Høyringsutkast Høyringsfrist Vedlegg 4 Ikkjemedisinske HELSE FØRDE

Transkript

1 Høyringsutkast Høyringsfrist Vedlegg 4 Ikkjemedisinske tenester HELSE FØRDE

2 Om dette vedlegget Dette er eit vedlegg til Helse Førde sin verksemdsmessige utviklingsplan. Områda beredskap, HR, medisinsk utstyr, IKT, intern service, sterilsentralen samt drift og eigedom er omtalt i sin heilhet i dette vedlegget. Pasienttryggleik, forsking og innovasjon, teknologi, samhandling, rekruttering, utdanning, opplæring og kompetanse er omtalt i kapittel 4 «utviklingstrekk» i utviklingsplanen. Dei tiltaka ein ønsker å fokusere på i planperioden er tatt ut av planen og lagt inn i dette vedlegget og ligg i siste kapitlet i dette vedlegget.

3 Innhald 1. Organisering av ikkje medisinske servicetenester i Helse Førde Fag- og kvalitetsutvikling Internkontroll Beredskap HR (Human relations) IKT Intern service Sterilsentralen Drift og eigedom Teknisk avdeling Medisinsk teknisk avdeling Forsyning Husøkonomi Portør Tiltak innan andre område som høyrer inn under ikkje-medisinske tenester Pasienttryggleik Forsking og innovasjon Samhandling Kompetanse, utdanning og opplæring Telemedisin og velferdsteknologi... 12

4 1. Organisering av ikkje medisinske servicetenester i Helse Førde. Dei ikkje-medisinske tenestene er samla i eit eige klinikkområde, med viseadministrerande direktør som leiar. Området har sju avdelingar; HR (personal), drift og eigedom, fag og utviklingsavdelinga, intern service, IKT og økonomi. I dette vedlegget vert nokre sentrale funksjonar skildra. 2. Fag- og kvalitetsutvikling Fag og utviklingsavdelinga arbeider med fag- og kvalitetsutvikling, pasienttryggleik, forsking og innovasjon. Avdelinga ved fagdirektør gir fagleg rådgjeving til administrerande direktør og klinikkane, overvakar kvalitetsutviklinga og utøver klage og tilsynshandsaming saman med avdeling for internkontroll. Fagsenteret har ansvar for kontroll, oppfølging og utvikling av dei elektroniske journalsystema, implementering av større IKT-prosjekt og koordinering av kreftpakkeforløp. Smittevern og hygiene-seksjonen bidreg til kvalitet i det førebyggande og oppfølgjande smittevernarbeidet både i sjukehuset og kommunane. Avdelinga har også ansvar for å leie eller fasilitere ulike planleggings- og prosjektoppgåver for å realisere spesifikke mål. Desse kan vere både eigeninitierte eller som følgje av regionale og nasjonale føringar. Samarbeid med høgskular og universitet om utdanning er ei av oppgåvene. Pasienttryggleik er eit ledd i kvalitetsarbeidet. Dette er omtalt i verksemdsmessig plan. Fag og utviklingsavdelinga skal sjå til at regionale tiltak vert implementerte i alle avdelingar og einingar i føretaket. Arbeidet skal føre til redusert risiko for uungåelege skader og variasjon i tenesta. Styrke forsking- og innovasjonsarbeidet i føretaket. Leie samhandlingsprosjekt til dømes innan telemedisin og velferdsteknologi, samhandlingsbarometeret, nasjonalt helseatlas og prosjekt for betre tenester og samhandling overfor eldre med kroniske lidingar («storbrukarprosjekt»). Samarbeid med kommunane og andre eksterne aktørar er del av dette. Utvikle kompetanse- og rekrutteringsstrategiske verkemiddel 3. Internkontroll Helse Førde har ei eiga avdeling som har ansvar for internkontroll. Arkivtenester, internrevisjon, elektronisk kvalitetshandbok, klagehandsaming, oppfølging av ISO-sertifiseringa for grønt sjukehus, risikostyring og juridisk rådgjeving er nokre av oppgåvene. I dette vedlegget blir desse funksjonane ikkje nærare skildra. Beredskap ligg også til denne avdelinga, og er nærare omhandla nedanfor, som eit viktig strategisk område. 4. Beredskap Beredskap er eit fagområde som har fått større merksemd dei seinare åra, både nasjonalt og internasjonalt. Risikobiletet er prega av uføresette hendingar som naturfenomen, store ulykker og menneskeskapte handlingar som terror. Beredskap og førebygging nasjonalt set nye krav til beredskapsplanlegging og samarbeid på tvers mellom etatar, der alle tek ansvar for å sikre liv, helse og andre grunnleggjande behov og verdiar i samfunnet. Føremålet med helseberedskap er å verne om liv og helse og bidra til at befolkninga får nødvendig medisinsk behandling, pleie og omsorg i krisar og katastrofar. Helseberedskap er førebuing for å førebygge og handtere helsemessige konsekvensar av hendingar, krisar og katastrofar.

