for akvaku tur flytende aniegg

Transkript

1 - nadsskjema for akvaku tur flytende aniegg Soknad henhold til lo an 17.runt 25 nt 79 om ak akulnu (ak akulturlok en I I Soknadsskjemaet er llles for ak akultur. mandsyn- miho assdrags kystforxalmingen Med unntak a\ ha bette, som hat eget skjema. gjeldet skjemaet for alle typer ak akultur landbaserte anlegg Ferdig utflt skjema sendes lkeskommunen ider I Iketdet sokes i Addresse se eiledert Soker har ans\ ar for a pase at fullstendige opplysninger er gitt. Opplysingene krenes med hjemmel i aks akultur mat forurensmngs-, naturvern frilufts og annressursog ha\ ne og far annslo\ en Oppl sninger som omfintes for altningslosens 13. et unntatt fraoffentlighet. jf offentlighetslo ens 5a 1 fullstendige soknader jl forsinke soknadsprosessen og kan bli returnert til sokeren I il rettledning ked utt. Iling ises til r ei leder. Med sikte pa å redusere bedriftenes skjemanelde, kan opplsninger som argis i dette skjema i medhold a lonom Oppgareregisteret 5 og 6. helt eller del is bli benyttet ogsa ar andre offentlige organer som har hjemmel til a innhente de samme sningene. sninger om er entuell samordning kan fas red hemendelse til Oppga\ eregisteret pa telefon eller hos Fiskeridirektoratet pa telefon ,11 Telefonnummer ,4Postadresse 9373 Botnhamn 1 Generelle opplysninger 1.1 Søker: 1 1,2Mobiltelefon E-postadresse s.efen nordsenja.no Nord Senja Laks AS 1,2 Ansvarlig for oppfølging av søknaden (kontaktperson): 1.1,3Faks Organisasjonseller personnr Yngve Paulsen 1,21 Telefonnummer 1,2,2Mobiltelefon 12,3 E-postadresse yn e k.no 1.3 Søknaden gjelder lokalitet i 1.3.1Fiskeridirektoratets region 1,3.2Fylke 1,3.3Kommune Region Troms Troms Lenvik ål 1.3.4Lokalitetsnavn Geografiskekoordinater: Se vedlegg 1, d Durmålsvika N69 26, 4" 18 9, 29 ' 2. Planstatus og arealbruk 2.1. Planstatus og vernetiltak: Er søknaden i strid med vedtatte arealplaner etter plan- og bygningsloven? EJa Nei Foreligger ikke plan Er søknaden i strid med vedtatte vernetiltak etter naturvernloven? EJa Nei LI Foreligger ikke Er søknaden i strid med vedtatte vernetiltak etter kulturminneloven? EJa Nei E Foreligger ikke Behovet for søknaden Se pkt 5. Annen bruk/andre interesser i omradet Ingen særskilte Alternativ bruk av omradet Ingen kjente Verneinteresser ut over pkt 2 1 Ingen 2.2. Arealbruk areal interesser (Hvis behov bruk pkt 5 eller pkt 6 ) 2.3, Konsekvensutredning Mener søker at søknaden trenger konsekvensutredning etter plan og bygningsloven? []Ja Nei 2.4, Supplerende opplysninger Anlegget med fortøyninger ligger i avsatt område for akvakultur i Kystsoneplanen til Lenvik kommune

2 3 Søknaden gjelder 3,1 Klarering av ny lokalitet 3,2 r] Endring (Nar det ikke er titatelser akvakultur pa lokahteten per 1dag) Lok nr 7 Soknad om ny tihatelse tii akvakultur eller ny lokalitet tor visse typer tillateiser jf veleler Tillatelsesnr(e): Omsøkt størrelse Tiliatelsesnummer(e): T LK 3, T LK 26, T LK 31 dersom detide er tildelt jf veiieder Søker andre samlokalisering pa lokaliteten? Ja Nei Hvis ja oppgi navn pa søker Se ogsa pkt 6 i 8 eller 3.3 Art E n d ri ngen gjelder: Sett fiere kryss om nødvendig (Z) Arealbruk.utvidelse Biomasse økning Totalt etter endring Annen størrelse Økning (tonm Totalt etter endring. fl Tillatelse til ny innehaver pa lokaliteten fl Endring av art fl Annet Spesitiser [X] Laks. ørret og regnbueørret (del ma ogsa krysses av for tormaiet)3.3.2 n Annen fiskeart n Annen akvakulturart KommersieH matfiskfl UnaerywingOppg! art Laks fl Forskningfl,/isningsformai Latinsknavn Salmo Salar fl iskepar, stamfiske Sa,temera Oppg! art Latinsk navn fl fl Settefisk Matfisk Stamfisk Slaktemerd 3,4 Type akvakulturtillatelse produksionsformsett flere kryss om nodvendig) fl Tidlige livsstadier av blotdyr kreps og pigghuder E Senere livsstadier av krepsdyr blotdyr og pigghudet fl Annet eks manntall.fangstbasert Spesifiser. 3,5 Tilleggsopplysninger dersom søknaden gjelder matfisk av laks, ørret eller regnbueørret: Disponible lokaliteter 3,5.2 Gjelder lokalitetsklareringen annen region enn tildelt Lok nr Loknr Lok nr 3517 Lok nr 3518 Lok nr 3757 Lok navn Baltsfjord Lok navn Finnvika Sør ok navn Trælvika Lok navn ørrifjordbotn Lok navn Skog JaZNei Hvis la er det sokt Orspensasjon i egen henvendelse E JaENe) 3.6 Supplerende opplysninger

3

4

5 VEDLEGG 2 ANLEGGSUTFORMING - Anleggets utforming, M 1: 2

6

7

8

9

10 VEDLEGG 2 ANLEGGSUTFORMING - Anleggets utforming, M 1: 2

11

12 VEDLEGG 3 STRØMMÅLINGER

13

14

15

16

17 STRØMRAPPORT GISUND NORD, LENVIK KOMMUNE 5 w t. 69 ' l.'or.776 rtrit 1 1, Dyt.ticki,trl, ItMt 1,,li i.4r1vulg 1ttlag Olex Figur 1. Lokalitet Gisund Nord med malepunktet merket (rødt kryss). Blått kryss representerer måtepunktet ved Gisund Sør Dybdekoter er på 1 meter. Ylt r. I 1,1. 714, (i 8.77<, ( Buntizowil til 8.+ Inefrs,enleld hd, UJige nsiand mrtu F;dnit,1 tjl ni, tnri,ånn..., 111trrlag oltutt,lv.t ilphrt tst,t i'tt.tid.jt ttr- tt,),1 V. Vttr.rtr,, t tt.ttlt 11,, I X Figur 2: 3D modell av lokalitet Gisund Nord, farget område fra 14 til 89 meters dybde. Fargeavstanden er 5 meter. Symbolet viser målepunktet (rødt kryss). MULTICONSULT AS rev

18

19 STRØMRAPPORT GISUND NORD, LENVIK KOMMUNE Gjennomsnittsstrøm Maksimaistrøm NV NØ NV Nø 1Ocm/s 2cm!s '5m/s $cm/s V SV SØ SV Sø 5 m dybde 14 m dybde 59 m dybde Figur 4: Gjennomsnitts- og maksimalstrøm for forskjellige retninger (15 graders sektorer) og dybder V 5 m NV Gjennomsnittstrøm Ocm/s N 5emis NØ V NV Maksimalstrøm 2cmIs N locrnis NØ SV 5 SV,5 1 m 15 rn 2 m Figur 5: Gjennomsnitts- og maksimaistrøm for forskjellige retninger (15 graders sektorer) og dybder, 3D Figur 6 er et progressiv-vektor-diagram som viser hvordan en tenkt vannpartikkel på en gitt dybde ville forflytte seg i måleperioden. Startpunktet er i midten av diagrammet. Dette er kun en visualisering. I virkeligheten forlater vannpartikkelen målestedet og instrumentet maler forskjellige vannpartikler over hele perioden. Diagrammet gir imidlertid et inntrykk av hvor effektiv vannutskiftningen er. Dersom vannet hele tiden føres bort fra startstedet, er vannutskiftningen bra. Dersom vannmassene driver fram og tilbake, kan utskiftningen være redusert. MULTICONSULTAS rev

20 STRØMRAPPORT GISUND NORD, LENVIK KOMMUNE 8 NV Nø 8km 4km 5 m dybde 14 m dybde 59 m dybde SV Sø Figur 6: Progressiv-vektor-diagram. måleperioden viser forflytningen av en tenkt vannpartikkel i løpet av 3.2 Vertikal strøm Vertikal strøm fører til utskiftning av vann mellom lagene og kan dermed ha en rensende effekt. Figur 7 viser et 3D diagram av vertikal strømhastighet over tid ved alle dybder samt minimum-, middel- og maksimalstrøm ved forskjellige dybder Minimum, middel ng maksimum av vertikal strømstyrke [cm/s] 5 >r: , Strarnhasiqnet Ipmisj Min Middel Maks Figur 7-3D diagram av vertikal strømstyrke over tid ved forskjellige dybder (data er lavpassfiltrert, dvs. maksimumverdier er lavere enn 1 minutters maksimumverdier) og maksimal, middel og minimal vertikal strøm ved alle dybdene MULTICONSULT AS rev

