Møteinnkalling. Verneområdestyret for Trollheimen

Transkript

1 Møteinnkalling Verneområdestyret for Trollheimen Utvalg: Møtested: Thon Vårsøg Hotell Surnadal Dato: Tidspunkt: 10:00 15:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

2 Saksliste Utvalgssaksnr ST 33/2015 ST 34/2015 ST 35/2015 ST 36/2015 ST 37/2015 ST 38/2015 ST 39/2015 ST 40/2015 ST 41/2015 ST 42/2015 ST 43/2015 Innhold Lukket Arkivsaksnr Godkjenning av møteinnkalling og saksliste Valg av to medlemmer til å underskrive protokoll Orienteringssaker Sunndal Røde Kors Hjelpekorps - Klage på vedtak i VO sak 28/ Kjentmannstur i Trollheimen og Innerdalen landskapsvernområder, Sunndal, Surnadal og Oppdal kommuner Arne Ivar Østerås - klage / endringssøknad - dispensasjon for utført byggearbeid på hytte ved Minilla - Trollheimen landskapsvernområde, Rennebu kommune Jan Petter Egseth - Klage på vedtak i VO sak og Avslag på søknad om godkjenning av utført byggearbeid på hytte og båthus ved Raufjellvatnet - Trollheimen landskapsvernområde, Meldal kommune Kjellrun R. Øien og Harald Øien - Søknad om dispensasjon for tilbygg på hytte på Nerskogen - Trollheimen landskapsvernområde, Rennebu kommune Øystein Berset - Tilbygg på hytte i Vindøldalen - Trollheimen landskapsvernområde, Surnadal kommune Jøldalen Sameie - Søknad om dispensasjon for utbedring på deler av eldre vegtrase i Jøldalen - Trollheimen landskapsvernområde, Rennebu kommune Tiltaksgruppa for kjørebru over Minilla - Søknad om oppføring av kjørebru for løypemaskin over Minilla - Trollheimen landskapsvernområde, Rennebu kommune Trondhjems Turistforening - Helikoptertransport til Trollheimshytta - Trollheimen landskapsvernområde og Svartåmoen naturreservat, Surnadal kommune 2013/ / / / / / / /2783 ST Mattis Sveine - Motorferdsel for håndverker til 2011/7182

3 44/2015 hytte i Innerdalen - Innerdalen landskapsvernområde, Sunndal kommune ST 45/2015 Eventuelt ST 33/2015 Godkjenning av møteinnkalling og saksliste ST 34/2015 Valg av to medlemmer til å underskrive protokoll ST 35/2015 Orienteringssaker

4 VERNEOMRÅDESTYRET FOR TROLLHEIMEN Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2013/726-0 Saksbehandler: Hege Sæther Moen Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Verneområdestyret for Trollheimen 36/ Sunndal Røde Kors Hjelpekorps - Klage på vedtak i VO sak 28/ Kjentmannstur i Trollheimen og Innerdalen landskapsvernområder, Sunndal, Surnadal og Oppdal kommuner Klager: Sunndal Røde Kors Hjelpekorps Dokumenter i saken: 1. Søknad fra Sunndal Røde Kors Hjelpekorps, av Sentral godkjenning av Øvelsesplan epost av Godkjennelse av Øvelsesplan brev fra Lensmannen i Sunndal av og epost av Brev av fra Miljøverndepartementet (MD) med retningslinjer om redningstjenestens bruk av snøscooter i utmark og i verneområder. 5. Verneområdestyrets behandling - VO sak 28/ Klage fra Sunndal Røde Kors Hjelpekorps av på Verneområdestyrets vedtak i VO sak 28/2015 Søknaden vurderes iht.: 1. Forskrift for Trollheimen landskapsvernområde av Vernebestemmelsene for Innerdalen landskapsvernområde av Forvaltningsplan for Trollheimen av Forvaltningsplan for verneområdene i Trollheimen av Naturmangfoldloven Forvalters tilrådning Klagen fra Sunndal Røde Kors Hjelpekorps imøtekommes ikke. Verneområdestyret for Trollheimen opprettholder sitt vedtak av Begrunnelsen for ikke å imøtekomme klagen er at det ikke foreligger nye momenter i saken som ikke var kjent ved første gangs behandling av saken den Vurderingen som ligger til grunn for første gangs vedtak er derfor uendret. Saken sendes Miljødirektoratet for endelig behandling.

5 Klagen Sunndal Røde kors hjelpekorps klager i brev av på verneområdestyrets vedtak i VO sak 28/2015. I klagen framheves følgende uheldige begrensninger i Verneområdestyrets vedtak: - Viktige områder som omsøkes er ikke tatt med i dispensasjonen som gis. - Tidspunktet for tillatelsen og krav om at kjøringen skal skje på hverdag. - Begrensning i antall snøscootere som kan delta fra hvert hjelpekorps. Klager peker på at de har kompetanse til å gjøre vurderinger på om områder er skredfarlige, og de er skikket til å vurdere hensynet til egen sikkerhet. De er klar over at deler av turen som er omsøkt kan by på utfordringer, men mener formålet er å sjekke muligheten for å komme seg fram i disse bratte fjellområdene. De viser også til at områdene nå er mer tilgjengelig for snøscootere da det nå finnes snøscootere som kan ta seg fram i bratte fjellområder i større grad enn tidligere. Når det gjelder verneområdestyrets oppfattelse av at det for en del av de omsøkte områdene var lite aktuelt å nytte snøscooter ved oppdrag peker klager på at de både har hatt leteaksjoner, henteoppdrag og transportoppdrag (leiekjørerløyve) i dette området de siste årene. Når det gjelder begrensning i tid for når kjentmannsturen kan gjennomføres mener Sunndal Røde kors hjelpekorps at det er uheldig å begrense dette til perioden 1. jan 1. mars, eller for kjøring etter 1. mars - på hverdag. De mener den beste perioden er i mars, og deltakerne på en slik tur er i arbeid og ikke uten videre kan ta seg fri på ukedag. Når verneområdestyret begrenser antall deltakende snøscootere per hjelpekorps til 2 stk har de liten forståelse for dette, og mener at to eller 8 samlet ikke gir noen stor forskjell. De peker her på at de ønsker at flest mulig deltar på en slik tur, og at medlemmene som har egen snøscooter kan nytte disse i tillegg til hjelpekorpsets to snøscootere. Videre pekes det på at det er viktig at nye medlemmer får anledning til å kjøre snøscooter under kyndig veiledning, og derfor ikke optimalt at størstedelen av deltakerne må være passasjerer på en slik kjentmannstur. Klagen peker avslutningsvis på at dispensasjonen vitner om mangelfull kjennskap til området som skal befares, utstyret som skal brukes og kunnskapen lederne av tiltaket innehar. Ved å tolke regelverket så streng som det gjøres her vil det skapes problemer for at redningstjenesten kan tilby nødvendig beredskap ved alvorlige hendelser. Behovet for å gjøre seg kjent i bratt terreng er nødvendig da stadig flere driver et ekstremt friluftsliv, som vil medføre redningsoppdrag i slike områder. Naturmangfoldloven og verneforskrift Som det framgår av opprinnelig behandling av søknaden berøres både Trollheimen og Innerdalen landskapsvernområder. Formålet med vern av Trollheimen landskapsvernområde er å ta vare på et særegent og vakkert fjellområde med skog og seterdaler, og et rikt plante- og dyreliv.

6 Formålet med vern av Innerdalen landskapsvernområde er å bevare et vakkert landskap som på grunn av topografi, vassdrag og vegetasjon har betydelig rekreativ og naturvitenskapelig verdi. Det er et generelt kjøreforbud både i verneforskriften for Trollheimen landskapsvernområde kap. IV punkt 5.1 og i vernebestemmelsene for Innerdalen landskapsvernområde kap. IV punkt 11. Konkrete redningsaksjoner er unntatt fra forbudet mot motorferdsel i verneområdene. Ved forberedende og forebyggende redningstjeneste kan bruk av motorkjøretøy bare skje dersom tillatelse er gitt av forvaltningsmyndigheten for verneområdene. For Trollheimen landskapsvernområde må en eventuell tillatelse gis i medhold av verneforskriftens kap. IV punkt 5.3 f) «Motorferdsel når andre særlige grunnar ligg føre». Før en eventuell tillatelse kan gis må behov veies opp mot mulige skader og ulemper og i høve til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum. For Innerdalen landskapsvernområde er det ikke hjemmel for å åpne for omsøkt transport, en eventuell tillatelse må derfor vurderes utfra Naturmangfoldloven (NML) 48. For å kunne vurdere om en tillatelse kan gis i medhold av 48 må tiltaket ikke være i strid med vernevedtakets formål, og ikke påvirke verneverdiene nevneverdig. Miljøverndepartementet har i medhold av Naturmangfoldloven (NML) 62 delegert forvaltningsmyndigheten for verneområdene i Trollheimen til Verneområdestyret for Trollheimen for dispensasjoner etter verneforskriftene og NML 48. Verneområdestyret for Trollheimen har den delegert avgjørelse i alle typer ferdselsaker, herunder motorferdselsaker, i tråd med gjeldene retningslinjer til verneområdeforvalter. Delegasjonen omfatter ikke adgangen til å treffe vedtak etter naturmangfoldloven 48. Saken legges derfor fram for verneområdestyret til behandling. Alle dispensasjoner skal vurderes etter NML Vurdering av saken / klagen Søker har klagerett og klagen som er framsatt innen fristen på 3 uker, legges derfor fram for klagebehandling. Verneområdestyrets vedtak i VO sak 28/2015 var som følger: «Verneområdestyret for Trollheimen avslår Sunndal Røde Kors Hjelpekorps søknad om kjentmannskjøring slik det framgår av søknaden. Det presieres at det ikke åpnes for kjentmannskjøring i Grasdalen, Giklingdalen, Tverrådalen og fjellene Slangelifjellet Grinaren - Skjæringfjellet og Snøfjellet. Begrunnelsen for avslaget er den generelle faren for snøras, områdets utilgjengelighet og vurderinga v at det er lite sannsynlig at det vil bli utkalt til leteaksjoner eller redningsaksjoner med bruk av snøscooter i disse områdene. Hjemmel for avslaget er Verneforskriften for Trollheimen landskapsvernområde kap IV punkt 5.1 og Innerdalen landskapsvernområde kap. IV punkt 11.

