SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gro Herheim Arkiv: A20 &32 Arkivsaksnr.: 13/1085

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gro Herheim Arkiv: A20 &32 Arkivsaksnr.: 13/1085 SVELVIKSKOLEN - SKOLESTRUKTUR Rådmannens forslag til (kommunestyre)vedtak: 1. Svelvik kommune velger som framtidig struktur for Svelvikskolen : Modell A; Tømmerås skole 3 paralleller. a. Berger og Tangen skoler legges ned fra b. Flytting av aktiviteten ved Ebbestad skole utsettes til c. Økonomiske konsekvenser av tiltaket innarbeides i budsjett 2014 og Barnehagestrukturen i Svelvik kommune vurderes årlig i forbindelse med budsjettarbeidet. 3. Svelvik kommune skal ha en areal- og energieffektiv eiendomsmasse for å sikre en bærekraftig eiendomsforvaltning tilpasset befolkningsutviklingen. a. Berger og Tangen skoler beholdes i kommunalt eie og avhendes ikke. b. Det utarbeides etterbruksplaner for Berger og Tangen skoler til politisk behandling senest i budsjett c. Ebbestad skole avhendes. d. Ønsket utvikling av området Ebbestad skole avklares politisk i arbeidet med kommuneplanens arealdel. Bakgrunn for saken: Denne saken er et svar på den bestilling og de rammebetingelser og vedtak kommunestyret har fattet for budsjettarbeidet og skolestruktursaken i 1. Tertial, Rammesaken 2014, Skolestruktur Ebbestad Tømmerås og 2. Tertial. Svelvik kommune er i en dramatisk økonomisk situasjon. Vi må redusere driftsutgiftene og ha en mest mulig effektiv tjenesteproduksjon, samtidig som vi skal levere forsvarlige lovpålagte tjenester. Derfor gjennomføres det nå innen alle sektorer store omlegginger av driften slik at den er tilpasset våre økonomiske rammer og de behov vår befolkning har for helse-, omsorgs- og utdanningstjenester. Etter gjennomførte kutt i alle tjenester i 2013 og videreføring av majoriteten av disse i 2014, vurderes det å ikke være forsvarlig/lovlig å spare inn gjennom ytterligere kutt i Side 1

2 tjenesteproduksjonen. Behovet for ytterligere innsparinger må derfor tas gjennom strukturelle endringer. Ut fra en kost/nytte-analyse er strukturprosjektene; Boligsosiale utbyggingsprosjekter, Omsorgstrappa og Skolestruktur prioriterte innsatsområder. Omstillingsarbeidet som startet i 2013 vil fortsette i alle tjenester. Den økonomiske effekten av dette vurderes å måtte bli i den enkelte tjeneste, primært for å sikre forsvarlig og lovlig tjenesteproduksjonen, men også for å bidra til nødvendig tjenesteutvikling og møte framtidens behov for bedret tjenestekvalitet. Etter gjennomført utredningsarbeid og høring i skolestruktursaken er det fremdeles klart at den mest effektive driftsmodellen - Modell A - må velges for at tjenesteproduksjonen i framtiden skal ha et grunnlag for forsvarlig og lovlig drift for hele Svelvik kommune. Modell B kan under gitte forutsetninger også vurderes å være bærekraftig. Modell C er ikke et realistisk alternativ som gir den nødvendige innsparingen, gitt kommunestyrets rammebetingelser. Den mest effektive driftsmodellen for framtidig skolestruktur er også den mest bærekraftige på sikt. Den må velges for at Svelvik kommune skal kunne bidra til vekst og utvikling av Svelviksamfunnet og ivareta sine forpliktelser ovenfor kreditorer og ansatte, gitt kommunestyrets rammebetingelser. Det er viktig å presisere at det ikke er et ønske om en stor skole, men behovet for en mest mulig effektiv skolestruktur som ligger til grunn for beslutninger i saken. Svelvik kommune skal utvikle Svelvikskolen med godt faglig innhold og skolefaglig er det derfor tunge argumenter for å velge en mest mulig effektiv skolestruktur, som vil gi mulighet for økte pedagogiske ressurser til den enkelte elev, framfor å bruke ressursene på dyre skolelokaler og administrasjon. Saksopplysninger: Kommunestyret har gitt rådmannen i oppdrag å utrede en skolestruktur som skal bidra til en innsparing i utdanningssektoren på mill. Oppdraget er gitt første gang i i Rammesaken 2014 og presisert i behandlingen av sak Skolestruktur Ebbestad Tømmerås. Dramatisk økonomisk situasjon Svelvik kommune er ikke likvide og har et stort behov for å redusere aktivitetsnivået/utgiftene. Det er i 2013 gjennomført omfattende kutt, i all tjenesteproduksjon, i administrasjon og ledelse. Svelvik kommunes budsjetter har de siste årene ikke vært realistiske, dvs inntektene har ikke vært fordelt i forhold til de behov befolkningen har. Dette har over tid ført til at Svelvik kommune står i fare for å ikke kunne betale sine forpliktelser. Behov for ytterligere kutt Side 2