21 STRONIRAPPORT GISUNDNORD,LENVIKOMMUNE 9 4 Vannutskiftning og nuilmålinger Mattilsynetsveileder kreverdokumentasjonav nullmålingerog vannutskiftning. Vannutskiftningener definertsom vannfluksen,som er mengdenav vann som transporteres gjennomen kvadratmetersflate i løpet av måleperioden.detteberegnessom strømhastighet gangertiden den varer og oppgis i m3/m2.vannutskittningenkan oppgis per sektor,dvs per retningsintervall.vannutskiftningeni en sektor er den delen av vannfluksenhvor strømretningener i et visst retningsintervall.vannutskiftningeni 8 sektorerer inkluderti Tabell 3, mens nulimålingeneer listet i Tabell 4 i kapittel8. Retningssektoreneer sentrert rundt, 45, 9 osv. Figur 8 viser relativvannutskiftningog antall målingeri 15 graders sektorerfor forskjelligedybder. Tabell 3: Vannutskiftning [m3/m2] i 8 sektorer. Den største vannutskiftningen for hvert dyp er uthevet. Retning (mot) Alle retninger N NØ Ø SØ S SV V NV Dybde Vannutskiftning [m3/m21 5 m m m Relativ vannutskiftning [%] Antall målinger per sektor NV NØ 1 SV Sø SV $Ø 5 m dybde 14 m dybde 59 m dybde] Figur 8: Relativ vannutskiftning og antall målinger per 15 graders sektor MULTICONSULT AS rev

22 STRØMRAPPORT GISUND NORD, LENVIK KOMMUNE 1 5 Tidevann og vind 5.1 Sammenheng mehom vind og strøm Sammenhengen mellom strøm og vind ble undersøkt. Det ble brukt vindmålinger fra Tromsø (Langnes) målestasjon som ligger ca. 4 km nordøst for lokaliteten og anses som representativ for lokaliteten. Verdiene er 1 minutters middelverdier 1 meter over bakken. Figur 9 viser vindhastighet og vindretning, samt strømhastighet og strømretning ved 5 m dybde. Profilmåleren måler også overflatestrømmen, dvs. strømmen av vannsøylens øverste millimeter. Dette tynne laget følger vinden og overflatestrømmen gir derfor et estimat av den lokale vinden. I nærheten av elveutløp kan den også være påvirket av avrenning. Figur 1 viser fordeling av retninger og styrke av både vinden, overflatestrømmen og strømmen ved 5 m dybde. Figur 9 viser lite korrelasjon mellom vind og strøm og det konkluderes derfor at den lokale vinden har påvirket strømbildet ved 5 m i liten grad. 15 Vindhast:ihet ved Tromsø (Langnes) malestasjon 1 How-ontal strørnhastighet. 5 ro dybde 2/ /12 17/12 22/12 27/12 1/1 Vindretning (mot) ved Tromsø (Langnes) malestaston Strømretning (mot), 5 m dybde Figur 9: Vindretning og vindhastighet og strømretning og strømhastighet ved 5 m dybde, lavpassfiltrert MULTICONSULT AS rev

23

24 STRØMRAPPORT GISUND NORD. LENVIK KOMMUNE 12 Gjennomsnitt i dybden. strømhastighet østover 2/12 9/12 16/12 23/12 3/12 Gjennomsnitt i dybden. strømhastighet nordover 5 cn E,4 '11 1Å[ '1111),:pSilan l'alyse t Måiing T:eva nns!..1_.,... ' /12 16/12 23/12 Gjennomsnitt i dybden, reststrømhastighet 3/12 1 2/12 9/12 16/12 23/12 3/12 Figur 11 Horisontal strømhastighet, gjennomsnitt i dybden, med tidevannsanalyse NV N Gjennomsnitt i dybden NØ 3cm/s - 5cr,l/s! Middelstrom M h MSF d S2-12. h SV Sø Figur 12: Tidevannsellipsene av gjennomsnittsstrømmen i dybden. M2, MS og S2 refererer til tidevannskonstituentene. MUL11CONSULT AS rev

25 STRØMRAPPORT GISUND NORD, LENVIK KOMMUNE 13 Tidevann - M h MiddeistrømMaksimalreststrørn NV V 5 mf 5cm/s N 2 5cm/s NØ V NV 5crrils N 2 5cm/s Nø V NV 25cm/s N 12 5cm/s Nø 1%\(n SV S L Sø SV Sø 15 m 2 mf Figur 13: Resultatene av tidevannsanalysen ved alle dybder MULTICONSULT AS rev

26 STRØMRAPPORT GISUND NORD, LENVIK KOMMUNE 14 6 Strøm - Todagersperiode Figur 14 viser vind og strøm i todagersperioden rundt maksimaistrømmen ved 5 m dyp, Vindhastighet ved Tromsø (Langnes) målestasjon 5 Strømhastighet 5 rn dybde Måling Tidevannsanalyse11 Stromhastighet 14 m dybde 15 Th- 1 5 Strømhastighet 59 m dybde r Måling1! Tidevannsanalyse 11, 27.5 Instrurnentdybde RDCP : : : 6: 12: 18: : 6: 12: Figur 14: Vind og strøm i todagersperioden MULTICONSULTAS rev

27 STRØMRAPPORT GISUND NORD, LENVIK KOMMUNE 15 7 Miljøparametre Figur 15 og Figur 16 viser resultatene av salinitets-, temperatur- og oksygenmålingene. Saliniteten ligger på 33.2 psu i middel ved 26 m og på ca psu ved bunn. Oksygenmetningen ligger i middel på 9 % ved 26 m. 8 6 r-v"v LE 4 fry4i,i841" a 3, 2 F 1 Temperatur og salinitet Oksygenmetning -r -r ; c ,4 85 2/12 7/12 12/12 17/ /12 1/1 Figur 15: Miljøparameter RDCP6, 26 m J 8 T 6 Temperatur og salinitet N'u-s j 32 Figur 16: Miljøparameter Seaguard (RCM), 59 m MULTICONSULT AS rev

28 STRØMRAPPORT GISUND NORD, LENVIK KOMMUNE 16 8 Sammendrag Det er foretatt strømmålinger ved lokalitet Gisund Nord. Lenvik kommune i perioden til Tabell 4 gir en oversikt over resultatene. Lokal vind påvirker strømbildet ved Gisund Nord i liten grad. Tidevannet spiller stor rolle i a styre strømmen ved lokaliteten og oscillerer mellom sørøstlig og nordvestlig retning. Mulige andre prosesser som påvirker strømmen er værsituasjon over et større omrade (teks. trykk, temperatur, vind), variasjoner i kyststrømmen og ferskvannsavrenning som bidrar til lagdeling i sommerhalvåret. Tabell 4: Oversikt statistikk, retningssektorene er sentrert rundt 15, 3 45 osv. Dybde Horisontal strøm Gjennomsnittsstrøm Standardavvik (Median) Signifikant maksimumstrøm Maksimumstrøm Retning maksimumstrøm Signifikant minimumstrøm Minimumstrøm Neumanns parameter Reststrøm Reststrømretning Fire hyppigst forekommende strømretningene (synkende rekkefølge, 15 graders sektor) Fire hyppigst forekommende strømhastighetene (synkende rekkefølge, 15 graders sektor) Vannutskiftnin Mest vannutskiftning pr. 15 graders sektor Minst vannutskiftning pr 15 graders sektor Gjennomsnittlig total vannutskiftning pr. døgn (alle retninger) Nullmålin er Andel målinger <lcm/s Lengste periode <lcm/s Vertikalstrøm Gjennomsnittsstrøm I Gjennomsnittsstrøm absolutt Standardavvik Maks strøm Min strøm 5 rnt 14 m 7 (6) cm/s 3 cm/s 1 cm/s 18 cm/s cm/s.2 cm/s.2 cm/s ', 27, 225, , 8-1, 1-15, m3/m2 ved m3/m2 ved m3/m2 4 (4) cm/s 2 cm/s 7 cm/s 16 cm/s cm/s.1 cm/s.9 cm/s 1 9, 12, 15, , 3-4, 4-5, m3/m2 ved m3/m2 ved m3/m2 1 3 % 3.6 % 3 min 3 min -.1 cm/s -.1 cm/s.6 cm/s 1.7 cm/s,8 cm/s.9 cm/s 3. cm/s 3.8 cm/s -4.3 cm/s -4.4 cm/s 59 m 5 (5) cm/s 3 cm/s 8 cm/s 16 cm/s cm/s. cm/s.42 2 cm/s 289 I 315, 3, 33, , 6-8, 4-5, m3/m2 ved m3/m2 ved m3/m2 3.6 % 8 min Tabellen inkluderer bade middelverdi og median. Middelverdien er summen av alle målte hastigheter delt på antall målinger, mens median er den midterste målingen. Median er mindre påvirket av enkelte ekstremverdier. Signifikant maksimal strøm er gjennomsnittsverdien av den høyeste tredjedelen av alle målte hastigheter i perioden. Reststrømmen er den vektormidlete strømmen over hele perioden. Den er alltid lavere enn gjennomsnittsstrømmen. Neumanns parameter er et mål for hvor stabil strømretningen har vært. Den beregnes ut ifra Figur 6 og er definert som forholdet mellom lengden av den rette linjen mellom start- og sluttpunkt og lengden av den totale banen. For Neumanns parameter under.7 er MULTICONSULT AS rev