5 Helseføretak har plikt til å utarbeide beredskapsplanar for dei tenestene dei er ansvarlege for. Nasjonalt risikobilde (NRB) og Fylkes ROS skal bidra til å gi ei betre oversikt over risiko og sårbarheit, nasjonalt og regionalt. Helseføretaket må vurdere kva det nasjonale,- og regionale risikobiletet kan bety og på kva for måte det vil gjelde for eiga verksemd, både med tanke på konsekvensar og ansvar for førebygging og beredskap. I NRB 2014 er naturhendingar (storm, flaum, skred), store ulykker (svikt i infrastruktur, transportulykker, utslepp av giftige gassar eller andre stoff), tilsikta hendingar (terror, trussel) og pandemiar, som samla sett har høgast risiko. Både dei direkte og indirekte konsekvensane av ei uønskt hending bør med i risiko- og sårbarheitsanalysen for å få eit dekkande risikobilde. For eksempel kan ein kraftig storm føre til direkte skadar, men og føre til fylgjeskadar som straumutfall, stengde vegar, stengde flyplassar, utfall av tele- og datakommunikasjon med meir. Framtidstenking handlar om å vere bevist på langsiktige endringar og dermed open for nye moglegheiter, føresetnader og hendingar. Beredskapsplanane skal ikkje vere statiske dokument, men jamleg endrast med bakgrunn i læringspunkt frå reelle hendingar, øvingar, interne og eksterne evalueringar og ROS-analysar. Beredskap handlar vel så mykje om å forankre beredskapstenking i alle ledd i føretaket og styrkje kompetansen internt i føretaket. Det vil og vere naudsynt å planlegge og gjennomføre øvingar internt og saman med andre aktørar, slik at ein er betre rusta til å handtere hendingar når dei skjer. Det er og viktig at ein tek i bruk ny teknologi som t.d. HelseCIM 1 og naudnett i beredskapsarbeidet. For å styrkje samarbeidet og samordninga av beredskapen skal helseføretaket samordne sine beredskapsplanar med andre beredskapsaktørarar og dele risikobilde ut frå eigen ståstad. Helseføretaket skal og delta i ulike samarbeidsforum, som til dømes fylkesberedskapsråd, den lokale redningsleiinga og regionalt beredskapsutval. Jamleg oppdatere planverk og ROS-analysar Styrke samarbeid og samordning internt og ekstern, mellom anna gjennom oppfølging av samarbeidsavtale med kommunane som blir klar i 2015 Sikre kompetanse, utvikling og læring Planlegge og gjennomføre øvingar internt og med eksterne beredskapsaktørar 5. HR (Human relations) HR- funksjonen ved Helse Førde har eit overordna ansvar for å sette i verk og utvikle personalpolitikken. Funksjonen skal støtte leiarar og medarbeidarar med å gjere dei daglege arbeidsoppgåvene best mogeleg. Dette blir gjort ved å tilby tenester innan rådgjeving og leiarstøtte, undervisning, bemanningsplanlegging, tenester knytt til løn og bedriftshelseteneste. Det er også tilsett ein prest som arbeider mot tilsette, pasientar og pårørande. I løpet av 2015 vil det bli oppretta eit internt bemanningssenter. Totalt er det ca.45 personar som arbeider innan dei ovannemnde områda. 1 Eit krisestøtteverktøy.