7 Verneområdestyret for Trollheimen gir Sunndal Røde Kors Hjelpekorps dispensasjon for kjentmannskjøring i et noe mer begrenset område enn omsøkt slik det framgår i vilkårene under. Vilkår: Det kan kjøres i følgende områder dersom dette skjer i samarbeid med SNO og lokalt politi, som vurdere om de aktuelle traseene bør kjøres med hensyn til sikkerhet og sannsynligheten for at det vil kunne skje utrykning til det aktuelle området med snøscooter i forbindelse med framtidige redningsaksjoner. - Innerdalen - Innerdalsporten - Børsetlia - Virumkjerringa - Bjøråskaret - Storlidalen - Volladalen - Storlidalen - Tovatna - Langvatnet Tillatelsen er gitt i medhold av verneforskriften for Trollheimen Kap IV punkt 5.3 f). Det åpnes for at Surnadal og Oppdal Røde Kors Hjelpekorps deltar på de delene av traseene som kan være aktuelle å bli utkalt på oppdrag i. Surnadal Røde Kors hjelpekorps har godkjent øvelsesplan og dispensasjon for kjentmannsturer i Trollheimen, som er avklart med SNO og D-råd for Sør-Trøndelag Røde Kors Hjelpekorps, og trenger derfor ikke en egen dispensasjon. Dersom Oppdal Røde Kors Hjelpekorps skal delta må de ha godkjenning fra den / de aktuelle kommunene i tillegg til denne dispensasjonen da verneområdestyret ikke er kjent med at de har noen egen godkjent øvelsesplan. Øvrige vilkår: 1.Tidsrommet før kjøringen bør legges til en periode tidligere på vinteren (perioden 1. januar til 1. mars) eller ev skje på ukedag. Dersom kjøringen ikke gjennomfører på ukedag i 2015 utvides dispensasjonen til å gjelde for vinteren Det kan benyttes inntil 2 snøscootere fra hver av de deltakende hjelpekorpsene i tillegg til eventuelt politi og SNO. Øvrige medlemmer som deltar på kjentmannturen er med som passasjerer på slede. 3. Redningstjenesten skal før turen finner sted, på fastsatt skjema (kjøreordre), senest 12 timer før kjentmannskjøring starter, melde fra til lokal redningssentral med kopi til verneområdeforvalter. Her skal tidspunkt, område/traseer, antall snøscootere med reg. nr. og sjåfører oppgis, samt hvem som er leder for øvelsen (se brev av fra MD for beskrivelse av prosedyre). 4. Etter turen (senest 15. mai 2015) skal det sendes en kort rapport om kjøringen til verneområdestyret for Trollheimen. Løyvet skal medbringes under transport og vises fram til oppsyn/politi eller andre når dette kreves. Brudd på vilkår, forskrift eller lov vil medføre straffeansvar.» I vurderingene ved behandling av VO sak 28/2015 vises det til verneområdenes formål og brev av fra Miljøverndepartementet med klargjørende retningslinjer for redningstjenestenes bruk av snøscooter i utmark og i verneområder. I retningslinjene framgår det at det med utgangspunkt i godkjent øvelsesplan, i verneområder kan gis tillatelse til nødvendig kjentmannskjøring som ledd i forberedende øvelse. All øvrig øvelse herunder opplæring i bruk av snøscooter generelt og i krevende terreng skal legges utenfor verneområdene. Det er en overordnet målsetting at motorferdsel i verneområder begrenses til det som er stengt nødvendig. Verneområdestyret har i saken støttet seg på lokalkunnskap fra SNO, vurderinger fra Lensmannen i Sunndal (epost av ) i tillegg til etablert forvaltningspraksis og erfaring hentet fra dialog med

8 dispensasjonshavere i de omsøkte områdene (eiere av buer / setre og kraftselskapene NEAS og TrønderEnergi AS). Videre er saken behandlet etter retningslinjer i ny (2015)og gammel (2005) forvaltningsplan for verneområdene i Trollheimen, på samme vis som andre hjelpekorps i Trollheimen. Verneområdestyret har ved sin behandling gitt tillatelse til det de finner forsvarlig å kunne åpne for basert på kunnskap om områdene, hensynet til andre brukergrupper og vilt / rovfugl. I tillegg er erfaring fra andre utøvere av motorferdsel i de omsøkte områdene vektlagt. Det er to buer / hytter i Giklingdalen, som begge har / har hatt dispensasjon for bruk av snøscooter for nyttetransport. Her har erfaringen vært at det kun er under svært gunstige snøforhold (skareføre på nattestid) er mulig å nytte snøscooter, men da to i følge for å komme opp - der en kjører uten slede. Det som har vist seg å være egnet transportmiddel i disse områdene er helikopter. Utover disse to er det ikke gitt dispensasjoner for motorferdsel med snøscooter i Giklingdalen, til Grasdalen der Virumsetra ligger, heller ikke dispensasjon for bruk av leiekjører. I Tverrådalen er det ingen bebyggelse. Utøvelsen av friluftsliv og ferdsel i fjellområdene som er avslått, skjer hovedsakelig sommertid, mens det for enkelte topper som Kongen og Dronninga er noe toppturaktivitet vinterstid. Det er ikke merkede vinterruter her. Forvaltningen ser også som klager peker på en utvikling i retning av mer skikjøring i svært utfordrende terreng hos en gruppe friluftutøvere. Ofte ser en ved redningsaksjoner i slike områder at det er svært krevende for letemannskap, både av hensyn til skredfare og tilgjengelighet. Verneområdestyret vurderer at det ikke kan være riktig å legge listen for hvor de lokale hjelpekorps er kjent og kan ta seg fram etter denne utviklingen, men etter det som kan forventes av lete- / redningsområder med normal ferdsel og utfart. Ved redningsoppdrag i slike områder vil det være nødvendig å innhente spesialkompetanse og lokale kjentmenn i tillegg til lokale hjelpekorps, da ferdselen skjer nettopp i områder som er utilgjengelige. Kunnskapsgrunnlaget i denne saken er ikke slik klager peker på mangelfullt, og er i tillegg til faktisk dokumenterbar informasjon basert på erfaring fra lokal SNO og brukere av området både i Storlidalen, Volladalen, Innerdalen, Giklingdalen og fjellområdene mellom Innerdalen og Todalen. Bilder under som er tatt av lokal SNO viser de deler av de omsøkte områdene som er avslått Giklingdalen og Tverrådalen, der et av ønskene fra søker var å sjekke muligheten for å ta seg fra den ene dalen til den andre på framsiden. Giklingdalen t.v og Tverrådalen t.h foto Lars Olav Lund

9 Giklingdalen foto Lars Olav Lund Tverrådalen foto Lars Olav Lund Verneområdestyret utfordres i denne saken til å gi tillatelse til motorferdsel for å gjøre seg kjent (forberedende redningstjeneste) i alpine, vanskelig tilgjengelige områder med liten utfart vinterstid og stor fare for snøras. Utfarten som skjer i deler av disse områdene vinterstid er av ekstrem karakter som oftest utført av erfarne fjellfolk, eller grupper sammen med guide. Tidspunktet for omsøkt kjentmannskjøringen i denne saken var sammenfallende med Sunndal Skisession, et arrangement med guidede skiturer der blant annet sikkerhet ved toppturferdsel vektlegges. Begrensningen i å utføre kjentmannstur på helg etter 1. mars var av hensyn til friluftsliv, mens det av hensyn til rovfugl og vilt er ønskelig at slike turer legges tidligere på vinteren. Det er 6 hjelpekorps som har hele eller deler av Trollheimen som sitt primærområde, og ved større leteaksjoner eller redningsaksjoner vil det være aktuelt å utkalle flere / alle uavhengig av kommunegrenser. Å åpne for kjentmannskjøring i områder som vurderes som lite aktuelle for lete / redningsarbeid utført med snøscooter slik det søkes om i denne saken vil lett kunne føre til at også de øvrige hjelpekorpsene ønsker å kjøre i tilsvarende terreng / områder. Forvaltningen har i dialog om områder der andre hjelpekorps har lagt kjentmannsturer vektlagt at det ikke bør kjøres i områder med fare for snøras, eller fare for å legge spor som skiløpere vil velge å følge etterpå. Ved gjennomføring av kjentmannstur (med Surnadal Røde kors, SNO og lokal politi) vinteren 2015 formidlet lokal SNO

10 kunnskap også om fjellområder som ikke ble kjørt, men som kunne sees ved kjøring nært opptil disse. Basert på slike vurderinger er deler av de omsøkte områdene ikke gitt dispensasjon. Verneområdestyret hadde i sin opprinnelige behandling av saken et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag (NML 8) til å vurdere saken. Et resultat av å imøtekomme Sunndal Røde Kors Hjelpekorps i denne saken vil føre til at også de andre 6 hjelpekorpsene med tilhørighet til Trollheimen vil fremme et behov for å gjøre seg kjent i sine tilsvarende fjellområder, noe som vil betydelig økning i motorferdselen i verneområdene i Trollheimen. Når det gjelder antall snøscootere per korps som dispensasjonen er gitt for er dette i tråd med etablert forvaltningspraksis, en endring vil føre til tilsvarende krav også fra de andre hjelpekorpsene. Det pekes på at kjentmannsturen ikke skal være en øvelse i å kjøre snøscooter, eller ta seg fram i krevende terreng, slik øvelse skal skje utenfor verneområdene. For å unngå at den samlede belastningen av motorferdsel blir for stor, eller at områder som normalt ikke er utsatt for motorferdsel belastes unødig (NML 10) synes det viktig å styre omfang og sted for kjentmannskjøring til områder der det er sannsynlig at det vil kunne bli behov for leteaksjoner eller redningsoppdrag. Ved å åpne for motorferdsel i de mest alpine fjellene på senvinter / vårføre vil også hekkende rovfugl, vilt og rein forstyrres. Presedens av å imøtekomme Sunndal røde kors i tidspunkt for kjøring vil for andre områder i Trollheimen kunne gi vesentlige forstyrrelser for rein / vilt og friluftsliv. Verneområdestyret vurderer å kunne begrense områder og tidspunkt som det gis dispensasjon i med bakgrunn i NML 12. Klager har ikke lagt fram nye opplysninger som gjør at verneområdestyret kan vektlegge saken på annen måte enn da den opprinnelig ble behandlet.