3 Svelvik kommune driver i dag sine tjenester meget effektivt, og er blant de beste i landet. Svelvik kommune har imidlertid en kostnadsdrivende skolestruktur, iom at den har en dobbelt så stor kapaistet som nødvendig. Det er i tillegg manglende sammenheng mellom de behov befolkningen har og de investeringer som er foretatt. Svelvik kommune ligger under gjennomsnittet hva gjelder lønnsutgifter til administrasjon jf. sammenlignbare kommuner. Ytterligere kutt kan gjøres gjennom strukturelle tiltak, som å endre skolestruktur, bygge alle trinn i omsorgstrappa og drive et aktivt boligsosialt arbeid. Behov for forsvarlig og lovlig drift Det vises til tidligere beskrivelser av situasjonen og vedleggene i saken. I Administrasjonsutvalgets møte ble følgende protokolltilførsel fra arbeidstakernes representanter fremmet til sak 2/13; Budsjett 2014: Med bakgrunn i utviklingen i kommunens økonomi over en årrekke er arbeidstakernes representanter sterkt bekymret for virkningen den pågående situasjonen har på kommunens medarbeidere og ledere. Den kritiske økonomisituasjonen medfører stor slitasje på alle ansatte, og usikkerheten knyttet til nedbemanning, omstilling m.m. er en kraftig påkjenning for arbeidsmiljøet. For å komme ut av denne situasjonen er det viktig at det fattes entydige og klare vedtak som er realistisk gjennomførbare, og som kan bidra til større forutsigbarhet og stabilitet for den enkelte medarbeider og organisasjonen som helhet. Arbeidstakernes representanter ser at behovet for å rette opp kommunens økonomi er minst i den størrelsesorden som rådmannen beskriver i budsjettdokumentet og skolestruktursaken. Arbeidstakernes representanter ser også at det ikke er mulig å gjennomføre denne opprettingen uten omlegging av skolestrukturen, og at alternativ A i skolestruktursaken er det eneste som oppfyller kommunestyrets bestilling. Etter vårt syn er det viktigste å sikre arbeidstakerne forutsigbarhet om stilling i organisasjonen Svelvik kommune, ikke hvor den enkelte arbeidsplass er lokalisert. Arbeidstakernes representanter forutsetter at kommunestyret i sine møter i desember fatter vedtak som bidrar til å avhjelpe usikkerheten som i dag preger arbeidsmiljøet i organisasjonen, og som minst oppfyller de krav til tilpasning som rådmannen har beskrevet. Fellesorganisasjonen Norsk Sykepleierforbund Utdanningsforbundet Både tilsynsmyndigheter og rådmannen har ved gjentatte anledninger uttrykt sin bekymring for hvordan organisasjonen skal bli i stand til å ivareta krav om lovlig og forsvarlig drift dersom ikke rammebetingelsene for tjenesteproduksjonen endres, både av hensyn til brukere og ansatte. Effektiv skolestruktur Side 3