6 HR-rådgjevarane støttar leiarane i høve personalmessige spørsmål, og opptrer som diskusjonspartnerar i vanskelege saker. Leiarstøtte blir utført ved å hjelpe til med praktiske arbeidsoppgåver som for eksempel kontraktar, rekruttering, KLP med meir. Undervisning er omtalt under kapittelet om kompetanse, utdanning og opplæring. Hjelp til bemanningsplanlegging blir tilbydd alle avdelingar som har behov for støtte til ressursplanlegginga. Optimal ressursplanlegging er omfattande og viktig for å få i stand gode turnusar. Eit nytt bemanningssenter er under planlegging. Dette skal fungere som eit internt vikarbyrå og vil i første omgang tilby omtrent 10 årsverk sjukepleiarar som vikarar til dei avdelingane som vil ha behov for dette. Viktige rammevilkår for Helse Førde knytt til personale er arbeidsmiljølova og dei vilkår som den sett, samt dei endringar som skjer i samfunnet knytt til behov for kompetanse og bemanning. Helse Førde vil sjølv ta hand om utbetaling og spørsmål vedkomande løn. Det er ingen regionale føringar som tilseier at dette vil bli endra. Utnytting av ny teknologi og auka regionalt samarbeid vil kunne føre til sentralisering og auka effektivisering av enkelte av dei ovannemnde tenestene. Dette gjeld spesielt for tenester innan løn. Avhengig av kvar slike sentraliserte regionale einingar eventuelt blir lokalisert, vil dette kunne føre til auka eller redusert tal tilsette i desse funksjonane i Helse Førde. Bedriftshelsetenesta tilbyr kun helsetenester til tilsette i Helse Førde. En god personalpolitikk vil være svært viktig for helseføretaket framover, spesielt med tanke på rekrutteringsbehovet. Helse Førde må kunne tiltrekke seg riktig kompetanse i tida framover for å fylle den auka etterspurnaden etter spesialisthelseteneste. Dette er utfordrande med tanke på at det ikkje er venta vekst i arbeidsstokken i fylket framover. Det er også utfordrande for helseføretaket å måtte konkurrere på løn. Auke samarbeidet på tvers av stabsfunksjonane. Auke av samarbeid mot f.eks. økonomiavdelinga vil kunne gje synergiar ved å dele kompetanse innan løn og rekneskap og innan rådgjevingstenester. Auke av samarbeidet internt i Helse Vest. Sjå på auke i bruken av fellestenester. Ta ut synergiar ved effektivisering og styrke kvaliteten ved auka spesialisering. Følgje opp strategiarbeidet knytt til utvikling av kompetanse og utdanning 6. IKT IKT er ei sentral brikke for å oppnå dei strategiske hovudmåla innan teknologi til helseføretaket 2 : Å bidra til å auke kvaliteten og tryggleiken i pasientbehandlinga Gjere teknologien meir brukarvenleg, slik at helsepersonell kan utføra oppgåvene sine på ein betre og meir effektiv måte Kommunisera med brukarar og pårørande på meir tidsriktige og effektive måtar Det arbeidar i 2015 tre personer i IKT avdelinga i Helse Førde. Ein av dei viktigaste oppgåvene til avdelinga er å vera bindeledd mot Helse Vest IKT. Som bestillar må avdelinga definera kva Helse 2 Teknologiplan for Helse Vest

7 Førde ynskjer levert og i tillegg sikra at Helse Førde får levert det som er avtalt. Avdelinga er i tillegg bidragsytar i ei rekke regionale fora. IKT-kostnadane har vore stigande dei siste åra som følgje av implementering av mange nye løysningar. Pågåande konsolidering og standardisering bidreg samtidig til lågare forvaltningskostnadar av eksisterande system. Nasjonale føringar i forbindelse med kjernejournalen vil vera viktig i planperioden. Under følgjer ei oversikt over dei pågåande IKT-prosjekta som forventast å gi størst gevinst i planperioden: Prosjekt Skildring av prosjektet Forventa gevinst Forventa utrulling i Helse Førde Kurve og legemiddel innføring (KULE) Digitalt mediaarkiv (DMA) DIPS Arena LIBRA KULE skal innføre ei regional, heilskapleg løysning som dekker kurve og legemiddellogistikk og omfattar dei fleste kliniske einingar og fagområda i Helse Vest. Løysninga skal dekke den funksjonaliteten som dagens papirkurve samla omfattar. Løysninga omfattar også lagerhald for legemiddel på sjukehuspostane og bestilling av legemiddel frå sjukehuspostane til sjukehusapoteket. Kurveløysninga skal integrerast med