11 VERNEOMRÅDESTYRET FOR TROLLHEIMEN Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/648-0 Saksbehandler: Hege Sæther Moen Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Verneområdestyret for Trollheimen 37/ Arne Ivar Østerås - klage / endringssøknad - dispensasjon for utført byggearbeid på hytte ved Minilla - Trollheimen landskapsvernområde, Rennebu kommune Klager: Arne Ivar Østerås, Vassliveien 32 Berkåk, 7391 Rennebu Dokumenter i saken: 1. Søknad av om dispensasjon for utført byggearbeid 2. VO sak 24/2015 behandlet av Verneområdestyret den Klage / endringssøknad datert Saken vurderes iht.: 1. Forskrift for Trollheimen landskapsvernområde av Forvaltningsplan for Trollheimen av august Forvaltningsplan for verneområdene i Trollheimen av februar Naturmangfoldloven Forvalters tilrådning Verneområdestyret for Trollheimen opprettholder opprinnelige del av vedtaket i VO sak 24/2015 om dispensasjon for endringer på hyttas sør-vestvegg ved å sette inn dør der det tidligere var vindu. Tiltaket er allerede gjennomført i forbindelse med byggearbeid i Verneområdestyret for Trollheimen omgjør deler av vedtaket i VO sak 24/2015 ved å imøtekomme klagen / endringssøknaden om å beholde den nye plattingen mellom hytte og uthus på 18 m2, samt tillate et nedtrinn fra døra på hyttas sør-vestvegg. Det stilles som vilkår til dispensasjonen at platting og levegg på hyttas sør-vestvegg skal fjernes. Det tillates ikke at det sås til i området der plattingen har stått. For å framskynde etablering av naturlig vegetasjon kan torv og lyng fra området omkring legges der det er åpne jordflekker. Vurdering til grunn for dispensasjonen er at dersom klager / søker river og tilbakefører plattingen på hyttas sør-vestvegg vil det samlede inngrep av hytte, uthus og ny platting mellom hytte og uthus være innenfor det som kan imøtekommes av tiltak på ei hytte i denne delen av Trollheimen, og tiltaket vurderes å være i tråd med forvaltningsplanens føringer og etablert forvaltningspraksis.

12 Dispensasjonen for begge tiltakene gis med hjemmel i NML 48. Begrunnelsen er at tiltakene regnes å være av stor betydning for søker, og ikke endrer bygningens påvirkning på landskapsbildet vesentlig. Vilkårene for å bruke NML 48 er tilstede i det tiltaket ikke vil påvirke verneformålet for Trollheimen, og heller ikke verneverdiene nevneverdig. Klagen Arne Ivar Østerås klager i brev av 19. april på verneområdestyrets vedtak i VO sak 24/2015 behandlet av verneområdestyret for Trollheimen i møte den Østerås ønsker ved klagen å belyse saken ytterligere og foreslå en alternativ løsning på saken som han mener ivaretar både forvaltningens og søkers interesse i saken. Østerås peker på at de ønsker å følge de lover og regelverk som gjelder for området, samtidig som de gjerne vil utvikle hytta noe. De ønsker å ta ansvar for totalbelastningen av sine tiltak, men foreslår en løsning der de fjerner platting og levegg på endeveggen av hytta, og beholder plattingen mellom hytta og uthuset. Arealet av disse er omtrent det samme, ca 18 kvm. Videre ønsker de å få lage et nedtrinn under verandadøra på endeveggen og sørge for at området på endeveggen blir tilbakeført til sitt opprinnelig i størst mulig grad. Klager har lagt ved bilder av den nye plattingen for bedre å belyse utforming og størrelse i forhold til det som var mulig å se på forvalters foto tatt på befaringen i januar:

13 I klagen pekes det på at oppkjøring av skispor og bygging av gangbru fører til vesentlig større belastning på området enn deres tilrettelegging ved bygging av platting. Videre at flyfotoet i saksframlegget til VO sak 24/2015 gir et feil bilde av deres hyttes størrelse i forhold til nabohyttene i det en av dem etter tidspunktet for flyfotoet er påbygd med 20 m2. Østerås avslutter med å peke på betydningen et positivt svar vil være for familien og bruken av hytta. Naturmangfoldloven og verneforskrift Formålet med vern av Trollheimen landskapsvernområde er å ta vare på et særegent og vakkert fjellområde med skog og seterdaler, og et rikt plante- og dyreliv. Som det framgår av verneforskriften for Trollheimen landskapsvernområde kap IV punkt 1.1 er det byggeforbud innenfor vernegrensene. Da det ikke er hjemmel i verneforskriften for å gi dispensasjon til mindre byggearbeid / utvidelse på fritidsboliger. Eventuelle dispensasjoner må gis med hjemmel i NML 48. Forutsetningen for å kunne nytte NML 48 at tiltaket ikke strir mot formålet med vernet, og ikke truer verneverdiene. NML 8 12 skal ligge til grunn ved vurderingene. NML 48 er en videreføring av eldre verneforskrifters bestemmelser for å gi dispensasjon i særskilte tilfeller. Dispensasjonsadgangen skal være snever og helst nyttes for bagatellmessige inngrep eller forbigående forstyrrelser som er av stor betydning for søker. Det skal ikke gis dispensasjon dersom dette kan legge grunnlag for en utvikling som på sikt kan skade verneformålet gjennom sumvirkning av flere enkeltinngrep. Vurdering av saken Arne Ivar Østerås ble orientert om verneområdestyrets vedtak i VO sak 24/2015 i brev av , klagen regnes som mottatt innen klagefristen. Verneområdestyret fattet følgende enstemmige vedtak i VO sak 24/2015 den : «Verneområdestyret for Trollheimen imøtekommer søknaden fra Arne Ivar Østerås om dispensasjon for endringer på hyttas sør-vestvegg ved å sette inn dør der det tidligere var vindu. Tiltaket er allerede gjennomført i forbindelse med byggearbeid i Dispensasjonen er gitt med hjemmel i NML 48 Begrunnelsen er at tiltaket regnes å være av stor betydning for søker, og ikke endrer bygningens visuelle påvirkning på landskapsbildet vesentlig. Vilkårene for å bruke NML 48 er tilstede i det tiltaket ikke vil påvirke verneformålet for Trollheimen, og heller ikke verneverdiene nevneverdig. Verneområdestyret for Trollheimen avslår søknad fra Arne Ivar Østerås om dispensasjon for oppføring av platting mellom uthus og hytte, samt oppføring av levegg ved plattingen på hyttas endevegg mot sør-vest. Avslaget er hjemlet i verneforskriften for Trollheimen kap IV punkt 1.1 a). Begrunnelsen for avslaget er at disse tiltakene gir en uheldig effekt på landskapet, og bygningene vil ikke lenger framstå i tråd med forvaltningsmålet for at bygninger innenfor landskapsvernområdet som skal innpasses mest mulig i de naturlige omgivelsene, med en begrenset form og mest mulig ensartet og enkel form. Om det åpnes for slike tiltak vil det også skape presedens. Selv om en dispensasjon for i denne saken isolert sett ikke vil påvirke verneverdiene og verneformålet for Trollheimen nevneverdig, vil den samlede belastningen av mange tilsvarende tiltak påvirke både verneverdiene og verneformålet over tid. Vilkårene for å kunne gi tillatelse i medhold av Naturmangfoldloven (NML) 48 synes derfor ikke å være tilstede. Da både levegg og platting allerede er oppført sendes saken over til fylkesmannen med anmodning om å åpne gjenopprettingssak.»

14 I klagen / endringssøknaden ber Østerås at vedtaket omgjøres slik at plattingen på endeveggen fjernes sammen med levegg, men at plattingen mellom uthus og hytte får stå. Videre at det tillates å bygge et nedtrinn fra døra i hyttas endevegg i sør-vest. Plattingen på endeveggen av hytta fikk dispensasjon av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag i 1996, etter at opprinnelig søknad om oppføring av en betydelig større veranda på hytta ble avslått. Begrunnelsen for avslaget på verandaen var «at ei fritidshytte skal innpasses i omgivelsene og ha mest mulig ensartet og enkel form. En veranda av en slik størrelse gir betydelig økt bebygd areal og setter et uheldig preg på bygningen.». Når verneområdestyret nå skal vurdere klagen / endringssøknaden, vil de to plattingene ha omtrent samme areal men plassering og utforming er ulik. Hytta har et tilbygg på en kortside og platting med levegg på den andre kortsiden, og oppleves som lang / stor. Formen er likevel (sett uten leveggen) ensartet og enkel. Ved å tillate den nye plattingen til fordel for at den gamle på kortsiden rives, får det bebygde areal en vinkelform og et annet uttrykk. Bygningene kan også oppleves mer som et tun. Som det er beskrevet i VO sak 24/2015 er hyttene i denne delen av Trollheimen noe større enn i mange andre deler av Trollheimen, og områdene like utenfor vernegrensene bærer preg av omfattende hyttebygging med til dels store hytter. Flyfotoet under er det samme som ble vist i saksframlegg til VO sak 24/2015. Som Østerås peker på i klagen framgår ikke den siste utbygging på den øvre hytta i bildet, det samme gjelder for Østeås nyeste platting mellom hytte og uthus. Uten å bedømme hyttenes bebygde areal nærmere sier bildet noe om hyttenes form og plassering, som ikke kan påstås å være ensartet. En platt i tunet mellom hytte og uthus kan kanskje være en like god løsning som en i forlengelsen av hytta mot sør-vest. For å ta endelig stilling til om den omsøkte endringen er heldig eller uheldig anbefales det at verneområdestyret befarer hytta og nabohyttene for å få et bedre beslutningsgrunnlag.