29 STRØMRAPPORT G1SUNDNORD, LENV1KKOMMUNE 17 reststrømmen ikke representativ for store deler av strømmalingen i perioden. Neumanns parameter bør ses i sammenheng med reststrømmen og gjennomsnittsstrømmen. A bruke kun Neumanns parameter til å beskrive vannutskiftningen blir utilstrekkelig. Den har flere begrensninger. For eksempel blir den pavirket variasjoner i strømhastigheten og er avhengig av midlingstiden. På steder med sterk tidevannsstrøm kan Neumanns parameter være nært null uten at vannutskiftningen er redusert. For nøyaktigheten av målingene se Tabell 8. MULTICONSULT AS rev

30 STROMRAPPORT GISUND NORD, LENVIK KOMMUNE 18 9 Referanser Aanderaa, 26: "TD 22c RDCP Primer" Aanderaa, 27: "TO 262b Operating Manual - Seaguard RCM" Fiskeridirektoratet, 28: "Veileder for utfyhing av søknadsskjema for tihatelse til akvakultur i flytende eller landbaserte anlegg" Mattilsynet, 26: "Veileder til forskrift av nr. 279 om godkjenning av etablering og utvidelse av akvakulturaniegg og registrering av pryddammer (etableringsforskriften) NS 9415, 29: "NS 9415:29 - Flytende oppdrettsanlegg. Krav til lokalitetsundersøkelse, risikoanalyse, utforming, dimensjonering, utførelse, montering og drift", Norsk Standard MULTICONSULT AS rev

31 STRØMRAPPORT GISUND NORD, LENVIK KOMMUNE 19 Appendiks A Måling og kvalitetssikring Strømmen ble målt med en akustisk doppler profilmåler (RDCP6) og en doppler punktmåler (Seaguard) av merke Aanderaa. For nærmere beskrivelse se Aanderaa (26) og Aanderaa (27). Målingene er basert på dopplereffekten. Instrumentet sender ut en akustisk puls (et kort signal) med en bestemt frekvens og måler frekvensen av innkommende refleksjoner. Refleksjonen er forårsaket av små partikler eller bobler i vannet. Ut fra frekvensskiftet kan man beregne hastigheten av partiklene i vannet, som er antatt å være lik strømhastigheten. Instrumentet sender ut pulser i fire stråler i forskjellige retninger for å kunne rekonstruere den horisontale strømhastigheten, RDCP6 også den vertikale strømhastigheten. Seaguard har strålene orientert horisontalt og måler i instrumentdyp. RDCP6 har strålene orientert på skrå oppover og registrerer refleksjoner fra forskjellige dybder i vannet og får på denne måten en profil av strømhastighetene. For nærmere beskrivelse se Aanderaa, 26 og Aanderaa, 27. Målerne ble forankret i bunn som vist i Figur 17. Seaguard stod ca 1 m over bunn mens RDCP6 stod på ca. 3 m og var orientert oppover mot overflaten. - Figur 17: Skisse av riggen med RDCP6 og Seaguard Det er gjennomført kvalitetssikring etter anbefalingene av instrumentenes produsent. Som kriterier brukes stamp og rull, signalstyrke og standardavvik av enkeltmålingene. Generelt er anbefalingene som følgende: RDCP6: stamp og rull mindre enn 2, signalstyrke > -45dB og standardavvik av enkeltmålingen < 2cm/s Seaguard: stamp og rull mindre enn 35 og standardavvik av enkeitmalingen ca. 4 cm/s Tilfeller hvor disse kriteriene ikke blir møtt, må vurderes kritisk. I tillegg til anbefalingene over ble målingene sjekket for uteliggere som også ble fjernet. Data som ble fjernet er beskrevet i Appendiks D. Figur 18 og Figur 19 viser noen av parameterne etter datarensing. MULTICONSULT AS rev

32 STRØMRAPPORT GISUND NORD, LENVIK KOMMUNE 2 T Stamp og rull 2 Signalstyrke5 m dybde ro -2 -cs Standardawik av enkeltmålingen5 m dybde -&) o 1 5 L 28 IWAW1M; l»w y Dybde r t' q i!illgimarftwfffi y,ill; fl-'-,iii.m1111:w.ev. 1;" 1111'Hii±;(;141,,tili;r11 411,1,1111 IV ifi -41' W' hipi. J i 7/12 12/12 17/12 22/12 27/12 1/1 Figur 18: KvalitetssikringRDCP6, etter datarensing. MULTICONSULT AS rev

33 STRØMRAPPORT GISUND NORD, LENVIK KOMMUNE 21 Stamp og rull 2 E,: -2 h Standardavvik av enkeitmålingen 7/12 12/ /12 27/12 1/1 Figur 19: Kvalitetssikring Seaguard 59 m, etter datarensing MULTICONSULT AS rev

34 STRØMRAPPORT GISUND NORD, LENVIK KOMMUNE 22 Appendiks B Pinne- og rosediagram 5 m dybde Hastigheter [cm/s] U>=2 r E1-15 E O tnord 14 m dybde 1cm/s V 14 m dybde Hastigheter [cm/s] Li>=2 H15-2 L} N itnord 59 m dybde 1cm/s \-; V 59 m dybde Hastigheter [cm/s] il>=2 ' '(1) NO- 2 Figur 2: Strømretninger og strømhastigheter pinnediagram som viser hastighet og retning over tid (en strek hver tredje time); rosediagram som viser fordelingen av retninger i kompasset og hastigheter i farge MULTICONSULT AS rev

35 STRØMRAPPORT GISUND NORD, LENVIK KOMMUNE 23 Appendiks C Tidsserier 15 H 1 Horisontal strømhastighet 5 m dybde r 1 1 Horisontal strømhastighet 14 m dybde 15 E 5 Horisontal strømhastighet 59 m dybde 7/12 12/12 17/12 22/12 27/12 1/1 Figur 21: Tidsserier av horisontal strømhastighet I j_ MULTICONSULT AS rev

36 STRØMRAPPORT GISUNDNORD,LENVIKKOMMUNE 24 Strømretning (mot) 5 m dybde 3,k'.: >. ; ' i 2 11 P?",?.,fr ". ; `t*., s. ' t 1 jj.?/ $ f, Strømretning (mot) 14 m dybde 3 ;L:.,,. 2 1 r.,...,_ i L-- r.. 2/12,I * : _ i i?lito$ 4 (.1;,:-# i 1.s.., gt,' i,, 4.,.7,;.,:,11 7/1212/12 Strømretning (mot) 59 m dybde r-- 1 ' "*..:.,,... 1., i1 22/12 L ` - 27/12 1/1 Figur 22: Tidsserier av strømretning Verlikal strømhastighet 5 m dybde 4 h 2 Vertikal strømhastighet 14 rn dybde 7/5" -2-4 'T 2/12 7/12 12/12 17/12 22/12 27/12 1/1 Figur 23: Tidsserier av vertikal strømhastighet MULTICONSULT AS rev

37 STRØMRAPPORT GISUNDNORD,LENVIKKOMMUNE 25 Strømhastighet 5 rn dybde 15 T.E >1 15 F T Strømhastighet 14 m dybde -1" 1 T " r 1 }- målinger 5 h Antail 1M 11.11W. L L _ >1 Strømhastighet 59 m dybde 15 i -r r r- 'T i fi H r 1 1 moo- I I i_arll.! 5 1 I i malinger Antall >1 Strømhastighet [cm/s] Figur 24: Histogram av horisontal strømhastighet MULTICONSULT AS rev

38 STRØMRAPPORT GISUND NORD, LENViK KOMMUNE 26 Strømretning5 m dybde 3 r- 2 pa3 Co 1 Ol 45 iiiiillillhiillhiii ot13 3 r 2 1 iiiiiifl 45 Strømretning14 m dybde huiiiiiflffli (1) c» ce.e 4 2 Strømretning59 m dybde ~ Strømretnina[1 Figur 25: Histogramav strømretning MULTICONSULTAS 71177rev

39 STRØMRAPPORT GISUND NORD, LENVIK KOMMUNE 27 Tabell 5: Strømstyrke-retningsmatrise ved 5 m dybde som inneholder antah målinger for hver retningssektor (15 grader, sentrert) og hastighetsintervall samt utskiftning per retningssektor I Strømhastighet (cm/s) CI") Sum% Utskiftning >1 Sum% m3/1112 % (---) _ MULTICONSULT AS rev

40 STRØMRAPPORT GISUND NORD, LENVIK KOMMUNE Tabell 6: Strømstyrke-retningsmatrise ved 14 m dybde som inneholder antall malinger for hver retningssektor (15 grader sentrert) og hastighetsintervall samt utskiftning per retningssektor Strømhastighet (cm/s) , ' >1 Sum% Utskiftning m31m2% j T Sum% MULTICONSULT AS rev

41 STRØMRAPPORT GISUNDNORD,LENVIKOMMUNE Sum% 4 23 Tabell 7: Strømstyrke-retningsmatrise ved 59 m dybde som inneholder antall malinger for hver retningssektor (15 grader, sentrert) og hastighetsintervall samt utskiftning per retningssektor 3-I Strømhastighet (cm/s) >1 Sum% Utskiftning m3/m2% MULTICONSULT AS rev

42 STRØMRAPPORT GISUND NORD, LENVIK KOMMUNE 3 Appendiks D Fjernet data, ar:'1,er ;er.re pp, ver. ce. 2er /L--' er'="ac,cver. :T=le:rnet Cel_:e :TÆ-=_J21.1:- / 2 ci7pce pga aoel Appendiks E Instrumentspesifikasjoner Tabell 8: Instrumentspesifikasjonene Horisontal nøyaktighet RDCP6RCM ±.5 cm/s, ±1.5%±.15 cm/s ± 1% ' Vertikal nøyaktighet ±1. cm/s Enkeltping statistisk støy ±4. cm/s ±.3 cm/s Nøyaktighet retning Temperatur nøyaktighet Oksygen nøyaktighet Konduktivitet nøyaktighet ±,5 C <±8pm,<±5% ±.5S/m ±5 for -15 tilt ±7.5c for tilt ±.3 C ±.5 S/m MULT1CONSULT AS rev