og spele saman med andre kliniske løysningar slik som PAS/EPJ, lab og apoteksystem. Helse Vest har etablert eit Digitalt media-arkiv for bruk og deling av bilete i pasientjournal. I dag ligg bileta lagra på det medisinsk-tekniske utstyret. Helse Vest nyttar i dag DIPS som hovudsystem for journal, der DIPS Classic er noverande versjon av systemet. Den nye versjonen, DIPS Arena, kjem med eit «rammeverk for strukturert journal og avgjerslestøtte». Innhaldet av dette må konfigurerast av regionen sjølv. Dette gir føretaka moglegheit til å delta i utviklinga og design av løysninga. Prosjektet er no i ein anskaffingsfase på felles løysningar for budsjett, konkurransegjennomføring og kontrakt, innkjøp og logistikk (lagerstyring av varer) og rekneskap. No-situasjonen er at føretaka har ulike løysningar innanfor desse områda og nokon av dagens system blir ikkje vidareutvikla. Sikker og tilgjengelig informasjon om pasienten. Bidra til effektive arbeidsprosessar. DMA vil bidra til at det blir lettare å innhente vurderingar av andre spesialistar. Prosjektet vil gjennom gradvis innføring av DIPS Arena, bidra til optimalisering og innføring av felles rutinar og arbeidsprosessar i Helse Vest. Det vert forventa at DIPS Arena vil vere ein meir brukarvenleg. Løysninga skal gi både effektivisering av arbeidsprosessar og forbetra systemstøtte Basert på pågåande prosjekt og kunnskap om fagområdet, forventar ein det at følgjande utviklingstrekk framover: Kliniske arbeidsflater. Ein vil framover oppnå å realisere eit heilskapleg brukargrensesnitt som er meir prosessorientert enn applikasjonsorientert. Tilsette i helsesektoren skal kunne hente informasjon og utføre oppgåver i ei integrert løysning, utan å måtte starte opp og nytte ei mengd enkeltapplikasjonar kvar for seg. Meir strukturerte data. Ein vil i framtida bevege seg vekk frå omfattande bruk av fritekst. Innføring av meir strukturerte data er ein føresetnad for å gi avgjerslestøtte. Strukturerte data er også viktig for å tilby god datakvalitet og analysefunksjonalitet. Sensorar som overfører informasjon frå pasienten og direkte inn i journalen. Auka fokus på gevinstrealisering av IKT-prosjekta.

8 Konkrete tiltak Leggje til rette for at organisasjonen er rigga og i stand til å ta imot nye IKT-system. Dette vil bidra til auka gevinstrealisering, det vil seie effektivisering som følgje av forenkla pasientbehandling. Ein viktig føresetnad er at avdelingane har kapasitet til å ta imot og gjennomføre dei store løfta som kjem. 7. Intern service Intern service består av avdelingane matforsyning, pasienthotell, pasientreiser og servicesenteret. Avdelingane er ein del av stab og støtte og har som hovudfunksjon å yte tenester til støtte for pasientbehandlinga. Avdelingane skal leggja til rette for god pasientopplevd kvalitet og bidra til god pasientflyt. I Matforsyninga arbeidar 40 tilsette i Det er eit produksjonskjøkken i Førde som lagar varmmat som blir levert i Førde, Lærdal, Eid, Tronvik og indre Sogn. Mat og ernæring generelt er ein viktig del av det medisinske behandlingstilbodet til pasientane. Avdelinga hjelper mellom anna med rettleiande matvert til fagstøtte for behandling av kreftpasientar som har vanskar med å få i seg næringsriktig mat. Matforsyning har etablert et treårig innovasjonssamarbeid med Njøs utviklingssenter på Leikanger på økologisk frukt. På alle HF sine institusjonar har Matforsyning gjennom kantinane etablert meirsalgstilbod til eigne tilsette kalla «Heimmat». Pasienthotellet vert drive av 4 tilsette. Avdelinga har 21 senger fordelt på 14 rom. I tillegg disponerer hotellet fire rom som vert leigd ut til pårørande. Belegget har i 2014 lagt på cirka 60 %. Kostnaden har historisk sett lagt på mellom kr , og er dermed langt meir kostnadseffektiv enn ei vanlig sjukehusseng. Nærleik til omsorg er også gunstig for pasientgrupper som kan ha risiko for komplikasjonar. Pasienthotellet har vore ein viktig bidragsyter for å halde korridorpasientar på eit lavt nivå i Helse Førde. Pasientreiser i helseføretaket har 23 tilsette. Avdelinga sitt hovudansvar er å sikre at pasientar får innfridd