort, i Sogn og Fjordane, frå 1970 til

5 Hjortefellinga er no på eit historisk toppnivå i Sogn og Fjordane, sjå figur 2. Veksten i bestanden har vore stor sidan 1970-talet. Bestanden av hjort er truleg meir enn 10-dobla sidan byrjinga av 70-talet. Vi har estimert kjøtutbytte frå hjortjakta i 2011 til å vere over 500 tonn. Det svarar til ein salsverdi på godt over 30 millionar kr. Småviltfellinga er på eit relativt lågt nivå. Det gjeld ikkje minst for ryper som er det «viktigaste» småviltet (målt i fellingstal) i Sogn og Fjordane, sjå figur 1. Merkeprosjekt for hjort har avdekka at, rundt rekna, 65 % av hjortekollene i Sogn og Fjordane har årvisse sesongtrekk mellom sommar- og vinterbeite. Gjennomsnittleg trekkdistanse er om lag 18 km. Merkeprosjekta viser at bestandsplanar bør omfatte relativt store område, dersom ein skal fange opp sesongtrekka. Utifrå det som er avdekka (om hjorten sin arealbruk) reknar vi med at det vil vere tenleg med bestandsplanområde på frå 50 km 2 og oppover. Vert områda mindre enn dette risikerer ein at mesteparten av hjorten trekkjer vekk og oppheld seg i nabo-område i delar av året. 3. Forventingar til fylkeskommunen sitt arbeid med vilt- og innlandsfiskforvalting Vilt- og innlandsfiskeforvalting er oppgåver som fylkeskommunen fekk ansvar for gjennom forvaltingsreforma. Reforma blei sett i verk med verknad frå 1. januar Fokuset var særleg retta mot oppgåvefordelinga på regionalt nivå. Vi har sidan 2010 hatt fleire møter med noko av dei mest sentrale aktørane innan vilt- og innlandsfiskforvalting i Sogn og Fjordane. Desse møta har vi m.a. brukt til å få innspel om korleis vilt- og innlandsfiskforvaltinga bør utviklast og om kva forventingar aktørane har til fylkeskommunen. Kommunane Plan- og samfunnsavdelinga har hatt tre samlingar for kommunane. To av desse samlingane har m.a. vore brukt til å diskutere utfordringar og prioriteringar knytt til regional viltforvalting. På fyrste samling, i september 2010, vart det diskutert kva fylkeskommunen burde prioritere innanfor temaet viltforvalting (generelt). Det var i hovudsak kommunale viltforvaltarar (administrasjonen) som møtte på denne samlinga. På siste samlinga, i april 2012, var kommunane sine utfordringar innanfor hjorteviltforvaltinga hovudtema. Her møtte både politiske (frå fagutval/viltnemnd) og administrative representantar (kommunale viltforvaltarar), for kommunane. Når viltforvaltarane i september 2010 ga tilbakemelding på kva fylkeskommunen bør prioritere (i høve viltforvaltinga) kom «kunnskapsspreiing om vilt og viltforvalting» ut som høgaste prioriterte tema/tiltaksområde. Råd og rettleiing av kommunane er ei klar forventing frå kommunale viltforvaltarar. Dei ynskjer m.a. at fylkeskommunen arrangerer årlege samlingar for kommunale viltforvaltarar. På samlinga i 2012 spurde vi om kva som er viktigaste felles utfordringa, på tvers av kommunegrenser, i høve hjorteforvalting. Dei tre utfordringane som vart nemnt av flest var: 1. Storleiken på forvaltingseiningane (for små)/organisering av bestandsplanområde/ storvald 2. Kunnskapsformidling /felles informasjons-/mobiliseringsmøte/informasjon til grunneigarnivå m.v., om bestandsplanlegging og nye føresegner 3. Landbrukskonfliktar (beiteskader både på innmark og på produksjonsskog, o.l.) 5

6 På oppfølgingsspørsmål om korleis ein bør samarbeide for å løyse felles utfordringar vart desse tre «tiltaka» oftast nemnd: A. Samarbeid på grunneigarsida/bruke pengar på grunneigarmobilisering B. Felles informasjonsmøte/samlingar /fagmøte/fagleg oppdatering/kunnskapsformidling/ fylkeskommunen medverke med pengar til å hente inn fagfolk/bruke lansering av rapport frå merkeprosjektet som eit høve til også å presentere visjonar om kven som bør samarbeide/ grendemøter C. Administrativt forum/ samarbeid /administrative oppgåver Vi har ikkje aktivt henta inn tilsvarande informasjon om kva utfordringar kommunane ser i høve til fiskeforvalting. Dei