15 Vurderingene videre er i stor grad lik den opprinnelige behandling av saken til møtet den Saken vurderes som om tiltaket ikke er gjennomført, etter retningslinjer i forvaltningsplanen og etablert forvaltningspraksis. I forvaltningsplanen for Trollheimen framgår det at dispensasjon for nybygg /tilbygg skal vurderes i hvert enkelt tilfelle på bakgrunn av kriterier som behov, byggets størrelse og funksjon, beliggenhet og tilknytning til annen bebyggelse. Videre at både nye og eksisterende bygninger skal passe i omgivelsene, ha en begrenset størrelse og mest mulig ensartet og enkel form. I forvaltningsplan for verneområdene i Trollheimen er det tydeliggjort at faste innretninger som bygninger, master, plattinger, gjerder osv. ikke kan oppføres eller endres uten dispensasjon fra verneforskriften. Videre framgår det at eksisterende terreng og vegetasjon rundt bygninger skal bevares i størst mulig grad. Tilrettelegging av uteareal ved bygging av plattinger, planering, oppfylling av masse og etablering av plen / hage er ikke ønskelig. Østerås har i denne saken allerede fått dispensasjon for plattingen i sør-vestenden av hytta i 1996, tiltaket som nå vurderes er om denne kan rives og erstattes av en ny platt av samme størrelse i tunet mellom hytta og uthuset. Naturmangfoldloven 8 Kunnskapsgrunnlaget Tiltakene er gjennomført. Kunnskapsgrunnlaget er hentet fra verneområdeforvalters befaring, telefonsamtaler og søknad / redegjørelse og klage / endringssøknad fra Arne Ivar Østerås, tidligere søknader og dispensasjonsbehandlinger, retningslinjer i forvaltningsplanene for Trollheimen, etablert forvaltningspraksis, fotoarkiv over bygninger i Trollheimen og flyfoto. Med bakgrunn i at forvalters befaring var under vinterforhold, at det ikke ble foretatt noen oppmåling av bygninger, plattinger m.m. og det at verneområdestyret ikke tidligere har behandlet saker der det søkes i etterkant av at tiltak er gjennomført kan det vurderes som hensiktsmessig med en befaring før saken gis endelig avgjørelse, saken er likevel tilstrekkelig opplyst for å behandle den slik den foreligger. Føre-var prinsippet ( 9 i NML) er ikke nødvendig å benytte. 10 Samlet belastning En omgjøring av vedtaket fattet i VO sak 24/2015 fører ikke til at bygningenes samlede bebygde areal øker, men gir en endring i form og plassering. De omsøkte tiltakene gir ingen endret bruk av hytta i form av flere brukere eller mer motorferdsel. Saken følger derfor retningslinjer i forvaltningsplanen for hva verneområdestyret kan gi dispensasjon for, uten fare for presedens. Belastningen av tiltaket vil ikke skade verneverdiene eller verneformålet. 11 Kostnadene ved miljøforingelse skal bæres av tiltakshaver Dersom det åpnes for å erstatte platting og levegg på sør-vestsiden av hytta med ny platting mellom hytta og uthuset, er det viktig at avfall fra riving / bygging fraktes ut av området. Videre bør det stilles krav om at terrenget tilbakeføres uten at det sås til med grasfrø eller andre frøblandinger. Det kan derimot tas torv og lyng som legges på bare jordflekker for slik raskere å få tilbake den naturlige vegetasjonen på stedet. 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Plattingens lokalisering har betydning for hvordan bygningsmassen samlet påvirker landskapets karakter. Levegg skal uansett valg av lokalisering for plattingen, rives. Vurderingen av lokaliseringen ved bygningenes påvirkning på landskapsbildet og helheten til andre hytter i området bør vurderes ved befaring. 48 Dispensasjon fra vernevedtak

16 Etter NML 48 kan forvaltningsmyndigheten gjøre unntak fra et vernevedtak, dersom tiltaket ikke strir mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig. Døren i kort-enden av hytta vurderes som et tiltak innenfor hva som kan gis dispensasjon for i medhold av NML 48. Leveggen må rives. Om plattingen i sør-vest erstattes med plattingen mellom hytta og uthuset er den samlede bygningsmassen lik, det som bør avgjøre om tiltaket gis dispensasjon er om dette vil gi bedre / dårligere påvirkning på landskapsbildet, og om bygningene kan vurderes å passe inn i de naturlige omgivelsene, med en begrenset form og mest mulig ensartet og enkel form. Slik det framgår av bilder og flyfoto, og forvalters inntrykk etter befaringen vil ikke tiltaket med å erstatte platt på kortsiden med platt i tunet påvirke verneverdiene nevneverdig såfremt det samlede areal av bygningsmassen ikke økes. Tiltaket vurderes ikke å påvirke verneformålet for Trollheimen, og heller ikke verneverdiene nevneverdig. Det vurderes ikke å være noen fare for presedens ved å imøtekomme klagen / endringssøknaden. Vilkårene for å kunne gi dispensasjon i medhold av NML 48 synes derfor tilstede. Oppsummert vurdering: Verandadøra ender ikke bygningens visuelle uttrykk i vesentlig grad, og vurdert sammen med dispensasjon gitt av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag i 1996, synes det å kunne åpne for å gi dispensasjon for dette tiltaket. Det synes riktig å imøtekomme klagen / endringssøknaden ved å tillate at platting ved kortsiden av hytta rives og erstattes med platting av tilsvarende størrelse mellom hytta og uthuset.

17 VERNEOMRÅDESTYRET FOR TROLLHEIMEN Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2012/796-0 Saksbehandler: Hege Sæther Moen Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Verneområdestyret for Trollheimen 38/ Jan Petter Egseth - Klage på vedtak i VO sak 22/2015 og 23/ Avslag på søknad om godkjenning av utført byggearbeid på båthus og hytte ved Raufjellvatnet - Trollheimen landskapsvernområde, Meldal kommune Klager: Advokat Rolf Lynum Bjerkem hos Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig Trondheim AS på vegne av Jan Petter Egseth, Ranheimsliveien 18, 7054 Ranheim. Dokumenter i saken: 1. Søknad fra Jan Petter Egseth av Forvalters sammenfatning av informasjon om båthus ved Raufjellvatnet sendt Egseth Verneområdestyrets vedtak og saksframlegg i VO sak Verneområdestyrets vedtak og saksframlegg i VO sak Klage datert fra Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig Trondheim AS på vegne av Jan Petter Egseth Søknaden vurderes iht.: 1. Forskrift for Trollheimen landskapsvernområde av Forvaltningsplan for Trollheimen landskapsvernområde av Forvaltningsplan for verneområdene i Trollheimen av Naturmangfoldloven Forvalters tilrådning Klagen fra jan Petter Egseth imøtekommes ikke. Verneområdestyret for Trollheimen opprettholder sine opprinnelige vedtak i VO sak 22/2015 og 23/2015 vedtatt i møte den Begrunnelsen for ikke å imøtekomme klagen er at opplysninger lagt fram i klagen ikke vurderes som nye momenter i sakene som ikke var kjent ved første gangs behandling av sakene den Vurderingen som ligger til grunn for første gangs vedtak er derfor uendret.

18 Klagen I brev av fra Advokat Rolf Lynum Bjerkem fra Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig Trondheim AS, på vegne av Jan Petter Egseth, klages det over to vedtak fattet av verneområdestyret for Trollheimen den i VO sak 22/2015 og VO sak 23/2015. Klager mener begge vedtakene (avslagene) bygger på feil rettsanvendelse. I klagen påpekes følgende: VO sak 22/2015 Båthus Egseth disponerer et båthus på en nærliggende eiendom. Verneområdestyret gav ikke dispensasjon for utført byggearbeid. Klager peker på at båthuset har vært der i alle år og dokumenterer dette med bilder (1-3). Bilde 1 fra ca 2000 viser taket på båthuset ved skifte av takpapp, enkelte takstoler og taktro. Bilde 2 fra ca 1970 viser deler av båthusets gavlvegg bak Egseths mor. Bilde 3 fra ca 1960 viser Egseth som barn på taket av båthuset. Klager mener arbeidet som har vært utført, etter at taket gav etter for snø for 3 år siden, er å betrakte som vedlikehold av eksisterende bygg - tiltak som ikke trenger dispensasjon. Subsidiært må arbeidet betraktes som «oppattnying» etter naturskade. Det pekes på at forvaltningsplanenes føringer om skade begrunnet av forfall ikke kan anvendes likt på et slikt lite bygg og et større bygg. VO sak 23/ Hytte Når det gjelder planlagte og gjennomførte tiltak på Egseths hytte gav verneområdestyret dispensasjon for gjennomført tilbygg på 3,2 kvm for toalett i hytta. Verneområdestyret gav ikke dispensasjon for oppført leskur på 3,5 kvm, oppført platting på kvm og planlagt tilbygg på 15 kvm på hyttas stuedel. Egseth peker på at det er hjemmel i NML 48 for de omsøkte tiltak da de ikke er i strid med verneformålet eller påvirker verneverdiene nevneverdig. Klager peker på at hva som vil være i strid med verneformålet vil variere mellom ulike verneformer og viser til at dette tilfellet er i et landskapsvernområde, som er den mildeste verneform. Det pekes også på at de omsøkte tiltak er i samsvar med NML formålsparagraf ( 1). Det pekes på at planlagt tilbygg på stuedelen på 15 kvm bør gis dispensasjon under henvisning til klagesak behandlet av klima og miljødepartementet den 14. nov 2013 (13/110) der det ble åpnet for et tilbygg på 20 kvm. I tillegg pekes det på storfamiliens (3 generasjoner) samlede behov for areal, og viktigheten av at barn og barnebarn får et godt forhold til området. Om leskur / levegg vises det til at dette er ett og samme tiltak, og at målene på 3,5 kvm ikke er riktig det riktige mål er på 2,52 kvm. Bilde 4 viser leskur og (lovlig) utedo. Klager peker på behovet for å lagre ved og gass, og viser til at dette også ble oppbevart her tidligere på under blikkplater og presenning på fundamentet av gulvet i et tidligere lagerbygg som stod på samme sted. Dagens løsning er bedre både med hensyn på estetikk og sikkerhet. Det pekes på at forvaltningspraksis tilsier at et slikt tiltak bør imøtekommes under henvisning til VO sak 08/2015 der det ble gitt dispensasjon for frittstående vedbod på 11 kvm. Naturmangfoldloven og verneforskrift Formålet med vern av Trollheimen landskapsvernområde er å ta vare på et særegent og vakkert fjellområde med skog og seterdaler, og et rikt plante- og dyreliv.