rettigheitar i samsvar med gjeldande lov og forskrift. Helse Førde har avtalar med mange tilbydarar av transporttenester og nær dialog med rekvirentar i både primær- og spesialisthelsetenesta, noko som krev mykje administrativ oppfølging. Eit utviklingstrekk kan vera at det vert utforma fleire sjablongregler for refusjon, noko som vil føre til mindre arbeid. Auka bruk av telemedisin vil kunne endre trafikkmønsteret, men det totale behovet for transporttenester venter ein å auke som følgje av auka aktivitet og fleire interkommunale legevaktsamarbeid. Servicesenteret er ein støttefunksjon med om lag 100 medarbeidarar. Helsesekretærane er organisert under denne eininga. Det vert arbeidd med å sjå på ei samordning mellom dei ulike kundelukene i poliklinikken. Det arbeidast også med oppgåverettleiing. Det vil væra naturleg at ein i framtida nyttar helsesekretærane til fleire arbeidsoppgåver som ikkje krev høg grad av spesialkompetanse. Eit eksempel på dette kan vere blodprøvetaking. Det vil væra fokus på auka effektivitet framover. Utnytting av talegodkjenning har gitt ei innsparing på 12 årsverk. Pasientar som ønskjer å gjera meir sjølv vil også kunna bidra til innsparing. Døme på dette er automatisk oppmøteregistrering og betalingsautomatar.

9 Bidra til styrking av samhandling mellom avdelingar, klinikkar, poliklinikkar, sengeposter med meir for å optimalisera ressursbruken. For intern service kan dette til dømes bety at innkalling av pasientar går på tvers av behandlingsstad og område Vidareutvikla pasientgangen ved å setja pasienten i fokus. Redusere mengd kontaktpunkter og stå fram som et heilskapleg helseføretak 8. Sterilsentralen Sterilsentralen leverer varer og tenester til dei fleste avdelingane på FSS. Hovudtyngda går til operasjonsavdelinga og varierer etter den kirurgiske aktiviteten der. Tenestene omfattar kontroll av kirurgiske instrument og instrumentstell. Mykje av instrumenta vert lagt i eigne sett etter instrumentlister, tilpassa dei ulike inngrepa som vert utført. Sterilsentralen steriliserer kirurgiske instrument i form av enkeltpakk eller organisert i sett eller containerar, og leverer desse til eigarane av instrumenta. Sterilsentralen har eit sterillager tilrettelagt for lagring av sterile produkt. Sterilsentralen tingar ein god del varer frå eksterne leverandørar til bruk under inngrep i operajonsavdelinga og diverse poliklinikkar. Sterilsentralen tek imot varene, strippar ytterkartongane, og lagrar varene etter gjeldande retningslinjer. Sterilsentralen handterer bestillingar frå dei ulike avdelingane og levering av varene. Ein ser for seg fleire viktige endringar i planperioden: Overtaking av instrumentvask og kontroll frå operasjonsavdelinga. Overtaking og lagring av det meste av forbruksvarene samt containerar som vert brukt til dei ulike inngrepa. Tillaging av utstyr til kvart elektive inngrep. Mulig ein kan late forsyningsavdelinga overta lageret av sterile produkt. Forventa utvikling er at ein i 2020 har fått på plass eit nytt datasystem med sporing av instrument gjennom heile sterilforsyningskjeda og nye golvautoklavar. Sterilsentralen kan få til eit samarbeid med forsyningsavdelinga eller eventuelt portørtenesta når det gjeld henting og bringing av sterilisert utstyr for å spare tid. Vurdere om sterilsentralen kan ta større del av instrumenthandsaminga frå operasjonsavdelinga for å frigjere tid og plass. Vurdere om sterilsentralen kan ha eit tettare samarbeid med sentralforsyninga når det gjeld tinging frå eksterne leverandørar, mottaking, stripping og lagring av sterile produkt etter gjeldande retningsliner. Vurdere om sentrallageret kan overta lageret til sterilsentralen. Vurdere best mogeleg plassering for god logistikk, til dømes sjå om sterilsentralen bør ligge tettare på sentralforsyninga. Tettare samarbeid med driftstekninsk avdeling. Sterilsentralen bør ikkje ligge i kjellaren langt vekk frå operasjonsavdelinga. Ein må sjå på korleis ein kan ligge tettare fysisk, til dømes rett under kvarandre med golvgåande heisar. Ei lokalisering på kjellarnivå vil også i framtida vere problematisk grunna flaumfare.