innspel vi likevel har fått om dette har i hovudsak dreia seg om fiskekultivering i form av utsetjing av fisk og liknande. Grunneigarsida Sogn og Fjordane skogeigarlag har gjennom eit velgrunna strategisk val teke på seg ei koordinerande rolle innan utmarksforvalting (vilt- og fiskforvalting mv.). Det førte i 2004 til at dei oppretta ei utmarksavdeling. Det gjorde dei i forståing med bondelaget mfl.. Utmarksavdelinga har sitt utspring i prosjektfinansierte satsingar på utmark frå siste del av 1990-talet. Grunneigarorganisasjonane har klart å utvikle utmarksavdelinga til å vera eit aktivt fagmiljø på området. Avdelinga driv tenesteyting på utmarksfag generelt. Primært er tenestene deira retta mot grunneigarar, men dei yter også tenester til andre. Avdelinga har utstrakt samarbeid med kommunar, fylkeskommunar, FoU-aktørar og andre gjennom ulike prosjekt på fagområdet. Plan- og samfunnsavdelinga har hatt fleire møte med representantar for utmarksavdelinga (administrativt). Det siste i mai På møtet i mai 2012 var tema oppfølging av kommunane sitt ynskje om å satse på og styrkje grunneigarorganisering. Skogeigarlaget deler kommunane sitt ynskje. Dei vil ta initiativ til eit fleirårig prosjekt med mål om å få grunneigarorganiseringa til å samsvare betre med korleis hjorten nyttar landskapet. Dei har signalisert at eit slik prosjekt vil krevje at fleire aktørar, m.a. fylkeskommunen, vert med på finansieringa. Fylkeskommunen har tidlegare løyvd midlar til eit småviltprosjekt i regi av Skogeigarlaget. Det har også vore teke initiativ i høve til fiskforvalting, m.a. eit prosjekt for utvikling av ny og meir effektiv teknologi for å drive uttynningsfiske/fiskekultivering. Skogeigarlaget har elles utfordra fylkeskommunen til å gje tilskot til eit prosjekt som skal betre skogeigarlaget si råd- og rettleiingsteneste ovanfor grunneigarane (i høve viltforvalting). Skogeigarlaget ventar også at Fylkeskommunen medverkar til å byggje gode fagmiljø og sikre fagkompetanse både lokalt(i kommunane) og regionalt. Det gjeld også i høve næringsutnytting av vilt- og fiskeressursane. Skogeigarlaget ynskjer også at fylkeskommunen skal medverke til at kommunane får tenlege retningsliner for bruk av fiskefondsmidlar. Jegerar og fiskarar Vi har ved ulike høve fått innspel frå NJFF Sogn og Fjordane og Forum for natur og friluftsliv (FNF) Sogn og Fjordane, om vilt- og fiskforvalting. På FNF-samling i november 2010 bad vi om tilbakemelding på korleis prioritere tiltak/arbeidsoppgåver knytt til friluftsliv, vilt og innlandsfisk. Kartleggings- og kunnskapstiltak knytt til innlandsfisk og fisk vart då høgt prioritert. Det vart signalisert forventingar til grunnstønad, frå fylkeskommunen, til (friluftslivs-) organisasjonane. Det å stimulere nye grupper til å byrje med friluftsaktivitetar vart også høgt prioritert. 6

7 Vi har hatt fleire møter med styret/leiinga i NJFF Sogn og Fjordane. Siste møtet var i mai NJFF Sogn og Fjordane ynskjer meir føreseielege økonomiske rammer for sin aktivitet. Dei har fleire faste utviklingsprosjekt som går over tid. Det gjeld mellom anna prosjekt for rekruttering av ungdom og kvinner til friluftsaktivitet. Dei meiner at finansiering av denne typen tiltak bør kunne avklarast gjennom fleirårige avtaler mellom fylkeskommunen og NJFF Sogn og Fjordane. Dei ynskjer også at ein grunnstønad vert innarbeid i ei slik «utviklings»-avtale. NJFF Sogn og Fjordane saknar fylkeskommunal tilskotsordning for innlandsfisk (jamfør ordninga med statleg tilskot til vilttiltak). Dei er opptekne av at steinkobbe (sel) bør kunne jaktast i heile Sogn og Fjordane (også indre deler av Sognefjorden), når bestandane tilseier det. Det same gjeld oter. På denne bakgrunn ser dei behov for meir kunnskap om sel- og oterbestandane i fylket. Dei ynskjer likeeins meir kunnskap om småvilt. Dei ser også behov for betre grunneigarorganisering og tilrettelegging for jakt og fiske (inkludert