43 STRØMRAPPORT GISUND NORD, LENV1K KOMMUNE 31 Appendiks F Kalibrering RDCP 694 Tabell 9: Test og Spesifikasjoner Produkt Dato RDCP SW Sensor Board Main Board Display Board Transceiver Head Transceiver Board Conductivity Sensor 3919A IW Oxygen Optode Compass Tilt Sensor Tabell 1: Kalibrering Produkt Dato, Pressure Sensor 3187B Conductivity Sensor 3919A 1W I Oxygen Optode r2 Sensing Foil PSt Appendiks G Kalibrering Seaguard RCM 53 Tabell 11: Test og Spesifikasjoner Produkt I Dato Seaguard RCM SW Main Assembly Seaguard 934 I DCS Conductivity Sensor 4319A f Tabell 12: Kalibrering Produkt Conductivity Sensor 4319A Dato j MULTICONSULT AS rev

44 STRØMRAPPORT GISUND SØR, LENVIK KOMMUNE 35 Appendiks H Kalibrering Seaguard RCM9 265 Tabell 14: Test og Spesifikasjoner Produkt Dato RCM 9 LW Elboard 397 for rem DSU 299E DCS Temperature Sensor Tabell 15: Kalibrering Produkt Dato RCM 9 LW Temperature Sensor MULTICONSULT AS rev

45 Nord-SenjaLaksAS Miljøundersøkelser Diverse Turer Info j 3D Her Slepestrek Ekinn Snittj 1 nnt 12 «< I >» ; Relleff, Bokser Print ',. EVALØY. TAILD OVAIST ElVJOID121 KVALOY KVALI117 4 e7 odfhordbetn », Dybådcoter i2i 1 5 ' 1.._ Kartvalg I Sliskartverliat II ChartWorld li Bakwut GeoNames Bartnavn CD oversikt, ChartWorld-versjoner Plotterlag cc< >» stmm oh stmun kaa nasm kaare lkiettinger 1elternativ flåte A3B3MomD3 Periode Olex Strømrapport Gisund Sør, Lenvik kommune MULTICONSULT NORSK AKKREWERING INSP

46 STRØMRAPPORT GISUND SØR, LENVIK KOMMUNE 2 Oppdragsgiver Firma: Nord-SenjaLaksAS Kontaktperson:Egil Johansen Dokumenttype Strømrapport Tittel Prosjektnr. Filplassering Strørnrapport, Gisund Sør, Lenvik, E: ARBEIDSOMRÅDE\ RIMT FELT- OG LABREGISTRERINGERIStrømmålingerlGisundetlGisund StrapgerAStrømrapport_GisundS.docx Sammendrag Det er utført strømmålingerpå lokalitet Gisund Sør, Lenvik, I perioden som grunnlag for lokalitetsundersøkelsei henholdtil krav i NS 9415:29og veileder for søknad om lokalitet. Gjennomsnitts-og maksimalstrømog andel nullmålingerer som følgende: Dybde [m] Gjennomsnittstrøm Maksirnalstrøm Retning av Målinger [cm/si [cm/s] maksimalstrøm <=lcm/s [%] n Hydrografi: Temperatureni vannsøylenvariererfra 1.7 C til 4.1 C ved måletidspunktetden Salinitetenvarierer fra 33.4 til 34 psu og oksygenmetningenvarierer fra 81.1 % til 86.8 % i samme periode. Stasjonenehar en markert lagdelingved ca. 22 meters dyp, hvor både temperatur og salinitet avtar mot overflaten. Vannutskiftning: Strømmenshovedretningved Gisund Sør varierer mellom nord og sør i de øverste 15 meterne. Maksimal strømhastighetfor denne lokalitetenoppsto ved 6 m dybde og var 19 cm/s mot 163. Bunnmålingenviser gode resultater med svært få nullmålinger.andel målinger med strømhastighet under 1 cm/s er 5.9 %. Ved 58 meter varierer strømmens hovedretningmellom nordvest og sørøst. Oksygenmetningen ligger i middel på 88 % ved 24 meter. Saliniteten ved 24 meter ligger på 33.3 psu i middel. Tidevann og vind: Lokal vind spiller liten rolle i å styre strømmenved Gisund Sør. Tidevannet spiller en vesentlig rolle i å styre strømbildet ved lokaliteten. Tidevannsanalyseni de forskjellige dybdene forklarer mellom 24 og 39 % av variansen. Tidevannsstrømmenoscillerer mellom nordlig og sørlig retning. Mulige andre prosesser som påvirker strømmen er værsituasjonover et større område (f.eks. trykk, temperatur,vind), variasjoner i kyststrømmenog ferskvannsavrenningsom bidrar til lagdeling i sommerhalvåret. OppdragsansvarIig Saksbehandler Kåre Aas Juni Vaardal-Lunde/Juliane Borge REVISJONSSTATUS Rev Dato Beskrivelse Måling utf Utf Kntr Godkjent Strømrapport OH vi- I MULT1CONSULT AS rev

47 STRØMRAPPORT GISUND SØR, LENVIK KOMMUNE 3 1 Innhold 1 Innhold 3 2 Hydrografi 4 3 Oversikt - Strømmålinger 6 4 Statistisk analyse - Strømmålinger Horisontal strøm Vertikal strøm 1 5 Vannutskiftning og nullmålinger 11 6 Tidevann og vind Sammenheng mellom vind og strøm Tidevannsanalyse 13 7 Strøm - Todagersperiode 16 8 Miljøparametre 17 9 Sammendrag 18 1 Referanser 2 MULTICONSULT AS rev

48 STRØMRAPPORT GISUND SØR, LENVIK KOMMUNE 4 2 Hydrografi Det ble gjennomført profilmålinger på tre stasjoner ved Gisund den (Figur 1), med en Sensordata mini STD-sonde, modell SD 24, serienummer 314. Det ble målt temperatur, salinitet og oksygenmetning fra bunnen til overflaten med registrering hvert annet sekund. Resultatene er vist i Figur 2 til Figur 4. rn.r.1.11,131) I le<ektnnsnat 22, 1,11, Ori Kauvaig ( 11.<1,,,nn 1.rotir K..11 n r <NiAt < hmlwol 1c4, ertjonr, Ilottrilag., Anhrt nnir. 11,11, altrn.thl 11A. I.NnInbrit &Itrru,tivt snlr. kir <Inttrr %IrnIn Pr rto, Olex Figur 1: Plassering og nummerering (p1, p3 og p4) av stasjonene hvor det ble gjennomført profilmålinger (p1 markerer den sydligste stasjonen). 5 1 p1 P3 p4 15 4) 2 C Temperatur [ C] Figur 2: Vertikal temperaturprofil for undersøkte stasjoner. MULTICONSULT AS rev

49 STRØMRAPPORT GISUNDSØR,LENVIKOMMUNE C Salinitet [psu] Figur 3: Vertikal salinitetsprofilfor undersøktestasjoner. 5 1,-E-, Oksygenmetning [%] Figur 4: Oksygenmetningeni % for undersøktestasjoner. Resultatene viser at alle stasjonene har en markert lagdeling ved ca. 22 meters dyp, hvor både temperatur og salinitet avtar mot overflaten. Temperaturen i vannsøylen varierer fra 1.7 C til 4.1 C ved måletidspunktet den Saliniteten varierer fra 33.4 til 34 psu i samme periode. Oksygenmetningen varierer fra 81.1 % til 86.8 %. Profilmålingene representerer en punktobservasjon for tidspunktet målingene ble gjennomført. Det kan derfor ikke utelukkes at bilde kan endre seg gjennom året. MULTICONSULT AS rev

50 STRØMRAPPORT GISUND SØR, LENV1K KOMMUNE 6 3 Oversikt - Strømmålinger Strømmålinger ble foretatt ved lokalitet Gisund Sør i perioden Tabell 1 sammenfatter den viktigste bakgrunnsinformasjonen for målingen: Plassering av måler: Figur 5 og Figur 6 viser hvor måleriggen var plassert. Det planlegges å installere et oppdrettsanlegg på lokaliteten og plasseringen ble valgt fordi den er ansett som representativ for anlegget. 9 Målingsdybder: Det ble satt ut to doppler punktmålere på 4 og 58 m dybde og en doppler profilmåler på 3 m. Målet er å kartlegge bunnstrøm, spredningsstrøm samt strøm i dybdene hvor notposen befinner seg. Målingsutstyr: Målerne ble forankret fra bunn og opp. Nærmere beskrivelse av riggen og instrumentene i Appendiks A. Kvalitetsvurdering av målte data: Dataene ble sjekket i henhold til anbefalingene fra instrumentenes produsent. En nærmere beskrivelse av denne prosessen finnes i Appendiks A. Målingens varighet: Det ble målt i mer enn 33 dager. Dette er i henhold til kravene som sier at for å få representative strømmålinger, må disse foretas kontinuerlig over en periode på minst en måned (NS 9415, 29). NS 9415 krever beskrivelse av strømmen i anlegget (5 m og 15 m) (NS 9415, 29). Fiskeridirektoratets veileder krever beskrivelse av vannutskiftningsstrøm, spredningsstrøm og bunnstrøm (Fiskeridirektoratet, 28). Mattilsynets veileder krever dokumentasjon av nullmålinger og vannutskiftning (Mattilsynet, 26). Tabell 1: Generellinformasjonom strømmålingenutført på Gisund Sør Måleperiode Varighet Antall målinger Koordinater Ca. dybde på målestedet Målertype - 3 m dybde Type måling - 3 m dybde Målertype - 4 m dybde Type måling - 4 m dybde Målertype - 58 m dybde Type måling - 58 m dybde Frekvens 29-Nov :11:17-2-Jan-213 4:41:17 33 dager, 1 timer, 3 minutter N Ø 59 m Doppler profilmåler (AADI RDCP 6, Serienummer 689), Profilering av horisontal og vertikal strøm fra 5 til 19 m dybde, cellestørrelse 2 m, overlapp 2 % Burst (måling i ca. 2 minutter), 2 ping Doppler punktmåler (RCM9, Serienummer 265), Måling av horisontal strøm på instrumentdybde Kontinuerlig, 6 ping Doppler punktmåler (RCM9, Serienummer 263), Måling av horisontal strøm på instrumentdybde Kontinuerlig, 6 ping 1 minutter MULTICONSULT AS rev