4 I bestillingen fra kommunestyret er omlegging og effektivisering av skolestrukturen beskrevet som kjernen i de nødvendige innsparinger utdanningssektoren må gjennomføre slik at ressursbruken i denne sektoren står i forhold til befolkningens totale behov. Høringsforslaget beskriver tre alternative modeller hvor kun et av forslagene, modell A, tilfredsstiller kommunestyrets oppdrag om en innsparing på mill på drift. Se vedlagt sammenstilling av modellene. Det er innkommet over 100 høringsuttalelser til saken. Se vedlagt sammenstilling av høringsuttalelsene. Det vises for øvrig til vedleggene i saken. Samfunnsutvikling og omdømme Svelvik kommune har lav befolkningsvekst og har hatt et fallende barnetall siste 10 år. Dette gir lavere inntekter til kommunen. Svelvik kommune har i dag ikke ressurser til en aktiv nærings- og vekstpolitikk. Svelvik kommune driver ulovlig på kreditt og har i prinsippet ikke midler til å betale sine forpliktelser ovenfor kreditorer og ansatte. Dette kan skade kommunens omdømme. Tjenestenes kvalitet er også sentralt for omdømmet til kommunen. Framtidens Svelvikskole Kommunestyret har vedtatt mål og ambisjoner for framtidens Svelvikskole. Det har siste år ikke vært ressurser til å drive aktivt med skoleutvikling eller kompetanseutvikling av ansatte. Det har heller ikke vært nok ressurser til skoledrift, som for eksempel tidlig innsats og tilgang for elever til digitale verktøy. Vurderinger: Rådmannen presiserer at denne saken er svar på kommunestyrets bestilling og at det er kommunestyret som har vedtatt forutsetningene og rammebetingelsene for saken. Rådmannen presiserer at dette er en meget kompleks og sammensatt sak, med vidtrekkende og alvorlige konsekvenser og at det er kommunestyrets ansvar å fatte vedtak i saken. Rådmannen presiserer at arbeidet med å etablere en bærekraftig kommuneøkonomi og legge grunnlag for forsvarlig og lovlig tjenesteproduksjon vil ta tid. Rådmannen presiserer at det totale omtillingsarbeidet er meget omfattende og at sannsynligheten for uforutsette hendelser/forhold er stor. Rådmannen presiserer at rådmannen kun kan gi sitt beste råd i denne saken og at det ikke finnes en fasit før regnskap for de neste år er levert. Rådmannen vurderer at framlagt planforslag Kommuneplanens handlingsdel og vedtak som innstilt i denne skolestruktursaken vil kunne gi grunnlag for en Side 4

5 bærekraftig kommuneøkonomi og legge grunnlaget for en forsvarlig og lovlig drift i framtiden. Rådmannen viser til vedleggene i saken, og vil presisere viktigheten av at det fattes realistisk og bærekraftig vedtak i saken. Effektiv skolestruktur Rådmannen er tilfreds med at det har innkommet mange høringsuttalelser. Et overveldende flertall av høringsuttalelsene i saken ønsker å beholde nærskolen sin. Rådmannen er overrasket over og beklager derfor å ha undervurdert behovet høringspartene har hatt for tilgang til detaljert underlagsmateriale for å kunne gjennomføre økonomiske beregninger. Rådmannen har ikke ønsket å beskrive detaljer i hvordan modell A skal gjennomføres, da det vurderes å være viktig at ansatte, elever og foresatte får delta i dette arbeidet, på bakgrunn av valgt modell. Beskrivelsene som framkommer i denne saken må derfor kun forstås som et mulig og realistisk alternativ, og at det er i de kommende prosessene den konkrete praktiske, tekniske og pedagogiske løsningen skal formes. Rådmannen har stor forståelse for at det er krevende å sette seg inn i et så omfattende materiale som er vedlagt, med hensyn til forstå sammenhengen mellom valgt modell for skolestruktur og tilhørende drifts- og investeringsøkonomi. Som et utgangspunkt for forståelsen kan følgende tillegges: Det antas å være betraktelig rimeligere å vedlikeholde, varme og forsikre ca 4000m2 (Modell A) enn 10000m2 (Modell C) Det antas å være betraktelig rimeligere å ha en skoleadministrasjon og SFO-ordning (Modell A) framfor tre (Modell C). Det kan investeres inntil mill i modell A, før renter og avdrag i denne modellen blir så store at de tilsvarer modell C. Det vises til vedlagte sammenstilling av modeller. Samfunnsutvikling og omdømme Rådmannen forstår at det kan oppleves som et tap for det enkelte lokalsamfunn, om nærskolen blir lagt ned. Rådmannen vurderer at Svelvik kommune i noen år framover ikke vil ha råd til å fortsette med en dyr og kostnadsdrivende infrastruktur på sin tjenesteproduksjon, som mål i samfunnsdelen vedr. nærmiljøutvikling legger opp til. En fortsatt satsing på skoler i alle nærmiljø vil etter rådmannens vurdering bidra til en dramatisk forverring av kommunens allerede hardt pressede økonomi. Rådmannen vurderer at konsekvensene for kommunens mulighet for å bidra til å nå ønskede mål for nærmiljøutviklingen vil være begrenset, og kommunens omdømme vil bli sterkt skadelidende - dersom kommunen setter seg i en situasjon der den ikke er i stand til å betale sine kreditorer eller ansatte. Dersom Svelvik kommune evner å gjøre de etter rådmannens vurderinger nødvendige endringer i skolestrukturen nå, vil Svelvik kommune, når ønsket befolkningsvekst er en realitet, kunne vurdere å starte opp igjen f.eks. Tangen skole. Det er det nærmiljøet som Side 5