tilrettelegging for funksjonshemma/ universell utforming). NJFF Sogn og Fjordane ynskjer at fylkeskommunen medverkar til tiltak som kan heve kompetansen til den vanlege jeger (i høve til human jakt, mv.). NJFF er særs opptekne av at jakt og fiske skal ha brei samfunnsaksept, og har m.a. siste året hatt fleire seminar rundt i fylket der human jakt og sikkerheit har vore det sentrale tema. Dei ynskjer i tillegg at fylkeskommunen skal medverke til prosjekt som kan heve kvaliteten på arbeidet med ettersøk av skada hjortevilt. NJFF Sogn og Fjordane ynskjer å vere ein kunnskapsleverandør både lokal og regionalt. NJFF har m.a. vore aktive i høyringsprosessar knytt til småkraftutbygging, for å ivareta jakt og fiskeinteressene. Forskings- og utviklingsinstitusjonar Fylkeskommunen har årleg gjeve Stiftelsen Norsk hjortesenter tilskot til å arrangere ein nasjonal fagkonferanse (hjort til tusen) om hjort og hjorteforvalting. Hjortesenteret har forventing til at dette vert vidareført. Dei ynskjer også forskings- og utviklingsoppdrag knytt til hjort og hjorteforvalting. Visjonen deira er å «utvikle hjorten som nærings- og viltressurs». DN har avtale om kjøp av tenester med hjortesenteret. Avtalen skal medverke til at hjortesenteret «opprettholdes som kompetansesenter for oppbygging og formidling av kunnskap om viltlevende hjort». Hjortesenteret skal, i følgje avtalen; medverke til at kommunane utarbeider gode mål for forvalting av hjort medverke til å utvikle gode samarbeidsløysingar som kan fremje god og effektiv forvalting av hjortebestandane syte for å ha naudsynt kompetanse til å kunne svare på spørsmål om forvalting av hjort syte for at ny kunnskap vert lagt til rette for forvaltinga, både lokalt og sentralt arrangere årlege fagmøte, der lokale forvaltarar, rettshavarar og jegerar er den primære målgruppa. Bioforsk Vest Fureneset har arbeidd med og opparbeid kunnskap om beiteskader på hjort, sjå t.d. Bioforsk Rapport Vol. 5 Nr , Kostar hjorten meir enn han smakar? Dei hevdar at store hjortebestandar kan utgjere eit trugsmål mot tradisjonell landbruksdrift, i einskilde område. Dei ventar at fylkeskommunen adresserer denne problemstillinga. Dei ynskjer at fylkeskommunen legg vekt på forskings- og opplysningsarbeid knytt til beiteskader (av hjort) på innmark og skog. Bioforsk Vest Fureneset saman med Skog og Landskap og Norsk Landbruksrådgjeving i Sogn og Fjordane vil gjerne medverke til dette. 7

8 Bioforsk Vest Fureneset meiner også at aukande bestand av grågås på kysten og i ytre fjordstrok må viast større merksemd, mellom anna i høve til beiteskader og bestandsforvalting. Vilt- og fiskeseminar Fylkeskommunen samarbeider med fylkesmannen, bondelaget, skogeigarlaget og jeger- og fiskerforbundet om å arrangere årlege seminar. Tema for seminara vekslar mellom vilt og fisk (anna kvart år). Statlege forventingar og strategiar Mål som forvaltingsreforma skal medverke til å realisere er som følgjer: Styrkje folkestyre og demokrati på lokalt og regionalt nivå gjennom desentralisering av makt og mynde og klar ansvarsdeling mellom forvaltingsnivåa. Verdiskaping og sysselsetjing basert på lokale og regionale fortrinn og føresetnader til beste for innbyggjarar og næringsliv, som sikrar det framtidige grunnlaget for velferda i samfunnet. Ein meir samordna og effektiv offentleg forvalting ved å sjå ulike sektorar i samanheng innanfor dei einskilde regionane. Effektiv ivaretaking av nasjonale mål som for eksempel likeverdige tenestetilbod og rettstryggleik for den enkelte. Miljøverndepartementet har i brev gjeve uttrykk for kva oppgåver staten meiner det er viktig at fylkeskommunen prioriterer innanfor forvalting av vilt og innlandsfisk. Prioriterte oppgåver er som følgjer: Utøve mynde når det gjeld jakt- og fangsttider mv., knytt til jakt på artane elg, hjort, kanadagås og stripegås. Gje kommunar og organisasjonar, bedrifter og einskildpersonar hjelp, råd og rettleiing