51 STRØMRAPPORT GISUND SØR, LENVIK KOMMUNE 7 DIvert, Turer Inle 31) - Dre SIrpettrel. Itunn Stett 5,1nwter< Unkser 11:32:5 ' rr-,* 69`25.84 N 189)9.14 Ø Antentav Senter EntIre FordIg X 1 Dyfidekolm 12i 1-1.: Tall Kartvalg Sitkarlverket Chartworld II1.14mmt fl fiøenanwe Kartnarn t:ikeversikt CluartWadd-versjaner PlinterlagGarnmeli Annet onnitt Llanttlj Arealplan fletekkulng T.InM soun% 11hte Anle,p1m-terte.perinde Figur 5: Lokalitet Gisund Sør med målepunktet merket (blått kryss). Rødt kryss representerer målepunktet ved Gisund Nord. Dybdekoter er på 1 meter. DIverre Tnmr Intn Ipj Iler SI,pestmk fkmn SnItt ollimo'rellett Sokser 7:41:1 11:Ict,,tn N 189:19.14 ø Antenry',:. Senter Entlre renlig ;, Bunnzoom fra 14 til 89 meter I Illetk Senlerdyhde 5 meier «<» Fargeavrtand 5 meter ece >» VArrne larkw firl Kulltelli 2 meter over vann << < > Inn Ut Flytt Plotterlag oa» t1arnn,11 Annet ' nnaret AA,Iplon 114tekjellIng Statrn Flåte Anleugepl.trering Pereet< tallskterta 1,5erkjekt jr.w: v om. Fretnover bakover Itryre ix Olex Figur 6: 3D modell av lokalitet Gisund Sør, farget område er fra meters dybde. Fargeavstanden er 5 meter. Symbolet viser målepunktet (blått kryss) MULTICONSULT AS rev

52 STRØMRAPPORT GISUNDSØR,LENVIKOMMUNE 8 4 Statistisk analyse Strømmålinger Et viktig formål med strømmålingen er å studere strømhastighet ved forskjellige dybder og fra forskjellige retninger. Dette kapittelet er en oppsummering av de viktigste statistiske egenskapene for strøm ved dybdene som kreves: 5 m og 15 m, spredningsstrøm og bunnstrøm. For flere detaljer henvises det til: Kapittel 9: Statistikktabell for forskjellige dybder Appendiks B: Rose- og pinnediagram for alle dybder 4.1 Horisontal strøm Figur 7 viser et 3D diagram av horisontal strømhastighet over tid ved alle dybder samt minimum, middel- og maksimalstrøm ved forskjellige dybder. Tabell 2 viser maksimalstrøm i 8 retningssektorer for forskjellig dybde. Retningssektorene er sentrert rundt, 45, 9 osv. Figur 8 og Figur 9 viser maksimal- og gjennomsnittsstrøm forskjellige dybder i to og tre dimensjoner. i 15 graders sektorer for Maksimal strømhastighet for denne lokaliteten oppsto ved 6 m dybde og var 19 cm/s mot 163 Figurene illustrerer at strømmens hovedretning ved Gisund Sør varierer mellom nord og sør for de øverste 15 meterne. Ved 4 og 58 meter varierer strømmens hovedretning mellom nordvest og sørøst. Tabell 2: Maksimal horisontal strøm [cm/s] og tilsvarende retning i 8 sektorer Dybde N 45 NØ 9 Ø Retning (mot) SØSSVVNV Maksimal horisontal strøm [cm/s] Alle retninger 5 m (177 ) 14 m (152 ) 4 m (147 ) 58 m (319 ) Horisontal stromstyrke [cm/s] 6 Minimum, middel og maksimum av horisontal strømstyrke [cm/s] 5 1.g 15 2 F2 3 co o to < Avstand fra overflaten [m] / /12 2/12 Dato 23,12 3/ Strømhastinhet fcm/s1 Min -- Middel ' Maks Figur 7: 3D diagram av horisontal strømstyrke over tid ved forskjellige dybder (data er lavpassfiltrert, dvs. maksimumverdier er lavere enn 1 minutters maksimumverdier) og maksimal, middel og minimal horisontal strøm ved alle dybdene MULTICONSULT AS rev

53 STRØMRAPPORT GISUNDSØR,LENVIKKOMMUNE 9 Gjennomsnittsstrøm Maksimalstrøm NV NØ NV NØ 1cm/s 2cm/s --71cmls SV Sø SV SØ 5 m dybde 14 m dybde 4 m dybde58 m dybde Figur 8: Gjennomsnitts- og maksimalstrøm for forskjellige retninger (15 graders sektorer) og dybder NV NØ NØ SV SØ SV SØ 1 m t-. 15 m 2 m 55 m Figur 9: Gjennomsnittsog dybder, 3D og maksimalstrøm for forskjellige retninger (15 graders sektorer) Figur 1 er et progressiv-vektor-diagram som viser hvordan en tenkt vannpartikkel på en gitt dybde ville forflytte seg i måleperioden. Startpunktet er i midten av diagrammet. Dette er kun en visualisering. I virkeligheten forlater vannpartikkelen målestedet og instrumentet måler forskjellige vannpartikler over hele perioden. Diagrammet gir imidlertid et inntrykk av hvor MULTICONSULT AS rev

54 STRØMRAPPORT GISUND SØR, LENVIK KOMMUNE 1 effektiv vannutskiftningen er. Dersom vannet hele tiden føres bort fra startstedet, er vannutskiftningen bra. Dersom vannmassene driver fram og tilbake, kan utskiftningen være redusert. NV NØ 8krri 4kM 5 m dybde 14 m dybde 4 m dybde 58 m dybde SV Sø Figur 1: Progressiv-vektor-diagram, måleperioden viser forflytningen av en tenkt vannpartikkel i løpet av 4.2 Vertikal strøm Vertikal strøm fører til utskiftning av vann mellom lagene og kan dermed ha en rensende effekt. Figur 11 viser et 3D diagram av vertikal strømhastighet over tid ved alle dybder samt minimum-, middel- og maksimaistrøm ved forskjellige dybder. 2 Vertkalstrornstyrke1cm's1 r I 4 Minimum, 4 6 middel og maksimum av vertikal strømstyrke [ern/s] ' b c Avs:and1raoverra:en 15 2, Cato - 16, Stnamhastighet fern/s1 Min Middel Maks 5 Figur 11: 3D diagram av vertikal strømstyrke over tid ved forskjellige dybder (data er lavpassfiltrert, dvs. maksimumverdier er lavere enn 1 minutters maksimumverdier) og maksimal, middel og minimal vertikal strøm ved alle dybdene MULTICONSULT AS rev

55 STRØMRAPPORT GISUNDSØR,LENVIKOMMUNE 11 5 Vannutskiftning og nullmålinger Mattilsynets veileder krever dokumentasjon av nullmålinger og vannutskiftning. Vannutskiftningen er definert som vannfluksen, som er mengden av vann som transporteres gjennom en kvadratmeters flate i løpet av måleperioden. Dette beregnes som strømhastighet ganger tiden den varer og oppgis i m3/m2.vannutskiftningen kan oppgis per sektor, dvs per retningsintervall. Vannutskiftningen i en sektor er den delen av vannfluksen hvor strømretningen er i et visst retningsintervall. Vannutskiftningen i 8 sektorer er inkludert i Tabell 3, mens nullmålingene er listet i Tabell 4 i kapittel 9. Retningssektorene er sentrert rundt, 45, 9 osv. Figur 12 viser relativ vannutskiftning og antall målinger i 15 graders sektorer for forskjellige dybder. Tabell 3: Vannutskiftning [m3/m2] i 8 sektorer. Den største vannutskiftningen for hvert dyp er uthevet. Dybde 45 NØ 9 Retning (mot) SØSSVV Vannutskiftning [m3/m2] 315 NV Alle retninger 5 m m m m Relativ vannutskiftning [ /] Antall målinger per sektor NV NØ NV NØ 2% 1 5 SV SØ SV SØ 5 m dybde14 m dybde 4 m dybde58 m dybde Figur 12: Relativ vannutskiftning og antall målinger per 15 graders sektor MULTICONSULT AS rev