19 Som det vises til ved første gangs behandling av saken er det byggeforbud i Trollheimen landskapsvernområde, og ikke hjemmel i verneforskriften for å gi dispensasjon til mindre byggearbeid / utvidelse på fritidsboliger. En eventuell dispensasjon til omsøkte og delvis gjennomførte tiltak på Egseths hytte må gis med hjemmel i Naturmangfoldloven (NML) 48. En dispensasjon gitt i medhold av NML 48 forutsetter at tiltaket ikke strir mot formålet med vernet, og ikke truer verneverdiene. NML 8 12 skal ligge til grunn ved vurderingene. Vurdering av saken Søker har klagerett og klagen som er framsatt innen fristen på 3 uker, legges derfor fram for klagebehandling. Klagen gjelder vedtak i to saker behandlet av verneområdestyret i møte den Verneområdestyres vedtak i VO sak 22/2015: «Verneområdestyret avslår søknad om dispensasjon for oppføring av båthus / byggearbeid utført på båthus ved Raufjellvatnet. Avslaget er hjemlet i verneforskriften for Trollheimen landskapsvernområde kap IV punkt 1.1. Båthuset vurderes å ha vært så sterkt forfalt da byggearbeidene ble utført at de ikke kan regnes som vedlikehold som kan skje i medhold av verneforskriften men er tiltak som trenger særskilt dispensasjon. Når det meste av en opprinnelig bygning må erstattes vurderes forfallet å være kommet så langt at saken skal behandles som gjenoppføring / nybygg. I verneforskriften og forvaltningsplanens føringer framgår det at det ikke er hjemmel for å gi dispensasjon for oppføring av nye bygninger, og det er ikke ønskelig å tillate oppføring av naust. Det er ikke hjemmel for å bruke NML 48 i denne saken, da dette kan medføre mange tilsvarende byggesaker i Trollheimen og en samlet belastning over tid (NML 10) som kan påvirke verneformålet Verneområdestyret sender saken til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag med anmodning om å be om retting eller annen reaksjon i henhold til Naturmangfoldloven kap IX om håndheving og sanksjoner.» Klager er eier av hytte på gnr 127 bnr 27 og disponerer båthuset som ligger på Ola Nergårds grunn. I telefonsamtale opplyser Nergård at hytteeier på nabohytten (gnr 127 bnr 26)til Egseth eier robåten i båthuset, og at Nergård selv er eier av eiendommen og fiskeretten ved Raufjellvatnet (127 / 6). I følge telefonsamtale med Ola Nergård tilbød Egseth seg å utføre «vedlikehold» på båthuset mot rett til å fiske og rett til å nytte båten. Båthuset oppfattes å «eies» av Ola Nergård, men er et fellestiltak mellom tre parter, der Egseth har utført byggearbeidene. Negård forteller at det stod et bygg på stedet da hans bestefar kjøpte eiendommen i Nabohytten til Egseth (som eier robåten) omtales i matrikkelen som båthus? og har av oppsynet for Trollheimen vært ansett å være et opprinnelig båthus innredet til opphold. Historikken i saken er derimot vanskelig å få klarlagt helt. Når det gjelder å vurdere om arbeidet på båthuset er vedlikehold vises det til at det ikke er registrert noe båthus i matrikkelen på eiendom 127/6, som eies av Ola Nergård. Heller ikke i oversikten over bygninger i Trollheimen som oppsynet har laget er det registrert noen bygning her. Flyfoto viser derimot at det har vært «noe» her. Det som er av betydning er hva som var her på vernetidspunktet og da vedlikeholdsarbeidet ble igangsatt i Dokumentasjon på båthuset som er lagt ved klagen er av eldre dato eller av en slik kvalitet at de er for dårlig som dokumentasjon for tilstand i Det at det ikke kan legges fram bedre bilder oppfattes som en svekket dokumentasjon på båthusets tilstand da byggearbeidet ble gjennomført.

20 Som et eksempel på bruk av flyfoto og bilder som dokumentasjon i denne saken vises det til et eksempel fra Vindøldalen der eierne av den tidligere husmannsplassen Kontrabakken ønsker og restaurere tidligere bygninger (hus og fjøs). Flyfoto og vegetasjon viser klart at det har vært noe her: Mens tilstanden av bygningene slik det framgår av bildet under viser at det ikke lenger er snakk om vedlikehold. Bilder tatt på 60 og 70 tallet ville derimot gi et annet inntrykk av bygningene på her. Det finnes mange slike eldre bygningsrester i Trollheimen og mange som ønsker å gjenoppbygge / restaurere. Av hensyn til presedens bør det ikke gis dispensasjon for gjennomført byggearbeid utført på båthuset ved Raufjellvatnet hverken som vedlikehold eller som gjenoppføring etter naturskade. Verneområdestyres vedtak i VO sak 22/2015:

21 «Verneområdestyret for Trollheimen imøtekommer søknad om dispensasjon for tilbygg / endringer som har vært utført på hytta utført i forbindelse med byggetillatelse gitt i 2001, selv om tiltakene ut fra bygningens form på senere søknader og i matrikkelen ikke ser ut til å ha vært gjennomført helt i tråd med dispensasjonen som ble gitt. Tilsvarende gir verneområdestyret dispensasjon for tilbygg på hytta til bruk for toalett, behandlet og gitt tillatelse av Meldal kommune i 2011 i medhold av plan- og bygningsloven. Dispensasjonen er gitt med hjemmel i NML 48. Begrunnelsen for å imøtekomme tiltakene nevnt over er at de er gitt for å utbedre hyttas funksjonalitet for den opprinnelige brukergruppen, endringer som vurderes å være av stor betydning for søker og samtidig ikke fører til endret bruk av hytta / endring i antall brukere. Slike tiltak kan skje uten at de påvirker verneverdiene eller verneformålet vesentlig og vilkårene for å gi dispensasjon i medhold av NML 48 synes oppfylt. Omsøkt dispensasjon for tilbygg på stuedelen av hytta, gitt tillatelse av Meldal kommune i 2013 imøtekommes ikke. Tillatelsen gitt fra Meldal kommune kan ikke iverksettes uten dispensasjon fra forvaltningsmyndigheten for Trollheimen. Verneområdestyret for Trollheimen avslår søknad om dispensasjon for tilrettelegging av uteområdet ved hytta med plattinger, levegger og leskur bygget på uthuset / utedoen. Avslaget er hjemlet i verneforskriften for Trollheimen landskapsvernområde kap IV punkt 1.1. Begrunnelsen for avslaget er at tiltakene ikke vurderes å være nødvendige, og de er ikke i tråd med etablert forvaltningspraksis. Å gi dispensasjon for utført byggearbeid som gir hytta flere brukere enn det en normal hytte er ment for, vurderes å være i strid med hensikten med byggeforbudet i verneforskriftene. Slike dispensasjoner vil gi uheldig presedensvirkning og en samlet belastning over tid (NML 10) som kan påvirke verneformålet. For slike tiltak vurderes vilkårene i NML 48 ikke å være oppfylt og det er ikke hjemmel for å gi dispensasjon. Verneområdestyret sender saken til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag med anmodning om å be om retting eller annen reaksjon i henhold til Naturmangfoldloven kap IX om håndheving og sanksjoner på følgende ulovlig oppførte plattinger og tilbygg på utedo / leskur.» Når det gjelder tiltak på hytte, platting og leskur pekes det i klagen på at vilkårene er til stede for å gi dispensasjon etter NML 48 da tiltaket i seg selv ikke vil påvirke verneformålet for Trollheimen og heller ikke vil påvirke verneverdiene nevneverdig. NML 48 er en videreføring av eldre verneforskrifters bestemmelser for å gi dispensasjon i særskilte tilfeller. Dispensasjonsadgangen skal være snever og helst nyttes for bagatellmessige inngrep eller forbigående forstyrrelser som er av stor betydning for søker. Det skal ikke gis dispensasjon dersom dette kan legge grunnlag for en utvikling som på sikt kan skade verneformålet gjennom sumvirkning av flere enkeltinngrep. Vurdert ut fra dette vil vilkåret for å gi dispensasjon etter 48 ikke være oppfylt da tiltaket vil skape presedens for senere saker av samme karakter, og slik på sikt være i strid med verneformålet. Egseth begrunner behovet for utvidelse av hytta med at den skal kunne brukes sammen med barn og barnebarn, noe som er en utvidelse av bokkapasitet utover det antall brukere hytta opprinnelig var bygd for. Å åpne for dette vil endre forvaltningspraksis og være i strid med anbefalinger både i forvaltningsplanen fra 2005 og Vurdering av om det er hjemmel for å bruke 48 og vurdering av presedens henger nøye sammen i denne saken. Det er registrert 372 bygninger og anlegg i Trollheimen ca 90 setre, 60 overnattingsbuer

22 og 150 fritidshytter. Å åpne for å utvide bokkapasitet på ei hytte vil lett kunne føre til flere tilsvarende søknader. Derfor må presedens vurderingen i denne saken vektlegges høyt. Egseth fikk i 2001 dispensasjon for å utvide hytta med 22 kvm basert på opplysninger gitt i søknaden om at han ikke hadde uthus, noe som senere har vist seg ikke å være riktig jmf. bilde av utedo fra 1997, og opplysninger fra Egseth selv om at leskuret i 2000 ble bygd på såle fra et eldre lagerbygg. Egset viser i klagen til to saker som bør gi føringer for behandling av hans sak. I klagesak 13/110 behandlet av Klima og Miljødepartementet, gis en søker dispensasjon for tilbygg på 20 kvm på ei hytte som var 28 kvm. Hytte og tilbygg i denne saken gir et samlet bebygd areal i tråd med føringer i forvaltningsplan av 2015, og ei hytte med betydelig mindre areal enn Egseths hytte før et eventuelt tilbygg. Byggesaken det vises til er mer sammenlignbar med Egseths byggesak fra 2001 der han fikk dispensasjon for utvidelse av hytta på 22 kvm på ei hytte som var 44 kvm, under begrunnelse av at hytta også skulle dekke nødvendig uthusfunksjon. Det ble i denne saken også nevnt at han ikke kunne påregne ytterligere utvidelser senere. I henvisning til sak 8/2015 behandlet av Verneområdestyret for Trollheimen, der det ble gitt dispensasjon for oppføring av et frittstående uthus på 11 kvm, bør det pekes på at søker var Kristiansund og Nordmøre Turistforening og ikke en privat hytteeier. Sakene er derfor ikke sammenlignbare. Basert på kommentarer over knyttet til klagens henvisning til tilsvarende saker er det ikke grunnlag til å imøtekomme klager basert på sammenlignbare saker. Verneområdestyret hadde i sin opprinnelige behandling av saken et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag (NML 8) til å vurdere saken. Et resultat av flere tilsvarende saker vil på sikt gi økt inngrep i form av en økning i områdets samlede bygningsmasse og flere brukere. En følge av dette vil også være generell økning i motorferdsel knyttet til bruk og vedlikehold. Faren for presedens vil på sikt gi for stor samlet belastning (NML 10), og vil påvirke både verneverdiene og verneformålet over tid. Vilkårene for å bruke NML 48 er ikke tilstede i denne saken. Klager har ikke lagt fram nye opplysninger som gjør at verneområdestyret kan vektlegge saken på annen måte enn da den opprinnelig ble behandlet.