10 9. Drift og eigedom Driftsområdet har som hovudfunksjon å yte tenester til støtte for pasientbehandlinga. Avdelingane skal leggja til rette for god pasientopplevd kvalitet og bidra til god pasientflyt. Drift og eigedom består av avdelingane teknisk avdeling, medisinteknisk avdeling, forsyning, husøkonomi og portør Teknisk avdeling Teknisk drift skal forvalte bygg og tilhøyrande eigedomar. Ein skal sikre at bygg, teknisk infrastruktur og utstyr i Helse Førde blir vedlikehalde. Teknisk drift skal bidra til ei heilskapleg utvikling av Helse Førde. I perioden blei det gjennomført eit forbetrings- og utviklingsprogram innan eigedomsområdet i Helse Vest 3. Føremålet med programmet var å etablere meir heilskapleg og effektiv løysing for forvaltning, drift og vedlikehald av eigedomsmassen, samt etablere ein meir hensiktsmessig organisering av eigedomsverksemda i Helse Vest. Overordna mål for programmet var mellom anna å frigjere ressursar innan eigedomsområdet, betre kvaliteten til gode for brukarar og pasientar og etablere meir tilpassa utnytting av eigedomsmassen. For å realisere måla som var lagt til grunn anbefalte programmet tiltak knytt til eigedomsområdet i Helse Vest. Desse tiltaka blei seinare spegla i styringsdokumenta frå Helse Vest RHF til helseføretaka i 2010 og vil jobbast med i planperioden. Overføring av beste praksis og større grad av samordning mellom dei enkelte HF. Innføring av felles rapporterings- og styringsstrukturar for eigedomsområdet. Innføring av felles FDVU system i Helse Vest. Helse Førde vil ha implementert nytt FDV system i slutten av Medisinsk teknisk avdeling Medisinsk teknisk avdeling sitt ansvar er å forvalte medisinsk utstyr (MU) samt sikre at utstyret er oppdatert og trygt å bruke jamfør forskrift om medisinsk utstyr. MU omfattar alt utstyr som vert brukt til diagnostisering, behandling og overvaking av pasientar. Faget består i å følgje MU frå innkjøp til kassasjon, slikt som utarbeiding av kravspesifikasjon, innkjøp, registrering i FDV, utpakking og kontroll, sikkerheitsvurdere utstyret, montering og sette i drift, oppfølging av garanti, periodisk vedlikehald, dokumentasjon, kassasjon og levering for avfallshandtering. Avdelinga er og bindeleddet mellom utstyret og interne og eksterne leverandørar. Per i dag arbeider det 9 personer i Helse Førde med forvalting av medisinsk teknisk utstyr, ved sjukehusa i Førde, Lærdal og Nordfjordeid. For å kunne ivareta eit trygt behandlingsmiljø for pasientar og personell, er det viktig at medisinsk teknisk personell er tilstade ved sjukehusa. Tilstrekkeleg reserveutstyr er òg ein viktig faktor for å oppretthalde tryggleik og pasientflyt. For å auke brukstida på kostbart utstyr kan det vere tenleg å opprette felles utstyrspark for avdelingane i sjukehusa. Utviklinga går mot meir bruk av nettverksbaserte data- og lagringsløysingar. Dette vil bidra til meir deling av data og analyser frå det medisinske utstyret. Dette kan bidra til at pasientane kan ha færre kontrollar på sjukehusa. 3 «Program Eiendom»