56 STRØMRAPPORT GISUND SØR, LENVIK KOMMUNE 12 6 Tidevann og vind 6.1 Sammenheng mellom vind og strøm Sammenhengen mellom strøm og vind ble undersøkt. Det ble brukt vindmålinger fra Tromsø (Langnes) målestasjon som ligger ca. 4 km nordøst for lokaliteten og anses som representativ for lokaliteten. Verdiene er 1 minutters middelverdier 1 meter over bakken. Figur 13 viser vindhastighet og vindretning, samt strømhastighet og strømretning ved 5 m dybde. Profilmåleren måler også overflatestrømmen, dvs strømmen av vannsøylens øverste millimeter. Dette tynne laget følger vinden og overflatestrømmen gir derfor et estimat av den lokale vinden. I nærheten av elveutløp kan den også være påvirket av avrenning. Figur 14 viser fordeling av retninger og styrke av både vinden, overflatestrømmen og strømmen ved 5 m dybde. Strømretningen avviker fra overflate- og vindretning. Figur 13 viser relativt liten korrelasjon mellom vind- og strømhastighet. Vi konkluderer derfor at den lokale vinden ikke har påvirket målingene ved 5 m dybde og nedover i stor grad i måleperioden. 15 Vindhastighet ved Tromsø (Langnes) målestasjon 1 c't) 5 Hodsontal strømhastighet, 5 m dybde -f T- 1 2/12 7/12 12/12 17/12 22/12 27/12 1/1 Vindretning (mot) ved Tromsø (Langnes) målestasjon r-viii r-, 2.: 1, Strømretning (mot), 5 m dybde i il.id 2/12 7/12 17/12 22/12 27/12 1/1 Figur 13: Vindretning og vindhastighet og strømretning og strømhastighet ved 5 m dybde, lavpassfiltrert MULTICONSULT AS rev

57 STRØMRAPPORT GISUND SØR, LENVIK KOMMUNE 13 Vind ved Tromsø (Langnes) målestasjon Overflatestrøm 5 m dybde 1,6' 3% Vindhastigheter [m/s] ffl>= V Hastigheter [cmisi >=6.H V Hastigheter [cm/s] g>=2 U15-2 Lj1-15 El le-2 Figur 14: Vind, overflatestrøm (få mm tykt lag) og strøm ved 5 m dybde 6.2 Tidevannsanalyse Det ble foretatt en tidevannsanalyse av den målte strømmen ved forskjellige dyp og av gjennomsnittsstrømmen i dybden. Resultatene vises i Figur 15 til Figur 17. Figur 15 viser tidsserien av gjennomsnittsstrømmen i dybden med tidevannsanalyse så vel som tidsserien av reststrømmen (som er differansen mellom den faktiske strømmen og tidevannsanalysen). Reststrømmen er stort sett under 5 cm/s (signifikant maksimum), men har en maksimalverdi på 11 cm/s. Tidevannsanalysen forklarer 34 % av variansen. Figur 16 viser tidevannsellipsene av gjennomsnittsstrømmen i dybden og middelstrømmen. Tidevannsellipsene beskriver hvordan tidevannsstrømmen varierer i løpet av den tilsvarende perioden. Hovedperiodene til tidevannssignalet i strømhastigheten (gjennomsnitt i dybden) er timer, 12. timer og dager. Det "vanlige" tidevannet fra månen (to perioder per døgn) er mest framtredende og figuren viser at tidevannsstrømmen oscillerer mellom nordlig og sørlig retning. Figur 17 viser resultatene av tidevannsanalysen ved alle dybder. Figuren lengst til venstre viser hovedaksen av tidevannsellipsen som er mest framtredende gjennom hele vannsøylen. Figuren i midten viser middelstrømmen for hvert dyp, mens figuren til høyre viser maksimal avvik av den faktiske strømmen fra tidevannsanalysen. Tidevannet totalt utgjør mindre enn 1 cm/s av strømmen. Middelstrømmen er under 5 cm/s. Avvik fra tidevannsmodellen kan være betydelig (opptil 15 cm/s). Tidevannsanalysen i de forskjellige dybdene forklarer mellom 24 og 39 % av variansen. Generelt kan det sies at tidevannsstrømmer spiller en betydelig rolle ved Gisund Sør. Mulige andre prosesser som påvirker strømmen er værsituasjon over et større område (f.eks. trykk, temperatur, vind), variasjoner i kyststrømmen og ferskvannsavrenning som bidrar til lagdeling i sommerhalvåret. MULTICONSULT AS rev

58 STRØMRAPPORT GISUND SØR, LENVIK KOMMUNE Gjennomsnitt i dybden, strømhastighet østover /12 9/12 16/12 23/12 3/12 Gjennomsnitt i dybden, strømhastighet nordover /12 16/12 23/12 3/12 Gjennomsnitt i dybden, reststrømhastighet 1 2/12 9/12 16/12 23/12 3/12 Figur 15: Horisontal strømhastighet, gjennomsnitt i dybden, med tidevannsanalyse NV 3cm/s Nø N Gjennomsnitt i dybden 1. mis Middelstrøm M h S2-12. h MSF d SV SØ Figur 16: Tidevannsellipsene av gjennomsnittsstrømmen i dybden. M2, S2 og MSF refererer til tidevannskonstituentene. MULTICONSULT AS rev

59 STRØMRAPPORT GISUND SØR, LENVIK KOMMUNE 15 Tidevann - M2 : h MiddelstrømMaksimal reststrøm V 5 rd SV 1 m NV 5cm/s N 2.5cm/s NØ sv NV 2.5crrils SØ NØ SV NV?ocrnis lopngs sø NØ 15 m 2 m 55 m Figur 17: Resultatene av tidevannsanalysen ved alle dybder MULTICONSULT AS rev

60 STRØMRAPPORT GISUND SØR, LENV1KKOMMUNE 7 Strøm - Todagersperiode Figur 18 viser vind og strøm i todagersperioden rundt maksimalstrømmen ved 5 m dyp, Vindhastighet ved Tromsø (Langnes) målestasjon Strømhastighet 5 m dybde 1 Måling Tidevannsanalyse A Strømhastighet 14 m dybde /f Strømhastighet 4 m dybde 15 V, yv Måling Tidevannsanalyse Strømhastighet 58 m dybde 15 Måling Tidevannsanalyse 26 Instrumentdybde RDCP ' : 6: 12: 18: : 6: 12: 18: Figur 18: Vind og strøm i todagersperioden MULTICONSULT AS rev

61 STRØMRAPPORT GISUNDSØR,LENVIKKOMMUNE 17 8 Miljøparametre Figur 19 og Figur 2 viser resultatene av salinitets-, temperatur- og oksygenmålingene. Saliniteten ved 24 m ligger på 33.3 psu i middel. Oksygenmetningen ligger i middel på 88 % ved 24 m. 1 Temperatur og salinitet 34- rc1 5 ' -- ftr'w4 " '1V4, Temperatur 1 Oksygenmetning /12 7/12 12/12 17/12 22/12 27/12 1/1 Figur 19: MiljøparameterRDCP6,24 m Temperatur 2 2/12 7/12 12/12 17/12 22/12 27/12 1/1 Figur 2: Miljøparameter RCM9, 58 m MULT1CONSULT AS rev

62 STRØMRAPPORT GISUND SØR, LENVIK KOMMUNE 18 9 Sammendrag Det er foretatt strømmålinger ved lokalitet Gisund Sør, Lenvik kommune i perioden til Tabell 4 gir en oversikt over resultatene. Lokal vind spiller liten rolle i å styre strømmen ved Gisund Sør. Tidevannet spiller en vesentlig rolle i å styre strømbildet ved lokaliteten. Tidevannsstrømmen oscillerer mellom nordlig og sørlig retning. Mulige andre prosesser som påvirker strømmen er værsituasjon over et større område (f.eks. trykk, temperatur, vind), variasjoner i kyststrømmen og ferskvannsavrenning som bidrar til lagdeling i sommerhalvåret. Tabell 4: Oversikt statistikk, retningssektorene er sentrert rundt 15, 3 45 osv. Dybde 5 m 14 m 4 m 58 m Horisontal strøm Gjennomsnittsstrøm (Median) 4 (4) cm/s 4 (4) cm/s 4 (4) cm/s 4 (4) cm/s Standardavvik 3 cm/s 2 cm/s 3 cm/s 3 cm/s Signifikant maksimumstrøm 8 cm/s 7 cm/s 7 cm/s 8 cm/s Maksimumstrøm 18 cm/s 16 cm/s 15 cm/s 18 cm/s Retning maksimumstrøm Signifikant minimumstrøm 1.8 cm/s 1.9 cm/s 1.4 cm/s 1.6 cm/s Minimumstrøm.1 cm/s.1 cm/s. cm/s. cm/s Neumanns parameter Reststrøm 1 cm/s cm/s 1 cm/s 2 cm/s Reststrømretning Fire hyppigst forekommende strømretningene (synkende rekkefølge, 15 graders sektor) 345, 15,, , 15,, ,, 15, 33 33, 315, 345, Fire hyppigst forekommende 1-3, 3-4, 4-1-3, 3-4, 4-1-3, 3-4, 4-1-3, 3-4, 4- strømhastighetene (synkende rekkefølge, 15 5, 6-8 5, 6-8 5, 6-8 5, 6-8 graders sektor) Vannutskiftnin Mest vannutskiftning pr. 15 graders sektor m3/m2ved m3/m2ved m3/m2ved m3/m2ved Minst vannutskiftning pr 15 graders sektor 2636 m31m m3/m2 774 m3/m2 1 m3/m2 ved 12 ved 285 ved 75 ved 75 Gjennomsnittlig total vannutskiftning pr. 16 m31m2 161 m3/m2 141 m3/m2 157 m3/m2 døgn (alle retninger) Nullmålinger Andel målinger <lcm/s 4.6 % 3.6 % 7.9 % 5.9 % Lengste periode <lcm/s 2 min 3 min 5 min 7 min Vertikalstrøm Gjennomsnittsstrøm.7 cm/s.7 cm/s Gjennomsnittsstrøm absolutt.9 cm/s 1. cm/s Standardavvik.8 cm/s.9 cm/s Maks strøm 3.9 cm/s 4.2 cm/s Min strøm -2.2 cm/s -4.3 cm/s For nøyaktigheten av målingene se Tabell 9. Tabellen inkluderer både middelverdi og median. Middelverdien er summen av alle målte hastigheter delt på antall målinger, mens median er den midterste målingen. Median er mindre påvirket av enkelte ekstremverdier. Signifikant maksimal strøm er gjennomsnittsverdien av den høyeste tredjedelen av alle målte hastigheter i perioden. MULTICONSULT AS rev