6 etter rådmannens vurderinger, har potensial for å få størst vekst og boligutvikling de nærmeste 5-10 årene. Framtidens Svelvikskole Svelvikskolen må delta i en satsing på oppvekstfeltet fordi den negative utviklingen med press på helse og sosialtjenester og negativ levekårsutvikling må endres. Barns beste vil i stor grad avhenge av hvordan instansene kan samarbeide og at den samlede ressursbruken kanaliseres inn til mer forebyggende arbeid. Framtidens Svelvikskole skal være ambisiøs på vegne av den faglige og sosiale kompetanse som våre barn og unge skal utstyres med for å mestre eget liv. Våre ansatte i skolene har gjennom flere år vist at de har de beste forutsetninger for å bidra til at vi skal lykkes i dette. Det vises for øvrig til rådmannens vurderinger i foreløpig saksframlegg. Oppsummering Det er i kommunens interesse at beslutninger som fattes om skolestrukturen, angir en retning for mange år framover og at beslutningen er basert på elevtall og faktisk behov. En økonomisk effektiv skolestruktur og økonomisk effektive skolebygg kan fristille midler som kan benyttes til skolens pedagogiske innhold. Det er et mål at de midler som til en hver tid stilles til disposisjon til drift av skole, i størst mulig grad går til undervisningen av den enkelte elev. Det samme gjelder innen barnehagene. Den mest driftseffektive modellen gir størst ressurser til pedagogisk utvikling og styrket fagkompetanse. Dette vurderes som kritisk å gjennomføre, også av hensyn til balanse for kommunens totale tjenesteproduksjon. Alt kan ikke gjennomføres på kort sikt. Det er heller ikke riktig å avhende alle bygg, da elevtallsutvikling kan snu over noe tid. En utvikling av skolestrukturen i Svelvik må derfor sees på i et lengre tidsperspektiv. I takt med bedring i den økonomiske situasjonen kan alternative løsninger for struktur og nyinvesteringer vurderes. Det bør i et lengre perspektiv (+10 år) legges til rette for en utvikling av skoler både på Tangen og Berger, gitt at det ved planlegging av større boligprosjekt prioriteres boligmasse tilpasset unge i etableringsfasen. Det er rådmannens vurdering at det i framtiden av driftsøkonomiske og pedagogiske årsaker ikke bør vurderes etablering av skoler med mindre enn 3 paralleller. Barnehagene vurderes etter omstruktureringene gjennomført sommeren 2013 som så effektive at det er marginale effekter å hente ut av ytterligere omstruktureringer. Evnt. effekter av omstillingene i barnehagene bør forbli i tjenesten for å styrke det pedagogiske og forebyggende arbeidet. Det handler om å få mest mulig kvalitet for de pengene vi har. Rådmannen vurderer at en innsparing i utdanningssektoren som følge av omlegging i skolestrukturen som foreslått vil bidra til: Å sikre pedagogisk personale og ledere ressurser til å drive faglig forsvarlig, til faglig utviklingsarbeid, til tidlig innsats, til å drive samarbeidsprosjekter og kompetansehevingstiltak. Side 6

7 Å styrke barn og unges interesser gjennom mer forutsigbare rammer for tjenesteproduksjonen i oppvekstfeltet. Innstillingspunktene Erfaringene fra utviklingen i Svelvik siste 10 år er at en desentralisert skolestruktur ikke har bidratt til den ønskede vekst og utvikling. Skolestrukturen har derimot bidratt til en ineffektiv og dyr driftsøkonomi for utdanningssektoren. Dette har hatt store konsekvenser for utdanningssektoren, for helse- og omsorgssektoren og for kommunens økonomi som helhet. Alle framtidige skolestruktur-modeller vil kreve investeringer over tid. Det vurderes å være liten forskjell i investeringsbehovet mellom modellene i et kortere perspektiv (<10år). I et lengre perspektiv vil mindre areal (modell A) kreve mindre investering- /oppgraderingsbehov enn øvrige modeller, der modell C kommer dårligst ut med side m2. Forskjellen i modellene ligger i om framtidige investeringer vil bidra til en effektiv driftsmodell eller ikke. Det vurderes derfor som viktig å først velge driftsmodell og deretter velge lokalisering, med eventuelle tilhørende konkrete vurderinger av investeringsbehov. Full effekt av strukturendringene og omstillingene kan ikke påregnes før tidligst i Budsjett Under de rammeforutsetninger og bestilling som kommunestyret har satt for saken anbefaler rådmannen at modell A vedtas som framtidig skolestruktur for Svelvik kommune. Dette innebærer følgende: Modell A vurderes å gi god økonomisk effekt på sikt, men relativt liten effekt i 2014 og Alternativet vurderes å ikke gi uheldige virkninger vedr. nærskoleprinsippet. Modell A innebærer en to-trinns implementering av kommunestyrets vedtak, der det på bakgrunn av kommunestyrets vedtak av modell A utredes nærmere tekniske, pedagogiske og praktiske alternative løsninger før endelig implementering høsten o Trinn 1: Flytte aktiviteten fra Tangen og Berger til Tømmerås høsten o Trinn 2: Flytte aktiviteten fra Ebbestad til Tømmerås høsten Konseptet baserer seg på å en omdisponering og mer effektiv bruk av eksisterende offentlig bygningsmasse ved Tømmerås skole. Tangen og Berger skole bør ikke avhendes, men forbli i kommunalt eie. Berger skole vurderes å være av god bygningsmessig kvalitet, og Tangen skole ligger i et område med planer/stort potensial for boligbygging. Det kan være aktuelt å åpne skolene om noen år dersom elevtallet og kommunens økonomi skulle utvikle seg positivt. Det utarbeides etterbruksplaner for Berger og Tangen skoler til politisk behandling senest i budsjett Etterbruksplanen bør ha som mål å ivareta nærmiljøenes behov for lokal møteplass/arena og ikke foreslå aktivitet som kan vurderes å være til hinder for at skolen kan benyttes som skole/barnehage i framtiden. Vedtaket vedr. nedleggelse av Ebbestad skole opprettholdes og Ebbestad skole avhendes, på tross av at den ligger i område med planer/stort potensial for boligbygging. Det vurderes å være aktuelt å vurdere framtidig bruk av området i arbeidet med kommuneplanens arealdel. Side 7