i saker om viltforvalting. Forvalte artane av innlandsfisk som det er tillate å fiske etter, i følgje innlandsfiskeforskrifta 2. Ivareta omsynet til lokale bestandar ved gjennomføring av vassdragstiltak og kultivering av innlandsfisk og i regional areal og transportplanlegging. Integrere forvaltinga av innlandsfisk i den heilskaplege vassforvaltinga. Medverke til å følgje opp mål og aktivitetar frå Strategi for forvalting av hjortevilt (jamfør DN-rapport ). Strategi for forvalting av hjortevilt definerer fem konkrete mål: 1. Forvaltinga skal sikre livskraftige og sunne hjorteviltbestander, eit rikt biologisk mangfald og naturens framtidige produksjon av varer og tenester 2. Forvaltinga skal ha brei samfunnsaksept og legitimitet 3. Forvaltinga skal sikre samarbeid og samhandling mellom lokale, regionale og nasjonale aktørar og aktuelle sektorar 4. Forvaltinga skal vere basert på høg kompetanse på alle nivå 5. Forvaltinga skal stimulere til betre kvalitet og mangfald i opplevingar, tenester og produkt 3. Relaterte utviklingsoppgåver Fylkeskommunen skal som nemnt vere ein regional utviklingsaktør. Det er naturleg at prioriteringar i høve vilt- og fiskforvalting vert sett i samanheng med andre utviklingsområde. Vilt og fisk kan vere ein ressurs eller utfordring i høve fleire område, m.a.: - Folkehelse/friluftsliv og fysisk aktivitet 8

9 - Attraktivitet/busetnad/trivsel - Friviljugheitspolitikk - Næringsutvikling/landbruk/reiseliv/lokal mat - Trafikktryggleik (viltpåkøyrsler) - Naturforvalting (kunnskap, haldningar, bærekraft) 4. Drøfting Vilt- og innlandsfiskbestandane er ressursar som kan vere med på å utvikle Sogn og Fjordanesamfunnet. Jakt og fiske si rolle som friluftslivsaktivitet, i høve stimulering til fysisk aktivitet, vert utgreidd i Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet , jamfør planprogram. Det kan der til dømes vere aktuelt å utvikle strategiar for å rekruttering til fysisk aktivitet, inkludert jakt og fiske. På denne bakgrunn vert ikkje slike problemstillingar drøfta vidare i dette notatet. Det er store forventingar til at fylkeskommunen skal medverke til å utvikle vilt- og innlandsfiskressursane. Det er likevel slik at fylkeskommunen verken direkte (som rettshavar eller jeger/fiskar) eller indirekte (som «løyve»- og/eller lovgjevar) disponerer vilt- og fiskressursane. Følgjande føresetnader må difor vere på plass dersom fylkeskommunen skal lukkast med fylkeskommunale strategiar for vilt- og fiskforvalting: Strategiane må ikkje bryte med føringar gjeve av staten (lovgjevar) Strategiane må vinne aksept hjå grunneigarar (rettshavarane) og jegerar/fiskarar For hjortevilt må strategiane samsvare med kommunane (løyvegjevarane) sine mål På bakgrunn av ressurssituasjonen vil det uansett ikkje vere aktuelt for fylkeskommune å ta eit eineansvar for utvikling av vilt- og innlandsfiskeressursane. Vi er avhengig av grunneigarar sine initiativ, friviljug arbeid i organisasjonane og velvilje frå kommunane, dersom vi skal drive utviklingsarbeid. Det er viktig å få på plass tenlege utviklingsavtaler med lag og organisasjonar. Utvikling av slike avtaler vil vere i samsvar med den fylkeskommunale planstrategien som seier at vi skal «styrkje rolla til frivillig sektor - lokalt og regionalt». Grunneigarane har ei heilt avgjerande rolle, i høve vilt- og innlandsfiskressursane, sidan det å styre uttaket/forvaltinga i hovudsak er overlate til dei. Systematisk utviklingsarbeid kan berre skje innanfor geografiske einingar som utgjer naturlege vilt- og fiskebestandar (t.d. eit vatn/vassdrag). Det er også vanskeleg å fremje næringsutvikling (knytt til vilt og fisk) dersom ikkje grunneigarorganiseringa og forvaltinga er på plass. Kommunane har også peika på at hjorteforvaltinga byr på utfordringar i høve til beiteskader frå hjort, på aktivt drivne landbrukseigedomar. Det å styrke organiseringa på grunneigarsida synest difor å vere naudsynt dersom