23 VERNEOMRÅDESTYRET FOR TROLLHEIMEN Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Hege Sæther Moen Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Verneområdestyret for Trollheimen 39/ Kjellrun R. Øien og Harald Øien - Søknad om dispensasjon for tilbygg på hytte på Nerskogen - Trollheimen landskapsvernområde, Rennebu kommune Søker Kjellrun R. Øien og Harald Øien, Flatåstoppen 43, 7079 Flatåsen Dokumenter i saken 1. Søknad av fra Kjellrun R. Øien og Harald Øien Søknaden vurderes iht. 1. Forskrift for Trollheimen landskapsvernområde av Forvaltningsplan for verneområdene i Trollheimen (2015) 3. Naturmangfoldloven Forvalters tilrådning Verneområdestyret for Trollheimen imøtekommer søknad fra Kjellrun R. Øien og Harald Øien om dispensasjon for tilbygg omsøkt på 2,5 x 2,0 m i hyttas lengde retning for utbedring av toalett på eiendommen Storholtet gnr 10 bnr 21 i Heldalen på Nerskogen i Rennebu kommune. Dispensasjonen er gitt med hjemmel i NML 48. Begrunnelsen for å imøtekomme søker i denne saken er at et tilbygg til dette formålet vil ikke føre til endret bruk eller endringer i antall brukere av hytta enn i dag, men vil gi brukerne en tilpasning av bygningene for å romme bedre løsninger enn dagens. Tiltaket regnes å være av stor betydning for søker og endrer ikke bygningens påvirkning på landskapsbildet vesentlig. En dispensasjon i denne saken synes ikke å påvirke verneformålet for Trollheimen, og heller ikke verneverdiene nevneverdig. Vilkårene for å kunne gi tillatelse i medhold av NML 48 synes derfor å være tilstede. Søknaden Kjellrun R. Øien og Harald Øien søker om byggetillatelse for et påbygg på 2,5 m X 2 m på Gnr 10 Bnr 21 Parsell 9 i Rennebu Kommune. Påbygget gjelder integrering av toalett til hytta.

24 Av søknadens tegninger framgår det bebygde areal BYA for hytta å være 65 m2, der 9 m2 er en overbygd veranda. Søker viser til at BRA for hytta er på 50 m2, men har da ikke regnet med boden som er en del av hyttas omsluttede vegger. Medregnet boden er hyttas BRA 56 m2. I tillegg har eiendommen et uthus/anneks med BRA på 32 m2. Hytte og uthus har i dag BRA på 88 m2 og BYA på 97 m2. Ønsket tilbygg på 5 m2 gir BRA på 93 og BYA på en økning på ca 5 %. Fasadetegninger hentet fra søknaden.

25 Grunnflate tegning som viser omsøkt utvidelse av hytta og dagens areal, hentet fra søknaden. Naturmangfoldloven og verneforskrift Formålet med vern av Trollheimen landskapsvernområde er å ta vare på et særegent og vakkert fjellområde med skog og seterdaler, og et rikt plante- og dyreliv. Trollheimen landskapsvernområde har et generelt byggeforbud og det er ikke tillatt å gjøre inngrep som kan endre landskapets karakter, jmf verneforskriftens kap. IV pkt Omsøkt tilbygg krever dispensasjon fra verneforskriften kap. IV pkt 1.1. Verneforskriften for Trollheimen LVO mangler hjemmel for å kunne gi tillatelse til tilbygg/ nybygg /mindre byggearbeid, slik at en eventuell dispensasjon må gis med hjemmel i Naturmangfoldloven (NML) 48. En dispensasjon

26 gitt i medhold av NML 48 forutsetter at tiltaket ikke strir mot formålet med vernet, og ikke truer verneverdiene. NML 8 12 skal ligge til grunn ved vurderingene. Miljøverndepartementet har med hjemmel i NML 62 gitt Verneområdestyret for Trollheimen forvaltningsmyndighet for Trollheimen landskapsvernområde (LVO). Forvaltningsmyndighet omfatter vedtak fattet i medhold av verneforskriftene og NML 48. Vurdering av saken Hytta og uthus / anneks er utfra informasjon i matrikkelen bygd i 1978, og har et BRA på henholdsvis 50 og 29 til sammen 79 m2. Vurdert etter forvaltningsplanens retningslinjer, der anbefalt øvre grense for bebygd areal (BYA)er maksimum 60 m inkl. uthusfunksjon (toalett, bod m.m.) bør eiendommens bebygde areal legges til grunn for behandlingen. Av søknaden framgår BYA å være 97 m2 inkl. overbygd veranda Kartet under viser hyttas beliggenhet (svart kryss) på Nerskogen i Rennebu kommune. Hytta ligger i et område med flere andre hytter bygd i samme tidsperiode. I denne delen av Trollheimen finner vi flere setre og hytter innenfor vernegrensene, mens områdene like utenfor vernegrensene bærer preg av omfattende hyttebygging. Hyttene her er i snitt noe større enn i mange andre deler av Trollheimen. I forvaltningsplanen for Trollheimen av 2005 framgår det at dispensasjon for nybygg /tilbygg skal vurderes i hvert enkelt tilfelle på bakgrunn av kriterier som behov, byggets størrelse og funksjon, beliggenhet og tilknytning til annen bebyggelse. Videre at både nye og eksisterende bygninger skal passe i omgivelsene, ha en begrenset størrelse og mest mulig ensartet og enkel form. Hytter av en slik størrelse at arealet dekker de funksjoner og behov en fritidsbolig er ment å fylle kan ikke påregne dispensasjon for tilbygg / nybygg. Det er ikke gitt noen størrelse i denne sammenheng, men forvaltningspraksis sier at hytter ikke bør overstige et samlet areal på 50 m2, buer i fjellet mindre og enkelte hytter i regulerte hyttefelt har vært akseptert noe større.

27 Videre framgår om uthus at disse skal være av beskjeden størrelse og ha funksjon som utedo, lagerplass for redskap, ved m.m. De skal ikke være innredet for opphold og overnatting. Forvaltningspraksis har vært å tillate uthus på opp til 10 m2. I ny forvaltningsplan for verneområdene i Trollheimen av 2015 framgår det at ved renovering kan det ved behov åpnes for å imøtekomme mindre utvidelser på eksisterende bebyggelse på inntil 30 %, men samlet bebygd areal skal ikke overstige 60 m2 inkl. uthus. Kjellrun og Harald Øien har i dag en samlet bygningsmasse som er over anbefalt samlet areal, men ligger i et område som har flere store hytter. Hytta er ikke påbygd etter at området ble vernet. Flyfoto over viser hyttas beliggenhet (ringet inn med rødt) i terrenget og i forhold til andre hytter i området. Bilder under viser bygningene på gnr 10 bnr 21 tatt i 1994 og 2015:

28 Foto 1994 Lars Olav Lund Foto Hege S Moen Naturmangfoldloven 8 Kunnskapsgrunnlaget Søknad, forvaltningsplan og etablert forvaltningspraksis gir sammen med forvalters befaring og informasjon hentet fra Naturbase og artskart tilstrekkelig informasjon for å behandle saken. Verneforskriften har et byggeforbud, og retningslinjer for forvaltningen viser at dispensasjoner til mindre utvidelser ikke skal medføre flere boenheter. Denne søknaden er knyttet til utbedringer av de sanitære forhold og vil ikke endre antall boenheter eller antall brukere i forhold til dagens situasjon. Utvidelsen er slik sett innenfor det som kan åpnes for utfra dagens gjeldende retningslinjer, selv om bygningsmassen allerede er over anbefalt grense. Basert på hyttas beliggenhet i et område med flere større hytter synes det å kunne imøtekomme søkers ønske om tilbygg for å integrere toalett i hytta. Normalt vil det i tilsvarende saker stilles vilkår om at eksisterende toalett / utedo rives, men da dette

29 ligger som en del av uthus / anneks som ikke er planlagt å endre så synes et slikt vilkår å være noe urimelig. Dersom det senere skulle bli behov for å renovere uthus / anneks bør det ikke tillates ytterligere utvidelse av bygningenes samlede areal. Kunnskapsgrunnlaget vurderes som tilstrekkelig for å behandle saken og føre-var prinsippet ( 9) er ikke nødvendig å benytte. 10 Samlet belastning Da saken her er utbedring av toalettløsning ventes ikke den øvrige bruken av hytta å endres. Tilbygget er kun en tilpasning for å kunne romme en bedre toalettfunksjon enn dagens. En dispensasjon til omsøkt tilbygg i denne saken vurderes ikke å gi presedens som på sikt vil føre til en for stor samlet belastning på verneverdiene eller økosystemets funksjon sammenlignet med i dag. Belastningen for verneområdet ventes å være knyttet til transport av materialer til byggearbeidene. Det bør ikke åpnes for motorferdsel på bar mark. Søknad om motorferdsel for transport av materialer til hytta må om det skulle bli behov for det behandles som en egen sak. 11 og 12 er ikke vurdert i denne saken. 48 Dispensasjon fra vernevedtak Etter NML 48 kan forvaltningsmyndigheten gjøre unntak fra et vernevedtak, dersom tiltaket ikke strir mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig. Tillatelse til tilbygg på hytta for å få en bedre tilpasset toalettløsning, vil ikke påvirke verneformålet for Trollheimen, og heller ikke verneverdiene nevneverdig. Det vurderes derfor å være hjemmel for å gi dispensasjon etter NML 48. Oppsummert vurdering: Vilkårene for å kunne bruke NML 48 er tilstede. Basert på at behovet for tilbygg er knyttet til tilpasning for å integrere toalett i samme bygg som hytta vurderes det å kunne imøtekomme søknaden basert på eksisterende retningslinjer og etablert forvaltningspraksis.

30 VERNEOMRÅDESTYRET FOR TROLLHEIMEN Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Hege Sæther Moen Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Verneområdestyret for Trollheimen 40/ Øystein Berset - Tilbygg på hytte i Vindøldalen - Trollheimen landskapsvernområde, Surnadal kommune Søker Øystein Berset, Nordsida 1313, 6655 Vindøla Dokumenter i saken 1. Søknad fra Øystein Berset datert , levert Surnadal kommune og oversendt fra Surnadal kommune Søknaden vurderes iht. 1. Forskrift for Trollheimen landskapsvernområde av Forvaltningsplan for verneområdene i Trollheimen av Naturmangfoldloven Forvalters tilrådning Verneområdestyret for Trollheimen imøtekommer søknad fra Øysten Berset om dispensasjon for tilbygg 16 kvm for å få til en bedre stuedel på hytta på gnr 17 bnr11 i Vindøldalen i Surnadal kommune. Dispensasjonen er gitt med hjemmel i NML 48. Begrunnelsen for å imøtekomme søker i denne saken er at et tilbygg til dette formålet vil ikke føre til endret bruk eller endringer i antall brukere av hytta enn i dag, men vil gi brukerne en tilpasning av bygningene for å romme bedre løsninger enn dagens. Tiltaket regnes å være av stor betydning for søker og endrer ikke bygningens påvirkning på landskapsbildet vesentlig. Tiltaket er i tråd med føringer det kan åpnes for i forvaltningsplanen for verneområdene i Trollheimen, og vil slik ikke gi noen uheldig presedensvirkning. En dispensasjon i denne saken synes ikke å påvirke verneformålet for Trollheimen, og heller ikke verneverdiene nevneverdig. Vilkårene for å kunne gi tillatelse i medhold av NML 48 synes derfor å være tilstede. Søknaden Øystein Berset er eier av gnr 17 bnr 11 i Vindøldalen, en skogeiendom med ei hytte / skogsbu. Han søker om å få bygge på hytta en stuedel på 16 kvm for å utbedre hyttas funksjon for familien.