63 STRØMRAPPORT GISUND SØR, LENVIK KOMMUNE 19 Reststrømmen er den vektormidlete strømmen over hele perioden. Den er alltid lavere enn gjennomsnittsstrømmen. Neumanns parameter er et mål for hvor stabil strømretningen har vært. Den beregnes ut ifra Figur 1 og er definert som forholdet mellom lengden av den rette linjen mellom start- og sluttpunkt og lengden av den totale banen. For Neumanns parameter under.7 er reststrømmen ikke representativ for store deler av strømmålingen i perioden. Neumanns parameter bør ses i sammenheng med reststrømmen og gjennomsnittsstrømmen. Å bruke kun Neumanns parameter til å beskrive vannutskiftningen blir utilstrekkelig. Den har flere begrensninger. For eksempel blir den påvirket variasjoner i strømhastigheten og er avhengig av midlingstiden. På steder med sterk tidevannsstrøm kan Neumanns parameter være nært null uten at vannutskiftningen er redusert. MULTICONSULT AS rev

64 STRØMRAPPORT GISUND SØR, LENVIK KOMMUNE 2 1 Referanser Aanderaa, 26: "TD 22c RDCP Primer" Aanderaa, 25: "TD 259 Operating Manual - Recording Current Meter, RCM 9 LW, RCM 9 IW and RCM 11" Fiskeridirektoratet, 28: "Veileder for utfylling av søknadsskjema for tillatelse til akvakultur i flytende eller landbaserte anlegg" Mattilsynet, 26: "Veileder til forskrift av nr. 279 om godkjenning av etablering og utvidelse av akvakulturanlegg og registrering av pryddammer (etableringsforskriften) 5" NS 9415, 29: "NS 9415:29 - Flytende oppdrettsanlegg: Krav til lokalitetsundersøkelse, risikoanalyse, utforming, dimensjonering, utførelse, montering og drift", Norsk Standard MULTICONSULT AS rev

65 STRØMRAPPORT GISUND SØR, LENVIK KOMMUNE 21 Appendiks A Måling og kvalitetssikring Strømmen ble målt med en akustisk doppler profilmåler (RDCP6) og to doppler punktmålere (RCM9) av merke Aanderaa. For nærmere beskrivelse se Aanderaa (26) og Aanderaa (25). Målingene er basert på dopplereffekten. Instrumentet sender ut en akustisk puls (et kort signal) med en bestemt frekvens og måler frekvensen av innkommende refleksjoner. Refleksjonen er forårsaket av små partikler eller bobler i vannet. Ut fra frekvensskiftet kan man beregne hastigheten av partiklene i vannet, som er antatt å være lik strømhastigheten. Instrumentet sender ut pulser i fire stråler i forskjellige retninger for å kunne rekonstruere den horisontale strømhastigheten, RDCP6 også den vertikale strømhastigheten. RCM9 har strålene orientert horisontalt og måler i instrumentdyp. RDCP6 har strålene orientert på skrå oppover og registrerer refleksjoner fra forskjellige dybder i vannet og får på denne måten en profil av strømhastighetene. For nærmere beskrivelse se Aanderaa, 26. Målerene ble forankret i bunn som vist i Figur 21, stod på ca. 3, 4 og 58 m. Den akustiske doppler profilmåleren (RDCP6) var orientert oppover mot overflaten. 121 Figur 21: Skisse av riggen med en RDCP6og to RCM9. Det er gjennomført kvalitetssikring etter anbefalingene av instrumentenes produsent. Som kriterier brukes stamp og rull, signalstyrke og standardavvik av enkeltmålingene. Generelt er anbefalingene som følgende: RDCP6: stamp og rull mindre enn 2, signalstyrke > -45dB og standardavvik av enkeltmålingen < 2cm/s Tilfeller hvor disse kriteriene ikke blir møtt, må vurderes kritisk. I tillegg til anbefalingene over ble målingene sjekket for uteliggere som også ble fjernet. Data som ble fjernet er beskrevet i Appendiks D. Figur 22 viser noen av parameterne etter datarensing. MULTICONSULT AS 71177rev

66 STRØMRAPPORT GISUND SØR, LENVIK KOMMUNE 22 Stamp og rull Signalstyrke 5 m dybde cci Standardavvik av enkeltmålingen 5 m dybde 1 26 Dybde V I y 2/12 7/12 12/12 17/12 22/12 27/12 1/1 Figur 22: Kvalitetssikring RDCP6, etter datarensing MULTICONSULT AS rev

67 STRØMRAPPORT GISUND SØR, LENVIK KOMMUNE 23 Appendiks B Pinne- og rosediagram 5 m dybde f Nord1cm/s m dybde Hastigheter [cm/s] 111>= m dybde ItN rd1cm/s m dybde Hastigheter [cm/s] m dybde I Nord 1cm/s m dybde.... S 59/9 Hastigheter [cm/s] 15-2 :2) tnord 58 m dybde 58 m dybde.. N,,, Hastigheter 1 c /s [cm/s] / >= \ io 9. ;... 11B Figur 23: Strømretninger og strømhastigheter: pinnediagram som viser hastighet og retning over tid (en strek hver tredje time), rosediagram som viser fordelingen av retninger i kompasset og hastigheter i farge MULTICONSULT AS rev

68 STRØMRAPPORT GISUND SØR, LENVIK KOMMUNE 24 Appendiks C Tidsserier Horisontal strømhastighet 5 m dybde 15 "(I--.) 1 5 Horisontal strømhastighet 14 m dybde 15 <7 1 5 Horisontal strømhastighet 4 m dybde 5 Horisontal strømhastighet 58 m dybde 15 "(-1)--: 1 5 2/12 7/12 12/12 17/12 22/12 27/12 1/1 Figur 24: Tidsserier av horisontal strømhastighet MULTICONSULT AS rev

69 STRØMRAPPORT GISUND SØR, LENVIK KOMMUNE 25 Strømretning(mot) 5 m dybde pr. 1.. :."- t ht f:...; *-. ik fr" b,..4. ; :,, 4 $ - ** iit e Z,}1.. '4: *lt.,.4. a 4.../ -,...t5. :..c...:. : G.:::.c.,*.% : f '..NS,e1.1:. ;., # 8.. t. % $.4 * rip))4' *i. kt, s. ti% 4 bs; Aft 4.1., ;117.1., :, **;/"; 4.2IP (.1 41; :**:.> * 1$..4: :* 3 '4"4:. tif' 2 1 $ Strømretning(mot) 14 m dybde. t.. : 1 :".:4 Z : 11. $. *+& itst-..fal..!.7; * % Ji I: 1 r.;z... 4 :.: r; '.... 4,i.,-..4".; ".> $. *4. s.,...?. e.,.r. ve. is:t:i...,... 4::. kip:e i " 1 i. :..1,<. Å.., i :. :. '. ii rstil 1..t.;44,., 1 :-.4j, 4 :$ 1 i lk. $.1% elt I :. '1". t. : 't t 3...p. zli.:....:1: *?p,a.:;4,;,.,,t, t :, r s ;.,.... ; i... :... t.., Il 1 f, ort, - t4 kar # 14 t * i tja. i i t -..4 ti., i. NS.. l't v. z I> i 21, t :'.. ti. i'af G. i... X... %. t 3$1,1 rf4 t. " 1'; t 2 "*... :4* 41.P12;:l 1 *** i!# : % *!.. *:, si. f. ' Strømretning(mot) 4 m dybde.. rei. s '...i r.. Vs :: - I si,.. * : ; 8 :.tt'll %.EV :: *".. $.1 :*:: t " (I..tett8?. e li; 4.31#11.: 8 a%tf:t. I. **:' ii t, fa s :W :..,:t.". t t.1..."t:...44i%...!. :#: s: : i 4.::: % f,t :. isib ii.' t, : '.-.1, * : t. Strømretning(mot) 58 m dybde :1 e ; 2/12 7/12 12/12 17/12 22/12 27/12 1/1 Figur 25: Tidsserier av strømretning MULTICONSULT AS rev

70 STRØMRAPPORT GISUND SØR, LENVIK KOMMUNE 4 Vertikal strømhastighet5 m dybde 26 2 w o o r7 E -2 Vertikal strømhastighet14 m dybde -4 2/12 7/12 12/12 17/12 22/ /1 Figur 26: Tidsserier av vertikal strømhastighet MULTICONSULT AS rev