vilt- og fiskeressursane skal verte nytta på best mogleg vis. Betre organisering/meir samarbeid vil til dømes gjere det lettare å utvikle effektive skadeførebyggjande tiltak og varierte jakt- og fisketilbod. Ei satsing på betre grunneigarorganisering vil også samsvare godt med at vi i planstrategien har sagt at vi skal «styrkje merksemd om bruk av natur- og kulturarven som verdiskapar». Dersom vi skal utvikle vilt- og fiskeressursane er det også behov for meir kunnskap om desse, m.a. for å identifisere kva som er naturlege bestandseiningar. Hjorten har vi ein god del kunnskap om gjennom merke- og overvakingsprosjekt (jamfør avsnitt om vilt- og fiskeressursar). Vi har 9

10 også bestandsovervaking gjennom jegerane sine Sett hjort -registreringar. Når det gjeld anna vilt og innlandsfisk er vårt kunnskapsnivå langt dårlegare, fylke sett under eitt. Det er viktig at ny kunnskap vert tilgjengeleg for dei som forvaltar ressursane, det vil seie grunneigarane, kommunane og jegerane/fiskarane. Organisasjonane kan ha ei sentral rolle i dette. Regionale forskings- og formidlingsinstitusjonar vil også kunne medverke til å auke (det «regionale») kunnskapsnivået mellom aktørane i vilt- og innlandsfiskeforvaltinga. «Betre» utnytting av vilt- og innlandsfiskeressursane krev også at vi utviklar effektive forvaltingsmodellar. Når det gjeld fisk synest det til dømes å vere behov for å utvikle meir effektive metodar for kultivering, slik at kvaliteten på fisken kan betrast (i vatn/vassdrag med småfallen fisk). 5. Konklusjon mål, strategiar og tiltak Mål: Vilt- og fiskeressursane skal vere grunnlag for eit variert jakt- og fisketilbod og utvikling av næringsverksemd. Fylkeskommunen skal jobbe etter tre strategiar for å fremje målet: I. Styrking av kunnskapsnivået, om vilt og innlandsfisk, i Sogn og Fjordane. II. Betre organisering av vilt- og innlandsfiskeforvalting på grunneigarsida. III. Utvikling av effektive forvaltingsmodellar for innlandsfisk og vilt. Vi har lista opp tiltak som vi ser for oss å prioritere innan dei tre strategiane, nedanfor. Lista er ikkje uttømande. Andre tiltak kan også vere aktuelle. 1. Det regionale kunnskapsnivået skal styrkast m.a. ved hjelp av følgjande tiltak a. fylkeskommunen etablerer fleirårig utviklingsavtaler med dei viktigaste regionale organisasjonane og forskings- og formidlingsinstitusjonane (jamfør budsjettsak). Utviklingsavtalene skal innehalde ein generell basisfinansiering (utan særskilte bindingar) og eventuelt fleirårig prosjektfinansiering av tiltak som byggjer oppunder fylkeskommunale strategiar/målsetjingar. b. regionale organisasjonar og institusjonar vert prioriterte ved tildeling av tilskotsog budsjettmidlar c. fylkeskommunen skal halde fram med å samarbeide om/ gje støtte til etablerte fagsamlingar o.l.(i Sogn og Fjordane); vilt- og fiskeseminar, hjort til tusen og forvaltarsamlingar for kommunane d. prosjekt som kan gje ny kunnskap og/eller spreie kunnskap om vilt- og innlandsfiskeressursane i Sogn og Fjordane vert prioritert ved tildeling av tilskotsmidlar og i utviklingsavtaler 2. Organisering av forvalting på grunneigarsida skal betrast m.a. ved hjelp av følgjande tiltak: a. fylkeskommunen inngår fleirårig utviklingsavtale med Skogeigarlaget som inkluderer prosjekt for å fremje grunneigarorganisering knytt til hjorteforvalting/ utmarksforvalting. b. tiltak for å fremje grunneigarorganisering vert prioritert ved tildeling av tilskotsmidlar 3. Det skal utviklast effektive forvaltingsmodellar for innlandsfisk og vilt m.a. ved hjelp av følgjande tiltak: 10

11 a. prosjekt som kan fremje effektiv forvalting og/eller redusere ulemper (som t.d. beiteskader) vert prioritert ved tildeling av tilskotsmidlar og i utviklingsavtaler b. fylkeskommunen etablerer felles årlege møte for organisasjonar og institusjonar (med vilt og innlandsfisk som virkefelt), som ledd i evaluering og vidareutvikling av fleirårige utviklingsavtaler. 11