11 Meir avansert utstyr blir plassert i heimen og heimepasientar er ei sterkt aukande pasientgruppe. Dette gir utfordringar til logistikk, vedlikehald og hygienekra. Lokalitetar og ressursar må tilpassas i takt med utviklinga. Dei regionale føringane tyder på tettare samarbeid mellom helseføretaka også på dette området framover. Helse Førde er først ut i regionen til å ta i bruk nytt forvaltning-, drift- og vedlikehaldssystem (FDV-system). Utrullinga skjer i regi av eit nasjonalt program som skal bidra til at informasjon om det medisinske utstyret vil være tilgjengeleg på ein felles database. Denne informasjonen kan brukast av dei regionale helseføretaka til å samordne innkjøp og å forhandle fram gode rammeavtalar med tilstrekkeleg informasjon om utstyrspark og behov. Helse Førde vil fortsatt ha fokus på å ivareta pasientdata på en sikker måte. Dette er også et fokusområde for Helse- og omsorgsdepartementet, noko som igjen speglar seg i nasjonale føringar. Optimalisere potensialet som ligg i medisinsk utstyr ved å legge til rette for best mogeleg bruk av IKT-system og nettverk. Standardisering av medisinsk utstyr lokalt og regionalt for å sikre sambruk og kompetanse hos brukar og teknisk personell. Sikre rett kompetanse og ressurser for å redusere kostbare servicekontrakter på medisinsk utstyr. Tilrettelegging av lokale for å møte den aukande utstyrsmengda og hygienekrav knytt til dette. Formalisere og auke samarbeidet med dei andre MTA-einingane i Helse Vest Forsyning Forsyning har i dag ansvaret for å skaffe og levere forbruksmateriell, gass og væske til avdelingane i helseføretaket. Dette inneber drift av lager på Nordfjordeid, i Lærdal og i Førde. Mykje av etterforsyning til avdelingane er styrt med aktiv forsyning. Samla har avdelinga 10 stillingar. Forsyningsavdelinga er ein av fleire aktør på tvers i organisasjonen som deltek i behandlingshjelpemiddelordninga. Oppgåva er å ta i mot behovsmelding frå brukarane og etterforsyne dei med forbruksmateriell. Avdelinga har i seinare tid fått fleire eksterne kundar. Forsyning tilbyr varer og tenester til privatpraktiserande legar og interkommunale legevakttenester som nytter sjukehuset sitt areal. Arbeide for eit tettare og nærare samarbeide med sterilsentralen. Her vil det vere mulig å dele på arealet. Inngå eit nærare og tettare samarbeid med eksterne kundar og aktørane i behandlingshjelpemiddelordninga. Sørge for at lokale er eigna og møter hygienekrav som vert stilt til vareleveransa for bruk til operative inngrep, og forsyning til sterilsentralen. For å optimalisere logistikken er det behov for rett arealutforming og bruk Husøkonomi Husøkonomi har som hovudfunksjon å yte tenester til støtte for pasientbehandling, leggje til rette for god pasientopplevd kvalitet og bidra til god pasientflyt. 60 personer arbeider med dette i Helse Førde i Avdelinga sine seksjonar utøver reinhaldsteneste, tekstilteneste samt formidling av bustader hovudsakeleg til tilsette i Helse Førde, men også eksterne leigetakarar. Avdelinga har kompetanse innan saum og operasjonsreinhald.