71 STRØMRAPPORT GISUNDSØR,LENVIKOMMUNE 27 3, 3 15 =.3 1.( 5 Strømhastighet 5 m dybde >1 15 cr) 1 oc Strømhastighet 14 m dybde >1 Strømhastighet 4 m dybde ihel111~ >1 2 cu> 15 1 Strømhastighet 58 m dybde E' "zoa >1 Strømhastighet [cm/s] Figur 27: Histogram av horisontal strømhastighet MULTICONSULT AS rev

72 STRØMRAPPORT GISUND SØR, LENVIK KOMMUNE 28 4 Strømretning5 m dybde.c ;Cd E Strømretning14 m dybde E 2 II ' o a> Strømretning4 m dybde 5, i1 imii211=z ».~.~ a) Strømretning58 m dybde ')(1 5 «z o /111111~~~ Strømretnina Figur28:Histogramav strømretning MULTICONSULTAS 71177rev

73 STRØMRAPPORT GISUNDSØR,LENVIKOMMUNE 29 Tabell 5: Strømstyrke-retningsmatrise ved 5 m dybde som inneholder antall målinger for hver retningssektor (15 grader, sentrert) og hastighetsintervall samt utskiftning per retningssektor Strømhastighet (cm/s) Utskiftning >1 Sum% m31m2 % Sum% MULTICONSULT AS rev

74 STRØMRAPPORT GISUND SØR, LENVIK KOMMUNE Tabell 6: Strømstyrke-retningsmatrise ved 14 m dybde som inneholder antall målinger for hver retningssektor (15 grader, sentrert) og hastighetsintervall samt utskiftning per retningssektor Strømhastighet (cm/s) >1 Sum% Utskiftning m3/m2% Sum% MULTICONSULT AS rev

75 STRØMRAPPORT GISUNDSØR,LENVIKOMMUNE Tabell 7: Strømstyrke-retningsmatrise ved 4 m dybde som inneholder antall målinger for hver retningssektor (15 grader, sentrert) og hastighetsintervall samt utskiftning per retningssektor Strømhastighet (cm/s) >1 Sum% Utskiftning m3/m2 % Sum% MULTICONSULT AS rev

76 STRØMRAPPORT GISUNDSØR,LENVIKOMMUNE TabeH 8: Strømstyrke-retningsmatrise ved 58 m dybde som inneholder antall målinger for hver retningssektor (15 grader, sentrert) og hastighetsintervall samt utskiftning per retningssektor Strømhastighet (cm/s) >1 Sum% Utskiftning m3/m2% Sum% MULTICONSULT AS rev

77 STRØMRAPPORT GISUND SØR, LENVIK KOMMUNE 33 Appendiks D Fjernet data RDCP data: Fjernet 763 punkter på grunn av pitch/roll >2: 2-Jan :31:17 til 7-Jan :31:16 Fjernet 1 punkt på grunn av instrumentdybde utenfor [22.48, 25.98]: 2-Jan :21:16 Antall NaN (hull) i intervallet: Signalstyrken er under -45dB i celler 5 (9 m) og oppover Standardavviket er alltid under 2cm/s. Cellen ved 3 m dybde er fjernet pga støy fra overflaten. Fjernet 9 celler mellom 21 og 33 m dybde pga støy og målinger under instrumentet. Outliers: Fjernet 2 punkter ved 19. m dybde: 1-Dec-212 7:51:16, 14-Dec :1:16 RCM9 data: Fjernet 31 punkter på grunn av målinger som ble gjort før måleren ble satt ut: 28-Nov-212 8:57: til 28-Nov :57:3 Fjernet 87 punkter på grunn av målinger som ble gjort etter at måleren ble tatt opp: 2-Jan-213 4:48:28 til 7-Jan :9:54 RCM9 data: Fjernet 188 punkter på grunn av målinger som ble gjort før måleren ble satt ut:28-nov-212 9:6: til 29-Nov :16: Fjernet 797 punkter på grunn av målinger som ble gjort etter at måleren ble tatt opp: 2-Jan-213 6:16: til 7-Jan :56: Appendiks E Instrumentspesifikasjoner Tabell 9: Instrumentspesifikasjonene RCM9 RDCP6 Horisontal nøyaktighet ±.15 cm/s, ±1% ±.5 cm/s, ±1.5% Vertikal nøyaktighet ±1. cm/s Enkeltping statistisk støy ±.45 cm/s ±4. cm/s Nøyaktighet retning Temperatur nøyaktighet ±.5 C ±.5 C Oksygen nøyaktighet <±8pm,<±5% Konduktivitet nøyaktighet ±.5S/m MULTICONSULT AS rev

78 STRØMRAPPORT GISUND SØR, LENVIK KOMMUNE 34 Appendiks F Kalibrering RDCP 689 Tabell 1: Test og Spesifikasjoner Product Date RDCP SW Sensor Board Main Board Display Board Transceiver Head Transceiver Board Temperature Sensor Conductivity Sensor 419A Oxygen Optode Com pass Tilt Sensor Tabell 11: Kalibrering Product Date Temperature Sensor Pressure Sensor 3187B Conductivity Sensor 419A Oxygen Optode Sensing Foil PSt Appendiks G Kalibrering Seaguard RCM9 263 Tabell 12: Test og Spesifikasjoner Produkt Dato RCM 9 LW Elboard 397 for rcm DSU 299E DCS Temperature Sensor Tabell 13: Kalibrering Produkt Dato RCM 9 LW Temperature Sensor MULTICONSULT AS rev

79 VEDLEGG 4 B UNDERSØKELSER

80 Nord-Senja Laks AS MOM - B, Lokalitetsundersøkelse Mars 213 Gisundet, Lenvik kommune Dwust Twtx Into H er Sletutre', Ruan SaIrt 3,5 nrn 6 <<< Relittt Bot,ser 1336:14 MULTICONSULT

81 MOM-B UNDERSØKELSE, GISUNDET LENVIKKOMMUNE 2 III UL CO Oppdragsgiver: Tittel Prosjektnummer Filplassering Dokumentets fl Foreløpig status versjon 12] Endelig versjon fl Dato for ferdigstilling: Antall sider totalt 1 Nord-Senja Laks AS ved Egil Johansen MOM - B, Lokalitetsundersøkelse Gisundet, Lenvik kommune E:\ \ ARBEIDSOMRADE\ RIMT\ FELT- OG LABREGISTRERINGER\Mom B\Gisundet Mars 2131Mom-B_Gen\Rapportgen_V1.Doc Sammendrag Det er utført en MOM - B lokalitetsundersøkelse ved Gisundet i Lenvik kommune som grunnlag for overvåking av bunnforholdene under oppdrettsanlegg. Undersøkelsen er gjort i henhold til krav i NS 941. Følgende funn/konklusjoner ble gjort (jf Tabell 2): Helhetstilstand etter MOM - B undersøkelsen gir tilstandsklasse 1, som er beste tilstandsklasse. Første B- undersøkelse skal tas to år etter at lokaliteten er tatt i bruk, jf frekvensene i NS 941 (tabell 2) og da fortrinnsvis når det er størst belastning eller biomasse på lokaliteten. REVISJONSSTATUS Rev Dato Beskrivelse Utf Kontroll Godkjent Kåre Aas Yngve Paulsen Kåre Aas MOM-B Innhold 1.Bakgrunn 3 2. Metodikk. 3.Resultat.4 4.Vurderinger 4 Vedlegg 1. Prøvetakingsskjema 7 Vedlegg 2. Olex kart. 9 Vedlegg 3. Prøvestasjoner posisjon og dybde 1

82 MOM B UNDERSØKELSE,GISUNDET. LENVIK KOMMUNE 3 1.Bakgrunn Multiconsult AS har etter avtale med Nord-Senja Laks AS gjennomført MOM-B undersøkelse ved lokalitet Gisundet i Lenvik kommune. Lokaliteten er under utredning for etablering av ny lokalitet til produksjon av laksefisk. Det planlegges et aniegg for inntil 8 merder (1 x8). Plassering av anlegget og posisjoner for grabbprøver er valgt ut fra eksisterende bunnkart på lokaliteten (Olex). 2.Metodikk MOM er et system som brukes til å regulere miljøvirkningene fra oppdrettsanlegg etter bæreevnen i området. MOM står for Modellering Overvåkning Matfiskanlegg, Overvåkningsprogrammet er hjemlet i akvakulturdriftsforskriften og beskrevet nærmere i Norsk Standard NS 941. Overvåkingsprogrammet bestar av to typer undersøkelser; B og C. En B-undersøkelse er en kartlegging av sedimentets tilstand under anlegget gjennom en undersøkelse av en rekke sedimentvariabler. Disse gis så poeng og vurderes samlet ved hjelp av skjema og diagram for å kategorisere sedimentets i forhold til ulike tilstandsklasser: 1, 2, 3 eller 4. Sluttvurderingen av sedimentet ved undersøkelsen bestemmes av kombinasjonen av verdiene fra de forskjellige parametrene. På bakgrunn av klassifiseringen avgjøres hvilket overvåkingsprogram som skal gjennomføres i henhold til akvakulturdriftsforskriften, jf tabell 1. Tabell 1. Hyppighet for A- og B-undersøkelser på lokaliteten i forhold til påvist lokalitetstilstand Lokalitetstilstand Overvåkningsnivå, B- undersøkelse 1 meget god hvert 2. år 2 - god hvert år 3 - darlig hver 6. måned 4 meget dårlig Senest etter to måneder gjøres en utvidet B- undersøkelse med ekstra målepunkter og kjemiske analyser av sedimentet