31 Av tegninger vedlagt søknaden framgår det at hytta i dag har bebygd areal BYA på 29 kvm, og uthuset har BYA på 15 kvm. Som tegningene under viser ønsker søker å bygge på en stuedel på hytta på 16 kvm. Hytte og uthuset vil samlet få et BYA på 60 kvm. Kartutsnitt under hentet fra søknaden viser dagens hytte og uthus på eiendommen, med inntegnet tilbygg på 16 kvm.

32 Søknaden har flere bilder vedlagt som illustrerer bygningene i dag og tenkt plassering av tilbygget mot nord (mot venstre i bildet under). Naturmangfoldloven og verneforskrift Formålet med vern av Trollheimen landskapsvernområde er å ta vare på et særegent og vakkert fjellområde med skog og seterdaler, og et rikt plante- og dyreliv. Trollheimen landskapsvernområde har et generelt byggeforbud og det er ikke tillatt å gjøre inngrep som kan endre landskapets karakter, jmf verneforskriftens kap. IV pkt Omsøkt tilbygg krever dispensasjon fra verneforskriften kap. IV pkt 1.1. Verneforskriften for Trollheimen LVO mangler hjemmel for å kunne gi tillatelse til tilbygg/ nybygg /mindre byggearbeid, slik at en eventuell dispensasjon må gis med hjemmel i Naturmangfoldloven (NML) 48. En dispensasjon gitt i medhold av NML 48 forutsetter at tiltaket ikke strir mot formålet med vernet, og ikke truer verneverdiene. NML 8 12 skal ligge til grunn ved vurderingene. Miljøverndepartementet har med hjemmel i NML 62 gitt Verneområdestyret for Trollheimen forvaltningsmyndighet for Trollheimen landskapsvernområde (LVO). Forvaltningsmyndighet omfatter vedtak fattet i medhold av verneforskriftene og NML 48. Vurdering av saken Hytta ligger like innefor grensen til Trollheimen landksapvernområde. Det er noen flere hytter som ligger spredt innenfor grensen i dette området, i tillegg til en del setre noe lenger inn. I denne delen av Utenfor vernegrense bærer området preg av omfattende hyttebygging. I forvaltningsplanen for Trollheimen av 2005 framgår det at dispensasjon for nybygg /tilbygg skal vurderes i hvert enkelt tilfelle på bakgrunn av kriterier som behov, byggets størrelse og funksjon, beliggenhet og tilknytning til annen bebyggelse. Videre at både nye og eksisterende bygninger skal passe i omgivelsene, ha en begrenset størrelse og mest mulig ensartet og enkel form. Hytter av en slik størrelse at arealet dekker de funksjoner og behov en fritidsbolig er ment å fylle kan ikke påregne dispensasjon for tilbygg / nybygg. Det er ikke gitt noen størrelse i denne sammenheng, men forvaltningspraksis sier at hytter ikke bør overstige et samlet areal på 50 m2, buer i fjellet mindre og enkelte hytter i regulerte hyttefelt har vært akseptert noe større.

33 Videre framgår om uthus at disse skal være av beskjeden størrelse og ha funksjon som utedo, lagerplass for redskap, ved m.m. De skal ikke være innredet for opphold og overnatting. Forvaltningspraksis har vært å tillate uthus på opp til 10 m2. I ny forvaltningsplan for verneområdene i Trollheimen av 2015 framgår det at ved renovering kan det ved behov åpnes for å imøtekomme mindre utvidelser på eksisterende bebyggelse på inntil 30 %, men samlet bebygd areal skal ikke overstige 60 m2 inkl. uthus. Bua / hytta til Øystein Berset har i dag en samlet bygningsmasse på 44 kvm inkl overbygde inngangsparti på hytta og uthuset. Omsøkt tilbygg er på 16 kvm. Tiltaket er innenfor det som forvaltningsplanenes retningslinjer åpner for. Kartutsnitt under viser hytta (rødt kryss) og eiendommens beliggenhet i Vindøldalen i Surnadal. Grensen til landskapsvernområdet går i Stølseterbekken, som også er eindomsgrense for søker Øystein Berset. Som kartet viser er det mange hytter like utenfor vernegrensen i dette området. Under er flyfoto over samme område som kartet over viser. Ved forsøk på å zoome lenger inne var det ikke mulig å illustrerer beliggenheten av hytta som ligger i skogen. Naturmangfoldloven 8 Kunnskapsgrunnlaget

34 Søknad, forvaltningsplan og etablert forvaltningspraksis gir sammen med forvalters befaring i området tidligere og informasjon hentet fra Naturbase og artskart tilstrekkelig informasjon for å behandle saken. Verneforskriften har et byggeforbud, og retningslinjer for forvaltningen viser at dispensasjoner til mindre utvidelser ikke skal medføre flere boenheter. Denne søknaden er knyttet til utbedringer hytta med en stuedel. og vil ikke endre antall boenheter eller antall brukere i forhold til dagens situasjon. Utvidelsen er innenfor det som kan åpnes for utfra dagens gjeldende retningslinjer. Dette sammen med hyttas beliggenhet gjør at det vurderes å kunne imøtekomme søker i denne saken. Kunnskapsgrunnlaget vurderes som tilstrekkelig for å behandle saken og føre-var prinsippet ( 9) er ikke nødvendig å benytte. 10 Samlet belastning Omsøkt tilbygg er i tråd med forvaltningsplanens retningslinjer og etablert forvaltningspraksis. Tiltaket medfører ingen endret bruk av hytta enn i dag. En dispensasjon til omsøkt tilbygg i denne saken vurderes ikke å gi presedens som på sikt vil føre til en for stor samlet belastning på verneverdiene eller økosystemets funksjon sammenlignet med i dag. Tiltaket vil heller ikke påvirke økosystem, verneverdier eller landskapsbildet lokalt. Belastningen for verneområdet ventes å være knyttet til transport av materialer til byggearbeidene. Det bør ikke åpnes for motorferdsel på bar mark. Søknad om motorferdsel for transport av materialer til hytta må om det skulle bli behov for det behandles som en egen sak. 11 og 12 er ikke vurdert i denne saken. 48 Dispensasjon fra vernevedtak Etter NML 48 kan forvaltningsmyndigheten gjøre unntak fra et vernevedtak, dersom tiltaket ikke strir mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig. Tillatelse til tilbygg på hytta for å få en ny stuedel, vil ikke påvirke verneformålet for Trollheimen, og heller ikke verneverdiene nevneverdig. Det vurderes derfor å være hjemmel for å gi dispensasjon etter NML 48. Oppsummert vurdering: Vilkårene for å kunne bruke NML 48 er tilstede. Basert på hyttas størrelse, bruk og beliggenhet vurderes det å kunne imøtekomme søknaden basert på eksisterende retningslinjer og etablert forvaltningspraksis.

35 VERNEOMRÅDESTYRET FOR TROLLHEIMEN Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Hege Sæther Moen Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Verneområdestyret for Trollheimen 41/ Jøldalen Sameie - Søknad om dispensasjon for utbedring på deler av eldre vegtrase i Jøldalen - Trollheimen landskapsvernområde, Rennebu kommune Søker Jøldalen Sameie ved styreleder Carl Petter Brun Dokumenter i saken 1. Søknad av fra Jøldalen Sameie Søknaden vurderes iht. 1. Forskrift for Trollheimen landskapsvernområde av Forvaltningsplan for verneområdene i Trollheimen (2015) 3. Naturmangfoldloven Forvalters tilrådning Verneområdestyret er positive til tilrettelegging for bedre og sikrere sykling forbi Retbekkdalen, ved å rydde og gruse opp den omsøkte seterveien. Dette synes bare å kunne skje dersom den gamle seterveien fremdeles er synlig i landskapet, slik at tiltaket ikke åpner for nye sår i landskapet. Basert på manglende grunnlag for å vurdere landskapseffekten av tiltaket utsettes saken til AU har vært på befaring. AU gis myndighet til å ta endelig beslutning i saken basert på vurderingene gitt i saken. Søknaden Det vises til telefonsamtale med leder i Jøldalen Sameie og søknad av Jøldalen Sameie søker om å få utbedre deler av den gamle traseen for Jøldalsveien i et området på ca 200 m ved Retbekken. Bakgrunnen for at det søkes om utbedring av den gamle seterveien her er at det er blitt en sterk økning i sykkeltrafikk innover Jøldalen, og sykling ned Reitbekkdalen og over bekken, med til dels stor fart er forbundet med høy risiko, og mange har veltet og skadet seg.

36 Jøldalen Sameie ønsker å utbedre den gamle traseen forbi Reitbekkdalen og skilte slik at syklister oppfordres til å bruke den gamle veitraseen på oversiden av bekkedalen for å forhindre at det skjer en alvorlig ulykke. Hovedveien vil fremdeles bli brukt som gang- og kjørevei. Tiltaket er planlagt utført ved å fylle hjulsporene med grus, jevne ut midtpartiet av veien og rydde langs traseen slik at det blir godt fremkommelig med sykkel. Grus planlegges å hente fra grustaket som ligger på høyre side av veien gjennom bekkdalen (på veit innover). Jøldalen Sameie betrakter tiltaket som vedlikehold av den gamle veitraseen, og håper på velvillig behandling av saken. Tiltaket ønskes utført til start av sommersesongen Naturmangfoldloven og verneforskrift Formålet med vern av Trollheimen landskapsvernområde er å ta vare på et særegent og vakkert fjellområde med skog og seterdaler, og et rikt plante- og dyreliv. Det framgår av verneforskriften kap IV punkt 1.1 at det er ikke tillatt å gjøre inngrep som kan endre landskapets karakter herunder bygging av veier, uttak, oppfylling og planering. Reglene er ikke til hinder for vedlikehold av bygninger, veier og anlegg. I henhold til forvaltningsplanen for verneområdene i Trollheimen defineres ikke den omsøkte strekningen lenger som veg, og tiltaket kan ikke regnes som vedlikehold. Da tiltaket er planlagt for å bedre forholdene for syklister innover Jøldalen vurderes det riktige å behandle søknaden som tilrettelegging for friluftslivet, og en eventuell dispensasjon kan gis etter verneforskriften for Trollheimen kap. IV punkt 1.3 d) bygging og fornying av turisthytter og anlegg for friluftslivet. Både grusing av tidligere vegtrase og uttak av grus til dette krever dispensasjon fra verneforskriften for Trollheimen landskapsvernområde for å kunne gjennomføres. NML 8 12 skal ligge til grunn ved vurderingene. Miljøverndepartementet har med hjemmel i NML 62 gitt Verneområdestyret for Trollheimen forvaltningsmyndighet for Trollheimen landskapsvernområde (LVO). Forvaltningsmyndighet omfatter vedtak fattet i medhold av verneforskriftene og NML 48. Vurdering av saken Kart under viser Retbekken (Reitbekkdalen) en bekkedal før man når Øyasetra på vei innover Jøldalsveien.