8 Tekniske og økonomiske konsekvenser av tiltaket innarbeides i Budsjett Det utarbeides en implementeringsplan for tiltaket Nedleggelse av Berger og Tangen skoler våren Implementeringsplan for flytting av aktiviteten fra Ebbestad utarbeides vinteren 2014/2015. Implementeringsplanene skal utarbeides i samarbeid med ansatte, tillitsvalgte, SU/SMU/FAU ved de berørte skolene. Svelvik kommune skal være en profesjonell arbeidsgiver. Personalmessige konsekvenser av tiltaket håndteres etter vedtatte rutiner og prosedyrer i et nært samarbeid med de berørte og tillitsvalgte. En foreløpig kartlegging viser at bemanningsbehovet i modell A vil kunne løses som følge av naturlig avgang/turnover. Rådmannen vurderer dette som meget gledelig, da kvaliteten i framtidens Svelvikskole i stor grad hviler på at vi får beholde vårt kompetente pedagogiske personale. Rådmannen vil avslutningsvis beklage den belastning særlig barn og unge ved Ebbestad skole har blitt påført, på bakgrunn av den prosess som er gjennomført siste 6 mnd. Rådmannen har ikke fått oppdraget med å utrede skolestruktursaken eller budsjett for basert på alternativt inntektsgrunnlag; en opptrapping av eiendomsskatten. Rådmannen vil presisere at dersom kommunestyret vurderer å øke inntektene vil: Modell B (Primært B2: Tømmerås Berger, sekundært B1: Tømmerås Tangen) være et meget godt alternativ til modell A. B2 Tømmerås/Berger vil være det alternativet som gir best økonomisk effekt. B1- Tømmerås/Tangen vil være det alternativet som best bygger opp under vedtatte og realistiske ambisjoner om vekst. Både B1 og B2 vil gi uheldige utslag mht nærskoleprinsippet, særlig for de elevene som bor nær Tømmerås skole i dag. Alternativet bør også vurderes mht til de negative effekter en økt eiendomsskatt vil ha for både forutsigbarhet og fleksibilitet i framtidig tjenesteproduksjon og samfunnsutvikling. Vedlegg: 1. Sak 20/2013: Forvaltningsrevisjonsrapporten, mars Sak 41/2013: 1. Tertial rapport, m/vedlegg 3. Sak 42/2013: Rammesaken 2014, m/vedlegg 4. Sak 54/2013: Ebbestad Tømmerås, m/vedlegg 5. Sak 55/2013: 2. Tertial rapport, m/vedlegg 6. Høringsdokument: Helhetlig skolestruktur og foreløpig saksframlegg, m/vedlegg 7. Notat; Svar på spørsmål og utredningsoppgaver, Kommuneplanens handlingsdel Budsjettforslag 2014, m/vedlegg 9. Sammenstilling besparelser, etterbruk og konsekvenser for modell A, B og C, KS faktaark skolestruktur, januar Høringsuttalelser: tilgjengelig på Sammenstilling høringsuttalelser, Side 8

9 Side 9