12 Innføring av nytt FDV-system som skal bidra til betre samhandling mellom avdelingar, poliklinikkar, sengeposter for å optimalisera ressursbruken, auke kvaliteten og betre flyt av tenestene. Innføre reinhaldskontroll ved bruk av ATP måling ved operasjonsavdelingane Portør Portørtenesta har 25 tilsette og leverer tenestene pasienttransport, sengesentral, portør ved operasjonsavdelinga, renovasjonsteneste, brannvern og trygging. Avdelinga skal gje pasientar og avdelingar eit godt og presist tilbod innan transport av pasientar internt på Førde Sentralsjukehus. Leggje vekt på å ha eit godt samarbeid med andre avdelingar ved Førde Sentralsjukehus, sjukehusadministrasjonen samt andre helse- og sosialinstitusjonar i fylket. 10. Tiltak innan andre område som høyrer inn under ikkjemedisinske tenester Pasienttryggleik Implementere tiltak i programmet slik det ligg føre i dag i alle aktuelle avdelingar og einingar i føretaket. Dette vil redusere risiko for uungåelige skader, samt redusert risiko for variasjon i tenesta Bidra til auka brukarmedverknad i design av pasientforløp innanfor alle fagområder. Pasientforløpa må ha pasienten og ikkje sjukehuset /fagområda i fokus Gjennom samhandling med Utviklingssenteret for sjukeheimar og heimetenesta i Sogn og Fjordane arbeide for felles pasienttryggingstiltak Bidra til auka samhandling internt i Helse Førde. Betre overgangar mellom ulike fagområder, og sikre større grad av samhandling mellom fagområda om pasienten enn det vi har i dag. Arbeide kontinuerleg med å redusere ventetid for behandling, og sikre at vi planlegg og koordinerer tenestene slik at pasientane får god behandling til rett tid Forsking og innovasjon Fortsetje arbeidet med å styrke og auke forskingsaktiviteten og tal forskarar i Helse Førde. Realisere strategiplanen (mål og tiltak), herunder å få forsking og utvikling til å bli ein integrert del av verksemda ved at alle klinikkane i foretaket har forskings- og innovasjonsaktivitetar Auke satsinga på FoU til å bli 1 % av helseforetaket sine totale utgifter innan Dette vil føre til eit behov for fleire forskarar som gjerne vil ha delt stilling mellom forsking og klinikk Samhandling Vedlikehalde og vidareutvikle avtaleverk og gjennomføre avtalte samhandlingstiltak Prioritere og vidareutvikle etablerte samhandlingsarenaer Etablere ein kunnskapsbase for tenesteutvikling og samhandling (Samhandlingsbarometeret, Nasjonalt helseatlas, Senter for helseforsking, med deltaking frå kommunane)

13 Oppnå betre tenester og samhandling overfor eldre med kroniske lidingar (prosjekt i høve storbrukarar av helsetenester, eldremedisinske poliklinikkar, nettverk for eldremedisin og eldreomsorg) Etablere felles funksjonsvurdering gjennom eige prosjekt Tilrettelegge for nye arbeidsmåtar saman med kommunane gjennom telemedisin og velferdsteknologi Gjennomføre utgreiings- og utviklingsarbeid saman med kommunane for overføring av oppgåver Oppgradere helseføretaket sin rettleiingsfunksjon Gjennomføre øvrige tiltak omfatta av helseføretaket sin samhandlingsstrategi Kompetanse, utdanning og opplæring Gjennomføre tiltak og sikre måloppnåelse av mål beskrevet i «Strategi for undervisning og læring », herunder å synliggjøre viktigheten med å drive godt opplæring av studenter som er i praksis og legge til rette for god rekruttering Utarbeide kompetanse- og rekrutteringsstrategi for å sikre rett kompetanse, på rett plass, til rett tid som skal bidra til bærekraftige helsetenester Knytte fag, utdanning og forskning tettere sammen ved samanslåing av einingar eller etablering av internt samarbeidsfora. Vere innovative ved å aktivt søkje etter nye og framtidsretta læringsarenaer, eks simulering, telekommunikasjon, poliklinikkar, tverrfagleg læringsarenaer Gode og effektive pasientforløp og pasienttryggheit. Unngå avvik ved å sikre rett kompetanse ved systematisk opplæring av medarbeidarar og dokumentering. Dette er leiar sitt ansvar. Teknologi tilgjengeleg for alle medarbeidarar for å tilrettelegge for opplæring/utvikling, og gjere medarbeidarane trygge i bruk av ny teknologi Telemedisin og velferdsteknologi Gjennomføre prosjektet «Telemedisin Sogn og Fjordane» saman med kommunane Implementere telemedisinske løysingar med naudsynt organisatorisk, kompetansemessig og utstyrsmessig tilrettelegging i eigen organisasjon Aktivt utvikle ein kultur for innovasjon (som inkluderer bruk av tilgjengeleg teknologi som telemedisin og velferdsteknologi) Inkludere kobling til digitalt mediaarkiv i telemedisinprosjektet og utvide fokuset til bruk av velferdsteknologi Samarbeide med kommunane og andre aktuelle aktørar om utvikling av bruk av velferdsteknologi