37 Flyfoto under viser den gamle traseen av seterveien stiplet med rødt, og det omtalte «grustaket» markert med rødt kryss. Friluftslivet i Trollheimen spenner fra det enkle, uorganiserte i områder uten tilrettelegging, til turer langs kvistede og oppkjørte løyper, og turer på tilrettelagte stier og langs veier. Verneområdestyret har forut for arbeidet med ny forvaltningsplan for verneområdene i Trollheimen, laget en enkel besøksplan som i all hovedsak viser at man ønsker at området framover skal brukes slik det brukes i dag. Eventuell

38 ny tilrettelegging skal bare skje i randsonen av området eller i områder der det framgår at de er særlig egnet for ulik type aktivitet / bruk. I forvaltningsplanen er det et forvaltningsmål å fremme friluftsliv og naturopplevelse i folkehelse perspektiv. Trollheimens urørte natur skal kunne oppleves gjennom enkelt, tradisjonelt friluftsliv, men natur og kulturverdiene i Trollheimen skal også kunne utnyttes til lokal og nasjonal verdiskapning når dette skjer på en bærekraftig måte og innenfor rammene av verneforskriftene. Det er viktig å vurdere eventuell ny tilrettelegging og aktivitet i lys av verneforskriftene og det faktum at Trollheimen er i privat eie og viktig for landbruk og reindrift. Tiltaket i denne saken er å tilrettelegge deler av en tidligere setervei innover Jøldalen slik at forholdene for sykling bedres og kan skje sikrere enn i dag. Det er hjemmel for å kunne åpne for dette når tiltaket ikke er i strid med verneformålet for Trollheimen. Ved ferdsel med sykkel og hest anbefales det i forvaltningsplan og besøksplan for verneområdene å bruke veiene som tåler den ekstra slitasjen slik aktivitet medfører. Jøldalen er av disse områdene jmf. forvaltningsplanens vedlegg 6 og 9. Selv om sykling er lov i store deler av Trollheimen gjelder kravet om at ferdselen skal være hensynsfull det vil si ikke sette spor som vil vises over tid. Tråkk, som ødelegger toppdekket i den sårbare fjellvegetasjonen eller fører til utvasking (hjulspor) i perioder med mye regn, vil bli visende over tid. Når det skal vurderes eventuelt å tillate rydding og tilrettelegging for sykling på en tidligere veitrase i området ved Retbekken, er det av betydning hvordan vegetasjonsdekket og tettheten av skog er her i dag. For å kunne vurdere dette bør strekningen befares når den er blitt bar for snø. Det er viktig å vurdere både om ryddingen av seterveien vil gi uheldig effekt på landskapsbildet, og om det tåles uttak av grus i det omsøkte «grusuttaket» uten at dette utvides eller eksponeres for mye. Tiltaket er i tråd med ønsket bruk av verneområdet framover. Søk i naturbase og artskart gir ikke informasjon som forhindrer tiltaket. Naturmangfoldloven 8 Kunnskapsgrunnlaget Søknad, forvaltningsplan med besøksplan og informasjon hentet fra flyfoto og artskart / naturbase gir et rimelig godt grunnlag for å kunne vurdere om det kan / bør åpnes for omsøkt tilretteleggingstiltak. For å gi et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag synes det nødvendig med en befaring på barmark. Det anbefales at AU for verneområdestyret befarer omsøkt trase når snøen er borte, og at de gis mulighet for å ta en endelig avgjørelse i saken. Dersom vegetasjonsforholdene er slik at det vurderes at tiltaket kan gjennomføres uten at dette fører til uheldige landskaps endringer i området, kan saken avgjøres av AU. Om det er tvil om hva som gjøres skal saken tilbake til verneområdestyret for ny vurdering. Kunnskapsgrunnlaget vurderes å være litt for tynt til å ta en endelig beslutning i saken før det er gjennomført befaring på barmark, og endelig behandling utsettes derfor i tråd med føre-var- prinsippet NML Samlet belastning Jøldalen er et område med mye utfart både til fots og med sykkel, og er et av de områdene som i besøksplan og forvaltningsplan er merket som egnet for sykling. Tilrettelegging for sykling her er derfor i tråd med forvaltningsmyndighetens retningslinjer for nye tilretteleggingstiltak, og vil ikke medføre noen ekstra belastning på verneområdet / verneverdiene. 11 og 12 er ikke vurdert i saken.

39

40 VERNEOMRÅDESTYRET FOR TROLLHEIMEN Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Hege Sæther Moen Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Verneområdestyret for Trollheimen 42/ Tiltaksgruppa for kjørebru over Minilla - Søknad om oppføring av kjørebru for løypemaskin over Minilla - Trollheimen landskapsvernområde, Rennebu kommune Søker Tiltaksgruppa for kjørebru over Minilla ved/ Sveinung Løset Dokumenter i saken 1. Søknad av fra Tiltaksgruppa for kjørebru over Minilla ved/ Sveinung Løset, med uttale fra Rennebu kommune vedlagt. 2. Tilleggsopplysninger fra søker med skisse og grunneiers samtykke. 3. Uttale fra Reindriftsforvaltningen epost av Søknaden vurderes iht. 1. Forskrift for Trollheimen landskapsvernområde av Forvaltningsplan for verneområdene i Trollheimen (2015) 3. Naturmangfoldloven Forvalters tilrådning Verneområdestyret avslår søknad om oppføring av kjørebru for løypemaskin over Minilla med hjemmel i verneforskriften for Trollheimen kap IV punkt 1.1. Begrunnelsen for avslaget er en samlet vurdering av behov for kryssing av Minilla med løypemaskin for å kunne legge til rette for skiløyper, og holdt opp mot alternative metoder for oppkjøring ved bruk av en annen løypemaskin eller snøscooter med sporlegger. Dersom tilretteleggingsnivået er så høyt at det krever varige inngrep / tiltak som kjørebru bør alternativ lokalisering av brua utenfor verneområdet vurderes nærmere. Også presedenshensyn er viktig i denne saken, da løypekjøring i andre deler av Trollheimen i dag skjer i en kombinasjon av løypemaskin og snøscooter med sporlegger.

41 Søknad med innspill fra Rennebu kommune Søknaden fra tiltaksgruppa for kjørebru over Minilla ved Sveinung Løset søker om å få oppføre ei kjørebru for løypemaskin over Minilla. Det kjøres i dag opp skiløype på Nerskogen med løypemaskin Løypenettet utgjør om lag 11 mil sammenhengende skiløype i Rennebu og Oppdal. Når Minilla er åpen er det ikke mulig å krysse elva med løpemaskin, noe som fører til at hyttene nord for Minilla blir uten et løypetilbud. I dag gjelder dette 38 % av de hyttene som har tilhørighet til løypenettet. I årene framover vil det bli en større andel, da det er godkjent flere nye utbygginger i områdene nord for Minilla. I tillegg er det planer om å koble på områdene Furusjøen, Hestvatnet og Jølhaugen på skiløypenettet. Kartet under hentet fra søknaden viser skiløypa og hyttene i området. Søker ønsker å oppføre ei kjørebru over Minilla for å sikre alle lik tilgang på skiløyper, og sikre at et tilstrekkelig antall hytteeiere vil støtte løypekjøringen økonomisk. I 2012 ble det satt ned ei gruppe som skulle jobbe for mulig kryssing av Minilla med løypemaskin. I uttalen fra Rennebu kommune som er vedlagt søknaden framgår det at planlagt punkt for kryssing er ca 1,7 km oppstrøms utløpet av Minilla og ca 400 m nedstrøms hengebrua. Skiløypa krysser elva noe lenger inn, ved de svarte punkt i kartet under:

42 Ei bru ved omsøkt krysningspunkt vil føre til at en mindre del av skitraseen blir innenfor verneområdet, og innenfor primærområdet for reindrift. Brua har av søknaden et spenn på 10 m, og vil bygges ved å støpe brukar som forankres i fjell på begge sider, ståldragere og brudekke med bredde 4,5 m samt rekkverk. Se bilde under for illustrasjon: Ved det omsøkte kryssingspunktet er det svært lite vegetasjon i terrenget på begge sider av elva som berøres av kryssingen. Det fører til minimalt behov for rydding av skog på begge sider av kryssingen og likeledes i tilkomstterrenget. Som i dag må et mindre tiltak ved kryssing av Krokbekken påregnes.

43 Brua er estimert å koste Nødvendig transport av materialer for bygging er planlagt utført på vinterføre med snøscooter og slede. Grunneiere på begge sider av elva har gitt samtykke til bygging. Rennebu kommune uttalt at bygging av bru vurderes å kunne skje i tråd med gjeldende bestemmelser for LNF(R) områdene, der enkel tilrettelegging for friluftsliv kan skje. Videre framgår det at kommunen tidligere i år har støttet finansiering av ny løypemaskin som skal sikre bedre oppkjøring av løypenettet på Nerskogen, og at de ser positivt på etablering av ei kjørebru i lys av satsningen på skiløypenettet og de investeringene som er gjort. Tiltaket er ikke i konflikt med tiltak som er gjennomført eller planlagt av Nerskogsprosjektet. Kartutsnittet under hentet fra uttale fra Rennebu kommune viser hvordan løypen vil berøre verneområde ved en omlegging av trase i forbindelse med nytt krysningspunkt: Søker peker på at det ikke er noen løsning å bruke hengebrua som krysningspunkt for skiløperne mens løypemaskinen kjører ned til riksveien for å krysse på eksisterende bru. Årsaken er at det løypemaskinen ikke er egnet for å kjøre på bar vei, og at dette heller ikke er tillatt. Hengebrua er i følge søker heller ikke egnet for kryssing med ski eller ski og pulk, og vil ikke være attraktiv for folk som trener. Naturmangfoldloven og verneforskrift Formålet med vern av Trollheimen landskapsvernområde er å ta vare på et særegent og vakkert fjellområde med skog og seterdaler, og et rikt plante- og dyreliv. Miljøverndepartementet har med hjemmel i NML 62 gitt Verneområdestyret for Trollheimen forvaltningsmyndighet for Trollheimen landskapsvernområde (LVO). Forvaltningsmyndighet omfatter vedtak fattet i medhold av verneforskriftene og NML 48.